Tuba Luba 6 Oppgavehefte 2

Ebba Sporstøl

Tuba Luba Oppgavehefte 2

TELL FORLAG

BOKMÅL

AR

PL

EM

KS

SE

G IN

ER RD

VU

6

I ER RD VU

R

LA MP SE

K SE NG

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:46

Side 1

Ebba Sporstøl

Oppgavehefte 2

6

RI

DE

R VU

Tuba Luba

K SE

NG MP

SE Illustratør: Harald Aadnevik

R LA Bokmål TELL FORLAG

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:46

Side 2

© Tell forlag as 2007 Tegninger: Harald Aadnevik Omslagsdesign og grafisk formgiving: Lisa Wagle Trykk: PDC Tangen Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Nilsemarka 5C, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: tell@tell.no www.tell.no Utdrag fra ordliste er hentet fra: Håvard Hjulstad og Lars Sødal: Ordbok for grunnskolen, Bokmål, Samlaget.

R VU

ISBN 978-82-7522-303-4 Bokmålsutgave

RI

DE

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

K SE

NG R LA

MP

SE

2

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:46

Side 3

Forord Tuba Luba 6 består av to oppgavehefter. I det første ble du kjent med ordklassene preposisjoner og bestemmerord (determinativer), og du fikk vite når språklyden æ skrives med bokstavene e eller æ.

DE

R VU

Forord

Du får flere oppgaver med disse emnene i det andre heftet også.

Her skal du dessuten lære to nye ordklasser: konjunksjoner og subjunksjoner og mer om setninger og verb. Du skal lære å skille mellom helsetninger og leddsetninger. På den måten kan du for eksempel finne ut mer om hvor og når du skal sette komma.

Du skal også lære at nåtid og fortid av verbet heter presens og preteritum på latin, og hvordan verbene bøyes i disse tidene. Dessuten skal du bli kjent med regelen for når o-lyden skrives med bokstaven u.

RI

Det er selvfølgelig viktig at du arbeider mye med nytt stoff.

Like viktig er det at du trener på det du har blitt kjent med tidligere.

Det er først når grammatikken og rettskrivningen sitter så godt at du nesten kan bruke det i søvne, at du virkelig har lært det.

Overalt i Tuba Luba er det derfor øvinger og henvisninger til stoff du har lært før – det kaller vi repetisjon. På de siste sidene i hvert oppgavehefte vil du finne en liste over det som er gjennomgått tidligere, og det som er nytt i det heftet du arbeider med.

K SE

NG

R LA

Ebba Sporstøl Ålesund, juli 2007

MP

SE

Jobber du systematisk, leser regler og pugger dem, repeterer du det du har lært, og gjør oppgavene ordentlig, vil du både bli flinkere i det du allerede kan, og i det som er nytt. Alt henger sammen, og det nye bygger på det du kan fra før.

3

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:46

Side 4

RI

DE

R VU K SE

NG R LA

MP

SE

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:46

Side 5

Innhold Husker du? • 6 Komma og konjuksjoner • 10

R VU

Innhold

Kort o-lyd skrevet med bokstaven u • 27 Setninger • 36

Subjunksjoner • 42

DE

Verbets tider • 55

Bilder til friskriving • 72

RI

Dette har vi lært! • 82

K SE

NG R LA

MP

SE 5

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:46

Side 6

RI

DE

R VU

Husker du?

Husker du?

K SE

NG R LA

MP

SE

6

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:46

Side 7

Ordklasser du har lært: Substantiv Verb Husker du?

R VU

Adjektiv Pronomen Preposisjoner Bestemmerord

RI

DE

(Determinativer)

K SE

NG

Oppgave A: De to personene på bildene er svært forskjellige. Beskriv personene.

Bruk antonymer, slik at det går tydelig fram hvor forskjellige de er.

Skriv minst fire setninger til hvert bilde.

Eksempel: Vi ser en blid og fornøyd dame. Vi ser en sur og misfornøyd mann.

Oppgave B: Skriv et tøysedikt om de to personene på bildene.

SE

Damen har en flott, rød hatt på hodet.

Hun har tatt på seg fargerike klær. I hånda bærer hun ei tung veske.

Hun smiler og ler.

Buksa og vesten til mannen er fargeløse. Han har hendene i lommene.

Han har et surt og grinete ansikt.

Men skoene hans skinner. Han er stolt av dem.

Han har kjøpt dem i London.

R LA

MP

• • • • • • •

Oppgave C: 1 Skriv navnene på alle ordklassene du har lært.

Skriv dem i en rekke under hverandre.

2 Skriv de orda som står med svart skrift, ved siden av de ordklassene som passer til.

Eksempel: Substantiv: damen hatt osv.

Verb: har bærer osv.

7

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:46

Side 8

Skriv en historie om: • en urgammel dinosaur • en mystisk mann • en liten butikktyv • en stor og vill hund • et gammelt, gulnet brev

Historien foregår: • i en koselig drøm • i en smal, lang, mørk hule • på et rotete loft • på et svært kjøpesenter • i et gammelt, skeivt hus

RI

DE

R VU

Husker du?

Skriv en historie

K SE

NG R LA

MP

SE

Oppgave A: Du skal skrive en historie.

• Les orda i de gule feltene ovenfor. Velg et av punktene i hvert felt.

Da har du valgt en ting du skal skrive om, og et sted hvor historien foregår.

• Når du har bestemt deg, skriver du noen substantiver og adjektiver som passer til det du skal skrive om.

• Tenk ut hvordan tingene og personene som skal være med, ser ut.

• Tenk ut hva historien skal handle om, og hvordan den skal slutte.

• Tenk ut hvordan det ser ut på stedet der handlingen foregår.

• Skriv en historie med korte og enkle setninger.

Du skal fortelle, ikke prate!

Oppgave B: 1 Skriv de orda i begge de gule feltene som er adjektiv.

2 Velg tre av de adjektivene du fant, og gradbøy dem (positiv, komparativ, superlativ).

3 Velg tre substantiver i de gule feltene: et hankjønnsord, et hunkjønnsord og et intetkjønnsord. Sett et eiendomsord bak hver av dem.

Eksempel: genseren min, boka mi, skjerfet mitt, bøkene mine.

8

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 9

Kjendiser

Husker du?

RI

DE

R VU K SE

NG om å bli kjendis, bli berømt og kjemperik, best i hele verden. om å komme på tv og vinne en konkurranse. om å gjøre noe som ingen andre har gjort før dem.

R LA

MP

SE

Mange drømmer bli best i Norge, Mange drømmer Mange drømmer

Oppgaver: 1 Skriv om hva du drømmer om å gjøre.

Lat som om drømmen går i oppfyllelse. Hva skjer?

2 Skriv faktasetninger om en kjendis du liker veldig godt.

(Du kan sikkert finne opplysninger på Internett.)

3 Lag ei liste med navn på noen kjendiser du vet om.

Skriv navnene i alfabetisk rekkefølge.

4 Skriv så mange musikkord du kan.

Eksempel: noter, orkester osv.

9

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 10

Komma og konjunksjoner

Du har lært at vi bruker forskjellige tegn på plass sist i en setning.

• Vi setter punktum på plass sist i en fortellersetning.

• Vi setter utropstegn på plass sist i en befalende setning, i en ønskende setning eller etter et utrop (Uff! Æsj! Hurra!)

• Vi setter spørretegn på plass sist i en spørresetning.

Vi har et annet viktig tegn som heter komma.

Det er mange regler for når vi skal sette komma.

Vi setter først og fremst komma for å gjøre det enklere og klarere for andre å lese det vi skriver.

RI

DE

• • •

R VU

Komma og konjuksjoner

Komma

NG

Eksempel: «Reis ikke, vent til jeg kommer.»

«Reis, ikke vent til jeg kommer.»

K SE

Orda i de to setningene er helt like, men plassen kommaet står på, gjør at det blir stor forskjell på meningen.

Her er et annet eksempel: «Han tilkalte dyrlegen, og lensmannen og elgen ble skutt.»

SE

Her står komma på helt feil plass. Hvor skulle det ha stått, tror du?

R LA

MP

Det er mange kommaregler, og du kan ikke lære alle på en gang.

Vi tar en og en av gangen.

10

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 11

Kommaregel 1: Vi setter komma mellom ord ved oppramsing.

Mellom de to siste orda bruker vi bindeordet og, ikke komma.

Eksempel: Tante hadde bakt sjokoladekake, bløtkake, kringle, boller og brød.

Komma og konjuksjoner

R VU

RI

DE

Oppgave A: Skriv setningene under med komma og bindeordet og på riktig plass.

1 Arne Ole Kai Rolf sparket fotball hver onsdag.

2 På timeplanen på tirsdag står det gym norsk matematikk engelsk musikk.

3 Marit har vært i Frankrike England Tyskland Italia.

NG

K SE

Oppgave B (bruk full setning): 1 Skriv navnene på fire aviser som du vet om.

2 Skriv navnene på fem tegneserier som du har lest.

3 Skriv navnene på fire ting som du ikke vil spise.

4 Skriv navnene på fire ting du ønsker deg.

5 Skriv navnene på minst fire afrikanske dyr.

R LA

MP

SE Oppgave C: Skriv kommaregel 1. Sett rød ramme rundt. Pugg regelen!

11

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 12

Konjunksjoner

• Du har lært at bindeordet og binder sammen to eller flere ord av samme ordklasse, for eksempel to substantiver, to verb, to adjektiver, to pronomener, to bestemmerord.

• Bindeord heter på latin konjunksjon.

• Når to ord tilhører samme ordklasse, kan vi si de er sideordnet (de er like viktige).

• Konjunksjonene binder også sammen to eller flere setninger av samme slag.

• Vi har fire konjunksjoner: og, eller, men, for.

DE

R VU

Komma og konjuksjoner

Konjunksjonene og, eller, men, for binder sammen ord og setninger av samme slag.

RI

Oppgave A: Finn konjunksjonene. Skriv dem i boka di.

1 Ski og skøyter.

2 Sakte, men sikkert.

3 Surt eller søtt.

4 Han bremset hardt for å få stoppet.

K SE

NG

Oppgave B: Skriv setningene. Sett rød ring rundt konjunksjonene.

Anne datt, men hun slo seg ikke.

Skal vi gå på kino, eller skal vi se på tv?

Jeg må bli hjemme, for jeg er blakk.

Vi spiser først, og så kan vi se tv.

R LA

MP

SE

1 2 3 4

Oppgave C: Se på kommaet i setningene i oppgave B. Prøv om du kan skrive en kommaregel som passer til.

Kanskje regelen har noe med konjunksjonene å gjøre?

12

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 13

Kommaregel 2: Vi setter ofte komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene og og eller.

Vi setter alltid komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene men og for.

R VU

Komma og konjuksjoner

Oppgave A: 1 Alle setningene under mangler komma.

Skriv setningene med kommaet på riktig plass.

RI

DE

A Det er mørkt men jeg er ikke redd.

B Det er lett å finne veien for jeg bruker lommelykta mi.

C Plutselig ser jeg troll hekser spøkelser og vampyrer.

D Er jeg våken eller drømmer jeg?

E Jeg gnir meg i øynene og jeg klyper meg i armen.

NG

K SE

2 Setningene over handler om en skummel opplevelse i den mørke skogen.

Skriv en forklaring på hva som skjer.

SE

1 2 3 4

R LA

MP

Oppgave B: Skriv setningene som står ved siden av hverandre, sammen til én setning. Bind dem sammen med konjunksjoner (og, eller, men, for) og sett komma på riktig plass.

Kaninen satt utenfor buret. Ingen klarte å fange den.

Vil du ha pannekaker? Vil du ha kjøttkaker?

Jeg er hjemme i dag. Jeg har vondt i halsen.

Først leste vi ei bok. Etterpå spilte vi kort.

Spørsmål: 1 Hvilke fire konjunksjoner har vi?

2 Hvilke konjunksjoner må vi alltid ha komma foran?

3 Hvilke konjunksjoner har vi ofte komma foran?

4 Hva må vi ha mellom orda når vi ramser opp mange ting?

13

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 14

Ordklasser

Eksempel: Substantiver Verb Adjektiver Pronomener Preposisjoner Bestemmerord (Determinativer) Konjunksjoner

sykkel osv. teller osv. vakre osv. jeg osv. under osv. min osv. og osv.

over vi syklet hver vært spennende sykkel sjuende

og din men alle guffen mindre hjerne gynger

K SE

NG

et hundre under mange min jeg vakre teller

RI

DE

R VU

Komma og konjuksjoner

Oppgave A: Skriv navnene på alle ordklassene du har lært.

Skriv dem i en rekke under hverandre.

Skriv orda som står i rammene, ved siden av ordklassene de hører til i.

tente sprang naustene kjekkest på for

oss vårt vått vott våkne bak

SE

R LA

MP

Oppgave B: 1 Velg ett av de verbene du fant. Skriv det i alle former.

2 Velg ett av de substantivene du fant. Skriv det i alle former.

3 Velg ett av de adjektivene du fant. Gradbøy adjektivet.

4 Skriv to setninger med orda hvert og vært.

5 Skriv to setninger med orda hjerne og gjerne.

6 Skriv alle eiendomsorda du kjenner til.

7 Skriv setninger eller et lite dikt hvor du bruker de preposisjonene du fant.

En «bløt» vits.

Per strever fælt med et mattestykke. Han får ikke svaret til å stemme.

Læreren kommer, ser på stykket og sier: «Du har jo fått 355 kroner for mye. Hva skal vi gjøre med dem?»

Per sukker: «Jeg vet ikke. Kanskje vi kunne gi dem til Røde Kors?»

14

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 15

Oppgave C (til side 14): 1 Skriv en forklaring på hva vi mener når vi sier at det er en «bløt vits».

2 Se på 2. linje i vitsen. Skriv hvorfor det er et komma mellom verbene kommer og ser.

3 Kan du en «bløt vits»? Skriv den ned.

NG

K SE

Spørsmål til oppgave A: 1 Hvor mange kommaer har du brukt for å binde sammen setningene?

