Fremtidens Byggenæring 3 utgave 2019

N o 3 2019

3

fremtidensbygg.no

Betong blir mer miljøvennlig 38

Mange faktorer styrer bærekraft 104

70

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Klima og innovasjon er viktigst

BLUEPROOF GOES GREEN Morgendagens bygg krever smartere utnyttelse av takarealene.

Protan BlueProof Green kombinerer kontrollert vannfordrøyning med grønt miljø. Overvannet håndteres sikkert, og du kan få en hage på taket, eller bruke plassen til blomster og bier eller solenergi.

Det lønner seg å investere i taket!

Sikker overvannshåndtering

m2 Ekstra uteareal - økt verdi $

Lav livssykluskost

Se alle fordelene med multifunksjonelle tak på protan.no/bluegreenroof

Innovative løsninger siden 1939 protan.no/bluegreenroof

INNOVATIVE ROOFING SOLUTIONS SINCE 1939

www.ruukki.no

RUUKKI RENOVATION REHABILITERING AV FASADER. ®

Med vårt brede utvalg av anerkjente fasadesystem, fasadeprodukter og brede sortiment av sandwichpaneler blir rehabiliteringen av din eksisterende nærings-, industri-, lager- eller kontorbygning enklere å realisere. Øk verdien på din eiendom, med en ny fasade eller en kombinasjon av nytt utseende med økt energieffektivitet og bedre brannbeskyttelse.

Kontakt Ruukki for mer informasjon.

Eller på firmapost@ruukki.com

4

– INNHOLD

N o 3 2019

54

111

70 08 100 år med landskaps arkitektur

32 Vi kan automatisere alt vi vil

Jubileet feires gjennom hele året med et mangfold av aktiviteter.

11

Man må se på det store bildet

35 Større stas med solenergi

– Med vår teknologi er det i prinsippet mulig å automatisere alt vi ønsker innenfor et bygg.

– Vi må iverksette en masse enkeltgrep som i sum vil ha den ønskede effekten.

Nå modner også markedet for

integrerte solceller i bygnings elementene.

14

Hvordan bygge bærekraftigebyer for fremtiden?

40 Tre har fått sin renessanse

i byggebransjen

FN beregner at 68 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050.

20 Regjeringen digitaliserer bolighandelen

Kartverket og Altinn har i samarbeid

med flere markedsaktører etablert

en løsning som i større grad gjør det

mulig for banker og eiendoms meglere å innføre heldigital eiendomshandel.

NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en fornybar ressurs, og at tre er godt egnet som byggemateriale også i høyhus.

43 Bør bygge omdømme på klimasaken

Er du ung og brenner for klimasaken,

gir det mening å velge byggfag og byggenæringen.

46 Fremtidens tak er fler funksjonelle

Hager og terrasser. Idrettsanlegg og

lekeplasser. Solfangere og solcelle paneler.

51

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet

Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det grønne skiftet.

54 Snøhetta tegner Shanghai

Grand Opera House 56 Hvordan definerer man et nullutslippsområde?

– Vi har sett på viktige indikatorer,

og ikke minst hvordan man kan

arbeide for å utvikle samfunnet i den retningen.

59 Kaizer lanserer digital tilbuds kalkulator 60 Hvordan gjøre et eksisterende

bygg smart

PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner.

N o 3 2019

INNHOLD –

5

92 Lyngården har blitt et av

Norges mest bærekraftige bygg

111 Slik ble Nydalen attraktivt

som næringsområde og bosted

14 63 Klimatilpasning i en byggesak

krever riktig kompetanse

– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige funksjoner i en byggesak, må ha riktig kompetanse.

66 Store miljøbesparelser med

riktig tilpasset belysning

Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse bedre og spare enda mer.

70 Profilen: Det viktigste er

klima, innovasjon og kvalitet

– Det beste ved denne jobben er kanskje at jeg har fått en plattform å mene noe fra.

81 Hvordan når vi den nasjonale miljøambisjonen?

– Det er ikke ett grep som vil føre oss i retning av den nasjonale miljøambisjonen, men mange små.

Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

96 Byggebransjen vil møte

sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå.

100 Følg standard kontrakter og

fjern bonuser

– Det krangles alt for mye i byggenæringen. Slike tvister koster enorme beløp, og er ikke produktive.

103 Bygg smart for gjenbruk

Utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan er det med gjenbruk, og hva slags løsninger finnes?

115 Betong må bli mer miljøvennlig

– Siden betongproduksjon gir en så stor andel av miljøgassutslippene, vil det kunne være store miljøgevinster å hente om man finner gode løsninger.

119 Det gjelder å være enda smartere

– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte».

122 Ta grep som virkelig gir resultater

Det er å skifte tankesett fra å forbedre litt, til å ta grep som virkelig gir resultater.

126 Problemfylt med manglende konsekvenstenking

– Det er problemfylt at politikerne

har såpass manglende konsekvenstenkning.

6

– LEDER

N o 3 2019

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei REDAKTØR Sarvnaz Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Ole Peter Galaasen Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg Jørn Wad ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Arkitektur omgir oss alle

Arkitektur er viktig for oss mennesker, fordi den omgir oss alle. Og hvordan vi bor, påvirker oss i hverdagen, både fysisk og psykisk. Dette er utgangspunktet for denne utgaven av Fremtidens Byggenæring, og vi har forsøkt å vise de forskjelligste sidene av norsk arkitektur – fra menneskene som arbeider med det til suksesser og utfordringer.

Norsk arkitektur er på offensiven, og det er gode eksempler på suksesser i det europeiske markedet, som har vært og er hovedsatsingsområdet for eksport av norsk arkitektur. Fra bransjen blir det fremholdt at man kunne ha ønsket seg en mer langsiktig satsing fra Innovasjon Norge, som jo har vært en støttespiller nettopp for eksport av norsk arkitektur i en periode. Det er imidlertid historie, og bransjen er nødt til å klare seg selv om eksporten skal øke.

En annen side av at det nå synes å gå bedre i Europa, er at det kan bli et spørs-

Relevante kurs for deg i BAE-bransjen • Plan og bygningsloven – TEK 17 • Trekonstruksjonsdagene • Byggeledelse – NS 8403 For mer informasjon om våre kurs, se fba.no

målstegn satt ved hvorvidt norske arkitektbedrifter vil ha tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft. På grunn av at arkitektmarkedet i Europa nærmest lå nede etter finanskrisen, har man hatt god tilgang på nettopp godt kvalifiserte utlendinger.

Sikkert er det imidlertid at Norge har blitt best på BIM, og det er en posisjon man bør vite å utnytte til fulle. Foreløpig er det vel ikke alt for mange eksempler på at det har lykkes, men det kan like godt skyldes et uferdig europeisk marked på dette feltet som noe annet. BIM i kombinasjon med annen teknologi viser seg å kunne ha stor betydning også for rehabiliteringsmarkedet, og med det grønne skiftet som nå er i nær sagt eksplosiv utvikling, vil kompetansen på dette området være gull verd. Vi har neppe sett toppen på markedsutviklingen for norske arkitekter internasjonalt. / Administrerende direktør Reza Shojaei

Trenger du et dekorativt, lyddempende designgulv?

Det innovative systemet MasterTop 1327-20db fra BASF er det eneste selvutjevnende PU-gulvet i verden som kan redusere trinnlyd med 20 dB. MasterTop 1327 gir stor fleksibilitet med hensyn til design og stort fargeutvalg - det igjen gir arkitekter en stor frihet for å kunne tilpasse sin design. Det slitesterke gulvet har høy gangkomfort og er velegnet til skoler, barnehager, kontorer m.m. Mastertop-produktene kan brukes i sertifiseringsordningene for bæredyktig bygg som BREEAM, DGNB og LEED. De fleste løsningene våre har karakter A/A+.

Møt oss på Architect@work d. 22.–23. mai - www.master-builders-solutions.basf.no - Tlf.: +47 901 14 710

8

– LANDSKAPSARKITEKTUR

N o 3 2019

N o 3 2019

LANDSKAPSARKITEKTUR –

9

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO BENJAMIN A. WARD

100 år med landskapsarkitektur I år er det 100 år siden utdanningen i landskapsarkitektur ble etablert på Ås, den første av sitt slag i Europa. Jubileet feires gjennom hele året med et mangfold av aktiviteter.

– Det vi ønsker er å løfte bevisstheten om landskapsarkitekturen som fag, sier Tove Rømo Grande, rådgiver ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitets Fakultet for landskap og samfunn.

Jubileet feires blant annet med utstillingen «Utestemme» på Nasjonalmuseet, der poenget er å snakke høyere om betydningen av uteområdene vi bruker til daglig. Det blir også en rekke arrangementer og konferanser gjennom hele 2019, blant annet en forelesningsserie og forskjellige vandringer i Oslo, Kragerø og Ås hvor deltakerne får nye impulser og innblikk i landskapsarkitektur.

Det er allerede stor interesse for vandringene, som også inkluderer vandring i forskningsparken på Ås, Nordens største nyklassiske park. Det arrangeres også en større hagefest i juni for bransjen og NMBUs venner. På jubileumssidene www. nmbu.no/go/la100 finner du en oversikt over aktivitetene.

– Det vi feirer er jo Europas første utdanning i landskapsarkitektur. Det er overraskende for mange at Norge var først ut, forteller hun.

– Utdanningen har utviklet seg fra hagekunst til noe veldig mye større i dag.

Offentlige områder, som for eksempel Sørenga i Oslo, er landskapsarkitekters verk.

Ingen lett fødsel Utdanningen ble startet i forbindelse med nasjonsbygging og et ønske om å heve det kulturelle nivået i Norge, blant annet ved satsing på utdanning.

Da landskapsarkitektutdanningen ble etablert på det som før het Norges landbrukshøgskole (NLH), var det ingen lett fødsel, ifølge instituttleder Tore Edvard Bergaust. Ingen stod parat til å ta undervisningen og de første årene var det kun en håndfull med studenter.

– Disse pionerne gjorde en stor innsats, selv om de ikke var mange, sier han om de første studentene som gikk inn i nøkkelstillinger etter utdanningen.

Ved å kombinere det vakre, det sunne og det sosiale tilrettela de både for sosiale behov samtidig som de ivaretok folkehelsen.

– De var nok forut for sin tid, mener han.

Studiet vokste langsomt, mens både modernismen og miljøbevegelsen

stimulerte til videre vekst. Da man beveget seg ut i de store landskapene på slutten av 60-tallet i forbindelse med kraftutbygging, ble det et skifte fra hagekunst til landskapsarkitektur.

Over tid har antall studenter økt og utdannelsen ble etter hvert forlenget til femårig utdannelse. I dag tas det inn 50 studenter ved opptak.

Klimatilpasning I dag handler det mye om klimatilpasning og det grønne skiftet. Bergaust mener det krever en helt annen bevissthet. Spesielt i forbindelse med fortetningspolitikk er det viktig å se helheten i områder og forstå økosystemet og naturens egne teknikker.

En utfordring med klimaskiftet er at vegetasjonen får andre vilkår og at paletten endrer seg i forhold til vegetasjon man kan bruke.

– Vi som utdanningsinstitusjon må se disse endringene og forstå dem og formidle det til studentene, understreker han.

– Jeg tror vi er et viktig fagfelt, også i forhold til de klima- og miljøutfordringene vi står overfor, sier Bergaust, som understreker viktigheten av å samhandle med andre fagområder for å skape et godt samfunn for morgendagen.

– Vi må ha langtidsperspektiv. Vegetasjon er en del av det langsiktige, det langsomme skuespillet. Vi må tenke hva vi skal ha om 50 år. Det er et stort lerret, fra det storskala landskapet ned til byen, plassen, [og] gatesnittet som er en møteplass.

– Vi skal skape gode omgivelser for fremtidige generasjoner. Vi har en stor rolle der, avslutter Bergaust. /

MARKEDETS BESTE GARANTIER PÅ VINDUER OG DØRER

30 års garanti mot sopp og råte på aluminiumsbekledde produkter 60 års forventet levetid på aluminiumsbekledde produkter 5 års ruteknusegaranti ved hendelige uhell 20 års garanti mot sopp og råte på tre produkter 40 års forventet levetid på tre produkter

LES MER OM VÅRE GARANTIER PÅ NORDAN.NO

N o 3 2019

KLIMAGASSUTSLIPP –

11

TEKST JØRN WAD FOTO EGGEN ARKITEKTER AS

Man må se på det store bildet – Det finnes ingen enkle løsninger for å få ned klimagassutslippene i verden.

Hverken i Norge eller andre steder sitter man på noen «mirakelkur» som vil fikse det hele.

Vi må iverksette en masse enkeltgrep som i sum vil ha den ønskede effekten.

Bård Sverre Solem, sivilarkitekt MNAL hos Eggen Arkitekter AS har jobbet mye med bærekraft, miljø og miljøvennlige byggematerialer, og anbefaler at det samarbeides på tvers av sektorer og fagområder for å oppnå resultater. Det er mange baller i luften, og mange har fokus på reduserte klimagassutslipp. Situasjonen er den at alle tiltak er like viktige, fordi de i sum vil kunne løse utfordringene våre, sier Solem.

Kort og langt – Er det de kortsiktige eller de langsiktige effektene som er viktigst?

– Begge perspektiver er like viktige.

Vi har hatt mye fokus på energibruk de senere årene som vil gi årlige gevinster og på sikt en betydelig redusert klimabelastning. Men samtidig trenger vi større fokus på dagens utslipp til f.eks. materialproduksjon ved nybygging og ombygging.

Eksisterende bygningsmasse er en ressurs som bør utnyttes for å unngå produksjon av nye materialer. Samtidig må det utvikles nye produkter med lavere klimabelastning. Betong-, stål- og aluminiumsbransjen står for det desidert største utslippet til produksjon av byggematerialer i dag men de jobber iherdig for å nærme seg lavutslippssamfunnet med krav til lavere produksjonsutslipp. Trebransjen er kommet i siget og kan erstatte mye av de utslippsintensive materialene.

– Det er viktig at vi gjør flere ting samtidig: På den ene siden må vi se de store linjene, tenke overordnet og strategisk, og samtidig gå ned og fokusere på detaljene som f.eks. valget mellom gips- eller sponplater. Alt dette henger >> Bård Sverre Solem

12

sammen i det store samspillet som naturen og miljøet er, og derfor blir det altså stadig viktigere å se det store bildet også.

Selvbedrag – Betyr det at vi risikerer å lure oss selv, dersom vi har en overdreven fokus på detaljene?

– Ikke nødvendigvis. Men hvis vi utelater deler av perspektivet kan konklusjonene bli feil eller virkeligheten fordreid. Power House velger f.eks. å fokusere på energibalansen i sine miljøregnskap - som er et viktig perspektiv – men samtidig utelater de prosessutslippene til produksjon av materialer.

For betong utgjør prosessutslippet 65% av den totale klimabelastningen og for stål og aluminium 85-90%. Dette utelates i energiregnskapet men er viktig å ta med i et miljøregnskap for å studere klimaeffekten. Treverk blir på sin side ”straffet” fordi det representerer store mengder bundet energi som kunne blitt brukt til energiproduksjon framfor karbonlagring i bygg. Power House sitt fokus på energibalansen i bygg gir imidlertid viktige bidrag og kunnskap til utvikling av energigjerrige løsninger og klimagevinst på sikt.

– Noen argumenterer for at man ved å bruke trematerialer, lagrer energi, og at det ikke er så positivt?

– Igjen handler det om å se det store bildet. Midlertidig karbonlagring i form av trematerialer i bygg er positivt inntil vi fører det tilbake til kretsløpet ved endt levetid. Da kan energien utvinnes.

Vi trenger å utvikle gode og troverdige modeller for å se på alle sider av et bygg, slik at vi kan være sikre på at vi ikke narrer oss selv. Det er mange som ønsker å være bevisste i forhold til klimagass-avtrykkene vi har i våre fremtidige bygg, men vi trenger forenklede verktøy slik at alle i bransjen kan ta disse valgene.

– KLIMAGASSUTSLIPP

Objektive tall – Hva er det så vi trenger for å utvikle bedre systemer for å fange dette opp?

– Vi trenger først og fremst objektive tall som forteller den hele og fulle sannhet. Her kan sentrale myndigheter bidra. Vi trenger for eksempel ikke en Nasjonal transportplan som oppfyller Parisavtalen ved at el-bilene og batteriene produseres i utlandet samtidig som vi i Norge reduserer drivstofforbruket og klimabelastningen innen transportbransjen med 40%. Vi trenger heller ikke en Nasjonal transportplan som legger opp til 37% økning i investeringer i infrastruktur samtidig som industri, bygg- og anleggsbransjen skal redusere sine utslipp med 40% innen 2030. Dette henger ikke sammen! Sektortenking kan pynte på tallene, men gi uønskede resultater i det globale perspektivet.

Et annet eksempel er elektrifisering av oljeplattformer basert på vindturbiner og rasering av urørt natur. I stedet for å produsere strøm på sokkelen av kortreist gass (eller framtidige havvindturbiner) skal det eksporteres strøm fra land basert på økt strømproduksjon ved vindparker.

Dette bidrar til redusert utslipp i Norge og ”verdens reneste olje- og gassproduksjon” men gassen blir imidlertid eksportert og brent i Tyskland eller Storbritannia uansett.

– Dermed er det felles handling globalt som gjelder?

– Ja, vi bor på den samme kloden og er avhengige av hverandre. Det vil være bedre å benytte resirkulert armeringstål fra Mo i Rana framfor nysmeltet stål fra Kina selv om utslippene belaster det Norske klimagassregnskapet. Sannsynligvis må det ilegges en kraftig CO2-avgift på utslipp av klimagasser slik at produsenter og de som utvikler klimavennlige produkter får et konkurransefortrinn. Vi må vel erkjenne at økonomien styrer de fleste valgene. Vi må derfor iverksette økonomiske tiltak for å styre skuta i riktig retning.

Derfor vil jeg slå et slag for å tenke helhetlig, slutter Solem. /

N o 3 2019

N o 3 2019

KLIMAGASSUTSLIPP –

13

Foto: iStockphoto

– Det er viktig at vi gjør flere ting samtidig: På den ene siden må vi se de store linjene, tenke overordnet og strategisk, og samtidig gå ned og fokusere på detaljene.

Bård Sverre Solem

14

– URBAN FUTURE

N o 3 2019

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Urban Future Global Conference:

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden?

FN beregner at 68 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050.

Bærekraftig byutvikling blir derfor enda viktigere i årene som kommer. Nå kommer verdens største konferanse om bærekraftig byutvikling til Oslo i slutten av mai.

Urban Future Global Conference hadde sin debut i Østerrikes nest største by, Graz, i 2014. Det er første gang den enorme konferansen nå skal finne sted i et land utenfor Østerrike. Fremover skal konferansen arrangeres årlig i en by i Europa: Først ut er Oslo – byen som er kåret til Europas miljøhovedstad i 2019.

– Allerede bor over halvparten, rundt 55 prosent, av verdens befolkning i byer.

Vekst i befolkning vil fortsette i byene, og også den økonomiske veksten. Samtidig sliter mange byer med fattigdomsproblemer, forurensning, for mye biltrafikk og for få grønne lunger. Hovedformålet med konferansen er dele erfaringer om bærekraftig byutvikling og få nye, gode ideer på grønn byutvikling. Et viktig tema i denne sammenhengen er hvordan det å spille på lag med miljøet og satse på bærekraft, vil gi økt trivsel for innbyggerne og økt økonomisk vekst. Urban Future Global Conference er verdens største møteplass for mennesker og organisasjoner som jobber for å skape mer bærekraftige byer, sier Birgit Rusten, daglig leder i programmet FutureBuilt, som er medarrangør for Urban Future Global Conference.

FutureBuilt har som mål å få frem minst 50 forbildeprosjekter på miljøvennlige bygg- og områdeutvikling i Oslo-regionen.

Programmet går fra 2010 til 2020. Det består nå av 52 prosjekter som omfatter alt fra barnehager, kontorbygg, boligprosjekter og museer til nabolag og infrastrukturprosjekter.

Enorm byvekst: 70 prosent av verdens befolkning vil bo i byer innen 2050 – Når så mange som 2,5 milliarder flere mennesker (tall fra FN. red. merk) vil leve i urbane områder innen 2050: Hvordan får man da til gode byer som samtidig er bærekraftige?

– Akkurat dette er den store utfordringen, og derfor har bærekraftig byutvikling fått større oppmerksomhet de siste årene. Byer må fungere både som bosted, markedsplass og sosial arena for mennesker i alle aldre, og ikke minst må de redusere sine utslipp radikalt, sier faglig leder i FutureBuilt, Stein Stoknes.

Han minner om at byer i alle deler av verden sliter med utfordringer knyttet til manglende bokvalitet og tilgjengelighet, trafikkaos, støy og forurensning.

– Disse utfordringene skyldes kun én faktor: At vi til de grader har latt bilen forme byene og dominere både offentlige rom og gater. Ikke minst har vi latt bilene dominere våre egne liv, sier Stoknes.

Slik ser Stein Stoknes for seg en fremtidig by i Norge - eller i et annet land i verden.

– En slik by er tilrettelagt for livskvalitet i nærmiljøet, med rik tilgang på grønt og vann, møtesteder, skole og arbeid og alt det andre man trenger i hverdagen innenfor gå- og sykkelavstand, sier han.

I en fremtidsby vil det ligge et nett av smart infrastruktur for klimavennlig og gjerne lokalprodusert energi, samt kollektivtransport som helst går på skinner. >>

N o 3 2019

URBAN FUTURE –

15

– Vi har latt bilen forme byene og dominere både offentlige rom og gater.

Ikke minst har vi latt bilene dominere våre egne liv.

FutureBuilt

Birgit Rusten og Stein Stoknes

16

10 temaer på Urban Future Global Conference – Hvordan bygge bærekraftig: Det er fullt mulig å realisere plussenergibygg i alle størrelser nå. Men hvorfor bygges det likevel så få av disse?

– Bilfritt byliv: Hvordan få til bilfrie områder i byene? Hvordan få innbyggerne med på dette?

– Lykkelige byer: Om trivselen til innbyggerne ble førsteprioritet: Hvordan ville disse byene bli?

– Business & innovasjon: Hvordan skape langsiktig byutvikling i en verden som endres? Hvordan skape nye arbeidsplasser og sørge for innovasjon i urbane områder, samtidig som klimagassutslippene reduseres?

– Sirkulær-økonomi: Hva er det egentlig?

Hvordan kan byer dra nytte av det?

Hvordan realisere sirkulære prosjekter?

Er det mulig å gjøre?

– Kutt av CO2-utslipp: Hver enkelt by på kutte sine karbonutslipp kraftig, og global oppvarming skal reduseres. Hva har byer som ligger langt fremme på dette gjort?

Hva har fungert? Hva har ikke fungert?

– Grønne offentlige anskaffelser: Kan offentlige anskaffelser være det viktigste virkemiddelet byer har for å sette i gang med grønne tiltak? Hvordan gjør man offentlige anskaffelser mer grønne?

