Kan jordbruket fø verden? by Universitetsforlaget

bakside: 170 mm

høyde: 240 mm

I denne boka tar forfatteren for seg hvorfor vi har det synet på landbruket som vi har, hva som er bakgrunnen for dagens landbruks politikk og hvilken rolle landbruket spiller i et lands utvikling. Han diskuterer hva som skal til for å utvikle landbruket i utviklingsland og argumenterer for hvordan en produktiv global landbrukspolitikk kan og bør utformes, ikke minst basert på historiske erfaringer. Den internasjonale forsyningskrisen på matvarer har dreid fokuset i denne reviderte utgaven mot den økte kampen om ressursene i verden. Jordbruket produserer samfunnets viktigste ressurs – mat. Samtidig er forholdet mellom jordbruket og det øvrige samfunn helt avgjørende for den totale produksjon og effektivitet i jordbruket. Kan jordbruket fø verden søker å se jordbruket i et globalt perspektiv, men med norsk erfaringsbakgrunn. Jordbruket sees som en økonomisk sektor i en bred samfunnssammenheng, særlig holdt opp mot industrien. Boka tar opp kvalitative forskjeller mellom jordbruk og industri og hvilke konsekvenser disse forskjellene har. Denne andre utgaven av boka er ajourført også i forhold til de store globale endringer som har funnet sted i økonomisk og politisk utvikling, grunnet den vestlige gjeldskrisen.

christian anton smedshaug (f. 1969) er leder av Landbrukets utredningskontor as. Han er cand.scient. fra Universitetet i Oslo og dr.scient. i økologi fra Universitetet for miljø- og biovitenskap. Han har arbeidet med internasjonal handelspolitikk, wto og oecd i Landbruks- og matdepartementet, og med internasjonale spørsmål og næringspolitikk i Norges Bondelag. Smedshaug er nestleder i Akershus Senterparti, tidligere nestleder i Oslo Nei til EU og medlem av ResPublicas faglige råd. Han har redigert og bidratt i en rekke bøker.

omslag av kvevli og hole

isbn 978-82-15-01955-0

CHRISTIAN ANTON SMEDSHAUG KAN JORDBRUKET FØ VERDEN?

verdens jordbruksproduksjon må dobles i løpet av en drøy generasjon for å holde tritt med befolkningsveksten. Hva skal til for at jordbruket skal oppnå den produksjonsveksten som er nødvendig for å kunne ernære jordas befolkning i fremtiden?

rygg: 15 mm

forside: 170 mm

KAN JORDBRUKET FØ VERDEN ? JORDBRUKET OG KAMPEN OM RESSURSENE CHRISTIAN ANTON SMEDSHAUG

Kan jordbruket fĂ¸ verden?

Christian Anton Smedshaug

Kan jordbruket fĂ¸ verden? Jordbruket og kampen om ressursene

2. utgave

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2012 1. utgave 2008 2. utgave 2012 ISBN 978-82-15-01955-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og -tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no 2. utgave er utgitt med støtte fra Norges Bondelag, Norsk Landbrukssamvirke, Yara Norge. Enkelte av referansene til FAO og USDA er ikke datert. Det skyldes at mange publikasjoner fra disse institusjonene oppdateres jevnlig på nettet samt at enkelte av tabellene har data fra flere artikler som kan ha forskjellig utgivelsesdato, men hovedsakelig er Food Outlook november 2011 benyttet så langt som mulig. Omslag: Stian Hole Sats: Laboremus Prepress AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Electra LH 9,8/12,8 pkt. Papir: 100 g Arctic Matt 1,0

Innhold

Forord

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Forkortelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1

Vil jordbruket lykkes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utfordringen i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Problemstillingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kapittel 2

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer . . . . . . .

Hvor dyrkes hva? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Animalske produkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva før verden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem har overskudd og underskudd av planteprodukter? . . . . . . . . Handel med jordbruksvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksport av jordbruksvarer fra sør til nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etterspørsel av jordbruksråvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Olje- og jordbruksvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produksjon av biodrivstoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Biodrivstoff i framtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilbud – nytt areal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tap av dyrket mark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26 29 31 32 35 39 41 43 44 46 48 50

Innhold

Arealutbytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produksjonsutfordringer – vann, sykdom og klimaendringer . . . . . . . Sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vann – det 21. århundrets olje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kamp om vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klimaendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klimaendringer og jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilpasninger til endret klima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilbud og etterspørsel etter andre verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . Priser på tempererte varer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tropiske produkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trendskift i det nye årtusenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stigende priser vekker gamle problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vil produksjonen øke raskt når prisene stiger? . . . . . . . . . . . . . . . . Kan råvaretilgangen følge etterspørselen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomisk krise og produksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