2 Hvilke konjunksjoner har du brukt?

3 Hvor mange punktumer har du brukt?

4 Hva er alle orda på plass først i setningene dine like i?

5 Hva ville du ha gjort med de to hjortene om du hadde vært flykapteinen?

SE

Sønnen svarer:

«Dette kjempetreet plantet bestefaren min da han var seks år.»

«Det må bare være tull!

En guttunge kan ikke løfte et så stort tre.»

R LA

Faren sier:

MP

Bløte vitser Faren spør sønnen sin: «Hvordan går det med leksene?»

Sønnen svarer: «Jeg leser alt jeg kan.»

Faren: «Var det ikke bedre å lese alt du ikke kan?»

Oppgave B: 1 Skriv hvor mange spørresetninger du ser i de to vitsene.

2 Skriv det ordet som står på plass først i den første spørresetningen.

3 Skriv hvorfor det står utropstegn etter setningen «Det må bare være tull!».

15

Komma og konjuksjoner

1 Flykapteinen startet motoren.

Den gikk som ei klokke.

2 Han fikk klarsignal fra tårnet.

Han kjørte likevel ikke ut på rullebanen.

3 Kapteinen kunne ikke flytte flyet.

Foran hjulene sto to hjorter.

4 Kapteinen lurte på om han skulle skremme dem vekk. Kanskje de forsvant av seg selv.

RI

DE

R VU

Oppgave A: Skriv setningene som står under samme punkt, sammen til én setning.

Bind dem sammen med konjunksjoner (og, eller, men, for) og sett komma på riktig plass.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 16

1 Vi går på skolen _______ mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag.

2 Vi har fri _______ lørdag og søndag.

3 I dag har alle elevene ________ samlet i gymsalen.

4 ________ eneste elev lo så de fikk vondt i magen.

5 Det var tre morsomme, snåle, gøyale og rare klovner på besøk.

6 Klovnebesøket var premie til elevene, for ________ eneste elev hadde ________ med i en lesekonkurranse.

Skolen vår vant!

7 Skriv de kommareglene som er brukt i setningene 1, 5 og 6.

Ordtak om latter:

RI

DE

R VU

Komma og konjuksjoner

Oppgave A: Skriv setningene med riktig bruk av bestemmerordet (mengdeordet) hver/hvert eller verbet vær/vært.

NG

«En god latter forlenger livet.»

K SE

«Det smil du sender, vender tilbake.»

Hansen: Olsen: Hansen: Olsen: Hansen:

Var det du som kalte meg en idiot?

Ja. Var det spøk eller alvor?

Alvor.

Fint, jeg tåler ikke spøk.

R LA

Bløte vitser Oliver: Hva er likheten mellom en sjømann, en bil og en trompet?

Eva: Sjømannen og bilen går på dekk, men trompeten?

Oliver: Den blåser vi i.

MP

SE

Oppgave B: 1 Skriv en forklaring på hva de to ordtakene betyr.

2 Skriv en vits du kan, som kan gi oss en god latter.

Oppgave C: 1 Les vitsene. Skriv konjunksjonene.

2 Skriv hvor mange spørresetninger du finner i de to vitsene.

16

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 17

Oppgave A: 1 Skriv setningene. Velg riktig ord blant orda i ramma.

2 Skriv den kommaregelen som passer til de tre stedene hvor det står et komma i setningene under.

3 Skriv hvilke ordklasser de forskjellige orda nedenfor hører til.

skinnet/kinnet

kjenner/skjenner

K SE

NG

sjekke/kjekke

RI

DE

skyss/kyss

Kjell ville _________ inn et hjerte i trestammen, og så ville han risse inn orda «Kjell + Kari».

Kjell drømmer om å få et _________ på _________ i måne______, men Kari er bare interessert i å få __________ inn til byen.

Kjell ___________ Kari godt. Hun bare _______ og smeller når han forsøker å gi henne et smell_______ midt på munnen.

Han må nok heller _________ opp __________ Kjersti, eller kanskje han skal forsøke Kari enda en gang?

SE

Min hånd er varm

R LA

Benkt-Erik Hedin

MP

Min hånd er varm jeg har den her.

Din hånd er varm jeg holder den.

Min hånd i din.

Din hånd i min.

Vi er sammen.

Jeg er glad i deg.

Oppgave B: 1 Skriv de personlige pronomenene i diktet.

2 Skriv eiendomsorda og fortell hvilken ordklasse de tilhører.

17

Komma og konjuksjoner

R VU

skjære/kjære

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 18

Fingrene våre Det er rart å ha 5 fingrer på hver hånd og 5 tær på hver fot.

Jeg kunne like gjerne hatt 13 eller 30 sammenlagt.

Og så ble det tilfeldigvis 20.

R VU

Oppgave A: Skriv diktet så pent du kan.

DE

Komma og konjuksjoner

Det er rart

Inger Hagerup

RI

Uttrykk • Å ha en finger med i spillet.

R LA

• Å ha grønne fingrer.

• Å holde fingrene fra fatet.

• Å være med på noe som skjer, uten at det blir lagt merke til.

• Håpe på at alt går bra.

• Kunne noe veldig godt.

• Det å ta og røre på alt mulig.

• Å overse ting som er galt.

• En som er veldig ivrig etter å være med, eller ordne opp i noe.

• Å være veldig flink med planter.

• Å holde seg unna, ikke blande seg opp i noe en ikke har noe med å gjøre.

MP

Krysse fingrene for noe.

Det kan jeg på fingrene. Å være klåfingret. Å se gjennom fingrene med.

Han klør i fingrene etter ...

Forklaringer

SE

• • • • •

K SE

NG

Uttrykk om fingrer Tenk alt vi kan gjøre og bruke hendene og fingrene våre til.

Vi har mange uttrykk som har med fingrene våre å gjøre.

Mange av uttrykkene kan være vanskelige å forstå, noen av dem er svært gamle. Et uttrykk kan si mer enn mange, lange setninger.

Oppgave B: 1 Skriv alle uttrykkene med forklaringer.

2 Skriv verb som forteller hva ei hånd kan gjøre.

3 Hver finger har et navn. Skriv navnene.

4 Skriv adjektiv som beskriver hvordan hender kan være.

18

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 19

Egons plan

RI

DE

R VU

Komma og konjuksjoner

Egon hadde aldri penger.

Pengene ble borte mellom fingrene på ham.

Det eneste han var flink til, var å dyrke orkideer.

Folk sa: «Han har grønne fingrer.»

Men Egon ble ikke rik av å dyrke blomster.

Nå hadde han en plan som ville gjøre ham kjemperik.

Egon telte på fingrene om han skulle sette planen ut i livet.

Han klødde i fingrene etter å teste den geniale planen.

Han sjekket, kontrollerte og testet alt om igjen og om igjen.

Til slutt kom han fram til at han kunne alt på fingrene.

Det var bare å krysse fingrene og håpe at alt ville gå som planlagt.

NG

K SE

Oppgave A: 1 Skriv ordtakene som er gjemt i teksten. Verbene skal ha nåtidsform.

2 Skriv historien uten ordtakene, finn andre måter å si det på.

For eksempel: «grønne fingrer»: svært dyktig med planter.

3 Skriv en slutt på historien.

Var planen så vellykket at Egon ikke trengte å løfte en finger mer i sitt liv?

Det vil si: Ble Egon så rik at han aldri trengte å gå på jobb mer?

Eller skjønte politiet hvem som hadde hatt en finger med i spillet?

(Det vil si: Skjønte politiet at Egon hadde hatt noe med forbrytelsen å gjøre?)

R LA

MP

SE

Oppgave B: Skriv et dikt om fingrene dine.

• Diktet kan være et tøysedikt, for eksempel om hva du kunne ha gjort om du hadde fire hender og tjue fingrer.

• Eller et alvorlig dikt om hva du ikke kunne gjøre hvis du ikke hadde fingrer i det hele tatt.

• Tegn ei hånd og skriv diktet ditt inn i den hånda du har tegnet.

19

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 20

Hender og fingrer

R VU

Spørsmål (svar med full setning): 1 Hvordan signaliserer du til noen om å være helt stille og ikke si et ord?

DE

Komma og konjuksjoner

Vi kan «snakke» med hendene våre, eller gi forskjellige tegn som andre skjønner uten at vi sier et eneste ord. Noen av disse tegnene er hyggelige, andre tegn kan gjøre oss skikkelig sinna.

2 Hva mener du hvis du «peker nese» til noen?

3 Hva ber du om hvis du står i veikanten og vifter med tommeltotten?

RI

4 Hva betyr tegnet V som du kan lage med pekefinger og langfinger?

NG

5 Vet du hva keiseren av Romerriket mente når han pekte ned i bakken etter en gladiatorkamp?

6 Hvilket tegn vil du vise hvis du vil signalisere at du vil være venner med

K SE

noen: en åpen hånd eller en knyttet neve?

7 Hva gjør du med hendene dine hvis du trygler og ber om noe?

8 Kjenner du andre tegn vi gjør med fingrene? Skriv hva du gjør, og hva tegnet betyr.

R LA

MP

SE

20

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 21

Komma og konjuksjoner

RI

DE

R VU NG

Helen Keller

K SE

Helen Keller var sju år. Hun var både blind og døv.

Hun kunne ikke snakke med noen. En dag fikk hun en lærer som ville lære henne å «snakke» ved hjelp av tegn som ble skrevet i hånda hennes.

I begynnelsen skjønte ikke Helen at det var sammenheng mellom de rare tegnene i håndflaten hennes, og tingene hun fikk føle, kjenne og ta på.

En dag de gikk en tur i hagen, holdt hushjelpen på å pumpe opp vann fra brønnen. Læreren tok den ene hånda til Helen og holdt den under vannstrålen, i den andre hånda skrev hun «vann», først sakte, så fortere og fortere.

Helen sto helt stille, fullstendig opptatt av fingerbevegelsene til læreren.

Plutselig skjønte hun at det var en sammenheng mellom tegnene i den ene hånda og vannet som rislet over den andre.

Den dagen begynte Helen å «snakke» og lære.

R LA

MP

SE

Oppgave B: 1 Les teksten om Helen Keller og skriv alle verbene i infinitivsform.

2 Finn ut mer om Helen Keller i et leksikon eller på Internett.

Skriv noen faktasetninger om henne.

21

07-09-07

15:47

Side 22

RI

DE

R VU

Komma og konjuksjoner

Lay-out 7 TL 6 opp 2

K SE

NG MP

SE R LA

Oppgave A: 1 Skriv hvor mange ord på ordlistesida som har ordet hånd på plass først.

2 Skriv navnet på et ballspill.

3 Skriv hva du har bruk for etter at du har dusjet.

4 Skriv navnet på noen forskjellige typer håndverkere.

5 Skriv ordet som er synonym til ordet hjelp (det å hjelpe noen i et knipetak).

6 Skriv navnet på en del av hånda.

7 Skriv hva vi mener når vi sier: «ha et godt håndlag».

8 Skriv hvor lang tid du har brukt hvis du har gjort noe i ei håndvending.

9 Skriv alle formene substantivet hånd kan ha.

22

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 23

RI

DE

R VU

Komma og konjuksjoner

Oppgave B: 1 Skriv ei forklaring på hva håndjern er, og på hvordan de blir brukt.

2 Skriv ei forklaring på hvor håndflata er.

3 Skriv hva vi mener når vi sier: «Hun hadde et fast håndtrykk.»

4 Skriv tre adjektiver som forteller hvordan håndskrifta di er.

5 Når du reiser med fly, får du bare ha håndbagasje med inn i flyet.

Skriv ei forklaring på hva håndbagasje er 6 Skriv hva man bruker en håndbrems og et håndbrekk til.

7 Skriv hvorfor det er så viktig å vaske hendene grundig og ofte når man er ute og reiser.

8 Se på bildene. Skriv sammensatte ord som passer til, med ordet hånd på plass først.

K SE

NG R LA

MP

SE 23

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 24

Smarte Sigurd Oppgave A: 1 Les stripa med «Smarte Sigurd».

Finn og skriv uttrykket Sigurd bruker som viser at han er lat, men at han av og til gjør en ekstra innsats for å imponere moren sin.

DE

R VU

Komma og konjuksjoner

Nei og nei,så flott det var her!

Har du ryddet rommet ditt uten at jeg maste? Supert! Jeg spanderer kinobillett i kveld!

2 Beskriv hvordan rommet til Sigurd ser ut etter at han har ryddet det.

Ja, ikke sant!

Det er derfor jeg nesten aldri gjør det!

RI

Så kul mora di er!

Bli så glad bare fordi du har ryddet!

NG

3 Skriv de orda i «snakkeboblene» som er personlige pronomener.

K SE

5 Skriv vanlige fortellersetninger i stedet for replikkene i de fire «snakkeboblene».

For eksempel: Moren til Sigurd kommer inn på rommet hans.

Hun ...

R LA

MP

SE

På den måten blir hun skikkelig imponert når jeg en sjelden gang løfter en finger!

4 Skriv hva slags tegn som er brukt i replikken moren til Sigurd har.

24

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 25

Oppgave B: Skriv setningene og sett konjunksjonene og, eller, men, for og kommaer på riktig plass.

A Sigurd er alene hjemme _______ foreldrene hans er i selskap.

B Det er greit å være alene ______ Sigurd er litt husredd.

D Sigurd føler seg trygg på rommet sitt.

Han spiller høy musikk _____ ikke å høre mystiske lyder.

E Han leser ei gøyal bok _____ han sender meldinger til kameratene.

DE

F Til slutt blir han kjempesulten ______ han tør ikke gå ut på kjøkkenet.

G Sigurd hopper ut av vinduet _____ løper bort på kiosken og handler.

H Sigurd er ikke redd for å være ute i mørket ________ skumle lyder i tomme

RI

hus skremmer ham.

NG

K SE

Oppgave C: 1 Skriv de verbene i teksten ovenfor som står i nåtidsform.

