Fremtidens Byggenæring 2 utgave 2023

NorDan Screens - Stopper opptil 90% av solvarmen

NorDan Screens er en utvendig solskjerming som slipper dagslyset inn, samtidig som den holder solstrålene og varmen ute.

Til forskjell fra utvendige persienner og markiser er NorDan Screens laget for å tåle svært tøffe værforhold, samtidig som den ikke går på bekostning av fasadeuttrykket. NorDan Screens monteres på vinduer og skyvedører fra fabrikk, og er på den måten en naturlig del av vinduet. Det gjør at man unngår kostbar ettermontering, samtidig som man reduserer opptil 90 % av solvarmen. nordan.no

Kunsten bak kunsten

Gratulerer med ettårsdagen, Nasjonalmuseet!

Det nye museet er dimensjonert for å stå i 300 år, gjennom klimaendringer og ekstremvær. Bygget ligger midt i en flomvei, og har tung infrastruktur 360 grader rundt seg.

Vi har prosjektert ingeniørkunst som dessverre ingen ser, men som er helt essensiell for at vi har en sikker og god plass til kulturarven vår i mange generasjoner. Det vi skapte sammen vil je g være stolt at resten av livet.

- Einar Vegsundvaag, disiplinleder vann og avløp

08 – Fortsatt et av Europas s marteste bygg

Karvesvingen 5 på HasleLinje er et bygg med en lang rekke smarte løsninger.

15 Materialene fra den gamle

låven skal brukes på nytt Ombruk er bærebjelken i TradLab

TRE-prosjektet på Norsk Folkemuseum.

23 – Når Veidekke flytter inn i 2 024, skal de kunne slå seg på brystet og si «vi nådde målene!»

Veidekkes nye hovedkontor blir

banebrytende: – Dette er første gang i verden at knust betong fra et riveprosjekt erstatter 100 prosent av jomfruelige steinmasser i den nye betongen.

31 – D et finnes få gode systemer s om gjør at man kan kjøpe noe brukt

Viseadministrerende direktør Kim Kr. Nordli i Bonord, mener lovverket henger etter når det kommer til ombruk i byggebransjen.

36 Vi l ha mer ombruk i regnskapet

Olav Birkenes fikk tidlig høre at han var for løsningsorientert for revisorjobben, der oppgaven var å finne feil i andres arbeid – med fokus på alt som kunne gå galt.

45 A lle gode ting er tre på nye Aursmoen skole og barnehage

Nye Aursmoen barnehage og skole med flerbrukshall skal svanemerkes når den står klar i 2025. Bare tre skoler har svanemerket per nå.

51 G jenbruk kutter CO2

Da Grev Wedels plass 9 i Oslo ble rehabilitert, ble store deler av byggets komponenter bevart og brukt på ny.

58 D ette skal vi få til Klarer vi å kombinere miljøbølgen med innovasjonsbølgen og samtidig skape lønnsomhet, tror Peter Sandrup det er godt håp for bærekraft og miljø.

69 To hovedtiltak skal sørge for at betong ikke forbli e n klimasynder

Sement står for 90 prosent av utslippet i betongindustrien.

75 S kjermet demenslandsby hviler på CO2-gjerrig betong CO2-utslippene fra byggingen av Furuset hageby i Oslo, ble betydelig redusert ved å bruke ekstrembetong i bunnplaten.

83 E norme klimagevinster og halverte byggekostnader med o mbrukt stål Ombruk av stål vil kunne gi drastiske kutt i utslipp av klimagasser og dermed store miljømessige fordeler.

89 – Trenger mer veiledning i hvordan de skal oppfylle bærekraftskrav

Det er spesielt ett område som har forbedringspotensiale i arbeidet med å sikre sirkulær økonomi i byggebransjen.

95 Unikt prosjekt samler unge og gamle Med «Treklang» tar Bærum kommune et steg mot nullutslippsamfunnet på Fornebu.

103 S lik vil de få ned den dystre ulykkesstatistikken

Åtte-ni personer dør i arbeidsulykker i bygg- og anleggsbransjen hvert år.

109 Nye Nordlandsbadet:

På svøm inn i kulturåret I 2024 er Bodø europeisk kulturhovedstad.

119 Mange bruksområder for gammel betong

Betongbransjen har redusert sine CO2-utslipp, men kan bli enda mer klimavennlig ved å redusere utslippene fra sementproduksjon.

127 Vi l redde Oslofjorden med et senter for havet På Fornebu i Bærum kommune, planlegges et nytt akvarium som skal spre kunnskap om livet i havet, og om hvordan det kan reddes.

135 S elvbetjent salg av overskuddsmateriell

Ved å tilby små, flyttbare konteinere som selvbetjente butikker for kjøp og salg av ubrukt overskuddsmateriell, kan byggebransjen selge det i stedet for å kaste det.

141 B evisst holdning sikret BREEAM-suksess

God planlegging fra starten av, sikret nok poeng til at Kommunegården i Sandvika oppnådde BREEAM-NOR Outstanding med god margin.

149 B eregn byggets klimautslipp på 1-2-3 Oppstartsselskapet Reduzer i Oslo har lansert et nettbasert verktøy for kjapp og enkel beregning av klimagassutslipp for byggeprosjekt.

155 Dælenenga flerbrukshall bygges med høye klimaambisjoner

Oslo er blant byene med lavest dekningsgrad av idrettsanlegg.

163 – B etong må ombrukes i s tørst mulig grad Økt betonggjenvinning vil redusere klimaavtrykket.

169 – L ang tradisjon for ombruk i landskapsarkitekturen Skal det grønne skiftet nå de grønne arealene for fullt må myndighetene sette nasjonale standarder.

177 – E n læringsprosess med b ratt kurve

Det nye NAV-bygget i Namsos ble bygget i full fart, har smarte løsninger og oppfyller BREEAM-NOR Very Good-standard.

183 Massivtre energibrønner og solceller gir lettere CO2-avtrykk

– Det kanskje viktigste bærekrafttiltaket er at vi bygger med lang horisont, sier prosjektdirektør Martin Fuhr Bolstad i Redningsselskapet.

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Reza Shojaei

LAYOUT

LOUD AND CLEAR AS

JOURNALISTER

Inge Fosselie

Kjetil S. Grønnestad

Rigmor Sjaastad Hagen

Gunn Iren Kleppe

Thor Lynneberg

REDAKTØR

Sarvnaz Shojaei

ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG

Ole-Vidar Jensen

PROSJEKTLEDER

Cristian Fatah

FOTOGRAFER

Erik Burås/Studio B13

Julia Naglestad/Studio B13

COVERFOTO

Erik Burås/Studio B13

TRYKK

Printall, Estland printall@printall.ee

ISSN: 2535-2849

UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Et byggs avfall, er et annet byggs skatt

For at byggbransjen skal bli mer sirkulær, kreves det gode løsninger for gjenvinning og ombruk av byggavfallet. Hvilke muligheter finnes og hvordan jobber byggebransjen for å tilrettelegge for mer bærekraft og sirkularitet?

Advokat Ragnhild Lunner, mener det er mange som vil, men som ikke får det til. For regelverket er veldig strengt. Hun etterlyser mer veiledning i hvordan bærekraftskrav skal oppfylles.

Ifølge betongbransjen, finnes det flere bruksområder for brukt betong. De tror på en fremtid med mer gjenbruk av gammel betong, og mindre behov for deponi.

Administrerende direktør Olav Birkenes, mener at ombruk er fornuftig. Han ønsker at myndighetene tilrettelegger for at det skal bli lettere å velge ombruk.

Vi har snakket om rehabilitering av bygg, med utviklingsdirektør Richard Kristensen Kruse. Han mener at det ikke bare er god bærekraft å satse på de materialene man allerede har, men at det også er god økonomi.

Konsernsjef Peter Sandrup, forteller om viktigheten av samspill og samarbeid i bransjen. Han mener at produktene blir bedre hvis vi samarbeider.

God lesing!

Administrerende direktør Reza Shojaei

En fasadeløsning

Fleksibilitet & designfrihet

Halvert monteringstid

60 års garanti

100 % ombrukbar

100 % resirkulerbar

Dimensjonert for all slags vær

Neste generasjons innfestingssystem for fasadeplater

Et fleksibelt festesystem for fasadeplater som gir deg utallige designmuligheter. Systemet håndterer mange typer fasadeplater, kan brukes på alle typer bygg, og gir deg mulighet til å leke med farger og former for å skape en unik identitet.

Vinner av Nyskaperprisen 2022, Bærekraftprisen 2022 og Handlekraftprisen 2023

les mer på www.spilka-sbs.com/no/fixade

– Fortsatt et av Europas smarteste bygg

Karvesvingen 5 på HasleLinje er et bygg med en lang rekke smarte løsninger. Men én funksjon tror prosjektdirektøren de kunne klart seg uten.

Foto: Höegh Eiendom

Höegh Eiendom har drevet byutvikling på HasleLinje siden 2008 i samarbeid med AF Eiendom. Da Atea utfordret dem på å bygge et smartbygg, vurderte de det til å være en spennende utfordring, forteller prosjektdirektør Atle Sundby i Höegh Eiendom.

– Da vi fikk denne utfordringen fra Atea, satte vi en målsetning om at vi skulle bygge verdens smarteste bygg. Det var et hårete mål.

Prosjektet var støttet av Enova. Næringsbygget i Karvesvingen 5 stod ferdig for tre år siden.

– Det har skjedd mye på utviklingen av smarte løsninger siden da?

– Jada. Men fortsatt er dette et av Europas smarteste bygg.

Sensorer

Det er installert rundt 6000 sensorer i bygget. De bidrar til å optimalisere driften og hente informasjon om tilstedeværelse, temperatur og bevegelsesmønsteret i bygget. Via apper foregår toveis kommunikasjon mellom brukere og bygget. Der kan brukerne eksempelvis bestille mat, booke møterom, melde avvik og få beskjeder fra drifterne. Heiser er koplet opp mot Schindlers serviceportal og integrert i byggets styringssystem.

Ventilasjon og varme er behovsstyrt. Når brukere går hjem, kuttes strømmen, og varmen settes ned. Arealbruk analyseres. Adgang til dører og heiser skjer via smarttelefoner.

– Behovsstyring av de tekniske anleggene gjør at vi har cirka 40 prosent lavere effekttopper på kjøling og cirka

25 prosent lavere effekttopper på varme. Vi ser også en årlig energireduksjon på nærmere 50 prosent. Det sparer mye energi, både installasjonsmessig og med tanke på driftskostnader, sier Sundby.

Smartfelle

I ettertid er det endel funksjoner Sundby tror de kunne klart seg uten.

– Det var ikke alle smarte ting som var like brukervennlig, og som vi var fornøyd med. For eksempel app som styrte lyset.

– Kan det blir for smart, slik at det oppleves kronglete og vanskelig?

– Ja, og det er en felle som det er lett å gå i. Vi lever av fornøyde leietakere, og de skal ha et enkelt brukergrensesnitt når de bruker byggene våre.

Lærdommen og de nye funksjonene tar de med seg til andre prosjekter. Sundby innrømmer at de ville angrepet prosjektet på en annen måte i dag hvis de skulle gjort det på nytt.

– Målene, funksjonene og ønskene kunne vært tydeligere fra starten av. Vi ville da hatt bedre kommunikasjon med entreprenør om at vi ikke hadde alle svarene, og fått bedre frem at det var et innovasjonsprosjekt. Vi har også erfart at når et bygg er ferdig, er det ikke ferdig. Det trenger en innkjøringsfase fra vårt driftsteam, sier han.

Rød tråd

Seniorrådgiver i Evotek, Eirik Bjørnstad, var smartbygg-rådgiver tilknyttet Multiconsult under utviklingen og byggingen av Karvesvingen 5 på HasleLinje. >>

Atle Sundby Foto: Privat

Foto: Höegh Eiendom

– En rød tråd i prosjektet, og som vi gjorde riktig, var å ha fokus på behov og ikke hoppe over første og beste teknologi. Vi prøvde å tenke helhetlig og la behovene legge premissene. For Höegh var det viktig å ha en sterk bærekraftprofil og samtidig være brukerorientert, sier han. Det ble lagt ned utallige arbeidstimer for å finne gode, energieffektive løsninger. Blant annet er snøsmelting basert på værprognoser, slik at man varmer opp bakken bare når det er behov. Strømmen kuttes i stikkontaktene når det ikke er folk i bygget. Slike små tiltak merkes ikke av brukerne, men sparer litt watt her og litt watt der. Bygget fyller BREEAM Excellentkravene og har passivhusstandard. Grønne tak, brønnpark og solcelle er heller ikke merkbart blant brukerne, men det er et poeng at de skal bli bevisst på det:

– Vi etablerte informasjonsskjermer, der vi løftet frem de tiltakene som var gjort, og som viser live data på hvordan

bygget brukes til enhver tid. Byggene på HasleLinje sammenlignes på energibruk, på hvor gode de er til å sortere avfall og andre parametre for å skape engasjement rundt bærekraft, sier Bjørnstad.

Krevende

Bjørnstad mener man ikke må være naiv på hva et smartbygg krever. Å gjøre byggene mer avanserte er ikke alltid riktig. Jo mer avansert teknologi, jo mer krever det av prosjektering, gjennomføring, testing, og driftspersonell.

– Kan smarte bygg bli usmarte fordi utviklingen går fra dem?

– For meg er det viktigere at bygg fungerer slik man har tenkt, enn at de til enhver tid er det smarteste bygget i verden. Brukerne og eierne av byggene må har eierskap til løsningene slik at de vedlikeholdes og videreutvikles for å holde bygget fungerende og relevant. Dersom ingen bryr seg om funksjonene i bygget, vil løsningene over tid visne bort. /

Plan- og bygningsloven og forskriftene (Oslo)

Dette grunnkurset dekker reglene for byggesaker og bygging, og det vil bli gjennomgått en rekke endringer som har blitt gjort i regelverket.

Kursdager: 5. til 7. september på Thon Hotel Vika Atrium, Oslo

Skann meg!

Påmelding: qualitynorway.no

Eirik Bjørnstad Foto: Multiconsult

Hverdagen til mange proffer handler ikke bare om å bygge, men også om å levere byggetekniske tegninger, avanserte beregninger, omfattende søknadsprosesser eller bedrive internkontroll. Tiden går derfor til å sette seg inn i jus, tegneprogram og forskrifter. Dette medfører at du ikke får konsentrert deg om det du kan best – å bygge. Maxbo Tekniske tjenester kan hjelpe deg med arbeidstegninger og prosjektere ditt prosjekt.

Mindre papirarbeid og mer tid til å bygge?

Snakk med noen som kan teknisk tegning og beregninger!

Flere av våre byggingeniører er også byggmestere, så vi vet hva det handler om. Vi kan også hjelpe deg med ulike beregninger og byggesøknadsprosesser med eller uten dispensasjoner. Det finnes ikke et prosjekt som er for lite eller for stort til at vi kan hjelpe deg. Ta kontakt med din lokale prosjektselger, les mer på maxboproff.no eller send oss en mail på post@maxbotekniske.no

Bente Hjøllo Prosjektselger, Maxbo Proff

NÅR DU SKAL BYGGE MED TRE

Med inspirasjon fra norsk natur og nordiske byggetrender, har vi utviklet unike kolleksjoner innen fasader, interiør og uterom til hus, hytter og leilighetsprosjekter.

LES MER HER!

For mer inspirasjon og kunnskap om våre kolleksjoner les mer på www.bergeneholm.no eller benytt QR koden for mer informasjon.

FØLG OSS PÅ NETT!

@bergeneholm | #bergeneholm

NORD Eksteriørkolleksjon - Kledning og tilbehør til barske fasader

SATURE Uterom – Miljø- og vedlikeholdsvennlige terrassebord

TRYR Eksteriørkolleksjon - Kledning til all slags vær

SATURE Fasade – Miljø- og vedlikeholdsvennlige kledninger

NORD Interiørkolleksjon - Tidløse paneler og listverk

TELE Interiørkolleksjon - Storslåtte paneler og listverk

FRA NATURLIG TREHVIT TIL LYS SØLVGRÅ PATINA

Materialene fra den gamle låven skal brukes på nytt

Ombruk er bærebjelken i TradLab TRE-prosjektet på Norsk Folkemuseum. Både byggeprosessen og selve bygget skal brukes i formidlingsarbeidet.

– I mange slike prosjekt er det en ovenfra-og-ned-tankegang, der man først designer noe, og så prøver å få inn mest mulig ombruk. I prosjektet med TradLab TRE tar vi utgangspunkt i det gamle bygget og lager et prosjekt som passer materialene vi skal ombruke, sier Terje Planke.

Fra låve til museumsbygg

Planke er prosjektleder for Norsk Folkemuseum i arbeidet med å reise et nytt bygg i Friluftsmuseet. En gammel låve fra rundt 1870 på Sem i Asker har nennsomt blitt tatt ned, og endel av materialene derfra ligger nå lagret i påvente av at de skal brukes på nytt.

– Vi har prøvd å designe bygget med utgangspunkt i seks-toms virke og vil ombruke som mye som vi kan av konstruksjonen med disse materialene fra den gamle låven, sier Planke.

Hestekrefter til skogshogst

For å nyttiggjøre virket som bærende konstruksjon må de oppfylle kvalitetskrav. Planke og kollegene har tatt kurs i trevirkekontroll på Treteknisk institutt, for å kunne avgjøre om det holder korrekte standarder.

– Materialer som står rett opp og ned og som ligger har ikke samme krav til bæringen, men takstoler, eksempelvis, har vi gått til skogs for å felle selv. I samarbeid med skogsforvalteren i Oslo kommune har vi funnet tettvokst, tungt virke med gode dimensjoner for å forhindre svinn. Det nye har vi tatt ut med hest. Utkjøring med maskiner vil fort ødelegge røttene på andre trær når man driver med plukkhogst, og da er det riktig å bruke hest, sier Planke. >>

Flesseberg (til venstre) med prøvefelt for ombrukskledning, høvlet med profilspor og malt med linoljemaling. De øvrige delene på bakken er et utvalg av virke med ombrukspotensiale. Norsk Folkemuseum har overtatt hundrevis av meter med 6» virke som skal brukes i nybygget. Foto: Erik Burås/Fremtidens Byggenæring

Foto: Anniken Mihle, Norsk Folkemuseum

Foto: Veidekke

På grunn av dimensjon eller av andre årsaker er det ikke alt ombruksvirke som kan benyttes til selve konstruksjonen Disse materialene brukes som kubb. Det vil si at de lager tremurstein. Trebitene kappes opp og mures inn i leire. Det innebærer at de kan kjøre en ekstremt høy ombruksgrad, påpeker Planke.

Krevende TEK-krav

Det tunge bindingsverket som er utgangspunkt for den bærende konstruksjonen har standardisert størrelse og er en effektiv måte å bygge på. Det går med lite tremasse i forhold til bæringen. Dessuten er det ombrukbart igjen. Treforbindelsene lages for å passe i hverandre og det er lite bruk av for eksempel spiker.

– Hvilke utfordringer gir det å bygge på denne måten?

– Mange av løsningene ligger utenfor preaksepterte løsninger i TEK17, så vi

bruker mye ekstra ressurser på å finne løsninger som gjør at vi holder oss innenfor kravene. Det er komplekst.

Pilotprosjekt

TradLab TRE er et innovasjonspilotprosjekt i FutureBuilt, og settes opp i tråd med gammel byggeskikk. Det er ikke bare selve bygget som er målet, men også prosessen og kunnskapen derfra. Norsk Folkemuseum er en viktig læringsarena for elever, besøkende og studenter. Blant annet bruker NTNU, Norsk Folkemuseums bygninger i bachelorprogrammet Tradisjonelt håndverk.

– Vi ønsker å dele kunnskapen bredest mulig, med flest mulig. Dette gjelder selvsagt det ferdige verkstedet, men også prosessen med å bygge det. Vi skal både ha formidling mot folk flest, men også ha et godt undervisningslokale for fagfeltet. For byggelever, fagskoleelever og studenter på høyskole og universitet. >>

Foto: Olav Vidvei, Norsk Folkemuseum

Ombruk av materialer fra hus har ikke vært uvanlig historisk sett. Materialkostnadene har vært høye og arbeidskostnadene lave, så det å sette opp hus var både effektivt og gunstig. Mange av husene på Folkemuseet har vært flyttet før også. Likevel: Planke mener ombruksindustrien har en innebygget rasjonalitet om at ombruk er veldig bra, men han minner om én ting som er viktigere: kvalitet og varighet.

– Det viktigste er at det skal vare i 200, ikke 40 år, sier han.

Hele prosjektet, inkludert innredning og utstilling, har en kostnadsramme på 25 millioner kroner, hvorav 20 millioner kroner kommer fra Sparebankstiftelsen DNB. Bygget skal stå ferdig til jul 2024. Konstruksjonen settes opp av museet, grunnarbeider og klimakledning gjøres av entreprenør. Det er et mål å bruke minimalt med plast og gift, og maksimalt med ombruk i alle faser, forteller Planke.

Krevende HMS

Prosjektingeniør Tor Flesseberg i Veidekke har ledet arbeidet med å demontere den gamle låven.

– Noe av bygget hadde ramlet ned, så det var et krevende arbeid, særlig å ivareta HMS. Å plukke det fra hverandre gikk bra i godt samarbeid med Folkemuseet. Vi løftet store deler ned med kran, delte det opp og pakket det sammen slik at mest mulig ble bevart. Noen av materialene har gått til Folkemuseet, men vi prøver å ombruke mest mulig av det andre også.

Det er en kostbar prosess å demontere et gammelt bygg. Det byr også på utfordringer å få materialene godkjent i henhold til regelverket.

– For Veidekke har dette vært et lærerikt prosjekt. Vi ønsker å bidra til mer ombruk og til å bygge mer miljøvennlig. Et slikt prosjekt er ikke hverdagskost for Veidekke, sier Flesseberg. /

Tor Flesseberg med planke, og Terje Planke med bord. De to delene er prøver av ombruksmaterialene som er videre bearbeidet. Foto: Erik Burås/Fremtidens Byggenæring

Treskruen TOPIX®-plus

BRUK AV TRE I INNREDNING ER BRA FOR HELSA

Ny undersøkelse viser at bruk av tre i interiør og innredning er positivt for helse og velvære.

Tre kan bidra til et godt psykososialt miljø og en positiv helseeffekt. Halvparten er enige i at tre er bedre enn andre materialer fra et miljøsynspunkt.

Undersøkelsen, som er gjennomført av Norske Trevarer og NMBU, viser at norske forbrukere har en positiv holdning til bruk av tre i interiør og innredning.

norsketrevarer.no

HECO-Drive, GripFit, MagicClose og PerfectPitchegnet for praktisk talt alle bruksområder!

Starter resirkulering av gamle parkett- og tregulv.

Tarkett og Maxbo starter opp retur og resirkulering av gamle parkett- og tregulv. Målet er å skape et nytt sirkulært kretsløp som gir råvarer til utvikling og produksjon av nye parkettgulv.

Fra 1. juni kan man for første gang returnere gamle parkett- og tregulv, uansett produsent, til resirkulering. Denne nye og unike returløsningen er i første omgang et pilotprosjekt i Maxbo varehusene på Hvam og i Lier på Østlandet, men om tilbudet blir en suksess vil ordningen utvides til andre varehus. Med denne nye returløsningen vil Maxbo og Tarkett spare viktige og fullt brukbare ressurser, og sørge for at disse blir brukt i produksjon av nye parkettgulv på Tarketts fabrikk.

Fremtidens sirkulære gulvløsninger avhenger av innovativ materialbruk, og må bidra til å redusere klimaavtrykk. Råvaretilgangen på eik har vært ustabil i lang tid, og klimaendringer, krav til miljøsertifisert skog og økt etterspørsel er noen av årsakene.

For å spare på jordens ressurser og redusere klimaavtrykket, jobber Tarkett aktivt og langsiktig med sirkulær design og materialgjenvinning. Målet med pilotprosjektet som Tarkett og Maxbo starter opp i Norge, er å få brukte parkettog tregulv inn i et sirkulært kretsløp og resirkulere materialer til råvare for produksjon av nye parkettgulv;

– Frem til nå har det vært normal prosedyre for folk som pusser opp å kjøre brukte gulv til et avfallsanlegg, hvor materialet som oftest går til energigjenvinning. Returløsningen vi setter i gang med Maxbo vil redde viktige ressurser, og forhåpentligvis gjøre oss alle mer bevisst verdien av råvarer som kan brukes på nytt, sier Per Olaf Øxseth.

Et hus fullt av råvarer Parkett- og tregulv har lange tradisjoner i norske hjem, og når vi pusser opp er det mye gammelt og fullt brukbart gulv som blir kastet. Ifølge tall fra Progno -

sesenteret og IFI, ble det i 2022 solgt cirka 2,6 millioner kvadratmeter med parkettgulv i Norge, og statistikken viser at nordmenn i snitt bytter gulv hvert niende år. Med den nye returløsning ønsker partene å redde viktige ressurser, som Tarkett kan bruke i produksjon av nye parkettgulv;

– Ressursbruk og fokus på sirkulærøkonomi er viktigere enn noen gang. Denne nye løsningen er unik, og gjør det nå mulig for både produsenter, varehus og forbrukeren å bidra til økt materialgjenvinning, sier kategoridirektør Heidi Huseth i Maxbo.

ReStart Som produsent av parkettgulv er Tarkett bevisst sitt ansvar for å finne mer klimavennlige løsninger som samtidig reduserer klimagassutslipp. Det innebærer blant annet å øke bruken av resirkulerte råvarer. Gjennom den etablerte retur- og resirkuleringsløs -

Skann QR kode og les mer om pilotprosjektet til Tarkett og Maxbo.

Om Tarkett

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulv- og veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 34 produksjonsenheter og 12 000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden. I 2022 omsatte virksomheten for 3,4 milliarder Euro, og Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvadratmeter gulv til kunder i over 100 land. I produktporteføljen inngår blant annet tre, vinyl, linoleum, laminat og tekstilgulv. Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi, i tråd med prinsippene for Cradle to Cradle® og filosofien Tarkett Human-Conscious Design® Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. www.tarkett.no

ningen ReStart tar allerede Tarkett tilbake gulvmaterialer av linoleum, vinyl og teppefliser fra proffmarkedet for resirkulering. Nå utvides løsningen med parkett, og både privat- og proffmarkedet gis mulighet til å bidra til økt materialgjenvinning.

Øxseth i Tarkett og Huseth i Maxbo er glade for at de nå endelig kan lansere den nye løsningen for resirkulering av gulv.

– Både Tarkett og Maxbo vektlegger samfunnsansvaret vi har i å jobbe med miljøpåvirkningen vår. Derfor er det gledelig at vi nå tar samarbeidet et steg videre, som de første aktørene på markedet, sier Huseth.

– Vi er veldig glade for endelig å kunne kommunisere igangsettelsen av denne returløsningen. Maxbo har vært kunde av Tarkett i mange år, og har en langsiktig tilnærming til prosjektet som vi er glade for, avslutter Per Olaf Øxseth i Tarkett.

Vi tar ingen snarvei til det grønne skiftet, men jobber målrettet for å bli CO2-nøytrale innen 2050

En grønnfarget logo gjør ingen forskjell. Derfor har vi langsiktige og målrettede planer for å oppnå CO2-nøytralitet innen 2050. Det er det eneste som kan bidra til å skape bærekraftig vekst og en god fremtid for kommende generasjoner.

Les mer på mataki.no/baerekraft

Tettesjikt for tak, vegg og grunn

– Når Veidekke flytter inn i 2024, skal de kunne slå seg på brystet og si «vi nådde målene!»

Veidekkes nye hovedkontor blir banebrytende: – Dette er første gang i verden at knust betong fra et riveprosjekt erstatter 100 prosent av jomfruelige steinmasser i den nye betongen.

– I Veidekkes strategi er det tre grunnpilarer: menneskene, kunden og bærekraft. Vi ønsker å være en av aktørene som er lengst fremme på bærekraft. Nytt hovedkontor gir naturligvis mulighet til å vise seg frem på det området, sier direktør Anders W. Haugen i Veidekke. Veidekke har rundt 400 arbeidsplasser tilknyttet hovedkontoret og har behov for 8.000 kvadrat. Våren 2022 ble det bestemt at bygging av nytt hovedkontor skulle starte på Ulven i Oslo. Bygget skal stå klart i 2024. Eierandelene på bygget er 50-50 Veidekke-OBOS Eiendom.

Hovedkontoret bygges av Team Veidekke, som består av Veidekke Entreprenør AS, Bravida Norge, LPO Arkitekter, Multiconsult, Dr.techn. Olav Olsen og Landskaperiet.

Ingen tvil

Ambisjonen om 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg er i tråd med Veidekkes uttalte mål for 2030. Det nye hovedkontoret har fokus på sirkularitet, ombruk og gjenbruk, i tillegg til at det bygges etter BREEAM-NOR

Excellent-standarden. Det følger også betingelsene for grønne bygg i EUtaksonomien.

