TT02 by Tuntreet

Organ for Studentsamfunnet i Ås

TO BRUNE: ERIK SAND

NR. 2 \ 25.02 2021

STUDENTENES SEKSUALVANER

Tuntreet Årgang 76

NMBU FOODSHARING

LEDER

Har jeg ikke ofret nok nå? Har ikke du ofret nok snart? Har vi ikke alle måttet ofre noe, og tenkt at dette her er faen meg unødvendig. Hvorfor må jeg gi slipp på noe, mens alle andre får fortsette nesten som de vil? Noen ganger kan det virke som om alle andre har noe å drive med, selv med nye restriksjoner. Alt dette er for det felles beste, og man prøver jo så godt man kan å gjøre det riktige. Men tida går, og studietida forsvinner inn i en skjerm, langtidsplaner fortsetter å bli utsatt, og middagsplanene som så ut til å faktisk endelig skje, blir plutselig avlyst. Man prøver å planlegge, se positivt på det og holde motet oppe, men det føles som at for hvert steg vi tar frem, blir vi slått to tilbake. Og noen ganger er det nok. Noen ganger klarer man ikke å se helheten i det, blir sint og frustrert på verden, de man har rundt seg, og seg selv. Det svinger. Det gjør alltid det. Det gjorde det også før korona, men jeg føler at det har blitt så mye tydeligere det siste året. De periodene det går bra er man mye mer synlig enn tidligere. I de periodene det går dårlig forsvinner man helt.

undervisning og studieprogram, men vi er også de studentene som savner studentmiljøet mest og er blant de mest ensomme. Mange har det ikke bra. Mange sitter ensomme og usynlige, på hybelen eller hjemme. Alle har måttet ofre noe, men hvor stort offeret er, og hvor mye det betyr, varierer. Det som for deg kan virke som verdens undergang, betyr for mange ikke en dritt. Samtidig kan det du ser på som ubetydelig, være selve fundamentet for andre. Så hvis det går bra med deg en periode, prøv å se dem som ikke er der. Prøv å få med deg flere på oppturen. Vis forståelse for at andre blir slitne, så får du kanskje forståelse tilbake den dagen du møter veggen. Og er du på en nedtur, vit at du ikke er alene. Alle ofrer noe, og denne gangen traff det kanskje deg mest.

Guro Størdal Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Studiebarometeret har kommet, det har vel de fleste fått med seg nå. Kort oppsummert skårer NMBU best på tilfredshet ved digital

REDAKSJONEN Utgåve

Deadline

Utgiving

1 04.02 27.01 2 25.02 17.02 3 18.03 10.03 4 15.04 07.04 XX Årgang 76 Utgåve 01 Årgang 76 5 06.05 28.04

ANSVARLEG REDAKTØR Guro Størdal JOURNALISTREDAKTØR Tord Kristian Fjellheim Andersen

JOURNALISTAR Nora Helgeland Elina Turbiná Maiken Halvorsen Ragne Kyllingstad Sofie Bergset Janols Iris van Brunschot Bjørnar Djupevik Hagen Ingrid Åsbø Sondov

FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Simen Walbækken Tangen Åsne Sørlie-Nordnes Margreta Brunborg Lina Grünbeck KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Rebecca Biong

TUNTREET

INNHOLD 4

Rotskudd: Mythbusting Norwegian Shyness

Studentenes seksualvaner

Introuke!

Verv til valg på GF

Studentprestene

Fem e-postdyder

Hjemmekontor hver dag

Rapportlansering: Utdanner vi økonomer for det 21. århundre?

Tunnelen, Krona på Verket?

Poesi av Thomas

Krise krisepakke?

NMBU foodsharing: Sharing is caring

To brune: Erik “Gregers” Sand

Digital Næringslivsdag

Det nye Samfunnet

Alternative kjæledyr

Bildeserie: Eika er stengt

Tuntreet tiår for tiår: 50-tallet

Pusens vrede

Hobbyhagen

Presteprat

Spalter

Spillsider

Foreningsprat

Hedda Mathilde Jørgensen Sunniva Steiro Solveig Johansen LAYOUTANSVARLEG Andrea Øverland Skagsoset LAYOUT Martine Hana Løken Linnea Laubo Sara Thu Jon Eivin Kivle Emilie Waldal

SPILLESIDEANAVARLIG Tilde Skåtun OVERSETTINGSANSVARLEG Benjamin Alexander Faulkner OVERSETTING Aleksander Mæland Munkejord Sofie Palmstrøm Thea Samskott Vetle Rakkestad Celine Våga Pauline Marie Søndenå

DISTRIBUSJON Annlaug Pijfers Ingvild Munz ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Pauline Hovland

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

700

Framside: Oda Braar Wæge Utgåve 02Genevieve ÅrgangBjørneby 76 3 Midtside: Nathalie

ROTSKUDD

Mythbusting Norwegian Shyness  Elina Turbiná Journalist

Dear Norwegians, treat this as an open letter to you.  Ever since my first visit to Norway three years ago, every single conversation with a new group of people would resort to the time-old legend about these “shy Norwegians”, that supposedly make up majority of the population. “Oh, they would be so happy to talk to you and get to know you but only if you initiate the conversation” or “Don’t look, talk or add them on Facebook after a party, that weirds them out” - these, and many other words of wisdom I’ve encountered so far, paint a picture of this completely isolated society that I should acquire a VIP pass to get into. And it’s utterly confusing to me, as I have personally learned that Norwegians aren’t as reserved as they think.  4

Utgåve 02 Årgang 76

Pauline Hovland Illustratør

Post-soviet introversion So, I never talked about this in Tuntreet, so this is, like, a super  fucking vulnerable moment for me...* but I am from Latvia. It is a little country squashed between Estonia and Lithuania. We’re like three high-school friends in a bar, collectively suffering from midlife identity crisis after the fall of the Soviet Union. I’d say we’re quite reserved, and not super good at expressing our feelings. It is to the point of Latvia marketing itself by using a hashtag #iamintrovert to show off our quirky restrained culture. For some reason, being socially reserved is treated like something very precious in the Nordic countries, and it truly amazes me.  (Un)friendly mentality  While doing my high-class research (googling the phrase “Norwegian

shyness” and seeing what comes up), I’ve encountered many foreigners wondering about the nature of Norwegian “unfriendliness”. Expat Insider Survey from 2016 concluded that Norway is the fifth least friendly country to move to in the world. What the hell? Am I in the wrong Norway?  The amount of times Norwegians smiled at me on the streets, on campus, or in the laundry room is definitely more than fingers at my disposal. Sometimes they even smile at me with their teeth! What! In Eastern Europe you would be instantly labeled as crazy and highly dangerous if you did such a thing. And saying “thank you” so excessively to strangers? Nobody says that to cashiers back home. I feel a warmth here that my culture has yet to learn. How can this be a characteristic of an unfriendly

ROTSKUDD

mentality?   Drunk and talkative My good Norwegian friend always says that Norwegians only let others into their lives after they get drunk together. And while it is fun to talk about the cRaZy Norwegian drinking culture, I can assure you it’s the same in most cultures, regardless of the social openness. I remember having random conversations on the street with piggy-back riding Norwegians during UKA, and I’m pretty sure they were only a little drunk. So that definitely proves my point (right?).   Back home it would be a rarity to stop for a five-minute chat on your way to the dorm, yet in  Ås  the iconic walk along Samfunnet can sometimes take me twice as much time as usual. You guys are great at small talk! And I also despise small talk, yet you ace it every time!  Break the chain  However, I do acknowledge my bias here. Norway’s culture code doesn’t seem

to be complicated to me, but it can be to people from a completely different culture. I just don’t want to accept that we, as internationals, must take that extra kilometer to accommodate your fear of talking to strangers. Most of you are a bunch of really sweet folk, but it seems like you’re struggling with accepting that you are not just this one massive generalization. NMBU is also the perfect place to break the chain of self-isolation as we have a very multicultural environment.   If we water everything down to the basic characteristics of every human being, we’ll find that we are completely the same. We all wish to be liked and respected. We all enjoy a good social activity, and then some quiet time. It’s nice to keep yourself in a comfy bed of comfortable “shyness” but I just know that’s not what you guys are about. I’ve met a great deal of Norwegians throughout the last semester, made a lot of acquaintances and even some friends. And most of you guys are more willing to do things than any of my Latvian friends (not to diss them or anything).

Maybe it’s Corona that’s making some of you guys more open to others (or to me, specifically), I don’t know. Regardless of the reason, please keep going. And while you’re unlearning these traditions, I’ll keep striking up the most random conversations with you at every spot imaginable in Ås. And I will add you on Facebook after a party. You can’t, and won’t, stop me.   *This is a reference to a YouTube legend: “ContraPoints”

Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

STUDENTENES SEKSUALVANER Maiken Halvorsen Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Sex. Et tema som ofte dukker opp under samtaler på Agrarmetropolen, og noe som berører alle studenters liv, enten man har det eller ikke. Noen har kanskje opplevd en seksuell renessanse under studenttilværelsen, andre har kanskje hatt mindre sex nå enn før de begynte å studere. For noen har studentlivet blitt, eller fortsatt å være, uten noen form for seksuelle handlinger. Hvor mye sex har vi egentlig? Hvor stor forskjell er det mellom studentene? Koronapandemien endret som kjent mye av studenttilværelsen. Endret den også studentenes seksualvaner? Hvor gammel er du? 403 svar

Har du hatt samleie? 403 svar

Via en spørreundersøkelse har Tuntreet har fått et innblikk i 403 av Ås studentenes seksualvaner. Dette tilsvarer 6,6% av studentene på NMBU. Av disse var 70,6% kvinner og 80,6% heterofile. Majoriteten av dem som svarte var mellom 21 og 26 år. Av alle som svarte på undersøkelsen hadde 8,2% ikke hatt samleie.

Legning Av de øvrige legningene var 13,6% homofile, bifile eller panfile. Fire personer definerte seg som aseksuelle og 17 personer var usikre på egen legning. Hvorfor ikke? Ved spørsmål om hvorfor de ikke hadde hatt samleie, svarte de fleste at de «ikke hadde funnet den rette» eller at de «ikke hadde hatt behov». Åtte personer svarte at de ikke har hatt lyst eller at de ikke ville på grunn av frykt eller skam. Om dette er av frykt for at det skal gjøre vondt, fare for forelskelse, urenhet eller skuffelse vet vi ikke. Det var ingen som svarte at de har avstått fra samleie av religiøse årsaker.

Utgåve 02 Årgang 76

Hva er din legning? 403 svar

TUNTREET

Date Omtrent halvparten av de som ikke hadde hatt samleie, hadde heller ikke vært på date. Et par stykker svarte at de ikke visste om de hadde vært det eller ikke. Det er ikke alltid så lett å vite i disse dager. Har man egentlig vært på date hvis det ikke skjedde gjennom Tinder? Hvor lett er det å vite om det er en date eller ikke, når noen spør om du «joiner» en kaffe eller et glass øl? Har du vært på date? 33 svar

Fast forhold Av de som ikke hadde hatt samleie var over halvparten interessert i få seg kjæreste. Kun 9,1% svarte nei og det var mange som ikke visste. Singellivet kan være ganske så deilig det og!

Er du på utkikk etter å bli i et fast forhold? 33 svar

Sivilstatus Av alle som hadde “dykket ned i verdenen til blomsten og bien”, var omtrent halvparten single, mens en enkeltperson var «jævlig singel». Ca. 40% var enten samboere eller i et fast forhold. 10 personer svarte at de var i et åpent forhold mens fire var gift. Hva er din sivilstatus? 403 svar

Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

Antall Når det kommer til antall sexpartnere, er det en jevn fordeling blant alternativene. Man kan merke seg at blant studentene som svarte, var andelen av de med 17 eller flere sexpartnere, høyere enn de med én sexpartner. Det aller vanligste var to til seks sexpartnere. (Feil i undersøkelsen. 20+ skulle vært 21+)

Hvor mange sexpartnere har du hatt? 370 svar

Hvor ofte har du sex? 370 svar

Hyppighet Den største andelen av seksuelt aktive studenter har sex ukentlig. En liten andel har sex flere ganger daglig. Om dette er en følge av koronatilværelsen vet vi ikke, men det tyder i hvert fall på god stamina! De fleste av studentene derimot, har sex ukentlig eller sjeldnere.

Vet om flere som har ligget med de samme som deg i Ås? 370 svar

Det viser seg at de fleste av oss (skal man anta at undersøkelsen er representativt for studentmassen i Ås) ikke vet om flere som har ligget med de samme som seg selv. Omtrent en fjerdedel vet om en til fire andre med samme sexpartner, og de siste 15 % kjenner til fem eller flere som har ligget med de samme personene. Om det er foreningslivet som står for denne andelen er ikke kjent, men det er heller ikke utenkelig.

Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

Jeg har følt et større behov for nærhet og potensiell partner under pandemien enn før 33 svar

En ting som kom tydelig fram i undersøkelsen er at pandemien har fått mange til å ønske seg kjæreste. Av de som har hatt sex, har pandemien gitt et høyt ønske om å få kjæreste, mens ¼ av de uten tidligere sexpartnere sier det samme. Kanskje ikke så rart i en tid hvor mange har følt på mer ensomhet enn tidligere. Pandemien har fått meg til å ville ha kjæreste 370 svar

Pandemiens påvirkning på studentenes sexliv er sprikende. Ved påstanden «pandemien har ført til mindre sex enn tidligere» var andelen av de som svarte enig (5) eller uenig (1) , like store. De resterende 19,2% svarte at de var hverken enig eller uenig (3) . Det kan dermed virke som at den gjennomsnittlige seksuelle aktiviteten til studentene, ikke har blitt stort påvirket av pandemien. Overraskende? Pandemien har ført til at jeg har mindre sex enn tidligere 370 svar

Ut ifra undersøkelsen kan vi konkludere at de fleste studentene ved NMBU er seksuelt aktive, og at de aller fleste har sex ukentlig. NMBUs studenter er stor sett rimelig samstemte gjennom undersøkelsen, men antall sexpartnere varierer imidlertid mye. Det gjør også svarene på hvordan pandemien har påvirket sexlivet. Uansett hvilken berg og dalbane sexlivet ditt har tatt, kan vi trygt si at sex vil fortsette å være en del av samtalene ved Agrarmetropolen.

Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

Introuke! As the numbing winter cold settled in Ås, the introduction week for newcomers has begun. This year, however, it has gone through a couple of changes: the organizers have shifted everything to an (almost) entirely digital format, embracing the way fun and social life exists nowadays, as well as extending the event to a whole month instead of a week. On a Zoom call with the Faddergeneral of NMBU, Maren Helene Sævold, she explained this by the differences of where the newcomers are located during the start of the semester, as well as the timing of their arrival. Since one of the primary reasons behind the introduction month is to make new students feel welcomed, the organizers decided to accommodate as many people as possible, no matter if they arrive in February or at the end of March.

