Samferdsel & Infrastruktur - utgave 13 by VALUE PUBLISHING

Beauty & Performance in Wood

Nº13 / 2016 / JUNI / WWW.SAMFERDSELINFRA.NO

2015

www.tusj.no

100 Global Cleantech

TOP 100 COMPANY

i Skien et sertifisert bærekraftig tremateriale som tilfredsstiller de nyeste myndighetskrav til miljøvennlige byggematerialer. En støyskjerm bygget i Kebony vil se bra ut, uten vedlikehold og tilsyn, i svært mange år: Fra varm brun til vakker sølvgrå patina når sol og regn setter sitt naturlige preg på treverket.

Norsk produkt

info@kebony.no / www.kebony.no

KebonyWood

SAMFERDSEL & INFRASTRUKTUR 13. UTGAVE

Støyskjermer blir sett av alle, men står ofte lite tilgjengelig til for vedlikehold. Kebony produserer

BESKJEDEN MANN MED STOR GJENNOMSLAGSKRAFT FREMTIDENS BYUTVIKLING

HVORFOR SKAL VI BENYTTE ÅPEN BIM?

www.heidenreich.no

KUNNSKAP ER TIL FOR Å DELES

W.GIERTSEN HALLSYSTEM

ENTREPRENØRBRANSJENS FØRSTEVALG I 40 ÅR

W.Giertsen HallSystem AS er en ledende leverandør av plasthaller til bygg, industri, fritid, freds- og nødhjelpsorganisasjoner.

W.GIERTSEN HALLSYSTEM

NYHET GIERTSEN LED

Vi utvikler, produserer og selger plasthaller i alle størrelser. Fra anleggs- og lagerhaller til idrettshaller. Fra mindre, flyttbare og midlertidige haller til permanente haller med store spenn.

Giertsen LED-lys er et modulbasert system utviklet og produsert i Norge. Flere optiske løsninger gjør at lyset kan tilpasses en mengde formål og installasjonshøyder. Systemet er «plug&play» og kan derfor monteres av hvem som helst helt frem til selve sikringsskapet.

Belysning, porter og dører, reoler, bulkvegger vi spesifiserer hallen med det du trenger.

Som en komplett VA-grossist har vi kunnskapen, erfaringen og produktene som hjelper deg til å få jobben riktig gjort. Både når det haster som mest og når du trenger hjelp med planlegging og anbudsregning. Grushall i Alta

NOEN GANGER ER DET DU SER ETTER RETT FORAN DEG. Om du ikke finner svaret på www.heidenreich.no, så ring oss på 22 02 42 00. Som Norges eldste rørgrossist har vi hørt og sett det meste før. Du finner oss på 33 forskjellige steder rundt om i Norge, fra Alta til Kristiansand.

Anleggshall i Oslo

W. Giertsen HallSystem AS | Nygårdsviken 1 N-5165 Laksevåg - Bergen Telefon: 55 94 30 40 | E-post: hall@giertsen.no

Se flere av våre prosjekter på Google+ . BESØK VÅRE NETTSIDER

www.giertsenhall.no

www.pcpnorge.no

. ristløsninger

sninger

belrenner, erKabelrenner, og trinn

rister og trinn

d elektrifiserte og ikke-elektrifiserte banestrekninger. tfri aluminium og varmgalvanisert høystyrkestål likeholdsfrie, tyverisikre og enkle og montere – et godt Kabelføring ved elekrifiserte og ikke-elektrifi serte banestrekninger. av rustfri aluminium og varmgalvanisert høystyrkestål tong-Fremstilt og plastrenner. PcP. leverer også sikkerhed på HSS420 - vedlikeholdsfrie, tyverisikre og enkle å montere - et godt g trapper, med en række produkter som gitterrister, alternativ til betong- og plastrenner. PcP. leverer også sikkerhet på og trinn. Se mer www.pcpnorge.no. gangarealer og på trapper, med en rekke produkter som gitterrister, sikkerhetsrister, trinn og rekkverk. Se mer på www.pcpnorge.no PcP Norge AS

Lagerveien 23

Postoks 278

4066 Stavanger

T: +47 51950050

post@pcpnorge.no

www.pcpnorge.no

13 30 10 Feministisk byplanlegging

BYUTVIKLING

16 Krever bedre flyt i vann-

Fremtidens byutvikling er ikke eiendomsutvikling, men samfunnsutvikling.

I september skal den selvkjørende bussen EZ10 testes i Oslo og Kongsberg.

36 Dokken i Bergen

PROFILEN

– handler om trygghet for alle.

og avløpssystemet

Manglende helhetstenkning og grumsete, statlig ansvarsfordeling gjør at mange kommuner havner i en bakevje.

30 Mot en poetisk urbanisme

Norges største byutviklingsprosjekt siden Bjørvika.

18 Opprinnelsesgarantien

42 Ny jernbane kan gi vekst i bygder

23 Kommunesammenslåing og

47 Bylandskap

– Vi bør selge strøm som vi selger laks.

samferdsel

Forutsigbarhet er viktigst for fremtidens samferdsel.

DET JURIDISKE HJØRNET

27 Infrastruktur er kostbart og kravene er usikre

Hvor langt kan veimyndigheten gå i å kreve fordyrende kvaliteter ved opparbeidelse av infrastruktur?

JUNI 2016

Milliardsatsingen på ny jernbane mellom Voss og Bergen gir store muligheter for vekst.

Voksne byer leker ikke med biler.

SMARTE BYER

54 Stavanger blir en smartere by

Gjennom Triangulum-prosjektet skal Stavanger, Manchester og Eidhoven utvikle smarte løsninger innenfor mobilitet, IKT og energi.

60 Grønnere mobilitet i Bærum

SmartCity Bærum (SCB) fokuser på klimagunstige løsninger – som kan resultere i lønnsom business.

ITS

66 Selvkjørende busser i rutetrafikk?

70 Fernando Vara Ortiz De La Torre García Tejedor

Beskjeden mann med stor gjennomslagskraft

JERNBANE

81 TBM på Follobanen

Første tunnelborehode monteres i Norge.

BIM

87 Buildingsmart-konferansen 2016

Nye muligheter med papirløst på byggeplassen.

92 Samhandling og deling er nøkkelen til fremtiden, ikke frykt

– I dag er IFC (åpenBIM) lik en Google oversetter .

92 VEI

99 Ny E6 skal gå utenom Berkåk

Lokale krefter rundt i landet har fryktet for næringsgrunnlaget når europaveien ikke lenger skal gå gjennom sentrum.

BELYSNING 104 Ser nytt lys i enden av tunnelen

123 Europeisk pilot i CO -fangst 2

Karbonfangst fra energigjenvinning på Klemetsrudanlegget AS er et fyrtårnprosjekt i Oslos klima- og energistrategi.

128 Jobber med «piller mot møkkete vann»

Forurenset overvann truer vår fauna og våre drikkevann.

LED-teknologi revolusjonerer belysningen i våre tunneler.

133 – Unødvendig å gi dispensasjon

ENERGI

– det finnes miljøvennlige alternativer.

116 Trøndelag får Europas største vindkraftprosjekt

Fosen Vind DA bygger seks vindparker på til sammen 1000 MW.

til miljøfarlige tremaster

66 HMS

141 Ingen «skal bare» på norske arbeidsplasser

Nå jobber aktørene sammen, for å implementere en standard sikkerhetsopplæring.

SISTE ORDET

146 Byrådet må ta tilbake styringen av trasévalg for Fornebubanen

Sven Danielsen, leder i Majorstuen vel, har steke meninger om fremtidig trasé for Fornebubanen.

137 Blåleire – klimavennlig sementerstatning?

Sementindustrien arbeider aktivt for å redusere CO2-utslippene.

MILJØ

111 Høyere ambisjoner etterlyses for støyskjerming

En god del støyskjermer ikke er gode nok. JUNI 2016

LEDER Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.samferdselinfra.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shjoaei reza@samferdselinfra.no

REDAKSJONSSJEF

Tuve Glad tuve@valuepublishing.com

JOURNALISTER

Eirik Iveland Gunn Iren Kleppen Henrik Norvald Knut Werner Lindeberg Alsén Thor Lynneberg

ANNONSERING HENVENDELSE

Medieinfo, se www.samferdselinfra.no eller send e-post til annonser@samferdselinfra.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ PROSJEKTANSVARLIG Cristian Fatah cristian@samferdselinfra.no

HVA ER BÆREKRAFTIGE BYER?

FOTOGRAFER

– Er det byer med bygg i vedlikeholdsfrie natur materialer, eller handler det mer om forholdene mellom transport, miljø, klima, landskap, arkitektur, demografi og økonomi, som Sissel Engblom påpeker i artikkelen; Fremtidens byutvikling tar utgangspunkt i mennesket. Skal vi stole på framtidsutsiktene til de som jobber med byutvikling skal vi leve, bo og trives i byer, der man reiser kollektivt, har kort vei til alle fasiliteter vi er avhengig av og ønsker oss, og hvor privatbilisme er en saga blott. Hun introduserer også et, for meg, nytt begrep – poetisk urbanisme – der elementer fra naturen og kunsten bringes inn i byrommet, og gir beboerne

Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13

COVERFOTO

Erik Burås/Studio B13

DESIGN OG TRYKK 07 Media www.07.no

UTGIVER

VALUE PUBLISHING AS Bryggegata 9 0250 Oslo post@valuepublishing.com www.valuepublishing.com

opplevelsesrike og vakre omgivelser, som føles som en utvidelse av deres kompakte urbane leiligheter. Med en sentralisert bebyggelse, og god infrastruktur som veier og jernbane, som binder byene og bygdene sammen, klarer vi kanskje å nå klimamålene og samtidig få byer som er mer menneskevennlig, behageligere og morsommere å bo i. Håper forandringene skjer så raskt at jeg får gleden av å oppleve det i min levetid.

VI HJELPER DEG Å SETTE

kunnskap i system ∞ ∞ ∞ ∞

GIS og kommunal forvaltning Prosjektstyring FDV og eiendomsforvaltning BIM og konstruksjon

Les mer på www.isy.no post@nois.no | Telefon: 67 57 15 00

JUNI 2016

Redaksjonssjef Tuve Glad

Nyhet HĂ¸sten 2016

Nyhet

Underbrulift HĂ¸sten 2016

Bi lll ift

de rb ru Un

nn e

lli f

lif t

Vi har utstyret du trenger for samferdsel og infrastruktur!

Den ekstra kraften, en motor i prosjektet. Som øker farten, finner løsningene og får flere til å jobbe bedre sammen. Som bidrar med kompetanse og en visjon om hvordan saker og ting kan forbedres. Vi vokser raskt og er en av Nordens største tekniske konsulentselskaper. Vi er 2 100 medarbeidere som arbeider med prosjekter innen elektro, energi, jernbane, telekom, elkraft og elsikkerhet. Hos oss møter du spesialiserte ingeniører med bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater! Vi kaller det Energized Engineering – det får du hos Rejlers. rejlers.no

BYGGER HOVEDDELEN AV NORDENS LENGSTE JERNBANETUNNEL Det spanske selskapet ACCIONA og italienske Ghella har innledet et samarbeid og dannet AGJV, et innovativt selskap med internasjonal tunnelerfaring. AGJV bygger hoveddelen (18,5 km) av tunnelen på Follobanen for Jernbaneverket. Fra byggeplassen på Åsland i Oslo skal fire tunnelboremaskiner (TBM) bygge tvillingtunnelene.TBM-boringen starter høsten 2016. www.agjv.no

BYUTVIKLING

FEMINISTISK URBANISME FEMINISTISK URBANISME HANDLER OM Å TENKE HELHETLIG I DEN FREMTIDIGE BYUTVIKLINGEN; Å TENKE PÅ BYEN SOM LIKE TIL GJENGELIG FOR KVINNER OG BARN SOM FOR MENN. – FOR MEG KOKER DETTE PRIMÆRT NED TIL TRYGGHET I BYROMMET. DET BLIR LITE DEMOKRATISK NÅR JENTER OG KVINNER SOM VIL FERDES FRITT I BYEN OPPLEVER SEG UTRYGGE, SIER ARKITEKT OG URBANIST SISSEL ENGBLOM. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

I 2014 presenterte fem ledende kvinnelige arkitekter i England sine visjoner innen arkitektur, urban planlegging og urbant landskap på arkitekturutstillingen Urbanistas i London. Utstillingen tok utgangspunkt i utvikling av britiske byer, som inkluderte post-industrielle distrikter og forsteder, offentlige parker, elvelandskap og steder med historisk, kulturell og arkeologisk betydning. Gjennom innovative, langsiktige prosesser arbeidet arkitektene med utviklingen av lokale, moderne, urbane behov i fremtidens byer. Utstillingen regnes som banebrytende, der bidragsyterne la stor vekt på sosial og – såkalt en romlig bærekraftsramme. – Urbanistas var svært viktig. På denne utstillingen tenkte fem innovative kvinnelige arkitekter, by på en ny måte. Dessuten tok de i bruk begrepet ”den romlige bærekraften”, som er en tilnærming og viktig utvidelse av det tradisjonelle, tredelte bærekraftbegrepet. Et begrep de færreste har forstått, annet enn benyttet som et politisk, tomt fyllord, sier Engblom. OPPHOLDE SEG I BY UTEN FRYKT Engblom har over mange år vært opptatt av genusperspektivet i arkitektur og byplanlegging. For

JUNI 2016

henne handler feministisk arkitektur først og fremt om å ta tilbake byrommet, slik at kvinner i alle aldre og barn kan oppholde seg i byen ikke bare på en trygg måte, men med høy kvalitetsopplevelse. – Jeg mener det grunnleggende i all arkitektur og byplanlegging handler om at det er en vekselvirkning mellom det fysiske rommet og mennesket, der de påvirker hverandre. Eksempelvis er vårt demokratiske samfunn basert på likeverd, likestilling, tilgjengelighet og frihet fra vold og diskriminering. Alt dette påvirker og påvirkes av arkitekturen og bygrepene vi velger, sier hun. Sissel Engblom leder urbanismeavdeling i LINK Arkitektur, en helt ny Skandinavisk satsning som heter Urban LINK. Hun har deltatt i store utviklingsprosjekter som Regjeringskvartalet for Statsbygg, byutvikling på InterCity Vestfold for Jernbaneverket og byutvikling på Majorstuelokket. I over 10 år ledet hun prosjekteringen av flere pilotprosjekter for bærekraftig byutvikling i Västra Hamnen i Malmö. Engblom er utdannet sivilarkitekt, vokst opp i New York og London, yrkesaktiv arkitekt i Norge, Sverige og Danmark. Hun er en etterspurt foredragsholder, har mottatt internasjonale priser, er utdannet BREEAM Community Assessor og

styremedlem i Norges Forskningsråd. Nå er hun opptatt med å bygge kunnskapsbroer mellom de nordiske land ved å etablere Urban LINK team i Oslo, Stockholm og København. MENNESKEFIENDTLIG Engblom mener at utviklingen av byene alt ofte blir drevet fram med bygging av ikoniske hus og næringsbygg med lange, menneskefiendtlige fasader, sterile parkeringshus og mørke underganger, oftest på gutters og menns premisser. Hun mener dette har skapt en lite tilgjengelig bystruktur og romlighet, med kvinnefiendtlige byrom, der jenter og kvinner føler seg utrygge. Men dette gjelder nok flere grupper, som eldre og barn. – Ser man nøye etter i det moderne bylandskapet i Norge, er det etablert mange byrom som legger til rette for fremvekst av lyssky kulturer, der kvinner føler seg utrygge og som de unngår. Jeg kjente dette selv på kroppen da jeg flyttet fra Sverige til Oslo. Hver dag det første året måtte jeg passere Vaterlandsplassen i Oslo, til og fra jobben. Særlig på kveldstid opplevdes denne plassen og passasjene under Vaterlandsbroen som utrygge og alt annet enn et hyggelig sted for kvinner, forteller hun.

JUNI 2016

BYUTVIKLING

– Å skape uterom der slike makthierarkier i uteområdene kan vokse fram skal vi ikke skape i fremtiden, det er lite demokratisk i et land som vårt. Sissel Engblom

Engblom mener at feministisk arkitektur ikke handler om en bestemt form for estetikk eller utforming av bygg. 12

JUNI 2016

Barneselskap i Bryant Park i New York, en populær park for besøkende i alle andre og på tvers av kjønn. (Foto: Sissel Engblom).

FEMINISTISK URBANISME Feministisk arkitektur og byutvikling er aktuelle begrep og mye benyttet blant svenske forskere, arkitekter og offentlige byplanleggere, til å utforske hvordan, med hjelp av feministiske teorier om arkitektur og byplanlegging, vi kan skape mer likeverdig og demokratiske byer. Professor i kritiske studier i arkitekturen, Katja Grillner ved Den Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), mener at feministisk arkitektur ikke handler om en bestemt form eller et utseende, eller om resultatene i en bestemt arkitektur, men om arkitekter og byplanlegger som har med seg feministiske teorier og metoder inn i arbeidet sitt. Det kan omfatte å stille spørsmål ved hvem som har innflytelse over hvordan byen er bygget, og hvordan ressursene fordeles. Gruppen rundt Grillner er opptatt av hvordan samfunnet tildeler ressurser, der gutters og menns ønsker og behov er ekstremt overrepresentert. Feministisk byplanlegging og arkitektur handler om hvordan man etablerer offentlige rom og plasser som gir jenter og kvinner mer plass, i tillegg til maktkritikk med en feministisk tilnærming , som er dialog. De svenske forskerne er opptatt av hvordan

Mikimoto butikken, en perle midt i Tokyo. Innbydende i en menneskelig skala. (Foto: Sissel Engblom).

kvinner kan tas med tidlig og bli medskapere, ved at deres erfaringer og ønsker tas med i tidlige faser under byplanleggingen. Det blir gjort ved å inkludere de i feltstudier og dialogrunder i prosjektet Praxagora, der utbyggingen av Husby sentrum er del av prosjektet. Et av spørsmålene i Praxagoraprosjektet er hvilke steder som oppfattes som trygge og utrygge. – Jeg har stor respekt for forskningen som fag, men jeg mener at dette blir en altfor teoretisk og programmessig tilnærming til byutviklingen. Min tilnærming er å hele tiden være oppmerksom på det unike i stedet og brukernes behov. Det er de som skal tilfredsstilles i utviklingen av de fysiske omgivelsene. Som arkitekt er det min oppgave å skape de arkitektoniske rammene for utbyggernes liv og opplevelser. Mine teorier kan ikke fryses som statiske instrumenter som skal stå i sentrum for en dialog. Dette faget er dynamisk, komplekst, tverrfaglig og i stadig utvikling. Nå er det for eksempel viktig å utvide byutviklingsfaget, eller urbanisme som jeg heller liker å omtale det, til å inkludere mer forståelse om den romlige bærekraften; hvordan vi beveger oss og møter hverandre i hverdagen. Feministisk urbanisme

handler om å gi kvinner og jenter plass i byrommet, fordi kvinner og barn tilfører byen gode og viktige kvaliteter, som vil gjøre byene og tettstedene våre bedre for alle, forteller hun. Engblom er enig at feministisk arkitektur ikke handler om en bestemt form for estetikk eller utforming av bygg. Hun mener det heller ikke finnes bestemte svar på selve prosessen bak utformingen. Bak ligger andre prinsipper til grunn, der trygghet er en av de viktigste. ØYNE SOM SER – Min innfallsvinkel med feministisk urbanisme handler om å skape fremtidige byrom der jenter og kvinner følger seg trygge. Her har vi mye å lære av utviklingen av de samfunn som har gitt kvinner og barn en naturlig plass i byrommet, slik man finner på de mindre torgene i Hellas og Italia. Der kan gamle tanter og ungdommer sitte på benker og skravle og slappe av. Samtidig må man inkludere dagens og fremtidige trender knyttet til de nye behovene hos moderne kvinner i dag, sier hun. – I dag har jenter egen økonomi og er mye mer ute og handler for opplevelsen og det sosiale. De bruker byens butikkgater og serveringer i langt

JUNI 2016

BYUTVIKLING

Engblom har over mange år vært opptatt av genusperspektivet i arkitektur og byplanlegging.

– Min innfallsvinkel med feministisk urbanisme baserer seg på å skape fremtidig byrom der jenter og kvinner følger seg trygge. Sissel Engblom større grad enn før. De fleste bor i byer i dag, og dette øker. Derfor endres bruken av byen. De moderne kvinnene vil ha byrom med korte avstander til steder der de kan dekke de fleste av behovene de har. Jeg tror det er derfor Aker Brygge vil fortsette å være mer attraktiv i fremtiden, enn Bjørvika. Å blande boligmiljøer, ulike butikker, utsteder, rekreasjon, skala på uterom, kunst og grønne parker tilhører fremtiden, mener hun. Engblom mener at gode byrom har øyne som ser, litt som nabokjærringa som følger med på hva som hender og kan varsle hvis noe skjer. Dette skaper trygghet. Eksempelvis at man legger en kafé i nærhet av en lekeplass i byen, slik at mor eller far kan få seg en kaffe og være sosiale, og samtidig kan følge med på barna som leker. I København by finnes det et titalls lekeplasser i bykjernen. I Oslo er det bare to. 14

JUNI 2016

– I altfor stor grad legger vi opp til aktiviteter på guttas premisser, som liker konkurransesport med et publikum til stede. Man tror at skateboardramper er det ideelle urbane, bortgjemt ved en parkingsplass, eller under en mørk bro som likevel skaper stor støy. Å ta likestillingen inn i byplanleggingen er å legge til rette for jenters møteplasser, som gjerne er i mindre skala og trygge. Disse arealene er også velegnet for eldre og barn, og kan fordeles som flere møteplasser utover en bystruktur i stede for å samles til en eneste arealkrevende gressplen for ballsport. I prosjektet til de svenske forskerne trekkes kvinnenes historier fram, som grunnlag i fremtidig byplanlegging, for at deres opplevelse av å bo og bruke byen skal være med i utviklingen. Man snakker om makthierarkier i uteområdene. Det finnes arkitektur som er direkte kvinnefiendtlige, derfor er det viktig å utvikle byrom der kvinner kan våge å delta og påvirke gatebildet.

IKKE BARE MENNS PREFERANSER – Byens arkitektur kan ikke lengre bare utvikles på menns preferanser. Vi kan ikke ha rom der det kan utvikles kulturer som skremmer kvinnene bort, enten det er lyssky virksomhet eller kulturelle miljøer som ikke ønsker kvinner i byrommet. Dette har blitt et forskningstema i Sverige, der man ser at nabolag med mange nye nasjonaliteter trenger å finne en bedre balanse, i et byrom som tiltrekker seg ansamlinger av menn som med fiendtlige blikk skremmer bort kvinner. – Å skape uterom der slike makthierarkier i uteområdene kan vokse fram skal vi ikke skape i fremtiden, det er lite demokratisk i et land som vårt, uansett hvilken kultur den enkelte stammer fra. Jenter og kvinner har en rett til å ferdes fritt i byen, og oppleve seg trygge. Derfor trenger vi en innovativ kvinnelighet inn i arkitekturen og byutviklingen, altså den holistiske urbaniseringen som skjer i vår samtid, sier Engblom. ●

BASAL OPPFORDRER NORGES VEGBYGGERE Når dere skal skifte ut tynnveggede rør: Bytt til solide, tykkveggede betongrør med 100 års levetid!

Beisfjord Sementvarefabrikk AS · Bodø Betong AS · Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS · Hedrum Cementstøperi AS · Heimdal Granitt & Betongvare AS · Holmen Betong AS · Loe Rørprodukter AS · Midt-Norsk Betong Mosjøen AS Midt-Norsk Betong Verdal AS · Narmo Betong AS · Jaro AS · NOBI AS · Ryfoss Betong AS · Skjæveland Cementstøperi AS · Sylteosen Betong AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS

Bare betong varer evig Lille Grensen 3, 0159 Oslo www.basal.no

ENDRING I VA-REGLEMENTET

KREVER BEDRE FLYT I VANN- OG AVLØPSSYSTEMET SKAL VI SIKRE RENT VANN I SPRINGEN, OG GODE SYSTEMER SOM HÅNDTERER BÅDE AVLØPS- OG OVERVANN, TRENGER VI NÆRMERE 500 MILLIARDER KRONER FREM MOT 2030. MEN MANGLENDE HELHETSTENKNING OG GRUMSETE, STATLIG ANSVARSFORDELING GJØR AT MANGE KOMMUNER HAVNER I EN BAKEVJE. THOR LYNNEBERG

KLIMAENDRINGENE er over oss i Norge, fastslår direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen. Nedbørsmengden øker, og eksisterende rørsystemer er ikke dimensjonert til å frakte bort dagens volum av avløps- og overvann. Vi trenger derfor et svært kostbart systemskifte. – I 2013 fikk Norsk Vann utarbeidet en rapport som estimerer at vi trenger minst 200 milliarder kroner for å få akseptabel standard på våre eksisterende vann- og avløpssystemer. Skal vi også kunne forsyne én million flere innbyggere med vann- og avløpstjenester, samt løse utfordringene med klimaendringer og behovet for bærekraftig fornyelse av anleggene fremover, trenger vi å investere ytterligere 290 milliarder frem til 2030. SMÅ KOMMUNER MANGLER RESSURSER Rapporten fra Norsk Vann er skrevet av blant andre seksjonsleder i VA-prosess, Jonny Ødegård i Norconsult. Han mener de fleste større kommuner har bedre forutsetninger for å innfri målene, enn mellomstore og særlig små.

JUNI 2016

– De mangler nok også kompetanse. Vi trenger et tverrfaglig samarbeid for å løse disse utfordringene. Vi klarer neppe å lede bort alt fremmedvann gjennom våre rørsystem alene. I hvert fall ikke over de neste 10 – 15 årene. Vi må holde igjen mye av overvannet, lede det til åpne bekker, grøntarealer, ned i kulper, lage forskjellige slike løsninger – som en del kommuner allerede gjør. Ødegård anbefaler samarbeid mellom kommuner, og flere interkommunale løsninger. – Små kommuner bør finne sammen, og bygge fellesanlegg. Mira, Midtre Romerike Avløpsselskap, er et godt eksempel, for kommunene Fet, Gjerdrum og Sørum. – De større VA-selskapene har ressurser og kunnskap til å bygge overvann- og avløpsmodeller samt modeller, som i kombinasjon med meteorologiske data kan simulere hvor mye vann som kan ledes unna av nedbør, om de må buffre noe av det, eller slippe det ut i lokalt vassdrag igjen. Det utvikles bra modellverktøy i flere kommuner. Mange kommuner jobber målrettet med overvannsutfordringer, konkluderer Ødegård.

Næringspolitisk rådgiver i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Tore Andreas Larsen, omtaler regjeringens mål om en fornyelsesprosent på 2 prosent årlig som «hårete». – Men enkelte steder må vi opp i en slik takt – gitt de oppgraderingsbehovene vi har. I dag er ressursbruken på vann og avløp noe sånt som 20 til 30 milliarder kroner i året. Skal vi nå akseptabel standard innen 2030, slik rapporten fra 2013 foreslår, må vi nok øke investeringene betraktelig. Pengene må på bordet, før tiltakene kommer. NOEN MÅ TA POLITISK ANSVAR Forslagene i NOU 2015:16 fra Overvannslovutvalget vil modernisere eksisterende regelverk, mener Toril Hofshagen. Kommunene får nødvendige virkemidler, som for eksempel å kunne pålegge huseier å koble takrennen fra det offentlige systemet og i stedet infiltrere nedbøren på egen grunn, der det er behov for det. Forslagene legger også opp til en annen type overvannshåndering i nye utbyggingsområder.

Næringspolitisk rådgiver i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Tore Andreas Larsen, omtaler regjeringens mål om en fornyelsesprosent på 2 prosent årlig som «hårete».

