HISTORIEN OM USBL Nevenytting ungdom

Ungdommens selvbyggerlag (Usbl) ble dannet 20. oktober 1948 og folk sto i kø for å melde seg inn! Det var bolignød og hovedstadens unge ektepar lot seg ikke stoppe av at de måtte gjøre størsteparten av byggejobben selv for å skaffe bolig til familien. Her fra byggingen på Årvoll i Oslo. Arkivfoto: Usbl

spekulert i om den egentlige årsaken var Eidsvolds tilknytning til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU). Norge hadde på denne tiden beveget seg fra frihetsrus og fredstanker til frykt for trusselen fra øst. Statsminister Einar Gerhardsen var ikke tilbakeholden med å fremheve kommunismen som en reell trussel mot Norges uavhengighet i 1948. – Den mer radikale delen av fagbevegelsen som utgjorde kjernen i Usbl, hadde et kommunistisk stempel på seg, mens OBOS var en del av Arbeiderpartibastionen. Det var klart det var en konfliktfylt situasjon, forklarer Grønning.

Arbeiderpartimann og leder av Leierboersambandet Erling Michelsen lot seg imidlertid ikke skremme. Ideen til Eidsvold var for god til å overses. Sammen med Eidsvold og et knippe andre satte han i gang prosjekt Usbl, og 20. oktober 1948 stimlet ungdommen sammen i Folkets Hus på Youngstorget for å melde seg inn i det nye boligbyggelaget.

Usbl hadde i 1949–50 fått 306 medlemmer som verket etter å komme i gang med bygningsarbeidet, men de manglet tomter. Boligrådet i Oslo kommune klarte ikke å komme med et ordentlig svar på om de kunne avse kommunale tomter, løsningen ble derfor å kjøpe de to private tomtene Lyngåsveien på Kjelsås og Stig-feltet på Årvoll. De ferske Usbl-medlemmene opplevde mye problemer i oppstarten og måtte finansiere det meste selv.

Den 13. februar 1950 sendte styret ut brev til medlemmene der de bad alle om å bidra med alt de hadde av sparepenger. Usbl trengte 10 000 kroner innen 18. februar for å kunne kjøpe de to tomtene. Mirakuløst nok klarte medlemmene å skaffe til veie pengene, og i april kunne byggingen starte.

Tømrermester Daniel Jørgensen ble engasjert for å passe på at håndverksloven ble fulgt, og de med håndverkserfaring ledet arbeidet. –Mange fagorganiserte arbeidsfolk sto for mesteparten av byggingen. Alt fra stein- og jordarbeidere til industriarbeidere, forklarer arkitekt Øystein Grønning.

De som ikke hadde håndverkskunnskap måtte lære. Det medførte en del vannblemmer og stive ledd, men alt handlet om vilje. Kvinnene kunne også bidra, enten på byggeplass eller på kontoret til Usbl i Torggata 9. Hver time gjaldt og ble telt.

Det ble gitt poeng ut fra et system utviklet av Per Nestor, sosialøkonom og styremedlem i Usbl. Nestors system skulle ikke bare gi poeng for arbeidsinnsats, men også forsøke å utjevne sosiale ulikheter. En kunne for eksempel få så mye som fire til ti poeng hvis en måtte gå etter vann. Her ble poengsummen regnet ut etter avstanden til vannkilden. Ikke innlagt strøm ga fire poeng, mangelen på doble vinduer gav ett. Dugnadsinnsats ble belønnet med ett poeng per time, og for flere arbeidere var det poengene som til slutt ble avgjørende for tildeling av bolig.

Innskuddet i en leilighet på 80 kvadratmeter i Lyngåsveien var 3800 kroner. Husleien var på 125 kroner. Arbeidsinnsats omregnet til kroner gjorde at et ektepar for eksempel satt igjen med 800 kroner etter at innskuddet var betalt.

Den 9. september 1950 dro to fulle busslaster med prominente

Boligblokkene på Årvoll lever i beste velgående og er populære også i dag.

personer fra politisk og organisatorisk hold på befaring til Kjelsås og Årvoll. Resultatene var ikke til å overse, selvbyggingen hadde vært en suksess. Etter noe forhandlinger endte det med at Usbl også skulle tildeles kommunale tomter for videre utbygging.

