Fremtidens Byggenæring 2 utgave 2020 by VALUE PUBLISHING

N o2 2020

fremtidensbygg.no

Det må bli vesentlig billigere å rehabilitere enn å bygge nytt. 87

– Vi skal ikke grønnvaske. Vi skal være ekte. 41

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Å ta hensyn til økologi og miljø i byggeprosjekter er veldig viktig.

Fra TrioVing til ASSA ABLOY Opening Solutions Norway

TrioVing har vært en del av ASSA ABLOYgruppen i mer enn 20 år og har hatt ASSA ABLOY som en del av logonavnet vårt i mer enn 10 år. Å gå hele veien å skifte til et ASSA ABLOY-navn er ikke mer enn en naturlig del av denne utviklingen.

Omstillingen fra mekaniske til elektroniske sikkerhetsløsninger har gått raskt, som for eksempel i denne offline H100 Aperio, hvor all elektronikken sitter i dørvrideren.

Vi har vært den foretrukne leverandør av lås-, beslag- og sikkerhetsløsninger i alle sammenhenger – alt fra private boliger til store, offentlige signalbygg. Med god grunn er vi stolte av historien vår og skal selvsagt ta den med oss videre. Men tidene endrer seg.

De siste årene har ASSA ABLOY flere ganger vært på Forbes liste over verdens 100 mest innovative selskaper. Som en bedrift i ASSA ABLOY-konsernet, er vi med andre ord “i godt selskap” – nå får vi enda bedre anledning til å bruke det for alt det er verdt!

www.assaabloyopeningsolutions.no

Vi dekker alle dine adgangsbehov

Når man kommer inn eller forlater en bygning eller et rom, bruker folk ofte vår produkter og løsninger for å gjøre det. Fra dørløsninger til låssystemer, tilpassede adgangs systemer og fleksible romløsninger. Vi utvikler sikre, pålitelige adgangs løsninger for bygninger og rom og tilbyr deg moderne løsninger, skreddersydde til dine individuelle

krav og sikkerhetskonsepter. Besøk bit.ly/dormakaba-losninger eller kontakt oss for mer informasjon!

T: 32 20 23 20 firmapost.no@dormakaba.com www.dormakaba.no

– INNHOLD

N o2 2020

106

79 08 Rehub.no skal motivere byggenæringen til å kjøpe brukt

Nettstedet skal hjelpe byggebransjen med å enkelt finne brukte materialer og utstyr til byggeprosjekter.

Grønn investering

Peab Bjørn Bygg regner med store miljøgevinster når de nå tar i bruk mobile varmekraftverk på bygge plassene.

Må kvinner bli en av gutta for å trives som fagarbeidere?

Arbeidslivsforsker Sol Skinnarland ved HiØ sier forlokkende rekrutteringskampanjer rettet mot kvinner hjelper lite alene.

22 Hydrogen som brensel i stålproduksjon gir store CO2-kutt

CELSA Armeringsstål i Mo i Rana skal bruke hydrogen for å drive valseovnene som brukes i stålproduksjonen. Det vil redusere CO2-utslippene med rundt 60 %.

27 Gamle materialer gjenoppstår i nybygg

Den gamle lærerhøyskolen på Landås i Bergen fra 1960-tallet rives ned, men betongskallet beholdes.

51 Fasaderehabilitering: Viktig med korrekt overflate behandling

I disse dager restaureres bygningsfasaden på Litteraturhuset i Oslo.

36 Leverte kvalitetsbelysning til nytt sentrallager og logistikkbygg

57 – Kan bli best i verden på grønn betong

39 Samarbeider om returordning for trevirke

62 Profilen: Spranget fra økologi til bygg

41 Tiåret for handling på bærekraft

73 Grønnere bygg, lavere driftskostnader og mulighet for smart bygg?

Butikkjeden Europris har sitt hovedkontor i Fredrikstad, og har inntil nylig hatt lagre på hele fem forskjellige steder i østfoldbyen.

Veldig mye trevirke har manglet sporing av sitt kretsløp, men nå inngår Grønt Punkt Norge og Skandinavias største aktør innen returlogistikk av paller, SmartRetur, et strategisk samarbeid.

1. mai i år ble Catharina Bjerke ny bærekraftsdirektør i Veidekke, som har satt ambisiøse klimamål.

Betongindustrien i Norge har mulighet til å bli verdensledende på utvikling og omstilling til karbonnøytral betong, mener de hos Sintef og Fabeko.

FutureBuilts programleder Birgit Rusten (58) har hovedfag i vegetasjonsøkologi, og har alltid vært interessert i hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen.

Digitaliseringsløpet er i full gang innen eiendom og det kappes med hvem som digitaliserer mest eller plasserer ut mest sensorer.

N o2 2020

INNHOLD –

62 79 Bransjen må bli bedre på materialbruk og avfalls håndtering

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener bygg-, anlegg-, og eiendomsnæringen har flere spennende prosjekter på gang som vil gjøre bransjenmer bærekraftig.

87 Hva kan byggebransjen gjøre for å få ned avfallsmengden? 96 Rehabiliterer skur 38

Havnas hovedkontor (Skur 38) på Vippetangen moderniseres med tidsriktige og miljøvennlige løsninger.

99 Massivtre: – Vi savner Asbjørnsen & Moe

Skal massivtre bli et ekte, norsk industrieventyr, trenger vi noen til å samle inn og formidle kunnskap rundt om i landet, mener bygningsfysiker hos Norconsult.

106 Nå rehabiliteres Norges største ambassade i Washington D.C.

Når kanselliet til Norges ambassade i Washington D.C. fra 1977 skal moderniseres, beholder Statsbygg råbygget.

112 SUS2023: Økt trivsel med riktig lys

131 Gammelt lagerbygg blir klimavinner

117 Leverer Norges første komplette, ferdig isolerte massvitreelement

134 Lanserer Ombruksbank i byggebransjen

120 Bygger verdens mest miljø vennlige møbelfabrikk i Norge

137 Hvordan kan BAE-næringen ruste seg for framtiden?

Belysningen i det nye universitetssykehuset i Stavanger skal øke trivselen, og dempe institusjonspreget. 37 millioner kroner er satt av til 27.000 lysarmaturer.

På oppdrag for Horten kommune skal NCC bygge Bakkeåsen omsorgsboliger i massivtreelementer.

Den norske møbelprodusenten Vestre har møblert både Aker Brygge i Oslo og Times Square i New York.

125 Totalrehabilitering av Kommunegårsen i Sandvika 128 Arkitektur med fokus på sirkulær økonomi og minimalt CO2 fotavtrykk Byggebransjen står overfor omfattende og bærekraftig byutvikling - både nasjonalt og internasjonalt.

Møller Eiendom har installert et gigantisk solcelleanlegg på taket av et gammelt lagerbygg – og fått leietakeren til å ta halve regningen på ni millioner kroner.

Resirqel og Ragn-Sells har inngått et samarbeid for å få til større grad av ombruk og mindre avfall i bygge bransjen.

I prosjektet Framsikt har SINTEF sammen med næringen jobbet fram fire framtidsscenarioer for BAEnæringen 30 år fram i tid. Nå har rapporten kommet.

141 Anbefaler klimagasskrav til norske bygninger

Forskere fra NTNU og SINTEF ønsker konkrete klimagasskrav til norske bygg, og kommer med anbefalinger til tiltak for å oppfylle dem.

– LEDER

N o2 2020

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei

En bærekraftig fremtid

Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg Lars Holm REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

I denne utgivelsen av Fremtidens Byggenæring har vi blant annet viet vår oppmerksomhet til bærekraft. Har byggebransjen tatt de nødvendige grep som kreves for å oppfylle bærekraftsmålene innen 2030? Hvilken bærekraftige løsninger finnes og hvordan kan bransjen gjøres mer bærekraftig? Bærekraft skulle gjennomsyre alle ledd i byggingen av Bergen Inkluderingssenter til 931 millioner kroner– helt fra planleggingsfase til ferdigstillelse. Prosjektet er pilot i et internasjonalt program for menneskerettigheter og bygg: Building Dignity. Vi har spurt Catharina Bjerke, ny bærekraftsdirektør i Veidekke, om hvorfor Veidekke velger å utnevne bærekraftsdirektør. Hvorfor ønsket hun å tiltre rollen? FutureBuilts programleder Birgit Rusten, forteller blant annet at spørsmål som vil ligge til grunn for utviklingen av fremtidige prosjekter kan være: «Hvordan skal vi fysisk sett legge til rette for et lavutslippssamfunn?» Nå skal byggenæringen motiveres til å kjøpe brukt. Les mer om nettstedet som

skal hjelpe byggebransjen med å enkelt finne brukte materialer og utstyr til byggeprosjekter. Den nyutnevnte ministeren, Nikolai Astrup forteller hvordan BAE-næringen kan bli bedre på bærekraft. Det er mye avfall fra byggeaktivitet: Hva kan gjøres for å bli mer sirkulære? Hva tror initiativtakerne bak Byggfloken er løsningen på en sirkulærøkonomisk bygg-, anleggs-, og eiendomsbransje? – Vi savner Asbjørnsen & Moe. Skal massivtre bli et ekte, norsk industrieventyr, trenger vi noen til å samle inn og formidle kunnskap rundt om i landet, mener bygningsfysiker hos Norconsult. Med denne utgivelsen ønsker vi å gi våre lesere et bredt innblikk i smått og stort som skjer i forhold til bærekraft, rehabilitering og gjenbruk i byggebransjen. Vi har spurt aktuelle ledere og initiativtakere om deres erfaringer. Videre har vi sett nærmere på ulike spennende prosjekter og løsninger som finnes i bransjen i dag. God lesing! / Adm. dir. Reza Shojaei

Relevante nettkurs for deg i BAE-bransjen • Bygningsfysikk – uavhengig kontroll • Best Value – B sertifisering • Lean Prosjektering – VDC i praksis For mer informasjon om våre nettkurs, se fba.no/nettkurs

Totalteknisk

Tar hånd om all teknikk i bygget I GK spiller vi hverandre gode, løfter det beste i hverandre frem, og utvikler vår kompetanse. I kombinasjonen av faglig spiss og bredde finner vi smarte løsninger som gir våkne elever i klasserom, friske barn i barnehager, trygge pasienter i sykehus og produktive medarbeidere i energieffektive næringsbygg. www.gk.no

Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner som leverer smarte løsninger innen ventilasjon, kulde, byggautomasjon, elektro, rør og sikkerhet. Les mer på: www.gk.no

Sunniva Baarnes

â&#x20AC;&#x201C; OMBRUK

N o2 2020

OMBRUK –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

Rehub.no skal motivere byggenæringen til å kjøpe brukt Nettstedet skal hjelpe byggebransjen med å enkelt finne brukte materialer og utstyr til byggeprosjekter. Rehub.no skal også kunne løse de største utfordringene rundt logistikk og planlegging.

– Formålet med Rehub.no er å gjøre ombruk til det naturlige valget i byggeprosjekter. Nettstedet gjør brukte bygningsmaterialer, overskuddsmaterialer og ombruksmaterialer søkbare og automatiserer den nødvendige infrastrukturen rundt ombruk, sier Sunniva Baarnes, ansvarlig for BREEAM og Bærekraftige Bygg hos Rambøll. Bruktkjøp til bygg krever faglig rådgivning Å kjøpe nytt er en komplisert prosess som kan automatiseres i sin helhet, men Sunniva Baarnes forklarer at bruktkjøp til bygg er mer komplekst: Kjøpsreisen krever veiledende spesialkompetanse. – Så i stedet for å automatisere hele prosessen, deler vi den opp i mindre deler og automatiserer hver enkelt delprosess, sier hun. Derfor vil rådgivning være del av Rehub-konseptet for å sørge for at materialene har de tekniske egenskapene som kreves i hvert enkelt byggeprosjekt. – Bindeleddet mellom delprosessene er en ombruksrådgiver i samarbeid med en arkitekt. Det skiller Rehub.no fra helt selvbetjente portaler som Finn.no. Rambøll og flere av de store rådgiverselskapene har en eller annen form for ombruksrådgiver, forklarer hun. Lanseres til høsten: Passer for flere typer brukere Sunniva Baarnes sier Rambøll allerede har testet ut Rehub.no på pilotprosjektet Kristian Augustgate 13 i Oslo. I juni ble selve websiden med søkefunksjon testet ut på enda et pilotprosjekt for Storebrand Eiendom. Men når kan egentlig tjenesten

Rehub.no tas i bruk av aktører i byggebransjen? – Vi lanserer Rehub.no nå til høsten 2020, men ønsker allerede nå å komme i kontakt med potensielle brukere. Vår målgruppe er små og store arkitekter, byggherrer, entreprenører, rådgivere, upcyclers (bedrifter som gjenskaper nye og ofte bedre produkter av et originalt materiale. Red.merk.) og markedsplasser. Akkurat som på lignende portaler får man tilgang på en brukerkonto, sier Sunniva Baarnes. Men Rehub åpner i tillegg for ikkekommersielle brukere: – Vi ser ingen grunn til at ikke privatpersoner også kan benytte seg av konseptet, og har stort fokus på brukersnittet på Rehub.no, sier hun. Savner mer entreprenør-entusiasme Baarnes forteller at allerede i 2017 kom det EU-direktiver, nasjonale avfallsplaner og Stortingsmeldinger, som pekte ut retningen markedet ville ta. Dette var året Rambøll startet opp Rehub-prosjektet. – Interessen har vært stor for sirkulærøkonomi og Rehub.no som konsept - både gjennom markedsundersøkelser og et stort oppmøte på workshops vi har arrangert. Derfor vil jeg si at timingen er helt riktig nå. Vi mottar jevnlig forespørsler fra begge sider av markedsplassen, sier Sunniva Baarnes. Likevel er det skjær i sjøen, som tyder på at ikke alle i bransjen har omstilt seg helt til sirkulærøkonomisk tankegang. – Vi har lagt merke til at entreprenørene ligger stille i båten, og skulle gjerne ønske de var mer med på prosessen. >>

Dette er jo noe som kan få stor betydning for deres hverdag så fort bestillingen er der fra byggherre, sier hun. Sirkulærøkonomi er verken nytt eller unaturlig Men sirkulærøkonomi er ikke nytt: «Cradle to cradle-design» var et konsept som ble introdusert på slutten av 1970-tallet. Sirkulærøkonomi er heller ikke en unaturlig prosess, som er umulig å kombinere med kommersiell drift, forklarer Sunniva Baarnes. – Det handler om respekt for ressursene vi disponerer og kommende generasjoner. Etter 2. verdenskrig var ombruk i bygg en vanlig måte å utnytte knappe, kortreise byggematerialer på. Dessverre har vi gått mer og mer bort fra denne måten å tenke på. Den gangen var det en nødvendighet for mange, og det vil det også bli fremover med økte klimaendringer og knappere tilgang på råvarer og ressurser, sier hun. I overflodssamfunnet vi har i vestlige land, er tilgang på informasjon og gode tjenester innen bærekraft en ny driver for utvikling, mener Rambøll: Utviklingen må kommersielle aktører følge med på om de skal overleve. – Kunder, ansatte og finansinstitusjoner legger press på selskaper som igjen stiller krav til byggherrene. Derfra må hele verdikjeden ta sitt ansvar på alvor for å være konkurransedyktige. Vi kan ikke lenger se bort fra konsekvensene av langvarig sløsing og store CO2-utslipp, sier Sunniva Baarnes. Hvorfor akkurat navnet Rehub? Navnet ble inspirert av byggebransjens «avhengighet» av å kjøpe nytt. Rambøll ønsket derfor at næringen måtte på rehab, eller i denne sammenheng; «Rehub» for å avvennes. I tillegg skal nettsiden være en «hub» for ombruk, eller på engelsk «re-use». Navnet måtte gi mening internasjonalt for fremtidig skalering (derfor engelsk). Samtidig gir navnet Rehub.no en referanse til rehabilitering både av bygg og materialer. /

– OMBRUK

N o2 2020

OMBRUK –

– Vi har lagt merke til at entreprenørene ligger stille i båten, og skulle gjerne ønske de var mer med på prosessen.

Sunniva Baarnes

Brenner for by- og stedsutvikling Bane NOR Eiendom har over hundre utviklingsprosjekter i byer og tettsteder over store deler av landet.

«Med vår store tomtebank har vi spennende prosjekter å utvikle i flere generasjoner fremover». Utviklingsdirektør Morten Austestad

Økende antall knutepunktprosjekter Bane NOR Eiendom er noe så særegent som en statseid, kommersiell eiendomsaktør med store finansielle muskler, et handlekraftig utviklingsmiljø og en unik tomtebank. - På utviklingsplanen vår framover står et økende antall

knutepunktprosjekter, og med stadig flere prosjekter trenger vi flere folk. Vi utvikler alt fra boliger, hotell og kontorbygg til togverksteder og andre driftsbygg, enten i egenregi eller sammen med partnere, sier utviklingsdirektør Morten Austestad i Bane NOR Eiendom.

Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt. Les mer på banenoreiendom.no

N o2 2020

MILJØ –

TEKST REDAKSJONEN FOTO ØRJAN MARAKATT BERTELSEN

Grønn investering Peab Bjørn Bygg regner med store miljøgevinster når de nå tar i bruk mobile varmekraftverk på byggeplassene.

Entreprenøren Peab Bjørn Bygg har inngått avtale om kjøp av 10 mobile varmekraftverk, såkalte HW 3600, og flere CliWi-systemer for oppvarming av luft fra Narvik-firmaet HeatWork. Maskinene benyttes til blant annet teletining, byggvarme, byggtørk, betongherding og skadesanering, alt ved bruk av væskebåren teknologi. − Dette er en stor, grønn dag for oss i Peab Bjørn Bygg. Maskinene gir store miljømessige forbedringer, og vil blant annet bidra til at vi kan oppfylle nye miljøkrav fra offentlige tilbydere, sier administrerende direktør Gro Skaar Knutsen i Peab Bjørn Bygg. Ut med kokoverk Investeringen gjør at Peab Bjørn Bygg lettere når målet om å kutte ut kokoverk på byggeplassene. Kokoverk er et dieselaggregat som både gir store CO2-utslipp og lokal luftforurensning. − Vi ser frem til å erstatte kokoverk med nytt utstyr fra HeatWork. De har væskebåren varme som gir miljøvenning oppvarming uten avgasser, lukt eller fukt inn i bygget. Totalt kan vi nå oppnå en reduksjon i forbruk og utslipp på mellom 80 og 100 prosent, påpeker Knutsen.

bedre fremdriften og revolusjonerer herdeprosessen for våre byggeprosjekter, sommer som vinter, sier Knutsen. Mindre risiko for skade De resterende sju HW3600’ene blir fordelt etter behov på Peabs andre byggeprosjekter i regionen. I tillegg til å gi resultater innenfor miljø, kvalitet og fremdrift, bidrar de også positivt til medarbeidernes sikkerhet og arbeidshverdag. − Ved å støpe inn rør i betongdekkene vil arealet holdes isfritt og det vil være betydelig mindre risiko for skade. Samtidig sparer vi både tid og kostnader i form av mindre snømåking og tildekking, sier Knutsen. Lokal samfunnsbygger Peab Bjørn Bygg er en lokal samfunnsbygger i Nord-Norge. Gro Skaar Knutsen sier de alltid søker etter lokal arbeidskraft og lokale leverandører til sine prosjekter.

− Vi er veldig fornøyde med at vi fant denne kompetansen i vårt nærmarked. I tillegg til at vi kan støtte det lokale næringslivet, gir det trygghet for at systemet fungerer godt i de forholdene vi opererer i og at service er lett tilgjengelig, sier hun. Prisvinnende grønn teknologi HeatWork er en familieeid bedrift med hovedkontor og fabrikk i Narvik. Selskapet har unik kompetanse på væskebåren teknologi og har vunnet flere priser for sine produkter. − Det er selvfølgelig med stor glede og stolthet at vi ønsker Peab velkommen som kunde, sier salgsleder Tommy Larsen i HeatWork. − Vi tror HeatWorks totale varmekonsept er midt i blinken for Peab, med deres klare forventning om å redusere utslipp, øke sin grønne profil og drive prosjektene sine med god økonomi, sier Larsen. /

Revolusjonerer herdeprosessen Tre maskiner er allerede på vei til Senja, der Peab bygger et nytt, landbasert settefiskanlegg for SalMar. Nybygget får et fotavtrykk på over 13 000 kvadratmeter, og byggejobben innebærer omfattende betongarbeider. Maskinene brukes både som energikilde og styringsverktøy før, under og etter betongstøp. − Metoden gir oss full kontroll over herdeprosessen, og herdetiden reduseres. I tillegg til mer nøyaktig temperatur og herdekontroll, blir kvaliteten optimal under herding. Metoden vil sikre Gro Skaar Knutsen

Vi definerer fremtidens bygg

ERICHSEN & HORGEN har i over 90 år vært opptatt av å skape rom der mennesker trives. Faktisk, til den dag i dag, så tror vi på at vår rolle i samfunnet er å være med på å definere morgendagens bygg. Bygg som gir rom for menneskelig utvikling, som ivaretar og forbedrer livskvaliteten, og som representerer fremtidens boliger, arbeidsplasser og institusjoner. erichsen-horgen.no

N o2 2020

HMS –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Må kvinner bli en av gutta for å trives som fagarbeidere? Arbeidslivsforsker Sol Skinnarland ved HiØ sier forlokkende rekrutteringskampanjer rettet mot kvinner hjelper lite alene. Bygg- og anleggsnæringen må gjøre kulturendringer for å bli kjønnsnøytral for fagarbeidere på byggeplassene.

Sol Skinnarland

– Noe er feil når kvinner forsvinner ut etter kort tid som fagarbeidere i næringen. Gjør bransjen nok for å skape en kjønnsnøytral og inkluderende kultur? sier Sol Skinnarland, førsteamanuensis i organisasjon og ledelse, ved Høgskolen i Østfold (HiØ). I 2013 skrev hun en doktorgradsavhandling på samarbeidet mellom hoved- og underentreprenører på norske byggeplasser, og har god kjennskap til bransjen. Opplever diskriminering og trakassering I en kronikk hos Forskning.no, kritiserte hun næringen for å ensidig markedsføre seg selv som spennende for kvinner. Hun har dessuten vært opprørt over anonyme vitneutsagn i media fra unge kvinner, som har opplevd forskjellsbehandling og trakassering. – Selv om det sikkert eksisterer mange solskinnshistorier, så er denne typen beretninger likevel sjokkerende. Bransjen må få bukt med diskriminering og ukultur, slik at kvinner kan være likeverdige menn som fagarbeidere, sier Sol Skinnarland. Om kvinner følte seg hjemme i bransjen, hvorfor er kun 2 prosent fagarbeidere i Norge kvinner? Hvorfor søker kun 5 prosent kvinner seg inn på bygg- og anlegg? Dette er nye tall hentet fra Byggenæringens Landsforening (BNL) og prosentandelen har holdt seg stabilt lav over flere år. – Utfordringen er nok at bransjen tenker løsningen er å hovedsakelig rekruttere flere kvinner. Men dette er ikke nok. Det må skapes en kulturendring fra toppledernivå til fagarbeidernivå, >>

– HMS

N o2 2020

– Arbeidet med å endre kultur og holdninger må starte allerede i skoleløpet. Bedriftslederne må i samarbeid med de ansatte også ta dette på alvor.

Jon Sandnes

N o2 2020

HMS –

som gjør at flere kvinner ønsker å arbeide i bransjen, trives og blir værende, sier hun.

