Erfaringskonsulent; med mål om endring by Universitetsforlaget

Målfrid J. Frahm-Jensen

og Karl Johan Johansen (red.)

Erfaringskonsulent

Med mål om endring

Målfrid

J. Frahm-Jensen og Karl Johan Johansen (red.)

ERFARINGSKONSULENT; med mål om endring

universitetsforlaget

ISBN 978-82-15-07141-1

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Cecilie Mohr

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS

Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/15,5

Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

Vi retter en stor takk til Ellen Walnum, som i 2006 gav navnet erfaringskonsulent til denne yrkesrollen.

Målfrid J. Frahm-Jensen & Karl Johan Johansen

Takk

Det hadde ikke blitt noen bok uten mennesker som vil bruke sine dyrekjøpte erfaringer innen psykisk helse- og rusfeltet til å hjelpe og støtte andre mennesker. Fra stillinger som erfaringskonsulent kan en hjelpe både seg selv og andre til anseelse, respekt og inkludering. En kan vise at det er håp. At selv når en er lengst nede i de psykiske lidelsers mørke eller i rusens helvete, kan det finnes et håp. Et håp om et bedre liv. Så takk til deg som gir av deg selv i rollen som erfaringskonsulent og til deg som ønsker å bli det.

Det er en lang prosess fra en ide om en bok oppstår, til boken kan holdes i hendene. Å skrive er hardt arbeid. Frustrasjon. Fortvilelse. Irritasjon. Rettelser.

Justeringer. Strykninger. Noe skal inn. Annet skal ut. Uenighet. Motstand. Enighet. Det er slitsomt. Det tar natteroen. Det tar tid. Men du verden så kjekt det er når den ferdige boken foreligger.

Alle som bidrar i boken, har egenerfaring fra helse- og velferdstjenestene enten innen somatikk, psykiatri, rusfeltet eller Nav, hvor flere også deler sine egne såre erfaringer. Alle er vi av og til i pasient- eller brukerroller, enten vi skal til tannlege eller fastlege, uten at vi tenker så mye over det. Nå retter vi en stor takk til kapittelforfatterne som gjør antologien mulig. Uten deres bidrag – ingen bok. Boken er skrevet på ideelt grunnlag uten kompensasjon med ett mål for øye: en bedre helse- og velferdstjeneste, spesielt innenfor psykisk helse- og rusfeltet.

Astrid Weber, som er en selvskreven bidragsyter i en antologi som dette, måtte dessverre melde forfall på grunn av en langvarig sykemelding. Hun er likevel med i boken, blant annet gjennom referanser til hennes tidligere utgivelser og gjennom drøftinger i skriveprosessen. En stor takk til Odd Volden for gjennomlesning av enkelte kapitler og kloke tilbakemeldinger. Vi takker også forlagsredaktør Ola Mile Bruland for støtte og gode språklige drøftelser underveis og forlagsredaktør Kristin

Harbø Buland for god tilrettelegging og et godt samarbeid. Vi er stolte over å kunne presentere fagboken Erfaringskonsulent; med mål om endring for studenter, erfaringskonsulenter, helsepersonell, sosialarbeidere, arbeidsgivere og andre interesserte.

En stor takk til våre ektefeller, Stein-Erik Karlsen og Britt Inger Johansen, for tålmodighet og uvurderlig støtte under vårt arbeid med boken.

Målfrid J. Frahm-Jensen Karl Johan Johansen Fagredaktør og prosjektleder Fagredaktør

Trinn

Kapittel 14

Kapittel 16

Kapittel 17

egne regler om helsepersonell og ytringer?

Kapittel

Pasientjournalen:

Prolog

Erfaringskonsulent; med mål om endring vil få stor verdi for personer som jobber som eller vurderer å ta på seg rollen som erfaringskonsulent. Den gir en grunnleggende innføring i historikken og tankegodset som har utløst at vi i Norge i stadig større grad skal planlegge oppfølgning og behandling ut fra et erfaringsperspektiv. Den drar de store linjene i historikk, bakgrunn og verdisyn som utviklingen av helse- og omsorgstjenestene må forankres i når fremtidens gode system- og behandlingsforløp skal skapes.

Det å lytte til erfaring vil alltid være nyttig for å etablere gode tilbud. Det er også en rettighet vi ønsker at skal bli ivaretatt for å sikre gode forløp, uansett hvem vi er, hvor vi bor, og hva vi trenger hjelp til. Alle skal være hovedpersonen i sitt eget liv. Forutsetningene for å få dette til øker betraktelig hvis vi tar inn andres erfaringer og forbedrer oss i tråd med rådene som følger, og som erfaringskonsulenter bidrar til å realisere.

