Fremtidens Byggenæring 3 utgave 2018

BÆREKRAFT ER BYGGENÆRINGENS UTFORDRING

WELL-SERTIFISERING

FOR SKANSKA

ØKT DIGITALISERING I BYGGEBRANSJEN

fremtidensbygg.no

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r byg g e n æ r i n g e n – U T G AV E 3/ 1 8

Gode rom

Verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, Brumunddal.

Moelven Limtre AS er total-underentreprenør. Illustrasjon: Voll Arkitekter AS

Velkommen til Moelvens stand: Building Green Oslo 2018 Her får du informasjon av våre representanter innen: Limtre, byggmoduler, kontorinnredninger, trefasader og innvendige treprodukter samt brannbeskyttet tre.

NATUREN VET BEST

Hunton Nativo® Trefiberisolasjon er en

naturlig byggisolasjon basert på resirkulerbar trefiber.

Fra naturens side har den hygroskopiske egenskaper, som betyr at den kan oppta, transportere og avgi fukt ut av vegger og tak.

Nativo produseres av bærekraftig skogbruk og er 100% gjenvinnbar.

Bedre klima – inne og ute

hunton.no

INNHOLD

56

23

13. Byggestart i 2019 for Økernsenteret

32. – Folk må ha råd til å bo i byen

63. Sammen for bærekraftig bygging

Det har vært skrevet og sagt mye om det nye Økernsenteret, det har vært diskutert og vraket forskjellige navn, og mye annet.

Stor geografisk utbredelse av storbyer gir mye pendling. Det tar mye tid og er uheldig for miljøet.

Norwegian Green Building Council og Grønn Byggallianse har slått seg sammen til én felles organisasjon.

17. Regjeringen vil endre fagopplæringen – Det legges opp til en endring av opplæringen i den videregående skolen.

23. De små fagene bør gis bedre muligheter – Vi har lenge sett med bekymring på utviklingen innenfor byggfagene.

27. Hvilket ansvar har hovedentreprenøren?

En aktuell problemstilling i bygge- og anleggsbransjen er om en hovedentreprenør kan holdes ansvarlig for en underentreprenørs merverdiavgiftsforpliktelser.

41. Estetisk overvannshåndtering i Oslo Overvann håndteres lokalt med innovative løsninger, mens estetisk utforming skaper trivsel.

46. Solceller, termisk lagring og værdata REMAs Distribunal på Jæren tar i bruk innovative løsninger for å redusere energibruken.

53. Tar hånd om restbetong

Det største problemet med restbetong er i blandetromlene på bilene.

56. Skanska satser well på sitt parallell-bygg Det dukker stadig opp nye standarder for bygg.

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

67. Bærekraftig og human byutvikling Oslo bør få et mer levende sentrum, da må flere bo innenfor Ring 1.

74. Arkitektur er mer enn å tegne

Det er ikke gressmatten det er snakk om.

81. ”Byggefloken”: Bærekraftig byggebransje og økt digitalisering – Vi ønsker å bidra til å skape en arena for å øke bærekraften i byggenæringen, og for å bidra til økt digitalisering.

3.18 U T G AV E

86 86. Profilen: Nytt lederskap skal ta veidekke bygg til nye høyder

113. Pådriver for et bedre byggmiljø

135. Godt kontraktsarbeid revolusjonerer effektivitet

Han har gjort det før. Mangedoblet omsetningen under sin ledelse.

Vi har allerede i flere år vært en pådriver for et bedre miljø, både i selve byggeprosessen og at byggene som sådan skal bidra til dette.

– Jeg ser en stor forskjell mellom malermestrene.

99. Bygg 21 leverer nye retningslinjer – Vi har totalt fått 7 spesifikke oppdrag av myndighetene, og har levert flere av dem.

103. Utbant og historisk på Lillo Lillo Gård er en av Oslos eldste bosettinger.

119. Smarte bygg gir nye muligheter Smartsamfunnet er her.

122. En hel by under ombygging Det skjer store ting i Bodø.

109. Inneklima med god luft og fornuftig energiforbruk

125. Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Når vi ser på fremtidens inneklima, er det noen klare trender som gjør seg gjeldende.

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg.

131. BAE samarbeider om digitalisering Nå skal bygg, anlegg og eiendom implementere digitalisering bredt i en stor næring.

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

140. Moelven med ny og avansert fabrikk Det er vel kanskje ikke helt industri 4.0, enn skjønt, det kommer kanskje litt an på hvordan man ser det.

145. Fliseleverandør med helsefokus til Bjørkebadet – Jeg synes historien bak leverandøren av fliser til Bjørkebadet er facinerende.

148. Bærekraftige byggesystemer er fremtidens fokus – Vi nevnes ofte i forbindelse med Thermomur, og det er vi glade for.

151. Velkommen til Building Green

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Jørn Wad WEBREDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12 0164 Oslo post@valuepublishing.com

– PERSONLIG ENERGITILPASNING Mens byggene som føres opp blir stadig tettere, og går fra passivhus til pluss-hus, settes det stadig sterkere krav til ventilasjon. Selv om noen – som i prosjektet «Naturlig-vis», kom til den epokegjørende løsningen at man faktisk kan åpne vinduet for å lufte litt av og til, er det nok teknikken som kommer til å bli løsningen for de aller fleste av oss.

Det er en kjent sak at vi yter bedre desto bedre vi synes at vi har det på jobben, og det er ofte lys om ventilasjon som er de største bidragsyterne til det: I tillegg til det psykososiale miljøet, naturlig nok.

Mens man i tidligere tider har sett hele etasjer – eller for den saks skyld hele bygg under ett når det kommer til ventilasjon, kommer nå signalene om en mer brukertilpasset ventilasjon og lyssetting, der systemet «lærer» seg hvordan folk liker å ha både luft og lys på sin arbeidsplass, og leverer akkurat det.

De mest skeptiske vil da kunne innvende at dette kan gå ut over personvernet, siden det bygges en personlig profil for å få dette til. Men her sier teknikerne altså at man har tenkt på det, og at det ikke bygges profiler på hvert enkelt menneske, men på plassen de sitter – eller står- og arbeider.

Legger vi så til at dette også synes å være den mest bærekraftige modellen fordi man til enhver tid ikke bruker mer energi enn det som er absolutt nødvendig, blir det nok til at utviklingen vi er inne i, der tekniske systemer blir en stadig større del av oppføringen av et bygg – bare vil fortsette.

Redaktør og Adm. dir.

Reza Shojaei

Få system på

kalkylen! stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650 | isy.no

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

Informasjonssystemer

Ta i bruk ISY ByggOffice!

Effektiv kalkulasjon og produksjonsoppfølging

Ta kontakt med oss: stig.solem@norconsult.com - Telefon: 454 04 650

isy.no/isy-byggoffice

Informasjonssystemer

FRA FØRSTE SKISSE TIL ENDELIG INSTALLASJON

TEGNING OG PLANLEGGING

SPESIFIKASJON

THE POWER OF LESS MINDRE KOMPLEKSITET. MINDRE BRY. MINDRE RISIKO Fra den første tegningen til den endelige installasjonen; hvert prosjekt kan vise seg å være utfordrende. Men med Geberit får du en partner som leverer sanitærløsninger som er utformet for å spare deg for tid og kostnader. Slik blir vår Know-How installert.

Se mer på geberit.no/powerofless

ANBUD

INSTALLASJON OG IMPLEMENTERING

Høyeste kvalitet er alltid standard Seks gode grunner til å velge vinduer og dører fra NorDan:

Vinduer og dører fra NorDan er laget for norske forhold.

Vinduene våre er de tetteste på markedet.

Vi bruker opptil 90 % kjerneved i alle våre vinduer

Vi vakuumimpregnerer alt trevirke. Det gjør at vi med Kundeløftet kan tilby markedets beste garantiordning.

Vi lager produkter som er støydempende, innbruddssikrede og tilnærmet vedlikeholdsfrie.

Hos NorDan finner du markedets største utvalg av vinduer og dører, laget for å vare i generasjoner.

levetid

for aluminiumsbekledde produkter

garanti

mot sopp og råte

Alu

Tre

Les mer om vilkår og fullstendige garantier på nordan.no/kundelofte

www.nordan.no

levetid

for treprodukter

garanti

mot sopp og råte

ØKERNSENTERET

TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Det har vært skrevet og sagt mye om det nye Økernsenteret, det har vært diskutert og vraket forskjellige navn, og mye annet. Slik sett skiller det seg ikke mye fra andre store byggeprosjekter i Oslo. Men nå begynner det å bli alvor. Byggestart blir 2019.

Thomas Holth i Steen & Strøm er prosjektdirektør for «Økern Sentrum», som er prosjektets offisielle navn nå. Fremtidens Byggenæring har tatt en prat med ham om status i gigantprosjektet: I RUTE – Hva er status for prosjektet nå? Er dere i rute i forhold til tidsplan, og så videre?

– Ja, vi er det. Oslo kommune godkjente 22. november i fjor rammesøknaden for Økern Sentrum.

Tillatelsen gjelder ca. 90 000 m2 nærings- og handelsarealer. Byggestart forventes i 2019, under forutsetning av at de siste spørsmålene rundt infrastrukturbidrag faller på plass, forteller Holth.

Rammetillatelsen er en avgjørende milepæl. Økern Sentrum er et av Oslos største, viktigste og meste ambisiøse byutviklingsprosjekter. Det er en glede å ha fått grønt lys for den første etappen av prosjektet som gjelder bygging av det nye, fremtidsrettede handelshuset på Økern.

Rammetillatelsen gjelder som nevnt ca. 90 000 m2 nærings- og handelsarealer.

– Hva blir innholdet av det nye sentrumet?

– Det vil bli ca. 45 000 m2 handelshus og 15 000 m2 avsatt til servering og kultur. Handel i kombinasjon med servering og opplevelser er viktige bærebjelker for å skape et attraktivt og fremtidsrettet sentrum også på kveldstid og i helgene. I tillegg vil høyblokken på Økern rives og gjenreises med samme plassering som i dag.

NY BYDEL – Hva er veien videre?

– Hovinbyen som ny bydel skrider frem og er Oslos største byutviklingsområde hvor det tilrettelegges for 100.000 nye innbyggere i løpet av

THOMAS HOLTH

11 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

ØKERNSENTERET

de neste 15-20 årene. Økern Sentrum er utpekt som sentrumsfunksjonen i den nye bydelen.

Vi har en svært viktig rolle og stort ansvar i utviklingen av Hovinbyen, og vårt mål er at Økern Sentrum skal være et levende og aktivt bysenter for hele Hovinbyen. Økern vil bli ett av Oslos travleste knutepunkter, og vil ha om lag 2,5 millioner kollektivreisende, understreker han. Økern Sentrum ønsker å ta en aktiv rolle i denne viktige by-transformasjonen og deltar blant annet i samarbeid med Plan- og bygningsetaten med å realisere et bærekraftig informasjons og kunnskapssenter for Hovinbyen, med plassering sentralt på Økern.

– Har det vært spesielle utfordringer underveis?

– Reguleringsplanen for Økern Sentrum ble vedtatt av et samlet Oslo bystyre i 2011. Etter den tid har det vært diskusjoner rundt infrastruktur og handelsareal. Arbeidet med å avklare hvilken infrastruktur som skal bygges, og ansvarsfordeling mellom den private utbygger og de offentlige myndigheter, har vært og er fortsatt krevende.

Før vi kan beslutte og iverksette bygging, er det nødvendig å inngå avtaler med Oslo kommune om infrastrukturforpliktelser. Det gjenstår fortsatt diskusjon rundt broløsning over Ringveien, og vi ønsker å finne gode løsninger sammen med kommunen. Vi er svært entusiastiske for prosjektet, sier han med ettertrykk.

12 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

FREMTIDSRETTET – Er noe nytt i forhold til eventuelle fremtidige leietagere etc?

– For å si litt om eierne først: Steen & Strøm og Storebrand har ambisjoner om å skape en urban, bærekraftig og fremtidsrettet bydel med et folkebad, boliger, kino, kultur, kontor, og hotell i tillegg til et av Oslos største handelshus. Første byggetrinn er nå godkjent av kommunen.

Vi skal sikre et godt byliv ved å tilrettelegge for urbane opplevelser som gjør Økern til en destinasjon i seg selv. Vi utvikler en moderne, nordisk handelsdestinasjon som vil bidra til aktivitet og pulserende byliv både på dag- og kveldstid hele uken igjennom.

– Hva synes du er spesielt interessant å løfte fram?

– Vi vil skape et nytt, pulserende bysentrum for lokalbefolkningen som byr på yrende liv gjennom hele døgnet med handel, kontor, hotell, kino, badeland og kulturtilbud. Det blir en bydel som har alle funksjoner, hvor det er et godt sted å være og hvor folk vil trives.

Vi vil nå sette Økern sentrum på kartet med spennende arkitektur og et levende by- og kulturliv.

Visjonen er å bringe mennesker sammen, inspirere i hverdagslivet og skape en levende atmosfære som har positiv innvirkning i folks liv, sier han til slutt. |

VI BEHERSKER BREEAM TIL MINSTE DETALJ

Optimera leverer byggevarer til Diagonale-prosjektet (417 000 m2) i Bjørvika (Veidekke er entreprenør). BREEAM-ambisjonen her er ”Very Good”.

Optimera har erfaringen, kompetansen og leveransekraften som kreves for å sikre BREEAMpoeng og sertifisering.

Mer enn 40 ulike BREEAMprosjekter Trelast og trebaserte plater fra PEFCTM- & FSCTM-sertifiserte kilder Fullt byggevaresortiment som tilfredsstiller kravene i Mat 1 – A20 og HEAO2

Mange kjøkkenløsninger som oppfyller miljøkravene i BREEAM Karbonfri transport og elektrisk lastekran Varsling via mobil dersom noen i prosjektet handler feil varer Full dokumentasjon med miljørapporter

optimera.no

ANNONSE

Skap noe nytt fra en felles visjon Standarder skapes i prosjekter med bred deltakelse fra alle interessenter, og fordi vi jobber etter prinsippet om konsensus, tar det tid. Vårt bidrag er blant annet å forene innovasjon og standardiseringsarbeidet. Vi vil i løpet av høsten lansere et nytt produkt, StandardGuide, som kan redusere standardiseringsarbeidet fra tre år som har vært normalt til nå, til bare seks-åtte måneder.

Aleksandra Klimek er Leder markedsog forretningsutvikling Bygg Anlegg og Eiendom (BAE) i Standard Norge, organisasjonen som har enerett på å utgi Norsk Standard og som ivaretar Norges interesser i internasjonalt standardiseringsarbeid. Hun innrømmer at mange ser for seg at det er en motsetning mellom innovasjon og standardisering, men at nettopp et samarbeid med Standard Norge vil kunne overbevise om at det ikke er tilfellet.

Aleksandra Klimek

Felles visjon – Det er ikke slik at det er fritt fram når man skal utvikle en ny standard. Det krever at man både tar inn over seg at man trenger en felles visjon som basis for arbeidet, og at man skal ha framdrift.

Standardiseringsarbeidet kan munne ut i en helt ny standard, eller det kan være snakk om å revidere en eksisterende standard. For eksempel kan det hende at ny teknologi fører til at en standard må endres, slår hun fast.

Standardiseringsprosjekter styres av komiteer på nasjonalt, europeisk og globalt nivå og deltagerne er fra bedrifter, myndigheter, forskning, frivillige organisasjoner, forbrukere og arbeidstagerorganisasjoner.

– Hva er det viktigste i arbeidet?

– Det aller viktigste for å få innovasjonen til å blomstre, er full åpenhet internt i arbeidet. Dessuten må alt vi gjør, basere seg på frivillighet, og dersom vi skal ha suksess og få utgitt en ny standard, er vi avhengig av konsensus. Vi har egne kurs i standardiseringsarbeid og klart definerte regler for hvordan standardiseringsarbeidet skal fungere.

Hjelp og støtte – Er det riktig å si at Standard Norge har en viktig rolle i å gi hjelp og støtte til den innovative prosessen som en utvikling av en ny standard i realiteten er?

– Ja, helt klart. Det er Standard Norge som styrer prosessen fram mot en ny standard sammen med komitéleder som er valgt av interessentene. Standardiseringsarbeidet er som tidligere nevnt, en omfattende og tidkrevende prosess, og det ligger jo da også i selve oppgaven at man må bruke både tid og innsats for å lykkes med arbeidet.

– Hender det av og til at man ikke kommer fram til enighet om hvordan en ny standard skal være?

– Ja, det er klart at i en prosess der kryssende interesser skal avstemmes, kan det av og til bli slik at det kan synes umulig å nå helt fram til enighet.

Da er det viktig at man har sørget for å gjennomdiskutere målet for arbeidet og det mandatet man har definert.

Og så er det jo slik at man ikke nødvendigvis skal sette et krav om at man skal være fullt ut enige om absolutt alt. Størst mulig konsensus betyr ikke at mindre uenigheter kan stå i veien for etablering av nye standarder, eller revisjon av eksisterende.

FAGOPPLÆRING

TEKST_JØRN WAD

– Det legges opp til en endring av opplæringen i den videregående skolen.

Vi kan ikke ha det slik at den som skal bli frisør, skal ha samme grunnopplæring som den som skal bygge hus eller båter, slik det har vært til nå.

Statssekretær Atle Simonsen presiserer likevel at dimensjonering av skoletilbudet, dvs. opprettelse og nedlegging av klasser, er fylkeskommunenes (skoleeier) ansvar. Når fylkeskommunene arbeider med dimensjonering, må de både ta hensyn til elevenes rettigheter (rett til 1 av 3 ønsker) og behovene i arbeidsmarkedet. I planleggingen av neste års skoletilbud skal fylkeskommunene legge fram saker for yrkesopplæringsnemndene. Y-nemndene er rådgivende organer oppnevnt av fylkeskommunene.

De representerer partene i arbeidslivet og elev-/ lærlingorganisasjoner på fylkesnivå. Yrkesopplæringsnemnda er fylkenes viktigste kilde til informasjon om arbeidslivets behov.

PREMISSER – Hvem bør gi premissene for etablering /nedleggelse av yrkesfaglinjer i fremtiden? a) 16-åringens 1. prioritet b) Overordnede politiske styringssignaler c) Bedriftenes/bransjenes fremtidige behov? (I Oslo ble f. eks nylig en yrkesfaglig linje (maler) nedlagt på bakgrunn av elevenes førstevalg).

– Det er viktig at det er samsvar mellom antall læreplasser og antall elever. Hvis skolen oppretter klasser innenfor et område der det ikke er læreplasser, risikerer man at mange står uten læreplass når de har gått to år på skole. Det er å gjøre ungdommen en bjørnetjeneste og det utdanner dem til ledighet. For å

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

bedre dette, har departementet derfor gitt midler til et IT-verktøy som gir fylkeskommunene et bedre kunnskapsgrunnlag når de skal treffe beslutninger om skoletilbudet. Det er samtidig utfordrende å finne den riktige balansen, ikke minst å forutse endringer i bedriftenes rekruttering av lærlinger gitt for eksempel konjunktursvingninger, forteller Simonsen.

– Når regjeringen har kommet med signaler om at spesialisering skal komme på et tidligere tidspunkt i utdanningsløpet enn nå, betyr det en helt eller delvis reversering av tidligere utdanningsreformer?

– Vi kan som sagt ikke ha det slik at elever som skal bli frisører skal ha samme førsteår og opplæring etter de samme læreplanene som de som skal bli båtbyggere, slik det har vært til nå. Elevene vil få spesialisering fra første året. Endringene vi gjør skal bidra til at elevene får lære mer om faget de faktisk skal jobbe med. Vi utvider fra 8 til 10 utdanningsprogram. Vi deler også flere programområder, bl.a. på bygg og innenfor matfag. Dette gjøres på bakgrunn av tilbakemeldinger fra både partene i arbeidslivet og evaluering av Kunnskapsløftet, som sa at dagens struktur ga for lite sammenheng mellom læreplaner og opplæring i hele opplæringsløpet, og for lite mulighet til spesialisering. Dette sammen med at vi yrkesretter fellesfagene håper vi vil gjøre yrkesfagene mer motiverende slik at flere fullfører, understreker statssekretæren.

FAGOPPLÆRING

– Nå får rekordmange læreplass. Denne utviklingen må fortsette, og vi jobber derfor kontinuerlig med dette.

ATLE SIMONSEN

FORUTSIGBARHET – Det er mye snakk om «riktige rekrutteringsgrep».

Hva mener departementets politiske ledelse dette bør være i forhold til byggebransjen?

– Det er viktig med forutsigbarhet. Det vil si at elevene vet at det er læreplasser og jobb å gå til. Et eksempel er den lokale «læreplassgaranti» som man f.eks. har gjort i Akershus innenfor bygg. Her har fylkeskommunene og fem opplæringskontorer inngått en samarbeidsavtale om at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. Det er positivt, men det forutsetter at man arbeider aktivt med å sikre nok læreplasser.

– Kan regjeringen tenke seg å komme med spesielle tiltak for å bidra til opprettholdelse av de «små» byggefagene, slik som maler, murer og/eller blikkenslagere?

– Denne regjeringen har vært opptatt av at flere søkere på yrkesfag skal få læreplass og kunne fullføre til fag- eller svennebrev. Nå får rekordmange læreplass. Denne utviklingen må fortsette, og vi jobber derfor kontinuerlig med dette. I år er det også yrkesfagenes år, hvor vi forsøker å sette spesielt fokus på alt det positive ved yrkesfagene. Flinke fagarbeidere ser løsninger, de vet hvordan de skal omsette teori til noe som faktisk virker, de får ting til å fungere, minner han om, og legger til: – Vi gjør en rekke endringer i strukturen som skal bidra til å gjøre fagene mer relevante. Vi innfører bl.a. et eget Vg2 for betong og mur. I dag har disse et felles andre år med de som skal bli tømrer. Vi gjør også en slik endring for ventilasjon- og blikkenslagerfaget og tak- og membranfaget, som får et eget Vg2 sammen med isolatørfaget. Disse endringene skal bidra til at elevene får mer til å fordype, slik at de kan lære mer om faget de skal jobbe med før de begynner i lære.

Minner samtidig om at det er fylkeskommunene som skoleeiere som har ansvar for skoletilbud, og at bransjene selv kan påvirke dette gjennom å rekruttere lærlinger til fagene, samt å samarbeide med skolene/ fylkeskommunene om tilbud.

16 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

MARKEDSFØRING – Det har vært sagt fra politisk ledelse at byggebransjen bør bli flinkere til å markedsføre sine fagområder. Har departementets ledelse noen tanker om hva en slik økt innsats eventuelt kan bestå i?

– For første gang på mange år fordelte elevene seg likt mellom yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram da vi la frem søkertallene til videregående opplæring tidligere i år. Byggebransjen bør, som alle andre bransjer, markedsføre og vise frem alle de mulighetene som finnes i egen bransje, både som lærling, fagarbeider og ikke minst hva som er mulig dersom man bygger kompetansen videre med å gå på for eksempel fagskole. De bør jobbe spesielt mot ungdomsskolen, i tillegg til de som allerede er i videregående. Bygg- og anleggsteknikk var det studieprogrammet som økte mest ved årets opptak.

Dette er en gledelig utvikling både i og utenfor bransjen, men vi skal fortsette med å holde trykket oppe slik at enda flere velger dette, sier han med ettertrykk.

– Kan departementet peke på tiltak som er satt i verk i «yrkesfagenes år», og som trolig vil kunne bidra til økt rekruttering til yrkesfagene?

– Jeg vil trekke fram tre helt konkrete eksempler.

Det ene er aktiviteten «læreplassjeger» der fylkeskommunene og partene i arbeidslivet satte fokus på arbeidet med å rekruttere flere lærebedrifter. Det andre er en kampanje i sosiale medier som blir iverksatt denne uken med små filmer rettet mot elever i ungdomsskolen og mot deres foreldre. Vi vet jo at foreldre er viktige rådgivere i de unges valg av utdanning. Kampanjen heter «Forspranget» og den er ganske morsom. Den tredje tingen jeg vil trekke fram er utstillingen som har vært på Teknisk Museum de siste par ukene. Den handler om framtidens yrkesfag og skal bidra til at flere ungdommer blir interessert i yrkesfag.

I tillegg tror jeg løftet vi gjør for fagskolene sørger for at ungdom ser at yrkesfag ikke er en endestasjon, men en mulighet for å bygge videre kompetanse er viktig. Fra i høst vil det også bli mulig å bytte fra studiespesialiserende til yrkesfag, uten å gå om igjen. |

ATLE SIMONSEN

17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

MORGENDAGENS YTTERKLEDNING

www.superwood.no

Gjennomimpregnert gran.

Miljøriktig - uten tungmetaller.

Holdbar og vedlikeholdsvennlig.

Luftporter – reduserer energiforbruket og sørger for godt inneklima Luftporter skaper en effektiv temperatursperre mellom kalde og varme soner. Den behagelige luftstrømmen fra luftporten i dør - eller portåpningen sikrer komforten for ansatte og kunder. Energitapet ved å slippe ut oppvarmet eller nedkjølt luft, eller slippe tilsvarende luft inn i lokalene minimaliseres når du installerer luftport over eller ved siden av dør – eller portåpningen.

Frico er den ledende luftport produsenten i Europa.

Gjennom mer enn 40 år har vi levert tusenvis av luftport installasjoner ved inngangsdører og vare- og kjøreporter i Norge. Helt siden starten i 1932 har Frico sin målsetning vært å utvikle og produsere de mest energieffektive løsningene for våre kunder.

Energieffektiv Design Kvalitet

Les mer på www.frico.no mailbox@frico.no tlf. 23371900

Med vår kompetanse, lange erfaring og korte responstid er vi en trygg samarbeidspartner.

VÅRE TJENESTER: Din totalleverandør av Uavhengig Kontroll i Ti l t a k s k l a s s e 1 o g 2

UAVHENGIG KONTROLL TRYKKTESTING TERMOGRAFERING

GODK JENNINGER:

Kontakt oss i dag!

64 80 80 76 // post@nbkontroll.no www.norskbyggekontroll.no

Sett tidblitiletåutfordrende utvikle dinåregen og bedriftens Mesterutdanningen er landets lederutdanning for din håndverkere.

2018av kan for fremste mange.

Sett av tidkompetanse. til å utvikle egen og bedriftens er landets fremste Mesterutdanningen er Mesterutdanningen landets lederutdanning forlederutdanning håndverkere.

Sett av tid kompetanse. til å utvikle din egenfremste og bedriftens kompetanse. for håndverkere.

En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. kundene. Mesterutdanningen som nettbasert studium.

Mesterutdanningen kan ogsåkan tasogså somtas nettbasert studium.

BYGGFAGENE

TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

– Vi har lenge sett med bekymring på utviklingen innenfor byggfagene.

De små fagene taper terreng, og vi risikerer å komme i en situasjon der vi ikke lenger har tilstrekkelig byggkompetanse her i landet. Derfor arbeider vi målbevisst for å bedre mulighetene – spesielt for de mindre byggfagene.

Administrerende direktør Stein Hesstvedt leder Malermestrenes Landsforbund, et av forbundene innenfor Byggenæringens Landsforbund i NHO. Landsforbundet organiserer malermesterbedrifter, og har bred oppslutning i sin bransje. Mange ser nødvendigheten av å organisere seg for å arbeide sammen for sine interesser i en bransje som møter stadig sterkere konkurranse, og der man ikke er sikret samme faglige beskyttelse som for eksempel rørleggere og elektrikere:

STEIN HESSTVEDT

21 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

MESTERBREV – Mange innenfor vår bransje, og for så vidt også andre byggefag, tenker i retning av at dem er for lett å etablere seg som næringsdrivende i byggebransjen.

Det er tatt til orde for at aksjekapitalen burde vært høyere, og spesielt er det fokus på mesterbrevet.

Mange mener at det burde ligge et mesterbrev i hver eneste bedrift som skal gis anledning til å arbeide med overflateteknikk.

– Du sier overflateteknikk, men dere organiserer da malere, gjør dere ikke?

– Joda, sier han med et smil. Men etter flere års diskusjoner internt i bransjen er det bestemt at malerfaget skal endre navn til overflateteknikk, fordi våre medlemsbedrifter jo arbeider med noe annet og langt mer enn maling. Så det offisielle navnet på vårt yrke er nå blitt overflateteknikk, slår han fast.

BYGGFAGENE

22 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

BYGGFAGENE

– Generelt vil jeg imidlertid understreke at vi i MLF heldigvis har medlemsbedrifter som er opptatt av å drive en seriøs næringsvirksomhet.

STEIN HESSTVEDT

– Hvordan har kravet om et mesterbrev som bare for næringsdrift blitt mottatt hos myndighetene?

– Foreløpig får vi vel si at det er blitt en blandet mottagelse. Selv om det enkelte steder faktisk er nedfelt i innkjøpsreglene til kommuner og fylkeskommuner, er det et godt stykke igjen før vi kan få på plass et krav om at dette skal ligge til grunn for håndverksbedrifter i fremtiden. Men vi mener altså at dette er et viktig grep for å bevare de mindre byggfagene i fremtiden. Vi har slitt noe med rekrutteringen, og selv om vi akkurat nå om dagen kan se positive utslag, for eksempel ved at det opprettes malerlinje ved Åssiden videregåpende skole i Drammen, har vi også slitt noe i motvind i Oslo. Så det er viktig for oss som bransje, men også som nasjon vil jeg mene, at vi sørger for å stelle oss slik at vi har gode malermesterbedrifter som kan ivareta oppdragene for både offentlig og privat sektor i fremtiden.

SERIØSITET – Malerbransjen har vært plaget av en del useriøsitet, og det er til og med kommet ut en bok med tittelen «svartmaling»?