– Har du et spørsmål om vei, går du til Ketil Solvik-Olsen. På vann og avløp må du som et minimum forholde deg til to statsråder, i ekstreme tilfeller helt opp til seks. Det er ikke holdbart. Tore Andreas Larsen, MEF

– Men det handler også om å få på plass mer avklarte ansvarsbestemmelser i regelverket; hvem har ansvaret for ulike tiltak, hvem har ansvar hvis det oppstår skader – og ikke minst kommer det forslag til hvordan arbeidet skal finansieres. Norsk Vann er opptatt av at Klima- og miljødepartementet så raskt som mulig følger opp forslagene i NOUen, involverer de andre departementene, og at de kommer igang med lovarbeidet.

Det er ikke nok å sende en ekstra regning til kommunenes innbyggere, mener Tore Andreas Larsen i MEF. Det må mer til. – Vi trenger et løft slik vi fikk på seksti- og syttitallet, da forurensningsloven kom. Dette må opp på nasjonalt nivå, og det må bli gitt noen føringer. Vi trenger like rette linjer når det gjelder vann og avløp som når det gjelder vei. Har du et spørsmål om vei, går du til Ketil Solvik-Olsen. På

vann og avløp må du som et minimum forholde deg til to statsråder, i ekstreme tilfeller helt opp til seks. Det er ikke holdbart. Dette gjør det vanskelig å få politikere til å ta et eierskap til vann- og avløpsproblematikken. Larsen har et spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie: – Nå er det et år siden Stortinget bad om en sektorlov. Hva skjer? ●

JUNI 2016

ENERGI

Daglig leder i fornybarselskapet Ecohz, Tom Lindberg.

JUNI 2016

– VI BØR SELGE STRØM SOM VI SELGER LAKS REN, NORSK VANNKRAFT BØR VÆRE EN ETTERTRAKTET VARE, BÅDE FOR MILJØBEVISSTE FORBRUKERE OG GLOBALE BEDRIFTER MED BEHOV FOR EN GRØNN PROFIL. ISTEDET ER VI I FERD MED Å GÅ MOT STRØMMEN, ADVARER DAGLIG LEDER I FORNYBARSELSKAPET ECOHZ, TOM LINDBERG. THOR LYNNEBERG

OLJE- OG energidepartementet vurderer avvikling av ordningen med opprinnelsesgarantier i forbindelse med salg av fornybar energi. I Stortingsmelding nr. 25 heter det blant annet at opprinnelsesgarantier ikke utgjør en støtte som kan sies å utløse utbygging av ny produksjon. Olje- og energiminister Tord Lien «har tatt et enda tydeligere standpunkt i media, ved å peke på at Norge bør avvikle ordningen så tidlig som mulig – enten gjennom påvirkning av EUs institusjoner, eller ved en ensidig norsk avvikling», mener Lindberg. KAN GÅ GLIPP AV MILLIARD-INNTEKTER – Skulle vi ekskludere oss selv fra det europeiske markedet gjennom ikke lenger å forholde oss til EU-kravet om opprinnelsesgaranti, kan det gi et reelt inntektsbortfall i Norge som produserende nasjon på rundt en halv milliard kroner i året, utdyper han. Men ved å se glasset som halvtomt, kan vi gå glipp av potensielle inntekter ti ganger større.

– Prisen for vindkraft i Nederland er verdsatt av nederlandske forbrukere og bedrifter til omtrent ti ganger prisen for norsk vannkraft. Dette betyr at det er realistisk å skape årlige merverdier for norsk kraftnæring og dets eiere på nærmere fem milliarder kroner; om Norge velger å bruke ordningen på en positiv måte. Glasset er nemlig ikke halvtomt, mener Lindberg. Det er halvfullt. Norsk kraftindustri har mange muligheter. Den tradisjonelle industrien ser på opprinnelsesgarantien kun som et kostnadselement – og ikke som en tilleggsverdi; noe som gir muligheter til å markedsføre ren, norsk vannkraft som en attraktiv merkevare. GLAD LAKS, GRØNN STRØM – Det virker som om norsk industri ikke ønsker å betale for opprinnelsesgarantien, fordi det er på en måte er slått fast at norsk kraft kun skal brukes i Norge. De ønsker ikke å forholde seg til aksepterte standarder og vedtatte måter å regne på. De vil ha

grønn kraft, men de vil ikke betale for dokumen tasjonen. Det er merkelig at de ikke ønsker å betale for et felleseuropeisk kvalitetsstempel, som jo nettopp garanterer for kvaliteten på produktet. Norske kraftprodusenter bør heller gå et hakk videre, fortsetter Lindberg. Aktørene bør selge fornybar energi slik vi gjør med norsk laks. Der får både norske og utenlandske forbrukere masse informasjon om fiskens opprinnelse, og hvor sunn og helsefremmende den er. Klarer vi å bygge en sterk merkevare ut av ren, norsk kraft, kan vi også skape nye, grønne arbeidsplasser. – Google, Amazon, Microsoft og Apple etablerer datasentere andre steder, som i Sverige. De ønsker stabile næringsvilkår og tilgang til dokumentert fornybar og helst også kortreist kraft. De vil ha dokumentasjon på at kraften de bruker er fornybar. Da Facebook etablerte seg i Sverige, var det for å kunne gjøre et poeng av at datasenteret ble drevet på dokumentert fornybar kraft.

JUNI 2016

ENERGI

Altadammen i Finmark (Foto: Statkraft)

– Enkelte i norsk kraftbransje ser nok ikke på seg selv som en aktør i en verdiskapede eksportnæring. Tom Lindberg NEI TIL GRUPPEARBEID Aktørene i Norge bør slå seg sammen, som reiselivsindustrien, og markedsføre Norge internasjonalt som en merkevare innen fornybar energi. – Noen synes å tro at strømmen bråstopper ved svenskegrensen, men det er ingenting som tilsier at den gjør det. Den flyter i et stadig større og mer åpent strømnett, hvor Norden og Europa integreres i et felles marked. Dersom det globale kraftmarkedet var et klasserom, ville norske kraftprodusenter være den gretne eleven helt bakerst i klassen, som ikke liker gruppearbeid? – Jeg sa vel ikke det, men det er kanskje litt sånn ja. Enkelte i norsk kraftbransje ser nok ikke på seg selv som en aktør i en verdiskapede eksportnæring. Tenk om vi skulle hatt samme innstilling i olje- og gassnæringen? Det hadde ikke blitt noe særlig verdiskaping i Nordsjøen av det. 20

JUNI 2016

TORD BØR TENKE SEG OM – Mitt råd til olje- og energiminister Tord Lien er å ta seg litt mer tid, sette seg ned å gå gjennom fakta, finne ut hva opprinnelsesgarantien faktisk betyr. Jeg utfordrer departementet til å sette ned en bredt sammensatt ekspertgruppe – jeg deltar gjerne – som ser på hvordan vi kan ta i bruk dette systemet på en positiv måte. – Lien bør bestemme seg for å utsette dette vedtaket, og heller samle kompetanse og aktører i næringen, og gjerne noen eksperter utenfra, som europeiske forbrukerorganisasjoner, regulatører og europeiske aktører. Da kunne vi kommet frem til hvordan systemet kan utvikles videre, og hvordan det kan virke positivt også for industrien.

Dette er opprinnelsesgarantien:

• verdipapir som fungerer som bevis på

at elektrisk kraft er produsert ved bruk av fornybare energikilder. Hensikten med opprinnelsesgaranti er å gjøre ren energi mer attraktiv i markedet og dermed bidra til økt produksjonen av fornybar energi.

• dokumenterer at den leverte energien ikke forurenser, verken i form av CO2-utslipp eller kjernefysisk avfall.

• utstedes i Norge av Statnett på

forespørsel fra kraftprodusenter.

• bedrifter kan kjøpe energi med

opprinnelsesgaranti fra sin kraftleverandør, og på den måten dokumentere at bedriften ikke bidrar til forurensning eller er en klimabelastning.

• privatpersoner kan også kjøpe strøm

med opprinnelsesgaranti for dermed å oppmuntre kraftleverandøren til å fortsette med å produsere fornybar energi. (Kilde: Store norske leksikon)

Olje- og energidepartementet er blitt invitert til å kommentere Tom Lindbergs utspill, men har ikke funnet tid til å gi noen tilbakemeldinger. ●

Välkommen till mötesplatsen för det hållbara samhället! På Elmia i Jönköping, 27–29 september 2016

Nordens största mötesplats för alla inom kommunal infrastruktur, miljöteknik och processteknik. Tre parallella fackmässor med seminarier, temavandringar, trendspaning, utfrågningar på scen och mingel.

Förregis trera dig och skriv ut din entr ébiljett. Använd kod: A101036 elmia.se /va-mas A101035 san elmia.se /fjarrvarm e massan A101037 elmia.se /avfall

Vid förra genomförandet träffade totalt 9 000 besökare 400 utställare som ställde ut på den gemensamma mötesplatsen. Välkommen!

elmia.se/hallbara-samhallet elmia.se/vamassan

elmia.se/fjarrvarme

elmia.se/avfall

Mötesplatsen för det hållbara samhället. Elmia, Jönköping 27-29 sep 2016

Fra vei til destinasjon Det er ikke vi som bygger, setter opp eller setter sammen. Vår jobb er å gjøre det mulig. Finne ut hva som skal til. Med 70 års erfaring kommer en trygghet vi bringer med oss i hvert eneste prosjekt. Vår lidenskap får det til å skje.

hjellnesconsult.no

KOMMUNESAMMENSLÅING OG SAMFERDSEL:

FORUTSIGBARHET ER VIKTIGST FOR FREMTIDENS SAMFERDSEL

STORTINGET HAR GITT TILSLUTNING TIL NY KOMMUNEREFORM, DER MÅLET ER STØRRE, MER ROBUSTE KOMMUNER MED ØKT MAKT OG MYNDIGHET. FOR Å FÅ SVAR PÅ HVORDAN REFORMEN VIL PÅVIRKE DEN REGIONALE SAMFERDFERDELSSEKTOREN, HAR VI SNAKKET MED SOLVEIG SCHYTZ (V) SOM ER LEDER FOR HOVEDUTVALG FOR SAMFERDSEL I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

GISLE BJØRNEBY

JUNI 2016

KOMMUNESAMMENSLÅING OG SAMFERDSEL

– Med dagens organisering av trafikketaten er det ikke alltid samsvar mellom hvem som har ansvaret og hvem som får ansvaret. Solveig Schytz

Solveig Schytz har det øverste politiske ansvaret for samferdselen i Akershus fylkeskommune.

SCHYTZ FORTELLER at det er to viktige forhold som påvirker fremtidens samferdsel. De ene er kommunereformen, det andre er den såkalte regionsreform der det skal etableres fremtidige regionstrukturen, i hovedutvalgslederens tilfelle rundt Oslofjorden. Kommunalministeren vil erstatte dagens 19 fylker med ti regioner, uten at kartet er tegnet , han har i stedet oppfordret fylkespolitikerne til selv å ta lederskap. – Regionsreformen blir viktigst, som berører vei, bane og kommunikasjonsnettet direkte med inngrep i ansvarsforholdene mellom stat og fylke, eksempelvis fremtidig organiseringen av Statens vegvesen, sier Schytz . Ansvarsområdet til Statens vegvesen blir i dag berørt av både fylke og stat, veietaten forholde seg til to forvaltningsnivå, noe Schytz mener ikke alltid er like rasjonelt, verken planmessig eller operativt. – Med dagens organisering av trafikketaten er det ikke alltid samsvar mellom hvem som har ansvaret og hvem som får ansvaret, det kan av og til være nokså krevende. Dessverre tar heller ikke forslag til modell i regionsreformen høyde for å endre dette. Hva Stortinget gjør med modellen, blir spennende å se, om man velger å endre organiseringen av Statens vegvesen. Schytz mener at det samferdselssektoren mest blir indirekte berørt som resultat av kommunereformen, der kommunenes arealforvaltninger er det som blir viktigst. Arealpolitikk og samferdsel henger sammen, og det som er viktig er at det blir forutsigbarhet i 24

JUNI 2016

forholdet mellom stat, fylke og kommuner, sier Schytz. Hun mener at enkelte steder virker kommunegrenser direkte hemmende for fremtidig, moderne utvikling, særlig i yttergrensene av kommunegrensene. Spesielt i områder i vekst, slik som på Østlandet. – Hvis vi ser på kommunegrensene for eksempel mellom Lillestrøm og Rælingen, som går langs elven, kan det se ut som kommunegrensene står i veien for en arealpolitikk der byen Lillestrøm kan utvikles på begges sier av elva, med kort vei til et av Norges største kollektivknutepunkt, Lillestrøm stasjon. Det samme har man på grensene mellomÅs og Ski. Norddelen av Ås som ligger så nært i Ski burde får utvikle seg som en del av byen Ski, i stedet har Ås fått en todeling av kommunen. En sammenslåing av disse kommunene, ville gitt en annen utvikling tror Schytz. Schytz mener at dette også kan løses på andre måter enn kommunesammenslåing. Det viktigste er at vekstkommunene, som dette gjelder, uansett sammenslåinger eller ikke bidrar til at staten og fylkeskommunen får forutsigbare rammer for utviklingen og driften av samferdselen. – Areal og samferdsel henger nøye sammen, i Oslo og Akershus har vi nylig vedtatt en samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus med felles strategier for at at den forventa befolkningsveksten i hovedsak skal tas med fortetting i regionalbyer og kollektivknutepunkt både i Oslo og i Akershus slik at bilbruken begrenses og flest mulig skal kunne reise kollektivt, gå og sykle til daglige gjøremål. Schytz mener at fremtiden er et samspill mellom kommunene som vokser som en

konsekvens av den sterke befolkningsveksten i regionen, der arealutviklingen indirekte berører kommunikasjonen. – Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus legger føringer for at innbyggerne her skal bor tettere og reiser mer kollektivt enn i dag. Det er viktig at kommunene følge opp med fortetting i regionbyer og kollektivknutepunkter og bygge opp under denne strategien, samtidig skal kommunene kunne forvente at når de følger opp samordnet areal- og transportplan i arealpolitikken sin, så skal stat og fylke på samme måte følge opp med økte samferdsels investeringer og mer kollektivtrafikk. Den regionale planen gir gjensidig forutsigbarhet, og det er helt avgjørende sier Schytz. – For å bruke Follo som et eksempel. Hvis Enebakk kommune slo seg sammen med Ski, vil ikke det viktigste være om kommunehuset står i Ski eller Enebakk med hensyn til pendling, men Follobanen når den står ferdig i 2021. Den vil være den sterkeste driveren for pendling mellom Enebakk og Ski, med bare 11 minutter fra Ski til Oslo. Den politiske lederen for samferdsel Akershus fylkeskommune mener at en god fremtidig samferdselsstruktur ikke står og faller på om kommunene slår seg sammen, eller ikke. Men at de utvikler forutsigbare kommunale arealplaner og regionale planer slik at alle tre forvaltningsnivåene trekker i samme retning. – Forutsigbarheten må gå begge veier, hvis vi skal få til et godt kollektivtilbud uansett hvordan kommunereformen ender, sier Schytz. ●

Riktig belysning Økt tunnelsikkerhet Trafikktettheten på veiene blir stadig høyere, og moderne tunnelbelysning av høy kvalitet gir sikker og komfortabel ferdsel for trafikantene. Med belysningskonseptet TotalTunnel får du LED-belysning kombinert med et komplett integrert styresystem med dynamisk lysstyring og overvåkning av belysningen.

TotalTunnel www.philips.no/tunnel

Kurs innen drift og vedlikehold Samlingsbaserte kurs i Ålesund Drift og vedlikehold av veger og gater Passer for deltagere fra Statens vegvesen, kommuner, entreprenører og konsulenter som ønsker påfyll av kompetanse innen drift og vedlikehold av veger og gater. Rehabilitering, forvaltning, drift og vedlikehold av VA-anlegg Passer for deltagere fra kommuner, entreprenører, konsulenter og andre som arbeider i bransjen. Kurset gir en innføring i ulike metoder for rehabilitering, og innsikt og oversikt i arbeidsoppgaver innen forvaltning, drift og vedlikehold av infrastruktur for vannforsyning og avløp. Brannvern i bygninger Passer for branntekniske konsulenter, byggesaksbehandlere, branninspektører og andre som arbeider med brannteknisk prosjektering og rådgivning. Kurset gir en innføring i brannteknisk prosjektering og rådgivning. Søknadsfrist: 20. august 2016 Påmelding: www.ntnu.no/videre/enkeltkurs-ts/alesund

Et spørsmålet som ofte blir aktuelt, er hvor langt veimyndigheten kan gå i å kreve fordyrende kvaliteter ved opparbeidelse av infrastrukturen.

Senioradvokat Roar R. Lillebergen i Advokatfirmaet Føyen og Torkildsen.

INFRASTRUKTUR ER KOSTBART OG KRAVENE ER USIKRE DET ER SOM OFTEST DEN PRIVATE UTBYGGEREN SOM MÅ OPPARBEIDE INFRASTRUKTUREN I ET OMRÅDE. ENTEN FORPLIKTELSEN TIL Å OPPARBEIDE INFRASTRUKTUR FØLGER DIREKTE AV LOVEN ELLER DET ER ET REKKEFØLGEKRAV I EN REGULERINGSPLAN, ENTEN MAN ER BYGGHERRE ELLER ENTREPRENØR, KAN MAN BLI NØDT TIL Å TA STILLING TIL HVA OPPARBEIDELSE AV INFRASTRUKTUR VIL KOSTE. AV ROAR R. LILLEBERGEN OG BÅRD K. H. BERGE

ERIK BURÅS/STUDIO B13

JUNI 2016

DET JURIDISKE HJØRNET

Uansett hva som er grunnlaget for at infra strukturen opparbeides, er det viktig å vite hvilke rammer reguleringsplanen gir når man skal diskutere realisering av infrastruktur med veimyndighetene.

Advokatfullmektig Bård K. H. Berge i Advokatfirmaet Føyen og Torkildsen.

REGULERINGSPLANEN ER UTGANGSPUNKTET Utgangspunktet for hvordan infrastruktur skal opparbeides finner man i reguleringsplanen. Det er sjeldent vanskelig å se hvor for eksempel veien skal ligge, hvilken bredde den skal ha og om veien inkluderer fortau. Her stopper som regel detaljeringen. Mange utbyggere vil imidlertid bli møtt med krav til spesielle kvaliteter eller egenskaper fra vegmyndighetene. Disse kravene kan ha stor betydning for totalkostnadene. Et spørsmålet som ofte blir aktuelt, er hvor langt veimyndigheten kan gå i å kreve fordyrende kvaliteter ved opparbeidelse av infrastrukturen. Her kan det være grunn til å skille mellom to tilfeller, ut fra hvilket rettslig grunnlag som danner utgangspunktet for opparbeidelsen. Dersom infrastruktur opparbeides på bakgrunn av plan- og bygningsloven § 18-1, vil loven sette visse ytre begrensninger. Kommunen har en viss frihet til å stille krav til kvaliteter. Men dette begrenser seg til standardkrav, som for eksempel minstekrav i henhold til kommunale eller statlige veinormaler. De ytre begrensningene i § 18-1 er riktignok utvidet de siste årene, og det er ikke lenger tvilsomt at, for eksempel, veibelysning nå kan kreves opparbeidet 28

JUNI 2016

samtidig med veianlegget. Det er derimot tvilsomt om utbygger kan pålegges å legge mer «moderne» infrastrukturtiltak etter § 18-1, for eksempel fiberkabel. Der infrastruktur opparbeides på bakgrunn av rekkefølgekrav, typisk i kombinasjon med en utbyggingsavtale med kommunen, kan dette i praksis være ganske annerledes. Selv om det rettslige utgangspunktet er at reguleringsplanen legger begrensninger for hva kommunen kan kreve, er det ikke uvanlig at kommunen benytter sin forhandlingsposisjon til å kreve spesielle egenskaper eller kvaliteter ved infrastrukturen som går ut over disse kravene. Hvorvidt kommunen har rettslig grunnlag for å stille slike krav er høyst variabelt. I enkelte situasjoner er det på det rene at kommunen kan stille strengere krav til kvaliteter i en utbyggingsavtale. Det kan for eksempel være legitimt å stille krav om kantsteiner av granitt og kjørebaner av brostein når det skal etableres nytt torg i sentrum, selv om rekkefølgekravet ikke sier noe om dette. Andre ganger kan det imidlertid være slik at kommunen stiller strengere krav i en utbyggingsavtale enn det som følger av, eller

fremstår som, nødvendig i reguleringsplanen. Det kan for eksempel være at kommunen ønsker større dimensjoner enn det reguleringsplanen åpner for av hensyn til eget driftsmateriell. Sistnevnte kan imidlertid være lovstridig bruk av kommunens posisjon. Det kan i slike situasjoner være viktig å huske på at man ikke nødvendigvis må inngå en utbyggingsavtale med kommunen, men i stedet bare oppfylle rekkefølgevilkårene slik disse fremgår av reguleringsplanen. VIKTIG Å KJENNE DE RETTSLIGE RAMMENE Uansett hva som er grunnlaget for at infrastrukturen opparbeides, er det viktig å vite hvilke rammer reguleringsplanen gir når man skal diskutere realisering av infrastruktur med veimyndighetene. Man må vite hvilken forhandlingsposisjon man har, og hvorvidt veimyndighetene har rettslig grunnlag for de særlige krav som stilles. En annen side av dette er at man må være bevisst på hvordan usikkerheten håndteres i egne kontrakter, enten man som totalentreprenør skal oppfylle byggherrens forpliktelser eller man som byggherre skal selge prosjektet videre med visse egenskaper. ●

Inspecta er en ledende leverandør av inspeksjonstjenester Inspecta har mer enn 30 års erfaring innen inspeksjon. Vi leverer integrerte inspeksjonstjenester for nybygg, modifikasjon og vedlikehold. Vårt brede tjenestespekter gjør oss til en sikker, effektiv og kompetent leverandør. Kontakt oss for 3. parts inspeksjon, tradisjonell inspeksjon, sveisekvalifisering, overflate og maling, NDT, betonginspeksjon, laboratorietjenester, tilstands- og skadeanalyser og droneinspeksjon

BYUTVIKLING

MOT EN POETISK URBANISME:

FREMTIDENS BYUTVIKLING TAR UTGANGSPUNKT I MENNESKET FREMTIDENS BYUTVIKLING ER IKKE EIENDOMSUTVIKLING, MEN SAMFUNNS UTVIKLING. DET ER UTEROMMENE SOM ER VIKTIGE, FORDI VI BOR TETTERE OG HØYERE. TIDEN ER FORBI MED KJEMPESTORE ENEBOLIGER. NÅ ER DET GODT FELLESSKAP OG SOSIALE MØTEPLASSER SOM GJELDER, SLIK DET VAR FØR I TIDA, SIER ARKITEKT OG URBAN STRATEG SISSEL ENGBLOM I LINK ARKITEKTUR. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

– DET BOR FLEST mennesker i byene, og byene blir større. Derfor er det svært viktig at vi utvikler bysamfunn på en måte som tilpasser seg de utfordringene som det moderne samfunnet og byene i dag står overfor. Vi må legge til rette for de store globale utfordringene verden står overfor i dag. Men mest av alt, handler dette om å utvikle urbane steder og rom som tilfredsstiller menneskene som bor i byene, sier Sissel Engblom. KRITISK TIL BRUKEN AV BEGREPET BÆREKRAFT Sissel Engblom er kritisk til bruken av begrepet bærekraftig byutvikling. Alle snakker om det i teori, men få forstår hva det betyr når man kommer ned på det praktiske planet. Bærekraft bør være tverrfaglig, helhetlig og praktisk. Det engelske «sustainable» og svenske «hållbar» mener hun er lettere å forstå ettersom det er rettet fremover i tid. – Bærekraft mener jeg høres for mye ut som statikk, noe som skal holde for stunden, klare en 30

JUNI 2016

belastning akkurat nå. Mange arkitekter tolker dette som å bruke dyre og vedlikeholdsfrie naturmaterialer, noe jeg mener blir en avsporing fra helhetsforståelsen. En hytte i naturmaterialer blir ikke bærekraftig om brukerne kjører SUV dit for å bruke den i helgene, sier Engblom . – Urban planlegging er et komplekst samspill mellom de ulike elementene og hvordan prosjektene skal utformes og gjennomføres, derfor må det legges til grunn en langsiktig, helhetlig struktur for at investeringene skal bli lønnsomme, og såkalte bærekraftige. I praksis betyr det et tverrfaglig samarbeid mellom transport, miljø, økologi, klima, landskap, arkitektur, demografi, økonomi og ikke minst bærekraftig byutvikling. Gjøres dette riktig blir investeringene i byutviklingen både lønnsomme og gode for mennesker og miljø – også i fremtiden. Engblom er opptatt av det menneskelige aspektet i byen. Hun mener at det ikke er nok med den klassiske tredelingen av bærekraft: økonomi, miljø og det sosiale.

– Byen består av mange rom der mennesker ferdes, derfor bør vi definere også et romelement inn i bærekraftbegrepet, der bredden av menneskelige behov dekkes. Jeg liker begrepet romlig bærekraft. Man kan ikke bare være opptatt av smart teknologi og energieffektivitet. Romlig bærekraft tar med seg et kulturelt aspekt som er viktig, sier hun. Engblom mener vi må begynne å tørre å snakke om det hun kaller den urbane kodex, som handler om vår væremåte i byen. I Norge har vi endelig lært noe så banalt som å vente på at avstigende passasjer skal komme ut av trikken før vi går inn. Det finnes kulturelle koder som blir utviklet i vår sameksistens i byrommene. Disse kan til en viss grad styres av utformingen av et det arkitektoniske, urbane rommet. Det gjelder også bykodexer som tas med fra andre kulturelle grupper. – I Norge trenger vi å lære oss bykodene, også i de suburbane områdene som er i ferd med å utvikle seg i nærhet av de etablerte bysentraene. I nær fremtid vokser det fram en urbanitet i områder som

JUNI 2016

BYUTVIKLING

– Poetisk urbanisme er å bringe inn naturens og kunstens elementer inn i byrommet, i bylivet vårt, slik at de som bor her kan bruke byen som et utvidet boområde – en berikende del av livet. Sissel Engblom

vi dag kaller landet, og det krever nye sosiale væreformer. Når det gjelder innvandring fra byer i utlandet som har et gatebilde uten kvinner, må menn læres opp til å tåle at vi ønsker, og trenger, at jenter og kvinner skal ferdes fritt og trygt i byen. POETISK URBANISME Engblom har arbeidet mye i Malmø og vet hva som har skjedd der. Å etablere kulturelle væremåter som gir rom for barn, eldre og unge kvinner er en del av det romlige bærekraftbegrepet. Dette skaper gode demokratiske byrom og nabolag for alle aldersgrupper og kjønn i byen. – Det er interessant å se hvordan det offentlige i Tokyo by har tilrettelagt for bruk av byens parker. Denne byen har en av verdens tettest befolkete bykjerner, med liten plass i leilighetene. Her legger myndighetene til rette for bruk av parkene, med benker og bord og plass til avfall, på en aktiv måte. Dette kjenner vi igjen fra innvandrermiljøer i Norge, der man bor i små leiligheter. Parkene og de grønne lungene blir deres utvidete rom, slik de er vant med fra deres kulturer. Her kan vi lære mye når vi skal utvikle våre fremtidig urbane rom. Engblom kaller dette for en poetisk urbanisme, der man bringer inn naturens og kunstens elementer inn i byrommet, slik at de som bor der kan bruke byens meditative og vakre byrom som et utvidelse av den kompakte private urbane boligen. Handelen er i endring i dag, det viser forskning og studier; vi ønsker oss bort fra karakterløse shoppingsentra til en mer kvalitativ og variert opplevelse, som en del av vår fritid og sosiale kontekster. Å ha en blanding av boliger, handels- og rekreasjonsmulighet i en tett uban struktur gir vellykkete byrom. Hvis du sammenlikner Oslo med 32

JUNI 2016

Istanbul, vil man se den store kontrasten. I den tyrkiske hovedstaden er det ingen kvinner i gatebildet, det gir en merkelig og anstrengt stemning i byrommet når man kommer som kvinnelig besøkende. I Norge er det mange unge kvinner på handletur i byene våre. Shopping er en egen aktivitet for unge kvinner. Derfor er det viktig at det legges til rette for dette i byutviklingen på en kvalitativ måte. BORT MED BILEN Engblom mener transport er en viktig faktor i internasjonale byer som Oslo. Erfaringen hennes fra pilotprosjektet Västra Hamnen i Malmö, viser at mange unge familier som flyttet til byområdet, valgte bort bilen, som skyldtes at helhetlige bydeler har utviklet et urbant liv med gode tilbud for innbyggerne. Bilen ble unødvendig. Den yngre generasjonen velger å bruke penger på andre ting enn bil. De sykler og reiser kollektivt. Slike trender vil vi se mer av i framtidens byutvikling, noe som bekreftes av tall fra Transportøkonomisk Institutt. I indre Oslo by har mindre enn 40 prosent av innbyggerne egen bil, et tall som er synkende. Samtidig er gjennomsnittsalderen på de som har førerkort over 60 år, og tallet beveger seg stadig oppover. Engblom mener at den urbane planleggingen vil ta mer hensyn til det grønne, havet og elvene og prioritere de menneskelige behovene i langt større utstrekning enn det vi eksempelvis har sett så langt i Bjørvika. – Vi ser utviklingstrekket i byer som tidligere har vært fabrikk- og verftsområder, der skjer det en interessant transformasjon. Jeg har selv vært med i flere slike prosjekter, og ser at vi trenger nye verktøy

Engblom mener man må tørre å snakke om det hun kaller urban kodex, som handler om væremåter i byen; at vi skal ta hensyn til hverandre. En ny etikk for en ny framtid.

