Antologien er en hyllest til den frie leken, forstått som barns væren-i-verden og som måter å erfare og forstå verden på. Bidragsyterne har som mål å revitalisere leken som fenomen, der både orden og kaos har sin plass. Det argumenteres for lekens egenverdi og lekens kilde til livsmestring, mening og helse.
Kibsgaard har fremmet sterkt de flerspråklige barnas involvering og tilgang til lek i barnehagen, og de ansattes sentrale støtte for at så skal skje. I 2009 var hun den første som ble kåret til årets barnehageinspirator. Hennes virke i barnehage sammenheng har satt spor, og med denne antologien ønsker vi å hylle en betydningsfull forsker, formidler og kollega.
Antologien retter seg mot forskere, lærerutdannere, barnehagelærer studenter, praktikere og alle andre som er opptatt av lekens egenverdi. Redaktørene av boka er Cecilie Dyrkorn Fodstad, Vibeke Glaser og Morten Sæther. Disse bidrar også med hver sine kapitler i boka. Bidragsyterne for øvrig er Hilde Merete Amundsen, Kathrine Bjørgen, Ola Harstad, Henriette Jæger, Marit Kanstad, Audun M. Kristoffersen, Børge Kristoffersen, Kari Nergaard, Torben Hangaard Rasmussen, Svein Sando og Kjetil Steinsholt.
ISBN 978-82-15-04070-7
DEN FRIE LEKENS VILKÅR
Sonja Kibsgaard er dosent emerita i pedagogikk og har mar kert seg med en tydelig stemme i barnehagepedagogikken. Som underviser ved DMMH, og gjennom vitenskapelige publikasjoner og utstrakt foredragsvirksomhet, har hun vært en sentral bidragsyter til å verne om lekens estetiske og eksistensielle kraft. I hennes siste utgivelse Tull og tøys på ramme alvor (2019) viser hun hvordan barns tull og tøys og fandenivoldskhet har en særlig verdi i barns ofte overstyrte hverdag. Kibsgaard argumenterer for lekens grensesprengende kraft og sentrale rolle i barnets liv. Dette perspektivet ble fremmet allerede med boka Mens leken er god fra 1999. Siden har sammenhengen mellom språk og lek vært sentral i store deler av hennes forskning, blant annet i Norsk som andrespråk (2002), Lek og samspill i et mangfoldperspektiv (2015) og Veier til språk i barnehagen (2018). Språk og lek har også preget flere av hennes vitenskapelige tidsskriftartikler.
Leseren blir presentert for en samling vitenskapelige artikler som omhandler den frie lekens verdi for barnet. Artiklene dekker en rekke fagområder og disipliner og har en fenomenologisk tilnærming til lek. Tema som belyses, er: betydningen av rampestreker, tull og tøys i barns spontansang, lek som eksistensielt grunnfenomen, små barns lek og lekende voksne mellom orden og kaos, lek som livsorientering, forutsetninger for barnehage læreres observasjon av barn knyttet til frileken, svar og gjensvar i samspill og lek, bevegelseslek, syn på lek i en historisk ramme inkludert voksnes lek, lekens frie vilkår, og barn som blir utestengt i lek. Torben Hangaard Rasmussen avslutter med epilogen «Er fri lek fri?»
FODSTAD, GLASER, SÆTHER (RED.)
Lekforskere hevder at den frie leken taper terreng til fordel for lekbasert læring. Dette er en utvikling som vekker bekymring.
CECILIE D. FODSTAD, VIBEKE GLASER OG MORTEN SÆTHER (RED.)
Cecilie Dyrkorn Fodstad er førstelektor i norsk ved DMMH. Hun har skrevet flere vitenskapelige artikler og bokkapitler, samt populærvitenskapelige artikler innen forskningsområdene barnelitteratur, litteraturdidaktikk og norsk som andrespråk. Hun har også skrevet om bildebøker som inspirasjon til barns lek i boka Skal vi leke en bok?
Vibeke Glaser er dosent i pedagogikk ved DMMH. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om foreldrerollen, foreldremedvirkning i barnehage og skole, profesjonalisering av barneoppdragelsen, samt barns medvirkning. Glaser har i tillegg flere års erfaring som forlagsredaktør.
DEN FRIE LEKENS VILKÅR
Morten Sæther er dosent i musikkpedagogikk ved DMMH. Han underviser på både bachelorog masterutdanningene i musikk og kunstpedagogikk og har også erfaring fra grunnskole og kulturskole. Han har publisert flere bøker og artikler om barns musikalske utvikling, musikk i barnehagelærerprofesjonen og musikkpedagogisk arbeid i barnehagen. Blant annet har han skrevet Barnet og musikken, en musikk pedagogisk innføring for studenter i barnehagelærerutdanningen.
