Fremtidens Byggenæring 1. utgave 2024

– Verdien av riktig drift og forvaltning er større enn noengang

– Det er gledelig at ENØK har fått mer oppmerksomhet

36

Vil ha BIM for å bedre FDV

45

… for å se at ting blir gjort ordentlig.

Med Tripletex får du blant annet timeføring, fakturering, lønn og utlegg på samme sted, så du kan stole på at ting går som det skal.

Å produsere hulldekker med en betong som gir lavere klimagassutslipp er et avgjørende tiltak for å kunne levere mer klimavennlige løsninger til bygg- og eiendomsbransjen. Derfor produserer vi nå alle hulldekker med betong i lavkarbonklasse A som standard. Dette er et riktig tiltak som gir et viktig bidrag i den store sammenheng.

Om Loe Betongelementer AS:

Loe Betongelementer har produsert prefabrikkerte betongelementer på Steinberg siden 60-tallet, og er i dag en av landets ledende leverandør av komplette bæresystemer i stål og betong. Bedriften har over 200 ansatte og 4 produksjonsfasiliteter på sentrale Østlandet. Det gjør Loe Betongelementer til en agil leverandør og samarbeidspartner i prosjekter på Øst- og Sørlandet.

Les mer på www.loe-betong.no

08 – «Smart» er ikke e nsbetydende med godt o g funksjonelt

Som de første i Norge har Hausmanns Hus blitt tildelt Platinum Smart Building Certificate.

15 B ruk mindre og bruk mer klimavennlige byggematerialer

Et byggs klimagassavtrykk reduseres ved å redusere bruken av nye byggematerialer, og ved å gå over til mer miljøvennlige alternativ.

23 Må bli flinkere til å ta taket i b ruk

Vi er flinkere til å bruke tak til mer enn å holde bygget tett og vann ute.

31 G lass skal bli til glass

Glass i seg selv kan gjenvinnes hundre prosent, det beste er å bruke gammelt bygningsglass som råvare til nytt glass.

36 T renger mer oppmerksomhet på energieffektivisering

Det er mye å hente på energieffektivisering.

45 Kontroll på kontoret

Med full oversikt over egne bygg, kan eiendomsforvaltningen effektiviseres, kvaliteten forbedres og kostnadene kuttes.

51 S lik jobber Oslobygg med en ergieffektivisering av bygningsmassen

Oslobygg er Oslo kommunes eiendomsforetak, og en av landets største byggherrer og eiendomsforvaltere med omtrent 2,7 millione kvadratmeter i porteføljen.

58 P rofilen: Slår et slag for gamle bygg

Hos Entra jakter Kjetil Hoff etter grønnere måter å drifte og forvalte eiendommer på.

69 Strømprisene ga mange et «spark bak»

Næringsbygg står for betydelige klimautslipp, og aktørene er i gang med energi- og miljøtiltak.

75 – K limatiltak er som regel en lønnsom investering

Statsbygg har 2300 bygninger i porteføljen.

81 E n renessanse for fasaden – Mens vi før opplevde at kostnadene til fasaden var det første som ble beskåret, spør oppdragsgivere nå om hvordan vi tror markedet vil ta i mot fasaden og det arkitektoniske uttrykket.

87 Tar rehabilitering til n este nivå

Clausengården, tett på det nye Regjeringskvartalet, skal rustes op for de neste 80 årene.

93 Vedlikeholdsetterslep preger kommune-Norge

Økonomi er hovedårsaken til manglende vedlikehold og forfall på kommunale bygg.

101 L ønnsom energiøkonomisering krever k unnskap og vilje

For å bedre et eksisterende byggs energieffektivitet må det investeres i energiøkonomiseringstiltak.

107 G rønn eiendomsdrift for god langsiktig avkastning

– Det er viktig å satse på grønn eiendomsdrift fordi leietakere, banker og finansinstitusjoner vil etterspørre grønne bygg.

113 Kunsten å bevare fasaden

En god fasade er avgjørende for å øke byggets levetid.

119 – Kompetanse om bærekraft må ligge i bunnen

Fagarbeidere i byggenæringen må selv være med i omstillingen til en grønnere bransje.

124 – Kontraproduktivt å ha d årlig inneklima

Et godt inneklima gir bedre produktivitet, trivsel og færre helseplager.

129 – D et er en tid for de se riøse nå Når tidene er tøffe i bransjen, er det spesielt viktig å satse på kompetanseheving, mener Kolbjørn Røstelien i Byggmesterforsikring, som nylig kjøpte seg inn i e-Håndverk AS.

134 A rbeidsklærne blir tryggere o g mer komfortable Slitestyrke, komfort og bærekraft er nøkkelbegreper i utviklingen av arbeidsklær og vernutstyr.

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ole-Vidar Jensen

LAYOUT

LOUD AND CLEAR AS

JOURNALISTER

Inge Fosselie

Ole Peter Galaasen

Kjetil S. Grønnestad Rigmor Sjaastad Hagen Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg

REDAKTØR

Sarvnaz Shojaei

ANNONSERING HENVENDELSE

Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG

Ole-Vidar Jensen

PROSJEKTLEDER

Cristian Fatah

FOTOGRAFER

Erik Burås/Studio B13

Julia Naglestad/Studio B13

COVERFOTO

Erik Burås/Studio B13

TRYKK

Printall, Estland printall@printall.ee

ISSN: 2535-2849

UTGIVER

VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Bærekraft:

Et felles ansvar

Hvilke muligheter finnes innen bærekraftig fasade – og hva avgjør hvor bærekraftig fasaden er? Et samarbeid mellom arkitekt og andre rådgivere gjør det i større grad mulig å ta de riktige valgene i en tidlig fase, forteller arkitekt Martin Eide. Han mener at det ofte kan være vanskelig å få til i senere stadier av prosjektet.

Det at ENØK har fått mer oppmerksomhet, mener direktør Kristoffer Abrahamsen er gledelig. Men han ønsker større fokus på energieffektivisering, også fra myndighetene.

Administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen forteller om det store forfallet innen kommunale bygg. Hun mener at det er et stort paradoks at det ikke tas bedre vare på det som

allerede er bygget og som er våre felles verdier.

Vi har spurt kommune om årsaken til dette store vedlikeholdsetterslepet.

Seniorrådgiver John Einar Thommesen jakter på takløsninger som kan ivareta flere funksjoner samtidig. Han mener løsningen må ivareta lover og regler, og samtidig åpne for at taket kan være noe mer enn bare et godkjent tak.

Direktør Kjetil Hoff mener det blir stadig viktigere å finne ut hvordan vi kan tenke mest mulig bærekraftig, på en lønnsom måte. Han påpeker at å la byggene stå, er noe av det mest miljøvennlige vi kan gjøre.

God lesing!

Redaktør Sarvnaz Shojaei

Hos oss i NorDan får du vinduer med garantert lang levetid.

Målet vårt har hele tiden vært å levere stadig bedre vinduer og dører til kundene våre. I dag får du aluminiumsbelagte trevinduer som har minimalt med vedlikehold med sopp- og råtegaranti på 30 år.

Våre standard treprodukter leveres med sopp-og råtegaranti på 20 år. Vi har spennende Hel Alu produkter. NorDan har markedets mest komplette og spennende produktspekter.

Gjennom snart 100 års arbeid og kontinuerlig produktutvikling har vi lært hva som skal til for å produsere vinduer og dører av skikkelig kvalitet.

Produktene våre må tåle store påkjenninger. Dette har ført til at vi er blant de ledende i arbeidet med å bekjempe fuktigheten som den kanskje største utfordringen. For deg som kunde kan du derfor være trygg på at du velger produkter med høy kvalitet og bestandighet når du velger NorDan.

Det er ikke bare produktenes egenskaper som er viktige. Like viktig er også måten vi produserer dem på. Miljøstandardene til NorDan er høye, og vi er stolte av å kunne tilby markedets største sortiment av svanemerkede vinduer og dører.

Et vindu fra NorDan varer garantert lenge.

60

10

– «Smart» er ikke ensbetydende med godt og funksjonelt

Som de første i Norge har Hausmanns Hus blitt tildelt Platinum Smart Building Certificate. Et av smarttiltakene de har innført er skikkelig dristig, ifølge teknisk sjef Martin Almerud i Hathon Holding AS.

– Kvalitet er grunnsteinen. Smarte løsninger er noe som kommer som en følge av kvalitetsfokuset, sier teknisk sjef i Hathon Holding AS, Martin Almerud. Hausmanns Hus ligger mellom Grünerløkka og Yongstorget i Oslo, og har de siste årene gjennomgått en betydelig renovering. Første leietaker flyttet inn i februar i fjor, den siste kom inn på nyåret i 2024. Som de første i Norge har Hausmanns Hus blitt tildelt Platinum Smart Building Certificate av nederlandske Smart Building Collective, ifølge Almerud.

– Vi hadde litt berøringsangst med begrepet «smart». Vi opplevde at det har mistet troverdighet. «Smart» er ikke ensbetydende med godt og funksjonelt. Det er en ubeskyttet tittel som det er opp til gårdeiere å titulere bygget med. Derfor ville vi undersøke hvilke muligheter vi hadde for at noen vurderte det for oss. Vi vurderte løsninger fra to ulike sertifisører. Den ene opplevde jeg som en markedsføringspakke, som hadde lite fokus på bygg og mer fokus på at smartsertifiseringen skulle pushes ut i store fonter for omdømmes del, sier Almerud.

Færrest mulig dingser

Han forteller at de gikk for Smart Building Collective fordi de ville se på bygget som en helhet, med god brukerdesign, teknisk bunnsolide løsninger og fleksibilitet.

– Smart Building Collective vurderer ikke bare enkelt funksjoner, men hvor godt hver løsning er utnyttet så man unngår mer dingser enn nødvendig.

Til slutt vurderes helheten. Der må man forklare og vise hvordan hver enkelt løsning og teknologi er knyttet sammen og skal samspille, sier han.

Platinum Smart Building-sertifikatet er den høyeste standarden Smart Building Collective opererer med. Standardene er basert på benchmark-ordning. Man blir vurdert ut fra andre bygg de har sertifisert. Jo flere som kommer inn i en slik ordning, jo høyere blir kravene. Når bygget skal resertifiseres etter to år, vil alle benchmarkene ha blitt flyttet, forteller Almerud.

– Og da må dere høyne standarden ytterligere?

– Ja. Det synes jeg er skikkelig moro! Tiden der leietakere har 20-årskontrakter er over. Men for at de skal bli så lenge som mulig, må det mer til enn at bygget er sentralt plassert i Oslo. Det må ha god design, bunnsolide tekniske løsninger, være gjennomtenkt og fleksibelt, sier han. Integrert design er en nøkkel i Smart Building Collectives sertifisering. Noe av det viktigste Hathon har gjort i samarbeid med Evotec er å tilrettelegge for at teknologi og system samhandler med andre systemer, ifølge Almerud. Det innebærer også at når den teknologiske og digitale utviklingen fortsetter å skyte fart, vil systemene ha muligheter til å følge etter.

– Grunnleggende automasjon fungerer akkurat som den skal og er superbra allerede fra start. De færreste bygg yter som bestilt når du ferdigstiller det. Ventilasjonsanlegg og temperaturregulering er ofte «sånn cirka», sier Almerud. >>

Martin Almerud. Foto: Hathon Holdring

Dristig strømgrep

Hausmanns Hus er svært behovsbasert, og sparer derfor mye energi. Etasjene kan deles inn i fire soner, der systemet har full kontroll på energiforbruket til enhver tid. Det gjør at brukerne kan få unike energiregnskap. Bruken av sensorer er maksimert. Det er lagt vekt på kamera og adgangskontroll, og disse brukes til arealanalyser og kan koples inn mot ventilasjonsstyring. Kjølesystemene stopper pumpene når ingen soner ber om kjøling, noe som sparer mye pumpeenergi og kjøling. Avtrekkshetten på kjøkkenet styres etter effektene på strømkursene til koketoppene.

Et av de dristigste smarttiltakene er at bygget kutter strømmen i områder som ikke brukes.

– Vi stenger, kutter og styrer bygget ekstremt strengt. Det har vi gjort uten å få brukerklager. For eksempel legger vi sikringer døde der det ikke har vært bevegelse på en halvtime. Pulter, skjermer og alt annet som bruker strøm blir kuttet. Det er et risky grep, men fokus på teknisk design har bidratt til at vi har forutsetninger for å gjøre det uten at brukeren opplever forstyrrelser, sier Almerud. /

– Vi stenger, kutter og styrer bygget ekstremt strengt. Det har vi gjort uten å få brukerklager.

Martin Almerud

Foto: Kristine Tofte

Grønt lån til bærekraftig eiendomsutvikling

Et unikt senter for energiteknologi er under utvikling i Strandvegen i Brumunddal. I bygget på 4 400 kvm skal det samles et tverrfaglig kompetansemiljø som skal løse et problem eierne selv ofte støter på når de skal bygge energismart.

Høyen Eiendom i Brumunddal var tidlig ute med å tenke bærekraftige energiløsninger i byggene sine. De oppdaget raskt at de ikke kunne gå ett sted og få en totalløsning for den grønne teknologien de trengte. Derfor satser de nå på å løse dette problemet selv.

– Enten du er privat- eller bedriftskunde er hovedproblemet når du skal handle grønne energi- og teknologiløsninger at markedet er fragmentert. Du må være

nysgjerrig og finne løsningene selv, for leverandørene kommer ikke til deg. Derfor bygger vi et kompetansemiljø som skal gi sluttbrukeren en totalpakke på energiløsning, sier Kenneth Høyen, eiendomssjef i Høyen Eiendom.

åpner dørene i løpet av 2024.

Prosjektet som er et samarbeid med Asbjørn Nordsveen og Sisa Invest AS åpner dørene allerede Q1 2024. Da vil kundene kunne kjøpe ferdigbygde energiløsninger.

– Vi skal gjøre det enkelt for sluttbruker å ha et produkt som er ferdigutviklet, og som kan skaleres og repeteres uten å måtte skreddersy løsningen til hver enkelt bruker, sier daglig leder Rolf Arne Høyen.

Tidlig ute med miljøvennlig eiendomsutvikling  Høyen Eiendom ble etablert i 1977, og har nå cirka 300 utleieboliger og 20 000 kvm næringseiendom.

sb1ostlandet.no/bedrift

Tlf:

Siden 2012 har eiendomsselskapet satset på miljøvennlig eiendomsutvikling og drift. For elleve år siden var det ikke alle som skjønte hvorfor Høyen rettet blikket mot grønn energi. Nå ser selskapet klare fordeler ved å være tidlig ute med det grønne skiftet.

– Parallelt med at vi digitaliserte all driften vår, startet vi å legge om til mer miljøvennlige energikilder for våre bygg. Vi begynte med de lavthengende fruktene, og installerte solceller på eksisterende næringsbygg, forteller Kenneth.

Nå har Høyen Eiendom en målsetning om at alle nye og eksisterende bygg skal ha netto null forbruk av energi på årsbasis. For å få til dette er de både med på å utvikle og benytte seg av nye, byggtekniske løsninger og innovativ bruk av bergvarme.

– Vi så at bergvarmeanlegg har et kjølepotensiale som sjelden blir utnyttet. Temperaturen du får fra bakken er fra 4-8 grader ut ifra årstid, og du har i prinsippet ingen driftskostnader ved å kjøle ned på denne måten, forklarer Rolf Arne.

Høyen mener at det er store summer å spare ved å benytte denne teknologien, spesielt i næringslokaler og offentlige bygg, men også i boliger. De merker at det de gjør fungerer, både på fornøyde

leietakere og lave energikostnader.

– Man får et helt unikt inneklima og en bokomfort som vi ser at folk er svært fornøyde med. De som flytter inn flytter ikke ut, legger Kenneth til.

Bærekraft i flere former  Bærekraft handler ikke kun om klima og energiforbruk, men også om mennesker og samfunn, og Høyen Eiendom er opptatt av bærekraft i flere former. Da Ringsaker kommune trengte flere utleieleiligheter til sine innbyggere ønsket Høyen Eiendom å bidra.

– Velferd er ikke bare et kommunalt ansvar, men også et privat utbyggeransvar, mener Rolf Arne.

Bynære og moderne leiligheter i City Park og Byporten Sør i Brumunddal er resultatet av samarbeidet mellom kommunen.

– Vi ønsker å bidra i den lokale samfunnsutviklingen, og her har vi fått være med på å løse flere utfordringer, sier han.

Sammen har aktørene bidratt til utvikling av kvalitetsboliger for vanskeligstilte samtidig som de har tilført det ordinære utleiemarkedet flere boliger. Som eiendomsutvikler har Høyen Eiendom også vært aktive i byutviklingen ved å legge til rette for næringer

og infrastruktur, som dagligvare og restauranter i sine bygg.

– Dette er et godt eksempel på bærekraft i praksis. Med tanke på både forbruk og økonomisk og sosial bærekraft, for både oss som eiendomsutviklere, kommunen og den enkelte leietaker, sier Kenneth.

Banken en god sparringspartner Høyen Eiendom AS har vært kunde i SpareBank1 Østlandet i en årrekke. Banksjef Trond Høgetveit, kan fortelle at familiebedriften ofte spiller inn løsninger eller forbedringer til banken og vi sparrer godt med hverandre.

Et godt eksempel er innspill til kravene for grønne lån eller modell for "leie til eie" mellom banken og eiendomsaktører.

– Vi må påvirke der vi kan, og det gjelder ikke bare ovenfor banken, men alle våre samarbeidspartnere. Både for vår egen lønnsomhet, men også for å gjøre det enklere og mer attraktivt å investere i å senke energiforbruket og drive mer bærekraftig i fremtiden, avslutter Kenneth.

Skann QR-koden for å lese mer.

Blir 2024 et nytt toppår?

Den beste investeringen for 2024 finner du på taket ditt. Bransjen ser samtidig etter nye løsninger som gjør solceller enda mer attraktivt.

Et solcelleanlegg produserer strøm i over 25 år. Derfor er det viktig at anlegget blir prosjektert og montert av de beste innen faget. Solcellespesialisten har siden 2005 levert grønne fremtidsløsninger til norske hjem, næringsbygg og industrianlegg.

Som Norges største leverandør av solceller prioriterer selskapet kvalitet og bærekraft i sine prosjekter. Blant annet har selskapet gjennomført en strategisk satsing på ESG, som sikrer trygge verdikjeder. Solcellespesialisten er først i Norge med å tilby tredjepartsverifisering på solcellepaneler med opprinnelsessertifikat.

Samtidig som kvaliteten på solcellepanelene og andre komponenter blir gradvis bedre, har prisene stupt gjennom 2023.

Størst i Norge

Totalleverandør

Trygg på ESG

Kombinasjonen av lavere priser og stadig strengere krav til energieffektivitet og miljøprofil i både nybygg og eksisterende bygningsmasse, har gjort at stadig flere investerer solceller. 2023 ble et nytt toppår, tross nedgang i etterspørsel i privatmarkedet. Nå venter bransjen spent på de første tallene for 2024.

- Med fortsatt relativt høye strømpriser, og behov blant stadig flere bedrifter om sterkere miljøprofil, er det lite som slår solceller som en trygg og lønnsom investering, sier Kim Wilhelmsen i Solcellespesialisten.

- Prisene på bygningsintegrerte paneler (BIPV) fortsetter å synke. Det gir nye muligheter for integrasjon av solcellene i bygget på en økonomisk måte som vi ikke har hatt tidligere, avslutter han.

Oslo Fashion Outlet i Vestby fikk i 2023 installert 2.254 solcellepaneler med en forventet årsproduksjon på 800.000 kWh. Foto: Solcellespesialisten

Annonse fra

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO DIVERSE

Bruk mindre og bruk mer klimavennlige byggematerialer

Et byggs klimagassavtrykk reduseres ved å redusere bruken av nye byggematerialer, og ved å gå over til mer miljøvennlige alternativ.

– Hvis det bygges nytt, er første trinn for å øke et byggs bærekraft å redusere mengden med materialer ved å designe en mer materialeffektiv form. Når unødvendige arkitektoniske krumspring tas bort, kan materialbruken med enkle grep ofte reduseres med 5–10 prosent. Opp mot 20 prosent er oppnådd i noen

prosjekter, sier Eivind Selvig fra Civitas.

