Fremtidens Byggenæring 2 utgave 2019 by VALUE PUBLISHING

N o2 2019

2 fremtidensbygg.no

Forarbeide sparer utgifter 14

Vi bør bygge mindre 8

104

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Ingen kan gjøre noe alene

Kvalitet leverer alltid.

BY HiKOKI POWER TOOLS

Gjør de tøffeste jobbene lettere. Kraften til ledning. Friheten med batteri.

ETT BATTERI TIL TO VOLTKLASSER. Det kraftige MULTI VOLT- batteriet kan brukes i både 18 V- og 36 Vverktøy. Ved hjelp av ny teknologi får du samme kraft som ledning i et batteri – og 36 V-verktøy blir verken større eller veier mer enn dagens 18 V. hikoki-powertools.no

– INNHOLD

N o2 2019

104

48 08 Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Statsbygg har revidert sin miljø strategi.

11 Vil ha byggfag ut av klasse rommene

– Vi må låse klasserommene, og lære våre elever hvordan ting skal gjøres i verkstedet.

Juridisk hjørne: Kjøper har fortsatt risikoen for om tomten kan utnyttes

18 De beste kontorlokalene trekker til seg de beste talentene

Partner hos Akershus Eiendom, Trond Aslaksen, sier attraktive kontorlokaler er viktige for å rekruttere talenter.

23 – Høydeskrekken rammet Fornebu

45 Nytt isolasjonssystem fra Glava vinner venner

48 Helly Hansen Workwear: Slik holder du varmen i kulda

Bærum kommunestyres nei til Kjell Inge Røkkes prosjekt «Store blå» kom etter diskusjoner om høyde og «stormannsgalskap».

Smart Plants gir eldre bygg nytt liv

Løsningen innebærer store besparelser med små investeringer.

35 Belysning har blitt viktigere for proffmarkedet

Proffmarkedet har blitt mer bevisste de positive effektene av god belysning.

38 Markedet i Norden stadig mer spennende 42 Setter «drømmebygg» i et helt nytt lys

Lys er mer enn fravær av mørke i Sola Airport Arena. Ateas prisvinnende kontorbygg setter ny standard for moderne belysning.

Jeg har virkelig sterk tro på dette. Og det faktum at vi vinner stadig flere venner for produktet, styrker denne overbevisningen.

53 På tide å diskutere bolig politikken

Boligbyggingen kommer til å være alt for lav om noen år dersom ingen ting gjøres snart.

56 Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden.

N o2 2019

INNHOLD –

42 58 – Det gikk en liten faen i meg

Ida jobber som rørlegger. Det gjør hun ikke bare fordi hun er dyktig og initiativrik, men også fordi ingen skal fortelle henne at de ikke ansetter jenter.

62 Ny struktur for yrkesfagene i videregående skole

Endringen innebærer tidlig fokus på yrkesfagene for elevene.

64 Reitan Eiendom har det ikke travelt

– Det er jo riktig at vi har gått inn i et eiendomsprosjekt i Oslo, men det betyr ikke at vi nå skal starte noen for for oppkjøpsraid.

68 Berlin jaget Google fra by’n

Etter to års kamp, har aktivister i Berlin overbevist Google om at den amerikanske IT-giganten ikke bør slå rot i den tyske hovedstaden.

72 Profilen: Mer realist enn optimist styrer Sykehusbygg

83 Building smart Norge-prisen

Årets building SMART Norge pris ble gitt til Bjørnar Markussen.

86 Du får det du betaler for

Kjøper du kvalitetsverktøy, betyr det samtidig at du kjøper deg fri fra problemer.

90 Nye forretningsmodeller forenkler det grønne skiftet

Energisentraler til bygg har blitt modernisert og krever en annen kompetanse enn tidligere. Det har de fleste eiendomsutviklere har fått merke.

94 1000 flere søkere til lære plasser i bygg- og anleggs teknikk i 2018

Nå velger flere unge yrkesfag.

98 Lenge leve «lyspærelinja»

«Du har alt for gode karakterer til å velge yrkesfag», fikk Eli Hermine Heyerdahl Eide vite da hun avsluttet ungdomsskolen.

102 Kompetanseutvikling en del av driften

Det er en arbeidsform og en strategi i ett.

104 Profilen: Ikke mulig å gjøre noe alene

Det var noe jeg tok opp på det første allmøtet mitt, og det er jeg veldig bevisst på.

119 Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst: Kuren heter Rehub. 122 DNB satser på grønn finansiering

– Vi er opptatt av å bidra til å dra eiendomsbransjen i en grønnere retning, og på den måten bidra til «det grønne skiftet».

126 Unngå brannspredning i fasader

Riktig prosjektering og utførelse kan redusere risiko for at brann sprer seg via fasader, slår Byggforsk fast.

– LEDER

N o2 2019

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Thor Lynneberg Jørn Wad WEBREDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen MEDIERÅDGIVER Randi Sandal FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13

Selskaper og kontrakter blir større

TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Fjoråret var ett av de beste årene noen sinne innenfor eiendomsmarkedet, selv om antallet transaksjoner ikke var det største, ble beløpene store. Det betyr at størrelsen på hver enkelt transaksjon blir større. Det samme gjør flere eiendomsselskaper. Foreløpig har vi langt færre eiendomsselskaper på børs enn om man ser til Sverige Der har selskapene etterhvert blitt så store at flere av dem har valgt å gå på børs. Faktisk har svenskene vokst seg så store at det lokale eiendomsmarkedet synes å bli for lite, så man ser en stadig økende fokus på investeringer i utlandet, og da særlig i Norge. Samtidig vokser også norske eiendomsinvestorer, og har i det siste vært aktive både i Sverige og Finland. Rent generelt skriver vi i dette nummeret om et fall i utenlandske investeringer i Norge, uten at det er noe foruroligende eller merkelig i det. I de virkelig store eiendomsselskapene, som utlendingene

jo ofte er, har man vide fullmakter, og går ut og inn av investeringer i henhold til sine egne markedsplaner. Det ligger dermed ingen dramatikk i dette. Det er ikke bare eiendomsselskaper og transaksjoner i eiendom som blir større. I de senere årene har man sett tendenser til at størrelsen på byggekontrakter også har vokst betraktelig. Det er bidratt til at når uoverensstemmelser eventuelt dukker opp, blir konsekvensene større. Mange vil mene at det samme kan sies om eiendomssektoren. Når alt blir større, kan man tenke seg at risikoen ved feilgrep øker, og at dette igjen krever art selskapene søker å bli større for å ha økonomiske muskler til å håndtere veksten. Slik sett en selvutviklende prosess som på ett eller annet tidspunkt vil måtte justeres. Ingen trær vokser som kjent inn i himmelen. / Redaktør og Adm. dir. Reza Shojaei

NTech Passiv

Den mest miljøvennlige energien er den man ikke bruker NorDan Passiv bygger ikke bare i tråd med byggeforskriftenes energikrav. Du får også økt bokomfort og bedre inneklima, sparer utgifter til oppvarming og øker verdien til boligen. I tillegg til trelags glass har vinduene våre også isolert ramme og karm, slik at varmetap blir minimalt.

Bygg fremtiden med NorDan Passiv!

MARKEDETS BESTE GARANTIER PÅ VINDUER OG DØRER LES MER PÅ NORDAN.NO

– STATSBYGG

N o2 2019

TEKST JØRN WAD FOTO STATSBYGG

Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før Statsbygg har revidert sin miljøstrategi. Klima, sirkulærøkonomi og lokalmiljøet er Statsbyggs fremste miljøsatsinger.Fremtidens Byggenæring har sett på strategien – og endringene. En av konsekvensene bør være at det bygges mindre her i landet, sier toppsjefen i Statsbygg.

– Vår rolle er å gi råd og tydelige anbefalinger til våre kunder når det gjelder miljø, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg i en kommentar på Statsbyggs egne hjemmesider. – Vi skal ikke fatte beslutninger om hvilke miljøambisjoner våre oppdragsgivere eller leietakere skal ha, men anbefale lønnsomme miljøtiltak som de kan velge. Miljøstrategien gir uttrykk for våre anbefalinger, og det vi forsøker å oppnå i Statsbyggs portefølje av tjenester. Strategien er forankret i Kommunal- og moderniseringsdepartementet som gir oss god støtte i miljøarbeidet. Klima, sirkulærøkonomi og lokalmiljø Dette sies å være de tre satsningsområdene til Statsbygg for hele virksomheten i perioden fram til 2021. I erklæringen de nå har komment med, heter det videre: «Statsbygg skal jobbe for å redusere de klimagassutslipp vi kan påvirke. Sirkulærøkonomi handler om ressursbruk i et større perspektiv. Mer konkret handler det for Statsbygg om arealbruk, ombruk av bygninger og materialer, håndtering av avfall med mer. Det siste satsningsområdet handler om å se arbeidsplasser, bygninger og lokalmiljøet i sammenheng og å få til de beste løsningene på et lokalt nivå. Det kan for eksempel være å tilrettelegge for miljøvennlig transport.» Bygg mindre nytt – Jeg er antakelig en av de få byggherrene som argumenterer for at vi må bygge mindre i dette landet, sier Nikolaisen. – Jeg har tre gode grunner til dette: For

det første er det dyrt og det offentlige kan bruke pengene på bedre formål. For det andre står halvparten av alle kontorer i Europa tomme til enhver tid. Det er et enormt potensiale i å utnytte eiendomsmassen bedre enn det vi gjør i dag. For det tredje er det er ikke forenlig med klimamålene til regjeringen eller i Parisavtalen. Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisen. Løsningen er arealeffektivisering, og at vi heller bygger til eller om når vi trenger å dekke nye lokalbehov, slår Nikolaisen fast. Miljøstrategi 2019-2020 Fremtidens Byggenæring har sett nærmere på Statsbygg sin miljøstrategi, og der slåes det blant annet ast at de gjennom sin rolle som politisk verktøy gir statlige aktører råd og kommer med tydelige anbefalinger. Deres mandat er ikke å fatte beslutninger om for eksempel hvilke miljøambisjoner deres oppdragsgivere skal følge. Miljøstrategien må derfor leses som anbefalte mål og det de forsøker å oppnå for Statsbyggs portefølje av tjenester. Klima Statsbygg har lenge jobbet med å synliggjøre hvilke klimagassutslipp byggesektoren kan påvirke. Det er en viktig milepæl at det i 2018 ble vedtatt en norsk standard for klimagassberegninger for bygninger og at det finnes kommersielle beregningsverktøy i tråd med denne. Bruk av standarden vil gjøre klimaarbeidet i norsk byggesektor mer enhetlig og transparent, og Statsbygg mener at man ved å bruke standarden, lettere vil

kunne synliggjøre et felles bilde av hvilke utslippsreduksjoner byggesektoren kan bidra til å realisere. I lys av politiske ambisjoner og fagrapporter fra FNs klimapanel er klimaarbeidet kritisk. Statsbygg vil videreutvikle arbeidet med å kvantifisere klimaeffekter av alle våre leveranser, samt heve ambisjonsnivået for porteføljen av tjenester de leverer. Sirkulærøkonomi Avfall, ikke-bærekraftige materialvalg, bruk av helse og miljøskadelige stoffer og arealbehovet er velkjente miljøtemaer i bygg- og eiendomssektoren. EU og Norge har definert sirkulærøkonomi som et begrep som favner dette. For Statsbygg betyr dette å redusere den totale etterspørselen etter nybygg gjennom arealeffektivisering og ombruk av eksisterende bygninger, fortelle de videre på sine hjemmesider. «Det handler om å etterspørre flere ombrukte eller resirkulerte materialer uten innhold av skadelige stoffer. Vi må øke levetiden for materialer og produkter som er i omløp gjennom å prosjektere bygg for ombruk og resirkulering.» Lokalmiljø Det siste satsningsområdet innebærer en helhetlig tilnærming og optimalisering på et lokalt nivå. Statsbygg skal se både bebygd areal og eiendommen i et områdeperspektiv. Slik som bygget arealeffektiviseres, må også fotavtrykket til bygget minimeres. Særlig i urbane strøk må vi tilrettelegge for miljøvennlig transport for god byutvikling, heter det blant annet. /

N o2 2019

STATSBYGG –

– Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisen. Løsningen er arealeffektivisering

Harald Vaagaasar Nikolaisen

FOTO: ADOBESTOCK

Bli fagskoleingeniør.

Teknologistudier for framtida. Utviklingen har aldri gått raskere. Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede skole. Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Alle har en spesialkompetanse. Vår er å utvikle din.

Digitalisering

Den digitale revolusjonen har endret hvordan prosesser og samfunnsaktører fungerer og kommuniserer. Vi møter bransjenes utfordringer ved å følge teknologiutviklingen.

Industri 4.0

Digital utvikling, kunstig intelligens og teknologiske gjennombrudd påvirker alle ledd i samfunnet. Fagskoleingeniører bidrar til å operasjonalisere industri 4.0.

Størst i Norge!

Fagskolen Innlandet tilbyr høyere yrkesutdanning som gir deg tittelen fagskoleingeniør. Vi er en av Norges aller største offentlige fagskoler med mer enn 1100 studenter.

fagskolen-innlandet.no

N o2 2019

BYGGFAG –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO MOMENT STUDIO

Vil ha byggfag ut av klasserommene – Vi må låse klasserommene, og lære våre elever hvordan ting skal gjøres i verkstedet, oppfordrer direktør for samfunnspolitikk Jørgen Leegaard hos BNL.

Byggenæringen trenger flere dyktige håndverkere. «Produksjonskompetanse», på fint. Behovet er allerede skrikende stort. I tillegg er det ikke mange nok som velger yrkesfag etter ungdomskolen, og blant de som faktisk gjør det er frafallet under utdanning for høyt. Spørsmålet er hvorfor? Det er mindre skruing i dag. Kanskje er det er viktig årsak. Hos Byggenæringens landsforening (BNL) er skrekkscenariet en rekke studenter i et klasserom som teoretiserer over en ødelagt sykkel, i stedet for faktisk å fikse den der og da. – Jeg skulle ønske de ville «legge ned» klasserommet, for å si det litt flåsete. Jeg skulle ønske at all undervisning fant sted i verkstedet. Det er gjennom arbeidsoppgaver du tar en fagutdanning. Og gjennom de oppgavene skal du gjennom materiallære, læren om helse, miljø og sikkerhet, samt fagterminologi. Du skal lære å gjøre ting riktig, få opp farten – kort sagt: Mestre faget. – Du kan også lære norsk, matte og naturfag sammen med faget. Det er ikke vanskelig å knytte fellesfag til yrkesfag. Men det er en ganske stor jobb å få dette til. Å gjøre er å lære Leegaard sitter med helt ferske tall for antall søknader til fagutdanning. I 2018 var det 4 550 som søkte bygg og anleggsfag vg1, og i 2017 var det 4 269. Nå er det 4 188, altså en svak nedgang. – Vi er tilbake til mellom 2016 og 2017 i antall søkere. Det kan nok skyldes at teknikk og produksjon gikk opp 13 prosent. Det er det samme brutto – altså cirka halvparten av de som søker seg til yrkesfag, av totalkullet. Det betyr at det går ned til bygg- og anleggsfag. >> Jørgen Leegaard

– Vi har her på berget laget oss en idé om hva som er «fin» utdanning, og det rammer AS Norge. Er det noe vi trenger fremover, er det nettopp produksjonskompetanse. Nå må veksten komme blant de som tar fagutdanning og yrkesfagutdanning. Fagutdanning er rett og slett god næringspolitikk. Kunnskapsministeren er på rett vei, og departementet gjør mye riktig. Men det er litt halvveis. Det er ikke halvgjort, men de drar det heller ikke langt nok. Det bør ikke være noen fellesfag som bør ha litt yrkesretting, men alle fellesfag bør full ut yrkesrettes. Må tenke nytt i utdanningen Nå ser det ut som om inntil 30 prosent av norsk, engelsk og matte skal yrkesrettes i fagutdanningen. Det er bra, mener Leegaard. Men det er fortsatt «lapping», det som skjer. – Undervisningen bør knyttes til den utdanningen du har valgt deg. Grunnen til at det ikke skjer er en frykt for at eleven da ikke lærer nok. Min hypotese er at vi kan putte mye mer norsk og matte inn i disse jentenes og guttenes hoder, hvis de får lov til å lære det i forbindelse med at de løser praktiske arbeidsoppgaver. Det å løse oppgaver er ikke begrensende. Det er tvert i mot utvidende. Frykten for at elevene ikke skal lære nok er helt ubegrunnet. Jeg er overbevist om at vi hadde hatt mye mindre frafall om vi hadde gjort det på den måten. Det er lettere å ta til seg også mer teoretisk kunnskap gjennom praktisk lære. BNL ønsker å likestille fagskoleutdanning med bachelor og masterutdanning. Interesseorganisasjonen for bedrifter og arbeidsgivere i byggenæringen ønsker også at fagskolene skal finansieres direkte av staten, ikke av fylkeskommunene som i dag. Det har de så langt ikke fått gehør for. – «Høyere yrkesfaglig utdannelse», blir ikke det bare sminke på grisen? – Både bachelor, master og fagskole ligger på nivå over videregående. Vi har altså fått innplassert fagskolen der den hører hjemme. Nå gjenstår arbeidet med å gjøre det slik at yresfagutdanningen står på egne ben, i større grad enn hva den gjør når den er en del av den videregående skolen og studieforberedende. Det ene er forberedelse for utdanning, og det andre er en avsluttende yrkesfagutdanning hvor du faktisk får et yrke – en profesjon. Vi må likestille disse retningene, men gi dem forskjellige rammer. /

– BYGGFAG

N o2 2019

BYGGFAG –

– Vi har her på berget laget oss en idé om hva som er «fin» utdanning, og det rammer AS Norge. Er det noe vi trenger fremover, er det nettopp produksjonskompetanse.

Jørgen Leegaard

Foto: iStockphoto

Jøran Kallmyr

– JURIDISK HJØRNE

N o2 2019

JURIDISK HJØRNE –

TEKST JØRAN KALLMYR/KRISTIN DALVANG/EIVOR BIRIBAKKEN ADVOKATFIRMA RÆDER FOTO STIG B. FIKSDAL

Kjøper har fortsatt risikoen for om tomten kan utnyttes Høsten 2018 avsa Høyesterett dom hvor kjøpet av en boligtomt ble hevet, da det viste seg at tomten var ubebyggelig som følge av et offentligrettslig byggeforbud. Enkelte har oppfattet at dette kunne være en oppmyking av kjøpers risiko og at det nå er mindre behov for å sjekke tomten grundig før kjøp.

Slik er det ikke. Etter vår mening er det kun når selger aktivt har markedsført eiendommen som en utbyggingseiendom, at kjøper kan heve kjøpet dersom eiendommen ikke kan bebygges. Er det heller ikke markedsført eller kjøper har angitt hvor mye eiendommen kan utnyttes, kan ikke kjøper heve kjøpet som følge av avvik mellom ønsket og gitt utnyttelse. Kort om saken Tomten var markedsført som «tomt til boligformål». Begrepet «boligformål» ble også benyttet i delingstillatelsen, og tomten var priset som en ordinær boligtomt. Ved avtaleinngåelse var tomten fradelt fra selgers eiendom, men det var ikke søkt om byggetillatelse. Etter overtakelse avdekket kjøper at det forelå et byggeforbud på tomten. Kjøper søkte derfor dispensasjon, men søknaden ble avslått. Klage over vedtaket førte heller ikke frem. Kjøper fremmet på denne bakgrunn mangelskrav mot selger, med krav om heving. Kjøper fikk medhold i heving av kontrakten, til tross for at tomten ble solgt «som den er». Avhendingslovens bestemmelser om kjøpers undersøkelsesplikt og selgers opplysningsplikt er inntatt i Meglerstandarden for kjøp og salg av eiendom. Etter vår oppfatning har derfor avgjørelsen overføringsverdi også for næringsdrivende. I avgjørelsen tok Høyesterett stilling til to sentrale spørsmål: Om rådighetsbegrensningen utgjorde

en mangel etter bestemmelsen om selgers ansvar for uriktige opplysninger etter avhl. § 3-8, og Om kjøperen hadde oppfylt sin plikt til å gjennomføre undersøkelser etter avhl. § 3-10 Høyesterett la til grunn at rådighetsbegrensningen utgjorde en mangel som selger var ansvarlig for, og kjøper ble ikke ansett for å ha misligholdt sin undersøkelsesplikt. Dersom Høyesterett hadde konkludert med det motsatte, understrekes det at kjøper i praksis ville vært i besittelse av en verdiløs tomt. Selgers plikt til å gi korrekte opplysninger om offentligrettslige rådighetsbegrensninger Selv om en eiendom er solgt «som den er», plikter selger å gi korrekte opplysninger om eiendommen. I ovennevnte avgjørelse la Høyesterett vekt på at kjøper hadde gitt uttrykk for at formålet med tomtekjøpet var å oppføre et bolighus. Samtidig hadde selgerne gitt inntrykk av at tomten kunne bebygges. Overført til næringsforhold, underbygger dette viktigheten av å synliggjøre formålet ved eiendomskjøpet. Dersom det etter avtaleinngåelse viser seg at utbyggingen ikke kan gjennomføres i tråd med formålet, vil kjøper (utbygger) stille sterkere dersom formålet med kjøpet på en tydelig måte er synliggjort, og selger samtidig har vært klar over at eiendommen skal bygges ut til boliger eller ha en nærmere bestemt utnyttelsesgrad mv. >>

– JURIDISK HJØRNE

Kjøperens undersøkelsesplikt (due diligence) Kjøper har en skjerpet undersøkelsesplikt når eiendommen selges «som den er». Dersom det avdekkes mangler etter overtakelse som kjøper burde vært kjent med forut for avtaleinngåelse, kan kjøper miste retten til å påberope dette som mangler ved eiendommen. Kjøpers undersøkelsesplikt er særlig aktuell når kjøper av eiendommen er en utbygger eller annen profesjonell part, da disse ofte engasjerer eksterne rådgivere for å gjennomføre såkalt due diligence før eiendomsoverdragelsen. I ovennevnte avgjørelse legger Høyesterett til grunn at kjøperne ikke hadde foranledning til å undersøke og gjøre seg kjent med kravet om avstand til riksveien. Retten la vekt på at kjøperne var privatpersoner, og forarbeidene til avhendingsloven talte for å være varsom med å tillegge en forbrukerkjøper plikt til å gjennomføre undersøkelser hos offentlige myndigheter. Det er grunn til å tro at undersøkelsesplikten er strengere for profesjonelle utbyggere, og det er ikke gitt at resultatet ville blitt det samme dersom kjøper var næringsdrivende. Avgjørelsen og Høyesteretts argumentasjon kan derfor neppe tas til inntekt for at utbyggere kan unnlate å undersøke eiendommen før overdragelsen, for senere å holde selgeren erstatningsansvarlig for eventuelle manglende eller uriktige opplysninger om rådighetsbegrensninger fra det offentlige, private

N o2 2019

servitutter eller lignende. Etter vår oppfatning er utgangspunktet derimot at kjøper selv må bære risikoen for utviklingsmuligheter, og særlig i tilfeller hvor profesjonelle utbyggere kjøper eiendom fra privatpersoner. Unntaket vil være hvor selger klart har markedsført eiendommen med at det foreligger potensiale for utvikling, og dette viser seg å være uriktig. Våre anbefalinger Dersom profesjonelle utbyggere vil unngå å sitte igjen med risikoen for utviklingspotensialet for den ervervede eiendommen, bør de på en tydelig måte synliggjøre sitt formål med kjøpet. Dette kan sikres allerede ved inngivelse av bud, hvor det må klargjøres at kjøpers hensikt er å bygge ut eiendommen til et nærmere angitt formål og/eller på en bestemt måte. Dersom selger har markedsført eiendommen med et bestemt utviklingspotensiale, bør kjøper innta dette som en forutsetning både i bud og i kjøpekontrakt. Utbyggere og andre profesjonelle parter er samtidig pålagt et strengt ansvar for å undersøke og kartlegge eventuelle myndighetskrav og/eller andre forhold som har betydning for utbygging av eiendom. For å sikre seg mot uheldige overraskelser, anbefaler vi derfor å bruke eksterne rådgivere for å foreta disse undersøkelsene. Tatt i betraktning de store verdier som kan gå tapt med mislykkede eiendomskjøp og etterfølgende tvist, vil kostnadene ved slik rådgivning være en rimelig forsikringspremie. /

– Dersom det avdekkes mangler etter overtakelse som kjøper burde vært kjent med forut for avtaleinngåelse, kan kjøper miste retten til å påberope dette som mangler ved eiendommen.

Olav T. Løvstad

– KONTORLOKALER

N o2 2019

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO AKERSHUS EIENDOM

De beste kontorlokalene trekker til seg de beste talentene Partner hos Akershus Eiendom, Trond Aslaksen, sier attraktive kontorlokaler er viktige for å rekruttere talenter.

– Kravene til kvalitet og fleksibilitet har økt, og derfor må eiendomsutviklere nå investere mer i fysiske forbedringer av et bygg, for å kunne tilby lokaler som er attraktive nok for en leietager. Leietagere i dag er opptatt av kontorlokaler som fungerer som et salgspunkt, fordi kontorene er viktig for å rekruttere talentene. Urbane kvaliteter og tilbud er da veldig attraktivt. Det er stor konkurranse om de beste hodene i alle typer teknologi- og konsulentbransjer, og Bjørvika og områdene rundt er nå det viktigste området for nyetableringer. For første gang i historien er det nå fem generasjoner av arbeidsstyrken som er i jobb, og det vil være forskjellige behov som må dekkes. Likevel forventer både 25-åringene og 55-åringene mye av det samme av en arbeidsplass. Arbeidsplassen har blitt en viktig sosial arena for alle, sier Trond Aslaksen, partner transaksjoner og utleie, om leietakeres behov i Oslo og Akershus. Akershus Eiendom er et av landets største meglerhus og leverer tjenester innen transaksjoner, utleie, leietakerrådgivning, analyse og verdivurdering av næringseiendom. Urban lokasjon: Gjør kontorlokalene mer attraktive Kontorlokalene må ikke bare fungere godt i seg selv, de må i tillegg ha en lokasjon som er interessant for bedriftens ansatte, forteller Aslaksen. – Urbane kvaliteter er viktige. Det har uten tvil vært en trend siste årene at talent-selskapene trekker mot sentrum, og de har stor betalingsvilje for å sikre seg de beste kontorlokalene, sier Trond Aslaksen.

