Alene kan du gjøre mye, men sammen kan vi virkelig gjøre en forskjell
SVANE MERKET
Endringene som nå skjer er nødvendige og NorDan skal ta en aktiv rolle i det grønne skiftet. Vi lanserer derfor GreenTech – et enda mer bærekraftig produktalternativ for at våre kunder enkelt skal kunne ta et valg som er litt bedre for miljøet.
Alle GreenTech produktene skal være Svanemerket. I tillegg er produktene Aluminiumsbekledd, der forventet levetid er 60 år, samt består av 3-lags glass for bedre isolasjonsevne. Trefadder, betyr at vi planter et tre for hvert GreenTech produkt vi selger. GreenTech produkter har et karbonnøytralt transportregnskap, som reduserer Co2 utslipp. Kortreist, det vil si at GreenTech produkter blir produsert på norske fabrikker til det norske markedet. I tillegg så tilbyr vi en unik returordning, som betyr at du kan levere produktet i retur når det en gang i fremtiden er modent for utskifting. nordan.no
06 Leder
Hva er byggenæringens strategi for en bærekraftig utvikling?
08 Nordisk samarbeid om kompetanse avgjørende for e n konkurransedyktig byggenæring
Byggenæringen i de nordiske landene har slått seg sammen for å bli den mest bærekraftige regionen i Europa, gjennom Visjon 2030.
15 Ø nsker felles teknologis tandarder i bygg
Ikke alle gårdeiere og eiendomsselskaper følger med i den teknologiske utviklingen, mener Robert Skramstad i Malling & Co Technology.
23 – Vi må sprenge BIM – Flere bør bruke informasjonen i BIM enn i dag.
31 B yggebransjen kaster for mye b rukbare materialer
Sirkulær økonomi, med økt ombruk av bygg og byggematerialer, må til skal byggebransjen redusere klimagassavtrykket enda mer.
36 Vi l ha solcelleanlegg på al le tak
Det var tilfeldig at Josefine Selj endte opp med solenergi.
45 Kornsiloen vakte oppsikt
i 1935 – nå får den nytt liv Hvordan forvandle en gammel kornsilo til et moderne kunstmuseum?
51 Nytt urbant liv ved gammelt flytårn Tårnkvartalet blir mer enn en skole.
58 Jobber for en god sak
God byutvikling, ifølge Eskild
Rolstad, må tilfredsstille bærekraftskriteriene i tre dimensjoner: 1) økonomi; 2) klima-, energi- og materialkrav; og 3) heve kvaliteten på bymiljøet.
69 D et er mulig å komme nær n ull med klimautslippene
Etter at det ble standardisert en metode for klimagassberegninger fornybygg i 2018, ser det ut til at vi går i riktig retning mot visjonen til innovasjonsprogrammet FutureBuilt, om at det er mulig å utvikle den bærekraftige nullutslippsbyen.
75 Nå vil «alle» ha stretch – og det t åler mer enn før Riktig og trygt arbeidsklær- og utstyr for alle værtyper er avgjørende i et land der fire årstider kan inntreffe på én og samme dag - og der mørket ofte er en del av arbeidshverdagen.
81 Universitet skal hente energi f ra undergrunnen
Universitetet i Stavanger (UiS) bygger ny energisentral.
87 – Utenforskap er det vi må jobbe aller mest med
Norsk eiendomsbransje har kommet langt på bærekraftmålestokken ESG.
93 Vi l redusere en boligs totale klimagassutslipp
En enebolig på Skoppum i Horten kommune, skal lagre solenergi for oppvarming til vinteren.
101 E r taket den nye indrefileten? – Hustak betyr mange millioner ledige kvadratmeter.
107 Se ntrum brannstasjon: – E t lite smykke, midt i sentrum
Sentrum brannstasjon er blitt både vakkert og funksjonelt, mener de som har vært involvert i prosjektet.
117 S par strøm med bedre styring Norske bygg kan redusere strømregningen ved å kartlegge hva energien brukes til, og deretter sette inn rette mottiltak.
125 Hotel Riviera: Kler «nye» Moss i bikini
Nå lukter det sjø og salt i Moss. Cellulosefabrikken er borte.
134 S liter med å fylle etters pørselen etter solenergi Etterspørselen etter solenergi er større enn det markedet klarer å levere.
138 Utvikler automatisert og k limavennlig fasadesystem i tre
SINTEF samarbeider med en fasadeprodusent om utvikling av klimavennlige, trebaserte fasadeløsninger, som kan forutse risiko for fuktskader
143 D et er på tide å spørre brukerne
Ventilasjon er krevende. Brukernes ulike forventninger og behov stiller store krav til dem som skal levere løsninger.
Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
Reza Shojaei
LAYOUT
LOUD AND CLEAR AS
JOURNALISTER
Inge Fosselie
Kjetil S. Grønnestad
Rigmor Sjaastad Hagen
Giselle Jensen
Gunn Iren Kleppe
Thor Lynneberg
REDAKTØR
Sarvnaz Shojaei
ANNONSERING HENVENDELSE
Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no
KEY ACCOUNT MANAGER/WEBAN -
SVARLIG
Ole-Vidar Jensen
PROSJEKTLEDER
Cristian Fatah
FOTOGRAFER
Erik Burås/Studio B13
Julia Naglestad/Studio B13
David Dundas
COVERFOTO
Erik Burås/Studio B13
TRYKK
Printall, Estland printall@printall.ee
ISSN: 2535-2849
UTGIVER
VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com
Hva er byggenæringens strategi for en bærekraftig utvikling? Hvilke byggematerialer gir best resultat, og lavest utslipp? Eksperter forteller mer om løsninger som ivaretar de miljømessige og økonomiske aspektene.
En viktig klimaløsning er energieffektivisering i bygg. Hvilke tiltak må gjøres for å effektivisere og optimalisere energibruk i bygg? En god ressursutnyttelse kan redusere strømregningen, konstaterer fagspesialisten.
Hvor lønnsomt er det med solceller på taket, i et land med nordisk klima?
Josefine Selj, en pioner innen solkraft, mener det er ingen grunn til at det ikke skal være solceller oppe på alle tak. Digitalisering og eiendomsteknologi må tas på alvor. Ledere i eiendomsselskaper ønsker felles teknologistandarder i bygg.
Eskil Rolstad, utviklingsdirektør i KLP Eiendom, mener bærekraftig eiendomsutvikling kommer til å bli avgjørende for byggebransjen fremover.
God lesing!
Administrerende direktør Reza Shojaei
Vi vet at ingen bransjer er like, og at hvert bygg står overfor unike utfordringer. Derfor er våre adgang- og låssystemer utviklet med skreddersydde løsninger for alle bransjer og miljøer. Enten det er kritisk infrastruktur, butikker, utleieboliger, skoler, fengsler eller lager.
Byggenæringen i de nordiske landene har slått seg sammen for å bli den mest bærekraftige regionen i Europa, gjennom Visjon 2030. Samtlige nordiske land bidrar til et felles program: Nordic Sustainable Construction. Det innebærer at byggenæringen må tenke helt nytt om måten man bruker ressurser på.
Byggenæringen etterspør ny kompetanse for den grønne omstillingen. Behovet er stort, for ikke å si enormt, nesten tre firedeler av bedriftene i bransjen trenger kompetent arbeidskraft. Nordisk Ministerråds Visjon 2030, går blant annet ut på å styrke elevenes og studentenes ferdigheter når det gjelder ombruk av byggematerialer. Det innebærer også at mange som er i arbeid må etterutdannes om bærekraft og ombruk.
Avgjørende samarbeid
– Det er under utvikling ny politikk om bærekraftige byggerier, og da snakker vi sammen over landegrensene for å minimere forskjellene. Dette for at det skal bli lettere, billigere og mer effektiv å møte de nye kravene, sier danske Helle Redder Momsen, sekretariatsleder for Nordic Sustainable Construction, som ligger under Social- og Boligstyrelsen i Danmark.
– Det kommer nye regler fra EU, blant annet helt nytt bygningsdirektiv og en hel rekke andre krav, og da må byggenæringen være forberedt, presiserer hun.
Redder Momsen sier det er en stor interesse i bransjen for å bygge grønnere og klimavennlig, men også hvordan bransjen skal bli flinkere til å gjenbruke byggematerialer som blir revet.
– Nordisk samarbeid er avgjørende, Norden slår seg sammen fordi vi har et
felles mål. Vi skal kartlegge hva man egentlig kan i de ulike landene, slik at vi sammen kan utnytte samlet kompetanse best mulig. Hvis vi gjør det sammen, kan vi gjøre alt mer effektiv, slår hun fast.
Kompetansebehov
Programmet Nordic Sustainable Construction er blitt til for at byggenæringen skal kunne møte den grønne omstillingen. Et av flere fokuspunkter i programmet er på yrkesutdanning i Norden gjennom å utvikle undervisningsmateriell til opplæringen i ombruk av byggematerialer.
Programmet består av en innledende kartlegging av relevant lovgivning og eksisterende undervisningsmateriell om ombruk av byggematerialer i hvert nordisk land. På grunnlag av dette skal man utvikle, teste, ta i bruk og evaluere supplerende undervisningsmateriell i samarbeid med yrkesutdanningen i de nordiske landene.
Kjetil Tvedt, kompetansedirektør i Byggenæringens Landsforening (BNL) står midt i arbeidet med kompetanseutviklingen for byggenæringen i Norge:
– Det er mye som må på plass. Vi må ha et regelverk og en bransje med et samarbeid på tvers av sektorene. Vi må også ha kompetanse om hva vi gjør med ombruk i eksisterende bygg, kompetanse om materialer, ikke minst om kvaliteten >>
og hvordan du kan sikre deg at det er godt nok. Vi trenger også kompetanse om logistikk og marked og blant annet lage markedsplasser for brukte byggevarer.
Løfte fram gode eksempler
Kjetil Tvedt er opptatt av å løfte fram de gode eksemplene for å inspirere folk i bransjen, løfte fram de gode eksemplene på gamle materialer av høy kvalitet, men som ikke passer inn i dagens kvalitetsog standardiseringsregime.
– Det er mye informasjonsarbeid i dette. Det er å løfte frem gode eksempler, inspirere folk i bransjen til å gjøre noe lignende. Du må skape en kultur for å gjøre det. Mye kan gjenbrukes, selv om det ikke passer inn i dagens kvalitets- og standardiseringsregime, mener Tvedt.
– Du må begynne i grunnskolen, og så må du ta de som er ferdig utdannet og gi dem etterutdanning. Det er det jeg skal prøve å gjøre, legger han til.
Tvedt er også opptatt av at andre enn bransjen selv skal få impulsene og viser til Bygg og Bevar/byggogbevar.no som er et samarbeidsprosjekt mellom Klima og Miljødepartementet og BNL.
– Ombruk er ikke noe nytt, det har vi jo drevet med i tusenvis av år. Men de som for eksempel er tømrere og som er i jobb i dag, de har ikke hatt dette som en del av opplæringen. De trenger å lære om dette, mener Tvedt.
Nettsiden byggogbevar.no er rettet mot de som er profesjonelle, men også mot forbrukerne, med en masse praktiske råd om hvordan du kan ta vare på gamle bygg.
– Bevaring av bygg, eller deler av bygg, er også en del av det grønne skiftet. Både profesjonelle og selvbyggere, må følge opp dette, jo flere, dess bedre, mener Kjetil Tvedt.
Visjon 2030
– Ressursknapphet og sirkularitet i byggenæringen er utfordringer for alle nordiske land for tiden. Gjennom nordisk samarbeid og prosjekter som jobber med disse utfordringene kan vi lære av hverandres erfaring og muligheter. På den måten kan vi skape verdi for byggebransjen i Norden, men også utenfor Norden, sier Karen Ellemann, generalsekretær i Nordisk Ministerråd.
Hun mener prosjektet er et godt eksempel på hvordan nordisk samarbeid kan bidra til å løse felles utfordringer.
Byggenæringen har stått for en stor del av klimautslipp og miljøpåvirkning i samfunnet. Det kan det nå bli slutt på.
– Vi vil akselerere forbedringene gjennom elever og studenter som skal ta ny kunnskap med seg ut på arbeidsplassene og på den måten være ambassadører for økt ombruk av byggematerialer i Norden, sier Helle Redder Momsen. /
– Ombruk er ikke noe nytt, det har vi jo drevet med i tusenvis av år. Men de som for eksempel er tømrere og som er i jobb i dag, de har ikke hatt dette som en del av opplæringen. De trenger å lære om dette.
Kjetil Tvedt
Takket være sømløst samarbeid og kvalitetsprodukter, er ikke kontorene ved Badedammen i Stavanger til å kjenne igjen.
Da DNO skulle åpne nye kontorer i Stavanger, skulle ikke bare lokalene gjenspeile identiteten til oljeselskapet.
Den nye arbeidsplassen ved Badedammen skulle bli selve flaggskipskontoret.
– Trange ganger og lukkede arbeidssoner skulle forvandles til lyse og
eksklusive kontorlokaler, forteller Ted Bakke som er drifts- og byggansvarlig for det høyreiste kontorbygget i Badehusgata 37.
Han og interiørarkitekt Monica Døhlie Heck måtte finne løsninger på hvordan de kunne åpne opp kontorene uten at hele etasjen skulle
bli et stort fellesareal, og samtidig skape lyse, men lydtette rom. Løsningen ble Farstad Profilsystemer.
STILRENE GLASSVEGGER
–Det forventes mye av standarden på en arbeidsplass. Kontorene skal ha smarte og fornuftige løsninger
Farstad Profilsystemer prosjekterer og produserer glass/aluminiumskonstruksjoner i store kvantum!
Egenutviklede løsninger, som skyvedører med skyvbar tak/front i et element for både enkelt og isolerglass, tilbys til/via forhandlere i hele Norge.
«Jeg har brukt Farstad Profilsystemer i mange år, og vi har en langvarig relasjon. Ikke bare brenner de genuint for faget, men de leverer alltid skyhøy kvalitet.»
Ted Bakke, daglig leder i T&M Services
som skaper et godt arbeidsmiljø, sier Bakke og utdyper:
–For oss var glassvegger den åpenbare løsningen. Det gir naturlig lys i hele kontorlokalet, samtidig som det stenger for støy og gir rommene et unikt preg.
–Jeg har brukt Farstad Profilsystemer i mange år, og vi har en langvarig relasjon. Ikke bare brenner de genuint for faget, men de leverer alltid skyhøy kvalitet.
Med løsningen Veggsystemer fra Farstad Profilsystemer har nå DNO fått de lokalene de drømte om.
Alle kontorer, møterom og fellesarealer fikk montert stilrene glassveg-
ger. I tillegg ble det lagt sorte lister og profiler rundt glass og dører.
SØMLØST SAMARBEID
–Så godt som alle vegger er glass fra topp til tå, forteller Monica Døhlie Heck. Hun har tegnet de unike lokalene, og innrømmer at prosjektet var ambisiøst.
–Farstad leverte kvalitet. De var løsningsorienterte, og presenterte mange løsninger som vi til slutt endte opp med. Til syvende og sist er det resultatet som teller. Jeg har aldri noen gang vært med på en bedre sluttbefaring. Alt var virkelig på stell, smiler arkitekten.
Click- et aluminium bæresystem som er solid, innovativt og enkelt! Patenterte hjørnekoblinger gjør sammenføyningen enkel. Kraftige dimensjoner og godstykkelse i profilene gir bærende dragere med høy styrke. Dette er et fleksibelt system tilrettelagt for hagestuer, pergola, glasstak, el.lign
Farstad på Forus / Farstad Profilsystemer
Gamle Forusvei 8, 4031 Stavanger
Gamle Forusvei 8
Tlf. 51 85 09 00 | post@rufa-trading.no
4031 Stavanger
Tlf: 51 85 09 00
Mail: post@rufa-trading.no
www.farstadprofilsystemer.no
Møt fagfolk som jobber med det samme som deg og utveksle erfaringer. I år blir det sofaprat med et panel av spennende personer innen FDV og Renhold.
FDVkongressen er en sosial fagarena for alle som arbeider med forvaltning, drift, vedlikehold (FDV) og renhold av eiendom.
15
FDVkongressen .no arrangeres hvert år av:
Ikke alle gårdeiere og eiendomsselskaper følger med i den teknologiske utviklingen, mener Robert Skramstad i Malling & Co Technology. Men én ting bekymrer ham mer: mangelen på felles standarder.
– Det er et knippe gårdeiere og eiendomsselskaper som leder an, og som har tatt digitalisering og eiendomsteknologi på alvor. Det finnes også aktører som følger med og lar andre bane vei. Og så finnes det eiendomsselskaper og gårdeiere som ikke har forståelse for det over hodet, sier Robert Skramstad, som er daglig leder og partner i Malling & Co Technology.
Eiendom er en stor og tradisjonell aktivaklasse å investere i. Det er i beste fall naivt å tro at bransjen ikke kommer til å bli påvirket av teknologi, påpeker Skramstad.
– Det eneste man ikke kan digitalisere er det fysiske, altså eiendommen. Design, utvikling, bygging, drift, forvaltning, optimalisering og avvikling kan anvende teknologi som gir merverdi, sier han.
Utviklingen av digitale og teknologiske hjelpemidler er i rask utvikling og gir nye muligheter til å ta gode beslutninger i alt fra forhandlingsprosesser til økonomisk og teknisk forvaltning og løpende drift. Skramstad påpeker at digitalisering ofte starter med data som gir beslutningsgrunnlag, eller automatisering av manuelle repetitive prosesser. Det har blitt populært å tilgjengeliggjøre byggets fasiliteter og servicetilbud i egne bygg-apper til byggets brukere. I dag finnes hjelpemidler og apparater som måler byggets, tilstand, inneklima, renhold og energiforbruket. Det er målere som gir sanntidsinformasjon om luftkvalitet, ventilasjonssystemer, energibruk og mye annet, og som viser >>
– Det er et knippe gårdeiere og eiendomsselskaper som leder an, og som har tatt digitalisering og eiendomsteknologi på alvor. Det finnes også aktører som følger med og lar andre bane vei. Og så finnes det eiendomsselskaper og gårdeiere som ikke har forståelse for det over hodet.
hvor man skal styre luftstrømmen eller fokusere på renhold. Andre målere kan fange opp tilstanden i bygningskomponenter, vurdere levetid og si fra når det er behov for utskifting.
– Det har vært en enorm utvikling på feltet. Det er stor gevinst i det, men det byr også på store utfordringer: Det er veldig mange leverandører og aktører. Og siden det er et felt i så stor utvikling, blir det også fort uoversiktlig for kundene, sier Vidar Aa. Fiskum, Fagsjef Bransjeutvikling i Norsk Eiendom.
Mangler standarder
Innovasjonen kunne gått raskere dersom alle leverandører og rådgivere var med «på leken», mener Skramstad. Han møter tjenestetilbydere og tradisjonelle rådgivermiljøer som ikke er kjent med at det finnes nye måter å jobbe på. Likevel finnes det en enda større utfordring: Det finnes få standarder knyttet til teknologisk og digital utvikling, spesielt tilgang til data generert av og i bygget.
– Skal et bygg fungere smart må de ulike systemene snakke med hverandre både internt og opp i skyen. Bygger man en heis eller en annen fysisk installasjon, forholder man seg til byggforskrifter og fysiske kvalitetskravl. Men skal man ha et smartbygg, mangler standarden som beskriver, standardiserer og tilgjengeliggjør dataen som genereres, sier Skramstad.
Forenede datasett
Vidar Aa. Fiskum mener også at det er behov for å forene brukergrensesnitt og
datasett. Han påpeker at man som byggeier risikerer å kjøpe inn systemer som ikke snakker sammen, og der ansatte må gjennom ressurskrevende opplæring for hvert enkelt system, eller leverandørene krever lisenser for ofte overlappende tjenester.
– Jeg håper på en konsolidering i bransjen slik at man opererer i ett brukergrensesnitt og slik at det blir lettere for de som skal utføre drift og vedlikehold, sier han.
Lisenser
Fiskum viser til at mange byggherrer benytter en digital tvilling for byggeprosjektet, men at i overgangen fra byggefase til driftsfase vil konsulentene begynne å kreve lisens eller servicehonorarer for drift av den digitale tvillingen - som kanskje heller ikke er egnet til å ta imot data fra bruk av bygget. Mange byggherrer skroter derfor den digitale tvillingen når bygget står ferdig, slik at datainformasjon senere må innhentes på nytt.
En annen utfordring er hensynet til personvern og GPDR (general data protection regulation). Stor datafangst i et bygg, kan også innebære stor kunnskap om den enkelte brukers atferdsmønster og privatliv, noe som er i strid med GDPR.
– Man skal være på vakt med tanke på hva slags data man ønsker å lagre om og fra bygget, og ikke minst hvor data lagres. Mye programvare lages i land man ikke ønsker å dele for inngående informasjon med, sier Fiskum. /
Vidar Aa. Fiskum– Jeg håper på en konsolidering i bransjen slik at man opererer i ett brukergrensesnitt og slik at det blir lettere for de som skal utføre drift og vedlikehold.
Med gjenvinningssystemet ReStart® har Tarkett etablert en rutine og en løsning for innhenting, transport og resirkulering av gulvkapp og utrevne gulvmaterialer. Nå merker Tarkett en økning i forespørsler på løsningen, spesielt fra prosjekter tilknyttet rehabilitering og leietakertilpasning.
I dag er deponi og forbrenning den vanligste måten å håndtere utrevne gulvmaterialer fra byggeplass på i Norge. Selv om forbrenningen ofte skjer i moderne anlegg, der forbrenningsenergien utnyttes til fjernvarme eller til elproduksjon i kraftvarmeanlegg, bidrar det fortsatt til klimagassutslipp som driver klimaendringer. På lik linje med andre fraksjoner i et bygg, er gulvmaterialer av typen teppefliser, linoleum og vinyl nå i stor grad mulig å gjenvinne. Gjenvinning reduserer mengde avfall sendt til forbrenning, og muliggjør erstatningen av jomfruelige råvarer med sekundære råmateriale. Det gir store klimagevinster.