– Grønn ledelse: Hvordan lede det grønne skiftet? Hva slags styrings- og beslutnings prosesser må til? Hva slags ledere må til?

– Samarbeid på tvers av regiongrenser: De fleste urbane utfordringer stoppes ikke av kommunegrenser: Hvordan overvinne maktkamper og gjøre det umulige mulig?

– Økt elektrifisering: Oslo er en foregangs by på elektrifisering. Hvordan har Oslo fått det til? Hvordan gjør andre byer det?

– URBAN FUTURE

N o 3 2019

N o 3 2019

17

Vi søker nye kollegaer Vil du spille en viktig rolle i store, prestisjefylte og samfunnsnyttige prosjekter?

Kontakt oss!

stemaradgivning.no

18

– URBAN FUTURE

– La oss ikke glemme barna: La oss i gjerne inkludere barna i byplanleggingen.

For skaper byplanleggerne byer som passer for barn, så skapes byer som passer for alle aldersgrupper, sier han.

FutureBuilts Stein Stoknes mener privatbiler ikke hører hjemme i fremtidens byer: Ikke heller de elektriske, som tar like mye plass som fossilbiler.

– Elektriske biler skader dessuten deg og barna dine like mye om du blir påkjørt.

Fremtiden tilhører de myke trafikantene og nullutslipps kollektivtransport. Men gjerne også (selvkjørende på sikt) delebiler om man skal på langtur, flytte eller frakte det som ikke kan lastes på en cargo-sykkel, sier han.

Nær 3000 påmeldte: Får vise frem Norge og Oslo som gode forbilder Birgit Rusten forteller at Oslos status som europeisk miljøhovedstad for 2019, har bevist at den er en foregangsby på bærekraftig byutvikling.

– Oslo har vært flinke på å skape en

N o 3 2019

grønnere by, både med utvikling av kollektivtrafikken og ved å skape mindre biltrafikk i sentrum. Med sine mange grøntområder, inkludert marka, er Oslo mye grønnere enn mange andre europeiske byer av samme størrelse, sier hun.

Norge må omstille seg for en fremtid uten olje, og har allerede mye grønn kompetanse, sier Rusten.

– Vi ligger langt fremme på elektrifisering, og dessuten langt fremme på utvikling av klimavennlige bygg. Gjennom FutureBuilts forbildeprosjekter har vi allerede klart å bevise at det er fullt mulig å realisere bygg som har halvert mengde klimagass-utslipp, sier hun.

For å virkelig vise frem Oslo som miljøhovedstad, tas byrommet aktivt i bruk under hele konferansen. Urban Future Global Conference vil ha 60 seminarer og over 35 utflukter og andre aktiviteter flere steder i Oslo by, sier Birgit Rusten.

Urban Future Global Conference strekker seg over tre dager: Fra 22. mai til 24. mai. /

SE OPP FOR BEDRE LØSNINGER Trivsel Produktivitet Helse

Det er mye å se opp for når et bygg planlegges, det gjelder særlig for valg av himlingsløsning. En himling kan ha mange egenskaper og dekke ulike funksjonelle behov. Det handler om å optimalisere lyd- og lysforhold, drift og vedlikehold. En god løsning fører til økt trivsel og produktivitet når bygget står klart. I GLAVA® har vi kunnskapen og produktene, la oss sammen finne den optimale løsningen.

20

– DIGITAL EIENDOMSHANDEL

– Dette er den viktige satsingen for å digitalisere byggesaksfeltet til publikum, kommunene og næringen.

Monica Mæland

N o 3 2019

N o 3 2019

DIGITAL EIENDOMSHANDEL –

21

TEKST JØRN WAD FOTO STORTINGET

Regjeringen digitaliserer bolighandelen – Regjeringen har lansert en rekke tiltak for forenkling, økt digitalisering og styrket IKT-sikkerhet, også i bygge- og eiendomsbransjen der vi har gjort grep for en mer effektiv tinglysing.

Kartverket og Altinn har i samarbeid med flere markedsaktører etablert en løsning som i større grad gjør det mulig for banker og eiendomsmeglere å innføre heldigital eiendomshandel.

Det er kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland som forteller dette til fremtidens Byggenæring. Regjeringen har som kjent en målsetting om å fornye og forenkle, og dette er et eksempel på en suksess på den fronten, fremholder ministeren: – Løsningen bygger på elektronisk tinglysing for profesjonelle brukere som Kartverket startet opp påsken for to år siden, kan hun fortelle.

Registrering – Kartverket foretar hvert år 1,5 millioner registreringer innen eiendom. Tidligere ble det levert 15–20 kasser post med tinglysingspapirer til Kartverket hver dag.

Med den nye løsningen for kobling av dokumenter er elektronisk tinglysing forventet å øke fra 40 til 80 prosent. Et annet prosjekt er Fellestjenester BYGG. Dette er en digital løsning som skal sikre digital informasjonsflyt mellom alle parter i en byggesak, og i tillegg sjekker løsningen byggesøknader mot regelverk, og som videreformidler søknadene til riktig kommune. Dette er den viktige satsingen for å digitalisere byggesaksfeltet til publikum, kommunene og næringen, forteller Mæland.

Gjennom de digitale løsningene som regjeringen nå har lansert for banker og eiendomsmeglere, regner man med å spare det private markedet for formidable 2,8 milliarder kroner. Dette er et veldig godt eksempel på hva man kan få til når offentlig og privat sektor samarbeider om digitale løsninger, heter det i regjeringens egen presentasjon av saken.

Enklere Det nye i ordningen som nå er lansert, er at boligkjøper og -selger ikke lenger trenger å møte opp på kontraktsmøte. Selger får raskere oppgjør, og kjøper vil kunne slippe mellomfinansiering. Tinglysning, som tidligere kunne ta flere dager, vil etter dette kunne bli gjennomført på noen sekunder. >>

Foto: iStockphoto

22

– DIGITAL EIENDOMSHANDEL

N o 3 2019

Foto: iStockphoto

Fram til nå har banker og eiendomsmeglere måttet sende lånesøknader, kjøpskontrakter, finansieringsbevis, skjøtepapirer og pantedokumenter manuelt.

Dette skyldes at systemene så langt ikke har kunnet snakke sammen. Men ved å bruke «Altinn» som møteplass, kan de samme aktørene kommunisere med hverandre digitalt – helt uavhengig av hvilket datasystem de selv måtte bruker for å gjøre jobben.

Etterspurt Dette er en tjeneste som i følge Mæland har vært etterspurt fra de profesjonelle partnerne i eiendomsmarkedet en god stund, og hun er derfor glad for å kunne konstatere at Kartverket, Altinn og de private har arbeidet sammen får å få på plass en raskere, tryggere og heldigital

bolighandel. Med en digital samhandling mellom bank, eiendomsmegler og Kartverket via Altinn spares miljøet for hundretusener av postforsendelser med dokumenter til Kartverket. Til nå har det bare vært dokumenter for tinglysing som det har vært mulig å sende digitalt.

En virkning av den nye ordningen er at man regner med at muligheten for å koble dokumenter vil øke tinglysinggraden med 40 til 80 prosent. Det legges med andre ord opp til en heldigital boligkjøpsprosess gjennom elektronisk tinglysing, heldigital utveksling av dokumenter og samtykkebasert lånesøknad. Det er forventet at dette altså vil spare samfunnet for milliarder av kroner hvert år, og er blitt mulig fordi offentlig sektor og det offentlige har funnet gode samarbeidsmuligheter. /

Komplett og tett tak på en dag!

Lett-Tak konstruerer og installerer taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker, og monterer ca. 1.200 kvadratmeter tak pr. dag.

Våre dyktige ingeniører prosjekterer taket i samarbeid med kunden og sørger for flyt gjennom hele prosjektet.

Vi har kapasitet til å produsere over 300.000 m2 tak i året. Takelementene monteres alltid av egne spesialiserte montører med sikkerhet og kvalitet som hovedfokus.

Lett-Tak er bevisst sitt miljøansvar og benytter seg utelukkende av bærekraftig produserte delkomponenter fra anerkjente leverandører.

Spenn: Maks 18 m spenn Termisk: U-verdi fra 0,08 W/m2 K Byggetid: Opptil 1.200 m2 ferdig tak/dag Produksjonskapasitet: Over 300.000 m2/år Lett-Tak Systemer AS konstruerer og monterer taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker.

Lett-Tak leveres til både inn- og utland, og har faste kunder i hele Norden.

MARKEDSLEDENDE TAKSYSTEM | Tlf: 33 13 28 00 | salg@lett-tak.no |

www.lett-tak.no

Terracotta / keramisk fasade og solskjerming

Modena er en av landets ledende aktører innen flis, naturstein, fasade og baderom. Vi har et unikt sortiment med produkter av høy kvalitet.

Med teknisk kompetanse, øye for detaljer og genuin interesse leverer Modena solide løsninger til arkitekter, byggefirmaer og private. modenaprosjekt.no

N o 3 2019

EUROPEISK ARKITEKTMARKED –

25

TEKST JØRN WAD FOTO TRINE HISDAL /TINAGENT

Det europeiske markedet bedres for arkitekter Etter at det europeiske arkitektmarkedet nærmest lå nede etter finanskrisen, har vi sett god vekst i det siste. Dette er svært positivt, og gir også store muligheter for norske arkitektbedrifter.

Men samtidig skal man være klar over at det også byr på en del utfordringer.

Egil Skavang

26

– EUROPEISK ARKITEKTMARKED

Egil Skavang er administrerende direktør for Arkitektbedriftene i Norge, og således «hands on» på det norske og europeiske markedet for arkitektbedrifter.

Den europeiske arkitektunionen, ACE, gjennomfører annethvert år en såkalt Sector Study, der de presenterer analyser av statistikk og sosiologiske samt økonomiske data om europeiske arkitekter, arkitektmarkedet og bedriftene. Her er det mye spennende å lese, forteller Skavang.

N o 3 2019

Utfordringer – Du nevnte at det blant annet er utfordringer knyttet til veksten det står å lese om i rapporten. Hva tenker du disse utfordringene består i?

– For det første vil jeg jo igjen understreke at veksten i det europeiske markedet er veldig positivt for norske arkitektbedrifter. Vi vet at dette betyr mange muligheter for dem som ønsker å satse videre, og det har da også skjedd

N o 3 2019

EUROPEISK ARKITEKTMARKED –

for enkelte, som jeg skal komme tilbake til.

Utfordringene kan komme til å bestå i å skaffe nok arbeidskraft her i Norge. De vanskelige tidene i spesielt Sør-Europa har ført til at norske arkitektbedrifter, som jo har operert i et innenlands marked som har vært relativt bra, har hatt behov for utenlandsk arbeidskraft, og har i denne perioden hatt god tilgang på akkurat det.

Nå vil vi veldig lett få en situasjon der de som har arbeidet i Norge, reiser hjem til sine respektive hjemland, fordi det etterhvert er blitt nok å gjøre i de lokale markedene. Dermed er det ikke lenger selvsagt for norske arkitektbedrifter at de har den kapasiteten som er nødvendig for å ekspandere ytterligere, eller endog opprettholde den produksjonen de har vært vant til å ha. Så det blir spennende å følge denne utviklingen tett videre, understreker Skavang.

Satser europeisk – Likevel er det altså enkelte norske arkitektbedrifter som er «på hugget» i det europeiske markedet?

– Jada, vi har jo flere som har markert seg godt allerede, og som uten tvil kommer til å gjøre det bra videre også.

Skulle jeg kjapt nevne et par eksempler, så er det jo lett å tenke på bedrifter som Snøhetta i det tyske og franske markedet og LINK Arkitekter i Sverige og Danmark.

Dessuten er det jo det vi kan kalle sykehustegnerne, slik som Ratio og Nordic. Dette er spennende bedrifter som sikkert vil kunne gjøre det bra på lang sikt i det europeiske markedet.

– Det betyr altså at det er duket for eksport av norsk arkitektur i tiden som kommer?

– Jeg tror i alle fall at vi har gode muligheter for at det kan komme til å skje.

Vi har mange bedrifter som kan levere gode prosjekter, så da gjenstår det bare å se hvem som satser hardt nok, og hvem som kan komme til å vinne frem med prosjektene sine. Det er ingen tvil om at

27

norske arkitekter er etterspurt, slår han fast.

Best på BIM – Er det blant annet fordi vi er «best på BIM» her i landet, og at arkitektbedriftene i så måte ikke er noe unntak?

– Det er nok riktig at vi er gode på BIM, og at det vil komme til å bli et konkurransefortrinn i fremtiden. Dessuten er det vel kjent i markedet at norske arkitektbedrifter er gode på bærekraft, og det er avgjort en fordel. Vi ser helt klart et grønt skifte også på arkitektfronten, og her har vi mange spennende norske bedrifter som vil kunne gjøre seg gjeldende. Vi har et rykte på oss for å være gode på å tilpasse bygg til sted og natur, og dette blir stadig mer populært hos byggherrene i Europa. Vi kan sette enkeltmennesket i fokus, og jeg tror dette også er en voksende trend, så jeg kjenner meg sikker på at det også vil være kompetanse som vil komme til å bli mer etterspurt. Norsk arkitektur har tradisjon for å være lavmælt, og dette tror jeg vil ha en viktig plass i markedet. Vår forenings siste konjunkturrapport viser da også en noe høyere eksportaktivitet, som jeg håper vi tar vare på. Arkitektbedriftene hadde et prosjekt for å satse på eksport av norsk arkitektur med støtte fra Innovasjon Norge i tiden 2010 til 2015. Så ville imidlertid ikke Innovasjon Norge være med oss mer, og det førte til at dette arbeidet mer eller mindre stoppet opp.

Jeg kunne ønsket meg en mer langsiktig satsing på eksport, fordi det vil stimulere norske bedrifter ytterligere. Se bare på danskene: De har satset mye på eksport til USA og Asia, og hatt suksess med dette.

Riktig nok synes ikke dette i ACE@s Sector Study, fordi den beskriver situasjonen i Europa. Men det er ingen tvil om at danskene har hatt suksess med sin satsing, og at denne vil komme til å fortsette. Det finnes altså gode muligheter for eksport, men da må det satses, slår Skavang fast. /

– Vi har mange bedrifter som kan levere gode prosjekter, så da gjenstår det bare å se hvem som satser hardt nok, og hvem som kan komme til å vinne frem med prosjektene sine.

Egil Skavang

ÅR 10 GE OR IN ”Med Kaizer Skjøtefrie Takrennesystemer har vi økt effektiviteten og marginene med 50%.”

Torbjørn Lemtun, blikkenslagermester.

Bli forhandler!

Vi søker 5 nye forhandlere.

Produseres på stedet, uten svinn og avkapp. Monteres enkelt og raskt uten skjøter.

www.kaizer.no, tlf. 915 23 045

N o 3 2019

EIENDOMSBRANSJEN –

TEKST JØRN WAD FOTO SANDS

Eiendomsbransjen er teknisk konservative – Eiendom som en aktivaklasse er preget av forholdsvis lav risiko.

Av denne grunn har eiendomsbransjen vært trege med å ta i bruk teknologiske nyvinninger, ettersom innovasjon tilfører et risikoelement.

Således skiller eiendomsbransjen seg fra entreprisebransjen, hvor bruken av teknologiske nyvinninger drives frem av et sterkt ønske om å øke bransjens forholdsvis lave marginer. Likevel blir entreprisebransjen ofte fremhevet som en bransje som er treg med å ta i bruk ny teknologi.

Advokat og partner Christian O. Hartmann og advokatfullmektig Eivind Virik i SANDS har jobbet mye med eiendomsteknologi, såkalt PropTech, og ser at flere eiendomsbesittere nå vurderer det slik at oppsiden ved å ta i bruk flere av de nyere eiendomsteknologiene er i ferd med å veie opp for risikoen.

Konservative – Hva kommer det av at eiendomsbransjen er så konservative på å ta i bruk moderne teknologi?

– Her er det viktig å skille mellom hhv. eiendoms- og entreprisebransjen.

Hva gjelder eiendomsbransjen må man huske på hvilket bakteppe denne bransjen har. Bransjen er jo i en særstilling på flere måter, fordi verdien av en eiendom ikke fluktuerer i samme grad som mange andre investeringsobjekter. I tillegg leies eiendommer ofte ut på lange kontrakter, og i perioden eiendommen er utleid har gårdeier lite insentiv til å oppgradere bygningen, inkludert ved å ta i bruk nye teknologier. Men dette er i ferd med å endres.

– Entreprisebransjen har her vært flinkere når aktørene har sett den konkrete fordelen. Dynamikken er her at aktørene ofte ser behovet for teknologiske nyvinninger for å drive prosjektene mer effektivt, mens de på en annen side holder

igjen av hensyn til at de ikke ønsker å legge penger i innovasjon hvis de ikke ser for seg konkrete resultater på bunnlinjen.

Det siste er åpenbart for alle bransjer hvor målet er å tjene penger, men entreprisebransjen preges kanskje av dette i større grad enn mange andre av hensyn til de lave marginene.

– Hvilken interesse har SANDS i PropTech?

– SANDS har sett at flere av aktørene som utvikler løsninger for eiendoms- og entreprisebransjen på den ene siden, og eiendoms- og entrepriseaktørene på den andre tilhører forskjellige miljøer. Med det brede kontaktnettet vi har innen de tre sektorene eiendom, entreprise og teknologi ser vi at vi kan skape møteplasser for de forskjellige aktørene. I tillegg har vi åpnet linjene mellom våre avdelinger for å tilrettelegge for økt samhandling i enkeltprosjektene. Dette er nødvendig hvis man ønsker å kunne løse noen av de nye juridiske utfordringene som følger med den teknologiske utviklingen.

– Noen av de teknologiene vi følger ekstra nøye med på knytter seg til bruken av kunstig intelligens, VR og AR, men også blockchain. Innen entreprisebransjen er BIM-systemer allerede godt innarbeidede verktøy, men vi ser frem mot integrasjon av BIM-systemer med loggføringsverktøy, SD-systemer og digitale tvillinger av eksisterende bygg og anlegg.

– Vi ser også at den tekniske driften av bygg vil bli sterkt preget av teknologi som f.eks. sensorløsninger fremover. Tanken er at ved å ha kontroll på når systemer er i ferd med å svikte så kan man komme >>

29

30

feilene i forkjøpet og begrense følgeskadene av tekniske svikt. Samtidig vil brukeropplevelsen for leietakerne i slike teknologiske bygg bli vesentlig forbedret.

Dette i tillegg til at man kan spare kostnader til energi ved å kunne føre sanntidskontroll over byggets faktiske bruk. Tilgjengeligheten av slike teknologiske løsninger kan på et juridisk plan tenkes å forskyve tidligere standardiserte risikosfærer mellom f.eks. utleier og leietaker.

Lange kontrakter – Men har i grunnen eiendomsbransjen noe incitament til å ta i bruk teknologiske nyvinninger av forskjellige typer?

– Som nevnt inngås leiekontrakter ofte for lange tidsperioder – ofte 5 til 10 år av gangen. Da er naturligvis incitamentet lavt for å investere i bygget i denne perioden ettersom inntektene på bygget baseres på leiekontrakten. Likevel kan man se at energibesparelser i bygg kan redusere de løpende utgiftene hvilket vil spille direkte

– EIENDOMSBRANSJEN

inn på bunnlinjen til gårdeier. Vi er i kontakt med aktører som ser på løsninger hvor bygg kan produsere egen energi.

Det kan diskuteres om ikke teknologien her er i ferd med å løpe fra regelverket, med tanke på at omsetning av energi er lovmessig begrenset. Likevel bevitner vi at noen svært kløktige aktører er i ferd med å løse denne problematikken. For å løse slike utfordringer er det avgjørende med en detaljert forståelse av både juridiske og kommersielle faktorer.

– En annen utvikling vi følger tett er den stadige økningen i arealer til bruk for korttidsutleie og co-working. Følgene av denne utviklingen kan være en større grad av fleksibilitet for både leietaker og utleier, men denne utviklingen kan også føre til økt risiko. Denne risikoen må håndteres på en god måte.

– Entreprisebransjen har på sin side stor interesse av å følge opp prosjektene så tett som mulig, spesielt av hensyn til å begrense konfliktene som ofte oppstår

N o 3 2019

mot slutten av et prosjekt. Ved å avdekke svikt tidlig i prosjektene vil man kunne begrense tvistefasen som oppstår mot slutten av prosjektet hvilket igjen kan være utslagsgivende på den totale fortjenesten.

Her mener vi at entreprisebransjen fremdeles kun skraper i overflaten av mulighetene.

Viktigheten av gode rådgivere – Kan teknologien utnyttes på andre måter?

– Det er i prinsippet kun fantasien som setter begrensninger her. Samtidig er alternativene for hvordan man utnytter teknologien tett knyttet opp til hvordan teknologien kommersialiseres.

At teknologien blir kommersialisert på korrekt måte forutsetter at man har en forståelse ikke bare av bransjene man ønsker å bruke teknologien i, men også at man har en grunnleggende forståelse av selve teknologien og hvordan denne utvikles - og dette har SANDS fokus på.

N o 3 2019

JURIDISK HJØRNE –

31

– Vi forventer at det kommer verktøy som ikke bare effektiviserer konstruksjonsog driftsfasen av bygg og anlegg, men også verktøy som gjør tvistehåndteringen mer effektiv. I like stor grad som at dette handler om digitalisering, så handler det om å utvikle effektive metoder å bruke teknologien på. Her i SANDS arbeides det f.eks. med et meglerprogram for tvisteløsning nå.

– Eiendoms- og entreprisebransjen er på vei inn i en situasjon med store endringer på teknologifronten. I en slik situasjon er det viktig at eiendomsbesitterne har tilgang på rett kompetanse spesielt for å begrense konfliktnivået.

Dette fordi en ny hverdag gir grobunn for nye typer konflikter som bransjen ikke enda har vært utsatt for. Men hvis man satser riktig fra begynnelsen av, og utnytter den tilgjengelige teknologien på riktig måte, føler vi oss overbeviste om at hele bransjen vil kunne profittere på å oppgradere seg teknologisk, slutter Virik. /

– Eiendomsbransjen vært trege med å ta i bruk teknologiske nyvinninger, ettersom innovasjon tilfører et risikoelement.

Christian O. Hartmann/Eivind Virik

32

– AUTOMATISERING

N o 3 2019

TEKST JØRN WAD FOTO DISRUPTIVE TECHNOLOGIES

Vi kan automatisere alt vi vil – Med vår teknologi er det i prinsippet mulig å automatisere alt vi ønsker innenfor et bygg.

Man kan spare store utgifter på denne måten, og samtidig skape sikkerhet.

Ole Petter Novsett i Disruptive Technologies er travel om dagen. På lik linje med hele det raskt voksende selskapet, som er kommersielt tilgjengelig i hele Europa. Alt på grunn av en bitte liten chip som drives i hele 15 år før batteriet er brukt opp.

