Innledning
Boken tar for seg barnehagens digitale praksis i et teoretisk og praktisk perspektiv. Utviklingen innen teknologi i det 21. århundre innebærer at barn på en naturlig måte vokser opp innenfor arenaer der informasjonstilgangen er større enn den tidligere har vært. Det kommer stadig mer forskning om teknologiens integrering, og den peker også på pedagogiske fordeler og muligheter. Teknologi som verktøy kan med fordel tas i bruk for å styrke læringsmiljøet og samtidig oppmuntre til kreativitet og fantasi (Danby, Fleer, Davidson & Hatzigianni, 2018; Fleer, 2018; Huber, Highfield & Kaufman, 2018). Framtiden er nå, men likevel vet vi ikke hva samfunnet vil kreve av dagens barn og unge, som skal ut i arbeidslivet om 15–20 år. Vi lever i en tid der utviklingen skjer raskere enn vi klarer å henge med. Det vi med sikkerhet kan si, er at Norge er et av de landene i verden som er mest opptatt av digitalisering (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2016 og 2019). Regjeringen hevder at teknologi er nødvendig både for den enkelte innbyggers hverdag og storsamfunnets håndtering av store og komplekse prosesser. Teknologien gir oss nye muligheter, men vi må også evne å se og være kritiske til konsekvensen av hva teknologien kan føre til. Utdanning i dag handler mye mer om tenkemåter som involverer kreative og kritiske tilnærminger til problemløsning, og områder som omhandler å kunne ta beslutninger. Det handler også om nye måter å jobbe på, der oppgavene fordrer økt grad av kommunikasjon og samarbeid med bruk av teknologien. Det skal være trygt å bruke digitale løsninger. En vellykket digitalisering handler derfor også om å ivareta krav til sikkerhet og den enkeltes personvern på en god måte (Kommunal- og moderniserings departementet, 2019, s. 50).
9788215044934_Dardanou mfl_Barnehagens digitale arena.indd 11
19.03.2021 10:36