Antologien er en hyllest til den frie leken, forstått som barns væren-i-verden og som måter å erfare og forstå verden på. Bidragsyterne har som mål å revitalisere leken som fenomen, der både orden og kaos har sin plass. Det argumenteres for lekens egenverdi og lekens kilde til livsmestring, mening og helse.
Kibsgaard har fremmet sterkt de flerspråklige barnas involvering og tilgang til lek i barnehagen, og de ansattes sentrale støtte for at så skal skje. I 2009 var hun den første som ble kåret til årets barnehageinspirator. Hennes virke i barnehage sammenheng har satt spor, og med denne antologien ønsker vi å hylle en betydningsfull forsker, formidler og kollega.
Antologien retter seg mot forskere, lærerutdannere, barnehagelærer studenter, praktikere og alle andre som er opptatt av lekens egenverdi. Redaktørene av boka er Cecilie Dyrkorn Fodstad, Vibeke Glaser og Morten Sæther. Disse bidrar også med hver sine kapitler i boka. Bidragsyterne for øvrig er Hilde Merete Amundsen, Kathrine Bjørgen, Ola Harstad, Henriette Jæger, Marit Kanstad, Audun M. Kristoffersen, Børge Kristoffersen, Kari Nergaard, Torben Hangaard Rasmussen, Svein Sando og Kjetil Steinsholt.
ISBN 978-82-15-04070-7
DEN FRIE LEKENS VILKÅR
Sonja Kibsgaard er dosent emerita i pedagogikk og har mar kert seg med en tydelig stemme i barnehagepedagogikken. Som underviser ved DMMH, og gjennom vitenskapelige publikasjoner og utstrakt foredragsvirksomhet, har hun vært en sentral bidragsyter til å verne om lekens estetiske og eksistensielle kraft. I hennes siste utgivelse Tull og tøys på ramme alvor (2019) viser hun hvordan barns tull og tøys og fandenivoldskhet har en særlig verdi i barns ofte overstyrte hverdag. Kibsgaard argumenterer for lekens grensesprengende kraft og sentrale rolle i barnets liv. Dette perspektivet ble fremmet allerede med boka Mens leken er god fra 1999. Siden har sammenhengen mellom språk og lek vært sentral i store deler av hennes forskning, blant annet i Norsk som andrespråk (2002), Lek og samspill i et mangfoldperspektiv (2015) og Veier til språk i barnehagen (2018). Språk og lek har også preget flere av hennes vitenskapelige tidsskriftartikler.
Leseren blir presentert for en samling vitenskapelige artikler som omhandler den frie lekens verdi for barnet. Artiklene dekker en rekke fagområder og disipliner og har en fenomenologisk tilnærming til lek. Tema som belyses, er: betydningen av rampestreker, tull og tøys i barns spontansang, lek som eksistensielt grunnfenomen, små barns lek og lekende voksne mellom orden og kaos, lek som livsorientering, forutsetninger for barnehage læreres observasjon av barn knyttet til frileken, svar og gjensvar i samspill og lek, bevegelseslek, syn på lek i en historisk ramme inkludert voksnes lek, lekens frie vilkår, og barn som blir utestengt i lek. Torben Hangaard Rasmussen avslutter med epilogen «Er fri lek fri?»
FODSTAD, GLASER, SÆTHER (RED.)
Lekforskere hevder at den frie leken taper terreng til fordel for lekbasert læring. Dette er en utvikling som vekker bekymring.
CECILIE D O
Cecilie Dyrkorn Fodstad er førstelektor i norsk ved DMMH. Hun har skrevet flere vitenskapelige artikler og bokkapitler, samt populærvitenskapelige artikler innen forskningsområdene barnelitteratur, litteraturdidaktikk og norsk som andrespråk. Hun har også skrevet om bildebøker som inspirasjon til barns lek i boka Skal vi leke en bok?
Vibeke Glaser er dosent i pedagogikk ved DMMH. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om foreldrerollen, foreldremedvirkning i barnehage og skole, profesjonalisering av barneoppdragelsen, samt barns medvirkning. Glaser har i tillegg flere års erfaring som forlagsredaktør.
Morten Sæther er dosent i musikkpedagogikk ved DMMH. Han underviser på både bachelorog masterutdanningene i musikk og kunstpedagogikk og har også erfaring fra grunnskole og kulturskole. Han har publisert flere bøker og artikler om barns musikalske utvikling, musikk i barnehagelærerprofesjonen og musikkpedagogisk arbeid i barnehagen. Blant annet har han skrevet Barnet og musikken, en musikk pedagogisk innføring for studenter i barnehagelærerutdanningen.