– Til nå har vi 30.000, og nå produserer vi 20.000 sensorer i måneden i en fabrikk som har kapasitet til å produsere 10 mill sensorer per år, forteller han.

Ole Petter Novsett

Muligheter – Vi kan være med på å automatisere nær sagt enhver manuell prosess. Dermed kan vi for eksempel når det gjelder nybygg rasjonalisere den prosessen man har hatt til nå, hvor man 18 måneder før bygget skal være ferdig, tegner inn det som trengs av sensorer, beregner kilometervis med kabler og er veldig bundet. Med våre sensorer kan man i prinsippet bestemme seg noen uker før bygget er ferdig, lime opp sensorer og være oppe og gå med det man trenger å ha informasjon om.

Legger vi til et enklere brukergrensesnitt for byggdrifterne i tillegg, har vi en vinnvinn situasjon for alle parter. Jeg både håper og tror at arkitekter og andre kommer til å få øynene opp for mulighetene, og at rådgiverne vil se rasjonaliseringesgevinsten også i byggeprosessen som er et resultat av dette, slår han fast.

– Vi bruker radiosignaler for å sende data til vår skytjeneste, og sensorene har bedre rekkevidde enn et vanlig wifi-system.

Rekkevidde er ca. 40 meter til basestasjon. Ved tykkere vegger, er det bare å sette opp en basestasjon til. Skal man styre store bygningsmasser, er det virkelig mye penger å spare, reklamerer han. Og legger til at dette blir en enklere, billigere og bedre løsning for å drifte bygg enn man har hatt muligheten til tidligere.

Sensor til sky – Hva brukes all denne datafangsten til?

– Det vi leverer, er en sensordata til sky-løsning, ikke en data til funksjonsløsning. Slik sett kan du si at vi kan overvåke alt fra oppblomstring av legionella til lokaliseringen av en rullestol på et sykehus. Våre kunder beskriver et behov for en datafangst, og så er det i grunnen opp til en app eller plattform hva dette skal brukes til. Men når det gjelder automatisering av byggdrift er det allerede en rekke systemer som er operative, og vi har fått svært gode tilbakemeldinger.

Etterspørselen øker, og vi er allerede til stede flere steder i Europa. Det amerikanske markedet venter, så dette er spennende tider for oss, sier han med ettertrykk. /

PÅLITELIG FORANKRING Med et fast grep om greinene på eucalyptustreet sover koalaen trygt. De skarpe klørne sørger god forankring i strukturen på stammen. Pålitelig forankring i betong er garantert når du bruker innstøpingsskinner fra HALFEN. Dette sørger for at også du kan sove trygt.

Klassikeren: HALFEN Innstøpingsskinner.

OS UL LL E OS LO SE UL EIIIS S LU CCEEELLL SOOO C

ONN JON SSJSJO LLALAA

OCECELELL SOC IS IS IO LLL

Lær mer om hvordan HALFEN innstøpingsskinner kan komme til nytte i ditt byggeprosjekt: www.halfen.com/no

I flere tiår har HALFEN HTA innstøpingsskinner vært synonymt med en allsidig, lett å installere, permanent og fleksibel montasjeløsning i betong. HTA-CE 40/22P og HTA-CE 50/30P har opptil 45% høyere lastkapasitet enn tidligere. Med denne ekstra lastkapasiteten har HALFEN på nytt satt standarden!

TTITI I

LLILI I

VVS N VS A ST N T AN A R TIIID DS AR SG G RA D S GA

Bærekraftig Bærekraftig isolering isolering med med ISOCELL ISOCELL celluloseisolasjon celluloseisolasjon Markedets beste brann-dokumenterte blåseisolasjon.

Markedets Markedets beste beste brann-dokumenterte brann-dokumenterte blåseisolasjon. blåseisolasjon.

REI 15, 15, 30, 30, 60 og 90.

EI 15, 30, 60 og 90.

REI 60 og 90.

EI 15, 30, 60 og 90.

REI 15, 30, 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90.

Isolasjonen Isolasjonen med med Laveste Laveste GWP GWP Isolasjonen med Laveste GWP (GLOBAL WARMING POTENTIAL) (GLOBAL WARMING (GLOBAL WARMING POTENTIAL) POTENTIAL) Sunne og fuktsikre løsninger.

Sunne Sunne og og fuktsikre fuktsikre løsninger. løsninger.

Ingen sopp, råte og skadedyr.

Ingen Ingen sopp, sopp, råte råte og og skadedyr. skadedyr.

CBI Norge CBINorge Cellulose Basert Isolering Cellulose Cellulose Basert Basert Isolering Isolering

Hetlandsgata 9, 4344 Bryne. www.cbinorge.no, 950 73 777 CBI NorgeCBINorge, - en landsdekkende leverandør | www.cbinorge.no CBINorge, Hetlandsgata Bryne.

950 CBINorge, Hetlandsgata 9, 9, 4344 4344 Bryne. www.cbinorge.no, www.cbinorge.no, 950 73 73 777 777

Kvalitetsproduktene Delta, er en produktserie med vann og vindtettings produkter til tak, vegg og grunnmur.

66 90 24 22

www.katepal.no

post@katepal.no

N o 3 2019

SOLENERGI –

35

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO UIO

Større stas med solenergi Stadig flere bruker tak og fasader til egenprodusert strøm, melder ekspertene.

Nå modner også markedet for integrerte solceller i bygningselementene.

– Solenergien er kommet til Norge, selv om det fortsatt er en tidlig fase.

Det tar særlig av i privatmarkedet, hvor Enova har tatt en aktiv rolle. Vi er også opptatt av ny teknologi. Den kombinasjonen er virkningsfull. Mange vil være med å skape en ny fremtid, samtidig som den økonomiske barrieren er blitt lavere, konkluderer Thor Christian Tuv, administrerende direktør i leverandøren av solcellepaneler for tak og fasader FUSen AS. – Vi har lett for å tro at solenergi ikke er særlig egnet her til lands, med seks måneders vinter. Vi har derfor fortsatt en jobb å gjøre med å vise at solcelle på tak og fasader gir mening – også i Norge.

Venter mer av byggenæringen En annen som ser at solenergi «gir mening» også her oppe i nord, er forsker ved Institutt for energiteknikk Josefine Helene Selj. Når hun sitter i et fly og ser ned på norske bygninger, ser hun først og fremst et stort potensiale for produksjon av ren, fornybar energi.

– Det er dumt å ha tak og fasader som ikke yter noe. De kan og bør produsere strøm.

Og det er lenge siden solcellepaneler kun var noe skjeggete menn monterte på hytteveggen.

– Teknisk er vi kommet ganske langt når det gjelder solcelleanlegg integrert i bygningselementer. Produktene finnes, i alle mulige varianter. Men de er ikke like billige som vanlige solcellepaneler, fordi slike elementer er mye mindre brukt.

Produkter som dette må masseproduseres, for å få prisene ned. Vi har ikke fått slike «bestselgere» ennå.

Trenger standardløsninger For å få fart på bruk av bygningsintegrerte solceller og solceller i bygningsfasader etterlyser Selj større kunder som går >> Josefine Helene Selj

36

etter standardiserte løsninger, selv om hun mener det offentlige gjør svært mye riktig allerede.

– Omsorgsbygg og Undervisningsbygg gjør mye bra, og det offentlige er svært viktige kunder for å få etablert ny teknologi.

Det er viktig at alle ser at dette er en investering som både er grønn og samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Kompetanse om solceller bør i større grad inn i utdanningen. Det skjer ting allerede. Kuben videregående skole har mye om solceller i sin elektroutdanning.

Elektrikerne må vite hva dette dreier seg om. Arkitektene bør ha sett slike anlegg før, og vite hvilke produkter som er tilgjengelig. Vi må også fortelle hva kostnadene er, og hva de kan bli. Det er også viktig å vite når solceller fungerer best, og hva vi må tenke på når vi setter solceller på et bygg.

– Et eksempel på det er kulturhuset i Os kommune, Oseana Kunst & Kultursenter.

De har brukt solceller på en veldig kreativ måte. Fasaden er buet, og det er blitt veldig lekkert. De har brukt ganske standard paneler, men estetisk og arkitektonisk er det blitt svært bra.

– SOLENERGI

N o 3 2019

– Solsmaragden i Drammen er et innovativt energibygg med fargede solceller. De var tidlig ute med det. Det var Thor Christian Tuv og Fusen som fikk jobben med å få tak i litt andre typer solcellepaneler å bygge med. Panelene skulle være byggeelementer også, ikke bare panel. Det var en stor jobb å få tak i noen som kunne produsere det. De måtte gå opp løypa. /

Maskinlæring og bedre ytelse Selj mener vi i fremtiden får enda mer effektive solceller. Samtidig advarer hun mot å utelukkende «tenke som fysikere».

– Vi jobber mye med å øke ytelsen på solcelleanlegg i felt. Hvordan kan vi få cellen til å leve så lenge som mulig?

Hvordan kan vi oppdage feil på anlegg?

Produksjonen avhenger naturligvis mye av vær og solforhold. Da kan det være vanskelig å skille ut hva som er naturlig variasjoner i produksjon og hva som er feil på anlegget. Så vi jobber med å overvåke ute, og bruker maskinlæring til å finne ut av hvordan det egentlig står til med solcellene.

– Det estetiske er også viktig. Det må være mulig å vektlegge også andre ting enn hvor mye effekt vi kan få ut av hver solcelle. Hvis det skal være et fasadeelement, må det kunne komme i forskjellige farger. Da må vi også tåle at et rødt panel ikke vil produsere like mye strøm som et sort panel.

– Teknisk er vi kommet ganske langt når det gjelder solcelleanlegg integrert i bygningselementer.

Produktene finnes, i alle mulige varianter.

Josefine Helene Selj

N o 3 2019

SOLENERGI –

37

Foto: Oseana Kunst- og kultursenter

38

– BETONG

N o 3 2019

N o 3 2019

BETONG –

39

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO JAN ELDEGARD HJELLE

God tro på klimanøytral betong Norge sies å ligge godt an til klimanøytral betong i 2030 og det hevdes at betongen kan bli 100 % resirkulerbar. Her diskuterer vi noen av tiltakene.

Miljøvennlig betong betyr blant annet lavest mulig klimaavtrykk. Betongens miljøegenskaper kan sikres ved å bruke bestandig betong som har hatt lavt vedlikehold i bruksfasen. Ved gjenbruk er det viktig at så høy prosent av betongen kan gjenbrukes, ifølge seniorforsker Christian J. Engelsen fra SINTEF Byggforsk.

Sementindustrien har i lang tid jobbet med å få ned klinkerinnholdet ved å bruke sementerende klinkererstatninger. Mest vanlig er bruk av flyveaske eller granulert råjernsslagg.

I Norge beregner vi at et tonn sement har et utslipp på cirka 600 kilo CO2 per tonn sement. Omtrent 60% av CO2-avtrykket kommer fra kalsinering (oppvarming) av kalkstein i produksjonen av sementklinkers.

Resten kommer fra brennstoffet. Ennå er kull det vanligste brenselet globalt.

For å redusere CO2-utslipp under sementproduksjon erstatter man kull med avfallsbasert brensel. Engelsen viser her til Norcems substituttrate på rundt 70%.

En del av brenselet er biobasert, som blir sett på som karbonnøytralt.

Viktig strategi Engelsen mener å utnytte betongens naturlige CO2-bindingsegenkaper i den sekundære bruksfasen, er en veldig viktig strategi.

– En del av CO2-en vil bindes tilbake gjennom den naturlige karboniseringsprosessen. Det er viktig spesielt i forbindelse med gjenbruk eller resirkulering.

– Det er ganske høyt fokus på det internasjonalt, nettopp fordi bindemidler til betong er forbundet med CO2-avtrykk, påpeker han.

– Å ta hensyn til dette vil definitivt gjøre betongen mer miljøvennlig og øke de gode miljøegenskapene i betongen. Hvis man tenker i miljøøkonomisk perspektiv, som er avgjørende, så mener jeg at en av grunnpilarene i sirkulær økonomi er å holde materialene i kretsløpet.

Siden betong representerer et enormt volum, tilsvarer et høyt nivå av gjenbruk store bidrag til sirkulærøkonomien.

– Å gjenbruke og resirkulere betong 100% er fullt mulig, hevder han.

– En annen viktig strategi er å utvikle nye sementerende klinkererstatninger (som kalsinert leire). Her er det viktig med råmaterialkilder som kan brukes eller utvinnes kostnadseffektivt, understreker Engelsen.

– For å øke graden av høyverdig gjenbruk av betong, må fremtidens regelverk også legge til rette for dette Regelverket er jo i endring, det vil det sikkert være de neste 15 årene også. På den reisen er også viktig at du har incitamenter for å gjenbruke betongen, avslutter han.

Må bruke teknologien Daglig leder Jan Eldegard Hjelle hos FABEKO er overbevist om at Norge bruker klimanøytral betong i 2030.

– Vi mener vi har staket ut vegen der klimabelastning ikke er et problem for betong. I Norge startet vi dette arbeidet for 20-30 år siden. Vi ligger godt an, hevder han.

Hjelle erkjenner at miljøvennlig betong er mer enn CO2. Tiltak som ny type sement og elektrifisering av transport er spennende, men han insisterer at også andre etablerte krav til bærekraft må ligge

fast og skjerpes samtidig som vi jobber mot reduksjon av klimagassutslipp.

Ifølge Hjelle er bruk av ny teknologi er et av de viktigste grepene vi kan ta.

– Ønsker vi å sikre miljøvennlig betong, må vi faktisk bruke den teknologien vi har i dag, understreker han.

Må være bevisst Byggherrer bør sikre seg rådgivere med kjennskap til den siste teknologien og kompetanse på å håndtere miljøkrav. Man må også være bevisst på miljø i innkjøpsfasen og vektlegge miljøkompetanse hos leverandørene.

– Flere statlige byggherrer har vært flinke i det siste. Mange vektlegger miljø parallelt med pris, pluss utnytter egen miljøkompetanse, sier Hjelle.

Ved valg av materialer mener han det ikke er stor forskjell på miljøegenskaper.

Det er viktigere å velge de beste løsningene innenfor hvert materiale. Setter du spesifikke krav til klimaavtrykk kan du i dag få kommersielt tilgjengelig betong med CO2-utslipp på 1/3 av det du kunne få for kort tid siden. – Man må be om spesifikk dokumentasjon og ikke lene seg på generelle vurderinger, understreker han, og være bevisst på hvor man henter materialer fra.

– Jeg har god tro på fremtiden. Jeg tror at vi i Norge er på en veldig god «track».

Jeg håper regjering og storting tar beslutning på karbonfangst i Norcems sementfabrikk i Brevik. Det er revolusjonerende i verden. Da vil vi kunne få utviklet norsk eksportnæring. Det ligger store muligheter i å bli miljøledende på betong, avslutter Hjelle. /

40

– TREVIRKE

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO NMBU

Tre har fått sin renessanse i byggebransjen NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en fornybar ressurs, og at tre er godt egnet som byggemateriale også i høyhus. Det er ikke uten grunn at verdens høyeste trehus står i Brumunddal.

Anders Qvale Nyrud

N o 3 2019

N o 3 2019

– Trevirke er en fornybar ressurs, og bruk av trevirke som byggemateriale er bærekraftig. For eksempel krever videreforedling av tre lite energi. Under produksjon av heltreprodukter, er det tørking som er mest energikrevende. Men her benyttes vanligvis egenprodusert energi, som bioenergi fra bark og treflis. Transport av varer fra industri til byggeplass krever selvsagt energi, dette avhenger av hvor bygget skal opp, sier Anders Qvale Nyrud, professor og forsker ved NMBU, fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning.

TREVIRKE –

41

Ulovlig i 100 år: Å bygge høye trehus i byene Frem til 1997 var det ulovlig å bygge trehus på over to etasjer i norske byer.

Bakgrunnen var den store bybrannen i Ålesund i 1904. Til tross for et 93 år langt tilbakeslag, har næringen nå bevist at kompetansen på høye trebygninger er tilstede.

– Det har skjedd et skifte spesielt de fem siste årene, hvor vi ser at tre blir benyttet oftere og oftere i industrialiserte byggeprosjekter. Norsk byggesektor kjenner godt til tre som materiale, og vi er langt framme på produksjon av byggekomponenter i tre og på trebygninger, sier Anders Qvale Nyrud.

Men tre-materialer er ikke bærekraftige, uten at skogdriften også er bærekraftig.

– Derfor har vi også miljøstandardene PEFC og FSC, som skal garantere kjøperen at råvaren kommer fra bærekraftig skogdrift. PEFC er størst i Norge, og har mest sertifisert skogsareal globalt sett, mens FSC har flest sertifikater på verdensbasis. Ser man på tilveksten av trær i norske skoger, så er den rundt dobbelt så stor som det vi høster, sier han.

Nyrud sier massivtre, eller krysslimt tre, har bidratt til å revitalisere interessen for heltre til større byggeprosjekter. Men det finnes andre, gode alternativer til massivtre: Nyrud trekker frem limtreets utallige kvaliteter til bruk i bygninger.

– Limtre ble brukt i stor skala i Norge lenge før krysslimt tre kom på markedet, og limtrekonstruksjoner fikk mye oppmerksomhet da de ble benyttet i Vikingskipet som ble reist til Lillehammer-OL i 1994. Drar du til sentralstasjonen i Stockholm fra 1925, så vil du oppdage at hele takkonstruksjonen er i limtre, sier han.

– Nå er det 85 meter høye Mjøstårnet i Brumunddal verdens høyeste. En slik status viser kompetansen til norsk industri, entreprenører, arkitekter og byggherrer.

Nå konstrueres og planlegges det i tillegg flere trebygninger i land som ikke har en tradisjon for trebygninger. Slik som Storbritannia, sier han.

Anders Qvale Nyrud sier tre i tillegg til å være en bærekraftig ressurs, også har estetiske kvaliteter som hever helhetsinntrykket av et bygg. – For eksempel er tre godt å ta på. Treoverflater bidrar dessuten til å balansere luftfuktighet og temperatur i et bygg. Dette gjør at innemiljøet blir bedre i et bygg, når tre benyttes, sier han.

Tre er et biologisk materiale som slipper ut såkalte flyktige organiske forbindelser (VOC). Men disse avtar over tid, forklarer Qvale Nyrud.

– Det jo en pågående diskusjon i fagmiljøene om hvordan VOCer skal måles, og hvor skadelig avgassingen vi har fra treprodukter egentlig er. VOCer gir jo den karakteristiske lukten av tre, som mange setter pris på, sier han.

Verdens høyeste trebygning er norsk Høyhusene i tre som ble reist i Ås, Bergen og Brumunddal mellom 2013 og 2019, fikk alle status som verdens høyeste trebygninger. Det mener professoren ved NMBU beviser kompetansen og viljen i bransjen.

Utfordringene: Hva med brannsikkerhet og holdbarhet?

Anders Qvale Nyrud sier råte og brannfare er utfordringer som må tas alvorlig. Begge deler kan håndteres om man konstruerer trebygg riktig, og bruker riktige produkter på rett sted.

– For å gjøre treet mer motstandsdyktig mot vær-påkjenningene bør det behandles.

Riktig dimensjonerte trekonstruksjoner kan faktisk holde bedre stand mot brann enn både stål og betong. For å forebygge for store skader ved brann, er det selvsagt mulig å installere sprinkleranlegg, sier Anders Qvale Nyrud.

I tillegg til brann- og råtefare er det utfordringer knyttet til byggebransjens håndtering av restprodukter av tre.

– For at verdikjeden skal bli sirkulær, må restprodukter og avfall utnyttes bedre.

Men det er noe jeg vet bransjen jobber med å bli bedre på. Egentlig ligger alt til rette for bedre forvaltning og gjenbruk av rest-tre, sier han. /

Sett tidblitiletåutfordrende utvikle dinåregen og bedriftens Mesterutdanningen er landets lederutdanning for din håndverkere.

2018av kan for fremste mange.

Sett av tidkompetanse. til å utvikle egen og bedriftens kompetanse.

Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning Mesterutdanningen er landets lederutdanning for håndverkere.

Sett av tid til å utvikle din egenfremste og bedriftens kompetanse. for håndverkere.

En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. kundene.

Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Norsk Fagutdanning leverer

kurs og opplæring til enkeltpersoner, privat og

offentlig sektor over hele landet.

Vårt mål er å være nærmest mulig våre kunder og gi deg muligheten til å ta kurs og utdanning i eget nærområde.

Vi gjennomfører kurs og opplæring (også bedriftsinterne kurs) hvor som helst og når som helst i hele Norge.

Norsk Fagutdanning har bred spisskompetanse innen utvikling av kurs, og levering av etter- og

videreutdanning til bygg- og anleggsmarkedet.

Snakk med oss om ADK1, Våtrom, Asbestsanering, Fagbrev, mm.

www.fagutdanning.no

kurs@fagutdanning.no Tlf. 4000 4094

N o 3 2019

OMDØMMEBYGGING –

43

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA MARIE NAGLESTAD /STUDIO B13

Bør bygge omdømme på klimasaken Byggenæringen har ennå ikke helt «draget» på de unge, og særlig ikke unge kvinner.

Slik bør det ikke være, mener konserndirektør Hanne Rønneberg hos Sintef. Er du ung og brenner for klimasaken, gir det mening å velge byggfag og byggenæringen.

– Vi må snakke frem bygg og anlegg. Vi har bygget Norge i veldig mange år, og det har vi tenkt til å gjøre i lang tid fremover også. For drøyt ti år siden sa BI-professor Torgeir Reve om byggenæringen at den er «Norges største ikke-næring». Jeg tror vi er blitt mye mer synlig de siste årene enn hva vi var den gang, sier Rønneberg.

– Vi har imidlertid fortsatt mye å gå på.

Ungdom bør vite at byggenæringen kan løse mange klimautfordringer. Næringen er fremtidsrettet, med plusshus og utslippsfrie anleggsplasser. Det må vi bruke, når vi markedsfører oss til de som skal velge utdanning og yrke.

– Vi må bli langt bedre til å fortelle alle de flotte historiene! Foreldre må se de positive tingene som skjer, før de snakker med sine barn om fremtidige valg.

Vi trenger foreldrenes velsignelse.

Unge må få riktige råd Riktig karriererådgivning spiller også en stor rolle i kampen om de unge, mener Caroline Khoury Nilsen, politisk rådgiver for rekruttering og kompetanse i Byggenæringens Landsforening (BNL). Næringen har store og viktige samfunnsoppgaver som skal løses fremover. Det gir igjen et stort behov for arbeidskraft, over hele landet.

– 40 prosent av våre bedrifter sier de mangler kvalifiserte fagarbeidere. Det betyr at dersom du tar svennebrevet, får du jobb. Karriererådgiverne på skolen kan ha avgjørende betydning for mange elevers studieretning og yrkesvalg. Disse rådgiverne må derfor ha kunnskap om >> Hanne Rønneberg

44

næringen vår, hvordan utdanningsløpet er – og hva de unge kan gjøre både på kort og lang sikt. De må også kunne beskrive en hverdag på byggeplassen.

