Fremtidens Byggenæring nr 16

C.J. Hambros plass 2D, 0164 Oslo +47 21 93 10 00 | www.foyentorkildsen.no

FREMTIDENS BYGGENÆRING 2016

ADVOKATFIRMA

ETTERLYSER REHAB-TEK GRØNNE TAK PÅ FREMMARSJ

ARKITEKTENES POSISJON UTFORDRES SIGNALBYGG MED NATURLIG VENTILASJON

fremtidensbygg.no

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r byg g e n æ r i n g e n – U T G AV E 0 1 6

Multifunction redefined The new HP DesignJet T830 Multifunction Printer

With a built-in scanner and at an unbeatable price1, the HP DesignJet T830 Multifunction Printer makes multi-tasking more affordable than ever before Print, scan, copy and share with this 36-inch Wi-Fi MFP. Robust and damage-resistant, it’s ideal for use in the office or construction site. Easy operation means you can complete tasks intuitively, saving time and making printing more convenient. Meanwhile, use integrated scanning to capture and share feedback.

Find out more: hp.com/go/designjetT830 Contact : HP Norge AS: Large Format Design e-mail: storformat@hp.com Mobile: 97555184 Ralf Trachte

1

Based on 36-inch Wi-Fi integrated MFPs available in the market as of September, 2015.

Š Copyright 2016 HP Development Company, L.P.

16 U T G AV E

116 8 Riksdagsbygningen i Berlin

Brent , bombet, bortglemt – gjenreist som et grønt og innovativt mesterstykke.

12 Pilene peker oppover for Norwegian Property Norwegian Property vant Cityprisen for opprustingen av Aker Brygge.

15 Keep it simple!

Grønn Byggallianse har utarbeidet veilederen; «Avanserte versus enkle tekniske systemer - fordeler og ulemper”.

18 Nytt nasjonalt senter for bærekraftig urbanisering Skal gi råd og veiledning inne bærekraftig by- og tettstedsutvikling.

20 Prognoser

Venter avdempet vekst i bygg.

23 Nasjonale retningslinjer hindrer bærekraftig byutvikling Arkitekt Ole Wiig etterlyser nytenkning, særlig innen utforming av oppholdsarealer i uterommene.

85 27 Fransk treindustri til Norge for å lære trearkitektur Arbeidslivskriminalitet snyter samfunnet for skatteinntekter og gjør det vanskelig for seriøse aktører å konkurrere.

DET JURIDISKE HJØRNET 31 Endring av prosedyreformene i nytt regelverk for offentlige anskaffelser Økt fleksibilitet og reduserte administrative byrder for oppdragsgivere og leverandører.

TEK 10 34 Kunnskapshull gir pengesløsing i millionklassen Overdimensjonerte tekniske anlegg gir store ekstrakostnader.

38 Alternativ energi reduserer behovet for tykke vegger TEK 10 legger opp til tykke og tette vegger som bidrar til unødvendig miljøbelastning.

SOLCELLER 43 Avansert micronett på Hvaler «Smart Energi Hvaler» legger grunnlaget for å utvikle sol- og vindbasert egenproduksjon.

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

REHABILITERING 46 Norge trenger Rehab-TEK

Større miljøgevinst med retningslinjer som tar utgangspunkt i og er tilpasset gamle bygg.

54 Rehabiliteringsprosjekt – Stjernehus Borettslag Åpenhet er suksessfaktoren for oppgradering av borettslag.

58 Innovativ teknologi kan revolusjonere rehabilitering av skoler Caverion skal rehabilitere ventilasjonsanlegg mens skole er i drift.

INNEKLIMA 62 Mangel på dagslys gir dårligere skole Arkitektene tar mer hensyn til energieffektivisering enn dagslysforhold til elevene.

68 Miljøvennlig signalbygg i Nydalen Deler av bygget er planlagt med naturlig ventilasjon og skal samtidig nærme seg null-energi.

68

62 PROFIL 74 Arthur Buchardt

– Teslatankegangen må inn i byggesektoren.

BIM 85 Utfordring for arkitekter som mangler BIM-kompetanse Viktig at oppdragsgivere stiller BIM-krav på et relevant og hensiktsmessig nivå.

89 Entreprenøren utfordrer arkitektens posisjon Arkitekter som ikke tilegner seg BIM-kompetanse risikerer å gi fra seg faglige og forretningsmessige muligheter.

NYE MATERIALER 103 Solceller i glass og fasader Nordisk industrisamarbeid åpner opp for ny energiarkitektur.

109 Robuste, norske solenergiløsninger Forskningsprosjektet BIVP Norway skal få frem løsninger som er egnet for hjemlige forhold.

112 Selvimpregnert tre

Etterspørselen etter vedlikeholdsfrie norske treprodukter som malmfuru er økende.

HMS 132 Bygg og anlegg må lære HMS fra offshore Store forskjeller mellom ulykkesstatistikken i offshore og bygg og anlegg.

KOMPETANSE 136 Kravhåndtering til byggeprosjekter Ny metode for kravhåndtering i store prosjekter skal gjøre det enklere, billigere og raskere å gjøre de riktige valgene som byggherre.

GRØNNE TAK 116 Grønne tak på fremmarsj

141 Samspill gir bedre kompetanseutnyttelse

123 Levende utvikling av grønne tak

144 Eliaden 2016

Velferdsteknologi skal bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenesten.

Fagfolk jobber med å videreutvikle sedumtakene og gjøre dem mer stedstilpasset.

98 Smarthusteknologi

BRANN 127 – Jeg skulle ønske det brant mer i Norge

SISTE ORDET 146 Nye energiregler

TEKNOLOGI 93 Økt velferd for eldre med ny teknologi

Sikkerhet må ikke være en ettertanke i Smarthusteknologi.

Med ny norsk standard blir det enklere å velge, prosjektere og bygge grønne tak.

Feil i prosjektering og utførelse innen brannsikkerhet kommer ikke til syne før det brenner, sier Anders Sandmæl

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Kompetente leverandører bør involveres tidligere i byggeprosessene.

Elektrofagmessen tar grep for å appellere til flere utstillere og besøkende.

– begrensninger eller muligheter?

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shjoaei REDAKSJONSSJEF Tuve Glad JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Gunn Iren Kleppe Henrik Norvald Knut Werner Lindeberg Alsén Thor Lynneberg ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no KEYACOUNT MANAGER Trond Inge Dyrøy trond@fremtidensbygg.no ACOUNTMANAGER Emil Dahl Grammeltvedt emil@fremtidensbygg.no Kristoffer Lundell kristoffer@fremtidensbygg.no FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Knut Werner Lindeberg Alsén DESIGN OG TRYKK 07 Media www.07.no UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Bryggegata 9 0250 Oslo post@valuepublishing.com

GÅR VINNINGEN OPP I SPINNINGEN? Er energikravene i byggenæringen i ferd med å løpe løpsk?

Det er vel og bra å ha fokus på energisparing, men hva om de tilsynelatende fornuftige kravene om tettere hus og tykkere vegger, til slutt ender med økte CO2 avtrykk?

Energikravene i TEK10 medfører også at ventila­sjons­anleggene i bygg blir stadig større og mer avanserte. Har myndighetene vurdert hvordan dette påvirker utviklingen både økonomisk og miljømessig?

Store ventilasjonsanlegg krever både mer areal og mer energi og i tillegg øker kostnadene.

I det planlagte signalbygget Gullhaug torg i Nydalen i Oslo har man valgt å gå i en annen retning.

Her legges det opp til naturlig ventilasjon i deler av bygget. Prosjektleder Terje Løvold i Avantor mener vi i fremtiden sannsynligvis vil få enklere ventilasjonsløsninger og at dette bedre vil støtte tilpasninger til fremtidige brukeres behov i bygget.

Noen ganger kan det være fornuftig å ta et steg tilbake og få et større overblikk over helheten i problemstillingene.

VI HJELPER DEG Å SETTE

kunnskap i system ∞ ∞ ∞ ∞

GIS og kommunal forvaltning Prosjektstyring FDV og eiendomsforvaltning BIM og konstruksjon

Les mer på www.isy.no post@nois.no | Telefon: 67 57 15 00

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Redaksjonssjef Tuve Glad

VI GJØR DET IGJEN:

ENDA BEDRE ISOLASJONSEVNE! NY OG FORBEDRET! Proff 35 blir til Proff 34. Det betyr at isolasjonsverdien er enda bedre enn før.

GLAVA® Proff 34 har merkbart bedre isolasjonsevne enn andre standardprodukter i markedet.

PROFF 34 er den ideelle varme- og lydisolering i de fleste byggeprosjekter. Produktet har merkbart bedre isolasjonsevne enn standard A37-produkter/ GLAVA® PROFF 34 vanlige standardprodukter.

Ekspert på norske forhold siden 1935 I Norge er det krevende å være best på på isolering av bygg. Nettopp derfor bruker vi i GLAVA® mye ressurser på å utvikle produkter som er spesielt tilpasset og testet for norske forhold. I tillegg til å være bra å jobbe med, er vår glassull utviklet for å isolere best.

BERLIN

RIKSDAGSDAGSBYGNINGEN I BERLIN:

BRENT, BOMBET, BORTGLEMT – OG ATTER ET PRESTISJEBYGG TEKST_THOR LYNNEBERG

I 1945 vaiet det sovjetiske flagget over et krigsherjet Reichstagsgebäude.

I dag er den tyske Riksdagsbygningen verdens mest besøkte parlament.

Fra å være et symbol på politisk ondskap, er prestisjebygget gjenreist som et grønt og innovativt mesterstykke.

– VÅR TRANSFORMASJON av Riksdagen er forankret i fire relaterte saker: Forbundsdagens betydning som et demokratisk forum, en forståelse av historien, en forpliktelse overfor offentlig tilgjengelighet og en streng miljømessig agenda, erindrer den engelske arkitekten Norman Foster i bokverket «Foster 40» – en såkalt monografi med 40 utvalgte prosjekter utført av Foster + Partners.

Den nye riksdagsbygningen er blitt et kompromiss, noe som står i stil med byggets lange historie. Mindre enn et år etter gjenforeningen av Tyskland 3. oktober 1990 vedtok Bundestag etter en opprivende debatt og med kun et lite flertall at regjering og parlament skulle flytte tilbake til Berlin.

I 1992 vant Norman Foster en designkonkurranse om

gjenreisningen av Riksdagen. Vinnerkonseptet ble svært ulikt det som til slutt ble avduket i 1999. Det er som å lese den like kaotiske opprinnelsen bygget hadde, mer enn hundre år tidligere.

BYGGET ETTER INNFALLSMETODEN Spetakkel er nemlig den historiske normen for Riksdagen (heretter forkortelse for den nye riksdagsbygningen). Symbolbygget var kontroversielt allerede før det ble reist, helt tilbake til 1871 – da en designkonkurranse for bygget ble annonsert med tanke på et område i Berlin eid av den preussiske greven Raczynski, som nektet å selge.

Først i 1884 vant arkitekten Paul Wallot konkurransen med sitt neoklassiske design, men tegningene ble stadig endret – som regel etter innfallsmetoden – av

8 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

de tre tyske keiserne Wilhelm I, Friedrich III (som styrte kun 99 dager) og Wilhelm II, før bygningen ble endelig ferdig i 1894.

Mange eksperter mente bygget var blitt vulgært, særlig planene om å bruke inskripsjonen «Dem Deutsche Volke» («til det tyske folk») på hovedgavlen. Inskripsjonen ble ikke satt inn før i 1916, som et patriotisk symbol under første verdenskrig.

BRENT, BOMBET OG GLEMT Siden har bygget fungert og fått juling som det symbolbygget det er: Brannen i 1933 ble angivelig stiftet av en nederlandsk kommunist, noe som veldig forenklet bidro til at Adolf Hitler kunne gripe makten.

Og med nazistenes nederlag i 1945 benyttet

RIKSDAGSKUPPELEN. (FOTO: ARNDT OEHMICHEN)

9 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

BERLIN

Bærekraftige karaktertrekk: Soldrevet Designen benytter naturlig lys som en arkitektonisk funksjon. Solens bevegelse rundt bygningen ble nøye kartlagt, og det ble brukt til å bringe naturlig lys inn i rommet.

Passiv design En solfanger bringer naturlig lys inn i hjertet av bygningen, mens en automatisert solskygge beskytter mot uønsket, direkte solvarme.

Hovedkammeret i parlamentet er naturlig ventilert via kuppelen.

Ytelse i bruk Driftsprofilen for Riksdagen viser at den bruker 57 prosent mindre primærenergi enn typiske eksisterende bygninger, og 39 prosent mindre enn kravene til nybygg.

Miljøvennlige systemer Bygningen ble designet for å optimalisere bruk av passive systemer, og samtidig minimere aktive systemer. Både kunstig belysning og ventilasjon blir styrt av et sentralt BMS system, og en varmeveksler som gjenvinner spillvarme fra avtrekksluften.

Gjenbruk av materiale Utformingen tillot mest mulig bruk av det opp­rinnelige murverket. Ved å beholde meste­ parten av den opprinnelige bygningsstrukturen, ble bygge- og rivningsavfall betydelig redusert. (kilde: Foster + Partners)

DEBATTSALEN. (FOTO MARC-STEFFEN UNGER

– Ikke noe annet land i verden kunne håndtert et prosjekt av en slik nasjonal betydning med en slik overbevisning og mot.

NORMAN FOSTER

sovjetiske soldater det utbombede bygget for propaganda etter erobringen av byen. Siden ble bygget en skamplett, et symbol for et Tyskland som ikke lenger eksisterte, delt og stykket opp under den kalde krigen.

Det var med en slik historie Norman Foster fikk ansvaret for gjenreisningen. Den engelske arktekten vant konkurransen med et design der en baldakin i stål og glass dekker den opp­ rinnelige strukturen og strekker seg nordover for å få kontakt med elven Spree. Men slik ble det selvsagt ikke til slutt. Allerede i andre runde av designkonkurransen ble finalistene bedt om å redusere kostnadene.

– Nesten hver eneste beslutning om designet fikk en slags politisk betydning, rekapitulerer journalist David Douglass-Jaimes i nettidsskriftet ArchDaily. Politikerne fikk også presset inn den ikoniske glasskuppelen, som ikke eksisterte i Fosters design.

10 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

ÅPENHET, INNSYN OG ENERGIOVERSKUDD Foster besluttet å gjeninnføre kuppelen, som ble alvorlig skadet under andre verdenskrig og fjernet i 1954. Foster selv oppsummerer den kronglete prosessen diplomatisk, i Architectural Record juli 1999: – Ikke noe annet land i verden kunne håndtert et prosjekt av en slik nasjonal betydning med en slik overbevisning og mot.

Gjennom sine 300 kvadratmeter med solceller og andre grønne energikilder, genererer Riksdagen mer energi enn det bruker. Over debattkammeret utgjør kuppelen bygningens midtpunkt. Den veier 1 200 tonn, er kledd i 3 000 kvadratmeter laminert sikkerhetsglass, og hviler på 12 søyler. En membran reflekterer dagslys inn i kammeret, og sørger samtidig for naturlig ventilering gjennom å trekke varm luft ut.

Gangveier i spiral leder oppover i kuppelen, som lar publikum se politikere debattere under. Kuppelen dermed blitt en moderne tolkning, som uttrykker åpenhet i det tyske demokratiet.

I et arbeidstelt fra O.B.Wiik kan et bygg oppføres eller rehabiliteres upåvirket av naturkreftene. Arbeidet kan fortsette uten å avbryte når vinteren er over oss.

Utfordre oss! Vi er der for å dekke deg.

WiikHall Since 1912 Værbeskyttelse Tørt arbeid gjennom hele året! Vi kan til by løsninger for ulike typer bro og anleggsarbeider, fra vinter isolerte til mobile løsninger på skinner.

O.B.Wiik AS • Industriveien 13 • 2020 Skedsmokorset • Tel 64 83 55 00

Oslo er nå den hovedstadsregionen i Europa hvor befolkningen vokser raskest. Det gir store utfordringer for energibruk, og for mulighetene til å oppnå målene om reduserte klimagassutslipp.

Samtidig gir det store muligheter. Hjellnes Consult ønsker å være med og bidra til å utnytte disse mulighetene. Som selskap har vi også forpliktet oss gjennom Oslo Klimapakt, et samarbeid mellom næring og myndigheter for å redusere klimagassutslipp i Oslo. Rent konkret betyr det at vi skal redusere klimagassutslipp i de prosjektene vi kommer i inngrep med.

I Hjellnes Consult er vi opptatt av byutvikling: å optimalisere løsninger for et område og ikke bare for enkeltbygg. Det innebærer å se på løsninger for energi, miljø, vann, avløp, avfall og transport og kombinere dem til beste for et område som helhet. Vi er godt rustet til å ivareta denne helheten fordi vi har alle fagområder i egne rekker. Samtidig var vi tidlig ute med å ta i bruk Breeam NOR og Breeam Communities, dette fordi vi ser det som gode verktøy for å ivareta helheten for et område.

Vi er klare til å bistå, kompetansen er tilgjengelig. Vi har også ere gode eksempler med verdiskapningen et slikt verktøy gir prosjektet. www.hjellnesconsult.no / post@hjellnesconsult.no / Tlf: 22 57 48 00 ww

SVEIN HOV SKJELLE, NY ADMINISTRERENDE DIREKTØR I NORWEGIAN PROPERTY.

PILENE PEKER OPPOVER FOR

NORWEGIAN PROPERTY 12 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

CITYPRISEN 2016

Pilene peker oppover for Norwegian Property. De har gode resultater å vise til, ny mann ved roret og vinner av Cityprisen 2016 for vellykket rehabilitering av Aker Brygge. I fjor ble Svein Hov Skjelle ansatt som ny administrerende direktør i selskapet.

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN OG OLE PETTER GALAASEN FOTO_NORWEGIAN PROPERTY

I FJOR FIKK Norwegian Property ny mann ved roret, i år vant de Cityprisen for opprustingen av Aker Brygge, et området som hadde blitt akter­ utseilt. Kaikanten fungerte, men sidegater og området var lite besøkt og hadde fått et gammel­ modig preg i kontrast til Tjuvholmen og Bjørvika.

Utvikleren har lyktes med å ta vare på de urbane kvalitetene og de betydelige ambisjonene som alltid har ligget i Aker Brygge-prosjektet.

Hovedgrepet har vært å modernisere kontorlokalene, få handelen ned på gateplan og ruste opp uteområdene, for å fremmer bylivet generelt og bidra til at enda flere besøker bydelen og butikkene. Norwegian Property (NPRO) gikk inn på eiersiden i 2010, og det går nå oppover for Aker Brygge, samtidig som de arkitektoniske og historiske kjernekvaliteter er tatt vare på og videreført.

MOT STRØMMEN Juryen berømmet Norwegian Property for sitt mot ved å gå mot strømmen, og lyttet til arkitekter med klare ideer for både bygg og uteområder.

Byutviklingsgrepet viser en imponerende nyskapning, der klassiske verdier og tradisjoner videreføres til et oppdatert uttrykk og innhold. Norwegian Property har lykkes med å integrerer Aker brygge i byen.

Et avgjørende trekk er at prosjektet viser hvordan kreativitet ikke bare handler om artige bygningsdetaljer og slående utsmykning, men også klokskap, med et byområde med historisk posisjon i kombinasjon med en vellykket re-branding. Man kan allerede nå se konturene av vekst og fremgang i et område som var inne i økonomisk og sosial stagnasjon.

Cityprisen ble etablert av Huseiernes Landsforbund og delt ut første gang i 1998. Prisen skulle skape oppmerksomhet om vellykkede eiendomsprosjekter. Cityprisen og Citykonferansen eies nå av bransjeforeningen Norsk Eiendom og NE kunnskap. Prisen ble delt ut på Citykonferansen i Oslo i februar i år.

NY MANN VED RORET OG GODE RESULTATER I fjor ble Svein Hov Skjelle ansatt som ny administrerende direktør i Norwegian Property. Svein Hov Skjelle har lang fartstid i Norwegian Property ASA, og kjenner både selskapet og bransjen godt.

NORWEGIAN PROPERTY HAR LYKTES MED Å TA VARE PÅ DE URBANE KVALITETENE OG DE BETYDELIGE AMBISJONENE SOM ALLTID HAR LIGGET I AKER BRYGGE-PROSJEKTET. FOTO: NORWEGIAN PROPERTY?

Norwegian. Skjelle overtar roret i et selskap med meget gode resultater.

– Vi er ferdig med utviklingen av Aker Brygge, og har mange gode eiendommer og mange flinke ansatte, så slik sett kan man si at jeg kommer til dekket bord. Samtidig er det mange muligheter og utfordringer å ta tak i, så vi blir helt sikkert ikke arbeidsledige fremover, sier Skjelle.

Property har flere store utviklingsprosjekter som i hovedsak ble ferdigstilt i andre kvartal 2015. Ved utgangen av andre kvartal 2015 ble konsernets portefølje av investeringseiendommer verdsatt til over NOK 16 milliarder. Samlede leieinntekter var NOK 219,7 millioner, en økning fra NOK 187,8 millioner i samme kvartal 2014. Selskapet har vært børsnotert på Oslo Børs siden 2006 og har ingen planer om å trekke seg fra børsen. Selskapet var inne på OBX-indeksen, som omfatter de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, men gikk ut av indeksen på grunn av begrenset omsetning i 2010.

UTFORDRINGER I STAVANGER Markedet for næringseiendom er kjent for å være sensitivt for svingninger i økonomien. Norwegian Property besitter eiendommer i Stavanger og merker

13 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

endringene i markedet som følge av redusert oljepris.

– Stavanger er påvirket av lavere oljepriser og redusert aktivitet i oljesektoren. Det påvirker også etterspørselen etter kontorlokaler, og kontorledigheten er økende i oljebyen. Vår portefølje i Stavanger utgjør en mindre andel av den totale porteføljen, bare 6 prosent av verdiene og leieinntektene. Allikevel jobber vi hardt med å finne løsninger, og er innstilt på at vi må bruke tid på fylle våre ledige lokaler, sier han.

Som et resultat av økt fokus og krav til energieffektive bygg har Norwegian Property en omfattende strategi for å redusere energiforbruket i eiendomsmassen, med ambisiøse mål for energieffektivisering av eiendomsmassen, spesielt i de store rehabiliteringsprosjektene. Det største prosjektet for energieffektivisering er gjennomført på Aker Brygge hvor varme- og kjøling i de rehabiliterte prosjektene leveres fra en egen varme- og kjølesentral basert på sjøvann hentet rett utenfor Aker Brygge.

– Som et resultat ser vi en reduksjon i CO2-utslipp på nærmere 75 prosent sammenlignet med tradisjonelle energikilder. På den løpende porteføljen har vi tallrike enkeltprosjekter for reduksjon av energiforbruk som blant annet gjennomføres med støtte fra ENOVA, sier Skjelle.

Reaction Reklamebyrå

Næringsbygg i Norge bruker ca 36 milliarder kWh i året.

En god del av dette er sløsing med energi!

Er det smart?

Energioppfølgingssystem EOS

Våre folk er eksperter på å finne både små og store energisluk, og få teknikken i bygget ditt til å fungere mer effektivt.

Alt vi trenger for å sette i gang, er energidata for bygget.

Vi i GK kan gjøre noe med det og spare mye penger for våre kunder Med energioppfølging kan du kutte energibruken med 10 - 15% med enkle og smarte grep som ikke krever investering.

Hos en av våre kunder startet ventilasjonen klokken 2 hver natt.

Riktig oppstartstidspunkt sparte kunden for 30.000 kr i året.

En annen kunde hadde uforståelig høyt varmeforbruk. Det tok oss en time å finne og utbedre feilen, som var relativt enkel.

Kunden sparte over en million kr i året etter det. Slike feil er

vanskelig å oppdage uten kontinuerlig energioppfølging.

Våre eksperter vet hva de skal se etter. I tillegg har GK ansatte over hele landet som kan finne feil, utbedre dem og sikre optimalt energibruk.

Et for høyt energibruk går ikke over av seg selv.

Tvert i mot vil det ofte øke hvis en ikke passer på.

Overlat det til GK, så er du trygg.

GK – smarte løsninger for smarte folk

Ring Aleksander om energioppfølging: 481 72 041 GK er en TotalTeknisk Entreprenør og Servicepartner. Vi tilbyr helhetlig rådgivning, ledende teknologi og en lang rekke smarte løsninger som bidrar til betydelige energi- og miljøgevinster i kombinasjon med optimal komfort for byggets brukere. Vi er tilstede lokalt i hele Norge, Sverige og Danmark, med en omsetning på over 4 milliarder kroner. Det gir deg fordelen av et bredt støtteapparat med teknisk kompetanse på høyeste nivå. www.gk.no

VENTILASJON

KEEP IT SIMPLE! TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Det er budskapet fra byggherrenettverket Grønn Byggallianse som i samarbeid med Ingeniørhøyskolen Aarhus Universitet, har gjennomført et prosjekt for å se på mulighetene og begrensningene med forenkling.

Resultatene er samlet i et tipshefte og en veileder. ØKTE KRAV til lavt energibruk og høy komfort gjør at de fleste moderne kontorbygg har omfattende tekniske anlegg. Mange opplever at dagens kompliserte installasjoner ikke fungerer som de skal.

– Resultatet blir klager på inneklima, høyt energiforbruk og økte kostnader, sier Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse.

RASK INNFØRING Målet med tipsheftet «Forenkling av tekniske systemer», er å gi en enkel innføring i filosofien.

Målgruppen er beslutningstagere og lesere som ønsker en rask introduksjon. Forenkling av tekniske systemer har mange fordeler, men tipsheftet ser også på utfordringene.

– Det finnes ikke én løsningen som er riktig for alle prosjekter og på alle lokaliteter. Det må gjøres en vurdering av hvor stor grad av forenkling som er mulig og fornuftig å gjennomføre, sier Bramslev.

Heftet gir noen tips om når tekniske systemer kan forenkles, og viser praktiske eksempler på hvordan det kan gjøres. Figurer og grafer sammenligner beregningseksempler for fire alternative tekniske løsninger, med inneklima- og energisimuleringer, LCC-kostnad og kompleksitet.

Tipshefte fra Grønn Byggallianse «Forenkling av tekniske systemer» er utarbeidet av Arne Førland-Larsen, Ingrid D. Halderaker og Katharina Th. Bramslev.

DETALJERTE BESKRIVELSER Grønn Byggallianse har også utarbeidet en mer utførlig veileder «Avanserte versus enkle tekniske systemer - fordeler og ulemper». Veilederen har

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

VENTILASJON

Fakta Prosjektet er gjennomført med bidrag fra medlemmer av Grønn Byggallianse, bachelorprosjekt fra Ingeniørhøyskolen Aarhus Universitet, «Passiv klimati­ sering af kontorbygninger i Norge» (Josefine Molzen og Katrine Qvist), og master­ prosjekt fra NTNU «Design and Energy Analysis of Generic and Adaptable Buildings in Norway» (Ingrid Dagsland Halderaker).

Veilederen og tipsheftet er skrevet av Arne Førland-Larsen (Ingeniørhøyskolen Aarhus Universitet/Grønn Bygg­ allianse), Katharina Bramslev (Grønn Byggallianse) og Ingrid Dagsland Halderaker (Masterstudent NTNU).

KATHARINA BRAMSLEV, DAGLIG LEDER I GRØNN BYGGALLIANSE.

– Make things as simple as possible – but not simpler.

ALBERT EINSTEIN

detaljerte beskrivelser av ulike løsninger for forenkling for videre inspirasjon og økt kunnskap.

– Målet med veilederen er å gi en dypere innføring i mulighetene for forenkling. Målgruppen er byggeiere og prosjekterende som ønsker en detaljert innføring i mulighetene for forenklet design.

Dette er ikke en komplett prosjekteringsveileder, men gir likevel en oversikt over de parametere som må vurderes for å lykkes, forteller Bramslev.

Veilederen tar blant annet opp hvorfor man i større grad bør bruke forenklede tekniske systemer,

beskrivelse av konseptbygget 2226 i Lustenau i Østerrike – og hvordan løsningene her kan tilpasses norsk klima. Videre kommer man inn på optimal utforming av og passiv design i bygg med forenklede tekniske systemer, naturlig og hybrid ventilasjon samt forenklede løsninger for fleksibelt oppvarmingssystem.

Heftet gir eksempler på ulike grader av forenkling.

Naturlige og hybride ventilasjonsløsninger reduserer plasskrav, men bygningsgeometrien er viktig. Byggets planløsning bestemmer muligheter og begrensninger for naturlig ventilasjon.

16 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

– Det er nesten alltid potensial for å forenkle de tekniske systemene, men i ulik grad. Hybride og naturlige ventilasjonsanlegg fungerer best dersom bygget er tilrettelagt for det, gjennom byggets plassering, orientering, form, utforming, innredning og bygningsmessige egenskaper, sier Bramslev.

– Vi mener at en forenkling av ventilasjons-, oppvarmings- og kjølesystem kan være en smart løsning for å unngå funksjonsfeil og for å få mer fleksible og robuste bygg, sier hun.

OPTIMAL BESKYTTELSE MOT VINTERKULDEN Devold® Work wear er utviklet med fokus på isolering mot kulde , samt regulering av kroppstemperatur. Arbeidstøy i merinoull gir svært høy komfort, absorberer fukt og isolerer selv i våt tilstand. Ull er naturlig lukthemmende og må derfor ikke vaskes etter hver bruk.

Vi har spesialisert oss på undertøy og mellombekledning.

www.devold.com

ORGANISASJON

NYTT NASJONALT SENTER FOR

BÆREKRAFTIG URBANISERING TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Norske arkitekters landsforbund (NAL) er i ferd med å etablere et nytt nasjonalt senter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling der kommuner og arkitekter kan henvende seg for råd og veiledning innen bærekraftig by- og tettstedsutvikling. – Vi har fått god respons på dette prosjektet, og har store forventninger til oppstarten, sier prosjektleder Alf Waage i NAL. FORMÅLET TIL det nye nasjonale senteret for bærekraftig by- og tettstedsutvikling er å være et kompetansesenter og verktøy i utviklingen av bærekraftige tettsteder og byer, hvor folk vil trives. Det nye senteret er bevilget med to millioner over årets statsbudsjett og skal driftes av NAL. Senteret blir åpnet høsten 2016, med full drift ved årsskiftet 2016/2017.

– Dette er virkelig en gledelig nyhet. Senteret skal være et verktøy for å bygge bærekraftige tettsteder og byer hvor folk vil trives. Det skal være et kompetansesenter hvor kommuner og arkitekter kan henvende seg for faglige råd og veiledning. Jeg heier på Norges byer og tettsteder. De er nøkkelen i det grønne skiftet, sier president i NAL, Alexandria Algard.

– Vi har fått god respons på prosjektet, og vi tror dette vil dekke et behov i kommunene, og på sikt styrke kompetansen innen miljø og bærekraft i kommunene, sier Waage.

Etter mange år med pilotprogram som Framtidens byer og Framtidens bygder, hvor det er bygget opp kunnskap og erfaring om god stedsutvikling, skal NAL bidra til å spre denne kunnskapen til flere byer og tettsteder i Norge.

Organisasjonen mener at noen steder går utviklingen i feil retning, med et bilbasert samfunn og god

KYSTBYEN BREKSTAD I ØRLAND KOMMUNE I SØR TRØNDELAG (DYRVIK ARKITEKTER)

tilgjengelighet. De fleste boligene og arbeidsplassene bygges derfor utenfor sentrum, og nye butikker etableres som store bokser langs innfartsårene.

Kommunene har de senere tiårene inntatt en relativt tilbaketrukket rolle og overlater mye av planleggingen til private utbyggere. Det er derfor behov for å redefinere kommunens rolle i byutviklingen. Kommunen må bli en aktør på langt flere områder enn i dag om man skal lykkes. Dette krever endringer i så vel tankemønster som

18 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

handlingsmønster, og kommer ikke av seg selv.

Senteret skal være en aktiv pådriver for å få til dette.

Flere av kommunene og forbildeprosjektene som har deltatt i de tidligere pilotprogrammene vil danne en grunnstamme, og være en kilde til kunnskap og erfaring i det nye senteret. I tillegg vil senteret dra veksler på det kunnskapsnettverket som er bygget opp gjennom flere år. Våren 2016 vil bli brukt til å planlegge driften, inngå samarbeid med ulike aktører og samordne kunnskapsmiljøene.

PROSJEKTLEDER ALF WAAGE I NAL

19 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

PROGNOSER

VENTER AVDEMPET VEKST I BYGG TEKST OG FOTO_ERIK IVELAND

Til tross for dårlig tider regner Prognosesenteret med alle områdene innen bygg vil få en vekst de nærmeste årene. Men veksten blir mer avdempet.

– Boligbyggingen hadde en meget sterk vekst i fjor, vi tror vel ikke at det kan fortsette, sier sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret AS.

DE SISTE PAR ÅRENE er det satt i gang arbeid med 30 000 nye boenheter i Norge (enebolig, leilighet, hybel).

– Det var en topp i fjor, men denne veksten vil nå flate ut. Det har i lang tid vært bygget for få boliger i de store byene. Tilbudet har vært for lavt, men vil om noen år kunne møte den synkende etterspørselen.

MINDRE INNVANDRING PÅVIRKER – Innvandringen har i noen år stått for to tredeler av befolkningsveksten. Økt arbeidsledighet gir mindre innvandring og dermed synker etterspørselen etter boliger, sier Senneset.

– Hva har nedgangen innen olje- og gass å si for boligbyggingen?

– Det er ikke bare negativt. En svakere kronekurs har gjort at det bl.a. kommer langt flere turister til landet. Det stimulerer til økt hotellbygging i tillegg til økt bemanning i mange serviceyrker.

