Fremtidens Byggenæring 2 utgave 2018 by VALUE PUBLISHING

fremtidensbygg.no

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r byg g e n æ r i n g e n – U T G AV E 2 / 1 8

BIM. ACCURATE PIPE DESIGN at your fingertips

FREE!

CONNECT TO BETTER

REVIT CONTENT PACKAGE Download yours today!

FEATURING • Quickest way to a complete ‘as built’ pipe system • Precise designs with intelligent assistance • Fully integrated Bill of Materials Download now at wavin.com/bim

CONNECT TO BETTER

NATUREN VET BEST

Hunton Nativo® Trefiberisolasjon er en

naturlig byggisolasjon basert på resirkulerbar trefiber. Fra naturens side har den hygroskopiske egenskaper, som betyr at den kan oppta, transportere og avgi fukt ut av vegger og tak. Nativo produseres av bærekraftig skogbruk og er 100% gjenvinnbar.

Bedre klima – inne og ute

hunton.no

ss på Møt o 2018! en Eliad 1 D02-2 Stand

Ettersom stadig flere kjøper elbil øker behovet for å kunne tilby ansatte og besøkende gode ladeløsninger. Som markedets ledende leverandør av komplette ladeløsninger vet vi hvordan vi kan hjelpe din bedrift. Les mer om dette ladeanlegget hos Bama på www.defa.com.

Lad bilen på jobben! Markedsledende ladeløsninger for bedrifter

Enkelt for alle å bruke

På en arbeidsplass er det viktig å velge løsninger som alle kan bruke. Ladestasjoner med uttak gjør at alle kan lade med egen Mode-3 kabel. Det er bare å koble til laderen om morgenen og så er alt i orden når man skal hjem.

FAGLIG STYRKE HELE VEIEN!

Lik strøm til alle

På jobben bør alle kunne lade med like mye strøm og ingen skal stå i kø. Vår CLU-løsning gjør at strømmen fordeler seg etter hvor mange som lader og sikrer alle får ladet. Det gir en helt unik løsning hvor man alltid har nok strøm.

Oversikt og kontroll

Som ansvarlig for anlegget er det viktig å ha full kontroll på forbruk, ladetider og tilgjengelighet. Vi tilbyr et online administrasjonssystem som kan skreddersys til bedriftens behov. Stabilitet, pålitelighet og full oversikt er nøkkelord her.

Salto ladeløsninger leveres av DEFA og Berggård Amundsen www.defa.com

www.baelgros.com

INNHOLD

23 8. Leder

Elektrisk stemning.

13. Lyssetter alt fra scene til byggeprosjekter Selskapet Atendi har bena solid plantet i TV- og teaterverden, men ser også store muligheter innen lyssetting og avansert styring av bygg.

17. Kraftig fokus på digitalisering og elektro - Den utviklingen vi ser nå, med et kraftig fokus på digitalisering og elektrifisering, kommer til å endre hele byggeprosessen.

23. Det tar mange år å øke boligbygging – Boligpriser går opp og ned hele tiden – i sykluser. Noen er litt brattere enn andre, men det er alltid en viss logikk i dem.

63 27. Juridisk: Festekontrakten utløper - hva skjer? – De fleste festekontrakter har lang løpetid, ofte med en varighet på 70-100 år. Kontraktene ble gjerne inngått på 50-tallet og flere av kontraktene nærmer seg nå utløpsdato.

32. Vellykket byutviklingsprosjekt i Wien Rett ved Messe Wien vokser ”Viertel Zwei“ frem med utfordrende kontorbygg og grønn infrastruktur.

41. Helly Hansen: Yrkesklær tilpasses digitaliseringen – Vi har alltid ligget i forkant av utviklingen, og har lang tradisjon for å levere yrkes klær av topp kvalitet.

46. Fra drøm til virkelighet, oppskrift til effektive bygninger – Det er ofte stor forskjell på beregnet energibruk som er planlagt for et bygg, og den vi faktisk måler når bygget er ferdig.

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

53. Vil inkludere driftspersonell i prosjekteringsfasen Arnstein Stamnes i Mustad Eiendom mener at de som skal drifte og vedlikeholde eiendommer må være med på planleggingen av byggene.

56. Betong er miljøvennlig

- Betong er et langt mer miljøvennlig byggemateriale enn mange synes å tro. Men det handler om kompetanse.

63. Supercharger gjør lange reiser problemfri – Superchargerne fra Tesla har åpnet for en helt ny og mer behagelig måte å reise på.

69. Menneskelig nært - teknisk spektakulært – Vi bruker mye tankevirksomhet på å få folk til å jobbe tett og godt sammen, for medarbeiderne er vår viktigste ressurs.

2.18 U T G AV E

90 79. Optimalisering av byens økologi

107. Eliaden: En langt bedre messeopplevelse

127. Fasadesystem i steinull bidrar til klimavennlige bygg

– Vi må gjøre en innsats for å optimalisere byens økologi – vårt eget habitat.

– Vi er ganske sikre på at folk får en bedre messeopplevelse i år enn tidligere. For det første fordi vi har et enda bedre faglig innhold.

Både boligprosjektet Ulsholtveien 31 på Furuset i Oslo og energismarte Holmen Svømmehall fikk priser på Byggegallaen.

113. Boligutvikling med grønn mobilitet

133. Arealeffektive boliger med god standard

Etter omfattende utredninger vedtok kommunestyret i januar tidenes største reguleringsplan i Asker.

– Som arkitekter med stor andel boligprosjektering opplever vi i økende grad at byggherre ønsker å tilrettelegge for små boliger, og at vi må tegne svært arealeffektive planløsninger.

85. Mange flere må lære seg BIM Mange trenger å komme i gang med å lære seg BIM, men mange modeller holdes tilbake og hindrer læring i BAE-næringen.

90. Profilen: Bærekraftig samfunnsbygging og trivelige hus

116. Stor interesse for mer kunnskap om bærekraftig bygg

- Vi er opptatt av å levere kvalitet, for våre hus skal kunne stå i hundre år.

Nordens største møtested for bærekraftig bygg og arkitektur kommer for første gang til Oslo i oktober.

103. PowUnit skal sørge for strøm og varme til byggeplassene

119. Bislett stadion blir enda grønnere

Ved hjelp av brenselcelleteknologien går selskapet PowUnit inn i kampen for å redusere forurensingen fra bygg- og anleggsplassene.

Det er ikke gressmatten det er snakk om.

137. Har utvikling og produksjon i eget hus: - Må være tydelige på hva vi driver med Gjennom de tre siste tre tiårene har trøndelagsbedriften CTM Lyng utviklet og solgt egne produkter innen installasjonssegmentet, og er i dag en tungvekter innen smarthusprodukter og lys- og varmestyring.

143. Velkommen til Eliaden 7 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Jørn Wad WEBREDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Husebybakken 28 B 0379 Oslo post@valuepublishing.com

ELEKTRISK STEMNING Det er full fokus på elektrifisering, rapporteres det fra Eliaden, og ingen er vel gladere enn elektrobransjen for akkurat det. Fremtiden blir mer og mer elektrisk, derom hersker det ingen tvil. Så vil det vise seg om skeptikerne får rett, som viser til både mulige leveringsproblemer og høyere elpriser som resultat. De fleste av oss er mer opptatt av mulighetene. Bygge- og anleggsbransjen står overfor sterke krav til utslippsreduseringer, og svaret er nok i stor grad økt elektrifisering. Dette vil bety mange lokale arbeidsplasser, fordi man både rent teknisk og ikke minst i den praktiske bruken vil måtte bygge ut kapasitet, samt øke kompetansen på området. I takt med økningen i antallet elbiler blir det behov for stadig fler brannsikre løsninger for lading i forbindelse med borettslag, noe som også kommer til å

øke både fokus og ikke minst skape økt aktivitet i bransjen. Det er snakk om et paradigmeskifte, mener mange: Like stort som da seilskutetiden var over, og dampmaskinen viste veien mot fremtiden. Den gangen gav de foretrukne tekniske løsningene oss mer forurensning og sterkere utfordringer i forhold til avfall. Denne gangen er ønsket om mindre forurensning selve drivkraften for endring. Kritikerne mener man er langt fra å komme i mål når det gjelder akkurat det. Likevel er det en bransje full av selvtillit som setter hverandre stevne under Eliaden. Publikum har mye spennende i vente der. Redaktør og Adm. dir. Reza Shojaei

Få system på

kalkylen! stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650 | isy.no

8 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

Informasjonssystemer

Ta i bruk ISY ByggOffice!

Effektiv kalkulasjon og produksjonsoppfĂ¸lging

Ta kontakt med oss: stig.solem@norconsult.com - Telefon: 454 04 650

isy.no/isy-byggoffice

Informasjonssystemer

VESDA by Xtralis Aspirasjonsdeteksjon VESDA-E VEA

Nye arkitektoniske muligheter innenfor brannvarsling! Små, diskré aspirasjonspunkter erstatter tradisjonelle punktdetektorer. Gir unike muligheter der design og arkitektur er viktig, både i ny bygg og verneverdige bygg.

• Små, flate aspirasjonspunkter (5 cm) • Enkle å skjule i installasjonen • Ekstra tidlig varsling - høy sikkerhet! • Adresserbar - lokalisering av den potensielle brannkilden på en raskest mulig måte

www.hls-eltek.no

VI ER STØRST PÅ SIKKERHET I NORGE, NORDEN OG VERDEN Hver dag, døgnet rundt, beskytter vi mennesker, arbeidsplasser og samfunn. Med vår lokale tilstedeværelse i hele landet tar vi et helhetlig ansvar for å sikre våre kunder og deres verdier. Vi kombinerer mennesker og teknologi og jobber hele tiden for å ligge i forkant og tilby de mest moderne og effektive sikkerhetsløsningene. Ta kontakt på securitas.no, telefon 02452 eller med vår salgsavdeling på salg@securitas.no. Vi tar alltid ansvar for din trygghet.

annonser_format_185x270.indd 1

18.08.2017 11.09

ENOVAS TALL FOR PASSIVHUS - snittforbruk på 136 kWh m2 år. TU SKULE - 51,47 kWh m2 år.

Byggautomasjon

Drift og service

Vann- og avløpsautomatikk

Vi har fokus på energieffektive løsninger for ditt bygg

Vi tilbyr drift- og serviceavtaler skreddersydd dine behov

Vi leverer sikre og robuste automatikksystem innen VA og kommunalteknikk

Vi er klare for fremtiden, er du? Datavaktmesteren har gjennom de siste 30 årene bidratt til store energibesparelser og effektbesparelser i bygg over hele Norge. Men det gror ikke mose på en rullende sten – så selv om Datavaktmesteren er 30 år er løsningen helt i tet på nyutvikling og teknologi. Selv med den nyeste teknologi er anleggene som leveres i dag kompatible med de anleggene som er levert fra tidenes morgen. Vi kan installere Datavaktmesteren og gjøre både nye og eldre bygg klar for fremtiden.

Kontakt oss for mer info Thomas Liland-Vik - tv@ke.no ke-automasjon.no

skarp.no

Tu skule sparer miljø og penger med Datavaktmesteren

BELYSNING

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_ATENDI

Selskapet Atendi har bena solid plantet i TV- og teaterverden, men ser også store muligheter innen lyssetting og avansert styring av bygg. Gründerne i Atendi hadde med seg bred erfaring og kompetanse fra teater-, film- og TV-bransjen da selskapet ble startet opp i 2010. – Og det markedet er fortsatt en viktig del av vår virksomhet, forteller salgssjef Tommy Thoresen. Men i tillegg til film og teater, jobber selskapet også med bl a innendørs og utendørs LED-belysning til bygg, samt avanserte lysstyringssystemer. Atendi har nå 27 ansatte i Norge, Danmark og Sverige. – Amerikanske ETC produserer styringssystemer og opptil syvfargede LED-lamper. Disse LED-lysene skaper en perfekt fargegjengivelse. Styringssystemet til ETC er både kraftfullt, fleksibelt og raskt å programmere, og kan brukes både for små kontrollsystemer og til samtidig styring av tusenvis av lamper. Med touchscreen-paneler, elegante veggstasjoner eller avansert kontroll fra apper har du alle muligheter. – Du har tidsstyring, bevegelsessensorer og sommer- og vintertid. Systemet kan detaljstyres etter hvor det er mest folk i bygget til enhver tid. Har du for eksempel et møterom hvor det skal være et møte klokken syv, kommer lys, ventilasjon og så videre på klokken syv. PÅ FREMMARSJ Ifølge Thoresen er ETC-systemet til bygg et viktig satsingsområde for Atendi. – Avansert styring er på fremmarsj i forhold til energibesparing. I tillegg kommer dette med å få ned kostnader under installasjonen. Der går det ofte med mye penger. Våre systemer er kjappe å montere og kjapt å programmere. Så det økonomiske bildet handler ikke bare om å spare energi med LEDbelysning.

TOMMY THORESEN

13 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

BELYSNING

Selskapet har hatt mange store og omfattende leveranser, heriblant Østbanehallen og The Well hvor alt styres med ETC-systemet. – Vi har levert belysning til en lang rekke saler og foajéer i teater- og kulturhus i Skandinavia; f eks i Oslo Konserthus har hele salen styring og lys fra ETC. Et annet omfattende prosjekt er utskifting av belysningen i alle salene på Det Norske Teatret. Denne type bygg byr gjerne på spesielle utfordringer. – Mange steder hvor Riksantikvaren er inne i bildet får man ikke forandre på armaturenes utseende, men må bygge lysene inn i den eksisterende armaturen. Så vi lar bare skallene være igjen og tilpasser LED i det eksisterende skallet. Det kan være en omfattende jobb, men gir et godt arkitektonisk resultat. Det vi ofte gjør når vi går inn i sånne bygg, er å lage en kalkyle på besparelsene du får og beregner nedbetalingstiden, sier Thoresen, som påpeker at grunnlaget for å bytte til LED både er energisparing og levetiden til lyskildene, etter som det også er kostnader knyttet til utskifting av disse. HØY LYSKVALITET Atendi har også noen andre lysprodukter: – Vi har en flott produktrange fra nederlandske CLS som omfatter bl a downlights og lamper med mer karakter av allmennbelysning, samt utendørsbelysning.

Og så har vi spesialprodukter fra GDS i England med høykvalitetslamper for museer, kirker og så videre, hvor det er spesielt viktig å ivareta en høy lyskvalitet. Vi har også en helt ny produktserie; Tight, med nye LED-strips som er populært å bygge inn i dag. Alt vi leverer har en høy kvalitet i forhold til fargetemperatur og fargegjengivelse. Ifølge Thoresen har produktene en høy CRI, hvilket innebærer at fargegjengivelsen ligger tett opp til den fargegjengivelsen som er utendørs uten sol. – Lys generelt er jo veldig viktig, og hvis man er i et rom med dårlig fargegjengivelse, blir man sliten, sier Thoresen. Han mener derfor at det blir helt feil å installere «koselig» belysning på arbeidsplassen. – Man bør ha tilnærmet utelys inne på kontoret. SKJULT LYDANLEGG Atendi jobber også med utendørs belysning. – Der kan vi levere alt fra belysning av små og store broer og kontorbygg til lyssetting av 50 etasjer høye skyskrapere. Vi kan også montere bevegelige lyskastere ute, sier Thoresen, som håper at markedet for utendørs belysning vil øke i Norge. – I mange land har dette kommet en del lengre enn i Norge, men du trenger ikke dra lenger enn til Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland for å se

større bruk av slike virkemidler. Og vi tror dette vil øke i fremtiden. Selskapet leverer imidlertid ikke bare lys, men også faste installasjoner for lydmarkedet, f eks til hotel- og konferansesentre. – Vi kan også montere skjult lydanlegg og talevarslingsanlegg for brannalarmevakuering som fullt ut tilfredsstiller kravene til NS-EN 54, forteller han. TØFF KONKURRANSE Dette er det første året Atendi deltar på Eliaden. – Vi deltar for å vise oss frem i arkitekturverdenen og elektrobransjen generelt. Vi håper at det bla. kommer rådgivere, lysdesignere og arkitekter, og ønsker å knytte flere kontakter til elektrobransjen, sier salgssjefen som mener at det er nødvendig med flere ben å stå på. Det er tøff konkurranse. Vi kommer fra en TV- og teaterverden, og kontor/forretningsbygg er en relativt ny verden for oss hvor det er enda flere om benet. Thoresen ser imidlertid ikke bort fra at nettopp bakgrunnen innen teater og film kan gi selskapet visse fordeler. – Det vi også har å spille på i forhold til lysdesign, er at vi har en kreativ bakgrunn. Så vi kan kanskje lage en litt mer spennende belysning med et mer kunstnerisk uttrykk i farger og spill. Det kan være en fordel, avslutter han. |

I OSLO KONSERTHUS HAR HELE SALEN FÅTT STYRING OG LYS FRA ETC.

14 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r

Ikke alt fra 60- og 70-tallet var like bra Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt. Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning. Se ruteretur.no

Smarte sensorer og robotikk - viktig i fremtidens elektrobransje I Vestfold tilbyr Universitetet i Sørøst-Norge ingeniørstudier som gir kompetanse for morgendagens utfordringer Bachelor i Anvendt mikro- og nanoteknologi

Du blir en allsidig ingeniør som etterspørres i all

Mikro- og nanoteknologi er kjernen i smarte sensorer

type industri og næringsliv, blant annet innen

som du finner overalt. Du har det i mobiltelefonen

bygningsautomasjon, autonome systemer og robotikk.

din. Det brukes innen fornybar energi og solcelleanlegg. Det får bilens airbag til å løse ut

Med denne bachelorgraden kan du for eksempel

dersom du kolliderer, og det forteller deg om du har

jobbe i moderne bedrifter med prosjektering av

for lite luft i dekket.

industriautomasjon, smarte bygg eller alternative energikilder.

Viten om og ferdighetene til å håndtere og utvikle mikro- og nanoteknologi er en viktig og ettertraktet

Næringsbachelor

kompetanse på arbeidsmarkedet.

I begge ingeniørutdanningene kan du velge å ta det tredje året over to år mens du jobber 50 % i en bedrift. Det er en

Med denne bachelorgraden kan du for eksempel

unik mulighet til å få relevant yrkeserfaring og lønn under

jobbe som testingeniør og sikre at mikrosystemer

utdanning.

fungerer som de skal i smarte hus eller under en hjerteoperasjon. Bachelor i Elektro-automasjon og robotikk Denne elektroingeniørutdanningen gir framtidsretta kompetanse innen elkraft, automatisering og robotikk.

– 14 ingeniørutdanninger på 3 campuser, alle i tett samarbeid med næringslivet.

usn.no

DIGITALISERING

TEKST_JØRN WAD

– Den utviklingen vi ser nå, med et kraftig fokus på digitalisering og elektrifisering, kommer til å endre hele byggeprosessen. Ove Guttormsen i Nelfo er klar på at utviklingen som vi er midt inne i, både er gode nyheter og kommer til å by på utfordringer. Energiproduksjon og -lagring blir stadig viktigere, og det samme gjør solceller både til privat og næringsmessig bruk. Lagring – Når det gjelder lagring av energi, får vi se en langt større opptatthet av mulighetene for å lagre energien lokalt. Dette er selve nøkkelen til utnyttelsen av lokalt produsert energi, slik som solenergi, slår han fast. Han viser til Tyskland, der man nylig har flyttet subsidiene fra solceller til batterier. Det har ført til en sterk satsing på nettopp lagring av energi, noe som er ganske så smart. Når vi nå har fått rullet ut smartmålere i alle hjem i Norge, gir det husholdningene en unik sjanse: Man kan bruke strøm når den er billigst, og spare når den er dyr. Slik sett vil man kunne påvirke hele prisbildet, siden prisen jo i alle fall delvis er styrt av etterspørselen, minner han om. – Hvordan vil dette fungere i praksis? – Det er jo ikke slik skeptikerne tror, at man må vaske klær eller lage seg middag på nattestid, ler han. Tvert om kommer dette til å bli et elmarked der man som abonnent dels er produsent, dels forbruker og dels kanskje til og med selger av energi, alt etter sitt eget forbruk, og hvor mye man greier å produsere lokalt, sier Guttormsen videre. Mens man tidligere har hatt fokus på taket, der solcellene naturlig nok befinner seg, vil dette flyttes til kjelleren, spår han. Batteriene kommer til å bli en like selvfølgelig del av hjemmet som mange andre tekniske innretninger vi omgir oss med daglig.

17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

DIGITALISERING

TRANSPORT – En annen sektor vi kommer til å se store endringer på i tiden som kommer, er transport på vei og vann. Innenfor lading av elbilene har det virkelig begynt å ta av nå, og det skjer mye- i rask rekkefølge. Det vil ikke gå lang tid før den normale ladetiden endrer seg på elbil fra dagens rundt 30 minutter til langt mer behagelige 10-12 minutter. – Dette betyr i sum at elektromarkedet kommer til å vokse? – Det gjør det allerede. Per i dag er elektromarkedet samlet på om lag 60 milliarder kroner, og vokser med rundt 4–5% i året. Slik det ser ut nå, kommer det til å vokse minst like mye i tiden som kommer. – Så det er all grunn til å være optimist om man har sin virksomhet knyttet til elektro? – Ja, slik kan det se ut. Men det betyr overhode ikke at vi er helt uten utfordringer. Det forholder seg nemlig slik at det allerede nå kan reises spørsmål om vi kommer til å ha nok faglært arbeidskraft når vi trenger det i tiden som kommer. Lærlinger og fagarbeidere kommer til å bli veldig etterspurt, og er en ressurs som vi ikke uten videre kan være sikre på at vi kan disponere. KURS OG OPPLÆRING – En annen sak er at vi må passe på å holde kompetansenivået oppe, og videreutvikle oss hele tiden. Det er ikke uten videre sikkert at man ser seg i stand til å gjøre det i tider med massevis av oppdrag, men det er viktigere enn noen sinne. Det er derfor vi har dratt i gang Nelfo sitt kunnskapsløft: Vi har til og med valgt å tråkke til med en del gratis kurs, slik at vi var sikre på at enda fler ville benytte den gode muligheten det er for å forberede seg på fremtiden. Altså at man allerede i dag forbereder seg på de utfordringene som kommer innen faget sitt. Heldigvis har vi fått en meget god respons på både disse og andre kurs, og det tyder bra for bransjen også i årene som kommer, slår han fast. ENDRINGER – Hvem tror du så kommer til å bli mest preget av de endringene som er i ferd med å skje? – Det er vanskelig å tenke ut noe spesielt, men systemtenkingen kanskje? Dette at man nå blir en integrert del av energiforsyningen på en helt annen måte enn tidligere. Som jeg sa, dels forbruker, dels produsent og dels selger. Mesteparten av dette kommer til å skje helt automatisk, uten at vi trenger å bry oss om det i det hele tatt. – Blir ikke dette ganske så vanskelig for folk å administrere? – Nei, det er jo nettopp det som er så fint: Det kommer neppe til å bli særlig vanskeligere enn å operere en vaskemaskin, og det fikser jo de fleste, sier Guttormsen. |

18 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

FOTO: ISTOCKPHOTO

Stian i Abildsø Elektriske AS bruker CBA Fagformidling AS på innleie og rekruttering av elektrikere.

Stian opplever CBA som en profesjonell samarbeidspartner, med god kunnskap på kartlegging av kompetanse.

Trenger du en ny samarbeidspartner på innleie og rekruttering? Ring 454 14 600 og spør etter elektroavdelingen.

19 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

Dynamisk solskjerming og intelligent automatikk Byggninger er den største forbruker av energi i Europa, med ett forbruk på 40% av all energi. Dynamisk solskjerming, sammen med andre energibesparende tiltak er den mest e˜ektive måten å redusere dette forbruket. Hos Somfy tilbyr vi automatikker tilpasset alle bygninger og behov, fra de aller minste med noen få vinduer, til store avanserte anlegg med mange soner/fasader. Vi har trådløse og kablede systemer.

Somfy og Wago har et godt samarbeid og kan levere kablede anlegg som pluggbare. Her snakker vi store besparelser i installasjon. Vi tilbyr prosjektering, installasjon samt service og support til alle type prosjekt. Med egne servicemontører kan vi raskt hjelpe deg. Vi tilbyr også serviceavtaler som sørger for ett velfungerende anlegg årstidene gjennom. Kontakt oss: Somfy Norway AS Industriveien 27 D 2020 Skedsmokorset

41 57 66 39 prosjekt.no@somfy.com www.somfy.no/prosjekt

Oslo S har fått installert animeo IB+ 4 zone TouchBuco og animeo IB+AC Motor Kontrollere

Ta miljøansvar - enkelt og lønnsomt

Sort bunnlinje. Grønn fremtid. W

miljofyrtarn.no

post@miljofyrtarn.no

38 00 80 60

Con-Form har levert komplett råbygg i total underentreprise til Sentrumshagen på Jessheim. ILLUSTRASJON: KB ARKITEKTER

• • • • • • • •

Dekker Vegger Søyler Bjelkler Balkonger Trapper og repos Fundamentering 3D-modell er utviklet av CF

Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

www.con-form.no

Vi søker prosjektledere innen bygg, anlegg og eiendom Hos oss vil du: • jobbe med prosjekter av stor samfunnnsmessig betydning • være del av et engasjert fagmiljø som brenner for prosjektfaget • være i et felleskap som vektlegger trivsel og kompetanseutvikling • ha mulighet for medeierskap i egen arbeidsplass

jobb@holteconsulting.no holteconsulting.no

BOLIGBYGGING

TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

– Boligpriser går opp og ned hele tiden – i sykluser. Noen er litt brattere enn andre, men det er alltid en viss logikk i dem. Om man da ikke teller med det som skjedde i 2016. Skal man forstå boligmarkedet, må man imidlertid ta inn over seg at det tar lang tid å endre takten i boligbyggingen. Per Jæger er administrerende direktør for Boligprodusentene, en organisasjon som favner de fleste innen næringen. Hver måned legger han fram tall som viser både takten i boligbyggingen og utviklingen av boligprisene. Han er en særdeles balansert herremann som ikke lar seg affisere av selv de største bølgene i boligmarkedet: TILBUD OG ETTERSPØRSEL – Selv om det går an å regulere boligmarkedet til en viss grad, er det – om man skal tro økonomenes påstander – tilbud og etterspørsel som er bestemmende for boligprisene. I 2006 til 2009 gikk for eksempel boligprisene ned. Det samme skjedde i 2013, uten at man hadde gjort store forsøk på reguleringen. Så kom det et nytt fall i prisene i 2017, som mange mener skyldes boliglånsforskriften fra myndighetene. Og det kan nok ha noe for seg, men vi så jo på den ekstreme veksten i prisbildet i 2016 at det i grunnen ikke er så enkelt å styre prisene på boliger. Når folk etterspør flere boliger enn det markedet kan leverer, stiger prisene. Så enkelt – og så brutalt – er det bare. 2016 var et år ute av enhver kontroll, men det var jo hverken himmel eller helvete, slik det av og til blir beskrevet i pressen. Det var markedskreftene som virket også den gangen. Derfor er det nok riktig at jeg ikke lar meg bevege veldig av at prisen på boliger endrer seg. Det finnes alltid gode forklaringer, og ofte kommer man jo også med tiltak for å korrigere utviklingen, om politikerne synes at det er på sin plass.