Utgåve 02 Årgang 76

Elina Turbiná Journalist

Zooming your way into NMBU How does the introduction month look, then? Well, it begins with two different groups for students on Facebook: one provides practical information for the newcomers, while the other focuses on the social life of the university. This does not mean that the events are made strictly for the international students - everyone can be a part of the Language Cafés, Game and Quiz nights organized by ESN (Erasmus Student Network) and ISU (International Student Union). These online events have been our best shot at good socialization practices, and this does not go unnoticed. As AU’s Tilde Birgitte Dalberg said: “It’s more important than ever that we try to make people feel welcome here, so that they make friends and feel like this is their home, even if it’s just for a semester”. The planned online events are a great help for jumpstarting a social life, so the organizers

Margreta Brunborg Fotograf

encourage everyone to participate as much as possible. The Buddy System Something unique to this year’s spring introduction is the buddy system (yes, technically this is a fadderuke!). This great initiative has been backed up by many international students willing to help newcomers. “One of the good things about having international students as buddies is that we might notice things that to us are strange because we’re not used to them yet, whereas Norwegians are helpful in many things, but they might not know what an international student could have trouble with when coming here”, noted the acting president of ISU Rachel Elder. Friendship from the first e-mail One of the international participants in this buddy program is Beatriz, a first-

TUNTREET

year International Environmental Studies master from Brazil, who made buddies with Héloïse and Margaux from France. Shortly after arriving to Norway, the girls begun their communication via e-mail but quickly switched to meeting up, whether it is for grocery shopping trips, digital game nights or pizza nights. When asked about the initial impressions of the NMBU student life on campus, the girls were quite positive: “It is better [Covid situation-wise] here than in France, so it feels more relaxed”, says Héloïse. Margaux agrees: “It’s fine to have the classes digitally as long as you’re able to meet people afterwards”. They, of course, feel slight disappointment since society (and campus) is still shut down. But, thanks to Beatriz, they have been able to expand their friend group and feel more comfortable in Ås. Beatriz finds this experience rewarding as well. “I wish we had buddies for the students that arrived in Ås later in the semester too because I had to figure out everything on my own, from the postboxes to the pant system”.

within the team, as well as the response from the incoming students. It seems like the main idea behind the introduction month, which is making the new students feel like they belong with this place, is steadily being accomplished. The newcomers can meet new people much faster so that they can take their friendships outside of the Zoom room as the semester progresses. Hopefully, we will have many chances of seeing each other in real life as well, maybe even at some events at Samfunnet! Make the First Step* It can be hard to initiate contact with the students in your dorm or class, but that is

not to say you should not try! Both Maren Helene and Samfunnet’s Inclusion officer Lise Benette Hovd stressed that Norwegians are by nature very shy to initiate a friendship, but they open up happily once you talk to them. So, do not be afraid to ask questions, talk to people, complain to them about the restrictions! Things will get better! Lykke til, new students! We are happy to have you here! __ *Or do not, since I try disputing this idea in another article of this exact issue. (page 4, Red.anm)

You belong with Ås Overall, the feeling of gratitude surrounds every part of this introduction month. The organizers - Fadder committee, AU, Samfunnet, ISU, ESN and SiT - are all pleased with the cooperation and creativity

Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

Verv til valg på GF Mandag 22. mars går vårens GF av staben. Dette semesteret er det intet mindre enn 17 verv til valg! Her er en kort presentasjon om hva de som sitter i vervene nå har å si om dem. Har du egne spørsmål kan du også delta på Samfunnets digitale spørretime 1. mars.

Guro Størdal Journalist

1. Hva fikk deg til å stille? 2. Hva overrasket deg mest ved vervet? 3. Hva tar du med deg videre?

SAMFUNNSSTYRET

Arrangementssjef – Miranda Dørum Leder – Maylinn Dramstad

Økonomisjef – Peder Midttømme

1. Da jeg fikk vite at jeg var nominert, var det så stas å være foreslått av noen, at jeg begynte å vurdere å stille for alvor. Jeg tenkte på hvor gøy og givende dette året ville bli, og uansett hvordan GF ville gå, ville jeg lære noe. Det var nok tanken på å lære noe nytt og bli kjent med nye folk som gjorde at jeg faktisk stilte, og ikke bare vurderte det. 2. Det er mer møter enn hva jeg hadde forventet. Jeg ble også overrasket over hvor proft alt og alle er! 3. Jeg føler at jeg har lært utrolig mye, spesielt om meg selv, om organisasjonsarbeid og samarbeid på tvers av kunnskap og mennesketyper. Det er også mange situasjoner jeg har stått i, som jeg har lært hvordan man skal, eller ikke skal, takle. I tillegg er det nok ting jeg ikke er klar over at jeg har lært i dette vervet, som jeg vil innse senere i livet. Man lærer så utrolig mye av å ha verv!

1. Etter å ha vært i blokka en stund ønsket jeg nye utfordringer og ville bidra enda mer til Samfunnet. Jeg stilte til økonomisjef fordi jeg synes det er interessant å drive med økonomistyring og tenkte at det er som økonomisjef jeg kan bidra best i styret. 2. Vanskelig å sette fingeren på hva som overrasket meg mest, men jeg har absolutt blitt positivt overrasket av den sosiale siden ved vervet. 3. Nå har jeg fortsatt en god stund igjen, men det er mye sosialt som jeg kommer til å huske godt. I tillegg vil jeg trekke fram erfaringen med å være økonomisjef for en organisasjon som omsetter for 5-6 millioner kroner i året. Det er ikke ofte man får en slik mulighet før man er ferdig utdannet, også er det jo helt fantastisk at det kommer 100% fra frivillig arbeid!

HUS & FINANS

Studentrepresentant – Oscar Mork

Utgåve 02 Årgang 76

1. Jeg har i løpet av studiet tatt på meg verv for å utfordre meg og oppleve mest mulig mens jeg enda er student. Etter en tid som KS i arrangementsblokka under UKA, var Arrangementssjef et naturlig valg. I tillegg er jeg en kreativ person som liker å idémyldre og finne gode løsninger på problemstillinger. I dette vervet får man påvirke mye av hverdagen til andre studenter, ved å gi dem et variert tilbud på Samfunnet. Dette betydde mye for meg. 2. Hvor mye man lærer av annet enn kun sitt eget verv og arbeidsoppgaver. Det at man jobber med et styre man kan rådføre seg med er nytt for meg. Jeg var ikke klar over hvor meninger man skal ha! Det er utrolig fint å påvirke driften ved Studentsamfunnet i Ås, og det å være en del av en større organisasjon enn man først tror. 3. Struktur! Jeg er ikke personen med mest struktur i arbeidet mitt, eller den med mest kontroll over hva som skjer rundt seg, men som sjef må man ha gode rutiner. Jeg har aldri vært sjef i et slikt verv før, så det har vært rart å omstille seg fra en rolle som KS, til en person i styret. Man utfordrer seg på så mange måter, blir kjent med så mange flotte mennesker og må ta beslutninger på saker som noen ganger kan være vanskelige.

1. Jeg ønsket å bidra til Studentsamfunnets langsiktige fremdrift, og å ha et ord i diskusjoner om budsjetter og Studentsamfunnets økonomi. Jeg hadde også lyst til å være delaktig i organisasjonen på et administrativt plan, uten for mye daglige gjøremål. 2. Jeg kjente godt til vervet fra før, så jeg fikk få overraskelser. 3. Erfaringen med å sitte i et styre bestående av flere ulike personligheter, og viktigheten av å hele tiden løfte blikket og holde god oversikt over hva man gjør og hvor man vil med prosjektene sine.

TUNTREET

VALGNEMNDA

Redaktør – Guro Størdal 1. Etter ett år som journalist hadde jeg litt lyst til å stille, men var veldig i tvil og sendte aldri inn kandidatur. Men, da fremtida til Tuntreet bli diskutert på GF kjente jeg hvor mye jeg engasjerte meg og brydde meg om studentavisa, og visste at dette ville jeg være med på å bestemme. Helst som redaktør. 2. Hvor utrolig mye nytt man lærer! Både om studentmiljøet, hva som ligger bak et produkt som Tuntreet og hvor mye det betyr å ha gode medarbeidere. Stoltheten av å holde det første bladet i hånda slo meg også helt ut. 3. Ny kunnskap om hvordan å motivere, organisere og lede et organ som består av vidt forskjellige personer og arbeidsoppgaver. Også hvor mye bra som kommer ut av at man gir folk tillitt og spillerom til å utfolde seg og prøve seg frem.

To representanter 1. Hadde lyst til å være med å bidra til at Samfunnet fortsetter med den flotte frivillighetsånden og at så mange som mulig får ta en del av denne. Hadde også lyst til å møte og bli kjent med nye folk. Var interessert i få et større innblikk i, samt forståelse, for alle de forskjellige studentdrevne organene vi har. 2. Hvor mye som ligger bak alle organ og verv som finnes på Samfunnet, og hvor mange flinke folk som står på for at ting skal skje. Det er også spennende å se hvor mye som ligger bak GF av logistikk og planlegging. 3. Snakket og blitt kjent med folk jeg ikke ville blitt kjent med ellers. Har fått nye venner <3

NÆRINGSLIVSUTVALGET Karrieredagsavsvarlig – Emilie Giltvedt Langeland 1. Jeg ville gjerne engasjere meg og ta på meg mer ansvar. Jeg ville også jobbe med et større prosjekt og prøve å komme meg litt utenfor komfortsonen min. Jeg synes Næringslivsdagen og Karrieredagen var veldig viktige arrangementer og jeg hadde et ønske om å ta del i organiseringen av disse. 2. Det overrasket meg hvor god man blir på mail. Det overrasket meg også hvor mye man lærte på kort tid og hvor raskt man ble flink på koordinering og planlegging. 3. Jeg vil ta med meg evnen til å jobbe både selvstendig, men også å ha et helt styre i ryggen som man samarbeider med. Noe av det jeg satt mest pris på under dette vervet var at vi var et team man alltid kunne få hjelp av og støtte seg på. Sponsoransvarlig – Johannes Voll 1. Ønsket om å bidra mer til fellesskapet og få mer erfaring innen organisasjoner og organisasjonsstruktur. 2. Det fantastiske miljøet mellom de forskjellige styrene, og at alle egentlig er en stor sammensveisa gjeng. 3. Gode erfaringer og nye venner. Arrangementsansvarlig – Clara Nilsson Moseby 1. Jeg hadde et ønske om å engasjere meg på Samfunnet samtidig som jeg ville utfordre meg selv og knytte kontakter. Jeg ønsket å påvirke relasjonen mellom studenter ved NMBU og næringslivet, og da virket arrangementsansvarlig for NU spennende og relevant. 2. Alt det morsomme man får ta del i når man er en del av Samfunnet, både sosialt og faglig. 3. Morsomme minner, nye venner og mye erfaring innen organisering og planlegging som jeg ikke får på skolebenken. Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

UKESTYRET UKEsjef – Fimke F. Pijfers 1. Det var hovedsakelig et ønske om å bidra i større grad og at jeg følte jeg hadde mye mer å gi etter å ha vært komitésjef for UKA 2018. Som student i Ås har man utrolig mange arenaer og måter å engasjere seg på, men jeg ble veldig fenget av tanken på å kunne være med på å forme Norges lengste festival fra start til slutt. 2. Hvor mye engasjement og driv som finnes hos studentene i Ås, og hvor mye UKA i Ås betyr både for studenter, ansatte og lokalbefolkning. Jeg visste jo at jeg brenner for og elsker UKA i Ås, men at SÅ mange andre hadde den samme følelsen overrasket meg. Det har vært veldig rørende å oppleve, spesielt nå som festivalen ble så annerledes enn den opprinnelige planen. En annen ting som har overrasket meg er hvor mye tid som går til kommunikasjon og småting som kanskje ikke synes. Vervet som UKEsjef er vanskelig å beskrive, da mesteparten av arbeidet går ut på å representere UKA i Ås i ulike møter og utvalg og rett og slett snakke med ulike personer både innad og utenfor organisasjonen. Dette er oppgaver som kanskje ikke synes så godt utad og som man tror tar mindre tid og energi enn det gjør, men det var det som endte opp med å ta mesteparten av tiden min. 3. Jeg har lært ufattelig mye om organisasjonsarbeid og om det å være leder, både for meg selv og for andre. Men det viktigste jeg sitter igjen med er nok at man aldri skal undervurdere hvor mye som kan løses med en kjapp samtale og at man må lære seg å stole på magefølelsen sin. Som UKEsjef må du ta mange avgjørelser på stående fot, både store og små, så jeg har lært å stole på meg selv og heller stå for avgjørelsen og konsekvensene etterpå.

Revysjef – Synneva Gjelland 1. Eg ville stille fordi eg ville vere med på UKErevyen ein runde til. Det hadde vore så kjekt, og kjentest litt for tidleg å vere ferdig med det. Og så er det jo så mykje revypotensiale i Ås. Ganske unikt miljø for å mekke revy her. Eg trur ikkje det finst ein stad der ein så stor andel set pris på både å sjå revy og å vere med å lage det. 2. Ein er og veldig involvert i å arrangere sjølve UKEfestivalen, og sit i UKEstyret og alt det medfører av gode diskusjonar og sprell. Det overraska meg litt i byrjinga, sidan eg sjølv var så opphengt i revydelen av vervet, men det føltes stort og fint å vere med på å dra i land heile festivalen. Det er jo ein fantastisk festival me får til å lage her i Ås! 3. Eg kjem til å ta med meg revygleda, og ser for meg at eg kjem til å lage revy resten av livet. Eg synest det er noko av det kjekkaste som finst. Og det har vore knall å jobbe i ein organisasjon som UKA, der folk legg så mykje sjel i det dei gjer. Det er givande å vere med på, rett og slett. Tilslutt skal det nevnast at eg nok har mangedobla nivået på både møtestruktur og planlegging, samt forståing for kva eit godt referat er og kvifor ein vil ha det.

Arrangementssjef – Guro Lervik Arntsen 1. Etter å ha vært KS under UKA i Ås 2018 så følte jeg meg ikke ferdig med UKA. Jeg ville gi meg selv en større utfordring og syntes rett og slett det virket veldig gøy og givende å skulle være en del av UKEstyret. 2. Jeg ble overrasket over hvor mye studentene viste oss at de ønsket seg, og satte pris på festivalen. Med tanke på smittevern gikk det over all forventning! I tillegg ble jeg overrasket over hvor mye det er å lære om Norges kulturliv, og at Ås-studentene er et publikum for seg selv (vi er RÅ).

Utgåve 02 Årgang 76

3. Av lærdom vil jeg ta med meg evnen til å kunne stole på mine egne avgjørelser og det å resonnere seg frem til beste mulige løsninger på kort tid, det er gull verdt når man har dårlig tid på å komme frem til en løsning. - Jeg vil for alltid kunne kjenne på siste konserten med Dagny, når det gikk opp for meg hva vi hadde fått til! Det øyeblikket innså jeg hvor ekstremt mye alle engasjerte for UKA hadde jobbet og hvor stolt jeg var av spesielt min egen blokk, som jeg har fått skape alle arrangementene med!

TUNTREET

Økonomisjef – Sanne Kristin Karlsen 1. Jeg hadde vært funksjonær under UKA to ganger og hatt stilling som komitésjef i økonomiblokka på Samfunnet i 1,5 år da jeg stilte. Jeg ble rett og slett bitt av basillen og ønsket derfor å bidra enda mer og ta imot en enda større utfordring. 2. Hvor overveldende alt var i starten, men som helt plutselig føltes overkommelig. Man lærer utrolig fort når man først er i gang, og det er utrolig gøy å se hvordan alt utvikler seg! Det som er spesielt gøy med en festival som UKA er at planleggingsperioden er såpass lang, og når det plutselig skjer, er det nesten litt uvirkelig. 3. En enorm kompetanse jeg ikke kunne fått i forelesningssalen (spesielt for økonomistudenter i dette vervet!). Likevel er det viktigste for meg alle de fine menneskene jeg tar med meg videre i livet mitt.

Markedsføringssjef – Eirik Sønstevold 1. Jeg ønsket å lære mer om markedsføring og samarbeid. Jeg ville også utfordre meg selv til å være leder med alt det måtte innebære av gode diskusjoner, ansvar og beslutninger. 2. Samholdet og dugnadsånden for å bidra til helheten. Når noen trengte arbeidskraft var folk som ikke hadde noe å gjøre mer enn villig til å bidra. 3. Ting blir aldri helt som planlagt, men samtidig betyr ikke det at det blir dårlig. Dette sammen med en dæsj stress er veldig god læring for fremtidig arbeid.

Serveringssjef – Mildrid Angard Hoff 1. Mulighet til å være med å skape noe helt fra bunnen av, og at man får muligheten til å bli kjent med så mange flinke og engasjerte studenter som man vanligvis ikke ville ha møtt. 2. Man kommer inn i en boble rett før UKA hvor man kun tenker, drømmer, snakker og lever UKA. Dette er en veldig krevende tid, men det er veldig morsomt! 3. Masse fine folk, og jeg har blitt ganske mye raskere til å skrive mail!

Administrasjonssjef – Helene Storlien

1. Jeg ønsket i hovedsak å bidra mer til Studentsamfunnet! I tillegg ville jeg utfordre meg selv og jeg følte at vervet som Administrasjonssjef for UKA i Ås 2020 ville gi mulighet til akkurat det. 2. Vervet har i utgangspunktet vært veldig likt som det jeg så for meg i forkant, sett bort ifra alle endringene som kom med en pandemi. Det som derimot har overrasket meg er hvor ekstremt mye vi i fellesskap kan oppnå med engasjement, frivillighet og et ønske om å skape noe positivt for hele studentmassen. 3. Jeg tar med meg mange gode erfaringer, vennskap og minner. Studietiden på Ås hadde ikke vært den samme uten UKA i Ås 2020!