– Totalt sett har den lave oljeprisen negativ innvirkning på næringslivet. Rogaland har virkelig merket dårlige tider i oljesektoren, og der har boligbyggingen sunket. Der må vi nok ta ned prognosene enda litt til, mener han.

Det er en vekst i offentlige yrkesbygg, i år vil det bli satt i gang ca 5 % mer enn i fjor. For 2017 er

ventet ytterligere økning på et par prosent. Samtidig har private næringsbygg gått ned. Frem til 2012 lå igangsetting av nye bygg på rundt 2,5 millioner kvm per år. Fra 2013 har det vært en jevn nedgang til 2,2 millioner kvm i 2015. Tendensen er det fortsatt vil gå noe ned.

REHABILITERING I VEKST – Men rehabilitering og vedlikehold er et markeder i vekst?

– Ja, har ser vi oppgang i alle fylker, men mest i sentrale strøk. Bygningsmassen har blitt større for hvert år, derfor blir det også flere bygg som trenger rehabilitering og vedlikeholde, forklarer Senneset.

– Skjerpete miljøkrav gir også større behov for rehabilitering?

– Det har blitt et markant fokus fra aktører i næringslivet på fine kontorer. De vil gjerne ha moderne bygg som kan vise til gode miljøtall. Og bedre energieffektivitet vil også gi billigere drift, sier Senneset.

– I hvilken grad påvirker ekstremværet byggebransjen?

– Rehabiliteringsmarkedet får mer å gjøre som følge av naturskader som flom og ras. Store skader må repareres, uten at man trenger å rive bygget. Jeg kan ikke spå når den neste flommen kommer, men i

20 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

våre prognoser tar vi høyde får at denne typen skader kommer oftere, sier Senneset.

HYTTE PÅ FJELLET For nordmenn er det neste blitt en menneskerett å ha tilgang til en fritidsbolig. Helst en egen hytte på fjellet.

– Et landsted ved sjøen står høyt i kurs, men det er ganske fullt langs sjøen. Mange kjøper tomt på fjellet og får satt opp en hytte i sin egen stil, sier Senneset.

Før finanskrisen ble det reist hytter og fritidsleiligheter på til sammen 640 000 kvm årlig.

Så har den falt og lå i 2014 på under 500 000 kvm.

Spesielt fritidsleiligheter har falt mye.

– Det ligger ikke an til noen ny boom i hyttebyggingen?

– Nei. Vi ser riktignok at markedet nå er svakt stigende, men det blir neppe mer enn 3-5 prosent årlig økning.

Det er liten omsetning av hytter. Norge er det landet i verden som har flest kvm hytte per innbygger, og tilbudet er større enn etterspørselen.

– Det gjør at det ikke blir noen prisvekst, som igjen fører til at det blir mindre interessant å gjøre kortsiktige investeringer i en hytte, sier Senneset til slutt.

– Rehabiliteringsmarkedet får mer å gjøre som følge av naturskader som flom og ras.

SJEFØKONOM KJELL SENNESET OG PROGNOSESENTERET TROR PÅ ØKT HYTTEBYGGING PÅ FJELLET.

21 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Breeam excellent Norges største universitet

Norges første passivhus-sykehus St Olavs sykehus Trondheim

I tillegg til solid faglig kompetanse har vi også godt utviklede og innarbeidede rutiner, metoder og verktøy for alle typer prosjektering ift:

Ratio arkitekter AS er et av Norges største arkitektkontor med over 50 ansatte og over 30 års bred erfaring innenfor alle typer bygg. Alt fra større komplekse byggeoppgaver, som sykehus, forskning og kultur til boliger, næring, skoler, badeanlegg/ svømmehaller og rådhus.

• Prosjektledelse/ LEAN • Prosessledelse • Kostnads- og kontrollstyring • Fremdriftsplanlegging og – gjennomføring • Tverrfaglig fokus og ledelse i prosjektering • Tverrfaglige alternativsvurderinger • Brukermedvirkningsprosesser • LCC vurderinger • BIM fra første fase • Ekspertise på miljø, energi og bærekraft (BREEAM Revisor og AP)

• Innovative og effektive løsninger til nye Drammensveien 130 C1, N-0277 Oslo +47 454 55 580 | +47 415 21 111 www.ratioark.no, www.facebook.com/RatioArkitekter

problemstillinger i en- og tverrfaglige prosjekter/prosesser.

• Kvalitetssikkerhet i en- og tverrfaglige prosjekter/prosesser

POLITIKK

NASJONALE RETNINGSLINJER

HINDRER BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Arkitekt Ole Wiig mener at nasjonalt regelverk står i veien for bærekraftig, lokal byutvikling. Han er bekymret for utviklingen og etterlyser nytenkning, spesielt innen utformingen av oppholds­ arealene i uterommene, og utfordrer statsråd Jan Tore Sanner.

WIIG SOM ER DAGLIG og faglig leder i arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig (NSW), mener hensikten med de statlige retningslinjene er å samordne planlegging og bidra til et godt samspill mellom kommune, stat og utbyggere, for å sikre god steds- og byutvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, verdiskapning og næringsutvikling, samt fremme helse, miljø og livskvalitet. Han mener ønsket til bykommunene er å fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.

Men intensjonene lar seg ikke alltid gjennomføre, noe han mener skyldes at det nasjonale regelverket står i veien.

– Man er ofte mer opptatt av «tomme, teoretiske» fellesarealer enn alternativer med stor brukerverdi, som tilgjengelighet til parker og

nærmiljøanlegg, sier Wiig som mener det nasjonale regelverket legger for mye til rette for kvantitative enn kvalitative føringer i byplanleggingen.

– Regelverket bør endres på en slik måte at det legges bedre til rette for en fortetning i byområder for å oppnå de nasjonale målene. Og heri ligger det en klar utfordring til statsråd Jan Tore Sanner, sier Wiig.

Wiig bruker Trondheim som eksempel, der interessen for urban og bærekraftig byutvikling har blusset opp, en debatt som lenge har vært etterspurt i fagmiljøet. Byplanlegger Diana van der Meer i Asplan Viak støtter Wiig i en kronikk til Adresseavisen. Hun er enig i at man i Trondheim driver med en uheldige byspredning som oppleves som lite bærekraftig. Arealforbruk per innbygger, og dermed byspredningen, har økt kraftig helt siden slutten av 1900-tallet.

23 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

I følge Der Meer strides man om årsakene og konsekvensene av utviklingen med raskt voksende byer, privatbilisme og høye nivåer av energiforbruk, men man er enig i at denne utviklingen bør motar­beides. Ideen om å fortette våre byer er mer og mer ansett som løsningen for å få til bærekraftige byer.

– Interessen for urban og bærekraftig byutvikling er stor i byen, der man driver med en uheldig byspredning, som har pågått altfor lenge, sier Wiig som utfordrer de statlige myndigheter til å lempe på regelverket for å kunne oppnå de statlige målene.

Der Meer mener at de statlige sektorinteressene står i veien for en bærekraftig by med urbane kvaliteter. Dette er noe Wiig støtter langt på vei, men han synes hun går litt langt i å svartmale situasjonen.

– Eksempelvis er brann og støy ikke noe hovedproblem for bymessig bygging utenom de

POLITIKK

– I mange kommuner er det etter hvert kvalitets­ kravene som styrer utviklingen, hvor langt er politikere, eksempelvis i Trondheim, villig til å gå for å oppnå dette?

OLE WIIG ER DAGLIG OG FAGLIG LEDER I ARKITEKTFIRMAET NARUD STOKKE WIIG (NSW).

(FOTO: NSW)

største hovedtrafikkårene. Det finnes gode metoder for å forebygge og slukke brann i nyere bebyggelse, og retningslinjer for støy kan ivaretas gjennom regulering, sier han.

Viktige spørsmål melder seg i tilknytning til uteoppholdsareal. Det kreves grønne utearealer innenfor planområdet, på takterrasser og balkonger. For mange brukergrupper kan gode alternativer være tilgjengelighet til parker og nærmiljøanlegg, som ofte har større brukerverdi

enn opparbeidede «tomme, teoretiske» fellesarealer, sier han.

Ole Wiig mener det nasjonale ønsket om flere boliger i sentrum er krevende å forene med de statlige retningslinjene. En viktig kvalitet i utviklingen av Trondheim er nærheten til sjøen.

Arealer i sjø gir store rekreasjonsmuligheter i utviklingen av byen som fjordby. Sjøarealer i planområdet bidrar både visuelt og bruksmessig til et godt og kvalitetsrikt bomiljø. Strandpromenader

24 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

vil være attraktive rekreasjonsarealer for alle aldersgrupper og er lite plasskrevende.

Hovedproblemstillingen etter Wiigs oppfatning er de nasjonale retningslinjene, som han mener står i veien for gjennomføringen av lokale planer og regler.

Wiig etterlyser en helhetlig politikk.

– I mange kommuner er det etter hvert kvalitetskravene som styrer utviklingen, hvor langt er politikere, eksempelvis i Trondheim, villig til å gå for å oppnå dette, spør Wiig.

MED WATERGUARD SLIPPER DU Å VÆRE REDD FOR VANNSKADER

newmarketing

Med i gjennomsnitt over 300 vannskader i Norge hver dag, er det stadig større behov for å sikre boliger og næringsbygg mot vannlekkasjer. Waterguard er markedets ledende leverandør av lekkasjesikring, og har løsninger for ethvert behov: Fra enkel punktsikring og manuell vannstopp, til full overvåking og automatisk vannstopp med trådløse sensorer.

Les mer på www.waterguard.no Waterguard er et norskutviklet system som er SINTEF- og FG-godkjent. Våre systemer selges gjennom markedets ledende grossister: Brødrene Dahl, Ahlsell, Heidenreich og Onninen.

SERVICE - SALG - UTLEIE

NY HØYTRYKKSSPRØYTE

Scandinavias #1 mixing pump service

Scandinavian #1

mixing pump service Working smarter not harder

Nordic Pumpe Systemer AS

tør du la være?

Pete 93 23 56 63 Kjell Ove 91 24 58 70 Eller gå inn på www.nps.as

Mesterfagskolen

2016 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Bli mester du også!

Besøk våre nettsider for mer informasjon og påmelding! www.mesterfagskolen.no www.mesterutdanningen.no 22 98 88 27

TREARKITEKTUR

FRANSK TREINDUSTRI TIL NORGE FOR Å LÆRE TREARKITEKTUR TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Fransk byggenæring har rettet øynene på norsk trearkitektur, og besøkte Bergen for å lære mer om verdens høyeste bolighus i tre.

Besøket gir nye muligheter for norsk treindustri i Frankrike.

DEN FRANSKE DELEGASJONEN FATTET INTERESSE FOR HVORDAN MAN FANT UT AV VEKTUTFORDRINGEN MED SÅ HØYE BYGG I TRE SOM TREET I BERGEN. (FOTO: SECURO)

27 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

TREARKITEKTUR

FRODE RESVE I SECURO (FOTO: SECURO)

DAGLIG LEDER Frode Resve i Securo tok sammen med Teknos Norge initiativet til at en fransk bygningsdelegasjon kom til Bergen for å se nærmere på verdens høyeste bolighus i tre, som ble åpnet i desember i fjor. Bakgrunnen for invitasjonen er at Securo i om lag tre år har arbeidet for å skaffe seg markedsandeler i Frankrike.

Securo produserer og selger passive lufteventiler som sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann.

Produktene fra Securo har vunnet en rekke priser for sin innovative teknologi.

– Vi har jobbet systematisk mot treindustrien og franske myndighetene over flere år, og følte at tiden var moden for å ta med oss en delegasjon til Bergen.

Der fikk de med egne øyne se hva Bergen og omegn boligbyggelag (BOB BBL) har gjort for å få på plass verdens høyeste boligblokk i tre. I tillegg til å møte byggherren, fikk de treffe aktører som har samarbeidet med det norske rådgivermiljøet og norsk industri for reise bygget, forteller Resve.

Resve forteller at Frankrike har fattet stor interesse for tre, og har rettet blikket mot Norge som et land som har gjort seg svært godt bemerket

internasjonalt med mange forbildeprosjekter og spennende bygg i tre.

– Bare noen timer før avgang til Norge, fikk et av selskapene som kom til Bergen oppdraget med å reise det som vil bli Frankrikes høyeste trebygg.

Bygget ville blitt verdens høyeste i tre hvis det ikke var for at eiendomsutvikler Arthur Buchardt kommer til å realiserer planer om hotellkompleks i tre i Brumunddal om noen år, sier han.

Den franske delegasjonen ble tatt med til Norge for å spesielt se på det som har vært tradisjonelle utfordringer ved store trebygg, som brann og avansert konstruksjonsteknikk og arkitektonisk utforming med tre som byggemateriale. Dette er sider ved byggkonst­ ruksjonene som er løst i Norge, sier Resve, som la merke til at delegasjonen fattet interesse for hvordan man fant ut av vektutfordringen med så høye bygg i tre.

– Jeg så at franskmennene bet seg merke i hvordan prosjekteringsteamet hadde løst utfordringen med at tre er et lett materiale.

Bergensteamet hadde lagt inn en betongplate i hver femte etasje som støtte, sier Resve. I følge ham opplevde de besøkende at det er relativt enkelt å reise et slikt stort bygg i tre.

28 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

TREET I BERGEN Treet i Bergen ble ved ferdigstillingen i 2015 verdens høyeste trehus. Bygningen ble bygget i 14 etasjer, med 62 leiligheter i ulike størrelse. Blokken er konstruert som 3 selvstendige bygg i 4 og 5 etasjer.

På toppen av hver 5. etasje ligger et betongdekke for at bygget skal bli mer stabilt. Treet er bygget med kombinasjonen moduler, limtrekonstruksjoner og massivtre med dobbel fasade, der innerveggene er tremoduler. Treet er del av byggherrens plan om å utvikle Damsgård i Bergen til en ny bydel. Bygget er nybrottsarbeid.

Bygget er satt opp med prefabrikkerte moduler i tre, som er fraktet direkte til byggeplass. De bærende konstruksjonene er synlig limtre, basert på erfaringer fra konstruksjon av trebroer. Trapperom, heissjakt og veggene i korridorene er i massivtre. Det var et ønske om bruk av prefabrikkerte løsninger for å korte ned byggeperioden og bedre kontrollen på fremdrift og fuktsikring. Det er første gang et så høyt bygg i tre bygges uten telt under montering. Bygget står i et fuktig klimaområde, derfor benyttes glass og stålkledning i fasaden.

Treet har allerede gitt stor nytteverdi i næringen ved å vise at tre er et reelt alternativ i store boligprosjekter, og synliggjør bruken av tre på en god måte som næringen selv kan bruke i eget profileringsarbeid.

Securo har arbeidet med dokumentasjons­ prosjekter i Frankrike der både treindustrien og franske myndigheter har vært delaktige. Han forteller at fransk treindustri arbeider systematisk med trebruk i Frankrike, noe som åpner opp for muligheter for norsk treindustri.

– Moelven limtre var med på befaringen, og jeg forstod det slik at de ønsker å bistå Frankrike med både konstruksjonsteknikk, know how og leveranser av materialer fra Norge. Det betyr at det franske besøket gir nye muligheter for norsk treindustri, sier Resve.

Treet Eier: BOB BBL Sted: Damsgårdssundet i Bergen Arkitekt: ARTEC AS Ferdigstilt: 2015

Den franske delegasjonen: Deltakere fra CSTB (Centre Scientifique et Technique du Bâtiment) (Frankrikes svar på Sintef Byggforsk), Brannsjefen i Paris, FCBA – Brannlaboratorium i Frankrike, i tillegg til representanter fra treindustrien, entreprenører, arkitekter og journalister fra Frankrike.

FRA DELAGASJONENS BESØK I TREET (FOTO: SECURO)

29 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

- vi leverer

1991 - 2016

Fagerholt Skole

Arendal Politistasjon

til bl.a. bolig- og leilighetsprosjekter, nærings- og industribygg, parkeringsanlegg, skoler, treningssentere, teater, butikker, kirker og rådhus.

Kjøita Secret Garden

komplette belysningsløsninger

Lyskomponenter AS, Sagmyra 2A, 4624 Kristiansand telefon: +47 38 00 36 36 | e-post: firmapost@lyskomponenter.no

www.lyskomponenter.no

Rådgivning innen akustikk, støy og vibrasjoner

Brekke & Strand Akustikk Oslo • Trondheim • Kristiansand • Göteborg Tlf: 24 12 64 40 • www.brekkestrand.no • info@brekkestrand.no

DET JURIDISKE HJØRNET

ENDRING AV PROSEDYREFORMENE

I NYTT REGELVERK FOR OFFENTLIGE ANSKAFFELSER TEKST_ADVOKAT JULIE SCHIVE HOVDE-HAGEN I ADVOKATFIRMAET FØYEN TORKILDSEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

EU innførte i mars 2014 tre nye direktiver for offentlige anskaffelser.

Et av disse er anskaffelsesdirektivet, som gjelder for klassisk sektor.

Direktivet må implementeres i norsk rett innen 26. august 2016.

FORMÅLET MED revisjonsprosessen har fra EUs side vært å øke fleksibiliteten og redusere de administrative byrdene for oppdragsgivere og leverandører. Fra lovgivers side har det vært et vesentlig fokus på forenkling av regelverket.

En av endringene har vært i de anskaffelsesprosedyrene offentlige oppdragsgivere kan velge mellom.

For anskaffelser under terskelverdiene kan oppdragsgiver velge mellom: • Åpen anbudskonkurranse • Begrenset anbudskonkurranse • Konkurranse med forhandling (i ett trinn) • Konkurranse med forhandling (i to trinn)

For anskaffelser over terskelverdiene er hoved­regelen at konkurransen skal gjennomføres som en åpen eller begrenset anbudskonkurranse. Konkur­ranse med forhandling er kun tillatt i noen unntakstilfeller.

For sistnevnte anskaffelser viderefører det nye direktivet langt på vei eksisterende bestemmelser om anskaffelsesprosedyrene. Hovedregelen er således fremdeles åpen eller begrenset anbudskonkurranse, men vilkårene for når konkurranse med forhandling kan benyttes er betydelig utvidet i forhold til dagens direktiv.

EU har begrunnet denne utvidelsen av forhandlingsadgangen med at det er et stort behov for at oppdragsgiver får større fleksibilitet til

31 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

å velge anskaffelsesprosedyrer som gir anledning til å forhandle.

Når det gjelder anskaffelser under terskel­ verdiene vil det på sin side skje store forandringer i prosedyreformene. Dagens konkurranseformer utgår i sin helhet og blir erstattet av to prosedyreformer: åpen og begrenset tilbudskonkurranse.

Begrepene «åpen» og «begrenset» har samme innhold som i dagens regelverk: ved en åpen tilbudskonkurranse kan alle interesserte leverandører gi tilbud. Ved en begrenset tilbudskonkurranse kan bare de leverandører som er invitert av oppdrags­ giver, gi tilbud. Forhandlinger vil være tillatt uansett konkurranseform.

DET JURIDISKE HJØRNET

ADVOKAT JULIE SCHIVE HOVDE-HAGEN I ADVOKATFIRMAET FØYEN TORKILDSEN

Vi venter spent på å se hvordan disse nye prosedyreformene vil bli brukt i praksis og hvordan lovgiver, oppdragsgiver og domstolene vil gå frem for å sikre l­ everandørenes forutberegnelighet i fremtiden.

JULIE SCHIVE HOVDE-HAG

Forslaget innebærer en fullstendig fjerning av forhandlingsforbudet og en mulighet for oppdrags­ giver til å gjøre forhandlinger til en mulig og valgfri del av alle konkurranser under terskelverdiene.

Valget om det skal forhandles kan oppdragsgiver ta etter at tilbudene har kommet inn. Dette begrunnes i at det er først når oppdragsgiver kjenner tilbudenes innhold at han har et fullstendig grunnlag til å vurdere om det er behov for forhandlinger.

Hvor omfattende eventuelle forhandlinger skal være, vil være helt opp til oppdragsgiver. Det kan

være alt fra en presentasjon av tilbudene og enkelte avklaringer og presiseringer, til fulle forhandlinger om alle sider av tilbudet. Oppdragsgiver kan dermed invitere også de leverandørene som har uklare tilbud eller tilbud med avvik, til forhandlinger/avklaringer.

Fra lovgivers side er det anført at dette vil føre til færre avvisninger og dermed bedre konkurranser.

Det er fra lovgivers side anført at en økt dialog mellom oppdragsgiver og leverandør vil være egnet til å sørge for at oppdragsgivers behov dekkes best mulig.

Vår oppfatning er dog at leverandørenes forut­

32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

beregnelighet åpenbart vil bli svekket gjennom det nye regelverket. I praksis medfører oppdragsgivers valgfrihet at leverandørene vil måtte utarbeide tilbud uten å vite om det blir konkurranse. Leverandørene vil dermed være presset til å inngi et tilbud uten forhandlingsrom, og til slutt likevel ende opp i en forhandlingssituasjon med oppdragsgiver….

Vi venter spent på å se hvordan disse nye prosedyreformene vil bli brukt i praksis og hvordan lovgiver, oppdragsgiver og domstolene vil gå frem for å sikre leverandørenes forutberegnelighet i fremtiden.

OLDROYD Radontett

OLDROYD Radontetts unike styrke- og sveiseegenskaper gir en sikker og enkel montering

OLDROYD Radontett RMA - Skreddersydd radonsperre OLDROYD Radontett for bruksgruppe A leveres helt komplett, ferdig tilpasset dine tegninger rett på byggeplassen. Monteringen er gjort på en time.

Radontett er basert på OLDROYDs patenterte Multi-Layer Technology™ og har derfor overlegen styrke, levetid og monteringsvennlighet.

Les mer på oldroyd.no eller ring oss på 934 21 338

OLDROYD AS er en norsk produsent av sikrings- og dreneringsmembraner.

Selskapet er sertifisert etter ISO14001 miljøstyringsystem og ISO 9001 kvalitetstyringsystem

SMARTE MEMBRANER FRA TELEMARK

TEK 10

KUNNSKAPSHULL GIR PENGESLØSING I MILLIONKLASSEN TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Overdimensjonering av tekniske anlegg i bygg gir ekstrakostnader i millionklassen. Dette skyldes at forskningsmiljøer og bransjen mangler metoder for å finne fram til riktige verdier. Nå må det endringer til, ellers nås ikke klimamålene, sier professor og avdelingsleder Ida Bryn i rådgiverselskapet Erichsen & Horgen.

BRYN FORTELLER at mangelen av presise analysemetoder og bransjepraksis bør få konsekvenser for kunnskapsbygging og forskning innen bygningers energibruk.

– Med dagens praksis er det en utfordring at vi mangler presise beregnings- og analysemetoder når det kommer til virkelig effekt og energibehov for hele bygg . Det finnes verken gode nok lærebøker eller sikker bransjepraksis, noe som skaper en usikkerhet i næringen for å underdimensjonere. I praksis gjør man heller det motsatte, og legger på mer enn nødvendig når det kommer til effekt, altså kapasiteten på sentralene og forsyningslinjene, sier Bryn som er professor II ved Høgskolen i Oslo og Akershus, med ansvar for inneklima, energi, miljø og brannteknikk hos Erichsen & Horgen.

OPPNÅR IKKE KLIMAMÅLENE Bryn forteller til Fremtidens Byggenæring at det er store variasjoner ved drift og vedlikehold som kan påvirke effektbehov og energibruk, men at det mangler en felles metode for å håndtere forholdene rundt denne variasjonen.

– Hvis disse forholdene endres, kombinert med en fremtidsrettet revidert TEK som tar høyde for klimamålene, kan det gis svært lønnsomme energiløsninger både samfunnsmessig og privatøkonomisk. Revidert TEK slik den foreligger nå gir åpning for stor grad av elektrisk energiforsyning og begrenset krav til energifleksibilitet. Dette, kombinert med undervurdering av virkelig energibehov og overvurdering av kostnader på alternativ energiforsyning, vil føre til at en svært stor

34 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

andel bygg vil bli oppført med ren elektrisk energi.

Konsekvensen fører til at man ikke oppnår klimamålene som er satt, sier hun.

Bryn forteller at det nå jobbes med en søknad til Forskningsrådet om støtte til et forskningsprosjekt om emnet.

FEIL INVESTERINGER – MILLIONSLØSING Bryn skjønner at ingen ønsker å undervurdere effektbehovet, side ingen ønsker å sitte med ansvar for at energisentraler blir for små. I ettertid merker ingen at de har blitt for store.

– Hadde vi hatt det riktige verktøyet kunne vi utviklet mer skreddersydde og fleksible løsninger. På tilsvarende måte som effektbehovet regnes for høyt, beregnes energibruken ofte for lavt, slik at den

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

TEK 10

IDA BRYN PROFESSOR OG AVDELINGSLEDER I RÅDGIVERSELSKAPET ERICHSEN & HORGEN

Det finnes verken gode nok lærebøker eller sikker bransjepraksis, noe som skaper en usikkerhet i næringen.

IDA BRYN

faktiske energibruken blir langt høyere enn utbygger hadde beregnet, sier hun.

Bryn forteller at, avhengig av hvilket formål og bygningskategori, kan variasjonen være mellom 10 og 70 prosent. Etter hennes mening vil disse overdimensjoneringene av effektbehovet i bygg gi ekstrakostnader i millionklassen. Det feilaktige underlaget kan også føre til at prosjekter som i virkeligheten kunne blitt lønnsomme, ikke gjennomføres. Men Bryn tror dette avviket verken skyldes de fysiske eller matematiske modellene, eller feil ved dimensjoneringen av teknologi og bygningsfysikk.

– Jeg mener årsaken til feildimensjoneringen av effektbehovet skyldes at det ennå ikke er beskrevet en metode for å finne fram til riktige forutsetninger.

Det finnes en metode for beregning av effektbehov

til varme og kjøling på romnivå, men ikke i energisentraler. Når vi planlegger sentraler må vi ta hensyn til at bygget er i drift, sier hun.

FYRER FOR KRÅKENE MED OVERDIMENSJONERTE SENTRALER Med dagens praksis dimensjoneres det for en bygningskropp som er fullt oppvarmet og med full drift av tekniske installasjoner, uten å ta hensynet til internvarme, samtidighet og varighet. Bryn mener at i praksis bestiller kundene over femti prosent mer effekt enn de trenger. I mange bygg installeres det langt større varme- og kjølesentraler enn det bygget i virkeligheten trenger, med store ekstra­ kostnader og økt energibruk. Konsekvensen blir overdimensjonerte sentraler som sluker unødvendig med strøm, i tillegg til at de krever større arealbehov.

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

– Målinger vi har gjort underbygger disse påstandene, sier Bryn som sier at mye energi går til spille på grunn av dårlig virkningsgrad som igjen skyldes at anleggene er overdimensjonerte.

Beregninger viser at ekstrakostnadene kan bli store. 1 MW varmesentral koster om lag 10 millioner kroner. Dersom denne er elektrisk koster nettkapasitet for dette i størrelsesorden 10 millioner kroner i infrastruktur (ref. elbransjen). Samlet fører 1 MW overkapasitet til en samfunnsmessig merkostnad på om lag 20 millioner, i tillegg til bundet areal.

– Et mellomstort bygg kommer fort opp i en effekt på 1 MW. Om effekten i dette bygget er 400 kW for høyt gir det en ekstrakostnad på 2 millioner kroner, forteller Bryn til Teknisk Ukeblad.

Lauritsen Gjerdefabrikk har sikret verdier og områder i fire generasjoner I 2015 feiret vi med stolthet vårt 100-årsjubileum. 100 år, som er brukt til å bygge opp høy kompetanse innen faget områdesikring.

Totalløsninger innen områdsikring: • Elektriske bommer, • Hurtigfoldeporter porter og pullerter • Gjerdemateriell • Gabioner • Byggegjerder og mobil sikring • Støyskjermer 100 år

1915 – 2015

…for sikkerhets skyld.

Størst innen områdesikring. Les mer på www.lauritsen.no

BERNT ARILD BREMDAL, PROFESSOR VED INSTITUTT FOR DATATEKNOLOGI OG BEREGNINGSORIENTERTE INGENIØRFAG VED UIT.

38 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

TEK 10

ALTERNATIV ENERGI REDUSERER BEHOVET FOR TYKKE VEGGERV TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Med fornybar energi, produsert og laget lokalt, slipper man å bygge hus med tykke, tette vegger og mye bruk av isolasjon, som dagens forskrift legger opp til. Ved større bruk av alternative energiformer i TEK10, ville vi redusert driftskostnadene og samtidig økt miljøgevinstene og forbedret inneklimaet, sier professor Bernt Arild Bremdal

DAGENS UTVIKLING i bygge­ næringen er økt bruk av byggematerialer til tykke, tette vegger og mye isolasjon, for å tilfredsstille energikravene i TEK 10. Men dette øker faktisk miljøbelastningen unødvendig. CO2-fotavtrykket tiltar slik at vinningen fort går opp i spinningen. I stedet kan man heller benytte lokal, fornybar energi – som det finnes mye av og som er tilgjengelig i Norge – som vil redusere behovet for isolasjon samtidig som komforten i huset opprettholdes. Dette forteller professor Bernt Arild Bremdal ved Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag ved UiT. – Jeg er mest opptatt av å få redusert miljøbelastningen. Derfor er det interessant å se om vi ved nye energiformer og mindre materialbruk kan få redusert kostnadene. Dette vil endre husstandarden, som igjen gir oss tilleggsgevinster

som økt areal og ikke så tett inneklima. Effekten ved større fokus på andre og mer effektive energikilder vil være ved lavere investeringskostnader og at husets aktive bruksareal blir større, fordi veggene ikke lengre behøver å være dobbelt så tykke, sier Bremdal. Han mener vi vil se nye fornybare løsninger i fremtiden, som vil kreve nytenkning i forutsetningene til regelverket slik det er i dag.

– I dag er det er fullt mulig å fange både termisk og elektrisk energi fra solen, for så å lagre dette lokalt, nok til å dekke årsforbruket til én husholdning.

Flere selskaper tilbyr dette. Totalt sett vil dette bli både billigere og mer miljøvennlig enn å fortsette med tykkere vegger og tettere hus, sier Bremdal.

ALLE PÅ NETTET SAMTIDIG Bremdal mener at hus i dag kan bli energinøytrale ved bruk av solceller, men siden dette ikke kan lagres lokalt

39 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

vil nettet likevel bli belastet mer enn det gjør i dag. Det grunnleggende problemet i fremtiden blir at vi får økte lasttopper når mange bruker nettet samtidig. Vi får store effektkonsentrasjoner enkelte timer i døgnet.

– Ved energieffektivisering får forbruket gjerne en skarpere profil. Brå og store effektkonsentrasjoner, for eksempel skapt ved samtidig bruk av induksjons­ komfyrer og hjemmelading av el-biler, vil i fremtiden skape store utfordringer i nettet. Desto mer strøm som går gjennom nettet, desto høyere motstand, og mer tap. Det effektiviserende tiltaket blir kontraproduktivt, forteller han.

Et annet poeng Bremdal trekker fram er at flere kullfyrte kraftverk blir stående stand-by for å møte lasttoppene, såkalt «spinning reserves». De kan ikke stenges helt ned. Dette er et problem i utlandet, mer enn i Norge, der vi har regulerbar vannkraft der strømproduksjonen kan slås av og på.

TEK 10

NORGE HAR LYSFORHOLD SOM EGNER SEG FOR SOLCELLER. (FOTO: PIXABAY)

Effekten ved større fokus på andre og mer effektive energikilder vil være ved lavere investeringskostnader og at husets aktive bruksareal blir større, fordi ­veggene ikke lengre behøver å være dobbelt så tykke.

BERNT ARILD BREMDAL

LOKALE ENERGIFORMER MÅ PRIORITERES Isolert sett er ikke TEK10 en dårlig idé, mener Bremdal. Men han savner at andre lokale energiformer også prioriteres, i tillegg til mer fokus på inneklima.

– Det finnes mye energi der ute, som jeg mener vi må arbeide aktivt for å få tak i og benytte til byggene. Man kan tenke seg bruk av langt flere energiformer enn det forskriftene legger opp til, som både styres og produseres på andre måter, sier han.

SPØRSMÅL TIL FORSKRIFTEN Bremdal mener at installasjon av solcellepaneler på taket ikke slavisk bør orienteres mot syd for å maksimalisere produksjons, som så mates «ubrukt»

ut på nettet, ofte mer til besvær enn til nytte.

Orientering av solcellepaneler og hjemmeproduksjon må orienteres vel så mye i forhold til eget forbruk.

Hen mener det vil gi økt gevinst i forhold til TEK10, husstandens økonomi og avlaste hele forsyningssystemet.

Dessuten går prisene på solpanel ned i pris, og de gir større effekt, samt at det arbeides med langtidslagring av energi som vi vil se mer av i fremtiden. Bremdal forteller at det vil komme et prisfall på batterier til bruk i biler og hus på om lag 40 prosent de neste to årene.

– Spørsmålet er om forskriften gir tilstrekkelig åpning for å gjøre dette på andre måter enn i dag.

Jeg mener den ikke gjør det, sier han.

40 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Bremdal mener at man må være mer åpen for fleksible energiløsninger, slik at man får større energiutbytte enn det som er nedfelt i kravene i dag.

Forskningen hans med solpanel på Hvaler i Østfold, viser at det å benytte solparker i Norge kan gi langt mer energi enn i Belgia eller England, selv om disse landene ligger lenger sør og har bedre innstrålingsforhold.

– Mange steder i verden har færre soldager enn områder i Norge. I tillegg har Norge lengre dager fra mars til oktober. Det betyr at daglig produksjon av elektrisitet kan bli større i Norge, selv om maksimalproduksjon kan være lavere på enkeltdager, sammenlignet med Brighton, seier Bremdal.

