Arendals Tidende uke 19

Arendals Tidende

Steiner-elevenes med historiske sangspill:

Magisk bursdagshilsen

7. mai i år fylte Arendal 300 år. Det var invitert til storslått feiring der hele sentrum var omgjort til selskapslokale. Med norgesrekord i langbord.

– 600 meter – og byen fylt med aktiviteter og underholdning for store og små.

35 elever ved 5 og 6 klasse på Steinerskolen i Arendal fremførte et historisk sangspill i anledning byens 300 års jubileum. Under forestillingen fremførte de hele 18 sanger, de aller fleste nyskrevet og tonesatt for anledningen, og i fantasifulle tidsriktige kostymer fra de forskjellige tidsperiodene og profesjonene.

Her var det meste med, fra gruvearbeiderne til tømmerfløterne, smeder, skreddere, fiskere og sjøfolk og de sosiale sider av samfunnet fra Kitty i bærestol til posepiltene, tiggerne. Alt fremført med kraft og eleganse.

Russ uten buss

Side10-11

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

|

Leder

Arendal med 300 år!

7. mai i år fylte Arendal 300 år. Det var invitert til storslått feiring der hele sentrum var omgjort til selskapslokale. Med norgesrekord i langbord – 600 meter – og byen fylt med aktiviteter og underholdning for store og små.

Dessverre gjorde trykketidene for oss i Arendals Tidende det ikke mulig å bringe reportasjer fra bursdagsfeiringen i denne avisen. Vi kommer sterkere tilbake. På den annen side har vi gleden av å fortelle om et historiske oppsetning fra Steinerskolen som i månedsvis har arbeidet frem en syngende og musikalsk opplevelse av Arendals 300 årige historie. Denne forestillingen ble vist på Steinerskolen sist torsdag, og deler av den ble fremført i Arendal lørdag. I seg selv vitner dette oppsettet om den dynamikken, entusiasmen, engasjementet og deltakelsen som byjubileet omfattes av. I utgangspunktet er denne forstillingen, dette tablået, så innmari bra at den burde på et eller annet tidspunkt fremføres i sin helhet i Kulturhuset.

seg rik på bergverk, sjøfart, tømmer og handel. En utvikling som skjøt fart etter Napoleons krigen først på 1800-tallet, da byen vokste til bortimot et nasjonalt finanssentrum her i landet. Fram til 1886 blomstret byen, før det fatale sammenbruddet i økonomien skjedde, det såkalte «Arendalskrakket». Bakgrunnen var økonomisk utroskap, svindel med offentlige penger og vekselbedrageri. Dette førte til at fire banker gikk konkurs og en femte mistet hele forvaltningsformuen sin. Dette førte til at folk og kapital flyktet fra byen. Først i 1972 var folketallet i Arendals-området like stort som i 1886. Og de sosiale urolighetene som fulgte i kjølvannet av Arendalskrakket førte til dannelse av det Norske Arbeiderparti i Barbu, som da var egen kommune, i 1887.

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@arendalstidende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Tilbake til «bursdagsbarnet» som vi må si er blitt voksen med 300 år bak seg. Lørdagens kjempearrangement var kanskje spissen på de mange markeringene som finner sted i jubileumsåret. Uke etter uke har den ene aktiviteten funnet sted etter den andre like fra årsskiftet, og slik vil det fortette til vi går inn i 2024. Her har Arendal gjort en kjempejobb som arrangør. Og politikerne har fulgt raust opp med penger og tilrettelegging – det er vel heller sjeldent å se så mange dra laset i én og samme retning som under forberedelsene til jubileumsåret. I dette store bildet med så mange hjul i gang både parallelt og samtidig er det vanskelig å trekke frem enkeltpersoner. Likevel er det på sin plass å rose festgeneralen, koordinatoren, Jan Kløvstad. Han har på sin lune måte jobbet fram det ene prosjektet etter det andre, fått omsatt tanker og ideer til handling og gjennomføring. Kort og godt, bra jobba!

Det er flott å kunne feire en så vital og oppegående 300-åring som Arendal. Da Arendal fikk kjøpstadsprivilegier 7. mai 1723 av kong Fredrik IV, var byen i ferd med å vokse

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Men Arendal reiste seg igjen, nye rederier kom til med årene og Arendal fikk igjen en betydelig skipsflåte, industribygger og bysbarn Sam Eyde fikk etablert tungindustri med Nitriden og Arendals Smelteverk, og Nidelva lot seg temme da elektrisiteten ble utviklet og satte fart på hele næringslivet.

Med tiden har både de gamle bergverksvirksomhetene, mye av shipping og tungindustri gått over i historien – men kommunen klart å henge med i utviklingen. Tidlige ute med verks- og verfts produksjon rettet mot oljevirksomheten, elektronikkproduksjon og andre virkeområder innen ny teknologi. Og nå sist, men ikke minst ved å ha så god tilrettelegging for næringsvirksomhet at Arendal vant kampen om lokalisering av batterifabrikken. Samtidig har man også lykkes med å bli sete for Statsforvalteren på Agder. Det er alle grunn for Arendal til å se positivt på fremtiden når Arendal allerede i dag kan si at de er mer enn en 300 år gammel by!

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende

AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

Legevakta:

Tjenesten ved den kommunale legevakta til politisk behandling

Kommunedirektørutvalget i Østre Agder har vedtatt ny organisering av legetjenesten ved Arendal interkommunale legevakt. Det opprettes et fastlegesenter i legevaktens lokaler med ni leger som ivaretar klinisk legetjeneste i fastlegesenter, legevakt og kommunal øyeblikkelig hjelp. Det tilsettes to overleger; en med overordnet og strategisk ansvar som enhetsleder, og en med medisinsk faglig ansvar.

Kommunedirektøren i Arendal ber bystyret ta legetjenesten ved Arendal interkommunale legevakt til orientering. Legevakten i Arendal har over tid hatt store bemanningsutfordringer på legesiden som følge av fastlegekrisen og utdatert organisering av legetjenestene. Kommunedirektørutvalget i Østre Agder gav i møte 21. september i fjor mandat til å utrede en ny organisering av legetjenesten ved Arendal int. legevakt for å sikre et forsvarlig og godt behandlingstilbud. Ny organisering skal sikre kapasitet og kvalitet i pasientbehandlingen og redusere fastlegenes arbeidspress.

Den nye bygningen gir økt mulig for robust og effektiv drift. Det foreslås å: • opprette et fastlegesenter i legevaktens lokale med kapasitet på inntil 4500 listepasienter.

• ansette to overleger, den ene med kommunal enhetslederrolle, og den andre med medisinsk fagansvar.

• ansette ni leger i hele stillinger for å ivareta de kliniske oppgavene. Leger uten spesialitet vil tilbys spesialitet i allmennmedisin. Legene vil rotere med 56 % tjeneste som fastlege, 16 % tjeneste i institusjon i KØH og 29 % i vakttjeneste. Kommunedirektørutvalget mener man da oppnår å avlaste den tradisjonelle fastlegetjenesten ved at alle nattevakter tilstede før hverdag bortfaller og at oppmøte til

kveldsvakt utsettes halvannen time. Antall leger tilgjengelig på alle kveldsvakter økes fra tre til fire som medfører avlastning av bakvakt.

Dagens fastlegekontorer avlastes ved at nyopprettet fastlegesenter kan ta ansvar for pasienter uten fastlege.

Uendret

Organisering av legetjenestene i legevakt har vært uendret siden 1990-tallet. Fastlegeordningen ble innført i 2002 der kommunene har plikt til å organisere en legevakt for alle som oppholder seg i kommunen og der fastlegene har plikt til å dekke legevaktens behov for legetjenester. Fastleger trekker seg nå fra fastlegeordningen og flere fastleger sykmeldes langvarig fra vaktarbeid. Deres arbeidsmengde framstår nå som uforenlig med den tid de har til rådighet; arbeidsmiljølovens intensjoner om arbeidstid lar seg ikke etterleve. Det vil være behov for flere fastleger med kortere pasientlister.

Legevakten i Arendal er på dagtid på hverdager betjent av en enkelt lege. Nattevakter var tidligere dekket av et lite antall faste leger i deltidsstilling. Tross gjentatte utlysninger i løpet av det siste året har

det ikke lykkes å få tak i kvalifiserte leger til disse stillingene. Legevakten har behov for robust bemanning som bør forankres i en kjerne av leger som både kan utgjøre et faglig dynamisk miljø, en bufferkapasitet ved uforutsett fravær og ikke minst bidra til å avlaste fastlegenes vaktbyrde.

