Tuba Luba 7 Oppgavehefte 1 by Tell forlag

Ebba Sporstøl

Tuba Luba Oppgavehefte 1

VU IN

ER TELL FORLAG

BOKMÅL

AR PL

I ER RD VU

LA MP SE

K SE NG

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 1

Ebba Sporstøl

Tuba Luba 7

Oppgavehefte 1

AR PL EM

G IN Illustratør: Harald Aadnevik

BOKMÅL TELL FORLAG

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 2

© Tell forlag as 2008 Tegninger: Harald Aadnevik Omslagsdesign og grafisk formgiving: Lisa Wagle Trykk: 07 Gruppen AS Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Nilsemarka 5C, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: tell@tell.no www.tell.no Utdrag fra ordliste er hentet fra: Håvard Hjulstad og Lars Sødal: Ordbok for grunnskolen, Bokmål, Samlaget.

ISBN 978-82-7522-328-7 Bokmålsutgave

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

AR PL EM

G IN

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 3

Forord

Når du begynner på denne boka, kan du det meste om rettskrivingsreglene, og du kjenner nesten alle ordklassene. Den ordklassen som står igjen, er adverb. Du starter arbeidet med den på side 49.

Du blir kjent med flere ordspråk og uttrykk som blir mye brukt i bøker, aviser, på tv og Internett, og som folk bruker når de snakker med hverandre.

Det er viktig at du lærer deg nye ord og forstår så mange norske ord som mulig. Kjenner du ikke betydningen av orda, hjelper det ikke om du kan lese dem, teksten gir ingen mening. Hva er vitsen med å lese noe en ikke forstår?

G IN

I vår tid må en være god til å lese for å kunne følge med i alt som skjer, en må bruke og kjenne mange spesielle ord når en skal bestille billetter, skrive en søknad, lese informasjon, søke om lån i banken, kjøpe seg bil, være med i konkurranser osv.

Ingenting kommer av seg selv; du må jobbe og pugge og trene for å bli dyktig til å lese, akkurat som dem som vil bli dyktige til å spille fotball, stå på ski, danse ballett, spille fiolin eller lage mat.

Lykke til med arbeidet!

AR PL EM

Alt som står i denne boka, bygger på det du har lært i de tidligere utgitte bøkene i serien Tuba Luba. Bakerst i denne boka finner du som vanlig en oversikt over det dere har gjennomgått, og det du skal lære av denne boka.

Ebba Sporstøl Ålesund, april 2008

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 4

VU AR PL EM

G IN

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 5

Innhold

Litt av hvert • 6

Innhold

Husker du? • 10 Presens perfektum • 22

Samisk • 39

Eventyr • 42

Tegnsetting • 30

Konkrete og abstrakte substantiver • 47

Interjeksjon • 64

Repetisjon • 78

Dette har vi lært! • 89

AR PL EM

Bilder til friskriving • 85

Preteritum perfektum • 73

G IN

Adverb • 49

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 6

Nå som vi er eldst, skal vi banke opp alle småungene!

Gleder meg til å bli kjent med den nye gutten.

Litt av hvert

Jammen er det kjekt å begynne på skolen igjen! Jeg har faktisk gledet meg!

G IN

Gruer meg til gymtimene!

Æsj, så teit at ferien er slutt!

Tenk, nå er vi de eldste elevene! Yes!

AR PL EM

Jeg tror det blir kjempegøy å være sjuendeklassing!

Uff, det blir fælt å være i sjuende. Det blir bare masse prøver og en haug med lekser! Uff og æsj!

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 7

På side 6 ser du noen optimistiske elever og noen pessimistiske elever. Optimistene har positive tanker om hvordan det sjuende året på barneskolen vil bli. Pessimistene har negative tanker om det siste året på barnetrinnet.

Litt av hvert

De fleste har nok en blanding av positive og negative tanker om hvordan dette skoleåret vil bli.

Oppgaver: 1 Skriv fem positive, hyggelige ting om hvordan det føles å være sjuendeklassing. 2 Skriv fem negative ting om sjuende klassetrinn. 3 Skriv om en ting du gleder deg til dette året. 4 Skriv om en ting du gruer deg til.

G IN

Optimist eller pessimist?

En optimist er en person som ser lyst på livet, som forsøker å ta vanskelige ting med godt humør. Hun er optimistisk.

En pessimist er en person som ser mørkt på livet, som sjelden ser en løsning på vanskelige og triste ting som skjer. Han er pessimistisk.

AR PL EM

Optimistisk og pessimistisk betyr det stikk motsatte, de to orda er antonymer.

Oppgaver: 1 Lær deg skrivemåten av disse orda: optimist, pessimist, optimistisk, pessimistisk. 2 Skriv hva ordet antonym betyr. 3 Skriv synonymer til disse orda: optimistisk og pessimistisk. 4 Skriv hvilken ordklasse optimistisk og pessimistisk hører til. Ord å lære optimist pessimist

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 8

Herr Sur og fru Blid gikk lang tur på ski og så ramlet de midt i en bakke. Hi-hi, sa fru Blid men ikke herr Sur, han sa: Æsj, for en dum søndagstur.

Det skal vel bli bra med middagsmat da, sa fru Blid mens hun børstet av mannen. For tenk vi skal ha en skjønn frikassé, og jeg gleder meg veldig til det.

Det blåser så kaldt, jeg fryser meg halvt i hjæl, sa herr Sur, huff den vinteren. Men snø overalt er pent, sa fru Blid, det ser ut som et flott maleri.

Det gjør ikke jeg for høna er seig, sa herr Sur, den er sikkert for gammel. Og sausemat, nei det smaker så vått, men en biff det er realt og godt.

Ti stille, sa herr Sur nå tror jeg vi snur, jeg vil hjem under pleddet i sofaen og ta meg en lur, for nå er jeg lei både skitur og vinter og deg.

Fru Blid sa: Vi kan ha biff, kjære mann, alt i morgen den dag hvis du ønsker. Du glemmer, sa han at mandager er jeg på kurs for å bli populær.

Litt av hvert

Sur og blid-vers

G IN

Sidsel Mørck

AR PL EM

SE Oppgaver: 1 Les diktet. Finn en ny overskrift. 2 Skriv orda i diktet som er antonymer. 3 Beskriv de to personene i diktet. Bruk orda pessimist og optimist. 8

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 9

Litt av hvert

solskinn svømming varme jordbær iskrem brun grilling ferietur solkrem avslapning hyggelig

solbrent myggestikk brennmaneter skrubbsår heteslag gnagsår matforgiftning regnvær fluer kjedelig

FOTO: 62 Nord /SCANPIX

Ferierapport

Foto: David Mendelsohn/Masterfile/Scanpix

G IN

Spørsmål: Hva tenker du når du hører ordet sommerferie?

AR PL EM

Oppgave A: 1 Skriv hva du vil kalle personen som blir intervjuet, og som svarer med orda i venstre «snakkeboble». 2 Skriv hva du vil kalle personen som blir intervjuet, og som svarer med orda i høyre «snakkeboble». 3 Skriv en kort rapport om hva du synes har vært positivt og hyggelig i sommer. 4 Skriv noen setninger om det som har vært kjedelig eller trist i sommer. 5 Beskriv det beste måltidet du har hatt i sommer. 6 Beskriv det verste måltidet du har hatt i sommer. 7 Skriv et sommerdikt. Oppgave B: 1 Skriv de orda i «snakkeboblene» som er adjektiv. 2 Skriv fem verb som forteller om hva du har gjort i sommer. 3 Lag skjemaet for bøying av verb. Sett verbene inn i skjemaet. infinitiv

presens

preteritum

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 10

Husker du? Dette vet du om setninger:

• En setning som kan stå alene og gi mening, kalles en helsetning. • To helsetninger som er likeverdige, kan bindes sammen med konjunksjonene og eller men for.

Leddsetning:

Husker du?

Helsetning:

G IN

Kommaregler:

• En setning som ikke kan stå alene og gi mening, kalles en leddsetning. • Leddsetninger må alltid stå sammen med en helsetning. • En leddsetning kan ha plass både foran og bak helsetningen.

Konjunksjoner og subjunksjoner

AR PL EM

1 Vi setter komma mellom ord ved oppramsing. Mellom de to siste orda bruker vi bindeordet og, ikke komma. 2 Vi setter ofte komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene og og eller. Vi setter alltid komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene men og for. 3 Når leddsetningen står foran en helsetning, skal det være komma etter leddsetningen.

Konjunksjonene og eller men for binder sammen ord og setninger av samme slag. Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De subjunksjonene vi bruker mest, er: da når at om enda, etter at dersom hvis før mens for at fordi siden selv om så snart så lenge. De fleste leddsetninger har en subjunksjon på plass først.

Et godt råd: Skriv subjunksjonene og konjunksjonene på permen i skriveboka di! 10

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 11

Avisintervju

Husker du?

Av og til stopper journalister folk på gata. Journalistene vil gjerne ha et intervju. De kan spørre om de underligste ting. Tenk deg at det er du som blir stoppet. Når du blir spurt om du kan tenke deg å svare på seks spørsmål, svarer du selvfølgelig ja.

Hvis du blir ordfører for én dag, hva vil du gjøre? Dersom du skal gi bort hundre tusen kroner, hvem vil du gi dem til? Hvem vil du møte hvis du får velge en berømt person eller kjendis? Hva slags musikere vil du invitere hvis du skal arrangere en konsert på hjemstedet ditt? 5 Så snart ferien er slutt, sender du blomster til en som har vært hyggelig mot deg i sommer. Hvem sender du blomster til? 6 Du får bare si ett ord om hva sommerferie er for deg. Hvilket ord vil du si da?

1 2 3 4

Journalisten tar et bilde av deg. Så stiller han disse spørsmålene:

G IN

AR PL EM

Oppgave A: Skriv dine svar på spørsmålene fra journalisten. Du må svare slik du tror journalisten vil skrive svarene i avisa.

Oppgave B: 1 Skriv alle subjunksjonene som er brukt i spørsmålene til journalisten. 2 Skriv hvilke tegn som er brukt. 3 Skriv kommaregelen som er brukt. 4 Skriv de personlige pronomenene du finner i spørsmålene. 5 Skriv tallorda. 6 Skriv et synonym til ordet arrangerer.

Ord å lære arrangere arrangement arrangør

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 12

Foto: Berit Roald / SCANPIX

Husker du?

HÅR

Jeg er helt sikker på at du tok en titt i speilet og gredde eller børstet håret ditt før du gikk på skolen i dag. Du kan glemme matteleksa, gymtøyet eller gloseprøven, men håret ditt glemmer du ikke å gjøre noe med. Det er viktig å se ordentlig ut på håret, eller rettere sagt: For mange er det viktig å ha slik hårsveis som er mote. Får en ikke til håret slik en har tenkt, skjuler en det under ei lue eller en kaps. Det er mote det også. Alle vil ta seg godt ut. Vi er opptatt av hva andre synes om oss.

G IN

AR PL EM

Oppgaver: 1 Beskriv en frisyre som du synes er tøff og flott. 2 Beskriv en frisyre som du synes er teit og dum. 3 Skriv seks verb i infinitiv som forteller hva en kan gjøre med håret sitt. 4 Skriv navnet på fem ting man kan bruke når man steller håret. 5 Skriv ti adjektiver som forteller hvordan håret kan være. Eksempel: kort, langt ... 6 Skriv verbene i teksten øverst på sida. 7 Skriv de personlige pronomenene i teksten. 8 Skriv bestemmerorda (determinativene) i teksten. 9 Se på elevene i klassen/gruppa di. • Finn ut og skriv hvor mange som har langt hår. • Finn ut og skriv hvilken hårfarge det er mest av. • Finn ut og skriv hvor mange som har krøllete hår. • Finn ut og skriv hvor mange som har glatt hår.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 13

Husker du?

Det ser ut som om vi mennesker alltid har vært opptatt av håret vårt. Av og til kan en lure på om vi har fått hår bare for å vise det fram til andre. Hårmoter har det vært til alle tider. Håret har blitt klippet, krøllet, stivet med gjødsel, satt inn med lakk, bleket, farget, barbert vekk og erstattet med parykker. Det er skrevet bøker om alt det underlige folk har gjort med håret sitt. Det har alltid vært de rike og mektige eller kjendisene som har styrt motene. Slik er det fortsatt. Hårfasongene fortsetter å forandre seg. Både jenter og gutter, damer og menn vil være fine og moderne på håret.

G IN

Ubestemt form

Bestemt form

Skriv de fem orda som er adjektiv. Lag skjemaet for gradbøying av adjektiv. Gradbøy adjektivene du har skrevet. Positiv

Ubestemt form

Flertall

AR PL EM

Bestemt form

Entall

Oppgave A: 1 Skriv fem av de orda i teksten som er substantiv. 2 Lag skjemaet for bøying av substantiv. Sett inn substantivene i svaret på oppgaven ovenfor.

Komparativ

Superlativ

Skriv fem av de orda som er verb. Lag skjemaet for bøying av verb. Skriv verbene i alle de tidene og formene du har lært.

Oppgave B: 1 Skriv fire spørresetninger som passer til teksten. 2 Velg ett av bildene og beskriv hårfasongen. 13

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 14

Parykk

Ord å lære parykk parykkmaker

Parykkmakeren lager parykker etter mål slik at de passer akkurat til kunden.

Egypt for 6000 år siden: 1 Når de rike og mektige egyptiske kvinnene skulle på fest, hadde de vakre kjoler og flotte, kunstferdige parykker på seg. 2 Midt oppe på hodet la de en fettklump. Klumpen var innsatt med fett, honning og parfyme. 3 Når fettet ble varmt, begynte det å renne. 4 Det rant ned i håret og ga fra seg en herlig blomsterduft, men samtidig virket fettet avkjølende. 5 De frie, rike og mektige egyptiske mennene barberte seg på hodet, og så satte de på seg en flott parykk. 6 Parykken vernet dem mot den varme, stekende sola, men den var også fin å pynte seg med. 7 Slavene fikk ikke lov til å bruke parykk. 8 Derfor var parykken et tegn på at man var et fritt menneske. 9 Egypterne hadde forskjellige typer parykker.

Husker du?

Parykk er kunstig hår. Parykken er som ei lue som det er sydd hår på.

AR PL EM

G IN

Oppgaver: 1 I flere av setningene er det komma. Skriv de kommareglene som er brukt. 2 Skriv et av de orda som er subjunksjon. 3 Finn setninger som har infinitivsmerket å i seg. Skriv en forklaring på hvorfor infinitivsmerket er brukt. 4 Skriv de substantivene som står i intetkjønn. Skriv dem i alle former. Bruk skjemaet for bøying av substantiv. 5 Skriv de orda som er preposisjoner. 14

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 15

Høyt, høyere, høyest

En må lide for skjønnheten!

Frankrike på 1700-tallet

Husker du?

• Her ser du en tegning av en fransk grevinne. • Hun levde for over tre hundre år siden. • Grevinnens private frisør holder på å pynte henne til et stort ball som skal holdes på kongens slott. • Selv om det er mange timer til festen, har hun for lengst begynt å forberede seg. • Det er håret som tar så lang tid. • Frisøren jobber hardt for å få den høye, fantastiske frisyren ferdig. Håret blir krøllet med en varm tang. • Han bruker mye løshår sammen med grevinnens eget hår. Jo høyere han får håret, jo flottere synes grevinnen det er. • Frisøren har nå kommet opp i en høyde på 102 centimeter. • Håret skal i tillegg pyntes etter alle kunstens regler. • For å nå opp til toppen står frisøren på en gardintrapp. • Det er mange uker siden håret ble vasket. • Nyvasket hår er håpløst å få satt skikkelig opp. • Lusene liker seg godt der inne i det varme håret. Når kløen blir for ille, stikker grevinnen en lang kløpinne av sølv inn under parykken, og så klør hun seg skikkelig. Når hun gjør det, blir frisøren fortvilet. Hun kan ødelegge kunstverket! • Grevinnen håper det blir oppholdsvær. Holder regnet seg unna, kan hun kjøre i åpen vogn. • Med så høy frisyre er det vanskelig å sitte oppreist i en innelukket vogn. • Hun er spent på hva slags drakt og parykk kongen vil bære på kveldens ball. • Kongen kler seg alltid etter siste mote.

