Bokens perspektiv

Kapittel 1

I Norge har vi bygget opp en omfattende offentlig sektor for å beskytte, regulere og tilby tjenester til landets innbyggere. Det offentliges mangfoldige virksomhet følger innbyggernes liv fra morgen til kveld og fra vugge til grav. Antallet som jobber med undervisning, helse og omsorg, er firedoblet siden 1970, og i dag arbeider over 1 million i offentlig sektor (Meyer og Norman 2019). Vi har de siste 30 årene seilt i medvind med oljepenger og en lønnsom næring som har bidratt til at offentlig sektor i 2020 utgjør over 60 % av fastlandsøkonomien (Meld. St. 1 [2020–2021]). Fremtiden blir vanskeligere med en usikker internasjonal økonomi, fallende oljeinntekter, overgangen til det grønne samfunn, flere omsorgstrengende eldre, oppbygging av økonomien etter sjokket av koronapandemien som rammet oss hardere enn tidligere kriser. Hvordan skal denne situasjonen håndteres? Det er ingen direkte kommandolinje mellom hva politikere og innbyggere ønsker, og hva offentlige virksomheter, ledere og fagpersoner faktisk gjør. For å håndtere en krevende fremtid må det styres og ledes slik at politikere, byråkrater, ledere, fagfolk og andre medarbeidere gjør en best mulig jobb.

Formålet med dette kapitlet er å få frem bakgrunn og premisser for hvorfor balansens kunst er en god medisin for å utøve styring og ledelse i offentlig sektor, og deretter å gi et sammendrag av hvordan dette belyses gjennom de etterfølgende kapitler. Det legges spesiell vekt på å presisere bakgrunnen og forutsetningene for at mål- og resultatstyring skal være et hensiktsmessig styringsverktøy. Dessuten presenteres bakgrunnen for at det under bestemte forutsetninger kan være lurt å bruke en miks av offentlige og private aktører for å nå offentlige velferdsmål.