Jubileum
Edda i hundre Norges eldste tidsskrift for nordisk litteraturforskning, Edda, er inne i sin hundrede årgang. Det vil ikke gå upåaktet hen. Men enkelte deler av tidsskriftets historie er fortsatt et mysterium. Tekst: Marte Stapnes
Første nummer av Edda kom ut i 1914 med Gerhard Gran som redaktør.
Eirik Vassenden er i dag en av tre redaktører i Edda.
– Det er ikke skrevet så mye om selve stiftelsesøyeblikket – hvordan Edda ble født. Det forsker vi på nå, i anledning jubileet. Men tidsskriftet har vært utgitt bortimot sammenhengende i hundre år, forteller en av dagens redaktører Eirik Vassenden, professor i litteraturvitenskap ved Høgskolen i Bergen. Sammen med Christine Hamm og Jørgen Sejersted ved Universitetet i Bergen har de vært redaktører siden 2011. Hundreårsjubileet skal feires med en konferanse i Bergen i august. –Vi arrangerer en jubileumskonferanse med bred internasjonal deltakelse, der emnet ubeskjedent nok er litteraturforskningens fortid og fremtid. Dit er alle som er interessert i litteraturforskning, tidsskriftarbeid og tidsskrifthistorie hjertelig velkommen! Programmet ligger på idunn.no. – Hva vet vi egentlig om Eddas historie? – Noe har vært skrevet underveis, for eksempel i biografiske tekster om de to sentrale redaktørene: Gerhard Gran, som stiftet og redigerte tidsskriftet fra 1914 til 1925, og Francis Bull, som var redaktør mellom 1925 og 1960. Tidsskriftet kom ut gjennom hele andre verdenskrig – med Francis Bull oppført som ansvarlig redaktør. Dette til tross for at han satt fengslet på Grini fra 1941 til 1944. Det fremgår ikke uten videre hvem som har sittet og puslet sammen tidsskriftet i den perioden, det er litt kuriøst også for oss. Ikke er det lett å se om det er noe der som kan tolkes eksplisitt politisk eller ideologisk heller. Men man finner et påfallende og økende fokus på engelsk litteratur utover i krigsårene. Betydningsfullt var det også at første nummer etter frigjøringen var et stort Wergelandnummer – frigjøringsfeiringen sammenfalt med hundreårsmarkeringen for Henrik Wergelands død.
sert i Edda. Peter Rokseth forsvarte for eksempel avhandlingen sin i 1929 – med Francis Bull som opponent. Der sto det første slaget mellom den gammeldagse historisk-biografiske tenkemåten og den estetisk-filosofiske skolen. Det er i grunn den samme debatten som Erik Bjerck Hagen, Per Buvik og andre debattanter fortsatt diskuterer i spaltene våre nå i jubileumsåret. – Hva kjennetegner Edda i dag? – Vi trykker fortsatt den beste og viktigste forskningen innen nordisk litteraturforskning fra norske og internasjonale bidragsytere. Et godt sted å begynne for den som ikke leser oss jevnlig er for eksempel Jon Haarbergs tekst i nr. 1/12 om Petter Dass’ «Nordlands trompet», der han spør: Hvorfor trompet? Hvorfor ikke basun? Eller lutt? Et annet interessant eksempel er svenske Emma Eldelin som i nr. 3/12 diskuterer hvorvidt et diskusjonsprogram på radio kvalifiserer som essayistikk. Eller danske Jens Lohfert Jørgensen som i nr. 3/11 diskuterer om det er mulig at J.P. Jacobsen fant opp røntgenapparatet i romanen Niels Lyhne – ti år før røntgenapparatet faktisk ble oppfunnet. Redaktørenes ambisjon med tidsskriftet er å få enda flere internasjonale bidragsytere og bli enda mer betydningsfulle internasjonalt. – Et særtrekk ved Edda er at de internasjonale forskningsspråkene innenfor nordistikken er norsk, svensk og dansk – ved siden av engelsk. Det er altså ett av få tidsskrifter på nivå 2 der skandinaviske litteraturforskere kan publisere på sitt morsmål. Edda har slik sett en viktig jobb med å forvalte skandinavisk språk i tillegg til faglig formidling. – Noe mer du ønsker å føye til om tidsskriftet? – Har jeg nevnt at vi feirer hundre år?
Status quo og fremtiden
Edda har gjennom hundre år presentert en jevn strøm av litteraturforskning, som til sammen dokumenterer de mange faghistoriske øyeblikkene som har blitt definerende for hvordan faget forstår seg selv, og hvordan det blir forstått. – Det synes særlig godt i de mange doktordisputasene som har stått på trykk. Noen av litteraturforskningens paradigmeskifter har vært publi4 Klartekst 2/13
Edda Redaktører: Christine Hamm, Jørgen Sejersted og Eirik Vassenden Red.sekr.: Lars Rune Waage 4 utgivelser i året