Fremtidens Byggenæring 1 utgave 2021 by VALUE PUBLISHING

N o1 2021

fremtidensbygg.no

Født inn i byggebransjen 48

Et bygg ulikt noe annet i Norge 33

Tømreren som endte opp som toppsjef 70

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

år på ra med Norg d es fornøyde mest kunder EPSI 2020

Til evigheten og forbi Grip morgendagens muligheter med Norges råeste fiberbredbånd! Fiber direkte inn til huset ditt gir deg nett av overlegen kvalitet. Og med fiber slipper du å telle megabyte, men kan bruke så mye data du vil. Få lynraskt nett og magisk underholdning nå - og i fremtiden! Les mer på altibox.no/nybygg

Vi dekker alle dine adgangsbehov

Våre produkter og løsninger benyttes når man går inn i eller forlater en bygning eller et rom. Vi tilbyr alt fra dørløsninger til låsesystemer, tilpassede adgangssystemer og fleksible romløsninger. Vi utvikler og tilbyr deg sikre, pålitelige adgangsløsninger for bygninger og rom, skreddersydd til dine individuelle krav og sikkerhetskonsepter.

Bruk QR-koden for å lese mer om våre produkter og løsninger, eller kontakt oss så forteller vi deg mer.

T: 06866 firmapost.no@dormakaba.com www.dormakaba.no

– INNHOLD

N o1 2021

111

70 08 Bygg- og anleggsbransjen trenger mer tverrfaglig kompetanse

Norges største fastlandsnæring trenger flere flinke mennesker med variert kompetanse innen byggfag i årene som kommer.

15 Trenger mer kompetanse: Men hvordan møte fremtidens behov?

Direktør for samfunnspolitikk hos BNL, Jørgen Leegaard, sier at 40 prosent av deres medlemsbedrifter mangler fagarbeidere. I tillegg er etterspørselen stor etter ingeniører og lærlinger.

25 Overvannshåndtering og grønne tak

Overvannshåndtering og grønne tak er viktige virkemidler både i utforming av bærekraftig bebyggelse og i håndtering av flom og overvann fra styrtregn som kommer fra klimaendringer.

33 Campus Ås er et bygg ulikt noe annet i Norge

Norges nest største passivhus består av 8 sammenknyttede bygg, med et bruttoareal på over 63.000 kvadratmeter.

48 Født inn i byggebransjen

Jimmy Bengtsson overtok som konsernsjef for Veidekke ASA i september 2019.

59 Med ønsker om godt naboskap

Økern portal skal bli en destinasjon i den nyutviklede Oslo-bydelen. Bygget er en ambisiøs satsing på både næring og nærmiljø.

70 Profilen: Tømreren som endte opp som toppsjef

Administrerende direktør for Takringen, Vidar Hoseth (48), startet yrkeskarrieren som tømrer. Nå leder han Norges største fagkjede for takentreprenører.

83 En vaksine mot kjøpesentre

Pandemien det siste året kan være en omstart til noe bedre, mener byplanlegger Johannes Goa Ludvigsen. Covid-19 har tvunget oss til å tenke nytt.

N o1 2021

INNHOLD –

33 93 Næringsbygg: Tidlig involvering nøkkel i planlegging av tak, fasader og glass

Hos Snøhetta gjøres det workshopbasert i planlegging av Powerhouse.

103 ZEB-laboratoriet: En tumleplass for fintenkere

Folkene bak ”verdens mest bærekraftige bygg” håper andre raskt lager noe enda bedre.

111 Asker velo: Bygger et regionalt sykkel senter

Ved hjelp av et forretningsbygg og ambisiøse partnere, er Norges Cykleforbunds Kompetansesenter i ferd med å realisere en velodrom i Asker.

119 Bærekraftig arbeidstøy

Kvalitet, holdbarhet og miljø er viktige krav når det gjelder arbeidstøy.

127 Fasadeisolasjon: – Det må være grønnere enn før

Steinullprodusenten Paroc lanserer nye produkter, som reduserer CO2-utslipp under produksjon.

135 Inkludering som bygger business – slik utvikler blåkläder arbeidsklær for alle

Markedet for slitesterke arbeidsklær har historisk sett ikke vært særlig inkluderende. Men å ikke tenke på likestilling er både gammeldags og uøkonomisk.

141 Næringsbyggets rolle i elektrifiseringen av samfunnet Næringsbygg utvikler seg til å bli små «mini-kraftverk». Det vil kreve mer av både byggeiere, forvaltere og de som prosjekterer fremtidens bygg.

145 Bygger nytt bærekraftig kontorbygg for Entra

HENT skal bygge andre byggetrinn for Entra i Holtermanns veg.

– LEDER

N o1 2021

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER

I møte med morgendagen

Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Julia Naglestad/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Er byggenæringen rustet til å møte nåværende og fremtidige kompetansebehov? Hvilke fagretninger tenker en av landets største fagskoler vil bli spesielt viktige i fremtiden? Hva mener BNL, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) om relevant kompetanseløft for årene fremover? Vi har sett nærmere på hvordan kompetanseutvikling vil gjøre byggenæringen bedre skikket til å møte utfordringer. I denne utgivelsen har vi tatt for oss hvordan fasader planlegges. Tidlig involvering, optimalisering og samspill er viktige nøkkelord når tak og fasader skal planlegges i næringsbygg. Campus Ås er et bygg ulikt noe annet i Norge. Norges nest største passivhus

består av 8 sammenknyttede bygg, med et bruttoareal på over 63.000 kvadratmeter. Vi har snakket med de mest sentrale aktørene bak dette unike bygget. Administrerende direktør for Takringen, Vidar Hoseth startet yrkeskarrieren som tømrer. Nå leder han Norges største fagkjede for takentreprenører. Har Covid-19 tvunget oss til å tenke nytt? Byplanlegger Johannes Goa Ludvigsen, mener pandemien det siste året kan være en omstart til noe bedre. Vi håper at våre lesere har funnet noe av interesse blant temaene, prosjektene og problemstillingene som vi har tatt for oss i denne omgang. God lesing! Administrerende direktør Reza Shojaei

Bravida er en ledende leverandør av prosjekt og service innenfor elektro, rør og ventilasjon. Vi gir bygninger liv – nå i ny drakt!

mataki.no

Takbelegg og membraner mot norske tøffe forhold Mataki asfalt takbelegg og membraner er utviklet for å bevare norske hjem og bygninger mot tøffe norske forhold. Gjennom Mataki Members hjelper vi profesjonelle takentreprenører over hele landet med kvalitetsprodukter, kunnskap, opplæring og administrative verktøy slik at de kan drive en effektiv og lønnsom virksomhet.

MEMBERS

Se filmen om Mataki Members, et fellesskap som gir verdiskapning

MEMBERS

– UTDANNING

N o1 2021

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO TOM A. KOLSTAD

Bygg- og anleggsbransjen trenger mer tverrfaglig kompetanse Norges største fastlandsnæring trenger flere flinke mennesker med variert kompetanse innen byggfag i årene som kommer. Hvilke fagretninger tenker en av landets største fagskoler vil bli spesielt viktige i fremtiden?

– Innen byggfag har det vært viktig for oss å tilby retninger som er tilpasset fremtidens behov, sier Thor Åge Bergan, rådgiver for Fagskolen Innlandet til Fremtidens Byggenæring. Fagskolen har over 1500 studenter flere steder i landet og er en av landets største fagskoler. Skolen tilbyr utdanninger innen bygg og anlegg, elektro, helse- og oppvekstfag, datateknikk, landbruksfag, teknikk og industriell produksjon, logistikk og økonomi og ledelse. Flere fag er nå tilpasset fremtidens behov Thor Åge Bergan nevner at blant fagutdanningene skolen selv tilbyr, så er «Bygg» en utdanning som gir oppdatert kompetanse til å bli leder i bransjen, mens «Bygg og treteknikk» gir etterspurt kompetanse om trebaserte byggevarer og bruk av tre i bygg og byfornyelse. – Tre som materiale blir mer og mer brukt i dag, blant annet av bærekrafthensyn, og kunnskap om tre vil bli enda viktigere, sier Bergan. Han forteller at faget «Bygningsvern» gir kunnskap om renovering, ombygging og vedlikehold av bygg. Det er spesielt viktig og relevant nå og i årene som kommer. – Dette med tanke på at bygg bør bevares så langt det er mulig, og er relatert til miljø, bærekraft og sirkulærøkonomi. Bransjen satser sterkt på å bli bedre her. Kompetanse på BIM-teknologi er etterspurt i BAE-næringen, fordi 3D-modellering av et bygg gir mulighet for digitale tvillinger som kan brukes for bedre planlegging, samhandling og

koordinering av byggeprosessen, sier Thor Åge Bergan. Men også «FDV» vil gi studenter kunnskap og ferdigheter om forvaltning, drift og vedlikehold av større bygg og eiendommer. – Økt kompetanse på dette gir mer bærekraftige bygg og økonomiske besparelser. KEM (klima, energi og miljø i bygg) sørger for viktig kunnskap om effektiv drift av varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg i bygninger, og derfor vil KEM-utdanning være blant de viktige byggfagretningene i årene fremover, sier Thor Åge Bergan. Kompetansekrav i fremtidens byggenæring I tillegg til mer variert fagkompetanse spesifikt for byggfag, har bransjen et generelt behov for mer kompetanse innen flere fagfelt. Spesielt vil det være mer behov for digital kompetanse, endringskompetanse og relasjonskompetanse. – Med stadig flere digitaliserte og avanserte systemer, må den digitale kunnskapen være oppdatert og følge med utviklingen. Både med hensyn til BIM, men også andre digitale systemer. Det henger sammen med endringskompetansen, som gjør det mulig å tilpasse arbeidsrutiner og strategier til forbedret teknologi for å skape mer innovasjon og nytenkning. Bransjen har i tillegg behov for å skape enda mer effektivt og godt samarbeid på prosjekter og på tvers av faggrupper. Tverrfaglighet er veldig sentralt her, sier han. >>

N o1 2021

UTDANNING –

– UTDANNING

Hva er utfordringer for rekruttering? Kanskje den største utfordringen fagskolene står overfor, er at de er lite kjent, forteller Thor Åge Bergan. – Folk vet for lite om hva slags utdanning fagskolene tilbyr. Derfor er informasjon viktig. Det må formidles at fagskolene er høyere yrkesfaglig utdanning og et alternativ til høgskole og universitet. Her har vi som læresteder en

N o1 2021

jobb å gjøre, men det er også et bransjeansvar og et myndighetsansvar, sier han. Ikke minst har foreldre og andre familiemedlemmer en spesielt viktig rolle for å motivere unge mennesker til å satse på yrkesfag. – Unge mennesker som velger yrkesfag, kan komme like langt i utdanningssystemet som dem med studiespesialisering. Elever som går yrkesfag og fagskole, >>

N o1 2021

UTDANNING –

Thor Åge Bergan

– Med stadig flere digitaliserte og avanserte systemer, må den digitale kunnskapen være oppdatert og følge med utviklingen.

Thor Åge Bergan

– UTDANNING

N o1 2021

– Unge mennesker som velger yrkesfag, kan komme like langt i utdanningssystemet som dem med studiespesialisering.

Thor Åge Bergan

er faktisk de som er mest ettertraktet, viser NHOs kompetansebarometer. Det er også viktig å få formidlet at fagskolene er arbeidslivets skole, sier Thor Åge Bergan. Nye tall: Flere unge velger yrkesfag Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at for studieåret 2020–2021 var det 37 040 søkere til yrkesfag på VG1: 450 flere enn til studieforberedende program. Det mest populære yrkesfaget i Norge er fortsatt helse- og oppvekstfag. Oversikten

viser at det nå, som før, er flest gutter blant søkerne til yrkesfagene, selv om flere jenter også velger disse fagretningene. – En utfordring er hva som kan gjøres for å få enda flere jenter inn i yrkesfag, som ikke er relatert til kun helse og omsorg. For en del år siden ble det kjørt en kampanje for utradisjonelt yrkesvalg. Den hadde dessverre relativt liten gjennomslagskraft. Kanskje er det på tide å gjennomføre en ny kampanje? sier Thor Åge Bergan. /

Få større oppdrag og mer ansvar som Mester!

Ta utdanningen som et rent nettstudium, som kombinert undervisning eller i klasserom på kveldstid. Mer info/påmelding på våre nettsider.

BLI MESTER DU OGSÅ!

Folkeuniversitetet

https://www.folkeuniversitetet.no/

Mesterutdanningen

ERFARINGSBASERT MASTERPROGRAM I EIENDOMSUTVIKLING OG -FORVALTNING

JOBBER DU MED BYGG OG EIENDOM? Møt fremtidens utfordringer innen eiendom og FM ved å ta en mastergrad i eiendomsutvikling og -forvaltning. Studiet er samlingsbasert, går på deltid og passer alle som jobber i eiendomsbransjen/FM, privat eller offentlig. Les mer på: ntnu.no/studier/meiendom

NTNU VIDERE Videreutdanning og deltidsstudier

Det er bedre å vite enn å tro

Har du god kunnskap i bunn blir resultatet ofte bedre. Hos Quality Norway har vi et av landets beste tilbud av nettkurs og digitale konferanser med høyt faglig innhold og dyktige, inspirerende og motiverende forelesere. Sjekk hvordan du kan bli enda bedre på det du er god på: qualitynorway.no

Vi er stolt leverandør av kurs, konferanser og sekretariatstjenester til blant andre KranTeknisk Forening, Norsk Forening for Vedlikehold og Norges bygg- og eiendomsforening.

Bachelor i byggeplassledelse Erfaringsbasert utdanning - en mer praktisk og erfaringsbasert utdanning som kan kombinere det teoretiske med en praktisk tilnærming. Vi tar imot søknader til nytt studieår! Bachelor i byggeplassledelse tilbys som fulltideller deltidsstudium. Bestått fagskolegrad kan gi godkjenning av inntil 90 studiepoeng. For informasjon om bachelor i byggeplassledelse og nye studier fra høsten 2021, se hfy.no eller kontakt firmapost@hfy.no

N o1 2021

KOMPETANSE –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Trenger mer kompetanse:

Men hvordan møte fremtidens behov? Direktør for samfunnspolitikk hos BNL, Jørgen Leegaard, sier at 40 prosent av deres medlemsbedrifter mangler fagarbeidere. I tillegg er etterspørselen stor etter ingeniører og lærlinger. Hva mener BNL, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) om relevant kompetanseløft for årene fremover?

Jørgen Leegaard

– Vårt fremtidsbarometer for 2021 viser at 4 av 10 bedrifter mangler fagarbeidere. Det er også stor etterspørsel etter ingeniører og lærlinger. Digital kompetanse er prioritert i bransjeprogrammet bygg som BNL har sammen med Fellesforbundet og Kunnskapsdepartementet (KD), sier Jørgen Leegaard hos Byggenæringens Landsforening (BNL), til Fremtidens Byggenæring. Mer digital kompetanse vil alltid være viktig Han sier digital kompetanse er avgjørende uansett hvilke oppgaver man har eller får i årene som kommer. Men det er også bærekraft og sirkulærøkonomi. – Dernest er god faglig egnethet, og her vil Fagfornyelsen hjelpe oss et stykke på vei. Bærekraft og sirkulær næring er også del av læreplanene. Videre må dagens arbeidsstokk løpende få videre utdanning og kursing generelt og spesielt i både bærekraft og sirkulærøkonomi. Kanskje viktigst er hvordan bygge på en slik måte at materialer kan gjenbrukes og ikke kastets. Studieplaner i høyere yrkesfaglig utdanning har dette inne allerede i dag, men studiene må også videreutvikles for å ivareta kompetansebehovene etter hvert som nye løsninger og forskrifter kommer, sier han. Jørgen Leegaard forteller bransjeprogrammene er satt i gang, både for bygg og for anlegg, nettopp for å møte behovene for ny kompetanse. >>

Guri Melby

– KOMPETANSE

N o1 2021

KOMPETANSE –

– Arbeidslivets parter er med i programmene. De er direkte med og gir råd om hva det er behov for. Dessuten hvordan vi som parter ønsker kursene og hvordan den videre utdanningen organiseres, sier han. Melby: Utdanningstilbudet og læreplanene må være relevante Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby sier utdanningstilbudet i Norge og læreplanene alltid skal være framtidsrettede og relevante for elever, lærlinger og arbeidslivets behov for kompetanse. – Det er et viktig mål for den nye tilbudsstrukturen som innføres på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dessuten arbeides det med å fornye læreplanene på yrkesfag. For å oppnå det utvikles både tilbudsstrukturen og læreplanene i et nært samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom de faglige rådene. Regjeringen gjennomfører kompetansereformen «Lære hele livet. Reformen har som mål at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet på grunn av manglende kompetanse og at det skal blir bedre samsvar mellom arbeidslivets kompetansebehov og arbeidstakernes kompetanse, sier Guri Melby. – Hvordan vil du og Regjeringen jobbe for at færre virksomheter i BAEnæringen, ender opp med et udekket kompetansebehov? – Det meste av Regjeringens kompetansepolitikk er rettet mot hele

arbeidslivet, og ikke mot enkeltbransjer. Vi mener samtidig at tiltakene har stor betydning også for BAE-bransjen, sier Melby. Utdanningsløftet inn i 2021: 2,5 milliarder kroner til kompetansebygging I motsetning til mange andre bransjer, har bygg- og anlegg klart å holde hodet over vannet så langt under pandemien. Men hvordan skal Regjeringen sikre at flest mulig mennesker står i jobb fremover? Guri Melby anerkjenner at den økonomiske krisen som følge av koronapandemien har ført til høy arbeidsledighet og mange permitteringer. – De som stod først i permitteringskøen var personer med lav eller ingen formell utdanning. Regjeringen lanserte derfor Utdanningsløftet våren 2020, som er en satsing på kompetansetiltak og større kapasitet i utdanningene på alle nivå. Utdanningsløftet 2020 utvidet kapasiteten i videregående opplæring, ved fagskoler, høyskoler og universiteter og på kompetansetiltak. Slik fikk mange, og de vil fortsatt få, muligheten til utdanning, men også til å heve kompetansen i en krevende tid, sier Melby. I statsbudsjettet for 2021 blir Utdanningsløftet videreført med til sammen 2,5 milliarder kroner. – Det vil bety at hele Utdanningsløftet for 2020 og 2021 vil kunne gi anslagsvis rundt 55 000 personer tilbud om mer utdanning og kompetanseheving, tilføyer hun. >>

– Regjeringen lanserte Utdanningsløftet våren 2020, som er en satsing på kompetansetiltak og større kapasitet i utdanningene på alle nivå.

Guri Melby

– KOMPETANSE

N o1 2021

– For å utvikle nye oppgaver og gripe utfordringer, er det viktig med påfyll av kompetanse, både hos den enkelte og i næringen som helhet.

Nikolai Astrup

Fossli AS - Torvtakspesialisten

Ta kontakt for hyggelig prat!

fossli.no

mail@fossli.no 40401865 / 97592770

SIKKER BEMANNING Din samarbeidspartner innen bygg og anlegg! Sikker Bemanning AS spesialiserer seg på bemanning til bygg og anleggsbransjen og tilbyr et stort spekter av arbeidskraft innen bransjen. I tillegg til dette kan vi bistå med hjelp til rekruttering av ledere og fagarbeidere til din bedrift, og kursing av bygg og anleggsarbeidere til konkurransedyktige priser.

sibe.no | post@sibe.no 22 65 14 05

Noo1 2021 N

– KOMPETANSE

– Kanskje viktigst er hvordan bygge på en slik måte at materialer kan gjenbrukes og ikke kastets.

