Bærekraft i praksis i barnehagen: 2. utgave

VERONICA BERGAN OG

KRISTIN EMILIE W. BJØRNDAL (RED.)

2. UTGAVE

Veronica Bergan og

Kristin Emilie Willumsen Bjørndal (red.)

Bærekraft i praksis i barnehagen

2. utgave

universitetsforlaget

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2024

1. utgave 2019

ISBN 978-82-15-06956-2

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Endre Barstad

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS

Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5

Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

5

som prosjektledere og aktører for bærekraft .........

Hvordan oppsto prosjektet «egg til kylling»?

Hvorfor drive med prosjektarbeid i barnehagen? ...........

Barn som prosjektleder i «egg til kylling» .................

Den viktige barnehagelæreren i prosjektet ................

Verktøy for arbeidsmetoden «barn som prosjektledere» .......

Ringvirkninger fra arbeid med «barn som prosjektledere» .....

Lek og uttrykk etter inspirasjon fra prosjektet

aktørskap for bærekraft gjennom

Hvordan kommer barns aktørskap for bærekraft til uttrykk?

Prosjektarbeid i lys av dimensjonene for bærekraftig utvikling

....................................

6 Barns utvikling av kritisk tenkning – avgjørende for

Kristin Emilie Willumsen Bjørndal

Hvorfor er kritisk tenkning en viktig forutsetning for bærekraftig utvikling? ................................

Hva kjennetegner kritisk tenkning?

Hva er sammenhengen mellom kritisk tenkning og bærekraftig utvikling?

Hvordan kan kritisk tenkning utvikles ved hjelp av filosofiske samtaler?

Hvordan tilrettelegge for filosofiske samtaler i barnehagen? ...

Undersøkende fellesskap i barnehagen .................

rolle i det undersøkende fellesskapet .....

7 Hvordan kan økologisk dyrking bidra til bevissthet for

aktive rolle i kjøkkenhagen

9

10

Forord

Barn og barnehager i mer enn 30 land bidro for noen år siden til en av de første studiene som hadde som mål å løfte fram barns stemmer i debatten om bærekraft. Det var et globalt bærekraftsprosjekt i regi av Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning (OMEP). I introduksjonskapittelet for denne boken trekker redaktørene veksler på denne studien og siterer noen av barna: «Bærekraftig utvikling – det er å bevare jordkloden», sier et barn fra Kamerun, mens et barn fra Brasil sier: «Det er å sørge for at alle får en bedre framtid.» I disse uttalelsene fra barn ligger kimen til håpet, det lille og det store viktige håpet. Uten håp som bidrar til en mer rettferdig og bærekraftig framtid for barna våre, blir verden enda vanskeligere å finne fram i. Derfor har vi, ved BARNkunne – Senter for barnehageforskning, visjonen om at forskningen skal være til beste for barn, familier og barnehager, og den skal bidra til en mer rettferdig og bærekraftig framtid. På denne måten ønsker vi å løfte fram håpet i alt arbeid med barn.

Med håpet kommer voksensamfunnets ansvar for å følge opp og vise vei. Det holder ikke bare å ta med barna ut i naturen; den norske friluftslivstradisjonen er ikke nødvendigvis bærekraftig og fører ikke automatisk til mer kunnskap og forståelse for naturens økologiske prosesser, slik man gjerne tror. Den vil mange ganger, spesielt i nyere tid, være markedsstyrt og produsere utstyr som vi kanskje ikke trenger, og tradisjonen forurenser fordi den ofte innebærer transport, utstyr og bålbrenning.

Arbeid med bærekraft innebærer nemlig at vi står i en rekke paradokser, for eksempel er bålbrenning en sentral del, ikke bare av norsk friluftslivstradisjon, men òg av samisk kultur. Samtidig som det å tenne et bål vil produsere forurensning og utgjøre en fare for liv og helse for mennesker, dyr og planteliv, så vil det også, slik som det nye kapittelet i boken nevner, være en pedagogisk ressurs. Ved bålbrenning vil barna lære å ha respekt for varme, erfare det å lage mat på måter menneskeheten over hele verden

har gjort det gjennom generasjoner, kunne tørke klær og dermed få overlevelsesferdigheter i det å klare seg ute. Bålet er også et samlingspunkt for historiefortellinger og dialog.

Derfor trenger vi en antologi som dette, en som retter oppmerksomheten mot verdier og dilemmaer vi står i når vi ønsker å føre barnehagepedagogikken i retning av mer bærekraftige samfunn. Antologien gir praktiske eksempler på hvordan barnehagen kan arbeide. Den gjør oss oppmerksom på at oppdagelser, undring og kritisk tenkning er viktige vilkår for arbeidet.

Den bringer håpet med seg gjennom å ha med kapitler om artskunnskap, humler og dyrking, vill mat, resirkulasjon og hvordan man kan arbeide sammen om kompetanseheving. Boken gir også gode eksempler på hvordan vi kan arbeide sammen med barna på måter som tar barnas utvikling på alvor, gjennom sanselige og undersøkende arbeidsmåter. Som leser av boken setter jeg også stor pris på at det her finnes kapitler som tar opp vanskene som oppstår når vi mennesker skal etterleve visjoner og mål om bærekraft. Her påpekes det at vi voksne har et ansvar som rollemodeller, men samtidig anerkjenner at det kan være lettere sagt enn gjort.

I denne nye utgaven av boken er det også et nytt kapittel om samisk tradisjonell kunnskap og verdier for bærekraftig praksis. Med det nye kapittelet bidrar boken til ytterligere en større dybde i barnehagenes arbeid med temaet bærekraft.

