Dysleksihåndboka for foreldre

Åsne Midtbø Aas

DYSLEKSIHÅNDBOKA FOR FORELDRE

Dysleksihåndboka

Dysleksihåndboka for foreldre

Universitetsforlaget

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2024

ISBN 978-82-15-06643-1

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Omslag: ottaBOK

Illustrasjoner: Kristine Sand

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

Boken er satt med: Calibri 11/14

Papir: 100 g Amber Graphic

Forord

Kjære leser

Petter startet på skolen, nesten 6 år og full av forventning. Han likte å leke og viste stor interesse for å lære. Skravla gikk, og hverken barnehage eller foreldre mistenkte at Petter hadde noen utfordringer. Mamma, Guro, var selv lærer og fulgte godt med på hva som skjedde på skolen. Utpå høsten startet arbeidet med lesing og skriving. Dette likte ikke Petter i det hele tatt. Han elsket å gå på skolen, men særlig når han skulle gjøre lekser, ble det tydelig at Petter ikke hadde det bra. Han gjorde alt han kunne for å unngå å lese eller skrive.

Petter var heldig. Læreren hans, Trine, var ei erfaren dame med mye kunnskap om lesing og skriving. Ikke bare det; denne skolen hadde gode systemer for å tidlig fange opp barn som har skrive- og lesevansker. Trine og Guro delte bekymringen for Petter og snakket mye sammen. Da det kom fram at det var dysleksi i familien, satte skolen umiddelbart i gang med å hjelpe Petter.

Petter hadde voksne rundt seg som så ham, og som satte inn riktig hjelp tidlig. Det er ikke alltid slik. Du som leser denne boka, har kanskje en helt annen historie. Som foresatt har du et stort ansvar. Du som kjenner barnet best, må si tydelig fra når barnet ditt ikke har det bra.

Hva er «normalt»? Når er det grunn til å være bekymret? Det er ikke lett som foreldre å vite hva en kan forvente ved skolestart – eller i fjerde, sjette eller niende klasse. Er det undervisningen som ikke er god nok? Må barnet mitt jobbe hardere? Blir det bedre etter jul? Er barnet mitt umodent? Blir læreren sur hvis jeg stiller spørsmål ved undervisningen? Hvor mye må man trene for å bli god til å lese?

Foreldre trenger kunnskap

Foreldre trenger kunnskap om lese- og skrivevansker og oversikt over hvordan skolen skal og bør jobbe. For å få til et tett og godt samarbeid må begge

parter være trygge i sin rolle. Derfor bruker jeg en del plass på å forklare hvordan skoler bør jobbe.

Så lenge barn og ungdom er i skolealder, er det skolen som er din viktigste støttespiller. Derfor inneholder boka mye om hvordan skolen bør møte disse utfordringene, men også hva du som forelder må huske på i møte med skolen.

Det er mange grøfter å gå i. Mange stoler på at skolen har full oversikt. Andre er kritiske til alt læreren sier. Ingen av grøftene er gode å havne i. All erfaring tilsier at både foreldre og lærere har viktig kompetanse og informasjon å komme med.

Bli en trygg og god støttespiller

Målet med denne håndboka er å gi deg som forelder oversikt over hva du kan og bør gjøre når du mistenker at barnet ditt sliter med lesing og skriving. Kunnskap gir selvtillit, og jeg håper at boka vil hjelpe deg til å bli den best mulige støttespilleren for barnet ditt eller ungdommen din både hjemme og i møter med ulike fagfolk.

Sånn bruker du boka

Du kan lese boka fra start til slutt eller lete deg fram til de delene du trenger kunnskap om akkurat nå. Bruk innholdslista og registeret bakerst til å finne fram.

Litt om bokas oppbygning

De første tre kapitlene inneholder oversikt over vanlige kjennetegn på dysleksi, organisert ut fra barnets alder, prosessen fra mistanke til utredning og en kort oversikt over andre diagnoser som ofte dukker opp sammen med dysleksi.

Kapitlene 4–5 forteller hva som skjer når utredningen er ferdig, og hvordan samarbeidet mellom skole og hjem blir godt. Kapittel 6 handler om det viktige grunnlaget for framgang: opplevelse av mestring og motivasjon.

Kapitlene 7–10 handler om den digitale verktøykassa og gir også mange andre gode tips om hjelpemidler og tilrettelegging for dem som strever.

Kapittel 11 gir gode råd om hva du som forelder kan gjøre hjemme for å forebygge og for å støtte skolearbeid. Her er også tips til dysleksivennlig studieteknikk.

Kapittel 12 gir en oversikt over rettigheter og plikter.

Bruk ordlista

For å beskrive og forklare dysleksi trengs en del fagbegreper. Ikke la deg skremme! Kommer du over ord du ikke forstår, finner du ordliste bak i boka. Bli kjent med de viktigste, så er du styrket i møtet med dem som skal hjelpe barnet ditt og deg.

Litt om forfatteren

Jeg er Åsne og har i mange år arbeidet som pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge. I dette arbeidet har jeg reist Norge på kryss og tvers og møtt svært mange foreldre som synes det er utfordrende å vite hvordan de kan støtte barna sine på en riktig måte. Jeg vet mye om hva som forårsaker problemer både blant barn, unge, foresatte, lærere og skoler når det gjelder lese- og skrivevansker, og hva som skal til for å løse dem.