AR PL EM

G IN

Fortsettes på neste side.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 16

Husker du?

• Hun begynner å få vondt i nakken og hodet. Hun biter tennene sammen og sier «Man må lide for skjønnheten!» • Endelig er frisøren fornøyd. Han avslutter med å pudre håret med hvitt pudder. • Grevinnen viser sin takknemlighet ved å gi ham en pung med gullpenger.

Oppgaver: 1 Skriv hva en mener når en sier: «En må lide for skjønnheten.» 2 Det er mange som lider for skjønnheten i dag også. Skriv noen eksempler. 3 Skriv en sketsj hvor grevinnen og frisøren snakker sammen. Bruk opplysningene du får i teksten. 4 Skriv de kommareglene som er brukt i setningene som har komma i seg.

G IN

Kongen skapte moten

• • • • • •

AR PL EM

•

Kong Ludvig 14. levde for over tre hundre år siden. Han var eneveldig konge i Frankrike. Ludvig 14. ble kalt Solkongen. Han var svært opptatt av klær. Kongen likte elegante klær av silke og fløyel, pyntet med perler og edelsteiner. Han bygde om slottet Versailles (Versai) slik at det ble det største og flottest slottet i Europa. Det mest imponerende rommet i slottet ble kalt Speilsalen. Der var det plass til over tusen mennesker. Veggene var av speil, og gulvene var speilblanke. I Speilsalen ble det holdt mange fester for hoffet og for de rike i landet. Det fantes ikke ett eneste baderom i den svære bygningen. Kongen og alle de andre som bodde på slottet, dynket seg med parfyme i stedet for å bade. De rike hermet etter kongen, og måten han levde på. Alle ville ha samme stil på klærne og på møblene, og alle ville spise samme slags mat. Kongen skapte moten.

• • • • •

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 17

Ord å lære imponere mote elegant

Husker du?

VU KS

G IN AR PL EM

Oppgave A: Tenk deg at grevinnen med den fantastiske frisyren har vært på ball i Versailles. Hun har hilst på Ludvig 14. Han har gitt henne komplimenter (rosende bemerkninger) for kjolen og frisyren. Grevinnen er overlykkelig. Kvelden har vært utrolig vellykket. Dagen etter skriver hun i dagboka si. Hun forteller om hva hun har sett og opplevd på ballet. • Skriv ditt forslag til teksten i grevinnens dagbok. • Finn flere opplysninger om Versailles og hofflivet der på Ludvig 14.s tid. Oppgave B: • Forklar hva disse orda betyr: imponere, mote, elegant. • Skriv minst åtte av de orda som er verb. Skriv dem i infinitiv. • Skriv et kort referat av eventyret «Keiserens nye klær» av H.C. Andersen. 17

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 18

Klær og mote konjunksjon subjunksjon

preposisjon bestemmerord pronomen helsetning leddsetning kommaregler

Husker du?

substantiv verb adjektiv

G IN AR PL EM

Her ser du fire, ferske, spente 7.-klassinger. De heter Airin, Berit, Noa og Edvard. Alle er så heldige at de har fått nye klær til skolestart. Alle har brukt lang tid på håret sitt i dag. Jentene har langt hår, Noa har kort hår, men Edvards hår er halvlangt. «Det er godt vi er forskjellige. Tenk om alle var helt like,» sier Noa. «Æsj og huff! Det hadde vært kjempekjedelig!» sier Airin og smiler. «Helt teit, spør du meg!» Elevene er heldigvis ulike, men likevel er de like. De følger moten. De vil ha moderne klær. Klærne deres skal helst være slik alle elever på 7. trinn i Norge bruker akkurat nå.

De som ser på bildet av de fire elevene, kan si ganske nøyaktig hvilket tiår 7.-klassingene på denne tegningen er fra. Ingen vil si at de fire levde på 1700-tallet eller i 1930-åra. 18

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:35

Side 19

Oppgave A: 1 Skriv overskriften Klær og mote. Bruk rød farge på vokalene og blå farge på konsonantene. 2 Velg en av elevene på tegningen på side 18. Beskriv klærne og håret. 3 Skriv hva du mener om motepress.

Husker du?

Oppgave B: 1 Se på teksten om 7.-klassingene. Skriv de orda som er egennavn, i alfabetisk rekkefølge. 2 Se på replikkene på tegningen på side 18. Skriv to ord som passer i hver av ordklassene som er nevnt. 3 Skriv en leddsetning og en helsetning fra teksten. 4 Skriv en av de setningene som har komma i seg. Skriv den kommaregelen som er brukt i den setningen du har skrevet.

G IN

Oppgave C: 1 Skriv tre ting som var moderne da Ludvig 14. var konge i Frankrike. 2 Skriv tre ting som er moderne nå i høst.

AR PL EM

SE 19

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 20

Husker du?

Mer om verb

KLØNETE KU

G IN

Notis i ei avis:

AR PL EM

Tirsdag morgen fikk en bilist som kjørte på riksvei 565 gjennom Lindås kommune, seg litt av en støkk. Akkurat da han kjørte under ei seks meter høy bro, kom det deisende ned ei ku. Kua landet rett foran bilen. Bilisten sto på bremsene og unngikk så vidt å kjøre over kua. Hvor kom kua fra? Hadde den ramlet ned fra broa? Broa hadde et svært høyt rekkverk. Det var ikke mulig for ei ku å komme seg over det. Politiet mente at kua kunne ha trillet ned den bratte skråningen ved siden av broa. Heldigvis traff kua verken folk eller biler. Kua var like hel, men den var svært forvirret. Den skjønte nok heller ikke hvordan den hadde havnet nede på hovedveien. Snakk om nedtur!

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 21

Dette kan du om verb De orda som er verb • forteller om hva som skjer, eller hva som hender, • forteller om når noe skjer, forteller noe om tida.

Husker du?

Verb bøyes i forskjellige former og tider: • De forskjellige tidene kan fortelle oss om når noe skjer eller skjedde. • Vi har tidene nåtid og fortid. • Presens (nåtid) forteller at noe skjer eller gjøres akkurat nå. • Preteritum (fortid) forteller at noe skjedde eller ble gjort i fortida, for eksempel i går eller for ei uke siden. • Infinitivsformen forteller om selve handlingen uten å fortelle noe om når den skjer.

G IN

Oppgaver til teksten på forrige side:

AR PL EM

Oppgave A: 1 Skriv alle verbene som står i preteritum. Lag skjemaet for bøying av verb. 2 Skriv verbene i alle de tidene og formene du har lært. 3 Skriv de orda som er preposisjon. 4 Skriv hvor mange spørresetninger det er i teksten. 5 Skriv replikker som kua og bilisten kunne ha brukt da de for forbi hverandre. 6 Skriv tre korte, enkle setninger som gjenforteller det viktigste som står i avisnotisen. 7 Skriv fem spørsmål som journalisten kunne ha stilt bilisten da han intervjuet ham.

Oppgave B: 1 Ordet nedtur kan vi også bruke når noe som har gått bra lenge, plutselig begynner å gå dårlig. Eksempel: «Hun som alltid er best, ble slått med over ett minutt. Snakk om nedtur!» Skriv en setning hvor du bruker ordet nedtur. 2 Skriv synonymer til disse orda: rapport, kritikk.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 22

Presens perfektum

Eksempel: Hvor har du vært? Her ser du verbene har og vært. Har er hjelpeverbet, har er presens av verbet å ha. Vært er perfektum av verbet å være. Hallo Kari! Vil du være med på kino? Nei takk, jeg har sett filmen. Vil du være med på Pizzaen og spise da? Nei takk, jeg har spist! Vil du være med en tur til svømmehallen og svømme? Nei takk, jeg har svømt på skolen i dag. Vil du være med på en sykkeltur til månen? Ja takk, det vil jeg gjerne! Jeg har ikke syklet til månen før. Nå blir jeg stum! Nå har jeg hørt det også! Det er første gang jeg har opplevd!

AR PL EM

G IN

Pål: Kari. Pål: Kari: Pål: Kari: Pål: Kari: Pål: Kari:

Presens perfektum

Perfektum er en fortidsform av verbet. Perfektum bruker vi som oftest når vi forteller om noe som har hendt. Tidspunktet, altså når det skjedde, spiller ingen rolle. Presens perfektum består av to verb, et hjelpeverb og et hovedverb. Som regel bruker vi hjelpeverbet å ha i presens (har) sammen med hovedverbet i fortidsformen perfektum.

Oppgaver: 1 Skriv verbene som til sammen danner presens perfektum. 2 Lag skjemaet for bøying av verb der også presens perfektum er med. Skriv de verbene du fant i svaret på oppgaven ovenfor, inn i skjemaet under presens perfektum og bøy dem i alle tider og former. infinitiv

presens (akkurat nå)

preteritum (i går)

presens perfektum (har)

å spise

spiser

spiste

har spist

å se

har sett

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 23

Verb i forskjellige former og tider smilte datt falle har lest svømmer har spist har sett selge hopper har prøvd vite sto har gjemt skjuler gjette har kjøpt jogge

infinitiv presens preteritum presens perfektum

Eksempel: være spiser smakte har gått

Presens perfektum

Oppgave A: Skriv hvilken form eller tid de ulike verbene ovenfor har.

lå kjente

• • • •

Noen kjøpte nytt turutstyr. Mange brukte det de hadde fra før. Vi gikk tur hver dag. Alle sa at de gjerne vil reise en gang til.

AR PL EM

Vi var på leirskole. Vi sparte penger i to år. Vi var borte i ei uke. Vi reiste med både buss og tog. Vi hadde det kjempegøy.

G IN

• • • • •

Oppgave B: 1 Skriv hvilken tid verbene i setningene står i. 2 Skriv de samme setningene med verbene i presens perfektum. Eksempel: Vi var på leirskole. Vi har vært på leirskole. 3 Skriv de orda som er personlig pronomen. 4 Skriv de orda som er mengdeord (bestemmerord). 5 Tenk deg at du er på en leirskole. Skriv ei melding hjem til foreldrene dine hvor du forteller om maten på leirskolen. Du må ha minst fem setninger. 23

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 24

Presens perfektum

Presens

Jeg har spist.

Nå er jeg mett.

Det har snødd.

Nå ligger snøen på bakken.

Klassen er nå tilbake på skolen. 1 Elevene har vært på leirskole. 2 Gjengen har hatt en kjempefin uke. 3 Ingen har kranglet, ingen har vært sure. 4 Alle har ryddet opp etter seg. 5 Noen har laget mat. 6 Mange har hentet ved og vann. 7 Karsten og Olea har vasket opp. 8 Iris og Valter har dekket bordet. 9 Nesten alle har sovet godt. 10 Alle har spist frokost sammen. 11 Mange har fått gnagsår. 12 Alle har gått lange turer i skog og mark. 13 Hver eneste elev har sagt at de gjerne drar på en ny tur.

Presens perfektum

Perfektum er et latinsk ord som betyr det som er ferdig eller fullført. Presens perfektum viser til noe som har skjedd før en annen handling i nåtid.

AR PL EM

G IN

Oppgave A: Lag skjema for bøying av verb. Skriv de verbene som står i presens perfektum, inn i skjemaet og bøy dem i alle de tidene og formene du kan. Skriv de orda som er mengdeord (bestemmerord). Oppgave B: Skriv hvordan du vil ha det på leirskole hvis du fikk bestemme alt. Kall historien «Drømmeuka på leirskolen». 24

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 25

Motsetninger

Presens perfektum

VU Her ser du et gammelt, fornemt sommerhus. Huset heter Havblikk. Ord å lære Huset ligger helt ute på en odde. horisont Havet og en lang sandstrand er rett nedenfor. landemerke På nordsiden av huset er det en park. kjølvannet Parken er ustelt og full av gamle, høye trær. Det er en fantastisk utsikt fra huset. I klart vær kan en se helt til Danmark, sies det. Om sommeren er det alltid fullt av folk både i huset og på stranda. Alle er enige om at triveligere sted finnes ikke. Når høsten kommer, blir det øde og tomt. Når høst- og vinterstormene raser, er det et utrivelig sted.

AR PL EM

G IN

• • • • • • • • • • • •

Oppgave A: 1 Skriv et dikt eller en fortelling om en solfylt sommerdag på Havblikk. 2 Skriv et dikt eller en fortelling om en mørk, regntung høstkveld på samme sted. 3 Skriv hvilken tid verbene står i. 4 Skriv fire av verbene i presens perfektum. 5 Skriv hva vi kaller ord som betyr det stikk motsatte. 6 Skriv tre av de orda som er preposisjoner. 7 Skriv de orda som er adjektiv. 8 Skriv hvilke kommaregler som er brukt. Oppgave B: Skriv en forklaring på disse orda: horisont, landemerke, kjølvannet. 25

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 26

Fra hår til et rike Snorre Sturlason har skrevet ei tykk bok om de gamle vikingkongene våre. Boka heter Snorres kongesagaer.

Presens perfektum

Snorre har fortalt at den første som klarte å bli konge over hele Norge, het Harald Halvdansson. Han er bedre kjent under navnet Harald Hårfagre. Selv om han levde for 1100 år siden, vet vi hvorfor han har fått tilnavnet Hårfagre. Sagaen forteller oss det. Harald forelsket seg voldsomt i ei jente som het Gyda. Gyda var kongsdatter. I tillegg til at hun var vakker, var hun klok og svært bestemt. Gyda var vant til å få viljen sin. Harald pleide også å få det han ønsket seg. Han sendte derfor sendemennene sine av sted for å hente Gyda. Han ville gifte seg med henne. Harald trodde at Gyda ville bli både smigret og glad over tilbudet og straks reise til ham. Men Gyda jaget sendemennene. «Dra tilbake til Harald og fortell ham at hun, Gyda, kun er interessert i mektige menn! Spør ham om han ikke har tenkt tanken på å legge hele Norge under seg. Blir han konge over hele Norge, lover jeg å gifte meg med ham!» Sendemennene var sikre på at Harald ville bli rasende når han fikk en slik melding. Merkelig nok ble ikke Harald fornærmet. Han tok imot utfordringen. Harald lovet at han ikke skulle klippe håret før han hadde erobret hele Norge og blitt enekonge. Harald brukte ti år på å samle Norge til ett rike. Håret ble ikke klipt en eneste gang på alle disse årene. Derfor fikk han tilnavnet Hårfagre. Sagaen forteller også at Gyda giftet seg med Harald slik hun hadde lovet.