Circular Collection er betegnelsen på Tarketts konkrete ambisjon og omfatter alle produkter de for øyeblikket har et fungerende retur- og resirkuleringssystem for, med linoleum, vinyl og teppefliser. Det siste året har det vært en markant økning på mengde gamle teppefliser som er samlet inn og sendt til resirkulering via ReStart. Nå ønsker Tarkett at enda flere skal ta i bruk ReStart-løsningen.
”Økt fokus på gjenbruk og resirkulering gjennom hele verdikjeden er avgjørende for økt sirkulær omstilling, og vi ønsker at flere skal ta i bruk løsningen vår. Materialgjenvinning av gulvfraksjoner bidrar til å spare store mengder klimagassutslipp, og økningen vi nå ser i mengde innsamlet gulvmateriale viser at dette fungerer godt i praksis”, Linn Hagtvedt, Tarkett
I Schweigaards gate i Oslo gjennomfører KLP Eiendom en større leietakertilpasning i et av sine bygg. Før entreprenør Aktiv Bygg AS og gulvlegger skulle i gang med å rive ut teppeflisene fra lokalene, fikk Tarkett mulighet til å informere om retur- og resirkuleringsløsningen ReStart. Det resulterte i at flere tusen kvadratmeter teppeflis nå sendes til Tarketts gjenvinningsanlegg. Tiltaket har gitt betydelige klimagevinst for KLP Eiendom i sin leietakertilpasning fordi gjenvinning med ReStart har forhindret materialer fra å bli sendt til deponi og forbrenning.
Skann QR kode og les om samarbeidet mellom KLP Eiendom og Tarkett.Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulv- og veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 34 produksjonsenheter og 12 000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden, og i 2021 omsatte virksomheten for 2,8 milliarder Euro. Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvm gulv til kunder i over 100 land, og i produktporteføljen inngår blant annet parkett, vinyl, linoleum, laminat og tepper. Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi i tråd med prinsippene for Cradle to Cradle® og filosofien Tarkett Human-Conscious Design® Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. Les mer på tarkett.no
Scann koden og les mer…
På Fagskolen Innlandet kan du studere til å bli BIM-tekniker konstruksjon. Studiet kan enten gjennomføres på heltid, eller som nettbasert med fysiske samlinger.
Sjekk ut våre øvrige utdanninger innenfor byggfaget!
Anlegg
Anleggsbransjen i Norge er stor og allsidig og trenger stadig mer kompetent arbeidskraft.
Bygg
Bygg og anlegg er blant landets største bransjer, og utviklingen på fagområdet skjer raskt.
Bygg og treteknikk
Fagskolen Innlandet er det eneste studiestedet i Norge som tilbyr denne utdanningen.
Bygningsvern
Du søker til våre fagskoleutdanninger i Samordna opptak. Husk søknadsfristen:
15.april
Ser du potensialet i hus som allerede er bygget? Er du interessert i tradisjonelle bygningsmaterialer og byggeteknikker?
Bygningsvern 2
Bygningsvern 2 er rettet mot snekkere og tømrere og går dypere i materiallære for tre, restaurering og reparasjon.
Han har erfaring fra ingeniør-, it- og arkitektbransjen, men hoppet av for å starte IT-konsulentselskapet Reope, fordi han så behovet for mer effektive prosesser opp mot BIM (Bygningsinformasjonsmodellering). Deretter grunnla han Anker, som er et SAAS-produkt (Software as a service) for digital byggeplass, som spinoff.
– Det jeg savnet i prosjekteringsmiljøene, var tilgang til integrerte utviklere som forstod problemene vi hadde. Vi var prisgitt de som utviklet programvaren som satt langt borte. Hvordan skal en utvikler i California forstå det en norsk entreprenør trenger? spør han.
Målet er at hans programvareutviklere i Oslo skal være lettere tilgjengelige og være det folk i byggenæringen trenger.
Et enkelt spørsmål; som hva er definisjonen på BIM, avslører at svaret ikke nødvendigvis er så enkelt. Ifølge Vasshaug er det mange oppfatninger om hva BIM er. Det vises ofte til 3D-modeller av bygg, men det er ikke dekkende. Vasshaug er i grunnen ikke så glad i M-en, som står for «modellering». Han legger større vekt på I-en for «informasjon».
– Å definere BIM som 3D-modellering er bare tull. Mange bruker BIM uten å bruke modellering. Blant annet arbeider mange i digitale tabeller, databaser og Excel-ark. BIM handler om å bruke og formidle informasjon i digitalt format i stedet for streker og skravur, som ofte er skrevet ut på papir, sier han.
BIM er altså digital informasjon. For Vasshaug er dette et verktøy på lik linje med andre verktøy mennesket har funnet opp og tatt i bruk, gjennom historien. >>
– For meg har BIM samme positive effekt som da vi for mange år siden utviklet hammer og sag. De verktøyene gjorde oss mer effektive, sier han.
Effektiviserer planlegging og design BIM sin viktigste bruksområde er planlegging og design av nye byggeprosjekt, men er også på god vei inn i anleggsbransjen.
Siden informasjon i BIM-program lagres i databaser, effektiviseres planlegging og design av et bygg. Færre mennesker kan tegne bedre kvalitet. Informasjonsflyten bedres, det er færre kollisjoner mellom faggrupper og man kommer raskere i gang med bygging. Derfor tegner de fleste ingeniører og arkitekter i BIM-program.
Derimot er BIM lite brukt ute på byggeplassene.
– Her har vi en stor jobb å gjøre. Det er altfor sjeldent med digitale byggeplasser. Selv om tegningen kan være flyttet over på et nettbrett, er det fortsatt snakk om linjer og skravur. Ofte skrives tegningene ut på papir. Det er meningsløst. Tegninger er flotte kommunikasjonsverktøy, men bare å bruke det til å beskrive store bygg og anlegg er ineffektivt, sier han.
Vasshaug mener at arbeidet ute på byggeplassene ville blitt mer effektivt hvis man tok i bruk de digitale mulighetene BIM gir. Hvorfor byggeplassene ikke er blitt digitale, tror han har flere årsaker. Blant annet det at byggebransjen er gammel. De historiske røttene strekker
seg tilbake til de eldste sivilisasjonene. Rotfesta tradisjoner kan gjøre bransjen konservativ.
– Det kan også være at byggebransjen generelt tiltrekker seg folk som liker bedre å jobbe praktisk, og som dermed ikke er så glad i data. Men det er ikke noe presist svar, bare mine refleksjoner over hvorfor det er slik, understreker han.
Programvaren er for vanskelig
Samtidig mener Vasshaug at BIM må bære noe av skylden for manglende bruk selv. At for få bruker BIM på byggeplassene kan spores tilbake til programvaren. Den er for vanskelig, og mange opplever den som lukket.
– BIM burde åpnet seg opp lite granne. Informasjonen er lukket og forbeholdt de som har brukt BIM-verktøy i mange år. Det er en utfordring som vi ønsker at noen gjør noe med, sier han.
For skal BIM fungere som et nyttig verktøy, og som hammeren og sagen, effektivisere byggeprosessen, må BIM bli et verktøy som forstås av flere. Verktøyet må ikke ekskludere. Vasshaug eksemplifiserer med 3D-modellerte bygg.
– Skal man finne ut hvilke lydkrav som stilles til en dør i femte etasje i fløy A, er det vanskelig for mange å finne ut av. Det krever mye opplæring for å forstå og bruke dagens programvare. Denne informasjonen må åpnes opp og standardiseres, slik at den blir tilgjengelig og forståelige for alle, sier han. >>
Håvard Vasshaug–For meg har BIM samme positive effekt som da vi for mange år siden utviklet hammer og sag. De verktøyene gjorde oss mer effektive.
–Det er altfor sjeldent med digitale byggeplasser. Selv om tegningen kan være flyttet over på et nettbrett, er det fortsatt snakk om linjer og skravur. Ofte skrives tegningene ut på papir. Det er meningsløst.
Ikke automatisk bedre arkitektoniske løsninger
BIM effektiviserer planleggings- og designprosessen. Det er positivt, for da kan datamaskinen ta seg av de kjedelige oppgavene, og mennesket ta de interessante og kreative. Men bruk av BIM betyr ikke nødvendigvis at prosjektets arkitektoniske løsninger blir bedre. Det kommer helt an på hvordan man bruker tiden man sparer inn. Denne innsparte tiden kan brukes på samme prosjekt, men kan også brukes til å jobbe med enda flere prosjekt enn før.
– Hvis det blir færre timer til prosjektet, blir det ikke tid til bedre arkitektur og design, sier han.
BIM passer for mer enn nybygg
Starten for BIM lå i de prosjekterende fagene. Deretter er BIM så smått begynt å vinne innpass på digitale byggeplasser. Byggenæringen pekes ofte på som en miljøversting. Da tenker mange at digital
innovasjon er en viktig nøkkel til å bygge mer med mindre ressurser. Men så lenge BIM fortsatt forbeholdes nokså marginale miljø, blir det vanskelig å få til.
– Mer tilgjengelig og standardisert informasjon ville fremmet innovasjon og gitt mer bærekraftige prosjekt, sier han.
BIM brukes mye til å designe og tegne nye bygg. Vasshaug mener BIM egner seg like godt til rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.
– Med laserskanning og punktskyer er det blitt mye mer effektivt å dokumentere eksisterende bygg, sier han.
Når det gjelder digital forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygg, er dette ifølge Vasshaug i liten grad tatt i bruk.
– Men de fleste offentlige byggherrer har strategi for FDVU. Ikke minst i forhold til U-en, med redesign av eldre bygg. Vi har ikke mange suksesshistorier å vise til ennå, men her tror jeg det vil skje kjempe mye de neste årene, sier Vasshaug. /
– Det krever mye opplæring for å forstå og bruke dagens programvare. Denne informasjonen må åpnes opp og standardiseres, slik at den blir tilgjengelig og forståelige for alle.
Håvard Vasshaug
• BIM-tekniker anlegg infrastruktur
• BIM-tekniker anlegg infrastruktur
• BIM-tekniker konstruksjon
• BIM-tekniker konstruksjon
• BIM-tekniker installasjon
• BIM-tekniker installasjon
DITT VALG FOR FREMTIDEN!
Du søker til våre fagskoleutdanninger i Samordna opptak. Husk søknadsfristen: 15.april
Sirkulær økonomi, med økt ombruk av bygg og byggematerialer, må til skal byggebransjen redusere klimagassavtrykket enda mer. Digitale løsninger må etableres for å realisere et velfungerende bruktmarked.
Etter som fossile brensler er byttet ut med fossilfrie alternativ, er direkte utslipp fra forbrenning direkte på eiendommene mer eller mindre faset ut. Hvis bygningene skal bedre sine klimagassregnskap ytterligere, må utslippsreduksjonen skje utenfor bygget.
– Det er spesielt produksjon av byggematerialer, men også utslipp fra maskiner og utstyr på byggeplassene, som er vesentlige utslippskilder, sier Lars Petter Bingh, avdelingsdirektør for miljø og klima hos Statsbygg.
Ofte bedre å bevare enn å bygge nytt
En enkel sirkulær løsning er å bruke den allerede eksisterende bygningsmassen til nye formål, i stedet for å rive og bygge nytt. Å oppgradere denne eldre bygningsmassen, slik at den får mer energieffektiv bygningskropp og ny energiforsyning, er en enkel klimavennlig løsning.
Graden av sirkularitet øker enda mer hvis eksisterende materialer og komponenter, som fortsatt er funksjonelle, tas vare på etter at de er demontert. I stedet for å kaste panel, fliser og lysarmatur, kan dette selges eller gis bort, hvis man ikke skal ombruke det i nye prosjekt selv. Dette gjør Statsbygg når de rehabiliterer Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda.
– Der har ombrukskartlegging ledet til ombruk av en rekke deler av bygningen, og vi solgte eller ga bort bygningskomponenter som vi ikke hadde bruk for selv, sier Bingh.
Kaster for mye
Ombruk av brukte materialer reduserer behovet for å produsere nytt. Det betyr mindre ressursbruk, og mindre klimagassutslipp. Samtidig kan eldre, men fortsatt brukbare materialer tilføre det nye prosjektet en touch av «sjel».
– Ombruk vil aldri kunne erstatte nye byggematerialer, men hypotesen er at det kastes altfor mye som kunne vært brukt videre. Statsbyggs funn ved Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda, bekrefter dette. Dersom vi systematisk demonterer skånsomt for at andre bygninger kan benytte dette til ombruk, kan vi redusere avfallet betydelig, sier han.
Digitalisering bidrar til bedret klimaregnskap
Hvis brukte bygningsmaterialer og komponenter skal demonteres, lagres og klargjøres for ny bruk, er digitalisering helt essensielt for at dette ikke skal bli logistikkmessig fullstendig uoversiktlig. Det må finnes oversikt over hvilkematerialer som inngår i en bygning, og hvordan de ulike komponentene er montert og innfestet. Gode markedsplasser for kjøp og salg av materialene som er i så god stand at de kan brukes på ny, må tas i bruk.
Ifølge Bingh vil digitalisering også bidra til å redusere klimagassutslippene.
– Verktøy som gir god styring med klimagassutslippene i prosjektet er viktig for å lykkes med å gjennomføre ambisjonsnivået et gitt prosjekt opererer med, sier han. >>
– Ombrukskartlegging har ledet til ombruk av en rekke deler av bygningen, og vi solgte eller ga bort bygningskomponenter som vi ikke hadde bruk for selv.
Disse verktøyene må vise klimaeffektene som prosjekterings- og innkjøpsvalgene man tar, får.
Ikke fasit på økonomisk konsekvens Mange i byggebransjen ønsker å bedre klimagassregnskapet for sine bygg. Skal det være realistisk må prosjektene
gå i pluss. Bingh har ikke noe endelig svar for hvordan økt innslag av sirkulær økonomi i byggebransjen kommer til å slå ut i kroner og øre. De erfaringene han har sett så langt, er at man på bygningskomponentnivå sparer penger på å få en brukt byggevare i stedet for en ny. Samtidig øker kostnadene med >>
det manuelle arbeidet som demontering og montering av brukte byggematerialer krever.
– Utfordringen blir å få dette til å gå i balanse. Økt volum vil sannsynligvis redusere kostnaden ved arbeidet per enhet. Økt innslag av automatisering i arbeidsmetoder vil også bidra til at det økonomiske regnestykket kommer ut i pluss, tror han.
Trenger økt kompetanse Byggebransjen bytter allerede ut maskiner og utstyr fra fossile til fossilfrie varianter. Den utviklingen mener Bingh bør fortsette. Samtidig må byggene bli mer gjerrige i energibruken.
– Full energioppgradering ved rehabilitering av eksisterende bygg, er viktig for å utløse potensialet for energieffektivisering som ligger i bransjen, sier han.
Byggene bør også i større grad produsere energi selv. Et eksempel på det er nybygget K2 som er del av Høgskulen på Vestlandet i Bergen. Ved hjelp av solceller på taket produserer det mer energi enn bygget trenger til egen drift. – Bygget ble oppført med lavt klimaavtrykk og oppnådde BREEAMexcellent-sertifisering, sier han.
Kompetanse et sentralt. God planlegging må til for å sikre at man tar i bruk de rette tiltakene som sikrer at dette bygget holder seg innenfor sitt laveste mulige nivå for klimagassutslipp. Det spenner fra materialvalg i konstruksjonen, mengde materialer brukt, utførelse under selve byggeprosessen, til detaljer som dimensjonering av ventilasjonsanlegg og mengde gulvbelegg. For å nevne noe. – Material- og konstruksjonsvalgene man tar for de ulike delene av bygningen, er avgjørende for om bygningen får et lavt klimagassavtrykk, sier han. /
Det var tilfeldig at Josefine Selj endte opp med solenergi. Men nå synes hun sol er den fornybare energikilden med flest fordeler. – Skal du bygge ut mer kraftproduksjon er det ingen alternativer som har færre ulemper, sier hun.
Historien til avdelingslederen for Solkraftsystemer på Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller i Lillestrøm, startet imidlertid litt lenger nord. Hun var odelsjente til en bondegård med campingplass i Søndre Land. Men drømmen var aldri å overta ansvaret for korn og campinggjester. I stedet var det den glitrende stjernehimmelen over Opplandsbygda som fascinerte.
– Jeg har alltid vært interessert i miljø, så da jeg skulle velge studieretning, stod valget mellom astrofysikk og fornybar energi. Den faglige nysgjerrigheten for det som er ute i verdensrommet vant, sier hun.
På Universitetet i Oslo tok hun mastergrad i astrofysikk, etterfulgt av en doktorgrad i fysikk innen elektronikk i 2011.
– Som fysiker er det ikke mange jobber å velge blant i Søndre Land, så det var aldri aktuelt å vende hjem, sier hun.
Ble forsker på IFE
Etter endt studietid, ble IFE i Lillestrøm hennes arbeidsplass. Her har hun hatt flere stillinger og roller, inkludert et utvekslingsopphold hos National Renewable Energy Laboratory i Denver Colorado.
Mens astrofysikken vant utdanningsvalget, vant miljøet yrkesvalget siden hun i dag jobber med fornybar energiproduksjon. Eller, kanskje er det riktigere å si at de deler seieren siden vår nærmeste stjerne dominerer arbeidsdagen. Solenergi, godt hjulpet av galopperende strømpriser, er blitt mye mer populært.
Kun fordeler med solkraft på tak – Spesielt solkraft oppe på tak er bra. Her er det kun vinn-vinn. Det er ingen grunn til at det ikke skal være solceller oppe på alle tak. Hvorfor skal så mye areal stå ledig når det egner seg godt til dobbel bruk? Med solceller på tak unngår vi naturinngrep i urørte områder, sier hun engasjert.
Norge har historisk sett hatt mer enn nok billig strøm. Vannkraft, og etter hvert vindkraft, sørget for lys i lampa og varme i ovnen. Solkraft stod i skyggen av både vannet og vinden. Det er strømpriskrisen, og behovet for rask utbygging av konfliktfri kraft, som trekker sola frem i rampelyset.
Frem til omtrent 2020 har de som har investert i solceller på egne tak, stort sett vært idealistiske privatpersoner, eller større næringsaktører som sikter mot bærekraftig drift og bedre miljøsertifisering. I dag er solceller lønnsomt på de fleste tak. Privatpersoner har lite å tjene på å lagre overskuddstrøm på batteri, det er mer lønnsomt å sende den ut på nettet. Bedriftene derimot, kan lagre den egenproduserte strømmen til bruk for å jevne ut dyre effekttopper.
Selj er blant de etterhvert mange huseierne som har tittet opp på eget tak, for å finne en løsning til å redusere svulmende strømregninger. Det er et år siden hun og samboeren kjøpte hus. Kontrakt for installering av solceller ble nylig signert, og hun håper de er på plass i mars. Selv er hun mest begeistret for integrerte solceller, men valgte likevel å gå for et ordinært anlegg. >>
– Spesielt solkraft oppe på tak er bra. Her er det kun vinn-vinn. Det er ingen grunn til at det ikke skal være solceller oppe på alle tak. Hvorfor skalså mye areal stå ledig når det egner seg godt til dobbel bruk?
Josefine Selj– Jeg skulle gjerne hatt sunstyle. De er lekre, men det ble for dyrt til et tak på 300 kvadratmeter, sier hun.
Bør ha bygningsintegrerte solceller i nybygg
Hun er opptatt av estetikk og mener nye bygg bør ha bygningsintegrerte solceller.
– Skal vi ha solceller på så mange bygg som vi bør, må vi samtidig ta vare på arkitektur og estetikk, sier hun.
Bygningsintegrerte solceller kommer i ulike former og farger og kan bidra til vakker arkitektur. Selj har sett mange eksempler på det, blant annet skolebygg, kontorbygget Solsmaragden i Drammen, og Operaen i Oslo.
Integrerte solceller på taket fordyrer bygget siden takpappen og taksteinen de skal erstatte, er rimelige. Det samme gjelder ikke i fasadene. Fasadematerialene som bygningsintegrerte solceller skal erstatte, er mer kostbare.
– Jeg håper på at vi får enda billigere bygningsintegrerte solceller til både nybygg og renovasjonsprosjekt, sier hun.
Fordel å jevne ut produksjonen av solstrøm
I Norge oppnås størst strømproduksjon fra sørvendte solceller montert i en vinkel på 30 grader. Taket på Selj sitt hus vender mot øst.
– Anlegget vårt får en effekt på 12 kilowattpeak. For et ideelt plassert anlegg i Sør-Norge kan man gange med 1 000 for å få cirka antall produserte kilowattime, men siden vårt tak vender mot øst blir produksjonen noe mindre.
Selv om hennes solcelletak vil produsere mindre enn det som er mulig å få til i Lillestrøm, er det samfunnsmessig gunstig at ikke alle lar solcellene sine vende mot sør i 30 graders vinkel. Med solcelleanlegg vendt mot øst og vest, og ved å kle byggenes yttervegger med solceller, spres solkraftproduksjonen jevnere ut i løpet av døgnet og året. Ikke minst er solceller på vegger gunstig, siden de produserer mer strøm om vinteren når sola står lavt på himmelen.
– Utenom i desember og januar, produseres det godt med solkraft også om vinteren i Norge, sier Selj.
Liten forskjell mellom øst og vest
En grunn til det, er at solceller liker kulde. Jo varmere det blir, jo mindre effektive blir solcellene. I snitt synker effektiviteten med 0,4 prosent relativt per grad. Kalde soldager i mars, med gjenskinn fra snø på bakken, gir gode forhold for
solstrøm. Det kan komme godt med i vårknipen før nedtappa vannmagasin fylles med smeltevann.
