Kjærlighetens etikk by Universitetsforlaget

kapittel 2 Kjærlighet som sosiale fellesskap

Kjærlighet er et fenomen, et begrep, en innstilling og en opplevelse på samme tid. Når kjærlighetsbegrepet knyttes sammen med sosialfaglig arbeid, handler det om kjærlighet som medmenneskelighet og omsorg, om å bry seg og engasjere seg i andres liv.

kapittel 3 Kjærlighet i relasjonen

kapittel 5 Kjærlighetsbegrepet i et sosialhistorisk lys kapittel 6 Kjærlighet i barnevernet

Forfatteren utforsker kjærlighetsbegrepet fra ulike teoretiske perspektiver. Filosofi, biologi, sosiologi, sosialpsykologi og etikk bidrar til å se kjærlighet som felleskap, som en universell kraft, som nære relasjoner og som anerkjennelse. Kjærlighetens etikk utfordrer sosialarbeidere og tjenester til å sette det konkrete mennesket i sentrum for alle møter, beslutninger og tiltak. Hvilke konsekvenser får det for den profesjonelle relasjonen?

kapittel 8 Emosjonelle møter i profesjonelle praksiser

Gjennom empiriske studier der barnevernsarbeidere, ungdom, foreldre og ansatte er intervjuet, får vi innblikk i erfaringer og perspektiver på hva kjærlighet innebærer i møte med tjenestene. Medmenneskelighet, kvalitet i relasjonen, personfokuserte tiltak og anerkjennelse er kjennetegn på kjærlighet i praksis. Når kjærlighet er fundamentet, kan det gjøre at vi også holder ut relasjoner som kan være krevende, fordi den andre betyr noe.

kapittel 9 De som ikke har tillit til velferdstjenestene

Boken er skrevet for studenter i barnevern og sosialt arbeid og for ansatte i velferdstjenestene.

kapittel 7 Kjærlighet som indikator for utvikling og endring – de unges perspektiver

Kjærlighetens etikk

kapittel 4 Kjærlighet som etikk

jærlighet som fundamentet i menneskelige relasjoner kan forstås som en egen etikk. Kjærlighetens etikk.

Hilde Marie Thrana

kapittel 1 Innledning

Hilde Marie Thrana

Kjærlighetens etikk i barnevern og sosialt arbeid

hilde marie thrana er professor i sosialt arbeid ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU. I sin doktorgrad utforsket hun kjærlighetsbegrepet i barnevernets praksis, og kjærlighet er fortsatt et tema i forskningen hennes, i tillegg til utenforskap og barn og unges medvirkning.

kapittel 10 Kjærlighet – en alternativ vei

isbn 978-82-15-06362-1

9788215063621_omslag.indd Alle sider

788215

063621

16.06.2022 09:04

kapittel 2 Kjærlighet som sosiale fellesskap

kapittel 3 Kjærlighet i relasjonen

kapittel 5 Kjærlighetsbegrepet i et sosialhistorisk lys kapittel 6 Kjærlighet i barnevernet

kapittel 8 Emosjonelle møter i profesjonelle praksiser

kapittel 9 De som ikke har tillit til velferdstjenestene

Boken er skrevet for studenter i barnevern og sosialt arbeid og for ansatte i velferdstjenestene.

kapittel 7 Kjærlighet som indikator for utvikling og endring – de unges perspektiver

Kjærlighetens etikk

kapittel 4 Kjærlighet som etikk

jærlighet som fundamentet i menneskelige relasjoner kan forstås som en egen etikk. Kjærlighetens etikk.