Grunnen til min interesse for dette viktige fagfeltet er at jeg er mamma til en kjekk ung mann med dysleksi. Jeg er utdannet lærer og har jobbet som lærer og rektor i mange år. Det å være rektor i samme kommune som jeg bodde i, sammen med et barn med dysleksi, var til tider ganske frustrerende. Det ble en øyeåpner for meg som fagperson. Sammen med noen andre mødre startet vi lokallag for Dysleksi Norge i Øvre Telemark, her vi bor. Veien var kort til en jobb som pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge.

Høsten 2021 kom Dysleksihåndboka for lærere ut. Den boka skrev jeg fordi alle lærere må kunne noe om dysleksi som fagfelt. Elevene har jo dysleksi i alle fag – ikke bare i norsk. Boka har fått mange takknemlige lesere.

I mine mange møter med foreldre til barn og unge som strever med lesing og skriving, har jeg skjønt at det er behov for ei egen dysleksihåndbok for dem. Dysleksihåndboka for foreldre er den boka. Dere som har lest lærerboka, vil kjenne igjen både oppbygning og mye av fagstoffet. Noen av fortellingene mine er også de samme, mens andre er nye. De fleste er anonymisert.

Hva med dine egne erfaringer?

Foreldre er like forskjellige som barn er. Noen har slitt med lese- og skrivevansker selv, mens andre aldri har tenkt på dette som en utfordring. Vi foreldre drar med oss egne erfaringer inn i foreldrerollen. Dette kan være nyttig, men også et hinder for godt samarbeid med skolen. Det kan også prege måten du møter barnet ditt på.

Til deg som har egne erfaringer med lese- og skrivevansker: Kanskje du kjenner igjen deg selv i barnet, og at du ser tegn på dette hos egne barn. Hvordan kan du bruke dette til å hjelpe barnet ditt videre?

Jeg holder mange kurs på skoler for lærere. Ofte blir jeg kontaktet i pausene av lærere som selv er foreldre, og som kjenner igjen utfordringer hos egne barn. Det er et tankekors for meg at mange av disse sier at de ikke har mistenkt at barnets vansker skyldes dysleksi, men at de tenker at barnet trenger mer lesetrening.

Til deg som ikke har slitt med lesing og skriving selv: Sett deg inn i hva lese- og skrivevansker er, og ikke nøl med å sjekke ut videre. Altfor mange får diagnosen dysleksi så sent som i høyere utdanning.

Jeg er ikke bekymret, men det er skolen

Det å lære seg å lese og skrive er ganske komplisert. Det er helt vanlig at 15–20 prosent av elevene sliter i starten med å lære seg å lese og skrive. Alle disse har ikke dysleksi, noen trenger bare litt mer trening. Eller det kan være helt andre ting som skaper trøbbel, for eksempel lærerens valg av metode.

Kompetente lærere vil ofte se tegn på lese- og skrivevansker tidlig i første klasse. Mange ganger kan en også se tegn alt i barnehagen. Ikke vær negativ eller redd når barnehagelæreren eller læreren tar opp sine bekymringer med deg. Ingen ønsker at barnet sitt skal slite med ting, og det er mye lettere, og mer effektivt, å sette inn gode tiltak tidlig.

Mitt råd er: Er du bekymret: Ta det opp med skolen. Lurer du på noe: Spør. Det er mye hjelp å få.

Til slutt: Denne boka hadde aldri blitt til uten støtte fra familien min, vennene mine og ikke minst, mine herlige kollegaer i Dysleksi Norge. En stor takk til Kristine Sand for fantastiske tegninger, og til redaktøren min, Ingrid: For et team vi er!

God lesning!

Notodden, januar 2024

Åsne

Hva er dysleksi?

Even strevde veldig med å lære seg å lese og skrive. Han kjente seg dum. Hvorfor lærer jeg ikke å lese når alle kompisene mine fikser det lett? En tidlig vårdag på 3. trinn fikk han endelig svaret: «Even, du har noe som heter dysleksi.» Even sprang hjem, ut på verandaen, og ropte ut i nabolaget: «Folkens, jeg har fått en diagnose. Jeg har dysleksi. Jeg er ikke dum!»

Denne historien gjorde sterkt inntrykk på de voksne på skolen. Det å få en diagnose fjernet ikke utfordringene, men Even slapp å bruke energien sin feil. Han fikk en forklaring på hvorfor han sleit. Nå er Even voksen, og han har tatt den utdanningen han drømte om.

Det kan være lettere for deg som forelder å samarbeide med skolen når du selv har en del kunnskap om hva denne vansken innebærer. Samarbeidet med ditt eget barn blir også bedre når du vet hvorfor barnet sliter med lesing og skriving. Aller viktigst er det at barnet selv får en forklaring. Jeg er ikke dum, jeg har «bare» dysleksi.  Dette kapittelet handler om hva dysleksi er, hvordan det kommer til uttrykk, og hva dysleksi skyldes.

Hva er dysleksi?