Kulturendring må starte tidlig Direktør i BNL, Jon Sandnes, sier han er helt enig i at bransjen må jobbe målrettet med å fjerne hindrene som gjør at kvinner velger bort næringen - eller ikke ønsker å bli. – Arbeidet med å endre kultur og holdninger må starte allerede i skoleløpet. Bedriftslederne må i samarbeid med de ansatte også ta dette på alvor. Vi opplever at mange har gjort dette de siste årene, men næringen er stor og det er store forskjeller mellom bedrifter og bransjer i næringen i hvor langt man har kommet. Byggenæringen bygger alle de fysiske omgivelsene rundt våre liv, og vi mener det er svært viktig at vi får en bedre kjønnsbalanse til å påvirke hvordan dette blir formet. BNL mener også at byggeplasser med begge kjønn bidrar til et bedre arbeidsmiljø og gode løsninger, sier han. Han sier at BNLs ansatte dessverre har lest og hørt historier som ikke hører hjemme i en moderne bygg- og anleggsbransje. – Det er sterkt beklagelig at denne kulturen fortsatt eksisterer. Arbeidsmiljøloven paragraf 4-3 krever at arbeidstakere ikke skal utsettes for trakassering og annen utilbørlig opptreden. Vi tror at jo flere kvinner som kommer inn i næringen, jo mer vil det bidra til å gradvis endre gamle fastsatte tenkemåter og kulturer, også fordi hele samfunnet er i endring – men dette kommer ikke av seg selv. Det må stilles krav til både byggherrer og bedrifter, sier Sandnes. >>

Kvinner kan trives: Men må bli «en av gutta» Sol Skinnarland nevner funnene til Lene Cathrine Rextens masteravhandling fra 2019: «Kvinne og fagarbeider – en minoritet på byggeplassen?». – Noen av Rextens informanter forteller de ikke får tilrettelagt på samme måte som menn. De blir satt på prosjekter uten tilgang på omkledningsrom og toaletter for kvinner. Andre får arbeidstøy for menn, som er klumpete og tungt – som gjør jobben vanskelig å utføre. Men også nedsettende kommentarer og vitser. Paradokset er at kvinnene som faktisk blir i næringen trives, men da må de ofte bli en av gutta, sier Skinnarland. Kvinnene Rexten intervjuet har opplevd flere former for diskriminering. Hun er selv byggingeniør, og har arbeidet i BAEnæringen siden 1998, blant annet som prosjekteringsleder i Peab. – Resultatene fra min studie viser at vi må gjøre noe med organisasjonskulturen i bygg- og anleggsnæringen. Kvinnene selv ønsker ikke særbehandling, eller å være i søkelyset. De ønsker bare å få en rettmessig plass i fellesskapet på byggeplassen. Slik en av mine informanter uttrykte det så godt: «Jeg ønsker bare å bli sett på som en vanlig arbeider», sier Rexten til Fremtidens Byggenæring.

– HMS

N o2 2020

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO SKANSKA

Mangfold er målet for Skanska

Konsernsjef hos Skanska, Ståle Rød, sier konsernet har sluttet med målrettet rekruttering av kvinner. Nå er målet mangfold og en inkluderende bedriftskultur.

– Jeg mener at det er riktig å si at vi har gjort mye bra, men vi er ikke i mål. Skanska har de siste 5 årene valgt å satse på mangfold i et større perspektiv: Kjønn, etnisitet, alder, utdanningsbakgrunn med mer. For å utvikle et større mangfold i bedriften og i bransjen, er det avgjørende å skape en inkluderende kultur. Ellers klarer vi ikke å etablere det mangfoldet vi ønsker oss. Derfor jobber vi målrettet med å skape en bedriftskultur kjennetegnet av sterke, felles verdier. Skanska skal ha en inkluderende kultur, være ydmyke og vise hverandre tillit og respekt. Medarbeiderundersøkelsen viser at flertallet mener det forekommer lite trakassering og mobbing. Men beklageligvis så skjer det fortsatt. Vi har gode varslingsordninger, og får dessverre av og til meldinger om at det har forekommet uønsket adferd. Det slås hardt ned på, sier Ståle Rød til Fremtidens Byggenæring. Kvinneandelen i Skanska var i 2013 på 9 prosent, og er i dag på 10 prosent. I 2020 har konsernet 318 kvinnelige funksjonærer og 42 fagarbeidere. – Vårt viktigste tiltak er et langsiktig arbeid med å utvikle våre ledere, slik at de kan bidra til å bygge kulturen vi ønsker. Vi må snakke høyt om inkludering og mangfold i organisasjonen for å skape den bevisstheten vi ønsker ute på hver enkelt arbeidsplass. I tillegg gjennomfører vi selvsagt mer målrettede tiltak slik at det er lettere å være kvinne i et mannsdominert miljø. Skanska er opptatt av at alle skal føle seg trygge og inkluderte, sier han. /

N o2 2020

HMS –

Ståle Rød

Snakk med noen som vet at bærekraft handler om mer enn bare snakk. Heidi Lyngstad Miljøsjef Maxbo

Maxbo Proff og Løvenskiold Handel er med på Plastløftet. Det er fordi vi ønsker å bidra til et bærekraftig samfunn og for å være en pådriver for det grønne skiftet. For oss betyr dette blant annet at vi nå bruker resirkulert plast i trelastfolien. Vi har også redusert tykkelsen på strekkfilmen vi bruker på våre logistikksentre, noe som betyr at vi

bruker 25 % mindre av denne plasten. I noen tilfeller kutter vi plasten helt og erstatter den med fuktbestandig papp. I tillegg samarbeider vi med vĂĽre leverandĂ¸rer om ĂĽ utvikle produkter og emballasje som lettere kan gjenvinnes. Og det synes vi er ganske godt gjort.

– KLIMAVENNLIG STÅL

N o2 2020

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO CELSA NORDIC

Hydrogen som brensel i stålproduksjon gir store CO2-kutt CELSA Armeringsstål i Mo i Rana skal bruke hydrogen for å drive valseovnene som brukes i stålproduksjonen. Det vil redusere CO2-utslippene med rundt 60 prosent. Hovedandelen av fabrikkens stål går til bygg- og anleggsprosjekter i Norge og andre land i Norden.

N o2 2020

KLIMAVENNLIG STÅL –

CELSA Armeringsstål i Mo i Rana er Norges eneste stålprodusent, og resirkulerer stål fra biler og fartøy - totalt 700 000 tonn i året: Det tilsvarer 2 Eiffeltårn per uke. – I stålverket smelter vi stålskrap og produser såkalte «billets» eller stålemner. For å smelte skrapmetallet bruker vi en EAF-ovn (Electric Arc Furnace). Her benyttes miljøvennlig elektrisitet basert på vannkraft. Men i valseverket har vi en valseovn som varmer opp stål-emnene, slik at de kan valses til rette produkter og kvaliteter. I disse valseovnene benytter vi i dag karbonmonoksidgass og noe nordsjøolje, som gir utslipp i form av CO2. Det er først og fremst i denne prosessen vi ønsker å benytte hydrogen, sier Susanne Nævermo-Sand, ansvarlig for bærekraft hos CELSA Nordic i Norden til Fremtidens Byggenæring. CO2-utslippsreduksjon på 60 prosent Totalt CO2-utslipp for CELSA er på nærmere 100 000 tonn per år, og selskapet kjøper årlig CO2-kvoter basert på totalutslippet. – 60 prosent av CO2-avtrykket vårt kommer fra valseovner. Den eneste muligheten for reduksjon er gjennom bruk av hydrogen, som telles som en null CO2-kilde, sier hun. For å få tilgang til nok miljøvennlig produsert hydrogen, er det inngått et samarbeid mellom CELSA og Statkraft. EU satser på miljøvennlig hydrogen Samarbeidet ble inngått omtrent samtidig som regjeringen i juni 2020 la frem sin hydrogenstrategi for Norge. – EU definerer nå i tillegg hydrogen som et av de viktigste tiltakene i stålindustrien for å redusere CO2-utslipp, det vi kaller å de-karbonisere stålindustrien. Det har vi arbeidet mye og fokusert med de siste årene, sier hun. EU-kommisjonen varslet allerede i mars 2020 at de satser tungt på hydrogen som del av sin miljø- og bærekraftstrategi: Green Hydrogen Alliance ble derfor lansert i sommer. >>

– Grønt hydrogen er hydrogen produsert ved elektrolyse av vann ved hjelp av elektrisitet fra vannkraft. Slik hydrogen er grønnere enn hydrogen fra fabrikker som produserer hydrogen som ikke er fra strøm fra vannkraft, sier hun. Hydrogen vil gi lavere produksjonsutslipp Susanne Nævermo-Sand forteller hydrogen vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet. – Hvis Norge skal bli ledende i industriell produksjon av grønt hydrogen, må vi justere virkemiddelapparatet og utnytte offentlige innkjøp for å utvikle markedet. På sikt vil dette gi oss unik tilgang til et enormt globalt marked som er en viktig brikke i den globale energitransformasjonen, sier hun. Hun sier Statkraft og CELSA kommer til å utvikle en komplett produksjonskjede for grønt hydrogen til industrielt bruk. – Sluttproduktet vil være verdens mest klimavennlige armeringsstål for bygg- og anleggssektoren. CELSA har allerede erfaring med og kunnskap om produksjonsteknologi med hydrogen. Vi vil derfor være en tidlig kunde av Statkrafts elektrolyseanlegg som også vil ha

– KLIMAVENNLIG STÅL

N o2 2020

kapasitet til å levere til flere brukere, sier Nævermo-Sand. Leverer mest stål til BAE-næringen Susanne Nævermo-Sand sier resirkulering og bruk av vannkraft til elektrisitet, gjør at stål fra CELSA Armeringsstål er blant det mest klimavennlige stålet i verden: – Det har et CO2-utslipp som er halvparten av gjennomsnittet for europeisk stålproduksjon. Mesteparten av stålproduksjonen går til bygg- og anleggsprosjekter i Norge og Norden. De fleste prosjektene er i offentlig regi, sier hun. Stålprodusentens bærekraftsansvarlig sier at kravene til produsenter av stål vil bli strengere i årene frem mot 2030, og at bransjen må omstille seg raskt. CELSA Nordic etablerte i 2018 en bærekraftstrategi for alle virksomhetene sine i Norden. – I dag brukes EPD og klimakalkyler mer og mer som et investeringsverktøy i bygg og anleggsprosjekter. Allerede i dag har vi som bedrift et stort fortrinn med en god EPD, men vi vet at kravene vil bli strengere, noe som er bra. Men det betyr også at vi er nødt til å arbeide målrettet og langsiktig for kunne levere grønne produkter til våre kunder også i fremtiden, sier Nævermo-Sand. / Susanne Nævermo-Sand Foto: MIP Info

Nittedals Taktorv - fra grå til grønn by ®

Grønne tak i urbane miljøer skaper nye anvendbare ﬂater til både rekreasjon og biologisk mangfold og i tillegg fanger vegetasjonen opp vann, svevestøv og miljøgifter.

”

Trespa® fasadeplater gir bygget minst 60 nye år

”

22766000

info@vink.no

vink.no

N o2 2020

GJENBRUK –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO HLM ARKITEKTUR

Gamle materialer gjenoppstår i nybygg Den gamle lærerhøyskolen på Landås i Bergen fra 1960-tallet rives ned, men betongskallet beholdes. Flere materialer, interiør og byggteknisk utstyr skal få nytt liv i Bergen Inkluderingssenter. Prosjektet er pilot i et internasjonalt program for menneskerettigheter og bygg: Building Dignity.

– GJENBRUK

N o2 2020

– Gjenbruk av brukte bygningsmaterialer er en spennende del av utviklingen mot en mer bærekraftig byggebransje.

Hege Kongshaug

N o2 2020

GJENBRUK –

Bærekraft skulle gjennomsyre alle ledd i byggingen av Bergen Inkluderingssenter til 931 millioner kroner– helt fra planleggingsfase til ferdigstillelse (årsskiftet 2023/2024). Først i november 2020 foretas kontrahering av totalentreprenør, men det er nå bevaringsarbeidet virkelig er i gang: Under rivningen. – Føringen vi fikk fra politikerne var å tenke på bevaring og gjenbruk så mye som mulig under hele byggeprosessen. Noen skjær i sjøen har vi likevel opplevd under bevaringsarbeidet, for vi var veldig interessert i å bevare alle de gamle teglsteinene fra lærerhøyskolen til utvendig bruk. Men etter SINTEF-analyser fikk vi et nedslående resultat som kom nylig. De tålte rett og slett ikke vann. Likevel skal teglsteinene gjenbrukes innvendig på flere vegger i det nye bygget, prosjektleder Johnny Berg i Etat for utbygging i Bergen kommune.

Foto: Ola Henning Målsnes/Bergen kommune

Historiske røtter i et moderne nybygg Bergen Inkluderingssenter skal med kombinasjonen av gammelt og nytt framstå som et tiltalende og moderne nybygg, med tydelige historiske røtter til stedet. Ombyggingen må møte behovene til ny type bruk (bygget skal tilfredsstille TEK 17 med krav til passivhusstandard), byggets tekniske installasjoner skal oppgraderes, og inkluderingssenteret gjøres fullstendig universelt utformet. På taket kommer et solcelleanlegg som vil produsere 228 000 kilowattime per år. Bevaring av interiør fra den gamle lærerhøyskolen på Landås, skaper et nytt bygg som gir ansatte av Bergen Inkluderingssenter viktig gjenkjenningsverdi.

– Mange i personalet har selv tatt sin utdanning på den gamle lærerhøyskolen på Landås. Interiøret og en del av materialene får derfor i tillegg en viktig gjenkjenningsverdi og en historisk verdi for flere av brukerne av bygget, sier Johnny Berg. Gjenbruk gjør bygget ekstra flott og interessant Arkitekt Hege Kongshaug hos HLM Arkitektur i Bergen forteller gjenbruk av bygningsdeler av høy kvalitet, bidrar til å skape et flott og interessant bygg. Hun sier det var mange interiørskatter som kunne bevares fra den gamle lærerhøyskolen. – Gjenbruket gir bygget identitet og sterke arkitektoniske kvaliteter. Likevel krever det en mer nitid demontering og tid til omprosjektering, samtidig som logistikkutfordringer for oppbevaring og ombygging må løses. I retur får vi tilbake verdier som høy materialkvalitet og interessant estetikk. I tillegg reduseres mengden med byggavfall og forbruket av nye materialer går ned. Gjenbruk av brukte bygningsmaterialer er en spennende del av utviklingen mot en mer bærekraftig byggebransje, sier hun. Mens trepaneler av kvistfri furu blir innvendig kledning på utvalgte vegger i Bergen Inkluderingssenter, blir integrerte furumøbler redesignet for å passe inn i nye omgivelser i klasserom og kontorer. – Gamle tredører får ny plassering der det er mulig. Tavler, designlamper, klokker, servanter og diverse løst inventar blir integrert i nytt interiørkonsept. Terrassotrapper som må rives av UU-hensyn, bygges om til innvendige benker, disker >>

– GJENBRUK

N o2 2020

– Vi så veldig tidlig at det er mulig å ta gjenbruket lenger enn kun fast interiør som har en estetisk verdi.

Svein Egil Dagsland

N o2 2020

GJENBRUK –

Bergen Inkluderingssenter i tall • • • •

Investeringsramme: 931 millioner kr. Tidslinje: Oppstart januar 2020 - ferdigstillelse januar 2024. Tredelt entreprise-prosjekt: 1) Utvidelse av Baunebanen med garderobeanlegg som totalentreprise (januar 2020 – fjerde kvartal 2020). SK Baune vil få utvidet dagens fotballbane til en 11-er-bane med tilhørende garderobeanlegg. 2) Innvendig rivning som totalentreprise: Innledende fase til hovedombyggingen (april 2020oktober 2020) 3) Totalentreprise og hovedombygging: November 2020-september 2023. Areal: Eksisterende bygg 18.362 kvadratmeter. Nytt garderobeanlegg 220 kvadratmeter.

Kilde: Bergen kommune

og lignende i fellesareal. Utvendige fasadeplater av betong blir støpt og slipt til gulv i fellesarealer, mens utvendige vinduer blir gjenbrukt i nye drivhus, sier Hege Kongshaug. Til og med det store orgelet som stod på lærerhøyskolen skal få lov til å leve videre – nærmere bestemt ved Gustav Adolf Gymnasium i Tallin i Estland. Avfallsmengdene må ned: Kvitter oss med for mye som har restverdi Daglig leder for riveentreprenøren Norsk Riving, Svein Egil Dagsland, forteller det lå flere brukbare ressurser i den gamle lærerhøyskolen enn man først var klar over da arbeidet startet. Rivearbeidet begynte i midten av april og skal pågå helt til midten av oktober 2020. – Men vi så tidlig at det var mulig å ta gjenbruket lenger enn kun fast interiør med estetisk verdi. Arkitektene har hatt hovedfokus på det estetiske, som dører, paneler, møbler med mer, mens vi har vært opptatt av å bevare mest mulig byggteknisk utstyr, slik som pumpesystemer i tekniske rom og deler av ventilasjonsanlegg, systemhimlinger, storkjøkkenutstyr og en del elektrisk utstyr: Et godt eksempel er 40 nye rømningslys. Vi prøver dessuten å få ombruk på mange vannbårne varmeovner som tilsynelatende ser helt nye ut, sier Svein Egil Dagsland. >>

– GJENBRUK

Han påpeker at noe må gjøres med den enorme avfallsproduksjonen vi har i dag. Det må stilles større krav og tas grep: – Det er viktig å ta vare på restverdier for ombruk. I tillegg må man konstruere bygg som er konstruert slik at de kan demonteres, flyttes og settes opp igjen. Med standardiserte løsninger er dette enklere. Slik kan vi i fremtiden redusere avfall. Trolig vil det også gi samfunnsøkonomisk gevinst, i tillegg til miljøgevinsten. For noen generasjoner siden var dette helt naturlig å gjøre, fordi man ikke hadde råd til å sløse slik vi gjør nå, forklarer Dagsland. Norsk Riving arbeider nå med utvikling av egen nettbutikk for videresalg av brukte, uthentede byggematerialer og byggteknisk utstyr. – Den største utfordringen er å få til et godt system for hvordan man identifiserer og henter ut materialer og utstyr for ombruk. Slik kan privat næringsliv og det offentlige få oversikt over hva som er tilgjengelig på samme måte som privatpersoner i dag benytter Finn.no, sier Dagsland. Med i pilotprosjekt for menneskerettigheter og bygg Bergen Inkluderingssenter er det første pilotprosjektet i verden som inngår i det internasjonale programmet Building Dignity. Building Dignity ønsker mer oppmerksomhet rundt viktigheten av menneskerettigheter i bygninger og byggeprosjekter. Pilotprosjektet passer godt med 2018-vedtaket i Bergen bystyre, om at byen skulle bli Norges første menneskerettighetsby. – Å være pilot i Building Dignity betyr at Bergen kommune skal prioritere løsninger som fremmer menneskeverd i alle ledd av

N o2 2020

Svein Egil Dagsland, Johnny Berg, Celine Blanc og Hege Kongshaug. Foto: Ola Henning Målsnes/Bergen kommune

N o2 2020

GJENBRUK –

byggeprosjektet: Fra utformingen av Bergen Inkluderingssenter, valg av byggematerialer, ivaretagelse av arbeidernes rettigheter under byggeprosessen, og planlegging av hvordan bygget kan sambrukes og driftes, forteller Celine Blanc, seniorarkitekt for Byarkitekten, Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling i Bergen kommune. Håpet er at Bergen Inkluderingssenterprosjektet gjør BAE-bransjen mer bevisst. – På hvordan aktiviteten deres berører menneskerettigheter lokalt, nasjonalt og globalt, sier hun.

Hva skal inkluderingssenteret romme? Inkluderingssenteret i Bergen vil gi bedre fasiliteter for etatens undervisnings- og inkluderingsvirksomhet. Her skal Etat for inkludering, Nygårdsskole og introduksjonssenteret for nyankomne flyktninger i Bergen samles på ett sted. Bygget skal være for alle som bruker tjenestene fra etat for inkludering, i tillegg til alle i nærmiljøet, slik som frivillige organisasjoner og idrettslag. Det kommer park og idrettsanlegg i tilknytning inkluderingssenteret, og svømmebasseng i et av byggene. /

– Å være pilot i Building Dignity betyr at Bergen kommune skal prioritere løsninger som fremmer menneskeverd i alle ledd av byggeprosjektet.

Celine Blanc

ANNONSE

Én meters avstandsregelen har ikke kommet i veien for et godt samarbeid mellom Thor Heyerdahl i HAL (til venstre) og Karsten Myklebust fra HomeNet.

Tok en for laget Et kundeforhold skal være både et gi og et ta. Et samarbeid skal være gjensidig respekt, god kommunikasjon og villighet til å inngå kompromisser. Da Heer Antennelag ble kunde av HomeNet, ble det en glidende overgang mellom kunde- og samarbeidspartnerrollen, leveransen og kvaliteten, sier prosjektleder Karsten Myklebust.

Tekst/foto Monica Røhr-Staff Heer Antennelag (HAL) har alltid hatt antennene ute for en god avtale. Å velge leverandør til fibernettutbygging var heller intet unntak. I desember i fjor signerte HAL en avtale med HomeNet, om levering av fibernettverk til 529 boenheter, i løpet av sommeren 2020. HAL representerer et stort boligområde på Heer i Drøbak, bestående av fire velforeninger, tre borettslag og flere frittstående eneboliger. De som er tilknyttet antennelaget, får profesjonell drift av tv- og internettforbindelse,

til svært gode priser. De er heldige som har et styre som er gode på å fremforhandle lukrative avtaler til felleskapets beste. Thor Heyerdahl er Daglig leder i HAL og satt på første rad da vurdering og valg av ny tilbyder av fibernett og tv, ble et punkt på agendaen i borettslaget og velforeningen. Behandlet som én enhet - Mye av grunnen til at vi valgte HomeNet som vår leverandør, var at de var de eneste som ville behandle samtlige borettslag og vel, som én enhet, forklarer Heyerdahl. Dette viste seg å være svært verdifullt og tids-

besparende for begge parter. Han sier videre: - Det var på tide å fornye eller bytte avtale med den leverandøren vi hadde uansett. De har fungert til nå, men nettet var gammelt og utstyret begynte å bli utdatert. Styret jobbet underveis med flere aktører, men HomeNet sto ut som den mest interessante. - Den gode prisen vi fikk var selvsagt også et pluss, smiler han. Det skal nevnes at det ble enstemmig vedtatt på årsmøtet i HAL, at HomeNet fikk den heldige oppgaven med å fornye et utbrukt og utvasket bredbånd, og erstatte det med høyhastighetsfiber.

ANNONSE

God flyt Karsten Myklebust er Prosjektleder i HomeNet. Han har hatt nærmest daglig kontakt med Heyerdahl i prosessen med å grave 11 000 meter, innhente 131 private grunnavståelser og installere 529 boenheter. - Det som har vært avgjørende for å lykkes med denne leveransen er god kommunikasjon med Heer Antennelag og deres medlemmer, sier Myklebust. - At vi valgte en så erfaren entreprenør som Bredbånd og Kabel-TV Service AS til å utføre oppdraget, har også veiet tungt. - De har virkelig stått på, og gjort en formidabel innsats for å levere prosjektet i tide, forteller Myklebust. HomeNet er helt klare på at det avgjørende for hele utbyggingsprosessen har vært god planlegging i forkant av selve utbyggingen, samt det gode samarbeidsklimaet med HAL. - Dette har bidratt til at vi ikke har hatt store utfordringer underveis i prosjektet. Det som måtte oppstå ble løst i løpet av kort tid slik at fremdriften ikke stagnerte, sier Myklebust. Han vil også rette en stor takk til Thor Heyerdahl, som har vært til uvurderlig hjelp. - Han har kommet med mange gode innspill underveis i prosjektet, og sikret god informasjonsflyt ut til antennelagets medlemmer, forteller han. Et fornøyd lag Heyerdahl er helt klart av samme oppfatning; - Samarbeidet har vært veldig

bra. Jeg har hatt mye med Karsten å gjøre, og han har fulgt oss opp daglig siden de startet arbeidet, sier han. Han skryter av raske svar og avklaringer fra Myklebust. Det har vært mye å ta tak i, da det både er gravd mye på privat grunn og mange av medlemmene i HAL har hatt mye usikkerhet, spesielt rundt selve prosessen. Det faktum at mange av beboerne er godt over middagshøyden, har også skapt noen ekstra timer med arbeid for Heyerdahl. Men hans upåklagelige tålmodighet og vilje til å bistå alle for en mest mulig smertefri prosess, har alltid løst de utfordringene som har oppstått. Det har røket noen ettermiddager i Heyerdahls liv, for å bistå de som vokste opp i en alder der Apple bare var et engelsk navn på en frukt. - Det mest beklagelige som har skjedd under utgravingen, var vel at en beboer fikk kuttet over signalkabelen til robotgressklipperen sin, forteller Heyerdahl med et smil. Det opplevdes litt vanskelig for beboeren i noen dager. Men den kostnaden tok jeg med glede for å beholde et godt naboklima. Og ikke ble jeg ruinert heller, ler han. Et ekte virusangrep Men midt oppi hele utbyggingen spaserte Covid-19 inn i landet, både via sjø, himmel og vei, som tusenvis av maur på jakt etter en maurtue. Det satte hele samfunnet på hodet. HomeNet var da tidlig på ballen,

og sendte ut en strak målpasning med informasjon til alle medlemmene. – Det ble forklart hvilke tiltak som ble iverksatt for å sikre en forsvarlig gjennomføring, som avstandsregelen på to meter, ingen håndhilsing og god håndhygiene på installatørene for å nevne noe, sier Myklebust. - Covid-19, samt arbeidet med grunnavståelsene kunne potensielt veltet hele fremdriftplanen. Men fordi det ble iverksatt gode tiltak, leverte vi prosjektet til avtalt tid, forklarer Myklebust. Heyerdahl er enig i at dette gikk så og si smertefritt. - Vi merket egentlig ikke stort til det. Alle beboere fikk et varsel om at prosjektet kunne bli forsinket, men det skjedde ikke. – Installatørene tok alle hensyn, og benyttet både hansker og munnbind, og unngikk flest mulige kontaktflater. – Jeg har kun hørt om én familie av alle boenhetene, som ikke ønsket å være hjemme under installasjonen på grunn av smittehensyn, forteller han. En service i Michelin-klassen Heyerdahl vil også gjerne gi kundesenteret hos HomeNet kudos. - De har hatt et stort engasjement og hjulpet til så fort det har oppstått noe, sier han, og han er i det hele tatt rimelig entusiastisk selv også. De små humpene som oppsto i veien underveis, ble gjensidig flatet ut ved hjelp av god kommunikasjon og samarbeid. Det eneste Heyerdahl og HAL savnet underveis i prosessen, var en egen informasjonsside på nett fra HomeNet. - Om alle beboere selv kunne hentet kontinuerlig oppdatert informasjon om prosessen, hadde det tatt litt brodden fra meg. – Jeg har trivdes med oppgaven og også lært mye selv, som jeg kan ta med tilbake i min jobb, sier Heyerdahl. Og legger til: - Men det er jo sjelden man hører noen klage på at de har fått for mye informasjon. Selv om det meste har vært upåklagelig i denne relasjonen, avslutter han. Han som i bunn og grunn har tatt en for laget; på veien til internett og tv -med full fart og full frihet – for alle. Les mer på: www.homenet.no

www.homenet.no

– BELYSNING

N o2 2020

TEKST REDAKSJONEN FOTO SITECO

Leverte kvalitetsbelysning til nytt sentrallager og logistikkbygg Butikkjeden Europris har sitt hovedkontor i Fredrikstad, og har inntil nylig hatt lagre på hele fem forskjellige steder i østfoldbyen. Nå samles dette i et helt nytt bygg i Moss. Europris initierte det enorme byggeprosjektet i mai 2016. Siteco Norway fikk jobben med å utarbeide belysningsløsningen.