51 53 53 56 58 61 64 65 67 67 69 71 72 77 77 79

Kapittel 3

Innhold

Ideer om jordbruk, handel og samfunn gjennom skiftende tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fysiokratene – jordbruk som økonomiens basis . . . . . . . . . . . . . . . Frie markeder og balanse mellom by og land . . . . . . . . . . . . . . . . Adam Smith – samtid og ettertid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonal arbeidsdeling mellom jordbruk og industri . . . . . . . . . Ricardo og jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser av Ricardo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Infant industries» og oppfostringstoll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moderne jordbrukspolitikk – New Deal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motkonjunktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Matematikken overtar økonomien – politisk økonomi . . . . . . . . . . . Nyere tanker om handel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nyliberalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politiske konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordbruket og nyliberalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nyliberalismen mot slutten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Svikter frihandelsteorien? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gamle motsetninger, nye aktører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

82 83 84 85 86 88 88 89 92 92 94 95 96 96 97 98 101

Kapittel 4

Jordbruk og utvikling – hva forteller historien?

103

Utvandrerland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Plantasjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Europeiske forskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eierskap til jord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Råvarer versus industrivarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statens og importvernets rolle i den første industrialisering . . . . . . . Asiatiske undere – andre fase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihandel og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

103 106 106 108 111 114 117 119

Kapittel 5

Jordbrukets særtrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jordbruket og naturgitte forutsetninger – «loven om avtakende utbytte» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordbrukets produktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordbruket og mennesket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liten selvregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordbruket og paradoksene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordbruk versus industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121

121 124 125 126 128 130

Kapittel 6

Underskudd på jordbruksvarer . . . . . . . . . . . . . . . .

133

Hungersnød i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kornlager og beredskap i Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hungersnødene avtar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mat og verdenskrigene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Systemskapte kriser i Øst-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hunger – også en konsekvens av dårlige systemer . . . . . . . . . . . . . Jordbruksråvarer og forholdet øst–vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordbruksvarer fra koloniene og kull fra bakken . . . . . . . . . . . . . . . India . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Asiatisk hungersnød øker forspranget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fallende dødelighet – for alltid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

133 134 135 137 139 140 142 144 146 146 147 148

Innhold

Kapittel 7

Hva skapte overskuddet av jordbruksvarer? . . . .

151

Den første moderne jordbruksrevolusjon – slutt på brakklegging . . . Den andre jordbruksrevolusjon – transportrevolusjonen . . . . . . . . . Den første jordbrukskrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politisk strid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samme krise – forskjellige svar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kolonier og føydale forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den tredje jordbruksrevolusjon – industrigjødsel og fossil energi . . . . Den andre jordbrukskrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etterkrigstiden – sterk produksjonsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1960-tallet: Den grønne revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1970-tallet: Knapphet og ny satsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1980-tallet: Matoverskudd og nye eksportører . . . . . . . . . . . . . . . . 1990-tallet: Ny handelsorganisasjon og synkende priser . . . . . . . . . 2000-tallet: Nye globale trender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2010-tallet: Globalisering i revers og ressurskamp . . . . . . . . . . . . .

152 153 157 160 161 162 163 165 165 168 170 171 171 172 174 175

Kapittel 8

Jordbrukets rolle i utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

177

Jordbruket og industrialiseringen i Vesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordbruket og råvarene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjøpekraft og sult . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordbruk og kapitalbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kinas utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

178 179 180 181 183

Kapittel 9

Hvordan kan jordbruket utvikles?

. . . . . . . . . . . . . 185

Bonden – en melkeku . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produksjon – insentiver og produktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Retten til jord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordreform – Asia versus Latin-Amerika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lønnsomhet – når verdensmarkedsprisen fram til bonden? . . . . . . . Samvirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produktivitetsfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innsatsfaktorer og kreditt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Infrastruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innhold

186 188 188 191 192 193 195 196 198

Vann og jord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er «Den grønne revolusjon»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grønn revolusjon i Asia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikk av DGR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

199 201 202 203

Kapittel 10

Vil Afrika fø seg selv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

207

Afrikas utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nødvendig med produktivitetsrevolusjon i Afrika . . . . . . . . . . . . . . Strukturtilpasningsprogrammene og Afrika . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturtilpasningsprogrammene og jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . Hva må til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Afrikas egne initiativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Marshallplan for Afrika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aids og jordbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trade first, food later? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksport av bomull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Effekt av eksportsatsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem skal betale? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturen i jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mulighet for å lykkes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