Jørgen Leegaard

– BAE-næringen trenger økt mangfold og flere kvinner med yrkesfaglig bakgrunn. Hva tenker du kan gjøres i utdanningsforløpet for bredere rekruttering? – Det er en politisk målsetting om å bedre kjønnsbalansen i utdannings og arbeidsmarkedet. Skjev kjønnsfordeling i yrkesfagene er en utfordring som også må løses i samarbeid med partene i arbeidslivet, sier Melby. Astrup: Kompetanse er ikke en s tatisk tilstand På spørsmål om hvor viktig det er med påfyll av fremtidsrettet kompetanse i BAE-næringen, svarer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), at denne bransjen – som alle andre næringer – trenger rett kompetanse til riktig tid, og på rett sted. – Ingen er noen gang ferdig utlært. Og ingen er rett person for enhver oppgave. For å utvikle nye oppgaver og gripe utfordringer, er det viktig med påfyll av kompetanse, både hos den enkelte og i næringen som helhet. Dette vil være både formell og uformell kompetanseheving, tilføyer Astrup. – Hva er mulige konsekvenser for bransjer som ikke klarer å følge med utviklingen og få til nødvendige kompetanseløft? – Fremover får vi en eldre befolkning, som endrer behovene og måten vi jobber på. Vi vet også at det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Samtidig står vi midt i et grønt skifte, der vi ikke kan fortsette å produsere og forbruke som før. Vår bærekraft og konkurransekraft vil ligge i en arbeidsstyrke som har høy og relevant kompetanse, god omstillingsevne og som aktivt deltar i teknologiutviklingen, sier han. >>

N o1 2021 2021

KOMPETANSE –

– KOMPETANSE

Kunsten å tilpasse seg behovet i samfunnet og markedet Nikolai Astrup sier behovet for kompetanse naturlig nok vil variere gjennom prosjekter, og over tid. – De som ikke tilpasser seg og utvikler seg, vil tape i konkurransen med de som gjør. Skal byggenæringen ta sin rolle i for eksempel det grønne skifte, må den ha nødvendig kompetanse og kunnskap til å levere fremtidens løsninger, sier han. Næringslivet må følge med på den teknologiske utviklingen Kommunal- og moderniseringsministeren understreker at utdanningssystemet er hovedkilden til kompetanse: Mye må være i regi av næringen selv, og noe er det mer hensiktsmessig at myndighetene bidrar til eller sørger for.

N o1 2021

– Næringslivet må være oppdatert på nye innovasjonsmodeller og digitale løsninger for å kunne dra nytte av utviklingen på teknologifronten. Sterk konkurranse og åpenhet mot internasjonale markeder og kapital er nødvendig for å få til dette, sier Nikolai Astrup. Produktiviteten kan økes gjennom økt konkurranse og nye markedsformer som følge av nye teknologier, mener han. – I februar i fjor leverte Byggkvalitetutvalget anbefalingene sine til tiltak som kan bidra til å sikre en kompetent næring. Utvalgets overordnede anbefalinger skal vi utrede grundig. Det vi vet, er at den som setter i gang et byggeprosjekt må være bevisst på hva slags kompetanse prosjektet trenger, og bestille denne. De som kan tilby denne, vil vinne frem i fremtidens byggenæring, sier han. /

– Det er en politisk målsetting om å bedre kjønnsbalansen i utdannings og arbeidsmarkedet. Skjev kjønnsfordeling i yrkesfagene er en utfordring som også må løses i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Guri Melby

FOTO: ADOBESTOCK

Bli fagskoleingeniør.

Teknologistudier for framtida. Utviklingen har aldri gått raskere. Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede skole. Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Alle har en spesialkompetanse. Vår er å utvikle din.

Digitalisering

Den digitale revolusjonen har endret hvordan prosesser og samfunnsaktører fungerer og kommuniserer. Vi møter bransjenes utfordringer ved å følge teknologiutviklingen.

Industri 4.0

Digital utvikling, kunstig intelligens og teknologiske gjennombrudd påvirker alle ledd i samfunnet. Fagskoleingeniører bidrar til å operasjonalisere industri 4.0.

Størst i Norge! Fagskolen Innlandet tilbyr høyere yrkesutdanning som gir deg tittelen fagskoleingeniør. Vi er en av Norges aller største offentlige fagskoler med mer enn 1500 studenter.

fagskolen-innlandet.no

Vindmøllebakken, Stavanger

GRØNNE TAK ØKER VERDIEN PÅ BYGGET Anlegg et grønt tak når du vil øke verdien på bygget ditt, enten det skal rehabiliteres eller bare freshes opp. Grønne tak forlenger levetiden på tekkingen med minst 40 år, bidrar til luftrensing og gir humlene nektar.

Ta kontakt hvis du har et bygg som kan forbedres med grønt tak. Vi vil vise deg skisser på hvordan det kan se ut og svarer på spørsmål om muligheter og hensyn. www.bergknapp.no.

N o1 2021

OVERVANNSHÅNDTERING OG GRØNNE TAK –

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Overvannshåndtering og grønne tak Overvannshåndtering og grønne tak er viktige virkemidler både i utforming av bærekraftig bebyggelse og i håndtering av flom og overvann fra styrtregn som kommer fra klimaendringer.

Roy Frivoll

– OVERVANNSHÅNDTERING OG GRØNNE TAK

N o1 2021

OVERVANNSHÅNDTERING OG GRØNNE TAK –

Ved utvikling av Nydalen i Oslo har målet vært å utvikle en bærekraftig bydel. Fra å være et utpreget industriområde, har forurensning blitt ryddet og området rehabilitert – i såkalt «urban greening». Per i dag er over 600 000 kvadratmeter realisert og bydelen består nå av både næringsbygg, utdanningsinstitusjoner og boligområder pluss egen energiforsyning i form av fjernvarme og fjernkjøling. – Grønne bygg bidrar til FNs klimamål. Vi ser på miljøbelastning i vår bransje. Nå er det ikke lenger idealisme, hevder Roy Frivoll, daglig leder hos Avantor Eiendomsforvaltning, men heller risiko om man ikke bygger miljøvennlig og med økende betydning for omdømme. I Nydalen har grønne tak vært en av strategiene, og både nye og eksisterende bygg har fått grønne tak som blant annet bidrar til fordrøyning. Videre har området langs Akerselva som renner gjennom bydelen blitt en viktig rekreasjonsåre. Her er det opparbeidet med friområder, torg, naturstier og badeplass. Samtidig som opparbeiding av Akerselva tilfører bydelen grønne lunger og har mye å si for trivsel, innebærer det også tiltak for flom- og overvannshåndtering. Styrtregn forårsaker spesielt problemer med overvann i bykjernene. Frivoll påpeker imidlertid at disse problemene ikke løses i sentrum, de må løses utenfor bykjernen. Vannet må holdes igjen og drøyes ut utenfor sentrum, som i Nydalen. Myndighetene har begynt å stille krav til tak og fordrøyningssystemer i byggesaker. Det er en utfordring for

kommunene, men problemet løses heller ikke bare med krav, ifølge Frivoll. Kravene gjelder kun ny konstruksjon og det meste av bebyggelsen eksisterer allerede. Derfor mener han bransjen må bidra med å løse dette på frivillig basis. Grønne tak Sedumtak er vanligste dekke for grønne tak. Her har det skjedd en utvikling, hvor det etter hvert har blitt fokus på lokal biologi og artsmangfold. For eksempel er det blitt utviklet en typisk Oslo-miks, men det dyrkes også sedumtepper som er tilpasset økologien andre steder i landet. – En viktig ting er det generelle artsmangfoldet. Vi har hatt inne en økolog som har kartlagt Nydalen og omkringliggende områder; hvilke arter finnes, hvilke arter trenger hjelp og hvilke arter er ikke ønsket, forteller Frivoll. – Dette er biologi og økologikunnskap, som jeg tror er det neste store innen miljøarbeid. Men vi trenger mer kunnskap i bransjen, erkjenner han. Levetiden på tak er gjerne 25 år. Tak ødelegges av UV-stråling, ekstreme temperaturer og mekanisk påkjenning – for eksempel fra en mistet eller gjenglemt skrue – som fører til lekkasjer i takmembranen over tid. En fordel med sedumtak er at de har både beskyttende og kjølende effekt. – Avantor har cirka ti års erfaring med sedumtak. Vi har ikke hatt noen problemer, slår Frivoll fast. – Det er også mulig å legge på eksisterende tak. Sedumtak er tynt og lett. >>

– Vi må bygge på kunnskap. Jeg tror vi har mye å hente av kunnskap om biologi og økologi i bysamfunn for å få økt bevissthet og følgelig bygge riktigere løsninger.

Roy Frivoll

– OVERVANNSHÅNDTERING OG GRØNNE TAK

Man har vanligvis ikke behov for forsterkning. Det kan legges «rett på», forklarer han. – Ulemper? Vi kan knapt se noen, fortsetter Frivoll, det eneste er at eventuelle tekniske installasjoner må flyttes eller man må legge det grønne rundt. Nye formål - aktivitetstak Frivoll er også opptatt av tak-estetikk, noe han mener har vært forsømt. Hittil har tak stort sett blitt brukt til å plassere tekniske anlegg man ikke ønsket å ha inne i bygget.

– Nå har man endelig begynt å tenke takarkitektur, påpeker han. – Jeg tror et vakkert bygg med et vakkert tak gir verdi. En takterrasse gir en helt annen opplevelse, sier han, samtidig som det øker eiendomsverdien. Frivoll oppmuntrer til å tenke kreativt når det gjelder nye bruksområder. – Man tar i bruk tak til andre formål, nå også til aktivisering. Der man mangler uteområder nede, kan man flytte det opp på taket, foreslår han. Frivoll viser til andre prosjekter, for eksempel et lavbudsjettprosjekt som involverer en mengde planter i et

N o1 2021

OVERVANNSHÅNDTERING OG GRØNNE TAK –

forskningsprosjekt. Et annet eksempel er Nye Økern Portal med et stort idrettsbasert tak. – Dette skjer allerede nå, slår han fast. – I fremtiden tror vi det kommer til å skje mye mer av slike ting: grønne vegger, aktivitetsbaserte tak, fortsetter Frivoll, gjerne også barnehager og parker. Man kan også fint integrere solceller i grønne tak og flater. Det grønne har kjølende effekt på solcellene, som fungerer best når de ikke overopphetes. Overvannshåndtering I Nydalen jobber Avantor også mye med flomrisiko som kommer med klimaendringene. Her har Norconsult utført flomsonekartlegging for dem langs Akerselva og beskrevet risiko og nødvendige tiltak for bydelen. Blant annet har man sett på hva som er nødvendig i et 200-års perspektiv. Ved simulering fant de en flaskehals og kunne se hvilke tiltak som måtte iverksettes hvor. Det er også gjort risikovurdering per eiendom med tiltak og beredskapsplan for flom. Hittil har det ikke vært særlig fokus på vannfordrøyning. Dette løses heller ikke med pålegg, ifølge Frivoll, siden myndighetskrav kun gjelder ny konstruksjon/ byggesak. For eksisterende eiendom må det skje på frivillig basis. Permeable (gjennomtrengelige) flater er også en løsning. – Selv til parkeringsplasser finnes det dekker hvor vann kan trenge gjennom. Den type løsninger kommer det nok flere av, tror Frivoll. >>

– OVERVANNSHÅNDTERING OG GRØNNE TAK

Kommet for å bli – Vi har ikke hatt god nok kunnskap. Utfordringen er å konvertere eksisterende bygg. Det kommer mer krav , og de fleste benytter nå BREEAM (et miljøklassifiseringssystem for eiendom), noe som gir kunnskap, poeng og sertifikat over miljøprestanda. Vi ser også at finans begynner å stille miljøkrav når det gjelder lån for å få gode betingelser. Vi ser også at dette kommer til å gi økt eiendomsverdi og det ser ut som leietakere setter pris på det. Dette er kommet for å bli, og blir bare forsterket fremover, understreker Frivoll. – Vi må bygge på kunnskap. Jeg tror vi har mye å hente av kunnskap om biologi og økologi i bysamfunn for å få økt bevissthet og følgelig bygge riktigere løsninger. – Når er vi der vi trenger å være? – Det tar tid. Men nå ser vi at det er veldig momentum i bransjen. Det er viktig at vi jobber på alle flater samtidig, understreker Frivoll, som venter at økende aktivitet vil gi gode effekter kombinert med kommende krav til fordrøyningsløsninger og flomveier. – Utfordringen er eksisterende ferdigutviklet eiendom. Der har også det offentlige ansvar for å gjøre tiltak. Hvis man ønsker å komme ytterlig videre bør myndighetene introdusere incitamentordninger for å konvertere eksisterende flater. For eksempel noe tilsvarende ENOVA-ordningen har vært for energieffektivisering, foreslår han.

– For miljøarbeid generelt så er det jo en global utfordring. Vi må jobbe både lokalt og globalt, oppfordrer Frivoll, som har tro på de positive effektene av arbeidet selv om det er mest synlig i bysentre der problemstillingen er akutt og konsekvenser er mest synlig. /

N o1 2021

BLUEPROOF GOES GREEN Ekstremvær er den nye normalen

Morgendagens bygg krever smartere utnyttelse av takarealene. Som eneste dokumenterte fordrøyningsløsning for tak, kombinerer Protan BlueProof kontrollert vannfordrøyning med grønt miljø. Protan BlueProof svarer ut TEK krav til funksjon og ytelse, og sørger for en spissvannreduksjon på inntil 95%. Overvannet håndteres sikkert, og du kan få en hage på taket, eller bruke plassen til blomster og bier eller solenergi. Det lønner seg å investere i taket!

Sikker overvannshåndtering

Innovative løsninger siden 1939 protan.no

Ekstra uteareal - økt verdi

Lav livssykluskost

Campus Ås I den nye Veterinærbygningen på Ås vil fasiliteter i verdensklasse sikre dyrehelsen både i landbruket, fiskerinæringen og hjemmet. Bygget er trolig et av de mest avanserte som noen gang er bygget i Norge, og et gigantisk løft for norsk veterinærmedisin. For Statsbygg har dette vært et av de mest krevende byggeprosjektene noen gang, og den største utbyggingen innenfor universitets- og høgskolesektoren i Norge hittil. Nybygget inneholder blant annet laboratorier, dyrehospital, akvarier og andre spesialarealer. Her finner man det siste innen veterinærmedisinsk utstyr til forskning, diagnostisering og behandling av dyr. I tillegg har Statsbygg hatt ansvaret for å opparbeide et stort park- og landskapsområde på ca. 160 mål. Uteanlegget både forsterker kvalitetene i dagens park og skaper en vakker og funksjonell utvidelse mot det nye campusområdet.

Foto: Jacob Due

N o1 2021

CAMPUS ÅS –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Campus Ås er et bygg ulikt noe annet i Norge Norges nest største passivhus består av 8 sammenknyttede bygg, med et bruttoareal på over 63.000 kvadratmeter. Komplekset skal brukes til forskning, diagnostisering og behandling av dyr, men også undervisning. Avanserte tekniske løsninger ivaretar strenge smittevernskrav. Innovativ arkitektur gir brukervennlige lokaler.

– CAMPUS ÅS

N o1 2021

CAMPUS ÅS –

– Hovedutfordringene har hele veien vært det tekniske. Et av hovedmålene var en bygning som ikke slipper ut smittet materiale, verken i luft eller vann. Gasstette gjennomføringer, renseanlegg for vann og gjødsel, samt doble hepafiltre for luft ut, er bare noen av tiltakene som er spesielle. I tillegg har Statsbygg hatt ansvar for innkjøp av brukerutstyr for mer enn 1 milliard. Mye avansert utstyr til blant annet laboratoriene er innkjøpt i utlandet, og må installeres og testes av leverandørene. Brukerne er i gang med å flytte inn, men offisiell åpning blir nok ikke før høsten 2021. På grunn av pandemien sier det seg nok selv at forsinkelser og ekstra kostnader har oppstått, sier Kim Østenby, prosjektdirektør i Statsbygg. Veterinærbygget skiller seg fra klassiske undervisningsbygg ved at det også rommer akvarier, anatomisaler og laboratorier til forskning og undervisning. Det skal i tillegg bygges klinikker og oppstallingsarealer for alle typer dyr: Fra små kjæledyr til store produksjonsdyr. – Likevel har vi klart å få til Norges nest største passivhus etter Gardermoen, som varmes opp med kortreist flis fra fjernvarmeanlegget ved siden av. Campus Ås får verdens største kuldeenergilager gravd ned på tomten, som skal optimalisere driften på byggets kjølemaskiner og vil spare både miljøet og lommeboka. På taket har vi 17.000 kvadratmeter med sedumplanter. Sedumdekket gir bolig for insekter vi ønsker å ta vare på, og sørger for at det ikke blir oversvømmelser på bakken ved store regnskyll, sier Østenby.

Har vært arbeidet med i over 10 år I over 10 år har mer enn 50 arkitekter og konstruktører fra Henning Larsen Architects og FABEL Arkitekter vært involvert i arbeidet med Campus Ås. Anlegget får maksimal sikkerhet for mennesker og dyr. Samtidig skal alle 2500 rom i bygget fungere optimalt som studie- og arbeidsmiljø for 700 studenter og 930 ansatte: Rom som staller, fjøs, bur, akvarier, laboratorier, undervisningsrom, kontorer, obduksjonsrom, bibliotek, kantine og dyrehospital. Karoline Igland, assisterende disiplinleder fra Henning Larsen Architects og Rolf Erik Wahlstrøm, disiplinleder arkitekt fra FABEL Arkitekter, forteller at den største utfordringen har vært å implementere enorme og høyteknologiske veterinærfasiliteter, i et landlig universitet, med verneverdige bygninger og parkanlegg. – Arkitektonisk skyter basen ut fra Campusnivået og er kledd med 17.000 kvadratmeter sedum, slik at den knytter seg visuelt til det åkerlandskapet. I basen kunne da alle arealer med ekstra krav til romhøyde og teknikk få plass, sier Wahlstrøm. Her kunne alle nødvendige gårder for inn og uttransport legges inn: Som lommer i en frakk. – Slik kommer publikum tett inntil bygningsmassen på nesten alle sider, på sin vandring gjennom det 150.000 kvadratmeter store nye park og landskapsområdet, sier Igland. >>

– I det mest ekstreme bygget fylte vi hele tre etasjer med teknikk for å skape én funksjonell etasje.

Torill Wiig

– CAMPUS ÅS

N o1 2021

Foto: Statsbygg/Hans Fredrik Asbjørnsen

– Det er naturlig nok krevende når mange mennesker skal samhandle og jobbe mot samme mål, på et enormt prosjekt, gjennom mer enn 10 år.

Rolf Erik Wahlstrøm

N o1 2021

CAMPUS ÅS –

Teknisk og klinisk bygg – som fungerer for mennesker Komplekset er hovedsakelig et teknisk avansert, nøkternt og klinisk bygg hvor funksjonskravene måtte oppfylles ned til minste detalj, sier de to. – Derfor har vi i kontor og studentarealene valgt en kraftigere fargepalett som framhever de varme trespilene, som fungerer akustisk i de store overlysrommene, der åpne korridorer, uformelle møteplasser og uthengte møteromsbokser skaper liv og aktivitet, sier Wahlstrøm. Det har vært viktig for arkitektene å slippe inn lys, skape utsyn, gjennomsyn og opplevelsesrikdom. Slik blir det enklere å orientere seg i bygget og det skapes gode rom og romforløp, sier Igland og Wahlstrøm. Et samarbeid med KORO har gitt integrert kunst i gulvet, på vegg, i glassrommene ut mot campus og i parken.