AR PL EM

G IN

Ifølge Snorre fikk Gyda og Harald fem barn: Ålov var eldst, så kom Rørek, så Sigtrygg, Frode og Torgils. 26

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 27

Gyda forteller sendemennene at hun først vil gifte seg med Harald når han har blitt konge over hele Norge. Presens perfektum

VU AR PL EM

G IN

Oppgaver: 1 Lag skjema for bøying av verb. Skriv de verbene som står i presens perfektum, inn i skjemaet og bøy dem i alle de tidene og formene du har lært. 2 Skriv de orda som er egennavn (bruk bare fornavnet). Skriv dem i alfabetisk rekkefølge. 3 Skriv det du vet om dette verbet: har giftet. 4 Skriv de orda som er personlige pronomener. 5 Skriv fire av de orda som er substantiv i entallsform. 6 Skriv fire av de orda som er sammensatte ord. 7 Skriv fem spørresetninger som passer til teksten. 8 Skriv seks faktasetninger om Harald Hårfagre. Du kan finne flere opplysninger om ham i et leksikon eller på Internett. 9 Gyda og Harald hadde verken dusj eller badekar, sjampo eller hårføner. Forsøk om du kan finne ut hvordan de fikk vasket håret sitt om vinteren. Skriv en kort rapport. Harald Hårfagre ble konge over hele Norge etter slaget i Hafrsfjord.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 28

Fakta om hår Barn har ca. 100 000 hår på hodet. Håret vokser i små hårsekker. Håret vokser ca. én millimeter per døgn. Vi får hele tiden nytt hår. Vi har forskjellig mengde av ulike fargestoffer i håret, derfor har vi forskjellig hårfarge. • Når vi blir eldre, inneholder håret mindre fargestoffer, derfor ser håret grått eller hvitt ut.

Presens perfektum

• • • • •

Oppgave A: Skriv regnestykker om hår. Du bruker opplysningene fra «Fakta om hår», for eksempel: • Hva kan vi finne ut om lengden på håret til Harald Hårfagre? • Hvor lang tid tar det å samle til langt hår?

G IN

AR PL EM

Oppgave B: • Skriv åtte setninger om hår. Alle leddsetningene skal begynne med en subjunksjon. Du må huske kommareglen: «Når leddsetningen står foran en helsetning, skal det være komma etter leddsetningen.» Eksempel: Fordi jeg er hårsår, hyler jeg når jeg børster håret. • Du kan bruke disse subjunksjonene: da, når, at, om, enda, etter, dersom, hvis, før, mens, for at, fordi, siden, selv om, så snart, så lenge.

Oppgave C: 1 Skriv fem verb som forteller om hva som kan skje med håret. 2 Lag skjema for bøying av verb. Sett de verbene du har skrevet, inn i skjemaet og bøy dem i de tidene og formene du har lært. 3 Skriv et tøysedikt eller en liten historie om hår.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 29

Ordtak om hår 1

Presens perfektum

Det var på et hengende hår at det hadde gått galt. 2 Du er ikke et hår bedre enn ham (henne). 3 Hårene reiste seg på hodet hans (hennes). 4 Ulykken ga ham grå hår før tiden. 5 Stryke en etter hårene. 6 Ikke krumme et hår på hans (hennes) hode. 7 Man skal ikke skue hunden på hårene. 8 Være som hår i suppa. 9 Rive seg i håret av fortvilelse. 10 Prøve å løfte seg selv etter håret.

G IN

A B

G H

Plutselig hørte han et skrik. Han ble stiv av skrekk. (Ordtak 3) Han som virket så liten og dum, stormet fram og reddet den lille jenta. Det var det ingen som hadde trodd. (Ordtak 7) Vi får bare jatte med henne, slik at hun ikke sladrer på oss. (Ordtak 5) Hadde ikke vi stoppet akkurat da, kunne det ha gått riktig galt. (Ordtak 1) Hun var så ekkel og kranglete, ingen likte henne. (Ordtak 8) Greven hadde lovet at han trygt kunne komme, ingen skulle gjøre ham noe. (Ordtak 6) Han ville forsøke å gjøre det alle sa var umulig. (Ordtak 10) Du er akkurat like kranglete og vanskelig som ham. (Ordtak 2)

AR PL EM

C D E F

Oppgave A: Skriv om setningene fra A til H. Du skal bruke det ordtaket som kan passe til hver av setningene.

Oppgave B: Skriv fem verb fra ordtakene. Lag skjema for bøying av verb. Sett de verbene du har skrevet, inn i skjemaet og bøy dem i de tidene og formene du har lært. 29

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 30

TEGNSETTING • Fortellende setninger slutter med punktum. • Spørresetninger slutter med spørretegn. • Etter utrop eller korte beskjeder skriver vi utropstegn. • Vi setter komma mellom ord ved oppramsing. Mellom de to siste orda bruker vi bindeordet og, ikke komma. • Vi setter ofte komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene og og eller. • Vi setter alltid komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene men og for. • Når leddsetningen står foran en helsetning, skal det være komma etter leddsetningen.

Tegnsetting

Dette vet du om tegnsetting:

Ordtak vi bruker om måten vi sover på: Sove som en stein. Ha godt sovehjerte.

G IN

Ord å lære søvndrukken presis, søvnløs genial

kari har forsovet seg da hun våkner vet hun ikke hva klokka er det er helt stille i huset men ute i gata dundrer morgentrafikken hun har skjønt at det er langt på dag men hvor mye er klokka hvor er mobilen hvor er resten av familien kari tenker at enten har hun drømt eller så har det vært noen som tøyset med henne hun farer ut på badet hun trenger en dusj men på badet er det helt mørkt har lyset gått også nå da plutselig hører hun et vræl

AR PL EM

Oppgave A: 1 I teksten mangler alle tegn og store bokstaver. Skriv teksten slik den skal være. 2 Sett strek under de verbene som står i presens perfektum. 3 Skriv de verbene som har dobbeltkonsonant i seg når de står infinitivsform. Oppgave B: Skriv slutten på historien om Kari. • Du må ha minst seks skikkelige setninger. • Du skal bruke ordtakene «sove som en stein» og «ha godt sovehjerte». Oppgave C: Skriv en forklaring på disse orda (bruk ordliste): søvndrukken, presis, søvnløs, genial. 30

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 31

Setninger Oppgave A: I teksten nedenfor er orda i setningene stokket om. Skriv setningene slik de bør være for å gi mening.

Tegnsetting

er dykker Karsten skipsvrak et har funnet han dykker Karsten ned ofte til skipet det gamle gullskatt om bord eldre sjøfolk at sier være skal det en Karsten en med håper dag finne kista han at skal gull

• • • •

AR PL EM

G IN

Oppgave B: Se på orda i det svaret du har skrevet til oppgave A. 1 Skriv verbene som står i presens perfektum. 2 Skriv de to substantivene som står i entall bestemt form. 3 Skriv det ordet som er personlig pronomen, i 3. person entall. 4 Skriv det ordet som er subjunksjon. 5 Skriv det ordet som er egennavn. 6 Skriv det ordet som er brukt både som verb og substantiv. 7 Skriv de verbene som står i presens. 8 Skriv de to adjektivene og fortell hvilken form de har. 9 Lag skjema for bøying av verb. Sett alle verbene inn i skjemaet og bøy dem i de tidene og formene du har lært.

Oppgave C: Finn ut hva det står i meldinga under. Kodenøkkel: Skriv bokstaven som har plass før i alfabetet.

Lbstufo gbou

hvmmfu. Ibo cmf jllf sjl.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 32

Ordtak: • Hårene reiste seg på hodet. • Ikke krumme et hår på hodet hans. • Få blod på tann. • Være væpnet til tennene. • Bite tennene sammen. • Skjære tenner av raseri.

Tegnsetting

Fleip eller fakta?

AR PL EM

G IN Oppgave: Se på skikkelsene på bildet. Du skal skrive to historier. • Den ene historien skal bare være fleip og fri fantasi. Du skal skrive en artig historie. Forsøk om du kan bruke flere av ordtakene. Historien skal handle om både hår og tenner. • Den andre historien skal være alvorlig. Du må skrive slik at det virker som om det du skriver, er sant. Du må overbevise leseren om at det er fakta du skriver. Du må ha med noen av ordtakene.

Ord som kan brukes: vampyrtenner, huggtenner, tannlegen, skallet, gebiss, sylskarpe, hårløse 32

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 33

Rettskrivingsregler C hjerne hjørne hjerte hjem hjul hjelpe hjemlengsel

D akkurat dessverre nysgjerrig interessant gretten arrestere dessuten

Tegnsetting

B Erling fjerde verste verre gjerde fjerne smerte verke sterke

A bukse nummer hummer brumle skuffer humle lukte

G IN

Oppgave B: Bruk uttrykkene under i setninger. Skriv slik at du får fram hva uttrykkene betyr.

AR PL EM

Oppgave A: 1 Skriv fire forskjellig historier. • Historiene skal være korte. • I historie A skal du ha med deg alle orda som står i boks A. I historie B skal bruke orda som står i boks B. Osv. • Du kan forandre formen på orda. • Du kan bruke orda i den rekkefølgen du vil. 2 Skriv ett av de orda som er verb, i hver boks. Lag skjema for bøying av verb. Sett alle verbene inn i skjemaet og bøy dem i de formene og tidene du har lært. 3 Skriv hva orda i hver av de fire boksene er like i. Du skriver hvilke rettskrivingsregler som gjelder for de forskjellige gruppene.

«La humla suse.» «Det har jeg ikke den fjerneste idé om.» «Det hjertet er fullt av, løper munnen over med.» «Jeg har ingen interesse av å skjule sannheten.» 33

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 34

Oppgave A: 1 Se på bildene i hver rekke og skriv orda som passer til. 2 Skriv rettskrivingsreglene du har brukt. 3 Velg fire av orda og skriv et tøysedikt hvor de orda du valgte er med. 1 3

Tegnsetting

6 7

G IN

AR PL EM

Oppgave B: 1 Skriv alle orda som passer til bildene på side 35, i entall ubestemt form. 2 Velg åtte av bildene og skriv sammensatte ord som passer til. Orda skal skrives i entall bestemt form. 3 Velg seks av de bildene som står igjen. Skriv setninger hvor du bruker orda, kanskje klarer du å få med alle i én setning. 4 Velg fem av de bildene som nå ikke er brukt. Skriv fem setninger der verbet står i presens perfektum. 5 Velg seks av de bildene som er igjen. Skriv seks setninger om bildene. Hver setning skal ha et verb i presens, en preposisjon og et adjektiv. 6 Lag skjema for bøying av substantiv. De orda som du nå ikke har brukt, setter du inn i skjemaet og skriver alle formene orda kan ha. Hvis det er ord du ikke vet hvordan skrives, slår du opp i ordboka og sjekker skrivemåten. 34

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 35

2 4

Tegnsetting

9 12

ER 11

G IN

17 18

AR PL EM

26 24

29 28

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 36

Lest i avisa Det første intakte eksemplar av en kjempeøgle er funnet på Svalbard. Kjempeøgla levde for 150 millioner år siden.

at en voksen mann kan få god plass på tunga. Svelget er så digert at mannen kan svelges hel. Hodeskallen er 2,1 meter lang. Ryggvirvlene strekker seg seks meter bortover fjellsida der skjelettet ble funnet. Funnet av denne kjempeøgla har vakt Rovøgler, fiskeøgler og svaneøgler oppsikt over hele verden. Hele skjelettet lå svømte rundt i havet over det som i dag godt bevart i ei fjellside. Knoklene var er øya Svalbard. Når øglene døde, sank ikke forsteininger, men originale, de ned på havbunnen. Her fikk kritthvite knokler. kadavrene merkelig nok ligge Til nå er det bare deler av slike dyr som har blitt funnet andre steder i verden. uforstyrret i millioner av år, mens de sakte, sakte råtnet opp. Dermed ble alle Kjempeøgla var som en gigantisk knoklene bevart i riktig rekkefølge. krokodille med fire svømmeluffer. Den Nå er en kjempeøgle gravd fram. som nå er funnet, var ca. ni meter lang. Tenk deg et dyr som er like stort som Skjelettet kan gi vitenskapsmennene svar på alle spørsmålene de har om en buss. Det har tenner så store som slangeagurker. Tenk deg at disse tennene hvordan øglene så ut, hva de levde av, sitter tett i tett i en kjeft som er så svær og kanskje hva de døde av.

Tegnsetting

Kjemperovøgle funnet på Svalbard

G IN

AR PL EM

Oppgaver: 1 Skriv fem faktasetninger som forteller noe om kjempeøgla som har blitt gravd fram på Svalbard. 2 Tenk deg at en flokk elever la seg ved siden av skjelettet på 10 meter. Gjennomsnittslengden på elevene er 1,60 meter. Hvor mange elever fikk plass etter hverandre? 3 I avisteksten er det flere vanskelige ord. Slå opp i ei ordbok og skriv hva disse orda betyr: gigantisk, kadaver, original, intakt. 4 Skriv en forklaring på hva det vil si at noe vekker oppsikt. 5 Skriv denne setningen med verbet i presens perfektum: «Funnet av kjempeøgla vekker oppsikt.» 6 I avisartikkelen er det en ingress. Ingressen skal du skrive om slik at verbene står i presens perfektum. 36

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 37

Tegnsetting

VU AR PL EM

G IN ©T.Sponga/J.H.Hurum!H.A. Nakrem Tegning:Tore Sponga, Bergens Tidende

Ord å lære intakt gigantisk kadaver originaler

Mer om kjemperovøgla på neste side.

15-07-08

10:36

Side 38

«Svær i kjeften» På tegningen er hodeskallen forminsket. Størrelsen på kjeften er sammenlignet med størrelsen av et voksent menneske. Dyreskjelettet som er funnet på Svalbard, hører til et dyr av dyregruppa Pliosaurus.

Tegnsetting

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

G IN

Hva vet vi om monsteret Pliosaurus?

Hva spiste de? Levde av andre øgler og av fisk som levde i det havet som dekket det området som i dag er Svalbard. Når forsvant de? De siste artene av Pliosaurus døde ut for ca. 150 millioner år siden. Les mer om kjempeøglene på Internett, for eksempel www.nhm.vio.no/pliosaurus

AR PL EM

Hvor levde pliosaurusene? Levde trolig bare i havet Mindre svaneøgler levde i brakkvann, kanskje i elvemunninger. Vi vet ikke om de fødte levende unger eller la egg. Vi vet ikke hvor lenge de levde.

Størrelse og art: Nedstammer fra krypdyr som levde på land. Disse krypdyra gikk tilbake til havet. Pliosaurusen kunne bli opptil 10 meter lang. Hodet var nærmere tre meter langt.

Oppgaver (til sidene 36 og 38): 1 Skriv sju spørresetninger etter at du har lest avisartikkelen og faktaopplysningene. 2 Du er journalist og intervjuer en av dem som har vært på Svalbard og gravd fram det svære skjelettet. Skriv intervjuet. 3 Se på avsnittet i artikkelen der størrelsen på dyret blir sammenlignet med en buss, tennene med slangeagurker osv. Skriv av det avsnittet, men finn andre ting som du kan sammenligne størrelsen på delene av dyret med, for eksempel tennene, ryggvirvlene og tunga.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 39

Samisk

VU G IN

Foto: Tiziana and Gianni Baldizzone/CORBIS/CANPIX

I denne leksjonen skal du prøve å lære deg litt samisk. Her må du bruke datamaskin og Internett.

AR PL EM

Oppgave A – det samiske alfabetet: Slå opp på http://www.infonuorra.no/article.php?articleID=8204 . Her finner du det samiske alfabetet. Klikk på hver bokstav for å høre hvordan den uttales. Klarer du å si de samiske orda? Lær deg disse orda på samisk: Nordsamisk: kyss, båt, venn. Lulesamisk: vinter, kvinne, liten. Sørsamisk: regn, kone, snø. Spørsmål – samisk språk: 1 Hvor mange samiske språk finnes det? 2 Hvilken språkgruppe hører de samiske språkene til? 3 Nevn to andre språk som hører til den samme språkgruppen. 4 Hvilken språkgruppe hører det norske språket til? 5 Hvilke av de samiske språkene er mest utbredt i Norge og Sverige i dag? 6 Hva er en diftong? 7 Hvilke diftonger har vi på norsk? 8 Hvilke diftonger har det sørsamiske språket?