Hilde Marie Thrana

kapittel 1 Innledning

Hilde Marie

etikk i

kapittel 10 Kjærlighet – en alternativ vei

isbn 978-82-15-06362-1

9788215063621_omslag.indd Alle sider

788215

063621

16.06.2022 09:04

Kjærlighetens etikk

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 1

16.06.2022 12:49

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 2

16.06.2022 12:49

Hilde Marie Thrana

Kjærlighetens etikk i barnevern og sosialt arbeid

u n i v e r s i t e t s f o r l ag e t

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 3

16.06.2022 12:49

© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-06362-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsillustrasjon: Malt av Aamir fra Sudan. Det har tittelen: «Lush Garden. Unity gives strength». Bildet er malt i regi av organisasjonen Peacepainting, som arrangerer male-workshops for ulike grupper av deltakere fra forskjellige kulturer og land. De baserer sitt arbeid på verdiene likeverd og fred, og har til hensikt å gi deltakerne mulighet til å bringe fram sitt budskap til verden. www.peacepainting.org Omslag: Sissel Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Times LT Std 10,5/14

NO - 1470

RKET TRY K ME

RI KE

MIL JØ

Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

IA – 2041

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 4

16.06.2022 12:49

Tilegnet Marie, Johanne og Elias i tykt og tynt

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 5

16.06.2022 12:49

Det finnes mange teorier som forklarer kjærlighet, men man trenger ikke teorier for å elske. Humberto Maturana

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 6

16.06.2022 12:49

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å undersøke kjærlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kampen om tiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjærlighetens etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokens innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oversikt aktuelle teoretikere og perspektiver på kjærlighet . . . . .

15 17 18 20 22 24

Kapittel 2 Kjærlighet som sosiale fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lengselen etter det gode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjærlighetens biologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mennesket i samfunnsfellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26 27 33 39 40

Kapittel 3 Kjærlighet i relasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jeg og du . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjærlighet som en form for kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . Kjærlighet som anerkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

43 44 47 53 59

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 7

16.06.2022 12:49

Innhold

Kapittel 4 Kjærlighet som etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjærlighet – mer enn en etisk retning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nestekjærligheten – den forbarmende kjærlighet . . . . . . . . . . . . . Den etiske fordring – nærhetsetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjærlighetens etikk i sosialfaglig arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anvendt kjærlighetsbegrep i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61 62 63 66 69 72

Kapittel 5 Kjærlighetsbegrepet i et sosialhistorisk lys . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialarbeideren som velferdsstatens byråkrat . . . . . . . . . . . . . . . Kjærlighet, empati og omsorg i sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . Behov for et fornyet kjærlighetsbegrep i sosialfaglig arbeid . . . .

77 80 81 84

Kapittel 6 Kjærlighet i barnevernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjærlighetsbegrepet i lov om barneverntjenester . . . . . . . . . . . . . Hva kjærlighet i barnevernet er – sett fra ansattes perspektiv . . . Kjærlighet i barnevernet – konsekvenser for tjenesten . . . . . . . . . Kjærlighet hjelper hjelpen til å bli bedre . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

86 86 87 96 97

Kapittel 7 Kjærlighet som indikator for utvikling og endring – de unges perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forandringsfabrikken – innflytelse og brukermakt . . . . . . . . . . . . Hva mener unge kjærlighet betyr for dem i møte med profesjonelle hjelpere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra utenforskap til inkludering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100 100 103 110

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 8

16.06.2022 12:49

Innhold

Kapittel 8 Emosjonelle møter i profesjonelle praksiser . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er emosjoner og følelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Emosjoner og relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke emosjoner spiller inn i foreldres møte med barnevernet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva i barnevernets arbeid påvirker foreldrenes emosjoner? . . . . . Emosjoners innflytelse på barnevernets arbeid . . . . . . . . . . . . . . Utvikling av emosjonell kompetanse for sosialarbeidere . . . . . . . Kapittel 9 De som ikke har tillit til velferdstjenestene . . . . . . . . . . . . . . . . . . De usynlige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor har folk mistillit til tjenestene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De frivillige organisasjonenes sentrale rolle for «de utstøtte» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Invitert inn og inkludert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113 114 115 117 119 123 126

129 131 133 135 141

Kapittel 10 Kjærlighet – en alternativ vei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Kjærlighetens etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Utfordringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 9

