Boka består av tre deler. I første del presenterer forfatteren aktuelle begreper fra Kunnskapsløftet 2020 og visualiserer dybdelæringsbegrepet i en modell som viser at læringsaktiviteter og vurderingsformer sammen skaper læring. Modellen forklarer hvilken rolle kreativitet kan spille for elevenes læring, ikke som et fremmedelement eller som noe uventet, men som et konkret og etterstrebet mål for prosessen. Andre del av boka består av intervjuer og debattinnlegg fra og med lærere og skoleledere. Alle har meninger om skolen. Noen meninger er forskningsbaserte, noen er erfaringsbaserte, mens andre er mer anekdotiske. Alle de tre innfallsvinklene kan gi interessante perspektiver. Målet med denne delen er å få fram noen av de innsiktene, meningsbrytningene og utfordringene som finnes i skolen akkurat nå.
Vurdering uten prøver
Hvordan kan vurdering være et verktøy i læring? Hvordan kan læringsaktiviteter designes slik at elevene får sjansen til å oppleve dybdelæring når de er som mest motiverte for det?
Tredje del er tenkt som en ren oppskriftsdel på forskjellige typer læringsaktiviteter som også gir mulighet for vurdering. Og motsatt. Mest mulig praksisnært, mest mulig konkret og best mulig egnet til å innarbeide i egen praksis. Målgruppene for boken er lærere og lærerstudenter.
ISBN 978-82-15-04252-7
9
788215
042527
Nils Håkon Nordberg m/ Helle Linné Eriksen og Siri Hunstadbråten
Nils Håkon Nordberg er lektor i historie, engelsk og samfunnskunnskap på Drammen videregående skole. Han er også aktuell med boka Historie på tvers – læreverk i historie for vg2 og som forfatter på Creaza Samfunn VGS. Nordberg er en mye brukt kursholder hos BroAOF og har de siste par årene besøkt videregående skoler over hele landet med heldagskurset Vurdering uten prøver. Denne boka er resultatet av møter med endringsivrige skoleledere og lærere fra hele Norge.
Vurdering uten prøver
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 1
22.03.2021 09:20
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 2
22.03.2021 09:20
Nils Håkon Nordberg
Vurdering uten prøver Fagfornyelsen fra en lektors ståsted
universitetsforlaget
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 3
22.03.2021 09:20
© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04252-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 4
22.03.2021 09:20
Til min lektormamma Aud Kirsten Nordberg: Denne er til deg, du gale rødstrømpe, lærer og inspirator!
Til Nina Sundmark: Tusen takk for tilliten du viser ved å sende meg land og strand rundt for å holde kurs for norske lærere i videregående skole på vegne av Bro AOF. Takk også for tittelforslaget på kurset «Vurdering uten prøver», en tittel vi har valgt å bruke også på denne boka.
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 5
22.03.2021 09:20
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 6
22.03.2021 09:20
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
DEL 1 AKTUELLE BEGREPER I KUNNSKAPSLØFTET 2020 (LK20) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 1 Læring og vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Kompetansebegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Dybdelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Dybdelæring – fra teori til praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Den nye virkeligheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Noen ord om digitalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 En modell for dybdelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Vurderingens rolle endres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kreativitet, dybdelæring og vurdering . . . . . . . . . . . . . . . 30 Kunnskapsbygging som en indre eller ytre prosess . . . . . . 31 Hvilken verdi har tilbakemeldingenes form? . . . . . . . . . . 33 Hva er god vurdering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Hvordan skapes kreativitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Homo ludens – det lekende mennesket . . . . . . . . . . . . . . 39 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Modellen brukt direkte på fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 7
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 7
22.03.2021 09:20
Innhold
DEL 2 BAKGRUNN OG EKSEMPLER PÅ GOD VURDERINGSPRAKSIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Bakgrunnen for LK20 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
Kapittel 2 Om fornyelse i vurderingspraksisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Skolen trenger å ristes litt innimellom . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Eierskap og deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Tverrfaglige temaer som et kompromiss . . . . . . . . . . . . . 51 Ingen dybdelæring uten slanking . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Nedenfra og ovenfra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Valgfrihet i innhold, ikke vurderingsform . . . . . . . . . . . . 53 Endring etter rystelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kreativitet utenfor komfortsonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Hvor blir det av kunnskapen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Kapittel 3 Om vurdering tilpasset virkeligheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Det er relevans og mestring som er målestokken nå . . . . . . . . 