Frekvens #7 by Ungdomsavisen Frekvens

TEMA: AVHENGIGHET

Frekvens Kulturmagasin for ungdom Nr. 7 • 2. årgang Desember 2012

– Jeg tror på Kardemommeloven DNS-stjernen Sulekha Ali Omar om tannlegen, bergensere og skuespilleryrket.

Les mer om: Jonas Alaska, heroinjenta, sprøyterom, Twilight, Bergen Opera, Emergenza og hvordan det er i kulissene på DNS.

frekvens nr. 7 - 2012

Frekvens nr. 7 Desember 2012

leder

I 2012 utgis det 4 utgaver av Frekvens.

Visjon Frekvens gir ungdom i Bergen oversikt over byens kulturtilbud. Frekvens ønsker å gi unge inspirasjon og motivasjon til å ta aktiv del i byens kulturliv, og samtidig gi de unge en synlig stemme og løfte dem frem som en ressurs i vårt samfunn. Frekvens er laget av ungdom og for ungdom.

Ansvarlig redaktør Adrian Nyhammer Olsen

Prosjektleder Charlotte Myrbråten

adrian.olsen@ungfrekvens.no

charlotte.myrbraten@gmail.com

Avhengig, avhengig, avhengig Adrian Nyhammer Olsen Ansvarlig redaktør adrian.olsen@ungfrekvens.no

Det første som slår en når man hører «avhengighet» er narkotika. Avhengighet høres derfor ut som et utelukkende negativt begrep. Men er det egentlig det? Vi lever i avhengighetens tidsalder. Media snakker om avhengighet av Facebook og andre sosiale medier. Tenåringer sitter inne og spiller dataspill i stedet for å være sosial. KrF ønsker «pornofilter» for å stoppe en pornoavhengighet. I Bergen har vi Nord-Europas største åpne russcene. Vi har heroinavhengige, alkoholavhengige, legemiddelavhengige. Vi er liksom avhengig av alt. All snakket om alle avhengighetene man kan ha, har også bidratt til at det medisinske begrepet «avhengighet» er blitt kraftig utvannet. Alle er avhengig av noe. Personlig er jeg avhengig av musikk, kaffe, en chillekveld i ny og ne med venner og pils for å kul’an midt opp i all peset på skolen. Det finnes mange kjipe avhengigheter, med misbruk av stoffer den mest utslagsgivende når det gjelder liv og død. Mine avhengigheter er ikke misbruk av rusmidler. Jeg bruker. Jeg liker det, og gjør det, og det er en

del av hverdagen min. Det blir en nødvendighet for at jeg skal være den personen jeg er. Gjør jeg det ikke, er jeg plutselig en te-drikkende asosial teatergjenger eller noe – en helt annen person enn den jeg er nå. Man kan kalle det avhengighet, men ikke av det medisinske begrepet. Det er alltid en forskjell på bruk og misbruk. Misbruk av legemidler eller narkotika er symptomer på problemer samfunnet står ovenfor, ikke selve problemet. Det ligger i menneskets natur å søke lykke, enten det er fra sjokolade, kjærlighet, sosialt samvær, et cetera. Hvis denne uteblir av diverse personlige årsaker, er rus en utvei. Disse årsakene kan være fattigdom, depresjoner eller sosial urettferdighet. Utfallet av misbruk av narkotika eller legemidler, kan i verste fall føre til andres ubehag. Og der må grensen gå.

Utgiver Bergen kommune Redaktører Sebastian Alexander Solberg

sebastian.alexander.solberg@ungfrekvens.no

Martine Berg Olsen

martine.berg.olsen@ungfrekvens.no

Andrea Tviberg Frammarsvik andrea.tviberg@ungfrekvens.no

Heidi Namtveit Leiknes

heidi.leiknes@ungfrekvens.no

Eirin Magnusdal Markeset

eirin.markeset@ungfrekvens.no

Vi lever også i en tid uten ritualer eller begrensninger. Middag klokken fem er lenger ingen selvfølge. Ni til fem-jobbene blir færre og færre. Man er mer fleksibel og har større frihet og valgmuligheter, både når det gjelder jobber, men også vanlige ting som å gå på butikken. Du trenger ikke planlegge å gå på butikken, siden den stenger ikke lenger klokken seks slik de gjorde for en del år siden. Hva man er avhengig av, er en del av en selv, en del av ens identitet. Vi lever i en tid hvor man er avhengig av å profilere seg selv. Man er avhengig av å finne sin egen identitet, og trekker inn elementer i hverdagen som, ja, man blir avhengig av. Denne utgaven av Frekvens setter fokus på avhengighet – generelt sett, ikke bare kjip avhengighet. Det er greit å være avhengig, så lenge det ikke påvirker andre negativt.

Journalister og skribenter Tobias Træen Lene Hammer Adrian Nyhammer Olsen Maria Jacobsen Zafar Inish Hedén Næss Johannes Grytnes Andrea Meyer Siri Storheim Elise Loftheim Inger Marie Gjøstein Stensrud Emma Gyllander Rafael Eish Grafisk Abhirohan Parashar, ansvarlig abhi.parashar@ungfrekvens.no

Fotografer Tobias Apeland Salomonsen, redaktør tobias.apeland@ungfrekvens.no

Rolf Eirik Sørensen

Avloggingsklinikk

søkes

omslagsbilde Tobias Apeland Salomonsen Nettansvarlig Brage Titlestad produksjon Byar / Khiem Tran

De beste musikkfilmene

Jonas Alaska

Hipstere -

en state of mind

Portrettet: Sulekha Ali Omar

Kulturkalender

khiem.tran@byar.no

Trykk Mediatrykk Distribusjon Budbilexpressen Opplag 4 100 Kontakt www.ungfrekvens.no www.facebook.com/ungfrekvens www.twitter.com/ungfrekvens post@ungfrekvens.no U1880, Domkirkegt. 4, 5017 Bergen Tlf.: 55 57 74 55

kulissene på

DNS

Vampyrepidemien Twilight

Om du har lyst til å være med i utviklingen av en kulturavis for unge, ta kontakt på: post@ungfrekvens.no

frekvens nr. 7 - 2012

Hvem er Frekvens? Hva er du avhengig av?

Redaksjon

Grafisk

Foto

Web

Navn: Adrian Nyhammer Olsen Alder: 18 Bosted: Askøy Ansvarlig redaktør – Bass, mellomtone, diskant og Twitter.

Navn: Abhirohan Parashar Alder: 16 Bosted: Skjold Grafisk ansvarlig – Frisk-Is.

Navn: Tobias Salomonsen Apeland Alder: 18 Bosted: Møhlenpris Fotoredaktør – Brillene mine.

Navn: Brage Æsøy Titlestad Alder: 18 Bosted: Nygårdshøyden Webansvarlig – Fotball og musikk.

Musikk

Film og litteratur

Navn: Martine Berg Olsen Alder: 18 Bosted: Sandviken Redaktør for Musikk – Musikk i ørene, boots på beina og koffein i blodet.

Navn: Tobias Træen Alder: 18 Bosted: Os Ass. redaktør for Musikk – Kanelboller.

Navn: Heidi Namtveit Leiknes Alder: 17 Bosted: Sandsli Redaktør for Film og litteratur – Kaffe og kos.

Navn: Lene Hammer Alder: 17 Bosted: Minde Ass. redaktør for Film og litteratur – Taco.

Scenekunst Navn: Eirin Magnusdal Markeset Alder: 18 Bosted: Landås Redaktør for Scenekunst – Frisk luft, mat, vann og Facebook.

Mote, kunst og design Mote, kunst og design Navn: Andrea Tviberg Frammarsvik Alder: 18 Bosted: Kalfaret Redaktør for Mote, kunst og design – Skjorter, Pepsi Max og mor.

Navn: Andrea Meyer Alder: 17 Bosted: Sandviken Ass. redaktør for Mote, kunst og design. – Te.

Politikk og samfunn Navn: Sebastian Alexander Solberg Alder: 15 Bosted: Sandsli Redaktør for Politikk og samfunn – Catwoman, Pelopi og kjærlighet på pinne.

frekvens nr. 7 - 2012

politikk og samfunn

P&S Hva er du avhengig av? Sebastian alexander solberg Redaktør for Politikk og Samfunn sebastian.solberg@ungfrekvens.no

Alle er avhengig av noe. Jeg er avhengig av klementiner og internett. Noen er avhengig av trening, andre av nikotin. Folk kan være avhengig av det mest utrolig. Hva er din avhengighet? Avhengighet er ikke bare rusrelatert. Det vil du få se i denne utgaven. Det finnes uendelig avhengigheter. I denne utgave har vi lagt fokus på rusrelatert avhengighet og avhengighet av sosiale medier. Mange tror at dagens ungdom bruker mer rusmidler generasjonen før oss. I denne utgaven kan vi avkrefte denne påstanden. Sannheten er at rusbruken var større før. Les hele saken i P&S-siden. De sosiale mediene er en av de største kilden til avhengighet. Noen av oss bor på facebook, og stalker alt. Andre er avhengig av retweets og likes. Noen «troller» andre bare tar en kjapp tur innom. De fleste ungdommer sjekker nok facebook flere 100 ganger i uken. Kanskje er det ungdommers største avhengighet? Du kan lese mer om denne avhengigheten på disse sidene. Megafon er et magasin hvor dem som selger får overskuddet. Salget av magasinet bidrar til å gi rusmisbrukere og psykisk syke en mulighet til å beholde litt verdighet og i tillegg tjene penger. I denne utgaven får du høre mer om dem som selger bladet og hva det betyr for dem. Fem på gaten er selvfølgelig med. Vi har snakket med fire ungdommer og en statue. Hør om hva de synes om magasinet Megafon. Vi har spurt for deg og vi har fått svar. Alle ungdomspartiene i Bergen har redegjort for deres syn på offentlige sprøyterom.

før og nå. Rus blant ungdom i dag og for en generasjon siden.

Rusbruk og ung Alt var bedre før ... eller? Tekst: adrian nyhammer olsen illustrasjon: unn devik

Man skulle gjerne trodd at vi ungdommer drikker masse mer alkohol enn våre foreldre. Dette er feil. I følge Statens institutt for rusmiddelforskning, hadde kun 61 prosent av ungdom mellom 15 og 17 i 2007 smakt alkohol, i kontrast til 73 prosent i 1986. Drikking er heller ikke et urbant fenomen, som mange gjerne skulle trodd.

Det kommer frem av undersøkelsen at av samtlige ungdommer mellom 15 og 20, har 80 prosent av de spurte fra andre steder enn Oslo svart at de har drukket, mot 78 prosent i hovedstaden. Selvsagt er det ikke bare positive tendenser i vårt rusbruk. Flere på min alder mener det er bortkastet å chille med en øl på et utested, rett og slett fordi man ikke blir full av det, og prisen er så høy. Den norske drikkekulturen vi har i dag, hvor man ofte drikker seg drita når man først drikker, er derimot svært ubeleilig når det kommer til

unge. Tilgjengelighetsbegrensningen for alkohol med høye priser, vinmonopol, reguleringer for ølsalg og tidlig skjenkeslutt spiller viktig roller i drikkekulturen. Pumping og fyllearresten er ikke veldig unormalt for ungdommer. Nikotin er et rusmiddel man ser mindre bruk av. Røykeloven, holdningskampanjer og høye avgifter har en stor del av årsaken til at det kun er ni prosent av menn mellom 16 og 24 som røyker daglig, i følge SSB i en undersøkelse gjort i 2011. For jentene er tallet 13 prosent. Røyking er ofte en måte å uttrykke

politikk og samfunn

frekvens nr. 7 - 2012

Når blir du sendt på Facehab? Antall brukere av sosiale medier har eksplodert de siste årene. Det finnes både fordeler og ulemper med dette, men vil folk definere seg som avhengig? Tekst: Inish hedén næss

gdom et ungdomsopprør på, så tallene er ikke så veldig reduserte fra tidligere, men det viser seg at det er mange færre som fortsetter med røyking i voksen alder. Snusbruken går derimot opp, hvor mange mener at det er en positiv utvikling fra røyking, mens andre igjen mener at snusing er omtrent like farlig som røyking. I «gamle dager», da man faktisk måtte avtale tid og sted for å møtes, eller fysisk dukke opp på døren til folk, drakk folk mer. Alkohol var, og er, ofte en ingrediens i sosiale sammenhenger blant ungdom,

forskjellen er at det er færre sosiale sammenhenger i dag. Man går ikke så ofte ut, men 15-16-åringer henger gjerne hos en tjåmmi og spiller PlayStation. Ingen spilte PlayStation for 20 år siden. Ingen snakket på Facebook eller tekstmeldinger for 20 år siden. Alt var ikke bedre før.

Facebook, Twitter, Instagram og nykomlingen Snapchat er bare få av de sosiale mediene flere og flere blir avhengige av i dag. Med over en milliard aktive brukere er Facebook helt klart det mest populære sosiale mediet. Det er et nettsted der målgruppen er alt og alle. De fleste vil si at de har en Facebook bruker fordi at de vil holde kontakten med venner, familie og bekjente. Facebook inneholder flere funksjoner enn det. Man kan lagre bilder, vise hvem som er på bildene, lage grupper og opprette arrangementer. Er det noe Facebook ikke gir oss? Uansett hvor mange fordeler Facebook gir deg (fikk du litt lyst til å sjekke facebook nå?) som bruker finnes det et par grunnleggende ulemper. Et stort drøftingstema i dag er om sosiale medier virkelig gjør en person mer sosial? Når du chatter med venner på facebook kan du ikke uttrykke følelser og ingen vet hva du virkelig vil si, og hva du ikke sier. Det er tydelig at den sosiale situasjonen på en nettside/app er annerledes enn den i det virkelige liv. Det er sannsynlig at i dagens mange sosiale hendelser blant unge, sitter minst en på Facebook og er sosialt på annet vis. Denne avhengigheten av noe som i realiteten er uvirkelig kan virke skremmende for noen. I dag er kritikken av sosiale medium ganske stor, og inneholder en god del hykleri. Det var ikke lenge siden man begynte å oppleve at lærere og foreldre begynte å bli mer aktive i den virtuelle verden. Selv om man har hørt dem klage over barn som sitter på Facebook, blir det mer og mer aktuelt for dem å bruke tjenesten på samme måte. Bildeappen Instagram har også blitt populær for voksne. Når lærere begynner å fnise i klasserommene grunnet et morsomt bilde på Instragram, vet man at noe har gått for langt. Mennesker har rett og slett fått nye og kanskje til og med mer effektive metoder på å promotere seg selv. Instagramapplikasjonen kan vise at du har godt råd med å poste bilder av sushien du spiser til lunsj og med places-funksjonen kan du vise at du er veldig bereist medfunksjonen. Du har rett og slett et helt arena for selvpromotering. Har vi mennesker fått så dårlig selvtillit at vi rett og slett har blitt avhengig av å promotere oss selv som et objekt, der bildene er reklame? Jeg må selv innrømme at jeg både er Facebook-narkoman og en Instaslut. Avhengigheten kan faktisk minne om

distraherende. Facebook-avhengigheten utfolder seg ikke bare i hjemmet, men på skolebenken også.

tobakksavhengighet. Man prøver det, og vil ha mer. Jeg er et vanedyr, og det er nok du også. Men det er du som former din vane og rutine. Avhengigheten kommer ikke av seg selv.

Tegn på at du er avhengig av facebook: Du tenker mye over sosiale medier, også når du ikke er på nettstedet. Du har forsøkt å kutte ned bruken uten å lykkes. Du opplever ubehagelige følelser om du blir forhindret i å bruke det. Bruken har hatt negativ innvirkning på jobb eller studier. Du føler en trang til å bruke sosiale medier mer og mer.

P&S

frekvens nr. 7 - 2012

politikk og samfunn

Verdighet > Avhengighet Solen har funnet veien til Bergen, og Frekvens har fått bli med to av jentene i Megafon, Marte Bogstad og Silje Kristine Alvsaker, ut på Torgallmenningen for å distribuere magasiner til vanskeligstilte som selger dem videre. Tekst: elise loftheim

Hva gjør Megafon, og hvem benytter seg av tilbudet? – Vanskeligstilte mennesker kan komme til Megafon og kjøpe magasinene for 25 kroner, for så å selge de videre for 50 kroner. Rusmisbrukere utgjør majoriteten av de som benytter seg av tilbudet, men også mennesker med psykiske lidelser som angst kommer til oss. Overskuddet beholder de selv. Megafon legger seg ikke opp i hva de bruker pengene på, men vi er der for de som ber om hjelp til å planlegge hverdagen sin slik at det er lettere å holde seg rusfri. – Hvis vi ser at noen går rundt med mye penger foreslår vi gjerne at de kjøper noen blader som de kan komme å hente dagen etterpå, for da har de bundet seg til å gå på jobb og se slipper å gå rundt med mye kontanter. Vi er her kun for å gi dem et arbeid å gå til, så de kan tjene penger på ærlig vis. Hvis vi holder de i henda hele veien så mister de litt av den selvstendighetsfølelsen vi ønsker å gi dem.

godt tiltak. Mange av Megafon-selgerne har møtt veggen, men for mange har Megafon blitt veien gjennom.