2 Skriv regelen for når du må ha komma foran en konjunksjon.

3 Skriv de orda i teksten ovenfor som har diftong i seg.

4 Skriv de verbene i teksten ovenfor som har dobbeltkonsonant i seg.

5 Skriv de verbene du fant, i fortidsform.

SE

R LA

Døren glir sakte opp uten at noen kommer inn.

En ukjent stemme stønner: Kjære deg ...

MP

Oppgave D: Skriv et dikt om hvordan Sigurd har det når han er alene i huset.

Du kan for eksempel begynne slik:

25

Komma og konjuksjoner

R VU

C Sigurd liker verken loftstrappa _______ kjellerstua.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 26

Basillen Bill

Basillen Bill han herjer fritt med kroppen min og meg.

Jeg tror jeg holder senga, gitt til Bill har gått sin vei!

R VU

Basillen Bill er på retrett, han skal forlate stedet.

På tide at han tok til vett, jeg er bedre allerede!

DE

Komma og konjuksjoner

Basillen Bill har gått seg vill og havnet her hos meg.

Nå må jeg spise halspastill og hostesaft med skei.

Ellen S.

RI

K SE

NG

Oppgave A: 1 Skriv tre korte setninger om hva diktet handler om.

2 Slå opp i ordboka og finn ut hva det betyr at noe er på retrett.

Skriv forklaringen.

3 Slå opp i ordboka og finn et synonym til ordet basill.

4 Skriv navnet på medisiner du kan ta når du er fryktelig forkjølet.

5 Skriv en liten fortelling om hvordan det er å være så forkjølet at en må holde senga. Kanskje du kan bruke noen av orda under i historien din.

varm

forferdelig

hostekuler

nesa renner

ingen «i hele verden» kjedelig hvert

vært

mine

alle

klam

verre verste

under

R LA

«frisk som en fisk»

skjelver

MP

øynene

bekymret

SE

feber

Oppgave B: 1 Sett opp et skjema med de ordklassene du tror orda ovenfor hører til.

Skriv orda på riktig plass i skjemaet.

2 Skriv fire setninger hvor du bruker disse orda: hvert, vært, verdt, vert.

26

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 27

Kort o-lyd skrevet med bokstaven u Kort o-lyd

R VU RI

DE K SE

NG R LA

MP

SE 27

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 28

Når språklyden o er kort, blir den av og til skrevet med vokalen u.

Du vet at språklyden o som regel blir skrevet med vokalen o.

Eksempel: bro, stol, kontor, solseng, sofa, kor, kose, koffert.

sukker

R VU

Kort o-lyd

I noen ord sier vi språklyden o, men skriver vokalen u.

bukse

RI

DE

tunge humle

NG

krukke hummer

K SE pung

SE

bukk

pumpe

R LA

MP

lunger

Oppgaver: 1 Skriv hva orda i rekka over er like i.

2 Skriv orda i alfabetisk rekkefølge.

3 Skriv hvilken språklyd du hører i alle orda.

4 Skriv regelen for hvordan du skal skrive disse orda.

5 Skriv en fortellersetning til hvert av bildene som har plass på venstre side.

6 Skriv en spørresetning til hvert av bildene som har plass på høyre side.

7 Skriv et tøysedikt hvor du forsøker å få med deg så mange av orda som mulig.

28

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 29

klunke

nummer

bukse

grumsete

krukke

plukke

bunke

humle

krum

pumpe

bukt

hunger

lukte

tumle

drukne

jukse

lumpen

tunge

skuffe

jumpe

lunge

ung

Kort o-lyd

fuktig

RI

DE

R VU

blunke

K SE

NG SE

R LA

MP

Oppgaver: 1 Finn verbene og skriv dem i infinitivsform.

2 Finn substantivene og skriv dem i bestemt form entall.

3 Skriv adjektivene.

4 Skriv hva alle orda i rekkene er like i.

5 Skriv synonymer til disse orda: jumpe, fuktig, tumle.

6 Skriv antonymer til disse orda: tørr, klart, rett, lette.

7 Skriv et ord som rimer på ordet bukse.

8 Skriv et annet ord for ordet farin.

9 Se på disse orda: bokse, klokke, dom, sokker.

Bytt ut vokalen o med vokalen u. Skriv orda du da får.

10 Skriv setninger med orda med vokalen o og orda med vokalen u.

Eksempel: Bokseren var tøff i den nye buksa.

29

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 30

torsk

hyse

humler

makrell

lefser

lumper

vafler

sukker

nummer

siffer

plukker

tall

neser

lunger

ører

øyne

jukser

stenger

låser

svømmer

drukner

kråler

skuffer

skap

hyller

lukter

tumler

lykt

pumpe

salt

sukker

RI

brems

krukker

mel

lår

rumper

pumper

knær

trær

planter

busker

rumpetroll

lukker

DE

stuper

R VU

Kort o-lyd

Oppgave A: I hver linje er det ett ord som ikke passer sammen med de tre andre orda.

Skriv disse orda under hverandre i ei loddrett rekke.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgave B: 1 Se på rekka med ord du har skrevet. Finn ut om hvert av orda er verb eller substantiv, og skriv det på plass etter ordet.

2 Skriv hvilken tid alle verbene står i.

3 Skriv hvilken form alle substantivene har.

4 Skriv hva alle orda du fant, er like i.

5 Skriv to av de orda som kan være både substantiv og verb.

6 Se på bildene. Skriv orda som passer til bildene, og som har vokalen u i seg.

7 Skriv fire setninger hvor du bruker orda du fant i oppgave B 5.

8 Sju av orda i rekkene med ord er navn på deler av kroppen vår.

Skriv de orda.

9 Skriv et tøysedikt om kroppsdeler.

30

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 31

Oppgave A: Skriv sammensatte ord med orda i boblene.

Skriv de sammensatte orda loddrett under hverandre.

+

RI

DE

krukke betennelse plass klump bol nød pumpe

Kort o-lyd

R VU

humle hunger(s) sukker sykkel lunge tumle honning

K SE

NG

Oppgave B: 1 Skriv hva alle de sammensatte orda er like i.

2 Skriv hva ordet hungersnød betyr.

3 Skriv og fortell hva en har når en har stor tumleplass.

4 Skriv et synonym til substantivet sukker.

5 Se på orda i ramma under på plass på venstre side.

Skriv de orda som er antonymer.

6 Se på orda i ramma på plass på høyre side.

Skriv de orda som kan være synonymer.

sanke ose fuske krum lumpen

jukse bøyd lukte vemmelig plukke

R LA

gammel mett lett tørt klart

MP

SE

tungt fuktig grumsete ung hunger

Oppgave C: Skriv en kort historie eller setninger hvor du bruker disse orda: juks og bedrag, fusk og fanteri, lureri, juksemaker, humbug 31

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 32

Humla i sengen

R VU

Kort o-lyd

Midt ute i kløverengen der sover humla i humlesengen den drømmer om lopper og biller og lus den drømmer om kaker og fiken og snus.

Så våkner den opp i sin kløvereng og klyver ut av sin humleseng.

Arild Nyquist

RI

DE

Spørsmål (Svar med full setning.): 1 Hvilke insekter er med i diktet?

2 Hvilken kommaregel brukte du da du skrev svaret på spørsmål 1?

3 Hvilken blomst er nevnt i diktet?

4 Hva er det humla gjør i dette diktet?

5 I diktet er det nevnt noe vi kan spise. Hva er det?

K SE

NG

Fakta om humler • Humlene er store, lodne insekter.

• Humlene bygger bol.

• Humlene flyr fra blomst til blomst og sanker nektar.

• Nektaren lager de honning av.

• Honning er vintermaten deres.

• Pollen (blomsterstøv) fester seg på den lodne kroppen.

• Larvene blir foret og vokser fort.

Oppgave B: Skriv setningene og velg det ordet som passer til.

bok

bukk

bukser

bokser

kroker

Det er ikke lett å hoppe _________.

Bestemor kjøpte ei eventyr_________ til barnebarnet.

Kari kjøpte fem ________ med sopp.

Karsten hadde ikke råd til å kjøpe nye ___________.

Onkel skrudde opp to solide ________.

Guri kom hjem med flere ___________ med syltetøy.

32

R LA

MP

SE

Oppgave A: 1 Les fakta om humler og lag tre spørsmål om humler.

2 Skriv hvilken språklyd du hører i ordet honning.

3 Skriv hvilken rettskrivningsregel vi bruker når vi skriver ordet honning.

4 Skriv hvilken språklyd du hører i ordet humle.

5 Skriv hvilken rettskrivningsregel vi bruker når vi skriver ordet humle.

krukker

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 33

Oppgave A: Bildediktat 1 Skriv orda som passer til bildene. Skriv nummeret på bildet foran orda du skriver.

1

3

R VU

7

6

5

4

8

Kort o-lyd

2

10

9

RI

DE 11

12

13 14

16

1 17

22

18

23

20 19

MP

SE

21

K SE

NG

15

24

25

R LA

Oppgave B (til bildediktaten): 1 Skriv de orda som passer til regelen: «Kort o-lyd blir som regel skrevet med vokalen u.»

Skriv dem i ei loddrett rekke på venstre side av arket i skriveboka di.

2 Skriv de orda som passer til regelen: «Kort æ-lyd skrives med vokalen e.»

Skriv dem i ei loddrett rekke på høyre side av arket.

3 Skriv de orda som ikke passer til noen av disse reglene, på ei vannrett linje nederst på sida.

4 Sett rød strek under orda som har dobbeltkonsonant i seg.

5 Velg fem ord. Skriv et tøysedikt hvor du bruker orda du har valgt.

6 Velg en av tegningene.

Skriv noen faktasetninger om den tegningen du har valgt.

33

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 34

Rumpetroll Svarte, slimete haler piler hit og dit i en gjørmedam.

Er det noen som ennå tviler på at de er blitt skapt av slam?

Inger Hagerup

DE

R VU

Kort o-lyd

Eller kanskje Vårherre mistet noen kommaer da han tok opp sin himmelske penn og risset første linje av Livets Bok

RI

Oppgave A: 1 Skriv det ordet som har kort o-lyd som skrives med bokstaven u.

2 Skriv de orda som har konsonanten m på plass sist.

3 Skriv to ord som er personlige pronomener.

4 Skriv ordet som er et eiendomsord.

5 Skriv det ordet som er ordenstall.

6 Skriv den kommaregelen som er brukt i første linje i diktet.

7 Finn ut og skriv hva som står i «Livets Bok».

K SE

NG

SE

Oppgave B: Orda under mangler enten vokalen u eller o. Skriv orda slik de skal være.

R LA

34

skj___le kj__le p__rt j__kse n__mmer t __ng sj___

MP

sk__ff p__mpe k__ste b___kt gj__rt l__nge sj____fel

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 35

DE

R VU

Kort o-lyd

Oppgave C: Se på orda du har skrevet som svar på oppgave B. 1 Skriv de to orda som er like i at de er adjektiv.

2 Skriv det ordet som er grunntall (bestemmerord).

3 Skriv et ord som kan være både substantiv og verb.

4 Skriv de substantivene som er like i at de har vokalen u i seg.

Skriv dem i flertall ubestemt form.

5 Skriv de verbene som er like i at de har vokalen u i seg.

Skriv dem i fortidsform.

Oppgave D: Skriv historien ferdig.

RI

K SE

NG

Nedenfor hytta vår er det ei lun og fin bukt.

Den gamle robåten vår ligger trygt og godt der, selv om det blåser storm. Vi pleier å spøke med at her er det et perfekt skjulested for sjørøvere og smuglere.

Bukta ligger godt gjemt bak et svært skjær, som strekker seg som en tunge foran. Det er dypt nok til at ei stor skute kan seile helt inn til land.

Store knauser skjuler bukta fra land.

Du må være godt kjent skal du finne den.

En mørk augustkveld oppdager vi mystiske lysblink nede fra bukta.

Det er som om noen signaliserer. Det er nemlig et system i blinkene: korte og lange, korte ... Så lyden av to båter som forsvinner i stor fart ...

R LA

MP

SE

35

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 36

Setninger Helsetninger

R VU

Setninger

En setning som kan stå alene og gi mening, kalles en helsetning.

To helsetninger som er likverdige, kan bindes sammen med konjunksjonene og eller men for. Vi setter som regel komma foran konjunksjonene.

RI

DE

Du har lært om fortellende setninger og spørresetninger.

De er begge helsetninger: Hva gjør Kari? (spørresetning/helsetning) Kari vasket kjøkkenet. (fortellende setning/helsetning)

K SE

NG R LA

MP

SE

Oppgave: 1 Skriv setningene under og sett komma på riktig plass.

2 Sett rød strek under de fortellende helsetningene og blå strek under spørresetningene.

Det regner og det er kaldt. Kari er ute i regnet men hun lengter hjem.

Der er det varmt og tørt for hun vet at mor har fyrt opp i peisen.

Hun gruer seg likevel litt til å komme hjem for da må hun vaske kjøkkenet.

Har far laget middag eller må hun ordne med det også?

Hun merker at skrittene blir både lengre og langsommere.

Kanskje hun skulle besøke Anne på veien hjem?

36

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 37

Leddsetninger En setning som ikke kan stå alene og gi mening, kalles en leddsetning.

Leddsetninger må alltid stå sammen med en helsetning.

«Kari vasket kjøkkenet før hun gikk.» (helsetning og leddsetning)

R VU

Setninger

«Kari vasket kjøkkenet.»

Dette er en helsetning fordi den kan stå alene og gi mening. «før hun gikk.»

Dette er en leddsetning fordi den ikke kan stå alene og gi mening.

DE

RI

Her kommer flere eksempler på leddsetninger: Hunden lå på trappa da han tittet ut.

Jeg skal spise når jeg kommer hjem.

Hun så seg godt rundt før hun snek seg opp trappa.

NG

K SE

Oppgave A: Les setningene. Skriv den delen som er en leddsetning.