– Vi må vise at vi tar i bruk ny teknologi, og hvor viktig del av omstillingen til et utslippsfritt samfunn denne næringen er.

Vi bygger fremtiden, samtidig som vi utgjør en viktig del av den.

Menn må snakke med menn Bedriftsledere må selge inn byggenæringen til en ny generasjon arbeidstakere på riktig vis. Byggenæringen har ikke råd til å la historier om lav lønn, useriøse entreprenører og ukurrant arbeidstid få etablere seg som «sannheter» utenfor næringen.

– Vi er en av de største næringene i Norge, men vi har mye å gå på når det gjelder politisk bevisshet. Vi må invitere politikere ut på våre prosjekter, i langt større grad enn hva vi gjør i dag. Vi må vise dem verdiskapningen som skjer, og hvilke valg vi må ta fremover både når det gjelder fagarbeiderutdanning og høyere utdannelse, sier Rønneberg.

– Og det må bli slutt på machokulturen, som dessverre fremdeles preger deler av næringen. Menn må snakke med menn om hvorfor det er viktig å rekruttere kvinner, og hva som skal til for at bedriftene skal lykkes med det. Det handler med andre ord om holdninger, kultur og ledelse. Og det er ikke kvinnene som taper – det er næringen.

– Bedriftene trenger dyktige funksjonærer og fagarbeidere, både utførende og rådgivere. Byggherrene trenger dyktige bestillere. Av begge kjønn. I en slik situasjon er det ikke særlig smart å rekruttere kun fra halvparten av befolkningen. Det er å sette seg selv i en enda vanskeligere situasjon.

– AF-gruppen har en temmelig nykomponert ledelse og ung gjennomsnittsalder blant dem. Noe av det første de gjorde i den ledergruppen – som for et par år siden besto av kun menn – var å gå ut i Dagens Næringsliv og fortelle hvor mange av dem som enten var i, eller hadde tatt ut, pappapermisjon. Siden har de fått frem flere dyktig kvinner, som nå er i ledelsen.

Resultatet er at AF-gruppen i dag har en konsernledelse som er veldig annerledes enn for bare to år siden. Det er et stjerneeksempel på hvordan det skal gjøres.

– OMDØMMEBYGGING

N o 3 2019

Bygger også for kvinner Rønneberg mener det er positivt at BNL jobber for å få bedriftene til å ta tak i dette på en god måte. BNL ser at det skjer mye positivt arbeid i næringen for å rekruttere flere kvinner, ifølge Khoury Nilsen. Det er også flere mannlige ledere som tar tak i dette. Flere ser lønnsomheten som kommer med økt satsing på mangfold: – Mangfold gjør det enklere å nå en større kundegruppe, og erfaring viser at slike bedrifter jevnt over også tar bedre beslutninger. Det er ikke særlig smart å utelukke halve befolkningen i beslutninger om hva som skal bygges rundt om, og hvordan. Det er med andre ord svært viktig at vi har kvinner og menn i byggenæringen, som leverer til både kvinner og menn. /

Caroline Nilsen

– Vi bygger fremtiden, samtidig som vi utgjør en viktig del av den.

Caroline Khoury Nilsen

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

46

– FREMTIDENS TAK

N o 3 2019

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Fremtidens tak er flerfunksjonelle Hager og terrasser. Idrettsanlegg og lekeplasser. Solfangere og solcellepaneler.

Men også bikuber. Alt kan plasseres på et tak. Salgsdirektør Frank Utheim hos Protan, sier fremtidens tak er flerfunksjonelle og bærekraftige.

Om takflatene i landet ble utnyttet bedre vil de kunne skape nye områder for rekreasjon og fritidsaktiviteter.

– De fleste takflater i Norge i dag er ikke tiltenkt flerbruk. Takene på både privatboliger og næringsbygg har et enormt, uforløst potensial. Takflater forblir ofte død-areal, noe som er ganske merkelig, siden den mest attraktive lokasjonen til et bygg er taket. Her er den beste utsikten, med store arealer som kan benyttes til flere typer aktiviteter. Dessuten vil tilrettelegging for flerbruk gi verdiøkning på bygget. La oss heller ikke glemme tak-teknologien som nå er tilgjengelig for effektiv overvannshåndtering, sier Frank Utheim, salgsdirektør for tak, membraner og tekniske tekstiler hos Protan i Drammen.

Protan AS er et norskeid selskap innen tak- og membraner. Produksjonen er i Norge, og Protan har Nordens største nettverk av tilknyttede takentreprenører.

Tak som skaper trivsel: Rekreasjon, lek og grønnsaksdyrking på taket Med moderne, flate konstruksjoner er det mulig å få på plass flere typer aktiviteter på et tak.

– Egentlig er det kun fantasien som setter grenser. Vi har teknologien og kunnskapen tilgjengelig for å konstruere mange flere tak som egner seg til flerbruk.

På tak kan det bygges opp hageanlegg med både åpne hager og vinterhager.

Lekeplassen til sameiet kan plasseres oppe på taket. Fotballbaner og skiløyper kan også få plass på et tak, sier Frank Utheim.

Han trekker frem Protans takleveranse til Baglerbyen (FUS) barnehage i Oslo.

Barnehagen fikk plass til en stor lekeplass i

et fortettet byområde: Ved å plassere hele lekeplassen på taket. Tak-lekeplassen var blant de nominerte til Oslo bys arkitekturpris i 2015. Takflater som ikke egner seg til rekreasjon og lek, kan likevel gi tilbake: I form av energiproduksjon fra solcellepaneler og solfangere.

– Solenergianlegg er en av de beste langsiktige energiinvesteringer på bygg.

De betaler seg selv tilbake innen 10 år.

Kullkraftverkene i Tyskland skal eksempelvis avvikles innen 2030, og solenergi skal erstatte en betydelig andel av denne energiproduksjonen, sier han.

Men flerbruk av tak betyr ikke kun aktiviteter på et tak. Tak kan benyttes til håndtering av overvann, sier Frank Utheim.

– Overvann er et økende problem flere steder i Norge. Taket leder normalt sett alt regnvann rett ned i sluk, mens det nå finnes takløsninger for å holde igjen ekstremnedbør. Teknologien kan gradvis forsinke avrenningen over flere timer: Alt fra 8 til 20 timer avhengig av taket, sier Frank Utheim.

Treg utvikling: Men bærekraftige takløsninger lønner seg – Om teknologien og kunnskapen er tilgjengelig? Hvorfor har ikke flerbrukstak bredt om seg i omfang i Norge?

– Det er nok mange årsaker til dette.

Men byggebransjen er fragmentert, og det er svært mange aktører og fagfelt involvert i et byggeprosjekt. De har ofte helt forskjellige tilnærminger. En del utbyggere har nok heller ikke sett det økonomiske potensialet i å investere noe mer penger i en flerfunksjonell takløsning.

Ved marginalt å øke investeringen på >>

N o 3 2019

FREMTIDENS TAK –

47

Frank Utheim

48

– FREMTIDENS TAK

N o 3 2019

– Takflater forblir ofte død-areal, noe som er ganske merkelig, siden den mest attraktive lokasjonen til et bygg er taket.

Frank Utheim

N o 3 2019

FREMTIDENS TAK –

bygget vil man kunne få flere funksjoner på taket og øke eiendom- og bruksverdi sier Frank Utheim.

Gode flerbrukstak som tilfredsstiller flere behov, vil kunne bli attraktive, grønne rekreasjonsområder.

– Se for deg et bærekraftig, fremtidsrettet aldershjem, der takflatene gjøres om til takhager med terrasser – til dyrking av grønnsaker, med blomster, gress og busker. Benker, bord og drivhus. Kanskje et lite minigolf-anlegg. Slike anlegg øker trivselen og gjør det mindre nødvendig med hyppig bruk av transport av beboerne, ut til andre rekreasjonsområder og parker, sier Frank Utheim.

Klimaendringer: Villere vær krever mer av takene Forsker hos SINTEF Byggforsk, Jørn Emil Gaarder, forteller at fremtidens vær vil kreve mye mer av alle typer takkonstruksjoner: Dette gjelder både privatboliger og næringsbygg.

– Tak er veldig regnutsatte, og fuktlekkasjer kan ødelegge isolasjonsevnen. Når vi nå i Norge kommer til å få mye mer regn og også kraftigere regnskyll i perioder, sier det seg selv at taket må holde stand, sier Jørn Emil Gaarder, som er forsker ved SINTEF Byggforsks avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner.

SINTEF er et av Europas største, uavhengige forskningsinstitutter.

Råte og muggvekstfaren øker med mer regn, fordi små lekkasjer som før rakk å tørke opp - fuktes opp i stedet.

– Eldre boligbygg er ofte utette, slik at luft lekker gjennom vegger og tak. De har derfor bedre uttørkingsevne enn nye og mer energieffektive bygg. Halvgode tetteløsninger som før gikk bra, vil derfor

Jørn Emil Gaarder

49

kunne føre til vannskader i nye bygg.

Derfor er det blitt viktigere å fokusere på innvendig luft- og damptetting og utvendig regntetting, sier Gaarder.

Klimatilpassede bygg: Men også klimatilpassede tak for fremtiden Boliger som er konstruerte for de lokale værforholdene, vil bli viktige i fremtidens Norge.

– En bolig som fungerer godt på Røros vil ikke nødvendigvis fungere i Bergen.

Røros har et kaldt og tørt klima der høy isoleringsevne og innvendig lufttetting er ekstra viktig, mens i Bergen er utvendig regntetting viktigst på grunn av store nedbørsmengder og kortere perioder med uttørking, sier Jørn Emil Gaarder.

Nye og mer energieffektive isolasjonsmaterialer til både tak og vegger har blitt utviklet. Men hovedproblemet med dem er kostnaden.

– Det finnes blant annet flere typer silikat-baserte isolasjonsprodukter. Slik som vakuumisolasjons-paneler og aeorogel-plater. Vakuumisolasjonsplater har eksistert i lang tid, men det er først de siste årene de har blitt anvendt i større grad. Med disse platene oppnås den samme isolasjonseffekten med kun 5 centimeter, som ved 20 centimeter tradisjonelle isoleringsmaterialer. Men de koster nok ti ganger mer, og er også sårbare for punkteringer, sier han.

Flerbrukstak til mange formål: Tak er del av eiendomsbransjens bærekraftmål mot 2050 «Eiendomssektorens veikart mot 2050», utarbeidet av bransjeforeningen Norsk Eiendom, har flerbrukstak som et viktig strakstiltak for bærekraftig eiendomsutvikling.

– Byggeiere og boligutviklere oppfordres til å utrede takflatenes bruksområder til blant annet overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsarealer, urbant landbruk eller faktisk også birøkt, sier Frank Utheim.

På Norges til nå største grønne takløsning, sedumtaket til IKEA på Åsane i Bergen, ble 6 bikuber plassert i 2015, men ble etter hvert fjernet fordi biene ikke klarte å produsere nok honning. Det 22 000 kvadratmeter store sedumtaket dekket av sukkulentarten bergknapp ser nesten ut som et fjellandskap.

Oppe på IKEA-taket har den utrydningstruede fuglearten, viper, funnet det attraktivt å hekke. Her holder også tjelder og sildemåker til. I en 2016-rapport fra Bergen kommune, omtaler miljøsjef Håvard Bjordal IKEA-taket som en fredelig biotop for flere arter. /

Nasjonalmuseet står snart klart: Et praktbygg som viser murverk i en ny dimensjon!

Arkitekt Klaus Shuwerk, som har tegnet bygget, presenterer prosjektet på murdagen.

Foto: Vetle Houg

Illustrasjon: MIR/Kleihues + Schuwerk/Statsbygg.

Foto: Trond Opstad

Andre temaer på murdagen: Murbyen Oslo gjennom 400 år Rehabilitering Bærekraft og sirkulærøkonomi

Årets arrangement for nettverksbygging og kunnskapsformidling i murbransjen!

Arrangementet er et samarbeid mellom:

Skaper i dag.

Utvikler for i morgen.

PROSJEKTERER BYGATER OG UTENDØRSANLEGG MED FAGKOMPETANSE: – Byggteknikk – Plan- og landskapsarkitektur – Vei- og anleggsprosjektering – Oppmålingstjenester

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen. Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen.

Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

N o 3 2019

LANDSKAPSARKITEKTUR –

51

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO VLAD LYAKHOV

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det grønne skiftet.

Ifølge FN viser forskning at vi kun har et drøyt tiår på oss for å nå et «akseptabelt» nivå av klimagasser som kan sikre en levelig planet i fremtiden. Vi spurte Rainer Stange, styreleder i Norske landskapsarkitekters forening (NLA), hvordan landskapsarkitekter bidrar til det grønne skiftet.

– Landskapsarkitekter har de blågrønne verktøyene som etterlyses i dag.

Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt, påpeker han.

– Dette er landskapsarkitekturens århundre. Vi er utdannet til å svare på dette.

Landskapsarkitekters arbeid innebærer nettopp bruk av blå-grønne verktøy i utforming av landskap, inkludert grøntområder med beplantning som fanger opp CO2 og bedrer luftkvaliteten. Det gir også bedre betingelser for biodiversiteten, spesielt ved hjelp av grønne korridorer for dyr og insekter.

Landskapsarkitekter kan også planlegge for økologisk drift og vedlikehold av grøntområder. Da er det gjerne fordelaktig med stedegne planter.

Overvannshåndtering Landskapsarkitekter kan planlegge den mest hensiktsmessige vegetasjonen for et skiftende klima, kortreist vegetasjon og vegetasjon som tiltrekker insekter og sommerfugler. Det kan også bety planter som fordrøyer overvann.

Landskapsarkitekter utformer også områder med tanke på vannsig, overvannshåndtering ved ekstremregn og fordrøyning.

Rainer Stange

52

– LANDSKAPSARKITEKTUR

Det skjer mye interessant innen overvannshåndtering, spesielt i forbindelse med Oslos Vann- og avløpsetats bekkeåpningsprosjekter. Her er man kommet langt med å rense vann, åpne bekker og etablere parker langs bekkene. Et av eksemplene er Hovinbekken, hvor man transformerer landskapet ved å bygge syv kilometer bypark som binder sammen Marka og fjorden.

– Vann- og avløpsetaten blir den nye parketaten, konstaterer Stange.

Disse store prosjektene blir en slags anvendt forskning. De skaper internasjonal interesse og har vært medvirkende til valget av Oslo som miljøhovedstad i 2019.

Gatetrær viktig I byene er det spesielt aktuelt med tiltak som grønne vegger og tak. Her er bergknapp (latin: Sedum) en vanlig beplantning, men det har blitt påpekt at disse er lite populære blant sommerfugler og insekter.

Heldigvis finnes det alternativer.

– Hvis vegetasjonen har et mer frodig uttrykk så vil insekter og sommerfugler foretrekke den også, sier Stange.

Blå-grønn faktor er et nyttig tiltak.

I kommuner som gir poeng for blå-grønn faktor belønnes man ikke bare for overvannsløsninger, men også for å ta vare på gamle trær og å plante nye.

Overvannshåndtering er viktig, men Stange mener at bare det å ha gatetrær utgjør en forskjell.

– Intet fortau uten gatetre, oppfordrer han.

N o 3 2019

– Trær er viktig for å skape et godt klima i bykjerner. Ofte er kampen for det grønne et gatetre. Det å ha ordentlige gatetrær viser bærekraft og blå-grønn politikk i praksis.

Fremtiden går på skinner Økt samarbeid mellom landskapsarkitekter og andre fag, pluss økt bruk av landskapsarkitekter innen byplanlegging, er også viktige bidrag i det grønne skiftet. Stange understreker viktigheten av å legge inn grønne strukturer fra starten av.

Stavangers byparker og de stille vannspeilene til Breiavatnet og Mosvatnet er gode eksempler. Pluss Madlabekken som er en 1,5 km vellykket tynnpark mellom Stora Stokkavatnet og den glitrende Hafrsfjorden.

Landskapsarkitekter bidrar også i overgangen til miljøvennlig transport med å planlegge utformingen av områder langs skinnegang og ved stasjoner. Et eksempel er Bane NORs InterCity-prosjekt som skal binde sammen Østlandet. Her er landskapsarkitekter aktivt med i byplanleggingen rundt de nye stasjonene.

– Fremtiden går på skinner, hevder Stange, som oppfordrer til større fokus på kollektiv og skinnegående trafikk.

Korte flyturer burde erstattes med togreiser, og det trengs dobbeltspor i hele Norge for å bli bærekraftig.

– Bybanen er et av de viktigste og vakreste prosjektene i Skandinavia. Hele arbeidet er et strålende eksempel, avslutter han.

– Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt.

Rainer Stange

N o 3 2019

53

Foto: Dronninga Landskap AS

54

– ARKITEKTUR

N o 3 2019

TEKST JØRN WAD FOTO SNØHETTA

Snøhetta tegner Shanghai Grand Opera House – Vi er glade og stolte over å ha blitt engasjert til å designe «Shanghai Grand Opera House».

Dette skjedde etter en internasjonal konkurranse, hvor vårt forslag ble foretrukket.

Arkitekt Zenul Kahn i Snøhetta er prosjektleder, og forteller til Fremtidens Byggenæring at det også vil bli plass for mer eksperimentelle oppsetninger i den nye operaen, noe som skjer for å tiltrekke seg et yngre publikum. Snøhetta har designet eksteriør og interiør, landskap og visuell profil for operaen, og prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med det Shanghaibaserte arkitektkontoret ECADI.

Masterplan – Det nye operahuset er en del av en helt ny «masterplan» for Shanghai som tar sikte på å stadfeste byens globale posisjon, både økonomisk, vitenskapelig og kulturelt. Operahuset er forventet å bli et av de viktigste kulturelle landemerkene i byen. Dette er landets 13. femårs utviklingsplan, og denne stadfester at bygget er det viktigste initiativet som er tatt hittil for å styrke Shanghais kulturelle og globale betydning.

Fra Snøhetta blir det fremholdt at Shanghai Grand Opera House er en naturlig fortsettelse av selskapets tidligere arbeide med å designe kunstsentre. Det er en kulminasjon av kompetansen og innsikten som selskapet har opparbeidet seg gjennom prosjekter som Operahuset i Oslo, Busan Opera House i Sør Korea, Isabel Bader Centre for Performing Arts i Canada og Théathre Nanterre-Amadiers i Paris. Shanghai Grand Opera House er en manifestasjon av vår kontekstuelle forståelse og våre verdier, og er designet for å gi publikum eierskap til bygget, både for befolkningen i Shanghai og de som kommer mer langveis fra.

Det nye operahuset vil bli bygget i nærheten av Expo Houtan, som ligger ved bredden av Huangpu-elven. Nabolaget har en økologisk lavkarbonprofil og skal legge til rette for operahuset som et åpent og tilgjengelig bygg. /

RMIG City Emotion

we make ideas come to life

RMIG PERFORERING OG STREKKMETALL

Vi skaper det du drømmer om NÅR RESULTATET SKAL VÆRE UT OVER DET VANLIGE: RMIG CITY EMOTION ER ET UNIKT KONSEPT FOR STREKKMETALL OG PERFORERT METALL TIL BYGGE- OG ANLEGGSSEKTOREN Fasadekledning, solavskjerming, dekorative elementer og moduler. Vi inviterer deg til å slippe drømmer og ideer fri både når det gjelder materialer, overflatebehandlinger og utforming. RMIG City Emotion kan gjøre dine estetiske visjoner til virkelighet.

Som verdens største produsent av perforert metall kan vi hos RMIG tilby deg stor frihet til å skape nye individuelle løsninger, og vi samarbeider gjerne tett med deg for å utvikle innovative og kreative måter å designe og utnytte metall på.

Har du spesielle krav som f.eks. korrosjonsbeskyttelse eller støydemping, kan våre fagfolk gi deg råd. Vil du spare tid ved monteringsarbeidet kan vi levere ferdige elementer klare til montering.

Kontakt oss eller se case studies for mer inspirasjon på city-emotion.com.

RMIG AS | Lillevarskogen 14 | 3160 Stokke | Norge | Tlf +47 33 33 66 66 | cityemotion@rmig.no | www.city-emotion.com

56

– NULLUTSLIPP

N o 3 2019

TEKST JØRN WAD FOTO SINTEF

Hvordan definerer man et nullutslippsområde?

– Vi har utarbeidet en rapport i samarbeid med over femti aktører og eksperter fra forskningssenteret for nullutslippsområde i smarte byer hvor vi presenterer første versjonen av en definisjon av hva et nullutslippsområde er. Vi har sett på viktige indikatorer, og ikke minst hvordan man kan arbeide for å utvikle samfunnet i den retningen.

Marianne Rose Kjendseth Wiik er forsker og arkitekt, og har sitt daglige virke hos SINTEF. I det som har fått navnet «ZEN rapport nr. 7» har hun sammen med folk fra NTNU/SINTEF, industri og kommuner utviklet en definisjon av det som skal kunne kalles nullutslippsområder i smarte byer. Det viser seg riktig nok at det vil være svært vanskelig – for ikke å si umulig – å oppnå et absolutt fravær av utslipp.

Men det bør ikke deprimere oss, mener Marianne Wiik – for vi kan nemlig komme ganske nær.

Nabolag – Det første rapporten gjør, er å definere hva et nabolag er, og det er i denne sammenheng «en gruppe tilknyttede bygninger med en sammenkoblet infrastruktur» lokalisert innenfor et klart definert geografisk område.

– Det høres ut som det er store greier?

– Både ja og nei. Vi har noen pilotprosjekter som er ganske så små, men det finnes jo også planer for temmelig omfattende områder, for eksempel det som skal skje i forbindelse med utbyggingen av Bodø by etter at flyplassen blir flyttet.

Til sammen har forskningssenteret over 1 million kvadratmeter av pilotområde som skal testes ut konseptet nullutslippsområde med om lag 30.000 beboere. Når vi så ser på hva en definisjon av et nullutslippsområde er i denne rapporten, så handler det om «et område som tar sikte på å redusere sine direkte og indirekte drivhusgasser ned mot null i løpet av analyseperioden.

– Da trenger man altså ikke å oppnå fullt ut å komme i null – men det må settes som mål?

– Ja, vi har satt opp en liste med krav som slike områder bør arbeide etter. For det første bør man jobbe mot nullutslipp ved planlegging, design og drift av bygninger og infrastruktur i dette definerte området ha null klimagassutslipp.

Bygningen bør være svært energieffektive, og få sin energiforsyning fra fornybar energi som er en del av områdets felles energisystem. Det bør finnes et system som styrer energiflyten mellom bygningene i området som sikrer fleksibilitet, og som optimaliserer bruken av energi. Området skal også promotere bærekraftige transportmønstre og smarte mobilitetssystemer. I tillegg er det tre andre krav i vår definisjon. Økonomi – Hva dreier det seg om?

