Etikk og bærekraft by Universitetsforlaget

Denne 2. utgaven er fullstendig revidert. Den løfter frem bærekraft som et vesentlig begrep for å forstå hvordan individer og organisasjoner må forholde seg til konsekvensene av egne handlinger. Den inneholder åtte helt nyskrevne kapitler som får frem flere nyanser i etikken, og ser nærmere på temaer som klimaparadokset etikk og kunstig intelligens, etikk og sosiale medier, samt skattemoral. Etikk og bærekraft henvender seg til studenter som skal forstå etikkens plass, rolle og nytte i arbeidslivet. Men også praktikere, ansatte så vel som ledere, vil ha stor nytte av boken. Den vil hjelpe dem både å få øye på og å håndtere etiske utfordringer i egen organisasjon. Filosofen Øyvind Kvalnes er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Han underviser og forsker i etikk, ledelse og vilkårene for godt samarbeid. I en årrekke har han jobbet tett med norske organisasjoner med å konkretisere deres etiske utfordringer. Han har skrevet en rekke fagbøker, og i 2005 mottok han Universitetsforlagets faglitterære pris for boken Se gorillaen! Etikk i arbeid.

isbn 978-82-15-04307-4

788215

043074

Øyvind Kvalnes ETIKK OG BÆREKRAFT

Dette er en bok som gjør leseren i stand til å forstå og analysere etiske utfordringer som kan oppstå i en organisasjon. Den veksler mellom å presentere begreper og teorier og anvende dem på konkrete eksempler. Dilemmatrening er en aktivitet som egner seg godt for å gjøre seg fortrolig med etikkens verktøy. Derfor er boken utstyrt med en rekke dilemmaer som leseren kan øve på å ta stilling til ved å begrunne sine valg.

Øyvind Kvalnes

ETIKK OG BÆREKRAFT 2. utgave

Etikk og bærekraft

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 1

28.10.2020 15:55

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bĂŚrekraft 2 utg.indd 2

28.10.2020 15:55

Øyvind Kvalnes

Etikk og bærekraft 2. utgave

universitetsforlaget

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 3

28.10.2020 15:55

© Universitetsforlaget 2020 1. utgave 2012 (Etikk og samfunnsansvar) ISBN 978-82-15-04307-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsillustrasjon: Øyvind Kvalnes Omslagsdesign: Sissel Tjernstad Forfatterportrett: Tale Kvalnes Gossé Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 4

28.10.2020 15:55

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 DEL 1 ETIKKENS VERKTØY. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Kapittel 1 Etikk og moral. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 2 Dilemmaer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kapittel 3 To prinsipper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kapittel 4 Navigasjonshjulet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Kapittel 5 Det gode og det rette . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Kapittel 6 Respekt og gjengjeldelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Kapittel 7 Gjøre godt og unngå skade . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kapittel 8 Moralsk flaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

DEL 2 MORALPSYKOLOGI. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Kapittel 9 Moralsk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Kapittel 10 Moralsk nøytralisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Kapittel 11 Normalisering av tvilsom adferd . . . . . . . . . . . . . 81 Kapittel 12 Moralske selvbilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Kapittel 13 Klimaparadokset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

DEL 3 INDIVID OG FELLESSKAP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Kapittel 14 Det økonomiske menneske . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Kapittel 15 Penger og motivasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kapittel 16 Fangens dilemma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 5

28.10.2020 15:55

Innhold

Kapittel 17 Tillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Kapittel 18 Profesjonsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Kapittel 19 PĂĽvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

DEL 4 ORGANISASJON OG SAMFUNN . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Kapittel 20 Samfunnets beste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Kapittel 21 Den ansvarlige bedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Kapittel 22 Moralsk matematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Kapittel 23 Skattemoral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Kapittel 24 Automatisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Kapittel 25 Sosiale medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Kapittel 26 Reklamens etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Kapittel 27 Vinnerskurken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Kapittel 28 Ytringsklima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Kapittel 29 Smutthullsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Vedlegg Dilemmatrening. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bĂŚrekraft 2 utg.indd 6