Rådet for psykisk helse opprettet for tjue år siden «Ekspertgruppe brukerkompetanse» og har siden jobbet for å sikre brukermedvirkning i alle ledd. Det har vært en lang prosess, men vi begynner å nærme oss en tid der anseelse og forståelse for erfaringskompetansen har «sildret inn» i de fleste seriøse beslutningsprosesser.

Alle kapittelforfatterne i boken har egenerfaring og forteller klokt og reflektert om opplevelser som for ofte blir gjemt, men ikke glemt i ulike systemforløp. Innholdet vil derfor være en kunnskapsbrønn der erfaring og kompetanse fra ulike hold kan hentes ut og gi grunnlag for støtte for mennesker som har behov for veiledning, bistand og helsehjelp. Denne antologien er nyttig som grunnlag i arbeidet med å støtte erfaringskonsulenter og som referansepunkt for å utvikle rollens viktige posisjon i fremtiden. Den vil også bidra til rolleforståelsen, anseelsen og posisjonen til erfaringskonsulentene.

Erfaringskonsulent; med mål om endring bygger opp under forståelsen for hvorfor det prinsipielt alltid er sentralt å ta med seg hvordan effekten av et tiltak, en be-

handling eller en erfaring kan påvirke og forme opplevelsen av det vi kaller for hjelp. Slik vil vi kontinuerlig få et samspill mellom systemet og mennesket det er til for.

Det som skal være hjelp, må faktisk være det.

Erfaringskonsulenter er brobyggere. De kan bidra til å jevne ut «fartsdumper» i systemet. De kan si ifra hvor det lugger, hvordan noe kan oppleves negativt og krenkende, og hva som fungerer best når man skal skape gode samspill med behandlere og andre som er ansatt for å hjelpe oss. Målfrid J. Frahm-Jensen trekker frem at et viktig bidrag med boken er å dele erfaring og kompetanse, slik at erfaringskonsulenter og øvrig helsepersonell kan tilegne seg kunnskap som kan gi god støtte og hjelp i bedringsprosesser.

Boken er opptatt av at tidene forandrer seg, og at eksempelvis akseptable språklige benevnelser vil variere. Vi heier på at det er lagt opp til en viss frihet i uttrykkene, slik at vi faktisk kan bruke våre egne ord. «Språkfengslene» er en fiende vi har, der redselen for å være korrekt trumfer muligheten vi har til å uttrykke oss med egne ord om erfaringer av så nær karakter. Vi må kunne holde på personligheten i det profesjonelle. I helsefeltet er vi nødt til å tåle og romme mangfoldet i språket for å få frem kompleksiteten i erfaringene.

Noe av det viktigste en erfaringskonsulent bidrar med, er erfaringsbasert kunnskap, økt brukermedvirkning, samskaping og en kultur- og holdningsendring innenfra. Bokens mangfold i språk og fremføring illustrerer nettopp dette – at erfaringene kommer i mange former, og at de samlet sett danner grunnlaget for bedre treffsikkerhet, slik at de kan favne person og situasjon. Det å se mennesket i helheten og helheten i omstendighetene er et viktig mål i seg selv.

God lesning!

Tove Gundersen

Generalsekretær i Rådet for psykisk helse

Innledning

Målfrid J. Frahm-Jensen & Karl Johan Johansen

Nå foreligger endelig boken Erfaringskonsulent; med mål om endring. En bok som kan gi økt forståelse for hvordan erfaringskonsulentenei arbeider, og hvordan de kan være en god støtte og hjelp i ulike bedringsprosesser. Boken har som mål å bidra til endring ved å være en kilde til nye tanker, holdninger og arbeidsmåter; slik kan den også være viktig for øvrig helsepersonell, sosialarbeidere, studenter i helse- og sosialrelaterte utdanninger og i helse- og sosialrelaterte videreutdanninger. I denne boken binder vi teoretisk, forsknings og erfaringsbasert kunnskap sammen med realkompetansen til erfaringskonsulentene, som i boken er kalt erfaringskompetanse.

Alle kapitlene har spørsmål til refleksjon. Enkelte spørsmål er rettet direkte til erfaringskonsulenten, men har du en annen yrkestittel som helsepersonell, les gjerne spørsmålene med din tittel; hva tenker du da? I noen kapitler finner du spørsmålene i selve teksten, mens i andre står de i hovedsak til slutt i kapittelet. Uansett hvor de står, håper vi du tar deg tid til å reflektere rundt spørsmålene enten alene eller sammen med andre.