1 Du skal få hundre kroner hvis du ikke sier det.

2 Jeg skal dra til Hellas når jeg får ferie.

3 Hun har ikke vært på jobb siden hun brakk beinet.

4 Gutten kunne ikke bruke sykkelen fordi han hadde mistet nøkkelen.

SE

Det var helt mørkt da Kai kom ut fra kinoen. Han måtte gå hjem alene. Han tok veien over det store jordet fordi det var en snarvei. Kai tenkte på filmen mens han gikk. Plutselig hørte han noe bak seg.

Han bråstoppet. Han plukket opp en stokk mens han sakte snudde seg. Tenk om det var en vampyr eller et monster! Kai lo høyt da han så hva det var.

Det var bikkja til naboen. Den sto der og logret med halen.

R LA

MP

Oppgave B: 1 Skriv de setningene i teksten under som er leddsetninger.

2 Skriv de orda med svart skrift som står på plass først i leddsetningene.

37

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 38

R VU

Setninger

Oppgave A: 1 Les setningene som står i rammene. Setningene som har plass på venstre side, er helsetninger og kan stå alene.

Setningene på høyre side er leddsetninger og kan ikke stå alene.

2 Skriv helsetninger og leddsetninger som passer sammen.

3 Skriv orda som står på plass først i alle leddsetningene.

4 Skriv verbene i alle leddsetningene.

Elevene kledde seg godt

siden ingen kunne hente ham.

Ole måtte gå hjem

enda det hadde ringt.

DE

fordi det var kaldt ute.

Gjengen kan dra på hyttetur

dersom du har penger.

Læreren sa at alle måtte skrive ferdig

selv om det blir dårlig vær.

RI

Du kan kjøpe sjokolade

K SE

NG

SE

R LA

MP

Oppgave B: Lag setninger med orda som passer til bildene nedenfor.

Skriv først en helsetning og så en leddsetning som passer til hvert bilde.

38

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 39

Oppgave A: 1 Skriv leddsetningene.

2 Skriv orda som har plass mellom helsetningene og leddsetningene.

3 Skriv de orda som er preposisjoner.

4 Skriv de orda som er personlige pronomener.

5 Skriv de orda som er bestemmerord (determinativer).

Setninger

Vi snek oss gjennom kjelleren til naboen selv om vi ikke fikk lov.

Bestemor slokker alltid lyset før hun går ut.

Grete la sykkelnøkkelen sin i ranselen for at hun ikke skulle miste den.

Alle hørte smellet da bilen kolliderte.

RI

DE

R VU

• • • •

NG

Oppgave B: Skriv en leddsetning på plass etter helsetningen.

Bruk orda med svart skrift på plass først i leddsetningen.

K SE

Ole orket ikke å spise fordi ____________________.

Inger måtte rydde kjøkkenet selv om _____________.

Halvor måtte være hjemme klokka elleve enda _____.

Alice skal reise til USA når ___________________ .

Alex ville løpe etter katta før _________________.

Elevene skal på skitur på tirsdag dersom ________.

R LA

MP

SE

Oppgave C: Skriv et dikt om dyra du ser bilde av.

39

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 40

Leddsetning foran helsetning Kommaregel 3: Når leddsetningen står foran en helsetning, skal det være komma etter leddsetningen.

R VU

Setninger

Eksempler: Da jeg kom inn i stua, satt katten på bordet.

Før jeg gikk inn, banket jeg på døra.

DE

Her ser du at leddsetningen har plass foran helsetningen.

Derfor må vi ha komma etter leddsetningen.

RI

Katten satt på bordet da jeg kom inn i stua.

Jeg banket på døra før jeg gikk inn.

NG

Her er helsetningen på plass foran leddsetningen. Her trenger vi ikke komma.

K SE

Oppgave A: Alle setningene nedenfor har en helsetning på plass først. Du skal skrive leddsetningene på plass først. Skriv setningene slik de da må bli.

Eksempel: Anne banket på døra før hun gikk inn.

Før hun gikk inn, banket Anne på døra.

SE

Jeg fant ikke katten da jeg kom hjem fra skolen.

Ola tok på seg tykk genser selv om sola stekte.

Du skal få femti kroner hvis du slår plenen.

Kari gikk hjem da ingen kom på trening.

Fiskeren dro ut etter garna enda det blåste opp til storm.

Bestemor fikk ei stor kake fordi hun hadde vært så snill.

R LA

MP

• • • • • •

Oppgave B: 1 Skriv alle orda du har skrevet på plass først i leddsetningene.

2 Skriv kommaregelen du har brukt.

40

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 41

Oppgave A: 1 Skriv en helsetning som passer på plassen etter leddsetningen.

2 Skriv den kommaregelen du vil bruke i setningene.

3 Skriv alle orda som står på plass først i leddsetningene.

Da kirkeklokkene ringte ________________________________.

Når jeg låser opp døra ________________________________.

R VU

Setninger

Fordi mor hadde bursdag ______________________________.

Dersom finværet holder _______________________________.

Hvis du gjør slik ______________________________________.

DE

RI

Oppgave B: Skriv nummeret på de setningene under som må ha komma.

Fire av setningene mangler komma. Skriv den kommaregelen du vil bruke i hvert tilfelle.

NG

Karsten Kai Kjersti og Kjell spiller på samme lag.

Vi fikk ikke komme inn på kampen men vi så den på tv.

Da kampen var slutt spiste vi pizza og salat.

Alle ville ha cola.

Selv om vi hadde en stor pizza ble vi ikke mette.

Vi ryddet kjøkkenet etter oss.

K SE

1 2 3 4 5 6

R LA

MP

SE Oppgave C: Du skal ha pizza til middag. Skriv om alt du gjør fra du kjøper den til den står rykende varm på bordet. Bruk korte og enkle setninger.

Du kan godt begynne slik: Jeg går inn på kjøpesenteret ...

41

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 42

Subjunksjoner Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger.

R VU

Subjunksjoner

Du har lært om ordklassen konjunksjoner (og, eller, men, for) og hvilke kommaregler som gjelder når du bruker dem i setninger.

De blir også kalt for sideordningsord, fordi de binder sammen setninger av samme slag.

RI

DE

Alle de småorda du har sett på plass først i leddsetningene, hører til i ordklassen subjunksjoner. De kalles også underordningsord, fordi de innleder en leddsetning som ikke kan stå alene, men som må «underordnes» en helsetning for å gi mening.

K SE

NG

De subjunksjonene vi bruker mest, er: da, når, at, om, enda, etter at, dersom, hvis, før, mens, for at, fordi, siden, selv om, så snart, så lenge

MP

SE

Oppgave A: 1 Skriv subjunksjonene i setningene under.

2 Skriv kommaregelen som er brukt.

3 Skriv de personlige pronomenene du finner i setningene.

4 Skriv de preposisjonene som er brukt.

R LA

1 Når vi spiller kamp, har vi alltid med oss maskotten vår.

2 Jeg måtte gå hjem fra skolen fordi jeg hadde mistet sykkelnøkkelen.

3 Mens alle lette høyt og lavt etter Lillebror, lå han under trappa og sov.

4 Selv om vi kjente veien til hytta godt, gikk vi oss bort.

5 Da han bakte den kaka, hørte han på radioen.

6 Kaka ble brent fordi han ikke passet tida.

7 Dersom du støvsuger og vasker kjøkkenet, skal jeg lage middag.

Oppgave B: Skriv en tøysehistorie hvor du bruker flest mulig subjunksjoner.

42

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 43

Den tunge sekken

RI

DE

Mens unge Gugle smyger seg mellom husene, tenker han på det lure gjemmestedet han har gjort klart.

Siden tidlig i høst har han arbeidet med en kommode med hemmelige skuffer.

Gugle tar snarveien langs bryggene.

Med ett får han et dunk i nakken og tumler framover.

Enda han tviholder på sekken, forsvinner den i den illeluktende, grumsete sjøen.

I det samme dukker en dykker opp.

Han får tak i sekken og svømmer vekk med den.

Gugle brøler med sine lungers fulle kraft: «Din lumpne luseknekker! Dette skal du få igjen!»

K SE

NG

SE

R LA

MP

Oppgave A: 1 Skriv alle orda i teksten som er subjunksjoner.

2 Skriv kommareglene som er brukt.

3 Skriv alle orda som har kort o-lyd som skrives med bokstaven u.

4 Se på bildet av unge Gugle. Beskriv mannen slik at politiet kan sende ut en etterlysning.

5 Du er journalist. Skriv en kort reportasje i avisa om ranet på brygga.

Husk overskrift.

Oppgave B 1 Skriv de verbene i teksten som står i nåtid.

2 Skriv en forklaring på hva det vil si «å holde tunga rett i munnen».

3 Skriv en forklaring på hva vi mener når en roper av «sine lungers fulle kraft».

43

Subjunksjoner

R VU

Selv om sekken er kjempetung, gliser unge Gugle fornøyd.

Nå gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Han har jukset og trikset slik at tusen gullmynter og fem hundre smaragder har blitt hans.

Hvis han kommer seg vel hjem med sekken, trenger han ikke arbeide en dag mer.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 44

Trillingene Mette, Mari, Mona og storebror Mats er hjemme alene.

Selv om de har lovet å oppføre seg pent, hopper og spretter de rundt i stua.

Fordi jentene alltid plager og erter Mats, vil han gi dem en lærepenge!

Han jager dem foran seg. Men jentene hyler av fryd.

De synes det er spennende når Mats farer etter dem.

Enda Mats er eldst, klarer han ikke å få tak i trillingene.

Så lenge de er flest, vinner de alltid. Hvis han får tak i en av dem, hiver de andre to seg over ham. Den ville jakten raser over bordet, opp i sofaen, under stoler og rundt bokhylla. Når ingen orker mer, blir de enige om en hvilepause. Da ser det ut som om det har rast en tornado gjennom rommet.

RI

DE

R VU

Subjunksjoner

Hopp og sprett

K SE

NG MP

SE R LA

Oppgave: 1 Skriv subjunksjonene i teksten.

2 Finn alle kommaene og skriv de kommareglene som er brukt.

3 Skriv alle preposisjonene i teksten.

4 Skriv de sammensatte orda i teksten.

5 Skriv navnet på møblene som er nevnt i teksten.

6 Skriv de fem orda som er like i at de har språklyden j på plass først.

7 Skriv de fire egennavnene i alfabetisk rekkefølge.

8 Skriv en forklaring på hva en tornado er.

9 Skriv navn på de forskjellige rommene en kan finne i et stort, flott hus.

Eksempel: spisestue, ...

44

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 45

Da eller når?

R VU

Subjunksjoner

• Subjunksjonen da bruker vi når vi skal fortelle om noe som skjedde én bestemt gang.

• Subjunksjonen når bruker vi når vi skal fortelle om noe som skjer flere ganger i fortid eller nåtid, eller om noe som vanligvis skjer.

• Subjunksjonen når bruker vi også når vi skal fortelle om det som skal skje i framtida.

Mange leddsetninger begynner med de to subjunksjonene da og når.

RI

DE

La oss først se nærmere på subjunksjonen da.

Da brukes altså om det som skjer én enkelt gang – vi kan altså erstatte da med uttrykket «den gangen da».

K SE

NG

Da (den gangen da) han kom hjem, satt bestefar på trappa.

Da (den gangen da) hun kom fram til stasjonen, var siste tog gått.

Da (den gangen da) vi var i Spania, traff vi en ekte tyrefekter.

SE

____ vi kom fram til skolen sto brannbilen utenfor.

R LA

MP

Oppgave A: 1 Skriv setningene nedenfor. Sett inn subjunksjonen da og sett komma på riktig plass.

2 Skriv den kommaregelen du har brukt.

3 Skriv hvorfor du brukte subjunksjonen da.

Vi så fire brannmenn ______vi tittet inn gjennom et vindu. ____ vi ville gå inn ble vi stoppet av tjukk røyk.

Alle begynte å hoste og harke _____ den sure røyken strømmet ut. ____ var det bare en ting å gjøre vi bråsnudde og løp vekk.

45

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 46

Når (hver gang) jeg kommer fra skolen, spiser jeg alltid middag.

Når (hver gang) jeg har lagt meg, kommer katten alltid opp i senga mi.

Når (hver gang) jeg er på skolen, må mobilen min alltid være slått av.

R VU

Subjunksjoner

Når vi kan si at noe skjer «hver gang», skal vi bruke subjunksjonen når.

DE

Oppgave A: 1 Skriv setningene. Sett inn subjunksjonen når og sett komma på riktig plass.

2 Skriv den kommaregelen du har brukt.

3 Skriv hvorfor du brukte subjunksjonen når.

RI

_____ jeg skal på trening kjører morfar meg.

Han er alltid med ____ jeg trener. _____ jeg er ferdig med treninga drar vi rett hjem og koser oss.

Morfar mener vi fortjener noe godt å spise _______ jeg trener så mye. «______ du trener hver dag kan du bli norgesmester,» sier morfar.

K SE

NG

MP

SE

. gel: e r e - da k s u H ng år. a n g -Den ng a g r Hve

R LA

Oppgave B: 1 Skriv en forklaring på hvorfor subjunksjonene når og da er brukt i setningene nedenfor.

2 Skriv huskeregelen for når vi bruker subjunksjonene da og når.

A Da mormor var liten, var det ingen som hadde mobiltelefon.

B Når vi kjører bil, må vi kjøre på høyre side av veien.

C Da billettsalget begynte, var jeg først i køen.

D Når vinteren er slutt, kommer våren.

46

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 47

Vi bruker subjunksjonen når for å fortelle om noe som skal skje i framtida.

Når jeg fyller femti år, skal jeg reise til månen.

Du er ikke femti år. Det er lenge til det skjer. Det har ikke skjedd ennå. Det skal skje.

RI

DE

Oppgave A: 1 Skriv setningene. Sett inn subjunksjonen når og sett komma på riktig plass.

2 Skriv den kommaregelen du har brukt.

3 Skriv hvorfor du brukte subjunksjonen når.

K SE

NG

____ jeg har spart tre tusen kroner skal jeg kjøpe ny sykkel.

Jeg må kjøpe en ny hjelm ______ jeg får ny sykkel. _____ jeg skal parkere den nye sykkelen må jeg huske å låse den. _______ jeg får den nye sykkelen skal jeg pusse og stelle den hver lørdag.