Leilighetene den gang hadde en helt annen teknisk standard enn de Usbl bygger i dag. Blant annet var det mer lytt mellom boenhetene. –Det var en periode med materialknapphet. Foreldresoverommene i to leiligheter kunne ligge vegg i vegg, og ofte var det bare fem centimeter med isolasjon mellom veggene. Mange satte opp klesskap vegg i vegg på soverommene, noe som var med på å dempe lyden. Det var gode, fornuftige løsninger etter forholdene, sier Øystein Grønning.

Arkitekten understreker at vi ikke må glemme at det her var snakk om et kolossalt standardløft. Unge arbeiderklas- sefolk som bodde i trange, overbefolkede ett- og toroms- leiligheter i sentrum flyttet til tre- og fireromsleiligheter i sentrumsperiferien. – Det var god arkitektur som var preget av en ryddighet og ordentlighet med gode planløsninger. Dette skapte gode byrom, og folk har trivdes der hele tiden. Resultatet må ses i lys av de premissene som gjaldt da husene ble bygget. Vi arkitekter kan se tilbake på det som ble bygget i denne perioden med stolthet, sier Øystein Grønning.

Skifte trappebelysning?

Vi kan hjelpe deg med:

Sensorarmaturer fra den ledende produsenten innen sensorbelysning. Produkter med høyeste kvalitet, lang levetid og 5 års garanti. Lysberegning og energikalkyler Veiledning i valg av sensorarmatur

Markedet oversvømmes av løsninger som dessverre ikke alltid holder det de lover. Vi har spesialisert oss innen sensorbelysning, og bistår styret i valg av løsning som gir god funksjon og lang driftstid.

Ta kontakt med oss for en uformell prat.

MILJØ - SIKKERHET - KOMFORT -med den beste teknikken fra STEINEL

Balansert ventilasjon -rett i veggen

Enkle ventiler gir ikke nok frisk luft til å sikre et sunt innemiljø og god bokomfort, uten at husvarmen luftes ut. LUNOS e 2 er et balansert ventilasjonssystem, spesielt egnet ved rehabilitering og ettermontasje. Ventilatorene monteres i ytterveggene, uten plasskrevende aggregat og kanaler. De gir bedre varmegjenvinning enn lignende ventilasjon.

…og du slipper å bygge om boligen!

fra Europas ledende produsent av desentral ventilasjon

FOTO

ISTOCK

Bekjemp lommetyvene Synes du brukskontoen din er litt for tom – litt for ofte? SpareBank 1s forbrukerøkonom

Magne Gundersen gir deg tips til hvordan du enkelt kan spare penger. M in er erfaring er at folk bruker mer penger i forbindelse med julen enn planlagt. Men ofte har de ikke planlagt en sum i det hele tatt, sier Magne Gundersen.

Det er ikke sikkert du har skeiet så veldig ut i desember, men kanskje ble det noen flere gaver, litt ekstra god mat og drikke, og plutselig var utgiftene mye høyere enn hva halv skatt i desember dekker. Da blir vinterkulden et faktum på flere måter … Første bud for å kunne ta gode grep om økonomien din, er å få oversikt. Du må vite hva du bruker penger på for å kunne gjøre lure valg. –Dette er ekstra viktig i trange perioder, påpeker Gundersen.

Han forteller at å avsløre og bekjempe det han kaller lommetyvene gir overraskende positive resultater. – Finn ut hva alle småutgiftene dine går til, som snacks, take awaymat, taxiturer og kafébesøk. Jeg opplever stadig at folk blir sjokkert når de legger sammen alle småbeløpene de bruker på unødvendige ting. Begrenser du sløsingen, kan du spare mye. Kutt ut og kutt ned, sier han, og tilføyer: –Hva bruker du egentlig penger på? Det er lett å glemme slike småutgifter. Hvis du lurer på hva dine lommetyver er, kan du sjekke nettbank eller mobilbank.