Som mangeårig leder av norsk OMEP, et verv som ga meg anledning til å lede arbeidet med å sette bærekraft på dagsorden for barnehagesektoren i Norge, og nå som leder av BARNkunne – Senter for barnehageforskning, der flere av forfatterne har en tilhørighet, gjør denne boken meg stolt. Jeg er stolt over at forskere, sammen med barnehagelærere og barn, bidrar til å tilføre kunnskap om bærekraftperspektiver. Samtidig som boken viser vei gjennom eksempler og framhever flere innganger til bærekraftsbegrepet, så løfter de også fram aktuelle dilemmaer vi står i. Dermed vil boken egne seg godt som samtaleemne i grunnutdanningen av barnehagelærere, i barnehagene og i etter- og videreutdanning av personale som arbeider i barnehagene.

Begrepet «bærekraftig utvikling» har vært omdiskutert. Det er et stort og litt uhåndterlig politisk begrep. Noen legger positive assosiasjoner til begrepet, mens andre er nølende til å ta dette begrepet inn, gjerne ut fra en kritikk om urettmessig grønnvasking av produkter som fører til en mindre bærekraftig verden, stikk i strid med begrepets opprinnelige

visjon. Kritikken mot begrepet har også handlet om at det er tømt for innhold, da gjerne med en referanse til at man hører det nevnt i så mange sammenhenger at det framstår som et uklart begrep. Denne boken bidrar med en rekke eksempler på hva bærekraftig utvikling kan bety innenfor barnehagens kontekst, og fyller dermed på med innhold og mening til bærekraftsbegrepet i barnehagens kontekst.

I denne boken får barnehagene og barnehagelærerstudenter flere eksempler på barnesentrerte praksiser som kan bidra til bærekraftige samfunn. At man som en samfunnsengasjert og ansvarlig samfunnsborger forstår og ser det alvoret som ligger i alle de kriser menneskene og planeten i dag står i, betyr ikke at det er dette man skal starte med å formidle til barna. Arbeidet med barna må ta utgangspunkt i det lokale, de nære praksisene, slik det er skissert i denne boken. Når man gjør det, kommer man til å erfare at barn er opptatt av de store spørsmålene, av å få delta og bry seg, og at det starter lokalt og praksisnært.

En måte å lese denne boken på er at den bringer håp. Slik kan denne boken være et stoppested på veien til å bringe håpet fram i dialogene og refleksjonene i barnehagen. Boken kan gi håp gjennom:

• å bidra til bærekraftige vaner

• å bidra som en rollemodell

• å bidra til overlevelsespraksiser

• å spre kunnskap om natur, mangfold, økologi og kultur

• å spre glede og finne positive vinklinger og se nye muligheter

• å anerkjenne at bærekraft innebærer å ta individuelt ansvar, men også å arbeide sammen med andre

• å anerkjenne at noen endringer mot bærekraftige samfunn ligger utenfor barnehagelærernes mandat, og at ansvaret for endring tilhører nasjonalstaten og verdenssamfunnet

• å vise veier til praksiser som innebærer å være sammen med barn og dele verdier, kunnskap og ferdigheter

Bergen 12.01.2024

Elin Eriksen Ødegaard

Senterleder ved BARNkunne – Senter for barnehageforskning

Hvorfor denne boken?

Barnehagen er på tur i fjæra. De eldste barna løper rundt og plukker opp skjell i alle fasonger, studerer tanglopper i en liten dam og lar seg fascinere av ei vakker sjøstjerne som er skylt på land av tidevannet. Mellom tang og tare snubler også barna borti plastflasker, plastposer, fiskesnører, taurester og en engangsgrill. En av 2-åringene plukker opp en liten lekebøtte som kanskje har tilhørt en annen 2-åring. 2-åringen studerer bøtta. Den er lagd av plast og har sprekker og skår. «Ø-lagt», sier 2-åringen. Bøtta har en ubestemmelig blek farge. Kanskje var den en gang grønn, eller gul? Eller kanskje rød?

Det er umulig å si. Den opprinnelige fargen er slitt bort av bølger, saltvann og sol. 2-åringen blir stående og fundere over hva han skal gjøre med den ødelagte bøtta, men lar den ligge. Han har mange fine lekebøtter både i barnehagen og hjemme. En 5-åring blir også oppmerksom på lekebøtta og alt det andre som ikke hører hjemme i fjæra. Han sier: «Kom og se her! Hjelp meg å plukke 5 for hvalen!» «Hva kan vi plukke i?» spør en 4-åring. «Kanskje denne ødelagte bøtta her?» foreslår 5-åringen, «… eller har vi noe annet vi kan bruke?». 2-åringen vil også være med og hjelpe til, men vet ikke helt hva som skal plukkes, og heller ikke hvorfor dette kan hjelpe hvalen. 2-åringen spør: «Hvem er hvalen?».

Å være miljøbevisst og aktivt velge å gjøre noe i retning av en bærekraftig utvikling er ikke en medfødt egenskap, det må læres. Det gjenspeiles i historien over. De eldste barna har lært hva som ikke hører hjemme i naturen, og de vet hva som må gjøres for at hvalen ikke skal bli fristet til å tro at søppelet i fjæra er mat. Det yngste barnet, derimot, er på vei til å oppdage at plast og søppel ikke hører hjemme i fjæra. De eldste barna har kunnskaper om dette og har kanskje blitt oppmuntret av en miljøbevisst barnehagelærer til å bruke sin kreativitet, omsorg og kritiske tenkning til å finne bærekraftige løsninger for problemer de støter på. Barna handler ut fra et mål og bevissthet om hva som kan skje i framtiden med tanke på et