Det betyr ikke at Civitas kjemper for en kjedelig bygningsmasse.

– Det vil fortsatt være rom for å lage spennende arkitektur. Ikke minst gir ombruk av bygningselementer og materialer spennende muligheter, presiserer Selvig. >>

Foto: KLP Eiendom

Unødvendig komplisert gjenbruk Gjenbruk og ombruk av materialer og komponenter fra eksisterende bygg slår også positivt ut i et byggs klimaregnskap.

Ifølge Mario Obmascher, arkitekt og partner i arkitektbyrået embark i Oslo, omfatter mange av deres prosjekter transformasjon, ombygging og tilbygg. Til disse oppdragene forsøker de å gjenbruke så langt det lar seg gjøre, og begrense nybygg eller tilbygg til det strengt nødvendige. I konseptfasen gjøres derfor byggherrene oppmerksomme på verdiene og mulighetene som ligger i det eksisterende bygget.

Men byggherrer er ikke de eneste som må overbevises om at gjenbruk og ombruk er bra. Obmascher synes kommunal saksbehandling i saker med ombruk er unødvendig krevende og byråkratisk.

– Tekniske forskrifter er myntet på nybygg, og det er krevende, om ikke umulig, å fullt ut imøtekomme gjeldende krav ved gjenbruk av eksisterende bygg og bygningsdeler. Vi skulle gjerne sett at våre helhetlige vurderinger som arkitekter ble tillagt større vekt, særlig i forbindelse med søknader om unntak fra tekniske krav i tilfeller der hensikten er å gjenbruke for å begrense prosjektets klimafotavtrykk, sier han.

Grønne tak og vegger viktigere for estetikk enn for klima

Grønne tak kan redusere fordrøyning av overvann noe og dermed lette presset på ledningsnettet, samtidig som det er gunstig for det biologiske mangfoldet.

– Sånn sett er dette tiltak arkitekten med god samvittighet bør spille inn i prosjektene fordi fordelen veier godt opp den lille ekstra investeringen. Foruten det estetiske ser vi ingen særskilte miljømessige fordeler med grønne vegger, men vi har ikke så mye erfaring med slike løsninger, sier Obmascher. >>

Foto:

– Vi skulle gjerne sett at våre helhetlige vurderinger som arkitekter ble tillagt større vekt, særlig i forbindelse med søknader om unntak fra tekniske krav i tilfeller der hensikten er å gjenbruke for å begrense prosjektets klimafotavtrykk.

Mario Obmascher

Mario Obmascher

Foto: embark

Eivind Selvig

Foto: Civitas

Selvig fra Civitas ser ikke mange klimamessige fordeler med grønne tak, heller ikke når det gjelder fordrøyning, utenom at de er gunstige for lokalt bymiljø.

– Om taket er grønt eller ikke, betyr ikke så mye for fordrøyningen, for du kan etablere løsninger som samler vann og fordrøyer på takkonstruksjonen, sier han.

Velg resirkulert

Betong og stål er de store bidragsyterne til et byggs klimagassregnskap. Deres bidrag kan dempes blant annet ved å velge nye og mer klimavennlige betongtyper. Det går også an å bruke resirkulerte alternativ.

– Alle metaller med høy resirkuleringsgrad har lavere klimaavtrykk enn metall fra malm. For eksempel er fotavtrykket til resirkulert aluminium om lag en tidel av ny aluminium. Derfor er det spesielt viktig å legge til rette for bruk av resirkulerte metaller. Men også å velge betongtyper med tilslag av knust gammel betong, sier Selvig.

Velg tre

Obmascher synes det er vanskelig å trekke fram byggematerialer som er mer miljøvennlige enn andre, for i Norge er tilgangen på kortreiste materialer hovedsaklig begrenset til tre og stein, noe som sjeldent er sentrale komponenter i arkitekturen til store kommersielle byggeprosjekt.

– Tre og stein er rett og slett for dyrt, sammenlignet med tilgjengelige systemløsninger, sier han.

Bærende strukturer begrenses til betong, stål eller tre.

– I de tilfellene det er aktuelt med bærende konstruksjoner i tre, forsøker vi å legge det til grunn, hovedsakelig av hensyn til inneklima, og støy og støv på byggeplassen, sier Obmascher.

Selvig oppfordrer også til mer bruk av tre innvendig, men gjerne nøysomt.

– Skog er også en betinget fornybar ressurs, så jeg argumenterer ofte for å bruke lettere trekonstruksjoner i stedet for massivtre. Det er for eksempel unødvendig med massivtre til alle innervegger, sier han.

En fordel med innervegger og etasjepåbygg i et lett materiale som tre, er at bygget blir lettere.

– Et lettere bygg reduserer materialmengden til grunn og fundamenter, dermed reduseres klimagassutslippene, sier han.

Hamp i veggen

Andrea Pinochet, grunnlegger av +groma arkitekter og universitetslektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, interesserer seg spesielt for «gamle» materialer som jord, halm og hamp, og hvordan disse materialene kan brukes på nye måter ved hjelp av ny teknologi.

Siden produksjon av materialer som betong og plast har negative klimaog miljøkonsekvenser, ønsker hun at materialer som kan høstes lokalt, som halm eller hamp, kan tas i bruk.

– Betong og plast er også fantastiske materialer som trengs til mange formål,

Foto: KLP

så jeg vil ikke avfeie dem som dårlige materialer. Nøkkelen er å bruke disse kun når det virkelig er nødvendig, for vi trenger faktisk ikke disse materialene til det meste av det vi bygger i dag, poengterer hun.

Pinochet tror prefabrikerte halmelementer, trefiberisolasjon og hempcrete, har stort potensiale.

Når det gjelder «Hempcrete» forteller hun at dette komposittmaterialet laget av hamp og kalk, møter flere av betongens kvaliteter, selv om det er mye lettere.

– Hempcrete har utrolige fordeler, blant annet er den diffusjonsåpen, hypoallergen, karbonnegativ og brann-

sikker. Men måten du bygger det på er litt annerledes enn den typiske stenderverkkonstruksjonen, sier hun.

Ifølge Pinochet er slike nye materialer ikke alltid vel ansett av utførende, delvis fordi det ikke finnes lett tilgjengelige byggestandarder eller produkter i bransjen.

– Hempcrete er «The new kid in the block», som de fleste utførende ikke har blitt kjent med ennå. Det har blitt forsket mye på det de siste årene, og det blir raskt tatt i bruk over hele Europa. Jeg gleder meg veldig til å se noen hus som bygges med det her i Norge, sier Pinochet. /

Andrea Pinochet

Foto: Nadiia Piddubna

iQ Loop – et sirkulært vinylgulv, og en motivasjon for resirkulering

Stort potensiale innen resirkulering av gulv

Tarkett er en av verdens største produsenter av gulv, og de anslår at bare 25 prosent av installasjonskapp i bygge- eller renoveringsprosjekter kommer tilbake for resirkulering. For å øke mengden vil det kreves et større samarbeid mellom flere aktører. Eiendomsbesittere og arkitekter må beskrive resirkulering, gulvleggere må tilslutte seg returordninger som samler inn installasjonskapp, og gulvleggere og entreprenører må være bevisste når et gulv skal rives ut.

Etablert innsamlingssystem

For at resirkulering av utrevne gulv og installasjonskapp skal være mulig, og ikke minst enkelt, må det etableres gode systemer for innsamling og retur. ReStart er Tarketts retursystem som gjør det mulig å føre produkter fra lineær til sirkulær økonomi. Gjennom ReStart sendes innsamlingsposer og -bager ut til prosjekter, som deretter hentes gratis og transporteres til deres anlegg i Ronneby, Sverige. Tarkett har jobbet med resirkulering siden 1957, og tar i dag tilbake vinylgulv, teppefliser, linoleum og parkett gjennom ReStart.

iQ Loop – Tarketts mest bærekraftige vinylgulv

I mars 2024 lanserer Tarkett et nytt homogent vinylgulv. iQ Loop er produsert av >65 prosent post-use materiale, og det resulterer i en halvering av CO2-utslipp * sammenlignet med deres øvrige iQ-vinylgulv som allerede har markedets laveste CO 2-fotavtrykk. Samtidig med produktlanseringen presenteres også konseptet

Join the Loop, en oppfordring til eiendomsbesittere, entreprenører og gulvleggere om å resirkulere mer materiale.

”Tarkett håper at konseptet Join the Loop skal få flere til å resirkulere i stedet for å sende materialer til forbrenning eller deponi. Som en motivasjon vil produktet iQ Loop primært tilbys kunder som bidrar gjennom ReStart. Mange snakker om resirkulering, men det er forskjell på materialer som kan resirkuleres og materialer som faktisk resirkuleres. Det er også forskjell på materialer som i resirkuleringen nedgraderes til andre produkter, og materiale som resirkuleres til et likeverdig gulvprodukt,” sier Per Olaf Øxseth, administrerende direktør i Tarkett.

For Tarkett er arbeidet med å minimere miljøpåvirkningen helt sentralt. Utviklingen av iQ Loop startet med målsettingen om å skape et nytt gulvprodukt av alt homogent materiale som sendes tilbake for resirkulering til Tarketts fabrikk og resirkuleringsanlegg i Sverige. Et spørsmål som de har jobbet med i denne prosessen er hvor stor andel resirkulert råvare et produkt kan bestå av. Svaret ble 65–70 prosent, hvis man fortsatt skal kunne ha kontroll på gulvets farge og design.

Samarbeid med Note (design studio) Siden det nye gulvet består av en så stor andel resirkulert råvare i ulike farger, blir fargeresultatet grått. Kolleksjonen iQ Loop er utviklet i et samarbeid mellom Tarkett og det svenske designstudioet Note, som tidligere har designet den fargerike vinylgulvkolleksjon iQ Surface.

iQ Loop har blitt en kolleksjon unike vinylgulv i 7 grånyanser.

”Vi jobber gjerne med sterke farger. Hvis vi bruker grått er det vanligvis i materialer der fargen forekommer naturlig, så det føltes først begrensende å bare jobbe med grått. Men de strenge kriteriene ble snart en kreativ ressurs, og vi kunne fordype oss og arbeide fokusert men bredt innenfor det grå spekteret. Det er et veldig spesielt prosjekt for oss å være en del av da resultatet av prosjektet er noe mer enn bare produktet – at det er bærekraftig gjennom så mange ledd,” sier Charlotte Ackemar, produktdesigner hos Note. Skann QR kode og les mer om Tarketts mest sirkulære vinylgulv.

Om Tarkett

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulv- og veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 34 produksjonsenheter og 12 000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden. I 2022 omsatte virksomheten for 3,4 milliarder Euro, og Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvadratmeter gulv til kunder i over 100 land. I produktporteføljen inngår blant annet tre, vinyl, linoleum, laminat og tekstilgulv. Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi, i tråd med prinsippene for Cradle to Cradle® og filosofien Tarkett Human-Conscious Design® Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. www.tarkett.no

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Må bli flinkere til å ta taket i bruk

Vi er flinkere til å bruke tak til mer enn å holde bygget tett og vann ute.

Likevel er taket fortsatt et heller uutnyttet areal, mener ekspertene.

– Vi kommer til å se mer energiproduksjon på norske tak. Samtidig er det krav i bynære strøk om å håndtere overvann på egen eiendom. Da blir vi ganske enkelt nødt til å ta taket i bruk. I mange tilfeller finnes det ikke hage eller noe annet på eiendommen hvor du kan fordrøye eller drenere bort overvann. Da representerer taket en løsning, mener seniorrådgiver John Einar Thommesen hos SINTEF Community.

Hos SINTEF ser de for seg mange ulike typer takløsninger, avhengig av størrelse, behov og beliggenhet. Thommesen spår en periode fremover, hvor utbyggere vil teste ut flere ting, på jakt etter det som på sikt kanskje blir en slags gyllen middelvei for flerbrukstak.

– Vi vil se en blanding av energiproduksjon og oppholdsarealer, som kanskje også fungerer som lagerplass og fordrøyning av nedbør. Det eksisterer et rammeverk, altså et sett lover og regler som må oppfylles. Det kan av og til gjøre ting litt vanskelig og komplisert. Vi jakter med andre ord på løsninger som kan ivareta flere funksjoner samtidig. Løsningen må ivareta lover og regler, og samtidig åpne for at taket kan være noe mer enn bare et godkjent tak.

Ser nye utfordringer

– Flerbrukstak fører med seg en del problemstillinger, i hvert fall med tanke på bæreevne, fukt- og brannsikkerhet. Allerede nå ser vi at de takene som har en del nye løsninger, som takhager eller noe annet, er langt vanskeligere å reparere, dersom det først oppstår en lekkasje. >>

John Einar Thommesen

Foto: Leca Norge

Foto: Leca Norge

Det blir vanskeligere å finne ut av problemet. Det oppstår altså en avveiing; å lage noe bra ut av takarealet, men også sikring mot skader.

– Energiproduksjon på tak er blitt ganske vanlig. Utfordringen er ikke nødvendigvis å få solceller på taket, men hvordan og hvor vi bruker strømmen. Det vanlige er at strømmen blir brukt lokalt, og at den i minst mulig grad blir sluppet ut på nettet. Kanskje blir strømmen utelukkende brukt i bygningen, eller at den blir brukt i et avgrenset område, som for eksempel et boligfelt eller borettslag.

– Dette kommer med en del utfordringer når det gjelder lagring. Fordi mesteparten av energien vi bruker i norske bygg blir brukt til oppvarming, det blir derfor gjerne slik at det blir et overskudd av strøm på sommeren, som kan brukes når det blir kaldt. Spørsmålet blir hvordan vi sparer

mest mulig av den energien best mulig, akkurat slik vi tenker når det gjelder vannkraft. Kanskje er ikke kapasiteten på batteriet god nok, men solceller og batteri ser ut til å fungere godt lokalt. Da unngår vi disse betalingssystemene, som dukker opp så fort strømmen skal ut og inn av det store strømnettet.

– Strøm og nettleie er komplisert i Norge, og systemet er ikke det samme som ellers i Europa. Ofte skal netteier ha betalt for at du benyttet det nettet. Alle skal ha sin del av den kaken, og et gjør ting komplisert.

Trekker frem Økern Portal

Jaran R. Wood er produktsjef hos Leca, Europas ledende produsent av lettklinker. Han mener takarealet i mange tilfeller er en ubenyttet ressurs. Dette er imidlertid i endring. >>

– Vi ser at Oslo kommune nå stiller krav til en viss andel grønne tak på nye bygninger, og vi venter at andre kommuner vil følge etter. Kravene kommer først og fremst på grunn av behovet for vannfordrøyning, men det er også andre årsaker – som for eksempel bio-diveriset og kjøling av byen, sier Wood.

– Det som er viktig, er at det ikke bare blir et grønt tak for å imøtekomme

kommunale krav, men at taket også har en flerfunksjon, som for eksempel et uteareal, slik at vi i større grad «får igjen» for investeringen. Ikke bare går eiendomsverdien opp, men vi får samtidig en anledning til å tilbringe mer tid utendørs – også i byområder som Oslo.

– Økern Portal er et opplagt eksempel på et vellykket prosjekt når det gjelder flerbruk og smarte løsninger på tak. >>

Foto: Leca

Norge

Der er det 5000 kvadratmeter, med friareal og urban farming på toppen, og det er et rent næringsbygg for bedrifter. Maten som serveres i restaurantene i bygget, er tildels dyrket på taket. Jeg har vært der mange ganger, medgir Wood.

Trenger støtteordninger

– Det er mye bra med blågrønne tak og utearealer. Det bidrar til biodiversitet, dersom området blir beplantet. Det vil kjøle bygget, slik at kostnadene til det blir lavere om sommeren. Luftkvaliteten blir også bedre, fordi slike tak binder partikler. Slike tak kan også gi lavere forsikringspremier, der hvor det er stor sannsynlighet for flom. I mange tilfeller er det også billigere enn å bygge dreneringsrør og vanntanker i bakken.

– Ideelt sett burde det være støtteordninger tilgjengelig for å bygge grønne tak, som i det er Danmark. I København Kommune er det krav om 50 prosent grønne tak for alle nybygg, og beboerne i eksiterende boligkomplekser mottar støtte for ombygging til grønne tak. Danske myndigheter gir da tilskudd på opptil 50 prosent, slik at investeringen blir lønnsom på sikt. Det hjelper. /

– Det er mye bra med blågrønne tak og utearealer. Det bidrar til biodiversitet, dersom området blir beplantet. Det vil kjøle bygget, slik at kostnadene til det blir lavere om sommeren.

Luftkvaliteten blir også bedre, fordi slike tak binder partikler.

Jaran R. Wood

Jaran R. Wood. Foto: Leca Norge

Blomstereng til tak og terreng!

• 100% naturlig produkt med Biokull

• Villblomster og villgress

• Tørreng / Fukteng / Salttålig eng / Norsk eng

+47

Glass skal bli til glass

Glass i seg selv kan gjenvinnes hundre prosent, det beste er å bruke gammelt bygningsglass som råvare til nytt glass. Det er et stykke igjen til dette kan gjennomføres i stor skala. I 20 år har eldre isolerglassruter som inneholder miljøgifter blitt samlet inn og materialgjenvunnet til isolasjon. Lenger har vi egentlig ikke kommet, men målet ligger fast; glass skal bli til glass.

– Vi er litt uenige i bransjen om når dette kan skje. Noen mener det vil ta mange år, jeg for min del tror vi kan være der snart, kanskje i 2027. Men dette vil kreve et samspill mellom ulike aktører, sier Jonas van Zwieten Sivertsen, faglig leder i Glass og Fasadeforeningen.

– Snart er vinduer med PCB ute av alle bygg, da vil det gjenstå vinduer som inneholder klorparafiner og vinduer uten farlig avfall.

Materialgjenvinning

Sivertsen peker på at sand blir mangelvare etter hvert. En av løsningene på utfordringen er å bruke resirkulert glass, såkalt cullets, som alternativ til sand. Flere glassprodusenter bruker allerede mye resirkulert glass, men historisk sett har ikke dette vært resirkulert glass fra gamle isolerglass. Kan man utnytte mer av det som går til deponi, har vi sirkulær økonomi i praksis; avfall blir til en verdifull råvare.

– Utfordringen er at cullets som skal brukes i råvaremiksen i floatverkene må være veldig rent. Kommer det inn fremmedlegemer, for eksempel glasstyper med høyere smeltepunkt enn vanlig glass, kan man skade produksjonsprosessen i disse floatverkene, forklarer han.

Jonas Sivertsen peker på at aluminiumsindustrien i lengre tid laget produkter med høyt innslag av resirkulert aluminium; lav-karbon aluminium.

– Det finnes allerede lav-karbon glass som i stor grad er produsert på fornybar energi og med høyere innslag av resirkulert glass. CO2-avtrykket fra denne typen glass er rundt 40 prosent lavere enn vanlig gass. Jeg tror vi etter >>

hvert vil se at glassindustrien går den samme veien som aluminiumsindustrien har gjort, sier Jonas Sivertsen.

Pilotprosjekt

På Lysaker Torg i Bærum er man i gang med å fjerne nesten 400 vinduer med isolerglass med miljøgift. Lysaker Glass AS, Glass og Fasadeforeningen, Norsk Gjenvinning og Backe Entreprenør, står bak prosjektet som vil gi Lysaker Torg en flott miljøprofil. Det er blitt fart i å gjenvinne glass med miljøgifter.

– Snart er vinduer med PCB ute av alle bygg, det gjenstår vinduer som inneholder klorparafiner og vinduer uten farlig avfall. Vi ønsker at alt bygningsglass skal gå til materialgjenvinning, også det som ikke klassifiseres som farlig avfall, forklarer Jonas Sivertsen.

Markedet etterspør glass til materialgjenvinning og floatglassprodusentene ønsker å fylle smelteverkene med brukt glass og mindre jomfruelig sand.

– Det er en felles målsetting å skape en enda mer sirkulær og bærekraftig byggebransje, konkluderer Jonas Sivertsen.

Glassinventering

Ved Ryds Glas i Sverige arbeider man systematisk med glassinventering, som betyr at man kontrollerer glasstypen på alle typer glass når en bygning skal bygges om eller rives: vinduer, dører, innvendige dører og glasspartier. Tanken er at ulike typer glass kan gjenvinnes eller brukes om.