Hussjef (tidligere salgssjef) – Anders Halsvik Sandnes 1. Jeg ble tipset om å stille til salgssjef, og tenkte hvorfor ikke? Jeg satt meg mer inn i de ulike vervene, men landet på at salgssjefens arbeidsoppgaver interesserte meg mest. Jeg hadde en forventning om at det å sitte i et styre ved Studentsamfunnet ville være veldig gøy, og denne forventningen har innfridd. 2. Det som utvilsomt overrasket meg mest var da teltet ved Aud.max lettet fra bakken og ble vrengt over Aud.Max. Generelt var det uforventet mye som buttet imot i innspurtfasen før UKA, men det gikk heldigvis bra til slutt. Jeg ble også overrasket over hvor dyktige og selvgående mange av KS’ene er. Får man med seg de rette folka går festivalorganiseringen på skinner. 3. Man trenger ikke å være verdensmester for å oppnå store ting. Så lenge man får med seg dyktige og trivelige folk, som bidrar til god kommunikasjon og har ansvarsbevissthet, er det utrolig hva som går an. Det er også viktig å alltid møte folk med et smil. Målet med UKA i Ås er på mange måter veldig enkelt; man skal lage god stemning. Da trenger man god stemning innad i organisasjonen også. Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

STUDENTPRESTENE Ragne Kyllingstad Journalist

Jeg møter Ingrid og Sigurd utenfor Ur. Det er fredag, himmelen står så høyt den klarer i midten av februar. Snørret fryser og tiner mens man puster. Ikke én prestekrage er å se. Ingrid har på seg en lang, svart boblejakke og solbriller, og er universitetets nyeste studentprest. Sigurd har vært studentprest ved NMBU i mange år allerede. Han har på seg et par fornuftige Gore-Tex sko, skibukser og en skoggrønn boblejakke. Jeg legger merke til at begge prestene bruker tynne hansker mot mine enorme polvotter, og jeg tar meg selv i å lure på om varme hender er noe man får ved Menighetsfakultetet, eller om de har hatt det hele livet. Vi har sola i ryggen idet vi går inn i Nordskogen. 16

Utgåve 02 Årgang 76

Margreta Brunborg Fotograf

Ingrid er datter av misjonærer og ble født i Kamerun, men mesteparten av oppdragelsen fikk hun i ei bygd utenfor Ålesund. En viktig del av oppveksten var religionen. Hun forteller at hun i sin tid mente at bare de som gikk i kirka på søndager var ordentlige kristne. Over årene har religionen blitt mer nyansert, men for Ingrid har Gud alltid tilhørt fellesskapet. Det kommer tydelig fram i hvordan hun har tatt på seg presterollen. Ved spørsmål om hvordan helga hennes så ut, kunne hun fortelle om ungdomsklubb og familiemøter, kirke og konfirmasjonsmøte. Og det i disse sosialt kummerlige tider! At eplet ikke faller langt fra stammen er tilfellet for begge prestene. Sigurd har tatt med seg mors religion inn i yrket, men

TUNTREET

hans religiøse oppvekst var en ganske annen enn Ingrid sin. Han dro aldri i kirka på søndager, moren så på religion som et mer privat anliggende. Det var først mye senere at religionen ble et sosialt forum for denne veldig sosiale presten. Faren til Sigurd var entomolog ved det som senere ble til NIBIO. På ungdomsskolen tok Sigurd farens yrke inn i det som ble en livslang lidenskap og hobby: sommerfugler. I møte med sommerfugler kobler presten helt ut og han kan skryte på seg rundt 20 000 sommerfugler i sin samling hjemme i Ås. Han sammenligner sommerfuglens livsløp med oppstandelsen fra bibelen der sommerfuglen på mange måter oppstår fra støv inne i puppen. «Mennesket kommer fra støv og blir til støv, men er samtidig mer enn støv», sier han. Koblingen mellom religion og natur er viktig for både Sigurd og Ingrid. For den eldste presten fremstår Gud tydeligst ute i naturen. «Det å være i naturen er for meg en slags gudstjeneste.» sier han. Sola står i omtrent 45 graders vinkel på himmelen og treffer vår side av stien akkurat slik at trærne lyser opp som på egenhånd. Man blir nesten religiøs av sånt. For Ingrid kommer Gud nærmest når hun ser på solnedgangen. Ingrid og Sigurd er begge utdannet ved Menighetsfakultetet i Oslo, bare med tredve års mellomrom. Sigurd forteller om en noe mer restriktiv holdning til alkohol i sine glade studentdager enn det han observerer blant studenter i dag. Nattverdsvinen

var kun til nattverd. Men diskusjonene kunne likevel gå hett for seg når teologistudentene møttes etter forelesning og kunne prate mer eller mindre ufiltrert. Han bodde i Ås under studiene og minnes lange diskusjoner med medstudenter på kafé. Ingrid husker også de gode diskusjonene som en viktig del av sine glade studentdager: «jeg har nok minst ti studiepoeng fra kantineologi» ler hun, mens undertegnede lengter tilbake til et åpent Studentsamfunn. Seksualitet er et av temaene begge diskuterte med sine respektive medstudenter. Et tema som har utviklet seg enormt i Norge siden 1980-tallet, med kirka litt haltende etter. Som student fikk Sigurd beskjed om å ha et bord mellom hvis han skulle samtale med det andre kjønn. I dag må vi riktignok fortsatt holde en viss avstand mellom hverandre, men det er det ikke kirka som har bestemt. Norge fikk sin første kvinnelige prest Ingrid Bjerke i 1961, men da Sigurd begynte å studere 14 år senere, var det fortsatt et uvanlig syn ved menighetsfakultetet. På likestillingsfronten har det definitivt skjedd en utvikling. Ingrid er et vandrende eksempel på dèt. Praten går i høyt tempo, og volumet øker tilsvarende når Ingrid og Sigurd først begynner å diskutere den sosiale utviklinga i kirken. Tiden flyr den også. Vi er tilbake foran Ur, og det er på tide å runde av samtalen.

Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

fem e-postdyder Ingrid Åsbø Sondov Journalist

Uten å ha statistiske data å støtte meg på, vil jeg påstå at det er svært sannsynlig at du som leser dette, frivillig eller ufrivillig er innehaver av minst én e-postadresse. Da du godkjente de juridiske vilkårene hos Outlook, Gmail eller Yahoo, og tillot de store gutta å vite alt om deg hundre år fram i tid, ble du neppe fortalt hva som faktisk ventet i den kaotiske e-postverden du var på vei inn i. Utfordringene står nemlig i kø i et skakkjørt virvar av digitale meldinger, ofte forkledd som saklige og profesjonelle, der helt alminnelige kvinner og menn er forfatterne. Det kunne kanskje vært greit med en liten veiledning over hvordan man kan være en god – eller rett og slett dydig - e-postborger.

DYD I: Rask responstid

Et krav for god kommunikasjon, er at det i det hele tatt foregår kommunikasjon. Det er svært irriterende å aldri få svar på en e-post. Samtidig er det svært vanskelig å svare umiddelbart på håpløse spørsmål DET IKKE FINNES SVAR PÅ. Likevel, en dydig e-postbruker svarer hurtig, selv om det for eksempel er lørdag formiddag. En fullkommen «endelig er det lørdag»-lørdag. Og det plutselig plinger. Og du hiver deg over den lysende dingsen som den var en tusenlapp som holder på å bli tatt av vinden. Det å sjekke mobilen er du innmari god til. Det er ingen fellespost til alle studenter ved NMBU. Det er bare til deg.

Spørsmål om utveksling

Hva driver du med, egentlig?

De Nhelli Geaand <herren@earth.com> til meg Hei

Jeg har holdt øye med deg en god stund nå. Jeg har et par ting jeg trenger å få klarhet i. Hvorfor forteller du så dårlige vitser? Hvorfor de samme hver gang? Ellers har jeg lagt ved noen dokumenter med en oversikt over de mest prekære problemene dine. Vennligst signer disse. Med vennlig hilsen De Nhelli Geaand Seniorrådgiver – og observator

Magne Spør Smål <magne.spor@yahoo.com> onsdag 3. februar 2021 kl. 03:14 til meg Hei. Mitt navn er Magne og jeg studerer andreåret på filosofi. Interessene er mangfoldige. Jeg drømmer om å dra på utveksling til Chamonix i Frankrike kommende høst. Men så skjedde det. Jeg glemte at fristen var 1. februar. Det var rett og slett helt ute av hodet mitt. Er det noen mulighet for å søke likevel? Jeg liker ski, men kan ikke fransk. Men vil tro det går an å lære seg ganske raskt. Er det noen mulighet for å delta på språkkurs, og koster dette noe? Eller anbefaler dere å mingle med de lokale? Gitt at jeg får med meg skiene nedover, trenger jeg vel en vaksinedose. Eller to. Finnes det et eget vaksinekøsystem for utvekslingsstudenter? Eller får man vaksine i Chamonix? Hvis ikke jeg får vaksine, kan dere se bort fra det med skiene. Jeg kommer nok ikke til å gå på ski hvis jeg ikke har vaksinen i blodet. Hvilke fag bør jeg ta i år for å få et bra neste år? Fristen for oppmelding er vel ute. Men jeg kan jo delta på forelesninger for erfaringens skyld. Og hvis ikke jeg får tatt de riktige fagene, hvor anbefaler dere meg å reise i stedet for Chamonix? Takk for svar. Mvh Magne

Utgåve 02 Årgang 76

lørdag 13. april 2021 11:47

DYD II: Luft

En god huskeregel er at det meste i denne verden trenger nok luft. Bål, idrettsutøvere, kjærester, dykkere og drager. Akkurat samme huskeregel gjelder i e-postverden. Eksperter sier at når e-posten flyr i lufta fra din datamaskin til mottakerens, kan beskjeden deise i bakken hvis teksttettheten er for stor.

TUNTREET

Gratis PC til de som vil ha!!! Slu Professor <s.professor@nmbu.no> til Alle

torsdag 20. mai 2021, 14:06

DYD III: Et passende emnefelt

Hei!

Klikkagn, eller såkalte clickbaits, er på ingen måte dydig i e-postverden.

Vil minne om disse femten punktene, som jeg ramser opp i en milelang e-post. Helt nederst skriver jeg at det står tre stasjonære PC-er i kjelleren på REALTEK som er fint om noen vil rydde vekk/ta med hjem. Med vennlig hilsen Slu Professor

Kast rest i rest

DYD IV: Aktualisering

Som i all ansikts- og taleløs kommunikasjon, er det fint å tilsette litt kontekst og aktualitet. Det er trist om noen tar deg for å sende identiske e-poster år etter år. En dydig e-postbruker bruker litt tid på å krydre meldingen med påpekinger om vær, koronasituasjon, høytid, sport eller nyheter. Da vil mottakeren oppleve at denne e-posten er helt unik og på ingen måte masseprodusert. Det holder med noen linjer.

Sol A. Skinner <sol.skinner@norskoljefirma.no> torsdag 4. februar 2021 19:18

Kjære alle sammen, håper dokke alle har hatt ei kjempekjekke helg, og kost seg med MGP-song, eller kanskje VM på ski. Det blei jo litt i overkant spennande på mix-stafetten, med tre fåkkings ekstraskudd på Olsbu!! Eg holdt på å drite meg ut. Og dokkår he sikkert fyra, med de nattetemperaturene me he hatt dinne helgå. Heilt nede i -25. Det var nok mange som måtte trekke dyna litt ekstra godt rundt seg, tippe eg! Me må prøve å slutta å kasta restavfall i pantesekken. Ha ein kjempekjekke dag! Kos dokke i den friske brisen som kjeme frå øst. Ikkje ta på finhatten – han kjeme te å blåse vekk. Svosj!! Vennlig hilsen

Sol Skinner HR-konsulent

Glemte dette!!

Ada Kadabra <a.kadabra@ass.kommune.no> til meg, Kari, Jarle, Sigrun, Felipe, Kim Halloi!!

mandag 29. mars 2021 09:32

Hehe,,… Kom (SELVFØLGELIG) på at noe jeg glemte å si (som vanlig). På møtet ble vi (som var der) enig om at jeg skulle ha kakeansvaret for neste møte (som blir fredag) men nå (etter å sjekka kalendern) må jeg bytte med en av dere (skal ta med kake neste gang, altså (hvis det passer!)).jeg skal på hytta (med typen og bikkja). Burde husket det (men men, kan ikke huske alt si). Men u guys fix!:-) Snejks! /A

DYD V: Litt innsats

Det kan være lett å tenke at gjennomtenkte, strukturerte og tankesprangfrie e-poster kun er forbeholdt kommende arbeidsgivere. Feil. Det er realt og dydig å sende ryddige e-poster til alle, selv til kollegaer du har kjent i en årrekke og utviklet et stammespråk med.

Jeg er ingen e-postprofessor, men jeg vil likevel tørre å hevde at Microsoft og Google aldri kommer til å geleide oss gjennom intensivkurs i e-postetikk når vi oppretter e-postadresser i fremtiden. Det er synd. For gjennom dydene, kan vi nå fram til et harmonisk og lykkelig e-postliv. Aristoteles kunne bekreftet dette, hadde han vært her i dag. Lurer på hva e-postadressen hans ville vært? Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

HJEMMEKONTOR -HVER DAG

Ragne Kyllingstad Journalist

Det har vært besøksforbud i flere uker, og klatrehallen har vært stengt i nærmere femten år, tror jeg. En venn sa til meg i stad (på zoom, altså) at hun tror ingen studentkull kjenner Åsmåsan, Nordskogen, Pentagonskogen(sukk), Syverud og alle de andre skogholtene rundt universitetet, på langt nær så godt som vårt kull. Som akademikere og universitetsutdannede kontorstolslitere er ikke hjemmekontoret et nytt fenomen. Men det er empirisk bevist at NMBU-studenter trives best med stappfulle forelesningssaler og litt småsur termoskaffe på Sørhellinga. Hva gjør studentene når hele universitetet flytter inn i de små hybelleilighetene?

I det som undertegnede kan røpe at er hennes gamle rom på Pentagon 1, bor Nisha Jha. Hun er utvekslingsstudent og kom til Ås for drøye to måneder siden. Fra pulten sin har hun utsikt over Pentagonbyen. Hun har innredet studieplassen sin med egen kunst og minner fra hjemme. Det er sagt at alle hus har en unik lukt, bortsett fra ens eget. Men Nisha kan beskrive i detalj hvordan det lukter hos seg: «[…] canvas, papers, acrylic colors, poster colors and gel pens. And also, I have my small corner of temple, where I have incense sticks. So when you enter my room, you can see happy me with art goodies scattered and also the chocolate wrappers.» Bildet i vinduskarmen bak PCen er også hjemmelaget. Den representerer hennes visjon for utvekslingsoppholdet: nordlys og iskrem i hånda.

Hjemme hos Eivind Toft møter vi tre skjermer, to messingfargete blåseinstrument og en hjemmesnekra pull-up-stang. Hvert element representerer en viktig del av Eivinds pandemirammede hverdag. Mellom zoomforelesningslagene kan han få full utblåsning ved å øve på tubaen, og som han sier: «Det hadde nok folk rynka på nasen av, dersom eg hadde gjort det i ein lesesal på TF.» Noe godt kommer det ut av situasjonen. Eivind kan melde om gode skiforhold i Drøbak som for ham har vært et naturlig avbrekk i løpet av studiedagen. 20 Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

Hilde Petra Gottschal vet å ta vare på seg selv i hjemmesituasjonen. Ved første streifende blikk rundt i rommet ser vi oksygenbringende planter, en ekstra PC-skjerm og ikke minst – en skikkelig kontorstol! Den observante legger også merke til opptil flere tegn

på at vi har med en te-drikker å gjøre. Når det er vanskelig å finne motivasjonen selv, kan Yogi være god å ha, og Hilde røper at det er mange flere lapper å finne for den som leter.

Kristiane Holter inviterer oss hjem til en ryddig pult med masse behagelig naturlig lys. Bildene på veggen minner om en tapt tid fra den gang mennesker kunne klemme. Hun kan meddele at for henne gjør Zoomforelesningene dagen effektiv: forelesningen kan nytes i slåbrok og kombineres med frokost. Som landskapsarkitekturstudent har det vært en utfordring å flytte prosjektfaget inn på hybelen, med alt som følger med av papp, papir, teip og tegnesaker slengt rundt på rommet.