Når noen typer bedrifter samler seg i sentrum, er det naturlig nok andre som forsvinner ut. – Flere og flere større offentlige virksomheter blir presset ut til områdene rundt sentrum, hvor de kan finne rimeligere lokaler. Dessuten er de ofte mer interessert i å lokalisere seg i nybygg. I Oslo sentrum er det få rimelige nybygg tilgjengelige, sier han. Interiørarkitekter blir oftere involvert Trond Aslaksen forteller at flere utleieprosjekter nå involverer interiørarkitekter, noe som ikke var like vanlig for 10 år siden. – Mange av de store brukerne og leietakerne har med sine egne interiørarkitekter for å skreddersy og forme kontorlokalene for flere funksjoner og aktivIteter på arbeidsplassen, sier han. Det mange ønsker nå er kontorlokaler utformet som såkalte ringer-i-vannetkonsepter, sier han. – Leietakerne er opptatt av å gi de ansatte både rom for sosial aktivitet, stille områder for konsentrasjon og områder for inspirasjon og kreativitet, sier han. Kontor som service vokser hurtig Ifølge nye tall fra Akershus Eiendom, er rundt 1,5 prosent av kontorlokaler i Oslo allerede kontor som service arealer. Åpningen av det 8000 kvadratmeter store coworking-bygget Epicenter i Oslo i fjor sommer, er et konkret eksempel på hvordan mange virksomheter nå ønsker å organisere sin drift på andre måter. Til nå har Fjong, Rema 1000, Bertel O. Steen, Ergo Ego, Digital Opptur, Result Nordics og Optin Bank flyttet inn. >>

N o2 2019

KONTORLOKALER â&#x20AC;&#x201C;

Trond Aslaksen

– KONTORLOKALER

– Akkurat her har nok ikke eiendomsutviklingsbransjen fulgt helt med på utviklingen og den sterke etterspørselen. Når mennesker fra forskjellige bransjer møter hverandre i andre typer kontorformer, så bidrar det til innovasjon og samhandling. Likevel kan det jo diskuteres hvor godt alle slike cowork-konsepter fungerer. Her er nok variasjonen i nytteverdi veldig stor, sier Trond Aslaksen. Åpenplan-trenden fortsetter: Men miljøaspektet blir mer viktig Både flere offentlige og private leietakere sitter mer åpent, fordi det er energisparende og kostnadsbesparende. – Ofte hadde offentlige kontor-brukere 30 til 40 kvadratmeter per hode tidligere, men etter direktivet til Sanner, skulle man etterstrebe 23 kvadratmeter, sier Trond Aslaksen.

N o2 2019

– Påvirker ny teknologi måten leietakerne bruker lokalene på? – Flere foretak tar i bruk ny teknologi, som apper, til å booke møterom, til sikkerhet og adgangskontroll. Men ikke minst til å melde inn om noe ikke fungerer: Slik som en lampe som har sluttet å lyse, sier han. Dette gir en bedre brukerne av et bygg en bedre og mer sømløs kundeopplevelse. Aslaksen tror miljøvennlighet og bærekraft blir en grunnplanke i ethvert kontorlokale i fremtiden. – Det har vært lite fokus på dette tidligere, men bærekraft blir mer viktig fremover. Energieffektivitet i et bygg, hvordan lokasjonen er knyttet til knutepunkter, transport og avfallshåndtering er relevant i denne sammenhengen. På investorsiden blir anerkjente miljøsertifiseringer av bygg mer etterspurt, slik som BREEAM-sertifiseringer, sier Aslaksen. /

– Urbane kvaliteter er viktige. Det har uten tvil vært en trend siste årene at talent-selskapene trekker mot sentrum, og de har stor betalingsvilje for å sikre seg de beste kontorlokalene.

Trond Aslaksen

Foto: iStockphoto

BAD LIGHT CAN RUIN YOUR LIFE. BETTER SWITCH TO LEDVANCE LUMINAIRES.

LEDVANCE.NO

GEBERIT CLEANLINE GULVRENNE

GANSKE ENKELT

Kunder elsker gulvrenner og rørleggere elsker enkel installering. Geberit CleanLine gulvrenne kan installeres like enkelt som et vanlig sluk. Sluket har fabrikkmontert membranfolie som sikrer tett overgang mellom sluk og badegulv. Det kunne knapt vært enklere. Her vist med flisbærende deksel, finnes i lengder fra 90 - 160 cm. www.geberit.no/cleanline

N o2 2019

STORE BLÅ –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

– Høydeskrekken rammet Fornebu Bærum kommunestyres nei til Kjell Inge Røkkes prosjekt «Store blå» kom etter diskusjoner om høyde og «stormannsgalskap». Det må vi lære av, mener de hos Norsk Eiendom.

«Store blå» skulle bli «et banebrytende nytt signalbygg for havet» og «et verdensledende senter for å løse miljøutfordringene i havet, et samlingspunkt for internasjonale havaktører og et nav for utvikling av nye, globale løsninger», ifølge utbyggerne FP Eiendom og REV Ocean. Bygget skulle med sine cirka 22.000 m² romme blant annet kontorer, laboratorier, klasserom, showroom for ny teknologi og miljøløsninger, 3D-printing og metallverksted, konferansefasiliteter og hotell – med utkikkspunkt med amfi på toppen. Men etter at et flertall i Bærum kommunestyre stemte nei til planene i vinter, strandet det såkalte «Verdenshavets Hovedkontor» i prosjektmappen. Det er synd, mener fagsjef for bransjeutvikling hos Norsk Eiendom Carl Henrik Borchsenius. – Debatten om Røkkes skyskraper har i stor grad handlet om høyde. Vi mener debatten burde handlet mer om hvilke behov, ønsker og visjoner både utbygger, naboer og myndighetene har for Fornebu. Hvilken utvikling er ønsket i området? Skal Fornebu bli et godt område å bo, jobbe, handle, spise, leke og må utviklingsprosjektene bidra til dette. – Hva er det politikerne i Akershus ikke forstår? – Dette prosjektet ville kunne bidra til en positiv utvikling på Fornebu. Det ville også gitt en eierskapsfølelse i området, tror jeg. Men det ble helt borte i debatten. Jeg sier ikke at politikerne har misforstått. De må få gjøre sin jobb. Men det er ikke sikkert alle har sett saken i sin helhet, eller har diskutert den i sin fulle bredde. Norsk Eiendom er en bransjeforening for eiendomsselskaper i Norge, både de som utvikler og selger eiendom, men også de som eier og leier ut næringsbygg. Foreningen jobber for forutsigbare rammevilkår betingelser, men også med bransjeutvikling. – Vår jobb er å hjelpe våre medlemmer til å se det samfunnsansvaret de har. Når de skal bestille en rehabilitering eller

– STORE BLÅ

N o2 2019

STORE BLÅ –

– Debatten om Røkkes skyskraper har i stor grad handlet om høyde. Vi mener debatten burde handlet mer om hvilke behov, ønsker og visjoner både utbygger, naboer og myndighetene har for Fornebu.

Carl Henrik Borchsenius

– STORE BLÅ

N o2 2019

STORE BLÅ –

en boligutbygging, må de vite hvordan de best mulig tar ansvaret sitt innen for eksempel miljø og klima, kontraktsbestemmelser og HMS. Videre er det viktig at de skaper positive bidrag i nærmiljøet, at de bidrar også mellom husene. Det handler altså om mer enn en mulig kontantstrøm. – Vårt slagord er «Mitt prosjekt – vår by». Vi er nødt til å se stort på tingene: Eiendommene vi eier utgjør deler av en by vi alle skal ha glede av, inkludert leietaker, nabo, kunde på stedet eller hva det måtte være. – Hva er gått galt på Fornebu? – I de store kontorområdene skrur de lyset av klokken 16.00, hvis jeg skal skyte fra hofta. Etter det, skjer det fint lite i det området før neste morgen. Sammenligner vi det med utviklingen for eksempel på Vulkan eller i Nydalen, ser du forskjellen. I Nydalen hadde de det samme problemet. Nå er det studenter i området, et yrende badeliv, folk går på café og konserter, de handler og barn leker i parken. – Dette har de ikke lykkes med på Fornebu. Det er flere årsaker til det, inkludert politikk og markedskonjunkturer. Fornebu er så langt ikke blitt den yrende bydelen vi hadde håpet på. Det kan endre seg, med en bane til Fornebu og fremvekst av spennende boligprosjekter. I det kunne «Store blå» fått fart på utviklingen. Prosjektet kunne bidratt til at flere selskaper som nå vurderer Bjørvika og andre steder, heller ville valgt Fornebu. – Hva synes du om ideen om å flytte bygget til Bergen? – Et hvert prosjekt må tilpasset området der det skal realiseres. Vi kan ikke bare kopiere planene for Fornebu, og realisere dem hvor som helst. Ideen om å bygge et spennende innovasjonsmiljø med spenstig arkitektur kan selvsagt bidra med mye også i Bergen, både for næringslivet som får et nytt innovasjonsmiljø – men også for byen generelt, som ville få en ny slags katalysator for utviklingen av et byområde. /

– «Store blå» kunne fått fart på utviklingen. Prosjektet kunne bidratt til at flere selskaper som nå vurderer Bjørvika og andre steder, heller ville valgt Fornebu.

Carl Henrik Borchsenius

ANNONSE

HomeNet:

Ikke betal for noe du ikke bruker Internett er ikke kun for underholdning lenger - nå er vi avhengig av det. Med fibernett vil du få det mest driftssikre og stabile internettet på markedet i dag - det er alle leverandører enig om. Fibernett knytter byer sammen over hele landet, og de fleste nye boligbygg har fibernett i veggen. Solon Eiendom står bak en rekke boligprosjekter på

Østlandet. Et av de er Magasinparken i Ski, som i disse dager er under oppføring. I valget av nettleverandør til prosjektet falt valget på HomeNet. Vi har veldig god erfaring med HomeNet fra tidligere prosjekter. De legger den infrastrukturen som er best, og på best

måte. De har alltid levert god service til oss, vår entreprenør og våre kjøpere. De gir våre boligkjøpere maksimal valgfrihet og en garanti for tidsriktige produkter. De har vist ved flere anledninger at de håndterer reklamasjoner fra kunder på en god

ANNONSE

måte, i tillegg er de svært konkurransedyktig på pris, forteller Jan Erik Bøyum, prosjektleder i Solon Eiendom. Nettopp valgfrihet til boligkjøperne er viktig for Bøyum. – Vi som boligbygger skal ikke velge hastighet eller underholdningstilbud på vegne av våre boligkjøpere.

Vi ønsker ikke å prakke på kjøperne et tilbud de ikke har bruk for. Å ha et variert tilbud til alle forventes i dag og HomeNet gir oss og våre kunder denne valgfriheten, forteller Bøyum. Et vanlig tilfelle i et eldre borettslag eller sameie er at man får internett med en hastighet på 10 Mbit/s pluss en tv-pakke. Alle beboere får altså det samme tilbudet, selv om de har ulike behov. Et eldre par bruker ikke internett på samme måte som en barnefamilie. Det eldre paret vil som oftest klare seg med en hastighet på 10Mbit/s og har trolig større interesse av stor tv-pakke. I en barnefamilie finnes det vanligvis flere enheter og man benytter seg av streamingtjenester i større grad. Da holder det ikke med den samme hastigheten. Tv-pakken er kanskje heller ikke aktuell, forteller Timo Ruud, salgssjef i HomeNet. Ruud forteller videre at resultatet i slike tilfeller er at barnefamiliene tegner egne abonnement, men blir likevel nødt til å finansiere løsning til sine naboer. Derfor gir HomeNet beboerne fleksibilitet til å lage sin egen pakker. Tar ansvar Med the internet of things IOT, vil snart alt rundt oss ha elektroniske kretser med software basert eller hardwired intelligens. Alle ting kan etter hvert sende og motta meldinger, noen bare enkle meldinger, andre mer avansert kommunikasjon. Vi blir med andre ord mer avhengig av et velfungerende trådløst nettverk. HomeNet som nettleverandør har besluttet at vi skal ta ansvar for hjemmenettverket til befolkningen. Vi tar ansvar, ikke bare for linja inn, men også ytelse og stabilitet på det som skjer i lufta. 1. oktober 2018

lanserte vi WiFi@home Premium, som ved hjelp av tre trådløse aksesspunkt vil sørge for at man omgår de vanligste problemene hva angår WiFi. Wifiteknologi er avansert med utallige faktorer som kan påvirke det trådløse miljøet negativt. Alt fra byggkonstruksjon til vannbåren varme, fra eldre enheter til vedovnen i stua kan alle forringe de trådløse signalene i en bolig. Vi mener at vi med dette produktet er helt i tet når det kommer til WiFi-nettverk, forklarer Ruud. Den nye nettløsningen til HomeNet skal ikke bare sikre bedre ytelse og stabilitet i hjemmene til folk - løsningen skal også gjøre det enklere for kundesenteret til HomeNet å utrede og fikse problemer. Dette skal redusere risikoen for dårlig dekning eller tregt nett. Vi har stadig flere apparater og produkter hjemme som krever tilkobling til internett for å fungere. Disse kan lage støy på nettverket og gi kundene en ustabil opplevelse. Med vår nye løsning vil kundesenteret få tilgang til realtime og historisk diagnostikk, slik at de enklere kan hjelpe kunder med å identifisere årsaker til ustabilt nett og gi de tips til hvordan det kan forbedres, sier Ruud og avslutter med å legge til: HomeNet ønsker å gi folket valgfrihet i en bred produktportefølje, ubegrenset kapasitet gjennom fiberinfrastruktur og et moderne kundesenter som raskt kan hjelpe kunden til bedre opplevelser for produkter som rett og slett bare skal funke!

Les mer om hvilke løsninger som passer deg på homenet.no/bredband-fiber/

Part of the ROCKWOOL Group

Mindre stress på arbeidsplassen

27% reduksjon av stressnivået som følge av forbedret akustisk miljø

Rockfon - Tlf.: 22 02 40 00 / infomail.no@rockfon.com / www.rockfon.no

25-07-2018 14:17:45

OS UL E L OS LO SE ELLL UL EIIIS S LU SOOO CCCEEL

ONN JON SSJSJO LLALAA

OCECELELL SOC IS IS IO LLL

Rockfon-Annonce-for-magasin-148x132mm_D_07_2018.indd 1

TTITI I

LLILI I

VVS N VS RA ST N T AN GA TIIID D S RA DS AR SG GA

Bærekraftig Bærekraftig isolering isolering med med ISOCELL ISOCELL celluloseisolasjon celluloseisolasjon Markedets beste brann-dokumenterte blåseisolasjon. Markedets Markedets beste beste brann-dokumenterte brann-dokumenterte blåseisolasjon. blåseisolasjon. REI 15, 15, 30, 30, 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90. REI 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90. REI 15, 30, 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90. Isolasjonen med Laveste GWP Isolasjonen Isolasjonen med med Laveste Laveste GWP GWP (GLOBAL WARMING POTENTIAL) (GLOBAL (GLOBAL WARMING WARMING POTENTIAL) POTENTIAL) Sunne Sunne og og fuktsikre fuktsikre løsninger. løsninger. Sunne og fuktsikre løsninger. Ingen sopp, råte og skadedyr. Ingen sopp, Ingen sopp, råte råte og og skadedyr. skadedyr.

CBI Norge CBINorge Cellulose Basert Isolering Cellulose Cellulose Basert Basert Isolering Isolering

Hetlandsgata 9, 4344 Bryne. www.cbinorge.no, 950 73 777 CBI NorgeCBINorge, - en landsdekkende leverandør | www.cbinorge.no CBINorge, Hetlandsgata Bryne. 950 CBINorge, Hetlandsgata 9, 9, 4344 4344 Bryne. www.cbinorge.no, www.cbinorge.no, 950 73 73 777 777

N o2 2019

SMART PLANTS –

TEKST LARS HOLM FOTO SMART PLANTS

Byggoptimalisering fra innsiden:

Smart Plants gir eldre bygg nytt liv Oppstartsbedriften Smart Plants AS har funnet løsninger for store besparelser for byggeiere og leietakere. Løsningen innebærer store besparelser med små investeringer. Eldre bygg blir over natten mer bærekraftige.

Sjur Usken

Den tre år gamle oppstarten Smart Plants bruker teknisk sammensmelting for å skape nye løsninger for byggstyring. Per nå har de 50 bygninger de henter data fra. Oppstarten består av mennesker med utspring fra telekomog energibransjen. Løsningene omfatter styring av varme, kjøling, belysning, klima, elektro og sosialt miljø som køer i kantiner. — Arbeidsmåten vår er at vi lager en digital tvilling av bygget der vi bruker sanntidsdata fra alle tekniske installasjoner, analyserer dem og optimaliserer bygget, sier Sjur Usken, Administrerende direktør i Smart Plants AS. Vi plasserer ut sensorer for å få mest mulig informasjon, og sørger for at bygget i driftsfasen styres i sanntid. Bygg kan tenke på været og andre eksterne miljøfaktorer. Optimalisering er nøkkelen Ved å optimalisere alt utstyr i hele bygg hjelper Smart Plants kundene med å kjøre byggene mer effektivt. – Jeg sammenligner med en vaktmester som sitter 24/7 og optimaliserer, men her slipper en å ha et menneske til å utføre oppgaven, sier Usken. – Manuell drift av bygg er ikke regningssvarende, vinningen går opp i spinningen fordi en ikke har mulighet til å finansiere en person som styrer bygget på heltid. Når Smart Plants går inn og tar over et bygg så tar de ikke bare over energistyringen. Styringssystemene overtar også styring av byggets klimakontroll med variabler som temperatursvingninger, luftkvalitet og luftfuktighet. – Nye undersøkelser viser at hvis man klarer å oppnå et godt innendørsklima så får en opptil 24% mer effektive arbeidsakere, sier Usken. – Ansvaret for dette har hittil vært styrt av parter som eier, forvalter og leietakere med ulike insentiv. Vår løsning fører til at alle vinner. Regningssvarende Smart Plants’ løsning er regningssvarende for både leietakere og byggeiere fortløpende, innsparingen kommer tvert.

– SMART PLANTS

Leietakere sparer strøm, byggeier har kontroll og kan styre bygget med fjernkontroll. En kan fjerndiagnostisere om noe galt skjer. – Hovedpoenget er at det er algoritmen som styrer bygget slik at byggeier slipper å bruke tid og ressurser på dette, påpeker Usken. Tekniker slipper å reise ut på bygg flere ganger i året for å omgjøre klimakontroll i forhold til årstid. I 85% av byggene som Smart Plants støter på er det større feil og mangler, og det er mye å hente på energieffektivisering. – Vi foretar såkalt sømløs migrasjon. Vi har vært borte i utstyr som er 25 år gammelt, og selv da klarer vi å kjøre det ganske bra, sier Usken. Vi må selvfølgelig bytte noen komponenter, men det er regningssvarende. – Når det gjelder reduksjon i bruk av energi så begynner vi å få gode tall på det. Vi ser at vi kan redusere energibehov i bygg med opptil 40% fra en uke til neste. En kan jo sammenligne med at hvis en skal bytte ut tradisjonelt så kommer det inn entreprenører og river ut alt det gamle, bytter til nye styringssystemer, det koster fort noen millioner, og så blir det regningssvarende først etter 4–5 år. Vi klarer med enkle grep å ta både store og små forbedringer fortløpende, og da blir summen av dette samlet ganske kraftig. Energisparing gir bærekraft Bærekraftmessig står bygg for en stor del av de totale klimagassutslippene her i landet. Rapporter for CO2-forbruk i bygg viser at ved å optimalisere bygg i Norge så kan CO2 - utslippene reduseres med rundt 5–7,5%. Det vil være endel regionale og lokale variasjoner her, samt at det er avhengig av energikilder. – Vi pleier å fokusere på den faktiske nedgangen i bruk av energi på inntil 40%, forklarer Usken. Her har vi mer konkrete tall som kan understøttes. I de fleste tilfeller betyr reduksjon i energibehov også reduksjon i klimagasser. Store besparelser for kunde For den store kunden CBRE har Smart Plants begynt å få inn gode data.

N o2 2019

Et eksempel er Mortensrud Torg som er et flerbruksbygg med butikker, boliger, legekontor og treningssenter. Bygget har 4 uavhengige luftbehandlingsenheter. En slik enhet er ikke tildelt et spesielt område, så en luftbehandlingsenhet som gir best kvalitet for butikk må samtidig gi best kvalitet for et treningssenter. – Tidligere var det ikke mulig å fjernkontrollere dette. Vi begynte med å samle inn data i sanntid samt historiske

N o2 2019

data, foreslo løsninger, optimaliserte disse løsningene, foreslo design og satte disse i gang. Dataene viser energibesparelser på 11 226 kWh første uka og 13 819 kWh den andre uka, men det må presiseres at disse målingene er gjort under vinterhalvåret. Vi har ikke målinger fra sommeren enda, men da vil målingene gå mer på energisparing av kjøleanlegg i stedet for oppvarming. Tallene viser imidlertid at det uansett er mye å spare, avslutter Usken. /

SMART PLANTS –

OFFISIELL DISTRIBUTØR AV

NYHET

MMÅLING Ø R T S G O A T O !!!

HEATIT Z-TRM2fx Heatit Z-TRM2fx er en elektronisk termostat for elektrisk gulvvarme. Monteres i standard veggboks. Termostaten har en innebygd Z-Wavebrikke som kan kobles opp mot styringssystemer som Fibaro, Futurehome, Vera, Zipato, Smarthings, Homeseer og flere.

Har du strøm og trådløst nett har du det som trengs for å styre et moderne hjem - et såkalt smarthus. Vi har lest historiene om kjøleskapet som selv sender handlelisten, og slik kan det bli en gang i fremtiden, men foreløpig snakker vi om automatiserte prosesser for styring av hjemmet. Ting skal fikse seg selv! Lys, varmekabler, varmepumpe, panelovner, ytterdør, garasjeport, persienner, solskjerming, aircondition, alarmsystem, kamera, lyd og bilde styres fra én sentral enhet med en pc eller mobil. Målet er optimalisering, lavere forbruk og høyere komfort for deg og huset ditt.

SMARTE LØSNINGER FOR SMARTE HJEM www.thermo-floor.no

N o2 2019

BELYSNING –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO SG ARMATUREN

Belysning har blitt viktigere for proffmarkedet Konserndirektør i SG Armaturen i Lillesand, Geir Tønnesland, sier proffmarkedet har blitt mer bevisste de positive effektene av god belysning: Både inne i og utenfor et bygg.

– Vi opplever at bygg- og anleggsnæringen i Norge har fått et mer bevisst forhold til de positive effektene av god belysning. Dette gjelder både inne i et bygg og utenfor. I forbindelse med nye eiendomsprosjekter har mange entreprenører fått øynene opp for hvordan riktig lys virkelig kan heve det visuelle inntrykket av et næringsbygg eller et leilighetskompleks. God og strategisk plassert belysning øker i tillegg sikkerheten og gir trygghet i nærmiljøet. Dette gjelder spesielt for parkeringsplasser, parkeringshus og gangstier. Samtidig er det mer fokus på hvordan god og tilpasset belysning i kontorlandskaper gir bedre konsentrasjon og øker trivselen, sier konserndirektør i SG Armaturen i Lillesand, Geir Tønnesland. Det heleide norske selskapet SG Armaturen har spesialisert seg på belysning til bolig- og prosjektmarkedet, og leverer primært til el-grossister, installatører og belysningskonsulenter. Strengere EU-direktiv: LED-teknologi tar over LED-belysning har vært på det norske og internasjonale markedet i en årrekke, og skiftet fra gløde- og halogenpærer til LED-pærer markerte det virkelig store skillet innen belysning, sier Tønnesland. EU startet utfasingen av glødepærer allerede i 2009, mens det samme fant sted for halogenpærer fra 2016. Fra september 2018 var det ikke lenger lov å selge halogenpærer i EU-land. Årsaken er EUs økodesign-direktiv. – Men utskiftningen av eldre belysning er likevel fortsatt en pågående prosess i >>

– BELYSNING

proffmarkedet. Det store skillet innen belysning skjedde selvfølgelig med overgangen til LED-teknologi. Vi er en av mange aktører som nå leverer fullstendig LED-basert belysning, sier Geir Tønnesland. Tunable-whites: Gir valgmuligheter gjennom arbeidsdagen Tunable-whites-LED-belysning har økt i popularitet i proffmarkedet forklarer Tønnesland. Stemningsbelysning er faktisk ikke kun aktuelt for privatmarkedet. – Tunable-whites gir brukerne muligheten til å endre fargetone og lysstyrke: Enten etter soner i kontorlokalet, eller etter tid på døgnet. Ja, egentlig rett og slett etter behov. Da kan man velge mellom en varmere fargetone og en kaldere fargetone på belysningen, sier han. Tønnesland sier det gjennom en arbeidsdag vil kunne være forskjellige behov for belysning: For både kaldere og varmere lys. – Kanskje man vil tune opp, med en kraftigere, «blå-dagslys»-belysning når behovet melder seg for ekstra energi. På starten av arbeidsdagen vil andre kanskje ha behov for en litt mindre sjokkartet start, der belysningen skrus ned til en varmere fargetone, sier Tønnesland. Kontorlokaler: Lyspaneler velges oftere Lyspaneler av ulike størrelser og typer, som festes direkte oppe i himlingen, har begynt å bli et mer vanlig valg til kontorlokaler. Spesielt 60x60-formatet er mye brukt, sier Tønnesland. Lyspaneler ble ofte brukt i typiske klinikk-lokaler tidligere, men det er ikke tilfellet anno 2019. – Belysning påvirker konsentrasjonen og humøret, og det er det mer oppmerksomhet rundt nå. Lyspaneler gir et godt, men samtidig behagelig arbeidslys. Det viktigste ved valg av lyspaneler er uansett at det ikke er et høyt UGR-nivå på belysningen. Blendings-effekten må være lav, for belysningen skal ikke forstyrre øynene. Det er viktig å unngå flimring, sier han.