Det nye lager- og logistikkbygget, er trolig Norges tredje største lagerbygg. Det er skreddersydd for en logistikkløsning med bemannede trucker og med et reollager som har 40 000 palleplasser. I tillegg er det kontor- og servicearealer på cirka 3000 kvadratmeter. Høytlageret, som åpnet i 2020, er på 10000 kvadratmeter med en innvendig høyde på hele 32 meter. Dette er et helautomatisk lager med 65000 palleplasser, noe som tilsvarer like mye som et 30 000 kvadratmeter lagerbygg med normal takhøyde. – Målet er å samlokalisere alt, og alt av kampanje- og sesong- varer er samlet i Moss, sier direktør for sentrallageret, Jan Eilef Tomasi Engen i Europris. Meget god lyskvalitet og høy fargegjengivelse Siteco har levert Compact High Bayarmaturer som er montert i taket mellom radene i lageret. Det gir godt og rikelig med lys både ned langs palleradene og helt ned på gulvnivå. Belysningsløsningen har meget god lyskvalitet og høy fargegjengivelse. Med fargetemperatur på 4000K framstår alt rent og godt belyst, og gjør det enkelt og skille varene fra hverandre og å lese etiketter. – Belysningen i det nye bygget har blitt veldig bra. Vi hadde lysløsninger i de gamle lagrene som bokstavelig talt ikke tålte dagens lys. Det er flott med et fresht nytt lager, og dette har blitt en helt ny verden for oss. I lavtlageret må det være tilstrekkelig med lys i arbeidshøyde nede på gulvet, fordi det meste av arbeidet skjer på gulvnivå. Vi var på befaring og var

spent på om lyset kom til å være tilstrekkelig i og med at det er en takhøyde på over 14 meter. Vi er svært fornøyde, sier Engen. – Det er montert arbeidslys i høytlageret slik at hvis det skjer noe, som for eksempel «palleras», kan vi gå inn med folk. Lageret vil normalt stå helt mørkt siden det er helautomatisk og dermed ubemannet, forteller Engen. Siteco Compact High Bay er montert i taket til bruk som servicelys i denne delen av lageret. Varene vil hentes med transportbånd ut fra høyt-lageret og videre inn i det lave lagerbygget, der de ansatte tar seg av den videre håndteringen. Ulike soner Lyssettingen i verkstedet er gitt spesiell fokus, og det er definert et høyere lysnivå for å kunne å utføre finarbeid som blant annet service på trucker og utstyr. Det er montert Siteco FL20-utendørsarmaturer på master for å lyse opp den store parkeringsplassen i tillegg til å lyse opp innkjøringsvei og lasterampene utendørs. – I noen lavere områder, som blant annet ved lasterampene, er det også blitt veldig godt lys, og fasadebelysningen er blitt fin, sier Engen. – Vi var inne på tanken med å benytte lysstyring og bevegelsesensorer i lageret, men det er kontinuerlig drift overalt og aktivitet i praksis i enhver krok hele tiden, så det var ikke noe å hente med den løsningen. Det er derfor alarmen av/på i bygget som styrer lyset av og på i en sone. Lager og kontor/servicebygg er ulike soner. Det er montert bevegelsesensor

som slår på lyset utenfor bygget, legger han til. I kontorene er det Apollon Dali Linect-armaturer og i korridorene er det installert Compact Downlight. Siteco ble valgt fordi de kunne levere en komplett og god belysningsløsning til en konkurransedyktig pris i dette prosjektet, totalt er det installert 2200

N o2 2020

BELYSNING –

armaturer av ulike typer. Firmaet Lys og Varme har vært installatør i prosjektet. – Samarbeidet med Siteco har vært bra, vi hadde møter i forkant hvor vi spesifiserte hvordan lyset i bygget skulle være for å få oppfylt våre ønsker, sier direktør for sentrallageret, Jan Eilef Tomasi Engen i Europris. /

– Vi hadde lysløsninger i de gamle lagrene som bokstavelig talt ikke tålte dagens lys. Jan Eilef Tomasi Engen

Vi dekker hele verden Hallmaker og Rubb har samlet sine krefter for å bli ledende aktører innen stålbygg, dukhaller, utleie og service- og vedlikeholdstjenester. Vi utgjør nå en av verdens fremste produsenter av miljøvennlige, modulære hall løsninger. KVALITET | INNOVASJON Hallmaker og Rubb er klare til å levere innovasjon og kvalitet i byggdesign, prosjektgjennomføring og service. Ta kontakt med oss i dag for å få et innblikk i våre stålbygg og dukhaller, og hvilke løsninger som best vil støtte din virksomhets behov.

RUBB.COM HALLMAKER.COM

BUILDING SOLUTIONS

N o2 2020

MATERIALGJENVINNING –

TEKST REDAKSJONEN FOTO GRØNT PUNKT NORGE

Samarbeider om returordning for trevirke Veldig mye trevirke har manglet sporing av sitt kretsløp, men nå inngår Grønt Punkt Norge og Skandinavias største aktør innen returlogistikk av paller, SmartRetur, et strategisk samarbeid. Dette betyr at Grønt Punkt Norge fra og med i år vil rapportere materialgjenvinning av lastebærere av tre, på vegne av alle sine medlemmer som benytter SmartReturs system.

For norske bedrifter som tar sitt produsentansvar hos Grønt Punkt Norge betyr dette at de kollektivt gjør rede for sitt trevirke, og dermed oppfyller det myndighetskrav rundt bruk og gjenbruk av trevirke som for mange er ukjent. Grønt Punkt Norge vil med dette bryte en barriere når de endelig kan få bidratt til bedre ressursbruk av trevirke hos sine medlemmer. Norge er et importland der store deler av varehandelen importerer mange forskjellige typer trepaller, som

bare i varierende grad blir gjort rede for i det videre kretsløpet. En aktør som har hatt suksess med å forvalte emballasje av trevirke som en verdi på vegne av store aktører innen varehandel og logistikk, er SmartRetur. – Vi ser stadig etter nye og bedre løsninger som vil gjøre at våre medlemmer tar bredere miljøansvar og samtidig sparer penger med gjenbruk, og med SmartReturs kapasitet, erfaring og fokus, er dette et godt valg for medlemmene,

sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge. Ambisjonen er å tilby et landsdekkende nettverk med innlevering og henting av lastebærere i tre. Dette vil gi et system med en kombinasjon av fysisk nettverk og reparasjon, og et digitalt register som holder orden på saldo og rapportering. På den måten blir det enklere og billigere for norske bedrifter å returnere, enn å kaste. – Vår forretningside er å levere smarte løsninger for kundene og miljøet, så dette er en naturlig konsekvens av å være fremoverlent. Grønt Punkt Norge har verdifull erfaring med returordninger for andre emballasjetyper fra næringslivet, så det var helt naturlig for oss å gjøre dette sammen med dem, sier konsernsjef i SmartRetur, Søren Eriksen. SmartRetur er et norskeid selskap med virksomheter i Norge, Sverige og Danmark, og er markedsledende på returlogistikk av trepaller i Skandinavia hvor 9 millioner enheter går gjennom deres system årlig. SmartRetur er bl.a. samarbeidspartner til Norsk Lastbærerpool. De skal fysisk hjelpe bedriftene med innsamling og dermed gjenbruk og foredling, slik at Grønt Punkt Norge på vegne av de enkelte bedriftene kan rapportere på satte myndighetskrav. For har man ikke lagt et skikkelig system som fundament, blir det ofte dyrt å improvisere eller sette opp raske løsninger for å svare på disse kravene. – Dette er stort skritt fremover for miljøet og for en mer effektiv logistikk for norske bedrifter. Og det som er bra for våre medlemsbedrifter, skal også være bra for miljøet, avslutter Røine. /

Leverandør av fasadeprodukter til et krevende byggemarked

Lysgården en del av nye Trondheim • Breeam-Nor Excellent • En ny standard for verdens kontorbygg • Et samarbeidsprosjekt mellom eiendomsselskapet R. Kjeldsberg AS og Veidekke Eiendom AS.

tepo.no

N o2 2020

BÆREKRAFT –

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Tiåret for handling på bærekraft 1. mai i år ble Catharina Bjerke ny bærekraftsdirektør i Veidekke, som har satt ambisiøse klimamål. Her vil hun trekke på sin erfaring og levere på bærekraft på lik linje med lønnsomhet.

Catharina Bjerke er oppvokst på Ulsrud i Oslo. Hun er utdannet cand.mag. med diplomøkonom fra Trondheim Økonomiske Høgskole og har psykologi grunnfag fra NTNU. I tillegg har hun utdanning i styrekompetanse fra BI. Bjerke kom til den nye rollen fra stillingen som konserndirektør i Veidekke. Før det var hun administrerende direktør i Veidekke Industri. Hun har tidligere hatt direktørstillinger hos Delta, Mesta Drift AS og ISS Facility Services Norway. Vi spurte henne hvorfor Veidekke velger å utnevne bærekraftsdirektør: – Vi gjør mye bra, men vi må ta ytterligere steg. Bærekraft må bli en integrert del av strategien. Bærekraft har en stadig større plass på konsernets agenda. Vi må se på det som en del av forretningsmodellen, rett og slett, for å lykkes både på vegne av kunder og vår egen del. – Hvorfor ønsket du å tiltre rollen? – Det er fordi at jeg tenker at dette er tiden for at bærekraft skal prege valgene våre. Jeg kan dette med å levere på lønnsomhet, på budsjett. Jeg har bred bakgrunn, jeg forstår hvordan dette skal tas ut. Vi må tenke på å levere på bærekraft akkurat som på lønnsomhet, svarer Bjerke. – Det er andre som kan mer om bærekraftfaget, men jeg skal legge til rette for etterlevelse og måloppnåelse slik at vi blir en bedre bidragsyter. Bra timing – Du har uttalt at «bærekraftig drift vil være fundamentet for konkurransekraft fremover»? – Dette er tiåret for handling. Det er et momentum nå både i samfunnet og >> Catharina Bjerke

– BÆREKRAFT

internt. Eiendomsvirksomheten skal skilles ut, så vi må re-tenke hele konsernet. Det er et momentum for at vi endrer oss, vi tilpasser oss, vi prøver nye ting. Jeg tenker at det er bra timing, svarer Bjerke, som understreker viktigheten av å få med hele organisasjonen. – Vi må gjøre det sammen med leverandørene og kundene våre. Samfunnet vil, kundene vil, leverandørene vil. Men vi må konkretisere det, finne løsninger som bringer oss i mål, understreker hun. – Vi skal ikke grønnvaske. Vi skal være ekte. Troverdighet er viktig i denne jobben. – Hva er de største utfordringene for bransjen innen bærekraft? – Bransjens, samfunnets og våre utfordringer de går hånd i hånd. De er de samme, fastslår Bjerke, som forteller at Veidekke har utført en grundig vesentlighetsanalyse. Analysen er gjort i samråd med en bred rekke interessenter og har resultert i følgende mål som skal prioriteres: helse og sikkerhet, klimapåvirkning, seriøsitet, fornøyde kunder, produktivitet, og kompetanse. – Det dreier seg om å velge prosjekter som oppfyller disse målene. Vi må planlegge så vi kan tilrettelegge for best mulig klima- og bærekraftvalg. Levetid og livssyklus vil også påvirke hvordan vi betrakter måloppnåelsen vår.

N o2 2020

Må håndtere dilemmaer – Hvordan vil din tidligere erfaring være til nytte i den nye rollen? – I praksis å vite hvordan man tar dette helt ut, svarer Bjerke. – Det vil komme dilemmaer. Det betyr at vi må håndtere dilemmaer mellom bærekraftmål og lønnsomhetsmål. Lønnsomhet er også viktig for å kunne investere både i mennesker, kunnskap og teknologi. Dette mandatet jeg har fått i forhold til hele bærekraftbegrepet: klima er det som er mest adressert, men det er jo mange temaer både innenfor det sosiale aspektet og produktivitet. Jeg tenker at mangfoldsbegrepet fortjener mer oppmerksomhet. Mangfold er å tåle annerledeshet, å etterspørre det, og se den verdiskapingen som skjer når man får flere ulike syn inn. – Og hva trives du spesielt med i arbeidet? – Det å utsette deg for ulike impulser, å snakke med folk. Det jeg kanskje får størst energi av er å være ute på anleggene våre. Da får jeg «boost». Det er viktig som leder å ha jording selv om det er to ledernivåer mellom. Det er jo dem vi er til for. Å ha jevn kontakt og få tilbakemeldinger er det som gir mest energi, forteller hun. – Det gir mye, og er en sikring på at man tar gode valg, tilføyer Bjerke, som forteller at hun trives godt med komplekse utfordringer. >>

– Det er andre som kan mer om bærekraftfaget, men jeg skal legge til rette for etterlevelse og måloppnåelse slik at vi blir en bedre bidragsyter.

Catharina Bjerke

N o2 2020

BÆREKRAFT –

– BÆREKRAFT

N o2 2020

BÆREKRAFT –

– Det vil komme dilemmaer. Det betyr at vi må håndtere dilemmaer mellom bærekraftmål og lønnsomhetsmål.

Catharina Bjerke

– BÆREKRAFT

N o2 2020

– Bærekraftarenaen er så stor, ikke bare påvirker vi klimaet, men klimaet påvirker også oss. Catharina Bjerke

N o2 2020

BÆREKRAFT –

– Har du noen eksempler? – Vi hadde behov for læring på tvers og utvikling av beste praksis basert på dette, men innså at vi hadde null øremerket utviklingskapasitet. I løpet av én sesong rigget vi et opplegg der anleggene selv definerte beste praksis på kjerneprosesser som planlegging, inntektssikring og kundedialog. Anleggene piloterte utvikling av beste praksis og deretter implementering av disse. I løpet av samme sesong rullet vi dette ut i bølger til bortimot 90 anlegg fordelt på 30 steder i landet, svarer Bjerke, takket være engasjerte anleggsledere, prosjektledere og trainéer. Sluttresultatet blir mer tid til kunder, medarbeidere og til å ta gode valg. – Og jeg er veldig stolt av å ha ledet en snuoperasjon av et forretningsområde fra en tapsvirksomhet til et veldig kompetent og konkurransedyktig miljø. Å identifisere og jobbe sammen med mennesker i hele linjen som fokuserer på kunde og verdiskapning, og nå finner trygghet i endring, er gøy. Av andre ting har vi lagt inn miljøaspekter som kriterier for valg av investeringer. Vi har tatt mange små steg. Prosjekter, investeringer og oppkjøp skal vurderes opp mot miljøaspektet.

Sjelden fasit, men ofte retning – Er det andre ting du er spesielt fornøyd med? – En av de tingene er å sette sammen team, blant annet lederteam. Jeg er glad for å ha sett og løftet flere opp i lederstilling, og supplert med fag- og utviklingskompetanse eksternt. I dag dreier deg seg om å spille på kompetansen til fire generasjoner samtidig, fortsetter hun, inkludert erfaring, ny kompetanse, praktikere, og digitaliseringskompetanse. – Hvilke egenskaper drar du nytte av i jobben? – Jeg deler mye, jeg deler spørsmål, ting jeg lurer på. Jeg vil gjerne ha med meg de rundt meg: har vi fokus på de riktige tingene, og felles arena for å snakke om de viktige tingene. Jeg forventer også at de rundt meg bryr seg utover sitt eget område, bidrar til å bryte ned siloene og tar eierskap til helheten. Jeg har sjelden fasit, men jeg har ofte en retning. Da lar jeg meg utsette for input og meninger fra de rundt meg for å finne de rette svarene. Kultur og struktur henger ofte sammen. Mennesker som skaper verdier har krav på struktur som tilrettelegger for det. Der må vi tilrettelegge for begge deler. >>

Johan Arvidsson, Catharina Bjerke og Heine Skogseid.

– BÆREKRAFT

– Og hvordan utvikler du deg som leder? – Det å kunne tenke bredt samtidig som man kan dypdykke på enkelte ting. Det å ha både jording og bredde og ikke miste perspektivet på de tingene, det er noe jeg ønsker og tror på. – Hvordan får du inspirasjon og motivasjon? – Jeg må si at det er menneskene rundt meg. Engasjerte folk med høy integritet som går for samme målet er inspirerende. Da får man til å bruke bred kompetanse, være nysgjerrig og trekke veksler på ulike synsvinkler før man tar valg. Hvis man klarer å gjøre det som gruppe, så er det jo kjempespennende. Må være bedre enn i går – Hva har drevet karrieren? – Veien har blitt til mens man har gått. Jeg har alltid tatt ansvar. Jeg har et utviklingsgen i meg, alt vi gjør må være bedre enn i går. Jeg tror det har vært en driver. – Har du hatt mentorer underveis? – Foruten samtaler vidt og bredt, og podkasts, vil jeg si at lederteamet mitt er viktige mentorer. De skal jo være best på sine felt, og når vi jobber sammen for helheten setter vi også lettere de riktige tingene på agendaen. – Noen spesielle utfordringer du har overkommet? – For en som har det utviklingsgenet, så er det løpende utfordringer. Det er det man søker, som er drivet, at det er utfordringer. – Noen gode råd du har fått underveis? – De beste rådene er vel å få ulike innspill. Å få bredde inn. Det er lettere å definere dårlige råd. Jeg har blant annet fått råd om å ta én ting ad gangen.

Noo2 2020 N

Jeg tenker at den tid er forbi, da hadde det dødd på rot. – Dine råd til andre? – Det er et stort spørsmål. Men jeg tror det å være ambisiøs på virksomhetens vegne pluss å ha integritet som kompass. Privatpersonen – Hvordan slapper du av? – Jeg liker veldig godt å være ute. Jeg slapper godt av med familie og venner. Kombinasjonen av det er nok det beste for meg. – Har du hobbyer? – Jeg har ingen konkrete hobbyer. Vi har jo barn – det å følge opp dem og deres fritidsinteresser, det prioriterer vi. Det er jo hyggelig, både for barna og foreldrene. – Har du noen «bucket list»? – Det å være til stede i øyeblikket er nok viktigere for meg enn en sånn liste, svarer hun. – Er det noe annet du har lyst å nevne? – Bærekraftarenaen er så stor, påpeker Bjerke; ikke bare påvirker vi klimaet, men klimaet påvirker også oss. – Vi ser på klimarisiko, også overgangsrisiko, når ting er i endring. Det er spennende perspektiv for å ta bedre beslutning for de prosjektene vi velger å gå i gang med. – Helt til slutt, er det noe spesielt du brenner for, for tiden? – Nå skal vi bygge opp blant annet etter COVID 19. Vi har mange tiltak knyttet til det, forteller Bjerke, som håper å kunne implementere begrepet «Building Back Better» i hele virkemiddelapparatet. – Jeg tror det kan utvides til å gjelde mer enn klima, avslutter hun. /

N o2 2020

BÆREKRAFT –

Brannsikring av fasade Brann som sprer seg i fasade kan få store konsekvenser for både bygninger og mennesker, noe vi ikke minst så i brannen i Grenfell Tower i London der 71 personer døde og bygningen ble totalskadd. Dette har verden over gitt et enormt fokus på hvilke materialer som brukes i fasade og hvordan vi best mulig kan sikre oss mot spredning av brann i fasade. God seksjonering i luftespalten ved bruk av ventilerte hulromsventiler er essensielt for å hindre brannspredning i fasaden.

Brann som bare sprer seg på utsiden av kledning er ofte ikke så kritisk, mens brann som sprer seg i luftspalten bak kledningen kan spre seg 5-10 ganger raskere på samme tid på grunn av rask oppdrift av varm luft i luftespalten, sammenlignet med brann på utsiden. Hastighet opp til 8 meter per minutt har blitt målt. Les mer om vår teknologi og Firebreather Hulromsventil på www.securo.no.

Ingen brannspredning til branncellen over via tilslutning i vegg/dekke (A). Ingen brannspredning til branncellen over via luftespalt og vindu (B). Begrenset brannspredning i hulrom.

Begrenset brannspredning i fasade som testet med SP FIRE 105 fasadetest.

Blokkere Flammer fra første sekund. (andre produkter tillater Flammer å passere første 5 min). Stopper brennende dråper fra å spre seg nedover i konstruksjonen. Nettet sørger for at intumescenten ikke går I oppløsning under brann. Blokkerer gnist. Blokkerer for skadedyr og insekt større enn 2mm.

Ingen brann

N o2 2020

REHABILITERING –

TEKST LARS HOLM FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Fasaderehabilitering: Viktig med korrekt overflatebehandling I disse dager restaureres bygningsfasaden på Litteraturhuset i Oslo. Prosjektet medfører fjerning av gamle feil og en forbedring av byggets overflater med korrekt utførelse og materialer. Samtidig ivaretas byggets opprinnelige egenart.

Rune Hagen og Ida Ottesen

– REHABILITERING

Litteraturhuset i Oslo er et praktbygg som ble bygget i perioden 1922 til 1932 i den tidstypiske klassisistiske stilen, og var opprinnelig Oslo Lærerskole. I dag er bygget eid av stiftelsen Fritt Ord som leier det ut til Litteraturhuset samt at andre leietakere forbundet med skrivende miljøer kan bruke deler av bygget. Fritt Ord har nå iverksatt restaurering av byggets eksteriør med en kostnadsramme på 6,1 millioner kroner. – Hele prosjektet utføres i henhold til antikvariske restaureringsprinsipper og omfatter yttervegger og vinduer samt beslag og nedløp, sier Ida Ottesen, Prosjektleder i Alliero AS. – Vinduene er originale koblede vinduer med store vindusflater og er svært tunge. De er nærmere hundre år gamle, og gjennomgår nå restaurering med å ivareta funksjonalitet og påføring av kaldpresset kokt linoljemaling. Bygget har en pusset teglsteinfasade. Eksteriøret er fredet etter kulturminneloven og vernet etter plan- og bygningsloven, så her ligger det sterke føringer for hvordan arbeidet utføres og hvordan det skal se ut når vi er ferdige. Feilene fjernes Selve utførelsen av fasaderehabiliteringen gjøres ved at alt som er løst hogges unna og fjernes. Under tidligere mindre reparasjoner har det blitt brukt for hard masse, som blir en svakhet på fasadekonstruksjonen.

