Verdensfilosofier by Universitetsforlaget

Knut A. Jacobsen Roald Kristiansen Håkan Rydving

I India, Kina og Midtøsten blomstret den førmoderne filosofien innenfor de religiøse tradisjonene. Forfatterne av Verdensfilosofier viser at filosofi har en lang historie i flere ikke-europeiske kulturområder.

Verdensfilosofier

Denne boken er en innføring i den tette sammenkoblingen mellom religion og filosofi i de førmoderne kulturene i India, Kina og Midtøsten. Forfatterne retter oppmerksomheten mot erkjennelsesteori og forståelsen av relasjonen mellom mennesket, verden og det guddommelige. De belyser dessuten debatten mellom de ulike filosofiske skolene. Ikke-europeisk filosofi er del av menneskehetens førmoderne filosofiske arv, men har lenge vært en underbelyst del av vestlig undervisning i filosofi. Førmoderne filosofi fantes ikke bare i den europeiske tradisjonen. Men det er fremdeles ukjent for mange at tilsvarende former for tenkning har en lang historie i mange ikke-europeiske kulturområder. Denne boken er et bidrag til formidlingen av nødvendig kunnskap om verdens filosofier. Den gir en nyttig nyanse til forståelsen av likeverd i en global verden og i det flerkulturelle samfunnet. er professor i religionsvitenskap ved Universitet i Bergen med religion i India som spesialområde.

KNUT A. JACOBSEN

ROALD E. KRISTIANSEN er førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet med ansvar for undervisning i samisk/nordnorsk religion og religion i Øst-Asia.

er språkviter og religionshistoriker. Siden 1995 har han vært professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

ISBN 978-82-15-04640-2

OMSLAG AV JESPER EGEMAR

HÅKAN RYDVING

Verdensfilosofier Knut A. Jacobsen Roald Kristiansen Håkan Rydving

Førmoderne filosofi i India, Kina og Midtøsten

VERDENSFILOSOFIER

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 1

04.05.2021 06:58

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 2

04.05.2021 06:58

Knut A. Jacobsen, Roald Kristiansen og Håkan Rydving

VERDENSFILOSOFIER FØRMODERNE FILOSOFI I INDIA, KINA OG MIDTØSTEN

universitetsforlaget

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 3

04.05.2021 06:58

skilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring

bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Knut Axel Jacobsen har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no Omslag: Jesper Egemar Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Palatino 10,5/15 Papir: 100 g Munken Print White

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 4

04.05.2021 06:58

Til Ram Shankar Bhattacharya (1926–1996) og Gerald James Larson (1938–2019) Thanh Thi Kim Chuan og Yuki Hideo (1926–2012) Gudmar Aneer i takknemlighet

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 5

04.05.2021 06:58

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 6

04.05.2021 06:58

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

DEL 1 VERDENSFILOSOFIER OG RELIGION . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Knut A. Jacobsen

1 Verdensfilosofier og likeverd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 2 Verdensfilosofier og begynnelsen på indiske filosofier . . . . . . 17 3 Soteriontologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 4 Religionsvitenskap og verdensfilosofier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

DEL 2 INDISKE FILOSOFIER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Knut A. Jacobsen

1 Sāṃkhya og yoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

2 Madhyamaka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

DEL 3 KINESISKE FILOSOFIER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Roald E. Kristiansen

1 Kinesisk filosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 2 Konfutsianisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

3 Nykonfutsianisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 7

04.05.2021 06:58

8 INNHOLD

DEL 4 KLASSISKE JØDISKE OG ISLAMSKE FILOSOFIER . . . . . . . 169 Håkan Rydving

1 Klassisk islamsk filosofi fra al-Baṣrī til Dārā Shikūh . . . . . . . . 178

2 Klassisk jødisk filosofi fra Aristóbulos til Spinoza . . . . . . . . . . 207 3 Religionsoverskridende debatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 8

