Fremtidens Byggenæring 1 utgave 2022 by VALUE PUBLISHING

N o1 2022

fremtidensbygg.no

– Jeg liker å pushe grensene for hva som er mulig å få til med BIM 40

Jo eldre bygget er, jo mer er det å hente? 33

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Her blir det samlokasjon

Tro mot orginalen

iversitet i Ås,

apelige un og biovitensk Norges miljø-

Akershus.

VI GJENSKAPER ANTIKVARISKE VINDUER OG DØRER Skaara Spesialvinduer lager dører og vinduer til bevaringsverdige fasader og er spesialist på vernede og fredede bygninger. Vinduer er husets husets øyne og er kanskje det viktigste elementet for fasadens uttrykk. Våre produkter er utviklet for å vare i generasjoner. Vi bruker 100 % malmet kjerneved av furu. Skaara Spesialvinduer stiller høye krav til alle materialer og overflatebehandlinger. Med gode råvarer og godt håndverk får man gode produkter. Ta kontakt for å vite mer!

Telefon: +47 952 45 179 • post@spesialvinduer.no • www.spesialvinduer.no

dormakaba dKey Teknikk så smart at den ikke er synlig

Trygt, smart og enkelt med dormakaba dKey dormakaba dKey er den smarte hybridlåsen som kombinerer sikkerhet i en tradisjonell lås med komfort og funksjoner som digital teknologi muliggjør. Låse opp og låse gjøres med en nøkkel eller digital, enten automatisk eller med dKey-appen for Android og iPhone. All teknologi er montert i låskassen og er helt skjult, noe som betyr at kundene ikke trenger å velge mellom et ekte, klassisk utseende og smart teknologi – de kan få alt i en pakke! dormakaba dKey følger den skandinaviske fordypningsstandarden og er derfor enkel å installere og kombinere med kundens valg av dør, håndtak og beslag. Smart, enkelt! Skann QR-koden for mer informasjon. For å bestille, ta kontakt med din dormakaba-representant eller ring oss direkte på 06866. www.dormakaba.se

E YH

– INNHOLD

N o1 2022

81 08 Eus taksonomikrav

EUs taksonomikrav kan bety et paradigmeskifte.

Inneklima: – Leietaker må stille større krav

Frem mot 2050 kan vi teoretisk spare inntil 12 terrawatt timer i norske næringsbygg.

COWIs Kristoffer Tungland (38) ble kåret til årets unge rådgiver av RIF i 2018.

Blågrønne tak: Jakten på den riktige balansen

Hvordan kan gamle bygg gi oss mer energi?

Det er store muligheter for energieffektivisering av eldre næringsbygg, viser NVE-analyser.

Klimaendringer gir nye sikkerhetsutfordringer for Norge

Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i kommunal- og distriktsdepartementet, sier klimaendringer øker behovet for mer kunnskap om samfunnssikker byplanlegging.

Det er mange fordeler ved å installere takanlegg som både holder på og drenerer overvann, samt åpner for lokal vegetasjon.

Øker kunnskapen om samfunnssikker byplanlegging

Et 3-årig bachelorstudium i byplanlegging og samfunnssikkerhet, startet opp høsten 2021 ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Pene fasader og tak som funker

Hva er en pen fasade? Og bør taket ha flere funksjoner enn å holde bygget tett?

40 Ikke nyttig å bare lage en «fin BIM»

– Skal vi utfordre bransjen, da må vi i hvert fall utfordre oss selv!

På Ulven i Oslo skal aktører i BAEbransjen samlokaliseres i klyngen Construction City, som skal stå ferdig i 2025.

Kontorbygg bygges for å rives

Det mener sivilarkitekt og professor Sigmund Asmervik. Først og fremst fordi boligarealer er dobbelt så verdifulle.

Moderne næringsbygg er kostbare: Hvorfor rive dem raskt ned?

Hav Eiendoms administrerende direktør synes det høres lite lønnsomt ut å rive kontorbygg etter 10 til 20 år: For å så erstatte dem med boliger.

Knuden kulturskole: Får en annen lyd i august

Over sommeren får flere tusen barn og unge sin nye kulturskole i Kristiansand.

89 Derfor er lærlinger så viktige for bransjen Lærlinger er en investering i fremtiden. De gir tilgang til egen arbeidskraft for bygg- og anleggsbedrifter.

N o1 2022

INNHOLD –

109 97

Hvilke byggfag blir viktige fremover?

Tverrfaglighet og mer kunnskap om digitalisering og bærekraft, vil være etterspurt i BAE-bransjen i årene som kommer.

103 Flere funksjoner gir mer byliv Administrerende direktør i Hav Eiendom, Kjell Døvle Kalland, sier at tidligere havneområder har vist seg å bli gode byrom.

109 Protonsenteret i Bergen: Der nøytronene møter veggen En bunkers i fjell, og inntil tre meter tykke vegger, skal sørge for at det ikke flyr nøytroner rundt der de ikke skal.

121 Byer må ha balanse mellom næring og boliger

Arkitekt og byplanhistorier Hans-Jacob Roald sier at byen trenger all den næringsaktivitet den kan få.

123 På spranget mot transformasjon

Klyngen Proptech Innovation ønsker å gjøre eiendomsbransjen smart og bærekraftig, og Kjeldsberg Eiendomsforvaltning minner om viktigheten av teknologiens nytteverdi, målbarhet og brukeropplevelse.

129 Rehabilitering: Luftige tanker om bedre bygg

Skal vi rehabilitere norske næringsbygg med tanke på fremtidige miljø- og energikrav, må vi lufte ut en del gamle tanker, ifølge en fersk doktoravhandling ved NTNU.

135 Energiovervåking: Bygget lever sitt eget liv

Næringsbygg står for et enormt energiforbruk.

143 Bygg 4.0: En revolusjon

I løpet av få år har ny teknologi og miljøkrav revolusjonert byggebransjen.

148 Kompetanse

Bransjen streber etter kompetanse, sier Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse. Da er spørsmålet: hva trenger bransjen? I intervjuet med Arne Høy går det fram at fagskolen tar kunnskapsoppdraget alvorlig.

151 Tilbyr arbeidstøy for en varmere tid

Helly Hansen slipper en ny kolleksjon arbeidsklær denne våren. Produktene er grønnere, lettere og tar høyde for en varmere arbeidshverdag.

159 Tarkett ReStart: Gjenvinningssystem gir sirkulærøkonomi i praksis

Med gjenvinningssystemet ReStart har Tarkett etablert rutiner for innhenting, transport og gjenvinning av gulvmaterialer.

– LEDER

N o1 2022

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Lars Holm Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen PROSJEKTLEDER Cristian Fatah FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Julia Naglestad/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Bærekraft og samhandling i byggenæringen Det er et økt kompetansebehov i byggenæringen. Hvilke studier blir viktige fremover? Vi har sett nærmere på hvordan bransjen kan videreutvikle sin kompetanse. Det er store muligheter for energieffektivisering av eldre næringsbygg, viser NVE-analyser. Eksperter forteller at energieffektivisering av både gamle og nye bygg gir oss tilgang på verdifull energi, som ellers ville gått tapt. Vi har snakket med en av Norges fremste BIM-eksperter: Han mener at mulighetene med BIM er enorme. Men bare om man har et klart mål og riktige data. Statssekretæren forteller at klimaendringer øker behovet for mer kunnskap om samfunnssikker byplanlegging. Et 3-årig bachelorstudium skal øke

kunnskapen om hvordan man skaper menneskevennlige og sikre byer. Det er stort energibruk i næringsbygg, hvilke løsninger kan sikre effektiv energibruk? Frem mot 2050 kan vi teoretisk spare inntil 12 terrawatt timer i norske næringsbygg. Men vi kommer ikke dit uten at leietakere stiller større krav til inneklima. På Ulven i Oslo skal aktører i BAEbransjen samlokaliseres i klyngen Construction City, som skal stå ferdig i 2025. Vi har snakket meg Hege Skjelbred Hatlemark, som leder byggeprosjektet med stor entusiasme. God lesing! Administrerende direktør Reza Shojaei

Elastiske taksystem

Frikoblede vegger

Spesialister på vibrasjoner og strukturstøy

Flytende gulv www.vibratec.no +47 33 07 07 50 info@vibratec.no

Steng solen ute, slipp dagslyset inn En utvendig solskjerming som slipper daglyset inn, samtidig som den holder solstrålene ute og reduserer opptil 90% av solvarmen. Store vindusflater inviterer dagslyset inn, men de samme vinduene er ofte plassert slik i bygget at de gjør det vanskelig med effektiv skjerming av direkte solstråler. NorDan Screens monteres på vinduer og skyvedører fra fabrikk, og er på den måten en naturlig del av vinduet. Screens fra NorDan kan styres både manuelt og automatisk. Sammen med vind- og lyssensorer kan man la NorDan Screens selv ta hånd om oppgaven med å skape et godt innemiljø. Og når solen ikke lenger er sjenerende, skjuler solskjermingen seg elegant.

nordan.no

– TAKSONOMIKRAV

N o1 2022

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ISTOCKPHOTO

Eus taksonomikrav EUs taksonomikrav kan bety et paradigmeskifte. Og mens objektive, målbare indikatorer vil erstatte festtaler og grønnvasking, må man først avklare en del harmoniseringsutfordringer.

– Taksonomien stiller kun et rapporteringskrav, påpeker Specialist Counsel Elise Johansen fra Wikborg Rein Advokatfirma AS. – Det er de indirekte virkningene av taksonomien som blir viktig og som også får veldig spesifikk betydning for denne bransjen, slår hun fast. Det handler blant annet om å gjøre seg attraktiv i markedet for å få større tilgang på kapital og gunstigere vilkår. – Det blir en konkurransefordel å være så grønn som mulig, mener Johansen. – Taksonomien er trått i kraft i EU fra første i første. Men taksonomien er også et dynamisk instrument, det vil si at den er under stadig utvikling, forklarer hun. Hovedstrukturen i taksonomien er satt, og så finner man kriteriene i delegerte rettsakter, en slags forskrifter. Taksonomien har identifisert seks miljømål, men så langt er det kun satt kriterier for de to første. Kriteriene for de fire andre er under utarbeidelse. – Stortinget har allerede vedtatt at vi kommer til å implementere taksonomien som norsk lov, påpeker Johansen, men først må den innom EØS-komitéen for å få godkjenning. Harmoniseringsutfordringer – Utfordringen er hvordan vi skal forstå disse kravene, fordi de bygger på noen begreper og uttrykk og definisjoner som kommer fra et EU-direktiv som vi ikke har implementert tidligere, forklarer Johansen. Blant annet mangler man samsvar med begreper som Net Zero Energy Buildings (NZEB), vi har et annet målesystem og energimerkingen er forskjellig. – Så her må vi løse noen harmoniseringsutfordringer, ellers er vi ikke i stand til å si om vi er innenfor kravene eller ikke.

Men her er jo bransjeorganisasjonene på, og de er i dialog med Olje og Energidepartementet om avklaring. Johansens inntrykk er at kanskje halvparten av bransjen er klar over hva som kommer. – Kanskje mange tenker at dette er nok en rapporteringsøvelse, avslutter hun. Et paradigmeskifte – Dette er starten på et paradigmeskifte innenfor eiendomsbransjen, knyttet til hvordan man opererer riktig mot en bærekraftig fremtid. På sikt, potensielt altomfattende og alt omveltende, sier Kenneth Dahlgren, sjef for byutvikling, bærekraft og samfunn hos Aspelin Ramm. – Målene har vi hatt lenge. Nå stiller vi oss veldig positive til at feltet for bærekraft blir tydeligere operasjonalisert og forventningsavklart, med tanke på strategier og virkemidler. Vi har selvsagt ikke nødvendigvis alle redskapene som skal til for å omstille bransjen per nå. Derfor trenger vi en aktiv ytre styring også; noen som stiller krav og som følger med, og ikke minst hjelper til med å rigge et system som gjør det både mulig og enkelt. Én ting er hva bransjen må gjøre selv, og der opplever jeg viljen til å bidra til det grønne skiftet som svært stor, men vel så viktig er systemet rundt om som både fremmer krav og legger til rette. En kombinasjon av push- og pullmekanismer. Dahlgren tror konsekvensene av taksonomien vil være mange og forskjellige. Siden den fornorskede versjonen ikke foreligger i endelig komplett versjon, vet man ikke i detalj hva kravene blir. – Men dette er også en sti som nødvendigvis må tråkkes opp i fellesskap, imens vi går. >>

N o1 2022

TAKSONOMIKRAV –

– TAKSONOMIKRAV

Ikke lenger en X-faktor – Hvis ikke kravene er tydelige nok, blir det vanskelig å følge dem. Det andre er insentiver, hvilken interesse har man av å følge kravene. Moral og etikk til side, så er jo bransjen styrt av økonomi. Så man må kunne få strukturert et tydelig sett med krav og forventninger, og ikke minst handlingsrom for å etterleve dem, sier Dahlgren, som mener myndighetene må komme mer på banen for å rigge samfunnet mot dette paradigmeskiftet.

N o1 2022

Han etterlyser også mer forutsigbare løsninger for å bevare eksisterende bygningsmasse og viser til at man heller ikke har de nødvendige løsningene for sirkulærøkonomi og gjenbruk av materialer. – Det er ikke bare vi, som byggherre, som jobber frem bærekraftig byutvikling. Vi ser også at kundene våre og leietakere generelt i stadig større grad er opptatte av det samme. De byggene som ikke lever opp til nye standarder, vil være mindre attraktive. Altså, det er ikke lenger snakk

N o1 2022

TAKSONOMIKRAV –

om noen X-faktor knyttet til bærekraft, det er en forutsetning for å kunne ha livets rett på markedet, mener Dahlgren. – Uavhengig om man ser stor eller liten, så vil man ha interesse av å rette seg etter dette. Om alle aktørene ser det nå, det er selvfølgelig en annen sak, sier han. – Det som er veldig positivt er at vi går i retning av etterrettelighet. Altså, det er ikke lenger festtaler som definerer hvor bærekraftig du er, det er målbare indikatorer.

– Per nå kan ikke norsk byggenæring dokumentere på taksonomien uten at den floken her er løst, understreker hun. For eksempel er EUs energimerkeordning basert på primærenergi, den norske på levert energi. Her spørs det i hvilken grad taksonomien kan tilpasses vår eksisterende energimerkeording. Det kommer en revisjon i år, men den antas å fortsatt være basert på levert energi. – Det er ikke sånn at hvis du følger BREEAM så er du automatisk i tråd med taksonomien, fortsetter Hasle, men i ny utgave av BREEAM vil taksonomikravene integreres slik at en høy sertifisering i større grad tilfredsstiller taksonomien. På grunn av taksonomiens krav til sirkulærøkonomi, ventes det å oppstå nye verdikjeder og at eksisterende aktører kan måtte endre fokus. For sirkulærøkonomi er kun «Do No Significant Harm»-kriteriene publisert, og her mener Hasle ansvarsfordelingen er dårlig definert. Og siden taksonomien er såpass kompleks, ventes det å bli mer oppdrag for advokater og rådgivere. Bedrifter vil måtte kartlegge bygningsmassen sin, og mange vil trenge hjelp til det også. Så taksonomikravene vil generere mye arbeid både for de som må rapportere og de som leverer tjenester opp mot taksonomien. /

Ny måte å rapportere på – Det vil være en helt ny måte å rapportere på som byggenæringen per nå ikke er klar for, hevder Siv Avdal Hasle, sivilingeniør og seksjonsleder for Energi og miljø i bygg hos Rambøll. Bankene må rapportere på porteføljenivå hva de investerer i, men akkurat hvordan det skal rapporteres er ikke helt klart ennå. Børsnoterte foretak med over 500 ansatte skal rapportere om aktivitetene deres oppfyller kravene i taksonomien fra regnskapsåret 2022. – Det vil indirekte påvirke veldig mange flere i og med at de inngår i en verdikjede til de større bedriftene, sier Hasle, som venter at taksonomien vil omfatte stadig mindre bedrifter etter hvert. For regnskapsåret 2022 trenger imidlertid ikke finansielle foretak å rapportere, de må først få informasjonen fra bedriftene i sin portefølje. – Det er et komplisert system. Vi ser at taksonomien er blitt kritisert av noen for å være for omfattende, men så setter det jo klare definisjoner på hva som forventes. Ikke forenlig Hasle peker også på utfordringen med at norske regler og standarder ikke alltid er forenlige med EUs.

Elise Johansen Foto: Erik Burås

Kenneth Dahlgren Foto: Finn Ståle Felberg

Siv Avdal Foto: Eirik Folkedal

STOPP VANNLEKKASJEN – SPAR MILJØET En vannlekkasje kan fort koste dyrt, både for deg og miljøet. Med Waterguard sikrer du hjem mot vannskader, og gjør det både tryggere og mer miljøvennlig.

Les mer på waterguard.no

N o1 2022

INNEKLIMA –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRINGEN

Inneklima: – Leietaker må stille større krav Frem mot 2050 kan vi teoretisk spare inntil 12 terrawatt timer i norske næringsbygg. Men vi kommer ikke dit uten at leietakere stiller større krav til inneklima.

– Den komplekse verdikjeden der eier leier ut næringsbygg er hovedårsaken til at mange bygg ikke blir satt opp riktig. Ofte vil byggherre finne en totalentreprenør, som kan levere alt fra betong til snekkerarbeid. Så snur de seg videre, og kjøper inn tekniske leveranser – ventilasjonssystemer, rør og elektrisk utstyr. Det blir ikke automatisk gode bygg av det, mener administrerende direktør i Caverion Knut Gaaserud. Snarere er sjansen stor for at byggene ikke blir optimale, verken når det gjelder energibruk eller trivsel for de som senere skal bruke bygget. – Bygget blir ikke bra, for det er ingen som ser helheten. Det kommer ingen gode effekter ut, på tvers av de tekniske fagene. Må spille på lag Løsningen er samspillskontrakter, mener Gaaserud. Byggentreprenøren har med seg leverandørene i en samspillsfase, der aktørene sammen planlegger hvordan bygget faktisk skal være. Da lar det seg gjøre å bygge inn smarte løsninger, blant annet for å oppnå de energi- og innemiljømålene som må være satt. – Det vil bli vanligere at arkitekt, byggentreprenør, rådgiver og teknisk entreprenør bruker noen måneder til å planlegge bygget i fellesskap. Da øker sjansen betraktelig for at de som skal bruke eller oppholde seg i bygget får et bedre inneklima. – EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomisk aktiviteter (taksonomien) vil påvirke investeringer i norsk bygg- og eiendomssektor. Banker, investorer og forsikringsselskap ser at det kan innebære høy risiko å låne ut til, >> Knut Gaaserud

– INNEKLIMA

N o1 2022

Øystein Fjellheim Foto: SINTEF

– Våre modeller antyder at i 2050 vil 65 prosent av dagens bygg fortsatt stå. Samtidig vil disse 65 prosentene står for 75 prosent av energiforbruket. Målet må være å kunne legge til rette for en norsk rehabiliteringsbølge.

Øystein Fjellheim

N o1 2022

INNEKLIMA –

investere eller forsikre bygg og byggeprosjekter som ikke er definert som bærekraftige. Det vil gjøre at utbyggere, byggeiere og også leietakere i større grad vil stille krav. De vil etterspørre energieffektive, bærekraftige bygg. Byggeiere vil altså bli nødt til å tenke nytt fremover. Det vil ikke lenger være lurt å gjøre ting billigst mulig, og så leie ut dyrest mulig.

Må gjøre gamle bygg bedre – Mesteparten av bygningsmassen i 2030 står her allerede. Caverion tilbyr energispare-kontrakter på eksisterende næringsbygg, med garanti. Vi oppretter et business-case, som sier at disse tiltakene vil koste så mye, nedbetalingstiden er så lang, og vi garanterer en energibesparelse på så mange prosent årlig. >>

– INNEKLIMA

N o1 2022

– EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomisk aktiviteter vil påvirke investeringer i norsk bygg- og eiendomssektor. Byggeiere vil bli nødt til å tenke nytt. Det vil ikke lenger være lurt å gjøre ting billigst mulig, og så leie ut dyrest mulig.

Knut Gaaserud

Dette er gjerne et sted mellom 30 og 40 prosent eller mer. Skulle det oppstå avvik, vil være med å dekke det. Hos SINTEF jobber Øystein Fjellheim som forskningsleder på avdeling for bygninger og installasjoner. Også her handler prosjektene om hvordan vi sørger for at bygninger som allerede står kan klare morgendagens krav til både trivsel for brukere og storsamfunnets krav til energieffektivitet. – Våre modeller antyder at i 2050 vil 65 prosent av dagens bygg fortsatt stå. Samtidig vil disse 65 prosentene stå for 75 prosent av energiforbruket. Med andre ord er den største utfordringen hvordan vi gjør disse byggene bedre, både energimessig og når det gjelder komfort og inneklima. Det krever mer forskning. Kanskje til og med et eget forskningssenter. Målet må være å kunne legge til rette for en norsk rehabiliteringsbølge, antyder Fjellheim. – I norske næringsbygg finnes det i 2050 cirka 12,5 terrawatt timer å spare i teknisk potensial, ifølge vår Potensial- og barrierestudie. Det kan vi utløse med ulike tiltak. Samtidig er det flere barrierer involvert, blant annet økonomisk. Dette kommer altså ikke til å skje av seg selv. Lønnsomhet er en av disse barrierene. I tillegg kommer administrative og systemiske barrierer. Videre finnes det barrierer innen kunnskap og kompetanse, samt markedsbarrierer. – Det finnes også praktiske og økonomiske barrierer, som er mer klassiske problemstillinger. «Eie vs. leie»-problematikken, for eksempel, er veldig aktuell for næringsbygg. Vi ser konsekvenser av at eier og leier ikke er samme person. Det innebærer blant

annet at det gjøres langt færre energisparings- eller inneklimatiltak, enn om det er én og samme person. Flere fluer i en smekk – Vi ønsker oss en egen TEK for rehabilitering. Den bør si noe om når og hvordan vi skal rehabilitere de eksisterende byggene. Dette har vi allerede spilt inn til myndighetene i forbindelse med høringer til de nye tekniske forskriftene. Det kunne være et effektiv, regulatorisk virkemiddel, for å få fart på den renovasjonsbølgen vi trenger. Samtidig trenger vi ulike støtteog finansieringsordninger, altså incentiver. Men ikke alt må presses på gårdeiere via krav fra leietakere og myndigheter. Mye kan gjøres fornuftig gjennom å planlegge godt i forbindelse med vedlikehold eller oppgradering av bygningsmassen. Timing er viktig, understreker Fjellheim: – Hvis en gårdeiere likevel må skifte tak, skulle vi ønske at flere av dem samtidig ville energioptimalisere – for eksempel ved å legge inn ekstra isolasjon. Større vedlikehold bør altså komme med en oppgradering av bygningsmassen når det gjelder energitiltak og inneklima. Det kan kanskje virke innlysende, men vi ser at kun 20 prosent av vedlikeholds- eller rehabiliteringsprosjektene har med seg energioppgradering. – Kanskje er det i mange tilfeller så enkelt som at gårdeier mangler kunnskap og kompetanse. Merkostnaden til isolasjon er isolert sett liten, målt mot kostnaden ved å bytte taket. Som forsker må jeg innrømme at det gjør litt vondt når jeg ser noen bytte fasader, uten samtidig å etterisolere eller gjøre andre energisparende tiltak. /

Justerbart utlektingsystem for luftede fasader

• Fornybar ekstrudert aluminium • Kuldebrobryter • Enkelt å montere / justerbart • For synlig og skjult innfesting • Dokumenterbart • Komplett utlekting inkl. festemidler SFS / Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner T +47 67 92 14 40 / www.sfsintec.biz/no

Miljødokumenterte vinduer og skyvedører.

Kvalitetsprodusent av vinduer og dører for fremtiden. Foto: Urbanhus

Hva er CO2-avtrykket til dette bygget? Dette spørsmålet vil bli stilt oftere i årene som kommer, og svaret vil få betydning for attraktiviteten til ulike bygg. Velger du massivtre og limtre fra Splitkon i konstruksjonen, er sjansen stor for at du sitter på et meget attraktivt bygg. Å bygge i massivtre gir en enorm miljøgevinst, i tillegg til mange andre fordeler. – Dette vil markedet være opptatt av i overskuelig framtid, sier Per Roar Brox, salgsdirektør her i Splitkon. Med FNs klimarapport og hele den grønne omstillingen i bakhodet, er massivtre et fornuftig valg. Massivtre – framtidens byggemateriale I dag står sementkonstruksjoner alene for 7 % av jordas CO2-utslipp, ifølge Cicero – Norges ledende institutt for tverrfaglig klimaforskning. En viktig del av løsningen på utslippsproblemet er å erstatte mer av byggematerialet med tre. Treet suger til seg CO2 når det vokser og bevares i trestrukturen. Tre er dessuten en fornybar ressurs og det mest miljøvennlige byggematerialet vi har. Produkter som massivtre og limtre har dermed en gunstig miljøprofil.

