Porten til midtens rike

sofie xiaofen gjerull rolf melheim

1 KINESISK MANDARIN PORTEN TIL MIDTENS RIKE

TELL FORLAG

INNHOLD Kart

s. 4

Forord

s. 7

Uttaleregler for pinyin

s. 8

Tone – og uttaleøvelser

s. 10

Oversikt over radikalene i kinesisk

s. 12

De mest brukte strekene i kinesisk

s. 22

Innhold leksjonene

s. 24

Leksjon 1

s. 26

Leksjon 2

s. 32

Leksjon 3

s. 40

Leksjon 4

s. 52

Leksjon 5

s. 64

Leksjon 6

s. 74

Leksjon 7

s. 84

Leksjon 8

s. 92

Lekjson 9

s. 104

Leksjon 10

s. 116

Ordliste

s. 132

Bildereferanser

s. 142

Russland

Mon

Afg. Pak.

KATMANDU

Myanamar

Bengalbukta

ULAN BATOR

ngolia INDRE NordKorea

Gulehavet

SørKorea

Lanzhou

Øst-Kinahavet

TAIWAN

Filippinene Sør-Kina-havet

6

FORORD

Kjære elev, foreldre og lærer VELKOMMEN TIL PORTEN TIL MIDTENS RIKE Vi gleder oss til ta å deg med på en spennende reise til et nytt språk, en ny og annerledes kultur og et annerledes land. Når du har valgt å lære kinesisk, har du tatt et modig og klokt valg. Kinesisk kan for mange virke fremmedartet og vanskelig, men du vil fort oppdage at det tross alt er mange likheter mellom norsk og kinesisk. En lærer i kinesisk har en gang sagt at «Kinesisk er ikke vanskelig, men heller ikke lett», og det har han helt rett i.

Kinesisk er verdens største språk. Når man bruker benevnelsen kinesisk, mener man vanligvis mandarin. I dag er mandarin det felles talespråket i Kina, og alle kinesere må lære mandarin i skolen.

Flere hundre millioner kinesere har mandarin som morsmål. Ordforrådet er rikt, sannsynligvis størst i verden på grunn av den sterke skriftkulturen og den lange historien.

Denne læreboka legger hovedvekt på å lære å forstå og å snakke kinesisk. Av den grunn legger vi stor vekt på lydskriften pinyin, som betyr sammensatte lyder, dvs. konsonanter og vokaler i kombinasjon. Pinyin skrives med latinske bokstaver, noe som forenkler innlæringen, og som erfaringsmessig fører til at man raskere kommer i gang med å snakke språket. I starten er det viktig at man legger stor vekt på riktig uttale og riktige toner.

Selv om hovedfokuset er på lydskrift og muntlig kommunikasjon, skal man ikke glemme de kinesiske tegnene. Når det gjelder tegn, er målet for undervisningen gjenkjenning. For å oppnå dette kreves en del skrivetrening. Men ikke overdriv dette, slik at det – siden antall undervisningstimer hver uke er begrenset – blokkerer for lytte- og tale-

treningen. Vi legger også under Huskehjelp vekt på å forklare tegnenes oppbygning, slik at de skal bli lettere å huske. Noen av disse tegnforklaringene er kompliserte, men vi har likevel valgt å ta dem med fordi de er interessante og gir kulturkunnskap om et tidligere godseierpreget, statsstyrt jordbrukssamfunn.

NOEN GODE TIPS TIL DEG SOM SKAL LÆRE KINESISK:

• Ta dine egne notater. Skriv ned og oppbevar all grammatikk, alle oppgaver og besvarelser i en arbeidsbok.

• Lag «flashcard» til alle tegnene.

• Lær tegn gjennom radikaler og tegnets deler.

Dette vil gjøre det lettere å gjenkjenne, huske og reprodusere kinesiske tegn.

• Bruk fantasien og lag dine egne huskeregler til tegnene.

• Lær setninger framfor løsrevne enkeltord.

• Snakk så mye kinesisk som mulig med medelever og lærere.

• Oversett mest mulig av tekstene til kinesisk ordstilling – samtidig som du også oversetter til korrekt norsk. Da lærer du noe om forskjellene i grammatikk og syntaks mellom de to språkene.

• Repeter mye og les høyt. Særlig bør mye brukte setninger prioriteres og gjentas så ofte som mulig.

• Ikke vær redd for å gjøre feil!

Vi ønsker deg av hele vårt hjerte lykke til!

SOFIE XIAOFEN GJERULL

ROLF MELHEIM

7

INNLEDNING

UTTALEREGLER FOR PINYIN Kinesiske tegn er ikke en alfabetisk skrift. De fleste tegn er bilder eller malerier som viser noe fra virkeligheten eller noe abstrakt. Tegnene inneholder et betydningselement kalt radikalen (rotelementet), som gir hint om betydningen. I tillegg kan noen sammensatte tegn ha et element som viser til uttalen. Fordi uttalen endrer seg over tid, kan denne imidlertid være forandret.