Rekruttering

Ordningen må vektlegge rekruttering, ambisjonene må være høyt faglig nivå og attraktive arbeidsordninger. Nytt legevaktbygg som samlokaliserer Legevakt og KØH muliggjør ny organisering med tanke på dette, mener kommunedirektørutvalget. For Arendals del vurderer kommunedirektøren situasjonen som sårbar, og at det er nødvendig å forbedre både dagens og fremtidens behandlingstilbud til innbyggerne. Det må legges opp til et sterkt fastlegemiljø som vil klare å ivareta fremtidens tilflyttere i tilknytning til etablering av Morrow.

Kommunedirektørene i regionen ser at det ligger et potensial i nytt legevaktbygg som muliggjør tiltrengte forbedringer som må omfatte:

• robust struktur

• god ressursutnyttelse

• rekruttering av leger

•kapasitet og kvalitet i pasientbehandlingen •avlastning av fastlegenes arbeidspress. Foreslåtte løsninger forutsetter økonomisk innsats fra vertskommunen i form av opprettelse av nytt fastlegesenter i legevaktens lokaler. Innsatsen vil gi dobbel gevinst, nemlig nødvendig økning av kommunens fastlegekapasitet og forbedring av legevakten.

De øvrige kommunene i Østre Agder vil ikke få økte utgifter knyttet til planlagt organisering. Driftsmessige konsekvenser for Arendal er små ut over at de må sørge for separat pasientadministrativt datasystem for fastlegevirksomhet i legevaktlokalene. Ellers vil Fastlegekorpset i kommunene avlastes for nattevakter før hverdag, vaktarbeid på bakvakter og for pasienter uten fastlege på legekontorene på dagtid. Det innføres utsatt oppstart av tilstedevakt kveld på hverdager. Legevakt på dag blir sterkere ved at den ivaretas av et team, og dødtid for dag-legene elimineres. Sykepleierdekning styrkes. Kommunal øyeblikkelig hjelp effektiviserer legetjenesten ved felles vaktordning. Det tas høyde for tjenester til

den utvidede aktiviteten i KØH.

LEGEVAKTEN SNART KLAR: Den nye interkommunale legevakten som snart står ferdig ved sykehuset, vil bidra til å avhjelpe dagens problemer med manglede fastleger, samtidig som det bygget opp et stert fagteam som kan styre rekrutteringen av leger til denne tjenesten.

aktuelt

Gatefotball:

Sliter med å finne egnet område

Arendal kommune har et mobilt anlegg for gatefotball. Aktiviteten gatefotball er et populært tiltak innen rusomsorgen, men det finnes ikke en egnet plass for å sette opp anlegget. Man håpet på Bjønnes, men nå er dette alternativet kuttet ut.

Allerede høsten 2021 ble det etablert dialog mellom kommunes avdeling for park, idrett og friluftsanlegg, avdeling aktivitet voksne idrettsklubber og kommunedirektørens stab for å finne en løsning. Flere forskjellige områder ble vurdert, og en ombygging av eksisterende ballbinge på Bjønnes ble valgt som beste løsningen. Formannskapet bevilget derfor penger til et forprosjekt i april i fjor. Men så viste Det viste seg å være noe usikkerhet knyttet til omlegging av trasé for vann- og avløp, som var en forutsetning for å kunne starte opp forprosjektet.

Det var forventet at dette ville bli avklart i løpet av høsten 2022. Først i januar 2023

var disse forholdene avklart, og Arendal Eiendom KF kunne starte opp forprosjektet. Men så viser det seg å være også stor usikkerhet knyttet til grunnforholdene på det aktuelle område, såpass omfattende at området ved ballbingen på Bjønnes nå er ute av dansen. Å gå videre på dette prosjektet ville etter vurderinger kostet fire millioner korner.

Det er nå etablert en arbeidsgruppe med to medlemmer fra avdelingen for Aktivitet voksne, en fra kulturnettverket og en fra stab personrettede tjenester (helse og levekår). Gruppen har senket kravet om at anlegget bør ligge så sentrumsnært som opprinnelig ønsket, men at det i stedet kan ligge i nærheten av en kollektivakse. Videre

er det bedt om tilbakemelding fra Arendal eiendom om det kan være aktuelle tomter i nærheten av det utvidede området for lokalisering, altså langs kollektivaksen. Det viser seg imidlertid vanskelig å finne en egnet tomt som er i kommunalt eie. På den annen side, arbeidet med å finne egnet områder fortsetter.

Store svingninger i markedet

Fjoråret ga unormalt endringer i priser og markeder for tømmer og trelast, og går 2022 inn i historien som et «normalår» selv om det i enkelte perioder var rekordhøye priser på trelast.

Ved inngangen til 2022 var det stor etterspørsel etter virke og trelast, prisene var høye. Utover i året har etterspørsel etter trelast avtatt og prisene falt. Prisene på tømmer holdt seg bedre utover i 2022 enn prisene på trelast.

Prisen på skur sank etter hvert en del, mens prisen på massevirke, biovirke og ikke minst vedtømmer steg. Siste til historiske høyder hetere det i oppsummeringen fra

Statsforvalteren om Agderskogbruket. Avvirkningen i fjor har holdt seg på nivå med rekordåret 2021, tilfredsstillende plantetall og for lite utført ungskogpleie i Agderskogene hetere det vider i oppsummeringen. Raskt økende energipriser og priser på maskiner og utstyr medførte økende driftspriser utover året.

Avvirking

I 2022 endte den totale tømmeravvirkningen til industriformål i Norge på 11,63 millioner m³, dette er en økning på 64 000 m³ (0,6 prosent) fra 2021 og tidenes høyeste avvirkning. Avvirkingen i Agder endte i 2022 på 901 237 m³ (7,7 prosent av landsbasis). Dette er snaut 2 000 m³ mindre enn rekordhogsten fra 2021. FrolandGran er viktigste treslag med totalt 525 752 m³ levert til industrien, mens det ble levert 311 594 m³ furu.

Lindesnes, Lyngdal og Froland var de tre kommunene med størst avvirking, med henholdsvis 146 000 m³, 96 000 m³ og 62 000 m³. Skogeierne i Lindesnes kommune var de som leverte høyest volum av gran (102 000 m³), mens skogeierne i Åmli leverte høyest volum av furu (36 000 m³).

Totalt hadde avvirket tømmervolum en bruttoverdi (salgsverdi på tømmeret) på nesten 463 millioner kroner, noe som er en økning nesten 20 prosent fra 2021. Store deler av volumene som blir hogd i Agder videreforedles i Agder og bidrar til en verdiskapning lokalt som er vesentlig større enn bruttoverdien på tømmeret. Men det er etter hvert også betydelige volumer som eksporteres.

Kulturarbeider

Skogkulturarbeid I 2022 fikk Agder kr 9,3 millioner i grunnbevilgning fra

Landbruksdirektoratet til skogkultur. I tillegg har enkelte kommuner egne midler, noe som totalt utgjorde ca. kr 590 000 i 2022. Grunnet stor pågang for tilskuddsmidlene de siste årene, har alle kommunene redusert tilskuddssats til skogeier for å få midlene til å strekke til på en rettferdig og god måte. De samlede investeringene til skogkultur utgjorde 33,3 mill i 2022. Dette er en økning på omtrent 700 000 kroner fra 2021. Planteaktivitet i 2022 har økt noe sammenliknet med 2021. I Agder ble det satt ut i overkant av 2,4 mill. planter (nyplanting +suppleringsplanting), nesten 155 000 mer enn året før. Det er vest i Agder det plantes mest med flest planter satt ut i Lindesnes og Lyngdal. Suppleringsplanting utgjorde?

NYTT ALTERNHATIV: Området knyttet til Bjønnes har vist seg uegnet, nå er man på leting etter et nytt sted for etablering av Gatefotballen.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

aktuelt

Avlastningsplasser for personer over 20 år:

Kommunedirektøren vil ikke iverksette alternative plasser

Kommunedirektøren anbefaler at det fortsatt gis avlastningstjenester hvor det er tilrettelagt for formålet, men at det ikke igangsettes flere alternative avlastningsplasser beregnet for personer over 20 år. Dette ved at avlastningsavdelingene øker sin grunnbemanning og innarbeides i handlings- og økonomiplanen for 2024-27.

Formannskapet fremmet følgende forslag til vedtak for bystyret i sitt møte 13. april i år der de ba kommunedirektøren lage en sak om en midlertidig lokasjon for avlastning for personer nedsatt funksjonsevne over 20 år i påvente av egen bolig til gruppen. Der målet var at tilbudet senest skulle være i drift fra 1. oktober i år. For å gi bystyret en rask tilbakemelding på formannskapets invitt har kommunedirektøren lagt til grunn formannskapets innstilling, før saken blir endelig vedtatt i bystyret.