15-07-08

10:36

Side 40

Oppgave B: Nesten nederst på internettsiden http://www.infonuorra.no/article.php?articleID=8204 finner du en liste med vanlige uttrykk og noen enkle setninger. Alle uttrykkene og setningene er delt inn i nordsamisk (N), sørsamisk (S) og lulesamisk (L). Du skal prøve å lære deg noen av disse. • Hvordan sier man god dag? • Hvordan sier man ha det bra på de forskjellige språkene. • Klarer du å si: Jeg heter ... på samisk?

Samisk

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

Oppgave C – joik: På internettsiden http://kampanj.samer.se/pages2/jojka.asp kan du komponere din egen joik. Dra lydklippene på plass og trykk på «play». Når du har laget din egen joik, kan du prøve å finne ut litt mer om hva en joik er. Bruk Internett og skriv minst fem faktasetninger.

AR PL EM

G IN Foto: Ole Magnus Rapp Aftenposten/SCANPIX

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 41

Ranja og nordlyset

Samisk

Det var en gang ei samejente som ville ut i verden og se seg om. «Jeg vil gjøre noe som ingen har gjort før meg,» sa Ranja. «Jeg vil reise med nordlyset.» En klar vinternatt danset nordlyset over Sameland. De grønngule strålene skiftet til rødt og blått. Hele himmelen var full av farger. Ranja spente på seg skiene og gikk så fort hun kunne opp på den nærmeste haugen på vidda. Der var lyset enda sterkere. En hel eventyrverden var på reise i mørket. Nordlysdronningen selv hadde krone på, av reneste gull. Det bølget i kapper og kjoler, og det glitret i edle steiner. Ranja ble nesten stum. «Kan jeg få være med,» hvisket hun, og vinden bar orda opp til dronningen. Hun og hele følget nikket blidt, og en lysbro ble senket ned for Ranja.

G IN

AR PL EM

Nordlyset bølget over vidde og hav, helt til skyene kom og gjemte det. «Nå er reisen slutt,» sa dronningen. «Det var en fin reise,» hvisket Ranja og neide. «Jeg tror nesten jeg har sett alt som er å se. Nå vil jeg hjem til folket mitt og fortelle dem at Sameland er det vakreste landet i verden.» Mens Ranja tok skiene på igjen og suste nedover mot husklyngene der menneskene bodde, flammet nordlyset opp som aldri før og lyste henne helt hjem. Fra boka «Verden for alle» Reidunn og Anders Havnelid

Oppgave D (nordlys): Skriv faktasetninger om nordlys. 41

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 42

Eventyr • Mennesker har alltid fortalt hverandre historier. • De aller fleste av historiene ble ikke skrevet ned. • Historiene ble fortalt på nytt og på nytt gjennom generasjoner. De ble fortalt for alle aldersgrupper, ikke bare for barn. • De vandret fra land til land. • Et annet ord for noen av disse historiene er folkeeventyr. • Ingen vet hvem som først fortalte eventyret, forfatteren er ukjent. • Ingen vet når innholdet i eventyrene skjedde, ingen vet hvor det skjedde. • Eventyr er fantasihistorier hvor utrolige ting skjer. De handler om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. • De overnaturlige vesenene blir kalt troll, trollkjerringer, hekser, alver, feer, dverger, gnomer, drager, nisser, nøkker, drauger, spøkelser, gjenferd, ånder osv. • Tallet tre forkommer ofte, for eksempel tre brødre (Per, Pål og Espen Askeladd), de tre bukkene Bruse, tre prinsesser, ting skjer tre ganger, helten får forsøke seg tre ganger osv. • De fleste norske folkeeventyrene begynner med «Det var en gang». • De fleste slutter med «snipp snapp snute så er eventyret ute» eller «så levde de lykkelig alle sine dager». • Norges mest kjente eventyrsamlere var Per Christian Asbjørnsen og Jørgen Moe. I Tyskland var det brødrene Grimm. • Eventyr som vi kjenner forfatteren til, blir kalt kunsteventyr. • Nordens mest berømte eventyrforfatter er dansken H.C. Andersen.

Eventyr

Fakta om eventyr:

AR PL EM

G IN

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 43

Dikt et eventyr

Foto: Line Møller/VG/SCANPIX

Eventyr

Oppgave A: • Dikt et eventyr fra vår tid. • Eventyret skal handle om ei reise til et ukjent sted. • Du må ha med et framkomstmiddel, noe hovedpersonene kan reise med. • Det skal være med en klok og vakker gutt og ei modig og tøff jente. • Jenta og gutten skal kjempe mot et overnaturlig vesen. • Noe skal skje tre ganger på rad. • Det skal være med én eller flere snille hjelpere. • Det skal være en belønning. • Du må ha med deg disse uttrykkene: «Det var en gang.» «De reiste lenger enn langt.» «Soria Moria slott» «I sju vide og sju breie.»

G IN

Dette bildet malte Theodor Kittelsen til eventyret «Kvitebjørn kong Valemon».

• Prinsessen på erten • Gutten som kappåt med trollet • Den standhaftige tinnsoldat • Keiserens nye klær • Snøhvit og de sju dverger • Rødhette og ulven • Fanden i nøtta • Skrinet med det rare i • Kjerringa mot strømmen • Reven som gjeter • Prinsessen som ingen kunne målbinde • Den stygge andungen • Kjetta på Dovre

AR PL EM

Oppgave B: Her er ei liste med navn på kjente eventyr. Du skal mikse to og to titler sammen og lage nye titler. Lag minst seks nye titler. Eksempel: «De tre Bukkene Bruse» og «Gutten som kappåt med trollet». Hvis vi mikser om på disse to titlene, kan det bli til: «De tre Bukkene Bruse som kappåt med trollet.» Eller: «Gutten som kappåt med de tre Bukkene Bruse.»

15-07-08

10:36

Side 44

Eventyr

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

Så søndag dro trollet til seters i flossen mens bukkene Bruse tok skumbad i fossen. Se, slik kan eventyr bli snudd på hodet. Og snipp, snipp, snapp snute hvis ingen vil tro det. Bjørn Rønningen

AR PL EM

Og trollet sa: «Flott! Det passer meg godt. Her ute i fossen er det så vått!»

«Til seters, til seters å gjøre oss fete? Se, hvordan vi eser! For mye å ete!»

Oppgaver: 1 Skriv minst fire faktasetninger om sjangeren eventyr. 2 Skriv et eventyr om enten Bukkene Bruse og hva som skjedde med dem da de tok skumbad i fossen, eller om trollet som dro til fjells for å bli feit. Du kan også skrive om noe helt annet, men beholde mønstret i eventyret. Husk overskrift. Eksempel: Det var en gang tre jenter som skulle til byen for å ... 3 Se på bildet. Skriv fem setninger som inneholder minst ti preposisjoner. 4 Skriv den rettskrivingsregelen vi bruker når vi skriver disse orda: bukker, skum. 5 Skriv de fem orda i diktet som skrives etter denne rettskrivingsregelen: «Kort å-lyd skrives med o.» 6 Skriv en setning hvor du bruker disse orda: vått/vott, godt/gått. 7 Skriv disse orda i entall bestemt form: bad, troll, eventyr, hode. 8 Skriv tre ting orda i oppgaven ovenfor er like i.

Bukkene Bruse var lei av å trippe og trampe på broen. «Å, la oss slippe!»

G IN

Eventyr

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 45

Sammensatte ord Dette vet du om sammensatte ord:

Eventyr

• Sammensatte ord består av to eller flere ord. • Orda skrives uten mellomrom. • Orda vi setter sammen, kan være to eller flere substantiv: sykkel + styre = sykkelstyre. • Det kan være et verb og et substantiv: lese + bok = lesebok. • Det kan være et adjektiv og et substantiv: lang + bukse = langbukse.

Oppgave A: skrivebok, dykkerdrakt, froskelår, gulspurv, tomflaske, regnvær, mildvær, lommebok, hjemsted, trollkrem 1 Skriv de orda som de sammensatte orda over består av. 2 Skriv hvilke ordklasser de forskjellige orda hører til. Eksempel: Ordet spiserør er satt sammen av orda spise og rør. Ordet spise er et verb, og ordet rør er et substantiv. Du kan skrive det slik: spiserør = spise + rør, verb + substantiv.

G IN

bølge kroppen koppen gjemme atom ull gynge kino kjæreste gift stasjon skyer mobil gull fremmed vaske bade pen

AR PL EM

Oppgave B: 1 Sett sammen ord fra de to boksene og lag sammensatte ord. Du bestemmer hvilket av orda som skal ha plass først i det nye ordet. Du bør lage minst ti forskjellige ord. Eksempel: kino + billetter = kinobilletter. 2 Velg noen av orda du har laget. Skriv et lite dikt med de orda. Husk overskrift. Eksempel: «Bølgetopper», «Badestrand», «Mobilen min». kluter tåke ring kaffe bombe klær piller stol sted topper par rotte menneske genser ord brann strand telefon billetter 45

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 46

Eksempler: Vi vil ha ordet nøttekake. Det er satt sammen av orda nøtt og kake. Her må vi sette inn en e mellom de to orda: nøtt + e + kake = nøttekake

Eventyr

• Noen ganger må vi sette inn en ekstra e eller s mellom orda for å få et sammensatt ord. • Det er det første ordet som bestemmer hvilken bokstav som må settes inn.

Vi vil ha ordet selskapssko. Det er satt sammen av orda selskap og sko. Her må vi sette inn en s mellom de to orda: selskap + s + sko = selskapssko

Oppgave B: Skriv ni sammensatte ord som passer til tegningene.

G IN

Oppgave A: Skriv sammensatte ord med orda nedenfor. Alle orda er like i at du må sette til en ekstra s eller e. Husk at det er det første ordet som bestemmer hvilken bokstav du velger. +

kake =

nøttekake

barn

seng

_________

selskap

lek

_________

ungdom +

skole =

_________

gris

hus

_________

vindu

glass =

_________

trening

tid

_________

gris

flaks =

_________

bryllup

klær

_________

fisk

tur

_________

langrenn +

ski

_________

nøtt

knekker = _________

kveld

mat

= _________

AR PL EM

nøtt

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 47

Konkrete og abstrakte substantiver Konkreter

Abstrakter

Det er urettferdig!

Vi har mange substantiver som er navn på noe vi verken kan se på, ta på, føle på eller lage bilder av. Disse kan vi bare tenke på eller forestille oss i tankene. Vi sier at slike ord er abstrakte. Urettferdighet er et abstrakt ord.

Konkrete og abstrakte

De fleste substantivene er navn på ting vi kan se på, ta på, føle på, altså på ting vi kan oppfatte med sansene våre. Vi sier at orda er konkrete, de er navn på synlige ting. Sjokoladekake er et konkret ord.

G IN

Oppgave A: Mange abstrakte substantiv er laget av et ord pluss en bestemt endelse. Skriv orda nedenfor og sett til enten endelsen het eller skap.

Eksempel: venn + skap = vennskap, trygg + het = trygghet.

Ord å læ abstrak re t konkre t

AR PL EM

vennlig, doven, lat, skjønn, sann, sikker, trygg, god, rettferdig, ond, snill, trofast, falsk, kamerat, dum

Oppgave B: 1 Velg fem av de orda du skrev som svar på oppgave A. Skriv fem setninger hvor du bruker orda. 2 Skriv et lite dikt om vennskap.

Oppgave C: 1 Skriv en forklaring på orda abstrakt og konkret. 2 Skriv antonymer til disse orda: trygghet, rettferdighet, dumhet, sannhet, ondskap. 47

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 48

Adjektiv

Dette vet du om adjektiv: • Adjektivet forteller noe om substantivet. (en vakker blomst) • Adjektivet har en form som passer til formen på substantivet. (pen bil, pent hus, pene bilder) • Vi gradbøyer adjektivet i tre former: positiv, komparativ, superlativ. (pen, penere, penest) • Noen adjektiver forandrer seg når vi gradbøyer dem. (gammel, eldre, eldst) • Noen adjektiver må vi gradbøye ved hjelp av orda mer og mest. (nysgjerrig, mer nysgjerrig, mest nysgjerrig)

Oppgave A: Skriv de orda som er adjektiv.

Bilen er gammel og skranglete. Kjolen til Lise er rutete med blå knapper. Det var et superflott mål. Vi så på de moderne husene i den spennende byen. 5 Onkel Skrue er den mest gjerrige innbyggeren i Andeby. 6 De små kassene var mest spennende. 7 Vi fikk hilse på den yngste broren til Hansen. 8 Ole fikk det største eplet. 9 Line tok den minste sykkelen. 10 Petter valgte det lengste tauet.

AR PL EM

G IN

1 2 3 4

Oppgave B: Lag skjemaet for gradbøying av adjektiv. Skriv ti av adjektivene du har skrevet som svar på oppgave A, inn i skjemaet og gradbøy dem. positiv pen nysgjerrig 48

komparativ penere mer nysgjerrig

superlativ penest mest nysgjerrig

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 49

Adverb • • • •

Ordet adverb er latinsk og betyr til verbet. Det vil si at adverbet ofte forteller noe om verbet i setningen. Adverbet kan fortelle hvordan, på hvilken måte, vi gjør noe. Adverbet kan fortelle når og hvor noe skjer.

Adverb

Du vet at ord som er like i at de er verb, forteller hva noe eller noen gjør, eller hva som skjer.

Ole våknet tidlig.

Her får vi vite hvordan, eller på hvilken måte, Sissel synger. Her får vi vite når Ole våknet.

Eksempler: Sissel synger pent.

Per og Eva sitter ute.

Her får vi vite hvor Eva og Per sitter.

G IN

Orda pent, tidlig og ute er like i at de hører til ordklassen adverb.

Orda som hører til ordklassene adjektiv og adverb, ligner på hverandre: • Adjektivene forteller noe om substantivet. • Adverbene forteller noe om verbet.

Vi må gå nå. Han løp fort. Hun arbeider ute. De skriver pent. Historien endte godt. Vi svømmer sjelden. Du må ikke lese fort.

AR PL EM

Oppgaver: Skriv orda i setningene som er like i at de er adverb. Tips: Finn verbet i setningen. Finn ordet som gir deg opplysninger om hvordan, når eller hvor det skjer eller hender. Du har funnet adverbet. Spør: Når må vi gå? Spør: Hvordan løp han? Spør: Hvor arbeider hun? Spør: Hvordan skriver de? Spør: Hvordan endte historien? Spør: Når svømmer vi? Spør: Hvordan må du ikke lese?

Adverbet er _______ Adverbet er _______ Adverbet er _______ Adverbet er _______ Adverbet er _______ Adverbet er _______ Adverbet er _______ 49

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 50

• • • • • • • •

Oppgave B: Det mangler ett adverb i hver setning. Finn et adverb. Skriv setningen med det adverbet du har funnet.

Gutten sover godt. Jenta gråter sjelden. Mennene arbeider mye. Bikkja bodde ute. Per reiste hjem. Hesten slet hardt. Noen reiste hjem. Ingen vil reise bort.

A B C D E F G

Adverb

Oppgave A: Det er ett adverb i hver setning. Skriv adverbene.

Onkel sprang_________. Tante sang __________. Elevene bråkte___________. Mads sov___________. Alle stormet__________. Spillerne var__________. Skilpadder går__________.

Oppgave C: 1 Skriv verbene du ser i oppgavene A og B. Skriv dem i presens perfektum. 2 Skriv substantivene du ser i oppgavene A og B. Skriv dem i ubestemt form entall. 3 Skriv bestemmerorda (determinativene) du ser i oppgavene A og B.

G IN

Han går inn.

Han går ______. 50

Han er inne.

Han er _____.

AR PL EM

Oppgave D: Se på tegningene. Skriv setningene med riktig adverb.

Han går ______

Han er _____.

Han går ______.

Han er _____.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 51

Adverbet har ingen fast plass i setningen.

Adverb

Lille Petter leker ute. Han er ofte alene. I dag har han besøk. Ole er her. Nå skal de på fisketur. Guttene står nede på brygga. De står stille og venter.