– En inventering kan også være en oversikt over komplette vinduer og fasadepartier i en bygning for å gjenbruke alt sammen, ikke bare glasset, sier Jörgen Häll, kvalitetsansvarlig ved Ryds Glas. >>

Foto: Glass og Fasadeforeningen

– Vi er litt uenige i bransjen om når dette kan skje. Noen mener det vil ta mange år, jeg for min del tror vi kan være der snart, kanskje i 2027.

Jonas van Zwieten Sivertsen

Jonas van Zwieten Sivertsen

Foto: Glass og Fasadeforeningen

Foto: Glass og Fasadeforeningen

– Det har vi gjort ved Sahlgrenska Universitetssjukehuset i Göteborg, der man tenker å rive en del av sykehuset og derfor ønsker en inventering. Nå har jeg nettopp fått vite at de har bestemt seg for at et antall av vinduene som er inventert skal gå til ombruk i en annen bygning, forteller Häll.

Han peker på at dette sparer mye CO2-avtrykk samtidig som man sparer andre ressurser. Det viktigste er kanskje at man ikke bare legger gamle vinduer på deponi og lar naturen ta hånd om dem.

Slutt med deponi

Ved Ryds Glas har man begynt å ta tilbake dårlig eller skadet glass fra bygg, legge det i konteiner og sende det tilbake til

glassverket for å bli smeltet om til nytt glass.

– I løpet av 2024 kommer vi til å slutte med å legge glass på deponi. Vi arbeider med å finne en logistikk for å kunne sørge for at det glasset som er mulig å gjenvinne og bli til nytt glass går rett tilbake til glassverket, forteller Jörgen Häll.

– Dermed kan man smelte om og lage nytt glass uten å bruke sand fra naturen. Når hele bransjen har stilt seg om slik, deler jeg Jonas Sivertsens oppfatning om at det kanskje ligger i 2027 at vi klarer å gjøre alt glass til glass, men da må noen begynne, understreker han.

– 2024 er et bra start-år, og så er jeg helt overbevist om at hele bransjen har stilt opp innen 2027, mener Jörgen Häll. /

Jörgen Häll

Foto: Ryds Glas

Foto: Glass og Fasadeforeningen

Takk for innsatsen

Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Trenger mer oppmerksomhet på energieffektivisering

Det er mye å hente på energieffektivisering. Høye strømpriser betyr kortere nedbetalingstid og med nye krav som kommer, er det mye som må gjøres.

Kristoffer Abrahamsen

Nylig diskuterte vi energieffektivisering med Kristoffer Abrahamsen, direktør hos AF Energi AS. Abrahamsen har vært hos AF i snart ni år, og som direktør siden februar 2021. Før AF var han rådgivende ingeniør hos Multiconsult. Abrahamsen er utdannet sivilingeniør ved NTNU med spesialisering i energi og prosess.

– Hva er status når det gjelder energieffektivisering?

– Det er gledelig at ENØK har fått mer oppmerksomhet, tidligere har det har vært veldig stille og litt av problemet med energieffektivisering er at alle egentlig er enig i at det er veldig fornuftig, og så blir det ikke noe diskusjon rundt det, svarer Abrahamsen.

– Jeg synes at det er bra at det skjer noe nå, som kommer av høyere strømpriser og mer fokus på alt som har med grønn omstilling å gjøre. Helt konkret stilles det strengere krav til energimerker, noe som gjør at mange må gjøre tiltak i nær fremtid. Eksempelvis må alle næringsbygg med energimerke E, F og G løftes til minimum D innen 2030. Men på grunn av alt potensiale som finnes syns vi at myndighetene kunne ha vært mer offensive, svarer Abrahamsen, som også tror man har mer å gå på når det gjelder støtteordninger.

Mye å hente

– Vil du si litt om potensialet?

– Norge bruker mye strøm – mellom 130 til 140 TWh i året. Og NVE har gjort en analyse på at man kan gjøre ENØK i bygg og få ned forbruket med 13 TWh til en kostnad på under én krone per kWh, påpeker Abrahamsen.

– Da begynner det å bli veldig lønnsomt, man får jo rett og slett nedbetalt tiltaket på ett år. Så det er et kjempepotensial for å få ned strømforbruket i Norge, for en relativt lav pengesum.

Abrahamsen mener derfor det er mye å hente med en bedre og tydeligere satsing.

– Vi snakker om en vesentlig lavere nedbetalingstid nå, ofte bare noen få år, på flere tiltak, fortsetter han.

Lønnsomheten for ENØK tiltak avhenger blant annet av hva strømprisen vil være om noen år. Selv tror han prisene vil være

på et høyere nivå enn det vi har vært vant til tidligere.

– For er den over en krone i snitt per kWh, så blir det som nevnt veldig lønnsomt å investere en krone per kWh spart.

Det er helt selvfølgelig avhengig av hva man gjør. Men vi er borte i tiltak som har veldig få års nedbetalingstid, som reduserer energiforbruket drastisk mange steder.

– Er det tiltak som utpeker seg som spesielt nyttige?

– Det er mye – som varierer – men varmepumper er i alle fall noe som vi bruker mye av og som regel kan installeres forholdsvis enkelt i et eksisterende system. Ellers kan oppgraderinger/bytte av ventilasjonsanlegg, lysbytte til LED, bedre styring og etterisolering nevnes som andre vanlige tiltak.

– Er det visse typer bygg eller bransjer der det lønner seg spesielt med energieffektivisering?

– Vi kan ta frem eksempler fra de fleste bygningstyper og bransjer, men en fellesnevner er naturlig nok et opprinnelig høyt energiforbruk som gir et potensiale for å redusere. Vi ser at mange industriaktører har hatt lite fokus på ENØK og heller prioritert investeringsmidler til kjernevirksomheten sin eksempelvis.

Ofte kan ENØK-tiltakene bli nedprioritert selv om de har en ekstrem lønnsomhet og kan få ned energiforbruk med veldig mange titalls prosent, forteller Abrahamsen.

Bør jakte muligheter

– Har du noen råd til byggeiere?

– Hvis du sitter på en stor bygningsportefølje, så bør du alltid jakte muligheter for å få ned energiforbruket, anbefaler Abrahamsen.

– Det er gode støtteordninger nå fra Enova som dekker veldig mye av analysekostnadene. Gjør en ordentlig ENØK-analyse av byggene deres, med god støtte fra Enova, og plutselig så finner du noen lavthengende frukter som gjør at analysekostnadene betaler seg tilbake mange ganger.

– Hva er dine råd når det gjelder tilnærming? >>

– ENØK er en tradisjonell prosess med forskjellige faser, at du starter med kartlegging, analysefase og så skal du gjennomføre og så skal du overvåke etterpå, at det ble som det skulle. Vårt råd er selvfølgelig å velge en aktør som kan se helhetlig på løsningene, svarer Abrahamsen.

– Vi erfarer ofte at kunden ønsker å få en helhetlig løsning med garanti for energibesparelse, det kan eksempelvis utformes slik at kunden får dekket eventuelle overskridelser av forbruk i forhold til hva som ble beregnet i analysefasen.

– Er det ting man bør være obs på?

– En fellesnevner er at med alle nye teknologier for å produsere varme – med varmepumpe og andre løsninger – er at det blir litt mer avansert enn om du hadde en oljekjele eller lignende i kjelleren. Og det kreves således en høyere kompetanse for å drifte det riktig.

Og vi ser at det er veldig mange som egentlig ikke har helt kontroll på systemene sine. Og dermed at det er et stort potensial som flere bør gripe, oppfordrer Abrahamsen.

– For det er forskjell på at noe fungerer og at det fungerer optimalt. Enkle grep kan ofte resultere i en økt virkningsgrad som gjør at du bruker mindre elektrisitet og får en lavere kostnad med å drifte anlegget ditt.

Abrahamsen understreker derfor at man bør bruke en profesjonell aktør til å drifte, som kan slike komplekse systemer.

Strømstøtten for nærvarmeanlegg slår feil ut

Abrahamsen trekker frem AFs satsing på varmeanlegg der de går inn på eiersiden sammen med kundene og driver energisentralene.

– Det er en tilnærming vi gjør for å redusere risiko hos kunden, at vi tar hånd om hele utbyggingen og driften, forklarer han.

– Vi har flere anlegg som produserer energi nå, så det har vi holdt på med i mange år.

Norge trenger både å spare energi og bygge ut mer energiproduksjon for å forbli en nasjon med kraftoverskudd i fremtiden. En realisering av klimamålene og muliggjøring av elektrifisering av energikrevende industri vil sette et allerede hardt belastet strømnett ytterligere på prøve. Da blir det dumt å bruke ren elektrisitet til produksjon av varme, mener Abrahamsen.

Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» har en selvforklarende tittel; det er ikke bare ett tiltak som kreves for

å løse utfordringene vi har foran oss, påpeker han.

– Og et tiltak vi brenner for er nærvarmeanlegg som forsyner boligfelt, for eksempel med varmepumper som henter store deler av energien fra omgivelsene og produserer miljøvennlig oppvarming. Her har vi dessverre opplevd et reelt tilbakesteg på grunn av endrede rammevilkår fra myndighetene. Strømstøtten som ble innført med beste hensikt for å hjelpe husholdninger med drastisk høyere strømregninger inkluderte nemlig ikke nærvarmanlegg eller kunden av disse.

Og her har vi fått skikkelig juling, fordi vi ble satt i en posisjon hvor vi måtte betale ut strømstøtten av egen lomme, forteller Abrahamsen.

– Etter to år med mye påvirkningsarbeid hvor AF Energi har vært delaktige, ble det november 23 innført en midlertidig strømstøtteordning for nærvarmeanlegg. Det er bedre med litt strømstøtte enn ingen, men vi er fortsatt i en posisjon hvor nærvarmeanleggene kun får halvparten tilbakebetalt sammenliknet med den generelle strømstøtteordningen.

Egentlig sier da myndighetene at vi helst skulle fyre med elektriske

panelovner, for da hadde vi fått full strømstøtte. Og det synes vi er et veldig uheldig signal, at man ikke har en likeverdig strømstøtteordning for nærvarmeanlegg, sier han.

– Et nærvarmeanlegg med varmepumper kan ganske enkelt redusere elektrisitetsforbruket med 50 %. Og det bør myndighetene være positive til.

– Hva mener du er løsningen?

– Uforutsigbare rammebetingelser for store investeringer er ikke bra. Nærvarmeanlegg er ett av flere viktige tiltak for at Norge skal nå sine klimamål, og vi skulle ønske at myndighetene var >>

enige i dette. Løsningen her er ganske enkel: Det er bare å ikke gjøre ordningen konkurransedrivende, oppfordrer Abrahamsen, og la strømstøtten være lik for nærvarmeanlegg og den generelle strømstøtteordningen.

Ambisiøse kunder posisjonerer seg – Hva skjer innen energieffektivisering?

– For noen er det viktig med et høyere energimerke, for andre er det egentlig bare å få ned strømregningen, sier Abrahamsen.

– Det er veldig mye som skjer tradisjonelt med tanke på lysbytte, ventilasjon, installering av varmepumpe, etterisolering og så videre, forteller han, og det tradisjonelle er viktig.

– Så skjer det også en del på automasjon, batteri og det å kanskje implementere litt AI-styring på ting, eksempelvis ved å bruke kunstig intelligens for å forutse forbruk i et bygg.

Man kan benytte informasjon som værmelding, bruksmønster og strømprisprognoser, forutsatt at man har et styringssystem som kan gjøre det uten at det går på bekostning av komfort og inneklima.

På batterifronten synes han det er spennende at man kan begynne å akkumulere strøm selv, men foreløpig er det veldig dyrt. Solceller er ikke spesielt nytt lenger, men det blir stadig mer populært.

– Skjer det noe spennende hos dere?

– I ENØK-sammenheng har vi noen kule prosjekter med ambisiøse kunder som har lyst å posisjonere seg og gjøre de riktige grepene nå med sin bygningsportefølje, forteller Abrahamsen.

I et prosjekt med Møller Eiendom kartlegger de store deler av bygningsmassen for å se hvilke bygg som kan oppgraderes til energimerke A, og gjør de nødvendige tiltakene slik at man unngår å rive og bygge nytt.

– Det er en kunde som tar miljø og bærekraft på alvor, og vi tror de peker ut en retning mange flere vil følge, i form av å posisjonere bygningsporteføljen sin for mer bærekraftige forventninger. Og det vil gi dem fordeler hva angår høyere leieinntekter og bedre lånebetingelser, for eksempel. Og ikke minst er det bra for miljøet, avslutter han.

EKSEMPLER

Energisparetiltak for Møller Eiendom AF Energi gjennomfører energisparetiltak spesialtilpasset 12 av Møller Eiendoms lokaler. Tiltakene inkluderer solcellepaneler, varmepumper, ventilasjon, LED-belysning, varmtvannsreduserende tiltak og smart styring. Energieffektiviseringstiltakene er skreddersydde for de 12 lokalene og er en del av Møllers langsiktige strategi om mer bærekraftig forretningsdrift.

• Kontraktsum MNOK 38 ekskl. mva.

• Sparer 1.77 GWh/år

• Kutter 17 % av energikostnadene

• Ferdigstillelse: Desember 2024

I forprosjektet analyserte AF Energi 23 av Møller Eiendoms bygg for å finne ut hvilke lokaler Møller ville profitere på å oppgradere. Basert på resultatene besluttet Møller å gjennomføre energisparetiltak i 12 av sine forretningslokaler. Energibesparelsen tilsvarer i snitt 17 % av det totale energiforbruket i disse bygningene. Ifølge AF Energi inkluderer leveransen en energimerkegaranti og en funksjonsgaranti på virkningsgraden av varmepumper og ventilasjonsanlegg.

Kilde: AF Energi (https://afgruppen.no/ prosjekter/energi/energisparing-mollereiendom/).

Energieffektivisering, Grand Hotel Terminus

Grand Hotel Terminus i Bergen kutter 26 prosent av energiforbruket med hjelp fra AF Energi.

Grand Hotel Terminus åpnet i 1928 og er under modernisering. AF Energi bidrar med å effektivisere oppvarmingen av hotellets varmtvann og 175 rom. Inntjeningstiden er beregnet til 10 år.

• Kontraktsum 4.2 MNOK ekskl. mva.

• 26 % Lavere energiforbruk

• 8 Nye energibrønner

• Ferdigstillelse: Februar 2024

Gjennomsnittsforbruk for tilsvarende bygg er 240 kWh/m2. Før ENØK-tiltakene lå forbruket på 225 kWh/m2. Etter tiltakene vil forbruket ligge på 166 kWh/m2. Kuttet i energiforbruk er ventet å komme godt med under høyere energipriser.

Kilde: AF Energi (https://afgruppen.no/ prosjekter/energi/energieffektiviseringhotel-terminus/). /

Påmelding og informasjon på FDVkongressen .no

Sett av disse to dagene til å delta på

FDV-Norges viktigste sosiale fagarena

Møt fagfolk som jobber med det samme som deg og utveksle erfaringer. I år blir ny sofaprat med et panel av spennende personer innen FDV-faget.

500+

18 foredagsholdere

28 utstillere

400+ bedrifter FDVkongressen

FDVkongressen er en sosial fagarena for alle som arbeider med forvaltning, drift, vedlikehold (FDV) og renhold av eiendom.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Kontroll på kontoret

Med full oversikt over egne bygg, kan eiendomsforvaltningen effektiviseres, kvaliteten forbedres og kostnadene kuttes.

Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er digital modellering av bygninger. Modellene brukes i planleggings- og prosjektfasen av bygg eller anlegg, men vil også være nyttige når bygget står ferdig og skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes (FDV).

En som engasjerer seg i bruk av BIM til bedre forvaltning av bygg, er Rupert Hanna fra Rendra i Oslo.

– For meg handler BIM om å sørge for at rett informasjon kommer til rett person, slik at han kan fatte rett beslutning til rett tid, sier Hanna.

Bedre oversikt over eget bygg

God forvaltning av et bygg krever god dokumentasjon med strukturerte data over bygget man skal drifte. BIM skal forbedre oversikten ved å legge til rette for god visualisering slik at byggets mange komponenter og produkter lett kan lokaliseres.

– I en god BIM-modell følger de ulike komponentenes egenskaper, beskrivelsen fra prosjekteringsfasen. Eksempler på det er kapasitet til luftgjennomstrømming i ventilasjonssystemet, og ampère i det elektriske systemet. I tillegg vil man kunne spørre en BIM-database hvor mange man har av et produkt, hvor i bygget disse befinner seg, og hvilken ytelse de har, sier Hanna.

Ved hjelp av BIM får man altså enkelt, og visuelt, frem alle komponenter av en viss type. Det gjør det raskere å få oversikt over hva som skal vedlikeholdes, og hvor komponentene som skal vedlikeholdes er. – Det har vært snakk om dette lenge. Mange FDV-system har brukt tid på å modne seg til å ta i bruk BIM, men nå opplever jeg at dette er på vei inn, sier Hanna. >>

Rupert Hanna

Vil ha BIM for å bedre FDV Ifølge Mona Aarebrot, direktør for eiendom og marked i Aspelin Ramm Eiendom AS i Oslo, er de en aktiv pådriver overfor FDV-leverandørene for å kunne implementere BIM som del av deres FDV-verktøy. Aspelin Ramm har forhørt seg med kolleger i eiendomsbransjen for å lære av deres overgang fra ren tekst og 2D-dokumentasjon, til aktiv bruk av BIM i drift og forvaltning.

– Aspelin Ramm har til gode å få overlevert prosjekt med BIM-basert FDV ennå, men vi rigger oss for fremtiden ved å lære om teknologien og mulighetene den gir oss, sier Aarebrot.

Hun tror bruk av BIM i eiendomsledelse kan bidra til mer effektiv eiendomsforvaltning, med høyere kvalitet, til lavere pris.

BIM til modellering og analyse av eiendom kan identifisere muligheter for å spare kostnader i design- og driftsfasene. BIM kan bedre samarbeid og kommunikasjon mellom involverte parter. Bedre innsikt i eiendommens tilstand og behov gjør at vedlikehold kan planlegges og utføres mer effektivt. Det kan forlenge eiendommens levetid og redusere driftskostnadene når historikk og koordinater på alt fra garantier og service på komponenter, til internkontroller og arealberegninger med mer, følger modellen.

– Litt enkelt sagt: Vet man hva som er inne i veggene, og hva de er laget av, så gir det en dypere forståelse for bygningsmassen, som igjen er et godt utgangspunkt for effektiv drift. Det kan gjøre Aspelin Ramm til en enda bedre gårdeier, sier Aarebrot. >>

– Vet man hva som er inne i veggene, og hva de er laget av, så gir det en dypere forståelse for bygningsmassen, som igjen er et godt utgangspunkt for effektiv drift.

Mona Aarebrot

Mona Aarebrot

Hans Kristian Grani

– Mitt engasjement har vært rettet mot å utforske hvordan teknologi kan gjøre forvaltning, drift og vedlikehold, samt utvikling og servicetjenester, mer integrerte, effektive og sammenhengende.

Hans Kristian Grani

Hun tror også at BIM-modellens mulighet for å visualisere kan brukes ved innsalg til nye leietakere. Samtidig kan det gi kunden bedre forståelse for potensialet som ligger i eiendommen, og hvilke forbedringer som må gjennomføres for å øke brukertilfredsheten.

Optimalisere bruken av bygningen Ifølge Hans Kristian Grani, medgründer og daglig leder i Areo i Oslo, er deres visjon å skape spesifikke, bærekraftige løsninger for bruksfasen til et bygg, understøttet med åpne standarder og digitale tvillinger. Mens noen kan se på innsamling av FDV-dokumentasjon for byggebransjen som et nødvendig onde de vil effektivisere, kan andre ønske å gjøre dette til et bedre produkt.

– Mitt engasjement har vært rettet mot å utforske hvordan teknologi kan gjøre forvaltning, drift og vedlikehold, samt utvikling og servicetjenester, mer integrerte, effektive og sammenhengende. For meg representerer BIM mer enn bare avanserte 3D-modeller. Det handler om å etablere åpne standarder og grensesnitt for en enhetlig håndtering av informasjon innen bransjen, sier Grani.

Derfor har Areo i den senere tid integrert BIMs grunnleggende prinsipper for å optimalisere bruken av bygninger, inkludert tiltak for å effektivisere bruken av kontorareal.