Så det er en slags arbeidstrening? – Megafon er på mange måter et lavterskeltilbud for de som vil tilbake i arbeidslivet. Om det kommer noe til oss for å kjøpe blader av oss to minutter etter stengetid får de ikke kjøpe selv om det er folk på jobb. Da hender det at det oppstår bråk, for vi tar nok en del av støyten for at en del andre tiltak i Bergen som ikke

er så konsekvente på åpningstidene sine. I arbeidslivet kommer man ikke på jobb etter stengetid, og det prinsippet forsøker vi å lære dem. – Det er også slik at det er faste utsalgssteder og man må reservere plass for å få stå å selge. Finner vi en selger som står et sted hvor ingen skal selge minner vi han på at han må komme til oss for å

få tid og sted hvor han kan møte opp. Det er 25 utsalgssteder i sentrum, også har vi avtaler med rundt 15 kjøpesentre i Bergen om omegn hvor de som kommer til oss kan få selge magasinene videre. Inntrykket til folk flest er at det er rusavhengige som selger Megafon.

Hvilke andre vanskelig stilte grupper kommer hit?  – Mennesker med sosial angst som ikke klarer seg i arbeidslivet, og de som har vært i jobb men opplevd noe som gjorde det vanskelig å fortsette. Og så ser vi mange dobbeltdiagnoser, at de har psykiske problemer og bruker rus som en selvmedisinering.

Ungdomspartiene mener Rød Ungdom

Sosialistisk Ungdom

Arbeidernes ungdomsFylkning

Senterungdommen

Rød Ungdom mener alle rusavhengige har rett til et verdig liv, og støtter en politikk som ikke kriminaliserer og fordømmer. Vi krever at det åpnes sprøyterom med hjelpetilbud som del av offentlige ressurssentre, samt kvalifisert personale til å hjelpe de avhengige.

Sosialistisk Ungdom mener at sprøyterom for de narkomane er et de første skrittene vi må ta her i Bergen. Et sprøyterom vil gi narkomane trygge og hygieniske omgivelser hvor de kan få oppfølging av sosial- og helsearbeidere.

Ja til sprøyterom! Sprøyterom utgjør på langt nær hele løsningen på det omfattende rusproblemet i Bergen. Tilgang på rene sprøyter og tak over hodet mens injiseringen gjøres er enkle tilbud, men betyr alt for dem det gjelder.

Vi mener i utgangspunktet at kommunen skal ha myndighet til å kunne opprette frie brukersteder for rusavhengige.

politikk og samfunn

frekvens nr. 7 - 2012

Fem på gaten Hva synes du om Megafon?

Er det vanlig at dere tar med dere magasiner ut på gaten og oppsøker potensielle selgere? – Det er dessverre slik at det er kvaliteten på rusmidlene som avgjør hvor mange som kommer innom oss for å kjøpe blader de kan selge videre. Er rusmidlene dårlige er de syke, men er rusmidlene «gode» fungerer de godt nok til å komme hit for å hente blader. Vi har hatt lite folk innom i det siste, noe som tyder på at narkotikaen som er i omløp nå er dårlig, så nå går vi ut å møter dem og minner dem på at de kan arbeide for pengene sine ved hjelp av Megafon. En mann kommer bort til oss og er sint på seg selv. Han har fått karantene fra rusbehandlingen for å ha drukket alkohol, så nå må han vente en uke før han får komme tilbake. Han kjøper noen magasiner for å selge de videre, slik at han får råd til å bo et sted hvor han ikke blir fristet til å ruse seg. Hva tenker dere om at unge kan synes det er dumt å bruke skattepenger på rusavhengige, når de kunne blitt brukt på å hjelpe de som han kreft? Hva vil dere si til de som tenker: Rusmisbrukerne har jo seg selv å takke? – Stadig flere starter å ruse seg i ung alder, og kommer gjerne fra hjem hvor rus har vært inne i bildet fra barndommen av. Når man er i starten av tenårene er ikke alle klar over hvilke konsekvenser valgene de tar da får når de blir eldre. Det er apparatene rundt som har sviktet, og de er uheldige med forholdene rundt seg. Ingen vil bli rusmisbrukere, de som blir det har vært uheldige. De menneskene skal samfunnet støtte, og vi skal hjelpe dem på rett kurs. Hva skiller rusavhengighet fra andre avhengigheter? – Den fysiske reaksjonen man får når man setter et skudd, og ikke minst miljøet man havner i. Om noen skaffer deg en dose står man i gjeld, og en slik krets som da oppstår trekkes man bare lengre og lengre inn i.

Hva burde vært annerledes for å sikre rusavhengige i Bergen et bedre tilbud? – Tilgjengeligheten, først og fremst. Hadde flere av tilbudene vært samlet på ett sted hadde de hatt bedre oversikt over hva de kan benytte seg av. Og om det oppstår en situasjon hvor folk utagerer så kan det være trente folk til stede til å håndtere det. Vi har trening i det vi også, men det hadde vært godt for de som arbeider med tilbud for rusavhengige om vi visste at det til enhver tid er nok og kvalifisert folk tilstede for å håndtere ubehagelige situasjoner. – Nok behandlingsplasser er og veldig viktig. Om en avhengig får motivasjonen til å bli rusfri er det svært uheldig om han eller hun må vente i flere måneder før man kan komme i gang. Og når de er ferdige med behandlingen har de gjerne ikke et sted å bo, og endre opp med å bo på hospits hvor det flyter over av narkotika. Da er det lett å havne tilbake på galt spor. Mange vet heller ikke hvordan det er å leve et vanlig liv, for den mentale utviklingen sluttet da be begynte å ruse seg og om det var i ung alder så vet de ikke hvordan de lager mat, planlegger økonomien og lignende. De må trenes opp igjen fra der utviklingen skjedde, og da bør små boenheter med botrening stå klare når de kommer fra behandling. Hvilke varsellamper lyser når noen blir avhengige av narkotika?  – Personligheten forandrer seg, man trekker seg tilbake og holder seg for seg selv. Ungdom er gjerne lite hjemme, og har tidvis mye penger og nye ting, og så kommer det er periode hvor de kanskje spør om å få låne penger. Er dere selv avhengige av noe? – Når man arbeider tett med avhengige mennesker tar man kanskje litt ekstra avstand fra å bli avhengig av noe selv, men det blir en del kaffe på kontoret.

Terens Edirmanasingham, 18 år, årstad

lars gjerde, 17 år, bergenhus – Bra blad. Bra for narkomane.

– Jeg synes Megafon er bra. Det er bra for dem som selger det.

Susanne Waage, 16 år, bergenhus

andreas madsen berg, 18 år, årstad

– Megafon er et flott blad, og et flott tilbud til rusmisbrukere.

– Megafon er supert for rusmisbrukere. Det gir dem verdighet fordi de slipper å tigge etter penger, og ikke minst en skikkelig måte å få penger på. Da reduseres risikoen for at de gjør ulovligheter for å få tak i penger.

«Den liggjande poet», 54 år, bergenhus – Når eg høyrer fuglane kvitre i vinter-sola får eg rust ned over ryggen. Eg får ei kjensle av sommar i heile kroppen. Er eg riktig heldig kjem det ein hyggeleg kolonne med Megafon-seljarar som slår seg ned på meg. Då følar eg meg som ein med 134 likes på Facebook. Megafon er utan tvil eit gudbenådet magasin. Eg elskar det, og elsken min er elskbart fordi eg verkeleg elskar med megafon.

Frekvens ønsker å øke politisk interesse og engasjement ved å stille spørsmål til de sentrale ungdomspartiene om emner som angår nettopp oss unge.

Denne gangen spør vi om hva ungdomspartiene mener om sprøyterom.

Kristelig folkepartis Ungdom

Unge Venstre

Unge Høyre

Fremskrittspartiets ungdom

KrFU ønsker en ruspolitikk der muligheten for et liv i rusfrihet for alle rusavhengige er det overordnede målet. Vi er derfor motsandere av offentlige sprøyterom. Virkemidler som opprettholder et rusmisbruk, eller skaper ny avhengighet, er et blindspor i ruspolitikken.

Sprøyterom er et godt tiltak som vil redde liv og lette rusavhengiges situasjon. Sprøyterom vil begrense antallet overdosedødsfall. Sprøyterom må sees i sammenheng med andre tiltak som skal hjelpe ut av selve avhengigheten. Slike tiltak er det viktigste.

Vi mener at alle byer burde hatt et tilbud til rusmisbrukere som går på frie brukersteder. Narkotikamiljøet i Nygårdsparken er en av de største utfordringene Bergen står ovenfor. Resultater fra Nederland viser at dødelighet går ned og hepatittsmitte begrenses.

Mennesker som er avhengige av narkotika trenger i første rekke behandling. FpU vil tillate sprøyterom da dette vil forebygge overdoser og sikre at brukerdosene ikke er tilsatt andre farligere stoffer.

frekvens nr. 7 - 2012

musikk

M Er vi født med musikksmak?

Tekst: inger marie gjøstein stensrud Illustrasjon: unn devik

svartkledde. Ikke alle operasangere er typiske, kjedelig og med nesen opp i sky, slik de ofte blir stereotypisert. Her ser vi åpnings-scenen fra L’etoile våren 2012. martine berg olsen Redaktør for musikk martine.bo@ungfrekvens.no

Da jeg gikk på barneskolen var jeg forelsket i Tupac. Kjøpte plakat av han, brukte bandana på hodet og gikk i store joggebukser. Dette var nok helt sikkert fordi kjæresten til min søster var stor fan av han. Senere var det Bob Marley, Janis Joplin og The Doors som regjerte. Mens nå er det en solid miks av sjangre som varmer hjertet mitt. Selvfølgelig finnes det ting jeg aldri har likt og heller aldri kommer til å forstå. Det er også sjangre jeg alltid har elsket og aldri kommer til å gi slipp på. Men er dette medfødt? Er det skuffer i hjernen som er åpne for, for eksempel opera, men lukket for heavy metal?

Er du en operajomfru? Begynner det å skje enn endring i den norske opera? Eller har vi tatt feil av opera?

deler av samfunnet. Gamle som unge. Og man trenger ikke lengre å kle seg opp i det fineste man eier av klær bare for å gå på opera. I dagens opera er det helt akseptabelt å stille opp i dongeri og hettejakke.

Tekst: tobias træen

Noe annet enn kino I en artikkel på forskning.no forteller hjerneforsker og jazzmusiker Peter Vuust at det ikke finnes noe klart svar som kan plassere musikksmak et konkret sted i hjernen. Han påpeker at det er en klar sammenheng mellom personlighet og musikksmak. Det jeg tolker at han mener med det, er oppveksten. Jeg vet at jeg er glad i gammel musikk og elsker knitringen fra vinylplatene fordi min far introduserte meg til dette i en ung alder. Og etter hvert som jeg har truffet nye mennesker som har gitt meg ny musikk har horisonten min utvidet seg. Og jeg liker og forstår nå låter jeg aldri kunne trodd jeg ville.

Når vi som ungdom hører noen snakke om opera tenker vi i nesten alle tilfellene på en stor kraftig tysk dame kalt Helga som synger glassknusende toner iført en gylden vikingdrakt. Likevel har vi i Frekvens tatt en titt innom den Internasjonale Opera som holder til i Grieghallen og sett om det er slik vi tror.. Er det en høykultur hvor bare snobbene fra Kalfaret sitter på fremste rad med kikkertbriller på stang og titter nedlatende på feite italienske syngemenn i rare drakter?

Et nytt konsept  Jeg tror noen er født for å uttrykke musikk, andre til å forstå og noen til å ikke bry seg. Men smaken av musikk tror jeg er en utvikling av opplevelser, erfaringer og det vi kjenner til. Dette er i hvert fall veldig interessant å tygge på.  Jonas Alaska forguder Neil Young og Bob Dylan, noe som gjenspeiles i musikken han lager. Han er tydelig country og folkemusikk inspirert og kanskje et hint av bluegrass. Les intervju og konsertopplevelsen Frekvens hadde da Jonas Alaska spilte på Fana kulturhus. Og utvid din musikkhorisont med våre saker som viser veien til musikkfilmer, opera, artist tips. Det blir aldri for dårlig plass til ny musikk.

Bergen Opera har denne høsten lansert et lignende tilbud til det Den Nasjonale Scene startet før sommeren. På teateret får ungdom under 25 billetter for 150 kr stykket. Det samme gjør man nå hos Operaen i Oslo, men der er grensen opp til 30. Vanligvis vil en billett på første rad koste opptil 750 kr, men er man tidlig ute kan man få disse billettene til under en fjerdedel av prisen. Ingen andre operaer i Norge kan tilby en slik pris.

Mektig skue  Frekvens har vært på en operaforestillingen «Våren» i år, hvor vi fikk en forrykende forestilling fylt med humor og spenning. Det er noe egent ved å høre en av verdens ledende solister synge av full kraft uten høyttalere eller forsterker. Alt er naturlig klang og et mektig skue. Og det er ikke slik lenger at bare de «høytstående» i samfunnet går på opera. I salen hvor vi satt var det folk i fra alle

For det er en annen opplevelse å gå på opera enn andre musikk presentasjoner Det er ikke bare lett underholdning, det er en stemning man ikke kan få noen andre steder. Man kan ikke bare droppe innom en operaforestilling slik man kan med kino. Og godt er det. Kino har mange gode filmer, og mange dårlige, og man kan hele tiden finne en film man vil se, kjøpe billetter og se den for et par timers underholdning i den ellers krevende skolehverdagen. Går du på opera derimot, husker du det som noe mer enn bare en pause fra hverdagen, kanskje husker du det for resten av livet hvis forestillingen var til din smak. Dette er en følelse og en opplevelse som verken koster mye, eller krever mye av deg.

Visste du at? Chuck Berry åpnet en restaurant ved navn «The Southern Air» i Missouri? I følge en servitør koblet han opp et skjult videokamera på dametoalettet og spilte inn ca. 200 videoer av kvinner som gjorde sitt fornødne. Anmeldelsene mot han ble trukket da han kompenserte «skuespillerne» med unevnelige beløp.

Lady Gaga i et intervju med Rolling Stone Magazine fortalte at hun ikke går med bukse på scenen slik at hennes nesten blinde bestemor kan se når det er barnebarnet som er på TV?

Rihanna forbød en gang publikum å ta med seg paraplyer under en konsert? Dette av den grunn at hun ikke ville at noen skulle bli skadet hvis fans prøvde seg på dansemovesene fra musikkvideoen til Umbrella.

Freddy Mercury hadde et så nært forhold til sine katter at han måtte ringe dem når han var på turné? Hans venninne Mary Austin holdt kattene ved telefonen, så de kunne høre ham snakke. Han fikk også laget malerier av dem.

Indiepopopera Derfor anbefaler vi alle lesere av Frekvens å besøke Bergen nasjonale operas nettsider. Og vi vil også anbefale dere å sjekke ut forstillingen Alt om min familie som går september 2013. Musikken vil bli en blanding av indiepop og opera, hvor musikken er skrevet av Sondre Lerche og Librettoen (manuset) er skrevet av 18-åringen Astrid Niebuhr.

Louis fra One Direction liker jenter som spiser gulrøtter? Som et lite tips til gulrotspisende Directioners, hvis dere mot formodning skulle ende opp med å spise et måltid sammen bandet – ikke spis med skje. De er visstnok Liam livende redd for.

Første gangen Courtney Love og Kurt Cobain hadde sex, fikk Cobain kjeft for å bruke truser med zebra-mønster? Hun sa han måtte bruke boxere, og en flau Cobain gjorde siden det.

Kilde: http://www.clashmusic.com/

musikk

frekvens nr. 7 - 2012

Nei til musikaler, ja til musikkfilmer Tekst: martine berg olsen

The Boat That Rocked Du befinner deg på en båt full av radiopirater som sender genial musikk ulovlig ut til folket. Det er 60-tallet, det er vittig og det er sexy. Filmen har kanskje ikke en fengende historie, men det blir uviktig når den har fantastiske skuespillere og herlig musikk.