JUNI 2016

BYUTVIKLING

Engblom har arbeidet mye i Malmø og vet hva som har skjedd der. Å etablere kulturelle væremåter som gir lik handlingsrom for barn, eldre og unge kvinner er en del av det romlige bærekraftbegrepet som hun fremmer.

– Forskning viser at grønne tak, vindmøller og energifasader ikke har samme økonomiske eller helsemessige effekt som endring i livsstil, ved at vi sykler og benytter kollektivt framfor å bruke bil.

Sissel Engblom

slik at vi kan få til innovative løsninger, der det kan skapes felles visjoner og mål for slike transformasjoner. Petersonfabrikken i Moss er et eksempel. Her vil det bli utviklet en ny bydel, der elven og fjorden blir en del av den nye byen med urbane bruksområdet, og hvor høy trivsel for beboerne blir vesentlig med ulike boligtypologier, grønne byrom og gode transportløsninger med hovedvekt på gangveier, sykkelveier og kollektivtransport, sier Engblom. Engblom har bodd 12 år i Østersund-området, der hun jobbet med en rekke internasjonale prosjekter innen grønn byutvikling i stor skala. Hun har en analytisk tilnærming til byutvikling og fortetting i en rekke byer i Sør-Norge, som Buskerudbyen, Moss, Ski, Sarpsborg, Hønefoss og Sandvika. Allerede høsten 2011 ble Engblom valgt av Forsknings- og adminasjonsdepartementet og Statsbygg til å lede arbeidet med å studere alternative mulighetsstudier av Regjeringskvartalet i Oslo. 34

JUNI 2016

ANALYTISK TILNÆRMING – Dette handler om å ta utgangspunkt i helheten før man starter med byggene. Vi arbeider i tre faser, der den første er å etablere en struktur for mobilitet og tilgjengelighet. Det betyr at vi prioriterer de som går, syklister, kollektivreisende og varetransporten. Bilen kommer til slutt. Neste fase i utviklingen er å utvikle intime byrom og grønne omgivelser som menneskene kan benytte til flerbruk. Siste fase er å blande bebyggelse i form og program, gjerne der man kombinerer flere boligtypologier i størrelse, pris og fleksibilitet. – Målet er å oppnå det jeg kaller en poetisk urbanisme. Det betyr at det urbane rommet får en poetisk estetikk og funksjon som er sammensatt av en organisk planstruktur og bygningsmasse, der begge er tilpasset det moderne menneskets behov. Poetisk urbanisme er å benytte natur, materialelementer og uterom som ytre rammer som oppleves trygge, som gir gode opplevelser og

utviklingsmuligheter for alle som har behov for å benytte de offentlige, urbane uterommene i byene og tettstedene våre, sier hun. ENERGI Energibruken i fremtidens byplanlegginger er selvsagt viktig mener Engblom. De fleste byer har som mål å bli klimanøytrale. Men hun mener at den største utfordringen er å forstå sammenhengen mellom mobilitet og arealplanlegging og vår livsstil. Ikke de nyeste tekniske løsningene. – Forskning viser at grønne tak, vindmøller og energifasader ikke har samme økonomiske eller helsemessige effekt som endring i livsstil, ved at vi sykler og benytter kollektivt framfor å bruke bil. Det er de bilfrie byene, ikke de med mange parkeringsplasser og biler, som er attraktive. Moderne urban utvikling er ikke eiendomsutvikling, men en samfunnsutvikling, løpet er kjørt for biler i bykjernene, sier Engblom. ●

ANLEGGSROSJEKTØRER OG LANDSKAPSARKITEKTER – med erfaring og kompetanse til å bistå i prosjekter

Våre oppdrag spenner fra overordnet planarbeid tidlig i prosjekter til detaljprosjektering og byggeledelse i utførelsesfasen. Vi setter kundens behov i fokus på en solid, etisk og lønnsom måte for alle parter. Vi er vant til å arbeide sammen med forskjellige oppdragsgivere, fra entreprenør, offentlige byggherrer, eiendomsutvikler til selvbyggere.

Veianlegg, nyanlegg og rehabilitering av eksisterende. Trafikksikkerhetstiltak og støyskjermingstiltak Feltutbygging med ivaretakelse av infrastruktur (VA og belysning) Miljøgater By- og gaterom Parker og friområder Uteanlegg for skoler, barnehager, institusjons- og næringsanlegg samt kirkegårder. Kulverter, bruer og støttekonstruksjoner.

Siv. Ing. Stener Sørensen AS, Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen Besøksadresse: Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen Telefon: 32 26 44 70, e-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

BYUTVIKLING BERGEN

NORGE STØRSTE BYUTVIKLINGSPROSJEKT SIDEN BJØRVIKA EN NY MULIGHETSSTUDIE VISER AT DET KAN ETABLERES 3500 BOLIGER OG 8000 ARBEIDSPLASSER PÅ DOKKEN I BERGEN SENTRUM. HVIS «VISJON DOKKEN», SOM STUDIEN HETER BLIR REALISERT, BLIR DETTE NORGE STØRSTE BYUTVIKLINGSPROSJEKTET SIDEN BJØRVIKA. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

JUNI 2016

– Vi ser for oss muligheten for å etablere en marin forskningsklynge på området, sier sivilarkitekt Fredrik Barth i Asplan Viak. (Illustrasjon: MAD/ASPLAN VIAK)

JUNI 2016

BYUTVIKLING BERGEN

– At Byrådet nå går inn for Ågotnes som ny godshavn, gjør at man kan starte en etappevis transformasjon og utflytting. Fredrik Barth

– DOKKEN ER HELT avgjørende for utvikling av sjøfronten vår. Bare den kan gi oss Byfjorden tilbake. Situasjonen i dag er at de fleste barnefamilier flytter ut fra byen etter at første barn er født. Det skyldes i stor grad mangelen på barnehageplasser i sentrum, for dårlig adgang til grøntarealer og for mye biltrafikk. Visjon Dokken ble utarbeidet som et innspill til kommuneplanens arealdel i Bergen. OBOS, EGD, Asplan Viak og MAD arkitekter fullfinansierte studien, med firmaet Probiz i en prosjektlederrolle for utredningen, forteller sivilarkitekt Fredrik Barth, fagansvarlig for byutvikling i Asplan Viak Mulighetsstudiet er presentert av aktører med lang erfaring fra praktisk, vellykket byutvikling, og kommer som en videreutvikling av Bergen Havn, og

JUNI 2016

Bergen sentrum. Tidligere har de blant annet erfaringer fra Fornebu, Nydalen og Kværnerbyen i Oslo. I Norge er det bare Bjørvika i Oslo – inkludert Barcode og Sørenga – som kan måle seg med dimensjonene som legges fram i dette studiet. Det bergenske havneområdet på 249 dekar gir enorme muligheter for moderne byutvikling i form av boliger, arbeidsplasser, parker, kommunikasjoner og energiløsninger. Visjoner for Bergen sentrum er ikke mangelvare. Skal dette prosjektet lykkes, må lokale, regionale og statlige myndigheter legge til rette for gode løsninger i samspill med Bergens utbyggere og planleggere. Formålet er å vise mulighetene som ligger i

Dokken dersom området blir utviklet til et byområde. Totalt utviklingspotensiale er på 490.000 m2 BRA med en kombinasjon av bolig og næring, med 3.500 boliger, 8.000 arbeidsplasser, 500 grunnskoleplasser, 200 barnehageplasser, 15,7 mål med offentlig park og 14,6 mål med offentlige plasser. Studiet legger opp til 13 mål halvoffentlige gårdsrom og en 1,5 km. sjølinje som blir gjort tilgjengelig for byens befolkning. Det er satt et 30-35 års perspektiv på utbyggingen. For å realisere prosjektet bør området utvikles etter modell fra Bjørvika med tanke på at Staten, kommunen og utbyggere må gå sammen om utbyggingsavtaler, overdragelse av arealer fra grunneier og koordinering av partenes arbeid med fremføring av teknisk infrastruktur.

Solar Light Ny mulighetsstudie viser at det kan etableres 3500 boliger og 8000 arbeidsplasser i Dokken i Bergen sentrum. (Illustrasjon: MIR/MAD/ASPLAN VIAK)

Solar Light - fra kvikksølv til LED

PROSJEKTET UT AV SENTRUM I mai varslet Byrådet å flytte godshavnen fra Dokken til Ågotnes. Det betyr at Dokken blir frigitt til bolig- og næringsformål, når Sotrasambandet er på plass en gang rundt 2023. – Dette var det vi håpet skulle skje, og la til grunn for vår studie. At Byrådet nå går inn for Ågotnes, som har tilgjengelige havnearealer allerede i dag, gjør at man kan starte en etappevis transformasjon og utflytting. Man kan dermed utvikle Dokken bit for bit, og reinvestere det man tjener på flyttingen i nye prosjekter, enten som havn eller som byutvikling. Slik kan man få til ønsket transformasjon, sier Barth. Barth mener at både Hurtigrute, personferger og Cruise skal bli liggende igjen i Bergen sentrum, på Skolten/Dokken og Strand-kaien.

Tradisjonelle kvikksølvlamper (HQL 125W) blir forbudt i 2015 og går ut av produksjon. Solar Light ønsker derfor å promotere en nyhet i vårt sortiment - Delight 35W LED. Nye og gode tekniske løsninger finnes ved bruk av LED teknologi. Ved å bytte til LED oppnås et bedre og klarere lys på veien, som konsentreres på området som skal belyses. Informasjon om støtteordninger i forbindelse med bytte fra kvikksølv til LED finner du på www.enova.no Mer informasjon om vår produktnyhet Delight 35W får du på www.solarnorge.no/solarlight/ nyheter/delight Informasjon om Solar Light får du via QR-koden eller på www.solarnorge.no/ solarlight

JUNI 2016

BYUTVIKLING BERGEN

Visjonen legger opp til 13 mål halvoffentlige gårdsrom og en 1,5 km. sjølinje som blir gjort tilgjengelig for byens befolkning. (Illustrasjon: MIR/MAD/ASPLAN VIAK)

– Vi tror at en marin næringsklynge på Dokken vil kunne ha den samme effekten som Operaen i Oslo og Media City i Bergen, en klynge med mange og attraktive leietakere på en gang.

Fredrik Barth

– Etter min mening er flyttingen av godshavnen faktisk det som skal til for å kunne få til en visjon som Visjon Dokken, sier han. FORUTSETNINGER Det mangler ikke på ambisjoner i prosjektet, der det er lagt inn en del visjonære forutsetninger. Gruppen ønsker å videreutvikle dagens terminal for økt cruisetrafikk, slik at den kan ta de største cruiseskipene, noe som initiativtakerne mener vil gi et stort løft for reiselivsnæringen. Det er tenkt gang- og sykkelbro til Laksevåg, som vil bidra til at man kan sykle fra de nye byutviklingsområdene der, til sentrum på 10 min. Store parkområder vil bidra til å løfte både Dokken og hele Sydnes og Nøstet. Prosjektet bidrar 40

JUNI 2016

dermed også positivt til alle nærliggende byområder. Prosjektgruppen mener dette vil slå ut klimapositiv for bydelen, som skal produserer sin egen, fornybare energi og levere energi til det øvrige strømnettet i Bergen. Det skal tilrettelegges for fremtidig bybanering med stoppested sentralt plassert i Jekteviken. Prosjektet legger opp til å håndtere befolkningsvekst i sentrum, uten å øke transportbehov inn og ut av Bergen. – I Bergen har vi verdens største fiskeri- og havbruksmiljø med både næringen, forskningen og forvaltningen på ett sted. Vi ser derfor for oss muligheter for å etablere en marin forskningsklynge på området, med Havforskningsinstituttet, NIFES og UiB – en klynge som kan bli en motor i

byutviklingen. En marin klynge på Dokken vil i seg selv være en garantist for folkeliv i området, med flere tusen studenter, ansatte, forskere og besøkende som går inn og ut av området hver eneste dag. Et slikt prosjekt vil også presse gjennom transformasjon av hele Dokken på sikt, sier Barth. – Vi tror at en marin næringsklynge på Dokken vil kunne ha den samme effekten som Operaen i Oslo og Media City i Bergen, en klynge med mange og attraktive leietakere på en gang. For å kunne få til det, må Bergen og Omland Havnevesen stille areal til disposisjon for den marine klyngen allerede nå. Vårt prosjekt viser at det er mulig. En kan til og med opprettholde havnedrift parallelt, forteller Barth. ●

– Norges ledende maritime entreprenør Vi utfører blant annet: • Utdypingsmudring • Lektertransport • Molobygging

• Undervannssprenging • Miljømudring • Kaibygging

Sikker kyst – vår utfordring Secora AS / Postboks 693, 8301 Svolvær / Tlf.: 99 22 00 00 / post@secora.no / secora.no

Det blir stadig mer nedbør her i landet. I følge klimaekspertene kan vi vente mer flom, mer regn; i det hele tatt mer vann fra alle kanter i tiden som kommer. Heldigvis har vi i Wavin løsninger som kan begrense og avverge eventuelle skader.

Wavin XL- og X-Stream rør avleder og transporterer bort overvann og flomvann Bildet over viser monteringen av Norges lengste XL-rør. Det er på 16 meter, med innvendig diameter på 3000 mm, og sørger for at Barlaugelva fortsatt renner trygt under fylkesvei 102 i Telemark. Tegra-kummer er enkle å montere og tilpasse Tegra inspeksjonskummer er lettere å håndtere enn betongkummer. De har stort bruksområde og er meget holdbare. Dermed er de ideelle i spillvannssystemer og i forbindelse med overvannshåndtering.

Q-Bic Plus fordrøyningsanlegg løser overvannsproblemene Tidligere ble overvannsproblemer løst ved å grave en stor grop, fylle den med stein, og så lede overvannet dit. Med Q-Bic Plus behøver du bare tredjeparten så stor grop, fordi den vil bestå av over 95% luft og mindre enn 5% plast. Q-Bic Plus kassettene er dessuten utrolig lette å håndtere og montere, og kan stables og utvides i alle retninger. Uansett hva vi kan forvente av flom og overvann, har Wavin gode løsninger som håndterer dette. Se overvann.wavin.no

07 Media Innhold. Foto: Stian Westheim og Lars Håvard Eriksen

Når vann skal ledes bort eller fordrøyes, har Wavin de beste og enkleste løsningene

BYTUTVIKLING I BERGEN

MILLIARDSATSING PÅ GI VEKST I BYGDER MILLIARDSATSINGEN PÅ NY JERNBANE MELLOM VOSS OG BERGEN GIR STORE MULIGHETER FOR VEKST. FORSLAGET FRA ASPLAN VIAK SOM HAR UTFORMET EN MULIGHETSSTUDIE, HAR BLITT GODT MOTTATT AV KOMMUNENE. REALISERES DETTE KAN DET BLI STOR UTVIKLING AV BYGDENE MELLOM VOSS OG BERGEN. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

JUNI 2016

NY JERNBANE KAN

Illustrasjon av mulig utvikling av Bolstad. (Illustrasjon: Asplan Viak)

JUNI 2016

BYTUTVIKLING I BERGEN

Med ny jernbane kan Vaksdal sammen med Voss bli selve nøkkelen for bærekraftig vekst i Bergensregionen. (Illustrasjon: Asplan Viak)

I DESEMBER 2015 ble det klart at regjeringen går inn for Jernbaneverket, Statens Vegvesen og kommunenes ønskede alternativ til ny jernbane og vei mellom Bergen og Voss. Samtidig ble det klart at det må tenkes på nytt når det gjelder utviklingen av Bergensregionen. Sammen med fylkesmann Lars Sponheim, ba Voss- og Vaksdal kommune Asplan Viak om å analysere hvordan de nye stoppene på Bergensbanen vil kunne utvikle seg som naturlige bydelssentre rundt storbyen Bergen. – Vi har jobbet med dette framtids-scenarioet i et års tid. Prosjektet er delfinansiert av Fylkesmannen i Hordaland, Lars Sponheim, som også har vært med i arbeidsgruppen i prosjektet. sier sivilarkitekt Fredrik Barth, fagansvarlig for byutvikling i Asplan Viak. Barth forteller videre at mulighetsstudien ble gjort som en forlengelse av arbeidet for Jernbaneverket og Statens Vegvesen om ny jernbanelinje mellom Arna og Voss, Bergensbanen. – I prosjektet ble det utarbeidet fire prinsipper. For det første skal prosjektet bidra til bosteder til 31.500 innbyggere langs linjen. 44

JUNI 2016

Alle nye innbyggere som er tatt med i prognosene, som ikke kan bosettes bærekraftig andre steder i Bergensregionen, mener vi bør bosettes rundt de nye stoppestedene langs Bergensbanen. Det andre prinsippet vi har lagt til grunn, er at alle som skal bo langs Bergensbanen skal bo bærekraftig i områder der kollektivtransport er konkurransedyktig kontra bil, sier Barth. – For det tredje skal all tunnelmasse brukes lokalt i stasjonsbyene, for å tilrettelegge for lokal vekst. Det er snakk om ca. 20.000.000 m3 steinmasser. Det siste premisset er at alle bygg skal utvikles som «herlighetsbygg», det betyr at de skal kunne bygges og kjøpes billigere, og ha mer kvalitet enn boliger ellers i regionen, sier han. Det er anslått en vekst på om lag 15. 000 boliger og 7. 500 nye arbeidsplasser i årene som kommer, en reell mulighet mener Asplan Viak og ordførerne i Voss og Vaksdal. Mulighetsstudiet viser hvilke alternativer som åpner seg i kjølvannet av en ny jernbane, med nye stoppesteder.

KNYTTER SAMMEN HORDALAND I fremtiden vil det bare være 20 minutter mellom Bergen sentrum og Stanghelle. Vaksdal vil bare ligge 15 minutter unna, mens Voss vil ligge 37 minutter unna, like langt som Bergen lufthavn Flesland. Man mener at kvalitetene i «Region øst» er «formidable», der nærheten til toget knytter de indre delene av Hordaland sammen, noe som vil gi attraktive muligheter for utviklere og boligkjøpere. BÆREKRAFT I ALLE LEDD Dette er en utvikling vi trenger i vår region. Med prosjektet, håper alle involverte aktører å sette et positivt fokus på regionens mest bærekraftige byutviklingsarealer. – Man kan ikke bygge miljøvennlige boliger i et bilbasert område. Bærekraftig byutvikling handler om bærekraft i alle ledd. Vaksdal og Voss er selve nøkkelen for bærekraftig vekst i vår region. Regjeringens satsing på jernbanen gjør det hele mulig!», sier Barth. Voss vil kunne utvikles til en stor og levende bygdeby i øst, med et innbyggertall som vil kunne være større enn hele Molde kommune. ●

Forslaget fra Asplan Viak har blitt godt mottatt av kommunene, forteller sivilarkitekt Fredrik Barth, fagansvarlig for byutvikling i Asplan Viak. (Foto: Anders Rubing)

– Man kan ikke bygge miljøvennlige boliger i et bilbasert område. Bærekraftig byutvikling handler om bærekraft i alle ledd. Fredrik Barth JUNI 2016

Nettpartner styrker satsingen innen

Bane og Tunneler Nettpartner leverer innen: • Kontaktledning – og banestrømanlegg • Elkraft • Bredbånd (ﬁber og tele) • Belysning, elektro, styring og ventilasjon innen vei- og jernbanetunneler Finn ut mer på www.nettpartner.no

Nettpartner er Norges største entreprenør innen elektrisk infrastruktur. Vi bygger, drifter og vedlikeholder infrastruktur for kraftforsyning, bredbånd og jernbane. I Nettpartner er vi ca. 560 medarbeidere og har en samlet årlig omsetning på over 1 mrd.

VOKSNE BYER LEKER IKKE MED BILER FØR I TIDEN VAR DET IKKE SÆRLIG STAS Å VÆRE BLOKKBARN, MED EKSOS UNDER NESEN OG NATUR KUN PÅ TV. I FREMTIDEN VIL ENDA FLERE AV OSS VOKSE OPP I BYEN – MEN DET KAN BLI RIKTIG SÅ FINT DET, MENER BYPLANLEGGERE SOM RAGNHILD MOMRAK OG ANNE BERTINE FAGERHEIM. THOR LYNNEBERG

JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

JUNI 2016

BYUTVIKLING

Samferdsel og bilisme har diktert byplanleggingen alt for lenge, Ragnhild Momrak, daglig leder i arkitektselskapet Dronninga landskap.

JUNI 2016

– Det ligger en gevinst for vår mentale helse i å lære folk å gå igjen. I en timinuttersby kan du lufte hjernen din, benytte de tre minuttene det tar å gå til neste møterom til å nyte dagen, se det grønne i parkene, høre fuglene synge. Dette er myke verdier, men de har stor effekt. De gir livskvalitet som du ikke får i bilen. Og det er før vi kalkulerer inn helsegevinsten ved mosjonering. Ragnhild Momrak, Dronninga landskap

GRØNNE STRUKTURER i byen er bra, både for oss og for klima. Det har vi visst lenge, sier Anne Bertine Fagerheim, seksjonsleder for urbanisme hos rådgivningsselskapet Rambøll, og selverklært landskapsurbanist. – Vi får bare flere og flere argumenter for grønne strukturer i bylandskapet. Hadde vi handlet som vi har kunnskap, ville vi trolig ikke hatt så mange av de problemene vi ser i store byer i dag, blant annet med lokalklima. FRA ASKEBEGER TIL BYLANDSKAP Er det én ting vi må gjøre for å skape trivsel og livskvalitet i byer, så er det å «stumpe røyken» – altså begrense biltrafikken i bykjernene. Biler kveler byer med sine utslipp, og de tvinger innbyggerne til å være statister i deres egen by. Byer som vil vokse må snu hierarkiet og først og fremst planlegge for gange og sykkel, i tillegg til kollektiv, konkluderer Fagerheim.

– Hvis du ser på byene vi har i dag, er det bilen som har utgjort grunnlaget. Det ser vi på veier og gater, og på alle de strukturene som er der for at bilene skal kunne kjøre. Hadde vi virkelig laget byer med tanke på mennesker, tror jeg ikke de ville sett ut som de gjør. I dag tenker vi annerledes. I Rambøll har vi en holistisk tilnærming, der vi tenker på tvers av ulike fagdisipliner og søker helhetlige, bærekraftige løsninger. Vi skal bort fra tanken om at folk bor i drabantbyer, og tar bilen til sentrum. Vi snakker om timinuttersbyen, hvor jobben ikke bør være for langt unna. Hvor barnehage, skole, handel og alt mulig annet er i gange- eller sykkelavstand. I den kompakte byen skal du ha tilgang til det meste innen 600 til 1 000 meter. Samferdsel og bilisme har diktert byplanleggingen alt for lenge, særlig på seksti- og syttitallet, istemmer Ragnhild Momrak, daglig leder i arkitektselskapet Dronninga landskap.

– I dag skaper vi grønne kvaliteter. Det handler i bunn og grunn om at vi kommer fra naturen. Det banker et grønt hjerte i oss alle, mer eller mindre bevisst. Uten trær er byen temmelig umenneskelig. Det ligger også en gevinst for vår mentale helse i å lære folk å gå igjen. I en timinuttersby kan du lufte hjernen din, benytte de tre minuttene det tar å gå til neste møterom til å nyte dagen, se det grønne i parkene, høre fuglene synge. Dette er myke verdier, men de har stor effekt. De gir livskvalitet som du ikke får i bilen. Og det er før vi kalkulerer inn helsegevinsten ved mosjonering. GRØNNE LUNGER, BLÅTT VANN Det skal være plass til bilen også, mener Momrak. Men privatbilisten bør ikke stå på toppen av prioritetslisten i utfromingen av en bykjerne. Det bør være fotgjengeren. Før syklisten. Så kommer kollektivtransporten, drosjesjåføren, vareleveransene.

JUNI 2016

NYHET

BYUTVIKLING

Ny avfallsbrønn fra

SLIK FÅR DE DET TIL I BYER: Monocle: Most livable city

•

årlig kåring i livsstilsmagasinet Monocle av verdens beste byer, målt på parametere som trygghet, kvalitet på arkitektur, offentlig transport, toleranse og tilgang til grøntområder.

Livable City, San Francisco

•

initiativ for et balansert transportsystem på privatbilismens bekostning, med arealer for prosjekter som skaper et tryggere, sunnere og mer tilgjengelig San Francisco for alle.

High Line, New York

•

– alt annet er kopier

MolokDomino®

er en ny, arealeffektiv avfallsbrønn – semi undergrunn – som baserer seg på den kjente og velfungerende Molok®-teknologien. MolokDomino® er modulbasert, kan deles i 2 kammere og rommer inntil 5000 liter avfall. MolokDomino® tilbys også som overflatecontainer (2000 l).

MolokClassic®

offentlig parkanlegg, driftet og finansiert av non-profitorganisasjonen Friends of the High Line, sammen med New York City Department of Parks & Recreation.

Dyrk Tromsø, Tromsø

•

sosial samlingsplass og urbant jordbruk, omtalt som «nyttehager», et inkluderende prosjekt for nabolaget og et sted for dyrking av mat, men også en plass for opphold og lek.

Metro full undergrunn

– Urbant landbruk er en smart løsning. Det er ikke så veldig mye areal du trenger for å kunne spe på til eget bruk. Ta kontakt for et meget konkurransedyktig tilbud!

Telefon: +47 64 80 29 00 Mail: office@strombergs-plast.no 50

JUNI 2016

Ragnhild Momrak, Dronninga landskap

– Vi har behov for å komme frem, men det er ingen grunn til at privatbilen bør ha førsteprioritet. Det er ikke nødvendig. Du kan få varene levert. Heldigvis går det i den retningen. Det er bedre at én varebil leverer til ti husstander, enn at ti privatbiler kjører til Furuset for å kjøpe møbler på IKEA. Mindre ting kan med fordel bringes med sykkelbud. Det skaper både flere og grønnere arbeidsplasser. Det er mye å hente på smarte leveranser. ALLE GODE TING ER TRE Bærekraft er fortsatt et honnørord, også blant arkitekter og byplanleggere. I bygg- og

anleggsnæringen er de kommet så langt at de ofte snakker om pluss-hus, altså bygninger som produserer overskuddsenergi. Fagerheim ønsker innovasjonene velkommen, og minner om at et miljøvennlig hus ikke nødvendigvis er en trebasert konstruksjon, men summen av materiale, produksjon og transport. Alle gode ting er tre, selv i stål eller betong. – Det er ikke nok å bruke miljøvennlige materialer. Vi må spørre oss hvordan arealbruken er, og energibruken ved transport. Vi må se disse tingene i mye større sammenheng enn før. Hvis jeg bor her, og barnehagen er tre mil unna, vil transportbruken være betydelig. Alt henger sammen.