– Ja, det har vært en del saker oppe for rettsapparatet som dessverre også omhandler bedrifter innenfor vår bransje. Generelt vil jeg imidlertid understreke at vi i MLF heldigvis har medlemsbedrifter som er opptatt av å drive en seriøs næringsvirksomhet, og det tror jeg gjelder alle bedrifter som er medlemmer av organisasjoner innenfor BNL, eller for den saks skyld hele NHO. Det er ikke her man finner de useriøse bedriftene. Samtidig skal vi altså ikke stikke under en stol at det finnes en del useriøse aktører, og vi har bidratt til å arbeide for å få bukt med dette uvesenet.

Det første som vel ble startet innenfor dette arbeidet, var den såkalte «uropatruljen» i Trondheim, der flere aktører innenfor byggebransjen har gått sammen for å

23 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

identifisere og avsløre useriøs byggevirksomhet, og ivareta arbeidsmiljøbestemmelsene.

– Er ikke dette et offentlig ansvar?

– Jo, og vi skal på ingen måte få inn på det området. Tvert om samarbeider både Uropatruljen og prosjektet «Medbyggerne» i Vestfold med myndighetene for å bidra til at vi får en mer seriøs byggebransje, og at de useriøse bedriftene forsvinner fra markedet, slår Hesstvedt fast.

ANBUDSREGLER – Hva kan man ellers gjøre for å skape bedre arbeidsforhold for de seriøse bedriftene slik MLF ser det?

– Vi registrerer at enkelte byggherrer, til og med innenfor offentlig sektor, vekter økonomi som nærmest eneste faktor når anbudsregler skal settes opp: Dette er svært ødeleggende etter vårt syn. Vi har sett eksempler på at det har blitt akseptert anbud der det burde ha ringt varselklokker om man hadde foretatt gode oppmålinger av prosjektene, og dannet seg et bilde av hvor omfattende arbeidene er. I enkelte tilfeller har vi faktisk kunnet registrere at anbudsaksepten i grunnen er nødt til å innebære at det skjer en underbetaling av ansatte. Det er mange grunner til at vi ikke kan ha det slik: For det første er det feil i forhold til dem som faktisk skal gjøre jobben. Ofte ser vi at slike prosjekter også er slepphendte med HMS-arbeide og annet. Det henger sammen: De som arbeider useriøst, er ikke opptatt av de ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø heller, slår Hesstvedt fast.

– Er dere deprimert som fag og bransje?

– Neida, smiler an avvergende. Men vi er opptatt av å sikre at våre bedrifter også i fremtiden skal kunne verne verdier gjennom sitt arbeide med overflateteknisk innsats, og da betyr det at vi må ha et bevisst forhold til utviklingen i bransjen, og arbeide daglig for et felles mål, nemlig en solid, stabil og seriøs byggebransje, sier han til slutt. |

Ta miljøansvar - enkelt og lønnsomt.

• • • •

SOM MILJØFYRTÅRN FÅR DU: Godkjent miljødokumentasjon i anbudsprosesser Penger spart ved redusert energibruk og avfallsmengde Gode rutiner for HMS og lavere sykefravær Bedre miljøprestasjoner og lavere klimagassutslipp

– Som Miljøfyrtårn jobber vi mer effektivt og sparer penger.

Sissel Strande, HMS-leder i GK Norge

– Før brukte vi mye tid på å fremskaffe ulik miljødokumentasjon.

Nå har vi ett dokument som er anerkjent i alle anbudsrunder.

Marius Salthaug, Prosjektleder i BRG

W

miljofyrtarn.no

E

post@miljofyrtarn.no

T

38 00 80 60

JURIDISK HJØRNE

TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA MARIE NAGLESTAD/STUDIO B13

En aktuell problemstilling i bygge- og anleggsbransjen er om en hovedentreprenør kan holdes ansvarlig for en underentreprenørs merverdiavgiftsforpliktelser.

Fremtidens byggenæring har snakket med senioradvokat Kari-Ann Mosti fra advokatfirmaet Grette. Hun er ekspert på merverdiavgift, og har mer enn 20 års erfaring på området.

Kan en hovedentreprenør holdes ansvarlig for en underentreprenørs merverdiavgiftsforpliktelser?

– Avgiftsforpliktelser kan for eksempel oppstå som følge av uriktig eller mangelfull beregning/ oppkreving av merverdiavgift, avgift som er oppkrevd, men ikke innbetalt til staten, mistolking av regelverket i tilknytning til merverdiavgiftsregistrering osv.

Den klare hovedregelen er at hovedentreprenøren IKKE kan holdes ansvarlig for underentreprenørs merverdiavgiftsforpliktelser. Merverdiavgiftssystemet legger opp til at det er selger som er ansvarlig for korrekt merverdiavgiftsbehandling og for avgiftsforpliktelser som oppstår som ledd i utøvelse av avgiftspliktig næringsvirksomhet. Det er enkelte unntak fra dette prinsippet, som for eksempel kjøp av såkalte «fjernleverbare tjenester» fra utlandet, hvor avgiftsplikten flyttes over til norsk kjøper. Byggetjenester anses imidlertid ikke som fjernleverbare tjenester, forklarer hun.

– Betyr dette at hovedentreprenøren ikke kan være ansvarlig?

– Nei, i enkelte situasjoner kan hovedentreprenøren likevel holdes ansvarlig.

– I hvilke situasjoner gjelder dette?

– En norsk hovedentreprenør kan bli solidarisk ansvarlig for en utenlandsk underentreprenørs avgiftsforpliktelser hvis underentreprenøren er registrert for merverdiavgift i Norge, og hovedentreprenøren opptrer som representant.

KARI-ANN MOSTI

25 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

JURIDISK HJØRNE

– Både den utenlandske underentreprenøren og den norske hovedentreprenøren (representanten) vil ha ansvar for plikten til å beregne og betale merverdiavgift.

KARI-ANN MOSTI

REPRESENTANT Registrering gjennom representant vil være aktuelt for underentreprenører som ikke har fast forretningssted i Norge, men som driver avgiftspliktig virksomhet i Norge. Både den utenlandske underentreprenøren og den norske hovedentreprenøren (representanten) vil ha ansvar for plikten til å beregne og betale merverdiavgift. Bestemmelsen oppstiller således et solidaransvar, understreker Mosti: – For at solidaransvaret skal komme til anvendelse oppstilles krav om at underentreprenøren ikke er hjemmehørende i en EØS-stat, som har inngått skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst med Norge, om utveksling av opplysninger og bistand med innfordring av merverdiavgiftskrav (jfr. merverdiavgiftsloven § 11-1 (4.ledd)). Norge har imidlertid inngått folkerettslige avtaler som inneholder slike bestemmelser med de fleste EØS-land, og solidaransvaret er således i praksis ofte ikke en aktuell problemstilling.

Representantens ansvar for beregning av merverdiavgift er imidlertid ikke opphevet.

Representanten har fortsatt medansvar for at bokføringsplikten overholdes. Videre vil representanter for næringsdrivende hjemmehørende i land hvor slik avtale ikke foreligger, fortsatt være solidarisk ansvarlige for innbetaling av merverdiavgift. Men også i disse situasjonene vil den utenlandske næringsdrivende primært være ansvarlig for avgiftsforpliktelsene.

Solidaransvaret vil inntre når innfordringsmulighetene overfor den utenlandske næringsdrivende er uttømt.

IKKE REGISTRERT – Hva med utenlandske underentreprenører som uriktig ikke har registrert seg i Merverdiavgiftsregisteret?

– Staten har i enkelte situasjoner rett til å innfordre merverdiavgift hos den som har mottatt en vare eller tjeneste fra utenlandsk næringsdrivende som ikke er registrert ved representant. Hjemmelen følger av skattebetalingsloven § 16-30 og skattebetalingsforskriften § 16-30-1. Ansvaret er begrenset til offentlige institusjoner, og til næringsdrivende hvor statens avgiftskrav ikke ville ha blitt eliminert gjennom en tilsvarende fradragsrett for inngående merverdiavgift. Begrensningene innebærer at bestemmelsen ofte har liten praktisk betydning i forhold til

26 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

innfordring overfor en hovedentreprenør, som driver avgiftspliktig virksomhet, og vil ha fradragsrett for merverdiavgift.

– Hvordan blir ansvaret der både hovedentreprenør og underentreprenør er norske?

– En hovedentreprenør vil kunne være ansvarlig for en underentreprenørs avgiftsforpliktelser dersom begge inngår i en fellesregistrering for merverdiavgift.

Alle selskapene i en fellesregistrering anses avgiftsmessig som en enhet og er solidarisk ansvarlige for betaling av merverdiavgift, jfr. merverdiavgiftsloven § 2-2 (3). Solidaransvaret for hovedentreprenøren vil bestå helt frem til skattekontoret mottar melding om uttreden fra fellesregistreringen.

– Avslutningsvis, er det andre forhold som kan nevnes i denne sammenheng?

– Skattebetalingslovens § 16-50 inneholder en bestemmelse om at den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, kan gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10.000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Denne bestemmelsen kommer imidlertid bare til anvendelse hvor oppdragsgiver er privatperson, typisk hvor en privatperson engasjerer en entreprenør.

Et forhold som ligger på siden av dette temaet, men som kan nevnes, er aktsomhetskravet på kjøpers hånd i forhold til fradragsrett for inngående avgift. I flere saker som har vært oppe for domstolene og for avgiftsmyndighetene, har kjøper blitt nektet fradragsrett for inngående avgift på grunnlag av at kjøper av tjenestene ikke har vært tilstrekkelig aktsom.

Flere av disse sakene gjelder forholdet mellom hovedentreprenør og underentreprenører, typisk hvor hovedentreprenør fradragsfører merverdiavgift på faktura fra underentreprenør, men hvor underentreprenør ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret, og ikke innberetter avgiften til staten.

Avslutningsvis kan nevnes at det tidligere har vært foreslått å innføre et generelt solidaransvar mellom kjøper og selger i bygge- og anleggsbransjen, og omvendt avgiftsplikt, men ingen av forslagene har blitt innført pr. dags dato. |

AVFALLSHÅNDTERING Metro og Molok er våre bestselgere der avfallet samles i dypbrønner som er plassbesparende og gir minimalt med lukt.

Vakkert, værbitt uttrykk Norskprodusert med miljøriktig beskyttelse Minimalt vedlikehold

METRO UNDERGRUNN

Den mest moderne og plassbesparende undergrunnsløsningen på markedet.

Med Metro får du plass til hele 2 stykk 5 kubikk containere innenfor arealet av en standard parkeringsplass. Verdifulle arealer kan dermed benyttes til annet.

MOLOK® DYPOPPSAMLER

Den klassiske avfallsbrønnen – semi undergrunn. Her er kvalitet, design og driftssikkerhet kombinert på en helt unik måte. Med Molok oppbevares 60% av avfallet under bakken.

Er du på jakt etter en tøff fasade som både tåler og ser ut som den har vært ute mer enn en vinternatt?

Med sitt naturlig, værbitte utseende hvor treets patina og struktur allerede er hentet frem, gir eksteriørkolleksjonen NORD et solid og tidløst uttrykk. NORD grankledning er 4-sidig beskyttet med miljøriktig impregnering og behøver ingen videre etterbehandling.

Les mer om NORD på www.bergeneholm.no

Ta kontakt for et meget konkurransedyktig tilbud!

Telefon: +47 64 80 29 00 Mail: office@strombergs-plast.no

Det er områder i livet der man ikke går på akkord med

noe

Sikkerheten i et bygg verner om mennesker, materielle verdier og resultater av kloke tanker og iherdig innsats.

Hva kan være viktigere?

Bygninger med stor slitasje og høy trafikk er utfordringer vi møter hver eneste dag. Skoler, universiteter, sykehus og andre offentlige bygg skal både ha høy sikkerhet og være enkle i daglig bruk.

Gjennom vårt landsdekkende nett av TrioVing Sikkerhetssenter tilbyr vi bistand og avlastning med alt som har med sikkerhet og adgangskontroll å gjøre.

Kontakt ditt nærmeste TrioVing Sikkerhetssenter, så skreddersyr vi løsningen for ditt prosjekt.

Les mer på nettsiden 08877.no

WATERGUARD SIKRER NÆRINGSBYGG MOT VANNSKADER Waterguard er et avansert system for varsling og automatisk stenging av vannet ved lekkasje. Systemet er godt egnet til små og store næringsbygg, der det er behov for overvåking av flere områder: • Ved byggets sentrale rørsystemer • Ved vanntilkoblede kaffemaskiner og kjøleskap • Under kjøkkenbenker • På toalettrom Møter alle krav i TEK17 Med Waterguards ulike løsninger kan både leiegårder og alle typer næringsbygg

sikres mot lekkasjer på en enkel måte - som samtidig møter alle krav i de nye TEK17- forskriftene.

Bidrar til å møte BREEAM-standarden Ved å kombinere Waterguards vannstoppere med lokale bevegelsessensorer i byggets toalettrom, oppfylles BREEAM-standarden.

Våre ulike systemer dekker alle behov Med åtte ulike systemer kan Waterguard tilpasses alle bygninger. Samtlige systemer benytter vedlikeholdsfrie magnetventiler fra verdensledende Danfoss i Danmark.

Les mer på www.waterguard.no

BYPLANLEGGING

JENNIFER KEESMAAT

30 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

BYPLANLEGGING

TEKST/FOTO_EIRIK IVELAND

Stor geografisk utbredelse av storbyer gir mye pendling. Det tar mye tid og er uheldig for miljøet. Som byens sjefsplanlegger bidro Jennifer Keesmaat til at Toronto ble en tettere by, uten at de har fått flere biler.

Jennifer Keesmaat, inntil nylig byplansjef i Toronto, snakket på FutureBuilt-konferansen i juni om hvordan den kanadiske byen har jobbet målrettet med å forvandle innbyggerne fra bilister til fotgjengere, syklister og brukere av kollektivtrafikk – og om å skape offentlige byrom og grøntarealer som tiltrekker seg folk og investeringer i sentrum. Og luften og vannet har blitt renere – i dag er alle Torontos ni strender sertifisert med Blått flagg.

Keesmaat har blitt kalt byråkratisk rockestjerne og er det siste tiåret regnet som en av de mest innflytelsesrike menneskene i Canada. Hennes metode er preget av bredt engasjement og samarbeid på tvers av sektorer – med byråkrater, komiteer, utviklere, bedriftsledere, frivillige organisasjoner og beboerforeninger.

– Dialog er nøkkelen til alt, mener Keesmaat, som kunne vise til en rekke eksempler på hvordan den kanadiske storbyen har utviklet seg gjennom engasjement fra innbyggerne på grasrotnivå og moderne byplanlegging.

GODE NABOLAG GIR MINDRE PENDLING Undersøkelser viser at folk i alderen 16-34 år ikke ønsker å pendle til jobben. De ønsker ikke å bruke et par timer hver dag i bil eller t-bane. De vil helst gå til jobben.

– Det er viktig at områder for vekst i befolkningen og områder der det kommer nye jobber linkes sammen. Det er ikke heldig om det skjer i ulike deler av byen, det vil bare skape mer pendling og større trafikkproblem.

31 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

Keesmaat viste til hvordan Toronto omskaper sine «tradisjonelle forsteder» fra ”anywhere, USA” til levende områder der nå fotgjengere, trikker og syklister kan sameksistere med den tidligere enerådende bilen. Kjøpesenterområder transformeres til grønne landsbyer, og over jernbanens rangerigsspor planlegges det en park som binder bebyggelsen langs vannkanten sammen med sentrum.

– Det første man må tenke på er å forbinde gangveier med offentlig transport. Deretter kan man begynne med urban design, med å utforme byen, sier hun.

Før jobben som byplansjef ble Keesmaat ansvarlig for Torontos første bevaring av et gammelt kommersielt distrikt, Queen West. Tiltaket skjermet området mot de blinkende glasstårnene som hadde begynt å dominere sentrums skyline. Området har endret seg til et urbant blandingsbruk, en tett og levelig storby der innbyggere bor innen gangavstand fra jobb, underholdning og detaljhandel. Veksten her er fire ganger så høy som i resten av byen.

– Med 17 kvadratkilometer utgjør Queen West bare tre prosent av byens landareal, men bidrar til halvparten av Torontos bruttoprodukt, en tredjedel av alle jobber og en fjerdedel av byens skattegrunnlag, forteller Keesmaat.

NØDVENDIG FORTETTING Mange byer, særlig i Nord-Amerika, har siden 1950-tallet utviklet seg på bilens premisser.

Boligområdene ligger langt fra arbeidsplassen i sentrum og det er lite å ta seg til der.

BYPLANLEGGING

EN PARK OVER JERNBANENS RANGERINGSSPOR VIL BINDE BYEN BEDRE SAMMEN. ILL.: RYERSON

– Du må bruke bil til alle aktiviteter. Byenes vekst gjør at de brer seg ut over et stadig større areal, og den denne utviklingen vil vi snu. Byene må utvikle seg i enn annen retning, sier den tidligere byplansjefen.

I arbeidet med å snu utviklingen peker hun på et par sentrale punkter.

– Den beste måten å komme seg rundt for å dra til jobben, besøke venner eller komme seg til rundt i en by er å gå. For å få det til må vi skape levende nabolag som er en del av et komplett samfunn. Et sted der det er mulig å bo, arbeide, handle og rekreere.

Og hun Keesmaat lever som hun lærer. Rent prinsipielt insisterer hun på at barna hennes skal bruke beina frem og tilbake til skolen.

Byen trengte en byplansjef, og valget landet på Keesmaat. Den nye jobben innebar en lønnsreduksjon 40 %, men hennes ambisjoner tok overhånd. Hun så for seg hvilken innflytelse hun kunne få, hvilke muligheter hun ville få til å forme byen. Det ble for fristende til å motstå.

Gjennom sin rolle som byplansjef har hun vært sentral i å transformere Toronto til en by med bærekraftig utvikling og et sentrum der folk kan gå, sykle, bo, leke og leve godt.

– Hvordan rimer dette med tanken om å bygge tett og høyt?

– Tettere trenger ikke nødvendigvis være høyt. I Toronto har vi søkt å skape høyere befolkningstetthet

32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

uten at det blir flere biler. Byen har faktisk redusert sitt karbon-fotavtrykk til tross for sterk befolkningsvekst de siste ti-årene, sier Keesmaat.

DIALOG GIR SUNNERE UTVIKLING Keesmaat vil at det skal skapes plasser der folk myldrer. Hun har overstrømmet byer over hele Nord-Amerika med sin sammenhengende, omfattende og samarbeidende tilnærming. Men hennes lidenskapelige engasjement har også skapt en del støy.

Gardiner Expressway har skilt bebyggelsen langs vannkanten fra resten av byen. Keesmaat uttalte tidlig at motorveien representerte alt som er galt med Toronto, som stor avstand mellom sentrum og

BYPLANLEGGING

forstedene samt en inngrodd trang til å velge bil fremfor offentlig transport.

Allikevel ble Toronto lamslått da byens ukuelig idealistiske byplansjef slo fast at det var på tide å rive den østlige avkjøringen.

– Riving er klart det beste i et langsiktig perspektiv, som formulert i vår offisielle plan. Nå har vi en mulighet til å skape en helt ny gatestruktur i byen ved å ta ned denne gammeldagse, mørke, småskadete infrastrukturen og reinvestere i det offentlige rom, mente hun.

Et problem var at ordfører John Tory allerede hadde gått inn for en hybrid plan som ville inkludere ombygging av det øvre dekket og nybygg av flere

– Det er viktig at områder for vekst i befolkningen og områder der det kommer nye jobber linkes sammen.

JENNIFER KEESMAAT

33 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

BYPLANLEGGING

TORONTO Toronto er den femte største byen i Nord-Amerika med 2,8 millioner innbyggere, og vokser med 60 000 per år.

Halvparten av byens innbyggere er født i et annet land – Toronto vil fortsette å ønske verden velkommen.

BENTWAY: RIVING AV DEN ØSTLIGE RAMPEN PÅ GARDINER EXPRESSWAY GA PLASS TIL EN URBAN PARK. ILLUSTRASJON: PUBLICWORK

ramper. Ordførerens alternativ hadde en kostnadsramme på over 5 milliarder kroner. Riving av den østre delen kostet bare 2,5 milliarder kroner – noe som ga 2,5 milliard til å bygge ut infrastruktur og offentlig transport. I tillegg ville det generere nesten én milliard kroner i potensiell fortjeneste på salg av tomter. Hun fikk det som hun ville.

Keesmaat vil bli husket som kommunikator – artikulert og overbevisende. Hun har igangsatt offentlige rundebordskonferanser på tema som sentrums utvikling, forstadstetthet og byplanlegging for familier – noe som bringer sammen eksperter fra byggebransjen, byplanavdelingen og bystyret.

– Det er et problem for Toronto at folk ikke vet hva byplanleggingen søker å oppnå. Når jeg tweetet noe, kunne byens innbyggere holde meg ansvarlig.

Det gjorde de hele tiden. Og jeg elsket det, sier hun.

– Det er mange som har investert i status quo. De gjør det bra akkurat nå og bryr seg kanskje ikke om miljøet rundt seg og er ikke interessert i å delta i en felles fremtidsvisjon. Men løsningen er å tro på det demokratiske prinsippet om at vi sammen kan utrette mye mer enn vi kan hver for oss. Å ha en robust dialog, slik vi innførte gjennom en rekke prosjekter i Toronto, er den eneste måten å gjøre det på, hevder Keesmaat.

34 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

BOLIGER SOM FOLK HAR RÅD TIL God byutvikling kan ikke skje uten boliger folk har råd til, i følge Keesmaat. Men billige boliger til dukker ikke opp av seg selv.

– Vi må se på hvordan vi definerer boligen – er den et handelsobjekt eller et møtested for familien?

Arkitektur og urban design er essensielt for hvordan vi lever og føler oss i en by. Du kan bygge mye bra og få til store endringer gjennom god design. Vi må skape en visjon om hvordan et bysentrum skal se ut, sier hun.

Toronto har definerte områder rundt byen, slik at de kan bevare landbruk og skogsområder nær sentrum. Det gjør det mer kostbart å bygge i disse områdene og mer interessant å bygge inne i byen.

– Byfortetting skjer på tomteareal som er en knapp ressurs. Vil ikke det gi dyrere boliger?

– Nå er det viktig å gi alle innbyggerne en mulighet til å bo i byen. Den største trusselen mot å skape en vellykket by er at den blir tumleplass for de privilegerte.

– Den eneste muligheten er å bygge rimelige utleieboliger med høy kvalitet i helhetlige bydeler. De må ha grønne løsninger og stabile leiekontrakter. Får å få til det er det helt nødvendig med statlige føringer.

Myndighetene har her et klart ansvar, sier Keesmaat. |

Forbo MarMoleuM Markedets beste Miljøgulv?

Det er viktig å tenke bærekraftige løsninger når gulv skal velges og Forbo Marmoleum er desidert det beste valget i hele byggets levetid.

Her ser du klimagassutslippet i kg CO2-ekvivalenter/1m2 for 1 og 60 år. I et 60 års perspektiv er den totale miljøbelastningen og det totale kostnadsbildet desidert lavest for Forbo Marmoleum.

1 år

60 år

kilde: bergfald Miljørådgivere

For et prosjekt på 10.000 m vil du spare miljøet for inntil 870.000 kg CO2-ekvivalenter ved å velge Forbo Marmoleum fremfor tradisjonelle kontortepper. Det tilsvarer 11.000 turer oslo-Trondheim. Økonomisk vil du spare ca. 25 millioner kroner i et 60-års perspektiv.

2

beSParelSe

x 11.000

870.000 kg CO2-ekvivalenter

kr 25.330.000

er du opptatt av bærekraft er Forbo Marmoleum et naturlig valg.

creating better environments

www.forbo-flooring.no

Metro Branding

Eksperten på norske forhold Klima, byggeskikk, geografi og særegne regler. Å bygge for norske forhold krever litt ekstra, både av deg som bygger og av oss som leverandør. Siden 1935 har vi testet og utviklet byggisolasjon spesielt for norske forhold. Det gjør at vi i dag har produkter som er lett i vekt, gode å jobbe med – og som samtidig har isolasjonsegenskaper i absolutt toppklasse.

Oslo • Trondheim • Bergen • Göteborg

Nydalen Vy

www.brekkestrand.no

Breakthrough LVT products, innovative new designs and fresh trend-led palettes.

The new Signature LVT Collection has been carefully curated to inspire and excite.

YEAR

2 0Y R C O M M E RC I A L WA R R A N T Y

Order your new Signature Collection brochure by visiting amtico.se

ansvarlig • løsningsorientert • engasjert

Garantert lang levetid Vedlikeholdsfritt Fremragende stabilitet

Prisbelønte Valley Villa av Arches

Miljøvennlig trefasade i Kebony DESIGN www.tusj.no FOTO©Arches

Norsk produkt / info@kebony.no / www.kebony.no

@kebonywood

OVERVANNSHÅNDTERING

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Overvann håndteres lokalt med innovative løsninger, mens estetisk utforming skaper trivsel. Asplan Viak fikk Landskapsarkitekturprisen 2018 for prosjektet Deichmans gate/Wilses gate.

39 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

OVERVANNSHÅNDTERING

– OVERVANNET BRUKES SOM EN NYTTIG RESSURS I DET URBANE LANDSKAPET, SIER JANICKE RAMFJORD EGEBERG I ASPLAN VIAK.

40 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

OVERVANNSHÅNDTERING

Landskapsarkitekturprisen deles ut av Norske landskapsarkitekters forening, NLA, siden 2015.

– Vi har i flere år hatt «Overvann» som tverrfaglig satsingsområde Å motta en så prestisjetung pris er veldig gøy og inspirerende, sier Lisbet Haug, avdelingsleder Landskap i Asplan Viak.

I juryens begrunnelse heter det blant annet: Vinnerprosjektet viser på forbilledlig måte hvordan overvannet kan håndteres akkurat her, på dette stedet og i denne gata. Prosjektet er enkelt, pedagogisk og forståelig og vil gi energi og inspirasjon til både oppdragsgivere og prosjekterende i oppgaver som kommer. Et prosjekt om overvannshåndtering med overføringsverdi til små tettsteder så vel som store byer er derfor etterlengtet og av stor verdi.

DEICHMANS GATE er oppkalt etter Carl Deichman (1705–1780), dansk-norsk jernverkseier og samler som var blant annet assessor i den norske overhoffrett og kanselliråd. Sine samlinger, blant annet et bibliotek på rundt 6000 bind, testamenterte han til offentlig bruk i Oslo.

WILSES GATE er oppkalt etter sokneprest Jacob Nicolai Wilse (1735–1801). Han var i tillegg topografisk forfatter, og gjorde omfattende beskrivelser fra reiser i Norge på 1790-tallet.

ÅPEN OG LOKAL LØSNING Bymiljøetaten er ansvarlig for prosjektet, som er gjennomført i samarbeid med Vann- og avløpsetaten (VAV). Premissene var åpen og lokal overvannshåndtering. Gjennom fordrøyning og reduksjon av avrenning hindres skadelig oversvømmelse. Viktige virkemidler er en kombinasjon av frodig vegetasjon i regnbed, åpne vannkanaler og vannskulpturer.

– Vi var i gang med forprosjektering da VAV kom med nye krav til overvannshåndtering. Det ikke ønskelig å føre regnvann ut til avløpssystemet, overvann må derfor håndteres lokalt, forteller Janicke Ramfjord Egeberg i Asplan Viak. Hun har vært ansvarlig landskapsarkitekt for prosjektet.

– Oslo kommune skulle rehabilitere gatetunet. Vi så for oss store fordrøyningsmagasin under bakken, men så begynte vi å tenke at de kan være mulig å gjøre dette på en annen måte, og regnbed kom opp som en mulig løsning, sier Catrine Carlsen seksjonssjef med ansvar for byrom i Bymiljøetaten.

Det ble etablert et pilotprosjekt for de to gatene i regi av Bymiljøetaten og gjennomført i samarbeid med Vann- og avløpsetaten.

– Vi tester ut flere varianter og utformingen er noe påkostet. Men løsningene er funksjonelle, i tillegg til at de gir en økt brukerkvalitet for gatene. Foreldre setter pris på at barna kan sykle trygt på en brolagt gate midt i sentrum, sier Carlsen.

41 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

OVERVANNSHÅNDTERING

– Vi har valgt fire ulike regnbed-oppbygninger og to filtermedieblandinger for å lære mer om hva som fungerer best.

JANICKE RAMFJORD EGEBERG

Gate for barna, de har tatt gaten i bruk, – Vi få gode tilbakemeldinger fra folk som ferdes der. Og det er fint å se barn som leker med trebåter i vannskulpturene, sier Egeberg.

VANNSKULPTURER OG REGNBED Gatene har fått vannskulpturer og regnbed.

Gjennomgående brukes det permeable dekker som gangbaneheller, gressarmering og naturgrus for at vannet skal renne ned. Etter taknedløpet er det lagt rullstein som også bidrar til å forsinke vannet.

– Vi har fire vannskulpturer, to av dem har benk slik at man kan sitte på dem. Det største enkeltelementet veier 9 tonn, sier Egeberg.

– Det er fint å ha synlig vann i gata også når det ikke regner. Jeg har villet ha vann i flere nivåer, da blir noe vann liggende til neste regnskyll, sier hun.

Det er til sammen 16 blomsterbed i gatene, hvorav 9 regnbed. Regnbedene er forsenket med 25 cm i forhold til det ”tradisjonelle” blomsterbedet. De er beplantet med stauder, som er en hardfør plante.