Across The Universe  En musikkfilm med Beatlessanger, Vietnam-krigen og «uptown girls», enten elsker du den eller så hater du den. Jeg syntes den enkle historien og de nydelige skuespillerne er flott. Musikkpresentasjonen er herlig og det er absolutt ingen svik mot The Beatles. «All you need is love», det er hippietid, det er kjærlighet, det er igjen det søte 60-tallet.

The Doors   Selv om regissør Oliver Stone mest sannsynlig framstiller min elskede Jim Morrison i et mye dummere lys, er dette en fantastisk film om skandalene og mytene rundt Morrison. Mye sex, drugs og rockn´roll.

En deilig rytme i hele filmen. Advarer mot trang for å knipse eller ta på seg paljettkjolen. Den har en god dramaturgi og flott musikkpresentasjon. Litt klisje, men har hørt at det kan være godt for sjelen.

This is Spinal Tap

School of Rock

Denne 80-talls filmen er hysterisk morsom. Den kom til Norge i «Hjelp, vi er»-perioden og heter «Hjelp, vi er popbransjen». Vi ser en fiktiv dokumentarfilm om bandet Spinal Tap der bandets trommeslagere er forbannet og dør som fluer på scenen. Et Beatles-inspirert band som ender i heavy metal-karrieren der alt går galt.

Å bli undervist i Rock n´roll på skolen er noe alle har drømt om. Jack Black er kul, musikken er kul og det eneste du sitter å tenker på gjennom hele filmen er at du kunne ønske du var der. Klassisk film av typen må se.

Dreamgirls Fortryllende fin film som tydelig baserer seg på gruppen The Supremes. Beyonce, Jamie Foxx og den fantastiske sangerinnen Jennifer Hudson, er alle med.

rafis hiphophjørne

Lilla liv Dagens rappere er veldig flinke på å sette på seg et slags narkisstempel, men på en absolutt glorifiserende måte. Tekst: rafael eish

Styrofoamkopper, hostesaftflasker, pulverrester, piller, kilovis med weed og litervis av alk er nok noe av det som ville møtt deg, hadde du vitnet en rappers fest med crewet sitt. Mens flesteparten av disse stoffene er allmennkjente, er det ett mange kanskje ikke har hørt så mye om, Lean (syrup, lean, zyzzurp, texas tea, purple drank osv.) er en drikk man får om man blander Prometazin-kodein (hostesaft på resept) med Sprite eller

Mountain Dew. Kodein, som er et opiat, gjør deg veldig avslappet, derav navnet lean, mens prometazin gir smertelindrende effekter. Trylledrikken har lenge vært et fenomen i ulike traphus i USAs sørlige ghettoer helt siden ’60-tallet, men drikkens popularitet blåste enormt opp på ’90-tallet, da Houstonbaserte rappere hypet det opp til å bli en megasvai drikk. Fortsatt i dag øker bruken av Lean enormt som en følge av at Trap- og Chopped and Screwedartister fortsetter å glorifisere drikken til det uendelige. Lean er angivelig verdens beste partydop, og fungerer jælla bra til å lindre den tørre munnen du får etter noen drag av blunten. I hvert fall i følge rappere som RiFF RaFF, OJ Da Juiceman, Juicy J, A$AP, Lil Debbie ogWaka Flocka , listen kan fortsette i det uendelige. Dette på tross av at både den legendariske

rapperen Pimp C og originatoren av Chopped and Screwedstilen DJ Screw, døde av en overdose av denne lilla trylledrikken.

Rappere pyer også Det finnes også en håndfull rappere som tilhører den andre siden av skalaen; de mekker låter om rusens farlige sider. En av disse er Macklemore, som selv var på rehab i 2008 for blant annet pille- og hostesaftmisbruk. I låten Otherside rapper han om at måten artister glorifiserer bruk av rusmidler, kan ha en uheldig effekt på unge fans. Fortellerpersonen i nevnt låt spekuleres i å forestille både Macklemore og Pimp C. Turn up til neste utgave! Peace!

Musikken som forsvant Film uten musikk er som en restaurant uten atmosfære. Som å pusse tenner uten tannkrem. Det går, men det blir neppe et bra resultat. Tekst: emma gyllander Illustrasjon: unn devik

Vi ser alle sammen på film, men hvor ofte tenker du egentlig over musikken i filmen du ser? Eller hvor ofte tenker du på hvilken virkning dette gir filmen, hvilke følelser musikken vekker hos oss. Hva hadde filmer som, Pirates of the Caribbean, Indiana Jones, The Godfather eller Løvenes Konge vært uten de kjente tema låtene?  Hva hadde en skrekkfilm vært uten knirke lyder, bankende melodier når skurken nærmer seg, og den spooky musikken som kommer rett før du blir skremt vette av.  Musikk i film er et veldig viktig virkemiddel. Det forsterker følelsene som kommer av å se film. Når man tenker på filmmusikk tenker mange på kjente temalåter som går igjen i filmen, men få tenker på lydene og melodiene som kommer underveis i filmen. Selv om en film med dårlig musikk vil bli en ganske elendig film vil mange ikke tenke på at den dårlige eller manglende musikken som er problemet. Det har alltid vært musikk i filmer, til og med til stumfilmene var det innleid pianister som satt og spilte musikk for å skape stemning. Musikken har heldigvis forandret seg og blitt mye bedre med tiden. Men nå er vi blitt så bortskjemt og vandt til godt produsert og passende musikk at vi er blitt mye mindre bevist på hvilken rolle den virkelig spiller. Jeg mener jo selvfølgelig ikke at folk ikke hører musikken som er i filmer, det deles jo ut Oscarpriser for beste filmmusikk, men jeg mener at det er for lite fokus på det. Man hører sjelden noen komme ut fra kinoen, der det første de snakker om er den sinnsykt kule låten som var i innledningen av filmen, eller sangen som spiltes når rulleteksten kom. Poenget mitt er at filmmusikken i dag får alt for lite fokus. Det er den blonde baben, eller den kjekke fyren i de villeste action scene som tar fokuset. Men hvor sexy hadde fyren vært når han slenger seg gjennom glassvinduet, om ikke det hadde vært spenningsmusikk i bakgrunnen? Eller når den blonde jenta skal til å kneppe opp blusen? Man tenker alt for lite på hvilken virkning musikk gir en film. Filmmusikken må komme mer i fokus!

frekvens nr. 7 - 2012

musikk

Gutten fra Åmli

spellemann. Jonas Alaska var trippel-nominert til Spellemannsprisen 2011 for debutalbumet. Han vant årets nykommer, men var også nominert for årets mannlige artist og årets tekstforfatter.

Bondeknølen Jonas Alaska spilte seg inn i sjelen til publikum på Fana Kulturhus. Til Frekvens forteller han om hatten, hjembyen og Bergen. Tekst: Martine berg olsen foto: tobias apeland salomonsen

Den eneste politiske teksten Jonas Alaska har skrevet handler om rike nordmenn som gjemmer pengene sine i Sveits. Med hatten på hodet, gitaren på magen og munnspillet rundt halsen spilte Jonas Alaska for ung og gammel på Fana kulturhus i november. Det er noe med den blonde mannen med pipestilkbein og amish-hatt, når han står i det fine lyset på scenen rett foran deg. Av og til er det sørgmodig, mens andre ganger tramper beina til

takten eller fingrene dine får lyst til å knipse. – Nei, jeg syntes hatten er kul. Jeg har alltid hatt lyst på en sånn hatt, jeg liker den. Kjøpte den på Ebay! Hvis man glemte den flotte scenen på kulturhuset og alle de fancy lysene, kan man av og til få følelsen av å være på en 60-talls-klubb. Selv om låtene kan føles ensidig gjør det egentlig ikke noe. Det er deilig for kroppen å slappe av til, og det stumme publikumet virker til å like det. Selv om Alaska kan virke litt sjenert imellom låtene sine, ser han ut til å nyte applausen fra publikum. Men om det er dette som er drømmen er han sannelig ikke sikker på. – Drømmen kan jeg kanskje ikke kalle det, men jeg har det helt topp jeg altså, det gir mening dette her.

Stor konsert vs. intimkonsert Jonas Aslaksen fikk sitt artistnavnet da

han studerte musikk på universitetet i Liverpool. – Da jeg var i England slet folk med å si Aslaksen. Også hadde jeg en lærer som lespet ganske kraftig som sa «Aslasken». Etter det ble det bare Alaska. I år har Alaska spilt mange minnerike plasser, forrige konsert var i Danmark. Han liker godt intime konserter men har også spilt på blant annet hovedscenen på Hovefestivalen i år.

Det er noe med at musikk står veldig sterkt i Bergen, det er virkelig en musikkby Jonas Alaska

– Jeg er nok litt mer glad i å spille på mindre scener. Og sånn som i dag, da spilte jeg uten band, altså med trio. Men det bytter jeg egentlig litt på. Hadde

jeg gjort som dette hele tiden hadde jeg sikkert vært lei av det også. Jeg liker godt kontrastene. Men jeg er definitivt veldig glad i sånn konsert som i dag, veldig rett på sak med sangene. Bare med kassegitar og vokaler. Jeg tror ikke det hadde vært så kult å gjøre som dette på hovedscenen på Hove, da er det gøy å kunne ha med seg band, sier han. En halvtime inn i konserten forlater koristene scenen og lyset skinner litt ekstra over Alaska da han covrer Neil Young. Publikum vugger. Den 24 år gamle Åmli-karen vant årets nykommer på Spellemannsprisen i 2011, han har definitivt sneket seg godt inn i nordmenns musikkhjerter. – Nei, jeg vet ikke hva jeg har som andre ikke har. Men jeg legger veldig mye vekt på tekstskriving. Også er jeg veldig tydelig i tekstene, ikke så vanvittig metaforisk. I hvert fall foreløpig. Også er jeg veldig glad i country, også er det

musikk

frekvens nr. 7 - 2012

solo. En halvtime inn i konserten forlater koristene scenen og lyset skinner litt ekstra over Alaska mens han covrer Neil Young.

selvfølgelig de herre Bob Dylan, Neil Young og Paul Simon. Noen vil nok si at jeg er litt for glad i de, men det er i hvert fall det som inspirer meg.

Hjemlengselinspirerte tekster Men hvordan ble en gutt fra et veikryss, eller som Alaska selv beskriver den lille plassen Åmli i Aust Agder for, en slette, til norgesstjerne? Alaska mener det hele må komme fra innsiden. – Det som skal til for en gutt fra Åmli er nok det samme som skal til for en gutt fra Oslo tror jeg. Det må komme innenifra uansett. For alt kreativt må det i bunn og grunn komme herfra, sier han og dunker hånden på hjertet. Mange av sangene handler om hjemlengsel, selv om han bekrefter at lengselen ikke er så aller verst. – Jeg er veldig glad i kontrastene, byen og landet liksom. Jeg er veldig glad i begge deler. Det er mange fine fordeler

med å bo i sånne tette forhold på landet. Veldig lett vei til for eksempel kommunen. Vi drev jo å skatet og styrte rundt. Og der var det ikke månedsvis med ventetid for å få penger til en skatepark, sier han. Hjemme er han fortsatt Aslaksen men når han spiller konsert der, stiller publikumet betydelig. – Jeg tror de syntes det er fryktelig moro, det er mye spørsmål og det er bare moro. De er veldig takknemlig for det, eller veldig glad for det. Sist Åmli var på Norgeskartet var på grunn av at de lå veldig høyt oppe i trygd og slikt, så de er nok veldig glad for en litt gøyere ting. Men det er selvfølgelig litt merkelig å komme hjem. Selv om folk der er veldig flinke til å snakke til Jonas Aslaksen, liksom. De stiller ganske mannsterk når jeg spiller i Åmli.

Trioen som ble til en Da Jonas Alaska startet karrieren hadde

han med seg Mikael Paskalev og Billy Van på laget, den tiden er nok omme. – Det var oss. Men nei, det går bare ikke. Mikael som er i en vanvittig fart nå, og sånn som i dag reiste jeg rett ifra studioet med Billy som driver og lager plate. Det går bare ikke, jeg er kjempe fornøyd med det som har vært. Det var bare sånn veien gikk. Og jeg er jo sammen med de hele tiden uansett. Vi ligger og ser på Walking Dead sammen og sånn, forteller han. Under konserten sier han gjentatte ganger «rått ass» og skryter Bergen opp i skyene. – Det er noe med Bergen altså. Det er ikke noe jeg sier for suck up. Men alle jobbene jeg har gjort her har jeg på topplisten. Hulen og spesielt på Kvarteret. Den fredagskveld klokken halv tolv, jeg gruet meg sånn og tenkte her kommer jeg til å drukne i vrøvl, men det er kanskje

den beste opplevelsen jeg har hatt. Det er noe med at musikk står veldig sterkt i Bergen, det er virkelig en musikkby. Med sitt utseende han selv betegner som slavisk, går han i den samme dressen, cowboyslipset, bandanaen, hatten. Han er som vi kjenner ham, bortsett fra at han har fått en kraftig og ugjenkjennelig lengde på håret. I en munnfull med lapskaus backstage ler han. – Det er faktisk veldig langt nå, det kommer inn i munnviken når jeg spiller. Sånn som dette så jeg ut når jeg var 19, så klippet jeg meg som min bror og fikk sleik. Men det gadd jeg ikke. Konserten avsluttes med et slengkyss til et tilfredsstilt publikum.

frekvens nr. 7 - 2012

musikk

Utenfor bergensbølgen Askøybandet Cruising Carnival vant Emergenzafinalen på Verftet i november. – Vi har bevegd oss i en annen retning enn Bergensbølgeartistene, sier gitarist Torkel Eikevik. Tekst: Inger marie gjøstein stensrud adrian nyhammer olsen foto: adrian nyhammer olsen

Lørdag 17. november gikk Cruising Carnival til topps i Emergenza-finalen, en årlig musikkfestival for usignerte band på Verftet. Crusing Carnival gikk videre fra innledende runder til semifinalen, og gjorde god figur og solgte over hundre billetter på konsertene. I finalen derimot, solgte de bare 28. Bandet ble ikke stemt frem av publikum som en av de syv beste, men de andre bandene hadde valgt dem som sin favoritt. – Bare det var jo egentlig nok. Det er veldig mange musikere som har stemt oss frem, og det betyr mer å bli anerkjent blant musikere enn publikum, i hvert fall for meg personlig, sier Tommy Hagen. Bandet består av vokalist Jens Thiesen (23), bassist Atli Mar (27), gitaristene Torkel Eikevik (21) og Ole Martin Alsaker (29) og trommis Tommy V. Hagen (29) og vokalist og sporadisk pianist Pia Nilsen (27).

– Det er ufortjent mye av Bergensbølgen Cruising Carnival spiller en blanding mellom nyere alternativ rock og gammel rock’n’roll. Et hardt garagerockpreg med en heller myk vokal får deres egen betegnelse «høy-energi rock’n’roll» til å være spot on. Musikken er mer drømmende, mer søkende, enn den «håpløs-romantikerstilen» bandene i Bergensbølgen har. – For å være helt ærlig føler jeg det er ufortjent mye av bølgemusikken, hevder Eikevik. – Jeg synes de har fått det litt for enkelt. Det er radiovennlig musikk, som er laget for å være radiovennlig musikk, sier Eikevik. – Vi går i motsatt retning, på alle

Bandet. F.v.: Ole Martin Alsaker (gitar), Tommy V. Hagen (trommer), Torkel Eikevik (gitar), Atli Mar (bass) og Jens Thiesen (vokal)

måter egentlig. Vi går tilbake mer til det gamle, mens Bergensbølgen orienterer seg litt rundt popen, fortsetter han. – Er vi heldig nå, så finner Norge ut at de er lei av den popgreien, og finner ut at de vil tilbake til rock igjen, sier Thiesen. – For ikke lenge siden sa noen at rocken er død. Rocken er ikke død, sier Alsaker.