R LA

MP

SE

l: da. e g e ker ---år.

Hus gang - ------ n r. å -- n Den gang a r Hve framtid Om

Oppgave B: 1 Skriv en forklaring på hvorfor subjunksjonene da og når er brukt i setningene nedenfor.

2 Skriv huskeregelen ovenfor for når vi bruker subjunksjonene da og når.

A Når jeg leser ei spennende bok, glemmer jeg tid og sted.

B Da jeg oppdaget den knuste ruta, ble jeg redd.

C Når onkel får den nye bilen, skal jeg få være med på tur.

D Da vi var i London, kjørte vi toetasjes buss.

47

Subjunksjoner

R VU

Når (det skal skje) vi får ferie, skal vi reise til Aten.

Når (det skal skje) jeg blir atten år, skal jeg ta sertifikat.

Når (det skal skje) jeg har ryddet rommet mitt, skal Ola få komme på besøk.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 48

Pingvinen Ping Ping, en pingvin kledd i kjole og hvitt bor på et isflak som seiler om litt.

Så når Ping går til ro under stjernenes fell, er han alltid nådd hjem til seg selv!

R VU

Subjunksjoner

Styrmann og los og kaptein, det er Ping.

Isflaket seiler bestandig i ring.

Bjørn Rønningen

DE

RI

Oppgave A: 1 Forklar hva vi mener når vi sier at pingvinen er kledd i kjole og hvitt.

2 Forklar hvilke oppgaver en styrmann og en kaptein har om bord på et skip.

3 Forklar hva en los gjør om bord i ei skute.

4 Forklar hva det vil si å gå eller seile i ring.

K SE

NG

Oppgave B: Skriv det ordtaket og den forklaringen som passer sammen, ved siden av hverandre.

SE

Forklaringer:

Han holdt hodet kaldt.

De er endelig blitt godt kjent og prater hyggelig sammen.

Det nytter ikke å løse saken, den blir lagt bort så lenge.

Forsøke å gjøre noe som en ikke kan ordentlig.

Man blir ikke skremt og tenker helt riktig.

Han tar sjansen og regner med at det går bra.

Hun bryr seg ikke om at hun sårer folk. Hun er hjerteløs.

Her gjelder det å ha is i magen.

Endelig var isen brutt.

Saken er blitt lagt på is.

Hjertet hennes var som is.

48

R LA

Våge seg ut på tynn is.

MP

Ordtak:

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 49

Oppgave A: 1 Skriv setningene. Sett inn subjunksjonene da eller når og sett komma på riktig plass.

2 Skriv den kommaregelen du har brukt.

3 Skriv hvorfor du brukte subjunksjonene da eller når.

4 Skriv spørresetninger som passer til de setningene du har skrevet.

Eksempel: Hva het skuta som Fridtjof Nansen fikk bygd?

5 Skriv fire faktasetninger om Nansen og Amundsen.

RI

DE

Pingviner er en fugleart.

De lever i Antarktis.

Pingvinene kan ikke fly.

De er dyktige svømmere.

De svømmer under vann.

Vingene blir brukt til å svømme med.

• Maten består av fisk, krepsdyr og blekksprut.

• De klarer seg i svært sterk kulde.

• Det er flere forskjellige typer pingviner.

• De største kalles keiserpingviner.

• Hunnen legger ofte bare ett egg, som ruges av hannen.

K SE

R LA

MP

SE

• • • • • •

NG

Fakta om pingviner

Oppgave B: 1 Skriv fem spørresetninger om pingviner 2 Skriv ordet pingviner med rød farge på vokalene og blå farge på konsonantene.

49

Subjunksjoner

R VU

_______ Fridtjof Nansen ville dra til Nordpolen i 1893 fikk han bygd skuta Fram. _________ vinteren kom lot han skuta fryse fast i isen. _________ noen vil til Nordpolen i dag kan de bli fraktet opp til polen med fly. _______ Roald Amundsen ville finne Sydpolen i 1909 brukte han også skuta Fram. _________ han satte ned det norske flagget på polen var det midtsommer der. ________ det er vinter i Norge og på den nordlige halvkule er det sommer på den sørlige.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 50

RI

DE

R VU

Subjunksjoner

Årets tur

NG

K SE

Oppgave A: 1 Skriv en setning som beskriver hvor hvert dyr er på bildet.

Alle setningene skal ha en preposisjon i seg.

2 Finn egennavn på alle dyra, på mennesket og på bilen.

Skriv navnene i alfabetisk rekkefølge.

3 Beskriv bilen og sammenlign den med en ny, moderne bil.

SE

Alle dyra på gården vil være med på årets store tur til Dyrebakken.

Alle dyr i landet samler seg til fest andre uka i mai.

Dyra diskuterer og krangler om hvordan alle skal få plass i bilen.

På Dyrebakken pleier det å være fest og moro fra morgen til kveld.

Ingen kommer gratis inn. Enten må hvert dyr levere en kurv med god mat, eller det må opptre i det store showet om kvelden.

• Hesten, gåsa og hanen har øvd i ukevis på en sang de vil delta med.

• De andre dyra har kurvene klare med festmaten: kua har med ti liter milkshake, katten har med hundre fiskeboller, kyllingene har med atten nylagte egg.

• Kona på gården er bare sjåfør. Hun kommer ikke inn, men sender med en stor, saftig eplekake.

50

R LA

• • • • •

MP

Oppgave B: Skriv en sketsj eller en fortelling om den store festen på Dyrebakken.

Under står en del av det du må ha med:

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 51

Kommaregler

RI

DE

Oppgave A: 1 Skriv setningene og sett kommaet på riktig plass.

2 Skriv konjunksjonene som er brukt.

3 Skriv subjunksjonene som er brukt.

4 Skriv regelen for når du skal bruke subjunksjonene da og når.

5 Skriv de sammensatte orda som har ordet ulv i seg.

6 Skriv hva slags dyr som er nevnt i setningene. Skriv orda i bestemt form entall.

7 Forfatteren av «Jungelboka» heter Rudyard Kipling. Skriv navnet på noen forfattere du kjenner til.

K SE

NG

6 Panteren Bagheera var beskytteren hans og bjørnen Baloo ble læreren hans.

7 Mowgli får høre at Shere Khan er farlig men han bryr seg ikke noe om det.

8 Han føler seg trygg i ulveflokken og ellers i jungelen.

9 En dag blir noen i ulveflokken uvenner med ham og de slår seg sammen med Shere Khan.

R LA

MP

SE

1 «Jungelboka» handler om den lille gutten Mowgli.

2 Da han var liten forsvant foreldrene hans.

3 Det var den grusomme tigeren Shere Khan som angrep dem.

4 En ulvetispe som var i nærheten tok vare på den lille gutten.

5 Han vokste opp i ulvefamilien sammen med fire ulvunger.

51

Subjunksjoner

R VU

Repetisjon: 1 Vi setter komma mellom ord ved oppramsing. Mellom de to siste orda bruker vi bindeordet og, ikke komma.

2 To helsetninger som er likverdige, kan bindes sammen med konjunksjonene og eller men for. Vi setter som regel komma foran konjunksjonene og og eller. Vi setter alltid komma foran konjunksjonene men og for.

3 Når leddsetningen står foran en helsetning, skal det være komma etter leddsetningen.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 52

Ole, Kari, Petter, Sjur og Eli er på fjelltur.

I sekken har de ekstra genser, tykke sokker, sitteunderlag og sovepose.

Plutselig kommer skodda sigende, og de må stoppe.

Skulle de slå seg ned for natta, eller skulle de vente en stund?

De kryper ned i soveposene, for det er for farlig å fortsette.

Da de våkner neste dag, skinner sola fra skyfri himmel.

Hvis de hadde fortsatt i tåka, hadde de gått rett utfor et stup.

Når en går i fjellet, må en kjenne fjellvettreglene.

K SE

NG

1 2 3 4 5 6 7 8

RI

DE

R VU

Subjunksjoner

Oppgave A: Skriv de kommareglene som er brukt i setningene. Noen av reglene brukes flere ganger.

Kåre dro til byen for der var det en stor bokhandel.

Før han dro sjekket han bankkontoen.

Tyskland England Frankrike og Spania er viktige land i Europa.

Disse landene skal Kåre reise til.

Hvis han er heldig vil han finne bøker om alle landene.

Kåre var spent på hva han ville finne da han gikk inn i butikken.

Kåre så i den ene hylla etter den andre men han fant ikke bøkene.

8 Han måtte spørre en ekspeditør om hjelp.

9 Ekspeditøren viste ham hylla der bøkene sto.

10 Kåre kjøpte bøker for fire hundre og femti kroner.

R LA

52

MP

1 2 3 4 5 6 7

SE

Oppgave B: Skriv de setningene som skal ha komma, og plasser kommaet på riktig plass.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 53

Oppgave A: Bildediktat 2 Skriv orda som passer til bildene. Skriv nummeret pĂĽ bildet foran orda du skriver.

6

5

8

DE

R VU

7

4

3

2

Subjunksjoner

1

10

9

11

12

RI 14

NG

13

20

21

15

17

18

K SE

16

27 28

24 23

R LA

26

22

MP

25

SE

19

29

Oppgave B (til bildediktaten): 1 Skriv de orda som kan vĂŚre verb i infinitivsform.

2 Skriv tre av de orda som er sammensatte ord.

3 Skriv fire av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

4 Skriv et synonym til ordet farin.

53

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 54

Oppgaver: 1 Skriv alle setningene slik de blir når du har valgt orda som mangler.

2 Se på orda i ramma. Skriv de orda som er verb. Skriv dem i infinitivsform.

3 Skriv de orda som er adjektiv.

4 Skriv det ordet som er eiendomsord (bestemmerord).

5 Skriv de orda som er substantiv. Skriv dem i ubestemt form entall.

6 Velg to av de orda som er adjektiv, og skriv dem i alle de formene de kan ha.

7 Velg ett av de orda som er verb, og skriv det i alle de formene det kan ha.

8 Velg ett av de orda som er substantiv, og skriv det i alle de formene det kan ha.

RI

DE

R VU

Subjunksjoner

Den lille forskjellen

vær/hver vert/verdt

slott/slått

vite/hvite kaldt/kalt mitt/midt 54

R LA

vott/vått

MP

skjære/kjære

SE

hvert/vært

Ola kjøpte en ny ______sofa.

Henrik Ibsen hadde ______skjegg.

Farfar _______ på oss når vi ikke rydder opp.

Jeg _______ ikke en eneste kjendis.

Det var et fryktelig _______. ______ gang vi forsøkte, gikk det galt.

Bildet var ______ fem millioner kroner.

Onkel var en hyggelig ______.

Jeg begynner alltid brevene til Else med ordet ________.

Det er ikke lett å _________ tynne skiver av brødet.

Kongen bor i et __________. Vi har ________ dem i alle kampene.

Jeg mistet en ______ og datt i dammen slik at alt jeg hadde ble _____.

Berit hadde _______vanter på seg.

Alle ble nysgjerrige og ville _____ hvorfor.

Det var så ______ den vinteren. En slik vinter blir _____ fimbulvinter.

17. mai-toget går ______ i veien.

K SE

kjenner/skjenner

NG

skinn/kinn

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 55

Verbets tider

Verbets tider

RI

DE

R VU K SE

NG R LA

MP

SE 55

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 56

Presens Det som skjer eller gjøres nå, kaller vi nåtid. Det latinske ordet for nåtid er presens.

R VU

Verbets tider

Disse verbene står i presens: arbeider, svømmer, leser, tenker, løper, snakker, kjører, forteller, gjemmer.

Oppgave A: Skriv verbene som står i presens.

RI

DE

Vi leser avisa hver lørdag.

I fjor sommer reiste vi til Italia.

Geir svømmer som en fisk.

Kai danser og synger.

Alle elevene går til skolen hver dag. Øyvind syklet i går.

NG

K SE

Oppgave B: 1 Skriv hva ordet presens betyr.

2 Skriv hvilken ordklasse de orda hører til som kan stå i presens.

3 Skriv disse verbene i presens (Tenk: Hva skjer akkurat nå?): arbeidet, svømte, leste, tenkte, løp, snakket, kjørte, fortalte, gjemte.

4 Skriv disse verbene i presens (Tenk: Hva skjer akkurat nå?): arbeide, svømme, lese, tenke, løpe, snakke, kjøre, fortelle, gjemme.

5 Skriv hvilken form verbene i Oppgave B 4 står i.

Aud og Kjersti var på kino.

De så en gøyal film om pingviner.

De kjøpte både brus og sjokolade.

Filmen varte nesten i to timer.

Jentene likte filmen godt.

De lo av de snåle pingvinene som vraltet av sted.

Oppgave D: Skriv alle verbene i oppgave C i infinitivsform.

56

R LA

MP

SE

Oppgave C: Skriv disse setningene i presens:

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 57

På tynn is

DE

R VU

Verbets tider

Kong Halvdan var på vei hjem til Vestfold fra Hadeland.

Våren var kommet for fullt, og sola skinte og varmet godt.

Kongen og hans menn red gjennom skogene og over jordene med hest og slede. Kongens følge kom til Randsfjorden. Der lå fortsatt isen.

I Røykensviken hadde bøndene hogd hull på isen om vinteren.

Det hadde de gjort for at husdyrene skulle få drikke vann.

På isen lå det fullt av møkk etter dyrene.

På grunn av møkka tinte isen ekstra raskt akkurat der.

Fordi kongen hadde dårlig tid, kjørte han for full fart ut over den islagte vika.

Da han hadde kommet et stykke fra land, braste plutselig sleden gjennom isen. Kong Halvdan falt ned i det iskalde vannet og druknet.

Det samme gjorde mange i følget hans.

Etter Snorres kongesagaer

RI K SE

NG R LA

MP

SE Oppgaver: 1 Finn alle verbene og skriv dem i presens.