N o2 2020

– Det er viktig å fjerne alle feilreparasjoner, sier Rune Hagen, Salgskonsulent i Surface Treatment Systems AS. –Deretter bygger vi opp flatene historisk korrekt med riktig type puss, og maler med korrekt silikatmaling. Vår KEIM-maling slipper inn oksygen til underlaget og bringer fuktighet ut, som skaper et godt miljø for bygningsfasadens overflater. KEIM er den originale silikatmalingen, først patentert på 1870-tallet Faglig korrekt gjennomføring Litteraturhuset har sett fint ut fra gata, men ved nærmere øyensyn har det ikke vært helt greit, for det har både blitt brukt feil type puss, og diffusjonstett plast akrylmaling. – Vi har fjernet den gamle plastmalingen og uadekvat puss, forklarer Hagen. – Deretter har vi pusset opp med kalkpuss i bunn, og Keim universalpuss på toppen. Så påføres en veldig diffusjonsåpen maling som slipper inn luft. – Det har vært viktig å få utført dette på faglig korrekt måte. De eldre generasjonene håndverkere var nøye og hadde kunnskap om viktigheten av å benytte riktige produkter for puss og betongoverflater, men inntrykket vårt er at dette ikke har vært like godt kjent for nye generasjoner av fagarbeidere. Derfor er det fint at vi har fått med både en murerlærling og en malerlærling i dette prosjektet. Å bruke korrekte produkter for slike prosjekter er svært viktig. Det er et helt eget fag,

– Vi bygger opp flatene historisk korrekt med riktig type puss, og maler med korrekt silikatmaling.

Rune Hagen

N o2 2020

REHABILITERING â&#x20AC;&#x201C;

og der forsøker vi å være på topp. Vi i STS er eneforhandler av Keim i Norge, men vi har også alle mulige produkter til hele prosjekt med fasaderehabilitering som vi leverer i hele Skandinavia. Inn med luft – ut med fukt De tette organiske plastmalingene sperrer fukt inn i overflatene og fukten får ingen mulighet til å trekke ut. Pussen får rett og slett ikke luft og dermed ingen mulighet til å tørke opp etter som fukt trekker inn. – Det blir nesten som å sette en plastikkpose over hodet og da merker man fort at den bør av igjen raskest mulig, sier Hagen. — Over tid og med stadig fuktvandring i pussen så vil dette medføre at malingen glipper med tiden og man kan se at pussen smuldrer opp. – Silikatmaling jobber derimot med underlaget. Den legger seg ikke som en hinne og er åpen slik at fukt trekker ut av underlaget. Mineralsk maling gir heller

– REHABILITERING

N o2 2020

ikke mugg og soppvekster næringsgrunnlag, og dermed får hele bygget et bedre miljø på alle måter. Bedre vedlikeholdsøkonomi Når man bruker mineralske produkter så vil man forlenge vedlikeholdsintervallene betraktelig. – Hvis du maler med plastikk må du male opp igjen etter cirka fem år, for pigmenter falmer fort, og pussen løses opp, påpeker Hagen. – Med vår silikatmaling fra Keim og korrekte arbeidsmåter kan det ta opptil 20 - 25 år før du må male opp igjen. Slik maling er noe dyrere, men man sparer enorme summer over tid på å slippe å rehabilitere etter akryl plastmaling som ødelegger underlaget. Det er imidlertid viktig å opprettholde korrekte intervall på renhold og fasadevask for å ivareta gjenmalingsintervallene, avslutter han. /

– Prosjektet utføres i henhold til antikvariske restaureringsprinsipper og omfatter yttervegger og vinduer samt beslag og nedløp.

Ida Ottesen

Reguler solvarmen Slik det passer deg! Med utvendig solskjerming fra NorDan stenger du solen ute og slipper dagslyset inn. NorDan Screens monteres på vinduet fra fabrikk og stopper opptil 90% av solvarmen. Screenen blir en integrert del av boligen uten å ødelegge byggets estetikk. Nysgjerrig? Ta kontakt med din nærmeste NorDan forhandler på nordan.no

MARKEDETS BESTE GARANTIORDNING PÅ VINDUER OG DØRER. LES MER PÅ NORDAN.NO

Et bygg skal vare i generasjoner Moderne betongteknologi med miljøvennlige løsninger gjør betong til en naturlig del av bærekraftig og sirkulær tankegang. Det er korttenkt og litt gammeldags å stille krav til type byggematerialer fremfor fokus på funksjonskrav og bærekraft i et langtidsperspektiv. Basert på byggets levetid – der faktiske forhold er like og funksjonskravene er de samme – oppnår betongbygg svært miljøvennlig fotavtrykk.

LEIDAR

www.betongost.no

Må du droppe betongen for å bygge klimavennlig?

Nei, langt ifra!

Med betong kan du bygge klimasmart. Lavkarbonbetonger og optimaliserte konstruksjonsløsninger gir solide kutt i utslippene, og utviklingen i bransjen gir stadig nye forbedringer. Bygger du i betong får du også bygg med lave driftsog vedlikeholdskostnader og lang levetid.

N o2 2020

BETONG –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

– Kan bli best i verden på grønn betong Betongindustrien i Norge har mulighet til å bli verdensledende på utvikling og omstilling til karbonnøytral betong, mener de hos Sintef og Fabeko.

Jan Eldegard Hjelle

– Det er gode grunner til å tro at betongnæringen vil lykkes med å være karbonnøytrale innen 2030. Da må det gjøres noe med sementproduksjonen. Det krever at det kommer midler på statsbudsjettet for neste år til et fullskala testanlegg for karbonfangst, forteller forretningsutvikler Berit Laanke ved Sintef. – Med de pengene tilgjengelig, blir Norcem med deres kunnskap og teknologi en internasjonal ledestjerne innen utvikling og produksjon av grønnere, mer miljøvennlig sement. Karbonfangst er viktigst Norcem deltar i demonstrasjonsprosjektet for karbonfangst (CCS) i Norge, Northern Lights CCS. Det er et av de første CCS-prosjektene i verden som utvikler en infrastruktur som har kapasitet til å lagre betydelige mengder CO2 fra flere land, opplyser Laanke. – Norcem tar et stort ansvar i arbeidet med å begrense CO2-utslippene, både gjennom egen produksjon av sement og gjennom bruk av betong. Energieffektivisering er noe de hele tiden jobber med i egen produksjon. De utvikler nye typer bindemidler som supplement til vanlig sement. Det er også dokumentert at karbonatisering faktisk bidrar til CO2opptak fra luften gjennom betongens levetid. Videre jobber de altså med karbonfangst. Lykkes de med det, vil det alene halvere utslippene av CO2 i forbindelse med produksjon av sement. – Jeg har tro på Norcems grep. Lykkes de, ligger Norge i front på verdensbasis. Karbonfangst-programmet her hjemme- >>

BETONG –

er unikt i den forstand at den inkluderer hele verdikjeden, fra pipene i Brevik til CO2-reservoirene i Nordsjøen. Alle delene i den verdikjeden er med. Mer bærekraft i betong Næringen er allerede i full sving med å gjøre betong til en mindre belastning for miljøet. Gjenbruk og ombruk av betong blir stadig vanligere. Utvikling og innsalg av lavkarbon-betong er et annet av tiltakene som skal gjøre bruk av betong mer bærekraftig, sier daglig leder Jan Eldegard Hjelle i Fabeko, Norsk fabrikkbetongforening. – Dagens betong har i snitt drøyt 50 prosent mindre klimagassutslipp enn på syttitallet. Ny teknologi har redusert fotavtrykket med 70 prosent, så vi er på riktig vei. I tillegg må vi huske at det aller meste av betongen blir brukt på nytt, men ikke som samme type betong. Gjenbrukt betong havner som pukk; i fundamenter, parkeringsplasser og i veibyggingsprosjekter. Dette gjør at vi slipper å bruke det vi kan kalle «jomfruelige» masser til slike ting. Dette er riktignok ikke definert som ombruk, men som materialgjenvinning. – Lavkarbon-betong er definert etter hvor mye utslipp som kommer fra produksjonen av betong per kubikkmeter. Norge er et av de få land i verden som har

N o2 2020

definert dette i ulike klasser. Det innebærer kort sagt betong produsert av sement laget med lavest mulig utslipp, kombinert med lavest mulig sementforbruk per kubikkmeter betongi. Videre kommer bruk av sand og stein som krever minst mulig bruk av vann. Mye vann krever mer sement, og gir dermed høyere utslipp. Vi jobber også med elektrifisering av både pumper og betongbiler. – Kortreist stein gir mindre transportbehov, og vi trenger ikke ta ut så mye natursand. Distansen fra betongfabrikk til byggeplass er i snitt under 15 kilometer i Norge. Ferdigbetong er altså i all hovedsak kortreist. Råmaterialene er i økende grad maskinsand, som produseres ved knusing av fjell. Natursand er en knapp ressurs, så knust fjell er et godt alternativ. – I tillegg skjer også en karbonatisering av betongen. Det betyr at betongoverflaten tar opp i seg CO2, mens den er i bruk. Målet er å gjøre produksjonen så utslippsgjerrig at betongen i sin levetid tar opp i seg like mye CO2 som ble sluppet ut under sementproduksjon. For å få dette til, er vi avhenging av at Norcem og andre lykkes med karbonfangst i forbindelse med produksjon av sement. Det ser ut som om det snart blir fullskala sementproduksjon med slik karbonfangst. Et fangstanlegg kan være klart i 2023/24, dersom ting går som planlagt. >>

– Norcem blir med deres kunnskap og teknologi en internasjonal ledestjerne innen utvikling og produksjon av grønnere, mer miljøvennlig sement, dersom finansieringen skjer.

Berit Laanke

Berit Laanke. Foto: SINTEF

N o2 2020

BETONG â&#x20AC;&#x201C;

BETONG –

Økende miljøkrav hos kundene Det aller viktigste når det gjelder smarte samfunn, det grønne skiftet og næringsutviklingen fremover, er den eksplosive utviklingen innen digitalisering over de siste tre månedene som følge av pandemien som har rammet verdenssamfunnet, mener Laanke hos Sintef. Digitaliseringen har påvirket både næringer og enkeltpersoner, samt det offentlige. Dette gir nye muligheter. – Det ligger en forventning i luften om

N o2 2020

at denne utviklingen skal fortsette. Det handler ikke bare om ny teknologi, men også om nye måter vi kan samhandle på. Kravene til grønnere løsninger vil øke hos alle. Fremover vil både bedrifter, det offentlige og den jevne forbruker velge grønne løsninger, og i langt større grad tenke kretsløp og ombruk. Det er ikke lenger «nice to have», men en «dealbreaker». Det kan igjen gi nye muligheter for gründere og små bedrifter med innovative løsninger. /

– Målet er å gjøre produksjonen så utslippsgjerrig at betongen i sin levetid tar opp i seg like mye CO2 som ble sluppet ut under sementproduksjon.

Jan Eldegard Hjelle

Betongsliping, fresing og reparasjoner Stålfjæra 18, 0975 Oslo • Tlf. 22 61 68 49 • E-post: post@betotec.no • www.betotec.no

– PROFILEN

N o2 2020

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Spranget fra økologi til bygg FutureBuilts programleder Birgit Rusten (58) har hovedfag i vegetasjonsøkologi, og har alltid vært interessert i hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen. Men mellom 1986 og 2003 arbeidet hun ikke med bygg i det hele tatt.

– Det er utrolig å gøy å kombinere kunnskap fra min utdannelsesbakgrunn med bygg- og byutvikling. Å ta hensyn til økologi og miljø i byggeprosjekter er veldig viktig. FNs naturpanel utga i 2019 en rapport som kunne fortelle om et dramatisk tap av artsmangfold på grunn av menneskelig aktivitet. Det største tapet av arter er på grunn av utbygginger. Nettopp derfor er det viktig å bringe naturen inn i bebyggede områder så mye som overhodet mulig. Da bidrar vi til biologisk mangfold, samtidig som byområder med store grøntarealer rundt seg gir økt livskvalitet, sier Birgit Rusten. Skulle bli lege eller naturverner Birgit Rustens mor var lærer og hennes far var siviløkonom, men det var egentlig to temaer som engasjerte henne mest som ung: Naturen og mennesket. – Enten skulle jeg bli lege eller jobbe med miljøvern. Sammenhengene mellom natur og mennesket var nok det som interesserte meg mest av alt - hvordan mennesket påvirker omgivelsene. Jeg var ikke så opptatt av kun zoologi eller botanikk, forteller hun. Barndommen i Drammen var preget av mange turer i skog og mark, og hun vokste delvis opp i et hus i skogen. – Naturopplevelser har alltid vært viktig for meg. Jeg elsker å gå på ski, dra på toppturer i fjellet, sykle, padle og gå i marka. Å være ute er noe jeg rett og slett elsker, sier hun. Bygg og byutvikling var ikke del av stillingsbeskrivelsen hennes mellom 1986 og 2003. Fra 1986 til 1989 var hun

naturvern- og friluftskonsulent ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud, og etterpå som prosjektleder for flersidig skogbruk hos deres landbruksavdeling. Senere var hun miljøvernleder i Lier kommune (1992 til 1998). – I 2003 så jeg en stillingsutlysning fra Norske arkitekters landsforbund (NAL), som prosjektleder for deres byggsatsing på miljø og klima – et prosjekt som da het «Norske arkitekter for bærekraftig utvikling». Det skiftet senere navn til ECOBOX. Det første jeg tenkte var at den stillingen så utrolig spennende ut, men var helt sikker på at jeg aldri kom til å få jobben. Jeg tenkte at de sikkert ønsket å ansette en arkitekt. Trolig fikk jeg jobben nettopp på grunn av en annen faglig bakgrunn. De merket nok også at jeg var veldig energisk og engasjert, sier Birgit Rusten om jobben hun hadde frem til 2010 og FutureBuilt. Unnfangelsen av FutureBuilt FutureBuilt-spiren startet så smått å gro i 2007, samtidig som Birgit Rusten ledet NALs prosjektavdeling ECOBOX. De etablerte en gratis og åpen prosjektdatabase med flere gode eksempler på miljøvennlig arkitektur og stedsutvikling i Norge. Prosjektet eksisterer fortsatt. Mellom 2005 og 2008 samarbeidet ECOBOX med Stavanger kommune om Norwegian Wood, som var et av hovedprosjektene i Europeisk Kulturhovedstadsår Stavanger 2008. – Hensikten med Norwegian Wood var å få frem moderne, nyskapende og innovativ trearkitektur i Stavanger. >>

N o2 2020

PROFILEN â&#x20AC;&#x201C;

Birgit Rusten

â&#x20AC;&#x201C; PROFILEN

N o2 2020

PROFILEN –

Da Norwegian Wood gikk mot slutten, slo det oss at metodikken vi hadde utviklet, kunne tas med videre til et forbildeprogram basert i hovedstaden. FutureBuilt tok innovativ og klimavennlig arkitektur og byutvikling noen steg videre, forteller Birgit Rusten. FutureBuilt ble etter hvert et partnerskap bestående av Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Husbanken, Enova, Direktoratet for byggkvalitet, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. FutureBuilts mål var å få frem 50 forbildeprosjekter (men resultatet mellom 2010 og 2020 ble faktisk 54) – både områder og enkeltbygg. – Alle forbildeprosjektene måtte redusere klimagassutslipp med 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. Dessuten måtte de ha høy arkitektonisk kvalitet, bidra til et godt bymiljø og ligge nær kollektivknutepunkter. FutureBuilt skal stimulere til nyskaping og endret praksis, og være en læringsarena for utbyggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, kommuner og brukere. Prosjektene er fordelt på barnehager og skoler, kontorbygg, kulturbygg, boligprosjekter, idrettsanlegg, men også transport- og sykkelanlegg, sier Birgit Rusten. FutureBuilt har jobbet både med offentlige og private utbyggere. Programmet har deltatt i ulike Zero Emission Neighbourhoods (FME ZEN) og Zero Emission Buildings (ZEB) ved NTNU, dessuten Naturligvis, som er finansiert av

Norges Forskningsråd og i regi av Skanska. – Vårt bidrag inn i FoU-prosjektene er gjerne ved at FutureBuilt-forbildeprosjektene brukes som case for forskerne. Forskerne bidrar med nyttig spisskompetanse inn i prosjektene, og pusher oss og utbyggerne til å være innovative. Dessuten bidrar FutureBuilt til å kommunisere ut resultatene fra FoUarbeidet. Dette er vinn-vinn for begge parter. Vi har ikke ambisjoner i FutureBuilt om selv å drive på med forskning eller søke om forskningsmidler, vi deltar heller som partner, og stiller våre forbildeprosjekter til disposisjon som caser, sier Birgit Rusten. Hva er veien videre nå? Rusten forteller at FutureBuilt på ingen måte skal stoppe opp etter 2020. – I slutten av mai falt siste kommunale vedtak på plass, og alle fire eierkommunene har sagt ja til at vi skal fortsette med FutureBuilt fra 2021 til 2030. Dessuten er to kommuner til invitert inn; både Lillestrøm og Nordre Follo kommune blir kanskje partnere. Kommuner er en betydelig utvikler på flere typer bygg, og når prosjektørene er private er innkjøpsmakten stor til å påvirke hvordan bygg skal utformes. De er viktige å ha med i FutureBuilt, sier hun. Men ingen innovasjon uten forandring: FutureBuilt versjon 2.0 skal i større grad dreie seg om helhetsprosjekter: Nabolag, kvartaler og byområder, i tillegg til både infrastrukturprosjekter og enkeltbygg. >>

– Boligutviklere må være seg sitt ansvar bevisst å drive med innovasjon og utvikling: De må skape salgbare løsninger.

Birgit Rusten

– PROFILEN

– Å ta hensyn til økologi og miljø i byggeprosjekter er veldig viktig.

Birgit Rusten

N o2 2020

PROFILEN â&#x20AC;&#x201C;

– PROFILEN

– Vi kommer til å ha en enda mer åpen tilnærming til hvilke forbildeprosjekter som skal inn. Spørsmål som vil ligge til grunn for utviklingen av fremtidige prosjekter kan være: «Hvordan skal vi fysisk sett legge til rette for et lavutslippssamfunn?». Transformasjon av eksisterende byområder vil også kunne være aktuelt. Begreper som delingsøkonomi, sirkulærøkonomi, materialgjenvinning, sosial bærekraft og biologisk mangfold vil tas enda mer inn i prosjektene, sier Birgit Rusten. Å få naturen inn i byene vil dessuten være et sentralt tema innenfor lavutslippssamfunn og bærekraftige byer, forklarer hun. – Tiltak for å møte konsekvensene av klimaendringene vil bli viktig i FutureBuilt videre, i tillegg til klimagassreduksjon. Her er håndtering av regnvann sentralt, da det kan brukes for å skape ulike former for grønne tak, vegger og uterom med åpne vannspeil. Ledningsnettet i byene overbelastes av alt regnvannet, derfor må vannet fordrøyes gjennom ulike tiltak. Sedumtak fungerer til fordrøyning, men bidrar ikke så mye til det biologiske mangfoldet. Vi vil derfor ønske å få fram mer spennende løsninger på hvordan å beplante tak, for eksempel ved å velge lokale arter fra området og blomster som tiltrekker pollinerende insekter og sommerfugler. Biologisk rike uteområder er en spennende utvikling som i tillegg gir gode opplevelser og kvalitet til de som både bruker området og de som bor her, sier hun. Hverdagsarkitekturen: Like viktig som ikoniske bygg Hun er glad for at FutureBuilt ikke kun har fått løftet frem de store, ikoniske byggene

N o2 2020

men også hatt mer ordinære bygg som forbildeprosjekter. – Det har vært en god miks av prosjekter mellom ikoniske bygg og den jordnære hverdagsarkitekturen representert av vanlige kontorbygg, skoler, barnehager og studentboliger, sier hun. Birgit Rusten sier FutureBuilt nå opplever at flere store boligutviklere ser verdien i å posisjonere seg som miljøledende i markedet, selv om en del aktører mener det ikke er stor betalingsvilje i markedet etter miljøhus. – Boligutviklere må være seg sitt ansvar bevisst å drive med innovasjon og utvikling: De må skape salgbare løsninger. Det er ikke gitt at alle investeringer betaler seg tilbake på kort sikt, men de som ønsker å være med på å ta ansvar vil posisjonere seg i markedet. De vil bli markedsledende på sikt, sier Birgit Rusten. Alle FutureBuilt-forbildeprosjektene har sine særegne kvaliteter, men hun synes likevel det er artig å trekke fram de nye massivtre-blokkene på Kringsjå studentby. Utbyggingen demonstrer at det er mulig å få til virkelig miljøambisiøse bygg innenfor trange kostnadsrammer (se bildene av henne på Kringsjå i denne artikkelen). – Det er helt utrolig å se hva de har fått til innenfor budsjettet. Prosjektet ble finansiert gjennom statstilskudd fra Kunnskapsdepartementet og Husbanken, og fikk også støtte til solcelleanlegg fra Klimafondet i Oslo. Men for å motta støtte ble det angitt en makssum per enhet som var ganske stram. Familieboligene på Kringsjå har blitt realiserte som plusshus og bygget i tre innenfor den stramme kostnadsrammen, sier Birgit Rusten. Våren 2018 var første byggetrinn av Kringsjå studentby ferdig, og består av to bygg i nær nullenergi med hele 11 etasjer >>

N o2 2020

PROFILEN â&#x20AC;&#x201C;

â&#x20AC;&#x201C; PROFILEN

Noo2 2020 N

N o2 2020

PROFILEN –

i massivtre. 349 boliger var resultatet, men totalt skal 1500 studentboliger på Kringsjå bygges ut de neste årene. Andre byggetrinn, Kringsjå familieboliger, sto ferdig i 2019 og er bygget som plusshus. – Kringsjå er en spesiell studentby ikke bare på grunn av bygningsmassen, men fordi den ligger i så umiddelbar nærhet til urbant byliv og Oslomarka med turstier, fiskevann og skiløyper. Det ble bygget få fellesarealer inne, siden uteområdene skal fungere som samlingspunkt året rundt. Gode uteområder var viktig å få til, og det har blitt veldig trivelig her, med trær, blomster, planter og urtebed og gressarealer. Parkeringsplasser til biler er tatt bort, sier Birgit Rusten. FutureBuilt har et årlig budsjett på 8 til 9 millioner kroner for å drive sekretariatet med 5 årsverk. Birgit Rusten sier denne pengesummen skal dekke all oppfølging av forbildeprosjektene, i tillegg til aktivitetene, konferansene og møtene rundt FutureBuilt-programmet, utvikling av kriterier og verktøy, markedsføring og kommunikasjon. – Jeg synes vi har fått til mye de siste årene - for relativt beskjedne summer, sier Birgit Rusten. /

– Naturopplevelser har alltid vært viktig for meg. Jeg elsker å gå på ski, dra på toppturer i fjellet, sykle, padle og gå i marka.

Birgit Rusten

SMARTE BYGG Se hvordan Smarte Bygg skaper ekstra verdier

www.rejlers.no/buildings/smarte-bygg

No2 2020 2020

SMARTHUS –

TEKST REDAKSJONEN FOTO SINDRE ELLINGSEN

Grønnere bygg, lavere driftskostnader og mulighet for smart bygg? Digitaliseringsløpet er i full gang innen eiendom og det kappes med hvem som digitaliserer mest eller plasserer ut mest sensorer. Nye energipositive bygg er flott men hva gjør vi med de 90% andre byggene som ennå vil være her i 2050? Hvordan få til en god løsning for våre eksisterende bygg?

– SMARTHUS

Først må vi se på hvorfor bygg ikke er energieffektive i dag når det er en lønnsom investering. Aktørene for å få til energioptimalisering i næringsbygg Det er tre sentrale aktører involvert: byggeier som betaler for oppgraderingen, leietaker som får gevinsten med redusert strømforbruk, og automasjonsbransjen som gjør jobben. Disse tre aktørene har vidt forskjellig insentiver. Løsninger har til nå vært EPC kontrakter, mest i det offentlige, men det blir ofte mye administrasjon og usikkerhet. Selvaag Eiendom og Ferd Eiendom har begge grønne kontrakter med leietakerne som er et godt skritt på veien, som avklarer at

N o2 2020

investeringer i energieffektivisering blir fordelt på begge parter. Digitalisering innebærer at alt blir levert som en tjeneste, så hvorfor ikke levere energioptimalisering som en tjeneste, der tjenesten blir betalt i gjennom resultater oppnådd? Hva må til for få få et bygg til å fungere i dag? Med et fungerende ventilasjonsanlegg og nok varme og kjøling så kan et bygg fungere skikkelig bra. Men vi har sett helt nye anlegg helt feil innstilt eller gamle anlegg som ikke blir fulgt opp. Det handler om å ha de riktige verktøyene for å kjøre bygget effektivt samt automatisere opp

N o2 2020

SMARTHUS –

alle funksjoner rundt bygget. Og her kommer det flere og flere systemer på markedet samt sensorer. Som å drikke vann fra en brannslange Flere vaktmestere kjenner seg igjen når det er mange sensor leverandører med bra og innovative produkter, banker på døren og sier de kan måle alt i ett bygg. Det blir ennå et system å forholde seg til men hvem skal agere på informasjonen? – Det blir som å drikke vann fra en brannslange, sier Sjur Usken i Smart Plants. – Automasjon må gjøres på tvers av hele bygget og ikke i isolerte ”siloer”. Fra måleren på antall personer i bygget, til CO2, temperaturer, hastigheter på vifter og pumper til å vite hva vær som er meldt og treffer bygget fremover. Det er ingen systemer som gjør dette på en god måte i dag og det er målet med ClevAir, forklarer Usken videre. I dag predikerer ClevAir hvordan bygget bør oppføre seg på værvarselet, balanserer inn pådrag på varme og kjøling slik at ikke bygget først varmer opp bygget for å kjøle det ned et par timer etterpå. – Dette gjør vi med eksisterende automatikk, enten den er 5 eller 15 år gammel i bygg. Eksisterende bygg trenger som oftest bare hjelp til å ta bedre beslutninger så er det natt og dag, både på temperatursvingninger og forbruket, legger Usken til. >>

– SMARTHUS

Digitalisering er ikke et endelig mål, men en reise med nye oppdagelser Åpne API har du nok hørt mye i det siste og det er viktig. Det å kunne åpne opp lukket systemer i eksisterende bygg for at denne dataen kan blir brukt til å forbedre driften. Full fjernstyring og innsikt er viktig, spesielt i disse tider, til å sende alarmer til rett person, få vite hvor ofte møterom er brukt samt få fikse problemet før kunden ringer. Alt hjelper på med å drifte byggene mer effektivt og da er åpne API et viktig steg for samhandling.

