Selvmordsforebygging i skolen by Universitetsforlaget

Selvmordsforebygging i skolen

Mehlum,

Anne Marita Milde og Annie Norevik (red.)

Lars

Lars Mehlum, Anne Marita Milde og Annie Norevik (red.)

SELVMORDSFOREBYGGING I SKOLEN

UNIVERSITETSFORLAGET

ISBN 978-82-15-06022-4

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Ellen Lorenzen

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS Boken er satt med: Adobe Jenson Pro 11/14 pkt.

Papir: 100 g Amber Graphic

INNHOLD

KAPITTEL 6

Barn og unge med emosjonelle reguleringsvansker – hvilke hjelpetiltak er effektive?

KAPITTEL 10

Hvordan kan skolen samarbeide rundt en elev i selvmordsfare eller

Margareth Gjøsæther Jensen

KAPITTEL 11

Hvordan sikre at beredskapsplanen kommer til nytte? ................

i beredskap ..........................................

Hvem bør være med i øvelsen? ..................................

Hvem planlegger, organiserer og leder øvelsen?

Skript

Når kan jeg lovlig dele informasjon for å hjelpe en elev i selvmordsfare? ...............................................

KAPITTEL 13

Forebyggingstiltak og andre nyttige ressurser for skolen

Anne Marita Milde, Lars Mehlum og Annie Norevik

lage en kommunal handlingsplan for forebygging av selvmord med særlig fokus på barn og unge – et eksempel (av Audun Pedersen, tidligere spesialrådgiver i

inkludere

KAPITTEL 14

Hva sier erfarne lærere selv om hvordan de arbeider med barn og unge i forebygging av selvmord?

Annie Norevik, Anne Marita Milde og Lars Mehlum

Lærer ved barneskole, jobbet i skolen i 15 år, mann 45 år

Lærer ved en ungdomsskole, jobbet i ungdomsskolen i 21 år, kvinne 45 år

Sosialpedagogisk rådgiver ved videregående skole, jobbet i videregående skole i 16 år, kvinne

Rektor ved videregående skole, jobbet i skolen i 40 år, kvinne 62 år

FORORD

Det er med stor glede og ydmykhet at vi kan presentere denne fagboken om selvmordsforebygging i skolen. Målgruppen er alt skolepersonell samt studenter ved høyskoler og universiteter som tar utdanninger med tanke på å arbeide med barn og unge i skolen. Vi tror alle som er i kontakt med elever, uavhengig av fagbakgrunn, kan ha nytte av å lese boken, også helsepersonell som har en hjelperrolle.

Selvmord forekommer heldigvis sjelden, men det er likevel den vanligste dødsårsaken i aldersgruppen yngre enn 25 år i Norge. Selvskading blant ungdom skjer derimot ikke sjelden, og problemet er sterkt økende. Det er avgjørende at vi som jobber med barn og unge til daglig, er godt rustet til å møte og håndtere disse alvorlige truslene mot barns og unges liv og helse.

Boken tar for seg hele bredden av selvmordsforebygging i skolen og bygger på kompetansen til en rekke engasjerte forfattere med lang erfaring på området. Kapitlene gir et teoretisk grunnlag, men vi har valgt å vektlegge mer praktisk anvendelse enn teoretisk dybde. For dem som ønsker mer teoretisk stoff, har vi oppgitt mange kilder til videre lesning. I boken vil man finne råd og veiledning i hvordan møte og hjelpe elever som sliter med livet sitt, og som kan være i risiko for å ta sitt eget liv. Det er et eget kapittel som omhandler barn og unge som etterlatte ved selvmord, og hvordan man kan forstå og hjelpe disse elevene som returnerer til skolen etter å ha opplevd alvorlige negative livshendelser. Det er kapitler som omtaler lovverket, og om retningslinjer for effektiv kommunikasjon om følsomme temaer. Et eget kapittel er viet hvordan man kan ruste skolen gjennom å utarbeide en beredskapsplan for selvmord. Her er forslag til øvelser man kan bruke for å hjelpe alle ansatte til å være godt forberedt dersom det skulle oppstå en slik hendelse.