Men selv om effektiviteten øker i kulden, er det likevel styrken til solinnstrålingen som har størst effekt. Derfor yter solceller i Spania mer enn i Norge, uansett om det er mye varmere der. Det samme gjelder internt i Norge. Breddegraden har mest å si. Jo lenger sør jo bedre, selv om lokalt klima også spiller inn. Solceller på fjellet produserer bra. Og til tross for mer regnvær, er forskjellen mellom Vestlandet og Østlandet ikke veldig stor.
– Solcellene produserer strøm selv om det er skyet, selv om de yter litt mindre når det er gråvær, sier hun.
Og til tross for breddegrad med mørketid: Det er solceller på Svalbard.
– Det er skjev produksjon, men når det er sol om sommeren, er det høy produksjon av strøm, slår hun fast.
Ønsker norsk solcelleindustri Mye av verdens solcelleproduksjon foregår i Østen. Ikke minst i Kina. Selj ønsker norsk produksjon av solceller. Om ikke annet i Europa. At politikerne etablerer regelverk som gir incentiv
til å bygge opp norsk solcelleindustri, står høyt oppe på Selj sin ønskeliste over tiltak som kan bedre vilkårene for norsk solkraft.
– Det ville gitt bedre oversikt over produksjonskjeden. Det ville også vært en fordel i forhold til norsk byggeskikk, da en norsk solcelleprodusent kunne tatt hensyn til norske byggestandarder. Dette ville forenklet planleggingsprosessen med å etablere solcelleanlegg på byggene, sier hun.
Nå som beslutningstakere i politikken har fått øynene opp for solkraft, sist med Energikommisjonens rapport >>
NOU 2023: 3 «Mer av alt - raskere», håper hun på flere ordninger som støtter opp under solkraften.
Et annet punkt på ønskelisten hennes, er gode støtteordninger som stimulerer til økt bruk av bygningsintegrerte solceller.
Mangler montører, ikke solceller Verden mangler ikke solceller. Selv om interessen har eksplodert i Norge, er solcelleanlegg gammelt nytt i utlandet. Teknologien er moden, og produksjonen holder stort sett tritt med etterspørselen. Covid skapte logistiske problemer og mangel på komponenter, men ifølge Selj skal disse problemene nå være løst, slik at prisen på solceller fortsatt kan synke.
Bakkemonterte solkraftparker er allerede den billigste energiformen på verdensbasis. NVE har godkjent de første konsesjonssøknadene til solkraftparker i Norge, og har enda flere til behandling. Foreløpig planlegges alle disse etablert på Øst- og Sørlandet.
– Det spås at bakkemontert solkraft blir den nestbilligste energiformen i Norge etter vindkraft på land. Slik er det allerede blitt i Sverige. Men den store fordelen med solkraft på bygg, er at mer bærekraftig enn det får du det ikke, slår hun fast.
Det er altså ikke mangel på solceller i Norge. På grunn av strømprisen er det heller ikke mangel på tak. Det som det er manko på, er installatører til å sette opp solcelleanleggene, som privatpersoner, bedrifter og offentlige etater vil ha.
– Byggenæringen må adressere problemet med å installere solceller.
Det er et stort potensial i å forenkle planleggingen for installering av solkraftanlegg. Å montere standardiserte moduler på flate tak, går rimelig greit. Det er når solceller skal integreres som del av byggets estetikk, at det er mye å hente på å strømlinjeforme prosjekterings- og planleggingsfasen, sier hun.
Kan snart produsere egen solkraft Selv har avdelingslederen for Solkraftsystemer nok av prosjekt å planlegge i hverdagen. Med to biologiske barn og tre bonusbarn, alle hjemmeboende i alderen 9-18 år, samt en attpåklatt i magen som snart melder sin ankomst til verden, har hun som runder førti i mars, lite tid til fritidssysler.
– Vi er mange, så vi trenger et stort hus. Dermed går det mye i husprosjekt. Og med et hus som er like gammelt som meg, trenger det vedlikehold, sier hun og ler.
Samtidig som boligen pusses opp for å huse en familie på åtte, får hun presset inn tid til å vedlikeholde egen kropp. Da går det i crossfit året rundt, løping i sommerhalvåret og skigåing i vinterhalvåret.
Og snart, når attpåklatten har flyttet inn, kan avdelingslederen for Solkraftsystemer hos IFE varme tåteflasker, og vaske babyklær ved hjelp av egenprodusert solstrøm fra taket over hodet hennes. Uten at solcellene står i veien for noe som helst.
– Det er en myte at det ikke er vits med solceller i Norge, avslutter hun. /
– Utenom i desember og januar, produseres det godt med solkraft også om vinteren i Norge.
I furuskogen ved Magnor i Eidskog ligger The Plus, den nye fabrikken til utemøbelprodusenten Vestre. At målsetningen har vært å forene industri, klima og natur er tydelig.
Trestammene står bare noen meter fra fabrikkveggene, og mellom plantene på taket er det 888 solcellepaneler. Det uvanlige arrangementet av paneler er bestemt av arkitekten sammen med Solcellespesialisten, slik at det skal se ut som om de ligger spredt rundt i gresset.
Hele ZEB-laboratoriet i Trondheim er kledd i bygningsintegrerte solceller. Pergolaen i front skal brukes til å teste nye typer solcellemoduler.
– Mange tror at man ikke kan ha solceller på grønne tak, men det går helt fint, sier prosjektleder i Solcellespesialisten, Siri Øvrewall.
– Vi har monitoreringsutstyr på prosjektet, slik at vi kan vurdere strømproduksjonen opp mot målsetningen. Ligger produksjonen under, vil det mest sannsynlig være på grunn av vegetasjonen, sier hun.
På The Plus har vaktmesteren uansett faste rutiner for å klippe gresset rundt panelene, siden de står bare 15-20 cm over taket.
– Det er et veldig spesielt bygg, og et et veldig spennende prosjekt å jobbe med, sier Siri Øvrewall i Solcellespesialisten om The Plus.
LAVERE TEMPERATUR, MER EFFEKTIVE SOLCELLER
Faktisk kan grønne tak være en fordel, siden de ikke blir like varme som tradisjonelle flate industritak. Det er gunstig for solcellenes effektivitet, som øker 0,4 prosent for hver grad temperaturen synker.
– Å ha solceller på grønne tak er ikke noe problem, enten de installeres samtidig med etableringen av det grønne taket eller mange år etterpå, slår Øvrewall fast.
Oppe på taket treffer vi Lasse Nilsson, som er produksjonssjef ved fabrikken.
der for å drive ut fukt. Så skal det kjøles ned til 40 grader før lakkeringen, og da blir det mye restenergi fra produktene.
ed NTNU på Gløshaugen i Trondheim alle fasader, tak og på pergola. en mye jevnere produksjonskurve gjennom dagen,
Montørene fra Solcellespesialisten har jobbet side om side med anleggsgartnerne fra Mattak. Det er lagt skinner over hele taket, men de er dekket med jord der det ikke er solceller.
– Vi har laget et sammenhengende system av skinner for å slippe å bruke ekstra ballast. Det er vekten av jorden som holder anlegget nede. Sammen med Mattak beregnet vi hvor tykt jordlag som måtte til, forklarer Øvrewall.
For å unngå skygge fra planter sier Øvrewall at man enten bør bygge panelene litt opp, eller at man legger inn rutiner for å holde vegetasjonen nede.
Her er det ingen høye gjerder og låste porter. Her kan du gå tur i skogen og samtidig titte inn på produksjonen gjennom vinduene.
– Beregnet produksjon på solcelleanlegget er 250.000 kWh i året, og det ligger vi an til å nå. I tillegg har vi bergvarme, forteller han.
Brønnparken består av 17 hull, og det er installert to varmepumper som produserer varme og to som produserer kjøling. For i tillegg til komfortkjøling av bygget, er det behov for kjøling i lakkeringsprosessen, som er den mest energikrevende delen av produksjonen.
– Det er et veldig komplisert integrert system med oppvarmingssystemet til bygget og prosessen i lakkeringsverkstedet.
Før lakkering varmes godset opp til 200 gra-
– Denne energien gjenvinner vi med et ekstra sett varmevekslere i ventilasjonsaggregatene, og via retur på kjøleanlegget føres varmen tilbake til energisentralen. I sentralen løfter varmepumpene energien til et høyere temperaturnivå, slik at vi kan utnytte varmen andre steder i bygget. Har vi ikke bruk for denne varmen i øyeblikket, kan vi isteden føre den til brønnparken og lagre den der til bruk på et senere tidspunkt, forklarer Nilsson.
Nå er fabrikken inne i sitt første år med prøvedrift, og det jobbes kontinuerlig med å høste erfaringer og optimalisere systemene.
– Det har blitt et veldig innbydende sted å jobbe. Industrien trenger jo ikke å være grå bygninger uten vinduer, omgitt av høye gjerder, avslutter produksjonssjefen.
Fritzøe Engros’ prosjektavdeling bistår deg som jobber med byggeprosjekter eller som trenger mer informasjon om innovative byggematerialer. Vi tilbyr et bredt spekter av sertifiserte produkter under sertifiseringsorganer som FSC, PEFC og Svanen, i tillegg til produkter som egner seg for bruk i BREEAM-bygg.
Med vår produktkunnskap og spesialkompetanse innen dokumentasjon og miljøsertifisering, veileder vi deg gjennom hele prosessen fra valg av materiale til utførelse. Som et bindeledd mellom arkitekt, entreprenør og forhandler er vi opptatte av å skape et samspill som åpner for nye muligheter innen arkitektur og nærmiljø, som resulterer i varige bygg rustet for fremtiden.
Hvordan forvandle en gammel kornsilo til et moderne kunstmuseum?
Det har Magnus Wåge i Mesters Wåge Arquitectes fått bryne seg på.
I 2016 ble det lyst ut arkitektkonkurranse i forbindelse med ombygging av en gammel kornsilo på Odderøya i Kristiansand. Siloen skal bli et morderne kunstmuseum og blant annet huse samlingen til Nicolai Tangen og Sørlandet Kunstmuseums faste samlinger.
Daglig leder Magnus Wåge i Mestres Wåge Arquitectes, som vant konkurransen sammen med Mendoza Partida og BAX, forteller at siloen var designet av Korsmo og Aarsland arkitekter. De var ledende funksjonalistarkitekter, og bygget vakte oppsikt da det stod klart i 1935, særlig på grunn av glideforskalingsteknikken på sylindrene.
Silosal
Men hvordan gjøre om en gammel kornsilo til kunstmuseum? Hvilke grep måtte arkitektene gjøre? Hvilke løsninger er valgt?
– Selve kornsiloene var, etter vår vurdering, ikke lett å bruke til utstilling, på grunn av dimensjon og akustikk. Vi bestemte oss derfor for å benytte siloen som en sentral skulptur og legge museet og utstillingsrommene i tilknytning til det, sier Wåge.
Løsningen ble å fjerne den nedre delen av sylindrene, et teknisk svært krevende arbeid, med mye betongskjæring. Entreprenør Kruse og Smith har, sammen med ingeniører, sydd inn et nytt bjelkelag som er etterspent. Silosalen er 220 kvadratmeter og blir som et plaza for prosjektet. Derfra ser man rett opp i silosylindrene. Det er altså gjort en stor, konstruktiv endring i bygget. >>
– Kunsten som skal inn i Kunstsiloen skal tåle å stå sammen med en mer karaktersterk geometri.
Magnus Wåge
– Fjerning av nedre del av sylindrene gjør at vertikale krefter må føres ut og ned i yttervegg. De gjenværende sylindrene som henger over silosalen må fungere som en bjelke. «Sylinderbjelken» bindes sammen av to operasjoner: et retikulært etterspent bjelkelag som er flettet inn i bunnen av gjenværende sylindre og et nytt betongdekke i toppen av sylindrene, som i hovedsak tar trykkrefter. Disse operasjonene har krevd virtuose betongarbeider.
Glasstak
Øverst i tre av sylindrene er det glasstak, som slipper dagslyset inn. Én av sylindrene har fått vindeltrapp. Sylindrene er 38 m høye i yttervegg. 19,6 meter av den nederste delen er skåret vekk for å skape silosalen. Kun deler av yttervegg gjenstår her.
– Det mest utfordrende har vært å få de strukturelle endringene i siloen til å >>
bli en del av uttrykket. Gammel og ny konstruksjon blir en del av det nye uttrykket i bygget, og konstruksjonen er en del av arkitekturen. Vi har bevart strukturen i den gamle betongen på innsiden i bygget, noe som gir følelse av historien til bygningen, og knytter ny og gammel tid sammen, sier Wåge.
Utstillingsrom
Arkitektene har jobbet for å lage godt flyt for publikum, og stilt høye krav til belysning og akustikk. Utstillingslokalene ligger over fire etasjer, med sju-åtte rom i hver etasje.
– Mange typer kunst ønsker diskrete rom, og skal ikke konkurrere med omgivelsene. Skulpturen eller kunsten skal være i sentrum. Kunsten som skal inn i Kunstsiloen skal tåle å stå sammen med en mer karaktersterk geometri.
Spesialdesign
Det mest innovative grepet i prosjektet er fjerningen av deler av sylindrene. Det åpner for ny bruk og opplevelse av siloen.
– Ellers har vi kost oss med blant annet spesialdesignede ekstruderte aluminiumsprofil i fasade og andre nytolkninger av materialer vi kan knytte til den industrielle historikken. Vi har jobbet mye med å uttrykke forholdet mellom enkle, rasjonelle utstillingsrom og den geometrisk spennende siloen. Dette er kjernen i arkitekturen her.
Der sylindrene er skåret av er det kommet på plass et nytt avstivningslag. Oppå bygget blir det eventareal for ulike arrangement.
– Vi har lagt vekt på å bruke materialer som står i relasjon til byggets historie. I selve siloen er original, glideforskalet betong bevart på innsiden. Nye støttekonstruksjoner til siloen er utført i betong som også blir eksponert i interiøret. Sammenflettingen av ny og gammel betong blir synlig og får fram fortellingen om ombyggingen fra kornsilo til kunstsilo. I eksteriør er det valgt å bruke forblendingsvegger av tynnpusset tegl slik det var på det opprinnelige lagerbygget. Det nye tilbygget på østsiden er kledd i en spesialdesignet bølgefasade i natureloksert aluminium. /
– Vi har jobbet mye med å uttrykke forholdet mellom enkle,rasjonelle utstillingsrom og den geometrisk spennende siloen. Dette er kjernen i arkitekturen her.Magnus Wåge Magnus Wåge. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Fleksibilitet & designfrihet
Halvert monteringstid
60 års garanti
100 % ombrukbar 100 % resirkulerbar
Dimensjonert for all slags vær
Vinner av Nyskaperprisen 2022, Bærekraftprisen 2022 og Handlekraftprisen 2023
Et fleksibelt festesystem for fasadeplater som gir deg utallige designmuligheter. Systemet håndterer mange typer fasadeplater, kan brukes på alle typer bygg, og gir deg mulighet til å leke med farger og former for å skape en unik identitet les mer på www.spilka-sbs.com/no/fixade
En Daloc Sikkerhetsdør stopper ikke bare lyden av glade hundebjeff. Den beskytter også mot tyver og flammer, matlukt og brannrøyk. Døren har et unikt design som gjør at den holder svært lenge uten å miste sine beskyttende egenskaper. En trygg investering for deg og prosjektene dine – og for alle som får bo bak døren.
Les mer om den ultimate leilighetsdøren på daloc.no
TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD ILLUSTRASJONER HAPTIC ARCHITECTS AND PIR2Tårnkvartalet blir mer enn en skole. Ved å legge til rette for ulike publikumsfunksjoner, skal kvartalet skape liv på Fornebu også om kvelder og i helgene.
– Jeg er særlig glad for at vi vant med et byplangrep som vokste ut fra et sterk ønske om å styrke og utvide det eksisterende og levende kulturkvartalet rundt det gamle flytårnet, sier Philip Stensrud, fagleder arkitektur hos Pir II Oslo.
Sammen med Haptic Oslo, vant arkitektkontoret Bærum kommune sin konkurranse for det nye skole- og nærmiljøsenteret som skal fylle et kvartal på den nedlagte hovedflyplassen på Fornebu.
Vil skape urbant folkeliv
Tårnkvartalet skal bygges vis-à-vis det gamle flytårnet. Det skal bestå av to bygg. Sentralhallens hovedfunksjon blir å være skole for 900 elever. Men ikke bare skole. Her blir det også plass til nytt folkebibliotek, helsestasjon, kafé og kultursaler. Disse publikumsfunksjonene, som skal være til for Fornebus tusenvis av nye innbyggere, legges til førsteetasjen ut mot gater og uteareal. Folk skal inviteres inn ved at fristende innhold eksponeres mot de som går forbi.
Sportshallen ved siden av, får innendørs idrettsfasiliteter og fotballbane med kunstgress på taket.
Stensrud håper at Tårnkvartalet kan få litt av den samme effekten på folkelivet på Fornebu, som nye Deichman fikk for Bjørvika i Oslo.
– Det viktigste er at Tårnkvartalet blir et åpent og kjært bygg, som både naboer og andre besøkende tar i bruk, sier han. >>
Ifølge Scott Doig, faglig leder i Haptic Oslo, er det et bevisst valg at kulturarenaer og folkebibliotek legges på bakkeplan med innganger direkte fra gateplan.
– Det gjør ikke bare for at folk kan bruke disse fasilitetene på kveldstid eller i helgene, det gir også aktivitet og urbant liv til gatene rundt, sier Doig.
En forutsetning for urbant uteliv, er å gi det armslag. For å få til det, opprettes flere torg og aktivitetsområder rundt de to byggene. Disse uterommene kan brukes til idrett eller knyttes opp mot kulturarrangement inne i Tårnkvartalet.
Legger til rette for fremtidig ombruk
Målet er at Tårnkvartalet skal sette nye miljøstandarder for skolearkitektur. Det er en hårete ambisjon. For at det ikke skal forbli fine ord i et prospekt, ønsker Stensrud og Doig å gå litt lenger enn å «kun» fokusere på bærekraftig materialbruk og energiforbruk.
For å styrke grønnfargen i Tårnkvartalet, vil de ta ut potensialet som ligger i å utnytte bebygget areal mer enn det som er vanlig å gjøre i dag. At et skolebygg har flere funksjoner, er for så vidt ikke noe nytt. Det er ikke uvanlig at en >>
kommunes folkebibliotek er samlokalisert med et skolebibliotek. Det de to arkitektene ønsker å oppnå med Tårnkvartalet, er å legge bedre til rette for tilsvarende samlokaliseringer allerede før bygget er påbegynt.
– Vi har jobbet mye med å få til en planløsning som legger til rette for at samlokaliseringen også gir økt sambruk og merbruk av arealene. Vi har blant annet plassert verksteder og andre sentrale undervisningsrom, slik at de lettere kan brukes utenom skoletid, sier Stensrud.
Det legges også til rette for at bygget enkelt kan få nytt fremtidig innhold. Både Sentralhallen og Sportshallen utformes med tanke på ombruk. Korte og regelmessige akseavstander, stram og ryddig utforming, og modulbasert organisering, skal forenkle planleggingen for potensielt framtidig ombruk av lokalene.
Kompakt bygg med store takhager Sentralhallen får en stor og iøynefallende glassfasade mot nord, med et stort urbant uterom som naturlig samlingsplass. Det fem etasjer høye skolebygget får også et særpreget, nærmest pyramidelignende utseende inspirert av hangar og fabrikkonstruksjoner, der tre av etasjene med klasserom og lærerværelser er trukket inn. Det skaper tre store takhager rundt hver etasje som vender mot øst, sør og vest. Elever og lærere som ikke går ned til skolegården, vil oppholde seg på torget foran sørfasaden, eller vil spille sandvolleyball eller baskeball på aktivitetsområdet som vender mot Nansenparken, kan nyte frisk luft og god utsikt over Fornebulandet fra disse tre takhagene. Samtidig kan takarealet brukes til fordrøyning av regnvann og produksjon av solenergi. >>
– Solcelleanlegg på takflater kan kombineres med intensive grønne tak for å kombinere overvannshåndtering og energiproduksjon, sier Stensrud. Bygningsvolumet er kompakt. Det reduserer overflatearelet, og med det behovet for oppvarming eller kjøling. Samtidig sørger den store glassfasaden, samt vindu midt på taket, for at dagslys når inn i bygningskroppen.
Bygges på sokkel av gjenbrukt tegl
For å sikre bærekraftig utbygging, legges det vekt på at byggematerialene helst skal være gjenbruksmaterialer.
– Materialitet er en stor del av hvordan vi reduserer byggets karbonavtrykk. Vi ønsker at gjenbrukte materialer og element er førstevalget. For eksempel vil
sokkelen som skal bestå av gjenbrukt tegl, ikke bare redusere energiforbruket, men også knytte det nye bygget opp mot dets historiske naboer i flytårnet, sier Doig.
Oppå basen av rød tegl, skal de etasjene som er trukket inn utføres i lettere materialer.
– Der det ikke er mulig å få tak i gjenbrukbare materialer, ønsker vi å bruke materialer som er produsert mest mulig miljøvennlig, fortsetter Doig.
Ferdig om fire år
Foreløpig finnes Tårnkvartalet kun på tegnebrettet. Grunnarbeidene skal etter planen starte i fjerde kvartal 2024. De to byggene skal stå klart til å ta i mot elever, lærere, bibliotekbrukere og andre som bor på eller besøker Fornebu, i 2027. /
– Der det ikke er mulig å få tak i gjenbrukbare materialer, ønsker vi å bruke materialer som er produsert mest mulig miljøvennlig.