Dysleksi betyr direkte oversatt «vansker med ord». Dysleksi er en spesifikk lærevanske som særlig påvirker evnen til å lese og skrive. Dyslektikere har ofte problemer med å lese ord og tekst korrekt og flytende, og med rettskriving.

Dysleksi er en ganske vanlig vanske, som ca. 5–7 prosent av befolkningen har. Hvor stor vansken er, varierer fra person til person. I de fleste skoleklasser kan det være én eller flere elever med dysleksi.

Mennesker med dysleksi er forskjellige. Slagordet «Har du møtt en dyslektiker, har du møtt én dyslektiker» har mye for seg. Hvert barn må møtes som et unikt individ. Samtidig finnes det mange fellestrekk hos barn med dysleksi.

Litt om ordbruk

Det kan være forvirrende at både lærere og andre fagfolk bruker mange forskjellige begreper. Dysleksi er en spesifikk lese- og skrivevanske. Mange fagfolk bruker denne betegnelsen i stedet for å si at eleven har dysleksi. Bruk ordet dysleksi hvis du vet at det er riktig diagnose. Begrepet er godt kjent hos de fleste.

Hvis den som utreder, mener at barnet ikke har dysleksi, men en annen type spesifikk lese- og skrivevanske, må det kommuniseres tydelig. Det kan være ulike årsaker til at et barn eller en ungdom strever med lesing; disse uttrykkene kan komme til å bli brukt noe ulikt ulike steder:

• lesevansker

• spesifikke lesevansker

• spesifikke lærevansker

• lese- og skrivevansker

En vedvarende vanske

Dysleksi er det vi kaller en «vedvarende vanske». Den varer hele livet. Graden av dyslektiske vansker og støtten personen får, vil avgjøre hvor mye trøbbel vansken vil skape gjennom livet. Derfor plikter skolen å sette inn tiltak umiddelbart.

Noen ganger er det vanskelig å avgjøre om barnet har lettere lese- og skrivevansker eller dysleksi. Det er mange flere enn dem som har dysleksi, som sliter med å lære seg å lese og skrive. Lettere lese- og skrivevansker kan avhjelpes med god hjelp og trening. Da er ikke vansken vedvarende. Typisk for dysleksi er at vanskene ikke blir borte selv om en trener mye. Men en kan lære seg å bli bedre til både å lese og skrive.

Det kan altså være mange grunner til at et barn sliter med lesing og skriving. Hensikten med kartlegging og utredning er å finne årsaken til at barnet sliter. Ofte snakker lærere om at barn «knekker lesekoden». Det gjør også de fleste med dysleksi, men de vil ofte lese seint og unøyaktig og kanskje slite med å få med seg innholdet i det de leser.

Elever med dysleksi har ikke problemer med å lære seg fagstoff, men de kan ha problemer med å lære seg stoffet hvis det legges opp til at de skal lese seg til læring. Dysleksi påvirker ikke evnen til å tenke, resonnere eller forstå.1

Vanskene til en dyslektiker kan dreie seg om ulike deler av språket. Problemer med språkets små bestanddeler – som lyder og bokstaver – kan skape trøbbel for lesing av lengre tekster. Før vi går nærmere inn på hva dysleksi innebærer, kan det være nyttig med litt grunnleggende kunnskap om hvordan språk er satt sammen.

Språkets byggesteiner

Skriving og lesing dreier seg om å mestre skriftspråk, som i seg selv ikke «lager lyd». Likevel er evnen til å gjenkjenne lydene i språket nøkkelen til å lære å lese og skrive. Ofte er det vansker med å gjenkjenne hvilke lyder som «tilhører» hvilke bokstaver, som skaper trøbbel for en med dysleksi.

Det muntlige og skriftlige språket vårt kan deles i sju ulike bestanddeler som vist i trekantfiguren.2 Fonemer (språklyder) er de minste byggesteinene i det muntlige språket, og grafemer (bokstaver) er de minste byggesteinene i skriftspråket. Stavelser har med rytmen i ord å gjøre og kan klappes eller hoppes. Morfemer er de minste meningsbærende delene et ord kan deles opp i.

Eksempel:

Ordene ‘lastebilen’ og ‘skjorte’ kan det deles opp i enkeltbokstaver og bokstavgrupper (grafemer) slik:

l-a-s-t-e-b-i-l-e-n

skj-o-r-t-e

Et fonem – en språklyd – hører til hver bokstav i ordet ‘lastebilen’. Bokstavene /l/ og /t/ uttales ikke /ell/ og /te/, men som /l/ og /t/. Bokstaven /a/ uttales som /a/. I ordet ‘skjorte’ hører det bare én språklyd til de tre bokstavene /skj/. Skj, kj, sj, hv, hj, gj og ng er alle eksempler på sammensatte grafem –som dyslektikere ofte har vansker med.

Kapittel 1 Hva er dysleksi?

