Frekvens #2

Ku

l

Graffiti i Bergen

tur av is for u n r– be em ept • S gdom • Nr. 2 • 1. årgang

Gamle klær – ny mote

r be m ve No

2

01 1

Ung film

Elitedans Ungdom møter klassisk musikk

2

FREKVENS NR. 2 - 2011

FREKVENS NR. 2 September – november 2011

leder

I 2011 utgis det 3 utgaver av Frekvens.

Kulturelt engasjement Ulrik Øen Johnsen Ansvarlig redaktør ulrikoenjohnsen@ungfrekvens.no

Kultur er en sentral del av den vi er som person. Derfor er det viktig med kulturelt engasjement. Du kan tilføye kulturen vår nye ting ved å vise hvem du er. Slik former vi fremtiden sammen.

Det finnes mange måter å definere kultur på. Begrepet favner om så mye. Hva som menes med kultur varierer nærmest fra person til person, fra land til land, og ikke minst med hvor man befinner seg i livet. En på 88 år vil sjeldent høre på «teen pop», lese Harry Potter, eller interessere seg for den siste bevegelsen en Twilight-stjerne har gjort. Hvis vi tenker på hva kultur er for oss selv, vil vi nok finne ut at det er mer enn kunstuttrykk. Det er en viktig del av hele tenkemåten og væremåten vår. Kulturen vår er rett og slett en del av den vi er som person. Derfor er det viktig med kulturelt engasjement.

I sommer var jeg i New York. Byen er kjent for å være en smeltedigel. Dette høres fort ut som et klisjé, men det var akkurat

slik det føltes. Sømløs integrasjon av forskjellige folkeslag, kulturbakgrunner og kulturuttrykk. I Central park møtte jeg på grupper som trente Tai Chi på plenen. Rett bortenfor satt en dame å spillte harpe. Det føltes helt naturlig at det skulle være plass til alle uttrykk side om side. Bergen kan også være en flerkulturell magnet, bare i litt mindre målestokk.

Det å være opptatt av vår arv og kultur, viser seg om og om igjen å være viktig. Da den forferdelige hendelsen på Utøya i sommer rystet hele landet, viste vi at Norge har en kultur. En kultur som bygger på kjærlighet og solidaritet. Vi viste at selv når vi står overfor forferdelige hendelser kan vi møte disse med vår kultur, og være sterkere sammen. Det var ingenting flottere enn å være norsk i all forferdelsen.

UTGIVER Bergen kommune ANSVARLIG REDAKTØR Ulrik Øen Johnsen ulrikoenjohnsen@ungfrekvens.no

PROSJEKTLEDER/SJEFSREDAKTØR Siri Breistein/Barn i Byen siri@barnibyen.no

PRODUKSJON/GRAFISK Khiem Tran, ansvarlig khiem.tran@ungfrekvens.no

Abhirohan Parashar

abhi.parashar@ungfrekvens.no

Martha H. Rosenlund Veronika Ask Stuksrud REDAKTØRER Adele Ness

adele.ness@ungfrekvens.no

Johanne Magnus

Om vi tar vare på det kulturelle engasjementet, vil vi se hva som betyr noe. Det handler ikke om hvor mye man henger på litteraturhuset, går på konserter, eller ser filmer. Vi er alle født inn i en kultur som vi må ta vare på. Tilhørighet, kulturell bredde og nasjonalfølelse vil komme som produkter av kulturelt engasjement.

johanne.magnus@ungfrekvens.no

Benytt derfor den sjansen du har til å engasjere deg i det som foregår rundt deg hver dag. Tilføy kulturen vår nye ting ved å vise hvem du er, og ikke glem ansvaret vi hver og en har for å bli den beste mulige versjonen av oss selv. Slik kan vi sammen forme fremtidens kultur.

Maria Jacobsen Zafar

Sarah Svege

sarah.svege@ungfrekvens.no

Sam Patricia Melo

sam.melo@ungfrekvens.no

Martine Berg Olsen

martine.bo@ungfrekvens.no maria.zafar@ungfrekvens.no

Johanna Magdalena Husebye johanna.husebye@ungfrekvens.no

Ulrik Øen Johnsen

ulrikoenjohnsen@ungfrekvens.no

Anne Sofie L. Bergvall

anne.sofie.bergvall@ungfrekvens.no

Haakon Haverkamp haakon.haverkamp@ungfrekvens.no

JOURNALISTER OG SKRIBENTER Sonja Cao Mina Kjeldsen Frida Fiflet Solveig Klokkerud Siri Storheim Iselin Absalonsen Bodil Veronika Heilund FOTOGRAFER Andreas Harkestad Fredrik Henriksen Tobias Apeland Salomonsen Charlotte Magnussen OMSLAGSBILDE Anne Sofie L. Bergvall NETTANSVARLIG Veronika Ask Stuksrud Brage Titlestad TRYKK Mediatrykk DISTRIBUSJON Budbilexpressen OPPLAG 14 000 KONTAKT

www.ungfrekvens.no www.facebook.com/ungfrekvens www.twitter.com/ungfrekvens post@ungfrekvens.no U1880, Domkirkegt. 4, 5017 Bergen Tlf.: 55 57 74 55

VISJON Frekvens gir ungdom i Bergen oversikt over byens kulturtilbud. Frekvens ønsker å gi unge inspirasjon og motivasjon til å ta aktiv del i byens kulturliv, og samtidig gi de unge en synlig stemme og løfte dem frem som en ressurs i vårt samfunn. Frekvens er laget av ungdom og for ungdom. Om du har lyst til å være med i utviklingen av en kulturavis for unge, ta kontakt på: post@ungfrekvens.no

FREKVENS NR. 2 - 2011

Hvem er Frekvens?

ANSVARLIG REDAKTØR Navn: Ulrik Øen Johnsen Alder: 15 Bydel: Åsane Redaksjon: Ansvarlig redaktør for Ungdomsavisen Frekvens Driver med musikk og filmproduksjon på fritiden.

MOTE, KUNST & DESIGN Navn: Adele Ness Alder: 16 Bydel: Fana Redaksjon: Redaktør for musikk Jeg liker å holde på med musikk, fotografering, kunst og språk.

POLITIKK OG SAMFUNN Navn: Anne Sofie L. Bergvall Alder: 18 Bydel: Årstad Redaksjon: Redaktør for politikk og samfunn Jeg har de siste fire årene aktivt engasjert meg i politikk, og følger med på hva som skjer i samfunnet. I tillegg går jeg på medielinje og liker godt fotografi.

Navn: Haakon Haverkamp Alder: 18 Bydel: Fana Redaksjon: Ass. redaktør for politikk og samfunn Utenom skolen engasjerer jeg meg mye med ungdomskultur i Bergen og spiller cello. Jobber også i ferskvaredisken på Safari!

MUSIKK Navn: Sam Melo Alder: 17 Bydel: Laksevåg Redaksjon: Ass. redaktør for scenekunst Opprinnelig er jeg fra Brasil. Jeg er med i musikkmiljøet i Bergen og tilbringer mye tid med å skrive både dikt og noveller.

Reise, fotografi, kunst og clash-mote er også innenfor interessen min.

Navn: Martine Berg Olsen Alder: 17 Bydel: Sandviken Redaksjon: Ass. redaktør for musikk Interessert i å både høre og lage musikk.

Fotointeressert.

LITTERATUR OG FILM Navn: Johanna Magdalena Husebye Alder: 16 Bydel: Fyllingsdalen Redaksjon: Ass. redaktør for litteratur og film På fritiden liker jeg å skrive, lese og selvfølgelig jobbe for å gjøre denne avisen bedre og bedre.

Navn: Maria Jacobsen Zafar Alder: 19 Bydel: Laksevåg Redaksjon: Ass. redaktør for litteratur og film Liker gode bøker, filmer og musikk. Har alltid likt å skrive, og har tenkt å bli journalist.

Tar nå et halvt friår etter videregående før jeg skal dra til Barcelona for å studere.

SCENEKUNST Navn: Johanne Magnus Alder: 26 Bydel: Bergenhus Redaksjon: Redaktør for scenekunst Studerer digital kultur ved UIB. Litt frekk, litt lur og litt morsom. Blogger om kultur på http://ungkul.origo.no/

Navn: Sarah Svege Alder: 17 Bydel: Bergenhus Redaksjon: Ass. redaktør for scenekunst

GRAFISK OG FOTO Navn: Khiem Tran Alder: 20 Bydel: Bergenhus

Navn: Abhirohan Parashar Alder: 14 Bydel: Fana

Redaksjon: Redaktør for Grafisk og foto Interesserer meg for musikk og design. På fritiden spiller jeg i band og arbeider med grafisk design. Studerer rettsvitenskap på UiB.

Redaksjon: Ass. redaktør for Grafisk og foto Jeg spiller piano og tennis, og henger med venner. Liker også godt å holde på med grafikk og layout!

3

4

FREKVENS NR. 2 - 2011

mote, kunst og design

Gjenbruk og moteblogg Denne høsten har mote, kunst og design valgt å sette hovedfokuset på vintage og second hand klær. I sommer tok vi turen til “Fretex” i Strandgaten. Vi ble positivt overrasket over hvor mange fine plagg som kan settes sammen til en så lav pris.

Vi tok oss god tid til å plukke ut klær og sette dem sammen til antrekk.

Ved å bruke vintage og second hand klær kan du skape en egen og unik stil.

Spør gjerne foreldre og besteforeldre om de har noen gamle klær på loftet som de ikke har brukt på lenge, de vil nok gledelig gi bort.

Mote, kunst og design har fått stor forespørsel fra lesere om vintage og second hand butikker i Bergen så vi har satt opp en liste over disse butikkene. Vi håper mange av våre lesere vil ha nytte av dette.

Vi har også intervjuet Liselinn Woll Sigvaldsen som er en Bergensk moteblogger. I intervjuet med Liselinn kan du blant annet lese om hva som inspirerer henne og hvordan det er å ha en Bergensk moteblogg. Hun legger regelmessig ut street fashion bilder, så vi anbefaler deg å ta turen innom bloggen hennes, www.liselinn.origo.no, for å bli inspirert!

Kommentar av Adele Ness, redaktør for Mote, kunst og design

Vintage i vinden

M K&D

mote, kunst og design

FREKVENS NR. 2 - 2011

5

Vintage, gjenbruk, second hand ...

Klær som tidligere var tiltenkt folk med dårlig råd og studenter med lavbudsjett, har i de siste årene blitt en trend.

TEKST: SOLVEIG KLOKKERUD MEDARBEIDERE: ADELE NESS, FRIDA FLIFLET FOTO: TOBIAS SALOMONSEN

Vintage har slått an hos motebloggere og kjendiser, som slår sammen det å være mote- og miljøbevisste. Resultatet er at butikker med vintage har blomstret opp over hele kloden – også i Bergen.

Skribentene for «mote, design og kunst» fikk følgende oppdrag: Løp til Fretex og se hva dere finner for 900 kroner – og det er ikke rent lite!

“

Vintage har blomstret opp over hele kloden også i Bergen.

Gjemte skatter Når vi ankommer ”Fretex” i Strandgaten småløper vi nysgjerrige gjennom møbelog bokavdelingen, opp noen rulletrapper og rett til klesavdelingen.

Mens fotografen gjør klar kulisser og kamera, er vi allerede godt i gang med letingen etter vintage til gi bort-pris.

Klærne i butikken er delt inn etter farge, og vi er enige i at det kan ligge mange skatter gjemt i bunnen av en eske eller mellom harry, velbrukte 90-talls gensere.

«Den som leter skal finne» Vårt første funn er en svart, nydelig fjærkjole. Den er så godt som ubrukt, og prisen er på svimlende billige 149 kroner.

Hjertet mitt banker raskere – det har bare gått fem minutter, hva mer kan vi finne?

Svaret er definitivt: mye mer!

Med en bukse, to kjoler, to skjørt, en veske, to par sko, ett belte og fire topper i favnen er vi klare for å ringe modellen vår, Maria, som skal vise fram klærne for oss.

bare har fungert som et omvandrende klesstativ, og dirigerer modellen vår fram og tilbake mens blitsen går i ett sett.

Alle er enige i at dette har vært gøy, lærerikt og ikke minst inspirerende!

Det er ikke så dumt, det som står på merkelappen til hvert av klesplaggene fra Fretex. For det er nemlig slik, at «den som leter skal finne». Kanskje ligger det en fjærkjole eller et par svartlakkerte sko og venter på deg …

»» Vintage: Klær fra 1920 til 1980 blir regnet som vintage klær.

»» Secondhand: Secondhand er begrepet på klær som er brukt.

»» Thirdhand: Secondhand klær som er sydd om.

Vår tålmodige, mannlige fotograf får endelig noe å gjøre, ettersom han hittil

OVENFOR: Bukse 69kr, 1800-tallsinspirert bluse 69kr VENSTRE: Lakserød kjole 79kr, Belte 19kr, Svarte sko 99kr

OVENFOR: Hvite sko 79kr, Rosa blondeskjørt 59kr Hvit singlet 29kr

SECOND HAND-BUTIKKER I BERGEN »» LEI KOLLEKSJON

»» KLESKAPET

»» FRETEX

»» KOSTYM

»» WEEKDAY VINTAGE

»» ANE BLICH HOUSE

KONG OSCARSGATE 13, BERGEN MANDAG-ONSDAG: 10-16 TORSDAG: 10-18 FREDAG-LØRDAG: 10-16 SKOTTEGATEN 21, BERGEN TORSDAG-FREDAG: 12-16 LØRDAG: 12-16

SKOWSTREDET 13, BERGEN MANDAG-FREDAG: 12–17 TORSDAG: 12–18 LØRDAG: 12–16

STARVHUSGATEN 2B, BERGEN MANDAG-FREDAG: 10-20 LØRDAG: 10-18

LARS HILLES GATE 14, BERGEN MANDAG-FREDAG: 10-17 LØRDAG: 10-15

VINTAGE NESTTUNVEGEN 98, NESTTUN MANDAG-FREDWWAG: 10-20 LØRDAG: 10-18

6

FREKVENS NR. 2 - 2011

mote, kunst og design

Moteblogg med budskap TEKST: FRIDA FIFLET

Hvem er du?

– Liselinn Woll Sigvaldsen; lever i byen, sover og spiser på Askøy, studerer Medier og kommunikasjon ved Akademiet VGS og er foto-, mote- og musikkinteressert. Jeg blogger i samarbeid med Bergensavisen.

Hvorfor startet du å blogge?

– Fordi jeg hadde et budskap. En blogg uten et budskap er en dårlig blogg. Jeg ønsker at folk skal tørre å være seg selv og skille seg ut. Mye av det å skille seg ut, går på andres oppfatning av deg. Og hva ser de? Jo, klær. Det er det som er så interessant. Bloggen min handler om nettopp dette. Klær. Mote. Meninger.

Er det vanskelig å ha en street fashion blogg i Bergen?

– Å gå ut i Bergen sentrum og lete etter inspirerende mennesker, gjør meg til tider deprimert. Noen dager kan jeg dra hjem

uten å ha tatt et eneste bilde. Når det er sagt, blir jeg fantastisk glad når jeg først finner noen, og den følelsen gjør alt verdt det! Jeg er så takknemlig for at folk på gaten stiller opp og gir meg muligheten til å fortsette med bloggen. Uten dem ville det jo ikke vært noen blogg!