Om boken

Bokens tittel peker på endring, og det var nettopp et mål om endring som var hele grunnideen for å ansette folk med pasient- og brukererfaring i psykisk helsefeltet. Vi skulle blant annet bidra til økt brukermedvirkning og en kultur- og holdningsendring. Psykisk helsefeltet skulle endres innenfra. I boken Medvirkning i rus og psykisk helsearbeid sier Astrid Weber, erfaringskonsulent ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), at vi har et etisk, praktisk og teoretisk oppdrag når vi ikler

i Erfaringskonsulent er en stillingstittel på en som er ansatt i helse- og velferdstjenestene, hvor kompetansekravet er egenerfaring som pasient, bruker eller pårørende, og hvor erfaringskompetansen skal brukes i arbeidet og oppgavene som ligger til stillingen.

Målfrid J. Frahm-Jensen & Karl Johan Johansen

oss rollen som erfaringskonsulent. Hun skriver: «Nå må vi ta den kampen for flere enn oss selv, og ikke minst, for den rollen vi som erfaringskonsulenter skal ha. Vi trenger ikke nok en profesjon som påberoper seg å være ekspert. Ambisjonen må være at den nye posisjonen brukes til å lede til medborgerskap der likeverd praktiseres og mennesker kan møtes for sammen å skape muligheter for mennesker.»1

Denne endringen, som er ønsket både av pasienter, brukere og pårørende, myndigheter, politikere, bruker- og interesseorganisasjoner og ikke minst av erfaringskonsulentene selv, ligger til grunn i mange av kapitlene. Det gjør også recoveryperspektivet, som er en gjennomgående drivkraft i alle bidragene. Erfaringskonsulentene er sentrale innen recovery-baserte helse- og omsorgstjenester, noe som gjør fagboken aktuell også for ansatte i kommuner som driver etter recovery-baserte prinsipp.

En rekke kapittelforfattere gir av sin kunnskap og erfaring, slik at erfaringskonsulentene får et godt utgangspunkt for å arbeide i helse- og velferdstjenestene. Noen av kapitlene er basert på vitenskap og klinisk praksis, andre tar utgangspunkt i egen pasient- og brukererfaring, og enkelte har lovverket som sitt bakteppe. Det viktigste med kapitlene er at hver og en deler av sin erfaring og kompetanse slik at erfaringskonsulenter kan tilegne seg kunnskap for å gi veiledning, helsehjelp og være en god støtte i bedringsprosessene til de som ønsker dette.

I 2019 fikk KBT Fagskole godkjent en høyere yrkesfaglig utdanning av erfaringskonsulenter. Fagskolen er dermed en viktig premissleverandør for bokens innhold, hvor flere av emnene det undervises i ved Fagskolen, belyses. Noen erfaringskonsulenter har utdanning innen helse- og sosial, andre har det ikke, og boken retter seg like mye til de med utdanning som til de uten. Vi håper også at øvrig helsepersonell og sosialarbeidere vil få økt kunnskap av å lese om hvordan vi tenker, og hva vi legger til grunn for god og omsorgsfull helsehjelp. Kan erfaringskonsulentene for eksempel bidra til økt kvalitet og sikkerhet i helsetjenestene? Kan deres erfaringskompetanse forebygge at noen tar sitt eget liv? Kan de være pasientens «advokat»?

Begrepsavklaringer

Kjært barn har mange navn, sies det. Slik er det også innenfor helse-, omsorgs-, sosial- og velferdstjenestene og kanskje spesielt innen psykisk helse- og rusfeltet. Begrep som pasient, bruker, innbygger, beboer, deltaker, tjenestemottaker, borger

og kanskje flere brukes i dag der en tidligere brukte den enkle benevnelsen klient innen sosialfeltet og pasient innen helsefeltet. Hvis vi ser på definisjonen av begrepet pasient, kommer det fra det latinske patiens. Ifølge Store medisinske leksikon (SML)2 betyr det tålmodig, utholdende og lidende. Personer i pasientroller kan være både tålmodige, utholdende og lidende, samtidig som de kan være utålmodige, rastløse og uten en opplevelse av lidelse. Likevel ser vi ingen grunn til ikke å benytte begrepet pasient om en person som er i en rolle som pasient. Å være i en rolle som pasient eller bruker er ikke en identitet. I boken benyttes begrepene pasient eller bruker når en er i rollene som pasient eller bruker. Vi er alle borgere i landet og i lokalsamfunnet. Vi er alle innbyggere i hver vår kommune. Det gir oss ikke bare rettigheter, men også plikter. Står vi da i fare for å utydeliggjøre og nøytralisere behovet personer har for hjelp innen helse- og velferdstjenestene, ved å definere dem som er i en rolle som pasient eller bruker, kun som en borger eller innbygger? Gjør vi en motsatt stigmatisering ved å benevne personen som innbygger når vi møter vedkommende i en rolle som pasient eller bruker? Devaluerer vi noen ved å kalle en spade for en spade når vedkommende vi skal gi støtte og hjelp til, er i rollen som pasient eller bruker? Enkelte som er i slike roller, har tatt til orde for at de ønsker å bli benevnt pasient eller bruker når de er i disse rollene, og ikke bare som innbygger, deltaker eller borger. Det er fordi de da vet hva de har å forholde seg til, og hvilke rettigheter som omfattes av å være i en rolle som pasient eller bruker. Dette er spørsmål som vi alle bør reflektere rundt, og veie fordeler opp mot ulemper før vi endrer begrep og tituleringer. Til syvende og sist er det pasient- og brukerrettighetsloven som gir oss rettigheter når vi er i rollene som pasient eller bruker.