– Vi har lagt inn et element om at området skal arbeide for bærekraft rent økonomisk sett, ved å se på en reduksjon av livssykluskostnader for prosjektene.

Dessuten har vi lagt inn behovet for å planlegge og bygge uteområder som er trivelige å være i, og som bidrar til og stimulerer til bærekraftig adferd og gode stedskvaliteter. Det siste poenget i vår definisjon, er at utviklingen av slike områder skal være preget av innovative prosesser basert på nye former for samarbeid mellom forskjellige samarbeidspartnere som kan lede til innovative løsninger.

N o 3 2019

NULLUTSLIPP –

57

– Jeg er sikker på at det ligger mye arbeide foran oss før vi kan få på plass løsninger som vil kunne sørge for nullutslippsområder.

Marianne Rose Kjendseth Wiik

– Det høres ikke helt enkelt ut dette?

– Kanskje ikke, og det er da heller ingen enkel eller selvinnlysende løsning på å få dette på plass. Jeg er sikker på at det ligger mye arbeide foran oss før vi kan få på plass løsninger som vil kunne sørge for nullutslippsområder, selv om jeg samtidig opplever at de pilotene som nå er i ferd med å komme på plass, avgjort peker i riktig retning. Når det er sagt, har det også vært viktig å utarbeide definisjoner man kan være enige om, og som samtidig vil kunne peke fremover,

og by på utfordringer for dem som skal arbeide med dette, erklærer hun.

– Er det store forskjeller mellom store og mindre prosjekter?

– Vår definisjon er i sin natur skalerbar, men den bør alltid tilpasses med tanke på lokale stedskvaliteter, økonomi, teknologi, miljø, styring og regulering samt sosiale forhold. I tillegg tror jeg det er viktig at man etablerer et klart sett av vurderingskriterier og nøkkelindikatorer for alle sider ved definisjonen, sier hun til slutt. /

Leca byggeplank kan legges på bærevegger av tre Etasjeskille som klarer kravene til lyd i byggeforskriften med god margin.

etasjeskille terasse garasje Se www.byggeplank.no for mer info

Telefon: 90 40 40 80 – E-post: post@byggeplank.no – www.byggeplank.no

N o 3 2019

TILBUDSKALKULATOR –

59

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO KAIZER

Lanserer digital tilbudskalkulator Utarbeidelse av tilbud kan være en tidkrevende oppgave. Nå har takrenneleverandøren Kaizer utviklet en modulbasert tilbudskalkulator som ivaretar kommunikasjonen med kunden.

– Nå kan tømrere og blikkenslagere lage tilbud til kunden på fem minutter med vår nettbaserte tilbudskalkulator. Tjenesten har innebygd SMS og e-postvarsling til kunder og forenkler tilbudsprosessen for travle håndverkere, sier Trond Helge Kristiansen, gründer og daglig leder i selskapet.

– En tradisjonell kjøpsprosess starter med at kunden tar kontakt med en håndverker og ber om et tilbud. Allerede da kan kunden oppleve vanskeligheter med å få tak i leverandører, som ofte er trege til å svare både på telefon og epost, sier han.

Effektiviserer salgsprosessen fra befaring til leveranse Kristiansen forteller at neste trinn er avtale om befaring eller oversendelse av tegninger.

– Når håndverkeren har gjort befaringen blir det ofte tatt bilder og notater som brukes til å lage et tilbud. Det er stor forskjell på responstiden og hvor flinke håndverkeren er til å svare etter befaringen, og det kan gå uker før kunden mottar et tilbud. Vi har gjort tester for å kartlegge responstiden, og ser at tradisjonelle tilbud kan ta veldig lang tid. Dette var bakgrunnen for at vi ønsket å utvikle en løsning for å effektivisere salgsprosessen, sier han.

Han forteller at tjenesten vil tilrettelegge for mer effektiv kommunikasjon mellom kunden og håndverkeren.

– Løsningen gjør det lettere å gi riktig pris og samtidig holde en tett dialog med kunden. Vi har allerede hatt piloter for å teste hvordan løsningen fungerer.

Erfaringene til nå er svært gode og tilbakemelding er klar på at dette er en løsning

Trond Helge Kristiansen

som forenkler hele kjøpsprosessen, både for forhandler, håndverker og kunden, sier han.

Modul for finansiering Selskapet lanserte tjenesten i begynnelsen av april og planlegger allerede nå flere funksjoner.

– Tjenesten er på mange måter som et prosjekteringsverktøy og CRM-system, og vi planlegger flere funksjoner og tilleggsmoduler. Vi planlegger blant annet en finansieringsløsning sammen med samarbeidspartnere på finansering.

Modulen vil gjennomføre en automatisk kredittvurdering og kan tilby kunden et godt finanseringstilbud på stedet, sier han.

– Vi planlegger også moduler slik at håndverkeren kan laste opp relevante bilder fra befaringen. Den samme funksjonen blir også tilgjengelig for kunden slik at de kan laste opp plantegninger, sier han.

Reduserer risiko for konflikter Kristiansen forteller at løsningen også kan håndtere avvik i prosjektene.

– Vi ser at forutsetningene ofte endrer seg i forhold til hva som er prosjektert.

Håndverkeren kan oppdage råteskader på forbord og bakenforliggende deler av takkonstruksjonen når de demonterer de gamle takrennene. Om håndverker utbedrer skadene uten å avklare dette med kunden kan det oppstå diskusjon og krangel om faktura, sier han.

– For å unngå slike konflikter har vi utviklet en modul for avvikshåndtering som gjør at håndverkeren kan sende en avviksmelding direkte til kunden. For å gå videre må kunden godkjenne avviksmeldingen, og på denne måten blir kunden gjort oppmerksom på avviket før håndverkeren går videre. Tjenesten gir ryddigere prosjekter og mindre risiko for alle parter, avslutter Kristiansen. /

60

– SMARTE BYGG

N o 3 2019

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye måter å jobbe på.

Tommy Hagenes og Roar Smelhus

N o 3 2019

SMARTE BYGG –

61

Tommy Hagenes fra Energy Control AS og Roar Smelhus fra 6CST samarbeider i rehabiliteringsprosjektet PropTech Bergen, en kombinasjon av cowork og PropTech. Næringsbygget fungerer som en «living lab», blant annet med testing av trådløs eiendomsteknologi.

Norge har mange små næringsbygg.

Ifølge Hagenes skal det ikke mye til for å gjøre et lite næringsbygg smart. Første punkt er å kun bruke energi når det trengs.

Da må man vekk fra kalenderstyring og la sensorer fortelle når det er folk til stede.

Det viktigste er å sørge for godt klima og god luft når folk er på jobb. Ellers kan bygget være i standby modus.

– 80 % av bygg står uten styring i dag.

Jeg er ikke overrasket over at man kan spare opptil 40 % med skikkelig styring, sier Hagenes.

varme. Dobbelt utstyr er ikke uvanlig. Ikke bare er det dyrt, men man risikerer å både varme og kjøle samtidig. Rehabilitering kan derfor innebære å kutte ut komponenter.

Videre har eldre styringssystemer med gamle protokoller ofte sikkerhetshull.

– Vi konverterer de gamle testanleggene, vi får de ut i skyen vår på en trygg og sikker måte, forklarer Hagenes, noe som viser at idéen fungerer selv med et tradisjonelt system.

– Vi anbefaler ikke å kaste det som virker. De dataene som er i bygningsmassen er gull verdt.

Teknologien finnes Først må man hente inn informasjon fra eksisterende systemer og supplere med sensorikk der det trengs. Det finnes en jungel av sensorer, så det er viktig med en god plan og å velge formålstjenlige sensorer.

– Vi har en masse trådløse varmeovner, de har stått der lenge og varmer basert på kalenderen. De snakker heller ikke med ventilasjon eller kjøling. Vi prøver å få dem til å snakke med resten. Vi har «hackaton» der vi prøver å hente ut informasjon.

Da kaster vi ikke brukbare ovner, forteller Hagenes.

Man må selvfølgelig se hvert tilfelle an, men han er overbevist om at trådløs teknologi er tingen. Selv i nye bygg trekkes det kilometervis med kabel. Med trådløse løsninger blir det lettere å gjøre endringer for nye leietakere.

– Begrensningene er ikke lenger teknologien. Teknologien er der, slår Hagenes fast, men understreker at målet ikke er at det skal være fullspekket med teknologi.

Data må deles Man må ha en overordnet strategi på datainnsamling der alt går til en datasjø.

Når man supplerer med sensorikk og nytt utstyr er det også viktig med åpne protokoller. Data fra sensorer skal videre til andre systemer som lys, ventilasjon og

Smart og bærekraftig – Når vi går inn i et bygg, forventer vi at også bygget er smart. Vi forventer at det skal spille med oss og tilpasse seg etter brukeren, sier Smelhus, som mener det smarte og bærekraftige henger sammen.

– Det vi prøver å gjøre her er sirkulær økonomi, gjenbruk. Vi ser at det vi kan gjøre smart, det gjør vi. Man trenger ikke bruke penger på det som ikke behøver å byttes ut. Vi bruker mindre penger og setter i stand det som allerede er der.

Imens står mange bygg tomme.

Løsningen kan være litt annerledes bruk med co-work og kortreist arbeid.

– Det er en stor samfunnsutfordring, vi ser stadig mer tomme arealer i sentrum, påpeker Smelhus.

Høye leiepriser skyver virksomheter vekk. Men med smarte bygg og gjenbruksløsninger kan start-ups og frilansere finne rimelige lokaler og øke overlevelsesevnen.

Vil innovere – Vi vet at 80 % av dagens byggmasse skal bestå i 2050. Hvis man skal bytte all teknologien i alle disse byggene, så vil det kreve store investeringer, påpeker Smelhus.

– Vi gjør det også for å spare energi i det skiftet som vi er inne i. Det er rett og slett et samfunnsansvar. Byggebransjen står for cirka 40 % av klimagassutslippene.

– Bransjen jobber veldig tradisjonelt.

Vi ønsker å heve ambisjonene. Vi ønsker å skape interesse, å teste ny teknologi.

Vi ønsker at det skal være åpent og transparent i bransjen. Vi ser at vi trenger den testarenaen for å innovere. Nå er det opp til bransjen å bruke det, oppfordrer han. /

3M™ PELTOR™ WS™ ALERT™ XPI

Nå kan du koble to mobiltelefoner til hørselvernet ditt.

3M™ PELTOR™ WS™ ALERT™ XPI er et headset med støykansellerende talemikrofon og nyeste Bluetooth MultiPoint teknologi. En eller to mobiltelefoner kan kobles til headsettet for å foreta håndfrie mobiltelefonsamtaler i støyfylte omgivelser, uten å måtte avbryte arbeidet. www.3M.no/WSALERTXPI

3M Science. Applied to life.™

N o 3 2019

– KLIMATILPASNING

63

TEKST JØRN WAD FOTO KLIMA 2050

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse – Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige funksjoner i en byggesak, må ha riktig kompetanse. Vi har hatt et samarbeidsprosjekt med Trondheim og Klæbu kommune, og resultatet er blitt en veileder.

Senterleder for Klima 2050, Berit Time ved Sintef Byggforsk, har vært blant bidragsyterne til det som er blitt en anvisning for anskaffelse av aktører i plan- og byggeprosessen for en klimatilpasset bygning. Fokus er på tema som må belyses og oppgaver som må løses med betydning for klimatilpasning i en byggesak.

Samarbeide – Hvordan har denne veilederen blitt til, og hvorfor kommer den i grunnen?

– Det startet med at Trondheim og Klæbu kommune skulle bygge et nytt helse- og velferdssenter i Klæbu. De ønsket å utrede og arbeide med hvordan klimatilpasning skulle håndteres i dette nye prosjektet. Aktørene i prosjektet ønsket en kortfattet og praktisk anvisning som også kunne være til nytte i kommende prosjekter, det ble også resultatet, slår hun fast.

– Hvordan løste dere oppdraget?

– Håndtering av klimatilpasning i en byggesak kan være er usikker og krevende affære, med mange fag involvert, og ofte også mange aktører. For å sikre god klimatilpasning må arbeidet koordineres skikkelig, og ikke minst planlegges riktig fra starten. Det er av avgjørende viktighet at alle i prosjektet vet hvem som har ansvar for hva, og det er for å bidra til at fremtidige byggeprosjekter kan løses enklere med hensyn til klimatilpasning at vi nå har laget denne veilederen. >> Berit Time

64

– KLIMATILPASNING

N o 3 2019

– Vi har laget en overordnet tverrfaglig anvisning for hvordan en anskaffelse av aktører til en plan- og byggeprosess kan gjennomføres slik at resultatet kan bli en god klimatilpasning.

Berit Time

Veileder – Hvorfor kommer denne veilederen nå?

Er dette et følt behov som mange har etterspurt et svar på?

– Vi har gått inn i dette prosjektet fordi vi fikk muligheten, og fordi vi visste at det var et potensiale for forbedring i flere byggeprosjekter landet rundt. Klæbu kommune søkte og fikk tildelt skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Trøndelag og det ble etablert et samarbeid med Klima 2050 der Trondheim kommune er en av 20 partnere. Arbeidet ble organisert gjennom en større workshop og flere mindre arbeidsmøter med sentrale aktører i byggesaken. Resultatet av arbeidet , som har fått formen av en veileder, er ment som et konkret verktøy for dem som trenger det. Vi har laget en overordnet tverrfaglig anvisning for hvordan en anskaffelse av aktører til en plan- og byggeprosess kan gjennomføres slik at resultatet kan bli en god klimatilpasning.

Arbeidet ble som sagt opprinnelig initiert av Klæbu og Trondheim kommuner, som kommer til å bli slått sammen fra 2020.

De ønsket rent konkret at vi så på hvordan klimatilpasning skulle håndteres ved det nye helse- og velferdssenteret i Klæbu.

– Det er Klima 2050 som har vært ansvarlig for rapporten/veilederen. Kan du si litt om hva det er?

– Det er et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) som er finansiert av Norges forskningsråd og flere partnere fra næring og offentlig sektor. SFIet gir oss muligheten til langsiktig forskning i nært samarbeide med offentlig og privat sektor, og denne veilederen som vi nå har publisert, er et godt eksempel på hva som kan komme ut av dette arbeidet. Formålet med Klima 2050 er jo nettopp å redusere samfunnsrisikoen forbundet med de klimaendringene vi nå er i ferd med å se, sier hun til slutt.

Hele rapporten/veilederen kan leses på klima2050.no /

N o 3 2019

KLIMATILPASNING –

65

Illustrasjon: Sintef Byggforsk

66

– BELYSNING

N o 3 2019

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.

Det har skjedd og skjer fortsatt mye innen utvikling av belysning. Siden rundt 19 % av verdens energi går til lys, er det mye å hente på å redusere energibruken. Med glødepærer går hele 95% til varme og kun 5% til lys. Å skifte til LED kan gi opptil 80% energibesparelse, ifølge Tomas Sjögren, fagansvarlig hos kompetansenettverket Lyskultur.

I Europa har man da også spart mye strøm med å forby lyskilder som ikke er energieffektive. Bare retrofitting med LED-pærer har bidratt til store besparelser, for det meste i private hjem. Til profesjonell belysning er lysdiodene som regel integrert i armaturen.

Lyskvalitet viktig Sjögren synes det har vært mye fokus på energieffektivitet, og understreker at lyskvaliteten og hvordan man planlegger belysningen også har mye å si.

– Har vi dårlig belysning på arbeidsplassen, så presterer vi ikke så godt, påpeker han.

Belysning påvirker også trivsel, helse og læringsevne samtidig som den viser vei og bidrar med trygghet og sikkerhet i mørke omgivelser.

– Kvaliteten, og måten vi planlegger lyset på, er premissgivende for hvordan vi opplever omgivelsene, understreker han.

I kontorbygg kan en individuell skrivebordsarmatur være et godt alternativ så hver enkelt kan kontrollere sin belysning.

Alle ser ikke like godt og vi trenger også mer lys etter hvert som vi blir eldre.

Planlegging nøkkel – Planlegging er nøkkelen. Det handler om å koordinere, planlegge med kunnskap om hvordan mennesker fungerer, understreker Sjögren, som mener mennesket må være i sentrum.

Slik kan man oppnå besparelser uten at det går på bekostning av lyskvaliteten og den enkeltes behov. Det er viktig å ha alle fagene inne tidlig i prosjekter, inkludert faglig ekspertise på lys. Her må de spille på lag med arkitekt, interiørarkitekt og brukerne av lokalet.

– Vi ser heldigvis at det blir mer og mer tverrfaglig samarbeid, sier han.

LED ikke nok LED er imidlertid ikke nok. Å skifte til LED i kombinasjon med styringssystemer gir ytterligere energibesparelser, og da kan man oppnå så mye som 90%. Men det trengs fagkunnskap for å ta ut full gevinst.

Virksomheter har ofte overdimensjonerte anlegg, og da er det enda mer å hente med styringssystemer. Da kan man tilpasse belysningen til det som trengs til enhver tid. Er det mye dagslys, kan belysningen dempes, og med sensorer vet man hvor det finnes mennesker og dermed trengs belysning –eller ikke.

– Man kan spare veldig mye på å tilpasse, understreker Sjögren.

Et styringssystem i et kontorbygg bidrar også til muligheten for å lage scenarier basert på bruksmønstre. Uansett er det nødvendig med tett dialog mellom bruker og installatør i planleggingen. >>

N o 3 2019

BELYSNING –

67

Tomas Sjögren

68

– BELYSNING

N o 3 2019

En av de største fordelene med smarthus, er muligheten for å bygge scenarier basert på bruksmønstre.

Mye å si for klimaet Ifølge Sjögren passer belysning inn under mange av FNs 17 bærekraftsmål og har mye å si for å redusere klimautslippene.

– Det er viktig å ikke overbelyse, da er det direkte energisløsing, understeker han.

Da er det avgjørende med planlegging og faglig ekspertise for å få full uttelling.

Det vil si riktig lys til riktig tid og godt lys i det miljøet som er tiltenkt.

Samfunnet blir stadig mer digitalt og stadig flere IT-bedrifter kommer inn i belysningsbransjen knyttet opp mot styringssystemer. Når det gjelder fremtiden, tror Sjögren på enda mer digitalisering, automatikk og tilpasning etter behov. Smart belysning vil være en del av stadig flere smarte bygg, og økende tilpasning vil kunne gi enda mer besparelser. /

– Kvaliteten, og måten vi planlegger lyset på, er premissgivende for hvordan vi opplever omgivelsene

Tomas Sjögren

Besøk Exenia på Architect @ Work på X Meeting Point 22. – 23. Mai 2019.

Lightmakers er stolt representant av Exenia i Norge.

70

– PROFILEN

N o3 4 2019 2018

TEKST JØRN WAD FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

Det viktigste er klima, innovasjon og kvalitet – Det beste ved denne jobben er kanskje at jeg har fått en plattform å mene noe fra.

Jeg er opptatt av profesjonen vår, og av den betydningen den har og også KAN ha for samfunnet – og for enkeltmennesket. Arkitektur påvirker oss alle, understreker hun.

N o4 3 2019 2018

PROFILEN –

71

72

– PROFILEN

N o 3 2019

– Arkitektur er viktig for mennesker og kan være med å løse samfunnsutfordringer

Camilla Moneta

N o 3 2019

Hun bestemte seg for å bli arkitekt allerede da hun var 12 år, Camilla Moneta. Nå er hun fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, og aller øverst på hennes agenda står klima, kvalitet og innovasjon. Når hun altså er på jobben.

Hjemme er det helt andre aktiviteter som står på hennes travle program.

Må ha litt fri Hun «tar» seg nemlig fri, erklærer hun, og deler da fritiden sin med sin mann (hun er gift med en arkitekt), og to nesten voksne barn. Hun bor på Blindern. Der har hun vært gjennom to omfattende rehabiliteringsprosjekt hvor de i lange perioder har bodd på byggeplass, fordi mannen hennes bygget det meste selv.

– Men du har fritid sånn helt for deg selv også?

– Ja da, det passer jeg på å ha.

Da prioriterer jeg å trene og så mediterer jeg. Jeg utfordrer meg selv med improteater, jeg har perioder der jeg maler og tegner og jeg er involvert i frivillig arbeid for vanskeligstilte. De siste 12-15 årene har vi levd med demens i nær familie, noe som også krever min tid.

God litteratur og film er jeg glad i, men blir fort utålmodig om det ikke er kvalitet.

– Og alt dette får du altså tid til når du har det du kaller fritid?

– Ja, jeg liker både å utfordre meg selv og å gjøre litt ulike aktiviteter. Derfor er det spennende å være innom alt dette i perioder. Men jeg understreker altså at det er i perioder – for bortsett fra løping og meditasjon og pårørenderollen blir det andre litt fra og til, sier hun.

Bred arkitektbakgrunn – Men det var altså aldri tvil om at du skulle bli arkitekt. Hvorfor ble det slik, tror du?

– Jeg bestemte meg altså for å bli arkitekt da jeg var 12. Kanskje fordi jeg hadde flyttet svært mye i barndommen, vi

PROFILEN –

bodde i alle typer boliger, fra høyblokk til enebolig og i tre land. Så jeg har god bokompetanse, kan du si, sier hun og smiler.

– Jeg var et kreativt barn og opptatt av mennesker, og jeg tenkte at å være arkitekt var viktig for samfunnet. Sammen med en venninne tegnet vi barnehjem og drømmebyer etter å ha sett tv-bilder av hjemløse barn i krigsherjede land. Kanskje hadde vi et behov for å bearbeide de sterke inntrykkene, og en barnlig drøm om å gjøre noe som gjorde verden bedre.

– Hadde du rett i det du tenkte den gangen?

– Ja, jeg mener det at arkitekter kan gjøre verden til et bedre sted, selv om det bare er litt. Dette har jeg fått bekreftet massevis av ganger; at arkitektur er viktig for mennesker og kan være med å løse samfunnsutfordringer. Jeg har jo også vært så heldig og fått jobbet for noen av de fremste formgivene i landet, som Jørn Narud og Are Telje. Mine ti år på Snøhetta med Kjetil Trædal Thorsen og det kompetente og utforskende arkitektmiljøet der har det vært et privilegium å få være en del av. Der lærte jeg hvor viktig det er å stille spørsmål, utfordre det bestående og betydningen av å samarbeide på tvers av fag. Jeg er betatt av den visjonære holdningen, motet og utholdenheten som jeg kunne oppleve der. Særlig har min involvering som prosjektleder for arkitektene i innovasjonsprosjektene Powerhouse -bygg som produserer mer energi enn de bruker over livsløpet- vært en avgjørende erfaring i min yrkeskarriere. Det finnes mange definisjoner av plusshus. Det som skiller Powerhouse-konseptet fra andre typer av plusshus er ambisjonen om å produsere mer energi enn det som blir brukt gjennom hele byggets livsløp – fra oppføring til avhending. Inkludert energien som går med til materialene.

