Faglig utgangspunkt
13
mentet skal ivareta eierrollen, mens virksomhetens styre skal forvalte selskapet. Denne rolledelingen begrenser statsrådens anledning til å instruere selskapets ledelse direkte. Formell eierstyring skal kun utøves gjennom generalforsamlingen. Samtidig var statsråden parlamentarisk ansvarlig overfor Stortinget for måten departementet hadde utøvd eierskapet på. Da nyheten om Equinors tap i USA ble kjent, gikk det raskt politikk i saken. Statsråden ba derfor om å få informere Stortinget, dels for å gjøre rede for hvordan departementet hadde fulgt selskapet opp i den aktuelle perioden, og dels for å bli konfrontert med Stortingets politiske og moralske kritikk av selskapets forretningsførsel. Eksemplet illustrerer hvordan forvaltningens og regjeringens styring av næringslivet skjer i klemme mellom politikk og marked. Demokratiske spilleregler krevde at statsråden stilte i Stortinget, og viste vilje til å komme Stortingets kritikk i møte. Samtidig måtte hun, som ansvarlig eier, unngå å kritisere selskapet i ordelag som svekket selskapets tillit blant investorer, kreditorer og kunder. En unyansert kritikk kunne redusert Equinors markedsverdi og utløst et betydelig verditap på statens investering. Jeg kommer detaljert tilbake til Equinor-eksemplet i kapittel 3.
Faglig utgangspunkt Med noen viktige unntak behandles politikk, forvaltning, næringsliv og markeder i ulike deler av faglitteraturen. Det vanlige er at statsvitere, jurister, historikere og sosiologer konsentrerer seg mest om politikk og forvaltning, mens økonomer interesserer seg for markeder, næringsliv og effektiv ressursutnyttelse. Arbeidsdelingen gjenspeiler en tiltakende spesialisering innen akademia. Etablerte fagområder splittes i spesialdisipliner, som har sine egne tidsskrifter og møteplasser. Antallet publiserte forskningsartikler vokser eksponentielt, og de fleste forskere har nok med å holde seg orientert innen hvert sitt område. Faglig spesialisering bringer med seg både teoretiske og metodiske framskritt. Samtidig er det fare for at overdreven filing på detaljer fortrenger helhetsforståelse og samfunnsrelevans. I noen tilfeller utarter forskning til det Jon Elster kaller for faglig obskurantisme. En helhetlig beskrivelse av statlig styring vil nødvendigvis omfatte et bredt knippe av styringsorganer og virkemidler. Beskrivelsene må inkludere både storting, regjering, statsforvaltning, domstoler, markeder og næringsliv, og belyse hvordan disse institusjonene påvirker hverandre. Mangfoldet av styringsorganer tilsier en eklektisk tilnærming, som kombinerer innsikter fra samfunnsøkonomi, sosiologi, statsvitenskap, rettsvitenskap og historie. Samfunnsøkonomisk teori tar gjerne utgangspunkt i at bedrifter tilpasser seg optimalt til markedsbestemte priser. Myndighetenes rolle vis-à-vis næringslivet er
9788215062693_Colbjørnsen_Stat i klemme.indd 13
06.04.2022 12:59