209 212 214 215 216 220 220 222 223 224 226 226 227 228

Kapittel 11

Internasjonale handelsavtaler etter andre verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

231

ITO og GATT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uruguay-runden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . WTO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Doha-runden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksportstøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internstøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Markedsadgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem står mot hvem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksportører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Importører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I-land mot u-land? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Offensive og defensive nasjonale interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . Effekter av budsjettstøtte til jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

234 235 236 238 239 240 241 242 243 243 245 245 247

Innhold

Matvarehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva sier de økonomiske modellene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor ble de ikke enige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vendepunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye styrkeforhold gir nye strategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

249 250 253 255 256

Kapittel 12

Jordbrukspolitikk for det 21. århundret . . . . . . . .

259

Ny global jordbrukspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonal politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produksjon, import og lager for sikker forsyning . . . . . . . . . . . . . . Forutsigbar eksport og import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonal markedsregulering for tropiske varer . . . . . . . . . . . . . Prinsipper for råvareavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan Norge gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan vil WTO endres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

261 262 264 266 268 269 270 271

Kapittel 13

Det 21. århundrets utfordring . . . . . . . . . . . . . . . . .

273

Matproduksjonen må dobles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 Jordbruk og samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277

Litteratur

Innhold

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279

Forord

Denne boka har blitt til etter arbeid med norsk jordbruk i internasjonal sammenheng siden 2001, først i Landbruksdepartementet, senere i Norges Bondelag. Gjennom arbeid med norsk jordbruk i forhold til OECD, EU og WTO har det meldt seg en rekke spørsmål knyttet til globalt jordbruk generelt og jordbruk og utvikling spesielt. Derfor er ikke dette en bok som først og fremst tar for seg norsk jordbruk. Den internasjonale forsyningskrisen på matvarer har dreid fokuset i boka mot hvilken rolle jordbruket spiller i samfunnet fordi jordbruket produserer samfunnets viktigste ressurs – mat. Samtidig er forholdet mellom jordbruket og det øvrige samfunn helt avgjørende for den totale produksjon og effektivitet i jordbruket. Boka søker å se jordbruket i et globalt perspektiv, men med norsk erfaringsbakgrunn. Jordbruket ses som en økonomisk sektor i en bred samfunnssammenheng, særlig holdt opp mot industrien. Og den tar opp kvalitative forskjeller mellom jordbruk og industri og hvilke konsekvenser disse forskjellene har. For å belyse spørsmålene knyttet til produksjon av jordbruksvarer har det vært nødvendig å skrive en bok som søker å dekke de mange forhold som spiller inn på jordbruket, ikke minst gjennom produksjonsforhold og handelsveier som både har spilt inn og spiller inn i jordbruket i hvert enkelt land. Særlig er forholdet mellom jordbruk og utvikling i Sør sentralt, og den debatten løper parallelt med arbeidet med en ny handelsavtale i regi av Verdens handelsorganisasjon, WTO, med mandat fra Doha i november 2001. Mye plass er viet til årsakene til framveksten av internasjonal jordbrukspolitikk med utgangspunkt i hvordan jordbruket er utviklet i dagens i-land, og hvilken rolle jordbruket har spilt i utviklingen av dagens industriland. Med utgangspunkt i disse erfaringene diskuteres jordbrukets rolle i dagens u-land og hvilken rolle jordbruket kan spille i den framtidige utviklingen i Sør. Hvordan jordbruket kan stimuleres og hva slags internasjonalt og nasjonalt