N o2 2019

SG-konserndirektøren sier belysningsbehovene ofte kan være relativt like i både næringsbygg og skolebygg. – God belysning for en rekke aktiviteter er nøkkelordet. Derfor velges ofte en kombinasjon av flere typer belysning. I tillegg til lyspaneler vil noen foretrekke muligheten til å også ha nedhengt belysning. Andre ønsker downlights som kan gir et spesifikt lys, sier han. Energibesparende belysning er viktigere fokus I industrilokaler er det strenge krav til forskriftsmessig belysning. Slike lokaler har ofte sonedelt belysning, etter funksjon i bygget. Men riktig belysning, betyr ikke like mye lys til enhver tid, forteller Tønnesland. – Sensorstyrt LED-belysning blir mer populært i flere bransjer, også i industrien. I for eksempel lagerhaller kan det installeres sensorer som registrerer bevegelser. Slik får man belysning som skrus på akkurat der aktivitetene er. Det er energibesparende, fordi kun aktive soner blir belyst. Slik har vi det selvsagt på vårt eget lager, sier Geir Tønnesland. LED-teknologi har mange fordeler: De har med tiden fått lang levetid, de avgir mindre varme (som gir mindre brannfare), de er mer robuste mot temperatursvingninger og vibrasjoner, dessuten er de energi-gjerrige og krever mindre vedlikehold: Selv om LED-pærer er mer kostbare, blir de raskt økonomiske i drift. – Flere er opptatt av å være energieffektive i sin daglige drift, og i Norge har vi kommet veldig langt på å konvertere til LED både privat og i virksomheter. Mange av kundene vi leverer til har et bevisst ønske om å få ned energiforbruket – det gjelder også for energiforbruket til belysningen de velger, sier Tønnesland. SG Armaturen ble etablert i 1990, med hovedkontor og lager i Lillesand i AustAgder. Firmaet har filialer i Sverige, Danmark, Finland, Benelux, Frankrike, Tyskland, Østerrike og Storbritannia. /

– God og strategisk plassert belysning øker i tillegg sikkerheten og gir trygghet i nærmiljøet. Dette gjelder spesielt for parkeringsplasser, parkeringshus og gangstier.

Geir Tønnesland

N o2 2019

BELYSNING â&#x20AC;&#x201C;

– EIENDOM

N o2 2019

TEKST JØRN WAD FOTO ISTOCKPHOTO

Markedet i Norden stadig mer spennende – Vi hadde et særdeles aktivt år i fjor, med et samlet transaksjonsvolum i eiendomsmarkedet på hele 94 milliarder kroner. Dette er det nest høyeste volumet noensinne. Ser vi fremover, er eiendomsmarkedet i Norden stadig mer spennende, og forskjellen mellom segmentene er større enn på lenge.

Administrerende direktør Bård Bjølgerud i Pangea Property Partners er ikke bare optimist når det gjelder utviklingen i eiendomsmarkedet. Han tror det kommer til å bli mer spennende og også krevende å være investor enn på lenge, og dette er blant annet fundert i at segmentene utvikler seg i forskjellige retninger. Ikke noe er «rett frem» lengre, og heller ikke sorthvitt, og dette gjør det mer utfordrende og morsomt å arbeide med eiendomsinvestorer fra hele verden. Vi lærer hele tiden, og gjør stadig nye og interessante oppdagelser, sier han til Fremtidens Byggenæring. Utlendingene – Omfatter tallene også utenlandske investeringer i Norge? – Ja, rundt 18% av investeringene i 2018 var utenlandske investorer. Totalt hadde vi i Norge 271 transaksjoner i næringseiendom, og dette er litt ned i antall fra året før. Men samtidig går altså total transaksjonsverdi opp, så det betyr at snitt-transaksjonen er blitt større. Når det så gjelder utlendingens posisjoner, så har de gått litt ned det siste året. De selger simpelthen mer enn de kjøper. Dette er imidlertid som forventet, fordi utenlandske investorer typisk har en investeringshorisont på 3-6 år. De som investerte i 2012-13 og 2014, kan nå forventes å ville selge, fordi de gjerne har gjennomført sine forretningsplaner og hentet den avkastning de har forutsatt, eller mer. Så dette er helt normalt. Utenlandske investorer har i dag brede mandater, veldig mye frisk kapital og et spekter av

muligheter over enorme geografiske områder, ikke bare i Norge og Norden, så de flytter investeringene sine hele tiden. I går i Norge, i dag i Sverige, i morgen i Polen eller Frankrike. Skal vi se på endringer, så kan vi si at forflytningen av kapital over grensene i Norden har blitt noe sterkere. Svenske eiendomsinvestorer ser i større grad på Norden som ett marked, ganske enkelt fordi de er i ferd med å bli for store for å operere bare i det svenske markedet. Flere av dem er børsnotert, og til dels gigantiske, med betydelige vekstambisjoner. – Svenskene kjøper oss opp altså? – Vel, det motsatte skjer med mye norsk kapital som flyter inn i det svenske eiendomsmarkedet. Så det går begge veier, smiler han. Og legger til at Nordmenn i den senere tiden også har vært ganske så aktive i de finske og danske markedene. Ikke sorthvitt – Hva vil skje fremover? – Om vi skal oppsummere de første månedene av året, så ser vi transaksjoner i størrelsesorden 17-18 milliarder, så det ser bra ut: Vi vil lande rundt fjoråret, om dette fortsetter. Og det var altså det nest beste året noensinne. Selv om utlendingene altså preger markedet noe mindre, holder vi koken og vel så det, slår han fast. Etter finanskrisen i 2008-2011 og deretter oljeprisfallet i 2014-2016, så tok det veldig kort tid før markedet fikk hentet seg tilbake. Vi har hatt to runder med sterk prisvekst på næringseiendom de siste 10 årene, henholdsvis i 2012-2015 og 2016-2019. Frem til 2018 har alle segmenter, nesten litt ukritisk, blitt repriset. >>

N o2 2019

EIENDOM â&#x20AC;&#x201C;

– EIENDOM

I dag er bildet mer nyansert og mer selektivt. Det er i denne diversifiseringen av markedet som vi nå ser, at spenningen oppstår. Generelt kan vi si at mens segmenter som kontor, hotell og logistikk utvikler seg positivt, så synker handel. Det gjelder både kjøpesentere, storhandel og sentrumsnær handel. Det pågår en strukturell endring innenfor handel, som er mer omfattende enn mange fullt ut forstår. Vi begynner så smått å se hvilke endringer som kommer, for eksempel ved at noen av aktørene på tekstilomsetning legger ned, andre slår sammen konsepter, flere velger mindre butikker og reduserer antall butikker, mer omsetning på nett og et mer moderne teknologisk innhold i butikkene. I tillegg til truslene utenfra og endret distribusjon, så er det et faktum at mens fortjenesten på klesomsetning går ned, øker husleien, og dette er så klart ikke bærekraftig på sikt. Så her må det komme endringer, slår han fast.

N o2 2019

– Men de fleste andre pilene peker altså oppover? – Ja, i hvert fall for kontor-markedet, store deler av hotellmarkedet, og i spesielt stor grad logistikk. Det er dem som tjener mest på det som skjer innen handel akkurat nå, så vi forventer en enda sterkere økning der. Men også hotell og kontor viser positive trender. Når dette er sagt, har prisene innen handel nå snart sunket såpass mye at enkelte vil se på dette som muligheter igjen, og dermed har vi et veldig spennende marked som ikke kan sies å være sorthvitt lenger. Utviklingen vil så vise hva slags løsninger og ikke minst muligheter som dukker opp, men vi tror altså på et ganske «hot» marked de nærmeste 12-24 månedene. Her vil det være mange muligheter for dem som gjør de beste vurderingene – og det er ikke gitt på forhånd hva som er det beste investeringene, sier han ettertenksomt. /

– I dag er bildet mer nyansert og mer selektivt. Det er i denne diversifiseringen av markedet som vi nå ser, at spenningen oppstår. Generelt kan vi si at mens segmenter som kontor, hotell og logistikk utvikler seg positivt, så synker handel.

Bård Bjølgerud

METALLER TIL BYGG MATERIALVALG OG BÆREKRAFT

FAGSEMINAR 21- 22 mars Velkommen til årets store BRANSJETREFF To INNHOLDSRIKE dager med faglig påfyll Fokus på METALLER til tak og fasade

KONFERANSIER

Ingrid Gjessing Linhave

Med våre hovedsponsorer

To dager med utstilling Foredrag med bl.a. Trond Bøhlerengen Erling Fossen Eva Kofoed Backe AS Byggtjenesten m.fl. Leverandører med faglige bidrag Middag Underholdning

MELD DEG PÅ

Meld deg på! www.fasade19.no

STED

MØTEPLASS

Arkitekter Blikkenslagere Rådgivende ingeniører Fasadebyggere Byggherrer Stålbyggere Bransjetreffet man ikke vil gå glipp av!

PROGRAM

www.fasade19.no Clarion Hotel Oslo Airport

Gardermoen Torsdag 21 - fredag 22 mars 2019

– SOLA AIRPORT

N o2 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Setter «drømmebygg» i et helt nytt lys Lys er mer enn fravær av mørke i Sola Airport Arena. Ateas prisvinnende kontorbygg setter ny standard for moderne belysning, mener Tord Christensen, landssjef hos Signify Norge.

– Atea ønsket et bygg som kunne fôre IT-selskapet med data. Denne informasjonen gir grunnlag for bedre beslutninger om utvikling av tjenester innen smarte bygg. «Smart bygg» har jo vært et motepreget begrep en stund, og Atea ønsker å finne ut hva de kan få til med riktige data tilgjengelig. Signify er tidligere kjent som Philips Lighting. Hos Atea har de levert belysning, men med veldig mye attåt. Belysning er ikke hva det engang var. «Digitalt» lys, med sensorer – Lysene har masse sensorer integrert, og går ikke lenger på strøm, men på datasignaler. Vi kan dermed kommunisere via lysene, og bygge modeller basert på den informasjonen, slik at Atea kan ta beslutninger på det. Dette kan for eksempel være «heat-mapping», slik at Atea kan se hvor folk går og oppholder seg. De kan også lese seg til hvilke rom som blir brukt, og hvor ofte og hvor lenge. Det kan lede til fornuftige beslutninger om endringer – enten av rommet i seg selv, eller bruken av det. Signify har også levert lys til «The Edge» i Amsterdam. Bygget er blitt kåret til «Verdens smarteste» flere ganger. Der kan de blant annet måle hvor folk oppholder seg og vise folk hvor ulike plasser og møterom er. Nytenkningen der nede tillater at mange flere kan bruke bygget til samme tid, forteller Christensen. Gjennom åpne APIer skal også Atea bruke slik informasjon til å utvikle nye tjenester innen «Smarte bygg». Tord Christensen omtaler derfor Sola Airport Arena som et laboratorium.

– Hvis du får data, kan du ta bedre beslutninger på bygget. Det er kjernen. Videre kan du gi brukerne mer kontroll. Hver av medarbeiderne hos Atea har tilgang til en app, slik at de kan stille inn den belysning de ønsker seg. Du kan altså «ta med deg» den type belysning du foretrekker, som for eksempel mer blått eller «mer behagelig» belysning for den det gjelder. Dette er på god vei inn i moderne lysdesign. Vi mennesker er ulike, og vi har forskjellige preferanser. I tillegg kan døgnrytmen spille inn. LiFi og 3D-printing Atea-bygget er nå i full bruk, og den offisielle overleveringen fra Signify skjedde forrige måned. Det nye kontorbygget har allerede fått årets «Byggeskikk»-pris i Norge. – Folk valfarter til stedet hver eneste uke. Bygget har så mange kvaliteter at interessen er fenomenal. Ekstra morsomt for oss er at de også viser frem LiFi - bredbåndsløsningen over lys, forteller Christensen. – 3D-printing kommer også for fullt. Noen av armaturene i Atea-bygget er printet slik, etter det designet de ønsket. Det handler både om reduserte kostnader og ønske om et mer miljøvennlig bygg. Det viktigste var å få på plass riktig design. Det åpnet for skreddersydde komponenter. Vi leverer for eksempel til København kommune, og der noen av de nye lampene 3D-printet. Det ble slik, fordi det passet med spesifikasjonene de bad om. Videre er det slik at det er et grønt alternativ, fordi materialet kan gjenbrukes. – Det vil bli mye mer slik 3D-printing rundt om i verden. «Novelty»-effekten vil

Foto: Signify

forsvinne. I fremtiden vil denne type byggeprosjekter automatisk komme med 3D-printere. Tegningene er digitale dokumenter fra hvor det skulle være, og så blir komponentene printet ut på stedet. Atea og Signify har inngått en partneravtale om leveranse av avanserte lyssystemer også til Ateas kunder. /

N o2 2019

SOLA AIRPORT –

– «Smart bygg» har jo vært et motepreget begrep en stund, og Atea ønsker å finne ut hva de kan få til med riktige data tilgjengelig.

Tord Christensen

BEST PÅ RÅBYGG!

Con-Form har levert komplett råbygg i total underentreprise til Sentrumshagen på Jessheim. ILLUSTRASJON: KB ARKITEKTER

• • • • • • • •

Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

Dekker Vegger Søyler Bjelkler Balkonger Trapper og repos Fundamentering 3D-modell er utviklet av CF

www.con-form.no

N o2 2019

NYTT ISOLASJONSSYSTEM –

TEKST JØRN WAD FOTO GLAVA

Nytt isolasjonssystem fra Glava vinner venner Jeg har virkelig sterk tro på dette. Og det faktum at vi vinner stadig flere venner for produktet, styrker denne overbevisningen. Men det gjenstår fortsatt mye arbeide før vi kan slå fast at dette blir en skikkelig «game changer» for oss.

Direktør Jon Karlsen i Glava er avgjort optimist i forhold til det nyutviklede isolasjonssystemet, men han er industrimann nok til også å være realist. For skal man industrialisere spennende oppfinnelser, må utbygging og markedsføring gå hånd i hånd. Få ting kan være verre for en industrigigant enn at man ikke er i stand til å levere et produkt som blir lansert med brask og bram. Spennende – Likevel er dette både et spennende og et overbevisende produkt? – Ja, det vil jeg absolutt si. Og for oss er det jo også gledelig at så mange lar seg overbevise om både effekt og mulighet. Våre produkter er imidlertid spesielle på den måten at det vil gå mange år før vi virkelig kan slå fast om det er så bra som det ser ut som i dag. Det er først når det har gjort jobben sin i årevis at det vil vise seg om vi hadde grunn til vår optimisme. Men alle målinger og absolutt alt av tester så langt peker i den retningen. – Hvem har dere med på laget så langt? – Du mener hvem vi har fått støtte av? For det første var vi både glade for og stolte av å ha fått støtte fra Innovasjon Norge. Det har gitt oss et uvurderlig push fremover, og har bidratt kraftig til at produktutviklingen kunne skje så raskt som vi nå har fått til. For denne støtten sammen med vår egen kompetanse har drevet dette prosjektet fremover. Men det er også veldig gledelig at vi nylig fikk vite at vi også får støtte fra Enova. Dette er en ny milepæl som ikke akkurat er så enkel å passere, det kan mange som har forsøkt, skrive under på. Så vi er svært glade for denne støtten også. >> Jon Karlsen

– NYTT ISOLASJONSSYSTEM

Piloter – Det betyr likevel ikke at dere er klare for markedet? – Nei, vi har kjørt to piloter så langt, et bolighus og vårt eget hovedkontor. Hele tanken bak det nye systemet er å kunne løfte eldre bygningsmasse fra en standard fra den-gang-da til å imøtekomme TEK 17 kravene. At vi har greid dette, har potensiale i seg til å bidra til rehabilitering av store mengder bygg. Både forretningseiendommer og boliger vil kunne dra nytte av den nye teknologien, og nå er tiden inne for å kjøre en test i litt større skala. Vi har svært mange interessenter, og er nå i ferd me4d å plukke ut 10 boliger for å kunne teste ut systemet på disse. Det blir en utrolig spennende prosess som vi venter oss mye av. – Har produktet vekket interesse ut over dette? – Vi må vel nesten få lov til å si at vi er litt over4veldet over den enorme interessen vi er blitt til del. Til stadighet kommer det folk innom oss fra forskjellige interesserte parter. Det kan dreie seg om utbyggere, entreprenører eller arkitekter og andre som er utrolig interesserte i å sjekke ut muligheten for å rehabilitere på en bedre og ressurssparende måte. Nå har

N o2 2019

vi som sagt «tatt vår egen medisin» og rehabilitert vårt eget hovedkontor, og jeg må få lov til å si at vi er både stolte og glade for det resultatet vi har fått. Fra å være en aldrende industribygning med alt det medfører, har vi fått et topp moderne hovedkontor med en helt ny look – utenfra, smiler han. For innendørs er kontorene den samme, om enn kanskje noe enklere å klimastyre enn tidligere. – Hvor store volumer kommer det til å bli av dette? – Det vet vi rimelig nok ikke enda. Men selv er jeg mer enn overbevist om det kan dreie seg om store volumer. Bruktboligmarkedet alene er jo et enormt marked, og dessuten er dette – som vi har testet ut på oss selv – og så et system som kan gi massevis av industribygg i Norge en «new look». Derfor er vi forventningsfulle og ivrige etter å komme i gang med industrialiseringen. Når man utvikler noe helt nytt som dette, har man ofte bare noen enkle maskiner til å hjelpe seg med. Skal man bygge en eller flere moderne industrilinjer, slik vi er nødt til om vi skal få på plass en skikkelig industrialisering, er det helt andre ressurser og utstyr som må på plass. Så dette blir en viktig oppgave fremover, slår han fast. /

- BY TERMOWOOD -

TERMOWOOD forenkler og bytter navn til TEWO. Byggesystemet består av isolerte massivtre-elementer og har Sintef Teknisk Godkjenning uten bruk av plast innvendig. Elementene er raske å montere og gir alle fordelene ved bruk av en heltre konstruksjon - patentert og produsert i Norge. Ta kontakt for å se på hvordan vi sammen kan bidra til å gjøre ditt byggeprosjekt bærekraftig og konkurransedyktig med markedets kanskje mest innovative og fremtidsrettede byggesystem. Kontakt oss på telefon 459 78 200 eller post@tewo.no.

M A SS IVT R E

I S OL ERT

NY - LITEN - LETT BS 18 L BL 18 VOLT DRILL Sterk for variert bruk

180 skruer

børsteløs motor for universal og krevende bruk

pr. batterilading LiHD 4.0 Ah (5 x 60 mm skrue i MDF)

Kort maskinhus

3 års garanti

for komfortabelt arbeid i trange hjørner

på batteriene uavhengig av antall ladinger

Finn din nærmeste forhandler på www.metabo.no

MADE IN GERMANY

– HELLY HANSEN

N o2 2019

TEKST REDAKSJONEN FOTO HELLY HANSEN

Helly Hansen Workwear:

Slik holder du varmen i kulda Det kan være kaldt å jobbe utendørs i januar. Øystein kan triksene som holder deg varm i kulden.

Helly Hansen Workwear har over 140 års erfaring med å designe arbeidsklær som holder profesjonelle yrkesutøvere tørre, varme og sikre på arbeidsplassen. I Helly Hansens showroom i Munkedamsveien møter vi Øystein Garnes i Helly Hansen Workwear for en prat – en kald ettermiddag i slutten av januar. Innstilling - nesten like viktig som bekledning Når man ser folk på byggeplassen arbeide lange dager utendørs i flere minusgrader, så er det mange som tenker at det ser tøft ut. – Dette er akkurat som en idrettsutøver innstiller seg på en maraton – en fagarbeider/anleggsarbeider er innstilt på å jobbe ute. Innstillingen blir da NESTEN like viktig som riktig utstyr, sier Øystein. – Og er man godt kledd – ja, da er det mange som synes det er flott å jobbe utendørs. Øystein Garnes har lang erfaring fra bransjen og vet mye om viktigheten av riktig utstyr - både på fritiden og på jobb. Før han fikk drømmejobben som Key Account Manager i Helly Hansen Workwear, jobbet Øystein flere år i sportsbransjen. Han har også drevet aktivt med friluftsliv. Han vet derfor veldig godt hvor viktig det er med riktig klær og utstyr, og gir daglig råd om optimal bekledning innenfor jakt, fiske og idrett og seiling – og arbeidstøy.

Øystein. Aller helst bør man ha klær som transporterer fukt på riktig måte. Varm, tørr og komfortabel refererer til en trelagsmodell for bekledning som vil holde deg varm selv på lange skift på iskalde vinterdager, og samtidig er tilrettelagt for arbeid og funksjon. Innerst anbefaler Øystein superundertøy, eller det man kaller et base layer på godt norsk. – Dess flere plagg du har på deg, dess mer svette og fuktighet transporteres nemlig ut av materialet og bort fra huden. Lag to kan gjerne være fleecen, som – i tillegg til å holde på varmen – er miljøvennlig, slitesterk og økonomisk. Det ytterste laget kan være et teknisk ytterlag som holder fuktighet og vind ute, men som samtidig er lett og bevegelig. – En av de vanligste feilene man begår er at man ikke investerer i riktig arbeidstøy, sier Øystein. Man bruker penger på riktig verktøy, drill, hammer og så videre, mens man noen ganger glemmer klærne på kroppen som man tross alt skal gå med i flere timer om dagen. Som i alpinbakken er det lurt med ull, fleece og teknisk ytterlag. Øystein syns av og til det er kontrastfylt at dette er noe man er veldig bevisst på når man står på ski, men i mindre grad når man er på jobb. – For å bruke en sportsreferanse så vet vi alle hvor lite du ser av den fine utsikten fra toppen om man har fått gnagsår på foten, sier han.

Trelagsprinsippet Når man arbeider ute hele dagen veksler man gjerne mellom å ha et høyt aktivitetsnivå, og å ha roligere perioder. Da er det ekstra viktig å ha gode klær, forklarer

Ute i felten Øystein er også distriktsansvarlig i Helly Hansen og reiser derfor mye rundt i landet. Her er han er til daglig i kontakt med dem som kjøper inn arbeidstøy til

seg selv og til andre – de som «vet hvor skoen trykker». Helly Hansen har sitt opphav og hjemmemarked i Norge. Tilbakemeldingene han får hver dag ute hos forbrukere på arbeidsplassen tar han med meg tilbake til hovedkvarteret i Vika. – Her sitter dyktige designere og produkteksperter som kan endre og tilpasse produktene i forhold til de ønsker og behov vi fanger ºpp. En lomme som sitter for lavt, et logo kan være på feil plassering, små justeringer som skal til. Det er kort vei til å gå å gi beskjed. Tilbakemeldingene på produktene blir rett og slett en del av produktutviklingen, påpeker han. >>

N o2 2019

HELLY HANSEN –

– Er man godt kledd – ja, da er det mange som synes det er flott å jobbe utendørs.

Øystein Garnes

Foruten bygge- og anleggsarbeidere bekler Øystein og kollegaene hans også dem som arbeider ute i snøen: redningsteam og patruljer, skiguider, skredsøkerteam for å nevne noen. – Her får vi veldig mye verdifulle tilbakemeldinger som vi tar med oss videre i utvikling av markedets beste arbeidstøy, sier Øystein. Det lønner seg å investere i riktig utstyr Helly Hansen jobber hardt for å være en premium merkeleverandør og tilbyr sine produkter etter en bra – bedre – best modell. Alle kolleksjoner har minst et femårs perspektiv slik at innkjøper enkelt kan oppgradere og supplere tøy og utstyr. Lange perspektiver gir muligheten til store innkjøp, som igjen kommer forbruket til gode i form av rimeligere priser.

– HELLY HANSEN

– En investering i riktig arbeidstøy vil på flere måter komme arbeidsgiver til gode. Fremdriftsplanen er sentral i ethvert prosjekt i bygg- og anleggsbransjen. Bare det å redusere sykefravær vil bidra til å sikre fremdrift og hindre kostbare forsinkelser i prosjektet, sier Øystein. HMS Også med tanke på ansattes sikkerhet er det flere ting man må ta hensyn til ved bekledning og utstyr. Helly Hansens produkter er blant annet tilpasset og utviklet med tanke på krav til synlighet – med sterke kontrastfarger på håndverkervester eller mindre detaljer, for eksempel i sterke farger som stikker seg ut på lommer og glidelåser. Bevegelighet og passform er også viktig når man arbeider rundt stillaser og

N o2 2019

stiger. Her er det ønskelig å bruke tynne lag-jakker og bukser som sitter ordentlig uten å henge seg fast i utstikkende spikrer. Sko uten snøring kan også være aktuelt ved er behov. – Samtidig opplever vi at det er viktig at klærne ser bra ut. Vi får tilbakemelding på at det er viktig at arbeidstøyet ser bra ut. For arbeidsgiver er det gjerne viktig å gi et helhetlig og profesjonelt uttrykk med en gjennomgående profil på ansattes arbeidstøy, sier Øystein. – Hvem trenger godt arbeidsutstyr? – Alle som arbeider et ute med et visst nivå av fysisk aktivitet har behov for å være komfortabel, tørr, varm og trygg. Dette gjelder håndverkere, rørleggere, kranførere og prosjektledere. Og ikke glem lue, hansker og gode sko, understreker Øystein. /

N o2 2019

HELLY HANSEN –

– For arbeidsgiver er det gjerne viktig å gi et helhetlig og profesjonelt uttrykk med en gjennomgående profil på ansattes arbeidstøy

Øystein Garnes

ANNONSE FRA FORTUM OSLO VARME

I Oslo er det 200 000 mennesker som bor eller jobber i et bygg med fjernvarme.