I kommunaldirektørens vurderinger heter at Gamle Røed-tunet, som i 30 år har vært en midlertidig avlastningsbolig, ble fraflyttet i januar 2020. Etter mange års planlegging skulle dette rives og gi plass for et nybygg. I den forbindelsen ble tjenesten fordelt på tre forskjellige forskjelle steder for å ivareta behovet for avlastning i byggeperioden.

Røed-tunet

Nye Røed-tunet var ferdigstilt og klar for innflytting i august 2022. Det har i mange år vært foresatte med voksne hjemmeboende barn som av ulike grunner har fått vedtak om heldøgnsomsorg, hvilket har medført at voksne i mange år har bodd fast på avlastningsavdelingene, i påvente av en permanent tildeling av bolig. I byggeperioden ble tjenesten blant annet utført på Natvig. For å gi brukere med vedtak om heldøgnsomsorg et midlertidig bosted ble det besluttet at Natvig, etter at

avlastningen flyttet ut, skulle fungerer som en midlertidig bolig for voksne i påvente av permanent tilbud om bolig. Alternativet hadde vært å flytte tilbake til avlastningsavdelingene. I dag bor 5 voksne på avdelingen på Natvig. Tiltaket har ført til at antall brukere over 20 år, som tidligere har hatt sin avlastning og heldøgnsomsorg ved avlastningsavdelingene, har gått ned. Natvig er en avdeling det vil være behov for også i fremtiden. Kommunedirektøren skriver videre at erfaringene tilsier at boligbygging og tilbud om bolig enten i privat eller kommunal regi kan ta lengre tid enn det som er ventet. Bystyrets bestilling ivaretas i noen grad av etableringen av avdelingen Natvig.

Status per dags dato for avlastning for personer over 20 år i avlastningsavdeling: Røedtunet: Fem brukere over 20 år med et totalt avlastningsbehov på 652 døgn. Røedtunet har ingen bruker med vedtak om heldøgnsomsorg. Av disse fem brukere er to deltakere som forventes å flytte inn i private bofelleskap i løpet av et par år. Fagerheim: Tre brukere over 20 år med et totalt avlastningsbehov på 329 døgn. I tillegg har Fagerheim to voksne som har et tilbud om heldøgnsomsorg, totalt 730

døgn. Av disse fem brukere er tre deltakere i private bofelleskap som man forventer kan ferdigstilles i løpet av et par år. En bruker har fått tildelt kommunal bolig når denne er ferdigstilt i begynnelsen av 2024. De fire brukerne, som pr. i dag ikke er knyttet opp mot et fremtidig bofellesskap, kan i løpet av få år flytte inn i et av de nye planlagte kommunale bofellesskap.

Begge avlastningsavdelinger har økt sin kapasitet i forhold til de fysiske rammer, men har ikke økonomisk ramme til å ansette det nødvendige antallet medarbeidere for å kunne benytte byggene maksimalt. Det er nødvendig å øke grunnbemanningen ut fra det økte behovet for avlastning, for å unngå venteliste på tjenesten. Det vil være nødvendig uansett om man flytter voksne over 20 år ut eller de blir i dagens avdelinger, så det største behovet for å kunne gi tilfredsstillende avlastning er ikke nye lokasjoner, men økte driftsmidler.

Dersom bystyret likevel går videre på formannskapets vedtak, mener kommunedirektøren at det på grunn av tidsfristen kan det være et alternativ å inngå en avtale med en privat tjenesteleverandør

for denne type tjenester. En privat tjenesteleverandør har større muligheter for å holde seg innenfor tidsfrister som bystyret har satt. En begrenset avtale med privat leverandør binder heller ikke opp investeringsmidler, skriver hun.

Kommunedirektørens konklusjon Kommunedirektøren vil ut ifra utredningen og vurderingen som er gjort anbefale at det ikke legges til rette for et eget avlastningshjem for personer over 20 år. Kommunedirektøren mener at vi ved å bygge det vedtatte antall bofellesskap, både private og kommunale, vil det redusere behovet for avlastning for voksne over 20 år når boligene er ferdigstilt. Fortsatt drift på Natvig som midlertidig bolig kan ivareta et fremtidig behov for voksne i påvente at et mer permanent botilbud. Det bør videre planlegges og legges til rette for nye bofellesskaper i god tid før barn blir voksne, slik at foresatte kan være trygge på at det finnes en bolig når deres barn trenger å flytte ut av foreldrehjemmet. Kommunen har god oversikt over når behovet for bolig vil melde seg.

RØED BO OG OMSORGSENTER: Dette gamle bygget er revet og nytt bygg ble oppført i 2022.

Russefeiringen er i gang:

Russ uten buss

Det er mye i mediene hver år om russ. Det er mange sterke meninger om russefeiringen hver eneste år. Noen mener de bråker for mye og andre mener at de bruker for penger, og til slutt at alle festingen ødelegger for eksamen. Det er vel opp til årets russ, på samme måte som det er opp til neste års russ hvordan de feirer at de nå har gått 13 år på skole.

ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

De siste årene har konseptet russebuss tatt helt av. Det er flere firmaer som tilbyr buss med lys og lydanlegg som små konsertlokaler kan se langt etter. De leier disse bussene ut til årets kull med en prislapp på mange hundre tusen og noen over en million kroner. Vi voksne kan sitte tilbake å riste på hodet og tenke tilbake til da russebilene var gamle lastebiler med ei trehytte malt i rød eller blå på lasteplanet, og vi fikk våre fedre eller onkler til å kjøre oss rundt.

Sannheten er at de gamle bilene ikke ville gått i gjennom en eu-kontroll, og var på sitt beste bare litt livsfarlige.

Kravet til dagens busser og biler er mye høyre og det er ikke lett få laget en vinner buss på egenhånd, og det er derfor de dyre ferdiglagde bussene er på veien, for til syvende og sist handler det om å ha den beste bussen med den beste russelåta, for da blir du populær.

Uten buss

Det er noen som ikke har hengt seg dette og velger heller å være med på russefeiringen uten buss, og en av disse er Heidi Omholt Johansen som er elev på Dahlske Vidergående skole og bor på Eydehavn.

Du og en liten gjeng fra skolen er rett og slett russ uten buss. Hvorfor det?

-Fordi det rett og slett er for dyrt. Vi hadde ikke lyst til å prioritere å bruke så mye penger på en buss eller en van, så vi bestemte oss for la vær. Det koster ganske mye allerede å være russ. Lua, dressen, hettegenser, russekort osv. Alt koster penger og så er det selvfølgelig eventuelt

drikkevarer og mat underveis. Det blir temmelig dyrt.

Vandrere

Heide er med i ei russegruppe på 13 personer, og av dem er det fem som er såkalte vandrere. Vandere er de som ikke er med på en buss og vandrer fra russetreff til russetreff. Det er moren til Heidi som stiller som sjåfør til et russetreff og som også kan hente dem etterpå, men hvis de skal være med til flere steder i løpet av kvelden og natta, så må de enten gå eller

få «rulle» med en buss eller bil.

-Man kan leie seg plass på en buss eller bil hvis det er ledig, og da får man rulle med dem den kvelden og natta. Det legges ut ledige plasser på Instagram og så betaler man for å bli med. Det koster 100-250 kr pr natt. Så for oss vadrere er det jo da mulig å henge seg på, og det er mye billigere ennå eie en buss. Dessuten er det jo sånn at bussene og bilene samler seg på et sted og vi alle samles der, så vi går ikke glipp av festen.

Hva er det gøyest med å være russ?

-Noe av det som er gøy å være russ er at det er større aksept for noe av de «gærne» vi gjør, som for eksempel når vi er i rundkjøring, som til vanlig ikke er lov, og vi holder oppe en plakat som ber folk om å tute, for at vi skal ta en slurk av drikken vår, da er jo folk blide og tuter i vei. Vi har også noen lærer som kjører flere ganger rundt og tuter hele tiden for å «bølle» litt med oss, og sikkert se på om vi er i god form på skolen dagen etter. Det er også gøy med russeknuter. Det er mange knuter

FRA EYDEHAVN: Heidi Omholt Johansen er en av mange tusen russ i disse dager som gleder seg over at 13 års skolegang snart er over. Foto:Øivind Crompton

som er gøyale, som for eksempel å sove i hagen til en lærer og så be om å få sitte på til skolen dagen etterpå. En annen knute er å betale i kantina med bare krone mynter.

Flere dager igjen

Det er fortsatt noen dager igjen av årets russefeiring som etter tradisjonene avsluttes med russetoget på 17 mai. Da er det av med russedressen som har vært eneste påkledning i noen uker og som sikkert trenger en god vask. Det kan det jo hende russen selv trenger. Så er det

hverdagen tilbake, med skole og eksamen. Tilbake har de fleste gode minner om en sesong med fest og feiring, høy musikk og trøtte bein. Noe russe vandrerne helt sikker har.