LEKEN
Den frie lekens vilkår
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 1
27.04.2021 11:54
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 2
27.04.2021 11:54
Cecilie Fodstad, Vibeke Glaser og Morten Sæther (red.)
Den frie lekens vilkår
universitetsforlaget
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 3
27.04.2021 11:54
© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04070-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Portrettene på klaffen er fotografert av: Ole Ekker (Sonja Kibsgaard) Berit Gåsbakk (Vibeke Glaser) Ingrid Dyrkorn (Cecilie Dyrkorn Fodstad) Monica Larsen Donovan (Morten Sæther) Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Arctic Matt
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 4
27.04.2021 11:54
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Prolog Den frie lekens vilkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Vibeke Glaser, Cecilie Dyrkorn Fodstad & Morten Sæther Kapittel 2 Kunsten å erobre paradiset på et blunk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Et blikk på barns lek og rampestreker som avgrensede meningsprovinser Kjetil Steinsholt og Ola Harstad Innledende smuler: Lek som gåtefull og flertydig forestilling . . . . . . . . . Lekens retoriske former. Brian Sutton-Smith og lek som adaptiv variabilitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn i lek er ikke lenger herre i eget hus: selvforglemmelsen . . . . . . . . . . Rampestreker: spenning, usikkerhet og provokasjon – barna er herre i eget hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek og rampestreker som avgrensede meningsprovinser . . . . . . . . . . . . .
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 5
25 27 30 32 37
27.04.2021 11:54
6
innhold
Kapittel 3 I Dionysos’ fotspor – lek som eksistensielt grunnfenomen . . . . . . . . . . . 45 Hilde Merete Amundsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansats – det flyktige og ambivalente lekbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eugen Fink (1905–1975) – en pre-rasjonell tenker . . . . . . . . . . . . . . . . De menneskelige grunnfenomener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnfenomenet lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lekens ontologiske mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lekens uvirkelighetskarakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lekens todimensjonalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek som symbolsk representasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lovtale til den frie leken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
45 46 48 50 51 53 54 57 61 61
Kapittel 4 Lek som livsorientering – en kilde til helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Vibeke Glaser Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns lek og lekenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hans-Georg Gadamer om lek som barnets livsorientering . . . . . . . . . . . Gadamer om lek og forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aaron Antonovsky om helse og livsorientering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjon om lek, livsorientering og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
65 66 67 69 70 74 75
Kapittel 5 Leken som grenseoverskridelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Svein Sando Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anstrøk 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anstrøk 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Transcendens og immanens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 6
79 80 80 81 81
27.04.2021 11:54
innhold
Problemstilling, materiale og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bishop: Lek er en fundamental matematikkaktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . Johan Huizinga: Samfunnet er gjennomsyret av lek . . . . . . . . . . . . . . . . Nicolaus Cusanus: spill som åpner for hemmeligheter ved vår eksistens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Visdommen i Salomos ordspråk: Skapelse er lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7 82 84 86 89 93 98
Kapittel 6 Observasjon – en utfordring for barns subjektposisjon? . . . . . . . . . . . . . 101 Marit Kanstad Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Observasjon kan posisjonere barn som objekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voksnes deltakelse kan forstyrre barns frilek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Objekt- og subjektposisjoner kan forstås som dynamiske . . . . . . . . . . . . Å flytte observasjonsfokuset bort fra enkeltindividet . . . . . . . . . . . . . . . . Barn i samspill med mennesker, materiell og fenomener . . . . . . . . . . . . . Samkonstruksjoner mellom voksne og barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åpen kommunikasjon om observasjon og deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
101 102 104 106 107 109 112 114 115
Kapittel 7 Småbarns lek og lekende voksne i bevegelse mellom orden og kaos i samlingsstunder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Cecilie Dyrkorn Fodstad og Henriette Jæger Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De yngste barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Makt, motstand og lekenhet – samlingsstunden som organisering . . . Teoretisk bakteppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fokus på noe tredje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voksnes forventninger og barns motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Materiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Narrativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 7
119 120 121 122 122 123 125 126
27.04.2021 11:54
8
innhold
Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Barnehageansattes lekenhet og improvisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Kapittel 8 Barns lek med sang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Morten Sæther Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning og teoretiske perspektiver på spontansang . . . . . . . . . . . . . . . Spontansang og lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spontansang som motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spontansang og improvisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskningsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva synger barna om i sin spontansang? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spontansangens funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelærernes møte med barns spontansang . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
137 138 139 142 144 145 146 147 147 149 151 153
Kapittel 9 «Utestengt fra lek i barnehagen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Hvordan oppleves det? – og hva ønsker barn seg da? Kari Nergaard Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teoretisk forankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utestengtopplevelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ensom, trist og forlatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Følelser og tanker som oppstår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva ønsker barn seg av empati når de blir utestengt fra lek . . . . . . . .