dyr, hvalen, som lever langt til havs. Barna diskuterer løsninger og legger konkrete planer for hvordan de kan bidra til å redde hvalen med å fjerne søppel fra naturen som naturen selv ikke kan bryte ned. Dette har de lært i barnehagen. I historien viser barna handlingskompetanse for bærekraft, noe som er målet med læring og danning for en bærekraftig utvikling i barnehagen, og som er det gjennomgående og overordnete temaet i denne boken. Rammeplanen for barnehagen har løftet fram bærekraftig utvikling som et overordnet tema i barnehagens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet [KD], 2017, s. 10–11). Det betyr at bærekraftig utvikling skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Dette innebærer at barnehagelærere må skaffe seg forståelse for, innsikt i og kunnskap om bærekraftig utvikling samt bidra til bærekraft i praksis slik at barna får mulighet til å legge seg til varige miljøvennlige vaner. Det handler for eksempel om at barnehagelærere må bringe bærekraftige holdninger og vaner inn i hverdagspraksiser blant annet rundt måltider, samlingsstunder, i aktiviteter inne og ute i naturen, ved innkjøp og bruk av forbruksmateriell samt avfallshåndtering.

Et sentralt spørsmål er hvordan barnehagen kan jobbe med den største utfordringen for livsbetingelsene på jordkloden i menneskets historie. Hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanser trenger barnehagelærere og pedagogisk ledelse i barnehagen for å kunne lære barna å ta vare på seg selv, hverandre og naturen? Hvordan kan barnehagelærere legge til rette for at små barn forstår at dagens handlinger har konsekvenser for framtiden?

Og hvilke metoder og praksiser kan legge grunnlag for barns evner til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet i barnehagen?

Med denne boken ønsker vi å bidra med konkrete metoder og eksempler fra forskning og utviklingsarbeid samt fra erfaringsbasert kunnskap om hvordan barnehagelærere kan tilrettelegge for læring i temaet bærekraft i barnehagen. Boken bygger på en grunnleggende holdning om at innsats fra hvert enkelt individ nytter og er nødvendig i en utvikling mot et bærekraftig samfunn. Barn er viktige aktører og bidragsytere for vår framtid, og barnehagen er det første steget i utdanningsløpet som har et stort potensial til å fremme bærekraftig utvikling, da grunnlaget for våre verdier, holdninger og vaner etableres i tidlige barneår (Askland & Sataøyen, 2019).

Vi ønsker også å vise hvordan vi kan forstå og tolke begrepet bærekraftig utvikling i en barnehagekontekst. I engelsk faglitteratur har man gått fra å

bruke begrepet bærekraftig utvikling (sustainable development) til fordel for begrepet bærekraft eller bærekraftighet (sustainability). I rammeplanen for barnehagen brukes utelukkende begrepet bærekraftig utvikling, mens vi i denne boken bruker begrepene bærekraftig utvikling, bærekraftighet og bærekraft om hverandre. I tillegg er det viktig å påpeke at denne boken har blitt til i en tid der innholdet og forståelsen av begrepet bærekraftig utvikling stadig har endret seg, både med hensyn til hva som ligger i begrepets betydning og dimensjoner, samt hvordan det kan relateres til barnehagen. For eksempel har tolkningen av bærekraft i barnehagen oftest handlet om naturvern og miljøarbeid (økologisk dimensjon), noe vi også har flest eksempler fra i denne boken. Men bærekraftsbegrepet rommer så mye mer, blant annet dimensjonene politikk, økonomi og kultur (Grindheim et al., 2019). Praksiser og metoder som omhandler de sosiale og kulturelle dimensjonene, har fått større oppmerksomhet i den senere tid. Blant annet har Bergan (første redaktør) i 2021 bidratt til et temanummer om sosial bærekraft i journalen Sustainability med tittelen: «Reimagining Early Childhood Education for Social Sustainability in a Future we want» (Bergan et al., 2021). Her er det samlet 13 vitenskapelige artikler som setter søkelys på sosial og kulturell bærekraft i barnehagen.

I denne andre utgaven av boken har vi et nytt kapittel som tar for seg samisk tradisjonell kunnskap og kulturverdier, som i seg selv eksemplifiserer bærekraft i praksis. Samiske tradisjoner og verdier har sterk forankring i å ivareta og nyttiggjøre seg av naturens ressurser på en hensynsfull og bærekraftig måte. Norge er det eneste landet i Sápmi som har anerkjent samer som sitt urfolk og ratifisert ILO-konvensjonen 169 om urfolks rettigheter (ILO, 2022). Dette gjenspeiles i rammeplanen for barnehagen, som påpeker at «barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet» (KD, 2017, s. 9). I tillegg skal alle samiske barn i barnehage få støtte til samisk språkopplæring og utvikle kunnskap om sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor (KD, 2017, s. 25). Det betyr at for å utvikle et viktig aspekt av den kulturelle dimensjonen for bærekraft så trenger personalet i alle barnehager i Norge å utvikle kompetanse som fremmer samiske kulturverdier og praksiser.

Barnehagefeltet vil i framtiden blant annet trenge å etablere kunnskaper og praksiser om politisk, økonomisk, sosial og kulturell bærekraft som inkluderer alle minoritetsspråklige barn i fellesskapet. Kanskje har noen av

disse barna vært på flukt som følge av krig, konflikter, klimaforandringer og ekstrem fattigdom. I slike tilfeller vil personalet i barnehagen måtte forholde seg til utfordringen det er å ivareta disse barna i samtaler med barnegruppen om globale utfordringer som berører nettopp krig, konflikter osv. Dette vil ikke denne boken kunne svare på, og den er dermed kun et lite bidrag i en retning av bærekraftig utvikling i barnehagefeltet, hvor vi spesielt løfter fram metoder og praksiser for læring og danning i retning av en bærekraftig framtid. Boken er viktig og tidsaktuell, både med tanke på at barnehagen er første steg i utdanningsløpet for livslang læring, og med hensyn til den ekstreme situasjonen vår klode nå befinner seg i, politisk, økologisk, økonomisk, sosialt og kulturelt.