TOTALLEVERANDØR AV FORNYBAR TERMISK ENERGI Moderne bygg krever mindre tilført varme, mens kjølebehovet øker. Samtidig stiller byggherrer og utbyggere høyere krav til energien som tilføres bygget. Fortum Oslo Varme satser og tilbyr en totalleveranse av fornybar termisk energi basert på ressursene byen ellers ville latt gå til spille. I dag er byggherrer og utbyggere mer opptatt av den totale energikostnaden for et bygg framfor å tenke isolert på oppmarmingskostnaden. Nye bygg er energieffektive og energibehovet har endret seg. Behovet for oppvarming er redusert, og behovet for kjøling har økt. — Vi i Fortum Oslo Varme har et mål om å tilby kunden en komplett løsning på termisk energi. Samtidig jobber vi for å gjøre Oslo til en mer miljøvennlig og bedre by å bo i, sier Knut Inderhaug, salgsdirektør i Fortum Oslo Varme.

— Derfor har vi etablert en egen avdeling for kjøling slik at kundens totale termiske behov blir dekket – både varme og kjøling, fortsetter han. Økt etterspørsel etter fjernvarme Bruk av fjernvarme i Oslo, og i alle de store byene i landet, er i sterk vekst. Bærekraftige løsninger pluss forbudet mot bruk av fossil fyringsolje fra 2020 har økt etterspørselen etter fjernvarme.

FAKTA Fortum Oslo Varme er et energiselskap som utvikler og tilbyr løsninger innen strøm, oppvarming, kjøling og løsninger for å øke ressurseffektiviteten. Fjernvarmen i Oslo er fossilfri i en normal driftssituasjon. I Oslo dekker fjernvarme 25 prosent av effektbehovet for oppvarming på kalde dager. Fortum Oslo Varmes karbonfangstprosjekt (CCS) på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo kan bli verdens første energigjenvinningsanlegg med fullskala karbonfangst. Les mer: www.fortum.no/

Fortum Oslo Varme legger stor vekt på fleksibilitet og er åpne for å koble seg til nye systemer og energikilder. Grunnlaget for fjernvarmen er spillvarme fra energigjenvinning av avfall og varme fra byens kloakksystem. I tillegg benytter selskapet en rekke bioenergikilder. — Når prisen på strøm er lavere enn bioenergi, brukes også strøm til fjernvarmeproduksjon, forklarer Inderhaug. — Samarbeid og innovasjon står høyt i kurs hos oss. Vi utnytter de ressursene som finnes i byen og har systemer som flytter energi mellom kundene våre. I løpet av kort tid vil Fortum Oslo Varme hente overskuddsvarme fra et datasenter inn i fjernvarmesystemet. Energien leveres videre til kunder som har behov for varme, sier Inderhaug.

— Fortum Oslo Varme jobber sammen med kundene for å gjøre produktene våre enda bedre, sier Knut Inderhaug, salgsdirektør i Fortum Oslo Varme.

N o2 2019

BOLIGPOLITIKK –

TEKST JØRN WAD FOTO BOLIGPRODUSENTENE

På tide å diskutere boligpolitikken – Vi må snart begynne å diskutere dette. Boligbyggingen kommer til å være alt for lav om noen år dersom ingen ting gjøres snart. Og politikerne synes ikke å ta inn over seg at dette vil føre til en ytterligere sterk prisvekst på boliger i fremtiden.

Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene er mildt oppgitt over politikerne her i landet, som etter hans mening ikke tar inn over seg hvilke utfordringer man står overfor på denne fronten i fremtiden. Han sier til Fremtidens Byggenæring at en diskusjon om fremtidens bosetting burde vært tatt for lenge siden. Og slev om dette gjelder for hele landet, er det hovedstaden som vil få det verst, tror han: Oslokrise – Hvor kommer det til å bli aller vanskeligst på boligfronten i fremtiden, slik du ser det? – Det sier seg vel nesten selv: Det er Oslo som kommer til å merke dette aller sterkest. Når det ikke bygges nok boliger, vil prisene på de som faktisk finnes der, øke betydelig. Folk vil heller ikke flytte til distriktene – eller utkantene av Oslo, fordi det ikke bygges boliger der heller. Dermed får vi en dobbel effekt som er selvforsterkende for hovedstaden. – Vil du si at det kan komme til å bli den reneste boligkrisen? – Det vil i alle fall bli en meget sterk etterspørsel etter boliger, og de kommer man ikke til å finne. Da er markedsmekanismene enkle. Prisene vil stige, med de konsekvensene det får for dem som skal inn på boligmarkedet, de som trenger større plass, og så videre. – Hvordan kan du vite alt dette nå – det er jo ingen krise enda? – Det vi bli et sterkt behov for boliger i de nærmeste 3-5 årene, og de planene man starter på nå, vil det erfaringsmessig ta rundt 10 år å få realisert. Det betyr at selv om man satte i gang en ganske >> Per Jæger

– BOLIGPOLITIKK

omfattende planlegging av nye boliger i Oslo-området nå med en gang, ville det gå lang tid fra behovet øker og til det faktisk kommer et tilbud om å løse det. – Men det er lite som tyder på at man har planer om noen massiv boligbygging i Oslo, akkurat? Må løses – Nettopp! Og det burde man hatt forlengst, om man skulle ha kunnet unngå de vanskelighetene vi nå ser komme om noen år. – Er dette et politisk ansvar slik du ser det? – Ja, jeg kan vanskelig se at det er noe annet. For det er politikerne som skal legge til rette for at man har det riktige antallet tomteområder tilgjengelig til enhver tid, og at man kan møte den etterspørselen som man vet kommer. I dagens situasjon er det slik at politikerne faktisk ikke følger sine egne vedtatte prinsipper engang. Alt fra knutepunktprinsipp til distriktspolitikk synes å være borte fra politikernes planer. Og det er ganske enkelt ikke bærekraftig. – Det betyr at det er konsekvenstenking du etterlyser? – Man er ganske enkelt nødt til å se ting i sammenheng. Som sagt er vi aldeles nødt til å begynne å diskutere disse

N o2 2019

spørsmålene, og jeg vil si at det haster. Ser vi på eksempelet om at det tar ti år fra et planarbeide starter til man har boliger klare, er vi jo langt på etterskudd allerede. – Hva gjør politikerne da? – Foreløpig har jeg sett lite til den konsekvenstenkingen jeg etterlyser, og det er å håpe at den kommer på plass raskest mulig. Vi har ganske god oversikt over hva som trengs, så det burde være mulig å komme fram til løsninger. Men det første vi må gjøre, er i alle fall å begynne å snakke om disse tingene. Uten at vi får en debatt, skjer det ikke noe, slår Jæger fast. Fremtid – Hvordan kommer fremtiden til å se ut på boligfronten, etter din mening? – Jeg tror det kommer veldig an på om vi lykkes med å få politikerne til å gjøre den nødvendige innsatsen på dette feltet. Det må handles raskt, om vi ikke skal få en utvikling som jeg tror få eller ingen ønsker seg. En sterk prisvekst som følge av press i markedet i Oslo er ingen tjent med. – Men du mistenker at det kan være for sent? – Det er i alle fall ytterst påkrevet at de politiske diskusjonene om hva som bør skje – og hvor – kommer ut av dødvannet. Slik det nå er, løses i alle fall ikke fremtidens boligbehov på en god måte. /

– Det må handles raskt, om vi ikke skal få en utvikling som jeg tror få eller ingen ønsker seg. En sterk prisvekst som følge av press i markedet i Oslo er ingen tjent med.

Per Jæger

LUFTEVENTILER MED

WOW Reklame as

MOMENTAN BRANNMOTSTAND BRANNSKALLSIKRING OG BRANNSPREDNING Securo produserer og selger passive lufteventiler som sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann. Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler. BRANNSKALLSIKRING Brannspredning forårsaket av gnister eller flyvebrann er i dag et stort problem og står for over 50% av all utvendig brannspredning. Der man tidligere har fokusert mest på spredning av brann via strålevarme er man i dag også mer oppmerksom på denne type spredning av brann. Det største problemet med spredning av utendørs branner er gnistregn og vind som fører brann inn i hus gjennom åpninger og svake punkt i konstruksjonen. BRANNSKALLET Brannskallet er det ytterste materialsjiktet til bygningen der hulrom bak kledning og i takfot, hulrom under luftet tak og lufte-

ventiler i grunnmur er kritiske områder for spredning av brann. Dette er viktige områder for å opprettholde tilstrekkelig lufting inn i konstruksjonen, men samtidig vitale deler å brannsikre. Problemet løses ved å sikre disse svake punktene for å oppnå nødvendig brannskallsikring og forsinke eller hindre antenning av konstruksjonen. BRANN I HULROM Brann spres raskere i luftespaltene bak kledning enn utenpå, med en hastighet på 2-8 m/sek. Varm luft har lavere tetthet enn kald luft, det vil si at varm luft er lettere enn en kald luft og vil presse seg kraftig oppover i en brann.

HULROMSVENTIL

TAKFOTVENTIL

OVERSTRØMSVENTIL

HULROMSVENTIL

HU LRO M SV E N T IL

TA KF O TV E NT I L

O V E R S T R Ø M S V E N TI L

L U F T E L U K E V E N TI L

SECURO AS • Neptunvn. 6 • 7652 Verdal Norway +47 99 41 90 00 • post@securo.no

w w w. s e c u r o . n o

– MANGFOLD

N o2 2019

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ISTOCKPHOTO

Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i bruk digitale verktøy.

– 43 prosent av våre medlemsbedrifter klarte ikke å få tak i nok kvalifiserte fagarbeidere i 2018, noe som så klart er et problem vi ser svært alvorlig på. Konkurransen om både norsk og utenlandsk arbeidskraft er stor, sier Jomar Talsnes Heggdal, fagsjef for næringspolitikk hos Byggenæringens Landsforening (BNL). BNL estimerer at det er behov for rundt 260.000 arbeidstagere for ferdigstilling av fremtidige byggeprosjekter frem mot 2020. Årlig trengs det også 8000 fagarbeidere til byggeprosjekter årlig, men det utdannes per i dag kun 5000 i Norge. 17 prosent av fagarbeidere i bygge – og anleggsbransjen i Norge i dag kommer fra andre EØS-land. Løsning 1: Rekruttere flere kvinner Talsnes Heggdal mener at en av hovedløsningene for å løse rekrutterings-krisen i næringen, er å gjøre seg mer attraktive som arbeidsplass for flere kvinner. Han minner om at halvparten av kundene faktisk er kvinner. – Vi kan ikke basere oss på å rekruttere kun fra halve delen av befolkningen. En bredere sammensetning av ansatte vil skape positive erfaringer på bunnlinjen, sier han. Løsning 2: Økt bruk av digitale verktøy Byggenæringen kan bli flinkere til å ta i bruk digitale verktøy for å forbedre prosessene rundt både prosjektering og produksjon, mener Talsnes Heggdal. – Generelt sett er bransjen for dårlige til å anvende digitale ressurser og ny

teknologi. Digitale verktøy gjør tidsbruken bedre, kundetilfredsheten øker og man får ned kostnadene. Mange aktører er flinke, men mange kan bli bedre, sier Heggdal. Men hva med lyspunktene? BNLs eget fremtidsbarometer viser at de fleste 4100 medlemsbedriftene forventer å gå med et overskudd på mellom 3 til 6 prosent, selv om over 20 prosent forventer å gå med underskudd eller i null. Over 50 prosent av BNLs medlemmer planlegger å

ansette flere. Kun 38 prosent av medlemsbedriftene planla å øke bemanningen i 2011, forrige gang fremtidsoptimismen var like sterk i næringen. Jomar Talsnes Heggdal nevner den økte søkermengden til bygg- og anleggsfag, som en ekstra pådriver til å forbedre rekrutteringen av faglært arbeidskraft i fremtiden. – Prosjektene, prisene og markedet stabiliserer seg, og selv om det er farlig å si det, så ser det ut til å bli en myk landing fremover, sier han. /

3M™ PELTOR™ WS™ LiteCom Headset

Effektiv trådløs kommunikasjon •

Innebygd lisensfri UHF Radio

•

Bluetooth® for tilkobling av mobiltelefon

•

Medhørsfunksjon som beskytter hørselen

•

Forbedret sikkerhet og produktivitet

Kontakt oss for ytterligere informasjon: Tlf.: 06384 kundeservice@mmm.com www.3M.no/vern

3M Science. Applied to life.™

– KVINNER I HÅNDVERK

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO HAALAND VVS

– Det gikk en liten faen i meg Ida jobber som rørlegger. Det gjør hun ikke bare fordi hun er dyktig og initiativrik, men også fordi ingen skal fortelle henne at de ikke ansetter jenter.

Karoline Pettersen og Ida Olavsen mener flere bør tenke utenfor boksen, og ikke bare velge allmennfag ”fordi de fleste andre gjør det”.

N o2 2019

KVINNER I HÅNDVERK –

Sommeren 2016 kom det et brev i posten til Ida Olavsen. Haaland VVS i Mo i Rana kunne etter utplasseringen «dessverre ikke tilby henne plass som rørleggerlæring». – Det var ikke den eneste rørleggerbedriften jeg fikk denne beskjeden fra. Det var slik alle steder på det tidspunktet. Jeg fikk avslag overalt, forteller Ida på telefon. I arbeidstiden, fra nettopp Haaland VVS. Noen ganger må man nemlig bare være sin egen lykkes smed.

Jeg hadde allerede spurt i en annen bedrift, hvor de fortalte meg rett ut at de ikke ville ha jenter der. De sa at de hadde hatt en jente der tidligere, og det hadde ikke fungert. Siden hadde de ikke tatt inn flere jenter. Det gjorde meg forbannet, men det gav meg også ekstra motivasjon. Hos Haaland VVS var de spent på effekten av å ta inn Ida. – Hun er liten og nett, og det kommer noen tunge løft i denne næringen. Det er litt jobb å få en bereder ut av en kjeller, for eksempel. Det har imidlertid aldri vært noe problem. Hun finner sin måte å løse problemer på. Det har alltid løst seg fint, sier Gabrielsen. Ida synes også at det går fint. – Jeg får ofte kommentarer fra kunder. Ofte er det slik at de har ventet en kraftig kar, og så kommer lille meg på døra. Haha. Og de synes det er gøy. De forteller meg at det er bra at det er jenter i dette yrket også. Mange har aldri sett en kvinnelig rørlegger på jobb før.

Tok ikke et «nei» for et nei Ida tenkte først, etter alle avslagene, at hun skulle ta et «fri»-år. – Så jeg dro tilbake til Haaland og sa at jeg ville jobbe for dem gratis, slik at jeg ikke skulle «glemme» faget mitt. Serviceleder Frank Gabrielsen forteller at Ida «troppet opp på kontoret», satte øynene i ham, og gjorde det klart at «her skal jeg jobbe». – Hun tilbød seg å jobbe seks måneder gratis for oss. Jeg ble litt satt ut, og sa: «Ja vel?» Jeg tenkte meg litt om, og fortalte henne at jeg synes dette var veldig tøft gjort. Hun forsvant, og jeg gikk til min sjef. Sammen med konsernsjefen satte vi oss ned med henne, alle tre. Vi skjønte fort at dette er et menneske vi bare må ha. Initiativet hennes alene viste jo det. En liten faen med lærlingekontrakt – Vi liker folk med initiativ. Hun fikk derfor presentert en lærlingekontrakt i det samme møtet. Siden har hun vært hos oss. Det hører med til historien at hun ikke jobbet gratis. Hun fikk lønn fra første dag, forsikrer Gabrielsen. Ida forteller at hun ikke følte seg så tøff som Frank forteller at hun fremsto som. – Haha. Jeg vet ikke om jeg så ham i øynene, men det gikk en liten faen i meg.

God lønn, og mange muligheter Ida ble første kvinnelige rørlegger på serviceavdelingen hos Haaland. Men hun er ikke lenger den eneste. Hennes kollega Karoline Pettersen begynte «i læra», året etter. – Jeg kjente Ida så vidt fra før, og jeg visste at hun jobbet her. Jeg hadde lyst til å tjene godt, og dessuten ville jeg ha et arbeid jeg kunne bygge videre på. Jeg ville ikke bare studere, men også lære litt praktisk arbeid. Da ble byggfag det beste valget for meg. Da kunne jeg faktisk gjøre noe nyttig selv, og ikke bare lese om hvordan det skal gjøres. Ida valgte rørleggerlinja etter et forsøk på studieforberedende. – Jeg begynte på allmennfag på videregående først. Jeg satt på skolebenken i to uker, og fant i løpet av den >>

– KVINNER I HÅNDVERK

perioden ut at «dette går ikke». Det var helt feil for meg. Jeg klarte ikke sitte der, studere og være fokusert. Jeg var for rastløs. Jeg måtte velge noe annet. Ida forteller at yrkesvalget nok sjokkerte noen av venninnene. Det gikk imidlertid for over. – Jeg har alltid vært litt guttejente, så sjokket var vel ikke så fryktelig stort. Men det var rart, ja. De hadde ikke sett for seg at det var rørlegger jeg skulle bli, men jeg har heller aldri måttet forsvare valget mitt overfor dem, sier Olavsen. For Karoline var valget mer opplagt, selv om det ikke er så vanlig blant venninnene. – Vi var, en annen jente og jeg, de eneste i mitt kull som søkte seg til byggfag. De fleste valgte allmenn, og så var det noen som valgte helse. Broren min var rørlegger, lenge nok til at det vekket min interesse. Dessuten var bestefaren min elektroingeniør, og jeg var av den grunn også nysgjerrig på ingeniørstudiet, forteller Pettersen. – Jeg hadde lyst til å tjene godt, og dessuten et arbeid jeg kunne bygge videre på. Jeg ville ikke bare sette meg på en ny skolebenk. Jeg tror ikke at så mange tenker på at det er gode penger i byggfag. Det var ikke noe vi snakket om, da vi skulle velge veien videre. Karoline har også videre planer. – Det var veldig viktig for meg å få erfaring. Å vite hvordan ting skjer og ser ut, og ikke bare på en tegning eller i en bok. Jeg har tatt på dette, og vet hvordan det fungerer. Det er en stor fordel. Det er egentlig opp til meg å velge når jeg vil sette meg ned med videre studier. Nå har jeg erfaring, og jeg har ikke tenkt til å stresse med det. Det må ikke skje akkurat nå. – Håper vi kan ansette henne igjen Serviceleder Frank er veldig entusiastisk til Karolines fremtidsplaner. – Karoline jobber for tiden hos oss som rørlegger, men hun skal videre i skoleløpet etterpå. Det fortalte hun oss allerede da vi hadde henne inne til intervju. Det synes vi er veldig flott. Det er en stor fordel at hun tenker slik. Vi håper hun går den veien, og at vi kan rekruttere henne også senere – som ingeniør med praktisk erfaring på toppen. Det er gull verd. Karoline er en litt annen type enn Ida, fortsetter Frank. Hun kom inn, fordi Haaland ønsket å ha med flere jenter på laget. – Karoline presterte bra under utplasseringen, men hun er mildere og litt

N o2 2019

mer forsiktig enn Ida. Vi var derfor litt usikre på om hun ville passe like godt inn. Men det var ingen grunn til bekymring. Hun leverte en helt fantastisk fagprøve. Hennes lærere ringte meg opp etter prøven, og fortalte meg at dette var noe av det bedre de hadde sett. Det gikk opp for oss at vi hadde undervurdert henne noe voldsomt. Hun tok fagprøven i februar, og hun jobber nå i vår serviceavdeling. Der imponerer hun stadig. – Vi er veldig stolte av både Ida og Karoline. Ute i felten er det eldre menn som synes det er litt rart når de ringer på. Samtidig er det de som tar en telefon etterpå, fulle av begeistring for arbeidet som er gjort. Det er spesielt. I vår næring er det jo gjerne slik at hvis ting er bra, så hører vi ingenting etterpå. Tilbakemeldingene etter at jobben er gjort kommer vanligvis kun i de tilfellene der noen er misfornøyd med noe. Det er ikke så ofte at folk ringer og sier at de er veldig fornøyd. – Det beste av alt er virkningen de har hatt på arbeidsmiljøet hos oss. Tidligere var vi kun gutter og mannfolk. Hele miljøet endret seg da Ida begynte hos oss. Det har aldri vært kalenderdamer på veggene her, men både atferd og språk har endret seg – til det bedre. Jeg tror det er blitt viktigere for oss alle å ha et godt arbeidsmiljø. Vi tar det mer alvorlig. – Vi har lært at kjønn ikke betyr noenting. Det som betyr noe når du tar inn en lærling er interesse for faget, pågangsmot og at den det gjelder har orden og er nøyaktig. Lei av å være rollemodell Hva er rådet til andre jenter som vurderer byggfag? Karoline er ikke i tvil. – Det er viktig å tørre, og å prøve. Mange synes nok at byggfag høres skittent ut, og de tenker kanskje at de må gjøre mye arbeid før de mestrer det. Men det har ikke vært noe problem. Det er bare å hoppe i det. Jeg er glad for at jeg valgte som jeg gjorde. Ida ser at yngre mennesker ikke blir like overrasket som de eldre når hun stiller på jobb som rørlegger. Det er hun glad for. Hun er ikke først og fremst jente på jobb. Hun er rørlegger. – Jeg er litt lei av å stå frem på vegne av jenter i yrket. «Alle» skal ha tak i jenter, intervjue dem og sånt. Jeg har takket nei veldig mange ganger, fordi jeg vil jo egentlig være en del av miljøet – «en av gutta», hvis du skjønner.

N o2 2019

KVINNER I HÅNDVERK –

– Jeg hadde lyst til å tjene godt, og dessuten ville jeg ha et arbeid jeg kunne bygge videre på. Da ble byggfag det beste valget for meg.

Karoline Pettersen

Karoline Pettersen skal studere videre, men vet ikke helt når.

– REKRUTTERING

N o2 2019

TEKST LARS HOLM FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Rekruttering til byggenæringen:

Ny struktur for yrkesfagene i videregående skole Regjeringen har i samarbeid med byggenæringen laget ny struktur for yrkesfagutdanningen. Næringen har fått mye å si for hvordan den organiseres i fremtiden. Endringen innebærer tidlig fokus på yrkesfagene for elevene.

I fjor sommer deltok både statsminister Erna Solberg og Kunnskapsog integreringsminister Jan Tore Sanner på messen Fremtidens yrkesfag i Oslo, der de understreket at for mange av yrkesfagene kommer fremtidens utfordringer til å være annerledes enn de man har i dag, og lovet at myndighetene skulle legge til rette for dette. Et halvt år etter har arbeidet med dette kommet godt i gang. Kunnskaps- og integreringsministeren berømmer også næringen selv for arbeidet den gjør med kompetanseutvikling og rekruttering i næringen. – Byggenæringen har gjort en god jobb med lærlinger og fagarbeidere de siste årene, og det blir lagt merke til, sier Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. – For rekrutteringen betyr det også mye at norsk er arbeidsspråk, og at næringen jobber godt med å markedsføre sine fagområder. Fokus på håndverket Kunnskapsdepartementet har laget en ny struktur for yrkesfagene i den videregående skolen, som innføres i 2020. Dette blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Med den nye strukturen skal elevene lære mer om faget de skal jobbe med tidligere i utdanningsløpet. – Hvis du vil bli tømrer, skal du lære mer om tømrerfaget og mindre av alt annet, sier Sanner. – Elever skal bruke mindre tid på fag de ikke trenger. Målet er at undervisningen

skal bli mer motiverende for elevene, og at fagene blir mer relevante for bedriftene og næringslivet. Medbestemmelse for næringen For kunnskapsministeren har det vært viktig at aktørene i byggenæringen selv har fått være med på å bestemme hvordan fremtidens yrkesfaglige utdanning skal organiseres. Gjennom faglig råd for bygg- og anleggsteknikk har byggenæringen kommet med sine forslag, og bransjen kommer til å fortsette å bidra til å utforme fagutdanningen. – De faglige rådene har hatt stor innflytelse på de endringene som nå gjennomføres, og vi ønsker også at de skal ha innflytelse på innholdet i fagene fremover. Det mener jeg er helt nødvendig i en tid hvor arbeidslivet endrer seg med stor takt. Da må skole og arbeidsliv ha tett dialog, og arbeidslivet må også ha innvirkning på de yrkesfaglige studiene, avslutter Sanner. /

– Byggenæringen har gjort en god jobb med lærlinger og fagarbeidere de siste årene, og det blir lagt merke til.

Jan Tore Sanner

N o2 2019

REKRUTTERING â&#x20AC;&#x201C;

– REITAN EIENDOM

N o2 2019

TEKST JØRN WAD ILLUSTRASJON REITAN EIENDOM

Reitan Eiendom har det ikke travelt – Det er jo riktig at vi har gått inn i et eiendomsprosjekt i Oslo, men det betyr ikke at vi nå skal starte noen for for oppkjøpsraid. Vi har det ikke travelt, og kommer til å vurdere fortløpende om det finnes andre prosjekter som passer for oss.