HVA ER PINYIN? Pinyin 拼音, eller Hanyu Pinyin 汉语拼音, hanspråkets pinyin, er det offisielle systemet for å angi tegnenes uttale med alfabetisk skrift. Vi kan oversette pinyin med stavelyder, som er som hos oss: konsonanter og vokaler i kombinasjon. Korrekt pinyin skrives også med toner, eller aksenter - som det finnes fire av. Tonene plasseres over vokalene slik som angitt nedenfor.

TONENE:

1. tone: Høy, jevn tone som holder seg på

samme nivå gjennom hele ordet: mā (kortform for mamma).

2. tone: Begynner lavt og stiger kort, som om

man sier noe litt spørrende: Duu... ? Kalles den stigende tonen: má (hamp).

3. tone: Lav tone som faller litt før den stiger: mǎ (hest).

4. tone: Tone som begynner høyt, er kort og faller brått. Som når man sier bestemt: Nei! Kalles den fallende tonen: mà (å skjelle ut).

Nøytral tone: Uten tone (av og til kalt 5. tone): ma (spørrepartikkel).

8

1.TONE

2.TONE

3.TONE

4.TONE

5 4 3 2 1

Det er ofte 2. tone og 4. tone som er vanskeligst for oss å lære.

Når man uttaler ord i 3. tone, kan man tenke seg at det står to like vokaler der. Eksempel: nǚ (kvinne) [nyy].

HVOR SKAL TONEMERKET STÅ? «a» og «e» tar alltid tonemerket. (Ingen stavelser finnes på mandarin der begge disse opptrer sammen.)

Hvis kombinasjonen «ou» finnes, tar «o» tonemerket.

Eksempel: gǒu (hund).

I alle andre tilfeller tar siste vokal tonemerket.

Eksempel: liù (seks).

INNLEDNING

BOKSTAVENE Lydskriften pinyin ligger tett opp til norsk. Noen avvik finnes imidlertid. Vi velger her å ikke ta med bokstaver som det erfaringsmessig er lett for oss å uttale.

Det som nedenfor står i hakeparentes [ ... ], er ikke en offisiell lydskrift, men ment som et hjelpemiddel for raskere å få til riktig uttale. Viktigst er det selvsagt å lytte til læreren og de innleste lydfilene.

o: Nær o: dōng (øst) [dong].

Nær å: duō (mange) [doå].

y: y er foran vokalen i nesten stum.

Eksempel: yī (en) [i].

Ellers uttales y nær norsk j – med en svak y foran. Eksempel: yáng (sau) [jang].

ü: Nær y: nǚ (kvinne) [nyy]. u: Nær o: bù (ikke) [bo]. Men etter j, q, x og y

c: Nær norsk ts: cóng (fra) [tsong].

uttales u nær norsk y med svakt rundede lepper (u er her egentlig en ü).

Eksempler:

q: Nær tj: qī (syv) [tji].

• qù (å gå, dra, reise) [tjy].

x: Nær den vislelyden som finnes i «k» i det

• yù (jade) [y].

KONSONANTER:

norske ordet kino.

Eksempel: xī (vest) [xi].

zh: Nær dsj: zhōng (midt i) [dsjong].

VOKALER:

a: Uttalen av a i pinyin varierer noe.

Nær norsk e: tiān (himmel) [tjienn]. Gjelder ord som ender på -ian.

Nær a: ān (fred) [ann].

Nær æ: sān ((tallet) tre) [sæn].

DIFTONGER:

– ao: Nær aou: Eksempel: hǎo (bra) [haou].

– iu: Nær iou: liù (seks) [liou].

– ou: Nær åou: gǒu (hund) [gåou].

– ui: Nær uei: huì (å kunne) [huei].

e: Nær e: fēn ((en) del) [fenn].

Nær a: èr (to) [ar].

Nær ø: hē (elv) [hø].

9

INNLEDNING

TONE- OG UTTALEØVELSER PINYIN

TEGN

OVERSATT

PINYIN

TEGN

OVERSATT

1. tone + de andre tonene

3. tone + de andre tonene

Shāndōng

山东

Shandong (en provins: Fjellene øst)

Běijīng

北京

Beijing/Peking

Zhōngguó

中国

Kina

Fǎguó

法国

Frankrike (Lovenes land)

kāishǐ

开始

å begynne

Nǐ hǎo

你好

God dag / Hei!

gōngzuò

工作

arbeid

mǐfàn

米饭

(kokt) ris

gēge

哥哥

eldre bror

wǎnshang

晚上

kveld

2. tone + de andre tonene Chángjiāng

长江

Yangtsekiang

Huánghé

黄河

Den gule flod

rénkǒu

人口

befolkning

báicài

白菜

kinakål

míngzi

名字

navn

10

4. tone + de andre tonene Sìchuān

四川

Sichuan (en provins: Fire elver)

dìtú

地图

kart

Shànghǎi

上海

Shanghai

zàijiàn

再见

ses igjen; på gjensyn

dìfang

地方

et sted

INNLEDNING

Hei!