Kapitteloversikt

Boken er en antologi som betyr at det er en tekstsamling med en overordnet tematikk skrevet av forskjellige forfattere.

Kapittel 1: Barnehagen – første steg mot en bærekraftig utvikling av Veronica Bergan og Kristin Emilie Willumsen Bjørndal

I dette kapittelet rettes oppmerksomheten mot begrepet bærekraftig utvikling og hvordan vi kan forstå begrepets bakgrunn og dimensjoner i en barnehagefaglig kontekst. Her belyses hva som ligger i utdanning for bærekraftig utvikling i barnehagen, og fokus og føringer for barns læring og aktørskap for bærekraft. I denne sammenhengen løftes barnets handlingskompetanse fram som en nøkkelfaktor for å oppnå et bærekraftig samfunn.

Kapittel 2: Samisk tradisjonell kunnskap og verdier for bærekraftig praksis av Veronica Bergan, Greta Heim, Ellen Strandli og Tove Aagnes Utsi

Den tradisjonelle samiske naturforståelsen er dypt forankret i bærekraftige holdninger, verdier og praksiser. Dette kapittelet er et nytt og viktig bidrag til barnehagefeltet, særlig med tanke på å bevare og revitalisere samisk kultur (kulturell bærekraft) for å utvikle respekt og fellesskapsfølelse med det samiske kulturmangfoldet. I kapittelet tar forfatterne utgangspunkt i litteratur og egne erfaringer fra barnehagefeltet og undervisning på barnehagelærerutdanningen.

Kapittel 3: Å leve i samklang med naturen – lettere sagt enn gjort! av Cecilie Harr Moen og Thilde Kleppe Vårnes

I kapittelet gis barnehagelæreren en grunnleggende teoretisk tilnærming til verdier, natursyn og ulike måter å behandle natur på. Forfatterne tar opp sentrale spørsmål omkring det moderne samfunnet og økosentrisk tenkning. Videre presenteres noen strategier som kan være nyttige i arbeid med bærekraftig utvikling i barnehagen. Hensikten med kapittelet er å få barnehagelærere til å tenke over sine holdninger, verdier og sitt forhold til naturen.

Kapittel 4: Pedagogiske metoder for å lære barn om sammenhenger for bærekraftig utvikling av Barbara Maria Sageidet

I kapittelet omtales tverrfaglige pedagogiske tilnærminger som kan fremme arbeidet med bærekraftig utvikling i barnehagen. Forfatteren presenterer inquiry-læring, læring gjennom sansing og fredspedagogikk, med eksempler på praktiske aktiviteter med barn. Metodene bygger på læringsfellesskap, der barna kan utvikle kunnskap, holdninger og handlingskompetanser. Tilnærmingene viser til kognitive, følelsesrelaterte og etiske perspektiver på bærekraftighet og kan involvere barna i viktige og fleksible læringsprosesser for å bli informerte, aktive, sensitive og robuste beslutningstakere i et bærekraftig samfunn.

Kapittel 5: Barn som prosjektledere og aktører for bærekraft av Heidi Buvang

I kapittelet rettes søkelyset mot hvordan barn kan opptre som prosjektledere og aktører for bærekraftig utvikling. Forfatteren diskuterer hvordan den engasjerte barnehagelæreren kan møte barns nysgjerrighet og undring i barnehagen. Gjennom egen praksis i barnehagen har Buvang utviklet en arbeidsmetode for å imøtekomme barns undring: «barn som prosjektledere». Kapittelet tar utgangspunkt i et konkret prosjekt hvor barn sammen har utforsket prosessen fra egg til kylling.

Kapittel 6: Barns utvikling av kritisk tenkning – avgjørende for bærekraftig utvikling av Kristin Emilie Willumsen Bjørndal

Oppmerksomheten i dette kapittelet er rettet mot hvordan barnehagelærere kan la seg inspirere av den filosofiske samtalen for å hjelpe barn med å utvikle kritisk tenkning. Kritisk tenkning er et sentralt utviklingsområde

i barnehagens rammeplan og en nøkkelkompetanse for bærekraftig utvikling. I kapittelet begrunnes hvorfor kritisk tenkning er ansett som en viktig forutsetning for bærekraftig utvikling. Forfatteren belyser hva som kjennetegner en kritisk tenkemåte, og hvorfor den filosofiske samtalen kan bidra til utvikling av kritisk tenkning, og det tar også opp hvordan barnehagelærere kan tilrettelegge for filosofiske samtaler i barnehagen med formål om å fremme kritisk tenkning i et bærekraftperspektiv.

Kapittel 7: Hvordan kan økologisk dyrking bidra til bevissthet for bærekraft? av Veronica Bergan

Kapittelet retter søkelyset på hvordan økologisk dyrking av matvekster i barnehagen kan bidra til bærekraftig bevissthet hos barn og voksne. Forfatteren belyser hvordan dyrking på lag med naturens kretsløp kan foregå i barnehagen, samt begrunner verdien av at barn får innsikt i matproduksjon ved å ta del i en dyrkingsprosess. Avslutningsvis drøftes muligheter og utfordringer med dyrking i barnehagen, spesielt med hensyn til barnehagelærerens rolle.