KØ: Rssebilder på vei til kontroll hos Veivesenet. Foto: NTB arkiv

Fakta om russebusser:

Ifjor var det trolig 200 russebusser i Norge plus alle de mindre minibussene og varebilene som også ruller på russeveiewne i april og mai. Mange synes det er skummelt å selge bussen etterpå og velger derfor å leie en buss. Det koster fort opp mot en million kroner, enter man skal eie eller leie en buss. Fordelen for de som eier er at det er utrolig populært med en skikkelig fin buss og neste års russ har som regel allerede spart opp penger til buss, og russen får igjen mye av pengene sine når de selger bussen. Det får ikke de som leier buss.

Mange av de som har leid buss føler seg lurt av selskaper som leier ut, fordi mange av bussene ikke er som forventet

og det har opplevd problemer underveis. En undersøkelse gjort av VG 2021 der de snakket med russ fra 100 busser, endte 80 av dem opp i en konflikt med buss utleier.

De fleste russegruppene blir oppløst etter 17 mai, og det er ofte busssjefen som blir sittende med konflikten i ettertid.

Dette er en million industri der det er mange forskjellige aktører som konkurrerer om en pengepott på 200 millioner hver år.

FRA EYDEHAVN: Heidi Omholt Johansen er forkemper for kvinners rettigheter også i russetida. Foto:Øivind Crompton

300 år:

Steinerskolens his

35 elever ved Steinerskolen gjorde braksuksess med sitt musikkspill om Arendals historie. Forestillingen er vist flere ganger på Steinerskolen sist uke, og deler av den ble fremført i Arendal gamle rådhus søndag i «Kittys sal».

Tittelen på oppsettet er «Musikkspill om Arendals historie». Elevene sang seg gjennom hele kommunens 300 år lange historie, der de tok for seg både tidsepoker og yrker og sosiale tilstander samtidig som forskjellige aktører fremførte dramatiserte scener fra de forskjellige yrkene og gjøremålene iført fantastiske kostymer som ga datidens identitet.

Her fikk vi se tømmerfløtere i aksjon fra Nidelva, bergverksarbeidere i Arendals dype malmgruver, skipsbyggere i aksjon, fiskere og unge sjøgutter som kom hjem som sterke menn, smedene og deres klang mot ambolten, skreddere og mer til. Men også de sosiale ytterlighetene fra den fornemme «Kitty» i sin bærestol gjennom bygatene til tiggerne, de såkalte posepiltene. Hele forstillingen bundet sammen av to vektere som dukket opp mellom hvert innslag.

I alt fremførte de 18 sanger, som er innøvd siden nyttår og som de kunne utenat! En imponerende prestasjon i seg selv. Tekst og melodi til de aller fleste innslagene var laget for anledningen av Halfdan Halvorsen og Elin Alfstad s, som begge er lærere av profesjon, og som må ha lagt ned ufattelig mye arbeid i disse tekstene. Halfdan medvirket under konserten med flere blåseinstrunterenter som ga en helt magisk stemning.

Lærer og klasseforstander Anne Sofie Susaas gis stor ros for arbeidet med forestillingen, og det på en måte som har tent elevenes gnist for historieinteresse og levendegjort Arendals 300 år i en visuell og musikalsk opplevelse.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Snekkere og skipsbyggere, Hedda, Kristian og Ella

Skredderne Oskar og Brian.

Sju personer druknet i april

Sju personer druknet i Norge i april. Så langt i år har 21 personer omkommet i drukningsulykker i Norge, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk.

his toriske tablå

Sturla som Gabriel Scott

Fra åpningssangen, der alle de 35 elevene i 5 og 6 klasse medvirket under den magiske forestillingen.

Hvor er de 10 vakreste stedene i Norge?

Olins storfilm «Fedrelandet»

Sammen med Den Norske Turistforening, WWF Verdens naturfond, Norsk Friluftsliv og Visit Norway vil filmskaper Margreth Olin og Bygdekinoen invitere til utevisninger av Fedrelandet på ti utvalgte natursteder i Norge. Publikum inviteres nå til å sende inn forslag.

Etter verdenspremiere i København i mars og strålende kritikker i internasjonal presse, annonserer Margreth Olin

at de første visningene av naturdokumentaren Fedrelandet på norsk jord vil skje utendørs, en kveld i august:

– En av grunnene til å lage Fedrelandet har vært å inspirere folk til å være mer ute. Vi vil vise filmen utendørs på ti av Norges vakreste steder, og inviterer til nasjonal dugnad. Vi oppfordrer publikum til å sende inn forslag med bilde til det fineste eller råeste stedet de vet om. Kommuner, organisasjoner eller privatpersoner – alle kan komme med forslag,

Sov under stjernene etter filmen Planen er at de ti utevisningene fra nord til sør skal starte samtidig, og det er mer enn visningstiden som skal skape fellesskap, ifølge Olin:

– Kameraer rettet mot publikum gjør at vi kan se hverandre mens vi benker oss til. De som vil, tar med sovepose og sover under stjernene etter filmen. Publikum vil på denne måten få møte Fedrelandet på steder de selv har en nær tilknytning til.

Stedene som blir valgt vil bli løftet frem nasjonalt og internasjonalt i videre markedsføring av filmen. Målet til Olin og samarbeidspartnerne er å skaffe lokale

sponsorer, slik at visningene kan være gratis for publikum.

Vil få en magisk opplevelse Innsendte forslag fra publikum vil bli vurdert av en utvalgskomité, og de ti utvalgte stedene vil bli annonsert i juni. Komiteen vil prioritere steder hvor filmvisningen kan gjennomføres på en bærekraftig måte.

– Vi håper filmen kan inspirere enda flere til å gå ut og få gode naturopplevelser,

sette pris på sin nærnatur og reflektere over naturens betydning for egen livskvalitet. De ti stedene som får utevisning, vil garantert få en magisk opplevelse, sier juryleder Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond – på vegne av juryen, som består av Dag Terje Solvang i DNT, Bente Lier i Norsk Friluftsliv, Visit Norway, filmprogrammerer Anne-Marie Otter fra Bygdekinoen og Margreth Olin.

Snehvit

UTEVISNING: Margreth Olins film «Fedrelandet» hadde verdenspremiere på CPH:DOX i mars. Filmen åpner Krakow Filmfestival 28. mai. Utevisningene blir norske førpremierer i august, og Fedrelandet har ordinær norgespremiere 1. september.

kronikk

Krig i Europa – historien har gjentatt seg

I 2020 ble vi konfrontert med en global pandemi. Pandemien utgjorde en utfordring vi som verdenssamfunn ikke var forberedt på å håndtere. Gjennom internasjonalt samarbeid og inngripende tiltak var vi allikevel i stand til å manøvrere oss gjennom en krise som påførte enorme lidelser og kostet mange liv. I de tidlige måneder av 2022 så verden lysere ut. I Norge åpnet samfunnet opp igjen, etter år med nedstenging og isolasjon. Gleden skulle vise seg å være kortlevd. I februar 2022 ble vi igjen konfrontert med krig i Europa. En situasjon de aller fleste trodde at hørte fortiden til.

Da Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina i fjor var det europeiske samarbeidet på bristepunktet. De siste års erfaringer gjorde mange skeptiske til systemet, og i mange land kom regjeringer med stadig mer ekstreme synspunkter til makten. Men kriser har evnen til å få frem ytterpunktene i oss. Både det beste, og det verste. Både pandemien og krigen samlet nasjoner, men pandemien gjorde oss også smertelige bevisste på viktigheten av selvstendighet. Verdenssamfunnet har, i overveldende stor grad, forent seg om å utvise støtte og solidaritet med Ukraina. Det er mange grunner til dette, men krisen har gjort at alle parter har måttet stille spørsmålstegn ved noe av det vi tidligere har vært sikre på.

En tydelig illustrasjon på dette er Finlands nyervervede NATOmedlemskap, og Sverige sin søknad. De nye NATO-medlemmene flytter

Kontoret i Arendal

En satirisk serie fra et kontor nær deg.

Tegnet og skrevet av Øivind Crompton

alliansens yttergrenser lenger øst, enda nærmere Russland. Selv om søknader om medlemskap på mange måter virket selvfølgelig i dagens situasjon, forteller historien oss noe annet. I over 70 år har den svenske nøytraliteten stått bunnstøtt i den svenske forsvars- og sikkerhetspolitikken. Et svensk ønske om å bryte med nøytraliteten må vi forstå omfanget av. At Finland og Sverige i fjor sommer så seg nødt til å snu seg mot NATO kan ikke tolkes som noe annet enn at dagens situasjon er enestående i sitt alvor.