23 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

– Men prisene har steget ganske mye de seinere årene? – Jo, selv om de som sagt har variert en del, er det nok riktig at boligprisene har steget temmelig mye. Ekstremt lave renter og forberedelsene til bankforskriften preget nok markedet i 2016, det er så: Men samtidig var det også en funksjon av at vi hadde hatt alt for lav boligbygging gjennom flere år, og da er det ikke til å unngå at prisene stiger. TAR TID – Men du var inne på at det ikke er så enkelt å øke boligbyggingen med et trylleslag? – Ja, det er riktig. Det tar faktisk 4-10 år fra utbyggerne sier de skal kjøpe tomter og til boligene står der. Grunnene er mange, og til dels sammensatte. Men en av de viktigste grunnene er faktisk at det ikke finnes regulerte tomter: Det betyr at de mange kommunale kverner – som jo maler ganske langsomt – må male seg ferdig, selv om viljen sikkert kan være til stede. I mellomtiden øker kanskje etterspørselen i markedet, og prisene stiger ytterligere. Så blir markedet av og til preget av de lyse utsiktene, og det skjer en overproduksjon med derpå følgende prisfall. Denne dynamikken ser det ikke ut til at det er så lett å gjøre noe med fra det politiske Norge. Ideelt sett burde prisveksten på boliger ligge rundt 1-2% over konsumprisindeksen, men det skjer jo ganske sjelden. – Likevel blir boligbesitterne stadig rikere? – Jeg har sett at det er en påstand, ja. Men det er i så fall en sannhet med store modifikasjoner. Man kjøper og selger i et marked, så i grunnen er det vel bare etterkommerne etter en boligbesitter som kan hente ut noe særlig fra markedet? Om man da ikke kjøpte i en tid med lave priser, og selger når prisene har steget uten å kjøpe noe nytt. Da er det nok riktig at man kan komme til å ha en del penger på bok. SKIVEBOM – Tror du politikerne kunne gjøre en bedre jobb med å regulere markedet? – Politikerne har sin rolle, jeg har min. Derfor vil jeg ikke komme med alt for sterke råd til politiske myndigheter. Men jeg har lagt merke til at når politikerne ser at boligprisene faller littegrann, så har de som utgangspunkt at dette skylles at man har nok

regulerte tomter, og at man kan slappe av på den fronten. Det er total skivebom. For det vil nemlig alltid være mangel på regulerte boliger, selv i en situasjon som nå, hvor befolkningen avtar noe. Vi har sett at Oslo faktisk nå er den kommunen som mister flest innbyggere, og det er jo fullkomment logisk: Med såpass høye boligpriser som man har hatt i de seinere årene, vil folk ta høyde for det, og kjøpe boliger utenfor de pressede områdene, slik at de får en boligsituasjon som er bedre tilpasset den livssituasjonen de er i, forklarer Jæger. – Nå om dagen er det slik at det blir bygget færre boliger. Hva tror du det kommer til å bety for boligprisene fremover? – Jeg spår aldri boligprisene, jeg forholder meg til dem, sier han smilende. Men det er riktig at vi er i en situasjon der vi går fra 35.000 igangsatte boliger i året til å få 26.000 påbegynte boligprosjekter. I tillegg til dette, vil en del boliger også bli kondemnerte. Dette får imidlertid ikke noen umiddelbar påvirkning av sysselsettingen. Det blir en gradvis endring i dette bildet, og om vi ser på begynnelsen av 2000 tallet ble det bygget for mange boliger. Så kom en periode da det ble bygget for lite, og nå er vi vel inne i en tid hvor det bygges omtrent passe mengde med boliger. REGULERINGEN Likevel er det EN regulering som virker ganske godt, mener Per Jæger, og det er bestemmelsen om at man må ha solgt mellom 50 og 70% av et boligprosjekt for å få lov til å sette i gang. Dette skaper trygghet for boligkjøperne, det bidrar til stabilitet i markedet, og ikke minst så begrenser det antallet konkurser i bransjen. – Men det er jo litt merkelig at man ser en ganske sterk utflytting av hovedstaden i et land, er det ikke? – Det er jo ikke akkurat så vanlig, kanskje. Men det har som sagt vært ganske store prisstigninger å se i de forskjellige boligmarkedene i Oslo i de seinere årene, selv om det altså falt litt i 2017. Og da kan det jo hende at de høye prisene fører til at folk ikke får lånt nok til å kjøpe, for man har jo denne begrensningen på 5 ganger inntekten, ikke sant? Og da kan det hende at enkelte i stedet velger et annet marked å kjøpe bolig i, og at det er akkurat det vi kanskje ser noe av i Oslo nå om dagen, sier Jæger til slutt. |

– Jeg spår aldri boligprisene, jeg forholder meg til dem. Men det er riktig at vi er i en situasjon der vi går fra 35.000 igangsatte boliger i året til å få 26.000 påbegynte boligprosjekter. PER JÆGER

24 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

BOLIGBYGGING

25 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

Advokatfirmaet Ræder

Bygg og vær trygg Vi har lang erfaring som rådgiver i byggeprosesser. Med solid forståelse for juridiske og politiske prosesser, har vi ditt mål i sikte og sikrer effektiv gjennomføring av ditt prosjekt fra A til Å. Det har gjort oss til en verdsatt samarbeidspartner for eiendomsbesittere, byggherrer, arkitekter og entreprenører. Ta kontakt med oss i dag.

raeder.no

Advokatfirmaet Ræder er en fullservice-leverandør av juridiske tjenester med bred kompetanse og solid gjennomføringsevne. Samtidig er vi smidige nok til å snu oss fort og tilby en kundeoppfølging som er mer personlig, mer energisk og mer oppmerksom. Vi har kompetansen du trenger og strekker oss lenger.

KONTAKTPERSONER: Anders Utne, aut@raeder.no Andreas Frislid, afr@raeder.no Audun Ludvig Bollerud, alb@raeder.no Jøran Kallmyr, jka@raeder.no Thomas Smedal, tsm@raeder.no

JURIDISK

TEKST_JØRN WAD/CHRISTIAN O. HARTMANN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

– De fleste festekontrakter har lang løpetid, ofte med en varighet på 70-100 år. Kontraktene ble gjerne inngått på 50-tallet og flere av kontraktene nærmer seg nå utløpsdato. Dette merker vi advokater, sier advokat og partner Christian O. Hartmann i SANDS som er spesialist på tomtefeste. I festeforholdets løpetid har det gjerne vært fokus på regulering av festeavgiften og senere innløsning. Svært få av partene i et festeforhold har hatt fokus på avvikling, og dette kommer gjerne brått på. AVVIKLING – Tomtefesteloven har kun 3 bestemmelser om avvikling (kap.VII), og rettspraksis og teori er til dels begrenset på dette området. Problemstillingene er mange og til dels kompliserte, presiserer Hartmann. Hvilke rettigheter og forpliktelser en fester har, vil avhenge av om festeren fester en bolig/fritidstomt eller en næringstomt. Festere som fester for private formål har flere valgmuligheter ved utløp av festekontrakten enn en næringsfester. Som et alternativ til avvikling ved kontraktens utløp kan en «privat» fester i stedet enten kreve innløsning eller forlengelse. Rett til innløsning, som betyr festers rett til å kjøpe tomten bygget står på, kan gjøres gjeldende først etter 30 år, og deretter hvert 2. år for boligfeste og hvert 10. år for næringsfeste, og ved utløpsdato, forklarer Hartmann. Hovedregelen i loven er at innløsningssummen skal tilsvare 25 ganger KPI-justert festeavgift. Dersom bortfester synes kjøpesummen blir for lav, kan han kreve at kjøpesummen skal settes til 40 % av tomtens råtomt verdi, hvilket skjer i de aller fleste tilfellene. 40% regelen gjelder imidlertid ikke ved evigvarende festekontrakter, fortsetter Hartmann. Innløsning gjelder heller ikke for festetomter som tilhører bortfesters landbrukseiendom. Ønsker en fester å kreve innløsning må han være oppmerksom på lovens tidsfrister. Kravet må fremsettes senest 1 år før innløsningstidspunktet.

27 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

JURIDISK

28 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

– Bestemmelsen er tuftet på samfunnsøkonomiske aspekter. Det er ikke ønsket at bygninger som er vel fungerende og som bortfester kan ha nytte av skal rives. CHRISTIAN O. HARTMANN

ALTERNATIV – Som et alternativ til innløsning kan en privat fester kreve forlengelse av festekontrakten, fortsetter Hartmann. Loven gir anvisning på at slik forlengelse skal skje på samme vilkår, med mindre bortfester krever justering, hvilket han normalt vil kreve. Bortfester kan kreve festeavgiften oppregulert til 2 % av råtomteverdi men begrenset til maks. kr. 9000,- pr. dekar (2002 kroner, i dag ca. kr. 12.230). Denne bestemmelsen har vært en het politisk potet, og er en følge av at Norge har blitt dømt i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, supplerer Hartmann. Taket på kr. 9000 per dekar kan for attraktive tomter medføre at avkastningen for bortfester blir svært lav. Loven har en sikkerhetsventil dersom beløpet blir så lavt at det strider mot Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Men nøyaktig hvor grenser går er ikke fastsatt og heller ikke prøvd av Høyesterett. En næringsfester derimot kan hverken kreve innløsning eller forlengelse med mindre dette er avtalt. Slike klausuler er ikke så vanlig i næringsforhold forklarer Hartmann, og resultatet er da at festeforholdet skal avvikles. Dersom festeforholdet skal avvikles er reglene for den private- og næringsfester nokså like. FJERNE BYGNINGER Lovens hovedregel medfører at fester er forpliktet til å fjerne sine bygninger ved opphør. Det finnes imidlertid en unntaksregel, som i realiteten er lovens hovedregel fortsetter Hartmann: – Dersom rivning vil medføre at «verdier går til spille i utrengsmål» er ikke lenger fester forpliktet til å rive sine bygninger. Bortfester vil da være forpliktet til å overta festers bygninger mot å motta et vederlag fra fester. Bestemmelsen er tuftet på samfunnsøkonomiske aspekter. Det er ikke ønsket at bygninger som er vel fungerende og som bortfester kan ha nytte av skal rives. Det skal svært mye til for at ordinære godt vedlikeholdte bygg må rives. Dette er en såkalt preseptorisk bestemmelse som partene ikke kan avtale seg bort i fra.

– Hva om bortfesteren vil overta festers bygninger? – Da blir det store spørsmålet hva bortfester må betale. Det avgjørende blir da hvem som krever at bortfester skal overta. Krever bortfester selv å overta må han betale til fester det det vil koste å føre opp tilsvarende bygg med fradrag for alder og bruk, ofte kalt teknisk verdi. Dersom det er fester som krever at bortfester skal overta, heter det i loven at bortfester skal betale den verdi byggene har for bortfester. Også denne bestemmelsen er bindende for partene og kan ikke avvikles ved avtale. En situasjon som ofte oppstår knyttet til fastsettelse av bruksverdi er at bortfester hevder han ikke har bruk for bygningene, da disse f.eks. skal rives for å føre opp boliger. Bortfester vil da anføre at byggene har negativ verdi for han. Det er ikke mye rettspraksis på området, men Høyesterett har i de såkalte Zachariasen-brygge sakene antydet at det er en objektiv bruksverdi som må legges til grunn, og ikke den konkrete bruken den aktuelle bortfester har. Videre finnes det rettspraksis som antyder at ny regulering og utnyttelsesmuligheter skal ses bort i fra ved fastsettelse av bortfesters nytte av byggene. Da blir resultatet at bruksverdien vil tilsvare en kapitalisert verdi av byggenes netto påregnelige leieinntekter. MYE UAVKLART – Videre er det et spørsmål hvordan tomten skal verdsettes ved bruk av avkastningsmodellen som verdsetter hele eiendommen, inkl. tomten. Hvilken verdi tomten skal ha var temaet i den siste Zachariasenbrygge dommen, der Høyesterett går langt i å vise til at resultatet skal være rimelig for begge parter. Lagmannsretten skal i september 2018 fastslå den endelige bruksverdien for bortfester i denne saken. Hartmann avslutter med å understreke at det er store verdier på spill og at partene synes enten ikke å ha et bevisst forhold til de ulike verdsettelsesmetodene, eller at de kvier seg for å kreve at bortfester skal overta, da man er usikker på hva vederlaget vil bli. Og det med god grunn, da det er mange spørsmål knyttet til avvikling som fortsatt er uklare eller ikke besvart. |

29 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

ENESTÅENDE KVALITET PÅ BEGGE SIDE

THE POWER OF LESS MINDRE KOMPLEKSITET. MINDRE BRY. MINDRE RISIKO Fra den første tegningen til den endelige installasjonen; hvert prosjekt kan vise seg å være utfordrende. Men med Geberit får du en partner som leverer sanitærløsninger som er utformet for å spare deg for tid og kostnader på begge sider av veggen. Dette er vår Know-How Installed. Se mer på geberit.no/powerofless

YGGENES DIFFERENSIERTE HØYDER DANNER EN SPENNENDE SILHUETT I UTKANTEN AV BYEN SENTRUM.

32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

BYUTVIKLING

TEKST_EIRIK IVELAND

Rett ved Messe Wien vokser ”Viertel Zwei“ frem med utfordrende kontorbygg og grønn infrastruktur. Byen er så heldig stilt at de har et svært attraktivt byutviklingsområde i umiddelbar sentrumsnærhet til disposisjon.

33 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

BYUTVIKLING

FAKTA På 120 000 m² tomt i Leopoldstadt i Wien utvikler IC Development 320 000 m² bruksflate for kontorer, boliger, studentleiligheter og hotell. Mellom bygningene er det anlagt en 5000 m² stor kunstig sjø. Flere arkitektkontor er med på prosjektet, blant dem Henke und Schreieck (masterplan, Hoch Zwei), Chaix&Morel (Denk Drei), Atelier Thomas Pucher (Rondo) og Martin Kohlbauer (Korso).

34 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

RONDO. OPPRINNELIG BLE HELE OMRÅDET TEGNET MED ORGANISK FORMETE BYGG. STUDIO ZWEI. ARKITEKTENE HAR SØKT FORMER SOM SKAPER ROM FREMFOR Å BESETTE DET

Området ved Prater, Wiens mest kjente rekreasjonsområdet, er velsignet med enorme arealer og en ny T-banelinje. Har skal det skapes en bydel for alle som ønsker sine barn en oppvekst på landet, mens de allikevel bor i byen og kan gjøre innkjøp rundt hjørnet. Viertel Zwei er et av de mest vellykkete byutviklingsprosjekter i Østerrike. På et samlet tomteareal på mer enn 120 000 kvm brer Viertel Zwei seg ut mot Prater og Ernst Happel Stadion. Utviklingstomten, som frem til nå har vært bebygd av uformelle småhus, er en del av området der verdensutstillingen ble holdt i 1873, mellom travbanen og de tettbygde boligområdene fra 1960-tallet. IC Development utvikler her kontor- og forretningsarealer, boliger, studentleiligheter og hotell med tilsammen 320 000 kvm bruttoareal. Allerede i dag bor og arbeider nær 5000 mennesker i området som frem til 2022 vil vokse til en landsby der 10 000 mennesker bor, arbeider og studerer – og gjerne oppholder seg. ORGANISKE BYGNINGSFORMER I den opprinnelige masterplanen til arkitektene Henke og Schreieck var hele Viertel Zwei konsipert som en bygningsfamilie med organisk formete bygg. Konseptet for det nye kvartalet er basert på enkeltstående, konkav-konvekse bygg som knytter seg mot de omliggende grøntområdene.

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

Den organoide geometrien har man oppnådd gjennom skråstilling og flytting av glassplater, og sammenføyningene er utført med en tetning utviklet spesielt for prosjektet. Etter hvert som man bygget etasje for etasje ble fasadeplatene forskjøvet med en passende delingsrytme Siden bordhjørnene stakk noen millimeter ut fra fasaden, måtte også horisontalsammenføyingene få polygonale mellomrom. Dette har de lykkes med takket være godt samarbeid mellom arkitekter og ærgjerrige byggherrer, som både teknisk og regningssvarende har kunnet sette opp byggene – også for et eksplisitt kommersielt formål. SERTIFIKAT FOR HELHETLIG BÆREKRAFT IC Develpoment satte seg som et viktig mål at Viertel Zwei som første byområde i Østerrike skulle sertifiseres gjennom ÖGNI (Österreichische Gesellschaft für Nachhaltige Immobilienwirtschaft) og med det forplikte seg til omfattende planlegging på alle områder av bærekraft og å gjøre dette kommuniserbart. I rammene av Urban Future Global Conference ble kontorprosjektet Denk Drei belønnet med platinasertifikat. – IC Development har med de nye prosjektene i Viertel Zwei oppnådd beste mulige sertifisering og må regnes som et forbilde for utviklere i Østerrike, sier Peter Engert, direktør i ÖGNI.

BYUTVIKLING

– Vår visjon er at våre ideer om å bo, arbeide og leve skal være med å prege bybildet og dermed skape livsrom som begeistrer. SABINE MÜLLER

– De har blant annet utført klimatiltak, lagt til rette for økonomiske og fleksible virksomheter i bygget samt for innovative løsninger og bruk av fornybar lokal energi. Samtidig er Viertel Zwei tilgjengelig, innbydende og identitetsskapende. Alle som bor og bruker Viertel Zwei kan føle seg vel og avslappet i dette etter hvert sikre og bilfrie livsrommet, sier Engert. – For oss er denne sertifiseringen viktig, da vi ønsker at Viertel Zwei skal være et forbilde for byutvikling, sier Sabine Müller, direktør i IC Development. – Byer påvirker menneskers beteende, hvordan de beveger seg, forholder seg og føler seg. Vår visjon er at våre ideer om å bo, arbeide og leve skal være med å prege bybildet og dermed skape livsrom som begeistrer, sier hun. GRØNT OG KREATIVT „Energie Krieau“ bruker fornyerbare energikilder som grunnvann, jordvarme og solkraft for produksjon av grønn energi i Viertel Zwei. Kombinasjonen av alle brukernes mangfoldige behov er samlet i et ”grønt energilag”. En sinnrik styring av energiforsyning i tråd med behovene skåner miljøet og reduserer de årlige CO2-utslippene signifikant. Ingen energi går tapt, men blir lagret for senere behov. Resultatet er at kundene får grønn energi produsert på stedet for varme og kjøling til en fornuftig pris. Selv om man er et godt dekket med offentlig kommunikasjon kan det av og til være behov for en bil. Bydelen har etablert bildelingsordning og har to moderne, sikre og økologisk bærekraftige BMW i3 elbiler til disposisjon. På området har de også fått plass til nyksapene virksomheter. Creau står for “kreative ”Au“. Det er et prosjekt i regi av temporærbrukagenturet NEST i samarbeid med USUS e.G. På et område ved travbanen Krieau er det plass både ute og inne for design, musikk, kunst og kulturevenementer. Frem til september 2018 byr den én hektar store tomten på stort konsertmangfold. |

HOCH ZWEI GIR EN SIGNIFIKANT INNGANG TIL DEN NYE BYDELEN

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

WORLD SECURITY LEADER OPEN INTEGRATION INNOVATION

Treff oss på Eliaden Norges Varemesse 29.–31. mai Stand C01-29

Distribuert av:

Vision Technology Grid AS Nesvegen 55, 2080 Eidsvoll, Norway vtg.no

Avfallskurs.no

Kompetansen dere trenger Asbest Byggavfall Farlig avfall Kvalitetssikring

Bilinnredning NÅR KVALITET, FLEKSIBILITET OG SIKKERHET TELLER

Vi leverer avtalt løsning, til avtalt tid og pris!

www.bott.no

Telefon 815 69 469

Nå finnes en ekspansjonsbolt godkjent for tak:

– Synsing har gått ut på dato Foto: fischer Norge

De fleste ekspansjonsbolter ser ut som de alltid har gjort, med de begrensede bruksområder det innebærer. Det ville fischer gjøre noe med. Deres sikkerhetsanker er unikt godkjent også for bruk i tak. – Det er ikke lett å se med det blotte øye, men det ligger en stor utvikling her, sier salgssjef i Norge Nils Harald Rusek. All betong over hodene våre utsettes for strekkbelastning, og det betyr at det oppstår sprekker. Disse sprekkene er ikke nødvendigvis synlige, men kan føre til at boltene slipper.

Tillater kortere avstander

Mange bruker ikke-godkjente produkter

FAZ II har også en ekspansjonsklips som tillater langt kortere både kantavstander og innbyrdes avstander. Så korte at de vanlige tommelfingerreglene for plassering ikke gjelder.

Etter innføringen av byggevaredirektivet TEK 10 har kravene til dokumenterbarhet økt vesentlig. TEK 10 stadfester at det kun skal brukes produkter som opprettholder kravene til byggets standard, og dette skal kunne dokumenteres.

– Våre produkter er blant dem som kan ha de aller korteste avstandene, og verdiene er langt mindre enn det som har vært vanlig praksis. Vi er glad for at synsing har gått ut på dato. Det gir til syvende og sist et tryggere byggverk.

Rusek mener det henger igjen en uheldig praksis med å bruke standard ekspansjonsbolter, som ikke har såkalt opsjon 1-godkjenning, også i tak.

Rask og enkel montering

– Her har det vært mye soving i timen. Altfor mange har brukt bolter i taket som ikke er godkjent. Det kan i sin ytterste konsekvens føre til ulykker, og det har faktisk skjedd, forteller Rusek. Han peker på at kravene til dokumentasjon stadig øker. – Det er en god ting. Men det betyr at man må være klar over hva produktet egentlig er godkjent for. Det er fordelen med dette sikkerhetsankeret. Du kan bruke det overalt, både i sprukken og ikke-sprukken betong, sier han. Et stykke ingeniørkunst

For fischer er det viktig at produktene bidrar til rask og problemfri montering. Deres bolter er enkle å banke inn, og krever kun to–tre hammerslag. I tillegg er eskene usedvanlig godt merket – i tråd med dokumentasjonskravene. – Eskene er merket med alt fra bordimensjon til bordybde, tiltrekningsmoment, lengde på bolten, nyttelengde, ETA-vurdering og ytelseserklæringsnummer. Vi skal ikke levne noen rom for tvil, sier Rusek, før han avslutter:

– Det er ingen tvil om at behovet for fischers sikkerhetsanker – FAZ II – har også flere andre fordeler. Selv om kravene for å få et anker godkjent for sprukken betong (tak) er atskillig høyere enn for et som bare skal brukes til vegger, har fischer klart å utvikle sitt med en ekstrem forankringsdybde.

Vil du vite mer om fordelene ved sikkerhetsankeret fra fischer?

– Dette er et stykke ingeniørkunst. Forankringsdybden på dette sikkerhetsankeret er helt ned til 35mm. I tillegg har vi en egen serie med korte anker for bruk der kortere forankringsdybde kreves, sier salgssjefen.

Per Svanøe-Hafstad Produktsjef Ahlsell Norge Tlf. 913 24 947 per.svanoe-hafstad@ahlsell.no

– Sikrere enn dette blir det ikke.

anbefaler Faz II.indd 1

24.04.2018 13:26:37

BEKLEDNING

TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

– Vi har alltid ligget i forkant av utviklingen, og har lang tradisjon for å levere yrkes klær av topp kvalitet. Våre nye kolleksjoner tar utviklingen enda litt lenger, og byr på både spennende design og tilpasning til den digitale fremtiden på byggeplassene.

41 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

42 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

BEKLEDNING

Christian Wilkens er NordicMarketing Specialist Workwear og Andreas Pohl-Larsen er Produktdirektør. De nøler ikke med å si at nettopp Helly Hansen har en bakgrunn og en kompetanse som gjør dem spesielt egnet for å utvikle arbeidstøy videre. Bakgrunnen er ikke bare at Helly Hansen både har god tradisjon for arbeidstøy, men også fordi man har en egen sportsklær-kolleksjon. Dette betyr et unikt utgangspunkt for å møte utfordringene som bransjen vil få i forbindelse med den digitale utviklingen, forklarer de to. EGEN KABLING – Noe av det aller siste på denne fronten er ytterklær med pad-lomme og isydd kabling, som gjør at man også kan ha med seg ekstra ladeutstyr/powerbank i klærne. – En digitalisering av klærne helt ut på byggeplassen, med andre ord? – Vel, det er i alle fall slik at byggeledere, formenn og andre ikke lenger bærer på sitt skriveunderlag eller ringperm, men i stedet har forskjellige typer elektroniske pads for å holde seg oppdatert om byggets gang. Det betyr at vi som leverandør av yrkesklær må følge opp, og det gjør vi. Det kommer en rekke nyheter på denne fronten fremover, forteller karene. 3 LAGS FILOSOFI – Men hva betyr det i grunnen at dere kan trekke på erfaringer fra både sportsklær og yrkeshabitter? – Det er klart at dette byr på store fordeler for oss. Det gjelder både design og ikke minst stoffvalg. Vi lager kolleksjoner som er spesialtilpasset det miljøet som man skal arbeide i, og det betyr at man hele tiden kan kjenne seg tørr og varm ute på byggeplassen. – Hvordan gjør man det? – Innerst satser vi på LIFA® superundertøy som er laget av vannavvisende fibre som transporterer fuktighet vekk fra kroppen. Dette er en teknologi vi har benyttet helt siden midten av 70-tallet, slår de

fast. Men lag nummer 2 er minst like viktig: Når LIFA® er kombinert med et lag fuktighetsabsorberende egenskaper som for eksempel et fleecelag, transporteres svetten bort fra huden og ut til det andre laget der det absorberes. Ytterst har man så gjerne en skalljakke eller allværsjakke, som gjør at man ikke påvirkes av ytre miljø i form av regn, snø eller vind. Totalt sett betyr dette at når du kler av deg om kvelden, vil du oppleve at fleecejakken er fuktig, men ikke det innerste laget. Du holder deg altså varm og tørr, og det er jo hele hemmeligheten når det gjelder å trives på arbeidsplassen, forklarer de to. TO LAG – Dere nevnte innledningsvis at det er en fordel at Helly Hansen også har en sportsdivisjon? – Ja, det er uten tvil en fordel. Da kan vi nemlig spille på to lag: Både designet til sportsklærne og robustheten til yrkesbekledningen. Det skaper en symbiose som tjener begge kolleksjonene. Det blir litt som å spille på to lag samtidig, sier de ettertenksomt. – Hvorfor er det så viktig å ha denne bredden i produksjonen? – Fordi vi ganske enkelt kan trekke ut det beste fra to verdener: Mens yrkesklærne har en robusthet som særtegner dem, nemlig innenfor alt fra brannhemming til slitestyrke og vanntetthet, har sportsklærne alltid vært hakket bedre når det gjelder snedig design. – Så nå blir det mye glade farger på yrkesklærne fremover? – Sakte i bakkene! Nordmenn er et ganske så konservativt folkeferd når det kommer til sin påkledning, i alle fall når det gjelder yrkesklær. Derfor selger vi i grunnen bare grått, blått og svart på dette feltet. Der er sportsfolket langt mer fleksible, og det kan nok hende det kommer andre farger i fremtiden. Men foreløpig er det ganske konservativt, det som velges, slår de fast. Dermed blir det hovedfunksjonene, om du skal holde deg varm eller bli nedkjølt av klærne, som blir avgjørende.

– Vi lager kolleksjoner som er spesialtilpasset det miljøet som man skal arbeide i, og det betyr at man hele tiden kan kjenne seg tørr og varm ute på byggeplassen. CHRISTIAN WILKENS

43 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

BEKLEDNING

PRISBILDE – Men er ikke Helly Hansen-produktene veldig dyre for arbeidsfolk flest? – Det bør avgjort ikke være avskrekkende. Likevel har vi laget tre forskjellige prisklasser, som vi kan kalle «god – bedre – best» slik at det burde være muligheter for å finne noe for alle. Selv om budsjettet ditt ikke er av de største, burde det gå an å finne noe som du vil ha stor glede av. Vi deltar ikke i det vi kan kalle «billig-markedet», eller det vi kan kalle det typiske kontraktsmarkedet. Det er der prisene virkelig er presset, og hvor prisene altså er avgjørene for de valgene som tas. Vi vil ganske enkelt ikke være med på den runddansen, forklarer de to karene. – Hva med det skikkelige regntøyet, har dere fortsatt noe å by på der?

44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

– Det har vi, men det er slik at PVC ikke kan puste like godt som tradisjonelt arbeidstøy. Da er det om å gjøre å være ekstra påpasselig med fleece jakken, for prinsippet skal være et ekstra lag med beskyttelse, og fleece greier på en behendig måte å transportere fuktighet vekk fra kroppen, slår karene fast. STØRRE BEVISSTHET – Hva er grunnen til at det blir så mye fokus på dette nå? – Det er nok et faktum at folk har blitt mer bevisste, og gjerne vil ha bedre utseende produkter, og ikke minst bedre comfort. Det har vi sørget for, og vi er ganske sikre på at dette kommer til å vise seg som et stort konkurransefortrinn i fremtiden. |

A TECHNICAL REVOLUTION C ZONE PRO = EXTREME COMFORT

Stability

Lightweight

Magni Low / 78229

EFFEKTIVE BYGG

TEKST_JØRN WAD

– Det er ofte stor forskjell på beregnet energibruk som er planlagt for et bygg, og den vi faktisk måler når bygget er ferdig. Bedre forståelse av dette avviket er viktig for å velge de rette tekniske løsningene, og oppnå god driftsstyring av bygg som kan utnytte framtidens smarte energiløsninger. Maria Justo Alonso og Kristian Stenerud Skeie, forskere ved Sintef Byggforsk, har vært med på energianalyse av mange ferdige bygg gjennom forskningen i SINTEF. Begge er nå i gang med hver sin doktorgrad ved NTNU, motivert av temaene de tidligere har forsket på. ZERO EMISSION BUILDINGS FME CENTER – Forskningssenteret FME ZEB ga oss muligheten til å studere og analysere hvor godt de tekniske systemene i bygningene virker. (FME – Forskningssenter for Miljøvennlig Energi). De fleste pilotbygninger som vi studerte fungerte bra. Men vi har også i mange prosjekter sett avvik mellom hvordan systemene er planlagt og hvordan de fremstår ferdigbygget, blant annet i beregnet og faktisk energibruk. Resultatene er ikke overraskende, men vi prøver å finne ut hvorfor det blir slik, forteller de to. De fleste pilotbyggene i ZEB hadde installert en god del måleutstyr, men det var ikke alltid så lett å få tilgang til data, bortsett fra noen bygg med veldig god oppfølging. Når bygg står ferdig er det ofte ikke noen strategi på plass til å følge de opp – «Det er et stort uutnyttet potensiale i behandling og oppfølging av data fra SD-anlegg, (SD – Sentral Driftskontroll), og energioppfølgingssystemer. Hvor mange målere trengs, og hvordan kan man best utnytte målingene til å finne årsak til avvik, for å kunne identifisere og kontrollere sparepotensial.