Noen bidragsytere velger å følge lovtekstens definisjon av pasient og bruker. De benytter begrepet pasient om en person som mottar eller tilbys helsehjelp som det i utgangspunktet er helsepersonell som gir eller har ansvar for at blir gitt.

Benevnelsen bruker benyttes om en person som tilbys eller mottar hjelp der det ikke er et krav at hjelpen skal tilbys av helsepersonell. Enkelte bidragsytere bruker begrepene om hverandre. For at vi skal forstå hvem det skrives om, har vi valgt å bruke begrepene pasient og bruker om personer som er i disse rollene, og i all hovedsak utelukke andre benevnelser.

Helse-, omsorgs-, sosial- og velferdstjenesten blir i antologien stort sett kalt helsetjenestene, helse- og velferdstjenestene eller mer spesifikt psykisk helse- og rusfeltet, som også inkluderer psykisk helsevern. Helsepersonell og sosialarbeidere kan ha mange yrkesspesifikke titler som sykepleier, psykolog, psykiater, vernepleier,

Målfrid J. Frahm-Jensen & Karl Johan Johansen

sosionom, helsefagarbeider eller erfaringskonsulent, men også betegnelser som miljøarbeider, miljøterapeut, tjenesteyter, behandler, individualterapeut eller terapeut. I boken prøver vi å holde oss til navnene helsepersonell, terapeut, behandler og erfaringskonsulent, selv om alle som er ansatt og yter helsehjelp, per definisjon er helsepersonell. Enkelte erfaringskonsulenter som arbeider i stillinger hvor det ikke ytes helsehjelp, for eksempel innen utdanning, i ulike ideelle organisasjoner eller ved brukerstyrte senter, vil kanskje ikke kjenne seg igjen når vi titulerer erfaringskonsulenter som helsepersonell. Vi håper likevel at dem det gjelder, leser boken som at den er for dem også, uavhengig av om de yter helsehjelp eller ikke. Benevnelsene på psykiske tilstander som rammer enkeltpersoner for kortere eller lengre perioder, endres i takt med utviklingen av samfunnet og internasjonale strømninger. Innenfor psykisk helsefeltet har begrep som sinnslidelse, galskap, psykisk sykdom, hjernesykdom, psykiske helseplager, psykiske helseutfordringer, psykiske problem, psykiske vansker, psykisk uhelse og psykiske lidelser beskrevet slike tilstander. Det er alltid noen som ikke kjenner seg igjen i det ene eller andre begrepet, og som heller ikke vil bli kategorisert innenfor de ulike begrepene, mens for andre gir det mening. I dag er det flere som bruker begrep som psykisk funksjonsnedsettelseii eller psykososial funksjonsnedsettelseiii om slike tilstander, selv om enkelte heller ikke kjenner seg igjen i de begrepene. I boken bruker vi i stort sett psykisk lidelse, men også psykososial funksjonsnedsettelse. En og annen forfatter har ønsket å bruke andre begrep, noe vi som fagredaktører også aksepterer. Rusmiddelavhengig synes for tiden å være en politisk korrekt benevnelse når det snakkes om å være rusavhengig eller å ha en ruslidelse. Bidragsyterne som har en slik avhengighet, har fått velge den benevnelsen de selv foretrekker, fordi ikke alle kjenner seg igjen i begrepet rusmiddelavhengig. Ingen trenger å bruke benevnelser om seg selv som de ikke er komfortable med.