NORSK BYGGEKONTROLL Totalleverandør på Uavhengig Kontroll i Tiltaksklasse 1 og 2 Vi bistår tiltakshavere og utbyggere i hele Norge med Uavhengig Kontroll på prosjektering og utførelse i henhold til kravet i PBL §23-7 og §24, samt SAK10 §12-5 og §14.

HØY KOMPETANSE LANG ERFARING KORT RESPONSTID

Tr ykktest av alle bygg iht. NS-EN13829 Termografering - nivå 3 sertifisering

Kontakt oss for mer informasjon Tlf: 64 80 80 76 E-post: post@nbkontroll.no www.norskbyggekontroll.no

07 Media

Våre eXtra-produkter innfrir nye energikrav i TEK10

Toppsving, innadslående, fast, balkongdør, skyvedør og ytterdør gilje.no

Masterprogram i eiendomsutvikling og –forvaltning Møt framtidens utfordringer innen eiendom / FM Studiet passer for alle som arbeider innenfor eiendomsbransjen/FM, privat eller offentlig. Programmet gir helhetlig, strategisk kompetanse med bla. kurs i ledelse av FM, eiendomsforvaltning og service, eiendomsog prosjektutvikling og eiendomsøkonomi og –jus Vi kan tilby: • Et godt etablert masterprogram med høyt, faglig nivå • Undervisning tilknyttet forskning og praksis, nyttige og realistiske caser • Spennende, internasjonale studieturer • Et helhetlig studium som gir gode karrieremuligheter

Søknadsfrist: 13. mai 2016 Se www.ntnu.no/videre/eiendomsutvikling

NTNU VIDERE

E-post: videre@adm.ntnu.no

SOLCELLER

HVALER VIL FÅ ET AV EUROPAS MEST AVANSERTE MICRONETT TEKST_HENRIK NORVALD FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

– Det er et ordentlig og ganske avansert micronett som er under prosjektering. Også mer avansert enn de du finner flere steder i Europa. Det er egne fornybare ressurser innenfor nettet i form av solcellepaneler, vindgeneratorer, batterier og ladestasjoner, sier professor Bernt Arild Bremdal i NCE Smart Energy Markets.

ETT AV HUSENE PÅ HVALER SOM HAR FÅTT SOLCELLEANLEGG PÅ TAKET. (FOTO: TORA KLEVÅS)

43 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

SOLCELLER

– En sydvent plassering gir maksimal produksjon midt på dagen da du er borte. Men da får du også en lavere produksjon tidlig på morgenen og når du kommer hjem på ettermiddagen. Da treffer du ikke forbruket ditt, for de fleste har stort forbruk om morgenen og ettermiddagen.

BERNT ARILD BREMDAL

– MICRONETTET PÅ Hvaler vil også ha en avansert kraftruter som kan åpne og lukke, men kan også kommunisere med andre kraftrutere slik at du kan få et system av synkroniserte celler, forklarer han.

Det er mye som skjer i forbindelse med prosjekteringen på Hvaler. Og det er allerede høstet en del viktige erfaringer.

– Det er noen myter som kan brytes ned. Det er for eksempel ganske gode produksjonsforhold på et sted som Hvaler selv om det er store lokale forskjeller. Det er derfor viktig å plassere solcellepanelene på en optimal måte for at man skal maksimere energiutbyttet per år.

RETTES IKKE SYDOVER Mange har nok trodd at å rette panelene mot solen der den står høyest på himmelen er det riktige å gjøre.

– En sydvent plassering gir maksimal produksjon midt på dagen da du er borte. Men da får du også en lavere produksjon tidlig på morgenen og når du kommer hjem på ettermiddagen. Da treffer du ikke forbruket ditt, for de fleste har stort forbruk om morgenen og ettermiddagen. Så hvis man vrir panelet litt mot øst eller vest, vil man i større grad få utnyttet egenproduksjonen når man faktisk har et høyt forbruk.

– Ettermiddagshalen i mars-oktober kan være betydelig i forhold til sydligere strøk. Dermed kan

mye av det tapte tas igjen der. Men på grunn av lavere solvinkel kan denne gevinsten spises opp på grunn av lav solvinkel som gjør at lokal vegetasjon og topografi kaster skygge. Vegetasjon kan for øvrig påføre andre problemer, spesielt om høsten md stort løvfall. Et lønneblad som legger seg på en del av panelet kan føre til at panelet koples helt ut. Nå kommer det enkel teknologi som kan redusere dette problemet, men for de fleste er det viktig å passe på at panelet har rene flater. Styrte paneler som følger sola er også en fordel, men koster mer og er gjerne lite estetiske, forklarer Bremdal.

OVER 100 INSTALLASJONER Det var Fredrikstad Energi sammen med Hvaler kommune, NCE Smart i «Smart Energi Hvaler» som la et grunnlag for å utvikle sol og litt vindbasert egenproduksjon blant forbrukerne på Hvaler.

– Der er det blitt avholdt folkemøter rundt dette.

På en lørdag i begynnelsen av mai 2015 ble det avholdt det siste om egen solproduksjon og i løpet av noen timer kom det 50 bestillinger. Vi er vel oppe i 80 private anlegg nå og regner med at man utover våren passerer mer enn 100 installasjoner. Dette fungerer fint, sier han.

Bremdal ser også flere forhold i forhold til solenergi som mange kanskje vil bli overrasket over.

– Det er i Norge er flere steder som har meteorologiske forhold som gjør både vind og sol

44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

gunstigere enn for eksempel på kontinentet. Det skyldes først og fremst mer klarvær, lavere temperaturer og lange dager halve året. En del tror at det ikke er noen produksjon om vinteren. Men på skyfrie dager har vi sett opp til 50 prosent maksproduksjon i desember og januar.

Investeringcaset i Norge, sammenlignet med Belgia, er mer knyttet til værforhold enn til plassering på kloden vår. Så det er bedre å installere i solpanel på et sted med mange klare dager - samme betingelser som om man skulle anlegge en flyplass - enn i sydligere strøk med mye overskyet være, regn, tåke og kortere dager.

– Så da har Norge gode forutsetninger for å utnytte solenergi?

– På flere måter. Ikke minst i rurale strøk hvor problemer med sentral forsyning kan være problematisk for eksempel med lav spenningskvalitet i enden av en radial. Solenergi og batterier blir bare billigere og billigere. Sammen med ulike typer batterier kan det frigjøre det sentrale systemet for en del oppgaver og få fart på blant annet klimagassreduksjoner, samt skape nye forretningsmessige muligheter og tjenester til de store produsentene, energiselgere og netteiere.

Solproduksjon i et naboskap kan fungere som et naturlig fleksibilitetsmedium for nettselskap dersom det gjøres riktig. Det er verdt svært mye, avslutter Bremdal.

SOLCELLER

PROFESSOR BERNT ARILD BREMDAL I NCE SMART ENERGY MARKETS

45 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

46 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

REHABILITERING

NORGE TRENGER REHAB-TEK

FOR Å UNNGÅ SKADER OG UNØDVENDIG BYRÅKRATI TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Professor Svein Bjørberg mener Norge trenger en ny teknisk forskrift tilpasset rehabiliteringen av eksisterende bygnings­ masse. – Ved innføring av Rehab-TEK unngår vi nye skader og saksbehandlingen blir forenklet. Det er også behov for mer kompetanse om eksisterende bygg i hele byggenæringen, sier han.

47 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

REHABILITERING

– Nye tekniske forskrifter er så langt utarbeidet og tilpasset nybygg, dette gjelder både energi, konstruksjonsteknikk og universell utforming.

SVEIN BJØRBERG

– Å FØLGE TEK 10 slavisk, uten bygningsfysiske vurderinger, kan ødelegge de gamle byggene og påføre eiere / samfunnet store merkostnader. Det skyldes at bygningssektoren har for lite kunnskap om bygningsfysikken til eldre bygg og derav mangelfull erfaring med rehabilitering av disse. Benytter vi de nye TEK-kravene (10/17) ukritisk på eksisterende bygningsmasse kan vi påføre nye store skader på de gamle byggene. Nye forskrifter, som fornyes jevnlig, er alltid tilpasset nye bygg, ikke eksisterende bygningsmasse. Nå må vi heller tenke nytt om de gamle bygningene, og kunnskap er nøkkelen, sier Bjørberg.

Svein Bjørberg er rådgivende ingeniør i Multiconsult, professor ved NTNU. Han har vært seniorrådgiver og leder i en rekke byggoppdrag i regi av private byggeiere, Riksantikvaren og andre offentlige myndigheter. Bjørberg mener den eneste måten å forhindre nye skader på gamle bygg er å ta på alvor at det alltid vil være et gap mellom konstruksjons­ metodene som ble benyttet på de gamle byggene og de nye samfunnskravene, i alle fall slik de er utformet i dag. TEK10 er utviklet for nye bygg.

UNØDVENDIGE BYGGEFEIL – Nye tekniske forskrifter er så langt utarbeidet og tilpasset nybygg, dette gjelder både energi, konstruksjonsteknikk og universell utforming.

Løsningen på utfordringene knyttet til rehabilitering er ikke tvinge på nye, moderne krav på gamle bygg, men heller å utarbeide nye retningslinjer som tar utgangspunkt i og er tilpasset gamle bygg. Det vil gi større gevinst, sier han.

– Det betyr at man må ta gamle byggene på alvor.

Vi må finne fram til kompromisser og nye byggetekniske løsninger enn det som blir nedfelt for nybygg. Jeg har lenge tatt til orde for at vi i Norge må utvikle en egen teknisk Rehab-forskrift med etterfølgende veileder tilpasset rehabiliteringen av eksisterende bygningsmasse. Arbeidet med implementeringen av nye retningslinjer vil starte en prosess i byggenæringen slik at vi kan oppgradere eksisterende bygg uten å påføre byggene og samfunnet fremtidig merkostnader på grunn av unødvendige byggefeil, feil som kommer fordi vi mangler essensiell kunnskap om bygningsteknikk, sier Bjørberg.

Bjørberg forteller at selv om det bygges mye nytt, skal vi leve lenge med den eksisterende bygningsmassen. Totalt sett utgjør den totale bygningsmassen om lag 385 millioner kvadratmeter - hvorav om lag 110 millioner er fra før 1940. I overkant av 255 millioner er boliger og cirka 45 millioner eies av det offentlige. Store deler av eksisterende bygg er oppført i andre materialer og materialdimensjoner, og de er konstruert på helt andre måter enn det er gjort i nyere tid.

48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

AKKUMULERT ETTERSLEP Bjørberg mener at vedlikehold aldri har stått høyt på dagsorden, spesielt blant offentlige byggeiere. Fokuset har vært rettet mot nybygging, og det samme gjelder utdannelsen, både når det gjelder håndverket og den høyere utdannelsen. Bygningsvern og ombyggings­ teknikk ble satt på dagsordenen på slutten av 1970- tallet, og på slutten av 1980- tallet kom Bygningsforvaltning – FDV (Forvaltning, drift og vedlikehold) inn som eget fagområde. Til tross for økt aktivitet innen vedlikehold og oppgradering, er det et enormt akkumulert etterslep.

Dette har medført at det også må gjennomføres store utbedrings- og reparasjonsarbeider når man først setter i gang tiltak, og disse må gjennomføres på byggets og materialenes premisser og den lokale byggeskikk.

– Med byggeskikk mener jeg den lokale, folkelige byggetradisjon slik den kommer til uttrykk gjennom materialbruk, tekniske løsninger, former og byplaner, totalt sett forhold som er utviklet gjennom generasjoner, sier han.

I følge Bjørberg er løsningen nytt regelverk og økt kunnskap. For å kunne ta unna nødvendig oppgradering av eldre bygningsmasse, trenger vi mange flere som kan gammelt håndverk, som tømrere, snekkere, malere, murere. 80 prosent av alle bygninger vi har i dag kommer til å være i bruk i 2050, er allerede bygget. En av fire vil være fra før 1950.

SVEIN BJØRBERG ER RÅDGIVENDE INGENIØR I MULTICONSULT, PROFESSOR VED NTNU.

49 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

REHABILITERING

– I 2012 var vår anbefaling at de aktuelle paragrafene i TEK 10 måtte tilpasses bedre de eksisterende bygningene. I dag mener jeg vi må utarbeide en egen Rehab-TEK og veiledninger som tar utgangspunkt i den eksisterende bygningsmassen og retter seg mot samfunnsmålene.

SVEIN BJØRBERG

SE TIL NABOLANDENE På oppdrag for Kommunaldepartementet var Bjørberg og Muliticonsult med på utredningen av materielle krav ved tiltak på eksisterende bebyggelse gruppe teknisk forskrift (TEK10), sett i sammenheng med eksiterende bygg. Gruppen til Bjørberg kom fram til at det ofte dukket opp uheldige konsekvenser med fuktbalansen i eldre bygg. Et kjent eksempel er at hvis gamle yttervegger etterisoleres, slik forskriften krever, og isolasjonen legges på innsiden, kan det akkumuleres fukt i ytterveggen og frostskader vil kunne oppstå. Dette gjelder spesielt gamle teglgårder som vi har veldig mange av.

- Dette er bygg som er bygget i en annen tid, for naturlig utlufting med åpne løsninger. Når disse blir murt igjen på grunn av energikravene og fylt opp med alskens hvitevarer som produserer fukt, sier det seg selv at det kan gå galt om ikke konsekvenser for bygningsfysikken ivaretas, sier Bjørberg.

– I 2012 var vår anbefaling at de aktuelle paragrafene i TEK 10 måtte tilpasses bedre de eksisterende bygningene. I dag mener jeg vi må utarbeide en egen Rehab-TEK og veiledninger som tar utgangspunkt i den eksisterende bygningsmassen og retter seg mot samfunnsmålene. Vi må ta bygningsfysikken på alvor og vi må lage et regelverk som er enkelt å følge, også for kommunene. Gjør vi det ville det gi en forenklet prosess, bedre byggkvalitet og en total besparelse av samfunnets ressurser, sier han.

Bjørberg mener Norge må se til Sverige og Danmark. I Danmark skiller de byggetekniske forskrifter de norske ved at de har helt spesielle regler som retter seg mot eksisterende bygninger. I BR10 (tilsvarer TEK 10) er det egne underkapitler som retter seg mot henholdsvis bruksendring og tilbygg, ombygging og forandringer som også omfatter vedlikehold og utskiftning av enkeltkomponenter. Dersom det rent teknisk er umulig å oppfylle kravene, kan man kompensere ved andre tiltak.

– Slik må vi få det i Norge. Ta heis: hvorfor må det være heis i alle eksisterende bygg når vi skal bygge om? Er det ikke tilstrekkelig at det er tilgjengelighet for rullestolbrukere kun i første etasje. Etter min mening skal alle som kommer inn i bygget, komme seg ut på en

REHABILITERING

– Vi må unngå at byggeiere unnlater å gjøre tiltak i eksisterende bygninger fordi det blir for dyrt eller utfordrende bygningsteknisk om alle krav skal slå inn ved et byggemeldingspliktig tiltak.

SVEIN BJØRBERG

forsvarlig måte. Har man tenkt på hvordan man skal få ut fire rullestolbrukere fra 5 etasje når alle skal ut samtidig? Derfor er det ikke sikkert at det skal være heis i alle rehabiliterte bygg. I nybygg kan dette enkelt tilpasses, men i gamle bygg står regelverket i veien for hensiktsmessige løsninger hvis man er rigid. Alternativet er at de gamle byggene ikke blir oppgradert, seier han.

TEMA PÅ DAGSORDEN Bjørberg mener tilpasning til kravene for nybygg på eksisterende bygg er svært utfordrende, spesielt innenfor energi, inneklima og universell utforming.

Og verre blir det desto strengere kravene i de nye forskriftene blir.

– Vi må unngå at byggeiere unnlater å gjøre tiltak i eksisterende bygninger fordi det blir for dyrt eller utfordrende bygningsteknisk om alle krav skal slå inn ved et byggemeldingspliktig tiltak. Det er derfor viktig at krav som gjøres gjeldende ved tiltak på eksisterende bygninger skal ha en effekt og at kravene ikke skal innebære en urimelig kostnads­ økning, eller gå på akkord med bygningsfysikk eller brannsikkerhet, sier han.

Bjørberg mener at myndighetene må sette dette temaet på dagsorden igjen.

52 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

– Rapporten vi utarbeidet i 2012 ligger i skuffen til kommunalminister Jan Tore Sanner og hos DiBK. Han og DiBK kan hente den og bør nå konsentrere seg mer om eksisterende bygninger.

Bjørberg utfordrer også utdanningen, som han mener kan for lite om hvordan eldre bygg er «skrudd sammen» og bygningsfysikken til eldre bygg fungerer.

– Opplæringen er for dårlig over hele linjen, fra håndverkere til prosjekterende. Rehabilitering av eldre bygningsmasse må inn i undervisningen på en helt annen måte enn i dag. Men hovedutfordringen går til kommunalministeren, som må sette dette på dagsorden, avslutter Bjørberg.

www.aktiv1.com

Tegltakstein

Tid for tak Sliter du med mose på ditt gamle tak?

Keramisk takstein løser dette problemet.

Koramic takstein brennes på mer enn 1000°C. Dette gir et keramisk, frostsikkert og meget holdbart produkt, som holder i flere generasjoner.

Koramic engobert og glasert keramisk takstein har en tilnærmet porefri overflate, som ikke gir feste og grobunn for mose og andre sporer i luften.

Teglrøde, uglaserte overflater vil over tid mørkne og utvikle sin karakteristiske patina og lød, slik en vanligvis finner på riktig gamle tegltak.

Koramic har et stort sortiment teknisk tilbehør for komplette takløsninger.

All Koramic takstein leveres med 30 års garanti mot frostskader.

Ta kontakt for ytterligere informasjon på telefon 22 07 26 00, eller besøk vår hjemmeside www.wienerberger.no

REHABILITERINGSPROSJEKT – STJERNEHUS BORETTSLAG

ÅPENHET

– SUKSESSFAKTOREN FOR OPPGRADERING AV BORETTSLAG TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Suksessfaktoren for en vellykket rehabilitering av borettslag er åpenhet, god forankring og mye informasjon i små porsjoner. Oppgraderingen av Stjernehus Borettslag møtte mange utfordringer, som de ønsker å dele med andre.

SIDEN STJERNEHUS Borettslag i Kristiansand hadde begrensede økonomiske rammer, var det en vesentlig utfordring å skape eierskap og entusiasme blant eierne for å stimulere borettslaget til å velge en klimavennlig rehabilitering. Prosjekt­ leder for oppgraderingsprosjektet Odd Helge Moen forteller at gode prosesser er fundamentalt når borettslag skal rehabiliteres.

– Det er viktig å ta alle innspill på alvor, gi tydelig oversikt over økonomiske konsekvenser og å vente med avstemming til alle eierne er godt informert. Skal man lykkes må man involvere beboerne i forkant og gi de grundig informasjon underveis mens arbeidene pågår. Kommunikasjon er helt avgjørende. I tillegg er det nyttig å skaffe seg oversikt over hvilke tilskudd

som kan benyttes, før man starter opp. Her er penger å hente, forteller Moen som også er teknisk sjef i Sørlandet Boligbyggelag.

Han forteller at rehabiliteringsprosessen er svært utfordrende for andelseierne. Til forskjell fra nybygg der beboerne kommer inn i ettertid, skal de under rehabiliteringen bo i leilighetene sine, med mange ulemper som støy, støv og lukt. Skal man lykkes er det viktig at man har gjennomført en god planlegging i forkant, samt at byggeplassen blir etablerert så rasjonelt som mulig både for de som bor og arbeider i bygget.

– Andelseierne blir aldri for godt informert, derfor må de involveres i prosessen slik at de vet på hvilken måte de blir berørt og hvilke praktiske tiltak

54 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

som blir iverksatt og på hvilken tid. Beboerne som bor på en byggeplass tåler mye så lenge de vet hva som skjer, og når de blir informert på en ordentlig måte. Uforutsigbarhet er det verste.

PROSJEKTBESKRIVELSE Stjernehus Borettslag som gikk for å være Sørlandets kaldeste borettslag gjennomførte en stor prosess med rehabilitering og energieffektivisering av et 11 etasjers høyhus. Foruten å bli et varmere bygg, hadde de som formål at erfaringene skulle ha stor overføringsverdi til andre borettslag og høyhus, spesielt med hensyn til prosess og resultater.

Bygget består av 10 boligetasjer pluss underetasje/kjeller. Bygget ble oppført i 1965 og har

– Andelseierne blir aldri for godt informert, derfor må de involveres i prosessen slik at de vet på hvilken måte de blir berørt og hvilke praktiske tiltak som blir iverksatt og på hvilken tid.

ODD HELGE MOEN

BYGGET HADDE ET STORT OPPGRADERINGSOG VEDLIKEHOLDSBEHOV, MED BETYDELIGE KULDEBROER I BETONGKONSTRUKSJONEN SOM FØRTE TIL ET STORT OPPVARMINGSBEHOV. (FOTO: SBB)

55 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

REHABILITERINGSPROSJEKT – STJERNEHUS BORETTSLAG

Stjernehusfakta Arkitekt: Spiss Arkitektur & Plan AS MILJØAMBISJONER: Energieffektivisering Klimagassreduksjon ved overgang fra fyring med olje til fjernvarme Forbedret komfort og inneklima Mer holdbar fasadekledning / materialbruk

• • • •

NØKKELTALL Arealforbruk: 3750 m2 (oppvarmet BRA) Energiforbruk: Netto energibehov: 88 kWh/m2 år. Levert energi: 97 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3031 og standard klima). Redusert fra hhv 297 og 337kWh/m2 år Energikilder: Fjern-/nærvarmeanlegg, EL Byggekostnader: 38,8 MNOK (inkl. mva) byggekostnader totalt.

TILSKUDD: Enova: 50 000 NOK i tilskudd ved prosjektets start. Midlene ble brukt til energianalyse og energirapport.

Husbanken: 100 000 NOK i tilskudd til tilstandsvurdering (trinn 2). Midlene gikk til energiundersøkelse, trykktesting og termografi.

Enova: 2 250 000 NOK til prosjektet.

Borettslaget har fått fult finansieringslån fra Husbanken (kr 38,8 mill.).

• • • •

ODD HELGE MOEN I STJERNEHUS BORETTSLAG (FOTO: SBB)

i alt 60 leiligheter, av disse er 30 stk 2-roms leiligheter på 42 m2 og 30 stk. 4-roms på 80 m2.

Fellesarealene kommer i tillegg. Boligblokken har en meget god plassering i Kristiansands «skyline», det var derfor viktig med en god arkitektonisk utforming, som i tillegg kunne gi et godt sosialt miljø. Ambisjonsnivået på energisiden er lavenergiklasse 1. Oppgraderingen ble vedtatt i oktober 2013 og bygget stod ferdig i 2015.

Bygget hadde generelt stort oppgraderings- og vedlikeholdsbehov. Blant annet var det betydelige kuldebroer i betongkonstruksjonen som førte til et stort oppvarmingsbehov.

Vegger, gulv og tak ble tilleggsisolert. Fasaden fikk ny bekledning, vinduer og dører ble utskiftet og nye innglassede balkonger montert foran fasadene

uten konstruktiv kontakt med den innvendige betongkonstruksjonen. Det ble montert balansert ventilasjon med varmegjenvinning og oljefyr ble utfaset med overgang til fjernvarme.

FORSKNINGSPROSJEKT Som del av prosjektet deltok Sørlandet Boligbyggelag i forskningsprosjekter, hvor man satte søkelys på beslutningsprosesser i borettslag og sameier, og hvilke beslutningsprosesser som kan føre til bærekraftige oppgraderingsprosjekter. Prosjektet var et samarbeid mellom SINTEF Byggforsk, NBBL, BOB i Bergen, TOBB i Trondheim, Naturvernforbundet, Nord Trøndelag Elektrisitetsverk og Sørlandet Boligbyggelag. Resultatet ble veilederen «Få oppslutning om oppgradering! Veileder for styrer i

56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

borettslag og sameier», en prosjektrapport og informasjonsbrosjyrer for gjennomførte oppgraderinger i flere borettslag.

I tillegg et treårig prosjekt som skal formidle gode oppgraderingsprosjekter som reduserer energibruken vesentlig, i tillegg til å øke kompetansen om oppgradering og bidra til at flere av de påbegynte beslutningsprosessene vil føre frem til konkrete prosjekter.

VEILEDER Veilederen som er utarbeidet skal gi styrer råd om hvordan de kan gå fram for å skape oppslutning om oppgradering. Fokus er på hvordan styret kan gi informasjon og kommunisere med eierne og beboerne.

Foto: Anne Lise Norheim

VI GJØR BYGG FINE – OG ENERGIØKONOMISKE Rehabilitering handler både om estetikk og god økonomi. Noe alle borettslag, sameier og forvaltere av forretningseiendommer burde være opptatt av.

Energieffektivisering gir lavere fyringsutgifter, bedre inneklima, økt trivsel, bedre helse og komfort. Det gir også gode miljøgevinster.

Sunn helse, sunt bomiljø og sunn økonomi på en og samme gang.

For mer informasjon: Kruse Smith Telefon 38 14 56 00 post@kruse-smith.no (e-posten merkes Byggfornyelse) Les mer om oss på kruse-smith.no

Fra idé til virkelighet

REHABILITERING AV SKOLER

INNOVATIV TEKNOLOGI KAN REVOLUSJONERE REHABILITERING AV SKOLER TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Den norske tekniske entreprenøren Caverion skal rehabilitere ventilasjonsanlegget til Trosterud skole i Oslo mens skolen er i drift. Målet med innovasjonsprosjektet er å redusere gjennomføringstiden og få ned kostnadene.

DIREKTØR JENS PETTER Burud for Teknologi og Utvikling i Caverion ser fram til å teste ut teorien om å ta to og to klasserom samtidig.

Han forteller at lykkes de i pilotprosjektet på Trosterud kan man i fremtiden slippe å transportere elevene ut i brakkerigger under rehabiliteringsperioden. På denne måten sparers elevene for frustrasjon og samfunnet for kostnader.

– Selve konseptet er godt kjent. Nå satser vi på at utprøvingen gir oss interessante og gode resultater.

Lykkes vi, vil det gi store samfunnsgevinster, samt at skoler og næringsbygg får gode ventilasjonsløsninger med godt inneklima. Og så er det jo ekstra hyggelig at

dette er en norsk oppfinnelse og at leveransen kommer fra en norsk bedrift, sier han.

I 2014 vant Caverion innovasjonskonkurransen om et pilotprosjekt som skal oppgradere eldre ventilasjonsanlegg i Bergen og på Trosterud skole i Oslo. Bak konkurransen står NHO og KS, i regi av Nasjonalt program for leverandørutvikling, sammen med Bergen kommune og Undervisningsbygg. I Oslo og Bergen ønsket man innovative løsninger, der en av forutsetningene var teknologi som møter kravene til passivhus-standard.

Foruten å sikre et godt innemiljø for elever og ansatte, skal prosjektet erstatte det gamle anlegget

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

mens skolen er i normal drift, med totalløsningen KlimaTak, som sikrer behovsstyrt ventilasjon.

Produktet er utviklet av Caverion Norge, og samler alle tekniske løsninger i et bygg på ett sted, både ventilasjon, elektrokabler, IKT samt sprinkler og rør.

– Typisk for rehabilitering av ventilasjonssystemene på eksisterende skoler er at det blir omfattende og kostbart. Ved dette prosjektet skal vi test ut nye løsninger ved å ta to og to klasserom i uka, for å undersøke muligheten for redusere gjennomføringstiden og kostnadene, sier prosjektleder Erik Eskild i Undervisningsbygg, som har store forhåpninger til å prøve ut og utvikle et

ROAR ANDERSEN, DIREKTØR FOR FORRETNINGSUTVIKLING I CAVERION.

59 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

REHABILITERING AV SKOLER

system som ivaretar alle hensyn når skolen har elever til stede.

Direktør for forretningsutvikling Roar Andersen, i Caverion er glad for den innovative anskaffelsen.

– Vi har mange års erfaring i å sikre et optimalt innemiljø, og er glade for at det nå er fokus på å forbedre inneklimaet i skolene, sier Andersen som sier at fellesanskaffelsen i Bergen og Oslo kommuner har gitt gevinster. Caverion har allerede fått en teknologi-boost.

– Vi ønsker å være i front på teknologi­ utviklingen, derfor er det svært nyttig for oss å få muligheten til å teste ut hvordan man utvikler et inneklimaanlegg mens skolen er i full drift, Andersen.

KLIMATAK Caverion skal installere totalløsningen «KlimaTak» som skal sikre et optimalt inneklima og samtidig samler alle tekniske løsninger i bygget på ett sted, både ventilasjon, elektrokabler og IKT, samt at sprinkleranlegget er forbundet på ett sted i taket.

KlimaTak, som ble utviklet i Norge i 1997, har frem til i dag vært under kontinuerlig optimalisering og skal nå testes ut i renovasjonsprosjekter.

Produktet integrerer flere tekniske disipliner og danner derfor et tverrfaglig og helhetlig konsept. Det er energibesparende, trekkfri og har nærmest lydløs ventilasjon og kjøling uten bruk av isvann, som for­hindrer kondens og vannlekkasjer fra kjøleanlegg. Anlegget kan reguleres ved fjernstyring over internett.

– Lykkes vi, vil det gi store samfunns­ gevinster, samt at skoler og næringsbygg får gode ventilasjonsløsninger med godt inneklima.

JENS PETTER BURUD

TOTALLØSNINGEN «KLIMATAK» SKAL SIKRE ET OPTIMALT INNEKLIMA OG SAMTIDIG SAMLE ALLE TEKNISKE LØSNINGER PÅ ETT STED.

Caverion Norge Caverion designer, produserer, drifter og vedlikeholder brukervennlige og energieffektive tekniske løsninger for alle typer bygg og industri. Våre tjenester brukes blant annet i kontorbygg, butikker, boliger, offentlige lokaler, industrianlegg og infrastruktur. Caverion ønsker å bli en ledende europeisk leverandør av avanserte og bærekraftige livssyklusløsninger. Vår styrke er bred kompetanse og omfattende tjenester som dekker alle tekniske fagområder gjennom hele livssyklusen til bygg og industrianlegg. Selskapet har en omsetning i underkant av 4 milliarder kroner og 3000 ansatte i Norge.

Caverion-konsernet hadde i 2015 en omsetning på ca. 23 milliarder kroner og nærmere 17.000 ansatte i 12 land i Europa

60 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Varme og kjølin g , ingenting anne t! daikin.no

s e s s a l k e t s r Fø g n i l ø j k s m dataro .no dataromkjoling

friganor.no 23 24 59 50

Med de beste agenturer i ryggen er Friganor AS en ledende leverandør av airconditioning og varmepumper til privatboliger, næringsbygg, industri, marine, offshore og teknisk kjøling.

SKOLER OG INNEKLIMA

MANGEL PÅ DAGSLYS GIR DÅRLIGERE SKOLE TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Arkitektene tar mer hensyn til energieffektivisering enn dagslysforholdene til elevene. Kompaktskoler har fordeler, men ulempene er dårligere inneklima og redusert trivsel, sier førsteamanuensis og arkitekt Leif Daniel Houck ved NMBU, som er bekymret for elevens læringsforhold. Nå roper han varsko.

I FØLGE HOUCK vinner kompakte skolebygg på bekostning av de tradisjonelle som har hatt mye lys i klasserommene. Funnene kommer etter en gjennomgang av 10 arkitektkonkurranser med 44 konkurranseforslag fra 2009 til 2010, tegnet av 28 ulike arkitektkontorer. Undersøkelsen er den første i sitt slag i Norge, og den har vakt oppsikt.

Houck mener det har oppstått et paradigmeskifte i hvordan arkitektene tegner skolebygg.

Fra tidligere praksis med skoler med fingerstruktur som hovedplanform, er det kompaktskolene som har overtatt som vinnere i skolekonkurranser. Dette viser undersøkelsen til Houck. Av alle de innleverte konkurranseforslagene var 70 prosent kompaktskoler, og samtlige av vinnerprosjektene var kompaktskoler. Kompakte

bygningsløsninger er rimeligere og bruker mindre energi. Dette skyldes at energieffektiviseringen, som vektlegges i TEK 10, bidrar til en mer kompakt bygningsstruktur som krever mindre areal og færre vinduer.

Teknisk forskrift (TEK 10) legger rammene for krav til mengde dagslys, med et minstekrav på to prosent dagslysfaktor midt i rommet. I England er anbefalingen et gjennomsnitt på fire til fem prosent.

Byggforsk anbefaler en nedre grense på 2,5% dagslysfaktor. Houck er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), med praktisk erfaring med skolebygg hos Snøhetta, Kristin Jarmund Arkitekter og Spinn Arkitekter. Han mener byggherrene har anledning til å gå over minste­ kravet, og bør gjøre det av hensyn til barna.

62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

63 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

SKOLER OG INNEKLIMA

– Når resultatene viser at yrkesfag scorer dårligere på romkvalitet i seks av de syv undersøkte tilfellene vi har undersøkt, er det all grunn til å rope et varsko. Når ikke alle rom blir planlagt godt nok, får dette langvarige konsekvenser for de elevene det gjelder.

LEIF DANIEL HOUCK

KOMPAKTSKOLER Han mener kompaktskoler har fordeler. De har muligheter for god logistikk, de gir lavere kostnader og mindre miljømessige fotavtrykk, de krever mindre areal. Men de gir mindre lys til elevene, noe Houck stiller spørsmål ved. Han undres på hvor de pedagogiske anbefalingene har blitt av og lærernes tilstedeværelse er, og på hvilket grunnlag beslutninger tas i prosessen ved kåringen av vinnerne. Houck reagerer på at dagslys ikke får større oppmerksomhet i jurysammenheng.

