Hva er rasisme by Universitetsforlaget

9788215023861_4korr.qxd:omslag1

19-01-15

09:09

Side 1

RASISME

Rasisme som fenomen arter seg på ulike måter og rettes mot ulike grupper. Rasistiske holdninger begrunnes forskjellig ulike steder i verden og til ulike tider. I hva er RASISME sirkles fenomenet inn med utgangspunkt i klare eksempler på rasismens mangfold: Hva er det som gjør at noe kan kalles rasistisk? Hvordan kan vi gjenkjenne rasisme i dag? Hva kan antisemittismens historie lære oss om rasisme? Hvilke sider ved islamofobien er rasistiske? Hvordan bekjempes rasismen? CORA ALEXA DØVING er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. SINDRE BANGSTAD er forsker ved Teologisk fakultet, UiO.

ISBN 978-82-15-02386-1

Bangstad og Døving

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Rasisme har vært årsak til forferdelige hendelser, monumental urettferdighet og stor lidelse gjennom tidene – men rasisme er også hendelser, ytringer og holdninger vi finner rundt oss til daglig.

hva er RASISME Sindre Bangstad Cora Alexa Døving

hva er rasisme

har utkommet: hva er ANGST hva er BIOLOGI hva er BUDDHISME hva er DIPLOMATI hva er ETIKK hva er EU hva er FEMINISME hva er FILM hva er FILOSOFI hva er FOTBALL hva er FUNDAMENTALISME hva er FUNKSJONSHEMMING hva er FYSIKK hva er GEOGRAFI hva er HELSE hva er HINDUISME hva er HUKOMMELSE hva er HUMANISME hva er IDÉHISTORIE hva er INNVANDRING hva er INTERNETT hva er INTUISJON hva er ISLAM hva er JOURNALISTIKK hva er KLIMA hva er KOSMOS hva er KREATIVITET

hva er KRIG hva er KRISTENDOM hva er KROPP hva er KUNSTIG INTELLIGENS hva er LEDELSE hva er LITTERATURVITENSKAP hva er MAKT hva er MATEMATIKK hva er MEDIEVITENSKAP hva er MEDISIN hva er MENNESKERETTIGHETER hva er NYRELIGIØSITET hva er PEDAGOGIKK hva er PSYKOLOGI hva er RASISME hva er RELIGION hva er RETORIKK hva er RETT hva er SAKPROSA hva er SMERTE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SOSIALT ARBEID hva er SOSIOLOGI hva er SPRÅK hva er TID hva er TILLIT

www.hvaer.no

Sindre Bangstad og Cora Alexa DĂ¸ving

hva er RASISME

universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2015 ISBN 978-82-15-02386-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Utgitt med støtte fra Fritt Ord. Omslag: Universitetsforlaget Omslagsfoto: Håkon Pagander og HL-senteret Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Bookwell AB Boken er satt med : Minion 9,5/13,5 Papir: Munken Print White 1,8

Innhold kapittel 1 Hva er rasisme? 7 kapittel 2 Rasismens historie 30 kapittel 3 Antisemittisme 61 kapittel 4 Islamofobi 91 kapittel 5 Antirasistiske strategier 115 Referanser 135 Noter 147 Register 151

kapittel 1

Hva er rasisme? I svingen ved rundkjøringen på Holmlia i Oslo står en liten statue. Bysten på statuen viser hodet av en ung norsk mann, Benjamin Hermansen. På sokkelen står det: «Glem ikke. 26.01.2001». Benjamin L. Hermansen, sønn av en norsk mor og en ghanesisk far, ble som 15-åring et tilfeldig offer for et rasistisk motivert drap. Han ble brutalt knivstukket til døde, ene og alene på grunn av sin mørke hudfarge. Det såkalte «Holmlia-drapet» rystet Norge. Drapet førte til en storstilt massemønstring mot rasisme over hele landet. I Oslo anslo politiet at 40 000 mennesker gikk i fakkeltog til minne om Benjamin Hermansen og mot rasisme den 1. februar 2001. I Borgarting lagmannsrett ble tre norske nynazister dømt til henholdsvis femten, seksten og tre års fengsel for drap og medvirkning til drap under særdeles skjerpende omstendigheter. De tre ansvarlige delte leilighet, og var alle med i et aktivt nynazistisk miljø som hadde fått fotfeste på Bøler og Nordstrand på 1990-tallet. Gruppen de tilhørte gikk under navnet Boot Boys. Hovedmannen bak drapet på Hermansen hadde tilknytning til et norsk avsnitt av den nynazistiske grupperingen Blood & Honour, en britisk nynazistisk gruppering med forgreninger til ny-

