Rapportlansering: Utdanner vi økonomer for det 21. århundre?

RAPPORTLANSERING:

UTDANNER VI ØKONOMER FOR DET 21. ÅRHUNDRE?

Sofie Bergset Janols Journalist

«Økonomi er politikk, økonomi har innflytelse», sier Liv Anna Lindman fra Rethinking Economics. Økonomene er i økende grad til stede når politiske vedtak skal fattes. De analyserer, gir råd, og setter sitt preg på samfunnet. Er de skikket til å ha en så sentral rolle i samfunnsutviklingen? En voksende bevegelse av økonomer og økonomistudenter setter spørsmålstegn ved nettopp det.

Rethinking Economics er et internasjonalt nettverk av økonomistudenter og økonomer som ønsker å reformere økonomiutdanningen. Målet? En utdanning som er mer pluralistisk, kritisk og relevant for problemstillingene vi står ovenfor i dag. Onsdag 3. februar inviterte Rethinking Economics NMBU til digital lansering av rapporten «Utdanner vi økonomer for det 21. århundre?» og paneldebatt. I panelet satt Liv Anna Lindman, Benedikt Goodman, Rani Lill Anjum og Ragnar A. Øygard. Marie Storli var ordstyrer.

Storli, som er leder av Rethinking Economics Norge, åpnet Zoom-arrangementet med å ønske velkommen, sammen med Roon Elmi fra Rethinking Economics NMBU. Rani Lill Anjum, forsker ved NMBU og leder av Centre for Applied Philosophy of Science, fikk deretter ordet.

Filosofiske bias og tverrfaglighet

Anjum ga en kort innledning i vitenskapsfilosofi. Her forklarte hun betydningen av filosofisk bias: de grunnleggende antakelsene en har, men ikke er klar over. Ulike disipliner har ulike filosofiske bias, ulike syn på problemer og ulike metoder for å løse disse. Dette kan gjøre tverrfaglig samarbeid vanskelig. Nettopp derfor er det viktig å være klar over, og jobbe med, sitt fagfelts filosofiske bias. Anjum peker på fordelen med en mer pluralistisk utdanning hvor man utsettes for flere filosofiske bias: «Ulike metoder finner ulike ting, og det gjør at man får et mer helhetlig bilde».

Neste på programmet var en presentasjon av hovedpoengene fra rapporten, av Liv Anna Lindman. Rapporten er skrevet av blant andre Storli og Goodman, men det er Lindman som utførte undersøkelsen og skrev masteroppgaven som rapporten bygger på. Målet var å undersøke om kritikken mot økonomiutdanningen holder vann; om utdanningen er virkelighetsfjern, metodologisk ensrettet og ikke legger til rette for kritisk tenkning.

Rapportens dom

Lindman undersøkte i 2018 emne- og programbeskrivelser, eksamensoppgaver og sensorveiledninger for bachelorgradene i samfunnsøkonomi ved UiB, UiT, UiO, NTNU og NMBU. Her fant hun at utdanningene har en høy andel obligatoriske emner, med lite undervisning i økonomisk historie, og lite som tyder på at studentene blir oppfordret til å ha en kritisk tilnærming til fagene. Dessuten er det en høy andel skriftlige eksamener (90%), hvor 80% av eksamensspørsmålene ber studentene redegjøre for teori eller ta i bruk modeller, mens kun 15% av spørsmålene spør om refleksjon eller kritisk tenkning.

Rapporten kan ikke fastslå at samfunnsøkonomiutdanningen i Norge er virkelighetsfjern eller lite kritisk, men lar «tvilen komme økonomistudiet til gode» og oppfordrer til videre diskusjon. Det rapporten derimot konkluderer med er at utdanningen er metodologisk ensrettet. Studentene undervises i nyklassisk teori, som er den dominerende økonomiske skolen. Problemet, ifølge rapporten og Rethinking Economics, er at det er lite som tyder på at studentene blir gjort oppmerksomme på at de læres opp i denne spesifikke tradisjonen.

NMBU kommer godt ut

Det er imidlertid verdt å merke seg at NMBU kommer relativt godt ut i rapporten. NMBU scorer høyest på andel emner som nevner samfunnsaktuelle temaer (44%), og høyt på emner som har spor av kritisk diskusjon (36%) . Dessuten har NMBU, som eneste studiested, økonomisk historie som obligatorisk emne. De har også studiet med størst andel gruppearbeid, og studiet hvor den største andelen av obligatoriske kurs bruker mer enn fem kilder.

I etterkant av arrangementet har Tuntreet snakket med Liv Anna Lindman, Ragnar A. Øygard og Benedikt Goodman.