46 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

– Det er temaet for doktorgraden jeg nå er i gang med i forskningssenteret FME ZEN, som en videreføring av forskningen i ZEB», sier Kristian. (ZEN – Zero Emission Neighbourhoods). – Veldig ofte viser målinger høyere energibruk enn det som var planlagt. Hvorfor det? – Ofte vet vi ikke nok om hvordan system skal brukes, og systemene dimensjoneres slik at de fungerer til og med ut i fra et «worst-case scenario». Når bygget er ferdig ser vi gjerne at bruken ikke er som forventet. Folk er ikke så mye tilstede som vi hadde tenkt, og vil ikke ha ting helt som de normer og designverdier som ligger til grunn. Av og til fungerer systemene rett og slett ikke som forventet. Nye bygninger har et annet behov for ventilasjon, oppvarming og kjøling. Vi trenger mer kunnskap for å dimensjonere riktige systemer. – Hvordan kan vi dimensjonere bedre? – For å få til effektive bygg trenger vi å optimalisere på tre forskjellige nivåer. Med en god bygningskropp med lite luftlekkasjer har man lagt grunnlaget for lavt varmetap. De tekniske systemene må tilpasses dette. Alle tekniske systemer må optimaliseres til kjente bruksmønster, og være robuste nok til å takle at brukerne ikke er eksperter på teknikken. I tillegg må anleggene kalibreres, og det må være sikkert at systemene fungerer som de skal. Enkelt sagt trenger vi å dimensjonere riktig og lage tekniske systemer som er tilpasset brukerne.

FOTO: ISTOCKPHOTO

47 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

EFFEKTIVE BYGG

FOTO: ISTOCKPHOTO

– Vi kan ikke komme utenfra å bestemme hvordan de skal bruke sitt hus, men vi kan motivere og få brukerne med på laget. MARIA JUSTO ALONSO OG KRISTIAN STENERUD SKEIE

FÅ FOLK MED! – Det handler om å få folk med seg på det som er viktig. Både i dimensjoneringsfase og bruksfase er brukerne sentrale. Vi kan ikke komme utenfra å bestemme hvordan de skal bruke sitt hus, men vi kan motivere og få brukerne med på laget. Vi må bruke mer

48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

tid til å lære dem om deres rolle og hva handlingene våre betyr for å nå et felles nullutslippsmål! – Kan dere komme med et eksempel? – Ja, mange har etter hvert byttet fra panelover til varmepumpe fordi varmepumper er mer effektive. Brukerne oppdaget raskt at det kostet mindre å holde

huset varmt, og en reaksjon er da å øke temperaturen i stua. Det er bra for komforten, men det gir ikke den tiltenkte miljøeffekten med mål om å redusere CO2 utslipp. Vi har gode verktøy for beregninger vedrørende bygningskroppen, og begynner å få bedre verktøy til å evaluere energisystemer, men det hjelper jo lite dersom bruken og forståelsen vår er veldig annerledes enn det vi dimensjonerer for. – Men da er løsning allerede funnet? – Nei, tvert imot, det gjenstår mye. I forskningssenteret FME ZEB, finansiert av Forskningsrådet og mange industripartnere, har vi vært med i spennende prosjekter hvor alle kunne ta risiko for å prøve nye

ting. Virkemiddelapparat som ENOVA hjelper også bransjen til å ta en del av risikoen forbundet med å prøve nye ting. Å studere enkeltbygninger er ikke nok skal man finne frem til optimale løsninger. For å nå nullutslippssamfunnet trenger vi å se på hele bilde! FRA FME ZEB TIL FME ZEN – Dette handler om kommunikasjon! Skal man få ned CO2 utslippet fra boliger og kontorer, må vi få til en bedre kommunikasjon mellom ulike aktører. I noen områder er det for eksempel mye overskuddsvarme som kan utnyttes. Kjølesystemer kan også være en god varmekilde, men da må vi tenke helhetlig slik at vi

49 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

kan optimalisere prosessene. I det nye forskningssenteret FME ZEN har vi med oss mange viktige aktører i denne verdikjeden. Fra fjernvarmeleverandører til kommuner som vil samarbeide. Ved å samle aktører fra energi-, og byggebransjen, i tillegg til kommuner og byggeiere, kan vi komme fram til gode løsninger. – Hvordan kan man skape en bevissthet rundt de gode løsningene, rent praktisk? – Det krever at folk tenker nøye gjennom den jobben som hver enkelt skal gjøre, og kanskje viktigere: Hvordan vil den jobben jeg gjør, påvirke både det systemet vi er i ferd med å bygge,

og ikke minst hvordan vi kvalitetssikrer at alle har samme oppfatning av hva som er målet for den jobben vi skal gjøre sammen. Igjen handler altså dette om evne til å kommunisere med hverandre på tvers av fagplattformer og til brukerne. – Men hvorfor vil dette skape bedre nullutslippshus? – Det handler jo om å kommunisere godt om hvordan løsningene vi skaper sammen, vil kunne virke. Vi vil være med på å utvikle null-utslippssamfunnet, og derfor har vi begge bestemt oss for å starte på

FOTO: ISTOCKPHOTO

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

doktorgradsstudier slik at vi kan være med på å løse de tekniske utfordringene som gjenstår. Fremtiden ser spennende ut, men vi må være ekstra forberedt for at løsningene blir annerledes enn «business as usual». Vi har bevist i FME ZEB at det går an å få det til på bygningsnivå, men nå gjenstår det å få det til på områdenivå! – Skal vi kunne utvikle oss, og stadig redusere fremtidige utslipp, gjelder det å se framover, og ha mot og evne til å satse på utvikling, understreker de to til slutt. |

EFFEKTIVE BYGG

– Skal vi kunne utvikle oss, og stadig redusere fremtidige utslipp, gjelder det å se framover, og ha mot og evne til å satse på utvikling. MARIA JUSTO ALONSO OG KRISTIAN STENERUD SKEIE

51 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

LET, D U FIN NER M EG

ALDR I...

PROBLEMLØSEREN VRV-i er designet for å tilfredsstille selv de strengeste krav til fasadeendring, lydkrav og plassbehov. Dette gjør systemet særdeles godt egnet for installasjon i bynære strøk. Systemet kan skjules på selv den lekreste fasade, da det kun er behov for en rist til luftinntak og avkast på utsiden av bygget. Kompressorenheten for innendørs plassering er stillegående og tar ikke opp mer plass enn en oppvaskmaskin. Varmeveksleren/vifteenheten kan enkelt monteres i den skjulte himlingen.

VERDENS STØRSTE PRODUSENT AV AIRCONDITION OG VARMEPUMPER

FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DRIFT OG VEDLIKEHOLD

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Arnstein Stamnes i Mustad Eiendom mener at de som skal drifte og vedlikeholde eiendommer må være med på planleggingen av byggene. – Vi som jobber med forvaltning og drift kjenner ikke alle momenter i en tidlig fase – men det er nyttig at vi klargjør hva som må til for å kunne drifte godt. Lilleakerbyen på grensen mellom Oslo og Bærum står foran store endringer. Mustad Eiendom skal drifte alle eiendommene i den nye byen selv. – Det kommer mer og mer teknologi inn i byggene, da må vi ha kompetanse til å håndtere dette, sier Stamnes, som direktør eiendomsdrift i Mustad Eiendom AS. Et grep for å øke kompetansen er Mustadspekken, der de jobber tverrfaglig for å utvikle en metodikk for eiendomsutvikling. – Mustad-spekken er et strategisk grep, basert på våre og byggenæringens erfaring. Frem til nå har drifts- og vedlikeholdspersonell i alt for liten grad blitt engasjert i en tidlig fase av byggeprosjektene, sier Stamnes. LØNNER SEG I DET LANGE LØP Selskapet som ble kåret til Årets grønne driftsteam i 2017 har allerede gjennomført flere enøk-tiltak på eksisterende bygg i utbyggingsområdet. Det er alt fra installasjon av solcelleanlegg til utskifting til LED-belysning. Med lange leieforhold er alle tiltakene lønnsomme. – Eiendomsbransjen opplever konjunkturer der finansielle investorer søker kortsiktig avkastning. De kjøper og selger etter svingninger i markedet, mens vi tenker langsiktig. Dårlig kvalitet gjør at man må rive og bygge nytt oftere. Vi skal bygge gode bygg med høy kvalitet og bærekraft. Å bygge kvalitet er lønnsomt i lengden, påpeker Stamnes.

53 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

DRIFT OG VEDLIKEHOLD

Mustad etablerte sin spikerfabrikk på Lilleaker i 1876 med direkte kraftoverføring fra Lysakerelva. Her ble det hovedsakelig produsert spiker og hesteskosøm. Industrivirksomheten ble nedlagt i 1980- og 90-årene. I 1986 ble Mustad Eiendom opprettet for å utvikle området fra industri til næringseiendommer.

– Vi ønsker ikke å drive med unødvendig vedlikehold. ARNSTEIN STAMNES

Mustad har vært på området i snart 150 år, og de planlegger for nye 150 år. – Vi ser på hva som må til for å få byggene mest mulig kostnadseffektive. Da må vi optimalisere tekniske og logistiske løsninger slik at det blir mulig å drift og forvalte skikkelig. Vi ønsker ikke å drive med unødvendig vedlikehold, slår han fast. VIL UTNYTTE STORDRIFTSFORDELER Gjennom årene har de kjøpt opp eiendommer, bygg har kommet til og blitt endret underveis. Det har blitt enkeltstående prosjekt, som ikke har tatt hensyn til hverandre. – Noe har vært bra, og noe har vært mindre bra – uansett kan vi lære av det, sier Stamnes. – På området er det en rekke ventilasjonsanlegg og SD-anlegg som satt opp på ulike måter. Når vi kan tenke helhetlig får vi langt mer rasjonelle løsninger. Vi

54 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

trenger ikke mange spillvannskummer eller avfallsstasjoner. Når vi etter hver skal utvikle Lilleakerbyen vil kunne utnytte stordriftsfordeler. Da vil det kanskje bli én eller to avfallsstasjoner i stedet for 14. Og de skal være bra, sier han. – Vi ønsker å inkludere historie i spekken. Den skal handle om mer enn å løse tekniske prinsipper. Vi skal ha strategiske føringer for hvordan vi skal bygge byen vår, sier Stamnes. I arbeidet med Mustad-spekken har de startet med overordnete mål og prinsipper, men det kommer mer detaljerte beskrivelser etter hvert. Stamnes sier det er viktig at strategien forankres i alle ledd. – Dette vil bli et dynamisk dokument som vil endres over tid. Vi skal gå fremtiden i møte, det skal gis rom for at man senere kan ta i bruk teknologiske løsninger som ennå ikke er kommet, sier Stamnes. |

1 000 000 VARMEPUMPER MONTERT I NORSKE HJEM UTSKIFTINGSMARKEDET ER I GANG! VINN VÅR BESTSELGER TOSHIBA SHORAI 25, VERDI: 19 990,-

MØT OSS PÅ ELIADEN!

OS UL LL E OS LO SE UL EIIIS S LU CCEEELLL SOOO C

ONN JON SSJSJO LLALAA

OCECELELL SOC IS IS IO LLL

HALL E, STAND E02-34

TTITI I

LLILI I

VVS N VS A ST N T AN A R TIIID D AR SG G RA DS S GA

Bærekraftig Bærekraftig isolering isolering med med ISOCELL ISOCELL celluloseisolasjon celluloseisolasjon Markedets beste brann-dokumenterte blåseisolasjon. Markedets Markedets beste beste brann-dokumenterte brann-dokumenterte blåseisolasjon. blåseisolasjon. REI 15, 15, 30, 30, 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90. REI 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90. REI 15, 30, 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90. Isolasjonen med Laveste GWP Isolasjonen Isolasjonen med med Laveste Laveste GWP GWP (GLOBAL WARMING POTENTIAL) (GLOBAL (GLOBAL WARMING WARMING POTENTIAL) POTENTIAL) Sunne og fuktsikre løsninger. Sunne Sunne og og fuktsikre fuktsikre løsninger. løsninger. Ingen sopp, råte og skadedyr. Ingen sopp, råte og skadedyr. Ingen sopp, råte og skadedyr.

CBI Norge CBINorge Cellulose Basert Isolering Cellulose Cellulose Basert Basert Isolering Isolering

Hetlandsgata 9, 4344 Bryne. www.cbinorge.no, 950 73 777 CBI NorgeCBINorge, - en landsdekkende leverandør | www.cbinorge.no CBINorge, Hetlandsgata Bryne. 950 CBINorge, Hetlandsgata 9, 9, 4344 4344 Bryne. www.cbinorge.no, www.cbinorge.no, 950 73 73 777 777

BETONG

TEKST_JØRN WAD

- Betong er et langt mer miljøvennlig byggemateriale enn mange synes å tro. Men det handler om kompetanse. Det må brukes riktig produkt til riktig tid og på rett plass. Gjør man det, kan klima fotavtrykket reduseres betraktelig. Agnar Løbakk, fagsjef i Unicon, er sikker på at betong kommer til å bli enda mer attraktivt som byggemateriale i tiden som kommer. Det handler bare om at man når fram med budskapet om at betong har en rekke fordeler som andre byggematerialer ikke har, samtidig som det er langt mer miljøvennlig enn det er skapt et inntrykk av, slår han fast. STADIG UTVIKLING – Man skal dessuten være klar over at betongproduksjonen er i stadig utvikling, og vi har blant annet hatt fokus på bruken av sement, som er den bestanddelen i betong som påvirker klimaet mest. Derfor har vi sett på å erstatte deler av sementen med avfall fra metallindustrien og kullindustrien, hvor utslippet fra produksjonen allerede har funnet sted, og vi altså kan bruke disse stoffene uten at det slippes ut mer. I tillegg til det skal man også være klar over at 2/3 av råvarene til produksjonen vår er svært så kortreist: Vi bruker råvarer fra lokalmiljøet, og trenger derfor ikke å frakte dem lange veier for å få brukt dem. Det er ofte ikke slik med konkurrerende byggematerialer, understreker han. Når man i tillegg tar høyde for at dette skaper en rekke lokale arbeidsplasser, mener han at betongproduksjon faktisk er langt bedre for lokalmiljøet enn mange synes å tro. – Men du har argumentene på rede hånd? – Ja, det er ikke vanskelig å finne det i det hele tatt. Husk at vi også resirkulerer mye av betongen. For det første tar vi returbetong fra byggeplasser som eventuelt har bestilt for mye, og støper store klosser

56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

av dem. Disse kan så enten brukes i forstøtningsmurer eller lignende konstruksjoner, eller vi kan knuse betongen og blande deler av den i nye produksjoner. Det minner meg forresten også om at betong som kommer fra nedrivningsprosjekter må gjenbrukes mer, enten som eksempelvis veifyllinger eller i trådkurver som man benytter til forstøtningsmurer, og således fortsetter sitt livsløp. LIVSLØP – Du nevnte livsløp, og det er 50 år når det gjelder betong, ikke sant? – Ja, av en eller annen merkelig grunn er det noen som har satt livsløpet til 50-60 år. Det mener jeg er fullstendig feilslått. Det burde være 100 år – minst, kanskje lengre også. Saken er at når et betongbygg har stått i 50-60 år, er jo det kun en brøkdel av hva betongen tåler å stå. Statens vegvesen har for eksempel 100 års levetid på sine bruer og konstruksjoner. Om man så vedlikeholder bygget skikkelig, vil det ha en langt større levetid. Dette ser vi jo også nå mer og mer i praksis, ikke sant? Det finnes i dag flere eksempler på at man «stripper ned til betongen», og så begynner med en oppussingsprosess som skaper helt andre lokaler. – Dermed blir det ikke mye som leveres til deponi av betong nå til dags? – Veldig lite! Dette er et materiale som kan brukes og gjenbrukes i mange tiår fremover, og som faktisk får et mindre og mindre CO2-avtrykk desto lengre det er i bruk.

57 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

– Hva mener du med det? – Saken er at betong «spiser» CO2 fra luften omkring seg etter at det er blitt produsert og kanskje står i et bygg ett eller annet sted. Det fortsetter den med hele sin levetid, så vi regner med at betongen tar opp i seg igjen om lag 20% av sitt CO2-avtrykk gjennom sitt livsløp. Faktisk enda mer dersom den blir knust, og brukt til veibygging eller lignende. Da blir jo overflaten enda større, og muligheten for å ta opp CO2 blir tilsvarende økt, sier han fornøyd. VANNBRUK – Men dere bruker mye vann, da? – Ja, gjør vi nå egentlig det? Vi har sedimenteringsanlegg ved mange av de 26 fabrikkene vi har her i landet, og det betyr at vi kan gjenbruke alt vaskevannet. Jeg har ikke konkrete tall på hvor mye det kan dreie seg om, her og nå, men vi kan slå fast at det er betydelig andeler av det vannet vi i utgangspunktet bruker. Vi driver i en industri som uansett hvordan vi steller oss, vil ha et miljøavtrykk. All industrivirksomhet har det. Men så kommer da spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å avhjelpe det? Vi har allerede i flere tiår vært opptatt av hvordan vi skal finne mer miljøvennlige produksjonsmåter, og hilser velkommen en debatt om dette, fordi vi da kan komme enda mer på banen og få fortalt om hvordan vi jobber med disse spørsmålene. Når det er sagt, er vi rimelig nok avhengige av å finne løsninger som fungerer økonomisk også, om vi skal få dette til på en god måte. Men historien viser at det avgjort er mulig, og vi leter derfor stadig etter mer miljøvennlige produksjonsmetoder, forteller han.

– Vi har allerede i flere tiår vært opptatt av hvordan vi skal finne mer miljøvennlige produksjonsmåter ... AGNAR LØBAKK

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

BETONG

59 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

60 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

BETONG

– Støper man inn vannrør i etasjeskillet for oppvarming og avkjøling, kan man i flere tilfeller gå helt bort fra den tradisjonelle måten med store ventilasjonsaggregat som bruker mye strøm. AGNAR LØBAKK

FOSSILFRIE BYGGEPLASSER – Dere skal jo levere betong til mange byggeplasser i Norge. Hvordan møter dere kravet om fossilfrie byggeplasser? – Dette kravet møter vi i dag ved å benytte biodrivstoff på våre biler. Utslippsfrie byggeplasser, som vil være en naturlig fortsettelse, er et spørsmål vi sammen med bl.a nettverket Grønn Anleggssektor bruker – og kommer til å bruke – mye tankekraft på. Skal vi få til dette på en god måte, må vi tilnærme oss problemstillingen praktisk: Allerede i dag kan vi kjøre til byggeplassene, for så å bruke en stasjonær elektrisk pumpe for å pumpe betongen dit den skal. Det finnes også store pumpetårn man kan bruke til det formålet. Dessuten kan man tenke seg hybridbiler som går på biodrivstoff fram mot byggeplassen, og så tømmer betongen ved hjelp av en elektrisk drevet betongtrommel. For så å bli pumpet inn på plassen av de nevnte elektriske løsningene. Men selv om det ikke er kommersielt tilgjengelig enda, vet jeg at det allerede finnes elektrisk drevne betongbiler, så dette er nok noe som kommer. Men betong er tungt, så det er en utfordring å få dette til foreløpig. Likevel vet vi jo at utviklingen går veldig fort om dagen, så det går nok ikke lenge før dette blir et alternativ også her i landet, mener Løbakk. SMARTE LØSNINGER – Det var produksjonen, men du nevnte at man også kan senke materialbruken? – Ja, uten at man setter kravene lavere når det gjelder det konstruktive/statikken i bygget, kan man redusere mengden av betong ganske betydelig. Nå skulle man kanskje tro at vi som betongprodusenter gjerne skulle ha sett at det ble brukt mest mulig betong, men det er jo ikke tilfelle. Som ansvarlige produsenter av et glimrende byggemateriale er vi opptatt av at det brukes riktig, og på rett plass. Derfor ser vi at både bjelker og etasjeskillere kan bruke en god del mindre betong, men samtidig opprettholde statollemo bygget. En annen sak er at vi mener det kan velges en betong med en noe lavere kvalitet når

det gjelder innendørs konstruksjoner. For da kan vi optimalisere materialbruken. Flere – også blant rådgivende ingeniører – begynner å tenke nytt på dette feltet, forklarer han. – Dere holder dere også greit under lavkarbonbestemmelsene? – Ja, de aller fleste av våre normalbetonger kommer innenfor den såkalte lavkarbonklasse B og med enkle tiltak kan vi nå lavkarbon klasse A. Det handler bare om å erstatte litt mer av sementen med eks flygeaske. SAMMENLIGNINGER – Man sammenligner jo av og til betong, tre og for den saks skyld stål når det gjelder byggekonstruksjoner. Hvordan kommer betongen ut da? – Den greier seg bra den, om man bare velger de samme systemgrenser for dem man skal sammenligne, men det skjer overhode ikke bestandig. Og dersom man velger forskjellige systemgrenser, sier det seg jo selv at man aldri kan sammenligne på en skikkelig måte. Det blir epler og bananer, og det kan man ikke sammenligne ganske enkelt. For eksempel må man ta høyde for at mens betong slipper ut CO2 under produksjonen, og tar den opp igjen seinere, skjer det motsatte med trevirke. Tar man så høyde for alle de andre positive sidene ved å bruke betong, kommer vi veldig bra ut, sier han med overbevisning. – Kan du nevne noen slike fordeler sånn helt på tampen? – Det kan jeg gjerne, for eksempel betongens termiske egenskaper: Den tar til seg varme på dagtid, og avgir varme på natta. Dermed bidrar den til en jevnere temperatur og minsker behovet for aktiv kjøling. Støper man inn vannrør i etasjeskillet for oppvarming og avkjøling, kan man i flere tilfeller gå helt bort fra den tradisjonelle måten med store ventilasjonsaggregat som bruker mye strøm. Da vil også betongen hjelpe til med å spare energi, helhet i bygget, og få fram positive løsninger både for miljøavtrykket, brukere og eiere av bygget, understreker han. |

61 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

Vi beskytter bygninger og elektriske anlegg mot lynnedslag og overspenninger!

www.dehn-international.com www.elteco.no

LADESTASJONER

TEKST_JØRN WAD

– Superchargerne fra Tesla har åpnet for en helt ny og mer behagelig måte å reise på. Gjennom et nett av Superchargere skapes muligheter for lange reiser uten å være bekymret for rekkevidden Even Sandvold Roland er kommunikasjonssjef for Tesla, og aldri så lite stolt av Superchargernettverket. Det gjør nemlig at Tesla kan skilte med et nettverk som mange av konkurrentene bare kan drømme om. TEKNOLOGIEN – Det som er hemmeligheten med Superchargerne, er at de har høy effekt som lar eieren fylle på rekkevidde raskt. Bilen varsler deg automatisk når den har nok energi til å fortsette turen. Med det omfattende nettverket av Superchargere som finnes langs populære veiruter landet rundt, er det som regel ikke nødvendig med mer enn 80% lading, understreker han. – Det betyr at det er tilnærmet problemfritt å legge ut på langtur med en Tesla? – Det betyr i alle fall at Supercharger-nettverket er strategisk plassert for å minimere stopp, og befinner seg beleilig i nærheten av fasiliteter som folk gjerne liker å ta en stopp i nærheten av, nemlig restauranter, butikker og tilgangspunkter for WIFI. Hver eneste stasjon har dessuten flere Superchargere, slik at vi motvirker kø, og sørger for at du kommer deg på veien igjen så raskt som mulig, peker han på. HVA SKJER? – Hva er det i grunn som skjer når man kobler seg på en Supercharger? – Hvis vi først ser på Model S og X, så mottar de 400 kWt (rundt 100 miles) Supercharger-

63 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

LADESTASJONER

kreditt årlig. Dersom man bruker mer enn dette, påløper en liten avgift på det overskytende. Model 3 derimot, mottar ikke slike kreditter, så der må du betale fra første lading med Supercharger, forteller han. – Hva koster det? – Prisene varierer over hele verden, og er rett og slett avhengig av prisen på elektrisk kraft lokalt i landet du kjører. Så dermed er Norge meget gunstig, for her er jo prisen på elektrisk kraft ganske lav, minner han om. Når det er mulig, blir bileieren

fakturert per kilowattime, noe som er den mest rettferdige og enkleste metoden. Slik gjør vi det i Norge. Men i noen land må vi fakturere med utgangspunkt i ladehastigheten, kalt «nivå 1 og 2». HASTIGHET VIKTIG – Hvilken forskjell er det på nivåene? – Nivå 1 gjelder mens bilene lades ved eller under 60kW, og nivå 2 slår inn når bilene lades over 60 kW. Nivå 1 koster halvparten av nivå 2. Nivå 1 gjelder

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

forresten også når bilen deler Supercharger-strøm med en annen bil. Du finner prisinformasjon på berøringsskjermen, forteller han videre. – Trenger man teknisk innsikt for å bruke dette systemet? – Nei, langt i fra! Dette er et ladesystem som er svært enkelt å bruke: Bare plugg inn og lad opp, smiler han. Superchargerhistorikken vil automatisk komme opp på Tesla-kontoen din slik at du alltid har oversikt over hvor mye du har brukt av kredittene dine, eller

dersom det er aktuelt, hvor mye du vil komme til å bli fakturert. Et viktig poeng er dessuten at Tesla har forpliktet seg til å sikre at Supercharger-nettverket aldri skal være et profittsenter, understreker han. UTVIDES – Er det riktig at dere kommer til å utvide nettverket av Superchargere? – Det er ikke bare noe vi kommer til å gjøre, men faktisk noe vi jobber med allerede i dag. Tesla jobber

fortløpende med å bygge ut nye steder verden rundt, slik at vi kan legge grunnlaget for flere kjøreruter, og utvide populære stasjoner. I tillegg til Superchargere har vi dessuten et nettverk av det vi kaller Destination Charging partnere med dedikert Tesla-lading. Vi samarbeider med hoteller, restauranter, kjøpesentre og alpinanlegg for å gjøre lading like enkelt som hjemme når du ankommer destinasjonen din, forklarer han. I og med at Tesla har et globalt nettverk, betyr det at du kan reise nær sagt hvor du vil.

65 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

LADESTASJONER

Om du utforsker en rute, vil Tesla kunne hjelpe deg å finne høvelige ladepunkter under reisen. – Når du angir en destinasjon på touchskjermen, vil systemet foreslå en reiserute for deg som leder deg gjennom forskjellige alternative ladesteder. Dermed er det bare å stoppe en halvtimes tid for en kopp kaffe eller en strekk på bena mens Superchargeren gjør jobben med påfyllingen av energi, frister han. VIKTIG Å VITE Skal man få fullt utbytte av Superchargernettverket er det likevel en del ting som er nyttig å vite, slik at man ikke får noen overraskelser på turen: – Lading mellom 10% og 80% går fortest, og gir

vanligvis nok energi til å kjøre mellom de aller fleste Superchargere. Så er det slik at lading de siste 20% fra 80 til 100% tar like lang tid som fra 10-80. Grunnen til dette er at man ønsker å skåne batteriet i bilen. Ladestrømmen blir derfor lavere og lavere etterhvert som batteriet fylles opp. Dessuten kan de faktiske ladetidene variere noe, slår han fast. – Noen tips til den uerfarne Teslasjåføren? – Generelt kan vi si at dersom du skal holde størst fart på langturer, er det lurt å holde seg i området 20-80% opplading. Man lader det man trenger for å komme fram til neste Supercharger, samt at det er klokt å sette av en liten sikkerhetsmargin, sier han til slutt. |

– Man lader det man trenger for å komme fram til neste Supercharger, samt at det er klokt å sette av en liten sikkerhetsmargin EVEN SANDVOLD ROLAND

66 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

NYHET

MMÅLING Ø R T S G O A T O !!!

HEATIT Z-TRM2 Heatit Z-TRM2 er en elektronisk termostat for elektrisk gulvvarme. Den har en innebygd Z-Wave-chip som kan integreres i en rekke smarthussystemer med Z-Wave og Z-Wave Plus-gateway. Heatit Z-TRM2 er en oppdatert versjon av Heatit Z-Wave.

Thermo-Floor er hoveddistributør i Norge for Fibaro, en av de største produsentene innen Z-Wave smarthusprodukter. Z-Wave er kommunikasjonsteknologi som gjør det mulig for smarthusproduktene å ”snakke sammen”. Siden Z-Wave er en åpen protokoll er du ikke er bundet til én produktleverandør. Du kan velge de optimale produktene fra en rekke ulike leverandører. Det gjør det enkelt for deg å velge produkter i fremtiden og bygge ut smarthuset etter hvert. En gateway som er koblet til internett via en ruter er hjernen i smarthussystemet. Gatewayen behandler all informasjon mellom deg og produktene som er tilknyttet systemet. Det kan for eksempel være styring av lys, temperatur, solskjerming og «ring hytta varm». Trygghet handler ikke først og fremst om lås og alarm, men om teknologi som bidrar til trygghet og komfort hjemme.