Hjemme hos Anders Øfstaas i Østerdalen er situasjonen en annen. Her utgjør selve kontoret en brøkdel av blikkfanget, resten er viet til tur og jakt. Han melder om 20 kalde på gradestokken, og en av tingene som motiverer ham til å stå opp på morgenen er å fyre i ovnen og kaffe. I tillegg nevner han RadioRock på DABradioen som en motiverende faktor.

Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

RAPPORTLANSERING:

UTDANNER VI ØKONOMER FOR DET 21. ÅRHUNDRE? Sofie Bergset Janols Journalist

«Økonomi er politikk, økonomi har innflytelse», sier Liv Anna Lindman fra Rethinking Economics. Økonomene er i økende grad til stede når politiske vedtak skal fattes. De analyserer, gir råd, og setter sitt preg på samfunnet. Er de skikket til å ha en så sentral rolle i samfunnsutviklingen? En voksende bevegelse av økonomer og økonomistudenter setter spørsmålstegn ved nettopp det. Rethinking Economics er et internasjonalt nettverk av økonomistudenter og økonomer som ønsker å reformere økonomiutdanningen. Målet? En utdanning som er mer pluralistisk, kritisk og relevant for problemstillingene vi står ovenfor i dag. Onsdag 3. februar inviterte Rethinking Economics NMBU til digital lansering av rapporten «Utdanner vi økonomer for det 21. århundre?» og paneldebatt. I panelet satt Liv Anna Lindman, Benedikt Goodman, Rani Lill Anjum og Ragnar A. Øygard. Marie Storli var ordstyrer. Storli, som er leder av Rethinking Economics Norge, åpnet Zoom-arrangementet med å ønske velkommen, sammen med Roon Elmi fra Rethinking Economics NMBU. Rani Lill Anjum, forsker ved NMBU og leder av Centre for Applied Philosophy of Science, fikk deretter ordet. Filosofiske bias og tverrfaglighet Anjum ga en kort innledning i vitenskapsfilosofi. Her forklarte hun betydningen av filosofisk bias: de grunnleggende antakelsene en har, men ikke er klar over. Ulike disipliner har ulike filosofiske bias, ulike syn på problemer og ulike metoder for å løse disse. Dette kan gjøre tverrfaglig samarbeid vanskelig. 22 Utgåve 02 Årgang 76

Nettopp derfor er det viktig å være klar over, og jobbe med, sitt fagfelts filosofiske bias. Anjum peker på fordelen med en mer pluralistisk utdanning hvor man utsettes for flere filosofiske bias: «Ulike metoder finner ulike ting, og det gjør at man får et mer helhetlig bilde».

Studentene undervises i nyklassisk teori, som er den dominerende økonomiske skolen. Problemet, ifølge rapporten og Rethinking Economics, er at det er lite som tyder på at studentene blir gjort oppmerksomme på at de læres opp i denne spesifikke tradisjonen.

Neste på programmet var en presentasjon av hovedpoengene fra rapporten, av Liv Anna Lindman. Rapporten er skrevet av blant andre Storli og Goodman, men det er Lindman som utførte undersøkelsen og skrev masteroppgaven som rapporten bygger på. Målet var å undersøke om kritikken mot økonomiutdanningen holder vann; om utdanningen er virkelighetsfjern, metodologisk ensrettet og ikke legger til rette for kritisk tenkning.

NMBU kommer godt ut Det er imidlertid verdt å merke seg at NMBU kommer relativt godt ut i rapporten. NMBU scorer høyest på andel emner som nevner samfunnsaktuelle temaer (44%), og høyt på emner som har spor av kritisk diskusjon (36%) . Dessuten har NMBU, som eneste studiested, økonomisk historie som obligatorisk emne. De har også studiet med størst andel gruppearbeid, og studiet hvor den største andelen av obligatoriske kurs bruker mer enn fem kilder.

Rapportens dom Lindman undersøkte i 2018 emne- og programbeskrivelser, eksamensoppgaver og sensorveiledninger for bachelorgradene i samfunnsøkonomi ved UiB, UiT, UiO, NTNU og NMBU. Her fant hun at utdanningene har en høy andel obligatoriske emner, med lite undervisning i økonomisk historie, og lite som tyder på at studentene blir oppfordret til å ha en kritisk tilnærming til fagene. Dessuten er det en høy andel skriftlige eksamener (90%), hvor 80% av eksamensspørsmålene ber studentene redegjøre for teori eller ta i bruk modeller, mens kun 15% av spørsmålene spør om refleksjon eller kritisk tenkning. Rapporten kan ikke fastslå at samfunnsøkonomiutdanningen i Norge er virkelighetsfjern eller lite kritisk, men lar «tvilen komme økonomistudiet til gode» og oppfordrer til videre diskusjon. Det rapporten derimot konkluderer med er at utdanningen er metodologisk ensrettet.

I etterkant av arrangementet har Tuntreet snakket med Liv Anna Lindman, Ragnar A. Øygard og Benedikt Goodman. Fra engasjement til masteroppgave Vinteren 2017 startet Liv Anna Lindman og Benedikt Goodman opp lokallaget Rethinking Economics NMBU. Et og et halvt år senere, på en internasjonal samling med RE, bestemte Lindman seg for at en kartlegging av samfunnsøkonomiutdanningen i Norge skulle bli masteroppgaven hennes. Selv om det innebar å kritisere tradisjonen professorer, sensor og studiet i seg selv sto for. Hun innrømmer at hun tenkte at «nå gambler jeg med masterresultatet, men det får bare være». Masteroppgaven ble likevel tatt godt imot, men Lindman er skeptisk til hvor mye som kommer til å endre seg, og hvor fort. Hun ser at flere er enige i at utdanningen kan bli mer

TUNTREET virkelighetsnær og oppfordre til mer kritisk tenkning. Når det kommer til kritikken mot en mer pluralistisk tilnærming, så er det litt flere motargumenter. Et av disse går på at det blir for utfordrende å skulle utsettes for mange teorier samtidig. Her har Lindman et klart ønske: at man skal «begynne å ha litt tro på dagens unge». Utfordre dem, og vekk engasjementet. Dessuten er hun bekymret over at de som nå blir utdannet ikke utsettes for andre teorier, at «de som nå skal inn på forskningsfronten er mer ensrettet enn noen gang». At dette skal føre til mer polarisering mellom økonomer som er skolert i ‘mainstream’ teori og de som er skolert i «alternative» teorier. Selv vet hun godt hva som har vært relevant for å sikre henne en jobb i LO i etterkant av studiene: engasjementet i Rethinking Economics, og fag hun har tatt på siden av de obligatoriske. Syns ikke kritikken treffer Ragnar A. Øygard, som er førsteamanuensis ved handelshøyskolen på NMBU og underviser i makroøkonomi, «syns ikke kritikken treffer helt». Blant annet mener Øygard at nyklassisk økonomi lett lages til en «stråmann», og at man heller ikke er «religiøse» ovenfor modellene. Modellene som brukes der blir utsatt for empiriske tester, på lik linje med modeller fra andre skoler. I forhold

til kritikken om mye bruk av matematiske modeller, svarer han at «det er lettere å være presis i en matematisk modell enn når du snakker norsk». Og at de ofte treffer godt når det gjelder antakelser om hvordan store grupper, ikke enkeltindivider, oppfører seg. Samtidig er Øygard klar på at man ikke skal «dra det for langt». Her kan atferdsøkonomi, som avviker fra tradisjonell teori, komplettere. Dette begynner ifølge Øygard å bli innarbeidet i modeller og faget generelt. Øygard synes også at disiplinen spør etter refleksjon. Oppgaver som ber studenten om å anvende en modell, ber også studentene om å finne fram til riktig modell og begrunne valget. Han er imidlertid enig i at klassikerne og originaltekstene bak disse modellene gjerne kunne vært en del av pensum. På spørsmålet om vi utdanner økonomer for det 21. århundre, svarer Øygard «ja». På NMBU legger samfunnsøkonomiutdanningen også vekt på kommunikasjon, tverrfaglighet og samfunnsinnstilling. Bærekraftig utvikling fremmes som en viktig verdi. Han mener økonomer alene ikke kan løse problemene vi står ovenfor, men at de har noe å bidra med. For eksempel vil økonomer tenke systematisk og passe på at prinsipper som «forurenser betaler» blir tatt hensyn til.

Kun ett par teoretiske briller «Noe av problemet er at vi kun blir gitt ett par teoretiske briller å se verden gjennom», sier Benedikt Goodman om fagfeltet. Han har tatt en bachelor i samfunnsøkonomi ved NMBU, og tar nå en master i samfunnsøkonomi. Goodman savner mer mangfold, idéhistorie og kontekst i utdanningen. Å bli utsatt for flere økonomiske teorier, slik at man kan sammenlikne og identifisere begrensninger og partiskhet ved de ulike tenkemåtene: «Det er jo dette som utvikler studenters evne til å reflektere kritisk». Og at det er fokus på hvor idéene kommer fra: «det vi lærer nå er ikke gitt». Dessuten skulle han gjerne lært mer om strukturer i samfunnet, og hvordan økonomien fungerer i praksis. Samfunnsøkonomi-bacheloren har gitt han god øving i optimeringsmatematikk, sier han, men samtidig har han lært lite om prosessen rundt statsbudsjett, skatteprosesser, finanssystemet, bankkriser og bobler. Samtidig trekker Goodman fram at NMBU kommer bedre ut i undersøkelsen enn andre studiesteder, og at det har skjedd endringer. Nå har NMBU noen valgfag som er veldig tett opp mot realøkonomien; for eksempel har det kommet et emne om bankkriser. Det mener han er det fine med NMBU: «du blir hørt.»

Utgåve 02 Årgang 76 23

TUNTREET

Tunnelen - Krona på Verket? Bjørnar Djupevik Hagen Journalist

SiÅs har bygd mye det siste året med våre hardt ervervede lånepenger. Nye planker på Eplehagen-veggene, hele Skogveien og den nye Pentagontunnelen - alle får delta i godene. Poenget med tunnelen er ikke vakker arkitektur, men å beskytte bygningsmassene mot vann som ble kanalisert av iskanter på broen inn mot byggene. Det flotte utseendet er bare et frynsegode, levert av Moen fra Dyrø & Moen. Artikkelen kunne stoppet her, men vennligst delta i en diskusjon med meg, om du tør.  Ås’ lengste tunnel!?  For den drevne kverulant er det åpenbart Ås’ lengste tunnel. Sannelig vil mange si det er flere lengre tunneler i Ås, til og med Vikens nest lengste tunnel, Nordbytunnelen, ligger i Ås. Men det man da ikke har tatt i betrakting er at denne tunnelen ikke bare

Simen Walbækken Tangen Fotograf

er Ås sin, men også Frogns. Dette med å dele tunneler er gjennomgående for Ås’ tunneler, og en delt tunnel kan da vel ikke telle.  Delt tunnel  Pentagontunnelen deler seg opp i flere løp, et til Krona, et til Verket og et til Utsiden. Ergo er det en delt tunnel, og forrige avsnitt bekrefter jo at det ikke telles. Dette er unødvendig flisespikkeri og ordkløyveri. Et delt tunnelløp er noe helt annet enn en delt tunnel. I verste fall kan et delt tunnelløp kalles ambivalent og usikker på hvor det ønsker å ende opp. Det ugyldiggjør ingenting, du kalles fortsatt en student selv om ikke fornybar energi var retningen for deg og du nå ikke aner hva du skal gjøre i livet. Delt tunnelløp er ikke ekvivalent med en delt tunnel.

på

24 Utgåve 02 Årgang 76

Jernbaneundergangen, sier du?  Ha! Latterlig, du sa det selv. Det er en undergang, og denne diskusjonen vil være din undergang! Du kan ikke vinne mot meg!  Hele utgangspunktet er jo feil, det er ikke en tunell engang!  Enten er du en flittig byggstudent eller så har du nettopp googlet og funnet ut at tunnel kan skrives på to forskjellige måter. Da vil du også vite at broer og tunneler ofte kan erstatte hverandre, og dette er et klart eksempel på at broen er borte. Hele følelsen av å spankulere over broen, nyte utsikten over jordet og føle seg liten mellom de to truende trekolossene er fullstendig tapt, og det står kun en tunnel igjen.  Om du har kommentarer til artikkelen kan du kontakte journalisten på mail kverulanten@ tuntreet.org, merk emnefeltet med «Sår taper ønsker gjenreisning, vinner ingen diskusjoner lenger og lider av impotens – 2.utgave 2021»

Om du faktisk vil klage, bruk samme emne men send til tuntreet@samfunnetiaas.no

TUNTREET

Poesi

av Thomas

Tre dikt om å tråkke i salaten Du vandrer fra meg danser av gårde på roser titter over skulderen i ny og ne og ber meg holde følge jeg vandrer etter nesten i tritt alltid etter hvert eneste skritt i en ny salat

Salat ferdig kuttet ferdig vasket ferdig tråkket

Å tråkke på Jeg ser meg rundt For å betrakte kaoset Det forferdelige matsvinnet jeg har skapt Av all salaten jeg tråkket ned Og ser at salat var det ikke Men druer Og ut av karet renner en dyp Merlot

Prinsesseterte Prinsesseterte Jeg fant en prinsesseterte I et skap på skolen De første centimeterene var tørre De neste var mugne Og straks I toalettet

Spyd Et spyd i den ene handa En blank tavle i den andre Alright så prøver vi igjen Venner Tabula rasa baby Alt har rasa baby Den sexy jazzen jeg hører Hver gang jeg ser på deg Kulminerer i en trompetsolo Spilt av Israfil Utgåve 02 Årgang 76 25

TUNTREET

26 Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

Utgåve 02 Årgang 76 27

TUNTREET

Krise krisepakke? Av: Tuva Tondem Lund 26. januar la regjeringen (endelig!) fram et forslag til ny krisepakke for studenter. Hva betyr det for deg? Da Norge stengte ned 12. mars, ble mange permittert fra jobbene sine. Mange fikk økonomiske problemer, og mange sleit med å få endene til å møtes. Heldigvis lever vi i velferdsstaten Norge, og har et sikkerhetsnett som fanger oss når ting går galt. Eller? Studenter mangler retten på dagpenger, som alle andre arbeidstakere har, dersom de mister jobben sin. Det betyr at av to ansatte på en kafé, i samme stilling, som blir permittert eller mister jobben samtidig, vil den ene motta dagpenger, mens studenten ikke vil det. Heldigvis har vi Lånekassen, som gir oss alle en inntekt vi kan leve for. Eller det er hvertfall intensjonen. Vi vet at 7 av 10 norske studenter er avhengig av deltidsjobb for å få endene til å møtes økonomisk. Spesielt blant studenter som bor i storbyene er det tilnærmet umulig å leve av studiestøtten alene. Mange ble nødt til å flytte hjem til foreldre, noen ble nødt til å droppe ut av studiene for å kunne betale regningene sine. 26. mars i fjor kom regjeringen med en krisepakke som skulle løse disse problemene. Studentbevegelsen var i harnisk; regjeringens løsning var lån, lån som kun traff en liten gruppe av oss. Svært få søkte om støtte, og pengene ble sendt tilbake til statskassa. Vi spoler nesten et år framover. 26. januar la regjeringen et nytt forslag til krisepakke på bordet, på bestilling fra regjeringen. 1 hel milliard kroner ble lagt på bordet, og for denne summen skulle landets politikere igjen møte

28 Utgåve 02 Årgang 76

studentenes behov. 1 milliard er sabla mye penger, misforstå meg rett. Men, når vi vet at flyselskapene alene fikk 6 milliarder, er det trist at vi som skal fikse morgendagens problemer, problemer som dagens beslutningstakere og har plassert oss i, bare får 1 milliard. Det er ikke nok. Reaksjonene på denne pakken var todelt, på samme måte som pakken i seg selv. Noe av det vi har skreket og mast mest på politikerne om, er våre psykososiale behov gjennom og etter krisen. Her svarer regjeringen godt, og forslaget er at universitetene, høyskolene og fagskolene skal få 150 millioner til å ansette hjelpelærere. Samtidig går det en del penger til å lage egen hjelpetelefon for studenter, og til å styrke psykisk helse-tilbud. I tillegg vil studentskipnadene få penger til å arrangere lavterskel sosiale tiltak. HURRA for denne delen av pakken!! Den andre delen av pakken derimot, er tristere. Forslaget er at studenter som kan bevise inntektsbortfall (tilbake til juli) kan søke om inntil 26000 i kompensasjon for dette. Av disse pengene vil 40% være lån, resten stipend. Hvorfor skal alle andre som er del av velferdsstaten få kompensasjon, mens vi må låne pengene? Samtidig er vi bekymret for at mange faller utenfor. Vil nye studenter, som ikke har hatt mulighet til å jobbe ved siden av før, kvalifisere? Jeg vet ikke. Hvem tar ansvar for utenlandske studenter, som tar hele graden sin i Norge? Og hvor mye dekker egentlig tjueseks tusen kroner, for et helt år? Krisepakken er enda ikke godkjent av Stortinget. Den er enda bare et forslag, og det betyr at vi fortsetter å jobbe for at den skal bli så god som mulig!