Forord

politisk rammeverk som kreves, er viktige tema. Dette ses opp mot de utfordringer vi nå står overfor idet jordbruket igjen blir en stor energiprodusent og utfordringene for å dekke etterspørselen etter jordbruksvarer øker. Uten å se utviklingen i samfunn og jordbruk i et historisk perspektiv er det vanskelig å få grep på dagens utvikling. Boka søker derfor å gi en oversikt over utviklingen i jordbruket de siste to hundre år, men tar også skrittet lenger tilbake der det er nødvendig. I boka er ordet «bønder» bevisst valgt. Bak det skjuler det seg forskjellige jordbrukere som leilendinger, småbrukere, etc. Jeg oppfatter likevel ordet «bønder» som det generelt mest dekkende begrep. Kanskje reflekterer det også den norske tradisjon der selvstendige bønder har eid egen jord uten store forskjeller i eiendomsstørrelse. Dette har vært viktig for vårt folkestyre, og jeg tror den situasjonen er ønskelig også for andre land. Begrepet rommer derfor også et håp. Ordet mat betyr jordbruksprodukter, fisk om det er tydelig nevnt. Et slikt prosjekt er vanskelig gjennomførbart uten hjelp fra velvillige mennesker. En stor takk går til Niek Koning ved Universitetet i Wageningen, Nederland, for å ha lagt til rette for en ukes studieopphold i mars 2007. Jeg er svært takknemlig for at Torgny Ekengard, Agnar Hegrenes, Sjur Kasa, Kjell Norvin, Kai Norman-Hansen og Aase Lømo tok seg tid til å lese hele manus på forskjellige stadier. Landbrukets hus’ egen konsulent, Marthe B. Bay Haugen, fortjener en særlig takk. En særskilt honnør går til Erik S. Reinert. Uten hans forfatterskap om produksjonsøkonomi og økonomisk historie, og hans og Fernandas innsats gjennom «The other cannon», hadde denne boka sett annerledes ut. Deltakelsen i miljøet rundt Res Publica har også vært viktig, ikke minst grunnet gode lesetips fra en alltid oppdatert Sjur Kasa. Jan Hesselberg, Ingrid Melkild, Ola Flaten, Aril Skaara og Rune Skarstein takkes for å ha lest hele eller deler av boka. For råd og tips takkes Kristen Nordhaug, Jonathon Moses og Daniel van Gilst ved FAO, som bistod ved et besøk i Roma. Robert Bergh takkes for god hjelp til å skaffe litteratur. Jeg er svært glad for at Dag Gundersen kunne ta en rask og nødvendig språklig gjennomgang på tampen. Forlagsredaktør Per Robstad har hatt en krevende jobb med et manus med stort spenn i innhold, men gjennom hans arbeid og tålmodige rettledning har boka blitt langt mer leseverdig. Forfatteren har mottatt reisestipend fra Voksenopplæringsforbundet. Boka er også støttet av informasjonsmidler Nord-Sør fra Norad tildelt Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke. Jeg vil takke Aase Lømo fra Norsk Landbrukssamvirke for godt samarbeid gjennom hele prosessen. Norges Bondelag har ytt verdifullt bidrag til prosjektet ved å stille arbeidstid til rådighet for bokskrivingen. Til slutt en takk til min kone Guro, for å ha utvist stor tålmodighet og for å ha gitt nyttige kommentarer på forskjellige stadier i prosessen.

Forord

Boka representerer forfatterens syn, og eventuelle feil og mangler er undertegnedes ansvar. Oslo/Fossum, august 2008 Christian Anton Smedshaug Andre utgave følger i all hovedsak den første, men teksten er ajourført i forhold til de store globale endringer som har funnet sted i økonomisk og politisk utvikling, grunnet den vestlige gjeldskrisen og de stadig klarere utfordringer knyttet til å fø en økende befolkning med stigende kjøpekraft. Boka ble også gjennomgått da den engelske utgaven Feeding the world in the 21st century utkom på Anthem forlag, London, våren 2010. Nødvendige oppdateringer er gjort av figurer og tabeller. Boka har nytt godt av kommentarer og erfaringer gjort gjenom undervisning på Universitetet i Bergen, institutt for geografi og Universitetet for miljø- og biovitenskap, institutt for husdyrfag, samt diskusjoner og foredrag. Lars Johanson takkes for hjelp til å tolke FAOstats ernæringsdata. Takk til Norges Bondelag, Norsk Landbrukssamvirke, Yara Norge og Universitetsforlaget ved sjefredaktør Per Robstad som gjorde denne revisjonen mulig! Oslo/Fossum mars 2012 Christian Anton Smedshaug

Forord

It is in the agricultural sector that the battle for longterm economic development will be won or lost. Gunnar Myrdal, vinner av Sveriges Riksbankspris i Ă¸konomi (1974)

Forkortelser

ACP AIDS AU BNP BRIK CAADP CAP CIA CIMMYT CIS DFID DN EEC EU FAO FAOSTAT FT GATS GATT GDP GMO GNI IAASTD IATP

African, Caribbean and Pacific Group of States Acquired Immune Deficiency Syndrome African Union Brutto nasjonalprodukt Brazil, Russia, India og Kina Comprehensive Africa Agricultural Development ÂProgramme Common Agricultural Policy Central Intelligence Agency International Maize and Wheat Improvement Centre Commonwealth of Independent States Department for International Development (UK) Dagens NĂŚringsliv European Economic Community European Union Food and Agricultural Organization Food and Agriculture Organization Corporate Statistical Database Financial Times General Agreement on Trade Services General Agreement on Tariffs and Trade Gross Domestic Product Gene-modified Organisms Gross National Income International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development Institute for Agricultural and Trade Policy