Slike prosjekter kan være med å dytte byggenæringen i riktig klimaretning. >>

73

74

Meningsfylt – Hva synes du er spesielt spennende og kanskje utfordrende med den jobben du har akkurat nå?

– Jeg synes jobben i Norske arkitekters landsforbund er meningsfull fordi jeg kan jobbe med faget mitt på en overordnet måte. NAL er den fagideelle organisasjonen for arkitekter i Norge, og arbeider for arkitektens rammevilkår og synliggjør arkitektur som verdiskaper i samfunnet.

Vi har rundt 4300 medlemmer fordelt på 14 lokalforeninger. Arbeidet vårt består av politiske påvirkningsarbeid, vi går i møter på Stortinget, skriver kronikker, driver utvikling av faget.

– Synes du at det er for få arkitekter på Stortinget?

–J-A; utbryter hun spontant. For hun er det. Livlig, søkende og spontan – selv om hun også er opptatt av å arbeide overordnet og langsiktig, og liker seg når hun kan diskutere med politikere, sier hun og fortsetter: – Ikke at det er en kampsak for meg akkurat, altså. Men jeg tror at det hadde vært utrolig spennende å få flere arkitekter inn i politikken. Fordi vi er vant til å tenke overordnet, langsiktig og ikke minst arbeide i team med kompliserte prosesser.

– Hva gjør NAL ellers?

– Vi tilbyr et faglig fellesskap der kurs, biblioteksservice, gjennomføring av planog designkonkurranser og ulike prosjekter utgjør hovedaktivitetene ved siden av faglig rådgivning og arkitekturmagasinene som gis ut av NAL. Formidling er som sagt også en viktig del av jobben min, og skulle gjerne formidlet mer.

Inspirasjon – Hva er det som inspirerer deg?

– Jeg inspireres av dyktige mennesker, av å finne løsninger, av gode samarbeid, av å ha mål og følelsen av å kunne påvirke.

Jeg liker å skrive og det er her jeg får ut noe av det kreative i jobben jeg har nå.

Det er enormt mange dyktige arkitekter i landet vårt, og veldig mange er dedikerte og har faget nærmest som en livsstil.

Det er inspirerende å oppleve eksepsjonelle byggverk som overrasker og utfordrer. Jeg blir inspirert når jeg opplever at et bygg gir gode sanselige opplevelser, når følelsene blir stimulert og sinnet løftet. Det kan jo arkitektur gjøre. Kvalitet, for meg, er å fornemme at noen har hatt stor omsorg i utformingen.

Også hverdagsarkitekturen som er nøktern og svarer godt på behovene den skal løse kan være godt å oppleve.

– Er det et element av kunst i å være arkitekt?

– Ja, det vil jeg avgjort si. Ikke at jeg mener at arkitekter er kunstnere. Men

– PROFILEN

kreativitet er absolutt en del av arkitektyrket. Det – og evnen til å jobbe i team med kompliserte prosesser.

Arkitekturens betydning – Hvorfor mener du arkitektur er så viktig – for det mener du vel, med den jobben du har?

– Arkitekturen omslutter oss jo fullstendig, og påvirker oss daglig. Hvordan vi bor har mye å si for vår livskvalitet. Det er en viktig kvalitet i en bolig at den både er et trygt sted å trekke seg tilbake til og være alene, samtidig som det er en base for livsutfoldelse, sosialt samvær, aktivitet.

Dette er ikke en selvfølge for alle boliger vi ser i dag. Vi kan skape gode boforhold på lite areal, men det er hvilke kvaliteter vi klarer å skape innenfor liten plass som har noe å si. Er det mulig å møblere på en fornuftig måte, har man noe sted å trekke seg tilbake? Dagslys påvirker oss, også fysiologisk gjennom at det styrer søvn, støy vet vi kan være uheldig over tid, vi vet at mulighet for sosiale møteplasser og grønne rekreasjonsmuligheter påvirker oss positivt. Mennesker trenger å bli stimulert, variasjon i det visuelle liker vi, men vi har også behov for en viss oversikt og orden.

Omgivelsene påvirker både vår fysiske og mentale helse og trivsel. Slik er jo også arkitektur en viktig premiss for god folkehelse.

– Tror du at fremtidens arkitektur kommer til å være bærekraftig og «grønn» eller moderne og teknologisk?

– Det er ingen motsetning i de to beskrivelsene. Klimatrusselen vil tvinge fram en arkitektur som kommer til å være klimasmart. Vi skal bygge med fornybar energi, og velge materialer som har et lavere klimaavtrykk. Vi skal transformere mer, og vi må tenke nytt rundt arealbruk, samlokalisering og deling, for eksempel fellesskapsløsninger i boliger. Det interessante er at det ikke alltid er ny teknologi som er svaret, men å bruke kjent teknologi på en ny måte. Det erfarte jeg gjennom Powerhouseprosjektene.

– Arkitektur kan altså gi noen svar, men samtidig kan arkitektur utfordre?

– Ja. Arkitekter er eksperter på analyse, både av situasjon, stedet og behov. Vi er opptatt av kontekst, arkitekter er ofte visjonære. Nyskapende bygg kan av og til utfordre de rådende holdningene i samfunnet, det er vår oppgave å gi form og innhold til en gitt oppgave, i samarbeid med mange andre aktører. I dette mandatet ligger også å se fremover og utover det funksjonelle her og nå. Da kan vi få nye svar. I takt med at samfunnet utvikler seg, vil også det arkitektoniske uttrykket endres. >>

N o 3 2019

N o 3 2019

PROFILEN –

75

– Jeg blir inspirert når jeg opplever at et bygg gir gode sanselige opplevelser, når følelsene blir stimulert og sinnet løftet.”

Camilla Moneta

76

– PROFILEN

N o 3 2019

– Vi trenger flere arenaer for forskning og pilotbygg, og det burde være en oppgave for flere av de store byggherrene – også staten – å bidra til at slike arenaer kunne skapes.

Camilla Moneta

Stort og viktig – Betyr det at det kommer til å skje store endringer i byggebransjen på litt sikt?

– Byggenæringen er landets nest største fastlandsnæring, og det er mange endringer på gang. Det gir meg håp at dersom vi kan endre holdningen til energibruk i denne bransjen, vil det utgjøre en forskjell i klimasammenheng. Men i en konservativ bransje er det behov for innovasjonsprosjekter. Vi trenger flere arenaer for forskning og pilotbygg, og det burde være en oppgave for flere av de store byggherrene – også staten – å bidra til at slike arenaer kunne skapes. Min erfaring med innovasjon har lært meg hvor viktig det er å sette seg en høy ambisjon, få med de flinkeste folka, ha forankring i toppledelsen, jobbe tverrfaglig fra første dag og ha mandat til å utfordre de konvensjonelle løsningene. Jeg har opplevd at det går an, men det er avhengig av byggherrer som tør. Og økonomisk drahjelp fra staten til de som tar første steg er viktig.

– Innovasjon blir kanskje en viktig oppgave for fagsjefen i NAL fremover?

– I min jobb er det soleklart at det å påvirke både politikere og andre er en del av det daglige arbeidet. Også på dette feltet skal jeg forsøke å gjøre mitt beste til å overbevise byggherrene om at det er viktig for oss alle at vi finner gode og bærekraftige måter å bygge på for fremtiden. Dette handler om livskvalitet for dem som kommer etter oss.

Fagmiljøet – Hvorfor er det viktig for oss som nasjon at vi holder oss med et fagmiljø av dyktige arkitekter?

– Arkitekter er trent på å håndtere kompleksitet, vi er eksperter på analyse, og på å finne gode løsninger på

kompliserte problemer. Dette gjør vi i tett samarbeid med andre fagfelt. Gode arkitekter har en innsikt i alle deler som inngår i en byggeprosess, og vil evne å ha helhetsblikket. Det er enormt viktig med bred kompetanse og forståelse av alle de komplekse oppgavene som arkitektur skal løse, slik som femårig arkitekturutdanning krever. Det er viktig for oss som nasjon at det er kvalitet på utdanningen slik at vi får arkitekter som med mot, innsikt og faglig trygghet kan løse de viktige samfunnsoppgavene som står i kø foran oss. Vi vet at vi er avhengig av gode samspill for få gode prosjekter, og vi er avhengige av at noen tar ansvar for helheten. Her mener jeg arkitektene er i en særstilling.

– Er norske arkitekter en samling rike mennesker, eller er det et lavtlønnsyrke?

– Hehe, jeg må si at jeg kjenner meg svært rik, som har fått lov til å arbeide som arkitekt – og med så spennende prosjekter som jeg har fått være en del av, sier hun smilende.

– Men når det gjelder om yrket betaler seg stort i kroner og øre, så tror jeg at situasjonen er ganske sammensatt.

Faktisk er det slik at om vi ser generelt på dette, så er ingeniører bedre betalt enn arkitekter flest. Det er i seg selv et ganske interessant trekk ved samfunnet vårt.

Likevel tror jeg jo at man jevnt over kan si at yrket har et relativt høyt inntektsnivå.

Jobber du med et eget firma, tror jeg vel likevel at dersom du vurderer dette ut fra antall arbeidstimer som legges ned, så er det ikke rare timebetalingen.

– Er norske arkitekter annerledes enn utenlandske når det kommer til det faglige uttrykket? Er vi for eksempel mer stillfarne i vår arkitektur?

– Jeg tror at mange opplever at norske arkitekter er genuint opptatt av å skape uttrykk som er inspirert av vår kultur og >>

N o2 3 2019

PROFILEN –

77

78

– PROFILEN

3 2019 N o2

N o 3 2019

PROFILEN –

79

tradisjon som sosialdemokrati, og at denne nettopp handler noe om å skape bygg som kanskje kan gli lettere inn i omgivelsene enn de store og av og til prangende signalbyggene vi kan se i utlandet. For meg er det viktig å ta vare på mangfoldet, og at rammevilkårene for arkitektfaget og arkitekturen blir ivaretatt. Forenklingen som regjeringen har iverksatt, der for eksempel kravet til arkitektkompetanse reduseres, er jeg motstander av. Det vil true kvaliteten på våre bygde omgivelser.

– Du er ikke redd for å bli sett på som konservativ da?

– Nei, det er jeg så absolutt ikke.

Jeg er opptatt av at om vi skal bidra til å løse utfordringene for samfunnet og skape attraktive, varige omgivelser, så kreves en omfattende og lang utdannelse.

Jeg arbeider for å ivareta yrket og yrkesutøverne, og jeg er sikker på at det er viktig at noen tar på seg nettopp denne oppgaven. Derfor er jeg også glad for at vi har en såpass sterk organisasjon som NAL er, og at vi kan arbeide sammen for å fremme yrket og bransjen vår, slår hun fast.

JURYENS UTTALELSE: ”Årets kandidat må kunne betegnes som et lovende Wildcard i sosialarkitektsammenheng. Denne gangen er det et nytt skudd på stjernehimmelen som skal hedres, oppildnes og inspireres til å skrive og ytre enda mer. Det er få unge prosjekterende arkitekter som løfter blikket opp fra tegneprogrammet, tar bladet fra munnen, og slår til med såpass god formidlingsevne som årets vinner. Her har vi å gjøre med en omgjengelig og skrivefør debattant som ikke går av veien for å skyte med spisse, men saklige formuleringer, det være seg om det er et dirrende svar på beskyldninger fra Tante Sofie om Kardemommeby-arkitekter på tur til Istanbul, eller en lettere moraliserende men tankevekkende kronikk om Framtidens lavkarbondiett i Finansavisen og Dagbladet, hvor det gis et uredd og bærekraftig spark til andre arkitektkolleger, og nordmenn generelt, med påminnelse om hvilket ansvar vi faktisk har her på berget. Selv i travle dager som seniorarkitekt i Snøhetta, med ansvar for Powerhouse Kjørbo, finner vår kollega tid å engasjere seg som talsperson for Norsk klimanettverk. Kandidaten er i tillegg observert på utallige faglige og sosiale arrangementer i fagmiljøet, og står frem i media som en samfunnsengasjert og miljøbevisst arkitekt. Kort og godt en meget god ambassadør for vår profesjon.

Vi håper med denne prisen å markere at dette bare er bare starten på en lang og god skrivende arkitektkarriere. Vi vil se mer. Mye mer, i årene fremover.” /

Prisvinner Hun sier selv at det kanskje en liten kuriositet, men det er et faktum at Camilla Moneta i fikk prisen som «Årets sosialarkitekt» i 2014. Dette er det man kan kalle en uformell pris i bransjen, men ser man på juryens begrunnelse, ser man likevel mye av den solide og ikke minst spennende faglige bakgrunnen hun har:

– Jeg skal forsøke å gjøre mitt beste til å overbevise byggherrene om at det er viktig for oss alle at vi finner gode og bærekraftige måter å bygge på for fremtiden.

Camilla Moneta

Welltec

Fshape

Alucobond

KREATIVE FASADELØSNINGER

FRA ALUNOR METALL! Kontakt oss eller besøk vårt omfattende showroom på Lysaker. Vi sender dokumentasjon, prøver eller tilbud. www.alunor.no

Spennende fasader til både nybygg og rehabilitering: - Kvalitet - Spesielle løsninger - Design og nyskapning.

Alunor Metall leverer også: - Fasade og ventilasjonslameller - Underkostruksjoner - Plater til beslag - Aluminium lekteprofiler - Lakkerte skruer - Kasettproduksjon - Plater kappet til format - Plateleveranser fra fabrikk og lager

TRADISJONELL / MODERNE? Vi har vinduene til hytta di

Rosenborg Reklame LILL0108

Lillerønning har et stort utvalg av vinduer til hytter og hus – uansett om du trenger spesialtilpasning eller vil velge fra våre standardvinduer. Se alle våre modeller og finn din forhandler på lilleronning.no Foto: Sande hus og hytter

LILLERØNNING SNEKKERIFABRIKK AS Kotsøy I 7387 Singsås I Tlf 72 43 60 60 I kontor@lilleronning.no

N o 3 2019

MILJØAMBISJON –

81

TEKST JØRN WAD FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Hvordan når vi den nasjonale miljøambisjonen?

– Det er ikke ett grep som vil føre oss i retning av den nasjonale miljøambisjonen, men mange små.

Vi må forsøke å tenke så overordnet som vi bare kan, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Det er først når vi får til en samlet satsing på mange områder at vi kan lykkes.

Sivilingeniør og leder for Team Bærekraft hos LINK arkitekter, Arne Førland-Larsen er opptatt av helheten i tenkingen vår om fremtiden, og er overbevist om at dersom vi skal ha noen sjanse til å nå de nasjonale målene som er satt for 2050, nemlig å bli et nullutslippssamfunn, haster det med tiltakene. Det er dessuten mange tiltak som ikke vil gi utslag før på lengre sikt.

Strakstiltak – Mange mener vel at det er nå – akkurat nå – man trenger at tiltakene virker, ikke om 4-50 år?

– Det er jeg avgjort enig i, men det ene utelukker ikke det andre. Det er for eksempel vel og bra at det bygges energisparende hus som gir oss besparelser i klimagassutslipp på sikt, men saken er at det er for lenge til. Vi er nødt til å fokusere mer på tiltak som gir raskere utslag.

Likevel er det viktig at vi altså har øye for helheten, og at vi ikke uten videre kaster oss på en effektiviseringsbølge innenfor energisektoren for eksempel, bare fordi det ser tiltalende ut. Jeg understreker altså at jeg ikke er uenig i en slik satsing, men den kan ikke komme alene.

– Hva bør gjøres etter ditt syn?

– Jeg er som nevnt opptatt av at vi tenker helhetlig. For skal vi få til en enighet om satsingen, og dette nye og viktige fokuset på en mer bærekraftig byggestil skal ha suksess, nytter det ikke bare å se ensidig på energi og miljø. Vi må vinne modeller som virker – på svært mange områder. Vi må altså se på økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljømessig bærekraft – alt på samme tid. >> Arne Frøland-Larsen

82

– Hvordan kan man få til det da?

– Jeg tror blant annet at man må starte innefra i huset: Man må se på muligheten for rehabilitering, skape bygg med lang levetid, se på lokalisering/transport, se på hvem som skal bo i bygningene, og så videre. Altså hele tiden være bevisst på dette helhetsperspektivet jeg snakker om – og som vil kunne være avgjørende for hvilken grad av suksess vi skal kunne ha.

Bruk fornuft – Likevel er det vel et faktum at satsingen på energisparing har vært en suksess?

– Joda, alt sammen er vel og bra. Men om vi skal gå får et nullutslipps-samfunn i 2050, hjelper det jo lite med tiltak som først vil ha virkning i perioden frem mot 2080? I en del tilfeller er det kanskje ikke så interessant – eller engang klokt – å gå etter den aller siste innsparte krona.

Kanskje vi skal vise en viss fleksibilitet, og heller satse på tiltak som i sum vil bidra sterkere? Og så er det jo en annen ting vi må ha klart for oss: Om det ikke finnes økonomi eller er sosialt mulig å gå for de absolutt optimale løsningene, så er det kanskje slik at man i alle fall kan gjøre NOE? Litt er bedre enn ingenting, og litt mer er enda bedre, smiler han. For han er svært opptatt av at det er summen av alle tiltak som vil komme til å få utslippene ned, ikke at man har verdens beste prosjekter her og der.

– Kan BIM være et bra hjelpemiddel for de tiltak som må gjøres?

– Ja, det vil jeg absolutt mene. Gjennom å bruke BIM og 3-D modeller kan vi så tidlig som mulig i prosessene få fram kvalifiserte beslutninger, slik at det blir enklere å få på plass løsninger som kan skape miljømessig langt bedre bygninger enn vi ellers hadde klart.

– Men de perfekte løsningene finnes ikke, slik du ser det?

– Å joda, det finnes mange supre byggeløsninger, men jeg er ganske usikker på om det er lurt å gå etter dem hele tiden. Kanskje vi er tjent med å være fornøyd med 80%-løsningene, ganske enkelt fordi at de er praktisk gjennom-

– MILJØAMBISJON

førlige, i motsetning til en del av de løsningene som vi kan si ville ha fungert i teorien, men som er vanskeligere å realisere?

Ombruk – Hvordan skal vi så finne disse prosjektene?

– En av mange muligheter er ombruk av bygninger. Det finnes massevis av bygninger i bruk i dag som er dårlig isolert for eksempel, og som fører til et energiforbruk som er både unødvendig og dyrt.

Dersom vi hadde greid å forbedre disse bygningene gjennom aktive og passive tiltak , ville vi både ha skapt økonomisk bærekraftige løsninger, sosialt akseptable, og miljømessig bærekraftige i en langt større grad enn hvis vi velger å rive å bygge nytt. Så er det riktig at vi pådrar oss miljøutslipp ved nybygg på grunn av byggematerialene, men her kunne man kanskje se for seg ombruk av dette også til en viss grad. Hele tiden må vi altså være på jakt etter de løsningene som gir oss positive effekter, ikke bare lete etter det som rent teoretisk ville ha vært perfekt.

– Her kommer også fasadene inn kanskje?

– Ja, det utvikles stadig nye systemer som er bedre enn de gamle, og jeg er sikker på at det vil komme enda bedre systemer i fremtiden. Systemer for rehabilitering av fasaden, systemer for aktiv energiproduksjon på fasaden og systemer for dynamisk tilpasning av fasaden etter bygget behov, vil være sentrale når vi skal ombruka alle eksisterende bygg. Ombruk trenger vi, for kun med ombruk og ikke med nybygg, som gir oss lavere utslipp om 40-50 år får vi de lavere utslipp vi trenger NÅ, og det er det vi må sikte oss inn mot. Produkter som har fokus på hvordan vi kan gjenbruke både boliger og andre bygg fremfor å bygge nytt, hilser jeg velkommen.

Derfor skulle jeg gjerne sett for eksempel materialkataloger – digitale og fysiske – som viser hvilke ressurser det er å hente i et gitt eksisterende bygg. Først da kan vi virkelig få fart på å hente fram de løsningene som faktisk vil fungere – både økonomisk, sosialt og miljømessig. /

N o 3 2019

N o 3 2019

MILJØAMBISJON –

83

Materialer kan gjenbrukes: her er trevegg, trekonstruksjon i døråpning og hele trappen laget av gjenbrukte materialer.

– Vi må se på økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljømessig bærekraft – alt på samme tid.

Arne Førland-Larsen

84

– REHABILITERING

N o 3 2019

TEKST JØRN WAD FOTO NTNU

Trengs det en regelendring for rehabilitering?

– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering.

Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet før det eventuelt tas beslutninger, for vi vet i grunnen for lite om dette sakskomplekset. En utredning kunne ha avklart mye.

Knut Holtan Sørensen er professor og forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved Det humanistiske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er opptatt av at vi trenger å vite mer om hvordan energieffektivisering ivaretas i oppussingsprosesser, framfor alt når det gjelder næringsbygg. Han tar til orde for at vi må gå grundigere til verks for å danne et grunnlag for de beslutninger som bør tas seinere om en eventuell endring av regelverket.

Utredning – Hvilken type utredning er det du ser for deg – kan det bli en NOU, tror du?

– Det er ikke en fremmed tanke.

Uansett er jeg ganske sikker på at myndighetene må inn i bildet her på en eller annen måte, så en NOU ville muligens være formålstjenlig. Byggebransjen er jo ikke kjent for å gå foran når det gjelder nyskapning, men er i stedet ganske regelstyrt. Dersom det er slik at vi ønsker å påvirke sektoren til å endre prosesser i retning av bedre energieffektivitet ved rehabilitering, er det nok viktig at vi ser på regelverket. Et av spørsmålene vi bør stille til en eventuell utredning, er «Hva slags tiltak bør gjøres for å sikre bedre ivaretakelse av hensynet til energieffektivisering ved rehabilitering av bygg, fram for alt næringsbygg»?

– Er det ikke private byggherrer som utgjør den største gruppen av tiltakshavere, og de er vel blitt ganske bevisste?

– Vel, jeg observerer at mange sier de er opptatt av det grønne skiftet og mer

energieffektive bygg. Men jeg er ikke sikker på at det er dette som driver oppussingsprosessene deres. Tvert om er det mer generelle ønsker om bedre komfort og høyere estetisk standard.

Bedre komfort kan gjerne handle om å gjøre noe med at det er gulvkaldt, at det trekker i de gamle husene, og så videre.

Dermed skjer det en utskifting av vinduer og dører og kanskje også en viss forbedring når det gjelder isolasjon. Det gir i sum den effekten at man også blir mer energieffektiv, men dette er mer et resultat av ønsket om økt komfort enn at man har tenkt på energieffektivisering. I næringsbygg kan rehabilitering være spesielt innrettet mot mer effektive kontorløsning eller et mer moderne utseende. Slik sett er det ikke energieffektiviseringshensyn som driver prosessene. Dette er en av mange grunner til at jeg gjerne skulle ha sett en god og grundig utredning om disse spørsmålene og hvordan energieffektivisering kan få en mer framtredende plass, sier han ettertenksomt. Økonomi – Er det andre faktorer du ser for deg er viktige for dem som skal pusse opp?