Et styrket nordiske forsvarssamarbeid er nå i emning. Sverige ønsket å få til dette etter andre verdenskrig med nøytralitet som hovedprinsipp. Det ønsket ikke Norge den gangen. Nå vil samarbeidet skje gjennom et styrket NATO. Dette markerer et viktig vendepunkt i nordisk forsvarspolitikk. Vi klarer oss ikke alene, og kriser gjør det umiskjennelig klart.

Jeg trenger et ambisiøst navn på et fremoverlent ambisiøst prosjekt. Har du et på lur?

Hva med HYBRIS?

Kriser kan ha samlende effekt, men de kan også gjøre oss sårbare. I dagens informasjonssamfunn gjør en uendelig tilgang på informasjon oss bedre rustet i møte nærmest enhver situasjon. Informasjonsarbeid og -formidling ble ved opprettelsen av Folk og Forsvar ansett som kraftige verktøy for å opprettholde forsvarsviljen i den norske befolkningen. Tanken var at, ved å fremme kunnskap, interesse og debatt om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, spesielt hos de unge, ville vi kunne skape tillit.

Pandemien viste hvor alvorlige

Jeg har så sykt lyst på å bli 100% ufør, sånn at jeg kan sove sykt mye lenger om morgenen.

konsekvensene kan bli av at noen ikke har tillit til eksisterende informasjon. Norge var et av landene som kom godt ut av dette. I mange andre land førte mistilliten med seg enorme politiske konsekvenser, og en ny retorikk utformet for å så tvil om de allmenne aksepterte sannheter. Grensene mellom falske og ekte nyheter ble gradvis mer utydelige. Slike utydelige grenser er gull verdt for de som har noe å skjule.

Prosjekt HYBRIS... ikke dumt. Låter jo ganske eksotisk.

gresk...

Men utvikling og bruk av usannheter og konspirasjonsteorier er intet nytt fenomen. Før og under andre verdenskrig var nazistenes og antisemittenes viktigste verktøy å spre usannheter. I dag ser vi at

BERIT!. Dette har vi snakket om før. Du kan ikke be meg om å anbefale 100% ufør fordi du er trøtt!

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Russland benytter tilsvarende verktøy i sin krigføring. Med sosiale medier, og et nærmest uendelige antall informasjonskilder tilgengelige for oss, er det ikke nødvendigvis slik at vi merker når vi blir utsatt for påvirkning. Likevel kan vi si at informasjonsarbeid aldri har vært så viktig som det er i dag. Folk og Forsvar sitt fundament står i så måte sterkt.

Prosjekt GRESK?

Nei da er Prosjekt hybris mye bedre. Jeg vil ikke bli assosiert med dårlig planlegging og urealistiske målsetninger. Jeg bestiller en logo, fra markedsavdelingen.

Styreleder og nestleder i Folk og Forsvar, Regionsdirektør i NHO Jon Kristiansen og LO-sekretær Kristin Sæther.

Men, jeg kan skrive i rapporten til NAV at du ikke kan jobbe fordi du har søvnproblemer og manglende virkelighetsførståelse.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

LO-sekretær Kristin Sæther og regionsdirektør i NHO Jon Kristiansen

Farmasøyt med klar beskjed:

3 av 10 pollenallergikere bør

Mange pollenallergikere opplever at de settes ut av spill på arbeidsplassen i pollensesongen da de plages av rennende nese, kløe i øynene og nedstemthet, men de færreste blir hørt. I en fersk undersøkelse utført av YouGov på vegne av Farmasiet melder 400 000 nordmenn om sykefravær i pollensesongen.

Ifølge Sintef koster én sykedag norske arbeidsgivere nesten tre tusen kroner i snitt. Det betyr at sykedager, som følge av allergi, kostet norske virksomheter flere milliarder kroner i året.

– Det er bekymringsverdig at så mange

pollenallergikere ser seg nødt til å ta ut en sykemelding i pollensesongen. Vi ser at hele 28 prosent har behov for tilrettelegging og fleksibel jobbing, som nok kan redusere fraværet i stor grad, sier Stig Henning Pedersen, driftsdirektør og farmasøyt i Farmasiet.

5 av 10 pollenallergikere forteller imidlertid at de ikke opplever særlig imøtekommelse fra arbeidsgiver i pollensesongen.

– Enkle former for tilrettelegging kan være økt renhold i lokalene, lukkede vinduer og mulighet for hjemmekontor dersom det er mulig, sier Pedersen.

Allergikerne føler seg undervurdert og misforstått

I tillegg til fravær av tilretteleggelse, oppgir 49 prosent av allergikerne at kollegaer, som ikke har pollenallergi, ofte undervurderer eller ikke forstår hvor ille plagene kan være.

– Pollenallergi kan være brutalt, ikke bare i form av rennende nese, øyne eller hoste. Mange opplever også skjulte symptomer, som for eksempel eksem, utslett, tretthet, hodepine, pustebesvær og konsentrasjonsvansker, sier Pedersen.

Han tror manglende forståelse kan være årsaken til at flere velger sykemelding, fremfor å be om tilrettelegging, og oppfordrer alle allergikere til å ha en åpen dialog om plagene på arbeidsplassen.

– Så langt det er mulig, skal kollegaer og arbeidsgiver tilrettelegge slik at du kan utføre ditt daglige arbeid, påpeker han.

Start tidlig med behandlingen

Ifølge Pedersen er problemet at mange starter for sent med behandlingen. Dette gjør at symptomene ofte blir mer plagsomme enn nødvendig.

– Det kan være vanskelig å vite når man bør starte medisineringen når det fortsatt

er snø på bakken, men en god huskeregel er at sesongen som regel starter i februar. Or- og hasselpollen er først ut og spredningen starter gjerne i Vest-Norge, sier Pedersen.

Han påpeker også at det er viktig å ta allergimedisinene regelmessig hver dag, også på dager med lite eller ingen symptomer.

– Allergimedisinen virker forebyggende. For eksempel virker antihistamin best om du tar medisinen noen dager før du merker symptomer – samme gjelder nesedråper og øyedråper, sier farmasøyten og avslutter: – Jeg håper nordmenn er godt forberedt på årets pollensesong, og at arbeidsgivere og kollegaer ønsker å være løsningsorienterte for de som sliter mest. Det vil gagne både organisasjonen og arbeidsmiljøet.

Om Farmasiet:

Farmasiet Apotek er Norges største nettapotek, og holder til i Oslo og Vestby. Farmasiet har apotek- og driftskonsesjon

STORT BEHOV: Undersøkelsen viser at 28 prosent av allergikerne har behov for tilrettelegging og fleksibel jobbing. Foto: Shutterstock

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Rekordhøye renteinntekter for bankene

Bankenes netto renteinntekter var på 30,9 milliarder kroner i første kvartal 2023. Dette er den høyeste rentenettoen som er målt i et første kvartal siden statistikken begynte 2010. (SSB)

bør få tilrettelegging på jobb

fra Statens Legemiddelverk og er godkjent som nettapotek. Alle nettapotek må også ha apotekutsalg tilgjengelig for kunder. Apotekutsalget har besøksadresse

Torvuttaket 26, 1540 Vestby. Lokalene er åpne kl. 09:00-16:00 mandag til fredag. Farmasiet tilpasser sitt lagerhold av reseptpliktige legemidler løpende etter etterspørsel.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført mellom 15.03. og 20.03. 2023 av YouGov for Farmasiet. Den er utført i et representativt utvalg av respondenter i en alder mellom

18 og 60+ år, og den har tatt sikte på å avdekke nordmenns behov for tilrettelegging på arbeidsplassen i pollensesongen. Den hadde 1018 respondenter i Norge, og den er derfor representativ i de fleste fylkene.

SYKMELDING: – Det er bekymringsverdig at så mange pollenallergikere ser seg nødt til å ta ut en sykemelding i pollensesongen, sier Stig Henning Pedersen, driftsdirektør og farmasøyt i Farmasiet.

Bli frivillig

Alle kan bidra med noe, enten det er å bistå barn, vedlikehold av båter og utstyr eller vaffelsteking. I Redningsselskapet har vi ikke bare frivillige på skøytene, men også på land. Her er det ingen krav, annet enn at du må ha lyst selv. Velkommen til RS Frivillig land.

Bli med å gjøre en forskjell! www.rs.no/frivillig

«Stokken» mottatt med varme

Stokken historielag og Eydehavn museet lansert onsdag sin årbok. «Stokken Nr. 11 2023» i kulturhuset Kuben på Eydehavn. Boken fikk en varm mottakelse, et omfattende lokalhistorisk verk om kommunen som frem til 1992 utgjorde Eydehavn, Saltrød og Austre Moland.