N o2 2020

Dataene som blir hentet ut fra bygget kan da tilgjengeliggjøres i det som måtte bli standarden for bygg og kan da enkelt kobles til alle omkringliggende systemer for å videre automatisere driften. Og nettopp det siste er viktig når næringseiendom også vil bli mer og mer en tjeneste fremover. For hvordan ta betalt for hver gang de bruker et møterom, eller etter antall personer i bygget dag for dag? Da er det viktig å begynne digitaliseringen allerede i dag. /

Hvordan ta steget til et smart bygg? Det er mye skriveri om smart bygg men hvor smart trenger du det? Når du har åpne API inn til all eksisterende automatikk så kan bygget bli meget smart ”over natten”. Du vet et estimert antall personer som er i bygget, du kan starte ventilasjonen etter behov og ha full fjern innsikt. Finansparken er et godt eksempel som nå ble kåret som årets bygg. Det var prosjektert som et vanlig bygg og SR-Bank ønsket å gjøre det smart. Det satte i gang en utlysning på hva som var mulig der Clevair ble valgt. ClevAir gjenbrukte dataene i det eksisterende infrastrukturen fra tekniske nett og Wifi nettet til å få full oversikt over alle møterom, styre lys, få innsikt i bruken av bygget. Det er nå en app der brukeren har full oversikt over hele bygget, kan se hva som er ledig av ressurser.

– Eksisterende bygg trenger som oftest bare hjelp til å ta bedre beslutninger så er det natt og dag, både på temperatursvingninger og forbruket.

Sjur Usken

Vi kan energirådgivning, prosjektering av alle typer energikilder, miljøkartlegging, miljøoppfølging byggeplasser, klimagassregnskap, inneklima- og dagslysberegninger, energistyring og byggautomasjon.

Vår rådgivning har miljøet i fokus

pumn.no

Dark Arkitekter AS

Vi er muliggjørerne av den opprinnelige visjonen og jobber for å tilpasse den til virkeligheten. Leidar

Vår kjernekompetanse er prosjektering av bæresystem i stål og betong.

Hvert eneste prosjekt har sin opprinnelige idé, med behov for forankring i regelverk og gode tekniske løsninger.

Adresse Sentralbord

DJERVING.NO

Firmapost

Hausmanns gate 6 0186 OSLO 22 99 11 10 firmapost@djer ving.no

ANNONSE

SIRKULÆR FREMTID

Foto: Erik Burås/Studio B13 Hulldekker fra bygg som rives i Regjeringskvartalet tas ut og fraktes til ombruk i Entras prosjekt i Kristian Augusts gate 13 i Oslo. Foto: Fredrik Buer/Veidekke ASA

Regjeringen har bestemt at Norge innen 2030 skal kutte sine klimagassutslipp med minst 50 prosent av hva de var i 1990. Skal vi få til det må vi tenke sirkulært. Norsk bygg- og anleggsnæring står for utslipp tilsvarende 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter pr år. For at dette skal være mulig må alle sektorer bidra med det de kan. For bygg og anlegg vil det bety at utslippene skal ned til 6,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030. – Sirkulærøkonomi kan bli et kraftfullt virkemiddel for å nå disse målene, mener administrerende direktør Harald V. Nikolaisen i Statsbygg.

Sirkulærøkonomi Sirkulærøkonomi handler om å bruke ressurser på en bærekraftig måte. Vi må bare ta ut de ressursene vi trenger, lage produkter med lang levetid og bruke materialer som kan gjenbrukes eller gjenvinnes. – Skal vi bli mer bærekraftig, må flere komme opp med sirkulære løsninger. Dette utfordrer både eksisterende metoder og eksisterende forretningsmodeller, sier Nikolaisen.

«Som en stor offentlig oppdragsgiver og byggherre må Statsbygg gå foran med et godt eksempel i kampen for en mer miljøvennlig bransje.»

Harald V. Nikolaisen i Statsbygg

Tidligere hadde vi i Norge gode tradisjoner for å ta vare på materialer, for eksempel laftehus som kunne demonteres, flyttes eller gjenbrukes. Med industrialisering og økonomisk vekst har vi forlatt denne tankegangen og blitt vant til «bruk og kast». Han er tydelig nå: – Dette må vi snu! – Sirkulærøkonomi er et av satsingsområdene i Statsbyggs miljøstrategi. Vi ønsker i større grad å gjenbruke eksisterende bygningsmasse og øke gjenbruket av eksisterende materialer i våre prosjekter. I nye bygg både etterspør vi ombrukte materialer og legger til rette for ombruk og resirkulering av nye materialer, sier Nikolaisen, og legger til: – På den måten kan både vi og bransjen få til effektive kutt i klimagassutslippene.

N o2 2020

BÆREKRAFT –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Bransjen må bli bedre på materialbruk og avfallshåndtering Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener bygg-, anlegg-, og eiendomsnæringen har flere spennende prosjekter på gang som vil gjøre bransjen mer bærekraftig. – Men det er stort potensiale for å forbedre prosessene rundt bygging, materialbruk og avfallshåndtering, sier han. Nikolai Astrup

Vi spurte den nyutnevnte ministeren 7 spørsmål om hvordan BAE-næringen kan bli bedre på bærekraft: Har næringen tatt de nødvendige grep som kreves for å oppfylle bærekraftsmålene innen 2030? – Jeg har inntrykk av at det er mange spennende prosjekter på gang i bygg- og anleggsbransjen som vil bidra til mer bærekraft. Så vidt jeg vet har Grønn Byggallianse god vekst i antall medlemmer. Fremover tenker jeg at det er viktig å dele de nye, innovative og bærekraftige løsningene som blir utviklet. Det er jo ikke nødvendig at alle skal finne opp kruttet på nytt. Bygg21 viste at det er viktig å spre beste praksis. Det som kjennetegner de mest bærekraftige virksomhetene, er at de tar utgangspunkt i målene og ser hvordan de må jobbe annerledes for å nå dem. Andre ser bare hvordan bærekraftsmålene tilfeldigvis passer sammen med det de allerede gjør. Da oppnår man ikke mye. – Hvilke av FNs bærekraftsmål er mest relevante for bygg- og anleggsbransjen å oppfylle? – Bærekraftsmålene gjelder alle land og alle deler av samfunnet. Det er 17 mål og 169 delmål som henger tett sammen og som gjelder på tvers av sektorer og næringer. Man kan derfor ikke si at bygg- og anleggsbransjen bare har ansvar for noen få av målene. Når det er sagt, er det selvsagt noen av målene som er spesielt viktige for bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen. For eksempel mål 11 om bærekraftige byer og samfunn. Her handler ett av delmålene om å sikre alle >>

– BÆREKRAFT

N o2 2020

mennesker tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger. Men dette målet henger jo blant annet sammen med mål 3 om god helse, og mål 10 om mindre ulikhet fordi vi vet at bosituasjonen også har betydning for helsen og levekårene til folk. Jeg tror også at byggenæringen kan spille en veldig viktig rolle i arbeidet med mål 13 om å stoppe klimaendringene, men det krever at næringen tar ansvar. – Hva tenker du om det Bygg21 har oppnådd, og hvordan kan prinsippene videreføres? – Bygg21 har klart å få frem beste praksis på en rekke områder og gitt anbefalinger om veien videre. For å sikre at dette engasjementet ikke stopper opp nå, vil Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) følge arbeidet videre. Byggenæringen er en av de største og viktigste fastlandsnæringene med 350 000 sysselsatte. Den påvirker både folks livskvalitet og næringslivets verdiskaping. Bransjen er derfor veldig viktig for vårt samlede arbeid med bærekraft og det er helt avgjørende at vi får bygg- og anleggsbransjen med på laget. De anbefalingene og veiledere som Bygg21 utarbeidet gir et godt grunnlag for en mer effektiv og bærekraftig næring. Jeg mener derfor næringen selv har gitt gode svar på hva som skal til for å oppfylle bærekraftsmålene, og oppfordrer derfor til å ta anbefalingene i bruk. – 1/3 av klimagassutslippet genereres i dag av BAE-næringen: Hva må gjøres? – Elektrisitet er vår dominerende energikilde for oppvarming av bygg, og vi har forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming. Klimagassutslipp fra energibruk til bygg i Norge utgjør derfor under 2 prosent av totalutslippene. Vi har med andre ord svært lave klimagassutslipp i driften av bygg. Men vi har forbedringspotensial når det gjelder selve byggeprosessen, materialbruk og

BÆREKRAFT –

avfallshåndtering. Derfor er det spennende at Statsbygg legger opp til at bygningselementer skal brukes på nytt når de river skadede bygg i regjeringskvartalet. For øvrig hadde jeg et klimamøte med bygg- og anleggsnæringen tidligere i år, hvor jeg fikk innspill til hva bransjen mener kan gi reduserte utslipp. Det pekes særlig på mulighetene for å stille utslippskrav til byggevarer, behovet for mer innovasjon og nye tekniske løsninger. Mer gjenbruk av materialer, livsløpstenkning og sirkulærøkonomi er viktige momenter. Her er det mange gode forslag som vi nå vurderer. – Du var tidligere digitaliseringsminister. Hvordan kan digitale verktøy være med på å gjøre bransjen mer bærekraftig? – Om vi lykkes med å ta ut potensialet som ligger i digitale verktøy, tror jeg at vi både kan redusere ressursbruken, bidra til mer miljøvennlige byggeprosjekter og få bedre og mer skreddersydde løsninger. For eksempel kan bruk av digitale bygningsmodeller (BIM) og andre digitale verktøy kan også gjøre ombygging eller rivning mer miljøvennlig fordi man har mer presis informasjon om bygget. Jeg vil også trekke frem digitale byggesaksprosesser som forenkler saksgangen for både myndighetene og privatpersonene involvert. – Vil du trekke frem enkelte byggeprosjekter i Norge som du er spesielt stolt av? – Det er ikke enkelt å trekke frem ett enkelt prosjekt når det finnes så mange gode eksempler. Men vi har blant annet sett gode resultater fra FutureBuiltprogrammet, og at flere hundre bygg har blir bygget etter Breeam Nor-standarden. Vi ser også at boliger blir Svanemerket. Min oppfordring er å følge med på utviklingen her, for det er mange forbilder å lære av. >>

– BÆREKRAFT

N o2 2020

BÆREKRAFT –

– Jeg tror at byggenæringen kan spille en veldig viktig rolle i arbeidet med mål 13 om å stoppe klimaendringene, men det krever at næringen tar ansvar.

Nikolai Astrup

– BÆREKRAFT

– Er bærekraftsmålene realistiske å oppfylle? – Ja, jeg mener det er mulig å nå målene innen 2030. Men det er bare ti år igjen, så det blir ikke enkelt. Jeg tror at godt samarbeid, innovative partnerskap og felles forståelse på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er viktig for å lykkes. For eksempel må lokale og nasjonale myndigheter, akademia, sivilsamfunn og næringslivet – inkludert byggenæringen – arbeide sammen for å nå målene. Det blir mindre handlingsrom i budsjettene i årene som kommer, ikke minst nå som vi bruker store penger for å komme oss ut av

N o2 2020

koronakrisen. Demografiendringer gjør at det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Befolkningen krever bedre og mer skreddersydde tjenester. Samtidig skal klimaendringene begrenses og bærekraftsmålene nås. Alt dette gjør at vi må jobbe smartere enn vi har gjort til nå. Derfor er et av mine viktigste mål å legge til rette for mer innovasjon og digitalisering i offentlig sektor og bidra til tettere samarbeid mellom offentlige og private virksomheter, for eksempel start-ups som har nye og innovative ideer til hvordan vi kan løse samfunnsutfordringer. /

– Jeg har inntrykk av at det er mange spennende prosjekter på gang i bygg- og anleggsbransjen som vil bidra til mer bærekraft.

Nikolai Astrup

Miljøvennlige bygg – for fremtiden MøreRoyal® kombinerer lang levetid med hensyn til miljøet - Fremstilt av nordisk, bærekraftig skog - Bærekraftig livsløp fra vugge til grav - Miljøvennlige egenskaper

Lyngården, Trondheim. Foto: Lediard Foto AS

www.talgo.no

Vinduer og skyvedører med ECO-product merking

Miljødokumenterte produkter

N o2 2020

SIRKULÆRØKONOMISK BYGGEBRANSJE –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Hva kan bransjen gjøre for å få ned avfallsmengdene? SSB-tall viser at 144, 6 prosent mer avfall fra byggeaktivitet i Norge ble deponert i 2018 enn i 2013. Fra 2004 til 2018 økte total avfallsmengde fra nybygging, rehabilitering og rivning med 47 prosent. Hva tror initiativtakerne bak Byggfloken er løsningen på en sirkulærøkonomisk bygg-, anleggs-, og eiendomsbransje?

Anett Andreassen, Mads Bruun Høy, Cathrine Barth og Alessia Bellini.

– SIRKULÆRØKONOMISK BYGGEBRANSJE

N o2 2020

– En mer effektiv bruk av informasjon og åpne BIM-løsninger kan bidra til mer bærekraftig bygg- og anleggsnæring, i hele livsløpet fra design til drift.

313 171 tonn mer avfall fra rivning, nybygging og rehabilitering ble levert inn til deponering i 2018 (507 205 tonn), sammenlignet med året 2013 (207 371 tonn). Avfall fra rivning og nybygging har økt mest siden 2004. Statistisk sentralbyrå (SSB) har ikke tall for materialgjenvinning fra bygg- og anleggsvirksomhet som går lenger tilbake enn 2013, og heller ingen nyere tall enn fra 2018. – Med en sirkulærøkonomisk tankegang kan avfall designes bort før bygget reiser seg. For alle materialer som brukes må enten kunne gå tilbake til naturen, eller gjenbrukes. Byggenæringen må begynne å tenke helt nytt rundt materialer og kategorisering av materialer. De må også jobbe sammen for å utvikle og ta i bruk helt nye typer materialer. Tallene fra SSB viser paradokset med såkalt avfallsfrie byggeplasser, når kravene til materialgjenvinning ikke overholdes. Volumet i avfall og materialer som går tapt bare øker. Trenden er bekymringsfull. Derfor har organisasjonen initiert «SirkulærlaboratorietBAE», for å samle pionérer, trekke videre på Byggfloke-konseptene, drive fram læring og bidra til synergi og samspill med hele næringen, sier Cathrine Barth, medstifter av Circular Norway. Circular Norway arbeider med å omstille norsk næringsliv til sirkulærøkonomien, og ble grunnlagt i 2017. Byggfloken var et innovasjonsprogram for mer bærekraft i BAE-næringen. 26 offentlige, kommersielle og frivillige virksomheter samarbeidet over seks

Alessia Bellini

samlinger mellom mars og september 2018. Initiativtakerne var Circular Norway, Statsbygg, Æra Strategic Innovation og buildingSMART. Kan materialbanker skape mer gjenvinning? Verden er kun rundt 8,6 prosent sirkulær, ifølge tall fra Circular Norway. Norge er intet unntak: 1, 82 millioner tonn avfall fra byggeaktivitet ble generert her i landet i 2018, viser tall fra SSB. Fra 2004 til 2018 økte den totale avfallsmengden fra nybygging, rehabilitering og rivning med hele 47 prosent. Men det finnes løsninger. Materialbanker som Madaster vil kunne få ned avfallsmengdene fra BAE-næringen. Den nederlandske arkitekten Thomas Rau står bak materialbank-klassifiseringssystemet Madaster, og har arbeidet med sirkulærøkonomiske bygg i over 20 år. – I en materialbank gis materialene en verdi gjennom hele byggets levetid og etterpå. Avfall er kun materialer uten identitet. Derfor er materialbanker for bygg noe vi jobber hardt for å få på plass innen januar 2021 i Norge. Sirkulære forretningsmodeller kobler sammen digital teknologi og bærekraft, og kan skape nye arbeidsplasser innen klassifiseringer, reparasjoner og uthenting av materialer fra bygg, sier Cathrine Barth. Cathrine Barth mener Norge har blitt for ensidig opptatt av energieffektivisering, for BAE-næringen effektiviserer allerede langt over myndighetskravene. – Det er vanskelig å kommersialisere >>

N o2 2020

SIRKULÆRØKONOMISK BYGGEBRANSJE –

og skalere sirkulærøkonomiske byggeprosjekter i Norge per i dag. Vi trenger en næringspolitikk som blir knyttet opp mot sirkulærøkonomiske prosjekter og insentiver som gjør det lønnsomt og attraktivt å bygge sirkulært. Enova er ikke nok, når deres fremste mandat er innen energieffektivisering, sier Cathrine Barth. Anett Andreassen, direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, sier flere aktører i BAE-næringen i Norge

– SIRKULÆRØKONOMISK BYGGEBRANSJE

nå setter bærekraft og sirkulær økonomi på agendaen. – Mange ser på nye forretningsmodeller som tar mer høyde for bærekraft. Samtidig har vi et langt stykke å gå. Skal vi klare å nå Paris-målene krever det et helt annet tempo enn det vi får til i dag. Fortsatt rives det for mye, og for mange forretningsmodeller baserer seg på kortsiktig vekst. Dessuten genererer næringen for mye avfall, sier Andreassen.

N o2 2020

Tradisjonell bransje som tenker lineært Mads Bruun Høy, grunnlegger av innovasjonsselskapet Æra, sier dagens generelle praksis stort sett er tradisjonell og lineær, uten tanke på at ressurser skal kunne resirkuleres eller brukes om igjen. – Veldig mye avfall skapes av norsk BAE-næring. Her går mange viktige ressurser og råvarer tapt hvis man ikke beveger seg mot en mer sirkulær måte å planlegge, bygge og drifte bygg på. >>

– Veldig mye avfall skapes av norsk BAE-næring. Her går mange viktige ressurser og råvarer tapt.

Mads Bruun Høy

N o2 2020

SIRKULÆRØKONOMISK BYGGEBRANSJE –

Foto: iStockphoto

– SIRKULÆRØKONOMISK BYGGEBRANSJE

N o2 2020

SSB

Avfallsmengde 2013

2018

1 090 760

777 589

Materialtyper i alt Levert til materialgjenvinning Levert til kompostering

2 336

Levert til biogassbehandling

4 262

Energiutnyttelse Levert til deponering

500 339

518 058

207 371

507 205

N o2 2020

SIRKULÆRØKONOMISK BYGGEBRANSJE –

Byggflokens 9 tiltak for en fremtidsrettet bransje 1. Sirkulære anskaffelser: Vi har identifisert et mulig nytt rammeverk for bestillere og innkjøpere i byggebransjen. 2. Ombruksrådgiver’n: Vi foreslår en rådgivningstjeneste for å utforme bestillinger med krav til ombruk. 3. Sirkulator: Mulighet for et program for å skape disruptive og sirkulær økonomiske utfordrere til den etablerte byggebransjen. 4. La Bygga Leve: Gode ombyggings prosjekter kan være med på å tilby mangfold i et marked preget av standardisering og preaksepterte løsninger. 5. SirkLAB: En mulighet for en praktisk og tverrfaglig tilnærming med mål om å omsette teori til sirkulær forretning. 6. Byggigjen.no: Vi foreslår en markedsplass der brukte bygnings materialer får et nytt liv. 7. Grønn oppussing: Vi foreslår en veiviser for grønne valg i boligen før, under og etter oppussing. 8. Bygg som lærer av bygg: Mulighet for en tjeneste som syr sammen driftsdata fra mange bygg – for smartere drift og utvikling. Dag for dag. 9. Eie eller leie? Du skal eie det som stiger i verdi og leie det som synker i verdi. Kilde: Sluttrapport fra Byggfloken: Reformater og Circular Norway.

Foto: iStockphoto

– SIRKULÆRØKONOMISK BYGGEBRANSJE

Men det nytter ikke uten at alle involvert i byggeprosessen spiller sammen på lag: De som bestiller, de som leverer, de som kvalitetssikrer og de som sørger for lovgivningen rundt. Aktører som Statsbygg har en veldig viktig rolle som bestillere av store byggeprosjekter, sier Mads Bruun Høy. Bedre bestillinger, bedre tilrettelegging og bedre drift Byggfloke-prosjektet kom frem til at bransjen kunne gjøres mer bærekraftig ved bedre bestillinger, bedre tilrettelegging for ombruk og gjenvinning, i tillegg til bedre drift av bygg. – Målet med en sirkulær modell er å få til perfekte gjenvinningssirkler der råmaterialet som tas ut, brukes på nytt igjen med samme formål. Svinn må så godt som ikke forekomme. Dette er så klart veldig vanskelig å få til, men en fin visjon å jobbe mot, sier Brun Høy. Å kun bruke jomfruelige materialer i et bygg er ikke spesielt bærekraftig, men dette er dessverre ofte normen i bransjen. – Det må bli vesentlig billigere å rehabilitere enn å bygge nytt. Ombruk må også lønne seg. Det kan ikke være slik at det er ulønnsomt å ta vare på materialer, sier Mads Bruun Høy. Teknisk utstyr i et bygg blir billigere for byggherren å drifte over flere tiår, om man begynner å leie - i stedet for å eie.

– Leies store deler av bygningskomponentene ut gjennom hele byggets levetid, vil ansvaret for oppfølging og vedlikehold gis til underleverandørene. Da blir kvaliteten bedre, og ordningen skaper mer lønnsomhet for både byggeier og for underleverandører. Utleie kan gjøres på alt fra heiser til ventilasjonsanlegg, sier han. Digital teknologi for å bli mer miljøvennlige Nettverks- og engasjementsleder hos buildingSMART i Norge, Alessia Bellini, forteller det er mange utfordringer som hindrer BAE-næringen i å være mer sirkulære. Hun forteller buildingSMARTs medlemmer og samarbeidspartnere jobber med å utvikle bedre løsninger for anskaffelser, gjenbruk av produkter og materialer, men også utvikling av teknologi for drift og vedlikehold av bygg. – Bygg- og anleggsbransjen er fragmenterte og har ofte flere ulike aktører som deltar i ulike faser i et prosjekt. I tillegg er informasjon om materialer i bygget ofte ikke samsvarende og heller ikke digitaliserte. Dette, og mange andre faktorer, bidrar til høyere kostnader og mindre effektivitet. En mer effektiv bruk av informasjon og åpne BIM-løsninger kan bidra til mer bærekraftig bygg- og anleggsnæring, i hele livsløpet fra design til drift, sier Alessia Bellini. Bygg- og anleggsnæringen er ansvarlig for 39 prosent av CO2-utslipp i verden (tall fra World Green Building Council), og av disse kommer 28 prosent av utslippene fra driftsfasen. – Bransjen påvirker økonomi og samfunn vesentlig i både Norge og utlandet. BAE-næringen har kommet langt på digitalisering, men det er store muligheter for forbedringer. Kompetanse er viktig for å oppnå målene, og derfor har buildingSMART opprettet en internasjonal sertifisering for åpen-BIM-kompetanse. bS Professional Certification er nå tilgjengelig i mange land, og skal implementeres i Norge i løpet av høsten 2020, avslutter Bellini. /

N o2 2020

Skaper i dag. Utvikler for i morgen. VI HAR KOMPETANSE INNEN PROSJEKTERING AV: BYGNINGSKONSTRUKSJON VEIER OG BYGATER UTENDØRSANLEGG OPPMÅLING

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen. Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen. Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

Leverandør av innovative automatiseringsløsninger som sikrer energieﬀektive og fremtidsrettede bygg.

