Ebba Sporstøl
Tuba Luba Oppgavehefte 1 Bokmål
TELL FORLAG
AR PL
EM KS
SE
G
IN
ER
RD
VU
6
I ER RD VU
R
LA MP SE
K SE NG
Ebba Sporstøl
Tuba Luba
6
DE
R VU
Oppgavehefte 1
SE NG
RI AR PL EM
KS Bokmål TELL FORLAG
© Tell forlag as 2007 Tegninger: Harald Aadnevik Vignettene på side39, 40, ballonger og krus, side 43 tallerken, side 79 baller, side 78 bil er tegnet av Ingse Revold Omslagsdesign og grafisk formgiving: Lisa Wagle Trykk: PDC Tangen Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Nilsemarka 5C, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: tell@tell.no www.tell.no
R VU
Utdrag fra ordliste er hentet fra: Alf Erling Knappen og Arnold Thoresen: Ordliste for barneskolen, Bokmål, 5. utgave, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2005. Ordlista følger ny rettskrivingsreform 2005. Utdragene gjengis etter tillatelse fra forlaget. ISBN 978-82-7522-299-0
DE
Bokmålsutgave
SE NG
RI
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.
AR PL EM
KS
2
Forord
R VU
Forord
Når du nå tar fatt på det sjette året ditt på skolen, kan du mye om det norske språket. • Du kan mange regler for hvordan de norske orda skrives. • Du kjenner flere forskjellige ordklasser. En ordklasse er en gruppe av ord som har noen fellestrekk. • Du vet for eksempel at alle ord som forteller noe om hva som skjer, eller hva vi gjør, er verb. • Du kan kjennetegnene på orda som hører til substantivene. • Du vet at adjektivene er som krydder i en tekst. Tenk om vi ikke hadde ord som kunne fortelle oss hvordan noe ser ut, eller som vi kan bruke når vi vil fortelle om en spennende bok eller film.
DE
Også i år skal du lære noen nye ordklasser. En av dem kaller vi bestemmerord eller determinativer. En annen heter preposisjon. Du skal også lære nye ord og ordtak.
RI
SE NG
Det er også mange oppgaver i denne boka. Noen av oppgavene skal du løse for å bruke den grammatikken du har lært, eller for å arbeide med de temaene som blir tatt opp. Andre oppgaver er der for at du skal dikte og fortelle, bruke fantasien din og skape egne tekster. Tekster som ingen har skrevet før! Jeg håper du lager et godt system i arbeidsbøkene dine, slik at det blir enkelt å finne fram både for deg selv og for læreren som skal sjekke at du har forstått oppgavene og spørsmålene.
KS
Skjemaer til bøying av ord og diagram til kryssord finnes i ressurspermen.
AR PL EM
Her er mye arbeid som venter på deg, men jo mer du repeterer og pugger, jo flinkere blir du! Lykke til med et nytt skoleår! Ebba Sporstøl Ålesund, august 2006
3
DE R VU
SE NG RI
AR PL EM KS
Innhold Husker du? • 6 Prepsisjoner • 22
R VU
Innhold
Språklyden æ • 42 Aviser • 55
Bestemmerord
(determinativer)
• 70
DE
Litt av hvert • 77
Dette har vi lært! • 98
SE NG
RI AR PL EM
KS 5
DE R VU Husker du?
Husker du?
SE NG RI
AR PL EM KS
6
Husker du?
DE
R VU RI
Her er noen andre ord du kan bruke: sommermat,
sommervær,
sommerklær,
sommeraktiviteter,
sommergjester, sommerfrukt, sommertid,
sommermåneder,
SE NG
sommerturer, sommerfugler,
sommerjobb,
sommerblomster,
sommerbær,
sommersteder,
sommerbolig.
Eksempel: is sol sommer svømmer e r f e r i e
KS
Oppgave B: 1 Skriv navnet på de tre månedene vi kaller sommermåneder. 2 Skriv de orda du har skrevet i svaret på oppgave A, som er substantiver. 3 Skriv de orda du har skrevet i svaret på oppgave A, som er verb. 4 Skriv hva de orda som har ordet sommer på plass først, er like i.
AR PL EM
s o m m e r f e r i e
Oppgave A: Leser du bokstavene lengst til venstre loddrett, får du ordet sommerferie. Vi har mange ord som vi forbinder med orda sommer og ferie. • Skriv ordet sommerferie loddrett midt på ei side i skriveboka di. • Bruk hver av bokstavene til å lage ord som hører sommeren til. • Hvert ord skal ha en av bokstavene i seg og stå vannrett i det loddrette ordet. • Orda kan være lange eller korte, bare de har noe med sommer å gjøre. • Se eksempelet. Her ser du de vannrette orda is, sol, sommer, svømmer.
Oppgave C: 1 Skriv navnet på minst tre sommerblomster. 2 Skriv navnet på minst tre bær som vokser i Norge om sommeren. 3 Skriv navnet på minst to forskjellige typer sommerboliger, noe vi kan bo i om sommeren (for eksempel telt). 4 Skriv alfabetet. Sett rød strek under vokalene og blå strek under konsonantene.
7
Noen for meg? Finnes det noen som passer for meg? Et kvapsete troll, passe kjærlig og grei. Jeg har fingre med vorter, lakris mellom tærne, to ringer i nesen og skorper på knærne.
DE
R VU
Husker du?
Jeg har flekker på skjorta og hullete sokker, knallgule tenner og ugredde lokker. Min kroppslukt er grusom, min ånde tar knekken på alle omkring meg – de dåner på flekken.
SE NG
RI AR PL EM
KS Jeg eter opp husdyr, er herlig brutal; å banke opp andre er min spesial. Galant er jeg også, beleven som få. Kan love deg roser med busemenn på.
Jeg bor i en grøft i en sølete park og er vill etter turer i skog og mark. Hvis du føler at vi kunne passe i lag, er jeg klar for et møte i morgen den dag Fra boka Skumle Saker oversatt av Kari Engen
8
Oppgave A: 1 Skriv en kort melding om hva du synes om diktet. 2 Skriv de orda i diktet som er adjektiv. 3 Skriv hva orda galant og beleven betyr. 4 Skriv de tre viktigste substantivene i hvert vers. 5 Skriv de to viktigste verba i hvert vers. Husker du?
R VU
DE
Oppgave B: Tenk deg at trollet på bildet på side 8 vinner en «Bli ny-dag» i ukebladet Trollbladet. Du er journalist og skal skrive om hvordan trollet ble vasket og stelt og kledd opp, slik at ingen kjenner det igjen. • Bestem deg først for hva slags type du vil forandre trollet til. • Tenk igjennom hva som er lurt å gjøre noe med først. • Bruk overskriften «Ekstrem forvandling».
RI
SE NG
Oppgave C: Skriv diktet «Noen for meg?», men bruk antonymer i stedet for alle de orda som gjør trollet ekkelt og vemmelig. Trollet i det diktet du nå har skrevet, har blitt et nydelig og sjarmerende troll, et troll som mange trollfrøkner nok kan tenke seg å møte.
AR PL EM
KS Oppgave D: 1 Skriv ord som passer til bildet av trollet på side 8, og som har dobbeltkonsonant i seg. 2 Sett rød strek under vokalene i de orda du har skrevet. 3 Skriv fem sammensatte ord av de orda du har skrevet. 4 Skriv seks substantiver som passer til bildet av trollet. Sett disse orda inn i skjemaet for bøying av substantiv og bøy dem. (Skjema 1 i ressurspermen.)
9
Hos bestemor på landet Oppgaver:
Jeg springer ut av rommet i huset hvor jeg bor og reiser ut på landet til snille bestemor.
R VU
Husker du?
Far er ofte gretten og mor er alltid sur og når de står og krangler da løper jeg en tur.
Hun bor der oppi dalen på en liten gård og hun har røde kinner og masse kritthvitt hår.
Arild Nyquist
10
3
Skriv orda som er egennavn.
4
Skriv orda som er adjektiv.
5
Velg fire av adjektivene og gradbøy dem.
6
Skriv orda som er substantiv.
7
Velg fem av substantivene, bruk skjemaet substantivene i alle former. (Skjema 1 i ressurspermen.)
8
Skriv orda som er personlige pronomener.
9
Sett strek under de personlige pronomenene du har skrevet, som har entallsform.
10 Skriv verbet gjøre i infinitivsform og fortidsform.
11 Skriv orda som er verb. Skriv dem i infinitivsform.
12 Skriv det du vet om orda fem og slem.
13 Skriv antonymet til ordet alltid. 14 Skriv to synonymer til ordet løpe.
AR PL EM
Nei, langt der inni byen i Måneveien 5 der blir jeg Lars den gamle der blir jeg sur og slem.
Skriv orda som er rimord.
KS
Så må jeg dra tilbake til byen hvor jeg bor der liker jeg meg ikke hos sure far og mor.
2
SE NG
RI
Hos bestemor på landet der gjør jeg som jeg vil men alt jeg gjør hos henne det er å være snill.
Les diktet flere ganger.
for bøying av substantiv og skriv de fem
DE
Hos bestemor på landet der blir jeg alltid snill jeg spiser grøt og grovbrød og rødbeter og sild.
1
15 Skriv det du vet om ordet gamle. 16 Skriv det du vet om ordet kritthvitt. 17 Skriv orda som er navn på mat, i alfabetisk rekkefølge.
18 Skriv de to orda som har diftong i seg. 19 Skriv orda som passer til bildene, i bestemt form flertall.
Personlige pronomener Oppgave A: Skriv av skjemaet for personlige pronomener.
1. person
2. person du deg
Flertall
vi oss
dere dere
han hun den/det ham henne den/det de dem
DE
Personlige pronomener arbeidet du med på 5. trinn. Repeter regelen på side 103.
SE NG
RI
Oppgave B: Skriv setningene der du erstatter orda med fet skrift med personlig pronomen. 1 Gutten heter Hans. Han heter Hans. 2 Jenta heter Kristin. 3 Huset er stort. 4 Ola og jeg går på 6. trinn. 5 Jens og Siri går på 5. trinn. 6 Læreren spør Vilde hva hun heter. 7 Vi likte ikke å møte Karsten og Trine. 8 Kari og jeg var glade for at vi hadde Sigrid til lærer. 9 Jens og Bodil var glade for at de hadde Kai til lærer. 10 Sykkelen var søkk borte. 11 Skapet var stappfullt.
AR PL EM
KS
11
Husker du?
jeg meg
R VU
Entall
3. person
Eiendomsord
En ettermiddag er bestefar barnevakt. Han skal passe fire små barnebarn. Han har alltid sagt at det å passe barn er den enkleste sak av verden: «Bare overlat de søte, små til meg. Det skal gå så bra, så!» Ungene krabber og kryper, løper og hopper rundt. Gjett om det blir rot! Plutselig begynner to av dem å hyle: «Smokken, smokken min!» Bestefar finner en smokk og spør: «Er denne smokken din eller hennes, eller er den hans, eller er den min?» Ungene hyler! Bestefar blir stresset. Han spør: «Hvem har tatt smokken din? Hvem har tatt smokken vår? Har du knabba smokken deres?»
DE
R VU
Husker du?
Orda min, din, hans, hennes, sin, vår, deres er eiendomsord. De bøyes i kjønn og tall.
SE NG
RI AR PL EM
KS Lille Emilie har tatt av seg alle klærne sine. «Hvor er bleia hennes?» spør bestefar fortvilet. «Hvor er jakka di? Er sokkene dine? Buksa er mi, og skoene er dine, kjolen er ikke hans. Skjorta er ikke deres! Hvem eier hva? Den genseren der – er det Tor eller Pia som eier den?» «Jeg vil ha jakka mi!» hyler Britt. Bestefar farer rundt som en tornado. «Dette er ikke de søte, små, deilige, greie englebarna mine!» sier han. «Dette er fire fæle, grinete, håpløse monsterbarn!» 12
DE
R VU
Husker du?
Oppgave A (til side 12): 1 Skriv de orda som er eiendomsord. 2 Skriv de eiendomsorda du har skrevet, som har flertallsform. 3 Finn på navn til de fire barna. Skriv navnene i alfabetisk rekkefølge. 4 Skriv det du vet om egennavn. 5 Skriv hvilket av klesplaggene som må være bestefars. Forklar hvorfor ingen av ungene kan eie det klesplagget. 6 Skriv de orda som er adjektiver og substantiver i de to siste setningene. 7 Se på adjektivene og substantivene du har funnet. Alle orda fra den ene setningen er antonymer til et av orda i den andre setningen. Skriv orda som er antonymer. 8 Skriv det ordet som er eiendomsord i de to siste setningene. 9 Skriv de orda i teksten som er verb i nåtidsform. 10 Skriv de orda som er verb i infinitivsform. 11 Skriv spørreorda i teksten. 12 Skriv minst to ting du vet om spørresetninger. 13 Skriv noen setninger om hvordan det går med den stakkars bestefaren og barnebarna hans
SE NG
RI
Fakta om eiendomsord
KS
AR PL EM
• Eiendomsorda passer sammen med personlige pronomen. jeg – min, du – din, han – hans, hun – hennes, hun/han – sin, vi – vår, dere – deres, de – deres/sin • Eiendomsorda har forskjellige former. Eksempel: min, mi, mitt, mine Eiendomsorda kan stå foran et substantiv. (Det er min sykkel.) Eiendomsorda kan stå bak et substantiv. (Det er sykkelen min.) Eiendomsorda kan stå alene. (Den er min.) Eiendomsorda bestemmer eller forteller hvem som eier noe. Eiendomsorda hører til ordklassen determinativ, som er et latinsk ord som betyr bestemmende. (Du skal lese mer om determinativ fra side 70.) • Bestemmerord er et norsk ord vi kan bruke for de orda som tilhører ordklassen determinativ. • • • • •
13
Sko, sko
Sko, sko, nye sko, silkesko og tresko, aftensko og tesko. Skynd deg hit og kjøp!
R VU
Husker du?
Sko, sko, nye sko, røde, hvite, blå sko, gule, grønne, grå sko. Skynd deg hit og kjøp!
DE
Sko, sko, nye sko store sko og små sko, dansesko og gåsko. Skynd deg hit og kjøp!
Inger Hagerup
SE NG
RI
Sko, sko, nye sko, gummisko og svingsko, hoppesko og springsko. Ta dem på og løp!
Spørsmål: Du er skoselger og skal få folk til å kjøpe sko av deg. Du står på torget og må rope ut hva du har å selge! Hvordan må du lese diktet da?
KS
Eksempel:
positiv
komparativ
røde
rødere
AR PL EM
Oppgave A: Skriv orda i diktet som er adjektiver. Skriv dem i skjemaet for gradbøying av adjektiv og bøy dem i alle former. (Skjema 2 i ressurspermen.)
superlativ rødest
Oppgave B: Skriv de fire orda som er verb. Skriv dem i skjemaet for bøying av verb og bøy dem i alle former. (Skjema 3 i ressurspermen.) Eksempel:
14
infinitivsform
nåtidsform
fortidsform
å skynde
skynder
skyndte
Oppgaver C: 1 Skriv hva slags sko og støvler du eier, og hva du bruker de forskjellige skoene og støvlene til. 2 Setningen i den siste linja i alle versene i diktet på side 14 slutter med et utropstegn. Skriv ei kort forklaring på hvorfor forfatteren bruker utropstegnet på
R VU
Husker du?
plass sist i disse setningene. 3 Skriv noen kommandoer som kan brukes i gymnastikksalen. Husk utropstegnet. Eksempel: Sitt! Løp!