Har du tatt noen kurs innen foto/media?

– Jeg fikk mitt første speilreflekskamera da jeg var 14, og forstod med en gang at dette var noe jeg elsket. Etter hvert ble jeg kjent med andre fotografer, testet, feilet, lyktes – og så begynte jobbene å komme. Jeg har en lang vei å gå, men koser meg hver eneste dag.

Hva inspirerer deg?

– Dette er kanskje dobbeltmoralskt av meg, men jeg er ikke den mest oppdaterte på moteblogger. Jeg er mer interessert i hvordan folk velger å vise hvem de er gjennom klær – jeg tror de fleste velger å være det som gjenspeiler seg selv mest.

Min inspirasjon kommer fra personene på bloggen min. Det er de som påvirker meg mest til å tørre å kle meg slik jeg vil og liker. Jeg trenger også selv et dytt av og til for å gå med noe som er litt annerledes. Selv om det er min mening som betyr mest for meg, er jeg som alle andre ute etter aksept.

Streetfashion

Cecilie (24). Shorts + skjorte – H&M, Bluse – Loppemarked, Sko – Topshop

FOTO: PRIVAT/ LISELINN WOLL SIGVALDSEN

Å drive en street fashion blogg i Bergen er ikke lett.

Det har 18 år gamle Liselinn Woll Sigvaldsen fått erfare – men hun fortsetter likevel!

Har du tips til andre som vil begynne å blogge om mote?

– Gjør din greie – det som føles rett for deg! Mote er noe vi alle bruker hver dag og som dermed angår absolutt alle. Du kan få til alt så lenge du vil og har troen på deg selv!

Liselinn Woll Sigvaldsen står bak bloggen www.liselinn.origo.no

TEKST: ADELE NESS FOTO: CHARLOTTE MAGNUSSEN

Christian (16). Genser + bukse – Carlings, klokke – Pappa

Natalie (17). Singlet – Gina Tricot, Bukse – Bikbok, Sko Skoringen

litteratur og film

FREKVENS NR. 2 - 2011

7

L&F Film og litteratur Denne utgaven har film og litteratur redaksjonen fokusert på det vi liker best, nemlig film og litteratur. Det er en stor variasjon av saker. Saken “Folk om Film” er for dere filmelskere som vil høre hvilke filmer som annbefales av unge bergensere. Saken “Tegneserieloftet” er midt i blinken for de som intereserer seg for tegning og gjerne vil bli bedre på det. Det er en av de få stedene i Norge som har et så godt, unikt tilbud for tegneglad ungdom. Så er jo det så klart en tegneserie, det er ingen avis uten en tegneserie, for tegneserier er klassisk avismateriell. Det blir også noen anmeldelser og nyheter fra film og litteraturverdenen som lesehester og filmelskere vil ha stor glede av. Så fyr løs! Se på bildene, les sakene og bli inspirert! Det anbefales.

Kommentar av Johanna M. Husebye, redaktør for Litteratur og film

STOR PÅGANG. Styret i «Ung Film» ser gjennom bidrag sendt inn fra hele verden fram til festivalen i september.

Ung Film «Ung Film» 2011 finner sted på Verftet 1.–4. september. Det er tredje gang festivalen går av stabelen, og denne gang med flere utenlandske bidrag enn noensinne!

TEKST: ULRIK ØEN JOHNSEN ulrikoenjohnsen@ungfrekvens.no FOTO: TOBIAS SALOMONSEN

«Ung Film» har etter hvert blitt en etablert filmfestival for unge. De har et åpent syn på hva film er. og derfor godtar festivalen alle sjangre av film som bidrag. I år er det spesielt mange utenlandske bidrag.

Vil disse bidragene være anderledes enn norske ungdommers bidrag?

Høyt nivå Stephanie Kriznjak Tveiten er festivalsjef for årets «Ung Film». Selv tror hun ikke at bidragene sendt inn av utenlandske ungdommer vil være veldig forskjellige fra norske ungdommers bidrag.

– En av grunnene til dette er nok at siden alle filmskaperne er unge, tenker de ganske likt, sier Stephanie.

Stephanie var ikke selv med da «Ung Film», i samarbeid med Bergen kommune startet opp i 2009. Hun og de andre i styret har sett at bidragene har fått et høyere nivå år etter år. De regner med at dette vil fortsette.

Hva skal til for å vinne «Ung Film» i 2011?

– Man må enten ha en film som er vakker å «se på», eller et godt manus og en film som er godt tenkt ut. Så er det jo noen som har begge deler! legger Stephanie til med et smil. Hun kan også fortelle at det i år er en god del lokale regissører som har sendt inn bidrag.

– Unge mennesker fra bergensområdet og Hordaland ellers, har i år sendt inn flere filmer.

Ikke bare premiering skaper interesse Er premiene hovedgrunnen til at mange deltar?

– «Ung Film» er ikke bare en filmfestival der man ser på film. Det er også workshops, foredrag, premieutdeling og regissørenes kommentarer til filmene.

– «Ung Film» handler ikke først og fremst om å vinne premier, det er bare en liten del av det, mener Stephanie.

Man får også kontakt med etablerte folk i bransjen. Vi prøver å gi en mulighet til unge for å bygge et større kontaktnett med hverandre og til filmbransjen.

– Det er et stort mangfold av ungdom som deltar, og de fleste typer film er dekket.

Stephanie legger til at mange av ungdommene som sender inn sine bidrag, virker reflekterte rundt hverdagen sin og engasjerte i det som skjer.

En oppmerksom ungdomskultur Hva sier filmbidragene om vår ungdomskultur?

– At ungdom klarer seg bra! Ungdom er absolutt ikke late, og følger godt med på det som skjer. De er svært kreative, og klarer akkurat det de vil!

I fjor vant dokumentarfilmen «Som far så sønn». Den var laget av Martin Klim Kyllingmark, og handlet om en ti år gammel gutt som ville bli slakter slik som faren. Filmen viste guttens refleksjoner og tanker om det å være slakter.

Vil årets program ligne fjorårets?

– Nei, det er alltid noe nytt!

Festivalmessig vil noe ligne på det i fjor, og noe være helt nytt. Vi har for eksempel nye workshops, nye artister og

selvfølgelig nye filmer!

«Ung Film» mener at kunstuttrykket film er perfekt for å få frem de konkrete tingene en filmskaper ønsker å vise.

Nettopp derfor er det nok mange unge som interesserer seg for film.

– Her kan de vise hvem de er på en fri måte, sier Stephanie.

På årets festival vises alt fra kortfilmer til musikkvideoer – sendt inn fra hele Norge og resten av verden. Frekvens anbefaler deg å ta turen til Verftet 1.–4. september for en spennende filmopplevelse!

“

Ungdom er absolutt ikke late, og følger godt med på det som skjer. De er svært kreative, og klarer akkurat det de vil!

Stephanie Kriznjak Tveiten

!

»» «Ung Film» er en filmfestival i Bergen, av og for ungdom. »» Festivalen ble etablert i 2009, som en satsning gjennom Bergen kommune, før den ble en selvstendig festival. »» Filmfestivalen, har etterhvert blitt kjent også utenfor Norge, og har i år fått tilsendt bidrag fra andre steder i Europa. »» I dag er festivalen annerkjent for å ha kvalitetsfilmer, profesjonelle kurs, og kjente foredragsholdere. »» I år holdes «Ung Film» på Georgernes Verft 12 den 1.-4. september. »» Se www.ungfilm.no for mer info.

8

FREKVENS NR. 2 - 2011

litteratur og film

Tegneloftet

NESTEN FERDIG. Et av mange fargerike mesterverk fra Tegneloftets mange medlemmer .

Tegneloftet er et unikt tilbud for kreativ ungdom – et tilbud du finner få steder i dette landet.

TEKST: JOHANNA HUSEBYE

johanna.husebye@ungfrekvens.no FOTO: FREDRIK HENRIKSEN

Frekvens besøkte tegneloftet og ble møtt av en talentfull og munter gjeng. De samles hver tirsdag og hygger seg, alle med en blyant eller tusj i hånden. På det koselige loftet i Domkirkegaten 4 gjør de blanke papir om til små og store mesterverk eller tegneseriehefter.

Ungdom kan utvikle sitt talent Tegneloftet er et unikt tilbud hvor ungdom kan komme og utvikle talentet sitt, forteller Anne Helene Meen (22) ivrig. Hun er en av de ansvarlige på tegneloftet og har vært der siden hun oppdaget stedet i januar 2009.

– Jeg elsker dette stedet, menneskene, det gode miljøet og fokuset på å utvikle ferdighetene sine, forteller Anne Helene og smiler mens hun ser rundt seg på alle tegnere som er samlet.

Latter og entusiasme Tegneloftet er et koselig loft i tredje etasje av ungdomshuset 1880. Når du kommer inn døren blir du møtt av latter og entusiasme. Det er ingen gardiner på vinduene, så solstråler smyger seg inn i rommet og over vegger og bord som er fylt av tegninger i alle farger, stiler og fasonger. Ungdommer sitter tett i tett på

morsomme skrå bord dekket av blyanter og papir. Noen dypt involvert i arbeidet sitt, noen pratende med sidemannen og andre lyttende til de mer erfarne tegnere for å få tips og ideer. Et par av ungdommene som sitter her er nye i tegnloftmiljøet, andre har hatt gleden av det i flere år.

– Vi leste om tegneloftet i avisen og fant ut at det var midt i blinken for oss.

Vi har bare vært her et par ganger, men vi synes det er kjempegøy, forteller Magnus Seimolsen (13) og Vegard Haugland Abrehamsen (12) som begge nylig har oppdaget tegneloftet. De tegner ivrig på arket de har foran seg mens de forteller.

På Tegneloftet kan vi lære mye i tilegg til å

“

få trykket eller gitt ut noe av det vi lager.

Det er skikkelig kult.

Vegard Haugland Abrahamsen (12)

– På tegneloftet kan vi lære mye i tilegg til å få trykket eller gitt ut noe av det vi lager. Det er skikkelig kult. De har begge planer om å bli bedre tegnere så derfor skal de i tillegg dra på alle kursene tegneloftet holder.

Tegneloftet holder nemlig jevnlig med kurs som deltagerne og de som ellers måtte ønske det kan delta på. På kursene kan du lære alle slags tegneteknikker og det kommer jo godt med.

“

Tegneserier, er en fin måte å fortelle egne historier på.

Arild Midtun, tegneserieskaper

Ikke noe å gå glipp av En som har brukt både blyant, tusj og tegneserieloftet flittig i mange år er Mikal Toppe Ingebrigtsen (18) som blir kalt veteranen på tegneloftet.

– Jeg drar til tegneloftet hver uke, det er ikke noe jeg vil gå glipp av. Gjennom tegneloftet har jeg møtt kjente tegnere, fått en bedre opplevelse av Raptusfestivalen og gode venner. Jeg er blitt en mye flinkere tegner nå enn jeg var før jeg kom hit. Jeg liker å uttrykke meg med det jeg tegner, og jeg er en historieskaper.

Når jeg tegner kan jeg gjøre begge deler!

Skrive historien og tegne bildene jeg har i hodet. Mikal slår ut med armene og lyser av entusiasme mens han forteller.

– Jeg jobber mye med mine egne kreasjoner på tegneloftet. Men liker også å ta de små utfordringene og oppgavene som tegneloftet gir oss i blant. Mikal har nettopp gjort ferdig et tegneseriehefte han har jobbet lenge med. Han smiler og viser fram de flotte bildene som han holder på å trykke opp.

– Det har tatt lang tid, men jeg er veldig fornøyd.

Hvis du har blitt like inspirert som oss og interesserer deg for tegning, så er tegneloftet stedet for deg. Her har du

mange muligheter. Frekvens går smilende over dørstokken og håper på at over den vil mange ungdommer gå i fremtiden.

ARILD MIDTUN OM TEGNELOFTET

»» - Et slikt sted er helt strålende!

Det er veldig viktig å få impulser fra andre når man skal utvikle seg som tegner også. Jeg synes tegning er en fantastisk måte å skape hele verdener hvor du bestemmer absolutt alt! Litt som å være Gud altså.

»» Jeg tror alle mennesker har behov for å uttrykke seg, og siden tegning, og spesielt tegneserier, er en så fin måte å fortelle egne historier på, er det noe jeg anbefaler til alle!

!

»» For å bli fast medlem av

tegneloftet koster det 300 kroner årlig.

»» Kursene koster 40 kroner, men er gratis for de som betaler årsprisen.

»» Det er åpent hver tirsdag fra

kl. 5 og utover, men det er mulig å stikke innom i løpet av uken, da er det ofte folk tilstede på loftet.

»» Loftet finner du i 3. etasje

av Domkirkegaten 4 i Bergen sentrum.

»» Tegneloftet ønsker ung-

dommer velkommen, helst i alderen fra 10–26 år.

»» Tegneloftet har en stand på Raptusfestivalen der det er mulig å treffe medlemmer.

litteratur og film

TEGNERE med konsentrasjonen og gleden på topp

STAPPFULLT på Tegneloftet med mange aktive medlemmer.

TEGNINGER og tegneseriehefte av Mikal Toppe Ingebrigtsen (18) fra Tegneloftet.

TOMMEL opp for Tegneloftet!

Folk om film Frekvens har snakket med åtte filmglade ungdommer om hva de synes om filmene de nettopp har sett. Bli inspirert av deres anbefalinger og terningkast!

FREKVENS NR. 2 - 2011

9

1. Hvorfor ville du se denne filmen?

2. Hva syns du om filmen?

3. Hva synes du om skuespillerprestasjonene?

4. Hvilket tergningkast gir du filmen?

André Fredheim (12) - «Pirates of the Caribbean – On stranger tides» 1. Jeg har alltid likt «Pirates of the Caribbean» filmene, så jeg måtte jo se denne også.

TEKST OG FOTO: MARIA JOCOBSEN ZAFAR

2. Jeg synes denne filmen var veldig gøy og spennende. Jeg husker ikke så godt de andre,

I sommer har kinoprogrammet på Bergen Kino vært preget av oppfølgerfilmer som blant annet «Hangover 2», «Fast and Furious 5», «X-Men: First Class «og ikke minst «Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides». Samtidig har også en og annen unik «filmperle» hatt premiere i sommer.

men jeg synes denne var best.

Sebastian Syslak (15) - «Fast and

3. Alle skuespillerne var gode, men Johnny

Halldis Flatjord (16) - «Source Code»

Furious 5»

Depp som Jack Sparrow er favoritten.

1. Jeg leste omtale om den på Filmweb, og

1. Jeg hadde veldig lyst til å se denne filmen.

4. Terningkast 6.

syntes den virket spennende.

2. Jeg har sett alle de andre «Fast and Furious»-

2. Jeg synes filmen var veldig bra, men til tider

filmene, unntatt nummer 1. Denne var best av

litt forvirrende.

de jeg har sett.

3. Skuespillerprestasjonene var realistiske. Jake

3. Skuespillerne var flinke.

Gyllenhaal satte seg godt inn i sin rolle.

4. Terningkast 5

4. Terningkast 4.

Sandra Nylund (18) - «Midnight in Paris» 1. Jeg leste om denne filmen på «filmperler» på filmweb og syntes den så bra ut.