(Hvor leker lille Petter?) (Når er han alene?) (Når har han besøk?) (Hvor er Ole?) (Når skal de på fisketur?) (Hvor står guttene?) (Hvordan står guttene?)

G IN

• • • • • • •

Oppgave A: • Skriv de orda som er adverb. Bruk hjelpespørsmålene. Det er ett adverb i hver setning. • Skriv verbene i setningene. Skriv dem i presens perfektum.

Dette v et • Adve du: rbet f verbet i orteller ofte no e om setning • Adve e n . rbet hvilken kan fortelle hv • Adve måte, vi gjør n ordan, på rbet oe. hvor no kan fortelle nå r og e skjer.

Oppgave B: Skriv setningene. Sett inn et adverb som forteller hvordan Karin gjør tingene. Du spør hvordan hun gjør de forskjellige tingene.

Oppgave C: • Skriv setningene med et verb i preteritum som passer til. • Skriv de orda som er mengdeord (bestemmerord).

AR PL EM

Kari spiller _______. I går jobbet hun __________. Kari maler ganske ___________ Hun snakker så ___________ Kari leser engelsk __________. Hun strever _______ med glosene. Kari har arbeidet ________. I natt sov Kari _________.

Læreren ___________ så fort. Elevene _________ lavt. Tore __________ raskest. Ingen _________ riktig på spørsmålene. Alle __________ hardt. Noen ________ riktig på matteleksa. 51

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 52

Foto: Jørgen Braastadd/VG/SCANPIX

Adverb

Anmeldelser

G IN

De to på bildet heter Fionnuala Sherry og Rolf Løvland. De kaller seg Secret Garden. De har skrevet mange sanger og komponert mange melodier. De har vært med i flere sang- og musikkonkurranser.

De spilte ___________. De sang _________________. De opptrådte _____________.

Tenk deg at du er journalist som skal anmelde innslagene i en musikkonkurranse der Secret Garden er med. Da må du mene noe om hvordan de spilte, sang og opptrådte:

Ord å læ kompo re ne akkomp re agnere applau dere

AR PL EM

Oppgave A: 1 Skriv de orda som mangler hvis du skal rose dem, og bruk positive ord om spillet deres. Du likte dem veldig godt. 2 Skriv de orda som mangler hvis du ikke likte dem. Da må du velge negative ord. 3 Skriv hva orda du har skrevet som svar på begge oppgavene ovenfor, er like i. 4 Skriv de tre orda som er verb. Skriv dem i infinitivsform. Oppgave B: Lag ei liste over de fem melodiene du liker best akkurat nå. Oppgave C: Skriv hva disse orda betyr: komponere, akkompagnere, applaudere. Bruk ordlista. 52

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 53

Vi bruker ulike adverb når noe er i ro, og noe er i bevegelse. Vi har adverb som vi bruker når noe eller noen er i bevegelse.

Du kan gå

Du er

Hun går ____. Hun er ___. Han går ___. Han går ___. Han går ___. De er ______. Hunden er _____. Hun er ___________.

inne ute oppe nede her der

Adverb

inn ut opp ned hit dit

Vi har adverb som vi bruker når noe eller noen ikke er i bevegelse.

G IN

AR PL EM

Oppgave A: 1 Skriv ferdig setningene som står mellom bildene. 2 Sett strek under de orda som er adverb. 3 Lag korte spørresetninger til hvert bilde. Verbet du bruker, skal stå i presens perfektum. Eksempel: Hvor har han gått? Hvor har hun vært?

Oppgave B: 1 Skriv et tøysedikt om et egg. Du skal bruke alle disse adverbene: inn, ut, opp, ned, hit, dit. 2 Skriv en sketsj om en gutt som forsøker å forklare moren sin hvor han har vært. Du skal bruke alle disse adverbene: inne, ute, oppe, nede, her, der. Oppgave C: Skriv fem setninger hvor du forteller hvor en katt kan være i forhold til en stol. Du skal bruke preposisjoner og ikke adverb. 53

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 54

• Vi har mange ord som brukes både som adjektiv og adverb. • Det kan være vanskelig å finne ut hvilken ordklasse ordet hører til. • Når ordet står i en setning, må du finne ut hvilken ordklasse ordet gir oss opplysninger om. • Adjektivet forteller noe om substantivet. • Gir ordet oss opplysninger om verbet, er det adverb.

Adverb

Mange adverb skrives som adjektivet i entall intetkjønn.

Eksempel: Jenta skriver pent. Her er ordet pent adverb fordi vi får vite noe om hvordan hun skriver (om verbet). Det er et pent hus. Her er ordet pent adjektiv fordi vi får vite noe om huset (om substantivet).

Oppgave B: 1 Skriv verbene i setningene ved siden av som har et adverb i seg. 2 Skriv substantivene i setningene som har et adjektiv i seg. 3 Skriv pronomenene i setningene som har adverb i seg.

AR PL EM

Stygt er adverb. Langt er ______. Lavt er _______. Kjedelig er ____. Fælt er _______. Godt er _______. Vakkert er _____. Høy er ________. Sint er ________. Rart er ________.

Jenta skriver stygt. Han sparker ballen langt. Sauene hoppet over et lavt gjerde. Filmen var kjedelig. Det blåste fælt. Middagen smakte godt. Maleriet er vakkert. Musikken var altfor høy. Hun svarte sint. Mannen smilte så rart.

G IN

Oppgave A: 1 Skriv setningene. Sett rød strek under adjektivene og blå strek under adverbene. 2 Skriv det ordet du har satt strek under, bak hver setning og skriv om det er adverb eller adjektiv.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 55

Adverb

VU ER

Oppgave A: 1 Skriv sju verb som forteller hva som blir gjort på bildene. Skriv verbene i infinitiv. 2 Skriv minst åtte adverb som forteller hvordan eller når personene på bildene utfører det de gjør. Eksempel: På bilde 1 kan både adverbene i dag, nå og høyt brukes. Du bestemmer. 3 Skriv en setning til hvert bilde. Du skal bruke verbet og adverbet du allerede har skrevet. Verbet skal stå i presens. Eksempel: Bilde 1. «Lillebror trommer høyt» eller «Nå trommer Lillebror høyt». (To adverb)

AR PL EM

G IN

Oppgave B: 1 Skriv egennavn som passer til personene på bildene. 2 Skriv setninger til hvert bilde hvor du bruker adjektiver og egennavn eller personlige pronomener som passer til bildene. Eksempel: Bilde 1: «Lille Per er en dårlig trommeslager» eller «Han er en dyktig trommeslager». 3 Skriv en setning til hvert bilde hvor du sammenligner det personene gjør, med noe eller noen. Eksempel: «Lille Per slår trommer som en tullebukk.» Eller: «Han slår trommer som om han ikke skulle ha gjort noe annet.» 4 Se på de to setningene i eksemplene over. Skriv hvilken setning som er positiv, og hvilken setning som er negativ når vi skal fortelle om trommingen til Per. 55

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 56

1 2

Vi spiste på den berømte restauranten. Alle gjestene snakket lavt med hverandre. Maten smakte fantastisk. Kelnerne ryddet raskt unna. Tida gikk så fort. Vi så den vakre solnedgangen fra bordet vårt.

Plutselig begynte en mann å synge. Han sang så flott. Alle klappet lenge og ropte høyt. Regningen var lang. Det hadde vært et dyrt måltid. Vi har aldri vært på en så hyggelig restaurant.

3 4 5 6

7 8 9 10 11 12

G IN KS

Ord å lære restaurant meny porsjon kelner

AR PL EM

Oppgave B: 1 Les tegneseriestripa. Skriv alle verbene som er brukt. 2 Skriv de verbene som står i infinitiv. 3 Skriv hva verbet «å være» blir på nynorsk. 4 Skriv ordtakene som Hårek bruker. 5 Skriv de orda som er nynorske.

@KFS/Distr.Bulls

Adverb

Oppgave A: 1 I hver setning er det minst ett ord som enten er adjektiv eller adverb. Skriv disse orda. Til høyre for hvert av dem skriver du om det er adjektiv eller adverb. Eksempel: «Guiden viste oss et fint slott.» Du skriver: fint = adjektiv. 2 Skriv en forklaring på disse orda: restaurant, meny, porsjon, kelner.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 57

Synonyme adverb Oppgave A: Skriv de to orda som er synonymer til adverbet som er brukt i hver av setningene.

Adverb

langsomt stille seint herlig søtt vidunderlig forferdelig skrekkelig vondt fort rasende hurtig vakker koselig hyggelig

Bestefar gikk sakte. Sjokoladen smakte deilig. De skravler fælt. Hun syklet raskt. Vi hadde det trivelig.

G IN

AR PL EM

Oppgave B: 1 Skriv hva alle orda du har skrevet i svarene på oppgave A, er like i. 2 Skriv de orda du ikke fikk bruk for i oppgave A. Disse orda er like i at de kan være både adverb og adjektiv. 3 Finn et substantiv som passer til orda du fant i svaret på oppgaven ovenfor. Skriv det du da får. Eksempel: Stille barn. 4 Skriv hvilken ordklasse orda du brukte sammen med substantivene, hører til i. 5 Skriv de to orda i setningene som er substantiv og bøy dem i entall og flertall, ubestemt og bestemt form. 6 Skriv de tre orda som er personlig pronomen. Alle adverbene i teksten øverst på sida kan også være adjektiv. Adjektiv kan gradbøyes i positiv, komparativ og superlativ form. Når disse orda blir brukt som adverb, gradbøyer vi dem på samme måte Eksempel: Lise syklet fort. Aina syklet fortere. Mina syklet fortest. Oppgave C: 1 Velg seks adverb i teksten øverst på sida og gradbøy dem. 2 Skriv fire setninger hvor du bruker fire av de adverbene du har skrevet, i superlativ form. 57

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 58

Oppgave A: 1 Skriv tre setninger om hvordan en person kan kjøre en bil. Eksempel: Han kjører fort. Bruk tre av disse adverbene: fort, sakte, rolig, vilt, dårlig, flott, perfekt, godt. 2 Noen av adverbene ovenfor kan brukes som adjektiv. Skriv tre setninger hvor du bruker tre av adverbene som adjektiv. Bruk substantivet sjåfør. Eksempel: Hun var en god sjåfør. 3 Skriv de av adverbene over som du ikke kan bruke som adjektiv. 4 Skriv tre setninger om hvor en kan kjøre. Bruk tre av disse adverbene: hit, dit, her, der, tilbake, ut, inn, oppe, hjem. Eksempel: De kjører tilbake. 5 Skriv tre setninger om når en person kjører. Bruk tre av disse adverbene: da, nå, aldri, alltid, ofte, sjelden, snart. Eksempel: Vi skal kjøre snart. Eller: Snart skal vi kjøre.

Adverb

Dette kan du: Adverbene kan gi oss svar på hvordan, hvor og når noe skjer eller blir gjort.

AR PL EM

G IN Du har nå brukt adverb for å fortelle om: • Hvor noe skjedde eller ble gjort. • Når noe skjedde eller ble gjort. • Hvordan noe skjedde eller ble gjort.

Oppgave B: 1 Skriv adverb som du kan bruke når du vil fortelle hvor noe skjedde, det vil si når du vil fortelle om stedet der det skjedde eller ble gjort. Overskrift: stedsadverb. 2 Skriv adverb som forteller hvordan noe skjedde, som forteller om måten det ble gjort på. Overskrift: måtesadverb. 3 Skriv adverb som forteller når noe skjedde, som forteller om tida eller tidspunktet. Overskrift: tidsadverb. 58

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 59

Måtesadverb og gradsadverb • Måtesadverb gir oss svar på hvordan noe skjedde, på måten det ble gjort på. • Gradsadverb står ofte sammen med et annet adverb eller et adjektiv og gir oss svar på i hvor høy eller liten grad noe skjedde eller ble gjort.

ER AR PL EM

G IN Oppgave A: Her ser du et bilde fra en dansekonkurranse. 1 Skriv seks egennavn som passer til dem som danser. 2 Velg ut ett av parene og beskriv klærne de har på seg. 3 Beskriv hvordan de forskjellige parene danser. Du må bruke måtesadverb. I tillegg kan du bruke gradsadverb. Skriv minst tre setninger om hvert par. 4 Tenk deg at du er tv-kommentator. Skriv tre spørsmål som du skal bruke når du intervjuer vinnerparet Oppgave B: 1 Skriv navn på forskjellige danser. Eksempel: vals. 2 Skriv navn på de melodiene, låtene, du kan tenke deg å danse etter. 59

Adverb

Gradsadverb: ganske, litt, nokså, svært, veldig, temmelig, nokså, altfor, mye, helt.

Måtesadverb: vakkert, elegant, flott, bra, fort, annerledes, raskt, lett, fælt, godt, nydelig, hardt, stygt, høyt, langsomt, skrekkelig, vidunderlig, herlig.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 60

Tidsadverb og stedsadverb

Tidsadverb: da, nå, aldri, alltid, ofte, sjelden, tidlig, plutselig, snart, straks, i går, i dag, ofte, nylig.

Stedsadverb: her, der, hit, dit, fram, tilbake, hvor, vekk, ned, nede, bort, borte, hjem, hjemme, av sted, av gårde.

Adverb

• Tidsadverb gir oss svar på når noe skjer eller blir gjort. • Stedsadverb gir oss svar på hvor noe skjer eller blir gjort.

Sangkonkurranse

Martin har sangtime med frøken Syng hjemme hos henne. Martin drømmer akkurat nå om å vinne den store sangkonkurransen på TV2. Han har alltid fått høre at han har en flott sangstemme. Frøken Syng er enig i at stemmen hans er bra, men han må trene ofte og mye skal han ha noen sjanse til å nå til topps i en konkurranse. Det er mange som synger bra. Den som vil vinne, må være superbra. Vil en bli best, er det bare en ting å gjøre: øve og øve om igjen og om igjen. Martin begynner å bli lei. Frøken Syng blir aldri fornøyd. Hun maser og pirker. En sjelden gang smiler hun og nikker begeistret. I dag klappet hun og ropte: «Bravo!» Plutselig ble det gøy å øve.

AR PL EM

G IN

Oppgave: 1 Les teksten og skriv tidsadverbene og stedsadverbene. 2 Martin høres litt tregt ut som artistnavn. Hjelp ham med å finne et bra artistnavn. 3 Skriv en kort tekst på minst seks linjer om hvordan Martin synger i tv-konkurransen. Du skal også bestemme hvordan det går med ham. Vinner han, eller dummer han seg helt ut? 60

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 61

Jakten på adverbene Måtesadverb: vakker, elegant, flott, bra, fort, annerledes, raskt, lett, fælt, godt, nydelig, hardt, stygt, høyt, lavt, langsomt, skrekkelig, vidunderlig, herlig.

Gradsadverb: ganske, litt, nokså, svært, veldig, temmelig, altfor, mye, helt, riktig, ordentlig.

Oppgave A: Les teksten nedenfor. Du finner ett adverb i hver eneste setning. Skriv adverbene.

G IN

Karsten er en gutt som alltid blir lagt merke til. Han er temmelig bortskjemt. Han blir nokså sur hvis han ikke blir best. Han løper fortest og hopper høyest. Karsten er aldri i ro. Han er høyt og lavt. Han løper hit og dit. Moren hans klager på at han aldri er hjemme. Karsten er på farten seint og tidlig.

AR PL EM

Oppgave B: Skriv et antonym til disse adverbene: alltid, herlig, ordentlig, riktig, sjelden, nede, tilbake, langsomt, vakkert. Husker du eventyret om pannekaka som spratt ut av steikepanna og trillet fra både sju skrikerunger, ender, høner og endte sine dager i gapet på en gris? Tenk deg en frossenpizza i samme situasjon. Den ligger gyllen og fristende inne i steikeovnen, den er straks ferdig. Rundt et bord sitter fem ungdommer og bare venter på å hive seg over den. De er skrubbsultne. Oppgave C: Skriv ei historie om hva som skjer når ovnsdøra blir åpnet.