– Det er særlig relevant i dagens skiftende arbeidsliv hvor eiendomsforvaltere og ledere søker nye løsninger for å møte endrede behov, fortsetter han.

Grani tror digitalisering og integrasjon av FDV gjennom BIM, gir stor mulighet for effektivitet og integrasjon på tvers av bransjen.

– Overføring av kunnskap og data fra planlegging og bygging, til drift og videreutvikling byr på et enormt potensiale, sier han.

Like bra for gammelt som for nytt BIM kan være bra for driften av eldre bygg, ikke bare de nye som ble planlagt og bygget med BIM i bunn, og der dokumentasjon følger nybygget inn i FDV-verktøyet.

– Eiere som vil dokumentere sine eksisterende bygg kan skanne bygget med 3D-foto og laserskanning, og slik skape en ny 3D-modell av sitt gamle bygg. Denne punktskymodellen kan tas inn i BIM-modellen, sier Rupert Hanna.

Kombinasjonen av BIM og FDV-verktøy, gir god oversikt over bygningsmassen. Det bedrer muligheten for senere gjenbruk eller ombruk av hele eller deler av den eksisterende bygningsmassen siden det skaper nødvendig datastruktur for sirkulær økonomi i byggebransjen.

– I stedet for å ha mange bygg vi ikke kjenner, får vi mange godt dokumentere bygg som vi kan ta fra hverandre og bygge andre steder, sier Hanna. /

60 års garanti

Vedlikeholdsfritt

Kostnadseffektivt

Les mer om Fixade og de ulike valgmulighetene

Neste generasjons innfestingssystem for fasadekledning

Er du ute etter en vakker og bærekraftig fasade egnet for fremtidens klima?

Fixade er en helt ny måte å montere fasadekledning på, og systemet sørger for en tett og levedyktig fasade i flere tiår. Fixade er tilpasset en rekke ulike typer kledning, slik at arkitekter kan utforske kreative og estetisk tiltalende fasadekonsept samtidig som fasaden har en uovertruffen tetthet.

spilka.com

TEKST

OLE PETER GALAASEN

FOTO

ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Slik jobber Oslobygg med energieffektivisering av bygningsmassen

Oslobygg er Oslo kommunes eiendomsforetak, og en av landets største byggherrer og eiendomsforvaltere med omtrent 2,7 millioner kvadratmeter i porteføljen. Energieffektivisering av den kommunale bygningsmassen er et sentralt satsningsområde.

– Oslobygg er ISO-sertifisert i energiledelse, noe som forutsetter forpliktelse hos toppledelsen, gir en strategisk forankring og bidrar til kontinuerlig forbedring av prosesser og kunnskap i hele virksomheten. Gjennom energiledelse jobber vi med å optimalisere energibruken og redusere unødvendige energibruk, samt sikre velfungerende bygg og godt inneklima for brukerne. Det fordrer en helhetlig tilnærming og systematisk innsats over tid, involvering av hele organisasjonen og samarbeid med leietakere, sier Elisabeth Wiig Løtveit, senior energi- og miljøråd-giver med ansvar for energiledelse i Oslobygg KF.

Oslobygg benytter et energioppfølgingssystem for å registrere informasjon som viktig underlag for energiplanlegging og kartlegging.

– Byggene som vi ser har unormalt høyt energibruk, blir undersøkt nærmere og i en del bygg kan det være ganske enkelt å gjøre løpende utbedringstiltak. For andre bygg gjennomfører vi mer omfattende ENØK-kartlegging av bygningskroppen, VVS, elektriske anlegg, automatikk og eventuelt andre relevante installasjoner. Vi overvåker energibruken over tid, noe som gir bedre innsikt blant annet knyttet til effekten av tiltak.

En vesentlig del av kartleggingen og overvåkingen foregår i det daglige

arbeidet gjennom oppfølging og drift ute på eiendommene.

– Mye kan fanges opp via digitale systemer, men det beste er å kombinere dette med å være fysisk til stede. Forvaltere og driftspersonell har en nøkkelrolle knyttet til jevnlig energioppfølging og driften av byggene. Vi har et eget fagmiljø for energi og miljø med ansvar for utvikling og rådgivning på tvers av hele eiendomsporteføljen. Vi har også et energiledelsesteam som planlegger og koordinerer forbedringstiltak. Det er essensielt med tverrfaglig samarbeid og erfaringsdeling for å kartlegge og overvåke energibruk i hele eiendomsporteføljen, sier Wiig Løtveit.

Mange områder med stort potensial Eirik K. Jubskås, fungerende seksjonsleder energi og miljø i Oslobygg KF, forteller at den eksisterende eiendomsmassen står for den største energibruken og har størst potensial for energibesparelser.

– Våre erfaringer er at det er mye å hente på utbedringer i bygningskroppen, oppgraderinger av tekniske installasjoner og ikke minst energiriktig drift.

God oppfølging og drift av eiendommene er avgjørende siden god bygningsdrift er det samme som energiriktig drift. Bevisstgjøring, kunnskap om eiendommene og god styring av teknisk utstyr er nøkkelfaktorer for å lykkes. >>

– Gjennom energiledelse jobber vi med å optimalisere energibruken og redusere unødvendige energibruk, samt sikre velfungerende bygg og godt inneklima for brukerne.

Elisabeth Wiig Løtveit

Han forteller at mye handler om å tilpasse driften etter bruken av bygget, samt sørge for riktig innstillinger og styre de tekniske anleggene optimalt.

– Det handler om å ha full kontroll på faktiske driftstimer og ikke å ha på full varme, ventilasjon og belysning når bygget ikke er i bruk. Samtidig vet vi at feil kan oppstå som gjør at automatikken ikke fungerer som den skal. I tillegg kan bruken av bygget ha blitt endret, eksempelvis når på døgnet det er folk til stede. Variasjon i årstidene spiller også inn. Energiriktig drift krever derfor kontinuerlig oppfølging tilpasset hvert bygg. Vi er også avhengig av samarbeid med leietakere, blant annet vil det å skru av lys der det ikke er lys-styring og lukke vinduer til sammen gi store besparelser, sier han.

Jakter på energityver

Hvert år gjennomfører Oslobygg kampanjen «Fang energityven» i regi av Grønn Byggallianse.

– Kampanjen går ut på å avdekke unødvendig energibruk, såkalte energityver, ved å dra på befaring i utvalgte bygg på kveldstid. Det er med på å øke bevissthet og kompetanse i egen virksomhet og hos leietakerne. Forrige år fant vi energityver estimert til totalt 527 000 kWh i året fordelt på 6 bygninger. Det sier noe om potensialet som ligger i energiriktig drift.

– Vi ser også at vi oppnår gode energibesparelser gjennom ENØKprosjekter og rehabiliteringer. Ved oppgradering eller ombygging av bygg og tekniske anlegg vurderer vi muligheter for forbedring av energiytelse. Slik som isolering av rør, tak og vegger og oppgradering av vinduer for å redusere varmetap, eller installasjon av varmepumpe eller fjernvarme.

Jubskås forteller at energieffektivisering er en omstilling, og at det med en stor og variert eiendomsmasse oppstår utfordringer hele tiden. >>

– Oslobygg sine bygg omfatter alt fra skoler, svømmehaller og sykehjem til brannstasjoner og museer, som alle trenger tilpasninger basert på byggets forutsetninger og behov. Det å få ned energibruken er ingen engangshendelse, men noe det må jobbes med og investeres i over tid.

– Effekten av arbeidet er en sentral motivator, og gjennom å utvikle kompetansen i egen virksomhet og dele den med leietakerne og brukerne har vi stor tro på at vi kan oppnå mye. Det å «fange energityven» er et viktig element i dette. Vi har derfor interne samlinger og kurs som bidrar til interesse og kunnskap om energieffektivisering, sier han.

Produserer egen fornybar energi Jubskås forteller at egenproduksjon av fornybar energi, spesielt solenergi, er et satsningsområde for Oslobygg.

– I nybyggprosjekter har vi krav til at energi-ambisjonen skal være på plusshusnivå, og at solceller på tak og/eller fasade skal vurderes i alle nye bygg og større rehabiliteringer. En stor andel av Oslobygg sine eksisterende eiendommer er kartlagt med tanke på solceller, og vi installerer solcelleanlegg der dette er mulig. Vi har også utforsket energilagringsanlegg med gamle elbilbatterier på to eiendommer.

– Våre erfaringer er at det er mye å hente på utbedringer i bygningskroppen, oppgraderinger av tekniske installasjoner og ikke minst energiriktig drift.

Eirik K. Jubskås

– Samtidig som vi etablerer nye solcelleanlegg skal eksisterende anlegg driftes og vedlikeholdes. Vi er nå i en prosess med å få på plass et overvåkingssystem, som vil bidra til å øke kvaliteten i driften samt gi enda bedre innsikt i energiproduksjonen, sier han.

Oslobygg har i dag i underkant av 60 solcelleanlegg, med estimert energiproduksjon på 4 230 000 kWh.

Samarbeider med bransjen

Jubskås forteller at Oslobygg er opptatt av god dialog med ulike fagmiljøer for å holde seg oppdatert på fagkunnskap og nye løsninger.

– Samarbeidet med byggenæringen kan være gjennom markedskonferanser, deltagelse i fagforum eller samarbeid i innovasjonsprosjekter. Vi deler gjerne av våre erfaringer, og lytter til andre som er langt fremme på området. Et eksempel er et forskningsprosjekt knyttet til kombinasjonen av grønne tak og solceller. I dette prosjektet fikk både Oslobygg og leverandørene verdifull informasjon om løsninger som fungerer bra og mindre bra. Erfaringene fra prosjektet tar vi med videre i vurderingen av nye prosjekter for å optimalisere solkraftproduksjonen samtidig som vi ivaretar grønne tak, avslutter Jubskås. /

Forebygg taklekkasjer. Aiwell har løsningene!

VANNALARM

Hindrer is rundt sluk

Varsler tette sluk SD tilkobling

Ivaretar byggherrens vedlikeholdsplikter

Les mer her:

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO ERIK BURÅS

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Slår et slag for gamle bygg

Hos Entra jakter Kjetil Hoff etter grønnere måter å drifte og forvalte eiendommer på. Et rigid regelverk gjør jobben vanskeligere, mener direktøren.

– Energimerkeordningen er definitivt moden for revisjon. I dag tar denne ordningen utgangspunkt i hvordan byggene er prosjektert, med hvor mye energi du bruker per kvadratmeter. I nye bygg er ikke dette noe problem, for da vil det i stor grad være samsvar mellom det som er prosjektert og det som bygges. Problemet oppstår i gamle bygg. Over tid har vi lært oss å drifte disse byggene på en god måte, som gjør at vi drifter dem på et helt annet energinivå enn hva energimerket tilsier, forteller direktør for eiendomsforvaltning i Entra, Kjetil Hoff.

– Selv om bygget er gammelt, og gjerne har noen utfordringer i energiklasse D, klarer vi gjerne å drifte det i energiklasse B. Skal vi løfte den merkingen, må vi i enkelte tilfeller bygge om hele fasaden. Det er en uforholdsmessig stor investering, og i flere tilfeller ikke mulig. Jeg vet det kan komme endringer fremover. Uansett er det i dag slik at i noen tilfeller vil det kreve helt uforholdsmessige store utbedringer, for å oppnå det energimerket vi i praksis oppnår gjennom måten vi drifter bygget på.

– Merkingen er for rigid for eldre bygg. Dette er noe alle er klar over, men det skaper likevel frustrasjon.

Må tenke nytt om det gamle

Hoff ble direktør for eiendomsforvaltning i 2019. Han mener han har en analytisk legning, som kan være nyttig i den stillingen. I en operasjonell hverdag, er det et relativt stort volum av beslutninger som til en hver tid skal tas.

– Jeg vet etter hvert veldig godt hva som skaper verdier i det vi driver med. Min analytiske ryggmargsrefleks kan i den sammenheng være god å ha. Jeg har jobbet med ulike analytiske poroblemstillinger over mange år, og jeg har etter hvert jobbet ganske helhetlig med eiendom, både operativt og finansielt. Jeg har en god evne til å sjonglere mange baller i luften på samme tid. Det er også en nyttig egenskap.

Én av verdiene fremover handler om å la bygg stå, og bruke utstyr, elementer og materialer om igjen. Hoff ivrer for ombruk i næringen.

– Det blir stadig viktigere å finne ut hvordan vi kan tenke mest mulig bærekraftig, på en lønnsom måte. Det er vanskelig å finne en mer gunstig måte å redusere CO2-utslipp enn å la være å rive. Å la byggene stå er noe av det mest miljøvennlige vi kan gjøre. Vi bevarer skallene på byggene, og så rehabiliterer vi dem på en måte som gjør at vi får dem opp på et tilfredsstillende teknisk nivå fremover.

– Skal vi i større grad få til ombruk, må enkelte ting være på plass. Det viktigste er at regler og forskrifter er tilpasset et prosjekt der du benytter deg av materialer som ikke er nye. Bygg- og tekniske forskrifter er blitt strammet inn over flere år, men de er fortsatt tilpasset bruk av nye materialer. Vi har gjort flere ombruksprosjekter i mindre skala, men også et bygg der vi har en ombruksskala på drøyt 80 prosent. Noe av utfordringen der var å få entreprenøren til å finne materialer som var noe de kvalitetsmessig kunne stå inne for. Regelverket må tilpasses den type prosjekter, for vi kommer til å se langt flere av dem. Forskriftene må i større grad gjøre det enklere å bruke materialer om igjen.

– En annen utfordring innen ombruk er at det mangler en verdikjede for brukte materialer. Det er flere tiltak på gang, som for eksempel Sirkulær Ressurssentral på Økern i Oslo, populært kalt Ombrukssentralen. Der skal det være mulig å gå og hente materialer som du trenger, men litt av utfordringen er at når du prosjekterer et bygg må de riktige materialene være tilgjengelig – når du faktisk trenger dem. Der er det en stor jobb som må gjøres. Per i dag kartlegger vi alle våre egne bygg, med tanke på hvilke elementer som fremover eventuelt kan gjenbrukes av andre. I første omgang kommer vi nok til å bruke det meste selv, men på sikt kan det også være aktuelt å gjøre disse >>

– Når vi leier ut lokaler, i eksisterende bygg, har vi et stort fokus på det å «lese» bygget. Altså; hvordan kan vi finne de gode løsningene, som spiller på lag med bygget.

Kjetil Hoff

elementene tilgjengelige for alle aktører i næringen.

– Vi må tenke slik, om vi skal få på plass en verdikjede innen ombruk. Vi er i ferd med å ta i bruk Loopfront, et system for å effektiv ressurskartlegging av byggematerialer, møbler og inventar. På denne måten vil vi få bedre kontroll på hvilke materialer som er tilgjengelig i vår egen portefølje

– Det siste som må på plass, for å få satt ombruk i system, er kompetanse i hele verdikjeden. Vi begynner etter hvert å bli ganske gode på å vite hvordan vi best kan gjøre dette på egne bygg, altså hvordan vi kan ombruke utstyr og materialer. Én ting er å gjøre dette kostnadsmessig smart, men det handler også om å finne gode løsninger for kundene.

– Når vi leier ut lokaler, i eksisterende bygg, har vi et stort fokus på det å «lese» bygget. Altså; hvordan kan vi finne de gode løsningene, som spiller på lag med bygget. Dette er noe vi er blitt veldig bevisste på, når vi er ute og snakker med våre kunder. Skal vi som bransje lykkes med å få til enda mer ombruk er vi helt avhengig av at alle involverte aktører er åpne for, og villig til å, diskutere hvordan vi kan finne løsninger som spiller på lag med bygget.

Ber om beste bruk av byggene – Målet er å i størst mulig grad gjenbruke elementer og de kvaliteter som allerede er der. Det er en prosess, også med leietakerne. Det er ikke alltid like stor forståelse for gjenbruk. Ofte kommer de med egne kravspec, ideer og interiørarkitekter. Iblant vil krav og ønsker ikke være optimalt med tanke på hvordan bygget faktisk er. Da er målet å få til en konstruktiv dialog, og finne de beste løsningene for de som flytter inn – med tanke på hvordan bygget faktisk er, forteller Hoff.

– Vi ser at dette spesielt kan være en utfordring i dialog med store kunder, som ofte har rigide kravsspesifikasjoner – slik at de kan sammenligne ulike alternativer opp mot hverandre – med tanke på en anskaffelsesprosess. Da blir det vanskelig å få til den gode dialogen, selv om vi vet at vi kan finne løsninger som er vel så gode, og mye mer kostnadseffektive, og som også i mye større grad ville kunne legge til rette for ombruk, i forhold til den kravspec og det romprogrammet de legger opp til.

– I forvaltningsporteføljen har vi jobber målrettet med å få ned energiforbruket i byggene våre. Vi måler kilowatt per kvadratmeter. I 2023 var forbruket 122 kilowatt per kvadratmeter i snitt, for hele porteføljen. Det innebærer en reduksjon fra over 200 kilowatt i 2011. Det betyr at nedgangen i energiforbruk har vært betydelig, og det er vi veldig stolte av. De driftsansvarlig hos oss har gått inn i dette med stor iver, og de har gjennomført betydelige grep for å få dette til.

Grønnere finansiering – Nå sitter vi med en portefølje med mange moderne bygg, med mye teknologi og gode styringssystemer, som gjør at vi kan optimalisere alt fra lys til oppvarming og ventilasjon. Blant annet styrer vi hvor luften går, ut fra hvor folk er i byggene. Med tanke på energiforbruk, er det er relativt mye å hente på dette. Har byggene forutsetninger for å kunne bli drevet optimalt, i den forstand at infrastrukturen er på plass, er det mulig

å gjøre mange gode grep. Det krever imidlertid riktig kompetanse, hos de som drifter byggene.

– Næringen har gjort et kvantesprang når det gjelder bærekraft og det grønne skiftet, over de siste årene. Alle seriøse aktører har egne folk, som utelukkende tenker grønt; grønne løsninger, grønne alternativer. Næringen gjør selvsagt disse fremskrittene også grunnet strengere krav fra norske myndigheter, samt introduksjonav nye EU-direktiver, >>

som taksonomien. Næringen vet altså utmerket godt at her må det gjøres betydelige grep, for at den enkelte aktør ikke skal bli helt utdatert i årene fremover.

– Mye av endringene kommer fra finanssiden. Jeg husker godt for noen år tilbake da vi slapp den første grønne obligasjonen, et lån med sikkerhet i en miljøriktig eiendom. Det lånet var dyrere enn et lån som ikke var grønt, for å si det sånn. De siste årene er de grønne lånene blitt billigere, og det er en trend som vil bli forsterket – gjennom taksonomien og de reglene som dette medfører for bank- og finanssektoren fremover. Det vil bli en større differensiering gjennom lånekostnad, når det gjelder grønne investeringer.

Ser mange muligheter fremover

– Langsiktighet har alltid vært viktig for Entra. Vårt mål er jo å utvikle, eie, drifte og forvalte vår portefølje på en god, fornuftig og bærekraftig måte. Skal vi få til det, er vi nødt til å ha et langsiktig perspektiv. Det har vært spesielt viktig i forbindelse med finansiering. Vi må sikre at vi har en robust likviditet, og en fornuftig og bærekraftig finansstruktur. Det er blittt enda mer viktig de siste årene.

– Med min bakgrunn fra finans, tror jeg at jeg kanskje har en mer helhetlig tilnærming til forvaltning og utvikling av verdiene i porteføljen vår. Det er andre som kan detaljene rundt det, og det tekniske – på en helt annen måte enn meg. I bunn og grunn er det fortsatt slik at innen eiendomsforvaltning handler det om å gjøre de verdiøkende grepene, over tid, på eiendommene. Det å ha et godt bilde av hvordan verdiene på en eiendom henger sammen med det vi gjør, det er nok absolutt en styrke.

– Litt av det som er jobben vår, som konserledelse, er å se muligheter også når markedsforholdene ikke er spesielt gode. Det er vår jobb å sørge for at konsernet kommer seg gjennom de tøffe tidene vi er inne i nå. Samtidig skal vi fokusere på hvor vi skal være i 2030. Krisene går jo over, så vårt mål nå er å få de ansatte med på de planene vi har for hvor vi skal være fem – seks år fremover. Vi må være ærlige, det har vært temmelig tøffe tider i det siste. Vi har derfor inngått en intensjonsavtale om å selge Trondheims-porteføljen

vår. Dette er et grep som er veldig viktig for selskapet, totalt sett. Salget gir oss mer handlingsrom, og fleksibilitet, fremover.