Kompaktskole er ikke definert i faglitteraturen eller næringer. Det som kjennetegner kompaktskoler er en dyp planløsning med redusert fasadeflate.

Kompaktskolene har dype planløsninger, som vil si en romorganisering med en indre kjerne av rom slik at antall fasademeter reduseres, dermed mindre prosentandelen dagslys og utsyn for elevene.

Eksempelvis ville et klasserom i et tradisjonelt skolebygg vært utformet som et rektangel med dagslys fra vinduer på langsiden, mens et klasserom i kompakte bygg er dypere med lite innslipp av dagslys, kun på kortsiden. Kompaktskolen innebærer at grupperom og fellesarealer, i beste fall blir tilført naturlig dagslys via overlys i taksjakter i gangene, som gjør at det kommer mindre dagslys i rommene generelt sett, og utsyn kun til gangen eller fellesareal, ikke ut som man gjorde tidligere.

– Jeg satt i programkomiteen for en OPSkonkurranse i Bærum. Da satte vi opp kriterier for både passivhus og krav til dagslysfaktor 2,5 %, samt krav til tilnærmet kvadratiske undervisningsrom. Det vi så er at det lar seg gjøre å ta hensyn til både miljø

og elevenes lysforhold. Hvis arkitektene måtte, så fikk de det til, sier Houck som ser at det er forskjell på konkurranser og andre oppdrag.

Ved andre tildelinger vekter ikke arkitektene forholdet mellom energikrav og lysforhold på samme måten. Han mener man også kunne bruke andre belønningssystemer, eksempelvis BREAM. – BREAM er en metode der man kan omfordele med poenger, og likevel komme godt ut av de totale scorene for bygget, med andre verdivalg. BREAM verdsetter lysforholdene, sier Houck.

TAPERE OG VINNER I SKOLEN Houck kan ikke forstå hvorfor redusert lys i klasserommet ikke får større oppmerksomhet. Han referer til forskning som viser at dagslys er viktig for elevers helse og trivsel. Dette gjelder også elever med spesielle utfordringer som blir tatt ut av tradisjonell undervisning, og som ofte må sitte i grupperom som mangler både dagslys og utsyn.

Sammen med prosjektingeniør Nina Huyhn har Houck undersøkt et utvalg nye videregående skoler fra ulike steder i Norge. Konklusjonen var at det er betydelige kvalitetsforskjeller mellom lokalene som tilbys yrkesfag og studiespesialiserende fag.

Observasjoner de gjorde ble publisert i 2015, og viser at mens arealene til studieforberedende fag ofte befinner seg i de øvre etasjer med fin utsikt og rikelig med dagslys, ligger arealene til yrkesfag ofte på bakkenivå, gjerne delvis under bakken.

Verkstedene er dype og mørke, med teorirom bakenfor, uten direkte dagslys eller utsyn de heller.

Den internasjonale dokumentasjonen Houck

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

referer til er omfattende, som påviser at lysforhold, temperatur, luftkvalitet, eierskap, fleksibilitet, kompleksitet og farge samlet forklarer 16 prosent av elevenes prestasjonsutvikling. Av disse bygningsfysiske faktorene har lysforholdene størst betydning. Forskning viser også at dagslys er viktig for læring, helse og adferd.

– Når resultatene viser at yrkesfag scorer dårligere på romkvalitet i seks av de syv undersøkte tilfellene vi har undersøkt, er det all grunn til å rope et varsko. Når ikke alle rom blir planlagt godt nok, får dette langvarige konsekvenser for de elevene det gjelder. Selv om for eksempel 85 prosent av elevene har gode arealer, er det slik at 15 prosent ikke har det. Noen må forholde seg til dette hver dag i tre år, sier han.

– Jeg stiller meg undrede til denne forskjellsbehandlingen, der arkitekturen ser ut til å bygge opp under disse forholdene. Er oppdragsgivere og planleggere klar over dette, og hvorfor gjør de ikke noe, spør han.

SAMMENHENG MED FASADEN Antall løpemeter fasader og romdybde er viktig for lysforhold og trivsel i klasserommet. Byggforsks anbefalinger er at romdybden ikke bør være mer enn det dobbelte av himlingshøyden, dersom dagslyset skal være den primære lyskilden i et rom. Lav himlingshøyde og stor romdybde er lite egnet for å oppnå godt dagslys i et rom.

Undersøkelsen til Houck viser at kun 8 av de 44 konkurranseprosjektene var innenfor anbefalingen til Byggforsk. Ingen av vinnerprosjektene overholdt seg

FØRSTEAMANUENSIS OG ARKITEKT LEIF DANIEL HOUCK VED NMBU

65 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

SKOLER OG INNEKLIMA

– Tendensen vi har sett, er at arkitektene har foreslått smale, dype klasserom, og at juryen har premiert vinnerprosjekter med svært lavt antall løpemeter fasade for de primære undervisningsarealene per klasse.

LEIF DANIEL HOUCK

til anbefalingen. Resultatene viste at 6 av 10 av vinnerprosjektet hadde lavest antall løpemeter fasade per klasse. Dette har sammenheng med at antall vindusflater påvirker energieffektiviseringen.

– Tendensen vi har sett, er at arkitektene har foreslått smale, dype klasserom, og at juryen har premiert vinnerprosjekter med svært lavt antall løpemeter fasade for de primære undervisningsarealene per klasse. Sannsynligheten for at vinnerprosjektet bare oppfyller lovens minimumskrav i forhold til dagslys i klasserom er stor.

BYGGHERRENE HAR STORT ANSVAR Houck mener byggherrene har et stort ansvar, og at de bør benytte seg av tilgjengelige virkemidler slik at skolene får bedre dagslysforhold og utsikt.

– Når det gjelder lys kan man gjøre som man gjorde i Bærum, at det settes bestemte krav til dagslys, for eksempel dagslysfaktor på 2,5%, også i en andel av grupperommene. Vi må huske på at elevene, spesielt på videregående, er mye innendørs. Ungdommene er i en fase i livet der de trenger dagsslys, og de er i rommene i mange år. En annen ting er at arkitektene ved dette gis like vilkår å konkurrere på, sier han.

66 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

– Dernest bør byggherren ha en holdning til hva slags form klasserommene skal ha, både ut fra pedagogiske behov og i forhold til dagslysbehov. Man bør sette bestemte krav til antall løpemeter fasade per klasse, i intervallet 8-10 løpemeter for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i bygningsstrukturen, sier han.

Houck mener man bør sette minimumskrav til innfall av dagslys på elevarbeidsplasser. Han mener det også er interessant å følge med på utviklingen av glass og fasader. Med nye teknologiske løsninger her vil man kunne se endringer i arkitekturen med mer bruk av glass.

THIS SUMMER, LUMINAIRES WILL ADVANCE Bli kjent med LEDVANCE og la oss lyse opp din bedrift!

Utforsk nye armaturer i porteføljen vår, tilgjengelig fra og med 1. juli.

Du finner mer informasjon på: LEDVANCE.NO

PRESENTERT AV

INNEKLIMA

MILJØVENNLIG SIGNALBYGG I NYDALEN TEKST OG FOTO_ERIK IVELAND

Inspirert av konspethuset 2226 i Østerrike vil Avantor reise 16 etasjer kombinasjonsbygg der kontordelen i bygget er planlagt med naturlig ventilasjon. Likefullt skal bygget nærme seg ­ null-energi og ikke ha behov for kjøpt energi til verken ventilasjon, oppvarming eller kjøling.

– AVANTOR HAR HELE tiden hatt et sterkt miljøfokus og vi gikk i gang med planer om et fremtidsrettet bygg. Tanken var å utstyre det med andre tekniske løsninger enn det som har vært vanlig de siste årene, sier prosjektdirektør Terje Løvold i Avantor.

– Vi fikk nyss om 2226 i Lustenau. Her var det mye vi kunne ta med oss, og vi satte ned et svært kompetent team for det nye signalbygget, forteller han.

BYROM MED GRØNN MOBILITET Nydalen + er et fremtidsprospekt for Nydalen, utviklet av Avantor i samarbeid med COBE og MAD. Prospektet belyser bydelens potensiale som attraktivt arbeidssted, boligområde og destinasjon for byen befolkning. Strategiene går langs tre akser; forbinde – aktivere – fortette. Gullhaug Torg utgjør «navet» i Nydalen + utviklingen.

– I skisseprosjektet har vi studert hvordan det fremtidige Gullhaug Torg best mulig kan imøtekomme brukergruppenes interesser og i tillegg bli et samlingspunkt som bærer bydelens identitet, sier Løvold.

Den naturlig klimatiserte bygningen får egenskaper som, sammenliknet med mekanisk ventilerte bygninger, bedre støtter tilpasning til fremtidige brukeres behov uten at går utover den tekniske infrastrukturen.

– Vi utfordrer normkravene på noen områder, blant annet vil vi reise et bygg uten parkeringsplasser. Bilparkering fjernes fra torget og tilstøtende gatestrekker og det etableres sykkelparkering etter FutureBuilt standard. Men kollektivtransporttilbudet er godt, og tilrettelegging for grønn mobilitet står sentralt i utviklingen av området, sier Løvold.

68 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

GULLHAUG TORG ER ET BANEBRYTENDE EKSEMPEL PÅ HVORDAN DESIGN OG MATERIALER KAN BYGGE OPP UNDER ET GODT INNEMILJØ.

(ILLUSTRASJON: SNØHETTA/MIR)

69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

INNEKLIMA

KONTORDELEN ER PLANLAGT MED KUN NATURLIG VENTILASJON VIA AUTOMATISERTE VINDUSLUKER. (ILLUSTRASJON: SNØHETTA/MIR)

– Kontoretasjene er planlagt med kun naturlig ventilasjon. Varme og kjøling er tenkt utført med lavtemperaturoppvarming og høytemperaturkjøling ved å ha innstøpte rør i vegger med leirpuss (lavkarbon-løsning).

TOR HELGE DOKKA

ENKLERE TEKNISK ANLEGG Man ønsker å få ned energibruken, og løsningen blir ofte mange tekniske systemer – som er nødt til å fungere sammen. Det kan bli for avansert, og over tid kan det bli problemer. En annen utfordring er trenden i leiemarkedet med stadig kortere kontrakter.

– Nye leietakere har andre krav enn de som var der fra før. Med avanserte tekniske installasjoner blir det fort dyrt å bygge om, mener Løvold.

En sannsynlig utvikling fremover er at vi vil se mindre «hardware», det vil si færre spjeld, ventiler, kanaler, rør, radiatorer og kjølemaskiner i byggene.

Men kravet til godt inneklima, samtidig som energibruken skal være lav, fordrer likevel en nøyaktig styring av tekniske anlegg. Sjefsrådgiver Tor Helge Dokka, Skanska Teknikk mener vi må se

ventilasjon i sammenheng med oppvarming, kjøling og belysning.

– Vi skiller klart mellom tre brukerområder. Det er godt mulig at de tre ulike brukersonene vil få ulike løsninger med kombinasjoner av naturlig og balansert ventilasjon, sier Dokka.

– Kontoretasjene er planlagt med kun naturlig ventilasjon. Varme og kjøling er tenkt utført med lavtemperaturoppvarming og høytemperaturkjøling ved å ha innstøpte rør i vegger med leirpuss (lavkarbon-løsning). Dette gir mulighet for et geo-basert varmepumpesystem med høy ytelse, og kjøling basert på frikjøling, forteller han.

ARKITEKTONISKE UTFORDRINGER Ved å definere Gullhaug Torg som et byrom som strekker seg fra Nydalsveien/Nydalen Allé over

70 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Akerselva og til bygningsmassen på vestsiden, vil elverommet bli et sentralt og identitetsskapende element.

– Kombinasjonen av kun naturlig ventilasjon og passiv oppvarming er en stor utfordring, og krever at man ser på inneklima på en ny måte. Samtidig settes det relativt ekstreme krav til utforming av bygget, sier seniorarkitekt og prosessleder for det tverrfaglig designteamet, Tine Hegli i Snøhetta.

Gjennom tverrfaglig designutvikling, der arkitektur og engineering utfyller hverandre, viser prosjektet at miljøvennlige bygninger kan ha en stedsspesifikk design som tilfredsstiller både urbane og klimatiske krav, være low-tech med lite vedlikehold, fleksibel i bruk så vel som åpen og transparent.

– Den fasetterte geometrien gir rom for mer effektivt kryssventilasjon av bruksområdene.

INNEKLIMA

– VI UTFORDRER NORMKRAVENE PÅ NOEN OMRÅDER, FORTELLER PROSJEKTDIREKTØR TERJE LØVOLD I AVANTOR. (FOTO: AVANTOR)

71 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

INNEKLIMA

Gullhaug torg 2 Gullhaug torg 2 er planlagt i Nydalen i regi av Avantor. Skanska ledet skisse­prosjektet, som ble gjennomført høsten 2015. Snøhetta er arkitekt. Bygget er et kombinasjonsbygg på 16 etasjer, der første etasje er næring, 2.–5. etasje er kontorer og 6.–16. etasje er boliger. Gullhaug torg er et pilotbygg i prosjektet Naturlig klimatisering og i forbildeprosjekt FutureBuilt. Andre samarbeidsparntere er SINTEF Byggforsk, Erichsen&Horgen, Brekke&Strand Akustikk, Heiberg&Tveter, Fokus Rådgivning og Window Master.

AKERSELVA BLIR SENTRAL I DET NYE BYROMMET. (ILLUSTRASJON: SNØHETTA/MIR)

– Den fasetterte geometrien gir rom for mer effektivt kryssventilasjon av bruksområdene.

Samtidig gir det mer dagslys og utsikt for både kontorer og leiligheter.

TINE HEGLI

Samtidig gir det mer dagslys og utsikt for både kontorer og leiligheter, forklarer Hegli.

– Vi planlegger uten sjakter og føringsveier. Det gir et arealeffektivt bygg som er lett å tilpasse til ulike brukeres romfunksjoner og behov, sier hun.

SMART FORENKLING KREVER HØY KOMPETANSE Flere har gode brukererfaring med naturlig ventilasjon. Mesterfjellet skole i Larvik er designet for bruk av hybrid ventilasjon. Målt energibruk første driftsår er 59 kWh/m2.

– Framover vil vi også se at simuleringer utført i designfasen vil bli brukt i programmering av styringssystemene til bygget. Det vil sette nye krav til nøyaktig og realistisk simulering av byggene og trolig også sanntidssimulering som brukes direkte til

72 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

styring av de klimatekniske løsningene, sier Dokka.

Fremdriften i prosjektet vil nå være avhengig av kommunal behandling. Avantor håper å få godkjenning i løpet av første halvår 2017.

– Vi har en del ideer om hvordan dette skal bli, men vi må planlegge på et høyere detaljeringsnivå.

Blant annet vil vi gjøre en rekke simuleringer og utføre tester for naturlig ventilasjon i lab i Danmark til høsten, sier Løvold – Vi har jobbet mye med dette prosjektet, og jeg er rimelig trygg på at bygget er realiserbart både teknisk og økonomisk. Det juridiske er ikke enkelt.

Tomten må omreguleres, og sannsynligvis trenger vi dispensasjon for ventilasjon og andre tekniske installasjoner som ikke er vanlige løsninger i bygg i dag, sier Løvold.

Sopp, råte, fukt, mugg eller insekter?

Du får nøytrale råd uten økonomisk interesse i sanering.

Vi gir veiledning om prøvetaking – og har faste analysepriser. prøveanalyser · skadeutredning · dokumentasjon · anbefalte utbedringstiltak

Uavhengige spesialister innen biologiske bygningsskader siden 1986 Kontakt oss for informasjon og hjelp: post@mycoteam.no

T: 469 75 500 www.mycoteam.no

Følg oss på:

Mycoteam 12837_Annonse_OBOS 188x129_DEF.indd 1

28.02.2016 13.06

BETONGVARER TIL ALLE FORMÅL

Brødrene Østbye produserer og forhandler betongvarer til bedrifter, private og offentlig sektor.

• • • • • • • • • • • •

Belegningsstein Heller Kantstein Forskalingsblokk Forstøtningssten Veggrekkverk - Delta bloc Veggrekkverk - New Jersey Fotgjenger-underganger Kommunalvarer Kabelkanaler Elementbruer L-elementer

Industrigata 4 N-2406 Elverum

Tlf: 62 43 44 45 Fax: 62 43 44 46

www.ostbye.no post@ostbye.no

PROFILINTERVJU

Arthur Buchardt:

TESLATANKEGANGEN MÅ INN I BYGGESEKTOREN TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13 OG KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Arthur Buchardt mener at uten byggenæringen med på laget kan man ikke oppfylle miljømålene som ble satt i Paris. Men dilemmaet er at næringen er mer opptatt av penger enn miljø, dette gjelder også politikerne som han mener er demente mellom hvert valg, de glemmer hva de lover. Buchardt mener teslatankegangen må inn i byggesektoren.

– KAN DU RINGE TILBAKE klokka to? Arthur Buchardt er raskere enn mobilsvareren, på vei til bilen fra møte med Snøhetta, arkitektkontoret.

Nytt anrop klokka to sharp: – Kan vi ikke bare ta intervjuet på telefonen.

Stemmen bæres fram i jevn kjøresus, mens vi snakker om sakens anledning; hans refleksjoner om fremtids bygg med utgangspunkt i det han sa på årets Citykonferanse, og litt om han selv som person.

– Vi bør absolutt treffes, det skal også være litt tett på deg. Fotografen skal være med.

– Skjønner. Joda. Men jeg pleier å ta intervjuer på telefon.

– Kan jeg treffe deg på Gardermoen mens du venter på et fly, eller et eller annet sted mellom møter?

– Kan vi ikke bare ta det nå, eller ring meg halv seks?

– Jeg ringer tilbake. Buchardt! – så tar vi sitatsjekk på epost etterpå?

– Jeg har ikke epost.

– Men, hvordan skal du få lest teksten?

– Du leser opp teksten i telefonen, pleier å gjøre det slik.

– Avtale!

Møte med Arthur Buchardt blir ansiktsløst, travel som han er og vi på vei mot trykkstart. Alternativet blir bilen, kontorforlengelsen på behørig telefon­ avstand. Han på vei til møte, jeg på vent på et offentlig trafikknutepunkt. Opptatt på Google: «Arthur Buchardt» Arthur Buchardt er født i 1948 i Drammen; oppvokst på Nesodden, Mo i Rana og i Brumunddal;

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

utdannet diplomøkonom ved Handelshøyskolen BI; gift to ganger – sist med Wenche Myhre.

KREFT! Buchardt ble frisk fra lymfekreften «Non-Hodgkin lymphoma», som varierer i alvorlighetsgrad, men som kan utvikle seg svært aggressivt. Behandlingen er kombinasjonen kjemoterapi, monoklonale antistoffer, immunterapi strålings- og hematopoetisk-stamcelletransplantasjoner.

SYKDOM OG NYTT KLINIKKBYGG I ettertid skryter han uhemmet av det offentlige helsevesenet i Norge, som han mener er fantastisk: likt for alle og gratis. På Radiumhospitalet møtte han «helt enestående medmennesker med svært høy kompetanse», men bygningene er i så elendig

75 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

76 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

PROFILINTERVJU

– Bankene er den eneste bransjen som bare ser lysere og lysere på fremtiden siden de blir færre og færre og større og større, og egentlige er en liten «mafia».

forfatning at man må til Murmansk for å finne maken. «Takket være dem som jobber der, er det likevel et av verdens beste kreftsykehus» var kommentaren hans til VG i fjor på en pressekonferanse med helseminister Bent Høie, universitetsledelsen og Kreftforeningen til stede, der han sammen med en annen tidligere kreftpasient introduserte idéen om et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet.

Han og Øyvind Eriksen, sjef for Aker, begge bidra til at det reises et nybygg på 34 000 kvadratmeter, 160 senger, ti operasjonssaler, poliklinikker, administrasjonsdel, brystkreftsenter og sosiale arealer. Prislapp: 1,5 milliarder kroner. I følge Buchardt er dette halvparten av en offentlig utbygging på grunn forenklete byggeprosesser, raskere og rimeligere prosjektering og tilgang til spisskompetanse. Hans kompetanse. For begge var dette en tilbaketakk for strålende behandling på stedet og en takk for livet, til full applaus fra pasientgruppene.

Leksikaliserte opplysninger om Buchardt forteller at han er forretningsmann, eiendomsutvikler, hotellmagnat, med store hotellprosjekt i Norge, Sverige og Finland, og nå altså, utvikler av sykehus etter nye forretningsmodeller. Prosjektet ble en personlig respons på Regjeringens ønske om mer offentlig og privat samarbeid (OPS), og forretningsmodellen et samarbeid mellom en ideell stiftelse og Staten, der den blir utbygger, eier og utleier med universitetetssykehuset som leietaker, et såkalt offentlig-ideelt-samarbeid (OIS). Noe nytt og innovativt. Helseminister Bent Høie (H) og regjeringen er positive til initiativet, som øyner håp

oppkjøp av rørleggerbedrifter, fusjon og salg, aksjeplassering og penger i banken til rett tid; om tomta i Øyer som ble til Choice-kjedens første hotell i Norge og en drivverdig gullgruve; om kjendistilværelsen som gikk med fulle seil med Wenche Myhre ved sin side; og om byggeprosjektene, forhandlingsstrategier og skyskrapere.

Buchardt er opptatt av kvalitetsarkitektur. Tidlig på 2000-tallet etablert han et nært forhold og et tett prosjektsamarbeid med den kanadisk-amerikanske og internasjonalt berømte stjernearkitekt og poststrukturalist Frank Gehry, som blant annet skapte Guggenheim-museet i Bilbao. En nesten umulighet å få til med Gehry, men som likte Buchardt så godt at han ville kline til ved Øresundsforbindelsen som hadde fått vidåpen veiog togforbindelse mellom København og Malmö.

I et intervju til NRK forteller Buchardt at selv om mange vil bygge høyt i byene, er det myndighetene som må sørge for høydegrenser og påse at helheten til omgivelsene blir godt ivaretatt. Buchardt på sin side legger følgende krav til høyhus; de skal ha høy arkitektonisk verdi, stå i klynger og ha riktig pris, ligge nært kollektive trafikknutepunkter og kunne drives uten å belaste samfunnet for unødvendig energibruk.

om løsninger på helsevesenets utfordringer.

Mange tiltrekkes av og vil snakke med Arthur Buchardt. Alle med ambisjoner i næringen vet hvem han er. Men, de som ikke kjenner han og møter opp med verdens beste prosjekt under armen, blir blankt avist – også de av disse som legger seg høflig inn på telefonsvareren får nada svar.

Arthur Buchardt vet at han har stor tiltrekningskraft, også på skribenter, kommentatorer

DRIVVERDIG GULLGRUVE Buchardt er ikke mediesky, og pressen får sitt. Den som søker finner; om oppveksten, kamphane som ungdom og klippekort til legevakta, familien, svigerfar; om da han som «ung, ambisiøs og kunnskapsløs trodde han var verdensmester»; om

STOR TILTREKNINGSKRAFT Klokka har arbeidet seg fram til nøyaktig halv seks, og kveldslyset er påslått. Nytt anrop, og vi er veldig vel connected: – På Wikipedia omtales du som en magnat?

– Jeg er en magnet!

77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

og kritikere. Han er en verbal fornøyelse; frittalende, rett på sak, logisk og pedagogisk. Og språklig uredd.

Mye sitter igjen fra oppveksten og livets ubarmhjertige skole. Buchardt er en fighter. Han kan snakke forståelig med alle, også håndverkere og bygdefolk som til tross sitt eget sosiale sprang fort blir dus. Det er blant dem Arthur selv har vokst opp.

Og så skjønner han seg på både matematikk og praktisk teknikk.

Sist jeg så Arthur Buchardt fra offentlig tilskuerhold var på Citykonferansen i år og kort tid etter i et glimt på Dagsrevyen. På fjernsynet appellerte han til politikerne som han ba «lytte til sine egne ord om «det grønne skiftet»», og forkynte at de må bygge Regjeringskvartalet i tre. Og tre er noen han brenner for. Han mener det er miljøvennlig og skal selv bygge hotell i limtre.

TESLATANKEGANGEN På konferansen entret han scenen med flippovertusj i hånda og hilste den svært så moteriktige forsamlingen med leksjonen om «Teslatankegangen». Den handler om at de som kjører Tesla i Norge «driter» i miljøet, på sammen måte som byggenæringen og bankene også gjør det.

Til forsamlingens latterfulle skadefryd og som vitner, sa han rett ut at bankene, som han mener ikke tar lærdom av utviklingen byggenæringen står overfor, ikke stiller miljøkrav, de er kun opptatt av egne marginer, rekordoverskuddene snakker de ikke høyt om.

– Bankene er den eneste bransjen som bare ser lysere og lysere på fremtiden siden de blir færre og færre og større og større, og egentlige er en liten «mafia,» sa Buchardt rolig med blikket spikret på finansrepresentanten på første rekke, som nettopp hadde vært på podiet og snakket om alt annet enn bankenes rekordresultater og som hold kjeft om egne marginer og overskudd.

Buchardts foredragstema var «Energieffektive bygg og i hvilken grad reagerer leietaker på dette?», og de hadde fått han ut i første økt. Buchardt var hos sine egne, og hovedbudskapet hans var at noen må

PROFILINTERVJU

– De som kjører Tesla er skinnopptatt av miljøet. De har Tesla fordi det er lønnsomt.

De får en bil til halve prisen, mye gratis drivstoff og andre privilegier med på kjøpet.

betale for merkostnadene til byggesektoren hvis den skal kunne bidra til å nå miljømålene som ble satt i Paris.

Det første eksemplet Buchardt trakk fram var et ordinært kontorbygg fra 1980-tallet i Sandvika, som ble rehabilitert ferdig i 2014. For å oppnå et høyt ambisjonsnivå om et positivt energiforbruk regnet over levetiden, brukte et topptungt team optimalisert og kjent teknologi på nye måter ved rehabiliteringen. Bygget som er døpt «Powerhouse Kjørbo» (2014), er verdens første rehabiliterte nullenergi-hus og eid av Entra Eiendom og leies ut til Asplan Viak.

– Det var takket være at Entra Eiendom var så «gale» at dette gamle bygget ble transformert til et prestisjeprosjekt. De ekstra byggekostnadene kom på et sted mellom 6- og 9-tusen tusen kroner per kvadratmeter. Det som er sikkert, er at ingen andre enn de selv er villige til å betale for disse ekstrakostnadene, selv om dette er regningssvarende i en livssyklus på 30 år. Men så langt tenker ikke vanlige leietakere. De tenker kun kortsiktig, sa Buchardt uten pessimistiske folder i et ellers så solbrunt ansikt.

Det andre eksemplet hans var et passivhus, merket med energiklasse C der Staten, via Enova, har engasjert seg og spyttet inn 800 kroner per kvadratmeter, som tilsvarer kun 10 prosent av den miljømessige merkostanden. Heller ikke her er leietaker villig til å ta merkostnaden.

SKINNOPPTATT AV MILJØET At det er slik, mener Buchardt ikke handler om miljøhandlinger hos teslasjåførene, men kun penger, noe han kommer grundigere inn på i telefonsamtalen.

– De som kjører Tesla er skinnopptatt av miljøet.

De har Tesla fordi det er lønnsomt. De får en bil til

78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

79 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

PROFILINTERVJU

– Det er byggenæringen som kan redde miljøet, men jeg tror ikke politikerne har forstått alvoret.

Byggenæringen står for 40 prosent av verdens energiforbruk. Uten endring i denne næringen, blir det både Paris 2 og 3. Der man vil sitte og gremmes over de som var med i Paris 1 og fulgte opp det forfedrene vedtok med ikke å iverksette.

halve prisen, mye gratis drivstoff og andre privilegier med på kjøpet, sier Buchardt som viser til at Tesla utløser svært gunstige subsidier fra Staten. Derfor blir alle panameradrømmere teslasjåfører. Buchardt på sine side ønsker seg flere Teslaer på veiene, og mener at denne tankegangen må implementeres i byggenæringen. Han gjentar seg selv.

Mens Buchardt går inn i eksemplifiseringer og detaljer kjører han seg inn i mobilnettets lunefulle begrensninger, samtalen vår skurrer, signalstyrken svekkes og vi blir enige om å bryte for kjapt å skaffe oss en ny linje.

Tilbake til Citykonferansen der budskapet hans synker mer inn hos tilhørerne, og byggenæringens nye tankegang innføres med tall, sirkler og kryss, akronymer og bilmerker. Etter hvert tar Buchardt forsamlingen videre inn mot et høyere, felles mål som er rettet mot myndighetene, som han mener sitter med klimahusnøklene.

– Teslatankegangen er noe som tar utgangspunkt i forbrukeren. Slik må det også bli med miljøbygg. Hvis ikke leietakerne i vårt tilfelle får økonomiske incentiver, blir elastisiteten meget vag, sier Buchardt.

– Elastisiteten? Vi er tilbake på nett.

– Vi har et dilemma og en utfordring i miljøtekningen i byggenæringen. Slik situasjonen er nå, er det ingen som tenker langsiktig i byggenæringen. De driter i miljøet. Leietaker har kun kortsiktige perspektiver, og er ikke villig til å ta den ekstrakostnaden som innovative miljøbygg har. I et langsiktig perspektiv gir null-energihus, eller såkalte «powerhouse» både økonomiske og miljømessige gevinster. Når disse byggene først kommer i drift, får leietakerne en økonomisk oppside, de sparer penger på lavere kostnader.

– Men blir miljøteknologi billigere velges den.

Dilemmaet til byggenæringen er hvem som skal ta ekstrakostnaden med å bygge slike hus.

Hotellgjestene strømmer ikke til rommene fordi det har verdens beste miljøkonsept. Men de forstår effekten av subsidier. Hvis prisen blir halvert vil de også akseptere ulempene som med Tesla. Det er dette som er logikken i det jeg kaller teslatankegangen. Myndighetene må lage like effektive insentiver til leietakere som de gir til teslaeiere, og det må gis til bygg som bidrar til klimareduksjon.

HOTELL I VERDENSKLASSE Buchardt mener det er trist hvis Norge slår seg til ro med ambisjoner om kun passivhus fulgt etter forskriftenes minstekrav. Trist fordi det aldri har blitt bygget så dårlige hus over hele verden som i dag, trist for miljøet og trist for våre etterkommere. Selv vil han bidra til at det bygges mer miljøvennlig.

Buchardt har nettopp bygget et forbildehotell på Lerkendal for Scandic i Trondheim. Bygget har 400 hotellrom fordelt over 20 etasjer, er Norges største anlegg for møter og konferanser med en kapasitet på 23. 000 personer, har 50 møterom og går for å være verdens mest energigjerrige hotell med et energiforbruk på 46 kilowattimer per kvadratmeter per år, som er en reduksjon på 190 i forhold til forskriftskravene på planleggingstidspunktet.

Dette bygget kostet 50 millioner ekstra på grunn av miljøtiltakene. Til tross for at leietakeren får all oppside på grunn av lavere driftsutgifter knyttet til miljøtiltak, var de ikke interessert i å betale for økte miljøinvesteringer. Gjestene ser ut til å trives godt på hotellet, til tross for at mange ikke vet at dette er verdens mest miljøvennlige hotell, sier han.

80 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

I fjor lanserte Buchardt ideen om verdens høyeste trebygg, et kombinasjonsbygg med hotell med 50 gjesterom, restaurant, 21 leiligheter og kontorarbeidsplasser. Alt i tre. Ambisjonen er å bygge verdens høyeste trebygg, 66 meter høyt, fordelt på 17 etasjer med kortreiste miljømaterialer av karbonfangende tre, nullenergiforbruk der bygget skal produsere minst like mye energi som det skal bruke, solcellepaneler, solfangere og vannmagasiner i kjelleren. I Brumunddal.

POLITIKERNE FORSTÅR IKKE ALVORET Buchardt understreker at hvis man ikke tar med byggenæringen med på laget vil ikke verden nå Parismålene. Buchardt skifter nå til et lavere gir, samtalen går oppoverbakke når politikerne omtales.

Nå trykkes det inn litt satiriske gemenheter inn i samtalen, med fynd og klem.

– Det er byggenæringen som kan redde miljøet, men jeg tror ikke politikerne har forstått alvoret.

Byggenæringen står for 40 prosent av verdens energiforbruk. Uten endring i denne næringen, blir det både Paris 2 og 3. Der man vil sitte og gremmes over de som var med i Paris 1 og fulgte opp det forfedrene vedtok med ikke å iverksette.

Mens byggenæringen står for 40 prosent utslipp, transport 25 prosent, har verdens flyflåte om lag 2 prosent.

– Politikerne er demente. I den ene talen forteller de hva de må gjøre, mens de straks etterpå har glemt hva de har sagt og innfører tiltak som ikke gir effekt, sier han.

– De er som fastlegen som sier til den som har lungekreft at det går bra hvis du røyker. Nei, det er ikke bra å røyke. Derfor må fastlegen lage et behandlingsopplegg for kreftpasienten, som får han

81 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

PROFILINTERVJU

BUCHARDT ER STOLT AV TREPROSJEKTET I BRUMUNDAL

vekk fra røyken, over på et bedre kosthold og inn på treningsapparatene. Kroppen må pleies på en annen måte. På samme måte er det i byggenæringen. Det går ikke bra med et minstemål av tiltak, det reduserer ikke utslippene. Uten byggesektoren når man ikke klimamålene, passivhus er ikke nok, sier han Buchardt understreker at han skjønner at politikernes har mange dilemma. Dessuten må vi ikke glemme at byggenæringen ikke er en ensartet gruppe, mange har sine behov, og skaper politiske agendaer. Han mener skal man forme samfunnet i riktig miljøretning, må det komme inn retningslinjer som virker. Statens. Budskapet gjentas og forsterkes.