Automatikk, SD-anlegg, KNX, EOS, Skytjenester Telefon: 982 15 370 - post@sro.as

www.sro.as

– REHABILITERING

N o2 2020

TEKST REDAKSJONEN FOTO PATRIKS DRONETJENESTER

Rehabiliterer skur 38 Havnas hovedkontor (Skur 38) på Vippetangen moderniseres med tidsriktige og miljøvennlige løsninger. Arbeidene starter i høst og bygget skal etter planen stå klart til innflytting i slutten av 2021.

Kontorbygget på ca. 4000 m2 vil få plass til rundt 160 arbeidsplasser over fire etasjer. Bygget med en attraktiv beliggenhet helt på kaikant på Vippetangen huser i dag Oslo Havns hovedkontor og nesten halvparten av de vel 100 ansatte. Datterselskapet HAV Eiendom AS samlokaliseres med morselskapet, og det vil også bli plass til nye leietakere. Skape gode arbeidsplasser – Visjonen er at bygget skal fremstå med moderne og gode arbeidsplasser samtidig som vi tar vare på bygningens unike karakter. Vi ser frem til å få mer tidsmessige og attraktive lokaler som kan bidra til å utvikle Oslo Havn for fremtiden. Fleksible og miljøvennlige løsninger velges for å skape et godt arbeidsmiljø og et bygg som folk skal trives i, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen som også ser frem til å få datterselskapet HAV Eiendom i samme bygg. Varden Entreprenør AS er valgt som entreprenør. Prosjektet gjennomføres som

en samspillsentreprise, hvor byggherre og entreprenør i felleskap utvikler hensiktsmessige løsninger basert på mulighetsstudie i regi av byggherren. Kristine Jarmund arkitekter og I-ark er rådgivere. Varden Entreprenør skal aktivt bidra i tett samspill med Oslo Havn for å realisere prosjektet og dets målsetninger med å levere et attraktivt, effektivt og moderne kontorbygg og samtidig ivareta kulturhistorien for bygget. – Varden Entreprenør takker for tilliten og vi gleder oss veldig til å videreutvikle prosjektet Skur 38 i tett samspill med Oslo Havn, sier prosjektleder Tommy Simenstad. Dette er et fremtidsrettet rehabiliteringsprosjekt med høye miljøambisjoner og krav til å levere moderne kontorlokaler, utformet for å fremme samhandling og bidra til et godt arbeidsmiljø for Oslo Havn og andre brukere av bygget. Høye ambisjoner Prosjektet har høye arkitektoniske og miljøfaglige ambisjoner. Arkitektonisk vil

byggets uttrykk forsøkes tilbakeført i retning til slik det opprinnelig så ut, samtidig som en oppgraderer enkeltelementer til moderne og energieffektive løsninger. På miljøsiden har prosjektet mål om å oppnå en høy klassifisering etter BREEAM NOR standarden. Prosjektet vil også vurdere en mulig klassifisering etter den nye WELL Building Standard, en sertifisering for helsefremmende bygg som er relativt nytt i Norge. Unikt og verneverdig bygg Bygget har en unik beliggenhet i et historisk bygningsmiljø på Vippetangen, med Fiskehallen og den gamle kornsiloen i umiddelbar nærhet. Rehabiliteringen av bygget skal både bidra til utviklingen av området og samtidig ivareta den maritime kulturhistorien. Det blir en omfattende ombygging av det verneverdige bygget fra 1915 som tidligere var et havnelager, blant annet for oversjøisk passasjertrafikk. I 1987 ble det daværende havneskuret ombygd til kontorer for det som den gang het Oslo Havnevesen. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med byantikvaren. – Vi vil ta vare på og spille på byggets historiske karakter, samtidig som vi utvikler moderne lokaler som skal sikre god samhandling og moderne løsninger, sier eiendomsdirektør Åsa Nes. Kafè og informasjonssenter I byggets første etasje planlegges kantineløsning i kombinasjon med kafekonsept for publikum. Denne plasseres mot Gastenparken med mulighet for uteservering. I denne etasjen vil det også tilrettelegges for et mindre informasjonssenter knyttet til havnevirksomheten og Oslo havns historie. /

en økonomisk, miljøvennlig og bærekraftig løsning

Flis/avkapp utnyttes miljøvennlig

Miljøsertifiserte produkter

Kortere byggetid

Effektiv og miljøvennlig produksjon

Fornybar råvare

CO2 vennlig material

Minimalt byggeplassavfall

Fair Transport sertifisert transportør

Korte transportveier

BJELKELAG

TAKSTOL

PRECUT

ELEMENTER

TEKNISKE TJENESTER

N o2 2020

MASSIVTRE –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Massivtre: – Vi savner Asbjørnsen & Moe Skal massivtre bli et ekte, norsk industrieventyr, trenger vi noen til å samle inn og formidle kunnskap rundt om i landet, mener bygningsfysiker hos Norconsult.

Simen Wahlstrøm

Som Askeladden i eventyret, har bygningsfysiker Simen Wahlstrøm hos Norconsult samlet erfaringer fra - og synspunkter om - bygging med massivtre blant norske entreprenører. Resultatet ble msteroppgaven «Anvisning for massivtrebygging», publisert ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU i fjor. Det eksisterer et stort behov for slik dokumentasjon: – Det finnes veldig lite oppdatert og relevant litteratur om bygging med massivtre som materiale, av den typen som har litt tyngde. Mer enhetlige anbefalinger ville gjøre det enklere for byggherre å finne ut om massivtre er hensiktsmessig i et gitt prosjekt. Da kan beslutningen bli tatt og premissene for prosjektgjennomføringen lagt tidligere. Oppdaterte anvisninger fra for eksempel Sintef eller andre forsknings- eller utdanningsinstitusjoner er også viktig for å heve kompetansen blant rådgivere, mener Wahlstrøm. Må samle kunnskap og kompetanse Wahlstrøm står utenfor de 40 energi- og miljøvennlige leilighetene i massivtre i Nordre Gate 20-22 på Grünerløkka i Oslo, nylig ferdigstilt av blant andre Veidekke Entreprenør AS for Nordre Gate Utvikling AS (Infill AS/ Aspelin Ramm Eiendom). – Hadde vi fått samlet kompetansen sentralt et sted, ville vi blant annet lettere kunne vite hva som fungerer. Dette krever imidlertid at folk er villige til å dele informasjon. Det er ingen selvfølge. Entreprenørene er jo i en konkurransesituasjon. >>

100

– MASSIVTRE

N o2 2020

Nordre gate. Foto: Melissa Hegge

– Jeg samlet inn flere enn 400 byggdetaljer. Likevel var ikke entreprenørene så interessert i at jeg skulle fortelle alt videre. De fortalte meg at de var interessert i flere i mer enhetelige og samstemte retningslinjer. Entreprenørene er nok villige til å bidra til et nasjonalt arkiv, selv om de ønsker å bevare noen forretningshemmeligheter, spekulerer Wahlstrøm. – Hvis jeg var i en posisjon hvor jeg kunne påvirke byggenæringen politisk, ville jeg som statsråd bevilget mer penger til forskning på massivtre. Sintef og andre forskningsinstitusjoner har en veldig høy faglig standard, så jeg tror det er viktig at det kommer objektiv informasjon fra et slikt sted. Det er ellers så mye støy

omkring dette, for eksempel den medieskapte polariseringen mellom betong og massivtre. Kommer det nøytrale retningslinjer fra et tredje sted, i tillegg til betong- og trenæringen, vil det nok ha større troverdighet. Vekker internasjonal interesse Veidekke har lenge vært blant de ledende entreprenørselskapene innen bruk av limtre og massivtre i Norge. Nylig vant de prisen «Årets trebygg», for Finansparken i Stavanger. – Finansparken er jo et eksklusivt kontorbygg-prosjekt, med svært høye kvaliteter. Det er kanskje et litt utradisjonelt massivtre-prosjekt. Det blir et slags

«luksus»-kontorbygg, for å si det litt uformelt. Tre er et veldig klimavennlig materiale, og i disse dager også kortreist – med fabrikken på Åmot, sier direktør i Veidekke Bygg Vest, Birte Almeland. – Vi i Veidekke ser ikke at det er ulemper med massivtre som materiale. Massivtre gir muligheter så lenge vi har kunnskap og kan ivareta trematerialet med hensyn til oppfølging og kontroll av fukt med kontrollert uttørking, og med hensyn til å prosjektere og bygge gode og rimelige løsninger knyttet opp mot brann- og lydkrav. – Finansparken er blitt veldig vakker. Bygget har også fått enorm omtale, også utenfor Norge. Det er Moelven limtre >>

N o2 2020

MASSIVTRE –

101

– Ressursene er der. Den industrielle kompetansen er der. Markedet er der også. Vi har en historisk mulighet til å utvikle både sterke industrimiljøer og nye løsninger for bygninger og byområder på Østlandet.

Marius Nygaard

Nordre gate. Foto: Melissa Hegge

102

– MASSIVTRE

N o2 2020

– Samler vi kompetansen sentralt, vil lettere kunne vite hva som fungerer. Det krever deling av informasjon. Det er ingen selvfølge. Entreprenørene er jo i en konkurransesituasjon.

Simen Wahlstrøm

N o2 2020

MASSIVTRE â&#x20AC;&#x201C;

103

104

– MASSIVTRE

som har vært vår leverandør. De omtaler dette bygget som det mest krevende og det mest spektakulære de har vært med på, forteller Almeland. Startet på studenthybelen Fremveksten av større bygg i massivtre fikk i Norge solid drahjelp av en serie av studentboligprosjekter forteller Marius Nygaard, professor emeritus ved Arkitekturog designhøgskolen i Oslo (AHO): – Her i landet tok det av i forbindelse med bygging av studentboliger på Ås. Der egnet materialet seg veldig bra, fordi denne type boliger består av mange små og like enheter. De kan enkelt konstrueres med vegger og dekker av massivtre. Samtidig ble det bygget kompetanse i et bredt fagmiljø på Østlandet, der konsulentfirmaet iTre og samarbeidende rådgivere og entreprenører sto sentralt. – I løpet av tre-fire år fikk vi gjennom studentboligprosjektene et markant gjennombrudd for bruk av massivtre i større bygg. I norsk sammenheng er det ganske unikt at vi på så kort tid har fått bredt gjennomslag for ny teknologi. Det var et industrielt initiativ, som sammenfalt med en interesse hos studentsamskipnadene som byggherrer. Trenger en TEK - Tre – I dag har vi fått en rekke prosjekter også innen det tradisjonelle boligmarkedet.

N o2 2020

Det er noe mer krevende, fordi kravene for eksempel til lydisolasjon er noe strengere enn i studentboliger. – Vi trenger aktiv informasjonsutveksling og erfaringsdeling, slik at vi gir hele byggenæringen et kompetanseløft. Gjennom forskningsprosjektet WoodBeBetter har AHO i samarbeid med NMBU og NIBIO på Ås bidratt til forskning og undervisning i treteknologi og trearkitektur. Vi ser flotte studentprosjekter også på NTNU i Trondheim og BAS i Bergen. – Det fine med trekonstruksjoner i store bygg er at det stadig kommer nye produkter og eksempler, Situasjonen er altså litt åpen. Det eksisterer et stort rom for innovasjon. Det må vi bruke. Samtidig må vi utvikle såkalte pre-aksepterte løsninger, som går inn i regelverket. Da kan løsningene anvendes direkte, og gjort riktig er de da også i praksis godkjent. – Potensialet er stort, både når det gjelder industriutvikling og kompetanseutvikling. Vi er kommet et stykke på vei, men vi har fortsatt mye å strekke oss etter. Ser vi på Oslo og Østlandet, ligger mange store treindustrier innen 150 kilometer fra urbane sentra der potensialet for store trebygg er størst. Ressursene er der. Den industrielle kompetansen er der. Markedet er der også. Vi har en historisk mulighet til å utvikle både sterke industrimiljøer og nye løsninger for bygninger og byområder på Østlandet, mener Nygaard. /

Shingel

Underlag

Selvbygger3Â°

www.katepal.no

Sveisepapp

106

â&#x20AC;&#x201C; REHABILITERING

N o2 2020

REHABILITERING –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO STATSBYGG

Nå rehabiliteres Norges største ambassade i Washington D.C. Når kanselliet til Norges ambassade i Washington D.C. fra 1977 skal moderniseres, beholder Statsbygg råbygget. Det gir prosjektet et mindre CO2-avtrykk. Kortreiste materialer skal brukes og gamle fasadestein gjenbrukes. Anlegget bindes sammen med et flerbruksrom i hagen: En hagestue på 250 kvadratmeter.

107

108

– REHABILITERING

I januar 2020 startet arbeidet med å rehabilitere kanselliet til det norske utenriksdepartementets 81 ambassader. Ambassader er tradisjonelt todelte, og består av et kanselli og en embetsbolig. Embetsboligen i Washington D.C. fra 1931 ble rehabilitert mellom 2014 og 2016. Kanselliet ble bygget i 1977, og er kontorlokale for ambassadens ansatte. Mindre CO2-utslipp ved å beholde råbygget Rehabiliteringsarbeidet av de rundt 3000 kvadratmeterne med bygningsmasse fra 1977 ferdigstilles sommeren 2021. Kostnaden er 230 millioner kroner.

N o2 2020

Gjenbruk og bevaring har vært del av Statsbyggs overordnede plan for rehabiliteringsprosjektet til kanselliet. – Vi får til et bedre CO2-regnskap ved å beholde råbygget og ikke rive bærende konstruksjoner. Store deler av den opprinnelige fasadesteinen i kalkstein blir beholdt, selv om en del faste felt byttes ut med store glassflater, forteller Arild Ravlo Hersleth, Prosjektleder Eiendom Utland i Statsbygg. Kanselliet brukes i dag av rundt 50 ansatte og er et kontorbygg over to etasjer, med garasje i kjelleren. Etter rehabiliteringen vil 66 ansatte få plass i kanselliet, og bygget vil fungere mye

– Det er sårbart å ikke kjenne markedet, vi har derfor hatt stort fokus på å finne de riktige samarbeidspartnerne.

Arild Ravlo Hersleth

N o2 2020

bedre som arbeidsplass for de ansatte. – Kontorlokalene har i lang tid vært modne for oppgradering. Alt teknisk utstyr for vann, ventilasjon og elektrisitet var utdatert og har blitt fjernet. I grove trekk så har vi nå revet ut alt innvendig, mens råbygget og fasaden som sagt beholdes. Kanselliet åpnes da opp med større glasspartier i fasaden, som vil gjøre lokalene lysere og mer funksjonelle. Det vil få åpent kontorlandskap, men faste plasser, sier han. Et ambassadebygg har naturlig nok høye krav til sikkerhet: Sikkerhet for dem som arbeider der, men også med hensyn til informasjon.

REHABILITERING–

109

– Som på departementene i Oslo, er det skuddsikre sluser som beskytter de ansatte på ambassaden. Den norske ambassaden ligger i et område av Washington D.C. hvor 175 land har ambassader. Det er ikke en lukket bydel, men det er høy tilstedeværelse av Secret Service, og er et trygt, hyggelig og grønt område av byen, sier Arild Ravlo Hersleth. Lokale tresorter og granitt til hage og hagestue Hagen på den 3,5 mål store ambassadetomten har tidligere ikke vært mye brukt. Etter rehabiliteringen vil den være tilrettelagt for arrangementer og få en fin tilkomst. Her kommer også en stor hagestue. – Slik får ambassaden enda mer rom å spille på, noe som vil bli viktig, siden ambassaden har arrangementer hver eneste dag, sier han. Den nye hagestuen på 250 kvadratmeter er et innendørs lokale som kan åpnes opp mot hagen. I hagestuen vil 200 mennesker få plass. – Kortreist, lokal granitt fra Washington skal brukes i hagen, og det skal benyttes lokal eik til gulvet i hagestuen og lokal gran til takkonstruksjonen i limtre, sier Ravlo Hersleth. Overvannshåndteringen til bygget, vil som ved moderne anlegg i Norge, gå via regnbed for lokal flomdemping.

Arild Ravlo Hersleth. Foto: Sturlason

110

– REHABILITERING

Andre utfordringer som engangsbyggherre I alle Norges ambassadeprosjekter benyttes lokale entreprenører til å utføre arbeidet. I noen prosjekter benyttes norske arkitekter i forprosjekt, men ikke i Washington D.C.- prosjektet - der er alle aktører lokale. – Dette fordi myndighetskontakt, jus og oppfølging i ettertid er enklere med lokal forankring. Dessuten er det positivt for miljø og estetisk uttrykk å bruke lokale leverandører, sier han. Prosjektlederen forteller at det sjeldent bygges ambassader i de enkelte hovedstedene, kanskje hvert 40. år. – Derfor eksisterer det naturlig nok ikke entreprenører eller arkitekter som har arbeidet med Statsbygg tidligere, eller som skal gjøre det igjen. Som engangsbyggherre får vi andre utfordringer enn om vi skulle gjort dette i Norge. Det er sårbart å ikke kjenne markedet, vi har derfor hatt stort fokus på å finne de riktige samarbeidspartnerne. Vi forholder oss til amerikansk regelverk, på blant annet energimerking og bærekraft (LEEDsertifisering), samt juridiske standarder, sier han. Prosjektlederen i Statsbygg sier jurister er sterkt involvert i byggeprosjekter i USA - i mye større grad enn i Norge. – Det gir økte kostnader og tar lengre tid i planlegging, men gir også fordelen av en veldig ryddig og avklart prosess i utførelsesfasen, sier Arild Ravlo Hersleth. Amerikanske Fentress Architects er arkitektene bak rehabiliteringsprosjektet, og generalentreprenør er Whiting-Turner.

Utenriksdepartementets bestilling på rehabiliteringen • • •

Lang levetid og høy miljøprofil: Materialvalg, energi- og vannforbruk. Sikre, moderne, effektive og fleksible arbeids- og møteplasser: Arkitektur og design skal bidra til en effektiv og fleksibel organisasjon, der løsninger fokuserer på organisasjonens innhold, behov og oppgaveløsning. Kvaliteten i bygget generelt skal være normalt god: I representasjonsområder eller møteplasser med spesiell profil, skal høyere kvalitet på overflater vurderes.

Kilde: Statsbygg.

Rehabiliterte embetsboligen før kanselliet Mellom 2014 og 2016 ble første trinn av ambassade-rehabiliteringen i Washington D.C. utført i regi Statsbygg. Da ble embetsboligen (residensen) fra 1939 rehabilitert. Den er på 1230 kvadratmeter og oppført i klassisk stil. Arbeidet hadde i sin tid en totalkostnad på 32,5 millioner kroner (januar 2015-priser). – Hovedtrekkene i rehabiliteringen av embetsboligen den gangen var å skape trinnfri atkomst til representasjonslokaler i andre etasje, installere toalett for bevegelseshemmede, etablering av heis, og bygge om soveroms-fløyen til en funksjonell og oppdatert leilighet. Tekniske anlegg ble oppgradert, i tillegg til fjerning av asbest, forteller Arild Ravlo Hersleth. Norge ble selvstendig stat i 1905, og året etter ble ambassaden i 34th Street i Washington D.C. etablert. /

N o2 2020

Vi har innovative lĂ¸sninger for hele sykehuset. Siden 1968 har vi utviklet belysning- og forsyningskanaler til helse og omsorgssektoren.

fagerhult.no

112

– BELYSNING

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO/ILLUSTRASJON COWI

SUS2023: Økt trivsel med riktig lys Belysningen i det nye universitetssykehuset i Stavanger skal øke trivselen, og dempe institusjonspreget. 37 millioner kroner er satt av til 27.000 lysarmaturer.

N o2 2020

BELYSNING –

113

– Med eget anbud på belysning får vi bedre kontroll på tekniske løsninger og kvalitet på belysningsutstyret. Det er gjennomgående valgt samme type utstyr på samme type rom, uansett hvilket bygg du befinner deg i.

Øyvinn Gullvåg

Foto: Rikard Vinningland/Vest Betong/SUS

Øyvinn Gullvåg

N o2 2020 – BELYSNING 114

N o2 2020

BELYSNING –

115

– Det heter seg at du på et undersøkelsesrom skal ha «hvitt» lys. Altså et ganske kaldt lys. Der fraviker jeg – på lovlig vis – normen. Jeg velger et «varmere» lys, et gul/hvitt lys. Det gjør jeg, fordi pasienten ellers vil føle seg mer avkledd, enda mer naken, forteller belysningsplanlegger Mona Kvassheim i det rådgivende ingeniørselskapet Cowi AS. – På sengerommene vil jeg ha en leselampe nær vinduet. Med nedadrettet lys, et «koselys». Det gir mulighet til å slukke veggarmaturet, som ellers lyser opp hele rommet. Hvis pasienten ønsker å gjøre sengerommet koseligere, kan hun eller han altså skru av armaturet, og heller bruke kun leselyset. Vi gir med det en mulighet til å dempe «institusjonspreget» i rommet.

Likevel er de smarteste løsningene ofte også de enkleste, understreker Kvassheim. Som for eksempel innen belysning. – Det er lett å gå seg bort i ny teknologi. Min jobb er å sørge for at sykehuset har løsninger som er intuitive. Vi mennesker er veldig forskjellige, hvilket gjør at jeg ikke har så stor tro på fancy systemer hvor du kan sette én standardinnstilling for dagtid, for eksempel. Saken er at jeg vet ikke hvordan du ser, og du vet ikke hvordan mitt syn er. Vi er forskjellige. Kanskje trenger jeg 1000 lux, der du lett kan sitte i mørket og jobbe på din laptop. – Jeg har derfor ikke så stor tro på fancy systemer hvor du kan endre belysningen automatisk, for eksempel i forbindelse med overgang til dagtid. Det kan gjøre pasienter engstelige. «Hva skjer nå? Hvorfor ble lyset plutselig sterkere?» På sengerom er det derfor kun manuell styring. Jeg vil ikke at lyset plutselig skal slukke, fordi dagslyset kommer inn. Det er ikke fordi jeg synes teknologien er idiotisk, men fordi jeg ikke ønsker at pasienten skal føle mer usikkerhet i en allerede sårbar situasjon. Dimming og manuell styring gir en følelse av kontroll.

Moderne, men ikke for komplisert Det nye Stavanger universitetssykehus skal sikre fremtidens spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i SørRogaland. Første byggetrinn skal stå klart i 2023, derav prosjektnavnet SUS2023. Bygget skal bli 105 000 kvadratmeter stort, totalt 640 enerom med bad. Cowi og arkitektene Nordic – Office of Architecture bistår i SUS2023-prosjektet, som i fjor ble kåret til verdens beste digitale byggeprosjekt av den amerikanske IT-giganten Autodesk. Målet er å utvikle et innovativt konsept som muliggjør industrialisert arbeidsmetodikk.

Trygghet og trivsel – Vi deler opp belysningen i to områder. Det er det som kalles «arbeidsområder», hvor vi bruker firkantede 60/60-armaturer. Så har vi det jeg kaller «mykere områder», som blant annet spiserom for pasienter og pårørende. Der bruker vi sirkulære pendler, som gir et mykere preg. Vi gjør det samme i vestibyler, venteområder og andre fellesarealer, fortsetter Kvassheim. – Vi kan ikke skape gode forhold kun gjennom å sørge for mye lys. I dette sykehuset har vi sidemonterte, smale armaturer i korridorene, med god avskjerming foran. Da unngår vi at de som ligger der ikke blir blendet. Samtidig ser du takten bortover. Ser du at intervallene blir kortere og kortere bortover, forstår du intuitivt at korridoren er lang. >>

116

– BELYSNING

– I universell utforming er det viktig med kontraster, slik at du kan se forskjell på vegger, tak, gulv og dører. Du må lett kunne orientere deg. Dette sorterer under arkitekturen. De sørger for at flatene har kontraster, slik at dørkarmene har en annen farge enn døren eller veggen bak. Universell utforming er et samarbeid mellom belysningsansvarlig og interiørarkitekt. Arkitekten er Elise Simonsen hos arkitektselskapet Aart, som samarbeider med Nordic: – Vi har ikke jobbet med en belysningskonsulent så tidlig i et prosjekt tidligere. Det var en god løsning. Da er noen prinsipper inne, helt fra starten. I korridorene er ikke fargevalgene helt avklart ennå, men de blir nok ganske lyse. For oss handler det mer, på dette stadiet, om hvor vi legger farger, mer enn akkurat hvilke farger vi velger. Vi jobber også med materialitet, som også gir en farge. Vi går for duse farger i korridorene, og litt sterkere farger inne på rommene.