Les mer på splitkon.no

Spor X - et av verdens mest miljøvennlige kontorbygg Spor X i Drammen blir et tietasjers kontorbygg med kortreist massivtre fra Splitkon. Prosjektet består av over 200 tilpassede limtrebjelker og 2500 m3 massivtre. Helt uten betong og stål fra grunnmur og opp.

ILLUSTRASJON: DARK ARKITEKTER

N o1 2022

FASADER OG TAK –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRINGEN

Pene fasader og tak som funker Hva er en pen fasade? Og bør taket ha flere funksjoner enn å holde bygget tett? Vi snakket med fem norske arkitekter om fasader og tak.

– FASADER OG TAK

N o1 2022

– Fasaden skal ikke kun beskytte mot været og slippe dagslys inn. Den er byggets «ansikt utad». Det estetiske aspektet knytter seg mye opp mot tilhørighet og hensynet til omgivelsene, sier arkitekt og partner i det norske arkitektkontoret Mad, Kurt Singstad. Når fagfolk og folk flest er enige Han mener det er helt innafor å beskrive en fasade som estetisk, og derfor «pen». – Estetikk handler om det visuelle, hva bygget uttrykker, om det passer inn, ser harmonisk ut, signaliserer soliditet og gjenkjennelse. Fasaden er objektivt sett pen når de fleste fagfolk og folk flest opplever den slik, sier han. Han sier det er flott at estetikk blir debattert, og er enig i mye av kritikken mot nyere arkitektur. – Men jeg er ofte uenig i løsningene og idealene som løftes frem. Arkitektene har en viktig rolle, og debatten gir kanskje spillerom for å skape flere gode og vakre fasader. Fasader og estetikk har vært nedprioritert, spesielt i leilighetsbyggeri, de senere årene. Her har arkitekten ofte blitt overkjørt av de reelle beslutningstakerne. Alt selges jo uansett, og fine fasader koster litt mer, sier Kurt. Rotete taklandskap i over 50 år Arkitekten er ganske klar på at et tak ikke nødvendigvis må ha flere funksjoner, enn å gi hensiktsmessig værbeskyttelse. – I byboliger må taket ofte benyttes for å sikre nok uteoppholdsareal, noe som kun er mulig på flate tak, sier han. Men å rote det fullstendig til estetisk på et tak – er også fullt mulig: – Takene på mye næringsbebyggelse, har de siste 50 år blitt benyttet for å romme tekniske installasjoner. Resultatet har ofte blitt rotete eller stygge taklandskap, sier Kurt. Likevel har han tro på at teknologiutviklingen vil gi flerfunksjonelle tak som faktisk også ser bra ut. >>

– En god fasade er ofte en fasade du stopper opp ved. Som du har lyst til å ta på

Jørund Bjørlykke

N o1 2022

FASADER OG TAK –

– FASADER OG TAK

– Solceller vil nok i tiden som kommer dominere flere takflater, men de kan utformes mer diskrete etter hvert som teknologien modnes, sier han. Trender og personlig smak Dorina Dobnig, seniorarkitekt ved Faglig Ressurssenter hos Statsbygg, sier at fasader er viktige elementer for å skape attraktive bygningsmiljøer.

N o1 2022

– Men «pent» er et vanskelig begrep. Hva som oppfattes som vakkert kan være veldig subjektivt og påvirkes av moter, trender og egen kultur. Vi kan ikke redusere debatten til et rent spørsmål om estetikk, men heller diskutere hvordan premissene for god arkitektur-, by- og boligkvalitet settes. Og om disse bør og kan styres av oppdragsgivere som setter rammene for arkitektene, sier hun.

N o1 2022

FASADER OG TAK –

Dorina mener vi bør være mer opptatt av å diskutere estetiske kvaliteter, fasadens rytme, inndeling og volum. – Det bør være balanse mellom gjennomtenkt materialbruk, god detaljering, aldringskvaliteter og vedlikeholdsvennlighet. Men også et bevisst forhold til omgivelsene, for å danne en levende, spennende helhet med bybildet rundt seg, sier hun. Hennes kollega; Barbro Grude Eikseth, seniorarkitekt ved Avdeling for rådgivning og tidligfase, er enig: «Pen» er et ord som egentlig ikke sier så mye. – Det er mer interessant å snakke om hvilke kvaliteter fasaden har, og hvordan den virker i sammenhengen den står i, sier hun. Gjennomtenkt, stimulerende og varig Grude Eikseth anerkjenner at selv for arkitekter er det vanskelig å definere hva som kjennetegner en fasade med både funksjon og estetikk. – Sammenhengen mellom enkeltelementer og helhet må være god. Fasaden bør ha varighet, en viss lesbarhet, gjennomtenkt materialbruk og detaljer som stimulerer sansene, som skaper nysgjerrighet og positiv interesse. Arkitekten har selvsagt en viktig rolle i å skape gode og menneskevennlige bygg og fasader, men kommer ingen vei uten en oppdragsgiver som ønsker kvalitet og som gir arkitekten handlingsrom, sier Barbro. Mange tak kan produsere energi Tak på nye og eldre bygg kan tilpasses for å være rustet for klimaendringer: Øke biodiversitet, utnytte solenergiproduksjon eller for takhager der mat kan dyrkes – og hvor folk kan hygge seg. – Blåtak vil hjelpe mot overvannsproblematikken med å samle opp og kontrollert lede bort styrtregn. Grønne tak kan også absorbere overvann ved store nedbørsmengder over kort tid, binde svevestøv og CO2, er støydempende og kan redusere temperaturen i byområder, sier Dorina. Statsbyggs prosjekt «Ja Tak», har kartlagt alle Statsbyggs rundt 2300 bygninger for å finne ut hvor mange som kan ha energiproduksjon på taket. – Vi fant frem til at 250.000 kvadratmeter takareal er godt egnet til montering av solceller. Rundt halvparten av byggene til Statsbygg har derfor tak som kan brukes til energiproduksjon, sier Barbro. >>

– FASADER OG TAK

Mye påvirker utseendet til et bygg Camilla Moneta, arkitekt og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (NAL), sier at en fasade må appellere til oss, og her har arkitekter en viktig rolle: – Vi må fornemme en omsorg i utformingen, og at de praktiske og tekniske behovene er godt løst. Vi må hegne om estetikk og kvalitet. Samtidig må alle krav til byggets funksjon og økonomi møtes. Debatten om pent og stygt har belyst at det er mye som påvirker utseendet til bygg, sier hun. For å nå klimamålene ønsker EU at opp mot 84 prosent av eksisterende bygningsmasse renoveres. Hvordan gjør vi det samtidig som visuelle kvaliteter bevares? spør fagsjefen i NAL. – Fremover vil bygg i større grad betraktes som energiprodusenter. Det påvirker både tak og fasadeutforming. Behovet for å bevare eller legge til rette for natur blir stadig viktigere, og grønne vekster på fasadene vil nok bli mer utbredt. Arkitektenes rolle er å forsøke å forene alt dette og skape bygg som varer og som menneskene trives med og i, sier hun. Når taket gir tilbake Er det alltid mulig og et mål å konstruere tak som kan fungere på flere måter? På Operaen i Oslo av Snøhetta tilbys takflaten allmennheten til fri benyttelse, nevner Camilla. – Da gir bygget tilbake til byen det arealet det har beslaglagt. Også private takflater kan utformes for å skape møteplasser og rekreasjon. På Vega Scene har man plantet arter typisk for naturen rundt Oslofjorden, og vekstene og jordsmonnet bidrar til fordrøyning av vann, sier hun. Planter på tak kan ha en viktig funksjon for å håndtere overvann i urbane strøk. Økern Portal har nyttevekster på taket, og her brukes takflater til lokal matproduksjon, og som et sted for fellesskap rundt dyrking. – Oslo har nå startet arbeidet med en egen strategi for grønne tak og fasader. Bevisst beplantning vil til en viss grad også øke naturmangfold i byene. Det kan være gunstig for fugler og insekter. EUs strategi for biologisk mangfold for 2030, gir bytak en viktig ekstrarolle. Tak vil

fremover brukes til energiproduksjon gjennom solcellepaneler, sier Camilla Moneta. Må ikke slå omgivelsene i hjel Hvordan fasaden forholder seg til omkringliggende bygg og byrom, er ofte viktigere enn en «pen» fasade. Det mener Jørund Bjørlykke, arkitekt ved White Arkitekters norske avdelingskontor. – Gode fasader spiller på lag med omgivelsene, slik at de ulike byggene gjør hverandre bedre. Variasjon er bra. Noe av det som kanskje er mest problematisk med mange av nybygg i dag, er den utstrakte bruken av generiske, veldig like fasader. Fasader som bryter kan være interessant, dersom en kan lese det som en del av helhetskonseptet for bygget. Men fasaden må ikke slå omgivelsene i hjel, uten å gi noe tilbake, sier Jørund. Dessuten skal en fasade ikke bare fungere på lang avstand. – For det er også viktig å tenke på opplevelsen av å gå langs fasaden: Her spiller komposisjon, detaljer og taktilitet inn. En god fasade er ofte en fasade du stopper opp ved. Som du har lyst til å ta på, sier han. Noen ganger må man si nei Siden et bygg alltid må ha et tak, så er mulighetene mange for å tilføre et bygg flere kvaliteter. På en forholdsvis enkel måte: – Mye av årsaken til at flere tak i dag konstrueres med flere funksjoner, henger ofte sammen med fortetting og behovet for felles utendørsarealer. Da kan tak gi en tilleggsverdi i form av utsikt som kanskje ikke alle har tilgang på i hverdagen, slik som ideelle solforhold som kanskje ikke er på bakkeplan. I mange boligprosjekter har det derfor blitt større bevissthet rundt sosialt felleskap og felles goder – noe en takterrasse for eksempel kan gi, sier Jørund. Man må være bevisst hvor og hvordan takflatene eventuelt gjøres tilgjengelige: Slik at det ikke går på bekostning av bylivet på bakkeplan. - Det er ikke alltid takterrassen blir brukt i så stor grad som tiltenkt, og flerfunksjoner kan bidra til å lage rotete arkitektur. Noen ganger må man si nei, og styre unna selv om det kan la seg gjøre, sier han. /

N o1 2022

VERDIFULLE TING TAR MAN VARE PÅ Jotron Arena, Larvik

Foto: Veidekke Bygg

PCS Pulverlakk har levert pulverlakkering av høyeste kvalitet av alle plater brukt til fasadebekledning.

PCS Pulverlakk er det ypperste innen varig overflatebehandling. Det handler om å komme tidlig i dialog. Finne den optimale løsningen. Gjøre de rette valgene første gangen. Enten det er offshore eller landbaserte verdier – vi kan bidra med varig beskyttelse. pcspulverlakk.no - et selskap i pcsgroup.no

M A N G F O L D

O G

07 Media

K V A L I T E T

G O D T

S A M A R B E I D

Kobber Til tak og fasader

nordic products

Foto: Anders Tøsse, Vest Vind Media AS

Nordic Products serien fra Aurubis har hele 15 forskjellige overflatefinisher, og kan leveres både som plater og coil. • Vi lagerfører Nordic Standard, Nordic Brown og Nordic Green Traditional • Plater fra 0,7–5 mm i 1000 × 2000 mm • Coil 0,7 mm i 570/670/1000 mm bredde • Kort leveringstid fra verk

State o the Ar f t

Astrup AS: Tel: 22 79 15 00, Postboks 8 Haugenstua, N-0915 Oslo, Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo, E-post: astrup@astrup.no Salgskontor: Oslo 22 79 15 00, Skien 48 99 88 95, Stavanger 51 32 51 80, Bergen 55 50 61 80, Ålesund 70 15 36 60, Trondheim 92 67 96 05

Ønsker du brosjyre, priser og leveringstider kontakt oss på telefon 22 79 15 00, eller send e-post til byggteknisk@astrup.no. Se også www.astrup.no

NYHET: Grønne vegger i kombinasjon med blågrønne tak håndterer overvannet i byen. Se mer på bergknapp.no/

Grasrotagruppen består av Grasrota, Bergknapp og Nordstein. Felles er grønne løsninger og trivelige uterom. Kontakt oss på 51 62 75 48 / post@bergknapp.no

N o1 2022

TAK –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ASPLAN VIAK

Blågrønne tak: Jakten på den riktige balansen Det er mange fordeler ved å installere takanlegg som både holder på og drenerer overvann, samt åpner for lokal vegetasjon. Én god intensjon må imidlertid ikke være til hinder for en annen, advarer ekspertene.

– Kommunene krever at utbygger håndterer overvann ved kraftig regn på egen tomt. Det gjør at vi må finne en balanse når det gjelder blågrønne tak. Hvor raskt ønsker vi at vannet skal dreneres? Hvordan påvirker hydrologiske initialbetingelsene ytelsen, for å si det med fagprat. Anleggsgartnere vil jevnt over ønske at fuktigheten i jorda bevares, mens urbanhydrologene vil ha tørre forhold som øker vannlagringsevnen ved ekstrem nedbør, sier førsteamanuensis Kim Paus ved institutt for bygg- og miljøteknologi på NMBU. – Jeg håper vi relativt raskt får på plass systemer som legger til rette for optimaliserte løsninger. Da kan vi skåne bygg, ta vare på biotopen og samtidig tilpasse oss klimaendringene. Må spre kunnskap Vega Scene på Grünerløkka i Oslo er et referanseprosjekt innen blågrønne tak i Norge. Prosjektet ble ferdigstilt i 2019, og nå kommer etter hvert viktige erfaringer fra nærmere tre års drift. – Våre erfaringer så langt er svært gode både når det gjelder takets evne til å håndtere overvann, og utvikle naturmangfold, sier landskapsarkitekt Rune Skeie, fagansvarlig for byøkologi og bærekraftsystemer hos Asplan Viak. Selv om det ikke har vært lekkasjer på Vega Scenes tak understreker Skeie viktigheten av optimalisert utførelse for å unngå skader, tydelige ansvarsforhold, og ha systemer som varsler dersom det skulle oppstå lekkasje. >>

– TAK

– Skulle noen slå en spade ned i membranen, må vi få beskjed. De som gjør jobben må dessuten dokumentere arbeidet på en god måte. Skeie mener kunnskapsdeling er en nøkkel, for å åpne flest mulig dører inn til de mange mulighetene blågrønne tak kan gi. – Vi anbefaler en tredjepartsvurdering, slik vi har fått på plass. Da får du dokumentert hvordan taket fungerer i praksis, med riktig stell, ettersyn,

N o1 2022

vedlikehold og oppfølging. Det må også være riktig jordblanding, som holder seg over tid. Blandingen må ikke tilslammes, og den må ikke ha for mye kalk. Det kan føre til avleiring i rør. Sikrer biologisk mangfold Hans Martin Hanslin hos Nibio forsker på nettopp på naturbaserte løsninger, og da særlig overvannshåndtering. Han jobber også med natur og økologi i og rundt by.

N o1 2022

TAK –

– Blågrønne tak har to hovedfunksjoner for naturen. Det ene er et sted å leve, og det andre er å øke forbindelsene i landskapet. Slike tak kan gjøre det enklere for disse organismene til å bevege seg gjennom et bylandskap. Hanslin mener det beste utbyggere kan gjøre, er å planlegge tidlig – sammen med fagfolk: – Mange utbyggere har fine ambisjoner, men mangler kunnskap om for eksempel biotoptak. Det er derfor viktig å få blågrønne tak inn tidlig i planleggingsfasen, slik at rådgivere og konsulenter kan hjelpe til med å matche ambisjoner med muligheter. Kan spare milliarder Skeie og hans kolleger skal bidra til å utarbeide et faktaark om prosjektet på Vega Scene, der de dokumenterer hva som har fungert bra og hva de mener kan gjøres bedre. – Vi anbefaler for eksempel at disse takene med stauder får 40 centimeter med jord, selv om vi har mindre på Vega. Med så mye jord, oppnår du mer stabile plantesamfunn. Slukløsning og de nederste 20 centimeterne med jord er avgjørende for å håndtere større regnhendelser, og vil derfor få ekstra fokus når blågrønne tak 2.0 skal utvikles. >>

Rune Skeie Foto: Asplan Viak

Kim Paus Foto: NMBU

– TAK

Får vi på plass optimale løsninger for blågrønne tak, er fordelene enorme: – Oslo kommune har regnet ut at hvis vi gjør dette riktig, og har tilstrekkelig med gode anlegg i områder med store problemer med overvann, kan samfunnet spare milliarder i VA-oppgraderinger. Det er slik jeg ser det helt vilt at ikke flere utvikler slike arealer. Må unngå feil Blant utfordringene med blågrønne tak er skader på bygningen. Med blågrønne tak kommer en del nye betingelser i bygging og drift av taket, understreker forsker Erlend Andenæs ved institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU. – Det er nok litt nytt for mange utbyggere at med slike tak tilfører du nye fag og en del nye fysiske forhold på taket . Mange tenker nok at «vi bygger et tak, og

N o1 2022

så legger vi det grønne oppå». Så enkelt er det selvsagt ikke. Det påvirker hvordan taket prosjekteres og bygges, og vi må sikre oss at byggdetaljer blir vanntette og at materialene er intakte. – Det er vanskelig å inspisere en takmembran på et grønt tak. Da er det helt avgjørende at den taktekkingen ble gjort riktig, og at det er tett. Like viktig er det at arbeidet med det grønne på toppen ikke går utover det som ligger under. Det må ikke oppstå noen situasjoner hvor noen får det for seg at de skal bore litt i en parapet, for å trekke en ledning eller feste noe teknisk utstyr, for eksempel. Da blir det lett å gjøre feil. Ofte er grønne tak i tillegg brukstak, påpeker Andenæs. Da blir det enda mer aktivitet der oppe, gjerne med behov for rekkverk og belysning. /

– Våre erfaringer så langt er svært gode både når det gjelder takets evne til å håndtere overvann, og utvikle naturmangfold. Vi anbefaler en tredjepartsvurdering, slik vi har fått på plass. Da får du dokumentert hvordan taket fungerer i praksis.

Rune Skeie

Vi har bygd over 800 skoler i Norden. Lett-Tak har siden 1980 konstruert og installert bærekraftige taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker. Vi har 2000 års erfaring, og våre svært dyktige montører monterer ca. 1.200 kvadratmeter tak pr. dag. Vi har levert totalt 8 millioner kvadratmeter tak. Vi kan tak.

taksystemer til haller | næringsbygg | undervisningsbygg | boligprosjekt | helsebygg

lett tt--tak.no

Velg trygghet, kvalitet og over 40 års erfaring. Velg Lett-Tak.

LETT-TAK

CONDAIR ADIABATISK KJØLING

EN MER KOSTNADSEFFEKTIV KJØLING Når du benytter Condair ME-system som adiabatisk kjøling i et ventilasjonsaggregat, kan du oppnå en kjølekapasitet på 822 kW/t med et energiforbruk på kun 1 kW/t. Prinsippet er enkelt; ME-enheten plasseres på avtrekkssiden i aggregatet og tilfører nettvann eller RO-vann over mediet. Når dette fordamper, kjøles avtrekksluften ned og gjenvinnes. Dermed senkes varm uteluft ned med 30-40 %. Et Condair ME-system passer perfekt i skolebygg hvor det normalt ikke er drift i den varmeste

årstiden. Det er kostnadseffektivt også i andre typer bygg, men effekten på tilleggskjøling kan da reduseres. Et adiabatisk kjøleanlegg passer perfekt og er svært effektivt i et datasenter der det kun er snakk om frikjøling. I tillegg til kjøling kan samme system benyttes til befuktning.

Les mer på abkqviller.no

N o1 2022

ENERGIEFFEKTIVISERING –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO DIVERSE

Hvordan kan gamle bygg gi oss mer energi? Det er store muligheter for energieffektivisering av eldre næringsbygg, viser NVE-analyser. Skanska og GK forteller at energieffektivisering av både gamle og nye bygg gir oss tilgang på verdifull energi: Som ellers ville gått tapt.

– Spesielt tre hovedtiltak for energieffektivisering i bygg, har stor effekt. Da snakker vi om gode energioppfølgingssystemer, behovsstyring av ventilasjon, varme og belysning. Men også oppgradering av gjenvinningsløsninger for varme. Her kan mindre effektive varmegjenvinnere, slik som i ventilasjonsanlegg, byttes ut. Roterende varmevekslere fungerer mye bedre enn batteri-varmegjenvinnere, sier Leif Øie, divisjonsdirektør for GK Norges entreprisedivisjon.

Blant effektive tiltak som sparer energi i alle typer næringsbygg, er behovsstyring av belysning og ventilasjon, med smarte sensorbaserte styresystemer. – Da kan lys dimmes eller slås av etter aktiviteten i bygget, og ventilasjonen kan tilpasses på samme måte. Energieffektivt utstyr er også viktig, som LED-lys. Smarte styresystemer kan også programmeres slik at de tilpasser energibruk etter når det er billigere strøm, og etter værprognoser, sier han.

Energioppfølgingssystemers viktige rolle Et tiltak som peker seg ut som spesielt viktig for alle typer næringsbygg, er et godt energioppfølgingssystem: – Kun bruk av velfungerende energioppfølgingssystemer gjør det mulig å spare 3 til 5 prosent på energiforbruket i et næringsbygg. I kombinasjon med flere tiltak, vil det kanskje være mulig å spare fra 30 til 50 prosent på utgiftene til strøm, sier han. For nybygg og totalrenoverte bygg, handler energieffektivisering først og fremst om å optimalisere hele energidesignet i bygget. – Relativt totalpotensialet har energieffektivisering av tekniske anlegg økt de siste tiårene. Det er fordi selve klimaskallet til nyere bygg, altså vegger, tak og gulv, har blitt betydelig tettere. For nybygg og totalrenoverte bygg er det derfor mer å hente på tekniske tiltak, mens man på eldre bygg fortsatt kan forbedre klimaskallet, sier han.

Bruker ofte mer energi på nedkjøling Leif Øie minner om at mange næringsbygg bruker mye mer energi på nedkjøling, enn på oppvarming. – Effektive tiltak da er å sørge for god solskjerming, og spesielt utvendig solskjerming fungerer bedre enn innvendig, sier han. Nattsenking av temperaturen, kan være et mindre smart grep for store næringslokaler. – I privatboliger og hytter kan det være et bra tiltak. Men i næringsbygg kan det heller lønne seg å varme opp lokalene på kvelds- og nattestid med billigere strøm, og skru ned temperaturen noe på morgenen, sier han. Tilsvarende kan det lønne seg å kjøle bygget på nattestid om sommeren, for å redusere kjølebehovet på dagen. Øie tilføyer at en veldig fin driver for å få til gode energikonsepter, er at byggherren ønsker å BREEAM-sertifisere byggene sine. >>

– ENERGIEFFEKTIVISERING

– Slike bygg ender gjerne opp med topp moderne anlegg, som er virkelig energieffektive. Energisparing gir gevinster i sparte kroner og øre, men også i mindre utslipp. Energisparing i bygg kan dessuten redusere behovet for å bygge ut mer fornybar energi. Slik som vindkraft eller nye vannkraftverk, sier han.

Ingrid Helene Magnussen og Leif Øie. Foto: Julia Naglestad/Fremtidens Byggenæring

N o1 2022

Halvering av energibruk er mulig Sjefsrådgiver i Skanska Teknikk, Tor Helge Dokka, sier det er enorme muligheter for energieffektivisering i Norge. Han nevner at Arnstadutvalgets rapport fra 2010, beregnet potensialet til 40 TWh per år. – Det vil si en halvering av energibruken fra dagens nivå, som er 80 TWh per år. >>

N o1 2022

ENERGIEFFEKTIVISERING –

– I næringsbygg kan det heller lønne seg å varme opp lokalene på kvelds- og nattestid med billigere strøm.