你好!

Kina

中国

Navn

名字

På gjensyn!

再见

11

INNLEDNING

OVERSIKT OVER RADIKALENE I KINESISK RADIKAL NR.

RADIKAL

1

一

en, alene; først; himmelen

2

丨

3

12

NORSK

PINYIN

ANTALL STREKER

VARIANTER

yī

1

linje, bevegelse

shù

1

丶

punkt, prikk

diǎn

1

4

丿

skråstrek, bevegelse; å kaste

piě

1

乀 乁

5

乙

andre, neste

yǐ

1

乚 乛

6

亅

krok

gōu

1

7

二

to, dobbel; å gjenta

èr

2

8

亠

et lokk, et dekke

tóu

2

9

人

person, folk

rén

2

10

儿

føtter, barn, sønn

ér

2

11

入

å gå inn; inngang

rù

2

12

八

åtte; å dele

bā

2

13

冂

dørramme, boks

jiōng

2

14

冖

beskyttelse; over

mì

2

15

冫

is

bīng

2

16

几

bord, alter; hvor mange

jī, jǐ

2

17

凵

boks, beholder, grop

qǔ

2

18

刀

kniv

dāo

2

19

力

styrke, kraft, makt

lì

2

20

勹

å pakke inn, dekke

bāo

2

21

匕

øse, skje, kniv

bǐ

2

22

匚

boks, kurv

fāng

2

亻

丷

刂

INNLEDNING

23

匸

boks, skrin; å skjule

xǐ

2

24

十

ti; perfekt

shí

2

25

卜

spådomskunst; å velge

bǔ

2

26

卩

segl (autoritetssymbol)

jié

2

27

厂

klippe, høyde; klippebolig

hàn

2

28

厶

privat, vanlig

sī

2

29

又

igjen; hånd

yòu

2

30

口

munn, åpning

kǒu

3

31

囗

innhegning, mur

wéi

3

32

土

jord, leire, territorium

tǔ

3

33

士

lærd; adelig

shì

3

34

夂

å gå sakte

suī

3

35

夊

å gå med besvær

zhī

3

36

夕

skumring, natt

xī

3

37

大

stor; eldst

dà

3

38

女

kvinne, jente

nǚ

3

39

子

barn, sønn, mester

zǐ

3

40

宀

tak, hus

gài

3

41

寸

en tomme, lengde, hånd

cùn

3

42

小

liten, ung

xiǎo

3

43

尢

halt; å anstrenge seg

yóu

3

44

尸

lik, kropp, ånd

shī

3

45

屮

plante som spirer

chè

3

ナ

尣

艹

13

INNLEDNING

14

46

山

fjell, høyde

shān

3

47

川

elv, vann, lavland

chuān

3

48

工

arbeid, profesjon

gōng

3

49

己

en selv, personlig; tråd

jǐ

3

50

巾

tøystykke, håndkle

jīn

3

51

干

trestamme; tørr

gān

3

52

幺

silketråd; noe lite

yāo

3

53

广

klippe, skur, vid, enorm

guǎng

3

54

廴

å skride fram; reise

yǐn

3

55

廾

hender forent; å løfte

gǒng

3

56

弋

å skyte med en bue

yì

3

57

弓

bue; å bøye

gōng

3

58

彐

snute på gris; bust, pensel

jì

3

59

彡

langt hår; ornament

shān

3

60

彳

å gå sakte; vei

chì

3

61

心

hjerte, kjerne, forstand

xīn

4

62

戈

våpen med langt skaft

gē

4

63

户

dør, hus, familie

hù

4

(戶)