Ordet ‘lastebilen’ delt inn i stavelser ser slik ut:

Las-te-bi-len

Ordet ‘lastebilen’ delt inn i morfemer (ordstammer og bøyingsformer), ser slik ut:

Last+e+bil+en

Ordet ‘lastebilen’ kan videre gjøres til en del i en setning («Lastebilen jeg liker best, er rød og skitten.») og i en lengre tekst. tekst setning ord morfem stavelse fonem/ grafem

Den viktige sammenhengen lyd–bokstav

Dyslektikere har en fonologisk vanske. Det vil si at de strever med å forstå og huske hvordan språklydene (fonemene) som bokstavene (grafemene) representerer, settes sammen og danner ord.4 Enkelt sagt: Gjøre om de bokstavene du ser, til ord du kan uttale – gjerne et ord du vet om og har erfaringer med, men meningen kan variere. Det er å kunne si ordet, som er å avkode.

Bokstaven B er et grafem. Språklyden /b/ er et fonem. Mange lyder i det norske språket er sammensatt av flere bokstaver og kalles sammensatte grafemer. Eksempler er skj, kj, sj, hv, hj, gj og ng. Disse er ofte særlig problematiske for elever med dysleksi.5

Figur 1.1: Byggesteiner i muntlig og skriftlig språk.3

Voffor skrives ikke ord som de utales?6

Kjennetegn på dysleksi på ulike alderstrinn

Du som forelder skal ikke sette diagnosen dysleksi. Men du skal følge med og kjenne igjen de viktigste kjennetegnene. Det er skolens ansvar å ha gode kartleggingsrutiner, men det er ikke alltid skolen oppdager kjennetegnene tidlig nok. Derfor er det fint at du som forelder kan følge med. Har du den minste mistanke om at barnet ditt har dysleksi, må du få det utredet. Dette gjelder særlig dersom barnet kommer fra en familie der det er dysleksi i familien. (Jeg skriver mer om utredning i kapittel 3.)

Jeg møter ofte både foresatte og lærere som forteller meg at barnet/eleven sliter med lesingen, men at de ikke tror at lese- og skrivevanskene skyldes dysleksi. Det er alltid viktig å finne ut hvorfor eleven sliter med lesingen. Jeg kommer tilbake til utredning i kapittel 3.

Kjennetegnene på dysleksi endrer seg med alder. Derfor er det nyttig å vite hva som er kjennetegn på dysleksi hos barnehagebarn, skoleelever på ulike nivå og hos voksne. Her er en oversikt over hva en skal se etter med tanke på alder.

Førskolealder

Språkutviklingen i førskolealder varierer mye fra barn til barn, og det er stor spennvidde i hva som regnes som «normalt».

Du finner en god oversikt over typiske trekk ved barns språkutvikling på Utdanningsdirektoratet (Udir) sine nettsider. 7

Når det er sagt, er det også flere tidlige tegn på mulig dysleksi i førskolealder. Dem bør både pedagoger og foresatte være oppmerksomme på.

Kjennetegn på dysleksi hos barn i førskolealder, opptil 6 år

Barnet har vansker med rim. I fire–femårsalder er det vanlig å oppfatte enkle rim. Hvis barnet strever med å beherske rim, kan det være tegn på en språklig vanske som kan føre til lesevansker.

2. Barnet har vansker med uttale og artikulasjon. Det er helt vanlig at små barn har en uttale og/eller artikulasjon som ikke er ferdigutviklet. Forskjellen i språkutvikling i barnehagealder er stor. Det er likevel viktig å fange opp vansker med uttale/artikulasjon som ikke følger normal språkutvikling. Dette kan være tegn på en underliggende vanske, men trenger ikke å være det.

3. Barnet har vansker med å uttrykke seg språklig. Noen barn har problemer med å finne riktig ord. For eksempel peker de eller bruker «det/ den» i stedet for riktig ord. De kan også ha utfordringer med å forme enkle setninger på en måte som alle forstår. Dette kan være tegn på språkvansker. Mer om disse vanskene i kapittel 2.

4. Barnet har dårligere ordforråd enn jevnaldrende. Lite eller dårlig ordforråd kan være et tegn på dysleksi/språkvansker.

5. Barnet har liten interesse for eller vansker med å lære seg bokstaver. Det kan skyldes at barnet er umodent eller ukonsentrert, men dette kan også være et tegn på risiko for å utvikle dysleksi eller andre språkvansker.

1.–3. trinn, 6–9 år

I første klasse starter en med å lære å lese og skrive. I en helt vanlig førsteklasse vil en allerede ved skolestart merke at barna er på forskjellig språklig nivå. Hvis du har flere barn, vet du at barn utvikler seg forskjellig. Hva er den beste skrive- og leseopplæringen for de yngste elevene?

På slutten av 1980-tallet, da jeg startet som lærer, ble det ofte anbefalt at foresatte skulle holde igjen slik at barna ikke skulle lære å lese før de startet på skolen. En fryktet at dette kunne føre til at elevene kjedet seg. I dag starter elevene ett år tidligere, og det er sterkt søkelys på å starte å lære bokstaver fra første dag slik at elevene får møte alle bokstavene allerede før jul i 1. klasse. Mange fagfolk er kritiske til dette, og mener at leken har forsvunnet fra skolen.