Prosjektleder i Team Veidekke, Espen Stordal, sier at det er både vanskelig og dyrt å oppnå 50 prosent klimagassreduksjon. Men det er ingen tvil om at de skal sette alle kluter til for å nå målet. >>

Geir Graff-Kallevåg, Espen Stordal og Anders W. Haugen

– Om ikke dette prosjektet, der Veidekke har eierandeler, er entreprenør og leietaker, skal nå målet, vil det være rart. Med det nye hovedkontoret skal Veidekke vise hva Veidekke kan. Når Veidekke flytter inn i 2024, skal de kunne slå seg på brystet og si «vi nådde målene!» Espen Stordal

– Om ikke dette prosjektet, der Veidekke har eierandeler, er entreprenør og leietaker, skal nå målet, vil det være rart. Med det nye hovedkontoret skal Veidekke vise hva Veidekke kan. Når Veidekke flytter inn i 2024, skal de kunne slå seg på brystet og si «vi nådde målene!», sier Stordal.

– Hvilke klimatiltak fordyrer prosjektet?

– Direkte utslipp fra byggeperioden utgjør 5-6 prosent, og tiltak knyttet til å få ned dette tallet har ikke så store kostnader. Utslipp fra byggematerialene utgjør mest på klimaregnskapet. Produkter og materialer med lite volum – som få etterspør – har større kostnader enn storkvantummaterialer. Grønne lån gir til en viss grad billigere finansiering. Men det veier ikke opp for 10-30 prosent økt byggekostnad ved å bygge med 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg.

Først i verden

Betongen i prosjektet er noe av det som virkelig skiller seg ut.

– Dette er første gang i verden at knust betong fra et riveprosjekt erstatter 100 prosent av jomfruelige steinmasser i den nye betongen, sier Stordal.

Den gamle betongen foredles til nytt tilslag, og de bruker den mest miljøriktige betongen på markedet, CEM III/B. kombinert med oppspent armering, som gir slankere konstruksjoner, reduseres

klimagassutslippene med 31 prosent i forhold til referansebygg. Deponier spares samtidig for store mengder betong, og de unngår å ta ut masse nytt fjell. Men også dette koster. Det er billigere å kjøpe vanlig betong.

Det er stor grad av ombruk i prosjektet. Innvendige glassvegger, dører, resepsjonsdisk fra et annet Veidekke-prosjekt og flere andre elementer skal brukes.

– Målet er at alt av innvendige glass- og kontorvegger er ombruk. Noe av det vi tar i bruk er bare ti år gammelt, sier Stordal.

Uten tilført energi, vil ikke 50 prosent-målet være oppnåelig. Solceller på tre av veggfasadene og på taket er avgjørende.

– Vi har tilknytningsplikt for fjernvarme i Oslo. Det vil ikke ha positive utslag på klimaregnskapet, fordi det blir regnet som tilført energi. Bygget må produsere energi selv for å nå 50-prosent-målet. Dette løses med solceller. I Oslo er dette det eneste som kan tilføre så mye energi som vi behøver. Det blir med andre ord fasadeintegrerte solceller, og fasaden vil fremstå nymotens og fin. Solceller gir også en viktig signaleffekt til alle som ser bygget, sier Stordal.

– Banebrytende

Direktør for utvikling, prosjekt og drift i OBOS Eiendom, Geir Graff-Kallevåg, uttaler at de kjøpte cirka 300 mål på >>

Ulven i 2017, men siktemål på å bygge en ny, grønn bydel bestående av om lag 1.650 boliger og 200.000 kvadratmeter næringsareal. Til nå er 800 boliger ferdigstilt, de 180 neste er i produksjon. Veidekkes nye hovedkontor ligger i et kvartal med 270 boliger og felles parkeringsanlegg under bakken.

– Det som har vært viktig i transformasjonen på Ulven er å bygge gode bo- og byområder basert på grønne kvaliteter. Miljøambisjonene er med oss hele tiden, sier Graff-Kallevåg.

Han forteller at de har jobbet mye med klimaambisjonene. Først med å sette dem, så med å konkretisere hvilke

Illustrasjon: LPO Arkitekter AS/Team Veidekke DA

løsninger som kan gi det ønskede resultatet.

– Lavkarbonbetong uten jomfruelige masser er en spennende og banebrytende del av prosjektet. I tillegg blir det solceller på taket og på tre av fasadene på bygget.

– Hvordan samsvarer solcellefasadene med det estetiske? >>

– Målet er at alt av innvendige glass- og kontorvegger er ombruk. Noe av det vi tar i bruk er bare ti år gammelt.

Espen Stordal

– Det er en krevende tematikk, som vi har diskutert mye med Plan- og bygningsetaten. Vi ønsker mest mulig energiproduksjon, men det krever mørke solceller. Vi har funnet løsninger der vi brekker opp det mørke med farger i fasaden. Arkitekten har løst dette veldig bra, sier Graff-Kallevåg.

Malmfuru

I samarbeid med Løvenskiold har Veidekke og OBOS valgt det Graff-Kallevåg kaller et «krydder» i prosjektet: 150 år gammel malmfuru fra Nordmarka er hogd ned, og ligger til tørk på et sagbruk. Trærne skal finkappes og monteres i fasaden.

– Vi valgte dette for å peke ut en retning når det kommer til bærekraft.

Vi bruker kortreiste, naturlige materialer som binder CO2. Malmfuru kan stå ubehandlet, man slipper å tilføre maling, kjemikalier og beis. At leverandør, entreprenør og byggherre har samarbeidet om et slikt tiltak gir en viktig signaleffekt om at fremtidens innovasjon og bærekraft krever samarbeid, sier Graff-Kallevåg.

Fleksibilitet i planløsningene, elastisitet, arealeffektivitet og gode dagslysforhold har stått sentralt. Også parkeringsplassene legger til rette for merbruk.

– Parkeringsplassene er plassert i samme eierselskap, og skal sambrukes av næring og nabolag slik at man øker bruken gjennom døgnet og optimaliserer plassutnyttelsen, sier han. /

– Det som har vært viktig i transformasjonen på Ulven er å bygge gode bo- og byområder basert på grønne kvaliteter. Miljøambisjonene er med oss hele tiden.

Geir Graff-Kallevåg

B 2 NG STØPT, NATURLIGVIS!

NORSK BETONGDAG 2023

18.–20. oktober

Få med deg spennende foredrag

og møt dine bransjekollegaer

CLARION Hotel Trondheim, Trondheim

I få land bygges det like mye nytt som i Norge. Det er en klimautfordring. Derfor må vi satse på en grønn, sirkulær økonomi.

- Byggsektoren er en klimaversting med utrolige mengder avfall. Ufattelige 1,9 millioner tonn avfall i året, for å være eksakt. To tredjedeler av dette avfallet kommer fra riving og nybygg.

Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Og når vi må bygge nytt, kan en ombygging eller et tilbygg til den eksisterende bygning også være en løsning.

Gjenbruk kan være mer krevende enn nybygg, og er ikke nødvendigvis rimeligere heller, men det er ofte et godt miljøvalg. Rehabilitering krever dessuten

- De mest bærekraftige byggene er allerede bygget!

langt mer spesialistkompetanse og gir grunnlag for å opprettholde etterspørsel etter kvalifiserte håndverkere her i landet.

Avfallsmengdene fra byggebransjen må gå drastisk ned, og de materialene som rives må inngå i en bærekraftig, sirkulær økonomi der avfallet blir en ressurs som gjenbrukes.

Statsbygg vil stille tøffere krav til ombruk og gjenbruk i årene som kommer.

Andre formål

Harald Vaagaasar Nikolaisen Administrerende direktør Statsbygg

Foto: Statsbygg/Geir Anders Rybakken Ørslien

Illustrasjon: Grønn Byggallianse og Statsbygg

Viseadministrerende direktør Kim Kr. Nordli i Bonord, mener lovverket henger etter når det kommer til ombruk i byggebransjen.

– 80 prosent av bygningsmassen som kommer til å stå i 2050 er allerede bygget. Vi må ha et bærekraftperspektiv, med fokus på å rehabilitere fremfor å bygge nytt, sier viseadministrerende direktør Kim Kr. Nordli i Boligbyggelaget Nord, Bonord.

Bonord forvalter rundt 13.000 boliger gjennom 430 boligselskaper, og er den største private eiendomsforvalteren i Nord-Norge. De har nær 90 ansatte fordelt på 30 selskaper i konsernet. Antall medlemmer er 26.000.

Mens man tidligere har flikket litt nå og da, er Nordli opptatt av at boligselskapene de forvalter tar helhetlige løft fremover. Han viser til flere grønne prosjekt blant Bonords boligselskaper.

Grønt lån

Først ut var Krokelva borettslag, som var ferdig rehabilitert våren 2022. Prosjektet var det første i Norge som fikk grønt rehabiliteringslån fra DNB.

– I hovedsak dreide denne rehabiliteringen seg om etterisolering, utskifting av vinduer og tilførsel av balansert ventilasjon. Gammel bygningsmasse er i ofte ikke tett, så effekten av å være nøye med tetting av vegger er stor. Alle materialer som er benyttet har lang levetid. Kombinasjonen royalkledning og plater har tilført estetiske kvaliteter, og gir på samme tid en vedlikeholdsvennlig fasade, sier Nordli. >>

– Det finnes få gode systemer som gjør at man kan kjøpe noe brukt

Kim Kr. Nordli. Foto: Marius Fiskum

Ombruk

Hver femte bolig i Norge er bygget av norske boligbyggelag. Det gjør at de har et særskilt ansvar for å ha fokus på sirkulær økonomi, og kan spille en stor rolle i å nå målene i Parisavtalen, mener Nordli. Sammen med samarbeidspartnere er Bonord i gang med eller vurderer flere tiltak for gjenbruk og ombruk i rehabiliteringssammenheng.

– En rekke tiltak kan gjøres uten stor organisering. Hvis vi skal skifte ytterdører i 200 enheter, ville de tidligere kanskje blitt flis. I stedet kan disse dørene ombrukes til for eksempel byggeplassdører til en brøkdel av prisen, i stedet for at de kjøper nytt. OSB-plater, som legges slik at tunge kjøretøy ikke ødelegger bakken, kan brukes om igjen. Et av borettslagene våre solgte betongheller på Facebook. trevirke, for eksempel, kan gjenbrukes til utlekting om det er i eget prosjekt, sier Nordli.

Lovverk i utakt

I et eksisterende prosjekt kan man ombruke endel materialer mer knirkefritt. Men veldig mye i et byggeprosjekt går til kverning, og blir ikke redistribuert. Nordli mener mye av grunnen er et lovverk som ikke henger med i tiden.

– Byggebransjen kalles ofte 40prosent-bransjen på grunn av utslipp, energiforbruk og avfall. Min erfaring er at eiendomsutviklere og entreprenører ønsker å bidra til det grønne skiftet. Utfordringen i ombrukssammenheng er at lovverket ikke følger virkeligheten.

– På hvilken måte?

– Det finnes få gode systemer som gjør at man kan kjøpe noe brukt og bruke til nye prosjekt. Skal man for eksempel føre inn en brukt komponent i et nybygg, må man ha dokumentasjon på produktet. Noen må jo ha ansvaret med tanke på reklamasjon og levetid. Hvis man ikke har denne dokumentasjonen, kan det naturligvis ikke brukes. Per i dag er det for vanskelig å skaffe dokumentasjon. >>

– 80 prosent av bygningsmassen som kommer til å stå i 2050 er allerede bygget. Vi må ha et bærekraftperspektiv, med fokus på å rehabilitere fremfor å bygge nytt.

Kim Kr. Nordli

Foto: Bonord/Rune Stoltz Bertinussen

– Hva må til?

– Klyngen Proptech Innovation i Bergen, der vi også er med, har et superspennende prosjekt nå, der de utvikler et system som kvalitetssikrer alle ledd i verdikjeden knyttet til ventilasjonsrør. De har begynt å knekke koden. Jeg har troen på at lovverket følger etter, men det går for tregt. Også andre aktører holder på med spennende ting. I kjølvannet av at sirkulærtankesettet stadig griper om seg, dukker det opp en rekke spennende «start ups».

Energisparing

Enkelte av Bonords rehabiliteringsprosjekt har hatt opp mot 68 prosent energibesparing. Snittet er rundt 40 prosent.

– Nord-Norge har vært forskånet for høye strømpriser, men fra 2027 er

kraftoverskuddet i nord brukt opp. Vi må tenke helhetlig, og se på alternative energibærere, slik at når vi kommer til 2027 har vi løsninger på solcelle, brønnvarme og kanskje også vind, sier Nordli.

Et av de seneste prosjektene til Bonord er Øvre Kroken, et clusterprosjekt med fire bygg i hver og rundt 470 enheter. Der bygges det 450 kvadratmeter med solcellepanel i clustrene, i tillegg til at det bores rundt 128 brønner. Dermed vil strømkostnadene bli vesentlig lavere for andelshaverne.

– Øvre Kroken er et nybyggsprosjekt som bygges etter BREEAM Very Good. BREEAM gir oss et rammeverk for å ha fokus på optimalisering av det miljø og klimamessige gjennom hele byggefasen, avslutter Nordli. /

– Vi må tenke helhetlig, og se på alternative energibærere, slik at når vi kommer til 2027 har vi løsninger på solcelle, brønnvarme og kanskje også vind.

Kim Kr. Nordli

Foto: Bonord/Rune Stoltz Bertinussen

Energibesparende renovering

Bygninger står for en vesentlig del av energibruken i Norge, og det er nødvendig med tiltak for å bidra til et miljøvennlig og bærekraftig samfunn . Vi i FRONTA AS vet at mange nærings- og industribygg vil kunne redusere sin energibruk betraktelig med enkle tiltak, og vi vet at energieffektive bygg lønner seg over tid!

DU KAN OPPNÅ:

Ny kledning utenpå eksisterende gir bygget bedre isolasjonsevne, i tillegg til et fasade-løft. Spar strøm og miljøet, og oppgrader samtidig fasaden!

FRONTA som totalentreprenør kan tilby alle leveranser til et bygg og foretar energiberegninger. Vi er derfor en god samarbeidspartner ved vurdering av energibesparende tiltak, som også kan være etterisolering av tak, skifte porter/dører/vindu, nytt ventilasjonsanlegg eller solcellepaneler.

• Tilfredsstille krav fra

finansinstitusjoner

• Verdiøkning

• Lavere energikostnad

• Bedre inneklima

• Redusere U-verdi helt ned til 0,13

• Unngå riving av gammelt bygg

• Rask montasje

• Spare miljøet

Vil ha mer ombruk i regnskapet

Olav Birkenes fikk tidlig høre at han var for løsningsorientert for revisorjobben, der oppgaven var å finne feil i andres arbeid – med fokus på alt som kunne gå galt. Nå har han flyttet sin store lidenskap fra kredit til debet: Han skaper fremtidens bomiljøer.

Olav Birkenes

– Jeg er på et vis kommet hjem etter en livslang reise, med start oppe i skauen i Gjerdrum. Da jeg var liten bygde vi veldig mange hytter. Det var trehytter i flere etasjer av ymse slag, og jeg fikk rollen som prosjektleder. Til tross for denne interessen, bestemte jeg meg likevel på et tidspunkt for å bli statsautorisert revisor, som det så fint heter. Etterpå skjønte jeg ikke helt hvorfor jeg valgte det, medgir Birkenes.

I studietiden endte han opp som leder for studentersamfunnet på Bislett i Oslo. Det gikk som det måtte gå: Olav ledet et stort prosjekt der de pusset opp hele lokalet, «bar og hele pakka». Før det tjenestegjorde Birkenes i Telemark bataljon, der han blant annet skulle passe på NATOs hovedkvarter i Sarajevo.

– Også der endte jeg opp med et oppussingsprosjekt. Vi kjøpte maling og materialer av de lokale, og laget en sånn kommandosentral for kompaniet. I tillegg har jeg kjøpt en del leiligheter opp gjennom årene. Jeg brenner for å skape gode steder å leve, og har etter hvert blitt kjent med mange som deler denne lidenskapen med meg.

– Jeg husker da jeg bygget med LEGO som liten, at det viktigste var å ikke følge tegningen. Det er nok noe med det kreative, som jeg synes er gøy.

– Nå i dag følger jeg tegningene. Bare så det er sagt, ler Birkenes.

Mer enn det byggtekniske

I dag er Birkenes gründer og daglig leder i Birk & Co, et eiendomsutviklingsselskap som han etablerte i november 2015. Målet er å utvikle gjennomtenkte, elegante og smarte boliger som ikke nødvendigvis er stereotype, men som umiddelbart faller i smak – og som gir «den gode følelsen av å være hjemme».

– Vi er bare fem i Birk & Co, men vi jobber for ti, minst! Og alle liker å legge sjelen i alt vi gjør. Vi flytter inn i hver eneste leilighet vi jobber med. Vi bruker ganske lang tid på utvikling, men vi føler at vi på den måten best skaper prosjekter som blir gode å bo i.

– En bolig er mer enn selve enheten du bor i. Vi er opptatt av å skape gode utemiljøer og levere helhetlige løsninger, der bosituasjon og bomiljø er vel så viktig som kvaliteten på det byggetekniske.

Til høsten står Fyrstikkbakken 14 i Oslo ferdig. Prosjektet skal være et forbilde, både med tanke på sambruk, bærekraft, fremtidens boformer og grønn mobilitet. Etter det tar Birkenes med seg alle gode ideer og erfaringer til Drammen, der Birk & Co skal utvikle det som har foreløpig arbeidstittel «Drammens triveligste nabolag» – Kvartal B62.

– Birk & Co startet med å utvikle småhus rundt omkring i Oslo og omegn. Vi kom etter hvert over Fyrstikkbakken 14. Prosjektet utgjør 163 leiligheter, som vi ferdigstiller sammen med AF Gruppen. Det er blitt et miljøprosjekt, hvor vi bygger ti etasjer i massivtre. Det er et FutureBuilt-prosjekt, så vi har som mål å redusere klimagassutslipp med 50 prosent sammenlignet med dagens praksis. Det gjelder både produksjon, transport og i løpende drift, når det står ferdig.

Den beste meteren er delt Birkenes er opptatt av å tenke nytt om boliger. Krav om grønnere og mer miljøvennlige løsninger er én ting han er

opptatt av, men vel så viktig er bokvalitet og tilgjengelighet. Det er i denne sammenhengen Birkenes ivrer for arealer delt i boligprosjekter, såkalte «delemeter» (mD).

Delemeter utgjør felles goder du kan benytte alene, eller sammen med andre. Det skal være klart til bruk (møblert takterrasse, bod med verktøy, kjøkken med utstyr), lett tilgjengelig (for eksempel booking via app, og kodelås på døren), tåle høyfrekvent bruk og utformes i dialog med boligkjøperne - gjennom brukermedvirkning.

– Vi ønsker å etablere en ny boligsektor, med tanke på kollektive boformer, der vi åpner for omsetting av andeler av leiligheter. Dette tester vi nå ut i

Fyrstikkbakken, der du faktisk kan kjøpe deg et soverom og et bad som du har alene, og så deler du bod, stue, kjøkken, balkong og garderobe. Denne boformen eksisterer jo allerede på leiemarkedet, men med én gang folk skal eie sammen med andre blir vi mer skeptiske.

– I fremtiden bør det være enklere og mer tilrettelagt for at vi kan kjøpe oss inn i deleleiligheter som i tillegg har tilgang på delemeter som vaskeri, gjesterom og flerbruksrom. Da blir det lettere å komme seg inn i boligmarkedet, særlig hvis vi kan kombinere dette med leie-til-eiekonsepter, gjerne med Husbanken, kommunen eller andre involvert. Da vil mange flere kunne komme seg inn >>

i markedet, kanskje for mindre enn én million kroner. Det vil også kunne redusere krav til egenkapital – ned på et nivå som henger på grep med den såkalte «sykepleier- indeksen», eller BSU-ordningen.

– Kvartal B62 skal på et vis bli vårt Fyrstikkbakken 2.0. Vi tar med oss alle de gode tankene om miljøvennlig bygging, deling og delemeter og fremtidens boformer, grønn mobilitet. Alt dette tar vi med oss, og vi legger til flere nye elementer som øker både vanskelighetsgraden og mestringsfølelse, når vi finner optimale løsninger gjennom et tett tverrfaglig samarbeid. Summen av dette håper vi blir et veldig godt og bærekraftig prosjekt midt i Drammen sentrum som drammenserne kan være stolte av.

Bruker ting på nytt

Med Kvartal B62 ønsker Birkenes også å skape et prosjekt med veldig høy grad av ombruk. De skal ombruke mest mulig av det de finner i kvartalet, og de skal ta vare på de byggene som de mener har livets rett, og som står godt fundamentert.

– Vi har scannet alle bygg i kvartalet innvendig og utvendig for å identifisere muligheter for ombruk. Ombruk av tunge bygningsdeler og materialer gir de største CO2-besparelsene. Vi ser for oss at vi skal bruke for eksempel hulldekkene fra et bygg, og vi skal bruke takstolene fra konstruksjonen i flere av de andre. Vi skal også bruke teglen i flere av byggene om igjen, både i fasaden og som belegningstegl på bakken. I tillegg skal vi både bygge i massivtre- og hybridkonstruksjoner. Vi har fått med oss Oslotre, samt Mad Arkitekter. De har et samarbeidsprosjekt gående, som vi synes er veldig artig. Mad Arkitekter har tegnet et helhetlig prosjekt, som balanserer bærekraft med stedsidentitet og kulturhistorie, mener Birkenes. Oslotre skal blant annet finne ut om treverk kan brukes i enda større grad enn på Fyrstikkbakken 14.

Olav Birkenes

– Vi er bare fem i Birk & Co, men vi jobber for ti, minst! Vi flytter inn i hver eneste leilighet vi jobber med. Vi bruker ganske lang tid på utvikling, men vi føler at vi på den måten best skaper prosjekter som blir gode å bo i.

– Videre blir deling viktig. Det blir på et vis selve hjertet i prosjektet, så i et av de eksisterende byggene skal det være et delemeterareal, forhåpentligvis med et felles vaskeri. Det skal også være et selskapslokale. Kanskje får vi på plass et sykkelverksted. Vi håper på en vinbar i kvartalet, også. Det er et legekontor som er der i dag, som skal leve videre: Kanskje får vi på plass en søndagsåpen butikk også.

Birkenes ønsker dessuten å legge til rette for små privateide foretak, der eier bor og jobber på samme plass – slik det var mer vanlig for drøyt et århundre siden. Det åpner for utadrettet næring, som en skreddervirksomhet eller hva det måtte være.

– Vi kaller det bruksbolig. Du har en bolig hvor halvparten er på bakkeplan, og møter bakkeplanet ute. Den andre delen av >>

boligen blir en privat del. Du kan altså bo og jobbe på samme sted. Det kan også være gunstig skattemessig og økonomisk, så vi ser på hvordan vi kan lage et godt produkt ut av det.

Savner en «elbil-løsning»

Birkenes mener det er veldig mye grått hår i byggenæringen. Den er kanskje i sin natur en veldig kapitalistisk næring, mener han. Det er ikke så rart, for det krever veldig mye penger å bygge ut slike prosjekter. Pengejaget legger imidlertid litt for ofte en demper på det kreative. Gründeren etterlyser mer vilje til å prøve nye ting og skape noe nytt.

– Samtidig mener jeg at det ikke egentlig er byggenæringen i seg selv som utgjør det store problemet. Det er like mye regulering og politikk. Politikere har en mulighet til å påvirke og skape nye måter å bo på. De har mulighet til å legge til rette for hensiktsmessige incentiver for å få til grønn boligutvikling raskere.

– Se bare på elbil. I Norge har vi fått til en fantastisk løsning, som har fungert i mange år. Krev gjerne høy BREEAMsertifisering eller noe annet, men gi fordeler til de prosjektene der de ansvarlige velger å satse på innovative boformer, grønn mobilitet, gjerne etter anerkjente systemer for sertifisering. Da tror jeg vi vil få en vesentlig høyere takt på det grønne skiftet enn i dag.

– Det er mange virkemidler vi kan bruke. Bankene kunne gitt grønnere lån, og vi kunne gitt redusert mva og dokumentavgift for miljøboliger. Det er ikke noen veldig grønne lån for miljøboliger ute på markedet i dag, dessverre. Vi ser en viss utvikling i riktig retning, men jeg synes det går for sakte.

– Kanskje er det dumt å legge ansvaret over andre enn næringen vi er i, men incitamentene for å realisere

miljøprosjekter burde vært bedre. Slike incitamenter må starte på øverste politiske hold, gjennom et bredt forlik på linje med elbil-satsningen i Norge. Da kunne vi virkelig få fart på forsking og utvikling og nå klimamålene.

Må endre pengeflyten

– Ombruk er fortsatt umodent, men her skjer det heldigvis mye bra. Næringen mangler erfaringer, og der vil jeg si at stat og kommuner er de som bør gå foran, noe de til dels gjør. Utfordringen ligger i det å gjøre ombruk økonomisk og praktisk gjennomførbart. Vi har TEK-krav som begrenser hva vi kan bruke, hvor og hvordan. Først og fremst må vi alle bli enige om at ombruk er fornuftig, og så må myndighetene tilrettelegge for at det skal bli lettere for sånne som oss å velge nettopp ombruk.

– I dag er ombruk veldig fordyrende, så det blir dårligere butikk. Du sitter kanskje med en bedre magefølelse, men det blir mindre penger av det. Men når mange nok tror på denne ideen, blir markedet større og mer modent. Det blir lettere å få tak i materialer. Det blir flere og bedre plattformer for deling, mer industrialiserte kretsløp for ombruk, samt bedre sertifiseringsordninger.

Eiendomsutvikler Birkenes finner frem revisoren i seg:

– Pengene flyter dit det er minst motstand. Vi trenger mindre økonomisk motstand for å skape miljøvennlige bygg. Mitt råd til politikere og myndigheter er altså å bruke det de har lært av elbil-politikken: Lag instrumenter som kommer boligkjøperen til gode, for å endre boligkjøperens vaner.

– Hvis boligkjøperen kun etterspør miljøvennlige boliger, så vil selv de mest bakstreverske boligutviklerne måtte endre adferd. /

– Pengene flyter dit det er minst motstand. Mitt råd til politikere og myndigheter er å bruke det de har lært av elbil-politikken: Lag instrumenter som kommer boligkjøperen til gode, for å endre boligkjøperens vaner.

Olav Birkenes

(T.v.) Plastsortering i Litauen. (Til høyre fra toppen) Landbruksfolie presset i ball, blandet plast sendes til sortering i Litauen og rør laget av polyetylen.

Bærekraftig plastgjenvinning

Plast som ikke blir sortert, går til forbrenning. Ved forbrenning, produseres det rundt tre kilo CO2 per kilo plast. Polymertrade ønsker å bremse dette utslippet, ved at mest mulig av plastavfallet finner veien tilbake til kretsløpet.

Vi eksporterer plastavfall til en rekke gjenvinningsanlegg i Nord-Europa. Vi henter også produksjonsavfall hos bedriftene, og leverer det tilbake som plastråstoff de kan bruke på nytt, sier Per Haakonsen, daglig leder ved Polymertrade.

Haakonsen forteller at de også kan bidra med rådgivning til bedrifter og innsamlere om hvordan de kan sortere plasten selv. Med kontorer både i Skien og i Trondheim, er Polymertrade tett på bedrifter over hele landet.

- De aller fleste norske bedrifter er interessert i å få plasten sin gjenvunnet. Det kan variere litt hvilke muligheter de har, men som regel finner vi gode løsninger. Det er sjelden vi må melde pass, sier han.

Kun seriøse aktører Polymertrades kompetanse ligger i å

finne riktig vei for plastavfallet. De har mange års erfaring i å bedømme kvaliteten på avfallet og finne kostnadseffektive transportløsninger. Det er begrensede muligheter for gjenvinning av plast i Norge, og mye sendes til utlandet. Haakonsen forsikrer at de kun samarbeider med lønnsomme og kvalitetsbevisste plastgjenvinningsbedrifter.

- Vi garanterer at plastavfallet behandles av seriøse aktører, sier han.

Samarbeider med Grønt Punkt

- Vi samarbeider med Grønt Punkt om å hente den blandede plasten fra kommunenes gjenvinningsstasjoner og levere den til sortering og gjenvinning, forteller Haakonsen, og legger til at de eier 40 prosent av sorteringsanlegget UAB RetroPlast i Litauen.

- Av de rundt 30.000 tonnene med plast vi har sendt til materialgjenvinning i år, går rundt 8.000 tonn til sortering i Litauen. Det forventes et større volum neste år. Dette er plastfraksjoner som ellers ville gått til forbrenning, sier han.

Sirkulær økonomi i praksis Polymertrade jobber med et spennende prosjekt, der de skal lage ferdigprodukter av de aller vanskeligste plastfraksjonene i Norge, nemlig blandet plast fra automatsortering og laminater.