hva er rasisme

nazistgrupperingen Vitt Ariskt Motstånd (VAM) i Sverige på 1990-tallet (Strømmen 2013: 235). Han var dermed den mest ideologisk orienterte nynazisten i gruppen av de tre, og også den langt mest voldsorienterte av dem. Han var også den eneste av de tre som knappe halvåret før drapet på Hermansen, 19. august 2000, deltok på minnemarsjen for Rudolf Hess i Askim i Østfold, hvor Boot Boys-lederen Terje Sjølie til tilhørerne erklærte at «… hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere» nordmenn og at «… hver dag blir vårt folk plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker» (Bangstad 2012). Når vi begynner denne boka om rasisme med å minne om Hermansen-drapet, er det ikke fordi dette var verken det første eller mest brutale rasistisk motiverte drapet i Norge. Vi kunne åpnet med eksempler på overgrep som fant sted under 130 år med undertrykkende fornorskingspolitikk mot samer og kvener eller med deportasjonen av norske jøder under andre verdenskrig. Vi kunne åpnet med den unge norskpakistaneren som i 1989 ble stukket til døde med kniv på åpen gate i Oslo med offerets høygravide norske samboer som vitne, mens en gruppe tilskuere ropte «Drep dem, drep dem!», med den 17-årige adopterte Arve Beheim Karlsen som i 1999 druknet i Sogndalselva etter å ha blitt jaget gjennom Sogndals gater av lokale ungdommer som ropte «Drep den negeren!», eller med den norsksomaliske fembarnsfaren Mahmed Jamal Shirwac som en sommernatt i 2008 ble drept med fem skudd mot hodet avfyrt på kloss hold av en drapsmann som senere ble erklært psykisk utilregnelig, men som i lengre tid hadde trålet høyreekstreme nettsteder og etterlot seg et brev der han erklærte sitt mål om å «drepe muslimer og å brenne ned en moské». Eller vi kunne ha åpnet med 22. juli 2011, da 77 mennesker ble drept av en gjerningsmann som selv oppga rasistiske motiver for sine handlinger. Når vi likevel har valgt å

kapittel 1 hva er rasisme?

åpne med drapet på Benjamin, er det fordi hendelsen var så tydelig knyttet til en rasistisk ideologi med lange historiske røtter, men også fordi drapet førte til et sterkt og vedvarende engasjement mot rasisme i Norge. Over femten år etter, blir det årlig delt ut en pris i Benjamins navn til en skole som har jobbet aktivt mot rasisme. Da minnesmerket for Benjamin Hermansen ble avduket på Åsbråten på Holmlia i 2002, holdt daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet fra Høyre tale. I denne talen sa Clemet blant annet at «minnesmerket over Benjamin er en huskelapp for oss, en påminnelse om at kampen mot rasisme er en kamp som ikke er slutt […] Denne kampen må vi utkjempe hver dag, og vi må aldri tenke at det ikke angår oss». Kampen mot rasisme «må foregå i tre trinn», sa Clemet, og de tre trinnene bestod ifølge Clemet av (1) å gi flest mulig kunnskap om hva rasisme er, (2) å forstå hvorfor rasisme, fremmedfrykt og hat oppstår, og (3) å arbeide mot rasisme.1 Et håp er at denne boka vil være et bidrag til nettopp disse tre elementene i kampen mot rasisme. Rasistiske ideer og holdninger har ligget bak mange av de verste overgrepene mot mennesker i moderne historie – eksempelvis slaveriet i europeisk kolonitid, Holocaust og forsøket på etnisk rensing av muslimer i Bosnia på 1990-tallet. Men rasisme finner ikke bare sted i form av folkemord eller drap på enkeltindivider. Rasisme kan også være et hverdagsfenomen. Vi bør ikke «eksepsjonalisere» rasismen ved å gjøre den til et uttrykk for ideer, holdninger og praksiser som bare hører hjemme i samfunn der rasisme inngår i det juridiske systemet eller er noe som bare angår «de andre». Ei heller bør vi redusere rasisme til et spørsmål om enkeltindividers psykologi og/eller eventuelle ufornuft. Rasisme er et begrep som både betegner forferdelige hendelser, monumental urettferdighet og mye lidelse gjennom tidene

hva er rasisme

– men det beskriver også hendelser, ytringer og holdninger av mindre oppsiktsvekkende art. I denne boka skal vi argumentere for at rasisme er et betegnende begrep også for ideer, hendelser og praksiser som finner sted i samfunn der verken institusjoner, lovgivning eller politikk er forankret i rasisme.