I mitt hode er lek og læring to sider av samme sak. Barn lærer gjennom frilek, rollelek, språklek, fysisk aktivitet og samtaler. Det er altfor ensidig å tenke at barn lærer best ved å sitte på en stol i lengre tid. Balanse i aktivitet er alltid å foretrekke. Samtidig er det viktig å ha en god og systematisk begynneropplæring når den starter. Det går an å ha minst to tanker i hodet samtidig.8

På skolen jeg ledet i åtte år, var dette grunnleggende. En av «mine» lærere, Fridunn Tørå Karsrud, beskriver det slik:

Inspirasjon gjennom lek handler på sin side om det indre drivet og intensiteten som kan oppstå når barn leker. En vesentlig side av dette er den indre motivasjonen som er til stede og den mestringstro som følger av det. 9

Er det noe disse barna trenger, så er det gode mestringsopplevelser. Det å bruke leken som utgangspunkt for lesing og skriving er «gull».

Kjennetegn på dysleksi hos barn på 1.–3. trinn, 6–9 år Disse indikatorene er laget for lærere, men du som forelder kan ha nytte av å ha noe kjennskap til dem.10

1. Barnet har vansker med å automatisere bokstav/lyd-forbindelse. Barnet sliter med å huske bokstavene og bruker tid på å koble bokstavens navn, form og lyd.

2. Barnet har svak fonologisk bevissthet. Barnet sliter med å høre rim / lage sine egne rim, dele opp ord i stavelser (eksempel: ba-ke, ka-ke), finne første/siste lyd i et ord (eksempel: høre at ordet «kake» begynner med lyden «k» og slutter med lyden «e»).

3. Barnet har vansker med fonologisk lesing (lydering). Barnet sliter med å trekke lyder sammen til ord.

4. Barnet kjenner ikke igjen høyfrekvente ord. Høyfrekvente ord er vanlige ord som brukes mye, som «ikke», «jeg», «ei», «er», «nei», «ja» osv. Når barnet stusser i møte med denne type ord, betyr det at de ikke er automatisert, noe som igjen ofte medfører lav fart på lesingen.

5. Barnet staver lydrett. Barnet skriver akkurat som det snakker, helt lydrett, og skriver for eksempel «jei» (jeg), «båi» (boy). Det er helt normalt i 1. klasse, men etter hvert mestrer elever rettskriving. Barn med dysleksi vil ofte slite med dette videre.

6. Barnet blander små og store bokstaver i skrift. Dette er normalt i starten, men det er også normalt å mestre dette i løpet av småtrinnet.

7. Barnet skriver sakte, også ved avskrift.

Jeg kjenner igjen bokstaven, men kan ikke huske lyden av den.

Det er viktig at barnehage og skole følger opp når barnet har motvilje mot lese- og skriveaktivitet. Selv om skolen burde observere dette, er det ofte foreldrene som oppdager utfordringene først. Jeg tenker ikke da på den helt normale kampen de fleste foreldre må ha om det å gjøre lekser. Men når et barn «hater» å lese, er det et tegn på at noe ikke stemmer. Noen ganger kan det være et tegn på at nivået på leksene er feil, andre ganger at det er en vanske der. Det er ofte slik at motviljen vises oftere på hjemmebane enn i klasserommet. Ta kontakt med skolen med én gang.

Løsningen kan være så enkel som at nivået på undervisningen og leksene må tilpasses bedre leseferdigheten til barnet. Det er ikke alltid lett for lære-

ren å se dette, derfor er det fint at du sier fra, så finner dere ut sammen hva som fungerer. Alle barn trenger å trene på å lese, men treningen MÅ foregå på riktig nivå. For at en tekst skal være på riktig nivå, må barnet kjenne igjen minst 80 prosent av ordene som står i teksten. En enkel måte å teste dette på er knyttnevetesten:

Knyttnevetesten

La barnet lese en side i boka og be det ta opp en finger når det møter et ukjent ord. Hvis alle fingrene på hånda er i bruk før sida er ferdig, så er teksten for vanskelig. Da er den ikke egnet som tekst for å trene lesing. Dette er lett å gjøre hjemme også, og til slutt kan barnet gjøre det selv.

4.–10. trinn, 10–16 år

Det finnes barn med uoppdaget dysleksi både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Skolene vet at de leser og/eller skriver dårlig, men av en eller annen grunn har ingen tatt tak i vanskene. De håper at det ordner seg med mer øving. Det er svært uheldig fordi behovet for å ha god lesekompetanse i møte med fagstoff starter før mellomtrinnet.

De fleste av disse barna knekker lesekoden etter hvert, men leser kanskje sakte og unøyaktig. De bruker all energi på å avkode og må derfor lese mange ganger for å få med seg innholdet. Avkode er det samme som å gjøre om bokstaver til ord. En kan også ofte se det på skrivekompetansen. Dette er barn som ofte skriver mye feil, og som skriver kort.

Kjennetegn på dysleksi på 4.–10. trinn, 10–16 år11

1. Barnet leser sakte. Sjekk for eksempel om barnet kan lese undertekst på TV/film.

2. Barnet har problemer med å avkode nye og ukjente ord. Det vil stoppe opp i møte med nye og ukjente ord og må bryte ordet ned til enkeltlyder for å finne ut hva ordet betyr. Da stopper lesingen opp, og det må starte på nytt for å få med seg innholdet.

3. Barnet har ikke utviklet umiddelbar gjenkjenning av ord. Gode lesere har mange ordbilder de med én gang ser hva er. Barn med dysleksi har ofte få slike indre visuelle bilder av ord. Dette gjør at lesingen går sakte.