– Det siste året har det i næringen vår vært et stort fokus på balansen, og vi har hatt for mye gjeld. Sånn sett er dette salget et stort, strategisk grep, som er viktig for oss. Nå får vi 6,5 milliarder kroner, og det vil tette på den gjelden som koster oss i dag. Samtidig er det også slik at svært mange av våre leietakere er store, offentlige virksomheter – som ikke vil ha problemer med å komme seg gjennom dyrtiden. Dette er solide, gode leietakere. Vi har i liten grad vært eksponert mot stor risiko blant våre leietakere.

– Salget gir oss også muligheter til å agere, dersom det dukker opp spennende muligheter. Som eiendomsselskap er det viktig å ha fleksibilitet i den tiden vi nå går inn i.

Trives med byutvikling

Hoff startet, som veldig mange andre som kommer ut av NHH Norges Handelshøyskole, i konsulentbransjen. Han begynte i Accenture. Det var en veldig god skole å gå, synes Hoff.

– Det er stort fokus på leveranser og kvalitet i Accenture. Du trener veldig mye på hvordan du skal angripe ulike problemstillinger. Det har jeg tatt med meg videre. Likevel var det ikke slik at jeg så for meg en karriere innen eiendomsforvaltning, da jeg var ferdig på Handelshøyskolen.

– Drivkraften min er å være med på å skape noe. Det er jo store verdier i eiendom, og historisk har det vært veldig transaksjonsorientert.. Store verdier, og mange transaksjoner, det er noe av det som gjør at det er gøy å jobbe med dette.

– Samtidig er det slik at selv om du ser verdiene realiseres gjennom transaksjonene, er det i det lengre løp at disse verdiene skapes. Dette er noe jeg så veldig tydelig, etter at jeg startet i Entra. Det er gjennom god drift og forvaltning, og gjennom å få satt i gang de riktige prosjektene på våre eiendommer, at vi over tid skaper verdiene.

– Slik markedet er akkurat nå, tror jeg verdien av riktig drift og forvaltning er større enn noengang. Det er tøffe tider, og våre leiekunder krever mye. /

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO DIVERSE

Strømprisene ga mange et «spark bak»

Næringsbygg står for betydelige klimautslipp, og aktørene er i gang med energi- og miljøtiltak. Slik jobber de for en mer bærekraftig drift.

– Man skulle tro det er gårdeiere som er mest opptatt av klimautslipp i næringsbygg, men det er faktisk leietakerne. For de store leietakerne, rådgiverne, som ikke produserer og selger noe, utgjør utslipp knyttet til leieforholdet en stor andel av leietagers totale utslipp, sier Anna Ranmarker, leder bærekraft eiendomsforvaltning i Malling.

Før man setter inn klima- og miljøtiltak i næringsbygg bør man få kontroll på og oversikt over energiforbruk, vannforbruk og avfallshåndtering. Det vil gjøre det enklere å måle effekten av tiltakene. I tillegg vil det gi en pekepinn på hvordan man ligger an i forhold til lignende eiendommer.

– Grovt sett kan man si at gamle førkrigsbygg i Oslo sentrum hadde et forbruk på 300 kilowattimer per kvadratmeter per år. De fleste er rehabilitert, slik at de nå forbruker 200 kilowattimer. Nye bygg har gjerne et energiforbruk ned mot 100 kilowattimer, sier Ranmarker.

Driftstiltak er nøkkelen

Med effektive tiltak har gamle verneverdige bygg kommet ned på rundt 120 kilowattimer per kvadratmeter årlig. Det er mye å hente på å gjøre riktige tiltak, særlig på energiforbruk, som utgjør den desidert største utslippsposten.

– Å jobbe med driftsoptimalisering og tekniske anlegg er en del av nøkkelen. Mesteparten av energiforbruket er relatert til drift av felles tekniske anlegg og varmeproduksjon. Energiforbruket fra lys, stikk og datamaskiner utgjøre kun en liten andel av det totale forbruket på bygget, sier Ranmarker.

For å redusere forbruket bør man gjennomføre driftstiltak, stenge av anlegg og ventilasjon i ferier og om natten, og generelt ha god styring på de tekniske anleggene. Ytterligere reduksjoner krever større investeringer, som å skifte ut eldre, mindre energieffektive anlegg, etablere varmepumpe og løsninger for gjenvinning av varme. Lokal fornybar energi som solstrøm gir også stor effekt.

– Man kan i tillegg gjøre isolerende tiltak på bygningskroppen, som å skifte til energieffektive vinduer eller isolere tak og fasade. Tiltak på selve bygningskroppen er kostbare, og energibesparelsen vil ofte ikke veie opp for investeringskostnaden. Slike tiltak bør derfor gjennomføres som en del av en større rehabilitering eller oppgradering av eiendommen. Det samme gjelder ved investering i vannbesparende utstyr, sier Ranmarker.

Utfordrende smartmarked

Mange bygg får installert smarte løsninger som blant annet skal bidra til energireduksjon. Disse er ofte kompliserte, dyre og vanskelige å drifte, selv i nybygg, mener Ranmarker.

– Vi drifter mange nye bygg med høy grad av digitalisering, der mange av funksjonene ikke fungerer. Markedet er under utvikling og fortsatt noe umodent, og det er bare noen få – de store aktørene – som har penger og ressurser til å teste ut og implementere løsninger som bidrar til en reel merverdi, sier Ranmarker.

God avfallshåndtering er et av miljøtiltakene det er mest krevende å jobbe med på bygg i drift, da dette er avhengig av at menneskene som håndterer avfallet gjør det riktig. >>

– Mesteparten av energiforbruket er relatert til drift av felles tekniske anlegg og varmeproduksjon.

Anna Ranmarker

Foto: Julia Naglestad /Fremtidens Byggenæring

Men her er det positive endringer på gang, blant annet fordi avfallshåndtering er blant punktene leietakere må gjøre tiltak på i forbindelse med miljøsertifisering.

– Å kaste mindre og sortere bedre er utfordrende også fordi det er mange feilkilder. Et av tiltakene kan være å innføre søppelsortering på kontorene eller droppe søppelkasser ved hver enkelt pult. Det er også viktig at søppelsorteringen på kontorene gjenspeiler det som er i søppelrommet, og at renholderen kaster det der det hører hjemme. Avfallshåndtering må fungere i alle ledd av kjeden, sier hun.

«Spark bak» med strømpriser

Axel Christian Grelland er energirådgiver og miljøleder i Borg Forvaltning. Han forteller at både leietakere og eiere har blitt mer opptatt av en mer ressurseffektiv og klimavennlig drift.

– Mange fikk et «spark bak» med strømprisene som var i 2022–2023. Når strømprisene dobler seg, vil energitiltak bli dobbelt så lønnsomme. Omdømme spiller også en rolle, sier han.

Det viktigste tiltaket for en energiog ressurseffektiv drift på næringseiendommen er å tilpasse driften etter behovene til virksomheten. For en butikk som er åpen fra åtte til seks er det ikke nødvendig å la tekniske anlegg, lys og varme surre og gå de øvrige 14 timene i døgnet. >>

– Det finnes utstyr fra sikkert hundre leverandører, noe som gjør det komplisert. Jeg vil si at vår største utfordring er den store mengden forskjellig typer smart utstyr.

Axel Christian Grelland

Foto: Ella Bergem-Ohr/Borg Forvaltning

– Man må tilpasse driften av lokaler og eiendommen til bruken. Da er god styring avgjørende, sier Grelland.

Grelland peker på at det finnes mange smarte løsninger for styring av temperatur, lys og annen strømbruk. Men smart styring er et komplisert felt med mange tilbydere.

– Det finnes utstyr fra sikkert hundre leverandører, noe som gjør det komplisert. Jeg vil si at vår største utfordring er den store mengden forskjellig typer smart utstyr. På hver eiendom må vi bli kjent med utstyret for å få til hensiktsmessig styring av luft, varme og lys. Ofte er det krevende å settes seg inn i og ta i bruk de ulike systemene, sier Grelland. Varer inn – avfall ut

Et område med potensiale for miljøgevinst på næringsbygg er avfallshåndteringen. Her er det mye å hente, mener Axel Grelland.

– Mange bygg har lav sorteringsgrad og store avfallsstrømmer. Det er å kaste penger ut av vinduet. For mange vil det være positivt å jobbe med avfall, fordi det er lett å få til forbedringer, det oppleves bra og det er et fint tema å kommunisere med leietakere om. Mange vil tilpasse løsninger til sine lokaler, men det er viktig å se bygget og eiendommen under ett, sier han.

Grelland peker på at avfall ikke bare handler om det som skal kastes, men at man også må se på avfallshåndteringen oppstrøms.

– Det meste av avfallet i næringsbygg har blitt transportert dit gjennom vareleveranser. Det bør i større grad stilles krav til leverandører om for eksempel ordninger som gjør at avfall kan gå retur via dem, sier Grelland. /

Foto: Ella Bergem-Ohr /Borg Forvaltning

Axel Christian Grelland

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN /THOR LYNNEBERG

FOTO DIVERSE

– Klimatiltak er som regel en lønnsom investering

Statsbygg har 2300 bygninger i porteføljen. Drifts- og vedlikeholdsdirektør

Rune Solheim mener de har et særlig ansvar for å jobbe systematisk med bærekraft og naturmangfold.

– Vi arbeider med bærekraft på flere plan. Som stor innkjøper av varer og tjenester i Norges nest største næring skal Statsbygg være en pådriver for bærekraftig utvikling i bygge- og eiendomsnæringen, sier Rune Solheim, direktør drift og vedlikehold i Statsbygg.

Statsbyggs overordnede ambisjon er en reduksjon på 30 prosent av klimagassutslipp frem mot 2020–2025. Måltall for eiendomsdriften er kutt på fire prosent hvert år, men Solheim sier at de har et ønske om å overoppfylle kravet.

– For å nå målene er vi opptatt av reduksjon i CO2-utslipp, av kjøpt energi, avfallssortering og ombruk av materialer og utstyr. Her har vi etablert en ombrukssentral. I tillegg kommer involvering med gode driftskonsepter og innspill til driftsvennlighet i tidligfase på prosjektene, sier han.

Statsbygg har drøyt 2300 bygninger i porteføljen, fordelt på næringsbygg, museer, sykehus og andre lokaler til statlige virksomheter. Solheim mener Statsbygg, i kraft av å være statlig forvaltningsbedrift, har et særlig ansvar for å jobbe systematisk med bærekraft og naturmangfold. Som eksempel trekker han fram at de bruker eiendommer som referanse og at de er bevisste på kunnskapsdeling i organisasjonen.

– Gamlehaugen i Bergen og Åna fengsel er slike referanseeiendommer. Dette er tiltak som vekker entusiasme i organisasjonen. Vi har også et godt samarbeid om alternative energikilder, somsolceller, sjøvanninntak, brønner og fjernvarme, sier han. >>

Rune Solheim. Foto: Hans Fredrik Asbjornsen

Morten Kjeldby

Foto: Espen Sturlasson

Miljøvekting

Statsbygg har flere tiltak som skal sørge for at drift og vedlikehold av bygg og eiendommer er mest mulig bærekraftig. Blant annet vekter de miljø i anskaffelser og setter kvalifikasjonskrav til leverandørene, eksempelvis om fossilfrie verktøy og digitale løsninger på befaringer. Valg av driftskonsepter, tidlig deltakelse i byggeprosjektene og fokus på driftsvennlighet spiller også inn.

– God planmessighet er ikke bare mer økonomisk, det reduserer også klimagassutslipp, sier Solheim.

Han trekker frem at driftsplaner og synkronisering av lovpålagte tjenester og innmeldte behov gir mindre transport og at langsiktige vedlikeholdsplaner gir større forutsigbarhet. Det er også viktig å ha kontroll på tilstanden, slik at riktige komponenter kan skiftes til riktig tid.

– Her befinner vi oss på startstreken. Vi er avhengige av bedre datafangst og kontroll på bruken.

Datagrunnlag

Trekanten mellom tett bygg, ENØK-tiltak og et godt samarbeid med brukerne av bygget er en suksessfaktor. Solheim peker på viktigheten av å være en strategisk rådgiver i driften.

– Samarbeidet kan være tilrettelegging for bedre sortering, riktig bruk av arealer styring av luft og varme med mer.

– Er ny teknologi med på å bidra til mer bærekraft?

– Absolutt, men vi er ikke helt der at i høster de store gevinstene ennå. Etter hvert som vi får mer data vil vi i større grad kunne ta beslutninger basert på datakvalitet, sier han.

Bærekraft er et tema som gir enhver bedrift dilemmaer. Statsbyggs avdeling for digitalisering og utvikling koordinerer alle teknologiinitiativ på bakgrunn av innleverte forretningscaser fra aktuelle avdelinger.

– Vi ønsker å være i forkant, men det er viktig å systematisere initiativene slik at vi ikke blir en «popcornorganisasjon», sier Solheim.

– Kan klimatiltak gå på bekostning av faktorer som økonomi, fremdrift og kvalitet?

– Ikke egentlig. Med relativt høye energipriser og etter hvert knapphet på energi, er klimatiltak som regel en lønnsom investering. Vi ser også at våre leverandører pusher og er positive til at vi setter krav i utlysningene til bærekraft. Således kan en hevde at krav om >>

Foto:

– Vi har etablert to ulike energioppfølgingssystemer for porteføljen, som automatisk samler inn data fra strøm-, fjernvarme- og kjølemålere for å overvåke disse faktorene, optimalisere i driftsfasen og sikre nødvendig fremdrift og måloppnåelse.

Morten Kjeldby

bærekraft i leveransen premierer de seriøse tilbyderne.

Bruke eksisterende bygg

Noen bygg i Statsbygg portefølje er nye, andre er gamle. Bygg i ulik forfatning gir ulike utfordringer knyttet til bærekraftig forvaltning.

– De viktigste bærekrafttiltakene vi kan gjøre er å ta vare på og bruke eksisterende bygg på en hensiktsmessig måte. Ved flere av byggene er det flere forhold som spiller inn. Vi har et godt samarbeid med vernemyndighetene, samt en seksjon for kulturminne i Statsbygg. Vi er opptatt av å ta vare på eksisterende bygg, noe som kan gi en positiv miljøgevinst. Klimaregnestykke på nybygg versus gjenbruk må også ta opp i seg den videre bruken av etablerte bygg. Vi må derfor samarbeide med vernemyndighetene om gode rammer for tiltak slik at byggene står seg i mange år fremover.

Skal være en pådriver

Public Property Invest AS (PPI) foretok i fjor det som den gang ble omtalt som det største bærekraftslånet i eiendomsbransjen. Administrerende direktør Morten Kjeldby forteller at eiendomsselskapet har som mål å være en pådriver innen bærekraftig eiendomsforvaltning.

– Vi skal være en ansvarlig eier, drifter og utvikler av eiendom med den norske stat og kommune som leietakere. Helt sentralt i vår strategi, står målsettingen om at samfunnet i større grad bør rehabilitere og heve eksisterende bygg, i stedet for å bygge nye. Det utløser et mye større CO2-fotavtrykk å bygge nytt, fremfor å rehabilitere. SINTEF har dokumentert forskjellen gjennom rapporten ”Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige

bygninger eksisterer allerede”, der besparelsen ved rehabilitering kontra nybygg anslås å ligge på mellom 50-66,7 prosent.

Innenfor området klima og miljø har PPI satt som mål å miljøsertifisere byggene i tråd med BREEAM In-Use for driftsfasen, der de første 14 tas i inneværende strategiperiode. Selskapet som organisasjon ble sertifisert i henhold til Miljøfyrtårn av Eco-Lighthouse Foundation i desember 2023.

– Vi har som allerede kartlagt energibruk, vannforbruk og avfallssortering i alle våre bygninger, etablert et nullpunkt for disse KPI-ene (base-line) og vil årlig rapportere på utviklingen for disse og andre vesentlige emner i porteføljen. Vi har etablert to ulike energioppfølgingssystemer for porteføljen, som automatisk samler inn data fra strøm-, fjernvarme- og kjølemålere for å overvåke disse faktorene, optimalisere i driftsfasen og sikre nødvendig fremdrift og måloppnåelse, sier Kjeldby.

– Resultatene brukes som en del av beslutningsgrunnlaget for å ta frem en strategi for bærekraftig eiendomsutvikling av det enkelte bygg. Og vi bruker dyktige, eksterne konsulenter for å finne ut hvilke tiltak som vil gi de mest bærekraftige løsningene, samt de beste resultatene på kort, mellomlang og lang sikt.

– «Netto nullutslipp» av klimagasser innebærer at man enten stopper alle utslipp – eller ved at gjenværende utslipp oppveies på ulike måter. Det er ikke mulig å drifte en næringseiendom med null utslipp av klimagasser, så derfor anbefaler vi en strategi der man systematisk reduserer CO2-avtrykket gjennom konkrete tiltak i porteføljen, forteller Kjeldby. /

Leverandør av fasadeløsninger til et krevende byggemarked

Lysgården en del av nye Trondheim • Breeam-Nor Excellent • En ny standard for verdens kontorbygg • Et samarbeidsprosjekt mellom eiendomsselskapet R. Kjeldsberg AS og Veidekke Eiendom AS. Til dette prosjektet har vi levert compactplater fra Fundermax – Max Compact Exterior 0080 Black med speilblank overflate NG. tepo.no

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

En renessanse for fasaden

– Mens vi før opplevde at kostnadene til fasaden var det første som ble beskåret, spør oppdragsgivere nå om hvordan vi tror markedet vil ta i mot fasaden og det arkitektoniske uttrykket. Proffe oppdragsgivere har ikke råd til å bomme med et stort boligprosjekt og bli dømt nord og ned i sosiale medier, sier arkitekt Kurt Singstad, gründer og partner i Mad i Oslo.

Han synes spørsmålet om fasadekostnader er interessant.

– Fasade utgjør cirka 6 prosent av en entreprises kostnad. Hvis vi øker det til 6,5 prosent, er det en liten, men veldig godt synlig endring, sier han.

Fint med debatt om stygg arkitektur Dagens debatt om fin versus stygg arkitektur, initiert av Arkitekturopprøret, bidrar til at han som arkitekt kan argumentere for økt satsing på fasade. Materialer av høy kvalitet har estetisk verdi, og er bra i et bærekraftperspektiv.

– Noe av det viktigste vi arkitekter kan bidra med, er å skape arkitektur som varer lenge. De vakreste bymiljøene i Oslo har stått i mer enn hundre år, sier Singstad.

Han ønsker at flere arkitekter skal tørre å delta i diskusjonen om estetikk, uten at man graver seg ned i hver sin skyttergrav.

– Jeg er ikke tilhenger av at estetikk kun avfeies som noe subjektivt. Samtidig må vi som fagdisiplin passe oss for å ikke forsvare arkitektur, man må være arkitekt for å like. Alle kan se byggets fasade. Da må vi anerkjenne at alle vil ha en mening om den. Noen ganger kan det være en forutinntatt eller svakt begrunnet mening. Det betyr ikke at alle opprørere tar feil, sier han.

Modernistisk kvalitet

Harmoniske bygg av god kvalitet fremstår ofte estetisk tiltalende, mens bygninger som «skjærer i øynene» med hensyn til materialer og proporsjoner, blir mislikt. Bygg midt i arkitekturens «50-årskrise», altså modernistiske bygg fra 60-, 70og etterhvert 80-tallet, står ofte i faresonen. >>

Kurt Singstad

– Noe av det viktigste vi arkitekter kan bidra med, er å skape arkitektur som varer lenge. De vakreste bymiljøene i Oslo har stått i mer enn hundre år.

Kurt Singstad

– Ingenting er så «ut» som 50 år gammel arkitektur. Vi har revet altfor mye fra disse periodene. Det kan ikke fortsette. Modernistiske bygg er ofte solid bygget og egner seg godt til transformasjon. Jeg ser en holdningsendring til slike bygg av god kvalitet. Unge mennesker synes de er kule, mens folk flest på min alder ser grå kasser, sier han.