16.06.2022 12:49

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 10

16.06.2022 12:49

Forord

Boken du åpner nå, er en annerledes fagbok. Du vil kanskje tenke: Hvorfor skal jeg bruke tid på denne? Det er jo ikke sikkert at den gir meg den spesifikke fagkompetansen jeg trenger i min utdannelse, eller bidrar til å utvikle min kompetanse i tjenesten. Grunnen til at det likevel kan være lurt å lese den, er at den søker bak det fagspesifikke i sosialt arbeid og barnevern, og leter etter selve fundamentet og grunnkunnskapen som fagene og velferdstjenestene bygger på. Den har til hensikt å stimulere tankene til refleksjon, undring og kritisk tenkning: Hvor er dagens velferdstjenester på vei? Og bærer denne veien galt av sted? Boken vil forhåpentlig gi argumenter for og lede til kunnskap om hvorfor de personlige, nære og tidkrevende møtene med mennesker fortsatt bør være basisen i alt vårt arbeid. Det å søke tilbake til ideene og tankene som ligger til grunn for at vi i dag har tjenester som skal hjelpe folk med ulike sosiale og helsemessige problemer, kan gi trygget i rollen som fagperson. Og ikke minst kan det minne om hva som er viktig bak nye metoder og nye tjenestetilbud. Det handler om å ta et skritt tilbake og spørre: Hva er et menneske? Og hva trenger et menneske for å ha et godt og verdig liv? Kjærlighetens vesen, kraft og kjennetegn er mer enn det vi tror og tenker, og mer enn de boksene vi gjerne vil plassere kjærligheten inn i. Derfor håper jeg at du leser boken med et åpent sinn, med nysgjerrighet, og med et dypt ønske om å søke tilbake til røttene i fagområdene sosialt arbeid, barnevernsarbeid og annet velferdsarbeid. Jeg har skrevet denne boken med bakgrunn i ulike kunnskapskilder som jeg har jobbet med i en tiårsperiode. Det er mange som har inspirert meg, gitt meg innspill og utvidet mitt blikk på kjærlighetens mange vesen. Jeg

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 11

16.06.2022 12:49

Forord

vil først og fremst takke de barnevernsarbeidere, barn og unge og foreldre som jeg har hatt mange samtaler med. Nære kolleger, venner og familie som har støttet mitt prosjekt og stilt meg gode og kritiske spørsmål, har vært uvurderlig. Jeg vil også takke forlaget, og forlagsredaktør Wenche, for all støtte gjennom bokprosjektet. Helt til slutt, en spesiell takk til mine foreldre Elsa og Ole, som har vært min største inspirasjonskilde til å se og verdsette kjærligheten som den sterkeste kraft i hverdagslivet. Trondheim, mai 2022 Hilde Marie Thrana

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 12

16.06.2022 12:49

DEL I

I denne første delen utforskes kjærlighetsbegrepet fra ulike teoretiske perspektiver, hvor både filosofi, biologi, sosiologi, sosialpsykologi og etikk inngår som ulike forståelser om hva som ligger i kjærlighet. Det er særlig fire ulike sider av kjærlighetsbegrep som blir trukket fram. Det er kjærlighet som fellesskap, som en universell kraft, som nære relasjoner og som anerkjennelse. Kjærlighet kan ikke plasseres i et av disse områdene, men kan sees på som et grunnord i etikken som inngår i alle disse områdene. Kjærlighet vil være det fundamentet som gjør at vi setter mennesket i sentrum og at vi holder ut relasjoner som kan være krevende. Denne innstillingen og dette fundamentet i menneskelige relasjoner kan forstås som en egen etikk. Kjærlighetens etikk.