- Dette plastavfallet går i dag til forbrenning. Vi ønsker å lage plastsokler av dette materialet. Slike sokler importeres det flere tusen tonn av til Norge hvert år. Med andre ord, så importerer vi i dag andres avfall, sier Haakonsen.

I et annet prosjekt jobber Polymertrade med å lage plastposer til

avfallshåndtering av norsk husholdningsplast. Disse posene ønsker de å tilby norske kommuner.

- Dette tror jeg vil være et positivt og pedagogisk riktig bidrag for kommunene, ved at de kan fortelle innbyggerne at avfallsposene er gjenvunnet av eget avfall, sier Haakonsen.

FAKTA

• I 2022 sendte vi ca. 26 000 tonn til materialgjenvinning, derav ca. 4200 tonn gjenvinningsstasjonsplast og 3750 tonn blandet emballasjeplast til sortering og materialgjenvinning i Litauen.

• I samarbeid med Grønt Punkt Norge sørger Polymertrade for at denne plasten blir gjenvunnet til produkter av høy kvalitet istedenfor å gå i restavfall.

• Når ett tonn plast fra gjenvinningsstasjoner sendes til energigjenvinning skapes det cirka tre tonn CO2.

Fordeler med manuell sortering før videre mekanisk behandling:

• Det sorteres ut renere og flere fraksjoner som naturell, blandfarget og sort folie hver for seg, noe som ikke gjøres i automatiske prosesser.

• HDPE separeres i to fraksjoner for å kunne gå til mer høyverdig anvendelse.

• PS,PVC etc. er fraksjoner som synker i vask og vil normalt bli avfall i automatiserte prosesser.

• Sortfarget materiale går ikke tapt, slik det gjør i de fleste sorteringsprosser basert på IR-scanning.

Per Haakonsen Daglig leder ved Polymertrade

FOTO: ASTRID KLØVSTAD, KRETSLØPET

Prefabrikkerte trekonstruksjoner fra ARE

Treindustrier

Prefabrikkerte trekonstruksjoner fra ARE Treindustrier gir forutsigbarhet i byggeprosjektet, og gjør det enklere og tryggere for deg å bygge. Vi flytter deler av byggeprosessen inn i fabrikk, og tilfører verdi gjennom vår rådgivning og prosjektering. Resultatet er en tilpasset, optimalisert og dokumentert leveranse som er enkel å montere på byggeplass.

Vi bidrar til å redusere risiko

Når du bygger med PreFab tar vi over ansvaret for en større del av byggeprosessen. Dette betyr at vi overtar ansvar og risiko knyttet til HMS, bemanning, fremdrift og kvalitet. Kompleksiteten i prosjektet reduseres ved at antall grensesnitt blir færre, og du kan være trygg på at du mottar en dokumentert løsning til avtalt tid, pris og kvalitet.

Vi bidrar til økt effektivitet i byggeprosessen

PreFab reduserer byggetiden. Konstruksjonene produseres ferdig på fabrikk og monteres deretter raskt og effektivt på byggeplassen. Med dette forenkles logistikken og bemanningsbehovet begrenses, slik at du kan frigjøre kapasitet til andre byggeprosjekter. Kortere byggetid gir deg også lavere utgifter på byggelånet.

Prefabrikkerte trekonstruksjoner gir økt kvalitet

Våre produkter produseres i tørre og tilpassede lokaler med faste ansatte etter standardiserte produksjonsprosesser. Med PreFab er veien til et tett bygg kort, og dermed reduseres også risikoen for fukt. Til sammen gir dette god kontroll på produktkvaliteten.

Vi gir deg optimaliserte løsninger

Ved å kombinere vår brede produktportefølje med sterk ingeniørkompetanse gir vi deg helhetlige løsninger med rett produkt til rett sted i konstruksjonen. Da bygger vi smart og effektivt. Konstruksjonene er prosjektert og produsert i henhold til avtalt ferdighetsgrad og øvrige spesifikasjoner.

PreFab bidrar til å redusere råvareforbruk og avfall

Våre konstruksjoner er optimaliserte med tanke på god råvareutnyttelse. For deg betyr dette laverer forbruk og kostnader. I tillegg minimeres avfall på byggeplassen når du bygger med PreFab.

Øk din lønnsomhet med våre prefabrikkerte trekonstruksjoner

Alle gode ting er tre på nye Aursmoen skole og barnehage

Nye Aursmoen barnehage og skole med flerbrukshall skal svanemerkes når den står klar i 2025. Bare tre skoler har svanemerket per nå.

– Dette blir et bra løft for Aursmoen sentrum og Aurskog-Høland kommune, sier prosjektsjef Jens Olav Kjærstad i Backe Romerike AS.

Backe Romerike AS er totalentreprenør på nye Aursmoen barnehage og skole,

et prosjekt som inkluderer en ny 1.-10. -skole, en tiavdelings barnehage, svømmebasseng og flerbrukshall. Prosjektet skal være ferdig i juni 2025. Byggherre Aurskog-Høland kommune har en klar forventning om at prosjektet >>

Arkitektgruppen lille frøen/Backe Romerike AS

skal være bærekraftig, både under bygging og i fortsettelsen. De har også satt som mål å bli svanemerket. Totalentreprisekontrakten inkludert forprosjektfasen er på rundt 800 millioner kroner med moms.

Bærekraft

Den eksisterende skolen skal rives, med unntak av et rundt 15 år gammelt tilbygg som skal rehabiliteres og bli en del av barnehagen. Som et ledd i svanemerkingen velges miljøvennlige produkter og energiløsninger, både i byggeprosess og med tanke på bruken av bygget, eksempelvis ved at det får energieffektive, tekniske installasjoner. Materialvalg er et viktig bærekraftstiltak.

– Bæresystem i massivtre har ligget som føring fra dag én, og gir betydelig lavere CO2-belastning enn stål og betong. Fasade og kledning blir i hovedsak trepanel. Treverket er mer ømtålig enn stål og betong når det kommer til fuktproblematikk i montasjefasen. Men det er også den eneste ulempen. Ellers er det bare fordeler: Lettere konstruksjoner som gir enklere fundamentering. Lunt og fint innemiljø, og mindre bråk og gjenklang for de som oppholder seg i bygget, sier Kjærstad.

Klimabesparelser

Den gamle skolen er 50-60 år gammel, med bæresystem i betong og teglfasader. Disse massene skal renses, knuses på byggeplass og brukes som fyllmasse. Gjenbruk gir klimabesparelser og økonomisk gevinst.

– Vi sparer transport fra og til byggeplass og trenger ikke kjøpe fyllmasse. Armeringsjernet tas ut og sendes til gjenvinning, men for øvrig kan vi bruke alt til fyllmasse under konstruksjonene der lovverket tillater at vi gjør det.

– Er det planer om ombruk? >>

Illustrasjoner: lille frøen/Backe Romerike

– Vi sparer transport fra og til byggeplass og trenger ikke kjøpe fyllmasse. Armeringsjernet tas ut og sendes til gjenvinning, men for øvrig kan vi bruke alt til fyllmasse under konstruksjonene der lovverket tillater at vi gjør det.

Jens Olav Kjærstad

Pål Andresen

Foto: Arkitektgruppen lille frøen

Jens Olav Kjærstad Foto: Hanne Lersveen/ Backe Romerike

– Ikke i betydelig omfang, men noe kan det bli, eksempelvis med inventar og lekeapparater i uteanlegget. Den gamle skolen har nådd forventet levetid, så det er ikke så mye der som er aktuelt for ombruk, sier Kjærstad.

Nye Aursmoen barnehage og skole får passivhusstandard, og blir godt isolert på tak, vegger og gulv. Kjærstad påpeker at en godt isolert bygningskropp er det viktigste tiltaket for å få ned energibruken. På teknisk anlegg blir det nærvarmeanlegg og vannbåren varme. Nærvarmeanlegget er flisfyrt.

Merbruk

Bygningsmassen skal ikke bare brukes av elever og barnehagebarn, men bli et møtested for hele Aurskog. Flerbruk, sambruk og merbruk er med å bidra til bærekraft.

– Ønsket er å samle funksjoner og utnytte bygget best mulig, sier Kjærstad.

Tomten er cirka 45 dekar, noe som blant annet krevde riving av noen kommunale boliger. Skolen rives i juni 2023, og elevene skal ha undervisning i midlertidige paviljonger de kommende skoleårene.

Svanemerket

Seniorrådgiver Tormod Lien i Svanemerket, forteller at tre skoler og én barnehage har fått svanemerket i Norge per mai 2023. De har flere søknader inne på pågående prosjekt, deriblant nye Aursmoen barnehage og skole. Man kan oppnå svanemerket dersom man oppfyller til sammen 42 obligatoriske krav og et antall poengkrav innenfor miljø- og bærekraftstemaene energi, kjemikaliekrav, klima, sirkulær økonomi og biodiversitet. De tre siste områdene er betydelig styrket i nylig lanserte reviderte krav.

– Eksempelvis må energibehov ligge 15 prosent under kravene i TEK17, det er

krav til innblanding av resirkulert materiale i stål og aluminium, man må unngå et stort antall farlige stoffer og trevirke må komme fra bærekraftig skogbruk, sier Lien.

Pluss med bærekraft Arkitektgruppen Lille Frøen kom inn i prosjektet etter at Backe Romerike oppfordret dem til å søke på konkurransen som Aurskog-Høland kommune hadde lyst ut. Arkitekt Pål Andresen synes det er et pluss at prosjektet har tydelige bærekraftsmål.

– Det er positivt at offentlige byggherrer ligger i forkant når det gjelder å prioritere bærekraftig bygging. Det er viktig at man tar på alvor nødvendigheten av å løse de klimautfordringer som kloden står overfor.

Arealeffektivt

Bruk av massivtrekonstruksjoner, og krav om bruk av svanemerkede produkter gjør at man ikke automatisk kan basere seg på løsninger som har vært brukt tidligere. Andresen mener det krever ekstra innsats for å utnytte massivtrekonstruksjoner på best mulig måte i skolebygg.

– Vi har alltid hatt fokus på å prosjektere arealeffektive bygg med gode dagslysforhold. Mange av holdningene vi alltid har hatt til hva som skaper god arkitektur samsvarer med nyere bærekraftsmål, sier han.

Andresen mener bruken av massivtre og trepanel tilfører bygget flotte kvaliteten, og er glad i bruken av naturlige materialer.

– Hvilke arkitektoniske utfordringer gir massivtre?

– Korte spenn gir mange søyler og avstivende massisvtrevegger. Dette er utfordring i et skolebygg over fire etasjer hvor det er store forskjeller i planløsningene oppover i etasjene. /

– Vi har alltid hatt fokus på å prosjektere arealeffektive bygg med gode dagslysforhold. Mange av holdningene vi alltid har hatt til hva som skaper god arkitektur samsvarer med nyere bærekraftsmål.

Pål Andresen

Tormod Lien

Foto: Erik Burås /Fremtidens Byggenæring

er massivtre så aktuelt i nye bygg?

Massivtre er sterkt og lett med unike egenskaper for klima- og miljøvennlige bygg, sier Per Roar Brox, salgsdirektør i Splitkon, den eneste industrielle produsenten av massivtre i Norge.

Massivtre er det nye «verktøyet» for arkitekter og ingeniører i byggeteknikk.

– Massivtreproduksjonen i Norge, gir et særdeles godt utgangspunkt for å bygge med lavest mulig CO2-avtrykk. Med FN’s klimarapport i bakhodet og hele den grønne omstillingen, er massivtre fornuftig å satse på, mener han.

Å bygge i massivtre gir en enorm miljøgevinst i tillegg til en rekke andre fordeler. Brox mener at markedet vil være opptatt av CO2 avtrykket i bygg i overskuelig framtid. I dag står sementkonstruksjoner alene for 7 % av jordas CO2-utslipp, ifølge Cicero. En del av løsningen er å erstatte mer av byggematerialet med tre.

– Treet suger til seg CO2 når det vokser og lagres i trestrukturen.

Toppkvalitet trevirke fra norsk skog Splitkon har en av verdens største massivtrefabrikker med en produksjonskapasitet på 50.000 kubikkmeter i året. Hver dag ankommer 4-5 trailerlass med trelast av beste kvalitet.

– Vi har svært høy kvalitet på trevirke på grunn av klimaet i Norge, sammenliknet med land i Mellom-Europa, forteller Brox.

Dokumentert brannsikkerhet

Han peker på massivtreets forutsigbarhet ved brann - velkjent fra imtrekonstruksjoner der man benytter varmebestandig MUF-lim.

– SplitkonMassivtre består av plank som krysslimes lagvis med det norskproduserte miljøvennlige kunstharpikslimet.

Denne unike kombinasjonen gir høy forutsigbarhet ved en eventuell brann.

Når SplitkonMassivtre brenner, dannes et jevnt forkullet lag. Forkullingen bremser oksygentilførsel til trevirke og brannenergien avtar, forklarer han.

Lav varmeledning i tre, gir berøringsvennlige overflater i tilstøtende områder.

Stor miljøgevinst verdsettes i eiendomsmarkedet

G.C. Rieber og Vestaksen valgte å satse på massivtre fra Splitkon da de skulle bygge henholdsvis Skipet og SporX. Skipet vant pris for Årets Trebyggeri i 2020, og SporX var nominert til årets pris i 2021. SporX er

100 prosent tre over grunnfundamentet, i en konstruksjon av SplitkonMassivtre og limtre.

– Foruten miljøgevinsten gir massivtre det beste inneklima med stabil god luftfuktighet og veldig god lydopplevelse. Det gjør det til et bedre sted å være – både for dem som bygger og de som skal oppholde seg der når bygget er ferdig, avslutter Brox.

Vil du vite mer? Scan QR-koden

VERDENSNYHET

Gipsplater med verdens laveste CO2-avtrykk

Gyproc® Klima

Gyproc® Klima er en ny generasjon gipsplater. Alle produkter i Klima-serien er CO2-fritt produsert på vår fabrikk i Fredrikstad. Uansett om du velger standardprodukter eller plater med spesielle egenskaper, er du garantert markedets laveste CO2-avtrykk når du bygger med Klima-serien. Les mer på gyproc.no.

Gjenbruk kutter CO2

Da Grev Wedels plass 9 i Oslo ble rehabilitert, ble store deler av byggets komponenter bevart og brukt på ny. – Vi sparte CO2 tilsvarende 38 700 km flyreiser, noe vi har god grunn til å være fornøyde med, sier Richard Kristensen Kruse, utviklingsdirektør i Storebrand Eiendom.

Grev Wedels plass 9 ligger i Kvadraturen i Oslo sentrum. Ifølge Kruse var dette et ganske så tidstypisk næringsbygg. Det eneste som skilte det ut fra mengden, var den sentrale plasseringen, samt enkelte innebygde kvaliteter i bygningskroppen. Det inkluderte en skyhøy underetasje, der det kjente Astrup Fearnley-museet tidligere holdt til.

Bruk, ikke kast

– Før vi startet å rehabilitere bygget, ville vi se på hva som var der fra før, og hva vi kunne bygge videre på, i stedet for å rive ut alt og bygge opp på ny. Trenden med gjenbruk i byggebransjen er en trend jeg håper holder seg. Skal denne bransjen bli mer bærekraftig, må gjenbruk være utgangspunktet, sier han.

Derfor ble det utført en ressurskartlegging av hele bygget før rehabiliteringen startet. Slik fikk man oversikt over hva som kunne gjenbrukes, og hva som måtte erstattes. Resultatet ble at så godt som alt det bygningsmessige, inkludert trappeløp, gulvflater i fellesareal og tak, ble beholdt.

– Vi sendte et latterlig lavt antall kilo som avfall, sier Kruse fornøyd.

Ifølge Storebrand eiendoms egen oversikt, ble kun 0,02 prosent av avfallet fra Grev Wedels plass 9 levert til deponi. Mesteparten, 80 prosent, gikk til gjenbruk eller materialgjenvinning.

904 tonn av materialene fra Grev Wedels plass ble gjenbrukt på bygget. Det inkluderte ulike typer rør, radiatorer og kabelbroer. Litt mer kuriøst er det at også 28 porselenstoaletter, 38 servanter, 1 tonn med speil og 4,5 tonn med kontormøbler ble gjenbrukt.

– Totalt sparte vi inn 8,6 tonn CO2, sier han fornøyd. >>

Richard Kristensen Kruse

Richard Kristensen Kruse

EU-taksonomi som standard for hva som kan kalle seg grønt Kruse mener det er viktig at byggebransjen reduser sitt forbruk av ressurser.

– Vi er en bransje som overforbruker tilgjengelige naturressurser. Det viktigste for oss har derfor vært å få ned ressursforbruket vårt, sier han.

Høy score på BREEAM In-Use, samt det å oppfylle EU-taksonomiens kriterier for å kunne kalle Grev Wedels plass 9 en «grønn» investering, har også vært viktig. Ikke minst synes Kruse at EU-kravene er gode rettesnorer.

– Det at EU innfører en norm for hva som kan kalles bærekraftig, og at ansvaret for dette legges til finansbransjen, de som finansierer produkt som skal kunne kalle seg grønne, er nok det største standardiseringstiltaket i byggebransjen så lenge jeg har jobbet med dette, sier han. Kruse sitt råd til andre som ønsker å leie ut grønne lokaler, er at de før rehabiliteringen tar utgangspunkt i byggets innhold. Hvilke komponenter er i god nok stand til å bli, og hva må vekk. Hva er det tilstrekkelig å rense, lakkere eller male om. Og hvis noe er defekt, må alt skiftes ut eller holder det å skifte ut enkeltdeler? For eksempel: Må hele ventilasjonsaggregatet ut, eller er det tilstrekkelig å tilføre nye komponenter?

– Det er ikke bare god bærekraft å satse på de materialene man allerede har. Det er også god økonomi. Men for å få til det, er vi avhengige av kompetent personale. Jeg ønsker meg håndverkere tilbake på byggeplassene, ikke bare montører, sier han. >>

– Vi er en bransje som overforbruker tilgjengelige naturressurser. Det viktigste for oss har derfor vært å få ned ressursforbruket vårt.

– Det er ikke bare god bærekraft å satse på de materialene man allerede har. Det er også god økonomi. Men for å få til det, er vi avhengige av kompetent personale. Jeg ønsker meg håndverkere tilbake på byggeplassene, ikke bare montører.

Richard Kristensen Kruse

Standardisering forenkler ombruk

En grunn til at mange rehabiliteringsprosjekt ender med at alt rives ut, før alt bygges opp fra bunn, er leietakernes ønsker om spesialdesigna lokaler. For å redusere dette, satser Storebrand eiendom på generiske kontorfasiliteter, lokaler de fleste kan like. Glassfronter, toalett, parkett og belysning skal bli

like i alle bygg. Så kan heller leietakerne sette sitt personlige preg på de mest sentrale delene som i resepsjoner og sosiale soner.

– Hvis vi oppnår 80 prosent av bygget som standard, så er det et godt utgangspunkt, sier han.

Slik standardisering gjør det enklere for utleier å kunne gjenbruke og >>

ombruke bygningskomponenter mellom eiendommene. For eksempel kan standardiserte vegger tas ut der ny leietaker ønsker åpent landskap, og settes opp igjen i et annet bygg der ønsket er flere cellekontor.

– Det blir ikke kjedelig. Det blir veldig fint. Selv om komponentene blir like, kan vi tilpasse farger etter leietakers ønske. De får også ha egen dekor, sier han.

Vil fjerne asfaltørken rundt kjøpesentra Storebrand Eiendom eier ikke bare kontorbygg i bysentra. De eier også kjøpesentra rundt byene. Disse omkranses av store, åpne asfalterte flater fylt med parkerte biler. Dette vil Storebrand Eiendom endre. Bilene skal flyttes under bakken, så dagens store parkeringsplasser heller kan brukes av folk. For eksempel til boliger, grøntareal og idrettsanlegg.

– Dermed blir det bli folkeliv rundt kjøpesentrene hele døgnet, sier han.

Disse planene er kommet lengst rundt Kvadrat kjøpesenter i Sandnes og City Syd kjøpesenter i Trondheim.

Folk trekker folk

I likhet med for kjøpesentrene utenfor byene, er Kruse også opptatt av god

byutvikling inne i byene. Det er et enkelt prinsipp som ligger i bunn:

– Folk trekker folk, sier han.

Det betyr at når forholdene legges til rette for at folk vil oppholde seg et sted, vil det i seg selv tiltrekke enda flere. Kruse har sett flere eksempler på vellykkede byutviklingsprosjekt i sin egen hjemby Oslo.

– Jeg synes Tullinløkka er et svært vellykket prosjekt. Der har vår konkurrent Entra, lykkes med å skape et levende kvartal. De har hatt ekstremt fokus på gjenbruk i totalrehabiliteringen av kvartalet. Og ved å åpne første etasjene, inviteres folk inn. I dag er dette et levende kvartal der folk trives, sier han.

Likeledes er han fornøyd med Storebrands Eiendom eget prosjekt i Vikaterrasse, der en tidligere bilvei ble gjort om til gågate og torg.

Et prosjekt han ikke hadde tro på, var Bjørvika. Men der har han bitt i seg sin tidligere skepsis.

– Steder med en vellykket gatebruksplan, får nesten automatisk god byutvikling. Det fikk de til i Bjørvika da de fikk ut bilene og fikk inn en riktig miks av butikker, kaféer, restauranter og barer, sier han. /

REDUSER ENERGIFORBRUK OG KLIMABELASTNING MED BYGGESYSTEM FRA VARTDAL PLAST

I Norge har vi gjennom gradvise endringer i teknisk forskrift økt kravene til energieffektiviteten til nybygg. Effektiv isolering med blant annet EPS har ført til at nye bygg i dag har et lavt energibehov i bruk, men halvparten av klimabelastningen fra et bygg kommer nå fra byggematerialene. Ved å se på alternative råvarekilder kan vi redusere klimabelastningen til disse materialene.

Isolasjonsprodukter av EPS bidrar til å holde energiforbruket i bygg lavest mulig med sine gode isolerende egenskaper i form av 98% luft. EPS er det perfekte valg for bruk i grunn, vegger og tak, hvor det gir konstant isolasjon og redusert energiforbruk i hele byggets levetid. Om man ønsker å redusere den initielle klimabelastningen til materialene i et prosjekt må man se på alternative råvarekilder

I 2021 slapp vi de første produktene i VARTDAL LOOP-serien. Produktene så langt følger massebalanseprinsippet, noe som gjør at overgangen fra fossile til resirkulerte og fornybare materialer kan gjøres raskere. For produktet VARTDAL BIOPOR® HVIT og GRÅ erstatter råstoffprodusenten fossil råvare med biomassebasert råvare helt i starten av råstoffproduksjonen.

VARTDAL BIOPOR®

VARTDAL BIOPOR® er isolasjonsplater laget av EPS-råstoff som bruker biogass som råvare.

INNTIL

94%*

REDUSERT KLIMABELASTNING

*IHHT EPD A1-A3 (GWP-total) - ISO 14025 and EN 15804+A2 EPD-VAR-20220198-ICB1-EN / EPD-VAR-20220220-ICB1-EN

VARTDAL RINGMUR LOOP

Kombinasjonen av forskaling, isolasjon og ferdig pusset utvendig overflate, sikrer den utførende en fullkommen løsning.

VARTDAL VEGGSYSTEM LOOP

95 mm Neopor® på hver side av en 160 mm betongkjerne gir VARTDAL VEGGSYSTEM markedets beste U-verdi.

De har fullt regnskap på hvor mye biomassebasert råvare som brukes og hvor mye som fordeles til de ulike råstoffproduktene. Dette kalles massebalanseprinsippet.

Her ligger det til grunn en sertifisering med årlig revisjon som sikrer at massebalansen går opp. Når vi så benytter dette råstoffet i VARTDAL BIOPOR®, følger vi det samme prinsippet og har tilsvarende sertifisering gjennom REDcert2. På denne måten kan våre kunder være trygge på at de faktisk bidrar til et bedre miljø ved å kjøpe VARTDAL BIOPOR® og andre produkter i VARTDAL LOOP®-serien.

SCAN KODEN FOR Å

LASTE NED EPD’ER OG LESE MER OM

VARTDAL BIOPOR®

Dette skal vi få til

Klarer vi å kombinere miljøbølgen med innovasjonsbølgen og samtidig skape lønnsomhet, tror Peter Sandrup det er godt håp for bærekraft og miljø.

Peter Sandrup

Peter Sandrup er en av grunnleggerne av Betonmast sammen med Jørgen Evensen, som ledet selskapet frem til Sandrup overtok som konsernsjef i september i fjor. Sandrup kom da fra stillingen som viseadministrerende direktør. Fra starten i 2006 frem til mai 2012 var han teknisk direktør. Sandrup har tidligere vært innom både NCC og Åke Larson i sin karriere. Han er utdannet sivilingeniør i konstruksjonsteknikk fra NTNU og har en Master i økonomisk styring og ledelse fra NHH.

Betonmast var tidlig ute med å definere en ambisiøs miljøstrategi, lenge før det var noe særlig fokus på dette i bransjen.

– Nå er det full fart mange steder. Det er jo en stor bølge dette her som vi absolutt føler vi sitter godt oppå, sier Sandrup.

Betonmast jobber mye med å redusere materialbruk og avfall, og digitalisering bidrar både til mer effektiv gjennomføring av prosjekter og bærekraftig gevinst.

– Det er når vi tar i bruk den type teknologi og blir gode på det, det er da det virkelig begynner å monne, slår han fast. Sandrup forteller om et enormt engasjement ute i prosjektene når det gjelder forslag til tiltak.

– Dere har et forum kalt DigiForce?

– Det er et innovasjonsnettverk av entusiaster som er ute på prosjekter og som ønsker å prøve ting, forklarer han.

– Så er det konsernets oppgave å både følge med på hva som skjer ute og ha et opplegg for det og greie å plukke opp de virkelig gode idéene, og foredle dem og sende dem ut igjen, og si at dette er måten vi jobber på.

Og der går utviklingen så fort at du blir nesten svimmel.

Pionérånd

– Vi skal i gang med et prosjekt i Trondheim på Katta videregående, og der trenger vi 100 000 murstein, forteller Sandrup.

Her gikk Betonmast Trøndelag ut i sosiale medier for å etterlyse kortreist murstein som kunne gjenbrukes. Etter et par uker hadde de fått tilslag på 60 000 stein lokalt. Og engasjementet er kjempestort, i den grad at til og med folk som rehabiliterer pipa på hytta tar kontakt og sier at de har stein til overs.

– Det synes jeg symboliserer litt den pionérånden som gjelder på sånne ting. Og så er det viktig da å ta det engasjementet og den pionérånden og foredle det videre til at vi får varige strukturer som gjør at vi blir god på dette. Og så blir det vår jobb i konsernet å greie å gjøre dette til noe som vi kan utnytte og bruke i måten vi driver på, understreker han.

Slik det er nå, er det mye som ikke er idéelt til ombruk og resirkulering, der man bare må gjøre det beste utav det. Sandrup ser for seg at den store gevinsten kommer når man har forberedt for gjenbruk.

– Nå begynner vi også å jobbe mye med løsninger som vi setter opp i dag, men som kanskje ikke skal gjenbrukes før om 50 år, sier han.

Som eksempel har de nettopp ferdigstilt et kontorbygg i Oslo som er forberedt på å bli plukket ned, nemlig Gullhaug Torg 5 som skal sertifiseres som BREEAM NOR Excellent.

Revolusjonerende løsninger – Betonmast Trøndelag vant Byggenæringens klimapris 2022 for samarbeidsprosjektet «Sirkulær og miljøvennlig betong». Her var dere med på å utvikle >>

– Du må ha viljen til å gjøre det. Det betyr jo at man må gå sammen, ikke sant. Det er byggherren, oss og de prosjekterende som må tenke at «dette er en ting vi skal løse, på en litt annen måte enn vi har gjort til nå».

Peter Sandrup

– Vi trenger å kanskje røske litt opp i den tradisjonelle måten å tenke og ansette på for å få litt mer bredde i det vi holder på med. Og ikke minst det å utnytte det. Det hjelper ikke med bredde hvis ikke vi klarer å utnytte den. Vi skal bli gode på mangfoldsledelse i Betonmast.

Peter Sandrup

og ta i bruk miljøbetong basert på gjenvinning av forurensede masser?

– Dette er et prosjekt som Betong Øst, AF Gruppen med Rimol Miljøpark og Betonmast har samarbeidet om, forteller Sandrup, hvor Betonmast har forpliktet seg til å bruke produktet der man sparer både CO2 og ressurser.

– I gjenbruksperspektiv så er dette helt fantastisk produkt og metodikk. Og her har man en betong som ikke står tilbake –men snarere tvert imot – i forhold til et tradisjonelt produkt, sier han.

Og i Gullhaug Torg har man lykkes i å halvere klimagassutslippet selv om bygget er utført i glass, stål og betong. Det er mye takket være utvikling av nytt fasadeglass. Bygget ble da også nominert både som finalekandidat til Byggenæringens klimapris og til Årets bygg 2022.