– Vi har valgt fire ulike regnbed-oppbygninger og to filtermedie-blandinger for å lære mer om hva som fungerer best. I tillegg har vi staudearter som tidligere ikke er benyttet i regnbed, for å lære mer om vegetasjonsbruk i regnbed, sier Egeberg.

Regnbedene har en beregnet fordrøyningskapasitet på 60 kbm.

I prosjektet har de også tenkt gjenbruk. De har brukt brostein og kantstein som har vært der fra før.

Gata er gravd opp og det er lagt et lag med naturgrus under for bedre drening. Her er det ingen støp, brosteinene er satt med sand i mellom. Ved regnvær blir vannet i gaten spredd og ledet dit det skal.

Flere av husene står på setningsutsatte «treflåter» og det er derfor viktig å opprettholde en stabil grunnvannsstand gjennom infiltrasjon. Noen av «treflåtene» er allerede skiftet ut med betongstolper ettersom de var i ferd med å råtne og rase sammen. For å sikre at ikke infiltrert vann trenger inn i kjellere i nærliggende bebyggelse, er det lagt membran mot kjellerveggene.

I DE REHABILITERTE GATETUNENE HAR MAN FÅTT ER OVERVANNSLØSNING SOM FUNGERER GODT, OG SOM OGSÅ HAR ESTETISKE KVALITETER.

LÆRER OM OVERVANNSHÅNDTERING Gatene har ikke ordinær biltrafikk og alle parkeringsplassene er fjernet, bortsett fra to handikapplasser. Pilotprosjektet følges opp av VAV, Bymiljøetaten og Asplan Viak AS for å høste erfaring og kunnskap for framtidig innovative overvannsprosjekter.

– Pilotprosjektet vil fremover være sentralt i forskningen som skal finne ut av hvordan vi best skal utnytte det blå og grønne i våre byer i lys av klimautfordringene, sier Egeberg.

I regnbedene er det instrumenter som gir VAV informasjon om vannstand, hvor ofte bedet når sin maksimale kapasitet og hvor lang tid det tar å

42 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

infiltrere vannet i grunnen. De vil også se om lav vintertemperatur påvirker effekten i regnbedene.

– Om tre år vet man mer om hvor bra løsningene virker, men det ser ut som alle regnebedene drenere godt. Da kom et kraftig regnskyll i august i fjor ble bedene tømt på under én time, sier Egeberg.

Carlsen sier at det å kunne håndtere overvann inne i byer med mange tette flater er den viktige driveren.

– Det er flott å få priser, og det er en anerkjennelse på at vi gjør noe rett. Men det viktigste er at vi kan håndtere overvann på en god måte, samtidig som de som bruker gaten føler seg trygge og trives.

Utformingen Deichmans gate og Wilses gate innbyr i større grad til å oppholde seg der. |

LEDVANCE.NO

BAD LIGHT MAKES YOU ANGRY? BETTER SWITCH TO LEDVANCE LUMINAIRES.

ENERGIBRUK

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_REMA

REMAs Distribunal på Jæren tar i bruk innovative løsninger for å redusere energibruken. Bygget har solceller på taket, energien som produseres lagers i en stor sprinklertank.

44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

ENERGIBRUK

MED VAREHEISER OG AUTOMATIKK KAN DISTRIBUNALEN HÅNDTERE 120 000 ENHETER OM DAGEN. ILLUSTRASJON: REMA

45 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

ENERGIBRUK

I september åpnet REMA et et lager- og logistikkbygg på 26 000 kvm på Vagle, mellom Sandnes og Klepp. Distribunalen betjener hele SørVestlandet med frossenmat, kjølevarer og tørrvarer.

– På årsbasis skal 25 % prosent av energibehovet dekkes av egenprodusert kraft, sier Bjørnar Høyland, adm. dir. i Login Eiendom.

ENOVA STØTTER KONSEPTET – I Reitangruppen ønsker vi å ta samfunnsansvar. Det er bra å kunne sette inn miljøtiltak i nye bygg.

Teknologien blitt mer tilgjengelig, nå er det mulig å gjøre dette på økonomisk forsvarlig måte. Vi skal ikke implementere interessante løsninger bare for et godt image, de må ha en nytteverdi, sier Høyland.

Prosjektet har fått støtte fra Enova og skal gi et direkte energiresultat på over 3,8 millioner kWt per år.

Det er summen av forventet energiproduksjon og redusert energibehov.

– Dette er et pilotprosjekt med et uprøvd konsept og støtten fra Enova har gjort det mulig å realisere prosjektet på en økonomisk fornuftig måte. Dessuten ligger det tilbakebetaling på investeringen gjennom lavere driftskostnader, sier Høyland.

Konseptet er testet og det fungerer, men de trenger nok noe tid med kontroll og justeringer før driften er optimalisert.

– Kombinasjonen kjøl/frys og solceller er ideell.

Solcellene produserer mest strøm i den tiden på året kjøleanlegget har størst behov, sier han.

KORTREIST MAT, KORTREIST ENERGI REMA 1000 satser i økende grad på kortreist mat.

I Rogaland kan de tilby grønnsaker fra Jæren Ryfylke, bakervarer fra Sandnes og Sola. Og lokalt øl.

– Vi tar gjerne inn lokale produsenter, sa lenge produktene tilfredsstiller våre krav til kvalitet, sier daglig leder i REMA Distribunal Stavanger, Reidar Sørvåg.

To km sør for distribunalen på Vagle brygger Rygr bygghus nytt øl for REMA 1000. I januar ble de første flaskene tappet. I 14 gjæringstanker, hver på 3000 liter, skal de produsere to millioner flasker i året.

Selskapet legger ikke skjul på at den har store ambisjoner for etableringen. Lykkes de i Rogaland, vil det nok etableres tilsvarende bryggerier på Sørlandet, Trøndelag og kanskje i Nord Norge. Det er allerede kjøpt inn utstyr til et nytt bryggeri i Bergen.

– Til den nye distribunalen er det utviklet et innovativt miljøkonsept som gir oss muligheten til å benytte fornybar energi på en effektiv måte.

Resultatet er kortreist energi som er høstet miljøvennlig, lagret effektivt og brukt smart, sier han.

Solcelleanlegget på taket skal produsere 840 000 kWt per år. I sommer ble det installert en batteripakke for umiddelbar lagring og bruk, med en kapasitet på 460 kWt (tilsvarer ca. fem Tesla-er). Med en inverter på 200 kW kan batteripakken lades på vel to timer.

For å utnytte sesongmessig overskuddsenergi trenger de mer lagringskapasitet. Løsningen ble en sprinklertank, som skal sørge for at vannet til byggets sprinkleranlegg holder tilstrekkelig høyt trykk i tilfelle brann.

– Vi ønsket å utnytte det vi kunne av lokale ressurser. Derfor kom ideen om å bruke sprinklertanken som termisk energilager, sier seniorrådgiver Sven Opalic i Evotek.

– Sprinklertanken på 300 000 liter var der uansett, nå kan den lagre 1,5 MWt termisk energi.

Vi har arrangert den med pumper og ventiler for energiutveksling. Så har vi isolert den og grav den ned, forteller han.

– I sommer har vi vært selvforsynt med energi. Vi kan ikke regne med at det er like mye sol hver sommer – og i hvert fall ikke på vinteren. Vi regner med at vi på årsbasis skal dekke 25 % av behovet med selvprodusert energi, sier Sørvåg.

STYRING MED VÆRDATA Evotek har testet prognosestyring på snøsmelteanlegg.

Da slipper man å holde bakken varm hele vinteren for å holde den fri for snø. Man kan ha det kaldere når det ikke snør. Anlegget som er installert i REMA sin distribunal er langt mer komplekst.

– På Vagle bruker vi værdata, historisk energiforbruk og aktivitetsindikasjon for å predikere forventet energibehov. Sammenstilt med forventet energiproduksjon og med maskinlæring kan systemet beregne når det er gunstig å lagre og når det er gunstig å hente ut energi, sier Opalic.

Prognosestyringen gjør at man kan unngå å lagre varme når man ikke har behov for det. Dermed holdes høyest mulig virkningsgrad på kuldeanlegget. I sommerhalvåret er behovet for kjøling størst. Da er også produksjonen fra solcellene størst. Dersom det ikke er behov for å lagre solkraft som kulde, kan denne brukes for å drive kjøleanlegget. Om vinteren kan overskudd av varme fra kjøleanlegget brukes til å varme opp vannet i tanken.

– Tanken leverer isvann på gunstige tidspunkt til komfortkjøling og kjøling av serverrom, som det er behov for hele året. Om vinteren skal også batteribanken brukes til å jevne ut effekttoppene, ved at batteriene lades når bygget bruker lite strøm og at strøm fra batteriene brukes når bygget trenger stor effekt, forteller Opalic.

LØSNINGEN UTVIKLES VIDERE Bygget er på plass og solcellene produserer strøm.

– Det blir kjekt å se om anlegget svarer til forventningene, at kart og terreng stemmer, sier Sørvåg.

– Man kan forestille seg at en slik løsning virker og designe den på en fornuftig måte. Men det kompliserte ligger i hvordan styringssystemet skal få alle komponentene til å virke sammen slik at produksjon, lagring og bruk av energi blir optimalisert, sier Opalic.

46 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

ENERGIBRUK

MED VAREHEISER OG AUTOMATIKK KAN DISTRIBUNALEN HÅNDTERE 120 000 ENHETER OM DAGEN. ILLUSTRASJON: REMA

– Vi ønsket å utnytte det vi kunne av lokale ressurser. Derfor kom ideen om å bruke sprinklertanken som termisk energilager.

SVEN OPALIC

47 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

ENERGIBRUK

I SEPTEMBER ÅPNET REMA SIN DISTRIBUNAL PÅ JÆREN. 25 % PROSENT AV ENERGIBEHOVET SKAL DEKKES AV EGENPRODUSERT KRAFT. PÅ ÅRSBASIS SKAL VI DEKKE RUNDT 25 % AV BEHOVET MED SELVPRODUSERT ENERGI, SIER DAGLIG LEDER I REMA DISTRIBUNAL STAVANGER, REIDAR SØRVÅG. FOTO: REMA

På Vagle er det tatt i bruk flere innovative elementer som er satt sammen på en ny måte. Det er første gang en slik løsning prøves ut i et lagerbygg, og den kan være overførbar til andre typer bygg med stort energi- og kjølebehov.

– Dette er et pilotprosjekt der vi justerer feil og får kunnskap om nye problemstillinger. Denne læringen tar vi med oss når vi skal oppføre nye bygg, som det vi bygger på Vinterbro. Der skal vi implementere energiløsninger fra Vagle, men det blir også nye momenter som bruk av kunstig intelligens og maskinlæring, sier Høyland.

48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

INTERESSE FRA VERDENSBANKEN Reitangruppen har tanker om å bruke løsning med egenprodusert strøm og termisk lagring i flere bygg.

Og de deler gjerne kunnskap med andre.

– Vi jobber for grønn profil, og ønsker at hele samfunnet skal bli mer miljøvennlig. Da må man hjelpe hverandre, om andre vil bruke et tilsvarende konsept er det bra. Når vi har bygd noe så spennende vil vi gjerne at flest mulig skal få vite om det, sier Høyland.

Mange vil også se bygget og det er stor pågang fra bedrifter som gjerne vil komme på omvisning.

ENERGIBRUK

– Når vi kan drive lønnsom butikk med løsninger som er bra for miljøet er det ekstra hyggelig. Og det er utrolig gøy at så mange vil se hvordan vi har løst dette, sier Sørvåg.

Det har også vært internasjonal interesse for distribunalen på Vagle, spesielt når det gjelder energikonseptet. Multiconsult har vært rådgivende ingeniør på prosjektet, og de er nå i dialog med Verdensbanken. Elektrisitet produsert av solceller, i kombinasjon med termisk lagring er et interessant konsept mange steder der strømforsyningen er mangelfull og ustabil.

GOD PÅ KLIMALEDELSE Det er ikke bare lagerbygningen som skal driftes på en klimavennlig måte. REMAs nye miljøbutikk, som er utviklet i samarbeid med Snøhetta og SINTEF, skal ha opptil 50 % mindre energiforbruk sammenlignet med andre butikker. Den første ble åpnet i 2015, når har dagligvarekjeden nærmere 30 slike butikker.

Konsernets miljøsatsing blir også anerkjent internasjonalt. For andre året på rad har REMA 1000 (som én av ni norske virksomheter) fått karakteren A(-) av CDP for sin klimarapportering.

49 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

CDP er en non-profitt organisasjon med hensikt å hjelpe næringsliv og myndigheter til å få bedre oversikt over egen klimapåvirkning. For å få høy karakter må man kunne vise til reduksjoner i eget utslipp av klimagasser og planer for hvordan man skal jobbe med dette i fremtiden. I tillegg må man vise til hvordan virksomheten vil håndtere klimarelaterte risikoer og muligheter.

Siden 2013 har REMA 1000 redusert utslippene i hele verdikjeden med 38 %. Reduksjonen på 33 648 tonn CO2-ekvivalenter tilsvarer 13 459 biler på norske veier i ett år eller 6730 ganger rundt jorden med fly. |

3M™ PELTOR™ WS™ LiteCom Headset

Effektiv trådløs kommunikasjon •

Innebygd lisensfri UHF Radio

•

Bluetooth® for tilkobling av mobiltelefon

•

Medhørsfunksjon som beskytter hørselen

•

Forbedret sikkerhet og produktivitet

Kontakt oss for ytterligere informasjon: Tlf.: 06384 kundeservice@mmm.com www.3M.no/vern

3M Science. Applied to life.™

RESTBETONG

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_MAPEI

Det største problemet med restbetong er i blandetromlene på bilene.

Med nye tilsatsstoffer omdannes den til granulat som kan gjenbrukes i ny betong.

Produsenten slipper å kjøre bort avfallsprodukter.

DET KAN VÆRE 2-3 TONN RESTBETONG FRA ÉN BIL. FOTO: BETONG ØST

51 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

RESTBETONG

Vi vet at omtrent tre prosent av all ferskprodusert betong blir returnert til fabrikken. Her blir mye bare lagt på deponi i dag. Med tilsatspulver kan du gjenbruke all betongen, uten avfallsprodukter som slam eller forurenset vaskevann, sier Sven Henrik Norman, prosjektleder for miljøprosjektet hos Mapei.

– Herdeprosessen gir en litt spesiell logistikk.

All betong som kommer tilbake før den er herdet kan omdannes til granulat. Avhengig av blant annet utetemperatur kan betong returneres innen 3-8 timer fra den er produsert, sier Norman.

Betong er relativt rimelig i forhold til andre materiale, samtidig er det strategisk viktig på byggeplassen. Bruken er arbeidsintensiv og utføres i et kort tidsspenn. Derfor har entreprenørene tradisjonelt bestilt en del mer enn de trenger, å ha for lite betong blir fort dyrt.

– De senere årene har man sett at dette er dårlig økonomi for entreprenøren og det er dårlig for miljøet.

Det har gitt klart mindre returbetong, sier Jan Eldegard Hjelle, leder i FABEKO.

Selv om gjenbruksgraden er høy er det et stort marked for Re-Con Zero EVO og andre tilsatsprodukter.

Det produseres vel 17 millioner tonn betong i året, rundt 70 % av dette er fabrikkbetong.

– I Norge er det i dag rundt 1000 betongbiler i bruk På årsbasis gjør disse betongbilene rundt 600 000 bilturer, forteller Hjelle.

– I Norge blir Rundt 3 % av fabrikkbetongen returnert til fabrikk, men det meste blir gjenbrukt i form av ny betong til ulike produkter. Det kan være midlertidige trafikkskillere, ulike vektlodd og elementer som kan benyttes for flomvern. Det antas at rundt 0,5 % av fabrikkbetongen i dag blir klassifiseres som avfall. Her jobber FABEKO sammen med bransjen for å oppfylle en null-visjon i løpet av noen få år, sier Hjelle. |

MINDRE TILSATSSTOFF Uansett må restbetongen håndteres. Re-Con Zero EVO er et to-komponent pulverprodukt fra Mapei som omdanner betong til granulert materiale. Betongen kan gjenvinnes fortløpende, på slutten av dagen eller når arbeidet på byggeplassen er avsluttet.

– Re-Con Zero EVO er en videreutvikling av Re-Con Zero. Den største forbedringen med det nye produktet er at du kun trenger to kg pulver per kubikkmeter betong, mot seks kg tidligere, forteller Norman.

– Det vil ofte bygge seg opp betongrester i trommelen og de genereres forholdsvis mye slam når man vasker tromlene på betongbilene. Alt du trenger å gjøre er å presse restbetongen mot trommelåpningen og tilsette pulveret. I tillegg til at betongen resirkuleres, blir renholdet mye enklere. Prosessen er enkel, og sjåføren kan selv utføre den, sier han.

RESIRKULER DET MESTE Mapei har utført tredjeparts tester som viser at gjenvinningsprosessen ikke endrer materialets egenskaper. Normalt kan man bruke 5 % resirkulert granulat i ny betong uten ekstra dokumentasjon. Det jobbes med å kunne øke den andelen.

– Betongprodusentene tar i mot returbetong. De har vaskeanlegg med flere kamre, fra det siste kommer det ut rent vann, sier Hjelle.

– Sand og slam blir liggende på bunnen i det første kammeret, og dette produktet har to strømmer.

Den ene er til landbruk som jordforbedringsmiddel der pH-nivået er for lavt. Den andre er en liten mengde som til nå har gått til avfallsmottak, sier han.

RETURBETONG HOS MAPEI ØLEN I BERGEN. FOTO: MAPEI

52 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

VI BIDRAR I DIGITALISERINGEN AV BYGGENÆRINGEN

Med mer en 30 systemintegrasjoner, åpne API´er og et fokus på faglighet i bygg- og håndverksbransjen, har mer enn 2500 av Norges dyktigste håndverksbedrifter omfavnet Boligmappa! Tusen takk for tilliten!

Vår kobling til matrikkelen gjør at all dokumentasjon og historikk digitalt følger eiendommen også gjennom eierskifter. Mer enn 530 000 boligmapper har nå blitt aktivert. Det gjør Boligmappa til Norges største portal for verdiøkende boligdokumentasjon.

Nå lanserer vi Boligmappa Service Platform og inviterer alle med på å lage gode tjenester på toppen av vår grunnmur. Velkommen!

www.boligmappa.no

WELL-SERTIFISERING

TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA MARIE NAGLESTAD/STUDIO B13

Det dukker stadig opp nye standarder for bygg. En positiv utvikling vil mange si, og ikke minst en utvikling som krever stadig mer dokumentasjon. Det som for et 30-talls år siden startet med ISO 9000 og ISO 14000 får stadig nye tilskudd på stammen. BREEAM er allerede etablert, og nå kommer WELL. Skanska er tidlig ute og skal WELL-sertifisere sitt nye kontorprosjekt på Løren i Oslo, Parallell.

– Hva vil i grunnen dette bety for bygg i fremtiden, prosjektsjef Karin Lund i Skanska Commercial Development?

– For det første vil jeg si at det virkelig er spennende å arbeide med dette. Jeg er glad for å jobbe i et selskap som velger å være så i front når det gjelder helse og trivsel for de som skal bruke bygget, for det er nettopp det dette handler om.

– På Parallell har vi fra oppstarten av prosjektet vært opptatt av blant annet dagslys og det var derfor naturlig for oss å se nærmere på WELL. I pre-analysen som vi utførte før vi igangsatte arbeidet med sertifiseringen fikk vi god bekreftelse på at vårt fokus på eksempelvis dagslys har dokumentert gode effekter på arbeidstakerne i bygget.

– Når det så gjelder selve sertifiseringen, gjenstår det en del arbeid i forhold til dette. Om vi sammenligner med andre sertifiseringer, der vi forholder oss til en norskspråklig, oversatt standard, så må vi i denne sammenhengen forholde oss til den engelskspråklige versjonen.

BEGYNNELSE – Det høres ikke ut som om du tenker at dette skal bli noe problem?

– Nei, det gjør jeg avgjort ikke. Da vi først begynte arbeidet med BREEAM hadde vi noen av de samme utfordringene, men med gode kollegaer og dyktige interne rådgivere, løste vi det fint.

Dessuten forventer vi at WELL som en ny sertifisering for oss vil verifisere en del av arbeidet vi allerede gjør, mens vi må strekke oss på andre områder.

54 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

– Hva handler i grunnen standarden om?

– Skal vi si det litt kort, så er det alt dette som gjør oss WELL, altså som bidrar til at vi har det bra. I standarden er dette delt opp i syv ulike kriterier, blant annet vann, luft og lys. I tillegg kommer ernæring, aktivitet, velvære og psykisk helse. Det er tankegangen om at kropp og sinn hører sammen, og er gjensidig avhengig av hverandre, forteller hun. En global undersøkelse viser at kun 37% av ansatte mener at de presterer optimalt på jobb. Vi bruker 90 % av tiden vår innendørs, så det er klart at vi påvirkes av de miljøene vi er i. For leietakerne går 1% av «bedriftsregnskapet» til energikostnader, 9 % til leiekostnader og 90% til personalkostnader. Da sier det seg selv hva det er viktig å fokusere på.

– Når skal dere være ferdige?

– Bygget skal stå ferdig i 2020, så litt tid har vi jo på oss. Hele poenget med WELL-standarden slik jeg ser det, er at vi skal løfte blikket litt fra det ekstreme fokuset vi til nå har vært vant til å ha på selve bygningskroppen, og fokusere mer på de som skal bruke byggene. Siden Skanska er både byggherre, rådgivende og entreprenør på dette bygget, får vi anledning til å gå i dybden på akkurat dette. Så er det jo vårt håp at den kompetansen vi tilegner oss nå, også vil kunne veie positivt i fremtidige prosjekter.

TESTER OG TRIVSEL – Men for å bli sertifisert, så er det en del målinger som skal utføres?

– Ja, det er riktig. En rekke målinger av ferdig bygg vil ligge til grunn for en eventuell fremtidig WELL-sertifisering, sier hun.

WELL-SERTIFISERING

KARIN LUND

55 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

WELL-SERTIFISERING

– Parallell vil bli godt synlig i landskapet, både på grunn av sin høyde, sitt utseende og dessuten skal det altså bli et bygg der det er godt å være – et bygg der folk kommer på jobben fordi de virkelig har lyst til å være der, sier hun videre.

Kristin Holthe er avdelingssjef for Klima, energi og bygningsfysikk i Skanska, deres interne energi- og miljørådgivere på prosjektet. Også hun er entusiastisk i forhold til mulighetene som ligger i en WELL-sertifisering.

– Ved å bruke en WELL-sertifisering signaliserer man til omverdenen at man er opptatt av å sette

mennesker i første rekke. Et interessant trekk ved selve sertifiseringen er for øvrig at den er fleksibel, og er beregnet å kunne være forskjellige for alle lokalsamfunn og alle byggtyper. WELL er rett og slett et rammeverk for å forbedre helse og velvære for alle som besøker, arbeider eller opplever de bygningene som er bygget i henhold til denne standarden, slår hun fast.

Dette er en sertifisering som er helt i tråd med Skanskas verdigrunnlag, og særlig «Care for life – Vis ansvarlighet», slår hun fast. Skanska skal være en pådriver for grønne løsninger og prioritere helse, miljø

56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

og livskvalitet i alt vi gjør. Parallell har både en ambisjon om å oppnå BREEAM-NOR Excellent og oppnå en Well sertifisering. Vi får nok en liten overlapp mellom de to sertifiseringsordningene, men det er jo bare positivt legger hun til. Videre vil man ved å legge til en Well sertifisering gå lenger enn BREEAM-NOR knyttet til helse og innemiljø, og dokumentere ytterligere kvaliteter.

– Hvordan føles det å være en pioneer på dette området?

– Det er kort og godt kjempespennende å være med på, både faglig for oss som rådgivere, men også å

WELL-SERTIFISERING

gjøre seg disse første erfaringene som et samlet Skanska. Som sagt synes jeg det passer helt glimrende inn i Skanska sine verdier. Jeg har også tro på at denne kompetansen vil gi Skanska et konkurransefortrinn videre.

– Vil dette bety et stort sprang for Skanska?

– Det er klart at når man nå går inn i et område som ingen har gjort før her i landet – i alle fall ikke såvidt vi har kunnet avgjøre, så er vi både spente og forventningsfulle. Det bør man da også være i et slikt tilfelle. Men Skanska har med seg mye erfaring med sertifisering av bygg gjennom erfaringen med

57 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

WELL-SERTIFISERING

BREEAM-NOR, både hos byggherre, entreprenør og rådgiver, og jeg har god tro på at vi også skal klare å løse eventuelle utfordringer med Well.

– Så du har hvilepuls foran oppgavene som venter?

– Vel, man skal alltid være litt spent, skal man ikke? Men spenningen handler mest om hvor fantastisk morsomt og interessant jeg tror det kommer til å bli for alle oss som kommer til å være engasjert i dette prosjektet, avslutter hun.

WELL-STANDARDEN Dette er en standard som etter manges mening kommer til å revolusjonere hvordan vi tenker bygninger. Her snakker man en helhet som i sum vil kunne påvirke din mentale og fysiske trivsel og helse, og hvordan design, måten huset samhandler med sine brukere på og hvordan vi bor, leker eller arbeider.

Dette er tenkt å være en fleksibel byggestandard som dekker i alt 7 hovedkonsepter for bygging, men som kan omfatte hundrevis av funksjoner, og der hele grunnkonseptet er at man skal kunne bidra til at folk får bedre helse av å bruk et slikt bygg eller område.

Selve bygge-standarden er et ytelsesbasert system for å måle, sertifisere og overvåke det menneskeskapte miljøet, som påvirker folks helse og velvære gjennom luft, vann, ernæring, lys, fitness, komfort og mental helse.

– Hvordan kommer man så i gang?

– For å komme i gang med WELL Building Standard ™ (WELL) sertifisering, last ned guidet sertifiseringsveiledning og veiledning for ytelsessertifisering. Disse ressursene er utformet for å veilede deg gjennom hvert trinn i sertifiserings- og ytelsesbekreftelsesprosessen, slik at du vet hva du kan forvente når du begynner «reisen».

WELL SERTIFISERINGSVEILEDNING Vennligst last ned WELL-sertifiseringsveiledningen for en oversikt over WELL-sertifiseringsprosessen.

Lær trinnene og få tilgang til ressursene der du må registrere prosjektet ditt, fullføre ytelses-sertifisering og drive bevissthet om ditt WELL Sertifiserings-prosjekt.

Sertifiseringsveiledningen inneholder detaljert informasjon om følgende emner: – Registrering – Dokumentasjonskrav – Ytelses-sertifisering – WELL Report – Pris og fortsatt engasjement – Innovasjoner og Alternative Adherence Paths – Curative Actions and Appeals – Presertifisering – Resertifisering

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

Der plassen er liten, må fleksibiliteten være stor.

Som arkitekt eller prosjekterende kan det være utfordrende å løse problemstillinger med trapper og nivåforskjeller - spesielt der plassen er begrenset.

Løfteplattformen FlexStep fra thyssenkrupp Home Solutions er til daglig en helt alminnelig trapp. Ved å trykke på knappen blir den gjort om til en løfteplattform som komfortabelt og sikkert løfter brukeren til ønsket nivå.

For mer informasjon ring 21 97 97 50, send en mail til info.home.no@thyssenkrupp.com eller besøk www.tk-encasa.no

DET GRØNNE NASJONALMUSEET • Forbildeprosjekt i FutureBuilt • Klimafotavtrykket ned med 50 prosent sammenlignet med dagens byggepraksis • Energieffektivitet tilsvarende passivhusnivå • Varmepumpe med sjøvann som energikilde for oppvarming og kjøling • Strenge krav til materialvalg: lavt klimagassutslipp og miljødeklarasjoner (EPD) • Tilrettelagt for gående og syklende, uten parkeringsplasser for personbiler

Arkitekt: Kleihues + Schuwerk

statsbygg.no/pnn

GRØNN BYALLIANSE

TEKST/FOTO_EIRIK IVELAND

Norwegian Green Building Council og Grønn Byggallianse har slått seg sammen til én felles organisasjon. Katharina Th. Bramslev, som til nå har ledet Grønn Byggallianse, er daglig leder for den samlete organisasjonen.

Den nye organisasjonen fortsetter under navnet Grønn Byggallianse i Norge, og Norwegian Green Building Council (NGBC) internasjonalt. Det er godt innarbeidete merkevarenavn, og gjenbruk fungerer også her.

Styreleder er Hege Schøyen Dillner – konserndirektør i Veidekke ASA. Bramslev og Dillner er ikke de eneste kvinnene i ledelsen.

– Vi har vært bevisste på likestilling. Med 50/50 kvinner og menn i styret synes jeg vi har lykkes bra, sier Bramslev.

FEM GRUNNPILARER Organisasjonens visjon er å utvikle norsk bygg- og eiendomssektor slik at hensyn til miljø og bærekraft skal bli det selvfølgelige valget for alle. Den nye organisasjonen omfatter mange bransjer med ulikt ståsted – men de har en felles målsetting om en mer bærekraftig byggenæring.

– Vi vil videreføre våre medlemsnettverk, og vi vil etablere nye – også temabaserte nettverk. Vi har sammen med Integra etablert ITB-forum i Østfold, Hordaland, Trøndelag og Oslo, sier Bramslev.

– Morgensdagens utfordringer kan ikke løses med gårdagens løsninger. Derfor etablerer vi et forum for endringsagenter med rådgivere og arkitekter som ønsker å bidra til nye løsninger. Vi etablerer også et nettverk på tvers av verdikjeden for å diskutere og utveksle kunnskap og erfaring om materialers miljøegenskaper.