Vi håper boken vil bli brukt både som kilde til kunnskaper og som verktøykasse, men også til refleksjon og diskusjon i kollegiet. For studenter håper vi boken vil komme til nytte i utdanningsløpet og i videre praksisarbeid med elever. Vi er mange som ønsker å bidra til å skape en tryggere skolehverdag for alle unge, der selvmordsforebygging er en naturlig del av vårt fokus på elevenes trivsel, utvikling og helse. Takk for at du også vil være med!

Oslo og Bergen, august 2024

Lars Mehlum Anne Marita Milde Annie Norevik

FORORD AV RORY O’CONNOR

Youth suicide and self-harm remain major public health challenges world-wide. While there is perhaps no greater responsibility for a society than safeguarding the well-being of our youth, parents and caregivers cannot do this alone. Neither can experts from health services or other specialized sectors of society hope to solve this problem alone. This is the primary reason why the school is such an important arena for suicide prevention. In addition, sadly for some of our youth, the school environment can confer some risk in the form of bullying or ostracism. Of course, it is vital that these concerns are tackled head-on. Moreover, some risk factors for suicide are difficult for family members or health care staff to spot as they may not have full access to contextual information; this could be the stress of academic failure or other difficult experiences which happen during the school day. Indeed, it has been said that it takes a village to raise a child. The school is obviously part of this village and an important venue for understanding and preventing suicidal and self-harming behaviours in young people.

With this comprehensive textbook the authors skilfully provide the knowledge and tools to intervene, support, and ultimately prevent youth suicide. It is a must read for educators, principals, school health personnel, counsellors and other professionals who work within the schools community. Within these pages, you will find guidance on a range of topics, including recognizing warning signs, fostering mental health literacy, creating safe and supportive environments, implementing effective prevention programs, and providing essential postvention support. Leading researchers, psychiatrists, psychologists, educators, and individuals who have faced the tragic loss of a loved one to suicide have all contributed to make the book an invaluable toolbox for school suicide prevention. This book also serves as a vital resource in promoting open dialogue and developing comprehensive strategies that recognize the value of mental health within the educational setting.

Forord av Rory O’Connor

I wholeheartedly believe that every student’s life is worth fighting for and that every youth suicide is preventable right up until the final moment. By educating ourselves, engaging the community, and implementing evidence-based practices, we can make a profound difference in the lives of those struggling with suicidal thoughts. I hope that you as a reader will use the information contained within these pages to foster well-being and resilience in your students and in so doing help to prevent the unbearable loss of young lives. Suicide prevention starts with all of us, and this book is an essential first step.

Rory O’Connor, PhD FRSE FAcSS

Professor of Health Psychology, School of Health & Wellbeing, University of Glasgow, Scotland

President, International Association for Suicide Prevention (IASP)

SKOLEN OG SAMFUNNET

LARS MEHLUM, ANNE MARITA MILDE OG ANNIE NOREVIK

«At man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske til et bestemt sted, først og fremst må passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst …»

Søren Kierkegaard, 1859

Mia rettet norskoppgavene elevene hadde levert inn den dagen. Som vanlig var det en ymse samling med ulikt prestasjonsnivå, men én oppgave brente seg fast i henne. Den sveiset seg sammen med en uro hun hadde kjent på over tid for denne eleven. Hva var det som skjedde med Jonas? Flinke Jonas som alltid hadde et stort smil og var hjelpsom og vennlig mot alle. Det så ut til å gå bra med ham inntil for noen måneder siden; da skjedde det noe. Den rolige og fornuftige Jonas ble oppfarende, hissig og svarte uforskammet. Mia hadde lenge tenkt å ta en prat med ham. Hun følte at noe plaget ham, men hvordan skulle hun snakke med ham om dette, og om at hun var bekymret for at noe kunne være alvorlig galt? Nå var det ikke bare Jonas sin oppførsel som bekymret henne, men også innholdet i denne besvarelsen som han hadde levert i samfunnsfag. Oppgaven de hadde fått, var ganske åpen: «Beskriv hva du legger i begrepet livsmestring.»