28.10.2020 15:55

Forord

enne boken gir en innføring i sentrale begreper innen etikk og bærekraft. Grunntanken er at etikkfaget er en ressurs for å håndtere utfordringer med å skape bærekraftig utvikling, både i stor og liten skala. Enkeltpersoner, grupper og organisasjoner tar beslutninger som påvirker menneskers levekår på kort og lang sikt. Bærekraftige beslutninger kjennetegnes ved at de tar hensyn til sine egne vidtrekkende konsekvenser. For å få til dette trengs det en systematikk for å holde orden på ulike beslutningshensyn. Målet med boken er å gi beslutningstakere begrepslige ressurser til å gjøre ansvarlige, opplyste og bærekraftige valg når de utøver yrket eller rollen sin i samfunnet. Den første utgaven av boken kom i 2012, og drøftet denne tematikken under overskriften samfunnsansvar. Utviklingen både innen etikkforskning og i samfunnet ellers tilsier et skifte i fokus til bære kraft. FN har definert et sett med bærekraftmål som private og offentlige organisasjoner trenger å forholde seg til. Verden står overfor enorme utfordringer med tanke på at kloden skal være frisk og beboelig også for fremtidige generasjoner. Varsellampene blinker rødt når det gjelder klima og menneskers bruk av jordas ressurser. Denne utgaven av boken ble skrevet sommeren og høsten 2020, da verden opplevde ringvirkningene av covid-19. Vi fikk se behovet for koordinert innsats for å holde smitten i sjakk og finne konkrete veier ut av krisen. Samtidig begynte klimakrisen å merkes som en smertefull realitet, og ikke bare et ubehagelig ord. En rekke små og store kriser fremtvinger et radikalt skifte i form av å lete etter langsiktige og bære kraftige løsninger. I det store perspektivet har politikere og ledere vist

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 7

28.10.2020 15:55

Forord

seg å være navlebeskuende i sine beslutninger om samfunnets og verdens utvikling. De politiske og økonomiske systemene ser ut til å være kortsiktige i sitt vesen. Verken demokratiet eller markedet har tatt bærekraft på tilstrekkelig alvor. Politikerne tenker gjerne ikke lenger enn frem til neste valg, og tar nødig upopulære beslutninger som kan gjøre gjenvalg mindre sannsynlig. Ledere i næringslivet er opphengt i kvartalstall og hvordan status vil være om tre måneder. Mange av dem har incentiver og lønnsbetingelser som styrer dem i retning av å tenke snevert og kortsiktig. Både individer, grupper og organisasjoner trenger å aktiviseres for å nå bærekraftsmålene. De utgjør verdens felles arbeidsplan for å bekjempe fattigdom og sult – og fremme livskvalitet i form av mulighet for utdanning, anstendig arbeid og god helse for alle. Bærekraft handler om å takle klimakrisen og skape ren og fornybar energi. Det handler om å skape grunnlag for ansvarlig produksjon og forbruk av varer og tjenester. I denne prosessen kan etiske begreper og teorier være med på å gi struktur til refleksjonene over alternativer og løsninger. Denne utgaven skiller seg fra den første ved at den løfter frem bærekraft som det vesentlige begrepet for å forstå hvordan individer, grupper og organisasjoner trenger å forholde seg til konsekvensene av egne handlinger. Åtte nye kapitler får også frem flere nyanser i etikken. De utvider ordforrådet fra førsteutgaven, ved blant annet å lansere et skille mellom «gjøre godt-etikk» og «unngå skade-etikk» og presentere moralsk flaks som et fenomen beslutningstakere trenger å ha et bevisst forhold til. Et eget kapittel tar for seg moralske selvbilder, og hvordan mennesker og organisasjoner kan være opptatt av å beskytte bildet av seg selv som ansvarlig aktør. Annet nytt stoff er refleksjoner over klimaparadokset, eller det forhold at vi har kunnskap om sammenhengen mellom egne handlinger og forverringen av klima, uten å gjøre noe særlig med det. I den siste delen av boken er det nye kapitler om organisasjon og samfunn, knyttet opp mot emnene automatisering og kunstig intelligens, sosiale medier og skattemoralen i dominerende teknologibedrifter.