Rocken er ikke død Ole Martin Alsaker

Sex, drugs and rock’n’roll Bandet skal til Oslo og spille på Rockefeller i mai, i den nasjonale Emergenza-finalen. Her skal de spille mot vinneren av Emergenza i Oslo, hvor vinneren her skal representere Norge i den nordiske finalen. – Rockefeller er liksom den store rockescenen i Norge. Den med mest historie, sier Alsaker. Det er ingen fallhøyde i det hele

tatt. Det er en klisje å si, men det er kun muligheter nå. Du kan ikke dette på ræven fra her vi er, sier Eikevik. – Vi får spille lokale konserter, men må ta initiativ til det selv. sier Alsaker. – Jeg er hundre prosent sikker på at hvis andre musikere hadde sett oss spille live, så hadde de blitt imponert. Vi har fått høre det så mye. Vi må få noen spillejobber der noen kan se oss, og vi kan få platekontrakt, sier Thiesen. Den klassiske rockemyten om «sex, drugs and rock’n’roll», er den fortsatt gjeldende? – Jeg tror ikke den er så levende i dette bandet, sier Hagen. Kanskje dere gjør en innsats, ler han. – Vi hadde en gøy periode meg og han, sier Eikevik og peker peker på Thiesen, uten å gå inn på det i detalj. – Det er egentlig bare rock’n’roll igjen, men det holder det, sier Hagen. – Nei, det er sex og, ler Thiesen. Der har du tittelen din, «– Vi har alle masse sex», sier en annen.

Glede i musikken I mars kom CDen «Return To Audiocity». Tydelig inspirert av amerikansk kultur, med sanger som «Trans Am», og «Full Speed Rodeo» og en 50-talls dinerfont på omslaget, kom platen til verden på Havnelageret på Nøstet. Nå har de laget en demotape som ligger ute på nettet. Når Cruising Carnival skal fortelle hvorfor de spiller musikk, kommrt ikke den klassiske «for å få utløp for følelser». De gjør det for å ha det gøy, rett og slett. – Jeg tror jeg skal være så egoistisk å si at jeg ikke spiller i dette rockebandet her for fitte eller noe sånn. Jeg spiller i rockeband fordi jeg liker å spille med denne gjengen her, og jeg liker å få et ferdig resultat. Å vite at du har laget musikken, det er awesome, sier Thiesen. – Det er en velsignelse å spille med så mange bra musikere. Ikke skriv at jeg sa «velsignelse», fortsetter han. – Skriv privilegium du, det er et fint ord, avslutter Tommy V. Hagen.

Musikktips

Kjør deg opp på noe feita Utvid musikkhorisonten din, vi hjelper deg! Tekst: rafael eish

1. Yoguttene er uten tvil hele Norges trappemestere. Det er som om de har oversatt eliten av USAs trappemiljø, med en ironisk undertone, og gjort det jæla vellykket. Under pseudonymene Jennyskavland, Idoltone, Handerrelinni og Ongeanka går de hardere i malingen

enn noen andre norske rappere. 2. Har du noen gang fått lyst å høre på psykedelisk musikk, men ikke helt funnet noe som har vrengt hjernen din nok? Da vil du trolig sette pris på Brother JT sin ultrapsykedeliske pop og spirituelle tekster. Sjekk han ut på Spotify og hjelp til med å gi han noen bars på musikken. 3. Dr. Hook & The Medicine Show (Dr. Hook) er ikke et undergrunnsband, men er på vei til å fade vekk med vår

foreldregenerasjon, noe som er jævlig py. Dr. Hook var et amerikansk rockeband som kan ses på som en countryinspirert gjeng med stonere. Sjekk de ut på Spotify! 4. Badbadnotgood er en kanadisk postbop jazztrio bestående av de 19- 21 år gamle Matthew Tavares, Chester Hansen, Alexander Sowinski. De bruker mesteparten av tiden sin på å interpolere hiphoplåter fra artister som for eksempel Odd Future, MF Doom, Waka Flocka Flame og Nas.

5. Elaine Brown var medlem av den venstreorienterte, radikale politiske organisasjonen The Black Panther Party. I tillegg var hun også partiets leder en periode. Musikken hennes handler utelukkende om politikk og Black Panther Party, og ett av albumene hennes (Until We’re Free) ble spilt inn etter at Huey Newton, partiets leder, oppfordret henne til å gjøre det. Sjekk henne ut på spotify, og bli inspirert av musikken hennes.

ny spalte: Frekvens besøker bydeler i Bergen

I Peter Jebsens veg i Ytre Arna har Erlend Vågane kontor. Ein ca ti minuttar lang tur frå Øyrane torg, som igjen ligg med tog åtte minuttar frå Bergen sentrum. Han er Arna-entusiast, koordinator for områdesatsinga i Ytre Arna og i tillegg hatt sin oppvekst der. Da eg møtte Erlend tok han meg med til området rundt den gamle tekstilfabrikken, Arne Fabrikker. Drifta starta i 1846, og gjekk konkurs på 70-talet. Nå ligg det eit par nyare fabrikkar rundt i dei gamle lokalane, men det er mykje som står helt tomt. Det er i desse lokalane Erlend Vågane skal gjere Ytre Arna om til eit senter kort ungdom kan dyrke sine lidenskapar. Alt frå musikkprosjekter til skateboarding og syklubbar for unge. Han tar meg med ned ein trapp, gjennom eit parkeringshus, og inn ei gamal dør som måtte sparkast opp. Nå er vi i eit slags kjellar-rom på ein annan nedlagt fabrikk. Rommet er omtrent tomt. Eit par gamle ølflaskar og ein øydelagt plaststol er det som ligg her. Det einaste lyset kjem inn gjennom eit vindaug med knuste rutar. «Her var eg for første gong i går», seier Erlend og ser ut vindauget. Han var der saman med noen andre kolegar for å sjå korleis dei kunne bruke lokalane ein gong i framtida, men til tross for ein oppvekst berre få steinkast unna, har Erlend aldri vore her. Det er ikkje mange som klarar å finne vegen inn til desse romma. Vi går vidare, og inn i ein gamal bilbutikk i same fabrikklokale. «Golvet her er utruleg stabilt, det kunne kanskje ha vore interessant å prøve å lage ein skatehall her» seier Erlend mens vi går langs dei gamle bilspora frå bilar som vart seld for fleire år sidan akkurat her. Det er klart at Ytre-Arna har eit stort potensiale. Frå å vere ein industribygd med få kulturtilbod for ungdom, vil Erlend Vågane gjere Ytre-Arna om til ein blomstrande kulturbygd for ungdom, med hjelp frå dei gamle fabrikklokalane. Vi gler oss til å sjå korleis dette utviklar seg, og ønskjer Erlend Vågane lukke til med dei fantastiske planane!

Bydelsafari i Arna Tekst og foto: tobias apeland salomonsen

1. lokaltransport. Togstasjonen på Øyrane torg. Toget tar omtrent åtte minuttar frå Bergen. 2. sentralt i distriktet. Sentrum i Ytre-Arna. 3. øvingslokale i sikte. Erlend Vågane ser gjennom ei knust rute i eit rom som kanskje om ikkje lenge kan vere eit øvingslokale for eit band.

4. nye hjul på gammalt golv. Den gamle bilbutikken. På grunn av betonggolvet, har rommet stort potensial for framtidige prosjekter, som t.d. ein skatehall.

7. historikaren. På Arnabua storkiosk sitt Arve Pettersen og sel bøker og liknande for Ytre-Arna historielag og Sangforeningen. Men kor blir det av kulturtilbodet for dei unge?

5. stille. Peter Jebsens veg sett frå utgangen av ein gamal fabrikk.

8. synbart. Noko av det første du ser frå stasjonen er Arna Kyrkje.

6. ærverdig bekk. Her er elva tyskaren Peter Jebsen rodde til på midten av 1800-talet, og grunnla det vi i dag kjenner som Ytre-Arna.

3 4

frekvens nr. 7 - 2012

kulturkalender

Kulturkalender Desember 2012 - februar 2013

Fana og Ytrebygda LipstickMusic Årlig musikk prosjekt for jenter, av jenter, med jenter! Spiller du et instrument eller ønsker å lære deg det? Nå har du sjansen til å delta i et unikt og eksklusivt prosjekt som i tillegg til undervisning inkluderer bransjekunnskap, møte med kjente artister, praksis i form av jam/spillejobber m.m. I prosjektet legger vi også vekt på å skape et godt sosialt miljø for alle deltagerne. Alle som er med vil få tett oppfølging. Søknadsskjema sendes: signy.lyngsgard@bergen.kommune.no Frist for innsendelse er fredag 25.01.13 Sted/tid: tirsdager kl. 18.30 - 21.00, samt noen helger. Oppstart i februar. Pris: 500,- kr pr semester. NB! Man forplikter seg til å være med hele året. Fana kulturhus ungdomskor Ungdomskor i sjangrene pop/rock/ soul m.m. Koret blir inkludert i mange av kulturhusets oppsetninger/konserter. Sted/tid: Fana kulturhus, mandager kl. 17.30-19.00. Oppstart i februar. Gratis. Påmelding: signy.lyngsgard@bergen. kommune.no Lydstudio og øvingslokaler for band Digitalt studio med ProTools, Cubase,

Reason etc. Alt av mikrofoner og hardware. Info/booking: tormod.kayser@bergen. kommune.no Tlf: 55 56 13 92 Smakebiter kurs våren 2013 For fullstendig oversikt, se neste utgave av Frekvens eller nettsiden: www.bergen.kommune.no/fana-ytrebygda-kulturkontor Dersom ikke annet er oppgitt, påmelding til: signy.lyngsgard@bergen.kommune.no Klesdesign/redesign Lær hvordan du med enkle grep kan skape nye og spennende kreasjoner av gamle klær! Sted/tid: Fana kulturhus, onsdager kl. 17.00 - 20.00, oppstart februar. Pris: 500 kr. Fotokurs Grunnleggende innføring i fototeknikker. Sted/tid: Fana kulturhus, onsdager kl. 16.30 - 18.30, oppstart februar. Pris: 500 kr Graffiti/skisse/tegnekurs Bred undervisning i kunst på gatenivå. Graffiti spesielt, tegning, design og kreativ prosess generelt. Sted/tid: Fana kulturhus, dag/tid ikke fastsatt, oppstart februar. Pris: 500 kr. Instrumentkurs Trommer, el-gitar og kassegitar Sted/tid: Fana kulturhus, onsdager/ torsdager mellom kl. 17 - 21/Ytrebygda kultursenter, tirsdager/onsdager mellom kl. 17 – 21. Pris: 500 kr. Påmelding: eirik.matthiesen@bergen. kommune.no

Øvingslokaler Ytrebygda kultursenter, mandag - torsdag kl. 14 - 21.30. Booking: erik.waardal@bergen.kommune.no Kreativt verksted Deltagerne kurses i T-skjortetrykk, søm av handlenett, foto, tegning, smykkedesign, og evt. andre teknikker. Torsdager kl. 18 - 21, oppstart februar. Pris: 500 kr inkl. materiale Konsert med Gabrielle Fana kulturhus 7. desember kl. 19.30 Support Shift Lenole PennaXum Simon Alejandro Baby T og Lisky Konserten har åpen aldersgrense. Rusfritt arrangement, berusete personer gis ikke adgang. Billetter til konserten fås kjøpt her: www.billettservice.no Posten, Narvesen, 7 – Eleven. Pris: ordinær kr 125 / BT-kort kr 100,- + avg. Arr.: Kulturkontorene i Bergen Utstillingsåpning Urban puls Fana kulturhus 7. desember kl. 17.3018.30 Unge fra hele Bergen viser fram foto, graffiti, klær, smykker m.m. Tema for utstillingen er Streetart, og det vil også bli visning av dans samt musikk. Arrangement har utspring i Bergen kommunes kulturplan for unge, Signatur, samt graffitiplanen for Bergen kommune. Gratis inngang. Arr.: Kulturkontorene i Bergen

BERGENHUS/ ÅRSTAD Julemarked Ungdomshuset Attenåtti, 15.desember kl. 11.00-15.00 Ungdommens eget julemarked. Utstillinger, konserter og danseoppvisning. Varm drikke og mat i kaféen. Har du noe du vil stille ut? Kontakt: linn. kornerud@bergen.kommune.no Hiphop-fredag Ungdomshuset Attenåtti, 21.desember Kl.19.00-23.00 Månedlig hiphop-arrangement. Freestyling, b-boying, live DJ, hiphop-loppis og hiphop-quiz. Fri aldersgrense, gratis inngang. KURS våren 2013 Påmelding alle kurs: linn.kornerud@bergen.kommune.no eller kristi.guldberg@bergen.kommune.no Sykurs Lær å sy tøffe klær og vesker av gamle plagg og tekstiler. Sted: Attenåtti og Ny-Krohnborg. Kr 500, fra 12 år. Oppstart uke 6. Fotokurs Lær å ta gode bilder med speilreflekskamera, og å etterbehandle bilder digitalt. Sted: Attenåtti og Ny-Krohnborg. Kr 500, fra 12 år. Oppstart uke 6. Graffitikurs Lær deg ulike stilarter og teknikker innen

kulturkalender

graffiti og gatekunst. Sted: Attenåtti, kr 500, fra 14 år. Oppstart uke 6. Kurs i blogging Lær å skrive bedre, bruke bilder og grafisk design for bloggen. Sted: Attenåtti, kr 500, fra 14 år. Oppstart uke 6.

Arna og åsane Animasjonsverkstad Lær meir om animasjon, Flash, Stopmotion, filmmusikk og liknande. Ope tilbod ein gong i veka.

Breakdancekurs

Teaterkurs Teatergrupper for ulike aldersgrupper.

Sted: Ulriken Bydelssenter og Ny-Krohnborg , 13-18 år, kr 500. Oppstart uke 6.

Innspelingskurs Lær deg å jobbe og spele inn i studio.

Kreativt verksted Lag smykker, buttons, handlenett og mye annet. Sted: Ulriken bydelssenter og Ny-Krohnborg. Kr 500, fra 12 år. Oppstart uke 6. Vinterferiekurs 25.-28. februar Kreativt verksted – gjør noe kreativt i vinterferien, lær å sy, trykke, lage smykker, blåse glass mm. Sted: Attenåtti, kr 250, fra 12 år. Dansekurs – lær å danse ulike urbane dansestiler. Sted: Ny-Krohnborg, kr 250, fra 12 år.

Komikk-kurs Improvisasjon og stand up! Kreativ verkstad Kom innom og ver kreativ. Street Dance-kurs for ulike aldersgrupper Følg kulturkontoret på Facebook for å få en oppdatering på når kursene finner sted!

frekvens nr. 7 - 2012

Tilskudd for unge: KJAPT SVAR Her kan du enkelt søke penger til dine kulturprosjekter (for eksempel dans, musikk, graffiti, foto, design). Alder: 14 -20 år. Søknadsskjema: http://www.deltager.no/BK/application/ Søk nå!

frekvens nr. 7 - 2012

fritidsklubber

Fritidsklubber Fana og Ytrebygda Søreide ungdomshus Ytrebygdsveien 51 Åpent man - fre kl. 17 - 22. Spill, film, uteaktiviteter, bandrom med fullt utstyr. Linken - Fana kulturhus Østre Nesttunvei 18 Åpent for aktiviteter: mandag-torsdag kl. 15 - 22 Åpent hus: mandag og torsdag kl 15 - 22 Ytrebygda kultursenter Sandslivegen 98 Åpningstider: mandag og torsdag kl. 14 - 22, tirsdag og onsdag kl. 17 - 21 for ulike kurs og aktiviteter. Drop in mandag og torsdag kl.17 -22. Kaland fritidsklubb Osveien (kaland idrettshall) Åpningstider: en fredag i måneden 19 -22.30 Aktivitet: fotball, hoppemadrass, rulleskøyter, playstation, dans, show m.m. Facebook: kaland ungdomsklubb Nordvik Vels Ungdomsklubb Nordvik gamle skole, Fanafjellsvegen 356 Åpningstider: onsdager kl 18 -22 Aktiviteter: bordtennis, spill, biljard, fussball, musikk og filmanlegg m.m. Totland Fritidsklubb Grendahuset på Totland, Totlandsv. 339 Åpningstider: hver torsdag, følger skoleruten kl. 18. - 21.15 Aktiviteter: spill, diskotek, spesial-parties, biljard, konkurranser m.m. http://home.c2i.net/totland.fritidsklubb/ Ungdomsklubben ”Nubben” Sædalen skole, Nye Sædalsveien 190 Åpningstider: fredager kl. 19.30 - 21.30 Aktiviteter: brettspill, biljard, fotballspill, tv, playstation, x-box, pcer, kafe, fri aktivitet som ballspill, m.m. Tilflukten Ungdomsklubb Tilfluktsrommet på Ytrebygda skole, Skagevegen 38 Åpningstider: onsdager kl. 19.00-21.30 Kristen ungdomsklubb med aktiviteter som pc-media, idrett, friluft, aktivitetskvelder, temakvelder, kafé/kiosk, turer, leirer, spill, musikk, revyprosjekt m.m.