Ved å bidra til utvikling og bruk av en spesiell folie har man oppnådd samme egenskaper som i en fasade med nesten dobbelt så mye glass. Folien har egenskaper som gir solavskjerming og fungerer som et termisk skjold, samtidig som klarheten er helt på høyde med tradisjonelt glass. Dermed sparte Betonmast 75 tonn glass i tillegg til vesentlig redusert materialbruk til ekstern solskjerming. Løsningen har ingen mekaniske komponenter/slitedeler som er utsatt for slitasje fra vær og vind.

– Og der ligger det ganske mye muligheter, mener Sandrup, som har veldig tro på fremtiden når det gjelder miljø, resirkulering og gjenbruk.

Suksessfaktorer

– Det hadde ikke vært mulig hvis ikke byggherren Avantor også hadde sagt at dette har vi lyst å prøve. For det er klart at all innovasjon i den skalaen, det er et samarbeid og en risiko som man må dele på, og stole på hverandre for å få det til. Og det har vært helt fantastisk, sier han om samarbeidet med Avantor på Gullhaug Torg.

– Ja, vil du si litt mer om hva som skal til?

– Du må ha viljen til å gjøre det. Det betyr jo at man må gå sammen, ikke sant. Det er byggherren, oss og de prosjekterende som må tenke at «dette er en ting vi skal løse, på en litt annen måte enn vi har gjort til nå», svarer Sandrup.

– Og for vår del at vi får utnyttet vår entreprenørkompetanse og innovasjonskunnskap og miljøkunnskap.

– Hva med leverandørene?

– Vi bruker tradisjonelle leverandører som også gjør sin innovasjon for å få det til. Så det er et samspill som må til for å få dette til. Det er ganske mye spennende som skjer på den fronten nå, jeg må si det.

Vi har akkurat konkurrert om et stort prosjekt rett utenfor Oslo hvor de har tatt også det aspektet ganske langt videre.

– Hvordan?

– Det er innovative løsninger, rett og slett, som når man får det til kommer til å være ganske banebrytende, tenker jeg, svarer Sandrup hemmelighetsfullt.

– Så tror jeg at produktene blir bedre hvis vi samarbeider. Og jeg kjenner på at tanken rundt samspill og samarbeid begynner å slå rot, ordentlig.

– Dette skal vi få til – Vil du si litt om hva du ønsker å oppnå i rollen som konsernsjef, og eventuelt satsingsområder fremover?

– Det er jo det jeg tenker på mye, da, svarer Sandrup, som tror mangfoldsledelse blir viktig fremover.

– Hvis vi skal få til de ganske ambisiøse målene vi har, for det første trenger vi selvsagt å få tak i flinke mennesker, men også kanskje med litt annen bakgrunn både kulturelt men også faglig, for vi kommer i mange nye situasjoner nå, både for eksempel på miljøsiden, på teknologisiden, og så videre, som trenger et bredt spekter av kunnskap. Altså, vi trenger å kanskje røske litt opp i den tradisjonelle måten å tenke og ansette på for å få litt mer bredde i det vi holder på med. Og ikke minst det å utnytte det. Det hjelper ikke med bredde hvis ikke vi klarer å utnytte

den. Vi skal bli gode på mangfoldsledelse i Betonmast, understreker han.

– Jeg tenker at vi er i en ganske heldig situasjon. Det er at vi sitter på en bølge på miljøsiden, samtidig som det er en innovasjonsbølge i vår bransje som har latt vente på seg litt. Men nå er den her for fullt. Nå er det utrolig mye innovasjon som skjer i vår bransje, slår Sandrup fast.

– Og hvis du da greier å kombinere de to tingene og samtidig skaffe lønnsomhet i det, så tror jeg at det er godt håp for bærekraft og miljø, mener han.

– Selv om det er tøffere krav, det er vanskeligere å få i gang prosjekter, så er det heldigvis veldig få av byggherrene som ønsker å senke miljøkravene, >>

slik at der er vi skikkelig på rett vei. Nå har de fleste våknet og sagt at dette skal vi få til.

Og jeg tror nesten ingen har vært i en tidsperiode hvor det er mer gunstige forhold for å få det til enn akkurat nå. Så jeg er veldig optimistisk, egentlig, sier Sandrup.

– Jeg tror bransjen har godt av å gå i seg selv og komme med løsninger. Og så tror jeg det ligger et engasjement der ute som vi må kunne utnytte. Og den som er god på å utnytte det, de tror jeg kommer veldig langt.

En annerledes entreprenør – Betonmast er i dag en av Norges største byggentreprenører. Du startet opp det som den gang het Betonmast Bygg sammen med din kollega Jørgen Evensen i 2006. Hvorfor?

– Tanken var at vi skulle bare ha fokus på kundene, på prosjektene og på medarbeiderne. Og ut fra det skulle vi skape en litt annerledes entreprenør. Vi tok vekk alt det som ikke var viktig, forteller Sandrup, som mener grunnlaget for suksessen var at de fikk med seg en flott gjeng med engasjerte og dyktige medarbeidere.

– Vi har alltid vært veldig opptatt av kultur, og sagt at det som skal skille oss er kulturen vår. Og for å få det til og beholde og utvikle en kultur, så må man satse på det. Og det synes jeg vi har fått til, sier han.

– Det har nok vært kanskje den største suksessfaktoren.

– Er det noe spesielt du brenner for i jobben?

– Er det ikke det vi har snakket om, da?

– Hva trives du best med i jobben?

– Jeg liker best å prøve å skape Betongmast-kultur. Og igjen, det skaper stolthet av det vi holder på med og det vi får til, og flotte prosjekter og flotte medarbeidere og. Det er mye stolthet i det vi holder på med. Så det er det som gir meg veldig mye, rett og slett.

– Hva slags leder ønsker du å være for dine medarbeidere?

– Jeg liker jo å diskutere ting og få frem mest mulig fornuftige synspunkter.

Jeg synes at hvis vi greier å samle en gruppe flinke mennesker, så må de få lov til å bli hørt, og at resultatet blir bedre hvis vi lar det skje.

– Jeg synes det å få frem den kraften som ligger i gruppen, jeg tror det bare blir bedre.

– Hvordan ser du på fremtiden?

– Det er jo ikke til å stikke under en stol at fremtiden ser litt mørk ut med tanke på den situasjonen for det første verden er i, og det det medfører også for norske forhold. Vi ser jo at aktiviteten er litt på vei nedover, men når det er sagt, foreløpig føler vi at vi har god fart i skuta, sier Sandrup, som ser for seg at 2024 kan bli et utfordrende år.

– Men jeg ser ikke noen grunn til at ikke vi skal være ganske godt rigget for å møte de utfordringene der. For vi har en ganske unik kultur som jeg tror i sånne tider også er en vinneroppskrift. Det går på det med entusiasme og drive, som vi kaller det, og stolthet. Og det tror jeg byggherrene merker.

Familietid = egentid Sandrup er opprinnelig fra Bergen, men har bodd i Oslo siden 1995. Han er gift og har tre barn. Den eldste studerer ved NHH i Bergen, den mellomste går på idrettsungdomsskole, og den yngste er ti.

– Jeg bruker egentlig mye av fritiden på familien, både å være sammen med dem og være engasjert i det de driver med – av idrett, fortrinnsvis da, forteller han.

– Jeg synes at det er egentid å drive med det. Og så driver jeg og løper litt, og så er jeg veldig glad i å være ute i det fri i alle mulige settinger, enten på ski eller på fjellet eller på sjøen.

– Er du glad i å lese?

– Jeg leser egentlig ganske mye bøker. Jeg har gjort det siden jeg var liten, for da fikk jeg streng beskjed om det at jeg var nødt å lese mye. Jeg var ikke så flink til å lese og skrive, innrømmer Sandrup.

– Noe dyr?

– Vi har to kaniner, svarer Sandrup.

– Og så har jeg egentlig et brennende ønske om å ha hund, da, det hadde jeg før, men jeg fikk en allergisk kone så hundeplanene de strandet nok litt der. /

Leverandør av miljøvennlige løsninger til et krevende byggemarked

Sør Amfi er en stor idrettshall bygget av Arendal kommune. Den består av tre innendørshaller for tennis, gymnastikk og flere andre formål. Utover dette er det forskjellige offentlige arealer samt en treningssal, et lite sunnhetssenter og administrasjonskontorer. Samlet innendørs areal på 13 000 m2. Prosjektet er utført av arkitektkontoret Asplan Viak Arendal.

Tepo har bidratt med Troldtekt akustikk paneler, hvit- og gråmalt samt grå natur, fin og grov struktur innfestet i systemløsning – både skjult oppheng og synlig oppheng med fas.

Noen ganger er det bare betong som duger

Den nye containerterminalen på Sjursøya i Oslo er bygget for å tåle store tall og tunge vekter. Hør bare: 5 containerkraner og 8 stablekraner skal håndtere mer enn 450 skipsanløp og 350 000 containere i året. Da er det bare betong som duger. Mye betong. Ca 20000 kbm med B45 MF40 betong gikk med til å bygge 361 meter kai med et areal på 20 dekar, eller tre fotballbaner. All betong er produsert og levert av Skedsmo Betong AS

Lavvarmesement fra SCHWENK Norge AS er markedets mest miljøvennlige. Denne gir en betong i klasse B45 et CO2-utslipp på ca 110 kg/m3 betong mot 360 kg for en bransjereferanse iht Norsk Betongforenings Publikasjon nr 37.

B45 MF40 betong med SCHWENK Lavvarmesement CEM III B/ 42,5 N-LH/SR(na)

Bilder: Yilport

To hovedtiltak skal sørge for at betong ikke forblir en klimasynder

Sement står for 90 prosent av utslippet i betongindustrien.

Mapei er med i et prosjekt som ser på hvordan man kan erstatte 50 prosent av sementen med naturlige mineraler.

– Den norske betongproduksjonen er cirka fire millioner kubikkmeter i året. Per i dag slippes det ut cirka 600 kilo CO2 for å produsere ett tonn sement. I en kubikkmeter betong er det i gjennomsnitt cirka 350 kilo sement, og sementen står for rundt 90 prosent av CO2-utslippet fra betong. Det vil si at en kubikkmeter betong gir et utslipp på rundt 230 kilo CO2, sier Thomas Beck, forsknings- og utviklingssjef betongindustri i Mapei.

Mapei produserer kjemiske produkter til byggindustrien, og i Becks avdeling jobbes det blant annet med tilsetningsstoffer til betong. Beck forteller at sement er den store «synderen» i betongproduksjonen. For å produsere lavkarbonbetong er derfor en reduksjon av sement som tilsetning et sentralt virkemiddel.

– Å produsere sementklinker er svært energikrevende. Man varmer opp kalkstein, som inneholder mye kalsiumkarbonat, og da frigjøres CO2, sier Beck, som inntil nylig var leder for miljøkomiteen i Norsk betongforening.

Netto null CO2-utslipp

Mapei er med i et forskningsprosjekt eid av Heidelberg Materials, som har mål om sement med 100 prosent reduksjon i CO2. For å nå målet har de igangsatt karbonfangstsprosjektet CCS (Carbon capture and storage), og prosjektet Zero Carbon Emission Concrete, der Mapei er med. Mapei ser på hvordan de skal kunne redusere sementandelen i betong med 50 prosent. >>

Thomas Beck. Foto: Mapei

– Man har allerede i 20 år i Norge blandet inn andre mineraler i betongen. Blant annet er det benyttet flyveaske, som er avfallet fra kullkraftverk. Nå er forhåpentligvis kullkraft utdøende, så denne kommer til å forsvinne. Da må vi se etter andre muligheter, sier Beck.

«Pusher grensene»

Det er allerede gjort tiltak. Rundt 20-30 prosent av sementen i sementblandingen er erstattet av naturlige mineraler. Utfordringen er at om man «pusher grensene» vil sementen få dårligere egenskaper. Den herder saktere og vil

forhindre fremdriften på byggeplass. Dessuten vil kvaliteten og bestandigheten sannsynligvis forringes. Blandingen blir ikke like tett og motstandsdyktig mot nedbrytningsmekanismer.

– Målet er at 50 prosent av sementen skal byttes ut med naturlige mineraler.

En ting som undersøkes er en vulkansk bergart fra Island som tas opp fra bakken, knuses ned og blandes inn. Utslippene blir forsvinnende små i forhold til å produsere sementklinker, fordi den ikke må gjennom høytemperaturprosess. Det vil vise seg om det går bra, sier Beck. >>

Når sementandelen skal så langt ned som 50 prosent, er Mapeis rolle blant annet å lage tilsetningsstoffer for at sementen skal herde raskere.

Fange og lagre CO2

Det andre hovedtiltaket for å nå nullutslippsmålet er altså å fange og lagre CO2 fra industrien. Det skal gjøres ved å gjøre gassen flytende, pumpe den ned i tomme oljebrønner i Nordsjøen. Denne CCS-teknologien skal Heidelberg Materials Norge i gang med i 2025.

– Hva med gjenbruk av betong?

– Det hender man blander betong og sender den til byggeplass, og så viser det seg at det ikke var behov for den. Da kan man gjenbruke den enten som steintilslag via et av Mapeis produkter, eller bruke den som fyll- eller dreneringsmasse. Man driver også resirkulering av rivningsbetong. Betongen fra gamle bygg kan knuses og gjenbrukes som tilslag i produksjon av ny betong. Disse er riktignok ofte porøse, og suger til seg mye vann, men også der kan kjemikalier hjelpe til. Målet er mest mulig gjenbruk.

Tørrvasking

Mapei er også involvert i et prosjekt som ser på nye vaskemetoder for betongbiler. Trommelbiler må rengjøres daglig for å forhindre tykke lag med herdet sement på innsiden. Men slammet fra renseprosessen er forurenset og inneholder blant annet tungmetaller. Dette må deponeres, noe som koster både tid og penger.

– Det er forurenset masse, men vi har laget et produkt som håndterer slammet, og som gjør at det oppgraderes til runde, harde kuler som kan erstatte bruken av stein, pukk og grus i blandingen av ny betong. I alle fall delvis, sier Beck.

Lavkarbonbetong etterlyses både i byggindustrien og i markedet. Noe av utfordringen er at lavkarbonbetongen bruker lenger tid på å herde. Det går ut over produktivitet.

– Markedet vil ha lavkarbonbetong. I offentlige prosjekter blir det ofte beskrevet at man skal bruke lavkarbonbetong, men det er også på full fart inn blant de store eiendomsutbyggerne. Grønne prosjekt er viktige salgsargument, konkluderer Beck. /

Markedet vil ha lavkarbonbetong. I offentlige prosjekter blir det ofte beskrevet at man skal bruke lavkarbonbetong, men det er også på full fart inn blant de store eiendomsutbyggerne.

Thomas Beck

Foto: iStockphoto

Photo used with permission of Husqvarna Construction AB

Følg oss i sosiale medier betotec.no Spesialistene på betong®

Med sine 155 meter er Nexanstårnet klart den høyeste byggningen på det norske fastlandet.

Tårnet er bygd for å produsere høyspent plastisolert sjøkabel med høy kvalitet på en effektiv måte. Systemblokks rolle var å levere søyle- og bjelke systemet til hele bygget. 787 meter med betongbjelker og 106 meter med betongsøyler ble levert.

Søyler og bjelker blir brukt som bæresystem i tårnet. Elementene er prefabrikerte og produsert på vår fabrikk i Bø i Telemark.

Vi takker Consto AS for godt samarbeid og god gjennomføring

147 ELEMENTER 790 TONN

397 SVEISEPLATER 10,9 TONN

787 M MED BETONGBJELKER

106 M MED BETONGSØYLER

ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Skjermet demenslandsby hviler på CO2-gjerrig betong

CO2-utslippene fra byggingen av Furuset hageby i Oslo, ble betydelig redusert ved å bruke ekstrembetong i bunnplaten.

Oslobygg sitt nye sykehjem, bygget som en landsby på Furuset i Groruddalen i Oslo, skal oppfylle kravene til BREEAM Excellent, samt FutureBuilts kriterier om 50 prosent reduksjon av klimagassutslippene sammenlignet med referansebygg.

Bevisst bruk av betong – Bruk av lavkarbon ekstrembetong i bunnplate og fundamenter, har redusert prosjektets klimagassutslipp med cirka 150 tonn CO2, sammenlignet med bruk av lavkarbon klasse A betong. Dette er det beste strakstiltaket, sier Julie Flakne Andresen, BREEAM- og miljøkoordinator hos totalentreprenøren AF Bygg Oslo.

Ifølge Geir Arne Hansen, prosjektleder fra Oslobygg KF, var det mindre utfordringer knyttet til bruk av lavkarbonbetong i klasse A enn til bruk av ekstrembetong.

– For ekstrembetong var det knyttet utfordringer til temperatur, sier han.

For at ekstrembetongen skulle få optimale forhold for tørking og herding, la man derfor til rette for støp i sommerhalvåret.

Lavkarbonbetong benyttes i alle betongkonstruksjoner, foruten i badekabiner og noen små mengder som fugebetong i hulldekker.

Selv om lavkarbonbetong kutter CO2, har den sine utfordringer.

– Et av problemene var at overflatene med lavkarbonbetong blir litt mer uregelmessige, noe som ikke er fordelaktig ved overflater i eksponert betong, forteller arkitekt Susanne Puchberger fra 3RW arkitekter i Bergen, som sammen med >>

Julie Flakne Andresen og Flakne Andresen

Nord Architects i København, samarbeidet tett om forslaget som vant arkitekt- og designkonkurransen i 2018.

– Samarbeidet ble videreført i forprosjekt- og detaljfasen. Vi hadde rollene som ansvarlig prosjekterende arkitekt, interiørarkitekt og landskapsarkitekt. Vi ansatte Bogl som prosjekterende landskapsarkitekt for detaljfasen, fortsetter hun.

Bruker miljøvennlige byggematerialer Et strengt energi- og CO2-regnskap ble ført gjennom hele prosjekteringsprosessen. Ulike leverandører og produkt ble vurdert underveis der EPD-er (Environmental Product Declaration) ble sammenlignet og brukt som grunnlag for valg av miljøriktige materialer.

Julie Flakne Andresen forteller at miljøoppfølgingsplanen stilte krav til at det skulle være minimum 40 prosent resirkulert materiale i konstruksjonsstål og 100 prosent gjenvunnet slakkarmering.

– Store deler av konstruksjonsstålet har resirkuleringsgrad på 78 prosent, sier BREEAM- og miljøkoordinatoren.

Tre er også mye brukt. Lett-takkonstruksjonen består av prefabrikerte elementer på et bæresystem av tre. Yttervegger er konstruert med trestendervegger, mens fasadene har stående trekledning.

– Mye miljøvennlighet ligger i valg av robuste løsninger med lang levetid. På Furuset hageby er tre brukt i form av kryssfinér på innervegger og rundt vinduer. Det vil holde seg lenge, sier Puchberger.

Susanne Puchberger

Foto: 3RW arkitekter

Lavt forbruk av egenprodusert energi Furuset hageby får passivhusstandard, og dermed lavt energiforbruk. Sykehjemmet knyttes til fjernvarme, og skal i fremtiden knyttes til et mikroenergisystem under etablering på nabotomten, som blant annet får lavtemperaturforsyning og sesonglagring av termisk energi.

Store deler av strømbehovet skal man produsere selv. Det skjer ved hjelp av solcellepanel på takene. Det forventes at

dette solcelleanlegget skal produsere cirka 170 000 kWh per år.

– På lang sikt er dette et meget godt tiltak der levert energi til bygget reduseres og erstattes med lokalprodusert og miljøvennlig energi, sier Flakne Andresen

Mindre tiltak bidrar positivt Utenom de store tiltakene, som ekstrembetong, resirkulert stål og solcelletak, inneholder prosjektet flere gode >>

– At beboerne, uansett hvor i bygget de befinner seg, alltid kan se naturen utenfor, er en enorm kvalitet.

Susanne Puchberger

miljøtiltak. Blant annet fordrøyes avrenning av takvann ved at dette ledes til regnbed på bakken. Det er lagt miljøvennlig vinyl. Byggeplassen er fossilfri, blant annet er det brukt elektrisk gravemaskin.

– Byggherren fikk innvilget støtte fra Klimasats, der AF har vært delaktig i å finne gode tiltak for å redusere byggets klimagassutslipp, forklarer Flakne Andresen, om hvordan de ulike klimatiltakene er blitt finansiert.

Klimasats er en støtteordning fra Miljødirektoratet for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser, og bidra til en omstilling mot et lavutslippssamfunn.

Noe arkitekten syntes var særlig spennende, var at man på testet ut bruk av leirpuss på innvendige vegger.

– Den er brukt i lobbyen, og er et spennende byggemateriale som jeg håper kan brukes mer på store prosjekt i fremtiden, sier Puchberger.

Leirpuss er en blanding av leire og sand som påføres en vegg i stedet for tapet eller maling, og som kan erstatte gipsplater. Pussen kan gjennomfarges, og flikkes på når det blir skadet. Den har gode egenskaper i forhold til brann, lyd og inneklima.

Et trygt minisamfunn for beboerne

Byggingen av Furuset hageby startet i mars 2021. Når sykehjemmet åpner høsten 2023 blir dette hjemmet til opptil 112 beboere med kognitiv svikt. Enerom og boliger, med mulighet for tilrettelegging for par, får universell utforming.

Arkitektur og velferdsteknologi sikrer at beboerne kan bevege seg friere i større område inne og ute. For at hverdagslivet skal bli så normalt som mulig, legges det til rette for tilbud som butikk, restaurant, bibliotek og hobbyrom på området. I tillegg til legekontor, fotpleie, frisør og treningsrom.

Alt dette er organisert i form av et tun for å gjøre bygget mer hjemlig og mindre skremmende.

– Dette vil bidra til at både beboere, ansatte og besøkende har det bra, sier Puchberger.

Planter og tanke for økologien i nabolaget, er en annen verdi. Flate tak uten solceller, beplantes for å erstatte plantene som opprinnelig vokste på den ubebygde tomten, til glede for nabolagets fugler og pollinerende insekter. Store kasser og uteområder med planter fanger CO2, skjermer for innsyn og vind, kjøler ned om sommeren, gir god lukt fra alle blomstene, og skaper et uteområde med mye variasjon. Altså et inspirerende miljø å bo i.

– At beboerne, uansett hvor i bygget de befinner seg, alltid kan se naturen utenfor, er en enorm kvalitet, slår Puchberger fast.

Ønsker bedre støtteordninger Ifølge arkitekten krever testing av nye materialer og produkt, slik man har gjort på Furuset hageby, at oppdragsgiver og entreprenør har åpne sinn.

– I dette prosjektet har vi fått god støtte fra FutureBuilt, og Oslobygg KF som byggherre går foran med et godt eksempel. På nasjonal basis trengs det flere støtteordninger om byggebransjen skal bevege seg i en mer miljøvennlig retning, sier Puchberger. /

Solenergiproduksjon på flate tak

Det forventes å kunne bygge ut ca 5-10 terawattimer med solenergi i Norge innen 2030. Det er ikke mange andre teknologier som kan konkurrere om å øke vår kraftproduksjon på så kort tidsperspektiv. En stor del av denne utbyggingen vil utføres på eksisterende og nye flate tak, på alt fra store haller til kontor og leilighetsprosjekt, samt vår spesialitet som er industri, hall- og logistikkbygg.

Vi i Protan Entreprenør jobber daglig med å øke vår egen og våre kunders kompetanse på hva man må ta hensyn til for å skape en trygg og problemfri installasjon som varer i hele anleggets levetid.

Hvilke er de største utfordringene med solenergiproduksjon på flate tak?

Vi ser stadig vekk at det monteres paneler på takkonstruksjoner som ikke er dimensjonert for de lastpåvirkningene taket skal tåle. Dette, i kombinasjon med at funksjonskravene for yttertaket ikke ivaretas, kan føre til unødvendige ekstrautgifter som direkte vil påvirke lønnsomheten til anlegget.

Kort sagt er det mange fallgroper man må unngå, slik at det ikke oppstår slike situasjoner.

Utfordringer som skaper unødvendig risiko ved installasjon av solpanel på flate tak:

n Underdimensjonert trykkfasthet i yttertaksisoleringen som skaper deformasjon i takflatene. Dette kan på sikt skade både solpanel og yttertak.

n Underdimensjonerte takkonstruksjoner som ved store snømengder kan forårsake at taket kollapser.

n Deformasjon som skaper forutsetninger for vegetasjon uten å bruke et takbelegg som er rotbestandig.

n Takbelegg som ved høye temperaturer kan skades, og som gjør det utfordrende å montere, samt besikte installasjonen på varme sommerdager.

n Skader på yttertaksmembraner under selve montasjen av solpanel uten oppsyn av fagutdannede takmontører.

n Vi ser også en tendens til at sikkerheten til montasjepersonell har betydelig forbedringspotensial.

Hvorfor velge Protan til å legge solenergitak?

For det første er leverandører av solceller som regel eksperter på ytelse og det elektriske, og mangler ofte nødvendig

byggeteknisk kompetanse for å vurdere helheten i prosjektet. Takprodusentenes forskningsgruppe (TPF) har nylig gitt ut en veileder, som tar for seg en del av disse problemstillingene. Vi Protan Entreprenør er spesialister på takkonstruksjoner og bruker spisskompetanse fra solenergispesialister til å vurdere helheten i en leveranse. Som kunde hos oss får du èn leverandør å forholde deg til, som ivaretar garantiene på yttertaket, og tar deg trygt i mål med dine kommende investeringer.

For det andre vil det utføre en reparasjon på et tak som er tildekket med solpanel vil være utfordrende og veldig tidkrevende. Det kan i tillegg også oppstå tvil om hvem som har ansvaret for skaden.

For det tredje er solcellemoduler laget for et verdensmarked der snø og vind på solcellemoduler ikke er så relevant som i Norge. Det er derfor viktig å sette seg godt inn i de lokale lastforutsetningene, eventuelle fonnelaster samt vindberegninger for yttertakets innfestning for å unngå deformasjon og skader i både paneler og takkonstruksjon. Protan entreprenør har denne kunnskapen om solenergi tilpasset norske forhold.

Det er også store synergieffekter ved å installere solenergipanelene parallelt med selve takmontasjen. Vi utnytter da alle rigg- og montasje resurser effektivt, med profesjonelle taktekkere som ivaretar sikkerhet, kvalitet og fremdrift på et profesjonelt nivå gjennom hele leveransen.

Vi har den kunnskapen våre kunder trenger for å legge et solid solenergi tak, og for å unngå å reinstallere solenergianlegget før utgangen av panelenes levetid.

Sist, men ikke minst: du har 20 års takgaranti når du velger oss!

Kontakt: gard.brunsell@protan.no

protanentreprenor.no

AluColour® PVDF ORBIS 75

Resirkulert Aluminium – 100 % Norsk

AluColour® PVDF ORBIS 75 er vårt merkenavn for resirkulerte og lakkerte aluminium coil og plater.

• Værbestandig

• Gode knekkeegenskaper

• Min. 75% resirkulert aluminium

• A1 ref. EN 13501-1

• Usedvanlig lavt klimaavtrykk

VERDIFULLE TING TAR MAN VARE PÅ

Jotron Arena, Larvik

PCS Pulverlakk har levert pulverlakkering av høyeste kvalitet av alle plater brukt til fasadebekledning.

PCS Pulverlakk tilbyr miljøvennlig og kostnadseffektiv pulverlakkering med høyeste grad av korrosjonsbeskyttelse og finish.

pcspulverlakk.no - et selskap i pcsgroup.no

Foto: Veidekke Bygg

Enorme klimagevinster og halverte byggekostnader med ombrukt stål

Ombruk av stål vil kunne gi drastiske kutt i utslipp av klimagasser og dermed store miljømessige fordeler. Det er fullt mulig å løse klimaproblemene med dagens teknologi. Byggenæringen erkjenner at de har en avgjørende rolle i omstillingen til et bærekraftig Norge, blant annet med å utvikle markedet.

Direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening, Guro Hauge, er klar over at det er mye gjenbrukt stål på lager, men det ikke er noe særlig marked for ombruk av stål. Ikke ennå.

– Vi må jobbe med å skape etterspørsel etter de mest klimaeffektive løsningene, sånn at det lønner seg å ha best mulig klimaprestasjon, og det er norsk byggenæring veldig klar for: Man ønsker å konkurrere mer på klima, sier hun.

Ny måte å tenke på – Vi har ombrukstål på lager, og vi prøver å få det ut i markedet, men foreløpig går det tregt, sier Ingvald Aase, miljøansvarlig i Norsk Stål.

– Vi har ikke vært vant til å bruke stål på nytt i det hele tatt, så det må lages nye systemer, nye tester. Vi må rett og slett tenke på en ny måte, både byggherrer og entreprenører, mener han.

Aase tror den europeiske standarden for ombruksstål vil være klar høsten 2024, men håper det kan bli et marked før den tid:

– Det avhenger av hva markedet er interessert i og hva man vil. Det er stort engasjement rundt ombruk, men det er dessverre få prosjekter som blir realisert, sier han.