Johanne Standal (16) - «Hangover 2»

2. Denne filmen var helt herlig!

3. Adrien Brody, som spilte Salvador Dalí, var

2. Jeg synes denne filmen var veldig morsom,

Jonas Sørtvedt (18) - «Pirates of the Caribbean – On stranger tides»

med overraskende vendinger. Det er en

1. Jeg likte de forrige Pirates of the Caribbean-

4. Terningkast 5.

1. Jeg hadde sett «Hangover 2» og likte den.

kjempeflink.

stund siden jeg så den forrige, men jeg synes

Thor Madsen (22) - «Limitless»

filmene så godt, og måtte selvfølgelig få med

oppfølgeren var litt mer overraskende.

1. Det var vel egentlig damen som ville se den.

meg denne også.

3. Skuespillerne var troverdige, jeg synes

2. Jeg synes den var ganske bra.

2. Jeg synes denne filmen var på samme nivå

Gunn Helen Nylund (15) - «Midnight in Paris»

spesielt Zach Galifianakis var veldig flink i rollen

3. Bradley Cooper, som hadde hovedrollen, var

som de forrige. De begynner å gå litt tom for

1. Jeg hadde lest at filmen hadde fått god

som Allan.

veldig flink.

nye ideer, men den var likevel bra.

kritikk, og syntes den virket bra.

4. Terningkast 4.

4. Terningkast 5.

3. Skuespillerne var gode. Johnny Depp er

2. Jeg synes filmen var kjempesøt!

perfekt i rollen som Jack Sparrow.

3. Alle skuespillerne var veldig flinke.

4. Terningkast 5.

4. Terningkast 5.

10

FREKVENS NR. 2 - 2011

politikk og samfunn

P&S

Fra kriminell til ku

Bruk din stemmerett!

22. juli 2011 var en dato som fikk oss alle til å se ting i nye perspektiver. I fremmedfrykten og hatets navn ble mange uvurderlige individer revet bort fra sine familier, venner og omgivelser.

Men i kjærligheten og solidaritetens navn samlet hele vår nasjon seg og sørget sammen. Vi husket sammen og vi mintes de tapte sammen.

I tiden etter terrorangrepene viste vi at vi er ett samlet folk, og det var ingen som brydde seg om bakgrunn, religion eller alder. Vi var alle nordmenn.

Vi viste at med en felles tanke og et felles engasjement kan vi flytte fjell.

I år er det en veldig spesiell valgkamp, som er tydelig påvirket av hendelsene på Utøya og i Oslo. Det er ikke bare en annerledes form for valgkamp, men også engasjementet blant folk har økt. Spesielt blant ungdom.

Ungdommer fra hele landet, med et brennende engasjement, opplevde at deres engasjement gjorde dem til et terrormål. Derfor er det i deres navn at vi nå må ta valget på alvor. For dette lokalvalget tilhører ungdommen mer enn noensinne. Terroren på Utøya var ikke bare et forferdelig angrep mot AUF, men mot alle ungdommer; Det var alle engasjerte, interesserte, aktive ungdommer som ble angrepet. Og vi skal vise at vi ikke lar oss stoppe!

Norge har minnes ofrene fra Utøya og Oslo med stillhet, men vi skal aldri la oss bli tvunget til taushet. Dette er mitt budskap til ungdommen: Bruk din stemmerett, både i skolevalg og lokalvalg. Dette er vårt engasjement, vår nasjon og vårt demokrati. Dette er vårt valg.

Avslutningsvis vil jeg sitere forfatter og mangeårig medlem i Arbeiderpartiet, Arne Paasche Aasen: Nå roper en verden: Vi trenger ditt hjerte, din evne, ditt brennende sinn!

Og fikk du din ungdom til odel og eie, så bruk den, sett kreftene inn!

Godt valg!

Kommentar av Anne Sofie Bergvall, redaktør for politikk og samfunn

I 1994 erklærte Oslo Sporveier krig mot det de kalte for «graffitimafien».

Dette la grunnlaget for et allment hat mot all graffiti.

I juni ble Bergen den første byen i Norge som anerkjenner graffiti som kunstform.

Frekvens feiret med å invitere ungdommer til graffitijam i Haukelandstunnelen.

TEKST: ANNE SOFIE BERGVALL

annesofie.bergvall@ungfrekvens.no FOTO: TOBIAS SALOMONSEN

ANNE SOFIE BERGVALL

I samarbeid med hiphop kollektivet «XN-TriQ» gjennomførte Frekvens en vellykket jam hvor rundt 20 forskjellige malere fikk muligheten til å sette sitt merke på en av byens gråeste tunneler.

Dag 1: 350 bokser på 3 dager Fredag morgen 15. juli ankommer to personer Haukelandstunnelen med fire bøtter maling. Simen Kvamme fra hip hop kollektivet «XN-TriQ» og undertegnede fra Frekvens starter dagen med å gjøre klar veggene til graffittiartistene

!

»» Graffiti og gatekunst i

kulturbyen Bergen: Utredning og handlingsplan for perioden 2011-2015 – den første av sitt slag i Norge. Planen omhandler graffiti som kunstuttrykk. Planen har som mål å anerkjenne graffiti som uttrykksform, både visuelt og samfunnskritisk. I planen presenteres også en oversikt over planlagte nye frivegger.

(grafferne) kommer. Fire timer og 30 liter maling seinere lyser veggene hvit så langt du kan se. Med tillatelse fra Haukeland Sykehus og 350 spraybokser finansiert av Bergen kommune er det klart for de første piecene.

Personlig preg Og som bestilt ankommer de første grafferne allerede klokken fem. En gjeng på tre gutter fra «XN-TriQ» forsyner seg med bokser, og begynner å sette farger på veggen. Etter hvert som fargene begynner å bre seg i tunnelen, kommer det flere og flere folk. Til slutt står en gjeng på 15 stykker på rekke og rad nedover og gir sitt eget personlige preg på betongen.

Alle har sine egne måter i gjøre ting på. Noen får ideer i det de står med boksen i hånden, andre har planlagt og laget skisser. Noen lager store piecer, andre mindre, og noen seriøse og noen med humor.

Godt planlagt En av de som har forberedt seg godt er Yrjan Olsnes (17). Han og kompisen Simon Thunestvedt (18) har drevet med graffiti i omkring ett år, og samarbeider nå om en piece kalt «SAK». De har med skisser, og hver farge og skygge er nøye planlagt.

– Jeg kommer nok til å bruke mye tid på denne her. I hvertfall et par timer, sier Yrjan med et lurt smil.

Hvorfor begynte du med graffiti?

– Jeg har alltid kunnet tegne, og så var jeg på et graffitikurs. Der fant jeg ut at dette var gøyere, det var mye mer adrenalin.

Tid til perfeksjonering Yrjan og noen kompiser søkte penger fra Kjapt Svar-ordningen, og fikk male på veggen på hytten til en av guttene. Der fikk de ta seg god tid og perfeksjonere verkene sine.

– Jeg har drevet litt på ulovlige

politikk og samfunn

unstner

En av de viktigste pådriverne for den nye graffitiplanen er kulturbyråd Harald Viktor Hove. Han tror at planen vil øke forståelsen for graffiti som kunstform, og styrke samarbeidet mellom kunstnerne og de statlige og private eierne.

– Vi ønsker å skape bedre kontakt mellom partene, og vise at graffiti ikke er hærverk.

Grafitti uten tak Leder for ungdomsklubben «Faze» og graffitiartist Terje Grimen, er skeptisk til de nye friveggene.

Dag 2: Inspirerer unge og familier Tidlig på formiddagen begynner de første malerne å komme til Haukelandstunnelen. Simon og Yrjan er også tilbake, sammen med Even Knudsen (18) og Sondre Garnes Skagen (18).

– Et par timer var vel kanskje litt underdrevet, forklarer Simon og ser på den halvferdige piecen.

Så er de igang igjen, sammen med de andre grafferne.

Amatører i aksjon Mange forundrete mennesker går i sikk-sakk mellom bokser og handlevogner. Noen er skeptiske, andre fascinerte. Familien Aase/Aranda er på vei til sentrum, og stopper for å se

11

Mer forståelse og samarbeid TEKST: ANNE SOFIE BERGVALL

annesofie.bergvall@ungfrekvens.no

vegger, og det gir deg et enormt adrenalinrush. Men du får ikke tid til å lage gode piecer. Derfor tror jeg at flere frivegger vil øke kvaliteten på graffitikunsten. Da får folk tid til å finne sitt eget uttrykk.

Simon står og fyller inn skygger og farger litt her og der. Han mener også at det er best med lovlige vegger.

– Så slipper du å bli jagd av purken, ler han.

FREKVENS NR. 2 - 2011

hva vi driver med. Patricio Aranda (39) forteller at han selv driver med kunst, men har aldri prøvd graffiti. De forsyner seg med bokser og begynner å prøve seg frem. Ikke lenge etter har de dreisen på det og maler i vei.

– Det er mye positivt med graffiti. Det kan reflektere viktige sider av samfunnet, sier Patricio.

Familien lar seg rive med og lager stilige abstrakte bilder. Leander Aase (13) og Jonatan Aranda (15) prøver seg med stensiler, mens lillesøster Mathilde Aranda (11) maler for frihånd. Mamma Kristin Aase står med babyen Amanda (5 mnd) og beundrer verkene til barna.

– Dette kommer vi definitivt til å prøve igjen, sier Jonatan, tydelig inspirert.

hardere å drive med graffiti før. Da var det ingen frivegger, og det ble slått hardt ned på ulovlig graffiti.

– Den største utfordringen for ungdommer som driver med dette i dag er at de sees på som kriminelle. For mange er dette en viktig måte å uttrykke seg på, men de blir fort stemplet som forbrytere.

– Hvis du sier at du driver med graffiti, tror folk bare at du driver og tagger ned tog, legger Even Knudsen (18) til.

Begge to mener at flere frivegger vil gjøre at folk ser graffiti som kunst, i stedet for hærverk.

Dag to går mot slutten. Igjen pakker grafferne ned malingen i bokser, ivrig etter å komme tilbake.

Kriminell ungdom

Dag 3: Siste finpuss

Senere på dagen kommer Terje «Teg» Grimen (22). Han har drevet med graffiti siden han var ungdom, og har gjennom årene blitt en anerkjent person i graffitimiljøet. Terje driver ungdomsklubben Faze i Arna og kommer for å se hvordan det går med guttene fra klubben.

– Jeg er veldig stolt av dem. De er virkelig dyktige, sier han om de fire guttene fra Arna.

Terje forklarer at det var mye

De samme grafferne kommer tilbake for å gjøre siste finpuss på piecene sine. Vi får besøk av den kjente graffittiartisten «Asyl», som også vil utnytte sjansen til å lage en piece.

Yngve og Simon var på plass, nå skal de sette siste hånd på verket. Når han en gang på ettermiddagen endelig blir ferdig, står Yrjan og beundrer sin egen piece.

– Det tok lengre tid enn forventet,

Ungdommer fra graffitimiljøene ønsker i hovedsak tunneler og undergrunner. Få av disse er blant de planlagte veggene.

– Graffiti har alltid tilhørt undergrunnen.

Og Bergen er en regntung by, som gjør det vanskelig å male uten tak, forklarer Terje.

– Men vi får ikke undergrunner, fordi de er eid av BKK og Statens Vegvesen.

Kulturbyråden skylder på gammeldagse holdninger fra Statens Vegvesen sin side.

– De mener krig mot graffiti vil minske tagging. Jeg vil bruke vår suksess med planen som utgangspunkt for mer samarbeid og dialog.

men jeg er skikkelig fornøyd, sier han.

Flere folk går forbi, og det som tidligere var frustrasjon over de opprørske taggerne, er nå blitt til beundring over talentet og kreativiteten ungdommene viser. Så langt du kan se er det fargerike motiver. Det som før helgen var en lang, grå tunnel full av meningsløs tagging, er nå omgjort til et stort kunstverk, klart for å beskues av et publikum.

Takk til: Haukeland Sykehus for bruk av tunnelen Bergen Kommune for finansiell støtte Kaos Kaos Galleri og Bergen Malingfabrikk for kvalitetsmaling og utstyr XN-TriQ for godt samarbeid

12

FREKVENS NR. 2 - 2011

kalender

Kalender EVENTS: RAFF DESIGN

AUGUST KURS: EN RØD TRÅD

Innhold: En uke med fokus på mote og design i Bergen.

Tid: 26. August - 5. September Sted: Bergen Sentrum RADIO ELVETUN

Innhold: Teaterkompani for unge. Lager lekent og eksperimentelt teater,

Innhold: Radioproduksjon. "Tøffeltimen" sendes annenhver torsdag på frekvens 106,4 og 107,1

happening/performance i det offentlige rom.

Tid: Onsdag kl. 18.00 - 22.00 Onsdag 26. august

Tid: Hver mandag kl. 19.00 - 21.00. Oppstart 24. August.

Sted: Ungdomskulturhuset Elvetun, rett bak Vestkanten kjøpesenter

CPA-UNGDOM

ÅPENT KLUBBHUS PÅ BØNES

Alder: 13 - 26 år

Innhold: Åpent treffsted med ulike aktiviteter for 6. - 8. klassetrinn

Innhold: Tamilsk dans, musikk og drama Tid: Lørdag kl. 14.00 - 20.00

Tid: Annenhver fredag mellom kl. 18.30 21.30 Fredag 27. august

Oppstart: Lørdag 28. august

Sted: Bønes Ils klubbhus, Fjellsdalen 13

Sted: Ungdommens Hus, Hermann Gransvei, Laksevåg

ÅPENT TREFFSTED I FYLLINGEN ILS KLUBBHUS Innhold: Åpent treffsted med ulike aktiviteter for 6. - 8. klassetrinn

Innhold: Åpent hus med kurs, workshops og prosjekter

Tid: Tirsdag kl. 18.00 - 22.00 Tirsdag 31. august

Tid: Mandag og onsdag kl. 18.00 - 22.00 Mandag 30. august

Sted: Fyllingen Ils klubbhus, Allestadveien 14

Tid: "Drop in" med mentor til stede hver mandag mellom kl. 19.00 - 22.00 informasjonsmøte mandag 30. august kl. 18:00.

Innhold. Opplæring i filmredigering.

Grunnopplæring i CS4 med hovedfokus på Premier Pro, og videregående kurs i CS4 med hoved fokus på hvordan en kan legge på filmeffekter med Adobe After Effects Tid: 28. og 29. august og 2. - 4. september kl. 13.00 -18.00

HÅSTEIN PRO Aldersgruppe: 12 - 16 år Innhold: Åpen skole med diverse aktiviteter etc.

Tid: Onsdag og torsdag kl. 18.00 - 21.00 Etter høstferien

SEPTEMBER UNG FILM

Innhold: Samspill og instrumentopplæring Tid: Mandag kl. 19.00 - 21.00 Mandag 30. august Sted: Ungdommens Hus, Herman Gransvei 6 WORKSHOP I UNGDOMSHUSET I FYLLINGSDALEN Innhold: Design av cd-cover og plakater i Photoshop Tid: Mandag kl. 19.00 - 22.00 Oppstart: Mandag 30. august Sted: Ungdomshuset i Fyllingsdalen, Hjalmar Brantingsvei 14 NØYE PLANLAGT Innhold: Arrangerer konserter og jamsesions hver måned. Kom på møte om du har lyst til å være med i arrangørgruppen.