Ansatte i stillinger hvor det er et krav at den som ansettes, skal bruke sine erfaringer med psykisk helse- eller rusfeltet i arbeidet, har også mange navn. Noen benevnelser som brukes i Norge, er medarbeider med brukererfaring (MB), brukerspesialist, brukerkonsulent, brukerrådgiver, brukerlærer, erfaringskonsulent, endringsagent,

ii Et bredt spekter av ulike lidelser, alt fra lettere angst og depresjonslidelser til alvorlige tilstander som ulike psykoser. Se Aktivitørfaget, u.å.

iii Psykisk eller psykososial funksjonsnedsettelse er en bred samlebetegnelse som brukes i økende grad i stedet for psykiske lidelser og lidelser som påvirker konsentrasjon, læring og hukommelse. Se Bufdir, 2023.

erfaringsekspert, ansatt likeperson, ansatt medforsker, erfaringsmedarbeider og rådgiver med brukererfaring. Kanskje burde stillingstitlene vært differensiert ut fra arbeidsoppgaver? Kanskje burde det vært noen benevnelser innen rusfeltet og andre innen psykisk helsefeltet, men det blir en annen diskusjon. Vi har valgt gjennomgående å bruke tittelen «erfaringskonsulent», selv om oppgavene er forskjellige og stillingene ulike. For personer som ikke er ansatt, men som gjør likepersonsarbeid, brukes benevnelsen likeperson. For personer som deler sine erfaringer i undervisning eller foredrag, og som heller ikke er ansatt, brukes erfaringsformidler.

Vi legger denne definisjonen til grunn for erfaringskonsulent:

Erfaringskonsulent er en stillingstittel på en som er ansatt i helse- og velferdstjenestene, hvor kompetansekravet er egenerfaring som pasient, bruker eller pårørende, og hvor erfaringskompetansen skal brukes i arbeidet og oppgavene som ligger til stillingen.iv

Innenfor begrepet velferdstjenester ligger også utdannings- og organisasjonsarbeid. Vi nevner også hvordan unge erfaringskonsulenter i Oslo definerer erfaringskonsulent, rett og slett fordi definisjonen er fin og gir et godt bilde av hva en erfaringskonsulent kan være, i tillegg til den ovennevnte definisjonen:

En erfaringskonsulent er en veiviser, et medmenneske å ta en pause sammen med, en som gir energi, en slags storebror som bryr seg.3

Ut over definisjonen bør erfaringskonsulenten ha et reflektert forhold til sine egne livserfaringer og hvordan erfaringene brukes i arbeidet. Erfaringskonsulenten arbeider recoveryorientert og etter likepersonsprinsippet. Erfaringskonsulenten bidrar til økt brukermedvirkning og en kultur- og holdningsendring innenfra for et bedre psykisk helse- og rusfelt, mindre stigma og mer inkludering. For at ansettelsen skal kalles en «brukeransettelse», må det stilles krav om at brukererfaringene er nødvendige for å utføre formålet og oppgavene med stillingen; ellers kan den ansatte ikke regnes som erfaringskonsulent i denne sammenheng.4

iv Definisjonen bygger på definisjonen som ble lagt til grunn i Brukeransettelser. Se Weber og FrahmJensen, 2016 s. 11.

J. Frahm-Jensen & Karl Johan Johansen

Kan du være steinen ved bredden av en fossende iskald elv som gjør at jeg kommer i farvann der jeg kan finne meg selv

– – Gerd-Ragna Bloch Thorsen5 – –

Bokens inndeling

Boken er delt inn i fem hoveddeler, som i korte trekk omhandler flere av emnene som inngår i utdanningen av erfaringskonsulenter ved KBT Fagskole. Det er ikke mulig å få med alle emnene i en fagbok som dette, men vi har prøvd å velge ut de meste aktuelle temaene. De som ønsker en fordypning, kan søke i mer utfyllende litteratur som finnes i litteraturlister, gode nettsider eller anbefalte bøker.

Del 1 – Tilbakeblikk – begynnelsen og bevegelsen

Den første delen handler om fremveksten av erfaringskonsulenter i Norge – fra den gang Rådet for psykisk helse i 2004 oppretter «Ekspertgruppe brukerkompetanse» til den første med stillingsbenevnelsen erfaringskonsulent ansettes i 2006 og frem til i dag. Vi får et innblikk i utviklingen av erfaringskonsulentenes rolle og arbeidsområdet i Norge og betydningen av recoverytenkning som utgangspunkt for arbeidet vi utfører. Hva tenkte de første erfaringskonsulentene som ble ansatt i disse rollene? Hvorfor ville de arbeide i psykisk helsefeltet? I denne delen gir Karl Johan Johansen oss et overblikk over erfaringskonsulentene internasjonalt, de ulike titlene som brukes, og de ulike sertifiseringsgodkjenningene.

Mette Ellingsdalen gis oss et godt bilde av hvordan bruker- og interesseorganisasjoner og enkeltmennesker kjemper for at menneskerettighetene også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern, noe som verken har vært eller er en selvfølge. Folk medisineres mot sin vilje, fastspennes i belter uten lovlig grunn, fratas sine rettigheter og blir frarøvet sin frihet. Er dette riktig hvis vi legger menneskerettighetene til grunn, og også vurderer det opp mot pasientsikkerhet og pasientenes rettssikkerhet?