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 8

28.10.2020 15:55

Forord

Boken henvender seg primært til studenter innen økonomisk- administrative fag, med tanke på hva de burde vite om denne tematikken, men kan også være en ressursbok for studenter i andre fag og for praktikere. En grunntanke med boken er at den skal gi leserne noen verktøy som gjør det mulig for dem å analysere etiske utfordringer i egen yrkeshverdag. Studenter trenger å forberedes på kritiske situasjoner som kan oppstå i det arbeidslivet som venter dem etter at de forlater lærestedene sine. De kommer til å støte på reelle og krevende dilemmaer, hvor ulike hensyn står mot hverandre, og det ikke finnes noen harmonisk løsning. Derfor er boken utstyrt med eksempler som gjerne bygger på virkelige hendelser. Studentene inviteres til å reflektere over hvordan de selv vil forholde seg om de havner i slike situasjoner etter endte studier. Den første delen av boken presenterer begreper og verktøy fra etikken som kan være nyttige når en står i dilemmaer og andre utfordrende situasjoner. Et sentralt element er Navigasjonshjulet, som jeg utviklet sammen med Einar Øverenget da vi var kolleger i Humanistisk Akademi. Stor takk til ham for den felles innsatsen med å utvikle en systematikk for å håndtere etisk krevende beslutningssituasjoner. Jeg har hatt god nytte av samtaler med en rekke flinke og sjenerøse folk under arbeidet med boken. Stor takk til Finn Andersen, Johannes Brinkmann, Alexander Cappelen, Sverre August Christensen, Anne Rose Røsbak Feragen, Nigel Krishna Iyer, Erik Juel og Erik M amelund. Det har også kommet nyttige innspill fra noen anonyme konsulenter. Prosjektet er blitt gjennomført med støtte fra Norsk faglitterær oversetter- og forfatterforening, som jeg hermed vil takke ærbødig for bistanden. Oslo, oktober 2020 Øyvind Kvalnes

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 9

28.10.2020 15:55

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bĂŚrekraft 2 utg.indd 10

28.10.2020 15:55

Innledning

ror du etikk er kommet for å bli?» Spørsmålet kommer fra en norsk personaldirektør. Det ligger et håp i stemmen hans. Nå har etikk stått på dagsordenen i næringslivet siden inngangen til d ette årtusenet. Denne personaldirektøren har foreløpig ikke foretatt seg noe for å styrke beredskapen rundt etikk i egen virksomhet. Derfor har han et håp om at svaret vil være nei; at etikk er i vinden nå, men at det snart vil gå over. Personaldirektøren kan like godt innstille seg på at etikk er her for å bli. Oppmerksomheten omkring etikk i næringslivet kan gå i bølger. Likevel ligger den alltid til grunn for alt mennesker foretar seg, hver for seg og i større fellesskap. Kravet om at bedriftsledere og andre kan redegjøre for valgene sine, ikke bare ut fra økonomiske, men også etiske vurderinger, blir stadig tydeligere. «The business of business is business», er et utsagn fra Milton Friedman (1970) som gjerne trekkes frem av dem som er skeptiske til at etikk settes på dagsordenen i næringslivet. Deres holdning er at bedriftenes samfunnsansvar består i å drive lønnsomt og ivareta aksjonærenes interesser. Dette skaper arbeidsplasser og gir grunnlag for sosial utvikling. Å forvente noe mer av bedriftene er feil, ifølge denne tankegangen. Arbeidsdelingen i samfunnet tilsier at de enkelte samfunnsaktørene bør sysle med det de er best til. Bedrifter er på sitt ypperste når de utvikler, produserer, markedsfører og selger varer og tjenester som det er behov for i samfunnet. Myndigheter og offentlige instanser er til for å sørge for alt annet som borgerne trenger. Denne tankegangen møter motbør fordi det blir stadig tydeligere at beslut-

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 11

28.10.2020 15:55

Innledning

ninger og handlinger som er forankret i bedriften, får store sosiale konsekvenser. Aksjonærene er ikke de eneste berørte partene som kan stille bedriften og dens ledelse til ansvar. Produksjon og distribusjon av varer påvirker miljøet i vid forstand, og har dermed innflytelse på livskvaliteten til samtidens og fremtidens generasjoner. Det er derfor rimelig å forvente at aktørene i næringslivet tar hensyn utover de snevert økonomiske. Spørsmålet er hvordan de kan gjøre det på en mest mulig effektiv måte, og hvor grensen går mellom bedriftenes ansvar og ansvaret til myndigheter og andre samfunnsaktører. Denne boken henvender seg til studenter som skal ut i arbeidslivet og håndtere etiske utfordringer som oppstår der. Den består av tjueni kapitler, fordelt på fire tematiske hoveddeler. Del 1 – Etikkens verktøy – tar for seg hvordan begreper og prinsipper fra etikken kan brukes til å analysere utfordrende situasjoner. I mange tilfeller har vi en moralsk intuisjon, en magefølelse, som indikerer hva som er det rette valget. Da trenger vi ikke sette ord på hvorfor det er slik. Etikken blir nyttig når vi står fast og er usikre på hva som bør gjøres, eller når noen er uenige med oss og forventer en begrunnelse. Del 2 har overskriften Moralpsykologi, og den tar for seg selve grunnlaget for å trekke et skille mellom rett og galt i omgang mellom mennesker. Den moralpsykologiske kunnskapen er viktig for å forstå hva som får mennesker til å gjøre ting som egentlig strider mot deres moralske overbevisninger. Bedriftsledere som begir seg inn i korrupsjon og misligheter, fremstilles gjerne som moralsk avvikende fra alminnelige mennesker. Studier av menneskelig adferd gir oss derimot grunner til å tro at hvem som helst kan trekkes inn i aktiviteter som harmonerer dårlig med deres egne oppfatninger av rett og galt. Moralpsykologien kan bidra med forklaringer på hvorfor kunnskap om klimakrise og trusler mot bærekraft ikke nødvendigvis fører til handling. Den som vet det rette, gjør ikke nødvendigvis det rette. Næringslivet regnes for å være en arena hvor egoismen har stort spillerom. Del 3 – Individ og fellesskap – drøfter ulike varianter av den forestillingen at hver og en av oss først og fremst er ute etter å tilfredsstille egne behov. Hva er holdbarheten og begrensningene til et slikt