Mona Kvassheim

N o2 2020

– Dette skal også være et hyggelig sted å komme til. Det er viktig at det er et godt og ordentlig bygg, at det går frem at det er reist med omtanke for de som er brukere. Det er noe av det som er bra med et stort prosjekt som dette; det er satt av timer til å gjennomarbeide løsninger i fuksjon og arktitektur, sier Simonsen. Eget anbud for belysning Fagerhult Belysning AS, Glamox AS og Louis Poulsen Norway AS leverer armaturer til SUS2023. Senioringeniør innen elkraft hos Cowi, Øyvinn Gullvåg, er den som har holdt orden på bestillinger og anbudskonkurranser. – Det er noen gjennomgående krav til disse leveransene. Det skal være industriell produksjon, og vi krever mest mulig standardisering. I praksis betyr det at armaturene kommer ferdig pakket, med alt det som skal leveres innenfor de enkelte områdene. Det er entreprenøren på elektro som står for monteringen og tilkoblingen av hele lyspakken, sier Gullvåg. – Med eget anbud på belysning får vi bedre kontroll på tekniske løsninger og kvalitet på belysningsutstyret. Det er gjennomgående valgt samme type utstyr på samme type rom, uansett hvilket bygg du befinner deg i. De ulike armaturene ble evaluert etter kostnad og kvalitet. Vektingen mellom de to forholdene varierte med type rom og bruksområder. /

N o2 2020

MASSIVTRE –

117

TEKST REDAKSJONEN FOTO NCC

Leverer Norges første komplette, ferdig isolerte massvitreelement På oppdrag for Horten kommune skal NCC bygge Bakkeåsen omsorgsboliger i massivtreelementer. Prosjektet skal etter planen overleveres sommer 2021.

Prosjektet består av 8 boenheter og har en verdi på om lag 45 millioner kroner. NCC og TEWO har inngått samarbeid om levering av ferdigelementer av

massivtre som er ferdig isolert, innsatt vinduer, belistet og veggkledning. – Ut ifra det jeg har sjekket vil dette bli Norges første leveranse av massivtre prefabelementer med den ferdighets-

graden, sier prosjektleder Jonatan Hjellnes i NCC Building. Byggingen av Bakkeåsen omsorgsboliger gjennomføres som en totalentreprise og avtalen med Horten kommune ble signert i mars i år. Etter planen skal elementene leveres for montering i oktober. Ved å bruke massivtreelementer forventer Hjellnes en svært forutsigbar prosess med raskt tett bygg og høy presisjon i byggingen. De prefabrikkerte elementene kommer med ferdig monterte stikkontakter og tilrettelagt for andre tekniske installasjoner i veggene. Samarbeidspartneren TEWO er en norsk produsent av isolerte massivtreelementer. – Dette er en helt ny løsning og med vår nye fabrikk i Hurdal har vi et godt system for masseproduksjon av elementene. Dette prosjektet er derfor et viktig steg i vår satsning, sier markedssjef Håkon Rognlien i TEWO. Fokus på miljøtiltak Bakkeåsen omsorgsboliger ligger i Åsgårdstrand i Horten kommune. Kommunen har i prosjektet satt fokuset på miljøtiltak og redusert klimagassutslipp. – Vi er positive til produktet som er godt egnet for prosjektet. Som offentlig aktør er vi fornøyde med at anskaffelsen vår bidrar til innovasjon og utvikling av nye løsninger innenfor bruk av tre. Det er en god måte for Horten kommune å nå sine mål om å bruke mer tre og redusere klimagassutslipp, sier kommunes prosjektleder, Andreas Støle. /

ANNONSE

SpareBank 1 Østlandet:

Satser på bærekraft og klimavennlige produkter Banken har som mål å være en pådriver for bærekraftig utvikling, og var første norske bank til å signere nye FN-prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet. Nylig lanserte banken grønne lån til bolig og landbruk. Flere grønne produkter er på trappene. – Bærekraft er et av hovedmålene i vår strategi, og vår ambisjon er å forsterke vår positive og redusere vår negative påvirkning på mennesker, miljø og samfunn, sier Hans Olav Wedvik, konserndirektør for bedriftsmarked i SpareBank 1 Østlandet. Banken har mer enn halvert sine klimautslipp siden 2012, og ønsker nå å bli klimanøytral. I tillegg til å redusere egne utslipp, er et viktig fokus å fremme klimavennlige tiltak hos bankens kunder. Premierer bønder som reduserer sitt klimaavtrykk Et ledd i dette arbeidet har vært å utvikle produkter som gir kunder et insentiv til å ta grønne valg. Våren 2019 ble

bankens grønne landbrukslån lansert. Her kan bønder som vil redusere sitt klimaavtrykk få lån med gunstig rente til å installere solcelleanlegg på gården. Grønt landbrukslån har raskt fått fotfeste som et attraktivt produkt, og banken merker stadig sterkere etterspørsel og interesse. – Vi ser at landbruket tar klimaendringene på alvor, og mange ønsker å gjøre tiltak som monner. Bøndene er både omstillingsvillige og dyktige, og rår samlet sett over flere mulige tiltak som kan gjøre næringa mer klimavennlig. Derfor er vi stolte av å kunne gi lån som premierer bønder som både er innovative og vil redusere sitt klimaavtrykk. Det grønne landbruks-

lånet vårt er et bidrag i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn og har raskt blitt omfavnet av landbruket, sier Wedvik. Kutter strømutgiftene med en tredjedel En av de som har valgt Grønt landbrukslån er gårdbruker Nicolai Jakhelln på Romerike. Han driver Jølsen gård og har nylig gått til innkjøp av et av Romerikes største private solcelleanlegg. Totalt dekker solcellene over 600 kvm og vil kunne produsere 102.000 kwh med strøm hvert år. Anlegget har investeringskostnader på omtrent 1,2 millioner kroner, og 500.000 av disse låner Nicolai Jakhelln gjennom grønt landbrukslån fra SpareBank 1 Østlandet.

ANNONSE

– For meg er dette en god og bærekraftig investering, både for økonomien til gården og for klimaet. Jeg regner med å kutte 1/3 av de årlige strømutgiftene, samtidig som jeg kutter utslippene. Det gir god samvittighet, sier Nicolai. Han forteller at solcelleanlegget vil forsyne et nytt korntørkeanlegg med strøm om høsten, samt sirkulasjonspumper og biovarme/flisfyringsanlegg gjennom høst, vinter og vår. Om sommeren vil det også levere strøm til pumper for vann til ferdigplen- og kornproduksjon. Søker samarbeidsprosjekter Banken arbeider nå med å utvide spekteret av grønne produkter og har flere spennende tiltak på agendaen. I tillegg søkes det etter gode samarbeidsprosjekter med næringslivet. – Vi mener det vil lønne seg for bedrifter å utvikle morgendagens klimavennlige løsninger og produkter. I tillegg til at vi arbeider med flere spennende produkter å tilby kundene våre, søker vi også etter gode, framtidsrettede klimaprosjekter vi kan være med på. Vi har allerede mye spennende på blokka, men dersom du sitter på en idé eller et prosjekt ønsker vi kontakt med deg, avslutter konserndirektør for bedriftsmarked, Hans Olav Wedvik. Les mer om Grønt landbrukslån på Spare Bank 1 Østlandet sine hjemmesider, sb1ostlandet.no

Tilbyr Grønt boliglån Også i privatmarkedet ønsker Spare Bank 1 Østlandet å bidra til lavere utslipp og omstilling til et mer bærekraftig samfunn. Grønt boliglån er en viktig del av dette. Dersom du skal bygge nytt hus, pusse opp eller bytte varmeløsning, kan du få bedre lånebetingelser om du velgermiljøvennlige og energibesparende løsninger. – I tillegg til å kunne få en gunstig rente og samtidig slå et slag for miljøet, så vil du også oppleve at du reduserer strømutgiftene ved å velge klimagunstige og energieffektive løsninger. Klima og økonomi går ofte hånd i hånd, sier Kari Gisnås, konserndirektør for personmarked i SpareBank 1 Østlandet. Byttet ut fyren – sparer penger Vibeke Morken på Hamar er en av dem som har tatt opp grønt boliglån. Hun var på utkikk etter en mer klimavennlig energikilde da hun skulle bytte ut oljefyren sin. Ettersom huset hennes var stort og hun hadde vannbåren varme fra før, anbefalte energirådgiverne henne å bore etter jordvarme.

– Jeg satt og klødde meg i hodet og lurte på hvordan jeg skulle få bakt lån til utskifting av oljefyr inn i mitt ordinære boliglån, som var høyt fra før. En dag jeg skulle inn i nettbanken lyste en knapp med «trykk her for Grønt boliglån» mot meg på skjermen. Det var midt i blinken for meg, sier Vibeke Morken. Jordvarme er et klimavennlig og energibesparende tiltak, som i tillegg gir lavere kostnader til oppvarming. Men det krever en investering. Energitiltaket hjemme hos Vibeke kostet totalt opp mot 300 000 kroner. Med 50.000 kroner i støtte fra Enova, ble kostnaden for henne nærmere 250 000 kroner. Vibeke mener investeringen er en vinn-vinn-situasjon. – Jeg har regnet på det, og det er verdt å bruke noen kroner på å få billigere energiutgifter på sikt. Dette er en langsiktig investering både i boligen og for min egen økonomi, smiler Vibeke. Grønt boliglån kan søkes for en rekke miljøvennlige tiltak. Tiltaket må godkjennes av banken før det påbegynnes. Et av kriteriene for å få innvilget grønt boliglån er at tiltaket er godkjent hos Enova. Les mer på bankens hjemmesider, sb1ostlandet.no

Les mer om Grønt landbrukslån på SpareBank 1 Østlandet sine hjemmesider, sb1ostlandet.no

120

– BÆREKRAFT

N o2 2020

TEKST REDAKSJONEN FOTO BIG BJARKE INGELS GROUP

Bygger verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk i Norge Den norske møbelprodusenten Vestre har møblert både Aker Brygge i Oslo og Times Square i New York. Nå skal familiebedriften bygge verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk, The Plus, på Magnor i Innlandet.

Dette blir den største enkeltinvesteringen i norsk møbelindustri på flere tiår. Fabrikken, som er designet av det verdenskjente arkitektkontoret BIG Bjarke Ingels Group, vil bli et globalt utstillingsvindu for bærekraftig og høyeffektiv produksjon. – Vestre skal være verdens mest bærekraftige møbelprodusent og et viktig steg for å oppnå dette er å bygge fabrikken The Plus. Gjennom banebrytende teknologi og skandinavisk samarbeid kan vi produsere raskere og grønnere enn noen gang før og på den måten sikre vår globale konkurransekraft. sier daglig lederen i Vestre, Jan Christian Vestre. Investeringen er på nærmere 300 millioner kroner og det planlegges med en byggestart allerede over sommeren. Helelektriske Tesla-trailer skal gå mellom dagens fabrikk i Torsby i Sverige og den nye på Magnor i Norge. Inspirerer til det grønne skiftet The Plus blir Nordens første industribygg som oppnår aller høyeste miljøklassifisering BREEAM Outstanding, blant annet ved bruk av massivtre og utslippsfri byggeplass. – De menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring. Jeg mener veldig sterkt at alle kan redde verden litt. Hvor bærekraftige vi er, er et resultat av de valgene vi tar, sier Vestre som vil inspirere flere til å ta del i det grønne skiftet. Møbelfabrikken vil ta i bruk flere Industri 4.0-løsninger, som for eksempel

smarte roboter, selvkjørende trucker og at hele fabrikken kan styres med et nettbrett. Som en forutsetning for mer miljøvennlig produksjon er alt basert på fornybar og ren energi. Fabrikken vil være «Paris Proof», det vil si at den har minst 50 % lavere klimagassutslipp enn tilsvarende konvensjonelt prosjekt. Hele virksomheten i Vestre er knyttet opp mot ni av FNs 17 bærekraftsmål. Det 12. målet handler om ansvarlig forbruk og produksjon. For Vestre betyr dette at det ikke skal lages noe som går i stykker. Derfor opererer selskapet med livstidsgaranti mot rust og om noe må repareres, garanterer Vestre reservedeler i ubegrenset tid. Verdenskjent arkitektkontor har designet fabrikken Gjennom sine møbler vil Vestre skape steder der folk kan møtes på tvers av sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. Når mennesker kommer sammen, oppstår tillit og fellesskap. Dette har også vært et bærende prinsipp når det anerkjente arkitektkontoret BIG Bjarke Ingels Group har designet The Plus. – Vi har designet en enkel geometri som sprer massen i fire hovedretninger for å skape en følelse av å være i skogen hele tiden og samtidig oppnå en rasjonell produksjonsflyt i fabrikken. Sentrum av plusset danner et effektivt logistikkknutepunkt og en møteplass for ansatte og besøkende som gir maksimal åpenhet, sier Bjarke Ingels. >>

N o2 2020

BÆREKRAFT –

121

– De menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring. Jeg mener veldig sterkt at alle kan redde verden litt.

Jan Christian Vestre

122

– BÆREKRAFT

Skandinavisk produksjon med Tesla-transport Med spektakulær arkitektur, besøkssenter og 300 mål park vil The Plus bidra til å utvikle Magnor til en attraktiv destinasjon for besøkende fra hele verden. Stedet har lang kultur- og industrihistorie som utgangspunkt for global merkevarebygging. Med sin strategiske plassering mellom Oslo og Vestres fabrikk i Torsby i Sverige, vil det være et naturlig logistikkknutepunkt med god vei- og banetilknytning til Europa og videre til USA.

N o2 2020

– Vi brenner for skandinavisk industrisamarbeid, og mener at de skandinaviske landene i større grad bør konkurrere sammen i globale markeder. For Vestre er det et strategisk mål å ha produksjon i flere land i Skandinavia, basert på historiske, industrielle, kompetansemessige og kulturelle fortrinn, sier Vestre. I 2013 åpnet Vestre fabrikk i Torsby i Sverige, designet av det norske arkitektkontoret Snøhetta. Når fabrikken på Magnor åpner, vil Torsby rendyrkes til produksjon av stål- og aluminiumskomponenter som deretter sendes videre til Magnor for lakkering og montering. Ettersom vi samtidig tar hjem mer metallbearbeiding til Torsby, vil det innebære nye, store investeringer og behov for mer arbeidskraft også på fabrikken i Sverige. – Denne investeringen styrker derfor både norsk og svensk industri samtidig, konkluderer Vestre. /

Licross® Trunking Riktig og godt lys kan øke både trivsel, produktivitet og sikkerhet. Licross® – et helt nytt belysningssystem som setter nye standarder for fleksibilitet, funksjonalitet og ytelse. Systemet passer perfekt i alt fra produksjonslokaler, lager, fabrikkhaller til butikker, kontorlandskap og undervisningslokaler. Med Licross systemet kan det enkelt integreres alt fra Wi-Fi-adaptere og høyttalere til kameraer og sensorer i samme skinne som belysningen. Spør oss, vi hjelper deg med å velge den rette løsningen. For å oppnå kvalitetsbelysning som gir både økt trivsel og velvære.

Siteco Norway AS E: kundesenter@siteco.com T: 45 37 71 00 www.siteco.com

Skann koden for å motta brosjyren om Licross Trunking

N o r s k p r o d u s e r t e a l um i n i u m s f a s a d e r , s k r e d d e r s y d d o g r e s i r k u l e r b a r t. Kontakt oss pĂĽ petal.no

N o2 2020

REHABILITERING –

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON PILOT ARKITEKTER

Totalrehabiliteringen av Kommunegården i Sandvika AF Gruppens datterselskap, Strøm Gundersen, har valgt Rambøll som rådgiver i samspillsentreprisen for totalrehabiliteringen av Kommunegården i Sandvika for Bærum Kommunale Pensjonskasse.

125

126

Første fase og forprosjekt som innebærer riving av eksisterende bygningsmasse er allerede i full gang, og skal være fullført i oktober 2020. For Rambøll innebærer dette alle rådgivende tjenester, bortsett fra elektro, VVS og brann. Rambøll har også prosjekteringsledelsen i forprosjektet i samarbeid med Strøm Gundersens egne ressurser. – Vi er veldig fornøyd med å få være en del av et slikt et slikt stort og viktig prosjekt sammen med Strøm Gundersen. De er en de virkelig solide og toneangivende entreprenørene i regionen, og vi har jobbet godt med dem tidligere. Derfor er vi veldig glade for å være med på arbeidet med å gjenreise dette symbolbygget i Bærum, sier seksjonsleder Harald Sæves Johansen i Rambøll. Strøm Gundersen er en veletablert aktør innen bygg og anlegg og tidligere blant annet bygget store deler av byfornyelsen rundt papirbredden i Drammen, Drammensbadet og flere store prosjekter i det nye og moderne Drammen. – For oss som entreprenører på slike store prosjekter er det nødvendig at alle parter har en god forståelse av hva prosjektet skal levere og hva som regnes

– REHABILITERING

som et vellykket resultat. Vårt mål for oppdraget er å sikre et godt samspill, hvor kvalitets- og bærekraftsambisjoner får prioritet. Strøm Gundersen har gode erfaringer Rambøll som samarbeidspartner, og ser det som en styrke at dette samarbeidet er velutviklet og integrert også når vi skal bygge om Kommunegården i Sandvika, sier daglig leder hos Strøm Gundersen, Arne Riise. Fakta om nye Kommunegården: Bygget vil ferdigstilt bestå av ca. 33 500 m2 BRA. Kommunegården skal etter ombygging ha en kapasitet på ca. 1 300 aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Det skal velges planløsninger og tekniske løsninger som gir kommunen et attraktivt arbeidsmiljø og et fleksibelt, arealeffektivt, tilpasningsdyktig og driftsvennlig bygg i leieperioden. Bærum kommune opplyser at den nye kommunegården vil bli et arealeffektivt bygg med klimastandard i toppklasse. Det skal være en arena for samhandling mellom tjenestene, og et sted der næringsliv, innbyggere og kommunen kan møtes, skape, dele og tenke. Insenti er prosjektleder for byggherren Bærum Kommunale pensjonskasse. /

N o2 2020

Justerbart utlektingsystem i aluminium for luftede fasader og solpaneler Vi mener fasadekonstruksjoner er viktig for byggets levetid. Nvelope utlektingssystem i fornybar aluminium tilfredstiller Eurocode 9, og forenkler utlekting pĂĽ nybygg og rehabilitering. Passer til de fleste fasader i metall, tre og hĂ¸ytrykkslaminater. Vi hjelper deg med budsjett kalkyler, prosjektering og leverer komplett system med innfestingsdetaljer til alle underlag og fasadermaterialer.

Ny adresse / SFS / Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner T +47 67 92 14 40 / www.sfsintec.biz/no

128

– ARKITEKTUR

N o2 2020

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON HRA ARCHITECTS

Arkitektur med fokus på sirkulær økonomi og minimalt CO2 fotavtrykk Byggebransjen står overfor omfattende og bærekraftig byutvikling både nasjonalt og internasjonalt. Bygninger i dag trenger høye miljø- og arkitektoniske standarder for å støtte og sikre en sirkulær økonomi i samfunnet.

LIXA ligger i det attraktive distriktet Wola i Warszawa. Hoveddelen av prosjektet er et multifunksjonelt kompleks av tre bygninger knyttet sammen av en stor felles grønn hage. Spesialtilpassede glassfasader med minst 75% resirkulert aluminium kler bygningen. Dette innebærer at for eksempel byggevarer som har nådd slutten av sin levetid bringes tilbake til produksjonssyklusen ved å smeltes om for så å gjenbrukes i et nytt bygg. Dette sparer ikke bare energi - det gir også en betydelig mindre miljøpåvrikning. Fasaden produsert med aluminiumslegeringen Hydro CIRCAL har et karbonavtrykk som er blant de laveste i verden: rundt 2,3 kg CO2 per kilo aluminium. Wicona skal levere 120 tonn til prosjekter. – Ved å tilby fasader med et minimalt karbonavtrykk kan vi møte den økte etterspørselen i markedet etter bærekraftige og energieffektive løsninger, sier Hubert Wiśniewski, salgssjef for Wicona Polen. Videre vil LIXA tilby fleksible åpne kontorer med maksimal tilgang til dagslys og naturlig ventilasjon. LIXA har romslige arbeidsplasser, en grønn felles terrasse og et gårdsrom fylt med sollys i en avslappende atmosfære for kreative møter. I tillegg er forskjellige servicefasiliteter som restauranter, barnehage og butikker tilgjengelige i bygningen.

– LIXA er det tredje største kontorkomplekset som for tiden bygges i Warszawa. Det vil ikke bare være en arbeidsplass - det vil være et sted man ønsker å være, hver dag, sier Michał Chrzanowski, HRA Arkitekter. Siden bygningen vil få BREEAM Excellent-sertifisering, vil LIXA skille seg ut som et bærekraftig og klimasmart bygg midt i byen. – De anvendte og gjennomtenkte fasadesystemene vil gjøre det mulig for anlegget å redusere energibehovet i fremtiden, sier Micha Chrzanowski. Bygningen i klasse A skal stå ferdig i 2022 og vil dekke et område på 65 000 kvm. Den første delen skal være ferdig sommeren 2020, den andre i 2021 og den tredje i 2022. I praksis blir LIXA et imponerende og bærekraftig bygg med sine lave karbondioksidutslipp, midt i hjertet av Warszawa. /

– De anvendte og gjennomtenkte fasadesystemene vil gjøre det mulig for anlegget å redusere energibehovet i fremtiden.

Michał Chrzanowski

N o2 2020

ARKITEKTUR â&#x20AC;&#x201C;

129

OFFISIELL DISTRIBUTØR AV

NYHET

HEATIT Z-TRM3 Heatit Z-TRM3 er en elektronisk termostat for elektrisk gulvvarme. Monteres i standard veggboks. Termostaten har en innebygd Z-Wavebrikke som kan kobles opp mot styringssystemer. Heatit Z-TRM3 har SmartStart. Denne funksjonen gjør det mulig for brukeren å inkludere enheten ved å skanne QR-koden på produktet, og ved oppstart vil enheten automatisk bli inkludert i gatewayen (gateway må støtte SmartStart). Dette sparer installatøren for mye arbeid.

Tiden med manuell justering er forbi, nå kan huset selv overta styringen. Ingen varme om natten eller mens du er på jobb, men lunt på badet på morgenen og varmt på kjøkkenet når du kommer hjem til middag. Mange av oss lar varmen stå på døgnet rundt, men ved bruk av gateway fra FIBARO og smarthusstyring kan man ved hjelp av egne innstillinger og automatiserte prosesser, overlate justeringene til seg selv. Heatittermostater og sensorer som «snakker sammen» avgjør om varmen skal opp eller ned basert på dine ønsker og aktiviteten som skjer i huset. Ved hjelp av en app har du alltid full kontroll over hus og styring, og slik sparer du både miljøet og lommeboka, samtidig som du får et bedre inneklima.

«Bedre hus med smart varmestyring»

www.thermo-floor.no

N o2 2020

EIENDOM –

131

TEKST REDAKSJONEN FOTO JUSTINE OMBERG

Gammelt lagerbygg blir klimavinner Møller Eiendom har installert et gigantisk solcelleanlegg på taket av et gammelt lagerbygg – og fått leietakeren til å ta halve regningen på ni millioner kroner.

Her med Andreas Jul Røsjø, leder Møller Eiendom (t.v.) og Per Gundersen, leder MaskeGruppen (t.h.).

132

– EIENDOM

– Dette er et spleiselag mellom oss og vår leietaker MaskeGruppen, sier Andreas Jul Røsjø, administrerende direktør i Møller Eiendom. På taket til et over tjue år gammelt lagerbygg på Vinterbro, rett utenfor Oslo, har eiendomsselskapet Møller Eiendom fått installert et stort solcelleanlegg på 100 kilowatt. Gjennom en såkalt grønn leieavtale deler eiendomsselskapet og leietakeren MaskeGruppen på regningen på ni millioner kroner. Gevinsten er hele 30 prosent lavere energiforbruk i året. Kan lade 300 elbiler Klima- og energiminister Sveinung Rotevatn åpnet solcelleanlegget. Lagerbygningen fra 1999 har fått nytt automatiseringsanlegg for energieffektiv drift, utskiftning av ventilasjon, installasjon av varmepumpe og overgang til LEDbelysning. – Dette er et strålende eksempel på hvordan relativt enkle tiltak kan gi store energi- og klimagevinster, sier klimaminister Sveinung Rotevatn. – Gjennom disse tiltakene reduseres energiforbruket til lagerbygget med over 600.000 kWh i året. Det tilsvarer forbruket til over 300 elbiler, sier Rotevatn. Økt husleie-mindre strøm MaskeGruppen har gått med på å betale 330.000 mer i årlig husleie for tiltakene, inkludert solcelleanlegget på taket. Til gjengjeld sparer bedriften, med dagens strømpriser, ca en halv million kroner i årlige strømutgifter. – Vi reduserer vårt energiforbruk med 30 prosent. Det er helt i tråd med vår ambisjon om å være en nullutslippsbedrift, sier Per Gundersen, konsernsjef i MaskeGruppen.