Hva er rasisme – om begrep og fenomen Å gi rasisme en kort, uttømmende og entydig definisjon er ikke enkelt. Det er fordi rasisme som fenomen utarter seg på ulike måter og rettes mot ulike grupper, og fordi rasistiske holdninger begrunnes ulikt ulike steder i verden og til ulike historiske tider. Definisjoner er likevel viktige for å kunne avgrense et fenomen, men før vi presenterer noen slike definisjoner, skal vi se nærmere på hvorfor vi mener at rasisme ikke kan fanges i en enkel påstand om hva det egentlig er. Rasisme som fenomen vil utarte seg på ulikt vis i forhold til i hvilken grad rasisme inngår i et samfunns grunnstrukturer eller ikke, det vil si i hvilken grad rasisme som ideologi er del av hvordan et samfunn er bygget opp og fungerer. Den franske rasismeforskeren Michel Wieviorka (1995) kritiserer en bruk av rasismebegrepet som ikke tar høyde for nivåer: Hvorvidt rasistiske holdninger er vevet inn i viktige institusjoner i et samfunn eller ikke, er helt avgjørende for alvorlighetsgrad. Det er altså en viktig forskjell mellom hverdagsrasisme (rasisme som ikke er del av politiske bevegelser) og rasisme som er forankret i samfunnets strukturer, som for eksempel apartheidsystemet i Sør-Afrika der «rase»-inndeling utgjorde en av samfunnets grunnpilarer. I denne boka kommer vi til å se på eksempler på ulike grader av rasisme – den institusjonaliserte rasismen og hverdagsrasismen.

kapittel 1 hva er rasisme?

I tillegg til ulike grader av rasisme, finnes også ulike former for rasisme. Rasisme kan komme til uttrykk på svært ulike måter. Ser vi på rasismens uttrykksformer gjennom historien, kommer dette ekstra godt frem: Rasisme dukker opp i ulike former og kommer til uttrykk i ulike ideologier. Vi kan derfor snakke om historisk spesifikke rasismer, det vil si at hvordan rasisme utarter seg, hvem den er rettet mot og hvordan den begrunnes, kan se svært forskjellig ut i ulike historiske epoker (Fangen 1997). Til enhver tid vil en rasistisk holdning bygge på et forsøk på å gjøre holdningen rasjonell og situasjonelt legitim/gyldig. Rasismen kan tilpasse seg og endre karakter, uten at den dermed kan sies å «forsvinne» (López 2014: xii). Eksempelvis utgjorde hudfarge og ideen om «barbariske villmenn» et argument i kolonitidens rasisme, mens norsk hverdagsrasisme oftest bygger på referanser til de andres religion eller kultur. Ofte kan også ulike begrunnelser være overlappende: I april 2014 hadde ungdomsfilmen Natt til 17. premiere. I filmen kysser en hvit, ung jente en svart gutt av somalisk opprinnelse. Kort tid etter at traileren til filmen var lagt ut på YouTube, måtte man stenge kommentarfeltene grunnet en flom av rasistiske utsagn. Var begrunnelsen at han var svart, somalier eller muslim? På begynnelsen av året 2014 oppstod det en Twitter-lenke, #norskrasisme, der mange skrev kort om sine erfaringer med å bli utsatt for rasistiske ytringer eller handlinger. Her refereres det til både religion og hudfarge: Mona Ebrahim @Munsay 17. nov. I femte klasse gikk medelever forbi meg i gangen og sa, høyt og tydelig, «Her lukter det faenma neger!» #norskrasisme Sølva Nabila @Muhajabahno 17. nov. Når folk roper om at «vi har demokrati i Norge, du må ta av den jævla hijaben» tvers over Torgallmenningen #norskrasisme

hva er rasisme

Annette Fischer @AnnetteFischer 17. nov Har overhørt kvinner kommentere at hun i burka som kom inn på bussen ikke betalte (jo, det gjorde hun) og kom til å sprenge den #norskrasisme Slik tvitrerne gjør, vil også vi i denne boka veksle mellom eksempler på rasisme som begrunnes med enten hudfarge, gruppetilhørighet, religion eller kultur. Tvitrerne refererer til konkrete hendelser, og slike erfaringer er viktig innsikt for å kunne beskrive og forstå fenomenet rasisme. Men vi trenger også faglige begrepsdefinisjoner for å kunne avgrense hva vi mener når vi definerer en holdning eller handling som rasisme. Nettopp fordi det finnes ulike grader og former for rasisme, finnes det også flere definisjoner. Felles for de fleste av dem er at de vektlegger at mennesker deles inn i grupper og at disse plasseres på en skala der noen anses som bedre enn andre. Et eksempel på en slik definisjon finner vi i Store norske leksikon nettutgaven, der kulturhistorikeren Torgeir Skorgen definerer rasisme på følgende måte: … oppfatning eller sett av holdninger som tar utgangspunkt i at mennesket kan deles inn i distinkte «raser», og at disse kan rangeres som høyere eller laverestående. Dette gjøres gjerne på grunnlag av antatte sammenhenger mellom stiliserte biologiske og mentale eller kulturelle egenskaper (Skorgen 2014).

