MAT Prøv Siljes herlige, sunne vinteroppskrifter

RØDBETE-SMOOTHIE (4 store eller 8 små glass)

DU TRENGER » 1–2 rødbeter, i terninger » 1 grønt eple, i terninger » 1 appelsin, i terninger » 2 stilker selleri, i terninger » 2 dl gulrotjuice » 4 ss sitronsaft » 2 dl kokosmelk » 2 ss ingefær, revet » 1 dl havregryn » 2 håndfuller nøtter

SLIK GJØR DU DET Vask, rens og skjær det grønne. Ha alle ingrediensene i en blender og kjør til en glatt konsistens, tilsett vann hvis den blir for tykk. Hell over på glass, topp gjerne med litt mynte, og nyt.

Dette er en digg salat som smaker ekstra godt i vinterhalvåret! Kombinasjonen mellom det søte og salte i denne salaten toppes med en skikkelig god olivenolje. Server den som forrett, tilbehør eller som et lett mellommåltid.

Denne smoothien er stappfull av vitaminer – en perfekt start på dagen! Med havregryn og nøtter blir den ekstra mettende. Får du smoothie til overs kan den oppbevares tildekket i kjøleskapet i en dag eller to.

MELONSALAT MED PROSCIUTTO

DU TRENGER » 1/2 stk cantaloupemelon, i terninger » 2 håndfuller rucolasalat » 125 g fersk mozzarella, revet » 150 g prosciutto (spekeskinke), i skiver

» pepper og god olivenolje

SLIK GJØR DU DET Rens melonen og del den i terninger. Riv mozzarella og vask rucola. Legg rucola, melonterninger, mozzarella og prosciutto på fat. Topp med pepper og en god olivenolje.

1 9 4 0 | 1 9 5 0 | 1 9 6 0 | 1 9 7 0 | 1 9 8 0 | 1 9 9 0 | 2 0 0 0 | 2 0 1 0 | 2 0 1 8

ÅRVOLL OG KJELSÅS/GREFSEN, OSLO » Usbl ble opprettet 8. desember 1948. » Øvre aldersgrense for medlemskap ved oppstart var 35 år (med rom for unntak). » Usbl kjøpte tomtene

Lyngåsveien på Kjelsås og Stig på Årvoll 18. februar 1950. » Lyngåsveien ble bygget i perioden 1950 til 1951. Tomten var på 45,5 mål og ble bygget ut med 20 boenheter pluss to hybler, fordelt på fire firemannsboliger og en tomannsbolig. » Stig-tomten på 1940–1950

Årvoll ble bygget i perioden 1950–1951, med til sammen 66 treromsleiligheter i firemannsboliger med to etasjer. » 90 prosent av bygningsarbeidet på begge tomtene ble utført på dugnad.

Slik så Usbl’s medlemsblad ut i sin spede ungdom på 50-tallet. Usblnytt skiftet navn til Usbl-magasinet i 2017.

Beboere med lengst fartstid i Lyngåsveien i Oslo husker tilbake til den gode stemningen og hvor godt alle kjente hverandre. Her sto dørene alltid åpne.

NEVENYTTIG UNGDOM De jobbet døgnet rundt for å skaffe boliger til familiene sine. Da selvbyggerne på

Kjelsås og Årvoll tok hammer og sag i egne hender, var Usbl et faktum.

Frosten skaper en magisk stemning i Lyngåsveien på Kjelsåsplatået i Oslo. Fem boligblokker ligger spredt utover en 5,5 mål stor tomt. De ligger ikke på linje, men litt forskjøvet for hverandre, det åpner opp og slipper inn mengder av lys og luft.

Her sto borettslagets aller første beboere og hamret og snekret på fritiden, for å skaffe seg en sårt tiltrengt bolig. Ideen bak det som opprinnelig het Ungdommens Selvbyggerlag (Usbl) var å la ungdommen bygge sine egne boliger i ekte dugnadsånd. For boliger var mangelvare på slutten av 1940-tallet.

De unge selvbyggerne arbeidet døgnet rundt. En beboer jobbet for eksempel på trykkeri om natten og dro rett til byggeplassen i Lyngåsveien for å jobbe på dagtid. Da de fire firemannsboligene og den ene tomannsboligen sto ferdig i 1951, hadde han lagt ned 1450 timer på byggeplassen i løpet av ett år, ved siden av full jobb. Han forklarte det selv til Morgenposten 17. juli 1950: «… hva gjør man ikke når man er husløs og sårt trenger noe å bo i.»

I perioden etter krigen var mangelen på bolig uttalt helt opp på politisk hold. Arbeiderpartiet gikk til valg i 1945 med løfte om å bygge 100 000 nye boliger i

TEKST MARIANNE LIE BERG FOTO ANNE BRÅTVEIT

Norge kommende valgperiode.

Den gruppen som slet mest med å skaffe bolig etter krigen, var unge par. I årene 1946–47 var det 17 000 flere ektepar i Oslo enn før krigen og da var ikke antall forlovede registrert. Antallet barnefødsler gikk i taket samtidig som stadig flere flyttet fra bygda inn til byene. Innbyggertallet i Oslo økte med 20 000 fra 1944–1947. Til sammenligning ble det bygget mellom 3500 og 5500 leiligheter hvert år i Oslo på slutten av 1930-tallet, mens det i 1944 kun sto 31 innflytningsklare nye leiligheter. En løpeseddel fra Usbl datert 16. mai 1951 gir en dramatisk beskrivelse av situasjonen: «Blant oss finnes alle kategorier av ofrene for vår tids sosiale katastrofe, bolignøden. Vi har de ødelagte familier som ikke vet hva familielykke er fordi de ikke har et hjem. Vi har mødrene som ville verne om sine barn, men som drives til vanvidd og må leve innenfor sinnsykehusets vegger… Vi har moren og barnet som måtte følge ektemann og far til den siste hvile, boligforholdene drepte ham …»

Dette er kun noen av de eksemplene som ramses opp i løpeseddelen, som avsluttes med følgende proklamasjon: «For oss er menneskerettighetene mer enn fagre ord, for oss konsentreres menneskerettighetene i et krav som samler oss alle, retten til et sted å bo.» Ideen med kooperasjon gikk tilbake til mellomkrigstiden, der OBOS ble startet i 1929 som kommunens byggende organ. – I etterkrigstiden ble kooperasjon et av de viktigste redskapene i gjennomføring av den statlige og kommunale boligpolitikken, men starten var tregere enn forventet, forklarer Øystein Grønning, arkitekt og urbanist, og mangeårig styremedlem i Usbl.

Det gikk ikke helt som Arbeiderpartiet hadde lovet. Sosialøkonomiske forhold ble brukt som en forklaring på at den planlagte boligveksten ikke kunne nås. Fra 1945–1948 ble det ferdigstilt 30 000 boliger i Norge, og kun 6900 ble bygget i Oslo i årene 1945–1949.

Daværende sekretær i Norsk Boligbyggelag, Knut Eidsvold, hadde lenge tenkt på ideen med å få ungdommen til å bygge sine egne boliger. Forslaget ble imidlertid ikke godkjent, og det ble Dugnadsinnsats ble belønnet med ett poeng per time, og poengene ble avgjørende for tildeling av bolig.