Scott Doig
Astrup AS: Tel: 22 79 15 00, Postboks 8 Haugenstua, N-0915 Oslo, Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo, E-post: astrup@astrup.no, www.astrup.no
Salgskontor: Oslo 22 79 15 00, Skien 48 99 88 95, Stavanger 51 32 51 80, Bergen 55 50 61 80, Ålesund 70 15 36 60, Trondheim 92 67 96 05
Nordic Products serien fra Aurubis har hele 15 forskjellige overflatefinisher, og kan leveres både som plater og coil.
• Vi lagerfører Nordic Standard, Nordic Brown og Nordic Green
Traditional
• Plater fra 0,7–5 mm i 1000 × 2000 mm
• Coil 0,7 mm i 570/670/1000 mm bredde
• Kort leveringstid fra verk
Fall fra høyder er en av de vanligste årsakene til skader og ulykker på arbeidsplassen, sørg for tilstrekkelig med fallsikringssystem!
Kontakt oss i dag!
God byutvikling, ifølge Eskild Rolstad, må tilfredsstille bærekraftskriteriene i tre dimensjoner: 1) økonomi; 2) klima-, energi- og materialkrav; og 3) heve kvaliteten på bymiljøet.
Eskild Rolstad er utviklingsdirektør i KLP Eiendom, hvor han har vært i over 15 år, de første fire som regiondirektør for Oslo. Hit kom han fra Aberdeen Property Investments, etter over fem år hos Bertel O. Steen Eiendom AS. Rolstad har også vært innom Skanska, Statnett og Multiconsult i sin karriere. Rolstad har Master både i finans og i bygg og konstruksjonsteknikk.
Som utviklingsdirektør er Rolstad blant annet involvert i prosjektet Oslo Horisont/ Postterminalen på knutepunktet Oslo S. I skrivende stund er prosjektet ute på høring, og endelig forslag skal sendes til politisk behandling før sommeren.
Allerede i 2010 begynte man å se på hvordan man kan best mulig utnytte en såpass viktig tomt.
– Da var det riving og å bygge nytt som var svaret, forteller Rolstad, og planer om å legge ny bussterminal på lokk over sporene.
– Når da bussterminalen forsvant og vi så at det var mulig å beholde eksisterende bygg, det var da det løsnet, forklarer han.
Viser at gjenbruk er mulig
– Er Oslo Horisont et forbilde i det grønne skiftet?
– Dette er jo en operasjonalisering av hva man snakker om innenfor hvordan vi er nødt å tenke fremover, og at man får til et kjempebra prosjekt, men med gjenbruk, svarer Rolstad, som tror prosjektet viser at det faktisk er mulig.
– Skikkelig ombruk er når du får brukt ting akkurat der de er og du slipper å ha en industri rundt det. Det viser seg at det er det som virkelig monner. Det får vi til her, slår han fast.
– Det er jo en ekstremt stor investering og det er jo ikke sånn at det er CO2-fritt,
for det er jo et svært byggeprosjekt. Det vi ombruker er betong- og stålkonstruksjonene, det er det som står igjen. Det er klart at det er om å gjøre å få til gode, moderne, robuste, fleksible arbeidsplasser i bygget, det er det vi snakker om her – mennesker som skal jobbe på knutepunktet.
Det er bærekraft i tre dimensjoner, og det må sånne prosjekter ha, mener Rolstad, der klima, energi og miljø er det ene aspektet.
– Vi skal jo revitalisere hele dette området med dette prosjektet, det vi kaller sosial bærekraft. Og så er det dette med økonomisk bærekraft, det må jo være lønnsomt, understreker han.
– Er bærekraftig eiendomsutvikling en viktig pådriver for byggebransjen?
– Dette kommer til å bli avgjørende for byggebransjen fremover, mener Rolstad bestemt.
– Det er behov for mye kvadratmeter med kontorer, og da er det jo her du skal bygge det, ikke sant, på et knutepukt som Oslo S – et sentrum for skinnegående kollektivtransport.
Det som skal komme ut i andre enden må være det beste: det beste næringsbygget, det beste kontorbygget som finnes, det er det overordnede målet som vi er nødt å svare på. For vi kan ikke – hvis vi begynner å bygge nå i 2024-2025 og står ferdig tett oppunder 2030 – sitte med et svært bygg som ikke er godt nok. Det må være fremtidens kontorlokaler, understreker han, hvor leietakerne ønsker å bli værende.
Rolstad viser til eksempler på totalrehabilitering av 10-15 år gamle bygg som er for dårlige.
– Det hadde vært en falitterklæring i dette prosjektet. Og da er man nødt >>
Eskild Rolstad– Skikkelig ombruk er når du får brukt ting akkurat der de er og du slipper å ha en industri rundt det. Det viser seg at det er det som virkelig monner.
– Vi ser for oss at vi drar med oss det grønne oppover begge tårnene, på terrasser og så videre, at vi planter trær og hengende busker også ut av både hotelltårnet og kontorbygget, slik at det blir et prosjekt med mye grønt.
til å være best, også innenfor robusthet og fleksibilitet, og man må kunne svare på fremtidens krav til arbeidsplasser.
Og da må jo bygget være effektivt.
Grønt tak for allmennheten
Opp fra eksisterende bygg skal det bygges to tårn, et kontorbygg og et hotell.
– Hotellet skaper liv og ikke minst øyne og ører på tidspunkter hvor det ikke er kontorer i drift. Det skaper trygghet i hele området på bakkeplan, sier Rolstad, og vil samtidig øke tryggheten på det 5000 kvadratmeter store grønne taket i 7. etasje.
Det ble også bestemt å gi bort toppetasjen i kontortårnet til et samfunnsnyttig formål i ti år. I en idéekonkurranse vant Norsk Friluftsliv og Syklistforeningen med konseptet «Allemannsrettens Hus», et informasjonssenter for friluftsliv.
I tillegg planlegges for et allment tilgjengelig grønt byrom på taket av eksisterende bebyggelse i nivå med 7. etasje.
– Hvorfor ikke gjøre det skikkelig grønt, som en bit av Nordmarka nede ved Oslo S, i et område hvor det faktisk ikke er noe grønt i det hele tatt, spør Rolstad.
Og tanken er å plante minst 80 trær av en viss størrelse, som også vil bidra til å forbedre luftkvaliteten i området.
– Hva med de nye tårnene?
– Det er også grønne tak der. Vi ser for oss at vi drar med oss det grønne oppover begge tårnene, på terrasser og så videre, at vi planter trær og hengende busker også ut av både hotelltårnet og kontorbygget, slik at det blir et prosjekt med mye grønt, forklarer Rolstad.
– Mens de 5000 kvadratmetrene på plan 7, det vil jo skikkelig monne.
FutureBuilt Zero
– Vi har ikke begynt å detaljprosjektere fasadene, annet enn at vi vet at det skal være et ekstremt tett og energigjerrig bygg i drift. Så det vil være gode klimavegger, sier Rolstad, og prosjektet skal bygges etter FutureBuilt Zero-standard.
– Vi ser på hele bygningens livsløp og da vil det jo være veldig strengt hvordan vi gjør fasadene også, forklarer han.
Fasadene skal ha mye solceller, enten inkorporert i glasset eller som egne paneler. Og tekniske anlegg og ventilasjon vil være det seneste på markedet for å sikre effektiv energibruk i drift.
Alle bygningsmaterialer skal håndplukkes. Ny betong skal være karbongjerrig, og for hotellbygget vurderes muligheten for massivtre. Høyhusene skal
sette en ny standard for lavt CO2 avtrykk i byggefasen.
– Blir det tid til annet?
– Utviklingen av dette prosjektet er bare en liten del av det jeg driver med, forklarer Rolstad, som leder den tekniske seksjonen i KLP Eiendom i Oslo med 54 medarbeidere fordelt på fire avdelinger: prosjektavdeling, utviklingsavdeling, driftsavdeling og miljø og vedlikeholdsavdeling.
– I tillegg har jeg fagansvar for store prosjekter på tvers av hele KLP Eiendoms konsern, som innebærer regionene våre i Stockholm, Trondheim og København.
– Men jeg driver jo ikke med dette her alene. Jeg har jo masse flinke folk.
Spiller hverandre gode – Hvor ser du de største utfordringene innen eiendomsutvikling?
– Det blir jo å utnytte ressursene maksimalt, tenker jeg, i tiden fremover, svarer Rolstad, spesielt med tanke på forventet befolkningsøkning i byene.
– Man må utnytte de mulighetene man har, både på boligsiden og næringssiden. Og da kan man ikke skusle vekk mulighetene, mener han, inkludert å bygge i høyden.
– Men det må være god utvikling, det må være høy arkitektonisk kvalitet. Så man må jo være kritisk.
– Og de største mulighetene?
– Det er mange muligheter. Det med riktig ressursbruk er veldig viktig, for kostnadene stiger veldig, påpeker Rolstad, så det er viktig å få ned byggekostnadene og være mer effektive.
– Og da er riktig materialbruk viktig, og det å ha en riktig utnyttelse, for de gode tomtene er en veldig begrenset ressurs. Og da må man hele tiden vurdere, hva skjer hvis vi legger på en etasje. >>
Men så går det en grense, mener Rolstad, og viser til Oslo Horisont.
– Vi har lagt oss på en høyde vi mener står seg riktig i forhold til de omkringliggende andre høyhusene. Og at det blir en slags familie som på en måte spiller hverandre gode, forklarer han.
Langtidsperspektiv
– Vi er jo kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap, slik at alt det vi driver med i KLP skal støtte opp under det og gi en god avkastning på pensjonskapitalen, sier Rolstad.
– Du får ærefrykt når du tenker på det ansvaret som det er, nettopp det å sørge for at disse menneskene får en god pensjon når den tiden kommer. Det gjør vi blant annet også ved å investere pensjonsmidler i eiendom på en langsiktig måte. Vi utvikler ikke noe som vi skal selge og få rask, kortsiktig gevinst. Vi skal eie og forvalte dette her i all fremtid, understreker han, og dermed kan man investere litt mer i kvalitet for å spare på vedlikehold over tid.
– Våre eiere har bestemt at pensjonskapitalen skal bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, og dette er jo fantastisk for en bevisst utvikler. Jeg tror det er en vinnersak i årene fremover.
– Du må trives siden du har vært der i over 15 år?
– Det har vært en fantastisk reise de 15 årene, aldri en kjedelig dag. Det er jo ups og downs på alle jobber, men jeg synes at jeg har vært veldig, veldig heldig, svarer Rolstad.
– Det har vært en helt eksplosiv vekst, og vi har kjøpt utrolig mye eiendom, vi har utviklet eiendom, og det er klart at det har knirket litt i sammenføyningene i båten til tider når vi må ansette mye folk, forteller han.
– Men vi har en veldig fin portefølje med eiendom og vi har en veldig fin gjeng med folk, understreker Rolstad.
– Folk trives i KLP mer enn andre steder, tror jeg. Og det er fordi de er stolte av å jobbe i KLP. Eierne våre er litt annerledes enn de andre eierne, og vi føler at vi jobber for en god sak. Og det, sammen med at vi har et godt arbeidsmiljø og spennende oppgaver, tenker jeg har mye å si.
Og når vi er så store som vi er, i Oslo, så er vi jo en markant deltaker i utviklingen og med på å sette retningen til Oslo. Og det er veldig inspirerende.
Glede i å skape gode opplevelser – Du har dobbel utdanning?
– Det med tverrfaglighet har vært veldig viktig for meg, forteller Rolstad.
Valget falt først på svivilingeniørutdannlse i Trondheim, deretter Handelshøyskolen i Bergen parallelt med jobb for å få ønsket bredde. Og med prosjektutvikling fikk han kombinert dette.
– At du har en fot i begge leire har vært en veldig styrke, mener han.
På fritiden tenker Rolstad best når han får renset tankene ute med å gå en tur på ski, jogge eller bare gå en tur.
Rolstad er opprinnelig fra Lillestrøm, men er bosatt i Osloområdet med samboer og tre barn som begynner å bli voksne. De er en aktiv familie som alltid har vært sterkt engasjert i ungenes aktiviteter. Repertoiret innebærer blant annet å være trener for fotball, langrenn og skiskyting.
– Som trener i barneidrett så er det jo gøy å se gleden i å skape gode opplevelser, forteller han.
Rolstad var opprinnelig fotballspiller, men har vært aktiv i skiskyttermiljøet i Oslo i snart 15 år. Etter hvert har hele familien begynt med skiskyting, og tvillingjentene på 20 er i dag skiskyttere på toppnivå. Det er nok ingen overraskelse at også her er far aktivt involvert. /
Etter at det ble standardisert en metode for klimagassberegninger fornybygg i 2018, ser det ut til at vi går i riktig retning mot visjonen til innovasjonsprogrammet FutureBuilt, om at det er mulig å utvikle den bærekraftige nullutslippsbyen. Spørsmålet er bare: Hvor langt er det igjen dit?
-Vi nærmer oss, konstaterer Eivind Selvig i Civitas.
Han var prosjektleder for www. klimagassregnskap.no – et forskningsprosjekt for Statsbygg. Målet var å utvikle en metode og modell for klimagassberegninger for hele livsløpet til en bygning. Den første modellversjonen ble lansert i 2007 og det kom hele fem versjoner som var fritt tilgjengelig for alle og som var i bruk frem til 2018-2019. Metoden og systematikken ble standardisert i 2018; Norsk Standard 3720 - et kommersielt verktøy i 2015. Statsbygg overlot videre vedlikehold ot utvikling til kommersielle aktører. Statsbyggs løsning finner man i dag programvaren One Click LCA.
– Allerede to-tre år etter starten av FoU-prosjektet, så vi at hvis vi gjorde de riktige valgene, var det mulig å redusere utslippene til det halve på materialsiden. Slik er det fortsatt, til tross for at de fleste bygningsmaterialer i dag produseres med vesentlig lavere utslipp enn for 20 år siden, forteller Eivind Selvig.
Den økte etterspørselen etter bygg med lave klimagassutslipp har ført til at produsentene har forbedret sine prosesser, noe de dokumenterer gjennom miljødeklarasjoner (EPD).
Materialvalg
– Den beste måten å redusere klimagassutslipp fra byggematerialer på er at man ikke bygger helt nytt, men i stedet bygger om og rehabiliterer eksisterende bygninger. Det er helt grunnleggende, mener Selvig.
– Poenget er at når man skal rive, eller det vi kaller å demontere et bygg helt eller delvis, bør man ta vare på en del av de eksisterende bygningsdelene og bruke dem om igjen. Helst mer eller mindre direkte, etter en kvalitetssikring, men gjerne også med lettere bearbeiding og tilpasninger, forklarer han.
Ved riving/demontering skal det lages det man kaller en miljøsaneringsrapport og en ombrukskartlegging i henhold til teknisk forskrift (TEK17, rev. 2022).
Rapporten dokumenterer om det er helse- eller miljøskadelige stoffer i materialene og hvilke materialer og bygningsdeler som kan brukes på nytt, enten ved en ombygging eller i et nytt bygg.
Har gode og dårlig egenskaper
Oddbjørn Dahlstrøm Andvik i Asplan Viak, peker på at det er i kombinasjonen av ulike materialer vi kan finne svaret på om de egner seg i et nybygg. Han er energiog miljørådgiver i rådgivningsselskapet. >>
– Alle materialer har gode og dårlig egenskaper når det gjelder styrke, levetid, utslipp, produksjonssted og transport.
Han mener det kan være utfordrende å legge alle eggene i én kurv, ved å bare satse på ett materiale.
– Den siste tiden har det blitt økt interesse for ombruk av eksisterende materialer fra bygg som demonteres slik at vi kan bruke dem om igjen i nye bygg. Det er som legoklosser. Vi kan og bør bruke eksisterende bygg og materialer på nytt, forklarer Dahlstrøm Andvik.
– Hele tiden forskes og utvikles det på å gjøre dagens produkter stadig bedre og finne kombinasjoner av ulike materialer som gir best resultat; best mulig styrke og lavest mulig utslipp.
Klimagassberegninger
Det er innført krav i teknisk forskrift (TEK17 rev. 2022) om at det skal gjennomføres klimagassberegninger for alle bygg over 1000 kvadratmeter.
– Fra vi startet dette, tok det ti år før vi fikk utviklet en standard metode og så kom det ulike programvarer som tok i bruk metodeverket. Det grunnleggende prinsippet som ligger i bunnen her er livsløpsanalyser, forteller Eivind Selvig.
– Nå ønsker vi å få til at alle som jobber med byggene tar i bruk klimagassberegninger for alt fra design og arkitektur til prinsipper for bygningskonstruksjon og materialvalg. Da vil vi se at det fortsatt er ganske mye vi kan klare å oppnå, sier han. >>
– Den beste måten å redusere klimagassutslipp fra byggematerialer på er at man ikke bygger helt nytt, men i stedet bygger om og rehabiliterer eksisterende bygninger. Det er helt grunnleggende.
EivindSelvig
Oddbjørn Dahlstrøm Andvik har for sin del arbeidet med klimagassberegninger siden han ble ansatt i Asplan Viak i 2011, året etter at programmet startet. De første årene var det ikke så stor interesse for klimagassberegninger og tiltak for å kutte utslipp, men så opplevde han at dette arbeidet fikk sterkt økende oppslutning i årene etter 2018-2019.
– Norge har kommet langt i forhold til mange andre land. Innen bygg har vi jobbet mye med klimaberegninger på material- og energibruk, på helheten, presiserer han.
Byggteknisk forskrift (TEK17) angir hvilke egenskaper et bygg minst må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Forskriften uttrykker hvilke regler som skal følges når man bygger et nytt bygg, alt fra isolasjonstykkelse i veggene til hva bygget skal tåle.
– Det er mange detaljer som skal på plass, og det kan være en utfordring både for oss fageksperter og de som skal reise byggene. Det er mange som har tanker og meninger om klima og CO2, men det å forstå hele faget er noe ganske annet, mener Dahlstrøm Andvik.
– Våre beregninger vil vise om man er innenfor eller utenfor kravene som stilles, om bygget kan reises eller ikke. Ikke minst kan klimaberegninger være et godt
hjelpemiddel til å se nærmere på tiltak som kutter mest utslipp i det enkelte prosjekt, slår han fast.
På vei mot null?
– De siste årene har vi jobbet med ulike nullutslippsdefinisjoner og spørsmålet om det er mulig å få fram et nullutslippsbygg gjennom hele livsløpet, sier Eivind Selvig.
Han tror det blir vanskelig å komme helt ned til null, men mener det skal være mulig å komme nær null.
– Det vil si at fotavtrykket fra materialene er veldig lave og at bygningen bidrar til å produsere lokal, fornybar energi som kan erstatte annen energi.
Selvig forteller at det alt er bygget noen tilnærmet nullutslippsbygg som produserer mye elektrisitet fra solceller og varme fra geotermiske brønner knyttet til bygget samt ulike former for lagring av energi i og ved bygningene, for eksempel termisk sesonglager i bakken og ukeeller døgnlager i store «termoser», og batteripakker.
– Det er fortsatt slik at vi ikke kommer helt i null på en del bygninger, for eksempel høyhus, men på en del andre bygninger og for områder vil vi kunne klare dette.
– Det gjør vi faktisk allerede, konkluderer han. /
– Norge har kommet langt i forhold til mange andre land. Innen bygg har vi jobbet mye med klimaberegninger på material- og energibruk, på helheten.Oddbjørn Dahlstrøm Andvik
Treet suger til seg CO2 når det vokser og lagres som karbon i trestrukturen.
Splitkon leverer komplette byggesystemer i massivtre og limtre.
Moderne og miljøvennlige trebygg er fremtiden. Fra en av verdens største massivtrefabrikker, forsyner vi den norske byggebransjen med bærekraftige løsninger.
Massivtre fra Splitkon lages kun med PEFC-sertifisert trelast fra norsk skog. Dette gir den høyeste kvaliteten – tilpasset nordiske forhold.
Avansert CNC-teknologi gir oss uendelige muligheter, og en presisjon på millimeternivå, selv på elementer som er opptil 3,5 x 16 m.
Tre er både sterkt, lett i forhold til styrke og kan formes i alle fasonger. Tre er det mest miljøvennlige byggematerialet vi har.
Fakta: Miljøgevinsten/ besparelsen ved bruk av massivtre vs betong er 1 tonn CO2 per m3.
Spor X i Drammen er et tietasjers kontorbygg med kortreist massivtre fra Splitkon. Prosjektet består av over 200 tilpassede limtrebjelker og 2500 m3 massivtre. Helt uten betong og stål fra grunnmur og opp.
Les mer på splitkon.no
Spor X - et av verdens mest miljøvennlige kontorbyggILLUSTRASJONER: DARK ARKITEKTER
I snart 100 år har Fristads utviklet og produsert slitesterkt og funksjonelt arbeidstøy. Derfor er det ikke så rart at vi var de første i verden som begynte å måle plaggenes miljøpåvirkning igjennom en EPD og siden lansert nye konsepter tuftet på våre ambisiøse mål om å være den mest bærekraftige aktøren på markedet.
Riktig og trygt arbeidsklær- og utstyr for alle værtyper er avgjørende i et land der fire årstider kan inntreffe på én og samme dag - og der mørket ofte er en del av arbeidshverdagen.
Produsentene utvikler stadig nye finesser.
– Det har skjedd en formidabel utvikling de siste 15-20 årene, med tanke på materialer, kunnskap, miljøkrav, sikkerhet og arbeidsgiveres fokus på å tilby gode arbeidsklær til sine ansatte, sier markedssjef Eva Krey i TOOLS.
TOOLS utvikler og produserer egne varemerker innen arbeidsklær for det nordiske bedriftsmarkedet og distribuerer klærne gjennom butikkjedene TOOLS og Univern. Utviklingen av nye løsninger baserer seg på tett dialog med kundene.