4. Barnet gjør mange lesefeil. «Gjettelesing» er en vanlig strategi, og det skaper igjen misforståelser av tekstens mening. Barnet, også på ungdomstrinnet, leser feil fordi det har utviklet en feil strategi der det ofte leser bare begynnelsen av ordet og dermed gjetter på resten. Pass også på hvis ord har ganske likt utseende: Barnet leser ordet på grunnlag av formlikhet og har antagelig en uheldig logografisk lesestrategi.

5. Barnet staver lydrett. Barnet skriver fortsatt lydrett. Det har utfordringer med å se sine egne skrivefeil.

6. Barnet har dårlig leseflyt ved høytlesing

7. Barnet har uklar håndskrift. Det å stave ord riktig og med tydelig håndskrift er ikke lett for en elev med dysleksi.

8. Barnet uttaler ord feil, bytter om på ord som er lydlike, eller bytter om bokstavene i ordet. For eksempel blir «dyslektiker» ofte «dysletiker» eller til og med «dyselektriker».

9. Barnet liker ikke å lese høyt foran andre.

10. Barnet har vansker i engelsk og andre fremmedspråk (automatisering av gloser, lesing og staving). Engelsk er et vanskelig språk for dyslektikere, også om det er morsmålet, fordi språket er komplisert rent ortografisk. Sammenhengen mellom lyd og skrivemåte er ofte ikke tydelig. Her finnes det unntak – vi ser at enkelte gutter med dysleksi skriver bedre engelsk enn norsk, trolig fordi de bruker engelsk mye på fritida, både muntlig og skriftlig

11. Barnet har lav motivasjon for skole. Dette skal vi komme tilbake til i kapittel 7.

Videregående skole og voksne

Mange får diagnosen dysleksi først på videregående skole eller i høyere utdanning. Alida er ei slik jente som fikk diagnosen dysleksi som student på universitetet. Hun er ikke den eneste. Alida slet med lesing og skriving fra starten av. Foreldrene tok dette opp med skolen gjentatte ganger siden de så hvor mye hun jobbet med skolearbeid hjemme.

Alida var helt avhengig av hjelp med leksearbeidet, og timevis med hjemmearbeid og hjelp fra mor gjorde at hun hadde ganske gode karakterer. Hun hadde også litt dårlig syn, noe hun fikk kompensert med briller. Siden all

J eg er dyselektriker

fritid gikk med til skolearbeid, ble hun oppfattet som ei beskjeden og inneslutta jente. Skolen tolket altså lese- og skrivevanskene hennes som dårlig syn og sosiale vansker.

Til slutt ble hun testet skikkelig på universitetet. Utredningen viste omfattende dysleksi. Det er klart at her var det manglende kompetanse og systematikk i mange ledd.

Årsaken til at vansken oppdages så sent, er ofte at tekstmengden da øker så mye at lesingen blir altfor tid- og energikrevende. Mange har laget seg strategier som i lengden ikke holder. De pugger innhold og leser teksten mange ganger, og noen skriver til og med av teksten for å huske. Dette er strategier en ikke kan holde på med i en studiesituasjon. Ungdommene uttrykker ofte at lesing er slitsomt. Denne type dysleksi kan nesten kalles en tidsvanske. Personene kan kanskje teknisk sett lese, men bruker lang tid og trenger så mange repetisjoner at det blir en utfordring.

Andre kan ikke avkode, eller avkoder svært unøyaktig. Da er det viktig å både sette inn tiltak for å bedre avkodingen og samtidig lære personen effektiv kompensering med den digitale verktøykassa. Riktig kompensering kan bidra til å øke arbeidstempoet. Kompensering erstatter en utfordring med å bruke et hjelpemiddel, for eksempel briller, krykker eller en datamaskin.

Skrivevansker henger også ved i voksen alder. Dette fører til at mange unngår både å lese og skrive, noe som igjen kan ha store konsekvenser for deltakelse i arbeidsliv og studier.

Kapittel 1 Hva er dysleksi?

Indikatorer på dysleksi blant elever på videregående skole og hos voksne12

1. Har dårlig leseflyt. Vanskelig å lese en ukjent tekst høyt med flyt, korrekt intonasjon og uten feil.

2. Gjør mange skrivefeil.

3. Unngår å lese og skrive, og får dermed også enda mindre trening.

4. Skriver sakte, kort og med et enkelt språk. Da er det fort å mistolke og tro at personen har lite kunnskap om temaet eller motvilje mot å skrive.

5. Har problemer med tekststruktur og med å uttrykke seg skriftlig. Mennesker med dysleksi sliter ikke bare med rettskriving – mange sliter også med å uttrykke seg skriftlig og bygge opp en tekst. Vi kaller dette strukturelle vansker.

Hva skyldes dysleksi?

Dysleksi har nevrobiologisk opprinnelse og er i stor grad arvelig.13 Forskning på arvelighet av lesevansker viser at det er ca. 50 prosent sannsynlighet for å arve dysleksi dersom en av foreldrene har det.14

Kunnskapen om arvelighet er viktig når vi skal finne barn som har utviklet dysleksi allerede i barnehagealder. Men husk: Omtrent halvparten av de som får diagnosen dysleksi, kjenner ikke til dysleksi i familien.