64

手

hånd, person, faglært

shǒu

4

扌

65

支

gren; å støtte opp, heve

zhī

4

66

攴

å banke lett, slå

pū

4

67

文

språk, skrift, kultur

wén

4

68

斗

et kornmål, en krukke

dǒu

4

巛 巜

彑

忄

攵

INNLEDNING

69

斤

øks; en halv kilo

jīn

4

70

方

side, firkant, område, sted, plass, retning, metode

fāng

4

71

无

ikke, negativ, uten

wú

4

72

日

sol, dag, dato

rì

4

73

曰

å si, rope

yuē

4

74

月

måne; måned

yuè

4

75

木

et tre, en stokk; treverk

mù

4

76

欠

å puste, gjespe, mangle

qiàn

4

77

止

å stoppe, forby

zhǐ

4

78

歹

å brekke i to; dårlig; død

dǎi

4

79

殳

en hånd og et våpen

shū

4

80

母

mor

mǔ

4

81

比

å sammenlikne, etterlikne

bǐ

4

82

毛

hår, fjær, pels

máo

4

83

氏

klan, familie

shì

4

84

气

damp, luft, livsenergi

qì

4

85

水

vann, elv

shuì

4

氵

86

火

ild, sinne; å haste

huǒ

4

灬

87

爪

klo, negl

zhǎo

4

爫

88

父

far

fù

4

89

爻

å blande seg med; bevegelse

yáo

4

90

爿

et trestykke

qiáng

4

91

片

en planke, tynn skive

piàn

4

毋

丬

15

INNLEDNING

16

92

牙

tann, elfenben

yá

4

93

牛

okse, ku

niú

4

牜

94

犭

en hund; voldsom

quǎn

3

犬

95

玄

mørk, okkult

xuán

5

96

玉

jade, juvel; ren, vakker

yù

5

97

瓜

melon, gresskar

guā

5

98

瓦

takstein, leirvarer

wǎ

5

99

甘

søt; søtt; å skjemme bort

gān

5

100

生

å bli født, vokse, leve; elev

shēng

5

101

用

å bruke; nyttig

yòng

5

102

田

risfelt, åker, gård

tián

5

103

疋

en rull tøy, en fot

pǐ

5

104

疒

sykdom

bìng

5

105

癶

to skritt; å bevege seg framover

bō

5

106

白

hvit, klar, ren

bái

5

107

皮

skinn, lær, pels

pí

5

108

皿

en skål, et kar

mǐn

5

109

目

øye; innsikt, mål

mù

5

110

矛

lanse, spyd

máo

5

111

矢

pil; rett fram; å sverge ed

shǐ

5

112

石

stein, mineral

shí

5

113

示

ånd; å åpenbare, vise

shì

5

114

禸

spor, sti; å tråkke på

róu

4

王

礻

INNLEDNING

115

禾

korn, ris, avling

hé

5

116

穴

hule, grotte, grav

xuè

5

117

立

å stå oppreist, starte, etablere

lì

5

118

竹

bambus

zhú

6

119

米

ris, kjerne

mǐ

6

120

纟

silke; tynn tråd

sī

3

121

缶

krukke; urne

fǒu

6

122

网

nett

wǎng

6

123

羊

sau, geit

yáng

6

124

羽

fjær

yǔ

6

125

老

gammel, ærverdig, erfaren

lǎo

6

126

而

og ennå; men

ér

6

127

耒

plog

lěi

6

128

耳

øre; å høre

ěr

6

129

聿

pensel; hurtig

yù

6

130

肉

kjøtt, fruktkjøtt

ròu

6

131

臣

undersått, tjener, embetsmann

chén

6

132

自

en selv; personlig, naturlig

zì

6

133

至

å ankomme; til

zhì

6

134

臼

en morter; å føye sammen

jiù

6

135

舌

tunge

shé

6

136

舛

å konfrontere; feilaktig

chuǎn

6

137

舟

båt, skip

zhōu

6

⺮

(糸)

罒

17

INNLEDNING

18

138

艮

seig, hard, sta; fortvilelse

gèn

6

139

色

farge, sjarm

sè

6

140

艹

gress

cǎo

3

141

虍

tiger; vill, tapper

hǔ

6

142

虫

insekt; temperament

chóng

6

143

血

blod, energi; nært slektskap

xuě

6

144

行

å gå til fots, reise; vei

xíng

6

145

衣

klær

yī

6

衤

146

西

vest

xī

6

覀

147

见

å se, møte; idé

jiàn

4

(見)

148

角

horn, hjørne (en krukke)

jiǎo

7

149

讠

å snakke, mene; språk

yán

2

150

谷

kløft, trang dal

gǔ

7

151

豆

bønne, ert; et kar

dòu

7

152

豖

gris

shǐ

7

153

豸

et smidig dyr med klør; mystisk

zhì

7

154

贝

skjell, penger

bèi

4

155

赤

rød, purpurrød; lojal

chì

7

156

走

å gå, løpe; fra

zǒu

7

157

足

en fot, base

zú

7

158

身

kropp, mave; en selv

shēn

7

159

车

vogn

chē

4

160

辛

med sterk smak; bitter

xīn

7

艸

言

(貝)

(車)

INNLEDNING

161

辰

tidlig morgen; lykke

chén

7

162

辶

å gå fort, reise

chuò

3

163

邑

landsby, by, regjeringssenter

yì

7

164

酉

vin

yǒu

7

165

釆

å skille mellom, sortere

biàn

7

166

里

landsby, hjemsted; innside

lǐ

7

167

钅

metall, gull

jīn

5

金

168

长

lang, sterk

cháng

4

(長)

169

门

port, åpning, hus

mén

3

(門)

170

阜

en haug, høyde; rikelig

fù

8

阝(v)

171

隶

en slave, underordnet

lì

8

172

隹

en fugl med kort hale

zhuī

8

173

雨

regn

yǔ

8

174

青

grønn (blå/svart), naturens farger

qīng

8

175

非

ikke; feil; å klandre

fēi

8

176

面

ansikt, overflate, side

miàn

9

177

革

dyrehud, lær; å forandre

gé

9

178

韦

garvet, mykt lær

wěi

4

179

韭

en løk

jiǔ

9

180

音

lyd, tone, musikk

yīn

9

181

页

hode; blad, ark, side

yè

6

(頁)

