hva er-serien
hva er-serien
hva er www.hvaer.no
Mystikkens religion Verdens fjerde største religion teller rundt 500 millioner mennesker. Ifølge Torkel Brekke tror veldig mange av oss at vi vet hva buddhisme er. TEKST: MARTE STAPNES / ILL: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO / RADU RAZVAN
Fotballens fascinasjon
Ifølge Matti Goksøyr er fotball like mye lidelse og frustrasjon som det er lykke og glede. Hvorfor har fotball slik en enorm appell? TEKST: MARTE STAPNES / ILL: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO / MAXSTOCKPHOTO.COM
– Det er et lettfattelig spill. To lag, to mål, en ball, sier Matti Goksøyr, professor i historie ved Norges Idrettshøgskole, om hva som gjør fotball til verdens mest populære idrett. – Men spillet har også en kompleksitet. FIFAs regelbok er nå på 150 sider med ting de synes det er nødvendig å presisere. Og når 22 spillere møtes på banen, oppstår uventede situasjoner. Der ligger spenningen. Tilfeldigheter og flaks spiller en rolle. I hva er FOTBALL ser Goksøyr på fotball som kulturelt fenomen. Det handler ikke bare om sport og idrett, men også om lidenskap, identitetsskaping og fotball som et produkt som selger i bøtter og spann. – Fotball er ikke noe som bare sitter i hodet på tilsynelatende ensporede supportere. Jeg ønsker å vise hvordan fotballspillets utvikling henger nøye sammen med resten av samfunnsutviklingen også. I tillegg til å vise hvordan fotball kan være dypt personlig. FELLESSKAPSFØLELSEN
Som bergenser er Goksøyr obligatorisk svoren Brann-supporter, men i ung alder begynte han også å interessere seg for engelsk fotball. I den påvirkelige perioden før han riktig visste hvilket lag han holdt med, kom far hjem fra reise med et fullt draktsett for den ikke veldig kjente klubben Southampton. En langermet trøye med røde og hvite striper, svarte knebukser, røde og hvite strømper, og til og med røde leggskinn. Goksøyrs engelske fotballhengivenhet var solgt, uavhengig av Southamptons magre vinnerstatistikk. – Jeg holder med et lag som aldri vinner noe, 12 KLARTEKST 1/14
i hvert fall sjelden. Så fotball er for meg, som for mange andre, like mye lidelse og frustrasjon som det er lykke og glede. Men uansett hvor mye lidelse eller lykke fotball fører til, mener Goksøyr fellesskapsfølelsen er noe av det viktigste ved hvorfor sporten har vært så populær så lenge. – Du hører det i måten supportere snakker om fotball på. For eksempel når de sier «vi spiller i kveld». Det er lettere å lage fellesskap rundt noe som vi oppfatter som vårt, og der kommer lagtilhørigheten inn. Det finnes store idrettshelter i individuelle idretter som skaper nasjonal begeistring, men fotball skaper i kanskje enda større grad fellesskapsfølelse hos folk verden over. Fra nordeuropeiske protestanter til varmblodige latinere, fra demokratisk oppdratte skandinaver til korrupte kjeltringer verden over. Goksøyr håper fotball i bokform kan fascinere alle som er nysgjerrige på spillet og fenomenet, i tillegg til alle som har en befatning med sporten, enten de er trenere, hobbyspillere eller blodfans. Fotballens popularitet peker i hvert fall bare én vei. – Sporten har tidligere slitt med å slå gjennom i Nord-Amerika og India, men nå er fotball på full fart fremover der også. Fotballen vokser!
hva er FOTBALL Matti Goksøyr 978-82-15-01762-4 Kr 179,–
hva er-serien utfordrer noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er ANGST hva er BIOLOGI hva er BUDHISME hva er DIPLOMATI hva er ETIKK hva er EU hva er FEMINISME hva er FILM hva er FILOSOFI hva er FOTBALL hva er FUNDAMENTALISME hva er FUNKSJONSHEMMING hva er FYSIKK hva er GEOGRAFI hva er HELSE hva er HINDUISME hva er HUKOMMELSE hva er HUMANISME hva er IDÉHISTORIE hva er INNVANDRING hva er INTERNETT hva er INTUISJON hva er ISLAM hva er JOURNALISTIKK hva er KLIMA hva er KOSMOS hva er KREATIVITET hva er KRIG hva er KRISTENDOM hva er KROPP hva er KUNSTIG INTELLIGENS hva er LEDELSE hva er LITTERATURVITENSKAP hva er MAKT hva er MATEMATIKK hva er MEDIEVITENSKAP hva er MEDISIN hva er MENNESKERETTIGHETER hva er NYRELIGIØSITET hva er PEDAGOGIKK hva er PSYKOLOGI hva er RELIGION hva er RETORIKK hva er RETT hva er SAKPROSA hva er SMERTE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SOSIALT ARBEID hva er SOSIOLOGI hva er SPRÅK hva er TID hva er TILLIT
– Folk mener de har buddhismen klart for seg. Klarereenn for eksempel hinduisme eller kristen dom. De tror buddhismen er en klart avgrenset religion med fredelige mennesker som mediterer. Men buddhisme er mye mer enn det. Med en snart 2500 år lang historie, rommer buddhismen et enormt mangfold, rik på forskjellige religiøse kulturelle uttrykk, sier Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Han peker også på den populærkulturelle tendensen til å se på buddhisme som et verdisett eller en levemåte, og ikke «bare» en religion. – Det har vært særlig merkbart i vestlig tenkning, og delvis i akademia også. Kanskje det er derfor så mange sier til meg at «hadde jeg vært religiøs, hadde jeg vært buddhist». Mange ser på denne religionen som ubesudlet og apolitisk, men det er den absolutt ikke. Buddhismen er dypt inne i politikken på godt og vondt, på samme måte som mange andre religioner.