S HA R I N G i s CARING

TUNTREET

Iris van Brunschot Journalist

Lina Fotograf

Matsvinn er et tema som har fått mye oppmerksomhet både i media og politikken i det siste. I Norge kastes det mer enn 390 000 tonn spiselig mat hvert år, noe som tilsvarer vekten av 19 500 lastebiler. Med slike skremmende tall er det fort gjort å tenke at vi har falt i et uendelig dypt hull uten en vei ut. Heldigvis kryr det av engasjerte studenter og lokale innbyggere i Ås som bidrar til å finne frem stigen vi trenger for å klatre ut av hullet.

NMBU foodsharing Det har lenge vært interesse for å bekjempe matsvinn blant studentene på NMBU. NMBU foodsharing oppsto som en del av Spire, en miljø- og utviklingsorganisasjon, for 3 år siden, og begynte da som en hylle i kjelleren på ABC-bygget. Her kunne studenter som skulle reise bort legge mat de ikke trengte lenger. Hyllen utviklet seg raskt til et sted hvor folk la fra seg mat de hadde dumpstra. Lokallaget til Spire begynte dermed å tenke hvordan prosjektet kunne administreres bedre, og lagde etter hvert NMBU FOODSHARING, en gruppe på Facebook. Eva Helene Nagelhus, som var med i oppstartsfasen av prosjektet, kan fortelle oss at NMBU FOODSHARING ikke er en organisasjon, men et initiativ som alle kan ta del i. «Facebookgruppa har i dag utviklet seg til en plattform hvor studenter kan både finne medstudenter å «dumpster dive» med, og legge ut maten de har dumpstra for å dele med andre.» Hun understreker at det skal være et miljø hvor man kan gjøre akkurat det man har lyst og kapasitet til. Facebookgruppa har i dag nesten 900 medlemmer, så det er tydelig stor interesse for temaet. Men hvor mange i Ås vet egentlig hva «dumpster diving» er? Og hvorfor leter studentene på NMBU etter mat i søppelkassene?

Er du medlem i Facebook gruppa FOODSHARING NMBU? 199 svar

Ja, jeg er medlem Ja, jeg er aktivt medlem (legger ut og deler) Nei, jeg er ikke medlem, men vil gjerne være Nei, hva er det?

16% av studentene skulle gjerne vært med i gruppa

Utgåve 02 Årgang 76 29

TUNTREET

Kjenner du til begrepet ‘dumpster diving’? 199 svar

Har du ‘dumpstra’ før? 199 svar

Gjennomsnittlig, hvor ofte dumpstrer du? 68 svar 3 ganger i uka

Ja Nei

1-2 ganger i uka

Nei

1-2 ganger i måneden 1 gang hvert semester Sjeldnere

Hele 99% av studentene har hørt om dumpster diving, og 35% har gjort det før. Men av de sistnevnte er det bare 15% som dumpstrer regelmessig.

Et dykk ned i søpla Spørreundersøkelsen vår bekrefter at mange i Ås har hørt om, og prøvd, «dumpster diving» (skralling på norsk). Nesten 35% av studentene har tatt seg en dukkert ned i søpla på ett tidspunkt, og 15% av disse oppgir seg selv som ukentlige gjengangere. Grunnen til at folk dumpstrer er flersidig, men økonomi og et ønske om å bekjempe matsvinn går igjen.

for å redusere matsvinn. Avtalen går ut på at studenter henter mat som snart går ut på dato, og leverer det til enten et felles kjøleskap i sentrum (kalt fellesskapet), eller til ABC-kjelleren på Pentagon. På denne måten gir initiativet tilbake til lokalbefolkningen i Ås, mens det samtidig letter noe av det økonomiske presset på studentene.

Litt over 38% av studentene er videre medlem av NMBU FOODSHARING på Facebook, og øvrige 16% oppgir at de har lyst til å være med. Omtrent 44% vet ikke hva gruppa er, så vi får håpe at de leser denne artikkelen, og får lyst til å være med!

Engasjerte frivillige Onsdag klokka ett får jeg melding fra Farzana, en av flere frivillige som følger opp avtalen med Rema 1000. Hun skriver at det er mat å hente, og spør om jeg vil være med. Jeg svarer at det vil jeg gjerne, og omtrent tre timer etterpå møter jeg henne på butikken. Ved ankomst ser jeg fort at hun er rutinert i hentingen. Jeg følger etter mens hun går til samlepunktet og begynner å forsegle maten de har fått i dag. Mens hun jobber forteller hun hvorfor prosjektet engasjerer henne. «I know I can’t do everything, but I do whatever I am capable of to help the community and the environment, such as sharing this food.»

Rema-Spire avtalen I tillegg til å ha opprettet en felles gruppe for «dumpster divere», har NMBU foodsharing utarbeidet en avtale med Rema 1000 Ås

Når vi kommer til ABC-kjelleren blir maten lagt pent ut på bordet, og postet i Facebook gruppa. «It usually disappears within minutes», sier hun. Jeg får inntrykk av at Farzana, som så mange

Store funn inkluderer 30 kg kaffe (gratis kaffe i et halvt år), 20 kg med Norvegia ost, og et årsforbruk med ostepop og Walters Mandler. Eva Nagelhus forteller at hun er en aktiv dumpstrer selv, og at hun en gang fant øl til en verdi av kr. 3000,- i søpla. «Dette var før korona, så da mekka vi en stor fest til en billig penge!»

Farzana går nøye gjennom alle varene som skal tas med til ABC

30 Utgåve 02 Årgang 76

Maten legges frem på Pentagon, hvor det forsvinner raskt

TUNTREET andre Ås-studenter, brenner for å redde mat. Men hvordan stiller dagligvarebutikken seg ovenfor problemet? Butikk med på kjøpet Steinar Jordet mener det er flere fordeler med å hindre matsvinn fra butikkenes perspektiv. Som daglig leder for Rema 1000 Ås forklarer han at det gjør vondt å kaste spiselig mat, selv om noe svinn er uunngåelig. «Da er det utrolig fint at det kan bli hentet og spist, det er et lyspunkt i hverdagen.» I tillegg er det gunstig for økonomisk sett, fordi det kan redusere de store kostnadene avfallshåndtering. Det er en situasjon.

butikkene bidra til å knyttet til vinn-vinn-

Avtalen har dessuten hjulpet Rema 1000 Ås med å ha fokus på en stram struktur hvor de går nøye gjennom varer som snart går ut på dato. «Det er vanlig å kaste omtrent to 240 liters søppeldunker mat hver uke, men siden vi er i kontakt med Spire blir mengden ofte mer enn halvert,» opplyser Steinar. Han tilføyer at mange dagligvarebutikker har lokale avtaler for å redusere matsvinn. Det finnes få felles ordninger for å hindre kasting av mat, og staten spiller per i dag en passiv rolle i kampen mot matsvinn. Her er det potensiale for forbedring, og Jordet mener at «statlige regler om innsamling kunne virket positivt på dagligvarebransjen.»

En fremtid fylt med muligheter “Foodsharing” har en spennende historie, og samtidig mye potensiale for fremtiden. Eva smiler når hun forteller at hun ofte blir ringt av folk som lurer på hva initiativet deres går ut på, og hvordan det organiseres. Blant annet har NTNU startet en “foodsharing”-plattform basert på NMBU sitt prosjekt. Videre kan Elaina Weber fortelle at de lenge har hatt lignende prosjekter på gang i både Tyskland og Nederland. Hun har selv vært med på å videreføre konseptet i Wageningen, Nederland, der hun var på utveksling i 2019/20. «I noticed that much of the food put in community fridges was never used and eventually thrown away», sier hun. Løsningen hennes var å knytte “foodsharing” initiativet opp mot «community kitchens», hvor folk møtes regelmessig for å dele måltider. «It was a fantastic experience to expand the foodsharing principle to municipality level, and along the way I realised that this really brings people together; everyone comes to the table when a hot meal is served!» På toppen av dette har Spire Ås kommet med en resolusjon for å kutte ned på matsvinn langs hele verdikjeden i Norge. Tiltakene i resolusjonen er basert på “foodsharing”-prinsippet, og har blitt stemt inn i organisasjonens politikk nasjonalt. Leder av Spire Ås, Helene Godhavn, ble inspirert av å få gjennom kravene på

Daglig leder for Rema 1000 Ås er opptatt av å tenke grønt

landsbasis. «Å få innført våre innspill på større skala ga en enorm mestringsfølelse og inspirerte oss til å fortsette med arbeidet videre», forteller hun. «Sharing is caring» «Sharing is caring», er kanskje klisjé, men en passende beskrivelse på “foodsharing”miljøet i Ås. Selv om matsvinn er et enormt problem, begynner lysstrimer å trenge seg gjennom den gigantiske mathaugen som lenge har skygget for sola. Stigen for å klatre ut av hullet begynner å ta form, og snart har vi oppskriften på en sunnere og mer bærekraftig livsstil klar til bruk.

“No one can do everything, but everyone can do something” Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

32 Utgåve 02 Årgang 76

TO BRUNE MED GREGERS

TO BRUNE

“MAN FÅR DET IKKE

MER ARTIG ENN MAN GJØR DET TIL SJØL Tord Kristian F. Andersen Journalist

”

Åsne Sørlie-Nordnes Fotograf

Mange har sett han, men hvem er mannen hvis navn (ikke) er “Gregers”? Enten om du har møtt han på Samfunnstjeneste, som korgutt i NMBUs digitale velkomst for 2020, eller som trønderen over alle trøndere i TF: Til å være en så beskjeden person som han er, er det overraskende hvor mye han har fått til på så kort tid. Inneslutta stille gårdsgutt Gregers ble født Erik Sand, eldst i en søskenflokk på fem, og kommer fra en nedlagt sauegård i Steinkjer. Han medgir at han var det som kan kalles en “inneslutta, stille gårdsgutt”. På videregående gikk han musikklinja, og lærte seg å spille piano. Når jeg spør om han føler seg musikalsk får jeg tilbake “musikaliteten min består av å lese noter og lære dem utenat”. Kor var heller ikke helt tingen, da det var påtvunget og obligatorisk. Noe ironisk med tanke på hva som ventet i fremtiden. Etter videregående ble han slottsvakt i garden, og peker ned til skoene han brukte der, som nå kan innrømmes å ha sett bedre dager. De vitner nemlig om en livstid av engasjement presset inn på fem år på et lite sted sør for Oslo. Ås Når Erik skulle bestemme seg for å studere var planen å gå husdyr og finne odelsjente, likevel ga han geomatikk høyere prioritet. Da han først kom til Ås høsten 2016 bestemte han seg som mange andre for å engasjere seg. Det at han var gardist gjorde det naturlig å bli vaktfunksjonær under UKA i 2016. Rett etter dette ble han fort med i TF, bestående av en artig gjeng, som virket som en morsom greie. Det er viktig å påpeke at TF ikke er å oppfatte som en stedsforening, men en “sosial forening for trønderske interesserte”. Han ble også tidlig kjent med ganske mange i Mannskoret Over Rævne. I løpet av bare ett semester var allerede frøene sådd til den mannen Erik skulle bli på Ås.

men husker det iskalde våropptaket godt. Han glemte å ta av sportsklokken, og når du løper 3 mil i dypsnøen går pulsen godt opp. Erik fikk da beskjed om han var en stjerne av appen. Etter han ble med som 2. tenor, ga daværende BEstyrer han navnet Gregers for å skille mellom Erik Rullestad og Ødegård. Navnet ble aktivt tatt i bruk fra neste korhelg i Krakow 2017, og det var mye moro tilknyttet dette under korhelgen i Trondheim samme år. Så hva betyr egentlig navnet Gregers? Ingen verdens ting. Tar vare på kroppen Fysisk aktivitet var nok ikke en one-off. Gregers bodde med daværende leder av samfunnet Oskar Aalde. Han oppfordret han til å bli med på maraton. Siden har det blitt mye løping. Gregers har i tillegg gått birkebeinerrennet 2 ganger, og tatt birkebeinertrippelen en gang. Dette er å fullføre renn, løp og ritt i løpet av et år. Selv om Gregers selv ikke påstår at det ligger noe særlig prestisje i det, kan han likevel sko seg meg å være en av Årets Birkebeinere 2019. Denne fysiske aktiviteten kom godt med da Gregers tok første verdensrekord på 3000 meter kombinert. Dette består av å drikke en øl og en karsk per runde.

Tilknytningen til Ås er nok ikke helt tilfeldig. Som en anekdote får jeg høre at foreldrene var på besøk under UKA 1994. Ideen om Erik ble altså til i Ås UKEN Halvors Hybel åpnet. Det at han ble påtenkt først da, var likevel greit da det ble fullbyrdet i Trøndelag. For å være medlem av TF må du per karsken.no bevise at du er “ påtenkt, gjort og født i Trøndelag”. Godkjent under tvil?

Mikrobrygger “Men du kan da ikke være aktiv hele tiden?” tenker jeg høyt. Hva gjør egentlig en Gregers når han er slack? Som svar til dette er en kjær hobby å brygge øl. Dette er noe han begynte med våren 2017, og toppet seg når han ble BEruser for Rævne. En interessant detalj er at han massebestilte og brygget like mye under første koronaperiode som han gjorde for Rævne under UKA 2018, ca. 200l. I det siste har han spesielt fått sansen for kaffestout, som i notatene mine står som “Øl med kaffe i (æsj)”. Likevel blir jeg betrygget om at dette er en god vinterøl, men kanskje ikke så god på sommeren.