182

风

vind, støy, stil

fēng

4

(風)

183

飞

å fly, sveve

fēi

4

(飛)

阝(h)

辨

(韋)

19

INNLEDNING

20

184

饣

å spise; mat, ris

shí

3

185

首

186

飠 食

hode, leder

shǒu

9

香

velduftende; krydder, røkelse

xiāng

9

187

马

hest

mǎ

3

188

骨

bein, skjelett, ramme

gǔ

9

189

高

høy, luftig

gāo

10

190

髟

langt hår, man

biāo

10

191

斗

å kjempe om makten

dòu

10

192

鬯

vin til ofring

chàng

10

193

鬲

gryte med tre føtter

lì

10

194

鬼

spøkelse; ånd

guǐ

9

195

鱼

fisk

yú

8

(魚)

196

鸟

fugl

niǎo

5

(鳥)

197

卤

salt; tykk saus

lǔ

7

198

鹿

hjort

lù

11

199

麦

hvete

mài

7

200

麻

hamp, fiber; nummen

má

11

201

黃

gul; å visne

huáng

11

202

黍

hirse

shǔ

12

203

黑

svart

hēi

12

204

黹

broderi

zhǐ

12

205

黾

frosk

mǐn

8

206

鼎

gryte med tre føtter

dǐng

12

(馬)

(鬥)

(麥)

(黽)

INNLEDNING

207

鼓

tromme; å spille

gǔ

13

208

鼠

rotte, mus

shǔ

13

209

鼻

nese

bí

14

210

齐

jevnt; på samme nivå

qí

6

(齊)

211

齿

tann; alder

chǐ

8

(齒)

212

龙

drage; keiserlig

lóng

5

(龍)

213

龟

skilpadde

guī

7

(龜)

214

龠

fløyte

yuè

17

Tegn som står i parentes i kolonnen Varianter betyr at tegnet er uforenklet og ikke lenger brukes i Kina, Singapore og Malaysia (men brukes fortsatt blant annet i Hongkong og Macao).

21

INNLEDNING

DE MEST BRUKTE STREKENE I KINESISK

永

Flere av disse strekene finnes i det kinesiske tegnet (yǒng: evig) – som brukes ofte når kinesiske kalligrafer skal øve på de grunnleggende strekene.

Diǎn

prikk, punkt. Finnes i tegnet 六 (liù: seks).

Héng

horisontal strek. Finnes i tegnet 一 (yī: tallet en).

Shù

vertikal strek. Finnes i tegnet 十 (shí: ti).

Shùwāngōu Shùgōu Tí Piě Nà

vertikal strek med liten hake. Finnes i tegnet 你 (nǐ: du, deg).

stigende strek. Finnes i tegnet 把 (bǎ: å gripe, ta).

fallende strek venstre. Finnes i tegnet 八 (bā: åtte).

fallende strek høyre. Finnes i tegnet 入 (rù: å gå inn i).

Héngzhé

22

vertikal strek med bøy og krok. Finnes i tegnet 也 (yě: også).

horisontal strek med bøy. Finnes i tegnet 口 (kǒu: munn, åpning).

Merk at på tross av bøyen, regnes héngzhé i ordbøker bare til å ha en strek.

INNLEDNING

REKKEFØLGEN NÅR MAN SKRIVER: 1.

Horisontale streker først, deretter vertikale: 十 (shí: ti).

2.

Alltid fra topp til bunn: 三 (sān: tallet tre).

3.

Fra venstre til høyre: 儿 (ér: barn, sønn).

4.

Venstrehellende før høyrehellende: 人 (rén: menneske).

5.

Midtre strek først, deretter venstre og så høyre: 小 (xiǎo: liten).

6.

Utside før innside: 月 (yuè: måne; måned).

7.

Tegn lukkes etter at rammen er fylt: 国 (guó: rike, land).

8.

Enkeltpunkt (prikk) kommer til sist: 我 (wǒ: jeg).

23

INNHOLD

LEKSJON

KOMMUNIKASJON

SPRÅK

SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNN

Leksjon 1

Nǐ hǎo!

• Å lære pronomenene wǒ 我 jeg, meg og nǐ 你 du, deg.

Å lære noen kinesiske normer for høflighet.

你好!

Hei! / God dag!

• Å kunne hilse på hverandre og si «På gjensyn».

• Å lære noe om kinesisk setningsstruktur.

• Å lære noen norsk-kinesiske navn.

Leksjon 2

Zhōngguó, Nuówēi 中国 , 挪威 Kina og Noreg

• Å kunne seie noko om Noreg og Kina på kinesisk.

• Å lære å bruke verbet shì 是 å vere / ja og bù shì 不是 å ikkje vere / nei.

Å lære noko om geografien og administrasjonen i Kina.