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 8
157 159 162 163 165 166 168
27.04.2021 11:54
innhold
Å få leke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fysisk morsomme og vennskapelige uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personalets rolle og betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9 168 170 171 172
Kapittel 10 Bevegelseslek i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 «Magesug og mageplask» Kathrine Bjørgen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjennetegn på barns bevegelseslek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bevegelsesteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplevelseshøydepunkt i bevegelseslek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bevegelseslek og kroppslig selvbevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bevegelseslek og kroppslig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bevegelseslekens dimensjoner «magesug og mageplask» . . . . . . . . . . . . . Gutter og jenter i bevegelseslek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan fremme vilkår for barns bevegelseslek i barnehagen? . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
175 177 179 180 182 183 184 185 186 189
Kapittel 11 Jeg vet ikke hva jeg har sagt før den andre har svart . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Børge Kristoffersen og Audun Mollan Kristoffersen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Narrative Reticulation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forfatternes posisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læreren, Tindra og Sofia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lillebror og godteposen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samspill og lek i lys av NR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 9
193 195 199 200 203 205 206
27.04.2021 11:54
10
innhold
Kapittel 12 Epilog Er fri leg fri? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Torben Hangaard Rasmussen Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 10
27.04.2021 11:54
Forord
Til tross for at det allerede eksisterer en rekke fagbøker om lek, opplever bidragsyterne behovet for å studere den frie leken spesielt. Hvordan kan den forstås, rekonstrueres og ivaretas? Med utgangspunkt i ulike teoretiske innganger og faglige ståsteder diskuterer bidragsyterne «den frie leken» både som begrep og ut fra dens posisjon i dagens samfunn. I boka framheves primært lekens fenomenologiske sider, og dermed leken som fenomen. Leken er, ifølge Friedrich Schillers forestilling, det mest menneskelige av alle aktiviteter og kan ses på som en form for kunstnerisk aktivitet. Hans-Georg Gadamer knytter tilsvarende lek til opplevelse av kunst som en grunnleggende hermeneutisk tilnærming til verden. Leken som kreativ kraft knyttes dermed ikke bare til barnet, men også til voksne og deres behov for og evne til nyskaping gjennom lekne tilnærminger til omverdenen. Bidragsyterne revitaliserer begrepene orden og kaos med utgangspunkt i Torben Hangaard Rasmussens klassiker fra 1992, Orden og kaos. Elementære grunnkrefter i lek. Både orden og kaos har sin plass i leken. I leken er både system og orden, men også forvirringen, voldsomheten og risikoen, viktige og lystbetonte elementer. En utfordring for barnehageansatte kan være å møte og å forstå lekens kaotiske sider. Det er lett å overse kaos som ledd i barns kreativitet, et kaos som gjerne oppstår innenfor et system, og bryter og slipper opp den eksisterende ordenen. Slik kan vi forstå orden og kaos som dynamiske og gjensidige poler. Orden og kaos, og alle de glidende overgangene mellom disse som leken spenner mellom, gjør at leken kan utfordre, være skapende og lite begrensende. Når begrensningene er færre, åpnes det opp for en frihet til å utforske.