Økonomidirektør Jørn Egil Andreassen i Reitan Eiendom er forsiktig når han uttaler seg til Fremtidens Byggenæring om fremtidsplanene selskapet har i Oslo. Han er imidlertid tydelig på at de er fornøyd med satsingen i Schweigaardsgt 33. Nye i Oslo Det var i midten av januar at det ble kjent at Reitan Eiendom hadde kjøpt 51,4% av selskapet som eier Scweigaardsgt 33 i Oslo, SWG33 Invest AS. Dette gjorde de blant annet fordi det er meget sentralt lokalisert, og har gode leietagere i form av Bane NOR. Bygget, som ble ferdigstilt i februar i år, er altså et nybygg på 22.700 kvadratmeter, og har Bane NOR SF som eneste leietager. – Vi ser at nybygget er arealeffektivt og svært fleksibelt med åtte etasjer og to bygningskropper. I tillegg kommer at bygget også har flere miljøvennlige aspekter, og til og med er BREEAM Exellent sertifisert, understreker Andreassen. – Men dette betyr altså ikke at dere er klare til å gå inn for fullt i hovedstadens eiendomsmarked? – Reitan Eiendom har i en tid jobbet med tanken om at vi skulle etablere en posisjon i eiendomsmarkedet sentralt i Oslo. Så da denne muligheten dukket opp, ble det til at vi landet på å gå inn som vi har gjort. Det gjorde vi ut fra at alt stemte med de kriterier vi må ha på plass for at vi skal gå inn i prosjekter. Så kjøpet av Schweigaards gate 33 passet veldig godt inn i vårt konsept. Både når det gjelder beliggenhet og kvaliteter ved selve bygget

har vi god tro på at eiendommen vil komme til å styrke seg relativt til markedet i årene som kommer, slår han fast. Stadig større – I den senere tiden har man sett at transaksjonene blir stadig større i eiendomsbransjen, er det noe dere tror kommer til å fortsette? – Vi har jo erfaringer fra både Trondheim og Bergen fra før, og det er riktig at man har sett en tendens til at prosjektene blir større. Det betyr at prisene drives oppover, og at også prosjektene blir mer kostbare å gå inn i. Fra vår side forholder vi oss ikke så mye til den vridningen vi har fått i markedet. I Reitan Eiendom ser vi mer på om det enkelte prosjektet passer inn i vår filosofi. – Så dere sitter ikke klar med åpen pengesekk for å ta markedsandeler i Oslo heller, altså? – Vi kommer naturlig nok til å følge nøye med på det som skjer i markedet fremover – også i Oslo. Men det ligger ikke i kortene at vi skal satse bredt for å gå tungt inn i eiendomsmarkedet der nå. Vi har våre interne retningslinjer, og dem går vi etter også når vi vurderer fremtidige muligheter i Oslo. Dersom det dukker opp lignende prosjekter, kan det hende at vi øker vår posisjon i Oslo. Men det er ikke et eksplisitt mål. I likhet med de andre markedene vi er inne i, kommer vi til å se nøye på hvert enkelt prosjekt, og stille oss selv spørsmål om hvorvidt dette vil kunne passe for oss. Er svaret JA, kan det hende vi går inn. Men i motsatt fall får vi kort og enkelt holde oss der vi er. >>

N o2 2019

Der plassen er liten, må fleksibiliteten være stor. Som arkitekt eller prosjekterende kan det være utfordrende å løse problemstillinger med trapper og nivåforskjeller - spesielt der plassen er begrenset. Løfteplattformen FlexStep fra thyssenkrupp Home Solutions er til daglig en helt alminnelig trapp. Ved å trykke på knappen blir den gjort om til en løfteplattform som komfortabelt og sikkert løfter brukeren til ønsket nivå. For mer informasjon ring 21 97 97 50, send en mail til ordre.home.no@thyssenkrupp.com eller besøk www.tk-encasa.no

– REITAN EIENDOM

– Vi har jo erfaringer fra både Trondheim og Bergen fra før, og det er riktig at man har sett en tendens til at prosjektene blir større.

Jørn Egil Andreassen

N o2 2019

– Intet hastverk å spore fra trønderbenken der altså? – Hehe, nei, det kan vi ikke si. Men det betyr heller ikke at det er uaktuelt for oss. Vi kommer fortsatt til å følge med, slik vi alltid gjør. Og dukker det opp interessante muligheter, får vi vurdere dem når det eventuelt skjer, sier han litt hemmelighetsfullt. Reitan Eiendom Reitan Eiendom er et eget forretningsområde i Reitan-gruppen, og driver fra før en ganske så differensiert eiendomsvirksomhet. Til nå har hovedvekten vært på eiendomsporteføljer i sentrum av Trondheim og i Bergen. I Trondheim er det mest kjente prosjektet E.C Dahls Eiendom, mens man i Bergen er involvert i Vestenfjeldske Eiendom samt utvikling av eiendom gjennom selskapene NHP Eiendom og Login Eiendom. Gjennom oppkjøpet av 51,4% av SWG33 i Oslo har man altså tatt et steg inn i eiendomsbransjen også i hovedstaden. /

Monteringsklare trapper, rekkverk, ramper til byggebransjen i Norge og Sverige. Industrielt eller barnesikker utførelse. Velg ABC Solutions priseffektive løsning fra standardsortiment eller modifisert og utveksle ideer med oss for å få fram ditt unike design. Her har du en materialleverandør som leverer lett, riktig og i tid.

www.abcsolutions.se

– GOOGLE

N o2 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO FUCKOFFGOOGLE.DE

Berlin jaget Google fra by’n Etter to års kamp, har aktivister i Berlin overbevist Google om at den amerikanske IT-giganten ikke bør slå rot i den tyske hovedstaden.

Normalt er det kamp om å få store selskaper til byen. Det betyr nye arbeidsplasser, revitalisering, vekst. Men ikke all business er velkommen i Berlin. Like før jul 2016 annonserte Google at konsernet skulle åpne en ny ”campus” i Kreuzberg-området. Hensikten var ifølge en kunngjøring «å skape et sted der ansatte kunne veilede de mange start-ups» som yngler i den tyske hovedstaden. Google skulle flytte inn i den tidligere trafo-stasjonen Umspannwerk, midt i et av byens mest berømte og opprørske nabolag. Slik ble det ikke. Google flytter ikke inn, men leaser istedet ut det 3 000 kvadratmeter store bygget til to idealistiske stiftelser: Den nettbaserte donasjonstjenesten Betterplace, og Karuna – som organiserer preventive tiltak mot rusmisbruk blant barn og unge. Årsaken til at Google snur, er protester fra naboer. Vil ikke bli «et nytt San Franscisco» Berlin har alltid hatt et betydelig tilsig av anarkister og militærnektere, og byen er fortsatt en av de mest attraktive i verden for kunstnere, livsnytere, opprørere og «anti-establishment». For dem er Google et av de fremste symboler for det meste av det som er ondt i verden: Kapitalisme, overvåking og gentrifisering. I tillegg er Berlins øvrige innbyggere bekymret for det siste tiårets nærmest uhemmede vekst i husleie og boligpriser. Husleien i Kreuzberg har økt 30 prosent over de siste fem årene, og frykten for at Googles ankomst ville presse dem enda høyere er stadig til stede.

En koalisjon av lokale aktivister maktet å tromme sammen så stor motstand at Google etter hvert har innsett at selskapet ikke er velkommen i byen. Aktivister i grupperinger som Fuck Off Google har jevnlig arrangert protester og demonstrasjoner i Kreuzberg. En annen av protestgruppene er nabolagskollektivet GloReiche. Talsperson Stefan Klein sier til The Guardian at de trodde Google ville være «en tøff motstander”: – Alle elsker Google. Alle bruker Google. Google er gratis. Vi trodde det vil være vanskelig å fortelle folk hvorfor vi tror det er en dårlig ide å la dem etablere seg her. Men stemningen snudde veldig raskt. Naboene så for seg en rekke nye oppstartsbedrifter med høy sjampisfaktor og et umettelig behov for å finne leiligheter til sine ansatte. Skrekken er «å bli et nytt San Franscisco», der teknologiselskapene har presset mer eller mindre alle andre enn sine egne ansatte ut av de mest attraktive byområdene. Frykter systematisk overvåking Klein forteller også at Berlinere ikke ønsker at Google skal høste personopplysninger gjennom det de selger inn som «hyggelige tjenester til lokalbefolkningen»: – Uansett hvor Google etablerer seg, tar de over. De tilbyr offentlige tjenester som transport, eller til og med egne trafikklys - alt. «Gratis», sier de. Men det er aldri gratis: De vil alltid ha data. Det er poenget. Google tok beslutningen om ikke å etablere seg etter en runde markeds- og

N o2 2019

GOOGLE â&#x20AC;&#x201C;

– GOOGLE

spørreundersøkelser i Berlin i løpet av 2018. Før jul annonserte selskapet at de beholder leieavtalen, men at de over de neste fem årene leaser ut lokalene. Ytterligere kommentarer ønsker ikke Google å gi om saken. Vil «ta tilbake» boliger Kampen mot Google er bare ett av flere initiativ i byen for å begrense gentrifisering og økte levekostnader. I begynnelsen av mars ble det kjent at det kan gå mot en folkeavstemning neste år – dersom forslaget vinner frem – som potensielt kan

N o2 2019

tvinge regjeringen til å utføre ekspropriasjoner av inntil 200 000 boliger fra de største utleierne i Berlin, med sikte på å gjøre leilighetene om til sosiale boliger. I en undersøkelse utført av lokalavisen Der Tagesspiegel tidligere i år, svarte 55 prosent av de spurte at de støtter forslaget om ekspropriasjoner. Ratingbyrået Moody’s truer med å nedgradere Berlins kredittstatus dersom ekspropriasjonsforslaget blir vedtatt politikk, melder det venstreradikale amerianske nyhetsmagasinet The Nation. /

– Alle elsker Google. Alle bruker Google. Google er gratis. Vi trodde det vil være vanskelig å fortelle folk hvorfor vi tror det er en dårlig ide å la dem etablere seg her. Men stemningen snudde veldig raskt.

FuckOffGoogle.de

Belimos nye Energiventil gir deg full oversikt over ditt energiforbruk ved hjelp av IoT

OvervĂĽking av glycolkonsentrasjonen

Forbedret delta T styring

Ultralyd mengdemĂĽler

We set standards. www.belimo.no

BELIMO Automation Norge AS, Nils Hansensvei 13, 0667 Oslo Tel. +47 22 70 71 71, info@belimo.no, www.belimo.no

Nytt web interface

Service via Belimo cloud (IoT)

– PROFILEN

N o2 2019

TEKST JØRN WAD FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Mer realist enn optimist styrer Sykehusbygg – Jeg er vel mer en realist enn optimist i grunnen. Og jeg har ikke kjedet meg i de 25 årene jeg har vært i byggebransjen til nå. Jeg går til denne oppgaven med forventninger og ydmykhet, og har møtt massevis av fantastiske medarbeidere og kolleger.

N o2 2019

PROFILEN â&#x20AC;&#x201C;

Administrerende direktør Terje Bygland Nikolaisen er fra årsskiftet ny sjef for Sykehusbygg, og Fremtidens Byggenæring har snakket med ham etter de 100 første dagene. – Og dette har overhodet ikke vært en skremmende reise, forsikrer han. Tvert om har han møtt massevis av spennende kompetanse og ressurssterke folk som han ser fram til å jobbe sammen med i årene som kommer. Den første tiden har gått med til å møte folk, «forstå» samfunnsoppgaven og sette seg inn i prosjektporteføljen, forteller han. Men hverdagen er full av beslutningstaking, og det er han også godt i gang med. Skiftet beite – Du var jo toppsjef i rådgivningsfirmaet COWI før du ble leder av Sykehusbygg. Hvorfor dette bransje-byttet, og hvorfor kom det nå? – La meg svare på det siste spørsmålet først: Hvorfor akkurat nå? Svaret på det, er vel i grunnen at jeg nylig har bikket 50 år, og har gått opp med meg selv at dersom jeg skulle finne på noe annet i mitt yrkesliv enn det jeg har jobbet med i de seinere årene, så var tidspunktet for å initiere endring akkurat nå. Så da denne muligheten bød seg, var jeg ganske sikker på at dette var noe som ville passe meget bra for meg, og så langt har jeg fått solide tilbakemeldinger, og ikke minst gjort iakttagelser som viser at jeg hadde rett. Her har jeg kommet til et sted jeg kommer til å trives svært bra, og da kan jeg også komme inn på den første delen av spørsmålet, nemlig hvorfor akkurat dette skiftet. Jeg har som sagt arbeidet med utgangspunkt i rådgivende ingeniør-markedet i en årrekke, så å ta skrittet til «andre siden av bordet» virket veldig spennende. Og så langt har jeg også fått bekreftet dette. – «Det lykkelige valg», med andre ord? – Tja, det å endre beite er vel neppe noe man bør holde på med for ofte, men jeg opplever selv at jeg gjorde et gjennomtenkt og bevisst valg, og har som sagt fått dette bekreftet så langt. Nå er jeg forberedt på å bidra med alle krefter til å utvikle den organisasjonen jeg er satt til å lede. Dette skjer ikke uten en viss porsjon med ydmykhet, fordi jeg vet meget godt at Sykehusbygg er en organisasjon av selvgående og selvstendige medarbeidere.

– PROFILEN

– Enkelte vil kanskje mene at det er en utfordring mer enn en velsignelse? – Jeg ser på medarbeiderne som vår fremste ressurs, og har det som det klare utgangspunkt. Men vi skal også være klar over at dette er en organisasjon som har vokst meget raskt, og som derfor også har behov for tilførsel av struktur og standardisert samhandling, sier han ettertenksomt. Kone og barn – Hva er din sosiale status? – Jeg er gift, og har to barn på henholdsvis 13 og 17 år. – Men likevel har du tid til fritidssysler? – Å, jada. Jeg ser på meg selv som relativ aktiv og er glad i friluftsliv. Om vinteren er det gjerne langrenn og Telemarkskjøring som står på programmet, og har de siste årene med stor glede tatt opp igjen klatring som en yndet fritidsaktivitet både sommer og vinter. Det er viktig å ha et liv utenfor jobben også. Vi kunne ha snakket mye om det, men jeg opplever altså at slike aktiviteter er en styrke, spesielt når arbeidsdagene blir lange og mye av dagen går stillesittende i møterom og på kontoret, sier han ettertenksomt. – Hvordan opplever du overgangen til den nye jobben din? – Vel, jeg kom jo til en organisasjon som jeg kun kjente fra utsiden tidligere. Det betyr at man naturlig nok trenger noe tid til å bli godt kjent med historie, kultur, menneskene og prosjektene. Dette er jo også en virksomhet som har vokst betydelig siden opprettelsen i 2014 og har og skal løfte store og viktige samfunnsoppgaver. Men jeg synes selv at jeg har kommet et langt stykke på vei, og betrakter meg selv som operativ og vel i gang! – Kommer du til å bli en aktiv leder også i forhold til eiere og politisk nivå? – Når man har en jobb som min er det en naturlig følge at man gjør det man kan for å bidra til å skape et best mulig grunnlag for de instanser som skal fatte beslutninger som i neste hånd kommer til å påvirke Sykehusbygg sine rammebetingelser. For det er ikke småtterier han og hans medarbeidere er satt til å forvalte av samfunnsressurser. – Det er også ganske formidable oppgaver som står foran Sykehusbygg i årene som kommer, slår han fast. >>

N o1 2019

PROFILEN –

– Nå er jeg forberedt på å bidra med alle krefter til å utvikle den organisasjonen jeg er satt til å lede.

Terje Bygland Nikolaisen

â&#x20AC;&#x201C; PROFILEN

N o2 2019

â&#x20AC;&#x201C; Vi skal etablere og utvikle funksjonelle arealer og sykehus for fremtidens pleie av befolkningen.

Terje Bygland Nikolaisen

N o2 2019

PROFILEN –

Solid bredde – Om du skulle oppsummere inntrykket ditt nå etter de første 100 dagene som toppsjef hos Sykehusbygg, hva ville det være? – Jeg tror nesten det første jeg vil si om det, er at jeg har møtt en organisasjon med stor bredde i kompetanse og arbeidsfelt. Jeg er imponert over det jeg har møtt hos kolleger og medarbeidere i organisasjonen. – Og det sier du, som har 25 år i byggebransjen, hvorav de siste 13 årene i COWI? – Ja, jeg gjør det, så kan man vel kanskje si at jeg har god bakgrunn for å mene noe om akkurat dette, smiler han. Ikke at han på noen måte vil underkjenne den kompetansen han har opplevd og vært en del av tidligere, men her har han møtt en bredde og en variasjon i kompetansen som han opplever som unik. – Kan du utdype det nærmere? – Gjerne! Her har vi for eksempel en stor tetthet av leger, sykepleiere, logistikkspesialister og annet helsepersonell. Det gir oss dybde, vinklinger og synspunkter, men først og fremst kunnskap og forutsetninger man ikke finner i andre utbyggingsorganisasjoner. Dette er uvurderlig for oss i Sykehusbygg og selve grunnlaget for å kunne levere på samfunnsansvaret vårt. Med dette som bakteppe er det derfor av største betydning at vi har bred sykehuskompetanse å trekke på i tillegg til de rene ingeniørtekniske fagområdene. Hvorfor dette er viktig, sier nesten seg selv, men jeg har likevel lyst til å poengtere det, sier han med ettertrykk. Vi skal etablere og utvikle funksjonelle arealer og sykehus for fremtidens pleie av befolkningen. Det krever kunnskap, innlevelse og ikke minst evne til samarbeide på tvers av fagområder, profesjon og svært kompetente miljøer i helseforetakene. Det har jeg funnet hos staben her i Sykehusbygg, og det er jeg både imponert og glad for. At vi har alt dette tilgjengelig, gjør oss i bedre stand til å utføre vårt samfunnsoppdrag.

Omfattende – Et samfunnsoppdrag som må kunne sies å være relativt omfattende? – Det vil jeg mene at vi kan påstå. Det er jo slik at alle prosjekter innen vår sektor som har en kostnadsramme på over 500 millioner i utgangspunktet skal ledes av Sykehusbygg på vegne av helseforetaket. Vi står overfor en formidabel investering innen spesialisthelsetjenesten, for vi snakker om en samlet investering i størrelsesorden 10–14 milliarder kroner – hvert år de kommende årene. Det er altså snakk om betydelige samfunnsressurser som skal realiseres, og det skal vi forvalte på best mulig måte. Det gjør vi best når vi samarbeider tett med sykehusene og helseforetakene, der vi kan bidra med strukturerte og gjennomarbeidet gjennomføringskompetanse som er utviklet over tid gjennom erfaringsoverføring og standardisering og gjenbruk av løsninger. – Er det noe du kunne ønske deg annerledes fra de bevilgende myndigheters side? Forutsigbarhet – Jeg er ikke i en posisjon til å si at jeg ønsker meg at noe skulle vært annerledes. Det er staten, gjennom Helse- og omsorgsdepartementet som eier de regionale helseforetakene. Og det er staten gjennom de regionale helseforetakene eier helseforetakene. Det er altså eierne som beslutter og finansierer byggeprosjekter som vi er involvert i. Sett fra vår side er imidlertid forutsigbarhet med tanke på oppstart og gjennomføring av prosjektene sentralt for vår planlegging. Effektiv planlegging og gjennomføring fordrer ønsket om mest mulig kontinuitet i realiseringen uten unødig stopp og revurdering av tidligere beslutninger. Her har imidlertid også Sykehusbygg en viktig rolle. Høy kvalitet på faserapporter, analyser og øvrig beslutningsgrunnlag reduserer behov for stopp og nye alternativvurderinger som kan forsinke opprinnelig tidsplan. >>

– Betyr det at det kan tenkes at du vil engasjere deg i den politiske debatten? – På ingen måte! Men jeg mener det erviktig å forstå den politiske prosessen og hvordan den påvirker våre rammebetingelser. Jeg mener også at vi i Sykehusbygg er i stand til å gjøre en enda bedre jobb dersom vi «ser» de politiske uenighetene som ofte «treffer» prosjektene vi jobber med, og ha dyp respekt for de lokale og regionale diskusjonene som følger både før og etter beslutninger om eksempelvis lokalisering av nye sykehus er tatt. – Hvorfor ser du slik på det? – Fordi jeg mener det er avgjørende at vi i Sykehusbygg er tydelig på vår rolle i helheten, og skiller profesjonelt mellom dét, og kraften og viktigheten av et engasjert lokalsamfunn. Applauderte opprettelsen av Sykehusbygg – Hvordan har utviklingen vært etter opprettelsen av Sykehusbygg? – Det har skjedd mye i Sykehusbygg siden opprettelsen i 2014. Begrunnelsen for opprettelsen var behov for samordning av kompetanse og bemanning, aktiv erfaringsdeling mellom prosjekter og helseforetak og ikke minst et ønske om

– PROFILEN

å standardisere prosesser, verktøy og løsninger. I tillegg stod, og står, spesialisttjenesten ovenfor store investeringer i nye sykehusbygg fremover. Jeg var en av mange som applauderte etableringen av Sykehusbygg, og mente at helseforetakene ville tjene på større grad av samarbeid på tvers, og over tid opptrå mer samordnet og forutsigbar som byggherrer og utbyggingsorganisasjon. Det mener jeg selvfølgelig fortsatt! Jeg mener også at vi har vist at begrunnelsen bak etableringen var både god og riktig, og arbeidet som blant annet er gjort gjennom standardiseringsarbeid av prosjektfaser, funksjoner, rom og gjennomføringsprosesser bærer frukter. Vi skal imidlertid videre. – Ja, hvordan ser fremtiden til Sykehusbygg ut? – Takk for spørsmålet, sier han med et smil. Sykehusbygg har vokst, i tråd med forventningene, siden 2014 og er nå involvert i prosjekter over hele landet. Fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. I særdeleshet rigger vi oss nå til å videreføre og realisere planene for store sykehusutbygginger på det sentrale øst-landet. Vi er selvfølgelig i tett dialog med eierne om videre utvikling av virksomheten og

N o2 2019

ikke minst hvordan vi over tid både utvider og forsterker samarbeidet mellom helseforetakene og Sykehusbygg for økt verdirealisering. Våre to hovedbein vil imidlertid stå fast: det viktige standardiseringsarbeidet, herunder erfaringsoverføring, og ledelse av de store utbyggingsprosjektene. – Vil bransjen og omgivelse oppleve et annet Sykehusbygg under din ledelse? – Vel, det gjenstår nå å se, da. Jeg er ikke nødvendigvis opptatt av å gjennomføre raske endringer for å bevise ny ledelse og lederkraft. Det jeg imidlertid er opptatt av, er å videreutvikle ett sterkt og aktuelt Sykehusbygg hvor landets beste kompetanse innen planlegging og realisering av nye sykehusbygg er samlet. Men vi skal også være en troverdig og god samarbeidspartner for helseforetakene og byggebransjen. Jeg er opptatt av at vi fremstår som forutsigbar i vårt møte med bransjen, med tydelige gjennomføringsmodeller, og samtidig være en foretrukken samarbeidspartner og utbygger for aktørene. – Hvordan skal dere klare det da? – Sykehusbygg skal alltid vurdere hvilken gjennomføringsmodell det enkelte prosjekt er best tjent med, hvor forhold

N o2 2019

PROFILEN –

som kompleksitet, beliggenhet, konkurransesituasjon og særskilt risiko er sentrale i vurderingen. Nær og tillitsfull dialog med markedet er da avgjørende. Vi vil fortsatt gjennomføre prosjekter både med tidlig involvering av entreprenører i samspillkontrakter og mer tradisjonelt med byggherrestyrte, oppdelte entrepriser. Vi skal alltid realisere det riktige prosjektet! – Hvordan opplever du markedet og konkurransesituasjonen om dagen? – Vårt interne marked er, ikke særlig overraskende, meget godt. Prosjektene og oppgavene er mange og porteføljen for Sykehusbygg økende. Jeg synes det er gledelig at aktiviteten er stor i alle våre 4 helseregioner. I den nordligste landsdelen er mange av prosjektene i en tidlig fase, mens vi eksempelvis i Stavanger nå for alvor går i gang med byggearbeidene på SUS2023 for Helse Stavanger. I Oslo og Drammen planlegges gigantutbygginger og vi har akkurat landet samspillkontrakt med entreprenør vedrørende nytt psykiatribygg i Kristiansand. Så er det jo også slik at aktiviteten i byggebransjen er generelt høy. Det er, som tidligere sagt, derfor viktig at Sykehusbygg er tett på markedet og «treffer

markedet» med våre prosjekter, og slik sikrer både konkurranse og maksimal gevinst av investeringene. Vi ønsker å være innovativ i vår prosjektgjennomføring, og realisere gevinster som ny teknologi gir oss, for eksempel når det gjelder digitalisering, robotisering og økt industrialisering i byggeprosessen. Vår største ressurs – Hvor blir det av enkeltmennesket i Sykehusbygg i denne utviklingen? – Et godt og viktig spørsmål! I en kunnskapsvirksomhet som Sykehusbygg er dyktige og motiverte medarbeidere vår desidert største verdi og ressurs. Jeg er opptatt av at dette skal gjennomsyre vår ledelse og bedriftskultur. Våre medarbeidere er høyt kompetente og selvstendige, men skal selvfølgelig også oppleve utvikling og styrken det er å jobbe i velfungerende team. Med det sagt,- Sykehusbygg har vokst raskt og vi har rekruttert mange nye siden 2014. Vi er nå ferdige med etableringsfasen og det er behov for å jobbe enda mer strukturert og samordnet med personal- og medarbeiderutvikling enn hva man kanskje kunne «ta seg råd til» i en tidlig etableringsfase. /

– Jeg er opptatt av at vi fremstår som forutsigbar i vårt møte med bransjen, med tydelige gjennomføringsmodeller, og samtidig være en foretrukken samarbeidspartner og utbygger for aktørene.

Terje Bygland Nikolaisen

– BUILDING SMART

N o2 2019

TEKST LARS HOLM FOTO BUILDINGSMART

BuildingSMART - konferansen: Organisasjonen i fokus Årets buildingSMART – konferanse løfter blikket og fremhever visjonene. I neste steg fokuseres det på hvordan næringen skal oppnå visjonene i praksis.