– Ja, det er uten tvil viktig for både private og profesjonelle tiltakshavere at man får en god økonomi i prosjektene sine. Det betyr kanskje at du skal ha gjort ting så rimelig som mulig, men det kan også bety at du gjør litt andre valg fordi du ønsker å spare penger over tid. Ved det siste alternativet er vi igjen inne på at dette kan ha et element av energisparing, men det er ikke nødvendigvis tilfellet >>

N o 3 2019

REHABILITERING –

85

– Jeg observerer at mange sier de er opptatt av det grønne skiftet og mer energieffektive bygg. Men jeg er ikke sikker på at det er dette som driver oppussingsprosessene deres.

Knut Holtan Sørensen

86

og det er neppe regelverket styrer. Kortsiktige økonomiske har antakelig betydning, og derfor er det positivt at vi har Enova, som i flere tilfeller kan gi et visst tilskudd til gode oppussingsprosjekter. Dessuten er de også et eksempel på at den som søker god informasjon for sitt oppussingsprosjekt, kan finne det hos dem. I det hele tatt er kunnskap om hva som er klokt å gjøre, og som ikke er avhengig av leverandører, et viktig punkt. Vi må altså finne ut av hvilken informasjon som er etterspurt og relevant, og kanskje gjennom denne peke folk i riktig retning.

Det betyr at det er viktig med opplæring av håndverkere, for eksempel.

– Dermed er det ikke sikkert at det trengs et nytt regelverk?

– Saken er at det vet vi ikke sikkert.

Det er imidlertid på tide at man setter seg ned for å vurdere dette, og at det gjøres målrettet. Det er derfor jeg tenker at for eksempel en NOU ville ha vært en mulig

– REHABILITERING

N o 3 2019

vei å gå. Det er komplisert å gjøre gode valg for å ivareta hensynet til energieffektivisering i et oppussingsprosjekt.

Folk søker etter informasjon og lærer mye av hverandre, men det er ikke nødvendigvis energieffektivisering de snakker mest om. Som nevnt er nok energieffektivisering ofte en side-effekt som kanskje er kjærkommen, men som ikke uten videre var noe de selv siktet seg inn mot, minner professoren om.

– Er det samme tilfellet for næringsbygg?

– Det vet vi faktisk mindre om. Her er nok økonomiske hensyn mer styrende, men dette er et veldig åpent felt når det gjelder kunnskap. Så om vi skulle oppsummere, så er det nok mulig at vi har noe å hente ved å foreta endringer i regelverket for å sikre større oppmerksomhet om energieffektivisering, men for å få en god effekt av slike endringer er det viktig at vi skaffer oss mer kunnskap først, slår han fast. /

Illustrasjon: iStockphoto

STS AS OSLO T: 22 05 62 00 sts-surface.no

88

– SIRKULÆRE HUS

N o 3 2019

– Skal Norge henge med på den bærekraftige utviklingen og skape nye arbeidsplasser, må vi faktisk våge å satse på noe som mange opplever som udelikat.

Petter D. Jenssen

N o 3 2019

SIRKULÆRE HUS–

89

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

Norge må satse på sirkulære hus:

– Hvorfor tør vi ikke snakke mer om verdiene i matavfall og kloakk?

For matavfall, avføring og urin inneholder betydelige mengder energi og næringsstoffer som kan utvinnes. NMBUs Petter D. Jenssen leder EU-prosjektet SiEUGreen som skal realisere energieffektive boliger flere steder i verden. Fredrikstad får snart også sitt eget sirkulære boligprosjekt.

Jenssen sier det er fullt mulig å realisere sirkulære husprosjekter som lønner seg.

– Både biogass og næringsstoffer i form av kalium, fosfor, svovel og nitrogen kan utvinnes av urin, avføring og matavfall.

Dette er mye smartere og mye mer lønnsomt enn at uforløst energi og næring skylles ned i toalettene eller kastes fra hvert eneste bygg i hele Norge. All kunnskapen og velkjent teknologi er tilgjengelig for å kommersialisere utbyggingen av sirkulære boligprosjekter. Skal Norge henge med på den bærekraftige utviklingen og skape nye arbeidsplasser, må vi faktisk våge å satse på noe som mange opplever som udelikat. Dette er kanskje ikke så sexy som elbiler og vindkraft. De systemene vann- og avløpsbransjen bruker nå er ressurskrevende og de er forurensende.

Så mye som 13 til 14 prosent av alt CO2utslippet i kommunal sektor, står vann-, avløps- og renovasjonssektoren for, sier Petter D. Jenssen, professor ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

I 2017 mottok professoren den svenske «Avlopp & Kretsloppspriset» for hans over 30-årige, innovative arbeid med utviklingen av bærekraftige avløps- og gjenvinningssystemer til boliger.

Så hvorfor skal bransjen satse på sirkulære bygg?

Sirkulære bygg er bygg hvor løsninger basert på sirkulær økonomi, også kalt

kretsløpsteknologi, benyttes. I disse byggene er bruken av ressurser som vann og energi redusert til et minimum, og alle ressurser fra alt organisk avfall gjenbrukes.

– Løsningene gir mindre forurensning og lavere utslipp av klimagasser.

Befolkningsvekst og flere mennesker bosatt i byene, med knappere tilgang på vann- og energiressurser, krever nytenkning. Fremtidens byer trenger sirkulære bygg, sier Jenssen.

Slike bygg muliggjør urban fortetting uten å øke belastningen på kloakknettet: – Sirkulære bygninger sørger for at den urbane veksten ikke gjør at man går tom for ressurser: Ressurser gjenbrukes og energi går ikke tapt på samme måte, sier han.

Merkostnaden ved å bygge hus med sirkulære løsninger er ikke veldig stor, ifølge professoren ved NMBU. Det kan gi innsparinger i påkoblingsavgifter og i driftsutgifter.

– Med utvikling og større produksjonsvolumer kan denne typen løsninger være rimeligere å bygge ut – i alle fall på sikt.

Dessuten gir byggene et konkurransefortrinn. Mange velger i dag mer miljøvennlige løsninger hvis de kan, sier han.

– Hva med masseproduksjon av sirkulære boliger? Med vakuumtoaletter og biogass-anlegg? Er det mulig?

– Ja, det er fullt mulig å kommersialisere slike boligprosjekter i Norge. Dessverre er det slik, enn så lenge, at kun noen få aktører innen bygg- og eiendoms- >>

90

bransjen, samt kommunene, er genuint interesserte i å satse på bedre utnyttelse av disse ressursene, sier han.

Pilotprosjekt i Fredrikstad: 14 sirkulære leiligheter står snart klare Men noe er i ferd med å skje også i Norge.

I regi SiEUGreen, bygges nå gamle Fredrikstad-sykehus om til et sirkulært leilighetsprosjekt. Hver eneste av de 68 leilighetene i første byggetrinn skal være utstyrt med vakuumtoaletter og kvern til husholdningsavfall.

Alt vann skal resirkuleres: Regnvann skal høstes, dusjvann skal renses og gjøres om til drikkevann.

– På Fredrikstad-prosjektet skal vi kun demonstrere muligheten for å lage drikkevann av dusjvann, siden rensing av dette såkalte gråvannet er en mer aktuell løsning for områder med stor knapphet på vann. Slik som Kina og Afrika, sier han.

Kloakken og matavfallet i Fredrikstadprosjektet går til et biogassanlegg, som sammen med solenergi bidrar til at leilighetene blir nær selvforsynte med energi til oppvarming og strøm.

– Energien fra biogassanlegget er kun en liten del av totalenergien som produseres, men anlegget er viktig for renseprosessene. Vannet som er del av kloakken skilles ut og renses, slik at det kan gå direkte ut til overvannssystemet.

Solvarme skal lagres under bakken og brukes til vinteren, sier Petter D. Jenssen.

Jula 2019 vil de første 14 av de 68 leilighetene være innflytningsklare.

– Hele utbyggingsprosjektet er på mellom 500 og 700 leiligheter. Vi bruker i hovedsak kjent teknologi, på en ny måte på dette prosjektet, sier Jenssen.

Kan produsere gjødsel og jordforbedringsmidler Sirkulære hus kan i tillegg til energiproduksjon, være direkte produsenter av nyttige produkter som gjødsel og jordforbedringsmidler.

– SIRKULÆRE HUS

– Med hensyn til viktige næringsstoffer som det er kommersiell interesse for i landbruket, så er det kun nitrogen som det finnes mye av naturlig. Fosfor, svovel og kalium er det knapphet på, sier han.

Jenssen sier fremtidens byer vil kunne produsere mye grønnsaker selv: I veksthus som er del av bygningsmassen til privatboliger og næringsbygg.

– Det er veldig få byer i dag som produserer noe egen mat, ei heller produserer de mye energi. Med våre SiEUGreen- prosjekter vil vi bevise at byer kan dyrke grønnsaker året rundt, i stor skala, sier Petter D. Jenssen.

Smarthus-teknologi kan optimalisere ressursbruken i sirkulære bygg Anett Andreassen, fungerende digitaliseringsdirektør hos Statsbygg, sier smarthusteknologi i fremtiden vil kunne bidra til bedre administrasjon av alle ressurssystemene i et sirkulært bygg.

– Blant annet vil teknologien gjøre det mulig å optimalisere bruken av energi, vann, materialer og arealer. Smarthusteknologi kan bidra til energioptimalisering og flere energikilder og funksjoner kan styres ut ifra behov og produksjon.

Inneklimaet kan forbedres gjennom behovsstyrt luft og varme. Teknologien vil også kunne beregne når det er behov for vedlikehold og drift, sier hun.

Digitaliseringsdirektøren sier den største utfordringen for videreutviklingen av smarthus-teknologi i Norge i dag, er å få byggebransjen til å benytte seg mer av det: Og på flere områder. Smarthusteknologi er på vei inn i bransjen, men det er fortsatt et godt stykke å gå. En av utfordringene ligger i konvertering av eldre analoge bygg til smarte bygg. Brukere og byggeiere må bli klar over verdiene og gevinstene ved ny teknologi. Det er viktig med mer kompetanse på smarthusteknologi, så viljen blir større etter å etterspørre nye løsninger – en teknologi som også kan brukes til å gjøre sirkulære bygg enda mer effektive, sier hun. /

N o 3 2019

N o 3 2019

SIRKULÆRE HUS –

91

– Med våre SiEUGreen- prosjekter vil vi bevise at byer kan dyrke grønnsaker året rundt.

Petter D. Jenssen

92

– BÆREKRAFTIGE BYGG

N o 3 2019

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO NCC

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

Byggetiden gikk fra september 2017 til april 2019, med en totalentreprisekostnad på 205 millioner kroner. KLP planla Lyngården i rundt 20 år før det endelig ble en realitet i vår.

– Det var viktig for både oss og byggherren at vi tenkte bærekraft i hele byggeprosessen. Ja, også før bygget i det hele tatt begynte å reise seg. I stedet for å plassbygge ytterveggene på byggeplassen, rasjonaliserte vi materialbruken betraktelig ved å prefabrikere dem ved Talgø Møretre. Svært mange av materialene ble prekuttet for å unngå for mye svinn på byggeplassen: Stendere, gipsplater med mer. For å sørge for bærekraft i avfallshåndteringen, klarte vi å oppnå 94 prosent gjenvinningsgrad av alt avfall generert på byggeplassen. Kravet fra myndighetene var 60 prosent, mens kravet fra BREEAM var 90 prosent. Den høye kildesorteringsgraden på Lyngården-prosjektet, ga bygget innovasjonspoeng innenfor BREEAM. I tillegg har all byggeplassbelysning vært LED, for å sørge for mer energieffektivitet, sier Thomas Giertsen, prosjektleder for Lyngården, hos NCC Building i Trondheim.

NCC er et av Nordens ledende virksomheter på bygg- og anlegg, infrastruktur og eiendomsutvikling.

Lyngården er NCCs tredje miljøbygg for KLP Eiendom. NCC overleverte miljøfyrtårnet Abels Hus i mars 2017, og Dokken på Solsiden blir bygget nå. PIR II er arkitektfirmaet bak Lyngården.

Bærekraftige bygg: Mer en selvfølge enn et alternativ De siste 5 til 8 årene har det skjedd et skifte i holdningene rundt bærekraft og miljø hos byggebransjen, forteller prosjektingeniør Andrea Nes hos NCC Building i Trondheim.

– Når man jobber i en konkurranseutsatt bransje, så må man tenke bærekraft i alle ledd av driften: Fra produksjon av materialer til håndtering av avfall på byggeplassen. Bærekraftig er egentlig mer en selvfølge, enn et alternativ, sier Andrea Nes, prosjektingeniør og BREEAM-koordinator.

BREEAM Nor-sertifiseringer er etterspurte: Andrea Nes og Thomas Giertsen sier mange byggherrer og leietagere i Norge ønsker bygg som kan skilte med en sertifisering.

– Selv om det koster mer på kort sikt å investere i miljøbygg som holder den høyeste standarden, så lønner det seg.

Byggene blir energieffektive, og her ligger det også et konkurransefortrinn for å gjøre seg attraktive for leietagere. Helhetlige miljøbygg som er bygget for fremtidig flerbruk, vil i tillegg ha et lengre livsløp, sier Nes. Formet som et lyn: Har fasade som skifter farge, takterrasse med egen bar og sykkelverksted i kjelleren Med fasadelys som skifter farge, grønt tak med bar og sykkelverksted i kjelleren.

Trondheim vil se at bygget har humør: >>

N o3 2019

BÆREKRAFTIGE BYGG –

93

94

– BÆREKRAFTIGE BYGG

Lyngården – Byggtype: Kontorbygg til 450 personer.

BREEAM-sertifisering: Very Good.

Passivhus, energiklasse A. Bygget er Trondheims første kontorbygg bygget etter ny byggteknisk forskrift av 2017 (TEK17).

– Dimensjoner: Rundt 10 000 kvadratmeter kontorlokale til utleie over 5 etasjer.

3 600 kvadratmeter kjellerareal (P-kjeller, lager og garderober).

– Energi-kilde: Luft/vann-varmepumpe til varme. Fjernvarme som topplast ved ekstra behov for oppvarming. Overskudd fra solcellepanel går til bygg.

– Smarthus-teknologi: Behovsstyring av ventilasjon, varme og lys. Energistyring og sikringsmåling. Berøringsfrie skjermer for styring av lys, varme, solskjerming og adgangskontroll. Fullintegrert SD-anlegg basert på IP-nett, dagslyssensorer, vindmålere og bevegelsesstyring.

– God blending og nedkjøling: Bygget har en arkitektonisk utforming som skaper naturlige skyggeforhold, men 90 prosent av bygget har likevel solskjerming.

For på Lyngården har NCC montert RGB-lys på utvendige lysmaster som sørger for at fasaden skifter farge.

– Fargen på fasaden vil variere med utetemperaturen og sesongene. Du skal ikke se bort fra at det blir rosa på rosa sløyfedager og veldig fargerikt på pride-dager, sier Thomas Giertsen.

Taket er konstruert for flerbruk, med kantine i 5. etasje som leder ut til en 300 kvadratmeter stor takterrasse: Den har egen utebar for servering. På takterrassen er det lagt opp til flere aktiviteter for brukerne.

– På taket er byggets beste utsikt, utover fjorden og Fosenalpene, sier Giertsen.

900 kvadratmeter av taket er dekket med sedum Hovedfunksjonen til sedumtaket er å tilføre fauna til lokale fugle- og insektsarter,

men også for å forlenge levetiden til taket, og håndtere overvann.

– Sedum sørger for at regnvann slippes ut saktere. Bonusen er at det også binder støv i lufta, sier Andrea Nes hos NCC. Solcellepanelet dekker 450 kvadratmeter av taket til Lyngården, som forsyner de 25 ladestasjonene til el-bil som er plassert i kjelleren.

KLP har satset på å tilrettelegge for økt sykkelbruk: Lyngården har et eget kjellerrom med 160 sykkelparkeringer.

Her er også sykkelverksted, vaskestasjon og ladestasjon for elsykler.

All luft og varme i Lyngården er behovsstyrt ned til arbeidsplassnivå, som involverer hele 500 bevegelsessensorer.

– Bygget har desentralisert ventilasjon med 14 ventilasjonsaggregater, som sørger for at kun mindre deler av bygget er i drift de gangene det trengs, sier prosjektleder Thomas Giertsen. /

N o 3 2019

Løsningen vår passer alle elbiltyper og elektriske anlegg – med en rettferdig fordeling av kostnadene.

Du vil vel ikke betale for naboens energiforbruk?

Smart, ikke sant?

Da er Smartly energiservice noe å tenke på I mange leilighetsbygg dekkes oppvarming og varmtvann oversikt over bolig­ og næringsseksjonens forbruk av strøm til gjennom felleskostnader. Det vil si at du betaler en fast sum varmtvann og oppvarming – og mottar kun faktura for dette.

På den måten slipper du å betale for naboens forbruk. Reiser basert på kvadratmeterstørrelse på leiligheten eller en fastsatt sameiebrøk. Mange synes nok det er behagelig ettersom det gir du bort og ikke bruker en dråpe varmtvann og har stilt ned temperaturen i leiligheten, reflekteres dette også i lavere regning mulighet til ubegrenset forbruk av varme og varmtvann. den aktuelle måneden. Har du kontroll Samtidig er det et par vesentlige over de månedlige energikostnadene er ulemper med slike ordninger. For det første favoriserer det storforbrukerne, det stor sannsynlighet at du også vil som i praksis ender opp med å betale redusere ditt energiforbruk, som gir mindre for oppvarming og varmtvann lavere kostnader for deg og er bra for enn de som er mer nøkterne eller ikke miljøet.

Energiservice leveres av Smartly, som har en stor familie. utvikler og leverer enkle og effektive For det andre er det liten tvil om at slike løsninger for energistyring til bolig­ ordninger i liten grad gir incitament til selskap og bedrifter. Det fungerer slik at energisparing og reduksjon av energi­ borettslaget eller sameiet leier hele forbruket. Får ikke de lange dusjene og anlegg i en periode på eksempelvis 10 den ekstra høye temperaturen i leilig­ Norgenoen er best i verden på Det er bra for rett miljøet – men også påhåndterer noen utfordringer. år. Smartly alle sider ved anlegget fra montering heten konsekvens forelbiler! lommeboken, er det og slett litedet byr I borettslag blifor spørsmål både kapasitet og fordeling av fakturering. kostnadeneEn stor fordel med å leie er ogrettferdig vedlikehold til drift og sannsynlig atog dusameier vil sette ikan verkdet tiltak å bli merom energieffektiv. ved strømforbruk.

Dette Smartly funnet en god løsning på i samarbeid med Schneider Electric.ikke trenger å foreta en større dessuten at sameiet/borettslaget Det finnes heldigvis enhar løsning på disse utfordringene – den Med dynamisk energistyring en betalingsordning som eller sørger for at den som brukermen strømmen investering i forkant, kun forholder seg til en månedlig pris kalles energiservice.

Med og energiservice får sameiet betaler for den, blir det nok strøm til alle og eninkluderer rettferdig kostnadsfordeling. for leien. borettslaget installert et både komplett måleranlegg som For styret slipper man noe administrasjon og brukerutfor­ målere til hver seksjon, samt fordeling og fakturering av fra ledende Vi samleri smarte produsenter og sørger for at virker som skal. håndteres av Smartly sitt dringer.

Alledespørsmål om de leveransen kostnader henholdløsninger til faktisk forbruk i hver seksjon.

Det vil–altså si at hver enkelt seksjon i bygget får installert målere som holder kundesenter som er åpent 24/7 for alle seksjonseierne. informasjon se For mer informasjon se guide.smartly.noeller ellersend send www.smartly.no For mer informasjon se LADING til 416 41670 70818 818 guide.smartly.no eller send LADING til 416 70 818

SMART I DAG. SMART I MORGEN SMART I DAG. SMART I MORGEN

HEY-HO LET’S GO Foto: iStockphoto

Felles ladestasjon for hele borettslaget?

HEY-HO LET’S GO Foto: iStockphoto

I samarbeid med

96

– MILJØANSVAR

N o 3 2019

TEKST JØRN WAD FOTO ISTOCKPHOTO

Byggebransjen vil møte sterkere krav – Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

Asbjørg Næss er sivilingeniør og jobber til daglig i rådgivergruppen Civitas.

Hun har arbeidet med dette feltet over lang tid, og kommer i likhet med flere du kan lese om i denne utgaven av Fremtidens Byggenæring, til at vi står overfor et skifte i byggebransjen. Det kommer til å skje ganske store omlegginger, både hos utbyggere og i myndighetskravene.

Paris-avtalen – Norge har jo knyttet seg til Paris-avtalen, og er derfor forpliktet i henhold til dette.

Kommer det til å bidra til endringer?

– Vel, når det gjelder klimagassutslipp fra materialer har byggebransjen hittil sluppet billig unna. Det skyldes at klimagassutslipp for produksjon av materialer blir belastet produksjonslandet.

Vi importerer mye byggevarer og må derfor ikke svare for disse utslippene.

Dermed har Norge på mange måter kommet feilaktig godt ut på klimastatistikken, spesielt siden aktiviteten har vært høy i Norge i den siste tiden. Hittil har de grep man har foretatt på dette feltet i stor grad hatt sitt utgangspunkt i frivillighet, men det tror dette er i ferd med å endre seg. Jeg tror bransjen i fremtiden i større grad må ta ansvar for de utslippene de faktisk skaper. Derfor er jeg ganske sikker på at byggebransjen står overfor skjerpede krav i tiden som kommer.

– Men byggebransjen har da gjort ganske mye for å finne gode energiløsninger?

– Ja, all honnør for det. Nå er det transport og byggematerialer som står for tur. Det er jo etterhvert mange bygg som har etablert livsløpsregnskap for utslipp av klimagasser. Her kommer ombruk av stående bygninger og ombruk av bygge-

materialer inn med lave avtrykk. Vi har verktøyene og må nå få frem de gode eksemplene.

Ombruk – Hvordan skal det kunne gå til?

– Det er flere innfallsvinkler til dette, men en meget interessant tanke, er å demontere bygg i stedet for å rive dem.

Det gir mindre tap av verdifulle materialer.

Det er flere som tenker slik om dagen, blant annet vet jeg at Mustad Eiendom gjør det. Imidlertid byr også denne angrepsvinkelen på utfordringer, fordi man trenger et system for å distribuere demontert materiale. Det er jo ikke alle som vil ha arealer for å mellomlagre disse materialene på en forsvarlig måte, de må dessuten kontrolleres og sertifiseres for ny bruk i tråd med gjeldende regelverk. Det er i et

N o 3 2019

stivbent regelverk de største utfordringene ligger nå. Mange i bransjen ønsker dette velkommen og ser økonomien i ombruk.

– Vil det ikke bli mye dyrere å demontere et bygg enn å bare rive det?