4 Beskriv skoene på bildet. Skriv hva alle delene en sko består av. 5 Skriv ei kort fortelling, et dikt eller en sketsj om skoene på bildet.
DE SE NG
RI AR PL EM
KS Støvler malt av Vincent van Gogh 1887. Foto: AKG images/Scanpix
15
I et stort utendørs akvarium i Canada lever en liten flokk spekkhoggere. En av dem er svært smart. Den har funnet en genial måte å skaffe seg mat på utenom de faste foringstidene. Denne spekkhoggeren, som er fire år gammel, er litt større enn de andre. Derfor får den kanskje ikke nok mat av vokterne. Fordi det ikke er noe i det store bassenget den kan fange og spise, lokker den heller mat til seg fra lufta. Her er oppskriften på hvordan spekkhoggeren skaffet seg en ekstra matbit mellom måltidene: Spekkhoggeren gjemmer litt av fisken den får, tygger den nesten opp, dykker et stykke ned under vannflata og spytter fiskebiten opp slik at den blir liggende og flyte i vannskorpa. Måkene, som alltid kretser over bassenget, stuper ned for å sikre seg godbiten. Idet den første av dem når vannflata, hopper spekkhoggeren opp og sluker den glupske måka. Den glir rett ned med fjær og bein og smaker utmerket. Men det rare er at nå har de andre spekkhoggerne i det store bassenget også lært seg kunsten å fange måker. Vokterne ved akvariet forteller at det var halvbroren til oppfinneren som lærte det først. Det varte ikke lenge før de andre i flokken tok etter. Vi mennesker drar på fisketur. Spekkhoggerne svømmer på fugletur!
DE
R VU
Husker du?
Smart spekkhogger
SE NG
RI
1 2 3 4 5 6
16
AR PL EM
KS
Oppgaver:
Skriv fem ord (nøkkelord) som kan hjelpe deg å huske det viktigste i teksten. Skriv seks spørresetninger som passer til teksten. Husk spørretegn. Skriv minst tre ord som er personlige pronomener. Skriv sju verb. Skriv dem i fortidsform. Det er ett grunntall i teksten. Skriv grunntallet. Skriv orda som passer til bildene, i skjemaet for bøying av substantiv. Skriv orda i alle former. (Skjema 1 i ressurspermen.)
Ordlisteøvelser
SE NG
RI
AR PL EM
KS
17
Husker du?
DE
R VU
Oppgaver: 1 Skriv de to orda som står øverst på sida. 2 De to orda du har skrevet, kalles ledeord. Skriv hva vi bruker ledeorda til. 3 Ordet gjeng skrives med bokstaven g på plass først. Skriv hvilken språklyd du hører på plass først. 4 Skriv synonymer til ordet gjenstridig. 5 Skriv synonymer til ordet gjøre. 6 Noen setter opp en mur rundt huset sitt. Let i ordlista og skriv ordet for noe annet folk setter opp rundt huset. 7 Finn ordet som forteller hva man er når man aldri har noe å gi bort eller vil dele med andre. 8 Finn verbet gjemme i ordlista og skriv det i nåtid og fortid. 9 Skriv substantivene som er synonymer til sprinkler vi setter foran vinduet.
Setninger
.!
Vi har • Fortellesetninger med punktum på plass sist. (For eksempel: «Vi har vært på en fin tur.» ) • Spørresetninger med spørretegn på plass sist. (For eksempel: «Hvem har vært med på den turen?» ) • Befalende setninger med utropstegn på plass sist. (For eksempel: «Sett deg!» ) • Ønskesetninger med utropstegn på plass sist. (For eksempel: «Kunne det bare bli stille her snart!» )
på på på på
plass plass plass plass
sist sist sist sist
i i i i
en en en en
fortellersetning? spørresetning? ønskesetning? befalende setning?
!
KS
AR PL EM
18
vi vi vi vi
Alle elevene løp rundt i rommet og ropte og skrek. Læreren kom inn. Han sa med høy stemme: «Sitt ned alle sammen med en gang!» Elevene ble stille og satte seg på pultene sine. «Hvorfor må jeg si dette hver eneste time?» spurte læreren sint. «Jeg skulle ønske jeg slapp å si det mer!» «Hva skal jeg gjøre for å få det til?» Ingen av elevene sa et ord.
. ?
Oppgave A:
1 2 3 4
bruker bruker bruker bruker
?
SE NG
1 2 3 4 5 6 7
tegn tegn tegn tegn
RI
Spørsmål: 1 Hvilket 2 Hvilket 3 Hvilket 4 Hvilket
DE
R VU
Husker du?
Vi har forskjellige typer setninger. Vi setter forskjellige tegn på plass sist i en setning: punktum, spørretegn eller utropstegn.
Skriv Skriv Skriv Skriv
tallene på de setningene som er spørresetninger. tallene på de setningene som er fortellesetninger. tallet på den setningen som er befalende setning? tallet på den setningen som er ønskesetning.
Husker du?
DE
R VU SE NG
RI KS
AR PL EM
Oppgave B: 1 Skriv en fortellersetning. 2 Skriv en spørresetning. Du må lage den slik at folk må svare med mer enn ja eller nei. 3 Skriv hva alle setninger må ha på plass først. 4 Skriv hva alle setninger må ha på plass sist. 5 Skriv de spørreorda som kan stå på plass først i en spørresetning. 6 Skriv verbet å sitte slik det blir når det har plass først i en befalende setning.
19
a
forsto
skjønte
skikkelig
oppfattet
b
skjelver
begraver
gjemmer
skjuler
c
skinte
glitret
skylte
strålte
d
kilte
kinnet
kjaken
kjeven
e
ekkel
sjofel
kjælen
vemmelig
f
kutter
skjærer
snitter
skjelver
g
raver
sjekker
vakler
sjangler
DE
R VU
Husker du?
Spørsmål: 1 Hva er et synonym? 2 Hva er et antonym?
RI
SE NG
Oppgave A: 1 På hver linje er det fire ord. Tre av orda er synonymer. Skriv det ordet som ikke passer sammen med de andre tre. 2 Skriv de to orda du har skrevet, som er adjektiv. 3 De andre orda er verb. Skriv verbene i infinitivsform. 4 Skriv seks setninger med orda du fant i oppgave 1. To av setningene skal være fortellersetninger, to skal være spørresetninger, to skal være befalende setninger.
AR PL EM
KS
Skatten i hagen
Evy og Georg jobber i hagen. De lager et nytt blomsterbed. De skal plante roser i bedet. De må grave dypt når de skal plante rosene. Plutselig ser Evy en rar, avlang jordklump. Hun tar klumpen opp og undersøker den. Det er noe hardt og spisst inni all jorda. Forsiktig fjerner hun molda. En kniv kommer til syne. Knivbladet er nesten ødelagt, men skaftet er like fint. Evy vasker kniven forsiktig. Georg kommer med en tørr klut. De tørker og pusser. Knivskaftet begynner snart å blinke og stråle i sola. Skaftet er laget av bronse. Det er mange underlige utskjæringer på det. Evy har funnet en svært gammel kniv. De undersøker bedet grundig og skjønner at de har oppdaget en gammel skatt.
20
Husker du?
DE
R VU RI
SE NG
Neste dag kommer to arkeologer for å sjekke skatten. De finner enda flere ting: et tykt sølvkjede hvor det henger et stort kors pyntet med små dragehoder, to halsringer av sølv, flere gullmynter og et langt sverd med et skaft fullt av små, glitrende steiner. Arkeologene tror at Evy og Georg har funnet en vikingskatt. Hvem eier skatten i hagen? «Det er i hvert fall ikke oss,» sier Evy og Georg.
AR PL EM
KS
Oppgave B (til sidene 20 og 21): 1 Skriv fem spørresetninger som passer til teksten «Skatten i hagen». 2 Skriv de orda som er adjektiver. 3 Skriv de orda som er personlige pronomener. 4 Velg fem av de orda som er verb, og skriv dem i fortidsform. 5 Velg fem av de orda som er substantiv, og skriv dem i flertall, bestemt form.
21
DE R VU Preposisjoner
Preposisjoner
SE NG RI
AR PL EM KS
22
Ordet preposisjon kommer fra latin. Preposisjonene forteller som regel hvor en person eller en ting er i forhold til en annen person eller ting. Preposisjoner er en egen ordklasse.
SE NG
RI
AR PL EM
KS
Spørsmål til bildet: 1 Hvor er hunden? 2 Hvor er fuglen? 3 Hvor er bagasjen? 4 Hvor er tilhengeren? 5 Hvor er damen? 6 Hvor er mannen? 7 Hvor kjører bilen?
Oppgaver til svarene på spørsmålene over: 1 Skriv alle orda i svarene som er like i at de er preposisjoner. Skriv orda med rød farge. 2 Skriv de orda som har plass etter preposisjonene. 3 Skriv hvilken ordklasse disse orda hører til. 4 Skriv et pronomen i stedet for ordet bil. 5 Skriv ordet preposisjon. Bruk rød farge på vokalene og blå farge på konsonantene.
23
Preposisjoner
på orda i fet skrift i teksten: foran, over, på, mellom, bak, under, i, gjennom. Alle disse orda er like i at de i denne teksten står foran et substantiv. Orda forteller hvor noe er i forhold til substantivet. Orda har bare én form. Disse ubøyelige småorda hører til ordklassen preposisjoner.
DE
Se til, • • • •
R VU
Se på bildet: Sauene står foran bilen. En katt står under tilhengeren. En mann sitter i bilen. Bagasjen er på biltaket. En fugl flyr over bilen. Bak bilen er tilhengeren. Hunden er bak tilhengeren. Det er god avstand mellom bilen og tilhengeren. Sjåføren kjører bilen til byen. Hun kjører gjennom byen.
Preposisjoner
DE
R VU SE NG
RI Her er noen preposisjoner som passer til bildet: i, foran, gjennom, på, under, over, ved.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 24
Hvor i rommet står mannen? Hva ser mannen gjennom? Hvor er blomstene? Hvor henger gardinene? Hvor har mannen hendene sine? Hva har han på føttene? Hvor ligger katten? Hvor sover hunden? Hvor henger lampa? Hvor er duken? Hva ligger under glassbollen? Hvor er puta?
AR PL EM
KS
Spørsmål: Se på tegningen. Svar på spørsmålene med full setning. Du skal ha en av preposisjonene ovenfor med i hvert svar.
Oppgave A (til svarene på spørsmålene på forrige side): 1 Sett rød strek under alle preposisjonene du har brukt i setningene. 2 Skriv alle preposisjonene du har brukt. 3 Skriv de orda som har plass etter preposisjonene. 4 Skriv hvilken ordklasse disse orda hører til. 5 Skriv et adjektiv på plass foran alle substantivene du har funnet, for eksempel: et bord – et rundt bord 6 Finn alle verbene du ser i rekka med spørsmål. Skriv dem i fortidsform. Preposisjoner
R VU
Hvorfor står mannen og stirrer ut gjennom vinduet? Venter han på noen? Ser han etter noen? Skal en eller annen gi ham et hemmelig tegn? Har han gjort noe galt? Har hunden og katten vært med ham? Er hunden og katten utslitte etter nattens strabaser? Spionerer noen på mannen i stua?
SE NG
RI
• • • • • • • •
DE
Oppgave B: Skriv ei lita historie som passer til tegningene på sidene 24 og 25. Kanskje svarene på følgende spørsmål kan hjelpe deg i gang:
AR PL EM
KS
Dette ser mannen fra vinduet sitt.
25
Oppgave A: Skriv et dikt om en katt som er på musejakt. Du skal ha med disse preposisjonene: over, under, etter, gjennom, foran, bak, før.
DE
R VU
Preposisjoner
Her er et forslag til de to første linjene. Katten Hannibal på musejakt er. Hannibal jakter ikke med gevær.
SE NG
RI AR PL EM
KS Oppgave B: Skriv en setning som passer til hver katt på bildet. Du skal fortelle hvor kattene er. • Alle setningene skal ha minst ett substantiv, ett verb, ett adjektiv og én preposisjon. • To av setningene skal være spørresetninger. • En setning skal være befalende setning. • Resten av setningene skal være fortellersetninger. 26
Det var vel et leven Det var vel et leven en måneskinnsnatt, for tre sorte katter på hustaket satt. Der stemte de opp slik en ynkelig sang, selv syntes de alle at vakkert det klang.
R VU
Preposisjoner
Men verten han vektes ved kattenes kor, og rasende sint ut av sengen han for. «Hvis dere vil synge, så vil jeg slå takt.» Og verten gjorde som han hadde sagt.
DE
Han svingte sin pisk over rygger og svans, men da gjorde koret en plutselig stans.
RI
Og verten fikk slippe mer kattemusikk, og glad og fornøyet til hvile han gikk.
SE NG Margrethe Munthe
AR PL EM
KS
Oppgave A: 1 Skriv de orda i diktet som er rimord. 2 Skriv de orda som er preposisjoner. 3 Skriv de orda som vi ikke bruker på norsk i dag. 4 Skriv de orda du har funnet, slik vi skriver dem i dag. 5 Skriv hvem Margrethe Munthe var, og når hun levde.
Oppgave B: Katten har fanget ei mus. Musa vet at den kommer til å havne i kattens mage. Katten er sulten og irritert. Musa er redd, men modig. Skriv en sketsj som handler om hva musa og katten snakker om. Sketsjen kan for eksempel begynne slik: Musa: «Å, kjære vene, spar livet mitt!» Katten: «Hva får deg til å tro at jeg vil gjøre det?» Musa:
27
av
gjennom
hos
om
foran
blant
på
framfor
uten
ved
bak
mot
med
til
langs
under
fra
for
over
før
i
mellom
DE
R VU
Preposisjoner
Her er de preposisjonene vi bruker mest:
etter
SE NG
RI AR PL EM
KS
Fjelltur
Far og Tomas er på fjelltur. De skal gå i fjellet hele høstferien. De har sekk på ryggen og støvler på beina. De har mat og ekstra klær i ryggsekken. Far har ei fiskestang i hånda. Han har skyggelue på hodet. Far går foran Tomas. Tomas går bak far. De er på vei mot hytta de har leid. Hytta ligger ved siden av ei seter. De må gå rundt vannet for å komme til hytta. 28
Oppgave A (forrige side): Skriv de orda som er like i at de er preposisjoner. Det er én preposisjon i hver setning.
DE
R VU
Preposisjoner
Spørsmål (Svar med full setning): 1 Hva slags tur er Tomas og far på? 2 Hvor skal de gå på tur? 3 Hva har de på ryggen? 4 Hva har Tomas på beina? 5 Hva har de i sekken? 6 Hva har far i hånda? 7 Hva har far på hodet? 8 Hvem går foran Tomas? 9 Hvem går bak far? 10 Hva er de på vei mot? 11 Hvor ligger hytta? 12 Hvor skal de gå for å komme til hytta?
SE NG
RI
AR PL EM
KS
Oppgave B: 1 Sett strek under alle preposisjonene du har brukt i svarene på spørsmålene over. 2 Skriv de preposisjonene du har satt strek under. 3 Skriv orda som har plass etter preposisjonene i teksten Fjelltur. 4 Skriv hvilken ordklasse disse orda hører til.
Oppgave C: Skriv ei historie om fjellturen til Tomas og faren hans. Her er noen ord du kan bruke: tåke, plutselig, ser ikke hånda for seg, overnatte, kjølig, kart og kompass, mobiltelefon, letemannskap, dårlig start, lykkelig, framme.
29
Noen preposisjoner forteller om tid, andre om sted. En preposisjon står som regel sammen med et annet ord. Som oftest står en preposisjon foran et substantiv eller et pronomen. Noen ganger står preposisjonen foran et verb i infinitiv.