Fra engasjement til masteroppgave

Vinteren 2017 startet Liv Anna Lindman og Benedikt Goodman opp lokallaget Rethinking Economics NMBU. Et og et halvt år senere, på en internasjonal samling med RE, bestemte Lindman seg for at en kartlegging av samfunnsøkonomiutdanningen i Norge skulle bli masteroppgaven hennes. Selv om det innebar å kritisere tradisjonen professorer, sensor og studiet i seg selv sto for. Hun innrømmer at hun tenkte at «nå gambler jeg med masterresultatet, men det får bare være».

Masteroppgaven ble likevel tatt godt imot, men Lindman er skeptisk til hvor mye som kommer til å endre seg, og hvor fort. Hun ser at flere er enige i at utdanningen kan bli mer

virkelighetsnær og oppfordre til mer kritisk tenkning. Når det kommer til kritikken mot en mer pluralistisk tilnærming, så er det litt flere motargumenter. Et av disse går på at det blir for utfordrende å skulle utsettes for mange teorier samtidig. Her har Lindman et klart ønske: at man skal «begynne å ha litt tro på dagens unge». Utfordre dem, og vekk engasjementet.

Dessuten er hun bekymret over at de som nå blir utdannet ikke utsettes for andre teorier, at «de som nå skal inn på forskningsfronten er mer ensrettet enn noen gang». At dette skal føre til mer polarisering mellom økonomer som er skolert i ‘mainstream’ teori og de som er skolert i «alternative» teorier. Selv vet hun godt hva som har vært relevant for å sikre henne en jobb i LO i etterkant av studiene: engasjementet i Rethinking Economics, og fag hun har tatt på siden av de obligatoriske.

Syns ikke kritikken treffer

Ragnar A. Øygard, som er førsteamanuensis ved handelshøyskolen på NMBU og underviser i makroøkonomi, «syns ikke kritikken treffer helt».

Blant annet mener Øygard at nyklassisk økonomi lett lages til en «stråmann», og at man heller ikke er «religiøse» ovenfor modellene. Modellene som brukes der blir utsatt for empiriske tester, på lik linje med modeller fra andre skoler. I forhold til kritikken om mye bruk av matematiske modeller, svarer han at «det er lettere å være presis i en matematisk modell enn når du snakker norsk». Og at de ofte treffer godt når det gjelder antakelser om hvordan store grupper, ikke enkeltindivider, oppfører seg. Samtidig er Øygard klar på at man ikke skal «dra det for langt». Her kan atferdsøkonomi, som avviker fra tradisjonell teori, komplettere. Dette begynner ifølge Øygard å bli innarbeidet i modeller og faget generelt.

Øygard synes også at disiplinen spør etter refleksjon. Oppgaver som ber studenten om å anvende en modell, ber også studentene om å finne fram til riktig modell og begrunne valget. Han er imidlertid enig i at klassikerne og originaltekstene bak disse modellene gjerne kunne vært en del av pensum.

På spørsmålet om vi utdanner økonomer for det 21. århundre, svarer Øygard «ja». På NMBU legger samfunnsøkonomiutdanningen også vekt på kommunikasjon, tverrfaglighet og samfunnsinnstilling. Bærekraftig utvikling fremmes som en viktig verdi. Han mener økonomer alene ikke kan løse problemene vi står ovenfor, men at de har noe å bidra med. For eksempel vil økonomer tenke systematisk og passe på at prinsipper som «forurenser betaler» blir tatt hensyn til.

Kun ett par teoretiske briller

«Noe av problemet er at vi kun blir gitt ett par teoretiske briller å se verden gjennom», sier Benedikt Goodman om fagfeltet. Han har tatt en bachelor i samfunnsøkonomi ved NMBU, og tar nå en master i samfunnsøkonomi.

Goodman savner mer mangfold, idéhistorie og kontekst i utdanningen. Å bli utsatt for flere økonomiske teorier, slik at man kan sammenlikne og identifisere begrensninger og partiskhet ved de ulike tenkemåtene: «Det er jo dette som utvikler studenters evne til å reflektere kritisk». Og at det er fokus på hvor idéene kommer fra: «det vi lærer nå er ikke gitt». Dessuten skulle han gjerne lært mer om strukturer i samfunnet, og hvordan økonomien fungerer i praksis. Samfunnsøkonomi-bacheloren har gitt han god øving i optimeringsmatematikk, sier han, men samtidig har han lært lite om prosessen rundt statsbudsjett, skatteprosesser, finanssystemet, bankkriser og bobler.

Samtidig trekker Goodman fram at NMBU kommer bedre ut i undersøkelsen enn andre studiesteder, og at det har skjedd endringer. Nå har NMBU noen valgfag som er veldig tett opp mot realøkonomien; for eksempel har det kommet et emne om bankkriser. Det mener han er det fine med NMBU: «du blir hørt.»