– Fellesbygget, med utvendige, grove trespiler, lå lenge plassert midt i parken og brøt den visuell kontakt mellom eksisterende campus og de nye veterinærbygningene. Nå ligger det skjøvet til siden og er åpent og innbydende. Samtidig forblir uttrykket diskret og underordner seg gammel og ny teglbebyggelse. Teglen som dekker fasaden er håndbanket, utlektet, opphengt og større en vanlig murt teglstein. Den bidrar til å binde hele anlegget sammen og knytter det opp mot den antikvariske bygningsmassen, sier Igland. Operativt dyresykehus, forskningsog undervisningsbygg Prosjekteringsgruppeleder, Geir Juterud fra Multiconsult, forteller det nye veterinærbygget måtte ha et godt læringsmiljø, men samtidig tilfredsstille strenge krav til smittevern. – Bygget inneholder forskningsog undervisningsarealer for smittefarlige dyresykdommer, sammen med klinikker for behandling av friske hester og smådyr (hund og katt) lokalisert i et samlet kompleks. Ut ifra smittevernhensyn må det da skapes stor avstand mellom disse rommene. Kompleksitet og omfang av tekniske installasjoner er derfor langt større enn på et sykehus, sier Juterud. Torill Wiig, fagansvarlig ventilasjon, Rune Johansen, prosjekteringsleder for tekniske fag og Guri Bergsbak, seksjonsleder for helse- og laboratoriebygg hos Erichsen Horgen, forteller Campus Ås er et helt spesielt bygg, uten sidestykke i Norge. I tillegg til å være et undervisningsbygg er det også et fullt operativt dyresykehus med funksjoner og tekniske løsninger som ikke er bygget noe annet sted i landet tidligere. – Dyrene kan være oppstallet over lengre tid, og vi måtte derfor ta hensyn til drift døgnet rundt, dyrevelferd, opprettholdelse av trykkhierarki (på grunn av smittebarrierer og lukt med mer). Alle disse parameterne stiller krav til tekniske anlegg. I det mest ekstreme bygget fylte vi hele tre etasjer med teknikk for å skape én funksjonell etasje, sier Wiig. Rom med krav til tetthet har kontinuerlig overvåkning av trykkforhold, på grunn av smittevernkrav: Smitte mellom dyr og mellom dyr og mennesker må ikke forekomme. – Rommene er nødt til å bestå strenge krav til trykktesting, og ventilasjonsanleggene skal testes under ulike drifts- >>

Veterinærbygget NMBU, Campus Ås

fabelark.no henninglarsen.com

N o1 2021

CAMPUS ÅS –

situasjoner. Eksempelvis skal et rom kunne dekontamineres etter endt forskningsoppdrag, mens naborommene er i normal drift. Det skal ikke forekomme spredning av smitte ut av bygget, og kontaminert materiell skal inaktiveres før det tas ut av bygget, tilføyer Guri Bergsbak. Hun beskriver Campus Ås som et moderne bygg for mennesker og dyr, der krav til både dyrevelferd, energibruk, rasjonell drift og vedlikehold ivaretas. Tekniske løsninger (som gjødselsug), letter håndtering av dyrestell, drift av lokaler og smittevernhåndtering. – Estetikk, form og farger på installasjoner er tilpasset omgivelsene, der blant annet luftinntak går i ett med fasaden og samtidig ivaretar funksjon, lufthastighet, trykkfall, snøinntrenging,

Foto: Statsbygg/Hans Fredrik Asbjørnsen

fare for ising og lignende, sier Rune Johansen. Siden smittevernkrav er absolutte, måtte de prioriteres foran kravene til energibruk. Derfor kreves bruk av batterigjenvinnere, siden roterende gjenvinnere med høyere virkningsgrad, kan overføre luftbåren smitte. – I bygget der det foregår disseksjon og obduksjon, ventileres det med rundt 4 ganger så mye luft som i et vanlig kontorbygg. Dette for å ivareta smittevernskonseptet og for å redusere lukt. Dette forhøyer energibruken i slike typer arealer, sier Wiig. God planlegging + godt samarbeid = Suksess Pål Oraug, prosjektleder i AF Gruppen, forteller det enorme prosjektet krevde god planlegging, samarbeid og logistikk gjennom flere år. – Alle store prosjekter med grensesnitt mot tidligere entrepriser og parallelle entrepriser, vil være spesielt krevende. Vær og føre er jo generelt også utfordrende i en tetthusentreprise. For oss som entreprenører var det blant annet viktig å få på plass god logistikk på alt fra volum på stillaser, løfteplattformer, lifter, >>

– CAMPUS ÅS

N o1 2021

– For oss som entreprenører var det blant annet viktig å få på plass god logistikk på alt fra volum på stillaser, løfteplattformer, lifter, kraner til HMS, sikkerhetsarbeid i høyden, rekkefølge og avhengighetsproblematikk mellom ulike fag.

Pål Oraug

N o1 2021

CAMPUS ÅS –

– CAMPUS ÅS

N o1 2021

CAMPUS ÅS –

– Kompleksiteten ligger også i å best mulig tilpasse bygget til alle de helt forskjellige funksjonene og brukerne.

Øyvind Ramsø

– CAMPUS ÅS

kraner til HMS, sikkerhetsarbeid i høyden, rekkefølge og avhengighetsproblematikk mellom ulike fag, sier han. Effektiv kommunikasjon og godt samarbeid understrekes som en suksessfaktor også av arkitekt Rolf Erik Wahlstrøm og prosjekteringsgruppeleder Geir Juterud. – God kommunikasjon og respekt for hverandres roller har vært viktig for å lykkes. Det er naturlig nok krevende når mange mennesker skal samhandle og jobbe mot samme mål, på et enormt prosjekt, gjennom mer enn 10 år. I overgang til byggefase var det viktig å formidle forutsetninger og krav til tekniske løsninger til mer enn 700 håndverkere som har omsatt tegninger og modeller til et ferdig byggverk, sier Juterud.

N o1 2021

– På et prosjekt som involverer så mange ulike fagmiljøer over så lang tid, har kompetanse og samarbeidsevne vært avgjørende for planlegging, framdrift og resultat, tilføyer Wahlstrøm. Øyvind Ramsø, prosjektleder fra HENT sier at med såpass mange underentreprenører, sideentreprenører, arkitekter og flere forskjellige sluttbrukere er det mange interessenter som måtte hensyntas underveis. – Kompleksiteten ligger også i å best mulig tilpasse bygget til alle de helt forskjellige funksjonene og brukerne. Forventningene hos alle sluttbrukere er svært høye og vi har derfor brukt mye tid på brukertilpasninger i sluttfasen, sier han. /

– Campus Ås får verdens største kuldeenergilager gravd ned på tomten, som skal optimalisere driften på byggets kjølemaskiner og vil spare både miljøet og lommeboka.

Kim Østenby

Vi bygger bærekraftige samfunn for generasjoner GK er stolt leverandør av bærekraftige løsninger for ventilasjon og rør ved Campus Ås

gk.no

Hverdagen til mange proffer handler ikke bare om å bygge, men også om å levere byggetekniske tegninger, avanserte beregninger, omfattende søknadsprosesser eller bedrive internkontroll. Tiden går derfor til å sette seg inn i jus, tegneprogram og forskrifter. Dette medfører at du ikke får konsentrert deg om det du kan best – å bygge. Maxbo Tekniske tjenester kan hjelpe deg med arbeidstegninger og prosjektere ditt prosjekt.

Mindre papirarbeid og mer tid til å bygge? Snakk med noen som kan beregninger og byggesøknader! Øystein Vasbø

Daglig leder, Maxbo Tekniske tjenester

Flere av våre byggingeniører er også byggmestere, så vi vet hva det handler om. Vi kan også hjelpe deg med ulike beregninger og byggesøknadsprosesser med eller uten dispensasjoner. Det finnes ikke et prosjekt som er for lite eller for stort til at vi kan hjelpe deg. Ta kontakt med din lokale prosjektselger, les mer på maxboproff.no eller send oss en mail på post@maxbotekniske.no

– ENTREPRENØR

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO VEIDEKKE

Født inn i byggebransjen Jimmy Bengtsson overtok som konsernsjef for Veidekke ASA i september 2019. Her har han hatt et første 1-1/2 år.

N o1 2021

ENTREPRENØR –

– Det blir veldig spennende fremover. Vi er jo en skandinavisk aktør. Vi har så klart store ambisjoner.

Jimmy Bengtsson

– ENTREPRENØR

N o1 2021

ENTREPRENØR –

Vi intervjuet Bengtsson fra hans hjemmekontor. Under pandemien har han vært omfattet av reiserestriksjonene og hadde da sittet «fast» i Stockholm i tre uker: – Du overtok stillingen etter Arne Giske i september 2019. Hva var det ved stillingen som tiltrakk deg? – For meg var det et bra tidspunkt i livet. Jeg har et par «pojkar» som begynner å bli store, på 25 og 28. Jeg tenkte at skulle jeg ta en slik jobb så passet det bra nå. Jeg har vært i Veidekke siden januar 2014, så jeg kjenner til selskapet godt. Og jeg har vært del av konsernledelsen i tre år. Kombinert med Veidekke som et godt selskap var det en god ting i livet, svarer Bengtsson. Stillingen krevde flytting til Oslo, i alle fall delvis, mens resten av familien bor i Stockholm, hvor han er født og oppvokst. Bengtsson kom opprinnelig til Veidekke fra Arcona i Stockholm, hvor han var deleier og CEO. – Jeg hadde et veldig godt inntrykk av Veidekke. Sammen med hovedeier og grunnlegger i Arcona tenkte vi at det kunne være et bra neste steg. Om det var noen som Arcona skulle selge til, så var det Veidekke. Pluss jeg hadde en god «feeling» om kulturen i selskapet.

Nå er vi et renodlet entreprenørselskap. Pluss vi har gjort strukturelle endringer, forteller han. Det har vært stor forandring i Norge, hvor Veidekke Industri og Veidekke Anlegg er slått sammen til Veidekke Infrastruktur. – Pluss vi har gjort en rekke andre ting suksessivt for å forbedre Veidekke. Oppå alt kom korona. Det har vært veldig hendelsesrikt men også veldig gøy. – Er det noe spennende du skal ta fatt på fremover? – Det er egentlig en fortsettelse av eiendomstransaksjonen vi gjør, svarer Bengtsson. Nå er det fokus på nye Veidekke, støttet av en stor kontinuerlig forbedringskampanje. – Det blir også større fokus når virksomheten blir konsentrert slik som nå. Det blir veldig spennende fremover. Vi er jo en skandinavisk aktør. Vi har så klart store ambisjoner, forteller han. – Vi har lagt opp til en to-trinns «rakett». Veidekke hadde veldig svake resultater i 2018 og 2019. Det vi har veldig fokus på de neste to årene er å forbedre lønnsomheten, forbedre marginer. Vi har ingen ambisjon om vekst nå. Vi er heller best enn størst.

Heller best enn størst – Hva har vært mest utfordrende siden du overtok som konsernsjef? – Det første 1-1/2 året har vært mye mer hendelsesrikt enn jeg hadde trodd. Vi splittet selskapet, vi solgte eiendomsvirksomheten – en veldig stor forandring.

Klima og et seriøst arbeidsliv – Hva tenker du om utfordringer og muligheter i bransjen? – Bransjen står for en stor del av verdens klimagassutslipp. Derfor er vi en stor del av problemet, men også løsningen. Veidekke som en stor aktør har ansvar så

– Jeg synes vi burde satse på å utdanne vår ungdom, ikke bare innen IT, men også som håndverkere.

Jimmy Bengtsson

– ENTREPRENØR

N o1 2021

– Vi fokuserer like mye på infrastruktur som bygg. Skal vi lykkes må vi også være en veldig god partner for kundene.

Jimmy Bengtsson

N o1 2021

ENTREPRENØR –

vi utvikler oss i riktig retning. Det er jo ekstremt viktig og kommer til å bli enda viktigere. Fra å ha vært en miljøbevegelse blir det kommersielt, mener Bengtsson. – Da gjelder det å være dyktig på det for å lykkes. Han er også opptatt av et seriøst arbeidsliv og utenlandske selskaper opererer i det skandinaviske markedet som ikke følger regelverket. – Det gjør at det blir skjevfordelt konkurranse. Pluss samtidig som det utgjør en stor del av arbeidskraften så har vi ganske stor ungdomsarbeidsløshet. Jeg synes vi burde satse på å utdanne vår ungdom, ikke bare innen IT men også som håndverkere.

Bengtsson synes arbeidsmarkedsspørsmålet må tas på alvor slik at alle arbeidere har gode levevilkår og de som opererer på markedet betaler skatt. – Det hele må lede til en sunn og rettferdig konkurranse på markedet. – Hvilke områder vil Veidekke fokusere på fremover? Hvilke står sterkest og hvilke ønsker dere å styrke? – Vi fokuserer like mye på infrastruktur som bygg. Skal vi lykkes må vi også være en veldig god partner for kundene. Vi må ha kompetanse og kunnskap til å hjelpe kundene å forbedre sine prosjekter og siden gjennomføre, svarer Bengtsson. Med involvering i tidlig fase kan man også hjelpe kundene bli bedre på klima. – Vi må styrke kompetansen for å kunne bli det, også når det gjelder gode klimaløsninger. 80/20-regelen – Hva bør det satses på innen bærekraft og teknologi, og hvor viktig er innovasjon? – Klima har jo bredt perspektiv: alt fra gode materialvalg, til mindre bilbruk og mindre klimautslipp. Gjenbruk tror jeg vil vokse ganske sterkt, også innenfor vår bransje. Jeg tenker vi vil praktisere 80/20-regelen; vi må prioritere så vi gjør 20 % av de viktigste aktivitetene som skaper 80 % av forbedringene. Jeg tror det er viktig. Og i kombinasjon med det, utnytte de fordelene som ligger i digitalisering. Både for klima og for å øke industrialiseringen, det vil si bli mer produktive. Digitalisering … skal kunne gjøre det mer effektivt å forvalte og drifte de produktene vi overlater til kundene. Jeg tror også at bransjen må bli mye bedre på å skape den digitale tvilling før vi setter i gang med å bygge. Da kan man prøve seg frem. Når man skal bygge fysisk, har man skapt bedre forutsetninger slik at man gjør alt bare én gang. – Hvordan bør næringsbygg planlegges og bygges? – Vi tror på det gode samarbeid. Når man skal planlegge næringsbygg tror jeg det er viktig at byggherre, konsulenter, entreprenør og alle rådgivere har god og ganske lang planleggingstid til sammen. Det vil si tidlig involvering. Vi må kunne gjøre det sammen. Under den perioden så presiserer og utformer man produktet, setter tidsplaner, kommer til enighet om kalkyler. Under en slik periode avdekker man også risiko, påpeker Bengtsson, så det blir mye større forutsigbarhet.

– ENTREPRENØR

– Noen viktige momenter fra din karriere? – Det er jo i de vanskelige situasjonene at man prøves. En lærerik periode var når jeg nylig hadde blitt sjef for Arcona. Jeg var der 1-1/2 år, og så ble det finanskrise. Det ble en veldig krevende periode etter det. Å lede et privateid selskap som Arcona gjennom en slik krise og komme gjennom med begge føttene på jorden,

N o1 2021

var både utrolig prøvende og utrolig lærerikt. I slike kriser holder man ofte nedbemanning. Det er jo ikke det hyggeligste man gjør i slike situasjoner. Men man må tenke at man skaper konkurransekraft slik at det blir et godt selskap for de som fortsetter å jobbe der, pluss gjøre det man kan for at de som må gå får en god jobb annetsteds.

N o1 2021

ENTREPRENØR –

Astronaut og bygg – Hvilken erfaring eller egenskaper har du mest nytte av i jobben? – For det første så har jeg med hele min ryggsekk av erfaring. Jeg begynte å jobbe da jeg var veldig ung i min pappas selskap, en liten byggebedrift, forteller Bengtsson. Her fikk han være med på alt mulig, og lærte å føle seg hjemme i miljøet. Siden utdannet han seg til sivilingeniør ved Kungliga tekniska högskolan i Stockholm, og fortsatte så karrieren i byggebransjen. Før Arcona, der han var CEO fra 2007-2015, tilbrakte han 16 år hos Skanska. – Jeg er jo en sånn en som bare har jobbet i byggebransjen. Jeg er nesten født inn i byggebransjen, ler han. – Kan du si litt om karrierevalget? – Når jeg begynte å jobbe som liten, syntes jeg det var moro. Så lenge man synes det er moro så er det naturlig å fortsette, svarer Bengtsson. Den tekniske høyskolen i Stockholm hadde en linje der man lærte å bygge i rommet. – Jeg tenkte astronaut og bygg på samme tid. Men så ble det aldri slik, fortsetter han, isteden ble det «vanlig» bygg. – Hva er viktig når det gjelder ledelse? – At man enkelt og tydelig kan kommunisere det man trenger. Pluss man må ha både strategisk og analytisk evne og gjennomføringskraft. Det å gi ansvar og tillit og mandat, å være tydelig på det, er viktig. Man må tenke på å skape entusiasme og trygghet, sier han.

– Jeg tenker vi vil praktisere 80/20-regelen; vi må prioritere så vi gjør 20 % av de viktigste aktivitetene som skaper 80 % av forbedringene.

Jimmy Bengtsson

– ENTREPRENØR

– Lederskap handler ofte om hva skal vi oppnå men å la stå åpent hvordan få det til. – Hva er nøklene til suksess? – Det er jo mange mennesker som må samspille for å få det til. Man må skape felles forståelse og felles engasjement rundt mål. Det er jo basis for i det hele å få til det. Og så å sørge for gjennomføring ved å være tydelig om mål og la det stå åpent hvordan det skal gå til. – Er det noe du brenner for? – Det seriøse og gode arbeidslivet, å se til å få inn ungdom i bransjen, både menn og kvinner, og drive utvikling. Vår bransje er en viktig del av klimautfordringene. I bunn handler det om at vår framgang gir grunnlag for at man gir gode leveranser til kundene hver gang. Ståpels – Hva er mest givende i jobben? – Jeg synes det er morsomt … når man er et team som jobber sammen og respekterer hverandre, bryr seg om hverandre og lykkes, da får man sånn ståpels. – Hvordan får du dine beste idéer? – Gode idéer får jeg sammen med andre i diskusjon. Jeg får veldig mye energi utav disse diskusjonene om hva som er viktig for oss. – Hvordan takler du stress og balanserer jobb og fritid? – Alle ting er jo ikke «jätteviktig» hele tiden, påpeker Bengtsson.

N o1 2021

– Hvis man skal ta hver sak innover seg så blir ryggsekken for tung. Det er jeg ganske god på. Og selv om dagene kan bli lange på jobb, når jeg kommer hjem så er jeg ganske god på å skru av jobben. Det beste er å forsøke å være nærværende i privatlivet når man er hjemme. – Hva liker du å gjøre på fritiden? – Vi har barn og vi har et barnebarn. Og jeg «tycker om» å være ute og mosjonere litt. Og så har vi hund, forteller Bengtsson. Han liker også å kjøre bil på racerbane og utfor på ski, men er også glad i å lese. – Jeg «tycker» faktisk om litt mer intellektuell utfordring, forteller Bengtsson, som synes temaer som universets begynnelse og Einsteins relativitetsteori er spennende. – Hvordan ser fremtiden ut? – For det første vil jeg sitere Arne Giske, han brukte å si at «vi har trukket to gevinstlotto: et er at vi lever i dette hjørnet av verden og det andre at vi får jobbe i Veidekke». Pluss jeg tenker at man får være optimist. Det kommer til å gå bra for Skandinavia og gå bra for Veidekke. Vi skal være med og styre Veidekke godt. /

– Jeg synes det er morsomt … når man er et team som jobber sammen og respekterer hverandre, bryr seg om hverandre og lykkes, da får man sånn ståpels.”