• Noen preposisjoner forteller om sted, om plass i forhold til noe annet. For eksempel: bak huset, i stua, ved veien, på gulvet, over taket, under hylla, mellom greinene.
R VU
Preposisjoner
• Preposisjoner er småord som bare har én form. De kan ikke bøyes.
DE
• Noen preposisjoner forteller om tid. For eksempel: før frokost, etter ferien, i dag, for ett år siden, i fjor, i høst, i vinter.
RI
• Som oftest står en preposisjon foran et substantiv. For eksempel: i lomma, på hodet.
SE NG
• Noen ganger står en preposisjon foran en pronomen. For eksempel: hos oss, bak meg, til deg. • Av og til står preposisjonen foran et verb i infinitiv. For eksempel: ferdig med å lese, gikk for å spise.
AR PL EM
KS
Spørsmål: 1 Hvilke ordklasser kan ha plass etter en preposisjon? 2 Hva vet du om formen en preposisjon kan ha?
Oppgaver (til teksten øverst på side 31): 1 Skriv preposisjonene og orda som har plass etter. Skriv navnet på ordklassene til de orda som har plass etter preposisjonene. For eksempel: Hunden sto bundet bak huset. Du skriver: bak huset. Ordet huset er et substantiv. 2 Skriv alle substantivene som står på plass først i setningene, i bestemt form flertall. 3 Skriv alle pronomenene som står på plass først i setningene, og fortell hva du vet om dem. 4 Skriv navnet på minst sju ting et helikopter kan fly over. 30
a b c d e
h i j k l m n o
Det var gøy å være med og spille. Trym ville ikke være sammen med oss. Den buksa vil jeg ikke ha på meg! Han gikk for å hilse på henne. De var slitne etter turen. Vi snek oss fram mellom trærne. Tyven ble satt bak lås og slå. Du må se gjennom oppgavene før du bestemmer deg.
Preposisjoner
R VU
f g
Hunden sto bundet bak huset. Det var et helikopter over hytta. Bestemor bor hos oss. Jentene ble aldri ferdige med å rydde. Gjengen møtte opp i god tid før frokost. Katten lå under trappa. Jeg gikk for å hente posten.
DE
Oppgave A: Skriv setningene slik de blir med riktig preposisjon. Preposisjonene skal være: over, i, ved, på, gjennom, bak, etter, hos, framfor.
SE NG
RI
Alle i klassen hoppet langt _____ én meter i lengdehopp. Den nye bilen sto parkert ________ den blå inngangsdøra. Elgen var så forvirret at den løp tvers _____ den store vindusruta. Politiet kom på besøk hjemme _________ tyvene. Vi gikk. Frode kom _________ oss på den nye sykkelen. _____ den stengte døra hørte vi noen rare lyder. Katten klatret opp ______ toppen av det høyeste furutreet. Hun så nysgjerrig ______ tingene _____ det runde bordet. Julie bodde like ______ den nye kinoen.
AR PL EM
KS
Oppgave B:
1 Finn verbene i setningene ovenfor. Skriv dem i infinitivsform. 2 Finn adjektivene. Skriv dem i komparativ form. 3 Skriv de sammensatte orda. 4 Skriv de personlige pronomenene. 5 Skriv hva orda Julie og Frode er like i. 6 Skriv fire ting vi kan ha på en pizza. 7 Skriv fem ting vi kan ha i et glass. 8 Skriv tre ting vi kan se igjennom.
31
Oppgave A: Skriv preposisjonene i diktet av Alf Prøysen.
R VU
Preposisjoner
Dette vet du: • En preposisjon står som regel alltid sammen med et annet ord. • Som oftest står en preposisjon foran et substantiv eller et pronomen. Noen ganger står preposisjonen foran et verb i infinitiv.
Regle om musa i bua Det bor ei mus i en gammal hatt
Men inni stua der satt en katt,
DE
det satt en katt inni stua,
Så fikk den lyst forleden natt
og musa snudde og sa «god natt»,
og ta en tur opp i stua.
igjennom holet ved gruva,
RI
aller innerst i bua.
forbi en eske med åtte egg, opp på ei hylle og langs en vegg,
og foran tre flasker blåbærsaft,
og bortom kroken der fella står,
og så en ring rundt en boks ansjos,
og rundt i svingen
og bak ei krukke med eplemos,
og over bingen
og under skinker og fenalår
og under skinker og fenalår,
og rundt svingen
og så i ring bak en boks ansjos,
og foran tre flasker blåbærsaft,
AR PL EM
og bortom kroken der fella står,
og bak ei krukke med eplemos,
KS
og over bingen
SE NG
Først gikk den langsmed et kosteskaft.
opp på ei hylle og langs en vegg,
og tull i tull fra et kosteskaft,
forbi en eske med åtte egg,
og så var musa i bua!
og gjennom holet ved grua,
Og den kom aldri mer til stua.
og så stod musa i stua.
Oppgave B: • Skriv de orda i diktet som er substantiv. • Skriv alle substantivene med et adjektiv på plass foran. Eksempel: «En gammal hatt», «den store bua», «en svart natt».
32
Alf Prøysen
Kjørte på to elger
DE
R VU
Preposisjoner
Torunn sykler til jobben hver dag. Veien går gjennom skogen. Mandag morgen syklet hun ekstra fort. Hun hadde liten tid. Plutselig kom to svære elger løpende ut av skogen. De kom så fort at Torunn ikke rakk å bremse. Hun kjørte rett inn i begge elgene så elghårene skvatt. Torunn havnet oppå ryggen til den ene elgen og stupte ned i ei grøft. Grøfta var på den andre siden av veien. Der ble hun liggende helt fortumlet. Hun hadde elghår både i munnen og under klokka. Hun hadde kutt og skrubbsår i ansiktet og et stort sår på kneet. Elgene stoppet ikke i det hele tatt. De løp rett til skogs igjen. Torunn var bare glad til. Elgene kunne ha trampet henne i hjel. Elger som blir skremt, er ikke til å spøke med.
SE NG
RI
AR PL EM
KS
Oppgave A: 1 Skriv de orda som er preposisjoner. 2 Skriv de preposisjonene du har skrevet, som er mest brukt. 3 Skriv de orda som er adjektiver. 4 Skriv fem spørresetninger som passer til teksten. (Ikke lag spørresetninger du kan svare ja eller nei på.) 5 Finn de orda som er verb. Skriv dem i infinitivsform.
Dyr i Norge: hjort, rådyr, gaupe, rein, elg, bever, ekorn, jerv, grevling, ulv, røyskatt, oter, bjørn, mår, hare. Oppgave B: 1 Skriv dyrenavnene over i alfabetisk rekkefølge. 2 • • • • •
Skriv ferdig disse ordtakene: Sterk som en ________. Lur som en __________. Klok som en _________. Kjenne ______ på gangen. Gå til ______ og bli vis.
33
Preposisjoner
R VU
før med mellom over under foran bak mot etter om til av uten hos ved i på gjennom
DE SE NG
RI
AR PL EM
KS
Oppgave A: 1 Skriv setninger som passer til bildet. Hver setning skal ha minst én proposisjon. Bruk preposisjonene som står i ramma. 2 Skriv ei liste med forslag til hva du kan gjøre for ei venninne eller en venn som er syk, og som er borte fra skolen veldig lenge. For eksempel: skrive brev, ringe.
Oppgave B: 1 Skriv antonymer til disse orda: før, bak, inne, til, over, utenfor. 2 Skriv hva alle antonymene du har skrevet i oppgave B1, er like i. 3 Skriv ordtakene med riktige preposisjoner: a. «Når en snakker ______ sola, så skinner den.» b. «En skal ikke gå ______ bekken ____ vann.» c. «Når sola går ned ____ vest, arbeider den late best.» d. «Den som kommer først ____ kverna, får først malt.» e. «Når katten er borte, danser musene _____ bordet.» 34
Oppgave A: Skriv setninger med de orda som står nedenfor. Verbene skal ha nåtidsform. For eksempel: Jeg tenker mye på sommeren. om ett år om tre dager til våren til sommeren for ett år siden for tre uker siden glede seg til
Preposisjoner
grue seg til ringe til få lov til ha tid til ha lyst til
DE
R VU
høre på se på ha lyst på spørre om fortelle om snakke om om ei uke
SE NG
RI
Oppgave B: 1 Skriv preposisjonene i diktet. 2 Skriv hva en hvit mustang er. 3 Lag en spørresetning til hvert vers i diktet. For eksempel: Hvem bor på loftet? 4 Skriv ei forklaring på hvorfor den hvite mustangen er i gangen.
I mitt hus og i min hage
Ute på badet unge herr Sprade. Nede i stuen den myndige fruen. Innerst i gangen den hvite mustangen. Ute på trappen mannen med mappen.
AR PL EM
Inne i kottet en mus og en rotte.
KS
Oppe på loftet bor gamle fru Kofte.
Og nederst i hagen våkner snart dagen. Bjørn Rønningen
35
Preposisjoner
DE
R VU RI
Fakta om diligencer:
Her ser du bilde av ei postvogn eller en diligence (uttales dilisjangse). Med ei slik vogn fraktet man post og passasjerer. Det var ei stor og flott vogn som ble dradd av fra to til seks hester. Diligencer ble brukt her i Norge, over hele Europa og i USA. Slike vogner var i bruk i nesten to hundre år. Vi ser ofte slike vogner på filmer fra gamle dager. Hestene ble skiftet underveis. Det skjedde på skysstasjoner. Mannen som kjørte vogna, kaltes en kusk. En sjelden gang kunne vogna bli stoppet av røvere som stjal verdipost og bagasje.
SE NG
• • • • • • • • •
AR PL EM
KS
Oppgave A: Skriv ei historie. Historia skal handle om en diligence som frakter ei kiste full av gullmynter. Inni vogna sitter to fine damer og tre menn. To av mennene er vakter som skal passe på kista. Du må finne på navn til passasjerene og vaktene. Du kan for eksempel begynne slik: Alle i vogna satt og halvsov. Det var kvelende varmt og forferdelig støvete. Veien var smal og full av humper. Landskapet var øde og vilt. De var langt fra folk. Det var ennå to timer igjen til neste skysstasjon. Da plutselig ...
36
Du bør lære noen av de mest brukte preposisjonene utenat. Hvis du ordner dem i denne rekkefølgen, kan det bli lettere å huske:
DE
R VU
Preposisjoner
av , etter, om, mot, med, fra, før, til, hos, ved, bak, blant, på, i, mellom, foran, uten, under, over, gjennom.
SE NG
RI AR PL EM
KS Oppgave A: • Se på tegningene. • Skriv et dikt eller ei historie om lokomotivet som drar vognene sine opp og ned, bortover og nedover bakker og åser. • Bruk så mange preposisjoner som mulig.
37
å eller og?
Eksempler: brød ____ smør
brød og smør
Forklaring: to substantiver.
begynner ___ le
begynner å le
Forklaring: to verb, ett i infinitivsform.
R VU
Preposisjoner
Infinitivsmerket å kan bare stå foran verb i infinitiv. Bindeordet og binder sammen ord og setninger av samme slag, for eksempel to eller flere substantiver, verb, adjektiver, pronomener osv.
hoppet ____ spratt
hoppet og spratt Forklaring: To verb, begge i fortidsform.
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
sjette ___ sjuende sjokolade ___ kirsebær prøvde __ stupe likte ___ tegne gjemme _____ lete smile ___ le Hunden ulte stygt, ____ vi rømte vår vei. Ole tok kofferten, ____ jeg tok bagen. Tante lå på stranda ___ solte seg. Are var i Paris, _____ jeg var i London.
SE NG
bord ____ sofa to bøker ___ et blad kjekk ____ grei begynner____ regne gikk ____ plystret du _____ jeg hund ___ katt mitt ____ ditt hans ___ hennes
RI
1 2 3 4 5 6 7 8 9
DE
Oppgave A: Skriv orda og setningene med bindeordet og eller infinitivsmerket å. Forklar hvorfor du valgte og eller å.
KS
AR PL EM
Oppgave B: 1 Bildediktat: Skriv orda som passer til bildene. Alle orda er like i at de har språklyden j på plass først. 2 Skriv setninger med orda. Alle setningene skal enten ha bindeordet og eller infinitivsmerket å i seg.
38
Oppgave B: • Se på rekkene med ord. • Tegn skjemaet i boka di eller kopier skjema 4 i ressurspermen. • Skriv orda under de gruppene som passer til. • Noen av orda kan passe under to forskjellige ordklasser.
verb
substantiv adjektiv
personlig eiendomspreposisjon tallord pronomen ord Preposisjoner
R VU
hjørne
hjørnet
pene
naustene
prinsesser
vakre
lapskausen
sykkel
sju
deres
deilig
oss
ordklasser
hans
de
har
SE NG
RI
lært
DE
svarte
vi
hos
kjolen
jeg
elleve
oppe
skjorta
på
elver
nede
gyngestolen
i
elever
over
tretten
mellom
skinne
under
giftige
min
kinnet
gjennom
sopper
dine
kjære
våre
kopper
fakler
skjære
dere
skilt
nøkler
sjelden
så
hjemme
skjønte
sjette
han
gjemte
kjente
over
AR PL EM
KS
du
39
Oppgave A: Bildediktat 1 Skriv orda som passer til bildene. Skriv nummeret p책 bildet foran orda du skriver. 2 Skriv de substantivene du har skrevet, i flertall ubestemt form. 3 Skriv de verbene du har skrevet, i fortidsform.
Preposisjoner
R VU
7
3
2
1
8
4
5
6
10
9
12
11
DE 14
19
15
21
18
17
16
SE NG
20
RI
13
24
23
22
31
40
27 26
32
33
28
AR PL EM
KS
25
29
35
34
36
30
DE
R VU
Preposisjoner
Oppgave B (til bildediktaten på side 40): 1 Skriv de orda som har språklyden skj på plass først. 2 Skriv de orda som har språklyden kj på plass først. 3 Skriv de orda som har språklyden j på plass først. 4 Skriv de orda som passer til regelen: i og y de er så kry, de vil ingen j framfor seg se. 5 Skriv substantivene til bilde nr. 12, 23, 27 og 35 i entall og flertall ubestemt form. 6 Skriv regelen som vi må bruke når vi skriver svarene på oppgaven over i flertall. 7 Skriv hvilke to ting orda til bilde nr. 29, 30 og 36 er like i. 8 Skriv hvorfor orda til bilde nr. 4, 5, 7, 18, 21 og 34 skal ha dobbeltkonsonant i seg. 9 Skriv hva orda til bilde nr. 10, 13 og 31 er like i. 10 Skriv hva orda til bilde nr. 9, 13, 14, 18 og 33 er like i.
RI
SE NG
Oppgave C: 1 Skriv hva disse orda er like i: jeg, deg, vi, han, hun. 2 Skriv hva disse orda er like i: mine, dine, våre, hans, hennes. 3 Skriv hva disse orda er like i: vakre, fenomenale, høye, stygge. 4 Skriv hva disse orda er like i: sju, åtte, elleve, tretten, tjue. 5 Skriv hva disse orda er like i: over, under, på, mellom, gjennom. 6 Skriv hva ordet synonym betyr. 7 Skriv hva ordet antonym betyr. 8 Skriv disse orda i alfabetisk rekkefølge: ananas, appelsin, agurk, ansjos. 9 Skriv hva de fire orda i oppgaven over er like i. 10 Skriv spørresetningen «Hva kan du nå?» Bruk rød farge på vokalene og blå farge på konsonantene.
AR PL EM
KS
Oppgave D: Skriv setningene og sett inn bindeordet og eller infinitivsmerket å på riktig plass.