– Arbeidsklær skal være slitesterke, komfortable og kunne brukes under ekstreme forhold. Vi lever i et klima der det er både vått og kaldt store deler av året. Lag-på-lag-prinsippet er alltid med oss. Folk skal være sikre og komfortable på jobb, og behagelige stretch-materialer har kommet for fullt. Slitestyrken i stretch-materialene er langt bedre enn før, noe som gjør arbeidsklærne mer holdbare.
Bærekraft
Bærekraftig er viktig i produktutviklingen. TOOLS ser på innfargingsmetoder (Dope-Dyed) av tekstiler som bruker 95 prosent mindre vann enn tradisjonell innfarging. Utviklingen er ikke synlig for kunden, men nødvendig for å møte myndighetenes krav og for en mest mulig klimavennlig produksjon. Slitestyrke og økt bruk av resirkulerte materialer er bidragsytere for lavere klimaavtrykk. I utviklingen av membraner i vanntette og pustende materialer kikker TOOLS mot sportsbransjen. >>
Nå vil «alle» ha stretch –og det tåler mer enn førEva Krey. Foto: TOOLS
Sikkerhet først Sikkerhet er det viktigste momentet i nyutvikling, ifølge Krey. Kundene kan jobbe under krevende forhold og utsettes for en rekke risikoer. I 2021 lanserte
TOOLS Univern synlighetsklær med en tilleggsfunksjon: en fluoriserende tape som gir ekstra synlighet uten at den blir utsatt for direkte lys, som reflekser er avhengige av.
– Signal Lucence trenger bare fem minutter lading i dagslys for å lyse i åtte timer. Dette blir å finne på mange av
Univerns ProTec-kolleksjoner fra høsten, og gir et ekstra sikkerhetselement når man jobber på mørke steder der man ikke utsettes for direkte lys.
Behagelig verneutstyr
På verneutstyrsfronten øker variasjonen og komforten. Tidligere kunne verneutstyr kunne oppleves klumpete og ubehagelig. – Nå kommer verneutstyret i lettere materialer. En hjelm veier mindre. Vernesko føles nesten som en løpesko. Målet er å tilby produkter som folk ønsker
å bruke. Ikke minst er utvalget blitt mye større. Den økende graden av kvinner på tidligere svært mannsdominerte arbeidsplasser, gir oss som produsenter også en spennende, men gledelig utfordring. Vi må tilpasse plaggene for enda flere i fremtiden, sier Krey.
Moderne look
Kristin Lien er ansvarlig for produktutvikling Wenaas Workwear, som vært ISO 9001-godkjent siden 1996. Hun forteller at utvikling skjer i et kontinuerlig samarbeid
med kundene. Bedriften leverer klær til alle næringer, og har designere, mønsterkonstruktører og produktutviklere «på huset» i Rauma. Dermed blir tidslinjen mellom behov og ferdig produkt så kort som mulig.
– De siste tre årene har det blitt en vridning mot at kundene, også de i tung industri, ønsker at arbeidsklærne skal bære preg av sport og fritid, og se mer moderne ut. I materialvalg foretrekker de fleste stretch. Det har også blitt større marked for klær til kvinner, som er på full fart inn i bransjen, sier Lien.
Innovasjon viktig
Bærekraftige materialer er også mer i fokus. Det er mange gode løsninger på metervarefronten på de fleste typer tekstil, og Wenaas bruker mer resirkulert polyester og prøver å ta gode valg på «verstingen» bomull. Også kundene er mer opptatt av dette enn før. Innovasjon og produktutvikling er viktig for å møte kundenes krav og nye sertifiseringer og standarder, og Wenaas Workwear er aktive i innovasjonsprosjekter sammen med eksempelvis SINTEF og Arkitekt- og designhøyskolen, ifølge daglig leder i Wenaas Workwear, Katrine W. Deunk.
– Vi har arbeidstøykonsepter som er unike i markedet, og bevisst på å ligge i forkant på produkt og metervare, men også på krav, EN-normer og sikkerhetstiltak, sier Deunk.
Flammehemmende
I all produktutvikling skal sikkerheten være fundament. Vernetøyet skal oppfylle kravet i respektive bransjer >>
og arbeidssituasjoner, slik at kundene kan føle seg trygge.
– Sikkerheten er i høysetet, og det er viktig at kundene føler seg trygge, derfor har vi produkter blant annet med flammehemmende materialer og løsninger som sikrer synlighet, sier Lien.
Utvikling med trygghet
Vegard Aune er daglig leder i Skydda, et nordisk selskap som er totalleverandør av personlig verneutstyr og arbeidsklær til industri og byggebransje. Deres eget varemerke L.Brador var det første som hadde stretch-bukse. Andre aktører fulgte etter, forteller Aune. Hovedgeskjeften til Skydda er verneutstyr. Aune ser at stadig flere bedrifter tar helse, miljø og sikkerhet på alvor.
– Vi ser at trenden i bruk av verneutstyr er økende. Det handler om at stadig flere bedrifter tar helse, miljø og sikkerhet på alvor, sier han.
Skydda dekker ti produktområder: hodevern, øyevern, hørselvern, åndedrettsvern, fallsikringsutstyr, førstehjelpsutstyr, hudbeskyttelse, vernesko-/hansker og arbeidsklær.
– Produktene er i stadig utvikling, både når det gjelder materialer, tyngde og design. Vi ser spesielt på hjelmer, hørselvern og briller, at designet har blitt mer sporty. Produsentene jobber hele tiden med å bruke materialer som er lettere, men som samtidig har slitestyrke. Men det skal ikke gå på bekostning av holdbarhet og sikkerhet, sier Aune. /
Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.
Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.
Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!
www.hfy.no SCAN
Jobber du med bygg og eiendom?
ERFARINGSBASERT MASTERPROGRAM I EIENDOMSUTVIKLING OG -FORVALTNING
Møt fremtidens utfordringer innen eiendom og FM ved å ta en mastergrad i eiendomsutvikling og -forvaltning. Studiet er samlingsbasert, går på deltid og passer alle som jobber i eiendomsbransjen/ FM privat eller offentlig. Scan koden til høyre for mer informasjon.
Universitetet i Stavanger (UiS) bygger ny energisentral. Den skal varme og kjøle studenter og ansatte ved hjelp av geotermisk energi.
Bygningsmassen på universitetsområdet på Ullandhaug, varmes allerede med vannbåren varme. Mange bygg hadde egne varme- og kjølesentraler. Disse byttes ut og erstattes av en ny felles energisentral.
De lokale systemene for vannbåren varme er bygget sammen over tid og utgjør nå en sammenkoblet ringledning for varme og kjøling av 110 000 kvadratmeter av UiS sin totale bygningsmasse på 140 000 kvadratmeter på Ullandhaug.
– Statsbygg har samtidig brukt betydelige midler på å konvertere areal fra elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming. Dette har vært forberedelse for etablering av energisentralen, sier Statsbyggs prosjektleder, Andreas Klovholt.
Restarealet på 30 000 kvadratmeter, som ikke er konvertert til vannbåren varme, består av eldre og utdatert bygningsmasse.
Geotermisk energi som grunnlast, biogass og strøm som topplast
Energisentralen blir på cirka 2 100 kvadratmeter, fordelt over fire etasjer. De to nederste etasjene vil romme varme- og kjølesentralen, som utenom kapasitet til å betjene 110 000 kvadratmeter av universitetets areal, også skal kunne håndtere fremtidige utvidelser på 22 000 kvadratmeter.
Varmeeffekten fra varmepumpene, som drives av termisk energi, utgjør grunnlasten i systemet med en effekt på 2 650 kilowatt. For å sikre tilstrekkelig dekning av energibehovet på kalde dager installeres tre biokjeler drevet med biogass med effekt på til sammen 3 300 kilowatt, samt to elkjeler med effekt på til sammen 1 400 kilowatt. >>
Installert kjøleeffekt er 3 000 kilowatt.
De to varmepumpene for varme og kjøling har ammoniakk som medium.
– Selve energisentralen bygges for å kunne utvide maskinparken ved senere utvidelser av campus, med installasjon av flere varmepumper og kjeler, sier Klovholt.
Ringledningen dimensjoneres for å kunne levere 10 000 kilowatt varme og 5 000 kilowatt kjøling.
119 energibrønner på 300 meter Energien hentes opp fra 119 energibrønner som bores 300 meter ned i bakken på Ullandhaug.
Ved å gå over til geotermisk energi, reduseres universitetets energibehov.
– Vi beregner å redusere det termiske energibehovet fra 8 gigawattime til 3 gigawattime, og med det spare cirka 5 000 000 kilowattime per år for varme og kjøling, sier Frode Alvheim, direktør for bygg- og arealforvaltning ved UiS.
Utover ønsket om å spare energi, og få kontroll over energikostnadene, ville man gjøre underkapasitet på varme og kjøling om til overkapasitet. Redusert klimagassutslipp, bedre inneklima, og å være i forkant av fremtidige utvidelser på universitetsområdet, er andre grunner. Dessuten gir geotermisk energi samfunnsmessige fordeler ved å avlaste høyspentnettet for energi og effektbelastninger.
Viktig prosjekt for energihovedstadens byggebransje
Teqva har ansvaret for de tekniske fagene i forbindelse med utbyggingen.
De utarbeider systemløsninger og detaljprosjekterer rør, elektro, automasjon/ sentral driftskontroll og ventilasjon.
De skal levere og installere teknisk utstyr og følge opp og dokumentere funksjonaliteten i etterkant. Dette skal Teqva løse med bistand fra Norconsult.
Ifølge Dag Halvorsen, seniorkonsulent i Teqva, er energisentralen viktig for regionen og byggebransjen som får >>
Illustrasjon:
utviklet teknologi, kompetanse og erfaring på veien mot et fornybarsamfunn.
– Dette er et svært viktig prosjekt for Stavangerregionen som energihovedstad, men er også et prosjekt som passer godt inn i regjeringens målsetting om å satse mer på utbygging av fornybar energi. Det passer også inn i Teqva sin bærekraftstrategi mot 2030, sier Halvorsen.
Skjalg Lund, driftsdirektør for totalentreprenør Backe/Kruse-Smith Region Vest, er enig i at energisentralen er viktig for den lokale byggebransjen.
– Dette prosjektet er et godt eksempel på hva som er mulig å få til når byggherre, entreprenør og rådgivermiljø går sammen. Når byggherre er villig til å stille tøffe miljøkrav, erfarer vi at vi klarer å levere på dem, og gjerne overleverer, til beste for brukere og miljøet, sier Lund.
Forskningsobjekt for geotermisk energi Første og andre etasje bygges slik at varme- og kjøleanlegget kan utvides med flere varmepumper og kjeler ved kommende utvidelser av universitetet. Over dette, i tredje etasje, etableres felles driftshub for Statsbyggs driftsorganisasjon og UiS sin avdeling for drift og eiendom. I fjerde etasje blir det kontor og undervisningsrom.
Energisentralen skal ikke bare varme studentene om vinteren og kjøle dem om sommeren. Energisentralen blir selv et studieobjekt for geotermisk energi.
Teknisk- naturvitenskaplig fakultet ved UiS bidrar med måleutstyr og instrumentering.
– Slik blir energisentralen et unikt laboratorium innen energiforskning og grønn omstilling, sier Alvheim fra UiS.
Energisentralen er et samarbeidsprosjekt mellom Statsbygg og UiS. Kostnaden for utbyggingen har en styringsramme på 280 millioner kroner. Begge parter bidrar i finansieringen.
– Store deler av prosjektet er husleiefinansiert. Reduserte energikostnader dekker økt husleie, sier Klovholt.
Totalentreprenør Backe/Kruse-Smith er ikke klar til å starte byggingen riktig ennå.
– Vi er foreløpig i prosjekteringsfasen, men regner med at vi kan sette spaden i jorden til sommeren, sier Lund.
Ifølge prosjektleder Klovholt starter anleggsarbeidet med å bore de 119 energibrønnene i overgangen mai/juni. Arbeidet med selve energisentralen antar han kan ta til i slutten av juni.
– Prosjektet skal stå klart til 01.01.2025. Da skal UiS starte innflytting i kontor og undervisningsareal, samt at det er formell oppstart av prøvedrift for energisentralen, sier Klovholt.
Det er allerede planer for et byggetrinn to på samme tomt. Første byggetrinn av energisentralen tilrettelegges for fremtidig tilkobling med byggetrinn to. /
Fakta
Geotermisk energi lagres i jordskorpen i form av varme. De viktigste kildene til geotermisk energi er spalting av radioaktive mineraler i bergartene, og lokal vulkansk aktivitet. Temperaturen i jordskorpen stiger nedover fra overflaten, bortsett fra i de øverste titalls meterne, hvor temperaturen varierer med årstiden. Stigningen i temperatur varierer med geologiske forhold. Den er lavest i sedimentområder og høyest i områder med vulkansk aktivitet. Vanligvis stiger temperaturen med 20-40 grader celsius per kilometer nedover i grunnen. Geotermisk energi er fornybar hvis man ikke pumper reservoaret for hard.
Utvinningen er ikke forurensende, idet det brukte vannet pumpes ned dit det kom fra. I Norge er potensialet for geotermisk energi opp mot 35 terawattime i året, som tilsvarer 25 prosent av det totale strømforbruket i 2021.
Kilde: SNL
Jotron Arena, Larvik
PCS Pulverlakk har levert pulverlakkering av høyeste kvalitet av alle plater brukt til fasadebekledning.
PCS Pulverlakk tilbyr miljøvennlig og kostnadseffektiv pulverlakkering med høyeste grad av korrosjonsbeskyttelse og finish.
pcspulverlakk.no - et selskap i pcsgroup.no
Vi tilbyr Bygg, Elkraft, Fremtidsbygg, KEM, BIM , DDF + ledelsesfag (mellomleder Byggdrifter)
Du søker til våre fagskoleutdanninger i Samordna opptak.
Husk søknadsfristen: 15.april
DITT VALG FOR FREMTIDEN!
Foto: Veidekke Bygg
Sømløs adgang der plassen er begrenset, uten at det går på bekostning av tailgating eller sikkerhetsnivå.
www.dormakaba.no
Norsk eiendomsbransje har kommet langt på bærekraftmålestokken ESG. Men det gjenstår fortsatt noe, særlig knyttet til sosiale aspekt, mener advokat Stig L. Bech.
ESG (Environmental, Social, Governance) har fått voksende betydning i eiendomsbransjen de siste årene. Det har blitt en fellesnevner for alt som har med bærekraft å gjøre; miljømessig, sosialt og forretningsetisk. ESG-føringer gjør seg nå gjeldende i alle deler av eiendomsbransjen. Kunder, utbyggere, eiere, investorer, leietakere, takstfolk og myndigheter forventer høy ESG-standard.
– Det er ikke mange år siden folk lurte på hva ESG var for slags bokstavsammensetning. De siste fem-seks årene har det snudd. Nå står ESG høyt på agendaen hos de fleste profesjonelle aktører. Vi bygger samfunn og miljøer, og de må være i tråd med ESG-forventningene, sier advokat Stig L. Bech, som er styreleder i Norsk Eiendom og partner i Wiersholm.
Høy ESG-oppfyllelse er et konkurransefortrinn, og det handler ikke om å velge mellom god business og idealisme. Det ene utelukker ikke det andre.
– På samme måte som at det forventes høy bygningsstandard, forventes det et tilhørende høyt ESG-nivå. Boligprodusenter og kjøpere av boliger blir stadig mer opptatt av det. Bankene har også begynt å stille krav til høye ESG-relaterte nivåer. I visse sammenhenger vil man ikke få lån hvis man ikke har sertifisering, for eksempel på et av de øvre nivåene i den internasjonale miljøstandarden BREEAM.
Bech påpeker at eiendomsbransjen aldri har vært en miljøversting, men at de tidligere har ligget noe etter på sertifisering. >>
– 80 prosent av regelverket vårt har basis fra EU. ESG-kravene gjennomsyrer i dag bransjen på en god måte. Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse har over flere år tatt grep og pushet politikere videre i arbeidet med konkrete miljøkrav. Politisk har man kommet etter, og er et stykke på vei. Et positivt initiativ fra Kommunal- og distriktsdepartementet var blant annet Bygg 21, som for noen år siden inviterte bransjen til en dugnad for hvordan man kan få til et samlet løft. Et av de viktigste temaene var bærekraft. Høy ESG-oppmerksomhet har også betydning for omdømmet til en utbygger, eier eller leietaker.
Implementere krav
Gode, tekniske manualer må utvikles, slik at arbeidet med ESG ikke blir fordyrende. ESG-kravene må bygges inn i den alminnelige byggeprosessen. Du finner mindre byggeiere som fortsatt ligger etter, men de fleste legger seg nå i selen for å etterkomme gjeldende og kommende bærekraftskrav. Særlig vil det merkes når EU-taksonomien sakte men sikkert trer i kraft på flere områder, påpeker Bech.
Sosial bærekraft
Deler man opp ESG-begrepet, ser man at det gjenstår utfordringer. E-en, miljøbiten, har kommet langt, ifølge Bech.
Det er utarbeidet detaljerte regelverk knyttet til krav og prosesser. Det gjenstår noe, eksempelvis knyttet til drift av bygg.
Der det står mest igjen er imidlertid S-en. Hvordan skal politikere og utbyggere bidra til sosial bærekraft? Det er ikke lett å måle.
– Hva skal til for at noe er et godt, sosialt prosjekt?
– Utviklere som bygger ut store områder må jobbe med møteplasser. Det bør ikke bare innebære ballbinge og lekeplass. Sosiale møtesteder bør også gi rom for inneaktiviteter, som ikke er idrett. Fellesarealer som gjør at folk kommer sammen. Idrett er en viktig del, >>
også uorganisert, men det er like viktig er å ha steder å henge. Det må satses på mennesker. Utenforskap er det vi må jobbe aller mest med, sier Bech. Bech ser at mulighetene i noen tilfeller vil være begrenset der man opererer på mindre areal, men påpeker at det finnes gode, rettslige virkemidler, for eksempel avtaler mellom utviklere i samme område, og ikke minst samarbeid mellom eiere og offentlige aktører i de ulike planprosessene. Stikkordene er samarbeid, rolleforståelse og gjensidig tillit.
God styring
Den siste bokstaven, G-en, som handler om eierstyring, forretningsetikk og
regeloppfyllelse, har vi ganske god koll på.
– Vi er flinke på «governance». Vi har gode rutiner og måter å drive virksomheter på. Norge er et av verdens mest åpne og transparente samfunn.
– G-en er avgjørende for at man skal kunne krysse av på de to andre ESG-punktene?
– En del av god «governance» er at man følger marked og regelverk, har gode strategier og rutiner og tar til seg hvordan omgivelsene påvirker virksomheten og hvordan virksomheten påvirker omgivelsene. Vi er en del av et samfunn, og må skape trygge og gode arbeidsplasser, trygge og gode bomiljø og sette god styring og forretningsskikk i fokus, sier Bech. /
Er du involvert i handel med fast eiendom? Da bør du holde deg oppdatert på de nye reglene! Vi gir deg de nødvendige verktøyene for å navigere i denne komplekse juridiske verdenen. Ikke gå glipp av denne muligheten!
Kurset passer for eiendomsmeglere, takstmenn, advokater, arkitekter eller andre profesjonelle aktører i markedet.
Kursdato: 18.04.2023
Påmelding: qualitynorway.no
Kommunikativ
Kommunikativ
M-Bus/Modbus® RTU og 2 stk S0 utganger er standard
Enkel tilkobling
Takket være hendel på alle tilkoblingene
Ekte plassbesparing
35 mm bredde for eksterne måletrafoer
72 mm med direktemåling opp
72 mm med direktemåling opp til 65A
Full oversikt
Tydelig belyst display viser
Tydelig belyst display viser alle essensielle data
879-3000, 65A direktemåling: 8200182
879-3020, 65A direktemåling: 8200183
879-3000, 65A direktemåling: 8200182
879-3040, for eksterne måletrafoer: 8200184
879-3020, 65A direktemåling: 8200183
879-3040, for eksterne måletrafoer: 8200184
Kontakt:
Kontakt:
www.wago.no
Intuitiv
www.wago.no
Tlf: 22 30 94 50
Betjening via touch sensitive knapper eller via app med Bluetooth®
Mail: info.no@wago.com
Tlf: 22 30 94 50
Mail: info.no@wago.com
Skann meg!NORGES LEDENDE PRODUSENT av taksikringsutstyr har utvidet sitt sortiment, og tilbyr nå festesystem for solceller på tak. LOBAS® SOLAR er utviklet i nært samarbeid med taktekkere for å imøtekomme kravene og ønskene i markedet. Resultatet er et unikt system som er effektivt å montere, skånsomt for taket, svært lett og krever lite vedlikehold.
SOLAR-systemet er tilpasset Norsk byggestandard og det nordiske klimaet. Løsningen har bestått tøffe tester hos SINTEF, med ekstreme vind- og værpåkjenninger.
RESIRKULERT ALUMINIUM på alle våre profiler
I samarbeid med Hydro produserer og leverer vi lavkarbonaluminium, Hydro Circal®. Denne typen alu. er laget av resirkulert, brukt skrap. Gjennom å bruke resirkulert innhold, reduseres energibruken drastisk, samtidig som produktets kvalitet ivaretas.
LOKAL PRODUKSJON av Norske leverandører
I 75 ÅR har LOBAS® utviklet og produsert kvalitetsprodukter til byggebransjen i Norge. Produktene våre er laget for norske klimatiske forhold, og tåler røff bruk over lang tid. Fra vårt moderne produksjonsanlegg på Osterøy leverer vi komplette produkter til beste kvalitet, og med korte leveringstider.
I samarbeid med SINTEF har LOBAS® utviklet et nettbasert designverktøy som beregner den mest optimale solcelleinstallasjonen til ditt bygg. Basert på geografisk posisjon regner programmet på lokale snø- og vindlaster, og genererer en komplett systemoversikt med nødvendige komponenter.