Leif Øie

40 TWh er altså 40 milliarder kWh per år. På næringsbygg er det oftest tiltak på ventilasjon og termisk energiforsyning, for oppvarming og kjøling, som reduserer energiforbruket mest. I boliger er det også meget viktig å ha en godt isolert bygningskropp, men også ventilasjon og termisk energiforsyning er viktig, sier Dokka. Skanska står bak flere plusshus- og Powerhouse-prosjekter (slik som Powerhouse Brattørkaia), som produserer mer energi enn de forbruker. – Slike bygg er de mest ambisiøse energi- og miljøprosjektene som finnes; i Norge, men også internasjonalt. Nå jobber vi målrettet mot å gjøre denne type pilotbygg til standarden. Skanska har nå også en ny strategi mot markedet på eksisterende bygg: DK ROT. Her vil energieffektivisering stå meget sentralt, sier han. Han forteller at det er de samme tiltakene som gir energibesparelser ved større rehabiliteringer av eksisterende bygg. – Men der man gjør mindre tiltak for å redusere energibruken er det ofte styrings- og overvåkingssystemer på yrkesbygg, og luft-luft-varmepumper og utskifting av vinduer på boliger, som gir mest kostnadseffektive energibesparelser, sier Tor Helge Dokka. NVE: 85 prosent bygget før 2000 Mye av bygningsmassen vi har i dag er bygg som ble bygget for lenge siden. Hele 75 prosent av dagens bygningsmasse er bygget før 1990. Så mye som 85 prosent er bygget før år 2000. – Det betyr at mange av byggene er oppført etter en eldre standard, hvor også energikravene var lavere. I disse byggene er det en del å hente på energieffektivisering, sier fagleder for energibruk i NVE, Ingrid Helene Magnussen. Alle bygg vil ha effekt av energieffektivisering: Både småhus, boligblokker og næringsbygg. Næringsbygg skiller seg ut Men NVEs analyser har kommet frem til at næringsbygg peker seg ut med det største potensialet, på omtrent 9TWh. Småhus (som utgjør den største andelen av bygningsmassen i Norge) har et potensiale rundt 3 TWh, mens boligblokker har mindre enn 1 TWh. >>

– ENERGIEFFEKTIVISERING

N o1 2022

ENERGIEFFEKTIVISERING –

Foto: Skanska

Jonas Holme Foto: SINTEF

Tor Helge Dokka Foto: Skanska

– ENERGIEFFEKTIVISERING

NVE anslår at det er mulig for byggene å spare opp mot 13 TWh: Det er det samme som 10 prosent av Norges strømforbruk. – Jo eldre bygget er, jo mer er det å hente. I yrkesbygg er det store potensialer for forbedret varmegjenvinning og vifteeffektivitet, og tiltak som handler om styring av energibruk, sier Magnussen om de ulike typene næringsbygg. De viktigste og billigste tiltakene er etterisolering av tak og vegger. – Her er kostnaden lav hvis man gjennomfører isoleringstiltak samtidig som det uansett gjøres tiltak på fasaden. Derfor er det veldig viktig at man tenker energieffektivisering når det gjøres endring på bygget. Ellers kan det fort gå 20 til 30 år før neste mulighetsvindu åpner seg, sier hun. Tiltak som fungerer på kort og lang sikt Høye strømpriser i vinter har fått flere til å tenke på energibruk. Olav Isachsen, seniorrådgiver hos NVE, sier søkelyset blant annet bør settes på oppvarmingen og styring av energibruk. – Dessuten er både langsiktige og kortsiktige tiltak viktige. Hvis isoleringstiltak gjennomføres samtidig som energibruken styres, så er det mye å hente, sier Isachsen. På litt kortere sikt kan store energibesparelser oppnås gjennom måling av varmebruk, natt og helgesenking av temperatur, ventilasjonsstyring, forbedret vifte-effektivitet, effektivt belysningsutstyr og styring av belysning. – Dessuten kan installasjon av varmepumper og bruk av solenergi bidra til å redusere energibruken betydelig i hvert enkelt bygg, sier han. SINTEF: Enorme muligheter i gamle bygg SINTEFs egne beregninger viser at det er mulig å spare 23 TWh per år i Norge: Om alle nye bygninger bygges som passivhus, samtidig som alle 40 til 50 år gamle bygg, rehabiliteres til TEK10-nivå. – Beregningene tar også inn over seg at vi utnytter potensialet med varmepumper maksimalt, sier SINTEF Communitys forskningssjef, Jonas Holme. SINTEF ønsker at myndighetene får øynene opp for hvor stor energigevinst som ligger i eldre bygg. – Skal vi nå klimamålene, så må Norge se på alle mulighetene som ligger i eksisterende bygningsmasse, sier han.

N o1 2022

Spart energi er dessuten konfliktfri energi, som ikke innebærer utbygginger. I det store bærekraftbildet er det betydningsfullt, minner han om. – Vi forbruker mer og mer energi. Derfor vil utbygginger trolig fortsatt være nødvendige. Midt oppe i debatten om strømkrisen, så er energibesparelser i hjem og næringsbygg likevel et veldig viktig supplement, sier Holme. TEK17-bygg er energieffektive bygg Avdelingsdirektør i DiBK, Christine Molland Karlsen, sier at i Norge er kravet til energieffektivitet i bygg, blant de strengeste i Europa. – Derfor er bygninger bygget etter kravene i den gjeldende byggtekniske forskriften (TEK17) veldig energieffektive. Kravene i TEK17 er et minstekrav, og det er fullt mulig å bygge bedre enn kravene hvis man ønsker det, sier hun. Men hun påpeker at det i mange tilfeller vil være lite lønnsømt, og heller ikke bærekraftig, å øke isolasjonstykkelsen i et bygg som er bygget etter TEK17-krav. TEK17 setter krav til eksisterende bygg når det gjøres vesentlige endringer eller bygget gjennomgår hovedombygging: – Da gjelder samme krav som for nybygg. Selv om man gjør mindre oppgraderinger, vil det i flere tilfeller være fornuftig å følge kravene i TEK17, sier Christine Molland Karlsen. BiDKs avdelingsdirektør understreker at energisparing ikke skal gå på bekostning av inneklimaet. – Energieffektivisering og inneklima er ofte to sider av samme sak. For eksempel vil en godt isolert og tett bygningskropp bidra til både godt inneklima og redusert energibruk, sier hun. /

Christine Molland Karl Foto: DiBK

Olav Isachsen Foto: Hilde Harket

NYHET! spilka.com

En fasadeløsning helt utenom det vanlige Fixade er et fleksibelt festesystem for fasadeplater som gir utallige designmuligheter. Systemet håndterer mange typer fasadeplater, og gir deg mulighet til å leke med farger og ulike former for å skape en unik identitet. Fixade beskytter bygningskonstruksjonen mot vær og vind i tiår etter tiår, og en trenger ikke å bekymre seg for råteskader i stenderverk. Med Fixade får du en holdbar fasade med 60 års garanti som bidrar til lave driftskostnader.

– FAGPROFILEN

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Ikke nyttig å bare lage en «fin BIM» COWIs Kristoffer Tungland (38) ble kåret til årets unge rådgiver av RIF i 2018: For BIM-arbeidet med Nye SUS. Han sier mulighetene med BIM er enorme Men bare om man har et klart mål og riktige data.

N o1 2022

FAGPROFILEN –

Kristoffer Tungland

– FAGPROFILEN

– En fordel med BIM er at planleggingsfasen effektiviseres. Planlegger man skikkelig før bygging, så vil man senere spare tid. Ikke minst vil man spare store pengesummer. Men det nytter ikke å bare lage en «fin BIM». Man må ha et klart mål med BIMen – og den må ha riktig innhold, sier BIM-spesialist Kristoffer Tungland. BIM-innovasjon på norsk sykehusbygg På Nye SUS klarte Kristoffer, kollegene i COWI og Nordic - Office of Architecture, å utvikle en metode for å designe repetitive moduler til sykehusbygget i BIM. Dette var moduler som effektivt kunne plasseres, til ulike rom i hele bygningen. Prosjektet var årsaken til utmerkelsen han fikk av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) i oktober 2018. Det året danket også samme prosjekteringsgruppa ut 193 store internasjonale byggeprosjekter, da årets digitale byggeprosjekt skulle kåres av IT-giganten Autodesk i Las Vegas. Nettopp på grunn av den innovative bruken av BIM-modellering til å automatisere og effektivisere. – Jeg liker å pushe grensene for hva som er mulig å få til med BIM. Det er moro å være med på å skape nye løsninger, og få ulike systemer til å fungere sammen, sier han. Elkraftingeniøren startet yrkeslivet med et fagbrev som elektriker. – Det er en fordel å ha bakgrunn fra yrkesfag når man planlegger bygg digitalt. Da vet man mer om hva de som skal utføre jobben har av behov og utfordringer på byggeplass, sier han. Deretter videreutdannet han seg som elkraftingeniør og begynte i COWI i 2010. Han beskriver arbeidsgiveren som et selskap som arbeider målrettet og tverrfaglig med BIM. At flere faggrupper kan samarbeide tidligere i byggeprosessen er en klar fordel med BIM. 3D-visualiseringen av et ferdig bygg, som fortsatt er på «tegnebrettet» er også gunstig for fremtidige

N o1 2022

brukere av bygget, for prosjektører og byggherrer. – Det er mye lettere å tolke en BIM enn en tegning. Da vet man hva man får før det faktisk er bygget, sier han. Gir færre kostbare endringer Når en bygning bygges opp digitalt, før det bygges opp fysisk, unngås også kostbare og logistisk krevende kollisjoner mellom bygningselementer: Som elektriske føringer, ventilasjonsrør og vannrør. – Å gjøre endringer på byggeplass, eller i det ferdige bygget i ettertid er kostbart. Noe som ofte kan skje, er at én entreprenør har satt opp noe først. Deretter kolliderer de første installasjonene med noe en annen entreprenør setter opp senere. Det finnes fortsatt mange prosjekter som ikke bruker BIM, og derfor skjer slike ting også nå i 2022, sier han. Samtidig minner Kristoffer Tungland om at BIM ikke bare er en digital tvilling, eller folkelig sagt: En digital kopi av det fysiske bygget. En BIM er også en viktig database og oppslagsverk: For å finne dokumentasjon om alt fra materialer til sertifiseringer. – Dette er nyttig informasjon som er viktig for flere å ha samme tilgang til. Samarbeid i BIM og koordinering av fagene forhindrer dessuten misforståelser. Man ser hva alle planlegger, men det forutsetter at folk oppdaterer informasjonen kontinuerlig. Igjen så vil en riktig programmert BIM gjøre det mulig å automatisere flere manuelle prosesser, som er tidkrevende, og som vil gi flere feil. En BIM kan inneholde alt fra krav til type rom og romstørrelse, til krav til luft og lys, samt FDV-informasjon. – Poenget er ikke å putte på mest mulig data i en BIM. Dataene må være nyttige, sier han. Kostnadseffektivitet ved bruk av BIM, henger faktisk også sammen med miljø og bærekraft. >>

– Når man planlegger bygget i BIM, kan man samtidig rasjonalisere bruken av materialer og byggkomponenter.

Kristoffer Tungland

N o1 2022

FAGPROFILEN –

– Fordi man kan få oversikt over akkurat hvilke materialer og ressurser som ligger i et bygg. Når man planlegger bygget i BIM, kan man samtidig rasjonalisere bruken av materialer og byggkomponenter: Hva kan brukes om igjen, og hvor mye av noe trenger man? Standardiserte moduler gir effektivisering og mindre kapp på byggeplassen, sier han. Fortsatt er det likevel noen deler av BIM-utviklingen som henger igjen: Deling av informasjon. – Delbar, tilgjengelig informasjon må til når et bygg skal vedlikeholdes og oppgraderes i fremtiden. Når bygget en gang skal bygges om eller rives, vil det inneholde verdifulle materialer. De kan gjenbrukes i andre bygg. Dette er informasjon som med fordel kunne vært lett tilgjengelig. Her må byggherren bidra til å dele informasjonen i den digitale informasjonsbanken, sier han. BIM var en 1960-talls drøm Helt tilbake i 1962, så ingeniør- og datapionér Douglas C. Engelbart for seg hvordan bygg ville kunne visualiseres på en skjerm en gang i fremtiden, i boka «Augmenting Human Intellect». Den spede starten på utviklingen av programvare som kunne hjelpe ingeniører og arkitekter i å bedre planlegge konstruksjoner, startet å dukke opp i starten av 1980-talle. Her var både USA og tidligere Sovjetunionen store på forløperne til BIM. Ungarerne Leonid Raiz og Gábor Bojár stod bak programvaren ArchiCAD i 1983, som regnes som verdens første BIM-programvare. Norge er blant landene i Europa som lenge har vært langt fremme på BIM for byggeprosjekter. Kristoffer vil faktisk gå så langt å si at vi i dag er i verdenseliten i BIM for byggeprosjekter. – Det mener jeg er takket være de store, statlige byggherrene som Statsbygg og Sykehusbygg. De har stilt høye BIM-krav og har gitt oss mulighet til å prøve ut nye løsninger og utvikle nye verktøy. For å skape nye effektive løsninger må man være villig til å teste ut nye metoder. Men det ligger en risiko i det å utvikle, og noen må stole på at du klarer å levere, sier han. Fortsatt brukes BIM mest i planleggingen av bygg.

– FAGPROFILEN

N o1 2022

– BIM i planleggingen er derfor det området hvor vi har kommet aller lengst, og de prosjekterende har brukt BIM i over 20 år. De siste 5 årene har også entreprenørene begynt å bruke BIM mer. Når bygget først er på plass kommer nye utfordringer som må løses. Da må vi utvikle gode løsninger og metoder for å koble driften sammen med BIMen, sier han. Tenker han at det fortsatt er mange som bruker BIM feil i norsk bygg- og anleggsbransje?

FAGPROFILEN –

– Det er vel heller det at man bruker BIM på ulike nivåer, og noen bruker det fortsatt ikke i det hele tatt. Verktøy og databaser tilknyttet BIM, blir videreutviklet for hvert prosjekt som gjøres. Store prosjekter er med på å hjelpe utviklingen videre, og gir oss nyttig erfaring om BIM. Erfaringen vi får kan være til hjelp på mindre prosjekter senere. Små prosjekter har ikke ressurser til å skape de store endringene som må til for å videreutvikle BIM, sier han. >>

– FAGPROFILEN

N o1 2022

FAGPROFILEN –

Må mates med rett informasjon En velfungerende BIM er helt avhengig av å bli matet med rett informasjon. Automatisering gjør denne prosessen enklere og mer effektiv. – Automatisering i BIM-sammenheng vil si at man setter opp rutiner for å oppdatere og kontrollere BIMen automatisk. Målet er å kutte manuelt arbeid og minske risikoen for feilinformasjon, sier han. Dataprogrammer for automatisering i BIM er det ikke lett å få fatt på: Da må det nybrottsarbeid til. – Programvare som automatiserer slike prosesser har vi i COWI selv utviklet. For det er lite av denne typen software tilgjengelig på markedet, sier han. Han gir et eksempel på hvor lett det er å miste oversikten over all informasjonen i en BIM: Om man ikke har gode prosesser for innhenting og sortering av data: – Et byggeprosjekt har ofte ikke kun én BIM. Det er lett å glemme når vi snakker om BIM på byggeprosjekter. Det er gjerne alt fra 30 til 100. Ja, kanskje hundrevis av

BIM-modeller. Det er rett og slett mange, mindre BIM-modeller som utgjør helheten i hoved-BIMen over bygget. Ofte blir modellene delt opp i hvert fag. Slik som en BIM-modell som kun inneholder rørinstallasjonen, ventilasjonssystemet, elektroinstallasjonen - med flere, sier han. Derfor er det viktig å koordinere BIMene. For om noen modellerer rørsystemet i en type koordinat, og andre legger inn en BIM av ventilasjonen i et annet koordinat: – Ja, da blir det raskt mange feil som forplanter seg i hele systemet, sier han. All informasjon om absolutt alle elementene i et bygg må legges inn i BIM-databasen om den skal fungere knirkefritt: Nå og i fremtiden. Hvert element og materiale må kunne identifiseres ved hjelp av en tagg eller såkalt TFM-kode (tverrfaglig merkesystem). Her kan automatisering, gjennom spesialutviklet programvare for BIM, gjøre alt enklere. >>

– FAGPROFILEN

– Å automatisere BIM-prosesser sparer tid og gir færre feil. Før ble all slik informasjon lagt inn manuelt. Da blir det umulig å kontrollere at hver, unike kode er riktig. Den som bestiller bygget, må stille rett krav til innholdet i BIMen. Innholdet må være korrekt, og det må være der for en hensikt, ellers blir det kostbart, sier han. Hva er fremtiden til BIM? Å bruke informasjonen i en BIM til drift- og vedlikehold vil bli essensielt fremover, sier Kristoffer. Men også BIM-programvare som kan evaluere flere tusen eller hundrevis av ulike design. – Slik programvare kan komme med forslag til noen få løsninger, som er optimalisert og oppfyller kravene best: På alt fra romdesign til tekniske føringer, sier han. Men det er også store muligheter innen rehabiliteringsprosjekter, mener Tungland.

N o1 2022

Rehabilitering vil bli større i årene som kommer, men renovering av bygg har sine utfordringer. – Da må både eldre dokumenter og selve bygget skannes. Mye data bør digitaliseres, og det er alltid et problem at man ikke finner alt man trenger av viktig informasjon om bygget, sier han. Han mener at for lite kunnskap og frykt for det ukjente, er de største hindrene for mer utstrakt bruk av BIM. Han presiserer at investeringen i en god BIM er minimal, sammenlignet med totalkostnadene til bygging og senere drift. – Så er det en også en investering i starten. Når de store prosjektene driver utviklingen, så kan de mindre prosjektene ta gode av prosjektene. COWI jobber med de som programmerer, og vi får optimalisert programmene til å kunne fungere bedre for andre senere, sier Kristoffer. /

FRITZØE ENGROS - EN PARTNER FOR Å TA GODE VALG Fritzøe Engros leverer et bredt spekter av produkter til forhandler, industri og prosjekter. Samtidig er vi en rådgiver på dokumentasjon, miljø og ansvarlighet. Konstruksjon, fasade og interiør er noen av de fokusområdene der vi både har produkter og kunnskap til å levere. Vi er bindeleddet mellom forhandler, arkitekter og entrepenører. VÅRE FOKUSOMRÅDER:

INDUSTRI PLATER TERRASSE LEVEL INTERIØR - BENKEPLATER PROSJEKT, ARKITEKT OG ENTREPENØR Les mer på www.fritzoeengros.no

N o1 2022

BYPLANLEGGING OG SAMFUNNSSIKKERHET –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO KJERSTI RIIBER/UIS

Øker kunnskapen om samfunnssikker byplanlegging Et 3-årig bachelorstudium i byplanlegging og samfunnssikkerhet, startet opp høsten 2021 ved Universitetet i Stavanger (UiS). Målet er å øke kunnskapen om hvordan man skaper menneskevennlige og sikre byer.

Studiet vil dessuten gi innsikt i hvordan man planlegger urbane områder som er bedre rustet mot ulykker, energikriser, terror og naturkatastrofer: En samfunnssikker byplanlegging som er basert på flere av bærekraftmålene til FN. – Samfunnssikkerhet og byplanlegging blir viktigere å koble sammen, fordi samfunnet har blitt mer komplisert og sektordelt. Klimaendringer gir flere naturkatastrofer. Samtidig vil flere mennesker bosette seg i urbane områder, og det er behov for byer som kan være selvforsynte på energi. Vi som har jobbet lenge med byplanlegging og samfunnssikkerhet har over flere år sett behovet for dette nye studiet. Om flere faggrupper begynner å snakke sammen på tvers av sektorene, vil man kanskje unngå tragedier som det som skjedde i Gjerdrum, men også rivning av historiske bygg, som Y-blokka i regjeringskvartalet, sier Harald Nils Røstvik, arkitekt og professor i bærekraftig urbanisme ved UiS. Røstvik og hans kollega Odd Einar Falnes Olsen, professor i samfunnssikkerhet, er initiativtagerne til etablering av den nye bachelorgraden. Byene må være forberedte Studiet åpnet først opp for kun 20 søkere. Men responsen var så stor at tilbudet ble utvidet til totalt 32 plasser. BYSAM ble det tredje mest søkte studiet på hele UiS i 2021. – Urbane områder er i en høyrisikoposisjon, på grunn av alle farene som omgir dem. Enten det er snakk om >>

– BYPLANLEGGING OG SAMFUNNSSIKKERHET

klimaendringer, terrorisme eller jordskred, blir byer og bysentra alltid rammet verst. Med tanke på nåværende prognoser, og tidligere feil gjort i byplanlegging, så må vi fremover kombinere kompetanse innen byplanlegging, samfunnssikkerhet og risikostyring. Dagens og fremtidens byer må være mer forberedte, tilpasningsdyktige og robuste, forklarer første-

N o1 2022

amanuensis Tegg Westbrook, som er studieprogramleder for BYSAM. Westbrook har spesialisert seg innen samfunnssikkerhet og byplanlegging. – Bachelorgraden er veldig unik og viktig i norsk og internasjonal sammenheng. For vi trenger flere mennesker, både i Norge og globalt, som forstår byplanlegging i kombinasjon med

Odd Einar Falnes Olsen og Harald Nils Røstvik.

– Klimaendringer gir flere naturkatastrofer. Samtidig vil flere mennesker bosette seg i urbane områder, og det er behov for byer som kan være selvforsynte på energi.

Harald Nils Røstvik

N o1 2022

BYPLANLEGGING OG SAMFUNNSSIKKERHET –

samfunnssikkerhet, tilføyer Harald Nils Røstvik. Røstvik er kjent som en av de første talspersonene for solenergi og elektrifisering. Sammen med a-has Morten Harket, Magne Furuholmen og Fredric Hauge i Bellona, fikk han i 1989 importert den første elbilen til Norge: Et klimastunt som gikk verden rundt. – Den gangen ble vi møtt med stor skepsis og mye motvilje. Kampen vi kjempet da er et godt eksempel på hvordan store, strukturelle samfunnsendringer tar veldig lang tid. Vi tenker ofte altfor tradisjonelt, og det gjelder også for lærestedene. Den nye bachelorgraden kan være med på å få flere fag til å snakke sammen, sier han. Mulig med energiselvforsynte byer? I 2050 vil rundt 7 av 10 mennesker på jorda på i urbane områder, ifølge FNprognoser. Samtidig øker belastningene fra klimaendringene, og behovet for flere miljøvennlige energikilder. – Byer som er selvforsynte med strøm i Norge er mulig å få til, og en viktig del av mer sikker byplanlegging. Men da må vi tenke forbi kun tradisjonelle solcellepaneler. Å plassere småskala solcellepaneler på privathus i Norge, tilkoblet hvert sitt separate anlegg, er ikke veien å gå. Det er mye mer rasjonelt å utnytte store takarealer på næringsbygg, i tillegg til solceller i fasadene på større bygninger, sier Røstvik. Spesialbygde fasader som egentlig er solcellepaneler, har flere positive effekter. Bygningsintegrerte solceller fanger opp solenergi fra en lav, norsk vintersol, som er mer effektivt på vinteren. – I tillegg spares penger, fordi dyre fasadematerialer erstattes av solceller. Bygningsintegrerte solceller blir stort i fremtiden. Men til nå har kun to doktorgrader på mulighetene med bygningsintegrerte solceller blitt fullført i Norge. Den første ved UiA, og den andre her ved UiS, sier han. «Usynlig» sikkerhet for folkehelsen Men det er andre grunner enn klimaendringer og energiproduksjon, som gjør at byplanlegging trenger å ta mer hensyn til samfunnssikkerhet. En by som også gir rask og sikker beredskap for å håndtere uønskede hendelser. >>

– BYPLANLEGGING OG SAMFUNNSSIKKERHET

N o1 2022

– Sikkerhet og trygghet er en viktig verdi og kilde til trivsel eller mistrivsel for alle de som bor og oppholder seg i en by.

Odd Einar Falnes Olsen

N o1 2022

BYPLANLEGGING OG SAMFUNNSSIKKERHET –

– Sikkerhet og trygghet er en viktig verdi og kilde til trivsel eller mistrivsel for alle de som bor og oppholder seg i en by, forteller Odd Einar Falnes Olsen. God sikkerhet utformet på en «usynlig» måte: Som både er barrierer for å hindre farlige situasjoner, og pynter opp i bybildet. Det vil øke trivselen og dermed folkehelsen. – Det kan være store blomsterpotter eller betongbenker i havneområder som enkelt kan omgjøres til flombarrierer. Stadig flere mennesker vil bo i byer i fremtiden, noe som gjør at man har mulighet til å bygge sikkerhet og trygghet inn i nye og gamle byområder. Men da må risikoer identifiseres på et tidlig stadium i utbygginger, sier han. Dette hindrer sikker byplanlegging Effektivitet og økonomi som de sterkeste drivkreftene for byutviklingen i Norge, enten det gjelder transport eller plassering av arbeidsplasser og bosteder, hindrer utvikling av sikre byer. – Mye kan gjøres for å øke sikkerhet og trygghet i urbane områder. Men da må man allerede i planleggingsfasen ha kunnskap om samfunnssikkerhet og metoder for å identifisere og analysere risikoer, samt gode mottiltak, sier Odd Einar. Ofte er det kostnader, fortjeneste og utnyttingsgrader som får mest oppmerksomhet, mener han. – En slik ensidighet kan skape og forsterke mange risikoer man er fullt klar over allerede i dag, sier han. Klassedelte byer gir problemer for alle Han nevner at Stavanger nå gjennom et nytt boligprosjekt, ønsker å bygge flere små, og relativt rimelige, leiligheter svært tett og helt sentralt inn mot sentrum av byen. Falnes Olsen tror prosjektet kan gi en ugunstig ghetto-effekt. – Segregering av folk etter sosiale og økonomiske kriterier er en type byplanlegging som ikke tar hensyn til hvordan gode, sikre byer skapes. Prosjektet er et eksempel på byplanlegging som kan gi opphopning av sosiale problemer i enkelte byområder, og skape en generell utrygghet både for de som bor der og for andre, sier han.