Vi kjøpte både klær ______ sko. De klatret både opp ____ ned. Vi begynte ____ spise. Vi pleier ______ bade hver morgen. Jentene danset ____ sang. Guttene danser ____ synger. Det så både dumt ____ teit ut. Jeg er ikke flink til _____ skrive brev. 41
DE R VU Språklyden æ
Språklyden æ
SE NG RI
AR PL EM KS
42
Vi skriver språklyden æ med bokstavene æ eller e. Vi skriver som regel språklyden æ med vokalen e når æ-lyden kommer foran to konsonanter.
bær gjerde
perler hjerne
DE
8
pære hjerter skjerf
9
kjerre 10
jerv
SE NG
RI
3
Språklyden æ
2
R VU
1
7
lærer
skjerm
4
stjerne klær
11
5
KS
sverd
termometer
termos 6
Spørsmål: Hva er alle orda like i?
tallerken
AR PL EM
ferje
12
13
Oppgaver: 1 Skriv orda som passer til bildene. Skriv nummeret på bildet foran ordet. Eksempel: 1 gjerde, 2 perle. 2 Skriv hva de orda du har skrevet, er like i. 3 Skriv regelen for når språklyden æ skrives med bokstaven e. 43
berg erte vers Erna
skjerm
verke
sterk
merke
fjerne
permer
ferd
verre
verste
smerte
ermer
gjerde
jern
terne
kvern
nerve
terte
verpe
Sverre
Herdis
Bernt
Gerd
Erling
Terje
DE
R VU
Språklyden æ
Oppgave A: 1 Skriv hva orda i ramma er like i. 2 Skriv hvilke to bokstaver som har plass etter språklyden æ skrevet med vokalen e. 3 Skriv egennavnene i alfabetisk rekkefølge. 4 Skriv verbene, substantivene og de tre orda som er adjektiv.
SE NG
RI Oppgave B: Skriv de orda som er synonymer. (Ett ord i den ene «boksen» er synonym med ett ord i den andre «boksen».)
ta vekk ape etter
AR PL EM
verk
KS
herme smerte
betennelse
sterk
kraftig
merke
arr
fjerne
terger
erter
vondt
Oppgave C: Skriv sammensatte ord som passer til bildene på denne sida. Eksempel: ullskjerf.
44
Oppgave A: 1 Skriv orda i diktet som har språklyden æ skrevet med vokalen e i seg. 2 Skriv adjektivene. 3 Tegn skjemaet nedenfor i boka di eller kopier skjema 2 i ressurspermen. Skriv de adjektivene du har skrevet, i positiv, komparativ og superlativ.
E/Æ
R VU
Språklyden æ
Her er Erna. Der er Sverre. Sverre er en vrien herre. Han er tverr. Men hun er verre.
DE
Det skjer iblant, som du kan se: Vi sier æ, men skriver e. André Bjerke
RI
komparativ
superlativ
SE NG
positiv
AR PL EM
KS
Oppgave B: Skriv en sketsj om Erna og Sverre. De krangler så busta fyker om hva de skal se på tv. Erna vil se programmet «Perledyrking på Mallorca» på TV 2. Sverre vil se «Sverddans fra Mongolia» på NRK 1. Ingen vil gi seg. Her er to replikker du kan bruke: «Du skal alltid ha viljen din!» «Du kakler som ei verpesjuk høne!»
Oppgave C: 1 Tre av orda i hver rekke passer sammen. Les orda vannrett. Skriv det ordet som ikke passer sammen med de andre tre. 2 Skriv hva de seks orda du har skrevet, er like i. verdifull
ergerlig
kostbar
dyrebar
jorda
verden
jordkloden
sløse
«kaste bort»
verne
herske
sove
drømme
snorke
bok
hefte
lerret
album
kjøpe
handle
servere
shoppe
stjerner
«rote vekk»
45
Oppgave A: • Skriv svarene på gåtene. • I ramma nedenfor står seks ord. • De orda er svarene på gåtene. • Hvilket ord som passer til hver enkelt gåte, må du finne ut.
Gåter:
DE
R VU
Språklyden æ
1 Noen tror de finnes i gamle, skumle hus og kjellere. De viser seg alltid ved midnatt. 2 Det blir sagt om en som aldri har noe å gi bort. En berømt and i en tegneserie er det alltid. 3 Det er greit å ha det rundt et hus. Det stenger folk både inne og ute. 4 Det er en slags vei som bare passer for tog. 5 Noen kaller det for ei blodpumpe. Ordet rimer på smerte. 6 Det er noe de fleste bruker når de tenker.
hjerne
hjerte
gjenferd
gjerrig
KS
Oppgave B:
SE NG
RI
Svarord på gåtene: jernbaneskinner gjerde
AR PL EM
1 Skriv minst tre ting de seks orda i ramma er like i.
2 Skriv de orda som har språklyden j skrevet med gj på plass først. 3 Skriv de orda som har språklyden j skrevet med hj på plass først. 4 Et av orda er sammensatt av tre ord. Skriv de tre orda. 5 Skriv seks setninger. Du skal ha med orda i ramma
og preposisjonene på, rundt, i, inni, gjennom, under.
Du må selvfølgelig bruke flere substantiver enn dem som er i ramma. Du må også ha med minstt ett verb v rb og ett ve e adjektiv i hver setning.
46
Fakta om jerv • Jerven er litt større enn en rev. • Jerven har en kraftig kropp. • Jerven har mørk, nesten svart pels. • Pelsen er langhåret, halen er lang og busket.
R VU
Språklyden æ
• Jerven er et rovdyr, den er listig og blodtørstig. • Den jakter mest om natta. • Jerven lever av fugl, lemen, smågnagere og bær, av og til tar den større dyr som reinsdyr og sau. hele fotsålen.
DE
• Jerven er dårlig til å løpe, den går på • Jerven får fra to til tre unger i mars–april.
RI
• I Norge er det skuddpremie på jerv.
SE NG
• Jerven lever i fjell og skog i Norge, Sverige, Finland, Russland, Nord-Amerika og Nord-Asia.
samer,
smyge seg, hunder, verdifullt,
reinflokk,
på vakt,
gjø,
småskog,
AR PL EM
Finnmark,
KS
Oppgave A: Les fakta om jerv. Skriv minst sju spørresetninger om jerven.
natt,
hogg tennene i strupen,
lurveleven,
skuddpremie.
gevær,
flukt,
månelys,
glupsk,
på sporet,
stille,
rolig,
blodtørstig,
stikke av,
skinn,
Oppgave B: 1 Skriv ei historie om en jerv som jakter på reisdyr. Du kan bruke orda ovenfor. 2 Skriv de orda ovenfor som er adjektiv. 3 Skriv det ordet som har språklyden æ i seg skrevet med bokstaven æ.
47
Oppgave A: 1 Skriv orda som står på plass sist i setningene. 2 Skriv tallorda. Skriv hva disse tallorda er ulike i. 3 Skriv de orda som er adjektiv, og de som er substantiv i flertall.
Vi må ikke glemme at Ole er femti år den fjerde. Bilen vår kolliderte, nå er bilen på verksted.
R VU
Språklyden æ
Over fjorden går det flere ferjer. Alle speidere bør gjøre en god gjerning. Kjenner du noen som er veldig gjerrig? Det kjedet tyven tok, er svært verdifullt. Dette vil jeg kalle hærverk.
DE
Hvis du ser oppå hylla, vil du finne termosen. Det er mange bøker om stjerner.
RI
SE NG
Oppgave B: 1 Skriv preposisjonene i setningene ovenfor. 2 Skriv de personlige pronomenene og det ene eiendomsordet i setningene ovenfor.
Oppgave C: Løs koden og skriv setningene. (Kodenøkkel: Bokstaven på plass før i alfabetet.)
J
UKFSOFU.
JLLF
KS CMJ
OFSWÅT.
OÅLLFO
AR PL EM
OÅLLFO CPS FWFOUZS.
FS
Oppgave D: Skriv substantivene som passer til bildene. Skriv dem i bestemt form flertall.
48
Kan du denne regelen nå?
Vi skriver som regel språklyden æ med vokalen e når æ-lyden kommer foran to konsonanter. Oppgave A: Skriv regelen for når språklyden æ skrives med bokstaven e. Skriv orda nedenfor med bokstaven æ eller e.
skj__rf
hj__rne
fj__rn
st__rk
tr__r
kn____r
kl___r
p__re
gj__rne
pr__rie
gj__rde
l__re
gev__r
st__r
t___r
DE
SE NG
RI
Oppgave B: Noen av orda du har skrevet i oppgave A, er svar på oppgavene nedenfor. Skriv svarene med full setning. 1 Det er navnet på en frukt. 2 Det er navnet på en trekkfugl. 3 Det er navnet på et klesplagg vi bruker om vinteren. 4 Fire av orda er navn på deler av kroppen vår. 5 I USA brukes det som navn på områder med store gressletter. 6 Det er noen som har det rundt huset sitt eller hytta si.
AR PL EM
KS
Oppgave C: Disse orda hører til uttrykk vi bruker ofte: ærlighet tvers nær vær der ære
jernet
verket
Skriv disse uttrykkene med orda ovenfor på riktig plass. Legge siste hånd på _________, fjern og ______,
her og ____,
vind og _______,
smi mens _________ er varmt,
på kryss og _______, på ______ og samvittighet,
________ varer lengst.
Oppgave D: Skriv setninger hvor du bruker noen av de uttrykkene du skrev som svar på oppgave B. Eksempel: Sverre hadde pusset opp hele huset, han hadde bare malingen igjen. Da sa han til Erna: «Jeg gleder meg til å legge siste hånd på verket.»
49
Språklyden æ
hj__rte
R VU
sv__r
Erte-vers
Erta berta sukkererta skjorta di er altfor trang, har du limt den på med Karlsons? eller dratt den på med tang?
R VU
Språklyden æ
Erta berta sukkererta buksa di er altfor vid, skal du bo alene i den eller går det flere i?
DE
Erta berta sukkererta kjolen din er altfor sid, fryser du på lilletåa eller er du gått i hi?
Erta berta sukkererta tjukkebolla sladrehanken mammadalten pipestilken furteguri gjerrigknarken.
SE NG
RI
Erta berta sukkererta lua di er altfor flat, skal den være badematte eller pannekakefat?
Oppgaver 1 Les diktet på forskjellige måter. 2 Skriv de orda som har språklyden æ i seg. 3 Skriv de orda som er navn på klesplagg. 4 Skriv rimorda.
AR PL EM
Sidsel Mørck
KS
***** Erta berta ertekroken er du født med krøll på drøvel’n? Skal vi gi deg en på fleisen eller slå deg ned i støvel’n?
5 Forklar hva forfatteren mener med ordet «Karlsons». 6 Skriv hvordan beina dine er hvis noen sier at de er som «pipestilker». 7 Forklar hvor drøvelen er. 8 Skriv hva disse orda betyr: mobbe, mobbeoffer og mobber. 50
Oppgave A: Løs koden og skriv setningene. (Kodenøkkel: Bokstaven på plass etter bokstaven i alfabetet.) Tips: Skriv hele alfabetet først.
DE
R VU
Språklyden æ
Gæmd-Fdqc dq ezk shk ø dqsd nf sdqfd. Gtm akhq udqqd nf udqqd. Gtm dq udqrs møq gtm udqodq. Gtm lø eidqmdr. Gtm lø ts åu gæmrd-gtrds.
SE NG
RI Oppgave B: 1 Skriv verbene som har språklyden æ i seg i setningene du har skrevet. 2 Skriv ei tøysehistorie eller et vers hvor du bruker disse verbene. 3 Fortell om det verste du har spist. Beskriv det og forklar hvorfor det var så ille. Skriv en overskrift som vil gjøre folk nysgjerrige på hva du skriver om.
KS
Mange høner er flinke til å verpe. De legger egg nesten hver eneste dag.
AR PL EM
Oppgave C: 1 Skriv orda med språklyden æ i seg. 2 Skriv fire spørresetninger som passer til teksten.
Bonden som eier hønene, pleier å fjerne eggene etter hvert som de kommer.
I gammeldagse hønsehus bruker hønene å gå til ei verpekasse. Alle vil merke når ei høne skal verpe. Hun kakler og bærer seg noe forferdelig. Høna har verken smerter eller vondt noe sted. Hun er bare stolt og kry. Kanskje hun vil erte de andre hønene litt?
51
Språklyden æ
DE
R VU SE NG
RI AR PL EM
KS Svarene finner du på denne siden.
Gåter: 1 Finn et annet ord for en kaptein på en båt. 2 Noen ganger er foreldrene dine sinte på deg. Hva gjør de da? 3 Hvilke to betydninger har ordet skinne, og hvilken ordklasse tilhører hvert av de to orda? 4 Hva får voksne menn når de ikke barberer seg? 52
DE
R VU
Språklyden æ
Oppgave A (til side 52): 1 Skriv hva alle orda på ordboksida er like i. 2 Skriv de orda som har språklyden æ i seg, skrevet med vokalen e. 3 Skriv en setning hvor du bruker et av de orda du har skrevet som svar på oppgave A 2. 4 Skriv to av de orda som har språklyden skj på plass først skrevet med bokstavene ski. 5 Skriv en setning hvor du bruker et av de orda du har skrevet som svar på oppgave A 4. 6 Skriv et synonym til ordet skjule. 7 Skriv synonymer til ordet «et skille».
SE NG
RI
Oppgave B: 1 Skriv setningene med riktig bruk av bindeordet og eller infinitivsmerket å. 2 Sett rød strek under de orda i setningene som har språklyden æ i seg. Sverre __ Gerd satte opp både nytt gjerde ____ ei ny trapp på hytta. De forsøkte ____ fjerne ei steinrøys ____ et lite berg. De gravde ____ gravde. Men det ble bare verre ___ verre. Det begynte _____ verke i armen til Sverre. Gerd ertet _____ lo av ham.
KS
Hun kjente verken smerte eller verking.
«Den som ler sist, ler best,» sa Sverre ergelig.
AR PL EM
Oppgave C: O 1 Slå opp i ordboka di og finn sidene med bokstavene for spåklydene kj og skj på plass først. 2 Skriv ord som har språklyden æ skrevet med vokalen e.
53
Språklyden æ
DE
R VU SE NG
RI KS
AR PL EM
Oppgave A: 1 Skriv seks setninger som inneholder navn på forskjellige dyr, og hvor dyra kan være i forhold til et gjerde. Bruk navn på dyr som lever på en bondegård. Du skal bruke minst seks forskjellige preposisjoner, én i hver setning. Eksempel: Høna kan sitte oppå gjerdet. 2 Skriv substantivet gjerde i alle former.
Oppgave B: 1 Skriv ord som passer til bildet. Alle orda skal være like i at de har språklyden æ i seg. 2 Skriv de substantivene du har skrevet, i ubestemt form flertall.
54
Aviser
Aviser
DE R VU
SE NG RI
AR PL EM KS
55
Fakta om aviser • Ca. 600 f.Kr. kom det ut håndskrevne nyhetsblader i kinesiske storbyer.
• Det var først da Gutenberg hadde oppfunnet boktrykkerkunsten på 1400-tallet, at det var mulig å utgi moderne aviser av papir.
R VU
Aviser
• I Europa regnes «Acta Diurna» (Daglige hendelser) som en av de første «avisene». Det var Julius Cæsar som i 50 f.Kr. ville ha nyheter slått opp på hvite tavler flere steder i Roma.
• Den første avisa kom ut i Norge i 1763. Den het «Norske Intelligenz-Seddeler» .