04.05.2021 06:58

Forord Vår samtid er preget av stadig kortere tidshorisonter. Det nye kan ikke komme fort nok. Denne bokens fokus på verdensfilosofier fremmer i stedet langtidsperspektiver. Møter mellom intellektuelle tradisjoner på tvers av kontinentene har foregått i lang tid. Utveksling av ideer og tanker mellom India, Kina, Midtøsten og Europa er ikke bare et moderne fenomen. Kontakt mellom India og antikkens Hellas gjorde møter mellom indiske og greske filosofiske ideer mulig. Kosmopolitiske oasebyer i Asia i århundrene etter vår tidsregnings begynnelse la til rette for møter mellom indiske og kinesiske intellektuelle som sammenlignet indiske buddhistiske forestillinger med kinesiske, og noe senere mellom kinesiske intellektuelle og nestorianske kristne som relaterte kristne forestillinger med buddhistiske ideer. I andre deler av verden forholdt jødiske og muslimske intellektuelle seg på selvstendig og kreativt vis til antikkens filosofiske tradisjoner. I denne boken vil vi fokusere på noen av disse delene av menneskehetens felles intellektuelle arv. Boken kan leses som et lite bidrag for likeverd i en flerkulturell verden. Vi har siden 2013 gitt et kurs om verdensfilosofier ved Universitetet i Bergen, med Roald Kristiansen som gjesteforeleser om konfutsianismen, og boken har vokst frem av dette samarbeidet. Forfatterne ønsker å gi takk til forlagsredaktør Heidi Norland for godt samarbeid og gode innspill. Oslo, Tromsø og Bergen, november 2020 Knut A. Jacobsen Roald Kristiansen Håkan Rydving

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 9

04.05.2021 06:58

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 10

04.05.2021 06:58

DEL 1

Verdensfilosofier og religion Knut A. Jacobsen

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 11

04.05.2021 06:58

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 12

04.05.2021 06:58

i den europeiske tradisjonen, men at tilsvarende former for tenkning har en lang historie i mange ikke-europeiske kulturområder, er fremdeles ukjent for mange. I boken presenteres et utvalg slike førmoderne filosofier fra områdene India og Kina og klassiske jødiske og islamske filosofier fra Europa og Midtøsten.1 Filosofier i India og Kina blomstret i nesten to tusen år før møtet med den vestlige moderniteten, og er en del av menneskehetens førmoderne filosofiske arv. Klassisk jødiske og islamske filosofier utviklet seg ikke uavhengig av europeisk filosofi, men er eksempler på selvstendige måter å forholde seg til antikkens filosofiske tradisjoner på. En del av de jødiske og muslimske filosofene var også virksomme i Europa, i hovedsak i Andalucía, Catalonia og Provence. Foruten å gi en generell innføring i enkelte filosofier i India og Kina og i klassiske jødiske og islamske filosofier fra Europa og Midtøsten ser vi i boken særlig på historisk utvikling og på erkjennelsesteori og forståelsen av relasjonen mellom mennesket, verden og det guddommelige. at førmoderne filosofi ikke bare fantes

Jeg har fulgt Ninian Smart, som bruker filosofier som et flertallsord, fordi mange vestlige filosofer bruker filosofi i entall for å referere til en bestemt form for vestlig filosofi (Smart, 2008: vii).

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 13

04.05.2021 06:58

14 Del 1

Verdensfilosofier og likeverd

Et formål med å legge frem analyser av et lite utvalg ikke-vestlige filosofier er å prøve å bidra med en nyttig nyanse i forståelsen av mangfold. Vår interesse for verdensfilosofier avspeiler en interesse for menneskehetens samlede visdomstradisjoner, deres vitenskapelige forestillinger om verden og deres kritiske tenkning. Ikke-vestlige filosofier har ofte blitt fremstilt som primitive, eller ikke-eksisterende, og ikke-vestlige religioner som de var del av, som barbariske. Dette ble brukt til å begrunne kolonialisme, kristen misjon og rasisme. Men en grunn til at denne type forestillinger kunne vinne frem, var fravær av korrekt kunnskap i Vesten om de ikke-vestlige filosofiene. Urettferdige sammenligninger var også typisk i fremstillinger. Ekskluderingen av ikke-vestlige filosofier fra filosofihistorien er et svært omstridt emne. Debatt rundt postkolonialisme, dvs. studier av maktforholdet mellom kolonialisme, rasisme og kunnskap, vekker ofte sterke følelser. Oppkomsten av moderne filosofi har sammenheng med at det i europeisk filosofi hadde oppstått en splittelse mellom religion og rasjonalitet. Men før denne splittelsen skjedde, fantes det tilsvarende former for tenkning i Europa og India,2 Midtøsten og Kina, og kanskje også andre områder som ligger utenfor denne bokens geografiske fokus. En av flere studier som i den senere tid har undersøkt kårene for verdensfilosofier i vestlig filosofi, Peter K. J. Parks Africa, Asia and the History of Philosophy: Racism in the Formation of the Philosophical Canon 1780–1820 (2013), prøvde å finne ut historisk hvordan ekskluderingen foregikk. Park minner om at det store flertallet av de tidlige moderne filosofihistorikerne mente at filosofi startet i Orienten, dvs. i Asia. Ekskluderingen av ikke-vestlige filosofiske tradisjoner skjedde ifølge Park rundt 1780. Det var omkring da skillet mellom religion og filosofi ble foretatt i Vesten, mener han. Deretter begynte filosofihistorikerne å ekskludere folk i Asia og Afrika som de mente var for primitive til å kunne ha filosofi, og derfor bare hadde religion.3 Park mener at det 2 3

Tola og Dragonetti, 2013. Parks 2013: 1–2.