Kapittel 8: Vill mat i barnehagen – kompetanseutvikling i fellesskap av Tove Aagnes Utsi, Kari Wallem Bøe og Inger Wallem Krempig

Kapittelet tar utgangspunkt i prosjektet «mat fra naturen i barnehagen». I dette prosjektet fikk barna og personalet i en barnehage felles opplevelser og erfaringer med hvordan lokale, ville planter og dyr kunne høstes, bearbeides og spises. Forfatterne undersøker hvordan personalet og barna sammen kan utvikle sin kompetanse i og om naturen gjennom høsting, samt hvordan dette kan lede til kompetanse for bærekraft.

Kapittel 9: Artskunnskap for bærekraftig utvikling av Tuula H. Sarvas Skarstein og Frode Skarstein

I dette kapittelet utforskes hvordan artskunnskap påvirker barns naturtilhørighet. I tillegg presenteres resultater av en studie om barnehagelærerstudentenes artskunnskap samt deres tanker rundt betydningen av kjennskap til planter og dyr i nærmiljøet. I kapittelet ønsker forfatterne å sette søkelyset på viktigheten av artskunnskap i utviklingen av engasjement innen miljø- og bærekraftstenkning.

Kapittel 10: Hvordan kan små barn få innsikt i samspillet i naturen?

– Med humler som studieobjekt av Kristin Grøsvik og Kristine M. Olsen

Dette kapittelet omhandler hvordan små barn kan få innsikt i samspillet i naturen med humler som studieobjekt. I barnehagen skal barna lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Det skal tilrettelegges for at barna får oppleve naturen og lære om bevaring av biologisk mangfold. Kapittelet gir eksempler på hvordan barn kan få innsikt i naturens samspill ved å legge til rette for utforskende aktiviteter om humler og humlevennlige planter i, eller i nærheten av, barnehagen.

Kapittel 11: Nytter det å lære å håndtere avfall? Holdnings- og handlingsendringer hos barnehagelæreren av Veronica Bergan, Inger Wallem Krempig og Tove Aagnes Utsi

I dette kapittelet undersøker forfatterne hva som skal til for at barnehagelærere endrer sine holdninger og handlinger til avfallshåndtering. Kapittelet retter oppmerksomheten mot den voksnes læring av nye holdninger, også kalt transformativ læring, på bakgrunn av deltakelse i to ulike læringsaktiviteter om avfallssortering. Endrete holdninger og handlinger hos de voksne i barnehagen drøftes med henblikk på dybde, bredde og varighet i bærekraftig praksis (implementering av avfallssortering) samt med hensyn til årsak til endringer.

Referanser

Askland, L. & Sataøyen, S. O. (2019). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst (4. utg.). Gyldendal Norsk Forlag.

Bergan, V., Ødegaard, E. E. & Boldermo, S. (2021). Reimagining Early Childhood Education for Social Sustainability in a Future we want. Special issue in Sustainability. https://www.mdpi.com/journal/sustainability/special_issues/ Early_Childhood_Education_Social_Sustainability

Grindheim, L. T., Bakken, Y., Hauge, K. H. & Heggen, M. P. (2019). Early childhood education for sustainability through contradicting and overlapping dimensions. ECNU Review of Education, 2(4), 374–395. https://doi. org/10.1177/2096531119893479

ILO. (2022). Ratifications of C169 – indigenous and tribal peoples convention, 1989 (No. 169). ILO. https://www.ilo.org/dyn/normlex/en/f?p=NORMLEXPUB:11300:0::NO:11300:P11300_INSTRUMENT_ID:312314:NO

22 Hvorfor denne boken?

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/ rammeplan-for-barnehagen/

1 Barnehagen – første steg mot en bærekraftig utvikling

Veronica Bergan og Kristin Emilie Willumsen Bjørndal

Innledning

Vi som lever i dag, opplever at klimaendringene og miljøutfordringene påvirker vår hverdag og våre liv negativt. Ekstremvær, varmerekorder, skogbranner og flom preger nyhetsbildet nærmest daglig og påminner oss om at jordens økosystemer er i ubalanse på grunn av vår menneskelige aktivitet. Hvert år dumpes åtte millioner tonn plast rett i havet, noe som truer livet i havet og i strandsonen. Visste du at midt ute i Stillehavet driver en søppeldynge som er tre ganger større enn Spania og Portugal, som kalles «Stillehavsflekken» (Blom & Gabrielsen, 2016)? Er du klar over at verdens bestander av arter har blitt redusert med om lag 70 % de siste 50 årene (Ceballos et al., 2020)? Hvor er vi på vei?

Ledende klimaforskere alarmerer om at vi er på vei mot et «tipping point» (Dakos et al., 2019; Lenton, 2013). Det innebærer at små endringer i klimaet (f.eks. en liten økning i temperaturen) kan føre til store effekter på det komplekse økosystemet på jorden (f.eks. mer ekstrem tørke, mer issmelting ved polene, mer ekstremvær etc.). For eksempel har den gjennomsnittlige temperaturøkningen på jorden de siste hundre årene allerede skapt varmerekorder på Svalbard hvert år siden 2010 (Isaksen et al., 2022), noe som blant annet truer livsgrunnlaget til sel og isbjørn på grunn av lite sjøis (Meyer, 2022). Skal vi redde oss selv, kan vi ikke fortsette å leve slik vi gjør nå. Vi må endre kurs. Hva kan vi gjøre?

FN (De forente nasjoner) har utpekt utdanning som en viktig faktor for å forandre verden i retning av en bærekraftig utvikling (UNESCO, 2005).