Landbruk i byen kommer også mer og mer. Vi har allerede bikuber i Bjørvika og flere andre steder rundt om i landet. Byplanleggerne er ikke i tvil om at dette blir det mer av. – Det er vi nødt til å få til. Vi blir stadig flere. Urbant landbruk er en smart løsning. Det er ikke så veldig mye areal du trenger for å kunne spe på til eget bruk. Samtidig blir vi nødt til å finne nye måter å dyrke på, både vertikalt og horisontalt. Det er også av pedagogisk betydning. Vi må ikke vokse opp i den tro at mat kommer fra butikken, eller fra maskiner, sier Momrak.

JUNI 2016

BYUTVIKLING

Man må først og fremst planlegge for gange og sykkel, i tillegg til kollektiv, mener Anne Bertine Fagerheim, seksjonsleder for urbanisme hos rådgivningsselskapet Rambøll. (Foto: Rambøll)

– Vi har masse kunnskap, masse forskning på alle områder innenfor fysisk planlegging. Med andre ord vet vi hva som er bra, men av en eller annen grunn klarer vi ikke å gjøre det. Det blir kanskje for komplekst. Anne Bertine Fagerheim, Rambøll MINST LIKE GØY SOM PÅ LANDET Mer enn halvparten av verdens befolkning bor allerede i byer, og de blir flere og flere. Vi har derfor ikke noe annet valg enn å forsøke å lage sunnere, grønnere, bedre og triveligere byer, sier Momrak. – Det er der de fleste av oss skal vokse opp og bli gamle. Da må vi legge til rette for det. Fagerheim varsler store endringer i eksisterende byer. – Vi har masse kunnskap, masse forskning på alle områder innenfor fysisk planlegging. Med andre ord vet vi hva som er bra, men av en eller annen grunn klarer vi ikke å gjøre det. Det blir kanskje for komplekst. Buzz-ord i diskusjonene om fremtidens 52

JUNI 2016

by er «endring» og «transformasjon». Byen er jo allerede bygget. Vår jobb blir å omstrukturere, sette ting sammen på en annen måte. Momrak tror vi om tretti år bor tettere, og at det er flere som bor sentralt i byer som Oslo. – Jeg håper også at vi fortsatt er tett på sjøen, og tett på marka. Videre håper jeg på flere grønne områder, spesielt i overganger fra industriområder til plasser der folk lever sine hverdagsliv. Jeg håper at områder som Groruddalen har fått en mye mer menneskelig kvalitet. Og jeg håper på bedre kollektive transportsystemer, mer på skinner. Det er det jeg ønsker meg. Og jeg tror det kommer til å bli slik, også. ●

Vi skaper stille og rolige bomiljØer Når områder vokser og fortettes stilles det store krav til byplanlegging og spesielt kollektivtrafikken. Transportløsningene skal være så effektive som mulig, samtidig som omgivelsene skal påvirkes minimalt av støy og vibrasjoner. Vi har løsninger og lang erfaring på dette området.

christian berner as ledende partner for tekniske lØsninger www.christianberner.no

Rådgivning innen akustikk, støy og vibrasjoner

Brekke & Strand Akustikk Oslo • Trondheim • Kristiansand • Göteborg Tlf: 24 12 64 40 • www.brekkestrand.no • info@brekkestrand.no

SMARTE BYER

STAVANGER

BLIR EN SMARTERE BY GJENNOM TRIANGULUM-PROSJEKTET – SOM LEDES AV DET TYSKE FORSKNINGSINSTITUTTET FRAUNHOFER IAO – SKAL STAVANGER, MANCHESTER OG EIDHOVEN OVER EN FEMÅRS PERIODE UTVIKLE SMARTE LØSNINGER INNENFOR MOBILITET, IKT OG ENERGI. I FORLENGELSEN AV PROSJEKTET SKAL KONSEPTER REPLIKERES TIL FØLGE BYENE LEIPZIG, PRAHA OG SABADELL. EIRIK IVELAND

– VÅRT MÅL ER å finne praktiske løsninger som gjør byene intelligente og bærekraftige og levelige i fremtiden. Første steg på veien er å implementere banebrytende konsepter for bærekraftig energi, mobilitet og informasjonsteknologi i de tre utvalgte byene, forklarer Alanus von Radecki, prosjektleder i Fraunhofer IAO. Fra Stavanger deltar kommunen, Universitetet i Stavanger, Rogaland fylkeskommunen, clusteret Greater Stavanger og Lyse-konsernet. Kommunen har valgt ut to byakser, nord-sør (Paradis - Hillevåg) og øst-vest (Forus) som testområder for partnerskapets løsninger. STAVANGER I FORKANT Vi fikk tak i Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø på vei til flyplassen. Hun var på vei for møte sin kollega i Eindhoven. – Hensikten med Triangulum er at vi skal utvikle løsninger som gjør det enklere for innbyggerne i fremtiden, sier hun. Triangulum er viktig for Stavanger fordi vi vil ligge i forkant i Europa når det gjelder å utvikle anvendbar teknologi. Når vi kan eksportere teknologi og innovative løsninger til byer i Europa og andre deler av verden gir det regionen flere ben å stå på, sier Helgø. 54

JUNI 2016

Stavanger er en av de tre utvalgte byene som er med i Triangulum-prosjektet. (Foto: Greater Stavanger)

JUNI 2016

SMARTE BYER

Industriområdet Strijp-S i Eindhoven blir en kreativ bydel. (Ill.: Park Strijp Beheer)

Stavangerborgerne deltar aktiv i prosjektet blant annet gjennom Lyse sine 100 smarte boliger, som er åpne for ulike delegasjoner de tre årene prosjektet pågår. Skolen kan gjennom ny teknologi kobles til biblioteket, og sykehjem tar i bruk ny velferdsteknologi. Rogaland fylkeskommune har kjøpt inn tre nye elektriske busser som skal testes i et pilotprosjekt mellom Boreal Transport, Kolumbus, Lyse og Enova. De batteridrevne bussene går på vannkraft og har derfor ingen miljøskadelige utslipp. – De nye elektriske bussene gir bedre luft, men de blir også utstyrt med ekstra teknologi. Blant annet kan passasjerene lade mobilen på bussturen, sier Helgø. BRUKER STRØMMÅLER SOM UTGANGSPUNKT Lyse benytter Triangulum til å ta sin smarthusteknologi videre, blant annet med utrulling av automatiske strømmålere. – Lyse var først ute med et konkret prosjekt blant fyrtårnbyene. Vi kommer til å lære mye om samarbeid i stor skala. Denne måten å gjennomføre et rammeverkprosjekt er nytt for oss og for EU, sier Per Erling Fjeld, Lyse prosjektleder i Triangulum. 56

JUNI 2016

Som en del av Lyses bidrag er 100 boliger langs aksen Paradis – Hillevåg utstyrt med smarthjemteknologi. Her har konsernet oppgradert fiberkapasiteten til 1 gigabyte per husstand, i tillegg til at de jobber sammen med Zaptec for å bedre ladestrukturen for elbiler i området. – Innen utgangen av 2018 skal alle hus i Norge utstyres med automatiske strømmålere. Lyse har valgt å tilby en generisk gateway til husstandene. Det gjør at vi senere kan legge til flere smarte tjenere på systemet, forklarer Fjeld. Fem av boligene blir utstyrt med mer avansert teknologi som soner for lys- og varmestyring. De får In Home Display, en aktiv skjerm i huset som gir beslutningsstøtte for energistyring. – Lyse får vist sin virksomhet i internasjonal sammenheng, det er knyttet en viss prestisje til dette. Vi har store forventninger til dette prosjektet, sier Fjeld. PROSESSERING AV STORE DATA Kompetansen som opparbeides må samles og bearbeides. I universitetet i Stavanger (UiS) jobber de med å etablere en dataportal, slik at løsningene som utvikles i prosjektet kan gjøres tilgjengelige for flere.

– Stavanger har et utbygd høyhastighets fibernett og meget god 4G-dekning, her har vi et fortrinn, sier professor Chunming Rong ved UiS. – Et formål med vårt arbeid er å demonstrere at det er replikerbart. Data vi analyserer gir grunnlag for kunnskap som først skal deles av de tre fyrtårnbyene, senere til følgebyene. Det er også en intensjon fra EU at andre byer skal kunne gjøre nytte av de løsningene vi utvikler, forteller Rong. Fra Kolumbus kommer informasjon om avganger og antall passasjerer, men de ønsker å knytte flere typer data opp mot tjenesten. Det kan være arrangementer, veiproblemer, værmelding og andre faktorer som påvirker trafikken. – Kan vi samle data og gjøre dem tilgjengelige, kan det gi bedre input når folk skal planlegge sine reiser, eller når byen skal planlegge større arrangement, sier Rong. Det forskes på en nettskyløsning, men foreløpig ligger data lagret i leverandørenes egne databaser. – Vi trenger ikke å ha all input samlet, for oss er det viktig at alle data blir tilgjengelige på en sikker måte, sier Rong.

Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø gleder seg til å følge utviklingen i Triangulum.

– Vi vil ligge i forkant i Europa når det gjelder å utvikle anvendbar teknologi. Christine Sagen Helgø. JUNI 2016

SMARTE BYER

Triangulumprosjektet Triangulum er del av Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjons-program med et budsjett på 80 milliarder euro i perioden 2014-20. Målsettingen er å løse samfunnsutfordringer og samtidig bidra til vekst og sysselsetting i Europa. Norge deltar i programmet på lik linje med EUs medlemsland.

Chunming Rong ved Universitetet i Stavanger jobber med å gjøre kompetansen i fyrtårnbyene tilgjengelige for andre byer i EU.

I Triangulum skal fyrtårnbyene Stavanger (Norge), Manchester (UK) og Eindhoven (Nederland) utvikle løsninger, mens følgebyene Leipzig (Tyskland), Praha (Tsjekkia) og Sabadell (Spania) skal replikere dem. Prosjektet er femårig og utløser totalt rundt 200 millioner kroner i tilskudd fra EU.

SMART UNI-QUARTIER I Manchester blir studentområdet »Manchester Corridor« med ca. 72 000 studenter transformert til en Smart bydel. I tillegg til renovering av historiske bygninger, er det bygget et selvforsynt energinett for å bringe varme og strøm til området. I Eindhoven vil to bydeler gjennomgå en markant endring, til bærekraftige habitater. Philips sitt tidligere industriområde Strijp-S blir en kreativ bydel. Her vil en innovativ tilnærming til utbedring av forurenset jord bli brukt til å generere energi. – Blir Stavanger annerledes? – Stavanger vil fortsatt være Stavanger. Nå er kommunen i ferd med å utarbeide en helhetlig strategi for hvordan vi skal få mest mulig ut av nyskapingen som skjer i regionen. Hvordan vi kan involvere alle parter på en god og hensiktsmessig måte, forteller ordføreren. – Mange gode krefter drar sammen, det har vært en fantastisk dugnadsånd fra starten. Jeg gleder meg til å følge utviklingen – og den skjer raskt i årene som kommer, sier Helgø. ● 58

JUNI 2016

Stavanger har et utbygd høyhastighets fibernett og meget god 4G-dekning, her har vi et fortrinn.

Chunming Rong

Fullservice ladeløsninger for elbil? Vi i Fortum Charge & Drive skreddersyr et komplett ladetilbudet etter ditt behov. Vi har i dag flere hundre ladestasjoner i vårt nettverk og håndterer flere tusen ladetransaksjoner ukentlig. Blant våre kunder finner du kommuner, fylkeskommuner, statlige foretak, vegserviceanlegg, parkeringsselskaper, restauranter, dagligvareforretninger, kjøpesenter mm.

Ta kontakt på 06910 for et uforpliktende tilbud. Les mer på:

fortum.no/chargedrive Vårt driftssystem gir deg: • •

Kostnadsdekning og deknings bidrag for ladeinstallasjoner og bruk Synlighet i kjent ladekart med løpende driftsstatus på fortum.no/ladekart

• • • • •

24/7 ladesupport Service og vedlikehold Bruksdata og statistikk Fleksible betalingsløsninger for dine ansatte/kunder Partner med lang erfaring

SMARTE BYER

GRØNNERE MOBILITET I BÆRUM SMARTCITY BÆRUM (SCB) HAR EN STERK PROSJEKTORIENTERT ORGANISASJON DER SAMARBEIDSFORM OG DELTAKERE TILPASSES HVERT ENKELT PROSJEKT OG OPPGAVE. SCB FOKUSER PÅ KLIMAGUNSTIGE LØSNINGER – SOM KAN RESULTERE I LØNNSOM BUSINESS. EIRIK IVELAND

JUNI 2016

JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

JUNI 2016

SMARTE BYER

Ved Statoilstasjonen er det også hurtiglader for el-bil. (Foto: E. Iveland)

– VI SKAL UTVIKLE nye løsninger, som er smarte og attraktive slik at våre innbyggere ønsker å ta de i bruk sier programmanager Unni Larsen i SmartCity Bærum. FREMTIDSRETTET PARKERINGSLØSNING Oslo-regionen er blant Europas raskest voksende, og et naturlig satsingsområde er grønn mobilitet. Med SCB som pådriver har Q-Free og EasyPark utviklet en teknologi som i sanntid gir oversikt over ledige parkeringsplasser. – Parkingsplanlegging har i stor grad vært basert på synsing. I fjor plasserte kommunen sensorer på 120 gateparkeringsplasser i Sandvika sentrum. Kommunen samler inn data, og får et klart bilde av folks parkeringsmønster, forklarer Larsen. – En stor andel av utslipp fra bilene skjer fordi folk bruker tid på å lete etter parkering. Nå kan ledige plasser søkes opp i sanntid via en app på mobilen. Bærum kommune eier prosjektet og IBM og Microsoft bidrar med kompetanse på big-data løsninger. Analysene av parkeringsvaner gir et mer 62

JUNI 2016

Med 8000 boliger og 30 000 arbeidsplasser vil Fornebulandet ha behov for et utvidet kollektivtilbud. (Ill: Ruter)

presist underlag for beslutninger. Neste skritt blir å sette opp skjermer for bilistene i Sandvika. – Bilistene skal få nøyaktig informasjon om hvor de ledig plassene er, slik at vi unngår letekjøring. Først på skjermer ved området, men vi ønsker også å se på dette som en integrert funksjon i en GPS i en ikke alt for fjern fremtid, sier Larsen. BYSYKKEL I GANG PÅ FORNEBU Fornebu er et avgrenset område som er godt egnet for et pilotprosjekt. Om noen år vil området ha 8000 boliger og 30 000 arbeidsplasser, så behovet for å gjøre noe med trafikkavviklingen er absolutt til stede. SCB gjennomførte i samarbeid med Accenture en markedsundersøkelse blant 8000 ansatte i de største bedriftene på Fornebu, som skulle avdekke reisemønsteret for arbeidstakere til/fra Fornebu. – Vi så blant annet på hva som måtte til for at de skulle droppe bilen. Nå diskuterer vi hvordan vi skal sette i verk tiltakene. Vi må koordinere aktivitetene mellom ulike bedrifter og vi må få på plass finansiering, sier Larsen.

Et konkret eksempel er bysykkelprosjektet der det nå i juni etableres en utlånsordning for sykler på Fornebu. 100 sykler kan lånes via en app og de vil finnes på Lysaker, fergeanløpet i Rolfsbukta, Fornebu S, Storøya grendesenter og Fornebuporten. Prosjektet er et spleiselag finansiert av KLP og Fornebu Porten samt Bærum kommune og Akershus fylkeskommune. – Mange bedrifter på Fornebu har lagt godt til rette for at medarbeiderne skal kunne sykle til jobb, både med sykkelparkering og garderobe. Nå samarbeider vi med Asker og Oslo for å få økt bruken av samkjøring, bildeleordninger og kollektivreiser til Fornebu, forteller Larsen. BIL, BUSS OG SYKKEL Integrerte transportløsninger for Fornebu er et prosjekt som tar sikte på sømløse reiser ved kombinert bruk av buss, bane, bil og sykkel. Kollektivtransport et viktig element og Ruter en sentral aktør. – Ruter er opptatt av likebehandling. Hvis vi utvikler en løsning for Fornebu, vil vi gjerne se

– Parkingsplanlegging har i stor grad vært basert på synsing. I fjor plasserte kommunen sensorer på 120 gateparkeringsplasser i Sandvika sentrum. Kommunen samler inn data, og får et klart bilde av folks parkeringsmønster.

Unni Larsen

JUNI 2016

SMARTE BYER

– Mange bedrifter på Fornebu har lagt godt til rette for at medarbeiderne skal kunne sykle til jobb, sier Unni Larsen i SmartCity Bærum.

Så lenge systemet oppleves som enkelt, vil folk ta det i bruk og endre sin adferd. Frode Hvattum hvordan den kan implementeres i andre områder der vi opererer, sier strategisjef Frode Hvattum i Ruter. Flere aktører skal møtes før sommeren, der de vil diskutere hvordan prosjektet kan bli og hvilke roller de skal ha. – Det handler om å utvikle et alternativt og bedre tilbud til de reisende som gjør det mulig for den enkelte å velge bort bilen. Et integrert tilbud av grønne mobilitetsløsninger, skal dekke transportbehovet, slik at det fungerer bedre enn å kjøre egen bil, sier Hvattum. 64

JUNI 2016

ENDRINGER TIL DET BEDRE – Folk er lærevillige dersom det oppleves som enkelt og nyttig. I dag betaler mer enn 45 % av våre reisende med app. Dette er en av de app-ene i Norden som genererer størst omsetning, sier Hvattum. – Skal de reisende velge et integrert system der flere mobilitetsformer inngår, så må de kunne orientere seg og betale for seg på en enkel måte. De må slippe å laste ned fem ulike app-er, men få alt i et felles system. Så lenge systemet oppleves

som enkelt, vil folk ta det i bruk og endre sin adferd. – Ser vi litt lenger frem i tid tror jeg det kommer en plattform som er enda enklere i bruk. Transportnæringen har utviklet seg mye. Endringer vil gi nye løsninger som er bedre både for de reisende og for by-miljøet, tror Hvattum. Om noen år kan integrerte transportløsninger for Fornebu inkludere både T-bane og autonom buss. ●

BNS er Norges ledende leverandør av vekselbeholdere og containermateriell, og samarbeider nært med Bring. Vi har utviklet skreddersydde containere som bidrar til bedre lønnsomhet for Bring. Med hydrauliske takluker og tipp håndterer disse 45 fots kombinasjonscontainerene både avfall og rent gods.

NEWMARKETING. Foto: Jarle H. Moe

Norges ledende logistikkvirksomhet øker lønnsomheten med BNS. Som Nordens største leverandør av containere er BNS en naturlig samarbeids partner for Bring. Da de ønsket en løsning som gjorde det mulig å frakte gods én vei og avfall tilbake, kom de til oss med utfordringen. “Dette var starten på et nesten to år langt utviklingsprosjekt som resulterte i en helt ny type containere”, sier Leif Nordmo, kjøretøyansvarlig i Bring. “Her viste BNS hvordan de evner å omsette idéer til praktiske løsninger, og samtidig sørge for at alle kvalitetskrav oppfylles”. Den nye containerløsningen gjør at Bring nå også kan sende avfall på tog mellom Norge og utlandet, noe som bidrar til bedre lønnsomhet. Se mer på bns.no

ITS

Salgssjef Olav Madland i Acando AS er opptatt av hvordan ny teknologi kan gi spennende lĂ¸sninger. 66

JUNI 2016

SELVKJØRENDE BUSSER I RUTETRAFIKK? PÅ AUTOBAHN I TYSKLAND KAN DU TREFFE PÅ SELV KJØRENDE LASTEBILER. SMÅ BUSSER UTEN SJÅFØR KAN HENTE DEG HJEMME OG KJØRE DEG TIL NÆRMES TE KOLLEKTIVKNUTEPUNKT. AUTONOME KJØRETØY KOMMER, MEN ER DET TRYGT? OG VIL DE FUNGERE I NORGE? EIRIK IVELAND

ERIK BURÅS/STUDIO B13

I SEPTEMBER skal den selvkjørende bussen EZ10 testes i Oslo og Kongsberg. Målet er at den skal settes inn i en 1,6 km lang pilotrute i Kongsberg. – Smart City og intelligente transportløsninger handler om å gjøre byen mer attraktiv for næringsliv og privatpersoner. Vi søker etter løsninger som bidrar til dette gjennom bedre mobilitet, sier salgssjef Olav Madland i Acando AS.

høy luftfuktighet, mens norsk vinter med kulde, snø og slaps er en annen utfordring. – Folk ønsker en opplevelse av sømløs reise. Da må kommunikasjonssystemer fra flere aktører snakke samme, og jobbe synkront, sier Madland. – Ikke bare skal systemene til Jernbaneverket og Ruter holde oversikt – de reisende må også oppleve en brukervennlig løsning. Som at en autonom buss sakker på farten når den får beskjed om at toget er ti minutter forsinket.

EUROPEISK SAMARBEID EZ10 er designet av EasyMile, et joint venture mellom kjøretøyprodusenten Ligier Group og Robosoft som har spesialisert seg på robotsystemer og embedded teknologi. Acando er et konsulentselskap som jobber med digitale transformasjoner, og Robosoft var på utkikk etter en norsk partner. – Jeg traff Robosoft-sjefen Gilbert Gagnaire under ITS i Bordeaux i fjør høst, og vi fant ut at her kan vi gjøre noe sammen. Begge selskapene er opptatt av hvordan ny teknologi kan gi spennende løsninger, forteller Madland. EasyMile ønsker å teste sine autonome busser under krevende forhold. I Singapore er det varmt og

TEKNOLOGI VS SIKKERHET Systemer for førerstøtte og annen ny teknologi i bil reduserer risikoen for ulykker og for skadeomfanget. Mange systemer overtar prosesser og beslutninger som føreren selv vanligvis tar. Det innebærer at man kan mangle nødvendig erfaring den dagen systemet ikke fungerer. – Det er fortsatt viktig at trafikanten tar sitt ansvar og velger å følge trafikkreglene. Pedagogisk innsats må suppleres ved å ta i bruk systemer som hjelper – eller tvinger – førerne til å velge riktig. Men jeg er teknologioptimist, sier seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk. Ulike løsninger med sensorer og radar leser informasjon som skilt, terreng og andre trafikanter.

JUNI 2016

ITS

Salgssjef Olav Madland i Acando AS mener erfaringene fra pilotprosjektet vil være verdifulle når systemet skal utvikles videre. (Foto: Acondo)

Det handler om å gjøre byen mer attraktiv for næringsliv og privatpersoner.

Olav Madland

Det finnes GPS-systemer som ikke er avhengig av infrastruktur, men den må ha nøyaktighet på få cm. – Det er litt vesentlig å vite om du er en halv meter unna grøfta eller om det er 15 cm, mener Johansen. En ting er et stort messeanlegg eller et lukket område der alt er lagt til rette. Når autonome kjøretøy kommer ut i sosiale sammenhenger oppstår nye utfordringer. – Folk er vant til å kommunisere med andre trafikanter gjennom blikkontakt og signal med lys og horn. Autonome kjøretøy vil bli veldig regeltro – og det blir interessant å se når de skal ut blant folk som er vant til å kjøre litt fort eller på mørkegult lys, sier Johansen. EGNET OMRÅDET Madland mener det er mange områder i Norge som er egnet for en autonom transportløsning, men det er noen hindre som må forseres. Veitrafikkloven må for eksempel oppdateres, før autonome biler og busser kan bli en realitet. 68

JUNI 2016

– Vil selvkjørende busser være trygge ute i trafikken? –Blandet, høy trafikk er en utfordring. Selv om teknologien er der, vil vi i første omgang satse på å opprette tilbud i områder med lav trafikk, sier han. Kongsberg kommune har en sentral rolle i prosjektet, både som samfunnsutvikler og veieier (sammen med Buskerud fylkeskommune). – Vi har en ambisjon om å få til en pilotrute fra jernbanestasjonen til Kongsberg Teknologipark, en strekning på 1,6 km. Planen er å sette i gang testruten i løpet av 2017. Da må vi ha på plass transportør og noe regelverk, sier næringssjef Ingar Vaskinn i Kongsberg kommune. Han håper satsing på autonome kjøretøy også kan posisjonere industrien i Norge generelt og i Kongsberg spesielt. – Kongsberg er en teknologiby som er godt egnet for å teste ut nye løsninger. Vi har mye kompetanse på autonomi og simulering, og har også flere aktører som jobber med transport. Her er det bedrifter som jobber med automasjon i svært krevende miljø, som på havbunnen, i verdensrommet og for forsvaret. Raketter finner målet selv ved å lese

terrenget, det burde fungere for busser også, sier Vaskinn. DEFENSIVT PROGRAMMERT EZ 10 er defensivt programmert, og vil vente ved en hindring, Etter hvert skal de kunne kjøre forbi hindringer. Spennende å se hvordan folk reagerer, det må en atferdsendring til. – Noe av det viktigste med et slikt pilotprosjekt er å samle input. Erfaringene vil være verdifulle når systemet skal utvikles videre, sier Madland. På St. Olav farter autonome traller rundt i sykehuskorridorene. Det går ikke fort, og i første omgang vil også autonome busser gå på strekninger med lav fart. Det finnes løsninger som får bilen tilbake om du skifter fil på feil tidspunkt, det er bremsesystem som sørger for at bilen stopper om ikke føreren reagerer. – Alle systemer som kan erstatte menneskelig svakhet har stor trafikksikkerhetsmessig effekt. Vi skal ikke være så redde for å prøve, vi bør sette pris på slike innovative prosjekter, sier Johansen. ●

Din idé. Vår utfordring. På Sapa Profiler Magnor har vi spesialisert oss på å betjene det norske markedet med alt fra standard til kundetilpassede aluminiumprofiler. Vi har samlet tre viktige funksjoner under samme tak: Ekstrudering Fra enkel til kompleks profildesign Overflatebehandling Vi styrker profilens overflateegenskaper med anodisering Fra enkel til kompleks bearbeiding Vi kan levere alt fra enkel kapping og stansing til avanserte CNC-bearbeidede detaljer i 3D

www.sapa.no

PROFILEN

BESKJEDEN MANN MED STOR GJENNOMSLAGSKRAFT – PROSJEKTLEDER FOR ENTREPRENØRKONSORTIET SOM BYGGER FOLLOBANENS TUNNEL FERNANDO VARA ORTIZ DE LA TORRE GARCÍA TEJEDOR HAR BYGGET 100 KM MED TUNNEL. NÅ GJENSTÅR 18,5 KM FØR FOLLOBANEN ER FERDIG I 2021. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

JUNI 2016

ERIK BURÅS/STUDIO B13

JUNI 2016

PROFILEN

Fernando Vara Ortiz De La Torre tenker langsiktig i Norge, pĂĽ samme mĂĽte som han gjorde i Australia.

JUNI 2016

– Vanligvis går jeg ikke kledd slik. Vi er svært uformelle her. Men i det offentlige rom er det alltid annerledes. Spesielt i Spania.