N o2 2020

Bedriften, som selger forbruksvarer til offentlig sektor og privat næringsliv for rundt en milliard kroner i året, har satt klima, miljø og bærekraft høyt på agendaen. Over 80 prosent av alle leveringer i Oslo og Trondheim skjer med elektriske varebiler. – Da Møller Eiendom fortalte oss om dette prosjektet for noen år siden, hadde vi allerede satt oss høye miljømål: Vi skulle bli ledende og drivende innen dette området i vår bransje, forteller Gundersen. Det målet har MaskeGruppen nådd. – Så det er vinn-vinn for oss, Møller Eiendom og klimaet, konstaterer Gundersen. Ønsker tøffere klimakrav Hvert år kjøper offentlige aktører inn varer og tjenester for over en 500 milliarder kroner fra det private næringslivet. I anbudene blir stadig oftere krav til bedriftenes klima- og miljøtilpasninger vektet høyt, i tillegg til pris. MaskeGruppen og Møller Eiendom oppfordrer det offentlige til å bli enda tøffere til å sette klima- og miljøkrav til bedriftene som deltar i anbudskonkurranser. – Offentlige aktører kan og må bruke innkjøpsmakten sin til å kreve at private bedrifter som oss gjennomfører tiltak som dytter oss i en grønnere retning, sier Røsjø. – Norge skal halvere sine klimautslipp innen 2030. For å klare det, må vi bytte ut fossil energi med fornybar energi. Det betyr at store deler av det norske samfunnet skal elektrifiseres de neste årene. Skal vi klare det, må vi tenke og handle nytt – akkurat slik Møller Eiendom og Maskegruppen har gjort her på Vinter-bro. Vi må våge å ta de investeringene som kan redusere energiforbruket vårt, sier Rotevatn. /

– Dette er et strålende eksempel på hvordan relativt enkle tiltak kan gi store energi- og klimagevinster.

Sveinung Rotevatn

Fortum Fortum Oslo Oslo Varme Varme – enviktig viktigbidragsyter bidragsyter ––en en viktig bidragsyter for forå nåklimamålene klimamålene for åånå nå klimamålene

Fremtiden Fremtidenerernånå Fremtiden ermoderne nå Oslo Osloererenenmoderne bybyi sterk i sterkvekst, vekst,ogogmed medøkt øktbyggebyggeOslo er en moderne by i sterk vekst, og med økt byggeaktivitet aktivitetfølger følgernye nyeutfordringer. utfordringer. Byggherrer, Byggherrer, utbyggere utbyggere aktivitet følger nye utfordringer. Byggherrer, utbyggere ogogleietakere leietakere stiller stiller stadig stadighøyere høyere krav kravtiltilenergien energien som som og leietakere stiller stadig høyere krav til energien tilføres tilføresbyggene, byggene,ogogtiltilbyggenes byggenesenergiforbruk. energiforbruk. som tilføres byggene, og til byggenes energiforbruk.

Utslippsfrie Utslippsfriebyggeplasser byggeplasser Utslippsfrie byggeplasser Byggvarme Byggvarmebasert basertpåpåfjernvarme fjernvarmeererenkelt, enkelt,forutsigbart, forutsigbart, Byggvarme basert på fjernvarme er enkelt, forutsigbart, miljøvennlig miljøvennlig ogogkonkurransedyktig. konkurransedyktig. Det Detereret etgodt godtklimaklimamiljøvennlig ogsom konkurransedyktig. Det er eteffekt godt klimaogogmiljøtiltak, miljøtiltak, somi tillegg i tillegghar harsvært svært positiv positiv effekt påpå og miljøtiltak, som i tillegg har svært positiv effekt på den den lokale lokaleluftkvaliteten. luftkvaliteten. den lokale luftkvaliteten.

Fortum FortumOslo OsloVarme Varmeproduserer produsererogogdistribuerer distribuererfornybar fornybar Fortum Osloogog Varme produserer og distribuerer fornybar fjernvarme fjernvarme kjøling kjøling i Oslo-regionen. i Oslo-regionen. EtEtviktig viktigprinsipp prinsipp fjernvarme og kjøling ibenytte Oslo-regionen. Et viktig prinsipp med medfjernvarme fjernvarme ererå åbenytte lokale lokaleenergikilder. energikilder. ViVibruker bruker med fjernvarme er å benytte lokale energikilder. Vispillvarme bruker energi energi som som allerede allerede eksisterer, eksisterer, som som for for eksempel eksempel spillvarme energi som allerede eksisterer, som for eksempel spillvarme fra fraavfallsforbrenning avfallsforbrenning ogogoverskuddsvarme overskuddsvarme fra fra byens byens fra avfallsforbrenning og overskuddsvarme fra byens kloakk. kloakk.Fortum FortumOslo OsloVarme Varmehar harsom sommål målå åikke ikkebenytte benytte kloakk. Fortum Oslounder Varme har somdriftsforhold, mål å ikke benytte fossile fossileenergikilder energikilder undernormale normale driftsforhold, ogogvivi fossile energikilder under normale driftsforhold, og vi brukte brukteikke ikkefossil fossilfyringsolje fyringsoljei 2019. i 2019. brukte ikke fossil fyringsolje i 2019.

Karbonfangst Karbonfangst(CCS) (CCS) Karbonfangst (CCS) Fortum FortumOslo OsloVarmes Varmesenergigjenvinningsanlegg energigjenvinningsanleggpåpå Fortum Oslokan Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud Klemetsrud kanblibliverdens verdens første førstei sitt i sittslag slagmed medfullskala fullskala Klemetsrud kan bli verdens første i sitt slag med fullskala karbonfangst. karbonfangst. Ved Ved realisering skal realisering skal vivi fange fange 400 000 400 000 tonn tonn CO CO 2 2 karbonfangst. Ved realisering skal fra fraanleggets anleggets utslipp utslipp per perår.år. vi fange 400 000 tonn CO2 fra anleggets utslipp per år.

Kjøling Kjøling Kjøling Moderne Modernebygg byggkrever krevermindre mindretilført tilførtvarme, varme,mens mens Moderne byggøker. krever mindre tilført varme, mens kjølebehovet kjølebehovet øker. I dag I dag tilbyr tilbyr vivienenlokal lokalkjøleløsning. kjøleløsning. kjølebehovet øker. I dagventilasjonsaggregater tilbyr vi en lokal kjøleløsning. Ved Vedhjelp hjelpavavtilpassede tilpassede ventilasjonsaggregater kan kan Ved hjelp av tilpassede ventilasjonsaggregater kan viviprodusere produserekomfortkjøling komfortkjølingavavfjernvarme. fjernvarme.Denne Denne vi produsere komfortkjøling avannet fjernvarme. Denne metoden metoden passer passer godt godttiltilblant blant annetnæringsbygg, næringsbygg, metoden passer godt til blant annet næringsbygg, hotellhotell-ogoghandelsbygg. handelsbygg.Fortum FortumOslo OsloVarme Varmeererenenaktiv aktiv hotellog handelsbygg. Fortum Oslo Varme erOslo. en aktiv utvikler utvikler avav kjølenettverk kjølenettverk i flere i flereområder områder avavOslo. utvikler av kjølenettverk i flere områder av Oslo.

Fortum FortumOslo OsloVarme Varmeutvikler utviklerogogtilbyr tilbyrressurseffektive ressurseffektive Fortum Oslo Varme utvikler og ogogkjøling. tilbyr ressurseffektive løsninger løsninger innen innen oppvarming oppvarming kjøling. ViVikan kanbidra bidratiltilatat løsninger innen oppvarming og kjøling. Vi kan bidra til at Oslo Osloblir bliren engrønnere grønnere ogogbedre bedre bybyfor foross oss alle alle sammen. sammen. Oslo blir en grønnere og bedre by for oss alle sammen. Les Lesmer merpåpåfortum.no fortum.no Les mer på fortum.no

Join Jointhe the Join the change change change

134

– OMBRUK

N o2 2020

TEKST REDAKSJONEN FOTO RESIRQEL AS

Lanserer Ombruksbank i byggebransjen Resirqel og Ragn-Sells har inngått et samarbeid for å få til større grad av ombruk og mindre avfall i byggebransjen. Ombruksbankene er containere som blir plassert ut på byggeplasser i samarbeid med entreprenører som er opptatt av gjenbruk. Disse fungerer som midlertidige lagringsplasser for verdifulle materialer: Byggevarer som har blitt brukt før, og som skal brukes igjen.

I denne konteksten er ombruk å benytte byggevarer om igjen. Norsk byggebransje leverer hvert år mange bygg av høy kvalitet, men også mange millioner tonn med avfall. Det rives cirka 20 000 bygg i Norge hvert år, i tillegg kommer cirka 30% overskuddsmaterialer fra byggeprosessen og cirka 15% avfall fra rehabilitering og oppussing. Av disse materialene er det mye som teknisk sett kan brukes om igjen, hvis det tilrettelegges for forsvarlig og dokumentert ombruk.

– Ombrukte produkter har 90-99% mindre utslipp enn nye produkter fordi de ikke krever nye råvareuttak. I tillegg genereres lokale jobber, fordi verdiskapningen og verdikjeden skjer lokalt, sier Martin Eid, gründer og partner i Resirqel AS. Ombruk mer vanlig før i tiden I eldre tider, og helt frem til 60-tallet, var ombruk regelen heller enn unntaket. Det var høye priser på byggevarer, derfor passet byggemetodene godt for ombruk. Mye er endret siden den gang, i dag er ombruksandelen i byggebransjen sannsynligvis under 1%. – Dette er det flere av oss som vil gjøre noe med. Både praksis og prosedyrer formes nå på flere områder i takt med at ulike aktører og prosjekter setter konkrete mål for ombruk. Regulerende myndigheter arbeider parallelt med tydeliggjøring av regelverk, og forberedelser til revisjon for å tilrettelegge for en voksende sirkulær økonomi. Effektive løsninger satt i system, som Ombruksbanken, er en nødvendig del av å igjen gjøre ombruk til gjeldende praksis, sier Eid. Ombruksbank en del av løsningen Ombruksbank er en praktisk løsning for innsamling av overskuddsmaterialer fra bygg- og anleggsprosjekter. Konseptet er utviklet av Resirqel med støtte fra Innovasjon Norge, og lanseres med Ragn-Sells som pilotpartner. – Ragn-Sells jobber med flere prosjekter for å fremme ombruk og materialgjenvinning inn mot sirkulær økonomi.

Sammen med Resirqel vil vi bidra til å skape et nytt og «sirkulært konsept» for kundesegmentene bygg & anlegg og eiendom, som vi vet ønsker gode løsninger for at prosjektene skal nå sine miljømål. Ombruksbanken er et godt eksempel på dette og på at samarbeid mellom virksomheter kan utvikle nye løsninger, sier Per Johannessen, forretningsutvikling i Ragn-Sells. Etter flere års prøving og testing av ulike konsepter med manuell innhenting, har Resirqel utviklet en enkel og innovativ løsning som understøtter effektiv innsamling. Dette skal føre til at tilgjengelige overskuddsmateriale fra byggeprosjekter skal benyttes om igjen. Ombruksbank vil i første omgang testes ut i utvalgte byggeprosjekter med miljøambisjoner i Oslo og omegn 2020-2021, hvor avfallsreduksjon, ren byggeplass, og Co2minimering er fokusområder. De første prosjektene allerede i gang Blant de første prosjektene som får etablert en ombruksbank er Økern portal. Vedal Entreprenør AS er positive til å teste løsningen med mål om bedre utnyttelse av restmaterialer fra varesikring, og overskuddsmaterialer av styrkeklassifisert treverk etter provisoriske konstruksjoner. – Dette er ressurser det er investert råvarer, arbeid og prosessering i å tilvirke, som fortsatt besitter de dokumenterte kvalitetene de hadde ved kontroll av tilvirkningsprosessen. Vi tror fremtidens byggevarer allerede er i bruk, avslutter Martin Eid. /

Aleca, Themse

Solheimslien borettslag, Bergen

VARIG

MILJØVENNLIG Fasader for fremtiden Boligblokker utsettes for stor slitasje og røff bruk – både fra folk og omgivelser – det må fasaden tåle. Stenis vedlikeholdsfrie fasadeplater er miljøvennlige kvalitetsprodukter med ekstrem styrke og hele 60 års garanti. Bærekraftige, robuste og varige produkter lønner seg. steni.no

VARTDAL VEGGSYSTEM

BYG G ME IR EFFEK T I V T MED

VARTDAL VEGGSYSTEM

Slankare, energisparande og like berekraftig som tradisjonelle veggar. Med Neopor®-teknologien har Vartdal Plast skapt framtidas veggsystem. Ta kontakt med din lokale byggjevareleverandør for meir informasjon eller sjå: vartdalplast.no/veggsystem

FLEKSIBELT

ENKEL MONTERING

VARTDALPLAST.NO

EIR

INFORM AS

N JO

FO R

BETRE ISOLERING

N o2 2020

BAE-NÆRINGEN –

137

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON STOPPEFFEKT

Hvordan kan BAE-næringen ruste seg for framtiden? I prosjektet Framsikt har SINTEF sammen med næringen jobbet fram fire framtidsscenarioer for BAE-næringen 30 år fram i tid. Nå har rapporten kommet.

Vi står overfor store utfordringer når det gjelder klima, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. BAE-næringen må være med, skal vi lykkes i å endre samfunnet til å bli bærekraftig og nå 1,5-gradersmålet. Vi sitter på mange av de

løsningene som skal til, men da må vi også utnytte den digitale transformasjonen som skjer nå. SINTEF har valgt nettopp klima og digital transformasjon som drivere når de har utarbeidet framtidsscenarioene.

– Det grønne skiftet kommer, men om vi lykkes med å nå målene i forhold til global oppvarming, vet vi ikke ennå. Uansett vil digital transformasjon være avgjørende for de som skal stå frem som vinnere på andre siden, sier konserndirektør Siri Hunnes Blakstad i SINTEF Community. – I Framsikt har SINTEF sammen med næringen utarbeidet fire ulike bilder av hvordan framtiden kan bli. Vi har gjort dette for å sette i gang diskusjoner om hvordan vi skal møte framtiden. Størst usikkerhet og størst påvirkning på framtiden Et utvalg næringsaktører har vært delaktige i utvikling av både scenarioer og rapport. Sammen med næringen har forskere i SINTEF undersøkt ulike drivere og trender som er viktige for næringens utvikling, og som de mener innebærer både stor usikkerhet og store muligheter for endring. – Vi tror at det er viktig at BAEnæringen tenker langs flere dimensjoner, og har pekt på to i våre scenariofremstilling: Det ene handler om klimaperspektivet og hvordan vi håndterer usikkerhet og tiltak knyttet til klima. Den andre om næringens evner og vilje til å møte behovet for omstilling, digitalisering og teknologisk skifte, sier Hunnes Blakstad. Med fortellingene ønsker SINTEF å stimulere til diskusjon og dialog med næringen og samfunnet rundt oss om hva vi kan gjøre i dag for å ha en «framtidsberedskap». De fire ulike scenarioene som beskrives i Framsikt er: >>

Vil autonome roboter være en del av framtidens byggeplasser?

138

• Varmere og våtere, men teknologi i verdensklasse Gradestokken lyser rødt, vi har for lengst passert muligheten til å begrense oppvarming av kloden til 1,5 grader. Man har satt en stor parentes rundt det å redusere klimagassutslippene, men samtidig ligger både landet og næringen helt i front på teknologi utvikling og digital kompetanse. Norsk BAE-næring er vinnere nasjonalt og internasjonalt i å klimasikre bygg og anlegg. • Varmere, våtere og vanskeligere Tørke, ekstremvær og skadedyr har gjort store deler av den sørlige halvkule ugjestmild. Verdenssamfunnet krangler om skyld, årsak og regning. Næringen er preget av at den ikke har tatt inn over seg hverken klimautfordringene eller har klart å følge med på den teknologiske utviklingen. Boliger og infrastruktur skades av ekstremvær, og reparasjoner etter skade og forfall er det viktigste markedet for BAE-næringen. • Lavutslippssamfunnet er i boks Verden har vært gjennom en gigantisk dugnad og klart å nå 1,5-gradersmålet. Norge har omstilt seg på alle områder, og har funnet «nye oljer». Digitalisering og kunnskapen fra olje- og gass utvinning er bærebjelkene i BAE næringens ledende posisjon i å skape innovative grønne løsninger, til lands som til havs. • Lavutslippssamfunnet – tilbake til røttene Næringen har bidratt til klimadugnaden, men er konservativ og preget av teknologisk stillstand. Kravet om nullutslipp er absolutt og vekker gründer aktiviteten, som nisjeselskaper basert på videreutvikling av håndverks tradisjoner. Et sirkulærøkonomisk samfunn er i ferd med å stables på beina. Oppgradering til bærekraftige bygg og vedlikehold av infrastruktur er de viktigste markedene for norsk BAE-næring.

– BAE-NÆRINGEN

N o2 2020

Siri Hunnes Blakstad er konserndirektør i SINTEF Community. Foto: Sintef

– Vi har gjennomført arbeidet med scenarioene i Framsikt som en del av det vi i SINTEF oppfatter som vårt samfunnsoppdrag. Nemlig å bidra med forskning, innovasjon og formidling for å stimulere til et bedre og grønnere samfunn i samarbeid med det offentlige og privat næringsliv, sier Hunnes Blakstad. Hunnes Blakstad håper nå at næringen bruker rapporten til å ruste seg selv til å møte endringen som kommer og se mulighetene som oppstår. Pandemien som rammet oss alle for noen måneder siden viser hvor sårbart samfunnet er, og hvor viktig det er at alle står sammen globalt for å løse utfordringer som måtte komme. – En tid med store endringer gir også store muligheter. Vi ønsker, basert på Framsikt, å ta initiativ til diskusjoner i næringen og med de ulike bedriftene om hvordan vi kan bygge en forsknings- og innovasjonsstrategi for grønn omstilling. Vi har mange gode eksempler i næringen. Det kan vi bygge på. Vi håper det også kan gi oss retning og fart ut av krisen som mange av oss frykter næringen står overfor, sier Siri Hunnes Blakstad. /

Få større oppdrag og mer ansvar som Mester!

Ta utdanningen som et rent nettstudium, som kombinert undervisning eller i klasserom på kveldstid. Mer info/påmelding på våre nettsider.

BLI MESTER DU OGSÅ! www.mesterutdanningen.no

Folkeuniversitetet Mesterutdanningen

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget! Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering. Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon. Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

www.con-form.no

Gram Dampsperre Fornybart råstoff Gram Dampsperre er produsert med fornybart råstoff som gir et redusert 2

CO utslipp Gram Dampsperre produseres med heftekant for raskere montering og er aldrings- og UV bestandig. Luft-, fukt- og dampsperre.

Gram Dampsperre er teknisk godkjent av Sintef og har samme egenskaper som tradisjonelle dampsperrer.

Råvare basert på Sukkerrør

Part of

tommen.no

N o2 2020

KLIMAGASSUTSLIPP –

TEKST REDAKSJONEN FOTO ISTOCKPHOTO

Anbefaler klimagasskrav til norske bygninger Forskere fra NTNU og SINTEF ønsker konkrete klimagasskrav til norske bygg, og kommer med anbefalinger til tiltak for å oppfylle dem.

Mål om utslippsreduksjon fra materialbruk i bygg har til nå vært knyttet til prosentvis reduksjon sammenlignet med referansebygg. Utfordringen med å bruke referansebygg, er at man forholder seg til beregninger som utføres i hvert enkelt byggeprosjekt. Det åpner for at beregnet utslippsreduksjon kan gjenspeile en tilpasset referanse, i stedet for tiltak gjennomført i prosjektet. Kan danne grunnlag for myndighetskrav Målsetningen med utredningen som presenteres i ZEN-rapporten ”Klimagasskrav til materialbruk i bygninger” fra Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) har vært å etablere mest mulig vitenskapelig forankrede referanseverdier for utslippsnivå for materialbruk i bygninger med ulike funksjoner. – Slike absolutte utslippsnivåer kan benyttes av prosjekter som FME ZEN og FutureBuilt, samt danne grunnlag for myndighetskrav til utslipp i byggeteknisk forskrift (TEK), sier SINTEF-forsker Marianne Kjendseth Wiik. Data fra livsløpsbaserte klimagassberegninger for norske bygninger har blitt samlet inn, med fokus på produksjonsfasen og utskiftning av materialer i bruksfasen, og fra ordninger som FutureBuilt, Framtidens Byer, FME ZEB, FME ZEN og andre prosjekter. Totalt er det samlet inn data fra over 130 prosjekter i perioden 2009-2020, som til sammen dekker over 1 million kvadratmeter oppvarmet bruksareal og over 49 000 brukere. >>

141

142

Foreslår konkrete tiltak Eksempler på tiltak som forskerne foreslår for å redusere klimagassutslipp fra byggematerialer er: • Redusere arealet og dermed behovet for materialer • Vurdere rehabilitering av eksisterende bygg framfor å bygge nytt • Velge materialer med lavere utslipp, for eksempel lavkarbon-betong, resirkulert stål og aluminium, resirkulert gips, treprodukter eller prefabrikkerte elementer • Velge materialer med dokumentert lave utslipp i miljødeklarasjoner (EPD) • Bygge lettere konstruksjoner, f.eks. hulldekke som er lettere enn betong dekke, lett tak i stedet for kompakttak, stripefundament i stedet for gulv på grunn eller bygningsintegrerte systemer som bygningsintegrert solceller • Velge lokale materialer som gir mindre utslipp fra transport • Velge robuste materialer med lengre levetid, som gir mindre behov for utskifting • Kreve avfallsfrie, fossilfrie og utslipps frie byggeplasser og etterspørre elektriske anleggsmaskiner

– KLIMAGASSUTSLIPP

– Når man har kommet så nær null klimagassutslipp fra byggematerialer som mulig, kan man kompensere resterende klimagassutslipp med egenprodusert, eksportert energi og sirkulære strategier som ombruk, gjenvinning og resirkulering. Man kan også dokumentere effekt av biogent karbon fra treprodukter og karbonatisering av betong som skjer i livsløpet, sier Kjendseth Wiik. Referanseverdiene må reduseres for å nå klimamål Studien kan brukes til å fastslå startpunkt for referanseverdier for materialbruk i bygninger, siden den tar utgangspunkt i median av klimagassutslipp fra materialbruk i norske bygninger over en tiårsperiode. Men hvis Norges skal nå sine klimamål, må disse referanseverdiene reduseres år for år mot 2030 og 2050. Klimamålene tilsier at utslippene må reduseres med 50-55% innen 2030 og 80-95% innen 2050. Rapporten er resultat av et arbeid gjennomført i regi av forskningssenteret ZEN, med fokus på å utforske muligheten for å etablere absolutte utslippskrav til materialer i bygninger. Involverte partnere er bl.a. SINTEF, NTNU, Civitas, Asplan Viak, Futurebuilt og Skanska. /

N o2 2020

FME ZEN: Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN)skal bidra til å muliggjøre overgangen til lavutslippssamfunnet ved å utvikle bærekraftige områder med null klimagassutslipp. Senteret er et forskningssenter for miljøvennlig energi utpekt av Norges Forskningsråd. Gjennom FME ZEN samarbeider kommuner, næringsliv, myndighetsorgan og forskere tett for å planlegge, utvikle og drifte områder uten klimagassutslipp. Mer effektiv energibruk, produksjon og bruk av fornybar energi vil bidra til bedre miljøet lokalt og til å nå nasjonale klimamål. Et av tiltakene for å nå dit er etableringen av nullutslippsområder (pilotprosjekter) som vil fungere som innovasjonsarena og utprøvingsområde for teknologier og løsninger som utvikles i forskningssenteret. NTNU er vertsorganisasjon og leder senteret sammen med SINTEF Community og SINTEF Energi.

KVALITET FOR FREMTIDEN

Rosenborg Reklame LILL0112

Dyktige medarbeidere som bruker de beste materialene til å produsere energieffektive og vedlikeholdsfrie vinduer som varer veldig lenge. Det kaller vi bærekraft!

LILLERØNNING SNEKKERIFABRIKK AS Kotsøy I 7387 Singsås I Tlf 72 43 60 60 I kontor@lilleronning.no

1500 ståldører

på lager!

0 Brannklasse EI-6

Norfo leverer tilpasset til ulike prosjekter. Branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Kompetanse og kvalitet siden 1963.

AS Norfo, Industriveien 4A, 2020 Skedsmokorset, (rett ved E6). norfo.no

norfo@norfo.no

tlf. 64836800

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no