Grønn Byggallianse samarbeider med finanssektoren, som ønsker å bli grønnere. Flere finansinstitusjoner etterspør byggenes miljøegenskaper som grunnlag for en kredittvurdering, men det er ikke noen etablert rapporteringsmåte.

HEGE SCHØYEN DILLNER

61 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

GRØNN BYALLIANSE

–Morgensdagens utfordringer kan ikke løses med gårdagens løsninger.

Derfor etablerer vi et forum for endringsagenter med rådgivere og arkitekter som ønsker å bidra til nye løsninger.

KATHARINA TH. BRAMSLEV

– Bankene vil begynne å stille krav til klimafotavtrykk når det gjelder finansiering av bygg. sammen med Finans Norge vil vi skape en samhandlingsarena for finans- og byggsektorene. I løpet av året kommer det en mal for miljørapportering av bygninger, sier Bramslev.

Grønn Byggallianse vi få 11 tilsatte som skal dekke mange områder. Arbeidet blir tuftet på fem grunnpilarer: • Nettverksbygging og medlemsservice • Kompetansebygging i hele næringen, gjennom

arrangementer og publikasjoner • Jobbe med rammebetingelser slik at det er

enkelt og kostnadseffektivt å bygge bærekraftig • Innovasjon og forskning – vi har laget en

samarbeidsavtale med SINTEF • Sertifisering – Et viktig mål for 2018 er å jobbe videre med å gjøre selve BREEAM-sertifiseringen enda mer effektiv.

I tillegg til BREEAM-NOR tenker vi også at vi på sikt skal forvalte supplerende systemer som CEEQUAL, et internasjonalt, frivillig og markedsdrevet miljøsertifiseringssystem for infrastruktur- og anleggsprosjekter. Grønn Byggallianse tar sikte på å bli en Independent Operator. Det betyr at de fra 2019 vil gjennomføre all sertifisering i Norge, og ikke i England som til nå.

TIDLIG INN PÅ MILJØSPORET Katharina Th. Bramslev er utdannet sivilingeniør bygg fra NTNU – den gangen det het NTH og bærekraft ikke var like høyt opp på dagsorden. Hun kom inn på miljøsporet gjennom COWI og et opphold ved Statens Byggeforskningsinstitut i København.

– Da jeg kom tilbake til Norge var jeg nesten å regne som en ekspert på et nytt fagområde. Jeg ble engasjert i Aviaplan sitt arbeid med utbyggingen av Gardermoen. Det var det første store byggeprosjektet her til lands som tok med miljøaspektet i planleggingen,

62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

blant annet med energieffektivisering og livssyklusanalyser på materialer, forteller Bramslev.

Siden har hun vært med å etablere Grønn Byggallianse – som igjen etablerte NGBC. – Bransjen trengte et sterkt organ for sertifisering av bygg. NGBC har utviklet og forvalter BREEAM-NOR, Norges første miljøklassifiseringssystem for bærekraftige bygg.

Norwegian Green Building Council (NGBC) BREEAM-NOR er den norske tilpasningen av BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method) verdens eldste (1990) og Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. Det er utviklet og eid av BRE (Building Research Establishment), et verdensomspennende forskningsinstitutt i Watford utenfor London.

ERFARINGSUTVEKSLING MED NORGE OG VERDEN Grønn Byggallianse er partner i FutureBuilt og jobber sammen med ENOVA på flere prosjekter. De har en samarbeidsavtale med Sintef Byggforsk om Grønt anleggsnettverk og deltar i pågående FoU-prosjekt sammen med bl.a. høyskolen i Østfold. Den nye organisasjonen vil videreføre NGBC sitt medlemskap i World Green Building Council (WGBC), et globalt nettverk bestående av over 70 land og 32 000 medlemsbedrifter.

– Det er interessant å jobbe internasjonalt.

I tillegg til å dra veksel på WGBC sine ressurser får vi også unik kunnskap om mange spennende prosjekter.

Samtidig får vi anledning til å presentere hva vi holder på med – Norge ligger langt fremme når det gjelder klimateknologi og bærekraftige bygg. Blant annet tar en del utbyggere med indirekte miljøutslipp som materialbruk og transport i klimaregnskapet, forteller Bramslev.

– Gjennom internasjonalt arbeid har vi sett at de nasjonale organisasjonen i WGBC jobber ganske likt som oss i Grønn Byggallianse. Nå var tiden inne for å slå sammen til én organisasjon, avslutter, sier hun. |

Bare Tre er totalleverandør av brannsikkert tre og finér til bruk i interiør- og eksteriørmiljø. Vårt mål er å øke muligheten for bruk av treverk som bygningsmateriale, selv i miljøer hvor det stilles de høyeste krav til trematerialenes prestasjon ved brann, bestandighet og estetikk.

Bare Tre har bred erfaring fra byggebransjen og brannsikre treprodukter, og sammen med våre leverandører jobber vi hele tiden aktivt for å øke kunnskapen rundt brannbeskyttet tre og hvilke dokumentasjonskrav som er gjeldende.

Burnblock er et svært effektivt og ikke-giftig brannhemmende middel.

Burnblock består av bare rene naturlige ingredienser kombinert i en patentert formel.

Burnblock forhindrer effektivt oksygen fra å nå det behandlede objektet - og uten oksygen: ingen brann. Burnblock er helt ufarlig, og selv om stoffet skulle komme i kontakt med det menneskelige øye, vil det ikke være mer skadelig enn fruktjuice. se Burnblock er sertifisert til høyeste europeiske standard, og godkjent på en rekke treslag, til både eksteriør og interiør. Brannimpregnering skjer gjennom vakuum og trykk, og opprettholder brannmotstanden ut treets levetid.

Produkter:

(Med og uten brannegenskaper)

- Spiler - Kryssfinér - Interiørpanel - Spilemoduler - Gustafs fibergips plater og spiler fibe - Trysil Antibrann - Utvendig kledning Treslag: Gran, Furu, Malmfuru, Thermo-D Furu, Thermo Ask, Ask, Bjørk, Eik, Accoya mm.

Stand 20 post@bare3.no - 401 96 401 - bare3.no

For bærekraftige konstruksjoner begynner man innerst ..

MASONITE-BJELKE FOR GULV, VEGG OG TAK EPD-registrert og med unike egenskaper og muligheter • Miljøvennlig og energieffektiv • Rett og stabil - minimal skjevhet og krymping • Stor spennvidde • Lengder opptil 13,3 meter • Sterk, men lav egenvekt • Installasjonsvennlig - enkel hulltaking

NEPD-311-186-no www.masonite.no

.. og fortsetter til ytterst HUNTONIT INTERIØRPLATER BIDRAR TIL ET GODT INNEKLIMA Platene er tilgjengelig i mange ulike design og farger og passer til de fleste stiler.

• Rent naturprodukt som bidrar til sunt inneklima • Kan benyttes på vaskerom, bad utenfor våtsone og kjøkken • Motstandsdyktige mot store temperatursvingninger • Slitesterke og lettstelte • Anbefales av Norges Astma- og Allergiforbund NEPD-000296N www.huntonit.no

LEVENDE SENTRUM

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Oslo bør få et mer levende sentrum, da må flere bo innenfor Ring 1. For å få dette til trengs leiligheter folk har råd til å bo i, i følge Grape Architects.

CHRISTINE GRAPE OG ISABEL RUIZ LOPEZ

65 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

LEVENDE SENTRUM

CHRISTINE GRAPE (T.H.) OG ISABEL RUIZ LOPEZ MENER AT FØLELSE AV EIERSKAP OG NABOLAGSTILHØRIGHET GJØR AT BEBOERNE TAR BEDRE VARE PÅ EGEN BOLIG OG TILHØRENDE FELLESOMRÅDER.

66 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

LEVENDE SENTRUM

– Hovedpoenget er å skape et levende sentrum – da må vi også se på hvordan vi kan få flere mennesker til å bo der.

CHRISTINE GRAPE

Grape Architects ble startet i 2015 av 10 personer – uten portefølje.

– Vi måtte ut og finne nye prosjekter, og dette innebar også at vi måtte tenke og jobbe annerledes, sier daglig leder Christine Grape.

Christine har et sterk engasjement for bærekraftig byutvikling, hun har sittet i styret i NGBC og var med på å utvikle BREEAM-NOR. – Mange av våre medarbeidere er BREEAM-NOR utdannet og vi samarbeider aktivt med Grønn Byggallianse om utvikling og metoder.

TOMTER MED POTENSIAL Grape Architects har ambisjoner om å jobbe mer tverrfaglig og utenfor de tradisjonelle rammene av arkitektfaget. De definerer mange av prosjektene selv, og får større påvirkning og mulighet til å koble ulike fagmiljøer sammen.

– Vi ønsker å være med og drive byutvikling. Skal vi bidra med mer enn å tegne vakre bygg må vi utvide rådgiverrollen slik at vi i større grad overlapper med og samarbeider med andre fagfelt som juss, økonomi og samfunnsvitenskap, sier Christine.

Med inngående kjennskap til den nye kommuneplanen for Oslo begynte det nye arkitektkontoret å se etter tomter med utviklingspotensial.

– Vi har også etablert et samarbeid med BA-HR advokater. De har god kjennskap til kommuneplaner fra et juridisk ståsted, mens vi har kompetanse på det planmessige og tekniske, sier Christine.

Sammen har de utarbeidet sjekklister og maler for implementering av kommuneplanen Oslo mot 2030.

Firmaet kombinerer plankunnskap med kompetanse i arkitektfaget i prosesser med due diligence. Det innebærer kartlegging av rammebetingelser, områdeanalyser med planfaglig fokus

67 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

og tidlige og raske volumstudier ved hjelp av digitale verktøy.

– Kommuneplaner er interessante for store eiendomsbesittere. Reguleringer vil påvirke eiendommenes potensiale og verdi, sier Isabel Ruiz Lopez.

Isabel er arkitekt og urban planlegger, og opptatt av hvordan hvert enkelt prosjekt kan tilføre verdi til omgivelsene og bidra i et samfunnsperspektiv. Hun passer godt inn i et arkitektkontor med fokus på menneskelige og sosiale perspektiv – Isabel har blant annet vært med på å starte den norske avdelingen av Arkitekter Uten Grenser (AUG). Gjennom AUG jobber mange arkitekter på frivillig basis for å bedre livskvalitet gjennom utdanning, bolig og helse.

– Ethiopia Siiqqee Center utenfor Addis Abeba i Etiopia er et bo- og utdanningssenter. Prosjektet skal bidra til at unge jenter går lengre på skolen – blant annet for å redusere barneekteskap og sørge for at kvinner får utdanning, forteller hun.

I Grape Architects jobber Isabel mye med boligog byutviklingsprosjekter med sosialt fokus.

BOLIGER FOR FOLK FLEST I Grape Architects mener det trengs et alternativ som fanger opp segmentet mellom markedspriste boliger og kommunale sosialboliger. Og arkitektkontoret gjør noe med saken – de har initiert prosjektet Oslo-Habitat der de har dialog med byrådet, Husbanken og LO. – I dag er det et gap mellom de vanskeligstilte i samfunnet og de som har råd til norske boligpriser. Vi trenger en mer inkluderende boligutvikling. Det er derfor behov for å utvikle en ny modell som åpner for muligheten til å kjøpe under markedspris, slik at flere får mulighet til å eie, sier Isabel.

LEVENDE SENTRUM

– Vi trenger et alternativ som fanger opp segmentet mellom markedspriste boliger og kommunale sosialboliger.

ISABEL RUIZ LOPEZ

– Boliger som tilbys gjennom Oslo-Habitat er beregnet mellomgruppen som ikke har råd til prisene på Oslos boligmarked, sier hun.

Plan- og Bygningsetaten har nå etablert en egen organisasjon i som jobber spesifikt med flere boliger i sentrum. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase hvor man ser på ulike modeller og juridiske utfordringer.

– Vi ser på mulige piloter og er i dialog med utviklere. Vi er opptatt av hvordan vårt initiativ kan fylle ut og supplere arbeid som allerede pågår, både politisk og i regi av andre aktører, sier Christine.

– Ved å få mulighet til å eie ditt eget hjem økes følelsen av eierskap, nabolagstilhørighet og trygghet.

Beboerne tar bedre vare på egen bolig og tilhørende fellesområder. Det gir en mer permanent og stabil beboermasse i et område, noe som også bidra til å integrere flere i nabolaget, sier hun.

– Vi prøver å finne modeller som kan få flere inn på boligmarkedet i Oslo. Vi må også se på hvilke kriterier som avgjør hvem som kan kjøpe (leie) disse boligene. Målet er å kunne tilby boliger 40 % under markedspris. Dette er ambisiøst og politisk styring og involvering er nok nødvendig, sier Isabel. ØNSKER LEVENDE SENTRUM I følge kommuneplanen Oslo skal fortettes. Det er et overordnet mål om bymessig utvikling, med fokus på kvalitet og bærekraft. Men hva innebærer dette i praksis?

– Vi mener at det bør bo flere mennesker i indre by, både i tråd med prinsipper om bærekraftig byutvikling etter et -innenfra og ut prinsipp, men også for å støtte opp om ambisjonene om økt byliv, sier Christine.

Oslo 100.000 er et av kontorets initiativer av en mer utforskende karakter. Prosjektet er etablert i

samarbeid med SLA Landskapsarkitekter (Danmark) og Asplan Viak.

– Indre by i Brüssel er på bare 0,14 kvadratkilometer, der bor det 100 000 mennesker. Innenfor Ring 1 i Oslo bor det 2500 personer, forteller Christine.

Oslo indre by har en attraktiv beliggenhet, men det er utfordringer knyttet til blant annet bevaring og trafikkmønster. Samtidig trengs det flere folk i sentrum for å skape næringsgrunnlag og aktivitet utenfor kontortid. En begrensning av biltrafikken er et av mange virkemidler som kan støtte opp under dette, men bilfritt sentrum er ikke nok i seg selv for å gi byliv.

– Nye innovative boformer og en annerledes tilnærming til transformasjon og utvikling er vel så viktig. Hovedpoenget er å skape et levende sentrum – da må vi også se på hvordan vi kan få flere mennesker til å bo der, sier Christine.

Arkitektenes hypotese er at dette best kan gjøres dersom man kan se flere eiendommer samlet, slik at prioriteringer og utviklingsgrep kan planlegges helhetlig.

– Vi gjør demografiske undersøkelser, ser på ulike finansielle modeller og på alternative boformer. Vi ønsker å løfte diskusjonen til en overordnet tilnærming som spenner fra infill og nybygg til områdemessig utvikling. Gaterommet er en viktig ressurs i dette.

Utvikling av indre by bør bygge på Oslos identitet og fremheve denne som en kvalitet, sier Christine Grape.

Arbeidet med prosjektet fortsetter videre med særlig fokus på å skape bredt eierskap og gjennomføringsevne i tett dialog med relevante aktører.

– Vi jobber for å få til et mangfold av beboere, fra ulike samfunnslag og nasjoner, med ulik bakgrunn.

Som en viktig guideline for arbeidet har vi også lagt UN habitat sine prinsipper for god byutvikling til grunn for de undersøkelsene vi gjør, sier Isabel Ruiz Lopez. |

68 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

LEVENDE SENTRUM

I GRAPE ARCHITECTS MENER DE AT UTVIKLING AV INDRE BY BØR BYGGE PÅ OSLOS IDENTITET OG FREMHEVE DENNE SOM EN KVALITET. FOTO: ERIK BURÅS/STUDIO B13

69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

Førstevalget for de innovative og energibevisste ROCKWOOL isolasjon gir mange muligheter.

Vi leverer energi- og kostnadseffektive systemer og løsninger for alle typer bygg, nye og gamle, uansett størrelse. Når du prosjekterer et bygg med ROCKWOOL steinull oppnår du en konstruksjon som i tillegg har bedre brann-, lyd- og fuktegenskaper.

Gå inn på www.rockwool.no for mer informasjon.

Bærekraftig

KEIM SOLDALIT SOLSILIKAT SILIKATMALING TIL ALLE FASADETYPER • • • • • •

Kan anvendes på alle bæredyktige underlag, organiske og mineralske UV-stabil og syrebestandig Mineralske, lysekte pigmenter, ingen falming.

Ekstremt diffusjonsåpen, ikke filmdannende, vannavvisende Ikke brennbar Motvirker dannelse av sopp og alger

ARKITEKTUR

TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Det er ikke gressmatten det er snakk om. På toppen av flere miljøtiltak som Bislettalliansen gjennomfører får det ærverdige stadion nå installert solcellepaneler.

Anlegget skal produsere 150 000 kWt per år.

Arkitektur er så veldig mye annet og mer enn det å forme og tegne hus. Utviklingen innen faget bærer i seg både politikk og økonomi, og alle som jobber med dette vet at de har et svært komplekst, men også et spennende yrke.

Nyvalgt president i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) Gisle Løkken, vil ikke uten videre komme med noen tiltredelseserklæring: For det er ikke slik at han har kjørt en kampanje for å bli valgt.

Man blir spurt, og jeg sa altså ja, er hans lakoniske analyse av den prosessen.

– Får man tid til alt man gjerne vil ha gjort innenfor de rammene da?

– Der berører du nok kanskje et ømt punkt. Svaret på det får vel være at det gjenstår å se. Igjen vil jeg minne om at vi har både daglig leder og flere ansatte i NAL som tar seg av det daglige. Jeg ser vel for meg at min oppgave vil være mer av politisk art, og erfaringene fra styrearbeidet fra tidligere peker vel også i den retningen. Jeg tror nok at det blir mer politikk og langsiktig tenkning enn praktiske oppgaver som er knyttet til presidentjobben, slår han fast.

ENGASJERT – Likevel er det vel slik at man må være engasjert for å kunne ha en slik stilling?

– Joda, det er jo klart, sier han.

– Jeg har vært veldig engasjert helt fra jeg startet som arkitekt i 1995, og har til og med sittet i styret tidligere, så jeg vet jo på en måte hva jeg går til. Men NAL er en stor organisme, vi har ansatte, vi har en daglig leder og altså et styre. Hva jeg kan bidra med i en stilling på 50% gjenstår å se, men jeg er både spent og ydmyk i forhold til de oppgavene som venter, forteller han.

– Kan du ikke selv definere de oppgavene – du er jo president?

– Haha, nei slik er det nok overhode ikke, humrer han. Og legger til at det er snakk om et kollektivt arbeide for en medlemsstokk og et fag han er glad i og også er opptatt av å praktisere i: Det er viktig å ikke falle ut av yrket i den tiden man tar på seg et verv som dette. Tvert om må man holde seg oppdatert, og det gjør man best ved å være yrkesutøver på lik linje med alle andre medlemmer i organisasjonen. Slik sett er jeg veldig glad for at dette er bare en 50% stilling, understreker han.

IKKE SÅ SYNLIG – Betyr det at medlemmene ikke vil se deg så ofte i media og andre steder?

– Mye av det viktige påvirkningsarbeidet er ikke nødvendigvis så synlig i offentligheten, men samtidig dreier dette seg også om å være synlig tilstede i både medier og i en pågående diskurs, så jeg håper og tror at vi skal få til begge deler, sier den nyvalgte presidenten, og legger til: – Man arbeider jo med de lange linjene, og vi som er vant til å jobbe med bygg, vet jo at det kan være både tidkrevende og lite fremhevende. Men å få lov til å bidra med en politisk innsats for den hybridforeningen vi faktisk er, ble for spennende, smiler han.

– Hva mener du med «hybridforening»?

– Vel, det er jo snakk om en bransjeorganisasjon mer enn en fagforening, for å si det sånn. Vi skal ivareta faget, og bidra til at det utvikler seg. Det er en veldig stor, og jeg tror også en veldig viktig jobb som man skal være seg bevisst. Det er ikke gitt at man kan arbeide med å bringe faget fremover, selv om man med årene har bygget opp en viss erfaring. Det krever samarbeide på flere plan, og det er et av mange

72 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

GISLE LØKKEN

73 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

ARKITEKTUR

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

ARKITEKTUR

felter jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på, sier han med ettertrykk.

– Du kommer også til å jobbe med nye regler for byggebransjen?

– Det innføres jo nye regler hele tiden, og vår oppgave som forening er jo å påse at reglene både blir slik vi ønsker de skal være, og ikke minst at de lar seg gjennomføre i praksis – uten alt for store vanskeligheter for dem som skal leve etter dem. På mange måter er ikke det en selvfølge, nemlig. Derfor må vi forsøke å være litt proaktive, slik at vi bidrar til at regelverket får en utforming som kan implementeres i folks hverdag. Blir det for stor avstand mellom idealene og den virkelighet man møter der ute, vil det bli vanskelig, sier Løkken.

KOMPLEKST – Du var inne på at arkitektur er blitt et komplekst yrke. Kan du si litt mer om det?

– JA, gjerne. Byggebransjen har et sterkt fokus på seg om dagen, av mange forskjellige årsaker.

Arkitektur er derfor blitt et yrke der man må ha kunnskap om økonomi, politiske føringer, bærekraft, strømninger i selve arkitekturen – og ikke minst samfunnsutviklingen. Ofte kan det være at vi skal jobbe med lange prosesser, og omdanne hele industriparker eller helt nye områder til funksjonelle bydeler det er trivelig å bo og arbeide i. Det får vi ikke til om vi ikke både holder oss orientert om hva som skjer ute i verden, ved at vi følger med internasjonalt, og ser på hva som kan brukes av dette i Norge.

Samtidig vet vi jo også at trender uansett vil slå inn over landet, og det betyr at vi må være i forkant hele tiden, og kjenne til hva som kan komme. I de seinere årene har man jo sett store industriområder i Asia og Amerika og også Europa og Skandinavia som har blitt forvandlet til hele nye bydeler og byer, med boliger, forretninger, restauranter og arbeidsplasser, understeker han.

– Alt dette skal du rekke samtidig med at du er president?

– Det er i alle fall ambisjonen. Ofte glir jo arbeidsoppgavene over i hverandre, så jeg regner jo med at det ene vil kunne styrke det andre, og at det ikke blir motsetninger mellom å praktisere som arkitekt og å være president. Sikkert er det i alle fall at jeg går til oppgavene med en slags opplyst spenning, smiler han. |

75 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

Fra start TIL mÅL AJ Produkter hjelper deg hele veien Vi er spesialister på møbler og innredning for kontor, skole, lager og industri. Med over 40 år i bransjen tilbyr vi smarte og godt planlagte innredningsløsninger, og vi hjelper deg med alt fra 3D tegninger og produktforsalg til levering og montering.

BESØK VÅR UTSTILLING PÅ KLØFTA Les mer på ajprodukter.no

Spisskompetanse Vi har lang erfaring med innredning og å finne gode løsninger – uansett om det gjelder innredning til lager, kontor, skole eller barnehage.

Helhetsløsning Hos oss på AJ Produkter får du alltid en komplett løsning. Vi følger deg hele veien fra planlegging til du kan starte å bruke produktene.

Engasjement Hos AJ Produkter har vi fokus på kundene i alt vi gjør. Vi lytter på deg og finner løsninger som passer for dine behov.

PROSJEKT Kontakt oss på 67024200, prosjekt@ajprodukter.no eller kom innom våre flotte lokaler på Kløfta

Part of the ROCKWOOL Group

Mindre stress på arbeidsplassen

27% reduksjon av stressnivået som følge av forbedret akustisk miljø

Rockfon - Tlf.: 22 02 40 00 / infomail.no@rockfon.com / www.rockfon.no

Rockfon-Annonce-for-magasin-148x132mm_D_07_2018.indd 1

25-07-2018 14:17:45

LINK KOMPASS® FOR BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR

LINK arkitektur arbeider langsiktig for et bærekraftig samfunn.

Som arkitekter har vi stor mulighet til å påvirke effekten våre prosjekter har på miljø og samfunn, både lokalt og globalt samt kort- og langsiktig.

Vi fokuserer på at alle våre prosjekter skal ha høy arkitektonisk kvalitet som bygger på: • • • •

optimerte løsninger i et kretsløpsperspektiv. mennesket og helse i fokus. langsiktige, robuste og fleksible løsninger. planetære grenser.

Riktig valg av bærekraftige løsninger tilfører merverdi og øker avkastningen på investeringen. Gjennom et nært samarbeid med kunden skaper vi forståelse for forretning, ambisjoner og potensiale.

Sammen identifiserer og integrerer vi de bærekraftige aspektene som er relevante for hvert prosjekt, allerede fra start. Det gjør vi ved hjelp av vårt eget verktøy – LINK kompass® for bærekraftig arkitektur.

LINK kompass® er utgangspunkt for vårt arbeid med bærekraft. Som en integrert del i vår arkitekturprosess, hjelper det oss i hvert prosjekt å: • • • •

identifisere målsetninger og riktig arbeidsverktøy. identifisere synergieffekter mellom forskjellige aspekter. skape en rød tråd slik at ambisjonene virkeliggjøres. finne løsninger og følge opp resultater.

Nysgjerrig? Kontakt oss gjerne så forteller vi mer!

Arne Førland-Larsen, Leder Teknikk og miljø +47 957 86 601 / afl@linkarkitektur.no

L I N K A R K I T E K T U R .C O M

«BYGGEFLOKEN»

TEKST_JØRN WAD

– Vi ønsker å bidra til å skape en arena for å øke bærekraften i byggenæringen, og for å bidra til økt digitalisering. «Byggefloken» er et program som vi opplever vil ivareta begge deler, og vi er derfor veldig glade for at så mange og viktige aktører har gått sammen om dette.

Sigve Pettersen i building SMART er tydlig på at dette arbeide representerer et viktig skritt fremover for å skape en mer bærekraftig byggenæring, gjennom å gjøre den sirkulær i stedet for lineær.

NYTT KONSEPT – Det må du si litt mere om?

– Det handler om at man tidligere har kjøpt inn materialer og utstyr, brukt det, og kastet det overskytende. Nå har vi laget et program for at man skal kunne resirkulere mest mulig, og altså få til en langt høyere grad av gjenbruk. «Byggefloken» er et program der blant andre vi i buildingSmart, Statsbygg, Æra Strategic Innovation og Circular Norway har vært viktige bidragsytere, forklarer han. Innovasjonsprogrammet «Byggfloken» løser utfordringer som verken næring eller samfunnet kan løse alene. Internasjonalt i innovasjonsfaget kalles dette wicked problems, på norsk oversatt til floker. Tidligere har Æra Strategic Innovation drevet frem flokeprogram om plast i havet for å skape nye løsninger for å redusere bruk av plast, floken om demografi så på hvordan skape et aldersvennlig samfunn. Andre flokeprogram inkluderer tekstil og mat.

79 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

– Dette handler altså om å forene hele verdikjeden innenfor byggenæringen?

– Ja, det er riktig. Ved å få til dette, reduserer man kraftig det som går til spille, og kan i stedet resirkulere svært mye. Det må da også til, om vi skal nå de bærekraftsmålene som er satt, understreker han.

BÆREKRAFTIG 13. september hadde flere av Norges største aktører innen bygg- og anlegg satt hverandre i stevne for å presentere sin satsing på å skape en mer bærekraftig og fremtidsrettet næring.

19 konkrete konsepter som skal bidra til omstilling innen en av Norges største næringer ble lansert.

Innovasjonsprogrammet går som nevnt under navnet «Byggfloken». Deltakerne har siden oppstarten i mars 2018 utarbeidet en oversikt over utfordringene i dagens verdikjede, og i løpet av et halvt år har de sammen utviklet 19 konsepter, og gått i dybden på ni konsepter, for en mer bærekraftig næring.

Det er Statsbygg, buildingSMART, Æra Strategic Innovation, Circular Norway og 22 andre aktører innen kommersiell, offentlig og frivillig virksomhet som står bak initiativet, deriblant; Renas,

«BYGGEFLOKEN»

Elektroforeningen, Undervisningsbygg, Norsk Rørgrossisters Forening, Bellona, Selvaag Eiendom, Dyrvik Arkitekter, Norsk Byggtjeneste, NITO, Oslo Business Region, Rambøll, Romerike Avfallsforedling IKS, Oslo Works, Natural State, Future Built, DOGA, advokatfirmaet BAHR, Signify, Entro, Norsk Gjenvinning, Rebuilding, og Direktoratet for Byggkvalitet.

VERDIKJEDE – Konseptene inkluderer bestillinger og anskaffelser, utforming av tjenester og forretningsmodeller, og bruk av teknologi innen energi, transport og ressursbruk. Ved å få på plass effektive digitale plattformer som driver innovasjon, sikrer standardisering og satsing på kompetanseutvikling er målet at bygg designess og tegnes med produkter, tjenester og materialer – som aldri ender opp som avfall, sier Mads Bruun Høy i Æra Strategic Innovation.

– Byggfloken er et veldig godt initiativ, spesielt i Norges arbeid for å oppnå FNs bærekraftsmål. Vi er glade for at bransjen nå har gått sammen for å finne en løsning på felles utfordringer. Digitalisering er driveren i dette arbeidet, og en viktig del av Norges arbeid for å oppnå bærekraftsmålene, sier Sigve Pettersen i buildingSMART.

BIDRA TIL NY VEKST Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen står for 40 prosent av samlede klimagassutslipp i verden og omsetter årlig for 600 milliarder kroner i Norge.

Byggnæringen sysselsetter en kvart million mennesker og representerer Norges nest største fastlandsnæring.

Likevel har næringen hatt lav produktivitetsvekst de siste 20 årene. Nå har aktører fra hele verdikjeden samlet seg for å lage effektive og langsiktige løsninger for hvordan de kan skape ny vekst ved å gå fra lineær- til sirkulærøkonomi.

– Sirkulærøkonomi er ikke bare bra for miljøet, det er bra for business. Det er en grønn omstillingsmotor som sikrer konkurransekraft og skaper arbeidsplasser.