Arna og Åsane Ytre Arna Ungdomsklubb Kulturhuset Sentrum, Ytre Arna. For 8. trinn og oppover. Ådnahall Ungdomsklubb Lakslia 10, Indre Arna. For 8. trinn og oppover.

elgen. Fra Linken på Fana kulturhus. Linken er åpen mandag–torsdag fra kl. 15.00–22.00 for ulike kurs og aktiviteter.

U82 - Et sted å være! Savner du et lokale til prosjektet eller kulturaktiviteten din? Trenger du øvingslokale til bandet ditt? Ta kontakt med Cathrine Nordkvist på tlf. 55 56 71 11. Finn U82 på www.bergen.kommune.no/ aktivby/

Hiphop musikkverksted Ny Krohnborg fra 12 år Delario og Glenn André Tvedt lærer deg å lage fete beats, utvikle raptekster, mikrofonteknikk, inspilling osv. Ny Krohnborg skole, ons og tor kl. 16 - 20, gratis, åpent tilbud fra 12 år. Oppstart fra oktober.

Bergenhus og Årstad

SNUTT medieverksted Fra 14 år Kom innom og få hjelp til egne prosjekter, lån utstyr og få veiledning innen film/foto. Vi har også mørkerom. Cathrine L. Thorsvik er instruktør. Ungdomshuset Attenåtti, Ons kl. 12 - 17.30. Pris: Gratis, åpent tilbud!

Ungdomshuset Attenåtti (Domkirkegaten 4, sentrum) Ungdomskulturhuset midt i Bergen sentrum, for deg mellom 14 og 25. Kom og bruk: En fantastisk konsertscene, dansesal, bandøvingsrom, ateliér, workshoprom, kafé, kontorlokaler og møterom for ungdomsorganisasjoner. www.u1880.no Møllaren Kafé 10-14 år Prof. Hansteensgate 65, man og tors kl. 14 - 19. Åpen tilbud med ulike kulturaktiviteter og leksehjelp. Gratis. Møllaren Ung 15-18 år Tilbud for utviklingshemmede ungdommer med følgeperson. Ulike kultur- og fritidsaktiviteter. Vitalitetsenteret, tirs kl. 18 - 20, kontaktperson: lisaknapskog.skauge@bergen.kommune.no Rockeverksted Ny Krohnborg fra 12 år Thomas Lønnheim og Kjartan Ericsson gir deg oppfølging og hjelp med alt du lurer på i forhold til å spille i band, justere en gitar, gjøre en innspilling, lage konserter osv. Ny Krohnborg skole, man - tor kl 14 - 19, gratis, åpent tilbud fra 12 år. Oppstart fra oktober

Tegneloftet fra 14 år Tilbud til de som liker å tegne. Treff andre tegneglade, få instruksjon og inspirasjon, og ha det sosialt. Ungdomshuset Attenåtti, tors kl. 17 - 20, Pris: kr 20 pr gang/600 pr semester. Info: linn.kornerud@bergen.kommune.no XN-TriQ hiphopshelter fra 14 år Åpent hiphop - treffsted. Dans, rap, freestyling mm Ulriken Bydelssenter, tirs kl. 18 - 22, åpent tilbud, gratis. Kulturlokaler i Bergenhus: Vitalitetsenteret, Wolffs gate 12 Nordnes bydelshus, Klosteret 2 Meyermarken bydelshus, Ladegårdsgaten 65b Musikkpaviljongen, Byparken Kulturlokaler i Årstad: Ulriken bydelssenter, Landåsveien 31 Aktivitetshuset Støpeskjeen, Fabrikkgaten 6

Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor Elvetun ungdomskulturhus. Mandag kl 17 - 21: Drop-in i Medieverkstedet. Film og foto. Mandag og onsdag kl 18-22: åpent hus. Diverse aktiviteter, biljard, vafler, dj. Torsdag kl 18-21: Elvatun fotogruppe. Består av ca 30 jenter som nettopp har åpnet utstilling utenfor biblioteket på Vannkanten i Loddefjord. Annet: lydstudio med gratis opplæring for band som øver på Elvetun og i Ungdommens Hus på Laksevåg. Vi har også hiphop-studio med gratis opplæring for brukere med faste øvingstider. Ta kontakt med Thor Haldorsen (93425145) for mer info. Ungdomshuset i Fyllingsdalen Hjalrmar Brantingsvei 14. Nøye Planlagt: arrangerer konserter og spiser kake. Møtes vanligvis tirsdager. Black: cosplay og kostymer. Anime og manga. Mandager kl 19 - 21. Golem: rollespill. Dragedreping og sci-fi. Mandager kl 19 - 21. Sangkurs: for rock og pop-vokalister. Med Camilla Norderud. Tirsdager kl 16 - 19. Ta kontakt for mer info. Ungdommens Hus, Laksevåg. H6-gruppen. Åpent hus tirsdager kl 18-21. Arrangerer junior-disco annenhver fredag i Uhu. UHU huser også en rekke øvingslokaler, en palestinsk dansegruppe og en indisk gruppe. Ta kontakt for mer info.

mote, kunst og design

frekvens nr. 7 - 2012

M K&D Hei hipster! andrea tviberg frammarsvik Redaktør for mote, kunst og design andrea.frammarsvik@ungfrekvens.no

Hvor kom egentlig hipsterne fra? Hva er en ekte hipster? Fra vårt perspektiv virker det som om hipsterkulturen sprang ut over natten. Men der tar du feil.

Heroinjenta

Hva er egentlig en hipster? Det er en vanskelig definisjon. Hele poenget med hipsterne, er at de nekter å sette seg innenfor en merkelapp. De nekter til og med å innrømme at de er en hipster. Med dette i betraktning, skulle en hipster vært vanskelig å identifisere. Men ironisk nok, så oppfører alle seg helt likt!

Hvordan indentifisere en hipster ut i fra oppførsel: - Hvis noen oppfører seg som om de er bedre enn deg, når de lukter verre enn deg. - Har hørt om bandet du nettopp har funnet før deg, og er ikke beskjeden når h*n påpeker det. - De har MacBook og iPhone. Og iPad. Og iMac. - Tar stor avstand fra dagens popkultur. - Hater Skrillex. Evolusjonen av dagens hipster har gått gjennom flere hundre år, før alt ble sammensmeltet til den hipsteren som eksisterer i dagens samfunn. Jeg vil påstå at en ekte hipster har kvaliteter som skjegget til en hulemann, arrogansen til Sokrates, ironien til en beatnik, økonomien til en yuppy og lukten av en hippie.

Dette har hipsterne ødelagt for resten av oss: - Solbriller - Øl - Bysykling - Bart og skjeggvekst - Hatter - Tatoveringer - Sneakers - Pink Floyd - Og ikke minst – kultur. Det allmennheten sliter med å forstå fra mitt synspunkt, er at du kan faktisk ta del i kultur, ha tatovering, høre på Pink Floyd og til og med la dine Nike Air Max separere føttene dine fra asfalten uten at du er en hipster. «Hipsternes» har blitt et så utbredt begrep at folk sin definisjon av hipster er feil. I mitt hode er hipster en state of mind, ikke en klesstil eller en musikkstil.

«The Heroin Chic» er et begrep som ble brukt om en type modeller på 90-tallet. Looken karakterers av mørke ringer under øynene, blek hud og en kantete benstruktur. Tekst: andrea tviberg frammarsvik illustrasjon: unn devik

Utseende var sterkt preget av utmagrede kropper og var en reaksjon på de sunne modellene som Claudia Schiffer og Cindy Crawford. Heroin Chic-looken fremmet et kynisk syn på narkotikaavhengigheten. På nittitallet sank prisen på heroin og stoffet ble renere. På grunn av økt renhet steg heroinmisbruken også blant de mer velstående i samfunnene og det ble et slags status-symbol å bruke heroin. På grunn av dette så vi stoffet ofte i popkulturen. Vi så det i moteverden og det ble hyppig brukt i filmer, som f. Eks Trainspotting og Pulp Fiction. Heroin var kult.

«The face of Calvin Klein» Innenfor moten begynte fotografen Davide Sorrenti, som faktisk døde av en heroinoverdose, å ta de beryktede bildene av Kate Moss for en Calvin Kleinkampanje i 1993. Kate var ikledd en sort singlet og matchende truse. Håret var rufsete og man kunne tydelig se på ansiktet

at hennes at hun var sliten. Sliten av typen jeg-gikk-på-en-heftig-smell-i-natt. Spørsmålene rundt Moss sin vekt har surret i flere ti år. Rykter om spiseforstyrrelser og avhengighet til et hvitt pudder man sniffer har florert, og noen florerer fortsatt. Selv har hun uttalt «What can you say? How many times can you say ’I’m not anorexic’?» Paradokset er at hennes mest kjente sitat er «Nothing will ever taste as good as skinny feels.» 15. september 2005 trykket magasinet The Daily Mirror bilder av Kate på forsiden hvor hun sniffet flere linjer av hvitt pudder, som er antatt å være kokain, under innspillingen av et Babyshamblesalbum. (Ironien er at det var manageren til Babyshambles som solgte bildet for 150 000 pund og brukte pengene på heroin). Kate Moss har siden den tid hatt ryktet «den ville, tynne jenten som fester alt for mye» hengende over seg. Det ryktet hadde nok sin rot i virkeligheten, men det å bli stempelet som the heroin chic mener den nå 38 år gamle supermodellen er helt feil, siden hun angivelig aldri har brukt dopet eller hatt spiseforstyrrelser. Hvis jeg var anorektisk eller hvis jeg var på heroin, så hadde jeg kanskje vært litt mer «åh herregud». Men jeg var ikke noen av delene. «Kate Moss-fenomenet» ble så populært at selveste Bill Clinton i 1997 kritiserte stilen og betegnelsen.

– The glorification of heroin is not creative, it’s destructive; it’s not beautiful, it is ugly. And this is not about art, it’s about life and death, sa han den gang.

Gikk av moten I dagens samfunn er heroin sett på som verken glamorøst eller kult. Dette er takket være modeller som Giselle Bündchen, som satt sunnhet tilbake i rampelyset. I 1999 var tilsynelatende the heroin chic satt på hyllen for godt. Siden 1999 har idéen på den ideelle modellkroppen og modellomgivelsene kun hatt en stigende kurve mot et ordentlig sunnhetsideal. Dagens supermodeller jobber knallhardt. I stedet for å dra rett fra jobb til en nattklubb hvor det serveres kokain og champagne til kvelds, drar de hjem og drikker tre liter med vann og legger agurker på øyene. Hvis vi skal tro på hva de sier, da. Det er ikke bare modellivet som har roet seg. Kate har også tatt et steg ned fra sosialittilværelsen. Forholdet med rusmisbrukeren Peter Doherty er for lengst over og det samme er hennes eget rusmisbruk. Hun er nå gift med The Kills-vokalisten Jamie Hince. «I don’t really go to clubs anymore. I’m actually quite settled. Living in Highgate with my dog and my husband and my daughter! I’m not a hell-raiser. But don’t burst the bubble. Behind closed doors, for sure I’m a hell-raiser.»

frekvens nr. 7 - 2012

mote, kunst og design

De to største trendene: Høsten 2012 Tekst: andrea tviberg frammarsvik

Camojakkene

Stereotypi-Quiz

Trendometer

Stereotyper, stereotyper, stereotyper... Gutten med Palestinaskjerf er fra SU. Han andre gutten med sleik er fra Unge Høyre. Og alle vet at Unge Venstre-gutter bruker briller. Eller, gjør de egentlig det? Vi har spurt fire personer om deres politiske ståsted, og musikkinteresser. Klarer du å gjette hvem som mener hva?

1. Hvor står du politisk? 2. Hvilken type musikk liker du? 3. Hvilken skole går du på?

Dr Martens. Med fôr.

Kate Moss.

Tekst: andrea meyer birkeland

For seks måneder siden spådde jeg at kamuflasjetrenden som hadde sin peak tidlig på 2000-tallet var på vei tilbake. Der hadde jeg jammen rett, du. Det begynte tidlig på sommeren, hvor festivalmoten satte standarden med en kamuflasjemønstret jakke, ofte sammensatt med et par hvite Converse. Da høsten kom snikende inn, så du kamuflasjejakker hvor enn du flyttet blikket. Jakken er kul, men nå har den oversteget sin bæreevne. Quote @ javisuperlol: at BIKBOK har kommet med camo-jakker er det verste som har hendt den butikken og hele Bergen.

HOT

Svarene finner du på neste side!

Den flotteste damen som lever i dag.

Beanies. Hold ørene dine varme i vinter! Gjerne med de fra Norse Projects.

Kåper. Det finnes andre alternativer enn Parajumpers, altså.

Ull & refleks. Vær fornuftig og hør på din mor. Hold deg varm og trygg!

Acne Canada-skjerf

Ah, Acne-skjerfet. Du trenger ikke gå langt i byen for å spotte en jente (kanskje til og med et par gutter), med nettopp dette skjerfet. (Helst i burgunder.) Det er enkelt å greit – skjerfet er både nydelig og holder deg varm. Men at skjerfet skulle i sin enhet bli betegnelsen for høstmoten for 2012 var det vel ingen som spådde. Eieren av butikken Pepper i Nygårdsgaten, Vegard Moberg Nilsen, uttaler selv at han ikke tør å tenke på hvor mange av skjerfene de har solgt. Men at det er flere tusen.

Sonja

Kaja

Men har dette skjerfet også overgått sin egen bæreevne? Nei. For min del skal det nok et enda et par tusen solgte eksemplarer til før jeg betegner skjerfet for noe annet enn tidløst. Acne Canada 4 life!

NOT Pels. Å støtte pelsindustrien er fyfy! Canada Goose ekke så snill som de sier, assa!

Burgunder.

K&D

Er. Så Sinnsykt. Lei. Av. Burgunder.

Emilie

Dødninghoder.

Lars

Hvorfor finnes dette i 2012?

Jeffrey Campbells Lita.

Vil du lære deg å animere? Har du et skjult talent innenfor animasjon? Eller er du en helt fersk nybegynner som har lyst til å lære seg de forskjellige programmene innenfor animasjon?

Kulturkontoret i Åsane og Arna tilbyr et kurs som pågår en gang i uken etter nyttår. Her får du lære mer om animasjon, Flash, Stopmotion, filmmusikk og liknende. Er du interessert? Kurset går over ti uker.

Finn hjemmesiden til Åsane og Arna sitt kulturhus på www.bergen.kommune.no eller finn de på Facebook for mer informasjon!

K&D

Ikke bare er det ikke fint, men du kommer til å brekke nakken med de der på isen, søster.

mote, kunst og design

B by Alexander Wang? Tekst: andrea tviberg frammarsvik

Den 3. desember 2012 ble ryktene endelig bekreftet – Alexander Wang er Balenciagas nye creative director. Dette annonserte motehuset selv gjennom twitter. Gotta love social media, right. Anyhow, Alex overtar jobben for Nicolas Ghesquière som bestemte seg for å gå av forrige måned. Wang har gjennom de siste årene ført sitt eget uavhengige klesmerke som har kledd opp kjendiser som A$AP Rocky, Jay-Z og mange pene damer. Men visste du at Alexander Wang tidlig i karrieren sin avslo et tilbud om å designe kashmirgensere fra selveste motedronning Diane Von Furstenberg? Alex har bein i nesa, ass! Visste du at han jobbet i skoavdelingen på Barney’s for å betale husleien sin som student? (Det morsomme er at Barney’s nå selger hans sko i skoavdelingen sin).

Do It Yourself.

Redesign: Kjole Du trenger: 1. En kjole du vil forandre. 2. En symaskin. 3. Knappenåler 4. Syferdigheter, eller en flink bestemor/ venn.

K&D Tekst: andrea meyer birkeland

Slik gjør du: kreativ sjef. Denne sladdede mannen er fyren som nå har øverste ansvar for Balenciagas kreativitet.

hvordan selve kolleksjonene kommer til å se ut. Balexanderwanglenciaga? Wanglenciaga? Balenciagwang? B by Alexander Wang? Spennende!

Det første du må gjøre er å finne ut hvordan du vil forandre kjolen. Min kjole er for lang og for stor. Jeg begynner derfor med å sette knappenåler, for å se hvor stram den skal være. Hvis du skal sy kjolen din inn, men ikke vil ta ut glidelåsen, sy inn i ryggen. Husk å ha knappenåler hele veien. Jeg legger så opp kjolen litt, og tar knappenåler i for å se hvordan den blir på. Hvis du skal legge opp mye, klipp av en del slik at det ikke blir klumpete.

Selv er jeg mer spent på hva de kommer til å kalle det nye samarbeidet, enn

frekvens nr. 7 - 2012

søker nye medarbeidere!