Boken er et flott bidrag til historien om denne delen av Arendal kommune som nå feirer sitt 300 års jubileum. En bok på 280 sider, rikt illustrert med foto og faksimiler av gamle dokumenter og ikke minst artige utdrag av «Nitridenposten» som mer enn mye annet forteller om dagliglivet i området gjennom store deler av 1900tallet. Det er også funnet fram til et flere hundre år gammelt kart med stedsnavn fra Stokken, som er gjengitt på innsiden av omslagets for- og bakside.

Boken er også et gjensyn merd historielagets aller første årsskrift som ble utgitt for 45 år siden, og inneholder mye interessant stoff som også viser hvor fort «verden» har forandret seg også i Stokken på få år. . Det er mange kapitler som burde vært nevnt, men særlig bør artikkelen av 92 år gamle Ottar Lundstøl med tittelen «Krig og fred – barndomsminner» nevnes spesielt. En levende og godet fortalt fortelling som vil glede mange og sette utviklingen i perspektiv.

Ellers har redaksjonskomiteen funnet fram til «nytt» stoff om mange temaer, knyttet til bergverk, industri, landbruk og mer til. Og for alle som har gått på gamle Eydehavn skole under nærmeste tiårene etter krigen, vil garantert huske skolebestyrer Andreas Abelsnes. I denne årboken fra Stokken kan vi lese hans egen nedskrivelser av sin livshistorie.

Redaktør for boken er Oddbjørn Johannessen, og som redaksjonskomite har han hatt med seg Nils Bård Andersen, John Lundstøl, Helga Lid Ball, Ola Morken, Tone Marie Trondal og Einar Bjørn Vigerstøl.

Under lanseringen onsdag fortalte de forskjellige medvirkende og artikkelforfatterne om arbeidet med boken.

Boken er produsert av Gaveca Forlag, Arendal.

LANSERING: «Stokken Årsskrift Nr. 11» ble lanser sist onsdag på Kuben kulturhus på Eydehavn, her presentert av redaktør Oddbjørn Johannessen og leder av Stokken historielag, Åse Trondal.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Alle unge skal med

MENING

Vårt felles arbeid er vår viktigste formue i Norge. Det er det som gir oss alle et sikkerhetsnett gjennom velferdsstaten. En jobb å gå til gir også trygghet, fellesskap og muligheter for den enkelte. Derfor er arbeid til alle jobb nummer én for Arbeiderpartiet, og aller fremst står de unge.

Vi kan ikke være fornøyde med at nærmere 100.000 unge under 30 år i dag står uten jobb eller utdanning. Det er sløsing med viktige samfunnsressurser, og det er trist for dem som blir stående utenfor. Vi vet at de som faller tidlig ut, ofte blir værende utenfor gjennom livet. Derfor må vi fange opp ungdom tidlig, følge dem opp tett, og gi alle tilpasset opplæring og hjelp. Det som særlig kjennetegner de nærmere 100.000 unge under 30 år som ikke er i jobb, utdanning eller annen opplæring, er at de mangler formell kompetanse og utdanning, eller sliter med psykiske helseutfordringer. Da må vi rette innsatsen mot utdanning, jobbtilbud og helsehjelp.

Den nye ungdomsgarantien fra regjeringen vår skal sikre at unge både får hjelp tidlig, at oppfølgingen er tett og

at den varer så lenge det er nødvendig. Ungdomsgarantien innebærer at det ansettes flere veiledere i NAV med kompetanse rettet spesifikt mot unge. De vi vil gi tettere, mer systematisk og bedre oppfølging.

Vår regjering har også lagt fram forslag til en ny opplæringslov som åpner for at opplæringen kan organiseres på nye måter. Målet er å gjøre det mulig å fullføre skolen på en måte som er tilpasset den enkeltes livssituasjon og evner. Vi vil blant annet gjøre det lettere å fullføre videregående senere i livet, og vi vil utvide mulighetene til å ta fagbrev.

Mange med sammensatte problemer vil trenge oppfølging fra helsetjenesten og andre aktører for å komme seg i jobb. For mennesker med psykiske lidelser eller rusproblemer er det spesielt viktig å styrke tilbudet med individuell jobbstøtte, som innebærer et tett samarbeid mellom arbeid og helse.

Sosialdemokratiets viktigste oppgave er å sørge for at alle skal få muligheten til å lykkes uansett bakgrunn og størrelse på lommeboka. En sterk fellesskole som gir alle lik rett til en god utdanning er vårt viktigste verktøy for å oppnå dette. Fellesskolen må bli like yrkesforberedende

som studieforberedende, og da må skolen bli mer praktisk og variert. Vi skal sørge for at teori og praksis går hånd i hånd i skolen. Det vil gjøre at elevene lærer mer, trivselen vil øke og flere elever vil få et bedre grunnlag for å velge riktig utdanning og yrke.

Vi står overfor store utfordringer i framtida. Vi skal løse klima- og naturkrisa samtidig som vi skaper nye jobber og

utvikler ny, grønn teknologi. Da trenger vi alle de kloke hodene og sterke hendene vi kan få. Her er de unge vår aller viktigste ressurs som vi skal ta godt vare på.

Per Vidar Kjølmoen, Karianne B. Bråthen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, (Aps medlemmer av Stortingets næringskomité)

Bruksanvisning vs virkelighet

MENING

Forestill deg at kaffemaskinen har sluttet å virke. Frustrerte kollegaer samles, med tomme kopper og utålmodige miner. Beskjeden fra produsenten av kaffemaskinen er klar og tydelig: Dersom maskinen er koblet til strøm og vann og man har trykket på de angitte knappene, så skal den virke.

Men den virker ikke

Denne banale hverdagsfrustrasjonen gir et bilde på hvordan havbruksaktørene i Norge opplever dialogen med regjeringen i grunnrenteskattesaken. Man kommer med innspill, fakta, rapporter, innsikt og juridiske og bedriftsøkonomiske bekymringer. Det kom 414 høringssvar hvor nesten alle var kritiske til prosess, modell eller skatteprosent. Men likevel lener regjeringen seg på teorier og sier “en nøytralt utformet grunnrenteskatt vil ikke påvirke investeringer fordi det som var lønnsomt

før skatten, vil være lønnsomt etter”. Altså selv om kaffemaskinen ikke virker, så skal den ifølge bruksanvisningen virke, så dermed kan vi se bort fra det faktum at den ikke virker.

Denne typen kommunikasjon er oppsiktsvekkende. Og bekymringsfull. I stedet for å lytte til innspillene fra kysten, fra folk i næringa og fra selvtenkende økonomer – har regjeringen valgt å rette blikket mot samfunnsøkonomiske teorier. Ap, Sp, Høyre, Venstre, FrP og KrF vedtok i 2019 å forkaste en grunnrenteskattemodell på bakgrunn av de bekymringene og implikasjonene som følger av å foreslå vannkraftskatt på fiskeoppdrett. Partiene valgte den gang å lytte til næringen samt LO, NHO, KS, som mente en produksjonsavgift ville være bedre for å holde jobbskapingen og teknologiinvesteringene i gang langs kysten.

To år etter en ny lakseskatt var innført har altså Ap og Sp omfavnet en skatt som i

praksis utgjør en tredobling av skattenivået på Norges nest viktigste eksportnæring. Hver gang regjeringen utfordres på denne kuvendingen er svaret at “skatten er næringsvennlig, nøytral og overskuddsbasert” og at det de i praksis gjør er del av en “stolt, norsk tradisjon”. Hva er det regjeringen har skjønt, som næringen, opposisjonen, markedet og kystfolket ikke har forstått? Og hva har Ap og Sp skjønt nå som de ikke forsto i 2019?

For det handler ikke om penger. Havbruksnæringen har selv bekreftet at de vil bidra med provenyet som regjeringen har forespeilet fra grunnrenteskatten – NOK 3,6 – 3,8 mrd. i en overgangsfase. Videre har næringen bedt regjeringen vurdere alternative skattemodeller som ikke vil ha alle de skadelige effektene som den foreslåtte skatten har. Og som vi allerede ser med over 40 mrd. i fryste eller nedskalerte investeringer.

Det er for oss ubegripelig hvorfor man vil

hasteinnføre en skatt som ingen kjenner konsekvensene av, som vil kreve stort byråkrati både for næringen og det offentlige og som vil skade konkurransekraften til norske produsenter i et internasjonalt marked. Under sjømatmessen i Barcelona sist uke holdt en spansk røkelaksprodusent foredrag om tingenes tilstand i laksenæringen. Med en slide oppsummerte han hvordan forslaget om grunnrenteskatt i Norge oppfattes. Sliden var et bilde av en mann som skjøt seg selv i foten. Det er mulig regjeringen har pugget bruksanvisningen, men fullstendig mistet forståelsen for virkeligheten. Og verst av alt: Villigheten til å lytte til dem som har skoa på.