I denne sammenhengen er barnehagen det første steget i utdanningsløpet hvor bærekraft er satt på dagsordenen (Wals, 2012). Dette gjenspeiles i rammeplanen for barnehagen av 2017, hvor bærekraftig utvikling har fått et overordnet fokus og er integrert i barnehagens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet [KD], 2017). Tidligere rammeplaner har også fokusert på bærekraftig utvikling, men da med et nokså ensidig fokus under fagområdet natur, miljø og teknologi (KD, 2006, s. 38–39; KD, 2011, s. 44–45). Dagens rammeplan påpeker at bærekraftig utvikling skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Skal rammeplanens målsettinger for bærekraftig utvikling kunne realiseres i praksis, må barnehagelærere ha relevant kompetanse, altså kunnskap om bærekraft, evne til å reflektere kritisk over egne forbruksvalg, være rollemodell for barna i holdninger og praksiser samt være bevisst på hvordan man som individ kan bidra til å utvikle engasjement for å handle i retning av en bærekraftig framtid.

I dette kapittelet skal oppmerksomheten rettes mot begrepet bærekraftig utvikling og hvordan vi kan forstå begrepets bakgrunn og dimensjoner i en barnehagefaglig kontekst. Vi tar utgangspunkt i rammeplanen for barnehagen, som bærer med seg føringer fra samarbeid med det internasjonale verdenssamfunnet gjennom FN, UNESCO1 (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon) og OMEP2 (Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning) samt forpliktelser nedfelt i FNs barnekonvensjon (Regjeringen, 1991). Det internasjonale verdenssamfunnets verdier for fred, likeverd, miljøvern og demokrati avspeiler føringene i rammeplanen, og da spesielt i retning av en bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling – historikk og definisjoner «Bærekraftig utvikling – det er å bevare jordkloden», sier et barn fra Kamerun, mens et barn fra Brasil sier: «Det er å sørge for at alle får en bedre framtid» (Engdahl, 2015, s. 17). Kanskje disse barna har forstått essensen i begrepet? Bærekraftig utvikling angår oss alle, både privat og i

1 UNESCO; United Nations Education, Science and Cultural Organisation.

2 OMEP; Organisation Mondiale pour l’Education Préscolaire.

1 Barnehagen – første steg mot en bærekraftig utvikling 25 yrkessammenheng; derfor er det viktig at vi har tilstrekkelig kunnskap om begrepet. Å skulle gi en entydig definisjon av hva bærekraftig utvikling er, er imidlertid utfordrende. Her kommer en kort historisk gjennomgang for å gjøre begrepet tydeligere.

Selve begrepet bærekraftig (eng. sustainable) stammer fra det latinske ordet sustenere, som betyr å støtte opp under eller opprettholde. Begrepet ble tatt bruk i tysk skogbrukslære i det attende århundre i forbindelse med forvaltning av skogen i et langsiktig perspektiv. Skogbrukeren skulle for eksempel ikke ta ut mer tømmer enn tilsvarende ettervekst, og på denne måten sikre at skogen kunne gi samme utbytte i framtiden (Nystad et al., 2008).

Uttrykket bærekraftig utvikling (eng. sustainable development) ble første gang brukt i rapporten Vår felles framtid (Our common future), utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, nedsatt av FNs generalsekretær (WCED, 1987). Kommisjonen ble ledet av Norges daværende statsminister Gro Harlem Brundtland, og den omtales derfor ofte som Brundtlandkommisjonen. I rapporten fikk begrepet bærekraftig utvikling et bredere innhold enn begrepet bærekraftig og betegnet hvordan dimensjonene miljø, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen.

Brundtlandkommisjonen definerte bærekraftig utvikling som en «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov» (WCED, 1987, s. 42). Det betyr at vår verden i vekst både med hensyn til mennesker, forbruk og økonomi må utvikle seg i en retning som ivaretar naturmiljø og økologi, menneskerettigheter og kultur, samt utjevner økonomiske og sosiale forskjeller i verden (Sachs, 2015). Denne definisjonen er også gjengitt i rammeplanen (KD, 2017, s. 10), og det er den definisjonen folk flest kjenner til.

Flere internasjonale miljøvernorganisasjoner3 har kritisert Brundtlandrapportens definisjon da ordet «utvikling» ofte assosieres med vekst. Derfor har de bare brukt begrepet bærekraft eller bærekraftighet (eng. sustainability) som utgangspunkt for sin definisjon, som lyder slik: «Forbedre menneskers livskvalitet mens en lever innenfor bæreevnen til økosystemet»4 (IUCN et al.,

3 International Union for Conservation of Nature (IUCN), United Nations Enviroment Program (UNEP), World Wide Fund for Nature (WWF).

4 Forfatternes oversettelse fra engelsk: Improving the quality of human life while living within the carrying capacity of supporting ecosystems.

1991, s. 10). I den senere tid har også urfolksperspektiver på bærekraft blitt inkludert, som har et mer kontekstualisert og relasjonelt fokus (Virtanen et al., 2020). I dette ligger en bærekraftig holdning og livsstil som ivaretar relasjoner mellom mennesker og alt levende og landskap, noe som også inkluderer åndelige aspekter (Virtanen et al., 2020).

I dokumentet The Earth Charter, som er en internasjonal erklæring av verdier og prinsipper for en rettferdig, bærekraftig og fredsskapende verden for det 21. århundret, ble en mer verdiorientert definisjon av bærekraftig utvikling løftet fram (Earth Charter Commision, 2000). The Earth Charter-initiativet er en global bevegelse som består av organisasjoner og et stort nettverk av mennesker som støtter opp om og jobber aktivt for en bærekraftig framtid. Selve Earth Charter-dokumentet har et mer overordnet mål for bærekraftig utvikling gjennom å skape et verdenssamfunn i fellesskap bygd på respekt og omsorg for menneskeheten og vår felles jord. Her er demokrati, ikke-vold og fred, sosial og økonomisk rettferdighet løftet fram som nøkkelord i tillegg til det å bevare jordens økosystemer.5 Det finnes også en barneversjon av Earth Charter med åtte prinsipper.6 I grove trekk handler disse prinsippene om å respektere og bry seg om alt liv, forstå sammenhengene i naturen, ta vare på vår globale familie og jorden, lære av fortiden, skape en god framtid samt opprettholde prinsipper for nestekjærlighet og fred. Kort oppsummert handler begrepet bærekraftig utvikling, bærekraftighet eller bærekraft om nettopp det barna fra Kamerun og Brasil påpekte: å bevare jorden og sørge for at alle får en god framtid (Engdahl, 2015).