Adverb

Tidsadverb: da, når, aldri, alltid, ofte, sjelden, tidlig, plutselig, snart, straks, i går, i dag, ofte, nylig.

Stedsadverb: her, der, hit, dit, fram, tilbake, hvor, vekk, ned, nede, bort, borte, hjem, hjemme, av sted, av gårde.

15-07-08

10:36

Side 62

Adverb

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

G IN

Oppgave A: 1 Skriv 45 substantiver som passer til tegningen. 2 Skriv fem sammensatte ord som passer til tegningen. 3 Skriv seks verb som forteller hva barna på bildet gjør. 4 Skriv fire setninger hvor du bruker minst ett adverb i hver av setningene. 5 Skriv fire forslag til kaker som kan bakes av de matvarene du ser på bordet (nøtter, rosiner, mel, melk, salt, blåbær, pærer, melk).

god/godt, sur/surt, søt/søtt, fæl/fælt.

AR PL EM

Spørsmål: Svar på spørsmålene med full setning. Du skal ha med minst én preposisjon i hvert svar. • Hvor er vekta plassert? • Hvor står det et timeglass? • Hvor står de to guttene? • Hvor ser du en feiekost? • Hvor henger en blyant og ei tavle? • Hvor henger forklærne? • Hvor er jenta med fletter? • Hvor er katten?

Oppgave B: Skriv setninger med orda over. Orda skal brukes som adjektiv og adverb. Eksempel: grusom/grusomt Her står ei grusom kake. (grusom er adjektiv) Kaka smakte grusomt. (grusomt er adverb) 62

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 63

Vanskelige ord 3

5 Adverb

G IN 14

AR PL EM

21 22

Oppgave A: Bildediktat 1 Skriv orda som passer til bildene. Skriv nummeret p책 bildet foran orda du skriver. 2 Velg femten av orda og lag sammensatte ord med dem. 63

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 64

Interjeksjon

Eksempler på interjeksjoner: • hei, au, hurra, hallo, uff, æsj, hysj. • De tre svarorda ja, jo, nei er også interjeksjoner. • Etter en interjeksjon bruker vi alltid utropstegn eller komma. • Det er mange interjeksjoner i tegneserier: SMELL! PANG! BRRR! Jippi! SKVISJ! HIKS! osv.

Interjeksjon

Interjeksjoner er småord som vi bruker som utrop. Disse småorda kan ikke bøyes.

AR PL EM

G IN

Anne ligger på ei bambusmatte med bare et tynt teppe over seg. Hun er med på en fem dagers opplevelsestur i jungelen i Thailand.

Oppgave A: Skriv en historie om Anne som ligger i mørket og lytter til alle de ukjente lydene. 64

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 65

Oppgave B: Tenk deg at disse bildene st책r i en tegneserie. Skriv en interjeksjon som passer til hvert bilde. Skriv nummeret p책 den snakkebobla som passer til, foran interjeksjonen. Eksempel: 1 Mjau!

Interjeksjon

RD G IN

AR PL EM

SE 9

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 66

Julestemning Fakta om julehøytiden

Interjeksjon

Ordet jul kommer fra den hedenske vinterfesten jól. Vinterfesten varte fra slutten av november til januar. Den julefesten vi har i dag, er til minne om Jesu fødsel. I Norden er 24. desember den viktigste dagen i jula. I andre land er andre dager i desember eller i januar viktigere. I Norge har vi feiret kristen jul fra ca. år 1000 da kristendommen kom til landet.

• • • • • •

Foto: O. Væring Eftf. AS

AR PL EM

G IN

Bildet av gården heter «Julegilde» og ble malt i 1896. Det henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Maleren heter Lars Jorde.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 67

VU AR PL EM

G IN Foto: The Bonnier Art Collection, Stockholm

Bildet av spisestua heter «Julafton» og ble malt i 1905. Maleren heter Carl Larsson.

Oppgaver: 1 Beskriv huset du ser på bildet «Julegilde». Forsøk å få med deg mange detaljer. 2 Beskriv været og snøen. 3 Beskriv spisestua på bildet «Julafton». 4 Beskriv hvordan det lukter i stua. 5 Beskriv alle lydene som en kan høre i et slikt rom fullt av glade mennesker. 6 Tenk deg at de to bildene viser det samme huset utvendig og innvendig. Skriv en liten historie om hva som skjedde denne kvelden for hundre år siden. 7 Slå opp i et leksikon eller på Internett og finn ut hvor skikkene med juletre, julenisse, fuglenek (kornbånd) julekort, julegave og julekrybbe kommer fra. Skriv en kort faktasetning om hver av disse juleskikkene. 67

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:36

Side 68

• 31. desember er den siste dagen året. Den dagen kaller vi nyttårsaften. Nyttårsaften skal feires. Den siste dagen i året er spesiell. • Folk pynter seg, lager god mat, tenner levende lys ute og inne og koser seg sammen med slekt og venner. • De siste timene i det gamle året vil de fleste avslutte med fest og moro. Alle følger godt med klokka denne kvelden. Litt før klokka tolv, strømmer folk ut på gater og veier. De siste minuttene vil de fleste være utendørs sammen med mange andre mennesker. • Noen går i fakkeltog, andre har tent stjerneskudd og noen smeller kinaputter. Mange synger og roper, folk hoier og ler. • Presis klokka tolv, begynner kirkeklokkene å ringe, båtfløyter uler, biler tuter, og folk roper: «GODT NYTT ÅR!» • På sykehusene er det spennende om det vil bli født et nyttårsbarn. Det er konkurranse om hvem som får ta imot det første barnet i det nye året. Journalistene vil skrive om og ta bilder av det nyfødte barnet, og mange vil gi det presanger. • En gammel krokrygget mann som forsvinner ut en dør, er ofte brukt som symbol på det gamle året. En nyfødt liten baby er symbolet på det nye året som vi skal ta fatt på. • 1. januar er helligdag og offentlig flaggdag. • Folk tar i bruk en helt ny kalender der er det 365 ubrukte dager.

Interjeksjon

Nyttårsfeiring

AR PL EM

G IN

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 69

Interjeksjon

VU G IN

Oppgave A: 1 Skriv en avisreportasje om hva som skjedde på din nyttårsaften. 2 Slå opp på Internett eller les i et leksikon om fyrverkeri. Skriv om hvor, hvorfor og når det ble brukt fyrverkeri første gang.

AR PL EM

Oppgave B: Bruk teksten på side 68 når du svarer på disse oppgavene. 1 Skriv overskriften NYTTÅRSFEIRING. Bruk rød farge på vokalene og blå farge på konsonantene. 2 Skriv seks substantiv fra teksten. Skriv dem i ubestemt form flertall. 3 Skriv åtte verb i fra teksten. Skriv verbene i presens perfektum. 4 Skriv en dato fra teksten. 5 Skriv tre mengdeord som du finner i teksten. 6 Skriv tre adjektiver fra teksten. Klokker Da klokka slo tolv, begynte alle kirkeklokkene å kime. Klokkene beveget seg fram og tilbake. Hver klokke hadde sin egen lyd. Noen slo tunge slag, andre slo lette slag. Klokkene spilte vakkert. Konserten varte ganske lenge. Derfor var det mange som la seg nokså sent den kvelden. Det var ikke lett å sove når klokkene slo så høyt. Oppgave C: 1 Les teksten «Klokker.» Skriv adverbene. 2 Skriv hvorfor vi bruker komma i den første setningen. 69

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 70

Oppgave A: 1 Året blir delt opp på mange forskjellige måter: i dager, i uker, i måneder osv. Skriv minst fem faktasetninger om året. Overskrift: Dette vet jeg om året. 2 Skriv datoen vi har i dag. Skriv den på to forskjellige måter. 3 Skriv datoen da du ble født. Skriv den også på to forskjellige måter. 4 Noen mennesker lever til de blir hundre år. Skriv datoen for din hundreårsdag. 5 Skriv hva slags type tall du har brukt i disse datoene. 6 Slå opp på Internett eller i et leksikon og finn ut hva datolinja eller datumgrensa er. Skriv noen korte faktasetninger. 7 Mange gir nyttårsløfter på den siste dagen i året. Skriv et nyttårsløfte. 8 Skriv tre ting som du håper vil skje i det nye året.

Interjeksjon

Nytt år

AR PL EM

G IN

Jorda rundt hvis vi reiser østover langt og lenge så kommer sola tidligere og tidligere opp for oss når vi har reist jorda rundt østover en hel gang så har vi hatt én soloppgang mer enn dem som satt hjemme i 1873 skrev den berømte forfatteren jules verne boka «jorda rundt på 80 dager» for hundre år siden kunne en reise rundt jorda med tog og båt og hesteskyss men det var vanskelig og det tok lang tid i boka vedder phileas fogg fra london alt han eier på at han skal klare det på 80 dager han vedder med mennene han er i en klubb sammen med han skal være tilbake i klubben klokka tolv 80 dager senere fogg reiser østover da fogg kom tilbake til london 80 soloppganger senere var klokka over tolv tida var ute han hadde tapt veddemålet neste dag oppdaget fogg at han hadde regnet en dag feil et halvt sekund før tida var ute gikk han inn i klubben dermed vant han den store pengesummen de hadde veddet om Oppgave B: Skriv teksten med riktig bruk av store bokstaver, punktumer og kommaer.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 71

Eksempler på ordklasser

Substantiver: jente, gutt, barn, bil, tanke, drøm, reise, sykkel, jord, kjeller, skjerf, gjerde, hjerte ...

Adjektiver: stor, liten, pen, ung, gammel, rød, hvit, lang, kort, nervøs ...

Konjunksjoner: og, eller, men, for.

Preposisjoner: over, under, i, på, gjennom, ved, med, mot, foran, etter, fra, rundt, til, av, hos, blant, for, om, Subjunksjoner: bak ... at, om, da, når, mens, før, siden, fordi, selv om, dersom, slik som ... Interjeksjoner: Au! huff! fy! æsj! Adverb: hei! hurra! ja, jo, ikke, alltid, aldri, nei ... ofte, sjelden, sikkert,

G IN

Pronomener: Personlige pronomener: jeg, du, vi ... Spørrepronomener: hvem, hva, hvilken ... Refleksive pronomener: seg. Resiproke pronomener: hverandre.

AR PL EM

Bestemmerord (determinativer): dessverre, heldigvis, Eiendomsord: min, din, hans, hennes, vår ... gjerne, ganske, nokså, nesten, helt, her, der, Pekeord: ennå, snart, denne, dette, det, den ... først ... Mengdeord: ingen, hver, alle, noen , en hver en, ei, et, én, to, tre, elleve, tretten, femti ...

Interjeksjon

Verb: gå, stå, tenke, brenne, ha, være, skulle, hende, lese, måtte, ville, svømme ...

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 72

Husker du ordklassene? skjenner dessverre dine

vanskelig gynger

alltid

tretten

gjennom kjære

hurra

kjekke

hvile

nå

sjekket

huff

hvert

giftig

oss

kinnet

elleve

vært

her

hjerne

gjorde

gjemme

der

gjerne

gjerde

hjemme

hvem

hjort

fordi

rundt

eller

sjette

gikk

kjerre

Interjeksjon

sjelden

hos

ville

jeg

elever nokså

gyllen

deg

med

jorde

hjorten

ikke

G IN

Oppgave A: • Skriv navnene på alle ordklassene loddrett under hverandre. • Se på orda i skjemaet. Finn ut hvilken ordklasse orda hører til i. Skriv hvert av orda på rett plass. Eksempel: Substantiv: katter, kjeller ... Verb: hopper, smyger ... Adjektiv: raske ...

AR PL EM

Oppgave B: 1 Hvis du har funnet alle verbene, skal du ha åtte forskjellige verb. Skriv skjemaet for bøying av verb. Sett inn alle verbene du har funnet. Skriv dem i alle tidene og formene du har lært. 2 Skriv skjemaet for gradbøying av adjektiv. Sett inn fem av de adjektivene du har funnet, og bøy dem.

Skriv et tøysedikt om musenes nyttårsfest. 72

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 73

Preteritum perfektum Preteritum perfektum består av to verb, et hjelpeverb og et hovedverb. Som regel bruker vi verbet å ha i preteritum (hadde) sammen med hovedverbet i fortidsform.

Preteritum perfektum

Dette kan du: • Perfektum er en fortidsform av verbet. • Perfektum bruker vi som oftest når vi forteller om noe som har hendt. Tidspunktet, altså når det skjedde, spiller ingen rolle. • Presens perfektum består av to verb, et hjelpeverb og et hovedverb. • Som regel bruker vi hjelpeverbet å ha i presens (har) sammen med hovedverbet i fortid.

G IN

Eksempel: • Presens perfektum: Jeg har lest boka som jeg fikk til jul. • Preteritum perfektum: Jeg hadde lest boka som jeg fikk til jul. • Hadde er hjelpeverbet, hadde er preteritumsformen av verbet å ha. Lest er perfektum partisipp av verbet å lese.

AR PL EM

Ole hadde løpt hjem fra jobben. Det hadde vært landskamp mellom England og Norge på tv. Han hadde glemt at han at han hadde planlagt å handle inn mat. Da kampen var slutt, hadde han sovnet i stolen. Ole hadde våknet langt ut på kvelden. Han hadde vært vill av sult. Ole hadde drømt om svære biffer med løk. Men da han hadde åpnet kjøleskapet, var det bare ketchup og syltetøy der. Ole hadde gått på bensinstasjonen og kjøpt tre pølser med brød.

Oppgaver: 1 Skriv verbene som sammen danner preteritum perfektum. 2 Tegn opp skjemaet for bøying av verb. Sett inn alle verbene du fant i svaret på oppgaven ovenfor, og bøy dem i alle de tidene og formene du har lært. infinitiv

presens

å lese

leser

preteritum leste

presens perfektum preteritum perfektum har lest

hadde lest

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 74

Mer om preteritum perfektum

Idet de passerte Espen, gjorde sykkelen til Jarl brått et rundkast. Det var som om noen hadde grepet fatt i den og fikk den til å ta salto. Jarl seilte gjennom lufta og stupte ned i asfalten med hodet først. Men han var heldig. Ranselen hadde glidd over nakken hans og beskyttet hodet da han nådde bakken. Likevel så det stygt ut. Vennene kom løpende til og hjalp han opp.

(Utdrag fra «Gravbøygen våkner» av Sigbjørn Mostuen)

Oppgave A: Skriv teksten om slik at alle verbene står i preteritum perfektum. Eksempel: Idet de hadde passert Espen, hadde sykkelen til Jarl gjort ...

Preteritum perfektum

Preteritum perfektum viser til noe som har skjedd før en annen handling i fortid.

G IN

Les videre:

AR PL EM

Morten undersøkte sykkelen til Jarl. Det var en pinne som satt fast i forhjulet. Alle så på Espen. De var sikre på at det var han som hadde puttet pinnen inn i hjulet. Jarl hadde lovt ham juling. Akkurat nå hadde han ikke orket. Så hadde alle forsvunnet. Espen sto fortørnet tilbake. Hva i all verden var det som hadde skjedd? Han var bombesikker på at pinnen hadde kommet svevende gjennom løse lufta og rett inn i hjulet til Jarl, som om en usynlig hånd hadde ledet den! Og det verste var at han mente han hadde hørt lyden av raske skritt og en stemme som hadde sagt: «Der fikk’n, den slampen!» Oppgave B: 1 Skriv de verbene som står i preteritum perfektum i teksten ovenfor. 2 Lag skjemaet for bøying av verb. Sett inn verbene du fant, og skriv dem i alle de formene og tidene du kan.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 75

Korrektur Oppgave A: Du er korrekturleser og skal finne alle ordfeilene i setningene nedenfor. Skriv setningene med orda slik de skal være.