– For meg ser det ut til at politikerne ikke forstår at mekanismer som fungerer i trafikken, må overføres til byggenæringen. Forbud, regler og forskrifter som gir økte kostnader driver den enkelte og samfunnet framover eller bakover. Se på hva som skjer med dieselbilene. Etter min mening må ENOVA etablere virkemidler som leietakere kan få del i, fordi de er som alle andre opptatt av kortsiktig økonomi.

Som jeg har sagt mange ganger, byggenæringen «driter» i miljøet, sier han.

Buchardt innrømmer at han har feilet mye, men lært mye underveis. Etter egen mening tenker han

nå mer riktig og «evigvarende» på bygg, og har fokus på miljø. Han mener verden har behov for gode forbildebygg, siden ingen er villige til å betale for miljøet. De beste miljøeksemplene han selv har i porteføljen er Lerkendalhotellet og treprosjektet i Brumunddal. Beliggenheten til Brumunddal gir lav betalingsvillighet, men bygget blir miljøvennlig med kortreiste materialer og lav energi. Nå går Buchardt over i det som likner en miljøappell: – Politikerne må arbeide mot byggenæringen på en måte som viser sammenhengen mellom liv og lære, teori og praksis. De må se virkeligheten i øynene og legge opp et ambisjonsnivå og etablere tiltak som kan oppfylle miljømålene som de selv har vedtatt. Buchardt har snakket seg god og varm å veien hjem. Kontortiden nærmer seg slutten.

«DU SKA FÅ EN DAG I MÅRRÅ» – Har du noen råd til politikerne, slik at de kommer i gang?

– Ja! Hvis politikerne mener det de sier, kan de bare pålegge seg selv (Statsbygg) kun å bygge nullenergibygg. Så må de plukke ut 5 personer fra de ulike bransjene i byggenæringen og politikerne. Gruppen skal lukkes inne, der oppgaven er å komme opp med en oppskrift for byggenæringen som kan bidra til at vi kan

82 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

oppnå klimamålene som er satt på Pariskonferansen. Jeg inviterer gjerne gruppen til møte i Prøysenhuset i Ringsaker. Der kan de starte med å synge: «Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel, og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går.»

Buchardt har selv forslag som han mener gruppen bør drøfte: Alle nye boliger skal være nullutslippshus, det skal være standard med jordvarme, materialvalget dokumentert klimavennlig og man skal senke temperaturen i alle rom.

– Hva er det klokeste, ikke nødvendigvis det smarteste, valget du har gjort i jobbsammenheng?

– Hotellet på Lerkedal.

– Og det minst kloke?

Stillhet. - Jeg er en forsiktig mann. Kan ikke komme på noe.

Hvem beundrer du mest blant kollegaer?

– Sønnen min, Anders. Han er klok.

– Buchardt Kjører du Tesla selv?

– Nei , jeg kjører uten subsidier.

Buchardt understreker før vi takker av, at selv om budskapet er pakket inn i litt skjemt er det alvorlig det vi snakker om.

Samlet er vi Norges ledende fagmiljø i

prosjektledelse

part of RPS Group

OEC Gruppen AS, Lysaker torg 25, 1366 Lysaker • www.oec.no Metier AS, Hoffsveien 70 C, 0377 Oslo • www.metier.no

BIM

UTFORDRING FOR ARKITEKTER SOM MANGLER

BIM-KOMPETANSE TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_TRINE HISDAL

Arkitektbransjen generelt har god BIM-kompetanse, men det er en utfordring for de som mangler den. Det er også svært viktig at oppdragsgivere har høy kompetanse, slik at BIM-kravene kan stilles på relevant og hensiktsmessig nivå, sier utviklingssjef Solveig Dahl Grue i Arkitektbedriftene.

BIM-MODELL FRA KODA-ARKITEKTER

DAHL GRUE MENER at arkitekter er godt kjent med og er aktive brukere av BIM, da dette inngår som del av den tverrfaglige prosjekteringen og koordineringen i byggeprosjekter. Noe av årsaken til at en del arkitektfirma er forbeholdne med å ta i bruk BIM kan være arkitektbransjens tidligere erfaring med den teknologiske utviklingen av prosjektering og produksjon. Det henger nødvendigvis ikke sammen med manglende

kunnskap om digitale verktøy, men om erfaringen ved overgangen til CAD tilbake på 90-tallet.

Hun mener at innføringen av digitale produksjonsverktøy kan ha medført kortere frister og strammere rammer for arkitekturprosjekteringen.

– Effektiviseringen ved digital tegnings­ produksjonen har primært kommet oppdrags­ giveren til gode. Samtidig har rammene for prosjektutviklingen blitt ytterligere redusert,

85 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

i forbindelse med økt offentlige dokumentasjons­ krav på kvalitetssikring og kvalifisering, sier Dahl Grue som selv er arkitekt.

Dahl Grue mener at både arkitektbransjen og ingeniørbransjen har den nødvendige utdannelsen og kompetansen til å påta seg prosjektlederansvar.

– Det er imidlertid svært få rene arkitektkontor som leverer prosjektledertjenester i dag. De siste

UTVIKLINGSSJEF SOLVEIG DAHL GRUE I ARKITEKTBEDRIFTENE

86 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

BIM

– Arkitektbedriftene ser imidlertid at det fra oppdragsgivers side stilles krav til BIM i tidlig­fase som ikke alltid er hensiktsmessige.

Mange oppdragsgivere etterspør detaljerte kostnadsanalyser i tidligfase, og forskutterer dermed den etterfølgende prosjekterings­ prosessen.

SOLVEIG DAHL GRUE

10-15 årene har prosjektlederoppdragene hoved­ sakelig blitt tilbudt og utført av egne prosjektlederog rådgiverfirma, der prosjektlederne primært har en ingeniørfaglig bakgrunn, sier hun.

BIM-UTFORDRINGER I KONKURRANSER – I flere prosjekter er det riktig og nødvendig å stille BIM-krav i arkitektkonkurranser hvis prosjekteringen i de senere faser av prosjektet skal foregå i BIM. Dette gir oppdragsgiver blant annet muligheter til å vurdere arkitektens BIM-kompetanse, sier hun.

Utviklingssjefen sier at de arkitektbedriftene som ennå ikke har investert tungt i digitale verktøy, har en reell utfordring. Hun mener at samtidig er det nå langt enklere å imøtekomme de type krav som blant annet er stilt i Statsbyggs plan- og designkonkurranser.

– Noe av utfordringen kan skyldes arkitekters manglende kjennskap til det potensialet som ligger i de ulike, tilgjengelige programvarene. De aller fleste arkitektfirmaer har mulighet til å levere fullgode BIM-modeller til konkurranseformål i programvarer som Rhino, AutoCAD, ArchiCAD, Revit e.l., sier hun.

87 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

KRAV TIL OPPDRAGSGIVERE Dahl Grue understreker at det er svært viktig at oppdragsgivere og bestillere er kompetente på bruken av BIM, og at det stilles krav til BIM på et relevant og hensiktsmessig nivå. Til plan- og designkonkurranser er det løsninger på konseptuelt nivå som bør foreligge.

– Arkitektbedriftene ser imidlertid at det fra opp­drags­givers side stilles krav til BIM i tidligfase som ikke alltid er hensiktsmessige.

Mange oppdragsgivere etterspør detaljerte kostnadsanalyser i tidligfase, og forskutterer dermed den etterfølgende prosjekterings­ prosessen, sier hun.

Dahl Grue mener uhensiktsmessige BIM-krav kan være direkte kontraproduktivt i prosjekter som mangler tilstrekkelig forankring i blant annet romog funksjonsprogram og reguleringskravene.

– Bruken av BIM kan ikke gi mer presise svar enn de spørsmål som stilles. Dersom oppgavens rammer er ikke er godt nok definert, kan risikoen for f.eks. kostnadsoverskridelser øke, da det er lett å få for stor tiltro til BIM-modellens presisjon, ser hun.

BIM

ENTREPRENØREN UTFORDRER ARKITEKTENS POSISJON TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_TRINE HISDAL

Arkitekter som ikke tilegner seg BIM-kompetanse risikerer å gi fra seg faglige og forretningsmessige muligheter, noe som kan svekke arkitekturen.

– Vi er i ferd med å miste garantien for at bygget tjener sin hensikt, sier administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR EGIL SKAVANG I ARKITEKTBEDRIFTENE.

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

BIM

– Hvis arkitektene gir fra seg prosjekt­lederrollen til andre fag, vil dette kunne få konsekvenser for trivsel og funksjonalitet i fremtidens bygg, byer og ikke minst ­samfunn.

EGIL SKAVANG

BIM HANDLER OM å utnytte store mengder digital informasjon, gjennom hele bygge­prosessen og spesielt kommunikasjonen mellom aktørene i byggenæringen. I en artikkel i Building Smart formidler Egil Skavang bekymring for fremtidens arkitektur hvis ikke arkitektene følger med i utviklingen.

Han mener deres innflytelse kan bli svekket.

Dagens byggeprosesser har blitt svært komplekse og utviklingen innen digitale modeller er i rivende utvikling, derfor stilles det nye krav til alle aktørene i næringen. Skavang mener at å beherske de digitale og helhetlige modellene vil være sentralt i ledelsen av fremtidens byggeprosesser. Spørsmålet er om arkitektene, med den rivende, digitale utviklingen i næringen, er i ferd med å gi fra seg både faglige og forretningsmessige muligheter, til fordel for andre faggrupper.

– Hvis arkitektene gir fra seg prosjektlederrollen til andre fag, vil dette kunne få konsekvenser for trivsel og funksjonalitet i fremtidens bygg, byer og ikke minst samfunn, sier Skavang.

PROSJEKTERINGSLEDERROLLEN SVAKT DEFINERT Arkitektene har lange tradisjoner som ledere i byggeprosesser. Skavang hevder at i kraft av fagets egenart står arkitektene best utrustet til å lede byggeprosesser, særlig i prosjekteringsfasen.

Arkitekten er den eneste som er utdannet og opplært til å tenke og arbeide helhetlig. Gjennom den arkitektfaglige prosessen samler og sorterer

arkitektene faglige innspill fra alle andre fagområder.

Basert på dette utvikler arkitekten byggets form med funksjon, konstruksjon, estetikk, menneskets livskvalitet og miljø i sentrum.

Til Fremtidens Byggenæring forteller Skavang at rollen som prosjekteringsleder over mange år har vært både svakt definert og bemannet i norske byggeprosjekter.

– Rollen som prosjekteringsleder erstattes gjerne delvis av prosjekteringsgruppeleder. Men dessverre dekker ikke nødvendigvis prosjekterings­ gruppelederne prosjekteringsledernes rolle faglig og ansvarsmessig. I tillegg er det en tendens at de store totalentreprenørene ofte selv overtar rollen som prosjekteringsleder og erstatter arkitekt med entreprenør eller rådgiver, sier Skavang som selv har erfaring som prosjekteringsleder.

UTDANNING HJELPER Skavang mener at Norge har manglet utdanning for prosjekteringsledere, noe som har vært etterlyst i næringen. Han mener at av den grunn har det vært vanskelig å stille tydelige kvalifikasjonskrav til denne funksjonen, slik han selv har erfart i forbindelse med kvalitetssikringsregimet til Finansdepartementet, der ledelse var en kritisk faktor som man ønsket å stille mer presise krav til.

Via Byggenæringens Prosjektskole har NTNU tilbudt kompetansegivende etter- og videreut­ danningskurs i prosjekteringsledelse. Skavang mener

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

at sammen med erfaring vil kurset – som er utviklet i samarbeid med næringen – kunne gi grunnlag for å stille kvalifikasjonskrav.

OFFENTLIGE BESTILLERNE HAR STOR INNFLYTELSE Han mener at entreprise- og gjennomførings­ modeller er i endring, og at anskaffelsene har fått stor betydning for hvordan prosjektene organiseres og hvem som har ansvaret. Med stor omfang av offentlige byggeprosjekter har de offentlige bestillerne stor innflytelse på utviklingen.

– Man snakker i dag om samspill, tidlig involvering, LEAN og en rekke forbedringsmuligheter for byggeprosessen. Noe som absolutt har mye godt ved seg. Men man faller i stor grad ned på ganske klassiske totalentrepriser hvor en entreprenør, i hovedsak på grunn av sterk økonomisk ryggrad, får all styring, uten nødvendigvis å være tilstrekkelig faglig kvalifisert. Entreprenøren har gjerne et kostnadsmål og et tidsmål som overstyrer brukermål, byggherremål og samfunnsmål, og er sjelden garantisten for det beste prosjektet, sier Skavang.

– Totalentreprisen er ingen garanti for en byggherre. Vi er i ferd med å miste garantien for at bygget tjener sin hensikt. Vi trenger å se med helt nye øyne på hvordan byggeprosjekter skal organiseres for å oppfylle kundens behov og samtidig levere til en forutsigbar pris med en lav risiko for de som er involvert, sier Skavang.

91 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Den ekstra kraften, en motor i prosjektet. Som øker farten, finner løsningene og får flere til å jobbe bedre sammen. Som bidrar med kompetanse og en visjon om hvordan saker og ting kan forbedres.

Hos oss møter du spesialiserte ingeniører med bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater! Vi kaller det Energized Engineering – det får du hos Rejlers. rejlers.no

Vi har solid erfaring innen møbeldesign av kontormøbler og interørdesign for offentlige miljøer

Dette kan vi hjelpe våre kunder med:

• Se muligheter for å tilrettelegge det fysiske miljøet innenfor de enkeltes bedriftenes rammer og ønsker.

Integrere bedriftens identitet innad og utad.

• Tilrettelegge for ergonomisk gode arbeidsplasser.

• • Energigivende formelle og uformelle møteplasser og rom for variasjon.

Vår styrke er at kunden kun trenger å forholde seg til oss, vi hjelper med alt, fra tegningsstadiet til den siste kontorstolen er på plass.

SL interiør og kontor AS, Tlf: +47 917 30 260 • 918 09 727 post@siko.no • www.siko.no

TEKNOLOGI

ØKT VELFERD FOR ELDRE MED NY TEKNOLOGI TEKST_EIRIK IVELAND

I 2050 vil det være dobbelt så mange eldre som barn og unge i Norge.

Spesielt utfordrende er det med stadig flere eldre over 80 – og færre yngre som kan finansiere og bistå i omsorgsarbeidet. Hvordan kan velferdsteknologi bidra til å løse denne utfordringen?

93 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

TEKNOLOGI

VELFERDSTEKNOLOGI SKAL BIDRA TIL INNOVASJON I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN, SIER SENIORFORSKER I SINTEF BYGGFORSK KARIN HØYLAND. (FOTO: SVEIN TØNSETH/SINTEF)

94 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

GRAM Dampsperre

®

– Teknologi- og boligløsninger må utvikles i sammenheng og ut i fra kunnskap om brukernes reelle behov. Innovasjon i helseog omsorgstjenesten betyr at både teknologibedrifter og byggenæringen må tenke nytt.

KARIN HØYLAND

ANBEFALER GPS Hensikten med velferdsteknologi er å skape trygghet og mestring slik at brukere kan bo hjemme lengst mulig ved hjelp av ulike teknologiske løsninger, sier Kristin Mehre, avdelingsdirektør omsorgstjenester i Helsedirektoratet.

Velferdsteknologi skal gjøre brukere og pårørende trygge. I tillegg skal teknologien bidra til at helsepersonellressursene kan brukes på en klokere måte, slik at vi kan yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester til det økende antallet personer som trenger det.

– Vi vet at bruk av velferdsteknologiske løsninger gir gevinster både for brukere, pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Både brukere og pårørende føler seg tryggere med slike teknologiske hjelpemidler i hverdagen, sier Mehre.

For tette hus Teknisk godkjent - Egenskaper - Funksjon - Sikkerhet for bruker For tak og vegg

Med heftekant - Rask å montere - Mindre belastning For gulv/støp

VIKTIG SAMFUNNSOPPDRAG SINTEFs samfunnsoppdrag er å utvikle kunnskap og løsninger som bidrar til å møte samfunnsutfordringene.

– Velferdsteknologien skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi skal også bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenesten, sier seniorforsker i SINTEF Byggforsk Karin Høyland.

Det holder ikke å installere ny teknologi i et bygg for å få et godt velferdstilbud. Hva er vitsen med at alarmen går hvis ingen tar i mot alarmen, kan skifte batteri i den eller har et apparat for å aksjonere?

– Teknologi- og boligløsninger må utvikles i sammenheng og ut i fra kunnskap om brukernes reelle behov. Innovasjon i helse- og omsorgstjenesten betyr at både teknologibedrifter og byggenæringen må tenke nytt.

Det må legges vekt på hvordan nye løsninger utvikles, implementeres og tas i bruk, sier hun.

FLERE DEMENTE I 2030 kan antall personer med demens i Norge være over 100 000. Den forventede økningen tvinger fram nytenkning. Et tverrfaglig forskerteam har derfor

Tlf.: 69 81 55 10 eller 74 01 98 60 Mail: firmapost@tommen.no Ordre mail: ordre.tgf@tommen.no

www.tommen.no

TEKNOLOGI

HOGEWEYK I NEDERLAND ER BYGD SOM EN LANDSBY MED 23 BOKOLLEKTIV PÅ 6-7 PERSONER. (ILLUSTRASJON BE, DE HOEGWEYK CARE CONSEPT)

NAVGIL S1 KLOKKETELEFON OG TRYGGHETSALARM.

– Når det gjelder teknologiområdet som skal gi trygghet for at mennesker kan bo lengre hjemme og klare seg bedre i hverdagen er Nasjonalt velferdsteknologiprogram i en avsluttende utprøvingsfase.

KRISTIN MEHRE

gjennomgått norsk og internasjonal forskning om demensomsorg. Deres rapport peker på mulige tiltak som samlokalisering av boligtilbud, gjøre det attraktivt for pårørende å delta som ressurs og å fokusere på områdekvaliteter.

– I Norge får personer med demens oftest vanlig sykehjemsplass, men det er ikke nødvendigvis det beste tilbudet. Lange korridorer og ukjente mennesker kan skape forvirring og utrygghet, sier Høyland.

I rapporten går det fram at ett av de viktigste tiltakene for å oppnå en mer personsentrert omsorg, er å organisere tilbudet i små, oversiktlige bogrupper, der det er tilknyttet færre og faste personer som lærer beboerne å kjenne.

Disse tiltakene reduserer aggresjon og stress blant beboerne. Men den største økonomiske gevinsten består i å kunne utsette sykehjemsinnleggelse så lenge som mulig, sier Høyland.

TRYGGEHETSARMBÅNDSUR Et firma som jobber med konkrete løsninger er Dr. Bergman. Daglig leder Anders Gyrre har lenge vært engasjert i problemstillingen.

– Vi ønsker å markedsføre produkter som gjør at eldre kan klare seg bedre i hverdagen.

Finske Navgils sin klokketelefon S1 er også en hendig trygghetsalarm med GPS. Den har akselerometer som registrerer fall, og er IP-sikker og kan tas med i dusjen.

Undertegnede fikk teste S1. Festet til armen simulerte vi at jeg hadde falt. Jeg trykket på knappen og fikk raskt telefonisk kontakt med pårørende (Gyrre). Siden jeg ikke kunne komme meg opp skulle noen snarest mulig komme og hjelpe meg.

Brukerens pårørende har et dedikert webområde. Valg av profil kan lett tilpasses for personer med dårlig rørlighet, folk som arbeidere alene eller for dem som lider av demens.

– Ved alarm kommer en SMS-melding til pårørende. Du kan legge inn flere telefonnumre, om én ikke responderer innen en gitt tid, går alarmen videre til neste på listen, forklarer Gyrre.

ELEKTRONISK MEDISINERINGSSTØTTE Helsedirektoratets gevinstrealiseringsrapport sier at ni av ti brukere av mobil trygghetsalarm i Bærum

96 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

sier at den gjør dem tryggere i hverdagen, åtte av ti oppgir følelse av større frihet. Andre nyttige produkter er elektroniske dørlåser og elektronisk medisineringsstøtte.

Dr. Bergman AS tilbyr en pilledispenser som selger godt i USA. Dispenserkarusellen har 28 kamre som fylles på av hjemmesykepleier eller pårørende. Den varsler brukeren når det er tid for å ta medisin. Pårørende varsles dersom piller ikke er tatt fra dispenseren som forskrevet, sier Gyrre.

– Hjemmesykepleier eller pårørende trenger ikke reise ut bare for å sjekke om medisinen blir tatt. Det gir en ekstra trygghet å vite at du blir varslet om noe er galt med de som står deg nær. Dette produktet har vi meget stor tro på, sier han.

– Når det gjelder teknologiområdet som skal gi trygghet for at mennesker kan bo lengre hjemme og klare seg bedre i hverdagen er Nasjonalt velferds­teknologiprogram i en avsluttende utprøvingsfase. Hittil har vi prøvd ut løsninger i 34 kommuner. I 2017 har vi planlagt å starte spredning av trygghetsteknologi også til andre kommuner, forteller Mehre.

BYGG

VENTILASJON

KONDENSISOLERING

VENTILASJONSFILTER

FERDIGE FISKER, PRECUT OG RULLVARE

FILTER MEDIE AV SYNTET OG GLASS TIL BOLIG OG INDUSTRI

| |

160442-04 www.hatlehols.no

DIMENSJON STØRRELSER

25 og 50 mm fra Ø125 til Ø1250 – 15, 30, 45, 60 og 90°

ENKLERE, RENERE, EFFEKTIVT OG LØNNSOMT

MILJØFILTER SIKRER GODT INNEMILJØ +47 70 17 53 00

office@mittet.com

www.mittet.com

160442-04 Fremtidsbyggenæring 184x132 mm.indd 1

20.04.16 11:04

– Nord-Europas største eiendomsmesse

Norges ledende møteplass for grønne bygg og bærekraftig byutvikling

Telenor Arena, Oslo 28. & 29. september 2016 Eiendom- og byggbransjens nye møteplass!

Gratis seminarer !

Les mer på easyfairs. com /eiendom eller /okobygg eynote can K Ameri

Randi H. Augenstein, Arkitekt Helen & Hard

Nina Jensen, Generalsekretær WWF

Arrangeres parallelt med:

Norges viktigste og mest selvfølgelige møtested for alle som jobber med sikkerhet!

Anna Hessle, Area Manager China, SWECO

Jason McLennan, Star-keynote, green buildings

Utstillere Nyheter Seminarer Nye kontakter Trender Inspirasjon

TEKNOLOGI

SMARTHUSTEKNOLOGI —IKKE NOK MED FUNKSJONALITET TEKST_GUNN IREN KLEPPE

Ved design av smarthusteknologi må man forvente at det vil gå galt.

Sikkerhet må bygges inn fra starten, ikke legges på i etterkant. Man må også forhindre hackere i å komme seg videre inn i andre systemer.

– DET BLIR OPPLAGT utfordringer når det foreligger ny teknologi, konstaterer Torgeir Waterhouse, Direktør for Internett og nye medier i IKT Norge.

Mange henger seg på. Ikke alle er vant til å tenke IT-sikkerhet eller har slik kompetanse. Da er det viktig å samarbeide med aktører fra IT-næringen som har det. Det er ikke nok å bare tenke funksjonalitet.

På markedet finnes alt fra sikre og gjennomtenkte løsninger, til utstyr som medfører høy risiko. Det kommer også an på bruken. Får uvedkommende tilgang til annet utstyr via svakeste ledd eller en bakdør, har de plutselig et helt annet spillerom.

– Man må tenke sikkerhet og personvern fra starten av. Det må være premisset for hva man gjør.

Hvis det er gjort skikkelig, så er det ikke noe problem. Hvis ikke, så er det betydelig risiko, understreker han.

– Det må (også) handle om merverdi, om å gjøre hverdagen enklere. Mange synes det er gøy å styre noe via Internett, men det må være mer enn det.

– Det er uante muligheter. Vi kan fort havne i den situasjon at det er 50 gjenstander som gjør at det er et smarthus. Det kan gjelde alt fra strøm til en bitteliten dings.

MYE KAN GÅ GALT Forsker ved SINTEF IKT, Marie Gaup Moe, viser til manglende standarder og dårlig interoperabilitet.

– Forbruker har forventninger om at det skal være trådløst og sømløst, men vi er ikke der ennå.

Det er mange eksempler på dårlig sikkerhet, for eksempel at det ikke er bygget inn sikkerhet fra starten, bekrefter hun.

– Det er manglende kunnskap om sikkerhet hos publikum, det er kanskje ikke det første de tenker på ved innkjøp. Vi ser at mye personlig sensitiv data lastes opp.

Lovmessig kan ansvaret være uklart, for eksempel der overvåkningssystemer har sikkerhetshull som gjør det mulig å bryte seg inn.

Eksempler på at det har gått galt inkluderer hacking av google-konto via smartkjøleskap, spionasje via videoovervåkningskamera eller

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

babymonitor og smart-TV der det man sier kan avlyttes. Å gjøre seg avhengig av smartteknologi kan også gi utfordringer om man mister nettdekning eller strøm. Hva om du erstatter dørlåsene med trådløs, og så går strømmen og du ikke får låst opp?

I en sak fra USA gjorde en «bug» i termostatens software at batteriet tømte seg midt i en kuldeperiode. Beboerne våknet til kaldt hus. Det ble en lang affære å ta termostaten av veggen, lade den med USB og en lite brukervennlig prosedyre med gjenoppstart.

Alle produsenter er kanskje ikke rustet til å ta imot mange kundeklager og prosessene for gjenstart eller sikkerhetsoppdatering er kanskje ikke gode nok.

I et annet eksempel tok en mann hevn ved å slå strømmen av og på hos eksen og den nye kjæresten etter at han selv flyttet ut. Mannen hadde nemlig styringsapp på telefonen.

Det har også blitt påpekt at entreprenører vil kunne utnytte smarthusløsninger til egen vinning. I forbindelse med smarte målere (AMS) kan man også

TORGEIR WATERHOUSE, DIREKTØR FOR INTERNETT OG NYE MEDIER I IKT NORGE.

99 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

TEKNOLOGI

Iamthecavalrys fem prinsipper for å sikre IoT produkter 1. Safety by design: Det er svært viktig at sikkerhet bygges inn og ikke legges på i etterkant. Man bør anta at det vil gå galt.

2. Tredjepart samarbeid: Man bør være

se for seg at noen hacker seg inn og manipulerer så naboen får en kjemperegning. Eller at noen sørger for mer strøm til seg selv og mindre til naboen.

I Storbritannia grep GCHQ (Government Communications Headquarters) inn i innføringen av smarte strømmålere på grunn av dårlig sikkerhet i systemet. Ifølge Waterhouse avhenger trygg bruk av at teknologien er skikkelig sikret, også siden sensitiv data samles inn.

LØSNINGER Fordeler og risiko må veies mot hverandre. Det jobbes med løsninger på mange fronter og flere har gitt ut retningslinjer for produkter tilknyttet nett, the Internet of Things (IoT).

forberedt på hendelseshåndtering.

Sikkerhetsforskere som oppdager hull må ha en måte å kunne rapportere på.

3. Bevissikring: Det er viktig at produktet

designes slik at man har tilgjengelige logger for å finne ut hva som faktisk har gått galt —for eksempel om det er noe galt med produktet eller det er blitt hacket.

4. Sikkerhetsoppdatering: Det må være mulig

å raskt finne ut om det trengs oppdatering pluss det må lages løsning så det er enkelt å oppdatere/gjenoppstarte.

5. Segmentering: Dersom noe blir hacket,

må man hindre at det påvirker andre deler i systemet—slik at hackere ikke kommer seg videre inn i google-kontoen via smartkjøleskap eller at de ikke kommer seg videre inn i bilens indre kontroller om de hacker seg inn via entertainment-systemet.

Kilde: Marie Gaup Moe, Iamthecavalry.

MARIE GAUP MOE, FORSKER VED SINTEF IKT

100 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

– Det er virkelig et område hvor man vil se mye konkurranse, spår Waterhouse og understreker at løsninger må kunne fungere på tvers og snakke sammen, med åpen standard.

SINTEF har tidligere gitt ut en veiledning for risikoanalyse og råd om sikring av smarte strømmålere. Moe er med i Iamthecavalry (organisasjon av frivillige) som har publisert fem prinsipper for å sikre slike produkter (se liste).

– Jeg vil understreke at vi må gå inn i teknologien på IT’s premisser, ikke tvinge den til å fungere etter modeller fra bygningsbransjen. Det er som ved alle teknologiske skifter—hvis man skal lykkes må man jobbe på og satse på teknologiens premisser, anbefaler Waterhouse.

IT + CRESTRON =

FREMTIDENS BYGG

nce

lla vei

r

Stre

amin

Su

g

edia

lM igita

D

I Norge er vi langt fremme p책 ITinfrastruktur, AV-utstyr og bruk av ny teknologi. Likevel mener vi at det ligger et stort uutnyttet potensiale i den teknologien vi har og at veien videre er 책 fokusere p책 integrasjon mellom IT og AV. Kontakt oss i dag p책 23242270. www.vfi.no ww

veien 28 i Oslo Nydalsveien 28 i Oslo Nydalsveien 28 i Oslo Nydalsveien 28 i Oslo Nydalsveien 28 Nydalsveien i OsloNydalsveien 28 i Oslo 28 i Oslo

g effektiv ftig kan bærekraftig kosteffektiv Slik og kan bærekraftig kosteffektiv Slik og bærekraftig kan kosteffektiv Slik og kan bærekraftig kosteffektiv og bærekraftig og bærekraftig Slik kan Slik kosteffektiv Slik kan kan kosteffektiv kosteffektiv og bærekraftig og bærekraftig og bærekraftig s, adefornyelse segevinst lse med gjøres, fasadefornyelse helsegevinst med gjøres, helsegevinst fasadefornyelse med gjøres, helsegevinst fasadefornyelse med gjøres, helsegevinst med gjøres, helsegevinst med helsegevinst st fasadefornyelse fasadefornyelse fasadefornyelse gjøres, med gjøres, gjøres, helsegevinst medmed helsegevinst helsegevinst

Bilde tekst...

Bilde tekst...

Bilde tekst...

Bilde tekst...

Bilde tekst...Bilde tekst...

ors mpel sveien har gelse se bygg blitt til28 etterfølgelse ietiNydalsveien Avantors Oslo eksempel har bygg blitt til 28etterfølgelse et iiNydalsveien Avantors Oslo eksempel har blitt bygg til28 etterfølgelse eti iNydalsveien Avantors eksempel Oslo har bygg blitt til28 etterfølgelse et i iNydalsveien Oslo eksempel har blitt til28 etterfølgelse eti Oslo eksempel har blitt til etterfølgelse et eksempel til etterfølgelse vse kostnadseffektiv erdan fasadefornyelse og bærekraftig moderne, på hvordan kostnadseffektiv fasadefornyelse og bærekraftig moderne, på hvordan kostnadseffektiv fasadefornyelse og bærekraftig moderne, på hvordan kostnadseffektiv fasadefornyelse ogi bygg bærekraftig moderne, fasadefornyelse ogi bærekraftig fasadefornyelse og bærekraftig rfølgelse Avantors bygg Avantors i Nydalsveien Avantors bygg Nydalsveien 28 i Oslo i Nydalsveien harkostnadseffektiv 28 blitt Oslo et28eksempel har i Oslo blitt har et tilblitt eksempel etterfølgelse et eksempel tilfasadefornyelse etterfølgelse til etterfølgelse nmast øres. ultipor. treprenør ast rdet Løsningsordet Ytong Hovedentreprenør kan Betonmast Multipor. gjøres.erLøsningsordet Hovedentreprenør Ytong Betonmast Multipor. gjøres. erLøsningsordet Hovedentreprenør Ytong kan Betonmast Multipor. gjøres. er Løsningsordet Hovedentreprenør Ytong Betonmast Multipor. er Hovedentreprenør Ytong Betonmast Multipor.

Hovedentreprenør Betonmast Betonmast else er på kan hvordan moderne, på hvordan på hvordan kostnadseffektiv moderne, moderne, kostnadseffektiv ogkostnadseffektiv bærekraftig og bærekraftig fasadefornyelse og bærekraftig fasadefornyelse fasadefornyelse g aosjektleder ella Engvik at Multipor å bruke forteller sin fra Ytong Guy Xella prosjektleder Engvik atMultipor å bruke forteller fra Ytong Guy prosjektleder Xella at Engvik Multipor åLøsningsordet bruke forteller sin fra Ytong Guy Xella prosjektleder at Engvik Multipor å bruke forteller fra Ytong Guy Xella at Multipor å Hovedentreprenør bruke fra Ytong Xella at Multipor å bruke fra Ytong Xella Multipor fra Xella etonmast ast kansin gjøres. kan gjøres. kan gjøres.

Løsningsordet er Ytong Løsningsordet Multipor. erEngvik Ytong er forteller Multipor.

Ytong Multipor.

Hovedentreprenør Hovedentreprenør Betonmast Betonmast Betonmast jen. nyelse AS gjerne til fasadefornyelse er gjør noe Norge han igjen.

ASgjerne til fasadefornyelse er noe Norge han igjen.

AS gjerne til fasadefornyelse er gjør noe Norge igjen. han ASgjerne til fasadefornyelse ergjør noe igjen. han gjerne er gjør noe han igjen. igjen. aan Xella singjør prosjektleder sin prosjektleder Guy sin Engvik prosjektleder forteller Guy Engvik Guy at åEngvik forteller bruke forteller Ytong at å bruke Multipor at gjerne å bruke Ytong fragjør Multipor Ytong Xella Multipor fra Xella fra Xella Norge AS til Norge fasadefornyelse Norge AS til fasadefornyelse AS til er fasadefornyelse noe han gjerne er noe gjør er han noe igjen. gjerne han gjerne gjør igjen. gjør igjen. en rne e. Men når har Der det når lært han er det svært og er partnerne mye.som Menbygget har Der når lært han det svært er og partnerne mye.