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 12

28.10.2020 15:55

Innledning

menneskesyn? Empiriske studier gir grunn til å revidere den fremstillingen av det økonomiske menneske som går ut på at hver enkelt av oss dypest sett er egoistisk. Dermed styrkes også troen på at det er mulig å etablere tillit i profesjonelle relasjoner. Tanker om etikk, moral og egeninteresse har praktiske konsekvenser i hverdagen i næringslivet. Del 4 – Organisasjon og samfunn – ser på arbeidsdelingen i samfunnet og hvilken rolle private og offentlige organisasjoner kan og bør ha. Hvilke utfordringer kan oppstå for bedrifter som ønsker å vise et samfunnsansvar utover å drive lønnsomt? Hvordan finne balansen mellom etikk og butikk? Hvordan bør vi definere personlig ansvar og bedriftens ansvar når konsekvensene av handlinger smøres tynt utover millioner av mennesker, og det ikke vil gjøre noen merkbar forskjell om en person eller en bedrift endrer adferd? Hvordan håndterer vi etiske utfordringer i tilknytning til automatisering og den utvidede friheten til å publisere eget innhold gjennom sosiale medier? I hvilken grad er det effektivt å innføre etiske retningslinjer? Hva gjør vi med dem som presterer ekstra godt og leverer på bunnlinjen, men som gjør det gjennom å ta verdimessige snarveier? Helt til slutt i boken kommer et vedlegg med et knippe dilemmaer som kan brukes i treningen på å bli god til å forholde seg til slike valgsituasjoner. Dilemmatrening er en aktivitet som er godt egnet til å bli fortrolig med en metodisk tilnærming til å stå i etisk utfordrende situasjoner. Etikk er kommet til arbeidslivet for å bli. Perspektivet til denne boken er at etikk faktisk tilhører kjernekompetansen til dem som skal være aktører i arbeidslivet i tiårene fremover. Både bedrifter og offentlige virksomheter trenger etisk kapital for å levere det som forventes og trengs i samfunnet. Bærekraftsmålene (se figur 1) kan bare nås gjennom systematisk og koordinert samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Det stilles krav til at fellesskap og enkeltpersoner kan redegjøre for sine vurderinger i kritiske situasjoner. Etikk er ikke noe verdensmesterskap i å være snill og god. Ledere og medarbeidere i organisasjoner må noen ganger ta valg som er smertefulle og får ne-

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 13

28.10.2020 15:55

Innledning

gative konsekvenser. I slike tilfeller er det avgjørende for deres troverdighet at de kan sette ord på hvilke vurderinger som ligger til grunn for valgene deres. Det forventes at de kan gjøre det. Trolig vil det være stadig mindre plass for det den canadiske filosofen Frederick Bird har kalt moralsk stumme bedriftsledere (Bird, 1996). Dette er personer som lar være å si noe i situasjoner hvor det forventes at de kan forklare hvorfor de tok den ene beslutningen fremfor den andre. Individer som skal ha sentrale roller i næringslivet, vil møte en forventning om at de kan artikulere sine moralske overbevisninger og redegjøre for valgene sine. De trenger å utvikle et språk for å gjøre dette. I likhet med annen språklæring kan dette skje gjennom å utvikle et ordforråd og få trening i å bruke det. Målet med denne boken er å presentere de ordene som trengs, og gi noen råd om hva treningen kan bestå i.

Figur 1: FNs bærekraftsmål.