I kapittelet til Trude Lønning kan du lese om erfaringene Sandnes kommune har med å ansette erfaringskonsulenter for å fremme recovery, og hvordan anset-

telsene bidrar til å redusere interne stigmatiserende holdninger overfor personer som har slitt med psykiske eller rusrelaterte lidelser.

Er det forskjeller på å ansette erfaringskonsulenter innen psykisk helsefeltet versus rusfeltet? Finnes det fallgruver innen rusfeltet som ikke finnes i psykisk helsefeltet? Hva kan risikoen i så tilfelle være? Dette og litt av historikken bak bruken av erfaringskompetanse innen rusfeltet skriver Liese Recke om i denne delen. Historikken bak recovery kan du lese om i Marit Borgs kapittel i del tre.

Del 2 – Å være medmenneske og profesjonell i rollen som helsepersonell I denne delen skriver Siv Skarstein om humanistiske verdier som etikk og menneskesyn. Hun sier noe om hvorfor det er så viktig for helsepersonell å kunne reflektere og ha kunnskap om kritisk tenkning, og om hvordan en kan kommunisere med mennesker i krise. Juni Raak Høiseth skriver om hva ungdommen ønsker av en erfaringskonsulent. Andre tema i del to er brukermedvirkning og forskjellen mellom en brukerrepresentant og en erfaringskonsulent. Her deler også Tommy Sjåfjell sine erfaringer om å både være personlig og profesjonell i arbeidet. Unn Hammervold, som har doktorgrad innen emnet om tvang, skriver om hvordan tvang kan forebygges, samtidig som hun presiserer at frivillighet skal prøves før tvang. I tillegg blir språkets makt, juridiske dilemmaer samt frykten for å si ifra om kritikkverdige forhold belyst.

Når en defineres som helsepersonell, enten en er sykepleier, lege, vernepleier, helsefagarbeider, erfaringskonsulent eller annet, kan en ytre seg på vegne av pasienter og pårørende. Flere yrkesgrupper tar nå til orde for at nettopp deres yrkesgruppe må være pasientens advokat. 6 Dette gjelder også erfaringskonsulentene, noe som du vil kunne lese om i kapittel 27.

Del 3 – Å lære og mestre – pedagogiske tilnærminger og psykologiske prosesser

Den tredje delen handler om psykologiske og helsepedagogiske tema, om læring og om mestring. Her bidrar blant annet to forfattere som kan kalles nestorer innen sitt fagfelt, ergoterapeutene Liv Hopen og Marit Borg. Liv var prosjektleder og den første lederen av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (LMS) da det ble etablert i 1997. Hennes kapittel handler om helsepedagogikk – om hvordan

J. Frahm-Jensen & Karl Johan Johansen

en legger til rette for læring som fremmer helse og mestring. I kapittelet kan du også lese om hvordan erfaringskonsulenter og øvrig helsepersonell kan anvende helsepedagogiske virkemidler i praksis. Marit, som er professor emerita i psykisk helsearbeid, gir oss et innblikk i hva recovery er, litt om historikken og hvorfor denne tenkningen er spesielt viktig innen psykisk helse- og rusfeltet.

Relasjonell velferd er et nytt begrep i Norge, som blir beskrevet og forklart av Ottar Ness og Dina von Heimburg. De skriver også om det viktige begrepet «mattering». Det å bety noe. Føle at en betyr noe. At en hører til – noe som er like viktig enten en under tretti år eller over sytti eller noe midt imellom. Å oppleve seg betydningsfull er livgivende uansett alder. I del tre vil du også få kjennskap til psykologiske emner som relasjonell kompetanse og hva det betyr i bedringsprosesser. Kapittelet om selvmordsforebygging er skrevet av Siv Hilde Berg, som tok sin doktorgrad innen emnet. I tillegg har Ida Ek-Rambo og May Bente Hagen skrevet om hvordan komplekse traumelidelser kan oppstå, hvordan de kan utspille seg, og hva som kan hjelpe.