Jonas skrev om at det skapte tapere, at han mente at det ikke var alle som kunne bruke det de lærte fordi de rett og slett hadde et for vanskelig liv. Videre skrev han at kunnskapen de fikk i faget, la opp til at elevene skulle klare å ta vare på seg selv når livet røynet på, og hvordan han opplevde at de voksne, som de unge trengte å

Lars Mehlum, Anne Marita Milde og Annie Norevik

snakke med, ikke var der. Han formidlet tanker om at en kunne bli en taper om en ikke klarte å rydde opp i vonde følelser selv. Han beskrev en episode der han hadde prøvd å signalisere til en lærer at han trengte å snakke, men hun skjønte ingenting. Han skrev videre: «Hva er vitsen med alt?» Mia hadde en følelse av at det kunne være henne han hadde prøvd å ta kontakt med. Var det hun som ikke hadde forstått? Hun kjente en uro. Hele oppgaven var så mørk, så full av håpløshet. Det var et tydelig budskap om at ingen kunne hjelpe, at det ikke var voksne som kunne ta imot ham, rekke ut en hånd? Jonas sin fremstilling av manglende tro på fremtiden fikk Mia til å tenke på hva hun tidligere hadde erfart. Året før hadde de mistet en elev i selvmord. Da tok hun initiativ til å undersøke hvor hun kunne få mer kompetanse til å oppdage det når elever kunne være i fare for å ta sitt eget liv eller skade seg selv med vilje. Mia oppdaget kurset ‘Førstehjelp ved selvmordsfare’ gjennom Vivat selvmordsforebygging. Hun hadde søkt ledelsen om godkjenning for kursdeltagelse, men fikk avslag. Det ble stilt spørsmål om prioritering da temaet for kurset favnet psykisk helse og tiltak, og ledelsen uttrykte skepsis til om temaet selvmord var noe skolen skulle ta ansvar for. Mia følte at hun uansett hadde et ansvar når hun støtte på slike situasjoner som med Jonas. Hva om han tenkte å ta sitt eget liv?

Skolen speiler samfunnet vi lever i. Det som skjer på alle arenaer i samfunnet, vil påvirke skolen og de som arbeider der, elever og skolepersonell, på godt og vondt. Elevene blir for eksempel eksponert for mange av de samme negative sosiale påvirkningene vi ser i samfunnet ellers, slik som stereotypering, diskriminering, utestenging, mobbing eller seksuell trakassering. Samtidig er skolen en viktig positiv sosial læringsarena hvor barn og unge kan opparbeide viktige sosiale ferdigheter og relasjonskompetanse gjennom samspill med andre og observasjon av andres adferd (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2017). På denne måten vil skolen og det som utspiller seg der, ha avgjørende virkning på samfunnet for øvrig gjennom ulike sosiale ferdigheter og adferdsmønstre som elevene har tilegnet seg gjennom skoletiden. I hvilken grad elever opplever å «høre til» ved en skole, har sammenheng med opplevelsen av å føle seg verdsatt som individ, å ha en god relasjon til jevnaldrende og lærere og føle at ens behov blir forstått og møtt. I et samfunn med økende mangfold vil det i skolen, som ellers, være mange utfordringer med å skulle identifisere og møte elevenes ulike behov og iverksette tiltak som er egnet til å få dem til å oppleve at de hører til. Det handler om å ruste elevene for livet her og nå, men slik at det også har en nytteverdi for det som møter dem i fremtiden.

Hva er nyttig kompetanse for de voksne rundt elevene?

De fleste lærere og andre skoleansatte er meget klar over disse dilemmaene og har lang erfaring i å løse dem så godt som det er råd innenfor de ressursrammene de har til rådighet. Samtidig savner de ofte oppdaterte kunnskaper og ferdigheter i konkrete forebyggende tiltak som kan iverksettes i skolen. Noen eksempler er hvordan lærere kan identifisere tidlige tegn på risiko for selvmord eller selvskading, hvilke roller og hvilket ansvar de må ivareta, og hvilke samarbeidspartnere de kan spille på når det er nødvendig å treffe tiltak. I denne boken er målet å formidle oppdaterte kunnskaper som kan gi skoleansatte ferdigheter som de trenger i situasjoner som ligner den Mia opplevde i vignetten ovenfor. En del av det å ha nyttig kompetanse er å vite hvordan det står til med miljøet i egen skole. Skolemiljøet har tross alt en avgjørende betydning for trivsel og elevprestasjoner, og disse to faktorene har en sterk sammenheng med hverandre. Læreres egen real- og formalkompetanse spiller en rolle for i hvilken grad man påtar seg ansvar for andre forhold enn det som handler om pedagogikk i klasserommet.