– BYPLANLEGGING OG SAMFUNNSSIKKERHET

N o1 2022

Når byområder i tillegg bygges ut med store områder som står uten liv deler av døgnet, og uten samvirke mellom ulike funksjoner og aktiviteter, blir de negative effektene forsterket. – Det har lenge vært neglisjert hva de langsiktige og usikre konsekvensene av en bestemt byutvikling kan bety for sikkerheten. Målet for fremtiden må være å få til en helhetlig byplanlegging, der ulike faktorer i byens liv og utvikling, kan planlegges uten å skape konflikter og dermed risikoer, sier Odd Einar Falnes Olsen. / Tegg Westbrook Foto: UiS

Bachelor i byggeplassledelse Høyskolen for yrkesfag tilbyr praktisk og erfaringsbasert utdanning som kombinerer forskning og teori med en praktisk tilnærming. Du kan nå søke opptak til bachelor i byggeplassledelse med oppstart i august 2022! Studier ved HØFY kan kombineres med jobb! Bachelor i byggeplassledelse tilbys som heltidsstudier og nettstøttede deltidsstudier. Bestått fagskoleutdaning kan godkjennes som del av bachelorgraden ved HØFY.

www.hfy.no

Jobber du med bygg og eiendom?

ERFARINGSBASERT MASTERPROGRAM I EIENDOMSUTVIKLING OG -FORVALTNING Møt fremtidens utfordringer innen eiendom og FM ved å ta en mastergrad i eiendomsutvikling og -forvaltning. Studiet er samlingsbasert, går på deltid og passer alle som jobber i eiendomsbransjen/FM, privat eller offentlig. Les mer på: ntnu.no/studier/meiendom

- De mest bærekraftige byggene er allerede bygget!

Råmaterialer

Andre formål

Produksjon

Materialgjenvinning/ oppsirkulering

Nybygging

Bruk Ombruk

Ombrukskartlegging Restavfall

Rehabilitering/ riving

Illustrasjon: Grønn Byggallianse & Statsbygg 2021

I få land bygges det like mye nytt som i Norge. Det er en klimautfordring. Derfor må vi satse på en grønn, sirkulær økonomi. - Byggsektoren er en klimaversting med utrolige mengder avfall. Ufattelige 1,9 millioner tonn avfall i året, for å være eksakt. To tredjedeler av dette avfallet kommer fra riving og nybygg. Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Og når vi må bygge nytt, kan en ombygging eller et tilbygg til den eksisterende bygning også være en løsning. Gjenbruk kan være mer krevende enn nybygg, og er ikke nødvendigvis rimeligere heller, men det er ofte et godt miljøvalg. Rehabilitering krever dessuten

langt mer spesialistkompetanse og gir grunnlag for å opprettholde etterspørsel etter kvaliﬁserte håndverkere her i landet. Avfallsmengdene fra byggebransjen må gå drastisk ned, og de materialene som rives må inngå i en bærekraftig, sirkulær økonomi der avfallet blir en ressurs som gjenbrukes. Statsbygg vil stille tøffere krav til ombruk og gjenbruk i årene som kommer.

Harald Vaagaasar Nikolaisen Administrerende direktør Statsbygg Foto: Statsbygg/Geir Anders Rybakken Ørslien

N o1 2022

BYPLANLEGGING OG SAMFUNNSSIKKERHET –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO TROND A. ISAKSEN

Klimaendringer gir nye sikkerhetsutfordringer for Norge Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i kommunal- og distriktsdepartementet, sier klimaendringer øker behovet for mer kunnskap om samfunnssikker byplanlegging.

– Klimaendringene fører til flere ekstreme naturhendelser, som kan få negative følger for mennesker, bygg og infrastruktur, både i by og land, sier Bjørnstad. Hun sier at det understreker behovet for å ivareta sikkerheten i bygg som allerede eksisterer. – Men også når vi planlegger nye bygninger og ny infrastruktur. Derfor er det viktig å bygge kompetanse innenfor dette feltet, sier Kjersti Bjørnstad. Trenger mer kapasitet og kompetanse For å kunne håndtere klimaendringene, er det avgjørende at kommunene settes i stand til å vurdere fremtidig klima i sine planer og analyser av risiko og sårbarhet, påpeker Bjørnstad. – En stor utfordring kommunene har, for å kunne prioritere arbeidet med klimatilpasning, er nok kompetanse og kapasitet. Spesielt er det tilfellet for små kommuner, sier hun. – Flere statlige aktører, som Miljødirektoratet, DSB og NVE, jobber aktivt med å gi kommunene felles, oppdatert informasjon og veiledning – som er enkelt tilgjengelig. Men vi vet at mange kommuner ikke bruker de fylkesvise klimaprofilene, utarbeidet av Norsk klimaservicesenter, i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Det kan føre til at kommuner tillater bygging i områder med framtidig naturfare, uten tilstrekkelige risikovurderinger, sier hun. Hun sier at det for kommunal- og distriktsdepartementet er viktig å gjøre kunnskap og veiledning lett tilgjengelig. – Slik at alle er i stand til å finne det de trenger. Vi leter stadig etter muligheter >> Kjersti Bjørnstad

– BYPLANLEGGING OG SAMFUNNSSIKKERHET

for å tilrettelegge for kommunenes klimatilpasningsarbeid, sier Kjersti Bjørnstad. Mer og sterkere nedbør i Norge I Norge vil vi særlig merke klimaendringene i form av hyppigere og sterkere nedbør. Ekstreme nedbørsepisoder byr på utfordringer i form av flom, erosjon og overvannsproblematikk. – Overvann i tettbygde strøk kan føre til store materielle skader, og er kostbart for samfunnet. Det er derfor avgjørende at

Foto: iStockphoto

N o1 2022

kommunene tar hensyn til dette i sin arealplanlegging, sier hun. Et av de viktigste tiltakene for å forebygge skader forårsaket av vann fra ekstrem nedbør, er å ta vare på naturområder. – De hjelper oss med overvannshåndtering og flomdemping ved å fordrøye vann, binde jordsmonnet og beskytte mot erosjon og skred. Dette er et ansvar og en mulighet kommunene har gjennom sitt ansvar for arealplanleggingen, sier Kjersti Bjørnstad. /

Det blir stilt stadig strengere krav til klimafotavtrykket til byggematerialer. Vartdal Plast tar dette på alvor og lanserer en helt ny produktserie bestående av mer bærekraftige produkter. SIRKULÆRE PRODUKTER ER FREMTIDEN

VARTDAL LOOP er en produktserie som består av produkter laget av resirkulerte og fossilfrie råvarekilder. Mengden av fornybar råvare er fordelt til spesifikke produkter etter massebalanseprinsippet med tredjepartssertifisering. Produktene i VARTDAL LOOP-serien har de samme egenskapene og tilfredsstiller de samme kravene som de fossilbaserte variantene.

TG 2398

VARTDAL RINGMUR LOOP

VARTDAL SÅLEBLOKK LOOP

TG 20039

VARTDAL EPS LOOP

VARTDAL VEGGSYSTEM LOOP

For lavest mulig klimabelastning på ditt byggeprosjekt velg VARTDAL LOOP

VARTDALPLAST.NO

– PROFILEN

N o1 2022

PROFILEN –

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Skal vi utfordre bransjen, da må vi i hvert fall utfordre oss selv! På Ulven i Oslo skal aktører i BAE-bransjen samlokaliseres i klyngen Construction City, som skal stå ferdig i 2025. Hege Skjelbred Hatlemark leder byggeprosjektet med stor entusiasme.

Hege Skjelbred Hatlemark

– PROFILEN

N o1 2022

PROFILEN –

Construction City på Ulven i Oslo er et av fastlands-Norges største byggeprosjekter, der visjonen er å skape en innovasjonsklynge for BAE-bransjen. OBOS står bak satsingen med AF Gruppen og Betonmast som hovedentreprenører. Hege Skjelbred Hatlemark er daglig leder for Construction City Eiendom AS, hvor hun kom fra Selvaag Eiendom i januar 2021. Vi spurte henne hva det var som tiltrakk henne ved stillingen og prosjektet: – Formålet med prosjektet er å skape en arena for samhandling. Her vil bransjen jobbe sammen for å finne nye løsninger. Det blir spennende, svarer hun. – Det slo meg også at dette var et «once in a lifetime» prosjekt som egentlig alle sitter og håper at man kan bli med på. Man er ganske ydmyk i forhold til at man har fått denne muligheten. – Kan du si litt om jobben? – Det er omfattende å lede det som er et av Norges største eiendomsprosjekter, men jeg er ikke alene om det og har et fantastisk team rundt meg. Bredden i teamet er helt avgjørende for at vi skal levere på ambisjonene for prosjektet, med en kompetanse innenfor utvikling, prosjekt, digitalisering og utleie som er helt fantastisk, svarer Hatlemark. – Allerede nå designer vi kundereisen, der vi ser på hvordan vi skal levere på innhold som tjenester og produktutvikling i Construction City – hva skal vi være og for hvem, og hvordan de forskjellige samarbeidspartene vi knytter til oss skal jobbe sammen.

– Hva finner du mest inspirerende i arbeidet? – Menneskene. Kollegaene vi jobber med, og det samarbeidet vi har med entreprenør og samarbeidspartnere. Klyngen, som gjør en fantastisk jobb med sine medlemmer, legger grunnlaget for samhandling, samskaping og nye løsninger. Det er en helt spesiell driv blant alle som jobber i og rundt prosjektet. Du får enda mer lyst til å lykkes da svarer Hatlemark. – Dette kommer til å få betydning for veldig mange, og dette får jeg lov å gjøre sammen med denne gjengen her. Det synes jeg er ganske fantastisk. – Og hva er mest utfordrende? – Jeg synes vi har en veldig god flyt og god kontroll og oversikt i prosjektet, men det er ting utenifra som ikke vi styrer, sier hun, og viser til pandemien. Alt har ledet frem til dette – Hva av tidligere erfaring finner du spesielt nyttig? – Alle mine tidligere jobber har gitt meg kompetanse og erfaring som er nyttig i dette prosjektet, svarer Hatlemark, som har bred erfaring fra hele verdikjeden. – Det virker som alt har ledet frem til dette, reflekterer hun. I Tjuvholmen-prosjektet, for eksempel, fikk hun veldig fritt spillerom, mye ansvar og lærte mye. – Vi fikk virkelig se hvordan det var å være med på stor utvikling. Den utviklingen av bydelen og å være >>

– Jeg tror aldri jeg har sagt nei til noe. Jeg tror jeg bare har sagt, ja, det har jeg lyst til å prøve! Og så har jeg turt, og det jo fungert da.

Hege Skjelbred Hatlemark

– PROFILEN

med på den reisen der, det har vært både utslagsgivende og veldig viktig for meg. Alt det jeg har lært, det tar jeg med nå inn i dette arbeidet her. – Hvilke personlige egenskaper finner du nyttig? – Jeg anser selv at jeg er god til å bygge team. Det at vi faktisk har et godt team hvor det er takhøyde, hvor folk får lov til å utfordre seg selv, hvor de får

N o1 2022

ansvar, og det at jeg jobber mye med å se det beste i hver og en. Hva er folk skikkelig gode på og hva kan de dele med andre, hvordan kan vi styrke hverandre, hvordan kan vi dele kompetanse – alle disse tingene er jeg veldig opptatt av. Hatlemark liker også å sette sammen folk som tenker nytt med andre som har mye kompetanse og erfaring, noe som gir gode løsninger og diskusjoner som driver dem fremover.

N o1 2022

PROFILEN –

– I denne rollen handler det om å være uredd, det å prøve, og ville, det at vi faktisk tør å satse og tør å stå i ting som kanskje ikke er helt vanlig ellers, fortsetter hun. – Skal vi utfordre bransjen, da må vi i hvert fall utfordre oss selv. Historisk – Construction City kalles historisk og et av Norges største og viktigste fastlands-byggeprosjekter? – Det at det er historisk er blant annet fordi man faktisk velger å gå sammen istedenfor å sitte på hver sin tue. Her blir det samlokasjon, slår Hatlemark fast. – Her skal BAE-bransjen møtes, jobbe på tvers, være et fagmiljø hvor man kan utfordre hverandre, hvor man sammen finner løsninger på ulike typer prosjekter – om det er optimalisering eller faktisk fornying av måter man jobber på, fortsetter hun. – Dette med å møte hverandre på nye måter, det er viktig, understreker Hatlemark. – Vi ser at det er veldig stor interesse og vi dekker et behov i bransjen. Det at folk kommer nærmere hverandre og gjennom de løsningene vi da tilbyr i bygget skal gjøre at det blir lettere å møte hverandre. Akademia sin tilstedeværelse bringer også med seg nye muligheter, der et tettere samarbeid kanskje kan gi nye løsninger på utfordringer bransjen står overfor både innen rekruttering, mangfold, innovasjon og ikke minst samhandling. Terskelen for samarbeid blir lavere, påpeker hun. – Det er jo spennende å se hvordan man kan komplettere hverandre.

– Hvordan er fremdriften? – Vi er i god driv og opprettholder faktisk fremdriften etter plan, meddeler Hatlemark. For tiden jobbes det med grunnarbeider, og det tilrettelegges for to etasjer med parkering. Prosjektering pågår for fullt, og den videre planlegging av de ulike etasjene prioriteres i forhold til levering av innhold og løsninger. Etter hvert vil de jobbe seg oppover i høyden der det skal bli 11 etasjer. Mye skal stå ferdig sommeren 2025, med ferdig-stillelse i desember samme år. Innflytting skjer over en periode på cirka et år, for bygget er såpass stort at det tilsvarer flere vanlige kontorbygg. Forsinkelser fra november og desember har entreprenøren klart å jobbe inn igjen på en god måte. – Vi har vært veldig privilegerte som har fått med de som jobber på entreprenørsiden, slår Hatlemark fast. Gjør ting annerledes – Kan du si litt om hva dere gjør annerledes? – Når det gjelder samhandling i prosjektet har entreprenør og byggherre prosjektert sammen fra første stund. Og det ser vi gir effekt og påvirker prosjektet veldig positivt, forteller Hatlemark. Tanken på gjenbruk og ombruk løper gjennom hele prosjektet og er ivaretatt allerede fra rivning på tomten. Og kompetanse kobles inn tidligere enn vanlig. For tiden jobbes det med digitale løsninger, både i prosjektet og til forvaltning av bygget. – Tradisjonelt sett er det en glippe mellom prosjekt og overføring til >>

– PROFILEN

N o1 2022

– Det er viktig å forstå hele verdikjeden i bransjen, og å se sammenhenger der vi kan levere og tilby noe som bidrar til å ta oss videre.

Hege Skjelbred Hatlemark

N o1 2022

PROFILEN –

– PROFILEN

forvaltning, påpeker hun. Derfor inviteres forvalterne med tidlig for å skape god flyt. Det er allerede ansatt en kundeansvarlig som skal ivareta kundene allerede fra signering, og være med på hele prosessen frem til åpning. Deretter får hun ansvaret for bygget og ivaretakelse av kundene. – Det er jo langsiktige ansettelser, og vi prøver å tenke nytt for å ivareta kompetansen, erfaringen, historikken også over tid. Kundene skal føle at de blir fulgt hele veien, sier Hatlemark. Kundene får dessuten medvirkning både i kulturbygging og innhold. Videre er det fokus på delingsøkonomi i praksis. – Vi bygger et konsept som heter Collektivet, som skal være et sted med fleksible arbeidsplasser. Her kan mindre og mellomstore bedrifter leie seg inn i et kontorfellesskap, forklarer hun. Det legges også til rette for at leietakerne skal kunne vokse i bygget. – Vi er opptatte av fleksibilitet, at du skal kunne skalere etter behov. I en prosjektorientert bransje er det utrolig viktig. Det er viktig å forstå hele verdikjeden i bransjen, og å se sammenhenger der vi kan levere og tilby noe som bidrar til å ta oss videre. Vi er vel et av de få næringsbyggene som faktisk kan tilby alle typer leieforhold. Det er jo veldig stort, og det forplikter også. Dette med samhandling er veldig viktig for oss. Vi skal være en ledende destinasjon for samhandling, og det gjenspeiler seg virkelig i prosjektet vårt og måten vi jobber på. Jobben traff meg – Hva var bakgrunnen for karrierevalget? – Jeg jobbet innenfor retail i hele oppveksten, og har alltid jobbet mye. Jeg har alltid syntes det var veldig gøy. Det å jobbe i butikk og med service falt veldig naturlig for meg. Så da var det også naturlig å gå på Varehandelens høyskole, forteller hun. En skjellsettende opplevelse var en forelesning av Petter Stordalen som

N o1 2022

fortalte hvordan han jobbet som senterleder på City Syd. – Og da tenkte jeg, nå fant jeg ut hva jeg skal bli! Allerede som 25-åring ble hun senterleder ved Bryn Senter hos Sektor Eiendomsutvikling hvor hun jobbet i 11 år. – Og så har jeg tatt de mulighetene som har kommet underveis. Jeg tror aldri jeg har sagt nei til noe. Jeg tror jeg bare har sagt, ja, det har jeg lyst til å prøve! Og så har jeg turt, og det jo fungert da, ler hun. – Jeg følte at den jobben her var viktig for meg. Den traff noe ved meg. Jeg hadde erfaringen som du trenger inn i denne type jobb for å kunne se ting fra flere perspektiver. – Blir det noe fritid? – Nei, jeg har ikke mye fritid. Jeg er en av de heldige som elsker å jobbe, så jeg har litt problemer med å gjøre veldig mye annet enn familie, venner og jobb, ler hun. – Dette er jo en krevende stilling, men jeg tenker at så lenge vi trives med det vi gjør og synes det er kjempegøy, så er ikke det noen utfordring. – Skal jeg koble av og ha fri drar jeg til hytta, og da kjenner jeg at jeg senker skuldrene godt og lader opp til nye runder. Hatlemark har to ungdommer som hun er opptatt av å følge tett, en på snart 18 og en på straks 15. – Og så har jeg en mann som jeg har vært gift med i snart 23 år. Og to hunder har jeg og, så det er mer enn nok å holde på med på hjemmebane. Hatlemark og familien bor i Drøbak, hvor hun er fra opprinnelig. – Jeg har familien min i nærheten også, så jeg er veldig heldig. Drøbak har på en måte alltid vært basen min. Og så er jeg så heldig at jeg har en stor venninnegjeng jeg er veldig glad i. Det er veldig nydelig i Drøbak og jeg trives godt der. Det er fantastisk der om sommeren, og da er det om å gjøre å være mest mulig ute, avslutter hun. /

Dark Arkitekter AS

Vi er muliggjørerne av den opprinnelige visjonen og jobber for å tilpasse den til virkeligheten. Leidar

Vår kjernekompetanse er prosjektering av bæresystem i stål og betong.

Hvert eneste prosjekt har sin opprinnelige idé, med behov for forankring i regelverk og gode tekniske løsninger.

Adresse Sentralbord

DJERVING.NO

Firmapost

Hausmanns gate 6 0186 OSLO 22 99 11 10 firmapost@djer ving.no

Lokal tilstedeværelse og tverrfaglig kompetanse

Ill: RIFT AS

Operastranda, Oslo

I Norconsult utvikler vi morgendagens samfunn ved å kombinere ingeniørfag, arkitektur og digital kompetanse. Gjennom nyskaping og innovasjon søker vi stadig etter mer bærekraftige, effektive og samfunnsnyttige løsninger. Årlig løser vi tusenvis av små og store oppdrag for private og offentlige kunder innen bygg og eiendom, samferdsel, fornybar energi, vann og avløp, industri, miljø, sikkerhet, arkitektur, plan og IT. Våre tjenester omfatter planlegging og rådgivning i alle faser av et prosjekt. I Norconsult har vi tro på at lokal kunnskap, lokal tilstedeværelse og faglig samarbeid er en styrke og en fordel for kundene. En av våre styrker er vår brede ressursbase og det tette faglige samarbeidet på tvers av våre mange kontorer.

Ill: Link Arkitekter

Nye Hammerfest sykehus

Every day we improve everyday life

Norconsult

Vill vekst på Voss Området rundt Voss stasjon er kraftig rustet opp: Nå ligger buss- og drosjeterminalen, togstasjonen, det nye hotellet og det nylig ferdigstilte kontorbygget Knutepunktet som perler på en snor. Foto: Arve Brekkhus

Foto: Nikolas Gogstad

– Voss er et veldig godt eksempel på hvordan vi jobber med knutepunktutvikling. Det krever et helhetlig blikk, god utholdenhet og stor evne til å samarbeide Prosjektdirektør Kristin Haug Lund

Foto: Terje Borud

Et knutepunkt for helsetjenester Kontorbygget Knutepunktet ligger helt øst i rekken av bygg ved stasjonen. Her samles flere leietakere med hovedvekt på helserelaterte tjenester Kontorbygget er den siste brikken i den omfattende knutepunktutviklingen, og kompletterer rekken av ny og spennende bebyggelse ved stasjonen – og bidrar dessuten til å knytte stasjonsområdet tettere på Voss sentrum.

Et godt miljøbygg – Vi er svært opptatt av bærekraft i prosjektene, og Knutepunktet vil sertifiseres til BREEAM NOR Excellent, få energiklasse A og passivhusstandard. I tillegg til at vi har benyttet norske materialer og lokale byggetradisjoner, er det etablert solceller på deler av taket, sier prosjektdirektør Kristin Haug Lund.

Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt. Les mer på banenoreiendom.no

N o1 2022

NÆRINGSBYGG OG BYUTVIKLING –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO PRIVAT

Kontorbygg bygges for å rives Det mener sivilarkitekt og professor Sigmund Asmervik. Først og fremst fordi boligarealer er dobbelt så verdifulle. Resultatet er flere høyblokker. Men de er risikobygg.

– Riktignok er det ting på gang med gjenbruk og materialbevissthet, men jeg mener fortsatt bestemt at kontorbygg i utgangspunktet bygges for å rives. Næringsbygg er så mangt. Mine meninger om næringsbygg går på kontorlignende aktiviteter som er den største gruppen, og som er økende, sier Asmervik. I løpet av sin 55 år lange yrkeskarriere har Sigmund Asmervik blant annet jobbet med byplanlegging, samfunnssikkerhet og arkitektur, vært avdelingsleder i SINTEF og professor ved UiS, NMBU og NTNU. Boliger: Mer lønnsomt Han sier at vi i Norge nå opplever en kraftig økning på verdien av tomteverdier, mens bygninger og teknisk utgjør en stadig mindre andel av utgiftene. – Mens andelen kostnader til lønninger har økt drastisk de siste 50 årene. For femti år siden var tomteprisen lav, bygninger og utstyr utgjorde en svært stor andel av utgiftene, og lønnsutgiftene var relativt lave, sier Asmervik. For å spare penger på tomt, erstattes da kontorbygg med boliger som plasseres i høyblokker: – Fordi det over flere tiår har vært helt urimelige gevinster ved å bygge boliger. Boligarealer er to ganger mer verdifulle enn kontorarealer, når man ser på prisen per kvadratmeter, sier han. Lett å rive – vanskelig å vedlikeholde Han sier at flere av dagens kontorbygg er preget av billige stålkonstruksjoner som kles inn med gipsplater: Fordi de er enkle å rive. – Ofte blir kontorbygg pyntet med fancy fasader, med glitter og stas, >> Sigmund Asmervik

– NÆRINGSBYGG OG BYUTVIKLING

eller med merkelige trekantede vindusformater. Min personlige mening er at slike kontorbygg kommer til å bli revet om noen få tiår. Fordi bygningsmassen er utfordrende, om ikke umulig, å rehabilitere eller å bygge om, mener arkitekten. Høyblokker er høyrisiko Men det er problematisk når mange kontorbygg (og også boliger for den saks skyld) bygges som høyhus: Rett og slett fordi de er vanskelige å evakuere.

Foto: iStockphoto

N o1 2022

– For en ting er å komme seg inn i høyhusene, men å komme seg ut i et nødstilfelle – det er noe annet, sier han. Forslaget til det blå skyskrapertårnet på Fornebu for noen år tilbake, fikk Asmervik til å skrive meningsinnlegget: «Skyskraper på Fornebu: Når form følger pengemakt». – Det blå tårnet ble det heldigvis ikke noe mer ut av, for det ville vært farlig. Jo høyere, desto verre. Stikkordene er eksponering og evakuering som gjør byggene sårbare ved brann og terror. >>

N o1 2022

NÆRINGSBYGG OG BYUTVIKLING –

– Jeg mener fortsatt bestemt at kontorbygg i utgangspunktet bygges for å rives.