SMARTE LØSNINGER FOR SMARTE HJEM www.thermo-floor.no

68 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

PROFILEN

TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

– Vi bruker mye tankevirksomhet på å få folk til å jobbe tett og godt sammen, for medarbeiderne er vår viktigste ressurs. Det er en av disse uttrykkene som er lette å ty til – men vanskeligere å få til i praksis. I Caverion skal vi greie det. Dessuten skal vi være teknisk helt i toppen. Administrerende direktør Knut Gaaserud har jobbet i Caverion siden 2004, de siste 5 årene som toppsjef. Han har klare visjoner for hva han vil med selskapets norske del, og jobber også godt sammen med folk fra de andre 11 landene konsernet er representert i, bedyrer han. Og fram til årsskiftet hadde han ansvaret også for Danmark. NYE TIDER – På mange måter er jeg glad for å kunne overlate det danske ansvaret til noen andre, fordi det ble for krevende å lede to land samtidig. Jeg har en lederstil der jeg gjerne vil være tett på begivenhetenes sentrum, og det er ikke på hjørnekontoret i hovedkvarteret vårt. Verdiene skapes på hver av de 45 lokasjonene vi er til stede på. Det er der innovasjonene skjer, og de tekniske løsningene utvikles sammen med kundene våre. Når så bygget står klart, er det ikke medarbeiderne, dem som har gjort jobben, eller for den saks skyld de tekniske løsningene de har skapt, som kommer i fokus. Det er selve bygget. Og det er litt synd, fordi et hvert firma aldri kan bli sterkere enn summen av sine medarbeidere. Og det bør vi også bli enda flinkere til å fortelle om, slår han fast. Likevel er Caverion tydelige på at de skal følge utviklingen innenfor det teknologiske området tett, spesielt når det gjelder den raskt akselererende digitaliseringen. Faktisk skriver de på sine nettsider blant annet at: «Digitaliseringen kommer til å revolusjonere bransjen vår, og vi vil være førstevalget for å digitalisere samfunnet for kunder, medarbeidere, partnere og investorer.»

– Et ganske tøft statement? – Ja, det er helt riktig. Og derfor er vi bevisste i forholdet til å følge det opp. For vårt unike tjenestetilbud dekker hele livssyklusen i et bygg: Fra design via bygging og til vedlikehold. Vi er allerede i front når det gjelder teknologi, og våre profesjonelle medarbeidere sørger for at kundene våre får en utmerket service. Vårt mål er nemlig at vi skal tilby stadig smartere løsninger til våre kunder. FRA START – Som en teknisk entreprenør vil vi være med helt fra startfasen i et byggeprosjekt, for å sikre at et bygg eller anlegg gir en merverdi for både byggherre og sluttbrukerne. Vi installerer de tekniske løsningene under byggeprosessen, og vi kan også vedlikeholde og drifte bygget, slik at vi sikrer at alt fungerer som det skal. Det har flere av Caverions kunder fått med seg, og prosjektleder hos entreprenør FuglesangDahl, Jan Erik Renslo, sier det slik: «Jeg ser det som en fordel å få samlet de tekniske entreprisene hos én aktør. Ved splitting av entreprisene innebærer dette en større koordineringsjobb for totalentreprenøren, og en risiko for at noe faller mellom stolene, som må kalkuleres inn.» – Gode ord fra en god kunde? – Et bra eksempel på at vi gjennom våre tekniske team kan sørge for å løse hele kundenes utfordringer når det gjelder de tekniske installasjonene, og som jeg også var inne på, skjer det veldig mye innovasjon på byggeplassene her i landet, og vi bidrar såvisst med vår andel av dem, smiler Gaaserud.

69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

PROFILEN

70 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

SIVILINGENIØR – Hvordan går man frem for å bli sjef i Caverion? – Tja, selv er jeg sivilingeniør i elektrofag fra NTH, og jobbet først som konsulent i 10 år før jeg begynte i Caverion – eller YIT, som det het den gangen. Jeg har arbeidet mye med endringsprosesser, og det har vært en veldig fin erfaring å ha med seg i drift og utvikling av YIT og senere Caverion. Det åpnet seg en mulighet for å overta stillingen som toppleder og jeg slo til, noe jeg aldri har angret på i etterkant, forteller han. Caverions toppsjef bor ikke så langt unna hovedkontoret, men han hevder med styrke at han likevel ikke er blant dem som i grunnen «bor» på kontoret. Han er også glad i familielivet, til tross for sine rundt 100 årlige reisedager. Han innrømmer at det fort kan bli motsetningsfylte interesser, men er likevel tydelig på at han prioriterer å være hjemme med familien etter endt arbeidstid. – Hva bruker du tiden til da? – Til tross for at jeg har blitt 51 år, har jeg relativt unge barn, på henholdsvis 11 og 14 år. Det betyr at det er behov for en del leksehjelp når jeg har anledning, samt at familiens logistikk når det gjelder lek og aktiviteter skal gå opp. Det krever faktisk en del i en familie som vår, men vi forsøker å få det til på en god måte, smiler han. Likevel får han tid til å lese litt innimellom slagene, og prøver også å få tid til å løpe og sykle litt for å holde seg i form, men innrømmer at det ikke blir den mest prioriterte aktiviteten. I tillegg koser han seg dessuten gjerne i TV-kroken sammen med kona, og da er det forskjellige serier som gjerne står på programmet.

– Han er også glad i familielivet, til tross for sine rundt 100 årlige reisedager. KNUT GAASERUD

71 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

PROFILEN

– Det ligger en kjempestyrke i å være landsdekkende, men det er kritisk at vi skaper sterke lokale avdelinger for å unngå fremmedgjøring. KNUT GAASERUD

GJØRE SYNLIG – Ellers synes jeg at hele bransjen har en utfordring, og det er at den fantastiske jobben som gjøres på byggeplassene rundt om, faktisk kommer litt mer fram i lyset. Når jobben er gjort, og snorer skal klippes, er det ikke lenger så mye snakk om dem som har gjort jobben, men om bygget i seg selv. Det er som om det får et eget liv, uavhengig av teamet som måtte til for å skape det. Jeg skulle ønske meg at vi kunne fokusere mer på de som faktisk gjør jobben, de mange teamene som er på jobb hver dag for å sørge for at løsningene blir de aller beste. – Betyr dette at dere er så gode som dere i grunnen KAN bli når det gjelder å skape nye og teknisk avanserte bygg for fremtiden? – Nei, langt i fra! Det mangler mye på det, for det er nemlig slik at man aldri blir helt utlært. Løsningene blir aldri helt perfekte. Men vi forsøker å stå på hver eneste dag, slik at løsningene skal bli bedre, og når noen finner på noe smart ett sted i organisasjonen, gjør vi vårt beste for at alle skal få kjennskap til dette – for å lære av hverandre hele tiden. – Når det er sagt, benchmarker vi løsninger og arbeidsmetodikk. Ikke fordi vi skal si at f. eks. team 6 er bedre på dette enn team 3, men fordi det er nyttig å se potensialet for forbedring. Vi kan alle delta i den innbyrdes konkurransen om å gjøre en enda bedre jobb for kundene, så blir det både mer trivsel og mer rasjonell jobbing av det, sier han ettertenksomt. FREMMEDGJØRING – Dere er et konsern som har mer enn 16.000 ansatte totalt, og med 2600 medarbeidere i Norge. Hvorfor velger dere å ha så mange ansatte, og hva gjør dere for å unngå fremmedgjøring i et så stort selskap? – Det er gode problemstillinger, og vi jobber med dem hele tiden. Det første er kanskje det enkleste å svare på: Som konsern har vi et ønske om å skape solide og langsiktige arbeidsplasser, og det betyr at vi må sørge for å ha en fast bemanning som er akkurat passe stor. Så kommer det alltid uforutsette endringer i markedet, og da gjelder det å ha muligheten både til å leie inn folk som kan ta toppene, og som kanskje ikke trengs når markedet er noe roligere. Det krever en

72 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

langsiktig tenking å ha dette på stell, men jeg føler vi har kommet langt, sier han. Han legger til at forutsetningen for å kunne leie inn folk – som han altså mener er en strategisk riktig ting å gjøre, og som bidrar til å skape tryggere arbeidsplasser for samtlige medarbeidere i konsernet – er at man må ha nettopp flinke folk til å lede de innleide: – Det er klart at vi trenger skolerte og erfarne medarbeidere som skal jobbe med dem vi tar inn på kortere sikt. Det ligger en kjempestyrke i å være landsdekkende, men det er kritisk at vi skaper sterke lokale avdelinger for å unngå fremmedgjøring, slår han fast. REISETEAM – Hvordan har dere tenkt å løse det? – Jeg tror ikke det er noe man «løser» sånn uten videre, det krever en gjennomtenkt handlingsplan, og tiltak som virker hver eneste dag. Ett slikt tiltak som vi er veldig fornøyde med, er reisende team. De arbeider og bor sammen med andre lokale medarbeidere, og vi har merket noe veldig spennende som en følge av den prosessen: De stedene vi har prøvet det ut i praksis, viser at skillelinjene mellom dem som produserer gode tekniske løsninger ute på byggeplassene, og dem som skal lede dette arbeidet, blir hvisket ut. Ganske enkelt fordi man arbeidet, jobbet og kanskje også til en viss grad hadde sosiale aktiviteter sammen. Da blir menneskene viktigere enn posisjonene, peker han på. – Slike tiltak kommer dere til å utvikle videre? – Helt klart. Vi bestemte nylig at vi vil øke interne utviklingsaktiviteter som kan skje på tvers i selskapet, og det har vi fått veldig god respons på. Jeg mener vi må være bevisste på at slike prosesser ikke skjer av seg selv. Vi er som konsern opptatt av å utvikle medarbeiderne våre, både slik at de trives bedre og slik at vi kan levere enda litt bedre tekniske løsninger i tiden som kommer. Men det er først når vi setter ressurser til rådighet, og gjør det mulig for folk fra alle de 45 lokasjonene våre å vinne fram med forslag, studier eller prosjekter, at dette kan føre til innovasjon og fremgang – også for konsernet internt, understreker han.

73 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

PROFILEN

SPENNENDE UTVIKLING – Det er viktig for meg som leder at vi stiller til rådighet ressurser slik at folk kan få utvikle seg hos oss. Jeg har stor tro på at folk da kommer til å trives bedre, og altså yte mer. Det er viktig at folk blir værende slik at vi beholder kompetansen som skapes inne i konsernet. Dette kommer vi til å ha utbytte av på sikt. I tillegg – eller kanskje som en del av dette – må vi bli enda flinkere til å synliggjøre den fantastiske jobben som gjøres på byggeplassene. Jeg er ganske sikker på at folk til daglig ikke er klar over hvor

avanserte løsninger de er brukere av, når de jobber eller bor i bygninger som vi har vært med på å føre opp. Faktisk tror jeg at mange ville bli overrasket om de fikk vite hvor mye kompetanse og ikke minst innovasjon som er bygget inne i akkurat den bygningen de selv oppholder seg i, mange timer om dagen. Gode løsninger og inneklima gir økt produktivitet! Det blir også en viktig jobb framover: Å vise fram hvor utrolig dyktige medarbeidere vi har, og den innovasjonen som blir skapt av dem på de mange byggeplassene våre, sier han til slutt. |

– Det er viktig for meg som leder at vi stiller til rådighet ressurser slik at folk kan få utvikle seg hos oss. KNUT GAASERUD

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

Belimos nye Energiventil gir deg full oversikt over ditt energiforbruk ved hjelp av IoT

OvervĂĽking av glycolkonsentrasjonen

Forbedret delta T styring

Ultralyd mengdemĂĽler

We set standards. www.belimo.no

BELIMO Automation Norge AS, Nils Hansensvei 13, 0667 Oslo Tel. +47 22 70 71 71, info@belimo.no, www.belimo.no

Nytt web interface

Service via Belimo cloud (IoT)

Vannbehandling som betaler seg

Korrosjonskontroll

Ankerskogen Svømmehall, Hamar

Desinfeksjon

Oslo Lufthavn Gardermoen

Filtrering

Statoils hovedkontor Fornebu

Sykehuset i Østfold

Vi sees på: Nord-Norske VVS-dager, Mo i Rana, 30. – 31. mars Driftskonferansen, Oslo – Kiel, 20. – 22. september

www.enwa.com

FerroZink Trondheim AS Produkter

Vi monterer!

 Gitterrister

 Trapper

 Trinn

 Spiraltrapper

 Søyler/Bjelker

 Rekkverk

 Pelespisser

 Pullerter

 Anker

 Gangbaner

 Innstøpningsgods

 Støyskjermfundament

Tjenester  Mekanisk verksted

 Varmforzinking

NS-EN1090 ISO9001 ISO14001 Startbank Sellihca AchillesJQS Godkjent lærebedrift FerroZink Trondheim AS

www.ferrozink.no

Industriveien 51

72 89 62 00

7080 Heimdal

post@ferrozink.no

Din foretrukne leverandør av stålprodukter

Vær sikker.

Nå kommer den totale løsningen for ventilasjon og inneklima! NYHETEN testo 440 kombinerer effektivitet og brukervennlighet. • Intuitive menyer: Alle målinger under kontroll • Trådløse følere: For alle applikasjoner uten rot i kofferten med masse kabler • Alle parametre: m³/h - l/s - m/s - CO - CO₂ - °C - %RH - Lux.

www.maxsievert.no

78 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

BYUTVIKLING

TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

– Vi må gjøre en innsats for å optimalisere byens økologi – vårt eget habitat. Ser vi på byen som et økosystem, kan vi tenke oss en ny, klimatilpasset urban økologi, med rikere naturmangfold, renere luft, betydelig karbonfangst, stor helsegevinst, større opplevelsesverdi og med et fokus som er helt annerledes enn det man har vært vant til: –Et blågrønt paradigmeskifte. Aasne Haug og Rune Skeie i Asplan Viak er opptatt av å bidra til mer spennende og ikke minst økologisk bærekraftige boløsninger i fremtiden, og mener at både boliger, kontorer og annet vil kunne dra fordeler av denne tenkemåten. Rune Skeie er noe så sjeldent som en spesialist innenfor byøkologi, og mener at man kan finne sambruksløsninger som stemmer godt over ens med moderne byggeteknikker og metoder: OVERSIKT – Det gjelder å se hele prosessen som en helhet, fra mulighetsanalyser til ferdig utbygget område. Da må vi ta hensyn til de naturlige forutsetningene, og spisse de byøkologiske sidene ved prosjektet. Vi må se på landskapet, transporten, byutviklingen og altså de sosiale og økologiske sidene ved prosjektet. Viktigheten av den blågrønne strukturen i et område kan ikke komme i skyggen av andre faktorer, understreker de to. – Dette er kanskje greit når det gjelder det vi kan kalle «jomfruelig mark», men kanskje ikke så enkelt i eksisterende byarealer? – Vi jobber faktisk nesten alltid innenfor eksisterende bysituasjoner, og med ganske så tette

flater. Men der man før har valgt å legger bekker i rør og magasinere vannet under bakken, vil vi i fremtiden se åpne attraktive overvannsløsninger som hever nærmiljøkvalitetene. VEGA SCENE – Hva er spesielt med den? – Der bygges Norges første blågrønne tak som skal håndtere fremtidens 20 års flom, og vi skal også forsøke å gjenskape nasjonal verdifull natur tilsvarende den vi finner på Hovedøya i Oslofjorden. Eiendomsutvikler Urbanium inviterer bredt, og sammen med blant annet Bergknapp og Protan skal vi skape et flott prosjekt. Vi samarbeider også med NIBIO på Ås, og har også søkt samarbeide med internasjonalt anerkjent ekspertise. Det skal forskes, og vi håper på å få til et bredt sammensatt internasjonalt forskerteam på dette. Blant annet skal vi ha vekstområder der forskerne forsøker å få såkalte rødlistede planter til å gro. Det er altså planter som står på listen over utrydningstruede arter, takene kan altså bidra til å redde disse artene. Det er viktig å understreke at det kun er forskere som kan få tillatelse til å bruke rødlistearter. Så kan man kanskje tenke seg at dette tas litt videre, og at vi forsøker å tiltrekke oss

79 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

sjeldne fugler. Det blir også lagt opp til live video-overføring derfra. – Så her er det duket for ekstremt slow-TV? Latter fra begge løfter stemningen enda et hakk: – Det er stor entusiasme både hos oss og andre vi er i dialog med om dette, så vi ser for oss at det skal bli riktig så spennende. Vi har også flere andre prosjekter i kikkerten som kan bygges med lignende fokus, men det får bli en annen skål, smiler de. GOD PROSJEKTØKONOMI – På denne måten tar vi sikte på å bygge opp igjen byøkologien bit for bit. Så er det klart at man må ta en rekke andre hensyn også, for vi må for eksempel sørge for at det ligger god prosjektøkonomi i dette. Men saken er at vi allerede har sett muligheter for å spare penger i dette, spesielt for dem som er opptatt av å bygge miljøvennlig og bærekraftig, og det er faktisk de fleste i dag. I stor grad handler det egentlig om å optimalisere landskapet slik at flere behov løses på samme areal. Om man ser på BREEAM-regelverket, kan man oppnå svært høy score på å ha en slik utnyttelse av taket som vi her legger opp til. Vi bruker altså stedegen vegetasjon, og bygger opp igjen en by som i alle fall når det gjelder takene vil se helt

BYUTVIKLING

annerledes ut enn før, og med modeller for å håndtere overvann som er helt nytt. Man sparer byggene for de store magasinene man enten måtte ha bygget på bakken eller gravet ned, som jo også har skjedd i stor grad. Det vi foreslår her, er vi sikre på at er en langt bedre løsning totalt sett. Og det er jo helhetsbildet man bør gjøre sine endelige vurderinger ut fra, sier de to oppfordrende. FLERFUNKSJONALITET – Dersom man skal finne gode løsninger for å bygge ut Oslo og andre byer videre, rehabilitere eller hva man nå ellers skal, så er det takene som er hemmeligheten? – Nei, det er byøkologien som bør gi svaret, kommer det kjapt. Man må se på flerbruksmulighetene, for allerede i dag er det jo slik at tomter tett opp mot grøntarealer er mer verd enn andre, ikke sant? Så handler dette også om å videreutvikle de blå og grønne områdene, slik at vi ivaretar det mangfoldet som naturlig finnes på slike steder. Igjen handler altså dette om å gjøre noen gode og sikre beregninger allerede når man ser på mulighetsstudiene, og så gjennom hele beslutnings- og byggeprosessen være opptatt av å ivareta byøkologien, og aller helst bygge slik at man gjenoppretter noe av det som er gått tapt. Dersom vi greier å få til det, vil byområdene øke i attraktivitet, ganske enkelt fordi det vil komme til å være bedre å bo der. Spennende løsninger tiltrekker seg flere mennesker, og dersom vi samtidig har greid å bidra til å gjenopprette en skrantende byøkologi, er mye vunnet for oss alle, sier de to til slutt. |

– Så handler dette også om å videreutvikle de blå og grønne områdene, slik at vi ivaretar det mangfoldet som naturlig finnes på slike steder. AASNE HAUG OG RUNE SKEIE

80 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

81 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

RMIG City Emotion

we make ideas come to life

RMIG IMAGEPERF

Kunst og arkitektur i balanse FRA ENSARTET FASADE TIL EKSPRESSIV DEKORASJON: RMIG IMAGEPERF GIR DEG MULIGHETEN TIL BRUKE PERFORERT METALLKLEDNING SOM LERRET FOR KUNST, FOTO OG GRAFIKK Perforert metall fås i et utall av materialer og med individuell overflatebehandling. RMIG ImagePerf går skrittet videre og lar deg gjengi fotografier eller en kunstners visjoner. Helt individuelt og med mulighet for å integrere spennende belysning. Bruk RMIG ImagePerf til å understreke estetikken i arkitekturen. Bruk det som et dekorativt element i bybilde. Eller la fasaden avspeile utenpå, hva som foregår på innsiden. Vi kan gjengi fra alle typer underlag og ser frem til å høre om dine ideer og ønsker. Se Case studies, og hent mer inspirasjon på city-emotion.com

Stoler du på den norske sommeren? Vær sikker på at din favorittplass forblir behagelig varm. Vi tilbyr nå et enda bredere sortiment av varmestrålere.

Nyhet

Nyhet!

Smart valg!

Komfortregulering IHBD3

Komfortreguleringen gjør det mulig å styre en eller flere infravarmere trådløst via en app (iOS, Android) eller med medfølgende fjernkontroll. Styringen kan også gjøres manuelt på IHBD3.

IHS - Halogeninfravarmer med smarte funksjoner (IP67) Low Glare - mye varme og lite lys Leveres både som 1500W og 2000W 3 ulike farger tilgjengelig Smart og enkel regulering med App, fjernkontroll eller manuelt

www.frico.no

Frico AS T M

23371900 mailbox@frico.no

Leca byggeplank kan legges på bærevegger av tre Etasjeskille som klarer kravene til lyd i byggeforskriften med god margin.

etasjeskille terasse garasje Se www.byggeplank.no for mer info

Telefon: 90 40 40 80 – E-post: post@byggeplank.no – www.byggeplank.no

BIM

TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Mange trenger å komme i gang med å lære seg BIM, men mange modeller holdes tilbake og hindrer læring i BAE-næringen. Mannen bak disse ordene er Lars Christian Christensen, som er senior rådgiver i MultiBIM. Han har jobbet med BIM-tema siden midten av 1980-tallet, og er en skikkelig entusiast. Kanskje nettopp derfor skulle han gjerne ønsket at byggebransjen begynner å utnytte BIM til noe mer enn å effektivt produsere tegninger. BREDERE – Hvorfor får vi ikke bredere opptak av BIM i BAE-næringen tror du? – Vi må legge godviljen til, slippe løs det gedigne lageret bransjen har av «tegningsproduksjons-avfall» eller enkle BIM modeller som bare er brukt til tegningsproduksjon, og dele dem med hverandre i verdikjeden. Dette er nemlig en ressurs som vi kan bruke til å lære med i prosjektene. Gjør bransjen dette, vil vi alle kunne tjene på det og skape mer verdi på sikt. Mange entreprenører opplever at de ikke får BIM modeller i anbudsprosjekter, og ingen forteller dem at det finnes BIM modeller i de fleste prosjekter idag. Og enkelte arkitekter og rådgivere snakker om «ikke BIM prosjekter» til tross for at de benytter BIM eller 3D basert tegningsproduksjon i de fleste prosjekter. I 2018 er det fortsatt mange i Norge som ikke vet hva BIM egentlig er og mange prosjekter som ikke vet at de har BIM. For disse vil det være kjempeverdifult å få bruke de enkle 3D modellene som er laget primært for tegningsproduksjon, til å lære hva BIM er i praksis i sine prosjekter. VERKTØY BIM er verktøyet som ikke bare lager tegninger men som kan bygge opp en Prosjekt Informasjons Modell (PIM). Denne PIM’en er egentlig en stor prosjekt

85 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

86 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

BIM

– Beklager, men jeg synes ikke vi har kommet noe særlig lengre siden den gang, og det er litt trist. LARS CHRISTIAN CHRISTENSEN

database om byggverket og prosjektet, og den har potensiale til å kunne understøtte mange arbeidsoperasjoner i hele verdikjeden og legge grunnlag for helt nye måter å jobbe på. – I 2005 i Oslo var jeg med og arrangerte en stor internasjonal buildingSMART konferanse, sier Lars, hvor vi hadde en «seeing is believing». På scenen var det 17 programvarer som utvekslet prosjekt informasjon via åpenBIM/ifc. Vi brukte Selvaags Munkerud boligprosjekt og vi startet i tidligfase og gikk igjennom kalkulasjon, ulike prosjekteringsoppgaver, kollisjonstesting og avsluttet med å løfte modellen inn i en spillmotor for skadestedsledelse som Oslo Brannvesen benyttet, og satte fyr på blokka for å få realistisk trening for brannfolka. – Beklager, men jeg synes ikke vi har kommet noe særlig lengre siden den gang, og det er litt trist. KAN TJENE MER – Mange spør om hvorfor BIM ikke blir utnyttet bedre, og det er nok et sammensatt årsaksbilde. Men hovedgrunnen er nok at de som virkelig kunne ha brukt dette fantastiske verktøyet både for å forenkle prosjekteringsarbeidet, forbedre produksjon og drift av byggverkene, ikke tar inn over seg hvor mye de kunne forenkle sin egen arbeidsdag ved å ta det i bruk på ordentlig. Deres mentale modeller er nok for preget av papirtegninger eventuelt for de litt mer avanserte pdf-tegningene. Noen arkitekter og rådgivere har virkelig satt seg ned og sett hvordan PIM kan endre prosjekteringsprosessen radikalt både gjennom forenkling og automatisering, og har begynt å tilby BIM baserte tjenester. Det er stort sett tegninger som leveres og kanskje noen fine illustrasjoner. Det skyldes nok som nevnt at tankesettet deres er veldig «tegningsorientert» og ikke beslutningsfokusert og informasjon som beslutningsstøtte orientert. – Jeg jobbet for noen år siden med et stort amerikansk arkitektkontor som prøvde å få gå forbi BIM bare til tegningsproduksjon. På et gjennomsnittlig prosjekt brukte de 8 arkitekter, så tok de i bruk BIM til tegningsproduksjon og trengte bare 6. Etter å ha funnet ut at de trengte en egen database for å

håndtere mengden av informasjon i prosjektet som er koblet til 3D modellen, kom de ned på 3-4 arkitekter over en 3 års periode. Og ikke minst de eldre arkitektene, som ikke var så gode på bygge modeller effektivt, kom til heder og verdighet og fikk mulighet til å bruke sin kunnskap på en helt ny og mer effektiv måte, fordi de kunne jobbe med prosjektinformasjon uten å gå via modell bygging. IKKE BIM PROSJEKT SELV OM DE BRUKER ARCHICAD OG REVIT – Hva er et ikke BIM prosjekt? – Når noen arkitekter og rådgivere snakker om «IKKE-BIM prosjekter» skjønner jeg kanskje litt hvorfor de holder igjen modellene sine. Det kan som nevnt være noen mangler i 3D modellene selv om de er grunnlaget for tegningene. Jeg har tilogmed opplevd det jeg kaller «BIM mobbing» hvor prosjekterende har blitt ledd ut av entreprenør og håndverkere i prosjekteringsmøter, fordi modellen har hatt grove feil og mangler – når de har delt noe de ikke ville dele fordi det var uferdig. Så er det jo også det at for å løfte 3D modellene til ekte BIM modeller kreves det absolutt arbeid, som noen må betale for. Men her synes jeg kanskje rådgivere og arkitekter ikke har vært flinke nok til å utvikle nye modell/BIM baserte tjenester som de kan tilby sine kunder. Man er fortsatt opphengt i gammeldagse tegninger og i liten grad transformert til modellbaserte tjenester. Men det er absolutt noe på gang. En kamerat av meg jobber med vannkraft og han nevnte at på et tilbud de hadde ute hadde de opsjon med rabatt dersom BH ikke ønsket tegninger. Jeg skulle bare ønske at det begynte å gå opp for folk hvor mye mer effektiv byggeprosessen ville ha vært dersom man utnyttet BIM`ens muligheter skikkelig, og altså brukte de modellene som verktøyet er konstruert for, i stedet for å sitte på en masse «tegningsavfall» som hverken de eller andre bruker til noen verdens ting. Jo flere modeller som slippes ut i prosjektene jo mere bruk av BIM, og jo mere læring desto mer etterspørsel etter gode løsninger for bruk av modellene og desto bedre blir kvaliteten på modellene eller de digitale tvillingene.