Tid: Tirsdag kl 19.00 - 21.00 Oppstart 31. August Sted: Ungdomshuset i Fyllingsdalen, Hjalmar Brantingsvei 14

Tid: 3. September kl. 19:00 Sted: USF Verftet SKUESPILLER WORKSHOP MED CASTING VEST

Innhold: Skatefilm workshop med Mats Willassen

MUSIKALFABRIKKEN Alder: 15 - 22 år Innhold: Samspill arena der unge talenter innenfor teater, sang, dans og musikk får mulighet til å øve sammen. Det produseres en større oppsetting per år og gruppen delar i flere mindre prosjekter.

Tid: Mandag kl. 18.30 - 21.00 Oppstart: Mandag 6. september Sted: Kultursalen i Loddefjord

Sted: USF Verftet

Øvingslokaler, lydproduksjon, konserter.

KURS I MANUS OG REGI MED GUNNAR VIKENE

UHU - ØVINGSLOKALER I UNGDOMMENSHUS

Tid: 4. September

Øvingslokaler for lokale band. Ungdommens Hus, Hermann Gransvei på Laksevåg.

Sted: USF Verftet

Husk å stemme ungt! Møt ungdomskandidater fra alle partier samtidig som du får en god latter.

Sang- og låtskriverkurs for deg som har interesse for å synge og skrive egne låter.

Tirsdager kl 16-19 i Ungdomshuset i Fyllingsdalen.

Pris: kr 350

Tid: 5. September Sted: Ole Bull Scene

TEATERKURS FOR BARN OG UNGDOM

GRATIS

Bergen Byspill starter teaterskole.

Tid: oppstart 9-13 år 21. September

BLACK

13-18 år 19 september.

Cosplay - japansk inspirert kostymespill og oppkledning. Også for fans av anime og manga!

Sted: Paradis.

Black møtes hver tirsdag kl 19 - 21 i Ungdomshuset i Fyllingsdalen,

KURS I ANALOG FOTOGRAFERING

Hjalmar Brantingsvei 14.

Tid: 4 kvelder: 19/9, 21/9, 26/9 og 28/9 kl 17-20.

Sted: WRAP Arts Center, Møllendalsveien 46a.

Pris: kr 400,- inkl. film, papir og kjemikalier.

Alder: 14-20 år.

Instruktør er Nam Nguyen fra Fjorden Baby! Kurset retter seg først og fremst mot aldersgruppen 12 - 18 år, men er det ledige plasser åpner vi for de som er litt yngre, og litt eldre.

Vi lager 2-3 band etter deltakernes alder og ferdighetsnivå.

Det er plass til gitar, trommer, bass, vokal og synth.

Tidspunkt: mandag mellom kl 16 - 22 (3 grupper).

Sted: USF Verftet STUDIOKURS PÅ ELVETUN UNGDOMSKULTURHUS

AKTIVITETER FOR UNGDOM HØSTEN 2011 – ÅRSTAD/ BERGENHUS

Vi tilbyr opplæring i bruk av lydstudio, for band og enkeltpersoner.

Vi du være med på Hiphop-fredag på U1880? Ungdomshuset ligger i Domkirkegt.

4, og har plass til alle!

Både bandinnspilling og hiphop-produksjon/elektronisk musikk.

Oppstart 5. september.

LODDEFJORD MUSIKKFORUM

Oppstart 5. september. Pris kr 300,- Vi avslutter samspillkurset med en liten konsert for venner og familie i desember.

Tid: 2. September 16:00 - 21:00

ter, gitarister, bassister og trommeslagere.

Tid: 3. September kl. 11:00 - 4 September kl. 15:00

For unge som kan spille litt fra før, og som har lyst til å spille i band.

Innhold: Åpent hus med kurs, workshops og prosjekter eller arrangørgruppen H6

ÅPENT MUSIKKVERKSTED

MUSIKKVIDEO WORKSHOP MED KRISTIAN BERG

SAMSPILLKURS I UNGDOMMENS HUS, Herman Gransvei 6, Laksevåg

KURS:

Sted: Ungdommens Hus, Hermann Gransvei 6, Laksevåg

Nøye Planlagt har møte hver tirsdag kl 19 - 21 i Ungdomshuset i Fyllingsdalen, Hjalmar Brantingsvei 14.

Sted: Håstein ungdomsskole

ÅPENT HUS PÅ UNGDOMMENS HUS PÅ LAKSEVÅG

Tid: Tirsdag kl. 18.00 - 22.00 Mandag 30. august

Åpent for alle som har lyst til å booke band, lage plakater, selge brus eller rigge scene og backline.

STEM UNIT STAND- UP

ÅPENT HUS PÅ UNGDOMSKULTURHUSET ELVETUN

Innhold: Ressurssenter der ungdom med interesse for film og foto kan få opplæring og utvikle seg innenfor film og fotoproduksjon med tilgang på profesjonelt utstyr og programvare.

Arrangerer konserter i Fyllingsdalen, på Laksevåg og i Loddefjord.

Trenger du lokaler til aktivitet?

WORKSHOP: LAG MUSIKK MED MACHINE BIRDS Tid: 24/9 kl 12-15 og 25/9 kl 12-16.

Alder: 14-20 Sted: U1880, Domkirkegaten 4.

Nivå: Ingen forkunnskaper nødvendig, men fordel å kunne synge eller spille et instrument.

Elvetun har to fullt utstyrte lydstudioer som kan benyttes gratis av alle som har gjennomført studiokurset.

I Fabrikkgt. 6 finner du Aktivitetshuset Støpeskjeen. Her kan du få øvingslokaler til bandet ditt eller delta på hiphop verksted.

Studiokursene er gratis.

Både på Møhlenpris og på Landås arrangeres rockekurs i samarbeid med AKKS - el-gitar, bass, tromme, vokal og samspill.

Pris for kurs 8 ganger kr. 550.

UNG FILM-FESTIVALEN

På Ulriken bydelssenter starter et nytt treffsted opp denne høsten: Hver første og tredje tirsdag i mnd. er du velkommen til XN - TriQ Hip Hop Shelter for graffere, Bboys, MCs og DJs. Info/påmelding: 46 45 44 51.

Sted: USF Verftet

ELVETUN MEDIEVERKSTED Vi tilbyr opplæring i bruk av film og fotoutstyr, samt bruk av programvare for redigering (Final Cut og Photoshop).

Det er også mulig å låne film og fotoutstyr til egne prosjekter.

Elvetun Medieverksted vil også arrangere flere filmprosjekter i høst, blant annet et moderne stumfilmprosjekt i samarbeid med musikere og band som vil lage og fremføre musikk under visning av filmen.

NØYE PLANLAGT

Pris DJ-kurs på Ulriken bydelssenter, 10 ganger, kr. 550.-

EVENTS: 01 September at 19:00 - 04 September at 19:00

RASKE MENN SHOW 2&3 Tid: Forestillingene starter 2. september.

Sted: Ole Bull scene.

DE KNUSTE DUKKENES HJEM

SAMSPILLKURS MED NAM

Sted: DNS lille scene

Samspillkurset holdes i Ungdommens Hus i Herman Gransvei 6 på Laksevåg, og retter seg mot unge i alderen 12 - 18 år som kan spille litt fra før. Vi har plass til vokalis-

Tid: 8. september 19:00 Pris: 150,-

kalender

FREKVENS NR. 2 - 2011

13

KONSERT PÅ FESTPLASSEN I oktober arrangeres en stor konsert på Festplasen som bl.a. Dypfryst deltar i!

Dette er en gratis konsert som arrangeres i anledning Ung 11 hvor alle kan komme å se på.

Andre band som spiller er Bluegem, Rednumb, Downfall, Skogmus, Funky Penguins, The Eirminators, Erase, SandmarX.

EVENTS: CARTE BLANCHE GATEMARKED I SKOSTREDET

Corps de Walk 4. oktober kl 2000 Grieghallen, Bergen Studentpris: 140,-/180,-

Hver søndag 12:00 - 17:00

EN HYLLEST TIL ABBA!

EIT MUSIKALSK TEATERSTYKKE OM Å MISTE OG Å FINNE

7. oktober kl. 18.00

Sted: Logen Teater.

Sted: Lørd. 3 september kl. 13 og 15.

UNGDOMSHUSET 1880 - SEPTEMBER 16. september:

KUNSTLAB Det blir en begivenhet når vi åpner Norges første kunstmuseum spesielt tilrettelagt for barn og ungdom.

8. september åpner Kunstlab i en hel fløy i Lysverkets første etasje. Barnas kunstmuseum skal være en engasjerende, involverende og utfordrende arena der barn og unge kan møte museets kunst ut fra sin egen horisont og erfaringsverden.

Amatørkulturdagen 10. september Amatørkulturdagen 2011 arrangeres i Grieghallen lørdag 10. september kl. 11.00 - 16.00 U82 16 September · 19:00 - 22:00 Erase skal denne gangen headline en ekspolis aften med alt ifra metall til jazz til rock.

Bandene som entrer scenen blir som følger: 19.00 - 19.25 Shattered Society 19.30 - 19.55 Blomstereng

STORSALEN: HELE DAGEN BIZARRE JUBILEUM! 30. september: HELE HUSET: UNG11 UNGDOMSHUSET 1880: TIRSDAG = TEGNESERIE/FANZINE: Åpen tegneseriekafe kl 15-20. En sosial møteplass med kafe, salg og bytte av serier/ziner, og tilgjengelig tegneutstyr.For deg som vil arbeide mer konsentrert tilbyr Tegneloftet (3.etg) veiledning med dyktige illustratører kl 17-20.

ONSDAG = MEDIEVERKSTED: SNUTT mediverksted; åpent tilbud på møterommet(3. etg) onsdag kl 18-20. Lån utstyr, og få veiledning og hjelp til prosjekter innen foto, film, grafikk osv. SNUTT tilbyr også en rekke kurs innen film/foto.

TORSDAG = KREATIVT VERKSTED: SNUTT kreativ kafé/verksted; åpent tilbud i kafé torsdager kl 15-20 med veiledning fra tekstilkunstner. Her kan du drive med tekstil, grafikk, trykk, osv.

FREDAG = HIPHOP: Stig Markussen aka StigPaa og Simon Alejandro inviterer til Hip hop-fredag siste fredag i mnd. kl. 19-23 i

Barnas kulturakademi har tatt for seg den fengende musikken til ABBA og laget et fyrverkeri av en forestilling med kjente, dansefrembringende melodier - sydd sammen påen helt ny og original måte.

På scenen står rundt 100 barn fra Barnas kulturakademi, fullt band og dansere! Vi lover at alle går dansende og nynnende hjem. En super måte å tilbringe en mørk høstkveld i Fana!

Bill.: Barn/ungdom/BT-kort kr 200,- voksne kr 250,-, familie (2 voksne + 2 barn) kr 600, 815 33 133, Posten, Narvesen, 7-Eleven og i Grieghallen

"JEG VAR FRITZ MOEN" Innhold: Hva gjorde Fritz Moen til et perfekt offer for et av norgeshistoriens mest omtalte justismord?

31. oktober kl. 19.00 I dette teaterstykket er Fritz Moen hovedpersonen. En gutt som ble sendt bort av moren, et barn som ingen ville ha – en mann som ble utestengt fra de fleste miljøer. – Et mareritt fra virkeligheten, en historie om Norge og velferdsstatens snevre grenser, om vårt behov for å dømme den som utfordrer normalitetssamfunnets skjørhet, sier regissør Kjersti Horn.

Produsent: Riksteatret/Teater Manu.

Bill. 815 33 133, Posten, Narvesen, 7-Eleven og i Grieghallen MELISSA HORN Sted: Ole Bull scene Tid: 30 oktober.

BYLAN 2011 Tid: 7 Oktober - 10 Oktober Sted: Bergen Racket Senter FOTOMESSE Tid: 14-15 Oktober Sted: Galleri Nygaten.

NOVEMBER

HAIRSPRAY

EVENTS:

Innhold: Musikal

FANA KULTURHUS MOBY-ROCK

Sted: Forum Scene i Bergen

5. november Rockeband og unge utøvere i Fana og Ytrebygda opptrer på scenen i Ytrebygda kultursenter.Utdeling av Ungdomsprisen for Fana og Ytrebygda 2011

Tid: 14. oktober, 19:30 - 6. november, 19:00

20.00 - 20.25 Rednumb

SOTRAFESTIVALEN

20.30 - 20.55 Sandmarx

A-LAGET

MANGERFESTIVALEN

21.00 - 21.45 Erase

Tid: 23. september, 22:30

CC: 30 kr

Sted: Teglverket

Samspill for aspiranter, konkurranse for skolekorps og festkonsert på kvelden.

Underholdningskonkurranse innenfor skolekorps. Konkurreres i ulike divisjoner. solister og ensembler.

Tid: 22. oktober

Tid: 19. november

XZIBIT OG DJ QUIK

MARIA MENA

Sted: Radøyhallen

Tid: 17 September

Sted: Ole Bull Scene

Sted: Fjell Ungdomskole og Sotra videregående skole

Sted: USF Verftet

Tid: 30. september, 20:00

28. oktober:

Tid: 17.september - 18.september

BERGEN MATFESTIVAL 2011 Det beste fra sjø og gard i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Tid: 9. september kl. 10:00 - 11.september kl. 16:00

11. oktober: STORSAL: 18.00- 23.00 XN-TRIQ . RAP ARR.

LOPPEMARKED Sted: Rothaugen skole

UNGDOMSHUSET 1880 - OKTOBER

KAFÈ: 19.00- HIPHOP KAFÈ

OKTOBER KURS: OKTOBERLEIREN

29. oktober: STORSAL: HALLOWEEN KONSERT. BIZARRE

Kurset går over 1 helg: 29. – 30 . oktober

- Kickboxing

10 – 14 Lørdag 14 – 18 Søndag + konsert 19 – 20

Tid: 25. september, 18:00-21:00 i Grieghallen

- Karate-Jutsu

Tid: 28. September kl: 21:00.

Sted: Logen Teater.

350,-/ 250,-

- MMA/Shootfighting - BJJ - Kobudo - Laido

MINI MIDI MAXI

sted: Vestlandske teatersenter

Det blir undervist i:

BERNHOFT I LOGEN TEATER

STORSAL: KONSERT, BIZARRE

Tid: 2-5 November

Ung Symfoni og esc ungdomskompani for samtidsdans har gått sammen for å lage en storslått forestilling om Eventyret i dagens samfunn.

- Judo

26. november:

Gitar & Vokal

Vi treffes igjen til høstens store kampsportbegivenhet i Bergen!

- Krav Maga

KAFÈ: HIPHOP KAFÈ 19.00-23.00

Innhold: Internasjonal teater festival for barn og unge

FABELLANDET - ET SAMTIDSEVENTYR MED DANS OG MUSIKK

- Ju-Jutsu

25. november:

BERGEN RYTMISKE SANGSENTER I samarbeid med Feedback Studios setter vi opp kurs for sangere som ønsker å kunne akkompagnere seg selv på gitar eller gitarister som har lyst å jobbe med sangteknikk og få stemmen til å låte bra.