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 11
27.04.2021 11:54
12
F orord
Barns psykiske helse og livsmestring er framhevet i den reviderte rammeplanen for barnehagen. I denne sammenheng er leken blant de viktigste kilder til barnets fysiske så vel som psykiske helse og livsmestring. Lekens egenart og funksjon kan ha en uforklarlig virkning på mennesket, noe Schiller omtaler som en tilstand. En slik tilstand rommer muligheter for utvikling, både sosialt, kognitivt og estetisk. Lekens grunnstemning er menneskelig, men hvordan er vilkårene for den frie leken? Antologien er en hyllest til den frie leken forstått som barns væren-i-verden og som måter å erfare og forstå verden på. Det argumenteres for lekens egenverdi og lekens kilde til livsmestring, mening og helse. Takk til dosent emerita Sonja Kibsgaard for hennes engasjement for lek og hennes lekne væremåte som har vært av inspirasjon til denne antologien. God lesing, Cecilie Dyrkorn Fodstad, Vibeke Glaser og Morten Sæther
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 12
27.04.2021 11:54
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 13
27.04.2021 11:54
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 14
27.04.2021 11:54
Kapittel 1
P R O LO G
Den frie lekens vilkår Vibeke Glaser, Cecilie Dyrkorn Fodstad og Morten Sæther
Hva slags vilkår har den frie leken i dagens barnehager? Flere hevder at friheten som barn har til å leke og forvalte sin egen frie tid, utfordres i takt med institusjonaliseringen (Sutton-Smith, 2009; Gopnik, 2011; Øksnes & Sundsdal, 2015). Med institusjonaliseringen av barns liv er leken paradoksalt nok blitt både usynliggjort og synliggjort (Rasmussen, 1996). Leken er organisert og plassert innenfor institusjonelle rammer. På den måten er leken blitt mer usynlig enn den var tidligere da barna lekte i sitt nærmiljø. Samtidig er leken blitt mer synlig i og med den økende interessen fra barneforskningen. Den frie leken har tradisjonelt hatt en sentral plass innenfor den nordiske barnehagepedagogikken. Ikke minst ble leken styrket med FNs barnekonvensjon artikkel 31, som understreker barns rett til hvile, fritid og lek. Imidlertid utfordres tiden til fri lek både fra utdanningspolitisk hold og fra forskerhold. Flere ser med bekymring på hvordan barnets frie lek fortrenges til fordel for lekbasert læring og utvikling. Når leken tradisjonelt har vært gitt en sentral plass, innebærer det stor grad av frihet og dermed tid, samtidig som leken har vært knyttet til barnas egen skaperkraft uten for mye innblanding av voksne. I Rammeplan for barnehagen bygges det videre på denne barnehagetradisjonen (Kunnskapsdepartementet, 2018, s. 7), men begrep som «fri lek» eller «den frie leken» benyttes ikke. Det poengteres at «lekens egenverdi
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 15
27.04.2021 11:54
16
vibeke glaser, cecilie dyrkorn fodstad og morten sæther
skal anerkjennes» (s. 17), som etterfølges av «Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring». Lek og læring knyttes i rammeplanen tett sammen, og kan bidra til at barnas egentid til å skape sine lekverdener står i fare. Barnehagens oppgave med å legge til rette for læring ble tydelig med NOU 2003: 16, der barnehagen ble sett på som første ledd i utdanningsløpet (Lillemyr, 2011, s. 62). Som en konsekvens av dette settes lek og læring i barnehagen, som vi har sett, i sammenheng, og faren er at man undervurderer lekens vesen som en tilstand. I leken utvikles barnet, og læring er en åpenbar konsekvens, men det er mer usikkert hvorvidt barnet kan styres inn i en planlagt lek som har forutbestemte læringsmål som en definert konsekvens. Hva er dessuten god lek? Fortsatt eksisterer det holdninger om at den frie leken er useriøs og uproduktiv, uten egenverdi (Sutton-Smith, 2009; Øksnes & Sundsdal, 2015). Slike holdninger er gjerne knyttet til en idealisert forestilling om at med god lek følger orden og harmoni. Orden og kaos har begge sin plass i leken. Orden og kaos var også tittelen på Torben Hangaard Rasmussens kjente bok fra 1992. Her skrev Rasmussen blant annet om leken som et ambivalent fenomen. Leken skifter karakter og retning og har tilsynelatende uforenlige sider. Leken rommer elementære grunnkrefter slik man finner dem i livet for øvrig. De er «kampbetonte, baserer seg på hell og lykke, etterligning, forvirring eller kaos» (Rasmussen, 1996, s. 41). Lek er fabulering og har i seg et skapende element som driver leken og fortellingen inn i nye retninger. Leken er mektig. Bråkleken er støyete. Den er preget av fart, spenning, latter, alvor, tull og tøys. Leken er kompleks. Leken er et uttrykk for livskraft og vitalitet der lekens mening er å leke (Kibsgaard, 2019). Amundsen (2021) skriver blant annet at lek er en ekstatisk åpenhet mot verden, der barna parafraserer over livsalvoret. Barns frie lek kan ses på som spontan lek som vi også kjenner igjen i barns estetiske uttrykk som spontansang, eller barns lek med sang. I voksnes estetiske eller kunstneriske uttrykk finner vi eksempler på spontanitet og improvisasjon der også det lekende står i fokus. Om voksne evner å mane fram erfaringer fra egne lekopplevelser, kan det være et utgangspunkt og få betydning for hvordan den voksne i barnehagen møter barns lek. I flere av tekstene i denne boka diskuteres det hvordan pedagoger og andre ansatte i barnehagen forholder seg til barns frie lek som også inkluderer refleksjoner og