87 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

BIM

TEGNINGSPRODUKSJONSAVFALL – Hva i alle dager er «tegningsproduksjonsavfall»? – Det er den 3D modell databasen som ligger i BIM-filene og som er basis for de tegningene som blir høstet fra modellen. Dette er som sagt informasjonsressurser som kunne ha bidratt til masse læring og bidratt til en langt mer effektiv byggeprosess, men som i liten grad brukes eller utnyttes i dag. Poenget mitt med å kalle disse enkle modellene for «tegningsproduksjonsavfall» er for det første å få frem for de potensielle brukerne av disse modellene at disse modellene kan ha feil og mangler fordi de «bare» har vært brukt til tegningsproduksjon, og at de ikke kan stille krav til dem uten at det kan kreve en investering fra deres side. For det andre kan ikke ARK og RIx ta seg ekstra betalt for disse modellene fordi de har fått betalt for prosjekteringsarbeidet og tegningsdokumentasjonen som har skapt disse modellene. NÅ SKJER DET NOE – Føler du at noe er på gang, eller sleper næringa seg sakte fremover? – Jo, for ca ett år siden skjedde det noe. BIM programleverandørene opplevde sommeren 2016 en skikkelig boost og en del av dem økte omsetningen

med 30-40 %. Nå ser det ut som om stadig flere firmaer tar i bruk BIM til tegningsproduksjon og at de har lært seg verktøyene. Og denne boosten begynner vi å se spor av i prosjektene også, flere og flere modeller kommer ut. En av grunnene til at det går sakte er nok at BIM representerer det vi kan kalle et paradigmeskifte. I et slikt skifte må tenkningen eller våre mentale modeller om hvordan vi jobber effektivt bygges om og tildels radikalt. Dette er like betydelig for prosjektering og byggeplassene som overgangen fra seilskip til dampdrevne båter og fra hest til bil. I dag har vi et strekk i feltet hvor noen lykkes fordi de tar den nye teknologien og ser nye muligheter, mens andre fortsatt henger fast i den gamle oppfatningen om at det er tegningsproduksjon det primært handler om. EN DUGNAD FOR Å TILGJENGELIGGJØRE OG RESIRKULERE «TEGNINGSPRODUKSJONSAVFALL» I ALLE PROSJEKTER – For å få til en bedre utnyttelse, foreslår du altså en dugnad. Hvorfor det? – Jeg observerer som sagt at veldig mange ikke har kommet i gang med å skaffe seg erfaringer med bruk av 3D, BIM eller informasjons modeller enda. Vi må ut av den onde spiralen vi er inne i: Mens 75-80%

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

av alle tegninger blir laget ut fra modeller og BIM, er det ikke mer enn 3-10% av prosjektene som bruker disse modellene aktivt. Vi må ta i bruk alle de modeller som vi pr i dag har i prosjekter selv om de ikke er perfekte, det vil gi næringen en kraftig modell og digitaliserings dytt i riktig retning. EFFEKTER AV BIM OG DIGITALISERING – Du nevnte at det er store penger å spare/tjene på digitalisering. Kan du komme med et eksempel? – I BAE-næringens Digitale Veikart for 2025 nevner de effekter i størrelsesorden; 25 prosent billigere, 50 prosent raskere, 50 % lavere klimagassutslipp og 50 % frigjort kapasitet som kan brukes til økt eksport. Så dersom man hadde tatt skrittet fullt ut, og satset på en dugnad for å resirkulere alt som finnes av tegningsproduksjonsavfall fra BIM tegningsproduksjon i BAE-næringen, kan vi få betydelige effekter. Dette er også på en måte å «digitalisere sammen» på, som det Digitale Veikartet har fokus på i sin muliggjører: «Kompetanse i bredde og dybde». Dette kan gjøre BAE-næringen langt mer produktivt enn noen gang før, men da må vi prosjektere og designe nye arbeidsprosesser som utnytter BIM på en helt annen måte enn i dag, sier Christensen til slutt. |

07 Media 376464

Sense

100% kontroll

Har du noen gang vært i tvil om alle dører og vinduer er lukket og låst? Med Gilje Sense har du full oversikt.

inspirert på en nyoppusset byggutengrenser.no Bli

gilje.no

PROFILEN

TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

- Vi er opptatt av å levere kvalitet, for våre hus skal kunne stå i hundre år. I tillegg forsikrer vi oss om at kundene våre trives og er fornøyd, og har hatt de mest fornøyde kundene i bransjen flere år etter hverandre. Administrerende direktør Martin Asp har jobbet lenge i JM Norge, men har også flyttet en del på seg. Han har faktisk arbeidet i konsernet i 22 år, og trives hele tiden, kan han fortelle. Med bakgrunn som trainee og fra byggeplass i bunnen, og etter å ha fått stadig mer ansvarsfulle oppgaver i selskapet, ble han adm dir i JM Norge for 3 år siden. Han er stolt av bakgrunnen sin, og ser også for seg at folk som jobber i konsernet, både deler tilhørigheten og ikke minst stoltheten over det de er en del av: – Det er naturlig at vi deler samme målbilde, og da faller det andre på plass av seg selv, sier han ettertenksomt. BOLIGER DU TRIVES I JM Norge er en av de største bolig leverandørene her i landet, og i Norden er det en del av JM AB, som er et børsnotert selskap. – Når du investerer i en bolig fra JM Norge, skal du vite at du gjør en trygg og god investering. Vår ambisjon er å tilby kundene en god, funksjonell og ikke minst problemfri bolig gjennom en enkel og trygg kjøpsprosess, slår han fast. – Hva er den viktigste årsaken til suksessen deres? – Det er mange faktorer som har spilt sammen tror jeg. Konsernet ble grunnlagt rett etter krigen av byggmester John Mattson. I 1982 ble selskapet børsnotert, og gjennom salg, oppkjøp og emisjon styrket JM i 1995 sin finansielle stilling betydelig. Tre år seinere kjøpte så JM den norske boligutvikler og

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

entreprenørselskapet Byggholt, og la dermed grunnlaget for flere seinere oppkjøp og etableringer i vekstområdet SørNorge og i senere tid også i Trondheim. – Men det stoppet ikke med dette? – Dette var bare en ny begynnelse, for i 1999 etablerte vi oss i Danmark med ny organisasjon og ambisiøse mål. Et år seinere selger Skanska eierandeler i JM, og 6 år etter det etablerer vi oss i Finland. I 2008 innfører JM lavenergihus som standard på alle boligprosjekter i Sverige. 3 år seinere er det klart for å endre navn til JM Norge AS, og JM kjøper så bygg- og prosjektutviklingsselskapet Øie AS på Romerike, forteller han. 25% BEDRE – Dere lanserte i 2012 «25% bedre» lavenergihus. Hva innebærer det? – Det betyr at alle JM-boliger fra det tidspunktet og i alle fall fram til i dag har blitt produsert for å være 25% bedre enn myndighetenes krav når det gjelder tilført energi. – Det høres ut som et beinhardt krav? – Ja, det er det jo. Men vi har lenge vært opptatt av energi, og at det vi produserer skal være bærekraftig. Så selv etter at forskriften TEK 17 kom, der myndighetene stiller krav til hvor mye energi en ny bolig skal trenge til oppvarming, greier vi å ligge 25% under kravet. Mye har så klart skjedd på dette feltet de siste 20 årene, og man kan vel tenke seg at siden

91 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

92 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

PROFILEN

– Vi bygger tette boliger og gode boliger, og lar moderne klimaanlegg ta seg av sirkulasjon og tilføring av frisk luft. MARTIN ASP

kravene hele tiden blir strengere fra myndighetenes side, så vil man i fremtiden ikke kunne fortsette en politikk som går på å legge seg 25% under det igjen. Men vi har nå gjennom en årrekke vist at vi er helt i front når det gjelder miljøtenking, og det skal vi fortsette med, understreker han. – Hva er hemmeligheten? – Vel, det viktigste vi kan gjøre for å redusere hvor mye energi som trengs til oppvarming, er å redusere varmetapet. Den varmen som forsvinner fra en bolig, får ingen noen glede av. I JM bruker vi mange forskjellige tiltak for å holde varmen inne i boligen. Vi bygger tette boliger og gode boliger, og lar moderne klimaanlegg ta seg av sirkulasjon og tilføring av frisk luft. Med tredoble vinduer og god isolering er det ikke noe problem for oss å mer enn oppfylle myndighetenes krav – i alle fall fram til nå, forklarer han. INDUSTRIELT – For å kunne bygge boliger med så god energifokus og ikke minst på en måte som skaper verdier for boligkjøperne, er det viktig for oss å jobbe industrielt. Dette er en utfordring for hele bransjen, for det krever mye av oss som utbyggere, og det er få som har kommet så langt som oss på akkurat dette feltet. Når det er sagt, er vi også veldig stolte av at vi har de aller mest fornøyde kundene i bransjen. Faktisk har vi hatt det i en årrekke, selv om vi med forbedret resultat likevel falt ned på 3. plass i fjor, skal vi gjøre vårt til å komme tilbake på toppen igjen, sier en offensiv Martin Asp. Kundetilfredsheten har blitt målt jevnlig de siste 12-15 årene, JM har fått svært gode tilbakemeldinger fortløpende og ser at bransjen de senere år har latt seg inspirere til økt kundefokus. – Du har jobbet i selskapet i 15 år i Sverige, og 7 år i andre land, men har nå «landet» i Norge. Har du hentet inspirasjon fra andre land også? – JM som konsern er et team hvor alle drar i samme retning. Som jeg nevnte er alle enige om hvilke mål vi har. Det må vi være, om vi skal kunne jobbe sammen på en fornuftig måte. Men det er klart at man har lært seg en del i alle de forskjellige

posisjonene jeg har hatt, og det inkluderer også de årene jeg har jobbet utenom Sverige. – Hva er grunnen til at dere har blitt så store tror du? – Det er jeg ganske sikker på kommer av at vi ikke har det travelt. Vi tenker hele tiden langsiktig, og det er viktig i en bransje som vår. Fra vi erverver tomteareale og til vi kan overlevere boliger til kjøperne våre kan det kanskje ta så lenge som 5-8 år, og da sier det seg jo selv at man ikke kan ha det travelt. Når det er sagt, betyr det ikke at vi kan ligge på latsiden. Tvert om må vi hele tiden stå på og jobbe for at kundene våre skal få trivelige, lyse og fine boliger som de kan være fornøyd med. Og det med en kundebehandling som bidrar til den høye graden av kundetilfredshet, understreker han. EGNE FOLK – Dere har mange ansatte, i motsetning til ganske mange andre aktører i bransjen. Hvorfor gjør dere slike valg? – Dette henger sammen med vårt grunnsyn om å bygge bærekraftig, og ikke minst at vi skal ha et bevisst forhold til vårt samfunnsansvar. Vi har oftest egne folk på byggeplass, slik som tømrere og betongarbeider, og vi tar kontroll over så mye som mulig av byggeprosessen selv. Vi har således egne folk på våre byggeplasser der vi selv kan sette standarden, og der vi gjennom hele prosessen kan kjenne igjen de verdiene vi står for. På den måten sikrer vi oss at vi kan levere med en jevn og god kvalitet, og det er viktig for oss og kundene våre, minner han om. – Hvordan utvikler dere dette videre? – Det er et svært viktig spørsmål, for i samme takt som samfunnet utvikler seg videre, må vi også utvikle oss – og helst litt raskere. I tillegg til den kompetansen vi sikrer oss fra eksterne kilder, har vi en strategi om å lære av hverandre internt i selskapet. Ved å eksportere «best practise» til andre deler av konsernet kan vi hele tiden bidra til at vi utvikler oss internt også. Det er en måte å jobbe på som jeg også har inntrykk av at de ansatte i konsernet setter stor pris på, sier han etter en liten tenkepause.

93 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

UTFORDRING – Hva synes du er utfordrende ved å skulle være på topp i bransjen til enhver tid? – Jeg synes vel ikke at det er spesielt utfordrende for meg personlig, men det er jo klart at bransjen vår er slik at det tar svært lang tid fra en tanke slår rot og til man kan sette den ut i livet. På grunn av at vi jobber i en bransje der selve produksjonssyklusen tar svært lang tid, så kan det være vanskelig å få øye på endringer når man forsøker å iverksette dem. – Men det spiller vel ingen rolle, når dere skal bygge hus som varer i 100 år? – Hehe, det kan du kanskje si. Dette med hundreårs-målet er jo mer snakk om en mentalitet, da. Vi tar sikte på å bygge boliger som kan arves, både en og to ganger. Det sier noe om hvordan vi tenker internt i selskapet, og kanskje også hvordan det er å jobbe hos oss. Vi er ikke stedet for dem som ønsker seg en produksjonsprosess med muligheten for noen «kjappe innersvinger», slår han fast. TEKNISK BAKGRUNN – Hvordan blir man så toppsjef i JM Norge? – Jeg vet ikke akkurat om jeg har noen oppskrift på det. Men selv er jeg utdannet økonom og ingeniør. Og så har jeg som sagt «gått gradene», og jobbet på flere nivåer og ikke minst flere arbeidsplasser fram til jeg for 3 år siden tok over som sjef her i Norge. – Og hva gjør så direktøren når han ikke er på jobb? – Det er veldig viktig å kunne koble av skikkelig, for da orker man faktisk mye mer på jobben også. I de siste 2 årene har hele familien flyttet hit til Norge, og med to barn i alderen 11 og 13 år har man jo en del å holde på med på hjemmefronten. Jeg forsøker å holde meg litt i form, og løper litt på barmark, og tar litt skiturer i vinterhalvåret. I Stockholm hvor jeg vokste opp, var det jo ikke den samme fantastiske naturen som vi kan nyte godt av her i Norge, sier han ettertenksomt.

VIDERE SATSING – Men du er overhodet ikke tilbakelent når du ser på fremtiden? – Nei, det kan man ikke være som leder. Den 1. januar i år besluttet vi at vi skal svanemerke alle boligene vi skal produsere fremover i Norge. Det har vi allerede gjort som første selskap i Finland, og vi er også blant de første her i landet. Med dette legger vi opp til å fortsette vår lenge avklarte fokus på miljø og bærekraftig husbygging, og har allerede fått veldig positive tilbakemeldinger på dette, sier han. – Hva er det som gjør JM sine boliger bedre? – Det er mange ting. Men la meg vende tilbake til at JM sine boliger har et svært lite varmetap. Alle boliger trenger likevel å få tilført noe energi til oppvarming. Men i JM er vi opptatt av hvordan man skaffer den energien som trengs til dette formålet. Da blir spørsmålet hvor mye energi man fysisk trenger å få tilført, og hvor mye man kan produsere selv? – Hvorfor er dere opptatt av dette? Slike problemstillinger gjør seg vel neppe gjeldende før etter at boligen er kjøpt? – Tja, for det første kan det jo være et ekstra salgsargument, og dessuten handler det igjen om en kombinasjon av samfunnsansvar og dette å sørge for at vi fortsatt skal ha de mest fornøyde kundene. Å arbeide i et ansvarlig og fremoverlent selskap er også veldig motiverende for våre medarbeidere. Vi mener at spørsmålet om hvor mye energi en bolig trenger å kjøpe fra eksterne leverandører er et viktig parameter. Det er en av flere grunner til at vi hele tiden jobber med ny teknologi og nye metoder for å sikre at behovet for å få tilført energi blir så lite som mulig, forklarer han. GJENVINNING En annen av «hemmelighetene» til JM Norge når det gjelder å holde energiforbruket lavt for de fremtidige boligkjøperne, er varmegjenvinning: – Alle våre klimaanlegg er utstyrt med

– Det er veldig viktig å kunne koble av skikkelig, for da orker man faktisk mye mer på jobben også. MARTIN ASP

94 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

PROFILEN

95 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

– Vi bruker varmepumper både i eneboligene og boligblokkene vi bygger, og oppnår derigjennom ytterligere energisparing. MARTIN ASP

96 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

PROFILEN

varmegjenvinning, og dette skjer ved at den oppvarmede luften i boligen som dras ut, brukes til å varme opp den innkommende, friske luften. Dermed blir den friske luften faktisk nesten helt oppvarmet før den kommer inn i huset, og man trenger langt mindre energi for å varme den opp til riktig innetemperatur. De klimaanleggene vi bruker i JM Norge er i stand til å gjenvinne opptil 85-90% av varmen i luften som dras ut, sier han entusiastisk.

– Dere bygger blant annet boligblokker, hvordan går dere fram der? – Igjen er det snakk om å tenke offensivt og praktisk: De fleste kjenner jo til at man kan bruke for eksempel varmepumper i eneboliger, men det er kanskje ikke så mange som tenker på at man også kan bruke det i boligblokker. Vi bruker varmepumper både i eneboligene og boligblokkene vi bygger, og oppnår derigjennom ytterligere energisparing. Dette er bare

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

eksempler på hvordan vår byggemetode er gjennomsyret av miljøtankegang, forteller Asp, som legger til at de som regel også monterer en varmepumpe på ventilasjonsanlegget. KUNDENES BOLIGDRØM – Men er det virkelig slik at kundene blir tilfredse bare fordi dere tenker bærekraftig og miljøvennlig? – Det handler om å ta inn over seg at et

PROFILEN

– Det er viktig for oss fordi vi erkjenner at vi har et samfunnsansvar. Dette gjennomsyrer alt vi gjør ... MARTIN ASP

boligkjøp er en langsiktig og kompleks affære. Vi vet mye om kundenes boligdrømmer før vi starter, og har den med oss gjennom hele prosessen fra tomtevalget til boligen står klar til innflytting. Vi ønsker nemlig ikke bare at boligene skal være funksjonelle, lyse og med gode planløsninger. I tillegg har vi også med oss at kundene skal få en god beliggenhet, en effektiv og som sagt miljøvennlig byggeprosess og ikke minst prisgunstige løsninger. Dessuten er vi opptatt av at våre boligkjøpere skal få en god kjøpsopplevelse rett og slett, sier toppsjefen hos JM Norge. – Hvorfor er det så viktig for dere å bidra til det dere kaller en bærekraftig samfunnsbygging? – Det er viktig for oss fordi vi erkjenner at vi har et samfunnsansvar. Dette gjennomsyrer alt vi gjør, ikke bare at vi er opptatt av å bygge miljøvennlige og smarte hus, men at vi skal gjøre det på en måte som også tar hensyn til miljø, samfunn og ikke minst boligkjøperne selv. Vi har produsert over 100.000 boliger i konsernet siden den spede starten rett etter krigen, og virksomhetens hovedfokus er nyproduksjon av boliger i storby-og universitetsområder i Sverige, Norge og Finland. Prosjektene er ofte store og komplekse, og noen ganger kan man se hele bydeler vokse fram gjennom prosjektene våre. Derfor mener vi at det er viktig at vi tar samfunnsansvaret vårt på alvor, understreker han. HOLDBAR UTBYGGING – Det er svært få – om noen – som sier at de skal bygge hus som varer i 100 år. Hvorfor ikke slå av litt på kravene? – Ganske enkelt fordi dette – som jeg var inne på – er snakk om en holdning. Vi bidrar til å skape velfungerende samfunn for dagens og morgendagens mennesker: Husene som vi bygger i dag og måten vi håndterer miljøet på, vil komme til å sette sine spor langt frem i tiden. Med mer enn 70 års erfaring i

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

bransjen har vi utviklet oss til å bli et stort konsern både i norsk og skandinavisk målestokk, og med en slik størrelse, kommer det også et betydelig ansvar – som vi tar på alvor. Vi bidrar gjennom vår virksomhet til å skape et velfungerende samfunn både for dagens og morgendagens mennesker. Dette betyr at begrepet bærekraft virkelig er en ledestjerne for JM, og at vi har store ambisjoner akkurat på dette feltet. Gjennom analyser av vår virksomhet har vi identifisert en rekke forskjellige elementer innenfor bærekraftbegrepet som vi mener er viktige. Bærekraft er også viktig for langsiktig verdiskapning for oss i JM, noe som gjør det ekstra interessant å jobbe med disse spørsmålene, legger han til. – Hva betyr bærekraftig virksomhet for dere? – Vårt bærekraftsarbeide tar sikte på å ta økonomisk, sosial, etisk og miljømessig ansvar. Dette mener vi er viktig både for oss som selskap og for samfunnet rundt oss. Det betyr at vi må ta slike hensyn i alt vi foretar oss: Fra prosjektutvikling, gjennom hele byggeprosessen og fram til ferdige boliger og lokaler. Gjennom å håndtere både kortsiktige og langsiktige bærekraftutfordringer, representerer vi et troverdig og klokt valg for boligkjøperne, sier han. – Betyr ikke det at dere tar et svært omfattende ansvar som dere ikke egentlig trenger å ta på dere? – Vi føler at vi skal ta et slikt ansvar, og det handler om vår helhetlige tankegang. Vi tar ansvar, ikke bare for det vi jobber med i dag, men for den langsiktige påvirkningen dette har for samfunnet og miljøet. Som et resultat kan vi styre risiko og skape muligheter gjennom våre forretningsforhold. Dette gjør vi i harmoni med omverdenen, og det er viktig å være klar over at det langsiktige målet med en bærekraftig utvikling betyr at det vi gjør tilfredsstiller dagens behov, uten at det går ut over mulighetene for fremtidige generasjoner, sier han til slutt. |

99 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

Ha full oversikt – med Byggekamera – Byggekamera.no tilbyr full oversikt over byggeplassen, samtidig som vi sikrer at man holder seg innenfor bestemmelsene i GDPR om personvern. Sier Daglig leder Fredrik Ahlsen. – Hvordan er det mulig? – Det skjer ved at vi beregner avstand og oppløsning på kamera og bistår kunden med å finne en plassering som gjør at personer ikke kan identifiseres, men man har likevel full oversikt over byggeprosessen hele tiden. – Våre byggekameraer leveres komplett med monteringsanvisninger slik at det sikrer full oversikt over byggeprosessen fra første dag. – Dermed er hele byggeprosessen dokumentert? – Ja, behovet for å dokumentere fremdriften i arbeidet, og ikke minst kunne bevare det for ettertiden, løses nå automatisk med våre byggekameraer. – Det opprettes også en egen kundeside for hver kunde. Der kan de logge seg inn og «hente» lagrede bilder eller lage sin egen timelapse video underveis i byggeprosessen. Kunden får også en link som kan deles på deres hjemmeside etc. – Avslutningsvis får kunden oversendt en ferdig timelapse video samt alle bilder som er lagret.

Byggekamera.no EFFEKTIVT OG DOKUMENTERT

Sjekk ut byggekamera.no Telefon: +47 45 04 02 04 – E-post: post@byggekamera.no

Port-telefon med video GDX AS er importør og grossist leverandør av blant annet Dahua Technology sin Videoporttelfon løsning. Deres porttelefon er brukervennlig, og har mange smarte funksjoner. – Sikkerheten øker med mer avansert teknologi. Det er snart blitt en selvfølge med videooverføring fra ringeklokken i nye leiligheter, og vi leverer de komplette løsningene. – Kan man da åpne også om man ikke er hjemme, og slippe inn tenåringen som har glemt nøkkelen, for eksempel? – Ja, via app`n er dette fullt mulig, og med den innovasjonen og ikke minst brukervennligheten som er lagt inn i våre løsninger nå, vil de aller fleste enkelt kunne bruke installasjonen. Fra de eldste til de yngste. Dette skaper enda større trygghet i hverdagen, og viser at avanserte løsninger ikke trenger å være vanskelige å bruke. Sier salgsansvarlig Bent Ingerø-Ahlsen. – Betyr det at man også kan kombinere dette med en kode, for eksempel? – Ja, absolutt. Man kan jo tenke seg flere grunner til at man vil slippe inn noen – en håndverker eller bud for eksempel. Disse kan man gi en kode med korttids tilgang. – Passer denne løsningen også for borettslag? – Hel klart! De er selvskrevne brukere, forteller Fredrik. Der kan man også la vaktmesteren eller styreformann koble anlegget inn på sin PC, og dermed får man en elektronisk oppslagstavle, som til og med kan sikre at alle leser det man vil kommunisere – enten til alle eller til et utvalgt publikum.

Les mer på GDX.no Telefon: +47 9944 0204 – E-post: post@gdx.no

BRANNVARSLING Vi har løsninger for alle typer bygg

BOLIGER – Smarte løsninger t Kablet t Trådløst t Sikkert t Enkelt t Elegant t Skalerbart t Integrerbart t Flerboligløsninger

BESØK OSS PÅ ELIADEN STAND

C04-15

Betjeningspaneler og detektorer er tilpasset standard veggboks

NÆRING/IDUSTRI – Alle miljøer t Aspirasjon t Detektorer t Trådløst t Adresserbart t Sløyfebasert t Skalerbart t Integrerbart Aspirasjonsdetektor beregnet for vanskelige miljøer

Tel: 6716 4150 t salg@icas.no t www.icas.no

Driftssikker og fleksibel reservekraft

Vel møtt til vår stand E03 – 07 Coromatic AS - 22 76 40 00 post@coromatic.no | coromatic.no

ENERGILØSNING

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Ved hjelp av brenselcelleteknologien går selskapet PowUnit inn i kampen for å redusere forurensingen fra bygg- og anleggsplassene. Selskapets produkt, MPU, er en mobil, utslippsfri energiløsning som kan gi kombinert strøm og varme ved bruk av hydrogen. Det to år gamle selskapet PowUnit hadde gått gjennom mulighetene for bruk av hydrogen og brenselcelleteknologi i en rekke ulike bransjer før de landet på at bygg- og anleggsnæringen var rette sted å satse. Administrerende direktør Knut Linnerud begrunner valget blant annet med at bygg og anlegg er en bransje med stort fokus på mer miljøvennlige løsninger, med godt påtrykk fra politisk hold. Samtidig er det identifisert store utslipp av forurensing fra bygg- og anleggsplassene. – En sammenlikning jeg synes er veldig interessant er at forurensingen i løpet av byggeperioden tilsvarer et byggs påfølgende levetid. Og da er det snakk om en levetid på ca 60 år, sier han. I og med at det legges så stor vekt på å bygge energieffektive bygg, mener han det er åpenbart at man også må ta tak i forurensingen under byggeperioden. – Både det offentlige og politiske miljø og privat næringsliv har merket seg at her må noe gjøres. Og det har vi også gjort, sier han. Selskapet har gjort en grundig vurdering av behovene på byggeplassene. Han trekker frem rapporten «Utslippsfrie byggeplasser» fra juni 2017, som DNV GL utarbeidet på oppdrag fra Energi Norge, Enova og Norsk Fjernvarme i samarbeid med Bellona. I rapporten er det veldig stor vektlegging på utslipp fra anleggsmaskiner. Samtidig går det frem at energibruken knyttet til oppvarming på større byggeplasser ligger enda høyere, og at det i stor grad blir benyttet varmeaggregat fyrt med diesel og propan til denne oppvarmingen, selv om det også brukes andre varmekilder.

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

På bakgrunn av dette har PowUnit sett på hvordan de med sin energiløsning kan gjøre noe både med utslippsutfordringene relatert til oppvarming og samtidig dekke behov for strøm. En av utfordringene med brenselcelleteknologien er nettopp at den produserer varme i tillegg til strøm. – MPU’en er en energiløsning som utnytter overskuddsvarmen fra brenselcelletekologien til nytte for brukerne. Energien som leveres i form av varme og strøm balanseres effektivt. Når varmebehovet er større enn strømbehovet, oppnår vi optimal virkningsgrad. Hvordan energiregnskapet ser ut er avhengig av hvor effektivt vi klarer å utnytte drivstoffet, sier Linnerud, og understreker at dette er noe MPU’en klarer å utnytte til det optimale. Varmen som produseres er vannbåren og kan brukes til blant annet teletining, frostsikring, betongherding og innvendig oppvarming av bygg og brakkerigger. Det kan blant annet kobles på gulvvarmesystemet i bygget. Strømmen kan brukes til belysning, drift av store og små maskiner, i brakkene og generelt på byggeplassen, samt til lading av batteridrevne anleggsmaskiner. I tillegg kan energisenteret potensielt representere en fyllestasjon av hydrogen for andre hydrogenbaserte applikasjoner. PowUnit sin «smarte off-grid energisentral» (MPU) skal demonstreres i reell bruk på byggeplass i 2019. – MPU’en lanseres på Zero-konferansen i november. Da vil energiløsningen bli presentert i en reell kontekst; sammen med relevante energikrevende maskiner, som benyttes på bygg- og anleggsplasser. Her skal vi presentere funksjonalitet og teknologi. PowUnit har en rekke samarbeidspartnere. De som er offisielle så langt er Kongsberg innovasjon som eier seks prosent av selskapet, Semcon Devotek som er med på utviklingssiden og Powercell i Sverige som er leverandør av Fuelcell-løsning. – PowUnit oppfordrer bransjeaktører og entreprenører til samarbeid. Ta kontakt!, sier Linnerud. Selskapet har i dag kompetansesamarbeid med blant annet OREEC, Norsk Hydrogenforum og Zero. – Vi har også dialog med flere leverandører som vil bidra, og en del uoffisielle partnere som er viktige i forhold til å lykkes.

Samarbeidet med Zero er viktig av flere grunner. – Vi gleder oss til å presentere et grensesprengende produkt på Zerokonferansen. Zero er, ikke minst, en meget dyktig partner i forhold til å sparre teknologi og kundebehov. De har sterk kompetanse på hydrogensiden og selvsagt på miljøutslippssiden. Zero har også god oversikt markedet, og har dessuten en viktig kontaktflate mot det offentlige og næringslivet. Vi er stolte av å være partner med Zero som representerer en viktig samfunnsaktør for et bedre klima både lokalt og globalt. Ifølge Linnerud har tilbakemeldingene på prosjektet så langt vært positive fra bransjen. – Interessen er stor og den vil kanskje gjenspeiles ytterligere gjennom at leverandører av energiløsninger ønsker samarbeid. Det er åpenbart en stor optimisme ikke bare i forhold til at energiløsningen vil være miljøvennlig og positiv for brukernes omdømme, men også at den vil være lønnsom over tid. Når man sammenlikner kostnadene for energisenteret med dagens energiløsninger, så ser man at investeringskostnaden sannsynligvis vil ligge noe høyere enn dagens løsninger, mens service og drift ser ut til å bli vesentlig rimeligere, forteller han. – Hvis man bryter kostnadene ned på hvor mye energien koster per kWh, og sammenlikner med strøm og varme fra dieselaggregater, som er hovedkonkurrenten vår i dagens situasjon, ser vi at vi kan levere energi som er like lavt priset og også lavere etter vår vurdering. Da har vi heller ikke tatt høyde for verdien av utslippskutt, som naturligvis også står sentralt. Ved bruk av Hydrogen er utslippet fra prosessen i brenselcellen rent vann. Hvor miljøvennlig hydrogenet er som drivstoff kommer imidlertid an på hvordan det er produsert. – Det interessante med hydrogen er at trenden globalt går mot større og større produksjon av fornybar energi, som er ustabil og vanskelig å kontrollere. For at man skal kunne utnytte energien på en hensiktsmessig måte, må man lagre den. I den sammenheng kommer hydrogenproduksjon basert på fornybar energi til å være et voksende marked. Når det vokser, blir også teknologien som bruker hydrogen mer interessant, spår han. |

– Vi gleder oss til å presentere et grensesprengende produkt på Zerokonferansen. KNUT LINNERUD

104 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

ENERGILØSNING

105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

exivo: Helt enkel adgangskontroll

Ratem illa vendust otatiusanis exivo exivo er wurde den perfekte speziell adgangskontrollen für kleine Quis enis dolutae peritiae estin und mittlere for alle essero som Unternehmen liker det enkelt. entwickelt, Installasjon conem molori volor. die eine hos mindre individuelle bedrifter Zutritts tar mindre lösung enn en benötigen, dag. Takket aber værekeine den nettbaserte Zeit mit eum deren Natendia doloribusam, officiis Betreuung exivo plattformen verlieren har wollen. duque alt Beiquos under Bedarf la velectem alisci nonsed kümmert kontroll, via sich smarttelefon, Ihrexeria exivocullabo. Partner nettbrett um dolores dendion den kompletten eller PC – når Betrieb. måtte ønske Sie können det. Bitionectus etdu molupta tecaerios.