Jimmy Bengtsson

Designet for arkitekter, konstruert for montører Vi mener fasadekonstruksjoner er viktig for byggets levetid. Nvelope utlektingssytem i fornybar aluminium tilfredstiller Eurocode 9, og forenkler utlekting på nybygg og rehabilitering. Passer til de fleste fasader i metall, tre og høytrykkslaminater. Vi hjelper deg med budsjett kalkyler, prosjektering og leverer komplett system med innfestingsdetaljer til alle underlag og fasadematerialer.

SFS intec AS/ Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner T +47 67 92 14 40 / www.sfsintec.biz/no

Økern Portal Med Økern Portal setter byggherre Oslo Pensjonsforsikring AS en ny standard for næringsbygg. Topp moderne kontorarealer tilrettelagt for fremtidens arbeidsformer smeltes sammen med et unikt og nyskapende tilbud til Oslos befolkning. Om lag 3000 mennesker vil arbeide i næringsbygget som har over 50 000 kvadratmeter kontorarealer. Vegg-i-vegg kommer Norges første Radisson Red Hotell, og på toppen av Økern Portal vokser Nord-Europas største spiselige takhage frem som bidrar til kortreist mat til byggets ni unike spisesteder åpent for publikum. Bygget er det første store byggeprosjektet hvor resirkulert aluminium utgjør fasadens hovedelement, og Økern Portal kan skilte med både energiklasse A, BREEAM NOR Excellent og en innovativ energiløsning. Visjonen om å skape et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø realiseres i disse dager – og den første store leietakeren, Telia, er på vei inn i bygget.

Foto: DARK Arkitekter

N o1 2021

ØKERN PORTAL –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO IARK AS

Med ønsker om godt naboskap Økern portal skal bli en destinasjon i den nyutviklede Oslo-bydelen. Bygget er en ambisiøs satsing på både næring og nærmiljø.

– ØKERN PORTAL

N o1 2021

Foto: Christian Grønvold Hansen

– Konkurransen er tøff innen kontorbygg på Økern. Et større tilbud, og ikke minst tilgang på grøntarealer var noe vi avdekket at beboerne i området savnet. Vi gikk derfor etter hva vi kunne gjøre for nabolaget vårt.

Richard Groven

N o1 2021

ØKERN PORTAL –

Det blomstrer på Økern, nordøst i Oslo. Økern portal er et næringsbygg med 50.000 kvadratmeter kontorlokaler, men også 3.000 kvadratmeter til unike spisesteder og servicetilbud, for ansatte og beboere i området. Telia har allerede flyttet inn i sine nye lokaler. Digitaliseringsdirektoratet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring er på vei inn i oktober, og høsten neste år står et hotell med flere enn 200 rom ferdig. Det har ikke manglet ambisjoner hos byggherre Oslo Pensjonforsikring (OPF): – Konkurransen er tøff innen kontorbygg på Økern. Construction City kommer, og Hasle Linje er nærmest ferdig bygget ut. Løren er nå en ny bydel med mange nye leiligheter og noe butikker og cafeer. Et større tilbud, og ikke minst tilgang på grøntarealer var noe vi avdekket at beboerne i området savnet. Det ble naturlig å tenke seg noe mer enn et tradisjonelt kontorbygg. Det falt også naturlig, fordi vi er heleid av Oslo kommune. Vi gikk derfor etter hva vi kunne gjøre for nabolaget vårt, forteller forvaltningsdirektør Richard Groven hos OPF. Næring med godt naboskap –”Portal” er også beskrivende. Vi har en fysisk portal, mellom to byområder; Økern og Løren. Dette er imidlertid også en kunnskapsportal, med mye kompetanse innen IT, infrastruktur og andre områder. Vi landet derfor på en visjon om ”et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø”. Vi ville unngå et bygg som er ”lukket og låst”. – Dette skal være et naturlig treffpunkt for de som bor her, også når de er ute og spiser lunsj, tar seg et glass etter jobb eller naboer bare vil ”stikke ut og spise et sted” på kveldstid. Vi har også et konferansesenter, slik at lokale idrettslag eller andre kan ha sine styremøter eller andre treff her. Du kan leie plass her til ditt 50-årslag. – Vi ønsker å skape litt liv, slik at området ikke dør etter arbeidstid. Taket skal også være åpent tilgjengelig for alle, >>

– ØKERN PORTAL

N o1 2021

både som gjest og som bygartner på vårt grønne spiselige tak– om noe vil det. Du leier ikke din helt egen parsell, men du leier en andel, slik at du er med på et slags fellesbruk. – Aluminiumen i fasaden er 75 prosent gjenvunnet, av alt fra kasserte biler til returnerte ølbokser. Det er vi veldig stolte av. Det er en spesiell og karakteristisk fasade. Videre er bygget enormt, og det er blitt et landemerke, mener Groven.

N o1 2021

Økern Portal Vi leder prosjektet for byggherre Oslo Pensjonsforsikring

Tøffe tak for partnerne Forvaltningsdirektøren er full av lovord om sine samarbeidspartnere, som har måttet tåle både ambisiøse bestillinger og kort leveringstid. Vedal Entreprenør er en av dem: – Dette var nesten på kanten av hva vi kunne klare, og det er uten tvil det mest ambisiøse prosjektet dette teamet har vært med på, sier prosjektleder hos Vedal Entreprenør Torstein Blumer. >>

stemaradgivning.no

Han forteller at det er langt mer under panseret her. Smartbygget er teknisk svært komplisert, der alt fra heiser til lys snakker sammen, energi- og miljøkonseptet svært sterkt. – Vi har lagt tepper av resirkulert fiskegarn, og CO2-utslippene er mot referansebygg redusert 33 prosent. Det er et BREEAM-Excellent bygg, med god margin. Stema Rådgivning AS har hatt prosjektdirektørrollen, som blant annet innebærer ansvar for alle byggherreforhold i prosjektet. – For oss er det ren luksus å ha en oppdragsgiver som har såpass store ambisjoner. Her snakker vi om et av de smarteste byggene i Europa. OPF har brukt mange ressurser på fellesgoder. Måten de har tenkt og gjennomført dette prosjektet er på mange måter unikt, på toppen av størrelsen og den tekniske kompleksiteten bygget har, sier prosjektdirektør Sverre Skram Vatne hos Stema. Gir mer areal enn det tar Bygget er tegnet av Dark Arkitekter, med hjelp av Zinc interiørarkitekter. Tor-Christian Møglebust har vært prosjektleder hos Dark: – Dark vant arkitektkonkurransen med et enkelt men godt grep; å utforme bygget som en portal med et svakt skrånende tak. Det gjorde det mulig å bruke dette taket til blant annet beplantning, rekreasjon og urbant jordbruk. Resultatet er at bygget gir mer uteareal enn det tar opp på tomten. Slik blir det, fordi vi har det vi kaller en portalplass. Det gir et uterom under bygget. I tillegg kommer altså arealet på taket. >>

– ØKERN PORTAL

N o1 2021

ØKERN PORTAL –

Foto: IARK AS

N o1 2021

– For oss er det ren luksus å ha en oppdragsgiver som har såpass store ambisjoner. Her snakker vi om et av de smarteste byggene i Europa.

Sverre Skram Vatne

Be Calm

Storm

Sage M32

Ønsker du å designe et behagelig interiør? Skap nye visjoner med din himling.

Eucalyptus Mint

Azure

Med utgangspunkt i de nyeste designtrendene, teorier om farger og ved hjelp av to designeksperter har vi skapt Colours of Wellbeing - en palett av akustiske himlinger i farger som er inspirert av naturen. Les mer om våre nye farger på rockfoncolours.com/no

Sounds Beautiful

Rockfon / tlf. 22024060 / www.rockfon.no

NO-Rockfon-Ad-Color-all-184x132_D_02_2021.indd 1

22-02-2021 12:33:11

Dark Arkitekter AS

Vi er muliggjørerne av den opprinnelige visjonen og jobber for å tilpasse den til virkeligheten. Leidar

Vår kjernekompetanse er prosjektering av bæresystem i stål og betong.

Hvert eneste prosjekt har sin opprinnelige idé, med behov for forankring i regelverk og gode tekniske løsninger.

Adresse Sentralbord

DJERVING.NO

Firmapost

Hausmanns gate 6 0186 OSLO 22 99 11 10 firmapost@djer ving.no

N o1 2021

ØKERN PORTAL –

– Det var en utfordring for oss at så mye skulle skje på så kort tid. Vi måtte snu oss rundt for at Vedal i det hele tatt skulle kunne klare å bygge dette på den relativt korte tiden vi hadde til rådighet. Vi måtte derfor detaljprosjektere med tanke på modulproduksjon på fabrikk og elementmontasje på stedet, altså en logistikk der byggeelementene måtte monteres umiddelbart i det de ankom byggeplassen. – Jeg er nok aller mest fornøyd med konseptet, eller designgrepet. Vi har klart å skape et unikt uttrykk, som henger sammen med bygningsstrukturen. Det er en logikk her; alle elementene gir mening.

Ingenting er der bare for syns skyld. Vi har holdt fast ved den opprinnelige ideen om søylene som en slags skog som bærende element. Sett fra utsiden ser fasadene ut som bladverk, mellom nettopp disse ”trestammene”. ”Bladverket” fungerer også som solskjerming for kontorarbeidsplassene, samt at de som sitter inne da heller ikke blir for eksponert fra utsiden. – Ingen av oss som har vært med på dette har gjort noe slikt tidligere. Veien er på et vis blitt til mens vi gikk. For meg og hele arkitektteeamet har det vært en unik og lærerik prosess. >>

– Dette er uten tvil det mest ambisiøse prosjektet dette teamet har vært med på. Smartbygget er teknisk svært komplisert, der alt fra heiser til lys snakker sammen, energi- og miljøkonseptet svært sterkt.

Foto: IARK AS

Torstein Blumer

– ØKERN PORTAL

N o1 2021

– Det kommer definitivt til å være varer fra taket på tallerkene nedenunder. De kan servere gamle kulturplanter med fantastisk smak som kanskje ikke nødvendigvis egner seg så godt i det kommersielle landbruket.

Andreas Capjon

Det spirer på taket På byggets grønne tak dyrkes det mat, og store takterrasser sørger for midlertidig lagring av overvann på en naturlig måte, samt at det binder støv, utjevner temperatursvingninger og forsinker avrenning av regnvann. Selskapet U.Reist AS står bak etablering og drift av aktive grøntarealer. – Det er ikke parsellhager vi tilbyr, fordi det er viktig at jobben blir gjort når vi beslaglegger fellesarealer til dyrking. I mange tilfeller er folk ivrige i starten av et slikt prosjekt, men så glemmer de å vanne når de drar på ferie. Andre mister interessen over tid, sier daglig leder Andreas Capjon. – U.Reist har aktiverende driftkonsepter. Det tror jeg OPF var veldig interessert i. Disse konseptene gjør at vi vet at vi kan få til et yrende liv rundt vekstene. Vi vet hvordan vi skal inkludere mennesker, og hvordan vi skaper de gode

historiene over tid. Samdyrkelag er ett konsept, hvor vi leder arbeidet. Markedshagen er et annet konsept, der vi dyrker og selger til restaurantene. Dessuten har vi Matskogen, som da omgir løpebanen, og som blir en tilgjengelig, spiselig park. Der blir det også kurs og arrangementer, hvor folk kan lære om å dyrke sin egen mat og drive innhøsting. – 4service skal drifte ni forskjellige bespisningskonsepter, og de kjøper alt vi produserer av god kvalitet. Dessuten vil vi ha arealer også innendørs. Det gjør det mulig å dyrke mikrogrønt – urter og salater – hele året. – Det kommer definitivt til å være varer fra taket på tallerkene nedenunder. Vi kan gå langt utenom bestillingslisten til Bama, og ta ønsker fra restaurantene. De kan servere gamle kulturplanter med fantastisk smak som kanskje ikke nødvendigvis egner seg så godt i det kommersielle landbruket. /

FREMTIDENS TAK ER SPISELIGE! !"#$%&'#()*%+,*#"*)-&)#.&/#0 * !

Med 5000 kvm grøntareal blir dette Nord-Europas største spiselige tak.

Foto: Oslo Pensjonsforsikring

Tusen takk til Oslo Pensjonsforsikring som bestilte et fyrtårnsprosjekt på taket av Økern Portal! De ba om mer enn bare et grønt sedumtak, de ville ha et tak som ville gjøre bygget attraktivt for leietakere og nærmiljø. Og det har de fått- av U.Reist fra Felleskjøpet. Vi har etablert alt over membran på alle grønne flater på det som blir Nord-Europas største spiselige tak, og nå gleder vi oss stort til å ta imot folk og dyrke mat, sosialt fellesskap og de gode historiene! Alle har sett arkitekttegninger av glade mennesker som høster gulrøtter fra et tak i gyllen kveldssol; for å virkeliggjøre disse visjonene, er det behov for erfaringsbasert detaljplanlegging, rett etablering og ikke minst gode driftskonsept som inviterer privatpersoner og leietakere til å dyrke sin egen mat uten at det koster for mye å drifte.

Frukttrær, spiselige blomster og krydderurter danner en spiselig park og et flott utgangspunkt for folkelig engasjement. På bildet etableres takterrassen der ansatte hos leietaker Telia skal kunne plukke urtene til å toppe lunsjtallerken sin. Foto: U.Reist

U.Reist er en totalleverandør som rådgir, etablerer og drifter spiselige grøntarealer ute, inne – og på tak. Vi bistår utbyggere, arkitekter, byplanleggere og entreprenører med rådgivning og etablering

«Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) var med på etableringen da hun plantet et av epletrærne i september. Her i diskusjon med administrerende direktør Åmund Lunde i Oslo Pensjonsforsikring (til høyre), Direktør for detaljhandel Trond Fidje i Felleskjøpet (i midten) og daglig leder Andreas Capjon i U.reist fra Felleskjøpet (til venstre) Foto: Oslo Pensjonsforsikring

av utomhusarealer, og tilbyr unike driftskonsepter som legger til rette for folkelig aktivitet og engasjement, samtidig som vi stiller garanti for skjøtsel. Sånn blir det enkelt og trygt å velge grønt. På taket av Økern Portal står nå 9000 spiselige planter klare til å diske opp når våren kommer! Leietakere og nærmiljø kan være med å dyrke og høste egne grønnsaker, og på restaurantene kan man nyte salaten i visshet om at den er gjødslet med kompostert matavfall fra bygget, og at den bare har reist over dørstokken. Mer kortreist blir det ikke. U.Reist faktisk.

u-reist.no info@u-reist.no 928 05 167

– PROFILEN

N o1 2021

PROFILEN –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

Tømreren som endte opp som toppsjef Administrerende direktør for Takringen, Vidar Hoseth (48), startet yrkeskarrieren som tømrer. Nå leder han Norges største fagkjede for takentreprenører. Men det var en konkurs i snekkerfirmaet han var lærling hos, som førte han inn i flere topplederstillinger.

– Tak har fått for lite oppmerksomhet i bransjen, selv om det er en spesielt viktig bygningsdel. At jeg forlot det praktiske arbeidet som tømrer var litt tilfeldig. Det skiftet skjedde under den tøffe starten på 90-tallet, sier Vidar Hoseth til Fremtidens Byggenæring. Konkurs ble slutten på yrkesfag Årsaken til yrkesskiftet var en konkurs, i snekkerfirmaet der Vidar tok sin lærlingtid. Derfor begynte han å arbeide hos takleverandøren Zanda (som den gangen het Monier), som deres kundeservicesjef. – Det var starten på veien inn i takbransjen for meg. Til tross for stillingen jeg har nå, så er jeg veldig glad i yrkesfagene og synes de må løftes mer frem. Hjertet mitt har nok alltid vært i den profesjonelle byggebransjen. Den viktigste jobben vi gjør som voksne og foreldre er å snakke positivt om yrkesfagene, og fortelle at yrkesfag som karrierevalg er betydningsfullt. Arbeid i bygg- og anlegg er variert og det er noe mange kan trives med, sier han. Siden 2014 har Hoseth vært øverste leder i Takringen, og i takprodusenten Zanda var han leder for kundeservice mellom 1997 og 2002. Bygg- og anleggsbransjen har håndtert pandemien bra Hoseth forteller at det mest givende for han som administrerende direktør, er å se den gode jobben alle medlemsbedriftene gjør som profesjonelle håndverkere. – De gjør mye fantastisk arbeid og viser en sterk yrkesstolthet i faget, sier han. Takringen har mer enn 50 medlemsbedrifter, og ifølge deres egne tall, har de

en sisteleddsomsetning på rundt 1 milliard kroner årlig. – Nå så vi jo at Korona-pandemien var veldig krevende for hele byggebransjen, og da også for takbransjen. Vi har hatt strenge karantenebestemmelser og smittevernregler på byggeplassene, som har krevd mye tid og energi fra mange. Men det er viktig å understreke at jeg synes byggenæringen, som Norges største fastlandsnæring, har gjort en fantastisk god jobb i å overholde myndighetskravene, selv om det har vært noen få uheldige hendelser. Vi har samtidig holdt hjulene i gang nærmest kontinuerlig gjennom pandemien som nå har vart i ett år, sier han. Medlemsbedriften, med hovedkontor i Drammen (hjembyen til Vidar), ble etablert i 1984 og var i flere kjent som Ektakon. I 2002 ble navnet endret til Takringen. – Medlemmene våre utfører flere typer tjenester innenfor taktekking, blikkenslagerarbeid og membraner. Vi produserer ikke noe selv, men velger fritt kvalitetsprodukter fra velrennomerte norske og utenlandske produsenter. Mange av våre samarbeidspartnere er blant de største leverandører av ulike typer takbelegg, grønne tak, takstein og takplater, membraner, takisolasjon, tak- og balkongsluk, i tillegg til mekaniske festemidler og verktøy, sier Hoseth. Med yrkesfaglig bakgrunn inn i ledelse Bortsett fra flere kurs innen administrativ ledelse, prosjektutvikling og økonomiske fag, har ikke Hoseth fulgt et tradisjonelt og formelt akademisk utdanningsforløp for >>

Vidar Hoseth

– PROFILEN

N o1 2021

PROFILEN –

å bli toppsjef. Hva tenker han er utfordringene og fordelene med å først og fremst ha en yrkesfaglig bakgrunn som utgangspunkt? – Det er nok både fordeler og ulemper. Men først og fremst så må mye kunnskap tilegnes på egenhånd. Jeg har i tillegg investert flere helger og kvelder i kurs og opplæring. Gode kolleger, samt tid og erfaring, er også et nyttig læresett, sier Vidar Hoseth som også har vært landssjef for Hafa Bathroom Group, og salgs- og markedsdirektør for Nordpeis. Den viktigste oppgaven han gjør som administrerende direktør for Takringen, er å virkelig sette seg inn i, og forstå hvilke utfordringer hver enkelt av medlemsbedriftene møter hver eneste dag. – Men i tillegg forsøke å forstå hvordan vi løser problemer med dem, og hva medlemmene våre trenger. Jeg tror at en håndverksmessig bakgrunn nok gjør det enklere å sette seg inn i mange av deres problemstillinger og utfordringer, arbeidsmetoder og materialer, sier Vidar Hoseth. En felles utfordring for medlemsbedriftene er rekruttering, og å finne kompetent arbeidskraft. Ikke minst må alle følge tett med på utviklingen på teknologi og lovverk. – Bygg- og anleggsbransjen, og taktekkingsbransjen, blir mer og mer profesjonalisert. Mye skjer kontinuerlig med hensyn til kravene til hver enkelt bedrift, administrativt og juridisk ikke minst – både nye miljøkrav og korrekt dokumentasjon. Den enkelte bedrift, små

– Tak har fått for lite oppmerksomhet i bransjen, selv om det er en spesielt viktig bygningsdel.