Inspirerende å designe fasader Sofie Galåen Bentzen, daglig leder for White arkitekter i Oslo, ser på fasadedesign som en spennende utfordring der kunstnerisk visjon kombineres med teknisk dyktighet og bærekraftige løsninger.

– Fasaden er den viktigste ingrediensen for å formidle bygningens karakter og for å skape et positivt inntrykk, sier hun. >>

Det mest interessante aspektet er hvordan fasaden fungerer opp mot omgivelsene, samtidig som den formidler bygningens kvaliteter og innhold, og beskytter mot ytre påkjenninger.

– Gjennom nøye gjennomtenkte fasadeløsninger kan vi skape bygninger som beriker det fysiske miljøet for brukerne og gir meningsfulle bidrag til etablerte nabolag, sier hun.

Glad glass er ut Fasaden skal ikke bare være vakker. Den skal også beskytte byggets innmat mot elementene utenfor som lyd, temperatur, lys og forurensing. Noen materialer er bedre «værhud» enn andre.

– Jeg er glad den senmodernistiske trenden med rene glassfasader er over. Når vi skal legge større vekt på et byggs bærekraft, får det betydning for hvordan arkitekturen blir seende ut. Næringsbygg med uforholdsmessig mye glass trenger skjerming mot lav sol, det taper energi gjennom glasset, samtidig som glassbygget trenger mye energi til kjøling om sommeren, sier Singstad.

Pluss med puss

Singstad trekker frem tegl som et godt og holdbart materiale. Samtidig slår han et slag for puss.

– Puss er et underkjent materiale som kom i vanry på 1980- og 90-tallet, da mange brukte billig pussisolasjon på ytterveggene. Puss av lav kvalitet holder seg dårlig over tid. Samtidig vet vi at store

deler av bydelene vi synes er vakre i Oslo, som Frogner og Grünerløkka, har pussfasader med varig kvalitet, sier han.

Han synes arkitekturen bygget etter klassiske prinsipp med mye ornamentikk, har vært stemoderlig behandlet av hans egen generasjon arkitekter. Men det som mange har sett på som unødvendig pynt, har vist seg å ha funksjoner: Skygge for solen, beskytte utsatte bygningsdeler eller lede bort regnvann.

– Jeg ser større interesse for mer frodighet og interesse for det arkitektoniske uttrykket, at vi ikke lenger skal være så spartanske, sier han.

Varm estetikk med tre

Ifølge Bentzen, tyr White arkitekter ofte til tre, både til fasade og konstruksjon. Tre er bærekraftig, kan være kortreist og byr på varm og naturlig estetikk. Samtidig har tre naturlige isoleringsegenskaper.

– Det er viktig å merke seg at valg av tresort, og riktig og regelmessig behandling og vedlikehold, er viktig for å sikre fasadens levetid, understreker hun.

Bentzen ser imidlertid ikke tre som eneste bærekraftige alternativ. Biomassebaserte produkter, lavkarbonbetong og andre fornybare materialer er gode alternativ. Fasadematerialer som holder seg over tid, og kan gjen- og ombrukes blir også viktigere.

– EPD-sertifiseringer med informasjon om de miljøvennlige egenskapene til de forskjellige materialene, er essensielt, sier hun. /

– Gjennom nøye gjennomtenkte fasadeløsninger kan vi skape bygninger som beriker det fysiske miljøet for brukerne og gir meningsfulle bidrag til etablerte nabolag.

Sofie Galåen Bentzen

Sofie Galåen Bentzen

FRITZØE ENGROS FASADEPLATER

Fritzøe Engros’ prosjektavdeling bistår deg som jobber med byggeprosjekter eller som trenger mer informasjon om innovative byggematerialer. Vi tilbyr et bredt spekter av sertifiserte produkter under sertifiseringsorganer som FSC, PEFC og Svanen, i tillegg til produkter som egner seg for bruk i BREEAM-bygg.

Med vår produktkunnskap og spesialkompetanse innen dokumentasjon og miljøsertifisering, veileder vi deg gjennom hele prosessen fra valg av materiale til utførelse. Som et bindeledd mellom arkitekt, entreprenør og forhandler er vi opptatte av å skape et samspill som åpner for nye muligheter innen arkitektur og nærmiljø, som resulterer i varige bygg rustet for fremtiden.

Scann

QR kode for utvidet produktinformasjon

VIVIX+

TRESPA

ABET

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO ERIK BURÅS

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Tar rehabilitering til neste nivå

Clausengården, tett på det nye Regjeringskvartalet, skal rustes opp for de neste 80 årene. Sammen med FutureBuilt har utbyggeren store, grønne planer.

– Grubbegata 14 er en historisk gård, gjerne kalt Clausengården på folkemunne. Bygget ble reist på slutten av trettitallet, så det har stått i mer enn åtti år. Nå ønsker vi å ruste bygget opp for den neste perioden. Og når vi nå først skal gjøre det, ønsker vi å gjøre det skikkelig, forteller forvalter og utbygger Knut Peter Clausen.

Det er et godt og robust bygg, som opprinnelig ble tegnet som et trykkeri. Bygget er altså kontruert med tanke på bæreevne og tungt utstyr, og etasjehøyden er god.

– Sånn sett er det et behagelig bygg å rehabilitere. Det vi gjør nå, er å forberede bygget for de neste åtti årene. Familien Clausen har vært eier av gården i hele perioden, og slik vil det fortsatt være. De har ingen planer om å selge gården, sier prosjektleder i Magna Prosjekt AS, Mathias Richter Kolsaker.

Miljø, klima og bærekraft – Knut Peter Clausen er veldig opptatt av bærekraft og langsiktighet – i likhet med hele den familien. Vi går derfor for en BREEAM-NOR Excellent-sertifisering av bygget, og dette arbeidet er også blitt et kandidat-prosjekt for FutureBuilt. Dette er de to store målene i prosjektet, når det gjelder miljø, klima og bærekraft, fastslår Kolsaker.

– Sertifisering av et allerede eksisterende bygg er noe helt annet enn å sertifisere noe som er bygget nytt. Det er et annet ball-game. Du kan ikke sette streker hvor du vil på tegningen, for å si det slik. Kravene til bruk av energi er strenge, og de henger høyt. Å nå kravene

i til FutureBuilt og BREEAM-NOR Excellent er krevende når det gjelder et historisk bygg som allerede står der.

I tillegg til FutureBuilts obligatoriske kriterier, må alle prosjektene velge minimum ett tilleggskriterium, opplyser det innovative innovasjonsprogrammet. FutureBuilt fungerer i praksis som et utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen.

Økser hardt i miljøregnskapet I Grubbegata 14 har de valgt to slike tilleggskriterier; plast og sirkulære bygg. Prosjektet skal redusere bruken av plast både i byggefasen og i det ferdige bygget.

– Vi ønsker å redusere behovet for tilført energi, så mye som mulig. Dette er som regel den viktigste målestokken. Vi spør oss selv hvor mye energi vil trenger, for å kunne drive bygget både sommer og vinter, fortsetter Kolsaker hos Magna Prosjekt:

– Det er mange måter vi kan redusere forbruket på. Det aller viktigste er å redusere behovet for oppvarming. Som regel er tiltaket å isolere, tak, vinduer, vegger og så videre. I tillegg er det mye å hente på ventilasjon og smart styring. Vi ser blant annethar blant annet sett etter muligheter for å fjerne behovet for kjøling på sommerstid.

– Når det gjelder Futurebuilt-prosjektet, er det strenge krav til klimagassutslipp i byggefasen. Vi må altså bruke riktige materialer og byggeteknikker, samt implementere strategier som gjør at utslippene blir så små som overhode mulig. Det beste viktigste grepet vi gjør er selvsagt åat vi ikke bygger nytt, >>

og men at vi heller rehabiliterer. I tillegg forsøker vi å velgevelger vi materialer som kommer med svært lette klima-foavtrykk, for eksempel ved å bruke tre i stedet for stål, og lavkarbon- for tradisjonell betong. Det er mange slike valg som i sum utgjør en vesentlig forskjell i miljøregnskapet.

Jakt på ombruksmaterialer Grubbegata 14 er nå i en forprosjektfase, og planen er at forprosjektet skal være klart i april/mai. Byggestart blir tidligst i 2025.

– Vi er ikke kommet langt nok ennå til å konkludere med hvilke valg vi endelig tar, men det viktigste grepet har vi allerede bestemt oss for: Vi rehabiliterer gården, i stedet for å rive og bygge nytt. Vi gjør minst mulig endringer i opprinnelig konstruksjon. Vi ser også på mulighetene for å bruke tre i størst mulig grad, i de nye konstruksjonene. Det bilr også en jakt på ombruksmaterialer. For eksempel forsøker

vi å få tak i et betongdekke for gulv, som er hentet fra bruk i et annet, allerede eksisterende bygg.

– Vi har leietakere i bygget ut året, så oppstart av prosjektet vil starte en gang på nyåret i 2025. Målet er å ha nye leietakere inne i det rehabiliterte bygget i løpet av sommeren året etter. Det at vi har litt tid inneværende år, gjør at vi bedre kan planlegge hva slags ombruksmaterialer vi ønsker oss – ettersom vi ønsker oss store klimagassbesparelser. Det er viktig for oss at dette ikke bare blir ombruk som sminke og staffasje, men at det er ombruk som faktisk har en skikkelig effekt i miljøregnskapet. Omruke er veldig i vinden for tiden, men jeg mener det er veldig viktig at vi prioriterer tid og energi på å finne de materialene som virkelig monner i den store sammenhengen.

– Clausen har fungert mer eller mindre som en vaktmester i bygget de siste årene, og han har mange hstorier om >>

Mathias Richter Kolsaker

ting som ikke fungerer optimalt. Dette skal vi endre på nå, slik at bygget enkelt kan driftes effektiv. Vi skal velge kvalitetsprodukter, men også legge om til fleksibilitet – som at det er muligheter til å gjøre ting annerledes i tiårene fremover, etter hvert som ny teknologi og løsninger bilr tilgjengelig. Det skal være enkelt og lite ressurskrevende å gjøre endringer og tilpasninger mellom de ulike leietakerne, slik at miljøregnskapet vårt også ser bra ut i årene fremover.

Mest mulig fleksibilitet

– Vi legger mye i smart planlegging av teknisk grid, slik at vi har ventilasjon, sprinkel og lys satt opp på en slik måte at vi kan flytte en kontorskillevegg noen meter, uten at det medfører et behov for at aggregat for ventilasjon eller andre store tekniske installasjoner må endres på. Vi satser også på å ha færrest mulig tunge komponenter i disse områdene, også av hensyn til fleksibiliteten.

– Det er ekstremt motiverende å jobbe med en så ambisiøs utbygger som Knut Peter Clausen. Det gjør at vi strekker oss lenger, og teamet er inspirert til å finne de gode og innovative løsningene, avslutter Kolsaker. /

– Det er viktig for oss at dette ikke bare blir ombruk som sminke og staffasje, men at det er ombruk som faktisk har en skikkelig effekt i miljøregnskapet.

Mathias Richter Kolsaker

Tenk hva en dør kan bety.

Man skal ikke undervurdere betydningen av en god dør. Hvordan skal man ellers få fred og ro i et tv-studio, for eksempel? Det er derfor vi produserer alle våre dører med et klart formål. Å stoppe støy og flammer og dødelige branngasser. Å redde liv.

Vi vet at dette med dører ikke er så enkelt som det kan se ut som. Derfor hjelper vi deg gjerne med det du trenger for at prosjektene dine skal lykkes. Du kan trygt støtte deg på vår kunnskap uansett hvor du er i prosessen. På den måten unngår du unødvendige kostnader og ubehagelige overraskelser.

Les mer på daloc.no

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO DIVERSE

Vedlikeholdsetterslep preger kommune-Norge

Økonomi er hovedårsaken til manglende vedlikehold og forfall på kommunale bygg.

– Vi ser at det er et stort forfall innen kommunale bygg. Det er et stort paradoks at det ikke tas bedre vare på det som allerede er bygget og som er våre felles verdier. Det betyr at disse verdiene smuldrer opp, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF.

RIF publiserte nylig State of the Nation om kommunal eiendomsforvaltning. Rapporten er utarbeidet av Multiconsult i samarbeid med KS.

Tusenvis av kommunale norske bygg er i dårlig forfatning etter flere år med manglende vedlikehold. For tre år siden anslo RIF at det ville koste 160 milliarder kroner å rette opp etterslepet i til et akseptabelt nivå. Siden den gang har det økt.

Hansteen viser til at 76 prosent av kommuner ikke har klart å redusere etterslepet i stor grad de siste fem årene. 66 prosent har ikke tro på at de vil klare å redusere etterslepet i stor grad de neste fem årene. En av tre kommuner mener etterslepet har økt, og mer enn 50 prosent av kommunene mangler kompetansen som trengs for å forvalte og utvikle bygg. Halvparten mangler systemer og rutiner for å hente ut energibesparelsespotensialet.

Trang økonomi

Forfallet i kommunal bygg er ofte knyttet til dårlige ventilasjonsanlegg og vann- og fuktskader fra dårlige vinduer, fasader og tak, og får store konsekvenser for brukerne. Siden mange kommunale bygg brukes av de mest sårbare samfunnsgruppene, som gamle, syke og barn, blir dette ekstra alvorlig. >>

– Dårlig vedlikehold gir ofte dårlig inneklima og går ut over både helse og trivsel. Fuktskader som ikke blir utbedret, gir råte og sopp, som igjen gir helseplager og allergier. Dårlig luft og manglende ventilasjon kan dessuten føre til hodepine og konsentrasjonsvansker, sier Hansteen. Mange kommuner har trang økonomi, og mener selv at dette er hovedårsaken til at vedlikehold ikke har blitt prioritert.

Å ta vare på det man allerede har, er klart det mest bærekraftige. Ikke bare for klima- og miljø, men også økonomisk. – Jeg tror mange kommuner håper at vedlikehold kan utsettes «litt til» uten at det er gjort nødvendige analyser for å avdekke tilstanden og konsekvensene. I så fall vil kommunene risikere at det blir dyrere enn nødvendig, sier Hansteen. >>

Foto: Ann-Kristin Loodtz

– Vi ser at det er et stort forfall innen kommunale bygg. Det er et stort paradoks at det ikke tas bedre vare på det som allerede er bygget og som er våre felles verdier.

Liv Kari Skudal Hansteen

Christian Fossdal

Foto: Margaret Stakkestad /Bergen kommune

Risikostrategier

Nesten halvparten av kommunene mangler oversikt over egne areal og en fjerdedel av kommunene har ikke har kartlagt hvor godt arealene blir utnyttet. De mangler også systemer og rutiner for å følge opp planer. For å bøte på etterslepet må man starte med å få oversikt. Kartlegging og dataanalyse av tilstanden av bygningskroppen og funksjonell egnethet vil gi et beslutningsgrunnlag som kan bidra til å optimalisere ytelsen av eiendomsmassen.

– En bør også få på plass risikostrategier slik at en har kunnskap om ulike typer risiko knyttet til eiendomsforvaltning. Videre er det viktig å få på plass planer både på kort og lang sikt. Sist, men ikke minst, bør en få på plass systemer og rutiner som gjør at planene følges opp og ikke blir liggende igjen som «gode intensjoner» i en skuff, sier hun.

Når det kommer til vedlikehold, påpeker Hansteen at små kommuner har ekstra utfordringer. De har dobbelt så mye kommunalt areal per innbygger som store kommuner, og dermed mer bygningsmasse å vedlikeholde per innbygger. Det er derfor mye å spare på oppvarming, renhold og vedlikehold hvis en klarer seg med mindre areal.

På rett vei

Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune forvalter rundt 1000 formålsbygg. Etatsleder Christian Fossdal sier at de jobber strukturert med å hente inn kjent vedlikeholdsetterslep.

– Jeg mener vi er på rett vei. Noen av byggene er nye, mens andre har behov for oppgraderinger. De siste årene har vi

Foto: Asle Bentzen

gjennomført flere prosjekt for å løfte tilstanden på kommunale bygg, spesielt skoler og sykehjem. Samtidig vil det ta mange år før tilstanden er på det nivået vi ønsker. Men samlet sett går tilstanden på bygningsmassen i positiv retning, sier Fossdal.

Fossdal forteller at de samlede bevilgningene til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommene

ligger over snittet for de største kommunene i Norge. Samtidig er det ikke bare et spørsmål om penger. Det dreier seg også om tilgang på arbeidskraft, kapasitet og logistikk.

– Skal vi for eksempel pusse opp en skole har vi begrenset tilgang på erstatningslokaler, sier han.

– Er mangel på kompetanse en utfordring? >>

– Bergen kommune er en attraktiv arbeidsgiver, og vi klarer å knytte til oss nødvendig kompetanse, sier han.

Bergen kommune kartlegger bygninger og lager fireårige vedlikeholds- og investeringsplaner som rulleres årlig. Dermed kan de prioritere der det er størst behov.

– Noen av byggene våre har et vedlikeholdsetterslep. Våre byggeprosjekter er imidlertid ofte en kombinasjon av vedlikeholdsetterslep og oppgradering til moderne standard. Dermed tar vi hånd om vedlikeholdsetterslep i samme prosjekt, sier han.

– 90 prosent av kommunene i Norge har ikke systemer for å kartlegge sårbarhet for klimapåkjenninger, har Bergen slike systemer?

– Bergen kommune har laget overordnede ROS-analyser, og det foreligger rapporter som belyser risikoområder for skred. Det er også etablert et eget klimarisikonettverk på tvers av ulike byrådsavdelinger og etater.

Nytt prosjekt

Eskil Bråten er etatsdirektør for Eiendomsog byfornyelsesetaten (EBY), en av flere eiendomsforvaltere i Oslo kommune.

EBYs portefølje består av rundt 300 bygninger. Vedlikeholdsetterslep er en kjent problemstilling og at tilstrekkelig med midler til vedlikehold er en kontinuerlig utfordring, ifølge Bråten.

– Et felles fokusområde for Oslo kommunes bygningsforvaltere er kommunens ledige bygg. Vi har et felles prosjekt ledet av EBY hvor vi ser på de byggene som etter år med manglende vedlikehold har blitt stående ubrukte. Etter en helhetlig gjennomgang jobber vi nå etter en vedtatt plan hvor noen bygg settes i stand for å kunne brukes til kommunale formål eller leies ut, bygg kommunen ikke har bruk for til egne formål skal selges og andre bygg rives, sier han.

Manglende prioritering og avsetninger til vedlikehold og rehabilitering innebærer økt forfall, reduserte eiendomsverdier og økte vedlikeholdsutgifter over tid.

– Inn i prosjektet med ledige bygg er det satt av særskilte midler til å rehabilitere bygningsmassen samtidig som midler fra salg av bygg vi ikke lenger kan nyttiggjøre oss skal gå tilbake til de byggene kommunen vil prioritere å rehabilitere i egen regi, sier Bråten. /

Eskil Bråten

Foto: Ilja C. Hendel

Foto: Asplan Viak

Konferanse: Strategisk eiendomsledelse 2024

16. april i Oslo

Vi ser på strategisk eiendomsledelse i lys av nåtidens trender.

Janne Wilberg Kunsthistoriker

Per Olaf Skuseth Brækkan Prosjektleder/-utvikler, Advansia

Cathrine Mørch Direktør for digitalisering

Svein Bjørberg Professor emeritus / FoU-leder, Multiconsult AS

Daniela Milosevska Hamborg Associate Partner, Future of Work Strategy Lead Norway, Ernst & Young AS

Ingebjørg Foss Daae COO, Consigli

Robin Sæterøy Seniorrådgiver, Multiconsult Norge AS

Simen Bakken Co-founder & CEO, Relynk

Scan for å lese mer:

DIN LEVERANDØR AV

INNEKLIMA TJENESTER

WWW.MIVENT.NO

Enklere administrasjon av nøkler og nøkkelfrie fellesdører. Start med digitale nøkler i dag.

Les mer på www.keyfree.no

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO DIVERSE

Lønnsom energiøkonomisering krever kunnskap og vilje

For å bedre et eksisterende byggs energieffektivitet må det investeres i energiøkonomiseringstiltak. Selv om det ofte er lønnsomt, blir det ikke alltid gjort.