I VAKKERT MAIVÆR kjører jeg inn mot prosjektlederens kontor, til entreprenør konsortiet som fikk totalentreprisen med å bygge tunnelen til Follobanens tunnel, hos det spanske konsernet Acciona og italienske Ghella S.p.A, Før jeg slipper inn i kontorriggen må jeg registreres, innføres i manntall før jeg sluses inn til hjertet av det største tunnelarbeidet på norsk jord dette tiåret, inn i det aller helligste på anleggsområdet på Åsland, ved E6 mellom Oslo og Ski. Stedet er velorganisert og sikkerheten høy. Trafikken er tung. Jeg åler meg mellom et tog av trailere som står i kø for å slippe inn mellom kontor og soverigg, til det øvre området der betongfabrikken monteres; som skal støpe og installere elementene som skal bli tunnelveggene etter unorsk oppskrift. Sågar er stedet oppskiltet med gangfelt. Alt er på plass, logistikken virker fullkommen. Inn på området slipper ingen, uten tillatelse. Man er hele tiden under oppsyn. Går man feil, blir man raskt, men svært vennlig innhentet av en kvinne fra NOKAS, av selve områdets ansikt utad, Caroline. Et funn av en medarbeider. Stemningen på byggeplass er god, til tross for hektisk aktivitet. Sist jeg var innenfor lavet snøen tung og våt, til plunder for trafikken. I dag er det sol og sommer. Og støvete. Jeg blir tatt godt i mot. Inn og opp trappen. Til morgenkaffen i hånden. I den smale korridoren høres

lavmælte samtaler, på spansk, engelsk og norsk. Det nikkes langsetter vindusbåndet inn i små kontorbåser som passeres langsetter til førerhuset. Jeg entrer prosjektkontoret, som er spartansk innredet, med stort skrivebord, møtebord, bokhyller, whiteboard, skap og noe få personlige ting. Jeg ser en barnetegning. Vi gjenhilser, etter tidligere samtaler. Den gang hos Jernbaneverket som er byggherre og oppdragsgiver på vegne av det norske stat. Vi småsnakker, stemningen er munter. Syttende mai er nettopp overstått og vi øver på ordet bunad. Prosjektlederen er ulastelig antrukket i blått. Han unnskylder seg, fordi ekviperingen er kun til ære for fotograferingen. – Vanligvis går jeg ikke kledd slik. Vi er svært uformelle her. Men i det offentlige rom er det alltid annerledes. Spesielt i Spania, forteller prosjektlederen, noe vi komme tilbake til. Hold deg fast: Den godlynte mannen med de vennlige, blå øynene og det runde ansiktet bærer med seg en bokført blodslinje som har vært levende i århundrer nedetter spansk historie i nord: Fernando Vara Ortiz De La Torre. – Det er ikke det hele. I Spania får du navn både fra din mor og far. Det offisielle navnet mitt er Fernando Vara Ortiz De La Torre García Tejedor, og mange flere etternavn. Alle har veldig mange navn. Vara er fra min far, Ortiz de la Torre er to etternavn i ett, fra min mors familie. Garcia er fra min far,

Tejedor fra min mor, osv. Min mor er veldig nøye med at jeg bruker ikke bare Ortiz, kortversjon, men Ortiz de la Torre! Hun bemerker det alltid, forteller han med glimt i øyet. – Jeg er ikke så nøye, hvis hun ikke er tilstede. Vi vikler oss inn i spanske navnetradisjoner, der barna får etternavn etter begge foreldrene. Vi snakker kort om sverdlinjen, om morens slekt, er en tur innom heraldikk og slektsvåpen og om tippoldefaren som reiste på ekspedisjon i Latin-Amerika. Han forteller om begge sønnene som har fått både hans og konas etternavn. Det baskiske García etter hans mor er svært vanlig i Spania. Litt om faren som var ingeniør, som sønnen. – SÅ, HVORDAN VIL DU TILTALES? – Kall meg Fernando. Og bruk bare Vara. De nært meg kaller meg Fer. Av tidligere samtaler vet jeg at Fernando er lett å snakke med, som takler balansen mellom det formelle og uformelle slik tilfellet er i sør. Fernando passer like godt inn i de norske forholdene, på byggeplass i brakkerigg, som i den spanske, hierarkiske bedriftskulturen med stram slipsknute, privatsjåfør i fin bil – hvis du er den store sjefen i et selskap – og egen kantine for ledelsen. Det uformelle Australia har påvirket både hans aksent og væremåte. Fra Australia kom han til Norge, til dette

JUNI 2016

PROFILEN

– Vi er i gang med å skaffe oss nye oppdrag, og har kontakt med Nye Veier. I disse dager forbereder vi å åpne et kontor for selskapet.

støvete anleggsområdet på Åsland, til en topplederstilling med et driftsbudsjett på 8,7 milliarder, og et mannskap på flere hundre fra Spania, Italia og Norge. Når han etter en kort pause teller opp, har han bygget om lag 100 kilometer med tunneler i sin karriere i Acciona Group, i Spania og Australia og hvis vi inkluderer Follobanens tunnel, som fortsatt må bygges. Fernando har, med Jernbaneverket som byggherre, det øverste ansvaret for å gjennomføre en totalentreprise som er den hittil største enkeltkontrakten for jernbaneutbygging i Norge, som skal stå åpningsklar i 2021. Ingen norske selskap kunne håndtere en slik kontrakt alene. Men konsortiet Fernando er leder for, fikk det til. Fernando leder totalentreprise- og entreprenørduoen Acciona Group og Ghella S.p.A som skal bygge ut tunnelen. Han er ansatt i det spanske konsernet Acciona, som er et familieeiet konglomerat med røtter tilbake til 1862. I dag ledes foretaket av José Manuel Entrecanales Domecq, som i 2004 arvet Acciona Group av sin far. Entrecanales Domecq har lyktes med å forvandle et ingeniør- og byggefirma til et globalt konsern innen infrastruktur, fornybar energi og vanntjenester, med mer enn 30.000 ansatte fordelt på 30 land over fem kontinenter. I 2014 omsatte Acciona for 6,4 milliarder Euro. Under halvparten av aksjene er på børs, kontrollen ligger hos familien.

JUNI 2016

Ghella S.p.A er også et familieeiet selskap, fra Italia. Det ble stiftet i 1894, og er engasjert i utbygginger av store offentlige prosjekter over hele verden, innen sektorene samferdsel, havner, fabrikker, sykehus, dammer og vannkraft og fornybar energi. Selskapet har spesialisert seg på tunneldriving, og har bygget og bygger tunneler, jernbaner, veier og vannkraftverk både i Italia og i utlandet. De viktigste virksomhetsområdene i dag er Italia, Oseania, Østen, Europa, Sentral- og Sør-Amerika. Enrico Ghella er president i selskapet. Ghella S.p.A og Acciona har samarbeidet mye tidligere, med Fernando som prosjektdirektør i Legacy Way-prosjektet i Brisbane i Australia. Sammen har selskapene dannet det norskregistrerte konsortiet ”Acciona Ghella Joint Venture”, forkortet AGJV – som er selskapet med kontrakt med Jernbaneverket. Totalt er Follobaneprosjektet den største fastlandsutbyggingen i Norge dette tiåret, med en kostnadsramme på totalt 25 milliarder. Prosjektet har fem totalkontrakter; 1) Tunneldriving Oslo S, 2) Tunnel TBM, 3) Tunnel drill & blast & split, 4) Ski og signal, 5) Jernbaneteknikk Oslo S (inkl. signal – rammeavtale). Jernbaneverket har byggherreansvaret for alle. AGJV har ansvaret for utførelsen av Tunnel TBM. Fernando har løpende kontakt med Jernbaneverket. Begge parter er midt i en travel og

spennende fase, og har i tidligere samtaler med Samferdsel & Infrastruktur signalisert at de ligger foran tidsplanen. Både byggherre og AGJV legger stor vekt på at alle de ulike nasjonalitetene og kompetanseområdene skal jobbe godt sammen med tanke på å få tunnelen ferdig i tide, og med god kvalitet i alle ledd. Acciona vil etablere seg permanent i Norge med egne forretningslokaler i Oslo sentrum, om kort tid. Selskapet har ambisjoner om å være med i konkurransen om nye kontrakter i Norge. Utsiktene i Norge er gode, og de har kompetansen. – Vi er i gang med å skaffe oss nye oppdrag, og har kontakt med Nye Veier. I disse dager forbereder vi å åpne et kontor for Acciona, forteller Fernando. Norske og Skandinaviske bedrifter bør følge godt med, både som konkurrenter og potensielle samarbeidspartnere i nær fremtid. Med flere kontrakter i Norge, kan man tenke at utsikten for kursøkning i moderselskapene kan være lovende. – Vi tenker langsiktig i Norge, på samme måte som vi gjorde i Australia da vi kom dit, forteller han. Fernando innrømmer at han var svært stolt da han signerte kontrakten med Jernbaneverket, på vegne av konsortiet. Han er seg også bevisst at han har skapt håp for et hjemland med 50 prosent arbeidsledighet blant de unge. Med en fremtid i Norge vil AGJV skape potensielle arbeidsplasser også for nordmenn.

JUNI 2016

PROFILEN

– Det jeg husker spesielt, var da jeg reiste i en tunnel sammen med sønnen min. Jeg husker jeg fortalte at tunnelen vi kjørte gjennom, hadde jeg vært med å bygge.

HVILKEN FØLELSE SATT HAN TILBAKE MED ETTER AT UNDERSKREV KONTRAKTEN MED JERNBANEVERKET? Vi underskrev i to runder som er vanlig. Til første underskrift kom jeg direkte fra Australia til Oslo, og hadde en skrekkelig jetlag. Da var dette ikke avgjort. Da jeg kom tilbake og underskrev etter tildelingen, var det snøvær og på hengende håret at jeg ble værfast på Gardermoen på vei til Spania. Men jeg hadde sete på det siste flyet som tok av i snøkavet den morgen. Påske stod for døren. På vei nedover var det hele selvsagt helt herlig, sier han og henter kontrakten som ligger lett tilgjengelig. – Her kan du se. Her underskrev jeg, med initialene på alle sider. – Selvsagt er jeg stolt, forteller han uten at det skinner gjennom. Det er nesten som Fernando rødmer. Han virker som en beskjeden mann, som heller vil snakke om teknologi, strukturer og tunnel enn om han som person. Stolt er også følelsen når han reiser gjennom noen av de 70 km lange tunneltrassene han har ledet gjennomføringene av. – Det jeg husker spesielt, var da jeg reiste i en tunnel sammen med sønnen min. Jeg husker jeg fortalte at tunnelen vi kjørte gjennom, hadde jeg vært med å bygge. Ikke vet jeg hva som foregikk i 76

JUNI 2016

Fernando har sammen med Jernbaneverket, det øverste ansvaret for å gjennomføre en totalentreprise som er den hittil største enkeltkontrakten for jernbaneutbygging i Norge,

JUNI 2016

PROFILEN

FAKTA OM FOLLOBANEPROSJEKTET:

• • • • • • • • • • • • • •

Norges største samferdselsprosjekt i nyere tid 22 km nytt dobbeltspor fra Oslo S til kollektivknutepunktet Ski Prosjektet omfatter bygging av nye Ski stasjon, omfattende arbeider på Oslo S, nødvendig omlegging av spor til Østfoldbanen inn mot Oslo S og mellom tunnelen og nye Ski stasjon Omfatter totalt 64 km nye jernbanespor Får Nordens hittil lengste jernbanetunnel (20 km) Første norske, lange jernbanetunnel med to atskilte tunnelløp Skal bygges/drives med fire tunnelboremaskiner (TBM) som hovedmetode Deler av tunnelarbeidene skal utføres ved konvensjonell sprengning (drill & blast og drill & split) Designes for hastighet opptil 250 km/t Tilrettelegger for halvert reisetid Oslo-Ski (fra 22 til 11 minutter) Gir økt kapasitet til og fra Oslo S Forberedende arbeider startet i 2013 Hovedarbeider utføres fra 2015 til 2021 Blir innerste del av InterCity-utbyggingen sørøstover fra Oslo

hodet hans da jeg sa det, men han ble veldig stolt da han forsto hvilken jobb jeg hadde. Og jeg med han, forteller han. Jeg kikker over på barnetegningen på veggen. Fernando kom inn i Acciona som nyutdannet sivilingeniør fra Polytechnic University of Madrid, og har siden vært i bedriften, der han har steget i gradene. – Acciona er et stort konsern, så her er det hele tiden muligheter for å skaffe seg utfordringer oppover i systemet. Jeg har vært heldig som har fått mulighet til å lede flere større prosjekter. Hva fremtiden bringer i Norge, gjenstår å se, forteller han. Fernando kommer fra en hierarkisk bedriftskultur, og synes ikke at det var han som burde vært skrevet inn i profilen til magasinet. Han synes ikke plassen hans er høyt nok oppe i systemet for å portretters på denne måten, i alle fall ikke med bilde på forsiden. Det måtte litt overtalelse til, før han gikk med på dette, som skyldes kulturforskjeller mellom Norge og Spania og hans beskjedne natur. – Det beste med Norge er den strukturerte arbeidstiden. Her arbeider man konsentrert, og så blir det tid til familien etterpå, til fritid og tur på hyttene. I Spania har vi en helt annen arbeidskultur, der mye tid går med til snakking med en lang pause 78

JUNI 2016

som deler arbeidsdagen i to. I Norge er man effektiv og ferdig på jobb når man drar hjem, og blir der. I Spania jobber vi mye lengre ut over kveldene. Jeg synes den norske arbeidstiden er best, som nok har sammenheng med at jeg er en familiemann, til tross for at jeg bor alene i Norge. Hjemme venter kona med de to sønnene våre, forteller han. Da han arbeidet i Australia tok han med kona og guttene. Å legge til rett for familien til de som jobber i utlandet, er en kultur Acciona også tar med seg til Norge. Mange av barna til de de spanske ansatte går på den internasjonale skolen i Oslo, betalt av selskapet. Familie er viktig i Spania. Fernando mener det beste med spansk arbeidskultur er at de er veldig fleksible og kan improvisere og hurtig skifte kurs hvis noe akutt oppstår. Han mener Norge har sterke, og noen ganger litt for rigide strukturer som kan være et hinder når det gjelder. – Det som er bra med de norske strukturene er forutsigbarheten som systemet legger opp til. Alle vet hva de skal gjøre, men noen ganger er det bra med fleksibilitet. Når Fernando forteller at han er en utålmodig sjel som vil har tingene gjort, bruker han et kroppsspråk som forteller at foran meg sitter en beskjeden mann med temperament.

VIDERE JOBBASPIRASJONER? – Nå skal dette prosjektet på plass. Og vi skal være her i mange år, og jeg lærer meg norsk, sier han. Han vet kulturulikheter mellom land kan komplisere, slik også mellom Norge og Spania og Italia. – Vi må forstå hverandres kulturer. Jeg for min del har flyttet til Norge og bor på Tjuvholmen og er ferd med å bli norsk, forteller Fernando, som ikke ser bort fra at kona og familien kommer til Norge, sannsynligvis neste år, når prosjektet er ordentlig i gang med fire TBMer. HOBBY? – Jeg spilte mye squash tidligere, også i konkurranser. Nå blir det mindre, på grunn av en kneskade som skyldes sporten. Jeg liker å kjøre på ski, gastronomi, reiser- og lese krim. Spesielt Stieg Larsson (Millennium-trilogien hadde stor suksess i Spania). Vel og merke når jeg har fri og tid. Det nærmer seg avslutning og utsjekk fra anleggsområde på vei langs en støvete anleggsvei som syns på vei sørøstover fra Oslo. Fernando kommer mange til å bli mer kjent med i Norge. Sammen med selskapet har han kommet for å bli. ●

JUNI 2016

BETONGVARER TIL ALLE FORMÅL

Brødrene Østbye produserer og forhandler betongvarer til bedrifter, private og offentlig sektor.

• • • • • • • • • • •

Belegningsstein Heller Kantstein Forskalingsblokk Forstøtningssten Veggrekkverk - Delta bloc Veggrekkverk - New Jersey Fotgjenger-underganger Kommunalvarer Kabelkanaler Elementbruer L-elementer

Industrigata 4 N-2406 Elverum

Tlf: 62 43 44 45 Fax: 62 43 44 46

AT04648 20.04.15 11:50 Side 1

4 U B C J M V O E F S B M M F G P S I P M E

www.ostbye.no post@ostbye.no

AT04648

•

FØRSTE TUNNELBORHODE MONTERES I NORGE I DISSER DAGER ER MAN GODT I GANG MED Å SETTE SAMMEN BOREHODET TIL DEN FØRSTE TUNNELBOREMASKINEN TBM, SOM SKAL DRIVE 18,5 AV FOLLOBANENS TOTALT 20 KM LANGE TUNNEL SOM SKAL GÅ MELLOM OSLO OG SKI. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

JUNI 2016

FOLLOBANEN TBM

Til sammen skal fire TBMer med en diameter på hele 9,96 meter leveres og innen nyttår skal alle være i drift. (Foto: Acciona Ghella Joint Venture) 82

JUNI 2016

Solar Light Det er utfordrende, men jeg føler at vi har den nødvendige kompetanse og ressurser til å utføre jobben på en god måte, sier prosjektdirektør, Fernando Vara i AGJV. (Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén)

– Det er nå det virkelig begynner Fernando Vara i AGJV.

Solar Light - fra kvikksølv til LED Delene til borehodet ankom Fredrikstad havn i april fra Herrenknechts fabrikk i Tyskland. De neste ukene fram mot sommeren ventes jevnlige leveranser til Åsland med deler til TBMen. De to siste er fortsatt i produksjon ved Herrenknechts fabrikk. Det tar om lag ti måneder å designe og bygge en av disse tunnelboremaskinene. – Det er nå det virkelig begynner. Fire tunnelboremaskiner ankommer Åsland i løpet av sommeren, og de vil nå installeres og klargjøres for drift. Det er en interessant fase vi går inn i. Jeg er stolt av det internasjonale teamet vi har, kombinert med norske ledere, og av å være godt foran vår kontraktstidsplan. Det er utfordrende, men jeg føler at vi har den nødvendige kompetanse og ressurser til å utføre jobben på en god måte, sier prosjektdirektør, Fernando Vara i entreprenørkonsortiet som fikk totalentreprisen med å bygge tunnelen til

JUNI 2016

FOLLOBANEN TBM

Follobanen, entreprenørselskapet Acciona Ghella Joint Venture (AGJV), som eies av det spanske konsernet Acciona og italienske Ghella S.p.A. Med en vekt på 2400 tonn skal Follobanens tunnelboremaskiner grave ut om lag 15 meter tunnel hvert døgn. TBMene startes etter planen opp inne i fjellet ved Åsland anleggsområde i september. Til sammen skal fire TBMer med en diameter på hele 9,96 meter leveres, og innen nyttår skal alle være i drift. Det er i alle fall planen. To av tunnelboremaskinene skal bore nordover mot Oslo, de to andre sørover mot Ski, med start på anleggsområdet på Åsland, 13 km sør for Oslo sentrum. Når tunnelen står ferdig, blir dette Nordens lengste jernbanetunnel.

100 METER UNDER Borehodet ble delt opp i fem hoveddeler for transport til Norge. Nå sveises delene sammen igjen i de spesialkonstruerte monteringshallene, 100 meter under bakken nær Åsland. Hver av de to hallene har en takhøyde på 22 meter, er 26 meter brede og 55 meter lange. I gulvet er det støpt to «krybber» som skal brukes under monteringen av maskinene, og for å sikre at TBM-ene setter ut på eksakt riktig kurs. Det er de 71 kutterne som her er montert på borhodet, som skal knuse steinmassene. Tunnelboremaskinens lengde er totalt 150 meter, og deler blir fortløpende transportert ned i hallen for montering. Follobanens fire tunnelboremaskiner produseres på Herrenknechts fabrikk i Tyskland. To av dem er nå ferdige. ●

Riggområdet på Åsland er på hele 245 000m2, har anlagte veier, infrastruktur, bolig- og kontorbrakker. Det bygges tre elementfabrikker med tilhørende lagerplass (grå store), der man skal støpe betongelementene som monteres inn i tunnelen etter boring i fjellet. Den første fabrikkbygningen er nesten oppe, og gjøres klar for innredning. Foto: Acciona Ghella Joint Venture

JUNI 2016

HØY PRESISJON OG LAVE DRIFTKOSTNADER CASE CX D-SERIE: SYNONYMT MED HØY YTELSE OG TOPP ARBEIDSMILJØ

1. STOR EFFEKTIVITET

2. SUVEREN SIKT TOPP ARBEIDSMILJØ

3. HØY EFFEKT LAVT UTSLIPP

• 3 tilgjengelige arbeidsmodus (A, H, SP) • Raskere syklustider! Ny elektronisk styring av hydraulikk og pumper og en større hydraulikksentral, gir raskere sykluser og økt produksjon

• Fjærende førerhus med lavt støy- og vibrasjonsnivå • Ny stol med varme, høyere rygg og flere justeringsmuligheter • Store vinduer • Display med kamerabilder fra flere kanter • LED lyspakke som tilleggsutstyr

• Tier4 motorer med 8% forbedret drivstoffutnyttelse • SCR og DOC eksosrensing som møter dagens utslippskrav • 5 tanker diesel pr tank AdBlue! • Robust design: Sterkere og lettere bom/stikke. Gir 8% økning i løftekraft

OVER SALGS- OG SERVICESTEDER I SØR- OG MIDTNORGE

www.a-k.no

NYE MULIGHETER MED PAPIRLØST PÅ BYGGEPLASS ÅRETS BUILDINGSMART-KONFERANSE HADDE EN PRAKTISK TILNÆRMING, DER MAN VISTE HVORDAN DE ULIKE AKTØRENE I BYGGE- OG INFRASTRUKTURPROSJEKTER KAN BENYTTE ÅPENBIM. TEMA FALT I GOD JORD, OG KONFERANSEN VAR FULLSATT. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Konferanselokalet. Stor interesse for årets buildingSMART-konferanse (Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén)

JUNI 2016

BUILDINGSMART-KONFERANSEN 2016

– Det er mange som ennå lever i den villfarelse at åpenBIM og digitalisering ikke angår dem. Men det er feil. I løpet av det siste året har det skjedd utrolig mye innen åpenBIM, og det finnes i dag mange gode løsninger. Anstein Skinnarland

– MED ÅRETS KONFERANSE ønsket vi å synliggjøre de menneskelige og praktiske sidene ved gjennomføringen av BIM, heller enn kun å fokusere på avansert kommunikasjon og kompleks teknologi. Hensikten var å vise at åpenBIM ikke bare kan brukes på de store prosjektene, at åpenBIM ikke nødvendigvis krever spesialistkompetanse eller kostbare dataverktøy, forteller daglig leder Anstein Skinnarland i buildingSMART Norge som åpnet konferansen med å snakke om strategier for helhetlig digitalisering av bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen. Konferansen presenterte ulike praktiske metoder og BIM-verktøy, og byggeksempler. Det ble vist til BIM-kravene, som er på vei inn i år, og hvordan disse kan oppfylles. Konferansen trakk fram at fire av store, offentlige byggherrene stiller krav til bruk av åpenBIM i sine prosjekter. 1. juli trer en avtale i kraft som omfatter Helse Sør-øst, Helse-Midt, 88

JUNI 2016

Forsvarsbygg og Statsbygg, der alle vil kreve åpenBIM i alle sine prosjekter. Under konferansen fortalte representanter for virksomhetene hvordan de vil følge opp avtalen. Spørsmålet er om norske virksomheter er klare til å møte kravene fra de store. Skinnarland mener at 2016 blir stående som det året da digitaliseringsbølgen for alvor tok Norge. Han fortalte at selv om åpenBIM ikke har vært et bastant krav tidligere, kommer dette for full fart inn i år. – Det er mange som ennå lever i den villfarelse at åpenBIM og digitalisering ikke angår dem. Men det er feil. I løpet av det siste året har det skjedd utrolig mye innen åpenBIM, og det finnes i dag mange gode løsninger, sier Skinnarland Bjørn Gisle Hodneland i Norconsult Informasjonssystemer fortalte hvordan Statsbygg vil benytte sine omfattende krav om bruk av BIM, digital samhandling og Lean i byggeprosessen med Kunst og design høgskolen i Bergen.

BUILDINGSMART-GUIDEN Under konferansen delte NTNU Gjøvik, Statsbygg og NMBU fra sine erfaringer med bruk av «buildingSMART Norge Guiden». Guiden er verktøyet som gjør det mulig for bestiller, på enkel måte, å lage en prosjektilpasset BIM manual. Guiden skal sikre en konsistent standard av de krav som stilles, og retter seg til et bredt publikum. Det trenges ingen ekspertkompetanse innen BIM og IFC-formatet for å bruke den. Anleggsleder Markus Berget i Caverion viste hvordan selskapet bruker åpenBIM på byggeplass. Han gikk gjennom digitale løsninger og hvordan byggeprosjekter tar med seg modellen og digitale arbeidstegninger med ut på byggeplassen. På denne måten skaffer de seg full oversikt over jobben som skal gjøres, fremdrift, status og kvalitetssikring.

Hensikten var å vise at BIM ikke bare kan brukes på de store prosjektene, forteller Anstein Skinnarland i buildingSMART. (Foto: Erik Burås/Studio B13)

JUNI 2016

BUILDINGSMART-KONFERANSEN 2016

Anleggsleder Markus Berget i Caverion. (Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén)

Bedriftene må våge mer, og de må utforme strategi også for det ukjente, og så stupe uti med hodet først, som et team. Jablonskis og Bugge

PAPIRLØST I PRAKSIS På slutten av konferansen ble det tatt opp hvilken overordnet strategisk betydning bruken av de digitale redskapene kan bety for samfunnet, og for aktørene som er involvert i byggeprosessen. Sammen med Harald Juvland i AF-gruppen viste sivilingeniør Marius Jablonskis i Norconsult hvordan de har jobbet papirløst med utbyggingen av Vamma kraftverk, der Hafslund var oppdragsgiver. Entreprenøren bygget kraftverket utelukkende ved hjelp av en digital modell. Jablonskis og Juvland gav deltakerne innblikk hvordan hele verdikjeden i praksis benyttet seg av noen av mulighetene som ligger i bruken av BIM-modell på byggeplass. De berørte også overordnete strategiske spørsmål knyttet til 90

JUNI 2016

fremtidens bruk av BIM, hvilke konsekvenser digitaliseringen får for kontraktregimet, for entreprenøren når han ikke får tegninger og hva som må til for å oppføre bygg uten bruk av tradisjonelle tegninger. Jablonskis og Bugge mener bruk av BIM i fremtiden vil øke den samfunnsmessige verdiskapingen. Men de innrømmet at der ikke så enkelt å få det ordentlig til, siden mennesket av natur er reservert som art, og ikke liker å forholde seg til det som er ukjent. De mener at for bedre utnyttelse av mulighetene med BIM, er det nødvendig å utfordre gamle vaner. Bedriftene må våge mer, og de må utforme strategi også for det ukjente, og så stupe uti med hodet først, som et team, sa de. ●

New

Opplev Island

Das platzsparende Quick Compact Valve besteht

BELIMO Energy ValveTM.

aus einem 2-Weg-Kugelhahn (DN 15) sowie einem

Gir deg oversiktmm. over hvor energien flyter. Møter, kick-off, firmaturer, teambuilding

elektromechanischen Drehantrieb. Es ist vielseitig einsetzbar und hat überzeugende Eigenschaften: • Keine Energieverluste dank luftblasendicht schliessendem Ventil nach EN 12266-1

• Dette er en reguleringsventil som måler mengde og dT over en forbruker slik at også avgitt energi kan leses ut.

• Blitzschnell manuell einstellbarer kvs-Wert von 0.25 bis 4.5

• Trykkavhengig eller en trykkuavhengig applikasjon velges under igangkjøring.

• Gegen Verschmutzung und «Festsitz» beständiges Drehventil

• dT-overvåkeren kan aktiveres for å sikre optimal drift av veksleren.

• Aufsteckbarer, handlicher Antrieb • Äusserst kompakter Gesamtaufbau für Einbauhöhen ab 110 mm

• Ferdige analyseverktøy som hjelper driftspersonalet til å planlegge servicetiltak.

• Erleichterte Überwachung und Wartung mit

• Statistikkdata for 13 måneder via BacNet til Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser kommunikativen MP-Antrieben SD-anlegget. med enAbdeckhaube uforglemmelig felles opplevelse. • Optional erhältliche weisse für den Antrieb.

• Innebygget Web-browser.

Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, is our element: www.belimo.no send oss deres ønsker og vi lager etWater forslag.