2 Skriv alle egennavnene i alfabetisk rekkefølge.

3 Skriv de orda som er preposisjoner.

4 Skriv en setning hvor du bruker utrykket «våge seg ut på tynn is».

5 Finn og skriv en konjunksjon og to subjunksjoner.

6 Skriv hvor mange helsetninger og hvor mange leddsetninger det er.

7 Skriv kommareglene som er brukt i teksten.

57

07-09-07

15:47

Side 58

Fakta om kong Sverre

DE

R VU

Verbets tider

Lay-out 7 TL 6 opp 2

RI

• Kong Sverre Sigurdsson • Valgt til konge av birkebeinerne • Uvenner med paven i Roma

• Kjempet mot baglerne.

• Farfar til kong Håkon Håkonsson.

NG

SE

Oppgave B: Skriv disse setningene i presens:

K SE

Oppgave A: 1 Skriv fem helsetninger som passer til bildet. Alle verbene skal stå i presens.

2 Skriv fem setninger om hvor et sverd kan være i forhold til kroppen.

Bruk preposisjoner.

Oppgave C: Skriv disse verbene i infinitiv og i presens:

R LA

MP

Sverre og birkebeinerne kjempet mot baglerne på Slottsfjellet i Tunsberg.

Birkebeinerne vant. Kort tid etter ble Sverre syk.

Etter noen dager døde Sverre. Ingen visste hva han døde av.

Sverre var kongen som «talte Roma midt imot».

hjalp, kjente, skjønte, gjemte, hendte, jukset, klemte, svømte.

Eksempel: hjalp 58

infinitiv

presens

å hjelpe

hjelper

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 59

Rebus

1

Synonym til ordet gave.

Presens av verbet å be.

Konjuksjon.

Etter femte kommer ...

Presens av verbet å løpe.

Antonym til ordet ja.

En stripete hest.

2 3 4 5 Verbets tider

R VU

1 2 3 4 5 6 7

6

Skriv løsningsordet.

7

DE

RI

Oppgaver: 1 Skriv alle verbene i vitsene nedenfor.

2 Sett en strek med rød farge under de verbene du har skrevet, som står i presens.

3 Skriv verbene i alle formene du kan.

NG

- Hvorf or - Jo, fo setter du hun r hunde d n har s en i fuglebur e pist ka narifug t? len!

- Jeg er glad jeg ikke er født i Frankrike.

- Hvorfor det?

- Jeg snakker ikke fransk.

K SE

MP

klokke? okker i e å f an jeg utten min, kl k a p p Tor: Pa du vet det g r. i, Far: Ne er ikke på træ urskog. m voks r hørt o a h g e j , Tor: Jo

Ola? . l i t t mere ørre ham m u n ikke og sp l e e g v n ker n ri u hus n jeg ka D Lars: Nei, me r: Vida

R LA

- Ve t 400 du hva - Ha meter han g jord h e so hva n sa ne ekk? i ta mv han k ant k. H skul le g an v jøre is med ste ikk e hek ken !

SE

. nd, jeg u h t r a r en sm - Jeg ha an det? ord n hvor e d e t - Å, hv r jeg spu r, så svarte a d , o J e nus to i m o t mye enting. g n i n e d

59

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 60

Preteritum Det som har skjedd, kaller vi fortid. Et av de latinske orda for fortid er preteritum. snakket,

kjørte,

fortalte,

gjemte,

R VU

Verbets tider

Disse verbene står i preteritum: arbeidet, svømte, leste, løp, kastet, stakk.

Oppgave A: Skriv verbene som står i preteritum.

RI

DE

Vi leste avisa i går.

I år reiser vi til Italia på ferie.

Audun svømte godt i svømmekonkurransen på fredag.

Tyvene stakk sin vei da politiet dukket opp.

Ingen oppdaget Ole, som gjemte seg under trappa.

Hele klassen satt og leste i hver sin bok i tredje time.

NG

K SE

Oppgave B: 1 Skriv hva ordet preteritum betyr.

2 Skriv hvilken ordklasse de orda hører til som kan stå i preteritum.

3 Skriv disse verbene i preteritum (tenk hva som skjedde i går): arbeide, svømme, lese, tenke, løpe, snakke, kjøre, fortelle, gjemme, stikke.

4 Skriv de samme orda i presens. (Tenk hva som skjer akkurat nå.)

Spørsmål: Hvilken form har verbene i oppgave C? 60

R LA

Erna og Sverre reiser til Italia i ferien.

Der opplever de mye spennende.

Erna og Sverre bor på et flott, gammelt hotell.

De leier en bil og kjører rundt i området.

De spiser mye spagetti og pizza.

Maten smaker kjempegodt.

Italia-turen varer i to uker.

MP

SE

Oppgave C: Skriv disse setningene i preteritum:

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 61

• Vi lager preteritum av infinitivsformen.

• For de fleste verbene lager vi preteritum ved å bruke endelsene a, et, te, de, dde. De kaller vi svake verb.

Ved noen svake verb forandrer vokalen seg i preteritum.

• Noen verb har ingen endelse i preterium. De kaller vi sterke verb.

Ved mange sterke verb forandrer vokalen seg i preteritum.

Presens (nå)

Preteritum (i går)

å kaste

kaster

kasta eller kastet

å lyse

lyser

lyste

lever

levde

forteller

fortalte

å leve å fortelle

å nå

valgte

bor

bodde

når

nådde

er

var

K SE

å være

velger

NG

å bo

RI

å velge

DE

Infinitiv

blir

å gå

går

å løpe

løper

ble gikk

SE

å bli

Verbets tider

R VU

Eksempler:

løp

MP

Du vil finne de ulike bøyningsformene når du slår opp verbet i ordlista, for eksempel: • kaste -a/-et ...

Oppgave: Skriv disse verbene i infinitiv, presens og preteritum:

R LA

(Det betyr at du kan velge om du vil bruke endelsen a eller et i preteritum: å kaste – kaster - kastet/kasta.)

• lyse -te ...

(Det betyr at verbet å lyse er lyste i preteritum.)

• være, er, var ... (Det betyr at det sterke verbet å være heter er i presens og var i preteritum.)

skrive, ligge, rømme, snike, åpne, hoppe, er, lage, få, Infinitiv å skrive

Presens skriver

flykte.

Preteritum skrev 61

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 62

RI

DE

R VU

Verbets tider

Oppgave A: 1 Skriv seks helsetninger som passer til bildet.

Verbene du bruker, skal være i preteritum.

2 Skriv fem setninger. Du skal fortelle hvor mannen kan være i forhold til gjemmestedet sitt i kloakken. Bruk preposisjoner.

K SE

NG SE

Oppgave B: 1 Skriv setningene nedenfor i preteritum.

2 Skriv hvilken tid verbene i setningene har.

3 Skriv alle preposisjonene som er brukt.

R LA

MP

Fengselet ligger midt i byen.

En farlig fange rømmer fra fengselet.

Fangen sniker seg ut ei bakdør.

Han åpner et kumlokk og hopper ned i kloakken.

Flukten er nøye planlagt.

Nede på ei slags hylle i fjellveggen ligger en plastsekk.

I sekken er det ei lommelykt, ei lommebok med penger, mobiltelefon og klær.

Oppgave C: Du er journalist og skal lage en reportasje om flukten fra fengselet.

Du må også skrive en avslutning på historien.

Husk at du ikke får så mye plass i avisa. Du må fatte deg i korthet.

62

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 63

En spesiell gjest

RI

DE

R VU

Verbets tider

I dag har hotell Utsikten en sjelden gjest på besøk.

Da hotellet åpnet i dag tidlig, satt en stor bever foran hoveddøra.

Før vakta får sukk for seg, løper beveren inn i resepsjonen.

Ingen vet hva man skal gjøre med en slik gjest.

Vakta åpner døra til et av rommene.

Beveren piler inn. Han legger seg ikke i senga, men gjemmer seg under den.

Vakta ringer både politi og dyrlege.

Ingen liker tanken på å ha en bever som gjest på hotellet.

Dyrlegen har med seg store, grønne blader, noen saftige kvister og ei hummerteine.

Bladene og kvistene legger han inni teina.

Døra blir lukket.

Da dyrlegen lister seg inn i rommet en halv time senere, sitter beveren fast i teina.

Politiet tar teina og kjører opp til beverdammen.

Der slipper de beveren løs.

Hotellet sender ikke regning på hotelloppholdet.

K SE

NG

SE

R LA

MP

Oppgave A: 1 Skriv verbene i preteritum.

2 Finn setningene som har komma. Skriv reglene som er brukt.

3 Skriv de orda som er preposisjoner.

4 Skriv de setningene som er leddsetninger.

5 Skriv de orda som er subjunksjoner.

6 Skriv de orda som er adjektiv.

7 Skriv tre spørresetninger som passer til teksten.

Oppgave B: Skriv en sketsj om beveren som samler hele beverfamilien for å fortelle om den store reisen han har hatt, om hvordan det var å bo hotell, og om hvordan turen med politibilen var.

63

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 64

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1

Verdens sterkeste jente.

Datteren til en røverhøvding.

Gutten som satt i «snekkerboden».

Fornavnet er Harry.

Askeladdens navn.

Gutten som «dro på loffen».

Ei sur og streng tante.

Thor Heyerdahls flåte.

Mannen som kom til Lilleputtland.

Det bodsugende gjenferdet.

R VU

Verbets tider

Rebus

Skriv løsningsordet.

2 3 4 5 6 7 8 9 10

DE

RI

Oppgave A: 1 Skriv alle egennavnene du har funnet, i alfabetisk rekkefølge.

2 Forfatterne som har skrevet bøkene, heter: Astrid Lindgren, Thorbjørn Egner, J.K. Rowlings, Thor Heyerdahl, Jonathan Swift, Angela Sommer-Bodenburg (Den vesle vampyren). Skriv disse forfatternavnene i alfabetisk rekkefølge.

3 Forfatterne kommer fra Norge, Sverige, Storbritannia, Irland, Tyskland.

Skriv navnene på landene i alfabetisk rekkefølge.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Hjertet slo så kraftig i Anton at han var redd det skulle sprenges.

Det var nesten ingen tvil lenger om at han sto overfor en vampyr, en ekte vampyr! Også utseendet til den fremmede tydet på det.

Under et lag av rosa pudder var han likblek, og de grå, svakt rødaktige øynene lå i dype huler.

Håret var tett og svart, unaturlig svart, som om det var farget. Det passet slett ikke til ansiktet hans, som, til tross for pudderet, virket århundregammelt! tenkte Anton, og plutselig kjente han et iskaldt grøss nedover ryggen.

Sitert fra baksideteksten til boka «Anton og den vesle vampyren, Den mystiske pasienten» av Angela Sommer-Bodenburg.

Oppgave B: 1 Skriv alle orda i teksten som er verb.

2 Skriv hvilken form verbene har. Skriv både det latinske og norske ordet.

3 Skriv alle orda som er adjektiv.

4 Velg seks av adjektivene og gradbøy dem.

64

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 65

K SE

NG

MP

SE

Oppgave B: 1 Skriv synonymer til disse orda: forsøk, forsvinne, forstørre, forsyne.

2 Skriv hva ordet forsømme betyr.

R LA

Oppgave C: Bruk minst tre ord fra ordlistesida og skriv fire faktasetninger om dinosaurer.

65

Verbets tider

RI

DE

R VU

Oppgave A: 1 Skriv alle orda som er verb.

2 Skriv hvilken form de verbene du har skrevet, har.

3 Skriv verbene i preteritum.

4 Skriv hvilke verb som passer til regelen om «forenkling av dobbeltkonsonant».

5 Skriv hvilken form verbet har før vi forenkler dobbeltkonsonanten.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

Side 66

Oppgave A: 1 Skriv et antonym til hvert av orda i ramma.

Alle antonymene skal ha konsonanten s på plass først.

Eksempel: svak – sterk.

2 Skriv de orda i ramma som er verb. Skriv verbene i preteritum.

3 Skriv fire setninger som passer til bildet. Forsøk om du kan bruke alle orda i ramma.

svak frekk liten slem nord kjøpe ofte først løgn

spare misforstå

RI

DE

R VU

Verbets tider

15:47

R LA

66

Uttrykk vi bruker når vi er fryktelig redde: • «Skjelven i knærne.»

• «Klam i hendene.»

• «Med hjertet i halsen.»

• «Det løper kaldt nedover ryggen ...»

• «Flykte over hals og hode.»

MP

infinitiv å skrive

SE

Oppgave C: 1 Skriv alle verbene som står i teksten i oppgave B. 2 Sett de verbene du har skrevet, inn i et skjema som dette:

K SE

NG

Oppgave B: Skriv en kort historie, en grøsser, hvor du bruker uttrykkene i ramma under.

Alle uttrykkene er like i at de kan brukes når vi forteller skremmende, skumle historier, eller hvis vi snakker om noe vi har vært med på som holdt på å gå helt galt.

presens skriver

preteritum skreiv el. skrev

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 67

Et ord

Oppgave A:

Et ord som blir sagt – i alvor, i skjemt, kan brenne seg fast og aldri bli glemt.

Et ord kan gi glede og håp og tro.

Et ord kan gi sår som aldri vil gro.

Benkt-Erik Hedin

RI

DE

R VU

Så velg dine ord med forstand og takt.

For husk at et ord har makt.

NG

K SE

Oppgave B: 1 Vi kan bruke stemmen vår på forskjellige måter. Skriv minst seks verb som forteller hva vi bruker stemmen vår til. Eksempel: Vi snakker. Vi hyler.

2 Skriv verbene inn i skjemat for bøying av verb.

3 Forklar hva vi mener når vi sier: • «Han mistet talens bruk.»

• «Han mistet både munn og mæle.»

Infinitiv å snakke

Presens snakker

MP

SE

Eksempel:

Preteritum snakket

R LA

Oppgave C: 1 Skriv minst seks adjektiver som forteller hvordan stemmen kan være.

Eksempel: høy stemme, stygg stemme.