Vidar Hoseth

som store, må bli mer profesjonelle, og dette er mer krevende for noen bedrifter enn for andre. Tiden der man befester muntlige avtaler med en «hand shake» er nok litt forbi. Etterrettelige kontrakter og ansvarsplassering er både riktig og viktig, sier han. Gode takløsninger har fått mer oppmerksomhet og status De siste årene har derimot tak fått mer status som et attraktivt sted for grønne områder og for å oppholde seg på. Nå har Oslo kommune til og med utarbeidet en helt ny strategi for grønne tak og fasader som er på høring med frist 5. mars 2021. Hovedstadskommunen ønsker at flere av byens tak og fasader blir grønne. – Takringen støtter denne strategien til Oslo kommunen, og synes det er meget positivt med hensyn til miljø, estetikk og ikke minst at store arealer da vil utnyttes, sier Hoseth. Gode takløsninger kan erstatte kostbare fordrøyningsanlegg, de kan øke verdien til et bygg og levetiden til taket, skape biologisk mangfold, gi mer energieffektive bygg – ja, til og med bli et sted å være sosial og trene på. – Historisk sett så har tak ikke blitt behandlet som et reelt areal, men arkitekter og byutviklere har gjerne hatt et annet fokus. Taket er tross alt et byggs femte fasade. I byområder med knapphet på arealer, kan grønne tak med takhager eller takterrasser, der felles friområder skapes på toppen av et bygg, være veldig positivt. Problemet har nok vært en >>

– PROFILEN

– Arbeid i bygg- og anlegg er variert og det er noe mange kan trives med.

Vidar Hoseth

N o1 2021

PROFILEN –

– PROFILEN

manglende bevissthet om hva slags rolle tak kan og bør ha. Tidligere var flate tak et sted å kun plassere alt av tekniske installasjoner, sier Vidar Hoseth. Han forteller at i dag planlegges heldigvis denne typen infrastruktur mye bedre, og store takarealer kan frigjøres. – Å skape gode, bruksarealer på et tak, øker verdien til bygget mye mer enn hva kostnadene er, påpeker Vidar Hoseth. De mer nytenkende takløsningene kommer først som en trend i de store byene, der de er viktigere å få på plass, – Men jeg tror også distriktene vil se mer kreative takløsninger i fremtiden, sier han. Tak for villere vær – og tak som fordrøyer Å bygge et velfungerende og holdbart tak helt fra starten, som er tett nok og som er isolert godt nok, er alfa omega for å få et holdbart bygg som tåler klimapåkjenningene, sier Vidar Hoseth. – Selv om behovene til tak varierer i ulike deler av landet og etter årstidene, er det en gang slik at tak må tåle mye mer nå enn før. Vi opplever mer ekstremvær, og mer nedbør. Styrtregn har dessuten blitt et større problem. Skader fra lekkasjer i tak er kostbare. Alle eiere av industribygg bør sikre seg en ettersynsavtale av nye tak, for å slippe kostnadene som kan komme av skader og for å forebygge. Varmetap fra dårlige tak kan gi store utgifter, for som kjent stiger varmen. Er ikke taket isolert godt nok så får det negative konsekvenser, nevner han. Han sier det har skjedd mye innen taktekkerfaget de siste 5 til 10 årene. Spesielt har utviklingen av nye isolasjonsmaterialer skapt isolasjon med så høy kvalitet, at mindre produkt kan brukes, med samme isolasjonsevne som tykkere, tradisjonelle materialer.

N o1 2021

– I tillegg har det blitt utviklet spesielle tekniske løsninger innen blueroofs og grønne tak. Det finnes flere tekniske løsninger og oppbygninger som passer til ulike bygg og tak. Sedum har blitt veldig populært i byene, også fordi det er et lett materiale som er forholdsvis enkelt å legge over store arealer. Torvtak kreve en mye tyngre masse, og det er da helt andre krav til by, sier han. Hoseth sier det har kommet mange spennende nye produkter innen isolasjon og membraner. Dessuten synes han det er hyggelig å se hvordan det dukker opp flere produsenter som arbeider med å utvikle tak som bidrar til det grønne skiftet. – Flere takleverandører har i tillegg fått på plass gode returordninger for gamle takkomponenter som skal byttes ut, som resirkuleres og blir til materialer til nye tak Vi står i en situasjon nå på kloden vår, som gjør at alle må bidra – fra privatpersoner til bedrifter og myndigheter. Som del av byggebransjen, en bransje som forbruker mange varer og mye energi, så har vi en spesielt viktig rolle i å ta et ansvar. Vi har en viktig påvirkningskraft, sier han. Han sier at takentreprenørene er en gruppe med entreprenører som ikke er så synlige i bygg- og anleggsbransjen. En bransje mange kanskje ikke vet nok om. – Vi hører ikke så mye om taktekkere og blikkenslagere, men det er en viktig yrkesgruppe som gjør en viktig jobb i byggebransjen. Det er ærverdige fag med mye faglig stolthet, sier han. Derfor er blant annet økt rekruttering viktig for Takringen, og det er et pågående arbeid som gjøres sammen med deres medlemsbedrifter. – Rekruttering er et arbeid som må være pågående, og bør egentlig bare >>

N o1 2021

PROFILEN –

– PROFILEN

N o1 2021

PROFILEN –

– Bygg- og anleggsbransjen, og taktekkingsbransjen, blir mer og mer profesjonalisert.

Vidar Hoseth

– XXX – PROFILEN

Noo1 2021 N

N o1 2021

PROFILEN –

prioriteres enda mer fremover. De som arbeider med tak får være mye ute og får mye frisk luft, ikke minst får de brukt kroppen mye. Gjennom yrkeskarrieren vil man oppleve utsikter over de flotteste landskaper. Mange som blir taktekkere blir lenge i yrket fordi de trives. Sikkerhet og HMS arbeider vi ekstremt sterkt med, og derfor har arbeidet som taktekker blitt en sikker jobb. Det er flere hjelpemidler og utstyr som letter arbeidet i dag enn før, men det er helt klart et fysisk yrke og du må like å være i aktivitet og bruke kroppen, sier han. Har grønt tak på hytta på fjellet Når Vidar Hoseth ikke arbeider er han glad i å være sammen med familien sin. Helst til hytta på fjellet og reiser til utlandet (selv om akkurat den gleden er fratatt ham nå under pandemien). – På hytta på Vegglifjell finner jeg ny energi. Jeg liker jeg å stå på ski på vinteren, fiske og gå tur i fjellet ellers i året. Nytt for året blir å forsøke seg på kiting, sier Hoseth. Faktisk har fjellhytta til Vidar Hoseth grønt tak den også: Nærmere bestemt et torvtak, som han må opp å stusse i blant. Noen sender opp en geit for å gjøre den jobben, men Vidar tar seg egenhendig av disse rundt 150 kvadratmeterne med hyttetak. – Ja, det gjør jeg med en kantklipper, sier han og ler. /

– Tiden der man befester muntlige avtaler med en «hand shake» er nok litt forbi.

Vidar Hoseth

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget! Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering. Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon. Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

www.con-form.no

Skaper i dag. Utvikler for i morgen. VI HAR KOMPETANSE INNEN PROSJEKTERING AV: BYGNINGSKONSTRUKSJON VEIER OG BYGATER UTENDØRSANLEGG OPPMÅLING

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen. Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen. Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

N o1 2021

BYUTVIKLING –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

En vaksine mot kjøpesentre Pandemien det siste året kan være en omstart til noe bedre, mener byplanlegger Johannes Goa Ludvigsen. Covid-19 har tvunget oss til å tenke nytt.

June Haugen

– BYUTVIKLING

– Det er krevende tider, men også spennende. En slags oppvåkning er skjedd der ute. Det er ikke lenger gitt at alle må samles på kontoret mellom åtte og fire. Samtidig har folk som følge av pandemien i langt større grad vært nødt til å utforske sitt nærmiljø. Det er noe positivt i alt som ellers ikke er det, i en vond og vanskelig tid, sier Goa Ludvigsen.

N o1 2021

– Rent filosofisk er det kanskje – tross alt det negative – også noe bra ved pandemien. Den har tvunget oss til å tenke nytt. Den er blitt en distraksjon, og tvunget oss som mennesker til å reflektere over hva vi gjør, og hvordan vi gjør det. En effekt av det kan være at vi oppdager noen positive kvaliteter i hverdagen, som vi ellers ikke ville kommet på.

N o1 2021

BYUTVIKLING –

Det kan slå positivt ut, også i byutvikling. – I enkelte byer, som Paris, har det vært restriksjoner på hvor langt du har hatt lov til å bevege deg fra ditt hjem. Det har skapt en sterkere tilhørighet lokalt. Kanskje har det også bidratt til å demme opp for den steds- og grenseløse digitale hverdagen folk ellers har vært henvist til. Det er positivt, synes jeg. Mer tid til de nære ting Goa Ludvigsen leder avdelingen Samfunnsplanlegging i Sweco. Avdelingen rommer alt fra byutvikling og arkitektur, til landskapsarkitektur og utredning av større arealplaner. – Det er gjerne kommunale eller regionale planer. Vi har også et veldig sterkt mobilitetsmiljø. Det innebærer trafikkplanlegging, men trafikk er jo ikke lenger bare bil, buss og tog. Det inkluderer mye mer enn det. Så samlebegrepet er mobilitet. Videre har vi også et analysemiljø. Der har vi samfunnsøkonomer, demografer og sosiologer. Det leder over til et annet trekk byplanleggeren har merket seg. – Nedstengingen og hjemmekontoret har fått folk til å innse kvalitetene i en kortreist hverdag. Rent generelt kan vi si at det er de lavtlønnede som ofte må reise lengst for å arbeide i de store byene. De bruker masse tid på offentlig transport for å gå på jobb. Dreining mot å tenke mere funksjonsblanding lokalt, og mere fleksibilitet i folks arbeidshverdag, kan demme opp for dette. Mindre rushtid, og redusert behov for den daglige jobbpendlingen, er på mange måter en demokratisk utvikling som vil frigjøre tid for mange. Vi kan håpe at det blir slik. >>

– BYUTVIKLING

N o1 2021

Det er penger i trivsel Sweco har siden 2018 bygget opp sitt eget forskningsinitiativ ”Urban Insight”, et prosjekt som involverer alle de 17 land der Sweco opererer. Tanken er å bygge kunnskap internt, men også å påvirke prosjekter positivt der selskapet er involvert. – ”Urban Insight” skal gi oss verktøy og innspill til våre strategier som gjør oss enda bedre i arbeidet med bærekraftig byutvikling. Vi ønsker å skape innsikt, både hos våre kunder og oppdragsgivere, men også hos myndigheter og i det generelle markedet. Vi ønsker å bidra til utviklingen av bedre byer. Vi håper vi kan dele viktig kunnskap. – Vår jobb blir å skape engasjement ute i markedet. Byggherrer og andre må også kunne se dette opp mot kost/nytte i sine prosjekter. Vi må vise dem at bærekraftige løsninger kan skape en merverdi. Det kan være merverdi klima- eller samfunnsmessig, men også økonomisk merverdi. Et godt eksempel er gjenbruk av materialer eller eksisterende bygningsmasse. Der ligger det et stort potensial for besparelser.

BYUTVIKLING –

– Hvordan ser en by ut om 50 år? – Vi kan begynne med mobilitet. Det er en viktig driver i dette. Vi tror at byene fremover i langt mindre grad er bilbasert. Bilfritt sentrum er den nye røykeloven. Jeg tror motstanden kommer til å forsvinne etter hvert. Samtidig må beslutningstakerne aldri glemme at det er viktig å ta hensyn til de som skal drive butikk i bykjerner. Betingelsene for det lokale næringslivet må opprettholdes. Blir det for vanskelig å komme seg inn til butikkene på en hensiktsmessig måte, både for kunder og leverandører, går det for langt. Det er viktig å finne den balansen. – Vi jobber mye med å finne kompromisser som tar hensyn både til myke trafikanter og de som skal transportere til næringsvirksomheten i disse områdene. Lav hastighet på veien er ett kompromiss. På samme tid tror jeg det ikke lenger blir en selvfølgelighet å eie egen bil og å kunne parkere den rett utenfor leiligheten. Det er en holdning jeg tror vi må gi slipp på. Vi ser allerede nå at mange unge velger å ikke skaffe seg sertifikat. >>

– Pandemien har tvunget oss til å tenke nytt. En effekt av det kan være at vi oppdager noen positive kvaliteter i hverdagen som vi ellers ikke ville kommet på.

Johannes Goa Ludvigsen

Foto: iStockphoto

– BYUTVIKLING

N o1 2021

BYUTVIKLING –

– Folk vil i større både handle, spise og rekreere innenfor sitt nærområde, også ut fra ideologiske årsaker.

Johannes Goa Ludvigsen

– BYUTVIKLING

Venter flukt fra kjøpesentrene – Fremtidens byer er i langt større grad planlagt med utgangspunkt i menneskelig bevegelsesradius. Ting vil i større grad være tilgjengelig innenfor en viss grense, den såkalte 15-minuttersbyen. Det betyr at det meste av de daglige institusjonene skal du kunne nå i løpet av et kvarter. Du skal kunne gå til skolen, butikkene, til teateret. En naturlig konsekvens av dette blir at kjøpesentre utenfor bykjerner forsvinner. – Butikkene på disse sentrene er de første som finner veien over i andre kanaler, som netthandel. Det er også på slike arenaer at vi ser det største overforbruket. Folk vil i større både handle, spise og rekreere innenfor sitt nærområde, også ut fra ideologiske årsaker. Jeg tror folk ønsker å støtte opp om sitt nærmiljø, litt tilbake til den lokale kjøpmannen på hjørnet. Det paradoksale med kjøpesentre er at de har lagt opp til at det også skal være et sted å møtes. Vi bør skape bedre alternativer – uten den tette koblingen til det kommersielle. Vi må altså lage alternativer til kjøpesentrene, som blir oppfattet som mer attraktivt. – Det blir også mer fleksibilitet i byen. Det kan handle om styrtregn, for eksempel. Vi venter oss jo mer av det. Det kan i fremtiden bety at deler av byen da i en overgangsperiode forvandler seg til et slags overvannsbasseng. Fleksibilitet betyr

N o1 2021

også at fremtidens byer tar til seg nye fenomener fortere enn hva de gjør i dag. Elsparkesyklene er et godt eksempel. Om 50 år vil byene kanskje fortere kunne omstille seg når det dukker opp slike innovasjoner. – Hvordan skal politikere kunne bidra til en slik utvikling? – Innen byplanlegging er det viktig at det stilles sterke krav til innholdet i planene. Det må være krav til at en reguleringsplan faktisk tar opp i seg de viktige elementene. Det må eksempelvis være en sosial infrastruktur innenfor planområdet, som kan ivareta de som skal bo der på en god måte. Vi må unngå rene boligplaner, uten noen innslag av næringsvirksomhet eller annen sosial infrastruktur. Det er ikke bærekraftig. – Gentrifisering er et annet stort problem i mange byer. Det presser ofte mange lavtlønnede mennesker ut av byen, og de ender kanskje opp med enda dårligere kår enn det de kom fra – for eksempel med lenger reisetid til jobb. Vi trenger derfor alternative boformer og andre finansieringsmetoder, som kan sikre oss at flere kan bo bra. – Det bør dessuten være et mål å forsøke å bevare en del av de viktige funksjonene, skole, NAV-kontor eller idrettsanlegg, innenfor sentrale byområder. Det skaper identitet i lokalmiljøet. /

– Nedstengingen og hjemmekontoret har fått folk til å innse kvalitetene i en kortreist hverdag. Mindre rushtid, og redusert behov for den daglige jobbpendlingen, er på mange måter en demokratisk utvikling som vil frigjøre tid for mange.

Johannes Goa Ludvigsen

CHELSEA EVOLUTION

BRZ LOW BOA S1P

UM TOE INI M

P CA

ALU

Lightweight & breathable for all day comfort & protection.

glassteam.no Foto: Oclin AS og Adam Stirling.

TOTALENTREPRENØR I GLASS OG ALUMINIUMSFASADER H-Fasader Glassteam AS produserer og monterer vinduer, dører, fasader og tak i aluminium, og er sammen med søsterbedri�en H-fasader AS Norges største leverandør. Vi �lbyr såvel mindre prosjekt, som enkle inngangspar�er, som store elemen�asader og løsninger. Et stort og bredt kompetansemiljø bistår gjennom hele prosessen. Vi fokuserer på bærekra�ige løsninger, og det er derfor vik�g for oss å levere vedlikeholdsvennlige og resirkulerbare produkter av høy kvalitet og med lang leve�d. Ønsker du mer informasjon, eller har et prosjekt du ønsker å diskutere med oss - ta kontakt på post@hfasader.no, eller på tlf. 99 11 88 00.

N o1 2021

NÆRINGSBYGG –

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Næringsbygg:

Tidlig involvering nøkkel i planlegging av tak, fasader og glass Tidlig involvering, optimalisering og samspill er viktige nøkkelord når tak og fasader skal planlegges i næringsbygg. Hos Snøhetta gjøres det workshopbasert i planlegging av Powerhouse.

Tonje Værdal Frydenlund

Involvering i tidlig fase er viktig i planlegging av fasader, glass og tak til næringsbygg. Ifølge Thomas Aasen, Large project manager hos Schüco International, gir det gir grunnlag for optimalt samspill mellom arkitektur og design, fasadetekniske muligheter og økonomiske rammer. Det muliggjør også innspill om nye produkter og tekniske løsninger, og sikrer godt samspill mellom ulike materialer og produkter for å få til optimale løsninger for bærekraft. – Vi opplever ofte å komme inn i sen fase når design og løsninger er lagt, når man kommer til det mer kosmetiske. Jeg tror det ofte skyldes fordi man er redd for å låse seg mot en spesifikk produktleverandør. Det vi rådgir på er samtidig såpass generelt at man er ikke bundet. Vi vil gjerne være med i en tidligere fase og spille inn, enn det vi får anledning til i dag. Både vi og konkurrentene har jo en utvikling av nye løsninger og produkter, påpeker Aasen, og man risikerer å gå glipp av nye muligheter og løsninger om man kun baserer seg på det man kjenner fra før. Glass Etter en trend med enorme glassflater ble passivhus med tykke vegger og små vinduer populært. I dag ser Aasen større modenhet i bruken av glass. – Jeg tror Powerhouse har bidratt til erfaring som viser at man kan få til plusshus med en god del glass om det er brukt på riktig måte, sier han. >>

– NÆRINGSBYGG

Økt krav til sikkerhet som innbrudd, brannmotstand, skudd og eksplosjon påvirker også produktutvalget, og muligheter og begrensninger bør kartlegges tidlig for å begrense kostnadene. Glasstak – Det er en tendens til at man skal trosse naturkreftene og bygge glasstak tilnærmet flate, uten fall, påpeker Aasen, med fare for fremtidige lekkasjer. Glasstak bør ha et fall på minst 10 grader for å fungere optimalt, og på store glasstak er det viktig med løsninger som fanger opp snø og vann, ikke minst ved ekstremvær. Tre – Treverk har fantastiske egenskaper både estetisk og bærende, men er sjelden optimalt som rammeverk i glassfasadens ytterhud. Det krever mye vedlikehold, mener Aasen. – Nå er tre det «frelsende» materiale. Men til syvende og sist ser man at optimalisering er nøkkelen, slår han fast. – Vi jobber ofte med bygninger hvor tre utgjør bærestruktur og hvor man bruker aluminium i profiler i ytterskiktet, fortsetter Aasen.