Denne definisjonen passer særlig godt i de tilfeller der rasismen er synligst i form av å være en ideologi, men den har viet lite plass til å fange rasisme som praksis. Definisjonen vier også liten plass til det faktum at oppfatninger om biologiske forskjeller ofte er sosialt konstruerte. Et eksempel på det er hvordan jøder, italienere og irer i USA ikke ble regnet som tilhørende

kapittel 1 hva er rasisme?

«den hvite rase» før 1900-tallet (Rattansi 2007: 7). De har med andre ord gått gjennom en prosess der de har blitt gradvis ansett som mer og mer hvite. Fordi begrepet «rase» har et lite presist meningsinnhold og har blitt brukt og brukes om en hel rekke former for ulikhet og måter å skille mellom mennesker på (Stuart Hall 1997, Lentin og Titley 2011: 62–63), har det blitt lansert to nye begreper knyttet til rasisme: «kulturell rasisme» (Fanon 1967) og «ny-rasisme» (Baker 1981, Balibar 1991). Poenget med disse begrepene, som er overlappende, er å fremheve at rasisme også bygger på ideen om at «bestemte gruppers kultur og/eller religion fremfor forestillinger om deres arvemateriale i biologisk forstand, blir brukt som begrunnelse for å underordne eller diskriminere grupper av mennesker. Begreper som «kulturell rasisme» og «ny-rasisme» reflekterer ikke bare en endring i teoretiseringen av rasisme, men også det veldokumenterte faktum at rasismens uttrykk, særlig i europeiske samfunn fra 1970og 1980-tallet og fremover, endrer karakter. Det er i denne perioden vi går fra et fokus på «den andres» hudfarge (forstått som et uttrykk for «rase») til et fokus på «den andres» kultur og/eller religion som et dominerende tegn på «ulikhet» og «underordning». Den truende «brune» pakistaneren er blitt en truende «fanatisk» muslim. Vi får med andre ord det som av mange er blitt beskrevet som en «rasisme uten raser» (Balibar 1991: 23, Goldberg 2006: 356, Svendsen 2013). En definisjon av rasisme som ikke eksplisitt viser til begrepet «rase» og som betegner ny-rasisme kan lyde slik: Rasisme er holdninger og handlinger som definerer individer med antatt eller reell tilhørighet til en bestemt gruppe (og ofte minoriteter, særlig innvandrede) som så fundamentalt annerledes at de anses som kulturelt eller på annen måte mindreverdige og at de derfor bør utestenges eller kan diskrimineres.

hva er rasisme

Forståelsen av rasisme som et begrep som også inkluderer referanser til religion og kultur er ikke egentlig ny, siden ordet «rase», som vi skal se i kapitlet om rasismens historie (kap. 2), kun i en veldig kort historisk periode refererte til genetikk og biologisk vitenskap. På 1800-tallet var ordet «rase» i Europa ikke forbundet med genetikk, og da begrepet «rasisme» ble popularisert på 1930-tallet handlet det ikke bare om antatt arvelige gruppeegenskaper, men også historisk og kulturelt tilegnete egenskaper (Næss 2014: 1). «Rase» har i flere hundre år blitt brukt i europeiske språk som betegnelse på avstamming og slekt, eller på folkegrupper som var avgrensbare i kraft av deres livssyn og levemåte. Det vil si at religion og kultur både i senmiddelalderen og i moderne tid fremstod som en sentral markør for det som skilte grupper fra hverandre og ga grunnlag for rangering av hverandre. Også nazistenes bruk av begrepet «rase» refererte til både biologi og mytiske forestillinger om folkegruppers kulturelle egenart. I den biologiske «vitenskapelige» rasismens storhetstid var altså «de andres» underlegenhet målt med referanse til kulturelle og religiøse komponenter i selvsagt forening med det antatt «farlige eller skadelige arvematerialet». I kapittel 2 skal vi se nærmere på begrepet «rase» og hvordan det inngikk i det som kalles «den vitenskapelige rasismen». Uansett hvordan vi definerer rasisme, vil betydningen av ordet «forskjeller» og «diskriminering» være sentralt. Diskriminering er en form for systematisk forskjellsbehandling på grunnlag av et individs eller en gruppes medfødte eller ervervete karakteristika, som hudfarge, kjønn, alder, etnisk eller nasjonal bakgrunn, religion- og livssyn, seksuell orientering, funksjonsnivå eller liknende. Når forskjellsbehandling basert på gruppetilhørighet blir vevet inn i institusjoner, kalles det «strukturell diskriminering». Et eksempel på slik diskriminering kan være når politiet i en rekke land har en langt sterkere tilbøyelighet til å stoppe og ran-