2 Gradbøy adjektivene.

Positiv

Komparativ

Superlativ

67

Verbets tider

1 Les diktet med hviskende, lav og høy stemme.

2 Bruk ordboka/ordlista og skriv synonym til orda skjemte og det å vise takt.

3 Skriv hva det vil si at ord har makt.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 68

Bildediktat 3

5 4

2

3

R VU

Verbets tider

1

7

10

RI

DE

6

9

8

NG

12

11

15

14

13

K SE 17

SE

18

16

19

20

sol_______

22 23

24

R LA

MP

21

25

Oppgave A: Skriv orda som passer til bildene. Skriv nummeret p책 bildet foran orda du skriver.

68

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 69

Oppgave B (til bildediktat 3): 1 Skriv verb som passer til bilde nr. 2, 11, 13, 18, 22, 23.

2 Skriv verbene inn i skjemat for bøying av verb.

Infinitiv

Presens

Preteritum

RI

DE

K SE

NG

Oppgave D: 1 Skriv setningene nedenfor med subjunksjonene da eller når på riktig plass.

2 Skriv kommaregelen som er brukt i de setningene du har skrevet.

SE

vi kom inn i kinosalen, gikk lyset. mor dro til Paris første gang, var hun bare sytten år. vi sykler, bruker vi alltid hjelm. bestefar var åtti år, fikk han ny joggedress. det var krig i Norge, måtte mange flykte til Sverige.

Ole blir atten år, kan han ta sertifikat.

Kari spiser spagetti, søler hun alltid. katten fanger mus, skjer det alltid foran et musehull.

R LA

MP

________ ________ ________ ________ ________ ________ ________ ________

69

Verbets tider

R VU

Oppgave C (til bildediktat 3): 1 Skriv substantivene som passer til bilde nr. 5, 8, 12 og 16 i ubestemt form flertall.

2 Skriv ordet som passer til regelen om forenkling av dobbeltkonsonant.

3 Skriv orda som har språklyden skj på plass først eller i seg.

4 Skriv orda som har språklyden j på plass først.

5 Velg fire bilder og lag setninger til hvert bilde hvor du bruker subjunksjoner.

6 Skriv en setning til bilde nr. 13 hvor du bruker minst to preposisjoner.

7 Skriv en forklaring på hva en kan bruke tingen på bilde nr. 1 til.

8 Skriv minst fire verb i presens som kan passe til bilde nr. 13.

9 Skriv et ordtak som passer til bilde nr. 8.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 70

Bildediktat 4

5

6

R VU

Verbets tider

4

3

2

1

8

DE

7

12 10

11

9

RI 15

20

21

22

27

28

23

R LA

26

4.

MP

19

17

SE

17.

16

K SE

14

100000

25

NG

13

Oppgave A: Skriv orda som passer til bildene, i bestemt form entall.

Skriv nummeret p책 bildet foran orda du skriver.

70

29

18

24

30

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 71

NG

Oppgave C: Skriv setningene nedenfor med disse orda på riktig plass: hver, hvert, vær, være, vært, verdt.

K SE MP

SE R LA

Det var heldigvis pent _______ den uka vi var på sykkeltur.

På _________ eneste sted vi stoppet, var det fluer og mygg. ________ gang vi tok fram mat eller drikke, gikk insektene til angrep. «______ glad det ikke er veps!» sa Ola. Han forsøkte å __________ morsom.

«Jeg har _________ på mange turer, men maken til dette har jeg ikke opplevd før,» sa Trine.

Likevel syntes vi turen hadde ________ så vellykket at det var _________ _________ eneste myggestikk.

71

Verbets tider

RI

DE

R VU

Oppgave B (til bildediktat 4): 1 Skriv fire verb i preteritum som passer til bilde nr. 11.

2 Skriv sammensatte ord som passer til bilde nr. 1, 3, 5, 7, 14, 18, 28, 29.

3 Skriv navn på minst fem forskjellige båttyper.

4 Skriv minst åtte forskjellige ting du kan kjøpe i bygningen på bilde nr. 23.

5 Skriv tre av de orda du ser bilde av, som passer til regelen om kort æ-lyd skrives med bokstaven e.

6 Du ser tre tallord. Hvilket av dem er grunntall?

7 Skriv fire setninger til bilde nr. 1 hvor du bruker fire forskjellige preposisjoner.

8 I kofferten på bilde nr. 25 får du plass til ti ting du trenger på en ferietur.

Skriv navnet på tingene du vil ha med.

9 Skriv hvilket bilde som passer til uttrykket «Det gikk som fot i hose».

10 Skriv så mange sammensatte ord du klarer som passer til ordet du ser bilde av på nr. 22.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 72

Bilder til friskriving

RI

Nikolai Astrup: Jonsoknatt. Foto: Tom Kolstad/Aftenposten/ Scanpix

DE

R VU K SE

NG R LA

MP

SE

Bildet heter «Jonsokbål».

• Det er malt av Nikolai Astrup i 1920.

• Han levde fra 1880 til 1928.

• Astrup bodde i Jølster i Sogn og Fjordane.

• Han her malt mange kjente og berømte bilder.

Fakta om bildet: Astrup synes denne plassen hvor sankthans- eller jonsokbålet er tent, er både skummel og vakker. På dette stedet har det alltid vært bål og moro på årets lyseste natt. Bålet lyser og varmer. Folk har pyntet seg og har sikkert med seg både god mat og drikke.

Oppgave: Skriv en fortelling om sankthans- eller jonsokaften 72

07-09-07

15:47

Side 73

Bilder til friskriving

RI

DE

R VU

Erik Werenskiold: Tegning til Soria Moria Slott, Asbjørnsen og Moe samlede eventyr

Lay-out 7 TL 6 opp 2

K SE

NG SE

R LA

MP

Tegningen er laget til eventyret «Soria Moria Slott», som står i «Asbjørnsen og Moe samlede eventyr». Mannen som har tegnet denne tegningen, heter Erik Werenskiold.

Sammen med flere andre kjente kunstnere illustrerte han den første store utgaven med folkeeventyrer som Asbjørnsen og Moe hadde samlet inn.

Tegningen ble til i 1880-årene. Werenskiold levde fra 1855 til 1938.

Fakta om bildet: Her står Askeladden på lur for å drepe trollet. Han har et stort og tungt sverd.

Han har fått låne sverdet og fått en styrkedrikk for å klare å løfte det.

Oppgave: Skriv ditt eventyr om det magiske sverdet og kampen mot trollet.

73

07-09-07

15:47

Side 74

RI

DE

R VU

Bilder til friskriving

Lay-out 7 TL 6 opp 2

K SE

Foto@: O. Væring Eftf. AS

NG

MP

SE

Bildet hører til i en serie bilder Theodor Kittelsen tegnet og malte om tiden da svartdauden herjet i Norge. Dette bildet er en akvarell, som ble malt i 1904.

Kittelsen kalte bildet «Pesta».

R LA

Fakta om bildet: Den nifse kjerringa på bildet heter Pesta og er et symbol på den fæle pesten som herjet i Norge fra 1349 og flere år framover. Kittelsen ser for seg at Pesta har besøkt gården her innerst i en fjord i Nord-Norge. Hun har sørget for at alle som bor på gården, har blitt syke, og kommer til å dø i løpet av noen få dager.

Oppgaver: Skriv en faktafortelling om hvordan svaredauden kom til Norge.

Eller: Skriv et eventyr om kjerringa du ser på bildet.

74

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:47

Side 75

RI

DE

R VU K SE

NG Hans Fredrik Gude: Brudeferden i Hardanger. Foto: Bjørn Thunæs/VG/ SCANPIX

Dette bildet heter «Brudeferden i Hardanger».

Bildet henger på Nasjonalgalleriet i Oslo.

Bildet ble malt i 1848 av to malere.

Adolph Tidemand malte menneskene, og Hans Gude malte landskapet.

SE

• • • •

R LA

MP

Fakta om bildet: Her er et brudefølge på vei tilbake fra kirken. Bruden og brudgommen sitter bakerst i båten kledd i sin fineste stas. Bruden har brudekrona på.

Spillemannen er på plass, og en mann med børse skyter salutt for brudeparet.

Snart kommer flere båter med bryllupsgjester etter dem. Noen gjester har allerede kommet seg ut på vannet, mange er på vei ned til sjøen.

Det er midtsommer og strålende vær.

Oppgave: Skriv en fortelling om hva du tror hendte på turen over fjorden fra kirken til gården hvor bryllupsfesten skulle være.

Eller: Skriv en sketsj hvor du lar menneskene i båten snakke sammen om bryllupet.

75

07-09-07

15:47

Side 76

RI

DE

R VU

Bilder til friskriving

Lay-out 7 TL 6 opp 2

NG

Bildet er laget til «Snorres kongesagaer».

Dette er en av illustrasjonene til Olav Tryggvasons saga.

Tegningen er laget av Christian Krohg.

Han levde fra 1852 til 1925.

Krohg regnes blant de dyktigste norske malerne som har levd.

K SE

• • • • •

R LA

MP

SE

Fakta om bildet: Mannen med buen het Einar Tambarskjelve. Han er høy og kraftig.

Tambarskjelve er om bord i kong Olav Tryggvasons skip, som ble kalt Ormen Lange. Skipet var mer enn 50 meter langt.

Kongen var i kamp med Svein danekonge, Olav sveakonge og Eirik jarl.

Ifølge sagaen sto slaget ved Svolder.

Fienden hadde mange flere skip og krigere.

Fordi Einar Tambarskjelve var så ualminnelig god til å skyte med den store, kraftige buen sin, klarte likevel Olav Tryggvason seg bra. Einar bommet sjelden på målet.

Plutselig ble buen hans truffet og delt i to.

Oppgave: Slaget ved Svolder skjedde i år 1000.

Du står godt gjemt inne på land og ser alt som skjer.

Skriv en fortelling om det berømte slaget.

76

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:48

Side 77

Bilder til friskriving

K SE

NG

Foto@: O. Væring Eftf. AS

RI

DE

R VU • Bildet heter «Nøkken som hvit hest».

• Det er Theodor Kittelsen som har laget det. Bildet var ferdig i 1907.

• Bildet henger i dag i Bergen på et museum som heter Rasmus Meyers Samlinger.

SE

R LA

MP

Fakta om bildet: Kittelsen er kjent for alle eventyrbildene sine. Han påsto at han hadde sett troll. Det var derfor han kunne tegne dem så bra. Nøkken var en trollskikkelse som holdt til i innsjøer og tjern. Nøkken viste seg for mennesker i mange forskjellige skikkelser. Her er nøkken en vakker, flott hest som lokker folk med seg.

Oppgaver: Skriv en fortelling om en gutt som ble lokket med på ridetur med den hvite hesten.

Eller: Skriv et dikt om det du ser på bildet.

Eller: Skriv en faktatekst om hester.

77

07-09-07

15:48

Side 78

RI

DE

R VU

Carl Larsson: Fødselsdag,. Foto: akg-images / Scanpix

Lay-out 7 TL 6 opp 2

K SE

NG Bildet heter «Fødselsdag» og er laget av Carl Larsson.

Carl Larsson ble født i Stockholm i 1853 og døde i 1919.

Han malte mange bilder med motiver fra hjemmet sitt og familien sin.

Han ble berømt, mange kjøpte bildene hans.

Flere av bildene henger i dag på Nationalmuseet i Stockholm.

SE

• • • • •

R LA

MP

Fakta om bildet: Bildet er laget i 1898. Det er høysommer. Hushjelpen Emma har fødselsdag.

Barna til Larsson vil feire dagen.

Det er grytidlig om morgenen. Alle har kledd seg ut. Først går Ulf med kaffebrettet, utkledd som en bondekone. Suzanne har flosshatt og dress. Lisbeth og Brita har blomsterkranser i håret. Pontus ser skikkelig skummel ut med sabel.

Lille Kersti ser på opptoget. Hun har en diger pelslue på hodet.

Oppgaver: «Forberedelser til fødselsdag» Skriv en historie hvor du forteller hvordan barna planla fødselsdagen til Emma.

Eller: Skriv et lite skuespill om hva barna sier og gjør foran senga til Emma.

78

Lay-out 7 TL 6 opp 2

• • • • •

07-09-07

15:48

Side 79

«Mørkeredd” heter dette bildet.

Mannen som har laget det, heter Gerhard Munthe.

Han levde fra 1849 til 1929.

Han ble ofte inspirert av gamle eventyr, sagn og folkeviser.

Søsteren hans het Margrethe Munthe. Hun er kjent for alle barnesangene hun diktet: «På låven sitter nissen», «Sladrehank skal selv ha bank», «Hurra for deg som fyller ditt år» og mange, mange flere.

RI

Oppgave: Skriv en historie som passer til bildet «Mørkeredd».

K SE R LA

MP

SE

Gerhard Munthe: Mørkeredd. Foto: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

NG

Eller: Skriv et dikt om hva som gjør deg mørkeredd.

79

Bilder til friskriving

DE

R VU

Fakta om bildet: Vi ser fire jenter i nattkjole. Kanskje er jentene søstre og er hjemme alene.

De har hørt skumle lyder utenfor. Nå vil de finne ut hva det er som har skremt dem slik.

Det er mørkt og langt på kveld. Det svake lyset skaper mange skyggebilder på de lyse veggene. I ovnen knitrer varmen.

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:48

Side 80

Hundekjeks Er jeg en blomst? Det vet jeg ikke.

Med løftet blondeparasoll står jeg blant penge-urt og vikke og storkenebb og jonsokkoll.

R VU

Jeg kommer sent. Men når jeg kommer og kanter landevei og grøfter med mine hvite juniløfter, da er jeg ikke blomst, men sommer.

Inger Hagerup

RI

DE K SE

NG MP

SE R LA

Oppgave til sidene 80 – 81: 1 Slå opp i en flora og finn ut hva hundekjeks heter på latin.