I 2015 vedtok FNs generalforsamling sytten bærekraftsmål fram mot år 2030 (UN General Assembly, 2015). Her beskrives ingen definisjon av bærekraftig utvikling, men en global arbeidsplan med klare mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. FNs bærekraftsmål er gjengitt i figur 1.1. Vi kommer tilbake til bærekraftsmål 4, som omhandler «god utdanning», senere i kapittelet.

5 https://earthcharter.org/.

6 https://www.littleearthcharter.org/.

Figur 1.1. FNs sytten bærekraftsmål fram mot år 2030. Hentet fra FN-sambandets nettsider.

Bærekraftig utvikling: fire dimensjoner

Til tross for de ulike oppfatningene eller tolkningene av hva som ligger i begrepet bærekraftig utvikling, råder det en felles forståelse av at begrepet rommer fire dimensjoner (Grindheim et al., 2019), figur 1.2.

BEVARE

ØKOLOGI

Alt levende, naturressurser og naturmiljø

Politisk styring, beslutningstaking

Mennesker som lever sammen Jobb, inntekt

Figur 1.2. De fire dimensjonene for bærekraftig utvikling (opprinnelig publisert av UNESCO og oversatt av forfatterne).

Vi har valgt å kalle disse dimensjonene: 1) politikk, 2) økologi (natur og miljø), 3) økonomi og 4) sosial og kulturell dimensjon etter hva som er definert i engelskspråklig faglitteratur (Dean & Elliot, 2022; Siraj-Blatchford et al., 2016). Det vil alltid være viktig å se dimensjonene i en sammenheng, da bærekraftig utvikling alltid må overveies med hensyn til hva som er akseptabelt, rettferdig og gjennomførbart med tanke på politikk, økologi, økonomi og sosiale forhold (figur 1.2). Politiske føringer og våre forpliktelser overfor verdenssamfunnet gjennom FN vil ha stor betydning for å finne en balanse i dimensjonene.

Politikk

Politikk eller et godt styresett er utpekt som en viktig dimensjon for å kunne iverksette tiltak for bærekraftig utvikling, men også å ta avgjørelser i fellesskap etter demokratiske prinsipper. For barnehagene i Norge er føringer for bærekraft lagt i rammeplanen, barnehageloven, FNs barnekonvensjon med flere. Et bærekraftig styresett i barnehagenes praksis må likevel forankres hos barnehageeier og barnehagens pedagogiske ledelse. En av seks barnehager i Norge7 er miljøsertifisert gjennom ordningen Grønt Flagg8 eller Miljøfyrtårn9. Det er aktive tiltak som legger føringer om spesielt økologisk og økonomisk bærekraft (Sageidet, 2014). Andre barnehageprofiler jobber mer målrettet med sosial og kulturell bærekraft ved å legge vekt på kulturmangfold, barns medvirkning, demokrati, likeverd og helse. Og sist, men ikke minst utgjør føringer og undervisningspraksis i lærerutdanningene en viktig faktor som styrer hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanser for bærekraft som skal tas med videre inn i barnehage og skole (Wolff et al., 2017).

Økologi

Økologisk bærekraft handler om å ivareta klima og naturmiljø på jorden (Gast et al., 2017). Det betyr å bevare og verne om jordens artsmangfold, genetisk mangfold og mangfold av naturtyper tilpasset de ulike artenes

7 Om lag 1000 av 6000 barnehager i Norge er miljøsertifisert (personlig kommunikasjon med Grønt Flagg og Miljøfyrtårn).

8 Grønt Flagg-sertifisering betyr at barnehagen arbeider pedagogisk med miljøspørsmål og bærekraftig utvikling gjennom årlige miljøprosjekter som involverer hele barnehagen. Se https://grontflagg.fee.no/barnehage.

9 Bransjekriteriene til miljøfyrtårnsertifisering forplikter barnehagen til å gjøre miljøbevisste forbruksvalg og håndtere avfall på en bærekraftig måte. Se https://www.miljofyrtarn.no/.

1 Barnehagen – første steg mot en bærekraftig utvikling 29 behov. Biologisk mangfold trues i dag blant annet av luftforurensning og klimaendringer, utslipp av miljøgifter fra industri og matproduksjon, forsøpling (blant annet plast), innføring av fremmede arter, interessekonflikter (i Norge for eksempel mellom ulv og sau) samt tap av natur (i Norge er dette villmark og jordbruksarealer) som følge av veibygging, energiproduksjon, boligbygging m.m. I barnehagen vil barna kunne inspireres til å verne om sitt nærmiljø og legge merke til arter som er truede (f.eks. humler og rødlistede fuglearter), eller som er uønsket (f.eks. svartelistede brunsnegl, lupin og tromsøpalme). Barn utviser gjerne omsorg for fugler og dyr og inspireres lett til å plukke søppel og plast i naturen. Aktiviteter som gir barna innsikt i artsmangfold og samspillet i naturen, vil kunne bidra til en relasjonell forbindelse til naturen og kanskje også et ønske om å verne om den (Barrera-Hernández et al., 2020). Barn vil også kunne støttes til å påvirke beslutningstakere i kommunen dersom deres nærmiljø skal bygges ut og de står i fare for å miste et verdifullt lekeområde. Personalet i barnehagen bør være årvåkne for å fange opp interessekonflikter i nærmiljøet hvor barn kan delta med sine stemmer inn i lokalsamfunnet på vegne av natur og miljø.

