kapittel 1 / samfunnsfagenes f agdidaktikk
17
også det å lytte til, vurdere og gi respons på andres innspill med mål om å kunne bidra til større forståelse og respekt for meningsmangfold (Utdanningsdirektoratet, 2020b). Et fjerde og siste moment som vi har valgt å trekke frem i beskrivelsen av hva som kan sies å kjennetegne samfunnsfaget, er at det er samtidspreget og har fokus på samfunnsutvikling. Dette området er i tråd med både Christensens modell (2015) og norske samfunnsfagdidaktikeres framstillinger (Børhaug et al., 2014; Koritzinsky, 2020). I Christensens modell (2015, s. 23) kalles dette området aktuelle problemstillinger, struk turer og prosesser. I et av kompetansemålene etter 7. trinn i samfunnsfag skal elevene for eksempel «presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet» (Utdanningsdirektoratet, 2020a). I nye læreplaner for samfunnskunnskap står det at elevene skal «utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar» (Utdanningsdirektoratet, 2020b). Dette viser også at fagets innhold er omskiftelig og ikke har et helt definert innhold, nettopp fordi det er et krav at vi skal ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger. Ved å balansere disse fire områdene kan en lærer bidra til å sikre at undervisningen både bygger på samfunnsvitenskap og er relevant i dagens samfunn og utvikling. Hun vil tillegg kunne trekke på elevenes egne erfaringer og spørsmål samt innlemme demokratiske praksiser og verdier (Mathé & Elstad, 2020, s. 71).
Samfunnsfagenes utvikling Mens geografi og historie ble obligatoriske skolefag allerede i 1739, har de samfunnsvitenskapelige fagene en kortere historie som skolefag. Først på slutten av 1800-tallet, da samfunnskunnskap ble en del av historiefaget, finner vi sporene av dagens samfunnsfag. Til langt utpå 1960-tallet var det kun historie og geografi som ble sett på som egne samfunnsfag – samfunnskunnskap var bare et vedheng til historie. Ikke før i 1935 ble samfunnslære på papiret likestilt med historie, men i praksis var det fortsatt historiefaget som dominerte. Først i 1964 dukket samfunnskunnskap opp som et eget skolefag og en egen disiplin (Børhaug et al., 2014, s. 18–19). Ifølge didaktikerne Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg (1978) henger samfunnsfagets økende betydning i perioden etter andre verdenskrig
9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 17
05.07.2021 15:22