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 13

16.06.2022 12:49

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 14

16.06.2022 12:49

KAPITTEL 1

Innledning

Hva er kjærlighet? Mange forbinder begrepet først og fremst med lidenskapelige, private og personlige forhold, og for enkelte vil det virke fremmed i forbindelse med profesjonelt arbeid i barnevern, Nav og andre velferdstjenester. Den som forventer en bok om lidenskapelig kjærlighet, vil bli skuffet, da det er kjærlighet som medmenneskelighet, det å bry seg om og ha omtanke for andre, som diskuteres i denne boken. Noen vil heller bruke ordene å være glad i, og ha et varmt engasjement for andre, mens andre igjen vil tenke at kjærlighetsbegrepet er overflødig i et profesjonalisert fagfelt. Min nysgjerrighet på hva kjærlighet betyr i sosialt arbeid, startet lenge før jeg begynte å utforske begrepet gjennom mitt doktorgradsarbeid. Mens jeg jobbet med oppsøkende ungdomsarbeid, og senere med tiltaksutvikling i det statlige barnevernet, begynte jeg å stille spørsmål ved hvorvidt kjærlighet har noen plass i sosialt arbeid? Den utløsende årsaken til at jeg begynte å utforske dette mer systematisk, var et møte med ei jente gjennom min jobb som rådgiver i Bufetat. Det var ei jente i tenårene som over tid hadde hatt ulike tiltak i barne vernet, og som hadde bodd på ulike barnevernsinstitusjoner. Det gikk dårligere og dårligere for hvert forsøk på et nytt tiltak, noe som endte med at hun måtte flytte til et enetiltak fordi hun ble betegnet som aggressiv med atferdsproblemer. Hun kom til stadighet i alvorlige konflikter med både ansatte og andre ungdommer. Enetiltaket endret heller ikke på situasjonen, og i påvente av hva vi skulle gjøre, ble jenta ble flyttet til en familie som hadde erfaring med å ta imot ungdom med en trøblete oppvekst. Etter en tid dro jeg og hennes kontaktperson i barnevernet på besøk for å se hvordan hun hadde det hos denne familien. I samtalen rundt bordet med henne og

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 15

16.06.2022 12:49

Kapittel 1 Innledning

beredskapsfamilien smilte hun fra øre til øre. Vanligvis var hun svært sint og urolig på disse møtene. Jeg ble veldig nysgjerrig på denne endringen og spurte henne: «Hva har egentlig skjedd med deg?» «Det er kjærligheten», svarte hun momentant. «De ser meg, og det er kjærligheten de gir som får meg til å bli den jeg ønsker å være! Da får jeg også lyst til å gi kjærlighet tilbake til andre». Jeg ble slått ut av svaret hennes, og tenkte at her er det noe vi har oversett. Dette hadde vi ikke vektlagt nok i vår iver etter å finne tiltak med kvalitetssikrede program og behandlingsmetoder. Jenta hadde prøvd mange ulike barnevernstiltak og metoder, men det var kjærligheten fra to voksne som fikk livet hennes snudd i en positiv retning. I min til da 15 års fartstid med barnevernsarbeid hadde jeg aldri hørt noen snakke så direkte og åpent om hva kjærlighet betydde for livsendring. Jeg hadde trodd at jeg hadde vært en god lytter i møte med ungdom, men etter dette ble jeg mer årvåken med hensyn til hva det egentlig er de forsøker å formidle? Hva er viktig for dem, og hvilke ord er det de bruker? En underlig egenskap ved oss mennesker er at det vi ikke retter lyset mot, tror vi heller ikke finnes. Dette er et kjent fenomen som er mye drøftet innen forskningslitteraturen (Kuhn, 1996). Den dagen vi retter oppmerksomheten mot et område vi har oversett, så vil vi ofte se det igjen, og etter hvert vil det være gjenkjennbart flere steder. Slik var det for meg. Etter samtalen med jenta ble jeg mer og mer oppmerksom på at barn og unge ofte snakket om og etterspurte kjærlighet når de ble spurt om sine ønsker for et tiltak. Har vi ikke tatt dem på alvor fordi de bruker andre ord enn de som brukes i den faglige terminologien? Eller er det fordi de bruker begrep som vi fagfolk ikke synes passer inn i vårt bilde av hva det profesjonelle hjelpeapparatet skal være? I dag, tolv år etter samtalen med denne jenta, har behovet for kjærlighet fått større oppmerksomhet ved at barnevernsbarn selv har tatt til orde for at dette er noe av det viktigste i deres møter med hjelpeapparatet. Her har Barnevernsproffene blitt en sentral samfunnsaktør for å fremme barns stemmer og medvirkning i barnevernsdebatten (Brun, Toresen & Steinrem, 2018). Det kan være lett å overhøre og avvise barn og unges snakk om kjærlighet som «ungdomsprat», og derfor også som et begrep som fagprofesjonene i liten grad føler seg truffet av, da kjærlighet tradisjonelt tilhører det private og familiesfæren. Alternativt kan vi være nysgjerrige og lytte til hva de sier, og undersøke muligheten for å sette deres synspunkter inn i en faglig sammenheng.