Preteritum perfektum

Vi må desvere stenke buttiken. Råtene ær åver allt. Det har blit vere og vere. Di spisser og tygger på det messte. Va vi skall jøre får å bli kvit dem, ær det ingen såm kann svarre på. Vi har prøvd allt; jift, gass, feler, varme, kulle. Nå jir vi åpp! Råtene har vunnet. Vi har tappt.

G IN

Oppgave B: Skriv en forklaring på hvert av disse orda: korrektur, korrigere, kritikk, kritisere.

Da Andersen kom ned i kjelleren kjente han en ekkel lukt Det luktet stramt søtt og kvalmt på en gang Hva i all verden var dette for en lukt Andersen snudde og skyndte seg opp igjen Selv om han var modig tøff og sterk ville han ikke undersøke kjelleren uten våpen Han fant fram en hodelykt tykke hansker og en hammer og så gikk han ned igjen Ord å læ korrekt re ur korrige re kritikk kritisere

AR PL EM

Oppgave C: I teksten under mangler flere punktum, spørretegn og komma. 1 Skriv setningene og sett inn de tegnene som mangler. 2 Skriv hvilke kommaregler du har brukt. 3 Skriv slutten på historien.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 76

Da Amerika var oppdaget av europeerne, kom det folk fra alle kanter av verden som ville søke lykken i det nye landet. Den største innvandringen skjedde på 1700- og 1800-tallet. Folkene som kom først, tok landet fra de menneskene som Columbus hadde kalt indianere. Mange av indianerne ble drept, tatt til fange og gjort til slaver, eller de sultet i hjel. Fra Nord-Europa kom det stort sett bønder som ville rydde nytt land og bygge seg store gårder.

Preteritum perfektum

Innvandrere til Amerika

AR PL EM

G IN Ord å læ innvan re drer utvand rer emigra nt

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 77

Preteritum perfektum

VU Ord du skal bruke:

AR PL EM

G IN

Oppgaver: A Skriv tre setninger som passer til hvert bilde. Bruk noen av orda nedenfor. Verbene du bruker, skal stå i preteritum perfektum. B Se på orda nedenfor. Skriv alle egennavnene i alfabetisk rekkefølge. C Skriv alle verbene som er brukt i teksten «Innvandrere til Amerika». Skriv dem i infinitiv. D Skriv en forklaring på disse orda: innvandrer, utvandrer, emigrant.

vikinger, Grønland, Leiv Eiriksson, Columbus, kongen av Spania, tre små skip, indianere, India, innvandrere, bønder, fattige, tok land, bygde, farmer, pløyde, jakt, slaver, sult og nød, bøfler (bison), dyktige, jegere

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 78

Repetisjon Hvis jeg hadde hatt et fly, skulle jeg ha reist til verdens ende. Da han hadde vært på reise i femten år, kom han hjem til byen han var født i. Selv om naboene hadde glemt ham, ble de glade da de skjønte hvem han var. Dersom Halvor hadde flyttet tilbake hit, ville dette aldri ha skjedd. Mens jeg hadde reist rundt i verden, hadde alle vennene mine fått barn og egne familier.

Repetisjon

• • • • •

Oppgave A: 1 Les setningene over. Skriv verbene som står i preteritum perfektum. 2 Skriv verbene du har funnet, i infinitiv. 3 Skriv de orda som er subjunksjoner. 4 Skriv den kommaregelen som er brukt i setningene. 5 Skriv de orda som er adverb. 6 Skriv de orda som er personlige pronomen.

G IN

AR PL EM

Svar på spørsmålene med full setning: 1 Hva heter Norges dypeste innsjø? 2 Hva er navnet på den største byen i Norge? 3 Hva heter den største innsjøen i Norge? 4 Hva er navnene på de høyeste fjelltoppene i Norge? 5 Hvilket fylke er Norges minste? 6 Hvilket fylke i Norge grenser til flest land?

Oppgave B: 1 Skriv alle adjektivene i superlativ form. 2 Skriv adjektivene du fant, i positiv form. 78

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 79

Alexander Kiellands plass

Repetisjon

Jeg har sett Grand’ Place i Brussel og Syntagma i Aten. Rundt Rockefeller Center så jeg alle New Yorks jenter løpe rundt på raske ben. Men en trekkfugl vender tilbake! Om ikke annet så på trass ... Jeg fant veien hjem for å se igjen Alexander Kiellands plass.

Den ligger bortgjemt midt i Oslo. Du har sikkert kjørt forbi. Om du spør meg hvorfor akkurat jeg stopper opp, er det fordi det var her jeg første gangen så en vinter bli til vår. En liten tass sto på Kiellands plass og telte sine år.

G IN Lillebjørn Nilse

AR PL EM

Jeg har reist gjennom hele Finnmark og sett høsten tenne sin ild. Jeg pløyer greske øyer for å kjenne at jeg fins til. Men en trekkfugl vender tilbake! om ikke annet så på trass ... Og ser tidens tann og en gammel mann på Alexander Kiellands plass.

Og i de mørke gater der gikk de hånd i hånd. Og han ga henne skjerfet sitt. Fordi det passet seg sånn. Og ved Joss sin pølsebu sa hun: «Kanskje vi sees igjen?» Og elva rant litt fortere under Sannerbruas spenn.

Oppgave: 1 Skriv alle egennavnene i diktet. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge. 2 Skriv orda som rimer. 3 Finn ut hvem Alexander Kielland var. Skriv en kort faktatekst. 4 Skriv hva vi mener med uttrykket «tidens tann».

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 80

Og eller å?

Infinitivsmerket ____ kan bare stå foran verb i ________. Bindeordet ____ binder sammen ord og setninger av samme slag, for eksempel to eller flere s__________, v__________, a_______, pronomener osv. Bindeordet ____ binder sammen to eller flere verb i infinitiv.

Repetisjon

Oppgave A: Her står regelen for når vi skal bruke infinitivsmerket å eller bindeordet og. Skriv regelen slik den skal være. Flere viktige ord mangler.

Ord som mangler: verb, substantiver, adjektiver, og, å, infinitiv.

Oppgave B: Skriv setningene og sett inn infinitivsmerket å eller bindeordet og.

G IN

AR PL EM

Kari fikk plutselig så lyst på sjokolade. Hun begynte _____ vandre rundt i huset på jakt etter noe søtt _____ godt _____ spise. Hun åpnet alle skap ____ skuffer. Hun visste at Per pleide _____ gjemme både karameller ______ sjokolade på hemmelige steder. «Du ____ jeg har ikke godt av søte saker,» sa han alltid. Han var en bløffmaker ___ en luring. «Vi bør heller spise frukt ___ grønnsaker.» Men akkurat nå ville Kari være usunn ___ ufornuftig. Men det var uråd ______ finne Pers hemmelige lager. Hun måtte bite i det sure eplet ____ innrømme at Per var smartere enn henne.

Oppgave C: 1 Skriv de orda i teksten over som er verb. 2 Lag skjemaet for bøying av verb. Sett inn verbene og skriv dem i alle tidene og formene du kan. 3 Skriv antonymer til disse orda: usunn, ufornuftig, uråd, søte, godt, åpnet, alltid. 4 Forklar hva disse ordtakene betyr: «Bite i det sure eplet.» «Bite i gresset.» 80

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 81

Jobbing Eg kan!

Repetisjon

Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort, så meg er det lett nok å terge. Men gjeld det å springe av stad som ein hjort, å dukke i elva, å klatre i berget ... Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an, om nokon vil seie dei trur at eg kan.

Eg somlar og rotar, sit aldri i fred og får aldri ferdig ei lekse. Men gjeld det å lokke ei mor til å le, ein hund til å danse, ein blome til å vekse ... Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an, om nokon vil seie dei trur eg kan!

Ingvar Moe

G IN

Eg greier mest aldri å fange ein ball, eg spring nok, men stega er tunge. Men gjeld det å stelle ein hest i ein stall, ein sjuk i ei seng og ein ørliten unge ... Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an, om nokon vil seie dei trur at eg kan.

Spørsmål: 1 Hva gjør en når en arbeider overtid? 2 Hva er en arbeidsgiver?

AR PL EM

Oppgave A: 1 Les diktet «Eg kan» flere ganger. 2 De to siste linjene i hvert vers er helt like. Skriv de to linjene. 3 Skriv de to samme linjene på bokmål. Du må altså forandre en del av orda. 4 Lag ei liste over de tingene jeg-personen i diktet tror han kan klare. 5 Lag ei liste over det jeg-personen ikke er flink til. 6 Lag ei liste over ting du er flink til, ting du synes du mestrer. 7 Skriv om noe som du aldri i livet kan tenke deg å gjøre.

3 Hva er en når en er arbeidsledig? 4 Hva er en person som er arbeidsom?

Oppgave B: Skriv navn på åtte forskjellige yrker. 81

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 82

Hver/hvert eller vær/vært?

_____ eneste gang jeg drar på ferie, blir det dårlig __________. Jeg har _______ mange steder i forskjellige land, men på ________ eneste sted har det regnet. «_______ ikke lei deg, en gang må vel sola skinne for deg også,» sier folk. Men jeg tror ikke på dem, det kommer til å bli dårlig _____, _______ gang jeg drar på ferie. Paraplyen min må _______ med på _______ eneste tur Men folk har ofte sagt at jeg er en dyktig ______ når jeg har venner på besøk.

Repetisjon

Oppgave A: Skriv teksten nedenfor og sett inn orda som mangler: Mengdeord: hver/hvert Verb: være, vær, vært Substantiv: (en) vær, (et) vær, (en) vert

AR PL EM

G IN

Oppgave B: 1 Skriv en setning med ordet verdt. 2 Skriv en forklaring på hva ordet verdt betyr i denne setningen: «Jeg fikk riktignok tusen kroner for å gjøre det, men det var ikke verdt det!» 3 Se på tegningen. Skriv fem forskjellige replikker som ungdommene rundt bordet sier. Fortsettes neste side

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 83

Repetisjon

VU G IN

AR PL EM

Les: Midt i verden er kjøkkenet. I kjøkkenet sitter de store til alle mål. De store kommer inn så det dundrer i gulvet. De setter seg så det husker i gulvet. De tramper og skraper med støvlene og roper med grovt mål og gliser og ler og eter. Skyggene av dem ligger lange bortover gulvet. De tenner pipene, og røyken lukter stramt og ligger blå. De sitter og prater og skryter og erter Gorine og slår seg på knærne og ler så det ramler. De reiser seg og går ut så gulvet dirrer. Fra «Edens have» av Sigurd Hoel

Oppgave C: 1 Skriv de orda som er verb. 2 Sett verbene du har skrevet, inn i skjemaet for bøying av verb. Skriv dem i alle formene og tidene du har lært. 3 Skriv tre av de orda som er adverb. 4 Skriv en forklaring på hva ordet mål betyr i dette stykket. 5 Slå opp i et leksikon eller gå inn på Internett og skriv tre faktasetninger om Sigurd Hoel. 6 Skriv hva du vet om «Røykeloven»? 83

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Nedenfor kan du lese ei side fra boka «Farlige feriegjester». Boka er skrevet av Ole Gunnar Sem.

Bygningene til Langesun d Bad ligger Bak dem sov mørke, med er alle – båd matte, døde e gjestene og hovedinngan vinduer. personalet. E gen brenner t ensligt lys mot halvmø meningsløst. over rket. Det vir k e r g je n g le En lyd – en mt og svak lyd fra h o tellbygninge En kjellerdø n? r på sjøsiden av huset sky Noen dukke ves langsom r fram innen t opp. fra mørket o – noen som g lukker lyd straks blir slu løst bak seg kt av skygge en skikkelse ne fra trærne opp og blir s . Men snart ynlig et øyeb beveger seg dukker likk på den å langs stien fr p n a e h p o lenen, – et levende tellet ned til vesen, en va de gamle ba n d d ehusene rende skygg der ligger all e. Ingen i ho e og sover. te ll et ser den, Men natteva ndreren vet ikke at også øyne finnes andre er ute, i krattet – øy og at vaktso nene til en s Skikkelsen fr mme om har vente a kjelleren k t. lyver over g de morkne p jerdet ved str lankene fora anda og går n badehuset. huset med d ut på Det er et avs e tre dørene tengt områd mot sjøen sk Den nattlige e, for al rives – en vandreren er farlig og forb en mann. Ha tydeligvis tr udt lekeplas ygg på at ha n ser seg vak s. n ts e r o mt rundt, me famler seg fr alene. Han k larer å trå ly am til den en n blir dløst på plan e døra og sm Men en ny s kene, yger inn i m kikkelse duk ørket. ker fram fra Den nye glir krattet – størr også over gje e enn den fø Der smyger rdet – ligner rste. skikkelsen in et rovdyr so m jager. n samme dø Høres lyder r. der innefra – et skremt kly Kanskje – m en ikke så ste nk, en hvese nde stemme rke at de ove skogen og h ? rd avet. øver det mo n o to n e Der er stille suset fra – stille som om ingentin synsbedrag, g har skjedd en lek med s , som om alt kygger i det Så skjer noe har vært et bleke nattely ! set. Et menneske kommer ut ig – en livløs k jen av badeh ropp. Den li uset. Han dra vløse blir sle r noe etter se Lyden av pla pt til brygge g sket når ikke k anten og skjø langt, den vis v et utfor. kes bort av n attesuset.

Repetisjon

Spennende bok

Side 84

AR PL EM

G IN

Oppgaver: 1 Skriv minst ti av de adjektivene som forfatteren har brukt i teksten over. 2 Skriv minst ti adverb fra teksten. 3 Skriv seks av de verbene fra teksten som står i presens. 4 Skriv hva slags bakgrunnsmusikk du vil ha hvis du skal lese høyt fra denne boka. 84

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 85

Bilder til friskriving Bildene på de neste sidene er beregnet til å inspirere deg til å skrive fortellinger, historier eller kanskje små skuespill. Læreren din bestemmer når du skal skrive, og hvilket bilde du skal arbeide med. Du bør ikke skrive mer enn en historie i uka. Skal en historie bli bra, må den jobbes med, du må bruke tid. Her kommer noen gode råd som vil hjelpe deg i skriveprosessen: Bilder til friskriving

Forberedelsene:

• Se godt på bildet du skal skrive om. • Les teksten ved siden av. • Tenk ut en overskrift som forteller noe om historien du vil skrive. • Skriv navn på personene som skal være med. • Skriv hvordan hovedpersonen ser ut. • Skriv noen ord som forteller om hvordan stedet handlingen skal foregå, ser ut. • Tenk ut slutten på fortellingen, skriv noen ord som hjelper deg til å huske hva du har tenkt.

En for t elling b estår av tre d e l e r : • BEG Y

G IN

N • HAN NELSEN DLINGE N • SLUT TEN

Når du skriver, bør du passe på å

• • • • •

lese fortellingen høyt for deg selv, rette på det som ikke høres bra ut, sjekke at orda er riktig skrevet, skrive historien på data, lime arkene inn i ei fortellingsbok.

AR PL EM

Når du er ferdig, bør du

• variere orda, finne synonymer, • fortelle hva som skjer, ikke la personene snakke for mye, • ikke røpe hva som kommer til å skje for tidlig, • ikke gjenta deg selv, • bruke noen få ordtak som passer til handlingen, • huske korte setninger, punktum, komma, avsnitt.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 86

Bilder til friskriving

Karen åpnet døra til loftet. Gammel, muggen luft slo imot henne. Hun tok Markus i armen. Stille listet de seg opp trappa. Lysbryteren var på toppen. Halvveis oppe, smalt døra igjen bak dem. Det ble bekmørkt!