“Gregers” Til tross avsmaken VGS hadde gitt Erik til kor, bestemte han seg fort for å bli Rævnekar. Opptaket var allerede utført for høsten, men på våren slo han til. Erik går ikke i noen stor detalj,

Kronprinser og revyer Etter å ha vært med i jubileumsrevyen for IVAR og Rævne, i tillegg til en TF-revy to måneder etter, både som skuespiller og musiker, forsvant alt av prestasjonsangst. Å synge for kronprinsen Utgåve 02 Årgang 76 33

TO BRUNE fremst og i midten etter å ha vært med i kun én uke i Rævne var en minst like stor årsak. Det å være med i TF var også til stor hjelp for å dyrke taleferdigheten. “Man kommer langt med å ta ordet litt!” Spesielt da han ble karskrenngeneral med megafon (med god hjelp fra hjemmebrent) viste det seg at det egentlig går helt fint. Videre engasjement Da 2018 kom, brukte Gregers sine pianoferdigheter i rollen som UKEmusiker. Selv om det hadde kommet mye dytt fra etablerte Ås-personligheter i begynnelsen, var dette hans egen idé. Dette var noe som viste seg å være gøy, og Gregers økte engasjementet sitt på Samfunnet ved å bli vaktansvarlig fra januar 2019. I tillegg til dette var han både studentrådsleder i REALTEK og studentrepresentant i forskningsutvalget. Øvrig har han vært sjenkevakt for SiÅs, og derfor jobbet for de tre store organene som former studentenes hverdag. BEstyrer og valgnmemnda Og engasjementet økte. Sammen med Johan Maagaard bestemte Gregers seg for å stille til både BEstyrer og nestleder for Samfunnet. Da han presterte å bli BEstyrer stilte han til valgnemnda i stedet for nestleder. Som BEboer (i BEdehuset) har han blitt kjent med mange andre foreninger. Med generelt stort engasjement i foreningene, var valgnemda altså et naturlig valg for Gregers for å oppfordre disse folkene. Det å være med i forening gjør at han har han har blitt kjent med mange, både jenteforeninger og historiske foreninger, likestilt i hvor interessante de er, beskrevet av Gregers. Når jeg spør om hva som var mest givende i nemda får jeg vite at det generelt er artig å få folk til å stille,

34 Utgåve 02 Årgang 76

spesielt til UKEstyret, som var en stor jobb. Den evige nestleder Gregers er Samfunnet i Ås sin aller siste nestleder. Han innrømmer at selv om han ikke var spesielt nervøs for å stille til valgnemnda, så var han svært nervøs for å stille til nestleder, selv uten konkurranse. “Kan jeg egentlig gå her lenger hvis jeg ikke får tillitten”, forteller Gregers han tenkte mens latteren hans fyller rommet. Endringen fra vervet nestleder til bodegasjef, og flytting av leders stedfortreder til administrasjonssjef, var noe han egentlig var litt for. Nestlederen var jo i bunn og grunn ansvarlig for det som skjer på huset, med tanke på festavvikling og annen indre drift, og ikke så mye Samfunnet utad. Det skulle dessverre vise seg fort at denne driften ikke skulle bli så gøy som det kunne

blitt. Gregers er i den eksklusive gruppen av de som satt i verv på Studentsamfunnet i det korona traff Norge. Gregers merket dette godt i perioden før 12. mars. Det var enormt mange telefoner om folk som ikke ville jobbe. Dette resulterte i mye endringer på vaktlister, de så seg nødt til å stenge tidligere, og å holde mindre arrangementer. Til slutt var det ute av nestlederens kontroll: Samfunnet ble stengt. Gregers medgir at dette var en tung periode, noe som varte utover våren. Det hele ble mye bedre når styret fikk begynne å planlegge til fadderuken. En del måtte nok skaleres litt tilbake, men det er likevel mye å være stolt av å ha fått til. Spesielt når UKA får så mye omtale, selv om det var Samfunnet som viste at det var mulig. Familiekjær Gregers har ellers alltid hatt et nært forhold til besteforeldrene, og etter han flyttet har de pratet minst en gang i uken. Det var av disse han fikk høre mye om gamledager, noe han har tatt seg med som interesse i Ås. Gregers har, bortsett fra å grave i arkivet for egen fornøyelse, også sporet opp en rekke medaljer som henger stolt nedenfor Uggenspranget. Når jeg spør om han tror besteforeldrene er stolte av han, får jeg mumlende tilbake et “tja”. Jeg velger å tolke det som et ja, for med så mye han har fått gjort, så er det ikke så mye annet han kunne gjort mer. Han en av få menn som, etter min mening, har rundet Ås.

HILSENER TIL GREGERS

Våren 2017 hadde Rævne opptak av nye medlemmer, som alle år tidlegare. Våren symboliserer vekst og ein ny byrjing, noko dette opptaket ikkje var unntak av. Særleg ein herremann skilte seg ut blant dei. Denne mannen, med hans snodige framtoning, var frå Trøndelag, song godt og kunne drikka meir enn kva ein kunne forventa av ein uforedla Rævnekar. Likevel var det som om noko mangla for denne skikkelsen. Han var både kantete og blyg i framtoningen si, litt som Bambi’s første steg på isen. Me såg potensialet til denne skabelonen og BEstemte oss for å gi han eit namn, som eit symbol på hans store framtid. Valet falt raskt på Gregers, som kjempa ein håplaus, men viktig kamp mot tyskarane. Nokså likt som Rævnes evige kamp mot sure tonar. Ein ny mann var født, gestalten ved namn Erik Gregers Sand. Med ein kondis som Martin Johnsrud Sundby på trippel dose med astmamedisin og en lever som Andrew the giant skulle du komma langt. Gregers blomstra som kvar vår før han, og raskt blei han ein av dei viktigaste skikkelsane i Rævne, og ikkje minst blei han ein svært god venn. Det er få alminnelege dødelege med sama evne til å få dei rundt seg til å føla seg både verdsett og respektert, som det Gregers har. Men der igjen er Gregers verken alminneleg eller dødeleg. Mange vil påstå at det BEsta som finnes er sjokolade, barn som lêr, fyrverkeri som smeller mot stjernehimmelen i symbol på overgangen frå eit forsliten år til eit nytt år med alle verdas moglegheiter. Me derimot, vil argumentera med at det BEsta i denne verda er Erik Gregers Sand.

Erik «Gregers» Sand er en mann uten støttehjul. Til tross for dette har vi tre fått lov til å iaktta denne kampesteinen av en Ogndaling sammen. I sus og dus, mest rus, bodde vi sammen under BEdehusets flekkfylte tak. Der observerte vi Gregers sine vaner, uvaner og tilfeldige innspill med henholdsvis ingen, passe og stor BEgeistring. Han har en røst som bærer over Dovre, og en tørste som hadde fått Utgards-Loke til å tilby han en seng. Disse kvalitetene gjør han til noen å se opp til, følge og støtte, noe vi alle tre gjort. Gregers beste kvaliteter ligger dog i hans gode hjerte. Han er en skapkosebamse, en erkjennelse man som oftest finner i bunnen av et glass. Gromguten er en god, raus og omtenksom mann som alltid tilbyr det han har å gi av mat, drikke og fornærmelser. Som en mann med stor M har han følelsene gjømt inni seg, men der er de mange og sterke. Mye glede, kjærlighet og BEgeistring over alt som kryper og rører seg på Ås finnes der. Da vi først møtte Gregers skjønte vi ikke om han likte oss, og den dag i dag er vi fortsatt litt usikre. Alt vi vet er at vi liker han. I vår tid sammen har han rukket å søle mang en flekk i hjertene våre.

Med vennleg helsing sammBEboere og x-BEboerane,

Ei litta historie: Gregers spurte om han kunne få en tomat av Anders; den tok han så imellom tenna og tygga til så spruten sto utover kvitskjorta; «jævla unødvendig» sa Anders.

Johan Stener Maagaard, Hans-Kristian Hartvig, Ulrik Melhuus og Erik Rullestad.

Dine venner, Anders Christopher, Mattias og Harald

TO BRUNE

Vår kjære nestleder, Gregers Sand. Det finnes ikke et menneske på denne kloden som passer beskrivelsen «work hard, play hard» bedre enn deg. En skjebnesvanger kveld i oktober 2019 valgte Generalforsamlingen en arbeidsom, helhjertet og investert mann til Samfunnsstyret til stor begeistring for oss andre som skulle få gleden av å dele styrebord med deg Du la ned en hinsides innsats for at Samfunnets dører igjen kunne åpne etter koronanedstengelsen 12. mars, slik at Thorvald og Tora kunne opprettholde ølkonsumet. Vi kan med trygghet si at det aldri har vært jobbet hardere for at så få mennesker skulle få seg et glass, og det må sies at det velkjente kohortsystemet vi alle ble så glade i under UKA i stor grad baserte seg på ditt arbeid gjennom hele sommeren og høsten før UKA. I Samfunnsstyret var du en mann med opplyst og klar røst, fremtidsrettet blikk og egne meninger. Din innsats og arbeidsiver har virkelig vært til glede og inspirasjon for oss alle, og dedikasjonen endte på ingen måte ved arbeidsdagens slutt. Ingen av oss drikker øl raskere, kan flere drikkeviser, eller behersker hoftedansen så godt som deg. Du har ikke bare vært en helhjertet Nestleder og et solid styremedlem; for oss er du først og fremst en solid venn. Din gode humor, ærlighet og ikke minst snillhet har utvilsomt smittet over på oss, og bidratt til et uforglemmelig år for oss alle. Vi ønsker deg alt godt videre! Vi pilses i Bodegan Samfunnsstyret 2020 Utgåve 02 Årgang 76 35

TUNTREET

DIGITAL NÆRINGSLIVSDAG Nora Helgeland Journalist

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

«In a time not distant, it will be possible to flash any image formed in thought on a screen and render it visible at any place desired. The perfection of this means of reading thought will create a revolution for the better in all our social relations» - Nicola Tesla

Vanligvis betyr Næringslivsdag at Aud.Max. fylles til randen med bedrifter og spennende merch, men det er lite som er vanlig for tiden, og Næringslivsdagen skal derfor arrangeres digitalt i år. I forkant av dagen har Tuntreet tatt en prat med en av de som er med på å arrangere Næringslivsdagen, og en karriereveileder, for å finne ut av hva som er fordelene og ulempene ved et digitalt arrangement, samt få noen tips på hvordan man får mest mulig ut av dagen. Emilie Giltvedt Langeland er karrieredagsansvarlig i Næringslivsutvalget, og er en av de som får Næringslivsdagen til å skje. Samfunnsendringer har i den siste tiden gjort det vanskelig for Næringslivsutvalget å planlegge. Heldigvis har pionerer innenfor teknologi, som Nicola Tesla, banet vei slik at vi aldri trenger å møtes fysisk igjen, og 36 Utgåve 02 Årgang 76

også et arrangement som Næringslivsdagen kan utføres digitalt. Emilie var selv på den første digitale Karrieredagen, og syntes det var enda mer lavterskel enn vanlig, «det var mye lettere å få til en-til-en samtaler med bedriftene, og så er det både mye mer miljøvennlig og billigere.» Tone-Line Fiane er karriereveileder ved NMBU og mener en digital Næringslivsdag gir tid og ro til bedre samtaler med bedrifter, og «du kan derfor gi et enda bedre inntrykk.» Istedenfor å ta turen til Aud.Max., logger man på Careergate.nmbu. no med Feide, og trykker på «events», hvor man blir møtt av en virtuell Urbygning. Hver bedrift har en egen stand hvor man kan booke intervjuer, chatte med bedrifter eller få med seg bedriftspresentasjoner. «En ulempe kan være at noen synes det er enda litt mer skummelt å ta kontakt

med bedriftene. Jeg anbefaler at dere tar utfordringen og tar kontakt. Ikke vær redd for å stille dumme spørsmål. Er du litt usikker på hva bedriften driver med, bli med på live bedriftspresentasjon, så har du

Emilie Giltvedt Langeland

TUNTREET et enda bedre grunnlag for en samtale med de etterpå», råder Tone-Line Fiane. «Næringslivsdagen er viktig for bedriftene for å bygge omdømme og være synlig for våre studenter. De kan for eksempel komme i dialog med potensielle arbeidstakere, starte samtaler om mulig samarbeid om masteroppgave og sommerjobber», uttrykker Tone-Line Fiane, og forteller at dette er grunnen til at vi har en Næringslivsdag. «Gjennom Næringslivsdagen får vi vist frem vårt mangfold og våre dyktige studenter.» Fiane oppfordrer videre alle til å bruke dagen for hva den er verdt. Det kan potensielt være ditt første møte med din fremtidige arbeidsgiver.

like godt økonomisk. Likevel nøler ikke bedriftene med å melde seg på, noe som tyder på at studentene fortsatt betyr like mye for dem. Selv om digital Næringslivsdag har sine fordeler, håper Emilie på fysisk til høsten. «Fordelene med fysisk Næringslivsdag er at det ofte kommer både flere studenter og bedrifter, og planene fremover er å få til et større bygg for å kunne utvide.» Det at veterinærene kommer til Ås har også ført med seg spørsmål. For eksempel, hvordan de skal kombinere Næringslivsdagen til Veterinærene med den vi allerede har i Ås og om man da skal slå sammen næringslivsdagene. «Det blir spennende», avslutter Emilie.

Emilie forteller at vervet som karrieredagsansvarlig gitt henne verdifull erfaring samtidig som det er veldig sosialt. «Jeg har lært mye om møtekultur, og om hvordan man kan spille på andre mennesker. Jeg har også lært at man må være forberedt på alt.» Et eksempel på dette er at de i fjor måtte utsette Karrieredagen for å unngå at den falt på samme dag som karrieredagen ved NTNU. «Bedriftene var heldigvis veldig forståelsesfulle.» Hun har også merket at enkelte bedrifter har blitt påvirket av korona, og kanskje ikke stiller

Utgåve 02 Årgang 76 37

TUNTREET

Ingenting får folk i bedre humør enn en god felles frokost etter en lang natt. Alt blir mye bedre hvis man får lånt/leid en hund!

DET NYE SAMFUNNET Nora Helgeland Journalist

Kollektivet har for mange blitt det nye Samfunnet, men for flere kan kollektivet fortsatt være litt ukjent. I denne artikkelen kommer vi med en rekke tips og forslag til fester for å bli kjent. For nordmenn flest inkluderer den beste måten å bli kjent på MASSE ALKOHOL og lite klær, men dette gjelder selvfølgelig ikke alle. Det viktigste når man egentlig ikke kjenner hverandre, er å til enhver tid alltid ha minst en aktivitet å samles rundt. Tar man den helt ut og kjører strippepoker unngår man pinlig stillhet og har alltid noe å snakke om i løpet av kvelden. Til slutt vil man vite såpass mye om hverandre, at man i lengre tid vil være redd for å rote på kjøkkenet i frykt for at sensitiv informasjon eller bilder skal bli lekket. Det er ikke alltid slik at den enkleste løsningen er den beste, og derfor kommer det litt flere forslag her. 38 Utgåve 02 Årgang 76

Hedda Jørgensen Journalist

I det store havet av muligheter kan det være lett å miste fokus, og ende opp med å aldri bestemme seg for hva slags fest man skal ha. Frykt ikke, man kan ha så mange fester man bare vil! Lockdown varer helt til påske, og Bentern tar ikke ferie med det første! Hvis ønsket om, og behovet for, typer av sosialt samkvem med andre mennesker er større enn tiden disponibel skal man ikke være redd for å mikse og trikse med aktiviteter. Man kan kombinere alt fra brusdrikking, kakebaking, ludospilling, diskodans, poledance, kjeksspising og mye mer i festen, det blir som i en herlig pose med smågodt! Tidligere har vi også arrangert rom-til-romvandring. Det går ut på at alle har et tema for rommet sitt, der de serverer en drink eller snacks og arrangerer noen aktiviteter. Vi har vært gjennom mafia, mesternes mester, sydentur, tegnekonkurranser, disko

Lina Grünebeck Fotograf

og barnebursdag. Det er kun fantasien som setter grenser. Man bestemmer selv hvor mye man gjør ut av det. Det er også viktig å bestemme hvilken rekkefølge man skal gå i, og for oss ble det bestemt gjennom et slag «sett vaksina i Bent», som selvfølgelig er en koronaversjon av sett halen på grisen. Vi bestemte oss denne gangen for å teste en annen type kollektivfest. For å få alle engasjerte satte vi først et tema for kvelden. Det er viktig med tema og utkledning, for ingenting setter gjengen i bedre festhumør enn kostymer. Siden diskokula allerede henger i taket og tombola sto på bordet ble det lett bingo-disko. Nå som øynene blir stimulert til feststemning er neste steg å gjøre det samme for ørene. Ingenting får alle med som ordentlig allsang. For å gå med diskotemaet gikk vi

TUNTREET gjennom tøffe perioder som en enhet. Hvorfor ikke gjøre det ved å sammen kjempe seg gjennom morgentrøttheten til en teambuildingsoppgave? Til slutt vil vi oppfordre alle til å ha det gøy uten å bryte med anbefalinger og påbud. Det er et perfekt tidspunkt å teste ut kreativiteten. Alt kan være en fest!

for å sette ABBAs samlealbum med deres desidert beste hits på evig repeat. Her er det perfekt å kåre kveldens «dancing queen» hver gang denne klassikeren spilles av. Med et mer moderne tema vil det selvfølgelig kreve noe mer moderne musikk. Etter at diskokula var slått på, glitteret kledd på og ABBA var på plass i høyttalerne var det bare å få fart på trommelen. Det aller beste med bingo, er at hva som er premie (eller straff!) for å få bingo bestemmer man helt selv. Da bingoen var ferdig og tombolaen hadde tatt sin siste rotasjon, måtte vi ta oss en sving på dansegulvet. Dansing er både en god treningsøkt og det er festlig. Her er det bare å være kreativ. Ikke være redd for å bruke rekvisita. En vaskekost kan for eksempel bli en mikrofon eller en strippestang. Pass på at du ikke blir for ivrig, den er tross alt ikke festet til noe, og man vil falle dersom man prøver seg på noe så ambisiøst som en helix supernova.