Forkortelser

IEA IFAD IMF IPCC IRRI ITO KCU LDC NEPAD NILF NORAD NTNU NUPI OECD OPEC PSE SAP SH SNF SSA SSG SSM TRIPS UBS UK UN UNCTAD UNDP UNEP UNESCO UNICEF US USA USAID USD USDA WB WFP WTO

Forkortelser

International Energy Agency International Fund for Agricultural Development International Monetary Fund International Panel on Climate Change International Rice Research Institute International Trade Organization Kenyan Coffee Union Least Developed Country New Partnership for African Development Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning The Norwegian Agency for Development Cooperation Norwegian University of Science and Technology Norwegian Institute of International Affairs Organisation for Economic Co-operation and Development Organization of Petroleum Exporting Countries Producer Subsidy Equivalent Structural Adjustment Programme Southern Hemisphere Samfunns- og næringslivsforskning AS South Saharan Africa Special Safeguard Special Safeguard Mechanism Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights Union Bank of Switzerland United Kingdom United Nations United Nations Committee for Trade and Development United Nations Development Programme United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization United Nations Children’s Fund United States United States of America United States Agency for International Development United States Dollar(s) United States Department of Agriculture World Bank World Food Programme World Trade Organization

Kapittel 1

Vil jordbruket lykkes? In short, agriculture is an outstanding success story. Its achievements have been out shone by the even faster growth of industry and services, but the latter would have been almost impossible if the workers had not had sufficient food to eat. Giovanni Federico, professor i økonomisk historie ved Det europeiske  universitetsinstitutt i Firenze, 2006

Alle mennesker forholder seg til jordbruket på en eller annen måte. Mest basalt er jordbrukets produksjon av mat, som gjør oss avhengige av jordbruket for i det hele tatt å kunne leve. På bakgrunn av dette er jordbruket også en næring, som skaffer inntekter til menneskene som jobber med jordbruket, og til eierne av landområdene der jordbruket utøves. For mange blir

Sosiale forhold

Helse Fordeling

Kjønn Kultur og tradisjon Økonomi

Matproduksjon

Inntekt

Jordsmonn Vann

Marked

Klima Handel

Figur 1.1

Biomangfold

Økologi

Jordbruksproduksjonen styres av mange forhold.

Skal jordbruket løse sine oppgaver for sine yrkesutøvere og det øvrige samfunn, må sosial, økonomisk og økologisk bærekraft utvikles samtidig. Basert på IAASTD, K. Berger, UNEP/GRID-Arendal

Vil jordbruket lykkes? | Kapittel 1

1 km2 = 100 hektar = 1000 mål

jordbruket også en livsform, som blant annet avgjør hvor man kan og vil bosette seg. I tillegg kommer at jordbruksnæringen er verdens største forbruker av naturressurser som areal og vann og former mye av jordas overflate. Plantedyrking, husdyrbeite og jordbrukets øvrige arealbruk definerer derfor ikke bare menneskets, men mange arters livsbetingelser. Samlet sett gjør dette at utviklingen i jordbruket er tett forbundet med utviklingen i samfunnet generelt. Jordbruket er opphavet til dagens moderne samfunn. I jeger- og sankersamfunnene var 10 km2 mark årlig nødvendig for å fø et menneske. Med jordbrukets oppkomst basert på hvete i Midtøsten for om lag 10 000 år siden, i Kina like etter med utgangspunkt i ris og i Mellom-Amerika 4000 år senere der mais stod i fokus, endret dette seg dramatisk. Da kunne mennesket bestemme selv hva som skulle vokse i jorda. I dag er 10 km2 åkerland tilstrekkelig til å gi 3000 personer nok føde. Dyrehold med sau og geit vokste fram like etter korndyrkingen, etterfulgt av storfe og gris i Midtøsten. På samme tid ble grisen tamdyr i Kina. Noen tusen år senere ble fjørfe husdyr Asia. Jord- og husdyrbruket muliggjorde med andre ord en dramatisk befolkningsvekst. Samtidig ble jordbruket opphavet til statsdannelser: Siden de som dyrket jorda, produserte mer enn det som trengtes for å dekke eget behov, oppstod det samfunn med en arbeidsdeling mellom grupper som var avhengige av hverandre. Bøndene ble ansvarlige for alles tilgang på mat, mens andre tok seg av beskyttelse mot andre makter, bygging av veier, forvaltning av kornlagre og så videre. En fem tusen år gammel leirtavle, funnet i byen Uruk i dagens Irak, lister opp 129 yrker. Kultivering av en håndfull kornarter, hvete, ris, mais, bygg og havre, og fem dyrearter, sau, geit, storfe, gris og høne, ble over noen tusen år basis for den menneskelige sivilisasjon. Mens man i dagens samfunn må følge pengene for å finne ut hvor makten ligger, måtte man den gangen følge maten for å finne maktens grunnlag. Jordas produksjonsevne begrenset likevel menneskenes økonomiske og sosiale utvikling slik at den økonomiske veksten ble begrenset av jordbrukets produksjon. Trusselen om uår og matmangel var reell i hele verden fram til første halvdel av 1800-tallet, idet jordbruket slet med å produsere nok til å fø verden. Først utover i det 19. århundret økte matproduksjonen vesentlig raskere enn etterspørselen i mange land, slik at økonomiske ressurser og arbeidskraft kunne overføres fra jordbruket til industrien, og etter hvert også til ulike former for tjenester. I siste halvdel av det 20. århundret doblet verdens bønder produksjonen av mat sammenliknet med nivået like etter andre verdenskrig. Til tross for at befolkningen samtidig vokste raskt, lå produksjonen fremdeles foran etterspørselen. Mot slutten av forrige århundre var trusselen om hungersnød lav over hele verden, og forbedringene var særlig store i Asia og Latin-Amerika grunnet stor vekst i kjøpekraften.