Del 4 – Helsepersonells rettigheter og plikter og vår velferdstjeneste

Del fire handler om rettigheter og plikter som ansatt i helse- og omsorgstjenestene og de forskjellige arbeidsoppgavene erfaringskonsulentene kan ha ved ulike arbeidsplasser. Vi er innom arbeidslivets spilleregler, helselovgivningen og om kun å gjøre det en er faglig kvalifisert for. Når det gjelder ytring og ytringsfrihet, vil erfaringskonsulenten være i en særklasse til å ytre seg om forhold som gjelder personer i pasient- og brukerroller og helse- og velferdstjenestenes tilbud, nettopp fordi de har denne erfaringen selv, og dermed lettere kan forstå hva den enkelte gjennomgår. Erfaringskonsulenten har en unik mulighet til å fremme pasienters og brukeres erfaringer både internt på arbeidsplassen og eksternt i dagspresse og i andre medier hvor det er aktuelt. Slik kan erfaringskonsulenten bidra til å redusere stigmaet knyttet til ulike psykiske og rusrelaterte lidelser. Men kan egentlig erfaringskonsulenten delta i den offentlige opplyste debatten? Hvilke rettigheter har helsepersonell til å ytre seg? Hvor langt ytringene kan gå, vil nok både dreie seg om kulturen på det enkelte arbeidssted og helselovgivningen som alt helsepersonell må forholde seg til. Det er derfor spesielt viktig for erfaringskonsulentene å kunne noe om helsepersonells ytringsfrihet. Selv om ytringsfriheten nevnes i ulike kapitler, skriver Vidar Strømme et eget kapittel om ytringsfrihet for helsepersonell,

da erfaringskonsulenter som er ansatt i helsetjenestene og yter helsehjelp, også defineres som helsepersonell.7

Nav kan for mange virke som en stor mastodont, enten en strever med en lidelse eller ikke. For mange er det noe fryktinngytende ved Nav. Folk er redd for å gjøre feil, klikke i feil rute, oppgi feil tall eller gjøre noe galt som en senere kan bli straffet for. Det er heller ikke alltid lett å komme igjennom til Nav enten en prøver gjennom telefon eller kontakt via nettbaserte tjenester. I dette kapittelet bidrar Trude H.P. Karlsen og Aina Aune Kane, som har stor kunnskap om Navsystemet. Kanskje kan kapittelet redusere frykten for Nav og gjøre det lettere for erfaringskonsulenten å hjelpe andre som skal søke hjelp og støtte hos Nav.

Tre ulike forfattere, Rune Karlsen, Målfrid J. Frahm-Jensen og Oddvar Thorbjørnsen Faltin, bidrar med hver sitt kapittel om pasientjournalen. Denne tredelingen er gjort for å belyse ulike sider av pasientjournalen, som at journalen er et juridisk dokument hvor feil og mangler kan gå ut over pasienters rettssikkerhet og pasientsikkerhet, at det i pasientjournalen ofte brukes et stammespråk som ikke er til å forstå for andre enn dem som arbeider ved den aktuelle sengepost eller avdeling, og at helselovgivningen sier noe om hva som skal føres og hva som ikke skal føres, om taushetsplikt og opplysningsplikt, i tillegg til at pasientjournalen skal være et godt arbeidsverktøy for helsepersonell.

Del 5 – Erfaringskonsulentens virke

Del fem innledes med et overordnet kapittel om erfaringskonsulenter i helse- og velferdstjenestene hvor utlysning av stillinger, ansettelsesvilkår, arbeidsoppgaver og utfordringer knyttet til disse stillingene blir belyst. Hvilke arbeidsoppgaver kan erfaringskonsulenter ha i sykehus, DPS og kommunene? Har de mulighet til å påvirke og til å bidra til endring, enten det er for den enkelte pasient eller bruker eller en kultur- og holdningsendring i helsetjenesten? Hvilke utfordringer kan erfaringskonsulentene møte? Her skrives det også om utdanninger, kurs og programmer som erfaringskonsulentene kan ta for å øke sin kompetanse, enten det er ved KBT Fagskole, MB-programmet i Bergen eller Erfaringsskolen i Oslo. I del fem skriver Ann-Mari Lofthus om å utvikle seg sammen med andre, blant annet gjennom veiledning. I del fem deler også fem tidligere og nåværende erfaringskonsulenter sine erfaringer. Samarbeider de med eksterne aktører? Samarbeider de med pasienter, brukere, pårørende og øvrig helsepersonell? Er det lett å si ifra om kritikkverdige

J. Frahm-Jensen & Karl Johan Johansen

forhold? Bidrar erfaringskonsulenten til håp? Formålet med disse fem kapitlene er å vise hva en erfaringskonsulent kan bety for pasienter, brukere og pårørende og hva slike ansettelser betyr for den som ansettes, både personlig og helsemessig. Selv om en har sittet bak murene og vært så ruset at en ikke vet opp ned på verken seg selv eller samfunnet, kan en finne tilbake til livet og verdigheten igjen gjennom et ordinært arbeid. Selv om en har vært ufør, kan en gjennom skole og arbeid bli arbeidsfør igjen. Et par av forfatterne i denne delen, Solveig Bartun Rob og Cecilie Reinertsen Egeland, er tildelt Erfaringskonsulentprisenv for sitt arbeid.