Wasser ist unser Element: www.belimo.eu

BELIMO Automation Norge AS, Brynsveien 18, 0667 Oslo Tel. 22707171, Fax 22707170, info@belimo.no, www.belimo.com

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

Bedre oversikt, mindre papirarbeid

www.smartdok.no

TIMER

VARER

KJØRETØY

ORDRE

SKJEMA

SPRENGSTOFF

VERKTØY

RODELISTE

+47 904 03 333

salg@smartdok.no

BRUK AV BIM

SAMHANDLING OG DELING ER NØKKEL TIL FREMTIDEN OPPSKRIFTEN PÅ ET VELLYKKET BYGGEPROSJEKT MED BRUK AV KUN DIGITALE MODELLER ER SAMMENSATT AV GOD STRATEGI, HOLDNINGSENDRING OG RETT TEKNOLOGI. I TILLEGG MÅ DET UTVIKLES GOD SAMHANDLING INTERNT I BEDRIFTEN OG MELLOM ALLE AKTØRENE I BYGGEPROSESSEN. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

ERIK BURÅS/B13

– LYKKES MAN med denne oppskriften, lykkes man med prosjektet – noe som vil gi uante muligheter, også de man ennå ikke har sett. Med BIM kan vi arbeide sammen på helt andre måter, som vil kunne gi mindre byggekostnader og mindre byggefeil. Den som sier dette er teknologisjef Marius Jablonskis i Norconsult som fortsetter: – Men å bygge papirløst i praksis er krevende, fordi vi er inne i en fase hvor to generasjoner møtes og begge må forholde seg til en holdningsendring, først og fremst i egen bedrift, men også ute sammen med de andre aktørene i næringen, forteller han. 92

JUNI 2016

Utgangspunktet til Jablonskis er at mennesket av natur er reservert til nye ting, og liker egentlig ikke det ukjente. Skal man virkelig lykkes med utnyttelsen av de fremtidige mulighetene ved digitale byggemodeller, er det nødvendig å utfordre gamle vaner. Jablonskis mener at bedriftene – fra ledelsen og ned – må våge mer, og utforme overordnete strategier som ikke bare er i samsvar med selskapets mål, men også visjonene og målene til byggherren. Han mener det siste er svært viktig, hvis digitaliseringen skal kunne gi de samfunnsmessige gevinstene som

potensielt følger med et vellykket BIMprosjekt. – Bruk av BIM gir bransjene unike muligheter til å samle seg om det som bør være hovedmålet i alle prosjekter, nemlig å strekke seg etter målene som byggherren har satt for å nå sine visjoner. For å få til det må de enkelte bedriftene i prosjektet være mer samkjørte og åpne, og i langt større grad være villige til å dele med andre bedrifter – også konkurrenter. Slik er det dessverre ikke alltid i dag, sier han. Jablonskis forteller at nå bruker de enkelte bedriftene mye tid på utviklingen av egne strategier

JUNI 2016

BRUK AV BIM

JUNI 2016

Norconsult har jobber papirløst med utbyggingen av Vamma12 kraftverk, der Hafslund er en oppdragsgiver. Entreprenøren AF bygger kraftverket utelukkende ved hjelp av en digital modell. Illustrasjon: Norconsult

– Vi må spørre oss hvorfor vi skal benytte åpenBIM? Er det for å kunne dele modeller uten å dele maler og annen egenutviklet materiale? Eller er det fordi det gir en optimal utveksling av data mellom ulike formater. Marius Jablonskis

knyttet til prosessene med BIM-modellene (Bygnings Informasjons Modellering). Men dessverre finner hvert selskap ofte opp ”hjulet” på nytt når de utvikler egne digitale modeller på en lukket måte. – Konsekvensen blir at alle selskapene som er involvert i prosjektet til slutt sitter igjen med hvert sitt unike ”BIM-hjul”, som er tilpasset arbeidsflyten hos den enkelte bedrift. Spørsmålet er om man kommer raskest til hovedmålet ved å utvikle hvert sitt hjulsett, og om dette er bra, spør han. Jablonskis mener at BIM-strategiene til selskapene burde vært bedre samkjørt. Det ville blitt mer effektivt og gitt en større samfunnsmessig gevinst enn i dag. – Utfordringen prosjekteringsgrupper og utbyggere møter i hverdagen, er at det ikke finnes noe felles definerte krav til hvordan BIM-modellene

skal brukes og leveres. I dag har vi heller ikke noe mandat til en nasjonal standard, på lavere, praktisk nivå. De store statlige virksomhetene etablerer i dag eksempler, men det er viktig at resten av næringen også følger etter, sier Jablonskis. Når det gjelder åpenBIM slik den er i dag, er den ikke fullkommen. Spørsmålet er om den vil bli perfekt, spør Jablonskis retorisk. I dag er IFC (åpenBIM) lik en Google oversetter. Oversetter vi fra norsk til kinesisk med den, kan man forstå hovedinnholdet, men spesielt bra blir det ikke. Verre blir det hvis du oversetter tilbake til norsk igjen, sier han. – Vi må spørre oss hvorfor vi skal benytte åpenBIM? Er det for å kunne dele modeller uten å dele maler og annen egenutviklet materiale? Eller er det fordi det gir en optimal utveksling av data mellom ulike formater, spør Jablonskis.

ÅpenBIM har klare begrensninger, men det blir bedre og bedre hvert år, sett fra et teoretisk perspektiv. Spørsmålet er når vi skal si at utvekslingsformatene er gode nok, når det når 95 % uten tap av informasjon, eller 100 %, spør Jablonskis igjen. Det er ingen programvare eller formater som er perfekte. Dette handler ikke om religion, men om å hele tiden være oppdatert på hva som fungerer best til den enkelte oppgave, eller det enkelte prosjekt. Samtidig må vi hele tiden være en pådriver opp mot programvareleverandørene slik at våre behov blir ivaretatt. Det beste er å kunne utveksle informasjon uten frykt for å gi ut for mye informasjon til de andre, forteller han. Jablonskis mener man må bli kvitt frykten og mangelen på deling som råder i næringen, og i

JUNI 2016

BRUK AV BIM

– Lykkes man med denne oppskriften, lykkes man med prosjektet, sier Marius Jablonskis i Norconsult.

– Teknologien ligger ikke bare foran oss, men også før oss. Overgangen til BIM har gitt oss et meget kraftig verktøy, som er ulikt alt annet enn det vi tidligere har hatt tilgang til.

Marius Jablonskis

stedet fokusere på årsaken hvorfor bedriftene ikke vil dele. Man må også tenke på konsekvensene hvis bedriftene delte mer. – Hvis alle aktørene deler, ville man virkelig miste konkurransefortrinn? Ville man ikke heller utvikle en åpnere kultur der man kunne lære mer av hverandre? Ville en slik strategi heller bidratt til et styrket samarbeid og mer verdiskapning i næringen, et fortrinn som kunne gitt alle en boost gjennom implementeringen og bruken av BIM, spør han. Jablonskis påpeker at næringen står overfor mange ubesvarte spørsmål om den digitale fremtiden. Han understreker at vi trolig er de første i menneskehetens historie som opplever at ferdigutviklet teknologi ligger langt foran mennesket fantasi til å utnytte den. – Teknologien ligger ikke bare foran oss, men også før oss. Overgangen til BIM har gitt oss et meget kraftig verktøy, som er ulikt alt annet enn 96

JUNI 2016

det vi tidligere har hatt tilgang til. Skjønt, i stedet for å eksperimentere med hvordan man kan utnytte dataverktøyet fullt ut, bruker mange BIM til å skape seg et konkurransegrunnlag som likner håndtegnete avtaledokumenter, der man bruker BIM-modeller til å generere 2D kontraktsdokumenter, forteller han. – Tiden er nå inne for at bransjen endrer seg. Utviklingen på teknologisiden gir oss store muligheter. Men hvis disse skal utnyttes maksimalt må det inn en holdningsendring, hos alle. Hvis byggherrer, konsulentselskaper, arkitekter, kontraktører og leverandører åpner opp og blir mer engasjerte, åpner dette for innovasjon. Men det krever vilje til samarbeid. For å utnytte BIMpotensialet må vi, i stedet for å tilpasse den nye teknologien til dagens prosesser, fokusere på å tilpasse eksisterende prosesser til nye teknologier, sier Jablonskis. ●

- empowering railway engineers

Se fremtidens editor innen jernbaneprosjektering på www.railcomplete.no

- Femten år med forberedelser er nå i ferd med å bli realisert i form av editoren RailCOMPLETE®. Claus Feyling, CEO

KUNSTEN Å TRANSPORTERE FRISK LUFT Protan er stolt leverandør av Ventiflex ventilasjonssystemer for gruver og tunneler over hele verden. Vi tilbyr kostnadseffektive ventilasjonssystemer med lufttette koblinger, unik levetid og høy kvalitet. PROTAN – BESKYTTER VERDIER

Ventiflex ® TELEFON: 32 22 16 00 E-POST: VENTIFLEX@PROTAN.NO WWW.PROTAN.NO/VENTIFLEX

NY E6 SKAL GÅ UTENOM BERKÅK

STAMVEINETTET ER I FERD MED Å OPPGRADERES OG LOKALE KREFTER RUNDT I LANDET HAR FRYKTET FOR NÆRINGSGRUNNLAGET NÅR EUROPAVEIEN IKKE LENGER SKAL GÅ GJENNOM SENTRUM. I RENNEBU STØTTER KOMMUNESTYRET UTREDNINGEN SOM KONKLUDERTE MED AT HOVEDALTERNATIVET MED E6 I TUNNEL VIA BERKÅK SENTRUM ER DET BESTE ALTERNATIVET. EIRIK IVELAND

Svingete og dårlige veger preger E6 mellom Støren og Berkåk i SørTrøndelag. (Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen)

JUNI 2016

VEI

Slik planlegges Tosettunnelen mellom Beråk og Ulsberg.

Reisetida på den ca. 66 km lange strekningen er beregnet å bli ca. 17 min kortere enn med dagens veg. Lars Bjørgård HOVEDALTERNATIVET innebærer at ny E6 vil passere tettstedet i tunnel og få tilkobling rett nord for sentrum. Dette innebærer store muligheter for å utvikle Berkåk som et funksjonelt handels- og servicesenter i årene fremover. Det har vært klaget på standarden på norskeveier, og Nye Veier AS er etablert for å få fortgang i byggingen av nye strekninger. Oppstartsporteføljen er på 130 milliarder kroner, og omfatter 8 prosjekter i Sør-Norge. E6 UlsbergMelhus (unntatt E6 Vindåsliene–Korporal bru), E6 Ranheim – Værnes og E6 Kvithammar – Åsen er prosjektene i Trøndelag. – Trøndelag trenger oppgradering av E6. Nord for Trondheim er det tunneler som ikke holder EU-standard. Sørover er det lange strekk med dårlig 100

JUNI 2016

veistandard. Foreløpig er vi kommet til den konklusjonen at vi vil prioritere nord først, sier underdirektør Finn Aasmund Hobbesland i Nye Veier AS. DÅRLIG STANDARD Store deler av den 70 km lange strekningen mellom Ulsberg og Skjerdingstad sør for Melhus har dårlig standard. Årsdøgnstrafikken på Melhus er 11 000, mens den på Berkåk er 5900 (2014). Statens vegvesen er i gang med planlegging for sammenhengende god vegstandard på strekningen. – Målsettingen er at denne korridoren har et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods om ikke alt for mange år. Reisetida på den ca. 66 km lange strekningen er beregnet å bli ca. 17 min kortere enn med dagens veg, og

ulykkesfrekvensen vil bli markant redusert, sier prosjektleder i vegvesenet, Lars Bjørgård. Statens vegvesens konsept innebærer en sammenhengende utbygging av ny E6 mellom Ulsberg og Skjerdingstad i hovedsak med to-/trefelts veg med midtrekkverk sør for Støren og firefelts motorveg nord for Støren. Den nye veien skal bli 4,5 km kortere og gi ca. 17 minutter raskere kjøretid. – På strekningen skal det bygges ett løps og to løps tunneler. Ett løps tunneler planlegges med intensjon om fremtidig utvidelse til to løp, forteller Bjørgård. UTENOM SENTRUM Reguleringsplanen på strekningen E6 Ulsberg-Garli legger til rette for etablering av ny europavei på 18,5 km gjennom Rennebu kommune. Veien vil få to

Ordfører i Rennebu kommune, Ola Øie (Ap).

JUNI 2016

101

VEI

En ”fritt-frem-bygg-bru” planlegges over Stavåa.

Faktaboks:

I dag trafikkeres E6 av landsbruksredskaper og syklister på treningstur.

Hele anlegget vil få 10 toplanskryss, 7 tunneler på totalt 17 km og 20 bruer over 100 m. De lengste er mellom 400-500 m. Det skal legges ca. 750 000 tonn asfalt og flyttes ca. 9-10 mill. kbm jord og fjellmasser. Prosjektkostnad er rundt 16 milliarder kroner.

Ola Øie

tunneler, tre planskilte kryss og mange større og mindre bruer. Nasjonale mål er bedre fremkommelighet, reduserte klimautslipp samt å redusere trafikkulykker. Mens ny E6 i Oppdal kommune er lagt gjennom sentrum (!) blir den i Rennebu lagt i tunnel, slik at trafikken ledes utenom Berkåk sentrum. – Vi er positive til planene for ny E6 på strekningen Ulsberg – Melhus. Men det er en sterk ulykkesbelastet vei, og vi hadde gjerne sett at anleggsarbeidene kunne komme i gang noe tidligere, sier ordfører Ola Øie (Ap) i Rennebu kommune. – I dag trafikkeres E6 av landsbruksredskaper og syklister på treningstur. Forbikjøringsmulighetene er dårlige og yrkestrafikken blir forsinket. I tillegg til møteulykker er det en avkjøringer på veien, så jeg tror forsikringsselskapene ser frem til at veien blir utbedret, sier Øie. Mange i Berkåk har vært negative til å legge ny europavei utenom sentrum. Krefter i næringslivet

102

JUNI 2016

har hevdet at det vil føre til en langsom død for kommunesenteret. Nå ser det ut til at vinden har snudd. I mai fattet kommunestyret (mot 1 stemme) et vedtak som støtter planene. – Jeg er optimistisk og tror på fremtiden. Det vil bli veldig mye bedre å bo på Berkåk når vi får tungtrafikken utenom sentrum, sier Øie. – Dessuten vil nyveien tangere bygda med avkjørsler nære sentrum, og det vil nok også fremover blir mange som tar en liten avstikker for å fylle drivstoff og handle. Vi har også planlagt et stort næringsområde sør for sentrum. Det er vel sannsynlig at det skjer en dreining av handelsvirksomheten dit, sier han. FREDET LAKSEELV Prosjektet har en del spennende utfordringer. I Sokndalen er det mange hensyn å ta, der er strekningen Vindåsliene – Korporal Bru er tatt ut av Nye Veier sin portefølje.

– Det er mye å forholde seg til. Gaula er et vernet vassdrag og en viktig lakseelv, så den bør vi unngå. Så skal vi ikke ta mer enn høyst nødvendig av det lille landbruksarealet som er i dalsidene. Å legge hele veien inne i fjellet er ikke økonomisk. Det er heller ikke bra for trafikantene generelt og turismen spesielt, sier Bjørgård. Man skal forsere flere bratte skjæringer, og sør for Berkåk kommer det en ny bru over Stavåa. – Vi vil unngå å gå ned i juvet med brupilarer, derfor vil planlegges det en ”fritt-frem-bygg-bru”, sier Bjørgård. Lengde fra dalside til dalside er 190 meter, mens brua vil få total lengde på 248 meter. Høyden fra dalbunn og opp til E6 blir ca 70 m. – Det er tverrpolitisk enighet om å bruke penger på god infrastruktur. Det er bra både for trafikken og for de som bor i områdene. Nå har Statens Vegvesen regulert ca. 70 km vei på 2,5 år. Så gjelder det å få veien bygd, sier Bjørgård. ●

”Ingen oppdrag er for lite eller for stort”

Vacumkjempen Nord-Norge har lang erfaring innen en rekke fagfelt som hjelper deg å få jobben riktig gjort. Både når det haster som mest, eller du trenger hjelp med planlegging og anbudsregning. Vi utfører for eksempel: • Tunnelvask • Tømming av kummer • Spyling av stikkrenner og lukkede rørsystemer • TV-inspeksjon av rør • Vask av konstruksjoner • Spyling av fjellskjæringer • Suging av våte og tørre masser • Blåsing av masser • Forsiktig avdekking av nedgravde kabler • Miljøsanering Om du ikke finner tjenesten du er ute etter her så gå inn på www.vacumkjempen.no eller ring oss på 974 85 000. Med snart 18 års erfaring innen vår bransje i Nord-Norge er det få problemer vi ikke har greid å løse.

Tlf. 974 85 000 post@vacumkjempen.no vacumkjempen.no

Achilles JQS

facebook.com/Vacumkjempen-Nord-Norge-AS-136197929773112/

BELYSNING

Sørnestunnelen utenfor Ålesund har fått moderne belysning med LED-teknologi. (Foto: Halvor Gudim)

104

JUNI 2016

SER NYTT LYS I ENDEN AV TUNNELEN? LED-TEKNOLOGI REVOLUSJONERER BELYSNINGEN I VÅRE TUNNELER. IKKE BARE BLIR DET BEDRE KVALITET OG ENKLERE Å SE KONTRASTER FOR BILFØRERE; DET BLIR OGSÅ SLUTT PÅ ENERGISLØSERI, SAMT BILLIGERE DRIFT OG VEDLIKEHOLD. UTVIKLINGEN GÅR LYNRASKT, RAPPORTERER EKSPERTENE. THOR LYNNEBERG

ERIK BURÅS/STUDIO B13

– DET BLE EN SKIKKELIG solskinnshistorie. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger, både fra installatør Caverion og sluttkunden Statens vegvesen, forteller sales manager outdoor Bjørn Rune Steinsland hos Philips Lighting etter at belysningsprosjektet i Sørnestunnelen utenfor Ålesund nylig ble avsluttet. Tunnelen har fått moderne belysning med LED-teknologi, som gir sikker og komfortabel ferdsel for trafikantene. God fargegjengivelse og fargetemperatur gir bedre sikt og enklere oppfatning av trafikkbildet, konkluder Philips. Men her er det gode nyheter også for alle skattebetalere. LED-belysning er kostnadseffektivt, en skikkelig gnier på energibruk. – Statens vegvesen har data på energiforbruk i tunnelen med konvensjonelle løsninger. Nå har de fått en løsning der intensiteten på lyset vil variere i løpet av dagen. Eksakte tall har vi ennå ikke, men vi

kjører løsningen i en periode for å få data på hvor mye energiforbruket blir redusert. Vi er ikke i tvil om at det blir en reduksjon. Spørsmålet er hvor mye? LETER ETTER DYNAMISKE LØSNINGER Hos Statens vegvesen Vegdirektoratet ser de LED-teknologien som alt annet enn en uønsket grevling i taket. Økt kvalitet på belysningen, kostnadsreduksjon og ikke minst flere styringsmuligheter gjør at det logres ivrig hos den statlige etaten med ansvar for bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. – Det viktigste for oss er muligheten til å regulere lysutbytte i armaturene på en mer kostnadseffektiv måte, kontra damplampearmatur. LED gir store besparelser, fordi forholdet mellom ytelse og effektopptak følger hverandre i mye større grad. Demper du en damplampe 50 prosent, vil energibruken ikke bli mer enn

JUNI 2016

105

BELYSNING

Vi har bare fått positive tilbakemeldinger, både fra installatør Caverion og sluttkunden Statens vegvesen, forteller sales manager outdoor Bjørn Rune Steinsland hos Philips Lighting på. (Foto: NTNU)

– Med LED kan du lage en bølge av lys, som følger bilen gjennom tunnelen, dersom du har nok sensorer. Jo mindre lys som står på, jo mer energi sparer du. Per Melander Often, student ved NTNU

cirka 30 prosent lavere. Med LED-belysning kan du variere lysutbytte fra et par prosent opp til 100 prosent. Da følger også effekt-opptaket ganske linjært lysutbytte, forklarer sjefingeniør i Vegdirektoratet, Arne Jørgensen. Med LED er det enklere å gjøre en dynamisk tilpasning av lyset, fortsetter Jørgensen. Statens vegvesen trenger kommunikasjon til disse armaturene, og der har det vært begrensede muligheter. Nå kommer imidlertid disse løsningene. – Vi ser etter muligheter til å regulere lysstyrke etter flere enn bare ett kriterium. Hvis vi integrerer 106

JUNI 2016

trafikkovervåkningssystemer inn i styrings mekanismen, vil vi kunne regulere lyset mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt – selv om lysmålingen alene skulle indikere noe annet. Vi kan måle for eksempel antall biler, hastighet og trafikktetthet. Mange steder vil det jo om natten kun komme en og annen bil. Dessuten kan rushtrafikk gjøre at bilene står mer eller mindre stille. Farten er kanskje 20 til 30 kilometer i timen. Hvis solen lyser på tunnelportalen, vil måleren der fortelle oss at her skal det nå være mye lys. Men behovet er jo ikke til stede så lenge bilene praktisk talt står stille.

KUN FANTASIEN SETTER GRENSER At det går fort i svingene innen LED-teknologi kan Per Melander Often skrive under på. NTNUstudenten undersøker mulighetene for å lage nye og bedre anlegg ved hjelp av LED; løsninger som også møter belysningskravene fra Statens vegvesen. – Den største forskjellen mellom LED og de konvensjonelle armaturene er at du kan tenne LED momentant. Lysmengde ut avhenger av hvor mye LED-armaturet er på. Ved å skru armaturet av og på flere tusen ganger i sekundet via digitalstyrt kraftelektronikk, kan du regulere mengden lys som

Vi har bare fått positive tilbakemeldinger, både fra installatør Caverion og sluttkunden Statens vegvesen, forteller sales manager outdoor Bjørn Rune Steinsland hos Philips Lighting. (Foto: NTNU)

JUNI 2016

107

BELYSNING

– Eksakte tall har vi ennå ikke, men vi er ikke i tvil om at det blir en reduksjon i energiforbruket. Det handler bare om å finne ut hvor mye vi har klart å spare.

Bjørn Rune Steinsland, Philips

kommer ut. Poenget er at egenskapen til å tenne momentant også gir muligheten til å dimme trinnløst. Disse to egenskapene sammen gjør at LED kan brukes til å skape energigjerrige belysnings sløsninger. Konvensjonelle armaturer, for eksempel lysrør eller høytrykks halogenlamper, kan i enkelte tilfeller ikke tennes igjen før det er gått opp til ti minutter. Det er denne forskjellen som gjør at LED-teknologien gir helt nye muligheter. – Det er mange måter å gjøre dette på. Du kan tenne alle lysene i tunnelen i et gitt tidsperspektiv, slik at bilen har god tid til å komme seg gjennom. Du kan også tenne sonevis, altså tenne en sone foran bilen. Det er også mulig å lage en bølge av lys, som følger 108

JUNI 2016

bilen gjennom tunnelen, dersom du har nok sensorer. Jo mindre lys som står på, jo mer energi sparer du. Kunsten er å finne den riktige balansen. Er det nødvendig med et lyssystem til flerfoldige millioner, dersom tunnelen ikke har særlig mye trafikk? Often mener LED-teknologien kan gi enorme besparelser på energibruk. Helt opp mot 90 til 95 prosent mot konvensjonell belysning i tunneler med ekstremt lite trafikk, gitt effektiv kjøretøys deteksjon. I tungt trafikkerte tunneler vil 40 til 50 prosent med denne typen styring på natt belysningen være et mer realistisk tall. Slike lys kan jo også dimmes, slik at de alltid akkurat oppnår Statens vegvesents belysningskrav, men ikke mer.

Og det er ikke alt, som en selger ville sagt det: – Kanskje ser vi LiFi i tunneler i fremtiden. Det er en ny måte å tenke internett på, hvor du bruker LED-teknologi til å sende opptil ti gigabyte data per sekund. Det er 1 000 ganger raskere enn dagens WiFi, og dermed er du på nett gjennom hele tunnelen. Det åpner for sikker kommunikasjon mellom tunnel, veitrafikk sentralen og fører, og passasjerer kan surfe lynraskt. – Systemet kan også varsle automatisk hvis det oppstår en situasjon i tunnelen, eller signalisere med rødt dersom føreren kjører for fort. Det er bare fantasien som setter grenser. ●

DEHN beskytter tunneler

Tunneler krever et høyt nivå av sikkerhet og tilgjengelighet for å sikre uforstyrret og trygg trafikk. Derfor er det viktig å beskytte det elektriske anlegget på lavspentsiden, men også beskytte alle signaler som går inn og ut av tunnelene Overspenningsvern For både lavspent og signaler som går ut og inn av tunnelen.

Jording og potensialutjevning For tunnelens infrastruktur.

For mer informasjon, besøk www.dehn-international.com Vår partner i Norge: Elteco AS, Floodmyrveien 24, 3946 Porsgrunn Tel. +47 35 56 20 70, firmapost@elteco.no, www.elteco.no DEHN + SÖHNE GmbH + Co.KG. 92306 Neumarkt, Germany, info@dehn.de

Master_Tunnel_Norwegen_190x277_wm.indd 1

01.03.2016 12:44:03

holdsfrie Støyabsorberende og vedlikeholdsfrie

Støyskjerm i avsorberende aluminiumsmoduler med espalier i tre eller en pileskjerm, kan forbedre miljøet. Miljø og Støyskjerm AS (tidligere Stein & Gress AS) leverer støyskjermer til ulike formål. Her ser du noen forskjellige typer som viser bredden i sortimentet. Ta kontakt med oss når det gjelder støyskjermer mot trafikkert vei, bane, bebyggelse og private hager. Se vår referanseliste på vår hjemmeside. Støyskjermene er CE-merket og laget i 100% resirkulert materiale.

1440 Drøbak Hjemmeside: miljoogstoyskjerm.no post@miljoogstoyskjerm.no Mobil: 992 45 312

Vakre støyskjermer mil etter mil Marnar Bruk har levert støyskjermer i Royal siden 1979. Mange er ennå i bruk. Vi leverer ferdige elementer over hele landet. De er enkle å montere, ser flotte ut, og har lang levetid.

marnarbruk.no

HØYERE AMBISJONER ETTERLYSES FOR STØYSKJERMING STØY ER OGSÅ FORURENSNING OG DET ER NÅ DOKUMENTERT AT TRAFIKKSTØY FORRINGER LIV OG HELSE. NORSK FORENING MOT STØY MENER NORGE HAR ALT FOR LAVE AMBISJONER OM Å REDUSERE TRAFIKKSTØY OG AT DAGENS PRAKSIS INNEN STØYSKJERMING ER ALT FOR DÅRLIG. GUNN IREN KLEPPE

ERIK BURÅS/STUDIO B13

Aktører i bransjen mener de vanlige plankeskjermene reflekterer lyden og dermed bidrar til lydforurensning. (Foto: -Foto Knut Opeide)

JUNI 2016

111

MILJĂ&#x2DC;

Organiske stĂ¸yskjermer av piletre uten bark er vedlikeholdsfrie, opptar CO2, og har lang levetid.

112

JUNI 2016

– Helseforskning viser at selv i gul [støy]sone dør man litt hver dag. Det er et forhold vi mener det bør legges mye mer vekt på. Hvert 50. hjerteattakk tilskrives at man har levd i gul sone eller verre. Støy skaper stress.