Guro Hauge mener de sirkulære løsningene må profesjonaliseres, slik at det blir kostnadseffektivt å ta dem i bruk. >>

Guro Hauge. Foto: BNL

– Vi trenger at noen tør å ta nybrottsarbeidet innen sirkulære bygg. Og så må vi få opp volumet og et profesjonelt marked, slik at vi får ned kostnadene knyttet både til ombruk og materialgjenvinning, slår hun fast.

Ambisiøse krav

Byggenæringens Landsforening ønsker at klimagassregnskapet bransjen må oppfylle i dag skal bli brukt til noe, at det skal kreves mer enn at man bare dokumentere størrelsen på utslippet.

– Det er ingen grenseverdier, så vi har bedt om at man stiller krav om kilo CO2 per kvadratmeter. Det er teknologinøytralt

krav som betyr at det kan bli konkurranse mellom de beste klimaløsningene, forklarer Guro Hauge.

– Det ene er jo hvilke krav vi stiller til hele bygningsmassen gjennom byggteknisk forskrift, det andre handler om at det offentlige må gå foran og stille ambisiøse krav, legger hun til.

– Skal vi klare å komme oss gjennom det som skjer nå, med en kraftig oppbremsing i markedet og at vi samtidig skal drive omstilling til et lavutslippsog nullutslippssamfunn, er det helt avgjørende at det offentlige etterspør mye mer ambisiøse klimaprosjekter, sier Guro Hauge. >>

– Det er ingen grunn til at vi nå skal finne på masse nytt, vi trenger heller at vi tar i bruk løsningene vi har.

Guro

Ombrukt stål på lager Miljøansvarlig Ingvald Aase, håper klimagassregnskap kan føre til at markedet for ombrukt stål våkner. Stål er hundre prosent resirkulerbart og kan brukes igjen og igjen uten at det taper kvalitet eller styrke. Det er nærmest evigvarende.

– Vi har dette stålet på lager uten at vi vet om vi får solgt det, sier Aase.

Han understreker at stål kan være veldig bærekraftig, og at det beste er ombrukt stål. Det å ta stål ut av et bygg og sette det inn igjen i et nytt bygg er det aller beste man kan gjøre med tanke på klima, mener han.

– Spørsmålet er hva du bruker til å kutte ned stålet med og hvordan du flytter det til mellomlager og ut igjen til ny byggeplass. Har du fossilfrie varianter der, kan du jo få et helt nøytralt produkt, forklarer han.

– Vi er jo ikke der ennå, men vi kommer jo dit når vi får elektriske lastebiler. Da er vi på en ekstremt lav karbonvariant, legger han til.

– Ved å konstruere nye bygg med tanke på effektiv montering og demontering kan materialene enkelt brukes om igjen. Økes ombruket vesentlig, vil behovet for å ta ut naturressurser til ny produksjon reduseres kraftig, presiserer Ingvald Aase.

Forutsigbar plan for næringen

Guro Hauge i Byggenæringens Landsforening, er opptatt av at byggenæringen har en forutsigbar plan, at man vet hvor man skal.

– Vi må kombinere store CO2-kutt med forutsigbare rammebetingelser for næringen, og så må vi lage en forpliktende plan sammen med myndighetene. På den måten vet bedriftene hvilken vei markedet vil gå og kan investere i klimaløsninger fremover, sier hun.

Både Hauge og Aase mener det er mulig å nå Regjeringens klimamål for 2030 alt i dag – hvis man vil. Mange av løsningene har vi, det er bare å ta dem i bruk.

– Det handler mer om å utvikle det vi har, enn å finne nye løsninger, understreker Guro Hauge.

– Poenget er at vi blir bedre underveis, og denne utviklingen må vi bruke til å lage nye løsninger med enda lavere utslipp, billigere og mer effektivt. Alt skal vi ta med oss.

– Det er ingen grunn til at vi nå skal finne på masse nytt, vi trenger heller at vi tar i bruk løsningene vi har, avslutter Hauge. /

Ingvald Aase. Foto: Norsk Stål

Lokalt til stede med solid fagkompetanse

I Norconsult kombinerer vi ingeniørfag, arkitektur og digital kompetanse for en helhetlig tilnærming. Gjennom nyskaping og innovasjon, og med utgangspunkt i lokal tilstedeværelse og tverrfaglig kompetanse, søker vi stadig etter mer bærekraftige, effektive og samfunnsnyttige løsninger.

Vi er et medarbeidereid rådgiverselskap, og våre 5 900 medarbeidere er fordelt på mer enn 130 kontorer, hovedsakelig i Norden. Hvert år løser vi tusenvis av små og store oppdrag for private og offentlige kunder, innen blant annet bygg og eiendom, samferdsel, fornybar energi, vann, industri, geo og miljø, arkitektur, samfunn og byutvikling og digitalisering.

Oslo Spektrum – Visualisering: LPO Arkitekter

Every day we improve everyday life

BÆREKRAFTIG SKOGBRUK

TILTREKKER SEG HAKKESPETTEN, MEN OGSÅ ARKITEKTER, BOLIGBYGGERE OG KUNDER

Bærekraft og ansvarlig handel er i økende grad blitt en integrert del av forretnings- og samfunnslivet. Krav om sertifisert tre slik som PEFC finner du derfor igjen i stort sett alle offentlige kravspesifikasjoner og private bransjestandarder.

PEFC sertifisering hindrer avskoging, ulovlig hogst og ikke-bærekraftig skogbruk.

I tillegg setter sertifiseringen positive krav til skognæringen, som for eksempel hensyn til klima, natur og folks rettigheter.

Bidra til bærekraftig skogbruk og still krav om PEFC sertifisert tre til ditt byggeprosjekt. Les mer om PEFC og bærekraftig skogbruk på pefc.no

– Trenger mer veiledning i hvordan de skal oppfylle bærekraftskrav

– Det offentlige og private trenger mer veiledning i hvordan de skal oppfylle bærekraftskrav. Det er nøkkelen til å få det til. Å forstå det og ha kunnskap om det, skaper også vilje, sier Ragnhild Lunner.

Roser rapport

Lunner er advokat i Føyen, der hun jobber med offentlige anskaffelser og innkjøp i entrepriseavdelingen. Nylig kom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring med rapporten «Sirkulær økonomi i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen - Kartlegging av status», skrevet av Deloitte. Lunner mener rapporten har en rekke gode poeng.

– Rapporten stemmer overens med mange av erfaringene jeg har gjort. Den går grundig til verks og har analysert mange ulike forhold knyttet til sirkulær økonomi i byggebransjen. Den identifiserer en rekke utfordringer som det må jobbes med for å nå de politiske målene, sier Lunner.

Mer enn to millioner tonn årlig avfall

I rapporten står blant annet følgende:

«I EUs veikart for en sirkulær økonomi er bygg- og eiendomsnæringen én av syv prioriterte områder for utvikling i sirkulær retning. Aktivitet fra norsk byggenæring genererer over to millioner tonn avfall

årlig, hvilket illustrerer bransjens sentrale rolle i omstillingen mot en mer sirkulær økonomi. (...) De siste 50 årene har >>

Det er spesielt ett område som har forbedringspotensiale i arbeidet med å sikre sirkulær økonomi i byggebransjen, ifølge advokat Ragnhild Lunner i advokatfirmaet Føyen.

Ragnhild Lunner

verdens materialbruk firedoblet seg, og samtidig går 90 prosent av alt utvunnet materiale tapt. Fortsetter vi slik vil global uthenting av materialer overstige 170 gigatonn innen 2050.»

Behovet for en stor omstilling er stort. På flere felt har det allerede skjedd mye,

særlig knyttet til byggeplasser, der de ifølge Lunner er langt fremme på elektrifisering av maskinparken, avfallshåndtering og mer klimavennlige materialer.

– Ofte er entreprenørene mer innovative enn byggherrene klarer å forutse, sier Lunner. >>

Fakta

«I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer inn i ny produksjon.»

Kilde: Miljødirektoratet

–Leverandører og entreprenører har ikke et fullverdig marked for å kjøpe gjenbrukte materialer. Det mener jeg det offentlige har et ansvar for å legge til rette for.

Ragnhild Lunner

Foto: iStockphoto

– Man kan ikke vente på at utvikling skjer av seg selv. Det kommer stadig nye føringer knyttet til bærekraft og livssyklusprosjekter fra EU og myndighetene. Samtidig har jeg troen på veiledning og valgfrihet.

Ragnhild Lunner

Strengt regelverk

Men hvordan skal man sikre mer sirkulær økonomi i byggebransjen, som står for enorme utslipp hvert år? Hvilke utfordringer finnes? I rapporten trekkes blant annet økonomiske forhold, regelverk, logistikk og manglende marked for gjenbrukte byggematerialer frem. Sistnevnte er ett av punktene med størst forbedringspotensial, mener Lunner. Ombruk er i teorien et avgjørende element i sirkulær økonomien, men i praksis er det vanskelig.

– Det er mange som vil, men som ikke får det til. Regelverket er veldig strengt. Jeg ble overrasket over at Plan- og bygningsloven, som er veldig relevant, til tross for at den ikke er en miljølov, for eksempel kan bidra til å vanskeliggjøre rehabilitering fremfor nybygg. Mange ønsker også å gjenbruke materialer fordi det har stor betydning for livssykluskostnaden til bygg. Men leverandører og entreprenører har ikke et fullverdig marked for å kjøpe gjenbrukte materialer. Det mener jeg det offentlige har et ansvar for å legge til rette for, sier Lunner.

Lunner etterlyser en veiledning fra det offentlige. På overordnet nivå er det kunnskap det er mest behov for. Også her bør det offentlige kjenne sin besøkelsestid.

– Offentlige innkjøpere og byggherrer vil gjerne belønne ombruk, men er usikre på hvordan. Vi har et kunnskaps- og markedshull som må fylles, og mulighetsrommet må økes, sier hun.

Belønne miljøtiltak I rapporten trekkes følgende punkter fram som barrierer i den sirkulære økonomien:

– Kultur- og kompetansebaserte utfordringer

Økonomiske utfordringer

– Markedsutfordringer

– Strukturelle utfordringer

I mange tilfeller handler det altså ikke om praktiske utfordringer, men at det koster. At det tar tid. At noen synes det er vanskelig å sette seg inn i.

– Man kan ikke vente på at utvikling skjer av seg selv. Det kommer stadig nye føringer knyttet til bærekraft og livssyklusprosjekter fra EU og myndighetene. Samtidig har jeg troen på veiledning og valgfrihet. Å belønne miljøtiltak er ikke det samme som å stille krav. Man må jobbe aktivt, og da trengs det kunnskap. Og de som tar hensyn til miljø, får positiv oppmerksomhet, avslutter Lunner. /

Totalleverandør på trelast og byggevarer

VI TAR BÆREKRAFT PÅ ALVOR - og tar vår del av det grønne samfunnsansvaret

Miljøsertifisert siden 2013

Vi stiller relevante miljøkrav til våre leverandører

Vi jobber målrettet mot redusert miljøavtrykk

Les gjerne mer på vår nettside!

Fiskeben Click – en innovativ klassiker

Produktfakta:

► 3-lags parkett

► Dimensjoner: 14 × 138 × 690 mm

► 5G-Click profil

► Slitesjikt: ca. 3,5 mm, 4-sidig fas

► Flytende legging eller lime ned

Nå endelig med Click låsesystem

Fiskebensmønster er et iøynefallende element som gjør at gulvet ditt skiller seg ut.

Det tidløse gulvmønsteret kan skape klassisk atmosfære eller være et moderne element, alt avhengig av din stil.

Basert på markedets beste Click låsesystemet kan bordene justeres nøyaktig og settes sammen uten bruk av lim eller spesialverktøy.

Unikt prosjekt samler unge og gamle

Med «Treklang» tar Bærum kommune et steg mot nullutslippssamfunnet på Fornebu. Prosjektet fyller tre funksjoner i tre bygg, bygget med tre.

Oksenøya senter som Treklang også heter, rommer tre formålsbygg for unge og gamle: Oksenøya barneskole med plass til 1050 elever, Oksenøya barnehage med 300 plasser, og Oksenøya sykehjem med 150 beboerenheter. De holder til i hvert sitt bygg, men er fysisk bundet sammen under bakken. Utearealet til Treklang ligger oppå taket til en flerbrukshall, et parkeringshus og flere fellesfunksjoner.

Totalt rommer Treklang 37 000 kvadratmeter bygningsmasse.

Tre bygg på én tomt Arkitektgruppen Lille Frøen, Arkitema Architects og Østengen & Bergo utviklet sammen prosjektet fra konkurranse til gjennomføring og ferdigstillelse, i henholdsvis 2022 og 2023.

– Sammen med Veidekke som entreprenør, vant teamet konkurransen i 2018. Vi tegnet skolen og flerbrukshallen, Arkitema tegnet barnehagen og bo- og behandlingssenteret, og Østengen & Bergo hadde landskap, forteller sivilarkitekt og partner i Lille Frøen, Marianne Steifetten.

Mens skole, barnehage, flerbrukshall og uteområder stod ferdig i mai 2022, var sykehjemmet først klar for innflytting i april 2023. Offisiell åpning av Treklang fant sted 3. mai i år.

– Samlokalisering, fokus på sambruk, sosial bærekraft og materialbruk, er viktige faktorer for at prosjektet er et miljøbygg, sier Steifetten.

Ved å samle ulike formål på samme sted kunne man etablere arealeffektive løsninger, samt få drifts- og energimessige fordeler.

Produserer egen energi

Hele prosjektet er sertifisert med høyeste BREEAM-NOR nivå, Outstanding, har tilnærmet passivhusstandard i energiklasse A, og er forbildeprosjekt i FutureBuilt.

Takene, og enkelte vegger, på skole og sykehjem, er dekket med rundt 2 600 kvadratmeter solceller. Solcelleanlegget har en maksimal ytelse på 440 kWp, med anslått årsproduksjon på rundt 350 000 kWh.

– Det er vanskelig å si hvor mye av det elektriske årsforbruket som dekkes, men jeg antar det ligger mellom 15-25 prosent. Hittil i år har det dekket 15 prosent, men den beste produksjonstiden og det minste forbruket, ligger foran oss, forteller Morten Olav Berg, prosjektleder for tekniske fag hos Itech, som er ITBansvarlig for prosjektet.

Overskuddet fra solcellene overføres til et energilagringsanlegg.

– Her kan vi lagre cirka 500 kW som vi bruker til å «glatte ut» effekttopper og til bruk i perioder på døgnet med dyr strøm. Anlegget lades opp og tømmes to ganger i døgnet, sier Berg.

Mye bruk av tre Som navnet Treklang hinter om, er tre et mye brukt materiale. Barnehagen og sykehjemmet er reist med massivtre i bærende konstruksjoner. Skolen er reist med lavkarbonbetong i bærende konstruksjoner, mens innvendige vegger er kledd med trespiler og finér.

Alle utvendige fasader er kledd med tre. >>

– Det er benyttet trekledning av kebony, som ikke trenger vedlikehold og som vil grånes over tid, sier Kjersti Steinstø, arkitekt fra Arkitema Architects.

Også uteanlegget er bygget med tre.

– I uteanlegget er det benyttet royalimpregnert furu som er kortreist og holdbart, sier Kari Bergo, landskapsarkitekt og daglig leder i Østengen & Bergo.

Det underjordiske anlegget er liksom skolen, bygget med lavkarbonbetong.

Byggene er tilrettelagt for framtidig sirkulærøkonomi ved at de kan demonteres.

– Alt stål er skrudd, og alle bygningskomponenter er demonterbare, bekrefter Steifetten.

Mens skolens og sykehjemmets tak produserer grønn energi, er taket til barnehagen bokstavelig talt grønt, ispedd noen blomstrende fargeklatter. Ofte brukes sedum til grønne tak, men ikke her. Fornebu er kalkrikt, og et hotspot-område for sjeldne, varmekjære arter i nærliggende naturreservat. For å styrke lokalt biomangfold valgte man derfor grønt tak av typen kalkrik eng, med stedegne plantearter.

Møteplasser utendørs samler generasjonene

De tre byggene har hver sin egenart, med unike fasadeutforminger, men på grunn av den omfattende bruken av tre, samt byggenes plassering i forhold til hverandre, skal folk føle de er i et sammenhengende kvartal.

Med unntak av inngjerdet området rundt barnehagen, er utearealene tilgjengelige for alle. Det inkluderer skolegården og uteområdet tilknyttet et av sykehjemmets to atrier.

Disse atriene er utformet som ulike sansehager. Et atrium er innelukket i sykehjemmet og ikke åpent for publikum. Det er «oldemorhagen» med tradisjonelle hageplanter og gjenkjennbare element der blant annet demente trygt kan oppholde seg utendørs.

Atrium nummer to derimot, er åpent for alle. Det er tilknyttet sykehjemmets kantine og hovedinngang, og inviterer publikum inn for å besøke dyrkingshagen med drivhus, dyrkingskasser og ulike spiselige vekster. >>

– Det er vanskelig å si hvor mye av det elektriske årsforbruket som dekkes, men jeg antar det ligger mellom 15-25 prosent. Hittil i år har det dekket 15 prosent, men den beste produksjonstiden og det minste forbruket, ligger foran oss.

Morten Olav Berg

Foto: Itech

Morten Olav Berg

– Det kan være et fint utfartsmål for barnehagebarna hvor de kan møte de eldre beboerne, og hvor de kan ta del i dyrkingen som foregår i denne sansehagen, sier Bergo.

Dermed skapes sosiale møteplasser på tvers av generasjonene.

– Gode sammenhengende og generøse uterom med felles torg, fungerer som sosiale møteplasser for brukerne og nærmiljøet. Byggenes utadrettede funksjoner henvender seg til torget, samler anlegget og skaper aktivitet inne og ute, sier Steifetten.

Disse uteområdene, samt kunstgressbane og en fleksibel flerbrukshall, legger til rette for liv og røre i denne delen av bydelen både på kvelder og i helger. Selv om prosjektet fortsatt er nytt, er det allerede liv mellom treveggene.

– En veldig gledelig ting er at anlegget fungerer etter intensjonen ved at utearealene er mye i bruk av nærmiljøet. Det er mye liv mellom byggene også på kvelder og i helger, sier Steinstø fornøyd.

Uteareal med miljøfunksjoner

Men utearealene har flere funksjoner enn å være pene å se på, og attraktive å oppholde seg i. Liksom byggens tak, der solcellene produserer strøm, og det grønne taket støtter lokalt biomangfold samtidig som det fordrøyer vann, krever prosjektets høye miljøambisjoner

at også uteareal på bakkenivå fyller noen miljøfunksjoner. Det gjelder ikke minst overvannshåndtering.

– Overvann løses ved å utnytte oppfyllingsmasser som magasin for infiltrasjon og for kontrollert utslipp til Nansenparken. Det er regnbed på forplassen og i skolens økohage, sier Bergo.

Hun synes resultatet for Treklang er blitt bra ut fra alt som var programmert inn på tomten. Ikke minst at de greide å lage gode, solfylte, varierte og fleksible uterom, på en tomt som skulle ha mange og store bygg, kunstgressbane og mange lekeapparat.

– Men om vi fikk gjøre noen endringer, ville vi gjerne plantet inn enda flere trær, og hatt de nærmere byggene, sier landskapsarkitekten.

Folk framfor bil

Ambisjonen for Fornebu er at dette skal bli et nullutslippssamfunn. Det betyr at myke trafikanter skal ha forrang foran bilen. Med Nansenparken på tre av fire sider, er det enkelt å komme seg til Treklang til fots.

– Det er lagt veldig godt til rette for sykkel- og gangtrafikk, og det er få parkeringsplasser i anlegget, sier Steifetten. Det underjordiske parkeringshuset har 127 parkeringsplasser tilrettelagt for elbiler og rikelig med sykkelparkeringsplasser. /

Kari Bergo

– Men om vi fikk gjøre noen endringer, ville vi gjerne plantet inn enda flere trær, og hatt de nærmere byggene.

Denne nyheten har markedet ventet lenge på!

MøreRoyal kledning 2.0 er endelig i salg nå –en ny og råere utgave av MøreRoyal kledning, og den eneste royalimpregnerte kledningen på markedet i brannklasse D.

MøreRoyal kledning 2.0 er en kledning med unike produktegenskaper spesielt egnet for et røft nordisk klima, som er fiks, ferdig og klar til montering av proffen.

Bygg

– Tenk Tre

BYGGET FOR EN BEDRE FREMTID

Stillasleverandøren HAKI i Sibbhultet bærekraftig knutepunkt

HAKI i Sibbhult, der selskapet ble grunnlagt for over 60 år siden, står for bærekraft og effektivitet. Gjennom geografisk nærhet mellom produksjon og hovedmarkeder holdes utslipp, transportavstander og leveringstider på et minimum.

Bærekraft er en hjørnestein i HAKI.

De fleste av HAKIs produkter produseres fortsatt i det toppmoderne produksjonsanlegget i Sibbhult, og mesteparten av råvarene kommer fra svenske SSAB.

Slik vil de få ned den dystre ulykkesstatistikken

Åtte-ni

Bygg- og anleggsbransjen ligger høyt oppe på en dyster statistikk. Av 219 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i Norge fra 2013 til 2022, har 80 dødsfall skjedd i bygg- og anleggsbransjen. Det utgjør i gjennomsnitt åtte personer hvert år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå og Arbeidstilsynet. Årlig skjer 100 ulykker som gir varige mén og 8.000 skader som fører til fravær, ifølge Knut Aaneland.

Fall- og klemskader

Knut Aaneland er programleder for Inkluderende Arbeidsliv (IA), bransjeprogram for bygg og anlegg. IA-arbeidet ledes av Byggenæringens Landsforening, med mål om å redusere sykefravær og frafall samt redusere farer for skader og helseplager. Deres samarbeidspartner, stiftelsen Samarbeid for Sikkerhet i Bygg og Anlegg (SfSBA), har listet opp følgende faremomenter på bygg- og anleggsplassen: eksplosjon, fall, fallende gjenstand, konflikt menneske-maskin, konstruksjonssvikt, og strømgjennomgang. Fall, fallende gjenstander og klemskader er trolig de hyppigste.

– Hvordan skal man forebygge?

– Rådgivernes rolle er utrolig viktig. Feil kan oppstå hvis man ikke tenker sikkerhet allerede i planleggingsfasen. Kunsten å jobbe med helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) er å ligge i forkant. Man må planlegge for at det er god nok plass, at man har krandekning og at det er lagt til rette for at det kan jobbes trygt. Entreprenørenes analyser av ulykker og nestenulykker utgjør basis for hvilke forebyggende tiltak man skal sette inn, sier han. >>

personer dør i arbeidsulykker i bygg- og anleggsbransjen hvert år. God planlegging er en av nøklene i forebyggingen.

SfSBA har laget videoen Fareblind, som viser potensielt farlige situasjoner på byggeplassen, eksempelvis hva som skjer når man blir utsatt for fall, varme og klemskader.

– Vi har regler for det meste, og reglene er ofte gode. Men mange velger å ikke følge dem. De tenker at de har gjort det så mange ganger at det går greit. «Det er ikke så farlig». Det er en stor utfordring at folk har blitt late og fareblinde. Det sliter hele byggebransjen med, sier Aaneland.

Lederansvar

Kirsti Gerhardsen er HMS-leder for byggingen av nye Stavanger Universitetssykehus (SUS), som skal stå ferdig i 2024. Denne våren er de inne i en personelltopp, med rundt 950 personer i arbeid.

– Hvordan sørger dere for at de jobber trygt?

– Ulykker er ikke noe som «bare skjer». Det forårsakes. Det er alltid årsaker til at ulykker oppstår. Vi er opptatt av å ta lederansvar på HMS, ikke skylde på enkeltansatte. Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen med størst sannsynlighet for å dø på jobb, og det er førende for alt arbeid vi gjør på byggeplassen.

– Har dere hatt ulykker?

– Vi har hatt en alvorlige personskade, hvor en person mistet tær, en person fikk kutt i finger og en fikk tap av fingertupp. Vi har nullvisjon på dødsfall og alvorlige ulykker. Det er underkommunisert at vår bransje tar livet av åtte-ni personer i året, og at det har gjort det de siste ti-femten årene. Det jobber vi kontinuerlig for å forebygge, sier hun. >>

– Rådgivernes rolle er utrolig viktig. Feil kan oppstå hvis man ikke tenker sikkerhet allerede i planleggingsfasen. Kunsten å jobbe med helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) er å ligge i forkant.

Knut Aaneland

Kirsti Gerhardsen Foto: Nye SUS

Knut Aaneland Foto: Privat

Foto: iStockphoto

Fem tiltak

Gerhardsen viser til fem hovedtiltak for å forebygge skader og dødsfall.

1 Krav om personlig verneutstyr: Alle skal bruke hansker, vernebriller, hjel, vernesko og synlighetstøy.

2 Personlig sikkerhetsinvolvering: Alle ansatte skal gjennomgå følgende HMS-opplæring: et digitalt opplæringskurs laget for SUS, filmen Fareblind og fysisk HMS-gjennomgang på byggeplass.

3 Konsekvensledelse: Ved gjentatte brudd på verneregler bortvises og utestenges personell.

4 HMS-organisering: I SUS-prosjektet varetar byggherren samordningsansvaret og er selv hovedbedrift.

5 Kompetanse: Nøkkelen for å lykkes med HMS-arbeidet er faglig kompetanse og ressurssatt HMS-oppfølging.

Krysspress

HMS-sjef Lars-Morten Rostad i Ramirent ser positivt på at det stilles stadig strengere HMS- og dokumenasjonskrav fra oppdragsgivere og byggherre. Han trekker frem følgende viktige HMS-grep: involverende planlegging, risikovurdering, vernerunder,

bruken av moderne og sikkert verktøy, sikring av maskiner i produksjon og innovative, digitale hjelpemidler for risikostyring.

Kursing av ansatte og krav til opplæring skal også bidra til færre arbeidsulykker.

– Man snakker mye om holdninger, men i bunn og grunn er det kunnskap som skaper holdninger, og det er derfor kunnskap det må fokuseres på. Ulykker kan også oppstå som følge av krysspress, mellom forventninger til fremdrift og krav til å utføre arbeidet t rygt. I tidsklemmen kan det tas snarveier utenom etablerte HMS-rutiner, sier Rostad.

En annen årsak til ulykker er skiftende omgivelser på byggeplass. Omgivelsene man beveget seg i dagen før kan være endret dagen etter, Dette er ikke alltid godt nok kommunisert.

– Samhandlingskravene på en byggeplass er store. Ofte skal mye skje på kort tid. Informasjonen på tvers av underleverandører må flyte. Svikter kommunikasjonen kan det lettere skje ulykker. Opplysningsarbeid, det å sette søkelyset på utfordringene, kan gjøre at man får felles syn og felles løsninger, sier Rostad. /

Lars-Morten Rostad

Foto: Ramirent

Foto: iStockphoto

SISTE NYTT INNEN STILLAS

Lav vekt, enkel montering og høy bæreevne

BYGG UTEN BEGRENSNINGER MED TWIXBEAM

OPPDAG VÅR PRISVINNENDE STILLASBJELKE

LES MER

Scan QR-koden

for å lese om hvordan

TwixBeam ble brukt på

K8-bygget i Stavanger

Nye Nordlandsbadet:

På svøm inn i kulturåret

I 2024 er Bodø europeisk kulturhovedstad. Med seg inn i året får både folk flest og profesjonelle svømmere et nytt konkurranseanlegg i Nordlandsbadet.

– Dette bassenget vil øke kommunes attraktivitet, rett før Bodø blir europeisk kulturhovedstad i 2024. Vi tar altså kanten på slutten av et langt løp, som det heter i svømmesporten: Et skikkelig innslag. Snart blir det også et Norgesmesterskap i kortbane her,

og vi regner med at vi fremover kan gjennomføre flere nasjonale mesterskap i en idrettsgren hvor vi ikke har hatt muligheten for det tidligere, forteller daglig leder Rune Lund Sommerseth i idretts-, kultur- og opplevelsessenteret Bodø Spektrum. >>

Illustrasjon: Terje Grønmo Arkitekter

Kortbanebassenget er på 25 meter, og kommer med 8 baner og tilhørende garderober og tribune. Innholdet i prosjektet tilfredsstiller behovene som er skissert fra Bodø Svømmeklubb og kravene fra Norges Svømmeforbund.

– Samtidig er dette et flott tilbud til hele befolkningen i Bodø. Svømmefasililiteter er et lavterskeltilbud, som kommer godt med i et værhardt område som dette.

Som et resultat av konkurransebassenget, blir det også mer plass til lek i badelanddelen av Nordlandsbadet. Vi legger til rette for bedre folkehelse.