Det er mange som ikke har vilje eller evne til å finansiere energiøkonomiseringstiltak. Det medfører mye plunder og heft. Rehabilitering tar tid. Kanskje må beboere eller leietakere flytte ut. Eller så må de leve med støy og støv i byggeperioden. Det kan også være vanskelig å finne riktig kompetanse, sier Inger Andresen, professor ved institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU i Trondheim.

Kartlegg behovet

Det første man skal gjøre for når byggets energieffektivitet skal bedres, er å foreta en kritisk behovsgjennomgang.

– Hva er egentlig nødvendig? Kan vi greie oss med mindre areal, eller dele areal med andre, sier Andresen.

For eksempel kan en kantine på dagtid være restaurant på kvelden. For å redusere boligstørrelsen, kan et boligsameie ha felles gjesterom alle beboere kan booke.

Kartleggingen bør også se på areal som varmes opp. Må alt være fullt oppvarmet hele tiden? Er det mulig å innføre temperatursoning, der deler av bygget holder lavere temperatur?

Det samme gjelder belysning. Lyset må ikke stå på overalt, hvis deler av bygget er lite brukt.

Slik kartlegging er nyttig for eksisterende bygningsmasse, men også for nybygg. Ved å ikke bygge større enn man trenger, reduseres energi- og materialbruken under byggingen, samtidig som arealeffektiviteten reduserer det fremtidige energibehovet når bygget er i drift. >>

Inger Andresen. Foto: Thor Nilsen/NTNU

Reduser energibehovet

Når bygget er kartlagt, inkludert dets energitilstand, kan man foreta målrettet tiltak for å redusere energibehovet. Det er ofte mye å hente på å ikke fyre for kråken, spesielt i boliger. Altså isolere bygget for varmetap, tette eventuelle luftlekkasjer der varmluften siver ut, og gjerne minimere glassarealet uten at det går på bekostning av dagslys og utsyn. Der man har vindu, bør glasset ha lav U-verdi og høy lystransmisjon.

Det er gode muligheter for å gjenvinne varme fra blant annet ventilasjonsanlegg, varmtvann og rom med dataservere.

– Hvis man gjør tettetiltak på klimaskallet, er det viktig å ha fokus på god ventilasjon. Bygg tett, ventiler rett, sier Andresen.

Hun legger til at det bør være mulig å åpne vinduene for manuell lufting, og belysning og ventilasjon bør styres av tilstedeværelse i et rom. Dessuten er det mulig å kjøpe inn mer energigjerrig utstyr.

– For boliger er varmebehovet dominerende, så tiltak for å redusere varmetap er viktig. For næringsbygg er det vel så viktig å redusere behovet for ventilasjon og kjøling. Det gjøres blant annet med solavskjerming, utnyttelse av termisk masse, energisparende belysning og teknisk utstyr, samt riktig ventilasjonsstrategi, sier hun.

Sats på fornybar og egenprodusert energi Når energibehovet er redusert, er neste skritt å vurdere egenproduksjon av energi. Det mest aktuelle er solcelleanlegg på tak eller fasade, varmepumpe som henter energi fra luft, sjø eller grunn, og solfangere. >>

Foto: iStockphoto/piranka

– For boliger er varmebehovet dominerende, så tiltak for å redusere varmetap er viktig. For næringsbygg er det vel så viktig å redusere behovet for ventilasjon og kjøling.

Inger Andresen

Jan Peter Amundal. Foto: Enova

Jan Peter Amundal, seniorrådgiver hos Enova i Trondheim, har mest sansen for bidraget fra varmepumper.

– Varmepumpe skiller seg ut, og er det jeg vil anbefale til de som ikke kan koble seg til fjernvarme. Luft-til-luft varmepumper vil for de aller fleste være en mer lønnsom løsning enn solcelleanlegg, spesielt i boliger. Men dét kan endre seg fremover, presiserer han.

Men er det snakk om for eksempel en gammel, trekkfull bolig, er ikke varmepumpe det første han vil anbefale.

– Har du en gammel bolig, ville jeg ventet med å investere i varmepumpe. Jeg ville først valgt å isolere for å redusere energibehovet, sier han.

En tredje mulighet er å installere solvarmekollektorer (solfangere) for å forvarme vann. Men Amundal tror ikke det er løsningen for de fleste.

– Solvarmekollektorer er mest aktuelle for bygg der man har stort behov for tappevann, som for eksempel badeanlegg, sier han.

Dersom man velger å produsere egen energi med solceller, der energiproduksjonen varierer mye fra time til time, bør man gå for mest mulig egenbruk av egenprodusert energi siden det ikke er særlig lønnsomt å selge overskuddsenergien til nettet.

– Dette kan gjøres ved å styre energibruken i takt med tilgjengeligheten av fornybar energi. For eksempel ved å lade el-bilen når det er produksjon fra solcelleanlegget, eksemplifiserer Andresen.

Krever kunnskap

Næringsbygg har som regel mer avanserte og kompliserte tekniske anlegg enn det boliger har. Derfor er det høye krav til

kompetanse for å kunne gjøre gode tiltak som virker.

– Vi ser at det er mangelfull kompetanse på dette, og at manglende kompetanse kan være en barriere for å energieffektivisere næringsbygg. Derfor gir vi i Enova støtte til kartlegging av energieffektiviseringstiltak, sier Amundal.

Manglende kompetanse kan føre til aversjon mot å ta en risiko som det en kostbar oppgradering av et bygg kan være. Derfor oppfordrer Amundal at flere benytter seg av Enovas støtteordning for å kartlegge eget bygg.

– Det er mange som benytter seg av kartleggingen i dag. Det gjelder både til kartlegging av næringsbygg, borettslag, men også mot enkeltboliger, sier han.

Lønnsom investering

Inger Andresen har stor tro på energiøkonomiseringstiltak og energiproduksjon med for eksempel solcelleanlegg.

– Mange tiltak er lønnsomme. De kan også øke verdien på eiendommen ved å gi det en bedre energiklasse. Og utført riktig, kan mange av tiltakene øke kvaliteten på både innemiljø og arkitektur, sier hun.

Hun mener energieffektive bygg, som både reduserer eget energiforbruk, samtidig som de øker sin egenproduksjon av energi, er et gode for landet.

– Reduksjon av energibruken i bygg vil bidra til bedret forsyningssikkerhet. Det gir andre samfunnsmessige fordeler som for eksempel ved å redusere utbyggingen av ny nettkapasitet. Energieffektivisering frigjør også strøm til elektrifisering av transport og industri, og gir dermed et svært viktig bidrag til det grønne skiftet, sier hun. /

ENDELIG ENDA ENKLERE

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO DIVERSE

Grønn eiendomsdrift for god langsiktig avkastning

– Det er viktig å satse på grønn eiendomsdrift fordi leietakere, banker og finansinstitusjoner vil etterspørre grønne bygg. Men det er viktigst fordi bransjen vår står for en anselig andel utslipp og materialuttak, sier Anette Vinje, leder for bærekraft i Koteng Eiendom i Trondheim.

Grønn eiendomsdrift med implementering av energieffektive løsninger kan bidra til å redusere eiendomsbransjens fotavtrykk med lavere energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser.

Enormt potensiale i eksisterende bygningsmasse

Andelen med nybygg er liten i forhold til eksisterende bygg. Likevel er det størst oppmerksomhet rundt klimavennlige løsninger for nybygg. Det er nok ikke så rart, da det er enklere å bygge klimavennlig fra grunnen av, enn å oppgradere et bygg fylt med leietakere.

– Det er stort fokus på de 1–2 prosentene nybygg hvert år, men grønn oppgradering av eksisterende bygningsmasse har et enormt potensiale. Det har vi hatt stort fokus på de siste 20 årene, forteller Erlend Simonsen, direktør for bærekraft og digitalisering i DNB Næringseiendom i Bergen.

Simonsen mener grønn eiendomsdrift gir fordeler både til utleiere, leietakere og samfunnet generelt.

Energibesparelser kan gi utleier reduserte driftskostnader, forbedret omdømme og høyere verdi på eiendommen. Det trekker ofte til seg gode leietakere.

Leietakeren får mer produktive ansatte som trives når de jobber i godt ventilerte og naturlig opplyste rom. Reduserte energikostnader kan også gi lavere leiepris.

– Mange leietakere har et bevisst forhold til eget karbonavtrykk, og er ofte pålagt å inkludere energiforbruket i sine >>

Anette Vinje. Foto: Koteng

bærekraftsrapporter. Derfor foretrekker de å leie energieffektive bygg, sier Simonsen. Han tror bygg med lite fokus på grønn eiendomsdrift risikerer å bli mindre relevante.

Kan ikke styre det man ikke kan måle Første skritt mot grønn eiendomsforvaltning er å kartlegge energiforbruket.

– Vi er avhengige av å vite hvor og når vi bruker energi. Med kontroll på energiforbruket er det enklere å gjøre tiltak som reduserer energiforbruket. Da får vi mer målrettede tiltak som er lette å regne hjem, sier Vinje.

Kostnadseffektive oppgraderinger er krevende å gjennomføre, derfor letes det etter smartere løsninger for å redusere >>

–Det er stort fokus på de 1–2 prosentene nybygg hvert år, men grønn oppgradering av eksisterende bygningsmasse har et enormt potensiale.

Erlend Simonsen

Foto: Sofie Brovold

Erlend Kaland Simonsen

Foto:

energibruken. Teknologi, med maskinlæring og kunstig intelligens (KI) kan bidra.

– Vi har nå et bygg hvor algoritmene setter temperatur på varmeanlegget basert på historiske data, sanntidsdata og værdata. Vi tror denne typen teknologi kan gi stabilt lavt energibruk og godt inneklima, sier Simonsen.

Mer komplisert med etterisolering

Når bygget er kartlagt og energityver fjernet, er neste fase å oppgradere teknisk anlegg og forbedre isoleringen.

– Tiltak som går på tekniske installasjoner i et bygg er som oftest enkle tiltak, men skal man redusere energibruken mye kommer man ikke bort fra bytte av vindu og etterisolering av vegger og tak. Dette er litt mere kompliserte prosesser som krever mer planlegging og velvilje fra leietakere om det er bygg som er i bruk, sier Vinje.

Men oppgradering av for eksempel vindu er ikke nødvendigvis alltid beste løsning sett i et miljøperspektiv.

– Det er viktig å gjøre beregninger for om det er miljøvennlig å bytte de ti år gamle 2-lags vinduene til toppmoderne

Nyttige verktøy for grønn eiendomsdrift:

• ISO 14001: For miljøledelse og gir rammeverk for identifikasjon, overvåkning og forbedring av miljøpåvirkninger.

• BREEAM in USE: For vurdering av bærekraftskriterier somenergieffektivitet, materialbruk, avfallshåndtering, klimarisiko og kvalitet på innemiljø.

• Energioppfølgingssystem (EOS): For kontinuerlig overvåkning og analyse i sanntid av eiendommens energiforbruk.

• GRESB-rapportering: (Global Real Estate Sustainability Benchmark) sammenligner bærekraftig praksis med beste praksis globalt.

• CRREM (Carbon Risk Real Estate Monitor). Gir innsikt i karbonrisiko.

• MSCI Climate Value at Risk Model: Modell for vurdering av finansiell risiko knyttet til klimaendringer.

• Loopfront: Oversikt over ombrukbare materialer ved ombrukskartlegging.

passivhusstandard 3-lags vindu, når det fremdeles gjenstår 15–20 års levetid på de eksisterende vinduene, sier Simonsen.

Han mener mentaliteten med å rive ut og bygge nytt, må endres radialt, og ser nå at flere leietakere ønsker ombruk/ gjenbruk/sirkularitet for å bedre miljøprofilen i sine lokaler.

Produsere energi selv

Når energisparetiltak har redusert byggets energiforbruk, kan tilført energi reduseres ytterligere ved å produsere energi selv.

Byggets plassering og type leietaker vil bestemme hva som er gunstigst løsning. Varmepumper, både luft-til-luft, og varmepumper som henter energi fra sjø eller grunn, er gode alternativ til de fleste bygg.

Solceller passer best på bygg med stor takflate.

– Solcellepanel alene er ikke nødvendigvis fornuftig. Men ved å kombinere solceller med energilagring, som med ombrukte elbilbatteri, kan en oppnå bedre resultat. Vi har sett at forsøk med solceller på sentrumsbygg med liten takflate her i Bergen, ikke ga så godt resultat som tenkt, sier Simonsen. /

Foto: Sofie Brovold

KONTAKTPERSON

THOMAS NILSEN

Country Manager

T +47 474 88 284

E thomas.nilsen@prefa.com

NO.PREFA.COM

VARTDAL FASADEPLATE

En stor andel av dagens bygg er oppført etter gamle tekniske forskrifter og er for dårlig isolert med tanke på fremtidens krav til energieffektive boliger.

VARTDAL FASADEPLATE kan gi et godt bidrag når mur og betongvegger skal etterisoleres. Platene er laget av grå EPS som inneholder grafitt og gir 20% bedre isolasjonsverdi enn vanlig hvit EPS. Platene er langtidslagret for å sikre dimensjonsstabilitet når fasaden skal pusses.

FORDELER MED VARTDAL FASADEPLATE

• Lav vekt

• Lett å montere

• Isolerer godt (20% bedre enn hvit EPS)

• God trykkfasthet (krympefri)

• Enkel å pusse, lett å tilpasse

Til etterisolering av mur og betongfasade

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Kunsten å bevare fasaden

En god fasade er avgjørende for å øke byggets levetid. Det er mer enn materialvalget som avgjør hvor bærekraftig fasaden er.

– Skal du bygge en miljøvennlig fasade kan det være avgjørende å samkjøre fagfeltene tidlig. Et samarbeid mellom arkitekt og andre rådgivere gjør det i større grad mulig å ta de riktige valgene i en tidlig fase. Det kan ofte være vanskelig å få til i senere stadier av prosjektet, sier arkitekt Martin Eide,

som er fagansvarlig fasader i Lund+Slaatto Arkitekter AS.

Valg som fører til en god fasade er sammensatt av estetiske, tekniske, miljømessige og byggmessige aspekter. Størrelsen og utformingen på bygget har også stor betydning for hvordan man bygger fasaden og hva den består av. >>

I høyere og større prosjekter kan en elementfasade ofte være en effektiv måte å bygge på. I slike fasader kan vekt bli en problematikk, og lette materialer kan derfor være ønskelig.

Å bruke materialer med lang levetid er en viktig faktor for at fasaden skal holde så lenge som mulig. Men det betyr ikke at alle varige materialer automatisk er bærekraftige. Og det er viktig å vite hvordan de ulike materialene kan brukes og settes sammen slik at de fungerer på en god måte.

– Aluminium og andre uorganiske materialer holder seg lenge, men er ikke nødvendigvis klimavennlige materialvalg, fordi de kan kreve mye energi å fremstille. På den annen side: hvis man velger materialer som tre og andre biologiske materialer, som ofte anses som mer miljøvennlige, kreves det mer kunnskap om hvordan den kan holde seg godt. Disse materialene affekteres av vær og vind, og brytes fortere ned enn uorganisk materiale. Det betyr ikke at de ikke kan holde seg over veldig lang tid, men det krever at man bygger på en vettug måte. Det finnes mange måter å behandle treet på som i større eller mindre grad hindrer det i å brytes ned og endre seg, sier Eide.

Trivsel gir bærekraft

Levetiden til et bygg bestemmes av flere faktorer, der fasaden spiller en stor rolle. Med stadig strengere krav kan man risikere at levetiden begrenses, fordi den ikke lenger holder seg innenfor gitte standarder. Man kan bygge en så effektiv fasade man bare vil, men den vil ikke være bærekraftig dersom fasaden fører til et bygg som folk mistrives i og med, og derfor ikke ønsker å bevare, påpeker Eide.

Martin Eide

– Mange ser på fasaden kun som «klimaskallet» som skiller ute og inne. Ikke alle tar i betraktning hvordan fasaden brukes. Brukerne oppholder seg mye inntil fasaden i et bygg, både på innsiden og utsiden. Det å utforme fasaden slik at den ikke bare imøtekommer de tekniske og visuelle aspektene, men også hvordan man fysisk bruker den, for eksempel ved at fasaden er utformet som et møbel i seg

selv, kan være en stor berikelse for fasaden og bygget. I mine øyne handler det å skape en god fasade om hvordan de forskjellige aspektene jobber sammen for å skape en god helhet, sier Martin Eide.

Mangler lagringsplass

Eide mener en grunnleggende faktor for å sikre mer sirkulær bruk er at bæresystemet legger til rette for demontering og >>

– Mange ser på fasaden kun som «klimaskallet» som skiller ute og inne. Ikke alle tar i betraktning hvordan fasaden brukes.

Martin Eide

løsninger som gjør det lettere å montere ny fasade. Ombruk og gjenbruk av fasader byr ofte på store utfordringer av flere årsaker. Manglende lagringsplass er et tilbakevendende tema. Store fasader krever stor lagerplass, og om den er tiltenkt et nytt prosjekt, vil mellomlagringen ofte være i flere måneder og år. Markedet for kjøp og salg av slike materialer er i vekst, men har fortsatt en vei å gå.

– Fasadene blir i stadig større grad kompliserte og sammensatt. De er mer tekniske, og monteres og bygges på en slik måte at det ofte er vanskelig å ta fasaden fra hverandre og kildesortere de forskjellige materialene, sier Eide.

På produsentsiden merker Eide seg at det begynner å bli en økende bevissthet om at fasadeløsninger skal være ombrukbare, blant annet gjennom at produsentene sikrer seg avtaler om at produkter og materialer går tilbake til dem etter bruk.

– Er det en utfordring med det som eventuelt skjer bak fasaden? Med råte, fukt og så videre?

– Ja, dette er viktige poeng for et byggs levetid, men så lenge man passer på og har den kunnskapen som trengs er det ikke noe stort problem. Det handler om forståelse for konstruksjonen. Når det er sagt er det gjerne slik at mer miljøvennlige byggemetoder og materialer begrenses av risikoen ved å bruke dem da de ofte krever en større kompetanse for å bygge på alternative måter. Derfor blir det for mange både enklere og tryggere å gå til standardløsninger, sier Eide. /

Når det du er ikke trenger å være det du skal bli

Yrkesvalgene vi tar er i stadig utvikling, og innenfor byggfag er det aldri for sent å oppdatere kompetansen din for å utvide og bevare mulighetene i et arbeidsmarked med stor etterspørsel for akkurat din kunnskap. Uansett om du vil begynne på nytt eller utvikle deg der du er, så har vi studier som er enkle å gjennomføre i takt med livet.

Søk på studier på fagskolen-innlandet.no. Søknadsfrist via Samordna opptak er 15. april.

TEKST

– Kompetanse om bærekraft må ligge i bunnen

Fagarbeidere i byggenæringen må selv være med i omstillingen til en grønnere bransje. Etter- og videreutdanning tilpasset bransjen er blant virkemidlene.

– Jo mer kompetanse, jo mer forståelse, sier Per Skau i Fellesforbundet.

I møte med økende krav og større oppmerksomhet om bærekraftig og klimavennlig byggenæring, er økt kompetanse et helt sentralt virkemiddel. Grønn kompetanse og bærekraft er på full fart inn i læreplanene på videregående skoler landet rundt, men det er også behov for å styrke kunnskap og kompetanse hos fagarbeiderne i bedriftene, både blant de som har jobbet noen år og veteranene, påpeker Per Skau, som er faglig sekretær i Fellesforbundet.

– For å sørge for at vi bevarer konkurransekraften må arbeidskraften ha bred og relevant kompetanse. De må ha påfyll av kompetanse slik at vi også i fremtiden har verdens beste fagarbeidere, sier Skau.

Ønsker standardprogram

Det kreves omstillinger i byggenæringen for at klimamålene i Parisavtalen skal oppfylles. Skau trekker fram flere punkt det er viktig å styrke.

– I byggebransjen er det mye avfall, så avfallshåndtering må ligge i ryggmargen helt fra ledernivå. Bransjen trenger kunnskap om energibruk både under oppbygging og i byggets levetid. Byggebransjen er spesiell fordi hvert bygg som settes opp er nytt. Da må kompetansen for å løse det på en bærekraftig måte ligge i bunnen. Jo mer kompetanse, jo mer forståelse, sier Skau.