Men har Der når lært han det svært og er partnerne mye.som Men har Der når lært han det svært er og partnerne Menhar Der når lært det hansvært er og partnerne mye. Men har Der når lært han detsvært er og partnerne mye. Men har når lært detsvært er mye. Men når det er mle som stiania bygget Spigerverks ligger, Sentralt i Christiania gamle Spigerverks ligger, Sentralt i gamle Christiania som bygget Spigerverks ligger, Sentralt i gamle Christiania bygget Spigerverks ligger, i mye.

Christiania gamle Spigerverks gamle

dng kap Ytong Multipor lang sagt Multipor erfaring har Nydalen, hans med selskap Ytong sagt Multipor erfaring har hans med selskap Ytong lang sagt Multipor erfaring har hans med selskap lang sagt Multipor erfaring har hans med selskap lang Multipor sagt erfaring har hansmed selskap sagt Multipor erfaring har hansmed selskap Ytonglang Multipor erfaring med Ytong Multipor tradisjonsrike er en kombinasjon høyborg, av tradisjonsrike er enlang kombinasjon høyborg, Nydalen, av tradisjonsrike er en kombinasjon høyborg, Nydalen, av Ytong tradisjonsrike er en kombinasjon Nydalen, av Ytong er en kombinasjon av Ytonglang en t mye. når det Menernår det er Der han og partnerne Der har hanlært og Der partnerne svært han ogmye. partnerne harMen lærtnår svært har det lært er mye. svært Menmye. når det Menernår det er Sentralt som bygget Sentralt ligger, som iSentralt Christiania bygget som ligger, Spigerverks bygget i Christiania ligger, gamle i Christiania Spigerverks Spigerverks gamle gamle aring ale. erfaring Derfor som somsom låvar byggemateriale. lå det mye erfaring Derfor som som byggemateriale. var lået det myefor erfaring Derfor somsom byggemateriale. varlådet mye erfaring Derfor som som byggemateriale. varlådet mye erfaring som som byggemateriale. var lådet mye erfaring som som byggemateriale. varlådet mye erfaring Derfor som varlådet mye erfaring som lå ell for rne byggekunst bærekraft tradisjonell og et must moderne for byggekunst bærekraft tradisjonell ogmust moderne byggekunst bærekraft tradisjonell et ogmust moderne for byggekunst bærekraft og et must moderne for Derfor bærekraft et must for Derfor ng med Multipor Ytong Multipor sagt hans sagt har hans erfaring sagt har selskap med hanslang Ytong selskap erfaring Multipor langmed erfaring Ytong med Multipor Ytong Multipor høyborg, tradisjonsrike høyborg, Nydalen, høyborg, tradisjonsrike er en tradisjonsrike kombinasjon Nydalen, Nydalen, er aven kombinasjon er en har kombinasjon av selskap av lang ible yttelsen leksible byggebakbyggeav denne det svært nyesom utnyttelsen fleksible bak byggeav denne det svært nyesom utnyttelsen fleksible bakbyggeav denne det svært nye som utnyttelsen fleksible bak byggeavdenne det svært nye utnyttelsen fleksible bak byggeav denne det svært nye utnyttelsen fleksible bak byggeav denne det svært nye utnyttelsen fleksible byggeav det svært fleksible byggeNoe nvil bygge Nydalen eller Arkitektkondem fornye.

Noe vil Nydalen bygge eller Arkitektkondem fornye.

Noe vil bygge Nydalen eller Arkitektkondem fornye.

Noe vil bygge Nydalen eller Arkitektkonfornye.

Noe Nydalen Arkitektkonring myesom erfaring lå som lå byggemateriale. somDerfor byggemateriale. som var byggemateriale. det myeDerfor erfaring varDerfor som det mye låvarerfaring det myesom erfaring lå som lå tradisjonell byggekunst tradisjonell og moderne tradisjonell byggekunst bærekraft byggekunst og moderne et must og moderne bærekraft for som bærekraft et must for et must for .nn Multipor materialet faktisk som er.

Ytong Multipor materialet faktisk som er.

Ytong Multipor materialet faktisk som er.

Ytong materialet faktisk somer.

Ytong Multipor materialet somer.

Ytong Multipor materialet faktisk somer.

Ytong Multipor faktisk er. eong artde har fleste. forstått Jobben tor bedre åpenbart de enn de har fleste. forstått Jobben tor bedre åpenbart de enn de har fleste. forstått Jobben tor bedre åpenbart deenn Multipor de har fleste. forstått Jobben bedre de enn de fleste. faktisk Jobben de ært ble byggefleksible byggebak denne nye utnyttelsen bak denne av bak nye detdenne utnyttelsen sværtnye fleksible utnyttelsen av det byggesvært av det fleksible svært byggefleksible byggedem som vil byggedem ellersom fornye. dem vil bygge Noe somNydalen eller vil bygge fornye.

Arkitektkoneller Noe fornye.

Nydalen Noe ArkitektkonNydalen Arkitektkonmed intet Nydalsveien unntak. har28 gjort er intet med unntak.

Nydalsveien har28 gjort er intet med unntak.

Nydalsveien har 28 gjort er med intet Nydalsveien unntak.

28 er intet unntak. sk er. materialet som Ytong materialet materialet som faktisk Ytong er. som Multipor Ytong faktisk Multipor er.faktisk er. tor åpenbart har forstått tor åpenbart bedre tor åpenbart har ennforstått de fleste. harbedre forstått Jobben ennbedre de de fleste. enn de Jobben fleste.de Jobben deMultipor Arkitekten Arkitekten Arkitekten Arkitekten Arkitekten Arkitekten har gjort med Nydalsveien har gjort 28 har med ergjort Nydalsveien intetmed unntak.

Nydalsveien 28 er intet28unntak. er intet unntak. eren tte rosjektet, prosjektet, når Samarbeidspartneren det gjelder dettesom prosjektet, når Samarbeidspartneren det gjelder dettesom prosjektet, når Samarbeidspartneren det gjelder dettesom prosjektet, når Samarbeidspartneren det gjelder dette prosjektet, når Samarbeidspartneren det gjelder dette prosjektet, når Samarbeidspartneren det gjelder dette prosjektet, når det gjelder dette prosjektet, som «puster» Isolering «puster» Isolering «puster» Isolering «puster» Arkitekten Arkitekten Arkitekten Nydalen rog AS,kunne og Knut Arkitektkontor kunne Kløvvik AS, Nydalen ogKnut kunne Arkitektkontor Kløvvik Nydalen AS, og Knut kunne Arkitektkontor Kløvvik hos Nydalen AS, ogKnut kunne Arkitektkontor Kløvvik hosbeholde Nydalen AS, ogKnut kunne Arkitektkontor Kløvvik hos Nydalen AS, ogKnut kunne Arkitektkontor Kløvvik hos Nydalen AS, og kunne Arkitektkontor AS, og kunne eholde måtte sitt bygget utseende, visuelt Ikke hos bare beholde måtte sitt bygget utseende, visuelt Ikkehos bare beholde måtte sitt bygget utseende, Ikke visuelt bare beholde måtte sitt bygget utseende, visuelt sitt utseende, er rosjektet, dette prosjektet, Samarbeidspartneren Samarbeidspartneren når det Samarbeidspartneren gjelder dette nårprosjektet, det gjelder når det dette gjelder prosjektet, dette prosjektet, Isolering som «puster» IsoleringIsolering som «puster» som «puster» asadeig avnår fasadeikke detsvært gjelder si seg mer bruk enig av fasadenårikke det si gjelder segisoleringsegenskapene mer bruk enig av når fasadeikke detsvært si gjelder segisoleringsegenskapene mer bruk enig av når fasadeikke detsvært gjelder si segmåtte mer bruk enig av fasadenår ikke detsvært gjelder si seggode mer bruk enig av fasadenårikke det si gjelder seg mer bruk enig av fasadenår det gjelder bruk av fasadersegenskapene så være måtte isoleringsegenskapene gode for også være svært gode måtte for også være måtte gode for også være gode for også være for ontor og kunne AS, og kunne Knut Kløvvik hos Nydalen Knut Kløvvik Arkitektkontor Knuthos Kløvvik Nydalen hos AS,Arkitektkontor Nydalen og kunneArkitektkontor AS, og kunne AS, og kunne Ikke bare måtte bygget Ikke bare visuelt Ikke måtte beholde bare bygget måtte sittvisuelt utseende, bygget beholde visueltsitt beholde utseende, sitt utseende, m Multipor ne. denne. materialet til entil jobb Ytong sommoderne Multipor denne.materialet til entiljobb Ytong sommoderne Multipor denne. materialet til en til jobb Ytong sommoderne Multipor denne.materialet til en til jobb Ytong som Multipor denne.materialet til en jobb Ytong som Multipor denne.materialet til en jobb Ytong somMultipor denne. til en jobb som denne. oderne fektivitet. krav åenergieffektivitet. sikre krav åenergieffektivitet. sikre krav åenergieffektivitet. sikre krav energieffektivitet. asadebruk av fasadeikke si seg mer enig ikke nårsidet seg ikke gjelder mer sienig seg bruk mer nåravdet enig fasadegjelder når det bruk gjelder av fasadebruk av fasadeisoleringsegenskapene isoleringsegenskapene måtte isoleringsegenskapene også være svært måttegode også måtte for væreogså svært være gode svært for gode for ne. som denne. materialet Ytong Multipor materialet tilmaterialet en Ytong jobbMultipor som Ytong denne. til Multipor en jobbtilsom en jobb denne. som denne. å sikre moderne krav å sikre til energieffektivitet. moderne å sikre moderne krav til energieffektivitet. krav til energieffektivitet. ende evaluering pussfasade, pussfasade, -bruk Detav ble gjortom en Nydalsveien evaluering pussfasade, -bruk Det ble av gjort en evaluering pussfasade, - bruk Det ble avav eksisterende gjort en evaluering pussfasade, - bruk Detav ble eksisterende gjort en evaluering pussfasade, -bruk Detav ble gjort en evaluering pussfasade, - Det av bleeksisterende gjort en evaluering pussfasade, av eksisterende pussfasade, Nydalsveien nterer av 28eksisterende Ytong Selv representerer av 28eksisterende Ytong Selv representerer om Nydalsveien 28 Ytong Selv representerer om Nydalsveien av 28 Ytong representerer aveksisterende Ytong et n dslående år nedslående hadde som gjennom fått et effekt meget noen nedslående år hadde som gjennom fått eteffekt meget noenutvendig nedslående år hadde som gjennom fåttmaterialet et effekt meget noenutvendig nedslående år hadde som gjennom fåttmaterialet et meget noennedslående år hadde som gjennom fått et effekt meget noennedslående år hadde som gjennom fått et meget noennedslående år hadde fått et meget nedslående utvendig også en har spesiell materialet Multipor utvendig også en spesiell har materialet Multipor også en spesiell har Multipor også en spesiell har effekt også en spesiell sterende pussfasade, pussfasade, Det ble gjort en evaluering - Det ble gjort - av Deteksisterende en bleevaluering gjort en pussfasade, evaluering av eksisterende av eksisterende pussfasade, pussfasade, Selv om Nydalsveien Selv 28om representerer Nydalsveien Selv om Nydalsveien bruk 28 representerer av Ytong 28 representerer bruk- av Ytong bruk av Ytong resultat. resultat. resultat. resultat. resultat. resultat. ndig or «puster». bruk.

Ytong Noe ved Multipor som innvendig «puster». bruk.

Ytong Noe vedsom Multipor innvendig «puster». bruk. Ytong Noe vedMultipor som innvendig «puster». bruk.

Ytong Noe Multipor som «puster».

Noe som meget dslående nedslående som en gjennom noen som år hadde gjennom som fåttnoen gjennom et meget år hadde noen nedslående år fåtthadde et meget fått et nedslående meget nedslående Multipor utvendig har Multipor materialet utvendig Multipor også har utvendig enmaterialet spesiell har materialet effekt også en spesiell også effekt spesiell effekt for ktig ng av byggherre for bygget Ved byggherre rehabilitering var viktig for avVed byggherre bygget rehabilitering var av for Ved bygget byggherre var viktig av forVed bygget byggherre rehabilitering var detallergifremmende viktig for av Ved bygget byggherre ny rehabilitering var detog viktig for avVed bygget byggherre ny rehabilitering var det viktig for av bygget byggherre var det viktig for byggherre gifremmende viktig for ånyunngå sopp erdet utrolig allergifremmende og viktig forny å unngå sopp er det utrolig allergifremmende ogviktig viktig fornyå rehabilitering unngå sopp erdet utrolig allergifremmende og viktig forny å unngå sopp og sopp resultat. resultat. ved innvendig bruk. ved Ytong innvendig Multipor ved innvendig bruk. «puster».

Ytong bruk.

Multipor Noe Ytong som«puster».

Multiporresultat. «puster».

Noe som Noe som som puss-system, edeNorges ikke puss-system, å semedførte på løsninger luftede som puss-system, ikke å se medførte påAstma løsninger luftede sompuss-system, ikke å semedførte påAstma løsninger luftede sompuss-system, ikke å semedførte påAstma løsninger luftede som puss-system, ikke å semedførte på løsninger luftede sompuss-system, ikke å semedførte på løsninger luftede sompuss-system, ikke medførte luftede puss-system, er. lergiforbund Astma bekrefter råteskader. og Allergiforbund Norges bekrefter råteskader. og Allergiforbund Norges bekrefter råteskader. og Allergiforbund Norges bekrefter og Allergiforbund bekrefter or et viktig byggherre for byggherre Vedsopp ny rehabilitering Vedavnybygget rehabilitering Vedvar ny rehabilitering det viktig av bygget for byggherre av varbygget det viktig var det for viktig byggherre for byggherre er utrolig viktig forerå utrolig unngå er allergifremmende viktig utrolig for viktig å unngå forallergifremmende sopp å unngå og allergifremmende og sopp og .ge kkerhet forved åav eliminere flere sjikt. usikkerhet for åved eliminere flere sjikt. usikkerhet ved å eliminere sjikt. usikkerhet for ved å av eliminere flere sjikt. usikkerhet forved å eliminere flere usikkerhet for ved å eliminere flere sjikt. usikkerhet ved flere sjikt. etipor. ved bruk Kontakt Ytong Xella fordelene Multipor.

Norge ved Kontakt bruk av Ytong Xella fordelene Norge Multipor. ved for Kontakt bruk avflere Ytong Xella fordelene Norge Multipor. ved bruk Kontakt Ytong Xella Multipor.

Norge Kontakt Xellasjikt.

Norge e puss-system, luftede puss-system, å se på løsninger som å se ikke på løsninger medførte å se på løsninger som luftede ikkepuss-system, som medførte ikke medførte luftede puss-system, luftede puss-system, råteskader. Norges råteskader.

Astma råteskader. og Allergiforbund Norges Astma Norges bekrefter ogAstma Allergiforbund og Allergiforbund bekrefter bekrefter etasje toppetasje sjer Høyblokken(14.etasjer ogfå tilsendt og teknisk toppetasje inkludert Høyblokken(14.etasjer teknisk toppetasje Høyblokken(14.etasjer teknisk toppetasje Høyblokken(14.etasjer teknisk toppetasje Høyblokken(14.etasjer teknisk toppetasje inkludert Høyblokken(14.etasjer og teknisk toppetasje inkludert og teknisk toppetasje og så uxella-norge@xella.com vil inkludert du på epost: dokusåxella-norge@xella.com vil du få og tilsendt på epost: dokusåxella-norge@xella.com vil inkludert du få og tilsendt på epost: dokusåxella-norge@xella.com vilinkludert du fåog tilsendt dokuså vil inkludert du fåog tilsendt dokusjikt. for Xella åKontakt eliminere usikkerhet for å eliminere ved for flere å eliminere usikkerhet sjikt. usikkerhet ved flere sjikt. ved flere sjikt. fordelene ved brukfordelene av Ytongfordelene Multipor. ved bruk av ved Kontakt Ytong brukXella Multipor. av Ytong Norge Multipor.

Kontakt Norge Xella Norge menen som kunne utvendig underetasje) være betongvegg være hadde som utvendig kunne underetasje) være betongvegg hadde som utvendig kunne underetasje) betongvegg være hadde som utvendig kunne underetasje) betongvegg være hadde som utvendig kunne underetasje) være betongvegg hadde som utvendig kunne underetasje) være betongvegg hadde som utvendig kunne betongvegg være som kunne være påkunne dette. mentasjonen på dette. mentasjonen på dette. mentasjonen på dette. etasje nisk toppetasje og og Høyblokken(14.etasjer Høyblokken(14.etasjer inkludert Høyblokken(14.etasjer teknisk toppetasje inkludert inkludert teknisk og toppetasje teknisk toppetasje og og på epost: xella-norge@xella.com på epost: på xella-norge@xella.com epost: så vil xella-norge@xella.com du få tilsendtså dokuvil du få såtilsendt vil du fådokutilsendt dokuag r. ltipor. for produkt ideelt som som underlag Multipor. forideelt produkt somsom underlag Multipor. forideelt produkt som som underlag Multipor. for ideelt produkt som som underlag Multipor. for ideelt produkt som som underlag Multipor. forideelt produkt som som underlag Multipor. for produkt som Multipor. vegg kunne som være kunne være underetasje) haddeunderetasje) utvendigunderetasje) betongvegg hadde utvendig hadde som kunne betongvegg utvendig være betongvegg som kunne som være kunne være mentasjonen på dette. mentasjonen mentasjonen på dette. på dette. eferanseprosjekter besluttet det Etter gå befaring åSamtidig gåpuster ble av det referanseprosjekter besluttet Etter befaring å gå av blereferanseprosjekter det besluttet Etter befaring å gå ble av referanseprosjekter det besluttet Etter befaring å gå puster ble av referanseprosjekter det besluttet Etter befaring å gå ble av referanseprosjekter det besluttet Etter befaring å gå ble av referanseprosjekter det besluttet å gå ble det besluttet å gå som et godtbesluttet isoleringen er iåutgangspunktet godt som er isoleringen i utgangspunktet Samtidig puster som godt isoleringen er i utgangspunktet Samtidig puster som godt isoleringen er i utgangspunktet godt er i utgangspunktet m r. Multipor. ideelt som underlag ideelt for produkt som ideelt underlag som somMultipor. underlag for produkt forsom produkt Multipor. som Multipor. ktiv som tilfredsenfor teknisk tilfredsMultipor, og kosteffektiv både somnår en for tilfredsteknisk Multipor, ogbåde kosteffektiv somnår en fortilfredsteknisk Multipor, og både kosteffektiv som når en for tilfredsteknisk Multipor, og kosteffektiv både som som en for tilfredsteknisk Multipor, kosteffektiv både som en for tilfredsteknisk Multipor, og både kosteffektiv som entilfredsteknisk og kosteffektiv tilfredsong, reffektiv de når som man Ytong bruker utfordrende Multipor betong, som man Ytong bruker utfordrende Multipor betong, som man Ytong bruker utfordrende Multipor betong, som man Ytong bruker Multipor betong, Ytong og Multipor besluttet r ble det å besluttet gå å gå Ettererbefaring av referanseprosjekter Etter befaring Etterav befaring referanseprosjekter ble det av referanseprosjekter besluttet å gå ble det besluttet ble det å besluttet gå å gå Samtidig som isoleringen Samtidigpuster Samtidig som isoleringen godtsom er i isoleringen utgangspunktet puster godt puster er i utgangspunktet godt i utgangspunktet stillende løsning. løsning. løsning. stillende stillende løsning. nor n neppe er. Dette å være behøver iløsning. professor realiteten man neppe er. stillende Dette å være behøver iprofessor realiteten man neppe er.stillende Dette å være behøver i professor realiteten man neppe er. stillende Dette å være behøver professor man neppe å væreløsning. professor tiv kosteffektiv tilfreds- tilfredsfor som Multipor, som for Multipor, en teknisk for både Multipor, og som kosteffektiv både en teknisk som tilfredsen ogteknisk kosteffektiv og kosteffektiv tilfreds- tilfredsutfordrende når man utfordrende brukerutfordrende betong, når man som bruker når Ytong man betong, Multipor brukersom betong, Ytong Multipor Ytongbåde Multipor rk ore asadearealer ferdig med nårganske bygget står ferdig fasadearealer med når ganske står store ferdig fasadearealer med når bygget ganske står store ferdig fasadearealer med når ganske bygget står fasadearealer med nårganske bygget står fasadearealer Nåmed når ganske bygget står storeferdig fasadearealer med ganske store fasadearealer ed stitusjon forfasadearealer å Nå skjønne. som Byggforsk ved Menenstore med institusjon for åNå skjønne. sombygget Byggforsk ved Menen med institusjon for åNå skjønne. som Byggforsk ved Menen med institusjon for åNå skjønne. som Byggforsk Menstore medferdig for åNå skjønne.

Men store med ferdig stillende løsning. stillende løsning. stillende løsning. i realiteten er. Dette i realiteten behøveri realiteten man er. Dette neppe behøver er.å Dette væreman behøver professor neppe man å være neppe professor å være professor av ått ykk produktet. etav meget med produktet. puss, godt har inntrykk viYtong fått av etMultipor produktet. med meget puss, godt har inntrykk vi fått et avMultipor med meget produktet. puss, godt har inntrykk vilike fått et avMultipor meget produktet. med godt inntrykk vi fått av et produktet. meget med enkelt puss, godthar inntrykk vi fått av et produktet. med meget puss, godthar inntrykk vi fått av et meget produktet. godt inntrykk av produktet. e omong fullt Multipor både enkelt blir bruk det gjennomav like fullt både enkelt blir bruk gjennomdet av like Ytong fullt både enkelt blir bruk gjennomdet av Ytong fullt både puss, enkelt blirhar det gjennomlike fullt både gjennomke asadearealer store fasadearealer Nå ånår bygget stårNå ferdig når bygget med Nå ganske når står bygget ferdig store står med fasadearealer ferdig ganske medstore ganske fasadearealer store fasadearealer ved en institusjon som ved en Byggforsk institusjon ved enfor institusjon som å skjønne.

Byggforsk som Men Byggforsk for med å skjønne. for Men skjønne. medMen med ssoverflaten erflaten t mulig. flott Fasaden utseende er er førbart har og pussoverflaten fåttog etmulig. flottFasaden utseende er har ogfått pussoverflaten et flott Fasaden utseende er har ogfått pussoverflaten et flott Fasaden utseende er har og fått pussoverflaten et flott Fasaden utseende er har og fått pussoverflaten et flottFasaden utseende er har ogfått pussoverflaten et flott utseende er og pussoverflaten er g førbart og mulig. førbart og mulig. av nntrykk produktet. av produktet. medbåde puss, har vigjennomfått med et puss, meget med har godt puss, vi fått inntrykk har et meget vi av fåttproduktet. et godt meget inntrykk godt av inntrykk produktet. av produktet. bruk av Ytong Multipor brukblir av Ytong det bruk like Multipor av fullt Ytong både blir Multipor enkelt det like gjennomblir fullt detbåde like fullt enkelt gjennomenkelt meget jevn og fin. meget jevn og fin. meget jevn og fin. meget jevn og fin. meget jevn og fin. meget jevn og fin. grflaten pussoverflaten er er Fasaden har fått etFasaden flott utseende har Fasaden fåttog ethar pussoverflaten flott fått utseende et flott utseende og er pussoverflaten og pussoverflaten er er førbart og mulig. førbart ogførbart mulig. og mulig. hatt enørens arbeidsDet åarbeidssi har atdet nok entreprenørens også Det arbeidsåhar si at nok entreprenørens også Detarbeidså har si0,042 atnok entreprenørens også hatt noe Det arbeidsåpåhar si0,042 atnok entreprenørens ogsåforhåpentligvis hatt noe Det arbeidså har si atdet nok entreprenørens ogsåerhatt noe Det arbeidsåhar si atnok entreprenørens også hatt noearbeidså si at entreprenørens arbeidsrhåpentligvis daverdi rens noe på 0,042 Ensier som Lambdaverdi forhåpentligvis erhatt noe på 0,042 det En som sier Lambdaverdi forhåpentligvis erhatt noe på det Ensom sier Lambdaverdi forhåpentligvis er det sier som er som meget jevn og fin. meget jevn meget og fin. jevn og fin. ldig innsats, sier god lagog sier har kvalifisert gjort en veldig innsats, god lag sier og harkvalifisert gjort en veldig innsats, god lagsier og harkvalifisert gjort en veldig innsats, god lag sier og har kvalifisert gjort en veldig innsats, god lag sier og har kvalifisert gjort en veldig innsats, god lag sier og harkvalifisert gjort en veldig innsats, godsier og kvalifisert innsats, sier gats, å si? nødvendig å si? nødvendig å si? nødvendig å si? ens reprenørens arbeids- arbeidsDetdet harsom noker også hatt Det har nok å Det si at også har entreprenørens nok hattogså noe åhatt si at arbeidsnoe entreprenørens å si at entreprenørens arbeids- arbeidsEn Lambdaverdi påEn0,042 Lambdaverdi sier Enforhåpentligvis Lambdaverdi på 0,042 sier pådet 0,042 forhåpentligvis somsier er forhåpentligvis det som ernoe Kløvvik.

Kløvvik.

Kløvvik.

Kløvvik.

Kløvvik.

Kløvvik. ats, sertsier innsats, sier lag har gjort en veldig lag har godgjort og lagkvalifisert har en veldig gjort innsats, en godveldig og kvalifisert sier god og kvalifisert innsats, sier innsats, sier nødvendig å si? nødvendignødvendig å si? å si? esjobben Fornyelsesjobben Fornyelsesjobben Fornyelsesjobben Kløvvik.

Kløvvik. Kløvvik.

Leverandøren Leverandøren Norge ltipor leverandør og deresYtong samXella Multipor NorgeLeverandøren og leverandør deresYtong samXella Multipor NorgeLeverandøren leverandør og deresYtong samXella Multipor NorgeLeverandøren leverandør og deres samXella NorgeLeverandøren og deres samFornyelsesjobbenFornyelsesjobben Fornyelsesjobben rmen har ganske vært har - Arctic Ytong vært nytt iMultipor Norge, er har - Ytong vært nytt Multipor iBolig Norge, men har - Ytong vært nytt Multipor i arbeidspartnere Norge, men ganske har - Ytong vært nyttArkitektkontor iMultipor Norge, er har- vært Ytong nytt Multipor i Norge, men er ganske har - Ytong vært nyttMultipor i Norge, er men ganske har vært nytt i Norge, men har vært ntor artnere og Nydalen Arkitektkontor Bolig arbeidspartnere ASmen og ganske Nydalen Arctic Arkitektkontor arbeidspartnere ASer ogganske Nydalen Arctic Arkitektkontor Bolig ASer og Nydalen Arctic Bolig ASmen ogganske Nydalen Arkitektkontor Leverandøren Leverandøren Leverandøren Ytong Multipor leverandør Ytong Multipor Xella YtongNorge leverandør Multipor og deres leverandør Xella samNorge Xella og Norge deres samog deres samet rebygg nytt ifasadefornyelse et Europa. marked nytt myemarked brukt Derfor er etifasadefornyelse Europa. nytt mye marked brukt Derfor nedover er det ietfasadefornyelse Europa. nytt mye marked brukt Derfor nedover er et i Europa. nytt mye marked brukt Derfor ertildet eti Europa. nytt mye marked brukt Derfornedover er det i Europa. nytt mye marked brukt Derfor nedover er det et i Europa. nytt marked Derfor er det et nytt marked nn som ligger ASnedover mer leverte til det et enn bygg som ligger AS mer leverte til enn et bygg som ligger AS mer leverte tildet enn et bygg fasadefornyelse som liggernedover mer et enn bygg som ligger mer ennet rge, har vært men har vært Ytong Multipor er- ganske Ytong Multipor nytt - Ytong i Norge, er Multipor ganske mener har nytt ganske vært i Norge, nyttmen i Norge, har vært men har vært arbeidspartnere Arctic arbeidspartnere Boligarbeidspartnere AS og Arctic Nydalen Bolig Arkitektkontor Arctic AS og Bolig Nydalen AS og-Arkitektkontor Nydalen Arkitektkontor por nå fasadeforbruker til fasadeforher iYtong Norge når vi til bruker fasadeforher ifor Norge Ytong Multipor når nåen til bruker fasadeforher i for Norge Ytong når nåen til bruker fasadeforher ifor Ytong Norge Multipor nårstå vinår nåtildet bruker fasadeforher i Ytong Norge når fasadeforher i Ytong NorgeMultipor når vi nåtilbruker fasadeforYtong Multipor til fasadeforår il en det pryd i juni for 2016 området anMultipor vil til stå å når blinå en det pryd i juni 2016 området anvil tilstå åvinår bli det pryd i juni 2016 området anMultipor vil tilstå åvibli når det pryd i juni 2016 området vil i juni 2016 Multipor vil ståvi nåtilbruker nytt er det marked et nytt marked myesom brukt nedover mye ienn Europa. bruktmye Derfor nedover brukt eri nedover Europa. det et nytt iDerfor Europa. marked erDerfor det et nytt er det marked et nytt marked AS leverte fasadefornyelse AS leverteAS tilfasadefornyelse et leverte bygg som fasadefornyelse ligger til et mer bygg enn tilsom et bygg ligger mer ligger enn mer Oslo get er fullstendig etiFor er Nydalsveien av nyelse. et våre av som våre Kontorbygget 28ferdig, i Oslo fullstendig er i Nydalsveien nyelse. et deg av våre Kontorbygget 28 i Oslofullstendig er iFor Nydalsveien nyelse. etdeg av våre Kontorbygget 28ferdig, i Oslo fullstendig er i For Nydalsveien nyelse. et av Kontorbygget 28 i Oslo er iFor Nydalsveien et nyelse. av våre Kontorbygget 28 i Oslo er i Nydalsveien nyelse. et av våre Kontorbygget 28 i Oslo er i Nydalsveien et av våre 28 i Oslo er et av våre rg, ert. deg modernisert. helt holder For som modernisert. helt holder ferdig, som modernisert. helt holder degvåre som modernisert. holder deg som holder Multipor fasadefortil fasadefornårvil vi stå nå herbruker i Norge her Ytong når i Norge vi Multipor nå bruker når vi tilnå fasadeforYtong bruker Multipor Ytong til Multipor fasadefortil fasadeforan til å bli en pryd an fortil området å blian entil når pryd å bli det for en i juni området pryd 2016 for vil når området stå det i juni nårher 2016 deti iNorge juni vil stå 2016 edsstille rosjekter. tilfredsstille første Bygget fornyelsesprosjekter. tilfredsstille første fornyelsesprosjekter. tilfredsstille første Bygget fornyelsesprosjekter. første Bygget fornyelsesprosjekter. skal første Bygget fornyelsesprosjekter. skal tilfredsstille fornyelsesprosjekter. skal tilfredsstille Bygget skal tilfredsstille ved området, ikk selv.

Bygget ta gjerne tilligger i skal Oslo-området, en kikk ved selv.

Bygget taBygget gjerne tilligger i skal Oslo-området, en ved kikk selv.

Bygget ta gjerne tilligger i skal Oslo-området, en tilfredsstille kikk ved selv.

Bygget ta gjerne ligger en tilfredsstille kikk ved selv.

Bygget ligger ved førsteBygget er 28et i Oslo av våre er et av våre Kontorbygget nyelse. i Nydalsveien Kontorbygget nyelse. Kontorbygget 28 i Oslo i Nydalsveien er eti av Nydalsveien våre 28 i Oslo er 28et i Oslo av våre er et av våre helt ferdig, fullstendig helt ferdig, modernisert. helt fullstendig ferdig, Forfullstendig deg modernisert. som holder modernisert.

For degnyelse. som For holder deg som holder år et d står ferdig, klassifisering BREEAM ferdig, Very når det Good står klassifisering ferdig, BREEAM Very når Good det står klassifisering ferdig, Very når det står klassifisering BREEAM Very når det Good står klassifisering ferdig, BREEAM Very når Good det står klassifisering ferdig, BREEAM Very når Good det står klassifisering ferdig, når det står ferdig, a, ønn byggelse der gammel nå ligger og Akerselva, ny i skjønn bebyggelse der gammel nå ligger Akerselva, og ny i skjønn bebyggelse derBREEAM gammel nå ligger Akerselva, og ny i Good skjønn bebyggelse derferdig, gammel nå ligger og ny i skjønn bebyggelse nå ligger i skjønn edsstille skal tilfredsstille første fornyelsesprosjekter. første første Bygget fornyelsesprosjekter. skal tilfredsstille Bygget skal Bygget tilfredsstille skal tilfredsstille til i Oslo-området,til taigjerne Oslo-området, til eni Oslo-området, kikk selv. ta gjerne Bygget ta enligger gjerne kikk selv. ved en kikk Bygget selv. ligger Bygget vedligger vedfornyelsesprosjekter. der os ong Ytong Thom-Erik forteller Pape daglig hos leder Ytong forteller daglig Pape leder Ytong Thom-Erik forteller daglig Pape hos leder Ytong forteller Pape daglig hos leder forteller daglig Papested. hos leder Ytong Thom-Erik forteller daglig Pape hos leder Ytong Thom-Erik Pape hos Ytong .,Dette på ett erogOslo, samme før forening. og sted. nå, Dette på Thom-Erik ett er ogOslo, samme forening. før sted. oghos nå,Dette på ett er ogOslo, samme forening. før og sted. nå,Dette påThom-Erik ett erogOslo, samme før og sted. nå,Ytong påThom-Erik ett og samme år r ferdig, det står ferdig, Very Good klassifisering BREEAM Very Good nårVery det klassifisering Good står ferdig, klassifisering når det står nårferdig, det står ferdig, Akerselva, der gammel Akerselva, og ny Akerselva, der bebyggelse gammel dernå og gammel ligger ny bebyggelse iog skjønn ny bebyggelse nåBREEAM ligger nå i skjønn ligger i BREEAM skjønn øren Xella Multipor-leverandøren Norge.