Kompetanse i samarbeid og samhandling er en av pilarene innenfor det selvmordsforebyggende arbeidet i skolen. For å kunne gi nyttig og god hjelp må man utøve dette i fellesskap med flere aktører. Noen av disse kan være helsesykepleier, foresatte, kollegaer, rektor eller legevakt. Til sammen vil kunnskaper og ferdigheter i temaer som er nevnt her, fremme en positiv skolekultur. Dette vil også bidra til et skolepersonell som i større grad er enig om hvordan forstå, identifisere og håndtere elever med hjelpebehov på en positiv måte.

Hva handler forebygging om?

En utfordring ved forebygging knyttet til skolemiljø er at skolen er mindre homogen enn man skulle tro. Skoler spenner fra små, private enheter til store, offentlige institusjoner, fra skoler med klare livssyns- eller verdioverbygninger til allmenne vidtfavnende enheter, og de varierer fra skoler i Utkant-Norge til utpregede urbane og multikulturelle skoler. I vårt valg av temaer og konkrete forslag til forebyggende tiltak i denne boken har vi vektlagt stoff som er robust og universelt nok til å være relevant og anvendbart i de fleste sammenhenger i den norske skolen. Samtidig vil det være nødvendig for den enkelte skoleansatte å tilpasse kunnskapene til den enkelte skole og den enkelte elev. Eksempelvis vil valg av type forebyggende tiltak avhenge av om det er tilgjengelige fritidstilbud, kvalitet på nærmiljø og grad av sosioøkonomisk status i en elevs familie.

Lars Mehlum, Anne Marita Milde og Annie Norevik

Begrepet «forebygging» har umiddelbart en positiv klang. Men hva er forebygging? Begrepet er mye brukt i helsesammenheng og stammer opprinnelig fra folkehelsevitenskap. Studier av hele befolkninger og befolkningsutvalg har avdekket risikofaktorer for sykdom som man så søker å redusere gjennom iverksettelse av forebyggende tiltak som for eksempel smittevern eller vaksinasjonsprogrammer. Innen samfunnsvitenskapene er likeledes forebygging gjerne rettet mot å redusere sosiale eller økonomiske risikofaktorer. Sykdomsforebyggende arbeid eller tiltak omfatter det å begrense eller hindre skade, sykdom eller problemer. Helsefremmende arbeid og tiltak omfatter det å gjøre oss bedre rustet til å ivareta eller styrke egen helse. Den mest anvendte inndelingen er mellom primær, sekundær og tertiær forebygging introdusert av Leavell og Clark (1965) som allerede på 1940-tallet definerte hvilken fase i utvikling et problem befinner seg i, og hvilke typer tiltak man bør iverksette overfor hvilken målgruppe. Primærforebygging er tiltak som skal forhindre at problemer oppstår. I skolen vil det for eksempel kunne handle om vaksinasjonsprogrammer eller kostholdstiltak, slik som skolemåltid. Slike generelle tiltak kan imidlertid ha sine begrensninger hvor særlig utsatte eller sårbare grupper kan være vanskelig å nå. Sekundærforebygging omhandler tiltak som skal hindre at problemer vedvarer eller øker over tid til et nivå som gir alvorlig mistilpasning, sykdom eller fare. Her blir spesifikke grupper identifisert som for eksempel elever utsatt for mobbing. Dette innebærer en mer målrettet aktivitet overfor «risikogrupper» eller utsatte grupper. I skolen vil tertiærforebygging kunne handle om å iverksette tiltak overfor elever som allerede har utviklet et alvorlig problem slik som skolevegring, eller elever som har utviklet et rusproblem.