Se etter de små beløpene og hvor du kjøper disse tingene. Unngå å handle på disse stedene. Alle disse småsummene blir raskt veldig mye penger når du begynner å regne på det. Gode handlevaner er viktig. Det er dyrt å gå i butikken hver dag. Selv om vi gjerne ikke tror det, blir det som regel alltid flere ting med på kjøpet. Mitt beste tips er å planlegge, skrive handleliste og handle sjelden, sier økonomen. Når du har tatt noen grep, er det på tide å se fremover. Den beste vanen du kan ha er å spare. Ikke bruk opp alle pengene du tjener. –Dette er den beste garantien for å ha noe i bakhånd dersom noe uforutsett skjer. Da slipper du å måtte ta opp dyre lån og kreditter når det røyner på, og du kan bruke av dine egne penger i stedet. Samtidig bygger du deg opp en økonomisk trygghet og muligheter for en bedre fremtid.

Lurer du på hvor mye du bør spare hver måned? Gundersen mener det avhenger av sparemål og ståsted. Første steg er å vite hva du vil. –Sparemål kan være både kortsiktige og langsiktige. Det kan dreie seg om å spare til neste sommerferie, en ting du ønsker deg, eller sparing til pensjon. Ideelt sett er det lurt både med noe langsiktig og noe kortsiktig sparing. Jeg kan love en ting: Du vil aldri angre på at du har spart penger. MAGNE GUNDERSEN, Forbrukerøkonom i Sparebank1 – Jeg kan love en ting: Du vil aldri angre på at du har spart penger.

Nyt vinterferien ute Skal du ha noen dager fri, men er uten de helt store planene? Ta med deg familien på korte utflukter i frisk luft og gled dere over vakker, vinterpyntet natur.

TEKST SIRI G. BEKKHUS/DNT OSLO OG OMEGN FOTO MARIUS DALSEG, CHRIS ERIK BRATLAND, DNT

Vinterferien nærmer seg! Ikke alle har store reiseplaner på gang, men det er heller ikke noe must. Kortreiste «på sparketturer» er veldig fint. Det viktigste er å være ute i frisk luft og få rørt på seg.

Bor du i Lier-området har du mange flotte dagsturer i nærheten. Vi foreslår en tur til Eiksetra i Finnemarka og en tur til Småvannsbu i Kjekstadmarka. Pakk med litt i sekken, som energirik mat og drikke, noen vedkubber og pølser hvis dere vil tenne bål, ekstra klær til de små, sitteplater, skismurning og kanskje en hodelykt. Lykt er gøy, selv om dagene så smått begynner å bli litt lengre og lysere.

EIKSETRA DNT Drammen og Omegn driver Eiksetra ved Garsjø. Overnatting må bestilles på forhånd. Følg med på Eiksetras Facebookside og les mer om hytta på drammen.dnt.no. Sjekk skiføret i Drammensmarka på drammensmarka.blogspot.no.

STED EIKSETRA LENGDE 0-15 KM VANSKELIGHETSGRAD PASSER FOR DE MINSTE OG UNGDOM/VOKSNE

EIKSETRA I FINNEMARKA Eiksetra ligger ved Garsjø i Finnemarka, nord for Drammen. Her er det skilek-anlegg og lysløype, kafeteria og overnattingsmuligheter, og det går skiløyper i alle retninger.

Har dere små barn kan dere kjøre helt frem til parkeringen ved Eiksetra (bomvei) og tumle rett ut i skilek-anlegget med akebrett og skiutstyr. Hygg dere i gapahuken, tenn bål og varm pølser på bålplassen. Når dere trenger å varme dere enda litt mer, kan dere ta en tur inn i kafeen som er åpen både lørdag og søndag i skisesongen, og hver dag i vinterferien. Her finner dere helt sikkert noe som frister i disken.

Noen skiturer er korte og egner seg godt for de minste. Hvis dere vil gå en kort skitur, starter dere turen på parkeringen på Eggevollen i Lier. Her begynner lysløypa inn til Eiksetra. Løypa er bred og fin, og den blir kjørt opp så fort det kommer litt snø.

De tre kilometerne i småkupert, variert og lettgått terreng er en akkurat passe lang tur for mindre barn. Skulle det være bart, går det fint an