Årets tidsskriftartikkel
Trompet eller ikke trompet Jon Haarberg er blitt tildelt prisen Årets tidsskriftsartikkel. Prisen ble tildelt for en artikkel han publiserte i tidsskriftet Edda. Haarberg er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. FOTO: ALF TORE ØKSDAL, UIO / ILL: TH. HOLMBOE
Vær hilset Haarberg, du har skrevet en artikkel knyttet til Petter Dass, med hovedtittel «Hvorfor trompet?» Hva handler din artikkel om? – Artikkelen stiller spørsmål om hva tittelen på Petter Dass' nordlandsbeskrivelse, Nordlands Trompet, betyr: «Hvorfor trompet?» Jeg kan vel ikke godt røpe svaret på spørsmålet her, for da ødelegger jeg spenningen for dem som ennå ikke har somlet seg til å lese utlegningen. Kan jeg forstå deg dit hen at det er tilfeldigheter som gjør at dette diktverket ikke har blitt hetende «Nordlands beskrivelse»? – Nei, tilfeldig kan vi ikke si at det er. Men når vi har med overlevering av eldre litteratur å gjøre, vil vi alltid måtte forholde oss til forskjellige versjoner av tekstene. Og noe autoritativt forfattermanuskript har vi heller ikke, nødvendigvis. Avskrivere, boktrykkere og filologer produserer nye varianter hver gang en tekst realiseres i håndskrift eller trykk (eller digitalt, for den del). Når det gjelder Petter Dass' dikt, taler det aller meste for at vi bør kalle det «Nordlands Beskrivelse» dersom vi ønsker å bruke forfatterens egen tittel. Men tekstutgivere er sjelden så edruelige som de vil gi inntrykk av. Trompet-tittelen ble foretrukket fordi de likte den best på 1800-tallet, da Petter Dass ble hentet frem og utropt til «far» for den nye norske nasjonallitteraturen.
«Nordlands Trompet» ble utgitt for 275 år siden. Hvorfor har dette verket fått en så sterk posisjon i vår litteraturhistorie? – På 1700-tallet fantes det liten interesse for Nordlands Trompet sammenlignet med dikterprestens øvrige verk, de religiøst oppbyggelige sangene. Men på 1800-tallet, da Norge ble etablert som nasjonalstat, syntes de at gamle dikt som beskrev land og folk – især de mer avsidesliggende delene av landet – var svære greier. Vi vet ikke med sikkerhet at det eneste portrettet av Dass virkelig forestiller ham, fødselsåret hans er noe usikkert, og tittelen «Nordlands Trompet» var ikke hans. Er det mye vi ikke vet om presten og dikteren Dass? – Jo mer vi finner ut, jo bedre forstår vi hvor mye vi ikke vet. Litteraturhistorikerne har inntil nylig plassert Petter Dass (1647–1707) i nasjonalromantikken. Dermed har de bommet med sånn omtrent to hundre år. I de senere årene har den litteraturhistoriske oppgaven bestått i å avkle ham de nasjonalromantiske gevantene. Din artikkel belyser noen helt sentrale problemstillinger, er det ikke rart at det ikke er skrevet mer om dette tidligere? – Rart? Nei, det kan vi ikke si. Tekstutgivelse (edisjonsfilologi) har som disiplin aldri stått særlig sterkt i Norge. Det henger sammen med at vi har
forholdsvis lite «norsk» litteratur som roper på en slik kompetanse. I det alt vesentlige begynner jo norsk litteratur med nasjonalstatens opprettelse i 1814. Den første doktoravhandlingen om Nordlands Trompet – og Petter Dass i det hele tatt – ble skrevet av Hanne Lauvstad i 2006. Min artikkel utgjør egentlig bare en supplerende fotnote til den avhandlingen. Da du fikk vite at juryen hadde utpekt deg til vinner av Årets tidsskriftartikkel, utrykte du umiddelbart stekt skepsis til slike «litterære priser». Hva er årsaken, liker du ikke fanfarer og hyllinger? – Som akademikere flest er jeg en hund etter positiv oppmerksomhet. Men jeg nærer samtidig en sterk og inderlig motvilje mot «prestisje» som valuta i den akademiske økonomien. Erasmus Montanus kunne i 1720 ha fått tellekantpoeng for å ha latinisert navnet sitt, ikke sant. Kulturpriser brukes som virkemiddel for å skaffe oppmerksomhet omkring en sak. Derfor får de flest priser som tiltrekker seg flest journalister – skuespillere og prinsesser og andre sånne folk. «Årets tidsskriftartikkel» er en pris som vil skaffe oppmerksomhet omkring de norske vitenskapelige tidsskriftene. Men ettersom ingen skuespillere og heller ingen prinsesser pleier å skrive vitenskapelige artikler, får denne prisen null oppmerksomhet i massemediene. Enda godt vi har Klartekst.
Les artikkelen på idunn.no idunn.no gir unike søkemuligheter på tvers av 49 ulike tidsskrifter. Hos oss finner du kvalitetssikret forskningsstoff 3/13 EN TEKST 14 KLARTEKST og fagartikler fra Norge og Nordens ledende fagformidlere.