«Alt skal jo inn i skolen»

Et naturlig spørsmål mange vil stille seg, er om forebygging av selvmord og selvskading virkelig bør være et ansvar for skolepersonell. På den ene siden vil lærere og andre som har daglig kontakt med elever i skolen, ikke kunne unngå å havne i situasjoner der man møter risikoutsatte elever som krever handling der og da. Målet er å ha kunnskaper og ferdigheter som kan brukes i slike situasjoner. Vår påstand er at alle ansatte bør beherske ferdigheter i førstehjelp ved selvmordsfare. På den annen side skal skolepersonell ikke drive behandling eller gi helsehjelp, det vil si hjelpetiltak som skal ytes av helsepersonell. Det er likevel ikke til å komme forbi at tematikken i denne boken kan utfordre grensene mellom hva skolen skal og ikke skal ta ansvar for. Her tror vi at skolepersonell ikke bør undervurdere hva de kan bidra med i forhold til enkeltelever ved å bygge på den relasjonen de har opparbeidet. Samtidig vil dette avhenge av holdninger og tiltro hos den enkelte til hva man faktisk vil eller kan

1 Skolen og samfunnet gjøre. Eksempelvis kan det handle om hva en skal si eller foreta seg i møte med en elev som en mistenker har selvmordstanker. Nyere norske studier viser at det er en klar sammenheng mellom tiltro til hva en selv kan gjøre for å hjelpe, og den beredvillighet man har til å hjelpe (Haga, Wernø Nilsson & Mehlum, 2022). Vi håper derfor at mange av bokens lesere vil oppleve det samme etter å ha tilegnet seg noen av de kunnskapene og ferdighetene som vi formidler. Holdninger til selvmord og selvskading kan også henge sammen med tro på myter eller være knyttet til normer i grupper og kulturer. Noen av disse kan gi opphav til stigma og antipatier, som igjen kan redusere villigheten til eller troen på at man kan gi hjelp. Et annet dilemma som skolepersonell kan kjenne på, er hvor langt de skal ta ansvar for omsorgen og oppdragelsen av elevene. Når det gjelder ivaretakelse av barn og unge i forhold til spørsmål som gjelder liv og død, er det ingen tvil om at ansvaret ligger hos de foresatte. Samtidig kan skolepersonell spille viktige roller gjennom å observere og avdekke problemer og bidra til at foresatte kan ivareta sitt ansvar på en bedre måte. I noen tilfeller kan skolepersonell ha berettiget tvil om foresatte virkelig klarer å ivareta sine omsorgsoppgaver, og kan dermed ha plikt til å melde fra om problemene til barnevernet. Uansett situasjon er det viktig for skolepersonell å være bevisst på at deres rolle ikke er å være hovedansvarlig for barns og unges omsorg og oppdragelse. Et ansvar som primært hviler på skolepersonellet, er imidlertid å fremme et godt samarbeid mellom hjem og skole, noe som har betydning for elevens trivsel og læringsutbytte. Skolen er den profesjonelle aktøren som skal legge til rette for at foresatte får informasjon, invitere til dialog og gi mulighet til medvirkning i spørsmål som angår deres barn. Et godt samarbeid mellom skolen og samfunnet rundt er kanskje i mindre grad vektlagt når man snakker om elevens læring enn psykisk helse.

Mytene om selvmord – et hinder for handling

Det er mange tabuer, stigma og myter om selvmord. Mange av disse mytene har forhindret godt selvmordsforebyggende arbeid, og de lever i beste velgående både i samfunnet og i skolen. En av de mest utbredte mytene er at det er farlig å snakke med en person om selvmordstanker når man er bekymret for om vedkommende kan ha det. Man er redd for å sette dem på ideen om at selvmord kan være et alternativ. All erfaring tyder på at en person med selvmordstanker som får direkte spørsmål om dette, som regel vil kjenne seg lettet over å ha fått spørsmålet og en anledning til å dele disse tankene. Dette er også bekreftet gjennom forskning (se f.eks. Gribble & Wessely, 2014, for en oversikt). Selvmordstanker er ofte forbundet med skam, opplevelse av hjelpeløshet og frykt for å være en byrde for andre. Også frykt for avvisning eller fordømmelse dersom en deler tankene med andre, kan stå i veien for