Miljøet barn vokser opp i, har stor betydning for om den genetiske disposisjonen slår ut som dysleksi.15 Forskere anslår at variasjonen i leseproblemer skyldes ca. 40 prosent arv og 60 prosent miljø. Det innebærer at språk- og lesestimulerende miljø hjemme, i barnehagen og på skolen i mange tilfeller vil kunne forhindre at en dysleksidisposisjon slår ut som alvorlige lesevansker,16 eller at dysleksien blir mindre alvorlig senere.

Lese- og skrivevansker som ikke skyldes dysleksi

Det er helt normalt at det tar noe tid å lære seg å lese og skrive. Alle barn må trene for å bli gode lesere. Når det tar lengre tid enn vanlig, må skolen undersøke hvorfor. Ikke alle barn som sliter med lesing og skriving, har dysleksi. Her er andre viktige ting som også kan være årsak til disse utfordringene:

Andre mulige årsaker til lese- og skrivevansker enn dysleksi

• Syn og/eller hørsel kan være dårlig.

• Barnet har andre vansker, eller har somatisk sykdom.

• Barn med generelle lærevansker har ofte problemer med å forstå teksten, men de leser helt greit rent teknisk.

• Dårlig kvalitet på begynneropplæring og hyppige lærerskifter med bytte av metodikk uten å sikre at alt det grunnleggende er med. Da vil ofte mange elever i klassen slite.

• Utfordringer hjemme eller andre psykiske påkjenninger kan påvirke hele grunnlaget for å lære.

• Spesifikke språkvansker (DLD, fra engelsk Developmental Language Disorder, tidligere kalt SSV eller utviklingsmessige språkforstyrrelser). Elever med underliggende språkvansker vil også ofte få problemer med lesingen (mer om dette s. 35).

• Svakt arbeidsminne: Forskning har funnet klare sammenhenger mellom såkalt svakt språklig arbeidsminne og dårlig leseforståelse.17 Arbeidsminne er evnen til å bearbeide og lagre informasjon.

Vi trenger å vite noe om årsaken til utfordringen for å kunne sette inn riktige tiltak. Det gjør stor forskjell om utfordringene med å lese skyldes dårlig syn eller dysleksi. Her svikter det ofte. Lærere ser at eleven sliter med lesing, men vet ikke alltid nok om hvorfor. I letingen etter å finne ut hvorfor eleven sliter med lesingen, er det viktig å sjekke ut flere av de ovennevnte områdene. Syns- og hørselstest bør alltid være noe av det første en gjør når en skal finne ut hvorfor barnet strever med lesing.

Tilleggsvansker

Dysleksi handler ofte om mer enn det å lese og skrive. Mange har det vi kan kalle tilleggsvansker, eller følgevansker, som også er et mye brukt begrep. Det er viktig at du som forelder vet om dette slik at du kan støtte barnet ditt med disse utfordringene. Det er også vanlig å se disse følgevanskene ved dyskalkuli/matematikkvansker, språkvansker/DLD eller ADHD.

De vanligste tilleggsvanskene:

• Problemer med å lære seg høyre/venstre. Noen har også utfordringer med retningssansen. De må tenke seg om før de vet hva som er høyre og venstre.

• Vansker med å automatisere begreper. Navn på farger, ukedager, måltider, årstider og tidsbegreper.

• Vansker med å lære seg fagbegreper. Eksempel: Navn på ordklasser (substantiv, verb)

• Problemer med å lære klokka, digitalt og/eller analogt. Noen ganger mangler personen tidsbegrep.

• Problemer med å hurtig gjenkalle symboler, både tall og bokstaver (ca. 50 prosent). Det betyr ikke at halvparten av de som har dysleksi, også har dyskalkuli / spesifikke matematikkvansker, men det betyr at en stor gruppe elever med dysleksi sliter med å bytte om på tall og å snu tall. De kan for eksempel synes det er vanskelig å skrive av regnestykker riktig. Det blir feil før det kommer på papiret.18

• Grovmotoriske vansker.

• Finmotoriske vansker som forårsaker uleselig håndskrift. Dette er veldig vanlig hos mennesker med dysleksi.19 Derfor er det lurt å gå i gang med tastatur tidlig. Håndskrift er viktig i innlæring av bokstavene, mens tastatur er viktig når en skal lage et leselig produkt. (Jeg kommer tilbake til dette i kapittel 108.)

• Problemer med å holde orden, såkalte sekvensielle vansker. Dette merker en når fagstoff skal struktureres.20

• Organisatoriske utfordringer, som å ha ryddig sekk, oversikt over lekser, osv.

• Utfordringer med konsentrasjonen under lesing. Det er mer konsentrasjonskrevende for elever med dysleksi å lese enn for personer som ikke sliter med dette.

Løp til høyre!

Sterke sider

Det er fort å glemme de sterke sidene til barnet når en bare har fokus på lesing og skriving. Forskeren Sally Shaywitz er svært opptatt av styrkene til elever med dysleksi. I rammen lister jeg opp styrkene hun framhever. Bruk kunnskapen om disse når du snakker med barnet ditt. Har du et barn som er god i problemløsning, men synes lesing og skriving er vanskelig, er det et tegn på at barnet kan ha dysleksi.