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 16
27.04.2021 11:54
kapittel 1 den frie lekens vilkår
17
teoretiske perspektiver på ulike lekformer. I voksnes møte med lekende barn finnes øyeblikkets muligheter. Om barn inviterer voksne inn i leken, gjelder det å kunne oppdage barns spontane uttrykk og innspill som potensielle byggesteiner for lekens utvikling (Dillan, 2008, s. 17). Felles for artiklene i denne antologien er ønsket om å løfte fram lekens fler tydighet. Den frie leken lar seg ikke forklare med en enkel definisjon. I så måte er det kompleksitet og flertydighet, og ikke enkelhet, som er lekens mest sentrale kjennetegn (Homan, 2020). I dag preges lekforskningen av polarisering med vektlegging av lekens egenverdi på den ene siden og lekens nytteverdi på den andre siden. Spørsmålet er om leken kan studeres både ut fra dens egenverdi og nytteverdi? Bidragsyterne tar primært utgangspunkt i en fenomenologisk tilnærming til lek. Leken er ifølge Friedrich Schillers forestilling det mest menneskelige av alle aktiviteter og kan ses på som en form for kunstnerisk aktivitet. Hans-Georg Gadamer knytter tilsvarende lek til opplevelse av kunst som en grunnleggende hermeneutisk tilnærming til verden (Gadamer, 2004; Lester, 2020). Leken er livsviktig for barna, hevder Sonja Kibsgaard, og poengterer at det å mestre lek fører til at barnet kan mestre livet sammen med andre (Kibsgaard, 2018, s. 360). Like viktig som å beskrive den frie lekens vesen er det å reflektere over voksnes holdninger og aktive tilrettelegging av slik lek. Hvordan kan voksne ivareta vilkårene for den frie leken? Til det trengs en særegen bevissthet og kunnskap om den frie lekens karakter og til å legge forholdene best mulig til rette. Stuart Lester skiller her mellom account-ability og respons-ability i sin bok Everyday Playfulness. Med account-ability refererer han til voksnes oppmerksomhet og følsomhet for øyeblikk av barns lekenhet. Dette krever en særskilt bevissthet, kunnskap og forståelse som innebærer at den voksne verdsetter barns spontanitet, lekenhet, tull og tøys og vilterhet. Respons-ability refererer til voksnes etiske bevissthet og aktive tilrettelegging av omgivelsene som ivaretar barns frie lek og lekenhet (Lester, 2020, s. 36). Antologien er en dedikasjon til dosent emerita Sonja Kibsgaard for hennes omfattende og inspirerende arbeider knyttet til barns lek. Hun har markert seg med en tydelig stemme i barnehagepedagogikken og har bidratt til å verne om lekens estetiske og eksistensielle kraft. I hennes siste utgivelse Tull og tøys på ramme alvor viser hun hvordan barns tull og tøys og fandenivoldskhet har en særlig verdi i deres ofte overstyrte hverdag (Kibsgaard, 2019).
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 17
27.04.2021 11:54
18
vibeke glaser, cecilie dyrkorn fodstad og morten sæther
Lekens kraft og verdi for enkeltbarnet kan sies å ha vært omdreiningspunktet for Kibsgaards forskning siden 1999, da hun var redaktør og medforfatter av boka Mens leken er god. Sammenhengen mellom språk og lek har siden vært sentral i forskningen hennes, og i 2002 ga hun ut boka Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn sammen med ektemannen, Olaf Husby. Lekbegrepet ses i denne boka i sammenheng med at mange minoritetsspråklige barn «må kjempe for å erobre en plass i leken» (Kibsgaard & Husby, 2014, s. 145). Hun understreker i forskningen sin hvordan språk og kultur, det hun med Bourdieu omtaler som «gyldig kapital», blir vesentlig for inkludering i lek. I sentrum for denne forskningen er rolleleken, ettersom den krever et verbalspråklig lekspråk. Dilemmaet for personalet, ifølge Kibsgaard, vil være å finne balansen mellom å ikke forstyrre barns lek og bidra til at barn som ekskluderes fra leken, blir inkludert. Hun er opptatt av at de minoritetsspråklige barna må tilegne seg, med støtte fra personalet, et handlingsrepertoar som de kan velge mellom i manøveren om innpass (2015, s. 39). Kibsgaard har et sosialkonstruktivistisk syn på barn og barndom, der