N o1 2021

Også her er det viktig å optimalisere sammenstilling av ulike materialer. Aluminium Brukes aluminium til ytterhuden kan man få til forskjellig fasadeutforming og –uttrykk, selv med systemløsninger. – Man har mulighet for å gjøre alle mulige uttrykk på utvendige profiler, og skape lys-skygge effekter. Opprinnelig var aluminium en typisk fabrikkoverflate, påpeker Aasen, men vi lever i en helt annen verden i dag. Rammer – Aluminium er hensiktsmessig for å ramme inn glass i fasader. Da har man løsninger som er vedlikeholdsfrie, påpeker Aasen. Aluminium forringes ikke og kan også gjenvinnes bortimot 100 %. Det er lett å fremstille nye rammetyper, og profilsystemer i aluminium kan også enkelt brukes til å montere solcellepaneler. – Det er viktig å jobbe sammen for best mulig løsning. Det er ikke om å gjøre å kline på mest mulig aluminium på et bygg, men å få til et samspill, understreker han. >>

– Jeg tror Powerhouse har bidratt til erfaring som viser at man kan få til plusshus med en god del glass om det er brukt på riktig måte.

Thomas Aasen

N o1 2021

NÆRINGSBYGG –

Foto: Snøhetta

– NÆRINGSBYGG

N o1 2021

NÆRINGSBYGG –

Foto: Snøhetta

– Ofte vil man ha ønske om å lage noe unikt. Det er jo et kunststykke. Kan man bruke noe som finnes, men sette det sammen slik at uttrykket ser nytt ut? Arkitekter er gode på det.

Tonje Værdal Frydenlund

– NÆRINGSBYGG

N o1 2021

NÆRINGSBYGG –

– Tak er ofte den femte fasade. Vi må huske at tak er synlig, og avbalansere i forhold til hvor bygget er og hva man benytter takflaten til.

Tonje Værdal Frydenlund

Snøhetta – Det gjelder å samhandle tidlig, bekrefter Tonje Værdal Frydenlund, direktør for forretningsutvikling hos Snøhetta. I planlegging av Powerhouse gjøres det workshopbasert fra første stund med alle tekniske fag, byggherre, leietakere og leverandører etter behov. – Det som er viktig i vår formgivning er miljøambisjonene og miljøytelsen som et bygg skal ha, samt å forstå de stedspesifikke forhold og klimapåvirkning, og gjennom det sørge for å bygge en fasade som er så tett som mulig, samtidig som man er avhengig av god dagslystilførsel, sier hun. For glassfasader gjelder det å finne riktig balanse og optimalisere plassering og vinkling i forhold til himmelretning og dagslys, og vurdere det opp mot solavskjerming. Solavskjerming kan integreres i fasader og vindusinnramming, være utenpåliggende eller innebygget og transparent – her er det ulike måter å løse det på. Når det gjelder sikkerhet må man bli klar over forutsetningene på forhånd for å få det integrert i fasaden slik at det ikke blir et veldig synlig element. Til både Gullhaug Torg og Powerhouse Telemark er det valgt trefasader. Til Gullhaug Torg planlegges intelligente fasader med smarte luker for luft og ventilasjon. Bygget har Trippel Zero ambisjon: ingen tilførsel av ventilasjon, varme eller kjøling. Byggkroppen er formgitt for å skape undertrykk og overtrykk slik at bygget ventileres naturlig.

Den femte fasade – Tak er ofte den femte fasade. Vi må huske at tak er synlig, og avbalansere i forhold til hvor bygget er og hva man benytter takflaten til, understreker Frydenlund, og valg av terrasse, uteoppholdsareal og grønne tak bør gjøres tidlig. Powerhouse Telemark bruker tak til energiproduksjon. Takflaten er optimalt tiltet, og produserer strøm til bygget. På fasader, derimot, er solceller en viktig avveining mellom det estetiske og det funksjonelle. – Det er ofte mer effektivt å kunne produsere energi fra en takflate som er tiltet i beste solvinkel enn rett fra et fasadeelement som er vertikalt, påpeker hun. Glasstak – Glasstak kan være utfordrende, men så lenge man er bevisst på utfordringene og mulige fallgruver så skal man kunne løse det helt fint, sier Frydenlund. Formålet med innearealet er viktig, siden glasstak kan gi mye god passiv oppvarming fra solen, men også trekker ut varme i den kalde årstid. Glass har også vært mye brukt i doble fasader og til store rom med flerfunksjoner, som i verkstedshaller, fellesområder og der man beveger seg mellom bygg. – Glassgårder er et attraktivt element. Det er så gode tekniske løsninger så det er ikke så mye problemer med lekkasjer eller feil. >>

100

– NÆRINGSBYGG

Standardløsninger I planlegging av næringsbygg er både ytelse, tekniske krav og uttrykksform viktig. Det er viktig å forstå kundens behov og å ta hensyn til kunden. Det må også tas hensyn til byggets funksjon, om det har delte formål og hvordan det passer inn i omgivelsene. – Ofte vil man ha ønske om å lage noe unikt. Det er jo et kunststykke. Kan man bruke noe som finnes, men sette det sammen slik at uttrykket ser nytt ut? Arkitekter er gode på det, sier Frydenlund, og det er kjekt å vite at du kan få tak i akkurat det du trenger. – Vi er på jakt etter de beste produkter til enhver tid, avslutter hun. /

Foto: Snøhetta

N o1 2021

Brannsikring av fasade Brann som sprer seg i fasade kan få store konsekvenser for både bygninger og mennesker, noe vi ikke minst så i brannen i Grenfell Tower i London der 71 personer døde og bygningen ble totalskadd. Dette har verden over gitt et enormt fokus på hvilke materialer som brukes i fasade og hvordan vi best mulig kan sikre oss mot spredning av brann i fasade. God seksjonering i luftespalten ved bruk av ventilerte hulromsventiler er essensielt for å hindre brannspredning i fasaden.

Brann som bare sprer seg på utsiden av kledning er ofte ikke så kritisk, mens brann som sprer seg i luftspalten bak kledningen kan spre seg 5-10 ganger raskere på samme tid på grunn av rask oppdrift av varm luft i luftespalten, sammenlignet med brann på utsiden. Hastighet opp til 8 meter per minutt har blitt målt. Les mer om vår teknologi og Firebreather Hulromsventil på www.securo.no.

Ingen brannspredning til branncellen over via tilslutning i vegg/dekke (A). Ingen brannspredning til branncellen over via luftespalt og vindu (B). Begrenset brannspredning i hulrom.

Begrenset brannspredning i fasade som testet med SP FIRE 105 fasadetest.

Blokkere Flammer fra første sekund. (andre produkter tillater Flammer å passere første 5 min). Stopper brennende dråper fra å spre seg nedover i konstruksjonen. Nettet sørger for at intumescenten ikke går I oppløsning under brann. Blokkerer gnist. Blokkerer for skadedyr og insekt større enn 2mm.

Ingen brann

Totalleverandør på trelast og byggevarer

NETTBUTIKK: KJØP OG BETAL NÅ

- få varene med post

KUNDESERVICE: HØY FAGKUNNSKAP - gir fornøyde kunder

FRAKT: RASK OG PRESIS

- på hele Østlandet

Vi er tidlig på'n så du kan starte arbeidsdagen her hos oss! For en mest mulig effektiv start er våre folk på plass kl. 06:00. Hos oss ﬁnner du de ﬂinkeste fagfolka, som gir den beste kundeservicen i Oslomarkedet.

Kvalitetsprodukter fra kjente merkevarer - og tjenester som forenkler din jobb gjør Thaugland til et bra valg. Stikk innom oss!

Mandag til fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.

Storo: Vitaminv. 5 | Abildsø: Enebakkv. 292 | Vækerø: Drammensv. 200

N o1 2021

ZEB-LABORATORIE –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO LINK ARKITEKTUR

ZEB-laboratoriet: En tumleplass for fintenkere Folkene bak ”verdens mest bærekraftige bygg” håper andre raskt lager noe enda bedre. Det er sånn forskere tenker, forklarer Gunnar Næss i Link Arkitektur.

BRU K

S OS

– Vi som har jobbet med dette lever godt med at noen andre snart reiser et enda mer miljøvennlig bygg. Slik er forskningens natur: De tenker at å skape kunnskap er å stå på hverandres skuldre. Jeg er sikker på at forskerne i ZEB-bygget vil applaudere et bygg som er enda mer miljøvennlig, så fort det står ferdig. Forskerne ønsker å bidra til at andre kan skape enda mer bærekraft. Det er jo hele poenget, forklarer sivilarkitekt Næss.

Krevende jobb Denne våren ble altså det nye laboratoriet for nullutslippsteknologi offisielt åpnet på NTNU-campus i Trondheim. ZEB er forkortelse for Zero Emission Buildings, eller nullutslippsbygg. Det skal ved åpning være det mest bærekraftige bygget i verden, og det med et dokumentert klimaregnskap som viser totalt CO2utslipp med tilsvarende kompensasjon av energiproduksjon. Prosjektet blir omtalt som banebrytende i verdenssammenheng, og mange venter at bygget vil sette en ny standard. Strekke seg har mange allerede gjort, nettopp i forbindelse med ZEBlaboratoriet. – Det er et av de mest krevende bygg vi i Link-teamet har vært borti. Bygget presterer selvsagt veldig høyt på alle klimamål, men her skal det også forskes på de som oppholder seg der. Kall dem gjerne forsøkskaniner. Forskerne skal teste ut ulike måter å organisere arbeidsplasser på, og se hvordan det slår ut – for eksempel på energibruk. >>

103

104

– ZEB-LABORATORIE

Gunnar Næss

Godt samspill Det fire-etasjer-store bygget rommer 1.800 kvadratmeter, og er finansiert av NTNU, Sintef, Norges forskningsråd og Enova. Laboratoriet er utviklet av NTNU, Sintef, Orion, Veidekke Entreprenør, Link Arkitektur, Siemens, Vintervoll, Bravida, Multiconsult og Aas-Jakobsen. – Jeg har ikke tidligere vært i et prosjekt hvor samarbeid er blitt så godt dyrket, og hvor vi har vært så tro mot en vedtatt samspillmodell. Det er uvanlig at så mange spesialdisipliner er til stede så tidlig. Det måtte imidlertid til, blant annet grunnet kravet til CO2-utslipp. Vanskelig energibalanse For å få klimaregnskapet til å gå opp, må bygget produsere egen energi. Den skal over byggets beregnede levetid på 60 år minst motsvare utslippet av CO2. – Dette er det første bygget her i Norge som faktisk vil produsere nok strøm ved hjelp av solceller i løpet av levetiden til å være utslippsnøytralt i henhold til ZEB-definisjonen, forteller prosjektleder hos Veidekke Entreprenør, Trygve Karlsen: – Å få til akkurat det er uten tvil den største utfordringen vi har hatt. Dette påvirker også design, fordi du må velge riktige materialer samtidig som utforming skal tillate høy strømproduksjon fra solceller. Vi valgte massivtre som bærende elementer, i stedet for stål og betong. Det er det største bidraget i bygningskroppen. – Varme- og ventilasjonsanlegget bruker også minst mulig energi på å drifte bygget. Det er den hverdagslige bruken av strøm som teller mest i lengden. Det gjør det viktig å være så energigjerrig som mulig, også når du flytter luft rundt i bygget.

N o1 2021

Kastet konsepter Det tok tid å komme opp med et konsept som fungerte: – I starten vraket vi flere konsepter. Etter flere forsøk, hadde vi i det minste et konsept vi kunne bearbeide videre. Til slutt var vi på et nivå hvor vi kun trengte å justere, for å komme i mål med alle de ambisiøse målene som var satt, forteller Næss.

ZEB-LABORATORIE –

105

– Vi trodde at et flatt tak, med høyeffektive solceller ville generere en energiproduksjon som ville utligne utslippet av CO2. Men en av de delene i bygget med høyest CO2-utslipp er nettopp solcellene. Vi måtte altså lete etter en balanse; hvor mange solceller kunne vi bruke for å kunne forsvare CO2-utslippet i bygget? – I begynnelsen jobbet vi også med >>

– Vi måtte bruke trekledning i deler av fasaden, fordi det gir mye lavere CO2-utslipp. Vi fant frem til en leverandør som kunne levere det, brent med rester av spon og flis fra høvleriet. Det gav absolutt laveste utslipp.

Gunnar Næss

106

– ZEB-LABORATORIE

N o1 2021

– Dette er det første bygget her i Norge som faktisk vil produsere nok strøm ved hjelp av solceller i løpet av levetiden til å være utslippsnøytralt i henhold til ZEB-definisjonen.

Trygve Karlsen

N o1 2021

ZEB-LABORATORIE –

107

Trygve Karlsen. Foto: Veidekke

Foto: LINK Arkitektur

108

– ZEB-LABORATORIE

N o1 2021

Foto: Veidekke

fargerike fasader, fordi solceller kommer i mange farger. Ulempen er at med farger er ikke solcellene like effektive. Vi måtte derfor jobbe oss nedover, og øke effektiviteten på de flatene vi hadde tilgjengelig. Vi landet på høyeffektive solceller på taket, mens vi bruker energiproduserende fasadeplater på veggene. Disse platene har også solceller, men de ligner mer på klassiske fasadeplater. – Jeg er veldig godt fornøyd med at vi har tatt et arkitektonisk grep som gjør lesbarheten så høy: Du forstår intuitivt at dette er et spesielt bygg. Når vi jobber konseptuelt, lar vi oss gjerne inspirere av ulike ting. I dette tilfellet var vi inspirert av formen på disse silisiumkrystallene som solcellepanelene består av. – Vi måtte i tillegg bruke trekledning i deler av fasaden, fordi det gir mye lavere CO2-utslipp. Vi måtte lete lenge etter den beste, den med lavest miljøavtrykk. Det gjorde at vi gikk for en brent kledning, i stedet for at den er impregnert. Brent overflate er en gammel teknikk for å gjøre treet motstandsdyktig. Vi fant frem til en leverandør som kunne levere en slik kledning som ble brent med rester av spon og flis fra høvleriet. Det gav absolutt laveste utslipp, forteller Næss.

Gøy med fagfolk Både Næss og Karlsen hos Veidekke har fått mye ut av å jobbe for og med forskerne på NTNU og Sintef. – Det har vært flott å jobbe med dem i en samspillskontrakt. Vi har hatt en åpenhet og en gjensidig tillit mellom aktørene. Innstillingen og kontraktsformen fra byggherre var helt avgjørende. Samarbeidet med forskerne som jobber på NTNU og Sintef har også vært spennende. Det har vært en fin reise, og vi har hatt en veldig givende kunnskapsutveksling, sier Karlsen. Næss mener også at samarbeidet krevde et åpent sinn. – Som arkitekter måtte vi må tåle at alt det vi foreslo ble etterprøvet. Samtidig var målet så entydig: Vi skulle levere verdens mest bærekraftige bygg. Da var det bare å ta den kritikken som kom, og så brette opp ermene og jobbe videre. Det fine med å jobbe for og med forskere var jo at vi hadde dobbelt sett med ekspertise. – På toppen av det, kunne vi dra nytte av den ekspertisen byggherren har. Representantene derfra har helt uvanlig høy kompetanse, trolig blant de beste i landet. /

Stil blir stiligere på et Designgulv Ingenting preger et rom mer enn gulvet. Designgulv fra Weber løfter frem alt fra vakkert design til naturens fantastiske estetikk. Gulvets utseende har flere nyanser. Få et unikt resultat med rask installasjon, lang holdbarhet og enkelt vedlikehold. Les mer på glava.no

Takk for innsatsen Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling. Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002. Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

N o1 2021

SYKKELSENTER –

111

TEKST THOR LYNNEBERG ILLUSTRASJON VEIDEKKE

Asker velo: Bygger et regionalt sykkelsenter Ved hjelp av et forretningsbygg og ambisiøse partnere, er Norges Cykleforbunds Kompetansesenter i ferd med å realisere en velodrom i Asker.

Kulturminister Abid Raja satte det første, symbolske spataket da selve byggingen av det som skal bli flerbrukskonseptet Asker velo startet i oktober 2020. Velodromen blir reist på Langenga, og prosjektet skal stå ferdig til skolestart neste høst – altså august 2022. Velodromen blir etter alle solemerker et senter for utviklingen av sykkelsporten på hele Østlandet, mener prosjektutvikler Runar Berg hos Veidekke Bygg Buskerud. – Det har vært fantastisk gøy å jobbe med dette, men samtidig har det også vært utfordrende i perioder. Ideen om en velodrom har Norges Cykleforbunds Kompetansesenter (Sykkelforbundet) forsøkt å realisere i mange år allerede. Det handler jo om utvikling av hele sykkelsporten på Østlandet. Velodromen blir dermed et regionalt kompetansesenter, og det har vært hovedideen hele veien. Og den veien har vært humpete til tider: – Utfordringen har vært finansieringen. Sykkelforbundet har ikke hatt midler til å finansiere alt dette selv, så de var avhengige av å få tak i en tomt de kunne bruke. Det ordnet de. Da gjensto resten av finansieringen i prosjektet, og det endte altså til slutt med at vi nå bygger et næringsbygg ved siden av. Da tidligere Veidekke eiendom – nå Nordr – fattet interesse for dette, falt brikkene på plass. Et smart trekk har vært å lage en flerbrukshall inne i sykkelvelodromen, slik at de drar inn leieinntekter fra Asker kommune. >>

112

– SYKKELSENTER

N o1 2021

– Sykkelforbundet har ikke hatt midler til å finansiere alt dette selv, så de var avhengige av å få tak i en tomt de kunne bruke. Det ordnet de. Da tidligere Veidekke eiendom – nå Nordr – fattet interesse for dette, falt brikkene på plass.

Runar Berg

N o1 2021

Runar Berg

SYKKELSENTER –

113

Et viktig flerbruksbygg Asker velo utgjør et idrettsbygg, en velodrom og et næringsbygg på totalt seks etasjer. Prislappen er beregnet til 500 millioner kroner, med et brutto areal på 15.700 kvadratmeter. Hos byggherre Nordr Norge fattet de fort interesse for det friske prosjektet: – Det kom en henvendelse fra Sykkelforbundet, og vi så fort at det var et spennende prosjekt som også passet vår organisasjon. Vi hadde også et sett potensielle leietakere som var interessert i å leie – uten at vi hadde noen konkret avtale med dem den gang. Det var en interessant blanding av leietakere, med skole og barnehage – i tillegg til sykkelforbundet. Sånn sett var prosjektet delvis ferdigknadd markedsmessig. Vi gikk derfor videre med dette, forteller direktør for næringsbygg i Nordr, Sverre Stræth.

Velodromen blir bygget med en kombinert flerbrukshall for kommunale formål i midten, og den oppbygde sykkelbanen rundt får en indre baneomkrets på 200 meter. Næringsbygget skal inneholde to etasjer med to private ungdomsskoler, to etasjer med kontorlokaler, en etasje med barnehage og en etasje med næringsareal. Norges Toppidrettsgymnas åpner en ungdomsskole i samme bygget, og NRG – Norges Realfagsgymnas – leier også lokaler der. – Det er unikt i seg selv at vi bygger en velodrom i Norge. For sykkelsporten er det helt strålende. Enkelte av leietakerne, og kanskje særlig Toppidrettsgymnaset, vil få direkte utbytte av dette gjennom å ta i bruk idrettsflaten. Jeg antar de også kommer til å ha en egen sykkellinje, eller sykkel som spesialområde, på den skolen, sier Stræth. – Det er veldig moro for oss i Nordr å bidra til å realisere et slikt prosjekt, både fordi det gir idretten noe viktig, lokalmiljøet får også mye – i form av skole og barnehage. MRG er et veldig spennende skolekonsept, som har lykkes godt i Bærum. De har bygget opp et godt renommé, og det er stor interesse for den skolen blant elever som ønsker å spesialisere seg innen realfag. Asker kommune kan virkelig dra nytte av alt dette. >>

114

Sverre Stræth. Foto: Erik Burås

– SYKKELSENTER

N o1 2021

SYKKELSENTER –

115

– Det kom en henvendelse fra Sykkelforbundet, og vi så fort at det var et spennende prosjekt som også passet vår organisasjon. Vi hadde også et sett potensielle leietakere som var interessert i å leie. Sånn sett var prosjektet delvis ferdigknadd markedsmessig.

