TUNTREET
RAPPORTLANSERING:
UTDANNER VI ØKONOMER FOR DET 21. ÅRHUNDRE? Sofie Bergset Janols Journalist
«Økonomi er politikk, økonomi har innflytelse», sier Liv Anna Lindman fra Rethinking Economics. Økonomene er i økende grad til stede når politiske vedtak skal fattes. De analyserer, gir råd, og setter sitt preg på samfunnet. Er de skikket til å ha en så sentral rolle i samfunnsutviklingen? En voksende bevegelse av økonomer og økonomistudenter setter spørsmålstegn ved nettopp det. Rethinking Economics er et internasjonalt nettverk av økonomistudenter og økonomer som ønsker å reformere økonomiutdanningen. Målet? En utdanning som er mer pluralistisk, kritisk og relevant for problemstillingene vi står ovenfor i dag. Onsdag 3. februar inviterte Rethinking Economics NMBU til digital lansering av rapporten «Utdanner vi økonomer for det 21. århundre?» og paneldebatt. I panelet satt Liv Anna Lindman, Benedikt Goodman, Rani Lill Anjum og Ragnar A. Øygard. Marie Storli var ordstyrer. Storli, som er leder av Rethinking Economics Norge, åpnet Zoom-arrangementet med å ønske velkommen, sammen med Roon Elmi fra Rethinking Economics NMBU. Rani Lill Anjum, forsker ved NMBU og leder av Centre for Applied Philosophy of Science, fikk deretter ordet. Filosofiske bias og tverrfaglighet Anjum ga en kort innledning i vitenskapsfilosofi. Her forklarte hun betydningen av filosofisk bias: de grunnleggende antakelsene en har, men ikke er klar over. Ulike disipliner har ulike filosofiske bias, ulike syn på problemer og ulike metoder for å løse disse. Dette kan gjøre tverrfaglig samarbeid vanskelig. 22 Utgåve 02 Årgang 76
Nettopp derfor er det viktig å være klar over, og jobbe med, sitt fagfelts filosofiske bias. Anjum peker på fordelen med en mer pluralistisk utdanning hvor man utsettes for flere filosofiske bias: «Ulike metoder finner ulike ting, og det gjør at man får et mer helhetlig bilde».
Studentene undervises i nyklassisk teori, som er den dominerende økonomiske skolen. Problemet, ifølge rapporten og Rethinking Economics, er at det er lite som tyder på at studentene blir gjort oppmerksomme på at de læres opp i denne spesifikke tradisjonen.
Neste på programmet var en presentasjon av hovedpoengene fra rapporten, av Liv Anna Lindman. Rapporten er skrevet av blant andre Storli og Goodman, men det er Lindman som utførte undersøkelsen og skrev masteroppgaven som rapporten bygger på. Målet var å undersøke om kritikken mot økonomiutdanningen holder vann; om utdanningen er virkelighetsfjern, metodologisk ensrettet og ikke legger til rette for kritisk tenkning.
NMBU kommer godt ut Det er imidlertid verdt å merke seg at NMBU kommer relativt godt ut i rapporten. NMBU scorer høyest på andel emner som nevner samfunnsaktuelle temaer (44%), og høyt på emner som har spor av kritisk diskusjon (36%) . Dessuten har NMBU, som eneste studiested, økonomisk historie som obligatorisk emne. De har også studiet med størst andel gruppearbeid, og studiet hvor den største andelen av obligatoriske kurs bruker mer enn fem kilder.
Rapportens dom Lindman undersøkte i 2018 emne- og programbeskrivelser, eksamensoppgaver og sensorveiledninger for bachelorgradene i samfunnsøkonomi ved UiB, UiT, UiO, NTNU og NMBU. Her fant hun at utdanningene har en høy andel obligatoriske emner, med lite undervisning i økonomisk historie, og lite som tyder på at studentene blir oppfordret til å ha en kritisk tilnærming til fagene. Dessuten er det en høy andel skriftlige eksamener (90%), hvor 80% av eksamensspørsmålene ber studentene redegjøre for teori eller ta i bruk modeller, mens kun 15% av spørsmålene spør om refleksjon eller kritisk tenkning. Rapporten kan ikke fastslå at samfunnsøkonomiutdanningen i Norge er virkelighetsfjern eller lite kritisk, men lar «tvilen komme økonomistudiet til gode» og oppfordrer til videre diskusjon. Det rapporten derimot konkluderer med er at utdanningen er metodologisk ensrettet.
I etterkant av arrangementet har Tuntreet snakket med Liv Anna Lindman, Ragnar A. Øygard og Benedikt Goodman. Fra engasjement til masteroppgave Vinteren 2017 startet Liv Anna Lindman og Benedikt Goodman opp lokallaget Rethinking Economics NMBU. Et og et halvt år senere, på en internasjonal samling med RE, bestemte Lindman seg for at en kartlegging av samfunnsøkonomiutdanningen i Norge skulle bli masteroppgaven hennes. Selv om det innebar å kritisere tradisjonen professorer, sensor og studiet i seg selv sto for. Hun innrømmer at hun tenkte at «nå gambler jeg med masterresultatet, men det får bare være». Masteroppgaven ble likevel tatt godt imot, men Lindman er skeptisk til hvor mye som kommer til å endre seg, og hvor fort. Hun ser at flere er enige i at utdanningen kan bli mer