barns evne til aktivt å konstruere og videreutvikle sitt liv i samhandling med andre står sentralt (Kibsgaard, 2015, s. 27). Hun framhever viktigheten av at det gis rom for barns frie lek, derav tull og tøys. Det er å ta barns stemme på alvor, skriver Kibsgaard (2019, s. 151), og setter med det et foreløpig punktum for en lang undervisnings-, formidlings- og forskningskarriere med leken og det lekne i sentrum. Redaktørene har samlet en rekke forskere med det som mål å revitalisere lekens orden og kaos og argumentere for dens egenverdi og eksistensielle betydning. Artiklene dekker en rekke fagområder og disipliner og har en fenomenologisk tilnærming til lek. Tema som belyses, er: betydningen av rampestreker, spontansang som uttrykk for lek, lek som eksistensielt grunnfenomen, små barns lek og lekende voksne mellom orden og kaos, lek som livsorientering, forutsetninger for barnehage læreres observasjon av barn knyttet til frileken, svar og gjensvar i samspill og lek, bevegelseslek og barn som blir utestengt i lek. Kjetil Steinsholt og Ola Harstad skriver om Kunsten å erobre paradiset på et blunk? Et blikk på barns lek og rampestreker som avgrensede meningsprovinser. I artikkelen utforskes forholdet mellom lek og rampestreker, for å si noe om disses likheter og forskjeller. I tillegg til at forfatterne tar i bruk egne erfaringer med rampestreker, tenker de også med og imot begreper som familielikhet (Wittgenstein, 1975), lek-
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 18
27.04.2021 11:54
en, forstått som barns væren-i-verden den på. Bidragsyterne har som mål den og kaos har sin plass. Det ens kilde til livsmestring, mening
Kibsgaard har fremmet sterkt de flerspråklige barnas involvering og tilgang til lek i barnehagen, og de ansattes sentrale støtte for at så skal skje. I 2009 var hun den første som ble kåret til årets barnehageinspirator. Hennes virke i barnehage sammenheng har satt spor, og med denne antologien ønsker vi å hylle en betydningsfull forsker, formidler og kollega.
lærerutdannere, barnehagelærer att av lekens egenverdi. orn Fodstad, Vibeke Glaser og Morten apitler i boka. Bidragsyterne for athrine Bjørgen, Ola Harstad, Henriette offersen, Børge Kristoffersen, Kari vein Sando og Kjetil Steinsholt.
DEN FRIE LEKENS VILKÅR
Sonja Kibsgaard er dosent emerita i pedagogikk og har mar kert seg med en tydelig stemme i barnehagepedagogikken. Som underviser ved DMMH, og gjennom vitenskapelige publikasjoner og utstrakt foredragsvirksomhet, har hun vært en sentral bidragsyter til å verne om lekens estetiske og eksistensielle kraft. I hennes siste utgivelse Tull og tøys på ramme alvor (2019) viser hun hvordan barns tull og tøys og fandenivoldskhet har en særlig verdi i barns ofte overstyrte hverdag. Kibsgaard argumenterer for lekens grensesprengende kraft og sentrale rolle i barnets liv. Dette perspektivet ble fremmet allerede med boka Mens leken er god fra 1999. Siden har sammenhengen mellom språk og lek vært sentral i store deler av hennes forskning, blant annet i Norsk som andrespråk (2002), Lek og samspill i et mangfoldperspektiv (2015) og Veier til språk i barnehagen (2018). Språk og lek har også preget flere av hennes vitenskapelige tidsskriftartikler.
enskapelige artikler som omhandler er en rekke fagområder og ema som belyses, øys i barns spontansang, lek som ende voksne mellom ering, forutsetninger for barnehage en, svar og gjensvar i samspill en historisk ramme inkludert voksnes estengt i lek. Torben Hangaard
FODSTAD, GLASER, SÆTHER (RED.)
erreng til fordel for lekbasert er bekymring.
CECILIE D. FODSTAD, VIBEKE GLASER OG MORTEN SÆTHER (RED.)
Cecilie Dyrkorn Fodstad er førstelektor i norsk ved DMMH. Hun har skrevet flere vitenskapelige artikler og bokkapitler, samt populærvitenskapelige artikler innen forskningsområdene barnelitteratur, litteraturdidaktikk og norsk som andrespråk. Hun har også skrevet om bildebøker som inspirasjon til barns lek i boka Skal vi leke en bok?
Vibeke Glaser er dosent i pedagogikk ved DMMH. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om foreldrerollen, foreldremedvirkning i barnehage og skole, profesjonalisering av barneoppdragelsen, samt barns medvirkning. Glaser har i tillegg flere års erfaring som forlagsredaktør.
DEN FRIE LEKENS VILKÅR
Morten Sæther er dosent i musikkpedagogikk ved DMMH. Han underviser på både bachelorog masterutdanningene i musikk og kunstpedagogikk og har også erfaring fra grunnskole og kulturskole. Han har publisert flere bøker og artikler om barns musikalske utvikling, musikk i barnehagelærerprofesjonen og musikkpedagogisk arbeid i barnehagen. Blant annet har han skrevet Barnet og musikken, en musikk pedagogisk innføring for studenter i barnehagelærerutdanningen.