Sigmund Asmervik

– NÆRINGSBYGG OG BYUTVIKLING

Jevnfør høyhusbrannen, Grenfelltragedien, i London sommeren 2017. Tvillingtårnene på Manhattan trenger jeg naturlig nok ikke å nevne en gang, sier han. Historisk ble kontorbygg laget for å vare Sigmund Asmervik sier at tidligere ble bygninger konstruert for å vare lenge. Kostbare materialer som tegl, eik og messing ble da brukt, og arkitektenes vurderinger ble vektet høyt: Slik som da Veritas bygde sine kontorer på Høvik i 1976, i regi arkitektene Lund og Slaatto. – Men også da administrasjonssenteret til skipsreder og hvalfanger Anders Jahre ble bygget mellom 1931 og 1934: Midtåsen i Sandefjord. Det var tegnet av arkitektene Arnstein Arneberg. Ikke minst Hydros hovedkontor på Solli plass, av Erling Viksjø fra 1960, sier han. Asmervik sier at det var vanlig at framtidige brukere, tidlig fikk sitte i førersetet når ny arbeidsplass skulle bygges:

N o1 2022

– Direktøren satt i byggekomiteen, ofte som formann. Det bidro også til mer kvalitet på kontorbyggene. Nå bygges kontorbygg av investorer hvor jus og kapital er det viktigste, og utleie til både private og offentlige virksomheter. Større virksomheter oppretter egne enheter for å leie ut til «seg selv» enten det gjelder universiteter eller regjeringsbygg. Det blir ikke så viktig med god funksjonell arkitektur, sier han. Hva med plassering av næringsbygg? Han mener at næringsbygg med beskjeden størrelse, bør ligge i kvartaler: Med næringsaktivitet i de to nederste etasjene, og boliger høyere oppe. – Blanding av funksjoner er klart mer attraktivt enn områder med bare en type aktivitet. Dronning Eufemias gate kan aldri konkurrere med Bogstadveien, sier han. /

– Blanding av funksjoner er klart mer attraktivt enn områder med bare en type aktivitet.

Sigmund Asmervik

Leverandør av fasadeprodukter til et krevende byggemarked

Brunvollkvartalet er et nærings- og leilighetskonsept. Kvartalet har 92 leiligheter, næring og parkering på totalt 12400 m2 BTA og ligger i enden av den spektakulære strandpromenaden som på ny binder Molde sentrum sammen. Prosjektet er utført av arkitektkontoret Kosbergs Arkitektkontor (nå Norconsult AS). Tepo har bidratt til fasadene med høytrykkslaminat plater type 0125 Natural Oak NT fra FunderMax - Et produkt tilpasset til fasader, som muliggjør

tepo.no

– NÆRINGSBYGG OG BYUTVIKLING

N o1 2022

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JAQUELINE DUBOIS

Moderne næringsbygg er kostbare: Hvorfor rive dem raskt ned? Hav Eiendoms administrerende direktør synes det høres lite lønnsomt ut å rive kontorbygg etter 10 til 20 år: For å så erstatte dem med boliger.

Derfor stiller han seg ganske undrende til arkitekt Sigmund Asmerviks uttalelse om at kontorbygg «bygges for å rives»: Fordi boliger er mer lønnsomme. – Vår oppfatning er at både næringsbygg og boliger må bygges for å stå og være i bruk over lang tid. Hav Eiendom har derfor lange tidshorisonter på alt vi bygger, sier administrerende direktør i Hav Eiendom, Kjell Døvle Kalland. Hav Eiendom er Oslo Havns eget eiendomsselskap. De utvikler bolig- og næringsbygg i Bjørvika. Han påpeker at deres eier, Oslo Havn (snart et 300 år gammelt selskap) har et «evighetsperspektiv» for sine samfunnskritiske aktiviteter. – Ettersom vår oppgave er å generere inntekter, til modernisering og fornyelse av Oslo Havn, jobber vi for at våre næringsbygg skal ha lang levetid. Samtidig skal de tilføre merverdi til byen vår, sier Kalland. Siden moderne næringsbygg er kostbare å etablere, kan han vanskelig forstå at det til og med, kun fra et økonomisk perspektiv, er lønnsomt å rive etter 10 til 20 år. – Hvis noen mener at det er mer lønnsomt å bygge boliger enn næringsbygg, vil det ikke da være lite rasjonelt å først bygge næringsbygg? For så å rive dem ned, og deretter bygge boliger? påpeker han. Kalland understreker samtidig at klima- og miljøhensyn har stor selvstendig verdi. – Slike hensyn vil derfor legge sterke føringer for våre prosjekter, sier han. / Kjell Døvle Kalland

hfasader.no Foto: Oclin og Kristin Støylen

TOTALENTREPRENØR I GLASS OG ALUMINIUMSFASADER H-Fasader produserer og monterer vinduer, dører, fasader og tak i aluminium, og er Norges største leverandør. Vi tilbyr såvel mindre prosjekt, som enkle inngangspartier, som store elementfasader og løsninger. Et stort og bredt kompetansemiljø bistår gjennom hele prosessen. Vi fokuserer på bærekratige løsninger, og det er derfor viktig for oss å levere vedlikeholdsvennlige og resirkulerbare produkter av høy kvalitet og med lang levetid. Ønsker du mer informasjon, eller har et prosjekt du ønsker å diskutere med oss - ta kontakt på post@hfasader.no, eller på tlf. 99 11 88 00.

Knuden Kristiansand Kulturskole Prosjektet ble overlevert fra entreprenør 1. mars 2022, og tas i bruk ved skolestart førstkommende høst. Skolen rommer over 70 ulike fag innen musikk, teater, dans, visuell kunst og ﬁlm. I tillegg leveres forestillinger av høy kvalitet av Den kulturelle skolesekken og KulturRullator. Kulturskolen preges av komplekse akustiske løsninger som er tilrettelagt for spesiﬁsert bruk i hvert rom. Bygget rommer blant annet saler, Black og Whiteboxer, verksteder, vrimleområder og undervisningsrom. Åpenhet, ved bruk av glassfasader og innvendige glassvegger, er brukt som et gjennomgående prinsipp i byggets utforming - både for eksterne relasjoner og interne. Dette skaper et unikt samspill og relasjoner til nærmeste naboer og i byggets ulike rom for aktiviteter. Kulturskolens nærmeste naboer blir Kunstsilo og Kilden Teater- og Konserthus. Disse tre byggene utgjør et nytt og spennende kulturkvartal i Kristiansand med unike muligheter for synergi.

N o1 2022

UNDERVISNINGSBYGG –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO MESTRES WÅGE ARQUITECTES

Knuden kulturskole: Får en annen lyd i august Over sommeren får flere tusen barn og unge sin nye kulturskole i Kristiansand. Kravene til akustikk og vibrasjoner har vært en utfordring.

– Dette er et komplisert bygg, med tanke på hva det inneholder. Det er mange ulike kunstretninger, som det skal undervises i og som kommer med ulike brukerkrav. Jeg synes vi har fått dette til på en god måte. I tillegg er fasadekledningen fin. Atriet er også blitt flott. Vi er stolte av det vi har fått til, forteller prosjektleder hos totalentreprenør Kruse Smith, Terje Endresen. – I bygget er det flere saler, inkludert en storsal til konserter, white- og blackbox dansesaler og en kammermusikksal. Salene går over to etasjer, altså i dobbel høyde. Veggene måtte vi støpe i betong, og alt måtte gjøres lydteknisk riktig. Samtidig har vi et stort atrium i midten der inne. Det var logistisk komplisert i byggefasen, fordi stort sett all trafikk har gått gjennom den delen av bygget. Vi i Kruse Smith er imidlertid godt fornøyd. Det er blitt et praktbygg, synes vi. Midt i smørøyet Prosjektet er en samspillsentreprise på Silokaia i Kristiansand, påbegynt i 2018. 5.143 m2 i fem etasjer sto ferdig til testing og prøvedrift 1. mars. Karoline Rise Nøstdal er ansatt i Kristiansand kommune, og fungerer som én av to brukerkoordinatorer i prosjektet. Behovet for et nytt tilholdssted for ansatte og elever ved Knuden kulturskole har vært stort. – De holdt til i et eldre bygg, svært lukket og nedslitt, og lokalene var aldri tilpasset brukernes behov. Videre har Kristiansand kommune vært gjennom en sammenslåing, som gjør at skolen har fått flere ansatte og flere elever. I dag samarbeider de også tettere med andre institusjoner, som Kilden teater og konserthus og Sørlandets kunstmuseum. De er derfor svært glade for at de får en ny plassering, midt i smørøyet, sammen med de andre kulturinstitusjonene. Strenge lydkrav – Det viktigste for brukerne har vært tilpassede lokaler, som er tilrettelagt for de ulike uttrykkene. Dessuten er dette et bygg primært for barn og unge. Det har vært en kompleks oppgave å kartlegge de ulike funksjonene. I denne sammenhengen skulle vi innfri svært strenge krav til lyd. De underviser i flere enn 20 ulike instrumenter, og i tillegg til musikk driver de også med gruppeundervisning i forbindelse med scenekunst, visuell kunst og dans. Alt dette skjerper blant annet akustiske krav. >>

– UNDERVISNINGSBYGG

N o1 2022

UNDERVISNINGSBYGG –

Maria Mestres Foto: Mestres Wåge Arquitectes

Terje Endresen Foto: Kruse Smith

– UNDERVISNINGSBYGG

N o1 2022

– Det er flere saler, over to etasjer. Veggene måtte vi støpe i betong, og alt måtte gjøres lydteknisk riktig. Vi i Kruse Smith er godt fornøyd. Det er blitt et praktbygg.

Terje Endresen

N o1 2022

UNDERVISNINGSBYGG –

– Prosjektet har gått helt etter skjema, og vi regner med at vi flytter inn etter sommerferien. Kristiansand kommune og kulturskolen overtok bygget 1. mars. Det gjenstår en del knyttet til testing og tekniske installasjoner, men vi er helt sikre på at vi ved skolestart til høsten kan få inn de 2.000 elevene vi når ut til. – Den innvendige arkitekturen er spennende, og den gir en fin kommunikasjon mellom rommene. Ofte med musikk er det læring én til én, mens her gjør vi et poeng av å vise at det er flere som lærer og øver – om ikke akkurat med det samme instrumentet. Det har vært viktig å gi en opplevelse av all aktiviteten i bygget, på tvers av rommene. Arkitekten har tatt mange gode grep for å få bygget til å fremstå åpent. Gøy med akustikk Arkitekt Maria Mestres synes det har vært gøy å jobbe med et prosjekt det kravene til god og riktig lyd har vært så fremtredende. – Det er sjelden at akustikken er så komplisert. Blant annet er det en kammermusikksal der, hvor den viktigste egenskapen er å diffusere lyden. Da måtte vi jobbe mye med vinkler. I storsalen har veggene varierte egenskaper, avhengig av posisjon i rommet: diffusjon, absorpsjon eller refleksjon. Samtidig skulle resultatet være estetisk innbydende. Et musikkbygg gir spennende muligheter, fordi veggbekledning er noe det ellers gjerne kuttes ned på når kostnader må reduseres. Resultatet ble veldig flott og estetisk. Knuden skal brukes av både barn og voksne, men arkitektene har ikke gjort så mange spesielle grep spesielt for de unge elevene. – Det eneste er at vi har rigget til flere rom og soner der de kan oppholde seg mellom øktene. Det er egentlig også for de voksne, og for foreldre. Dette er jo ingen vanlig skole, med et fast program på fem – seks timer gjennom dagen. Det kan være noe tid mellom øktene, og da er det godt med noen uformelle rom. Vi mener det gjør bygget triveligere, litt mer uformelt og mer innbydende for de som skal slå ihjel litt tid. – Bruk av tre, både innvendig og i fasade, gjør bygget litt koseligere og mer hverdagslig, der det står mellom Kilden og Siloen ved siden av, mener Mestres. – Utformingen av trappen som leder de besøkende fra inngangen i første etasje og opp til fjerde etasje var vanskelig. Vi måtte endre konstruksjonssystemet underveis, fra stålbjelker til hulldekker. Vi jobbet også mye for å motvirke vibrasjoner, på grunn av akustikken. Det var strenge krav til lite vibrasjoner.

– UNDERVISNINGSBYGG

N o1 2022

Måtte være kreative Jostein Bjerga, rådgivende ingeniør byggeteknikk hos Rambøll Norge AS, har vært fagansvarlig for konstruksjonssikkerhet. Det betyr plasstøpt betong, stål og global stabilitet. – En av utfordringene var å tilfredsstille alle kravene som kommer med en slik kulturskole. Vi måtte få til en god blanding av brannteknikk, akustikk, arkitektur og konstruksjonssikkerhet. Videre har vi bygningsfysikk og energibruk. Det er mange ting som skal på plass, og tilfredsstille mange ulike krav. Det er ikke alltid like lett å få til hele pakken. Jobben som rådgiver handler om å være kreativ, finne de beste løsningene – arkitektonisk, økonomisk og miljømessig. Så må vi tilfredsstille krav fra alle parter, inkludert byggherre, brukere og tekniske fag. – Jeg synes vi har hatt et veldig godt samarbeid, egentlig i hele prosjekteringsgruppen med arkitekt og entreprenør. Vi har vært flinke til å komme opp med de beste løsningene, i fellesskap. Det gjelder blant annet miksen av prefabrikerte betongelementer, plasstøpt og stål. Kruse Smith hadde også flinke folk med seg, som styrte møtene på Teams. Det var jo nytt før pandemien, men det ble løst på en veldig fin måte. /

Jostein Bjerga og Karoline Rise Nøstedal

Foto: Knuden - Kristiansand Kulturskole

Gratulerer Kristiansand – og takk for tilliten! Til Knuden Kulturskole har vi levert følgende tekniske fag: RIB, RIBR, RISku, RIE, RIG, RIEN, RIM

Vi arbeider hver dag for å skape verdier for kundene våre. Bærekraft har vært utgangspunktet for vår rådgivning i 75 år, og vi er glade for å kunne bidra i en bærekraftig byutvikling av Kristiansand. Bright ideas. Sustainable change.

ramboll.no

Byggingen av den nye kulturskolen på Silokaia i Kristiansand er godt i gang. Huset vil bli fylt med allverdens kunst og kultur, vårt bidrag er en flott fasade.

Det er jobben vår

NorDan Rubicon er en totalleverandør av fasadeløsninger i aluminium og glass. Les mer om oss på rubiconas.no

Foto: Mendoza-Partida Architectural studio

FASADEKUNST

SIRKULÆR LØSNING - STOR NYTTE Med Expandia moduler kan du tilpasse dine midlertidige lokaler helt etter dine ønsker. Uansett bransje og behov kan Expandia hjelpe deg å skreddersy en løsning som passer ditt firma. Vårt modulsystem er en sirkulær løsning - vi produserer ikke for engagnsbruk, men lager moduler som skal gjenbrukes. Når en kunde avslutter sitt leieforhold renoveres modulene og leies ut til neste kunde. Flere deler på investeringen og reduserer på denne måten både utgifter og klimaavtrykket. Det er hva vi kaller delingsøkonomi på sitt beste! Les mer om våre midlertidige lokaler på expandia.no

N o1 2022

KOMPETANSE –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO DIVERSE

Derfor er lærlinger så viktige for bransjen Lærlinger er en investering i fremtiden. De gir tilgang til egen arbeidskraft for bygg- og anleggsbedrifter. Men de bidrar også med nye tanker og ideer. Veidekke, AF Bygg Oslo og Consolvo forteller hvorfor de satser på lærlinger.

Veidekke startet en storsatsing på lærlinger i 2016. Mye av årsaken til satsingen var at søkermassen til yrkesfag over flere år hadde vært faretruende liten. – Derfor bestemte vi oss for å gå litt foran i løypa, og arbeide for å fremsnakke yrkesfagene. Det har ikke vært enkelt å finne den formen som treffer de unge best. Samtidig måtte vi nå ut til foreldre slik at de begynte å anbefale bygg- og anleggsfagene til både sine sønner og døtre. Det er gjerne enklere å anbefale yrkesfag til gutter enn til jenter, som også var en trend vi ville snu, sier kommunikasjonssjef Helge Dieset. I noen år brukte Veidekke en gamer i lærlingekampanjene sine, og i år bruker de en ung YouTuber. Konsernet har brukt millionbeløp for å henvende seg til ungdom og deres foreldre og for å sette lærlingebehovet på dagsorden i redaksjonene. Satsingen har kanskje kostet, men også gitt Veidekke mye goodwill tilbake: – Vi har fått flere priser for satsingen, vi har fått hilsen fra statsministeren, og ros fra ledende politikere og kunder. Det betyr også mye for de utlærte fagarbeiderne, at yrkesfag fremsnakkes. Nå har myndighetene et krav til at rundt 8 til 10 prosent av de ansatte på byggeprosjekter skal være lærlinger, men før dette skjedde var vi med på å øke bevisstheten på at lærlinger måtte det satses på, tilføyer han. Ikke bare ungdommer Til enhver tid arbeider over 200 lærlinger for konsernet i Norge. >> Borgar Haugen Engeland. Foto: Veidekke

– KOMPETANSE

Lars Woldsengen. Foto: Erik Burås/Fremtidens Byggenæring

N o1 2022

KOMPETANSE –

Mange forbinder lærlinger med unge mennesker, som nettopp er ferdige med yrkesskolen. Men Veidekke ansetter også godt voksne lærlinger som skal omskolere seg. – Faktisk har vi flere tidligere frisører hos oss, som har fått slitasjeskader på grunn av mye statisk arbeid. De får bedre helse av å bruke hele kroppen som tømrere. Men også mennesker som kun har jobbet administrativt på kontor. De senere årene har det blitt mulig å kombinere en yrkesfaglig utdanning med en akademisk utdanning. Det har gitt flere muligheter for de som ønsker å gå videre fra yrkesfag, sier Helge. En investering i fremtiden Borgar Haugen Engeland, lærlingsansvarlig i Veidekke, sier at å satse på lærlinger, er en investering i fremtiden. – Skal vi få tilgang på alle de viktige håndverkerne vi trenger fremover, så må vi produsere dem selv. Pandemi med mindre tilgang på utenlandsk arbeidskraft, har vist oss enda tydeligere hvor viktig håndverkere er. Derfor må vi utdanne flere fagarbeidere i Norge, og det må være en langsiktig satsing, sier han. Borgar sier de får tilbakemeldinger om at Veidekkes lærlinger trives i arbeidshverdagen. – Lærlingene opplever å komme inn i en seriøs bedrift, der det legges godt til rette for dem. Det vi ser etter er først

og fremst folk som er nysgjerrige på fagene, ønsker å lære noe nytt og er motiverte for å gjøre et fysisk arbeid. Mange håndverksyrker er fysisk krevende, men vi er likevel alltid på jakt etter kandidater som kan tenke klokt og planlegge arbeidet fremover, sier han. De største fagene i Veidekkes byggevirksomhet er tømrerfagene og betongfagene. Men totalt tilbyr konsernet 20 fagretninger for lærlinger. – Det er lettest å få rekruttert lærlinger til tømmer og betong, mens det er vanskeligere å få tak i lærlinger til asfaltfaget, og anleggsmaskinførerfaget, sier han. Vi må ta vare på yrkesfagene Roar Neegaard, fagansvarlig tømrer for AF Bygg Oslo. Avdelingen for byggfagene i Oslo, har for øyeblikket 6 lærlinger. Men siden målet er 20 prosent lærlinger, så vil dette antallet snart øke til 10 totalt. Til enhver tid i AF Gruppen i Norge, arbeider rundt 150 lærlinger. Han sier lærlingesatsingen er verdifull både for konsernet og for lærlingene: AF Gruppen bruker da egen arbeidskraft, og lærlingene får viktig arbeidserfaring på store prosjekter. – Lærlinger er viktig for AF Bygg Oslo, for det er her vi får lært opp de beste folka til å bli fagarbeidere for oss. Yrkesstolthet er noe vi setter høyt, sier han. >>

– Lærlinger er viktige for å få inn nye impulser i bedriften. Dagens ungdom har en annen bakgrunn og bagasje enn den voksne generasjonen.

Lars Woldsengen

– KOMPETANSE

Helge Dieset. Foto: Erik Burås/Fremtidens Byggenæring

N o1 2022

KOMPETANSE –

– Det har ikke vært enkelt å finne den formen som treffer de unge best. Samtidig måtte vi nå ut til foreldre slik at de begynte å anbefale bygg- og anleggsfagene til både sine sønner og døtre.

Helge Dieset

Godt samarbeid i bransjen AF Bygg Oslo har lenge hatt en kultur for å bruke egne tømrere, sier Neergaard: Han startet selv som lærling på timelønn i 1986. Han nevner at blant de store bygg- og anleggsaktørene i Norge, så har det lenge vært et godt og tett samarbeid. – Vi store har et godt samarbeid på lærlinger, for vi er alle interessert i å bevare yrkesfagene og yrkesstoltheten. Samarbeidet går blant annet gjennom Kuben Yrkesarena, Utdanningsetaten og Opplæringskontorer (ByggOpp) for byggfag, sier Roar. Hvilke retninger innen byggfagene, tenker han blir mest ettertraktet i årene som kommer? – Med hensyn til Oslo, så er det i alle fall tømrerfaget, betongfaget og murerfaget, som det helt klart vil være veldig gode jobbmuligheter i fremover, sier han. Lærlinger gir nye impulser Faglig leder for lærlinger i Consolvo, Lars Woldsengen, sier de er en relativt ung lærebedrift: Derfor er lærlinger et nødvendig skritt mot å sikre økt kompetanse og rekruttering innen fagområdene bedriften arbeider med. >>

– KOMPETANSE

– Vi ønsker å oppnå videreføring av kunnskap og faglig fornyelse. Kun slik kan vi få dyktige medarbeidere tilpasset våre behov. Lærlinger er viktige for å få inn nye impulser i bedriften. Dagens ungdom har en annen bakgrunn og bagasje enn den voksne generasjonen, forteller Woldsengen. Selv om bedriften ønsker å utvikle kompetente medarbeidere til egen bedrift, så gir lærlinger enda mer verdi til Consolvo. – For jeg tror også at lærlinger kan bidra med å utvikle våre erfarne arbeidere. Det er fordi de da får nye roller og oppgaver i forbindelse med lærlingene, sier han. Bransjen trenger praktiske og teoretiske fag Han minner om at byggenæringen trenger mennesker som både kan utføre praktiske

N o1 2022

og teoretiske oppgaver – og mennesker som kan hjelpe med å koble disse sammen. – Våre arbeidsoppgaver er komplekse og spennende, og vi utfører arbeid under forskjellige klimatiske forhold, så man må like å være ute og i aktivitet. Samtidig er byggenæringen i ferd med å bli digitalisert, og denne utviklingen vil fortsette, sier han. Allerede nå har Consolvo fem lærlinger innen betongfaget. – Men statistikken viser at det er få søkere på landsbasis, så rekruttering er selvfølgelig en utfordring. Siden vi utfører arbeid innen flere fagområder, så diskuterer vi allerede nå muligheten for lærlinger innen stillasbyggerfaget, industrimalerfaget og blikkenslagerfaget, sier Lars Woldsengen. /

Roar Neegaard. Foto: Lars Barth

Protect yourself and the planet I snart 100 år har Fristads utviklet og produsert slitesterkt og funksjonelt arbeidstøy. Derfor er det ikke så rart at vi var de første i verden som begynte å måle plaggenes miljøpåvirkning igjennom en EPD og siden lansert nye konsepter tuftet på våre ambisiøse mål om å være den mest bærekraftige aktøren på markedet.

www.fristads.no

GRØNN STØM FRA SKARPNES LA TAKET STÅ FOR STRØMPRODUKSKJONEN MED SKARPNES FLAT + OVATI SOLCELLETAKSTEIN.

DesignPilot AS

OVATI solcelletakstein har de samme egenskapene som ordinær takstein når det gjelder vanntetthet og estetikk, samtidig som de lager strøm. Vi ønsker å begrense klimaendringer. OVATI er vårt bidrag inn mot det grønne skiftet og gir deg muligheten å begynne din bærekraftige reise.

FREMTIDEN ER SOLENERGI. KONTAKT OSS FOR MER INFORMASJON WWW.SKARPNES.COM SKARPNES AS • INDUSTRIVEIEN 11 • ØSTERHUS • 4879 GRIMSTAD TLF. 37 25 88 00 • POST@SKARPNES.COM

N o1 2022

KOMPETANSE –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ISTOCKPHOTO

Hvilke byggfag blir viktige fremover? Tverrfaglighet og mer kunnskap om digitalisering og bærekraft, vil være etterspurt i BAE-bransjen i årene som kommer. Vi har snakket med NTNU, UIA, NMBU og Folkeuniversitetet.