Multipor-leverandøren Xella Norge.

Multipor-leverandøren Xella Norge.

Xella Multipor-leverandøren Norge.

Xella Multipor-leverandøren Norge.

Multipor-leverandøren Xella Norge.

Xella Norge. ong pe hos Ytong forteller daglig forteller Thom-Erik daglig forteller Pape leder daglig hos Thom-Erik Ytong leder Thom-Erik Pape hos Pape Ytonghos Ytong forening. Dette er forening.

Oslo, før og forening.

Dette nå, er på Oslo, ett Dette ogfør samme er og Oslo, nå,sted. før på og ettnå, og samme på ett ogsted. sammeleder sted. ligs Andersen dagligeforteller leder Arctic Kjeld om Boligs Andersen daglige forteller leder Arctic Kjeld omBoligs Andersen daglige forteller leder Arctic Kjeld om Boligs Andersen dagligeforteller leder Kjeld om Andersen forteller om Multipor-leverandøren Multipor-leverandøren XellaMultipor-leverandøren Norge.

Xella Norge.

Xella Norge. se. tende gjelder pionerjobb fasadefornyelse. ennår spennende det gjelder pionerjobb fasadefornyelse. ennår spennende det gjelder pionerjobb fasadefornyelse. ennår spennende det gjelder pionerjobb fasadefornyelse. når det gjelder fasadefornyelse.

Arctic Boligs daglige Arctic leder Boligs Kjeld Arctic daglige Andersen Boligsleder daglige forteller Kjeld leder Andersen omKjeld Andersen forteller om forteller om en spennende pionerjobb en spennende når endet spennende pionerjobb gjelder fasadefornyelse. pionerjobb når det gjelder når det fasadefornyelse. gjelder fasadefornyelse. ®

®

®

®

mer på ytong.no Les mer på ytong.no Les mer på ytong.no Les mer på ytong.no ® Les mer på ytong.no Les mer Les påmer ytong.no på ytong.no

®

®

® ®

® ®

®

NYE MATERIALER

NORDISK INDUSTRISAMARBEID

ÅPNER OPP FOR NY ENERGIARKITEKTUR TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Nytt nordisk industrisamarbeid åpner opp for ny innovativ arkitektur med bruk av en helt ny type gjennomsiktige solceller til bruk i glass og fasader. Produktet ble lansert i april.

SEMITRANSPARENTE SOLCELLER I GLASS. (FOTO: SOLTECH ENERGY)

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

NYE MATERIALER

SAPA BUILDING SYSTEMS har nylig inngått et samarbeid med SolTech Energy Sweden AB om semi-transparente solceller til glass og fasader. Teknologien har ulike grader av transparens, som kan integreres i isolerglassmoduler og ulike størrelser og formater for integrering i bygningers ytre skall. Solcellene kan også fungere som solskjerming der graden av gjennomsiktighet bestemmer solskjermingseffekten. Jo mindre transparent, jo mer skjerming. Ved ulik transparens kan man også skape bilder og ulike grafiske løsninger i glasset. Konseptet er egnet for alt fra butikkvinduer til vinterhager.

– Solcellene åpner for helt nye arkitektoniske løsninger siden de kan benyttes til både ny estetisk formgiving og produksjon av elektrisitet. Mengden strøm som produseres er avhengig av hvor transparente cellene er, forteller administrerende direktør Frederic Telander i SolTech Energy til Fremtidens Byggenæring.

– Disse solcellene åpner for nye helt nye arkitektoniske løsninger siden de kan benyttes til både ny estetisk formgiving og produksjon av elektrisitet.

FREDERIC TELANDER

104 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

FREDERIC TELANDER I SOLTECH ENERGY (FOTO: SOLTECH ENERGY)

FRA LANSERINGEN PÅ NORDENS STØRSTE BYGG-, VVS- OG EIENDOMSMESSE I STOCKHOLM I APRIL. (FOTO: ERIK WIK_NORDBYGG)

NYE MATERIALER

Sapa Building Systems •

• • •

Sapa Building Systems er del av Sapa Groups og leverer byggesystemer basert på aluminiumprofiler. Sapa er størst i verden på aluminiumløsninger og er spesialist på foredlede profiler, byggesystemer og presisjonsrør til varmevekslere, med 23 500 medarbeidere i over 40 land.

Sapa Building Systems har 3 300 ansatte og hovedkontor i Oslo.

Den Nordiske organisasjonen har 120 ansatte og med en årlig omsetning på over 550 millioner kroner. Sapa Building Systems AB er markedsledende i Norden.

Sapa kontrollerer hele kjeden fra produkt­ utvikling, verktøyproduksjon, ekstrudering av profiler, overflatebehandling til utsetting av profiler og tilbehør til systemene.

GLASSFASADER PRODUSERER STRØM For å beregne strømproduksjonen ved bruk av disse semitransparente solcellene tar man utgangspunkt i en standard solcelle på 1.200 x 600 mm og som er 100 prosent ugjennomsiktig. Den produserer 85 watt. Hvis man benytter 90 prosent gjennomsiktige celler produseres 8,5 watt, altså 10 prosent effekt i forhold til standardcellen, og utregningsmetoden er linjert: 50 prosent gjennomsiktighet gir 50 prosent effekt i forhold til en standard solcelle.

– Integrerte solcelleløsninger har alltid vært sentralt for SolTechs strategi. Vi er derfor stolte og glade for at en av verdens ledende aluminiums­ produkter velger SolTech som eksklusiv leverandør.

Dette gir virkelig spennende forretningsmuligheter, sier Telander.

NY ARKITEKTUR – Det skal bli interessant å se hvordan arkitektene vil utvikle arkitekturen med disse løsningene. Man kan nesten ikke tenke seg hvordan en 100 kvadratmeter fasade kan kommunisere ulike budskap, og det helt konkret ved bilder og tekst. Bedrifter kan eksempelvis profilere seg på glassfasader på en ny måte; la oss kalle det kommunikativ arkitektur i mangel av noe bedre, forteller sier Johan Strand, administrerende direktør i Sapa Building Systems AB like etter lanseringen på Nordens største bygg-, VVS- og eiendomsmesse i Stockholm i april.

INTEGRERTE PRODUKTER Eksklusivitetsavtalen mellom Sapa Building Systems og SolTech Energy gjelder Norden og Baltikum.

Avtalen med SolTech gir mulighet for å tilby integrerte produkter som har et attraktivt kostnadsbilde innen kommersielle bygg.

SolTech Energy Sweden AB •

•

SolTech Energy utvikler og selger solenergi­ system basert på forskning ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH). Systemet er en del av en bygnings ytre skall i form av et tak og / eller vegg av glass, og fungerer både som klimabeskyttelse og solcellepaneler for varme, varmtvann og elektrisitet. Serien inneholder også unike tynnfilm-solceller i svart glass, semi-transparent glass eller isolerglasmoduler.

SolTech Energy Sweden AB er notert på First North på NASDAQ Stockholm under kortnavnet SOLT. I konsernet inngår et heleide datterselskapet Wasa Tube T Mickelsson AB og 51% eid datterselskap i Kina, Advanced SolTech Renewable Energy (Hangzhou ) Co. Ltd.

– Det skal virkelig bli interessant å se hvordan arkitektene vil utvikle arkitekturen med disse løsningene.

JOHAN STRAND JOHAN STRAND, I SAPA BUILDING SYSTEMS AB (FOTO: SAPA BUILDING SYSTEMS AB)

106 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

www.lumon.no

Lumon Balkonginnglassing – er en investering

En innglasset balkong gir et trivelig ekstrarom i ditt hjem Ønsker du å spise frokost på balkongen uten å plages av den kalde vinden? Lumons balkonginnglassing forvandler et åpent vind- og værutsatt rom til et svært innbydende og beskyttet oppholdsrom.

Lumons balkongglass sparer energi Opptil 10,7 prosent og i gjennomsnitt hele 5,9 prosent besparelse i energiforbruket som går med til oppvarming av bolighus. Lumons produkter bringer kundene nærmere miljøet og naturen gjennom terrasser og verandaer.

Vi ønsker å verne om vårt felles miljø ved å produsere produkter med lang levetid av resirkulerbare og slitesterke materialer. Lumon skaper trivsel langt inn i framtiden.

Innglasset balkong er en investering – Bestill et hjemmebesøk for gratis planlegging og kostnadsoverslag!

Tlf. 22 32 33 88

Professor Birkelands vei 27b , 1081 Oslo post@lumon.no • wwww.lumon.no

facebook.com/LumonNorge youtube.com/LumonNorge

Stubbefreseren Innehaver Rolf Einar Bakstad

Våre seneste oppdrag: - Flyplasskrysset E6-E16 for NCC - E18 Ørje - for Hæhre as - E134 Kongsberg - for Veidekke - E6 Vinstra - Sjoa for KA Aurstad/Implenia - E18 Knapstad - Retvedt Viken skog/NCC - Åshild Bang Skollerud gård Hallingby - RV4 NCC - RV4 Magne Sveen - E6 Frya - Vinstra for AAF Gruppen - E18 Sandefjord for Skanska AS - E18 Mysen for Johan Rognerud AS - RV2 Kongsvinger for Veidekke AS - RV2 Kongsvinger for Skanska AS Maskinene er spesialbygde for nydyrking og behandling av skogsavfall, som stubber og røtter.

Mobil: 90 67 04 16 Tlf: 62 58 39 99 Faks 62 58 35 15 E-post: rbakstad@bbnett.no

Betong er et bærekraaig byggemateriale som ved rikkg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang leveed og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering.

Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon.

Kontakt Salgssjef på e-post: Tormod.Dalsheim@con-form.no

NYE MATERIALER

ROBUSTE, NORSKE SOLENERGILØSNINGER TEKST_EIRIK IVELAND

Selv Norge med sine vannkraftressurser trenger mer fornybar energi.

Solceller integrert i byggematerialer kan spare tid og penger, men vil det fungere i nordisk vinterklima? Forskningsprosjektet BIPV Norway skal bidra til å ta frem robuste løsninger som er egnet for hjemlige forhold.

OSEANA KUNST- & KULTURSENTER I OSØYRA UTENFOR BERGEN HAR DET STØRSTE SOLCELLEPANELET I LANDET PÅ 550 KMV INTEGRERT I FASADEN, LEVERT AV GETEK AS. (FOTO: MORTEN GAUSTAD)

109 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

NYE MATERIALER

VINTERFORHOLD ER IKKE TIL Å KOMME UTENOM NÅR MAN SKAL SE PÅ SOLENERGI I NORGE OG NORDEN. (FOTO: GREEN ENERGY TIMES)

ORKDAL ELEKTRONIKK LEVERER TAKSTEIN MED INTEGRERTE SOLCELLER.

– Vi må se grundig på innvirkning av snø og is på solcellesystemers ytelse og på overflaters robusthet.

BJØRN PETTER JELLE

– VI ØNSKER Å etablere en vitenskapelig basert kunnskapsbase som skal bidra til utvikling av materialer, komponenter og løsninger som kan skreddersys for klimaet og solinnstrålings­ betingelsene i Norge, forteller prosjektleder Bjørn Petter Jelle, sjefforsker i Sintef Byggforsk.

LØSNINGER FOR NORDISK KLIMA BIPV Norway skal undersøke hvordan man kan bruke solcellene som en integrert del av bygningen – og tilpasse dette for norske solstrålings- og klimaforhold.

– I flere områder i verden er utnyttelse av solenergien kommet lenger enn i Norge. Her har vi andre klimatiske forhold og forutsetninger, og vi må se grundig på innvirkning av snø og is på solcellesystemers ytelse og på overflaters robusthet, forteller Jelle.

To PhD-kandidater vil arbeide med laboratorieundersøkelser av BIPV-systemer og -materialer med hensyn til selve bygningsintegrasjonen, hvordan unngå at snø og is fester seg på overflatene samt bestandigheten og robustheten til disse løsningene.

– I prosjektet ser vi på muligheter med ulike materialer og strukturer i overflater. Internasjonalt jobbes det med solceller i bøyelige materialer. CIGS (kobber-indium-gallium-diselenid) gir tynne filmer

med god absorpsjon. Bransjen har tro på dette materialet, sier han.

strømnettet, og du kan sende overskuddsstrømmen ut på det offentlige nettet, sier Lommundal.

ARKITEKTONISKE ELEMENTER Ulike BIPV-systemer gir mange muligheter for nyskapende arkitektonisk utforming, som samtidig kan være estetisk tiltalende.

– En fordel med å integrere solceller som et bygningselement er at den initielle investeringskostnaden kan utliknes ved reduserte kostnader til bygningsmaterialer og arbeid, sier Jelle.

En bedrift som har tatt tak i problemet er Orkdal Elektronikk. De er eneforhandler for Hedo Solar som produserer takstein med integrerte solceller.

– Vi kontaktet Innovasjon Norge sitt kontor i Shanghai, for å finne en kinesisk kvalitetsprodusent.

På Hyttemessen på Hellerudsletta nå i april kunne vi vise frem de nye taksteinene, og vi fikk mange gode tilbakemeldinger. Bygningsintegrerte solceller, enten i tak eller fasader, er fremtiden, sier daglig leder Karstein Lommundal i Orkdal Elektronikk AS. Solcellene er integrert i keramisk kompositt, takplatene har ramme av aluminium. Både takstein og takplater blir koblet med kabler enten til et batteri eller til en omformer.

– På en hytte vil det være mest aktuelt med å bruke batteri for å lagre energien. Et bolighus er koblet til

GLASS ER NØDVENDIG Glass og Fasadeforeningens (GF) motivasjon for å gå tungt inn i BIPV-prosjektet er at glass er en forutsetning for kraftproduksjon med solenergi.

– Glass- og fasadebransjen har kompetansen knyttet til arealene hvor teknologiene for utnyttelse av solenergi skal integreres. Og glass er et helt strategisk materiale i de neste årenes skifte til klimavennlig, fornybar energi, hevder direktør i GF, Bjørn Glenn Hansen.

– Vi har forventinger til at det skal komme noe konkret ut av forskningsprosjektet. Utnyttelse av solenergi er et område hvor det vil bli rom for både vekst og verdiskapning, sier han.

Hansen savner større vilje fra norske myndigheter til å være med å bygge opp en hjemlig industri på dette området.

– Både i California og i Tyskland har myndighetene bidratt til at solenergi har blitt en vekstbransje. Det er mye kompetanse, og kan vi bygge opp en norsk produksjon vil vi kunne eksportere solcelleteknologi i nær fremtid.

Vi må være smarte og ta de riktige valgene nå, sier Hansen.

110 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

NYE MATERIALER

BJØRN GLENN HANSEN I GLASS OG FASADEFORENINGEN MENER DET ER ET STORT VEKSTPOTENSIAL INNEN SOLENERGI.

BIPV Norway Forskningsprosjekt over fire år, med en ramme på 19,4 millioner kroner. 80 prosent finansieres av Norges forskningsråd, de resterende 20 prosentene finansieres av næringslivspartnerne. Deltagere er SINTEF Byggforsk, SINTEF Materialer og kjemi, NTNU, Teknova og Institutt for energiteknikk (IFE) samt bedriftspartnerne Statsbygg, Glass- og fasadeforeningen, Omsorgsbygg, Backegruppen, Rambøll, Asplan Viak, NorDan, Isola, Getek Solar og FU

– Vi må være smarte og ta de riktige valgene nå.

BJØRN GLENN HANSEN

111 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

NYE MATERIALER

TREVIRKET SOM IMPREGNERER SEG SELV

112 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

NYE MATERIALER

Trevirke er et godt bygningsmateriale, men i Norge står husene ofte værhardt til. Sol, vind og regn gjør at veggene gråner og blir utsatt for råte. På Bø i Telemark har de tatt frem Malm100 av malmfuru, der stammen er selvimpregnert.

I TELEMARK_EIRIK IVELAND

MALMFURU ER et historisk byggemateriale, blant annet brukt i Heddal stavkirke. Ennå i dag er 28 prosent av trevirket originalt fra 1200-tallet.

– Malmfuru tas ut fra midten av tømmerstokken hvor trevirket er så mettet av harpiks at det er ferdig impregnert fra naturens side. Råten får rett og slett ikke tak i treet, forteller salgssjef Svein Erik Kilen ved Moelven Telemarksbruket.

Malmingen skjer ved at harpiksen i treet stopper til porene i midten av stammen, slik at det dannes en mørk kjerne som forsterker furua.

KORTREIST KVALITET Tre som brukes til byggematerialer fungerer som et karbonlager som bidrar til at CO2 fjernes fra atmosfæren. Sibirsk lerk er godt egnet til fasader, med høy andel kjerneved. Men transport fra nesten andre siden av kloden er ikke spesielt miljøvennlig.

– Ved å benytte norsk tre i norske prosjekter får man et mye lavere klimaavtrykk. Malm100 er både kortreist, miljøvennlig, helsevennlig og har en unik holdbarhet, sier Kilen.

Det var en modig satsing da Moelven Telemarksbruket for vel 10 år siden investerte 55 millioner kroner i en ny saglinje. Sagen drives med en god blanding av automasjon, datastyring og godt håndverk.

– Det er en høyproduktiv linje som gjør at vi kan ta ut kvalitet av trevirket. Vi kan se stokken flere ganger gjennom linjen, forteller daglig leder i Moelven Telemarksbruket Ole Grimsgaard.

– Og så har vi dyktige folk. Gutta på sagen har vært i bransjen i mange år og vet hvordan tømmer

WINFRIED SCHAAL I MOELVEN WOOD PROSJEKT AS VED SKULPTUREN «KUBER» PÅ VINKELPLASSEN PÅ MAJORSTUEN. OGSÅ DEN ER AV MALMFURU. (FOTO: MOELVEN/HAMPUS LUNDGREN)

113 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

NYE MATERIALER

ENEBOLIGEN PÅ VASSTEIGEN UTENFOR BERGEN ER UNDER OPPFØRING MED MALM100 FASADEKLEDNING. (FOTO: OPA FORM)

Etterspørselen etter vedlikeholdsvennlige norske treprodukter er økende.

WINFRIED SCHAAL

skal bedømmes. Godt utstyr og god kompetanse gjør at vi tør å gå den veien vi gjør, sier han.

En diger traktor med grabb tar en klype tømmer og frakter det bort til inntaket. Stokkene blir skåret begge veier til plank, som så sorteres i tørkepakker etter dimensjon. Pakkene sendes til ny tørking med temperatur på 70-220 °C – Kjerneved trenger kort, egentlig tørketid, men det er viktig å holde lav fart slik at vi unngår spenninger, sier Grimsgaard.

GOD RÅSTOFFTILGANG Moelven-gruppen har 52 operative enheter i Skandinavia. Telemarksbruket med 28 ansatte er den minste. Sagen tilhører Divisjon Timber som produ­serer skurlast og foredlede industrikom­ ponenter. De bruker 80 000 kbm tømmer i året.

Av dette blir vel halvparten netto trelast.

– Over 40 % blir biprodukt, og så lenge vi hadde en celluloseindustri som gikk godt var det ikke problem å få omsetning. Nå må vi lete mer for å finne kunder. En del går til kjemisk industri, og det er noe sagflis i silisium­komponenter som sitter i iPhone.

Men det er en utfor­dring å finne fiberforbrukende kunder i nærområdet, sier Grimsgaard.

I Bø har de god tilgang på lokalt råstoff, tettvokste furutrær som vokser til de er 180-200 år gamle. Nord for Bø er det en finkornet bergart, leptitt, der er furua trives godt. Men bare én prosent av stokken har så høy kvalitet at det blir til malmfuru.

– For Malm100 bruker vi kun den beste delen av stokken til produksjon. Og vi bruker mye ressurser på sortering, både automatisk og manuelt. Ved å først sortere tømmeret og deretter planken, får vi et produkt som består av ren kjerneved, sier Winfried Schaal, produktsjef i Moelven Wood Prosjekt AS.

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

NORSKE FASADER Malm100 er svært godt egnet som utvendig kledning og trenger ikke etterbehandling. Veggen vil begynne å gråne, og ulik påvirkning fra sol og vind gjør at deler av fasaden gråner fortere enn andre.

– Som et alternativ kan man behandle materialet med jernvitrol. Da vil denne prosessen skje umiddelbart, og man vil få en jevn, grå patina, forteller Schaal.

Jernvitrol er metall som knuses til støv og deretter vannes ut før det påføres treet. Heller ikke denne prosessen benytter kjemiske prosesser.

– En stadig økende bevissthet rundt klimautslipp har ført til at flere og flere utbyggere ser etter kortreiste materialer. Vi merker også at etterspørselen etter vedlikeholdsvennlige norske treprodukter er økende, derfor lanserer vi nå Malm100. Dette er et produkt vi har stor tro på, sier Schaal.

Stor arkitektur er ment for å vare Skreddersydde metallfasader Hopperstad stavkirke i Vik i Sogn ble bygget av våre vikingforfedre på 1100-tallet. Det eldgamle håndverket og det detaljrike eksteriøret har blitt beundret i årtider.

I Vik har også Petal sin produksjon av skreddersydde metallfasader.

Med en kombinasjon av standardpaneler og tilpasninger utvikler vi fasader basert på arkitektens idé.

Petal fasader gir stor bredde i profiler og muligheter, og sikrer huseier en fasade som varer. Ser du på innsiden av en fasadeplate fra Petal forstår du hvorfor.

Se www.petal.no

gasta.no

Fasader som varer - noen av våre prosjekter:

Sykehuset Østfold

Kulturbadet i Sandnessjøen

Oslo | Bergen | København | Vik | petal.no

Fridtjof Nansensvei 16

GRØNNE TAK

GRØNNE TAK PÅ FREMMARS TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Med den nye norske standarden i hånd skal det bli enklere å velge, prosjektere og bygge grønne tak. Men prosjektlederen i Standard Norge ser ikke bort fra at det kan bli behov for en revisjon om ikke så lenge.

116 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

KOMPETANSE: PROSJEKTLEDER HANNE G. WELLS I STANDARD NORGE MENER DET ER VIKTIG Å SAMLE KOMPETANSEN FOR GRØNNE TAK.

117 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

GRØNNE TAK

FLERBRUK: IKEA-TAKET I ÅSANE UTENFOR BERGEN SUGER IKKE BARE TIL SEG REGN. DET DANNER OGSÅ GODE FORHOLD FOR BIER, SOM IGJEN LEVERER LOKAL PRODUSERT HONNING. (FOTO: BERGKNAPP AS)

PÅ TAMPEN AV 2015 ble den norske standarden NS 3840 Grønne tak lansert.

Samtidig kom NS 4417 Planteskolevarer med regler for sedummatter. Prosjektleder Hanne G. Wells i Standard Norge mener at det var viktig å få på plass en Norsk Standard da det var få retningslinjer fra før.

– I standarden gir vi krav og retningslinjer for grønne tak, referanser til andre standarder og synliggjør rollefordelingen mellom de forskjellige aktørene. Det finnes en god del spredt kompetanse, og mange som kan mye om det ene eller det andre. Standardens oppgave har vært å enes om og binde kompetansen sammen, sier hun.

Det var ikke vanskelig å mobilisere aktørene til å delta i den tverrfaglige komiteen, som på mange måter har gjort et nybrottsarbeid: – Det finnes en tysk veiledning som er oversatt til flere språk, og noen bransjestandarder. Men det er

ikke noen internasjonal standard. Vi hadde ikke andre standarder å bygge på, og ville bli raskt ferdig.

Så får vi heller revidere den ganske snart.

Wells ser ikke bort fra at det fortsatt er en del skepsis til grønne tak, og at mange anser det som fordyrende og kompliserende.

– Men det er ikke sikkert at det er det i et langsiktig perspektiv. Og når kommunene legger grønne tak inn i reguleringsplanene, blir det et helt annet fokus. Er det en frivillig ordning skal det mer til for at man velger det. ØKENDE SALG Bengt M. Tovslid hos sedumtakprodusenten Bergknapp AS deltok i komiteen og synes det er bra at standarden er på plass, slik at kundene blir mer klar over hva de får. Salget av sedumtak øker, og i fjor ble det solgt rundt 100.000 kvadratmeter totalt i Norge. Allikevel mener han at det er en utfordring å få opp etterspørselen:

118 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

– Man burde gjøre som i Tyskland, og gi tilskudd for å bygge grønne tak. Eller enda bedre: gi reduksjon i avløpsgebyret.

Den nye standarden har en planteliste med anbefalinger av arter og informasjon om økologisk risiko, og den forholder seg til forskrift om fremmede skadelige organismer.

– Vi prøver å produsere mindre og mindre med de artene. Vi har også laget matter med kun ville sedumarter, plukket i norsk natur, sier Tovslid.

Mattene er ikke statiske, men tilpasser seg sine omgivelser.

– Planter som trives i sør, utvikler seg og dominerer takene der. Tilsvarende gjelder i fjellet i Tromsø.

Riktig vekstmedium er viktig for at takene skal fungere optimalt. Det første sedumtaket på IKEA i Bergen ble ødelagt av ekstremt kraftig regn.

– Vi skiftet til et grovere vekstmedium og nye planter av samme type. Så det er ikke et problem lenger, sier Tovslid, som forteller at bier nå lager honning på taket.

– I standarden gir vi krav og retningslinjer for grønne tak, referanser til andre standarder og synliggjør rollefordelingen mellom de forskjellige aktørene.

HANNE G. WELLS

GRØNNE TAK

– I Tromsø er det store problemer med overvintring. Ganske mange planter har dødd, og det går ut over funksjonen. Men vi trenger flere år med observasjoner for å konkludere.

HANS MARTIN HANSLIN

NY KUNNSKAP Forsker Hans Martin Hanslin i Nibio er leder for et prosjekt som følger opp takene som ble etablert under «Framtidens byer»-satsingen. Der ble grønne forsøkstak anlagt i flere byer i 2014.

– De er ikke så gamle enda, men vi har begynt å se på hvordan det har gått i tidlig fase. Vi har systemer for å se på hvordan takene fungerer og hvordan de holder vannet tilbake. Fokuset er å se hvordan de ulike løsningene fungerer i forskjellig klima. Takene har ruter med ulik oppbygning og vegetasjon. Det er stort sett bare sedummatter som testes ut, og noen matter har bare norsk materiale.

Forsøkene ser stort sett bra ut, men noen utfordringer er det: – I Tromsø er det store problemer med overvintring. Ganske mange planter har dødd, og det går ut over funksjonen. Men vi trenger flere år med observasjoner for å konkludere.

Beregning av fordrøyningen av nedbør på takene i Bergen, Sandnes og Trondheim gjøres av Birgitte Gisvold Johannessen ved NTNU. Det er for tidlig å si noe konkret om resultatene.

– Men vi ser at det er en forskjell på måten takene er bygget opp på. For å få en effekt i Bergen, må kanskje taket bygges på en litt annen måte på grunn av større nedbørsmengder. Vi har ikke godt

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

nok datagrunnlag til å si noe om selve plantene enda. Dette skal følges opp over noen år, sier Hanslin, som ikke ser bort fra at prosjektet vil gi ny kunnskap som bør innarbeides i den norske standarden.

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Einar Flaa, tror grønne tak blir et viktig virkemiddel i håndteringen av overvann og flommer i norske byer fremover, og viser til erfaring fra andre europeiske land. Samtidig påpeker han at vi ikke vet nok om hvilken fordrøyningseffekt takene har når de fryser til om vinteren.

Han er enig i at kommunale krav til grønne tak vil være en viktig pådriver for beslutningstakere.

Veg Tech - for grønnere byer

Sedumtak - grønne tak Lett oppbygning Langtidsstabile matter Branngodkjent Broof (t2) Materiale fra nordisk, vill flora

Tlf. 926 96 515 • vegtech.no

t sen u d o r rste p 5 år ø t s s n i2 Norde e tak Grønn

®

Nittedals Taktorv

Foto: Derlick Arkitekter

®

Norsk s Bergkn edum! app lev erer gr ø nn e t a k u te n svartel istearte r!

Følg oss på Facebook!

Sedummatter for tak og skråninger.

Friskt, frodig og vakkert!

Ta kontakt: Tlf: 908 45 926 | bengt@bergknapp.no | www.bergknapp.no

GRØNNE TAK

UTSATT: DEN RØDLISTEDE VIPA HEKKER PÅ IKEA-TAKET I BERGEN, MEN DET ER FÅ SKJULESTEDER FOR KYLLINGENE. (FOTO: INGAR GRASTVEIT)

LEVENDE UTVIKLING AV GRØNNE TAK TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

Til tross for lange tradisjoner med grønne tak i Norge, er sedumtak fortsatt forholdsvis nytt. Produsenter og fagfolk jobber kontinuerlig med å videreutvikle produktene og gjøre dem mer stedstilpasset, og samtidig har de etablerte takene begynt å leve sine egne liv.

123 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

GRØNNE TAK

– Faller forurensingen ned på jord og vegetasjon er det større sjanse for at det blir tatt opp av p­ lantene eller bundet av jorda i stedet for å ­renne ut i vassdragene.

HARDFØR: BERGFRUE KAN VÆRE EGNET SOM ALTERNATIV TIL BERGKNAPP I OMRÅDER MED LITT TØFFERE VINTERKLIMA. (FOTO: JÖRG HEMPEL)

CHRISTIAN E. MONG

ØKOLOG CHRISTIAN E. MONG er økologisk veileder for byutvikling og jobber blant annet med grønne tak. Byggenes beliggenhet og konstruksjon er noe av det han mener avgjør hva slags type tak som fungerer best for det enkelte prosjektet, men han sier også at sedum er lett å få til på de fleste tak.

– Det er en del forvirring rundt hva sedum eller bergknapp er. Det er en planteslekt som har en god del arter. Noen vokser vilt i Norge, mens andre kommer fra andre deler av verden, sier han.

Felles for alle er at de er sukkulente stauder. Ved sjøen finner man bergknapp i sitt rette element: – De vokser i sprekker i berget, og klarer seg veldig godt i lange perioder uten vann. Det gjør det mulig å lage grønne tak med veldig lite jordsmonn, slik at man ikke trenger å prosjektere med sterkere bjelker og høyere bæreevne på taket.

SEDUMTAK KREVER LITE VEDLIKEHOLD – De klarer seg selv og plantene liker å tørke ut en gang i blant. Men hvis det er for liten helling på taket eller for langt mellom avløpene slik at vannet ikke drenerer fort nok vekk, kan de begynne å mugne.

Tykke snølag har også vist seg å være en utfordring, og dette er en av grunnene til at det er viktig å finne stedegne arter.

– Vi har mange klimasoner og det er stor forskjell på klimaet i Egersund og Kautokeino, sier han og legger til at alle artene som vokser i Norge egner seg bedre noen steder enn andre.

Tykkere matter gir mulighet for å dyrke arter som krever litt mer jordsmonn, og Mong trekker frem Bergfrue som en interessant kandidat.

– Den finnes bare noen få steder i Europa, men er vanlig i berget i Norge. Den kan være en interessant kandidat til grønne tak i fjellet og i Nord-Norge hvor det er færre egnede bergknapparter. Men dette er noe vi må se nærmere på fremover, sier Mong, som samarbeider med produsenten Bergknapp for å legge om til mer lokalt tilpassede arter.

RENSENDE EFFEKT Et av argumentene for grønne tak er at de holder på regnvannet. Mong mener at fordrøyningseffekten er viktigst der hvor kloakk og overflatevann går i samme system.

– Men det er en annen effekt som er enda viktigere: Plantene renser vann. Svevestøv blir tatt ut av luften av regn eller detter ned som støv. I kontakt med vann blir NOx til plantenæring. Faller forurensingen ned på jord og vegetasjon er det

124 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

større sjanse for at det blir tatt opp av plantene eller bundet av jorda i stedet for å renne ut i vassdragene.

DYRELIV Mong mener at grønne tak fungerer godt i kombinasjon med solcellepaneler, hvis ikke vegetasjonen skygger for panelene.

– Solceller fungerer dårlig når de er for varme, og grønn vegetasjon hjelper til å holde temperaturen moderat. Så solceller med partier av vegetasjon imellom vil kunne ha høyere effektivitet enn solceller på et tak uten planter.

I tillegg har grønne tak en isolerende effekt, og kan holde energibruk på å kjøle ned byggene om sommeren nede.

På sedumtakene utvikler det seg et yrende insektliv, særlig av humler, bier og sommerfugl.

– Det er også observert rødlistede arter som storspove og vipe. De hekker blant annet på taket til IKEA i Bergen, fordi det er mye insektlarver der. Men det er dårlig med skjulesteder, og ungene blir et lett offer for kråkene. Derfor bør man forsøke å prosjektere sedumtak hvor enkelte partier har dypere jord og kraftigere vegetasjon som kan gi bedre skjul for vipekyllingene, sier økologen.

GRØNNE TAK

FORVIRRING: ØKOLOG CHRISTIAN E. MONG SIER AT SEDUM ER EN PLANTESLEKT MED MANGE ARTER, PÅ NORSK HETER DE BERGKNAPP. (FOTO: ISELIN KRISTIANSEN, NORDNES BARNEFOTOGRAFI)

125 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

SEDUM-MATTER VI H GJO R AR T NOR GE G RØ N NERE I

10 Å R !

til tak, park og anlegg www.vitalvekst.no

BRANNSIKRING

– JEG SKULLE ØNSKE DET BRANT MER I NORGE TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

I dag gjøres det mange små og store feil i prosjektering og utførelse innen brannsikkerhet, og de kommer ikke til syne før det brenner.

Inntil byggeier erfarer feil og mangler blir dette med brannsikkerhet bare store ord, mener daglig leder i Dokument AS Anders Sandmæl.