Men ingen går inn i sirkulærøkonomien alene. Derfor er det utrolig spennende å se at så mange aktører har

gått sammen for å reformatere byggenæringen, sier Cathrine Barth i Circular Norway.

Byggflokeprogrammet har vært gjennomført som en strukturert prosess med jevnlige arbeidsmøter, fasilitert og styrt av innovasjonsselskapet Æra Strategic Innovation.

De 19 konseptene som ble presentert den 13. september er organisert innenfor tre hovedtemaer: Bedre bestilling Sirkulære anskaffelser Ombruksrådgiver’n Sirkulator

Utforming for ombruk SirkLAB La bygga’ leve Byggigjen.no

Bærekraftig drift Grønn oppussing Bygg som lærer av bygg Eie eller leie?

NYE MEDLEMMER BuildingSMART får stadig nye medlemmer, og det siste skuddet på stammen er Løvenskiold Handel. De er første byggevarehandel som blir medlem av buildingSMART Norge. De blir det fordi de ser medlemskapet som en viktig arena for digitalisering av BAE-næringen.

– BuildingSMART Norge har nå over 130 medlemmer i Norge, som skal utgjøre en åpen og inkluderende arena for innovasjon. En viktig oppgave er å utvikle og vedlikeholde ulike standarder for digitalisering og sømløs informasjonsflyt på tvers av hele den komplekse prosessen det er å bygge, sier Sigve Pettersen. Han er veldig glad for at Løvenskiold Handel nå blir med i samarbeidet for innovasjon og digitalisering av byggenæringen. De ønsker å bidra til å effektivisere handel og logistikk for byggevarer, og har sett viktigheten av å samarbeide for å digitalisere.

80 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

XXXXXX X

SIGVE PETTERSEN

81 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

«BYGGEFLOKEN»

– Digitalisering er ikke bare noe for fremtiden. Det må skje nå. Resultatet er høyere effektivitet og ekstremt mye bedre oversikt og kontroll.

ALEXANDER BRAGE HANSEN

– Løvenskiold er en fremoverlent representant for byggevarehandelen. Med dem i vårt nettverk, kan vi lettere oppnå en brukerstyrt utvikling av næringen, blant annet gjennom bruk av åpne standarder, sier Pettersen.

KRAV OM DIGITALISERING Flere av Maxbo Proffs kunder og samarbeidspartnere er allerede medlem. Direktør Christina Stautland tror de vil stille helt nye krav til digitalisering i fremtiden, som må innfris, og sier i en pressemelding at: – Løvenskiold Handel har et mål om å bli best i bransjen på digitalisering. Blant annet må vi ta vår

82 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

del av jobben med å sørge for at hele verdikjeden blir digitalisert.

Alexander Brage Hansen, forretningsutvikler i Løvenskiold Handel, jobber mye med digitalisering i Løvenskiold. Han sitter nå blant annet i Handelens digitale arbeidsgruppe, som arbeider for en digitalisering av byggenæringen.

– Digitalisering er ikke bare noe for fremtiden. Det må skje nå. Resultatet er høyere effektivitet og ekstremt mye bedre oversikt og kontroll. Potensialet for lykkes bedre med prosjektene sine er stor, både når det gjelder service, kvalitet og lønnsomhet, sier Hansen. |

NÅ MÅ BYGGEIERE VÅKNE OPP!

LivssyklusBIM

– VIKTIG FOR GRØNNE BYGG Fortsatt overleveres dokumentasjon i tilknytning til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) som PDF-filer uten kobling til BIM-modellen av bygget.

Skal vi nå Bygg21 og myndighetenes mål om 25 prosent kostnadsreduksjon må næringen ta ansvar nå.

Så langt har byggenæringen i sin helhet flyttet seg fra 2D-tegninger, via 3D-modeller til BIM-modeller med god modellkvalitet, men likevel så altfor mangelfull kvalitet på informasjon.

Med kunnskapen og teknologien tilgjengelig er det urovekkende at byggeier aksepterer å få overlevert noe annet enn en «Digital tvilling» av bygget.

Byggeier må både stille krav til og følge opp at all informasjon om

byggets utvikling i hele dets levetid er dekket i informasjonsinnholdet i BIM-leveransen. Minimumskravet må være «Digital tvilling» på en BIMserver som støtter openBIM. Til tross for at de færreste tenker LivssyklusBIM, går offentlig sektor frem som et godt eksempel.

Flere aktører innenfor offentlig sektor stiller nå krav til livssyklusmodeller i alle sine prosjekter. De begynner å se verdien av å tenke livssyklus helt fra et prosjekt fødes,

til det fases ut, og til bygget tas ned og resirkuleres.

Kravene om livssyklusperspektiv og LivssyklusBIM tvinger frem en positiv og en helt nødvendig endring i bransjen.

I NTI tilbyr vi velutviklede metoder, kompetanse og løsninger som ivaretar næringens behov i et livssyklusperspektiv.

Se www.nticad.no for mer informasjon og kontaktopplysninger.

BESØK OSS PÅ

PROFILEN

TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Han har gjort det før. Mangedoblet omsetningen under sin ledelse.

Nå er han klar for nye oppgaver i samme konsern. Hans erklærte mål er at resultatene skal bedres – og ta igjen markedsandeler der de har falt etter konkurrentene.

84 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

PROFILEN

Profilen denne gang er Hans Olav Sørlie, ny konserndirektør i Veidekke Bygg Norge. Sørlie har en svært bred faglig bakgrunn, og har snart jobbet imponerende 25 år i Veidekkekonsernet. Nå har 52-åringen klatret til topps i konsernet: Han ble nemlig nylig utnevnt til øverste leder for Veidekkes byggevirksomhet i Norge. Fremtidens Byggenæring har tatt en prat med den nyslåtte konserndirektøren og snakket med ham om fortid og fremtid, og ikke minst hvordan byggebransjen vil kunne utvikle seg i nær fremtid.

SNUDDE OSLO – Du har vært med på tøffe tak tidligere, er du klar for å ta Veidekke Bygg like langt som du greide med Oslo-avdelingen?

– Nå vil jeg jo først understreke at det ikke var jeg alene som oppnådde de gode resultatene vi fikk til i Oslo. Det var svært mange som bidro med godt arbeide hver eneste dag, som gjorde at vi kunne snu utviklingen etter en sterk utforbakke i bakkant av finanskrisen: Faktisk var vi nede på 600-merket da jeg tok over.

– 600-merket? Hva er det for noe?

– Hehe, det betyr 600 millioner kroner i omsetning. For noen kan dette være mye, men for oss i Veidekke Bygg Oslo som falt fra en milliard var det stor nedtur. Så det var bare å brette opp ermene og tråkke til alt man orket over hele fjøla. Vi hadde heldigvis mange dyktige medarbeidere, og sammen tok vi ansvar og fikk til positive resultater ganske raskt.

I løpet av en 9-års periode greide vi å få på plass en omsetning på 3,5 milliarder kroner. Dette skjedde riktignok i en tid hvor byggebransjen var i oppgang, og det trengte vi etter den nedturen vi hadde vært igjennom. Det var en tøff reise i Osloavdelingen, men det gjorde samtidig at vi kunne bygge opp en robust, solid og livskraftig organisasjon, og som viste seg å kunne lykkes i et krevende byggmarked.

– Det er dette du skal gjenskape i hele Norge?

– Målet må i alle fall være å ekspandere og øke lønnsomheten, sier han lett filosoferende. Han tar en liten pause, som for å tenke seg om, og så kommer det: Ja, jeg tror at det er både marked og rom for å gjøre det. Det vil jo være noe forskjellig landet rundt, det er klart. Men i sum tror jeg at det skal være mulig å få til en betydelig vekst, sier han med et smil. Han innrømmer likevel at det var en ganske så voldsom reise han var med på i de 9 årene som gikk fra finanskrisa og til han altså nå tar over som toppsjef for Veidekke Bygg Norge.

NEI TIL SVART ARBEIDE – Byggebransjen har vært preget av en rekke skandaler i den siste tiden – med avsløringer av betydelig svart omsetning. Hvordan stiller Veidekke seg til dette?

– Dette har vi høyt på agendaen, og det er noe vi jobber med hele tiden. Vi var så vidt jeg vet først ute med å innføre krav om at det ikke skal kunne være mer enn 2 ledd med underentreprenører, og vi tok tidlig initiativ for å få til et samarbeide med skattemyndighetene. Det er viktig at alle som kan bidra er med på å bekjempe svart omsetning, og at hele verdikjeden jobber sammen for at seriøse aktører skal vinne fram i bransjen, understreker konserndirektøren i Veidekke Bygg Norge.

– Er dere mindre utsatt for slike useriøse aktører, siden dere er så store?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi har fått med oss de andre store entreprenørene i bransjen på en felles satsing fordi vi alle føler et sterkt samfunnsansvar. Jeg håper virkelig at felles innsats skal resultere i en sterk reduksjon av - og på sikt fjerne helt - etterspørselen etter svart arbeide og alle former for sosial dumping.

Det er viktig for oss alle, og jeg håper at det kommer på plass enda sterkere verktøy for å stanse de kriminelle om nødvendig, slår han fast.

– Vi var så vidt jeg vet først ute med å innføre krav om at det ikke skal kunne være mer enn 2 ledd med underentreprenører.

HANS OLAV SØRLIE

86 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

PROFILEN

87 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

PROFILEN

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

PROFILEN

– Hvem er den typiske Veidekkekunden?

– Vi har et svært bredt spekter av kunder, men den største og viktigste gruppen er profesjonelle flergangskunder.

SOLID BAKGRUNN Selv har Hans Olav Sørlie en solid bakgrunn innenfor byggebransjen, og det meste av denne erfaringen har han hentet i forskjellige posisjoner i Veidekke. Han er 52 år gammel, gift og har tre barn på henholdsvis 11, 14 og 17 år og en vorstehhund. Han bor på Kjelsås, og nevner diverse fritidsinteresser som langrenn og friluftsliv i fjellet når han blir spurt. Han er ellers en herremann som ikke forteller alt for mye om seg selv og sitt privatliv, han blir langt mer snakkesalig når han får lov til å snakke om bedriften han jobber i, og spesielt de ansatte under hans ledelse. Da kvikner han til, og man hører at hans engasjement er langt ut over det stillingsbeskrivelsen hans måtte kreve.

– Men du har ingen fritidsproblemer, altså?

– Hvilken fritid, haha. Nei da, det er klart at en slik jobb krever sitt, men jeg er opptatt av å ha tid til familien også, og til et par fritidssysler. Det tror jeg vi trenger alle sammen, sier han med ettertrykk.

– Hvordan satser man så for å bli leder for Veidekke Bygg?

– Det er vel ikke akkurat noe man bare bestemmer seg for. Til det er veien både for lang og innfløkt. Jeg har snart jobbet 25 år i Veidekke. Før jeg kom hit var jeg tømrer i 5 år, forteller han. Så begynte han på Teknisk Fagskole. Læresuget var stort, så han fortsatte på NTNU før han kom til Veidekke som sivilingeniør i 1994.

– ... det er klart at en slik jobb krever sitt, men jeg er opptatt av å ha tid til familien også, og til et par fritidssysler.

HANS OLAV SØRLIE

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

PROFILEN

– Hvordan opplevde du det?

– Det var helt fantastisk å få den sjansen etter årene på skolebenken! Studiene ved Fagskolen og NTNU, kombinert med praktisk erfaring, ga meg et veldig godt utgangspunkt for oppstarten i Veidekke.

En annen ting er at jeg under studietiden opparbeidet meg et nettverk: Folk som den dag i dag er mine omgangsvenner og kolleger. Derfor må jeg si at årene ved Fagskolen og NTNU var svært viktige for meg, slår han fast.

TØFF TID – Likevel skulle det bli en tøff tid å komme inn i bransjen på?

– Ja, slutten av 80-tallet og starten på 90-tallet var en svært vanskelig tid for byggebransjen. Men så snudde det jo, og i årene etter har det grovt sett vært

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

en mer eller mindre sammenhengende opptur.

Jeg gikk gradene via anleggsledelse, prosjektledelse og til altså å være så heldig å få lede byggevirksomheten først i Oslo og så på Østlandet. Nå i juni var turen kommet til å overta som leder for Veidekke Bygg Norge.

– Så det er ikke bare dårlig fantasi som har ført til at du ikke har byttet arbeidsplass, altså?

– Nei, avgjort ikke, ler han som svar. Og legger til at Veidekke i kraft av sin størrelse og bredde i markedet kan friste folk med nær sagt alle mulige arbeidsoppgaver. I tillegg har selskapet en kultur og et menneskesyn han verdsetter høyt, så det har aldri falt ham inn å søke ansettelse noen annen plass. Veidekke har gitt ham utfordringer og muligheter som gjør at han hele tiden har kjent at det har vært en spennende og utfordrende jobb.

PROFILEN

– Siden du har steget i gradene kontinuerlig, taler vel det også sitt tydelige språk om at du har bidratt betydelig også til Veidekke?

– Det er svært hyggelig å bli satt pris på, og noe riktig må jeg jo ha gjort. Men byggevirksomhet handler ikke om soloprestasjoner, men om tett samspill og at vi hele tiden utvikler og forbedrer oss.

Jeg har hatt flinke læremestre rundt meg, og mange inspirerende ledere som har betydd mye for meg.

Jeg vil også nevne at Veidekkes blotte størrelse også åpner muligheten for å se fremover og møte markedets utfordringer på en helt annen måte, enn om man arbeidet i en mindre bedrift, understreker han.

– Kan du utdype det litt nærmere?

– Ja, la oss bare se på den tekniske utviklingen et øyeblikk: Det som skjer nå, med digitalisering og en teknisk utvikling som bare går raskere og raskere,

skaper en helt ny hverdag for oss i byggebransjen.

Kontraktene blir større og mer komplekse. Fordi vi er så store, kan vi utvikle egne kompetanse HUB’er – også i samarbeide med blant annet våre leverandører der det måtte passe. Det betyr bedre løsninger for kundene, samtidig som det for oss betyr en sjanse til å utvikle oss videre. Det er en sjanse vi skal vite å ta vare på, understreker han.

– Betyr det at Veidekke Bygg under din ledelse kommer til å bli enda mer i front når det gjelder teknisk utvikling?

– Ja, det vil det bety. Ny teknologi og kunnskap har vært viktig for oss i mange år. Men siden utviklingen går stadig raskere og kravene til oss innenfor miljø, energi, innovasjon og digitalisering vil bli stadig tøffere, er det viktig å fortsette satsingen på teknologiutvikling, sier han med ettertrykk.

91 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

EGNE ANSATTE – Hvor mange ansatte har dere, og hva er forholdet deres til innleie av mannskap?

– La meg først minne om at Veidekke har gått i front når det gjelder å samarbeide med myndighetene om et seriøst, oversiktlig og ryddig arbeidsliv. Vi var for eksempel først ute med det som omtales som trepartsavtalen mellom entreprenør, kunde og skattemyndigheter på det store Vollebekk-prosjektet for OBOS, og vi ønsker å være en langsiktig pådriver for et seriøst og godt organisert arbeidsliv. Vi tok tidlig et valg da EU’s grenser åpnet seg, og det å satse på egne ansatte passer fortsatt som hånd i hanske med vårt syn på å drive entreprenørvirksomhet.

– Likevel er det mange som baserer seg på innleie når man skal ta toppene i prosjekter?

– Javisst er det så. Og jeg kan se fordelene

PROFILEN

ved akkurat det. Jeg vil understreke at Veidekke på ingen måte sier et absolutt nei til å leie inn folk når det gjelder å få løst topper i prosjekter. Men poenget mitt er at det skal være en gjennomtenkt del av en strategisk plan, slik at det ikke skjer vilkårlig.

– Lar det seg i det hele tatt styre i en hektisk hverdag?

– Ja, det vil jeg avgjort si. Det handler om å ha et avklart forhold til hvor stor andel av egne ansatte vi vil ha. Vi ønsker som sagt å ha en svært høy andel egne ansatte på våre prosjekter, og satser strategisk i forhold til det.

– Hjelper det å ha «startet opp på byggeplass» når du skal bidra til å utvikle en slik strategi fremover?

BYGGEPLASS – Ja, avgjort. Når man selv har hatt skoen på, vet man jo hvor den trykker, ikke sant? Med erfaring fra byggeplass vet man blant annet hvor flaskehalsene gjerne kommer, hva som er utfordrende for de forskjellige fagene, når utfordringer gjerne oppstår og ikke minst betydningen av å satse på helse, miljø og sikkerhet. Det samme gjelder viktigheten av høy trivsel og et godt arbeidsmiljø på byggeplassen. Det blir vanskeligere om det er mange som er innleid. Når det er sagt, må også vi som driver en virksomhet med nærmere 3000 egne ansatte og minst like mange som jobber for våre underentreprenører, forholde oss aktivt til innleie. Vi registrerer at mange underentreprenører har en stor grad av innleie, men har et bevisst forhold til dette hele tiden og søker å balansere det så godt som det lar seg gjøre, slår han fast.

– Hva er det viktigste for å sørge for at byggebransjen har stabile og egne ansatte i årene som kommer?

– For det første må vi sikre oss stabil rekruttering, og det har ikke vært noen selvfølge tidligere. I år opplevde vi endelig at det var flere som søkte seg til yrkesfag enn til studiespesialisering på videregående utdanning, og det er en svært hyggelig utvikling. Så må vi verdsette og ta vare både på våre lærlinger og de øvrige medarbeiderne, og motivere gjennom involvering og utvikling. Byggkompetanse er uhyre viktig for ethvert land, sier han etter en liten tenkepause. Han er en ettertenksom mann, Hans Olav Sørlie. Det ser ut som om han gjør lite eller ingenting uten etter en grundig gjennomgang av hva som kan være konsekvensen av det han gjør eller sier.

– Selvforsyningsgraden innenfor byggenæringen er viktig, og den bør være høy, sier han etter nok en liten pause. Han mener at Veidekkes strategi akkurat

på dette feltet strekker seg langt ut over en holdning til hvordan et firma skal forholde seg til sine ansatte: Det handler om hvilken sikkerhet landet vårt skal ha for å ha kompetanse nok i fremtiden. Han er også opptatt av at de ansatte i Veidekke skal ha det bra på arbeidsplassen sin. Dyktige og motiverte medarbeidere er vår absolutt viktigste ressurs.

– Hva er viktigst for deg som leder Hans Olav Sørlie – hva er drivkraften din?

– Det spørsmålet stiller man seg gjerne når man står overor en stor endring som det å skifte jobb. For meg vil jeg si at det er forholdet til de ansatte: Å ha en jobb som kan påvirke så mange menneskers hverdag er veldig spennende. Drivkraften er at vi skal lykkes med å levere de beste prosjektene i bransjen gjennom tett samspill med alle involverte parter, og vi skal tjene penger. Det er skikkelig gøy når man får til det.

Veidekke Bygg er markedsledende i sentrale deler av landet, men i angrepsposisjon andre steder. Det kommer til å bli viktig å vinne tilbake vår posisjon der vi har tapt markedsandeler. Og samlet sett ekspandere og øke inntjeningen.

– Men det er også viktig for en så stor aktør som dere at det skjer nye ting i bransjen for tiden?

– Avgjort. Veidekke skal alltid være en aktør å regne med i byggebransjen. Derfor er nytenkning, tilpasning og kontinuerlig utvikling helt avgjørende. ØNSKET UTVIKLING – Hva vil du si om den nye byggebransjen, som vil bestå av stadig større enheter, og helt andre kontrakter enn man har hatt tidligere?

– For oss i Veidekke er dette en ønsket utvikling.

Konkurransen både fra utenlandske og norske aktører kommer til å bli tøffere i årene som kommer, og derfor er det viktig at vi er offensive fremover og PÅ ballen.

Vårt erklærte mål er at vi skal være med på å styre utviklingen og påvirke den slik at vi vil ha livskraftige og solide norske aktører innenfor byggebransjen også i fremtiden.

– For å kunne være det, må man altså være stor?

– Byggebransjen har alltid bestått av en rekke mindre, noen større og noen få store aktører. Slik tror jeg det skal være i fremtiden også. I Veidekke ønsker vi at det skal være en fair konkurranse som bygger på et organisert og seriøst arbeidsliv, med flest mulig fast ansatte og med en nasjonal strategi om å beholde kompetansen i landet. Får vi til dette, tror jeg vi kan se fram mot mange flere spennende og hyggelige år som aktør i byggebransjen, sier den nye konserndirektøren i Veidekke Bygg Norge til slutt. |

92 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

PROFILEN

93 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

VÆR USTOPPELIG

CAT® S61

CAT® S60

CAT® S41

© 2018 Caterpillar.

CAT, CATERPILLAR, their respective logos, “Caterpillar Yellow,” the “Power Edge” trade dress as well as corporate and product identity used herein, are trademarks of Caterpillar and may not be used without permission. www.cat.com / www.caterpillar.com 94 Bullitt-Mobile a licensee of Caterpillar Inc. FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

CAT® S31

CAT® B30

catphones.com

A TECHNICAL REVOLUTION C ZONE PRO = EXTREME COMFORT

Stability

Lightweight

Magni Low / 78229

SVERRE TILTNES

BÆREKRAFTIGE BYGG

TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

– Vi har totalt fått 7 spesifikke oppdrag av myndighetene, og har levert flere av dem. Gjennomgående for alle er å identifisere, dele og bruke «best practise», noe som kan gjøre store forskjeller i bransjen. Et av oppdragene endte opp i 10 prinsipper for Bærekraftige bygg og områder, mens et annet oppdrag utviklet «Veien til gode reguleringsplaner.

Det er Sverre Tiltnes i Bygg 21 som sier dette til Fremtidens Byggenæring. De har satt op ti kvalitets prinsipper for hva som er et bærekraftig bygg og ikke minst bærekraftige områder, og deler nå dette med våre lesere.

– Vi har satt opp 10 kvalitets prinsipper som er ment å dekke hele bærekraftperspektivet. Dette anbefaler vi at man bruker i enhver planlegging av et bygg eller et område. Vi mener nemlig at bærekraftige bygg og områder betyr å sikre funksjonalitet og gode brukerkvaliteter, sikre avkastning for eier i fremtidens marked og samtidig nå våre nasjonale og internasjonale miljømål, slår han fast.

GODE BYGG OG OMRÅDER – Det første av prinsippene handler om gode bygg og områder, forteller han videre: De skal stimulere til kontakt, aktiviteter og opplevelser. De legger til rette for både fysisk og sosial aktivitet, og gir oss opplevelser, enten det dreier seg om hendelser eller sanseinntrykk. En viktig trivselsfaktor er at sansene stimuleres av variasjon i omgivelsene, slik som temperatur, lukt, farger, former og lyder. Uten slike stimuli reduseres nemlig livskvaliteten, slår han fast.

– Men det stopper ikke med dette?

– Vi har 9 punkter til, smiler han entusiastisk, og går

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

videre til nummer 2, som handler om gode lysforhold og utsyn:Tilgang til dagslys fremmer helse, trivsel, læring og produktivitet. Lysforhold handler om samspillet mellom dagslys og kunstig belysning.

Dette innebærer noe annet og mer enn en målbare dagslys-faktor, kan han fortelle. Og viser til at Redusert eller manglende tilgang på dagslys kan skade helsen. Utsyn er muligheten til å se utover fra en bygning eller et lukket område, og skaffe seg oversikt over omgivelsene. Dermed blir det ikke nok å ha utsikt. Et eksempel kan være noe som gir utsyn til noe som kan gi en god følelse, som kan være vegetasjon, for eksempel. Utsyn mot grøntarealer, vegetasjon eller natur generelt er en god ting, forklarer han.

LUFT OG LYD – Dette har også en strek innvirkning på oss, viser set seg?

– God luftkvalitet betyr tilstrekkelig tilgang på luft og regulerbar temperatur. Vi ser fra forskning at kreativitet og produktivitet øker med en romsligere komfortramme. Muligheten for å påvirke vårt eget inneklima er viktig for hvordan vi opplever innemiljøet.

I tillegg er det også bevisst at lav støybelastning og gode akustiske forhold er også viktig for helsa vår, slår han fast.

BÆREKRAFTIGE BYGG

– Likevel er det mange krav igjen?

– Ja, for om man skal sikre god bærekraft i et bygg, må vi også tenke på sikkerheten. Både bygg og områder må være tilrettelagt for å hindre brann, at den sprer seg, vi må sikre mot skadeverk, tyveri og ikke minst ulykker. Sikkerhet for gående og syklende er viktig, men en forutsetning for en følelse av trygghet og sikkerhet er at man greier å balansere forebyggende og beskyttende tiltak mot inntrykket av åpenhet og vennlighet, minner han om.

FUNKSJONSNIVÅ Byggene og områdene må være like enkle å bruke for den som eventuelt har en funksjonshemning, og ha miljøvennlig tilgang til fots, på sykkel og med

kollektivtransport. Lokalisering og tilrettelegging rundt bygger blir dermed avgjørende her, understreker han. Og fortsetter med at bygg og områder må være fleksible, og kunne tilpasse seg små og store behovsendringer. Da kan de nemlig utnyttes i hele sin funksjonelle levetid. Konstruksjoner og materialer må kunne tåle påkjenning både fra normal bruk og forventede endringer i klimaet, uten at det mister hverken funksjon eller estetikk, slår han fast.

– Men DA har vi vel tenkt på det meste?

– Det begynner å nærme seg, men vi må også tenke på at både bygg og områder skal være arealeffektive. Økt tilflytning til byer og tettsteder vil kreve at vi bygger tett og effektivt. Fortetting må også

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

gjøres med hensyn til de andre kvalitetene vi har vært inne på. Videre må byggene utnytte energien godt, det vil si at de må være energieffektive og ha et jevnt energibehov. Områder bør ha tilgang til lokale energisystemer og god interaksjon med de overordnende energisystemene, sier han.

DRIFT OG VEDLIKEHOLD – Til slutt må man påse at bygget har en god ressursutnyttelse og lave klimagassutslipp. Stadig flere må dele på en begrenset tilgang på råvarer og vann. Det setter krav til oss når det gjelder mer bruk av fornybare ressurser, mindre avfall og ikke minst sløsing med drikkevann. Vi må få til økt gjenbruk og gjenvinning, og utnytte potensialet vi har for å

BÆREKRAFTIGE BYGG

redusere klimagassutslipp både når det gjelder produksjon, transport av materialer til bygget og i byggeprosessen. Med de gode og driftssikre tekniske systemene vi har i moderne bygg, som er laget av robuste materialer som er lette å rengjøre og vedlikeholde, har vi et positivt utgangspunkt for fremtiden. Sammen med en høy energieffektivitet bidrar nemlig dette til lavere driftskostnader og lengre levetid, sier han.

Enhver plan eller prosjekt må finne sine mål og ambisjoner tilpasset situasjonen. Det er viktig at mål og ambisjoner utvikles sammen, slik at alle forstår og eier målet. Vårt råd er å ivareta alle kvalitetsprinsippene, men til det nivå som er rett for prosjektet, sier han til slutt. |

– Enhver plan eller prosjekt må finne sine mål og ambisjoner tilpasset situasjonen.

SVERRE TILTNES

99 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

VI ER STØRST PÅ SIKKERHET I NORGE, NORDEN OG VERDEN Hver dag, døgnet rundt, beskytter vi mennesker, arbeidsplasser og samfunn. Med vår lokale tilstedeværelse i hele landet tar vi et helhetlig ansvar for å sikre våre kunder og deres verdier.

Vi kombinerer mennesker og teknologi og jobber hele tiden for å ligge i forkant og tilby de mest moderne og effektive sikkerhetsløsningene.

Ta kontakt på securitas.no, telefon 02452 eller med vår salgsavdeling på salg@securitas.no.

Vi tar alltid ansvar for din trygghet.

annonser_format_185x270.indd 1

18.08.2017 11.09

URBANT OG HISTORISK

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_EIENDOMSPLAN

Lillo Gård er en av Oslos eldste bosettinger. Nå oppfører OBOS, Eiendomsplan og AF-gruppen 414 moderne leiligheter i et urbant miljø. Men de tar var på den gamle gårdsbebyggelsen.

101 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

URBANT OG HISTORISK

Oslo er bygget rundt gamle gårder og på Lillo Gård har det bodd mennesker siden steinalderen.

Nå vekkes området til liv igjen med leiligheter, næringsvirksomhet og et levende bydelstorg.

Prosjektet vil bestå av elleve nye bygninger fordelt på områdene Haugen og Lunden. Fem gamle gårdsbygninger rehabiliteres til bruk for beboere, naboer og forbipasserende. Lillo Gård KS eies av AF, OBOS,

102 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

URBANT OG HISTORISK

Aspelin Ramm, Trond Mohn m.fl. AF Gruppen har entreprisen, kontraktssummen er på vel 1,1 milliarder kr.

– Vi har integrert en stor dagligvarebutikk i komplekset. Nærsenter utvikling AS er spesialister på å utvikle små bysentra og torg. De skal stå for nærings drift, og sørge for at det blir liv, handel hyggelige opplevelser, forteller Harald Taasen i Eiendomsplan AS.

HISTORISK OG MODERNE Ærverdige Lillo Gård har i mange år vært gjemt bort bak kontorbygg og gjerder. Nå blir den gamle gården en attraksjon som en del av et lokalt torg. Utbyggingen er delt i to områder som heter «Haugen» og «Lunden», de henger begge sammen med det gamle gårdstunet. De verneverdige gårdsbygningene har vært et sentralt moment i planleggingen av prosjektet.

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

– Vi måtte ivareta en historisk akse gjennom bebyggelsen. Det ga noen føringer, spesielt for Haugen der har vi valgt større diversitet i uttrykket.