• Å lære å bruke fleirtalssuffikset -men 们.

• Å lære å bruke adjektiva dà 大 stor og xiǎo 小 liten.

Leksjon 3

Nǐ shuō Zhōngwén ma?

• Å lære å bruke spørrepartikkelen ma 吗 .

你说中文吗？

• Å lære å bruke ne 呢 som spørrepartikkel.

Snakker du kinesisk?

• Å kunne si hvilke fremmedspråk en selv snakker, og fortelle noe om andre språk.

Å lære noe om språksituasjonen i Kina, de kinesiske tegnene og kinesisk kalligrafi.

• Å lære å bruke adverbene hěn 很 svært og yě 也 også.

• Å lære å bruke genitivspartikkelen de 的 -s; sin, sitt, sine.

• Å lære flere personlige pronomen.

Leksjon 4

Nǐ duō dà le? 你多大了？ Kor gammal er du?

• Å lære å stille nokre viktige spørsmål og svare på dei: Kva heiter du?

Kvar kjem du frå?

Kor gammal er du?

Å lære noko om den tradisjonelle kinesiske kalenderen.

• Å lære eit høflegheitsuttrykk som blir mykje brukt ved avskjed.

• Å lære nokre tal.

• Å lære å bruke setningspartikkelen le 了.

Leksjon 5

Nǐ shì xuéshēng ma? 你是学生吗?

Er du skoleelev?

• Å kunne stille spørsmål om hva du gjør til daglig, og hvilke språk du lærer på skolen.

• Å lære å bruke spørreordet nǎr 哪儿 hvor.

• Å lære å bruke verbet zài 在 å være på / i et sted, som også kan fungere som en preposisjon: i, på.

• Å lære å bruke posisjonsordet shàng 上 å være på; over.

24

Å lære noe om det kinesiske skolesystemet.

INNHOLD

LEKSJON

KOMMUNIKASJON

SPRÅK

SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNN

Leksjon 6

Nǐ jiā yǒu jǐ kǒu rén?

• Å kunne stille spørsmål om kor mange familiemedlemmer ein har, kven dei er, og gi svar på slike spørsmål.

Å lære noko om befolkningspolitikken i Kina.

你家有几口人？ Kor mange medlemmer har familien din?

Leksjon 7

Zhè shì shénme? 这是什么？ Hva er dette?

• Å lære å bruke peikeordet zhè 这 denne, dette.

• Å kunne bruke måleordet kǒu 口 medlem.

• Å lære å bruke pekeordet nà 那 den, det i entall og flertall.

Å lære noe om det kinesiske kjøkkenet.

• Å lære å bruke pekeordet zhè 这 denne, dette i flertall • Å lære ord for noen mat- og drikkevarer.

Leksjon 8

Nǐ xiǎng chī shénme? 你想吃什么？ Kva vil du ete?

• Å lære å bruke hilseuttrykket Zǎoshang hǎo! 早上好 ! God morgon!

Å lære noko om bordvanar i Kina.

• Å lære å bruke hjelpeverbet xiǎng 想 å vilje, ønskje, ha lyst til, sakne.

• Å lære å bruke liǎng 两 to, som framfor måleord blir brukt i staden for talet èr 二 to.

• Å lære å bruke måleordet gè 个 stykke.

• Å lære å bruke guo 过 for avslutta handling.

• Å lære å bruke høflegheitsuttrykket qǐng 请 vær så snill.

Leksjon 9

Xiànzài jǐ diǎn le? 现在几点了？ Hvor mye er klokka nå?

• Å lære å spørre om hvor mye klokka er, og å svare.

• Å lære å bruke tidsadverbet diǎn 点.

• Å bli kjent med en svært vanlig setningsstruktur i kinesisk: subjekt + tidsadverbial + verbal + objekt.

Å lære noe om dagsrytmen i kinesisk dagligliv og arbeidsliv.

• Å lære å bruke verbmarkøren le 了 for å uttrykke avsluttet handling.

• Å lære å nekte setninger som viser avsluttet handling.

• Å lære noen flere tall.

Leksjon 10

Zhù nǐ shēngrì kuàilè! 祝你生日快乐！ Gratulerer med dagen!

• Å lære å bruke spørreordene jǐ 几 her i betydningen hvilken og shénme shíhòu 什么 时候 når.

Å lære noe om kinesiske festivaler og fridager.

• Å lære å spørre om måned og dato og å svare.

• Å lære å si (fortelle om) egen fødselsdato.

• Å lære å si «Gratulerer med dagen».

• Å lære flere tall.

25

Nǐ hǎo! 你好!

Hei! / God dag!

LÆRINGSMÅL Å lære pronomenene wǒ 我 jeg, meg og nǐ 你 du, deg. Å kunne hilse på hverandre og si «På gjensyn». Å lære noe om kinesisk setningsstruktur. Å lære noen norsk-kinesiske navn. Å lære noen kinesiske normer for høflighet.