SANDMÆL HAR JOBBET med sprinkleranlegg i 20 år, som entreprenør. Nå sjekker han brannvernsystemer i byggenæringen, fra fra prosjektering til ferdige anlegg. Han ser med fortvilelse at vi fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder kvalitetssikring, noe brannen i Nedre Foss gård 30. desember i fjor er et eksempel på. Sandmæl viser til brannvesenets rapport etter storbrannen, som viser store mangler.

– Jeg sier det litt sånn flåsete at det brenner for lite i Norge. Hadde vi hatt flere branner innenfor disse områdene, ville vi i større grad fått avdekket feil og mangler i brannsikringen. Først når det brenner ser vi at det ikke fungerer som det skal. Nye bygg som har den nødvendige, forskriftsmessige kvaliteten og den nødvendige dokumentasjonen er i praksis lik null.

Så hvordan sørger vi for at brannsikkerheten er god nok i norske bygg?

– Eiere må være klar over at de er ansvarlig for at brannsikkerheten er forskriftsmessig og dokumentert når bygget blir tatt i bruk. Det innebærer at de tar over ansvaret for de feil og mangler som entreprenørene etterlater. Du må som byggherre engasjere noen som sikrer dette for deg, 127 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

BRANNSIKRING

– Når de som jobber på byggeplasser også gjør noe annet enn det som er prosjektert, «løses på plassen», eller utfører arbeid uten tegning, er dette med på å undergrave brannstrategien for bygget. Det er svakheten.

ANDERS SANDMÆL

underveis i hele byggeprosjektet. Det kan ellers være mange feil og mangler som ikke oppdages når den ferdige befaringen blir gjort, fordi mye bygges inn i vegger og himmlinger og slikt. Det er også mye som ikke utbedres, fordi det koster mye og tar tid å utbedre.

Det er de som er detaljprosjekterende innen de forskjellige fagene som gjerne er syndebukkene, mener Sandmæl. Svært få prosjekterer med tanke på brann som en samlet funksjon og kvaliteter.

– De prosjekterer gjerne med tanke på funksjon eller eget system/anlegg, og i mindre grad med tanke på den tverrfaglige brannsikkerheten.

Det er en overordnet brannstrategi, som skal sikre at bygget får den nødvendige brannsikkerheten. Det er et styrende dokument som alle skal ivareta. Dette er et av områdene der det er krav om uavhengig kontroll for å kvalitetssikre dette dokumentet.

– Totalentreprenøren har ansvar for at bygget har tilstrekkelig brannsikkerhet og dokumentasjon.

Det går jo inn under begrepet totalentreprise. Men de engasjerer forskjellige firma til å prosjektere for seg. Det samme gjør også de fleste underleverandørene. Det betyr at en totalentreprenør ikke kontrollerer at alt fungerer.

128 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

– Når de som jobber på byggeplasser også gjør noe annet enn det som er prosjektert, «løses på plassen», eller utfører arbeid uten tegning, er dette med på å undergrave brannstrategien for bygget.

Det er svakheten.

INGEN TRO PÅ ENDRINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN Fra nyttår kom det endringer i byggesaksforskriften.

Blant annet er det blitt beskrevet nye fagområder, og det er ikke lenger slik at alle VVS-konsulenter og rørleggere kan prosjektere og installere sprinkler.

Sandmæl spør om det får noen praktisk betydning.

129 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

BRANNSIKRING

– Et problem i dag er at det er ingen konsekvenser. Det er ingen der ute som går rundt på byggeplasser og sjekker om det som er der ute er bra nok, og om det er riktig.

ANDERS SANDMÆL

– Vi trenger mer ansvarliggjøring av den enkelte personen som faktisk gjør jobben. Som moderniseringsminister Jan Tore Sanner ville jeg forsøkt å få flere bedrifter til å konsentrere seg om dokumentasjon og kvalitet i styringssystemer. Det er et fornuftig krav, i motsetning til at myndighetene skal stille strengere krav til teoretisk utdanning i byggebransjen. Et styringssystem i henhold til ISO 9001:2015 er et enkelt og fornuftig krav, som alle i næringen skulle ivaretatt. Bedrifter som leverer kvalitet burde jobbe for et slikt krav, men når mange jobber mot økte krav i forhold til dokumentert kvalitet viser det hvordan tilstanden egentlig er.

– Jeg ville også kjørt mange flere faglige tilsyn på norske byggeplasser, slik at vi kunne stanset prosjekter når de riktige dokumentene og forutsetningene for drift ikke var på plass. Det ville sendt signaler i næringen om at jobbing på sviktende grunnlag ikke blir akseptert.

Et problem i dag er at det er ingen konsekvenser.

Det er ingen der ute som går rundt på byggeplasser og sjekker om det som er der ute er bra nok, og om det er riktig.

VI HJELPER DEG Å SETTE

kunnskap i system ∞ ∞ ∞ ∞

GIS og kommunal forvaltning Prosjektstyring FDV og eiendomsforvaltning BIM og konstruksjon

Les mer på www.isy.no post@nois.no | Telefon: 67 57 15 00

130 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Lufteventiler med brannmotstand

Hindrer brannspredning

WOW Reklame AS

Securos passive FB-ventiler sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann.

Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler.

Ventilene leveres med brannklasse EI30, EI60 og EI90.

Takfotventil

Overstrømsventil

Hulromsventil

Luftelukeventil

Brannsikker lufting av loft og tak

Til gjennomføringer i brannklassifiserte vegger inne og ute

Ventilert brannstopp for hulrom bak utlektet kledning og i spalter eks. i raft

For lufting i fasader med brannkrav eks. svalgang

Securo as • Neptunveien 6 • 7652 Verdal Norge • tel +47 99 41 90 00 • fax +47 74 60 29 85 • post@securo.no

OPPGRADERTE STILLASER - FØLGER ARBEIDSTILSYNTES NYE REGLER Smalt Rullestillas RT 750XR 4,2meter

Lettmonterlig stillas (0,75 x 2,5 m) med overlappende stag og smarte løsninger for mer sikkert arbeid på trange områder. Komplett med plattform og trappestige annenhver meter opp til toppen, sparkelist, justerbare hjul (200 mm) og støtteben.

Alle Wibe Ladders sine stillaspakker kommer komplette med både rekkverk og stiger slik at du vet at du jobber sikkert og i henhold til reglene.

De nye reglene krever: - Doble rekkverk på plattformhøyder over to meter.

- Det stilles høyere krav til sikker forflytning mellom plattformene. Derfor har vi utstyrt våre stillaser med stiger der det er nødvendig.

WWW.WIBELADDERS.NO

SIKKERHET I HVERT TRINN

HMS

BYGG OG ANLEGG MÅ LÆRE HMS FRA OFFSHORE TEKST_HENRIK NORVALDN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Store forskjeller mellom ulykkesstatistikken i offshore og byggog anlegg skyldes hovedsakelig de ulike rammevilkårene de to bransjene opererer under, hevder ekspertene. De mener bransjenes respektive tilsynsordninger må samkjøres mer. Og mest av alt: Bygg- og anleggsbransjen må lære av offshore.

– OFFSHORE-INDUSTRIEN er kjent for å ha god HMS-kultur. Der må man ha grundig sikkerhetsopplæring før man kommer ut på plattform. Leverandører og underleverandører blir grundig evaluert før kontrakt for å sikre at de har systemene sine på plass og kontroll og oppfølging underveis. Det er høy rapportering av hendelser og det iverksettes granskinger etter uønskede hendelser for å sikre læring.

Det sier Tanja Halonen Dugstad, SHA-leder i Statsbygg, til Samferdsel og Infrastruktur om årsaken til den store forskjellen på antall ulykker i bygg- og anleggsbransjen kontra offshore-industrien.

Hun får støtte fra advokat Per Kristian Haaland i Projure Advokatfirma i Stavanger. Han har tidligere erfaring som politiadvokat med spesialansvar for bekjempelse av miljø- og arbeidsmiljøkriminalitet på land og offshore.

– Mitt klare inntrykk er at offshoreindustrien har et bedre og mer aktivt forhold til risiko og vurdering av risiko. Hva det skyldes, kan man sikkert ha mange meninger om. En ting er at offshore er en industri med andre rammebetingelser enn bygg- og anleggsbransjen, sier han.

– ULYKKER MÅ GRANSKES UANSETT Så hva kan da bygg- og anlegg lære av offshoreindustrien? Mye, mener Dugstad.

– Vi ser at underentreprenører og innleide er overrepresentert på skadestatistikken. Byggebransjen kan har stort forbedringspotensial når det gjelder å stille krav til underentreprenørene og følge opp etterlevelse av kravene underveis i prosjektet. Det er også viktig at vi får økt innrapportering etter uønskede hendelser, både ved personskade og der skadepotensialet er høyt, sier hun.

132 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Haaland mener på sin side at aktørene i byggog anlegg må bli like etterrettelige som sine kollegaer ute til havs. Men påpeker at de store forskjellene i rammevilkår gjør at det kan være en del hindringer for å ha samme tilnærming til HMS som i offshorebransjen.

– Det som er en utfordring, er at en har med to forskjellige arbeidstilsyn å gjøre. På offshore så er det Petroleumstilsynet som også er arbeidstilsyn. På land er det Arbeidstilsynet. Det burde kanskje vært en mer samordning mellom Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet, sier han.

– Det burde ikke være noen hinder for å ha samme tilnærming som i offshore, men vi ser at det er langt igjen før vi er på samme nivå. Jeg mener at regelverket er dekkende i dag, men at kunnskap om regelverket og etterlevelsen ikke er bra nok, legger Dugstad til.

– Offshore-industrien er kjent for å ha god HMS-kultur. Der må man ha grundig sikkerhetsopplæring før man kommer ut på plattform.

TANJA HALONEN DUGSTAD, SHA-LEDER I STATSBYGG

133 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

HMS

– Nå har jo Stortinget senest i fjor økt straffe­rammen i arbeidsmiljøloven fra 2 til 3 år. Så det er bare opp til påtalemyndighetene og domstolene å bruke den.

PER KRISTIAN HAALAND I PROJURE ADVOKATFIRMA (FOTO: PROJURE ADVOKATFIRMA)

DET JOBBES MED SAKEN Hun mener også at bransjen må jobbe mer med å bruke risikovurderingene til det de er ment for.

– Risikovurderingene blir ofte utført for å tilfredsstille myndighetskrav i stedet for å være et verktøy for å styre risikoen i prosjektet.

Det sier Haaland seg enig i. De er ikke gode nok, mener han.

– I hvert fall hva gjelder krav om skriftlighet. I internkontrollforskriften står det at den skal kartlegge risiko og så skal den komme med forslag

til tiltak. Og alt det må være skriftlig og dokumenteres i ettertid dersom det har skjedd en ulykke.

Men en del ting er på gang.

– Charteret for en skadefri bygge- og anleggsnæring ble signert i 2014. I oktober 2015 ble tiltaksplanen gitt ut, forteller Dugstad.

STRENGE NOK STRAFFER Hva mer må til? Mer kontroll? Strengere straffer? Økt kompetanse. Dugstad har tro på mer kompetanse. Og mer kontroll.

134 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

– Da tenker jeg først og fremst på kontroll i kontraktkjeden ved at hovedentreprenører som velger å bruke underentreprenører til å utføre deler av kontraktarbeidene på sine vegne må ha oppfølging og kontroll i hele kontraktkjeden.

Det er Haaland enig i. Han mener det nå er fokus på mer kontroll av bransjen. Advokaten mener også strafferammen er god nok.

– Nå har jo Stortinget senest i fjor økt strafferammen i arbeidsmiljøloven fra 2 til 3 år. Så det er bare opp til påtalemyndighetene og domstolene å bruke den.

Norges mest solgte byggmesterstillas Pakke 1: 82,5 m2 Totalvekt kun 612 kg Lengde: 15 m. Høyde: 5,5 m

Pakke 2: 99 m2 Totalvekt kun 724 kg Lengde: 18 m. Høyde: 5,5 m

Pakke 3: 132 m2 Totalvekt kun 947 kg Lengde: 24 m. Høyde: 5,5 m

Praktisk tilhenger til transport og oppbevaring av stillas.

Jamax stillashenger

• Sparer tid og krefter • Oversiktlig • Alt på ett sted - klar til bruk

Ta kontakt for pris!

Leveres ferdig registrert.

Totalvekt 1300 kg Egenvekt: 310 kg Nyttelast: 990 kg

Stillassystemer

Rullestillas

Flytebrygger

Böcker - Løft og tilkomst

ALUTEC AS | Industrivegen 43 | 5210 OS 56 30 41 00 | info@alutec.no | alutec.no

KOMPETANSE

RATIO VIL BYGGHERRENS BESTE TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Det er ironisk at det ofte er lettere å kjøpe riktig bil, enn å «kjøpe» riktig bygg, mener Marta Eggertsen hos Ratio arktiekter. Men en ny metode for kravhåndtering i store prosjekter skal gjøre det enklere, billigere og raskere å gjøre de riktige valg som byggherre.

UNIVERSITETET I OSLO (UiO) får et nytt bygg for livsvitenskap i Gaustadbekkdalen.

Bygget på nærmere 70 000 m2 skal stå ferdig i 2023. Det blir til med en ny metode for prosjektering og håndtering av krav. Det er Ratio arkitekter som står bak metoden, som de har videreutviklet etter ideer om effektivisering i byggenæringen hentet fra Nederland.

– Vi ønsker å gjøre det enklere å investere riktig i bygg, forteller Marta Eggertsen - arkitekt og miljøansvarlig hos Ratio, RIM-ansvarlig på Livsvitenskap.

– Det er jo slik at når du kjøper en bil, så gjør du mange vurderinger. Du tar hensyn til dine behov, og tenker på det som er riktig for deg som eier og bruker. Det slår meg at det ofte kan være et mer begrunnet valg i en slik situasjon, enn når du “kjøper” et bygg. Det er fordi du som byggherre har

nesten uendelig med alternativer, men det er ikke alltid like opplagt for deg hvilke konsekvenser de ulike alternativene får.

KUNNSKAP SKAL HINDRE FEILGREP Ofte er ikke konsekvensene av hvert mål godt nok synliggjort når en kunde arbeider med et prosjekt, sier Eggertsen. Hos Ratio opplever de at det ofte er mange mål og ønsker hos byggherren, og ofte er de motstridende. Den nye metoden hjelper byggherren til å ta de riktige beslutningene, gjennom å vekte de ulike ønsker og krav opp mot hverandre. Er miljøhensyn det viktigste? Eller er det investeringskostnader, for eksempel. Er det fleksibilitet, altså muligheten for å gjøre utvidelser over tid, eller er det hurtighet i prosjektet? Ofte er dette krav og ønsker som står i motsetning til hverandre.

136 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Hvis byggherren ikke forstår konsekvensene av de ulike målene allerede fra start, kan det lede til endringer i løpet av prosjektet. “Kan vi bytte et materiale mot et annet, eller kan vi gjøre den løsningen på en annen måte?” Veldig ofte kan slike beslutninger bli tatt på byggeplassen. Slike endringer kan bli kostbare.

– I dag snakker vi om nesten energinøytrale bygg. Hvert bygningselement har derfor flere funksjoner enn bare én. Det er ikke bare en vegg som skiller mellom to rom, men den kan ha akustiske egenskaper, eller den kan være med på å regulere inneklima. Det er viktig at vi synliggjør dette for byggherren, slik at de på byggeplassen ikke bare bytter materiale i en vegg med et annet, fordi vi da risikerer at andre mål i prosjektet ikke blir nådd.

Metoden sikrer altså at alle har nødvendig kunnskap, slik at partene vet hva tegningene betyr

- VI ØNSKER Å GJØRE DET ENKLERE Å INVESTERE RIKTIG I BYGG, FORTELLER MARTA EGGERTSEN ARKITEKT OG MILJØANSVARLIG HOS RATIO, RIM-ANSVARLIG PÅ LIVSVITENSKAP.

137 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

138 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

KOMPETANSE

– Som byggherre har du nesten uendelig med alternativer, men det er ikke alltid like opplagt for deg hvilke konsekvenser de ulike alternativene får.

MARTA EGGERTSEN

når prosjektet går over i byggefasen. Men dette er viktig også i bruksfasen, sier Eggertsen. En manual, for byggets byggeprosess og til bruk ved FDVU, kan komme godt med dersom det senere for eksempel oppstår et behov for å bygge om. Da sikrer manualen at eventuelt nye elementer tilfredsstiller kravene som er satt for å oppnå mål i prosjekteringen av bygget.

– Folkehelseinstituttets nye bygg er blitt et veldig spennende prosjekt for oss, fordi byggherren ønsket medvirkning i beslutningene. Vi laget caser, vi undersøkte veldig mange parametre, og så inviterte

vi dem til møter, hvor vi sammen gav karakterer, vektet dem og deretter tok beslutninger. De kunne spørre oss om detaljer som “er det riktig tykkelse på veggen”, og vi kunne ta dem gjennom alternativene, og vise dem konsekvensene av de ulike valgene.

PLANEN ER Å SPARE PENGER Metoden gjorde at byggherren i vmye større grad vet hvorfor prosjektet har utviklet seg som det har gjort. Partene føler at de har laget et felles produkt, at det ikke bare ble noe som arkitektene har sydd sammen.

139 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

– Formidlingen er mye enklere, og flere fag kan se at de påvirket hverandres valg. Vi kunne ta beslutninger som tok hensyn til flere fag, slik at vi ikke behøvde å omprosjektere senere. I neste fase, byggefasen, blir det spennende å se de konkrete besparelsene, i byggetid, kostnader med mer.

I forbindelse med miljøbygg har du jo gjerne en lengre prosjekte­ringsfase, mens du optimalt bør ha en kortere byggefase. Det er det vi mener vi oppnår med denne metoden. Planen er å spare tid og penger på færre misforståelser på byggeplassen.

Vi kan sikkerhet i høyden!

ZARGES PROFFTRAPP SAFEMASTER Z 600

ZARGES ZAP PLATTFORMSTIGE

ZAP MONTASJEPLATTFROM

Sele, anti traume fotløkke, fallblokk, falldemper, karabinkrok, forankring, stropp og bag.

PECO LIFT

S-PLUS RULLESTILLAS

SE ETTER SIKKERHETSMERKET!

BYGGPAKKE PRO

Nå er det enda enklere å gjøre trygge valg. Grove Knutsen lanserer nå Sikkerhetsmerket, «Ekstra Sikker», en merking som løfter frem de aller tryggeste produktene for arbeid i høyden.

www.groveknutsen.no

KOMPETANSE

SAMSPILL GIR BEDRE

KOMPETANSEUTNYTTELSE TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Kompetente leverandører bør i større grad enn i dag involveres tidlig.

Deres kompetanse og erfaring kan utnyttes i arbeidet med å definere behov, krav og målsetninger. – Slik det er i dag går en glipp av vanvittig mye kompetanse, mener adm. dir. Ståle Rød i Skanska Norge.

RØD MENER man i langt større grad må få til et tidlig samarbeid mellom byggherre (anbudsgiver), rådgiver og entreprenør (leverandør).

Da vil prosjektet dra veksler på flere fagmiljøer.

– Ofte kjøres to tredeler av tidsløpet med bare to av partene. Vi må verdsette – og benytte – den samlede kompetansen som er til rådighet, slik at vi kan utføre prosjektet på en mest mulig samfunnsnyttig måte, sier Rød.

«BESKREVNE TOTALENTREPRISER» Rød sier at byggherren bør definere hvilke funksjoner som skal dekkes og hvilke rammebetingelser som gjelder. Han mener at de i alt for stor grad spesifiserer løsningene for detaljert.

– Når man kommer med «beskrevne totalentrepriser» er man i utgangspunktet på feil

kurs. Når totalentreprisen er detaljbeskrevet må formålet være å velte risikoen over på den utførende part, hevder Rød.

– Om en leverandør er med å spesifisere kravene, så vil vel denne ha et fortrinn i anbudsprosessen?

– Ja, med den gamle modellen så. Jeg mener byggherren må gjøre opphandlingen mye tidligere.

Man må se etter hvem som sitter med kompetansen som trengs, sier han.

Også byggherredirektør Synnøve Sandberg i Statsbygg mener at samspillmodellen har mye for seg.

– Jeg tror på å jobbe på tvers av verdikjeden.

For teknisk krevende prosjekt er det bra å ha med entreprenøren tidlig. Samspillmodellen er mer personavhengig, det er viktig at byggherre og entreprenør kommer godt overens, at begge har god

141 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

forståelse for hva samspillmodellen innebærer.

Uansett er det viktig at samarbeidet fungerer kommersielt, sier Sandberg.

DETALJERTE FUNKSJONSBESKRIVELSER Statsbygg bruker general-, total- og delentrepriser.

De jobber også med å utvikle samspill som gjennomføringsstrategi.

– Vi har gjort noen erfaringer, og er klar over hvilke fallgruver en slike arbeidsform kan romme, sier Sandberg.

Statsbygg skal gjennomføre byggeprosjektet i forbindelse med sammenslåingen av Veterinærhøgskolen og Universitetet for miljø og biovitenskap til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU på Ås. Sandberg mener at samspillmodellen ikke ville fungert der.

KOMPETANSE

– Dagens gjennomføringsmodeller er modne for revisjon. Mange utbyggerne sitter på store organisasjoner med tunge fagstaber.

De er redde for å slippe sin posisjon, men med en svekket økonomi og et høyt kostnadsnivå vil det tvinges frem en fornyelse.

STÅLE RØD

– Campus Ås vil få spesialarealer som laboratorier, dyrehospital og akvarier. NMBU vil ha avanserte tekniske installasjoner, i tillegg kreves gode bygningstekniske løsninger. Brukeren har vært svært delaktig og endringer er blitt gjort underveis, sier hun.

– Her kjører vi byggherrestyrte delentrepriser, og det er helt nødvendig med detaljerte funksjonsbeskrivelser. Da er det også viktig at vi som byggherre har en organisasjon som kan håndtere et så komplekst prosjekt, sier hun.

GAMLE VANER VONDE Å VENDE Byggherren har sin organisasjon som er preget av historien, og den kompetansen de sitter på. Et problem med at viktig kompetanse kommer sent inn i prosessen er, i følge Rød, at oppdragsgiver har en tendens til å velge produkter og løsninger på grunn av pris og gamle vaner.

– Oppdragsgiver vil vel gjerne bruke metoder og teknologi som er utprøvd?

– Jo, men skal man kun gjøre bruk av teknologi som man selv har testet? Om metodene og teknologien er tatt i bruk og fungerer slik den skal andre steder, hvorfor skal det ikke fungere her? Det er viktig å være bevisst på at man skal løse samfunnsoppgaver på en best mulig måte, sier Rød.

– Hva må til for å endre prosessene?

– Dagens gjennomføringsmodeller er modne for revisjon. Mange utbyggerne sitter på store organisasjoner med tunge fagstaber. De er redde for å slippe sin posisjon, men med en svekket økonomi og et høyt kostnadsnivå vil det tvinges frem en fornyelse. Det generasjonsskiftet bransjen er inne i vil bidra til dette, sier Rød.

142 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Bedre oversikt, mindre papirarbeid

TIMER

VARER

KJØRETØY

ORDRE

SKJEMA

SPRENGSTOFF

VERKTØY

RODELISTE

BYGGEKORTLESER

+47 904 03 333

salg@smartdok.no

www.smartdok.no

MESSE

ELIADEN SATSER BREDERE TEKST_BIRGITTE SOFIE HENRIKSEN

Eliaden viser muskler og har tatt både administrative og kommersielle grep for å appellere til flere utstillere og besøkende.

SVEIN HJELMÅS ER KLAR TIL Å LEDE SIN FØRSTE UTGAVE AV ELIADEN. FOTO: ELMAGASINET

ABB ER TILBAKE PÅ ELIADEN, OG ÅRETS STAND BLIR PÅ 150 KVADRATMETER. BILDET ER FRA 2012.

FOTO: PETTER REINERTSEN

31. MAI TIL 2. JUNI er det nok en gang klart for Eliaden på Norges Varemesse i Lillestrøm.

Messen har vært arrangert annet hvert år siden 1984, og etter noen år med dalende oppslutning, satses det nå på større bredde. Det forteller prosjektdirektør Svein Hjelmås, som leder messen for første gang i år.

Eliaden hadde sin foreløpige topp tidlig på 2000-tallet.

– Men fra 2012 til 2014 var det mange utstillere som forsvant, sier Hjelmås.

For to år siden var det rundt 16000 besøkende og 270 utstillere. Så langt i år har 290 utstillere meldt seg på, men Hjelmås ser ikke bort fra at tallet kan ende opp et sted mellom 310 og 320. Tre haller blir tatt i bruk i stedet for to, og standene har blitt større.

– I 2014 var nettoarealet på 8700 kvadratmeter.

Per i dag er det på 10.680 kvadratmeter, og jeg regner med at vi ender på over 11.000, sier han.

Blant de store endringene er at stiftelsen Elektroforum som arrangerer Eliaden har fått med

seg Energi Norge og Norsk Industri på arrangørsiden.

Med en bredere prosjektgruppe, øker også nedslagsfeltet.

– Vi har fått med oss en del nye utstillere, spesielt innen energiområdet. Og vi har fått tilbake en del av de store aktørene.

Hver av hallene får en åpen scene, og det er lagt opp til et omfattende program både på disse og i lukkede møterom.

– Nå er vi oppe i over 70 foredrag over tre dager, sier prosjektdirektøren.

Publikum kan delta på alt fra Elmåledager og trafokurs til seminarer om SmartKommune, elektroinstallatørprøven og elbil-lading og infrastruktur.

– Helge Otto Mathisen og fra Color Line og Terje Sjumarken fra Fjellstrand skal snakke om elektrifisering av ferger og havner, og Siemens skal presentere et prosjekt i Hamburg hvor havn og lagerområde er elektrifisert. Og det kommer en konsulent for Facebook som skal fortelle om en ny

144 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

næring som er på vei med lagring av dataservere.

I tillegg kommer komikerne Atle Antonsen og Pernille Sørensen for å harselere med alt og alle i elektrobransjen.

Eliaden sparkes i gang med åpningskonferansen «Det grønne skiftet – grønn verdiskaping», hvor både Göran Persson og Frederic Hauge deltar. Under åpningen skal også en rykende fersk rapport overrekkes, presenteres og debatteres. Dette er Elektroforums og dermed NHOs innspill til regjeringens nasjonale strategi for ny, grønn vekst.

Håpet er at overleveringen av den brennaktuelle rapporten skal bidra til at dagspressen vender fokuset mot Eliaden.

Målet er å bikke 20.000 besøkende, og for å spre ordet blir det laget en egen Eliade-avis som skal distribueres som innstikk i Finansavisen og Dagens næringsliv. Nye nettsider er også på plass.

– I tillegg skal vi ha radioreklame på P4. Det er noe Eliaden ikke har gjort før, så det blir et løft, avslutter Hjelmås.

SOLCELLER INTEGRERT I TAKSTEIN

Det blir visuelt tiltalende.

Det finnes büde bølget og flat takstein.

Takstein uten solceller med samme utseende finnes ogsĂĽ. Man fĂĽr samme farge pĂĽ de keramiske taksteinene som pĂĽ solcellene. I kombinasjon med batteribank vil man oppnĂĽ en stor komfort pĂĽ hytta.

Enova gir tilskudd til alle husstander som monterer solceller og som tilknyttes det elektriske nettet. Kr 10 000 + kr 1 250 per montert kW opp til 15 kW I hus og rekkehus i Oslo med opp til 4 boenheter kan man fü 40 % støtte til installering av solcelleanlegg Strømmen ditt tak produseres kan sendes rett ut pü det elektriske nettet. Og du für betalt for den strømmen du produserer i form av lavere strømregninger.

Konsulenttjenester med lang erfaring innenfor strømforsyning av elektronikk.

Orkla Elektr Elektronikk onikk

tuformell PSLMBFsamtale MFLUSPOJfor

LL! NBJM DPN Ta kontakt for en ĂĽH diskutere hva XXX PSLpasser MBFMFLUUditt SPObehov.

JLL DPN som

Orkla Elektr Elektronikk onikk

t PSLMBFMFLUSPOJLL!HNBJM DPN XXX PSLMBFMFLUUSPOJLL DPN

SISTE ORD

NYE ENERGIREGLER – BEGRENSNINGER ELLER MULIGHETER? SOM FØLGE AV klimaforliket har energikravene til nye bygg i Byggteknisk forskrift (TEK10) blitt skjerpet. De nye kravene ble gjeldene fra 1.januar i år, med et års overgangsordning.

Energigevinsten skal oppnås blant annet med reduserte tap, og dermed energibehov, samt mer effektive tekniske systemer. Kravet til energiforsyning er samtidig forenklet, og åpner for økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming i mindre bygninger. I klimameldingen angir regjeringen også at forskrifter vil bli ytterligere skjerpet: Vi kan forvente en revisjon av kravene til nesten nullenergibygg (nNEB). Kravnivået som velges skal bygge på samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser, samt kompetansen i byggenæringen.

Bransjeerfaringer viser i stor grad at nesten nullenerginivå er svært utfordrende å nå med elektrisk oppvarming. Gode resultater og prosjekter oppnås når vi betrakter en bygning som en organisme – der alt henger sammen med alt. Det er først når vi knytter alle energikrevende prosesser opp mot et felles distribusjonssystem vi kan utnytte dynamikken i alle prosesser optimalt. Det er viktig at vi videreutvikler denne kunnskapen, også i mindre prosjekter, på vår vei til neste generasjons byggeforskrift, slik at vi kan finne de kostnads­ effektive løsningene også for mindre prosjekter.

I den nye forskriften skal ulike hensyn balanseres.

Det gjelder blant annet behovet for skjerpede krav, fleksibilitet ved valg av energikilde, forenkling av regelverket og kostnadseffektivitet. For mange er det akkurat her det begynner å bli vanskelig: Intensjonene

trekker ikke nødvendigvis alltid i samme retning, og ulike aktører i næringen har forskjellige interesser innen de ulike temaene. Det er for eksempel ikke innlysende hvordan vi skal realisere prosjekter med skjerpede krav til energi­ytelse og fleksibilitet, og samtidig være mer kostnadseffektive. Vi skal bygge klokere, bedre og mer kostnadseffektivt. Å sette disse ønskede effektene i direkte sammenheng med hverandre kan forhindre konstruktiv dialog og kompetanseutvikling.

Som rådgiver er jeg opptatt av frihet til å gi gode råd til våre oppdragsgivere, basert på kort- og langsiktige økonomiske konsekvenser, miljøkonse­ kvenser etc. I en ideell verden vil byggenæringen agere innenfor et regelverk som ivaretar over­ ordnede krav til samfunnsutviklingen, mens bransjen selv gis frihet til å optimalisere og anbefale løsninger for våre kunder innen disse rammene.

Vi representerer en næring med sterk kompe­tanse i alle ledd. Vi kan få til det meste. Det er ikke kompetanse som er utfordringen, men snarere å skape en felles forståelse av hensikt, sammenhenger og kommersielle konsekvenser for de enkelte aktørene i næringen. Jeg tror vi gjør klokt i å betrakte utviklingen av forskriftsnivåer som en katalysator for innovasjon.

Så la oss – på tvers av standpunkt, fagområder og spredte intensjoner – ta diskusjonen sammen: Hva ønsker vi å oppnå med nye forskrifter, ny teknologi og metoder, og hvordan skal vi få det til?

Erik Rigstad Utviklingssjef i Divisjon Bygninger, COWI

146 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 16

Bransjeerfaringer viser i stor grad at nesten nullenerginivå er svært utfordrende å nå med elektrisk oppvarming.

Hold deg oppdatert på de nyeste sakene på Norges beste byggportal RETT I LOMMA - UTEN MOMS!

Den 100% elektriske Nissan e-NV200 er et valg som sparer deg for mange penger: • • • • • • • •

Ingen moms ved kjøp eller leasing Under 2 kroner pr. mil i strømkostnad Svært lave driftskostnader Gratis bompasseringer Ingen registreringsavgift Gratis parkering på de fleste kommunale p-plasser Bare 445 kr i årsavgift Halv firmabilskatt

100% ELEKTRISKE NISSAN e-NV200 VAREBIL. CHECK!

GJØR VERDEN ELEKTRISK. Se mer på nissan.no eller søk etter Nissan e-NV200 Varebil.

NISSAN e-NV200 VAREBIL KAMPANJEPRIS FRA 199

900 KR

inkl. vinterdekk, DAB-adapter, Mode 3-ladekabel og hurtiglading til en verdi av 2 000 kr

Fremtidensbygg.no hadde i 2015 rekordstor trafikk i form av lesere og annonsører. Det vi ser er at en optimal kombinasjon av budskap formidlet til den riktige målgruppen i en treffende kontekst, gir hele 89 prosent av leserne kjennskap til virksomhet og budskap. Du har med andre ord en glimrende mulighet til å eksponere ditt selskap i en sammenheng hvor leseren kan dra paralleller til egne problemstillinger og behov.

Hos oss vil du oppleve innholdsrike og spennende artikler i tillegg til synlige annonsører som fungerer som løsninger på de problemstillingene artiklene inneholder.

Hold deg oppdatert på næringen innenfor ditt fagfelt på www.fremtidensbygg.no!

C.J. Hambros plass 2D, 0164 Oslo +47 21 93 10 00 | www.foyentorkildsen.no

FREMTIDENS BYGGENÆRING 2016

ADVOKATFIRMA

ETTERLYSER REHAB-TEK GRØNNE TAK PÅ FREMMARSJ

ARKITEKTENES POSISJON UTFORDRES SIGNALBYGG MED NATURLIG VENTILASJON

fremtidensbygg.no

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r byg g e n æ r i n g e n – U T G AV E 0 1 6