Årets buildingSMART – konferanse starter 11. april. Årets konferanse blir mindre teknisk og fokuserer mere på det organisatoriske. – Vi har mange gode tekniske løsninger på plass, nå må vi se på organisasjoner og hvordan disse kan innrettes fremover, sier Anne Østerbø Mevatne, Internasjonal Prosjektkoordinator i buildingSMART Norge. Visjoner om bærekraft Informasjonsdeling og åpne standarder er en nøkkel for bærekraftige samfunn. Konferansens dag 1 fokuserer derfor på smartere deling av informasjon for et bærekraftig bygd miljø. Dette er viktig for å realisere FNs bærekraftmål, sier Mevatne. – Vi vet at det foregår mye smart informasjonsdeling i mange prosjekter og byggenæringen som helhet, men at dette også må utvikles videre. Derfor har vi satt sammen et program som belyser, utfordrer og diskuterer dette temaet, der vi også har hentet inn to presentasjoner fra offshorenæringen og skipsindustrien for å få innsikt fra andre næringer.

kulturendring. En må tenke på menneskene og prosessene, ikke bare de tekniske løsningene. Nye krefter velkommen BuildingSMART ønsker flere aktører med i arbeidet for en digital fremtid i byggenæringen. – Vi jobber med dette hele tiden, og ønsker at flere byggherrer og entreprenører blir med både i det faglige arbeidet og på konferansene våre, sier Mevatne. Kravstillere må vise veien, og legge til rette for BuildingSMART på flere plan. – Et ledd i dette er også at vi tar med studenter i konferansen. De leverer bidrag som er ment å skape verdi og nytte for næringen. Bidragene er forhåndsnominert av en jury, og vinneren stemmes frem under konferansemiddagen. Det blir helt sikkert en fin opplevelse for fremtidige aktører som kommer til å kreve digitalisering fra A til Å i fremtidens byggeprosjekter, avslutter Mevatne. /

Visjoner i praksis På konferansens dag to settes blant annet ledelse og prosess på agendaen. Målet er å utfordre organisasjonene for å trigge dem til å ta i bruk digitale løsninger. – Et viktig moment her er endringsledelse, sier Mevatne. – Vi ønsker at konferansen utfordrer byggenæringen til å heve blikket og se fremover. Skal man digitalisere er det ikke bare bits & bytes som gjelder. For å lykkes må man også ha utvikling av ledelse, organisatorisk forankring og derpåfølgende Anne Østerbø Mevatne

N o2 2019

BUILDING SMART –

BuildingSMART - konferansen 2019 Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo 11. og 12. april 2019 buildingsmart.no/bsnk19

– Vi vet at det foregår mye smart informasjonsdeling i mange prosjekter og byggenæringen som helhet, men at dette også må utvikles videre.

Anne Østerbø Mevatne

Foto: iStockphoto

ANNONSØRINNHOLD

Alle snakker om digitalisering – men hva betyr det i praksis?

Vi kan sammenligne det, litt enkelt, med innføringen av V-stil i hopp. Det var mye motstand i starten, men relativt fort forstod de som ville vinne at de måtte justere stilen, sier Eivind Lundberg i NTI. (Foto: NTI as digitalisering)

Annonsørinnhold fra NTI

Den teknologiske utviklingen går i så raskt tempo at stadig nye områder digitaliseres. Dette medfører at bedriftene bør revurdere sine arbeidsprosesser og i visse tilfeller evaluere sin forretningsmodell. – Utfordringen er ikke at «alle» snakker om digitalisering, men utfordringen er at alt for mange av oss nikker bekreftende til informasjonsflommen uten helt å forstå hvordan dette kan brukes som et konkurransefortrinn, mener Eivind Lundberg, direktør for salg og konsulent i NTI AS, en av Nord-Europas ledende leverandører av helhetsløsninger innenfor digital informasjonshåndtering for selskap innen bygg, design og industri. – NTI mener først og fremst det er viktig å avmystifisere digitalisering, og gjøre den mer håndterlig. Verden digitaliseres fordi den teknologiske utviklingen nærmest eksploderer. I en tid med endringer og forbedringer er det

smart å sitte i førersetet og ha et godt utsyn fremover. – De aller fleste bedrifter bruker digitale verktøy i en eller annen form i dag, og er slik sett allerede delvis digitalisert. Derfor er det viktig å forstå at digitalisering ikke er selve målet, men middelet for å nå målet, understreker Lundberg. Selskapet prøver å få kundene til å forstå at de ikke trenger en «total makeover», men at det er smart å justere og forbedre. – Vi kan sammenligne det, litt enkelt, med innføringen av V-stil i hopp. Det var mye motstand i starten, men relativt fort forstod de som ville vinne at de måtte justere stilen. Det var ikke en total forvandling, men en viktig justering. – Digitalisering er ikke noe nytt, det som er nytt nå er at den teknologiske utviklingen går så fort at stadig nye områder lar seg digitalisere, og når noe blir digitalisert så skjer utviklingen eksponentielt. Derfor bør bedrifter revurdere sine arbeidsprosesser og i visse tilfeller evaluere sin forretningsmodell.

NTI-metoden

NTI-metoden fokuserer på arbeidsprosesser. – NTI ønsker å ta kundene med på en reise. Litt enkelt så kan vi skissere det på følgende måte: Vi begynner med å kartleg-

ge dagens situasjon, deretter gjennomgår vi kundens hovedmål før vi sammen etablerer ønskede arbeidsprosesser som underbygger målsettingen, sier Lundberg. En slik gjennomgang vil medføre endring. – Den vil tydeliggjøre at mennesker og teknologi må fungere sammen i harmoni. Derfor er involvering av de ansatte en av de viktigste ingrediensene i NTI-metoden.

En visjonsjobb

– NTI ønsker å skape en forståelse av hva digitalisering faktisk betyr for deg som bedrift, og hvor viktig det er for deg å sitte i førersetet, sier Lundberg. Dette er spesielt viktig for bedrifter med historikk. – De kan fort bli angrepet av nye konstellasjoner som ikke har samme behov for å bruke energi på endring. - Hva er de største utfordringene til bedriftene dere hjelper? – Vi mennesker tenker lineært, men når noe blir digitalisert så skjer utviklingen eksponentielt. Dette er på mange måter utenfor vår fatteevne, og derfor så sliter nok mange med å forstå «sense of urgency», forklarer Lundberg. - Hvem passer NTI-metoden for? – Den passer for alle bransjer, men spesielt for de som ikke har dedikerte ressurser til å håndtere disse spørsmålene selv.

N o2 2019

PRISUTDELING –

TEKST JØRN WAD FOTO ISTOCKPHOTO

Building smart Norge-prisen 2019 Årets building SMART Norge pris ble gitt til Bjørnar Markussen. I juryens begrunnelse heter det blant annet at han får prisen for å ha vært en pådriver og utfordrende kraft i buildingSMART-miljøet i mange år.

I begrunnelsen fra juryen heter det videre blant annet at han er ikke bare brennende opptatt av å fronte åpne standarder, men også er god til å praktisere personlig åpen deling av kunnskap gjennom en imponerende utrettelig aktivitet på flere arenaer og i sosiale medier. Han får kunden med seg på å teste, stille krav og implementere ny teknologi og åpne formater til det ytterste. Om noe ikke fungerer optimalt, går han til kilden og bidrar konstruktivt til at løsninger videreutvikles. Både norske aktører, og internasjonale giganter har fått gode råd og blitt utfordret mht. støtte for IFC. BIM-koordinator Hans innsats som BIM-koordinator under utbyggingen av Terminal 2 på OSL Gardermoen, var sentral for at Avinor og Team-T i 2018 vant buildingSMART International Awards i kategorien Design – verdens beste åpenBIM-prosjekt. Han og prosjektet har vært viktige bidragsytere for utvikling og implementering av åpenBIM. Nå er det nye profilerte prosjekter, som Ferjefri E39 Bjørnafjordbrua, som nyter godt av Markussens rådgiving. Gjennom prosjektene, støtte til kolleger i AasJakobsen, samt aktiv deltakelse i buildingSMART Teknisk undergruppe og internasjonale fora, fortsetter han å bidra til utviklingen, nå også for IFC Bridge og åpenBIM for infrastruktur. Bjørnar bidrar også til implementering av åpenBIM gjennom RIFs Ekspertgruppe BIM. >>

Markussen er en sann ildsjel. Han er uhøytidelig og humoristisk, og skaper et godt og produktivt miljø rundt seg. Han gir aldri opp drømmen om roundtripping med IFC. Røkke fikk ikke bygget sin skyskraper på Fornebu, men oppe i Holter har «Nordlenningen» konstruert sitt Twin Tower – virtuelt og åpent tilgjengelig for testing av round tripping IFC4. Building SMART Dette som mange allerede vet en nøytral arena for innovasjon og digitalisering av bygge- anleggs og eiendomsnæringen. Foreningen jobber for smartere deling av informasjon – og for et bærekraftig bygd miljø. Det er for å møte de store utfordringene byggenæringen står overfor at det er avgjørende å øke bedriftenes konkurranseevne gjennom økt effektivitet, fleksibilitet og produktivitet, skriver BuildingSMART selv om berettigelsen av sin eksistens. Videre heter det blant annet at dette krever gode interne IT-styringsverktøy i tillegg til norske og internasjonalestandarder som er grunnleggende for å bedre informasjons- og transaksjonsflyt.

– PRISUTDELING

Som om ikke det er nok, vet man nå at det kommer nye krav om mindre energibruk i bygg, materialbruken skjerpes inn og miljøkravene blir høyere. Mye av den informasjonen som deles er via papir eller statiske dokumenter. For å møte morgendagens krav mener buildingSMART at det trengs en mer «informasjonssentrisk» tilnærming. Får at man skal nå dit, mener foreningen at det må arbeides med digitale bygningsinformasjonsmodeller og ikke minst øke bruken av datasamhandling. De senere årene har mange organisasjoner, bedrifter og personer investert mye tid og krefter i buildingSMART. Byggherrer har begynt å stille nye krav, softwareleverandører har utviklet støtte for standardene og sluttbrukere (arkitekter, rådgivere, entreprenører osv) har testet ut softwaren i byggeprosjektet og sett mulighetene for å effektivisere forretningsprosessene ved bruk av buildingSMART-teknologi. BuildingSMART utvikler og vedlikeholder standarder for digitalisering av byggenæringen på åpne formater og har tre internasjonale standarder som beskriver og støtter byggeprosjekter. Disse er vesentlig for å klare å bruke åpenBIM i praksis og er visualisert i åpenBIM-trekanten. /

N o2 2019

Fra TrioVing til ASSA ABLOY Opening Solutions Norway

TrioVing har vært en del av ASSA ABLOYgruppen i mer enn 20 år og har hatt ASSA ABLOY som en del av logonavnet vårt i mer enn 10 år. Å gå hele veien å skifte til et ASSA ABLOY-navn er ikke mer enn en naturlig del av denne utviklingen.

Omstillingen fra mekaniske til elektroniske sikkerhetsløsninger har gått raskt, som for eksempel i denne offline H100 Aperio, hvor all elektronikken sitter i dørvrideren.

Vi har vært den foretrukne leverandør av lås-, beslag- og sikkerhetsløsninger i alle sammenhenger – alt fra private boliger til store, offentlige signalbygg. Med god grunn er vi stolte av historien vår og skal selvsagt ta den med oss videre. Men tidene endrer seg.

De siste årene har ASSA ABLOY flere ganger vært på Forbes liste over verdens 100 mest innovative selskaper. Som en bedrift i ASSA ABLOY-konsernet, er vi med andre ord “i godt selskap” – nå får vi enda bedre anledning til å bruke det for alt det er verdt!

www.assaabloyopeningsolutions.no

– VERKTØY

N o2 2019

TEKST JØRN WAD FOTO JAN HELGE KALVIK

Du får det du betaler for – Når det gjelder verktøy, er det i grunnen så enkelt at du får det du betaler for. Kjøper du kvalitetsverktøy, betyr det samtidig at du kjøper deg fri fra problemer. Men ikke fra vedlikehold, for alle ting trenger nemlig vedlikehold – også kvalitetsverktøy.

Divisjonsleder Bygg hos Würth, Paul Inge Sætheren opplyser til Fremtidens Byggenæring at det er stadig flere som innser viktigheten av å satse på kvalitetsverktøy, fordi de har opplevd både frustrasjonen og ikke minst tidstapet som kan oppstå om man har satset på dårlig verktøy. I tillegg er det viktig og ha fokus på HMS. Vi bruker mye ressurser på å utvikle maskiner som innehar en bra ergonomi og lave vibrasjonsverdier slik at brukerene unngår skader og sykmeldinger. Miljøfokus – For de av oss som også har et miljøfokus i dette, er det en ekstra ting å tenke gjennom. Dersom du kjøper billig og dårlig verktøy, og må bytte det ut enten fordi det ikke virker eller fordi det blir ødelagt, belastes jo miljøet langt mer enn om du satser på skikkelig kvalitetsverktøy som du kan ha nytte og glede av i årevis, understreker han. Det er ingen tvil om at man faktisk får det man betaler for når det gjelder både luftverktøy og håndverktøy, så den som tenker langsiktig og vil være økonomisk, sikrer seg godt verktøy med en gang, – Betyr det at enkelte har en viss læreperiode før de velger kvalitet? – Vi ser nok at en del kommer til oss etter at de har forsøkt andre og såkalt billige løsninger. Hvor billig det blir kan man jo selv regne ut om man skal kjøpe nytt i ett sett. Så når man satser på kvalitet, satser man også på sin egen lommebok, fordi man slipper å investere på nytt og man vil få en bedre bruker

opplevelse av verktøyet fordi vi veileder kundene slik at man får det verktøyet som er best egnet til nettopp ditt bruk – Dessuten handler det vel til syvende og sist om å få jobben gjort? Tidstap – Akkurat! Det som virkelig kan bli dyrt, er om man får avbrudd i jobben fordi verktøyet tar kvelden midt i en jobb, eller kanskje er så dårlig at om det ikke bryter sammen, så pludrer man kanskje ganske så mye for å få gjort det man skal, at det blir mindre inntjening. Du skal jo ikke miste mye utfakturering før det går ut over lønnsomheten på en helt annen måte enn om du hadde investert noen kroner ekstra, minner han om. – Men ingen verktøy varer jo evig? – Nei, det er riktig. Men har du investert i kvalitetsverktøy, kan du planlegge serviceintervaller, slik at du hele tiden har maskinverktøy som fungerer optimalt, og du har også håndverktøy i skapet ditt eller med deg ut på byggeplass som du trenger, og som du får god nytte av fordi du har satset på kvalitet – og derfor vet at det fungerer. Ser vi på maskinverktøy, finnes det jo en del slitedeler som man må passe på å skifte med jevne mellomrom, og der kan jo vi i Würth skilte med et bra serviceverksted som til og med kan utføre service på lasere. Det vil rimelig nok variere noe med sendetid på dette, alt etter hvor i landet man befinner seg, men her har jeg inntrykk av at folk er veldig flinke til å planlegge, og således lander ned med gode løsninger for seg og sitt. >>

N o2 2019

VERKTØY –

– Det er ingen tvil om at man faktisk får det man betaler for når det gjelder både luftverktøy og håndverktøy.

Paul Inge Sætheren

– VERKTØY

Vogner – Hvorfor er det så viktig å ha orden på håndverktøyet sitt? – Det er mange grunner til å satse på vogner eller skap til verktøyet sitt. De fleste velger vel vogner inne på verkstedet sitt, mens man kanskje innreder bilen med skap. For det første vil jeg jo si at dersom man har et samarbeide med oss, så har vi en rekke butikker, samt 350 selgere som kontinuerlig befinner seg på veien for å bidra til høyere produktivitet for både håndverkere og andre. Vi leverer jo til flere bransjer, som kjent. Men ser vi på bygge- og anlegssektoren, så er jo det en ganske tøff bruk av spesielt maskinverktøy, fordi man ofte jobber utendørs, og da har man ofte en vannproblematikk i forhold til batterier og alt dette. Når det er

N o2 2019

sagt, synes jeg faktisk at folk er flinke til å ta vare på utstyret sitt i denne sektoren, og det bidrar jo også til økt produktivitet. Når det ellers gjelder skap og vogner, så har vi egne moduler man kan velge mellom, slik at man kan skreddersy verktøyskapet etter sitt eget behov. – Hva skjer om verktøyet plutselig bryter sammen? – Vi er opptatt av lojalitet begge veier, og dersom det skjer hos en av våre faste kunder, vil vedkommende med stor sannsynlighet kunne få låne et tilsvarende verktøy mens reparasjonen finner sted. Vi vet jo hvor avhengig folk er av sine elektroverktøy, så derfor har vi opprettet en utlånsbank med verktøy som kan lånes slik at man ikke taper produksjonstid, forklarer Sætheren. /

– Det er mange grunner til å satse på vogner eller skap til verktøyet sitt. De fleste velger vel vogner inne på verkstedet sitt, mens man kanskje innreder bilen med skap.

Paul Inge Sætheren

KLEDNINGSKRUE Endelig en måte å montere kledning som ivaretar både tekniske og estetiske hensyn.

Skruen kommer i to versjoner hvor den syrefaste har et matt grå-lakkert hode. Denne er tiltenkt kledning som skal stå ubehandlet og til kystklima. Det lakkerte hodet sørger for at skruen ikke «blinker» i solen og gjør skruen mindre synlig når kledningen har fått sin endelige grå farge.

Doble gjenger sørger for vesentlig høyere kapasitet, sammenlignet med vanlige skruer.

-48 mm er tilpasset stående kledning (underligger) -65 mm er tilpasset stående kledning (overligger) og liggende kledning. -65 mm kan også med fordel benyttes som terrasseskrue

Skruene kommer også som beltet Quik Drive

www.spigerverket.no

– DET GRØNNE SKIFTET

TEKST JØRN WAD ILLUSTRASJON ARCASA ARKITEKTER

Nye forretningsmodeller forenkler det grønne skiftet Energisentraler til bygg har blitt modernisert og krever en annen kompetanse enn tidligere. Det har de fleste eiendomsutviklere har fått merke. Både de og boligkjøperne blir sittende med en risiko de ikke kan forventes å mestre.

AF Energi & Miljøteknikk har kommet til at de som ekspert må ta et større ansvar for energiløsningene fremover, og tilbyr nå å være medeier av energisentralene de leverer. – La oss bare erkjenne det, sier Per Just Skaret, som er direktør for økonomi og mrked i AF Energi & Miljøteknikk til Fremtidens Byggenæring. – Med det grønne skiftet har oppvarming av bygg blitt langt mer teknisk avansert. Tidligere kom varmeforsyningen fra panelovner, eller med sentralvarme basert på strøm eller olje. Installasjon og drift var enkelt, og kunne utføres med lokale fagfolk. Dagens energisentraler skal bruke ny fornybar energi og gjerne levere kjøling i tillegg til varme. Enten energien kommer fra geovarme og varmepumper eller fra biokjeler må det nå spisskompetanse til for at design og drift skal bli riktig. De som har undervurdert forskjellen på tradisjonelle energiløsninger og dette nye maskineriet, har høstet kostbar lærdom. Stort potensial for forbedringer – Vi gjennomfører både rehabilitering og nyinstallasjoner av energiløsninger, og har også driftsansvar for anlegg over store deler av landet. Det har gitt oss innsikt i et stort antall varmesentraler, og erfaringen er at mange gir for lav virkningsgrad og for høye driftskostnader, fortsetter Skaret videre. – Den vanligste feilen er at de er overdimensjonerte for å sikre at de kan levere nok, og dermed blir gående på ugunstig lav belastning. Høyere energikrav betyr også at nye bygg styres mer avansert og bruker >>

N o2 2019

DET GRØNNE SKIFTET –

Energisentralen på Vestre Billingstad bygges inn i terrenget sentralt i området, og utformes med en fasade som gjør at den blir en miljøfaktor i dobbelt forstand

– DET GRØNNE SKIFTET

Nytt boligprosjekt fra JM Norge – Myrvoll stasjon leiligheter.

N o2 2019

DET GRØNNE SKIFTET –

mindre energi. Med ny teknologi kan samspillet mellom byggets behov og energisentralen utvikles vesentlig og gi lavere forbruk og driftskostnader. For å få det til må energisentralen designes for nye forbruksmønstre og mer avansert styring. Reduserer kundenes risiko og tar ansvar – Hvis de som prosjekterer energiløsningen og de som installerer den er ulike aktører og ingen av dem garanterer for virkningsgrad og driftskostnader over tid, blir utbyggeren eller boligkjøperne sittende med risikoen. Det er ikke rimelig, selv om begge leverandørkategoriene gjør en samvittighetsfull jobb. Vi må erkjenne at vi som eksperter må ta mer av denne risikoen, fordi det gir høyere verdi for kundene våre enn merkostnaden på vår side. Derfor har vi etablert Enaktiva AS, som vil bidra til å utvikle nærvarmeselskap av energisentralene vi leverer og ta eierposisjoner i dem. Over tid skal det utvikles en større portefølje av selskaper, slik at kostnadene for å utvikle og drifte hvert selskap blir lavest mulig. – Konseptet har virkelig truffet utbyggerne, og vi har nå ansatt flere til å veilede dem gjennom stegene frem til etablering. Det to første energiselskapene som er etablert er Myrvoll Energi i Oppegård og Billingstad Energi i Asker. I Oppegård kommune er JM Norge og Bolig & Eiendomsutvikling i gang med byggingen av Myrvoll stasjon, som skal bestå av ca. 850 boliger og et bredt servicetilbud. Varmen til romoppvarming og tappevann skal leveres av Myrvoll Energi AS. Her eier JM Norge, som er største utbygger på området, og Enaktiva 50% hver. Dette sikrer sammenfallende interesser både i utbyggingsfasen og driftsfasen. AF Energi & Miljøteknikk har i prosjektet et helhetlig ansvar for å designe, installere og drifte energisentralen. Varmeleveransene vil starte i oktober i år. – Ved å organisere energisentralen i et eget selskap får utbyggerne omgjort en ren utbyggingskostnad til eierandeler i et energiselskap samtidig som boligkjøperne er sikret varmeforsyning fra en profesjonell aktør. Dette rimer veldig godt med vårt viktigste fokus – skape kundeverdi, uttaler avd. dir Mats Kjellberg i JM Norge, som også er styreleder i Myrvoll Energi. /

– LÆREPLASSER

N o2 2019

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO NHO

1000 flere søkere til læreplasser i bygg- og anleggsteknikk i 2018 Nå velger flere unge yrkesfag. Rundt 1000 flere elever søkte lærlingplass i byggfag i 2018 enn i 2011. Selv om søkermassen til helse- og oppvekstfag øker mest, følger bygg- og anleggsteknikk hakk i hæl.

4578 søkte læreplass innen bygg- og anleggsteknikk i 2011, mens tallet økte til 5531 i 2018, ifølge nye tall fra UDIR (Utdanningsdirektoratet). Den mest populære yrkesfaglige retningen er fortsatt helsefag: Totalt 5890 søkte seg til læreplass innen helse- og oppvekstfag i Norge i 2018. Men det er fortsatt kun 359 flere enn de 5531 som søkte på læreplass innen bygg- og anleggsteknikk. – Myter om tunge løft, at man kun er ute i dårlig vær, og dårlige arbeidsforhold i byggebransjen, er nok ikke like rådende lenger. Bygg- og anleggsbransjen tar i bruk ny teknologi og er mer opptatt av moderne kundebehandling og drift. Det er nok flere årsaker til at flere søker seg mot yrkesfag. Men både myndighetene, regjeringen, media, næringsliv og interesseorganisasjoner, også NHO, har løftet frem viktigheten av flere faglærte. Dessuten har det vært gjort en rekke politiske grep med utdanningsforløpet, som gjør at det nå er flere veier til mål. Nå er det lettere å velge yrkesfag, uten være redd for å ikke kunne gå videre på en mer akademisk utdanning. Det har kommet fleksible overgangsløsninger og det har kommet hybridløsninger der man kan få studiespesialisering og fagbrev på samme skole, sier Rune Foshaug, avdelingsdirektør for avdeling kompetanse og innovasjon i NHO. Nå er det flere søkere til yrkesfag For første gang på flere år søker rundt halvparten av elevene på VG1 seg inn på yrkesfag. Tallene fra UDIR viser at det i

2018 faktisk er 1000 flere søkere til yrkesfag enn til studieforberedende, på første året av videregående opplæring. Helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon er alle fagretninger som har en sterk økning i antall søkere fra i 2017. Medier- og kommunikasjon har betraktelig færre søkere. – Det er gledelig med flere søkere til bygg- og anleggsteknikk. Byggenæringen i Norge er stor og viktig, og bransjen har sterkt behov for flere lærlinger. De har slitt med rekrutteringen av nok faglærte. At flere norske ungdommer velger en fremtid innen byggfagene er kjempepositivt, for her er det et skrikende behov for faglært kompetanse, sier Foshaug. Tallene fra UDIR viser at flere søkere nå også får læreplass. Siden målingene startet i 2011, har antall godkjente lærekontrakter økt. Rune Foshaug minner om at det var i bygg- og anleggsbransjen det var flest søkere som fikk plass. – Hele 85 prosent fikk lærekontrakt i bygg- og anleggsbransjen. Dette henger jo sammen med etterspørselen etter denne faggruppen i markedet, og det viser i tillegg at det er vekst i bransjen. Bygg- og anleggsnæringen er svært konjunkturavhengige og det går ofte litt opp og ned. Dessuten har jeg inntrykk av at det er en del regionale forskjeller. Veksten er likevel stabil i hele Norge. Jo flere lærlinger selskapene tar inn, jo større aktivitet har de trolig i markedet, sier Rune Foshaug. >>

N o2 2019

LÆREPLASSER –

– Veksten er likevel stabil i hele Norge. Jo flere lærlinger selskapene tar inn, jo større aktivitet har de trolig i markedet.

