DER DU BOR HISTORIEN OM USBL
Ungdommens selvbyggerlag (Usbl) ble dannet 20. oktober 1948 og folk sto i kø for å melde seg inn! Det var bolignød og hovedstadens unge ektepar lot seg ikke stoppe av at de måtte gjøre størsteparten av byggejobben selv for å skaffe bolig til familien. Her fra byggingen på Årvoll i Oslo. Arkivfoto: Usbl
spekulert i om den egentlige årsaken var Eidsvolds tilknytning til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU). Norge hadde på denne tiden beveget seg fra frihetsrus og fredstanker til frykt for trusselen fra øst. Statsminister Einar Gerhardsen var ikke tilbakeholden med å fremheve kommunismen som en reell trussel mot Norges uavhengighet i 1948. – Den mer radikale delen av fagbevegelsen som utgjorde kjernen i Usbl, hadde et kommunistisk stempel på seg, mens OBOS var en del av Arbeiderpartibastionen. Det var klart det var en konfliktfylt situasjon, forklarer Grønning. Arbeiderpartimann og leder av Leierboersambandet Erling Michelsen lot seg imidlertid ikke skremme. Ideen til Eidsvold var for god til å overses. Sammen med Eidsvold og et knippe andre satte han i gang prosjekt Usbl, og 20. oktober 1948 stimlet ungdommen sammen i Folkets Hus på Youngstorget for å melde seg inn i det nye boligbyggelaget. Usbl hadde i 1949–50 fått 306 medlemmer som verket etter å komme i gang med bygningsarbeidet, men de manglet tomter. Boligrådet i Oslo kommune klarte ikke å komme med et ordentlig svar på om de kunne avse kommunale tomter, løsningen ble derfor å kjøpe de to private tomtene Lyngåsveien på Kjelsås og Stig-feltet på Årvoll. De ferske Usbl-medlemmene opplevde mye problemer i oppstarten og måtte finansiere det meste selv. Den 13. februar 1950 sendte styret ut brev til medlemmene der de bad alle om å bidra med alt de hadde av sparepenger. Usbl trengte 10 000 kroner innen 18. februar for å kunne kjøpe de to 74
tomtene. Mirakuløst nok klarte medlemmene å skaffe til veie pengene, og i april kunne byggingen starte. Tømrermester Daniel Jørgensen ble engasjert for å passe på at håndverksloven ble fulgt, og de med håndverkserfaring ledet arbeidet. – Mange fagorganiserte arbeidsfolk sto for mesteparten av byggingen. Alt fra stein- og jordarbeidere til industriarbeidere, forklarer arkitekt Øystein Grønning. De som ikke hadde håndverkskunnskap måtte lære. Det medførte en del vannblemmer og stive ledd, men alt handlet om vilje. Kvinnene kunne også bidra, enten på byggeplass eller på kontoret til Usbl i Torggata 9. Hver time gjaldt og ble telt. Det ble gitt poeng ut fra et system utviklet av Per Nestor, sosial økonom og styremedlem i Usbl. Nestors system skulle ikke bare gi poeng for arbeidsinnsats, men også forsøke å utjevne sosiale ulikheter. En kunne for eksempel få så mye som fire til ti poeng hvis en måtte gå etter vann. Her ble poengsummen regnet ut etter avstanden til vannkilden. Ikke innlagt strøm ga fire poeng, mangelen på doble vinduer gav ett. Dugnadsinnsats ble belønnet med ett poeng per time, og for flere arbeidere var det poengene som til slutt ble avgjørende for tildeling av bolig. Innskuddet i en leilighet på 80 kvadratmeter i Lyngåsveien var 3800 kroner. Husleien var på 125 kroner. Arbeidsinnsats omregnet til kroner gjorde at et ektepar for eksempel satt igjen med 800 kroner etter at innskuddet var betalt. Den 9. september 1950 dro to fulle busslaster med prominente