DE
• Den eldste avisa i Norge som fremdeles blir utgitt, heter «Adresseavisen». Den har kommet ut i Trondheim siden 1767. • Ordet avis kommer fra fransk (utales avi’). Det betyr mening, uttalelse, underretning, meddelelse.
RI
• De første trykte avisene formidlet små og store nyheter om naturkatastrofer, branner, politiske begivenheter osv.
SE NG
• Nyhetene i dag kommer fra hele verden hele døgnet. • Alle land gir ut aviser, de fleste land har mange forskjellige aviser, både som papirutgave og som nettutgave. • I Norge kommer det ut mer enn 160 forskjellige aviser hver dag.
AR PL EM
KS
• Noen aviser kommer ut med én eller flere utgaver hver dag. Andre kommer annenhver dag eller én gang i uka. Med nettutgavene kan nyhetene oppdateres hele tida. • I Norge har vi til sammen over 200 aviser.
• Det blir trykket ca. 2,5 millioner eksemplarer av aviser hver dag. Noen av de største dagsavisene i Norge heter:
VG, Aftenposten, Dagbladet, Nordlys, Adresseavisen, Finansavisen, Dagens Næringsliv, Bergens Tidende, Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten, Fædrelandsvennen, Glåmdalen, Romerikets Blad.
I Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana finner vi Norges største avissamling. Alle aviser som blir gitt ut i Norge, blir sendt til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Der blir alle aviser som blir gitt ut i Norge, lagret.
56
Avisord Det finnes mange forskjellige typer aviser: distriktsaviser,
gratisaviser,
dagsaviser,
skoleaviser,
klubbaviser,
riksaviser, morgenaviser, veggaviser,
nettaviser,
løssalgsaviser,
kveldsaviser,
ukeaviser,
russeaviser
R VU
Aviser
lokalaviser,
1 I Norge er det noen få typer aviser som blir solgt over hele landet. Slike aviser kalles riksaviser. Skriv navnet på to riksaviser.
DE
2 I noen typer aviser står det nesten bare om ting som skjer i en bestemt by eller bygd. Slike aviser kalles lokalaviser. Skriv navnet på lokalavisa der du bor.
SE NG
RI
3 Nettavisene kommer ut på Internett. De fleste nettavisene eies av aviser som kommer ut på papir, og nettavisene henter stoffet sitt fra papirutgavene. Men noen nettaviser finnes bare på Internett. Skriv navnet på minst to nettaviser. 4 Velg to andre typer aviser fra lista med avistyper. Forklar hva navnet på de ulike typene betyr. For eksempel: Løssalgsaviser må en kjøpe i butikker og kiosker. Vi kan ikke få ei slik avis levert i postkassa vår.
AR PL EM
KS
5 På Internett, for eksempel på nettsida www.norske-aviser.com, kan du finne en oversikt over alle norske aviser som er på nettet. Klikk deg inn og finn navn på de avisene som blir gitt ut i ditt distrikt og i nabodistriktene.
Oppgaver og spørsmål til side 56: 1 Skriv navnene på tre norske aviser. 2 Se på oversikten over noen av de største dagsavisene i Norge. Skriv navnene på avisene i alfabetisk rekkefølge. 3 Hvor mange forskjellige aviser kommer ut i Norge hver dag?
57
artikkel annonse bud
ekspedisjon
R VU
Aviser
debatt
kiosk
DE
Avis
intervju
overskrift
RI
innlegg
SE NG
redaktør referat tegner
Oppgaver:
AR PL EM
KS
spalte
1 Skriv ordet avis på plass først og sett til ett og ett ord i rekka med ord. Du får 13 sammensatte avisord. Eksempel: avis + artikkel = avisartikkel. Du skriver avisartikkel.
2 Skriv en forklaring på hva en avistegner gjør i ei avis. 3 Skriv en forklaring på hva en avisoverskrift er. 4 Skriv en forklaring på hva en avisspalte er.
5 Skriv en forklaring på hva et avisbud er, og hva han eller hun gjør. 6 Skriv en forklaring på hva en avisannonse er. 7 Skriv hva du kan kjøpe i en aviskiosk.
58
Avisene formidler nyheter til leserne sine. Her står det hva som skjer i nærmiljøet, i distriktet, i Norge, i Norden, i Europa og i resten av verden. Vi kaller nyhetene for: lokale nyheter, innenriksnytt og utenriksnytt • Lokalavisene har lokale nyheter. • Riksavisene har nyheter fra hele landet og utenriksnytt fra hele verden.
Aviser
DE
R VU SE NG
RI AR PL EM
KS Oppgaver: 1 Se på avisoverskriftene og les teksten. 2 Finn ut om hva som kan ha stått i ei lokalavis og ei riksavis. Skriv overskriftene og fortell hva slags avis du tror overskriften sto i.
59
Avisyrker journalist
desktypograf
R VU
Aviser
fotograf
redaktør
DE
korrekturleser
RI
grafisk designer
SE NG
annonsekonsulent avisbud
KS
Spørsmål:
1 Hva kaller vi de menneskene som skriver alt stoffet i avisa? 3 Hva kalles sjefen i avisa? 4 Hva gjør en korrekturleser?
AR PL EM
2 Hvem sørger for at det blir bilder i avisa?
5 Hva kalles den som utformer og bygger opp avissidene slik at alt stoffet får plass på sida, at det blir lett å lese, og at det ser bra ut for leserne? 6 I mange aviser er det flotte illustrasjoner, kart og diagrammer til noen av avisartiklene. Hvem lager denne typen illustrasjoner?
7 For noen aviser er salg av annonser en av de viktigste inntektskildene. Hvem snakker med kundene og selger annonsene for avisa? 8 Mange betaler for avisa på forskudd og får avisa «levert på døra». De kalles abonnenter. Hvem leverer avisene til abonnentene hver dag? 60
Avissjangere reportasje nyhetsartikkel intervju lederartikkel Aviser
R VU
notis anmeldelse
DE
leserbrev tegneserie
RI
annonse
SE NG
Oppgaver: Skriv hvilken sjanger, hvilken type stoff, som passer til beskrivelsene i oppgavene.
AR PL EM
KS
1 Journalisten har sett en ny film, eller han har lest ei ny bok, eller han har hørt en ny cd. Han skriver i avisa om hva han synes om filmen, boka eller musikken. Han melder fra om hva han mener er bra, hva som er dårlig, han gir kritikk. Hva kalles denne typen stoff på avisspråket? 2 Journalisten snakker med eller intervjuer folk. Han stiller spørsmål om hva de har opplevd, eller om hva de mener om en sak. Han skriver det de svarer. Denne måten å skrive på har et eget navn. Skriv svaret.
3 De som leser avisa, kan sende inn brev til avisa. I brevet skriver de om saker de er interessert i, og som de gjerne vil at andre lesere skal få høre om. Brevet kan bli trykt i avisa. Hva kalles et slikt innlegg?
4 Hvis det kommer en kjendis på besøk, hvis det er bygd en ny skole, eller det har skjedd ei ulykke, kommer journalistene og fotografene for å skrive om og ta bilder av det som skjer. Hva tror du måten journalisten skriver nyheter på, kalles på avisspråket? 61
Tittel/overskrift ingress (forteller det viktigste av det som er skrevet)
R VU
Aviser
brødtekst (hovedteksten i artikkelen) fotografier grafisk design bildetekst
DE
byline (navnet på journalisten og fotografen)
SE NG
RI AR PL EM
KS
Spesielle ord på de forskjellige delene av ei avisside. Her ser du en kopi av en nyhetsreportasje fra ei avis som heter Aftenposten. Det er mange medarbeidere i avisa som har hjulpet til med denne reportasjen. De som har vært i arbeid, er journalisten, fotografen, grafisk designer, desktypografen og korrekturleseren.
Spørsmål og oppgaver: 1 Journalisten har skrevet en ingress. Forklar hva en ingress er. 2 Journalisten har også skrevet brødteksten. Forklar hva en brødtekst er. 3 Fotografen har tatt bildet. Hva har han tatt bilde av? 4 Det er et kart som viser hvor gården fra jernalderen ligger. Hvem har ansvaret for kartet? 5 Skriv et avisord for hva journalisten blir kalt når han har skrevet en artikkel av denne typen. 6 Skriv hva korrekturleseren har gjort med denne nyhetsreportasjen. 7 Hvilket yrke er nevnt i bildeteksten? 62
Reportasje Du skal være journalist i ei riksavis. Året er 2025. Du har fått i oppdrag av redaktøren å dra til Romfartssenteret og intervjue fire astronauter. Her er faktastoffet du får før du skal møte de fire astronautene.
Fakta:
SE NG
RI
• • • • • •
HVA skjedde? HVEM skjedde det med? HVOR skjedde det? NÅR skjedde det? HVORFOR skjedde det? HVORDAN skjedde det?
AR PL EM
KS Husk at en god journalist alltid bør forsøke å finne svar på seks spørsmål:
Oppgave: Skriv en reportasje og legg inn stoff fra faktaopplysningene om astronautene. I reportasjen må du fortelle litt om det de fire astronautene har arbeidet med. I intervjuet skriver du spørsmålene du vil stille de fire, og svarene du får fra dem. Du må lage korte setninger. Husk: En journalist får sjelden mye plass på avissida.
63
Aviser
DE
• • • •
Astronautene har nettopp landet på jorda med ei romferje. De har bodd ti måneder på månen. De har bodd på månehotellet. De har bygd en helt ny romstasjon på månens bakside. De fikk elektrisk energi fra solpaneler og fra en gass som heter metan. Den fabelaktige oksygenmaskinen produserte/laget nok frisk luft til alle fire. Maten de spiste, ble dyrket i det store måneveksthuset, som ble ferdig for kort tid siden. Snart skal flere astronauter legge ut på en lang reise til Mars. Turen skal starte fra den nye romstasjonen på månen. De fire astronautene er slitne og gleder seg til en lang ferie på jorda. De skal tilbake til månen om seks måneder.
R VU
• • • • • • •
Annonser I 1906 ble kong Haakon 7. og dronning Maud kronet til konge og dronning av Norge. De ble kronet i domkirken i Trondheim. Det var det første norske kongepar på nesten fire hundre år. Alle som hadde muligheter til det, dro til byen for å være med på kroningen. Det var opptog, ball (dansefester), teaterforestillinger og moro fra morgen til kveld. Avisene var fulle av reportasjer om det som skjedde i kroningsbyen, i Trondheim. På annonsesidene etterlyste folk ting de hadde mistet ute på byen.
DE
R VU
Aviser
Annonser fra 1906
SE NG
RI
Oppgaver og spørsmål: 1 Skriv hvorfor det kan være vanskelig å lese disse gamle annonsene. 2 I en av annonsene er det gotisk skrift. Hva er det som etterlyses i den annonsen? 3 Vokalen å ble skrevet på en annen måte i Norge i 1906 enn i dag. Skriv de orda fra annonsene som inneholder denne gamle skrivemåten av bokstaven å. Skriv orda slik vi skriver dem i dag. 4 Skriv fem substantiver i annonsen som har overskriften «Se her». Hvorfor var det så lett å finne substantivene i denne annonsen? 5 Skriv hele annonsen «Se her» med slike ord og rettskrivingsregler som vi bruker i dag. 6 Hvorfor kaller enkefru Weidemann seg enkefrue? 7 Hva tror du mannen med et «Fotografinstrument» hadde med seg til kroningen? 8 Hvorfor er det så få av annonsene som har med telefonnummer? 9 Skriv hva du får når du får en dusør.
AR PL EM
KS
64
Her ser du forsiden til avisa Aftenposten fra 8. mars 1912. Avisnavnet og logoen er akkurat den samme som avisa bruker i dag.
Aviser
DE
R VU SE NG
RI KS
AR PL EM
Oppgaver og spørsmål: 1 Skriv teksten slik den hadde sett ut i ei avis i dag. 2 Fortell kort hva leserne fikk melding om 8. mars 1912. 3 Finn ut hvor lang tid det tok fra Amundsen sendte meldingen til den kom fram til avisene i Norge. 4 Hvorfor tok det så lang tid? 5 Slå opp i et leksikon eller gå inn på Internett og finn fakta om Roald Amundsen. Tenk deg at du er journalist. Skriv minst fem spørsmål du ville ha stilt Roald Amundsen den dagen han kom tilbake fra Sydpolen. 6 På linja under navnet på avisa finner du noen opplysninger. Skriv disse opplysningene og forklar hva de betyr. 7 Skriv det tallet i teksten som skrives med dobbeltkonsonant i dag. 8 Finn en preposisjon i teksten hvor språklyden å ble skrevet med to a-er. 65
Korrekturleser Både i forlag og i aviser må en lese korrektur. Det vil si at en må lese nøye gjennom det som skal trykkes, og sørge for at alle ord er riktig skrevet. Det er ikke sikkert at alle ordfeil blir oppdaget før boka eller avisa er ferdig trykt. Da pleier en å si at «trykkfeildjevelen har vært på besøk», korrekturlesingen.
R VU
Aviser
noe som ofte betyr at en ikke har vært nøyaktig nok med Her er en notis som er et eksempel på akkurat det:
DE
Ei forskremt jentte rinkte politiet i går kvel. Jentta hørrte mystiske lydder fra sjelleren.
RI
Hun var allene gjeme.
Hun var red får att en tyv hade kåmet
SE NG
sei in i husset.
Politiet sennte en patrulje for kjekke. Politiet snekk sei ne skjellertrapa. Brokket komm fra pippa.
KS
Spørsmål og oppgaver: slik de skal skrives.
AR PL EM
1 Nå skal du være korrekturleser. Finn feilene i notisen og skriv orda
2 Skriv de orda du har skrevet, som har bokstavene kj på plass først.
3 Skriv det ordet du har skrevet, som har bokstavene hj på plass først. 4 Skriv det ordet du har skrevet, som har bokstavene sj på plass først. 5 Skriv de orda du har skrevet, som har dobbeltkonsonant i seg. 6 Skriv det ordet du har skrevet, som har én m på plass sist. 7 Hvorfor kan du ikke bruke ordet sei i denne notisen?
8 I notisen står det ingenting om hvem som laget de mystiske lydene. Skriv hvem eller hva du tror politiet arresterte. 9 Skriv notisen ferdig uten feil.
66
Reportasje Du er journalist i ei lokalavis. Du skal skrive en reportasje om en brann i et gammelt, verneverdig hus midt i sentrum. Du får bare skrive ti linjer pluss en setning under et bilde (bildetekst). Reportasjen skal stå på første side i avisa. Aviser
DE
R VU SE NG
RI AR PL EM
KS
Oppgave: Skriv reportasjen.
Her er noen tips om hva du bør ha med: • En spennende overskrift. • Hvor, når, hvordan brannen startet. • Hvem som oppdaget brannen. • Hvordan den ble oppdaget. • Hvor lang tid det tok før brannvesenet kom. • Hva politiet gjorde. • Hva som ble skadet, og hva som ble reddet.