Boken er aktuell for mange

Boken er aktuell for erfaringskonsulentstudenter og erfaringskonsulenter som allerede er i arbeid, og som vil øke sin kompetanse. I tillegg vil den være nyttig for dem som tar MB-programmet i Bergen, og for dem som går på Erfaringsskolen i Oslo, samt ledere, akademia, tillitsvalgte i bruker- og interesseorganisasjonene, politikere og andre som er interessert i erfaringskonsulenten som ansatt og kollega. Boken vil forhåpentlig også bidra til nytenkning hos annet helsepersonell og sosialarbeidere.

I en bok som dette er det umulig å få med alt det vi ønsker å ta med, og gå i dybden innenfor de ulike emnene. Vi gjør noen avgrensninger, men håper de valgte temaene gir leserne en forståelse av hva som er viktig å tenke på både for dem som ansetter erfaringskonsulenter, og for dem som ansettes i stillingene. Vi omtaler ikke ulike diagnoser innenfor psykisk helse- og rusfeltet, selv om vi gjør noen unntak. Vi har med kapitler om selvmordskriser og selvmordsforebygging og traumer og traumebevisst omsorg. Det er fordi det er svært lite kunnskap om kompleks posttraumatisk lidelse (KPTSD) innen helsetjenestene, og selvmordsforebygging er noe som vi alle bør ha kunnskap om. Innen de fleste tema finnes det mye litteratur, gode nettsider og annet oppslagsverk hvor en kan søke ytterligere informasjon.

Les og bli litt klokere!

v Erfaringskonsulentprisen deles ut hvert år av Erfaringssentrum. Prisen går til erfaringskonsulenter som gjør en stor innsats innen psykisk helse- og rusfeltet, som bidrar til en forskjell for enkeltpersoner, og som synliggjør den viktige rollen erfaringskonsulenter har i helse- og velferdstjenestene.

Forfattere:

Aina A. Kane

Ann-Mari Lofthus

Cecilie Reinertsen Egeland

Dina von Heimburg

Ida Ek-Rambo

Ingvar Skjerve

Juni Raak Høiseth

Karl Johan Johansen

Liese Recke

Liv Hopen

Marianne K. Finstad

Marit Borg

May Bente Hagen

Mette Ellingsdalen

Mickael Sommerseth

Målfrid J. Frahm-Jensen

Odd Volden

Oddvar T. Faltin

Ottar Ness

Rune Karlsen

Siv Hilde Berg

Siv Skarstein

Solveig Bartun Rob

Thuy May Mirabel Nguyen

Tommy Sjåfjell

Torbjørn Mohn-Haugen

Trude H. P. Karlsen

Trude Lønning

Unn Elisabeth Hammervold

Vidar Strømme

ISBN 978-82-15-07141-1

Hva er en erfaringskonsulent? Hva er det de tilfører helse- og velferdstjenestene, som andre ikke kan tilføre? Og hvordan kan de bidra til økt brukermedvirkning?

I denne boken skriver fremragende erfaringskonsulenter og andre fagpersoner om erfaringskonsulentenes rolle og kompetanse. Målet er å vise vei mot endring og hvordan de kan bidra til et bedre psykisk helse- og rusfelt, mindre stigma og mer inkludering.

Eksempler på temaer som blir belyst:

• menneskerettigheter

• aktuell lovgivning

• ytringsfrihet

• selvmordsforebygging

• etikk, lojalitet og håp

• pasientjournalen

• recovery og bedringsprosesser

Fagboken er for deg som ønsker å arbeide som erfaringskonsulent, samtidig som den er både viktig og nyttig for annet helsepersonell og sosialarbeidere, brukerrepresentanter, arbeidsgivere og politikere. Boken er egnet som pensumlitteratur innen helse- og sosialutdanningene. Den har som mål å bidra til endring ved å være en kilde til nye tanker, holdninger og arbeidsmåter.

MÅLFRID J. FRAHM-JENSEN er prosjektleder og fagredaktør for boken. Hun er hjelpepleier og forfatter, og har arbeidet som erfaringskonsulent. FrahmJensen har i mange år vært en viktig og uredd forkjemper for bedring av pasienters rettigheter og for ytringsfrihet innen psykisk helsefeltet.

KARL JOHAN JOHANSEN er fagredaktør for boken. Han er rektor ved KBT Fagskole og en av ildsjelene bak etableringen av utdanningen for erfaringskonsulenter. Johansen er tilknyttet institutt for psykisk helse ved NTNU.

Det er behov for denne boka, da få bøker tar for seg erfaringskompetanse så grundig som det gjøres her. Boka er praksisorientert, grundig og god, og særlig aktuell på bachelornivå. Helhetsinntrykket er svært positivt.

RITA SØRLY, PROFESSOR I SOSIALT ARBEID, UIT