Antologien er en hyllest til den frie leken, forstått som barns væren-i-verden og som måter å erfare og forstå verden på. Bidragsyterne har som mål å revitalisere leken som fenomen, der både orden og kaos har sin plass. Det argumenteres for lekens egenverdi og lekens kilde til livsmestring, mening og helse.
Kibsgaard har fremmet sterkt de flerspråklige barnas involvering og tilgang til lek i barnehagen, og de ansattes sentrale støtte for at så skal skje. I 2009 var hun den første som ble kåret til årets barnehageinspirator. Hennes virke i barnehage sammenheng har satt spor, og med denne antologien ønsker vi å hylle en betydningsfull forsker, formidler og kollega.
Antologien retter seg mot forskere, lærerutdannere, barnehagelærer studenter, praktikere og alle andre som er opptatt av lekens egenverdi. Redaktørene av boka er Cecilie Dyrkorn Fodstad, Vibeke Glaser og Morten Sæther. Disse bidrar også med hver sine kapitler i boka. Bidragsyterne for øvrig er Hilde Merete Amundsen, Kathrine Bjørgen, Ola Harstad, Henriette Jæger, Marit Kanstad, Audun M. Kristoffersen, Børge Kristoffersen, Kari Nergaard, Torben Hangaard Rasmussen, Svein Sando og Kjetil Steinsholt.
ISBN 978-82-15-04070-7
DEN FRIE LEKENS VILKÅR
Sonja Kibsgaard er dosent emerita i pedagogikk og har mar kert seg med en tydelig stemme i barnehagepedagogikken. Som underviser ved DMMH, og gjennom vitenskapelige publikasjoner og utstrakt foredragsvirksomhet, har hun vært en sentral bidragsyter til å verne om lekens estetiske og eksistensielle kraft. I hennes siste utgivelse Tull og tøys på ramme alvor (2019) viser hun hvordan barns tull og tøys og fandenivoldskhet har en særlig verdi i barns ofte overstyrte hverdag. Kibsgaard argumenterer for lekens grensesprengende kraft og sentrale rolle i barnets liv. Dette perspektivet ble fremmet allerede med boka Mens leken er god fra 1999. Siden har sammenhengen mellom språk og lek vært sentral i store deler av hennes forskning, blant annet i Norsk som andrespråk (2002), Lek og samspill i et mangfoldperspektiv (2015) og Veier til språk i barnehagen (2018). Språk og lek har også preget flere av hennes vitenskapelige tidsskriftartikler.
Leseren blir presentert for en samling vitenskapelige artikler som omhandler den frie lekens verdi for barnet. Artiklene dekker en rekke fagområder og disipliner og har en fenomenologisk tilnærming til lek. Tema som belyses, er: betydningen av rampestreker, tull og tøys i barns spontansang, lek som eksistensielt grunnfenomen, små barns lek og lekende voksne mellom orden og kaos, lek som livsorientering, forutsetninger for barnehage læreres observasjon av barn knyttet til frileken, svar og gjensvar i samspill og lek, bevegelseslek, syn på lek i en historisk ramme inkludert voksnes lek, lekens frie vilkår, og barn som blir utestengt i lek. Torben Hangaard Rasmussen avslutter med epilogen «Er fri lek fri?»
FODSTAD, GLASER, SÆTHER (RED.)
Lekforskere hevder at den frie leken taper terreng til fordel for lekbasert læring. Dette er en utvikling som vekker bekymring.
CECILIE D. FODSTAD, VIBEKE GLASER OG MORTEN SÆTHER (RED.)
Cecilie Dyrkorn Fodstad er førstelektor i norsk ved DMMH. Hun har skrevet flere vitenskapelige artikler og bokkapitler, samt populærvitenskapelige artikler innen forskningsområdene barnelitteratur, litteraturdidaktikk og norsk som andrespråk. Hun har også skrevet om bildebøker som inspirasjon til barns lek i boka Skal vi leke en bok?
Vibeke Glaser er dosent i pedagogikk ved DMMH. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om foreldrerollen, foreldremedvirkning i barnehage og skole, profesjonalisering av barneoppdragelsen, samt barns medvirkning. Glaser har i tillegg flere års erfaring som forlagsredaktør.
DEN FRIE LEKENS VILKÅR
Morten Sæther er dosent i musikkpedagogikk ved DMMH. Han underviser på både bachelorog masterutdanningene i musikk og kunstpedagogikk og har også erfaring fra grunnskole og kulturskole. Han har publisert flere bøker og artikler om barns musikalske utvikling, musikk i barnehagelærerprofesjonen og musikkpedagogisk arbeid i barnehagen. Blant annet har han skrevet Barnet og musikken, en musikk pedagogisk innføring for studenter i barnehagelærerutdanningen.