– I dag utdannes det rundt 25 prosent for få masterkandidater på bygg- og miljøteknikkområdet, sammenlignet med samfunnets og næringslivets behov. For å øke antall studenter i fagretningene må vi øke rammen for opptak slik at vi utdanner enda flere kandidater enn i dag, påpeker Vikas Thakur. Han er leder for institutt for bygg- og miljøteknikk, fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU. Mer digitalisering og bærekraft Han sier at behovet for kompetanse innenfor bærekraft og digitalisering øker raskt. Derfor har NTNU nylig etablert Senter for grønt skifte i det bygde miljø (Green2050). Målet er å få til økt, tverrfaglig kompetansesamarbeid. – Bare slik kan vi skape flere innovative løsninger raskt, som bekjemper klimaendringenes negative konsekvenser. Dessuten er målet å minske belastningen på miljøet, og samtidig øke markedsmulighetene for BAE-sektoren. Ny kunnskap, nye metoder og ny teknologi utviklet gjennom senteret, blir nå inkludert i våre studieprogrammer, sier han. Geoteknikk: Viktig for alle byggeprosjekter Vikas presiserer at han ikke ønsker å «fremsnakke» kun noen få studieretninger innen byggfag. Det mener han blir feil. – For alle byggfag er viktige, men enkelte har vært ekstra populære hos studentene. Blant annet bygg- og anlegg og geoteknikk. På enkelte områder, slik som innenfor geoteknikk, transport og >> Vikas Thakur. Foto: Anne Line Bakken

– KOMPETANSE

transportinfrastruktur, vann- og avløp, vil mangelen på mennesker med kompetanse bli langt større framover, sier Thakur. I dag er det kun NTNU som tilbyr mastergrad og doktorgrad i geoteknikk: En fagretning som er sentral for alle typer byggeprosjekter – enten det gjelder etablering av næringsbygg og boliger, eller bruer og kaier. – Norge har vanskelige grunnforhold. Kompetanse i geoteknikk er viktig med tanke på håndtering av jordskred,

N o1 2022

kvikkleireskred ved flere typer utbyggingsprosjekter, sier Vikas Thakur. Bygg- og anleggsbransjen trenger mer tverrfaglighet Universitetet i Agder (UiA) tilbyr i dag bachelor i byggfag innenfor konstruksjon, anleggsteknikk og teknisk planlegging. – Og vi tror disse fagene gir viktig kompetanse som er relevante også i årene som kommer. Men vi ser likevel at sirkulærøkonomi og digitalisering >>

N o1 2022

KOMPETANSE –

– I dag utdannes det rundt 25 prosent for få masterkandidater på bygg- og miljøteknikkområdet, sammenlignet med samfunnets og næringslivets behov.

Vikas Thakur

100

– KOMPETANSE

allerede påvirker bransjen. Ingeniørutdannelsen må derfor i større grad reflektere dette, sier overingeniør ved Bygglaboratoriet, Anette Heimdal. Hun er studieprogramleder for Byggdesign, ved institutt for ingeniørvitenskap hos UiA. Hun sier at bygg- og anleggsbransjen, som mange andre bransjer, trenger mer tverrfaglig kompetanse i fremtiden. – Det å være byggingeniør krever evne til samarbeid og en felles forståelse, sier Anette. Men hun minner om at målet om tverrfaglig kompetanse gir utfordringer i utdannelsen. – For det er en fare for at tverrfaglighet, i enkelte tilfeller kan gå på bekostning av nettopp dybden i kjernekompetansen, tilføyer hun. Må sjonglere flere baller Leif Daniel Houck er leder for studieprogrammet Byggeteknikk og arkitektur ved NMBU. Han sier at byggfaget blir mer og mer komplekst: Det viser seg allerede nå. – Derfor må vi utdanne sivilingeniører som håndterer tverrfaglige problemstillinger. De må ha trening i å ta mange hensyn. Vi tror at de studentene som bli attraktive for bransjen, er dem som mestrer sammensatte problemstillinger: Der hvor valg av miljøvennlige løsninger innen konstruksjon, arkitektur og bygningsfysikk henger godt sammen, sier Houck.

N o1 2022

Mesterbrev: Ledere med praktisk erfaring Birgitte Myrvold Johansen er nasjonal fagkoordinator for mesterutdanningen og læringsdesigner ved Folkeuniversitetet. Hun mener at mesterutdanning og mestertittel signaliserer seriøsitet og kvalifiserte håndverkere. Det er en nyttig ekstrakompetanse for håndverkere som ønsker å bli ledere. – De kjenner bransjen og faget fra bunnen av. De har selv slått inn noen tusen spikere, eller murt noen kubikk mur. Det er en dimensjon mange ikke har fått med når de glir ut av høyskoler og universiteter; og rett inn i lederroller i bedrifter, sier Birgitte. Arbeidsmarkedet etterspør dessuten kompetanse levert av seriøse bedrifter: – Bedrifter som driver forsvarlig etter norske lover og regler, og som leverer kvalitet. Et mesterbrev gir den tryggheten for kundene, sier hun. /

Anette Heimdal Foto: UIA

Birgitte Myrvold Johansen Foto: Folkeuniversitetet

Leif Daniel Houck Foto: NMBU

Bygg- og anleggsbransjen trenger mennesker med oppdatert kompetanse. Fagskolen Innlandet tilbyr fleksible og yrkesrettede utdanninger, tilpasset ny teknologi, i tråd med bransjens behov, gjennom hel- og deltidsstudier på skolen eller nett. Som fagskoleingeniør er du svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. Fagskolen Innlandet er arbeidslivets foretrukne læringsarena og samarbeidspartner for høyere yrkesfaglig kompetanse. Innenfor bygg og anlegg tilbyr vi følgende studier: • • • • • • • •

Anlegg Bygg Bygg og treteknikk Bygningsvern FDV-tekniker FDVU-ingeniør KEM - klima, energi og miljø i bygg VA - vann og avløpsteknologi

Fagskolen Innlandet tilbyr høyere yrkesutdanning som gir deg tittelen fagskoleingeniør. Vi er en av Norges aller største offentlige fagskoler med mer enn 1700 studenter, og vi har lang erfaring innen bygg- og anleggsfagene.

Vi utdanner menneskene Norge trenger!

fagskolen-innlandet.no

B L I F AG S K OL E I N G E N I Ø R

Teknologistudier for framtida

Skap ditt eget flotte uttrykk. Prøv vårt splitter nye digitale verktøy. Her kan du lett og

i både loddrett og vannrett uttrykk.

Prøv Bruk telefonen til å ta et bilde av QR-koden eller besøk superwood.no

Tre ER verdens beste byggemateriale – hvis det behandles på best mulig måte. Det tror vi på hos Superwood. Vi ble født ut av ønsket om å skape noe som ikke eksisterte tidligere – en prosessteknologi og et anlegg som kan gjennomimpregnere grantre. Et holdbart og miljøvennlig alternativ til tradisjonell vakuum- og trykkimpregnering. Uten tungmetaller og med minimal bruk av impregneringsmiddel. Vi har skapt et bord som er vakkert, bærekraftig og holdbart. Derfor sier vi: Superwood – Verdens Beste Bord!

Verdens Beste Bord

N o1 2022

NÆRINGSBYGG –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO RODEO ARKITEKTER

Flere funksjoner gir mer byliv Administrerende direktør i Hav Eiendom, Kjell Døvle Kalland, sier at tidligere havneområder har vist seg å bli gode byrom: Når kulturbygg, boliger og næringsbygg bygges side om side.

103

104

– Vår visjon er å forme fremtidens fjordby for alle. Når vi omgjør tidligere havneområder til byrom har vi sett hvordan et mangfold av funksjoner; kulturbygg som Deichmann, møteplasser som Operastranda, boliger og arbeidsplasser skaper et levende og inkluderende byliv gjennom hele døgnet og året rundt, sier Døvle Kalland. Førsteetasjer med aktivitet Men næringsbygg som virkelig fungerer, har aktiviserende førsteetasjer, minner han om. Disse er viktige: Ikke bare for dem som jobber der, men også andre som bor og ferdes i området. – Vi ser også at næringsbygg er viktige brikker i det store puslespillet. Næringsbygg kan for eksempel sørge for byreparasjon og positivt innhold på vanskelige tomter. Områder som i dag oppleves som avstengt og lite trygge kan dermed inkluderes i et positivt og inkluderende bybilde, sier Kalland. Må være nært kollektivknutepunkt Han sier at fra et samfunnsperspektiv, er det samtidig helt essensielt å utvikle kontorarbeidsplasser tett på eksisterende kollektivknutepunkt, slik som Oslo S. – Bjørvika ligger tett på landets viktigste kollektivknutepunkt. De neste årene vil vi planlegge og ferdigstille noen av landets aller mest attraktive næringsbygg for tusenvis av arbeidstagere. Dermed kan tusenvis av arbeidstagere bytte ut bilen med månedskort på Ruter, noe vi vet er avgjørende for en vellykket overgang til et mer bærekraftig samfunn, sier han.

Kjell Døvle Kalland Foto: Tomm W. Christiansen

– NÆRINGSBYGG

N o1 2022

NÆRINGSBYGG –

Om å ta hensyn til folk Hva tenker Kjell Døvle Kalland ofte har vært gjort «feil» eller lite gunstig i norsk byplanlegging? Spesielt med tanke på plassering og utforming av næringsbygg? – Når du bygger midt i en by må du ta hensyn til folk. For oss er det åpenbart at næringsbygg skal spille på lag med byen

105

og tilføre området nye kvaliteter, til glede for alle. Tiden da man kunne sette opp næringsbygg som står tomme på kveldstid og i helger er definitivt over, og skaper ikke bylivet vi forventer som besøkende. Fjordbyutviklingen har blitt mer populær enn noen kunne sett for seg da det startet opp, nettopp fordi vi har >>

106

– NÆRINGSBYGG

utviklet næringsbyggene i Bjørvika med utadrettet virksomhet og levende bygulv, kombinert med inkluderende møteplasser, sier han. Suksessen ligger i miksen Han trekker frem at noe av det som har vært mest vellykket her, er nettopp miksen av næringsbygg, kulturbygg, møteplasser og boliger. – Når vi nå skal i gang med Grønlikaia, som er det siste store utviklingsområdet i Bjørvika, har vi brukt mye tid på å gjennomføre en omfattende medvirkningsprosess. Da har vi tatt med ulike mennesker i byen, for å høre deres tanker om hva Grønlikaia kan tilføre området, sier han. Hen mener at byutvikling altfor ofte blir overlatt til ressurssterke enkeltmennesker og grupperinger. – Derfor har vi heller oppsøkt folk som vanligvis ikke deltar i beslutningsprosesser. Grønlikaia skal komme hele byen til gode og utvikles med et bredt tilbud av arbeidsplasser, service, bolig, møteplasser og opplevelser. Da er det for oss en selvfølge at byens egen befolkning tidlig skal få påvirke prosessen, sier han.

N o1 2022

Hva med fremtiden? Hvordan ser Kjell Døvle Kalland for seg «fremtidens næringsbygg» i byene? I Norge om 10 til 15 år? Han sier at i Hav Eiendom er de overbevist om at de mest bevisste virksomhetene og enda flere arbeidstagere vil forvente mer av næringsbygg: – Stadig høyere krav til bærekraft, sentral beliggenhet og bilfri reisevei – men også næringsbygg som spiller på lag med byen og som tilfører merverdi til sitt nærmiljø, sier han. Han tilføyer samtidig at det også vil bli mer etterspurt med et levende bymiljø. – Vi ser allerede en klar tendens til at de mest ettertraktede arbeidstakerne, forventer at arbeidsgivere tilbyr en arbeidsplass i et levende og urbant miljø. Tendensen er blitt forsterket gjennom pandemien. Arbeidsgivere som ønsker å tiltrekke seg og beholde den beste kompetansen er klar over dette og konkurransen om de mest attraktive næringsbyggene vil intensivere seg i årene som kommer, sier Kalland. /

Brannsikring av fasade Brann som sprer seg i fasade kan få store konsekvenser for både bygninger og mennesker, noe vi ikke minst så i brannen i Grenfell Tower i London der 71 personer døde og bygningen ble totalskadd. Dette har verden over gitt et enormt fokus på hvilke materialer som brukes i fasade og hvordan vi best mulig kan sikre oss mot spredning av brann i fasade. God seksjonering i luftespalten ved bruk av ventilerte hulromsventiler er essensielt for å hindre brannspredning i fasaden.

Brann som bare sprer seg på utsiden av kledning er ofte ikke så kritisk, mens brann som sprer seg i luftspalten bak kledningen kan spre seg 5-10 ganger raskere på samme tid på grunn av rask oppdrift av varm luft i luftespalten, sammenlignet med brann på utsiden. Hastighet opp til 8 meter per minutt har blitt målt. Les mer om vår teknologi og Firebreather Hulromsventil på www.securo.no.

Ingen brannspredning til branncellen over via tilslutning i vegg/dekke (A). Ingen brannspredning til branncellen over via luftespalt og vindu (B). Begrenset brannspredning i hulrom.

Begrenset brannspredning i fasade som testet med SP FIRE 105 fasadetest.

Blokkere Flammer fra første sekund. (andre produkter tillater Flammer å passere første 5 min). Stopper brennende dråper fra å spre seg nedover i konstruksjonen. Nettet sørger for at intumescenten ikke går I oppløsning under brann. Blokkerer gnist. Blokkerer for skadedyr og insekt større enn 2mm.

Ingen brann

PROTONSENTERET Protonsenteret ved Haukeland universitetssjukehus skal ligge rett over Ulriksbanens nedre stasjon. Her, ved roten av Bergens høyeste fjell, skal pasienter fra hele landet motta fremtidens strålebehandling. Mer effektiv kreftbehandling har gjort at stadig flere helbredes og lever lenger med kreft. Dette gjør samtidig at flere har langtidsbivirkninger etter kreftbehandlingen. Protonbehandling er en mer presis behandlingsform enn tradisjonell strålebehandling. Med proton kan langtidsskader fra strålebehandlingen reduseres, og slik vil behandlingen i Haukelandsbakken bidra til at flere kan leve et normalt liv etter kreftsykdom. Protonsenteret skal inneholde ett behandlingsrom og ett forskningsrom, og knyttes til campus på Haukeland via en horisontal tunnel og 2 heissjakter. Heisene vil ha en løftehøyde på ca. 70m. Hvert gantry veier 120 tonn. Med sine 10.700 kvm fordelt på 5 etasjer er dette et annerledes og viktig bygg å reise. Vi ser frem til å bringe fremtidens strålebehandling til Norge sammen med Radiumhospitalet. Første pasient behandles i 2024.

Foto: Arkitema

N o1 2022

HELSEBYGG –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ARKITEMA ARCHITECTS

Protonsenteret i Bergen: Der nøytronene møter veggen En bunkers i fjell, og inntil tre meter tykke vegger, skal sørge for at det ikke flyr nøytroner rundt der de ikke skal. Protonsenteret i Bergen er under bygging.

109

110

– HELSEBYGG

– Når vi stråler med protoner, oppstår et biprodukt som er nøytroner. Det er svært viktig at de ikke slipper ut, så vi bygger en bunkers med halvannen meter tykke gulv og enkelte steder tre meter tykke vegger. Det krever også spesialarmering, som også er der for å passe på disse nøytronene. Med andre ord ligger en stor og kompleks betongjobb

N o1 2022

foran oss. Ingen i Norge har gjort noe maken til dette per dags dato, forteller leder for prosjektet Lars-Petter Smidt hos byggherre Helse Bergen. Tungt og spektakulært Protonsenteret blir reist i Haukelandsbakken, rett over nedre stasjon av Ulriksbanen. Senteret utgjør cirka 10.700

N o1 2022

HELSEBYGG –

111

kvm, og skal inneholde et behandlingsrom med 360° roterbart gantry, og et forskningsrom som skal kunne gjøres om til behandlingsrom ved behov. Samlet kostnad for protonanlegget, inkludert tunnel- og heisløsning og medisinsk teknisk utstyr (MTU) skal være litt under 1,2 milliarder kroner. Varian Medical Systems leverer utstyret, og arkitekt er Arkitema Architects AS og Niras AS. Rambøll AS, Multiconsult AS og Asplan Viak AS er engasjert som rådgivere. – Vi skal ha strålemonitorering, for å sikre oss at de som jobber her ikke blir utsatt for noe de ikke skal utsettes for. Selve protonstrålingen er ikke så veldig problematisk. Det er nøytronstrålingen som er det farlige. Dette er også svært og tungt utstyr, med en syklotron – en partikkelakselerator – som skal gi partiklene riktig energi. Den veier, når den er satt sammen, litt i underkant av 100 tonn. I tillegg kommer to store behandlingsmaskiner, som er til både forskning og pasientbehandling. – Det blir spennende å transportere dette hit, gjennom Bergens gater og så ned gjennom taket i bunkersen vår. Dette krever planlegging. Vi ligger jo i enden av en smal blindvei ved foten av Ulriken. Et nasjonalt prosjekt Det blir etablert protonsentre både ved Radiumhospitalet i Oslo og ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. – Protonsenteret er altså egentlig et nasjonalt prosjekt. Dette er en kreftbehandling som er mye mer skånsom for kroppen, enn dagens strålebehandling. Det er et særlig godt alternativ der vi skal behandle en kreftsvulst nær vitale organer, og også i de tilfeller der vi behandler barn og unge – som har >>

FM Gruppen utfører Protonsenteret ved Haukeland Universitetssykehus, K201 Grunn, Betong og Stålarbeider. Prosjektet har et samlet bruttoareal på ca. 10.700 m² og er på totalt 5 etasje. Bygget består av en klinikkdel og en del for selve protonbehandlingen, denne delen omtales som «bunkeren» på grunn av de store betongkonstruksjonene den består av. Entreprise K201 beskriver råbygget for Protonsenteret. Denne omfatter arbeidene etter ferdig sprengt byggegrop, som inngår i totalentreprisen for tunellprosjektet. Protonbunkeren utformes som en betongbunker med massive plasstøpte betongkonstruksjoner med betongtykkelser opp til 3,5m. På grunn av stråleskjermingskrav har den bygningsdelen som rommer selve protonanlegget betongdimensjoner som er langt større en statisk nødvendig. Bunkeren vil bli fundamentert på fjell og har dermed en robust fundamenteringsløsning som ivaretar krav til sterkt begrenset deformasjon. Klinikkbygget vil også bli fundamentert på fjell for å få samme fundamenterings- prinsipp for hele bygget. Det vil være mange tekniske gjennomføringer i betongkonstruksjonene i form av innstøpte rør, trekkerør, mm. Et tilslag av marmor i betongen vil begrense hvor aktivert denne blir, og ergo minske ventetiden ved en eventuell fremtidig dekommisjonering. Det planlegges derfor for bruk av marmorbetong i deler av bunkeren.

FM Gruppen fmgruppen.no

ST entreprenør AS er stolt leverandør av sprutbetong til prosjektet Protonsenteret i Bergen. Vi ønsker å takke Helse Bergen og Veidekke for tilliten og oppdraget.

ST Entreprenør AS post@stentreprenor.no 40470025 www.stentreprenor.no

N o1 2022

HELSEBYGG –

113

Foto: Haukeland universitetessjukehus

Ølen Betong er leverandør av både konstruksjonsbetong og sprøytebetong til Protonsenteret i Bergen. I Bergen har vi avdelinger på Fana, Askøy og Laksevåg.

Vi er stolte av jobben og takker Veidekke for oppdraget!

Kontakt Ølen Betong i Bergen: 5594 6640 / ordre.bergen@olenbetong.no

www.olenbetong.no

STOLT LEVERANDØR AV UTLEIEFORSKALING TIL PROTONSENTERET I BERGEN Hansmark har gleden av å levere vegg- og dekkeforskaling, samt forbruksvarer til prosjektet tilknyttet Haukeland Sykehus.

NYHET Manto G3M forventet ila 2022!

Manto veggforskaling • • •

Enkelt å bruke Høy kvalitet, funksjonalitet og fleksibilitet Et av de mest brukte forskalingssystemer innen industribygging

N o1 2022

kropper som fortsatt er i utvikling. Denne behandlingen gir mindre bivirkninger, og pasienter som har fått slik protonbehandling kan gjennom færre langtidsbivirkninger leve bedre liv, sier Smidt. Byggeprosjektet er komplisert. Det er veldig gunstig for både pasienter, personale og pårørende at senteret ligger tett på resten av Haukeland sykehus. Samtidig ligger bakkeplanet på senteret 60 meter høyere enn sykehuset. – Det er altså en bratt stigning, i en regnfull by. Vi etablerer derfor en 230 meter horisontal tunnel, fra hovedblokken på sykehuset og inn i fjellet. Der er en to-løps heissjakt, som sikrer god kommunikasjon begge veier. – Vi bygger tett oppunder Ulriken, på en fryktelig trang tomt. Adkomsten er også utfordrende, via en smal blindvei. Riggforholdene våre er svært små, med begrenset plass til å lagre ting på tomten. Dette krever med andre ord mye av entreprenørene.

HELSEBYGG –

115

– Arbeidet har gått veldig greit. Vi har en barnehage som nærmeste nabo, og entreprenør Veidekke har ivaretatt HMS på beste vis – selvom det har vært en utfordring for dem. Det er klart at når vi driver med sprengning og fjellsikring, så bråker det. Det er ikke mulig å støyisolere så godt at det bare forsvinner. Det bråker ettertrykkelig. Likevel har det gått veldig bra, og Veidekke har løst det på et utmerket vis. Sprengning under akutten Veidekke er totalentreprenør for grunnarbeidene, og prosjektleder Jim Skålevik bekrefter at prosjektet er både krevende og komplisert. – Vi jobber med grunnarbeidet i dagen og tunnelsystemet mot Haukeland sykehus. Det innebærer å etablere sjakten på 60 meter, og flatsåletunnelen fra sjakt til sykehuset. For å frakte ut masser fra flatsåletunnelen og sjakten er det etablert en spiraltunnel på 400 meter, >>

Foto: Haukeland universitetssjukehus

116

– HELSEBYGG

N o1 2022

– Den største utfordringen for oss har nok vært kompleksiteten. Sjakten på 60 meter har vært utfordrende, med vanskelig fjell. Arbeidene tett på eksisterende bygg og konstruksjoner har også gitt utfordringer med forsiktig sprenging.

Jim Skålevik

N o1 2022

HELSEBYGG –

117

118

– HELSEBYGG

som svinger seg to ganger rundt sjakten på vei nedover. Spiraltunnel er utelukkende etablert for å ta ut massene, og vil bli murt igjen etter at arbeidene er ferdig. – Den største utfordringen for oss har nok vært kompleksiteten. Sjakten på 60 meter har vært utfordrende, med vanskelig fjell. Arbeidene tett på eksisterende bygg og konstruksjoner har også gitt utfordringer med forsiktig sprenging. – Både spiraltunnel, sjakt og flatsåletunnel er sprengt ut nær andre konstruksjoner som tunneler, røykgassrør, teknisk bygg, miljøhall og under akutten på Haukeland. Ved arbeid og særlig ved sprenging under akutten hadde vi et godt samarbeid med dem. Det var stoppsignal for våre arbeider, dersom de hadde en kritisk oppgave. – Vi er svært fornøyde med at arbeidene har blitt utført uten skader med fravær og ingen skader på nærliggende konstruksjoner. Vi har også hatt et godt forhold til både byggherre Helse Bergen, Haukeland Sykehus, naboer og sideentreprenør. En spesiell jobb Tor Anders Sognnes er prosjektleder for Strand AS, som organiserer betongarbeidet. – Frem til nå har vi egentlig jobbet med forberedende arbeider, for de virkelig store betongkonstruksjonene vi skal reise. Det er både stål og en del tekniske ting som skal inn i betongen. Mye rør skal inn, samt varme, kjøling og ventilasjonsutstyr, vann og avløp. Noe gass skal også inn. Det blir nær sagt alle typer rør.