67
Avishistorie
R VU
Aviser
Ei avis har kort levetid. Allerede dagen etter at den er trykt, er den for gammel. De fleste kaster avisa straks den er lest. Nettavisene kan til og med bli gamle fra det ene minuttet til det neste. For seksti, sytti år siden hadde ei avis mye lengre levetid. Avisa ble brukt til mange forskjellige ting etter at folk hadde lest den. Her er noen eksempler:
DE
• Toalettpapir var dyrt. De fleste hadde utedoer. Der brukte de gamle aviser til dopapir. • Ingen hadde vaskemaskiner med sentrifuger og tørketromler. Når tykke ullgensere og jakker ble vasket, var det vanskelig å få dem tørre. Da stappet folk gamle aviser inn i ermene og i resten av plagget. Avispapiret dro til seg fuktighet, og ullplaggene ble raskere tørre. • Ble støvler og sko våte, rev folk avispapiret opp og stappet det ned i skoene. Skoene tørket fortere og holdt fasongen. • Kjøpte folk blomster i en blomsterforretning om vinteren, ble blomstene pakket inn i avispapir for at de ikke skulle fryse, akkurat som i dag. • Når folk kjøpte fersk fisk, ble fisken først pakket inn i avispapir og så i vanlig papir. Da kjentes ikke fiskelukta så godt, og eventuell fiskekraft rant ikke igjennom. • Bilene i gamle dager hadde dårlige varmeapparater. Folk la avispapir under gulvmattene for å holde på varmen. De satte også aviser foran på radiatoren, slik at det ikke kom så mye iskald luft inn i bilen (kupeen). • Folk hadde dårlig yttertøy om vinteren. Noen festet aviser med sikkerhetsnåler under kåpa eller frakken. Det varmet godt.
SE NG
RI
AR PL EM
KS
Oppgaver: • Skriv hva du kan gjøre med ei avis. Bruk minst fem verb. • Skriv hvor ei avis kan være i forhold til et bord. Bruk minst fem forskjellige preposisjoner. • Skriv minst fem setninger om hvordan ei avis kan være. Du må bruke adjektiver. • Se på ei avis og finn minst fem substantiver som forteller om de forskjellige delene avisa består av. • Skriv dato og årgangen på den avisa du har foran deg. 68
Er du kjent i avisene? • Du må ha ei avis foran deg for å kunne svare på spørsmålene. • Det kan være ei distriktsavis eller ei riksavis. • Svar med full setning.
Aviser
R VU
Spørsmål og oppgaver: 1
Se på den første eller den andre sida i avisa. Hvor mange overskrifter er det? Slå opp på sida med oversikt over dagens tv-programmer.
DE
2
Hvilket tv-program kan du tenke deg å se før kl. 19.00? Hvilke tegneserier finner du i avisa?
4
Slå opp på side fire. Hvor mange spalter er det på sida.
5
Finn sidene med annonser.
SE NG
RI
3
Hvor mange annonser med feriereiser finner du? 6
Slå opp på annonsesida med kinoforestillinger. Hvilken film kunne du tenke deg å se?
Hvor mange sider med sport er det i avisa?
8
Se på sidene med utenriksstoff.
KS
7
Hvor mange forskjellige land finner du navnet på? Journalister bruker av og til fremmedord som ikke alle vet hva betyr.
AR PL EM
9
Hvilke ord finner du på første side som du ikke kjenner? Skriv minst tre av dem.
10 Se på værmeldingen. Tegn symbolet for regnvær. 11 Hvor mange år har avisa kommet ut?
12 Hvor mange ganger har den kommet ut dette året? 13 Hva heter redaktøren? 14 Hva koster avisa? 15 Skriv navnet på avisa.
16 Er det ei løssalgsavis, eller er det ei avis du kan abonnere på? 17 Sjekk om det er noen vitser i avisa. Skriv en av dem. 69
Bestemmerord
DE
R VU
Bestemmerord
(determinativer)
SE NG
RI AR PL EM
KS
70
Du har lært om eiendomsorda, som forteller hvem som eier noe. Eiendomsorda hører til ordklassen bestemmerord (determinativer). Vi har dessuten bestemmerord som forteller om antallet eller mengden, for eksempel: all/alt/alle, hver/hvert, enhver, mange, ingen, noen/noe, en/ei/et, tallorda én/éi/ett, to, tre osv. (grunntall) Denne gruppa av ordklassen bestemmerord kalles mengdeord. Bestemmerord
R VU
Les teksten:
A Ingen i hele verden vet hva som skjedde for hundre millioner år siden.
DE
B
Jeg vet at noen har sladret.
C Mange gutter ville ha vært som Superman.
RI
D Alle og enhver må forstå at jorda er rund! Hver eneste jente i klassen var med på turen.
F
«All mat vi skal spise, må være kokt eller stekt,» sa guiden.
SE NG
E
G Vi vil gjerne gjøre det samme som alle andre.
1 Skriv mengdeorda.
2 Skriv hva de orda du har skrevet, er like i.
3 Mengdeordet all forandrer form: all, alt, alle.
AR PL EM
KS
Oppgaver:
Skriv tre setninger hvor du bruker de tre formene av ordet all.
4 Ordet hver forandrer seg etter hvilket kjønn substantivet det står foran, har. Skriv to setninger som begynner slik: Hver eneste ... Hvert eneste ...
5 To av de orda som står på plass først i setningene i teksten, er ikke mengdeord. Skriv de to orda.
71
Oppgave A: 1 Alle ordspråkene nedenfor inneholder et eller flere mengdeord. Skriv mengdeorda. 2 Velg fire av ordtakene eller ordspråkene. Skriv dem så fint du kan. 3 Velg to ordtak. Forklar med egne ord hva man mener når man bruker dem.
DE
R VU
Bestemmerord
• Orda en/ei/et, all, hver, enhver, mange, ingen, noen/noe er eksempler på mengdeord. • Mengdeorda forteller om et bestemt eller ubestemt antall. • De kan stå alene eller sammen med et substantiv. • Noen bøyes etter formen (kjønn og tall) på det substantivet de viser til.
a Mange bekker små blir til ei stor å.
(ei å = en liten elv)
b Enhver er seg selv nærmest.
RI
c Ingen vet hvor haren hopper. e Alle gode ting er tre.
SE NG
d Hver fugl synger med sitt nebb.
f «Alle monner drar,» sa musa, hun tisset i havet. (monner = tillegg, litt ekstra)
g Alle veier fører til Roma.
AR PL EM
KS
h Noe er bedre enn ingenting.
Oppgave B: Skriv setningene og sett inn megdeorda hver eller hvert. a _____ eneste hus i den gamle byen brant ned.
b Elgen hadde gnagd på _________ eneste tre rundt dammen. c ____ gang jeg er på kino, kjøper jeg en pose popkorn. d Jeg så noen skumle skikkelser bak _____ eneste hjørne. e ____ eneste elev på hele skolen var med på skituren. f Nå må det bli slutt på at jeg ________ eneste gang må stoppe denne farlige leken. 72
Hver og hvert eller vær og vært? Orda hver og hvert er mengdeord som hører til bestemmerorda. Når vi bruker mengdeorda, kan vi også si hver eneste eller hvert eneste. Eksempel: Hver mandag har vi svømming. (Hver eneste mandag har vi svømming.) Det er mus i hvert rom. (Det er mus i hvert eneste rom.)
R VU
Bestemmerord
Orda vær og vært er forskjellige former av verbet å være. Eksempel: Vær stille! Vær ikke redd! Vær så snill. Vi har vært på ferie. Vi har vært hos bestemor. Vi ha aldri vært der.
DE
Når vi sier orda vær/hver og vært/hvert, kan vi ikke høre forskjell. Når vi skal skrive orda, må vi vite om vi trenger et bestemmerord eller et verb i setningen.
RI
SE NG
Oppgave A: Orda vært og hvert mangler. Skriv setningen med riktig ord på riktig plass.
AR PL EM
KS
____ eneste rom skal vaskes. _______ eneste vindu var knust. Vi har ______ på sirkus. Kari og Lise hadde _______ på stranda. Vi lette på _________ eneste sted. Jeg drar til London ______ år. Jeg har aldri _______ i India. ______ eneste fly var fullt. Det vil jeg ikke ha _______ foruten.
Oppgave B: Orda vær og hver mangler. Skriv setningene med riktig ord på riktig plass.
Vi har lest i boka _______ dag.
«___ stille!» sa læreren. ______ snill og hent posten for meg! ______ gang telefonen ringte, var den til meg. Dette kan jeg ikke gjøre _____ dag. I _______ time jobbet vi mye. På plakaten sto det: «______ forsiktig, hunden er løs.» _____ helg er vi på hytta.
73
Bestemmerord
DE
R VU SE NG
RI • I Norge har vi mye forskjellig vær. • Vi er opptatt av været.
AR PL EM
KS
Været
• Vi lurer alltid på hvordan været er, og på hvordan det vil bli. • Vi har værmeldinger flere ganger i døgnet. • Alle aviser har med dagens værmelding.
• I gamle dager var folk flinke til å varsle været ved hjelp av tegn i naturen.
74
Oppgave A (til side 74): Skriv alle formene av substantivet vær. Skriv et sammensatt ord med ordet vær på plass først.
R VU
Bestemmerord
Oppgave B: 1 Skriv navnene på de fire årstidene og på været som er oppkalt etter dem. Eksempel: vårvær ... 2 Skriv adjektiver som forteller noe om været. Eksempel: pent vær ... 3 Skriv hva slags typer vær vi kan ha. Eksempel: storm ... 4 Skriv hva slags vær vi kan ha i høytidene våre. Eksempel: julevær ...
DE
Oppgave C: Se på det været vi har i dag. Du er meteorolog, den som skal varsle og fortelle om været for resten av dagen. Skriv ei værmelding.
RI
SE NG
Oppgave D: I aviser, tv og radio får vi ofte høre om store naturkatastrofer. Både i Norge og ute i verden skjer det alvorlige ulykker på grunn av været. Skriv eksempler på hva som kan skje når været blir ekstremt (forferdelig) dårlig.
KS
Vi mennesker er helt avhengige av været. Sol og varme, vind og nedbør i en passelig blanding må til for at vi kan bo her på jorda. Ekstremt vær kan ødelegge hus og jorder og gjøre at folk ikke kan
AR PL EM
bo på området. Dårlig vær kan stoppe det meste, til og med et romskip må vente på det perfekte været før det kan skytes ut i verdensrommet. Mennesker snakker ofte om været når de møtes. De er som regel ikke helt fornøyd.
• Det er for mye sol, eller for lite. • Det er for lite regn, eller for mye. • Det er for mye snø, eller det er for lite. • Det er for varmt, eller det er for kaldt. • Det blåser og stormer for mye.
75
Det finnes en del ordtak hvor vi bruker substantivet vær. Ordtak betyr ofte noe annet enn det vi sier. Det har kanskje ikke noe med været å gjøre i det hele tatt? Forklaring
Vi må be om pent vær.
Vi må be om nåde, be noen tilgi oss.
Være ute i hardt vær.
Bli utsatt for press, noen er uenige med oss i en viktig sak.
R VU
Bestemmerord
Ordtak
Strekke armene i været
Vi gir oss.
Hun satte nesa i været.
Hun var kry og stolt, var overlegen.
DE
Gutten har vokst svært mye på kort tid.
Prisene farer i været.
Det har blitt forferdelig dyrt å kjøpe noe. Gi et svar som er veldig dumt, og som ikke passer i det hele tatt.
SE NG
Svare i hytt og vær.
RI
Gutten har skutt i været.
Dyret fikk været av jegeren.
Dyret luktet at jegeren var i nærheten.
Gispe etter været.
Ha vanskeligheter med å puste.
KS
Komme under vær med noe.
Få greie på noe hemmelig som ingen skulle vite noe om.
AR PL EM
Oppgave A: 1 Skriv fem av ordtakene og forklaringen på dem. 2 Skriv verbene i ordtakene i infinitivsform. 3 Skriv substantivene i ordtakene i bestemt form entall. 4 Forklar forskjellen mellom orda været og være, og orda en vær og et vær. 5 Skriv et tøysedikt om vær. 6 Beskriv hvordan du har det når du er ute i øsende, pøsende regnvær uten regntøy. Oppgave B:
Substantivet vær står i alle ordtakene, men det betyr ikke alltid det samme. Skriv minst to ordtak der substantivet vær ikke har noe med været å gjøre. Forklar hva substantivet vær betyr da.
76
Litt av hvert
DE R VU
Litt av hvert
SE NG RI
AR PL EM KS
77
Oppgave A: 1 Skriv de bokstavene i overskriften som er vokaler. 2 Skriv alle vokalene i det norske alfabetet. 3 Skriv hva alle vokaler er like i. 4 Skriv de orda under som har lang vokal på plass foran en konsonant. 5 Skriv setninger hvor du bruker de orda under som har kort vokal på plass foran en konsonant.
mine/minne hyle/hylle
bile/bille bake/bakke
Oppgave B:
DE
R VU
Litt av hvert
Vokaler og konsonanter – dobbeltkonsonant
haka/hakka
naken/nakken biler/biller
brud/brudd
Under gulvet på hytta var det fullt av ekle _______. I stedet for å bruke ordet matematikk sier de fleste ___________. Bestefar _________ så mye for gaven til 70-årsdagen. Line hadde fått et lite ______ i håndleddet.
AR PL EM
taket/takket
Noen synes det er flaut å være _______ i dusjen.
KS
mate/matte
Tante Olga må alltid ______ om at vi spiser usunn mat. Alle datt på _________ i den bratte ____________.
SE NG
baken/bakken
Oliver falt og fikk et stort sår på _________.
RI
mase/masse
hvile/ville damer/dammer
1 Finn orda som passer i setningene, og skriv setningene i boka di. 2 Se på orda på plass på venstre side. Skriv de orda som er verb. Skriv dem i infinitivsform. 3 Se på orda på plass på venstre side. Skriv de orda som er substantiver. Skriv dem i bestemt form entall. 4 Se på orda på plass på venstre side. Ett av orda er adjektiv. Skriv det ordet. 5 Se på setningene på plass på høyre side. Skriv de orda som er verb, og som har dobbeltkonsonant i seg. 78
Mer om dobbeltkonsonant Oppgave A: 1 Skriv regelen for hva slags typer bokstaver vi som regel må ha på plass før og etter en dobbeltkonsonant. 2 Skriv regelen for hva vi som regel må ha på plass før en dobbeltkonsonant når ordet slutter på en dobbeltkonsonant. 3 Skriv regelen som gjelder for sammensatte ord som har dobbeltkonsonant i seg. Litt av hvert
R VU
Her er noen ord som det kan være vanskelig å skrive riktig:
bikkje lotteri slikkeri hurra
dessert ellevill milliard million spennende kahytt
Skriv orda som passer til regelen du skrev i oppgave A 1. Skriv orda som passer til regelen du skrev i oppgave A 2. Skriv orda som passer til regelen du skrev i oppgave A 3. To av orda passer ikke til noen av reglene du har skrevet. Skriv de to orda. De fleste orda står i alfabetisk rekkefølge. Tre av orda gjør det ikke. Skriv de tre orda.
SE NG
1 2 3 4 5
basseng hemmelig sinnssyk sikksakk
RI
Oppgave B:
arrestere gjerrig passasjer tablett
DE
applaus forrige musikk tabell
KS
AR PL EM
Oppgave C: 1 Skriv orda som passer til bildene. 2 Skriv dem sammen med et annet ord slik at de blir sammensatte ord.
79
Oppgave A: Løs kryssordet. (Du kan enten tegne det i boka di eller kopiere kryssord 1 i ressurspermen.) 1
3
4
5
Loddrett 1 Antonym til ordet aldri.
SE NG
RI
6
DE
R VU
Litt av hvert
2
AR PL EM
Oppgave B:
KS
Vannrett: 2 Synonym til «det store rommet». 3 Hønsebarn. 4 Antonym til ordet rent. 5 Antonym til ordet urolig. 6 Verbet å ha i fortidsform.
1 Skriv hva alle løsningsorda i kryssordet er like i.
2 Skriv en setning eller to hvor du bruker alle løsningsorda. 3 Et av løsningsorda er et verb. Skriv verbet i alle former.