Ulf Winther

Ulf Winther, generalsekretær i Støyforeningen (Foto: Støyforeningen)

VEITRAFIKK UTGJØR vårt største støyproblem. WHO har beregnet at hvert 50. fatale hjerteattakk i Europa skyldes støy og Folkehelseinstituttet rapporterer at trafikkstøy koster tusenvis av friske leveår i Norge. Foruten hjertekarsykdom er det dokumentert sammenheng med søvnforstyrrelser. Ifølge Norsk forening mot støy knyttes støyforurensning også til diabetes, overvekt og kognitive problemer hos barn. I Danmark antyder helseforskning økt kreftrisiko. Støyforeningen mener Norge har for lave ambisjoner om reduksjon av trafikkstøy og at en god del støyskjermer ikke er gode nok.v – Det har selvfølgelig med kostnader å gjøre. Veivesenet har ansvar for den absolutt største støykilden, men det koster å bygge ut mot støy, sier generalsekretær Ulf Winther. – Det vil ta 100 år eller mer å reparere på dagens forhold med den utbedringstakt som veivesenet holder i dag, hevder han. Veivesenet har ansvar for utbedring ved en grense på 42 dB innendørs, noe som dikterer satsingen på støyskjermer. Tiltakskatalogen anser en reduksjon på 5–12 dB som tilstrekkelig for å redusere innestøy. Målinger baseres på nyeste byggestandard med lukkede vinduer og ventiler. Mange boliger er

imidlertid bygget før 1990 med lavere byggestandard og isolasjonskrav. Nå utredes kostnadene ved å justere på kravet med åpne ventiler. – Det er snakk om milliarder. DØR LITT HVER DAG Uteområder med støyforurensning er ikke særlig egnet til å oppholde seg i lengre tid. Winther synes Veivesenet bør ta ansvar for å redusere utendørs støy der veitrafikk er støykilden. Men slik regelverket er i dag, har han lite håp om det. – Vi ønsker jo en mye mer ambisiøs tilnærming, at man bruker støyskjermer til å lage gode bomiljøer der folk bor. – Helseforskning viser at selv i gul [støy]sone dør man litt hver dag. Det er et forhold vi mener det bør legges mye mer vekt på. Hvert 50. hjerteattakk tilskrives at man har levd i gul sone eller verre. Støy skaper stress. På grunn stort trykk på utbygging i byene, bygges det boliger i områder som ikke er egnet, også i rød sone. – Vi ser at man går på kompromiss hele tiden mot både kunnskap og regelverk. Det er kommunene som er ansvarlige for denne situasjonen, mener Winther.

REFLEKSJON KAN FORVERRE Noen opplever forverring etter at det settes opp støyskjerm. Fast materiale reflekterer lyd, og man kan få refleksjon på andre siden av veien. Støyskjerm i form av plankegjerde oppfyller likevel kravene om å dempe 5–12 dB som Veivesenet arbeider etter. Det finnes imidlertid steinkonstruksjoner som absorberer. Man bør derfor tenke nøye gjennom materialvalget. Winther er sikker på at det tenkes langsiktig innenfor budsjettrammene og at det stort sett bygges for at det skal vare. Generelt sett tror han det er en lønnsomhetsbetraktning. Ifølge offentlig utredning er vedlikeholdsetterslepet i 100-milliardersklassen for hele veisystemet. – Dette er infrastruktur som utsettes for tidens tann, det må vedlikeholdes. Det skjer ikke. Men man må utbedre der det smerter mest. Fremkommelighet og sikkerhet vil nok telle mest. FLERE DØR ENN I TRAFIKKEN Vi bruker mye penger på å gjøre trafikken sikrere. Men ifølge WHOs undersøkelse er det flere som dør på grunn av trafikkstøy enn i trafikken, når man regner med alle som får forkortet sine liv på grunn av støy. Støyforeningen mener det trengs en helhetstilnærming—mer støyskjerming kombinert

JUNI 2016

113

MILJØ

Jens Gøtterup, innehaver av Miljø & Støyskjerm AS.

CE-SERTIFISERING AV STØYSKJERMER CE-sertifisering for et produkt sikrer en profesjonalisering av markedet, noe som også vil gjelde for støyskjermer. Produsentene må deklarere støyskjermens egenskaper i henhold til CE-standardens forskrifter, og en akkreditert ekstern rådgiver kontrollerer at produsentens data er korrekte. Et CE-sertifikat gir samtidig en lettoverskuelig presentasjon av støyskjermens tekniske egenskaper. Med til CE-sertifikatet hører nemlig en yteevnedeklarasjon hvor støyskjermens egenskaper angis, som for eksempel levetid og støydempende evne. I Danmark har CE-sertifisering av støyskjermer gjort at markedet har delt seg i to: et for profesjonelle støyskjermer med lang levetid, høy demping og etterprøvbar statikk i forhold til lokale vindlastforhold, og et ikke-profesjonelt marked hvor støyskjermer selges som støygjerder. De er ikke CE-sertifiserte, er typisk billigere, men heller ikke godt egnet til oppsetting langs offentlig vei. De egner seg kanskje bedre til private hager. En lignende utvikling i Norge vil kunne sikre større fokus på kvalitet på støyskjermer til fordel for dem som er støyplaget. Kilde: Jens Gøtterup, Miljø & Støyskjerm as.

114

JUNI 2016

– Absorberende støyskjerm er veien frem i dag. Det er mye mer miljøvennlig enn plankeverk.

Jens Gøtterup

med tiltak som redusert hastighet, strengere krav til bildekk og kjøretøy. Elektrifisering reduserer også støy til en viss grad. – Vi tror kombinerte tiltak vil kunne gjøre ganske mye. Man kan godt tenke seg at det er mulig å halvere støyen, men det har sin pris. Men det er gjennomførbart – det er teknisk mulig. – Veivesenet må selvfølgelig etterleve de kravene som finnes. Hadde kravene vært strengere, hadde nok støypraksis vært annerledes, avslutter Winther. ABSORBERENDE ER FREMTIDEN Jens Gøtterup, innehaver av Miljø & Støyskjerm as, mener de fleste støyskjermer som settes opp i Norge gir fra seg mer støy enn de gagner og etterlyser også større krav. Siden plankeskjermer reflekterer lyden, gir det lydforurensning. Absorberende skjermer skjuler lyden. En perforert plate med steinull gjør at lyden forsvinner inn i materialet.

– Absorberende støyskjerm er veien frem i dag. Det er mye mer miljøvennlig enn plankeverk. Av de mest organiske støyskjermene har piletre uten bark en levetid på 36–40 år, eikelameller 36. Aluminium har også lang levetid (50–60 år) og finnes både som absorberende og reflekterende. Det kan være verd å merke seg at jorden hvor pilen vokser i Danmark opptar 5500 tonn CO2 i året. Gøtterup etterlyser også mer beplantning langs norske veier som kan absorbere CO2. Med de organiske skjermene er det ikke noe vedlikehold å snakke om ifølge Gøtterup. Kun eventuelle reparasjoner i tilfelle hærverk eller om noe går i stykker. Miljø & Støyskjerms absorberende skjermer er CE-merket. Kvaliteten – inkludert evnen til å absorbere støy – er dermed dokumentert. Gøtterup skjønner ikke logikken i hvorfor CE-merking kreves på rekkverk og autovern men ikke for støyskjermer her i Norge. – Jeg tror etter hvert at det kommer litt strengere krav, spår han. ●

GRESSETABLERINGMED MED GRESSETABLERING GRESSETABLERING MED SPRØYTESÅING SPRØYTESÅING SPRØYTESÅING Bruksområder Bruksområder Bruksområder : :: Vegskråninger og vegrabatter Vegskråninger Vegskråninger ogog vegrabatter vegrabatter Flyplasser, tomter og fyllplasser Flyplasser, Flyplasser, tomter tomter ogog fyllplasser fyllplasser Kraftutbygging og grustak Kraftutbygging Kraftutbygging ogog grustak grustak Idrettsanlegg og andre vanskelig Idrettsanlegg Idrettsanlegg ogog andre andre vanskelig vanskelig tilgjengelige områder tilgjengelige tilgjengelige områder områder Gress Service 90AS AS Gress Gress Service Service 9090 AS Barlindveien 3512 Hønefoss Barlindveien Barlindveien , 44 3512 , ,3512 Hønefoss Hønefoss 4444 Tlf. 3211 1143 4390 90 post@gs90.no Tlf.Tlf. 3232 11 43 90 post@gs90.no post@gs90.no www.gs90.no www.gs90.no www.gs90.no

FORGRØNT GRØNTOG OGVAKKERT VAKKERTMILJØ MILJØ FOR FOR GRØNT OG VAKKERT MILJØ

Fordeler Fordeler Fordeler : :: Rimelig metode, garanti Rimelig Rimelig metode, metode, garanti garanti Krever ikke matjord Krever Krever ikke ikke matjord matjord Ingen hjulspor Ingen Ingen hjulspor hjulspor Uavhengig av oppholdvær Uavhengig Uavhengig avav oppholdvær oppholdvær Lim hefter frø tiloverflaten overflaten Lim Lim hefter hefter frøfrø til til overflaten

BEOM OMPRISTILBUD PRISTILBUD BE BE OM PRISTILBUD

ENERGI

TRØNDELAG FÅR EUROPAS STØRSTE VINDKRAFTPROSJEKT FOSEN VIND DA BYGGER EUROPAS STØRSTE LANDBASERTE VINDKRAFTANLEGG I MIDT-NORGE. DE SEKS VINDPARKENE PÅ TIL SAMMEN 1000 MW SOM SETTES OPP PÅ TRØNDELAGSKYSTEN VIL FÅ STØRRE KRAFTPRODUKSJON ENN DEN SAMLEDE NORSKE VINDKRAFT KAPASITETEN I DAG. INVESTERINGEN PÅ 11 MILLIARDER KRONER SKAL VÆRE LØNNSOM. EIRIK IVELAND

116

JUNI 2016

Planen er at den første turbinen skal snurre høsten 2018. Ragnhild Remmen Bull

Utbyggingen omfatter fire vindparker på nordsiden samt to på sørsiden av Trondheimsfjorden. Samlet vil de produsere 3,4 TWh årlig. (Ill: Statkraft)

– EIERNE HAR GJORT en kommersiell beslutning om å realisere gode prosjekter som har vært utviklet over tid. Dette er en ønsket satsing som norske myndigheter har lagt til rette for, sier Torbjørn Steen, kommunikasjonssjef i Fosen Vind og Statkraft. LOKALE LEVERANDØRER Utbyggingen inkluderer Harbaksfjellet, Roan, Storheia og Kvenndalsfjellet på nordsiden av Trondheimsfjorden samt Geitfjellet og Hitra 2 sør for Trondheimsfjorden. Når vindparkene står ferdige i

2020 vil de samlet produsere gjennomsnittlig 3,4 TWh fornybar energi i året. Hele investeringen er på 11 milliarder kroner, inklusive tilførselsveier og annen infrastruktur. – Det er mange penger, men så er det også et stort prosjekt. Fosen Vind-utbyggingen vil gi mer vindkraft enn det som er bygd ut tidligere i hele Norge, sier Steen. Fosen Vind må betale kompensasjon til grunneiere og vertskommuner på 150 millioner kroner for hele anleggsperioden, i tillegg 20 millioner kroner årlig i driftsfasen. Selskapet må også betale

eiendomsskatt til de fem vertskommunene i størrelsesorden 70 millioner kroner årlig. Det er ikke norske tilbydere på vindmøller, men 10–20 prosent av den totale investeringen vil være leveranser lokale og regionale bedrifter kan konkurrere om. – Anleggsvirksomheten vil ha store ringvirkninger for lokalt næringsliv. Driftsorganisasjonene gir også nye arbeidsplasser til kommunene. For oss er det ekstra viktig å være en aktør som bidrar til lokal aktivitet, sier Ragnhild Remmen Bull, avdelingsleder Operatør Vind i TrønderEnergi AS.

JUNI 2016

117

ENERGI

For oss er det ekstra viktig å være en aktør som bidrar til lokal aktivitet, sier Ragnhild Remmen Bull, avdelingsleder Operatør Vind i TrønderEnergi AS. (Foto: TrønderEnergi)

118

JUNI 2016

Utbyggingen vil true rødlistede arter som hønsehauk, hubro, kongeørn (bildet) og vandrefalk, i følge Naturvernforbundet. (Foto: Wikipedia Commons)

Det de planlegger nå er et av de største naturinngrepene i Trøndelag. Lars Haltbrekken Det første oppdraget gikk til den Åfjord-baserte entreprenøren Johs. J. Syltern AS, som skal bygge adkomstvei til Roan vindpark. Anleggsarbeidene tok til rett over påske, og de to adkomstveiene på henholdsvis 7 og 8 km vil være ferdige i løpet av et halvår. Kontraktsverdien er i størrelsesorden 65–70 millioner kroner.

PELING SPUNTING FORANKRING

RASERER KYSTNATUR Anleggsarbeidet startet 4. april med tilførselsvei til Roan vindpark. Mange er fornøyde med at utbyggingen nå er kommet i gang, men Naturvernforbundet mener det er svært skuffende at Statkraft med samarbeidspartnere nå bygger ut et gigantisk vindkraftanlegg i Trøndelag. – Det de planlegger nå er et av de største naturinngrepene i Trøndelag. Store områder med urørt natur vil forsvinne, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. Selv om vindkraft representere fornybar energi, synes ikke Naturvernforbundet at store vindmølleparker er en god ide. – Det er flere miljøutfordringer enn klima. Tap av flora og fauna er også dramatisk. Mange vindparker vil i seg selv representere et problem når de er i drift, men det

www.fas.no

JUNI 2016

119

ENERGI

Fosen Vind-utbyggingen vil gi mer vindkraft enn det som er bygd ut tidligere i hele Norge, sier Torbjørn Steen, kommunikasjonssjef i Fosen Vind og Statkraft. (Foto: Statkraft)

Dette er en ønsket satsing som norske myndigheter har lagt til rette for. Torbjørn Steen er verst i anleggsperioden som går over flere år. Det vil være svært forstyrrende for dyre- og plantelivet, og vi risikerer at flere rødlistede arter forsvinner, hevder han. I området ligger Hildremsvannet naturreservat som er nedslagsfelt for to vernede vassdrag. Det er tilholdssted for sjeldne fugler som hønsehauk, hubro, kongeørn, vandrefalk, storlom og gråspett. I TRÅD MED KONSESJONEN – Et annet moment er at dette er viktig beiteland for sør-samene. Utbygging av vindkraft i så stor skala vil sannsynligvis bety slutten for reindrift på Fosen, sier Haltbrekken. – Det vi gjør har så klart både positive og negative konsekvenser. Vi har hatt en god og sunn dialog med berørte parter. Det blir alltid ekstra forstyrrelser for dyre- og fugleliv i anleggsperioden. Jeg kan også forstå at reineierne ikke er helt fornøyd, men utbyggingen er i tråd med konsesjonsvilkårene. Der stilles det krav om å ta hensyn til reindriften, sier Steen. Han skjønner at noen er negative til så store inngrep i naturen. 120

JUNI 2016

– I Norge har vi et omfattende konsesjonssystem der alle virkninger av en planlagt utbygging blir grundig utredet. Alle negative konsekvenser kommer på bordet, og utbygger pålegges tiltak for å bøte på disse. – Vi trenger mer fornybar energi, ikke bare i Norge. Den kraften Fosen Vind produserer kan eksporteres og bidra til renere energiforsyning også i andre land, sier Steen. GODE VINDFORHOLD TrønderEnergi, som er en av eierne i Fosen Vind har opsjon på å drifte Roan vindpark. Selskapet er allerede i gang med Skomakerstuen, et anlegg de selv eier. Her er Norges største vindturbiner i drift. – Skomakerfjellet er en viktig pilot for oss der vi gjør nyttige erfaringer til utbyggingen i Fosen Vind-prosjektet. Og vi har bygget ut mer skånsomt enn det man trodde var mulig, sier Bull.

– Hvorfor velger dere å bygge ut på Fosen? – Det gjelder å finne gode prosjekt, og det blåser godt på kysten av Trøndelag. Her er det muligheter til å få til et lønnsomt prosjekt. Vi har gjort grundige analyser med målinger og vindkart. Roan får 71 vindturbiner, og vil stå for 25 prosent av produksjonen i Fosen Vind. Planen er at den første turbinen skal snurre høsten 2018, sier Bull. FAKTA Byggherre er Fosen Vind DA, et joint venture-selskap som skal eie vindparkene. TrønderEnergis eierandel er 7,9 prosent, Statkraft vil eie 52,1 prosent av selskapet. De resterende 40,0 prosentene har Nordic Wind Power DA, et europeisk investorkonsortium etablert av Credit Suisse Energy Infrastructure Partners og støttet av det sveitsiske kraftselskapet BKW. TrønderEnergi har opsjon på å drifte Roan, mens Statkraft vil drifte de andre fem vindparkene. I anleggsperioden vil det på det mest hektiske i 2018–19 være 600 personer i arbeid på prosjektet. I driftsfasen vil prosjektet gi 45–50 nye arbeidsplasser. ●

vi leverer støyskjermer

vivileverer levererstøyskjermer støyskjermer MØRETRE AS Industrivegen, 6650 Surnadal Telefon 71 65 79 30

LGO.NO

WWW.TALGO.NO

Broer, midtdelere, tunneler, kaianlegg, infrastruktur og VA-systemer. Landsdekkende: 26 betongstasjoner, fabrikk for ig rørog kumsystemer, samt elementer til bygg og samferdsel.

olenbetong.no

Sentralbord 53 77 52 00

BETONGINSPEKSJON MED GEORADAR Armering • rør • kabler • betongtykkelse Vi utfører også georadar-kartlegging av grunnforhold

• Fjelloverflate • Grunnvann • Løsmasser • Organiske masser • Blokkforekomst • Oppsprekking • Vanndybder og bunnsedimenter

Geoscan AS, Kloppedalsvegen 5, 5232 Paradis, tel. 916 98 606

www.geoscan.no

KLEMETSRUD EUROPEISK PILOT I CO2 FANGST?

KARBONFANGST FRA ENERGIGJENVINNING PÅ KLEMETSRUDANLEGGET AS ER ET FYRTÅRNPROSJEKT I OSLOS KLIMA- OG ENERGISTRATEGI. BYRÅDET VIL GJØRE KLEMETSRUD TIL EN NASJONAL INDUSTRIPILOT, OG ET SLIKT PROSJEKT VIL VÆRE ET BETYDELIG BIDRAG TIL Å NÅ OSLOS AMBISIØSE MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP. MEN BLIR DET KLART TIL 2020? EIRIK IVELAND

(Foto: EGE)

JUNI 2016

123

MILJÃ&#x2DC;

124

JUNI 2016

Oscar Graff i Aker Solutions forteller at testen av CO2-fangst var vellykket. (Foto: Øyvind Lie)

Vi har testet 90 ulike cocktailer for å finne den beste solventen. Oscar Graff

CCS (karbonfangst og -lagring) fra avfallsforbrenning vil være av stor global interesse. Åpne deponi er i ferd med å forbys i EU, og nye energigjenvinningsanlegg må bygges. Et norsk pilotanlegg kan bane vei mot fremtidige krav til CCS på energigjenvinningsanlegg. En nasjonal satsning på utvikling av teknologi og logistikk for fangst og lagring kan gi store ringvirkninger. Og fangsten på Klemetsrud kan bli karbon-negativ. NØDVENDIG FOR Å NÅ KLIMAMÅL 50–60 % av avfallet på Klemetsrud er biologisk materiale. Når man fanger 90 % av CO2 blir forbrenningsprosessen karbon-negativ. – Karbonfangsten på Klemetsrud er det første prosjektet i sitt slag i verden, og det veldig fint at vi kan få til dette så kort tid etter at den nye klimaavtalen ble vedtatt i Paris (desember 2015), sier rådgiver CCS Sirin Engen i Bellona. – Testen viser at eksisterende fangstteknologi fungerer, og den demonstrerer overfor OED at dette prosjektet er like modent som de andre to for investeringer til en fullskala anlegg, sier hun. Stortinget har vedtatt å realisere minst ett fullskalaanlegg for CO2-fangst innen 2020, og i idéstudien fra 2015 har Gassnova utpekt Klemetsrudanlegget som en av tre aktuelle kandidater, sammen med Norcem i Brevik og Yara i Porsgrunn – Det er bra å vise at Norge kan være først i verden. De store byene går foran i arbeidet om reduksjon av CO2, og Oslo er i forkant i Norge. CO2-negative utslipp fra forbrenningsanlegget på Klemetsrud er helt nødvendig om byen skal nå klimamålene innen 2020, sier Engen.

SUKSESSFULL TEST Energigjenvinningsetaten(EGE)har gjort en mulighetsstudie for Gassnova, på Klemetsrudanlegget, som eies av Oslo Kommune via Klemetsrudanlegget AS. Her har Aker Solutions gjennomført en omfattende test av karbonfangst på anlegget. Studien har også kartlagt andre mulige teknologier. – Dette er første gang CO2-fangst gjøres på et forbrenningsanlegg. Det er et spennende prosjekt å være med på, sier Oscar Graff, leder for CCS i Aker Solutions. Testen er gjennomført med Aker Solutions sitt mobile fangstanlegg, fra 25. januar til 28. april i år. I løpet av 1673 driftstimer fanget de 185 tonn CO2. – Alt gikk etter planen. Vi fanget rundt 90 % av CO2-en, som forventet. Røykgassen på Klemetsrud inneholder ca. 12 volum prosent CO2 og det er nesten ingen grenser for hva man putter i ovnen, men det ble ingen problemer. Fangstprosessen var stabil og vi kan konkludere med at vi kan si at testen var en suksess, sier Graff. Det mobile anlegget har operert i Skottland og USA, før det testet nye løsninger på Mongstad. Deretter var det det på Norcem sitt anlegg i Brevik, før det kom til Klemetsrud i januar. Anlegget har gått 20 000 timer, og bruker 35 % mindre energi enn et standardanlegg. – Et annet viktig resultat er at Aker Solutions har funnet fram til robuste aminsolventer som degraderes svært lite, påpeker Graff. – Vi har testet 90 ulike cocktailer for å finne den beste solventen. Resultatet er en miljøvennlig aminsolvent som er biologisk nedbrytbar. Den er ikke korrosiv, noe som gjør at man kan bruke rimeligere materialer i anleggene, forteller han.

JUNI 2016

125

MILJØ

– CO2-negative utslipp fra Klemetsrud er helt nødvendig om byen skal nå klimamålene innen 2020, sier Sirin Engen i Bellona. (Foto: Bellona)

De store byene går foran i arbeidet om reduksjon av CO2 Sirin Engen

FOREGANGSPROSJEKT I CO2-LAGRING Forbrenningsprosessen utvikler ca ett tonn CO2 per tonn avfall. Aker Solutions metode kan fange 300 000 tonn CO2 per år. – Vi må få CO2 bort fra atmosfæren, og jeg har tro på at dette er en god måte å gjøre det på, sier teknisk direktør Johnny Stuen i EGE. – Det forskes mye på hva CO2-fangsten kan brukes til. Den kan brukes i biofuel og man kan lage plastmateriale. En utfordring med fangsten er at vi får ganske store mengder, sier Graff. Noe kan man få omsatt, men uansett er det nødvendig å etablere et system for å håndtere det som fanges. CO2-en må transporteres og lagres. En mulighet er å lagre CO2-fangsten på norsk kontinentalsokkel. – Det er godt med plass i gamle oljereservoarer, og kalksteinen som har holdt på oljen vil også kunne holde på CO2, sier Stuen.

126

JUNI 2016

– Aker Solutions har teknologi for injisering i gamle reservoarer, vi kan være med på hele verdikjeden i CCS. På Mongstad har vi bygd et fangstanlegg i industriskala og testet våre løsninger. Teknologien er verifisert og klar for markedet, slår Graff fast. Norsk olje- og gassindustri har solid kompetanse på å etablere prosessanlegg på vanskelig tilgjengelige steder. Denne kompetansen kan overføres til annen virksomhet. – Kunnskap og kompetanse vi opparbeider oss i Norge kan brukes til CO2-fangst over hele verden. Her kan det bli muligheter for norsk industri, sier Stuen. HÅPER PÅ DRIFT I 2020 OED samler testresultatene, evalueringen kommer i en rapport i juli der det også blir presentert

kostnadsoverslag. Beslutning om videre prosjektering, kommer i statsbudsjettet for 2017. Denne fasen tar 1,5 år, så kan det komme en investeringsbeslutning 2019. – Videreføring av et nasjonalt demo-prosjekt som viser hele verdikjeden, med fangst, transport og lagring vil gi internasjonal oppmerksomhet. Det vil bli det første komplette systemet i Europa, sier Graff. – Vi håper på positive svar. Om alt går på skinner kan vi ha anlegg for CO2-fangst i drift i løpet av 2020, sier Stuen. – Teknologileverandører innen CO2-fangst er tydelige på at investeringsbeslutningen må komme i år hvis de skal klare å ferdigstille anleggene innen desember 2020. Det blir nær umulig å nå målet i klimaforliket innen 2020, mener Engen. ●

Brobekkveien 113, 0582 Oslo • Telefon 22 65 79 40 • Telefaks 22 72 44 06 Internett: www.multimaskin.as E-post: post@multimaskin.as

Grimshei Grafiske 09.14

for alle 4 årstider!

MILJÃ&#x2DC;

128

JUNI 2016

– Klimaet blir varmere, våtere og villere. Miljøgiftene blir vasket ut, og ført med vannstrømmer ut i fjorder og innsjøer. Det er der de ender til slutt. Sissel Ranneklev, Niva

JOBBER MED «PILLER MOT MØKKETE VANN» FLOM OG OVERVANN UTGJØR EN STØRRE TRUSSEL ENN VÅTE KJELLERE OG ØDELAGT INFRASTRUKTUR. FORURENSET OVERVANN TRUER VÅR FAUNA OG VÅRE DRIKKEVANN. NY TEKNOLOGI SKAL BEGRENSE UTSLIPPET AV MILJØGIFTER, OG FRA NESTE ÅR RENSE OVERVANN FRA NORSKE VEIER OG RULLEBANER. THOR LYNNEBERG FOTO: ERIK BURÅS/B13

JUNI 2016

129

MILJØ Seniorforsker Sissel Ranneklev hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er særlig opptatt av kvaliteten på drikkevannet, og områder med gammel industri.

«HER NEDE har alt feil lukt og feil farge», synger vokalist Prepple på DumDum Boys’ debutalbum «Blodig alvor» fra 1988. Seniorforsker Sissel Ranneklev hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vil nok også si seg enig i bandets råd om «ikke å bade her hvis jeg var deg» for nærmere 30 år siden. Forurenset overvann er stadig et alvorlig problem, og problemet kommer til å øke fremover. – Klimaet blir varmere, våtere og villere. Og i Norge ligger mye miljøgifter i jordsmonnet. De ønsker vi ikke i vannmiljøet. Miljøgiftene blir vasket ut, og ført med vannstrømmer ut i fjorder og innsjøer. Det er der de ender til slutt. STORT BEHOV FOR BEDRE RENSETEKNOLOGI Ranneklev er særlig opptatt av kvaliteten på drikkevannet, og områder med gammel industri. – Plantevernmiddelet DDT er et godt eksempel på miljøgifter som ikke brytes ned. Vi måler fortsatt høye konsentrasjoner av DDT, selv om stoffet har vært forbudt siden syttitallet. Slike stoffer kan blant annet gi hormonforstyrrelser og skader på vårt arvemateriale – DNA. 130

JUNI 2016

I Norge er veldig mange bekker og elver lagt i rør. Ranneklev mener vi derfor må lage overvannshåndteringer som er gode – hvor vann kan fordrøyes og avledes – før det havner i en elv, en innsjø eller i fjorden. Bekkeåpning er et slikt tiltak. Da kan overvann bli en ressurs. – Vi ser på løsninger med dammer, i forbindelse med veiavrenning. Vannet renner over veiskulderen og via et filtreringssystem, og føres ut i jordsmonnet eller dammer langs veien. Da får vi sedimentert ut partikler og stoffer, før vannet renner videre. Behovet for slike rensesystemer er stort. Blant annet har fisk som lever i vann nær veier flere tydelige tegn på at den er påvirket av veiavrenningen. – Jeg vet det er flere som jobber med rensing av overvann. Sintef er gode på renseteknologi. BRUKER LEIRE OG BAKTERIER Kamal Azrague, seniorforsker hos nettopp Sintef, er enig i at dagens teknologi ikke er god nok. – Vi trenger bedre filtreringssystemer. De fjerner enkelte partikler, men fortsatt renner tungmetaller og

andre stoffer ut i elver og sjøer. Over hele Skandinavia etterspør myndigheter nye løsninger for håndtering av forurenset overvann. Men det er en større bevissthet i dag om forurensningen som kommer med overvann. Prosjektet han jobber på, sammen med kollega Gema Raspati, er en del av forskningsprosjektet Klima 2050, et samarbeid mellom SINTEF og NTNU. Forskerne ser på ulike filtere som kan brukes til å rense overvann. En av løsningene er basert på moderert leire. – Leiren har egenskaper som allerede idag brukes i produksjon av drikkevann, i standard filterløsninger. Materialet fremmer ulike mekanismer for fjerning av forurensninger. Partikler blir fanget og kapslet inn, og vi kan også bruke mikrobiologi. Det betyr at vi gror bakterier og andre levende organismer i leiren, som i sin tur gjør renselsesprosessen mer effektiv. Dette er organismer som allerede finnes i miljøet, så det vi gjør er å kultivere dem i leiren. Da bidrar de til å fjerne organiske stoffer vi ikke ønsker i våre vannmiljøer, sier Raspati. Løsningen er primært tiltenkt overvann fra veisystemer, men den kan også brukes andre steder,

Kamal Azrague (t.v.) er seniorforsker ved SINTEFbyggforsk, og innehar en PhD i kjemi (2005) fra University Paul Sabatier, Toulouse, France. Hanna Kristine Haug Lindseth er for tiden masterstudent ved NTNU. Gema Raspati er forsker ved SINTEF byggforsk, og innehar en PhD i Environmental Engineering (2015) fra NTNU, Trondheim, Norway.

