Visuell kultur
Ekfrase – et tidsskrift om visuell kultur Tekst: Marte Stapnes
Med artikler om graffiti, tegneserier, dokumentarfilm, kunst eller for eksempel sigarettpakkers billedadvarsler har Ekfrase etablert seg som et bredt tidsskrift om visuell kultur. Navnet Ekfrase, derimot, er det fortsatt flere som lurer på. Tidsskriftet ble gitt ut for første gang i 2010, og har siden kommet ut to ganger i året. Redaktørene Asbjørn Grønstad og Øyvind Vågnes er begge ansatt ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Ekfrase ble til fordi de savnet et norsk tidsskrift som tok for seg et tverrfaglig spektrum av medier. Å beskrive det visuelle
– Vi har blitt nødt til å forklare navnet noen ganger, sier Grønstad. Begrepet ekfrase kommer fra retorikken, og betyr et dikt eller en tekst som beskriver et kunstverk, en kunstgjenstand eller et arkitektonisk verk. – Selv om det er et ganske obskurt ord, har det blitt ganske pop innenfor en del kunstfagforskning
de siste årene. Det er en passende beskrivelse av det alle forskere og kritikere som jobber med visuelleuttrykk gjør, nemlig at de lager en språklig beskrivelse av noe visuelt, sier han. Popkultur og estetikk
– Ekfrase vil vise summen av de forskjellige visuelle uttrykkene, fra tradisjonell kunsthistorie til nye digitale medier. Estetiske erfaringer foregår på mange arenaer, ikke bare i kunstgalleri eller på kino. Det kan for eksempel skje på gaten, i byrom eller på Internett, sier Vågnes. Derfor vil de inkludere forskning om populærkulturelle temaer – om tv-serier, dataspill, arkitektur og kunst – og tverrkulturell forskning, som ofte faller mellom to stoler. – Det er ikke åpenbart hvor en tekst om billed advarsler på sigarettpakker skulle stått, om ikke i Ekfrase, sier redaktørene. De håper artiklene i tidsskriftet treffer både akademikere og kulturinteresserte, og fremhever bredden i tekstene som har stått der så langt.
– Vi har hatt tekster om utstillinger, kunstverk og fagbøker i tillegg til intervjuer med fagpersoner og diskusjoner om film. Redaktørene er enige om målet for tidsskriftet: – Vi vil fenge bredt og være et tidsskrift for den som interesserer seg for hva som skjer i krysningspunktet for kunst, samfunnsliv og politikk.
funnets øvrige arenaer, må du akseptere de lovene som gjelder der. Dette har mange idrettsledere vanskelig for å forstå og akseptere, sier Gunnar Martin Kjenner. Han har mer enn tretti års erfaring med idrettsjuss som advokat, tillitsvalgt og foreleser. Han har også vært redaktør for alle utgavene av Idrett og juss. – Idretten er blitt både profesjonalisert og kommersialisert, men kulturen som sier at «dette ordner vi selv», sitter i veggene, med den manglende rettssikkerheten dette innebærer. Kjenner bruker dopingsaken til kappgjengeren Erik Tysse som eksempel. – Idrettens eget apparat sa at han testet positivt, mens en rekke andre eksperter, mange av dem verdensfremste, mente han var negativ. Jeg mener Tysse ville blitt frikjent av en vanlig domstol.
og Økokrim samarbeider, eller bedragerisaken som omfattet tiltale av administrative i fotballklubbene Stabæk og Vålerenga. Syklisten Lance Armstrong kan bli dømt for bedrageri, og i tillegg få erstatningssøksmål fra både sponsorer, arrangører og konkurrenter, etter at det ble klart at han vant syv Tour de France takket være doping. Kjenner sier at forholdet mellom idrett og juss blir stadig bedre, men at det går altfor sakte. Idretts verdenen er en treg masse å bevege. Jeg håper den nye utgaven av denne boken bidrar til at idretten åpner øynene enda litt mer, avslutter han.
Ekfrase Redaktør: Øyvind Vågnes og Asbjørn Grønstad Red. sekr.: Anders Gullestad To utgivelser i året
Urent spill Juss har blitt en stadig viktigere del av moderne idrett. Gunnar Martin Kjen ner sier at mange i idrettsverdenen bør vite mer om lover og regler ellers i samfunnet, og håper fjerde utgave av Idrett og juss kan hjelpe. Tekst: Thomas Reinertsen Berg ILL: Dreamstime/George Tsartsianidis
Den første utgaven av Idrett og juss ble utgitt i 1984. Mye har forandret seg innenfor idretten siden den gang. Sommer-OL i Los Angeles det året markerteovergangen til en sponsor- og medie finansiert toppidrett som gjorde blant annet Den internasjonale olympiske komité til en økonomisk og politisk maktfaktor. Idretten har beveget seg lenger inn på andre samfunnsområder enn før, med de juridiske følgene det har. inn på samfunnsarenaen
– Før hadde idretten mer av et indre selvstyre enn den har i dag. Men når du beveger deg inn på sam6 Klartekst 1/13
Aktuelle saker
Kjenner mener det er helt naturlig at det vanlige rettsapparatet trer inn i idrettsdisputter. – Ta for eksempel Piiroja-saken til Fredrikstad Fotballklubb, der både Skatt Øst, Østfold politidistrikt
Idrett og juss, 4. utgave Gunnar-Martin Kjenner (red.) 978-82-15-01921-5 Kr. 599,-