Kapittel 1 | Vil jordbruket lykkes?

Verdens befolkning 12 000 000 000 10 000 000 000

Aktuell Høy prognose Midlere prognose Lav prognose

8 000 000 000 6 000 000 000 4 000 000 000

1798: Malthus «Essay on the Principle of Population»

2 000 000 000 0 1500

Figur 1.2

1600

1700

1800

1900

2000

Verdens befolkning 1500–2050

Det tok 10 000 år fra jordbrukets fødsel til verden befolkning nådde en mrd. i 1825. Deretter tok det hundre år å nå to mrd. i 1925, før neste mrd. ble nådd i 1960, fire i 1975, fem i 1986, seks i 1997 og endelig syv i 2011. USDA/Earth Policy Institute

I våre dager er risikoen for matmangel størst i Afrika, selv om den også der har blitt redusert betydelig de siste tiårene, ikke minst som følge av import fra de store overskuddslandene andre steder på jorda. Likevel er verden langt fra å være i en situasjon der alle har tilstrekkelig med mat, og de siste årene har matvareprisene vært stigende og utsatt for store svingninger, noe som har forverret situasjonen for store grupper i sør, men også industrialiserte land som USA har store grupper som er avhengig av hjelp for å kunne spise seg mette.

Utfordringen i dag FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at om lag 1 mrd. mennesker, hovedsakelig bosatt i det vi regner som u-land, lider under mangel på mat. Hvis man inkluderer dem som er rammet av feilernæring, kommer vi opp i langt mer enn én mrd. mennesker. Omtrent 6 mill. av disse dør hvert år av sult. Den totale befolkningsmengden på jorda er anslått til å øke til 9 mrd. mennesker allerede i 2045. Det betyr at vi blir 150 000 mennesker fler hver dag de neste ti årene og kan nå drøyt 10 mrd. i løpet av dette århundret. India alene vil trolig ha 1,7 mrd. innbyggere i 2050, 300 mill. fler enn Kina på samme tidspunkt, og nesten like mange som i hele verden i mellomkrigstiden.

Vil jordbruket lykkes? | Kapittel 1

Ingen data

% av total befolkning som er underernært

Omfanget av sult i utviklingsland (2005-07) Svært høy (35 %) Høy (25–34 %) Moderat høy (15–24 %)

Figur 1.3

Moderat lav (5–14 %) Svært lav (under 5 %) Datamangel

Sultende i verden 1970 (øverst) og 2007 (nederst).

Til tross for at det har vært stor tilgang på matvarer til fallende priser på verdensmarkedet fra slutten av 1970-tallet, er sult fortsatt et stort problem i verden. FAO anslo at om lag 1 mrd. mennesker led av sult våren 2009. Hovedutfordringen nå ligger på det afrikanske kontinent. FAO

Kapittel 1 | Vil jordbruket lykkes?