26

1

LEKSJON 1

TEKST

GLOSER

TEKSTEN MED PINYIN A B

Nǐ hǎo! Wǒ shì Lìlì.

Nǐ hǎo! Lìlì. Wǒ shì Mǎdīng.

A B

Zàijiàn, Mǎdīng.

Zàijiàn, Lìlì.

TEKSTEN MED TEGN A B

你好！我是丽丽。 你好! 丽丽。我是马丁。

A B

再见，马丁。 再见，丽丽。

OVERSETTELSE A B

Hei! / God dag! Jeg heter (er) Lilly.

Hei! / God dag! Jeg heter (er) Martin.

A B

På gjensyn, Martin.

På gjensyn, Lilly.

Hei!

PINYIN

TEGN

OVERSATT

nǐ

你

du, deg

hǎo

好

god, bra

wǒ

我

jeg, meg

shì

是

å være

zài

再

igjen, gjentatt

jiàn

见

å se, møte

zàijiàn

再见

på gjensyn, ses igjen

lì

丽

vakker (b.f.)

Lìlì

丽丽

Lilly

mǎ

马

hest; et familienavn

dīng

丁

mann, fagmann, kube; et familienavn

Mǎdīng

马丁

Martin

Når det står (b.f.) bak oversettelsen, betyr det at tegnet aldri opptrer alene. B.f. står for bundet form.

你好!

NYTTIGE ORD OG UTTRYKK Nǐ hǎo! 你好！ er det vanligste hilseuttrykket i Kina. Det brukes til alle døgnets tider når noen møter hverandre. Når man går videre eller forlater noen etter et besøk, brukes nesten alltid Zàijiàn! 再见 !

27

LEKSJON 1

TEGNET Struktur og logikk, radikalen (r) og strekrekkefølgen

nǐ | 你 Menneske 亻(rén) (r) + et gammelt tegn 尔 (ěr) som betød du.

hǎo | 好 Kvinne 女 (nǚ) (r) + barn 子 (zǐ).

Huskehjelp: Mor og barn har det bra sammen.

wǒ | 我 Hånd 手 (shǒu) + spyd, øks 戈 (gē) (r). 我 stammer fra en periode da det var vanlig for individet (jeg) å bære våpen.

shì | 是 Sol 日 (rì) (r) + rett, vertikal 正 (zhèng).

Huskehjelp: De to delene viser en sol som står høyt på himmelen. Sola er viktig for menneskets eksistens – det å være.

zài | 再 En vekt med to armer som henger i en bjelke + en dørramme 冂 (jiōng) (r). Vekten må kjøpmennene bruke igjen og igjen for å veie varer.

28

LEKSJON 1

jiàn | 见 (r) En person som står og har øyekontakt med deg, et møte.

lì | 丽 Bilde av hodet til en vakker hjort med et 一 (yī) stort gevir og to prikker 丶 (diǎn) (r) som øyne.

mǎ | 马 (r) Bilde av en galloperende hest.

dīng | 丁 Kanskje bilde av en 一 (yī) (r) støpeblokk for spiker betjent av en fagmann.

GRAMMATIKK SETNINGSSTRUKTUREN

Ordstillingen på kinesisk er normalt subjekt – verb – objekt (S-V-O). Eksempel: PINYIN

TEGN

OVERSATT

Wǒ shì Lìlì.

我是丽丽 。

Jeg er Lilly.

Denne setningsrekkefølgen er også vanlig på norsk. Vi kaller slike språk ofte for SVO-språk.

Når setningene får flere ledd, endrer dette seg imidlertid noe. Opptrer tids-, måtes- og stedsuttrykk (TMS) i setningen, står de nesten alltid langt framme og foran verbet, noe de ikke behøver å gjøre på norsk. Det kan derfor være lurt å merke seg og huske godt følgende ganske utbredte mønster: Subjekt + TMS (tid-måte-sted) + verbal + objekt: S-TMS-V-O

De fleste ord i eksemplet under har du foreløpig ikke lært, men av den norske oversettelsen kan du se den kinesiske ordstillingen: PINYIN

TEGN

OVERSATT

Lìlì zuótiān kuàikuàide zài fángjiān lǐ kàn le liǎng běn shū.

丽丽昨天快 快地在房间 里看了两本 书。

Lilly i går hurtig på rommet leste to bøker.