80
Oppgave A: Løs kryssordet. (Du kan enten tegne det i boka di eller kopiere kryssord 2 i ressurspermen.) 1 2 Litt av hvert
R VU
3
4
DE 5
SE NG
Loddrett 1 Underjordisk gang.
RI
6
KS
Vannrett 2 17. mai-rop. 3 Synonym til orda nervepirrende og dramatisk. 4 Spill med ball og rekkert. 5 Ingen får vite det, det er ... 6 Tallet på plass etter 999 999.
AR PL EM
Oppgave B: 1 Skriv hva alle løsningsorda i kryssordet er like i. 2 Skriv de ordklassene som orda hører til. 3 Skriv et dikt eller ei lita historie hvor du bruker alle orda du har skrevet i kryssordet. 4 Skriv den regelen du må bruke på alle orda i kryssordet for å skrive dem riktig. Oppgave C: 1 Skriv orda som passer til bildene. Skriv dem i bestemt form flertall. 2 Skriv sammensatte ord som passer til bildene.
81
Forenkling av dobbeltkonsonant Dobbeltkonsonanten blir som regel forenklet når vi legger til enda en konsonant ved bøying av et verb, et substantiv eller et adjektiv.
DE
R VU
Litt av hvert
Alle elevene går i fakkeltog. Hver eneste elev bærer en fakkel. Alle er godt kledd. Rektor bærer på en liten skammel. Hun skal holde tale når elevene kommer opp til huset med den store kuppelen. Elevene har med seg en pakke med løpesedler som de deler ut. Elevene i sjuende klasse har skrevet en artikkel om skolen med tittelen: «Skolen vår er hundre år». Bakerst i toget drar elevrådet ei stor kjerre. Oppi den er det en gammel sykkel, et rart fotografiapparat, en snål grammofon og en diger telefon. Til og med en svær nøkkel og ei stor bjelle har de med seg. Nøkkelen ble brukt da skolen var ny. Bjella ringte de med når timen skulle begynne. Alt er like gammelt som skolen. Femteklassingene har forsøkt å kle seg slik barna gjorde for hundre år siden. Sjetteklassingene har bakt kaker og brukt vaffeljernet. Alle får en vaffel, et stykke sjokoladekake og en flaske brus. Det er gøy å feire skolens fødselsdag, men flere ønsket at det hadde vært sommer og sol, og ikke høst og mørkt.
SE NG
RI
2
1
3
AR PL EM
KS
Oppgave A: 1 Skriv orda som er substantiver, og som har dobbeltkonsonant i seg. 2 Skriv dem i ubestemt form flertall. I noen av substantivene må du forenkle dobbeltkonsonanten, andre skal fortsatt beholde den. 3 Skriv adjektivene i teksten. Skriv dem i komparativ form. 4 Skriv mengdeorda og eiendomsordet. 4
Oppgave B: Skriv orda som passer til bildene. Skriv dem både i entall ubestemt form og i flertall bestemt form.
82
Verb og dobbeltkonsonant Oppgave A: 1 Skriv de verbene som har dobbeltkonsonant i seg. 2 Skriv disse verbene i nåtidsform og i fortidsform. (Husk regelen for forenkling av dobbeltkonsonanten!) 3 Finn et verb i teksten i fortidsform. Det verbet du skal finne, har ingen dobbeltkonsonant i seg, men får det i nåtidsform. Skriv verbet i infinitivsform. Litt av hvert
R VU
DE
Oldefar begynner å bli gammel. Av og til glemmer han at han ikke er så sprek som før. Han var kjempeflink til å svømme da han var ung. Oldefar har gjemt på alle pokalene han har fått. Hver gang han tørker støv, teller han dem. Han drømmer seg bort og skjønner ikke hvor tida har blitt av. Når jeg klemmer oldefar og ber ham om å fortelle om gamle dager, blir han glad. Fortellinga om den gangen han måtte rømme til England, liker jeg best.
SE NG
RI
KS
A
gjemmer steller skyller rømmer
skinner skjenner kjenner skjønner
B
AR PL EM
Oppgave B: 1 Hvert ord i ramme A er synonym til et ord i ramme B. Skriv de orda som passer sammen. 2 Skriv hva alle orda i rammene er like i. 3 Skriv alle verbene i ramme A i fortidsform.
spyler glitrer merker forstår
kjefter pleier flykter skjuler
Oppgave C: Skriv en kort reportasje om hvorfor oldefar måtte rømme til England. Du skal få et tips: Han måtte rømme fra Norge i 1943. Finn ut hva som skjedde i Norge fra 1940 til 1945. Gjør du det, har du mye å skrive om.
83
Adjektiv og dobbeltkonsonant Oppgave A: 1 Skriv adjektivene og substantivene i flertallsform. 2 Skriv regelen du har brukt når du har skrevet adjektivene i flertallsform. Flertall
(mange)
R VU
Litt av hvert
Entall Et frekt svar
frekke svar
Entall
Flertall
Et stygt hus
Et grelt lys
Et sunt måltid
Et grønt tre
Et tvert fjes
Et kjekt sted
DE
Et kjapt bad
Et snilt barn
Et tykt lag Et tynt rør Et tørt håndkle
SE NG
Et slapt menneske
Et trygt hjem
RI
Et skakt skap
(mange)
Et vilt dyr
Oppgave C:
AR PL EM
KS
Oppgave B: 1 Skriv hva alle adjektivene du har skrevet, er like i i flertall. 2 Skriv hvilket kjønn alle substantivene har. 3 Velg seks adjektiver du selv finner på, og skriv tøysesetninger, for eksempel: Gubben var lang som ei flaggstang og tynn som en tråd.
Skriv setningene under med de adjektivene du synes passer. Adjektivene er: gløgg
knapp
kvikk
slapp
sann
blass
Ingen i klassen var så ____________ som Katrine. Alle gardinene var blitt __________ av sola.
Ikke en av kjeltringene ga et _________ svar da de ble spurt. Alle så __________ og trøtte ut etter kampen. Vannet var iskaldt, det ble et _________ bad. 84
Oppgave D: Her har adjektivene stokket seg og havnet i feil setning. 1 Skriv adjektivene som står i setningene. 2 Skriv setningene på nytt og sørg for at adjektivene kommer på riktig plass. 3 Skriv adjektivene i intetkjønn entall. Anne satte de tapre beina sine i varmt vann. Litt av hvert
vi fant bare lekre bær der. Napoleon hadde mange visne soldater. Det var bare kalde blomster i verandakassa.
DE
R VU
Fryseboksen hadde koblet seg ut,
Butikkene bugnet av mugne klær.
SE NG
RI
Oppgave E: Skriv setningene med de orda som passer. Skriv orda i den formen som passer
Ennå ________ ingen den nye gutten i klassen.
Kjell/skjell
Måkene vet at inne i __________ er det god mat.
kikker/skikker
I Pakistan er det andre _________ enn i Norge
kjekke/sjekke
Jentene liker ________ gutter.
kjære/kjerre
Mange kaller en gammel bil for ___________.
hjemme/gjemme
Mor er flink til å _________ tegningene vi gir henne.
AR PL EM
KS
kjenner/skjenner
Oppgave F: Se på orda i rekka på plass på venstre side over. 1 Skriv de orda som er verb, i fortidsform. 2 Skriv de orda som er substantiv (fellesnavn), i ubestemt form flertall. 3 Skriv de orda som er adjektiv, i superlativ form. 4 Bortsett fra ordet kjære er alle de andre orda like i noe. Skriv hva de er like i. 5 Skriv disse verbene i fortidsform: kjenne, skjenne, gjemme. Oppgave G: Finn stoff om Napoleon Bonaparte på Internett eller i et leksikon. Skriv noen faktasetninger om den berømte franske keiseren og hærføreren.
85
OG eller Å? Infinitivsmerket å kan bare stå foran verb i infinitiv.
svømme komme leste tenke reiste syklet betaler krøp kjenne skjønne jukser gjemme drømmer klemte kikke gikk hjelpe drikker hakket tidde gjespe
klyper skyve
DE
R VU
Litt av hvert
Oppgave A: Skriv de verbene som har infinitivsform. Skriv infinitivsmerket å på plass foran. Eksempel: å svømme.
Bindeordet og binder sammen ord og setninger av samme slag.
RI
din ___ min sjuende ____ niende sto ____ kikket holdt på ____ få ferdig med _____ spise smart ___ lur hans _____ hennes
AR PL EM
Oppgave C:
KS
du __ jeg begynte __ regne tenker ___ grubler grusom __ fæl vakker ___ smart lærer __ skrive glemte ___ låse
SE NG
Oppgave B: 1 Skriv setningene under med bindeordet og eller infinitivsmerket å på riktig plass. 2 Skriv de ordparene hvor du har brukt bindeordet og. Eksempel: du og jeg.
1 Finn verbene i teksten over. Skriv verbene i infinitivsform med infinitivsmerket å på plass foran. 2 Skriv eiendomsorda. 3 Skriv tallorda. 4 Skriv adjektivene. 5 Skriv de personlige pronomenene. 6 Skriv preposisjonene. 86
Fakta om året Oppgave A: Skriv setningene under med bindeordet og eller infinitivsmerket å på riktig plass.
DE
R VU
Litt av hvert
Året har 365 dager ___ 6 timer ___ 13 minutter ___ 53 sekunder. Første dagen i året er 1. januar, ____ siste dagen i året er 31. desember. Vi har fire årstider. Det er vinter ___ vår, sommer ___ høst. Det er 52 uker eller 12 måneder i året. Hver uke har sju dager, ____ hver måned har 30 eller 31 dager.
som forteller hva du kan gjøre om sommeren. som forteller hva du kan gjøre om vinteren. på fire høstfarger. på fire trekkfugler som kommer tilbake til Norge på tre forskjellige frukttrær. på to forskjellige dyr som ligger i dvale om
AR PL EM
KS
Oppgave C: 1 Skriv fire verb 2 Skriv fire verb 3 Skriv navnene 4 Skriv navnene om våren. 5 Skriv navnene 6 Skriv navnene vinteren.
SE NG
RI
Oppgave B: 1 Skriv navnene på alle månedene. Sett komma mellom navnet på hver måned. 2 Skriv navnene på ukedagene. Sett komma mellom navnet på hver dag.
Oppgave D: 1 Skriv orda på plass etter bindeordet og. 2 Skriv hvilken ordklasse orda på plass etter bindeordet hører til. Eksempel: gråbrun (adjektiv). (Da mener du at ordet gråbrun er et adjektiv.)
• Haren har hvit pels om vinteren og gråbrun pels om sommeren. • Elgen skifter nesten ikke farge. Den er ganske lik både sommer og vinter. • Bjørnen ligger i hiet sitt hele vinteren og sover. Den skifter ikke farge på pelsen etter årstidene. • Om sommeren vil mange av oss ha det godt og varmt, slik at vi kan bade og sole oss. • Noen liker kulde og snø, for da kan de stå på ski og skøyter. 87
Sant eller usant?
Oppgave B: 1 Skriv bare de setningene som er usanne. Skriv infinitivsmerket å eller bindeordet og på riktig plass i setningene. 2 Finn de setningene som er sanne. Skriv bare bindeordet og eller infinitivsmerket å pluss ordet som kommer på plass etter. Eksempel: Spanjolene har både tyrefekting ____ kappløp med okser. Du skriver: og kappløp
R VU
Litt av hvert
Oppgave A: Skriv reglene for bruk av infinitivsmerket å og bindeordet og.
a Nordmenn er gode til _____ gå på ski.
DE
b Svenskene reiser til Norge for ____ kjøpe brunost. c Finnene bor i et land med tusen sjøer ____ vann.
RI
d Islendingene skal begynne ____ snakke kinesisk. e Italienerne spiser bare pizza ____ spagetti.
SE NG
f Skottene går alltid rundt _______ spiller sekkepipe. g Engelskmennene tenker ______ snakker på engelsk. h Tyskerne har mange fabrikker som lager biler ____ tog. i Franskmennene er glade i _______ spise snegler _____ froskelår.
AR PL EM
KS
How
o y do
? o ud
Oppgave C: 1 Skriv preposisjonene i teksten over. 2 Skriv tallorda. 3 Alle setningene i teksten begynner med navnet på et folkeslag. Skriv hvilket land de bor i. Eksempel: Nordmenn bor i Norge. Svenskene bor i _______. Osv. 4 Skriv to ting som alle navnene på landene er like i. 5 Skriv alle navnene på landene i alfabetisk rekkefølge.
88
Bøker Oppgave A: Skriv setningene under med bindeordet og eller infinitivsmerket å på riktig plass.
Litt av hvert
Erna leser ____ leser. Sverre begynte ___ lese da han var fem år. Erling er glad i ____ se ____ lese i faktabøker. Terje må slutte _____ lese på senga. Herdis forsøkte _____ lese tyske aviser. Gerd lå alltid ______ leste under bordet. Bernt klarte ikke _____ lese ____ skrive japansk. Erlend skrev historier _____ leste dem høyt for folk.
DE
R VU
a b c d e f g h
SE NG
RI
Oppgave B: 1 Skriv egennavnene som står på plass først, i alfabetisk rekkefølge. 2 Skriv tre ting som disse egennavnene er like i. 3 Skriv preposisjonene i teksten. 4 Skriv verbet lese i alle former. 5 Skriv de andre verbene i teksten i infinitivsform.
AR PL EM
KS Oppgave C: Skriv et lite dikt om hva, hvor og når du leser. Husk å få med en fin overskrift.
• Du kan for eksempel begynne slik: «Når jeg ser ei bok, tenker jeg ...» • Eller du kan begynne med ett ord. Bøker Neste linje får to ord, tynne, tykke, tredje linje får tre ord, spennende, kjedelige, gøyale. fjerde linje får fire ord, Vi leser og leser. femte og siste får ett ord, Bøker (gjerne det du startet med). • Eller du velger den måten å skrive på som passer deg. 89
Oppgave A: 1 Skriv minst tre adjektiver som beskriver noe fælt og skummelt. 2 Skriv minst tre verb som forteller om mystiske, skumle ting som skjer.
Der, der er det igjen! En lang, klagende lyd! Ella reiser seg opp i senga. Hun er lysvåken! En lyd hun aldri har hørt før, har vekket henne. Hjertet dunker hardt. Hun tar et godt tak i dyna og trekker den helt opp til haka. Det kan vel aldri være ...? Nei, hun tør ikke tenke tanken ut. Det må ikke være det!
DE
R VU
Litt av hvert
Mørkeredd?
SE NG
RI
Oppgave B: 1 Skriv teksten i fortidform. 2 Skriv slutten på historia. Den må inneholde minst tjue setninger.
Oppgave C: Skriv reportasjen. Du får ti linjer til historia di. Du må finne en god overskrift/tittel.
Oppgave D: Skriv minst åtte ord som har med aviser å gjøre.
90
AR PL EM
KS
Reportasje: Du er journalist i ei avis. Det har skjedd mange underlige ting i det siste. • Mange har ringt til avisa og fortalt om blinkende lys og runde kuler av ild. • Disse underlige lysene dukker opp ved midnatt over Storåsen. • Mange har sett mystiske spor i snøen ved parkeringsplassen. • Det er fordypninger og runde hull som har merker etter sot. • Du blir sendt ut for å intervjue folk. • Du skal skrive en reportasje i avisa om det du får høre. • Reportasjen skal være på to spalter.
Oppgave A: 1 I teksten under mangler det både punktum, spørretegn og store bokstaver. Skriv setningene med riktige tegn og store bokstaver på rett plass. 2 Skriv verbene som har infinitivsform. 3 Skriv fortsettelsen på historia. Du glemmer selvfølgelig ikke punktum og store bokstaver!