Verdens totale kornproduksjon må øke med om lag 50 prosent fra dagens nivå fram mot 2030 og dobles innen 2060 om vi skal være sikre på at det skal være mat av tilstrekkelig kvalitet til alle. I en del regioner må økningen være enda høyere. Den største utfordringen finnes i landene sør for Sahara, hvor om lag en tredjedel av befolkningen i dag regnes som underernært. FN mener at Afrika vil få en fordobling av befolkningen i løpet av dette århundret, og det innebærer et behov for minst tre ganger så mye mat som det produseres i dag. Pågående og forventet industrialisering av landene i sør gjør at kjøpekraften i de ulike befolkningene stiger. Dette medfører at kostholdet endres i retning av mer ressurskrevende produkter som kjøtt og melk, og i tillegg spiser hver enkelt person flere kalorier enn tidligere. I tillegg til fare for matmangel ses to nye overgripende utfordringer for jordbruk og samfunn. For det første er jordbruket igjen i ferd med å bli en energileverandør gjennom produksjon av biodrivstoff. Ny teknologi gjør at eksempelvis hvete, sukker, mais, soya og raps nå ikke bare er å anse som matvarer, men også som grunnlag for energi. Denne konkurransen mellom bruken av varer som mat eller som energi ventes å øke i takt med oljeknapphet og økt klimafokus. Biodrivstoff framstår attraktivt fordi det kan fylle tre roller: Det bidrar til å redusere behovet for fossilt drivstoff, det vil trolig redusere utslippet av CO2, og det vil heve råvareprisene og dermed gjøre jordbruket mindre avhengig av støtte fra staten. I et visst omfang er det altså ønskelig med mer biodrivstoff.

Oljepris (USD) 140 Oljepris Matpris Index 120

Matpris Index 210 190

100

170

150

130

110

0 2000 Figur 1.4

2001

2002

2003

2004

2005 2006

2007

2008

2009

Samvariasjon mellom olje- og matpris.

Når oljeprisen stiger, følger også jordbruksindeksen med. Økende knapphet på fossil olje har vært en viktig faktor bak prisvekst på jordbruksvarer. FAO

Vil jordbruket lykkes? | Kapittel 1

For det andre er klimaet under endring. Temperaturen på jorda er anslått til å øke med om lag 2 til 6 °C de neste hundre årene, ifølge det internasjonale klimapanelet. Havnivået antas å stige, og tropiske områder kan bli mindre egnet for jordbruk. Andre områder kan på sin side få noe bedre vekstvilkår som følge av klimaendringene. Alle verdensdeler må imidlertid regne med mer ekstremvær i form av tørke, flom og stormer. Klimaendringene vil etter all sannsynlighet redusere jordklodens samlede potensial for jordbruksproduksjon. Men disse endringene skjer ujevnt. I sør vil potensialet synke, mens det vil stige i nord. Den sveitsiske investeringsbanken Credit Suisse har anslått at verden trenger om lag 3,3 prosent årlig vekst i matproduksjonen for å holde tritt med etterspørselen: 0,8 prosent fordi vi spiser mer, 0,6 prosent fordi vi spiser annerledes, 1,1 prosent fordi jordas befolkning øker, og om lag 0,8 prosent til biodrivstoff. De antar imidlertid at det vil bli vanskelig å få til høyere produksjonsvekst enn 2,5 prosent, ikke minst fordi produktivitetsveksten i kornproduksjonen bare har ligget på om lag 1 prosent årlig siden 1990. Det 21. århundret gir med andre ord jordbruksnæringen nye og store utfordringer. I 2008 bodde for første gang flertallet av verdens befolkning i byer. I 2050 er det antatt at tre fjerdedeler av jordas innbyggere vil bo i bylignende områder. Mange av dem vil ha stor utstrekning til tross for høy

10 000 000 9 000 000 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0

1950

1955

1960

1965

Verden

Figur 1.5

1970

1975

Afrika

1980 Asia

1985

1990 Europa

1995

2000

2005

2010

2015

Latin-Amerika og Karibien

2020

2025

2030

Nord-Amerika

2035

2040

2045

2050

Oceania

Verdens befolkning totalt og fordelt på verdensdeler.

Veksten i verdens befolkning vil primært komme i sør og særlig i Afrika, Asia og Midtøsten. Der blir også utford ringene knyttet til å fø folk størst. FN

Kapittel 1 | Vil jordbruket lykkes?

tetthet. Allerede i dag har jorda 20 megabyer med over 10 mill. mennesker. En infrastruktur for å fø byene samtidig som de bygger ned jordbruksjord setter samfunnet under press. Fortsatt utgjør bøndene den største yrkesgruppen i verden. Mer enn to mrd. mennesker lever i hushold der jordbruk utgjør en viktig del av inntektene. En betydelig innsats vil kreves av dem i årene som kommer, både for å ta vare på og videreutvikle det eksisterende produksjonsgrunnlaget, og for å finne nye områder som kan utnyttes til jordbruk, uten at dette samtidig ødelegger viktige naturressurser. Rundt tre fjerdedeler av de som er definert som sultende, er enten bønder, landarbeidere eller nomader, noe som gjør utfordringen med å skape en produktiv jordbrukspolitikk ekstra viktig.

