I nnle d ning
15
og omfattet forskere fra 31 OECD-land i perioden 2007 – 2017, og målet var å finne kjennetegn på effektiv lesestrategiundervisning og lesestrategibruk (Skolforskningsinstitutet, 2019; Brevik, Tengberg og Ekström, 2019). Oversikten viser gjennomgående en positiv sammenheng mellom lærernes undervisning og elevenes leseforståelse og kunnskap om lesestrategier. Forfatterne peker imidlertid på en mangel på studier som viser elevenes utvikling av lesestrategier over tid og etterlyser denne typen longitudinelle studier i framtiden (Brevik mfl., 2019, s. 68).
L E S E O P P L Æ R I N G – A L L E L Æ R E R E S A N S VA R Etter hvert som elevene blir eldre, må de fordype seg i stadig mer kompliserte tekster i et økende antall fag. Lesingen går over fra å være noe elevene gjør for å bli bedre til å lese, til å være et redskap for læring og opplevelse. De møter stadig mer abstrakte og kompliserte temaer som de i mindre grad enn før kan knytte personlige erfaringer til. Samtidig forventes det at de skal engasjere seg mer kritisk i det de leser. Lesing handler dermed ikke bare om å forstå og gjenfortelle innholdet i teksten, trekke enkle konklusjoner og løse oppgaver knyttet til teksten. På ungdomstrinnet og i videregående skole er det typisk for de oppgavene som elevene får, at de må reflektere over problemer og ta stilling til dem. Elevene skal kunne relatere innholdet til andre temaer, som for eksempel kjønnsroller, moral, miljøvern eller kulturelle ulikheter. I denne prosessen beveger elevene seg fra den nærmeste personlige erfaringssfæren over til en mer sofistikert innsikt i andre menneskers liv og kultur og videre til mer globale spørsmål. Da er det viktig å ha evne til å forstå ulike typer tekster, lese kritisk og bruke ulike lesestrategier på en fleksibel måte, og dette trenger elevene hjelp til å utvikle. For å kunne lære elevene å videreutvikle leseforståelsen sin må lærerne selv ha gode kunnskaper om teksters oppbygging, språkbruk, virkemidler og sjangertrekk. De må også ha kjennskap til elevenes sterke og svake sider som lesere, og sist, men ikke minst, må de ha kunnskaper om ulike lesestrategier og om hvordan elevene skal lære seg å bruke dem. Leseopplæring i skolen har tradisjonelt vært regnet som norsklærerens ansvar, og stort sett er det kanskje slik at norsklærere gjennom sin utdanning og yrkeserfaring vil være bedre rustet til å drive leseundervisning enn andre faglærere, blant annet fordi tekstkompetanse i vid forstand har vært norskfagets ansvarsområde. Norsklærere føler nok også et større ansvar for både lese- og skriveopplæring enn lærere i andre fag, som på sin side kanskje er
9788215063249_Roe og Blikstad-Balas_Lesedidaktikk 4 utg.indd 15
03.06.2022 08:52