kapittel 1 hva er rasisme?

sake individer med minoritetsbakgrunn enn andre borgere (se for eksempel Sollund 2007 for Norge, Fassin 2013 for Frankrike). Diskriminering av svarte og hvite har eksempelvis vært bakgrunn for mye av rasismeforskningen i USA, som har dannet grunnlaget for en tredje måte å definere rasisme på: Rasisme er et system av fordeler basert på raser.

I USA brukes ordet «rase» som kategori på befolkningen, og denne definisjonen vektlegger at rasisme er et system som opprettholder sosial urettferdighet. David Wellman, som har formulert definisjonen og begrunnet den, ønsket å fremheve at rasisme ligger bevart i samfunnets strukturer og kan virke nokså uavhengig av holdninger hos enkeltindivider. At det finnes utbredte fordommer i et samfunn er ikke nok for å kalle det rasisme. I sin bok Portraits of White Racism fra 1993 viser han hvordan hvite i USA, i kraft av å være hvite, har privilegier som bedre skoler, bedre hus, bedre helse og bedre jobber, og at slike forskjeller kan eksistere uten å være basert på fordommer. Strukturene som opprettholder fordeler knyttet til om man er svart eller hvit, har dype historiske og kulturelle røtter i det amerikanske samfunnet. Disse røttene bidrar til å gjøre den mindre iøynefallende, og nettopp derfor kan rasisme prege et samfunn relativt uavhengig av individenes holdninger. Et av privilegiene Wellman vektlegger er at det en hvit person gjør eller sier, oppfattes av andre som noe han eller hun gjør som individ og ikke i kraft av å være hvit. Er du svart, hevder han, vil store deler av din væremåte forklares med at du er afroamerikaner. Privilegiene består rett og slett i å bli sett på som et individ snarere enn som en representant for en gruppe. Og her ser vi at forståelsen av rasismens vesen ligner den som også vektlegges i definisjonen på side 13. I de kommende kapitlene vil de fleste eksemplene på rasisme

hva er rasisme

innebære at det har skjedd en slik generalisering fra individ til gruppe. For at noe skal kunne kalles rasisme, eller være en rasistisk ideologi, mener vi at tre prosesser inngår: 1 2 3

Å dele inn en befolkning i ulike kategorier der noen gis negative essensielle trekk. Å redusere et individs identitet til de gitte negative karaktertrekkene for en kategori. Å bruke de negative karaktertrekkene som argument for underordning og diskriminering.

Rasisme kan dermed forstås som en generalisering i form av at mennesker tillegges bestemte egenskaper på bakgrunn av sin tilhørighet i en bestemt gruppe, og at disse egenskapene defineres som så negative at det utgjør et argument for å holde medlemmer av gruppen på avstand, ekskludere dem og om mulig aktivt diskriminere dem. En slik negativ generalisering og underordning av mennesker kan kalles rasisme, uavhengig av om den begrunnes med folks hudfarge, religion, språk eller kultur.

Rasisme som forskningstema Nettopp fordi rasisme er et flertydig fenomen og kan dukke opp i mange ulike former, utgjør rasisme et stort forskningsfelt. Her skal vi kort trekke frem noen av de vanligste temaene rasisme studeres i sammenheng med. En vanlig måte å analysere rasistiske holdninger på, er å spørre om i hvilken grad de henger sammen med fremmedfrykt eller fremmedhat generelt. Et studiefelt innen rasismeforskning har derfor dreid seg om å kartlegge holdninger gjennom store sur-

9788215023861_4korr.qxd:omslag1

19-01-15

09:09

Side 1

RASISME

ISBN 978-82-15-02386-1

Bangstad og Døving

hva er

hva er RASISME Sindre Bangstad Cora Alexa Døving