N o1 2022

– Veggene blir opptil tre meter tykke, på grunn av nøytronstrålingen fra syklotronen spesielt. Målet er selvsagt å holde nøytronene der de skal være, men også å redusere påvirkningen på resten av konstruksjonen. Dette har også noe å si for rivingen av dette anlegget, når den tid kommer. Vi anriker jo armeringen og bygget når vi driver med dette. Direktoratet for strålingssikkerhet har vært inne og kontrollert planene våre. – Det er visse restriksjoner på hvor vi kan ha støpeskjøter og det er en del praktiske ting vi må løse, når konstruksjonene blir så store. Det er veldig høye krav til nøyaktighet. Én ting er å utføre selve støpingen, det er mer håndterbart enn en del annet. Det er imidlertid svært høye krav til nøyaktighet når det kommer til innstøpte installasjoner. Med så tykke vegger er det ikke så lett å gjøre jobben om igjen. Det er rett og slett ingen rom for feil. – Prosjektet vårt er delt opp i flere deler. Selve bunkeren der protonbehandlingen foregår er svært spesiell. I tillegg har vi klinikkbygget, som er mer ordinært. Det er heller ikke så vanlig at alt er montert i fjellet. Det blir en stor betongkloss, som er låst inn i berget. – Det er gøy å gå på jobb, når oppdraget er så spesielt som dette. Det kan fort gå tretti år før vi ser et slikt prosjekt igjen. Vi føler oss litt priviligerte, som får jobbe med noe så spesielt. Formålet med bunkersen gjør det også litt mer givende å jobbe med dette. /

– Vi har en barnehage som nærmeste nabo. Det er klart at når vi driver med sprengning og fjellsikring, så bråker det. Det er ikke mulig å støyisolere så godt at det bare forsvinner. Likevel har det gått veldig bra.

Lars-Petter Smidt

Norbetong er stolt leverandør av betong til Protonsentrene i Oslo og Bergen. Vi takker for tilliten og oppdraget!

Besøk norbetong.no

LEDENDE ELEKTRO- OG VENTILAJOSNSENTREPRENØR I BERGEN FN elektro leverer røranlegg og jordingsanlegg for grunnarbeider på Protonsenteret.

Vi takker FM Strand for tillten og oppdraget!

FN Elektro & Ventilasjon fnelektro.no 55 20 64 20

mataki.no

Takbelegg og membraner mot norske tøffe forhold Mataki asfalt takbelegg og membraner er utviklet for å bevare norske hjem og bygninger mot tøffe norske forhold. Gjennom Mataki Members hjelper vi profesjonelle takentreprenører over hele landet med kvalitetsprodukter, kunnskap, opplæring og administrative verktøy slik at de kan drive en effektiv og lønnsom virksomhet.

MEMBERS

Se filmen om Mataki Members, et fellesskap som gir verdiskapning

MEMBERS

N o1 2022

BYPLANLEGGING –

121

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO INGEBJØRG SEMB

Byer må ha balanse mellom næring og boliger Arkitekt og byplanhistorier Hans-Jacob Roald sier at byen trenger all den næringsaktivitet den kan få: Men ikke all type næring.

– Næringsaktivitet er så mangt. Noe passer i byen, mens noe bør ligge utenfor - som følge av støy og fare. Geografen Tore Sund, som jeg refererer til i min bok «Byplanen: En historie om utviklingen av Bergen by», beskrev i 1933 byen som et sted for produksjon, og listet opp en rekke urbane egenskaper. Jo flere og jo mer intenst, jo bedre ble byen. Det å bo var ikke definert som en urban egenskap da, sier Roald, som er dosent emeritus ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). 1970-tallet: For mange kontorbygg i boligsoner Roald tar enda et historisk tilbakeblikk, og minner om at på 1970-tallet var det et enormt behov for kontorarbeidsplasser. Da ble det «snik-kontorisert» i boligsonene. – 30 år etter oppdaget man at det innenfor boligsonene eksisterte en rekke høyproduktive IKT-bedrifter, uten at det ble oppfattet som et problem. Vi ser nå at en rekke næringsvirksomheter fint og med fordel kan være en integrert del av et bymiljø, sier han. Byer må fungere døgnet rundt Nå har vi faktisk nesten den motsatte utfordringen av den vi hadde på 1970tallet, mener Roald. – Investering innen boliger er det som har blitt mest lønnsomt for utviklere. Vi kan, litt polemisk sagt, da heller snakke om «snikboligfisering» av byen. Men alt i alt kan mye tyde på at boliger og næring fint kan, og bør, innlemmes i byen. Byer skal fungere døgnet rundt. Rene urbane næringsområder blir fort utrivelige og mindre attraktive, konkluderer HansJacob Roald. / Hans-Jacob Roald

I N N O VAT I V B E LY S N I N G Funksjonelt design kombinert med uovertruffen kvalitet er stikkord for et vidt spekter av belysningsløsninger fra HESS, tilpasset alle offentlige byrom. For ytterligere informasjon, se våre nettsider multilux.no.

Sandavegen 19, 3802 Bø i Telemark | Tlf 35 06 13 00 | E-post post@multilux.no

multilux.no

N o1 2022

TEKNOLOGI –

TEKST GUNN IREN KLEPPE ILLUSTRASJON KJELDSBERG

På spranget mot transformasjon Klyngen Proptech Innovation ønsker å gjøre eiendomsbransjen smart og bærekraftig, og Kjeldsberg Eiendomsforvaltning minner om viktigheten av teknologiens nytteverdi, målbarhet og brukeropplevelse.

123

124

– TEKNOLOGI

– Vi tror data kommer til å være en viktig driver for endring fremover. Derfor jobber vi med datadrevet innovasjon. Og så må vi løse miljø og klimaavtrykket, derfor jobber vi med sirkulærøkonomi og utslipp, sier Proptech Innovations klyngeleder Stig Frode Opsvik. – Det er et veldig stort marked og det er et stort behov for digitale verktøy som gir mer effektive prosesser og nye måter å løse ting på, påpeker han. – Vi har hatt veldig positiv interesse rundt det vi jobber med, tilføyer klyngelederen. Prosjekter blant klyngens medlemmer inkluderer et co-working space for proptech-selskaper, Proptech Bergen, hvor man blant annet tester utstyr. Et initiativ går ut på å utvikle en kunnskapsog næringspark for proptech i Bergen. Videre spisses innsatsen mot datadrevet innovasjon og mot sirkulærøkonomi og nullutslipp. Data – Data vil gi grunnlag for å ta bedre beslutninger, måle utvikling, det vil være råvare for nye innovasjoner og løsninger og automatisering av prosesser, sier Opsvik, som tror kunstig intelligens vil bli viktig for utviklingen i bransjen. For eksempel bruker et av klyngemedlemmene kunstig intelligens for å modellere ut bygningsmasse, en annen jobber med arealløsninger og andre med bærekraft. I et prosjekt testet man ut teknologi på et eldre bygg som sannsynligvis måtte rives. Her fant man at man kunne styre luften bedre og beholde eksisterende luftekanaler, slik at takhøyden kunne beholdes og riving unngås. I et annet prosjekt digitaliserte en start-up manuelle prosesser for eiendomstjenester, noe som reduserte behovet for befaring og bilkjøring, forenklet anskaffelsesprosessen og ga økt transparens. Etter hvert vil det kunne kombineres med sensorteknologi for å bestille behovsprøvde tjenester.

N o1 2022

Byggdata er imidlertid ofte fanget i proprietære fagsystemer hos leverandører, uten at byggherre har tilgang. Det gjør det også vanskelig å hente ut data for nye formål og innovasjon. Prosjektet Digital loggbok for bygninger (bygget på EU-konseptet med samme navn) har som formål å frigjøre data. Her legges det inn tjenestelag for å gjøre det attraktivt å registrere data. Bærekraften i bygg skal rates og sammenlignet med Best Practice for å identifisere gapet og foreslå tiltak. Data kan også brukes som dokumentasjon for EUs taksonomikrav. – Vi kommer til å lansere en tidlig versjon utpå våren, avslører Opsvik. Sirkulærøkonomi og nullutslipp Prosjektet Utslippsfri byggeplass, drevet av Eviny i samarbeid med flere andre klyngebedrifter, handler om elektrifisering. I kommende fase vil klyngen se på nullutslippsprosesser utover det som er gjort i prosjektet. – Innenfor sirkulærøkonomi er vi egentlig i veldig tidlig fase. Formålet der er å legge til rette for og på sikt utvikle en verdikjede for ombruk av materialer og komponenter i bygg. Der har vi hatt et innsiktsprosjekt, og vi har begynt å se på noen konkrete bygg, forteller Opsvik. – Innenfor ombruk prøver vi å tenke data fra dag én. Hvis vi skal få til en verdikjede for ombruk, tror vi at det er en forutsetning å få satt data på materialene og at det må være systemstøtte for ombruk gjennom hele prosessen. Dette slik at når en planlegger et nytt bygg, har man også tilgang til data om hva som finnes av tilgjengelige materialer og komponenter – helst i eksisterende arbeidsflyt og -verktøy, sier Opsvik. – Jeg tror vi er nødt til å jobbe med flere ledd i verdikjeden samtidig for at vi skal kunne løse dette på sikt, avslutter han. Teknologi avgjørende – Det kommer til å skje masse fremover nå, spår Erik Erlien, daglig leder i Kjeldsberg Eiendomsforvaltning. >>

– Det med opplevelse, kostnader og klima, det må teknologien løse, men da må den samtidig være både god og integrert og billigere enn den er i dag.

Erik Erlien

N o1 2022

TEKNOLOGI –

125

126

– TEKNOLOGI

Erlien ser teknologi som avgjørende for å redusere eiendomsbransjens enorme klimaavtrykk. – Uten data og uten kunnskap og uten smartere bygg og andre måter å jobbe på som er drevet av teknologi, så kommer man ikke dit, mener han. – For noen år siden var dette med proptech veldig sånn duppeditt- og sensoraktig, men nå må man begynne å se alle disse komponentene i en sammenheng, slik at de har en funksjon som bidrar til en reell forbedring. Erlien understreker at systemtekniske løsninger må gjøre en forskjell. Fremdeles handler mye om å redusere energikostnader og forbedre energiytelse pluss forenkling og automatisering av drift og forvaltning. Men det må også bety en bedre brukeropplevelse. – Det med opplevelse, kostnader og klima, det må teknologien løse, men da må den samtidig være både god og integrert og billigere enn den er i dag, understreker han. Kjeldsbergs kontorbygg Lysgården i Trondheim var et av verdens mest moderne kontorbygg da det stod ferdig i 2019. Nå bygger de et nytt state-of-the art kontorbygg i Sluppenveien 23 (ALO), som skal stå ferdig våren 2023. Her løftes ikke bare teknologien, men teknologiens nytteverdi i form av brukeropplevelsen, med fokus på et godt inneklima og et godt miljø, velvære og hygge. På spranget Kjeldsberg har også utviklet sin egen plattform for drift og forvaltning, Kjeldsberg Cloud. – Det er en rimelig løsning som også kan skreddersys i stor grad, forklarer Erlien. Av FoU-initiativer selskapet har kan nevnes en partnerskapsavtale med NTNU, forankret i Institutt for teknisk kybernetikk. Her har det blant annet handlet mye om smart styring av energi mellom kombinasjonen solceller, batterier og strøm fra nettet.

N o1 2022

+CityXChange er et EU-finansiert prosjekt som i Trondheim har gått noen år, og som involverer privat næringsliv, NTNU og Trondheim kommune (https://cityxchange.eu/our-cities/ trondheim-norwegian/). Her deltar Kjeldsberg Eiendomsforvaltning og R. Kjeldsberg på Sluppen i utprøving av systemer for energilagring og deling av energi mellom bygg i et mindre område. Erlien påpeker at eiendomsforvaltningsbransjen har en veldig tradisjonell forretningsmodell der fokus på effekter av de tjenestene man leverer i liten grad er koblet med hvordan man betaler for tjenestene. – Vi argumenterer med at en mer datadrevet, teknologidrevet forretningsmodell gir en målbarhet som gjør at oppdragsgiver i større grad kan stille krav til hva effektene av tjenestene man kjøper er. Økt fokus på målbarhet er helt vesentlig innenfor eiendomsbransjen hvis man skal kunne redusere kostnader og miljøavtrykk, understreker han. – Der andre bransjer er kommet mye lenger, er eiendom fortsatt på spranget. Og det gjør jo at det er utrolig spennende å være en del av dette. /

Stig Frode Opsvik Foto: Knowit

Erik Erlien Foto: Kjeldsberg Eiendomsforvaltning

Til alt som skal tåle vær og vind Marnar Bruk Royal er produsert i Norge, av nordisk furu, og skapt for å tåle nordisk klima.

www.marnarbruk.no

Nettkurs

Norske bygge- og anleggskontrakter NS 8405 og NS 8406 Kurset er for alle som i sitt arbeid for en byggherre, entreprenør eller rådgiver behøver kunnskap om entrepriserettens regler og normer. Alle deltakere får utstedt kursbevis.

Dato: 3. og 4. mai Sted: Interaktivt nettkurs Påmelding: nbef.no

Teknisk arrangør: qualitynorway.no

WAGO Energi Målere (MID) Kommunikativ M-Bus/Modbus® RTU og 2 stk S0 utganger er standard

Ekte plassbesparing 35 mm bredde for eksterne måletrafoer 72 mm med direktemåling opp til 65A

Enkel tilkobling Takket være hendel på alle tilkoblingene

Full oversikt Tydelig belyst display viser alle essensielle data

Artikkel og El.Nr:

879-3000, 65A direktemåling: 8200182 879-3020, 65A direktemåling: 8200183 879-3040, for eksterne måletrafoer: 8200184

Kontakt:

www.wago.no Tlf: 22 30 94 50 Mail: info.no@wago.com

Intuitiv Betjening via touch sensitive knapper eller via app med Bluetooth®

N o1 2022

REHABILITERING –

129

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Rehabilitering: Luftige tanker om bedre bygg Skal vi rehabilitere norske næringsbygg med tanke på fremtidige miljø- og energikrav, må vi lufte ut en del gamle tanker, ifølge en fersk doktoravhandling ved NTNU.

– Hva mener vi med rehabilitering, egentlig? Jeg synes vi bør begynne der, sier Mehrdad Rabani – som før jul forsvarte sin doktoravhandling om hvordan norske kontorbygg kan rehabiliteres til nær-null energinivå (nZEB). – Innen bygg er rehabilitering de tiltakene som tillater en oppgradering av bygningsenergi, klima og miljø en høyere standard enn hva som var tilfellet før. Mitt mål har vært å finne de beste rehabiliteringstiltakene for eksisterende kontorbygg i Norge. For å finne dem, må vi bruke flere enn ett kvalitetskriterium. – Jeg bruker en optimaliseringsmetode som kan se på mange mulige tiltak på veien mot en grønnere byggenæring, med tanke på mer enn bare energiforbruk. Må finne en balanse I tillegg til energiforbruk, har Rabani også vurdert termisk inneklima, klimagassutslipp og livssykluskostnad for tiltakene. – Jeg mener det er umulig å finne den beste, ultimate løsningen, dersom vi kun ser på energibruk alene. Skal vi klare å optimalisere tiltak i forbindelse med rehabilitering av eksisterende næringsbygg, må vi vurdere alle mulige tiltak – mot et helt sett av kriterier. – Tiltak kan være å endre kvalitet og størrelse på vinduene, samt bedre kvaliteten på yttervegger, tak og gulv. Hvis vi da måler kun på ett kriterium, vil det ikke være gitt at resultatet gir et riktig bilde av hvor effektivt tiltaket er i et større hele. Hvis termisk inneklima og energibruk er parametere, vil det beste sett av tiltak kanskje være mindre vindusareal og bedre kvalitet på bygningskropp. >> Mehrdad Rabani

130

– REHABILITERING

N o1 2022

REHABILITERING –

131

– Tar vi med visuelt inneklima som et mål, blir det bedre med større vindusareal med bedre optiske egenskaper, fordi det slipper inn mer dagslys. Vi må altså finne en balanse mellom et sett parametre, for å finne de beste – eller optimale – tiltakene. I sitt forskningsprosjekt så Rabani på to referansebygg. Det ene bygget er relativt nytt, reist etter byggteknisk forskrift TEK 10. Rabani vurderte i dette tilfellet relativt enkle og kostnadseffektive tiltak. Det andre bygget ble reist i 1980, etter det vi i dag kan kalle TEK 87. Her så han på flere, større og mer komplekse tiltak. Rabani fant ut at norske kontorbygg kan bli svært energieffektive. Ved å gjennomføre de riktige rehabiliteringstiltakene, kan næringsbygg klare seg med mindre enn 50 prosent energi enn dagens lavenergibygg. Åpner for vinduslufting Så hvordan kommer vi oss dit? Rabani har flere forslag, og ett av dem er så kjettersk som å åpne vinduene. Vi bør vurdere en «All-air»-strategi som en lavenergiløsning ved rehabilitering av kontorbygg, sier Rabani. >>

– Vi har vært for ensidig opptatt av isolering. Isolering vil ikke kunne gioptimal energibruk som eneste tiltak. Kravene til energieffektivisering er for strenge til det. Så da må vi se på smarte løsninger, inkludert passive løsninger.

Mehrdad Rabani

132

– REHABILITERING

– Denne strategien bruker ventilasjonssystemet for all tilførsel av varme og kjøling, samt avfukting, til bygget. Her oppe i det kalde nord virker denne løsningen litt søkt. Men med klimaendringene kommer varmere temperaturer. Og i andre områder – som Nord-Amerika, Asia og nedover i Europa – er dette en innarbeidet løsning allerede. Rabani trekker frem Miljøhuset GK som er et eksempel på nZEB- og plusshusnivå. I bygget benytter de hybridventilasjon - en kombinasjon av mekanisk og naturlig ventilasjon gjennom åpne vinduer. – På våre breddegrader er det vanligere med et vannbårent varmeanlegg, mens vi bruker ventilasjon til kjøling. Rehabilitering av norske kontorbygg ved hjelp av «All-air-strategien» kan redusere CO2utslippet fra bygg i betydelig grad. Rabani er også en tilhenger av solavskjerming. – Vi har vært for ensidig opptatt av isolering de siste tiårene. Isolering vil ikke kunne gi optimal energibruk som eneste tiltak. Kravene til energieffektivisering er for strenge til det. Så da må vi se på smarte løsninger, inkludert passive løsninger – og særlig når det gjelder nZEB. Der finnes det tiltak som kan redusere behovet både for varme og kjøling.

N o1 2022

– Naturlig ventilasjon blir stadig viktigere, grunnet klimaforholdene som kontinuerlig endrer seg. Kanskje var det ikke så fornuftig i Norge før, men det kan ha mer for seg nå. Min metode tar ikke høyde for manuell styring. Det er automatisert. Metoden med automatisk solavskjerming brukte jeg både på sommer og vinter. Solskjerming er ikke bare for å redusere behovet for nedkjøling, men også for å redusere energiforbruket for oppvarming. Det er særlig aktuelt i perioder der det ikke er noen på kontoret. Et voksende marked Etter studieoppholdet i Trondheim, finner vi i disse dager Rabani i seksjon inneklima, dagslys og energi i Multiconsult. Der er de begeistret over denne tankegangen: – Mehrdad har utført et veldig relevant og spennende forskningsprosjekt. Rehabilitering er et voksende marked, og dette forskningsprosjektet har gitt oss god innsikt og nye verktøy som vil komme både oss og kundene til gode. Han er en dyktig fagperson som har bidratt med videreutvikling av IDA-ICE, vårt viktigste simuleringsverktøy, sier Monica Havskjold, avdelingsleder Energi og teknikk i Multiconsult. /

– Skal vi klare å optimalisere tiltak i forbindelse med rehabilitering av eksisterende næringsbygg, må vi vurdere alle mulige tiltak – mot et helt sett av kriterier.

Mehrdad Rabani

INNEKLIMA, ENERGI OG MILJØ

Oppnå energioptimering med desentral ventilasjon Kravene for energiforbruk skjerpes, og ener-

Airmasters ventilasjonsanlegg har en varme-

giprisene forblir høye. Det kan derfor være en

gjenvinningsgrad på mer enn 80% og har en

fordel å investere i et ventilasjonssystem som

samlet CO2-belastning som er 52% lavere enn

tar hensyn til driftsbudsjett, energioptimering

ved en sentral løsning. Det gjør det lettere for

og miljø, og samtidig skaper et inneklima i

deg å tenke økonomi og bæredyktighet inn i

verdensklasse.

dine prosjekter og løsninger.

Med

desentral

ventilasjon

fra

Airmaster

Europas

førende

innen

er dyre og energikrevende kanalsystemer

desentral komfortventilasjon. Vi har 30 års

erstattet med energieffektive og fleksible

erfaring, markedets bredeste produktutvalg

helhetsløsninger med fokus på ressursforbruk

og mer enn 100.000 installerte anlegg på

og intelligens.

verdensplan.

Airmaster Norge · +47 990 80 444 · info@airmaster-as.no www.airmaster-as.no

134

– ENERGIOVERVÅKING

N o1 2022

ENERGIOVERVÅKING –

135

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Energiovervåking: Bygget lever sitt eget liv Næringsbygg står for et enormt energiforbruk. Energiovervåking er derfor et godt tiltak, både for miljø og lommebok. Men det krever kontinuerlig innsats.

– Energioptimalisering ikke er en engangsforeteelse. Det eksisterer ingen statisk tilstand i bygget, sånn sett. Det er ikke slik at etter en optimalisering vil energibruken være lavest mulig i resten av byggets levetid. Det krever oppfølging, og det krever energiovervåking, forteller energi- og miljørådgiver Jennifer Lamson hos Höegh Eiendom. Dynamisk og levende bygg Höegh Eiendom utvikler og forvalter nærmere 30 bygg i Oslo-området. Da går det med en hel del energi, til oppvarming, nedkjøling og all annen drift. Blant Jennifers oppgaver er energieffektivisering av byggene, i driftsfasen. Det betyr blant annet energiovervåking. – For å få det til på en skikkelig måte, må vi ha tålmodighet, kunnskap og et system. Byggene lever sitt eget liv, med installasjoner, reparasjoner, ombygginger, varierende bruks- og åpningstider. Jobben blir dermed å identifisere de avvikene som stadig skjer i et bygg, som egentlig er et helt eget dynamisk system med masse teknikk. Vi sørger for at vi har de riktige verktøy for å avdekke avvik og sløsing. Det krever også riktig kompetanse, for å kunne se at noe ikke stemmer og hvor det avviket er. Et helt team av dyktige «driftere» med mye erfaring jobber tett med Lamsom. Teamet er kontinuerlig på utkikk etter avvik og muligheter for ytterligere energibesparelser. – Vi identifiserer også utslipp av CO2, og gjennomfører et klimaregnskap årlig. Der ser vi at energibruk står for rundt halvparten av utslippene våre. Vi sparer penger når vi reduserer >>

136

– ENERGIOVERVÅKING

N o1 2022

– Vi vet at mange unge talenter er svært opptatt av at arbeidsgiver tar miljøhensyn, og ikke minst har de et ønske om å bidra til det grønne skiftet. De ønsker en jobb som er meningsfull, også i et klimaperspektiv.

Jennifer Lamson

N o1 2022

energiforbruket, men det er like viktig for oss at klimaavtrykket er minst mulig, sier Trygve Berg. – Innen drift og vedlikehold er det også viktig at anleggene går slik de er ment å gjøre. Med energiovervåking kan vi sørge for at maskinparken blir utsatt for minst mulig unødvendig slitasje, som igjen øker levetiden på utstyret, fortsetter William Fremstad. – Energiovervåking er også et nyttig verktøy i forbindelse med et godt

ENERGIOVERVÅKING –

137

inneklima. Vi ser at det ofte er slik at i de byggene med de største utfordringene med inneklima er også energibruken høy. Det er gjerne fordi automatikken ikke fungerer som den skal, og kjøling og varme jobber mot hverandre, legger Trond Berg til. Viktig også for rekruttering Jennifer og hennes kolleger seg også andre positive effekter av energiovervåking: >>

Jennifer Lamson

138

Jan Peter Amundal. Foto: Enova

– ENERGIOVERVÅKING

N o1 2022

– God miljøpolitikk i selskapet er også viktig når det gjelder rekruttering. Vi vet at mange unge talenter er svært opptatt av at arbeidsgiver tar miljøhensyn, og ikke minst har de et ønske om å bidra til det grønne skiftet. De ønsker en jobb som er meningsfull, også i et klimaperspektiv, mener Lamson. – Vi vurderer kontinuerlig nye tiltak. På vårt nyeste rehabiliteringsprosjekt, i Kristian August gate 23, har vi fått støtte fra Enova til å gjennomføre energibesparende tiltak, som for eksempel behovsstyring av ventilasjon, romregulering for å unngå nedkjøling og oppvarming samtidig, mengderegulering av varme- og kjøleanlegg, og etterisolering av tak. Vi har også byttet glass i vinduer. Det er alltid noe vi

ENERGIOVERVÅKING –

kan optimalisere ytterligere, forteller Kjetil Stensrud. Bygger en god kultur Hos Höegh Eiendom har de satt seg et overordnet mål om i snitt å klare 125 kilowatt time per kvadratmeter for hele porteføljen innen 2025. – Vi har årlige mål, som gjør at vi må ha kontroll på energibruken vår. Vi har månedlig rapportering på energibruk, for å sikre at vi er på rett kurs. Og ser vi at noen bygg bruker mer energi, så prøver å finne årsaken, sier Lamson. – Det beste med dette er at hele organisasjonen deltar. Vi sørger altså for at alle er bevisste på hva vi gjør og hvorfor, og alle vet hvor vi skal og hva målet er. >>

139

140

– ENERGIOVERVÅKING

Det gjør at alle er mye mer opptatt av dette, så det blir en selvforsterkende positiv effekt. Det blir et felles mål. En annen effekt av å få alle ansatte med på dette, er at vi har avdekket flere ting – som i sum har gjort det mulig for oss å redusere energibruken ytterligere. Enormt energiforbruk Hos Enova nikker de gjenkjennende til erfaringene hos Höegh. Jan Peter Amundal er seniorrådgiver og ingeniør i VVS: – Bygg er blant de største energiforbrukerne i landet, så tiltak der er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere energibruk. 35 til 40 terrawatt timer (Twh) i året går med til drift av næringsbygg alene. Det totale strømforbruket i Norge er på 140 Twh. – Det er særlig to utfordringer ved strømforbruk i næringsbygg. Det første er hvor mye strøm som blir brukt, og det andre er når forbruket er størst. Forbrukstoppene er en utfordring for hele strømnettet, og den utfordringen vokser jo mer vi elektrifiserer for eksempel industri- og transportsektorene. I perioder med høy belastning på strømnettet kan fleksibelt forbruk i bygg være svært nyttig i et større hele, forklarer Amundal.