– Leiren har egenskaper som fremmer ulike mekanismer for fjerning av forurensninger. Vi gror bakterier og andre levende organismer i leiren, som i sin tur gjør renselsesprosessen mer effektiv. De bidrar til å fjerne organiske stoffer vi ikke ønsker i våre vannmiljøer. Gema Raspati, Sintef forteller Azrague. Ved rullebaner på flyplasser, for eksempel. – Vi måler i disse dager ytelsen i denne teknologien. Når vi får analysert målingene, vil vi basert på resultatene finne ut hvordan vi best implementerer filteret. Men, én ting er å sette filteret ut langs veier, noe annet er å finne ut hvor lenge det vil være effektivt. Vi må finne ut hvor ofte filteret trenger vedlikehold, og hvor ofte vi må skifte det ut. Hvis vi kan vi lage moduler i systemet, gjør vi drift og vedlikehold enklere. Videre ser vi på mekaniske løsninger som kan automatisere vedlikeholdet – som for eksempel å reversere

vannstrømmen i korte perioder – slik at partikler i filteret vaskes ut, forteller Raspati. TESTER TEKNOLOGIEN NESTE ÅR Planen er å teste teknologien ut i siloer på rullebaner i løpet av 2017. Filteret skal rense overvann for tung metaller, partikler og organismer – samt avisningskjemikalier. Forskerne vurderer også siloer langs E6 – i DumDum Boys’ gamle hjemtrakter - rundt Trondheim. – Vi er i samtaler med mulige samarbeidspartnere, for å finne ut hvordan vi kan gjøre dette – hvilke strukturer og mekaniske

løsninger vi skal gå for. Vi har ikke bestemt oss helt ennå, men vi mener siloer ser lovende ut. Men ferdige «piller for møkkete vann» er ennå noen år unna. – Vi starter med silo-prosjektene, men planen er å ha filtrene kommersielt tilgjengelig innen ti år. Før den tid jobber vi tett med partnere i Klima 2050, som Leca, Isola, Avinor og Statens vegvesen. Vi lager prototyper for dem, og tar det derfra, sier Azrague. Målet er at vi alle - inkludert Dumdum-gitarist og tekstforfatter Kjartan Kristiansen – også i fremtiden bekymringsløst kan planlegge «En lunch i det grønne». ●

JUNI 2016

131

Vi tilbyr kompetente og sertifiserte medarbeidere innen følgende fagfelt: • Sikkerhetsvakter (HSV/LSV) • Leder for elsikkerhet (LFS) • 2.person ved frakobling • Signalgivere Alle jobber som skal utføres på eller i nærheten av jernbanespor, kreves at det er hovedsikkerhetsvakt tilstede. Banesikring AS ordner med alle nødvendige bestillinger til Jernbaneverket for at Dere skal kunne jobbe trygt på eller nær ved jernbanespor. Ta uforpliktende kontakt, vi tar store og små oppdrag over hele landet.

Stokkanhaugen 81, N-7048 Trondheim

Tlf: +47 950 11 515 post@banesikring.no

OPPLEV GLEDEN VED Å BYGGE MED DIN STERKE PARTNER FOR JERNBANE-INFRASTRUKTUR LEONHARD WEISS er din kompetente partner for all renovering, vedlikehold og bygging av Jernbanetekniske anlegg i NORGE. Med vår lange erfaring kan vi garantere den beste kvalitet, tilgjengelighet og pålitelighet. Vi har topp motiverte medarbeidere og en moderne maskinpark Vår maskinpark består av 2 sporombyggingstog, 18 sporjusteringsmaskiner,ballastfordelere og tre jernbanekraner.

KONTAKT LEONHARD WEISS GmbH & Co. KG Romedalsvegen 4 2. etg, 2335 Stange P +47 916 57 404 bau-no@leonhard-weiss.com, www.leonhard-weiss.no

– UNØDVENDIG Å GI DISPENSASJON TIL MILJØFARLIGE TREMASTER I NORGE FINNER VI MENGDER MED MILJØFARLIGE TREMASTER IMPREGNERT MED KREOSOT. SIDEN MAI 2013 MÅ BRANSJEN HA SØKT OM DISPENSASJON, OG I 2018 BLIR DE HELT FORBUDT. – DET ER HELT UNØDVENDIG Å GI DISPENSASJON. DET FINNES MILJØVENNLIGE ALTERNATIVER. HENRIK NORVALD

DET SIER Reidar Andersen, daglig leder i OPS Composite Solutions til magasinet Samferdsel & Infrastruktur. Selskapet har lang erfaring med leveranser av komposittprodukter til olje- og teknologibransjen. Nå satser de også stort på fremtidens energimaster, og er dermed eneste norske produsent av et miljøvennlige alternativt til de tradisjonelle kreosotimpregnerte tremastene; master laget av komposittmateriale. Norske kraftlinjer er består i all hovedsak av tremaster impregnert med kreosot. Denne typen master krever mye vedlikehold, og fordi impregneringsmaterialet som brukes både er miljøfarlig og kreftfremkallende, foreslår EU et totalforbud fra og med 2018. Fra og med mai 2013 har aktører som fortsatt ønsker å bruke kreosotprodukter til treimpregnering måttet søke nasjonal godkjenning. Dispensasjon skal kun gis dersom søkeren kan dokumentere at det ikke finnes alternativer som det er teknisk eller økonomisk mulig å bruke som erstatning. – Derfor synes vi det er viktig at det kommer frem at det nå finnes alternativer der ute. Det er derfor helt unødvendig å gi dispensasjon, slik at bransjen fortsetter med å sette opp de miljøfarlige mastene, sier Andersen.

Reidar Andersen (t.v.), daglig leder i OPS Composite Solution, og Per Mikalsen, direktør Prosjekt - marked og innkjøp i Otera.

JUNI 2016

133

MILJØ

Komposittmastene kommer som moduler og kan tilpasses i høyden, er lette i vekt og tåler store påkjenninger.

– Forbudet har vært der lenge, og man burde på en måte tatt dette inn over seg i hvert fall. Men vi vet for lite om prosessene som skjer rundt omkring i kommunene

Reidar Andersen

MER BRUKERVENNLIGE Markedet bør derfor være klar til å ta imot de nye produktene. Selv om kostnadene på kompositt er dyrere enn tre, så kommer materialet med så mange fordeler at kostnadsbildet totalt sett blir mer enn akseptabelt. – Komposittmastene er stivere og dermed kan det være lenger avstand mellom hver mast. De kan også være høyere enn dagens master, og dermed finnes det besparelser både i form av mindre bruk av areal og skogrydding, forklarer Knut Mjåland, business development manager i OPS. Så selv om materialet i utgangspunktet er dyrere enn de tradisjonelle tremastene, er det altså andre kostnadsbesparende faktorer som gjør at det ikke bare bør være forbudet som gjør at man skal velge nye og mer miljøvennlige alternativer. – En annen fordelen med kompositt er at det er et veldig anvendelig materiale. Det er vedlikeholdsfritt og har en levetid på mellom 80 og 100 år. I snitt bytter man en tremast cirka hvert 50 år. 134

JUNI 2016

Så snakker man om et lengre livsløp, blir tremastene likevel ikke så billige, sier Andersen. Tremastene har også det problemet at de kan bli angrepet av hakkespetter hvilket gjør at treverket råtner innenifra. Det krever utskiftning og ytterligere vedlikehold. - Så du må også ha med driftskostnadene i regnestykket, men det er ikke så mange som snakker om de. Og for å si det slik; hakkespetten liker ikke kompositt, fortsetter han. BILLIGERE INSTALLASJON I tillegg viser de to til at komposittmastene også bidrar til besparelser ved innstalleringen – Du kan fly inn flere sett med komposittstolper og installere flere med en gang. Langt rimeligere og enklere enn å fly inn enn en og en tremast. Materialet er mye lettere, og dermed er det mindre behov for helikopter som da både bidrar til mindre forurensing og lavere kostnader til transport. Og er det et tre som ramler ned på en komposittmast, vil den reise seg igjen når du sager vekk treet. Det vil

ikke en tremast gjøre. Den knekker, oppsummerer Mjåland. INFORMASJONEN MÅ UT Så hvorfor velger energibransjen å fortsette å søke dispensasjon for å sette opp de gamle tremastene? Mangel på informasjon om nye alternativer og en konservativ bransje kan være noen årsaker. Men hvorfor det fortsatt gis dispensasjoner, vet de to representantene fra OPS lite om. – Forbudet har vært der lenge, og man burde på en måte tatt dette inn over seg i hvert fall. Men vi vet for lite om prosessene som skjer rundt omkring i kommunene, sier Andersen. Med strengere regler, og også EUs mål om å forby de miljøfarlige mastene, så forventes det likevel at interessen for de nye mastene vil øke i tiden som kommer. – Heldigvis kommer det flere og flere som vil prøve det ut. Vi får stadig flere forespørsler. Det er tydelig at mange av kommunene og netteierne tar dette alvorlig. Det merker vi en tydelig forbedring på, avslutter Andersen. ●

Andre Erikssen fra Otera.

JUNI 2016

135

Kvalitetssikring av pukk & grus

AnAlyser

dokumentAsjon

rådgivning

kvAlitetssystemer

Ce-merking

kurs & opplæring

laboratoriet er godkjent av kontrollrådet i klasse H TJERVÅG AS / Tlf: 90 21 56 38 / post@tjervag.no / www.tjervag.no

BLÅLEIRE

– KLIMAVENNLIG SEMENTERSTATNING?

FORSKERE HAR FUNNET UT AT NATURLIG BLÅLEIRE FUNGERER LIKE GODT SOM RENSET LEIRE TIL BRUK I SEMENTERSTATNING. VED Å BRUKE BLÅLEIRE SOM SEMENTERSTATNING KAN MAN OPPNÅ BÅDE MILJØ- OG KOSTNADSBESPARELSER, GJØRE ET DEPONERINGSMATERIALE OM TIL RESSURS OG SKAPE NYE ARBEIDSPLASSER. GUNN IREN KLEPPE

JUNI 2016

137

MILJØ

Leire kalsinert ved høyere temperaturer.

SEMENTINDUSTRIEN ligger på tredjeplass globalt når det gjelder CO2-utslipp. Grunnen er ikke sementen i seg selv men den utstrakte bruken. Sementindustrien arbeider derfor aktivt for å redusere CO2-utslippene, blant annet ved hjelp av sementerstatning. Det har vært kjent en stund at ren kaolin-leire kan brukes i betong, men nå viser det seg at også «urene» leiretyper som det finnes mye av i Norge kan brukes til sementerstatning. Forskere har funnet at brent leire kan erstatte inntil halvparten av sementen. Norsk leire har vært avskrevet som sementerstatning, så det kom overraskende på forskerne at man får like bra resultat med norsk blåleire som med ren leire – uten at den må raffineres. Ved SINTEF forskes det på prøver fra Fosen i Trøndelag og Bø i Telemark. Der sitter man på store leireforekomster som er uutnyttet. Sjefsforsker ved SINTEF, Harald Justnes, mener det er en stor fordel at man bare kan spa leiren opp av bakken og brenne den. Det kan også gi grunnlag for nye arbeidsplasser. Leire som fjernes i forbindelse med boligbygging vil også kunne brukes istedenfor å deponeres. KLIMAVENNLIG ALTERNATIV Ved tradisjonell sementproduksjon varmebehandles råmelet ved cirka 1450 grader, noe som gir CO2-utslipp fra kalksteininnholdet (60 % av totalt utslipp). Leire gir ikke fra seg CO2 ved brenning annet enn fra selve 138

JUNI 2016

oppvarmingen. Siden blåleire kan brennes ved mye lavere temperatur er det mulig å bruke biobrennstoff – noe som kan gi en CO2-nøytral prosess. Foreløpig er det ingen kommersiell produksjon i Norge med den «skitne» leiren. Kjente bruksområder i dag inkluderer sementerstatning i ferdig-pakket flislim på grunn av forbedret heft. – Mulighetene er imidlertid mange, mener Justnes. – Det går fint å bruke leire i dag til elementproduksjon hvor jordvåt masse brukes, tilføyer han, men utfordringen er å få til tilstrekkelig støpelighet for ferdigbetong. UTFORDRINGER – Jeg tror det er lettest å komme i gang med element-produksjon, sier han. Å få noen til å produsere kalsinert leire kommersielt, er derimot en utfordring. En annen er støpeligheten. Flyten blir dårligere med leire, så hjelpestoffene må tilpasses leiren. – Den største utfordringen er flyt. Dessuten må man dokumentere hvordan bindemidlet endrer seg over tid, forklarer Justnes. – Her er vi på god vei, men det må forskes videre. – Vi har bekreftet at de mekaniske egenskapene i opptil to år er OK. Vi anbefaler ikke høyere andel enn 35 % for å sikre at armeringen er beskyttet mot korrosjon.

Er det derimot snakk om uarmerte produkter som kantstein og steinbelegg i oppkjørsel, kan man bruke så mye leire man vil så lenge fastheten er tilstrekkelig. – Det er bekreftet at leire beskytter bedre mot saltinntrengning enn vanlig sement. Egenskaper i forhold til frost er ikke undersøkt, men innførte luftbobler beskytter mot frost—uansett bindemiddel. BEST ALTERNATIV Det forskes på andre alternativer til sementerstatning, men Justnes mener leiren har størst potensial. Den rene kaolinleiren blir for dyr på grunn av andre bedre betalte bruksområder som porselen, papir etc. Andre alternativer inkluderer hams fra ris og slagg fra jernverk, som kun finnes i begrenset mengde. Det begynner dessuten å bli mangel på god flygeaske fra kullkraftverk og kullkraftverkene tenkes faset ut på sikt for å motvirke global oppvarming. Aske fra søppelforbrenning vurderes også, men salt og tungmetaller gjør denne lite attraktiv. Videre forskning avhenger av prosjektfinansiering. Det er også en av utfordringene som gjenstår før man kan komme videre i utviklingen. – Fordelen er at det finnes leire over alt. Det er ikke utnyttet i særlig grad. Leire er fremtiden, det kommer mer og mer. Blandingssementer er kommet for å bli, konkluderer Justnes. ●

â&#x20AC;&#x201C; Fordelen er at det finnes leire over alt. Det er ikke utnyttet i sĂŚrlig grad. Leire er fremtiden, det kommer mer og mer. Blandingssementer er kommet for ĂĽ bli.

Harald Justnes

Sjefsforsker ved SINTEF, Harald Justnes, mener det er en stor fordel at man bare kan spa leiren opp av bakken og brenne den.

JUNI 2016

139

Brannsikkerhet i tunneler Firesafe Tunnel leverer brannsikring for alle typer tunneler. Vi utvikler løsninger for støv- og sotproblematikk i tekniske rom. Tverrfaglig kompetanse sikrer helhetlig leveranse; brannteknisk rådgivning, brannfuging, ing, branndører og luker, ledesystemer, manuelt slokkeutstyr, slokkeanlegg med mer. 30 års erfaring gjør at vi tør å tenke «utenfor boksen» også innen en tunnelsikring. Vi vet hva som kreves. Kontakt oss på tlf 09 110 eller firmapost@firesafe.no

FIRESAFE.NO – for et tryggere og mer brannsikkert samfunn

SAFETY UNIK

PUNKTSIKRING UNIK HØYKVALITETS BRANNSIKRING: • Kjøler • Kveler • Forsegler • Enestående slukkeevne • Forhindrer reantennelse • Ingen sekundærskader • Ufarlig for mennesker og miljøet • Unik sertifisert slokkevæske • Ingen vanntilførsel nødvendig

EFLECTOR

Stansefabrikken Products AS

Tel: +47 909 01 990 E-post: info@stansefabrikken.no www.brannvernshop.no

Direktør for næringspolitikk i Byggenæringens landsforbund (BNL), Audun Brandt Lågøy. (Foto Ingar Sorensen)

INGEN «SKAL BARE» PÅ NORSKE BYGGEPLASSER BYGG- OG ANLEGGSNÆRINGEN ER BLANT DE FARLIGSTE ARBEIDSPLASSENE I NORGE. NÅ JOBBER AKTØRENE SAMMEN, FOR Å IMPLEMENTERE EN STANDARD SIKKERHETSOPPLÆRING. MÅLET ER BEDRE KUNNSKAP OM SIKKERHET, GODE HOLDNINGER OG ADFERD, SAMT NULL ULYKKER PÅ NORSKE BYGGEPLASSER. THOR LYNNEBERG

JUNI 2016

141

HMS

– Det er løft. Det er høyde. Det er maskiner. Det er sprengning. Det dreier seg om risikabelt arbeid. Derfor er det så viktig å gjøre dette riktig. Harald Vaagaasar Nikolaisen, Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring

SEKS PERSONER omkom i bygg- og anleggsnæringen i forbindelse med det Arbeidstilsynet kaller «arbeidsskadedødsfall», viser offentlig statistikk for 2015. Næringen er blant de dødeligste i norsk næringsliv, bak «transport og lagring» (9 dødsulykker), samt «jordbruk, skogbruk og fiske» (7). Videre er hver fjerde innrapporterte støyskade fra bygg- og anleggsarbeid, og 24 prosent av muskel- og skjelettlidelser i 2015 oppsto i samme næring. – Det er alt for mange ulykker. Det er alt for mange skader i bygg og anlegg. Det er en av de mest skadeutsatte næringene vi har. Risikoen er fortsatt for høy, konkluderer leder for Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring, Harald Vaagaasar Nikolaisen. Aktørene i byggenæringen etablerte i 2013 et bransjeovergripende samarbeid for å få ned antall ulykker. Resultatet ble «HMS-Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring», der partene 18. juni 2014 blant annet signerte på en null-visjon for skader i næringen. – Det er løft. Det er høyde. Det er maskiner. Det er sprengning. Det dreier seg om risikabelt arbeid. Derfor er det så viktig å gjøre dette riktig. Vi må ha den rette kompetansen. Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring mener noe av det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at alle på byggeplassene har riktig kompetanse, og at de får tilstrekkelig opplæring. Ellers risikerer vi mye «skal bare» eller at folk gjør dumme ting eller noe ubetenktsomt. Det er dumt å gå på et tak usikret. Hvis det først går opp for deg når din kollega har falt ned, er det en tragedie. 142

JUNI 2016

EN PEDAGOGISK UTFORDRING Nikolaisen forteller at mange aktører, store og små, entreprenører og byggherrer, allerede har sine egne krav. De har egne, gode systemer. Problemet er at det gjør ingen forskjell for de som ikke har det, og som ikke har noen krav til sikkerhetsopplæringen. – Sjansen for at akkurat du skal bli skadet er temmelig liten. Jeg tror du må jobbe noe sånt som 17 år, før det rent statistisk er «din tur». Det er vår pedagogiske utfordring. Vi vet at det er farlig, og at næringen har høye skadetall, men den enkelte opplever sin jobb som trygg. Dermed kan du fort bli uforsiktig, og «skal bare». Det får så store konsekvenser. – Det er den «skal bare»-holdningen vi må til livs, istemmer direktør for næringspolitikk i Byggenæringens landsforbund (BNL), Audun Brandt Lågøyr. Han sitter i styringsgruppen sammen med Harald Nikolaisen, og han har ført i pennen utredningen om en obligatorisk sikkerhetsopplæring i bygg- og anleggsnæringen. – Vi så på om det rent juridisk var mulig å innføre en obligatorisk sikkerhetsopplæring, og hvordan dette i så fall kan gjøres. Juridisk er det mulig, men det er litt avhengig av hvordan det konkret utformes. Vi går nå videre, og forsøker å få en oversikt hva som finnes av ulike opplæringsprogrammer i bedriftene. – Dette skal ikke komme som en erstatning for det bedriftene gjør. Det er allerede i dag er en rekke krav til sikkerhetsopplæring nedfelt i lovverket, blant annet knyttet til maskiner og farlig utstyr. Det vi

konkret vurderer er en grunnmodul for sikkerhetsarbeid for alle i næringen. HMS INN I UTDANNINGEN Arbeidet bærer allerede frukter. – Det ser ut som om dette allerede får konsekvenser for utdanningen av ingeniører, gjennom at NTNU jobber med å innføre HMS som en del av utdannelsen. Vi må også spørre oss om sikkerhetsopplæringen er god nok innen yrkesfag. Nyutdannede bør ha en grunnkunnskap om sikkerhet på byggeplass. Men for de som er ufaglærte bør det gjennomføres en slags form for ytteligere sikkerhetsopplæring. Det grunnleggende er hva denne eventuelle felles grunnleggende sikkerhetsopplæringen i så fall skal innholde? Det er det vi må diskutere. – I dag gjøres det allerede mye godt opplæringsarbeid i bedriftene, men det er ikke ensartet hva slags type opplæring som gis. Det er heller ikke en felles grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle, knyttet til med adferd og holdninger. Mange bedrifter har egne HMS-uker. Dessuten er det mange organiserte bedrifter som får tilbud om HMS-opplæring fra bransjeforeningen. Men flertallet av bedriftene er uorganiserte. Der er det vel litt ymse hva slags type opplæring de har, og hva slags type tilbud de får. – Det viktige er å finne ut hvilke verktøy bedriftene trenger for å nå målet om null skader i vår næring. Den visjonen skal vi jobbe etter, og da må vi utvikle tjenlige verktøy der det er behov. ●

Leder for Et charter for en skadefri bygge- og anleggsnĂŚring, Harald Vaagaasar Nikolaisen. (Foto: Statsbygg)

JUNI 2016

143

AT04648

4 U B C J M V O E F S B M M F G P S I P M E

Norges største fagportal med hovedfokus på samferdselssektoren

Samferdselinfra.no hadde i 2015 rekordstor trafikk i form av lesere og annonsører. Det vi ser er at en optimal kombinasjon av budskap formidlet til den riktige målgruppen i en treffende kontekst, gir hele 89 prosent av leserne kjennskap til virksomhet og budskap. Du har med andre ord en glimrende mulighet til å eksponere ditt selskap i en sammenheng hvor leseren kan dra paralleller til egne problemstillinger og behov. Hos oss vil du oppleve innholdsrike og spennende artikler i tillegg til synlige annonsører som fungerer som løsninger på de problemstillingene artiklene inneholder. Hold deg oppdatert på næringen innenfor ditt fagfelt på www.samferdselinfra.no!

SISTE ORDET

BYRÅDET MÅ TA TILBAKE STYRINGEN AV TRASÉVALG FOR FORNEBUBANEN PRIVAT

ØNSKER POLITIKERNE velgernes troverdighet må de være åpne med hva de vil med utbyggingen av Fornebubanen. Trasevalget kommer til å gå gjennom landets mest folkerike område, og nå ber vi om at Byrådet tar tilbake styringen av prosessen, tenker nytt, og er åpne og demokratiske medvirkning. Det rødgrønne byrådet har åpenhet og innbyggermedvirkning som kjernesaker i sin byrådserklæring. Men det hjelper lite om godviljen ikke kommer ut av rådhuskontoret. Spørsmål vi har er følgende: Ble de politiske partiene bevisst forledet med dagens trasevalg av Fornebubanen? Forsvant ti-talls milliarder ut av vinduet på grunn av det som i ettertid viser seg å bli en overflødig Fornebubane? Dokumentene og prosessen i saken kan tyde på at Ruter og enkelte politiske miljøer har hatt et 146

JUNI 2016

velsmurt «snakketøy» i orden for sin plan om Fornebubane, samt at Samferdselsdepartement rett og slett ikke har fulgt med i timen. Vi finner ikke dokumentasjon på at Oslo bystyre har vedtatt Ruters forslag til Fornebubane. Vi er heller ikke kjent med at det er noe politisk flertall i Oslo bystyre for Ruters forslag. Interessegruppen mener at slik Ruter og Samferdselsdepartementet har hatt svak befolkningsmedvirkning mht valg av traseer for T-bane Oslo – Fornebu, med Majorstuen som endepunkt. At regjeringen bidrar til finansiering av ny T-banesatsing er bra, men at regjeringen for enhver pris skal forsvare den dyreste, og etter vår mening dårligste og minste egnete T-baneløsning er rett og slett ufattelig å forstå. Samtidig som Fremskrittspartiet i regjeringen setter av penger til å bygge Fornebubanen, sier Oslo Frp at de ikke vil ha banen til Fornebu. Vi opplever at

flertallet av byens innbyggere og næringsliv støtter dette synet. Interessegruppen mener at det er overveiende sannsynlig at en annen og mer reise- og kostnadseffektiv T-banetrasé fra Fornebu til Oslo vill vært bedre. Dette vill gitt halvert reisetid og videreført som ”A-husbane” (T-baneløsninger på Nedre Romerike) som vill gått gjennom en ny sentrumstunnel med for påkobling til det nordlige og østlige T-banenettet. Vi mener dette ville kunne gitt langt bedre kollektivdekning og nærhet til store befolkning. Brukergrupper som i dag er uten tilfredsstillende kollektivtilbud. Vi mener at byrådet må ta tilbake styringen av valg av trasé for T-bane Oslo - Fornebu og ny T-banetunnel gjennom sentrum. Svein Danielsen Leder i Majorstuen Vel

www.heidenreich.no

KUNNSKAP ER TIL FOR Å DELES

W.GIERTSEN HALLSYSTEM

ENTREPRENØRBRANSJENS FØRSTEVALG I 40 ÅR

W.Giertsen HallSystem AS er en ledende leverandør av plasthaller til bygg, industri, fritid, freds- og nødhjelpsorganisasjoner.

W.GIERTSEN HALLSYSTEM

NYHET GIERTSEN LED

Vi utvikler, produserer og selger plasthaller i alle størrelser. Fra anleggs- og lagerhaller til idrettshaller. Fra mindre, flyttbare og midlertidige haller til permanente haller med store spenn.

Belysning, porter og dører, reoler, bulkvegger vi spesifiserer hallen med det du trenger.

Anleggshall i Oslo

W. Giertsen HallSystem AS | Nygårdsviken 1 N-5165 Laksevåg - Bergen Telefon: 55 94 30 40 | E-post: hall@giertsen.no

Se flere av våre prosjekter på Google+ . BESØK VÅRE NETTSIDER

www.giertsenhall.no

Beauty & Performance in Wood

Nº13 / 2016 / JUNI / WWW.SAMFERDSELINFRA.NO

2015

www.tusj.no

100 Global Cleantech

TOP 100 COMPANY

Norsk produkt

info@kebony.no / www.kebony.no

KebonyWood

SAMFERDSEL & INFRASTRUKTUR 13. UTGAVE

Støyskjermer blir sett av alle, men står ofte lite tilgjengelig til for vedlikehold. Kebony produserer

BESKJEDEN MANN MED STOR GJENNOMSLAGSKRAFT FREMTIDENS BYUTVIKLING

HVORFOR SKAL VI BENYTTE ÅPEN BIM?