DE
det er kveld alt er stille og rolig i huset jeg er alene hjemme plutselig hører jeg det smeller i ei dør oppe i andre etasje jeg farer sammen hva var det er det noen i huset jeg farer opp av stolen æsj det må være et vindu som har blåst opp jeg bestemmer meg for å gå og sjekke neimen om jeg vil sitte her og være redd hele kvelden akkurat da knirker det i trappa
SE NG
RI AR PL EM
KS Oppgave B: Skriv minst åtte setninger som passer til bildet av toget. Alle setningene skal ha minst én preposisjon og ett adjektiv i seg. Oppgave C: Se på setningene du har skrevet i svaret på oppgave B: 1 Sett brun strek under verbene. 2 Sett rød strek under substantivene. 3 Har du brukt mengdeord, personlige pronomener og eiendomsord, setter du blå strek under dem.
91
Litt av hvert
R VU
det knirker i trappa
a__elsin
(p)
hu__a
a__arat
(p)
e__efant (l)
te__efon (l)
a__etitt
(p)
pa__ir
(p)
mo__o
bry__up (l)
fabri__
(k)
de__ert (s)
gi__ar
fa__ilie
(m)
bi__je
(t)
DE
R VU
Litt av hvert
Oppgave A: 1 Skriv orda i rammene med enkelt- eller dobbeltkonsonant. Slå opp i ordboka og sjekk om du har skrevet riktig. 2 Skriv også hvilken side og hvilken spalte orda står på i ordboka. Eksempel: sykkel (side 92, 2. spalte)
(r)
me__eske(n)
SE NG
RI Oppgave B: • Finn ut om det er mengdeordet hver/hvert eller verbet vær/vært som mangler i setningene. • Skriv setningene.
Vi har _____ på kino ____ onsdag.
2
Det har alltid _____ helt fullt i salen.
3
_____ eneste sete har ______ opptatt.
4
______gang det skjedde noe spennende,
AR PL EM
hylte Alise.
KS
1
5
«_____ stille!» ropte Kåre.
6
Han ble like irritert _______ onsdag.
7
Forrige onsdag stappet han en stor sjokoladebit i munnen hennes.
8
Da kom det ikke et eneste hyl.
9
Nå får Alise en sjokoladebit _______ gang det blir nifst.
10 Det har _______ godt å slippe hylene fra Alise _____ onsdag.
92
(r) (k)
Litt av hvert
R VU
Fakta om isbjørn
DE
• Isbjørn finnes kun på isen og på øyene i Nordishavet. • Den er større enn bjørnene på land.
RI
• Den er en dyktig og utholdende svømmer. • Isbjørnen kan svømme i timevis.
SE NG
• Den har gulhvit pels.
• Labbene har pels på undersiden av forsålene. • Isbjørnen lever av fisk og sel.
• Den kan veie opp til 800 kilo.
• Når hunnen – eller binna – skal ha unger,
KS
graver hun seg ned i ei hule i isen og lar seg snø ned. • Ungene blir født midt på vinteren.
AR PL EM
Oppgave A: Les fakta om isbjørn. Skriv minst ti spørsmål om isbjørnen.
Oppgave B: Skriv en reportasje hvor du bruker orda under.
fangstskuta «Vesle Kari» ekspedisjon i Ishavet overvintre geværer farlig aggressiv isbjørn unger binne sel forstyrre gå til angrep rasende forstyrret skyte forlate fange zoologisk hage Oppgave C: Skriv setninger hvor du bruker preposisjoner som forteller hvor fisk kan være i forhold til båten og sjøen. Eksempel: Fisken er i sjøen. Fisken er under båten.
93
DE
R VU
Litt av hvert
Oppgave A – Bildediktat: Skriv substantivene som passer til bildene. Skriv dem i ubestemt form entall.
SE NG
RI Oppgave B:
KS
1 Skriv de orda som passer til denne regelen: «Vi skriver som regel språklyden æ med vokalen e når æ-lyden kommer foran to konsonanter.» 2 Skriv det ordet som passer til denne regelen: «Foran vokalene i og y
AR PL EM
skriver vi sjelden konsonanten j.»
3 Skriv de orda som har dobbeltkonsonant som blir forenklet når orda får flertallsform. 4 Skriv orda som har diftongen øy i seg.
5 Skriv de to orda som ikke følger regelen: «I ord som har dobbeltkonsonant inne i seg, er det som regel en vokal foran og en etter dobbeltkonsonanten». 6 Disse ordtakene har mistet et viktig ord. (Ordet har et bilde som passer til.) Skriv utsagnene slik de skal være: «Det er med sorg i _________ jeg må si nei.» «Jeg hadde ikke __________ til å si nei.» 7 Skriv navnet på minst fire ting vi kan ha i ei verktøykasse. Skriv orda i alfabetisk rekkefølge. 94
Spennende historier
1 Jenta som fanget månen
SE NG
RI AR PL EM
KS 2 Ridder Sporløs og fru Bortevekk 95
Litt av hvert
DE
R VU
Oppgave til sidene 95, 96 og 97: Du skal skrive ei historie til et av bildene. 1 Velg det bildet du vil skrive historie om. 2 Skriv substantiver, adjektiver og verb som passer til det bildet du har valgt. 3 Skriv noen stikkord om hvordan historia skal begynne og slutte. 4 Skriv en tittel (overskrift). Du kan enten bruke orda under bildene eller finne på en tittel selv. Husk at du skal fortelle. Ikke prat! Du kan godt skrive historia på data og lime den inn i ei fortellingsbok.
Litt av hvert
DE
R VU RI
3 Det magiske sverdet
SE NG AR PL EM
KS 4 Da Farao forsvant fra gravkammeret
96
Litt av hvert
DE
R VU SE NG
P책 havets bunn
RI
5
AR PL EM
KS 6 Uhyret og postbudet
97
Dette har vi lært!
Konsonantene • b c d f g h j k l m n p q r s t v w x z • Konsonantene er like i at de har forskjellig bokstavnavn og språklyd. • Konsonant betyr medlyd.
R VU
Diftongene • To vokaler som lager en ny språklyd, kalles diftong. • Diftongene er ei, øy, au og ai.
DE
Dette har vi lært
Vokalene • aei ouy æøå • Vokalene er like i at de har samme bokstavnavn og språklyd. • Vokal betyr å «ha lyd selv».
RI
SE NG
Alfabetet • Alfabetet er et system vi bruker for å ordne bokstavene våre i en bestemt rekkefølge. • Det norske alfabetet kan vi skrive med både små og store bokstaver. • Det å skrive ord alfabetisk eller i alfabetisk orden eller rekkefølge, betyr at vi skriver ei liste med ord der bokstavene på plass først i orda, er ordnet i samme rekkefølge eller orden som bokstavene i alfabetet. • Ordet alfabetisere betyr det samme. • Når vi skal skrive flere ord i alfabetisk orden, og orda har samme bokstav på plass først, ordner vi dem etter den bokstaven som kommer på plass i alfabetet etter den første bokstaven, etter den andre bokstaven osv.
AR PL EM
KS
Sammensatte ord • Et sammensatt ord er satt sammen av flere ord. • Det skal skrives som ett ord.
Spørreord/spørretegn • Når vi skal lage spørsmål, bruker vi spørreorda hvem, hva, hvor, hvilken, hvordan og hvorfor. • Spørretegnet skal alltid stå på plass sist i spørresetningene. • Spørretegnet ser slik ut: ?
98
Dobbeltkonsonant • Det er som oftest en vokal på plass før en dobbeltkonsonant. • Det er som oftest en vokal på plass etter en dobbeltkonsonant når dobbeltkonsonanten står inne i ordet.
R VU
Dette har vi lært
• En dobbeltkonsonant har som oftest plass etter en kort vokal. • I ord som har dobbeltkonsonant inne i seg, er det som regel en vokal foran og etter dobbeltkonsonanten. • Dobbeltkonsonanten blir som regel forenklet når vi legger til enda en konsonant ved bøyning av et verb, et substantiv eller et adjektiv.
DE
Alltid/aldri • Vi skriver alltid to l-er i ordet alltid. • Vi skriver aldri to l-er i ordet aldri.
SE NG
RI
En m/to m-er • Vi skriver som regel ikke mer enn én m i slutten av et ord. • Vi kan ha to m-er inne i et ord. Lang å-lyd • Når språklyden å er lang, skrives den som regel med bokstaven å.
AR PL EM
KS
• Når den lange språklyden å står foran konsonantene v og g, skriver vi den som regel med bokstaven o. • UNNTAK: Vi bruker bokstaven å hvis ordet kan forveksles med et annet ord, for eksempel love med låve. Kort å-lyd • Når språklyden å er kort, skrives den som regel med bokstaven o. • UNNTAK: Den korte språklyden å skrives med bokstaven å når den stammer fra et ord der språklyden å er lang og skrives med bokstaven å, for eksempel blå - blått.
99
språklyden språklyden språklyden språklyden språklyden
kj med bokstavene kj, ki eller ky. skj med bokstavene skj, ski, sky eller sj. nk med bokstavene nk. ng med bokstavene ng. j med bokstavene j, gj, gi, gy eller hj.
• Vi skriver språklyden æ med bokstavene æ eller e. • Vi skriver som regel språklyden æ med vokalen e når æ-lyden kommer foran to konsonanter.
R VU
Antonymer/synonymer Antonymer er ord som betyr det motsatte. Synonymer er ord som betyr det samme eller nesten det samme.
DE
Dette har vi lært
Språklyder • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver
Og eller å? • Infinitivsmerket å kan bare stå foran verb i infinitiv.
RI
SE NG
• Bindeordet og binder sammen ord og setninger av samme slag, for eksempel to eller flere substantiver, verb, adjektiver, pronomener osv. • Bindeordet og binder sammen to eller flere verb i infinitiv.
AR PL EM
KS
100
Ordklasser Substantiv • Substantiv er navn på ord som er like i at du kan se på dem, ta på dem, peke på dem, føle på dem, tenke på dem, fotografere dem eller filme dem. • Substantiv er et latinsk ord. Det betyr navnord.
R VU
Dette har vi lært
• Egenavn er navn på et menneske, et dyr, et land, en by osv. • Egennavn er like i at de har stor bokstav på plass først. • Egennavnene hører til substantivene.
DE
Et substantiv har som regel fire former. Det kan bøyes i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form.
RI
• Substantiv har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. • Mennesker og dyr har ofte en artikkel foran som viser om det er en hann (en gutt) eller en hunn (ei jente).
SE NG
• Et substantiv i hankjønn har ordet en foran i ubestemt form entall, og ender på en i bestemt form entall. • I flertall ubestemt form ender et hankjønnsord på er og i bestemt form på ene.
KS
• Et substantiv i hunkjønn har ordet ei foran i ubestemt form entall, og ender på a i bestemt form entall. • I flertall ubestemt form ender et hunkjønnsord på er og i bestemt form på ene.
AR PL EM
• Et substantiv i intetkjønn har ordet et foran i ubestemt form entall, og ender på et i bestemt form entall. • I flertall ubestemt form ender et intetkjønnsord på er, eller det har ingen endelse. • I flertall bestemt form ender det på ene eller a.
101
Verb • Verb er ord som er like i at de forteller hva noen eller noe gjør, eller hva som skjer.
R VU
• Infinitiv er den formen av verbet vi finner i ordbøker og ordlister. • Infinitiv forteller om selve handlingen uten å fortelle noe om når den skjer. • Infinitivsmerket å kan stå på plass foran verbet i infinitiv. • De fleste verbene i infinitiv har vokalen e på plass sist. • Noen korte verb kan ha andre vokaler på plass sist.
DE
Dette har vi lært
• Den måten verbet skrives på, forteller oss når noe skjer, skjedde eller kommer til å skje. • Det som skjer nå, kaller vi nåtid, det som har skjedd, kaller vi fortid.
• Infinitivsmerket å kan bare skrives på plass foran et verb i infinitiv.
SE NG
RI
Adjektiv
• Adjektivene forteller noe om substantivet.
• Adjektivet har en form som passer til formen på substantivet. Vi gradbøyer adjektivet i tre former: positiv, komparativ og superlativ. Vi bruker formene for å sammenligne noe. Komparativ er større enn positiv, superlativ er størst. Noen adjektiver forandrer seg når vi gradbøyer dem, for eksempel gammel, eldre, eldst. • Noen adjektiver må vi gradbøye ved hjelp av orda mer og mest, for eksempel kjent, mer kjent, mest kjent.
AR PL EM
102
KS
• • • •
Pronomen • Ordet pronomen er latinsk og betyr «i stedet for navn» eller «i stedet for substantiv». • Pronomener står i stedet for ett eller flere substantiv(er).
R VU
Dette har vi lært
Personlig pronomen • Orda jeg du han hun den det vi dere de er personlige pronomener. • Personlige pronomener bøyes etter kjønn (hankjønn, hunkjønn, intetkjønn) og tall (entall, flertall). • Et personlig pronomen står i stedet for et eller flere substantiver i entall eller flertall.
DE
• Personlige pronomener bøyes etter kjønn, tall og person (1. person, 2. person, 3. person).
Preposisjoner
SE NG
RI
• Vi har flere former av de personlige pronomenene: jeg, meg, du, deg, han, ham, hun, henne, det, den, vi, oss, dere, de, dem.
Noen preposisjoner forteller om tid, andre om sted. En preposisjon står som regel sammen med et annet ord. Som oftest står en preposisjon foran et substantiv eller et pronomen. Noen ganger står preposisjonen foran et verb i infinitiv.
AR PL EM
• • • •
KS
• Ordet preposisjon er latinsk og betyr i forhold til. • Preposisjonene forteller som regel hvor en person eller ting er i forhold til en annen person eller ting. • Preposisjoner er en egen ordklasse.
103
Bestemmerord (determinativer)
R VU
• Eiendomsordet viser hvem eller hva som eier eller har noe, og bøyes etter eiendommens kjønn og tall. • Eiendomsordet står som regel bak et substantiv i bestemt form. • Eiendomsordet står foran et substantiv i ubestemt form når vi vil understreke hvem som eier substantivet. • Eiendomsordet kan stå helt alene.
DE
Dette har vi lært
Eiendomsord • Orda min din hans hennes sin vår deres er eiendomsord. • De hører til ordklassen bestemmerord (determinativer). • Et eiendomsord er et ord som viser hvem eller hva som eier noe eller har noe. • Et eiendomsord viser tilbake på ett eller flere substantiver eller ett eller flere personlige pronomener.
RI
SE NG
• Vi bruker eiendomsorda sin si sitt sine når eiendommen tilhører den eller de (3. person) som utfører handlingen. • Vi bruker eiendomsorda hans hennes deres når eiendommen tilhører en annen eller andre.
Tallord
AR PL EM
KS
Mengdeord • Ord som all/alt/alle, hver/hvert/enhver, mange, ingen, noen/noe, en/ei/et forteller om antallet eller mengden. • Disse orda kaller vi mengdeord. • De hører også til ordklassen bestemmerord (determinativer). • Mengdeorda kan stå alene eller sammen med et substantiv. • Noen bøyes etter formen (kjønn og tall) på det substantivet de viser til.
• Tallord er ord som viser til et tall. Det er to typer tallord.
• Grunntall kaller vi den typen tall som forteller oss hvor mange eller hvor stort antall det er av noe. • Grunntallene er mengdeord, som hører inn under ordklassen bestemmerord (determinativer). • Ordenstall kaller vi den typen tall som forteller oss hvilken plass noe har når vi ordner ting i rekkefølge. • Ordenstallene hører inn under ordklassen adjektiv.
104