57 Frafallet var utgangspunktet for utvalget . . . . . . . . . . . . . 58 Praktisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Første prinsipp: Med rett til å fullføre . . . . . . . . . . . . . . . 60 Andre prinsipp: Kvalifisering på hvert trinn . . . . . . . . . . 62 Tredje prinsipp: To typer sluttkompetanse med høy kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Hva innebærer dette for lærerne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Studiespesialiserende lærere må også tenke nytt . . . . . . . . 64 Kapittel 4 Om prosess i vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Hvorfor skal vi la frykten for juks styre hvordan vi gjør vurderinger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Endringsfokusert ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Skrivedager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Lærerens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Smitteeffekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 8
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 8
22.03.2021 09:20
Innhold
Hvordan skape endring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Karakterer hemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Finne nye vurderingsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Overførbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
Kapittel 5 Om samarbeid i vurderingssituasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Samarbeid er nøkkelen i fremtidens utdanning . . . . . . . . . . . 74 En Sokrates med målbare resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Læringen ligger i dialogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Pedagogisk entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Prosess og samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Mappevurdering som ramme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Hvordan lære seg Overlands metode? . . . . . . . . . . . . . . . 81 Et livsløp som lærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Små enheter og frihet er tingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Pedagogisk selvutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Den gode læreren ser eleven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Navnet er en god start . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Kapittel 6 Om å våge i vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Karakterfri underveisvurdering er vinn-vinn . . . . . . . . . . . . . 87 Krevde foreldreaksept . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 En måte å jobbe på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Informasjon og eierskap er viktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Kompetanse versus kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Variasjon er stikkordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Hva svarer rektor på motforestillingene? . . . . . . . . . . . . . 92 Slipper kreativiteten fri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Kapittel 7 Om å bruke vurdering til noe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Omstillingene er krevende, men viktige . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Den aktive eleven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Samfunnet og skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Endringene motiverer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 9
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 9
22.03.2021 09:20
Innhold
Ballast utenfor skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Tydelighet er viktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
Kapittel 8 Om å vurdere de riktige tingene i matematikk . . . . . . . . . . . . . 101 Forståelse er mye viktigere enn klisterhjerne . . . . . . . . . . . . . 102 Norges beste mattelærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Fagfornyelsen forplikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Problemløsning i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Relevans gir motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Kapittel 9 Om å nyttiggjøre seg ny teknologi i vurderingsarbeidet . . . . . . 106 Video gir nye muligheter til å vise forståelse . . . . . . . . . . . . . 107 Vinn-vinn for lærer og elev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Vurdering via lyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Lærere sitter fast i gamle mønstre . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Delvis uenig i dybdelæringsmodellen . . . . . . . . . . . . . . . 111 Hyppig kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Kapittel 10 Om læring og vurdering gjennom problemløsning . . . . . . . . . . 113 Vurdering gjennom problemløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Opplevelser kan gi god pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Escape-rom i akademia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Læringsaktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Utfordringer ved vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Kapittel 11 Om hvordan vurderingsform påvirker hverdagen i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Debatt mellom lærere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Debattinnlegg 1: Til alle ungdommer: Å ha skikkelig dårlige dager er helt normalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Debattinnlegg 2: Karakterer er et unødvendig onde . . . . 122 Debattinnlegg 3: Lektor Nordberg tar feil: – Karakterene er et nødvendig onde . . . . . . . . . . . . . . . . 125 10