For å gi brukeren konkret informasjon rundt miljøprestasjonen til LOBAS® SOLAR vil systemet bli levert med EPD. Med å gå foran på dette området ønsker LOBAS® å bidra til at sluttbruker skal kunne ta miljøvalg basert på fakta, og dermed øke fokuset på miljøresultatet av en installasjon i et livsløpsperspektiv.
SOLAR Platetak
SOLAR Asfalttak
SOLAR Falset tak
SOLAR Steintak
En enebolig på Skoppum i Horten kommune, skal lagre solenergi for oppvarming til vinteren.
– Hovedpoenget er å fremme og teste en ny boligtype med et unikt energisystem, og med material- og romkonsept som kan føre til mer miljøvennlig boligbygging, sier Einar Bjarki Malmquist, arkitekt i Ola Roald Arkitektur.
Sammen med Horten kommune og Norges Miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), planlegger Ola Roald arkitektur en demonstrasjonsbolig som skal brukes til å samle inn data, som igjen skal gi grunnlag for videre forskning på mer miljøvennlige boformer.
Fikk unntak fra TEK17
I mange av dagens prosjekt bygges boligene med mål om lavest mulig energiforbruk per kvadratmeter bruksareal. Den planlagte demonstrasjonsboligen på Skoppum derimot, sikter mot å ha lavest mulig klimagassutslipp. Det inkluderer reduksjon i de indirekte klimagassutslippene for tilvirkning av byggematerialer, og fra selve byggeprosessen.
Tykke yttervegger reduserer en boligs energiforbruk i driftsperioden, men krever mer materialer i byggeperioden. Tykke yttervegger stiller også strenge krav til tekniske ventilasjonsanlegg. Ved å bygge en bolig med tynnere vegger og tak, inkludert mindre isolasjon, reduseres byggets indirekte klimagassutslipp.
At tynnere yttervegger fører til økt energibehov, skal kompenseres for ved at huset produserer mer av energien det trenger selv.
Det var stor planlagt egenproduksjon av energi som gjorde at prosjektet fikk et 5-årig midlertidig unntak fra TEK17, og
dermed får bygge huset med redusert mengde isolasjon i veggene.
– I denne perioden må vi vise at den lokale fornybare energiproduksjonen er tilstrekkelig til å kompensere for boligens økte energiforbruk, sier prosjektleder Håkon Stamgård i Horten kommune.
Derfor får eneboligen en forenklet oppbygging av yttervegger i massivtre. Fasadene kles i værbestandig sinuskorrigerte «bølgende» aluminiumsplater som krever lite vedlikehold. Denne kledningen er valgt for å gi boligen et industrielt uttrykk som skal passe til dens form, funksjoner og tekniske installasjoner på taket.
Varme og kalde soner innvendig Innvendig får boligen varme og kalde soner. Badet blir varmest, fulgt av kjøkken/ stue, wc og soverom. Et såkalt «mellomrom», det vil si de åpne arealene mellom de dedikerte bruksrommene, skal ikke varmes opp. Mellomrommet blir derfor kjøligere enn bruksrommene på vinterstid. En slik inndeling i varme og kalde soner, skal redusere husets energibruk i forhold til i ordinære eneboliger.
– Boligen tester en ny måte å bo på, hvor samlet areal som inkluderer kjøligere soner, er noe større enn man ellers ville kunne tillate seg. En kombinasjon av oppvarmede, og ikke-oppvarmede deler, gir andre bruksmuligheter enn i vanlige boliger. Her kan de kjølige sonene brukes til aktivitet som passer til noe lavere temperatur, sier Malmquist.
Bad, kjøkken, stue, wc og soverom får vannbåren varme i gulvet. Husets store >>
YTTERVEGG : Massivtre og plater
MELLOMSONE Vinterhage Vår og sommer - utvidet opholdsareal
SOVEROM Oppvarmt kjerne
SOLCELLER Solcelleanlegget høster solenergi og driver anlegget for energilagring på sommeren. Fleksible glassfelt mellem kjøkken / stue og kjølig mellomsone
ÅPEN OPPHOLDSONE Multifunksjonellt rom
GARDEROBEVEGG
Innbygd møbleringsvegg, tilgang fra alle niveauer i huset
KJØKKEN / STUE Oppvarmt kjerne
SIKKERHETSNETT Plass for hvile Plass for lek
MELLOMSONE Vinterhage Vår og sommer - utvidet opholdsareal
FRA ENERGIBRØNN
SOLCELLER
SØR
Takutheng skjermer fasaden for den skarpe direkte sol på sommeren og lader den lave vintersol skinne inn i boligen
VENTILASJON
Naturlig ventilasjon / stratifisering Varm og forurenset luft stiger og slippes ut på høyeste punkt i huset
Via et høyde sitende vindu i vest-gavl
åpne soner fører til at det ikke er nødvendig med mekanisk ventilasjonsanlegg. I stedet ventileres boligen med naturlig konveksjon ved at varm luft fra gulvvarmen stiger oppover mot taket og ut.
Lagrer solvarme i berggrunnen Boligen er designet for å utnytte solen mest mulig. Skråtaket, med 30 graders helning, vender direkte mot syd. Det legger til rette for optimal fangst av solenergi. Skråtaket kles med solceller med en effekt på 20 kilowattpeak. Forventet strømproduksjon per år er cirka 20 000 kilowattime. Solstrømmen skal drifte boligens energianlegg, dekke strømbehovet, samt selge overskudds-
strøm ut på nettet. I tillegg skal solenergien lagres i form av varme i et frittstående varmelager i energibrønner i det omkringliggende berget.
– Energiproduksjon på sommerstid vil brukes til å dumpe varme i berggrunnen via energibrønnene. Varmen hentes ut på vinterstid fra en nærliggende varmesentral, sier Stamgård.
Ulik grunn har ulik lagringsevne for sommervarmen. Tilsvarende anlegg som det som kommer på Skoppum, må derfor tilpasses egne grunnforhold.
– Ulike løsmasser har ulik evne til å lagre og lede varme. Sesonglageret må designes deretter. Det samme gjelder for ulike typer fast berg, sier Stamgård. >>
– Hovedpoenget er å fremme og teste en ny boligtype med et unikt energisystem, og med material- og romkonsept som kan føre til mer miljøvennlig boligbygging.
Endret plan for å få et enklere prosjekt Den opprinnelige planen var å fange solvarmen i solfangere med lagring i energipåler. Det gikk man bort fra. Valget av energibrønner i omliggende berg, i stedet for energipåler, skyldes at man ønsket et enklere prosjekt med redusert risiko.
– Vi så verdien av å teste ut løsningen med rent solcellebasert tak, for å få erfaring med dette anlegget til senere prosjekt, fortsetter Stamgård.
Lav vintersol som skinner direkte inn gjennom sørvendte vindu vil bidra med en liten lunk. Samtidig får boligen en vedfyrt ovn som sekundær varmekilde å ha i beredskap.
Danner grunnlag for kommende miljølandsby
Byggestart for eneboligen blir våren/ sommeren 2023. Den skal være innflyttingsklar høsten 2023, og tiltenkes som kommunal utleiebolig for en barnefamilie. Samtidig skal boligen brukes til forskning. Klimagassregnskap er bestilt og vil utføres etter at boligen er oppført.
– Høsten 2023 går over i en forskningsfase med datainnsamling og lærdom fra anlegg og bolig i drift, sier Stamgård.
Hvis erfaringene fra denne ene demonstrasjonsboligen er gode, legges resultatene herfra til grunn for å bygge en større miljølandsby på Skoppum med opptil 100-200 boliger. Her vil sommerens solenergi i så fall lagres for vinterbruk i en felles varmesentral. /
Som landsdekkene grossist, tilbyr vi våre solcellepaneler med høy ytelse og solid kvalitet samt monterings utstyr som er utviklet i samarbeid med SINTF og tilpasset Norske forhold.
Som landsdekkene grossist, tilbyr vi våre solcellepaneler med høy ytelse og solid kvalitet samt monterings utstyr som er utviklet i samarbeid med SINTF og tilpasset Norske forhold.
Ta gjerne kontakt med oss. vedr. leveranser til Deres prosjekter.
Ta gjerne kontakt med oss. vedr. leveranser til Deres prosjekter.
Telefon 918 63 433
post@okokraft.no
www.okokraft.no
Vi strekker oss for at du skal bli fornøyd!
Vi strekker oss for at du skal bli fornøyd!
Denne nyheten har markedet ventet lenge på! Nå er endelig MøreRoyal kledning 2.0 her –en ny og råere utgave av MøreRoyal kledning, og den eneste royalimpregnerte kledningen på markedet i brannklasse D.
MøreRoyal kledning 2.0 er en kledning med unike produktegenskaper spesielt egnet for et røft nordisk klima, som er fiks, ferdig og klar til montering av proffen.
Ta kontakt med meg!
932 45 317
Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.
– Hustak betyr mange millioner ledige kvadratmeter. De er ofte ikke i bruk og kan være akkurat det vi trenger for å reetablere et nødvendig naturmangfold i byene, sier landskapsarkitekt Gry Ellen Ringstad hos Asplan Viak.
– Store tak gir romslige dyrkningsareal. Med kunnskap, og nye produkter på markedet, kan det legges til rette for overvannshåndtering og vegetasjon både på nye og eksisterende tak. Prosjektering av grønne tak krever høy grad av tverrfaglig
samarbeid, hvor det blant annet må tas hensyn til takets bæreevne og vokseforholdene på taket. Generelt kan det sies at nye bygg tåler mer last og dermed kan ha tykkere jordlag enn eldre bygg. Det er likevel gode muligheter for å >>
– Prosjektering av grønne tak krever høy grad av tverrfaglig samarbeid, hvor det blant annet må tas hensyn til takets bæreevne og vokseforholdene på taket.
Gry Ellen Ringstadlegge til rette for overvannshåndtering og vegetasjon på eldre bygg. Det finnes mange planter som tåler å stå i tynne jordlag med porøs jord, sier Ringstad.
Blågrønne tak
– Klimaendringene fører til mer ekstremvær, mer styrtregn, sier Ringstad.
Hun forteller at mange norske kommuner krever at utbyggere håndterer overvann på egen tomt. Årsaken er at avløpsnettet ikke kan håndtere så store mengder vann. For nybygg i Oslo kreves en dokumentert løsning for hvordan overvann skal håndteres.
– Blågrønne tak er en slik løsning. Dekket av vekstmasser og hardføre, bievennlige planter kan mye av regnvannet absorberes naturlig. Overflødig vann renner ned mot et sluk med en strupemekanisme som holder vannet tilbake og bare slipper ut litt om gangen, sier hun. I tillegg til overvannshåndtering får vi en bit bynatur med habitat for både planter og dyr.
Vega scene
Kulturhuset i Oslo sentrum ble på mange måter en døråpner for etableringen av blågrønne tak i Oslo. Etablert i 2019 er det i dag et skinnende eksempel på et klimatilpasningstiltak og tiltak for økt naturmangfold i by.
– Det er fylt av planter fra øyene i Oslofjorden. Slik bidrar vi også til at stedstypisk vegetasjon ikke forsvinner, forteller Ringstad, som selv tegnet planteplanen for Vega.
– Taket har blitt et eget habitat for planter og dyr og en ressurs for humler og
bier som flyr forbi og trenger plantene for å overleve. Insektene tar takene veldig fort i bruk, på Vega har vi nå 120 dyrearter, hovedsakelig insekter. Asplan Viak har forsket på plante og dyrelivet på taket sammen med NIBIO, sier Ringstad.
– Vega Scene kan skilte med BREEAM sertifisering, bransjens system for miljøsertifisering. Det gir en ettertraktet miljøambisiøs status og eieren får et betydelig omdømmeløft, sier Ringstad.
Grønne fasader er utfordrende Plan- og bygningsetatens strategi for grønne tak og fasader ble vedtatt i bystyret i 2022. Den mer konkrete handlingsplanen har vært på høring og skal behandles i bystyret før sommeren.
– Planene gjelder til 2030. Handlingsplanen er delt i to faser og inneholder konkrete tiltak fram til 2027, sier Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver i Planog bygningsetaten i Oslo kommune.
– Vi har foreløpig få virkelig frodige grønne fasader å vise til i Norge, men jeg håper det snart endrer seg. Mange bygg har klatre- og slyngplanter på fasadene, men det er ikke noe nytt. Det vi tenker mest på når vi sier grønne fasader er plantevegger der plantene vokser i moduler som er montert på fasaden, sier Mauseth.
Han forteller at utvikling av alternative lette vekstmedier forenkler etablering av grønne tak og fasader. Siden vekt og bæreevne er begrensende faktorer, blir det et problem med våt og tung jord. Nå utvikles nye vekstblandinger av bla teglstein, knust stein og biokull som absorberer vann, men holder lavere vekt. >>
Trenger mer forskning
– Vegetasjon på vegg og tak er et utviklingsfelt. Vi trenger mer kunnskap om hvilke planter som klarer seg på fasader og tak, hvilken jordtykkelse de krever og hvor mye næring de må ha. I Bergen er det etablert en plantevegg der en del planter måtte byttes ut fordi de ikke tålte å stå i veggen. Vi må fortsette å prøve og våge å feile, slår han fast.
I dag finnes det omkring tusen grønne tak i Oslo. De er ofte fylt av bievennlige vekster, men det er foreløpig få som dyrker mat.
– Vi ønsker flere urbane landbruksprosjekt, ikke bare på bakken men på tak og vegger. Grønne fasader kan gjerne oppføres på grønne takflater, sier Tore Mauseth. Han peker på heis- og trappebygg eller levegger som kan dekkes av moduler der grønnsaker spirer og gror.
– Klimaendringene fører til større og hyppigere regnskyll. De store vannmengdene kan medføre oversvømmelser og er et godt argument for flere grønne tak og fasader. De absorberer mye vann, og med riktig vekstmedier kan vannet holdes over tid og forbrukes litt etter litt uten at det blir skader på bygget, sier Mauseth.
Møteplasser med landbruk og utsikt – I byområder med lite friareal og få møteplasser kan grønne tak være løsningen. Både offentlige bygg, skoler og barnehager kan brukes som alternativ park. Men vi må finne gode løsninger for å gjøre takene tilgjengelig for offentligheten uten at det kommer i strid med byggenes funksjon. Da vil jeg tro kommersielle aktører snart etablerer seg på takene, en kafé med frukt-, bær- og grønnsakshage og panorama utsikt blir nok populært, tror han.
– Vi trenger en veileder for drift og skjøtsel av planter på fasader og tak, sier Mauseth. Han påpeker at i tillegg til å velge planter som tåler vær og vind, gjerne lokale arter som er tilpasset værforholdene på stedet, er riktig stell viktig. /
Hindrer is rundt sluk
Varsler tette sluk
SD tilkobling
Ivaretar byggherrens vedlikeholdsplikter
Les mer her:
Foto: Tove Lauluten
Sentrum brannstasjon tas i bruk på forsommeren 2023. Stasjonen skal ta over brannberedskapen i Oslo sentrum når Hovedbrannstasjonen på Hammersborg legges ned sommeren 2023 for å innlemmes i Regjeringskvartalet.
Bærekonstruksjonene er i massivtre, mens kledningen har en overfalte av «brent» treverk. Det er store glassflater i fasaden, slik at publikum kan se inn i vognhallen, samtidig som det gir mye naturlig lys inn.
Prosjektet har høye miljøambisjoner; bygget skal miljøsertifiseres til BREEAM-NOR Excellent, tilrettelegge for økologisk mangfold gjennom bruk av stedsegne plantearter og etablering av habitater for pollinerende insekter, og bygningsintegrerte solceller bidrar med egenprodusert strøm. Klimagassutslippene fra materialbruk skal være minimum 40 prosent lavere enn referansebygg.
Sentrum brannstasjon er blitt både vakkert og funksjonelt, mener de som har vært involvert i prosjektet. Nøkkelen er overlevert, og stasjonen blir operativ på forsommeren.
– Det har vært en veldig fin oppfølging fra brannvesenet, som vi har møtt regelmessig. Vi har hatt et både tett og godt samarbeid. Og det synes vi har vært inspirerende. Det er ikke hver dag vi bygger brannstasjon. Det er dessuten blitt veldig vakkert her, med parkanlegget og det hele. Området er jo blitt et lite smykke, midt i sentrum av Oslo, mener prosjektleder Jørn Wegger hos WK Entreprenør.
Oslo kommune bygger en ny brannstasjon i Bjørvika, fordi den eksisterende Hovedbrannstasjonen, som har brannberedskapen for Oslo sentrum, skal inngå i det nye regjeringskvartalet. Den nye stasjonen er tegnet av det skandinaviske arkitektfirmaet Gottlieb Paludan Architects, og består av en bærekonstruksjon i massivtre. Kledningen har en overflate av «brent» treverk. Store glassfelt og mye naturlig lys gjør behovet mindre for kunstig belysning, opplyser entreprenøren.
– Det er blitt et veldig kompakt bygg. Materialbruken har dessuten vært helt eksemplarisk, for eksempel med bruken av massivtre. Det mest utfordrende for oss er at vi bygger på en veldig sentral plass i byen, med E18 og andre veier på alle kanter, sier Wegger.
– Videre er det veldig mye tekniske anlegg i dette bygget. Nå er det ikke slik bare fordi det er en brannstasjon, men også på grunn av kravene fra byggherre. Oslobygg krever mye teknisk kontrollutstyr, og det innebærer mye tid >>
www.afryarkstudio.no
Sentrum brannstasjon er et samarbeid mellom AFRY Ark Studio Norge og Gottlieb Paludan Architects Danmark Prosjektet er fulgt fra vunnet arkitektkonkurranse til ferdigstilt bygg.
Takk til WK Entreprenør AS og Oslobygg KF ved Riza Kaya for veldig godt samarbeid.
WK Entreprenør AS Gunnar Schjelderupsvei 9, 0485 Oslo Telefon: 33 01 66 00
wke.no
– Det er blitt et veldig kompakt bygg. Materialbruken har dessuten vært helt eksemplarisk for eksempel med bruken av massivtre. Det mest utfordrende for oss er at vi bygger på en veldig sentral plass i byen, med E18 og andre veier på alle kanter.
Ingenia har vært så heldige å få utføre oppgaven som ITB-koordinatorer i alle faser av prosjektet.
Prosjektet har fulgt NS3935, NS6450 (sluttfasen) og byggherres krav gjennom både prosjekteringsfasen, byggefasen og sluttfasen.
Som rådgivende ingeniører vil vi med dette både takke WK og OBF for tilliten og for oppdraget, og gratulere med en vellykket gjennomføring av prosjektet!
Vil du vite mer om oss?
Prosjektering og rådgivning:
VVS- og klimateknikk
Vann og miljøteknikk
Brannteknikk
Bygningsfysikk og energi
Luftkvalitet og lokalt klima
BIM-koordinator
Miljøkoordinator
Med mer …
Ta kontakt!
Per Asp daglig leder
Telefon 481 16 192 pa@ingenia.no
Ingenia as Rådhusgaten 20, Oslo www.ingenia.no
Protan Entreprenør takker WK Entreprenør for tilliten og det gode samarbeid i prosjektet!
Protan Entreprenør AS har utført taktekkingen på prosjektet. På hovedtak er det blitt levert og montert Protan-folie av typen Titanium+. På terrasse er det levert og montert Protan-folie av typen G-folie.
Avd. Region Oslo
63 92 22 20 | region.oslo@protan.no
protanentreprenor.no
og arbeid på elektro- og automasjonssiden. Det er ikke vanskelig, men det krever god administrasjon.
Høye miljøkrav
Spesielt på miljø er lista lagt høyt. Prosjektet har gjennomgående høye ambisjoner. Sorteringsgraden skal være over 90 prosent, og mengden avfall skal være lavere enn 25kg/m2. I tillegg utprøves en tredjeparts logistikkløsning, hvor varer til prosjekt skal leveres til eksternt lager og samkjøres til byggeplass i utslippsfrie kjøretøy.
– Miljøhensyn er et veldig viktig aspekt i prosjektet. Vi har hatt fire overordnede miljømål, forteller prosjektleder Riza Kaya hos byggherre Oslobygg KF.
Det første er en BREEAM-Nor sertifisering på Excellent-nivå, som stiller strenge krav til planer, gjennomføring og deretter oppfølging i driftsfasen. Så kommer hensyn til vegetasjon og økologi. Det legges til rette for økologisk mangfold gjennom bruk av stedegne plantearter og fokus på å skape habitater for pollinerende insekter.
Tredje miljømål er bygningsintegrerte solceller.
– Det har vi løst på en veldig elegant måte i fasaden. Det er blitt veldig flott,
selv om vi gjerne skulle levert flere kvadratmeter med solceller. Slik ble det ikke, fordi det var veldig strenge krav til byggehøyde. Det siste målet vårt er knyttet til klimagassutslipp fra materialer, forteller Kaya.
Selve byggingen startet i 2021, etter et par års planlegging. Kaya mener Sentrum brannstasjon blir Oslos beste og mest funksjonelle beredskapsbygg.
– Alle aktører har hatt en flott innstilling, en drivkraft, fra topp til bunn. Du kan se at alle er dyktige på det de driver med. Det har gitt en egen motivasjon at vi har hatt gode folk i alle ledd.
– Nøkkelen er overlevert, og Brann- og redningsetaten skal ha en egen oppstartsfase med innflytting før operativ drift starter forsommeren 2023, sier Kaya.