Rune Foshaug

– LÆREPLASSER

Foreldre er mer positive til yrkesfag Rune Foshaug mener at foreldres holdninger har en stor påvirkning på hvilken yrkesretning unge tar. Nå ser han et skifte i foreldres holdning mot yrkesfag og praktiske yrkesretninger. – Foreldre er viktige påvirkere på yrkesvalg. Det har tydeligvis skjedd noe med foreldrenes holdninger. Yrkesfag har blitt mer anerkjent, og det har nok igjen mye å gjøre med at viktigheten og verdien av yrkesfag i samfunnet er løftet de siste årene, og at det nå er innført flere fleksible utdanningsløp . Karriereveiledere har også blitt bedre til å fremme de positive sidene Foto: iStockphoto

N o2 2019

ved en karriere innen yrkesfag, sier han. Han trekker frem både tidligere jobb og tidligere lønn for unge mennesker, når de går inn i yrkesfagretningen. – Lærlingelønn er lavere, men det gir i det minste mulighet til å slippe stor lånekasse-gjeld under opplæring. Selv om man kanskje får dårligere lønn i noen yrkesfaglige retninger enn i de akademiske, så gjelder det definitivt ikke for alle, og uansett ikke i et livsløpsperspektiv. Det er i tillegg store muligheter for å starte eget firma ved å ta Mesterbrevsutdanningen opp mot flere typer yrkesfag, sier Foshaug. /

ERFARINGSBASERT MASTERPROGRAM I EIENDOMSUTVIKLING OG -FORVALTNING

JOBBER DU MED BYGG OG EIENDOM? Møt fremtidens utfordringer innen eiendom og FM ved å ta en mastergrad i eiendomsutvikling og -forvaltning. Studiet er samlingsbasert, går på deltid og passer alle som jobber i eiendomsbransjen/FM, privat eller offentlig. Les mer på: ntnu.no/studier/meiendom

NTNU VIDERE Videreutdanning og deltidsstudier

Sett tidblitiletåutfordrende utvikle dinåregen og bedriftens Mesterutdanningen er landets lederutdanning for din håndverkere. 2018av kan for fremste mange. Sett av tidkompetanse. til å utvikle egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning Mesterutdanningen er landets lederutdanning for håndverkere. Sett av tid til å utvikle din egenfremste og bedriftens kompetanse. for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Jørgen Leegaard

– YRKESFAG

N o2 2019

YRKESFAG –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO MOMENT STUDIO

Lenge leve «lyspærelinja» «Du har alt for gode karakterer til å velge yrkesfag», fikk Eli Hermine Heyerdahl Eide vite da hun avsluttet ungdomsskolen. Sannheten er at det ikke finnes noen «lav» utdanning, sier fagsjefen for energi og miljø hos Rørentreprenørene Norge.

– Da jeg gikk ut av ungdomsskolen på midten av åttitallet – med veldig gode karakterer – ble jeg regnet som litt «gal», fordi jeg ikke valgte studieforberedende. Som min rådgiver sa: «Du har alt for gode karakterer til å velge yrkesfag». Det var slik allerede den gangen at det ikke var «bra nok» å gå yrkesfag, sier Heyerdahl Eide hos Rørentreprenørene Norge. Blant rødrussen i Oslo var yrkesfag på Sogn videregående på den tiden kjent som «lyspærelinja». Du gikk der hvis allmennfag «ikke var din greie». Nudge, nudge. – I dag skal «alle» ha høyere utdanning, som jeg heller ville kalle «lengre utdanning». Og folk vil helst drive med noe som gir status. Det er synd at den statusen yrkesfagene en gang hadde er blitt borte. Det er synd, fordi det er disse fagene som gjør at ting fungerer i samfunnet vårt. Det finnes ingen «lavere utdanning» – Jeg lurer på om vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å kalle det «høyere utdanning», fordi det indikerer at alt annet er det motsatte. Etter en fagutdanning på drøyt fire år – inkludert læretid – har du et yrke, og kan utføre en jobb som en fagperson. Etter tilsvarende på studieforberedende, har du egentlig ikke begynt ennå. Da blir det lett å tenke at de som har valgt yrkesfag ikke «har fått det til så godt her i livet», mens de som tar akademisk utdannelse har en «lovende fremtid». Slik er det ikke. Mange av de jeg vokste opp med har gjort det strålende som håndverkere. Heyerdahl Eide mener det er flere årsaker til at yrkesfag har mistet sin status.

Én av dem er dårlig omtale over mange år i mediene. – Jeg husker da en av døtrene mine var ti – tolv år gammel. Hun spurte «hva må jeg gjøre for å bli sånn polakk?». I hennes verden var det en som bygget eller malte, en som «fikser ting». En polakk var en som jobbet manuelt, en som ikke jobbet med det alle andre jobbet med. – Det har vært et veldig fokus på at ungdom skal ta høyere utdanning. Det har vi også klart å få til. Men en sideeffekt er at alt for få tar fagutdanning. Det er et problem for samfunnet, uansett hvor mye regjeringen måtte mene at det er like gjevt å være mester som å ha en master. Slik er det ikke. Kunnskapsdepartementet bør ta grep for å vise frem gode forbilder også fra yrkesfagene. Både elever og foreldrene bør kunne lære mer om yrkesfag. – Det hever heller ikke statusen alle skriveriene om skattesnusk og dårlige arbeidsvilkår. Begreper som «lavstatus», «dårlig betalt» og «dårlige arbeidsforhold» selger ikke på noen måter disse yrkene. Derfor er det dessverre slik at vi sjelden rekrutterer fra øverste hylle fra ungdomsskolen til yrkesfagene. – Det har også en sammenheng med at de som gir ungdommen råd i dag er akademikere med lang utdannelse. Vi har laget et system som ødelegger litt for rekrutteringen til yrkesfag. Heyerdahl Eide etterlyser også god, gammeldags sløyd. – Nå får ikke unge engang finne ut om det å lage ting med hendene sine er noe for dem. Det fratar mange mye mestringsfølelse. Det er lite som skjer på «guttas premisser». Vi snakker stadig om at de er taperne – men mange har lært mye bra matte av å hamre og sage. >>

100

– YRKESFAG

N o2 2019

– Det er synd at den statusen yrkesfagene en gang hadde er blitt borte, fordi det er disse fagene som gjør at ting fungerer i samfunnet vårt.

Eli Heyerdahl Eide

Historisk nedsnakking Direktør samfunnspolitikk Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL), tror det har vært en lang, historisk undergraving av yrkesfag. – Vi sliter nok med en lang utvikling helt siden etter krigen. Den gang snakket vi om at alle skulle ha mulighet til å få seg en utdanning, og etter hvert ble det synonymt med høyskole- og universitetsutdanning. Det ble «utdanning». Vi har altså i mange år «glemt» at vi har fagskoleutdanning, fagutdanning og mange andre typer utdanning. Videre gikk lærerutdanningen fra å være en profesjonsutdanning til å bli en bachelorutdanning. Politiet gjorde det samme. Slik at det er blitt stadig flere utdanninger som er gått fra å være en etatsutdanning til å sortere under høyskole- og universitetssystemet. – Distriktshøyskolen er forsvunnet, og blitt en del av universitetene. De er blitt rene forskningsinstitusjoner. Et sted på veien har vi glemt at Norge trenger også annen kompetanse. Vi må slutte å snakke ned fagutdanning uten å si det, gjennom å bruke begreper som «høyere utdanning». Hvem vil ha «lavere utdanning», egentlig? Retorikken rundt utdanningsløpet er med på å undergrave statusen til et fagbrev.

– En skitten rabagast som roter rundt Hos Haaland VVS i Mo i Rana tenker Frank Gabrielsen at også foreldre kan være en årsak til at de unge velger en annen studieretning enn yrkesfag. De har gjerne en ide om at deres barn «skal gjøre det bedre» enn dem selv, mener han: – Hvis foreldrene har akademisk bakgrunn, blir det gjerne vanskelig å se at barna gjør andre valg. Det er en litt misforstått status hos foreldrene. Jeg sitter i blant med en følelse av at de ikke helt vet hva yrkesfag innebærer. Hva ser en akademikermamma i en rørlegger? Det er en skitten rabagast som roter rundt i griseriet når noe er gått galt. Det er rett og slett ikke fint nok. – Hvor mange lyrikere eller historikere trenger vi? Hvor mange advokater? Vann i springen og tilgang til et toalett trenger vi hele livet, inn i evigheten. Alle skal jobbe i media eller blir designere. Trendene kommer og går. Men sannheten er at håndverk er det alltid behov for. – Jeg så en dokumentar nylig om robotisering av yrkeslivet. Spørsmålet var om vi blir arbeidsledige, fordi maskinene overtar? Det ekspertene er enige om, er at håndverket vil bestå. Det er et historisk faktum, uansett nyvinninger og innovasjoner opp gjennom historien. Også roboter og nye, smartere maskiner skal bygges, programmeres og vedlikeholdes. Utdanningsnivået vil nok bli høyere blant håndverkere, men jobb – det har de. /

Til alle typer terrassebord

Ingen synlige skruer på overflaten

Skruer i to lenger:

Skruer i tre kvaliteter:

48 + 60 mm

Protech malt (C4) Rustfri (A2) Syrefast (A4)

Ingen sprekker eller fliser fra festemateriellet

Kantfeste gir bedre hold og lengre levetid på terrassebordene

Sett på

TerrasseSpesialisten AS Borgundfjordvegen 108, 6017 Ålesund Tlf. 55 70 65 62 | post@terrassespesialisten.no

Lade

Skru

102

– KOMPETANSEUTVIKLING

N o2 2019

TEKST JØRN WAD FOTO MALERMESTER BUER

Kompetanseutvikling en del av driften – For oss er kompetanseutvikling en del av den daglige driften. Det er en arbeidsform og en strategi i ett. For det er bare gjennom å bli stadig bedre i hverdagen at vi kan vinne nye markeder samtidig som vi gir den service til kundene våre som vi vet de forventer av oss.

Daglig leder Ingar Aasen i Malermester Buer Drammen leder et selskap som nærmer seg 150 millioner kroner i omsetningen, og som tar stadig større markedsandeler. Dette er på grunn av den grunnleggende forståelsen alle i selskapet har for den daglige kompetanseutviklingen for hver enkelt – og dermed for selskapet, slår han fast. Fra starten – For oss starter dette allerede når vi knytter til oss lærlinger. Vi er på jakt etter dem som vil noe, og som vi ser et potensiale i. Man klarer ikke å finne flinke nok folk i markedet uansett, så vi har innsett at vi må lære opp de nye selv. Allerede fra de kommer inn i selskapet, starter opplæringen, enten de har noe bakgrunn eller ikke. En del av utlendingene vi har tatt inn, kan ha ganske bred bakgrunn, men de er vant til andre arbeidsformer og andre verktøy enn vi bruker, så det er viktig å lære opp dem også. Dette blir en utvikling av kompetanse for oss som selskap – og for dem som mennesker, slår han fast. – Dette gjelder kanskje også opplæring i hvordan selskapet arbeider? – Ja, dette er også en del av det. Vårt system er bygget opp over mange år, og vi har vår egen interne kompetanseutvikling som søker å bidra til at det stadig blir bedre. Jeg kan si så mye som at det handler om at man ikke bare vet hvordan man skal utføre en jobb, men også hvorfor det må gjøres akkurat slik. Og ikke minst at dersom man utfører det på denne måten, så er det bedre for hele produk-

sjonen. Da kan man selv eller andre komme neste dag og fortsette uten å møte på irriterende utfordringer som for eksempel at man må flekke – etter seg selv eller andre. Produksjonen går lettere, og siden vi jobber mye på akkord, tjener også alle involverte mer penger. Men hovedpoenget er at alle som er hos oss, vet hva som er gjort når de ser en gitt overflate på et stadium i produksjonen – og kan arbeide videre med prosjektet. I dette ligger det både en kvalitetssikring og en trygghet for leveransesikkerhet: Vi risikerer ikke at noe blir forsinket om noen skulle bli syke eller forhindret av en eller annen grunn fra å ferdigstille jobben. Om man dessuten oppdager avvik, vet man hvem som har vært der, og kan ta det opp med vedkommende. Slik sikrer vi en daglig kompetanseheving i hele systemet, forklarer Aasen. Fordeler – Det er mange fordeler med å innarbeide en slik arbeidsmåte, og spesielt at den enkelte vet hvorfor hver enkelt arbeidsoperasjon utføres: Vi får som resultat en penere overflate, produksjonen skjer raskere og vi får mindre svinn. – Men sett at en eller flere er litt flinkere, og kanskje ønsker seg andre oppgaver? – Slike folk er gull verd, og enten de gir uttrykk for det selv, eller vi ser at de har potensiale til det, vil vi mer enn gjerne utvikle dem videre til formann eller bas, slik at de kan få sitt eget lag, mer ansvar og utvikle seg videre i faget. For oss er det helt grunnleggende viktig at vi stadig

finner flere slike folk, og vi er som sagt opptatt av å søke blant de ansatte etter folk som ønsker å utvide sin kompetanse. – Setter folk pris på det? – Folk er forskjellige. Noen er fornøyde der de er, og det er jo også greit. Men for dem som vil lære mer, står ikke bare døren åpen, men vi arbeider aktivt for at dette skal skje. For oss som bedrift mener jeg vi ikke kan greie oss uten gode medarbeidere som vil videre. Heldigvis har vi et godt samarbeide med det lokale opplæringskontoret, OBU, som gjør et glimrende stykke arbeide. Når lærlingene er ferdig utdannet, har de fått en teoretisk bakgrunn som virkelig er noe å bygge videre på. Det merker vi godt, så det vil jeg virkelig berømme dem for. Når det så gjelder ren faglig utvikling, er vi også på jakt etter dem som blir så flinke at de kan settes på serviceoppdrag. Dette er et viktig fagfelt for oss, og det krever dyktige folk som kan sitt fag og sin profesjon. Til sist er det jo da også dem som er så dyktige at de kan gå det vi kaller Buerskolen for å bli dekorasjonsmalere. Vi er så heldige at vi har dyktige lærekrefter på akkurat det, så her er det massevis av muligheter for dem som vil – og vi ønsker og håper som sagt at flest mulig griper sjansen. Hos oss er nemlig kompetanseutvikling ikke bare en del av hverdagen – det er helt grunnleggende for hele vår drift og vårt intense ønske om å levere topp kvalitet til kundene våre hver gang. Det er det som er grunnlaget for vår vekst, og som vil være det om vi skal vokse videre, sier han litt ettertenksomt.

N o2 2019

KOMPETANSEUTVIKLING â&#x20AC;&#x201C;

103

Kompetanseutvikling er en del av vĂĽr daglige drift, sier daglig leder Ingar Aasen (t.v.) i Malermester Buer Drammen. Malermester Daniel Tobias Mjelstad er medeier i selskapet, og leder det faglige arbeidet.

104

â&#x20AC;&#x201C; PROFILEN

N oo4 2 2019 2018

N o2 4 2019 2018

PROFILEN –

105

TEKST JØRN WAD FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Ikke mulig å gjøre noe alene Jeg er veldig bevisst på en ting: jeg skal ikke gjøre noe alene. Det var noe jeg tok opp på det første allmøtet mitt, og det er jeg veldig bevisst på. Heldigvis er jeg i en organisasjon som har massevis med kompetanse, og med mennesker som vet å samarbeide. Nå skal vi gjøre mer av det.

106

– PROFILEN

N o2 2019

– Jeg kan ikke si at jeg har hatt noen drøm om å bli toppsjef. Det trenger man vel egentlig heller ikke ha for å bli en god sjef.

Grethe Bergly

N o2 2019

Den nye konsernsjefen i Multiconsult, Grethe Bergly, har bred ledelseserfaring, og et engasjement som strekker seg langt ut over det selskapet hun nå er blitt satt til å lede. Hun er opptatt av bransjens ve og vel, og hun er engasjert i bærekraft. Men jammen finner hun ikke tid til friluftsliv og familie også. Som kjent har Multiconsult hatt utfordringer med lønnsomhetsutviklingen de siste to årene, og til tross for at hennes forgjenger både hadde tatt selskapet til børs og bidratt til en stor økning i omsetningen, endte det til slutt med at han gikk på dagen. Nå skal «nye koster» sørge for en bedre inntjening, og Grethe Bergly er tydelig på at hun er klar over hvilken oppgave hun står overfor sammen med resten av de ansatte i Multiconsult. Hun er imidlertid tydelig på at ingen toppsjef kan klare dette alene, og hun understreker dette gjennom intervjuet med Fremtidens Byggenæring. Langt ut over de vanlige frasene som gjerne faller fra ledelsens munn om «viktigheten av bedriftens medarbeidere», lar hun det skinne gjennom at hun virkelig har en sterk tro på kompetansen i selskapet hun nå er satt til å lede. Hun vet at hun kommer til å bli målt på inntjening – og lar resten av organisasjonen vite at det er et mål hun også vil bruke på dem. Fornøyd – Er dette en drøm som går i oppfyllelse, eller dreier dette seg mer om å ta ansvar i en utfordrende situasjon? – Jeg kan ikke si at jeg har hatt noen drøm om å bli toppsjef. Det trenger man vel egentlig heller ikke ha for å bli en god sjef, spør hun retorisk. Men hun bedyrer at hun har vært fornøyd på det nivået hun har arbeidet til nå, og siden hun har vært

PROFILEN –

alenemor i mange år, har hun også innstilt seg på at det kunne være vanskelig å fokusere alt for mye på karriere. – Har vært – du er ikke det lenger? – Haha, joda, jeg er jo det altså. Men når barna er blitt 19 og 23 føles det liksom ikke helt sånn lenger, smiler 57-åringen og understreker at hun lever et innholdsrikt liv også utenfor stillingen som toppsjef i Multiconsult. – I tillegg til et hyggelig familieliv har jeg også en del andre engasjementer. Jeg er også opptatt av å sette av tid til friluftsliv, for det er jeg veldig glad i. Spesielt om vinteren, for det betyr at jeg kan ta på meg skiene, og det er en avgjort favoritt. Dessuten har jeg hund, og det betyr at jeg uansett kommer meg ut hver dag. Aktiv – Du nevnte at du også har tatt deg tid til å engasjere deg i foreningsarbeide, hva dreier det seg om? – For det første er jeg styremedlem i RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening. Og så er jeg styreleder i Kima2050, et Senter for Forskningsdrevet innovasjon. – Dette var et ganske så bredt engasjement? – Ja, det kan man kanskje si, men for meg henger dette også sammen på mange vis. Multiconsult er jo et selskap med meget bred kompetanse, og med spisskompetanse på utrolig mange områder. Det er fascinerende for meg som har arbeidet her såpass lenge å stadig oppdage nye felt vi har ledende spisskompetanse på. Det gjør en leder stolt av sine medarbeidere, skal jeg si deg. Når det gjelder mitt engasjement i forhold til Klima2050 har dette også betydning for å sikre at Multiconsult er engasjert i >>

107

108

â&#x20AC;&#x201C; PROFILEN

N o2 2019

PROFILEN –

109

– Jeg er opptatt at alle må ta et felles ansvar og dra i samme retning, og det er også her jeg mener løsningen til å gjenskape en lønnsomhet både vi og markedet er fornøyd med.

Grethe Bergly

110

– PROFILEN

N o2 2019

– Jeg har tillit til dem jeg har rundt meg, og dermed også til resten av organisasjonen. Jeg er klar over at det vil kreves endringer og disse er jeg rede til å gjennomføre.

Grethe Bergly

betydningsfulle utviklingsprosjekter som utvikler kompetanse på høyt internasjonalt nivå. Dette skjer gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeide mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Et svært spennende og viktig arbeide, synes hun. – Miljøet er både moteriktig og viktig, kan man kanskje si-er det derfor du har engasjert deg på det feltet også? – Nei, det er absolutt ikke riktig. Det er vel ganske så tydelig at vi er nødt til å ta miljøet vårt på alvor, det er både jeg personlig og Multiconsult som selskap opptatt av. Jeg opplever at Klima 2050 gjør akkurat det på en spennende og veldig matnyttig måte. Klima 2050 skal utvikle kompetanse når det gjelder å redusere samfunnsmessig risiko knyttet til klimaendringer. Dette skjer på høyt internasjonalt nivå, og tar for seg en rekke forskjellige felt, blant annet ekstremvær og gradvise klimaendringer. Tanken er at aktiviteten skal utløse nye og bedre løsninger, produkter, prosesser og forretningsmodeller innen klimatilpasning av bygg og infrastruktur. Arbeidet i denne gruppen er veldig spennende, og også nødvendig, mener hun. Krevende – Du overtar som toppsjef etter noen krevende år for Multiconsult. Hva er det som gjør at du kommer til å greie å snu utviklingen? – Det er først og fremst på lønnsomhet vi har blitt utfordret på de to siste årene. Jeg ønsker ikke å svartmale situasjonen, da vi har et fantastisk fundament og leverer på svært mange områder. Jeg er ikke opptatt av å uttale meg om tiden som ligger bak oss, men er mer opptatt av å se fremover. Det er imidlertid klart at når man

sitter som leder, så har man det avgjørende ansvaret. Dersom selskapet – som jo er på børs – ikke oppnår de forventede resultatene for aksjeeierne, så vil det komme endringer i ledelsen. Det er slik så store selskap fungerer – og må fungere. Jeg er opptatt at alle må ta et felles ansvar og dra i samme retning, og det er også her jeg mener løsningen til å gjenskape en lønnsomhet både vi og markedet er fornøyd med. På den måten er vi så klart heldige her i Multiconsult, som har store og kompetente ressurser internt. Vi har bred kompetanse på en rekke felt, og som sagt en spisskompetanse som jeg aldri slutter å bli gledelig imponert over. Oppgaven går da i stort ut på å få alt dette til å fungere sammen. Vi må dra lasset sammen, ganske enkelt. Tillit og tøff prioritering – Men du virker ikke veldig betenkt i forhold til den oppgaven de fleste er enige om at dette vil komme til å bli? – Jeg har tillit til dem jeg har rundt meg, og dermed også til resten av organisasjonen. Jeg er klar over at det vil kreves endringer og disse er jeg rede til å gjennomføre. Skulle jeg beskrive hva som er viktig akkurat nå, så er det at vi må prioritere tøft ift hva vi satser på og bygge videre på de styrkene vi har som organisasjon. Vi utvikler oss hele tiden, og vi bidrar til å utvikle teknologi og kunnskap til det beste for våre kunder. Gjennom den produksjonen vi har, bidrar vi også til å utvikle samfunnet, og det skal fortsette med. Vi har en sterk kultur for samhandling og samarbeid i organisasjonen og med være kunder og samarbeidspartnere, ved å styrke oss på dette skal vi skape verdier som også gir seg utslag på bunnlinjen. >>

N o2 2019

PROFILEN â&#x20AC;&#x201C;

111

112

â&#x20AC;&#x201C; PROFILEN

Noo2 2019 N

N o2 2019

PROFILEN –

113

– Kommer dette til å ta tid tror du? – Som sagt har jeg fokus på at vi skal levere. Vi skal levere solide og gode produkter til våre kunder, og vi skal levere gode resultater til eierne våre. Om vi svikter på noen av disse frontene, så undergraver vi vår egen eksistens. Og jeg er ikke i denne jobben for å gi opp.

– Dermed blir også relasjonsbygging viktig i det videre arbeidet? – Det er det ingen tvil om. Vi er jo inne i en prosess der det skjer store endringer i forhold til hvem som er kundene våre. Mens det tidligere har vært byggherrene direkte, er det nå i stadig større grad entreprenørene som er våre kunder. Dette byr på mange nye muligheter, men det er ikke til å stikke under en stol at det også vil kunne by på en del utfordringer. Likevel er jeg trygg på at vi skal gjøre oss gjeldene i enda større grad også i dette markedet, slår hun fast. Hun har også både ydmykhet og pågangsmot i forhold til det faktum at prosjektene har blitt svært mye større i de seinere årene, og hun er ganske sikker på at det er en trend som vil komme til å holde seg. – Vi må være flinke på å ha tydelige og solide kontrakter, slik at alle er inneforstått med hva som skal leveres, og til hvilke tidspunkter, er hennes entydige holdning til dette.

Sterkt fundament – Fremtiden ser dermed lys ut, er det det du mener? – Vi har svært gode ordrereserver for tiden, og det er så avgjort et positivt tegn. Samtidig har vi gjort store omlegginger innenfor IKT-systemene våre som vi nå skal høste av, det er mulig det vil ta noe tid før vi får full effekt av disse investeringene, men vi har kommet et godt stykke på vei i implementeringen. Jeg vil også si at vi er kommet ganske langt i prosessen med å integrere Hjellnes Consult og Johs Holt. Dette var jo et stort oppkjøp for oss, og arbeidet med å integrere dette miljøet har vært en omfattende prosess som berørte en stor del av vår organisasjon. Heldigvis er også dette et forhold som begynner på komme skikkelig i orden, så jeg har godt håp om at vi vil se hvor riktig dette oppkjøpet var gjennom økt inntjening og en enda bedre markedsposisjon enn vi har hatt til nå. Markedet er jo der, så det er opp til oss selv å greie å gjøre oss såpass gjeldende at vi ikke bare blir foretrukket hver gang av eksisterende kunder, men også er i stand til å tiltrekke oss nye. Da blir det nettopp viktig å synliggjøre kompetansen og de store ressursene vi har tilgang til hos oss, og som våre eksisterende og kommende kunder kan nyte godt av.

– Vi må være flinke på å ha tydelige og solide kontrakter, slik at alle er inneforstått med hva som skal leveres, og til hvilke tidspunkter.