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 16

16.06.2022 12:49

Å undersøke kjærlighet

Det er samtidig flere grunner enn ungdommenes ønsker og behov som gjør at kjærlighet nå har blitt aktualisert som et begrep innenfor tjenester i velferdsapparatet. Det handler også om at det er rettet et sterkt søkelys på betydningen av relasjonsarbeid i tjenestene, og at det er behov for fornyet kunnskap og utvikling av tjenester som er grunnlagt på medvirkning og involvering av brukerne av tjenestene.

Å undersøke kjærlighet Vårt velferdssamfunn er bygd på verdier om likeverd og like rettigheter for alle. Det innebærer at alle borgere skal få dekket sine grunnleggende sosiale og helsemessige behov uavhengig av sosialt ståsted og livssituasjon. Norges aktivitet både nasjonalt og internasjonalt, gjennom fredsarbeid og humanitært arbeid, underbygger vår identitet som en nasjon som hjelper sine egne gjennom et sterkt utviklet velferdsapparat, og i tillegg også andre folkegrupper gjennom internasjonalt bistandsarbeid. I denne sammenhengen har vi hatt en offentlig diskusjon der det har blitt stilt spørsmål om hvorvidt vi er en «godhetsnasjon»? Kritiske røster har kalt deler av Norges hjelpearbeid – både nasjonalt og internasjonalt – som et godhetsregime eller godhetstyranni1 som er en form for makt for å stilne kritiske røster til norsk bistandsarbeid eller annet hjelpearbeid for utsatte grupper. Diskursen har også gått ut på at godhetsutøvelse kan være både moraliserende og inngir en form for makt over de hjelpetrengende ved at de forblir passive mottakere i stedet for å bli selvstendige aktører med kontroll over eget liv. I diskusjonen om godhet ligger det også en oppfatning om at det å være god er nærmest det å være naiv og litt for snill. Denne diskusjonen har i liten grad handlet om innholdet i hjelpen til de som er trengende, men har blitt en diskusjon mellom politikere, biskoper eller representanter fra akademia om å være for eller imot det som er blitt kalt et godhetsregime. Kjærlighetsbegrepet kan også stå i fare for å havne i en lignende kategorisering, der begrepet avvises før man har gitt seg tid til å undersøke dets innhold og betydning. Det å undersøke kjærlighetsbegrepet slik denne boken legger opp til, vil derfor være noe helt annet. Det handler ikke om å 1

Terje Tvedt introduserte dette begrepet i Makt- og demokratiutredningen, 2003. Senere brukt i den politiske debatten om flyktninghjelp og bistandsarbeid, blant annet av Sylvi Listhaug.