2 Finn ut hva planten kan brukes til og skriv det ned.

3 Skriv en forklaring på hva en blondeparasoll kan være.

4 Skriv en forklaring på hva det vil si å «kante en landevei».

5 Skriv hvilke måneder i året vi har sommernetter.

6 Skriv minst tre ting som sommernetter og vinternetter er ulike i.

7 Skriv hva ordet morgongry betyr.

8 Skriv hva du tror ei høysåte er, og når på sommeren en kan lage det.

9 Skriv navnet på minst seks forskjellige blomster som blomstrer i juni.

10 Skriv minst fire ting du synes er bra med juni måned.

80

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:48

Side 81

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta Vi skal ikkje sova bort sumarnatta, ho er for ljos til det.

Då skal vi vandra isaman ute, under dei lauvtunge tre, under dei lauvtunge tre.

DE

R VU

Då skal vi vandra isaman ute, der blomar i graset står.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta, som kruser med dogg vårt hår, som kruser med dogg vårt hår.

RI

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen og grashoppespelet i eng, men vandra i lag under bleikblå him’len til fuglane lyfter veng, til fuglane lyfter veng.

NG

K SE

Og kjenna at vi er i slekt med jorda, med vinden og kvite sky, og vita at vi skal vera isaman like til morgongry, like til morgongry.

Aslaug Låstad Lygre

R LA

MP

SE 81

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:48

Side 82

Dette har vi lært!

Konsonantene • b c d f g h j k l m n p q r s t v w x z • Konsonantene er like i at de har forskjellig bokstavnavn og språklyd.

• Konsonant betyr medlyd.

R VU

Diftongene • To vokaler som lager en ny språklyd, kalles diftong.

• Diftongene er ei, øy, au og ai.

RI

DE

Dette har vi lært!

Vokalene • aei ouy æøå • Vokalene er like i at de har samme bokstavnavn og språklyd.

• Vokal betyr å «ha lyd selv».

K SE

NG

Alfabetet • Alfabetet er et system vi bruker for å ordne bokstavene våre i en bestemt rekkefølge.

• Det norske alfabetet kan vi skrive med både små og store bokstaver.

• Det å skrive ord alfabetisk eller i alfabetisk orden eller rekkefølge, betyr at vi skriver ei liste med ord der bokstavene på plass først i orda, er ordnet i samme rekkefølge eller orden som bokstavene i alfabetet.

• Ordet alfabetisere betyr det samme.

• Når vi skal skrive flere ord i alfabetisk orden, og orda har samme bokstav på plass først, ordner vi dem etter den bokstaven som kommer på plass i alfabetet etter den første bokstaven, etter den andre bokstaven osv.

MP

SE

Sammensatte ord • Et sammensatt ord er satt sammen av flere ord.

• Det skal skrives som ett ord.

R LA

Spørreord/spørretegn • Når vi skal lage spørsmål, bruker vi spørreorda hvem, hva, hvor, hvilken, hvordan og hvorfor.

• Spørretegnet skal alltid stå på plass sist i spørresetningene.

• Spørretegnet ser slik ut: ?

82

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:48

Side 83

Dobbeltkonsonant • Det er som oftest en vokal på plass før en dobbeltkonsonant.

• Det er som oftest en vokal på plass etter en dobbeltkonsonant når dobbeltkonsonanten står inne i ordet.

• En dobbeltkonsonant har som oftest plass etter en kort vokal.

R VU

Dette har vi lært!

• I ord som har dobbeltkonsonant inne i seg, er det som regel en vokal foran og etter dobbeltkonsonanten.

• Dobbeltkonsonanten blir som regel forenklet når vi legger til enda en konsonant ved bøyning av et verb, et substantiv eller et adjektiv.

DE

Alltid/aldri • Vi skriver alltid to l-er i ordet alltid.

• Vi skriver aldri to l-er i ordet aldri.

RI

NG

En m/to m-er • Vi skriver som regel ikke mer enn én m i slutten av et ord. Eksempel: kom • Vi kan ha to m-er inne i et ord. Eksempel: kommer

K SE

Lang å-lyd • Når språklyden å er lang, skrives den som regel med bokstaven å. Eksempel: såpe

SE

• Når den lange språklyden å står foran konsonantene v og g, skriver vi den som regel med bokstaven o. Eksempel: vogn, sove • UNNTAK: Vi bruker bokstaven å hvis ordet kan forveksles med et annet ord, for eksempel love med låve.

R LA

MP

Kort å-lyd • Når språklyden å er kort, skrives den som regel med bokstaven o. Eksempel: troll • UNNTAK: Den korte språklyden å skrives med bokstaven å når den stammer fra et ord der språklyden å er lang og skrives med bokstaven å, for eksempel blå - blått.

Kort o-lyd • Når språklyden o er kort, blir den av og til skrevet med vokalen u. Eksempel: bukk

83

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

språklyden språklyden språklyden språklyden språklyden

Side 84

kj med bokstavene kj, ki eller ky. skj med bokstavene skj, ski, sky eller sj. nk med bokstavene nk. ng med bokstavene ng. j med bokstavene j, gj, gi, gy eller hj.

• Vi skriver språklyden æ med bokstavene æ eller e. Eksempel: stjerne, verre • Vi skriver som regel språklyden æ med vokalen e når æ-lyden kommer foran to konsonanter.

R VU

Antonymer/synonymer Antonymer er ord som betyr det motsatte. Eksempel: mørk – lys Synonymer er ord som betyr det samme eller nesten det samme. Eksempel: pen–vakker

DE

Dette har vi lært!

Språklyder • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver

15:48

Og eller å?

• Infinitivsmerket å kan bare stå foran verb i infinitiv.

RI

NG

• Bindeordet og binder sammen ord og setninger av samme slag, for eksempel to eller flere substantiver, verb, adjektiver, pronomener osv.

• Bindeordet og binder sammen to eller flere verb i infinitiv.

K SE

Kommaregler 1 Vi setter komma mellom ord ved oppramsing.

Mellom de to siste orda bruker vi bindeordet og, ikke komma.

2 Vi setter ofte komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene og og eller.

Vi setter alltid komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene men og for.

3 Når leddsetningen står foran en helsetning, skal det være komma etter leddsetningen.

MP

SE

R LA

Setninger • En setning som kan stå alene og gi mening, kalles en helsetning.

Eksempel: Vi leser ei bok.

To helsetninger som er likverdige, kan bindes sammen med konjunksjonene og eller men for. Vi setter som regel komma foran konjunksjonene.

• En setning som ikke kan stå alene og gi mening, kalles en leddsetning.

Leddsetninger må alltid stå sammen med en helsetning.

Eksempel: Når vi får ferie, stenger skolen vår.

84

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:48

Side 85

Ordklasser Substantiv • Substantiv er navn på ord som er like i at du kan se på dem, ta på dem, peke på dem, føle på dem, tenke på dem, fotografere dem eller filme dem.

• Substantiv er et latinsk ord. Det betyr navnord.

R VU

Dette har vi lært!

• Egennavn er navn på et menneske, et dyr, et land, en by osv.

• Egennavn er like i at de har stor bokstav på plass først.

• Egennavnene hører til substantivene.

DE

Et substantiv har som regel fire former.

Det kan bøyes i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form.

RI

• Substantiv har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.

• Mennesker og dyr har ofte en artikkel foran som viser om det er en hann (en gutt) eller en hunn (ei jente).

K SE

NG

• Et substantiv i hankjønn har ordet en foran i ubestemt form entall, og ender på en i bestemt form entall.

• I flertall ubestemt form ender et hankjønnsord på er og i bestemt form på ene.

• Et substantiv i hunkjønn har ordet ei foran i ubestemt form entall, og ender på a i bestemt form entall.

• I flertall ubestemt form ender et hunkjønnsord på er og i bestemt form på ene.

R LA

MP

SE

• Et substantiv i intetkjønn har ordet et foran i ubestemt form entall, og ender på et i bestemt form entall.

• I flertall ubestemt form ender et intetkjønnsord på er, eller det har ingen endelse.

• I flertall bestemt form ender det på ene eller a.

85

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:48

Side 86

Verb

• Den måten verbet skrives på, forteller oss når noe skjer, skjedde eller kommer til å skje.

• Det som skjer nå, kaller vi nåtid, det som har skjedd, kaller vi fortid.

Det latinske ordet for nåtid er presens.

Det latinske ordet for fortid er preteritum.

R VU

• Infinitiv er den formen av verbet vi finner i ordbøker og ordlister.

• Infinitiv forteller om selve handlingen uten å fortelle noe om når den skjer.

• Infinitivsmerket å kan stå på plass foran verbet i infinitiv.

DE

Dette har vi lært!

• Verb er ord som er like i at de forteller hva noen eller noe gjør, eller hva som skjer.

• De fleste verbene i infinitiv har vokalen e på plass sist.

• Noen korte verb kan ha andre vokaler på plass sist.

RI

• Infinitivsmerket å kan bare skrives på plass foran et verb i infinitiv.

NG

K SE

• Vi lager preteritum av infinitivsformen.

• For de fleste verbene lager vi preteritum ved å bruke endelsene a, et, te, de, dde. De kaller vi svake verb..

Ved noen svake verb forandrer vokalen seg i preteritum.

• Noen verb har ingen endelse i preterium. De kaller vi sterke verb.

Ved mange sterke verb forandrer vokalen seg i preteritum.

MP

• Adjektivene forteller noe om substantivet.

SE

Adjektiv

• Adjektivet har en form som passer til formen på substantivet.

R LA

• • • •

Vi gradbøyer adjektivet i tre former: positiv, komparativ og superlativ.

Vi bruker formene for å sammenligne noe.

Komparativ er større enn positiv, superlativ er størst. Eksempel: pen, penere, penest Noen adjektiver forandrer seg når vi gradbøyer dem, for eksempel gammel, eldre, eldst.

• Noen adjektiver må vi gradbøye ved hjelp av orda mer og mest, for eksempel kjent, mer kjent, mest kjent.

86

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:48

Side 87

Pronomen • Ordet pronomen er latinsk og betyr «i stedet for navn» eller «i stedet for substantiv».

• Pronomener står i stedet for ett eller flere substantiv(er).

R VU

Dette har vi lært!

Personlig pronomen • Orda jeg du han hun den det vi dere de er personlige pronomener.

• Personlige pronomener bøyes etter kjønn (hankjønn, hunkjønn, intetkjønn) og tall (entall, flertall).

• Et personlig pronomen står i stedet for ett eller flere substantiver i entall eller flertall.

DE

• Personlige pronomener bøyes etter kjønn, tall og person (1. person, 2. person, 3. person).

RI

• Vi har flere former av de personlige pronomenene: jeg, meg, du, deg, han, ham, hun, henne, det, den, vi, oss, dere, de, dem.

K SE

NG

Preposisjoner

• Ordet preposisjon er latinsk og betyr i forhold til.

• Preposisjonene forteller som regel hvor en person eller ting er i forhold til en annen person eller ting.

• Preposisjoner er en egen ordklasse.

SE

Noen preposisjoner forteller om tid, andre om sted.

En preposisjon står som regel sammen med et annet ord.

Som oftest står en preposisjon foran et substantiv eller et pronomen.

Noen ganger står preposisjonen foran et verb i infinitiv.

R LA

MP

• • • •

87

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:48

Side 88

Bestemmerord (determinativer)

R VU

• Eiendomsordet viser hvem eller hva som eier eller har noe, og bøyes etter eiendommens kjønn og tall.

• Eiendomsordet står som regel bak et substantiv i bestemt form.

• Eiendomsordet står foran et substantiv i ubestemt form når vi vil understreke hvem som eier substantivet.

• Eiendomsordet kan stå helt alene.

RI

DE

Dette har vi lært!

Eiendomsord • Orda min din hans hennes sin vår deres er eiendomsord.

• De hører til ordklassen bestemmerord (determinativer).

• Et eiendomsord er et ord som viser hvem eller hva som eier noe eller har noe.

• Et eiendomsord viser tilbake på ett eller flere substantiver eller ett eller flere personlige pronomener.

NG

• Vi bruker eiendomsorda sin si sitt sine når eiendommen tilhører den eller de (3. person) som utfører handlingen.

• Vi bruker eiendomsorda hans hennes deres når eiendommen tilhører en annen eller andre.

K SE

Mengdeord • Ord som all/alt/alle, hver/hvert/enhver, mange, ingen, noen/noe, en/ei/et forteller om antallet eller mengden.

• Disse orda kaller vi mengdeord.

• De hører også til ordklassen bestemmerord (determinativer).

• Mengdeorda kan stå alene eller sammen med et substantiv.

• Noen bøyes etter formen (kjønn og tall) på det substantivet de viser til.

Konjunksjonene og, eller, men, for binder sammen ord og setninger av samme slag.

Subjunksjoner

R LA

MP

SE

Konjunksjoner

Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger.

De subjunksjonene vi bruker mest er: da, når, at, om, enda, etter at, dersom, hvis, før, mens, for at, fordi, siden, selv om, så snart, så lenge

88

Lay-out 7 TL 6 opp 2

07-09-07

15:48

Side 89

Da eller når?

• Subjunksjonen da bruker vi når vi skal fortelle om noe som skjedde én bestemt gang.

• Subjunksjonen når bruker vi når vi skal fortelle om noe som skjer flere ganger i fortid eller nåtid, eller om noe som vanligvis skjer.

• Subjunksjonen når bruker vi også når vi skal fortelle om det som skal skje i framtida.

Dette har vi lært!

R VU

Tallord

DE

• Tallord er ord som viser til et tall.

Tallord er ikke en egen ordklasse.

Det er to typer tallord:

RI

• Grunntall kaller vi den typen tall som forteller oss hvor mange eller hvor stort antall det er av noe.

• Grunntallene er mengdeord, som hører inn under ordklassen bestemmerord (determinativer).

NG

K SE

• Ordenstall kaller vi den typen tall som forteller oss hvilken plass noe har når vi ordner ting i rekkefølge.

• Ordenstallene hører inn under ordklassen adjektiv.

R LA

MP

SE 89

07-09-07

15:48

Side 90

RI

DE

R VU

Dette har vi lĂŚrt!

Lay-out 7 TL 6 opp 2

K SE

NG R LA

MP

SE

90