Ønsker du å være med å skrive, ta bilder, tegne eller designe Frekvens? Vi lover et lærerikt og sosialt miljø for dem som tør å ta utfordringen!

Det er viktig å prøve kjolen ofte for å se hvordan den ser ut når den blir lagt opp, fordi passformen forandrer seg. Når jeg har funnet ut hvordan jeg vil at kjolen min skal se ut, vrenger jeg den og tar knappenålene i på nytt. Så er det bare å finne frem symaskinen. Her er kjolen min redesignet. Nå har jeg den perfekte julekjolen!

Send en e-post til adrian.olsen@ungfrekvens.no dersom du lurer på noe!

street fashion – Kva er du avhengig av?

1. SU. 2. Klassisk, elektronisk, punk. 3. Bergen Katedralskole.

Lars 1. Høyre. 2. Rap, Hiphop, Rock, Reggae. 3. Bergen Katedralskole.

Kaja 1. RU. 2. Punk, alternativ rock, rock. 3. Bergen Katedralskole.

Emilie 1. Arbeiderpartiet. 2. Akustisk/ indierock. 3. Bergen Katedralskole. Torine Myno (16). – Klesplagget eg er avhengig av skinnbuksa frå Gina Tricot. Den passar til det meste.

quiz-svar

petter dalane (18). – Eg er avhengig av hatten på hovudet, og superundertøy i desse tider.

Sonja

jørgen sandberg (17). – Eg er avhengig av sokkane mine. Viss ikkje frys eg.

frekvens nr. 7 - 2012

scenekunst

I kulissene Hva skjer egentlig bak scenen på Den Nationale Scene? Tekst: eirin magnusdal markeset Foto: tobias apedal salmonsen

Teaterforestillingen Fanny & Alexander. Onsdag kveld. Salen fylles. Klokken tikker. Teppet går snart opp. Hva skjer i skyggen av scenelyset? Nysgjerrig, du også? Kanskje tenker du at scenekunst er noe som ligger fint bevart på teateret, og som skal nytes i passe doser. Det er nok en hel del arbeid som ligger bak disse små dosene. I kulissene på DNS er det ingen som står stille mens scenen omrigges fra melodramaet Snødronningen til det episke dramaet Fanny & Alexander. Klokken er 18:30. Én time til trehundreogen spente publikummere skal fengsles av storfavoritten Fanny & Alexander på Den Nasjonale Scene. Bare én time til småprating, mobiltrykking og rasling med vesker og jakker blir til stillhet. Spenningen skal stige og forventninger skal innfris. På den Store Scenen er

Snødronningen akkurat ferdig. Straks applausen har dødd ut, og publikum forlatt salen, entrer et stort crew scenen. Et effektivt crew. Alle kulisser skal byttes ut, et svært juletre i plast rulles inn. Rekvisitør Espen Røen går gjennom lister, og sørger for at alle rekvisittene er på riktig plass og sortert i riktig rekkefølge. De smale sidegangene blir fylt til randen av senger, sofaer og andre kulisser. Inspisient Bastiaan van der Pas smyger ned fra «kontoret» sitt på høyre side av scenen. Derfra kan han se alt som foregår på scenen på ulike skjermer. – Lyden; ikke noe signal. No signal! En scenearbeider tar saken og sprinter av gårde. Bastiaan fortsetter runden sin omkring på scenen. Han forsikrer seg om at alt er i orden til kveldens forestilling. Som inspisient er det han som har hovedansvaret for forestillingens forløp. Klokken er 19:00. En halvtime til forestilling. Parykker står pent oppstilt i garderobene. Sminkører gjør skuespillerne i stand til forestilling. Det er ikke noe tegn til hastverk. Alt er planlagt og i orden. Synne Odland Aase (9) spiller Fanny, og får hjelp til å ta på seg en hvit engledrakt. Hun er veldig klar for forestilling. Det samme gjelder

Sindre Revheim Svellingen (11) i rollen som Alexander. Søskenparet Fanny og Alexander får i stykket sitt harmoniske liv snudd på hodet, da deres mor blir enke og gifter seg med den strenge biskopen. Skuespillere, sminkører og andre scenearbeidere går på kryss og tvers i gangene. Noen tause og konsentrerte, andre nynner og varmer opp stemmen. Handlingen ligger til begynnelsen av 1900-tallet. Lange, flotte kjoler står sentralt. – Beklager at jeg går så rart. En mannlig skuespiller, kledd som en av De tre vise menn, slentrer mot sceneinngangen. – Jeg har bare på meg en så veldig trang kjole! Klokken er 19:10. – Riktig god aften alle sammen! Snart begynner forestillingen Fanny & Alexander på Store Scenen. Innslipp om tre minutter, runger det over høytaleranlegget bak scenen. Tre minutter til publikum slipper inn i salen. Inspisient Bastiaan er bekymret for lyden. Det har vært litt problemer før, men skal nå, ifølge lydteknikerne, være i orden. Noen unge skoleelever

sniker seg inn i salen før innslippet har begynt. Inspisient Bastiaan kaster seg bak sceneteppet. – Dette er helt utenom reglementet! Etter hvert setter flere publikummere seg i salen. Blant dem er Markus Tønjum (17) og hans kamerat Joakim Trengereid (17). De er i dag spente tilskuere på en av de fremste benkeradene. Begge er hektet på teater, og er selv aktuelle med Reisen til julestjernen på Forum Scene denne julen. – Vi lærer veldig mye av å se kvalitetsteater, sier de. Markus går på dramalinjen ved Fyllingsdalen videregående skole, og vet hva han snakker om. – Det er inspirerende og motiverende å se andre spille godt og kunne leve av skuespill, når du selv har en drøm om å en dag kunne gjøre det samme. Denne høsten hadde Markus sin store debut som Troy Bolton i High School Musical 2 på Forum Scene. Han tror det er viktig at teatermiljøet legges til rette, slik at ungdom også finner veien til scenekunsten. Klokken er 19:26. Et virvar av stemmer høres fra salen. I kulissene er alt helt stille. Bare hviskende lykkeønskninger som «Vi krysser fingrene!» og «Break

scenekunst

1. forestilling. Fra salen ser du bare et utsnitt av arbeidet som ligger bak det episke dramaet Fanny & Alexander på Den Nasjonale Scene. Foran f.v. Stig Amdam som biskopen Edvard Vergerus og Ulrik M. Lullau som Alexander. 2. bak scenen. Rekvisitør Espen Røen går gjennom listene sine, og sørger for at alle rekvisittene er sortert i riktig rekkefølge. 3. hektet på teater. Markus Tønjum og Joakim Trengereid er blant det spente publikummet før kveldens forestilling. De synes det er inspirerende og motiverende å se teater. 4. full kontroll. Inspisient Bastiaan van der Pas på «kontoret» sitt, hvor han ser alt som foregår på scenen. 5. et effektivt crew. Scenen rigges til. Én time til forestilling.

a leg!» er mulig å høre. Ringerklokken ringer. Dørene lukkes. Inspisient Bastiaan setter på seg hodemikrofonen. – Klokken er fire på halv åtte. Vær vennlig å komme på plass. Takk. Meldingen høres i alle garderobene, i kantinen og i alle sidegangene. Vignetten spilles. Mumlingen stilner. Alexander løper over scenen og setter seg ved dukketeateret. Spillet er i gang. Tre timer senere forlater et fornøyd publikum teateret. Markus og Joakim smiler tilfreds. – De klarer å blande både humor og dramatikk veldig bra, og selv om det er et voksenstykke treffer det til og med ungdom, forteller Joakim, før han legger ut om da 10 år gamle Alexander plutselig trådde fram på scenen og overraskende nok begynte å banne. Han bannet i overkant styggere enn det Joakim selv kunne tenke seg å gjøre. Markus nikker samstemt. – Drømmen er å selv kunne stå på en slik scene. Jeg er rett og slett hektet, innskyter Markus tankefullt. Begge er enige om at skuespillerne er svært dyktige, og at samspillet mellom dem er enestående.

I kulissene på DNS vaskes teatersminken bort. Kostymene henges på plass. I morgen skal alt sammen gjentas på nytt. Stykket spilles ut hele november, nesten hver eneste kveld. Likevel blir inspisient Bastiaan slett ikke lei av å gjenta den samme prosedyren gang etter gang. – Av og til skjer det uventede hendelser. Forleden dag begynte for eksempel dreiescenen å snurre feil vei, så alt ble bakvendt. Men det la heldigvis ikke publikum merke til, forteller han iherdig. En jobb i teaterbransjen krever mye tålmodighet. Enten om du skal være skuespiller, rekvisittansvarlig eller inspisient må du tåle en masse venting i kulissene. Bak hver lille dose med magi ligger det mye arbeid. Veldig mye. Kanskje kan teateret sammenliknes med et isfjell; vi ser bare én tiendedel av helheten. Utenom skuespillerne på scenen, er det profesjonelle folk som tar seg av lyd og lys. Andre lager kulisser, syr kostymer, lager mat, pynter juletreet, sufflerer og alt mulig annet. Dette skal til for å skape en forestilling på DNS. For å skape magi i særklasse. Du vet, den følelsen når du bare ikke klarer å stoppe å smile? Ja, den følelsen.

3 4

frekvens nr. 7 - 2012

scenekunst

Portrettet. Sulekha Ali Omar

Søster Sol Jeg har tro på resonnement, intelligens og menneskelig etikk og moral. Og Kardemommeloven.

Sulekha Ali Omar er teaterets fremtid. Vi møtte nordlendinghipsteren i garderoben hennes på Den Nationale Scene, blant moteplakater, ølflasker og Nina Simone-plater. Tekst: Adrian nyhammer olsen Foto: tobias apeland salomonsen

På veggen henger en plakat av en yngre Sulekha, sittende i en positur hvor hun ser bakover i bildet, med en søt kjole og et minst like søtt smil rundt munnen. På hodet har hun en liten, firkantet afro, litt sånn som Will Smiths i Fresh Prince of Bel Air. – Ja, jeg kan få afro, men det er så tungt og klamt, sier hun.

– Bergensere er som nordlendiger Sulekha Ali Omar flyttet til Norge som niåring, bosatte seg i Nord-Norge, klippet av seg alt håret, flyttet til Oslo, flyttet til Bergen, ble sammen med en tannlege, hører på lo-fi instrumentalelektronika og valgte en halvveis død kunstform for å uttrykke seg. Hun har vel fått spørsmålet om hvordan det er å være innvandrer i Norge før. Men jeg lurer likevel – hvordan er det å være nordlending i Bergen? – Det er hjemmelig. Bergensere minner meg litt om nordlendinger, de er litt brautende, litt høylytte og direkte. Sulekhas arbeidsdag er travel, hvor hun holder forestilling hver dag, i ungdomsprosjektet Drømmebyen. Som en del av teatersjef Agnete Haalands storsatsning på bergensungdom, har Sulekha også vært med på både Mor Courage. Nå setter de opp Pippi, hvor hun skal spille Herr Nilsson. Er ikke det en ape? – Hah, jo! Jeg gleder meg til å ta fatt på rollen som Herr Nilsson. Mange

Sulekha Ali Omar

fysiske utfordringer der, ler hun. Men på spørsmål om Drømmebyen, rynker hun litt på nesen. – Nææ, altså... Det ble et resultat til slutt, som vi er fornøyd med. Vi hadde veldig god tid før sommerferien til å utforske mer om ungdom, men etter sommerferien ble det sånn «oi, nå må vi klare å ro det i land», og da var det gjerne mange ideer som forsvant litt i den prosessen. Men ja, det ble jo litt annet spill enn først tenkt, sier hun.

Ikke så glamorøst Når Sulekha forteller om sin arbeidsdag, virker det litt som om livet som skuespiller ikke er så glamorøst og eksklusivt som mange tenker. Sulekha kan på ingen måte defineres som en primadonna eller en diva, uansett hvor grasiøs hun er i klesstilen, håndgestene eller poseringen. Garderoben, som etter øyemål er omkring åtte kvadratmeter stor, blir delt mellom Sulekha og to andre. Kostymer og bh-er ligger litt slengt omkring, veggene er dekket av plakater, skap med kjoler i hopetall, og på bordet står to ølflasker med to små blomster oppi, litt gjemt bak CD-er med Joni Mitchell, Tracy Chapman, Michael Jackson og Nina Simone. Det eneste som minner om garderober slik vi ser fra Hollywood er lamperørene rundt de tre speilene.

Japansk, lo-fi instrumental-elektronika Fordommen forsvinner, om nordlendingdamen som er brautende og irrasjonell,

en machotøs med lasso som supplement til den blårøde koften, ridende bortover en slette på vei til Tromsø-kamp. – Altså, dialekten min har blitt litt utvannet etter ni år i Oslo. Jeg hadde en bredere, mer brautende dialekt før. Det er aldeles ikke en kofte hun har på seg heller. Med svarte boots, svart tights, en svart litt løs strikkegenser, supplert med en gul topp og et grønt skjerf er hun velkledd, egentlig ganske Skostredet/Landmark-jente. Musikken hun forteller at hun hører på er space som faen, sist konsert hun var på utenom Øyafestivalen var Dirty Beaches, en taiwansk/canadisk lo-fi-instrumentalelektronika-artist. Pengene hun sparer på frisør og hårprodukter bruker hun til nettopp klær og konserter. Hun er egentlig dritglad i å bruke penger. – Jeg kan bli så glad hvis jeg finner noe som er kjempefint, også kan jeg bli så glad for å bruke penger når jeg er med venner ute – på konsert eller forestillinger, forteller hun. Men forfengelig benekter hun at hun er. – Nei, jeg liker å leke med klær. Noen ganger kan jeg pynte meg fordi jeg synes det er en fin kombinasjon, og andre ganger når jeg ikke har pyntet meg tror folk at jeg har pyntet meg. Jeg tenker ofte at nå når jeg er ung har jeg lyst å gå med de klærne jeg kan gå med, og ikke angre når jeg er 60 på klærne jeg ikke gikk med. Det handler om å føle seg vel i de klærne man går med. Jeg liker å eksprimentere, jeg liker å lage min egen ting med klær.

Sulekha ali omar »» Alder: 31 »» Hjemby: Harstad »» Utdanning: Utdannet danser ved

Kunsthøyskolen

»» Sivilstatus: Kjæreste med tannlege »» Aktuell som: Danser og skuespiller

ved Den Nationale Scene, blant annet i stykkene Mor Courage og Drømmebyen.

Oppvekst preget av sykehusbesøk i Afrika Like over høyre øye har Sulekha et langt, vertikalt arr. Hun forteller at hun som liten jente tok på seg de litt for store platåskoene til moren og skallet i en veggkant. Hun gikk på trynet, det ble hull og måtte syes. Deretter gikk det to måneder før hun og søstrene skulle slå salto på en madrass på stuegulvet. Glassreolen på andre siden av rommet kollapset da søsteren tok litt for stor fart. – Alt knuste, og da mamma kom hjem og måtte rydde dette, litt forbanna, tok hun noen glassbiter og gjemte dem. En dag da jeg skulle hente en veske jeg skulle bruke, tok jeg tak i håndtaket. Men der lå jo glassbitene, og de ramla over meg. Hvis jeg ikke hadde bøyd meg hadde jeg kuttet hele hodet. Jeg husker bare blodet som fosset og jeg falt om. Heldigvis bodde familien like ved sykehuset i landsbyen. Det var ikke akkurat en rolig oppvekst, da hun brakk armer, fikk hull i hodet, og mistet tenner – en gang på grunn av en okse slo henne ut. – Det er så rart å tenke på Afrika. Det er som man har levd to forskjellige liv, sier hun.

scenekunst

frekvens nr. 7 - 2012

leken. I Bergens høstdager valser skuespilleren Sulekha rundt som et ekspresjonistisk maleri. Hun er ikke så forfengelig, hun bare liker å leke med klær, hevder hun.