Økonomi

Økonomisk bærekraft handler om å utjevne økonomiske forskjeller i verden, redusere forbruk, gjenbruke og fordele goder (Ikerd, 2012). I dette ligger erkjennelsen av å kunne tilfredsstille våre grunnleggende behov og forvalte det naturen har av ressurser, på en forsvarlig måte. I Norge får de aller fleste av oss dekket våre grunnleggende behov for mat, klær, husrom, trygghet og utdanning. Likevel alarmerer NAV (Arbeids- og velferdsetaten) om økende fattigdom i Norge, spesielt i innvandrerfamilier (Langeland et al., 2017; NAV, 2022). Barnehagens mandat er blant annet å utjevne sosiale forskjeller (KD, 2017). De eldste barna i barnehagen har kapasitet til å forstå og reflektere over temaer som tar opp økonomiske forskjeller med hensyn til arbeid, penger og tilgang på mat (Hammond et al., 2015). I tillegg kan barn introduseres til verdier av penger gjennom å leke butikk, være med på å pante flasker samt påvirke og medvirke til innkjøp i barnehagen. Det er generelt sett lite fokus på økonomisk bærekraft i tidlige barneår (Siraj-Blatchford et al., 2016), noe som kan gjenspeile at økonomi og verdier av penger krever kognitive ferdigheter i matematikk og abstrakt

tenkning. Norske barnehager scorer forholdsvis dårlig på å jobbe med den økonomiske dimensjonen av bærekraft, men forholdsvis godt på den økologiske og sosiale dimensjonen (Heggen, 2016).

Sosial og kulturell dimensjon

Den sosiale og kulturelle dimensjonen av bærekraft handler om å ivareta menneskers ve og vel i et inkluderende fellesskap (Hajirasouli & Kumarasuriyar, 2016). Det betyr å kultivere holdninger og verdier som likeverd, toleranse og respekt i møte med alle typer mennesker og kulturer (jf. kap. 2). I tillegg rommer sosial bærekraft en utvikling som gir alle barn muligheter til å få en god utdanning og helse. I skandinaviske barnehager er barns medvirkning og demokrati sterkt forankret med basis i FNs barnekonvensjon. Sosial og kulturell bærekraft vil derfor komme til uttrykk i barnehagen gjennom at barn får kjennskap til ulike kulturer, trosretninger og tradisjoner, samt at de opplever at det praktiseres likeverd mellom kjønn, seksuell legning og etniske grupper. Her ligger et stort mulighetsrom for at barna kan oppleve å få delta i ulike settinger hvor kulturmangfold og solidaritet er på dagordenen. Mange barnehager deltar årlig i bistandsarbeid for utviklingsland gjennom å markere FN-dagen 24. oktober og gjennomføre FORUTs barneaksjon.10 Gjennom aksjonen blir norske barn kjent med hverdagen til barn på sin egen alder som bor i et utviklingsland. Aksjonen legger opp til at barnehagen samler inn penger til FORUTs bistandsarbeid for utvikling av blant annet barns og kvinners rettigheter i utviklingslandene de samarbeider med. I et slikt arbeid må man være oppmerksom på barnehagelærers rolle som agent for å endre praksiser i møte med innvandrerfamilier, for eksempel at det er frivillig å delta økonomisk, og at man utøver kultursensitivitet (Crisostomo & Reinertsen, 2021).

Barnehagers engasjement i bistandsarbeid inn mot utviklingsland kan gi både muligheter og utfordringer for samtaler i barnehagen om fordeling av penger og goder globalt og lokalt. Slike samtaler med barn kan med fordel være utforskende og filosofiske (jf. kap. 5 og 6) og vil også kunne berøre både den økonomiske og den sosiale/kulturelle dimensjonen av bærekraft.

10 https://forut.no/barneaksjonen/ Forut er en norsk bistandsorganisasjon som jobber FOR UTvikling av bedre levekår og rettigheter til spesielt barn og kvinner i utviklingsland.

Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn. Barnehagelærere må derfor ha relevant kompetanse for bærekraftig utvikling i barnehagen.

Denne boken handler om hvorfor begrepet «bærekraft» er sentralt i barnehagen, og viser hvordan barnehagelærere kan bidra til at barn får erfaring med og bevissthet om bærekraftig utvikling. Boken synliggjør hvor viktig barnehagelæreren er som rollemodell, tilrettelegger og medvandrer for å kultivere små barns naturlige omsorg og dømmekraft på vegne av vår felles jord.

Boken gir konkrete forslag til hvordan bærekraft kan utøves i praksis i barnehagen. Den gjør oss oppmerksom på hvorfor oppdagelse, undring og kritisk tenking er viktige forutsetninger for bærekraftig utvikling. I tillegg eksemplifiseres metoder og prosjekter som etablerer gode vaner og økologisk handlekraft gjennom sosialt samspill, samhandling og utøvelse av demokrati.

Boken retter seg mot studenter innenfor barnehagepedagogikk samt forskere, faglærere og barnehagelærere knyttet til barnehagefeltet.

ISBN 978-82-15-06956-2

Redaktørene Veronica Bergan (til venstre) og Kristin Emilie W. Bjørndal har med seg følgende bidragsytere: Heidi Buvang, Kari Wallem Bøe, Kristin Grøsvik, Inger Wallem Krempig, Cecilie Harr Moen, Kristine M. Olsen, Barbara Maria Sageidet, Frode Skarstein, Tuula H. Skarstein, Tove Aagnes Utsi og Thilde Kleppe Vårnes.