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 14

04.05.2021 06:58

Verdensfilosofier og religion 15

også var det som i dag kalles rasisme, som lå til grunn. Innflytelse fra Kant og Hegel hadde ifølge Park avgjørende betydning for ekskluderingen. En viktig årsak var at da filosofi ble filosofering omkring filosofiens historie, slik som hos Hegel, passet ikke India inn i de filosofihistoriske utviklingsmønstrene som ble konstruert. Både kristendommens eksklusivitetsdoktrine og kolonialismens ideologiske fundament spilte også viktige roller for synet på den ikke-vestlige verden. Kolonialismens utbytting ble legitimert som et sivilisatorisk prosjekt, og denne legitimeringen var avhengig av en bestemt tolkning av verden, en forestilling om vestlig overlegenhet, som kristne teologier favoriserte og legitimerte og som tjente økonomiske og politiske interesser i Europa. Ekskluderingen av indiske filosofier illustrerer denne prosessen. Indiske filosofier er utvilsomt de mest betydningsfulle i omfang av de ikke-europeiske filosofitradisjonene. India var i Europa i mange hundre år forbundet med livsvisdom, og mange europeere har vært fascinert av denne delen av indisk kultur, fra antikken til våre dager. Romantikken videreførte denne fascinasjonen, men indiske filosofier ble deretter avvist og ekskludert fra filosofihistorien, som ble institusjonalisert på universitetene som et utelukkende europeisk fenomen. Det finnes en mengde litteratur om dette, men det klassiske verket er Wilhelm Halbfass’ India and Europe: An Essay in Understanding,4 der Halbfass forsøkte å forstå hvordan det gikk til at India ble ekskludert fra filosofihistorien. Halbfass mener i likhet med Park at spesielt Hegel hadde mye av ansvaret. Hans adskillelse av religion fra filosofi, hans nedvurdering av enhver lengten etter opprinnelig enhet og hans overbevisning om at Europa utfoldet den egentlige filosofien forpliktet til vitenskapens ånd, som hadde overgått Orienten, bidro til en restriktiv bruk av begrepet filosofi og en begrensning av filosofiens historiografi (fremstillingen om fagets historie). Halbfass skriver: As part of this process, the academic historians of philosophy, in their roles as caretakers of a specialized scholarly discipline, gave up the 4

Se også Schwab, 1984.

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 15

04.05.2021 06:58

16 Del 1

more comprehensive horizon of a phenomenology of the spirit and the world-historical perspective … and an essentially restrictive view of the history of philosophy emerged which was to eventually dominate nineteenth and early twentieth century thinking and which explicitly excluded the Orient, and thus India, from the historical record.5

Halbfass nevner tyskeren Paul Deussen som et unntak blant filosofihistorikerne fra det nittende og tidlige 20. århundre som inkluderte indisk filosofi i filosofihistorien. Dette var mulig, mener Halbfass, fordi Deussens «‘ideal concept’ of philosophy … does not segregate religion from philosophy and allows him to include the metaphysical efforts of all peoples and times».6 En videre grunn for ekskluderingen var manglende språkkunnskap. Tekster, eller heller tekstfragmenter, hvis de i det hele tatt ble lest, ble lest i oversettelser, som førte til mange graverende feiltolkninger.7 Tomrommet som ble skapt av avvisningen av indiske filosofier, ble i stedet fylt av forestillingen om det eksotiske og esoteriske India, propagandert i teosofien og i populærkulturen. Men i indologien, studiet av sanskrit og andre språk fra oldtidens India, og også i religionsvitenskapen fikk derimot studiet av indiske filosofier en sterk posisjon. Oppkomsten av indologien så vel som religionsvitenskapen skjedde i nært samspill med studiet av indiske filosofiske tekster. En av grunnleggerne av moderne sanskritstudier, Henry Thomas Colebrooke (1765–1837), startet arbeidet med oversettelser av indiske filosofiske tekster og tolkninger av dem basert på sanskrit språkkunnskap,8 og indologien har nedlagt et enormt arbeid over to hundre år med oversettelser og tolkninger av indiske filosofiske tekster. Forståelse grunnet på språkkunnskap har siden representert en motsetning til teosofiens, New Age og populærkulturens mange fantasier om indiske filosofier.