Grethe Bergly

Digitalt – Det er mye snakk om den kommende digitaliseringen, og de første bølgene er vel allerede over oss. Hvordan ser du på det? – Jeg opplever at vi står svært godt rustet til å møte kravet om større digitalisering. De endringene digitalisering vil medføre kommer til å bli enorme, kanskje langt større enn det noen er i stand til å se for seg i dag. Men opplever at vi har medarbeidere som forstår at bransjen er i endring og at endringsviljen er stor – og igjen er jeg nødt til å peke på kompetansen vår. Vi har solide miljøer hos oss som vil kunne bidra betydelig i de prosessene som kommer til å bli nødvendige fremover >>

114

– PROFILEN

N o2 2019

– Å levere kundene det de har bestilt – og aller helst bidra til å øke kvaliteten på de prosjektene som vi er en del av fra dag en.

Grethe Bergly

N o2 2019

PROFILEN –

115

– Har du kommet med noen gode programerklæringer i så måte da? – Jeg er veldig varsom med programerklæringer, så jeg kommer ikke til å komme med noen i denne sammenhengen heller. Det eneste jeg virkelig er bevisst på, er at min oppgave er å sette retning og mobilisere alle rundt meg og være tydelig på forventningene jeg har til mine ledere og organisasjonen. Når det er sagt, skal vi holde oss til kjernevirksomheten vår, og utvikle denne til å bli enda bedre både inntjeningsområder og ikke minst levere i prosjektene våre på en måte som er gjenkjennbare og hvor vi skal yte gode tjenester til kundene våre. Kundene – Hva er strategien fremover i forholde til kundene? – Nøyaktig det jeg har vært inne på ovenfor, nemlig å øke bevisstheten internt om at det er leveransene til kundene som er og skal være drivende for oss, ikke interne prosesser. Det er de ferdige leveransene til kundene som skal være det vi måles på, og det som måtte foregå internt både i forkant og under selve produksjonen på dette feltet, er kun en følge av vår klare strategi. Å levere kundene det de har bestilt – og aller helst bidra til å øke kvaliteten på de prosjektene som vi er en del av fra dag en. Det er om å gjøre for meg å minne om at vår virksomhet jo i stor grad handle om akkurat dette. At kundene våre får tilgang til store og teknisk avanserte miljøer hos oss som i samarbeid og samhandling med våre kunder skal >>

116

– PROFILEN

N o2 2019

– Markedet er jo der, så det er opp til oss selv å greie å gjøre oss såpass gjeldende at vi ikke bare blir foretrukket hver gang av eksisterende kunder, men også er i stand til å tiltrekke oss nye.

Grethe Bergly

bidra til at prosjektene vi er en del av, vil ha en høyere kvalitet og merverdi enn de ellers ville hatt. Vi vet at vi kan levere på akkurat dette, men utfordringene er kanskje heller å synliggjøre verdiskapningen vi bidrar til overfor stadig større kundegrupper. Uansett er det en oppgave som jeg mener vi må sette inn en del ressurser på, slik at det blir tydeligere for enda flere hva de faktisk kan tjene på å trekke oss til seg på de forskjelligste prosjekter. Større og større – Prosjektene blir stadig større, var du inne på. Betyr det at også konsulentmiljøene er nødt til å vokse for å henge med i svingene? – Det betyr i alle fall at det er vi som er store som kommer til å få større gjennomslag i markedet i fremtiden, det er jeg ganske så overbevist om. Vi er til stede i hele Norge, og i alle forretningsområder innenfor våre naturlige nedslagsfelt, Ikke bare det, gjennom oppkjøpet av Link arkitektur har vi også knyttet til oss det største arkitektmiljøet i Norge. Fortsatt har jeg en mistanke om at ikke alle er bevisste på det, så jeg synes det er greit å minne om det. Akkurat dette bør bety at vi både kan komme inn på tidligere tidspunkter i prosesser, og være en sparringspartner for både byggherrer og

entreprenører på en måte som gjør at de får ytterligere nytte av vår kompetanse, sier hun. Hun blir engasjert når hun får lov til å snakke om medarbeiderne i organisasjonen sin, men noe mer reservert når hun blir utfordret på å snakke om seg selv. Dette gjenspeiler da også hvordan hun er som menneske og sjef, sier dem som kjenner henne. Hun er tydelig og klar som leder, og med en usvikelig tro på og lojalitet til dem som står henne nær. – Og du sover fortsatt godt om natten? – Absolutt, smiler hun. Men iler til meg å understreke at også dette nok henger sammen med nettopp den styrke og tyngde hun opplever at Multiconsult har. Det er neppe helt enkelt å skulle overta de utfordringene som selskapet har hatt den senere tiden, men gjennom en klokkertro på at man skal kunne bygge stein på stein gjennom og med sine medarbeidere, og selv være den som trekker opp de lange linjene i selskapet, mener hun å kunne legge grunnlaget for en langt mer positiv fremtid for Multiconsult. Det er mange som ønsker henne lykke til med akkurat dette. Både av kunder og medarbeidere. For nettopp fordi ressursene er så store, betyr dette en bedrift med mange ansatte som hver og en har mye tid og innsats investert i selskapet. Det vil de gjerne fortsette å gjøre. /

ANNONSE

VINTERHANSKE FOR MONTERING, MED HØY KOMFORT OG UNIK FØLSOMHET

Tegera® Infinity™ 8810 Vinterhansken med fingerspitzgefühl Valg av monteringshanske har tradisjonelt vært et valg mellom fingerfølelse og komfort. Det var inntil Tegera Infinity kom på banen. – Når hansken i tillegg beskytter mot kulde, tør vi kalle dette en verdensnyhet, forteller produsenten Ejendals. Fingerfølsomhet er helt avgjørende for håndverkere som skal drive monteringsarbeid, betjene elektroverktøy eller festemateriell. – Denne hansken har ingen klumper, kanter eller sømmer. Belegget gir usedvanlig godt grep både på tørre og våte overflater. I tillegg er den komfortabel å ha på, og den beskytter mot kulde. Det er det ikke mange hansker som klarer på dette nivået, sier Kjell Ingvart Andersen i Ejendals. En unik hanske Andersen forteller at hansken er splitter ny på markedet. Han gleder seg til at Ahlsells kunder nå får prøve ut verdensnyheten: – Markedet har etterspurt en hanske som både beskytter mot kulde og mekaniske skader, samtidig som den har unik fingerfølsomhet og komfort. Og vi mener nå at vi har klart å lage det aller beste produktet i dette segmentet. Ejendals har brukt lang tid på å komme frem til den perfekte produksjonsprosessen. Her er hver eneste detalj nøye gjennomtenkt. – For det første er det essensielt hvilke materialer du velger til selve lineren i hansken, og hvordan du vever dette sammen. Deretter kommer det nøyaktige blandingsforholdet for belegget hansken dyppes i – her mellom nitril og vannbasert PU. Og til slutt legger vi stor vekt på hvordan belegget påføres, både med tanke på vinkel, form og fart. Alt teller, forklarer Andersen.

Større trygghet – spesielt i høyden Geir Lund er produktspesialist i Ahlsell. Han snakker varmt om egenskapene til den nye vinterhansken. – Denne nye hansken fra Ejendals bidrar med en helt ny dimensjon når det kommer til funksjonalitet. I tillegg til fingerfølsomheten er den tettsittende uten å være ukomfortabel. Den er elastisk, puster godt og gir et godt grep, forklarer Lund som også er opptatt av sikkerheten dette bidrar til:

”Markedet har etterspurt en hanske som både beskytter mot kulde og mekaniske skader, samtidig som den har unik fingerfølsomhet og komfort.”

– Bedre kontroll gir større trygghet. Det gjelder spesielt når du beveger deg i høyden. Et godt grep gir rett og slett en gevinst i et sikkerhetsperspektiv. Nå kan én hansketype være nok Lund forteller også at hansker av høy kvalitet er god bedriftsøkonomi. – Jo bedre følsomhet, jo mer effektivt jobber den som har den på. Et godt grep sparer også energi, og det er verdifullt både for arbeidsgiver og håndverker. I tillegg får denne hansken toppscore på slitestyrke. Det betyr at du ikke trenger å bytte dem ut like ofte – hvilket TEGERA INFINITY 8810 også er bra for miljøet, sier Bestill på han. Monteringshanske vinter. Ahlsell.no

Art: 649272 - 649275

Vær sikker

SmartTouch

Inneklimamåling forbedret til det maksimale! Det nye universelle inneklimainstrumentet testo 400. • Raskt igang: Skift ut følere mens du måler uten omstart av instrumentet • Måleprogram ihht standarder for ventilasjon og inneklima: • PMV/PPD (termisk miljø) i henhold til NS-EN ISO 7730 • Ventilasjon (luftmengdemåling i kanal) i henhold til NS-EN ISO 12599 • Trekk og turbulensgrad i henhold til NS-EN ISO 7730 • WBGT måling i henhold til DIN 33403 og EN ISO 7243 • NET målinger i henhold til DIN 33403

• Spar tid: Avslutt målingen med komplett dokumentasjon på måletedet, og send rapport direkte til kunde fra instrumentet.

• Kontakt oss (firmapost@maxsievert.no): Vi hjelper deg å finne den rette løsningen som passer ditt behov.

www.maxsievert.no

N o2 2019

REHUB –

119

TEKST JØRN WAD FOTO ISTOCKPHOTO

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst:

Kuren heter Rehub. I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig. Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men initiativene faller fra i mangel på «know how» rundt teknisk gjennomførbarhet, logistikk, økonomisk konsekvens og usikkerhet rundt risiko.

Det er Sunniva Barnes, miljørådgiver i Rambøll, som sier dette til Fremtidens Byggenæring. Hun viser videre til at det i hele landet sitter mange kloke hoder og løser biter av puslespillet, men ingen har det fullstendige bildet. Hvor kan bransjen gå for å helbrede sin avhengighet av nye produkter og kvitte seg med sin angst rundt gjenbruk, spør hun retorisk. Enormt potensiale – Dette er jo helt i startfasen, men kunne du sagt et par ord om potensialet i dette? – Potensialet, slik jeg ser det, er stort. Markedets respons er at mange ønsker å ta dette i bruk og er nysgjerrige. De symbiosene en slik møteplass kan generere kan være starten på en ny måte å samarbeide på i en bransje som er vant til å holde kortene tett til brystet. Det vil være utenfor komfortsonen til mange bedrifter, men her må alle bidra og være villig til å dele. Man må tro på den større verdien man skaper gjennom deling, understreker hun. – Når regner du med at REHUB er oppe og går for fullt? – Vi håper å ha en prototype oppe og gå i løpet av juni, men det er ikke satt ennå. Vi jobber intensivt som en startup og har høy aktivitet med mye ressurser investert. Så alt ligger til rette for å kunne teste prototypen gjennom et par pilotprosjekter i løpet av våren/tidlig sommer. – Opplever du at dette er veldig positivt mottatt og så ut over dere som jobber med dette - eller er det litt tregt? – Responsen har vært overveldende! Vi har mottatt enorm interesse, gjennom >>

120

– REHUB

testsiden, folk har ringt, sendt mailer og meldinger og vil gjerne vite mer og når det kommer. Vi har hatt samtaler med potensielle brukere av websiden og med potensielle samarbeidspartnere og responsen er meget positiv, smiler hun. Byggfloken Gjennom innovasjonsprosessen Byggfloken, et samarbeid med aktører fra hele verdikjeden i byggebransjen, tok Baarnes med seg ideen om en felles møteplass for gjenbruk og slo seg sammen med RENAS, Elektroforeningen, Byggetjeneste, NRF og BuildingSMART. Dette førte til et fruktbart samarbeid og et robust konsept. Nå jobber hun med å realisere planene som har fått navnet Rehub. Rehub er en prosessdrivende hub for alle markedsplasser og tjenester innen sirkulær økonomi i byggebransjen. Nå håper hun og de andre bak konseptet at stadig fler vil melde sin interesse, og også delta fremover.

N o2 2019

– Som bærekraftforkjemper møter jeg daglig den skepsis og forvirring som rår rundt sirkulær økonomi. Samtidig som jeg ser en bransje som virkelig vil være med på utviklingen og ønsker å være forberedt på krav som kommer i fremtiden. Plattformen vil være tilgjengelig for alle. Den skal oppfordre bransjen til å dele, noe som sitter langt inne for de som er vant til tradisjonelle forretningsmodeller. Skal vi løse fremtidens utfordringer så må vi gjøre det sammen, sier Baarnes. – Hva skal de gjøre som gjerne vil følge med på det som skjer fremover? – Stikk gjerne innom Rehub.no for å følge utviklingen av konseptet. Vi kommer til å følge opp det som skjer med oppdateringer der fortløpende. Foreløpig er det ikke mye som ligger der, men vi er som sagt helt i støpesjeen, og etter forhåndsinteressen å dømme blir dette veldig spennende å følge med på, sier hun optimistisk. /

– Potensialet, slik jeg ser det, er stort. Markedets respons er at mange ønsker å ta dette i bruk og er nysgjerrige. De symbiosene en slik møteplass kan generere kan være starten på en ny måte å samarbeide på i en bransje som er vant til å holde kortene tett til brystet

Sunniva Barnes

SERVICE - SALG - UTLEIE

Scandinavias #1 mixing pump service

Scandinavian #1

mixing pump service Working smarter not harder

Nordic Pumpe Systemer AS

Pete 93 23 56 63 Kjell Ove 91 24 58 70 Eller gå inn på www.nps.as

Det mobile blandeverket på Fana som leverer ferdigbetongen til E39 Svegatjørn – Rådal.

Betong fra mobile blandeverk

Vi har både supermobile blandeverk og store, mobile fabrikker som rigges på eller nær anleggsområder der landet bygges. Et stort antall betongbiler og betongpumper med erfarne operatører sørger for kvalitet i leveransene. Kontakt oss for informasjon om våre blandeverk. Tlf 53 77 52 00

www.olenbetong.no

FERDIGBETONG – IG-RØR OG KUMSYSTEMER – LEGOBLOKKER – BIGBLOCK – ELEMENTER FOR TUNNELER OG BYGG

122

– GRØNN FINANSIERING

N o2 2019

TEKST JØRN WAD FOTO STIG B. FIKSDAL

DNB satser på grønn finansiering – Vi er opptatt av å bidra til å dra eiendomsbransjen i en grønnere retning, og på den måten bidra til «det grønne skiftet». Derfor vil vi i stadig sterkere grad se på en differensiering i finansiering, der «grønne» bygg relativt sett kommer bedre ut finansieringsmessig enn eldre eiendom med store påkostninger foran seg.

Olav T. Løvstad, som er sjef for bransjeområdet Eiendom- og Entreprenørvirksomhet i DNB Bank, er tydelig i sin kommunikasjon om at banken ønsker å ta miljøansvar, og med det samtidig insentivere en hel bransje i en grønnere retning. «Vi både støtter og stiller oss bak Finansnæringens Veikart mot 2030 og ikke minst Grønn Byggallianse sitt veikart mot 2050» understreker Løvstad. BREEAM – Jeg har i en periode sittet i styret for BREEAM NOR, og der har jeg både fått anledning til å påvirke, men også å lære svært mye. Blant annet har det overbevist meg om at det er helt essensielt at vi greier å påvirke eiendomsbransjen til å gå i en stadig mer miljøvennlig retning. Fra vårt ståsted kan dette i grunnen bare skje på en måte, nemlig på hvilken måte vi finansierer prosjekter. – Kan man finansiere dette på flere måter altså? – Ja, det er klart at man kan. Fra vår side vil dette bli slik at vi differensierer vilkårene på prosjekter som tilfredsstiller standarden BREEAM Very Good og bedre bl.a gjennom låneutmåling, restverdivudrering etc som betyr mye for egenkapitalavkastningen i et eiendomsprosjekt. Dette har blitt stadig mer populært hos utbyggere i de seinere årene, og en av de viktige grunnene til det i tillegg til ønsket om å bygge grønnere, er jo at man på sikt også vil kunne spare penger gjennom blant annet et lavere energiforbruk, for å

nevne noe. Men BREEAM standardene setter jo en rekke krav til både byggemåter og materialvalg, så det er en stor oppgave å tilfredsstille disse kravene, understeker Løvstad. – Men likevel får man byggherrer med på det? – Ja, det har blitt stadig mer aktuelt for byggherrer å legge inn en ekstra innsats for å verne om miljøet og samtidig sikre kvaliteten i sin leveranse, enten om det er et næringsbygg eller et boligprosjekt. Stadig flere – Hvordan kan man se at dette skjer i praksis? – La oss ta statistikken først: Går vi tilbake til 2011 var det kun 4 næringsbygg som ble BREEAM-sertifisert. I fjor var dette vokst til 53, altså mer enn en 13-dobling bare på de 7 årene. Dette sier sitt om hvilken formidabel utvikling vi er inne i, resonerer Løvstad. – Men dersom det er slik at eiendomsbransjen allerede går i grønn retning, er det ikke da alt for mye ekstra arbeide for dere i banken å holde på med spesiell finansiering av grønne bygg? – Nei, og det er flere grunner til at vi ser det slik. For det første ønsker vi som jeg var inne på å bidra til det grønne skiftet. Dessuten har vi gjort oss noen tanker om hvorfor man eventuelt ikke satser på en miljøsertifisering av sitt kommende bygg. Vi tror det kan bunne i at prosjektet kanskje ikke er så bunnsolid som man gjerne presenterer det som, og at vi >>

N o2 2019

GRØNN FINANSIERING –

123

– BREEAM standardene setter jo en rekke krav til både byggemåter og materialvalg, så det er en stor oppgave å tilfredsstille disse kravene.

Olav T. Løvstad

124

altså står overfor en høyere risiko, dersom bygget ikke kommer til å tilfredsstille kravene til en sertifisering. Dessuten er det gjerne også slik at de beste og mest solide leietagerne ofte søker seg til bygg som er miljøsertifisert, noe som indirekte vil kunne påvirke leieinntektene, og dermed soliditeten i hele prosjektet, slår han fast. – Og motsatt vil bygg som ikke blir sertifisert kunne representere en ytterligere risiko? – Ja, vi ser det slik. Men så er det jo ikke slik at man bare kan glemme å få finansiert et prosjekt hvor man ikke tar sikte på en BREEAM-sertifisering. Det kan nok la seg gjøre likevel, men da må man faktisk ta høyde for at man risikerer å møte på krav om lavere låneutmåling og høyere margin/ rente. Vår intensjon gjennom hva vi nå sier og gjør er å kunne bidra til å dra stadig flere prosjekter i en grønnere retning, understreker han. Fornuft – Er det kanskje slik at miljøsertifiserte bygg er sunn fornuft? – Ja, det er akkurat det vi mener. Sertifisering er nå en ting, men dersom man likevel satser på å bygge mer bærekraftig, er det jo veldig greit å sertifisere også. Dermed oppnår man altså ikke bare at man får et bygg som har dokumenterte kvaliteter og er fornuftig i forhold til miljøet, men også en fordelaktig finansiering. De positive virkningene står nærmest i kø. Man får et lavere CO2-avtrykk, og forhold tilknyttet lys og inneklima i bygningen – for alle som oppholder seg der – blir bedre. Så ja, jeg vil si at det kun er sunn fornuft å bygge på denne måten i fremtiden. – Hva tror du kommer til å skje i den nærmeste fremtiden? – Interessen blir stadig større, også for sertifiseringer som er enda strengere enn «BREEAM NOR Very good». Vi regner med

– GRØNN FINANSIERING

at vi vil se en sertifiseringsrate på kanskje 40-70 per år. Det sier litt om hvilket trykk det er i markedet i forhold til fokuset på bærekraft. – Er alt håp ute om man skal rehabilitere eldre bygningsmasse? – Vel, jeg forutsetter at du mener håp i forhold til sertifisering, humrer Løvstad. Og legger til at det er fullt mulig å kunne miljøsertifisere også restaurerte bygg. Da kan det kanskje bli vanskeligere med de aller øverste sertifiseringsgradene, men å få nok «skikk» på bygget til at det kan oppnå en gunstigere finansiering, har han absolutt tro på. – Vil en eventuell sertifisering også påvirke verdien av eiendommen? – Ja, definitivt, det er jeg absolutt sikker på. Det vi innenfor eiendomsbransjen kaller restverdi vil bli høyere for et bygg som kan skilte med en miljøsertifisering. Derfor tror jeg det vi nå står overfor, faktisk er et stort og alvorlig skille innenfor eiendomsbransjen. Slik vi ser det, vil utviklingen gå stadig raskere i retning av mer grønne bygg, og som sagt er vi i DNB mer enn villig til å bidra. Vi ønsker å styre bransjen i en mer miljøvennlig – og altså grønn- retning. Reelt – Er dette bare et virkemiddel for å bidra til det grønne skiftet, eller ligger det realiteter bak DNB`s holdning til en mer grønn finansiering? – Begge deler vil jeg si. For det første er dette som skjer akkurat nå, en ønsket utvikling fra vår side. Dernest mener vi altså at det ligger økonomiske incitamenter både for eiendomsbesitter og for oss i å gå inn i mere bærekraftige bygg. Når det er sagt, er vi også opptatt av å påvirke markedet i det vi mener er en positiv retning, og ser også vilkår på finansiering som et virkemiddel i så måte, sier han til slutt. /

N o2 2019

126

– BRANNSPREDNING

N o2 2019

TEKST JØRN WAD FOTO ISTOCKPHOTO

Unngå brannspredning i fasader Riktig prosjektering og utførelse kan redusere risiko for at brann sprer seg via fasader, slår Byggforsk fast. Byggforskserien gjør rede for ulike brannscenarioer og anbefaler tiltak, og Fremtidens Byggenæring har sett litt på anbefalingene.

Byggforsk skriver blant annet om saken på sine hjemmesider, og anbefaler den såkalte Byggforskserien – som kan gi råd i en rekke forskjellige spørsmål, og som er tilgjengelig for abonnement. Mange har dette allerede, men kanskje fler burde ha det? Spredning i fasade Brann som sprer seg i fasaden, kan få store konsekvenser for rømning og redning. Bygninger skal blant annet derfor prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i bygningen, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold, slåes det fast hos Byggforsk. Det henvises blant annet til Byggforskseriens anvisning 520.310 Brannspredning via fasader. Den er revidert og beskriver hvordan prosjekterende kan vurdere risiko for brannspredning via fasader, gjør rede for ulike brannscenarioer og anbefaler tiltak for å hindre at brann sprer seg via fasader. Anvisningen tar utgangspunkt i de preaksepterte ytelsene gitt i veiledningen til TEK 17. Rømning og redning Brann som sprer seg i fasaden kan få store konsekvenser for rømning og redning. En brann kan spre seg på flere ulike måter i fasaden: • brannspredning i selve fasaden • brannspredning fra et vindu til vinduer i etasjen over • brannspredning mellom fasader og vinduer

• • •

brannspredning via undersiden av balkonger og svalganger brannspredning via balkonger brannspredning til kaldt loft via fasaden

– Flere faktorer påvirker brannutvikling og brannspredning: Utvikling og spredning av brann i fasaden påvirkes blant annet av oppbygningen til fasaden, hvilke materialer som er brukt som ytterkledning, om det er hulrom bak kledningen, og hvilke brannegenskaper vindsperre og andre overflater i eventuelle hulrom har, sier forsker Kathinka Leikanger Friquin i en kommentar til saken på Byggforsk sine egne hjemmesider. Kombinasjonen av oppbygning og materialbruk er viktigere enn hvilke egenskaper de valgte produktene har hver for seg. For eksempel kan brannen spre seg i ventilerte hulrom bak kledningen selv om overflatene i hulrommet er ubrennbare. Byggforskserien Denne serien av skriv gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. Løsningene i Byggforskserien er veldokumenterte og robuste, og de anbefales derfor for bruk over hele landet – i tillegg til å tilfredsstille kravene i Byggteknisk forskrift (TEK). Den inneholder ca.800 anvisninger for utforming og utførelse av konstruksjoner og arealer, beregningsprogrammet TEK-sjekk Energi og har også et arkiv for utgåtte anvisninger. Til og med Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) har gitt anbefalinger om å bruke Byggforskserien

som dokumentasjon i byggesaker, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling. Serien kan blant annet brukes som prosjekteringsunderlag, og anvisningene beskriver prinsipper og nødvendige ytelser som bør legges til grunn ved prosjektering. Anvisningene har løsningseksempler som kan bearbeides til å passe inn i det enkelte prosjekt. Anvisningene i serien kan også legges til grunn for tegninger og beskrivelser eller direkte på byggeplassen som arbeidsbeskrivelse. Hvis det fins likeverdige løsninger eller materialkombinasjoner for samme detaljer, viser Byggforskserien ofte alternative løsninger. Henvisning til løsninger i anvisningene kan tjene som dokumentasjon for prosjektering og utførelse i byggesaken. Om det brukes som dokumentasjon i byggesaken, bør man oppgi figurnummer, anvisningsnummer, samt årstall for utgivelse. Årstallet er viktig, idet anvisningene blir revidert uten at nummeret endres. Utgåtte anvisninger fins i Byggforskseriens historiske arkiv. Byggforskserien og regelverket Anbefalingene og løsningene i Byggforskserien oppfyller krav i byggteknisk forskrift (TEK) og andre lover og forskrifter som det er henvist til. Og Byggforskserien går lenger. Serien viser også løsninger og anbefalinger på områder som lov og forskrift ikke omtaler. Serien henviser til norske og internasjonale standarder der det er hensiktsmessig.

N o2 2019

Men, det er viktig å være klar over at selv om Byggforskserien er innarbeidet i bygge- og anleggsbransjen som rettesnor for god byggeskikk og håndverksmessig utførelse, er det ikke en del av et lovverk. På noen områder anbefaler serien

BRANNSPREDNING –

løsninger som er bedre enn minstekravene i lov og forskrifter. Det er ikke ”forbudt” å bruke andre løsninger enn de som er vist i Byggforskserien, men da må man selv dokumentere at løsningene oppfyller lov- og forskriftskrav. /

127

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no