Company Name Street sich Du kan um til Ihrenhver Kerngeschäft tid bestemme kümmern 99999 City und om haben din exivo dabei partner dankskal definierter ta seg av Country Betriebshele organisasjonen, und Servicekosten eller omauch du vil finanziell administrere immer enkelte alles unter oppgaver Kontrolle. selv. T: +49 3333 333-3 Erfahren Sie333-3333 mehr unter F: +49 3333 Mer informasjon under: www.dormakaba.com/exivo www.dormakaba.com/exivo www.dormakaba.com

MESSE

TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

– Vi er ganske sikre på at folk får en bedre messeopplevelse i år enn tidligere. For det første fordi vi har et enda bedre faglig innhold. I tillegg er standene større, noe som gir bedre fokus på hver enkelt stand.

107 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

MESSE

108 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

Messedirektør Svein Arnesen i Eliaden er hektisk, men fornøyd i dagene før arrangementet går av stabelen, og tar seg tross sin opptatthet tid til en kjapp prat med Fremtidens Byggenæring. Det blir mye å oppleve under årets Eliade kan han avsløre, og gleder seg til å kunne åpne dørene for rundt 300 utstillere og et foreløpig ukjent antall besøkende. BEST EVER? – Som messegeneraler flest, kan du vel love den beste Eliaden noensinne, kanskje? – Vi skal i alle fall gjøre vårt beste, sier han med et smil. Det er tusenvis av detaljer som skal på plass i de siste dagene og timene før dørene åpnes, men slik skal det være, og Arnesen virker forbausende rolig i innspurten: – Det skyldes nok at jeg har veldig gode og erfarne medarbeidere med meg på arrangementssiden, og så er det jo klart at vi har veldig profesjonelle utstillere, så dette skal gå fint, bedyrer han. – Hva vil du si kjennetegner årets Eliade? – For det første er det jo viktig å minne om at dette er den elektrotekniske bransjens største showrom. Eliaden inneholder både energi, industri, automatisering og elinstallasjon! Her møtes i praksis hele bransjen til et treff fylt av tverrfaglige arrangementer, utstillinger og mye, mye annet. Det blir en fest for bransjen rett og slett, slår han fast. OKTOBERFEST – Ja, for fest blir det også tid til? – Det er jo det jeg sier! En skikkelig «oktoberfest» er det lagt opp til denne gangen, og den vet jeg både arrangører, utstillere og andre ser fram til. Vi har plass til rundt 400 mennesker, og slik det ser ut nå, kommer det til å bli «stinn brakke», frister messegeneralen. – Men det blir ikke bare festligheter? – Neida, som sagt blir det en Eliade i år som folk kommer til å huske. Med alt fra Åpningskonferansen

med bl.a. Fredrik Reinfeldt via Lunsjseminaret ”Kunstig intelligens og fremtidens industri”, og utstillinger som folk kommer til å huske en stund. ”Byggherrenes Scene” er også et seminar jeg vil trekke frem hvor innovative byggherrer entrer scenen med sine ønsker, og leverandører og rådgivere presenterer sine forslag til løsninger. Det kommer til å bli et minneverdig arrangement, sier han med ettertrykk. – Hva tror du er det viktigste for folk, festen, utstillingene eller det faglige innholdet? – Tja, det kan vel være litt forskjellig. Men jeg tror ikke folk reiser hit bare for oktoberfesten altså, smiler han. Det er nok en blanding for de fleste: Noen er opptatt av utstillingene og hva det kan bringe dem av nye kontakter og muligheter, mens andre nok er spente på en del av de faglige foredragene. Det sier jo sitt at vi faktisk har mellom 450 og 500 personer som har meldt sin interesse for NEK 400-foredraget. Men felles for alle er nok at de gleder seg til årets Eliade, tror Arnesen. 300 UTSTILLERE – Men noen utstillerrekord blir det ikke i år? – Kanskje ikke når det gjelder antallet utstillere, for forrige gang hadde vi mange små stands, og nådde vel rundt 320 utstillere. Nå har vi 300, men med større stands, og desto bedre fokus på hver enkelt stand. Og vi har med oss en stor elektrogrossist som ikke har vært med oss tidligere, og flere av lysleverandørene er også tilbake så det er vi veldig fornøyd med. Totalt sett kjenner jeg meg sikker på at de aller fleste som legger veien innom Eliaden i år kommer til å finne noe som interesserer dem, og det må jo være hovedpoenget, ikke sant? At utstillerne treffer riktig mange som er interessert i akkurat det produktet eller produktene som du ønsker å vise frem på standen din, sier han ettertenksomt, og oppfordrer alle til å ta en titt på seminarprogrammet og foredrag på åpne

– Her møtes i praksis hele bransjen til et treff fylt av tverrfaglige arrangementer, utstillinger og mye, mye annet. SVEIN ARNESEN

109 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

MESSE

– Det er jo alltid vanskelig å tippe, men jeg ser jo at elbiler, elbillading og alle de forskjellige produktene rundt dette kommer til å ha en langt større fokus enn vi har sett noen gang før. SVEIN ARNESEN

scener på www.eliaden.no og legger til at så og si alle har fri adgang, men noen krever påmelding. – Hva tror du blir publikumsvinneren i år? – Det er jo alltid vanskelig å tippe, men jeg ser jo at elbiler, elbillading og alle de forskjellige produktene rundt dette kommer til å ha en langt større fokus enn vi har sett noen gang før. Dette er et sterkt fremvoksende område, sammen med solstrøm og de produktene som naturlig hører inn under det. – Så det betyr at sammen med at samfunnet endres, så skifter også Eliaden innhold? – Ja, det kan man kanskje si, men mange vil vel kanskje heller peke på det faktum at bransjen har ligget i forkant på dette feltet, og vil fortsette å gjøre det. Så vi kan vel heller si at vi er i førersetet – men at det er viktig å holde koken, og ikke minst oppgradere seg og sine produkter slik at man er rustet til å møte fremtiden. Her vil jeg si at bransjen har vist en utrolig evne til fremsynthet, så også derfor vil det være spennende for mange å ta turen til Eliaden også i år, sier Svein Arnesen med ettertrykk. VELKOMMEN 2020 – Og allerede mens forberedelsene for 2018 er i ferd med å ferdigstilles, er dere kanskje klare for 2020? – Vi er alltid klare, smiler han. Men legger alvorlig til at selv om de nok har begynt å tenke på hvordan neste Eliade skal kunne komme til å se ut, er det ikke noen avgjørende beslutninger som er tatt ennå, og det vil nok ikke komme til å skje før man har oppsummert årets Eliade, og de tilbakemeldingene som kommer etter den. Man er nemlig opptatt av å være lydhøre overfor både utstillere, ekspertise og publikum. Men sikkert er det at det blir en ny Eliade også om 2 år, så det er bare å merke av i kalenderen. Nye opplevelser, nye ting å lære og ikke minst nye bekjentskaper venter. |

110 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

SALTO SPACE EN SMARTERE ADGANGSKONTROLL En av markedets mest fleksible måter å sikre dine bygninger uten å komme på kant med bygningsdesign.

XS4 PLATTFORM Kombinerer elektroniske dørkomponenter, periferiutstyr og programvare i skreddersydde og kablingsfrie løsninger for nettverksbasert adgangskontroll.

SVN

SVN DATA-ON-CARD En brukervennlig og sikker måte å kommunisere mellom batteridrevne elektroniske låser via nettverk. BLUEnet WIRELESS Enkel og sikker adgangskontroll i sanntid. JustIN MOBILE Smarttelefon-basert adgangskontroll − BLE & NFC. PROACCESS SPACE Intuitiv, brukersentrert og nettleserbasert programvare som enkelt og trygt tilpasser seg til enhver bygning og ethvert behov.

Besøk oss på ELIADEN, så forteller vi mer om systemer, integrasjoner og verktøyer for prosjektering av sikkerhet.

SALTO Systems AS 63 95 40 20 info.no@saltosystems.no www.saltosystems.no

Adgangskontroll du stoler på. www.saltosystems.no

STAND C04-05

Aperio® H100

Den nye Aperio® H100 samler fordelene, kapasiteten og fleksibiliteten ved trådløs adgangskontroll i en veldesignet og batteridrevet dørvrider! Aperio® H100 er den mest kostnads-effektive metoden for å øke sikkerheten i kontorer, lagerrom, arkiver, møterom. Aperio® H100 kan enkelt monteres i de fleste innerdører, helt uten kabler. Aperio® H100 er en robust, trådløs enhet, designet for miljøer med mye trafikk. Les mer på www.trioving.no

29. - 31. mai finner du oss på Norges Varemesse i Lillestrøm

Stand nr.

C02-08

BOLIGUTVIKLING

TEKST_EIRIK IVELAND

Etter omfattende utredninger vedtok kommunestyret i januar tidenes største reguleringsplan i Asker. Grønn mobilitet skal gi Vestre Billingstad et markedsmessig fortrinn og bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Planen inkluderer gode gang- og sykkelveier til viktige målpunkter som skole, togstasjon, bussholdeplass og nærsenter. – Vi skal kunne øke innbyggertallet uten at bruk av privatbil øker, sier samferdselsplanlegger Toril Skovli, Asker kommune.

PÅ TO AV DE FIRE OMRÅDENE ER DET NÅ LEILIGHETER UTE FOR SALG – SELV OM DE FØRSTE FLYTTER INN FØRST I 2022. FOTO: JM/CARGOWITHE

113 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

UAVHENGIG AV PRIVATBIL På 190 mål på Vestre Billingstad skal fire utbyggere bygge 1650 nye boliger. Et til dels nedslitt industriområde transformeres til et attraktivt boligområde, der det legges til rette for tettere byutvikling og bærekraftig mobilitet med minst mulig intern biltrafikk. – Plangrep er basert på grønn mobilitet – på mindre bilbruk og at folk i større grad skal gå og sykle, sier Skovli. – Vi ønsker å tilby en integrert mobilitetspakke til de som flytter inn på Vestre Billingstad. Det skal sikre et helhetlig, attraktivt og forutsigbart mobilitetstilbud for alle boligkjøperne, sier prosjektdirektør Thorbjørn Sele i Ferd Eiendom. Eksisterende boliger i Asker er overveiende eneboliger eller rekkehus. Kommunen har derfor lagt opp til at Vestre Billingstad bygges ut med hovedvekt på blokkbebyggelse. Utbyggerne har krav om at det på deres områder skal være 20 % små leiligheter og 20 % store leiligheter. – Kommunen har en sosial boligstrategi. Et større mangfold leilighetstyper kan gjøre området mer attraktiv for folk i ulke aldre og familiesituasjoner, sier Skovli. Prosjektet skal tilrettelegges for at gange, sykkel og kollektivtransport blir de mest attraktive transportformene.

BOLIGUTVIKLING

– Vestre Billingstad er det første området i Asker som bygges etter slike prinsipper, men vi vil ta med oss tankegodset til utvikling av andre områder i kommunen. TORIL SKOVLI

– Grønn mobilitet handler om at vi skal sørge for at vi velger bort de transportformene som slipper ut mest klimagasser. Skal vi gjøre dette bærekraftig må vi ha en kombinasjon av sykler, bildeling og godt kollektivtilbud. Bildeling og sykkelpool er vi i gang med, der har vi samtaler med potensielle leverandører, forteller Sele. – Vi har et godt kollektivtilbud i dag, myndighetene tar ansvar for å gjøre tilbudet bedre og enda mer tilpasset, sier Skovli. GJØR DET ENKELT FOR BRUKERNE Vestre Billingstad skal bli et variert og mangfoldig boligområde. Det er tatt spesielt hensyn til Neselva og fiskens vilkår. Tanken er å utvikle et urbant, attraktivt og levende boligområde med gode kvalitetsrike uteområder. Interne gangveier skal fungere som oppholdsrom, samlingsted og binde delområdene sammen. – Kommunen har utviklet konseptet i samarbeid med utbyggerne. Sammen har vi kommet frem til en plan som i tillegg til boliger omfatter gatetun, parker og felleshager, ballbaner og lekeplasser. Folk skal kunne være mye ute og ikke bare oppholde seg inne, sier Skovli. Området er designet for å lage gode ruter for å gå til butikk, tog og buss. Veiene er laget med svinger og hellinger, det skal motivere folk til å bruke uteområdene. – Om vinteren blir det skøytebane og akebakke. Da vil folk kanskje gå til toget, mens de om sommeren i større grad sykler, sier Skovli. Ambisjonen er å etablere et attraktivt og konkurransedyktig boligtilbud som reduserer transportbehovet for beboerne, og samtidig oppnår en høy andel bærekraftige reiser til og fra Vestre Billingstad. – Vi skal gjøre det enklere å bo der uten å eie privatbil. Folk må få en meny som gjør det interessant å velge bærekraftige alternativer, sier Sele. – Vi ønsker å legge til rette for grønn mobilitet, men folk må få velge selv. Hvis de ikke er interessert i

konseptet vil de ikke kjøpe leilighet her, sier Skovli. – Vi ser et det er mange flere syklister til Asker stasjon i dag enn bare for fem år siden. Det er ungdom og voksne, menn og kvinner kommer i fritidstøy eller dress og stresskoffert, sier hun. Asker kommune og utbyggerne samarbeider med transportforetakene om hvordan de kan optimalisere grønn mobilitet. BaneNor ønsker at flere bruker tog, da kan flere avganger bidra til det. Billingstad stasjon bør også gjøres mer tilgjengelig, det gjelder både selve stasjonen og veien opp dit. – I dag er den bratt, og det kan være glatt om vinteren. Hvis kommunen sørger for mer snørydding kan flere sykle hele året, sier Sele. VARENE KAN KOMME TIL DEG Innkjøp av dagligvarer og annen småhandling utgjør en betydelig andel av privat, bilbasert transport. Hva må til for at folk velger bort bilen når de skal handle? – Vi må spille på folks verdier – hvis de sparer tid, slit og penger blir alternativene fort interessante. Det koster mye å ha privatbil, og det er begrenset hvor mye du kan ta med på tradisjonelle sykler. Derfor må vi i større grad sørge for at varene kommer til folk, sier Sele. De ønsker å utvikle et konsept for trygg og optimal logistikk av dagligvarer og mindre pakker handlet på nett på Vestre Billingstad. – Vi er i dialog med en produsent som har et passende sortiment leverandøruavhengige postskap på sin produksjonsplan. Ideen er å få til en tilbringertjeneste av pakker og varer. Dette ligger litt frem i tid, først må vi ha etablert næringseiendommene, sier han. Spaden settes i jorden allerede til høsten og utbyggerne håper det vil bli ferdigstilt 100–150 boliger på Vestre Billingstad hvert år frem til 2035. – Det er satt en målsetting om antall nye boliger i kommunen hvert år, men dette vil i stor grad bli styrt av markedet. Dette er det første området i Asker som bygges etter slike prinsipper, men vi vil ta med oss tankegodset til utvikling av andre områder i kommunen, sier Skovli. |

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

Vestre Billingstad er et utbyggingsområde på 190 mål mellom Asker sentrum og Sandvika. Fire utbyggere bygger 1650 nye boliger, det er Ferd eiendom, JM, Bergerveien 24 AS (AF Gruppen Norge, T. Klaveness Eiendom, Trond Mohn) og Sandekra AS (Eiffel Eiendom, Asker Eiendom). Det legges til rette for gange, sykkel og kollektivtransport.

I DEN NYE BYDELEN VIL DET PÅ SIKT BO 4000 MENNESKER OMGITT AV GRØNNE, MODERNE LØSNINGER. FOTO: ZOVENFRA AS

115 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

BÆREKRAFTIG BYGG

TEKST_REDAKSJONEN

Nordens største møtested for bærekraftig bygg og arkitektur kommer for første gang til Oslo i oktober. Danskene bak møtestedet har blitt godt mottatt med mange henvendelser fra interesserte utstillere, og har oppstartet samarbeid med blant andre Bellona, OREEC og Omsorgsbygg. Norge ligger i front på en rekke områder innenfor bærekraft. Dette vises blant annet annet i form av mange spennende byggeprosjekter som rehabiliteringen av Sofienberggata 7 på Grünerløkka i Oslo og det kommende sirkelhotell ved Svartisen, som lages etter den energipositive Powerhousestandarden. Felles for prosjektene er at de står i bresjen for miljøvennlige bygg og skaper merverdi for beboerne i området. Men selv om vi er godt på vei, har bærekraftige forkjempere og andre interesserte i bygge- og arkitekturbransjen fortsatt mye å lære fra hverandre.

Blant temaene som blir satt på dagsordenen under Building Green er innovasjon og teknologi, livskvalitet og skjønnhet i bygge- og arkitekturbransjen: – Bærekraftige bygninger handler ikke kun om energieffektivitet, men også om å skape bygninger av høy kvalitet som er verdt å bevare. Vi vil derfor sette fokus på sunne bygninger og uterom som gir merverdi for oss mennesker, ny innovasjon og teknologi, samt bærekraftig ressursbruk. Målet er at publikum og besøkende får en god oversikt over tendenser, løsninger og utfordringer innenfor bærekraftig bygg, både i Norge og internasjonalt, sier Rosenquist.

SAMLER BRANSJENS BÆREKRAFTIGE FORKJEMPERE Nettopp derfor ble møtestedet Building Green dannet i 2011. Her samles bærekraftige aktører for å dele kunnskap, få større nettverk og starte opp nye samarbeid for å fremskyve den bærekraftige utviklingen. Siden start har møtestedet vokst betraktelig med over 8000 besøkende i København i fjor. I år blir Building Green for første gang holdt i Oslo, forteller prosjektleder Ditte Rosenquist: – Oslo blir jo Europas miljøhovedstad i 2019, og vi gleder oss til å holde møtestedet akkurat her. Vi samler de fremste aktørene innenfor bærekraftig bygg og arkitektur, og gir en plattform for å skape god dialog om bærekraftige løsninger mellom foredragsholdere og de besøkende, som kan være alt fra byggherrer, byplanleggere, arkitekter, håndverkere, produsenter og leverandører av byggematerialer.

VIL FÅ HELE BRANSJEN I TALE For å få hele bransjen i tale har Building Green oppstartet samarbeid med blant andre nettverksorganisasjonen OREEC, eiendomsforvalter Omsorgsbygg og miljøstiftelsen Bellona: – Building Green har høstet mange lovord i Danmark, og vi i Bellona er svært glade for at de endelig kommer til Norge. Konferansen skaper en spennende mulighet til å lære og spre kunnskap om utslippskutt i bygg og anlegg. Dette er en unik arena for alle som er interessert i en grønn byggebransje, sier Christina Ianssen, rådgiver energi og mobilitet, i Bellona. I tillegg til å være en plattform for bærekraftige debatter og nettverk, legges det også til rette for at produsenter får mulighet for å vise frem deres bærekraftige løsninger. Rosenquist forteller at de har blitt mottatt med stor interesse fra den norske bransjen:

116 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

– Det er tydelig at mange norske produsenter ønsker å bidra med bærekraftige løsninger. Det er gledelig å oppleve. Møtet mellom produsenter og arkitekter er essensielt for kunne bære utviklingen frem, og flere nyskapende samarbeid og prosjekter har startet over en kopp kaffe på Building Green. GOD PLATTFORM FOR BÆREKRAFTIG NETTVERK Blant de påmeldte utstillerne er leverandør av gulvløsninger Forbo Floor, som har stort fokus på bærekraftige løsninger med sertifiseringer: – For å oppnå bærekraftige bygg er vi nødt til å samarbeide på tvers av bransjen. Vi har fokus på å levere bærekraftige løsninger, og ønsker å komme i kontakt med andre aktører som byggherrer og arkitekter for å bidra til å treffe gode valg allerede fra prosjekteringens start. Building Green er en god

plattform for å oppnå akkurat dette, forteller daglig leder Morten Aarhus. Også produsent og leverandør av grønne tak og vegger, Bergknapp, ser frem til å delta: – Vi gleder oss veldig til å delta. Vi leverer grønne tak som er et godt bidrag til en miljøvennlig utvikling av byer, og ønsker blant annet å fortelle om våre konkrete løsninger for mer bærekraftige bygninger, forteller salgssjef Bengt Magnus Tovslid. Building Green vil bli holdt på det Gamle Museet i Oslo fra 17. – 18. oktober 2018. Nå jobbes det på høygir for å spikre sammen et godt program: – Vi er i gang med å sette sammen et godt program med både lokale og internasjonale foredragsholdere, som blir tilpasset norske forhold. Jeg kan allerede nå love to inspirerende dager, avslutter Rosenquist. |

117 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

Solcelleanlegg for norsk klima

GETEK er pioneren innen norsk solenergi med over 38 års erfaring med solceller.

Vi tilbyr solcelleanlegg til næringsbygg og offentlige bygg, samt til bolig, hytte, o.l. Løsninger for batteridrift både i tilknytning til strømnettet og offgrid. Nøkkelferdige solcelleanlegg enten utført av oss eller av en lokal «GETEK partner».

Å installere solcelleanlegg i Norge kan ofte være vesentlig mer krevende enn andre steder, snø og vindlast er viktige faktorer som bestemmer valg av solcellemodul, festestruktur mm. Vi i GETEK har lang erfaring med installasjon av solcelleanlegg under krevende forhold, derfor har bl.a. Polar instituttet valgt GETEK som leverandør av solcelleanlegget til den norske forskningsstasjonen i Antarktis, «TROLL». Våre anlegg er i drift mange steder i verden, fra Svalbard i Nord, fastlands Norge, Uganda, Oman, Bouvetøya og i Antarktis. Denne erfaringen gjør oss i stand til å tilby de beste løsningene enten anlegget skal være i byen, på kysten eller i fjellet. Nettilknyttet eller offgrid.

Vi markedsfører produkter fra en rekke ledende produsenter og tilbyr løsninger i alle prisklasser. Har du et prosjekt eller ønsker du å bli vår lokale partner – ikke nøl med å ta kontakt.

www.getek.no – post@getek.no – tlf. 73 98 02 00

MILJØTILTAK

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Det er ikke gressmatten det er snakk om. På toppen av flere miljøtiltak som Bislettalliansen gjennomfører får det ærverdige stadion nå installert solcellepaneler. Anlegget skal produsere 150 000 kWt per år. – Det er ikke spesielt høye hus rundt stadion og det er gode solforhold – også om vinteren. Solcelleanlegget har en garantert levetid på 20 år, med en nedbetalingstid på rundt 12 år er dette god økonomi, sier stevnedirektør Steinar Hoen i Bislett Alliansen. GUNSTIGE SOLFORHOLD – OGSÅ OM VINTEREN Abmas Elektro AS har fått jobben med å installere 656 solpanel fra Panasonic på taket av Bislett stadion. – Panelene blir montert i øst-vest-retning, men alle vil ikke bli like godt eksponert mot solen. Et signalbygg skal også etterleve estetiske verdier, sier daglig leder Jan Erik Johansen i Abmas Elektro AS. Det valgte anlegget består av høyeffektive paneler som absorberer mest mulig sollys, og ergo produsere mest mulig strøm. Solcelle-modulene skal plasseres mellom takbjelkene på tribunetakene, og blir ikke synlige fra gateplan. – Det er høyeffektive solceller der hvert panel leverer 325 W. Til sammen skal de produsere 150 000 kWt per år, det skal dekke 15 % av anleggets energibehov. De er i gang med installasjonen, og det er ikke spesielt komplisert arbeid. De skifter takdekket slik at det får like lang levetid som panelene. – Den største utfordringen er at stadion ligger midt i byen og det er mye trafikk rundt. Men det løser seg greit, sier Johansen, som regner med at solcelleanlegget er på plass før ferien. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise og anskaffelsesverdien er tre millioner kroner. VERDENS MEST BÆREKRAFTIGE IDRETTSSTEVNE For vel et år siden inngikk Bislett Alliansen og miljøstiftelsen ZERO et strategisk samarbeid for å gjøre Oslo Bislett Games til verdens mest

119 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

– Det er høyeffektive solceller der hvert panel leverer 325 W. JAN ERIK JOHANSEN

bærekraftige friidrettsstevne. Sammen har de gått gjennom alle deler av arrangementet på jakt etter smarte måter å kutte utslipp på. – Dere gikk høyt ut med miljøambisjoner. Har dere klart å oppfylle dem? – Om vi har. På et år har vi kuttet klimagassutslipp med 39 %, transportkostnader med 30 % og økt kildesorteringsgraden med 40 %, sier Hoen. – Når vi går så høyt ut er det alltid noen som vil se oss nærmere etter i sømmene. I fjor høst kunne Veritas (DNV GL) verifisere måloppnåelsen av ISO 14064-1, sier en fornøyd stevnedirektør. All transport i forbindelse med Oslo Bislett Games skal være helt utslippsfri. Utøverne reiser med tog fra flyplassen, bor rett ved Oslo S og tar trikken til Bislett stadion. – I tillegg bruker vi elbiler og hydrogenbusser for å frakte utøverne til og fra trening, sier Hoen. Bislett Alliansen har blant annet inngått en toårig samarbeidsavtale med Norsk Gjenvinning som har utarbeidet egne avfallsbeholdere som nå er utplassert på stadion. Og søppelbilene er selvsagt elektriske. – Signaleffekten er viktig. Vi har det råeste kildesorteringsanlegget som finnes. Vi viser at det går an å løse det teknisk, at det er økonomisk forsvarlig – og at det er kult. Inne på stadion vil det være en monitor for solcelleanlegget. Når du løper rundt kan se på pulsklokken hvor mye du har produsert – og så titte opp på skjermen for se hva anlegget har produsert, forteller Hoen. MILJØHOVEDSTADEN ER ENGASJERT Oslo, som er Europas miljøhovedstad neste år, har ambisjoner CO2-utslipp med 36 % innen 2020 og 95 % innen 2030. – Bislett Alliansen sammen med Kultur- og idrettsbygg (KID) i Oslo skal vise vei i det grønne skiftet. Bislett stadion er blitt et Miljøfyrtårn, sier Haakon Berg Jensen, kommunikasjonssjef eiendom i Kultur- og idrettsbygg KF. – Foretaket har som mål å fremme bruk av ny og innovativ miljøteknologi og har fokus på grønne anlegg. I dette arbeidet samarbeider vi med mange ulike kompetansemiljøer utenfor vår egen organisasjon. Vi er opptatt av å være en pådriver for å gjøre byens idrettsanlegg mer miljøvennlige, sier han.

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

MILJØTILTAK

BISLETT STADION SKAL FÅ SOLCELLEPANEL PÅ STADIONTAKET.ILL.: ASPLAN VIAK

121 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

MILJØTILTAK

BISLETT ALLIANSEN OG STEVNEDIREKTØR STEINAR HOEN HAR GJORT OSLO BISLETT GAMES TIL VERDENS MEST BÆREKRAFTIGE INTERNASJONALE FRIIDRETTSSTEVNE.

KID har fått midler fra Klimafondet til å installere solcellepaneler på taket på Bislett stadion. Kommunen vil få erfaring med bruk av solcellepaneler i sine anlegg – Vi legger til rette for miljøtiltak, og følger også interessert med på hva Bislettalliansen selv gjør. Det kan ha overføringsverdi til andre anlegg, sier Berg Jensen. – Deres engasjement er inspirerende. I fjor gikk vi inn en avtale med dem om å levere grønn energi. All varme og strøm som leveres til Bislett stadion skal komme fra fornybare kilder, i tillegg gjennomføres det tiltak for å redusere energiforbruket, sier Jensen. BRA FOR MILJØET, ØKONOMIEN OG UTØVERNE Alle agenter og managere ble kontaktet i forkant av stevnet i fjor, de ble varslet om at dette kom til å bli et annerledes arrangement.

122 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

– Utøverne har opplevd dette som veldig bra. Trikken går litt sjeldnere og det er et par hundre meter ekstra å gå fra holdeplassen. Samtidig er det hyggelig å ta trikk, og de kommer raskere frem gjennom ettermiddagstrafikken. Det viktigste grepet for klimaregnskapet var å flytte Oslo Bislett Games og Diamond-league-stevnet i Stockholm til samme helg. Da holder det med én flytur til og fra Skandinavia for over 120 utøvere med støtteapparat. – De tok toget mellom byene, men den totale reisebelastningen blir mindre – noe deltagerne setter pris på. Det er bra for miljøet, men det er også gunstig økonomisk – vi sparte 30 % på våre reisekostnader. Og utøverne fikk to muligheter samme langhelg til å skaffe seg viktige DL-poeng. Dette er bærekraft i praksis, slår Hoen fast. |

OPTIMAL VARMEISOLASJON Pingviner har tilpasset seg klimaforholdene i Arktis og kan beskytte seg mot varmetap til tross for deres lyse fjærpryd. På grunn av sin slanke profil er HK5 Telgkonsollen optimalt designet for å spare kostbar energi.