Lars Mehlum, Anne Marita Milde og Annie Norevik

åpenhet og hjelpsøking. Derfor er det viktig at andre våger å ta initiativ til å snakke om temaet selvmord som en innledning til å finne et håp om at livet kan leves. Dette trenger også barn og unge som sliter med selvmordstanker eller selvmordsadferd . De har mindre livserfaring enn voksne og mindre erfaring med mestring av nederlag eller tap. En beslektet myte handler om at den som snakker om selvmord, ikke vil ta sitt eget liv. Dette er ikke riktig. Faktisk er det slik at personer som forteller om selvmordstanker eller -planer, har en betydelig økt risiko for å dø ved selvmord. Mange tror imidlertid at når personer snakker om selvmord eller skader seg selv med vilje, er det primært for å få oppmerksomhet. Det er en farlig misforståelse. Det er viktig å være klar over at personer som har tanker om å dø ved selvmord, også ofte ønsker å leve videre – på samme tid. En slik opplevd ambivalens er i seg selv svært emosjonelt belastende.

Skolen er i stadig endring

Mange faktorer har betydning for skolens evne til å løse sitt samfunnsoppdrag som er å hjelpe den enkelte elev med å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er nødvendig for å kunne livnære seg. Det handler blant annet om faktorer som lærertetthet, ressurser og tjenester, samarbeidsarenaer, klassemiljø, klasseledelse og fysisk utforming av skolen.

Det er samtidig en realitet at skolemyndighetene har lagt flere nye føringer for hva skolen skal håndtere. Det er også en realitet at skolen er blitt tillagt mange nye oppgaver. De siste årene har skolen blitt pålagt å undervise i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring (se Madsen, 2020). Dette har som mål å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir dem muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Samtidig er skolen først og fremst en arena for læring, hvor læreplanene er det styrende verktøyet innen pedagogikk (jf. «kjerneelementer» og «dybdelæring»). Læreplanene er stadig under revisjon, og det skyldes i hovedsak at de skal følge generelle endringer i samfunnet som inkluderer ny viten og teknologi. Barn og unge lever digitale, om ikke hyperdigitale liv, hvor sosiale arenaer er et klikk unna. Dette skaper andre utfordringer som har konsekvenser for barns utvikling og behov, og som skal følges opp gjennom fag, lek og utfoldelse. Opplæringsloven inneholder en relativt omfattende lovtekst som beskriver skolens ansvar for elevenes psykiske helse, trivsel, og trygghet: «Retten til eit trygt og godt skolemiljø: Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring» (Opplæringsloven, 2024, § 12-2); og «Nulltoleranse og førebyggjande arbeid: Skolen skal ikkje godta krenkjande oppførsel, som til dømes mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg for at alle elevane skal ha eit trygt og godt

1 Skolen og samfunnet skolemiljø» (Opplæringsloven, 2024, § 12-3) (Opplæringsloven, 2024, § 12-4 til 12-6 er òg relevant men ikke sitert her). Kapittel 12 i denne boken gir en mer detaljert beskrivelse av de lovfestede oppgavene skolen har med relevans for forebygging av selvmord og selvskading. I tillegg er det krav til kompetanseutvikling for skolepersonell: «Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som er tilsett i lærarstilling, rektorar, og andre tilsette i skolen får høve til å utvikle seg fagleg og pedagogisk så dei kan vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet» (Opplæringsloven, 2024, § 17-8). Dette fordrer at skoleledere legger forholdene til rette slik at lærere får anledning til å utøve sitt virke med høy kvalitet, oppdatert kunnskap, og hvor det er rom for fleksibilitet og innovasjon. Vignetten ovenfor illustrerer likevel hvor vanskelig det kan være for lærere å få støtte til å gjennomføre nødvendige opplæringstiltak. For skoleledere kan det være vanskelig å prioritere innenfor stramme opplæringsbudsjetter og liten grad av tilgang til ekstra personalressurser.

Hvorfor engasjere seg i forebygging av selvmord og selvskading?