Kurset avsluttes med konsert!

Tid: 21. oktober kl. 17:00 - 23. oktober kl.

16:00

UNGDOMSHUSET 1880 - NOVEMBER

TEAM ME Tid: 3. November Sted: Hulen

Aldersgruppe: 15 +

FLEET FOXES

Påmeldingsfrist: 1 uke før kursstart

Tid: 5. November.

Forkunnskaper: Noe gitarferdigheter, du må kunne et par akkorder og kunne skifte greit mellom disse. Noe sangferdigheter, men du trenger ikke ha jobbet med sangteknikk før.

Sted: Grieghallen

14

FREKVENS NR. 2 - 2011

politikk og samfunn

Selvmord blant ungdom hvordan skal vi takle det?

TEKST: HAAKON HAVERKAMP

haakon.haverkamp@ungfrekvens.no

Hvorfor velger noen norske ungdommer å ta sitt eget liv?

Det fins mange sårbarhetsfaktorer i forhold til selvmord. Sviktende eller lav selvfølelse er en viktig faktor som for eksempel kan bunne i mobbing og trakassering, mishandling eller vold i hjemmet, psykisk sykdom, etc. Dette kan bygge opp et bakenforliggende bilde av psykisk smerte. I mange tilfeller finnes det en utløsende årsak som får begeret til å renne over”, men det er aldri kun én hendelse som ligger bak et selvmord.

Dette gjelder også psykisk syke. Faktisk tar kun ca. 5-7 % av alle med alvorlig depresjon sitt eget liv.

Har de som tar selvmord hovedsakelig vært inne på tanken før eller er det oftest impulshandlinger?

Begge deler forekommer, men man ser ofte at jo yngre vedkommende er, jo mer impulsstyrt er valget. Typisk for alle er likevel en ambivalens, det vil si at man ikke vil dø, men klarer ikke leve med den psykiske smerten man føler.

De fleste som tar selvmord går gjennom denne fasen hvor smerten skyver vekk de rasjonelle tankene.

Hvordan kan man som venner og familie gjenkjenne en person som sliter med selvmordstanker?

Selvmord kan ikke kun legges på psykisk sykdom, i mange tilfeller foreligger det ingen slik sykdom, og man må derfor fokusere utover det psykiske feltet noe som vanskeliggjør hva man skal se etter.

Men tegn på at en person går med slike tanker kan være en radikal endring i væremåte, for eksempel at vedkommende isolerer seg og dropper ut av jobb og det sosiale liv.

Og hvordan kan man hjelpe?

Når noen hinter om at de går med tunge tanker er det viktig å ta det opp aktivt med vedkommende, og gjerne snakke med voksne man stoler på. Likevel må det hele tiden skje på en respektfull måte.

Det er også viktig å forklare personen hvor viktig han er for dem rundt seg da mange selvmordstruede kan føle seg mer som en belastning og tror det ville vært en fordel for omgivelsene om vedkommende ikke var der.

Hvordan bør du reagere om noen ber deg om hjelp og sier de ikke orker å leve lenger?

Da bør man alliere seg med en nær venn eller kjæreste og en voksenperson og oppsøke vedkommende. Så skal man vurdere situasjonen og om det er nødvendig å tilkalle profesjonelle.

Hvem bør du snakke med om du sliter?

Først og fremst bør man snakke med nære venner og familie, men man kan også koble inn andre voksne man har tillit til eller profesjonelle. Da vil helsesøster på skolen være ideell å henvende seg til i og med at hun kan hjelpe deg videre i systemet på profesjonelt vis.

Finnes der noen tegn på at du bør søke hjelp?

Om man endrer væremåte radikalt, er tiltagende lei seg, sover dårlig, isolerer seg og stadig har mørke tanker om selvmord, bør man søke hjelp hos en voksen man stoler på.

Hvilke grep bør ungdom ta for å takle et selvmord både på kort og lang sikt?

De som sto veldig nært personen bør komme sammen og delta i ritualer som begravelsen og minnemarkeringer. I den første tiden bør man ikke legge ut private tanker og reaksjoner for offentligheten via for eksempel Facebook. Minnesider derimot er en god ide.

Like etter et selvmord bør de nærmeste samles for å dele sorgen og støtte hverandre. Ved å legge sammen forskjellige inntrykk fra den siste tiden, kan man i tillegg kanskje forstå bedre hvorfor det skjedde. Ved å legge frem alle fakta kan man også unngå rykter. Parallelt med at man forholder seg til det triste må man etter hvert la livet gå videre, etter de første ukene bør man forsøke å ta opp igjen livet, bit for bit. Det hjelper også å gjøre litt hyggelige ting sammen, uten

“

Man skal både minnes den døde og gå videre med de levende Kari Dyregrov, sosiolog ved Senter for Krisepsykologi i Bergen

ILLUSTRASJONSFOTO: FLICKR.COM / NISHANTH JOIS

I 2009 tok 116 norske menn og kvinner under 30 år sitt eget liv. Det er også tydelig at selvmordstallene bare øker. For å finne ut hvordan vi kan unngå dette, og hvordan vi kan takle det dersom det først skjer, besøkte Frekvens sosiologen Kari Dyregrov, som jobber ved Folkehelseinstituttet i Oslo og Senter for Krisepsykologi i Bergen, og stilte henne noen spørsmål.

at det betyr at man ønsker å glemme den som er borte. Det er fint å markere minnedager i årene som følger, og gjerne sende et kort til avdødes familie. Man skal både minnes den døde og gå videre med de levende.

Hvordan kan man unngå å anklage seg selv og andre?

Det viktigste er å tenke at den som tok livet av seg faktisk har valgt dette selv.

Og selv om man noen steder ser en direkte utløser er det viktig å alltid tenke på det komplekse bildet som ligger bak, det handler aldri kun om én årsak. Om man kontakter en fagperson og tar en gjennomgang av personens liv sammen vil man kunne forstå mer av bakgrunnen,

noe som også kan hjelpe på skyldfølelsen.

Kirkens SOS: 81 53 33 00 Røde Kors-telefonen for barn og unge: 80 03 33 21 Livskrisehjelpen Tlf: 55568754 Postadresse: Vestre Strømkaien 19

politikk og samfunn

FREKVENS NR. 2 - 2011

15

ALLSIDIG. Ungdomsrommet på Haukeland Universitetssykehus brukes flittig og tilbakemeldingene er gode.

Et unikt ungdomstilbud på Haukeland Mange ungdommer har diagnosen kreft og disse møter en helt annen hverdag enn vanlig ungdom. Derfor har Haukeland Universitetssykehus prøvd å legge forholdene til rette for dem.

TEKST: HAAKON HAVERKAMP

haakon.haverkamp@ungfrekvens.no FOTO: FREDRIK HENRIKSEN

På Haukeland sykehus er det opprettet et unikt fritidsrom for ungdommer som har kreft. Frekvens har vært på besøk og møtte Lilly Vinje som er drifts- og fritidsleder for Ungdomsrommet.Vi fikk oppleve hvordan fritidsrommet hjelper ungdommen i hverdagen ved å gi dem

et fritidstilbud når de trenger en pause fra sykehusets kjas og mas. Selv om alle avdelingene på sykehuset har egne oppholdsrom er dette et rom kun for ungdom mellom 15 og 35 og forholdene er lagt til rette for dem ved at det fokuseres på fritid og ungdom.

“

Enda en kjekk filmkveld på rommet.

Vi har spist pizza og kost oss. Et godt fristed utenom avdelingen oppe Anonym pasient

Fritidsrommet er utformet med både kjøkken og toalett i tillegg til en stor ”stue” med flatskjerm, pc, internett, Playstation 2/3/PSP, DVD-/CD-spiller, Xbox 360, Nintendo Wii/DS, bøker, blader, tegneserier, Sudoku, kryssord og diverse workshop-materiale. Dette gir mange muligheter for ungdommen og lar tankene gli over på andre ting enn sykdommen. Det ser man godt i tilbakemeldingen i rommets «Ris og ros»-bok hvor vi finner sitater som «Vi var en tur her nede på kvelden og spiste pizza. Etter å ha vært på isolat i flere dager var det en befrielse å kunne røre på seg.»13/1 – 2011 Det tilrettelegges også for flere arrangementer, som for eksempel workshops med forskjellige tema som collage, skulptur og maling, men også mer fysiske temaer som sumobryting og klatring er relevante. I tillegg kommer

»» Ungdomsrommet ble åpnet 13. januar 2010

»» Pengene til åpningen kom fra innsamlingsaksjonen krafttak mot kreft i 2008.

»» Rommet er åpent for ungdom i alle aldre.

konsertarrangementer hvor bl.a. Leif Ove Andsnes har besøkt pasientene.

Etter at ungdomsrommet på Haukeland Sykehus åpnet 13. januar 2010 har det vært en gradvis stigning i bruken av rommet og i dag brukes det jevnlig.

Mens Frekvens var på besøk var det tre som holdt til der inne. Ungdomsrommet har en viktig effekt ved at det gir et avbrekk i den vanlige sykehusrutinen, det representerer et lokale som skiller seg fra det vanlige sykehuset og slik får pasientene et psykisk løft i hverdagen.

Heldigvis kan Lilly fortelle oss at de fleste unge pasientene som er innom fritidsrommet faktisk blir friske, og hvem vet, kanskje fritidsrommet har en fysisk og helsemessig virkning også!

16

FREKVENS NR. 2 - 2011

anbefalt

Boogaloo

Fabellandet Fabellandet Få med deg danserne i ESC ungdomskompani i et flott samarbeid med Ung Symfoni!

Vi vil få servert en stor scenisk moderne ballett til nyskrevet symfonisk musikk.

Forestillingen vises i Grieghallen 25.september og skal siden på miniturné i Hordaland.

Billetter får du kjøpt på www.billettservice.no!

Boogaloo er en liten butikk midt i Skostredet.

Boogaloo fokuserer hovedsakelig på 50 og 60 talls inspirerte klær men de tar så klart hensyn til dagens trender. De har et godt utvalg av kjoler, herreklær, sko og tilbehør. De er definitivt verdt å stikke innom en tur.

Adressen er Skostredet 16, og åpningstidene er mandag til lørdag fra kl. 11.00 – 17.00.

Arrangement ved Festplassen

Valgsnop På Torgallmenningen kan du i disse dager møte politikere fra alle partiene som bruker all verdens overtalerkunst for å overbevise deg om at deres politikk er den beste. Men vi vet at de som vinner våre stemmer, er de med det beste snopet! Så hvem vinner valget i år?

Frekvens kårer det beste valgkampdigget.

Fra høyresiden slår FrP til med innkjøp av fruktmentos og drops. Til tross for den kjente og kjære smaken av Mentos, drar dropsen smaksopplevelsen ned. Derfor blir det en positiv opplevelse å bevege seg bort til Høyre, som har røde kjærligheter, en smaksopplevelse av de få.

Miljøvennlige Venstre har på en lørdag morgen gått tom for snop, men deler i stedet ut druer. Et friskt og anderledes bidrag til konkurransen. Mon tro om de er økologiske? Økologiske og friske er derimot mintdropsene til Miljøpartiet De Grønne. Sterk mint etterlater deg med en følelse av å ha en isbre i munnen, hvor du kjenner MDGs reine luft i hvert åndedrag. Og etter en slik brevandring, er det godt å komme hjem til norske vafler hos hjemmekoselige KrF. Kun det kjipe syltetøyet på tube trekker ned. Dessverre!

Hos regjeringspartiene tar konkurransen seg opp. Mens Senterpartiets mintdrops med sjokolade i midten ikke når helt gull, er det vanskelig å holde fingrene av fatet hos AP. Røde og svarte Bulb-karameller får tennene til å løpe i vann, og da mener jeg oversvømmelse! Likevel når ikke de helt til topps, for de er vanskelige å tygge. Sist, men langt ifra minst(utenom på valgmålinger) er SV. Med deres søte karameller løper ikke tennene i vann, de drukner! Til syvende og sist står valget mellom SVs karameller og KrFs hjemmelagde vafler. Men når vi får smake SVs lørdagsspesialitet, hjemmelagde brownies, er løpet kjørt. De vinner muligens ikke valget, men SV stikker av med seieren for valgkampens beste snop! Når du skal stemme, må du likevel huske at det er politikken som gjelder, ikke smaken!

FOTO: MARTINE BERG OLSEN

Bokanbefaling: Rumor has it

1. oktober braker det løs på festplassen med konsert arrangert av UNG 11.

Vi får med oss tre store headlinere og store og små band fra Bergen og omegn.

Vi i musikkseksjonen anbefaler UNG 11 vinnerne Skogmus som skal spille 1. okt.

Musikkseksjonen kan love at sceneshow og musikken er verdt turen. I tillegg er arrangementet også gratis.

Litteratur og Film anbefaler: Boken ”Rumour Has it” av Jill Mansell ”Rumour Has it” er en New York Times bestselger som finnes både på engelsk og norsk. Boken handler om nysingle Tilly som handler spontant og flytter til en liten by der hun får seg jobb som ”altmuligjente”. Det tar ikke lang tid før Tilly finner ut at sladder er alles største hobby. I søkelyset er spesielt rundbrenneren Jack. Tilly bestemmer seg for å holde seg langt unna ham og de sprø og forvirrende ryktene hun hører, men stadig krysses deres veier. Jack har et øye for Tilly, men hun kan ikke stole på ham, kan hun?

Anbefales spesielt for unge jenter i alderen 13 og oppover …

Det er en bok du ikke kan legge fra deg.

musikk

FREKVENS NR. 2 - 2011

17

M En sang for alle!

Musikk har alltid vært spennende og fengende, men det gir så mye mer enn det øret først møter.

Det finnes en sang for alle, det er som om musikk er så antirasistisk som mulig.

En sang som rører deg på måter du ikke hadde trodd. Den bringer tårer og latter samtidig som den åpner alle de hemmelige rommene som finnes inn i deg.

Når du setter på sangen føles det ut som noen der ute i verden forstår deg. Man har selskap, forståelse og lettelse. Musikk kan redde liv, bare se på hvor mange som synger i gatene eller samle inn penger til de som trenger det mest. Alt som trengs er en sang, noen enkle ord og en melodi.

En sang som redder livet ditt, men som også gjør livet bedre.

Vi har alle en slik sang og hvor ville vi vært uten sangen vår? Det er utrolig hvordan musikk bringer folk sammen.

Slik har det vært så lenge en kan huske.

Min sang har blitt skrevet til meg, det er det jeg føler og tror. Sangen gir meg styrke og inspirerer meg til å både skrive og lytte nøyere etter. Ikke bare på andre mennesker og sangen, men på flere sjangre. Bare i Bergen har vi godt over tusen unge og eldre som er like forelsket i musikk som meg.

Alle må vise seg frem og få ut ordene sine, det vil si sangen sin, som etter hvert noen hører og tenker det er min sang. Det er derfor bymaktene har gitt oss unge musikere AKKS og BRAK. Det man vil oppnå med sangen er at folk hører materialet og får en reaksjon. Om reaksjonen er bra eller dårlig, spiller ikke stor rolle ettersom målet er få en reaksjon. Musikere for meg er like viktig som poeter, diktere og forfattere. De er genier som Da Vinci og krigere som Aleksander den store. Uansett farge, bakgrunn, legning eller sjanger har vi alle noe til felles, noe som linker oss sammen og det er den ene sangen.