5 6 7 8

Halbfass, 1988: 146. Halbfass, 1988: 145. Figueira, 1994. Rocher og Rocher, 2012.

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 16

04.05.2021 06:58

Verdensfilosofier og religion 17

Verdensfilosofier og begynnelsen på indiske filosofier

Siden de indiske filosofiske tradisjonene er de overlegent mest betydningsfulle i omfang, er det interessant å vite mer om hvordan de indiske filosofiene oppsto, og hvorvidt kontakt med gresk filosofi var en medvirkende årsak. Det er et ubestridelig faktum at den form for filosofi som fantes i antikkens Hellas, også fantes i oldtidens India. De tidlige indiske filosofiene kan deles i to perioder: 1) førsystematisk (1500–200 fvt.) og 2) klassiske systemer (200 fvt.–1000 evt.).9 Det kan dog diskuteres om tenkning i den førsystematiske perioden skal kalles filosofi (se nedenfor). Slik førsystematisk tenkning er dokumentert i de eldste vedatekstene, for eksempel Ṛgveda, Upaniṣader, Mahābhārata og tidlige buddhisttekster. Men at det i den andre perioden (200 fvt.–1000 evt.) med de klassiske systemene finnes filosofi, er udiskutabelt. De klassiske systemene karakteriseres av systematisk refleksjon som søkte koherens og overbevisende presentasjon og bevisføring, unngikk kontradiksjoner, brukte bevis og argumentasjonsmetoder, presenterte seg konsistent, systematisk og klart, definerte begreper presist og teknisk og argumenterte korrekt. Fra og med perioden med de klassiske systemene (200 fvt.–1000 evt.) ble epistemologi (erkjennelsesteori), dialektikk (dyktighet i logisk bevisførsel og argumentering) og ontologi (lære om det som finnes) sentrale elementer i indisk filosofi. De klassiske systemene ble i større grad identifisert med systemer enn med personer, og ble kalt darśanaer (filosofier, «synspunkt», fra sanskritroten dṛś, å se).10 De viktigste systemene var blant annet hindusystemene nyāya, 9

Den senere perioden deles også i to: 3) teistiske systemer (1000–1800) og 4) møte med vestlig modernitet (1800–). Den tredje perioden er filosofiene til de teistiske systemene – vaiṣṇava, śaiva og śākta – der tenkningens soteriologiske kraft blir underlagt gudenes vilje og nåde. Oppsummeringer, sammenligninger og forsøk på å forene systemene ble etter hvert også en dominerende trend i denne perioden (se Nicholson, 2010). I indiske språk og i moderne sanskrit blir darśana brukt som oversettelse av ordet filosofi. I eldre tekster ble det brukt som betegnelse på filosofiske systemer, sammen med tantra, mata, vāda, siddhānta, śāstra og dṛṣṭi. Ānvīkṣikī, som ble brukt i teksten Arthaśāstra, en lærebok i politikk, er også blitt oversatt med filosofi. Ānvīkṣikī ble imidlertid ikke mye brukt i sanskrit-tekstene. For en god diskusjon av begrepene darśana og ānvīkṣikī, se Halbfass, 1988: 263–286.

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 17

04.05.2021 06:58

18 Del 1

vaiśeṣika, sāṃkhya, yoga, mīmāṃsā og vedānta og de buddhistiske sarvāstivāda, theravāda, madhyamaka og yogacāra.11 Innenfor hvert system var det i tillegg ulike skoler og tekster. Systemene hadde grunnlagstekster (som ble kalt sūtraer eller kārikāer), og filosofiene utviklet seg videre i form av kommentartekster (bhāṣya), sub-kommentarer på kommentartekstene (vṛtti, vārttika, ṭikā) og tekster som igjen kommenterte sub-kommentarene (ṭippaṇī).12 Grunnlagstekstene besto av korte, formelaktige utsagn eller vers, og var ofte vanskelige å tolke uten en filosofisk kommentartekst som forklarte hver enkelt setning. Tekstproduksjonen forsterket filosofi som systemer. Kommentarene på samme tekst kunne presentere forskjellige tolkninger, men de tilhørte samme system (darśana). Systemer delte seg ofte i flere skoler – særlig vedānta rommer et stort antall filosofier og teologier. Nye tanker kom ofte til uttrykk ved å hevde at de ga den korrekte tolkningen av kanoniske tekster. De vil si – de hevdet ikke at det de sa var nytt, men at det var den riktige tolkningen av det som allerede sto i tekstene, det tekstene egentlig forsøkte å si. Tekstene redegjorde for andre personers og skolers tolkninger som de var uenige med, og som så ble kritisert og der det ble påvist feil og logiske brister i deres resonnementer, og deretter argumenterte de for egne tolkninger. De fleste tekstene var skrevet på sanskrit, og sanskritspråket ble et fellesspråk for en 11