«Mann over bord!»

Det var Lars som skrek! Alle på dekk stirret i den retningen skriket kom fra. Skuta begynte å hugge i bølgene da kapteinen la den opp mot vinden. Asle stormet fram til rekka. Langt bak båten skimtet han et menneske som kjempet for livet. Her var gode råd dyre! Det sto om liv!

AR PL EM

G IN

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 87

Bilder til friskriving

VU AR PL EM

G IN

Hvor lenge skulle han bli liggende under denne senga? Han var fanget i en felle. Han var kommet opp i en forferdelig historie. Alt hadde skjedd så fort. Han hadde nesten ikke hatt tid til å tenke. Fjærene i madrassen knirket. Lyset ble slukket.

Bonden som eide hesten Baltar, kjøpte traktor og trengte ikke hesten lenger. Dessverre hadde han ikke råd til å ha både traktor og hest. Bonden spurte alle han kjente om de ville overta Baltar. Men ingen hadde bruk for en hest. Til slutt sendte bonden Baltar til slakteren. Han gjorde det med tungt hjerte, det var ikke annen råd. Baltar derimot, hadde slett ikke tenkt å ende sitt liv som hestepølser. Han rømte med det samme.

15-07-08

10:37

Side 88

I Morgentåkedalen bor Morkel. Han hører til Lyngtussefamilien. Tussene bor langt inne i en mørk grotte. Tidlig, tidlig på morgenen pleier de å liste seg ut i morgendisen. De må alltid være på vakt. De farlige Gumlene kan lure i det høye krattet. Det verste som kan skje en tusse, er å havne i Gumlernes klør.

Bilder til friskriving

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

AR PL EM

G IN Plutselig sto den kjempedigre hunden ved siden av ham. David trodde han drømte. Det finnes ikke slike hunder som plutselig bare dukker opp, helt lydløst. Hunden kom som bestilt. David var havnet i store vanskeligheter, han hadde kjempetrøbbel, han trengte all den hjelp han kunne få. Den svære hunden kunne være redningen, men ...

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 89

Dette har vi lært! Vokalene • aei ouy æøå • Vokalene er like i at de har samme bokstavnavn og språklyd. • Vokal betyr å «ha lyd selv».

Dette har vi lært!

Konsonantene • b c d f g h j k l m n p q r s t v w x z • Konsonantene er like i at de har forskjellig bokstavnavn og språklyd. • Konsonant betyr medlyd.

Diftongene • To vokaler som lager en ny språklyd, kalles diftong. • Diftongene er ei, øy, au og ai.

Sammensatte ord • Et sammensatt ord er satt sammen av flere ord. • Det skal skrives som ett ord.

AR PL EM

G IN

Alfabetet • Alfabetet er et system vi bruker for å ordne bokstavene våre i en bestemt rekkefølge. • Det norske alfabetet kan vi skrive med både små og store bokstaver. • Det å skrive ord alfabetisk eller i alfabetisk orden eller rekkefølge, betyr at vi skriver ei liste med ord der bokstavene på plass først i orda, er ordnet i samme rekkefølge eller orden som bokstavene i alfabetet. • Ordet alfabetisere betyr det samme. • Når vi skal skrive flere ord i alfabetisk orden, og orda har samme bokstav på plass først, ordner vi dem etter den bokstaven som kommer på plass i alfabetet etter den første bokstaven, etter den andre bokstaven osv.

Spørreord/spørretegn • Når vi skal lage spørsmål, bruker vi spørreorda hvem, hva, hvor, hvilken, hvordan og hvorfor. • Spørretegnet skal alltid stå på plass sist i spørresetningene. • Spørretegnet ser slik ut: ?

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 90

Dobbeltkonsonant • Det er som oftest en vokal på plass før en dobbeltkonsonant. • Det er som oftest en vokal på plass etter en dobbeltkonsonant når dobbeltkonsonanten står inne i ordet.

• I ord som har dobbeltkonsonant inne i seg, er det som regel en vokal foran og etter dobbeltkonsonanten.

• Dobbeltkonsonanten blir som regel forenklet når vi legger til enda en konsonant ved bøyning av et verb, et substantiv eller et adjektiv.

Dette har vi lært!

• En dobbeltkonsonant har som oftest plass etter en kort vokal.

Alltid/aldri • Vi skriver alltid to l-er i ordet alltid. • Vi skriver aldri to l-er i ordet aldri.

G IN

En m/to m-er • Vi skriver som regel ikke mer enn én m i slutten av et ord. Eksempel: kom • Vi kan ha to m-er inne i et ord. Eksempel: kommer

Lang å-lyd • Når språklyden å er lang, skrives den som regel med bokstaven å. Eksempel: såpe

AR PL EM

• Når den lange språklyden å står foran konsonantene v og g, skriver vi den som regel med bokstaven o. Eksempel: vogn, sove • UNNTAK: Vi bruker bokstaven å hvis ordet kan forveksles med et annet ord, for eksempel love med låve. Kort å-lyd • Når språklyden å er kort, skrives den som regel med bokstaven o. Eksempel: troll • UNNTAK: Den korte språklyden å skrives med bokstaven å når den stammer fra et ord der språklyden å er lang og skrives med bokstaven å, for eksempel blå - blått. Kort o-lyd • Når språklyden o er kort, blir den av og til skrevet med vokalen u. Eksempel: bukk

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

Språklyder • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver • Vi skriver

15-07-08

språklyden språklyden språklyden språklyden språklyden

10:37

Side 91

kj med bokstavene kj, ki eller ky. skj med bokstavene skj, ski, sky eller sj. nk med bokstavene nk. ng med bokstavene ng. j med bokstavene j, gj, gi, gy eller hj.

Dette har vi lært!

• Vi skriver språklyden æ med bokstavene æ eller e. Eksempel: stjerne, verre • Vi skriver som regel språklyden æ med vokalen e når æ-lyden kommer foran to konsonanter.

Antonymer/synonymer Antonymer er ord som betyr det motsatte. Eksempel: mørk – lys Synonymer er ord som betyr det samme eller nesten det samme. Eksempel: pen–vakker

Og eller å? • Infinitivsmerket å kan bare stå foran verb i infinitiv.

G IN

• Bindeordet og binder sammen ord og setninger av samme slag, for eksempel to eller flere substantiver, verb, adjektiver, pronomener osv. • Bindeordet og binder sammen to eller flere verb i infinitiv.

AR PL EM

Kommaregler 1 Vi setter komma mellom ord ved oppramsing. Mellom de to siste orda bruker vi bindeordet og, ikke komma. 2 Vi setter ofte komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene og og eller. Vi setter alltid komma mellom setninger som bindes sammen med konjunksjonene men og for. 3 Når leddsetningen står foran en helsetning, skal det være komma etter leddsetningen.

Setninger • En setning som kan stå alene og gi mening, kalles en helsetning. Eksempel: Vi leser ei bok. To helsetninger som er likverdige, kan bindes sammen med konjunksjonene og eller men for. Vi setter som regel komma foran konjunksjonene. • En setning som ikke kan stå alene og gi mening, kalles en leddsetning. Leddsetninger må alltid stå sammen med en helsetning. Eksempel: Når vi får ferie, stenger skolen vår.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 92

Ordklasser Substantiv

• Egenavn er navn på et menneske, et dyr, et land, en by osv. • Egennavn er like i at de har stor bokstav på plass først. • Egennavnene hører til substantivene.

Dette har vi lært!

• Substantiv er navn på ord som er like i at du kan se på dem, ta på dem, peke på dem, føle på dem, tenke på dem, fotografere dem eller filme dem. • Substantiv er et latinsk ord. Det betyr navnord.

Et substantiv har som regel fire former. Det kan bøyes i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form.

• Substantiv har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. • Mennesker og dyr har ofte en artikkel foran som viser om det er en hann (en gutt) eller en hunn (ei jente).

G IN

• Et substantiv i hankjønn har ordet en foran i ubestemt form entall, og ender på en i bestemt form entall. • I flertall ubestemt form ender et hankjønnsord på er og i bestemt form på ene.

• Et substantiv i hunkjønn har ordet ei foran i ubestemt form entall, og ender på a i bestemt form entall. • I flertall ubestemt form ender et hunkjønnsord på er og i bestemt form på ene.

AR PL EM

• Et substantiv i intetkjønn har ordet et foran i ubestemt form entall, og ender på et i bestemt form entall. • I flertall ubestemt form ender et intetkjønnsord på er, eller det har ingen endelse. • I flertall bestemt form ender det på ene eller a.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 93

Verb • Verb er ord som er like i at de forteller hva noen eller noe gjør, eller hva som skjer.

Dette har vi lært!

• Den måten verbet skrives på, forteller oss når noe skjer, skjedde eller kommer til å skje. • Det som skjer nå, kaller vi nåtid, det som har skjedd, kaller vi fortid. Det latinske ordet for nåtid er presens. Det latinske ordet for fortid er preteritum.

• Infinitiv er den formen av verbet vi finner i ordbøker og ordlister. • Infinitiv forteller om selve handlingen uten å fortelle noe om når den skjer. • Infinitivsmerket å kan stå på plass foran verbet i infinitiv.

• De fleste verbene i infinitiv har vokalen e på plass sist. • Noen korte verb kan ha andre vokaler på plass sist.

G IN

• Infinitivsmerket å kan bare skrives på plass foran et verb i infinitiv.

• Vi lager preteritum av infinitivsformen. • For de fleste verbene lager vi preteritum ved å bruke endelsene a, et, te, de, dde. De kaller vi svake verb.. Ved noen svake verb forandrer vokalen seg i preteritum. • Noen verb har ingen endelse i preterium. De kaller vi sterke verb. Ved mange sterke verb forandrer vokalen seg i preteritum.

AR PL EM

• Perfektum er en fortidsform av verbet. • Perfektum bruker vi som oftest når vi forteller om noe som har hendt. Tidspunktet, altså når det skjedde, spiller ingen rolle.

• Presens perfektum består av to verb, et hjelpeverb og et hovedverb. • Som regel bruker vi hjelpeverbet å ha i presens (har) sammen med hovedverbet i fortidsformen perfektum. • Perfektum er et latinsk ord som betyr det som er ferdig eller fullført. • Presens perfektum viser til noe som har skjedd før en annen handling i nåtid. • Preteritum perfektum består av to verb, et hjelpeverb og et hovedverb. • Som regel bruker vi verbet å ha i preteritum (hadde) sammen med hovedverbet i fortidsform. • Preteritum perfektum viser til noe som har skjedd før en annen handling i fortid.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 94

Adjektiv • Adjektivene forteller noe om substantivet.

• • • •

Vi gradbøyer adjektivet i tre former: positiv, komparativ og superlativ. Vi bruker formene for å sammenligne noe. Komparativ er større enn positiv, superlativ er størst. Eksempel: pen, penere, penest Noen adjektiver forandrer seg når vi gradbøyer dem, for eksempel gammel, eldre, eldst. • Noen adjektiver må vi gradbøye ved hjelp av orda mer og mest, for eksempel kjent, mer kjent, mest kjent.

G IN

• • • •

Adverb

Dette har vi lært!

• Adjektivet har en form som passer til formen på substantivet.

• Adverbet har ingen fast plass i setningen. • Vi bruker ulike adverb når noe er i ro, og noe er i bevegelse. • Mange adverb skrives som adjektivet i entall intetkjønn.

AR PL EM

• Måtesadverb gir oss svar på hvordan noe skjedde, på måten det ble gjort på. • Gradsadverb står ofte sammen med et annet adverb eller et adjektiv og gir oss svar på i hvor høy eller liten grad noe skjedde eller ble gjort. • Tidsadverb gir oss svar på når noe skjer eller blir gjort. • Stedsadverb gir oss svar på hvor noe skjer eller blir gjort.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 95

Pronomen • Ordet pronomen er latinsk og betyr «i stedet for navn» eller «i stedet for substantiv». • Pronomener står i stedet for ett eller flere substantiv(er).

Dette har vi lært!

Personlig pronomen • Orda jeg du han hun den det vi dere de er personlige pronomener. • Personlige pronomener bøyes etter kjønn (hankjønn, hunkjønn, intetkjønn) og tall (entall, flertall). • Et personlig pronomen står i stedet for et eller flere substantiver i entall eller flertall. • Personlige pronomener bøyes etter kjønn, tall og person (1. person, 2. person, 3. person).

Preposisjon

G IN

• Vi har flere former av de personlige pronomenene: jeg, meg, du, deg, han, ham, hun, henne, det, den, vi, oss, dere, de, dem.

Noen preposisjoner forteller om tid, andre om sted. En preposisjon står som regel sammen med et annet ord. Som oftest står en preposisjon foran et substantiv eller et pronomen. Noen ganger står preposisjonen foran et verb i infinitiv.

Interjeksjon

AR PL EM

• • • •

• Ordet preposisjon er latinsk og betyr i forhold til. • Preposisjonene forteller som regel hvor en person eller ting er i forhold til en annen person eller ting. • Preposisjoner er en egen ordklasse.

• Interjeksjoner er småord som vi bruker som utrop. Disse småorda kan ikke bøyes.

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 96

Bestemmerord (determinativer)

• Eiendomsordet viser hvem eller hva som eier eller har noe, og bøyes etter eiendommens kjønn og tall. • Eiendomsordet står som regel bak et substantiv i bestemt form. • Eiendomsordet står foran et substantiv i ubestemt form når vi vil understreke hvem som eier substantivet. • Eiendomsordet kan stå helt alene.

Dette har vi lært!

Eiendomsord • Orda min din hans hennes sin vår deres er eiendomsord. • De hører til ordklassen bestemmerord (determinativer). • Et eiendomsord er et ord som viser hvem eller hva som eier noe eller har noe. • Et eiendomsord viser tilbake på ett eller flere substantiver eller ett eller flere personlige pronomener.

G IN

• Vi bruker eiendomsorda sin si sitt sine når eiendommen tilhører den eller de (3. person) som utfører handlingen. • Vi bruker eiendomsorda hans hennes deres når eiendommen tilhører en annen eller andre.

Konjunksjoner

AR PL EM

Mengdeord • Ord som all/alt/alle, hver/hvert/enhver, mange, ingen, noen/noe, en/ei/et forteller om antallet eller mengden. • Disse orda kaller vi mengdeord. • De hører også til ordklassen bestemmerord (determinativer). • Mengdeorda kan stå alene eller sammen med et substantiv. • Noen bøyes etter formen (kjønn og tall) på det substantivet de viser til.

Konjunksjonene og, eller, men, for binder sammen ord og setninger av samme slag.

Subjunksjoner

Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. De subjunksjonene vi bruker mest er: da, når, at, om, enda, etter at, dersom, hvis, før, mens, for at, fordi, siden, selv om, så snart, så lenge

TL 7 oppg. 1 lay-out 5. korr.

15-07-08

10:37

Side 97

Da eller når? • Subjunksjonen da bruker vi når vi skal fortelle om noe som skjedde én bestemt gang. • Subjunksjonen når bruker vi når vi skal fortelle om noe som skjer flere ganger i fortid eller nåtid, eller om noe som vanligvis skjer. • Subjunksjonen når bruker vi også når vi skal fortelle om det som skal skje i framtida. Dette har vi lært!

Tallord

• Tallord er ord som viser til et tall. Tallord er ikke en egen ordklasse. Det er to typer tallord:

• Grunntall kaller vi den typen tall som forteller oss hvor mange eller hvor stort antall det er av noe. • Grunntallene er mengdeord, som hører inn under ordklassen bestemmerord (determinativer).

G IN

AR PL EM

• Ordenstall kaller vi den typen tall som forteller oss hvilken plass noe har når vi ordner ting i rekkefølge. • Ordenstallene hører inn under ordklassen adjektiv.