Kristin Langeland Direktør for kommunikasjon og næringspolitikk, Sjømat Norge

Bilde: Colourbox.com

rente på utestående boliglån

Renta på utestående boliglån falt med 0,03 prosentpoeng til 4,2 prosent i mars 2023. Renta på nye boliglån til husholdninger økte fra februar til mars med 0,03 prosentpoeng til 4,22 prosent. Totaltellingen viser at andelen boliglån med fast rente falt fra 5,9 prosent til 5,8 prosent fra desember 2022 til mars 2023. (SSB)

Derfor er jordbruksoppgjøret viktig for deg også

MENING

Over hele landet bruker bøndene jorda og ressursene til å produsere mat til den norske befolkning. Vi er 38 000 bønder som har valgt landbruket som yrkesvei. Det er et meningsfylt arbeid. Særlig er tida nå om våren fin, når alt blir grønt, og nytt liv kommer både på jorder og i fjøset. En ny undersøkelse gjennomført av AgriAnalyse viser at tre fjerdedeler* av bøndene trives med yrket.

Samtidig sier 64 prosent* av bøndene at de er usikre på om de vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket, og det er færre som vil anbefale bondeyrket nå, enn tidligere. Hvorfor er det slik, når bønder finner det meningsfylt å produsere mat, og å styre egen hverdag? Det korte svaret er dårlig økonomi.

Vi legger bak oss urolige og uforutsigbare år, og situasjonen er fortsatt uoversiktlig. Matforsyningen internasjonalt er sårbar, og uforutsette hendelser og klimaendringer gjør at vi ikke kan ta matproduksjonen som en selvfølge verken her hjemme eller ute. Alt som trengs for å produsere mat har blitt mer kostbart, og prisveksten fortsetter. Kostnadene har økt kraftig, og bondens inntekter følger ikke etter.

Vi vet at forbrukerne vil ha trygg og kortreist mat, produsert på en bærekraftig måte. Hvis bøndene skal kunne levere nok mat til den norske befolkningen, med de krav som stilles til bærekraft og kvalitet, må det være lønnsomt for bonden. Slik er ikke situasjonen for mange bønder i dag. Vi kan ikke ta for gitt at mange bønder skal fortsette på samme måte som tidligere, uten å få bedre betalt for det.

Dette må vårens jordbruksoppgjør rette opp! Derfor har vi levert et krav i årets jordbruksoppgjør som prioriterer å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Vi trenger et jordbruksoppgjør som gir inntektsvekst og framtidstro, som gjør det mulig å fortsette som bonde, og som gjør at unge vil gå inn i næringa.

Det ligger en spesiell prioritering av melkeproduksjon og annet grovfôr og beite i årets krav. Melkeproduksjonen har blitt truffet av alle negative trender, og inntektene er tilbake på 2015-nivå. Vårt krav har ekstra fokus på den nordlige landsdelen. Over mange år har de tre nordligste fylkene hatt en negativ utvikling med mange bruk som legges ned og jordbruksareal som går ut av drift. Dette har betydning både for den nordligste landsdelen, og for hele landet.

Når samfunnet endrer seg, må også rammevilkårene for bonden henge med. Det er

viktig at bønder kan leve et liv med jobb, fritid og familieliv. Derfor må velferdsordningene i landbruket bli bedre, slik at noen steller dyra så bonden kan ta ferie, få barn eller når bonden blir sjuk.

Vi har mange oppgaver foran oss i landbruket. Vi skal utvikle, og ikke avvikle, norsk landbruk. Nå trengs det politisk vilje og retning slik at vi kan levere på samfunnsoppdraget vårt – å produsere mat til alle dere. Det er en avventende holdning i næringa, med mye tvil, som ikke har vært

der tidligere. Nå gjelder det at regjeringa fjerner tvilen. Starten på det er at vi får til et godt jordbruksoppgjør.

*Tallene er fra Landbruksbarometeret 2023, spørreundersøkelse med 1163 respondenter, gjort av Agri Analyse.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag

Flere innvandrere må i arbeid

MENING

Når arbeidslivet nå skriker etter flere hender, er et av svarene at integreringen av innvandrere må bli bedre. Innvandrere står oftere utenfor arbeidslivet enn befolkningen ellers. Det må vi gjøre noe med. Å ha en jobb å gå til er viktig. Å ha noe å stå opp for om morgenen, å kunne bidra og klare seg på egenhånd har en egenverdi. Vår felles arbeidsinnsats er også vår viktigste ressurs.

Gjennom skatteinntekter sørger vi for at vi kan opprettholde et velferdssamfunn med gode ordninger som hjelper dem

som trenger det, når de trenger det. Vårt velferdssamfunn er avhengig av at alle som kan jobbe, jobber.

Fremover er det en stor utfordring for næringslivet å få tak i nok arbeidskraft. Samtidig vet vi at mange som står utenfor arbeidslivet, kan bidra dersom de får kompetansepåfyll eller bedre helsehjelp.

Vi trenger derfor målrettede tiltak for å få flere inn i arbeid. Tiltakene må være tilpasset hver enkelt.

Vi må bidra til at flere innvandrere kommer i jobb. En del innvandrere har en løsere tilknytning til arbeidslivet ved at de i større grad jobber midlertidig eller deltid. Det er store variasjoner mellom ulike innvandrergrupper. Innvandrere

med fluktbakgrunn er i minst grad i jobb. Høyre mener det trengs et krafttak for bedre integrering av innvandrerne som kommer til Norge. Det er allerede gjort mye for å bedre integreringen de siste årene, men det gjenstår fortsatt mye. Vi vil sørge for at introduksjonsprogrammet blir bedre tilpasset den enkelte, og for at det blir enklere å ta et fagbrev gjennom introduksjonsprogrammet. Å ha et vitnemål eller et fagbrev i hånda er viktig for å varig komme inn i arbeidslivet.

Samtidig må vi også stille krav til den enkelte. Det handler om å bry seg og tro på at alle kan bidra i samfunnet vårt. Innvandrere mottar den største andelen av utbetalt sosialhjelp. Høyre vil innføre

aktivitetsplikt for alle som mottar sosialhjelp, og starte med dem under 40 år. Aktivitetsplikten kan for eksempel være å lære seg norsk.

Vi er helt avhengig av at alle som kan jobbe, jobber. Det er bra både for den enkelte og for samfunnet. Bedre integreringspolitikk vil sørge for at flere kommer i arbeid.

Mari Holm Lønseth, Høyres integreringspolitiske talsperson

Bilde: pixabay.com

REISE

Myldrende liv i Marrakech

I Marokko lever fortiden side om side med nåtiden. Til fots, på sykkel og trygt plassert på en av byens takterrasser suger vi inn den magiske atmosfæren.

JÖRGEN ULVSGÄRD

NTB/TT

Marokko er som en fargepalett i hendene på Marc Chagall. Det nordafrikanske landet møter oss med en fargekaskade av blått, rødt, gult, grønt og rosa. Eksotiske dufter forsterker følelsen av å ha reist riktig langt hjemmefra.

Jeg stiger ut av en taxi ved Koutoubiamoskeen, et landemerke i Marrakech siden 1100-tallet. Her i medinaen, den gamle bykjernen, går jeg rett ut i et levende kaos. I de trange labyrintiske smugene krysser mopedister med dødsforakt mellom syklister, esler og fullastede håndkjerrer.

Gjøglernes torg

Den rosa skumringen på det store torget Jemaa el-Fnaa er som hentet rett ut fra et eventyr. Jeg setter meg på takterrassen hos Café de France og bestiller en kaffe med kardemomme og kanel.

Herfra betrakter jeg røyken fra en rekke kullfyrte ildsteder som stiger mot himmelen, mens solen synker raskt ned bak moskeen og farger bygningene rundt torget røde. Samtidig når den lokale gnawamusikken fra livebandet ekstatiske nivåer – i sterk konkurranse med gjennomtrengende trompetstøt fra slangetemmerne, som jobber hardt for å sette kobraene sine i svaiende, hypnotiske bevegelser.

Litt lenger borte på torget har en eventyrforteller samlet en stor gruppe rundt seg. Publikum ser ut til å følge hvert ord med stort engasjement.

Slik har gjøglernes torg Jemaa el-Fnaa i Marrakech sett ut i mer enn tusen år, helt siden handelsmenn reiste med kamelkaravanene sine gjennom Afrikas ørkenbyer. Kanskje er det opplevelsen av denne tradisjonsrike atmosfæren som lokker så mange turister til Marokko. I dag er torget inkludert på Unescos verdensarvliste.