FORSLAG TIL KOLLEKTIVAKTIVITETER OG FESTER: Mimeleken Utkledningsfest Rom-til-rom fest Mesternes mester (eller valgfritt reality tv-serie) BINGO Disko Lesesirkel Aking (Eika låner ut akebrett og rattkjelker) Sydenfest til de kveldene der man savner stranda ekstra mye Spillekveld Tilbedelsesaften Potetløp Bowling med det dere finner Fellesfrokost, -middag, -lunsj og -nattmat Sip and paint Hobbyaften Beer yoga Hele kollektivet baker (bakemesterskap)

Trenger man en pause fra festing, dansing og sosialisering kan man alltids tilbe den lokale, spirituelle bokhylla (ref. TT10 2020) som selvfølgelig er kledd opp med glitter for anledningen. Ethvert kollektiv med respekt for seg selv bør ha en slik bokhylle. For bare en måned siden var det uakseptabelt med slike ting, men etter at Hedda slo et slag for sjamanisme uttrykt i møbler, har flere kollektiv adoptert idéen om å ha et felles tilbedelsesobjekt. Man trenger slettes ikke å avslutte festen når man går til sengs. Ta med deg feststemningen inn på rommet, få deg en festlig natts søvn, og kom deg opp av senga neste morgen for en god fellesfrokost med god og mør feststemning under den litt slitne diskokula. Som et kollektiv er det viktig at man står sammen i tykt og tynt, og man burde øve på å komme seg

Med en printer, limpistol og en magnet har plutselig fryseren blitt spillebrettet til «sett vaksina i Bent».

Mange av de faste leserne av Tuntreet kjenner jo til den sjamanistiske, perverse, radikaliserende, propagandapushende, antikristne, høyreekstreme og generelt ekstreme bokhylla. Nå har den endelig blitt med i gjengen og er pynta til fest.

På fest med diskokule kan hvem som helst bli en «Dancing Queen».

Alle vet at Bingo er den heteste festaktiviteten for unge mennesker, men få tør å prøve seg. Det kan være litt skummelt når tombolaen snurrer som fortest, men fy som blodet bruser i årene!

Utgåve 02 Årgang 76 39

TUNTREET

ALTERNATIVE KJÆLEDYR Maiken Halvorsen Journalist

Har du alltid drømt om å ha ditt eget kjæledyr når du flytter for deg selv? Var moren din allergisk? Synes faren din det var for mye arbeid med en pelsdott? Endelig har du flyttet fra mor og far og du kan skaffe deg den katten du alltid har hatt lyst på! Vent … Bor du i SiÅs-kollektiv sier du? Du får ikke lov til å ha hund og katt på hybelen?   FRYKT IKKE!   Det er mange alternativer å ta fra. Er du en av de som ikke forferdes over små, kravlende kryp kan melbiller være løsningen for deg! Du kan ha dem i et glass, mate dem, se dem formere seg og sette de på skuldra. Kosingen bør man dog utføre med aller største varsomhet. Melbillene utløser ingen allergiske reaksjoner, de røyter ikke og det er sosialt akseptert å spise dem etter at de har sovnet stille inn. Tror vi.   SiÅs sine rettlingslinjer sier klart at det ikke er lov med husdyr i de fleste av kollektivene deres, men hva med de dyrene som allerede bor der? De som SiÅs ikke klarer å bli kvitt. Hvorfor skal man ikke kunne ta vare på de? Jeg snakker selvfølgelig om

Oda Braar Wæge Illustratør

rottene som skjuler seg i pentagons kriker og kroker. De som ikke synes rotter er søte eller noe til kjæledyr har tydeligvis ikke sett Ratatouille. Rotter har alle de gode egenskapene til en hund, og de bjeffer ikke og er ekstremt selvstendige. Hvis du ombestemmer deg og ikke vil ha rotta likevel, er det bare å sette den ut igjen.   Hvis hverken melbiller eller rotter er noe for deg så har vi et siste, hett tips. De fleste studenter som bor i kollektiv har vært borti en dårlig romkamerat. Kanskje en som griser fælt, som tigger etter maten din eller en som ikke klarer å holde munn. En som sikler, snorker, spyr på gulvet, røyter eller en som ikke vasker etter at de har bæsja. Det kan være flere grunner til at en romkamerat hadde passet bedre som kjæledyr. Hvorfor ikke utnytte situasjonen og gjøre det bedre for begge parter? Du kan få ansvaret for den etterlengtede valpetreninga, og roomien får gratis mat og masse kos. Vinnvinn!

TUNTREET

Bildeserie: Eika er stengt Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

tiår for tiår 50-tallet

Tord Kristian F. Andersen Journalist

Med 40-tallet unnagjort beveger jeg meg inn i det litt mer optimistiske 50-tallet. Jeg merker meg at etter fire år i trykken er de fleste barnesykdommene til Tuntreet kurert, og 50-tallet blir på mange måten en mellomfase for avisa. Med krigen over var det større fremtidstro, men samtidig har ikke det politiske engasjementet slått over i fanatismen, som man begynner å merke på 70-tallet. I Lars Raaens ord: “Studentene var vel politisk engasjert, men var nok ikke brått så “rebelske” som senere generasjoner.” En avis for studentene og høgskolen Mye av innholdet var sterkt tilknyttet høgskolen, ikke bare i forhold til bidragsytere, men også i innhold. I 3. utgave fra 1950 ble det foreslått at studieåret bør deles opp i trimester på 12 uker. Blokksystemet vi har i dag har et stort fokus på parallellen, men er likevel tredelt (januar, vår og juni), så det er interessant å se at de samme idéene som eksisterer i dagens NMBU ble diskutert allerede den gang.

42 Utgåve 02 Årgang 76

I samme nummer kan man finne ut hva et utvalg studenter mener er den ideelle hustrus utdanning. “En mann med bare folkeskoleeksamen ville jo få mindreverdighetskomplekser dersom han fant seg en akademiker som livsledsagerinne” er et av utsagnene. En annen buldrer ut med “Utdannelse.. Høyrt slik sludder.” Samfunnsportretter, samt arbeidet frivillige gjør på Samfunnet, og under UKA, tar også mye plass. Dette kunne ta form som intervjuer, dikt, leserinnlegg og mye annet. Helst med tilhørende karikaturtegning. Som i forrige tiår merker jeg også at det er noen koselige innslag med sterk gjenlyd i dagens utgaver. ‘Årets første blåveis’ er jo for eksempel speilbildet til ‘årets siste løvetann’. Hvem skulle tro at hele sju tiår skilte dem? Til tross for det morsomme og interessante ovenfor er det en ting som kan bestemt sies. Disse gamle utgavene har et utpreget avispreg sammenliknet med dagens utgaver. Hvordan fungerte dette i praksis? For å få litt mer kjøtt på beina ringer jeg Halvor Holtestaul, engasjert student og første daglige leder av SiÅs, som kan fortelle at på 50-tallet leste alle Tuntreet. Han var student fra 1956 til 1959, men abonnerte i mange år etter det. På den tiden var Tuntreet å oppfatte som Samfunnets medlemsavis, og inkludert i medlemskapet uten ekstra kostnad. Dette ble bestemt av Hus- og finansstyret 17. mars 1950. Tuntreet ble sendt hjem til postkassene til Samfunnsmedlemmene, i tillegg til ikke-medlemmer som hadde tegnet seg abonnement. Dette gjorde at avisa på mange måter fungerte som et offentlig forum for alle med tilknytning (spesielt) til Samfunnet, men også til NLH. Redaksjonen besto av seks til åtte journalister, og ble, da som nå, ledet av en redaktør som ble valgt under generalforsamlingen. Det var redaktøren som ansatte redaksjonen. Fra 1949 av dukket redaksjonssekretæren

TIÅRTUNTREET FOR TIÅR

opp. Dette er en stilling med blandede arbeidsoppgaver, som blant annet kan gjøre redaksjonelle endringer, og har oversikt over hva som sendes inn. Tuntreet hadde redaksjonssekretær helt til 2004, da den ble erstattet av korrekturansvarlig. På 50-tallet var det bare rundt 230 studenter på skolen. Et tettere miljø, en rolle som forum, samt en mindre redaksjon tydeliggjør at avisa var svært avhengig av eksterne bidrag. Og eksterne bidrag kom! Tuntreet var altså med på å styre diskusjonen, i både politikk, religion og samfunn. Den kreative prosessen til hvordan et “Tuntreet” blir til er elegant beskrevet i den passende navngitte artikkelen, «Ad skippertak»: “Bladet utgis i seks til åtte skippertak i året.” Noen ting endrer seg vært lite.

sommeren, til å skygge for utsikten mot en fantastisk UKE. For UKA var selvfølgelig et stort tema hvert UKEår. Apropos UKA, så klarte jeg ikke å la være å direktesitere revysjef Helge Løken sitt utsagn fra utgave 4, 1950: “Vi som har opplevd en “uke” glemmer den heller aldri. Når vi i eksamenstid eller andre dødfødte perioder av vårt liv vil ha noen lyse minner og pussige episoder å tenke tilbake på, da er det som regel “Uka” som først dukker opp i erindringen”

Alt i alt beviser 50-tallets Tuntre at Samfunnet faktisk kunne holde en avis i live, noe som var et stort spørsmål i forkant. Dette vil si at folk var engasjerte nok, både lesere og redaksjon. Innholdet er veldig varierende, med liten skilnad mellom presentasjonen til fjas og det mer seriøse. Denne variasjonen er noe hvert fall jeg setter pris på. Å kunne se på tingenes tilstand med et skråblikk gjør det så utrolig mye mer interessant enn å kun konstatere tingenes tilstand. Og hva tingenes tilstand egentlig er blir stadig mer subjektiv etter hvert som politikk blir viktigere, så det er bare å følge med videre i neste Tuntreet: Tiår for tiår.

Andre bemerkninger Etter å ha bladd meg gjennom tiåret, har jeg notert meg at Storebrand åpnet den 7. januar 1950, samme år som «hele» fem piker ble immatrikulert ved NLH. Universitas var nedlagt en periode i 1953, mens utbyggingen av NLH fortsatte, med forslag til nytt bygg på Sørhellinga i 1955. Det nazistiske tidsskriftet Folk og Land, kunne man snuble over på Samfunnet i 1956, og den tilbakevendende diskusjonen om kristne fant sted , blant annet, i 1959. Det er et lite hint av kald krig som siver inn mellom de dagligdagse og større hendelsene. I et innlegg håpes det at Koreakrigen ikke har vært for distraherende gjennom Utgåve 02 Årgang 76 43

TUNTREET

Pusens vrede Det var en bekmørk, våt og tung dag, og jeg hadde nettopp vælva ned en pakke med servelami fra Rema 1000. Følte meg som et svært hårete jævla bilpanzer der jeg lå i stjerne på senga til en student på Mølla 502. Jeg trengte en forandring, en forbedring, en kæll som kunne ta karatekick på livet mitt for jeg var ikke lenger keen på å fylle vommen med søppel, grus, støv og møkk - jeg var keen på en guttekatt som kunne gi meg ekte ståpels! Et par dager senere så jeg han på Instagram. Mørk, mystisk og helt kokos bananas «kockobãng» i huet. Jeg måtte jo ta kontakt. «halla baby, eru keen på å spinne meg rundt som en beyblade?» skrev jeg i DM’en hans, men angret umiddelbart. Det tok ikke lang tid før Pelle, denne annorlunda sjefskatten svarte «you sexy beast, gira på en natt på Kattegat med stiv kuling?» og selvfølgelig var jeg det. To dager før turen la Pelle ut en post på grammærn med cap: «meg når jeg tenker på brede». Det var en video. Close up. Zoom. Slow-Mo. Pelle som døppa hele toppetasjen i et spann med lunka melk og dro tunga over tannebissane sine til Eric Prydz «Call on Me». Jeg fikk en dyp og varm kjensla i halen. Noe helt underbärt. Aldri før har jeg kjent på sånn Ping-Pong

Instagram: @vulkanpusen

44 Utgåve 02 Årgang 76

Pusen Brede Katt

i bakdelen min, det var som et fyrverkeri av skumsvett salami og skumma iskald melk. Det gjorde meg våryr, men også nervøs. Hvor gæren er denne kjekke panteren fra Oslo??? Svaret på det er: ganske forbanna gæren. Fyren var faktisk på døra mi en time senere med snekkerbukser, flanellskjorte og en svær remse med magnum cobra kondomer med smak av H-melk. Rett og slett en skikkelig mannemannj med en undik full av himmel, som et smekkfullt lunka melkespann lagra på ståldunk. Dette katteskinnet ville jeg ha med inn. Han tok imot invitasjonen med et fårete glis og var sjuk nok til å melde «Klar for litt baluba med tuba i sengehalmen? Min rustne trombone kunne trengt en sølvpuss» Jaja det lukter jo grevling men det får vel gå da, tenkte jeg og satt luggen i kattehale. Etter det husket jeg ingenting. Helt bekmørkt. Rart med det, for når jeg våkna, var jeg glattbarbert som en siameser, lå på toppen av Eika Sportssenter i en seng av lunkvarme rollerburgere fra Esso og hadde fem tapte anrop fra Ås Kirkelige Fellesråd Felles Kirkeråd. Vet ikke hva faen Pelle drev med den kvelden men det ble ny date fredagen etter.

Hobbyhagen

TUNTREET

Guro Størdal Journalist

I Ås sentrum er det et studentkollektiv med store drømmer og ambisjoner, og en enda større hage! Ingen av oss er eksperter på hagestell, men følg oss gjennom våren når vi kjemper mot brunsnegler og rådyr og prøver oss på kjøkkenhage. Vi vil dele gode råd vi oppdager underveis. Kanskje du også får lyst til å finne ut hvor grønne fingre du har? Forkultivere i februar Med snøen lavende ned, tidenes is på Årungen og tykke jakker og skjerf, er tanken på å begynne å så noe langt unna for de fleste. Men, allerede nå kan du begynne å sette de første frøene i jorda! Når dagene blir lysere, kan det lønne seg å forkultivere noen sorter som trenger litt ekstra tid på å vokse. Å forkultivere vil si å så frø innendørs, og la plantene vokse seg relativt store. Når frosten forsvinner ute kan man, med litt tilvenning, etter hvert plante dem ut. Med riktig timing gjør dette dem mer robuste, og de kan høstes tidligere. Hva trenger du? Alt du trenger er jord, frø, en beholder å ha det i og vann fra springen. Noen frø kan man ta fra grønnsaker man allerede har. Tomater og paprika har ofte mange levedyktige frø. Det man må være forsiktig med er at noen tomatplanter kan bli veldig lange! Pass på at du finner en sort du har plass til. Ønsker du å gjøre et ekstra bidrag til klima og miljømangfold bør du passe på å kjøpe torvfri jord, slik at myrene får være i fred.

Arter som kan forkultiveres i februar: Aubergine Erter Gulrøtter Diverse løk Kål Rødbeter Sellerirot Spinat Paprika Chili Tomater

Tips til bra spiring! Lys: Det er viktig med nok lys! Sett planetene i nærheten av et vindu. Temperatur: Det lønner seg ikke med for høye temperaturer så lenge det ikke er mye lys. Da kan plantene tro at det er andre planter som skygger for, og de blir lange og skranglete. Prøv derfor å holde temperaturen relativt lav ei stund fremover, men ikke under frysepunktet! Dekk med plast: Hvis du dekker pottene med plast i starten holder jorda på fuktigheten mye bedre, noe som vil være bra for spiringa. Plasten fjernes når det har kommet en spire opp. Flere steder selges det små «drivhus» som kan brukes om igjen flere sesonger. Les på pakningen: Det pleier å stå masse info på frøpakkene! Sjekk hvor tett frøene skal være, mengde lys og vann, og annen nyttig informasjon om arten du sår. Krydderkroken Alle er ikke så heldige at de har en stor hage, men de aller fleste har en vinduskarm. For de som ønsker å utnytte den kan en liten krydderurt være fin. Basilikum er relativt lettstelt, lukter godt og er veldig fin til matlaging. Disse frøene blir sådd i uke 7 og satt i en solrik vinduskarm. I neste utgave vil dere få en oppdatering på hva som har skjedd!