Det vesentlige her er at du husker ordstillingen: S-TMS-V-O. Husk også at ordstillingen i kinesisk er mye mer fast enn i norsk og andre europeiske språk. I tillegg spiller bruk av partikler (enkelttegn med grammatikalsk betydning) en stor rolle i kinesisk. Dette skal vi komme tilbake til senere. 29

LEKSJON 1

VANLIGE GUTTENAVN:

VANLIGE JENTENAVN:

Hépíng

和平

Fred

Jiànhuá

建华

Bygg Kina

Jīnlóng

金龙

Gulldrage

Jūn

军

Hæren

Shènglì

胜利

Seier, triumf

Wěi

伟

Stor, mektig

Wèidōng

卫东

Beskytt Østen

Wénhuá

文华

Edelt Kina

Yǒng

勇

Modig, tapper

Guìyīng

桂英 Fremragende Osmantus (Osmanthus fragrans) *

Jìng

静

Rolig, fredelig

Lìjuān

丽娟

Vakker og yndig

Línglíng

玲玲

Flink, rask

Měi

美

Vakker

Mǐn

敏

Kvikk, følsom, smidig

Xiùyīng

秀英

Vakker og fremragende

Yùlán

玉兰

Jade, orkide

* Osmanthus fragrans: Hver vår preger guìhuā 桂花 Osmantus-treet - med sine søtlige, velduftende blomster - turiststedet Guìlín 桂林 Osmantus-skogen og Lí jiāng 漓江 Li-floden i Sør-Kina, og hele området dufter av parfyme.

OPPGAVER 1.

Halvparten av elevene går rundt i klasserommet og hilser på kinesisk til dem som sitter.

Presenter deg ved å si navnet ditt. Den eleven du snakker med, gjør det samme overfor deg. Til slutt sier dere på gjensyn og navnet på den andre personen. Gjør det samme med flere medelever.

2.

Skriv fem fortellende setninger på norsk.

Finn subjektet, verbalet og de andre grammatikalske leddene.

3.

Velg deg et kinesisk navn. Se for eksempel www.mandarintools.com for å få hjelp til

å velge et kinesisk fornavn. Betyr det norske navnet ditt noe, kan det ofte være lurt å velge det tilsvarende på kinesisk.

For eventuelt å få vite mer utførlig hva tegnet/tegnene betyr, kan du søke på www.mdbg.net. Få også hjelp av læreren din hvis du står fast.

4.

Lag en tegning av deg selv, og lag en gruppeplakat sammen med de andre i gruppen. Når du har valgt deg et kinesisk navn, skriv det under tegningen av deg selv. Overskrift på plakaten: Nǐ hǎo 你好

2.

Legg tegnene i riktig rekkefølge, slik at de lager setningene dere har øvd på.

3.

Hør gjennom lydfilene i nettressursen. Øv deg på uttalen og legg spesielt merke til tonene.

HJEMMELEKSE 1.

30

Lag flashcards med de nye tegnene. Marker radikalen med rødt. Skriv tegnet med pinyin, en norsk oversettelse og et nyttig setningseksempel med pinyin bak på kortet. Ta godt vare på kortene dine. Disse skal du bruke mye i løpet av skoleåret.

LEKSJON 1

OM HØFLIGHET I KINA I verden finnes det mange forskjellige kulturer og like mange høflighetsritualer.

Likevel kommer man langt ved å vise normal høflighet – så det er, blant alle forskjellene, tydeligvis en slags fellesnevner – nemlig det å vise respekt for den eller de man møter.

I Kina er det vanlig å uttrykke seg gjennomtenkt og høflig. Det vanligste hilseuttrykk er Nǐ hǎo!, som kan oversettes med Hei! God dag! eller Står til? Uttrykket brukes til alle døgnets tider.

Når man skal treffe noen, er det viktig å ha med seg en liten gave. Det kan være blomster, kaker, sjokolade og lignende. Den som skal motta gaven vil ofte i første omgang avslå, men tar til slutt likevel imot.

Kineserne er vanligvis mer indirekte enn oss nordmenn. De sier uhyre sjelden direkte nei til en forespørsel. Isteden vil de unnskylde seg og si at man har en avtale.

Det er svært vanlig å kalle utlendinger offentlig for wàibīn, utenlandsk gjest, mens man bruker lǎowài, gamle utlending, i en mer anonym sammenheng. Ordet gammel lǎo er i denne sammenheng brukt med respekt, akkurat som når en kineser kaller en som er eldre enn seg og mer erfaren – Lǎo Wáng, gamle Wang.

Er vedkommende yngre enn seg sier man vanligvis Xiǎo Wáng, unge Wang.

Man viser ikke sterke følelser offentlig i Kina.

Det er ikke høflig å gi klem eller kyss på kinnet, i alle fall ikke hvis man er av forskjellig kjønn.

Når man møtes, skal man rett og slett håndhilse, og håndtrykket bør ikke være for hardt.

Kineserne framhever nesten aldri seg selv. Å vise beskjedenhet regnes som god tone.

Roser man en kineser, vil han eller hun ofte benekte at det du sier er tilfelle.

OPPGAVER 1. Hvilke kallenavn er det vanlig å bruke

overfor utlendinger i Kina?

2. Hvordan hilser man når man møter en

bekjent i Kina?

3. I Kina regnes det å vise beskjedenhet som

god tone. Hva menes med det, og hva kan være grunnen til det?

4. Hva er vanlig å ha med som gave når man

skal treffe noen?

5. På hvilken måte er skikkene og normene

forskjellige i Norge og Kina?

31