Skrekkblandet sykkeltur

Den tidlige vårmorgenen er allerede varm da vi snirkler oss gjennom souken – handelsstrøket – til sykkelturbedriften Pikala Bikes. Her er det full fart blant ungdommene som forbereder sykler til dagens utflukter.

Cantal Bakker forteller at hun startet bedriften fordi hun selv elsker å oppdage Marrakech med sykkel – og fordi hun ville skape et sted der unge folk kunne få utdanning og arbeidserfaring. I dag er fem av de ti ansatte kvinner.

– Jeg ville bidra til å bøte på den omfattende arbeidsløsheten som råder her, ikke minst blant kvinner. I tillegg til utdanning og arbeidserfaring får de kunnskap om hvordan man kan drive forretningsvirksomhet innenfor turisme, en bransje som fortsatt er mannsdominert i Marokko, sier Cantal Bakker.

Hun bedyrer at det er fullt mulig å sykle i Marrakech, til tross for alle de trange smugene i basaren. Reisekameraten min sykler tandemsykkel med guiden Ali, mens jeg tar en egen sykkel. Litt tilvenning kreves, for her finnes det ingen fortau

eller sykkelveier. Etter to timers kryssing rundt fotgjengere, esler og mopedister kommer jeg inn i en flyt som følger folkeog dyremassens bevegelsesmønster. Det er en skrekkblandet fornøyelse.

Steker naboenes deiger Sykkelguiden stopper her og der langs veien, og vi møter blant annet bakeren Abdou som steker brød til nabolaget. Det skjer på den måten at naboene kommer med deigklumpene sine, mens Abdou fortløpende skyver deigene inn i steinovnen sin. Jeg lurer på hvordan han orker den intense varmen, men han bare ler og forklarer at det er en vanesak.

På sykkelturen gjennom basarens labyrinter kommer vi til steder jeg trolig ville slitt med å finne på egen hånd, som de to hagene Majorelle Garden og Le Jardin. For araberne er hager symboler på

paradiset og kjærligheten. Private hager finnes overalt. De gamle bolighusene som omgir et hagegårdsrom, kalles riader. Her er en fontene ofte plassert der inne mellom trær, busker og blomster – for lyden av vanner et viktig element i arabisk hagekunst.

Riader

Det er mengder av riader i Marrakech. En god del av dem er kjøpt opp av utenlandske eiere og drives som små, personlige hoteller. Vi blir tipset om å overnatte i Riad Ana Yela, som er av den litt mer luksuriøse typen, tilbaketrukket plassert i en blindvei nord i medinaen.

Etter en del leting kommer vi omsider fram til et fantastisk, 300 år gammelt palass prydet av mosaikk og forseggjorte steinarbeider. Patioen er åpen mot himmelen, men drapert på sidene av røde gobeliner.

SHOPPING: Markedet ved Jamaa el-Fna bugner av lokale varer.

Solid nedgang i hyttesalget

I alt ble det omsatt 1 806 fritidsboliger i fritt salg i 1. kvartal 2023. Det er en nedgang på 24,5 prosent fra samme kvartal året før. Vi må helt tilbake til 1. kvartal 2003 for å finne færre omsetninger

Marrakech

Interiøret er rent og lyst, slik at arkitekturen og de marokkanske og berbiske tekstilene kommer til sin rett.

Å sitte på takterrassen og se utover den upolerte, eldgamle og fortsatt høyst levende byen er en magisk opplevelse. Her flyter eventyrenes og virkelighetens verden sammen til en miks som er unik for Marrakech.

Reisefakta: wMarrakech

Vår, forsommer og sen høst har de mest behagelige temperaturene.

Spise og drikke

Basha Coffee House: Vakker, gammel kafé i medinaen, med inngangen gjemt i Musée des Confluences. Book i forveien, eller vær forberedt på å vente på bord. Det er verdt bryderiet!

Café de France: Byens beste utsikt over

torget Jemaa el-Fnaa. Opplev solnedgangen fra terrassen.

Brasserie Oriental le Tanjia: Ta en drink i solnedgangen før du spiser autentisk marokkansk tagine (mat i leirgryte) eller grillet lam eller fisk.

Pepe Nero:

God italiensk-marokkansk restaurant i den fantastiske riaden Al Moussika. Bord må forhåndsbookes.

Se og gjøre Sykling: La deg guide rundt i medinaen av sykkelbedriften Pikala Bikes.

Ørken-utflukt

Du trenger ikke reise til Sahara for å oppleve ørken. Agafay-ørkenen ligger like utenfor Marrakech. På en heldagsutflukt reiser gjennom de høye Atlasfjellene og stopper på lokale tettsteder underveis.

GAMMEL BYMUR : Ringmuren rundt medinaen i Marrakech har flere gamle porter. Foto: Jörgen Ulvsgärd / TT / NTB

Foto: Shutterstock / NTB

UTFLUKT: Beduintelt i Agafay-ørkenen. Foto: Jörgen Ulvsgärd / TT / NTB

PÅ SYKKEL: Å bli guidet på sykkel gjennom Marrakech er en spennende opplevelse. Foto: Jörgen Ulvsgärd / TT / NTB

Stort bildekryssord 19 2023

Løsningene finner du på side 30

UKE 19 – 2023

Minikryssord:

UKE 17 – 2023

Mandag 8. mai

Mandag 24. april

DAGENS KRYSSORD

Vannrett

Loddrett

1. Norsk øyboer

Vannrett

8. Dissident

1. Privilegium

9. Skinne

8. Fottøy

10. Glimt

9. Dovenhet

10. Mesket malt

11. Påkallingsord

11. Polere

13. Forstår

13. Gjennom

14. By i Belgia

14. Sokk

16. Militær øvelse

19. Vaier

16. Superstisjon

19. Trygger

20. Drikk

20. Del av møbel

Vannrett:

Vannrett:

1. Arbeidsplass

Loddrett

2. Kjøkkeninventar

1. Verktøy

3. Sivil rettssak

2. Nukleinsyre

4. Fare

3. Konspirere

5. Igangsatte

4. Myntenhet

6. Bunnfall

5. Veier 130-160 gram

6. Bruskfisk

7. Overgrep

7. Feier

11. Fordel

11. Simpelt

12. Passe

12. Grovt bor

15. Feilaktig

15. Hakkeredskap

17. Krydderplante

17. Besynderlig

18. Rettsvitenskap

18. Tiltak

1. Norsk øyboer 8. Dissident 9. Skinne

1. Privilegium 8. Fottøy 9. Dovenhet

10. Glimt 11. Påkallingsord 13. Forstår

10. Mesket malt 11. Polere

14. By i Belgia 16. Militær øvelse

13. Gjennom 14. Sokk 16. Superstisjon

19. Vaier 20. Drikk

19. Trygger 20. Del av møbel

Loddrett:

Loddrett:

1. Arbeidsplass 2. Kjøkkeninventar

1. Verktøy 2. Nukleinsyre 3. Konspirere

3. Sivil rettssak 4. Fare 5. Igangsatte

4. Myntenhet 5. Veier 130-160 gram

6. Bunnfall 7. Overgrep 11. Fordel

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Kardemomme - En by blir til

Vi følger byggingen av Kardemomme By i 1990.

Møt Edvard Moseid, Torbjørn Egner, Terje Formoe og folk og røvere i den populære byen like utenfor Kristiansand.

Unike Dyrevenner - 6/8

Møt mennesker som har valgt ett eller flere litt utradisjonelle husdyr. I denne episoden blir vi kjent med kjæledyr som til slutt skal spises...

Paul padler - 3/14

I seks måneder padlet og syklet Paul på Færøyene og Island. Med sitt smittende humør kom han tett på menneskene, kulturen og naturen.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

TIPS OSS: 40 69 22 22 post@arendalstidene.no

Video i nødsamtaler ved ulykke

Nød- og legevaktsentraler over store deler av landet har tatt i bruk videostrømming fra innringerens mobiltelefon. Hittil er det gjennomført godt over 100 000 videooverføringer med løsningen som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Helsedirektoratet.

Dersom du ringer nødnummeret 113 eller 116 117 til legevakt, kan operatøren titte gjennom mobilkameraet ditt, dersom du gir samtykke.

– I uklare situasjoner har video hjulpet operatørene til å forstå hva som skjer i hos innringeren. Det har vært direkte livreddende i noen tilfeller, sier Steinar Olsen, avdelingsdirektør for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet.

Videostrømming hjelper operatørene på AMK- og legevaktsentralene med å vurdere skaden eller sykdommen til

pasienten. Dersom det trengs førstehjelp, blir det enklere å veilede den som ringer.

– Også i de mindre akutte

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til

Odd Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen

tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen

tlf 41 02 07 37

kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

NØDSAMTALE: Slik kan video i en nødsamtale se ut fra operatørens ståsted. (Foto: Fredrik Naumann / Felix Features)