Arkitekt Ole Knagenhjelm Lysne og kollega Lars Jørund Haugen hos AFRY Ark Studio har vært den norske delen av det dansk-norske arkitektsamarbeidet. Jobben har vært både morsom, spennende og veldig utfordrende, forteller Lysne:
– Noe av det spesielle i dette prosjektet er at det skal være en «satelitt» til hovedbrannstasjonen. Altså en stasjon uten administrative funksjoner. >>
Stasjonen inneholder boarealer for daglig hvile for de som er på vakt og en effektiv uttrykningsenhet på gateplan. Når alarmen går må de komme raskt ned til første etasje, der brannbilene står. På bakkeplan har vi garderobene, som inneholder det brannslukkere trenger: dykkeutstyr og oksygentanker mm, i tillegg til generelt brannslukningsutstyr.
– De tre volumene på bakkeplan inneholder ulike hovedfunksjoner for brannstasjonens drift og virke; Garderober, en vaskehall, og andre tekniske anlegg. Bygningens konsept er at de som er på vakt enkelt skal kunne orientere seg ved en tydelig inndeling av innhold. De skal raskt kunne gå rett til de rommene de trenger for å hente riktig utstyr.
– Videre er dette et bygg som skal være som en pavilijong i parken. Sentrum brannstasjon har ikke det klassiste tårnet som vi alle forbinder med eldre brannstasjoner. Bygget skal være transparent og en del av byen. Den klassiske stangen for å fire seg ned raskest mulig, er imidlertid fortsatt på plass, sier Lysne.
– Utenom de byggtekniske og miljømessige kravene, vil jeg nok si at den offentlige prosessen har vært en utfordring. Byggesaken har vært komplisert. Vi kom jo til en tomt i Bjørvika-planen, og Fjordbyen var planlagt som noe helt annet.
Prosjektet måtte følge utflytting og riving av hovedbrannstasjonen og av den grunn var det ikke tid til å begynne en reguleringsprosess på vanlig måte og dette ble avklart før arkitektkonkurransen. Grunnet ulike forhold det ble en ganske lang og tidkrevende dialog i forbindelse med selve byggesaken, særlig når det kom til den midlertidige parken, og koblingen mellom bygget og parken.
Et sted å hvile
Prosjektleder og tidligere brannkonstabel Anders Leholt-Raaer har fungert som brukerkontakt, på vegne av Brann- og redningsetaten i Oslo kommune (BRE):
– Det å være på vakt på en brannstasjon krever ganske mye, fordi alt vi gjør handler om å være mest mulig klar til neste oppdrag. Samtidig skal vi også skjerme oss selv når det trengs. Derfor er brannstasjonen på en måte litt delt, fordi vi har vognhallen nede – som på et vis er det eksponerte uttrykket. Mens oppe i bodelen kan vi trekke oss tilbake. Der slipper vi å sitte på utstilling, for å si det slik. Det var den store frykten for oss i. Ikke minst etter oppdrag og hendelser.
– Vi har jo gladsakene, men så har vi også de stygge hendelsene som kommer iblant. Da sitter vi ofte igjen med voldsomme inntrykk, og vi er i slike stunder >>
ikke så interessert i å delta i det generelle folkelivet i Bjørvika utenfor. Vi har med andre ord et behov for å lukke døren og trekke oss litt tilbake, og det får vi nå. Og det skjer uten at alle gardiner er trukket for, eller at det ser ut som Fort Knox.
– Det er mange myter om folk på brannvakt, for eksempel at vi sitter og spiller kort. Jeg har aldri sett en kortstokk på en brannstasjon. Mellom oppdragene øver og trener vi, og vi spiser. Kjøkkenet er faktisk en av de viktigste samlingsplassene. Der løser vi eventuelle konflikter, og der snakker vi mye sammen – slik at vi forebygger dem.
– Vaktene kan være opp mot et døgn lange, og da må vi sørge for at vi kan ha en restkapasitet fysisk og psykisk. Det klarer vi bare hvis vi er i et bygg med en viss ro, og mulighet til å trekke oss tilbake fra det som skjer på bakkeplan. På bakkeplan er det støy. Det er store brannbiler, folk ser inn, og det er mye som skjer utenfor. Når vi kommer opp i bodelen, skal vi få hvilepuls - samtidig som vi skal være klare for neste oppdrag. Vi har jo et krav på oss om at vi skal rykke ut fra hvor som helst i bygget, innen 60 sekunder.
– Vi har hatt tett dialog med både byggherre, arkitekt og entreprenør. Det er viktig. Jeg mener det er helt avgjørende å få brukernes røst inn i et slikt prosjekt, så tidlig som mulig. Da blir det generelt
sett kortere linjer mellom oss i BRE og de som bygger, men det gir også en større mulighet til å eliminere feil som ellers kan komme i ettertid.
– Vi har de formelle møtene med de ulike aktørene i byggeprosjektet, men også de korte, uformelle kanalene mellom oss, slik at vi kan avklare ting med én gang. Det gjør at flyten er mye bedre. Trolig kutter det også kostandene. Det blir i hvert fall ikke dyrere, mener Leholt-Raaer. /
Vi takker WK Entreprenør AS for oppdraget.
Hovland Trevarefabrikk as Jærveien 1250, 4375 Hellvik
Tlf. 905 14 353
hovlandtrevare.no
Firesafe har utført:
/ Branntetting av tekniske gjennomføringer
/ Brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner
/ Brannbeskyttelse av treverk
/ Montasje av ståldører
Vi takker WK Entreprenør for oppdraget!
firesafe.no
Firebreather Hulromsventil
Visste du at Securo har BIM-objekter til alle våre produkter?
Norske bygg kan redusere strømregningen ved å kartlegge hva energien brukes til, og deretter sette inn rette mottiltak.
Norske bygg bruker mye energi. Det sies at vel 40 prosent av energiforbruket i Norge relateres til bygg. Det betyr at mange kilowatt kan spares hvis bygg blir mer gjerrige i bruken av energi.
– Gjennom å effektivisere og optimalisere energibruk i bygg, kan vi bidra til god ressursutnyttelse og dermed også redusere behovet for utbygginger av kraftproduksjon og nettkapasitet. Samtidig reduserer vi egne strømregninger, sier Camilla Draugedalen, fagspesialist i avdeling for Energi & SmartTeknologi i Norconsult.
Kartlegg forbruk og finn sparetiltak For å effektivisere energibruken, må man først kartlegge hva bygget bruker energi til. Disse funnene danner grunnlaget for energi- og effektsparetiltakene.
Mange tiltak er godt kjent: Etterisolering og utskifting av trekkfulle dører og vindu for å redusere behovet for varme, og solskjerming for å redusere behovet for kjøling. Samtidig vil energieffektiv belysning, som led-pærer, redusere strømbehovet. Når lysarmaturene leveres med automatikk, slipper man problemet med at folk «glemmer» å slå av lyset når de forlater et rom.
God målerstruktur, med jevnlig loggføring av data for energiforbruk til oppvarming/kjøling, ventilasjon, varmtvann, lys, teknisk utstyr og lading av el-biler, legges til grunn.
Jevn ut effekttopper
Mens energireduksjon ser etter måter å spare energi på, vil effektutjevning se etter måter man kan fordele energiforbruket utover døgnet på. Effektutjevning av >>
strømforbruk bidrar til mindre behov for å bygge ut nytt strømnett. Samtidig kan effekttopper være kostbare.
– Lastprofilene viser at størst forbruk relateres til ventilasjon, oppvarming og lading av el-biler, sier Draugedalen.
Effekttopper kan jevnes ut ved at man i stedet for strøm, benytter varmepumper og energibrønner, eller fjernvarme, til oppvarming. Egen strømproduksjon, som regel med solceller, bidrar også. Ulempen er at solstrømproduksjonen varierer mye.
– Kombinasjon av solceller og batteri gir bedre forutsetning for lønnsomhet og effektreduksjon, og øker graden av selvforsyning, sier Draugedalen.
Batteriene kan lades fra nettet når strømprisen er lav.
Kjenn ditt styringsystem
Stadig flere installerer smartstyring i sine bygg. Hvilke system man velger, er ikke irrelevant.
– Det er viktig at man velger system som snakker sammen, så man ikke ender opp med en haug proprietære apper ingen har nytte av, sier Jostein Markussen, salgssjef for bygningsteknologi hos Kiona, programvareleverandør for teknisk eiendomsforvaltning.
Selv om energisparing ofte går på holdninger - «slå av lyset» - er økt kompetanse om systemene man investerer i, viktig for å få god effekt. Ifølge Markussen er feil innstilling av driftstider en stor energityv.
– En enkel avtrekksvifte kan koste 10 000 kilowattimer per år, unødvendig utenom driftstid, sier han.
Oppgrader og hold vedlike Mange bygg er gamle. For å senke energiforbruket kan man ta utgangspunkt i byggets eksisterende system for styring og overvåkning, uten at man nødvendigvis trenger å måtte foreta større fysiske inngrep.
Markussen bruker et kontorbygg i Oslo fra 1930-tallet, med høyt energiforbruk og dårlig inneklima, som eksempel. Her fikk man først kontroll med data fra det eksisterende tekniske systemet. Deretter identifiserte man avvikene der kjøle- og varmesystem jobbet mot hverandre. Smarte algoritmer i toppsystemet ble tatt i bruk for å redusere unødvendig oppvarming og kjøling. «Blødende» fjernvarmeventiler ble avdekket, driften av kjølemaskiner ble basert på værprognoser, og unødvendig driftstid ble tatt bort. >>
– Automatikken fra cirka 2010 ble hentet opp i IWMAC toppsystem. Resultatet var redusert energiforbruk, og klager på inneklima var så og si fraværende, sier Markussen.
Men arbeidet er ikke over med å oppgradere byggets styringssystem. Tekniske installasjoner må følges opp og
holdes vedlike. Dårlig vedlikeholdte anlegg har ofte dårligere virksomhetsgrad, slik at mye energi går til spille.
Redusert energiforbruk i Osloskolen Oslo kommune, gjennom Oslobygg, er en aktør som jobber systematisk for å effektivisere energibruken. Målet er å
redusere energibruken i kommunes bygningsmasse med 15 prosent frem mot 2026. For skolebygg har de kommet et godt stykke på vei.
– Vi har jobbet systematisk med energiledelse i skoleporteføljen siden 2018. Vi har sett gode resultat med en nedgang i energibruk per kvadratmeter på
13 prosent fra 2018-2022 sier Eli Grimsby, administrerende direktør i Oslobygg.
Dette er oppnådd blant annet ved å skifte ut varmegjenvinnere og vifter i ventilasjonsanlegg, samt oppgradere automatikken med nye styringsfunksjoner. Skoler som har gått gjennom total rehabilitering, viser gode resultat. >>
Nordseter ungdomsskole er et eksempel. Skolebygget fra 1960-tallet ble rehabilitert i 2019. Bærekonstruksjon ble bevart, men resten av bygget og tekniske anlegg ble bygget opp fra grunnen. Oppvarming ble byttet fra elektrisitet til varmepumpe med energibrønner. Tak og fasader fikk solceller.
– Her har vi oppnådd en energibruk på rundt 50 kilowattimer per kvadratmeter, noe som er godt under halvparten av det bygget hadde før, sier Grimsby.
Høye ambisjoner for nybygg I kommunens nybygg er energiambisjonen på nivå med plusshus. Solceller vurderes på alle prosjekt. I 2022 fikk fire skolebygg solcelleanlegg. Planene er at ni nye skoler får solcelleanlegg i 2023.
Krav til utforming av tekniske anlegg, energimåling og automatikk skal sikre lavt energiforbruk og god drift.
– Vi ser at byggene våre som har lavest energibruk er der hvor man har kombinert passivhus bygningskropp med varmepumpe med energibrønner og solceller. Det er imidlertid mange miljømessige fordeler knyttet til fjernvarme, og derfor benyttes dette der det er tilgjengelig, sier Grimsby.
Men man kommer ikke utenom gode daglige driftsrutiner for å redusere byggenes overforbruk.
– Det handler om en systematisk oppfølging og et målrettet arbeid med søkelys på energiforbruk i både nye og eksisterende bygg, avslutter hun. /
AF Håndverk består av spesialiserte selskaper innen rehabilitering, antikvarisk rehabilitering og teknologi. Vi er kjent for å gi gamle praktbygg verdigheten sin tilbake - noe du kan være stolt av. Les mer på afhandverk.no
Hotel Riviera er en ny hotelldestinasjon på Verket Moss. Hotellet får 172 rom, konferanse- og selskapslokaler, restaurant og barer, fordelt på totalt 14 etasjer. I hotellets toppetasje vil det etableres en spa- og velværeavdeling med utsikt over Oslofjorden. Leietaker og drifter av hotellet er NHG.
Prosjektet startet våren 2021 og åpner dørene 22. mai 2023. Prosjektet er gjennomført som totalentreprise ihht NS8407, med en kontraktsverdi på ca. 300 mill. eks. mva. og vil bli Breeam-sertifisert med energiklasse A.
Nå lukter det sjø og salt i Moss. Cellulosefabrikken er borte.
helt ny bydel på det gamle industriområdet, samt et spennende spa- og
– Höegh Eiendom kjøpte tomten for noe sånt som 15 år siden, og den gang var det ennå en cellulosefabrikk her. Først da Peterson & Søn avviklet virksomheten 2012, kunne vi utvikle eiendommen. Vi etablerer en helt ny bydel i dette gamle industriområdet, som ligger der elva møter Mossesundet. Det er på tide. Dette unike området har vært mer eller mindre lukket for befolkningen i 150 år, forteller prosjektdirektør Atle Sundby.
Höegh Eiendom satser blant annet på boliger, næringslokaler og kulturscener. I tillegg er det slik at det aldri har vært noe større konferansehotell i Moss, sier Sundby:
– Vi mente derfor at det ville være marked for det. Vi pratet med flere hotelldrivere, og vi valgte til slutt å inngå en avtale med Norwegian Hospitality Group (NHG). Det er vi veldig fornøyd med. De er en familiebedrift som setter et særpreg på sine hoteller, fordi de er så personlig involvert i alle planer og detaljer i prosjektene.
Social club og spa i høyden
Hotel Riviera får 14 etasjer, blant annet med spa og basseng på taket, samt restaurant og bar. Det blir totalt 172 rom og suiter, og et spesielt møte- og konferansekonsept.
– Det heter ikke «konferansefasiliteter» lenger – det heter social-club, sier Sundby med et glimt i øyet. Det betyr at alle disse konferanserommene har hver sin identitet. Det gjenspeiles i valget av for eksempel >>
I stedet kommer en
konferansehotell.
tapet og interiør, etter et tema. Det er dessuten en stor integrert vinterhage, etablert sammen med restauranten, som gjør at de kan åpne opp mot parken og sjøen på sommerdager.
– Hele toppetasjen er nærmest et eneste stort basseng, som strekker seg både ute og inne. Ellers er det badstuer, jacuzzi og områder der folk kan kose seg. Det blir litt av alle de elementene som er knyttet til en spa-opplevelse. På taket er det i tillegg en fantastisk utsikt.
Flinke folk
– Höegh Eiendom har et slagord som heter «Vi skal skape levende steder som begeistrer». Da trenger vi noe som er unikt; som skiller seg ut på en positiv måte i sammenligning med andre steder. Dette hotellet skal være et slikt sted, også med en bypark på utsiden av hotellet, Rabben. Der skal det være badestrand, flytebadstuer og en stor marina. Litt som på Son, egentlig: Også her kan du komme med båten din, og legge deg til for natten.
Så kan du spise på restauranten, bade på bryggen eller ta en bastu, og tøffe videre med båt dagen etter.
– Vi har hatt veldig flinke arkitekter og en veldig flink hotelldriver, som gjør at vi sammen har funnet de beste løsningene. Konseptet er blitt skikkelig gjennomtenkt. Vi har også utfordret frem en del smarte, energitekniske løsninger. For eksempel er altså hele toppetasjen nærmest et eneste svært basseng, som fungerer både ute og inne. Ellers er det badstuer, jacuzzi og områder der folk kan kose seg ved bordet med en drink. Det blir på dette taket litt av alle de elementene som er knyttet til en spa-opplevelse.
Løsningene er kommet på plass ved hjelp av blant andre Ø.M. Fjeld. Prosjektleder for entreprenørselskapet, Tommy Hansen, forteller at noe av det spesielle med Hotel Riviera er nettopp at spa og basseng ikke ligger på bakkeplan som normalt.
– Det gir oss en del utfordringer, både bygnings- og tidsmessig. Ikke minst var det krevende å få tekniske føringer frem til toppetasjen. Det er jo ganske teknisk utfordrende, og det er dessuten komplisert å lykkes med den bygningsmessige vanntettheten rundt spa-avdelingen, som jo hindrer at vann fra bassenget i toppen renner nedover i etasjene.
– Vi har også funnet frem til veldig gode energieffektive løsninger, særlig med tanke på varmepumpe- og fjernvarmeoppvarming. Bassenget i toppetasjen er varmet med varmepumpe. I tillegg er det en god energigjenvinning i dette, ved at vi bruker varme fra gråvannsanlegget til oppvarming av blant annet gardrober og hotellrom, forteller Hansen. >>
Ø.M. Fjeld bygger Hotel Riviera for Höegh Eiendom. Bygget blir en perle ved utløpet til Mosseelva – til glede for både tilreisende gjester og beboere i den nye bydelen Verket som vokser frem på det gamle industriområdet. Det har vært et spennende og utfordrende oppdrag med et bygg som skal puste nytt liv i et område som historisk har betydd svært mye for Moss.
– Byggherre og hotelldriver har hatt et særlig fokus på energieffektivisering og miljøbesparing. BREEAM-sertifisering krever blant annet en del dokumentasjoner, og en forholdsanalyse som vi naturligvis må følge.
Vanskelige grunnforhold
Den aller tøffeste delen av jobben var for entreprenøren å løse utfordringene med fundamentering. Grunnforholdene på verket har ingenlunde vært ideelle.
– Fundamenteringen har vært en real utfordring. Tidsmessig har det også vært en veldig stram og tøff fremdriftsplan. Vi gikk inn med pælesystemer, basert på våre tidligere erfaringer. Det har vært en suksesshistorie. Det har tatt litt tid, men vi har løst det på en veldig god måte med lite vrak og kapp, konstaterer Hansen.
– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Höegh Eiendom og NHG. Byggherre har vært dyktige til å ta de riktige valgene,
til riktig tid. Det har vært helt avgjørende for oss. Vi har vært påvirket av pandemien, invasjonen av Ukraina, energikrise og skyhøy inflasjon, spesielt innen leveranser.
Hos rådgivningsselskapet Sweco bekrefter prosjektlder Aksel Skaar Skogvang at det måtte en del planlegging til for å få bygget til å stå skikkelig.
– Det var noen utfordringer i starten med bæresystemet til bygget, og dette med trappe- og heissjakter samt avstivende system. Vi brukte fjærstivheter i modellering av grunnen. Vi modellerte det dessuten slik at vi klarte å spare inn en god del betong. Det resulterte i en ganske stor innsparing, sier Skaar Skogvang.
– Samarbeidet med de andre partene har vært helt utmerket. Det handler om å inngå kompromisser. Vi hadde en god tone, men det dukker alltid opp noen små utfordringer på byggeplassen. Vi måtte hive oss rundt iblant, men vi ble ikke presset for hardt heller. Dette er et av de >>
Tommy Hansen
– Vi har veldig gode energieffektive løsninger. Bassenget i toppetasjen er varmet med varmepumpe. I tillegg er det en god energigjenvinning i dette, ved at vi bruker varme fra gråvannsanlegget til oppvarming av blant annet gardrober og hotellrom.Foto: Goldbox
bedre prosjektene jeg har vært på, med tanke på samhandling.
Binder sammen sjøsiden Hotellet er tegnet av LPO Arkitekter. Prosjektleder Tim Larsen Kvingedal forteller at de har brukt mye tid på å gjøre best mulig bruk av en helt unik tomt. Verket er et post-industrialisert område, og ligger i nærheten av bysentrum. Området er vestvendt mot fjorden, og har direkte tilknytning til de viktige delene av det historiske Moss.
– Tomten går helt ned til sjøkanten, og stiger egentlig opp fra sjøen via den bearbeidede halvøya som er en etterlevning fra celluloseproduksjonen. Det blir strender og et parkområde der, for lokalbefolkningen og hotellets gjester. Langs kaifronten ligger nyetablerte boliger med næringsfunksjoner på bakkeplan. Hotellet møter havnefronten med uteservering og en vinterhage nede på det planet.
– En tøff bevegelse og kvalitet i prosjektet, er at du kan spankulere inn fra havnefronten og ta heisen rett opp til øverste etasje; Da befinner du deg plutselig i en velvære/spa-avdeling høyt der oppe, med en helt fantastisk utsikt over Oslofjorden over til Jeløya. Du kan svømme uavbrutt gjennom det som er klimaskillet, eller glassveggen, ut mot sjøen. Det er blitt en unik destinasjon, som skiller seg ut, mener Larsen Kvingedal.
Som en liten homage til den industielle fortiden på stedet har arkitektene dessuten brukt corten, en stålkledning med en legering som gir «naturlig» rust i ytterlaget. Rustlaget gir en selvbeskyttende hinne, når den ruster videre.
– Da får vi over tid en varm, rødbrunlig patina på stålet. Vi monterer det nå, så det ser ennå blankt ut. Men med tid og klima; sjø, salt, vær og vind, vil det endre seg ganske raskt. Det gir et fint hint til historien i denne industrielle delen av Moss.
Godt samarbeid mellom entreprenør og rådgivere
Rådgiverne i WSP har blant annet hatt ansvaret for miljø, VA, overvannshåndtering, brann, akustikk, bygningsfysikk, dagslysberegninger og ventilasjon.
En av utfordringene i prosjektet har vært knyttet til miljø, forurenset grunn og sediment. Området er preget av gassproblematikk i bakken og store mengder anleggsvann som må håndteres. Tett oppfølging og god dialog mellom entreprenør og deres rådgivere har vært avgjørende for å nå fremdrift og miljømål, forteller rådgiverne i WSP.