Andre sentrale hindu-filosofier var grammatikernes śabdādvaita (Bhartṛhari og hans Vākyapadīya som den viktigste) og Abhinavaguptas pratyabhijña-filosofi («gjenkjennelse»). Bokserien Encyclopedia of Indian Philosophies, redigert av Karl Potter, er utgitt i 25 store bind (1970–2020), og fire til er under utgivelse. Alle bindene har navn etter systemer og ingen etter personer (noen systemer opptar flere bind): nyāya-vaiśeṣika, advaita-vedānta, sāṃkhya, grammatikerne, abhidharma-buddhisme, buddhistisk filosofi, jain-filosofi, yoga, bhedābheda og dvaitādvaita, pūrva-mīmāṃsā, dvaita-vedānta, acintyabhedhābheda vaiṣṇava-filosofi, viśiṣṭādvaita-vedānta, suddhādvaita-vedānta, kashmir-śaiva-filosofi og vīraśaiva-filosofi. At bindene har navn etter systemer og ikke personer, betyr ikke at det ikke opptrer enkeltpersoner i disse bindene. Tvert imot – navnene på forfatterne av så å si alle tekstene er kjent, alle systemene har enkeltpersoner som grunnleggere, og de har ruvende systematikere og fornyere, men biografiske detaljer om særlig de tidligste er usikre, slike som Kapila, Bādarāyana, Jaimini, Gautama, Kaṇāda, Patañjali, Nāgārjuna med flere. Tradisjonelt er en bhāṣya en omfattende forklaring av en sūtra-tekst, en vṛtti en kortere forklaringstekst, en vārttika en kritisk kommentar på en bhāṣya, en ṭikā en kommentartekst som kun er opptatt av å definere og forklare vanskelige ord i en tekst, og en ṭippaṇī en kortere tekst som kommer med merknader til kommentartekster, en annotert utgave.

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 18

04.05.2021 06:58

Verdensfilosofier og religion 19

politisk og intellektuell elite over et stort geografisk område i India, det indologen Sheldon Pollock har kalt et sanskrit kosmopolis.13 Svaret på spørsmålet om hvordan de indiske filosofiene oppsto, synes å være avhengig av om vi forfekter at filosofier bare har oppstått i enkelte samfunn eller at filosofier er noe som finnes nær sagt overalt. På den ene siden betegner filosofier særskilt den form for rasjonell debatt, undersøkelse, argumentasjon og bevisføring som fantes i antikkens Hellas, og som ga opphav til den vestlige filosofitradisjonen. Denne form for filosofi finner vi fra og med perioden med de indiske filosofiske systemene og i filosofien slik den utfoldet seg i grunnlagstekster og kommentartekster (sūtra, kārikā, vṛtti, vārttika, ṭikā, ṭippaṇī). På den annen side betegner filosofier rasjonalitet, åndelig visdom og verdensbilde, som finnes i alle samfunn og som vi finner som førsystematisk tenkning i de eldste tekstene. Spørsmålet er om den form for filosofi som fantes i antikkens Hellas, også oppsto andre steder. Slike filosofier fantes i oldtidens India fra og med perioden med de filosofiske systemene. Filosofier, i betydningen rasjonell debatt, undersøkelse, argumentasjon og bevisføring, synes med andre ord å ha oppstått i hvert fall på to steder. Men hvordan oppsto dette i så fall i India? Oppsto det på grunn av kontakt med antikkens Hellas, eller oppsto det uten slik kontakt? Det er ingen enighet blant forskerne om svaret på dette spørsmålet, for begge posisjoner lar seg forsvare, men er vanskelige å bevise. I tekstbøker om indiske filosofier presenteres disse ofte som en intern utvikling fra vedatekstene, som en videreutvikling fra tidlige verdensbilder og som begynnende forsøk på å forstå dette verdensbildet rasjonelt. I Ṛgveda, Indias eldste tekstsamling (rundt 1200–900 fvt.), inngår et berømt dikt, Nāsadiyasūkta (10.129), som spør om hvor verden kom fra – og som konkluderer med å stille spørsmål ved om vi til syvende og sist egentlig kan vite det. Flere ser på dette diktet som begynnelsen på indiske filosofier fordi diktet

Pollock, 2006.