– Vi gjennomførte en undersøkelse blant 500 brukere av Nordlandsbadet, både mosjonister og profesjonelle. 87 prosent kunne fortelle oss at dersom det ble laget et godt alternativ for svømming og trening, ville de bruke anlegget oftere. >>

Illustrasjon: Terje Grønmo Arkitekter

– Svømmefasililiteter er et lavterskeltilbud, som kommer godt med i et værhardt område som dette. Som et resultat av konkurransebassenget, blir det også mer plass til lek i badeland-delen av Nordlandsbadet. Vi legger til rette for bedre folkehelse.

Rune Lund Sommerseth

– Nesten halvparten av brukerne var lite fornøyd med mulighetene for trening i det eksisterende anlegget. I året har vi rundt 127.000 besøkende, men de savnet altså bedre alternativer for trening.

Basseng i stål Entreprisen er byggherrestyrt, med Bodø Spektrum som eier. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Bodø kommune, og der har Knut Svendsen rollen som prosjektleder. Oppdraget er å bygge et nytt konkurransebasseng, i tilknytning til et eksisterende badeland.

– Det eksisterende anlegget var stengt en periode, mens vi forberedte en kobling mellom det nye og det gamle bygget. Alle renseanlegg i eksisterende bygg ble byttet ut, før vi åpnet igjen. Slik oppnår vi en økt grad av varmegjenvinning,

både når det gjelder forbruk av vann og sirkulasjon av bassengvann.

– Tradisjonelt i forbindelse med bassenger som dette, lager vi først en betongramme. Etterpå blir bassenget flislagt. Slik har vi ikke gjort det her. Vi går for et basseng hvor selve bassengkassen består av stålplater. Vi har valgt å gjøre det slik, fordi vi ser at betong, flis og membran over tid er utsatt for lekkasjer, og det kan være biter som løsner. Stålbasseng er en mer stabil konstruksjon, som i mindre grad trenger vedlikehold.

Kamp mot kondens

– Det nye bygget får en stor fasade, mot vest og mot sør. Vi måtte derfor sette opp en provisorisk vegg, inne i dagens bade-land. Den grenser opp mot fasaden vi skulle rive. Der har vi bygget en fullstendig

Illustrasjon: Terje Grønmo Arkitekter

klimavegg. Sånn må det være, fordi badelandet naturlig nok kommer med en stor avdampning av vann. Vi kan altså ikke komme unna med å sette opp en vegg av plastfolie. Blir det kaldt eller kjølig ute, blir det en voldsom kondensering med en slik løsning. Vi måtte ha en langt bedre isolering.

– Både fuktighet og avdampning av klorgasser gjør prosjektet krevende. Klorgass «angriper» materialene, og med det kommer krav, hensyn og kontroller av materialer vi bruker. Dette gjelder særlig bruk av metaller, som stål.

Svendsen regner med å være ferdig med selve byggingen og de tekniske løsningene i løpet av september. Akkurat nå pågår innredningen i det nye bygget. Det har vært utfordrende å få avklart de tekniske løsningene, altså å ferdigstille et

arbeidsgrunnlag som entreprenøren kan jobbe etter, forteller prosjektlederen:

– Det er mange tekniske installasjoner i et bygg som dette, og over de siste tre-fire årene har det vært både betydelige kostnadsøkninger, og treg levering av utstyr og materialer. Det er mye betong, plasstøpt betong, og mye stål i takkonstruksjonene, i tillegg har vi brukt lim- og massivtre.

Kutter driftskostnader

Mye vekt er lagt på å få et mest mulig kostnadseffektivt anlegg, forteller Terje Grønmo hos Terje Grønmo Arkitekter. Det viktigste for arkitekten har vært å optimalisere energieffektivitet, legge best mulig til rette for sambruk av teknisk anlegg i eksisterende anlegg og i nytt basseng, samt sambruk av arealer og fasiliteter: /

BWT er bassengteknisk totalentreprenør på Nye Nordlandsbadet.

I tillegg til konstruksjonen av det nye anlegget har vi utført restaurering av eksisterende anlegg ihht. gjeldende standarder. Det har vært et spennende prosjekt, og med gode samarbeidspartnere på laget er vi stolte av å levere et nytt svømmeanlegg til glede for alle.

BWT har prosjektert, levert og montert:

• 6 stk renseanlegg

• 2 stk vannrutsjebaner/sklier

• 2 stk stålbasseng

• Drukningsalarm

• Inngang og billettløsning.

bwtwater.no

– Av grønne løsninger kan pekes på utstrakt bruk av treverk, både som fasadekledning, i søyler og dekkekonstruksjoner og som innvendige akustiske kledninger. Utstrakt bruk av naturmaterialer, som treverk og eksponert betong, er også et driftsmessig anliggende hvor det har vært et ønske om et robust anlegg, forteller Grønmo. >>

– Anlegget skal være så effektivt at det legges opp til minimalt med ekstra personal. Det vil bli egen inngang til den nye delen, som vil være selvbetjent. En annen oppgave har vært å videreutvikle eksisterende anlegg, samt opprettholde attraksjonsgraden i prosessen frem til det nye konkurransebassenget står ferdig.

Gunvald Johansen Bygg har kontrakt for bygningsmessige arbeider. Det inkluderer riggytelser for samtlige entrepriser og byggherre, samt rive- og grunnarbeider.

– Tomten er trang, med liten plass til rigging for lager, inntransport materiell, samt avfallshåndtering. Arkitekten har jobbet mye for å få utnyttet arealet maksimalt, og samtidig få en god logistikk og helhet i det nye anlegget. Det betyr samtidig liten plass til rigging og lagring av materiell, forteller prosjektleder BjørnWiggo Hansen hos entreprenørselskapet.

Strenge krav til presisjon

Rent bygningsteknisk har utfordringene vært et ekstremt stort damptrykk, på grunn av en kombinasjon av høy temperatur og stor luftfuktighet fra bassenget. Det stilles ekstra store krav til dampsperren i dette rommet, sier Hansen: – Dampsperren utføres som helklebende asfaltmembran på alle byggets vegger og tak. Dette arbeidet er veldig tidkrevende, og stiller strenge krav til presisjon i utførelsen. >>

– Rent bygningsteknisk har utfordringene vært et ekstremt stortdamptrykk, på grunn av en kombinasjon av høy temperatur og stor luftfuktighet fra bassenget. Dampsperren utføres som helklebende asfaltmembran på alle byggets vegger og tak.

Bjørn-Wiggo Hansen

Foto: Knut Svendsen Bodø Kommune

– Prosjektering av slike anlegg er blant de mest spennende oppdrag i denne delen av ingeniørfaget, fordi det innebærer så mye mer enn bare bygget i seg selv. Det er et prosessanlegg, dessuten et tilbygg til et allerede eksisterende svømmeanlegg.

Entreprenøren har også hatt utfordringer med etablering av både midlertidig og nytt bæresystem for eksisterende bygg. Det er en problemstilling de kjenner godt til, også i prosjekteringsgruppen, som er ledet av Johann Svanur Gudmundsson i OPV Consulting:

– Det er veldig mye teknisk utstyr i kjelleren, så vi måtte snu oss litt om. Vi ble nødt til å finne en løsning. Det gjelder spesielt i overgangsdelene mellom nytt og gammelt bygg, hvor vi blant annet måtte tenke ut hvordan vi best kunne føre tyngden helt ned i fundamenteringen i kjellergulvet, forklarer Gudmundsson.

OPV Consulting har i all hovedsak hatt ansvaret for prosjekteringsgruppen. Verkís, som er moderselskap av OPV Consulting, har stått for brorparten av prosjekteringen.

– Prosjektering av slike anlegg er blant de mest spennende oppdrag i denne delen av ingeniørfaget. Bygging av en svømmehall og et basseng som dette er krevende, fordi det innebærer så mye mer enn bare bygget i seg selv. Det er et prosessanlegg, dessuten et tilbygg til et allerede eksisterende svømmeanlegg.

– Som islendinger forsøker vi dessuten å dra nytte av den erfaringen vi har fra bruk av varme kilder og de spesielle energiforhold vi har, sier rådgivende ingeniør Eiríkur Steinn Búason i Verkís.

Fremoverlent byggherre Daglig leder og spesialrådgiver inne svømme- og badeanlegg i OPV Consulting, Kenneth Olafsen, mener stål er kommet inn som et godt alternativ i forbindelse med svømmebasseng de siste årene, fordi kostnadsnivået i en livvsyklus er gunstig i denne type løsninger.

– Stål er en vinner på byggets levetid, for å si det slik. Dette er viktig, ikke minst når det gjelder lekkasjer. Får du en lekkasje i et stålbasseng, kan du mye tydeligere se hvor lekkasjen er. I betongkonstruksjonen kan vann vandre i titalls meter, før det kommer ut. Dessuten er det enklere å vedlikeholde et stålbasseng.

– Vi har hatt en byggherre som er veldig fremoverlent, og som har gitt oss anledning til å ta i bruk alle den kunnskapen vi har som slike svømmeanlegg. /

Eiríkur Steinn Búason

Konsulentbedrifter med stor kompetanse innenfor svømme- og badeanlegg.

Krevende og komplekse bygg, krever konsulenter med stor kunnskap. Svømmeog badeanlegg er noen av de mest komplekse bygg som krever høy forståelse for både arkitektur og prosess. Men flere 10 år med kompetanse og over 30 svømme- og badeanlegg i porteføljen. kan både OPV Consulting As og Verkis hf fremstå som ledende innen faget.

OPV Consulting A S har lang erfaring og mange dyktige medarbeidere med 20-30 års erfaring på prosjekt- og byggeledelse av svømmehaller og idrettsbygg og er blant annet ledet utbyggingen av Holmen svømmehall som vant årets bygg 2017. og er blant andet sertifisert innen ISO 9001 & ISO 14001.

ww w.opvc.no

Kontakt: Ken n eth Olafsen, ko@opvc.no

Verkís hf , som ble etablert i 1932, har over 360 medarbeidere. Verkis er Islands eldste rådgivende ingeniørfirma og hadd det hele prosjekteringsansvaret for Holmen svømmehall som vant årets bygg 2017, og er blant andet sertifisert innen (ISO 9001,ISO 14001 & OHSAS 18001).

ww w.verkis.no

Konta kt: Eiríkur Steinn Búason, esb@verkis.is

LØSNINGER FOR BETONGPRODUKSJON

Bærekraftig betongproduksjon handler i stor grad om gjenbruk av materiale og reduksjon av avfall. Mapei har utviklet produkter og løsninger som gjør nettopp det: RE-CON ZERO EVO omgjør restbetong til nytt tilslag; RE-CON DRY WASHING benytter dette tilslaget til å markant redusere vannbruken ved vask av tromler; RE-CON AGG bidrar til å bruke høyere doser av resirkulert tilslag eller andre krevende råvarer. Vær med oss og skap en bærekraftig fremtid – med sirkulær betongproduksjon.

Mange bruksområder for gammel betong

Betongbransjen har redusert sine CO2-utslipp, men kan bli enda mer klimavennlig ved å redusere utslippene fra sementproduksjon, øke gjenbruken av gammel betong og fange CO2.

– Betongens klimaavtrykk kommer i all hovedsak fra sement. Sement er den viktigste bestanddelen i betong og det som gjør at den herder, forteller Berit Gudding Petersen, teknologileder for Unicon som har 24 betongfabrikker fra Steinkjer i nord til Mandal i sør.

Det er under selve forbrenningen, samt i den kjemiske prosessen når kalkstein omdannes til klinkermateriale, at CO2-en dannes.

– Typisk utgjør sement 85-90 prosent av klimagassavtrykket til betongen, sier Vetle Houg, bærekraftsjef i Heidelberg Materials Norway, som har to sementfabrikker i henholdsvis Brevik i Porsgrunn kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune.

Tre tiltak for grønnere sement

Det betyr at skal det kuttes klimagasser, må man først ta for seg produksjonen av sement. Det er i hovedsak tre måter å kutte disse utslippene på. Det ene er å bruke alternative brensel i sementovnene. Det andre er å redusere mengden klinker i sementen ved å blande inn alternative råmaterialer som flyveaske og/eller silika. Det tredje er å fange CO2-en.

Å bruke alternativ brensel i sementproduksjonen og blande inn alternative råmaterialer i betongen, er metoder man benyttet seg av i flere tiår allerede.

– Ved hjelp av disse tiltakene har vi redusert utslipp for sement med cirka 30 prosent siden 1990, sier Houg.

Men også tiltak nummer tre, å fange CO2, er underveis.

– Karbonfangst vil være en realitet i Brevik om mindre enn to år, sier Houg. >>

Vetle Houg

Gjenbruk eksisterende betongkonstruksjoner

Utenom grønnere sementproduksjon, kan betongens klimagassavtrykk reduseres ved å øke gjenbruken av eksisterende betong. Betong har lang levetid, så det kanskje aller beste tiltaket er å la eksisterende betongkonstruksjoner stå, i stedet for å rive dem.

For at dette skal bli enklere i praksis, bør fremtidige bygg prosjekteres for mer fleksibel bruk, noe som forenkler fremtidig ombygging.

Et annet alternativ er å legge til rette for fremtidig demontering.

– Et eksempel på det, kan være å støpe inn ekstra løftekroker i betongdekkene som forenkler utheising ved ombruk eller riving, sier Gunrid Kjellmark, forsker og doktorgradsstipendiat ved SINTEF/NTNU.

Å gjenbruke hele betongkomponenter vil som oftest være aktuelt for prefabrikerte betongelement. For anleggsbransjen gjelder dette blant annet elementbroer, tunnelelement og midtdelere. For byggebransjen kan betongelement eksempelvis ombrukes i bærekonstruksjoner, dekker og som fasadeelement.

I et pilotprosjekt i 2019-2021 ble hulldekkeelementer fra R4-blokken i Regjeringskvartalet demontert, tilpasset og resertifisert for ny bruk i Oslo Storbylegevakt.

– Parallelt med dette prosjektet ble det gjennomført en konseptutredning for å utvikle en prosessbeskrivelse for nødvendige prosedyrer, dokumentasjon og prosjekteringsunderlag for ombruk av betongelement. Denne prosessbeskrivelsen ble senere brukt som grunnlag for en ny norsk standard for hulldekker, NS 3682, publisert i 2022, sier Kjellmark.

Gammel betong som tilslag i ny betong Men det lar seg ikke alltid gjøre å gjenbruke hele bærekonstruksjoner eller betongelement.

– Jeg tror ikke ombrukte betongelement vil utgjøre en særlig stor del av sirkulariteten for betong, det er nok litt for krevende, fortsetter Kjellmark.

Da må det legges godt til rette slik at mest mulig av betongen kan knuses og gjenbrukes, i stedet for å sendes til deponi.

– I dag blir rundt halvparten, 47 prosent, av betongavfallet gjenvunnet. Vi bør ha som mål at alt betongavfall skal gjenvinnes, sier Houg.

For å oppnå det, må man bedre avfallshåndteringen og få mer tilpasset utstyr for knusing av betongen.

– Utfordringen for å få økt bruk av sirkulære masser i betong, ligger først og fremst i at avfallsbransjen og tilslagsbransjen må finne mer sammen slik at de kan lage gode tilslagsprodukt av tilgjengelig avfall, sier Houg.

For at klimavinningen ikke skal gå opp i spinningen, bør avstanden mellom rivingssted, knuseverk og sted for ny bruk, være så kort som mulig.

Slik knust betong kan gjenbrukes i bunden form som tilslag i betongen. En utfordring med det, er at man ikke nødvendigvis vet hva slags betongkvalitet den knuste betongen en gang hadde. Andre materialer som flis, gips og plast kan også «forurense» tilslaget.

Slik knust betong som tilslag i bunden form, kalles resirkulert tilslag.

– Betong med resirkulert tilslag må tilfredsstille de samme reglene i standarden som ny betong, presiserer Petersen. >>

– Betong med resirkulert tilslag må tilfredsstille de samme reglene i standarden som ny betong. Berit Gudding Petersen

– Jeg tipper at mange betongprodusenter vil tilby betonger med en eller annen grad av sirkulært tilslag, og at det mer blir et innslag i ordinære produkt enn et spesialprodukt. Vetle

Det betyr at bruksområdene for ny betong, og betong som inkluderer resirkulert tilslag, er de samme. Så lenge dette er sertifisert, er det ikke begrensinger på «gjenbruksbetongen».

Bra til fyllmasse

Knust gjenbruksbetong kan også brukes i ubundet form. Da kan disse massene erstatte pukk til veibygging, og være fylleller dreneringsmasse. Knust gjenbruksbetong kan også fylles i gabioner (steinfylte nettingrister) av stål og brukes til blant annet støttemurer.

– En fordel med ubunden bruk av knust betong, er at den får en stor overflate som kan karbonatisere. Det vil si at betongen binder CO2 fra luften, og slik sett bidrar til CO2-lagring, sier Kjellmark.

Klosser av returbetong

Det hender betong sendes i retur fra en byggeplass fordi den ikke tilfredsstilte kravene, eller fordi man hadde bestilt for mye. Denne returbetongen kan kjøres til en ny byggeplass så lenge den utgjør en liten andel av det totale lasset, og har samme eller bedre fasthets- og bestandighetsklasse som ny betong.

Gunrid Kjellmark

– Et annet populært bruksområde for slik returbetong er å støpe store klosser på 600-1000 liter som kan bygges oppå hverandre. De kan brukes til støttemurer, skillevegger på pukkverk, flomvern og lignende, fortsetter Kjellmark.

Reduser eget avfall

Både Petersen og Houg, som begge representerer betongbransjen, tror på en fremtid med mer gjenbruk av gammel betong, og stadig mindre behov for deponi.

– Jeg tipper at mange betongprodusenter vil tilby betonger med en eller annen grad av sirkulært tilslag, og at det mer blir et innslag i ordinære produkt enn et spesialprodukt, sier Houg.

Noe han mener betongbransjen selv kan bli flinkere til, er å redusere avfallet fra egen produksjon.

– Dette innebærer å gjenvinne fersk, uherdet betong, eller å gjenvinne materialer fra herdet, egenprodusert betong. I dag ligger avfallsmengden på cirka 1 prosent av produksjonsvolumet. Det høres lite ut, men er en betydelig mengde, sier Houg. /

– Jeg tror ikke ombrukte betongelement vil utgjøre en særlig stor del av sirkulariteten for betong, det er nok litt for krevende.

POB Betong utfører betongentrepriser innen alle deler av byggesektoren, samt til samferdselsprosjekter.

Vi er en solid partner gjennom god oppfølging, rådgivning og utførende fagarbeidere i eget hus.

Vebjørns vei 5, 3414 Lierstranda

Tlf: 32 22 67 00 - firmapost@pob.no pob.no

Fjellhamar Flerbrukshall

Dører for soveglade – og bransjefolk.

I et byggeprosjekt er ofte dørene av helt avgjørende betydning. Det er derfor vi produserer alle våre dører med et klart formål. Å stoppe forstyrrende lyder på et hotell, for eksempel. Å stenge flammer og dødelige branngasser ute. Å beskytte mot skudd eller eksplosjoner. Å redde liv.

Vi vet at dette med dører ikke er så enkelt som det kan se ut som. Derfor hjelper vi deg gjerne med det du trenger for at prosjektene dine skal lykkes. Du kan trygt støtte deg på vår kunnskap uansett hvor du er i prosessen. På den måten unngår du unødvendige kostnader og ubehagelige overraskelser.

Les mer på daloc.no

JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Vil redde Oslofjorden med et senter for havet

På Fornebu i Bærum kommune, planlegges et nytt akvarium som skal spre kunnskap om livet i havet, og om hvordan det kan reddes. Prosjektet satser på å bli et forbildeprosjekt for bærekraftig utbygging.

Norge er en stor havnasjon med en av verdens lengste kystlinjer og verdifull eksport av blant annet skrei, oppdrettslaks, og olje og gass. Men bruken av havet, og med det kjennskapen til havet, konsentreres til kunnskapsmiljø, fiskeri og havbruk på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette skal det 45 000 kvadratmeter store prosjektet Fornebu brygge, gjøre noe med.

– Vi trenger en sterk destinasjon i Oslo-området. Denne landsdelen er tettest befolket i Norge, og mange selskap og institusjoner innen hav og teknologi er etablert her, sier Lars P. Thorbjørnsen, prosjekt- og utviklingsdirektør i Fornebu Brygge AS.

En titt på det døende livet i Oslofjorden Det er en parkeringsplass ved sjøkanten, rundt Sjøflyhavna kro for den lokalkjente, som skal transformeres om til et formidlings- forsknings- og kunnskapssenter for publikum og næringsliv. «Fjordarium» som akvariet heter, blir hovedattraksjonen og samtidig navet for kunnskapssenteret som skal romme fleksible arbeidsplasser for marin industri, forskere og start-ups.

Et kurs- og konferansesenter, som kan brukes til kulturarrangement om kvelden, småbåtbrygge, restauranter, cafeer, og kanskje flytende saunaer, skal skape liv i denne delen av Fornebu. En ny park på 8000 kvadratmeter kommer på kjøpet. >>

Lars P. Thorbjørnsen

– Som del av Futurebuilt-tilnærmingen er også solceller, energieffektive bygg, bærekraftige materialvalg og sosial bærekraft del av tiltakene vi har i prosjektet.

Lars P. Thorbjørnsen

Malene Eldegard Leirpoll

Vil hjelpe livet i havet

Fjordariet får en stor glassflate ut mot Oslofjorden, tilsvarende den som restauranten Under på Sørlandet trekker nysgjerrige gjester med. Den blir antakelig Fornebu brygges store trekkplaster. Med et vindu ned til torsken, manetene og småkrabbene som lever blant plastposer, ølbokser og alt mulig annet skrap kun et par meter unna kaikanten, får hvermansen selv se om det stemmer at livet i Oslofjorden dør.

I tillegg skal flere, mer vanlige akvarier i form av store vanntanker, vise frem det varierte fiske- og plantelivet i de norske havområdene. Men ambisjonen til havsenteret går utover det å vise frem havets ulike økosystem. Man vil også vise mulige tiltak for å bedre livsvilkårene i havet.

– Vi vil bygge og sette ut, og vise frem, ulike regenerative tiltak, som for eksempel: blåskjelltau, renserev, fiskerev og andre kunstige rev som skaper habitat og vekstflater for planter, alger og dyr, sier Thorbjørnsen.

Ombruk for bærekraftig utbygging

Utbyggingen i seg selv skal bidra til gode klima- og miljøtiltak på Fornebu. Selv om man skal bygge utover i vannet, skal det eksisterende livet skånes. Derfor vil man ikke fylle masse i fjorden. I stedet skal kaikonstruksjonene hvile på borede pæler.

Det skal ikke gi negative konsekvenser for vannkvaliteten, mens eventuell påvirkning på havbunnen blir minimal. For å bidra til bærekraftig utbygging, med redusert klimaavtrykk, skal det i størst mulig grad anvendes brukte materialer og komponenter.

– Prosjektet ønsker å benytte ombrukte marine konstruksjoner til pæler for å minimere karbonavtrykk. Videre ser vi på dekommisjonert maritimt metall fra skip og oljeplattformer til byggematerialer. Det bidrar til en mer sirkulær verdikjede som forlenger levetiden til viktige ressurser og reduserer karbonavtrykket, sier Malene Eldegard Leirpoll fra Vill Energi AS, som er miljørådgiver for prosjektet.

– For eksempel søker vi for kaidekket å benytte stålplater som forskalingsdekke, som også kan benyttes i konstruktivt samvirke med betong. Dette vil redusere mengden betong, og dermed karbonavtrykket, forteller hun videre.

Man undersøker også muligheten for å benytte karbonredusert eller karbonnegativ sement.

Leirpoll er fornøyd med at hun ble tatt tidlig med i prosessen for å jobbe med bærekraften til Fornebu brygge.

– Det er i denne fasen man har størst mulighetsrom til å finne gode klimaeffektive og ressursbesparende løsninger, sier hun. >>

Designes for demontering

Det jobbes kontinuerlig med å finne flere mulige sirkulære løsninger for bygg, nabolag og marine konstruksjoner. Utenom å benytte ombruksmaterialer i utbyggingen, skal Fornebu brygge bygges slik at det selv kan ombrukes en gang i fremtiden. Det vil si at bygningskomponenter designes for å kunne demonteres. Det øker bygningsmassens fleksibilitet.

– I tillegg vurderes løsninger for å redusere ressursbehovet på området gjennom sirkulære kretsløp for energi, vann og organiske ressurser, fortsetter hun.

Blant annet kan det bli aktuelt å samle og lagre overvann for vanning av grøntområder, samt å legge til rette for urban matproduksjon.

Et forbilde for byggenæringen

Leirpoll har utført innledende klimagassberegninger for området i henhold til FutureBuilt ZERO-O som tar for seg utslipp fra bygningsmasse, transport, landskap og infrastruktur.

– Dette er et viktig verktøy for klimavennlig områdeutvikling som kan brukes til å belyse de største utslippspostene og identifisere de viktigste klimatiltakene,

karbonavtrykket.

slik at utbygger kan ta veldokumenterte beslutninger i prosjektet for å redusere utslipp og ressursbruk, sier hun.

Tanken er at i samarbeidet med FutureBuilt skal Fornebu brygge bli et forbildeprosjekt for byggenæringen, med innovasjonsprogram og som utstillingsvindu.

– Som del av Futurebuilt-tilnærmingen er også solceller, energieffektive bygg, bærekraftige materialvalg og sosial bærekraft del av tiltakene vi har i prosjektet, sier Thorbjørnsen.

Planforslaget for Fornebu brygge sendes snart inn. Thorbjørnsen forventer at det kan førstegangsbehandles etter kommunevalget en gang i november 2023. Deretter legges forslaget ut til høring. Fremdriften videre avhenger av kommentarer og innspill til høringen.

– Vi antar at vi kan starte opp byggingen innen et år etter at reguleringsplan er vedtatt. Det forventes at samlet byggetid minimum vil være fire år sier Thorbjørnsen.

Hvem som flytter inn da, er foreløpig ikke bestemt.

– Vi har hatt samtaler og møter med ulike aktuelle aktører innen næringslivet og akademia, og andre mulige samarbeidspartnere, sier prosjektdirektøren. /

Malene Eldegard Leirpoll

– Prosjektet ønsker å benytte ombrukte marine konstruksjoner til pæler for å minimere karbonavtrykk. Videre ser vi på dekommisjonert maritimt metall fra skip og oljeplattformer til byggematerialer. Det bidrar til en mer sirkulær verdikjede som forlenger levetiden til viktige ressurser og reduserer

RAMISHARE ER ET DIGITALT UTLEIESENTER SOM

ER LØNNSOMT FOR BÅDE BEDRIFTEN OG PLANETEN.

Leier du hos Ramirent har du alltid tilgang til en topp moderne maskinpark, og så slipper du å tenke på vedlikehold. Ramishare gjør byggeprosjektet smartere og mer lønnsomt, fordi alle deler på utgiftene. Les mer på ramirent.no

Selvbetjent salg av overskuddsmateriell

Ved å tilby små, flyttbare konteinere som selvbetjente butikker for kjøp og salg av ubrukt overskuddsmateriell, kan byggebransjen selge det i stedet for å kaste det.

– Våre selvbetjente butikker reduserer kostnadene slik at byggebransjen kan selge overskuddsmateriellet i stedet for å kaste det, sier Ingvar Aune som grunnla Sirken sammen med Peter Totland i 2020.

Med det skapte de to gründerne en kanal for salg av blant annet ubrukt glava, listverk og skruer. Ved å kaste mindre og selge mer, kan byggebransjen redusere sitt miljøavtrykk.

Idé født under covid

Da landet stengte ned under pandemien, ble Aune permittert fra en salgsjobb. I stedet snekret han pinnestoler av taklekter. De syntes han var dyre å kjøpe i ordinære byggvarebutikker. Snekkerverkstedet lå nær gjenvinningsstasjonen i Trondheim, derfor forsøkte han å få tak i rimeligere materialer der. Men da han spurte om han kunne plukke taklektere ut av de blå konteinerne, var svaret: Nei.

– Når taklekterne var lagt i konteineren, beregnes det som avfall. Men jeg fikk lov til å sitte og vente til noen kom med et nytt lass, og spørre om jeg fikk ta det jeg trengte før det ble kastet, sier han.

Mens Aune satt og ventet, ble han invitert med i en arbeidsgruppe med deltakere som Trondheim kommunes gjenbruksavdeling, Trøndelag fylkeskommune, Veidekke og Fremtiden i våre hender.

– I den arbeidsgruppen fikk jeg vite at kostnader er årsaken til at ombruk ikke er standard praksis. Transport, lagerhold og personalutgifter gjør det mer økonomisk å kaste materialene, sier han. >>

Peter Totland og Ingvar

–Kulturen i byggebransjen, det å få dem til å tenke grønt og på ombruk, har vært den største utfordringen. Nå er man vant til å kaste. Bransjen var flinkere til å ta vare på materialene på 1960-tallet da materialene var dyrere enn i dag.