Sangen som betyr så mye at den er bevis på hvor mye musikk i seg selv betyr.

En frigjørende følelse som linker oss individer til et felleskap selv om vi ikke nødvendigvis deler samme sang. Vi deler fortsatt samme lidenskap og det er alt som betyr noe.

Kommentar av Sam Patricia Melo, redaktør for musikk

Stig fram UNG MUSIKER. Jo David har gått på AKKS sine kurs for vokal og videregående elgitar.

Nå har det seg slik at Bergen er og vil for alltid være en musikkby.

TEKST:MARTINE BERG OLSEN FOTO: FRODE ANDERSEN

Vi har den herlige platebutikken Apollon.

Vi har Garage hvor Yelawolf briljerte tidligere i sommer. Vi har Koengen der vi de senere årene har fått besøk av helter som Rolling Stones, Stevie Wonder, Coldplay, Kanye West og Rihanna. Prince og Snoop Dogg har vært innom Vestlandshallen – og så har vi AKKS. AKKS er forkortelse for Aktiv Kvinne Kultur Senter, men er et tilbud til begge kjønn. De tilbyr ikke bare kurs med alt fra vokal, bass og gitar både kasse og elektrisk, men de kaster unge musikere ut på det som kanskje er den beste læremåten. Foran et publikum på en ordentlig scene. På årlige samspillskonsert i den intime kjelleren på Garage, og AKKS arrangerer også ”Eggstock festivalen”. I tillegg har AKKS et tilbud der du kan låne øvingslokaler og dyrke lidenskapen din sammen med bandet ditt.

Jeg tok opp AKKS med musikeren på Langhaugen musikklinje, Jo David Meyer Lysne. Hans forhold til AKKS begynte da han sammen med bandet sitt spilte på ungdomskolen og lånte øvingslokaler der.

– Øvingslokalene er helt topp.

Forsterkere og lignende vi fikk låne er det heller ingenting å klage på. Det eneste jeg

har noe å si på, var at jeg syntes kanskje de burde informert oss bedre om bruk av forsterkerne. Jeg sitter nå igjen med tinitus etter å ikke ha hatt noe peiling på bruk av ørepropper for å verne ørene etter å ha oppholdt meg inni ett lydtett rom sammen med en guttegjeng der det handler om å spille høyest.

Jo David har også gått på kursene vokal og videregående el. gitar.

– Alt i alt er AKKS et kjempested, og jeg er veldig glad for at jeg gikk der.

AKKS har gode instruktører og jeg lærte utrolig mye. Om man skal gå der må man være forberedt på at kursene er i grupper, og det passer jo ikke for alle..

Jo David er i dag student på Langhaugen musikklinje andre året.

Med el. gitar som hovedinstrument. Han drømmer om å bli jazzmusiker.

– Personer som inspirerer meg? Jeg må vel si at etter å ha vært på jazzkurs i sommer med musikerne Frode Berg og Torun Eriksen, er jeg blitt veldig inspirert.

Hvem passer Akks sine kurs for?

Jo David smiler skjevt.

– Er du veldig musikk inspirert og interessert, typen som øver flere timer dagen, kan du syntes at det går for treigt hos AKKS. Det handler veldig om det å ha glede av det du gjør. Jeg som øver store deler av dagen ville nok ikke passet inn på et av kursene nå, så jeg mener egentlig det er et kjempegodt tilbud for ungdom på begynnelsen. Et nybegynner

stadiet, et push i riktig retning.

– Også vil jeg tilføye at AKKS burde reklamert bedre for seg. De er jo et godt tilbud for musikere som vil vise seg. Og uheldigvis, selv om Bergen er en musikkby, er det svært dårlige tilbud for unge musikere som vil opptre og ”jamme”. Det er så trist å tenke på alle de som sitter på rommet sitt alene med stort talent. Det er noe jeg kunne ønsket for Bergen. For alle liker å bli påvirket og inspirert og ikke minst inspirere. Et sted der ungdom viser ungdom og eldre inspirerer ungdom. Et sted der man kan lytte og nyte musikk eller vise seg fram. Og så har det seg jo slik at vi må få jenter ut i feltet. Vi trenger flere kvinnelige musikere.

Og det er jo AKKS sin hovedsak: Å synliggjøre og motivere kvinner med musikkinteresse. Et godt eksempel der AKKS virkelig har lykkes, er med det rene jentebandet Razika som startet med kursene på AKKS. Er du over tolv år og helt opp i voksen alder, og syntes AKKS er noe som interesserer deg vil vi i Frekvens anbefale deg å stille på informasjonsmøtet på Garage 5. september!

18

FREKVENS NR. 2 - 2011

musikk er så utrolig mange å velge mellom, men valget faller til slutt på Øystein Baadsvik.

– Baadsvik er verdens eneste heltids freelance tubasolist og regnes som en av de aller fremste utøverne på sitt instrument, tuba, forklarer Elisabeth.

“

Klassisk musikk er lite tilgjengelig dersom ikke ungdom selv aktivt oppsøker det.

Elisabeth Vannebo (45), tuba

Ikke flink til å møte ungdom

Ungdom møter klassisk musikk UNGE KLASSIKERE. Johanne Skaansar (17) og Amalie Tvedegaard Heim (16) i aksjon.

Fra hun var liten gikk Amalie, sammen med broren, på klassisk konsert.

Det var ingen straff – de oppdaget at de likte klassisk musikk.

TEKST: SONJA CAO FOTO: CHARLOTTE MAGNUSSEN

I vår var Frekvens i kontakt med tre ungdommer og en lærer som på hver sin måte har tilknytning til klassisk musikk.

Deres lidenskap for klassisk musikk er i en klasse for seg selv og kan være inspirerende for mange.

En sanger, en fiolinist, en blåser og en pianist.

Miriam Torheim (17) er sangelev ved Bergen Kulturskole og ser på Sissel Kyrkjebø som sitt store forbilde. Johanne Skaansar (17) begynte å spille fiolin i en alder av seks, men byttet over til bratsj i 2009 da hun ble tatt inn i talentklassen ved Bergen Kulturskole. Amalie Tvedegaard Heim (16) begynte, i likhet med Johanne, å spille fiolin da hun var seks, men det varte kun i tre år. Etter det fortsatte hun med piano i seks år.

Elisabeth Vannebo (45) jobber med musikk på heltid og har blant annet studert på Griegakademiet. Elisabeths hovedinstrument er tuba, men hun behersker en hel del andre instrumenter også.

Felles for dem alle, er at klassisk musikk har en spesiell plass i hjertet deres.

De kjenner glede ved klassisk musikk og har lært og erfart at man i perioder inspireres av enten en komponist, en solist, en melodi, et særlig parti eller en stemning i et stykke. Amalie og Elisabeth legger spesielt vekt på at klassisk musikk forsterker sinnsstemningene, og at det

er fascinerende hvordan møte med klassisk musikk kan skape tristhet, glede, munterhet eller sorg. De fire musikerne er enige om at klassisk musikk er sterkt undervurdert av dagens ungdom.

Fire år og Edvard Grieg Amalie vokste opp i en musikkfamilie med foreldre som musikere i Bergen Filharmoniske Orkester. I en alder av fire år hørte hun Dovregubbens Hall av Edvard Grieg, om og om igjen. Som åtteåring hørte hun kun på Mozarts fiolinkonserter av Anne Sophie Mutter.

– Hver torsdag var jeg og min bror med på konsert, fordi vi var for små til å være alene hjemme. Det var helt ok. Vi likte klassisk musikk, presiserer Amalie. Hun legger derimot vekt på at hun ikke var helt skjermet fra datidens musikk, og hørte naturligvis på alle mulige andre musikksjangre – også mer morderne musikk.

Vil fortsette med klassisk musikk Johanne valgte ifjor å gå videre med musikk

på musikklinjen ved Langhaugen videregående skole. Med toppkarakterer i omtrent alle fag og ekstrapoeng på prøvespillingen, var skoleplassen sikret. Klassen hennes består av en del blåsere og sangere, men kun to strykere. På fritiden danser hun jazzballett, er med venner, øver og gjør lekser – rett og slett ”det alle vgs-elever gjør”. Johanne vil fortsette med klassisk musikk videre, uansett som amatør eller proff, fordi det gir henne så mye.

Mye erfaring Elisabeth har vært innom det meste når det gjelder klassisk musikk. Opp gjennom årene har hun spilt kammermusikk, vært med i flere ensembler, spilt i amatørorkesteret i Trondheim og Norges Nasjonale Ungdomsbrassband, vært dommer i både Ungdommens musikkmesterskap og utallige korpskonkurranser, skrevet lærebøker og selv undervist – listen er lang, men det hele startet i skolekorpset. Elisabeth har ikke lett for å velge seg ut ett forbilde, da det

Åpen Scene i Fana Kulturhus Siden åpningen av ungdomsetasjen i Fana kulturhus har det vært minst fem konserter hvor en godt utstyrt scene tilbys unge musikere som vil vise det de kan.

TEKST: HAAKON HAVERKAMP

haakon.haverkamp@ungfrekvens.no

Bortsett fra at tilbudet hovedsakelig går ut til ungdom mellom 14 og 20 preges

dette arrangementet virkelig av åpenhet.

Her er alle musikksjangre velkommen, både rock, rap og viser, og i tillegg er alt gratis, både å spille og å høre på. Dette semesteret er det kun åpen scene en gang; 21. oktober, så det er bare å melde seg på med én gang for påmeldingen pågår fra i dag og frem til selve dagen.

I tillegg er det også et lignende arrangement hvor rammene er litt fastere, nemlig en hip hop-kveld den 9. desember. Her må altså musikken være hip hop, ellers er alt likt.

Mange unge har ingen sjanse til å få møte sjangeren, men samtidig er ikke klassisk musikk like flink til å møte ungdommen.

Klassisk musikk er lite tilgjengelig dersom ikke ungdom selv aktivt oppsøker det.

Samtidig er klassisk musikk av mange unge stemplet som gammeldags, kjedelig og utgått på dato.

Elisabeth og Johanne understreker at skolen kan gjøre mye mer for å støtte opp og spre klassisk musikk.

Flere og ulike kommunikasjonsformer brukes for å nå ut til ungdom. Klassisk musikk kan presenteres for unge gjennom radio, tv og media. Tidene endrer seg, og folk endrer seg. Hva som er in og hva som er ut endrer seg i takt med dette.

Derfor er det viktig å følge opp disse forandringene og tilpasse kommunikasjonsformen etter tidsepokene.

Optimistisk for fremtiden Elisabeth er veldig optimistisk for fremtiden og tror at gjennom ulike tiltak vil det sakte, men sikkert bli lysere. Hun etterlyser bedre og mer tilgjengelige arenaer og konsertlokaler der utøvere kan fremføre sitt bidrag.

Anbefaler Johanne og Amalie anbefaler alle å ta en tur innom torsdagskonsertene til Bergen Filharmoniske Orkester. Få unge aner om orkesterets eksistens her i Bergen, og kommer nok til å få en positiv overraskelse. Du vil oppleve en virtuos sky av velklang som vil treffe hjertet, og spre glede der den føres. Torsdagskonsertene er vel verdt et besøk!

! »» »» Om torsdagskonsertene i Grieghallen.

»» • Hver torsdag i Grieghallen

der Bergen Filharmoniske Orkester (dannet i 1765) spiller

»» Veldig variert program »» Konsertene begynner alltid kl 19.30

»» Studenter og barn betaler

kun 100 kr. pr. konsert. Voksne fra 250–390 kr.

»» Sjefdirigent: Andrew Litton (USA)

»» Store deler av programmet er

valgt for å passe til barn/unge.

Regelmessige barnekonserter. To operaer i året.

»» Mange verdensberømte

solister gjester hvert år Bergen Filharmoniske Orkester.

musikk

FREKVENS NR. 2 - 2011

19

Hiphop fredag Hiphop Fredag er en møte arena for Hiphoppere i alle aldere. På tvers av Hiphopelementene Rapping, Breaking, DJ-ing og Graffiti.

TEKST: DANIEL CHARLES HEXTALL

Tirsdag 24. Mai satte jeg meg ned med rapper Simon Alejandro og DJ Stigpaa(aka. Bboy Stigmata). Sammen har de satt liv i hiphop arrangementet HipHop Fredag som arrangeres én fredag i måneden på ungdomshuset 1880 i Bergen. Hiphop Fredag består av en konferansier, en DJ, mikrofoner, platespillere og et dansegulv. Med hjelp av 10+ deltagere er hiphop fredag blitt et samlested for gamle og nye hiphoppere.

De forteller begge om Bergen hiphop som den engang var. Stigpaa som har

breaket i over 10 år forteller at hiphop miljøet i Bergen samlet seg i 1999. Siden har det blitt splittet og det har vært vanskelig å holde alle elementene samlet.

Hiphop fredag holder musikken ekte og undergrunn. Selv om mange artister ser på hiphop som et marked, ser Stig og Simon på hiphop fredag som en mulighet hvor ungdommer kan finne seg selv og en felles interesse i sjangeren.

Simon har rappet siden 2006, men var interessert i breaking og graffiti før dette. Som hiphopper vet jeg at de fire

“

Det skal jo bare handle om feelingen.

Trenger jo ikkje bli rik av hiphop, det er jo ingen poeng i det DJ Stigpaa

elementene fort går hånd-i-hånd og hvor lett der er at en faktor tar over eller påvirker en annen.

Simon startet ”Hiphop Fredag” i februar i år og dro med seg Stig som DJ. De har holdt sammen siden Simon opptrette for første gang. Sammen har de oppnådd det meste av målene de hadde; de har fått en fast gruppe som kommer på alle samlingene, men også har det kommet inn nye ansikter for vær session.

Ungdommer kommer for å breake, men også for å freestyle på mikken.

Simon forteller at det varierer hvor mange som kommer, men at dette er bra fordi da kan det komme til nye mennesker på dansegulvet og scenen.

Hiphop Kafé De nevner også hiphop kafé, som er et annet arrangement som holder til i kaféen på u1880. Hiphop kafé arrangeres så sjeldent som 1 gang i året, men er mye

Hole in the Sky Hva er egentlig ”Hole In The Sky”?

TEKST: ISELIN ABSALONSEN FOTO: PRIVAT

Hole In The Sky som også blir kalt for H.I.T.S er en metal festival i Bergen som skjer hver eneste år. H.I.T.S startet i 2000 som en minnemarkering for trommeslageren Erik ”Grim” Brødreskrift og overskuddet av festival inntektene gikk til hans minne. Etter denne minnekonserten ble festivalen så populær at de fortsatte å ha Hole In The Sky hvert eneste år.

Etter mange år med Hole In The Sky fant de som startet dette opp at de skulle avslutte H.I.T.S festivalen for godt, noe som førte til at både eldre og unge som er vokst opp med H.I.T.S så på dette som slutten som et fantastisk kapittel. Hvem ville miste en slik fantastisk festival som var basert på forskjellige metal sjangere som black metal, thrash metal, death metal og doom metal?