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 19

04.05.2021 06:58

20 Del 1

uttrykker tvil og skepsis til overlevert kunnskapstradisjon og spør om hvordan vi kan ha sikker viten om verden.14 Indisk filosofihistorie skrives vanligvis som en intern utvikling, fra Ṛgveda og Upaniṣader til grunnlagstekstene for de filosofiske systemene, Sūtra-tekstene, og til deres kommentarlitteratur, og buddhistisk filosofi inkludert i denne utviklingen. Indologen Johannes Bronkhorst har imidlertid foreslått et annet svar på spørsmålet om begynnelsen på indisk filosofi.15 Han er blant dem som skiller mellom verdensbilde og filosofi. Filosofi er for ham kritisk undersøkelse og rasjonell debatt.16 En betingelse for å kalle noe filosofi, ifølge Bronkhorst, er at det ikke må finnes områder som er unntatt fra slik kritikk.17 Nāsadiyasūkta tilhørte det vediske samfunn, som var preget av autoritativ overlevering av religiøs tradisjon, men det vi møter senere som indiske filosofier, er nettopp kritisk tenkning, der intet område er unntatt fra undersøkelse, argumenterer han. Et godt eksempel på en indisk tenker som ikke sparte noe område for sin undersøkelse, er den buddhistiske tenkeren Nāgārjuna (ca. 150–250 evt.), grunnleggeren av madhyamaka-skolen (se nedenfor, kapittel 2, s. 70–86). Nāgārjuna avviste at den verden som vi oppfatter med våre sanser og tanker, er den virkelige verden, og han baserte kritikken sin utelukkende på rasjonelle argumenter. Et annet eksempel på kritisk undersøkelse i indiske filosofier som Bronkhorst fremhever, er ideen om karmisk gjengjeldelse. Hvordan kunne handlinger her og nå ha en karmisk effekt mange år senere, og til og med i senere gjenfødsler? En løsning på dette problemet 14

15 16 17

Tittelen er fra diktets første linje: ná ásat āsīt ná u sát āsīt tadânīm («det ikke-eksisterende eksisterte ikke, og det eksisterende eksisterte ikke da»). Diktet ender med å foreslå at heller ikke skaperen vet hvor verden kommer fra. I hinduistisk teologi skaper ikke guddommen verden fra intet, men omformer, eller er en omforming av, en allerede eksisterende materie, fordi ingenting kan skapes fra ingenting. Se Bronkhorst, 1999. Bronkhorst skriver at «India has had a long tradition of rational debate, linked to systematic attempts to make sense of the world and our place in it» (1999: 1). Bronkhorst mener at det bare er to steder filosofi har oppstått, nemlig i oldtidens India og Hellas, og han argumenterer for at Kina ikke utviklet filosofi, ifølge hans definisjon på filosofi som kritisk tenkning som utfordrer autoriteter. Bronkhorst (1999: 8) siterer Christoph Harbsmeier (1998: 361), som skriver: «Buddhist logic in India had its social roots in the wide-spread practice of public philosophical debate, whereas this social practice never quite took roots in China.»

9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 20

04.05.2021 06:58

Knut A. Jacobsen Roald Kristiansen Håkan Rydving

Verdensfilosofier

KNUT A. JACOBSEN

ROALD E. KRISTIANSEN er førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet med ansvar for undervisning i samisk/nordnorsk religion og religion i Øst-Asia.

er språkviter og religionshistoriker. Siden 1995 har han vært professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

ISBN 978-82-15-04640-2

OMSLAG AV JESPER EGEMAR

HÅKAN RYDVING

Verdensfilosofier Knut A. Jacobsen Roald Kristiansen Håkan Rydving

Førmoderne filosofi i India, Kina og Midtøsten

Verdensfilosofier

Articles inside

2 Verdensfilosofier og begynnelsen på indiske filosofier

1 Verdensfilosofier og likeverd

Forord

VERDENSFILOSOFIER OG RELIGION