Sverre Stræth

116

Skryter av kommunen – Det har vært et prosjekt med betydelig prosessrisiko, fordi det har vært så mange aktører med i bildet. Selv Kulturdepartementet har vært involvert, i forbindelse med bevilgninger til velodromen. Med mange parter involvert, øker risikoen for at noen trekker seg. Videre har vi hatt en grunneier med på laget, som har et boligprosjekt på gang i naboområdet. Det er viktig, også for oss. Vi har imidlertid klart å sy alt dette godt sammen. Både Nordr og Veidekke berømmer Asker kommune for engasjementet. – Asker kommune er veldig entusiastiske, og de er på et vis med i prosjektet. De har ingen eierinteresser, men de skal leie idrettsflater, og stiller også garantier i forbindelse med sykkelforbundets finansiering av prosjektet. Uten kommunes engasjement, har jeg vanskelig for å tro at det ville blitt realisert. Det ville i hvert fall ikke hatt samme fremdrift som vi nå har. Det har vært avgjørende, reflekterer Stræth. – Asker kommune er flinke til å legge til rette for sine innbyggere, og Ilsenga er allerede et område med flere idrettsanlegg. Nå får de altså også to nye skoler, samt en velodrom. Runar Berg har også lovord: – Jeg må skryte litt av Asker kommune, som har lagt alle kluter til for å få dette på plass. Vi har sittet sammen med dem, Nordr og Sykkelforbundet for å få alle partene til å snakke sammen. Utfordringen har altså vært finansieringen. Sykkelforbundet har ikke hatt midler til å finansiere alt selv, så de var avhengige av

– SYKKELSENTER

N o1 2021

å få tak i en tomt de kunne bruke. Det ordnet de. Da gjensto resten av finansieringen i prosjektet, og det endte altså til slutt med at vi bygger et næringsbygg ved siden av. Fikk et flott eierskap For Veidekke var den største utfordringen selve reguleringen og avhengigheten av tilliggende prosjekter, forteller distriktsleder for Veidekke Bygg Buskerud, Gro Brathovde. – Pandemien dukket også opp, og det gjorde ikke ting enklere. Vi fryktet at det ville kunne legge boligprosjektet på is. Det ville rammet implementeringen av teknisk utstyr og annen infrastruktur. Rekkefølgen i reguleringsplanen gjorde at det ble svært komplisert å få dette til. Vi var mer skeptisk mars i fjor. Da oppsto en skummel handlingslammelse, og det kom signaler om at mange prosjekter ville stanse opp. – Nå er vi tryggere på at vi blir ferdig til høsten 2022, slik planen er. Det har løst seg både økonomisk og planmessig, mye takket være innsatsen fra Asker kommune. – Vi er også veldig glade for at vi som entreprenør har fått lov til å være med å utvikle prosjektet. Det gjør at det er mye mer gøy for oss, og det sørger også for at vi får et helt annet og dypere eierskap til dette. Dette er blitt vårt prosjekt, ikke bare noe vi reiser for byggherren. Det er like mye vår velodrom, som det er sykkelforbundets. – Dette er et bygg alle snakker om. Det gjør prosjektet spesielt. Og trolig blir vi enda mer stolte av dette når det står ferdig, og vi får det litt på avstand. /

Gro Brathovde

Runar Berg

Nittedals Taktorv - fra grå til grønn by ®

Grønne tak i urbane miljøer skaper nye anvendbare ﬂater til både rekreasjon og biologisk mangfold og i tillegg fanger vegetasjonen opp vann, svevestøv og miljøgifter.

Lett som en fjær. Sterk som en hest.

DS18DD er liten, lett, ergonomisk og full av hestekrefter. Da kan du bore og skru uanstrengt og komme til overalt med den kraften du trenger: 18 V, 55 Nm, 1700/min og 1,4 kg (5,0 Ah inkl. batteri). Børsteløs motor. Brukes med 18 V eller MULTI VOLT-batterier

ÅRS

VERKTØY GARANTI

3 års garanti på alt av elektroverktøy, batteriverktøy, batterier og ladere – UTEN krav til registrering.

N o1 2021

BEKLEDNING –

119

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bærekraftig arbeidstøy Kvalitet, holdbarhet og miljø er viktige krav når det gjelder arbeidstøy. Og samtidig som kundene etterspør sertifisering, krever de også mer komfort og at arbeidstøyet ser bra ut.

Andreas Pohl-Larsen

120

– BEKLEDNING

Helly Hansen ble grunnlagt allerede i 1877 og har siden starten jobbet med professionelle utøvere innen forskjellige sportsaktiviteter og produsert plagg for tøffe arbeidsforhold. I dag produserer Helly Hansen tre hovedkategorier arbeidstøy: Trade, Hi-Vis og Footwear. Trade er i størst vekst. Hi-Vis er mest vanlig innen bygg og anlegg, og mange steder påbudt. Også i transportbransjen brukes mye Hi-Vis. Og for ti måneder siden lanserte Helly Hansen arbeidstøy innenfor Hi Vis og Trades med kvinnepassform, som har blitt veldig godt mottatt. – Det vi i hovedsak jobber med er plagg som varer lenge, har bedre passform, og er mer fleksible i bruk. Det vil si de får flere bruksområder, forklarer Andreas PohlLarsen, produktsjef for arbeidsklær hos Helly Hansen. Plagg som kan brukes av flere typer brukere sparer mye både i produksjon og bærekraft. Lommer og lomme-løsninger har også mye å si. – Vi har masse smarte løsninger. For eksempel bukser kan forlenges fem centimeter ved å ta ned en søm, og på mange av buksene kan man ta av hengelommene, så brukerområdet kan bli litt bredere. Krav – Det har blitt mye større krav på komfort. Arbeidsklær er mer komfortable enn den vanlige olabukse, forteller Pohl-Larsen.

N o1 2021

Videre er design blitt stadig viktigere de senere årene, at det ser bra ut og matcher i tillegg til å være funksjonelt. Det bygg- og anleggsbransjen etterspør mest er informasjon om sertifiseringskrav. – Vi ser også større krav fra kunder og konsumenter på miljødelen. Det er viktig at miljø er tatt hensyn til i alle ledd, sier bærekraftansvarlig Rebecca Johansson. – For bare 3-5 år siden var hovedfokus stort sett pris. Nå er det mye mer fokus på kvalitet, levelengde og miljø. Det har skjedd et skifte i sluttbrukertankegangen som gjør det mye lettere for oss som produsent i premium-segmentet, konstaterer Pohl-Larsen. Holdbarhet – Vi har kvalitet høyt oppe på agendaen – fra produksjon, valg av materialer, hvilke leverandører vi arbeider med, hvilke tester vi gjør, og vi tester kontinuerlig under produksjon, sier Johansson. – Vi vet hvilke tråder vi bruker, hvilke knapper som settes hvor. Gode relasjoner med leverandørene tror vi er nøkkel til at vi hele tiden kan levere kvalitet. Det er en viktig del for miljøet at plaggene kan holdes i bruk lenge, understreker hun. – Arbeidstøy blir slitt. Vi må ha god kontroll på alle ting som går inn i et produkt. I en arbeidsbukse er det hele 400 meter tråd. Når det er såpass mye så er det viktig å vite hvilken tråd som er brukt, forteller Pohl-Larsen, så man må bruke det som er best. >>

– Det vi i hovedsak jobber med er plagg som varer lenge, har bedre passform, og er mer fleksible i bruk. Det vil si de får flere bruksområder.

Andreas Pohl-Larsen

N o1 2021

BEKLEDNING –

121

122

– BEKLEDNING

N o1 2021

Foto: Rolf-Orjan Hogset

Foto: Helly Hansen /Cato Aurtun

– Vi vet hvilke tråder vi bruker, hvilke knapper som settes hvor. Gode relasjoner med leverandørene tror vi er nøkkel til at vi hele tiden kan levere kvalitet.

Rebecca Johansson

N o1 2021

BEKLEDNING –

– Vi prøver å kommunisere hvilke produkter som skal brukes til hvilken type arbeid. Noen arbeidsformer sliter mer, da er det også viktig å bruke sko med mer slitestyrke, for eksempel, presiserer han. Det har mye å si hvordan man håndterer arbeidstøyet, og Helly Hansen jobber med å forbedre informasjon om vask og stell. Reparasjon kan også forlenge bruken. I Norge tilbyr Helly Hansen reparasjon i egne butikker gjennom samarbeid med Repairable. – Vi ser at villigheten til å reparere og interessen for det begynner å øke, forteller Johansson. Produksjon – Vi har stort fokus på hvordan få ned miljøpåvirkningen, understreker Johansson. Leverandørsiden står for over 90 % av CO2-fotavtrykket, og nær relasjon med leverandører er et av de viktigste tiltakene for å sikre bærekraftig produksjon. I 2020 ble hele produksjonen for første gang inkludert i fotavtrykket. Sosial bærekraft er også viktig for å sikre ordentlige arbeidsforhold. En generell Innfargingsprosess er tung på vann og kjemikalier, og Helly Hansen arbeider med å sikre at det ikke brukes uønskede kjemikalier i produksjonen.

Foto: Helly Hansen

123

– Ved å innfarge allerede i spinneprosessen, som eksempel for vårt undertøy i LIFA®, kan vi hoppe over det veldig vannkrevende og kjemikaliekrevende i prosessen. Det er en stor gevinst på miljøbesparelser. Materialer Fokus på råmaterialer er også viktig for å sikre kvalitet og bærekraft. – Vi bruker resirkulert polyester i nesten all vår isolasjon. For tiden skifter Helly Hansen ut stoffet i mange plagg der det er mulig til resirkulert materiale. Selskapet har også introdusert resirkulert materiale i fleece-plagg. De syntetiske materialene har jo en stor fordel når det kommer til slitestyrke. Det er jo sterkere materialer. Vår angrepsmåte er å gå over til resirkulert der vi trenger slitestyrke og bruke naturlige materialer som bomull og ull der disse fibrene passer best, i eksempelvis undertøy, T-shirts, etc. Men vi følger også utviklingen rundt biobaserte materialer, der vi ser mulighet for å jobbe mer med dette på lengre sikt, forklarer Johansson. – Det hjelper ikke om man bruker naturlige materialer om de bare holder halve levetiden, påpeker Pohl-Larsen. – De brukere som bruker Helly Hansens produkter må kunne stole på at de holder >>

124

og har den funksjonalitet som kreves for oppgavene i arbeidet, enten på havet, [i] fjellet eller i bygging, understreker han. Gjenvinning og forurensning – Vi arbeider aktivt i dag med å finne en løsning, spesielt på de komplekse produktene som er sammensatt av forskjellige materialer, sier Johansson om gjenvinning av brukt arbeidstøy. – Men det skjer veldig mye på fronten. Vi arbeider mye med teknologisk utvikling, spesielt med polyester, fortsetter hun. Når det gjelder plastavfall samarbeider Helly Hansen med Ocean Cycle for å hjelpe land som ikke har infrastruktur til å ta hånd om plastavfall. Her hjemme sponser de I Samme Båt med arbeidstøy til rydding av strandkanten.

– BEKLEDNING

N o1 2021

– Vi må minimere vår egen plastforbruk. Vi jobber også med å bruke så lite plast som mulig, og redusere engangsplast, understreker Johansson, blant annet ved å redusere bruk av plast i innpakning. Transport Transport er også del av miljøregnestykket. Det er blant annet fokus på å pakke plassbesparende for å utnytte plassen bedre. – Transport av produkter fra leverandør ut mot sluttkunde står vel for 4 % av vårt CO2-fotavtrykk. Det er en del, men absolutt ikke største del. Vi ser veldig aktivt nå på togtransport fra Asia, blant annet for å erstatte fly, avslutter Johansson, som også her understreker viktigheten av partnerskap og gode relasjoner. /

– Det har blitt mye større krav på komfort. Arbeidsklær er mer komfortable enn den vanlige olabukse.

Andreas Pohl-Larsen

K VA LITE T KUNNSKAP TRADISJON. SOM ENESTE HELNORSKE LEVERANDØR AV TAKSTEIN KAN DU VÆRE SIKKER PÅ AT DU FÅR PRODUKTER MED HØY KVALITET OG LANG LEVETID. GJENNOM OVER HUNDRE ÅR SOM TAKSTEINSBEDRIFT KJENNER VI DET NORSKE MARKEDET.

SKARPNES HOLDER NORSKE TAK TETTE!

SK ARPNES B E T O N G.

SK ARPNES T EG L S T E I N. U N D E RTA K. V I N D S P E R R E. SK ARPNES BOND S TÅ L PA N N E R.

A: INDUSTRIVEIEN 11, ØSTERHUS, 4879 GRIMSTAD T: 37 25 88 00 E: POST @ SKARPNES.COM W: SKARPNES.COM

Leverandør av fasadeprodukter til et krevende byggemarked

InnoCamp / Nord Universitet i Steinkjer - Rehabilitering av universitet/høyskole tilsvarende 2 bygninger i Steinkjer på 3 etasjer. Selve byggingen startet februar 2018 med en beregnet byggeperiode på 19 måneder til en anslått kostnad på 250-300 millioner nok. Brutto areal på 16000 m². Tepo bidrar til fasaden med Max Compact Exterior – Sorte fasadeplater med høyglans overflate NG fra FunderMax.

tepo.no

N o1 2021

FASADEISOLASJON –

127

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Fasadeisolasjon: – Det må være grønnere enn før Steinullprodusenten Paroc lanserer nye produkter, som reduserer CO2-utslipp under produksjon. En returordning er også på trappene i Norge.

– I dag skal isolasjonsløsningene være sikre, trygge og teknisk korrekte, men også enkle og tidsmessig effektive å montere. Samtidig skal de etterlate et minst mulig miljøavtrykk. Alt dette er viktig for kundene våre. Jeg mener vårt fasadesystem er det beste, i så måte. Der mener jeg at Paroc er enestående. Våre systemer består av få komponenter, og monteringen er forholdsvis enkel, forteller country manager Geir Melby i Paroc Norge. Bygger videre på en god idé Paroc leverer energieffektive og brannsikre isoleringsløsninger med steinull, for både nybygg og renovering. Det amerikanskeide selskapet tilbyr også VVS-løsninger, industriapplikasjoner, maritime løsninger og offshore-løsninger. Paroc har en markedsandel i Norge som nærmer seg 10 prosent, anslår Melby. – Rockwool er godt inne i markedet, mens Glava – som produserer glassull – er markedsleder. Vi satser på steinull, fordi vi mener det gir de beste produktene. Det er godt egnet mot brann og fukt, samt at det gir god lydisolering. Alt dette er viktige kvaliteter. Videre er det holdbart, og det er energieffektivt. – Som produsent må vi hele tiden imøtekomme markedets behov og ønsker. Produktene er nok ikke så annerledes i dag enn hva de har vært tidligere, men vi finleser hele tiden tekniske forskrifter, anbefalinger fra Sintef, og vi optimaliserer våre produkter ut fra det. Vår store utviklingsavdeling forsker også hele tiden på nye innovative produkter og løsninger. Det har særlig påvirket måten vi lager produktene på. >> Geir Melby

128

– Vi spiller også på lag med store rådgiverselskaper, som COWI og Multiconsult, for hele tiden å ha riktig type løsninger som vi vet fungerer optimalt. Vi ser hele tiden etter hvilke U-verdier vi må ha. Dette er et mål på hvor god varmeisolasjonen er i en gitt konstruksjon, som eksempelvis en vegg eller et vindu. En lav U-verdi betyr at varmeisolasjonen er god. Vi tilpasser for eksempel tykkelser og slike ting ut fra tekniske krav, sier Melby. Paroc Group ble en del av Owens Corning i 2018. Det amerikanske konsernet utvikler, produserer og markedsfører isolerings-, taktekkings- og fiberglasskompositter. Paroc startet virksomheten i Sverige på trettitallet, men noe er fortsatt slik det alltid har vært: – Produksjonen av isolasjon er i hovedtrekk den samme. Det er fordi produktene er levedyktige. Samtidig har det hele tiden vært en produktutvikling. Når det gjelder fasadeisolasjon har vi jobbet særlig med holdbarhet. Kravet til lang holdbarhet blir stadig strengere i markedet, kanskje særlig de siste ti årene. Dette skjer i takt med ny forskning, og kundenes ønske om miljøhensyn. Resirkulerer kapp og restmateriale Melby forteller at steinull er et miljøvennlig naturprodukt. – Når vi produserer steinull, sparer vi miljøet for mye CO2. Husene vi bor i i dag har et enormt potensial når det gjelder å redusere energiforbruket, og steinull av god kvalitet bidrar til det. Du sparer veldig mye energi, dersom du isolerer godt, med gode produkter. På den måten er våre produkter veldig i tiden, for eksempel med tanke på EUs ”Green deal”, som handler om å redusere utslipp av CO2.

– FASADEISOLASJON

N o1 2021

FASADEISOLASJON –

129

Green Deal er en strategi fra Europakommisjonen for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Strategien beskriver en helhetlig tilnærming i EUs klima- og miljøpolitikk, og inneholder blant annet en industristrategi for en ren og sirkulær økonomi. Paroc har allerede implementert en returordning for sine produkter, foreller Melby. – Våre produkter kan brukes på nytt. Særlig gjelder dette kapp og restmateriale på byggeplass. Det kan brukes andre steder samme sted, som på loft eller >>

– Kravet til lang holdbarhet blir stadig strengere i markedet, kanskje særlig de siste ti årene. Dette skjer i takt med ny forskning, og kundenes ønske om miljøhensyn.

Geir Melby

130

– FASADEISOLASJON

N o1 2021

FASADEISOLASJON –

131

andre steder som et alternativ til å sprute inn løsull eller etterisolere. I tillegg har du mulighet til å ta det tilbake til fabrikk, hvor det da blir brukt på nytt i produksjon. – Resirkulering er et tilbud vi har i Sverige, og som vi nå ruller ut også her i Norge. Dette er tosidig. På den ene siden dreier det seg om avfallshåndtering, hvor det går til deponi. Med tanke på bærekraft og sirkulærøkonomi er det imidlertid langt bedre at det går tilbake til fabrikk. Det er ikke bare myndigheter som ønsker grønnere produkter. – Våre kunder er langt mer opptatt av miljøavtrykk i dag, enn hva de var tidligere. Statlige og kommunale byggherrer er definitivt pådrivere for dette i markedet vårt. De var nok de som tok på seg bærekraft-hatten først, sammen med de største utbyggerne i Norge. Lanserer ”karbonnøytral” isolasjonsplate – Natura Lana er en produktserie vi lanserer i disse dager. Vi kaller det vårt første ”karbonnøytrale” produkt. Produksjonen er optimalisert, og vi benytter ny teknologi på fabrikken. Videre er elektrisiteten vi bruker dokumentert ren. I tillegg bruker vi en viss del av kapp og restavfall inn i ny produksjon. Til sammen gir dette et veldig godt energiregnskap. >>

– Paroc satser på steinull, fordi vi mener det gir de beste produktene. Det er godt egnet mot brann og fukt, samt at det gir god lydisolering. Videre er det holdbart, og det er energieffektivt.

Geir Melby

132

– FASADEISOLASJON

– Vi kommer ikke helt i null, men for det som står igjen har vi da som produsent nøytralisert gjennom klimakvoter kjøpt gjennom sertifiserte ordninger. Det gjør at vi kan si at produktet er CO2-nøytralt. GWP-verdien (Global Warming Potential) for et standardprodukt er ca 1,25 kg CO2-ekv/m2 produkt (A1-A3). Natura Lana-serien ligger på 0,59 kg CO2-ekv/m2 produkt (A1-A3). Natura Lana-serien er standard produkter når det gjelder størrelser og dimensjoner, mens produksjonsprosessen er optimalisert.