– Vi har brukt mye tid og fokus på å gi solide råd og vurderinger som har vært praktisk nyttige og gjennomførbare for arbeidet vi har bistått entreprenør med. Flere av WSP sine miljørådgivere har vært involvert i vurderinger knyttet til kartlegging av forurensning på eiendommen siden 2009, og har god kjennskap til relevant historikk og utvikling av eiendommen frem til i dag, sier Eli Smette Laastad, miljørådgiver i WSP.
– Vi har benyttet oss av databaseløsningen Dalux field til å rapportere på miljøoppfølgingsplan sammen med entreprenør som kan gjøres både via app og i database som har gjort rapportering og dokumentasjonen effektiv og oversiktlig. Vi har spart tid og penger på å ha full oversikt på ett sted. Dette har krevd at både vi og entreprenør bruker verktøyet riktig, men er noe som har gitt høy uttelling.
Smette Laastad forteller at de har brukt egne ressurser til å sammenfatte og kartfremstille all tidligere og nyere forurensningsdata, som et verktøy til å hele tiden gi en helhetlig oversikt over forurensningssituasjonen til kunde – og dermed optimalisere all prøvetakning, vannhåndtering og massehåndtering.
– Dette sammen med solid fagkunnskap og tett samhandling med >>
entreprenør har ført til at vi har levert i henhold til fremdrift gjennom hele prosjektet, påpeker hun.
– Vi har hatt et tett samarbeid med entreprenør og underentreprenør på grunnarbeider, i tillegg til leverandører på prosjektet, for eksempel ved renseløsninger. Vi har hatt god og åpen dialog med byggherre og Moss kommune, samt Statsforvalter. Entreprenør og byggherre har hatt et ønske om å gjøre ting riktig fra start og har vært villig til å bruke tid og penger på oss, også for å lære og utvikle sine egne rutiner på miljø, forteller Eli Smette Laastad.
Komplekse løsninger – Våre tekniske rådgivere fikk bryne seg på komplekse løsninger, blant annet med varmegjenvinning med gråvann og varmepumpe på tak. Det var også utfordringer med plass, både innvendig og utvendig. I tillegg stilte kunden strenge krav både til estetikk og lønnsomhet. Vi hadde god dialog med tekniske
entreprenør (Bravida) hele veien og leverte prosjektet i henhold til tidsplan og fremdrift, sier Fredrik Skagemo, oppdragsleder for prosjektet i WSP.
VA-rådgiver Arne Halvor Thingstad Pedersen, forteller at rådgiverne for vann, avløp og overvann i WSP har bidratt med sin kompetanse til å finne optimale løsninger for overvannshåndtering på den aktuelle eiendommen, i form av grønt tak og tilrettelegging av terreng for bortleding på overflate og i ledninger til fjorden. BREEAM-sertifisering har vært sentralt.
– Vi fikk en spennende utfordring med pumpekummer og pumpeledninger for spillvann, samt prosjektering av spesialtilpasset samlekum med sluseventiler for fremtidig vedlikehold av pumpeledningene. I tillegg har vi lagt til rette for leveranse av tilstrekkelig brannvann ved prosjektering av en brannkum, samt, i samarbeid med rådgivende for VVS og bygg, plassert utvendig brannhydrant, avslutter Thingstad Pedersen. /
Brødrene Ødegård er stolt grunnentreprenør for prosjekt Riviera Hotell og Verket Brygge, samt Verket Brygge II.
Vi gratulerer Höegh Eiendom med nytt flott hotell og ØMF-Østfold for tilliten.
En innovativ maskinentreprenør med fokus på kvalitet og effektivitet. Solid faglig kompetanse og bredt nedslagsfelt innen tradisjonelt grunnarbeid.
brodegard.no
brodrene_odegard
post@brodegard.no brodegard.no
Etterspørselen etter solenergi er større enn det markedet klarer å levere. Solenergiforeningen etterlyser handlekraft, spisset fagutdanninger og bedre insentiver.
– De siste to-tre årene har solenergi tatt helt av, med en ekstra boost etter at strømprisene økte kraftig. I 2022 ble det installert rundt 150 megawatt peak, en tredobling i forhold til 2021, sier daglig leder Yngvar Søetorp i Norsk solenergiforening.
Solenergi er i full fremmarsj, aktualisert av høye strømpriser og krig i Ukraina. Europakommisjonen har foreslått en RePower EU-plan for å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass. I Stortingets strømkrisemøte i høst ble det foreslått en rekke tiltak knyttet til solenergi. Av 94 forslag var 36 knyttet til solkraft, ifølge Klima og Energi.
Takler ikke «boomen»
Den største utfordringen er ikke å få nok aktører til å investere i solenergianlegg; for pågangen fra næringlivet, det offentlige og privatpersoner er stor. Problemer ligger i å fylle den stadig økende etterspørselen. Aktørene i solenergibransjen er rett og slett ikke rustet til å ta «boomen», ifølge Søetorp. Han peker på flere utfordringer: Det mangler folk som kan planlegge og prosjektere. Det mangler komponenter. Og det mangler fagfolk til å montere.
Søetorp mener det er på tide med handling, fordi bransjen på flere nivåer ikke har kapasitet. Noen av utfordringene er elementer utenfor «hvermannsens» kontroll, som krig og pandemi. Men han peker på tre hovedmomenter der det kan settes inn et støt for å få fortgang på utbyggingen av solenergi: Insentivene må bedres, kompetansen må heves og solid kvalitetssikring må komme på plass.
– Vi har prøvd å trykke på for å få en skikkelig satsing på solenergi siden 1981, men fra myndighetshold skjer det lite. Alle sier de skal satse på solenergi, men det er ofte planløst, sier Søetorp.
30.000-40.000 arbeidsplasser
Søetorp etterlyser fagutdanning og høyere utdanning spesifikt rettet mot solenergi. Han mener det må satses fra bunnen. Solenergifaget består av flere elementer: solenergikunnskap, bygningsteknikk og elektro. Bransjen kommer til å ha behov for 30.000-40.000 folk de neste årene. Da hviler det et særskilt ansvar på det offentlige.
– Solenergi i Norge vil skape mange arbeidsplasser og generere inntekter til det offentlige gjennom merverdiavgift, skatter og avgifter. I tillegg sikrer vi norsk energiforsyning med fornybar kraft. Det gir muligheter for eksport av kompetanse og kraft. Norsk solenergiforening mener det må komme politiske vedtak på plass for å gjøre det mer attraktivt å installere i solenergi.
– Den viktigste argumentet for at Norge skal satse på solenergi i stor skala er at verden skal klare å holde global oppvarming i sjakk og unngå de verste konsekvensene av klimakrisen, sier Gaute Stokkan, forskningsleder Bærekraftig energiteknologi i SINTEF.
Klimaeffekten av å erstatte kullkraft med solenergi er enorm. Stokkan påpeker at 1 gigawatt solceller i Norge vil produsere opp mot 1 terawattime strøm årlig. >>
I løpet av levetiden på 25 år, har de sørget for at over 20 millioner tonn CO2 ikke har sluppet ut i atmosfæren.
– Selv om vi kan se for oss å eksportere solenergi til Europa, er det nødvendig å tenke nytt om kraftforsyningen i Norge. Norge trenger så mye ny kraft at det kan se ut som vi går i kraftunderskudd allerede i 2027, sier han.
Utålmodig
Ola Elvestuen (V) sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og ønsker også fortgang på solenergiløsninger.
– Myndighetene må fjerne regulatoriske barrierer som Stortinget alt har vedtatt. Regjeringer jobber for sakte med å følge opp vedtakene fra Stortinget for å utløse mer solenergi. Det viktigste blir likevel at EUs vedtak innenfor RePowerEU- og Fit for 55-pakker gjennomføres i Norge samtidig med at det gjøres i EU, sier Elvestuen.
Støtteordninger
Slik enigheten ser ut nå innebærer det blant annet at alle nye offentlige og kommersielle bygg på over 250 kvadratmeter skal ha solceller i løpet av 2026, at alle eksisterende offentlige og kommersielle bygg på over 250 kvadratmeter skal ha solceller innen utgangen av 2027 og at alle nye bolighus skal ha solceller i løpet av 2029. Elvestuen mener Enovas støtteordninger fungerer, men at den kan utvides.
– Venstre mener at Enova må få et tilleggsoppdrag og øremerkede midler til energieffektivisering og installasjon av energibesparende tiltak, som solceller. Vi har foreslått at en milliard årlig må gå til dette, i minst tre år fremover.
Spesialiseringsløp Elvestuen peker på at blant annet oljenæringen binder ressurser med kompetanse som er overførbar til fornybarsektoren. Han mener det må bygges fullverdige verdikjeder for solenergi utenfor Kina, og at produksjon av solceller må komme i gang med land Norge ønsker sterkere samarbeid med. Mangelen på folk
gjør at en må sikre nok studie- og læreplasser. Det må også gjøres attraktivt å jobbe med solenergi.
– Bør det etableres utdanningsløp for solenergi?
– Det finnes flere populære utdanningsløp innen fornybar energi. Flere linjer bør opprette spesialisering innen solenergi. Skal vi nå Paris-avtalens mål, må det satses. /
SINTEF samarbeider med en fasadeprodusent om utvikling av klimavennlige, trebaserte fasadeløsninger, som kan forutse risiko for fuktskader. – Målet er å integrere måledataen, værprognoser og modellene i byggets overvåkingssystem.
Forskere ved SINTEF jobber med et prosjekt sammen med fasadeentreprenøren Staticus fra Litauen. Prosjektets tittel er «Development of a less polluting, automated facade system integrated into building mangamements systems» og går i korte trekk ut på å utvikle bærekraftige, trebaserte fasadeløsninger som kan forebygge fukt- og råteskader gjennom automatisert teknologi.
Forutser risiko
Johannes Georg Brozovsky er prosjektleder og SINTEF-forsker, med spesialfelt innen bygningsfysikk og urbant mikroklima. Han forklarer at prosjektet er et ledd i målet om utslippsfrie bygg. Å forutse risiko og forbedre metoder for å forutse skader, er et sentralt element.
– Tre tåler ikke fukt eller stor fuktpåvirkning over tid i lukkede og uventilerte konstruksjoner, så vi må ha full kontroll over forholdene som treverket er utsatt for. I prosjektet bruker vi sensorer som er innebygget i fasaden og på selve fasaden, og vi tar i bruk numeriske modeller som beregner forholdene på kritiske steder i bygget. På den måten kan vi oppdage fasadeskader før de oppstår, og vi vil ha overblikk over risikoområder. Fasadesystemet er designet slik at det også kan brukes uten innebygde sensorer, sier Brozovsky.
Påhengsfasade gir mindre klimaavtrykk
De bærende elementene i et bygg med påhengsfasade består vanligvis av enten stål eller betong. Bruk av trebaserte fasader gir mindre klimaavtrykk, men byr samtidig på utfordringer. I et røft, nordisk klima er treverket utsatt for store påkjenninger, som vind, fukt og temperatursvingninger. Det sprekker, sveller og krymper i takt med endringer i vær og klima. Men fordelene er tungtveiende: – Å bruke mye metall som aluminium i konstruksjoner krever store mengder energi. Det er veldig CO2-intensivt i produksjonen. Bytter man ut med treverk kan man minske karbonfotavtrykket og gi bærekraftige fasadesystemer. Forventet reduksjon i CO2-utslipp i produksjonen blir omtrent 45 prosent, ifølge produsenten. Når det er sagt: SINTEF sin oppgave i prosjektet er ikke klimaregnskap. Vi fokuserer på fuktskader og fuktproblematikk i konstruksjonen, sier han.
Hygrotermiske simuleringer - simuleringer av temperatur- og fuktforholdene i konstruksjoner - er nøkkelen for å forebygge lekkasje, kondens, fukt- og råteskader. SINTEF sin prosjektgruppe utvikler teknologi som bruker data på temperatur og fukt i spalter, små mellomrom i konstruksjonen og treverket. >>
Dataene brukes i simuleringsmodeller i kombinasjon med inne- og uteklima, slik at man kan beregne forholdene på hele fasaden, ikke bare der det måles. Ved å kople dataene til værvarselet vil spesielle forhold kunne forutses.
– Blir det mye fukt eller veldig kaldt, vil man kunne tilpasse ventilasjonen i bygget og dermed minske risikoen for kondens. Råte og mugg på treet oppstår ikke «over natten», så overskrider man en grense på en-to dager er det vanligvis ingen fare. Det er over tid det oppstår problemer.
– Skal systemet overvåkes hele tiden eller blir det automatisert?
– Målet er å integrere måledataen, værprognoser og modellene i byggets overvåkingssystem, slik at den som er ansvarlig for bygningsdriften får et varsel dersom det må settes inn tiltak.
Positive ringvirkninger
Brozovsky tror kompetansen SINTEF opparbeider seg gjennom prosjektet vil få positive ringvirkninger for bærekraft i byggenæringen.
– Det blir stadig viktigere for bedrifter og store eiendomsselskap å ha så lite karbonfotavtrykk som mulig. Fasadesystemer som er prefabrikkerte og lett kan monteres gjør at man unngår å utvikle nye systemer hver gang. Det kan bidra til å senke kostnadene og gjøre terskelen lavere for å investere i slike løsninger.
– Men hvem kommer til å eie teknologien?
– Produktet eies av Staticus, men prosjektet gir SINTEF nyttig kunnskap som vi kan bruke og formidle videre, sier Brozovsky. /
– Å bruke mye metall som aluminium i konstruksjoner krever store mengder energi. Det er veldig CO2-intensivt i produksjonen. Bytter man ut med treverk kan man minske karbonfotavtrykket og gi bærekraftige fasadesystemer.Johannes Georg Brozovsky
Vi har totalrenovert abkqviller.no – nå finner du alt på ett sted. Her er noen av fordelene dine:
Nettbutikk: Hele 5000 produkter, produktpakker og outlet innen varmepumper, varmefordeling og varmeopptak. I tillegg til klimakjøling, befuktning og mye mer, tilgjengelig 24/7.
Full kontroll: Se lagerstatus, ordrehistorikk og få tilgang til en forbedret leadsportal for gode salgsmuligheter. Hold deg faglig oppdatert i splitter ny kursportal.
Hjelp til selvhjelp: Last ned teknisk dokumentasjon, markedsmateriell og registrer supportsaker – når det passer deg.
Finn ut mer på abkqviller.no.
Daniel Mark Kristensen Adm. direktør, ABK-Qviller ASVentilasjon er krevende. Brukernes ulike forventninger og behov stiller store krav til dem som skal levere løsninger. Mye tyder på at fremtiden vil bringe bedre løsninger for inneklima i privathus og kontorbygg.
– Moderne ventilasjonssystemer er kompliserte, energikrevende og treffer ikke brukerens behov. De er designet for å gi høy komfort for gjennomsnittsbrukeren, men har ikke brukergrensesnitt mot hver enkelt. Vi får en ond spiral som jeg tror mange kjenner igjen fra kontorlokaler, selv i helt nye bygg, sier sjefsrådgiver Niels Lassen i Skanska Teknikk.
Steile fronter
Han forteller at når noen synes det er for kaldt, setter driftstekniker opp temperaturen i hele lokalet. Da klager andre over «tett luft», han øker mengden ventilasjonsluft. Det gir mer trekk, nye klager og enda høyere temperatur. Det blir steile fronter og høyere energibehov enn planlagt, sier han. Investeringen i avanserte ventilasjonssystemer er dermed bortkastet.
– Det er på tide å spørre brukerne om de er fornøyd med sitt inneklima, få vite hva de ønsker mer eller mindre av, hva som ikke fungerer for dem, sier Niels
Lassen. Han peker på det vil gi oss langt merfornøyde brukere, høyere produktivitet, enklere og billigere systemer, samt langt lavere energibehov.
Powerhouse
Lassen er energirådgiver i og arbeider mye med Powerhouse-bygg. Det er en allianse av flere bedrifter som har laget en definisjon på hvordan fremtidens bygg må se ut for å løse klimakrisen. Lassen har nylig tatt doktorgrad i inneklima og smartbygg med utgangspunkt i Powerhouse.
– Vi mener det er verdens mest ambisiøse klimabygg. De produserer >>
mer energi enn de bruker og har stort fokus på materialer og klimaavtrykk, sier han.
Passiv klimatisering Ideen er å bruke naturlige drivkrefter for å hjelpe luften frem dit den skal, forteller han. Han vil åpne vinduene og la mekanisk ventilasjon fordele luften i bygget etter fortrengningsprinsippet.
– Ved å spille på lag og ikke motvirke de naturlige kreftene kan vi spare opptil 90 prosent av energien til ventilasjon i moderne bygg, sier han.
Energibehov til oppvarming og kjøling reduseres ved å utnytte termisk lagring i tunge materialer i byggets bæresystemer, som betongdekker, påpeker han.
– Bransjens fokus på fysisk «perfekt» inneklima er ikke i samsvar med brukernes behov for kontroll og informasjon.
Målinger viser at Powerhouse-byggene har minst like fornøyde brukere som andre nye bygg. Vi ønsker å bruke dette prinsippet i alle nye bygg, supplert med lokale løsninger som varmeplater under pulten og systemer for tilbakemelding for å øke fornøydheten, sier Lassen.
Vil finne nye muligheter
– Jeg tok doktorgraden i Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN). Jeg ville finne muligheter for å redusere energibruken og gi menneskene som lever inne i bygningene bedre luft, og dermed bedre helse og mindre sykefravær, sier seniorforsker Maria Justo Alonso i SINTEF Community.
Hun leverte nylig sin doktorgradsavhandling “Improvements in demandcontrolled ventilation to reduce energy use and improve indoor air quality”.
Må installer ventilasjon når vi gjør bygg tettere
Byggene ble forbedret i takt med skjerpede krav til energibruk. Tidligere var husene utette med naturlig ventilasjon som tok med seg forurenset luft ut av huset.
– For å spare energi til oppvarming gjorde vi husene tettere, men det betyr at forurensninger som produseres inne blir igjen i huset. Vi kan ikke renovere gamle bygg uten å tenke på ventilasjon, sier Justo Alonso.
– Vi trenger avtrekk der vi produserer forurensning, som på kjøkkenet og WC. Når vi slipper ut varm inneluft taper vi energi. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning tar varme fra luften >>
som går ut og bruker den til å varme opp friskluften som skal inn, forklarer Justo Alonso.
Omluft og tilluft
I sin doktorgrad har Justo Alonso jobbet med behovsstyring av ventilasjon og bruk av omluft.
– Vi sparer mye energi når vi ventilerer trinnvis basert på virkelige behov, ikke bare lar ventilasjon gå for fullt. Når en andel av avtrekksluften fra et rom blandes med frisk luft og returneres til lokalene, kalles det omluft, sier hun.
En viktig del av Justo Alonsos doktorgrad var å måle luftkvalitet.
– Kvaliteten på avtrekksluft måles og sammenlignes med uteluftkvaliteten. Hvis man skal kjøre omluft sendes avtrekksluften gjennom et filter slik at støv og partikler ikke føres tilbake. Deretter blandes den med friskluft og blåses inn i rommet igjen, sier hun.
Ventilasjon må være i drift hele døgnet
Hun påpeker at luft i boliger inneholder forurensning i form av gass, damp, støv og partikler. Mye av dette produserer vi selv. Steking av mat, vedfyring og forbrenning produserer formaldehyd og andre gasser som kan være helseskadelige over tid.
– Det er mange misforståelser når det kommer til ventilasjon. I offentlige bygg
som slås ofte ventilasjonen av om natten, og settes på maks styrke før folk kommer om morgenen. Hensikten er å spare strøm. Men det finnes mange kilder til farlige gasser, og vi trenger å ha kontroll på luften hele tiden. Utfordringen er å ventilere smart , slippe ut forurensningene og få ren luft inn, sier hun.
Bygget egen sensor
Hun forteller at inneluft kan ha høye konsentrasjoner av forurensinger. Folkehelseinstituttet og Arbeidstilsynet har anbefalinger for akseptert mengde, men det er vanskelig å sjekke innhold av svevestøv eller formaldehyd i lufta fordi vi mangler gode og billige instrumenter som måler konsentrasjon.
Justo Alonso søkte sensorer som måler disse forurensningene, men fant bare kostbare laboratorieinstrumenter. Dermed laget hun et bærbart utstyr som måler konsentrasjoner av forurensninger. Dette bruker kommersielle lav-kostnad Arduinosensorer og Raspberry Pi til å kommunisere med og regulere ventilasjonssystemet.
– For at mange skal kunne ta det i bruk har jeg har vært opptatt av at prisen må være sammenlignbar med de CO2- og temperatursensorer som brukes i bygninger i dag. Derfor satte jeg en makspris på 200 euro for mitt instrument, forteller hun. /
De nye romterminalene (sensorer og betjeningsterminaler) er det perfekte tillegget til vårt allerede eksisterende produktutvalg. Med utvidelsen av produkter for de mer synlige områdene av et rom, tilbyr Belimo nå arkitekter produkter med et estetisk og tidløst design. Installatøren vil sette pris på rask installasjon mens systemintegratøren vil verdsette enkel igangkjøring med smarttelefon. Sluttkunder vil ikke bare kunne nyte et komfortabelt og sunt inneklima, men også den intuitive betjeningen.
–Estetisk, tidløs design
–Betjeningsterminaler med ePaper berøringsskjerm
–Rask installasjon takket være fjærbelastede rekkeklemmer og snap-on deksel
– Konfigurering og diagnostisering av aktive enheter via Belimo Assistant App
Mer informasjon: www.belimo.no
BELIMO Automation Norge A/S
info@belimo.no, www.belimo.no
For oss handler det ikke bare om å designe skoler. Det handler om å sikre best mulig læringsmiljø for dagens barn og unge.
Horten VGS / Foto: Hundven-Clements photography