Helheten får et livlig, urbant preg, mens Lunden blir litt mer stille og tilbaketrukket, forteller John Glazebrook i 4B Arkitekter.

– Blokkene vil bli utformet med nedtrapping av høydene i terrenget, og det planlegges hyggelige

URBANT OG HISTORISK

uteområder med tun, lekeplasser og gangveier. På Lunden skal vi bevare mest mulig grønt og lage en liten park. Fine utearealer inne i en by er en kvalitet, sier han.

AUTOMATISKE SKODDER To gamle låver er revet, den siste i forbindelse med utbyggingen. De var ikke verneverdige, men samtidig ga rivningen føringer om at nye bygg i tilknytning til gårdsbruket skulle utformes omtrent som en låve. For å gi det rette visuelle inntrykket monterer de skyveskodder og fallskodder, i samme materiale som fasaden for øvrig.

– I leiligheter som er eksponert for støy vil man ikke gjerne åpne vinduene, derfor er det krav om de ikke skal overopphetes. Solavskjermingen og skyveskoddene er motorisert og styres automatisk, sier Glazebrook.

– Det har vært spennende å jobbe med disse løsningene. Skyveskoddene er opp mot 10 kvm og 200 kg tunge. Fallskoddene er mindre, og får ikke veie mer enn 20 kg per flak, forteller han.

Fasadematerialet er i MøreRoyal, en trykkimpregnert furukledning. Den er kokt i olje under vakuum og skal være nærmest vedlikeholdsfri.

Fasadene er brune nederst, sorte i høyere etasjer.

TOMTEVEKSEL Den nye Fernanda Nissen skole hadde en ekstra trekanttomt som ikke var spesielt egnet for uteområde. Samtidig rådde Lillo Gård KS over et gammelt kontorbygg som ikke passet helt inn.

Utbyggerne overtok resttomten, mens kontorbygget ble revet og ga et veldig bra uteområde for skolens elever. Et gunstig tomtebytte, men mye gammel infrastruktur i bakken bød på noen utfordringer.

– Vi har ryddet opp i mye gammel infrastruktur som VA-ledninger, høyspent- og fiberkabler. Under

gravearbeidene fremkom det soner med svartskifter som under visse omstendigheter er ekspanderende, sier Jan Omholt-Jensen i Eiendomsplan.

– Gamle fyllmasser, til dels sterkt forurenset, men også iblandet gammelt søppel har blitt fjernet fra eiendommen og deponert på dertil godkjente deponier. Prosjektet er et av de første som de senere årene har fått pålegg om å håndtere alt overvann på egen eiendom. For å få til dette har vi laget flere fordrøynings- og infiltrasjonssystemer på eiendommen, sier han.

OBOS ønsker i større gra å utnytte takflatene. benyttes i økende grad til miljømessige tiltak som grønne tak og til solceller.

– Vi flytter gjerne tekniske rom fra taket og ned i kjelleren. De lukter, støyer og opptar verdifull plass på takene. Noen tak har fått gode fellesareal med tregulv og benker. De andre takene er beplantet med sedum, sier Glazebrook.

UTFORMING AV LEILIGHETENE Et moment de måtte ta hensyn til var brannbilenes fremkommelighet. En stor stigebil er ikke så lett å manøvrere, men har boligkomplekset flere rømningsveier trenger ikke brannbilen å komme helt inntil.

Dessuten vil man alltid ha mest mulig lys inn i og utsikt fra leilighetene.

– Vi har gjort klimaanalyse for å få data på vindog solforhold. Det har noe å si for plasseringen av leilighetene. Konsulenten mener at vi oppnår tilnærmet passivhusstandard uten å tilføye noe mer enn det som står i forskriftene. Vi har truffet bra, sier Glazebrook Hele prosjekttomten er på 26 mål. Om et par år vil de 414 leilighetene huse 7-800 personer.

– Det blir parkeringsplass for 3- og 4-romsleilighetene, og godt med sykkelparkering. De første boligene overleveres i januar 2019, og de siste etter planen i desember 2020, sier Taasen. |

104 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

URBANT OG HISTORISK

Det er funnet økser og andre kulturminner som forteller om bosetninger fra steinalderen i området der Lillo Gård ligger.

Selve navnet er fra jernalderen, og er blant de aller eldste gårdsnavnene i Oslo-området. Gården var i sin tid mektig og rådde over betydelige fallrettigheter i Akerselven.

105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

MI L J ØV E NNL IG OG G O D T INNE K LIMA

ELEKTRISK GULVVARME GIR MANGE FORDELER SOM VARMEKILDE Det mest miljøvennlige svar på fremtidens energispørsmål er lavere forbruk. Ved å installere varmekabler kan du redusere fyringskostnadene, og samtidig få et bedre og mer komfortabelt inneklima. Med dag- og nattstyring reguleres temperaturen raskt og presist etter faktiske behov i de enkelte rom, og gir lavere energiforbruk.

Varmekabler har lave installasjonskostnader, tar ingen veggplass, avgir ingen lukt eller lyd, er vedlikeholdsfritt og har lang levetid.

Vi har lavtbyggende løsninger som egner seg både til nybygg og rehabilitering.

Les mer: www.nexans.no/varme Husk at elektroinstallasjoner skal utføres av autorisert installatør! Kontakt din lokale elektriker.

INNEKLIMA

TEKST_JØRN WAD

– Når vi ser på fremtidens inneklima, er det noen klare trender som gjør seg gjeldende.

For det første vil vi fortsette jakten på bedre luft og et mer behagelig inneklima.

Bruk av sensorbasert behovsstyrt ventilasjon og aktive tilluftsventiler åpner opp nye muligheter. Vi søker gode ventilasjonsstrategier som minimerer energibruk og samtidig gir best mulig inneklima. Samtidig vil vi også se mer på muligheter for individuell behovsstyring og bruk av smart teknologi for identifiserte brukerpreferanser og regulering.

Kari Thunshelle er seniorforsker ved SINTEF Byggforsk. Hun synes det er spesielt spennende å gå dypere inn i hvordan ny teknologi og oppdatert kunnskap om brukerpreferanser gir muligheter for nye ventilasjonskonsepter. Det skjer mye også på automasjon og smart teknologi, sier hun.

GÅR VIDERE Det er behov for oppdatert kunnskap om brukerpreferanser. Mye av vår kunnskap er basert på forskning på unge menn. Vi trenger mer kunnskap om variasjon mellom alder og kjønn.

Nå er det ikke noen nyhet at man forsker på inneklimaet, iler hun til med å understreke: Men det nye er at man har fått en teknologi som skaper store muligheter for å påvirke nettopp inneklimaet, og da er det viktig å finne ut av hvordan man kan gjøre dette mest rasjonelt, understreker hun: – Bygningene vi befinner oss i blir ganske enkelt en bedre plass å være, dersom inneklimaet bedres. Vi føler oss bedre, og kan dermed yte mer. smiler hun.

107 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

– Utviklingen går videre, sier du – hva er mest i fokus akkurat nå?

– Jeg vil kanskje si litt generelt at det er det vi kan kalle behovsstyring og smart ventilasjon som har vært mest i forskernes søkelys i det siste. 80% av de som har fått en individuell brukerstyring av ny ventilasjon, er svært fornøyd med akkurat dette. Å kunne få en individuelt tilpasset ventilasjon gir flere fornøyde brukere. Vi opplever ofte inneklimaet ganske forskjellig, og med en mer individuell tilpasning vil det bli mindre konflikter rundt dette temaet og også en større grad av trivsel.

PERSONVERN – Og nå kommer også Internet of Things (IoT)?

– Ja, det er jo her allerede. Sensorene som måler vil kunne komme inn i nær sagt alt rundt oss, og brukes blant annet til en automatisering av innemiljø. Ut fra forskjellige preferanser vil man kunne få en individuelt tilpasset arbeidsplass, slår hun fast.

INNEKLIMA

– Vil ikke dette kunne skape utfordringer når det gjelder personvernet, gjennom at man kan skape profiler på hver enkelt som jobber et sted?

– Det er klart at det er veldig viktig å ha øynene oppe for at man i sin iver etter å finne gode tekniske løsninger kan komme til å skape utfordringer nettopp når det gjelder å ta vare på den enkeltes integritet og personlige data. Men ved å ha fokus på problemstillingen, søker vi å ivareta gode valg også for brukeren. Så jeg mener at personvernet er godt ivaretatt, sier hun beroligende.

– Du nevnte at dere har hatt kurs for godt inneklima i over 50 år?

– Ja, vi har faste innreguleringskurs. Gode anlegg krever ikke bare god design men også god innregulering for å gi godt resultat. Innregulering av behovsstyrte anlegg krever spesialkompetanse, og etter hvert mye kunnskap også inn mot elektro og automasjonsfag. I tillegg er vi avhengig av god bestillerkompetanse hos byggeiere. ØKONOMI – Er det andre ting enn den individuelle tilpasningen som kommer til å bli viktig fremover?

– Det er vel to felter som skiller seg spesielt ut, og det er henholdsvis økonomi og utslipp. Alt handler om å ha riktig luft på rett sted og til riktig tid. Da må vi sørge for å optimalisere energibruken, slik at vi ikke bruker mer energi enn høyst nødvendig. Det påvirker nemlig både økonomien vår og indirekte forurensningen, for når vi bruker helt optimalt med energi, så slipper vi også ut mindre CO2 enn tidligere.

Da blir det også slik at ønsket om et optimalt innemiljø faktisk kan ende opp med å skape både et lavere energiforbruk og samtidig en bedre tilpasset økonomi.

Men utviklingen videre må være kunnskapsbasert, og da kommer forskerne inn i bildet.

– Betyr dette at man også må være forberedt på å ha det vanskeligere som bruker i fremtiden?

– Nei, det vil jeg ikke si. Tvert om er det vel slik at det er et sterkt fokus på å gjøre brukeropplevelsene enkle. Det er det jeg mener når jeg snakker om grensesnitt. Når brukerne vet hva de vil ha – og hvordan de skal kunne be om å få det slik, vil de kunne kontrollere sitt arbeidsmiljø på en helt annen måte enn tidligere.

– Hvordan får man til alt dette da?

– Nei, man må forske da vet du, smiler seniorforskeren. Og legger til at det har blitt en langt mer kompleks teknologi som ligger til grunn for det opplevde innemiljøet vi har. Men når man så finner ut mer om hvordan hver enkelt kan styre «sin del» av denne teknologien, kan vi utvikle brukeropplevelsen samtidig som vi arbeider for et bedre miljø, slår hun fast. |

108 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

INNEKLIMA

KARI THUNSHELLE

109 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

Betong er et bærekraaig byggemateriale som ved rikkg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang leveed og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering.

Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon.

Kontakt Salgssjef på e-post: Tormod.Dalsheim@con-form.no

OPTIMAL VARMEISOLASJON Pingviner har tilpasset seg klimaforholdene i Arktis og kan beskytte seg mot varmetap til tross for deres lyse fjærpryd. På grunn av sin slanke profil er HK5 Telgkonsollen optimalt designet for å spare kostbar energi.

Redusert varmetapsverdi: Teglkonsollen fra HALFEN.

Lær mer om våre teglsteinskonsoller på: www.halfen.com/no/!

HK5 Teglsteinskonsollen bærer murverksfasaden. Den er 14% mer effektiv enn dens forgjenger; Derfor er fasadens design mer økonomisk med høyere energieffektivitet. I forhold til tidligere konsoller, på grunn av den slanke utformingen av HK5, kan termisk varmeoverføring reduseres ytterligere med opp til 27%.

BYGGMILJØ

TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA MARIE NAGLESTAD/STUDIO B13

– Vi har allerede i flere år vært en pådriver for et bedre miljø, både i selve byggeprosessen og at byggene som sådan skal bidra til dette. Det er faktisk rotfestet i det mandatet vi har fått fra Stortinget, og det følger vi opp.

HARALD NIKOLAISEN

111 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

BYGGMILJØ

112 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

BYGGMILJØ

Administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg er krystallklar om selskapets forhold til nasjonale og internasjonale miljøkrav. Når det er sagt, forsøker han ikke å la det fremstå som enkelt. Tvert om innrømmer han at det krever innsats - hver eneste dag. Både av Statsbygg og dem som ønsker å være deres leverandører.

EN DEL AV JOBBEN – Det er en del av jobben å løfte byggebransjen på dette feltet, og å fremme økt kompetanse. Vi er opptatt av et samvirke mellom oss og leverandørene, og dessuten forsøker vi å få til en operasjonalisering av gode løsninger: Vi satser altså på å innarbeide det vi kan kalle «best practice» ett sted i fremtidige prosjekter. Slik skjer en kompetansedeling og en langsiktig kompetanseheving av hele byggebransjen, forklarer han.

– Hvordan foregår dette i praksis?

– Det er jo slik at når vi bygger og utvikler eiendommer og kanskje store områder, så har vi et fantastisk laboratorium, der vi kan tillate oss å eksperimentere litt. Dette må riktig nok ikke skli ut: Vår jobb er å tillate nok eksperimentering til at vi bidrar til utvikling i byggebransjen, og aller helst at vi ikke bare når, men kanskje til og med overgår både nasjonale og internasjonale miljøstandarder, håper Nikolaisen.

Han fremholder at det er viktig å tenke strategisk smart, og vise romslighet nok til at man tar inn over seg at ikke alle forsøk kan lykkes 100%: – Legg likevel merke til at det ikke nødvendigvis handler om tekniske nyvinninger. Det kan være ganske kjent teknologi som vi setter inn i nye sammenhenger, og som derfor bidrar til et bedre klima fotavtrykk, slår han fast.

STANDARDISERING – Likevel kan det kanskje være slik at med all denne standardiseringen – tilpasning til miljøstandarder som en av dem – kan virke begrensende på utviklingen også?

– Det er for så vidt korrekt at standardisering kan virke konserverende, så det må vi være oppmerksomme på. Det betyr imidlertid bare at vi i Statsbygg også må utvikle vår egen kompetanse, slik at vi hele tiden kan sikre oss at vi er i front når vi legger strategier for utviklingen i bransjen. Jeg vil si at vi de siste 5 årene har gjort ganske store endringer i måten vi arbeider på: Vi har nemlig gått fra å være ganske detaljfokuserte til å se mer på funksjon, det vil si at vi er mer opptatt av hvordan løsningene våre fungerer i praksis. Så får vi ha den tilliten til våre underleverandører at de er gode på detaljene, sier han etter-tenksomt. Statsbygg har allerede funnet at man kan kutte betydelig på detaljfokuset, og i stedet være opptatt av hvilke funksjoner kundene får.

– Får dere ofte negative tilbakemeldinger fra markedet i forhold til strenge miljøkrav?

– Nei, snarer tvert imot, vil jeg si: Det er et nærmest unisont krav fra markedet at offentlige bestillere stiller klare krav til sine leverandører.

Utfordringen er heller at dette må gjøres på riktig måte, slik at det ikke blir rent ut sagt detaljstyring av det, men at vi bidrar til å styrke og utvikle byggebransjen og dens evne til å skape gode bygg til fordel for fremtidige brukere, understreker han.

BETALING – Likevel er det et faktum at noen må betale for all denne utvikling og miljøtenking?

– Ja, det er i alle fall delvis riktig. La meg først si at vi naturlig nok tar inn over oss at vi må betale

– Vi satser altså på å innarbeide det vi kan kalle «best practice» ett sted i fremtidige prosjekter.

HARALD NIKOLAISEN

113 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

BYGGMILJØ

– Vi skal ikke bare være på vakt mot kostnader ved oppføring, det blir feil.

Vi må tenke gjennom hvilke kostnader bygget har i hele sitt levetid.

HARALD NIKOLAISEN

for kvalitet, og at vi er villige til å gjøre akkurat det. Vi skal vekk fra dagmulkter og straff og alt dette som har ridd oss alle som en mare tidligere, i grunnen. I stedet skal vi over til totalentrepriser med samhandling, der man i større grad kan fokusere på de løsninger som er riktige, ikke på detaljene om hvordan de blir løst, hvor raskt og så videre. Jeg må imidlertid også understreke at det er bare delvis riktig at nye og mer bærekraftige løsningen nødvendigvis må bli dyrere og mer omfattende enn tidligere løsninger. Ofte handler det som jeg nevnte ovenfor om å gjøre mer omfattende eller annerledes bruk av teknologi som allerede er tilgjengelig.

– Hvordan beregner man i grunnen alt dette?

– Det handler i grunnen mye om å ta inn over seg byggenes levetidskostnader. Vi skal ikke bare være på vakt mot kostnader ved oppføring, det blir feil. Vi må tenke gjennom hvilke kostnader bygget har i hele sitt levetid. Da blir regnestykket raskt annerledes, og man kan generelt si at desto mer bærekraftig vi bygger, desto bedre totaløkonomi får vi til i bygget. Derfor er det viktig å tenke mer langsiktig, mer bærekraftig og også ha et våkent øye for hva som er strategisk smart for fremtiden og for hele byggebransjen, mener Nikolaisen.

MYTER FOR FALL – Dette betyr altså at det ikke lenger er riktig at det er dyrere å bygge miljøvennlig?

– Dette er en myte som lenge har stått for fall. En bærekraftig byggeplass og et bygg som bidrar til økt bærekraft i samfunnet er overhode ikke dyrere enn

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

mindre bærekraftige løsninger. I Statsbygg har vi hatt en strategi fra 2015 til 2018, der vi måler en del prosjekter for å se blant annet på måloppnåelsen og en del andre faktorer ved prosjektene. Siden vi nå nærmer oss slutten på den perioden, har vi startet evalueringen, og kan allerede nå avsløre at vi har lykkes med å ta ned utslipp fra byggeplassene med 40-50 %. Dette gjelder imidlertid pilotprosjektene våre. Utfordringen er at vi ikke i tilstrekkelig grad har lykkes med å spre dette utover til alle bygg vi fører opp, eller for den sakens skyld hele byggebransjen.

Det blir derfor et viktig satsingsområde fremover.

Det er ikke nok bare å finne nye og gode løsninger.

Man må også kvalitetssikre at de får stor nok utbredelse, slår han fast.

– Det betyr at det neppe blir svakere fokus på bærekraft og miljøstandarder i fremtiden?

– Nei, snarere tvert imot. Men det er klart at vi hele tiden er opptatt av å tenke strategisk og bredt: Når SSB for eksempel kommer med tall for utslipp fra bygg, fokuserer de på bygg som «står og går»: Vi er også opptatt av byggeperioden, med transport til byggeplass, materialer som brukes og ikke minst også selve byggeprosessen. Vi tror at det skal være mulig å redusere utslipp betydelig.

– Men det mangler per i dag utstyr som er godt nok?

– Ja, det er i alle fall delvis riktig. Likevel tror vi at dersom det skapes et sterkt nok behov, og dermed etterspørsel i markedet, så vil det komme produkter på banen som løser utfordringene. All erfaring tilsier jo at markedet virker på den måten, sier han til slutt. |

OCECELELL SOC IS IS IO LLL

ONN JON SSJSJO LLALAA

OS UL LL E OS LO SE UL EIIIS S LU CCEEELLL SOOO C

TTITI I

LLILI I

VVS VS N AN R ST T GA RA TIIID AN DS S D AR SG GA

Bærekraftig Bærekraftig isolering isolering med med ISOCELL ISOCELL celluloseisolasjon celluloseisolasjon Markedets beste brann-dokumenterte blåseisolasjon.

Markedets Markedets beste beste brann-dokumenterte brann-dokumenterte blåseisolasjon. blåseisolasjon.

REI 15, 15, 30, 30, 60 og 90.

EI 15, 30, 60 og 90.

REI 60 og 90.

EI 15, 30, 60 og 90.

REI 15, 30, 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90.

Isolasjonen med Laveste GWP Isolasjonen Isolasjonen med med Laveste Laveste GWP GWP (GLOBAL WARMING POTENTIAL) (GLOBAL (GLOBAL WARMING WARMING POTENTIAL) POTENTIAL) Sunne Sunne og og fuktsikre fuktsikre løsninger. løsninger.

Sunne og fuktsikre løsninger.

Ingen sopp, råte og skadedyr.

Ingen sopp, Ingen sopp, råte råte og og skadedyr. skadedyr.

CBINorge Cellulose Basert Isolering Cellulose Cellulose Basert Basert Isolering Isolering

Hetlandsgata 9, 4344 Bryne. www.cbinorge.no, 950 73 777 CBI NorgeCBINorge, - en landsdekkende leverandør | www.cbinorge.no CBINorge, Hetlandsgata Bryne.

950 CBINorge, Hetlandsgata 9, 9, 4344 4344 Bryne. www.cbinorge.no, www.cbinorge.no, 950 73 73 777 777

Hvorfor Hvorforvelge velge absorberende absorberendestøyskjerm støyskjerm absorberende Hvorfor velgeavavpil? pil?

Hvorfor velge støyskjerm av pil?

absorberende støyskjerm av pil?

GJERDE GJERDE & STØYSKJERME STØYSKJERM GJERDE & GJERDE &

STØYSKJERME STØYSKJERME

Ingen Ingen vedlikehold vedlikehold CE-merket ✓✓✓ Ingen vedlikehold CE-merket ✓CE-merket ✓✓ +47 99254312 Bidrar til CO2-opptak Rimelig pris pris / forskjellige fasader Bidrar Bidrar til til CO2-opptak CO2-opptak ✓✓ Rimelig Rimelig pris / forskjellige / forskjellige fasader fasader miljoogstoyskjerm.no www.miljoogstøyskjerm.no www.miljoogstøyskjerm. ✓✓✓ ✓ Tlf. 99 25 43 12 Tlf. 99 Tlf.25 9943 2512 43 12

www.miljoogstøyskjerm.no

exivo: Helt enkel adgangskontroll

Ratem illa vendust otatiusanis exivo exivo er wurde den perfekte speziell adgangskontrollen für kleine Quis enis dolutae peritiae estin und mittlere for alle essero som Unternehmen liker det enkelt. entwickelt, Installasjon conem molori volor. die eine hos mindre individuelle bedrifter Zutritts tar mindre lösung enn en benötigen, dag.

Takket aber værekeine den nettbaserte Zeit mit eum deren Natendia doloribusam, officiis Betreuung exivo plattformen verlieren har wollen. duque alt Beiquos under Bedarf la velectem alisci nonsed kümmert kontroll, via sich smarttelefon, Ihrexeria exivocullabo.

Partner nettbrett um dolores dendion den kompletten eller PC – når Betrieb. måtte ønske Sie können det.

Bitionectus etdu molupta tecaerios.

Company Name Street sich Du kan um til Ihrenhver Kerngeschäft tid bestemme kümmern 99999 City und om haben din exivo dabei partner dankskal definierter ta seg av Country Betriebshele organisasjonen, und Servicekosten eller omauch du vil finanziell administrere immer enkelte alles unter oppgaver Kontrolle. selv.

T: +49 3333 333-3 Erfahren Sie333-3333 mehr unter F: +49 3333 Mer informasjon under: www.dormakaba.com/exivo www.dormakaba.com/no-no www.dormakaba.com

SMARTE BYGG

TEKST_JØRN WAD

Smartsamfunnet er her. Ny teknologi utvikler nye virksomheter. Vi lar oss begeistre av morgendagens digitale dynamikk. Men smarte bygg har også et menneskelig aspekt.

Erik R. Kvamshagen er prosjektleder for smartbygget i Karvesvingen 5 og Jennifer Lamson jobber som energi- og miljørådgiver og skal ivareta det grønne aspektet. Begge jobber i Hoegh Eiendom.

Store deler av bygget er allerede utleid, og skal tas i bruk ved ferdigstillelsen i 2020 av Atea – et kjent IT selskap. Framtidens Byggenæring har tatt en prat med begge, for å finne ut mer om hvordan det kommer til å bli å jobbe i et slikt bygg: MØTEPLASS – Dette skal på mange måter være en møteplass mellom mennesker og teknologi, en arbeidsplass der folk bruker teknologien knyttet til bygget, og der vi legger grunnlag for at teknologien som finnes, kan utvikle seg i takt med brukernes behov. Allerede ved overtakelsen kommer bygget til å være ett av verdens smarteste bygg, men vi kommer ikke til å stoppe der.

Vi legger grunnlaget for at utviklingen skal fortsette etter overtakelsen, slik at dette blir et slags nullpunkt, og ikke et topp-punkt, sier Kvamshagen.

– Hva blir nytt i dette byggeprosjektet?

– Først må det understrekes at vi vet mye om effektivitet på jobben. At det handler om å gjøre arbeidsdagen enklest mulig og å ha tilgang til de mest effektive, sømløse systemer som finnes. Dessuten bør beliggenheten er sentral, og ha bygget morgendagens miljøfokus. Men effektivitet har i tillegg et menneskelig aspekt, nemlig trivsel på jobben. Den ansattes opplevelse av å jobbe. Sagt enkelt: Når arbeidsdag og bygg skal gjøres smartere, må vi ta utgangspunkt i mennesket og dets behov.

ERIK R. KVAMSHAGEN

117 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

SMARTE BYGG

SUKSESSFAKTOR – Hva blir viktig for å lykkes med dette bygget?

– Å være smart handler om å bruke hodet, og det sitter heldigvis fortsatt på menneskene. Vi vet at smart teknologi er en sentral faktor i den utviklingen vi er en del av. Samtidig må brukerne være i fokus, og da er fleksibilitet en suksessfaktor. Eiendomsbransjen har lenge vært preget av lange penger, tradisjonelle forretningsmodeller og rigide leiekontrakter.

Nå må vi i større grad tilpasse oss endringene av virksomheten i andre bransjer. Fremtiden er usikker, og stadig flere oppgaver kan utføres uten mennesker.

Eiendomsbransjen må tilby den fleksibiliteten som fremtidens virksomheter vil ha et stadig sterkere behov for.

– Er det denne fleksibiliteten dere bygger inn i nybygget?

– Karvesvingen 5 blir et fleksibelt bygg. Byggets areal er på 18 400 kvadratmeter, og det blir sertifisert som BREEAM Excellent, Passivhus og Smarthus.

Atea har inngått leieavtale om halve bygget, resten av bygget skal fylles med innovative selskaper.

Morgensdagens tech-miljø skal stimuleres i Karvesvingen 5, det innebærer at bygget støtter brukerne sømløst gjennom hele dagen. At det kommuniserer med og tilpasser seg brukerne, og ikke motsatt. Alle systemene i bygget vil snakke sammen, bygget vil leve med brukerne ved hjelp av en innovativ, individorientert digital plattform.

Teknologien, brukerne og de tekniske installasjonene vil jobbe sammen for å energieffektivisere bygget.

SAMARBEID OG INNOVASJON – Hvordan vil de som arbeider der merke det best?

– Når teknologien tar over manuelle arbeidsprosesser, vil de gode møteplassene bli viktigere enn kontorplassene. Arealer og arbeidsformer vil understøtte samarbeid og innovasjon, og verdier vil bli skapt der folk møtes. Karvesvingen 5 blir et bygg der møteplassene kommer til å bidra til større effektivitet. I digitaliseringens tidsalder kan brukere møtes når og hvor som helst, og eventuelle tilleggstjenester bookes på en felles teknologisk plattform. Smarte bygg dreier seg med andre ord mye om hvordan vi legger til rette for at brukerne skal kunne jobbe sammen.

– Hva er i grunnen ideen bed dette bygget?

– Å tilby bare et areal holder ikke lenger.

Vi må tilby en smartere hverdag: Fellesarealer og soner for sosialt og faglig påfyll, og som legger til rette for samarbeid. Et interiør som skal reflektere leietakerens identitet, og spille på lag med arkitektur og teknologi. Vi går fra å leie ut eiendom, til å tilby ulike tjenester. Fra å leie ut areal, til å tilby optimale brukeropplevelser. Fra teknisk forvaltning til å være sosial «community manager». Karvesvingen 5 er et eksempel på et bygg der konseptet vil bestå av det smarteste innen teknologi, kombinert med den beste brukeropplevelsen. Her kan brukerne være både fleksible, effektive og sosiale. Akkurat sånn det skal være når et nytt, fascinerende konsept gjør krav på å bli kalt «Det smarteste bygget», sier de to til slutt. |

– Vi må tilby en smartere hverdag: Fellesarealer og soner for sosialt og faglig påfyll, og som legger til rette for samarbeid.

ERIK R. KVAMSHAGEN

118 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

SMARTE BYGG

119 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

BODØ BYGGES OM

TEKST_JØRN WAD

Det skjer store ting i Bodø. Ikke bare blir det svært mye større bygninger å se, men omveltningen blir virkelig merkbar både for beboerne og for dem som måtte komme på besøk. Hittil er 6 bygninger på formidable 14 etasjer vedtatt bygget, Bodø 360 er en av dem.

Bodø 360 har fått navnet sitt fordi dette bygget vil ha leiligheter som i prinsippet gir 360 graders utsikt over byen, og slik sett trolig blir svært attraktive. De underste etasjene er allerede okkupert av den lokale sparebanken, men oppover i høyden er det fortsatt mulig å skaffe seg en skikkelig stas-utsikt.

Bygget er under oppføring nå, og er nesten fullsolgt allerede, sier prosjektmegler Runar Nilsen: KNALLSUKSESS – Bodø 360 har vært en knallsuksess helt fra begynnelsen, og nå ser vi en virkelig positiv trend i byen generelt. Alt fra de 4 såkalte «Punktbyggene» til det generelle løftet som byen har fått de siste 10 årene er en skikkelig vitamininnsprøytning, og skaper optimisme og liv, forteller han.

– Hva med leilighetene, går de unna?

– Det skal jeg hilse og si! Bygget er jo ikke ferdig oppført enda, og likevel er det bare 4 leiligheter igjen.

