1.3 Global styring og forvaltning av internett – fra starten til i dag
I 1994 kobles den første internettnoden til Beijing i Kina. I 2010 lanserer Kina sin første plan for å bli en digital supermakt. I 1998 fremmer Russland for første gang et forslag i FNs generalforsamling om å regulere staters bruk av cyberspace. Samme år stiftes Google, i dag verdens desidert største søkemotor, og stiftelsen ICANN, som er sent ral for den globale internettforvaltningen, etableres i California. I år 2000 finnes det én milliard web-sider, og det neste tiåret blir digitalisering et buzzword i både privat og offentlig sektor. Medier blir digitale. Industrielle styringssystemer blir i økende grad digitalisert og koblet til internett. Militære systemer og våpen blir i økende grad digitalisert. Det blir mer og mer åpenbart hvor viktig internett er for stater, og at det vil bli dragkamp om styringen av internettressursene. Med alminneliggjøring av mobiltelefoner på 00-tallet, og særlig med lanseringen av iPhone i 2007, har nær sagt alle internett tilgjengelig i lomma til enhver tid. Samtidig starter sosiale medier opp og bryter grenser for global kommunikasjon. Facebook, Twitter og andre plattformer revolusjonerer muligheter for individuelle ytringer og myndighetskritikk. Alle kan ytre seg overalt, når som helst, med et globalt publikum. Fra ett nettverk med fire sammenkoblede enheter i 1969 består internett i dag av over 40 000 ulike nettverk11 og rundt 25 milliarder tilkoblede enheter,12 som alle kan kommunisere med hverandre.13 ARPAs spede forsøk på slutten av 1960-tallet har utviklet seg til å bli verdens viktigste infrastruktur.
1.3
Global styring og forvaltning av internett – fra starten til i dag
For å forstå den globale styringen av internett kan det være nyttig å tenke på internett og dets globale forvaltningsstrukturer som en internasjonal institusjon. Som det jo på mange måter er. Selv om internett ikke har én overordnet organisasjon eller ledelse som styrer det, er det likevel regler, prinsipper og tekniske løsninger som gir føringer for hvordan internett styres og forvaltes globalt. I likhet med andre internasjonale institusjoner gjenspeiler internetts globale forvaltningsstrukturer den maktbalansen som var gjeldende da institusjonen ble etablert. Men i motsetning til de fleste andre internasjonale institusjoner, hvor regelverk og styringsprinsipper blir
15
9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 15
28.02.2022 10:35