Etter nyhetene om at Hole In The Sky skulle avsluttes tok jeg kontakt med en som har fulgt Hole In The Sky igjennom alle årene. Hans navn er Ivar Bjørnson og spiller i det store bandet ”Enslaved”.

Hadde dere tenkt at det skulle bli så stort?

- Nei, overhode ikke” sier Ivar og smiler.

Hva var målet med festivalen?

- Siden vi mistet en god musiker og kamerat var vel egentlig målet med festivalen sosialt samvær, gode minner, terapi og moro!

Hvem skal spille i år? Noen tips?

- Det er faktisk masse godsaker i år. Som blant annet Ghost som er et utrolig bra band og ganske trendy, så har du de gamle bandene som Immortal, Gorgoroth og selvfølgelig Enslaved, sier Ivar med en munter tone.

Hvorfor gir dere opp Hole In The Sky når det er på topp?

- Styregruppen ble bare mindre og mindre etter hvert år som gikk. Folk begynte å trekke seg tilbake til familien sin eller satset fullt på en karriere og hadde ikke tid til Hole In The Sky plutselig. Og det er bedre å gi seg på topp og ha gode minner rundt det enn å fortsette å se at det blir dårligere og dårligere.

Kommer du til å savne arbeide og opplevelsene ved Hole In The Sky? - Ja, det kommer jeg til å gjøre. Selv om det ble en del kontorarbeid så kommer jeg til å savne og jobbe med det.

Gleder du deg til å spille?

- Ja, absolutt!

Til slutt: Kan du gi meg dine favoritt minner fra de tidligere festivalene? En musikalsk og en ikke musikalsk?

- Musikalsk: Det var i 2004 da Bathory skulle spille. De hadde ikke spilt på veldig lenge og ble hyllet når de skulle spille hos oss.

- Ikke musikalsk: Celtic Frost (band) som kom i 2006-2007, og i 2003 da det begynte å gå så utrolig bra og at vi så at både band og publikum var interesserte i å komme.

større en hiphop fredag. Simon forteller at hiphop fredag er mye mer intimt og at han heller vil være på flere mindre samlinger enn på en større, en sjelden gang.

Flava of the Month Stig arrangerer også noe som heter ”Flava of the Month” som også holder til på U1880. Det er et rent break arrangement, hvor han ønsker alle bboys i Bergen velkommen til en treningsøkt og en mulighet til å utfordre segselv og andre breakere.

Simon og Stig vil bringe tilbake feelingen og kjærligheten til sjangeren. Det er mye dissing av andre, men som Stig sier; ”skal du slenge drit må du også kunne vise at du kan bedre. Det nytter ikke hate viss du ikke kan breake eller rappe selv”

20

FREKVENS NR. 2 - 2011

scenekunst

S

Elitedans 4 ungdommer, 4 danser, 1 drøm. Vi har møtt unge, dedikerte dansere som satser alt for å nå toppen.

Kultur kun for eliten?

Bergen Kulturskole og Griegakademiet satser stort på å utvikle en elite. Men hva med kulturtilbudet for ungdom flest? Dersom fokuset på en elite blir for sterkt, kan det sosiale havne i bakgrunnen?

Vi skal ikke bare utvikle talentet i oss selv, men også vår evne til samarbeid med andre. Samtidig må opprettelsen av talentprogrammer ikke gå på bekostning av andre tilbud. Hvor mange er egentlig klare for å satse på en kulturkarriere som niåring? La barn være barn og få mulighet til å oppleve og prøve seg på ulike kulturuttrykk før de må ta stilling til en karriere!

1 3

Elitejaget Ved siden av talentprogrammene er det viktig å oppmuntre flere ungdommer til kulturaktiviteter. Ikke å lokke unge til å bli Norges framtidige stjerner. Denne jobben sørger tv-mediet for.

Flere tusen ungdommer melder seg hvert år på tv program som Idol og Norske talenter. Mange ungdommer får sikkert sine drømmer realisert, mens kanskje like mange får sine drømmer knust og tommelen ned fra dommerpanelet.

Når vi ser tv-konkurransene og det lokale talentjaget samlet, er jeg redd ungdom tilslutt oppfatter kulturdeltagelse som et spørsmål om prestasjoner, kampen om rampelyset og drømmen om å bli stjerne.

At ungdommer har talent, er det ingen tvil om. Men det er viktig å forvalte talentene på en sunn måte og i rett tempo.

Hva med breddekultur – hvor viktig er det å omfavne alle? Ikke alle trenger å bli kunstnere på elitenivå! Prioriteringen bør ligge i å utvikle flere elevplasser ved kulturskolens mangfoldige tilbud.

2

4 TØFF. Henrik liker best å jobbe under press, og føler at det er da han utvikler seg mest.

Foto: FRODE ANDERSEN

Å uttrykke seg gjennom teater, dans eller opera handler ikke om å bli best. Det handler om å oppleve uttrykk, selvutvikling og kreativ utfoldelse i samspill med andre. Kulturdeltagelse er i seg selv en glede som kan drepes ved for mye prestasjonsjag. Ungdommene som skal vise frem sine uttrykk på Festplassen og Landmark (ung11) i september gjør dette uten å konkurrere.

I denne utgaven av Frekvens har scenekunst valgt å fokusere på talentutvikling. Vi har møtt noen ungdommer som sikter høyt.Vi spør dem hvorfor og om de opplever det som høy prestisje å drive med dans. Steinerskolen motbeviser i sin operaforestilling at opera bare er for gamlinger.

Kommentar av Johanne Magnus, redaktør for scenekunst

Arkivfoto: BERGEN DANSESENTER

Det viktigste er å delta

MÅLRETTET. Sara jobber hardt for å bli bedre. Sist år trente hun over 100 timer sammen med “esc”.

!

»» Bergen dansesenter (BDS) underviser

i klassisk ballet, jazzdans, break, hip-hop og moderne/samtidsdans.

»» BDS med BIT Teatergarasjen, Bergen Kulturskole, Carte Blanche.

»» BDS er en del av USF Verftet. Du finner dem i Gerogernes Verft 12, inngang E.

»» ”Esc” består av ca. 12 dansere i

alderen 14-19 år

med Ung symfoni.

»» Danserene rekruteres gjennom en

»» Forestillingen vises i Grieghallen

opptaksprøve

»» ”Esc” ønsker å gi unge talenter et springbrett til fremtidig karriere som samtidsdansere.

»» ”Esc” jobber for tiden mot forestill-

ingen Fabellandet som er et samarbeid

25.september og skal siden på miniturné i Hordaland

Kilde: http://www.bergen-dansesenter.no

scenekunst

Vilja vil ja Høyre hånd plassert på treningsalens barre, blikket fiksert på speilbilde av seg selv. Ballett.

TEKST: SARAH SVEGE FOTO: TOBIAS SALOMONSEN

Vilja snurrer, piruett etter piruett, som ballerinaen i smykkeskrinet. En dansesal.

Langs barren står jenter i sorte trikotter og snøresko. En russisk stemme gir instrukser. Armer bøyes til riktig positur. Litt mer, litt lenger - stopp. Perfeksjon. Vilja strekker leddene til smertepunktet. Bøyd nakke, håret festet i knute. Opp – ned.

Repetisjon. Opp – ned. Hun lar armene grasiøst folde seg sammen. Eleganse.

På tærne

egen akse, piruett etter piruett, i hvite tåspiss-sko med silkebånd. Balanse.

Kostyme i puddertoner. Vilja smiler.

Innlevelse. Chasse og plie gjennomføres i krusete chiffon tutu. Presise, stødige trinn glir over scenen. Vilja, på tærne, kåret av lyset. Svette og smerte, men applaus.

Lettelse.

1

I bakgrunnen lyder dempet Tchaikovskymusikk. Jentenes øyne studerer speilet kritisk. Speil, speil på veggen der – hvem er den lovende ballerinaen her?

Konkurranse. Vilja trener seks ganger i uken, hun skal til topps. Vilje. Snart venter publikum. Det er alvor. Danserne bak sceneteppet er klare til å prestere. Press.

Nervøsitet. Konsentrasjon.

Vilja trer frem. Hun dreier rundt sin

Hiphop-frelst – Når du danser hip-hop blir du helt fri, du kan gjøre akkurat hva du vil. Jeg danser når jeg er glad, men jeg danser også når jeg er trist eller sur.

TEKST: MINA KJELDSEN

Allerede fra avstand kan du se at Henrik Nordin (13) danser hip-hop. Det ser du på de løse fargerike klærne, headsetet på ørene og den hippe frisyren med en god håndfull voks i. Men klærne og håret er ikke det eneste som sier at denne fyren danser hip-hop, den kule attituden lyser danser på lang vei.

Nådd langt

skal mye jobbing til for å bli god.

– Det varierer veldig hvor mye jeg trener. Når jeg øver til et show jobber jeg mye og trener hver dag. Ellers trener jeg aldri mindre enn tre dager i uken og danser ofte når jeg er hjemme også. Jeg syntes det er en fin måte å få ut følelser jeg ikke liker å snakke om på. Jeg slipper meg helt løs.

Hva er de negative sidene med å ofre så mye på hip-hop?

– Jeg blir jo veldig sliten av å øve mye, i tillegg til lite søvn og ofte lite mat. Men hva er det man sier? ”My haters are my motivaters”.

Søvnen er ikke det eneste Henrik må ofre for å bli en bedre danser: – Hvis du vil ha gode hip-hop kurs med erfarne instruktører må du betale mye. Så jeg har måtte kuttet ut alt annet enn dans og bruker nesten ingen penger på verken mat eller nye klær.

3

Henrik Nordin er absolutt en hip-hop danser. Etter å ha danset hip-hop i bare ett år fant han ut at det var hip-hop han ville satse på. Så ventet tre harde år med nye utfordringer og sene kvelder. I løpet av de tre årene har han nådd mye: tredje plass i konkurransen ”Best dance crew” med dansegruppen Mixmaster cru, solo under Raftoprisen 2010 på DNS og semifinalen i ”Norske Talenter 2009”.

Til tross for å ha deltatt i konkurranser som ”Best dance crew” og ”Norske talenter”, har Henrik et avslappet forhold til dansen og synes ikke det for mye fokus rundt talent innenfor hip-hop.

”Haters are my motivators” Selv om Henrik sier at dansen kommer veldig naturlig, må han innrømme at det

Høyre hånd på skulderen til smokingkledd partner.

Selskapsdans.

TEKST: SARAH SVEGE FOTO: TOBIAS SALOMONSEN

Ballroom etiquette

Verdensmesterskap

Emilie Tellefsen (15) danser selskapsdans på Hildemors Dansesenter. Hun er den yngste i elitegruppen som trener fem ganger i uken. Emilie har vunnet NM seks år på rad og deltok i VM 2009. Målet er å komme inn på det norske landslaget og konkurrere i verdenstoppen.

Emilie liker å danse med partner.

– Det er en trygghet å danse med partner. Jeg tør å gi mer av meg selv.

Glemmer jeg ett trinn kan jeg støtte meg på partneren. Det er mange ulike dansetyper innenfor selskapsdans, forteller Emilie.

– Standard er rolige danser hvor du flyter over gulvet. De latin-amerikanske dansene derimot er kvikke og spretne.

Jeg liker tango. I tango må du ha trykk i beina, skarpe markeringer og store kontraster mellom bevegelsene. Du skal være kontant og aldri smile. Det er spennende å lage det mystiske pokerfjeset.

Femtenåringen satser alt.

– Det er viktig å tenke at dette skal jeg klare. Jeg må jobbe hardt og satse alt. Det er nemlig hele tiden noen under meg som vil ta min plass. Men hvis jeg virkelig vil, kan jeg muligens få det til.

2

Med selvsikker svingende hestehale flyter Emilie over parketten. Høyre arm på partneren. 1, 2, 3, 4 og 1, 2, 3, 4. En vridning, ett vrikk, ryggen i en bue. Cha cha cha, tango, vals, jive og paso doble.

Emilie gir maksimalt. Dans etter dans.

I flagrende kreasjoner beveger hun seg taktfast til musikken. Rak i ryggen og med høy hake. Ett hopp, ett nakkekast, ett løft, ett spark. Tempo. Rytme. Tempo.

Rytme. Hun svinger, hun flyr, hun spretter, hun glir. Kravene er mange.

Fleksibilitet. Smidighet. Disiplin.

Presisjon.

Kropp og utseende er i fokus på konkurranse. Løsvipper, brunspray, paljetter og volumiøse frisyrer. Klikkklakk, sier høyhælte sko. Slør danser i luften. Draktenes swarovskisteiner glinser under neonfarget spotlight. Poengsum i gullsiffer. Pokalen henger høyt. Vinnerne får stå på pallen – i pynt og prakt.

Sara fant gleden Samtidsdans. Kanskje sier ordet deg lite. Kanskje betyr samtidsdans ingenting for deg. For Sara Torsvik (18) betyr det alt.

TEKST: MINA KJELDSEN

”Hei, det er Sara”. Klokken er 16.17. Det har vært en solrik og varm dag i Bergen.

Men mens de fleste bergensere har vært ute og nytt solen, har Sara akkurat kommet hjem. Hele dagen har hun oppholdt seg i ett danselokale på verftet. Her øver hun og de andre danserne fra ”esc ungdomskompani” på deres nye stykke fabellandet.

– Jeg har en av hovedrollene og da blir det selvsagt enda mer trening. Selv om det er sommerferie har jeg trent hele uken. Det har også gått vekk mange helger på trening.

”Make it happen!”

Hvilke råd vil du gi andre som vil bli gode hip-hop dansere?

– Det er veldig forskjellig fra person til person, men det viktigste er å ikke gi opp. ”Make it happen!” Å melde seg på ett hip-hop kurs er veldig lurt, men det er også viktig å se på andre dansere, helst med forskjellige stiler, og få inspirasjon fra dem. På den måten kan du finne din egen stil.

Selv fikk Henrik inspirasjon fra dansere som Michael Jackson, og programmer som ”So You Think You Can Dance” og ”Americas Best Dance Crew” når han begynte å danse. I dag er et av hans største forbilder Phillip Chbeeb.

21

Ingen dans på roser

Ingen lek Vilja Kwasny (15) danser i Bergen Kulturskole sitt talentprogram. I Grieghallen får hun undervisning mange ganger i uken. Neste år skal Vilja prøve å komme inn på Balletthøgskolen i Oslo. Det er få plasser, bare de beste blir godtatt.

– Ballettyrket er ingen lek, forteller femtenåringen.

– Å være danser kan være utmattende, både fysisk og mentalt. Kravene innenfor klassisk ballett er mange, bransjen er tøff, konkurransen er stor. Du har kanskje bare noen få år på topp.

Vilja har planen klar.

– For meg er det ikke så farlig hvilke type dans jeg danser, eller hvor jeg gjør det. Målet er bare å danse – og forhåpentligvis klare å leve av det.

FREKVENS NR. 2 - 2011

”Esc ungdomskompani”

hjem. Vi var veldig sammensatt og dro på hytteturer sammen. I år er det en ny gruppe, og vi har ikke blitt så godt kjent ennå, men det blir fint det og.

Hvorfor er det viktig med talentgrupper?

– Du kommer ikke fram uten talentgrupper. Jeg har utviklet meg veldig mens jeg har vært med i ”esc”. Her lærer du ikke bare av læreren, men også av medelevene.