Redusert varmetapsverdi: Teglkonsollen fra HALFEN.

Lær mer om våre teglsteinskonsoller på: www.halfen.com/no/!

HK5 Teglsteinskonsollen bærer murverksfasaden. Den er 14% mer effektiv enn dens forgjenger; Derfor er fasadens design mer økonomisk med høyere energieffektivitet. I forhold til tidligere konsoller, på grunn av den slanke utformingen av HK5, kan termisk varmeoverføring reduseres ytterligere med opp til 27%.

PoE lighting Igor er en del av Cisco´s Digital Ceiling initiativ o g s t ø t t e r d e r e s n y e U P o E s t a n d a r d p å 6 0 W. Målet deres har vært å lage ett åpent system som mulig slik at Igor støtter tredjeparts lysarmaturer og har åpent API.

LED-lys som får strøm og styres via nettverket er i ferd med å revolusjonere lysindustrien. Vi s ø k e r f o r h a n d l e r e .

Epost: post@vfi.no

Te l e f o n : 2 3 2 4 2 2 7 0

ARKITEKTUR

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

Natur og samhold har vært viktige faktorer i utformingen av den nye Spetalen skole, som nå har satt tettstedet Saltnes i Råde på det norske arkitekturkartet. I april ble den nye Spetalen skole kåret til «Årets skolebygg 2018» under Nohrcon’s konferanse «Bygging av fremtidens skole 2018». Juryen trakk blant annet frem bruk av treverk som uttrykker vennlighet og trygghet, som er ønskelig i en skole, og mulighet for arenaer for samarbeid mellom flere lærere og elevgrupper. Det var fem nominerte skolebygg, og den endelige vinneren ble kåret i en offentlig avstemming. De andre nominerte skolene var Brynseng skole i Oslo, Justvik skole i Kristiansand, Smøla barne- og ungdomsskole og Vågsøy ungdomsskole. – ET SMYKKE I uttalelsen fra juryen om Spetalen heter det: «Bygningen er utformet som en landsby med rekker av småhus, og fasadene kommuniserer med bruk av treverk og glade farger, en vennlighet og trygghet som er ønskelig i en skole. Også innvendig er bruk av materialer og farger meget god. Klasserommene kan kobles sammen to og to og skape arenaer for samarbeid mellom flere lærere og elevgrupper. Uteområdene har soner for varierte aktiviteter og er planlagt for videre utvikling med skolehage og terrasse.» I en pressemelding i forbindelse med kåringen omtaler Råde-ordfører René Rafshol den nye skolen som «et flott smykke man ser når man kjører gjennom Saltnes». Skolen, som også omfatter en flerbrukshall, er den største investeringen kommunen har gjort noen gang. – Her ønsker vi aktivitet fra morgen til kveld syv dager i uka, sier Rafshol. GODT SAMARBEID 1-7 skolen som sto klar i desember 2017 er tegnet av Link arkitektur, prosjektert av Multiconsult og bygget av Solid. – Vi har hatt et kjempefint samarbeid mellom

kommunen, entreprenøren og arkitekten. Når man har et velfungerende samarbeid, blir det også et velutformet prosjekt i sin allmenhet, sier sivilarkitekt MNAL Kennet Hald i Link arkitektur, som er leder for Team Fredrikstad, til Fremtidens Byggenæring. Nybygget står der hvor den gamle skolen sto. I tillegg er et skolebygg som ble bygget på slutten av 90-tallet innlemmet i det nye prosjektet. Denne fløyen rommer nå administrasjonen. De ulike fløyene møtes i amfiet som er skolens «hjerte». Dette fungerer som hovedvestibyle, scene, aula og knutepunkt, og er omgitt av de mer offentlige rommene på skolen som tekstil- og håndverk, musikkrom, sløyd, skolebibliotek, cafe og mat- og helserom. Dette er rom som samme med amfiet kan leies ut til lokalbefolkningen i forbindelse med kurs, forelesninger og så videre. NATURTOMT Hald mener at utfordringene på tomten er løst på en bra måte: – I reguleringsplanen i Saltnes går det frem at alle bygg må ha saltak. Det betyr at det ville bli et veldig høyt og dominerende bygg. I stedet fremstår skolens langfasade nå som en rekke gavler. På den måten har man tatt ned byggets skala opp mot kontekstuell skala i Saltnes. Som en bonus fremstår takets form som et svar på fjellformasjonen bak. SELVE TOMTA ER EN VIKTIG DEL AV SKOLEN. – Når vi går inn på en tomt ønsker vi alltid å bevare noen av de kvalitetene som er der. Her var det både fjellknauser og gamle trær som ga karakter til tomten, og som vi ville ta vare på, sier han og fortsetter: – Vi har prøvd så vidt mulig å holde arealet som et naturlig landskap. For eksempel blir regnvann fra takene ledet i åpne kanaler på bakken. Når det regner må man ta et ekstra godt skritt, og det synliggjør problematikken rundt vannets fordrøyning. Vannet

124 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

løper i et rennesystem og kanalene kan brukes som en del av aktiv lek i skolegården. SKOLENS HJERTE Det naturlige uttrykket går igjen i fasaden som er kledt med Kebony. – På sikt blir kledningen sølvgrå. Og vi har en god kontrastfarge i vinduene, med fire farger som står frem. Vinduene er plassert i ulike høyde for å vekke nysgjerrighet. Barna som er inne har muligheter til å benytte seg av de ulike høydene, og i de laveste vinduene kan karmen brukes som sittebenk. Generelt har arkitektene lagt stor vekt på det sosiale i skolebygget. – Jeg vil spesielt trekke frem amfiet som et kjempepluss, og det brukes nesten på ukentlig basis, sier Hald om rommet hvor alle skolens 280 elever kan samles på én gang. – Det ble brukt mye energi og ressurser på å lage et slikt rom, så når det nå blir brukt aktivt, blir man varm om hjertet. Man ser at det har en kvalitet i hverdagen og det er et rom som fortjener å få litt fokus. Det er ment for å være i daglig bruk, ikke bare i høytidene. Vi må alle huske på at skoler er til for å bli brukt, også de delene som er påkostet. HAR STYRT UNNA SMALE KORRIDORER – Det er blitt lagt veldig mye vekt på læringsareal tilknyttet klasserommene. Det er ikke bare en korridorskole, men korridorene er brede nok til å ta inn i seg et læringsareal som man kan bruke aktivt i undervisningen. Så det at man kan bruke de arealene til noe annet enn å bevege seg fra A til B er en kjempeviktig faktor. Fortsatt er det mange skoler med bare 1,6 meter brede korridorer som bare oppfyller kravet til transport. Det er et kjempepluss at man har valgt å flytte rundt på noen kvadratmeter og kanskje tatt noen grupperom og lagt dem til

korridorene. Da blir det litt romsligere og lettere å tilpasse aktivitetene. ÉN SKOLEGÅRD Hald mener at både de brede korridorene, amfiet og skolegården er eksempler på egenskaper som Link arkitektur mener er viktige å ta med også i andre skoleprosjekter: – Vi er veldig opptatt av dette med ikke å lage korridorskoler, og av å ha et amfi eller en annen form for samlingsareal. Det er oppe til diskusjon hvorvidt amfier er arealer som blir tegnet fordi det er «nice to have» eller «need to have». Man må ta den dialogen med brukerne, men jeg mener at det er en kjempe-

kvalitet å få et rom hvor man kan samle hele skolen. Og hvis vi går tilbake til skolegården, er det med vilje bare laget én skolegård på Spetalen. Skolen etterlever prinsippet at alle tar vare på hverandre og dermed også skulle benytte seg av samme uteområdene. Det samme gjelder amfiet; det er et samlende midtpunkt med plass til høy og lav. Det er en del av en inkluderende skole. Han legger ikke skjul på at det var stas at Spetalen ble kåret til årets skolebygg. – Vi bygger ikke for kåringer. Men når man får en sånn anerkjennelse, er det en klapp på skulderen. Og det tydeliggjør at det er noe riktig i det vi gjør og at vi er med på å vise vei. Det er kjempeviktig. |

UTFORMINGEN AV SKOLEBYGGET GJENSPEILER BÅDE SALTAKENE I SALTNES OG FJELLFORMASJONEN BAK SKOLEN. FOTO: HUNDVEN-CLEMENTS PHOTOGRAPHY

125 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

WATERGUARD SIKRER NÆRINGSBYGG MOT VANNSKADER Waterguard er et avansert system for varsling og automatisk stenging av vannet ved lekkasje. Systemet er godt egnet til små og store næringsbygg, der det er behov for overvåking av flere områder: • Ved byggets sentrale rørsystemer • Ved vanntilkoblede kaffemaskiner og kjøleskap • Under kjøkkenbenker • På toalettrom Møter alle krav i TEK17 Med Waterguards ulike løsninger kan både leiegårder og alle typer næringsbygg

sikres mot lekkasjer på en enkel måte - som samtidig møter alle krav i de nye TEK17- forskriftene. Bidrar til å møte BREEAM-standarden Ved å kombinere Waterguards vannstoppere med lokale bevegelsessensorer i byggets toalettrom, oppfylles BREEAM-standarden. Våre ulike systemer dekker alle behov Med åtte ulike systemer kan Waterguard tilpasses alle bygninger. Samtlige systemer benytter vedlikeholdsfrie magnetventiler fra verdensledende Danfoss i Danmark.

Les mer på www.waterguard.no

ENERGISMARTE BYGG

TEKST_EIRIK IVELAND

Både boligprosjektet Ulsholtveien 31 på Furuset i Oslo og energismarte Holmen Svømmehall fikk priser på Byggegallaen. Begge bruker Rockwool sitt fasadesystem RedAir Flex.

REDAIR FLEX BIDRO TIL AT HOLMEN SVØMMEHALL BLE KÅRET TIL ÅRETS BYGG 2017.

127 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

– Dette er nøkkelen til å skape bærekraftige hus som lever opp til framtidens krav, sier adm. dir. Morten Andersen i AS Rockwool. ELIMINERER KULDEBROER RedAir Flex er et høyeffektivt system av komprimert steinullisolering, som utgjør en del av både isoleringen og underlaget for fasaden i nybygde og rehabiliterte hus. Systemet er basert på en patenterte teknologi tilnærmet fri for kuldebroer. – Du trenger ikke å krysslekte og unngår dermed problemer med fukt og kuldebroer, sier marketingansvarlig Torkel Wæringsaasen i AS Rockwool. – Alle trekonstruksjoner og organisk materiale er på innsiden og holdes tørt med denne løsningen, sier han. Steinullens innebygde egenskaper passer naturlig inn i fremtidens bæredyktige bygg på flere nivåer. Steinull er basert på et naturlig og fornybart materiale som bevarer sin funksjon i hele byggets levetid. Ved endt bruk kan det resirkuleres til nytt materiale og brukes videre i nye bygg. – Det innebærer så lavt energibehov at løsningen vil være med på å skape markedets mest bærekraftige bygninger. Et hus med vegger av komprimert steinull og uten kuldebroer gir svært lave varmeutgifter og dermed også lav påvirkning av miljøet. Derfor kan et hus med vårt nye system leve opp til de byggeforskriftene som måtte komme i framtiden, sier Andersen. Holmen Svømmehall er et forbildeprosjekt i FutureBuilt og ble kåret til Årets bygg 2017 på Byggegallaen i vår. Svømmehallen henter energi fra både solcelleanlegg og solfangere og fra energibrønner i bakken. På dette prosjektet er det brukt 1600 kvm RedAir Flex i 35 cm tykkelse på utsiden av konstruksjonen. Ytterkledningen består av sementbaserte fasadeplater. U-verdi yttervegger er beregnet til 0,1 W/m²K, mens normalisert kuldebroverdi er 0,03 W/m²K. Systemet er også med på å gi svømmehallen et behagelig inneklima i tillegg til at steinullens gode brannhemmende egenskaper øker byggets brannsikkerhet. – RedAir Flex er også brukt til konstruksjonen under solcelleanlegget. Panelene kan monteres direkte på isolasjonsplatene med bare en mørk duk imellom. Dette gjør at bygningen ikke bare produserer energi, men at også byggherren sparer kledningsmateriell, forteller Wæringsaasen.

128 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

ENERGISMARTE BYGG

– Vår fasadeløsning tilfredsstiller både de høye brannkravene og har gode miljøegenskaper. TORKEL WÆRINGSAASEN

STEINULL ET GODT EGNET MATERIALE I KOMBINASJON MED MASSIVTRE.

129 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

ENERGISMARTE BYGG

GIR BEDRE INNEKLIMA Boligprosjektet Ulsholtveien 31, som på Byggegallaen ble kåret til Årets Trebyggeri 2017, er en del av Oslo Kommunes første FutureBuilt prosjekt. Prosjektet på Furuset – som består av en helt ny boligdel med leiligheter i rekkehusform foruten en rehabilitering av et tidligere institusjonsbygg – er et av de største boligprosjektene i Norge som er gjennomført med prefabrikkerte elementer i massivtre. Ytterveggene ble isolert med RedAir Flex og systemet var en viktig bidragsyter for å oppnå passivhusstandard på hele prosjektet. – Bygninger i massivtre er en voksende trend i Norden, noe som stiller høye krav til brannsikkerheten. Da er steinull et godt egnet materiale, sier Wæringsaasen. I 2017 ble Norges største pleiehjem i massivtre tatt i bruk i Drøbak. Ullerud Helsebygg er bygd som et passivhus og har fått miljøklassifiseringen Very Good av BREEAM-NOR. – Kombinasjonen av passivhus, trebygg med flere etasjer samt høy miljøklassifisering, stiller store krav til

både brann- og isolasjonsløsningen. Vår fasadeløsning tilfredsstiller både de høye brannkravene og har gode miljøegenskaper. Dessuten er det raskt, enkelt og fleksibelt å arbeide med, sier han. Med RedAir Flex er alle trekonstruksjoner i den varme sonen og det er mindre trevirke som skal tørkes ut. Det blir det ikke fuktproblemer og systemet gir også bedre lydisolering. Til sammen vil dette bidra til et meget godt inneklima. – Vi er veldig fornøyd med at fasadesystemet Redair Flex har fått et så godt fotfeste i markedet, sier Wæringsaasen. – Vi er svært stolte over at byggeprosjekter som bruker Redair Flex blir anerkjent med priser. De to prosjektene som nå har vunnet disse byggeprisene – i knallhard konkurranse med svært mange andre kandidater – er virkelig gode eksempler på at innovativ produktutvikling er verdt å satse på. – Vi ser også at konkurrenter tar etter vår metode for å isolere, det viser at vi har gjort noe riktig, sier Andersen. |

Redair Flex er et ventilert fasadeisoleringssystem der platene monteres utvendig i ett eller to lag. Flex-sonen på to sider sikrer tette skjøter og gir en fasadeisolering uten kuldebroer. Ved utvendig montering av isolasjonen unngår man at det samler seg fukt i den bærende konstruksjonen. Kan brukes på både tung og lett bakvegg i opp til 30 meters høyde. Det er ikke nødvendig med vindsperre.

FASADESYSTEM REDAIR FLEX ER TILNÆRMET FRI FOR KULDEBROER.

130 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

LAGERFØRT I NORGE pr mai 2018 El.nr.

Beskrivelse

33 050 80

PowerBlock NG DALI 11.200lm 80W 4000K IP65

33 223 16

PowerBlock NG DALI 22.400lm 160W 4000K IP65

33 223 24

PowerBlock NG DALI 33.600lm 240W 4000K IP65

IPAS POWERBLOCK NG DALI

Det smarte valget innen hallbelysning; unik lysfordeling som gir reduksjon i

installasjonskostnad - du sparer 30% færre armaturer som betyr 30% lavere installasjonsog driftskostnad sammenlignet med tradisjonelle LED retrofit løsninger. Er utgangspunktet gammelt og energisløsende damplampeanlegg er besparelsene mer enn 50%, ytterligere besparelser ved DALI funksjon med sensor(DIM) og/eller tidsstyring. Effekter fra 60W til 240W, lumenpakker fra 8.600 - 33.600 lumen. Egne versjoner med nødlys/ledelys med 3-timers batteripakke. PowerBlock NG er tilpasset sirkulærøkonomi - kan gjenbrukes til nytt. Førsteklasses komponenter; LED fra Philips Lumileds, Driver fra Mean Well. Ta kontakt lysberegning & CO2-kalkyle for ditt anlegg - og leveranse via din elektrogrossist. link til PowerBlock

IPAS - installatørens førstevalg innen belysning www.ipas.no

132 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

BOLIG

TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

– Som arkitekter med stor andel boligprosjektering opplever vi i økende grad at byggherre ønsker å tilrettelegge for små boliger, og at vi må tegne svært arealeffektive planløsninger. Boligprisen i Oslo og andre store byer øker dramatisk og det er stor etterspørsel etter å bo sentralt. Arkitekt Trine Helle hos Hille Melbye Arkitekter gikk til oppgaven med stor interesse. Sammen med Ingrid Sletten og Ingrid Tjåland Ødegaard, også arkitekter hos Hille Melbye, hadde de i lengre tid vært opptatt av romlige kvaliteter i små leiligheter og hvordan man kan ivareta kvalitet i boliger ned mot 35 kvadratmeter. Når arealet blir lite, er det enda viktigere å ivareta boligkvaliteten. En av de faktorene som kan lempe på «trangboddheten», er bedre takhøyde og godt dagslys. En leilighet med lite gulvareal kan likevel få gode romlige kvaliteter dersom man kan tilrettelegge for større takhøyde og større vindusareal enn det som er standard i dag, slår hun fast. EN MENNESKERETT – Jeg mener jo at en god bolig er en menneskerett. I arbeidet med rapporten så vi nærmere på hva slags tendenser man kan se innenfor boligutviklingen i utlandet. Noe av dette ser man også spor av i Norge i økende grad, og vi mener man bør forberede seg på denne typen utvikling også her til lands. Dette dreier seg blant annet om delingsøkonomi, kollektive boformer og fellesareal, medvirkning og smartmøbler.

133 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Formålet med undersøkelsen har altså ikke vært å fokusere på små boliger, men på gode løsninger og på hvilke kvaliteter som må ivaretas dersom man skal bygge små og mellomstore leiligheter – slik at også boliger med de nevnte 35 kvadratmeterne blir gode boliger. – Går det i det hele tatt an? – Å ja da, men vi må tenke annerledes enn vi har gjort til nå: Et soverom trenger jo ikke nødvendigvis kun være soverom. Det kan gjøres om til oppholdsrom om dagen, for eksempel. Dette handler om hvordan folk selv ønsker å bo, hvilken livsfase de er i og så videre. Vi kom opp med 4 forskjellige typologier, der vi har brukt skillevegger og foldevegger for å imøtekomme de 4 viktigste boligkvalitetene: Det handler blant annet om å ha nok dagslys, privat uteplass og gode oppbevaringsmuligheter i tillegg til stor takhøyde. Store vinduer og stor takhøyde bidrar til godt lysinnfall. Gode oppbevaringsmuligheter er ekstra viktig, dersom leiligheten er av den mindre typen. Tidligere var det påbudt å ha bod inne, men når kvadratmeterprisen er opptil 100.000, er det nok mange som vegrer seg for å betale for 3-4 slike kvadratmetere, sier hun.

BOLIG

TENK SMART – Men arealet er likevel lite? – Ja, nettopp derfor har vi sett at man må tenke smartere når det gjelder å utnytte det arealet som man tross alt har til rådighet. Det betyr at vi kan benytte sammenleggbare eller nedfellbare møbler for eksempel. Disse kan styres enten manuelt eller elektrisk. – Det hørtes dyrt ut? – Nei, det kan bli et rimelig alternativ om vi kan kutte kvadratmetre. Vi må tenke helhetlig, og ha bevissthet om den omtalte kvadratmeterprisen på boliger. Gjør man det, ser man at man kan få betydelige installasjoner for det en kvadratmeter eller tre koster. Så da lønner det seg fort å spare på kvadratmeterne. Bakgrunnen for undersøkelsen Hille Melbye Arkitekter har gjort, er også det faktum at et flertall av oss kommer til å bo i byer i fremtiden. Selv om Oslo riktig nok har hatt netto utflytning, er det et faktum at tilflyttingen til byene bare øker. I tillegg kommer det faktum at folk – spesielt yngre mennesker – har en tendens til å ville bo i sentrum. Faktisk er det slik at mange unge velger å ikke ta førerkort, fordi de nettopp ønsker å bo sentralt, og således ikke føler at de trenger førerkortet. Det vokser fram arbeidsfellesskap, blant annet som i Sverige, der «Hoffice» er en ny trend. – Hva i alle dager er det? – Det er rett og slett folk som veksler på å ha kontorer hjemme hos hverandre- gratis. Ved å benytte boligareal til kontor på dagtid utnyttes arealressursene bedre. Deltakerne møter stadig nye folk og får glede

134 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

av hverandres ulike kompetanse. Det er lagt opp til struktur i arbeidsdagen med fast timeplan for kick-off, arbeidstid og sosiale pauser. Dette er et alternativ til å jobbe hjemmefra eller på kafe, som mange gjør i dag. Det økende antall folk som bor alene, gjør sosiale møteplasser viktigere. Det handler om at vi er i ferd med å endre livsførsel, og det kommer til å prege mange sider av samfunnet framover. Og har man bare en PC som verktøy, tar man jo ikke mye plass, argumenterer hun. Likevel krever dette altså at man tenker smart – både innenfor leiligheten og utendørs: – Ja det krever også at vi er i stand til å skape gode fellesarealer, være seg inne eller ute. En trend i Danmark og sydover på kontinentet er folk som går sammen om å bygge seg boliger i større omfang. I Wien er det et leilighetsbygg med 40 mindre boliger og store fellesarealer. Beboerne ble enige om et bilpool med 10 parkeringsplasser i stedet for 60, og friga således mye areal i kjelleren. Her ble det innredet store fellesareal som fikk dagslys gjennom store arenaer som også var uteoppholdsareal. Dette er en løsning jeg kan se for meg vi kunne adoptere i Norge. – Så konklusjonen din blir at etterhvert som livsstilen endrer seg, må også boligene gjøre det? – Som sagt tror jeg at fremtiden vil sette krav til både oss arkitekter, beboere og eiendomsutviklere, fordi markedet vil etterspørre andre løsninger enn tidligere. Dette bør vi se på som en mulighet, en sjanse til å skape større trivsel innenfor de fysiske rammene mange mindre leiligheter har allerede i dag, sier hun til slutt. |

BRANNSTOPP

KABELBESKYTTELSE

KABELHÅNDTERING

– den passive og helt vedlikeholdsfrie løsningen for brannsikker gjennomføring av kabler i vegg og gulv.

MARKEDETS ENESTE KABELGJENNOMFØRING MED NULL VEDLIKEHOLD! Kabelgjennomføringen inneholder en selvlukkende mekanisme som automatisk tilpasser seg mengden kabler. EZ-Path® er en bærekraftig løsning for livsløpet til et bygg som gjør at kabler trygt kan føres gjennom brannklassifiserte vegger og gulv uten å bryte konstruksjonens brannklasse. Den passive løsningen stopper spredning av brann, røyk og giftige gasser.

Tradisjonelle løsninger for kabelgjennomføringer krever endring av gjennomføringen hver gang du skal skifte eller gjennomføre en ny kabel og jo flere endringer du gjør jo mer koster det. Med EZ-Path® gjør du dette uten noen endringer i systemet, helt vedlikeholdsfritt og uten avbrudd.

FOR ALLE TYPER KABLER

• Selvslukkende enhet • 100% oppetid • Helt passiv • Brannsikkert design • Opp til 100% fylt med kabler

Kabelvennlig design

Forlengelsesenhet

Ingen kabler

Enkel trekking av kabler

50% fylt med kabler

SECURO AS • Neptunvn. 6 • 7652 Verdal Norway +47 99 41 90 00 • post@securo.no

100% fylt med kabler

• • • •

Data Strøm Fiberoptikk Signalkabel

w w w. s e c u r o.n o

WOW Reklame

• Brannstopp • Røyktetting • Brann- og • Akustisk barriere temperaturbarriere

SMARTHUS

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

Gjennom de tre siste tre tiårene har trøndelagsbedriften CTM Lyng utviklet og solgt egne produkter innen installasjonssegmentet, og er i dag en tungvekter innen smarthusprodukter og lys- og varmestyring.

Selskapet som hadde 30-års jubileum 1. mai er en av de trofaste gjengangerne på Eliaden. – Vi har vært med siden 1990. For oss er det en viktig møteplass hvor vi kanskje har 500 kundebesøk i løpet av tre dager. Men det viktigste for oss er at vi bruker Eliaden som en milepæl eller mål internt for å bli ferdig med neste skritt. Vi må skjerpe oss og ta nye grep annethvert år, sier administrerende direktør Terje Lillemo i CTM Lyng. VELFERDSTEKNOLOGI På årets messe skilter selskapet med to nye produkter;

Mkomfy Hybrid som er en komfyrvakt med unikt design som kan monteres i tak, hette og på vegg og mTouch One som er en banebrytende multitermostat med blant annet touchknapper og radio. – Begge blir superfleksible produkter som kan brukes stand alone eller i system, forteller han. Ifølge Lillemo passer de nye produktene godt inn i kjernevirksomheten. – Hvis man summerer det vi gjør, så handler det om komfort, sikkerhet, trygghet og økonomi. De siste årene har vi sett at veldig mange av våre

137 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

produkter også er naturlige å bruke i velferdsteknologisystem. Flere bor hjemme lenger, og jo svakere man blir, jo viktigere er det med riktig lys, temperatur og trygghet. Det vi gjør nå, er å binde sammen alle våre produkter så de kan brukes i trygge hjem i alle livets faser. KOMFYRVAKT Selskapets historie strekker seg tilbake til 1988, da CTM Utvikling ble etablert. Som så mange andre bedrifter møtte selskapet motgang mot slutten av 2000-tallet.

SMARTHUS

– Det er utfordrende å stå imot utviklingen. Men vi har et prinsipp som sier at produktene kun skal monteres av fagpersoner. TERJE LILLEMO

– Det var vanskelige tider for oss også. I 2010 fusjonerte vi med Lyng Elektronikk som vi tidligere hadde kjøpt elektronikkprodukter fra, og ble CTM Lyng. Siden har vi egentlig bare fortsatt med det vi mener vi er gode på. I 2011 utviklet vi en komfyrvakt som egentlig er et resultat av en ambisjon om å lage et produkt som skulle inn i alle norske hjem. Og det målet har vi kanskje nådd gjennom å være absolutt markedsleder på komfyrvakter. Selskapet har sin virksomhet på to forskjellige steder. – Vi ville ikke ødelegge de miljøene vi hadde før fusjonen i 2010. Utvikling og salg sitter i Klæbu, mens fabrikken er i Vanvikan. I Vanvikan har vi en stor del av vår arbeidsstokk som har jobbet der veldig lenge og har stor kompetanse på akkurat det vi driver med. Det er en stor fabrikk, og summen av det vi gjør der og stabiliteten på arbeidsplassen, er en av de store suksessfaktorene. Vi ville ikke flytte bare for å være samlet, og med dagens teknologi er det heller ikke nødvendig. DØRÅPNER CTM Lyng har nå 75 ansatte, og siden 2010 har de gått fra en omsetning på ca 38-39 millioner til 151 millioner i fjor. – Så vi har vokst mye de siste årene, og har også klart å levere gode resultater. Han er ikke i tvil om at komfyrvakten har spilt en viktig rolle. – Det har vært det produktet som på en måte har åpnet veien for å bli større på termostater, dimmere og andre produkter som vi er store på. Det er et viktig produkt generelt, men spesielt som en døråpner inn i boligmarkedet. I tillegg er det også brukt som et produkt for å åpne dørene inn til grossistene. I 2011 besluttet vi å gå fra å levere direkte til elektrikere til kun å selge via grossister. Det fungerer egentlig veldig bra for oss, og vi har vokst med beslutningen. Vi ser at vi utfordres fra alle kanter, og veldig mange selger sine produkter via alle kanaler, også til private. Det er utfordrende å stå imot utviklingen. Men vi har et prinsipp som sier at produktene kun skal monteres av fagpersoner, sier han. Utviklingen av produktene er ifølge Lillemo et resultat av den daglige dialogen med markedet.