Ingvar

Lei en selvbetjent butikk

Sirken, forkortelse for «sirkulært engasjement», leier ut selvbetjente konteinere innredet som butikk, til utbyggere, kommuner og andre med større byggeprosjekt.

Leieren fyller selv konteineren med relevante varer. Varene som settes inn, registreres med mobilen. Sirken setter prisen basert på nyvarepris. Lett omsettelige varer, som trevarer, får minst reduksjon i prisen, mens varer som er vanskeligere å omsette får desto større prisavslag. Sirken markedsfører dette på nett via Facebook, Google og tilsvarende.

Mens proff-markedet leier konteineren for å selge varer, er det hovedsakelig privatpersoner som kjøper.

– Insentivet for privatkunder er lav pris. Alt mulig blir solgt. Man skal ikke undervurdere hvordan privatkunder bruker de forskjellige varene. Det finnes mange Petter Smarter der ute som kan teste ut egne produkt, siden varene de kjøper fra oss er så billige, sier Aune.

Send faktura til Sirken Kunden velger varene vedkommende vil kjøpe via Sirkens nettbutikk. Betalingen skjer med Vipps. Når handlekurven er betalt, mottar kunden en firesifret kode på sms som man låser seg inn i Sirkenshoppen (konteineren) med.

Også mindre entreprenører og bedrifter handler rabatterte varer på Sirken-shoppene. De kan betale via faktura. All betaling går til Sirken.

Etter endt leieperiode, eller etter avtalt tid, får leietakeren en rapport med summen de skal fakturere Sirken. Hvor stor andel av omsetningen leietakeren skal ha, avhenger av hvilken leiemodell de valgte. Jo mer man betaler i leie per måned, og jo lenger tid man leier, jo høyere andel har man krav på. Dette kan variere fra kun 7 prosent av beløpet og helt opp til 100 prosent. De som velger leiemodellen med maks månedspris på 30 000 kroner over en periode på 12 måneder eller mer, har rett til hele salgssummen. >>

– Siden vi da allerede har fått dekket våre kostnader, tilbakefører vi hele salgssummen. Vi foretrekker slike faste inntekter i stedet for å være avhengige av salg, sier Aune.

Gamle vaner er vonde å vende Sirken har nådd sine mål siden oppstart for tre år siden, og vel så det. Champagneflasken Aune og Totland kjøpte inn da de startet, og som skulle sprettes ved neste milepæl, har blitt stående. De har nådd så mange milepæler så raskt, at de ikke har rukket å åpne flasken. Den står fortsatt til kjøling.

– Champagneflasken er blitt et symbol på det vi har oppnådd, sier Aune.

Det som har vært den største humpen i veien så langt, har vært byggebransjens gamle vaner.

– Kulturen i byggebransjen, det å få dem til å tenke grønt og på ombruk, har vært den største utfordringen. Nå er man vant til å kaste. Bransjen var flinkere til å ta vare på materialene på 1960-tallet da materialene var dyrere enn i dag, sier han.

Vil ekspandere ut i, og ut av, landet

Men helt håpløs er bransjen ikke, for frem til nå har Sirken rukket å etablere 6 Sirken-shopper i Trondheim og 2 i Oslo. Når deres lager av usolgte varer, samt varer som er for store til å få plass i en konteiner, flytter fra dagens lokasjon i Nyhavna til Nardo i Trondheim, blir også dette lageret en selvbetjent butikk, men i større format enn dagens tilbud.

Det er flere rundt om i landet som ønsker å få sin egen Sirken-shop.

Blant annet er bedrifter i Bergen og Sogndal interesserte.

– Over sommeren skal vi på en investeringsrunde, slik at vi kan mette etterspørselen med flere konteinere, sier han.

Sirken planlegger også ekspansjon utenlands, der Sverige og Danmark peker seg ut som interessante markeder.

– Innen 2025 skal vi ha etablert oss utenfor landegrensen, sier Aune. /

FRITZØE ENGROS FASADEPLATER 2023

Fritzøe Engros’ prosjektavdeling bistår deg som jobber med byggeprosjekter eller som trenger mer informasjon om innovative byggematerialer. Vi tilbyr et bredt spekter av sertifiserte produkter under sertifiseringsorganer som FSC, PEFC og Svanen, i tillegg til produkter som egner seg for bruk i BREEAM-bygg.

Med vår produktkunnskap og spesialkompetanse innen dokumentasjon og miljøsertifisering, veileder vi deg gjennom hele prosessen fra valg av materiale til utførelse. Som et bindeledd mellom arkitekt, entreprenør og forhandler er vi opptatte av å skape et samspill som åpner for nye muligheter innen arkitektur og nærmiljø, som resulterer i varige bygg rustet for fremtiden.

Scann QR kode for utvidet produktinformasjon

INGEN SKRAPING ELLER MALING - KVALITETSPRODUKTER I RESIRKULERBARE MATERIALER - SKAPT FOR Å VARE!

VEDLIKEHOLDSFRIE KVALITETSVINDU I PVC

H-vinduet+ har i over 30 år levert produkter utviklet for å tåle det tøffe norske klimaet, til fornøyde kunder over hele landet. Vi fokuserer på bærekraftige løsninger. Det er derfor viktig for oss å levere resirkulerbare produkter, med høy kvalitet og lang levetid – sparer både tid, penger og miljøet!

hfasader.no

mELLE. Foto: Innohus, Sapa/Marius Beck Dahle, Tony Hall, Kristin Støylen.

Bevisst holdning sikret BREEAM-suksess

God planlegging fra starten av, sikret nok poeng til at Kommunegården i Sandvika oppnådde BREEAM-NOR Outstanding med god margin.

– Legger du sjelen din i det, får du poengene du vil ha. Grensen for Outstanding er 85 poeng. Vi oppnådde 90,9. Det er vi svært fornøyde med, sier Ine Hereng, miljøsjef i Strøm Gundersen, som hadde totalentreprisen for rehabilitering av Kommunegården i Sandvika.

Skapte et nytt innendørs byrom Kommunegården i Sandvika i Bærum kommune, er totalrehabilitert.

Planleggingen startet i 2018, mens byggestart var i 4. kvartal i 2020. Offisiell åpning var 23. mars i år. Til tross for pandemi og krig, med de utfordringene det ga i, ble bygget overlevert til avtalt tid.

– Det er imponerende av entreprenøren, sier Beate Aasen fra Insenti, som var prosjektleder for byggherren Bærum Kommunale Pensjonskasse.

Før rehabiliteringen rommet bygget 700 arbeidsplasser. Nå har 1.300 dette >>

Rune Nordås og Ine Hereng. Foto: AF Gruppen/Colin Eick

som arbeidsplass. Alle sentrale velferdstjenester har flyttet inn. Et innbyggertorg er etablert der bæringene kan komme med spørsmål eller forslag til kommunen. I et nytt atrium på nesten 800 kvadratmeter med overbygget glasstak, er det rom for arrangement og aktiviteter, i tillegg til kaffebar, butikk og en kantine åpen for publikum.

– Torget blir tilgjengelig for alle, og er et tilskudd til bylivet i Sandvika som det blir spennende å følge med på nå som det er tatt i bruk, sier Maya Målsnes, ansvarlig arkitekt fra Pilot arkitekter i Oslo.

Kontinuerlig kontroll over oppnådde poeng Samarbeidspartnerne er samstemte i at den gode tonen dem i mellom lettet samarbeidet med å finne løsningene som ga uttelling i form av BREEAM-poeng. Poengsankingen startet tidlig.

– Allerede i forprosjektet startet arbeidet med preanalysen, der vi kartla hvilke poeng som var oppnåelige og ønskelige å ta, og hvordan disse kravene skulle nås i prosjektet, sier Aasen.

Siden det var dokumentert at det var mulig å oppnå BREEAM Outstanding, var risikoen for entreprenørene redusert ved tilbudsgiving.

Etter kontrahering av totalentreprenør Strøm Gundersen, holdt Insenti tett og kontinuerlig oppfølging av prosjektet for å se at man nådde kravene for BREEAM fra preanalysen. Dette ble fulgt opp i særmøter, byggherremøter, og i månedlige statusrapporteringer.

– Da oppdaget vi raskt og i tide, forhold eller utfordringer som krevde justeringer. Slik hadde vi kontroll på poeng, risiko og status hele veien, fortsetter Aasen.

Gjenbruk og ombruk av bygningskomponenter Som arkitekt er Målsnes fornøyd med at de tok vare på de viktigste kvalitetene fra det gamle bygget, samtidig som man ser at det har gått gjennom en positiv transformasjon.

– At det er et velfungerende bygg for brukeren, det være seg ansatt eller de som kommer på besøk, er kanskje

det viktigste vi er fornøyd med, sier hun.

Under kartleggingen i den tidlige fasen, der man så på muligheter for gjenbruk og ombruk, kom man frem til at tilstanden på mye materialer og utstyr var lite interessant for gjenbruk.

– Dette er fem år siden. Vi ser nok noe annerledes på ombruk og gjenbruk i dag enn man gjorde i 2018, sier Aasen. >>

Maya Målsnes og Beate Aasen

– Vi sparer mye ved å ikke bytte ut betong. Kravet i BREEAM var at CO2-utslippene skulle reduseres med 20 prosent. Vår målsetning var 40 prosent. I forprosjektet var vi oppe i 54 prosent, men til slutt hadde vi klart å redusere CO2-utslippene med 59 prosent. Vi klarte det ved hele veien å være bevisst på CO2 i valg av materialer.

Gjenbruk av bærekonstruksjoner, dekker, søyler og trappekjerner, sparte mye CO2.

– Vi sparer mye ved å ikke bytte ut betong. Kravet i BREEAM var at CO2-utslippene skulle reduseres med 20 prosent. Vår målsetning var 40 prosent. I forprosjektet var vi oppe i 54 prosent, men til slutt hadde vi klart å redusere CO2-utslippene med 59 prosent. Vi klarte det ved hele veien å være bevisst på CO2 i valg av materialer, sier Hereng.

Mens betongkonstruksjoner ble gjenbrukt, finnes det også flere eksempler på ombruk.

– Tidligere heissjakter er gjenbrukt til tekniske sjakter, sier Målsnes.

Ekstrapoeng med byøkologi og energisparing Poeng ble også samlet ved å tenke lokalmiljø og økologi. Eksempler på det er vern av eksisterende trær i området, utsetting av fuglekasser og etablering av regnbed for insektene.

– Fuglene må jo ha noe å spise inne i byen, sier Hereng med et smil.

Samtidig ble planten kanadagullris, som er uønska i norsk natur, fjernet fra området.

– Den måtte behandles på en spesiell måte og leveres på deponi for uønska arter, sier Rune Nordås, prosjektleder fra Strøm Gundersen.

Energisparing, med installering av nye toalett og vasker med redusert vannforbruk, ga også poeng.

– Storkjøkken bruker mye vann. Vi fikk tak i en oppvaskmaskin med granulatkuler som slår møkka av vasken, slik at det brukes mindre vann, sier Nordås.

All innsats ga imidlertid ikke ekstrapoeng, som prosjektet der bachelor-

studenter i produksjonsdesign ved Oslo Met, fikk tilgang til møbeldatabasen med oversikt over møblene Bærum kommune ikke skulle bruke i Kommunegården.

– Studentene utviklet 12 nye prototyper for redesignmøbler til ulike formålsbygg i Bærum kommune. Det ga ingen BREEAM-poeng, men var artig for oss, sier Nordås fornøyd.

Øvelse gjør mester i BREEAMkonkurransen

Både Hereng og Nordås mener arbeidet med Kommunegården har gjort Strøm Gundersen flinkere til å oppnå BREEAM-poeng.

– Dette var tyngre før, men nå har vi erfaring, slår Hereng fast.

Ifølge Aasen fra Insenti, var nøkkelen til å lykkes den gode planleggingen der muligheter og begrensninger ble kartlagt, at kravene ble kontraktsfestet, og at det var tett oppfølging underveis for tidlig å kunne avdekke eventuelle feil, utfordringer og behov for justeringer.

Aasen trekker også frem gjennomførings- og honorarmodellen som avgjørende for et vellykket prosjekt: Tilbud fra flere entreprenører ved å redusere risikoen deres, god prosess på beslutninger og prosjektering, og innkjøp av underentreprenører i samspill mellom totalentreprenør og byggherre.

For arkitekten var det avgjørende å ha BREEAM med i alle ledd gjennom hele design- og utførelsesfasen. Det kanskje største oppnådde poenget for henne, var det de fikk for universell utforming. Men det var også et poeng som ble krevende å få siden dette ble svært omfattende og involverte alle fag. /

– Allerede i forprosjektet startet arbeidet med preanalysen, der vi kartla hvilke poeng som var oppnåelige og ønskelige å ta, og hvordan disse kravene skulle nås i prosjektet.

Beate Aasen

fellesdører. Start med digitale nøkler i dag.

www.keyfree.no

Les mer ved å scanne qr-koden nedenfor

Beregn byggets klimautslipp på 1-2-3

Oppstartsselskapet Reduzer i Oslo har lansert et nettbasert verktøy for kjapp og enkel beregning av klimagassutslipp for byggeprosjekt.

– Vi har nettopp blitt godkjent av BREEAM Global som et verktøy som kan brukes i alle BREEAM-prosjekt, forteller Herman Rinholm, produktsjef i Reduzer.

Grunnlagt på en doktorgrad

For ett år siden ble Rinholm ansatt i selskapet som Eirik Resch grunnla i 2021. Foreløpig er Resch og Rinholm de to eneste fast ansatte i Reduzer, men de har i tillegg knyttet til seg utviklere, designere, arkitektstudenter og en BIM-ekspert.

Forhistorien til Reduzer knyttes til Resch sin doktorgradsoppgave fra 2016-2020, der han forsket på klimagassberegninger for bygninger. I løpet av disse fire årene på NTNU, utviklet han nye metoder for å beregne og redusere klimagassutslipp fra materialbruk under planleggingsfasene.

– Jeg la merke til at klimagassberegninger var av varierende og ofte lav kvalitet, og at de var mye mer tidkrevende enn nødvendig, sier Resch.

Rinholm, med fortid som rådgiver i byggebransjen, har beregnet klimagassutslipp for mange byggeprosjekt. Han syntes dette var kronglete, tidkrevende, og så komplisert at det krevde spesialkompetanse.

– Det tok lang tid, og kundene måtte betale mye for å få et resultat, sier Rinholm.

Etter at Resch grunnla Reduzer, har han oversatt forskningsresultatene sine til programvare. NTNU har lisensiert disse forskningsresultatene til Reduzer. >>

Eirik Resch og Herman Rinholm

Skybasert abonnement

Resultatene er blitt dagens skybaserte programvare som er tilgjengelig via en nettleser for abonnenter som betaler for lisens.

Per i dag bruker 11 bedrifter Reduzer i sine prosjekt. Kundene representerer ulike deler av byggbransjen. Noen er rutinerte klimagasseksperter, mens andre aldri har gjort slike beregninger før. For eksempel, brukes Reduzer til byutviklingsprosjektet Lilleakerbyen langs Lysakerelva mellom Bærum og Oslo.

– Klimagassberegninger blir gjort for hele området som skal bygges ut, og skal informere om tiltaksvalg, sier Resch.

Rinholm på sin side, ønsker å trekke frem ferdighusprodusenten Norgeshus.

– De bygger med høy grad av standardisering, samtidig som hvert enkelt bygg er forskjellig. Løsningen deres har vært å bygge opp sine kataloghus i Reduzer, slik at de kan tilpasse disse til hvert enkelt prosjekt, sier han.

Brukerne kan importere bygningsinformasjon fra kostnadskalkyler og fra BIM-/IFC-program, slik at de kan importere data om byggematerialer, størrelser og geometrier direkte inn i programvaren for enkel beregning av klimagassutslipp. Verktøyet kan også analysere og optimali-

sere byggematerialene som brukes i byggeprosjektene, slik at brukerne får oversikt over deres viktigste kilder til klimagassutslipp.

Reduzer samarbeider med brukerne av verktøyet og legger deres tilbakemeldinger til grunn for videreutvikling av programvaren.

Kan brukes fra idé til ferdig bygg

Reduzer skal være så enkelt å bruke at alle i byggenæringen, enten de er arkitekter, ingeniører, utbyggere eller prosjektledere, kan beregne byggets klimagassutslipp.

For de som ønsker å utforske alternativene for sitt bygg, gjøres det kjapt i «automodellen». Det er en enkel kalkulator der man legger inn ulike data som form og størrelse på bygget, materialvalg og valg av energistandard.

– Vi har samlet de viktigste valgene i denne enkle kalkulatoren, slik at man raskt og enkelt kan få en pekepinn på hva som lønner seg, sier Rinholm.

I produktbiblioteket kan man sammenligne for eksempel ulike fasadetyper eller vindustyper. Et komponentbibliotek for sammensatte bygningsdeler gjør at man kan sammenligne og finne klimavennlige løsninger for blant annet yttervegger og etasjeskillere. >>

Eirik Resch

– Jeg la merke til at klimagassberegninger var av varierende og ofte lav kvalitet, og at de var mye mer tidkrevende enn nødvendig.

Poenget er at det skal være så enkelt å gjøre klimagassberegninger, at dette i større grad enn i dag blir grunnlag for beslutningsprosessen i et byggeprosjekt.

– Bare man får litt mer bevissthet rundt temaet, ser man fort at det er mange lavthengende frukter som kan redusere mange tonn med CO2, uten at det koster en krone ekstra, sier Rinholm.

Reduzer kan integreres med BIM- og IFC-modeller og kostnadskalkyler for helhetlig og bærekraftig byggeprosess.

– Gjennom alle faser er rapportering etter miljøordninger fullt ut automatisert, som for eksempel for BREEAM, TEK17 og FutureBuilt, sier Rinholm.

Vil ut i verden

Verktøyet er tilpasset norske forhold, og tar hensyn til norske standarder og retningslinjer. Men Resch og Rinholm tror Reduzer har en fremtid også i utlandet. Per i dag er programvaren tilgjengelig på seks språk: De tre skandinaviske pluss engelsk, tysk og spansk. De tester opp mot kunder i Sverige og Danmark, og har følere ute til flere europeiske land som blant annet Tyskland, Østerrike og Frankrike.

– I mars var vi i Silicon Valley i USA for å lære om det amerikanske markedet, sier Resch, før han fortsetter:

– Men vi vil først sette opp tempoet når vi har et godt og bredt fotfeste i det norske markedet.

Resch er optimist, og tror fotfestet i Norge er solid nok til satsing utenlands allerede mot slutten av 2023. /

– Bare man får litt mer bevissthet rundt temaet, ser man fort at det er mange lavthengende frukter som kan redusere mange tonn med CO2, uten at det koster en krone ekstra.

Herman Rinholm

Opplev Island og Færøyene

FIRMATURER • BILFERIE • RUNDREISER MED GUIDE

Variert natur, spennende aktivieter og deilige spa- og matopplevelser!

Vi tilbyr lokal kunnskap, lang erfaring og tett samarbeid med våre l everandører. Dette gjør at vi kan tilby varierte løsninger, tilpasset ulike behov og hjelper dere med planlegging og gjennomføring.

FIRMATURER

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse.

Vi skreddersyr reiser for grupper til Island og Færøyene, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

BYGGENÆRING

Dælenenga flerbrukshall bygges med høye klimaambisjoner

Oslo er blant byene med lavest dekningsgrad av idrettsanlegg.

Med nye Dælenenga flerbrukshall får området et løft. Bygget settes opp med høye klimaambisjoner, men er forsinket som følge av krevende grunnforhold.

– Oslo er en av byene med lavest dekningsgrad av idrettsanlegg. Særlig gjelder det Oslo øst. Dælenenga flerbrukshall vil bidra til å gi området et stort løft, sier prosjektleder Senthalan Sellathurai i Oslobygg KF.

Mål: Nullutlippsby Med en kostnadsramme på 456 millioner kroner inkludert moms er arbeidet med Dælenenga flerbrukshall på Gründerløkka i Oslo i gang. Hallen erstatter det gamle klubbhuset og tribuneanlegget på området. Kontrakten ble underskrevet høsten 2021, og rivingen av klubbhuset startet i februar 2022. Grunnforholdene har bydd på vanskeligheter og forsinket prosjektet, men i løpet av sommeren 2023 er grunnarbeidene i ferd med å avsluttes. Målet er at flerbrukshallen på drøyt 6.000 kvadratmeter skal stå klar i 2025. I henhold til Oslo kommunes mål om å redusere klimautslippene, er det tatt flere grep for å bygge mest mulig klimavennlig.

– Ambisjonen er at klimagassutslippene i Dælenenga flerbrukshall skal reduseres med 50 prosent i forhold til referansebygg. Vi evaluerte entreprenørene på miljøtiltak, og miljø ble vektet 15 prosent, med delvekting på utslippsfrie maskiner, reduksjon av klimagassutslipp fra materialbruk og transport av masser. Jeg mener det skaper nytenkning blant entreprenørene, og jeg tror det bidrar til å endre måten entreprenørene tenker på, sier Sellathurai. >>

Kjetil Næss, Senthalan Sellathurai og Harald Thaulow.

Lavkarbonbetong

Flerbrukshallen skal inneholde fleridrettshall, kampsportarealer, styrkerom, møterom, kontorer, klubbhus og garderober, i tillegg til at det blir et stort uteområde. Hallen er mest mulig i bruk, inkludert av skoleelever på dagtid. Den skal bygges med størst andel ekstrem lavkarbonbetong, den skal oppfylle passivhusstandard, bli utstyrt

med solceller og benytte fjernvarme som energikilde, også i byggefasen. Det legges opp til ombruk, og betong fra det gamle klubbhuset skal brukes til underlag for anleggsveier og fyllmasse. Utslippsfri oppvarming og byggtørk ligger også inne i prosjektet.

– Hvilke utfordringer byr det på å bygge klimavennlig? >>

Illustrasjoner: Pir II Oslo/Oslobygg KF

– Kostnadsbildet er en utfordring. Det blir dyrere. Entreprenører må gjøre større investeringer som reflekteres i prisen. Å ha prosjekter med store deler grunnarbeid byr ofte på utfordringer med logistikken og lading knyttet til utslippsfrie maskiner, men vi har bra med strømforsyning og maskiner som også går på biodiesel, sier Sellathurai.

Elektrisk gravemaskin Veidekkes datterselskap, Seby AS er totalentreprenør for prosjektet. Prosjektleder Kjetil Næss forteller at de krevende grunnforholdene har forsinket prosjektet. På byggeplass har de en elektrisk graver, øvrige maskiner går på biodiesel, og lastebiler benytter biodiesel eller gass.

– Den elektriske graveren fungerer for de lette arbeidene den utfører og er et viktig bidrag til å redusere klimagassutslipp i prosjektet. Det krever mye strøm, men vi lader i pausen og om natten.

Seby har et miljøfond, og vi var villige til å bruke fondet på en ladebank til kompressor, men vi fikk den dessverre ikke til å fungere som forutsatt, sier Næss.

Næss håper de klarer å nå målet om 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg, men ser at det blir krevende på grunn av endringer i prosjektet, som for eksempel endret mengde betong.

– Vi skal bruke ekstrem lavkarbonbetong, men ingen leverer ekstrem lavkarbonbetong til sprøyting av spunt, så vi må bruke lavkarbonbetong, sier han.

For å nå klima-målene for prosjektet, ligger det også gjenbruks- og ombruksambisjoner av elementer som benker, kantstein, granitt og betong, samt materialer fra det gamle klubbhuset.

– Ombruksmaterialer kjøres bort, lagres i en lang periode, må behandles på nytt og fraktes tilbake. Det er en kostnad man må ta og som krever mye logistikk, sier Næss. >>

Kjetil Næss

– Vi skal bruke ekstrem lavkarbonbetong, men ingen leverer ekstrem lavkarbonbetong til sprøyting av spunt, så vi må bruke lavkarbonbetong

– Overordnet har det vært en ambisjon å utforme et kompakt, rasjonelt og energieffektivt bygg. Materialvalg og innfesting er arbeidet med for å fremme senere gjenbruk. Det er spennende og lærerikt å arbeide med et ambisiøst miljøprosjekt, og jeg vil berømme både byggherre og entreprenør

Harald Thaulow

Inspirerende «tvang»

Arkitekt Harald Thaulow i Pir II Oslo sier at ambisjonen er å gjenbruke og ombruke så mye som mulig, men at det er for tidlig å si hva som kommer til å fungere.

– Hvilke utfordringer byr gjenbruk og ombruk på?

– Ombrukselementer har ikke nødvendigvis den samme sertifiseringen og dokumentasjonen som normalt kreves for bygningsdeler. Det kan være krevende å gjenbruke for eksempel en dør som skal tilfredsstille en rekke krav, uten at den aktuelle døren kommer med dokumentasjon av egenskaper med tanke på brann, lyd, et cetera. Andre elementer som kantstein, gategods og møbler kan være enklere å håndtere.

– Hvilke muligheter gir det?

– Mulighetene er mange, og det kan være inspirerende å «tvinges» til å forholde seg til et materiale eller produkt som en i utgangspunktet ikke ville tenkt på. Det kan også gi interessante føringer i kraft av form, format, patina og så videre, sier han.

Thaulow sier at miljøoppfølgingsplanen beskriver en rekke tiltak, hvorav en del faller inn under deres ansvarsområde som prosjekterende.

– Overordnet har det vært en ambisjon å utforme et kompakt, rasjonelt og energieffektivt bygg. Materialvalg og innfesting er arbeidet med for å fremme senere gjenbruk. Det er spennende og lærerikt å arbeide med et ambisiøst miljøprosjekt, og jeg vil berømme både byggherre og entreprenør. /

www.kontrollrade t.no

Tlf: 46 44 60 98

DOKUMENTASJON AV BYGGEVARER IHT. TEKNISK FORSKRIFT 17 KAP. 3

AKKREDITERT PRODUKT- OG SYSTEMSERTIFISERING

Betongprodukter - tilslag og asfalt

Vi administrerer i alt 16 ulike godkjenning og

• Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter

• Armeringsstål og sement

• Tilslag og asfalt

• Kumlokk og rammer av støpejern

• Puss- og murmørtler

• Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier

• Systemsertifisering iht. NS-E N ISO 9001 , NS-E N ISO 14001 og NS - ISO 4500 1

Besøk rwww.kontollradet.no

Nordic Pumpe Systemer Åpner ny avdeling

Med oss på laget har vi fått Stig Roar Johansen fra Nannestad, som skal lede avdelingen i Oslo. Han blir et godt tilskudd med 15 års erfaring fra samme bransje. Dermed kan du som kunde være sikker på at du får kvalifisert hjelp til å velge riktig maskin til riktig bruk!

95% av problemene som oppstår blir løst over telefonen. Vi strekker oss langt for å hjelpe deg som kunde og tilbyr samme servicen enten man kjøper eller leier av oss.

Vi tilbyr 24/7 servicetelefon og skal alltid være tilgjengelig for deg som kunde med råd og hjelp.

Vår nye avdeling finner du på Lillestrøm, som ligger strategisk plassert mellom Oslo og Gardermoen.

Nordic Pump Systems

Kontakt oss gjerne, uansett hvor i landet du er fra. Vi viser frem hvordan maskinene fungerer, eller hjelper deg med service.

Stig Roar Johansen stig@nps.no // +47 97 02 29 98 // Isakveien 4, 2004 Lillestrøm nps.no

– Betong må ombrukes i størst mulig grad

Økt betonggjenvinning vil redusere klimaavtrykket. Men regelverket må fornyes i takt med utviklingen, mener forskere.

– Om vi ønsker å oppfylle kravene om gjenbruk som EU har satt er vi nødt til å ta tak i avfall fra byggenæringen, og da spesielt betongavfall. Enorme mengder betong vil havne på deponi om vi ikke har alternative løsninger. Betong er en verdifull ressurs som det krever mye å produsere. Den må derfor ombrukes

i størst mulig grad, sier seniorrådgiver Cathrine Eckbo ved Norges Geotekniske Institutt. Hun tar doktorgrad i betonggjenvinning ved NMBU.

Erstatte pukk

Det er flere som forsker på metoder for å øke betonggjenvinning. Eckbo ser på >>

Foto: iStockphoto

muligheten for å bruke betong som baselag for å redusere sur avrenning fra syredannende bergarter og miljøkonsekvensene av å gjenvinne betong i blant annet bygging av vei, slik at miljøgifter ikke spres i naturen. Hun opplever at det er vilje og initiativ i betong- og byggebransjen til å øke gjenvinningsgraden.

– Det er også mulig å bruke betong i stedet for pukk i for eksempel bygging av vei, støyvoll og parkeringsplasser. I tillegg kan det brukes til utfylling. Dette gjøres noe i dag, sier hun.

Krom 6

De største utfordringene er regulatoriske. Det mangler et regelverk som fremmer gjenvinning. I dag er det tunge, krevende og kostbare prosesser, og mange ender med å sende betongen på deponi selv om de ønsker å gjenvinne. I tillegg finnes det miljøutfordringer. Betong som er synlig forurenset av oljesøl eller maling kan ikke gjenvinnes. I tillegg inneholder betong en del uønsket krom 6.