Problemstillingene For første gang i verdenshistorien har vi en global kamp om ressursene. Grunnleggende etterspørselsendringer, klimaforandringer og knapphet på olje gjør at tiden er moden for å diskutere hvordan jordbruket best mulig kan settes i stand til å fø verden og skape utvikling. Som vi allerede har sett, er utfordringene størst for landene i sør, hvor befolkningsøkningen og endringene i forbruksmønster vil være mest dramatisk, og hvor klimaendringene vil få mest negative konsekvenser. Eksport av jordbruksvarer er veien til velstand og matsikkerhet, hevder samtidig mange nyliberale økonomer. Er det nå sikkert at dette er rett? For å undersøke påstanden deres kan det være interessant å se hvordan jordbruket i dagens i-land har utviklet seg, og hvordan disse løser sin egen matforsyning i dag. Hvordan har de oppnådd at kostnadene til mat bare utgjør en brøkdel av utgiftene i dag sammenliknet med tidligere, og at frykten for matmangel er borte? Den økonomiske politikken som er ført, ikke minst for jordbruket, kan si mye om hvordan de ulike delene av samfunnet har virket sammen for å skape en dynamisk utvikling i jordbruket og industrien. Det forhandles for tiden om en ny avtale i Verdens handelsorganisasjon (WTO), der handelen med jordbruksvarer skal stimuleres ut fra argumentet om at friere handel med mat øker velferden for jordas innbyggere. For å kunne vurdere dette argumentet er det nødvendig med en gjennomgang av hvordan produksjon av mat fordeles mellom land i verden, og hvem som er de store eksportører og importører. Historien gir også eksempler på hvilke utviklingsstrategier i jordbruk og industri som har ledet til positiv utvikling, og hvilke strategier som har hatt negativt resultat. Den britiske presten og samfunnsforskeren Thomas Malthus (1766–1834) er kjent for sin teori om hvordan matvareforsyningen ikke vil kunne holde tritt med befolkningsveksten. I hans An essay on the principle of population, utgitt første gang i 1798, forklarte han hvordan menneskene vil formere seg hurtigere enn matproduksjonen har mulighet til å øke, og at jordbru-

Vil jordbruket lykkes? | Kapittel 1

ket derfor er begrensende for antall mennesker på jorda. Den gangen var det 1 mrd. mennesker, nå har vi passert 7 mrd. På motsatt side står den danske utviklingsøkonomen Ester Boserup (1910–1999). Hennes syn var at flere mennesker gir økende insentiv til å forbedre jordbruket. Derfor vil ikke flere mennesker være et problem, men virke stimulerende for å øke produksjonen gjennom bedre dyrkingsmetoder, ny teknologi osv. Slik frigjøres overskudd til industri, og deretter bidrar industrien til å forbedre jordbruket ytterligere ved bedre infrastruktur, lettere tilgang til gjødsel og plantevernmidler osv. Flere mennesker vil dermed i seg selv stimulere produksjon, ved at det skapes et trykk i samfunnet som gir seg utslag i produksjonsframgang. Etter Malthus’ tid har utviklingen i større grad støttet Boserups teori, siden matproduksjonen per person har økt de siste to hundre årene til tross for en sjudobling av menneskeheten. Når befolkningsveksten, etter alle beregninger, når toppen en eller annen gang i løpet av det 21. århundret, vil vi altså få svar på om Boserup hadde rett, eller om menneskene vil formere seg fortere enn jordbrukproduksjonen øker. Noe som blir særlig krevende når jordbruket ikke bare skal fø folk, men også bidra til å erstatte fossil energi.

Kapittel 1 | Vil jordbruket lykkes?

bakside: 170 mm

høyde: 240 mm

omslag av kvevli og hole

isbn 978-82-15-01955-0

CHRISTIAN ANTON SMEDSHAUG KAN JORDBRUKET FØ VERDEN?

rygg: 15 mm

forside: 170 mm

KAN JORDBRUKET FØ VERDEN ? JORDBRUKET OG KAMPEN OM RESSURSENE CHRISTIAN ANTON SMEDSHAUG