RELIGIONENS PLASS I SAMFUNNET
De fleste har kjennskap til noen av de religiøse sidene ved buddhismen, som nirvana og karma. For å ha et komplett bilde av trossiden understreker Brekke en tredje side – magi: praksiser, ritualer eller gjenstander folk bruker for å bli friske av sykdommer, sikre seg mot trafikkulykker eller oppnå andre dagligdagse mål. Dessuten fremhever Brekke en annen tredeling som sier noe om buddhismens rolle i samfunnet; konge, sangha og lekfolk. – Buddhismen har ofte lagt vekt på forskjellene mellom munke- og nonnefellesskapet, eller sanghaen, på den ene siden og lekfolk på den andre. Disse gruppene eksisterer i et gjensidig avhengighetsforhold. Munkene og nonnene er avhengige av lekfolket for å få mat, klær og tak over hodet. De er også avhengige av kongen, eller i moderne tid presidenter og statsministre, for å få beskyttelse. Lekfolket er avhengig av sanghaen fordi munker og nonner gir dem mulighet til å oppnå «religiøs fortjeneste».
Å se på et slikt avhengighetsforhold er ifølge Brekkebegynnelsen på å forstå buddhismens sosiopolitiske side. Nettopp denne koblingen mellom religion og politikk, blir det stadig viktigere å kunne noe om. – Religion spiller en rolle i debatter om hvilken retning samfunnet går i. Og religionens betydning vokser. Flere og flere tenker på sin religiøse identitet som viktig, og tar den med inn i politikk og andre samfunnssektorer. Sånn sett er det kanskje enda viktigere å forstå religion i dag enn noen gang før. hva er BUDDHISME Torkel Brekke 978-82-15-02242-0 Kr 179,–
Et spørsmål om retorikk Mange tenker på retorikk som flotte formuleringer, eller som ren manipulasjon. Men ifølge Jens E. Kjeldsen er retorikk mye mer enn bare ord. TEKST: MARTE STAPNES
I hva er RETORIKK skriver Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen, om de ulike sidene ved retorikkens vesen. Han mener mer kunnskap om emnet kan gjøre oss bedre til å overbevise andre, og til å legge merke til når noen forsøker å påvirke oss. – Statistikk er for eksempel en form for retorikk. Den er tilsynelatende helt objektiv, men når noe inngår i kommunikasjon er det aldri objektivt. Det blir alltid brukt til noe. Og det er ikke noe i veien med det. Men da gjelder det for oss som lyttere eller lesere å være oppmerksomme og ha et kritisk blikk. Han mener retorikk ikke først og fremst handler
om gode påvirkningsevner, men å forstå forskjellen på negativ og positiv påvirkning. – Ved å se nærmere på retorikk får du et annet blikk for kommunikasjon. Du kan for eksempel tydeligere se forskjellen mellom rasjonell og emosjonell argumentasjon. Noe av det som fascinerte meg mest da jeg begynte å studere faget, var muligheten for å sette ord på en del av det jeg opplevde i hverdagen, slike ting som vi fornemmer at vi gjør, eller som blir gjort mot oss. Da ble det for eksempel enklere å skjønne hvorfor alle syntes en person var sjarmerende, mens en annen ble oppfattet som totalt utroverdig. Kjeldsen har opplevd at folk prater annerledes med ham når de finner ut hva jobben hans går ut på. – Det blir litt som når folk møter en psykolog på fest, og mange begynner å tenke: Oi, analysere han meg nå? Noe av det samme skjer i møte med en retoriker, tanken om at jeg kanskje dekonstruerer alt det de sier og skal kaste det tilbake i fjeset på dem. Men jeg går ikke rundt og analysere andre i hverdagen. For mange er retorikk nærmest synonymt med manipulasjon. Kjeldsen advarer mot å se retorikkfaget med for strenge øyne.
– Å påvirke noen er ikke i seg selv negativt. Det er selvsagt mulig å påvirke negativt, men det er ikke det samme. Hvis vi utelukkende skal se på retorikk som en form for manipulasjon, hva vil resultatet bli? At vi skal forhindre folk fra å bli flinke til å overbevise? Det er idiotisk. De menneskene som virkelig behøver gode retoriske evner, er folk som aldri trenger gjennom med stemmen sin. Gutten i skolegården som slår fordi ingen lytter til ham, for eksempel. Jeg mener det er et demokratisk krav at vi lærer barn, unge og voksne å ha en viss retorisk kompetanse. Demokrati fungerer bare hvis alle har en stemme.
hva er RETORIKK Jens E. Kjeldsen 978-82-15-02020-4 Kr 179,–
KLARTEKST 1/14 13