Det har vært en formidabel etterspørsel, så her har det vært virkelig moro å være megler, smiler han.

– Hva er prisnivået på «downtown» Bodø i disse dager?

– leilighetene her varierer ganske mye i pris. De aller minste, som er på 44 m2, gikk unna for 1,9 millioner kroner. Når det så gjelder de store

leilighetene, med rundt 180 graders utsyn over byen og havna, ligger de dyreste på 9,430 millioner kroner inklusive parkering i kjelleren.

– Hva hendte med 360 graders utsyn?

– Nåja, da navnet ble til, tenkte man vel på at absolutt alle som kjøper leiligheter i dette bygget vil få en svært god utsikt. Og det stemmer jo, sier en oppstemt prosjektmegler. Etterspørselen viser seg altså å være den reneste drøm for en prosjektmegler, og dette skyldes avgjort den generelle optimismen som rår i byen, mener Nilsen.

OPTIMISME Dette er bare ett av symbolene på det som kan sies å bli det «nye» Bodø: Etter vedtaket om å flytte militærbasen for noen år siden, gikk byen nærmest kollektivt inn i en depresjon: Nå ville man miste store deler av skatteinntektene fra de militært ansatte, trafikken ville bli mindre, og næringslivet ville lide store tap. Men så var det altså den gode ideen dukket opp: Man måtte uansett flytte flyplassen. Den må nemlig oppgraderes, og dermed flyttes. Når man likevel skulle gjøre dette, hvorfor ikke like godt oppgradere byen, og bruke noe av den gamle flyplassen til boligområder, slik man har sett gode resultater på andre deler i verden? Og som tenkt – så

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

gjort. I alle fall delvis. Planene er fortsatt mange og store, både i kommunal og privat regi. Litt eksotisk har det også vært, med historier om mystiske amerikanske milliardærer som kanskje ikke var så milliardærer når det kom til stykket. Alt i alt er det likevel en «ekstrem oppussing» som er på gang i Bodø - og en optimisme og byggevirksomhet man sjelden har sett maken til i noen annen by siden oppbyggingen etter den andre verdenskrig pågikk på det sterkeste.

FREMTIDSUTSIKTER Det er nemlig ikke bare privat næringsliv som er preget av en sjelden optimisme: Det samme gjelder offentlig sektor. Det nye Nordlandssykehuset som er under oppføring er nemlig ett – eller kanskje man skal si 2 av byggene som kommer til å rage hele 14 etasjer over bakken, og dette betyr en særdeles stor endring av det man kan kalle Bodø sin «skylight», eller profil, om man vil. Kommunen har vært med på å forme planene allerede fra starten av, og er en ivrig medspiller. Faktisk har man egne medarbeidere som er dedikert til arbeidet med å flytte-og bygge opp den nye byen. Som altså ikke reiser seg fra aske, lik en fugl Fønix, men i alle fall delvis på tomter som ble frigjort da forsvaret fant på å si takk for seg i Bodø. |

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

GRØNNE TAK

TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA MARIE NAGLESTAD/STUDIO B13

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak.

DAVID BRASFIELD

123 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

GRØNNE TAK

124 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

GRØNNE TAK

David Brasfield er leder i Norsk forening for grønn infrastruktur, og har bred erfaring innen feltet.

Han ser for seg en bred utvikling på området, og kan vise til en rekke prosjekter som enten er under utvikling eller som nå er satt i gang. Det er spesielt i de store byene utviklingen kan sies å ha blitt en trend, men det er ikke slik at grønne tak nødvendigvis bare bør begrenses til bystrøk, slår han fast.

BREDT SPEKTER – Torvtak har lange og gode tradisjoner i Norge. Når begynte det å bli noe annet og mer?

– Dette er en utvikling som har pågått en tid, og det har skutt fart når man oppdaget at det kan være noe annet enn dekorativt, og også noe annet enn bare å skape «små grønne lunger». Faktisk er grønne tak nyttige i et bredt spekter av perspektiver: Alt fra å bidra til at man får en lavere inntakstemperatur i kjøleaggregatene på grunn av vegetasjonen til å håndtere overvann lokalt, i tillegg til at det totalt sett kan by på et flerbruk av takene gjennom parklignende løsninger som man vel ikke så for seg bare for få år siden.

– Men dette betyr vel at takene må være ganske flate – med de utfordringene det gir?

– Torvtakene var jo ikke veldig flate i det hele tatt da man begynte med dem, men det er riktig at moderne grønne tak gjerne er ganske flate. Det kan være mange grunner til det, blant annet er det jo praktisk om man skal ha flerbruk i forbindelse med at de får et parkaktig utseende som jeg var inne på. Rent teknisk er det ikke særlig utfordrende med dagens teknologi, om man da har kompetansen som skal til.

Våre medlemmer har denne kompetansen, og vi gir både råd og leverer produkter til dem som ønsker seg en grønnere hverdag – også på taket, smiler han.

MANGE PROSJEKTER – Det er en rekke prosjekter som nå er på beddingen, og som kommer til å forandre i alle fall hovedstaden ganske mye i en grønnere retning. Vi ser en eksponensiell vekst i både prosjekter og volumer, og et av de mest synlige prosjektene akkurat nå, er vel OBOS prosjektet «Block 6» på Sørenga. Et noe eldre prosjekt er igjen OBOS blokk over E18 på Sjølyst. Et nyere prosjekt som har fått mye velfortjent oppmerksomhet den siste tiden er Urbaniums Vega Scene på Hausmannsgate, hvor blant annet biologisk mangfold er vektlagt. Grønne tak på KLPs Fornebu S er en velbevart hemmelighet for mange, og er basert på lokale arter.

Vi ser jo også en rekke slike prosjekter under utvikling mange steder i verden, og det er nok slik at vi til en viss grad har lært og fått inspirasjon fra disse.

Vi må jo ta hensyn til de klimatiske forholdene vi har her i landet, men bortsett fra det er det jo mye inspirasjon å hente fra utlandet. Pendelen i retning av byutvikling dominert av asfalt, betong, stål og glass har heldigvis nådd sitt ytterpunkt. Vi er nå på vei inn i et nytt paradigme som erkjenner innbyggernes behov for «biophilic design», som benytter i langt større grad naturbaserte løsninger.

Biophilic design er et design som appellerer til den medfødte menneskelige attraksjonen til naturen.

– Du nevnte at Oslo er i ferd med å utvikle en egen strategi for grønne tak?

– Ja, jeg har lyst til å skryte litt av Oslo kommune, hvor flere av etatene virkelig har innsett hvilke muligheter grønne tak kan by på. I denne sammenhengen vil jeg spesielt trekke fram Vann- og avløpsetaten, som har satt seg grundig inn i hvordan grønne tak kan spille en viktig rolle i lokal håndtering av overvann. I forbindelse med «Fremtidens

– Biophilic design er et design som appellerer til den medfødte menneskelige attraksjonen til naturen.

DAVID BRASFIELD

125 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

GRØNNE TAK

byer»-satsingen er det jo flere norske byer som har fått øynene opp for hvilke muligheter grønne tak har, så jeg ser ikke bort fra at vi vil komme til å se en endring av utformingen av bymiljøet mange steder, sier han ettertenksomt.

– Men dette er altså et byfenomen?

– Foreløpig er det nok det. Men ser vi på torvtakenes tradisjon, var jo det på landsbygda, og jeg ser ingen grunn til at grønne tak ikke også skulle kunne bli en stor suksess også der. Det handler bare om at man også der ser hvilke muligheter denne taktypen byr på, og hvordan man skal kunne utnytte den til det formål man selv har med bygget sitt. Ta gjerne kontakt med oss eller våre medlemmer, oppfordrer han. Eller meld deg på World Green Infrastructure Congress 11.-13. juni, 2019.

OFFENTLIG OG PRIVAT – Likevel er dette en løsning som passer best for offentlige bygg?

– Nei, langt i fra! Dette er like spennende og interessant for private som for offentlige bygninger.

Jeg vet at enkelte mener at offentlige byggherrer bør være i front med teknologier som dette, og jeg vil jo si at det har de til en viss grad vært også. Blant annet kan man nevne at Oslo kommune Omsorgsbygg har erkjent verdien av grønne tak i sin bærekraftstrategi.

Men igjen er det mange forskjellige syn ute og går, og man skal jo kunne kombinere for eksempel bygningsintegrert energiproduksjon, oppholdarealer og grønne tak på en god måte. Det er absolutt mulig å få til, men det krever som sagt en viss ekspertise. Det spennende nå, er at oppmerksomheten rundt grønne tak er stigende, og det er jo positivt. Spesielt er det jo et faktum at man i byene bygger tettere og tettere, og det byr på en del utfordringer, som samtidig kan bli muligheter, om en tar inn over seg hvilke muligheter som også er innebygget i dette, bokstavelig talt. Jeg tenker igjen på mulighetene knyttet til de grønne takløsningene, peker Brasfield på.

– Så fremtiden er grønn på taket?

– Ja, mange steder vil den være det. Dessuten er det utviklet løsninger for grønne vegger, som krever andre teknologiske løsninger enn takene. Men samlet sett er det nok ganske trygt å si at fremtiden også i norske byer kommer til å fortone seg langt grønnere både om en tenker på bærekraftige løsninger og om man ser rent konkret og praktisk på det, avslutter han. |

126 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

BYGG FREMTIDENS BYER Byer og tettsteder vokser. Det gjør det stadig mer utfordrende å håndtere fremkommelighet og sikkerhet, samtidig som innbyggernes behov skal ivaretas. Dette krever økt samhandling på tvers av mange offentlige etater og institusjoner.

AEC Smart System er et styringsverktøy som kontrollerer effektive belysningsnettverk og skaper en åpen infrastruktur for kommunikasjon mellom forskjellige tjenester. Det kan være parkeringsstyring, informasjontavler, automatiske vanningssystemer, WI-FI nettverk og mye mer.

Alt til glede og nytte for både innbyggere og offentlig administrasjon.

Multilux’ løsninger er designet med den beste LED-teknologien på markedet, og integrert med Smart System vil det gi store besparelser i både energi og økonomi. LED-armaturer kan operere sammen med trafikk- og værsensorer, og regulere belysning etter behov. Som igjen reduserer kostnader og sparer miljøet for unødvendige utslipp.

Smart System representerer en fremtidsrettet investering. Nye Smart-tjenester kan aktiveres uten å måtte bygge ut nye kommunikasjonslinjer, ettersom nye tjenester kan bruke eksisterende belysningsnettverk. Se mer informasjon på våre nettsider multilux.no.

SAMFERDSEL-, ARENA- OG STEMNINGSBELYSNING Sandavegen 19, 3802 Bø i Telemark | Tlf 35 06 13 00 | E-post post@multilux.no

multilux.no

DIGITALISERING

LEIF ØIE, STYRELEDER I SAMARBEID FOR DIGITALISERING I BAE-SEKTOREN, SIER DET ER STORT ENGASJEMENT I HELE BRANSJEN.

128 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

DIGITALISERING

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

I mai ble foreningen Samarbeid for digitalisering i BAE-sektoren stiftet, etter et initiativ fra BNL. Nå skal bygg, anlegg og eiendom implementere digitalisering bredt i en stor næring.

Stiftelsesmøtet viser at det er et stort engasjement i hele verdikjeden, fra arkitekter og planleggere til entreprenører og driftspersonell.

Formålet med etableringen er å bidra til økt effektivisering i BAE-bransjen.

– Bredden blir en av styrkene til foreningen. Det holder ikke at bare arkitekten eller entreprenøren har kommet langt på digitalisering. Det må henge sammen gjennom hele verdikjeden, sier styreleder i Samarbeid for digitalisering, Leif Øie.

– Ulike faggrupper jobber på forskjellige tidspunkt i store prosjekter. For å unngå for mye manuelt arbeid er det viktig at alle data er på en digital plattform, slik at nye aktører kan ta informasjonen videre i prosessen, mener Øie som til daglig er adm. dir. i Link Arkitektur.

VIKTIG KOMPETANSEHEVING Akademia er med, og foreningen har bred støtte fra blant annet NTNU/Sintef-miljøet. Kompetanse blir en viktig faktor i digitaliseringen.

– Kompetanseheving og utdanning blir en sentral del i arbeidet. Foreningen vil blant annet fasilitere temabaserte arbeidsgrupper. Det er viktig for å kunne samordne en hel bransje. I dag er det mange gode individuelle initiativ. Nå er utfordringen å få dette til å virke sammen, sier Øie.

129 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

Store aktører går foran, og mange har kommet etter. Noen ganger er det arkitekter og rådgivere som er langt fremme med BIM-modeller, mens tegninger ute på byggeplassen tas ut på papir. Andre ganger kommer det papirtegninger til en entreprenør som jobber digitalt.

– Skal digitale modeller fungere effektiv må de hele tiden oppdateres. Ikke bare på endringer i planleggingsfasen, men de må også vise hva som faktisk er bygget. Noen skal videreutvikle prosjektet, det kan være en vei med nytt trafikkmønster eller et bygg med endret brukerbehov. Med et digital grunnlag har man et mye bedre utgangspunkt for å jobbe videre.

– Som leder for et arkitektselskap ser jeg lett hva det er som ganger oss i vår isolerte del av verdikjeden.

Foreningen må arbeide med å finne ut hvordan vi kan utnytte digitalisering i hele verdikjeden, mener Øie.

STORE DATAMENGDER En utfordring er at digitaliseringen skaper store datamengder. I et prosjekt er man ikke helt sikre på hva som er viktig å ta med og hva som man kanskje ikke trenger. Derfor samler man på alt av data, og BIM-modellene kan bli enormt store. Og skal dette håndteres med bedre dataverktøy kan det bli kostbart.

DIGITALISERING

– Vi har en målsetting om øke konkurransekraften for BAE-næringen i Norge ...

LEIF ØIE

130 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

– Digitaliseringen er tross alt på et veldig tidlig stadium. Vi vil se en eksponentiell utvikling de neste 5-10 årene, tror Øie.

– Vi må se hvilke røde tråder vi kan følge, hvordan vi kan få det hele til å henge sammen. Vi ser på hva akademia utdanner av nye ressurser og hva det er de lærer. Vi ser på hvilke verktøy ingeniørene tar i bruk.

Hva er det vi kan nyttiggjøre oss?

Bærekraftig produksjon og miljøvennlig resultat Henriksen snekkeri har flyttet inn i helt nye produksjonslokaler med varmegjenvinning og utstrakt bruk av fornybar energi. Vi jobber målrettet for å oppnå best mulig miljøvennlige leveranser og har bred erfaring med prosjekter som tilfredstiller BREEAM og andre miljøkrav. Ta kontakt med oss for å høre hvordan vi kan bistå i ditt prosjekt:

www.henriksen-snekkeri.no

Nå er Samarbeid for digitalisering i BAE-sektoren formelt stiftet, neste oppgave er å etablere et sekretariat.

– Vi har en målsetting om øke konkurransekraften for BAE-næringen i Norge, da må vi samarbeide om digitalisering på tvers av bransjene med norske aktører og organisasjoner. Men det kan tenkes at vi også vil delta i internasjonalt samarbeid om det kan være nyttig for vårt arbeid, sier Øie. |

Innredning med BREEAM krav: Hasle linje, AF Bygg.

Design: SCENARIO

Designet for arkitekter, konstruert for montører.

Vi mener fasadekonstruksjoner er viktig for byggets levetid. Nvelope utlektingssytem i fornybar aluminium tilfredstiller Eurocode 9, og forenkler utlekting på nybygg og rehabilitering. Passer til de fleste fasader i metall, tre og høytrykkslaminater. Vi hjelper deg med budsjett kalkyler, prosjektering og leverer komplett system med innfestingsdetaljer til alle underlag og fasadermaterialer.

SFS intec AS Solheimveien 44 NO-1473 Lørenskog + 47 67 92 14 40 no.info@sfsintec.biz www.sfsintec.biz/no

KONTRAKTSARBEIDE

TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA MARIE NAGLESTAD/STUDIO B13

– Jeg ser en stor forskjell mellom malermestrene. De som tar kontraktsarbeidet på alvor, revolusjonerer effektiviteten sin. Økonomien også, i alle fall om en tar høyde for de store tapene man risikerer, om ikke kontraktsforholdene er i orden.

Rolf E. Simpson, den tidligere Jotuneksperten, skulle i grunnen pensjonere seg. Men så ble det til at han startet sitt eget konsulentselskap, med fokus på spisskompetanse innen Norsk Standard, kontraktsforståelse og ikke minst hvordan dette skal brukes i hverdagen. Og mang en malermester har gjort store øyne under kursene Simpson holder for fagfolkene.

ROLF E. SIMPSON

133 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

EFFEKTIVITET – La oss starte med NS 3420-T, altså utførelsesstandarden. I motsetning til det mange tror, handler det ikke bare om hvordan maleren skal utføre jobben sin, altså det vi kan kalle «fagbeinet» denne standarden hviler på. For om man står på bare ett bein lenge nok, da vet vi alle hvordan det går: Vi faller. Og det er det svært mange håndverkere som gjør. I prinsippet gjelder jo ikke dette bare for malere: Alle håndverkere som er underleverandører, eller enda verre: totalunderentreprenører, vil kunne gå på betydelige smeller, det skjer alt for ofte om en ser hele landet under ett. Det andre beinet (NS 3420 hviler på) man må ha for å stå stødig, er «kontraktsbeinet», altså hva slags (kontrakt) avtale den inngåtte kontrakten er en følge av. Og her kommer forholdet til hovedentreprenørene inn: Hovedentreprenører blir i dag oftere Totalentreprenører (TU) der de utfører

KONTRAKTSARBEIDE

134 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

KONTRAKTSARBEIDE

prosjekteringen for Byggherren. Hovedentreprenøren hyrer så inn Totalunderentreprenører (TUE) fra de ulike fagentreprisene. Hovedprinsippet for å benytte totalunderentrepriser er at Totalunderentreprenøren (TUE) selv skal utføre det vesentlige av prosjekteringen for egne arbeider. Det er da altså ikke slik som når malerbedriften er Underentreprenør og Hovedentreprenøren selv gjør prosjekteringen for ham. Hensikten er i utgangspunktet god, nemlig at de respektive underentrepriser selv har de beste forutsetninger for å beskrive (prosjektere) sine egne fagarbeider.

Mange malermestere, jeg vil si alt for mange, skriver under på en Totalunderentreprisekontrakt NS 8417 der maler-jobben er ferdig prosjektert av Totalentreprenøren.

Hvis så skjer, skulle det vært benyttet en underentreprisekontrakt, f. eks. NS 8415. Har malerentreprenøren likevel satt sin signatur på en NS 8417 kontrakt som Totalentreprenøren har prosjektert for ham, vil malerentreprenøren prinsipielt og juridisk overta ansvaret (gå god for) for Totalentreprenørens prosjektering av maler- og beleggarbeidene som skal utføres. Kontraktsbestemmelsene i NS 8417 sier imidlertid at TUE innen 5 uker fra kontraktsinngåelsen må varsle TE dersom han har innsigelser mot kontraktsinnholdet. Dersom malerentreprenøren ikke er klar over dette, og ikke benytter tiden umiddelbart etter kontraktsunderskriften til å sette seg grundig inn i hva kontrakten egentlig sier, har han altså akseptert prosjekteringen TE har utført som om malerentreprenøren hadde utført den selv. Det betyr at dersom det kommer tilleggsposter, endringer eller annet med økonomiske følger og hovedentreprenøren ikke får aksept for det, kan de tvinge malerentreprenøren til å utføre påkrevde merarbeider uten vederlag. Uten aksept fra TE for endringer som TUE mener er påkrevet, vil det, ofte av økonomiske årsaker, kunne tvinge malerentreprenøren til å handle i strid med de faglige riktige løsningen av jobbene. Så skal man drive skikkelig, må man altså ha avklart på forhånd HVEM det er som har ansvaret for å bestille endringer, slår han fast.

135 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

KONTRAKTSARBEIDE

USIKKERHET – Advokat Helge Tryti,(Codex Advokatfirma) som er spesialist på (dette) entrepriserett og NS-kontrakter mener at NS 8417, som handler om ansvaret i forbindelse med Totalentrepriser og Totalunderentrepriser, har enda større utfordringer for håndverkerne.

Hvis oppdragsgiveren sitter med en hovedentreprenørkontrakt, gjelder det nemlig å være ekstra påpasselig, og vite hvor fellene ligger, fortsetter Simpson: – Låste entrepriser er overhode ikke bra. Det kan nemlig hende, at om man ikke har satt seg utrolig godt inn i ordlyden i kontraktene, og vet helt konkret ned til minste detalj hva man har sagt ja til, kan man få overraskelser som er fullstendig ødeleggende både for produktivitet og effektivitet i prosjektet.

– Kan du gi et eksempel på det?

– Ja, du vet at fra tidligere tider har man vært vant til at det bare er dem som gjør en dårlig jobb som må gjøre ting om igjen. Men slik det nå er blitt, behøver det overhode ikke være dårlig arbeide man ryker på, men likevel må du gjøre jobben om igjen. Man blir tatt på det formelle, og må kanskje løse jobben på en helt annen måte enn det som virker innlysende rent faglig sett. Skal du drive noenlunde effektivt i dag, må du legge ned langt mer arbeide på kontraktsforståelse og detaljer rundt det, enn det for mange malerentreprenører gjør. Slik tror jeg nok det er med de aller fleste håndverksfagene som sagt: Når man er totalentrepriseunderleverandør er man fanget av en kontrakt som det kan vise seg er svært ødeleggende for en selv.

– Dette er nytt for mange håndverkere – jeg mener altså at det ikke er nok å gjøre selve jobben

effektivt, faglig og ordentlig. At kontraktene faktisk kan være bestemmende for at du likevel kommer i vanskeligheter, høres jo ganske absurd ut for mange.

Men jeg ser det veldig tydelig både på kursene og i ettertid: De som virkelig tar kontraktsforståelse på alvor, og endrer sin adferd i forhold til dette, gjør det virkelig bra. De som ikke tar det så nøye, vil nødvendigvis komme til å merke dette på både produktivitet og effektivitet i firmaet som helhet.

Fokuset i bransjen har vært på mye annet, og det ene byggsystemet følger det andre. Men saken er at kontraktene man inngår hver eneste måned – og som kan være svært så forskjellige i innhold, er det som virkelig kan ødelegge bunnlinja for malermesterne.

Husk at kontrakter /avtaler med forbrukere er like viktig når det utføres arbeider i private hjem, i slike tilfeller er det bestemmelsene i Bustadoppføringslova som gjelder ved arbeider på nyoppførte boliger, leiligheter eller fritidsboliger, samt Håndverkertjenesteloven som gjelder ved oppussing / rehabilitering av samme objekter.

Her er det også nok av utfordringer om man ikke har klare avtaler på plass.

Husk: det er kun skriftlige avtaler som gjelder, avslutter Simpson.

KONTRAKTER TIL BESVÆR: Vær på vakt overfor totalunderentrepriser: Kontrakter i forbindelse med disse kan ødelegge effektivitet og produktivitet i prosjektet for malermesterne, sier Rolf E. Simpson. |

– Skal du drive noenlunde effektivt i dag, må du legge ned langt mer arbeide på kontraktsforståelse og detaljer rundt det, enn det for mange malerentreprenører gjør.

ROLF E. SIMPSON

136 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

STØYSKJERMER I MØREROYAL® FARGER:

Talgø bygger skjermelementer i MøreRoyal® kledning, den har lang holdbarhet, krever lite vedlikehold og er miljøvennlig.

Kolsåsbanen i Oslo Grå RG.25

Reflekterende skjermtype: Disse skjermene har tett vegg og sender lydbølgene/støyen tilbake mot kilden.

Stor valgfrihet av kledningstyper og design.

Brun RB.10

Absorberende skjermtype: Samme prinsipp som reflekterende skjermer, med unntak av kledning mot veg/bane.

Denne kledningen er lagt opp med spalteåpninger på ca. 4-6 cm. Her kan man også benytte perforerte aluminiumsplater.

Bak kledninger er det absorberende materiale som Treulitt, Rockwool etc.

Disse har en støydempende effekt og returstøy fra skjermen blir minimal.

Nøytral RO.0

Nardo i Trondheim

Setersvart RS.25

Design kan kombineres med begge disse typene. Det gjelder i kombinasjon med andre materialer eller kreativ utførelse i tre.

Rød RR.20

Trondheim

Oker RY.20

www.talgo.no

Teatre Kinoer Studioer NoiseKiller Viskoelastiskt Dempelim

Øvingslokaler Bowlinghaller Treningssentre Vi har løsningen!

www.vibratec.no Frikoblede vegger

Elastiske taksystem

Flytende gulv

AVANSERT HOS MOELVEN

TEKST_JØRN WAD

Det er vel kanskje ikke helt industri 4.0, enn skjønt, det kommer kanskje litt an på hvordan man ser det. Sikkert er det i alle fall at det blir en svært høyteknologisk fabrikk, med til dels veldig kompliserte produksjonsoppgaver som skal løses.

Erik Røshol fra Treteknisk institutt er leid inn i 50% stilling for å være prosjektleder under planlegging og bygging av den nye fabrikken som Moelven Byggmodul er i ferd med å bygge. Han mener fabrikken kommer til å bli svært teknologisk «up to date», og ser for seg at dette vil komme til å bety mye for Moelven i årene som kommer.

AVANSERT – Hva tenker du på når du sier at den kommer til å bli avansert?

– Vel, det som kommer til å skje, er jo en direkteoverføring av produksjons-underlaget fra Dak systemet hvor byggene blir konstruert til styringssystemer som styrer maskiner og robot som kommer til å utføre selve bearbeidelsen av komponentene.

Dette gjelder for både trevirke og bygningsplater inngår som komponenter i modulene.

– Så vi snakker altså om en fabrikk som kan bearbeide et vidt spekter råvarer?

– Råvarene som skal bearbeides vil enten være trelast eller bygningsplater, for innendørs eller utendørs bruk. Det som så vil skje, er at både trevirke og plater vil bli bearbeidet i henhold til det produksjons underlaget som er laget, og så pakket slik at de til sammen utgjør de komponentene som skal benyttes i en modul. Modulene settes sammen på byggeplass til å utgjøre et komplett bygg. Slik sett blir

138 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

det altså ganske så avansert teknologi som ligger til grunn for å få fram et produkt som vil bli oppfattet som praktiske og enkle å arbeide med, slår han fast.

TILBYGG – Men når vi innledningsvis her snakket om en ny fabrikk, så er det bare delvis riktig, eller hva?

– Vel, dette arealet er jo nytt, og innholdet hva angår maskiner, roboter og så videre er jo også nytt, men det skal fysisk ligge i tilknytning til den eksisterende fabrikken, og blir altså et tilbygg på 1.250 kvadratmeter.

– Hva er det konkret robotene skal gjøre?

– Hovedsaklig skal trelast og plater få et antall hull og hakk som forbereder dem på å bli montert enkelt i et bygg. Dette gjøres jo også i dag, med den forskjellen at det skjer ute på montasjelinjen. Det som nå skjer, er at komponenttilvirkning og tilpasning blir flyttet fra montasjelinjene og over til en ny avdeling i fabrikklokalene til Moelven Byggmodul, slik at man har full kontroll over hele prosessen og benytter moderne maskiner og teknologi til selve komponentproduksjonen.

– Slik sett så ligner det nesten litt på det som skjedde da Moelven produserte sine seksjonshus?

– Det kan du gjerne si, om enn i en noe annen og mer moderne form. Når det er sagt, er det jo slik at dagens fabrikk har mange paralleller til Moelvens

AVANSERT HOS MOELVEN

139 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

AVANSERT HOS MOELVEN

seksjonshus-satsing, så det har nok ikke vært en fjerntliggende tanke å arbeide på denne måten, sier han med et smil.

INDUSTRI 4.0 – Men helt automatisk går ikke produksjonen, slik man ser for seg at en Industri 4.0 organisering vil komme til å være?

– Det er derfor jeg sier innledningsvis at det kommer litt an på hvordan man ser det: Roboten, som er temmelig avansert, og for øvrig leveres av vår underleverandør Intek på Raufoss, henter plater, mater disse inn i en stor CNC-Maskin og stabler de på traller i riktig produksjonsrekkefølge for transport til montasjelinjene. Etter bearbeidingen blir de ferdige platen pakket som et sett av komponenter men montasjen av komponenter til ferdige moduler på linjene er fremdeles manuell så det neste naturlige utviklingstrinnet blir å tenke mer automatisert montasje. Da blir det vel etter hvert så nær en helautomatisk produksjon man vel kan komme, filosoferer han.

– Det var spennende! En lokal leverandør av roboter altså?

– Vel. Ikke av selve roboten, men av styringssystemene og alt dette andre som må til for at dette skal virke etter forutsetningen. Derfor har vi tenkt at det er en fordel med en lokal leverandør, med tanke på fremtidig service, reparasjoner, og hva den nå måtte være. Og så er det jo også litt morsomt at man kan få tak i konkurransedyktige leveranser lokalt, slår han fast.

– Du nevner at dette blir en høyt teknologisk fungerende fabrikk. Har arbeidet med den vært vanskelig?

– Det jeg vel ikke si. Moelven Byggmodul har mye god intern kompetansen og vi har arbeidet sammen med svært dyktige leverandører, midlertid er det mye forarbeide som skal til for å få alt til å fungere som det skal, og mye som skal gjennomtenkes før man setter i gang å bygge. For å få dette på plass, må man ha både kunnskap og erfaring, samt en viss porsjon tålmodighet, smiler han til slutt. |

– For å få dette på plass, må man ha både kunnskap og erfaring, samt en viss porsjon tålmodighet.