Det nytter ikke å tenke «gammeldags», påpeker Skau. Den selvstendige fagarbeideren må selv være med i omstillingen og opparbeide seg kunnskap, ikke bli fortalt ovenfra hva som må til. >>

Per Skau. Foto: Willy Bergsnov

Et av virkemidlene er bransjeprogrammet, et trepartssamarbeid for utvikling av kompetansetilbud innen de forskjellige bransjene – hvor partene har stor innflytelse. I bransjeprogrammet jobber partene i arbeidslivet sammen for å utarbeide moduler som fagarbeidere kan gjennomføre for å øke kompetansen innenfor en rekke fag.

– Bransjeprogrammet er en suksess, men det er på mikronivå. Vi ønsker modellen bransjeprogrammet bygger på

som standardprogram for alle bransjer. Fagfolk trenger etterutdanning på det grønne skiftet, som man kan ta når det passer, og som er tilpasset bransjen, sier Per Skau.

Etterutdanning + jobb

Via bransjeprogrammet lyste Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i fjor ut midler til utvikling av utdanningtilbud for industri- og byggenæringen. Det er fire hovedpunkt knyttet til bærekraft som er >>

i ferd med eller allerede satt ut i live på utdanningsinstitusjoner rundt om i landet: helhetlige energisystemer, energirådgiver, praktisk ombruk og sirkulær økonomi og planlegging av sirkulære bygg.

– Sirkulær økonomi og ombruk er i gang i Bergen, det blir spennende å se hvilke erfaringer de gjør seg, og om de får tatt kunnskapen i bruk. Målet med modulene er å øke produktiviteten, omstillingsevnen og kunnskapen både i bedriftene og for den enkelte. Det er viktig at det som tilbys er effektivt og ikke for langvarig. Vi må senke terskelen for å ta etter- og videreutdanning, og gjøre det lettvint å gjennomføre for folk i arbeidslivet, sier Kjetil Tvedt, som er kompetansedirektør i NHO Byggenæringen.

Krevende kuttmål

Frem til 2030 er NHO Byggenæringens mål å kutte utslipp med 55 prosent.

– Det er krevende å få til, og mange må trekke i samme retning. Og det er helt avgjørende at fagfolket har forståelse og teknisk innsikt for å søke mot nye løsninger. Alle må omstille seg, og noen er lenger fremme i skoen enn andre. Kravene fra kundene gjør at en må rigge seg. Jeg opplever at de fleste er åpne for det, både de som er gamle i gamet og de ferskere, sier Tvedt.

Han peker på at fagarbeiderne er helt sentrale i det store arbeidet som ligger i å kutte klimagassutslippene.

– Fagarbeidere må ha kompetanse til å utføre de faktiske oppgavene, og til å forstå den nøkkelrollen de har i bidra til å kutte utslippene. Internopplæring i bedriftene foregår kontinuerlig, men det er også stort behov for formelle utdanningsløp i form av etter- og videreutdanning for å øke kompetansen og sikre en bærekraftig byggeindustri, sier Kjetil Tvedt. /

Kjetil Tvedt. Foto: Nicolas Tourrenc

Jobber du med bygg og eiendom?

ERFARINGSBASERT MASTERPROGRAM I EIENDOMSUTVIKLING OG -FORVALTNING

Møt fremtidens utfordringer innen eiendom og FM ved å ta en mastergrad i eiendomsutvikling og -forvaltning. Studiet er samlingsbasert, går på deltid og passer alle som jobber i eiendomsbransjen/FM, privat eller offentlig. Les mer på: ntnu.no/studier/meiendom

– Kontraproduktivt å ha dårlig inneklima

Et godt inneklima gir bedre produktivitet, trivsel og færre helseplager. Hvordan sikre godt inneklima på en energieffektiv måte?

Foto: GK Gruppen

Godt inneklima kjennetegnes ved frisk luft uten partikler og forurensning og behagelig temperatur. Dårlig inneklima kan være helseskadelig, gi nedsatt produktivitet og dårlig komfort, forklarer Niels Lassen, sjefsrådgiver for energi og inneklima i Skanska Teknikk.

Det er stor forskjell på hva som kreves for å få godt inneklima og samtidig sikre lavt energiforbruk når det kommer til nye og gamle bygg.

– Nyere kontorbygg kan ha så lavt energibehov som 30 kilowattimer per kvadratmeter bruksareal per år, før man trekker fra eventuell lokal energiproduksjon. Stort lavere kommer man ikke med dagens teknologi. Energimerke A er til sammenligning 105 kilowattimer per kvadratmeter per år. Disse byggene har veldig godt inneklima kombinert med lavt energiforbruk, sier Lassen.

Isolert bygningskropp

Det er mer relevant å snakke om et motsetningsforhold mellom godt inneklima og lavt energiforbruk i eldre bygg. Gjennomsnittlig energiforbruk i norske kontorbygg i dag er 210 kilowattimer per kvadratmeter per år, mange forbruker over 300, ifølge Lassen.

Hovedutfordringen med disse byggene er at de er dårlig isolerte.

– Når vi snakker om energieffektivisering, snakker vi gjerne om passive og aktive tiltak. Gode, passive tiltak er en godt isolert bygningskropp, godt isolerte, moderne vinduer med trelagsglass og isolasjon. Man snakker også om termisk masse, som er tunge materialer som stabiliserer temperaturen. I nybygg er dette på plass fra start, men i eldre bygg

kreves det ofte store investeringer. Aktive tiltak handler om aktiv teknologi som ventilasjonssystemer, varmepumper og belysningssystemer. Disse er gjerne enklere å implementere i eksisterende bygg, sier han.

Soneinndeling

Ny teknologi bidrar til å gi energieffektiv ventilasjon og varme. Gjennom å dele bygg inn i soner, får man data som kan gi mulighet til å styre temperatur og luftgjennomstrømning mer målrettet. Men; dette fungerer ikke alltid i praksis, ifølge Lassen.

– Anleggene er ofte komplekse og tiltak gjennomføres ofte for fort uten tilstrekkelig kvalitetssikring og opplæring. Da kan denne typen teknologi ende opp med å bli både en vedlikeholdsutfordring og et energisluk, sier Lassen.

Lassen mener lovverket knyttet til inneklima fungerer godt, men at den i noen punkter er for streng.

– Lovverket går litt for langt på for eksempel luftmengde, som i noen tilfeller er unødig høye. Kravstillingen bommer litt og kan bli hemmende, for eksempel om man ønsker å benytte naturlig ventilasjon, sier han.

Påvirker sårbare grupper

Mads Mysen er fagdirektør i GK Norge AS, som designer og leverer ventilasjonssystemer. Han sier at inneklima påvirker helse, trivsel, velvære, humør og produktivitet.

– Hensikten med en arbeidsplass er å produsere verdier, så sånn sett er det kontraproduktivt å ha et dårlig inneklima. Kostnaden med et godt inneklima er >>

mindre enn verditapet på redusert produktivitet. Og dårlig inneklima går fortere ut over sårbare grupper som sliter med astma, allergi og hypersensitivitet, sier Mysen.

Det finnes mye kunnskap om hva som gir godt inneklima. Det er avgjørende å ha et system som gir riktig temperatur og luftkvalitet basert på sensorer og godt romkontrollsystem. I et bygg som er tett og godt isolert ligger det et godt grunnlag for å ventilere presist og med lav energibruk. Ny teknologi bidrar også til energieffektive løsninger, og det skjer mye på romkontroll- og systemsiden. Men det er ikke alltid markedet er åpent for nye løsninger, mener Mysen.

– Mange er opphengt i å videreføre tradisjonelle løsninger. Noen ganger lønner det seg å se på automasjon, ventilasjon og andre kulde-varme-kilder samlet, sier han.

Individuell tilpasning er mer utfordrende i rom hvor mange oppholder seg. Ikke alle er enige om hva som er behagelig inneklima, særlig knyttet til temperatur. Lokale varmekilder er blant de mest effektive løsningene. Varme stoler, varme musmatter og dyser fra taket som kan kompensere for inntil tre grader temperatur er tilgjengelig.

– Det er utviklet mye prop tech, løst utstyr, overvåkning og lokale varmekilder, men det har i liten grad funnet veien til det norske markedet fordi etterspørselen mangler. Det vil si; mange er opptatt av inneklima og vi ha bedre løsninger, men er ikke villig til å investere. Det er et paradoks, sier Mysen. /

Foto: GK Gruppen

– Mange er opphengt i å videreføre tradisjonelle løsninger. Noen ganger lønner det seg å se på automasjon, ventilasjon og andre kulde-varme-kilder samlet.

Mads Mysen

Niels Lassen

Foto: Skanska

Mads Mysen

Foto: GK Gruppen

WE MAKE PROFESSIONAL GRADE GEAR TO HELP PEOPLE STAY AND FEEL ALIVE

TEKST

– Det er en tid for de seriøse nå

Når tidene er tøffe i bransjen, er det spesielt viktig å satse på kompetanseheving, mener Kolbjørn Røstelien i Byggmesterforsikring, som nylig kjøpte seg inn i e-Håndverk AS.

Byggmesterforsikring har kjøpt seg inn i og eier nå 20 prosent av selskapet e-Håndverk AS, som leverer nettbasert fagopplæring for tømrerfaget.

E-Håndverk AS er etablert av Opplæringskontoret for tømrerfaget (Oslo), OB Viken, Byggmesterens Servicekontor og Byggmesterforbundet.

Daglig leder i Byggmesterforsikring, Kolbjørn Røstelien, sier at de har et ansvar for å tilrettelegge for skadeforebyggende arbeid hos kundene sine.

– Tilgangen på kurs gir grunnlag for skadeforebygging i en bedrift. Det bidrar til å forbedre faglig kvalitet og bedrer sikkerheten. Dette er positivt for oss som forsikringsformidler, i tillegg til at det er lønnsomt for bedriftene og viktig for hver enkelt ansatt i bedriften, sier Røstelien.

Blant de viktigste argumentene for at bedriftene skal kurse ansatte er at en grunnleggende, god fagkompetanse gir færre konflikter mellom partene i byggeprosessene, påpeker Røstelien.

Flere av konkursene i bedrifter vi ser i dag skyldes faglig svakt utført arbeid eller at det er gjort noe feil. Har de ansatte i en bedrift god og relevant nok kompetanse, vil konfliktene og konkursene naturligvis bli færre.

Et annet argument handler om at en betydelig andel av skadene og ulykkene på en arbeidsplass skjer på bakgrunn av manglende helse- miljø- og sikkerhetstiltak, påpeker Røstelien.

Ønsker færrest mulig skader Røstelien forteller at e-Håndverk tilbyr kursing knyttet til blant annet sikkerhet, miljø og bærekraft, hms og ergonomi, >>

stillas- og fallsikring, tak og taktekking og sikker bruk av verktøy.

– Vi snakker ikke bare for vår egen syke mor her. Vi ønsker færrest mulig skader. Mindre skader gir færre utbetalinger, noe som er positivt. Men det er også lønnsomt for bedriftene å ha god faglig kompetanse og kunnskap om sikkerhet. Det er lønnsomt for bedriftene med færrest mulig konflikter. Det er ikke bærekraftig med så høy grad av konkurser

som vi har i dag, Kompetanseheving en vinn-vinn-situasjon for alle parter, sier han.

Det menneskelige aspektet er også viktig. Hvis en ansatt blir syk eller skader seg som følge av manglende sikkerhetstiltak er det lite lønnsomt for bedriften, men det er også en tragedie for den enkelte. Å bli såret eller skadet for livet gir kanskje en yrkesskadeutbetaling, men denne dekker bare en liten del av >>

Foto: e-Håndverk

såret. Det er også mer bærekraftig å ha flere hender i arbeid.

Tøffe tider i bransjen

Ved starten av 2023 sysselsatte byggebransjen 258 000 ansatte. Mange av dem, særlig de som jobber i små og mellomstore bedrifter, opplever usikkerhet knyttet til de tøffe tidene i byggenæringen. Det meldes om permitteringer, oppsigelser og konkurser over hele landet. Kolbjørn Røstelien tror bedrifter som tilbyr kursing til ansatte stiller sterkere i nedgangstidene, både med tanke på å beholde arbeidskraften og å vinne jobber slik at bedriften består. – Evnen til å klare seg bedre i vanskelige tider handler om folk trives, om de føler seg ivaretatt menneskelig, sikkerhetsmessig og faglig. Aktørene som satser på kvalitet, klarer seg nok bedre over tid. Det er en tid for de seriøse nå, de som

jobber og driver bedriftene fremover og som beholder kompetansen i bedriften. Det er en sammenheng mellom å kurse ansatte og det å ha en lønnsom bedrift, sier Røstelien.

Byggmesterforsikring stiller seg bak FNs bærekraftsmål nummer fire og åtte, som handler om å jobbe for utdanning og inkluderende, varig og bærekraftig vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle, forteller Røstelien. Der ligger også noe av motivasjonen for å øke kompetansen i bedriftene som har forsikring hos dem.

– Vi har nylig blitt støttespiller for Fair Play Bygg. Vi skal bidra til å skape gode arbeidsplasser med høy grad av kompetanse og utførelse, der sikkerheten står i høysetet, sier Røstelien.

Byggmesterforsikring ble etablert i 2003 og er i sin helhet eid av Byggmesterforbundet. /

Foto: e-Håndverk

www.hfy.no

BYGG GRØNT, BYGG SMART

– BYGG FOR FRAMTIDEN!

Fagskolen Oslo sikrer deg kompetansen for å bygge grønnere og smartere. Fagskoleutdanning gir ettertraktet kompetanse om inneklima, fuktteknikk, fremtidsbygg, smarthus, bruk av digitale systemer og ulike BIM-utdanninger. Vi tilbyr også relevant mellomlederutdanning for bransjen.

Skann koden og les mer!

Arbeidsklærne blir tryggere og mer komfortable

Slitestyrke, komfort og bærekraft er nøkkelbegreper i utviklingen av arbeidsklær og vernutstyr. Man arbeider med å gjøre arbeidsklærne tryggere, sterkere og ikke minst mer behagelige å bruke.

Dette bidrar til økt bærekraft, ganske enkelt fordi elektrikeren, mureren eller tømreren bruker arbeidsklærne lenger enn de gjorde før.

Arbeidsklærne skal ligne mindre på arbeidsklær i tradisjonell forstand, mer på klær vi ser rundt oss til daglig. Det arbeides mye med at de skal være like behagelige å bruke som vanlige klær. Men man kompromisser ikke med at arbeidsklærne først og fremst skal verne brukeren mot skader. Produsentene av arbeidsklær henter inspirasjon fra sport, mote og teknologi og ser på hva som kan overføres til egen virksomhet.

Nyheter

– Nå i mars lanserer vi med spenning et nytt prosjekt rundt hengelommer. Det er utviklet for å gi mer fleksibilitet til sluttbrukeren, slik at man kan «bygge» sin egen håndverkerbukse, forteller Andreas Pohl-Larsen, vice president hos Helly Hansen Workwear.

– En elektriker velger hengelommer som er tilpasset elektrikerfaget, er du tømrer, kan du velge lommer som er tilpasset tømrerfaget. Vi ser ofte at hengelommene har bitt ødelagt lenge før buksen, og at man har blitt tvunget til å bytte hele buksen. Nå kan man bare kjøpe en ny lomme for den som er ødelagt. Fleksibilitet er ett poeng, bærekraft et annet, understreker han.

– Akkurat nå har vi under utvikling klær med varme i. De som jobber i kulde og som trenger å bruke fingrene ordentlig, kan jobbe med hansker og sokker med varme, forteller Stein Are Moe, key acccount manager ved Snickers Workwear.

– I tillegg utvikler vi klær med lys integrert i jakkene for at folk som for eksempel jobber langs veier skal bli lettere å se. Tanken med dette er at det skal lyse uten at det blir belyst. Vi har også en egen serie for klær for sveisere og elektriker som trenger annen beskyttelse, en egen kolleksjon med klær som beskytter personen mot støt og flammer, sier han.

Stretch og styrke

Nå skal også arbeidsklær ha stretch for komforten skyld, noe som er mer utfordrende å produsere når klærne skal tåle ytre påvirkning. I dag er det slik at det nesten ikke selges arbeidsklær uten stretch.

– Den største utfordringen med stretch er å få det solid nok. Det er viktig å få stretchen til å jobbe sammen med de andre materialene i buksen så det blir holdbart nok, sier Stein Are Moe i Snickers.

– I Norge selger vi nesten ikke noe uten stretch, det skal jo være behagelig. Dessuten er nordmenn bortskjemt med godt turtøy, noe vi har videreført til arbeidsklærne, det skal være behagelig å gå i, legger han til.

Pohl-Larsen i Helly Hansen bekrefter at komfort er blitt en stor driver i utviklingen av arbeidsklær, spesielt i det norske markedet. Design er også et tydelig element.

– Men vi vil jo aldri gå på kompromiss med funksjonalitet og sikkerhet, presiserer han. >>

Andreas Pohl-Larsen

Foto: Helly Hansen

Foto: Snickers Workwear

Foto: Helly Hansen

Stein Are Moe

Foto: Snickers Workwear

Foto: Snickers Workwear

Historie

Snickers Worwear ble grunnlagt i 1975 av Matti Viio. Han var elektriker og irriterte seg grenseløst over at arbeidsklærne ikke var gode nok og at ingen så ut til å ville gjøre noe med det. Derfor satte han i gang selv. Viio hadde en visjon om å at det måtte være mulig å utvikle solide, funksjonelle og stilige arbeidsklær og startet med det han savnet mest av alt: En hylsterlomme og verktøyvest for elektrikerfaget.

Helly Hansen ble grunnlagt nesten hundre år tidligere, i 1877 av den norske sjøkapteinen Helly Juell Hansen. Han savnet godt arbeidstøy til sine sjøfolk og fant opp oljehyra som holdt dem tørre når de jobbet om bord.

Både Viio og Hansen var overbevist om at det måtte være mulig å kombinere

funksjonalitet med komfort når det gjelder arbeidsklær. Det gjenspeiles i det begge bedrifter i dag er opptatt av: Å inspirere fagfolk til et smartere og tryggere arbeidsliv.

Det ser ut til å virke, for uansett hva slags håndverkere eller arbeidere det er snakk om, har de til felles at de bruker arbeidsklær.

– Vi mener at slitestyrke er det samme som bærekraft. Det betyr at vi særlig må tenke på å bruke tråd og materialer som gjør at arbeidsklærne varer lenger og skaper et mindre fotavtrykk, sier Stein Are Moe.

– Vi må kommunisere tydelig hvilken type arbeid de forskjellige produktene er ment å passe til, det er svært viktig både for sikkerhet og holdbarhet. Resten er opp til brukeren, konkluderer Andreas Pohl-Larsen. /

Foto: Helly Hansen

Garderobeskap fra Sonesson

- en av Skandinavias ledende produsenter

Med 10 års garanti og over 100 års erfaring leverer vi ikke bare skreddersydde løsninger med funksjonelle garderobeskap, men også nødvendig tilbehør som sittebenker, knagger og annen praktisk innredning. Fokus på kvalitet og tilpasningsevne sikrer garderobeløsninger som møter de unike kravene til ditt prosjekt.

Sono garderobe fra Sonesson hvor funksjonalitet og design møtes for å skape optimale oppbevaringsløsninger.

Sono Norge - en trygg og erfaren prosjektpartner for levering av fast innredning til nye og eksisterende bygg

Vi står klare til å hjelpe deg med ditt prosjekt og kjennetegnes av utmerket kundeservice, raske tilbakemeldinger og tett samarbeid med kunder, entreprenører og byggherrer. Når du velger oss som leverandør får du ikke bare et produkt, men en komplett løsning basert på spesialistrådgivning.

Vi representerer kvalitet, funksjonalitet og design tilpasset mennesker og virksomheter sine unike behov.

Vi hjelper deg med ditt prosjekt – Kontakt oss i dag

69 16 55 00 / support@sono.no / www.sono.no

Ladeskap for sykkelbatterier

• Våre ladeskap får du som gulv eller veggmodeller, med plass til 6 eller 9 batterier.

• Skapene har jordet uttak (IP44), og er med overspenningsvern.

• Skapene leveres med sylinderlås som standard, men kan også leveres med andre typer låser som RFID løsninger med mer.

• Du kan velge mellom et bredt utvalg blant våre standardfarger.

Foto:

For oss handler det ikke bare om ingeniørkunst. Det handler om å forme morgendagens samfunn.

Tenk stort.

multiconsult.no