Hvordan verdsetter du den erfaringen du fikk? – Det er med meg hele tiden. Man blir veldig bevisst på å verdsette det å ha det godt, og det å være trygg. Jeg krever kanskje mindre, jeg krever mye av meg selv, men jeg krever kanskje litt mindre av omverden, fordi jeg har det jo godt. Fordi om jeg hadde det godt der på en måte, så er den tryggheten og velferdsordningene, hvor man alltid vil klare seg, hvor man har et system som fungerer som et sikkerhetsnett og man har alle muligheter. Hun merker at nordmenn ofte klager litt, men legger ikke skjul på at hun har blitt nordmann selv. – Folk kan bli litt passive og forlange at folk skal fikse ting. Alltid vil nordmenn at folk skal fikse ting. Det er litt lettvint, men jeg vil jo ikke at folk skal oppleve bombing for å sette ting i perspektiv. Jeg har opplevd utrygghet og vold, det var jo overalt liksom. Vi syter litt for mye, men jeg merker at jeg er blitt ganske nordmann selv. Mener du at det har vært en styrke for deg å ha den erfaringen du har? – Man blir det man blir, men det er godt å ta en pause fra systemet og tenke hvordan det kunne ha vært. For meg egentlig. Det er kanskje det som gir meg styrken til å gidde å holde ut i noe som er vanskelig, fordi jeg har et så mye større perspektiv å sammenligne det med. Ville du vært erfaringen i Afrika foruten? – Nei.

– Skulle ønske religion ikke eksisterte Sulekha skulle være best, hun skulle være midtpunktet. Det er også deler av forklaringen på hvorfor hun i dag er danser og skuespiller. – Skuespill begynte vel med en arena for å uttrykke seg på en måte, også har jeg alltid hatt behov for å gjøre noe, for å være midtpunktet, det har jeg alltid hatt siden barn, uten at det kan utelukkende være positivt. Å uttrykke seg er viktig for Sulekha. Hun opptrer følelsesladd, med øyne for både det gode og det onde i verden. Sist gang Sulekha var skuffet kan hun ikke huske, fordi det skjer hele tiden. – I nyhetene for eksempel, hvordan folk oppfører seg mot hverandre. Eller menneskeheten generelt, det kan gjøre meg skikkelig deprimert. Hva imponerer deg mest da? – Det som imponerer meg mest er folk som har gode intensjoner eller mål, og lykkes med det. Menneskeheten. Men ikke alle har gode intensjoner. I hvert fall ikke for andre enn seg selv. Sulekha har lite til overs for religion. – Jeg hadde ønsket at religion ikke eksisterte. Er du religiøs selv? – Nei, men jeg har vokst opp religiøst i Kenya. Familien var muslim, men nå er jeg ikke religiøs. Jeg tror på det gode mennesket, det høres jævlig teit ut, men jeg har tro på at resonnement, intelligens og menneskelig etikk og moral og Kardemommebyloven. Hvis jeg skulle forandret på noe, var det at folk må lære

seg litt religiontoleranse. At folk må få tro på det de vil, og respektere at andre har sin egen tro. Mange konflikter og mye av elendighetene kommer av religion. Jeg tror verden hadde vært bedre hvis toleransen hadde stått sterkere. Etter hun fikk seg kjæreste, eller «bra mann», som hun betegner han, tror hun også på kjærligheten. Av og til derimot blir Sulekhas bilde av kjærlighet svartmalt. Når folk som har vært gift lenge gjør det slutt, er det ikke lett å tro på den endeløse, gjensidige kjærligheten. – Troen på den evige kjærligheten blir så mye vanskeligere når man har så mange alternativer. Det er så lett å bli sammen, og like lett å gå fra hverandre enn før. Men jeg tror på kjærligheten som finnes i mennesket, absolutt.

Menneskeheten generelt kan gjøre meg skikkelig deprimert Sulekha Ali Omar

Uttrykksfull fasithater Sulekha liker å gjøre ting selv. Hun mener selv at hun får en mulighet til å uttrykke seg ubegrenset på scenen. Hvor stor frihet mener du at du har som skuespiller å uttrykke seg når du blir veiledet av en regissør? – Ja, akkurat det er veldig avhengig av regissøren. Du har noen regissører som gir deg utfordringer til å finne ut av ting selv, også har du noen regissører som

vet hvordan de vil ha det, og er veldig tydelig på deres smak. Hvem er best? – Jeg liker best de som gir deg rom, de kan utfordre deg mer og, og kanskje tøye grensene dine mer. Jeg liker ikke å ha fasitsvar. Du liker ikke fasitsvar? – Nei, jeg liker improvisasjon. Å finne en fasit i å finne ut av ting, uten å ha en fasit fra før, før man er begynt. Jeg likte de gangene på kunsthøyskolen der vi satt på musikk, og man kunne være fri, det var ingen koreografi, og man kunne utforske nye bevegelser. Da får du brukt din egen fantasi og din egen tanke i hvordan du ønsker å gjøre ting. Hva liker du best å danse til? – Mye forskjellig. Men jeg er glad i elektronisk musikk som er mer stemningssettende, veldig rytmisk, enn at det er en tydelig sang med en tekst, for det gir musikalsk rom til å bygge noe selv, men en sangtekst forteller veldig ofte alt. Jeg er glad i musikk som ikke er så veldig definert, men som gir noe likevel.

frekvens nr. 7 - 2012

film og litteratur

F&L

Breaking Dawn and breaking hearts

«We are addicted to our thoughts. We cannot change anything if we cannot change our thinking.» heidi namtveit leknes Redaktør for film og litteratur heidi.leknes@ungfrekvens.no

Det er ingen steder temaet «Avhengighet» passer bedre inn enn i Film og Litteratur. I denne utgaven har vi fokusert på forskjellige typer avhengighet. Som vi alle vet, er avhengighet en stor inspirasjon til både filmer og bøker. Vi har anmeldt den fantastiske boken «Hvite Niggere», en virkelig klassiker som ikke bare handler om avhengighet av narkotiske stoffer, men også hvor avhengig vi er av mennesker som er glade i oss. Et godt eksempel på hvor avhengig man er av andre mennesker, er filmen «The Intouchables» vi skrevet om. Det er lenge siden jeg har sett menneskelige forhold skildret på en vakrere måte. Les om den og om andre filmer og serier som du med god samvittighet kan bli avhengig av. Vi har gjort «avhengighet» til et ganske vidt begrep. I følge ordboken er det å være avhengig; det er å trenge og det og ikke klare seg uten noe. Vi har intervjuet den unge krimforfatteren Lene Solhaug og blant annet funnet ut at hun er avhengig av ro og fred når hun skal skrive. Og helst en to numre for stor pysjamas. Vi er alle avhengig av noe. Vi har spurt Bergens unge; hva er du avhengig av? Det siste kapittelet i den store «Twilight»-sagaen er over og vi har sjekket ut både fansen og filmen. «Twilight» har påvirket en enorm mengde mennesker i løpet av de siste årene. For noen kommer slutten som en lettelse. For andre, er dette en trist slutt, slutten på noe bra. Uansett om du er fan av «Twilight» eller ikke, håper vi du kommer til å kose deg med denne utgaven av Frekvens. God lesing!

Ivrige. Disse søte jentene gledet seg sånn til midnatt at det var så vidt vi fikk tatt et bilde av dem før de forsvant i en sky av lykkerus.

Det er fire år, fire bøker og fire filmer siden verdens ung og håpefulle ble rammet av den store vampyrepidemien. 16. november var det endelig klart for premieren av den femte og siste filmen i den berømte «Twilight»serien. Tekst og foto: heidi namtvedt leiknes

Det var med blandede følelser jeg møtte opp på Konsertpaleet klokken 23.30 torsdag den 15. november. Jeg kom for å se siste kapittel i historien om den helt vanlige jenten Bella, som forelsker seg i den vakre vampyren Edward. En rekke spørsmål fløt rundt i hodet mitt: «Når er man for gammel til å føle den sitrende følelsen av spenning og hormonrush når varulven Jacob tar av seg skjorten?» Svaret sto foran meg; alder er bare et tall! En gruppe med fire godt voksne damer, fnisende som fjortiser, ble tatt bilder av foran en «Twilight»-bakgrunn kinoen hadde satt opp for spesielt interesserte. Til min store lettelse var det heldigvis store flokker med søte unge jenter der også, boblende av vampyrforelskelse og varulvlyst. Jeg sjekket stemningen hos en gjeng euforiske jenter på 13. Jeg kunne se at de gledet seg på lang avstand. «Er dere spente?» «Ja!» hvinte venninneflokken

i kor og så på hverandre med glitrende øyne. Vi ble alle sammen enige om at det var den første filmen som var best og at den andre var mest skuffende. «Team Edward eller Team Jacob?» «TEAM EDWARD!». Mange hadde lest bøkene, mens noen nøyde seg med filmene. Jeg har nemlig lest alle bøkene. Sett alle filmene. Jeg var hardt bitt av «Twilight»basillen som 14 åring. Det gikk over da jeg fylte 16, plutselig var sjarmen borte. Så det var som sagt, med blandede følelser jeg fant setet mitt og ventet på at lyset skulle senkes. For å bruke et kjent uttrykk: Spenningen og forventningene var til å ta og føle på. Da musikken begynte å spille, var det som om hele salen holdt pusten. Slutten på eventyret var i gang. I likhet med andre serier som «Harry Potter», er den siste boken delt i to filmer. Det siste man fikk se i «Breaking Dawn - part 1», var at Bella nesten dør under fødselen av hennes og Edwards datter. «Breaking Dawn - part 2» starter med at Bella våkner og har blitt vampyr. Det er en lykkelig start. Alle er glade i hverandre, datteren Renesmee vokser og blir stor og alle hjerter fryder seg. Lykken slår sprekker når en venn av Edward og hans familie ser Bella og Renesmee på avstand. Hun tror Edward og Bella har laget et udødelig barn! Å forvandle barn om til vampyrer er et stort tabu i vampyrverdenen, og plutselig befinner alle seg i et kappløp mot tiden og mot Volturiene. Volturiene

er vampyrenes domstol, som utøver rettferdighet i vampyrverdenen. De har kommet for å drepe Renesmee. Kampen er i gang. Filmen var faktisk overraskende bra laget. Scenene er bra satt sammen og effektene brukes der de bør brukes. Spesielt imponerende var kampscenene, der filmskaperne virkelig klarer å lure hele kinosalen med flotte filmteknikker. Det eneste som skurrer litt, er når det brukes dataanimering på Renesmee. Plutselig detter munnen ut på venstre kinn og scenen blir ødelagt fordi man begynner å le. Selve handlingen er litt vanskeligere å engasjere seg i. Hvis man har lest boken, forventer man intens kjærlighet og fyrverkeri hver gang Bella og Edward tar på hverandre. I filmen virker det som om de bare er mildt betatt av hverandre og sexscenene blir så flaue at jeg måtte se litt ned i gulvet. Alt i alt har «Breaking Dawn - part 2» akkurat det som skal til for å tilfredsstille den blodtørstige fansen. Når rulleteksten satt i gang, var det mange våte øyne i salen. Filmen var for all del ikke trist, men for mange er dette slutten på en epoke. Slutten på noe som har betydd mye. Og det var en fin slutt. En verdig slutt for en ganske så rar og merkelig verden, men en verden som har lurt seg inn i hjertene til både håpefulle 13 åringer og spente 40 åringer.

film og litteratur

frekvens nr. 7 - 2012

filmtips

Den trygge spenningsrus Dette er serier du blir avhengig av! Er du en av de som gjerne mister nattesøvnen for å få sett den nyeste episoden av favorittserien din? Føler du ofte en tomhet etter du har sett ferdig en fantastisk film? Vi og. Derfor har vi kommet opp med 2 filmer og 2 serier du burde se, med en nesten 100 % garanti for tilfredstillelse. Vi advarer mot mulige abstinenser etter du har sett ferdig!

kjærlighetshistorier, overveldende summer av penger og makt. Serien har en dyster atmosfære, samtidig som den varmer og og overrasker på alle områder. Serien er nå kommet til sesong 2, og har tatt seg opp blant en av de beste seriene som vises denne høsten. Alt tyder på en spennende sesong som vil gjøre at du ikke klarer å løsrive deg fra en verden fylt med konspirasjon og overraskelser. alex cao

ung forfatter. Blir ikke alltid tatt på alvor.

En ung frisk penn Lene Solhaug er en av Norges yngste forfattere. I en alder av 22 har hun allerede gitt ut to spennende krimfortellinger. Oppvokst i Bergen og bosatt på Os inspireres hun av frykt og sterke personligheter. Skal hun skrive trenger hun stille omgivelser, helst en litt oversized pysjamas og utsikt utover skogen. Tekst: lene hammer foto: privat

Når begynte du å interessere deg for å skrive? Så snart jeg hadde lært å skrive! Jeg elsket å få stiloppgaver både på barne- og ungdomsskolen, og Norsk har alltid vært mitt beste fag. Da jeg var rundt 12 år, skrev jeg en ganske lang bok som handlet om en jente og noen hester. Denne boken forsvant da min fars Windows 98 tok kvelden – jeg hadde ikke backup!

Hva inspirerer deg? Jeg blir inspirert av mennesker som ikke har de samme grenser som vi andre – mennesker som ikke nødvendigvis ser forskjell på rett og galt. Jeg blir inspirert av å følge frykt for at et slikt menneske en mørk kveld skal stå utenfor vinduet mitt. En annen ting som inspirerer meg, er sterke personligheter. I hver av mine bøker kan du finne en karakter som er inspirert av en ekte personlighet – og jeg legger stor vekt på at skildringen av denne personen skal være positiv og realistisk.

Hvem skriver du for? Jeg skriver for de som vil lese. Til min kusines bursdag diktet jeg opp en historie til henne – og jeg synes det er gøy å se at barn liker det jeg skriver. Mine to publiserte bøker, Kjøter og Grim, er skrevet utelukkende for ungdom. Jeg har nettopp fullført et nytt manus, for et mer voksent publikum.

Er det noe du er avhengig av når du skriver? Når jeg skal skrive, må jeg ha fred og ro – det nytter ikke å snakke til meg mens jeg

skriver. Jeg vil gjerne sitte på kontoret mitt i andre etasje, med utsikt over skogen, krøllet sammen i en altfor dyr kontorstol. Jeg liker å ha det komfortabelt når jeg skriver, og jeg har gjerne på meg en overzized pysjamas.

Hva liker du best med å skrive? Det er at jeg forsvinner inn i min egen verden. Her er det jeg som bestemmer, og jeg kan leke meg med situasjoner, ord og uttrykk. Når jeg skriver, slipper jeg å være meg selv – jeg er som oftest en av personene i fortellingen, og jeg lever meg veldig inn i det som skjer i handlingen.

Har du opplevd å ikke bli tatt på alvor pga din unge alder? Ja, flere ganger. Blant annet av BT, som skrev blant annet en anmeldelse av Kjøter, hvor de slaktet både meg og forlaget. I tillegg trykket de et gigantisk bilde av meg ved siden av anmeldelsen. Han som hadde anmeldt boken, var en gammel gubbe. Han var selvfølgelig ikke i målgruppen for boken.

Hvordan var det å bli valgt til en av Pantheras ‘unge forfattere’? Det var veldig kjekt, helt i begynnelsen. Jeg vet at Panthera har prøvd så godt de kan, men korrekturleseren (e) som rettet mine to bøker, har gjort en veldig dårlig jobb. I Grim hadde korrekturleseren klart å legge til en skrivefeil på første side, en feil som ikke var i mitt originalmanus. Jeg er en perfeksjonist – og jeg ønsker selvfølgelig at mine bøker skal være så feilfrie som mulig. Derfor endte dette i krangel mellom meg og forlaget, og vi brøt kontrakten vi hadde. Nå har jeg ingenting med Panthera å gjøre – bortsett fra at de fortsatt selger Grim. Avtalen var egentlig at de kun skulle selge den i ett år etter avtalen ble brutt. Jeg antar at de håper å tjene penger, men jeg kunne ikke brydd meg mindre om akkurat det - jeg synes det er ydmykende at boken min selges med grove feil.

Har du noen tips til unge forfatterspirer? Jeg tror det må være at de ikke må gi opp, selv om de møter motgang. Jeg har møtt mye motgang – men jeg har fortsatt troen på meg selv. Jeg vet at jeg er god, men at det kan ta noen år før noen virkelig ser det. Tenk fremover, ikke fokuser kun på øyeblikket.

The Walking Dead (3. sesong) Etter å ha sett den første episoden, sier noe meg at sesongen videre kommer til å bli dyster og seriøs. Man møter ikke den samme idyllen som tidligere, da de bodde på gården og hadde både mat, tak over hodet og sikkerhet. Det er en motsatt realitet der de sulter og er desperate etter å finne et nytt sted de kan slå seg ned. Man kjenner på den kraftige håpløsheten som preger alle i gruppen. Det er full stillhet der ingen sier noe, og det er da man virkelig får en følelse av at sesongen kommer til å bli spennende og dyster. Videre inn i episoden kommer den gjenværende gruppen over et fengsel som kan være en gullgruve for dem; full av medisiner, våpen og trygghet bak fengselets gjerder.. Spenningen er høy igjennom hele episoden og man kan ikke unngå å føle frykten deres mens de beveger seg rundt på zombie-jakt i fengselet. Episoden tar seg opp blant en av de beste sesongstartene denne høsten, og tyder på en spennende sesong.

