Fagbøker
“We are coming from Norway”
“Yes, and we come from Canada”
Hvordan bli bedre i engelsk Tekst: Marte Stapnes / ill: fra boken
Bokaktuelle Ragnhild Lund mener nordmenn er gode i engelsk. Men alle kan bli bedre, og det er slett ikke mye som skal til. Lund er førsteamanuensis ved lærerutdanningen i Høyskolen i Vestfold. Bli bedre i engelsk er et lite sammendrag av hennes lange erfaring med hva mange sliter med. – Dette er ikke en bok med teori fra A til Å. Her er små tips som alle trenger, selv de som har studert engelsk. – Hva sliter vi med? – Uttalen, sier Lund. Hun forteller at tonefallet hos norske engelskbrukere er det største problemet. Berg- og dalbane-engelsken kan blant annet komme av at vi ikke hører godt nok på oss selv når vi prater. – Særlig i visse deler av Norge har vi en intonasjon hvor tonefallet går oppover på slutten av setningen. På engelsk vil dette høres ut som et spørsmål og kan forårsake misforståelser. Står du i en forhandlingssituasjon som dreier seg om mange millioner hvor du skal snakke engelsk, trenger du litt tyngde. Det
er verdt å være oppmerksom på slike ting, at setningene dine ikke høres ut som spørsmål. – Dessuten har engelsk en del lyder vi ikke har. I konteksten forstår folk det likevel. Men etter å ha vært engelsklærer i høyskolen, jobbet med studenter og kolleger og reist rundt på konferanser lurer jeg på hvor mange ganger nordmenn skal si «wiking» i stedet for viking. Kritiske nordmenn
Ifølge Lund skjønner nordmenn engelsk godt, og vi greier oss bra internasjonalt. Men mange kvier seg for å snakke engelsk fordi de er livredde for kritikk. – Vi er så nådeløse med nordmenn som ikke snakker så godt engelsk! Stoltenberg og Støre – det er ingen som er bra nok for oss. Thorbjørn Jagland kan holde en så god tale han bare vil. Men når han
uttaler but som bøtt er vi lite tolerante og hører bare den norsk-engelske uttalen. Hun trøster oss med at utlendinger sannsynligvis ikke reagerer noe særlig på slik uttale. Og at vi selv må legge lista der vi vil for god engelsk. – Vi er forskjellige, noen stotrer i vei og er fornøyd med det. Vi nordmenn tjener på at vi har så mye engelskspråklig innputt. Men uansett hvor mye vi utsettes for engelsk, er det et fremmedspråk, og alle bommer litt. Heldigvis kan noen få tips gjøre mye for å få litt mer schwung over engelsken. Bli bedre i engelsk Ragnhild Lund 978-82-15-02159-1 Kr. 149,-
Om spesialpedagogen Det finnes flere utdanningsveier å gå for å bli spesialpedagog, og arbeidsoppgavene kan variere. I Spesialpedagog i endringstider ønsker Berit Groven å vise det som forener spe sialpedagogers profesjon: engasjement, kunnskapsutvikling og de etiske aspektene. Tekst: Marte Stapnes
– Hvordan har spesialpedagogikken endret seg? – Tidligere var det eleven som ikke «passet inn» i skolen og trengte spesialtiltak. Nå er det snarere slik at det er barnehager og skoler som må ha plass til alle elever som til enhver tid er der. Et slikt fokusskifte legger trykk på lærerne, spesialpedagogene og ledelsen, som må legge til rette for alle. Dessuten fokuseres det ikke bare på vanskene lenger, men også på mestring, og hva vi mennesker trenger for å vokse og utvikle oss, forteller Berit Groven, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole. – Hvilke utfordringer støter spesialpedagoger på i dag? – Det er et forventningspress til at spesialpedagoger skal ha all den kompetansen som må til for 4 Klartekst 1/13
å hjelpe hvert enkelt barn, og forebygge at vansker utvikles. Men det er også en utfordring med for lave forventninger. Folk kan tro at spesialpedagoger ikke er dyktige eller tydelige nok. Profesjonsutøverne har derfor en jobb å gjøre når det gjelder å tydeliggjøre sin kompetanse overfor foreldre, elever og samfunnet for øvrig. Groven forteller at også spesialpedagoger har noen fordommer mot yrket slik det var tidligere. – Når jeg prater med pedagoger, bruker de noen ganger uttrykk som typisk spesialpedagog, reinhekla eller tradisjonell. De bruker det nærmest som et skjellsord på andre, hvordan de ser gammeldagse pedagoger. Det illustrerer en misnøye med hvordan spesialpedagoger tidligere tok barna ut av timen,
uten diskusjon knyttet til om det var mest hensiktsmessig. Nå er målet å bruke spesialpedagogens kompetanse uten å ta barna ut av fellesskapet. – Hvordan kan pedagogen møte endringene som skjer? – Trykket er stort på hver enkelt for å finne sin personlighet som spesialpedagog. Da har de kontekstuelle forholdene, som utdanning og personlighet, ekstremt mye å si. Men også kulturen på den enkelte arbeidsplass, og ledelsen, innvirker på spesialpedagogenes handlingsrom til å gjøre jobben sin. Hver enkelt må finne mening i det de holder på med. Det er jeg opptatt av. Spesialpedagogen i endringstider Berit Groven 978-82-15-02013-6 Kr. 289,-