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 10
22.03.2021 09:20
Innhold
Debattinnlegg 4: Til dere foreldre der hjemme: Slutt å mase om karakterer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Oppsummering del 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130
DEL 3 PRAKSIS – NÅR VURDERINGSFORMER BLIR LÆRINGSMETODER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Gode argumenter for prøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135
Kapittel 12 Fagartikler som læringsmåte og vurderingsform . . . . . . . . . . . . 138 Sterkere press på norskfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Min vei inn i det . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Hva er en fem-avsnittsartikkel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Hva er en god problemstilling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Elevens egenvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Lærerens vurderingsskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Noen spørsmål og svar angående fagartikler og skjemaer . . . . 151 Kapittel 13 Vurdering begynner og slutter med lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Siri Hunstadbråten
Lesing gir nye øyne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Lesing gir evne til egenvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Lesing i fagfornyelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Selektiv lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Lesetrening er studieforberedende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
Kapittel 14 Videopresentasjoner som vurderingsmetode og læringsform . . 166 De formelle vurderingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Presentasjon viser ofte ikke dybde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Effektiv bruk av tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Eksempler fra tre fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Effektiv vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Noen spørsmål og svar om presentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . 178 11
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 11
22.03.2021 09:20
Kapittel 15 Problemløsning som vurderingsmåte og læringsform . . . . . . . . 183 Den ortodokse måten å tenke skole på . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Tenke to tanker på en gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Papir versus skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Kapittel 16 Hva skal vurderes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Repetisjon og fysisk aktivitet gjennom quiz . . . . . . . . . . . . . . 191 Tegneserier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Internasjonal kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Virtual reality . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Digitalt rebusløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Escape-rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Dataspill og brettspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Kapittel 17 Mapper som vurderingsmetode og læringsform . . . . . . . . . . . . 203 Helle Linné Eriksen
Bakgrunn for mappevurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Forskjellen mellom arbeidsmappe og utvalgsmappe . . . . . . . . 205 Mappe hele eller halve året? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Bare skriftlig eller både skriftlig og muntlig mappe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Mappe alene eller i kombinasjon med andre vurderinger? . . . 208 Mappas utvalg og levering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Egenvurdering og elevmedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Effektiv bruk av egen tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Oppsummering del 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 En god utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Den nordiske modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Leseanbefalinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 12
22.03.2021 09:20