I ”esc” i år er det 17 dansere. 16 jenter og en gutt.

– Jeg tror gutter syntes det er ukult.

De tror de er tøffest hvis de spiller fotball.

Det er derfor det kun er de sterkeste guttene som kommer langt innenfor samtidsdans. De som tåler kritikk.

4

Sara har danset i 7 år. Hun har ikke bare danset samtidsdans, da hun begynte å danse som 11-åring var det klassisk dans valget falt på. Hun har siden danset hiphop, jazz, moderne dans og mye mer. Det var først da hun begynte på Langhaugen og ble med i ”esc” at hun oppdaget gleden ved å danse samtidsdans.

– Det er vanskelig. Du kan gjøre så mye forskjellig og det er så mange uttrykk. Det er heller ingen regler som i ballet.

Sara syntes også at samtidsmiljøet er fint og er glad for å være en del av ”esc ungdomskompani”.

– I fjor kalte vi ”esc” vårt andre

Dansen er førsteprioritet Sara ler forsiktig, når jeg spør om hva som gjør henne til en god danser.

– Det var et vanskelig spørsmål, jeg er så dårlig til å skryte.

Likevel tror hun at det viktigste er gleden dansen gir henne. Hun prioriterer det også foran alt annet. - Hele sommerferien min et lagt opp rundt dansen.

Det samme gjelder helgene. Jeg kan ikke være ute lenge om kvelden når jeg vet at jeg skal opp på trening neste morgen.

Hva anbefaler du andre?

– Finn gleden! Ta danseklasser som er litt vanskelige for deg. Du må ikke være redd for å dumme deg ut. Da jeg og venninnen min gikk på audition til ”esc” trodde vi ikke at ville komme med. Vi gjorde det mest for å få audition-trening.

Men så kom vi med! Du må ikke være redd for å satse!

22

FREKVENS NR. 2 - 2011

scenekunst

Kulturskole for alle?

Nå vil kulturskolen opprette talentprogram for de ekstra ambisiøse elevene. Dermed er det duket for debatt.

Trenger vi et kulturskoleløft?

TEKST: JOHANNE MAGNUS

johanne.ma@ungfrekvens.no FOTO: FREDRIK HENRIKSEN

og deltakelse i debatten, og personen ved siden av meg avslørte at det var Brannkamp i samme øyeblikk ...pokker ta den idretten!

“

Jeg får 20 minutter på å vise at jeg er god nok Nanna Særen (16), elev i kulturskolen

På tampen av våren 2011 ble det arrangert en debatt om kulturskolens fremtid.

Jeg fikk invitasjonen via Facebook . En ypperlig anledning til å finne ut mer om kulturskolen, talentklasser og kanskje stille kritiske spørsmål til panelet, tenkte jeg idet jeg entret Logen Bar 19.mai 2011.

Jeg håpet på lange køer utenfor lokalet, men alt jeg så var to voksne. Innenfor fant jeg en sofa, og holdt blokken og argusøyne skjult. Lot som om jeg var hvem som helst. Debatten ble arrangert av Kultur vest og Norsk kulturskolerådHordaland.

Vi trenger et løft De spør: «Hvordan kan kulturskolen bety mer for kulturutviklingen i Hordaland?»

Flere armer steg til værs på Logen.

Politikere og voksne kulturengasjerte boltret seg i debatten. Mange mente at kulturskolen skal bidra til opplæring av gode kunstnere. Ungdom trenger idoler, noen å se opp til, svarte en. Mens en annen kommenterte at skolen må samtidig være et lavterskeltilbud.

Hvordan skal vi få til det, var spørsmålet vi aldri klarte å få skikkelig svar på denne ettermiddagen. Konklusjonen etter tre timers høylytt debatt var: Ja, vi trenger et løft. Utfordringen er å tilby talentprogram samtidig som kulturskolen skal være for alle. Men er det mulig å få til begge deler? Da debatten ble rundet av satt vi igjen med flere spørsmål enn svar. Vi trenger mer debatt om kulturskolen!

Få ungdommer tilstede Frekvens savnet de unges meninger

Frekvens ble fortsatt nysgjerrig på hva elevene selv mener og tok derfor en prat med Nanna Særen (16 år) som er en av veteranene ved kulturskolen. Hun tar individuelle timer i cello og teater. og har foreldre med kulturinteresse som har smittet over på henne. Nanna liker å jobbe mye med det hun brenner for.

– Det er gøy å uttrykke seg og skape øyeblikkelig kunst der og da, sier Nanna og fikler med en stor hvit konvolutt. Den inneholder et brev med invitasjon til opptaksprøve til talentklassen for teater, Nanna virker helt rolig og har nok å tenke på før den tid. Om hun er en av de heldige som får plass, gleder hun seg til tettere oppfølging og mer tid.

– Det er givende å oppnå fremskritt, tilbakemelding på at jeg blir bedre og selvtilliten det gir meg. Ikke minst å skape teater i samspill med andre. Mange av vennene mine har jeg fått nettopp gjennom kulturskolen. I tillegg til god undervisning er det sosiale en stor og viktig grunn for at jeg velger å fortsette.

Prisen Nanna må ut med et 2480 kr. per skoleår. Men det er det verdt, konstaterer Nanna.

En konkurranse med seg selv Frekvens spør om hva Nanna tenker om opprettelsen av talentklasser. Hun synes det er flott at det endelig kommer en klasse innen teater, men at det kjennes merkelig å konkurrere innen kreative fag.

SPENT. Nanna håper hun klarer å komme gjennom nåløyet til talentprogrammet i teater.

– Det er en konkurranse med meg selv. Jeg sammenligner meg ikke med vennene mine. Det handler jo om individuell smak. At det ikke finnes noen fasit er både frustrerende, men samtidig befriende og spennende. Heldigvis har Nanna erfaring innen audition og er forberedt om hun skulle få et nei.

– Du må tåle mange nei i denne bransjen.

Nanna håper likevel at kulturskolen vil være et sted for alle. Både de som vil satse og for de som bare vil drive med kultur på fritiden.

Flere søkere enn plasser Det går rykter i gangene på kulturskolen at antallet søkere til talentklassen i teater er ganske mange. Langt flere enn det er plasser. Men Nanna er fortsatt rolig.

– Ja, det er klart at det finnes flere talenter i denne byen enn antall elevplasser. Men sånn er det. Det er positivt at det er uttak, at talentklassene får motiverte elever. 19.juni skal hun i ilden.

- Jeg får 20 minutter på å vise at jeg er god nok. Jeg får vel begynne å øve på de monologene snart, avslutter hun.

Frekvens ønsker Nanna tvi-tvi. Og

husk; det kommer alltid en ny sjanse!

PS: Kulturskolen har fortsatt noen ledige plasser. Er du kjapp kan du sikre deg en plass i dag!

!

TALENTPROGRAMMENE

»» Teater: I våres gjennomførte

kulturskolen opptaksprøver for det nye talentprogrammet som starter høsten 2011. Opplegget ligner en metode som brukes på høgskolenivå. Programmet tar utgangspunkt i skuespillerens arbeid med kropp og stemme.

»» Dans: Krever opptaksprøver.

Undervisningen har fokus både på klassisk ballet og moderne dans. Kulturskolen har også en talentgruppe i jazzdans.

FREKVENS - ikke bare på papir WWW.UNGFREKVENS.NO OPPDATERES JEVNLIG MED NYE SAKER SOM IKKE ER I AVISEN. TIPS OSS GJERNE OM ARRANGEMENTER ELLER SAKER VI KAN SKRIVE OM! Kontakt oss: post@ungfrekvens.no www.ungfrekvens.no www.facebook.com/ungfrekvens www.twitter.com/ungfrekvens

scenekunst

FREKVENS NR. 2 - 2011

23

«Opera er for alle!»

Opera har fått rykte på seg å være for «gamlinger».

Men det skal snart vise seg å være helt feil.

– Vi begynte å øve ganske tidlig i høst. Jeg fikk min musikk i sommer, og har øvd siden, forteller skuespiller Thea Tank-Nielsen.

Fin stemning

TEKST & FOTO: BODIL VERONIKA HEILUND

Frekvens er på besøk på Steinerskolen for å se operaen «Dido og Aeneas» – en opera 3. klassingene ved skolen har satt opp som avslutning. Elevene fremfører en fantastisk tolkning av den gamle klassikeren.

Øvd i månedsvis Det er en spent stemning i det lille lokalet.

Når teppet går opp er det et femtitalls mennesker i salen, og alderen på publikum varierer fra barnehagealder til pensjonister.

Operaen varer i omtrent en time, og opp mot 30 elever er med som skuespillere, dansere og sangere. I tillegg har et aldri så lite orkester rigget seg til på høyre side av scenen.

Ved åpningen av operaen kommer vi rett til den sørgende Dido, og allerede herfra blir publikum oppslukt av fantastisk musikk-, danse- og sangprestasjon fra elevene.

!

«DIDO OG AENEAS»

»» Skrevet i 1689 av Henry Purcell »» Hendelsen:

Hos Dido og Aeneas blomstrer kjærligheten. Didos fiende er en heks og vil ødelegge dette.

Heksen sender en gudeskikkelse til Aeneas med ordre om at han må reise vekk. Aeneas er lydig overfor det guddommelige, og forteller Dido om ordren. Hun anklager ham for å ha sviktet kjærligheten og ber ham dra.

Han forlater Dido, som senere dør av sorg.

Hvordan foregår en operaøving?

–Vi tar forskjellige scener og setter dem sammen og øver til de sitter, forklarer Thea.

– Og vi prøver å få det til å flyte.

Replikkene er ikke så vanskelige å få til å sitte heller, siden det er en så kort opera.

Stemningen i gjengen har alltid vært grei, men vi ble jo mer tente etter hvert som premieren nærmet seg. Det har jo også mye å gjøre med hvordan instruktørene er.

Selv om dette ble regnet som premieren på operaen, var det ikke første gang elevene fremførte den.

– Vi har vært i Oslo, forteller musikkog dramalærer Magne Skrede.

– Det var bare en overnatting, men vi spilte i Oslo Kulturhus og i Nesodden.

Hvor mye har dere øvd?

– Vi har brukt de tre siste ukene kun til øving. Før det har vi øvd ukentlig siden høsten, men en mindre gruppe har

øvd ekstra intenst.

Stemningen blant skuespillerne er høy og lettet etter forestillingen. Det er tydelig at skuespillerne har hatt et pes mot slutten, men det kan også sees lang vei at de synes det er verdt det.

Moderne opera for unge Frekvens har snakket med operasjef på Den Nye Operaen, Mary Miller. Hun forklarer hvorfor opera ofte blir sett på som litt «gammeldags».

– Det er nok på grunn av handlingen og fremføringen. Historien er jo ofte gammeldags og irrelevant for ungdommer. Sammenlignet med en rockekonsert, for eksempel, hvor man kan hoppe rundt omkring, synge med og være en del av «Dido og Aeneas» opptredenen, blir jo opera fort kjedelig ettersom man må sitte stille i stolen og se på overvektige kvinner i rare kostymer som synger.

Hva er den største utfordringen ved å få unge interesserte i opera?

– Utfordringen er å gjøre fremføringen ”moderne” nok og relevant slik at ungdommer ønsker å se det. Vi må fortelle historien på en interessant måte, og involvere publikum. Vi har mange

OPERAER SOM UNGE KAN SE I HØST

«Ett Nytt Rekviem” 13. og 14. september Sted: Grieghallen

id av nD Fin r& he int W fin ose tJ on Mø vels ashi ter k en Pa t F tta ee 1 em lmo 1 Str ng sy g ra ar på A vent Un re Fle dom t på e g Un d liv Me

g! de ed Gl

: E V A G R! T U E E B T S M E E N OV N

«Siegfried» 21. og 24. november Sted: Grieghallen

aldersgrupper – en 16-åring er ikke nødvendigvis interessert i det samme som en 60-åring. Men opera er for alle!

Hva får unge ut av en operaopplevelse?

– De får jo en kulturell opplevelse.

Vi har en opera som går i september, «Et Nytt Rekviem», og den kan passe for ungdommer. Den har kun en sanger og en skuespiller. Det er en engasjerende og bra opera, og den er relevant nok til at unge vil ha interesse av den.

«L`etoile» 4., 6. og 9. februar Sted: Grieghallen

VIL DU JOBBE I FREKVENS? VI GIR DEG MULIGHETEN TIL Å UTVIKLE DEG SELV I EN SPENNENDE OG ENGASJERENDE JOBB. VIL DU JOBBE SOM JOURNALIST, FOTOGRAF, GRAFISK DESIGNER ELLER INNEN MARKEDSFØRING? TA KONTAKT! ( Post@ungfrekvens.no )

fredag 30.september kl 18-22

IMPULSSENTERET

UNG 11 har mottoet unge uttrykk, og har som mål at ungdommer som ønsker det, skal få vise fram det de driver på med innen kultur. http://www.facebook.com/pages/UNG11festivalen/

Utstilling Performance Scenekunst Installasjoner m.m.

lørdag 1.september kl 11-22

FESTPLASSEN

Utstilling Live graffiti Rap Levende maleri Performance Dans mini-workshops m.m.

Konsert fra kl 14: Downfall Erase Funky Penguins Bluegem Skogmus Dypfryst Rednumb Sandmarx

Major Parkinson m.fl.

NACHSPIEL PÅ U1880 kl 22-24: KLUBBKVELD - Nordic Sound Group

Grip Muligheten!

Søk tilskudd på Kjapt Svar

Jenteseminar

Mellom 14-20 år og kreativ?

KJAPT SVAR gir tilskudd på inntil 5000 kr til deg som driver med foto, design, musikk, tegneserie, film, dans, teater osv KJAPT OG ENKELT Søk alene eller som en gruppe, til prosjekt eller utstyr Enkelt elektronisk søknadsskjema på nett.

Svar innen en uke og pengene på konto innen 14 dager!

JA TIL FLERE JENTER Nesten 80 % av de som søker KJAPT SVAR er gutter Vi ønsker oss flere jenter blant søkerne.! Har du idéer til et prosjekt - ta kontakt så hjelper vi deg gjerne videre.

NOE DU LURER PÅ?

Kontakt oss: signatur@bergen.kommune.no

tor 06.okt kl 10-14

Vi inviterer jenter i 10.kl til et inspirasjonsseminar der du får møte jenter som har lykkes på kulturscenen eller innen sitt spesialfelt.

Møt bl.a. verdensmester i friidrett Isabelle Pedersen, singer/songwriter med superhiten “Closer” Frida Amundsen, gründerne i teatergruppen Kompani Krapp, veilederene i ProCoaching, konferansier er Charlotte Myrbråthen redaktør i Tidsskriftet Fett.

Alle skoler i Bergen mottar Informasjonsfilm: invitasjon http://www.saltmedia.no/kjapt.mp4 det gis permisjon til å Søknadskjema: http://www.deltager.no/BK/application/ gå på seminaret i skoletiden.

Tid: 06.10. kl 10-14 Sted: Bergen Offentlige Bibliotek Påmelding: innen 26.09 til kristi.guldberg@bergen.kommune.no

KJAPT SVAR er del av Bergen kommunes ungdomssatsning Signatur2