N o1 2022

Tips til leietakere – Som leietaker ville jeg sett nøye på energibruken i et næringsbygg. I nye bygg vil energibruken være beregnet. I eldre bygg handler det om å se på målt forbruk, per kvadratmeter. På Enova kunnskap finner du en oversikt over typisk, normalt forbruk på forskjellige typer bygg, på variabler som for eksempel byggeår. En leietaker kan der finne ut om et aktuelt bygg har uforholdsmessig høy energibruk. Tips til utleier – Energiovervåking blir mer automatisert og avansert, men poenget er at du kan danne deg et bilde av hvordan tilstanden er i bygget når det gjelder energibruk – og ikke minst hvor mye energi ville det være naturlig å bruke. Energiovervåking krever at du har et aktivt forhold til det Da kan du til gjengjeld oppnå betydelige resultater. – En annen fin effekt med energiovervåking er at du med tid og erfaring ser bygget som den dynamiske enheten det er. Med ti år på baken, kan du våkne opp en morgen, og se at temperaturen er fem grader ute. Da vet du sånn cirka hvordan bygget vil «reagere og oppføre seg», i den forstand at du vet hvor energien går, og hvor mye. /

– En fin effekt med energiovervåking er at du med tid og erfaring ser bygget som den dynamiske enheten det er. Med ti år på baken, kan du våkne opp en morgen, og se at temperaturen er fem grader ute. Da vet du sånn cirka hvordan bygget vil «reagere og oppføre seg», i den forstand at du vet hvor energien går, og hvor mye.

Jan Peter Amundal

Integrert termisk energistyring og fakturering gjort enklere enn noensinne.

Belimo Energy Valve™ og termisk energimåler Belimo, den ledende produsenten av aktuatorer, reguleringsventiler og sensorer for varme-, ventilasjon- og luftbehandlingsteknologi, bringer nå to verdener sammen – “Energikontroll” og “sertiﬁsert energimåling og fakturering”. Den nye serien Belimo Energy Valves™ og termiske energimålere integrerer energimåling, energikontroll og IoT-aktivert fakturering i én og samme enhet. Belimo samler det som naturlig hører sammen. Finn ut mer

belimo.no

BELIMO Automation Norge A/S info@belimo.no, www.belimo.no

CLIMATE REGULATING COMFORT Et BRZ produkt er designet med praktiske løsninger som gjør produktet lettere, luftigere og ekstremt komfortabelt.

N o1 2022

KOMPETANSE –

143

TEKST REDAKSJONEN FOTO FAGSKOLEN INNLANDET

Bygg 4.0: En revolusjon I løpet av få år har ny teknologi og miljøkrav revolusjonert byggebransjen. Da må også fagopplæringen henge med i svingene.

Du husker ham? Mannen med frakk og vernehjelm, byggelederen som pekte og forklarte mens han holdt i en papirtegning? Han finnes ikke lenger. Tegningen er borte, planleggingen er annerledes. Byggene og materialene er heller ikke som før, de tekniske kravene er endret – og det hele skal strutte av bærekraft. – Men fagarbeideren – og fagskoleingeniøren er stadig sentral. Noen må jo gjøre jobben og den gjøres med økt kompetanse, kjennskap til godkjenningsrutiner og ikke minst med digitale verktøy, sier Arne S. Høy. Som teamleder for bygg, anlegg og BIM på Fagskolen Innlandet har han nærkontakt med byggebransjen. Og han har ansvar for å «levere» oppdaterte fagfolk – altså med kunnskaper om det som i dag kalles Bygg 4.0. Modeller Hva 4.0 innebærer? Det peker på at bruken av digitale verktøy har økt ytterligere siden 3.0-betegnelsen. BIM-teknologien leverer modeller av bygget som inneholder store mengder informasjon om de ulike komponentene; materialbruk, størrelse, egenskaper etc. Informasjonen vedlikeholdes og brukes fra vugge til grav, dvs. i alle faser av byggets levetid; prosjektering, bygging, drift og riving. Med VR-briller kan man være «inni» bygget, med AR-modell på en Ipad med kamera koples bilder og modell sammen. Dette gir en helt ny form for visualisering og oversikt. >>

144

– Med BIM-teknologien kan informasjon og dokumentasjon overtas av den som etter oppføringen skal drifte bygget. Dette gjør vedlikehold betydelig enklere. De store aktørene i byggebransjen stiller nå økende krav om BIM-kompetanse, forteller Høy. De mange fagfeltene som møtes på en byggeplass – som tømrere, rørleggere, elektrikere etc. – kan ved å «spleise» sine ulike digitale modeller se en ny helhet i bygget. Med den nye teknologien kan feil dermed oppdages på forhånd, i større grad enn før. Fremtidens behov Dagens byggeplasser er mer industrialisert, flere og flere elementer er prefabrikkerte. Et eksempel er takstoler som lages i fabrikk og fraktes til byggeplassen der sammenføyning skjer. Da tas gjerne laser og roboter i bruk. Robotiseringen er økende, og dagens modeller kan ta seg av boring, kapping, spikring m.m. Dessuten handler det mye om bærekraft. – Miljøkunnskap har utviklet seg fra å være et konkurransefortrinn til et krav, sier Katharina Bramslev. Hun er daglig leder i miljønettverket Grønn Byggallianse, en medlemsorganisasjon som jobber for å utvikle en bærekraftig bygg- og eiendomssektor. – Kravene om at «dette må du levere», kommer fra nærmest alle hold; EU, byggherrer, finanssektoren osv. Det handler om materialenes miljøegenskaper, BREEAM-sertifisering, krav om lave klimagassutslipp ved produksjon og transport, bruk av ikke-helsefarlige stoffer, ombruk/ resirkulering osv. Og alt dette må kunne dokumenteres digitalt, det skal inn i BIM-modeller, sier Bramslev. Som gleder seg over den økende >>

– KOMPETANSE

N o1 2022

KOMPETANSE –

Arne S. Høy Foto: Fagskolen Innlandet

145

Katharina Bramslev Foto: Erik Burås/Studio B13

146

– KOMPETANSE

miljøbevisstheten, men som også ser mangler og utfordringer: – Mitt inntrykk er at det flere steder kaves endel. En bærekraftig byggsektor krever mange ulike typer kunnskap. Våre medlemsundersøkelser viser at det eksisterer en kunnskapsmangel; «hvordan gjør vi dette i praksis?» Behovet for opplæring er stort, sier Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse. Rekruttering Med sine mange bygg- og BIM-studenter tar Fagskolen Innlandet kunnskapsoppdraget på alvor.

N o1 2022

– Det er krevende å være faglig oppdatert. Dette håndterer vi ved å rekruttere fagfolk fra bransjen – for så å gjøre lærere av dem. Da får vi fersk kompetanse og viktige nettverk som vedlikeholdes. Dessuten har vi fagråd, altså samarbeidet mellom skole og bransje. Vi har også ulike bransjefora som sørger for god og hyppig kontakt, sier Høy. – Vi registrerer stor aktivitet i byggebransjen, og vi opplever også en økt søkning til våre studietilbud. Søkerne er dessuten godt kvalifiserte, det er gledelig, avslutter teamlederen. /

SUCCEEDING TOGETHER Nordic BIM Group er et programvare- og konsulentselskap som spesialiserer seg på å gi virksomheter et digitalt fortrinn ved å tilpasse BIM- og PropTech-produkter til nordiske markedsforhold.

www.nordicbim.com

148

– KOMPETANSE

N o1 2022

TEKST THOR ÅGE BERGAN FOTO PRIVAT

Kompetanse Bransjen streber etter kompetanse, sier Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse. Da er spørsmålet: hva trenger bransjen? I intervjuet med Arne Høy går det fram at fagskolen tar kunnskapsoppdraget alvorlig. Det legges vekt på miljøkunnskap og på aktiv bruk av den nye BIM-teknologien. Samtidig tar fagskolen på alvor at kompetanse er mer enn bare faglig kunnskap. Kompetanse er summen av kunnskap, ferdigheter og holdninger. Denne kompetansen utvikles gjennom blant annet arbeidserfaring og utdanning.

Tom Kolstad

Som det framgår av intervjuet, gir fagskolen fagkunnskap gjennom utdanning. Gjennom samarbeid med bransjen blir dette tatt vare på. I tillegg får studentene utviklet endringskompetanse. Dette er veldig viktig i dagens samfunn hvor utvikling skjer raskt. Fagskolen gir det faglige fundamentet, slik at studentene blir forberedt på neste endring, på kontinuerlig forbedring og på å tenke innovasjon. De vil være i stand til å være med på å utvikle bedriftene de ansettes i. De må lære å lære. Læring er en prosess over tid, og det innebærer at studentene må få et bevisst forhold til hvordan innlæring skjer. Man lærer på forskjellige måter, noen er visuelle, noen auditive og andre er kinestetiske, de må gjøre, ikke bare høre eller se. De som tar utdanning på fagskolen, er ofte praktisk anlagt. De er vant til å tenke og handle praktisk. Hos oss står derfor oppgaveløsing sentralt. Teori blir gjennomgått. Deretter følger oppgaver knyttet til lærestoffet.

I utdanningen legges det også stor vekt på utvikling av relasjonskompetanse gjennom gruppe- og teamarbeid. Gjennom hele skolegangen får studentene tverrfaglige oppgaver som krever at de jobber sammen. Eksamen er et hovedprosjekt som de arbeider med i grupper det siste halve året. Gjennom kontakt med bedrifter får de konkrete oppgaver som bedriften kanskje ikke har tid til å løse selv. Studentene må formulere en problemstilling, som faglærer godkjenner. Så begynner jobben. Til slutt skal de levere en prosjektbesvarelse, pluss at hvert enkelt gruppemedlem blir prøvd i en muntlig eksaminasjon med ekstern sensor. På denne måten styrkes kontakten med bransjen, samtidig som studentene får erfaring med problemløsning, samarbeid og kommunikasjon. Gjennom samarbeid med bransjen vil fagskolen være en viktig brikke i framtidens byggenæring. /

Det finnes dører. Så finnes det dører som gjør en forskjell. Fordi de har en viktig jobb å gjøre. Som å holde lyd inne. Eller ute. Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål. Som å stoppe innbruddstyver og støy, eksplosjoner og skudd, brann og røyk. Å øke hyggen og sikkerheten i hjem og skoler, på hoteller og offentlige arenaer. Å redde liv.

Dørene våre har klare formål, og det samme har vi. Vi er her for å hjelpe deg med hva enn du trenger for å være sikker på at du får den rette døren for prosjektet ditt. For hvis det er én ting vi har lært gjennom alle disse årene, så er det at dører ikke alltid er så enkle som man først skulle tro. Det er derfor dører alltid har vært vårt eneste fokus. Du må være både dedikert og nysgjerrig for å lage dører som betyr noe. Les mer på daloc.no

VERNEBRILLER

STØVMASKER

HI-VIS SIKKERHETSVEST

PERSONLIG ARBEIDSLYS

VARMEJAKKER / ARBEIDSTØY SIKKERHETSHANSKER

SIKKERHETSNOR

OVER

KNEPUTER

100 VERNEUTSTYR

...OG MYE MER PÅ VEI.

FINN NÆRMESTE FORHANDLER PÅ MILWAUKEETOOL.NO

N o1 2022

BEKLEDNING –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO HELLY HANSEN

Tilbyr arbeidstøy for en varmere tid Helly Hansen slipper en ny kolleksjon arbeidsklær denne våren. Produktene er grønnere, lettere og tar høyde for en varmere arbeidshverdag.

151

152

– BEKLEDNING

N o1 2022

BEKLEDNING –

153

– Verden er i forandring, og det blir varmere. Vi ser også at de som jobber på norske og internasjonale arbeidsplasser har fått endrede behov når det gjelder tøyet de bruker. Da vi startet med BRZ-kolleksjonen, var tanken å lage arbeidsklær for de som jobber både ute og inne, samt for et noe varmere uteklima. Det er i denne kolleksjonen tatt høyde for væromslag, slik at våre kunder kan bruke den samme buksen gjennom hele året, forteller produktdirektør for workwear Andreas Pohl-Larsen hos Helly Hansen. Lanseringsdato for den nye BRZkolleksjonen var 15. mars. Larsen forteller at tanken bak de nye produktene er en bedre kombinasjon mellom komfort, vekt og levetid. – Helly Hansen utfordret metervareprodusentene vi jobber med. Vi kom opp med en enda sterkere fireveis stretch-metervare enn hva vi har hatt til nå. Resultatet er at vår nye arbeidsbukse er mer slitesterk enn den tradisjonelle polycotton-buksen, som vi introduserte for drøyt ti år siden. Det var en fantastisk bukse da den kom, og det er den fortsatt. Men nå tilbyr vi en bukse som både er ekstremt slitesterk og lett på samme tid.

Mekanisk ventilasjon – Vi lanserer både bukse og jakke, som tilfredsstiller to parametre: Det er lett vekt, og mekanisk ventilasjon. Det har vi løst med å sette to standarder; 250 gram eller mindre i metervare - det tilsvarer et lettvektsprodukt i arbeidstøy. Den andre standarden er det vi kaller mekanisk ventilasjon. Du skal selv kunne velge om du ønsker ventilasjon eller ikke. Innenfor håndverk – eller «trades», som vi kaller det – har vi lansert en kolleksjon med tre bukser, hvor alle har ventilasjon ved knærne. Du kan altså åpne siden på buksen, fortsatt med en god mesh på innsiden, slik at beinet fortsatt er beskyttet. Du får ikke flis eller sagmugg inn. – I snekkerverdenen drar du på jobb klokken seks om morgenen. Da kan det være temmelig kjøling i Norge, selv på sommerstid. Da kan du ha buksen lukket, og ha en god og varm bukse, mens om det skulle bli varmere – eller om du skal jobbe innendørs – kan du åpne glidelåsene og få ventilasjon i beina. Særlig rundt knærne blir en arbeider varm, fordi du har kneputer og du bruker knærne aktivt, forklarer Pohl-Larsen. >>

– Nå lanserer vi produkter uten fluorkarboner. Fra 2023 vil det ikke være noen produkter fra Helly Hansen workware som kommer med slike fluorkarbon-sammensetninger.

Andreas Pohl-Larsen

154

På «trades» er disse produktene rettet mot snekkere og tømrere, elektrikere og denne type fag. Målgruppen er fra små til mellomstore bedrifter. – «Hi vis»-versjonen av kolleksjonen heter ICU-BRZ, og er rettet mer mot veiarbeid og tilsvarende jobber hvor synlighet er viktig og pålagt på anleggsplass. I mange av de yrkene er det ikke tillatt å ha på seg shorts. Legger du asfalt, kan det bli temmelig høye temperaturer. Da er det greit å kunne regulere varmen fra kroppen. Faser ut fluorkarboner – Bærekraft har alltid vært viktig for oss i Helly Hansen. Vi er kanskje ikke de som skriker høyest om det, men vi jobber kontinuerlig for å sikre oss at den metervaren vi utvikler er mest mulig bærekraftig. Det gjør vi ikke bare i samarbeid med våre leverandører, men også i de to eksterne organene som går etter oss i kortene på vårt miljømessige fotavtrykk. I forbindelse med vannavstøtende produkter, på engelsk Durable Water Repellancy (DWR), har en fluorkarbon-sammensetning vært vanlig. Nå lanserer vi produkter uten fluorkarboner. Fra 2023 vil det ikke være noen produkter fra Helly Hansen workware som kommer med slike fluorkarbon-sammensetninger. Larsen mener miljøhensyn er viktig, også for kundene og kundenes kunder.

– BEKLEDNING

– Det er mye snakk om overgangen til det grønne skiftet, også i klesindustrien. Vi snakker om alt fra organisk bomull til resirkulert polyester. Utfordringen er at ønsket iblant er høyere enn viljen til å betale for de gode alternativene blant våre kunder. For oss holder det ikke at produktene våre bare er grønne. De må også være slitesterke, og ha en lang holdbarhet. Da kommer også betalingsvilligheten, forteller Pohl-Larsen. – Vi har ambassadører eller influensere også på arbeidstøysiden. Vi får dessuten mye drahjelp, fordi vi har en sportsavdeling. Vi er jo ett og samme varemerke, med de samme verdiene, hvis jeg kan si det sånn. Der er kvalitet svært viktig, >>

N o1 2022

BEKLEDNING –

155

– Helly Hansen utfordret metervareprodusentene vi jobber med. Nå tilbyr vi en bukse som både er ekstremt slitesterk og lett på samme tid.

Andreas Pohl-Larsen

156

Andreas Pohl-Larsen

– BEKLEDNING

men kjøpsprosessen innen arbeidstøy er veldig annerledes. En arbeidsbukse blir betraktet som et verktøy. Det betyr at om en hengelomme er plassert «feil» på plagget, kan det være at hun eller han ikke vil kjøpe den – fordi den ikke vil fungere optimalt i arbeidet. – Kjøpet er ikke på samme måte drevet av impuls når det gjelder arbeidstøy. Det går i mindre grad på fargevalg eller et

N o1 2022

lekkert design. I nærmere 100 prosent av tilfellene vil valget være drevet av behov og funksjon. Dette ser vi i butikker som selger arbeidstøy, både her i Norge og utenlands. Kunder kjøper gjerne to eller tre arbeidsbukser samtidig. De vet hvilken type bukse de skal ha, og de bruker dem til de er utslitt. Da har de nye par liggende, slik at de ikke må gå i butikken så ofte. /

Permanent fallsikrings system Som gårdeier er du ansvarlig for sikkerheten! Kontakt oss vedrørende permanent fallsikring på ditt tak. SFS / Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner T +47 67 92 14 40 / www.sfsintec.biz/no

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget! Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering. Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon. Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

www.con-form.no

Takk for innsatsen Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling. Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002. Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

N o1 2022

GJENVINNING –

TEKST LARS HOLM FOTO TARKETT

Tarkett ReStart:

Gjenvinningssystem gir sirkulærøkonomi i praksis Med gjenvinningssystemet ReStart har Tarkett etablert rutiner for innhenting, transport og gjenvinning av gulvmaterialer. Gjennom samarbeid med aktører i næringen sørger gulvleverandøren for en mer bærekraftig fremtid.

Sirkulærøkonomi ansees i byggenæringen som en avgjørende løsning for å redusere næringens klimapåvirkning. Økt materialgjenvinning sørger for reduserte mengder avfall som sendes til forbrenning og muliggjør at fossile råvarer erstattes med gjenvunnet råmateriale, som gir store klimagevinster. I Norden har Tarkett samlet inn monteringskapp fra vinylgulv i over 20 år, og I Norge står Tarkett for opphenting og sortering av innsamlede kapprester og utrevne gulvmaterialer gjennom det selvutviklede og rettighetsbeskyttede retursystemet ReStart. – Tarkett har drevet med gjenvinning av eget produksjonsavfall siden 50-tallet, og har jobbet kontinuerlig siden med å utvikle og utvide gjenvinningsløsninger, sier Linn Hagtvedt, Markedskoordinator i Tarkett AS. – ReStart er Tarketts kostnadsfrie retursystem for gjenvinning som ble etablert i 1996, da var vi første aktør som hadde et etablert system for gjenvinning av gulv. For vår del har alt som omhandler sirkulær økonomi og ReStart vært et kontinuerlig utviklingsarbeid i mange år, og noe vi vil fortsette med i fremtiden. Formidabel økning - og mer skal det bli Materialgjenvinning handler ikke bare om tekniske løsninger, hele verdikjeden må fungere. Med andre ord holder det ikke at et produkt rent teknisk kan resirkuleres >>

159

160

– GJENVINNING

N o1 2022

– Tarkett har drevet med gjenvinning av eget produksjonsavfall siden 50-tallet, og har jobbet kontinuerlig siden med å utvikle og utvide gjenvinningsløsninger.

Linn Hagtvedt

N o1 2022

GJENVINNING –

hvis det mangler systemer som sørger for at kunden kan få avfallet sitt transportert til et gjenvinningsanlegg. – Et produkt kan kalles resirkulerbart hvis det kan samles inn og etter innsamling blir omgjort til nytt råstoff forteller Hagtvedt. – Innhenting, prosessering og gjenvinning er et leverandøransvar vi har tatt og som vi er stolte av. De siste årene har løsningen vår skutt fart, og vi har et mål om å øke innhentingen slik at vi kan gjenvinne mer. I 2019 samlet vi i Norge inn 74 tonn vinylkapp, dette økte til 172 tonn i 2021. Når vi vet at klimagevinsten ved å gjenvinne 1 kg vinylkapp er 3,6 kilo CO2- ekvivalenter er dette et svært godt bidrag, og vitner om en veldig god innsats blant våre kunder og samarbeidspartnere. At aktørene i byggenæringen har fått økt fokus på ombruk og gjenvinning de siste årene, blant annet gjennom sertifiseringsordninger av bygg, har nok bidratt

161

positivt. Det er mange gode sirkulære tiltak tilgjengelig i byggenæringen og virksomheter må nå stille krav og gå fra teori til praksis. Med våre ReStart-løsninger for vinyl, linoleum og teppefliser har Tarkett sørget for nettopp det, en løsning som virker i praksis, og som tilrettelegger for økt bærekraft i byggenæringen. Gjennomtenkte gjenvinningsprosesser Tarkett bruker store ressurser på å utvikle produkter for sirkulær økonomi, men også på å utvikle teknikker for å identifisere, håndtere og prosessere kapp og utrevne gulv tilbake som råvare for produksjon av nye gulv. – Å hente tilbake kapp og gamle gulv er å bidra til at vi får sekundære råvarer, på denne måten sparer vi også utslipp, sier Hagtvedt. – Når vi får inn brukte vinylmaterialer fra rehabiliteringsprosjekter vasker vi bort lim og sparkel slik at vi sitter igjen med rent materiale som kan granuleres og brukes i produksjon. I dag er størsteparten av returmaterialet vinylkapp fra montering, men både utrevne vinyl- og linoleumsgulv, samt teppefliser øker i omfang. Hele verdikjeden må samarbeide Å bidra med gode og ansvarlige løsninger kan ikke gjøres helt på egen hånd. Et samarbeid med aktuelle aktører er dermed helt nødvendig for å takle klima- og miljøutfordringene. – For vår del starter det med produktutvikling og design og klargjøring av produktene for gjenvinning. Det innebærer bruk av råvarer som gjør det mulig at produktene kan gå inn i en loop og >>

Linn Hagtvedt Foto: Xxx

162

tilbake i produksjon. Ambisjonen vår gjenspeiles i vår Circular Collection, en kolleksjon vi ønsker å utøke for fremtiden. For å klare dette må vi komme tettere inn på aktørene i næringen og få tilbake mer av materialet vi trenger. Kommer vi tidlig nok inn i prosessen, kan vi samarbeide med entreprenører, konsulenter og arkitekter for å kartlegge mulighetene for gjenvinning av gamle gulv i bygg. Deretter tar vi ansvaret med å gjennomføre prosessene. Det inkluderer selvsagt dokumentasjon relevant for miljørapportering og sertifiseringer. Vi ønsker oss flere ambisiøse miljøkrav i anskaffelsesprosessene, og at ikke pris trumfer alt. Vi er i samme båt, og må akseptere premissene for å skape en bærekraftig fremtid, avslutter Hagtvedt. /

– GJENVINNING

N o1 2022

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no