Forord Dette er en bok om å vurdere uten prøver, og kanskje fristes du som leser denne boka til å ville prøve noe tilsvarende. Men la oss begynne med begynnelsen. La oss begynne med Milla, en elev jeg hadde tidlig i min lærerkarriere. Milla var skarp. Hun tok mine egne ord i klasserommet og tilbakemeldingene jeg ga henne, og brukte dem mot meg. Hun var god til å prate seg opp fra eksempelvis 4+ til 5. Hver gang jeg rettet Millas innleveringer, tenkte jeg på hvordan jeg kunne sikre meg mot tvetydighet og samtidig komme motargumentene i forkjøpet. Jeg lærte mye av å være læreren til Milla, men jeg fikk også noen uvaner med på kjøpet. Jeg begynte å tenke på alle mine elever som om de skulle være Milla, og på hvordan jeg kunne unngå å måtte ete i meg mine egne ord. Jeg begynte å utforme tilbakemeldinger som om hovedpoenget med dem skulle være å unngå diskusjon. «Tenk hvis det skulle dukke opp en ny Milla, eller enda verre – tenk hvis det er en Milla blant foreldrene til elevene mine!» Forhåpentligvis er det flere som kjenner seg igjen i beskrivelsen på en eller annen måte. Vi gir tilbakemeldinger for å rettferdiggjøre en vurdering, for å dokumentere overfor alle som måtte ønske å «ta oss», enten det er elever, mellomledere eller – o skrekk – alle tigermammaer der ute. Sånne som spiser nyutklekkede lærere til frokost. Det er dette mange av oss opplever som utfordrende rundt vurderingssituasjonen i det daglige, på tross av alle nye tanker som siver inn via forskningslitteratur og det som pålegges oss som lærere via eksempelvis opplæringsloven. I § 3-2 i opplæringsloven slås det fast allerede i første setning at «formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs». Det er altså ikke uangripelighet eller rettferdiggjøring som er poenget med vurdering. Man kan godt vite det, bevisst eller ubevisst, men utfordringen er å få satt denne kunnskapen ut i praksis. 13
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 13
22.03.2021 09:20
Forord
Min bevisstgjøringsprosess kom som resultat av en master jeg skrev om vurdering i 2015, men også som student på NTNU i det påfølgende året etter masteren, et år jeg benyttet til å sikre meg studiepoeng til å kunne undervise i engelsk. Det er mange veier til målet. Derfor har jeg også invitert inn to gjesteforfattere, Helle Linné Eriksen og Siri Hunstådbråten, til å bidra med sine erfaringer. Som lærer må man uansett gå noen usikre skritt i starten, finne sin egen vei inn i didaktikken, og denne boka er skrevet med et ønske om å være til hjelp i denne prosessen. Selv har jeg sluttet med prøver og etter hvert også karakterer. Dette er kanskje ikke riktig i alle fag, eller for alle lærere, men vi kan alle bli mer bevisst vår egen praksis. Jeg for min del kommer aldri til å være «fremme». Jeg liker egentlig reisemetaforen som et bilde på en lærerkarriere, men innser vel også mer og mer at det er veien som er målet. Nils Håkon Nordberg Drammen, mars 2021
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 14
22.03.2021 09:20
Innledning Denne boka er delt i tre deler. I første del, teoridelen, tar jeg for meg ulike begreper knyttet til den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2020. Deretter gjør jeg et forsøk på å visualisere dybdelæringsbegrepet gjennom en modell der læringen beskrives som en trinnvis prosess fra overflate til dybde på en måte som viser hvordan læringsaktiviteter og vurderingsformer spiller sammen i å skape læring. Modellen er også et forsøk på å inkorporere hvilken rolle kreativitet kan spille i en slik læringsreise. Konklusjonen er kort sagt at kreativitet ikke skal oppleves som et fremmedelement eller som noe uventet, men som et konkret og etterstrebet mål for prosessen. Andre del av boka består av intervjuer av og debattinnlegg fra lærere og skoleledere. Jeg har trukket dem frem i et ønske om å vise gode eksempler på hvordan vurdering kan bidra til læring i ulike fag. Denne delen er også skrevet med den hensikten å skape et øyeblikksbilde på hva lærere er opptatt av akkurat nå. Man kan sikkert være enig i at noen av disse temaene er eviggyldige, eksempelvis behovet for et godt forhold mellom lærer og elev, mens andre ting er mer definert av den spesielle tiden vi er inne i. Jeg er opptatt av å få frem at perspektivet ditt også formes av hvilke fag du har, hvilken rolle du har i systemet, av om du er nyutdannet eller har lengre erfaring, og av hva du ser på som dine egne styrker og svakheter. Det er en kvalitet i seg selv å kunne være ydmyk overfor at ting ser forskjellig ut for oss alle, noe som også kommer aller tydeligst frem i debatten i slutten av del 2. Jeg er opptatt av perspektiv som tema, og dette er altså bakgrunnen for å la personene være vinklingen inn i stoffet i stedet for å dele akkurat denne delen opp tematisk.
15
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 15
22.03.2021 09:20
Innledning
Tredje del – praksisdelen – er tenkt som en ren oppskriftsdel på forskjellige typer læringsaktiviteter som også gir mulighet for vurdering. Eller kanskje aller helst motsatt, hvordan vurdering kan designes slik at man samtidig oppnår forsterket læring. Mest mulig praksisnært, mest mulig konkret og egnet til å innarbeide i sin egen praksis.
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 16
22.03.2021 09:20
DEL 1
Aktuelle begreper i Kunnskapsløftet 2020 (LK20)
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 17
22.03.2021 09:20
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 18
22.03.2021 09:20
Kapittel 1
Læring og vurdering