N o1 2021

Satser også på massivtre En annen lansering er PAROC Zero, et fleksibelt isoleringskonsept som selskapet mener gir en unik løsning for isolering av både nye og eksisterende bygninger til nær nullenergibygninger-standard. – Dette er en løsning for fasadeisolasjon. Bruk av massivtre vokser kraftig i Norge, og dette er en isolasjonsløsning som går veldig fint sammen med det byggematerialet, og den byggemetoden. – Fasadeisolasjonen vår kan du bruke både på tre- og betongbygg, og dette systemet går hånd i hånd med massivtre når det kommer til energibesparelser. /

Gilje Excellent ytterdør med lydreduksjonsevne

NYHET!

46dB

M A N G F O L D

O G

07 Media

K V A L I T E T

G O D T

S A M A R B E I D

Kobber Til tak og fasader

nordic products

Foto: Anders Tøsse, Vest Vind Media AS

Nordic Products serien fra Aurubis har hele 15 forskjellige overflatefinisher, og kan leveres både som plater og coil. • Vi lagerfører Nordic Standard, Nordic Brown og Nordic Green Traditional • Plater fra 0,7–5 mm i 1000 × 2000 mm • Coil 0,7 mm i 570/670/1000 mm bredde • Kort leveringstid fra verk

State o the Ar f t

Astrup AS: Tel: 22 79 15 00, Postboks 8 Haugenstua, N-0915 Oslo, Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo, E-post: astrup@astrup.no Salgskontor: Oslo 22 79 15 00, Skien 48 99 88 95, Stavanger 51 32 51 80, Bergen 55 50 61 80, Ålesund 70 15 36 60, Trondheim 92 67 96 05

Ønsker du brosjyre, priser og leveringstider kontakt oss på telefon 22 79 15 00, eller send e-post til byggteknisk@astrup.no. Se også www.astrup.no

Solid Wood Dimensjonering etter Eurocode gjort enkelt og helt gratis! Oppdag Solid Wood, et digitalt hjelpemiddel for deg som vil dimensjonere spiker og skruer for trekonstruksjoner ihht. Eurocode 5. Kun fire steg for å finne egnet skrue eller spiker. Programmet gir deg all nødvendig informasjon for korrekt montering. • Programmet ligger på nett og kan benyttes på ulike plattformer. • Helt kostnadsfritt å opprette en bruker. • Programmet genererer en PDF rapport som kan benyttes som dokumentasjon til prosjektet.

A proud heritage of fastening innovation solidwood.strongtie.eu

strongtie.no

N o1 2021

BEKLEDNING –

TEKST REDAKSJONEN FOTO BLÅKLÄDER

Inkludering som bygger business

– slik utvikler blåkläder arbeidsklær for alle

Markedet for slitesterke arbeidsklær har historisk sett ikke vært særlig inkluderende. Men å ikke tenke på likestilling er både gammeldags og uøkonomisk. Nå vil vi i Blåkläder vise vei med et bredt sortiment til dame.

135

136

– BEKLEDNING

Bygg, industri, transport og infrastruktur har tradisjonelt vært veldig mannsdominerte bransjer. De få kvinnene som har valgt å jobbe i disse sektorene, har dermed måttet nøye seg med arbeids- og vernebekledning som er utformet for de mannlige kollegaene i bransjen. I dag ser imidlertid situasjonen litt annerledes ut, og stadig flere kvinner

N o1 2021

tar plass i ulike deler av virksomhetenes organisasjonsstruktur. Men hvem sørger for at de har tilgang til komfortabelt arbeidstøy? Brukerdrevet produktutvikling For Blåkläder startet likestillingsarbeidet på slutten av 90-tallet, da en bukse og en varseljakke ble laget i damemodell.

N o1 2021

BEKLEDNING –

137

Sverigesjef Peter Mönhage mener at utviklingen deretter har akselerert – for en stor del takket være økt etterspørsel fra kundene. – Ettersom disse bransjene var så mannsdominerte, var det tidligere nesten ingen som stilte spørsmålstegn ved hva slags klær som fantes. Mangel på likestilling er fortsatt et problem i mange sektorer, men utviklingen går fremover. Da må vi også kunne tilby riktig type arbeidsutstyr. Peter Mönhage er nøye med å poengtere at man fra Blåkläders side er i stadig dialog med kundene og tar deres ønsker på største alvor. – Våre brukere har på klærne 40 timer i uken, så de vet mye bedre enn oss akkurat hva de trenger. Derfor arrangerer vi stadig kundepaneler for å diskutere mulige forbedringer – det kan være alt fra å lage en lomme som passer til de nyeste mobilmodellene, til å utvikle gravidbukser med ekstra strikk. Fremtiden er likestilt Blåkläder skal være en pådriver i arbeidet med å utvikle en mer inkluderende og likestilt samfunnssektor. Det å kontinuerlig utvikle damekolleksjonen handler også om å sikre virksomhetens fremtid gjennom å øke bredden på målgruppen. Et byggselskap som er en av Blåkläders største kunder, har som målsetning at 25 prosent av personalstyrken i 2025 skal være kvinner. Det sier seg selv at mange flere selskaper kommer til å sette seg lignende mål. Å styrke utvalget av arbeidsklær til kvinner innebærer i dagens situasjon ekstra kostnader for Blåkläder, men det er en viktig investering for fremtiden.

–Kvinner vil ha arbeidstøy som er tilpasset kvinners anatomi, men for øvrig skiller de seg ikke fra herreplaggene.

Peter Mönhage

138

Passform er den største utfordringen Den største utfordringen med å utvikle damekolleksjonen har vært å lage riktig passform. Det mener Rose-Marie Näsström, som er ansvarlig produktutvikler for Blåkläders damesortiment. – Kvinner vil ha arbeidstøy som er tilpasset kvinners anatomi, men for øvrig skiller de seg ikke fra herreplaggene. Det kan være justeringer som at buksene får en ekstra strikk, slik at den kan reguleres i livet, eller at jakken har toveis glidelås. Det vanskeligste er å utvikle modeller som passer til ulike typer kvinnekropper, sier hun.

– BEKLEDNING

N o1 2021

Serviceplaggene er en bestselger, men Rose-Marie Näsström får stadig oftere rapporter fra bygnings- og industriarbeidere som er takknemlige for å” slippe å se ut som Michelin-mannen” når de skal på jobb. Også de siste årenes satsing på gravidbukser har blitt tatt godt imot. – Det sier seg selv, at med riktig type arbeidstøy kan man prestere bedre og jobbe lengre inn i svangerskapet uten problemer. Det viktigste for oss er at det alltid skal finnes plagg som er komfortable og som folk har det bra i. Det skaper både trygghet og fellesskap, avslutter RoseMarie. /

–Det viktigste for oss er at det alltid skal finnes plagg som er komfortable og som folk har det bra i. Det skaper både trygghet og fellesskap.

Peter Mönhage

Den rette døren åpner seg, og en ny karriere begynner. Bare tenk hvilken forskjell en dør kan utgjøre. Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål. Som å stoppe innbruddstyver og støy, eksplosjoner og skudd, brann og røyk. Å øke hyggen og sikkerheten i hjem og skoler, på hoteller og offentlige arenaer. Å redde liv.

Dørene våre har klare formål, og det samme har vi. Vi er her for å hjelpe deg med det du trenger for å være sikker på at du får den rette døren for prosjektet ditt. For hvis det er én ting vi har lært gjennom alle disse årene, så er det at dører ikke alltid er så enkle som man først skulle tro. Det er derfor dører alltid har vært vårt eneste fokus. Du må være både dedikert og nysgjerrig for å lage dører som betyr noe. Les mer på daloc.no

Protan InfraPlan

EN NY VEI Vi går nye veier innen vanntetting av tunneler og underjordiske konstruksjoner

Vi lanserer neste generasjons membransystem for tunneler og underjordiske konstruksjoner. Med banebrytende produksjonsmetoder og lang erfaring innen vanntettingsteknologi har vi utviklet en komplett og bærekraftig løsning, som gir bedre ytelse og lav livssykluskost. Bedre ytelse

Lav livssykluskost

Innovative løsninger siden 1939 protan.no

Komplett løsning

INNOVATIVE ROOFING SOLUTIONS SINCE 1939

N o1 2021

ELEKTRIFISERING –

141

KRONIKK JON HELSINGENG ADM.DIR, EATON I NORGE FOTO EATON

Næringsbyggets rolle i elektrifiseringen av samfunnet Næringsbygg utvikler seg til å bli små «mini-kraftverk». Det vil kreve mer av både byggeiere, forvaltere og de som prosjekterer fremtidens bygg.

I dag elektrifiseres samfunnet i rasende fart, noe som krever mye av strømnettet. For eiere av næringsbygg vil det å redusere energikostnader på en smart måte bli viktig i tiden fremover, og det krever smarte energistyringssystemer. Fordelene er store, særlig i form av lavere kostnader og et mer miljøvennlig bygg. Flere og flere næringsbygg har allerede begynt å produsere energi, og vi ser at parkeringsplassene fylles med ladestasjoner for elektriske biler. Det er åpenbart at næringsbygg får en stadig viktigere rolle i elektrifiseringen av samfunnet. Flere ladestasjoner må på plass Når behovet for elbil-ladere øker, må vi parallelt sikre at nettet styrkes i tråd med økt behov for effekt. Det vil si overføring av store strømmengder på en gang, og at styringen av energiflyten i bygningene skjer på en smart måte. Allerede i dag fører økt lading til at nettet overbelastes i områder der kapasiteten på nettet er lav. Dette er en utfordring som kan løses med smarte energilagringssystemer, som øker kapasiteten i ladenettverket. Energilagring får en stadig viktigere rolle i næringsbygg. Særlig med tanke på at elbiler om kort tid vil kunne knyttes sammen med næringsbyggets energisystem og strømnett, i såkalte «vehicle-to-grid»-løsninger. Det betyr at elektriske biler kan kobles til byggets energisentral og samhandle med strømnettet. Næringsbygg som «kraftprodusenter» En annen tydelig trend er at flere bygg utvikler seg til små «mini-kraftverk», der solceller er et eksempel på dette. >> Jon Helsingeng

142

– ELEKTRIFISERING

N o1 2021

Bislett stadion bruker for eksempel smarte batterier som samspiller med solcellepaneler. Det gjør at den fornybare energiproduksjonen kan lagres i batterier som kan styre strømmen på en hensiktsmessig måte, enten energien skal lagres, brukes lokalt for å kutte dyre energitopper eller sendes ut på nettet slik at nabobygg kan ta i bruk solstrømmen. På den måten reduseres energikostnadene, man belaster strømnettet med mindre effekt og slipper å betale for effektleddet i strømregningen. Med andre ord: Fremtidens byggeier eier ikke bare selve bygget, men også et lite «kraftverk» som forsyner bygget og dets naboer med strøm.

–Det er åpenbart at næringsbygg får en stadig viktigere rolle i elektrifiseringen av samfunnet.

Foto: iStockphoto

Jon Helsingeng

Fra forbruk til produksjon av energi Endringer tar tid, og de fleste næringsbygg kan i dag verken produsere eller styre energi optimalt. Det vil ta flere år før metoder som solceller og batterier er normalen. Men flere nybygg satser allerede på det som blir stadig viktigere for samfunnet: bærekraft, smart energistyring og elektrisitet fra fornybare kilder. Næringsbygg som produserer fornybar energi og tar i bruk intelligent energistyring får et stadig større konkurransefortrinn. Næringsbyggene som bygges i dag må bane vei for en standard der ren energi, smart energistyring og lavere kostnader for energiproduksjon prioriteres høyt. Slik reises attraktive og moderne bygg med langvarige leieavtaler. /

Produserer mer energi enn det bruker

Bygget har fått tilnavnet «den grønne diamant», men det oﬃsielle navnet er Powerhouse Telemark. owerhouse-konseptet handler om et energipositivt hus med et veldig omfattende plusshusregnskap. Det handler ikke bare om driftsfasen, men man inkluderer energi til materialer, til transport, energi til oppføring, drift i 60 år og til slutt riving, forteller COO i R8 Property, Tommy Thovsland. Bygget vil ha opptil 66 prosent lavere energiforbruk enn et tradisjonelt nytt næringsbygg, og er dessuten det første BREEAM-NOR-sertifiserte bygget i fylket. KREVENDE BREEAM-PROSJEKT Denne type prosjekter stiller ekstra strenge krav til entreprenør og underentreprenør. For å oppnå de ambisiøse målene i Powerhouse-konseptet og målsetningene om BREEAM-NOR-sertifisering, må leverandørene dokumentere forhold rundt materialene og produktene som benyttes, som opprinnelse, produksjonskvalitet, avgasser, om transport og klimaavtrykk etc. Solcellespesialisten, som har levert i alt 1507 kvadratmeter solcellepaneler til bygget, har flere års erfaring med BREEAM-prosjekter, og var derfor godt forberedt når deres del av prosjektet skulle på plass. – Vi er vant til å jobbe med BREEAM-prosjekter, og vi vet hva som kreves. Vi vet at vi må sjekke alt som tas med til byggeplassen. Alt fra lim, beslag og skruer til solcellepaneler, kabler og invertere

solcellespesialisten.no bedrift@solcellespesialisten.no +47 69 10 90 65

Snøfangere er integrert i solcelleanlegget, en utfordring som Solcellespesialisten løste sammen med Lonevåg Beslagfabrikk. Alle foto: R8 Property/Tor Helge Thorsen

må dokumenteres, sier Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten. – Vi bruker alltid våre aller mest erfarne montører på disse prosjektene. De må både være veldig nøyaktige, og de må kunne ta utfordringer på stedet, sier Strømberg. For Solcellespesialisten er det viktig å være med på denne type signalbygg, fordi det ofte benyttes teknologi som som blir vanlig først om 2-3 år fram i tid. – Kompetansen vi bygger gjennom et slikt prosjekt er svært viktig for fremtidige oppdrag. Vi lærer mye nytt, sier Strømberg. ET ENERGIPUSLESPILL Arkitekturen er del av et energipuslespill der alle løsninger skal understøtte både solstrømproduksjonen og brønnparken som gir jordvarme og kjøling. I tillegg til svært energieffektiv kjøling og oppvarming av bygget, er det behov for å maksimere potensialet for solstrøm for å få energiregnskapet til å gå opp. – Energimålene var så ambisiøse at vi visste at vi måtte benytte solcellepaneler med høyest mulig virkningsgrad, sier Strømberg. På taket, carporten og på sykkelgarasjen er det

derfor montert paneler fra Sunpower, som har markedets høyeste virkningsgrad. – Taket er tettpakket med solceller, og vi måtte få alt til å klaffe med takvinduer og snøfangere, og vi har ferdigstilt kantarealene med plater for at det skal framstå som integrert. Derfor er det mye høyere grad av detaljprosjektering her enn på et flatt industritak, og ikke minst millimeterpresisjon og tilpasninger i montasjen, forklarer Strømberg. På den sørvendte fasaden er det også solcellepaneler, såkalte bygningsintegrerte paneler, BIPV, som Solcellespesialisten har spesifisert og fått spesialprodusert for nettopp Powerhouse Telemark. – For fremtidige prosjekter vil vi kunne produsere BIPV-paneler på egen fabrikk her i Norge, avslører Strømberg, og viser til den nyetablere fabrikken på Jømna, sør for Elverum. – En ting er å bygge bærekraftig, men vi vet også at leietakerne er opptatt av arkitektur og vil identifisere seg med noe som ser fint ut. Dette har blitt løst på en veldig god måte her. Det er flere som kommer hit og ser Powerhouse Telemark som ikke får med seg at veggen består av solceller og ikke fasadeplater, avslutter Thovsland.

Annonse fra

Komplett og tett tak på en dag! Lett-Tak konstruerer og installerer taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker, og monterer ca. 1.200 kvadratmeter tak pr. dag. Våre dyktige ingeniører prosjekterer taket i samarbeid med kunden og sørger for flyt gjennom hele prosjektet. Vi har kapasitet til å produsere over 300.000 m2 tak i året. Takelementene monteres alltid av egne spesialiserte montører med sikkerhet og kvalitet som hovedfokus. Lett-Tak er bevisst sitt miljøansvar og benytter seg utelukkende av bærekraftig produserte delkomponenter fra anerkjente leverandører.

Spenn: Maks 18 m spenn Termisk: U-verdi fra 0,08 W/m2 K Byggetid: Opptil 1.200 m2 ferdig tak/dag Produksjonskapasitet: Over 300.000 m2/år Lett-Tak Systemer AS konstruerer og monterer taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker. Lett-Tak leveres til både inn- og utland, og har faste kunder i hele Norden.

MARKEDSLEDENDE TAKSYSTEM | Tlf: 33 13 28 00 | salg@lett-tak.no |

www.lett-tak.no

N o1 2021

BÆREKRAFT –

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON PIR II

Bygger nytt bærekraftig kontorbygg for Entra HENT skal bygge andre byggetrinn for Entra i Holtermanns veg. Prosjektet er et BREEAM Excellent-prosjekt og den tredje største jobben HENT har fått i Trondheim.

– Dette blir et signalbygg på vei inn til Trondheim sentrum. Prosjektet har en solid bærekraftsprofil og vi gleder oss til å bruke kompetansen vår på området. Tomta er liten og ligger sentralt, så erfaringen vår med å løse utfordringer på rigg og logistikk kommer godt med, forteller konsernsjef i HENT, Jan Jahren. Byggetrinn 2 omfatter prosjektering og bygging av 23 000 m2 kontorbygg

fordelt på tre fløyer, og parkeringskjeller. En glassgate binder byggene sammen. Kontorlokalene skal huse godt over 1000 arbeidstakere. Bygget skal sertifiseres som BREEAM Excellent. Tidlig i 2020 ferdigstilte Entra byggetrinn 1, hvor Skatteetaten og Sykehusbygg har flyttet inn som leietakere. – Dette er et stort og viktig prosjekt for Entra og en vesentlig del av satsingen >>

145

146

– BÆREKRAFT

vi gjør i hjertet av kunnskapsmiljøet i Trondheim. Vi har god erfaring med HENT, blant annet ved oppføringen av Media City i Bergen. Vi ser frem til et tett og godt samarbeide med dem også i Trondheim, sier Sigmund Virik– prosjektsjef for Entra i Trondheim.

N o1 2021

Stor andel bærekraftige bygg Kontorbygget er et BREEAM Excellentprosjekt. Det innebærer miljø- og klimabevisste valg både i byggefasen og i ferdig bygg. Sorteringsgraden på avfall skal være minst 90%. Fukt i betong og treverk skal dokumenteres i henhold til NS 3511 under byggeprosessen. Prosjektet er ett av mange prosjekt HENT har med særskilte bærekraftige kvaliteter. Per i dag er 55 prosent av omsetningen til HENT i slike prosjekter. Oppstart i mars Bygget får materialer av god kvalitet og overflater som perforerte metallplater, finer, trespiler, slipt betong/terrazzo-gulv og broer i limtre. HENT og Entra har de siste månedene jobbet sammen med prosjektets risiko- og suksessfaktorer slik at selve gjennomføringen er mest mulig forutsigbar for begge parter. Oppstart på byggeplassen er i mars 2021 og prosjektet ferdigstilles sommeren 2023. /

Nøkkelinfo om prosjektet: • • • • • •

Beliggenhet: Holtermanns veg 1, Trondheim Areal: 23 000 m2 Byggherre: Entra ASA Entrepriseform: Totalentreprise Byggetid: Mars 2021-sommeren 2023 Bærekraft: passivhus energimerke A, BREEAM Excellent, HENT Future-sertifisering

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no