Her vil det etter hvert spire basillikum!

TUNTREET PRESTEPRAT

Hvilken karakter?

TUNTREET

Å jeg vet det er dritt men av all dritt i verden så lukter den karakteren din ikke noe vondt i det hele tatt - Fra Trygve Skaug sin bok «Følg med nå» fra 2019 Da jeg studerte gikk jeg og studievennene mine fagene, oppgaveskrivingen og eksamenene i møte på veldig ulike måter. Noen tok alt med knusende ro og seilte gjennom. Andre stresset og var bekymret. Jeg selv befant meg nok et sted midt imellom. Noen ganger hadde jeg skuldrene oppunder øra. Andre ganger tenkte jeg «det får gå som det går». Ordene fra Trygve Skaug som jeg siterer øverst her er ord som mine foreldre sa til meg gjennom hele min skolegang - bare på en litt annen måte. De fortalte meg gang på gang at karakterene jeg fikk på skolen ikke definerer min karakter – igjen, sagt på en litt annen måte. Men altså. Poenget mitt er: Hva slags karakter er det du jager? NMBU er kjent for å ha mange dyktige studenter, for å ha en seriøs studentgruppe. Det er noe å være stolt av det, altså. Men i det store og det hele så er vel din personlige karakter som setter størst avtrykk på menneskene du møter gjennom livet? Dette er ikke en oppfordring til å gi blaffen i studiet, men bare en oppfordring om å huske på din indre karakter langs veien. Ingrid Ulvestad Øygard, Studentprest ved NMBU

Sigurd A. Bakke og Ingrid U. Øygard er studentprestene ved NMBU. Kontoret deres finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentprestene er tilgjengelig hvis du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager 11-15, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler gjøres til sigurd.a.bakke@ nmbu.no eller io484@kirken.no

46 Utgåve 02 Årgang 76

Samfunnsstyret Nå er endelig våren her! Gradene kryper oppover, man kjenner sola varmer i kinnene og de doble blå er borte for i år. Håper vi i hvert fall. Livet i kontorfløya rusler og går, men gleder seg til bedre tider der man faktisk kan flytte inn på kontoret igjen. Men litt restriksjoner stopper ikke oss, så planleggingen av ymse begivenheter er i full gang. En ting vi virkelig har lært av Covid-19-pandemien er å være åpen for og se kreative og nye løsninger. Tidenes første digitale semesterkick-off, digital næringslivsdag, tredelt UKEfestival – læringsutbyttet er enormt! En skikkelig applaus for alle KSer og komitémedlemmer som har skapt alle disse små høydepunktene i ukene som har gått! Siden forrige spalte har veterinærstudentene endelig begynt flyttingen. Vi har tatt imot et lite flyttelass som nå står oppbevart på et av våre lagre. Endelig er flyttingen her, og vi gleder oss mye til studentene også flytter Campus, ikke bare tingene deres.

Det skal bli gøy å bli kjent med enda flere rare tradisjoner! Sammen med AU, fadderuka, SiÅs og NMBU har vi dratt i gang et nytt arrangement-konsept, nemlig Tårnturneringen. Her blir man tildelt et tilfeldig lag, er med på ukentlige utfordringer og er med i kampen om fine premier. Utfordringene er variert, og er en kombinasjon av fysiske og digitale aktiviteter. Oppstarten har vært når dette går i trykken, men det er fortsatt mulig å bli med! Sjekk ut arrangementet «Tårnturneringen» på facebook, og bli med du også! Ellers er vi i gang med planlegginga av vårens generalforsamling. Det er skremmende kort tid til den finner sted, og det er mange dokumenter som skal utformes før den tid. Det er mange verv på valg i år, blant annet et helt UKEstyre. Hvis du lurer på hva de ulike styrevervene går ut på, bør du sjekke ut de flotte promo-videoene som ligger på

SPALTER

sosiale medier. Det er også spørretime 1. mars, der du kan stille spørsmål direkte til de som har vervet nå. Ellers er det bare å ta kontakt med valgnemnda på valgnemnda@ samfunnetiaas.no eller en eller annen GFvalgt du møter på butikken. Vi tar imot alle spørsmål og svarer så godt vi kan! Uka før GF er det sprell-festival, og den skjer! Formen på den er fortsatt litt usikker, men vi krysser fingrene for at retningslinjene nå går vår vei. Selv om formen på årets sprellfestival er litt usikkert, er det helt sikkert at den blir kjempebra! Så det er bare å glede seg. Vi krysser fingre og tær for at vi snart kan møtes over en øl i bodegaen. Frem til da, ta godt vare på hverandre og følg med på våre kanaler for info om det som skjer! Vi snakkes! Maylinn Dramstad Leder av Samfunnsstyret

Student- ting Bygningene har stort sett vært stengt siden sist, men studentdemokratiet har holdt seg mer enn levende – digitalt! Studentdemokratiet – ja hva er egentlig det, spør du? Da spør vi: hva vil du det skal være? Studentdemokratiet er nemlig deg, og alle studenter på NMBU. Studentdemokratiet jobber for saker DU er opptatt av! Så hva har Studenttinget gjort for studentdemokratiet Undersøkelsen til Studiebarometeret ble offentliggjort. Vi NMBU siden sist? studenter er over gjennomsnittlig fornøyde med den digitale Først en oppdatering om saken om saken om helsestasjonen. I høst undervisninga og studieprogrammene (mye vet vi likevel har så det ut som at kommunen skulle kutte i penger til helsestasjonen forbedringspotensiala). Undersøkelsen viser også at vi er mer vår, og vi demonstrerte for å si at det ikke var på tale overhodet. I ensomme, og savner det sosiale studiemiljøet mer den resten av kommunens budsjett ble det heldigvis ikke gjort noen kutt, og det landet. Studiet bekrefter det vi visste fra før, at vi er mer ensomme er nå satt ned en arbeidsgruppe som skal reforhandle avtalen. Vi og savner det sosiale, men de er kjempe viktig for arbeidet vi fortsatt studenter er selvfølgelig også representert i denne gruppa, og vi vil kan gjøre for at din studenthverdag kan bli enda bedre. selvfølgelig oppdatere dere når forhandlingen er over. Dette er bare noen av sakene vi har jobbet med. Om du har innspill Vi vet at flere av dere trenger lesesaler og grupperom, så vi satte til saker, har spørsmål eller vil dele saker du er opptatt av er det bare et stort spørsmålstegn til regjeringen og kommunen om hvorfor å ta kontakt med oss. lesesalene var stengt. Bibliotekene og kafeer fikk holde åpent, så hvorfor ikke lesesaler? Vi har jobbet på spreng for å sette denne saken på agendaen både lokalt og nasjonalt, og ser at denne saken også har fått en del oppmerksomhet i media. Vi er nå kjempeglade for at de endelig har åpnet.

STUDENTTINGET NMBU

Utgåve 02 Årgang 76 47

SPILLSIDENE

av Tilde Skåtun

Minikyss ABSTINENT

LITT FORSKJELLIG

ETTER SKOLEN

ANE

KJÆRTEGN STJELING

COWBOYUTSTYR

M. NAVN

SPYTTEDYR

SKUMMELT

FINNES

KONTAKTTALL

BIB. NAVN

UENIG

TITTEL

SANS

DEN FINE AFTENEN

KJEFT

NATURÅNDER

HOLDE AV

TOTAL

OVERKLASSE

DIALEKTER I NORDHELGELAND

GLEDESUTTRYKK

LUKT

MATRETT

JULEKALENDER

OPPDRETT

EVENTYR

PYNT

BULJONG

KJELTRING

SOM ET ESEL

M. NAVN

SJØDYRET

OPPGAVE

RETT

HUNDELYD

... OG CHILL

BUD/ POSISJON

JØSS DAGEN

KULTIVERER

TRODDE

MØBELBUTIKK

KLESMERKE

LANG TID

LATTER

YTRET

BLI IRRITERT, FÅ ...

STILLING

TALL

KONKURRANSE

INNVESTERING

MØBEL

MATRETT

UGREI

TALL

SELSKAP

KLESSTOFF SAMLEIE

AVFEIENDE SVAR

48 Utgåve 02 Årgang 76

Fasit i neste utgave. TT01 på s. 51

SPILLSIDENE

NONOGRAM

Målet med et nonogram er å skravere like mange ruter som det står i kollonen over, eller raden på siden. Tallene viser hvor mange skraverte ruter som henger sammen. Når det står to tall, f. eks 2 4, betyr det at det først skal være 2 sammenhengende ruter, og så 4 sammenhengde ruter. Mellom disse må det være minst en tom rute. Rutene med kryss kan ikke være skraverte. Til slutt vil det bli et bilde!

SUDOKU 6

2 9

1 4

8 4

5 3

5 2

1 4

5 5

1 9

3 2

6 1

5 9 1

7 6

To hjerter skal plasseres i hver boks, rad og kolonne. Hjertene kan ikke være inntil hverandre, ikke engang diagonalt. Det er lettest å begynne med de minste boksene. Tips: husk å markere de rutene hjertene ikke kan være i; rundt andre hjerter, eller på rad eller boks der det allerede er to hjerter.

9 7

3 5

7 8

3 1

4 4

LOVEBATTLE

5 8

8 1

7 4

Utgåve 02 Årgang 76 49

FORENINGSPRAT

Foreningsprat Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Pusekatter! Skaal Tora samt Thorvald! Vi haver overlevd Lockdown i snart et Aar Ei meget med Festligheter dende Pandemien saar Nytt Semester betyr nye Muligheder Dog Studentsamfunnet staar med tomme Seter Skaal for at telle ned Dager til Samfundet aabner! Heldigvis gaar det mot lengre samt lysere Dager Fyttikatta saa fine Farger Himmelen lager! At Eika igjen aabner gir Studenten et Smil om Munden Vi faar haabe at Formen ei haver helt forsvunden

Da var vi her igjen Fortsatt uten en klem Hva har skjedd siden sist? Jo, ting har blitt litt mindre trist Studentene har gitt sin tale At lesesalene må vi ha for ikke å bli gale Nå er semesteret i gang, og det er IAESTE Endelig tok Asheim til fornuft Kanskje han sniffet en spesiell duft sitt arbeid og. Vi har utlyst en haug med sommerjobber, arrangert digital Næringslivsdag med mange spennende bedrifter, Halve Ås går på skøyter på Årungen Noen blir kanskje kald på pungen og holdt jobbsøkerkurs. Hvis IAESTE Men er ikke det litt av sjarmen er nytt for deg kan vi fortelle at vi er en Selv om noen har falt og brukket armen studentorganisasjon ved 6 universiteter i Norge og iver 80 andre land, og jobber for at studenter skal få relevant arbeidserfaring Opptaket vårt er utsatt på ubestemt tid Men vi kommer sterkere tilbake indeed i utlandet. Det er mye å glede seg til Vi er ikke bare seriøse, men en god gjeng Fordi vi ønsker oss jenter med beskrivelsen vill som har det mye gøy sammen – også i

Paa islagte Dammer svinger Kattene Sig rundt med Glans, slik nydes Vinteren med Skøyter samt Dans

disse digitale tider! Dette er en morsom og givende forening som tilbyr et internasjonalt nettverk. Synes du dette høres interessant ut? Vi har nå løpende opptak - ingen erfaring eller forkunnskaper nødvendig! Gjerne send oss en uformell melding på facebook til «IAESTE Ås» med det du måtte lure bare bittelitt på. Her er det veldig lav terskel!

Det er viktig at hver Katt holder Sig hydrert samt trygg, derfor møtes Vi paa zoom over en deilig Kildebrygg!

Følg oss på facebook «IAESTE Ås» og instagram «iaeste_aas» for å se mer av hva vi gjør og våre jobbtilbud. Og med det ønsker vi deg en fin start på semesteret!

Skaal for at holde baade Kropp samt Sind sunt!

Skaal for Kildebrygg! Qlturell Hilsen Muskatt, PR, Edelkatt samt Pusekatt Marthe

50 Utgåve 02 Årgang 76

Eika har åpnet nok en gang Så da har trening blitt tvang Men la oss ikke fortvile Snart blir vi uansett senile Forfatterfrøken

FORENINGSPRAT

Hei alle likestillingsforkjempere!

Livet står fortsatt på vent selv etter en måned inn i det nye året. Under vanlige forhold ville det på denne tiden kriblet i magen etter å hive på seg ski og skøyter til Karskrennj og Kurt Stilles Minneløp. Følelsen av iskald luft som stikker mot ansiktet idet du skøyter fra motstanderen med den stramme kaffekoppen i sikte og lyden av jubel fra publikum på alle kanter. Nå er dette kun et fjernt minne fra en bedre tid der vi aldri kunne sett for oss en hverdag som nå. Men, som Statsministeren sa i sin tale: Snart kommer vår dag. Dagen der vi skal løpe rundt i gull fra topp til tå, le med og klemme alle vennene våre og ikke minst møtes ute på Samfunnet med alle de andre flotte studentene på Agraren. Hold på motivasjonen og hold på de gode minnene, så er vi snart tilbake. Vi gleder oss!

Snøen smelter sakte bort og det går mot vår og varmere dager. Det grønne er tilbake og erstatter det hvite og grå. Lukten av blomster og pollen skal snart fylle alle våre sanser med vårlige følelser. Vi skal nok en vår få være vitne til Eika som bekler seg i grønne blader og endeløs blomstring av Norges vakreste universitetspark. En park som i år er blitt enda større og rikere enn tidligere. Snart skal vi igjen dele denne følelsen av felleskap og tilhørighet ved det som er våre alles Agrarmetropol. Gents Academy håper alle fortsatt tar hver dag som den kommer, mens vi gleder oss betraktelig til å se hverandre igjen!

Snart er det duket for en årlig, og veldig viktig kampdag: den internasjonale kvinnedagen 8. mars! Vi gleder oss til å følge det digitale arrangementet i Ås. I utgangspunktet var 8. mars en aksjonsdag for kvinners rett til å stemme ved valg, men de senere årene er det mange dagsaktuelle saker som har blitt løftet opp på denne dagen. Ikke minst er det en dag for å føle på fellesskap i kampen og solidaritet. Vi er mange som står sammen i kampen om et mer rettferdig samfunn uten diskriminering basert på kjønn! Gledelig 8. mars fra oss i Ås Feministiske Studenter!

Gents Academy v/ Lord Ambassador

FASIT SPILLSIDENE TT01 x

x x

x x x

x x

KRYSSORD: UTE PÅ TYNN IS

Utgåve 02 Årgang 76

TUNTREET

Har du hørt at... ekornet I natt (etter at Ås Blæsten vekte meg og jeg endelig sovnet igjen) drømte jeg at Blæsten og NGA hadde fest på taket over broa mellom Krona og Verket. Da jeg våknet i drømmen hadde både broa og taket falt ned. NGA måtte rydde opp, og SIÅS hadde fjernet alle låsene på dørene. Filmkritiker Studenttingets film om å bruke Eika som alternativ lesesal står seg ikke så bra i dag... Nominasjonsforumsforer Hvem er Røyskatt og hvem er det de IKKE kjenner???? Jesús Fort! Hva er et jødisk spansktalende land? Tobbler Paraguay? På villspor Argentina? Filmkritiker Uruguay? Johannes Elvikens Fanklubb Kudos til de som har kjørt opp skiløyper og måka skøyteløyper og hockeybaner på Årungen! GT Er ikke dette sånn MINA-opplegg? Telle meitemark og sånt, vet ikke... Dide Den nye redaktøren ble så skremt av blitzen på mittsidebildet at han tissa på seg!

Scan for å komme til Har du hørt at... på tuntreet.org!

52 Utgåve 02 Årgang 76

#tuntreet

TT02

Articles inside

Spalter

Presteprat

Det nye Samfunnet

Digital Næringslivsdag

NMBU foodsharing: Sharing is caring

Tunnelen, Krona på Verket?

Krise krisepakke?

Pusens vrede

Alternative kjæledyr

Tuntreet tiår for tiår: 50-tallet

Studentprestene

Verv til valg på GF

Fem e-postdyder

Introuke

Rotskudd: Mythbusting Norwegian Shyness

Rapportlansering: Utdanner vi økonomer for det 21. århundre?

Studentenes seksualvaner

Hjemmekontor hver dag