138 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

– Vi har våre salgsfolk som sitter hver dag sammen med de som jobber på utvikling hos oss. Det er veldig kort vei fra ide til ferdig utviklet og produsert produkt. Alt skjer i Trøndelag og all kompetanse er i eget hus. Vi behøver ikke å spørre noen eller vente på noen. Han mener det er mange fordeler med å ha all produksjon i Norge, samtidig som det har sine utfordringer. – Så lenge vi klarer å utnytte potensialet som ligger i nærheten mellom marked, utvikling og produksjon, og klarer å ta frem produkter mye, mye raskere enn alle andre med fokus på brukervennlighet og monteringsvennlighet, mener vi at vi treffer markedet bedre med vår teknologi enn det andre gjør. Men vi må være skjerpet og være tydelige på hva vi driver med. Vi skal være gode på varmeregulering, lysregulering og veldig gode på sikkerhet og trygghet, og på enkle enøkprodukter. Men det er tøft med norske lønninger, krav og regler, og å konkurrere med Østen på produksjon. ANALOGT Til tross for at teknologien blir stadig mer avansert, mener Lillemo at de enkle løsningene holder stand. – Systemet vårt, Centrol, har vi solgt i over 30 år nå. Det handler om at vi gjør ting litt analogt. Det skal være enkelt både for montøren og for brukeren. Og vi ser at de løsningene egentlig kommer tilbake. Nå ønsker man at ting skal gjøres enkelt i forhold til bruk og montering. Vi har noen løsninger med SMS-styring og sånne ting, men i utgangspunktet er det et helt analogt system. Ambisjonen er å vokse betydelig fremover, spesielt innenfor produkter til hjemmet. Selskapet vil også ha et større fokus på design. – Men våre fokusområder er fortsatt innenfor det vi jobber med i dag, sier Lillemo, som lover å fortsette å utfordre bransjen på hvordan man tenker, jobber og kommuniserer. – Vi er stolte av å ha klart å gå fra å være en liten og ubetydelig aktør gjennom 20 år til nå i dag å kjempe med de store om markedsandeler og utfordre markedet på mange områder. Vi tør å gjøre grep ut fra vi mener markedet vil ha, selv om ikke alle andre kanskje mener det er det riktige. Det kommer vi til å fortsette med. |

139 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 02

Vil du tjene mer penger på forretningen din! Ditt sterkeste onlineverktøy - Minuba gir deg: • Et enkelt ordrehåndteringssystem • Oversikt over alle avtaler og ordrer • Effektiv timeregistrering, enkel og rask fakturering • Tilføy notater og bilder til din ordre • Gratis App til både iOS og Android

Tjen penge på dine sager

• Gratis integrasjon til grossist

70 70 20 37

Er du nysgjerrig? Kontakt oss på: info@minuba.no

23 96 51 66 www.minuba.no

Kom å snakk med oss på:

Eliaden

23 69 57 66 Stand D02-20 www.minuba.no d. 29-31 mai.

29. - 31. mai 2018 • Norges Varemesse energi

industri

elinstallasjon

Messen for alle fagområdene i den elektroniske bransjen

Vi forventer 20.000 besøkende, det blir arrangert 50 faglige seminarer og foredrag fra åpne scener. Blant temaene er smarte bygg, IoT, automatisering, digitalisering og robotisering.

Se seminarprogram og forhåndsregister deg gratis på www.eliaden.no. Vi ønsker alle fagfolk og andre interesserte velkommen til Eliaden 2018!

Opplev Island

• ledermøte • styremøte • firmatur • teambuilding mm.

Styrk samholdet i gruppen og kombiner arbeid med en uforglemmelig felles opplevelse på Island. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Island ...med hjerte for Island! spesialisten

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf.: 69 01 78 80

VIL DU HA MER INNFLYTELSE TRENGER DU KOMPETANSE

KURS I PROSJEKTERINGSLEDELSE Tre samlinger i Trondheim og Oslo høsten 2018 7,5 studiepoeng Mer informasjon: ntnu.no/videre/gen/-/courses/nv16709 Telefon 73 59 52 60/73 49 66 43

NTNU VIDERE Videreutdanning og deltidsstudier ntnu.no/videre

2018 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Annonsebilag

Norges Varemesse

Velkommen til Eliaden

29. â&#x20AC;&#x201C; 31. mai 2018 PĂĽ Eliaden finner du alle fagomrĂĽdene i den elektrotekniske bransjen som automatisering, energi, industri, sikkerhet og elektroinstallasjon.

Velkommen til Eliaden 2018 På Eliaden finner du alle fagområdene i den elektrotekniske bransjen som automatisering, energi, industri, sikkerhet og elektroinstallasjon. Dette er bransjens møteplass hvor særegenheten til hvert fagområde rendyrkes. Eliaden er Norges største showrom. Her finner du de førende leverandører av produkter og løsninger fordelt på 3 haller og 12 000m2. De faglige seminarer og foredrag har høy kvalitet og foregår både på åpne scener og i lukkede rom. Du finner de fleste beskrevet på de neste sidene.

Eliadens åpningskonferanse

Norge – Europas fremtidslaboratorium

Fredrik Reinfeldt, tidligere statsminister i Sverige i 8 år

Seminarer Tirsdag 29. mai Åpningskonferanse:

Norge - Europas fremtidslaboratorium 10:00 - 12:00

#smartere seminar:

Elbil og lading 10:00 - 12:00

Faglunsj om elbillading 11:00 - 11:45

Automatiseringsforum:

Kontroll og kommunikasjon 12:00 - 14:00

Svein Arnesen

Elektroinstallatørprøven

Prosjektdirektør Eliaden 2018

12:00 - 14:00

#smartere seminar:

Solstrøm og lagring 13:00 - 15:00

Byggherrenes scene 13:00 - 15:00

Verdensnyhet fra Home Control

Eliadens eiere Eliaden eies av stiftelsen Elektroforum. Overskuddet av Eliaden går til å fremme bransjens felles nærings politikk og arbeid for å sikre god og bred utdanning og rekruttering. De seks stifterne som står bak Eliaden er:

13:30 - 14:00

KNX Smarthus – investering eller utgift? 14:00 - 15:00

Aggregat installasjon; en innføring og Generator i nødstrøm anlegg; ISO8528-12 14:00 - 15:00

Kontrollsystemer på industri-PC 14:30 - 15:00

Byggherrenes scene

Rom E3 – 29. mai fra kl. 1300 til 1500

Kunstig intelligens og fremtidens industri Lunsjseminar 30. mai

på Eliaden 2018 Onsdag 30. mai Automatiseringsforum:

Instrumentering 09:30 - 11:30

Siste nytt innen forskrifter og normer 10:00 - 11:45

Noratel Trafokurs 10:00 - 11:00

Brannalarm, nød/ledesystemer og talevarsling. 10:00 - 11:30

KNX Smarthus – investering eller utgift? 10:30 - 11:30

Smarte stikkontakter

Torsdag 31. mai Noratel Trafokurs 10:00 - 10:45

KNX Smarthus – investering eller utgift? 10:00 - 11:00

#smartere seminar:

Intelligente bygg 10:00 - 12:00

Faglunsj om elbillading 11:00 - 11:45

Aggregat installasjon:

En innføring og Generator i nødstrøm anlegg; ISO8528-12 11:30 - 12:00

11:00 - 11:45

Verdensnyhet fra Home Control

Faglunsj om elbillading

11:00 - 12:00

11:00 - 11:45

Smarte stikkontakter

Aggregat installasjon; en innføring og Generator i nødstrøm anlegg; ISO8528-12

12:00 - 12:45

11:00 - 12:00

12:00 - 14:00

Elektroinstallatørprøven

Lunsjseminar:

Kunstig intelligens og fremtidens industri 12:00 - 13:30

Siste nytt innen forskrifter og normer 13:00 - 14:45

Private and semi public charging infrastructure as part of the future energy grid 13:30 - 14:30

Smartere forbindelser - smartere hjem 15:00 - 16:00

Kontrollsystemer på industri-PC 15:30 - 16:00

Se www.eliaden.no for komplett seminaroversikt

Hall C

Utstillere på Eliaden 2018 02-35

01-24

04-31

04-27

02-25

02-23

C04-30

Hexatronic AS

C03-05

HF Danyko AS

C01-13

Holte as

C03-16

Hultin Elektronikk AS

C01-07

Icas AS

C04-15

IKM Instrutek AS

C02-12

Ilme Nordic AB

C03-06

InLine Prosess AS

C01-15

04-24

J.S.Cock

C01-15

Konnekt Norge AS

C04-10

04-22

KPB INTRA s.r.o.

03-26

04-25

C03-21

Krohne Instrumentation

03-24

04-23

03-22

04-21

C02-11

Last Mile Communication AS

C04-01

Lillebakk Engineering AS

C02-33

Los Elektro

C03-23

Mabudo SP. Z O.O.

C03-26

Malthe Winje Automasjon

C03-17

Mark Bric Display AS

C04-20

Matek-Samson Regulering AS

C03-08

Miltronic AS

C02-19

Mitsubishi Electric B.V.

C02-09

Nettec AS

C04-16

NFEA

C01-11B

Noby AS

C04-02

Norasonde Industri og Sport AS

C04-18B

04-12

Nordic Safety Engineering AS

C04-35 C04-33

04-10

Norgem AS

C04-03

Norsk Industri

C01-11B

Nortek Security & Technology AS

C03-01

Novotek AS

C04-19B

ODU Scandinavia AB

C04-04A

Olan Spółka z o.o.

C04-11

Panduit Europe Ltd

C03-29

Pemac AS

C04-06

Pepperl + Fuchs AS

C02-23

Phoenix Contact AS

C01-12

Power Source AS

C01-23

Powermec AS

C04-13

Presisjons Teknikk AS

C04-14

Primatec AS

C01-05

RCO Security AS

C02-02

Retis Construction Sp. z o.o.

C02-26

Rittal AS

C02-10

RS Components

C02-31

Salto Systems AS

C04-05

snorlaus.no, c/o H-nett Bredbånd AS

C03-10

Spartacus Helse AS

C01-27

04-20 04-18B

01-21

01-18

02-21

01-19

02-22

03-23

04-19B

02-20

01-17

02-19

02-18

03-20 03-19

02-14 01-15

04-19

03-21

03-17

03-18

04-18 04-16

04-17

02-11 02-12

03-16 04-14

01-13 01-12

02-09

02-10

02-08

02-07

01-11B

03-14

03-11

04-15

04-08

03-12

04-13 04-06

01-11

03-10

04-11

04-09 04-4B

01-09 01-07

02-05

02-06

03-08

01-06 02-04

04-05

03-04 02-01

02-02

04-4A

03-05

01-04 01-03

04-07

03-06 02-03

01-05

C01-11

GSGroup AS

04-35

02-26

02-24

01-23

C04-22

Grønsås Vikleverksted AS

04-26 03-29

01-25

C02-20

Griptel AS

04-28

02-29 02-27

C04-24

Geneset Powerplants Oy

04-35

02-28

01-27

C01-25

GDX AS

04-30

02-33

02-31

01-29

Fremtidens Byggenæring

03-01

03-02

04-03

04-02

04-01

3Tech AS

C04-28

Drewmar Jacek Przybylski

C01-19

Actec AS

C01-17

Electronic House UAB

C01-03

AddSecure AS

C03-14

ElektroEnergi AS

C02-18

Akan kompetansesenter

C04-32

Elektroforum Rekruttering og Kompetanse

Alarm Parts AS

C02-35

C01-28 og 29

Appmatic AS

C04-23

EasyZeek AB

C02-25

Stahl Tranberg AS

C01-09

Autic System AS

C03-12

Elektronix AS

C04-17

Tavleforeningen

C02-25

Bachmann GmbH

C03-20

Elfa Distrelec AS

C03-22

Tormatic AS

C02-01

Beckhoff Automation AS

C02-06

Elotec AS

C02-04

Transfer Multisort Elektronik Sp. z o.o

C04-09

Beijer Electronics AS

C03-11

Elpress AB

C01-18

Trioving AS

C02-08

Brandhub AS (Lunsjlevert)

C01-21

Emerson Process Management AS

C02-07

TT Cables

C02-22

BS Elcontrol AB

C04-08

Endress+Hauser AS

C02-03

Tyco Fire Protection Products

C04-18

BVS-Niedax Norge AS

C04-21

Energi Norge

C03-19

Uni Micro AS

C03-04

CDP Technologies AS

C01-06

EnerSys AS

C02-21

Vcom AS

C03-02

CSD Systems AS

C03-24

Eplan Software & Service AB, filial Norge

C02-10

VEGA Norge AS

C02-24

Deif AS

C03-18

Etm4u AS

C04-19

Vision Technology Grid AS

C01-29

Designlight Scandinavium AB

C04-31

Elvarm Varmelister AS

C04-25

Vold Engineering AS

C01-04

Direktronik AB

C02-27

Firesafe

C04-12

Wago

C02-05

Dormakaba Norway

C02-14

Foss AS Fiberoptisk Systemsalg

C04-07

Zenitel Norway AS

C04-04B

Hall D

01-25

02-23

OKTOBERFEST

03-25

på Eliaden i mai

02-22

01-26 01-28

01-23

02-24

03-21

02-21

01-24

03-23 02-20

01-22

03-19

03-20

04-33

03-18

04-31

04-40

02-18

01-21 02-15 01-19

04-36

01-20

04-34

02-16

04-29 03-16

01-17 03-15

04-27

04-30

04-32

04-28 01-15 01-16

02-13

03-13

03-14

04-25

04-23 04-26

1-13B 02-14

04-24

01-13 03-09

01-10

03-11

03-10

04-21

02-11

04-22

04-19 02-12

01-12

03-08

04-20

04-17 04-15

01-11

04-18

04-13

01-08 02-09

01-06

04-16

03-07 02-07

02-06

01-04

03-05

02-05

01-02

03-06

04-09

04-12

04-07

04-05

02-04

02-03

04-11

04-14

04-10

01-03 01-01

02-02

04-04

04-06

04-08

Leteng AS

D04-26

Letti AS

D01-21

Malmbergs Elektriske AS

D03-19

Maxeta AS

D01-01

Micro Matic Norge AS

D02-11

Minuba AS

D02-20

Mitsubishi Electric B.V. avdeling Norge

D04-25

Molex Knutsen Norge AS

D04-18

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

D04-40

NEK Kabel AS

D03-18

Nelfo

D01-11

Nexans Norway AS

D02-03

Nissan Nordic Europa

D03-13

Noratel AS

D01-24

Norlys AS

D02-02

Norsirk as

D01-17

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK)

D04-32

Nortelco

D04-05

nVent Thermal Norway AS

D03-21

Omega Holtan

D04-16

Oslo kommune Utdanningsetaten

D01-13

PeBeCom AS, avd. Svakstrømspesialisten

D04-10

Pipelife Norge AS

D04-21

Plejd AB

D03-25

Quick Install AS

D01-28

Reka Kabel AS/att Regnskapspartner

D04-09

Relekta AS, Avd Retail

D01-15

Renas AS

D01-19

Scan Emballasje AS

D01-13

Scandec Systemer

D03-23

Scanmast AS

D04-22

Schneider Electric Norge AS

D01-12

SEW-Eurodrive AS

D04-17

SG AS

D02-12

#smartere

D01-12

Elis Elektro AS

D01-02

SkiltDirect AS

D03-16

ABB AS, Electrification Products

D02-04

Elko AS

D01-16

SNA Europe (Norway) AS

D04-20

Abiko Norsk AS

D04-33

Elma Instruments AS

D02-05

Solar Norge AS

D02-20

Berggård Amundsen & Co AS

D02-21

Elmagasinet

D01-11

Solar Technologies Scandinavia

D02-18

Boligmappa AS

D04-31

EL-stenderen

D04-12

Solcellespesialisten

D04-06

Cabinet System AS

D04-15

Elverdi Norge AS

D04-14

Spelsberg Norge AS

D02-22

Carlo Gavazzi AS

D02-14

Esylux Norge AS

D03-10

Stansefabrikken Products AS

D02-15

Castor AS

D02-06

Fibergrossisten Emcom AS

D02-23

Sunwind Gylling AS

D02-24

CBK Distribusjon AS

D01-03

Gylling Teknikk AS

D01-20

Svea Finans AS

D04-08

Cordel Norge AS

D04-30

Hamilton People AS

D04-28

Tec Con Norge AS

D03-07

CTM Lyng AS

D02-16

HellermannTyton AS

D02-07

Telenor Norge AS

D01-08

Danfoss AS - Floor Heating Electrical DEVI

D01-04

Henning Aass AS

D01-26

Trainor Elsikkerhet

D04-23

Data Design System ASA

D04-34

Hide-a-lite

D02-09

Tripletex AS

D04-24

Defa AS

D03-08

Håndverksdata AS

D04-36

Vanpee AS

D03-11

Devinco AS

D04-29

Ingeniørfirma Knut J. Bø AS

D03-15

Vilan AS

D04-04

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap

D01-25

Inprog AS

D04-13

Visma Contracting

D04-27

Draka Norsk Kabel AS

D01-10

Ipas AS

D01-22

VIX AS

D03-06

Eaton

D02-13

JFKnudtzen AS

D04-19

Wago

D04-07

EL & IT Forbundet

D03-20

Konsulent Team AS - Elflex

D01-23

Wiha Nordic AS

D03-14

Elektro Union AS

D04-11

Lanse AS

D03-09

ZG Lighting Norway AS

D03-05

Larel AS

D02-15

Øglænd System AS

D01-06

XXXXXX X

NYHET! CAT S41

- Ledende på markedet innen robust design. - 5000 mAh batterikapasitet gjør at den kan brukes til å lade opp andre enheter og tilbehør med sin Battery Share-funksjon. - Vanntett ned til to meter i en time. - Fallsikker fra 1,8 meter.

CAT S60

CAT S41

CAT S31

CAT B30

Hall E

03-01 03-03 03-02

03-05 03-07 03-04

03-09 03-06

03-13

03-15

03-19

03-21

03-14 03-08 03-10

03-23

03-25

03-22 03-16

03-18

03-20

03-26

03-24

03-12

03-22B

02-03 02-09

02-11

02-15

02-17

02-08

02-24

02-19B

02-01

02-02

Seminar

03-28

02-19 02-07

03-27

02-14

02-21

02-38

02-16

02-54

02-34 02-18 02-18C 02-18B

02-06

02-04

02-20

02-28

02-22

02-26

02-36 02-32

02-50 02-40

02-10

02-12

02-30

01-24

01-19 01-05

01-11

01-15

01-22 01-17

01-02 01-04

01-06

01-08

01-10

01-12

01-14

02-52

02-42 02-46 02-48

01-16

01-20

Seminar

01-18

ABK AS

E02-34

function Products AS

E01-05

Prostage AS

E03-26

Acte AS

E03-21

Future Home AS

E01-10

Q-light AS

E03-19

Anidas - Quadros Elec. Metalometanica LDA

E01-14

Garo AS

E02-09

Qualitronic Odd Jubal-Andersen & CO AS

E02-04

Atendi AS

E02-54

Gnosjö Konstsmide Norge AS

E03-14

R. Teige Elektro AS

E03-10

Autobolig AS

E01-18

Holte Industri a.s

E02-22

Rackit AS

E03-27

Benum AS

E02-32

Home Control AS

E03-02

Rico Gruppen AS

E03-18

BlueTec as

E02-42

Hypoxic Technologies

E01-20

Roadlight Group AS

E02-17

CadCabel

E02-46

IDT Solutions AS

E01-02

Roxtec AS

E01-08

Cenika AS

E02-06

Instell AS

E02-08

Satema AS

E02-11

Coromatic AS

E03-07

Integrasjonssystemer AS

E02-23

Scan Lamps AS

E03-20

CUBIC-Norge AS

E02-12

Intelligent Solutions AS

E03-23

Scanelec AS

E03-01

Dan Dryer AS

E01-19

JVS idea UAB

E03-22A

Securo AS

E01-20

Dehn + Söhne GmbH + Co. KG representert av Elteco AS

E02-26

KNX Norway

E01-12

Sejf Norge AS

E02-52

Demas AS

E03-06

Kontroll Elektro AS

E01-16

Sikom AS

E02-01

Elbilhjelpen.no AS

E02-19

Luxon SP. Z O.O

E01-22

Stork AS

E02-10

Elektroforeningen

E02-36

LydRommet as

E03-28

Theben AG

E02-30

ELIT AS

E02-06

Lyskomponenter AS

E02-14

ToughTools AS

E03-13

Elkapsling Norge

E03-22B

Miljøbelysning AS

E02-24

Toyota Norge AS

E02-40

EL-produkter as

E02-07

Mill International AS

E03-08

Unison AB

E03-15

Elscoop GroupAS

E02-20

Modul-System AS

E03-16

Varmecomfort AS

E02-03

EnergyOptimal AS

E03-03

Morgenstierne Verktøy AS

E01-17

Wimpel AS

E02-02

Etac Bil AS

E02-15

Motion Control Senteret AS

E04-06

Witt AS

E02-21

Etman distribusjon AS

E01-11

NorDesign AS

E02-06

Work System Norway AS

E02-38

Fiberworks AS

E02-06

Norelko AS

E03-04

Yrkesinnredning AS

E03-24

Fiera Norge AS

E02-18

Norian Regnskap AS

E02-18C

Zaptec

E02-50

Figabara Elektrik Sanayi ve Ticaret Ltd.Şti.

E03-05

Norik AS

E01-04

ØkonomiBistand Sør AS

E03-09

Flexit AS

E03-12

Norikon AS

E01-15

Flexleie AS

E02-16

NorTronic as

E01-24

Fortum Charge & Drive

E02-19B

Ordrehaandtering

E02-28

Philip Hauge AS

E03-06

OKTOBERFEST på Eliaden i mai

Meny 2 stk. Bratwurst med potetsalat eller bratkartoffelen

139,-

2 stk. Krainerpølser med potetsalat eller bratkartoffelen 139,2 stk. Chistorra med potetsalat eller bratkartoffelen 1 stk. Valgfri pølse i brød

Tilbehør: Ketchup Curry ketchup Sennep Grov sennep Søt sennep Sauerkraut

Weissbier og pilsner på fat. Utvalgt drikke med og uten alkohol

139,49,-

FOTO: AUDUN BRAASTAD

Forhåndsregistrer deg gratis til Eliaden 2018!

• Spennende faglige foredrag • Byggautomasjon • Nye produkter • Solstrøm og lagring • Elbillading • Smarte bygg

Registrer deg o på eliaden.n

Fagmessen for: • Energi • Elektroinstallasjon • Industri • Automatisering Norges Varemesse, Lillestrøm

Timothy er ansatt som elektriker i CBA Fagformidling AS. Jeg anser CBA som som en seriøs og trygg arbeidsgiver. CBA er gode på personlig oppfølgeling, hvor jeg ikke bare er en annen arbeider i rekken. Jeg opplever at kontaktpersonene i CBA kjenner kompetansen min, og gir meg oppdrag og oppgaver som jeg både mestrer og finner utfordrende. Jeg kan trygt anbefale andre å søke jobb i gjennom CBA.

Er du på jakt etter nye utfordringer innen elektrofaget? Ring 454 14 600 og spør etter elektroavdelingen.

ANNONSE

LAVENERGIBYGG MED GOD KOMFORT – Gjennom lang erfaring, solid kompetanse og moderne teknologiske løsninger bidrar vi til å gjøre bygg optimalt energiøkonomiske og gode å bruke, sier Ole-Kristian Andersen, daglig leder i Andersen Byggautomasjon. Andersen viser til Frontbygget Hasle linje hvor Andersen Byggautomasjon har levert energistyring og overvåking. – Dette frontbygget er blant Oslos mest bærekraftige og framtidsrettede kontorbygg. Bygget er svært lite energikrevende, forteller han. Det er ikke nok med moderne teknologiske løsninger og høyteknologiske produkter i et bygg. Bygget må også være enkelt og drifte. – Vi leverer løsninger som nærmest har et intuitivt brukergrensesnitt. Løsninger som driftspersonalet enkelt kan innstille slik at brukerne får et komfortabelt innemiljø, samtidig som bygget krever lite energi. Det er denne balansen vi er eksperter på.

Fleksible løsninger, enten det gjelder bygg som skal rehabiliteres eller nybygg, sier Andersen. Tilpasses den enkelte kunde Byggautomasjon er et område med mange tekniske muligheter. – Vi ser det som vår utfordring å sette oss inn i kundens organisasjon og spesialbehov for å kunne levere anlegg og tjenester som fungerer optimalt. Vi ser frem til å høre om dine utfordringer og gleder oss til å bryne oss på dem, sier Andersen, ingeniøren som har 25 år bak seg i bransjen. Andersen Byggautomasjon velger produkter fra de mest anerkjente produsentene og designer optimale løsninger

tilpasset kundens behov. – På denne måten drar kundene våre nytte av innovative høyteknologiske ledende produkter.

Det betyr lang levetid, mange løsningsmuligheter og høy driftssikkerhet, avslutter han. FAKTA • Andersen Byggautomasjon er en spesialisert leverandør innen byggautomasjon. • Leverer, designer og prosjekterer BA-anlegg til både til sluttkunder og entreprenører. • www.andersenbyggautomasjon.no

– Vi ønsker å bidra til økt bærekraft for det miljøet som skal overleveres videre til de neste generasjoner, sier Ole-Kristian Andersen, daglig leder i Andersen Byggautomasjon.

ANNONSE

DIGIBYGG Fra digitale verktøy til digitale prosesser!

Med Digibyg g vil Statsbyg g øke farten mot en heldigital byg gefremtid Det handler om organisering av våre byggeprosjekter rundt en utvidet, digital modell i sanntid, der alle aktører har tilgang til alle endringer. Det handler også om sensorer, roboter og VR-briller – men like mye om å snu opp ned på en utdatert kultur i byggebransjen. Statsbygg skal bruke de beste digitale verktøyene på markedet for gjennomføring av nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

Med Digibygg skal Statsbygg bygge billigere og raskere. I tillegg sparer vi miljøet for klimagassutslipp. Vi skal utvikle konsepter for mer eﬀektiv drift av eksisterende bygninger med avansert bruk av sensorer, big data, fjernstyring og roboter. - Dette er bare begynnelsen på en ny æra for informasjonsdeling og styring av bygninger og byggeprosesser, sier Digibygg-sjef Jan Myhre.

SISTE ORDET

TEKST_STEINAR HOLM

Det snakkes mye om digitale sensorer i bransjen. Dette omtales ofte som nyeste nytt, men det er det ikke. Fakta er at sensorer har vært i bruk alle de 30 år jeg har vært i bransjen. Forskjellen er at sensorene nå er mye mer tilgjengelige – både teknologisk og økonomisk. Vi må passe oss for å tro at ”bare vi har nok sensorer, så er jobben gjort”. En sensor er kun et middel og ikke selve målet. Dersom en sensor hverken hever kvaliteten på produksjonen eller reduserer kostnader i form av mer målrettet vedlikehold eller lavere energibruk, flytter den seg fra ”need to have” til ”nice to have”. En sensor skal avdekke et problem; gjør den ikke det kan du like godt la være.

I dag leveres mange av de tekniske komponentene med ferdig monterte sensorer, og de er koblet til en egen ”sky”. Det er så mange tilbydere av egne skyløsninger at det fort kan bli overskyet for en byggeier. Vi må samle alt på et sted og da er det på tide at vi tenker plattform. En felles plattform som kan integrere sensorer og tradisjonell byggautomasjon uavhengig av hvilken kanal det blir levert gjennom. Det er fint med innsamlete data, men det har absolutt null verdi om det ikke brukes til noe. Data må analyseres og informasjonen må føre til en handling. Men det kan du vel sette en robot til å gjøre? Med inntoget av kunstig intelligens (AI) i samfunnet generelt og i tekniske anlegg spesielt, er god drift av anlegg likevel personavhengig. Jeg er helt

overbevist om at AI er fremtiden, men per i dag har jeg foreløpig kun sett ideer. Vi i GK og mange med oss jobber med dette, det blir spennende å se hva som kommer fremover i tid. Slik som verktøyene er i dag, kreves det at personer analyserer data for å forstå en situasjon og bestemme en handling. Dette er en krevende jobb som bør utføres av noen med både solid teoretisk og praktisk bakgrunn. Glem ikke at vi skal realisere en bedre kvalitet og/eller lavere kostnad. I GK får vi i dag lite spesifikk informasjon fra gjennomsnittsbruker om problemene han eller hun opplever. Det kan ofte være informasjon a la ”det er varmt her”, ”luften føles dårlig”, ”jeg tror det ikke virker”. Kundens opplevelse er alltid riktig, men bakgrunnene for opplevelsen av ”dårlig luft” kan være svært mange. Dette krever at vi sender ut en tekniker med bred kompetanse for å ha størst mulig sjanse til å løse kundens utfordringer på kortest mulig tid. Noen ganger vil han eller hun ikke klare å løse problemet, eller rett og slett ikke ha med seg riktig utstyr for jobben. Dersom vi får detaljerte data fra det tekniske anlegget, har vi mulighet til å sende ut riktig tekniker med riktig kompetanse og riktige verktøy for å løse problemet. Sensorer og detaljerte data er svært god hjelp på veien til å forstå problemet og årsaken, men det som får oss helt i mål og løser problemet er kvalifiserte fagarbeidere. Frem til i dag har man forholdt seg til regelmessig vedlikehold, ofte basert på dato. Med riktige sensorer riktig plassert, kan riktig strukturerte data forutsi når anlegget trenger service. Da beveger vi oss over til prediktivt vedlikehold; vi kommer problemet i forkjøpet. Det blir det både lykkeligere kunder og serviceorganisasjon av. | Steinar Holm

154 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 02

3M™ PELTOR™ ProTac™ III hørselvern

3M™ PELTOR™ ProTac™ III

3M™ PELTOR™ ProTac™ III Slim

Hørselvern med omgivelseslyd

Hørselvern med 3,5 mm stereoinngang

Med fokus på sikkerhet og trivsel 3M™ PELTOR™ ProTac™ III er et hørselvern med nivåavhengig omgivelseslydfunksjon. Dette øker din sikkerhet da du lettere hører varselsignaler, alarmer, rop om hjelp, trafikkstøy etc. Dessuten kan du, selv i støyfylte omgivelser, kommunisere med dine kollegaer uten å løfte på hørselvernet.

3M Science. Applied to life.™

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no