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 17

16.06.2022 12:49

Kapittel 1 Innledning

ta stilling til om man er for eller imot kjærlighet som et begrep innen velferdstjenestene, eller å finne metoder for å utøve kjærlighet på den «moralsk riktige» måten. Det handler heller ikke om å gjøre kjærlighetsbegrepet til et middel for å underbygge våre sosialdemokratiske verdier. Det handler om å stille spørsmålet om hva kjærlighet egentlig er, uten at begrepet skal fanges inn i en politisk eller faglig diskusjon om hvorvidt det er et riktig begrep å bruke. Det vil kreve at vi retter oppmerksomheten mot hva som er viktig og nødvendig for de menneskene vi møter i hjelpeapparatet. Jeg har et sterkt ønske for denne diskusjonen, og det er at kjærlighetsbegrepet blir værende i den verden det tilhører; i tenkningen, i følelsene og i handlingene. Det er i disse områdene denne boken vil ha sin hovedlinje. Samtidig løper jeg selv en risiko ved å undersøke kjærlighetsbegrepets innhold, for ved å sette ord på betydningen av det vi kaller kjærlighet, så kan andre perspektiver og forståelser bli stengt ute. Forskning og teoretisering av et fenomen vil innebære en forenkling og en innsnevring av det som utforskes, og vil være forskningens svøpe uavhengig av forskningsområde (Kuhn, 1996). Det er en påminning om at virkeligheten er kompleks og sammensatt og den vil ha mange sider som forskningen ikke vil kunne fange opp. Det å undersøke kjærlighetsbegrepet i rammene for barnevernsarbeid og sosialt arbeid er en slik innsnevring av et begrep. Det vil innebære å rette søkelys på den profesjonelle relasjonens innhold og kvalitet, og betydningen av å sette mennesket i sentrum for det profesjonelle arbeidet. Det vil samtidig bety å rette et kritisk blikk mot de rammebetingelser som velferdstjenestene i dag er underlagt, og at det å ha tid til hver enkelt klient, bruker, barn eller foreldre ofte er ingen selvfølge.

Kampen om tiden Det er vel kjent at våre velferdstjenester er under sterkt press. Brukerne opplever også at tilgangen til tjenestene ofte kan være vanskelig (Stamsø, 2017). Byråkratisering og ikke minst digitalisering har omformet tilgangen i stor grad gjennom de siste tiårene. Det å få booket et møte med en saksbehandler eller behandler kan noen ganger føles som å ha vunnet et Flaxlodd hvor det står tre like tall i feltene. Det er ingen selvfølge for mennesker i krise å møte profesjonsutøvere som har tid til å lytte til deres problemer,

9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 18

16.06.2022 12:49

else seg i andres liv. fra ulike teoretiske per-

sosialarbeidere og tjenester til å sette um for alle møter, beslutninger og ofesjonelle relasjonen? ernsarbeidere, ungdom, faringer og perer i møte med tjenestene. Medrelasjonen, personfokuserte tiltak og anerelasjoner som kan

Kjærlighetens etikk

ersell kraft, som nære

Hilde Marie Thrana

i menneskelige relasjoner kan Kjærlighetens etikk.

Hilde Marie Thrana

Kjærlighetens etikk i barnevern og sosialt arbeid

betyr noe. i barnevern og sosialt arbeid og for

9788215063621_omslag.indd Alle sider

16.06.2022 09:04

kapittel 2 Kjærlighet som sosiale fellesskap

kapittel 3 Kjærlighet i relasjonen

kapittel 5 Kjærlighetsbegrepet i et sosialhistorisk lys kapittel 6 Kjærlighet i barnevernet

kapittel 8 Emosjonelle møter i profesjonelle praksiser

kapittel 9 De som ikke har tillit til velferdstjenestene

Boken er skrevet for studenter i barnevern og sosialt arbeid og for ansatte i velferdstjenestene.

kapittel 7 Kjærlighet som indikator for utvikling og endring – de unges perspektiver

Kjærlighetens etikk

kapittel 4 Kjærlighet som etikk

jærlighet som fundamentet i menneskelige relasjoner kan forstås som en egen etikk. Kjærlighetens etikk.

Hilde Marie Thrana

kapittel 1 Innledning

Hilde Marie Thrana

Kjærlighetens etikk i barnevern og sosialt arbeid

kapittel 10 Kjærlighet – en alternativ vei

isbn 978-82-15-06362-1

9788215063621_omslag.indd Alle sider

788215

063621

16.06.2022 09:04

Kjærlighetens etikk

Articles inside