Revenge (1. sesong) Revenge er en dramaserie som er sentrert rundt en ung kvinne, Emily Thorne, som leier et hus utenfor New York, ved siden av familien Grayson. Det de ikke vet er at Emily egentlig er Amanda Clarke, datteren til David Clarke som ble anklaget og dømt for en forbrytelse han ikke gjorde. Hun har returnert til Hamptons der de bodde før, for å ta hevn på de som var ansvarlige bak hun og farens liv ødelagte liv. Serien griper fatt i deg når du først har begynt å se den. Det er overraskelser,

De urørlige (2011) Jeg så denne filmen på førpremiere under BIFF og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hørt en hel kinosal le så hjertelig og ekte før. Da applausen spredte seg under rulletekstene, klappet jeg denne perlen langt inn i hjertet mitt. Da den rike hvite Philippe trenger en personlig assistent fordi han er lam, søker svarte Driss. Dette er starten på et morsomt og varmt vennskap mellom to helt forskjellige personer. Med fantastiske skuespillerprestasjoner og en solid historie, er dette en film som seint vil gå i glemmeboken. Nevnte jeg at den allerede har fått plass på IMDbs liste over verdens beste filmer og vunnet flere kritikerpriser? Filmen får det til å le og gråte, og gir definitivt mersmak!

The Perks Of Being A Wallflower (2012) Denne filmen er en skinnende perle. Det kommer til å svi i tårevåte øyne, hjertet ditt kommer til å gjøre vondt og du kommer til å ose av medfølelse. Denne filmen er basert på boken med samme navn fra 1999 og handler om tenåringen Charlies møte med videregående. Han møter fort de åpne og kule avgangselevene Sam og Patrick, spilt av Emma Watson og Ezra Miller. De introduserer han til livet han alltid har drømt om, med fester og dop, venner og kjærlighet. Likevel lurer minnene fra fortiden i bakhodet, blant annet hans beste venns selvmord og tantens død. Dette er en nydelig film om den skjøre og fantastiske ungdomstiden, og den klarer å unngå de verste klisjeene. Filmen viser hvor avhengig man er av å ha mennesker vi er glad i rundt oss. Heidi Namtveit Leiknes

frekvens nr. 7 - 2012

film og litteratur

Betroelser fra garderoben Tekst: heidi namtvedt leiknes

Norske hvite niggere I Hvite niggere blir du kjent med trekløveret Erling, Charly og Rita. De står sammen i tykt og tynt, og uansett hva som skjer finner de alltid veien tilbake til hverandre. Følg de i Ambjørnsens kritikerroste roman, en bok fylt av vennskap, kjærlighet og rusmidler. Tekst: Catharina kippenbroek

Ingvar Ambjørnsen er en av Norges mest kritikerroste forfattere. Han har skrevet en lang rekke bøker, alt fra kriminalromaner til barne- og ungdomslitteratur. Ambjørnsen skildrer usminket undergrunnsverdenen, og har fått en rolle som de sosiale taperne sin stemme i litteraturen. Rusmisbrukere, sosialklienter, freaks og outsidere – de er alle representert på en ærlig og brutal måte i bøkene til Ambjørnsen. I 1986 utga han Hvite niggere som kom til å bli hans store gjennombrudd. Hvite niggere handler om barndomsvennene Erling, Charly og Rita. De vokste opp i Lillevik, en liten by hvor alt som ikke ble regnet som normalt, ble slått sterkt ned på. De tre vennene stakk seg tidlig ut fra mengden, både politisk og hva det gjaldt interesser. I tenårene begynner de å eksperimentere med dop og alkohol, noe som senere kommer til å prege livene deres. Boken blir fortalt gjennom hovedpersonen Erling, som setter seg ned og skriver om livet sitt. Han forteller blant annet om da han til foreldrene sin store sorg sluttet på gymnaset og begynte på yrkesskole, hvordan livet som fabrikkarbeider var og om tiden som elev på en jordbruksskole på Voss. Hvite niggere høstet strålende kritikk da den kom, og det var ikke uten grunn. Ambjørnsen klarer å ta et viktig og ikke minst alvorlig tema, og skrive en helt fantastisk bra bok som på tross av alvoret er fullspekket med humor. Hvite niggere er like aktuell i dag som den var for over 20 år siden. Boken er lettlest, og en fornøyelse å lese. Den anbefales på det varmeste!

Jeg er ikke spesielt glad i norsk ruskultur og jeg har mye jeg skulle sagt. For jeg har et lass med erfaringer. Eller bør jeg si observasjoner kanskje. For jeg er ikke så erfaren, jeg er bare fast garderobevakt på julebord. Jeg mener det burde vært obligatorisk for ungdom mellom 14-18 år å jobbe som garderobevakt på et julebord minst tre ganger. Det slår hundre holdningskampanjer i regi av helsesøster og skremselspropaganda fra helsedirektoratet. Etter et par time bak disken, har du hverken lyst til å jobbe i en organisert bedrift, drikke, røyke eller bli voksen og ta med deg byttesko på fest. En stakkars 17åring vil ikke ha psyken til å se sine rollemodeller i det norske samfunn kline som fjortiser i kroker, lure med seg drikke i jakkelommer og spy på sine nypressede skjorter. Hvordan ble dette en akseptert del av norsk festkultur? Voksne dannede mennesker med master fra BI klager på ungdommens uansvarlige alkoholinntak og nysgjerrige eksperimentering, mens de selv drikker seg leverskadet og bedøvet. Denne dobbeltmoralen gjør meg uvel. Hvordan kan vi forvente at ungdom på fest som debuterer med alkohol skal oppføre seg ok når deres voksne forbilder med lang erfaring ikke klarer å gå i en rett linje etter en kveld på byen? Senest i begynnelsen av 2012 ble vår næringsminister Trond Giske tatt på fersk gjerning i å baksnakke Telenors styreformann under en fuktig aften med diverse andre mektige mennesker. Her skurrer det litt for meg, for å si det sånn. Er det ikke litt skummelt at den kulturen vi har rundt rus forårsaker at det er ok for politikere og andre innflytelsesrike mennesker å sitte og pimpe dyr vin og diskutere rikets fremtid? Hva om noe forferdelig skjer da! Med forferdelige konsekvenser! Som at Siv Jensen putter GHB i drinken til Jens Stoltenberg og får han til å kline med Hadia Tajik og truer med å sladre til VG hvis ikke Jens senker skattene.

Hva gjør vi da? Jeg nekter å la Norge synke fordi vi har en for hard festkultur som oppmuntrer oss til å drikke masse, og som forteller oss at den eneste måten vi kan ha det kjekt i sosiale sammenhenger er i ruset tilstand. Vi nordmenn vil ha alt, vi. Vi klarer ikke å være som spanjolene og franskmennene, som drikker et glass vin til middagsmaten. Vi klarer heller ikke å ha et like sofistikert uteliv som kjente storbyer som New York og Barcelona. For å kompensere for dette, prøver vi å kjøre en slags blanding av disse to. Vin til kjøttkakene og flatfyll på lørdagen. Deilig! Det gjør noe med en, skjønner du. Det er visse bilder som aldri vil fjerne seg fra netthinnen din etter en kald desember natt i garderoben på mitt nærliggende hotell. Vet du hva som skjedde sist gang? En voksen mann, mest sannsynlig et godt utdannet og oppegående menneske, hadde den fantastiske idéen å ta med seg lekepistol på julebord. «Øh, det er jo amerikansk aften» sa snøsokken da noen lurte på hva han hadde under jakken. Jeg trodde øynene mine skulle snurre så langt bak i skallen at jeg aldri ville ha muligheten til å se igjen. Jo senere det ble og jo flere enheter som ble konsumert, jo oftere løp denne herremannen rundt i sin klassiske hatt og røde fløyelsdress og latet som han skjøt på folk. Jeg fikk så flashback til ungdomskolen at jeg nesten måtte legge meg litt nedpå. Jeg skulle alltid ønske at jeg kunne være en flue på veggen på arbeidsplassen første arbeidsdag etter julebordet. Jeg har lyst til å observere alle de pinlige stillhetene som når Jonas fra regnskapsavdelingen, som spydde på kjolen til Line fra markedsføring, må stå i kantinekø med Lines gode venninne Silje fra innkjøpsavdelingen. Jeg har lyst til å høre tankene til Markus, direktør, som kaldsvetter ved tanken på at noen fikk med seg at han hadde seg med Juliane, sekretær, på toalettet. Toalettet som tilfeldigvis er rett bak garderoben. Det var forresten Markus og Juliane sin skyld at Jonas fra regnskapsavdelingen spydde på Line fra markedsføring sin

kjole. Vi har nemlig bare et toalett i min del av hotellet. Stakkars Line, jeg kunne se på hele henne at den kjolen var ny. Noe må gjøres! Og det helst litt fort! Jeg er snart 18. Snart myndig. Da er jeg i teorien voksen og kan drikke nesten det jeg vil. Jeg forventer at Bergens utesteder er ryddet for slik oppførsel innen jeg er gammel nok til å inntre scenen! Jeg vil at folk skal oppføre seg fint og ha det kjekt sammen! Det er der jeg mener ruskulturen vår har gått for langt. Alkohol skal være gøy og kjekt, et krydder i det sosiale selskapslivet. Ikke selve hovedingrediensen! Men på en annen side, så er det jo ingen setning som bryter isen bedre enn: «Jeg var så drita i går jeg». «Hahahaha» sier den andre og nikker ivrig, «du var virkelig borte!». «Ja, herregud, håper ingen så meg.». «Hørte du spydde på kjolen til Line?» og sånn fortsetter det. Kanskje Jonas fra regnskapsavdelingen klarer å finne en tøysete måte å si unnskyld til Line fra markedsføring på. Noe som overrasker Line, hun er ikke vant til at en mann unnskylder seg på den måten. Hun blir sjarmert og takker ja til middagstilbudet Jonas prøver seg på som en måte å beklage ytterligere på. Kanskje dette er starten på ekteparet Jonas og Line? I bryllupet, der alle kollegene deres er invitert, vil Jonas fortelle den morsomme historien om hvordan han vant Lines hjerte, og alle vil le hjertelig og syns at Jonas er en enormt jovial og ydmyk fyr. Line vil gråte litt over hvor lykkelig hun er som har funnet en så snill mann, selv om han kastet opp på den nye kjolen hennes på et julebord en gang i 2012. Jeg håper at alle forferdelige fyllehistorier vil ende slik som denne! Så la alkoholen flyte nok til at sjenerte gutter tør å be jenten på en dans og jenten med litt vridde sosiale antenner klarer å sosialisere med sine kolleger, men stopp flyten før gutten snøvler og tafser på den stakkars jenten og før jenten med vridde sosiale antenner tar av seg alle klærne og løper rundt på dansegulvet. La oss omfavne den gylne middelvei!

Foto: aktiv i oslo

Scener fra et julebord.

anbefalt

Anbefalt

frekvens nr. 7 - 2012

Fuglekvitter

Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Anbefalt Twitter. En mikroblogg, men

mote, kunst og design anbefaler real life stories Anbefaling? Ja, ja, ja! Alle burde gå og se denne utstillingen fra ti av Kinas ledende samtidskunstnere. Utstillingen består av installasjoner, skulpturer og malerier, og de prøver alle å fortelle noe om dagliglivet i Kina. Kunstneren Feng Boyi sier at det er poeng at publikum ser bak bildene. Real Life Stories stilles ut på Bergen Kunstmuseum fra 4.10.12- 3.2.2013. Anbefalt av Andrea Meyer.

absolutt et av verdens største sosiale medier. Med 140 tegn til rådighet kan du «tweete», «retweete» og «favorisere» nyheter, vitser og følge dine favorittkjendiser, venner eller media. Følg Frekvens på twitter - @ungfrekvens. Albert K. Holskjær

@Albertfranorge Me bor alle i en gul undervassbåt. Gul undervassbåt.

musikk Band of gypsys Har du en liten gamlis inni deg? Er du glad i god bluesrock?  Da er Band of Gypsys sitt album med samme navn noe for deg! Jimi Hendrix, Buddy Miles og Billy Cox tar deg med til musikkhimmelen. Albumet ble spilt inn rundt nyttårsaften 1969/1970. Med sanger som «Changes» og «Power to love», ikke minst gitarsoloen på slutten av «We gotta live together» vil du være «høy» på spektakulære riff, tekster med dybde og den gode stemningen som må ha vært den nyttårskvelden og natten. Dette er det siste autorisert utgitte albumet fra Hendrix, og definitivt verdt å bruke 64 minutter av ditt liv på.

Studentguide Bergen

Anbefalt av Inger Marie Gjøstein Stensrud.

@studentibergen I Bergen er det lett å se hvem som spiller i band: De har to armer, to ben og puster.

Film og litteratur anbefaler

Ida Sofie

dexter Den morbide og morsomme serien Dexter er nå inne i sin 7. sesong. Gjennom sesongene følger vi den sympatiske seriemorderen Dexter Morgan mens han strever med å sjonglere sin jobb som labgeek på Miami politistasjon, å være familiefar og sin «mørke passasjer». «Den mørke passasjeren» er Dexters eget navn på hans bisarre avhengighet - hans trang til å drepe. En trang Dexter har kjent hele sitt liv og har forsøkt å avvenne seg fra, men også leve med. Dette er spenningsfylt serie om en mann som sliter med en spesiell form for avhengighet som anbefales på det varmeste. Ingenting er som en søt seriemorder på mørke vinterkvelder! Anbefalt av Heidi Namtveit Leiknes.

Justervesenet

@justervesen ”Jeg er så lei av å være singel” - Småstein

a street cat named bob A Street Cat Named Bob er en sann historie om James, som har vært avhengig av narkotika i flere år. Han er på vei mot å bli rusfri og fått flytte inn i en skjermet bolig. En dag finner han en katt i oppgangen sin. Han har alltid elsket katter, og da den blir sittende der i flere dager uten mat og drikke, tenker han at den må være hjemløs, og tar den med inn. Han finner ut at det er en gutt, og gir ham navnet Bob. Snart er de to uatskillelige. Bob er en intelligent katt, som kommer til å forandre James sitt liv til det bedre. James lever som gatemusikant og magasinselger i Londons gater, og Bob vil alltid være med ham på jobb. Bob blir en populær katt. Folk gir ham mat og hjemmelagde strikkeklær, så ordet «catwalk» får en helt ny betydning. Sammen møter James og Bob også på trusler og vanskeligheter. Livet er ikke alltid lett, men med en katt som Bob ved sin side, stiger håpet og mulighetene for James på veien mot å bli rusfri. A Street Cat Named Bob ble publisert i januar 2012 og toppet raskt bestselgerlisten i Storbritannia. Det går også rykter om filmatisering av boken, som kan kjøpes på amazon.co.uk. Anbefalt av Maria Jacobsen Zafar.

politikk og samfunn anbefaler ung.no UNG.no er en fantastisk side for deg som er ung og usikker. Har du en alvorlig avhengighet så er det lett å få svar fra kompetente mennesker som har sitt fagfelt innenfor det aller meste. Du får som oftest svar innen maksimum 10 dager. Sjekk ut «Du trenger aldri å føle deg usikker igjen». Spør idag på UNG.no. Anbefalt av Sebastian Alexander Solberg.

Følg

@idasofie Å ha en god følelse etter en prøve er ett sant bevis på at alt gikk til helvette. Du var bare for dum til å innse det selv.

oss på facebook og twitter!

www.facebook.com/ungfrekvens www.twitter.com/ungfrekvens

Hannah

@Helveteica Det ironiske med gutta som bruker militærjakker, er at det er de som skulker innkallingen til forsvaret.

TvitterBestemor

@TvitterBestemor I disse dager passer det seg å minne om at katten, undulaten og jeg lever i harmoni på 51kvm på Bøler. Og vi er ikke engang av samme art.

tough barton

@Tuftebarten Det hører med til papparollen å sette seg ned med adoptivbarnet sitt og fortelle om blomsten, bien og den internasjonale honningeksporten.

Sixth Form Poet

@sixthformpoet When people ask me what I really think of them, I find the safest option is to collapse and pretend to be dead.

vil du jobbe i frekvens? Vi sĂ¸ker engasjerte mennesker som liker ĂĽ skrive, fotografere, tegne og designe. Tar du utfordringen?

Ta kontakt med charlotte.myrbraten@gmail.com eller adrian.olsen@ungfrekvens.no