– På NGI har vi gjort forskning som viser at det lekker en del krom 6 ut av knust betong, men vi så også at når betongen utsettes for en miljøforandring immobiliseres så og si alt kromet, slik at den utgjør liten eller ingen kilde til forurensning. De kjemiske forutsetningene som må være på plass for at krom 6 skal kunne spres, ble borte. Dette skjer når man blander betongen med organisk materiale, slik man ofte gjør når betongen brukes til veibygging, støyvoll og lignende.

Positive effekter

Det forskes mye på alternativer til sementen i betong, noe som vil ha god

Cahtrine Eckbo

Foto: NGI

Foto: iStockphoto

klimaeffekt. Løsninger for å bruke gammel betong i ny betong, slik man er på god vei til å finne, vil gjøre betongproduksjonen mer bærekraftig og samtidig bedre avfallsregnskapet.

Av positive effekter av økt gjenvinningsgrad nevner Eckbo følgende:

– Redusert uttak av jomfruelig materiale i form av pukk, som er en ikke-fornybar ressurs.

– Redusert klimaavtrykk fra betongbransjen.

– Reduserte utslipp i forbindelse med transport av avfall fra byggeplass til deponi.

– Kostnadseffektivitet dersom regelverket endres for å fremme gjenvinning.

– Bedre deponikapasitet til det avfallet som faktisk må deponeres. >>

Fornye regelverket

Boy-Arne Buyle er laboratorieleder på materiallaboratoriet ved Norges arktiske universitet, UiT, i Narvik. Der jobber de med å lage betong som er hundre prosent resirkulerbar.

– Vi kan hvis vi vil. Det som begrenser betonggjenvinningen er standardverket NS-EN 206, som setter sterke begrensninger på hvor mange prosent tilslag man kan ha. Regelverket må fornyes i takt med utviklingen, sier Buyle.

I forbindelse med Circulus-prosjektet i Bodø, der ny flyplass skal bygges og NATO-basen og den gamle flyplassen skal rives, er UiT involvert i et forskningsprosjekt på hvordan man best mulig kan utnytte rullebanen av betong.

– Grus og pukk er ikke-fornybare ressurser. Hvis man skal tenke sirkulær økonomi er det lureste å få mest mulig

ut av betongen man allerede har produsert.

Endre funksjon

Betong som er støpt før CE-merkingen ble innført på begynnelsen av 1990-tallet har store variasjoner i kvaliteten. Det utfordrer gjenbrukspotensialet.

– Det er lettere å gjenbruke betong når man skal rive det som er produsert de siste årene. Men siden betong skal stå i hundre år, tar det en stund før vi er der. Det beste er å bygge i betong og aldri rive det. Man bør heller endre funksjonen til bygningen. Enhver kubikk betong du lar ligge gir store klimabesparelser. Det ses også på løsninger for å prefabrikere betongelementer, og montere dem sammen i stedet for å støpe dem sammen. På den måten kan de senere demonteres og brukes på nytt, konkluderer Buyle. /

– Grus og pukk er ikke-fornybare ressurser. Hvis man skal tenke sirkulær økonomi er det lureste å få mest mulig ut av betongen man allerede har produsert.

Boy-Arne Buyle

Boy-Arne Buyle. Foto: UiT

Foto: iStockphoto

Takk for innsatsen

Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

PARK OG ANLEGG – nytt satsingsområde for Ernex mekanisk avdeling

I 2021 vant Ernex AS en anbudsrunde om en 4-årig rammeavtale på leveranse av sykkelstativer til Bærum Kommune. I forbindelse med dette begynte vi å se på muligheter for å kunne levere prosjekter til park og anleggsbransjen.

Vi produserer, monterer og leverer nå et prosjekt til entreprenør Arne Olav Lund på Bekkestua Nord i Bærum Kommune. Her leverer vi ca. 600 meter med plantekasser/kantstål i galvanisert stål.

SYKKELSTATIVER A-STATIVER PLANTEKASSE I GALVANISERT STÅL

Vi leverer også spesialprodukter av utemøbler til prosjektet Bekkestua

Nord, hvor vi har stått for produksjon. Vi har også egne ingeniører, så vi tilbyr design og utvikling om kunden ønsker det.

Til våren lanserer vi en egen utemøbelserie med spennende design og mange bruksområder. Ta kontakt med oss på post@ernex eller torerik@ernex.no for mer informasjon.

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO DIVERSE

– Lang tradisjon for ombruk i landskapsarkitekturen

Skal det grønne skiftet nå de grønne arealene for fullt må myndighetene sette nasjonale standarder, mener landskapsarkitekt Espen Evensen Reinfjord.

– Uteanlegg har vært en glemt del i planleggingen av klimaberegninger. For bygg finnes mange sertifiseringsordninger knyttet til bærekraft. Men for grøntanlegg er det oss bekjent ingen sertifiseringsordninger i dag, sier Espen Evensen Reinfjord, landskapsarkitekt og regionleder analyse, plan og landskap i Asplan Viak.

Må kreves

Asplan Viak har i over tre år jobbet med utvikling av Live Cycle Assesment (LCA) for landskap, siste året i samarbeid med FutureBuilt. LCA gir oversikt over miljøbelastningene for et produkt eller prosjekt.

– Bransjen bør ha mål om å kutte 50 prosent av klimagassutslippene og doble opptaket i vegetasjonen for landskapsprosjekter. Det er oppnåelig. I tillegg gjelder det å finne de mest kostnadseffektive løsningene, sier Reinfjord.

– Er det vilje i bransjen til å jobbe mer klimavennlig?

– Jeg tror det er både vilje og ønske, men ingenting skjer uten tydelige krav og forutsigbarhet. Vi trenger en «baseline» man kan sette krav ut fra. Futurebuilt ZERO-L er et kriteriesett for å sette krav til uteanlegg, men de er ikke nasjonale ennå. Nasjonale standarder finnes for bygg, men ikke for uteanlegg.

– Så det er opp til myndighetene?

– Anleggsbransjen er en bransje med hard konkurranse. Skal noe endres må det nedfelles som krav. Her har offentligheten en viktig rolle. Det må nedfelles lovkrav >>

Espen Evensen Reinfjord. Foto: Birgitte

på kommuneplannivå, i miljøoppfølgingsplaner, i reguleringsplaner, som vekting i offentlige anskaffelser og på produktnivå.

Klimagevinst

På flere vis har bransjen jobbet med ombruk i mange år. Kommunale depot har tatt vare på kantstein og brostein og mange gjenbruksstasjoner produserer jord av hageavfall.

– Det er lang tradisjon for gjenbruk og ombruk i landskapsarkitekturen. Det er flere ombruksprosjekter i Oslo, eksempelvis Pilestredet park, som er nesten 20 år gammelt. Men det er også et stort uforløst potensial som kan gi stor

klimagevinst. Det enkleste tiltaket er å ombruke tunge materialer med store volum, som stein, masser og jord. Særlig stor gevinst vil det gi å ombruke det som har lang reisevei, som granitt fra Kina, men også jord. Gjenbruk gir 80-95 prosent klimagassbesparelse. I tillegg kommer materialbesparelsen som gir mindre behov for massetak og steinbrudd. Noe av utfordringen med ombruk og gjenbruk er mangelen på mellomlagring og en markedsplass for å finne nye eiere. Asplan Viak har utviklet appen AV Ombruk, som er et system for ombrukskartlegging og prosjektering med brukte byggevarer. >>

– Vi må ha kretsløpstankegang og i større grad benytte varige materialer som muliggjør senere ombruk. Der er flere bygnings- og landskapselementer som har fått forlenget levetid, som brosteinsbelegget man finner mange steder under asfalten i Oslo.

Vignir Freyr Helgason

Vignir Freyr Helgason Foto: Arnt Vilsoni Arntsen

– AV Ombruk består av to deler: en mobilapp og en nettbasert ombruksdatabase. Alt materiale blir GIS-merket slik at man kan finne hvor aktuelt materiale befinner seg. Ombruk og klimagasstrategi går hånd i hånd, sier han.

Gjenbruksjord

Av konkrete prosjekt nevner Reinfjord prosjekteringen av det nye regjeringskvartalet, der Asplan Viak i samarbeid med flere aktører er i avslutningsfasen av forskningsprosjektet «Sirkulære jord-

blandinger». Jorden er 100 prosent gjenbruksjord, som gir betydelige utslippsreduksjoner i forhold til tradisjonelt produsert jord. Resultatet er klimapositiv vekstjord, der jorden skal lagre mer CO2 enn den slipper ut under etablering.

Fleksibel bruk

For å fremme god, sirkulær forvaltning av kulturmiljøet må byer vokse fram på landskapets premisser, sier Vignir Freyr Helgason, stipendiat ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, >>

Foto: Magnus Greni/Asplan Viak

Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur.

– For å få en sirkulær landskapsarkitektur må vi endre tankesettet, og jobbe mer på stedets premisser, ved for eksempel å velge mer lokale og varige høykvalitetsmaterialer som kan ombrukes. Importerte materialer med store klimakonsekvenser bør ikke være løsningen. Vi bør ha en minimalistisk tilnærming, ikke «overdesigne» og låse bruken, men heller legge til rette for fleksibel bruk for å møte fremtidige behov, sier han.

Brostein

Helgason mener man gjennom å legge til rette for rask montering av nybygg har mistet en del håndverkskunnskap som er viktig for ombruk, der det ofte må gjøres lokale tilpasninger.

– Vi må ha kretsløpstankegang og i større grad benytte varige materialer som muliggjør senere ombruk. Der er flere bygnings- og landskapselementer som har fått forlenget levetid, som brosteinsbelegget man finner mange steder under asfalten i Oslo. Transformasjon av industriområder i Oslo har lenge vært preget av sanering av nybygging. Det finnes likevel eksempler for byomdannelse hvor man har brukt om bygninger og bystrukturer, for eksempel ved Akerselva, sier Helgason.

Fire prinsipper

Styreleder for Danske Landskabsarkitekter, Martin Hedevang Andersen, har vært med å utvikle fire prinsipper for sirkulær økonomi i landskapsarkitekturen.

1. Den nære sirkel: Jo mindre det er behov for å endre et prosjektområde eller bearbeide et materiale for å gjenbruke/ombruke det, jo færre ressurser kreves.

2 Langvarig sirkulasjon: Jo lenger en bygningsdel eller materiale kan holde, jo færre naturressurser legger den beslag på.

3 Gjentatt sirkulasjon: Brukte materialer kan få forlenget levetid gjennom enkel bearbeiding. Slik minimeres behovet for utvinning av nye ressurser.

4 Rene sirkler: Hvis man bevarer renheten og kvaliteten av et byggemateriale vil det kunne inngå i flere sammenhenger enn hvis det er overflatebehandlet, støpt eller limt sammen.

Andersen mener man bør fokusere på energiforbruk og CO2 når man velger løsninger.

– Det finnes tilfeller hvor for eksempel bruk av resirkulerte materialer gir større utslipp enn konvensjonelle, derfor bør det gjøres livssyklusanalyser. Ombrukspotensialet i landskapsarkitekturen er stort, siden materialene ofte er holdbare langt utover forventet levetid på prosjektet. Det krever riktig design og logistikk, men mange av materialene kan brukes om og om igjen, som fliser, granitt og naturstein, hardt tre, stål i høy kvalitet og betongfliser, sier han avslutningsvis. /

Martin Hedevang Andersen. Foto: Henriette Dan Bonde

For oss handler det ikke bare om godt bymiljø. Det handler om å bidra til det grønne skiftet.

Tenk stort

VELKOMMEN TIL VÅR KUNDEPORTAL

Her finner du alt på ett sted! Sjekk ut noen av fordelene dine:

Nettbutikk: Hele 5000 produkter, produktpakker og outlet innen varmepumper, varmefordeling og varmeopptak. I tillegg til klimakjøling, befuktning og mye mer, tilgjengelig 24/7.

Full kontroll: Se lagerstatus, ordrehistorikk og få tilgang til en forbedret leadsportal for gode salgsmuligheter.

Hjelp til selvhjelp: Last ned teknisk dokumentasjon, markedsmateriell og registrer supportsaker – når det passer deg.

Finn ut mer på abkqviller.no.

Daniel Mark Kristensen

Adm. direktør, ABK-Qviller AS

En læringsprosess med bratt kurve

Det nye NAV-bygget i Namsos ble bygget i full fart, har smarte løsninger og oppfyller BREEAM-NOR Very Good-standard. Det har gitt de involverte mye lærdom på kort tid. – Ved full utnyttelse vil dette være Trøndelags smarteste bygg.

NAV-bygget i Namsos åpnet i januar 2023. 1800 kvadratmeter på tre etasjer, hvor NAV leier 1. og 2. etasje. Bygget er det første mellom Steinkjer og Brønnøysund som oppfyller BREEAM-NOR Very Good-standard. Prislappen på prosjektet var på rundt 50 millioner kroner.

Byggherre Credo Eiendom, startet bygging av NAV-bygget i februar 2022, og var ferdig allerede til jul samme år, forteller daglig leder Sten Anders Øien.

Læringsprosess

– Vi trodde nesten ikke vi skulle klare det, men tok en råsjanse og søkte om byggetillatelse før vi fikk kontrakten. Byggetillatelsen kom samme dag som vi underskrev kontrakten, sier han.

Å bygge bærekraftig og klimavennlig har Credo Eiendom gjort før. Men å bygge etter BREEAM-NOR-kravene var en ny erfaring for både byggherre og entreprenører.

– Det er bygget få slike bygg i Trøndelag og det var en læringsprosess med bratt kurve. Sertifiseringen innebærer forholdsvis heftig dokumentasjonsarbeid på alle aspekt av byggingen, sier Øien.

Passivhus og energikrav

For å få sertifiseringen stilles det blant annet krav til godt inneklima, lys- og lydforhold og giftfrie materialer. Bygget er tett som et passivhus, med energikrav klasse B. Spesielle armaturer reduserer vannforbruket med 40 prosent. Det er ekstra isolering i grunnen og taket og krav om energimonitorering slik at energien >>

Sten Anders Øien og Stig Olav Barlien. Foto: Jonas Olsen

–Sensorene teller hvor mange som er i rommet, og justerer ventilasjonen etter antallet. Smartteknologien bidrar til å gjøre bygget mer klimavennlig, men bidrar også til å gjøre de ansatte og besøkendes omgivelser mer behagelig.

Sten Anders Øien

tilpasses etter hvordan bygget brukes. Denne teknologien er sensorregulert.

– Sju forskjellige sensorer registrerer hvert rom og skal styre ventilasjon, lys og varme. Denne delen har krevd en læringsog innkjøringsfase. Det har ikke fungert optimalt før nå den senere tiden. Det tar tid å bli kjent med den nye teknologien og få den til å virke etter hensikten, sier Øien.

Teknologi i forkant

Smartteknologien regulerer varme, lys og ventilasjon, og tilpasser etter hvor mange som er i rommet. Mens gammel sensorikk målte CO2-nivået og justerte ventilasjonsanlegget når nivået var for høyt, er den nye teknologien i forkant.

– Sensorene teller hvor mange som er i rommet, og justerer ventilasjonen etter antallet. Smartteknologien bidrar til å gjøre bygget mer klimavennlig, men bidrar også til å gjøre de ansatte og besøkendes omgivelser mer behagelig, sier Sten Anders Øien.

– Trøndelags smarteste

I smartløsningene levert av Signify, ligger blant annet energioptimering, oppkoblede LED-lysarmaturer som kan fjernstyres, oppholdssensorer som samler inn data om hvordan plassen på kontoret blir brukt. Innendørs navigasjon gir mulighet til å finne og booke møterom og vise vei dit, bio-adaptiv belysning gjenskaper den naturlige dagslyskurven for kroppens naturlige døgnrytme, det er

miljøovervåkning og styring av lysressurser, opplyser Kjell Arild Fjell, markedsområdeleder i NTE Elektro AS.

– Dette er et innovativt og fremtidsrettet bygg med fokus på IoT-løsninger (Internet of Things). Ved full utnyttelse vil dette være Trøndelags smarteste bygg, sier Kjell Arild Fjell.

Godt samspill

Prosjektleder Stig Olav Barlien i GL Bygg AS uttaler at samspillet med lokale aktører, byggherre og involverte entreprenører og leverandører gjorde fremdriften god.

– Kort byggetid er bestandig en utfordring, men med godt samspill fikk vi en fin fremdrift og et bygg som ble overlevert til rett tid. Lokale aktører bidro til å forenkle byggeprosessen. Vi har hatt en innkjøringsfase på smartløsningene. Det er bestandig en innkjøringstid på tekniske anlegg når alle systemer skal tunes opp mot hverandre, sier Barlien.

90 prosent gjenvinningsgrad

Myndighetene har satt krav om at alle byggeplasser skal ha en sorteringsgrad på minst 60 prosent. Barlien forteller at de er enda mer ambisiøse. De har mål om minimum 90 prosent gjenvinningsgrad på avfallshåndtering på alle sine byggeprosjekter. Noe av utfordringen i prosjektet har, som Øien også trekker frem, vært BREEAM-NOR-sertifiseringen. Barlien er derfor svært fornøyd med at dette gikk i boks, og at prosjektet var det første i området med en slik sertifisering. /

Kjell Arild Fjell Foto: NTE

– Dette er et innovativt og fremtidsrettet bygg med fokus på IoT-løsninger (Internet of Things). Ved full utnyttelse vil dette være Trøndelags smarteste bygg.

Kjell Arild Fjell

Effektivt kølemodul til AM 1000

Airmaster lanserer nå RC 1000, som er en effektiv kjølemodul for AM 1000. Med RC 1000 er det nå mulig å kjøle ned for eksempel klasserom og kontorer effektivt.

Det er mange gode grunner til å optimalisere inneklimaet i skoler og institusjoner; et godt og sunt inneklima øker læring, mestring og den generelle trivselen til barna og unge som tilbringer mesteparten av dagen i skoler og institusjoner. I tråd med økt fokus på ovennevnte, i tillegg til lovkrav for bl.a. CO2-nivåer i klasserommet. Dette sammen med høyere lufttetthet i bygninger, noe som stiller store krav til mekanisk ventilasjon, som skal sikre et sunt inneklima. I dag er det derfor et stort behov for evnen til å kjøle ned temperaturen i et rom.

Kontakt vårt salgsteam

I furuskogen ved Magnor i Eidskog ligger The Plus, den nye fabrikken til utemøbelprodusenten Vestre. At målsetningen har vært å forene industri, klima og natur er tydelig.

Selvsagt kan du ha solceller på grønne tak!

Trestammene står bare noen meter fra fabrikkveggene, og mellom plantene på taket er det 888 solcellepaneler. Det uvanlige arrangementet av paneler er bestemt av arkitekten sammen med Solcellespesialisten, slik at det skal se ut som om de ligger spredt rundt i gresset.

Hele ZEB-laboratoriet i Trondheim er kledd i bygningsintegrerte solceller. Pergolaen i front skal brukes til å teste nye typer solcellemoduler.

– Mange tror at man ikke kan ha solceller på grønne tak, men det går helt fint, sier prosjektleder i Solcellespesialisten, Siri Øvrewall.

– Vi har monitoreringsutstyr på prosjektet, slik at vi kan vurdere strømproduksjonen opp mot målsetningen. Ligger produksjonen under, vil det mest sannsynlig være på grunn av vegetasjonen, sier hun.

På The Plus har vaktmesteren uansett faste rutiner for å klippe gresset rundt panelene, siden de står bare 15-20 cm over taket.

– Det er et veldig spesielt bygg, og et et veldig spennende prosjekt å jobbe med, sier Siri Øvrewall i Solcellespesialisten om The Plus.

ZEB-laboratoriet

LAVERE TEMPERATUR, MER EFFEKTIVE SOLCELLER

Faktisk kan grønne tak være en fordel, siden de ikke blir like varme som tradisjonelle flate industritak. Det er gunstig for solcellenes effektivitet, som øker 0,4 prosent for hver grad temperaturen synker.

– Å ha solceller på grønne tak er ikke noe problem, enten de installeres samtidig med etableringen av det grønne taket eller mange år etterpå, slår Øvrewall fast.

er kledd i solceller

AVANSERTE ENERGITEKNISKE SYSTEMER

Oppe på taket treffer vi Lasse Nilsson, som er produksjonssjef ved fabrikken.

der for å drive ut fukt. Så skal det kjøles ned til 40 grader før lakkeringen, og da blir det mye restenergi fra produktene.

ed NTNU på Gløshaugen i Trondheim alle fasader, tak og på pergola. en mye jevnere produksjonskurve gjennom dagen,

Montørene fra Solcellespesialisten har jobbet side om side med anleggsgartnerne fra Mattak. Det er lagt skinner over hele taket, men de er dekket med jord der det ikke er solceller.

– Vi har laget et sammenhengende system av skinner for å slippe å bruke ekstra ballast. Det er vekten av jorden som holder anlegget nede. Sammen med Mattak beregnet vi hvor tykt jordlag som måtte til, forklarer Øvrewall.

For å unngå skygge fra planter sier Øvrewall at man enten bør bygge panelene litt opp, eller at man legger inn rutiner for å holde vegetasjonen nede.

Her er det ingen høye gjerder og låste porter. Her kan du gå tur i skogen og samtidig titte inn på produksjonen gjennom vinduene.

– Beregnet produksjon på solcelleanlegget er 250.000 kWh i året, og det ligger vi an til å nå. I tillegg har vi bergvarme, forteller han.

Brønnparken består av 17 hull, og det er installert to varmepumper som produserer varme og to som produserer kjøling. For i tillegg til komfortkjøling av bygget, er det behov for kjøling i lakkeringsprosessen, som er den mest energikrevende delen av produksjonen.

– Det er et veldig komplisert integrert system med oppvarmingssystemet til bygget og prosessen i lakkeringsverkstedet.

Før lakkering varmes godset opp til 200 gra-

– Denne energien gjenvinner vi med et ekstra sett varmevekslere i ventilasjonsaggregatene, og via retur på kjøleanlegget føres varmen tilbake til energisentralen. I sentralen løfter varmepumpene energien til et høyere temperaturnivå, slik at vi kan utnytte varmen andre steder i bygget. Har vi ikke bruk for denne varmen i øyeblikket, kan vi isteden føre den til brønnparken og lagre den der til bruk på et senere tidspunkt, forklarer Nilsson.

Nå er fabrikken inne i sitt første år med prøvedrift, og det jobbes kontinuerlig med å høste erfaringer og optimalisere systemene.

– Det har blitt et veldig innbydende sted å jobbe. Industrien trenger jo ikke å være grå bygninger uten vinduer, omgitt av høye gjerder, avslutter produksjonssjefen.

Massivtre energibrønner og solceller gir lettere CO2-avtrykk

– Det kanskje viktigste bærekrafttiltaket er at vi bygger med lang horisont, sier prosjektdirektør Martin Fuhr Bolstad i Redningsselskapet, som får nytt hovedkvarter neste år.

Redningsselskapets nye hovedkvarter RS Noatun 2 bygges sør for Horten. Tidligere har de fått på plass et bygg med 50 overnattingsplasser, et kurs- og konferansesenter og en multihall med basseng og idrettshall. Nytt kontorbygg er nå under bygging. Dette skal stå ferdig våren 2024.

– Redningsselskapet vil etablere et felles hjem for virksomheten på tvers av land og sjø og samle mer av den landbaserte virksomheten ett sted. Med nye fasiliteter for kurs- og konferansesenteret, kan vi legge enda bedre til rette for utdanning av våre faste og frivillige mannskaper på redningsskøytene. Vi ser at kompetansebehovet øker og at myndighetene stiller strengere krav. Vårt nye kurssenter setter oss i stand til å møte kravene, sier Martin Fuhr Bolstad, prosjektdirektør og leder for Langgrunnveien AS (utbygger).

RS Noatun 2 har en kostnadsramme på 200 millioner kroner. Klima- og miljøambisjonene er betydelige.

– Vi har gjort mye for å lette CO2fotavtrykket. Det har vært viktig. Vi har hatt mål om lavt energiforbruk, noe som er positivt både økonomisk og klimamessig.

Vi produserer mye av energien selv, gjennom energibrønner og solcelle. Det kanskje viktigste bærekrafttiltaket er at vi bygger med lang horisont. Byggene skal stå i hundre år, ikke rives om 20 år til fordel for nye bygg, sier Bolstad.

Fossilfri

Kurs- og konferansesenteret ble bygget med 46 prosent mindre CO2-utslipp, og hallen med 43 prosent mindre utslipp enn standardbygg. Kontorbygget har enda høyere ambisjoner: 52 prosent mindre utslipp i forhold til standardbygg.

Prosjektleder Arne Midtbø i Betonmast Buskerud-Vestfold forteller at de viktigste bygningsmessige bærekrafttiltakene er bygging i massivtre, nitten energibrønner og bruk av solceller. I tillegg er det satt inn flere tiltak under bygging.

– Vi har fossilfri byggeplass. Ingen elektriske maskiner, for det er ikke å oppdrive her, men maskiner som går på biodrivstoff. Vi har også fokus på avfall, og har mål om maks 20 kilo avfall per kvadrat. I tillegg har vi ambisjon om 95 prosent sorteringsgrad.

– Hvordan får dere til det?

– Prefabrikering gir mindre avfall. Vi sørger for å bestille riktige lengder på stålstendere. Inndeling av fasader gir også mindre avfall. Massivtre gir mindre svinn, sier Midtbø.

– Brukes lavkarbonbetong?

– Det er ikke tilgang på slik betong her uten at det transporteres langt. Dermed ville vinninga gått opp i spinningen, sier Bolstad.

Flyttet bygget - sparte miljøet Et annet tiltak var plasseringen av selve bygget. Haugen/Zohar Arkitekter (HZA) >>

– Det kanskje viktigste bærekrafttiltaket er at vi bygger med lang horisont. Byggene skal stå i hundre år, ikke rives om 20 år til fordel for nye bygg.

Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekte

Martin Fuhr Bolstad

Foto: Langgrunnveien AS

Arne Midtbø Foto: Betonmast

Martin Fuhr Bolstad

foreslo at bygget ble flyttet noe i forhold til opprinnelig plassering. Som følge av flyttingen bevarte de grøntomgivelser, reduserte graving og spunting, og sparte store mengder stålkonstruksjoner.

Sivilarkitekt/partner Dan Zohar i HZA sier at de alltid har som mål å få gode, bærekraftige prosjekter. Det å komme inn i en tidlig fase, helst tverrfaglig, i prosjektet er avgjørende for et godt resultat.

Allerede før arkitektkonkurransen var landet, studerte de RS-tunets utvikling som en helhetlig campus.

– Vi så et potensiale for å forbedre flyten og samholdet mellom ny og eksisterende bebyggelse. Vi utførte en interessant medvirkningsprosess rundt program og synergier, nettopp for å finne de beste sosiale og funksjonelle løsningene for hele campus, sier Zohar. >>

Digital satsing

Blant prinsippene er kompakt byggeri, optimalisert klimaskall og utstrakt bruk av tre. Også bruk av homogene sjikt som minimerer kuldebroer og forenklet detaljene var gode bidrag til klimagassregnskapet. Zohars mantra er at det mest miljøvennlige arealet er det du ikke bygger. Det innebar også at de måtte se på hva de faktisk hadde behov for i det nye lokalet. Et av tiltakene var størrelsesmessig mindre møterom i kontorbygget, fordi det er tilgang på slikt i kurs- og konferansesenteret.

– De ansatte og personene som er tilknyttet Redningsselskapet sitter flere steder i landet. Det var behov for å legge til rette for at det ikke skulle gjøres unødvendige reiser til Horten. Derfor er det lagt opp til gode møterom som muliggjør digital tilstedeværelse og

møtevirksomhet. Også sosial bærekraft ble tatt inn i vurderingen. Vi har forsøkt å tilrettelegge for gode, menneskelige relasjoner, både formelle og uformelle møteplasser, sier Zohar.

På de fem år siden Redningsselskapets kurs- og konferansesenter stod klart har det skjedd en enorm utvikling knyttet til bærekraft i bransjen og fra myndighetshold.

– I 2018 satt vi ikke og beregnet CO2-avtrykk før bygging. Da vi valgte massivtre var klimagevinsten en bonus, men dette ble valgt primært fordi vi ønsket et bygg som kunne stå lenge og det var fint rent arkitektonisk. Fokuset har endret seg mye siden den gang, sier Bolstad.

Restkapasiteten på hallen, svømmehallen, kurs- og konferansesenteret skal utnyttes best mulig, med utleie til andre aktører når lokalene er ledige. Her ligger det også indirekte klimabesparelser. /

Dan Zohar

Foto: Haugen/Zohar Arkitekter

Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekte

Faglig styrke

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

Tenk stort.

For oss handler det ikke bare om å designe skoler. Det handler om å sikre best mulig læringsmiljø for dagens barn og unge.

Horten VGS / Foto: Hundven-Clements photography