Innledning: Digitalisering og internasjonal politikk: samarbeid, rivalisering og konflikt
Norge, som resten av verden, digitaliseres i et raskt tempo. Det gir en masse nye muligheter for innovasjon, vekst og kommunikasjon, men skaper også nye sårbarheter og avhengigheter. En viktig side ved den globale digitaliseringen er at skillet mellom innenriks- og utenrikspolitikk viskes ut. Digital suverenitet blir stadig mer krevende siden stater er koblet sammen og gjensidig avhengige. I tillegg er private aktører blitt viktige leverandører av digital infrastruktur over hele verden. Kampen for å påvirke hvordan internett skal fungere, er godt i gang. Flere og flere stater vil ha kontroll over internett i eget land. Det som tidligere var etablerte internasjonale normer, utfordres nå i FN. Digitaliseringen muliggjør også at stater finner nye måter å spionere og presse hverandre på. Overvåking, påvirkning, sabotasje og spionasje er ord som også kan assosieres med digital maktbruk mellom stater. I tillegg er det store private aktører som utvikler og kontrollerer de viktigste digitale plattformene for sosial interaksjon. Facebooks nyhetsfeed, Googles algoritmer og Twitters beslutninger er alle med på å forme vår politiske debatt og til og med påvirke utfallet av valg. Alt dette gjør at digitalisering vil være med på å definere internasjonal politikk i lang tid fremover. Vi har ønsket å belyse digitaliseringens mange aspekter og betydningen det har for politiske spørsmål – og omvendt, hvordan politikk former det digitale. Selv om mye handler om sikkerhet i en eller annen form, må vi ha en bredere tilnærming enn det som ofte kalles cybersikkerhet. Digitaliseringen er i ferd med å revolusjonere verden, og utviklingen går så fort at det kan være krevende å henge med. Dette gjelder ikke bare teknologiutviklingen, men også de samfunnsmessige og politiske implikasjonene. Vårt håp er at denne boken kan bidra
9
9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 9
28.02.2022 10:35