Vi tror at de aller fleste som arbeider i skolen, har valgt å gjøre det fordi de kjenner et sterkt engasjement for å bygge gagns mennesker – intet mindre. Forebygging av selvmord og selvskading vil gi mange innfallsvinkler til nettopp dette. Det vil innebære å være et medmenneske for barn og unge, men også å lage systemer og metoder for å hindre negative sosiale og psykologiske virkninger av selvmord i det lille samfunnet som skolen representerer. Vi tror også at de fleste lærere setter pris på å tilegne seg ferdigheter i å mestre vanskelige situasjoner som kan oppstå, slik som når en elev er i faresonen. Mange lærere har erfaring med selvmords- og selvskadingsproblematikk fra tidligere. Det vil være et verdifullt grunnlag for arbeid med innholdet i denne boken.

Skolepersonell kan i noen tilfeller kjenne på frykt for å mislykkes dersom de skulle engasjere seg mer aktivt i forebygging eller avdekking overfor den enkelte elev. Hva om det går galt? Dette er forståelig. Samtidig er det ikke mulig helt å unngå å havne i noen av disse situasjonene, og da vil det tross alt være langt bedre å være forberedt og ha noen mestringsferdigheter og prosedyrer tilgjengelig. Selvmord i skolen kan føre til negative konsekvenser i arbeidsmiljøet, svekket tillit og samarbeid. I verste fall kan skolens renomme i lokalsamfunnet bli skadelidende, og motivasjonen for å arbeide videre blant de ansatte kan svekkes. Dette er også hensyn som bør gi motivasjon til å skaffe seg kunnskaper om forebygging av selvmord og selvskading (se Myklestad, Stene-Larsen & Reneflot, 2023, for oversikt).

LITTERATUR

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2017). Folkehelse og livsmestring i skolen. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 54(8), 766.

Gribble, R. & Wessely, S. (2014). Does asking about suicide and related behaviours induce suicide ideation? What is the evidence? Psychological Medicine, 44(16), 1–3.

Haga, E., Wernø Nilsson, H. S. & Mehlum, L. (2022). Holdninger til suicidalitet og kunnskap om og holdninger til hjelpetjenester for personer med selvmordstanker: Analyser av befolkningsundersøkelsen gjennomført av Helsedirektoratet i 2020 (rapport). Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, 2022.

Leavell, H. R. & Clark, E. G. (1965). Preventive medicine for the doctor in his community (3. utg.). McGraw-HillMadsen, O. J. (2020). Livsmestring på timeplanen: Rett medisin for elevene? Spartacus Forlag.

Myklestad, I., Stene-Larsen, K. & Reneflot, A. (2023). En kartlegging av publisert forskning og kunnskapsmangler på selvmordsfeltet i Norge. [A survey of published research and knowledge gaps in the research field of suicide in Norway] (rapport). Folkehelseinstituttet.

Opplæringsloven. (2024). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa. https://lovdata.no/nav/lov/2023-06-09-30/kap12

Det har blitt sagt at det trengs en landsby for å oppdra et barn. Skolen er en del av denne landsbyen og en sentral arena for å forebygge selvmord og selvskading hos unge, en av de største truslene mot barns og unges liv i dagens Norge. Mange ansatte i skolen vil gjerne bidra til å forebygge dette, men er usikre på sin rolle, sin kompetanse og sitt ansvar.

Denne boken er skrevet av ledende norske fagfolk i og utenfor skolesektoren. De ønsker å gi lærere og andre som arbeider i skolen kunnskapene de trenger og den verktøykassen de har behov for. Boken er også godt egnet som ressurs for å fremme en åpen dialog i skoler som skal i gang med å utvikle sin egen lokalt tilpassede beredskapsplan og forebyggingsstrategi.

Målgruppe for boken er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, helsesykepleiere i skolehelsetjenesten, miljøterapeuter og alle voksne som jobber i skolen.

Lars Mehlum er professor dr. med. i psykiatri og suicidologi ved NSSF ved Universitetet i Oslo. Anne Marita Milde er dr. psychol., psykologspesialist og fagleder i Bergen kommune. Annie Norevik er tidligere spesialrådgiver i selvmordsforebygging ved RVTS Vest og RVTS Øst.

ISBN 978-82-15-06022-4