Dette er en bok der forholdet mellom læring og vurdering er selve bære bjelken. Læring, definert som «en relativt varig endring i opplevelse og adferd som følge av tidligere erfaring» (Svartdal, 2020) og vurdering, definert som det «å bedømme kvaliteten av noe i lys av en standard eller forhåndsoppsatte kriterier» (Helle, 2019). I de siste årene har man begynt å skille mellom vurdering av læring og vurdering for læring, såkalt summativ vurdering versus formativ vurdering (Wiliam, 2011). Den summative vurderingsformen kan forstås som noe som skjer etter og utenfor læringsprosessen, der tanken er å gi en mest mulig objektiv vurdering av hva som er lært, og der det ikke skal skje noe etterpå rundt denne vurderingen. Eksamen er det klareste eksemplet på en slik summativ vurderingsform. Den formative vurderingsformen tar derimot inn i seg det som skal skje underveis i læringen, og fokuset er mer på læring og korrigering enn på selve målingen. Sagt på en annen måte, målingen blir et utgangspunkt og et middel for å forsterke læringen. Når det i de nye læreplanene snakkes om underveisvurdering, er det med en uttalt målsetning om at vurderingen skal bidra i læringen og slett ikke ses på som noe som foregår isolert fra den. Vurderingen skal være et verktøy for didaktikken – det som foregår i klasserommet – omtrent som en termostat som definerer en forskjell mellom nåværende tilstand og ønsket tilstand, og som kan justere varmen etter dette. Det er for øvrig i beskrivelsen av en slik teknisk innretning som termostaten at vi har fått begrepet feedback loop, der det foregår en konstant og automatisert 19
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 19
22.03.2021 09:20
Kapittel 1 Læring og vurdering
prosess med måling–justering–måling–justering (Wiliam, 2011). Her ser vi altså hvordan et ingeniørteknisk begrep har blitt et godt bilde på hva underveisvurdering er tenkt å bidra med i pedagogisk praksis: Det skal skape en sirkulær prosess som så å si driver seg selv fremover. Legg også merke til at det i definisjonen av vurdering over ikke står noe om hvem som skal foreta vurderingen, ei heller hva som skal vurderes. Vi kan nok være enige om at det er læringen som er sluttproduktet – selve målet – og at alt annet er midler for å nå målet. Faktum er at en lærer foretar vurderinger hele tiden, ikke bare av elever og deres oppførsel, innsats og prestasjoner, men også av sin egen didaktiske praksis. Samtidig må ikke begrepene underveisvurdering og formativ vurdering forstås som noe som er begrenset til lærerens egen tankeprosess, også elevene skal være involvert. Derfor inngår også begreper som egenvurdering og hverandrevurdering i dette bildet. Med LK20 understrekes betydningen av å utvikle elevenes metaperspektiv på egen læring, slik det også står gjengitt i læreplanens overordnede del. Elevene skal ikke bare «lære å lære», men også utvikle «evne til kritisk tenkning» (Udir, 2017). Med dette som bakteppe har Utdanningsdirektoratet utarbeidet fire regler for god underveisvurdering (2020): 1. Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Elevene og lærlingene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Hvis vi beveger oss tilbake til de ingeniørtekniske begrepene, skal altså elevene trenes til selv å få være del av sin egen feedback-loop ved å kunne settes i stand til å måle–justere–måle på nytt og deretter justere på nytt. Dette kan i grunnen ses på som en tydeliggjøring og en formalisering av det «alle» lærere egentlig «vet», at evnen til å se seg selv utenfra og justere egen adferd, såkalt selvregulering, er et av de viktigste kriteriene som finnes for å lykkes som elev og student. Med LK20 mener jeg det har blitt enda tydeligere hvilken viktig rolle skolen spiller i denne delen av elevenes personlighetsutvikling. 20
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 20
22.03.2021 09:20
Boka består av tre deler. I første del presenterer forfatteren aktuelle begreper fra Kunnskapsløftet 2020 og visualiserer dybdelæringsbegrepet i en modell som viser at læringsaktiviteter og vurderingsformer sammen skaper læring. Modellen forklarer hvilken rolle kreativitet kan spille for elevenes læring, ikke som et fremmedelement eller som noe uventet, men som et konkret og etterstrebet mål for prosessen. Andre del av boka består av intervjuer og debattinnlegg fra og med lærere og skoleledere. Alle har meninger om skolen. Noen meninger er forskningsbaserte, noen er erfaringsbaserte, mens andre er mer anekdotiske. Alle de tre innfallsvinklene kan gi interessante perspektiver. Målet med denne delen er å få fram noen av de innsiktene, meningsbrytningene og utfordringene som finnes i skolen akkurat nå.
Vurdering uten prøver
Hvordan kan vurdering være et verktøy i læring? Hvordan kan læringsaktiviteter designes slik at elevene får sjansen til å oppleve dybdelæring når de er som mest motiverte for det?
Tredje del er tenkt som en ren oppskriftsdel på forskjellige typer læringsaktiviteter som også gir mulighet for vurdering. Og motsatt. Mest mulig praksisnært, mest mulig konkret og best mulig egnet til å innarbeide i egen praksis. Målgruppene for boken er lærere og lærerstudenter.
ISBN 978-82-15-04252-7
9
788215
042527
Nils Håkon Nordberg m/ Helle Linné Eriksen og Siri Hunstadbråten
Nils Håkon Nordberg er lektor i historie, engelsk og samfunnskunnskap på Drammen videregående skole. Han er også aktuell med boka Historie på tvers – læreverk i historie for vg2 og som forfatter på Creaza Samfunn VGS. Nordberg er en mye brukt kursholder hos BroAOF og har de siste par årene besøkt videregående skoler over hele landet med heldagskurset Vurdering uten prøver. Denne boka er resultatet av møter med endringsivrige skoleledere og lærere fra hele Norge.