Shaywitz framhever at vi skal bruke kunnskapen om styrkene når vi kartlegger og utreder. Hun mener at spriket mellom de sterke sidene og dårlig avkoding gir en sterk indikasjon på dysleksi.

En person med dysleksi:

• er ofte den som finner løsningen på et problem.

• viser en enorm fantasi i tekstene sine.

• tenker utenfor boksen, ser det store bildet.

• er nysgjerrig.

• er utholdende.

• er intuitiv.

• lærer visuelt.

• tenker raskt.

• har godt ordforråd og mange ideer.21

På grunn av eller på tross av?

Det er ikke lett å vite om barn og unge med dysleksi blir ekstra kreative og flinke problemløsere fordi de har hatt det vanskelig på skolen, eller om disse personene har noen styrker som ikke alle har. Sally Shaywitz hevder at personer med dysleksi ofte er sterke på noen spesielle områder. Hun har laget en dysleksimodell hun kaller «Et hav av styrker» (se figur 1.2). Denne modellen viser at vansken ofte er innkapslet i styrker som resonnering, problemløsning, konseptforståelse, kritisk tenkning, kunnskap, forståelse og empati.

Empati

Resonnering

Problemløsning

Forståelse

Kunnskap

Forstå konsepter

Kritisk tenkning

Figur 1.2: Shaywitz’ dysleksimodell «Et hav av styrker». Oversettelse: Anne Aas Sjøvik.

31 På grunn av eller på tross av?

Dette er en svært interessant modell. Vi vet om mange oppfinnere, forskere, politikere og kunstnere som har dysleksi. Navnene nevnt på s. 32 er bare et lite utvalg. Mange av disse kjente personene forteller at de laget seg strategier fordi de hadde det så vanskelig på skolen på grunn av sin dysleksi. De brukte tida til det de var gode på, og støttet seg på sine sterke sider.

En av mine favoritthistorier er om mikrokunstneren Willard Wigan. Han har spesialisert seg på å lage miniatyrkunst. Wigan rømte som femåring fra klasserommet og gjemte seg i skolens hage. I møte med en skole som ikke møtte hans dysleksi og sterke lærevansker, startet han å studere maurens liv. Han prøvde alt han kunne for å gjøre seg liten, og startet tidlig å lage verktøy for å bygge modeller av det virkelige liv. I dag er han berømt over hele verden og lager magiske ørsmå kunstverk som blir solgt for millioner. Hans store svakhet tvang ham til å bruke andre evner.

Ta en titt på nettsida www.willardwiganmbe.com!

Mye tyder på at det å oppleve mestring på ett felt kan oppveie nederlag på andre. Ikke alle barn med dysleksi blir gründere eller kunstnere, men vi kan uansett lære av historiene til dem som oppnår suksess. Den svenske spesialpedagogen og gründeren Susanna Cederquist, lærer med dysleksi selv, har gjennom sitt arbeid bidratt til å flytte oppmerksomheten fra å bare se på dysleksi som en vanske til å se på de styrkene alle med dysleksi har.22 Denne «svenske bølgen» er forankret i forskningen til Shaywitz. Dette er et syn jeg støtter, og som jeg opplever at stemmer når jeg er sammen med mennesker med dysleksi.

Let etter styrkene barnet har. Bygg på de sterke sidene. Bruk dem målrettet.

Neste side: Et lite antall av de mange personene med dysleksi som er kjent av mange ulike grunner.

ÅSNE MIDTBØ AAS arbeider som pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge. Hun er en høyt skattet foreleser blant lærere og foreldre over hele landet, har jobbet som lærer og rektor og har selv barn med dysleksi.

Bekymrer du deg for om barnet ditt har lese- og skrivevansker?

Er dysleksi-diagnosen satt, men du er usikker på hva du bør gjøre som forelder eller om skolen gjør nok?

Denne boka er laget for å hjelpe deg til å bli ditt barns beste støttespiller.

Dysleksi er en livslang lærevanske og 5–7 prosent av befolkningen har dysleksi. Dysleksi blir et mindre hinder om det oppdages tidlig og barnet får riktig oppfølging. Kunnskap om dysleksi er avgjørende for å få dette til.

«Det var så godt å kjenne igjen sønnen min i beskrivelsene av dyslektikeres sterke sider. Og å snakke med ham om dette, ga ekstra selvtillit både på skolen og blant venner. Lese- og skrivevansker vasker vekk så mye selvtillit at det er vilt viktig å ta med seg lysglimtene.»

MARIA, MAMMA TIL 14-ÅRING MED DYSLEKSI

Hvordan vet du om barnet har dysleksi? Hva kan du forvente av skolen? Hvordan få tilpasset undervisning?

Hva slags rettigheter har barnet? Hva er god hjelp, og hvordan får du det?

Dysleksihåndboka for foreldre inneholder det du som foresatt trenger å vite om de vanlige utfordringene. Den forklarer hva dysleksi er og gir gode råd om hvordan du kan og bør følge opp.

isbn 978-82-15-06643-1