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 14

28.10.2020 15:55

Innledning

DEL 1

Etikkens verktøy

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 15

28.10.2020 15:55

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bĂŚrekraft 2 utg.indd 16

28.10.2020 15:55

Kapittel 1

Etikk og moral

or noen år siden gjennomførte politiet på Sicilia en vellykket r azzia i et hus som var bebodd av sentrale medlemmer av mafiaen. Der fant de et notat som viste hvilke egenskaper mafiaen ser etter når de skal rekruttere nye medlemmer. Det første punktet på listen over viktige egenskaper var «god moral». Den som skulle verves til kriminell aktivitet, måtte være et moralsk høyverdig menneske. Hvordan kunne det henge sammen? Er det ikke tvert imot skruppelløse individer som passer inn i mafiaen, folk som ikke kvier seg for å skade andre og bruke vold for å oppnå målene sine? Når mafiaen vil knytte til seg personer med høy moral, tenkes det nok på andre egenskaper. Dette må være folk med høy lojalitet til organisasjonen, som holder munn om de blir satt under forhør av politiet. Kanskje er det også individer som holder det de lover: Har de sagt at de skal brekke fingrene på noen, så gjør de det. I mafialand betraktes altså et lojalt menneske, som følger ordre og bruker tradisjonelle virkemidler, som en person med god moral. Dette illustrerer at det kan være store lokale forskjeller på hva som ansees for god moral, både internt i ett og samme samfunn og på tvers av landegrenser og kulturer. Ordene moral (latin) og etikk (gresk) kommer fra hvert sitt språk, og sto opprinnelig for sedvane, skikk og bruk. Til hverdags brukes de ofte om hverandre, som synonymer. Politikere og andre sier av og til at de har både moralske og etiske betenkeligheter med å gjøre ting på en bestemt måte. Da har de helgardert seg. Spørsmålet er om de har noen formening om hva som er forskjellen på de to fenomenene. I akademisk litteratur er det de siste tiårene blitt vanlig å trekke et skille

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 17

28.10.2020 15:55

Del 1 Etikkens verktøy

mellom moral og etikk. Her forstås moral som et sett av holdninger, oppfatninger og praksiser, og etikk som et fag eller en disiplin som bidrar med systematikk til dem. Skillet kan trekkes slik (se figur 1.1): Moral

Etikk

Personlige og felles oppfatninger av hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker Ikke et fag Læres gjennom omgang med andre mennesker

Systematisk refleksjon over hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker Et fag Læres gjennom studier og trening i å anvende prinsipper og begreper

Figur 1.1 Med denne avgrensingen betraktes etikk som teoretiske betraktninger om moral. Dette gir mulighet til å stille gode spørsmål i for- og etterkant av en beslutning. Vi møter gjerne en situasjon med en umiddelbar moralsk intuisjon som indikerer hva som bør gjøres, hva som er rett, og hva som er galt. Denne er formet av egen, personlig moral, våre oppfatninger av hva som bør gjelde i slike situasjoner. Så kan det være tid til å foreta en etisk refleksjon over hva som er rett og galt å gjøre. Behovet for å gå fra moral til etikk kan oppstå av ulike grunner: Vi kan være i tvil om at den moralske intuisjonen er en god rettesnor. Vi kan stå ansikt til ansikt med en person som er moralsk uenig, og som utfordrer oss til å komme med en nærmere begrunnelse for standpunktet. Da er vi inne i en prosess av etisk karakter. Forskjellen mellom moral og etikk kan også beskrives ut fra tempoet i beslutninger. Hvis vi følger den moralske intuisjonen vi har i en bestemt situasjon, er det gjerne snakk om en kjapp beslutning, noe som slår oss der og da som rett, og som gir utslag i handling. Etisk refleksjon er noe som foregår i et langsommere tempo. Vi avveier for og imot ulike alternativer. Psykologen Daniel Kahneman (2013) skiller mellom to måter å ta beslutninger på: den kjappe og intuitive som han kaller System 1, og den langsomme og analytiske, System 2. Mennesker er avhengig av begge systemene, og veksler mellom dem i vurderingene sine av hva de skal gjøre. Vi kan si at moralsk intuisjon hører inn under System 1, mens etisk analyse er et eksempel på anven-

9788215043074_Kvalnes_Etikk og bærekraft 2 utg.indd 18

28.10.2020 15:55

isbn 978-82-15-04307-4

788215

043074

Øyvind Kvalnes ETIKK OG BÆREKRAFT

Øyvind Kvalnes

ETIKK OG BÆREKRAFT 2. utgave

Etikk og bærekraft

Articles inside

Kapittel 1 Etikk og moral

Kapittel 16 Fangens dilemma

Innledning

Forord