Ibsenfotografier
Imagebyggmester
Ibsen
Henrik Ibsen krediteres ofte som en av ver dens beste forfattere, men det er sjeldnere han holdes frem som en utmerket markeds fører eller som eksempel på hvordan fotogra fiet førte til dagens kjendiskultur.
En ung og uflidd Ibsen i kontrast til den mer gjenkjennelige og ikoniske Ibsen, den høyreiste flosshattkledte dikteren.
Tekst: Marte Stapnes / ill: fra boken
– Det har vært en glede å jobbe med et så rikt materiale, hvor man kan gå i alle retninger, forteller Peter Larsen, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han analyserer de cirka hundre fotografiene som finnes av Ibsen, og setter dem inn i en kulturhistorisk kontekst. Larsen bruker fotografiene for å vise hvordan sjangeren portrettfoto har utviklet seg, hvordan fotografiet var med på å etablere det moderne bildesamfunnet, og hvordan Ibsens syn på fotografiet var med på å prege hans forfatterskap. Markedsfører og kjendis
Fotografier av Ibsen gir for moderne øyne et bilde
av en ruvende, velkledd og oppstilt mann med stort kotelettskjegg og pondus. Ibsen var en av de første som så verdien av fotografiet når det gjaldt å selge seg selv. Han gikk hyppig til fotografer rundt i Europa og fikk tatt stiliserte bilder som ble brukt i teaterprogrammer, bøker og illustrerte blader, og til visittkort som han delte ut til venner, bekjente og autografjegere. – Har du et annet syn på Ibsen nå enn da du startet bokprosjektet? – Jeg har alltid tenkt på ham som mot slutten, i frakk og flosshatt, elegant kledd. Men det er interessant å se de første bildene som ble tatt av ham, skjeggete, med hullete og uflidde klær, forteller Larsen.
mistet kontrollen
I begynnelsen hadde Ibsen kontroll over hvordan bildene av ham ble brukt. Men etter hvert som han ble bedre kjent, begynte bildene å brukes for å selge helt andre ting enn skuespill. Såpe, sigaretter og sukker er noen av produktene som lånte Ibsens kjente ansikt til reklame og produktinnpakning. Enda mindre kontroll hadde Ibsen da amatører og paparazzier fikk tilgang til lette, bærbare kamera, og begynte å ta bilder av folk på gaten. Ibsen foretrakk å gå til dyktige fotografer, og mislikte at folk kunne knipse bilder av ham der de ville. Det mangfoldige bildet
– Litteraturhistorien vil være mest interessert i boken ut fra bildene av Ibsen, men her er også spiren til den generelle kjendiskulturen, og spor fra vår moderne tid tilbake til 1800-tallet, sier Larsen. Ibsen og fotografene illustrerer hvordan Ibsen formet og kontrollerte sitt visuelle image, men også hvordan fotografiet formet den visuelle kulturen som omgir oss i dag.
Ibsen og fotografene 1800-tallets visuelle kultur Peter Larsen 978-82-15-02015-0 Kr. 349,-
Ibsen fotografert med spionkamera, gjemt under frakken på fotografen.
Med gatefotografer kunne ikke Ibsen lenger bestemme nøyaktig hvordan han fremsto.
Klartekst 1/13
5