ERIK RØSHOL

140 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

RMIG City Emotion

we make ideas come to life

RMIG PERFORERING OG STREKKMETALL

Vi skaper det du drømmer om NÅR RESULTATET SKAL VÆRE UT OVER DET VANLIGE: RMIG CITY EMOTION ER ET UNIKT KONSEPT FOR STREKKMETALL OG PERFORERT METALL TIL BYGGE- OG ANLEGGSSEKTOREN Fasadekledning, solavskjerming, dekorative elementer og moduler. Vi inviterer deg til å slippe drømmer og ideer fri både når det gjelder materialer, overflatebehandlinger og utforming. RMIG City Emotion kan gjøre dine estetiske visjoner til virkelighet.

Som verdens største produsent av perforert metall kan vi hos RMIG tilby deg stor frihet til å skape nye individuelle løsninger, og vi samarbeider gjerne tett med deg for å utvikle innovative og kreative måter å designe og utnytte metall på.

Har du spesielle krav som f.eks. korrosjonsbeskyttelse eller støydemping, kan våre fagfolk gi deg råd. Vil du spare tid ved monteringsarbeidet kan vi levere ferdige elementer klare til montering.

Kontakt oss eller se case studies for mer inspirasjon på city-emotion.com.

RMIG AS | Lillevarskogen 14 | 3160 Stokke | Norge | Tlf +47 33 33 66 66 | cityemotion@rmig.no | www.city-emotion.com

HELSEFOKUS

TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA MARIE NAGLESTAD/STUDIO B13

– Jeg synes historien bak leverandøren av fliser til Bjørkebadet er facinerende. Det er nemlig slik at 1 euro av hver eneste solgte m2 flis, går til kreftforskning. Et utrolig spennende fokus for et selskap som er familieid, og der eierne har tatt et standpunkt.

Stefan Odehammar har vært prosjektleder for Modena når det gjelder leveranser av fliser og sparkel blant annet til det såkalte «Bjørkebadet» på Bjørkelangen. Selv om dette er et såkalt «low budget»-prosjekt, med støtte fra tippemidler, har hovedentreprenøren HENT landet på en totalentreprise eks mva på rundt 56 millioner kroner.

UNDERLEVERANDØRER – Men dere har hatt flere underleverandører for å kunne levere det Bjørkebadet trengte av varer?

– Ja, vi har heldivis veldig flinke underleverandører, blant annet med Alfix sparkel, membran og lim fra Danmark. Men som jeg sa innledningsvis, er kanskje den aller mest fascinerende leverandøren Blink fliser fra Tyskland. De holder nemlig til i et område der leiren er ut over det vanlige når det gjelder leire. Det betyr så klart at de ganske tidlig kunne levere høykvalitetsfliser til en god pris. Og grunnen til at de fortsatt kan gjøre akkurat det, er svært spennende.

– Alt du fortalte var at de støtter kreftforskning, og det er det jo heldigvis en del som gjør?

– Ja, men jeg har aldri hørt om noen som er så konsekvente som eierfamilien bak Blinkflisene. Såvidt jeg har kunnet bringe på det rene, var faktisk bakgrunnen at svært mange i familien døde av den forferdelige sykdommen i en periode. Det førte til at familien kom sammen, og rett og slett vedtok at heretter skulle en euro av hver eneste solgte kvadratmeter flis gå til nettopp kreftforskning.

143 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

HELSEFOKUS

– Og det har de overholdt til nå?

– Ja, du vet når tyskerne først bestemmer seg for noe, så overholder de det, humrer han. Og legger til en annen side ved vedtaket: – Det er nemlig slik at samtidig vedtok de at det alt vesentlige av overskuddet i bedriften skal pløyes tilbake i bedriften, og ikke taes ut som utbytte. Det betyr at store beløp som ellers ville ha vært fortjeneste, i stedet blir investert i innovasjon, i bedre maskiner og bedre arbeidsforhold. Dermed har det blitt en bedrift som følger utviklingen tett, og som kan levere produkter som til de grader føler utviklingen. Så her har vi en bedrift som både har et sosialt ansvar, og

144 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

som kan levere topp produkter. Vi er veldig stolt som får lov å representere dem, understreker Odehammar.

– Er dette et salgsargument for dere tror du?

– Vel, det er jeg litt usikker på, for folk er nok kanskje mest opptatt av kvaliteten på varene veid opp mot den prisen vi kan levere. Men siden begge deler er på plass for oss, synes nok mange at det er en ganske interessant historie bak selskapet også, smiler han fornøyd.

– Så nå er dere klare for nye oppdrag?

– Ikke bare klare, vi er faktisk i gang både med å regne opp og levere til en rekke andre prosjekter.

Det skal bli spennende å følge denne utviklingen

HELSEFOKUS

på nært hold, for jeg kjenner meg overbevist om at vi virkelig er i «siget» nå, sier en svært optimistisk Odehammar.

SPENNENDE PROSJEKT – Dette har blitt et spennende prosjekt for dere i Modena?

– Ja, det har det vrikelig. Vi har levert hele 3.500 kvadratmeter fliser med dertil hørende sparkel, og det blir noen trailere, skal jeg fortelle deg, smiler han fornøyd. Han legger til at det også har vært spesielt på den måten at det har vært et tett samarbeide med flisleggerfirmaet.

– Gav det mersmak, eller blir det mindre av dette heretter?

– Hehe, neida, vi kom godt ut av det med flisleggerne vi, så dette er avgjort en arbeidsform vi gjerne går inn på igjen. Vi trives godt med en slik arbeidsform, fordi vi er stolte av produktene våre, og veldig gjerne tråkker til for at de skal bidra til best mulig resultat, slår han fast.

– Og det har da også blitt et svært moderne anlegg?

– Det vil jeg avgjort si. Til tross for at dette som sagt hele tiden har hatt som forutsetning at det skal være et såkalt «low budget» prosjekt, har vi fått vise oss skikkelig fram med våre leveranser. Det er blitt et

145 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

25 meter langt konkurransebasseng, med 6 baner.

Dessuten er det blit plass til et rehabilitteringsbasseng, et plaskebasseng og en «kaldkulp». Og jammen tror du ikke de fremtidige brukerne kan kose seg i et stort boblebad også, om de skulle føle for det, sier han fornøyd. I tillegg har så klart anlegget også garderober og det som ellers måtte høre til av servicerom for et slikt bygg.

– Når var oppstarten?

– Vi startet opp på nyåret med vår del av leveransen. Vi leverte som sagt en god del ekstra i tillegg til selve flisene, så sparkel, påstøp og membran kom vel opp i over 100 tonn, såvidt jeg husker. Det er en leveranse å legge merke til for oss, sier han fornøyd. |

BYGGSYSTEMER

146 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

BYGGSYSTEMER

TEKST_JØRN WAD

– Vi nevnes ofte i forbindelse med Thermomur, og det er vi glade for.

Men vi leverer en rekke forskjellige bærekraftige byggsystemer, så det er like spennende å snakke om vår bredde og dybde i sortimentet.

Jan-Erik Engebretsen er salgsdirektør for Bygg Norden hos Jackon, og lar seg lett engasjere når det er snakk om bærekraft og byggsystemer, helst i samme setning. For det er akkurat dette som er Jackon`s første fokus: Å levere bærekraftiger byggsystemer.

NORSKEID Jackon er en av landets største norskeide byggevareprodusenter, hovedkontor Frstad, grunnlagt 1956.

Jackon-gruppen er et heleid norsk industrikonsern med hovedkontor i Fredrikstad. Konsernet har i alt 18 fabrikker i Europa, hvorav 12 i Skandinavia (15 i Norden). Jackon-gruppen har ca. 800 ansatte og en årlig omsetning på omlag 3 mrd kroner. Jackons mest kjente merkenavn er Jackopor® (EPS), Jackofoam® (XPS), Thermomur®, Jackon Ringmur, Thermodren® og Jackoboard® (Jackon våtrom).

– Hva er det som særlig kjennetegner produksjonen av byggsystemene til Jackon?

– Hele vår virksomhet er basert på isolasjonsprodukter i og EPS (ekspandert) og XPS (ekstrudert) polystyren. Dette betyr at vi kan møte miljø- og energikrav som blir en stadig viktigere del av hverdagen vår, samt at vi satser mye på utvikling av nye produkter og forbedring av eksisterende løsninger, tilpasning til våre markeder. Men vi er også opptatt av

kompetanseoverføring til kundene våre, og vi har åpnet kompetansesenter både ved hovedkontoret i Fredrikstad og i Skøvde i Sverige. Her driver vi både med kompetanseheving, utdanning og utvikling. Disse sentrene er spesielt tilrettelagt for profesjonelle håndverkere, for fagfolk, forhandlere samt arkitekter og studenter, slår han fast.

STOLTHET – Dere snakker ofte om stolthet?

– Ja, yrkesstolthet er vi opptatt av. Vi er for eksempel stolte av å kunne kalle oss en av Europas ledende produsenter av isolasjon, byggesystemer, våtromsprodukter samt spesialprodukter og emballasje i ekspandert (EPS) og ekstrudert (XPS) polystyren og EPP (ekspandert polypropylen) til byggebransjen og annen industri. Vi har gjennom flere år bygget opp et gjennomarbeidet system for kvalitetssikring. Dette stiller krav til hele virksomheten fra produksjon til anvendelse av produktene, og gjør at vi er tilpasset markedets krav, forteller han videre, og legger til at de er sertifisert etter styringssystemet ISO 9001: 2015 for kvalitet og ISO 14001:2105 for miljø.

– Vi kan nå dokumentere en ensartet kvalitet i all ledd, fra produktutvikling, ordrehåndtering, produksjon og levering. Dette gjelder alle arbeidsprosesser i alle våre nordiske fabrikker og alle våre

147 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

produkter; fra isolasjonsplater, byggesystemer, emballasje og industriprodukter. Dette gir deg som kunde sikkerhet for levering av rett produkt til rett tid og rett kvalitet, med også miljøfokuset hensyntatt.

VÆRT MED I OVER 60 ÅR – Vi er en bedrift med tradisjoner, og vår historie er preget av nytenkning, utvikling og tilpasning til stadig skiftende markedsforhold og behov. Med dette som utgangspunkt har vi utviklet en rekke produkter og produksjonsmetoder. Ved produksjon av Jackofoam og Jackopor gjenvinnes dessuten alt spill og vrak fra produksjonen. Produksjonen er energieffektiv og slipper ikke ut skadelige stoffer, verken gasser som forurenser luft eller vannløselige stoffer som forurenser vann. I utviklingen av nye produkter legger vi vekt på løsninger som minimere den totale miljøbelastningen, alt fra produksjonsmetode, pakking, transport, håndtering og bruk. Vi har blant annet utarbeidet EPD (Environmental Product Declaration) - et dokument som oppsummerer miljøprofilen til et produkt – for de fleste av våre produkter. Våre løsninger fyller en viktig funksjon i boliger og i samfunnet vårt for øvrig; Riktig og effektiv bruk av isolasjon reduserer varmetap og utslipp av CO2 vesentlig. Vi sier gjerne at det er godt for miljøet og lommeboken, sier han med et smil. |

Gir vakre bygg med liggende panel.

Raskt

Enkel

LOXIT® byggesystem halverer byggetiden.

Enkelt ”klikk”-system uten behov for spesialkompetanse.

Skreddersøm

Miljø

All produksjon er ordrebasert og hver ordre er basert på skreddersøm for å sikre optimal presisjon.

LOXIT® byggesystem produseres med norske råvarer og genererer svært lite avfall på byggeplass. Innvendig furupanel gir et påvist sunnere inneklima.

loxit.no

Foto: Lise Bjelland

En raskere og smartere måte å bygge på.

VELKOMMEN TIL

BUILDING GREEN

EN FELLES PLATTFORM FOR ALLE MED INTERESSE FOR BÆREKRAFTIG BYGG OG ARKITEKTUR

REGISTRER DEG ONLINE ARRANGEMENTET ER GRATIS

17. & 18. oktober 2018 Gamle Museet, Oslo www.buildinggreen-oslo.com #BUILDINGGREEN

NORDENS STØRSTE MØTESTED FOR

BÆREKRAFTIG BYGG OG ARKITEKTUR

KOMMER FOR FØRSTE GANG TIL OSLO

Building Green knytter sammen fellesskapet rundt bærekraftig bygging, og tilbyr en plattform for kunnskapsdeling, nettverk og forretninger.

Arrangementet styrker kapasiteten til å imøtekomme den økende etterspørselen etter klimavennlige byggematerialer og løsninger.

Building Green er et voksende arrangement i Skandinavia.

Vår misjon er å belyse viktigheten av bærekraftig bygging og tenkning. Plattformen ble etablert i 2011 og tilbyr både en utstilling med produkter og løsninger og en kunnskapsplattform bestående av internasjonale bransjeeksperter, relevante debatter, idemyldring og mye mer.

Norge ligger i front på en rekke områder innenfor bærekraft, dette vises blant annet i form av mange spennende byggeprosjekter.

Men selv om vi er godt på vei, har bærekraftige forkjempere og andre interesserte i bygge- og arkitekturbransjen fortsatt mye å lære fra hverandre.

SAMLER BRANSJENS BÆREKRAFTIGE FORKJEMPERE

Building Green samler de fremste aktørene innenfor bærekraftig bygg og arkitektur, og gir en plattform for å skape god dialog om bærekraftige løsninger mellom foredragsholdere og de besøkende som kan være alt fra byggherrer, byplanleggere, arkitekter, håndverkere, produsenter og leverandører av byggematerialer.

Blant temaene som blir satt på dagsordenen under Building Green er sirkulær økonomi, innovasjon og teknologi, livskvalitet og skjønnhet i bygge- og arkitekturbransjen: bærekraftige bygninger handler ikke kun om energieffektivitet, men også om å skape bygninger av høy kvalitet som er verdt å bevare. Derfor settes det fokus på sunne bygninger og uterom som gir merverdi for oss mennesker, ny innovasjon og teknologi, samt bærekraftig ressursbruk.

Målet er at besøkende får en god oversikt over tendenser, løsninger og utfordringer innenfor bærekraftig bygg, både i Norge og internasjonalt.

Velkommen til Building Green Oslo 2018!

KUNNSKAPSPARTNERE:

FORHÅNDSREGISTRER DEG GRATIS TIL BUILDING GREEN PÅ WWW.BUILDINGGREEN-OSLO.COM

INSPIRERENDE FOREDRAGSHOLDERE INTERNASJONALE BRANSJEEKSPERTER DELER SIN INNSIKT I

FREMTIDEN TIL BÆREKRAFTIGE BYGG

For å realisere tankene om bærekraftige bygninger er det viktig at både politikere, arkitekter, produsenter og byggherrer samarbeider. Dette legger Building Green til rette for med gode rammer for møter på tvers av faggrupper, med bærekraftige utstillere, debatter og både nasjonale og internasjonale foredragsholdere.

Building Green belyser viktigheten av bærekraftig bygging og tenkning, og gir de besøkende en god oversikt over tendenser, løsninger og utfordringer innenfor bærekraftig bygg, både i Norge og internasjonalt.

Building Green gir dessuten gode muligheter for å møtes på tvers av bransjen, dele erfaringer med andre aktører i den norske byggebransjen og delta i debatter og høre foredrag om bærekraftig bygg.

UTVALG FRA FOREDRAGSHOLDERNE: FROM A CIRCULAR ECONOMY TO CRADLE TO CRADLE – A BUILDING LIKE A TREE AND A CITY LIKE A FOREST

Cradle to Cradle – Moving beyond doing less bad. Prof. Michael Braungart, Chemist and co-author of the seminal book “Cradle to Cradle – Remaking the way we make things”, talks about how we plot a future to products that are healthy and have a positive impact on both our health and the planet.

Prof. dr. Michael Braungart, Leuphana University Lüneburg, EPEA Institute

AKTIVITET MELLOM HUSENE

Hvordan kan man planlegge et liv mellom husene som er forankret i noe mer enn bare aktive fasader og sittemøbler? Hva skal til for å sikre grønne, demokratiske mellomrom i urbane situasjoner?

Og hvilken merverdi kan det gi for alle, fra utviklere til innbyggere, å ta naturen med seg inn i byplanleggingen?

Arne Myklestad, CEO, Dark Arkitekter

ARCHITECTURE THAT EMPOWERS PEOPLE

Architecture affects all of us, every day. The design can be crucial to human health and quality of life.

Daylight and indoor quality affect how efficient we are at work and how easy it is to learn at school.

Access to greenery is destressing and an essential factor for public health. Architecture can make a difference and this session will show you some examples on how.

Anna Graaf, Director of Sustainability & Partner, WHITE Arkitekter

BUILDING HIGH WITH LOW STRAIN

Nordic innovative frontrunners engaged in developing tall wood buildings debate how we can accelerate the development through collaboration across the Nordic countries.

Panel discussion by Nordic Network for Tall Buildings

ARCHITECTURE AND SUSTAINABILITY

Julien De Smedt, Founder & Director, JDS Architects

THE GOOD URBAN LIFE: HOW KNOWLEDGE-DRIVEN DESIGN CAN CREATE LIVABLE AND HEALTHY CITIES

Learn how design with knowledge can expand the outdoor season, how facades can create both good indoor climate and innovation and much, much more.

Jakob Strømann-Andersen, Partner, Head of Sustainability Engineering & Landscape Design, Henning Larsen Architects

LES HELE PROGRAMMET PÅ WWW.BUILDINGGREEN-OSLO.COM

Ledende på bærende trekonstruksjoner PRECUT BJELKELAG TAKSTOL

Design: Farmhouse

• Prefabrikerte produkter gir mindre avfall • Fornybar råvare • Trehus puster og tar opp Co2 • Bedre inneklima • Opptil 40% kortere byggetid

www.pretre.no

Termowood gjør det nå enda enklere å bygge bærekraftig. Det gjør vi ved å levere vårt byggesystem av massivtre, som i tillegg er kostnadsbesparende sammenlignet med tradisjonelle byggemetoder.

Vi vet at dette er et etterlengtet produkt i markedet, nettopp fordi det gjør det enklere å velge et bærekraftig og miljøvennlig produkt. Vi leverer bygningselementer av isolert massivtre som er effektivt å bygge, og gir en bedre økonomi for dine prosjekter. Produktet produseres i Norge, ved Hurdal kommune. Selskapet har en produksjonsmetode som gjør at vi kan levere til alle type bygg, til den samme prisen. Det er også verd å merke seg at ingen av våre løsninger bruker plast i veggene, og de er SINTEF-godkjente, noe som borger for kvalitet tvers igjennom. Massivtre har blitt stadig mer populært i de seinere årene, og det er gode grunner til det: Både når det gjelder brannsikkerhet, miljøvennlighet, inneklima og ikke minst den enkle monteringen gjør at fagfolk stadig oftere ønsker å jobbe akkurat med våre bygningselementer.

Vil du satse på en bærekraftig byggeprosess med miljøvennlige produkter fra en profesjonell leverandør? Termowood er din partner hele veien, og vi er nyskapende: Test ut vårt nye produkt, og bli imponert!

Termowood as, Tomtegata 29, 3015 Drammen. Produksjonsavdeling, Høversjøvegen 49, 2090 Hurdal

termowood.no

07 Media 383383

Bærekraft handler om kvalitet

I Gilje er vi opptatt av å levere bærekraftige produkter. Det gjør vi gjennom å lage vinduer og balkongdører som tåler et norsk klima over flere tiår. Og selvsagt fordi alt vi produserer er nøye sjekket med hensyn til miljøavtrykk og opprinnelsesgarantier.

For oss handler dette om å levere med kvalitet – i alle ledd.

VI SKREDDERSYR EN LØSNING FOR DEG Plastkulene i BubbleDeck® gir deg et letter flatdekke uten vesentlig reduksjon i bæreevne og stivhet.

Vi rådgir deg gjerne til ditt neste prosjekt. www.bubbledeck.no

PRODUKTER OG LØSNINGER BESØK SPESIELT UTVALGTE UTSTILLINGSSTANDS, DER BEDRIFTER PRESENTERER SINE LØSNINGER FOR MER BÆREKRAFTIGE BYGG

Building Green viser løsninger og produkter for nybygging, samt for renovering og drift av eksisterende bygninger. Fokuset er at alle utstillede løsninger bidrar til å minimere ressurs- og energiforbruk.

Besøkende kan bli kjent med den nyeste utviklingen innen bærekraftig bygg og arkitektur, og Building Green er dermed et attraktivt møtested for arkitekter, designere, ingeniører og profesjonelle byggere.

Det gir mulighet til å oppleve nye produkter og teknologier som bidrar til å redusere energiforbruket i norske bygninger.

BLI UTSTILLER Kontakt oss og hør mer om mulighetene: Michael Bering sales@buildinggreen.eu telefon: (+45) 4195 1404

Venue oversikt

Toilets

Ground floor – Entrance 5 4 2

Lower floor

3

Wardrobe Central Stage

Entrance 52

48

46

44

6

8

10

12

16

18

20

22

24

25 26

51 50

49

47

45

Kiosk

Cafe

7

9

11

13

41

14

15 37

39

17

21

19

35

33

27 23 30

Networking

28 29

53

Main Stage 43

42

40

38

36

34

32

31

Kiosk

Møt blant andre: 3p Biotech Autodesk Bare Tre Bergknapp AS Blomstertak AS CBI Norge CreoNordic

DBI - Brann og Sikring Focus Software Forbo Flooring FSC HALFEN HauCon iLOQ

KEIM SCANDINAVIA A/S MOELVEN nora NORDLAMELL AS NTI AS Panelbyg PREFA

Protan AS Saga Wood ScanUnderlay Securo SESNOR Solartag.dk Symetri

Thermozell UAB Ginstata YTONG Zepnordic

FOKUS PÅ GRØNNE LØSNINGER

BLI MED OSS I TRE FORSKJELLIGE BYER Oslo: 17. og 18. oktober 2018 København: 31. oktober og 1. november 2018 Aarhus: 3. og 4. april 2019

www.buildinggreen.eu

Vi står overfor store klima- og ressursutfordringer. Building Greens visjon er at bygninger skal produsere mer energi enn de bruker, at energiforbruket i den eksisterende bygningsmassen skal senkes markant og at vi resirkulerer ressursene mye bedre. Overalt omsettes visjonene til virkelighet, men det er mange utfordringer igjen før vi er i mål.

For å komme raskere frem til grønne innovative løsninger i bygge- og arkitekturbransjen, sørger Building Green for en møteplass for å samle alle klimavennlige aktører, lytte til inspirerende grønne foredragsholdere fra inn- og utland, og skape en grønn dialog på tvers av fagområder og ulike yrker.

En leserrevolusjon Vår nye 509-leser setter en helt ny standard når det gjelder enkelhet og intuitivitet. Den har et stort fargedisplay som ved hjelp av både bilde og tekst forenkler hverdagen for brukeren – alt innpakket i et meget elegant og moderne design.

• Rask og enkel installasjon • Hurtigmeny for hjelpetekster direkte i leseren • Mifare- og Mifare/Prox-modeller • Initieringsleser for NoKey offline • Flere tilbehør for alle behov

NØKKELFRI ADGANG TIL ALLE BYGG

RCO Security AS | +47 63 81 00 40 | info@rco.no | www.rco.no

O C.N RP ÅP A RO ME L ES

BÆREKRAFTIG ISOLASJON SIDEN 1937 I dag forstår de fleste at det er vi selv som står bak de viktigste årsakene til global oppvarming. Klimagasser og andre utslipp påvirker atmosfæren og temperaturen, og vi registrerer endringer i havnivået og nedbørsmønsteret. Bygninger står for ca. 40 % av den totale energibruken i Europa, og noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere utslippene og bidra til å nå klimamålene, er å sørge for god isolering. Paroc er ledende produsent av energieffektive isoleringsløsninger, og har drevet med utvikling og produksjon av bærekraftig og brannsikker steinullsisolasjon i 80 år. Sammen kan vi redusere den negative klimautviklingen og skape bedre bygningsmiljøer.

Paroc er en av Europas ledende produsenter av energieffektive og brannsikre isolasjonsløsninger. For mer informasjon se PAROC.NO.

XXXXXX X

TEKST_HEGE SCHØYEN DILLNER, STYRELEDER I GRØNN BYGGALLIANSE OG KONSERNDIREKTØR I VEIDEKKE ASA

Den nye organisasjonen Grønn Byggallianse, samler ca. 300 medlemmer fra hele verdikjeden. Dette blir bygge- og anleggsnæringens store grønne hub.

Medlemmene representerer Norges største fastlandsnæring og sammen har vi har stor påvirkning på miljø. Vi snakker ikke bare om utslipp fra fossil fyring. Vi bruker 40 prosent av materialressursene og har stor betydning for klimagassutslippene fra produksjon og transport av bygg- og anleggsmaterialer.

Transport av maskiner og materialer utgjør 25 prosent av tungtransporten i Norge. I tillegg kommer anleggstrafikk og persontransport til og fra bygge- og anleggsplasser. Det vi bygger har også stor påvirkning på folks helse og trivsel.

En viktig grunn til å slå sammen den tidligere byggherreorganisasjonen Grønn Byggallianse og NGBC er at vi ser at hele verdikjeden må samarbeide for å nå nasjonale og internasjonale bærekraftmål. Det er noe jeg brenner for som styreleder. Mange byggherrer har ambisiøse miljøstrategier. Det er likevel lett å henge igjen i gamle kontraktmodeller og kravspesifikasjoner. Gjennom å samarbeide med framoverlente leverandører, er det lettere for byggherrene å få vite hva de kan etterspørre og hvordan de kan stimulere til grønn innovasjon i alle ledd. Grønn Byggallianse vil hjelpe og inspirere byggeiere til å bestille så både rådgivere, entreprenører og materialprodusenter vet at det vil lønne seg for dem å raskest mulig omstille seg til det grønne skiftet.

Vi vil løfte fram og dele ideer og kompetanse fra innovative og framoverlente rådgivere, entreprenører og materialprodusenter.

Grønn Byggallianse har inngått en samarbeidsavtale med Sintef for å spre viktig ny kunnskap til aktører i næringen. Vi vil også samle innspill fra medlemmer så vi kan peke på hvilke områder som

trenger ny forskning eller endrede rammebetingelser så vi kan omstille oss raskt. Vi har det travelt for å nå FNs bærekraftmål i tide og jeg tror tiden er moden for en samlet kraftinnsats fra vår næring nå.

Veidekke sluttet seg tidlig til 2-graders målet. Vi har kartlagt hva vi som entreprenør, asfaltprodusent og byggherre kan gjøre for å redusere klimagassutslipp, og satt i verk tiltak for å få ned disse. Men selv om vi har satt oss egne mål, betyr det mye for oss å vite at mange store byggherrer nå etterspør miljøvennlige løsninger. Det er også viktig for oss som entreprenør å være med i et nettverk der vi kan

161 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 12

diskutere kontraktsformer og tekniske løsninger med både kunder og leverandører. Jeg tror samhandling er avgjørende for at vi skal jobbe bærekraftig på en lønnsom og effektiv måte.

Suksessen til Eiendomssektorens veikart mot 2050, viser at det ikke mangler på vilje i næringen.

Men det er et behov for praktisk veiledning, gode eksempler og erfaringsutveksling for å få omsatt vilje til handling hos flere. Organisasjonens visjon er å utvikle norsk bygg- og eiendomssektor slik at hensyn til miljø og bærekraft skal bli det selvfølgelige valget for alle. |

Vi dekker hele verden Hallmaker og Rubb har samlet sine krefter for å bli ledende aktører innen stålbygg, dukhaller, utleie og service- og vedlikeholdstjenester. Vi utgjør nå en av verdens fremste produsenter av miljøvennlige, modulære hall løsninger.

KVALITET | INNOVASJON Hallmaker og Rubb er klare til å levere innovasjon og kvalitet i byggdesign, prosjektgjennomføring og service. Ta kontakt med oss i dag for å få et innblikk i våre stålbygg og dukhaller, og hvilke løsninger som best vil støtte din virksomhets behov.

RUBB.COM HALLMAKER.COM

Building Systems

Bare Tre er totalleverandør av brannsikkert tre og finér til bruk i interiør- og eksteriørmiljø. Vårt mål er å øke muligheten for bruk av treverk som bygningsmateriale, selv i miljøer hvor det stilles de høyeste krav til trematerialenes prestasjon ved brann, bestandighet og estetikk.

Bare Tre har bred erfaring fra byggebransjen og brannsikre treprodukter, og sammen med våre leverandører jobber vi hele tiden aktivt for å øke kunnskapen rundt brannbeskyttet tre og hvilke dokumentasjonskrav som er gjeldende.

Burnblock er et svært effektivt og ikke-giftig brannhemmende middel.

Burnblock består av bare rene naturlige ingredienser kombinert i en patentert formel.

Burnblock forhindrer effektivt oksygen fra å nå det behandlede objektet - og uten oksygen: ingen brann. Burnblock er helt ufarlig, og selv om stoffet skulle komme i kontakt med det menneskelige øye, vil det ikke være mer skadelig enn fruktjuice. se Burnblock er sertifisert til høyeste europeiske standard, og godkjent på en rekke treslag, til både eksteriør og interiør. Brannimpregnering skjer gjennom vakuum og trykk, og opprettholder brannmotstanden ut treets levetid.

Produkter:

(Med og uten brannegenskaper)

- Spiler - Kryssfinér - Interiørpanel - Spilemoduler - Gustafs fibergips plater og spiler fibe - Trysil Antibrann - Utvendig kledning Treslag: Gran, Furu, Malmfuru, Thermo-D Furu, Thermo Ask, Ask, Bjørk, Eik, Accoya mm.

Stand 20 post@bare3.no - 401 96 401 - bare3.no

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no