– Totalt sett er det mye å hente økonomisk. Eksisterende materialer representerer betydelige økonomiske verdier som man får tilgang til ved å demontere og bruke materialene på nytt,

MILJØANSVAR –

fremfor å rive. Får man løst opp i flokene innenfor regelverket som i dag hindrer ombruk og finner gode forretningsmodeller som kan fungere for å ta hånd om og videreselge de demonterte materialene, vil man få tilgang på byggematerialer som har betydelig lavere klima-avtrykk enn om man bruker nye materialer. Dette gir i tillegg nye og meningsfylte arbeidsplasser i Norge. >>

97

98

– MILJØANSVAR

N o 3 2019

Foto: Civitas

Går foran – Da er det viktig at noen går foran og viser vei, kanskje?

– Ja, jeg er glad for at vi ser flere eksempler på det allerede. Mye er på gang, og en del større aktører tenker virkelig på å finne løsninger på dette. Nå er det faktisk bransjen som pusher på, og Direktoratet fro byggkvalitet (DIBK) som henger etter, fordi man fortsatt sliter med kravene i både nasjonalt og internasjonalt regelverk.

– Har du eksempler på dette?

– Ja, for eksempel må alle materialer CE-merkes på nytt, dersom de skal omsettes. Det hindrer til og med at fullt brukbare bygningsmaterialer gis bort for ombruk av andre aktører. Dette må vi finne en mer fleksibel løsning på. Myndighetene kan ikke lenger stå ansvarlige for å videreføre en slik bruk- og kastpraksis. Jeg er opptatt av at det må utvikles markedsplasser for disse materialene, og dersom man skal finne forretningsmodeller som kan fungere, må vi ha et regelverk som faktisk er tilpasset de målene vi har for fremtiden. Jeg tror det kan være mye å tjene på dette, både for byggherrer som ser mulighetene og dem som ønsker å skape fysiske og digitale markedsplasser for ombruk. /

– Når det gjelder klimagassutslipp fra materialer har byggebransjen hittil sluppet billig unna.

Asbjørg Næss

B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r

Ikke alt fra 60- og 70-tallet var like bra Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt.

Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning. Se ruteretur.no

100

– BYGGEKONFLIKTER

N o 3 2019

– Det krangles alt for mye i byggenæringen. Slike tvister koster enorme beløp, og er ikke produktive.

Tore Strandskog

Foto: iStockphoto

N o 3 2019

BYGGEKONFLIKTER –

101

TEKST JØRN WAD FOTO NELFO

Følg standard kontrakter og fjern bonuser – Det krangles alt for mye i byggenæringen. Slike tvister koster enorme beløp, og er ikke produktive. Nå har vi tatt grep for å forsøke å stanse dem tidligere i prosessen. Dessuten mener jeg at vi må fjerne bonusordningen til prosjektlederne – de er ødeleggende.

Tore Strandskog er direktør for næringspolitikk i Nelfo, og er en opptatt herremann om dagen. Han tar seg likevel tid til en prat med Fremtidens Byggenæring på vei fra et møte til et annet i Brüssel.

Konflikter – Det er ingen tvil om at det er alt for mange konflikter innenfor byggenæringen.

Det er et sammensatt bilde som gjør at det blir slik, men vi må forsøke å gjøre noen grep for å minske konfliktnivået.

Det er ødeleggende for oss alle – både

økonomisk og samarbeidsmessig. En av grunnene til konfliktene, er nok en kombinasjon av at det er alt for mange kontraktsavvik. Man kan si at sjansen for konflikt øker i takt med antallet avvik man får i forhold til standardkontraktene. Når dette så blir «krydret» med stadig kortere byggetider og bonusordningene til prosjektlederne, er det ikke underlig at det av og til bærer galt av sted.

– Hvorfor er det så lite anbefalingsverdig å gjøre avvik fra standardkontraktene?

– Fordi det lett kan gå ut over de litt mindre og kanskje svake selskapene som gjør en god jobb, men som ikke har råd eller tid til å vente på uendelige prosesser.

Og siden prosjektlederne svært ofte har bonusordninger knyttet til å få det slik hans eller hennes oppdragsgiver ønsker, er det ikke merkelig at de av og til bruker «all the trics in the book» for å få ting på plass. Min personlige mening er at disse burde fjernes fullstendig, sier han med ettertrykk.

Løsninger – Men hvordan kan man arbeide for færre rettstvister?

– Det er vi allerede i gang med. Vi har fått med oss flere av de større byggherrene i offentlig sektor, og heldigvis har advokatforeningen sagt seg villig til å administrere en ordning der vi så tidlig som mulig i en prosess som ser ut til å kunne låse seg, kan få på plass en meglingsordning. Det betyr igjen at vi er nødt til å utvikle gode meglere, og det er en prosess vi også er i gang med. Så når avvikene hoper seg opp mot slutten av et

Tore Strandskog

større byggeprosjekt, og det kan synes som om en konflikt er på trappene, er det meningen at vi skal kunne ha en meglingsordning som kan bidra til å løse eventuelle uoverensstemmelser før det kommer så langt som til rettsapparatet. Det er nemlig ingen vinnere i slike rettstvister, selv om det står mye penger på spill, og man kanskje kan tenke seg at det ville vært mye å hente på å «vinne». Om vi hadde hatt et meglingssystem som kunne ha bidratt til å løse konfliktene på et tidligere tidspunkt, ville alle blitt vinnere, sier han.

– Men det nytter vel ikke bare med megling?

– Neida, vi må jobbe på flere fronter.

Blant annet er vi opptatt av å påvirke byggherrer og rådgivere, slik at det utvikles gode prosjekter som kan holdes innenfor standardkontraktene. Dersom vi hadde fått til det også, kjenner jeg meg overbevist om at vi hadde kunnet redusere antallet konflikter betydelig. Så det handler altså om bedre planlegging, mer fokus på standardkontrakter og til sist – bedre meglere om man skulle kjøre seg fast.

– Hvordan er dette arbeidet mottatt?

– Vi har vel mer eller mindre fått med oss alle vi har spurt på laget. Jeg tro de aller fleste nå innser at man ikke har noe å hente på det alt for høye konfliktnivået vi har sett i den siste tiden. Men kortere byggetider, mer stress og mange penger involvert, sier det seg selv at det lett kan oppstå gnisninger. Vi må rett og slett bli flinkere til å forutse mulige konflikter, og ta tak i dem før de bryter ut, sier Strandskog med overbevisning. /

Vi sikrer tilgang for alle både ute og inne Stannah AS har gjennom 35 år bygget opp en solid kompetanse innenfor trappeheis og løfteplattformer.

Våre produkter og løsninger hjelper folk opp og frem i private hjem, skoler, barnehager, offentlige bygg og næringsbygg. Våre fleksible løsninger tilpasses i hvert enkelt tilfelle og kan tilfredsstille gjeldende krav som f.eks. universell utforming. Produktene er like aktuelle i både rehabiliteringsprosjekter og nybygg.

Telefon: 957 61 000 | E-post: post@stannah.no

stannah.no

N o 3 2019

GJENBRUK –

103

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Bygg smart for gjenbruk Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med gjenbruk og hva slags løsninger som finnes.

Gamle vinduer kan få nytt liv: Glassfeltene i kontorfrontene i Asplan Viaks lokaler i Powerhouse Kjørbo er ombruk av de gamle vinduene i bygget

104

– GJENBRUK

N o 3 2019

Powerhouse Kjørbo er et eksempel på hvordan rehabilitering kan gi nye fine lokaler, men samtidig oppnå lavt klimafotavtrykk pga. ombruk av konstruksjonen.

– Man skal alltid prøve å unngå farlige stoffer. Hvis man ser at man må bruke noe, så skal man redegjøre for det.

Julie Lyslo Skullestad

N o 3 2019

GJENBRUK –

105

– For å tilrettelegge for fremtidig gjenbruk er det viktig å unngå å bruke materialer med farlige stoffer, understreker Julie Lyslo Skullestad, sivilingeniør LCA og miljørådgiver for energi og miljø hos Asplan Viak AS. På 50-60-70-tallet eksperimenterte man en del med materialer og tilsetninger.

Asbest var vanlig og ble flittig brukt der det krevdes varige og spesielt varmebestandige materialer. Asbestmaterialer kan ikke gjenbrukes, og må fjernes av godkjente saneringsfirmaer.

Overflatematerialer som vinylbelegg inneholder ofte mykgjørende ftalater eller klorparafiner, og er ikke aktuelle til gjenbruk.

PCB har også vært brukt en del, blant annet i isolerglassruter, betong, mørtel, fugemasse og maling. Viser det seg å være PCB i maling på betong, kan man fjerne malingen og gjenbruke betongen hvis selve betongen er ren.

– PCB er kanskje noe av det farligste man kan finne i betong, advarer Skullestad.

Fortsatt farlige stoffer I dag eksperimenteres det også med nye materialer og tilsetningsstoffer, blant annet nanomaterialer.

– Noen er sikkert harmløse, men vi vet ikke langtidskonsekvensene for helse og miljø.

Det finnes fortsatt materialer med farlige stoffer på markedet; noen produseres også i Norge. Her kan sjekklister og byggevaredatabaser være til hjelp.

– Det er egentlig substitusjonsplikt, det vil si man skal alltid prøve å unngå farlige stoffer. Hvis man ser at man må bruke noe, så skal man redegjøre for det, understreker Skullestad.

Seksverdig krom Lavforurenset betong kan imidlertid brukes på ny. Hittil har den vært mest aktuell som fyllmasse på tomter og til veibygging. Her må grenseverdiene overholdes så det ikke lekker ut giftstoffer.

Andre utfordringer med betong er tungmetaller og CR(VI), seksverdig krom, som det har vært fokus på de siste årene.

– Det har vært en del utslipp siden 50-årene. Hovedkilden har vært kobberimpregnering på treverk. Så er det også naturlig krom i sement og betong. Krom er i seg selv ikke farlig, men den kan oksidere, forklarer Skullestad.

Ulike målemetoder gir ulike resultater så her kreves det mer kunnskap. Noen undersøkelser tyder på at konsentrasjonen av CR(VI) øker med årene mens relativt ny betong ikke inneholder noe særlig.

Dagens grenseverdi er ofte overskredet ved måling av betong i gamle bygg.

– Det hindrer jo mye gjenbruk av store mengder betong, påpeker hun.

Forskjellige grenseverdier kan være aktuelle alt etter bruksområde. Foreløpig oppfordres man å rapportere inn hvor mye CR(VI) man kartlegger.

Bygg for gjenbruk Verdens sementproduksjon utgjør 8% av globale klimagassutslipp. Sement lages av kalkstein, som finnes i begrensede mengder. Ved å blande inn andre tilsetninger reduseres sementinnhold og utslipp, så betongen blir mer klimavennlig.

Flyveaske fra kullkraftverk blir brukt som tilsetning i lavkarbonbetong, men også flyveaske er en begrenset ressurs.

– Stålindustrien genererer også mye utslipp, cirka 7 %. Det er mangel på skrapstål i markedet, så ved bruk av skrap ett sted fører det til ny produksjon et annet sted, påpeker Skullestad.

Gjenbruk av de store tunge byggematerialene gir aller størst klimagassbesparelse. Skullestad anbefaler å starte med betong og stål der det er mulig.

Uansett må materialer som gjenbrukes overholde dagens tekniske krav.

– Vi har jo jobbet ganske mange år med å få ned energibruken i bygg. I dag kan produksjon av materialer stå for 50 – 60 % av byggets klimagassutslipp. Det er viktig å redusere produksjon av materialer så mye som mulig, presiserer hun.

Derfor er det viktig å ta vare på eksisterende bygg og unngå unødvendig rivning og ombygging. Når man bygger nytt er det viktig å bygge fleksible bygg og å bygge for gjenbruk. Mekanisk festing, heller enn kjemisk, gjør det lettere å demontere elementer. Ved å bygge smart kan man også lettere gjøre om på planløsningen.

– Vi må bruke materialer på en smartere måte, avslutter Skullestad. /

106

– BÆREKRAFTIGE MATERIALER

N o 3 2019

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Hva er egentlig et bærekraftig materiale?

Hvordan blir det mer miljøvennlig og bærekraftig? Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef hos Byggvareindustriens Forening, forteller resirkuleringsgrad, produksjonsmetoder og livsløpsverd påvirker bærekraften i materialer.

– Materialer som er produsert mer miljøvennlig, og har høy livsløpsverdi, vil være mer bærekraftige. Men det er likevel mange aspekter som påvirker bærekraften til et materiale. Både lave utslipp, energieffektiv ressursbruk, resirkuleringsgrad, innhold av helse- og miljøskadelige stoffer og emisjon til inneklimaet. Men bærekraftige materialer i et videre begrep innbefatter jo også sosiale aspektene, med etisk produksjon av materialene, god nok lønn til de ansatte og lønnsomhet. Det er allerede gjort en del fra bransjen for å gjøre produksjonen av materialene mer bærekraftig, men jeg tror livstidsløpet til materialene i et bygg, vil blir viktigere fremover. Både det kortsiktige miljøperspektivet har en verdi, men også den langsiktige: Som del av et helhetlig bygg, Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggvareindustriens Forening. Bransjeforeningen er tilknyttet Byggenæringens Landsforening (BNL) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

På kun 5 år: Betongindustrien har halvert utslippene Trine Dyrstad Pettersen sier at det i Norge trolig er betongindustrien som har tatt kraftigst miljøgrep på produksjonssiden av materialer.

– Dette har så klart å gjøre med at det er en industri som har sluppet ut mye CO2, og betong er et svært energikrevende produkt. Men i Norge slipper betongindustrien ut mindre og mindre, og har i dag rundt halvert sine karbonutslipp på fem år, sier hun.

Dyrstad Pettersen viser til et eksempel fra deres egen statistikk, som gjelder CO2-utslipp ved produksjon av et standard hulldekke. Her var bransjestandarden fra 2013 rundt 210 tonn CO2-utslipp til atmosfæren per hulldekke-element. Disse utslippsratene er ikke norsk betongindustri en gang i nærheten av i dag, sier hun.

– En miljøbevisst produksjon innen lavkarbon B, slipper ut omtrent 160 tonn CO2 per hulldekke, mens den enda mer miljøoptimaliserte lavkarbon Aproduksjonen, vil slippe ut rundt 140 tonn CO2 per hulldekke. Når sementprodusenten Heidelberg har fått etablert karbonlagringen som de nå er i gang med å utvikle, vil man kunne få CO2-utslippet ned til et minimum, sier Dyrstad Pettersen.

Ingenting revolusjonerende har skjedd med sammensetningen av betong de siste årene: Men stegvise forbedringer har gjort betongproduksjon mer miljøvennlig, forteller Trine Dyrstad Pettersen.

– De gradvise forbedringene og de mindre, men viktige endringene av både betong-komponenter og betongproduksjonen, har gjort industrien mye mer miljøvennlig. Hverdagsinnovasjonen, der et allerede eksisterende produkt endres over tid, ser ut til å være det som gir best og flest resultater i bransjen.

Byggenæringen er generelt skeptiske til å ta i bruk helt nye produkter, som de ikke kjenner til og som de kanskje ikke ser den kommersielle verdien av, sier Trine Dyrstad Pettersen.

Flere material-produsenter i andre bransjer, endrer også produksjonsmetodene for å bli mer bærekraftige. >>

N o 3 2019

BÆREKRAFTIGE MATERIALER –

107

– I Norge slipper betongindustrien ut mindre og mindre, og har i dag rundt halvert sine karbonutslipp på fem år.

Trine Dyrstad Pettersen

108

– BÆREKRAFTIGE MATERIALER

– Slik som Rockwool. De besluttet i 2018 at produksjonsmetoden av steinullisolasjon fremover kun skal drives med elektrisitet i Norge, sier Dyrstad Pedersen.

Hun tror økt bevissthet i bransjen skyldes mange faktorer: Både politiske føringer og mer kommersiell etterspørsel etter miljøsertifiseringer som BREEAM Nor- klassifikasjonene og EDPer. – Forskningssenteret som SINTEF og NTNU står bak; Zero Emission Buildings (ZEB), er med på å bevisstgjøre bransjen på bærekraften i å utvikle bygg og bygningsløsninger som er energieffektive og som ikke belaster klimaet. Bærekraftig utvikling blir sett på som en lønnsom forretningsstrategi, og i Oslo i dag bygges det så godt som kun nybygg med BREEAM-sertifiseringer, sier Trine Dyrstad Pettersen.

Byggebransjen genererer mye avfall – men gjenvinner lite Selv om bransjen produserer mer bærekraftig, og stort sett tar i bruk lite forurensende materialer: Ofte er det materialer som kan resirkuleres eller deponeres, så er det fortsatt en lang vei å gå på resirkulerings-mengden.

Kun 34 prosent av alt bygg-avfall i Norge ble materialgjenvunnet i 2017. Det er 8 prosent mindre enn året før, viser nye tall fra SSB. SSBs tall viser også at nybygging, rehabilitering og rivning genererte rundt 1, 90 millioner tonn avfall i 2017, som er nær 1 prosent mer avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet enn i 2016.

– At en mindre materialandel ble gjenvunnet i 2017 enn året før, er nok fordi næringen i flere år har fokusert på Krom 6 som finnes i en del betongavfall. For å

N o 3 2019

være på den sikre siden har byggebransjen derfor sendt en større andel av betongavfallet på deponi - i stedet for å gjenvinne, sier Trine Dyrstad Pettersen.

Statistikken viser at kun 2 prosent av total avfallsmengde fra byggeaktivitet i Norge er kategorisert som farlig avfall, men 71 prosent av dette kommer fra riving- og rehabiliteringsprosjekter.

SSB-tallene viser at byggebransjen nå likevel genererer mer farlig avfall: Farlig avfallsmengde var på rundt 37 000 tonn i 2016. Økningen er på hele 12 00 tonn fra 2015. Den største delen av farlig avfall fra bransjen var impregnert trevirke og slagg, støv og flygeaske.

– Gjennom NHP-nettverket (Nasjonal handlingsplan for bygg- og avfall) jobber byggebransjen med blant annet å bidra til forsvarlig håndtering av alt farlig byggog anleggsavfall. I tillegg ønsker næringen å redusere bruken av skadelige stoffer i nye produkter for å redusere fremtidige farlig avfall, sier hun.

Bruker mer bærekraftig tre Trine Dyrstad Pettersen forteller mer norsk tre nå brukes og etterspørres av bransjen enn tidligere. Som konsekvens har flere nye foretak innen treproduksjon startet opp i Norge.

– Markedet i Norge var ikke så stort for massivtre og trefiberisolasjon tidligere, men nå vil byggebransjen ha mer tre-baserte produkter. Nylig åpnet Hunton ny fabrikk for produksjon av trefiberisolasjon, og Splitcon en ny fabrikk for massivtre-produksjon. Dette er gode nyheter. Bruken av kortreiste produkter bidrar dermed til å redusere utslippene knyttet til transport - i tillegg til flere norske arbeidsplasser, sier Dyrstad Pettersen. /

– De gradvise forbedringene og de mindre, men viktige endringene av både betong-komponenter og betong-produksjonen, har gjort industrien mye mer miljøvennlig.

Trine Dyrstad Pettersen

N o 3 2019

109

Der plassen er liten, må fleksibiliteten være stor.

Som arkitekt eller prosjekterende kan det være utfordrende å løse problemstillinger med trapper og nivåforskjeller - spesielt der plassen er begrenset.

Løfteplattformen FlexStep fra thyssenkrupp Home Solutions er til daglig en helt alminnelig trapp. Ved å trykke på knappen blir den gjort om til en løfteplattform som komfortabelt og sikkert løfter brukeren til ønsket nivå.

For mer informasjon ring 21 97 97 50, send en mail til ordre.home.no@thyssenkrupp.com eller besøk www.tk-encasa.no

THE POWER OF LESS I PRAKSIS

THE POWER OF LESS MINDRE KOMPLEKSITET. MINDRE BRY. MINDRE RISIKO. Radisson Blu Caledonien Hotell i Norge fremstår nå som et nytt og moderne hotell i Kristiansand etter gjennomgående rehabilitering. Dens dårlige forfatning presenterte flere utfordringer, som hadde en stor påvirkning for tidsplanen.

Med Geberit som dedikert partner, fikk prosjektledere øyeblikkelig tilgang til teknisk kompetanse, løsninger og produkter. De sparte 700 timer på bygging av baderom.

Slike prosjekter kaller vi: The Power of Less – mindre kompleksitet, mindre bry og mindre risiko.

Se mer på geberit.no/powerofless

N o 3 2019

BYUTVIKLING –

111

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Slik ble Nydalen attraktivt som næringsområde og bosted Det er hovedsakelig eiendomsselskapet Avantor som har omgjort Nydalen fra et tungindustriområde til et av Oslos mest populære nærings- og boområder. I 2003 bygget de en bærekraftig energisentral som den gangen var Nord-Europas største privateide.

– Nydalen ønsker vi å videreutvikle til å bli det beste stedet å bo og jobbe i Oslo. Til nå har vi bygget 600 000 kvadratmeter med næringseiendom i området, inklusiv BI-bygget, og 600 boliger. Hele arbeidet vi har gjort med Nydalen siden 1990-tallet har vært langt og omfattende.

Da vi startet utviklingen her var Nydalen et ganske grått, forurenset industriområde med Akerselva i midten. Mye av elva gikk i rør, som ble åpnet opp. Nydalens opprinnelige totalareal var dessuten mye mindre enn i dag. For 20 år siden fikk vi en rammetillatelse fra kommunen, som ga oss anledning til å fjerne store mengder forurenset masse fra den gamle industrien, sier administrerende direktør for Avantor, Øystein Thorup.

Avantor er et eiendomsutviklingsselskap, med Nydalen som sitt primærområde for nærings- og boligutvikling.

De siste 25 årene har Nydalen hovedsakelig vært utviklet av Avantor.

Fra skog- til industri: Nå næringsområde og boområde Skog dekket Nydalen frem til rundt midten av 1800-tallet, med noen få sagbruk og gårdene Nygård og Lillo. Da industri ble etablert, tiltok også bebyggelsen.

– Nydalen var på mange måter det området av Norge som markerte startpunktet for den industrielle revolusjonen, sier Øystein Thorup.

De mest kjente fabrikkene var tekstilfabrikken Nydalens Compagnie (1845-1846) og Christiania Spigerverk (1853). I starten av 1900-tallet ble Gjøvikbanen åpnet gjennom Nydalen. >> Øystein Thorup

112

Anno 2019 er Nydalen primært et privat- og offentlig nærings- og boområde, med blant annet Handelshøyskolen BI, Justisdepartementet, NRK Drama og Discovery og Elkjøps hovedkontor etablert her. Med kommunedelplanen av 1990, som stadfestet at Nydalen skulle utvikles til en næringsklynge, fikk Avantor kjøpt opp store deler av området.

– Akkurat da var ikke eiendomsinvesteringer så veldig hett i Norge.

1990-tallet var tøffe tider for eiendomsbransjen, men Avantor så utviklingsmulighetene i Nydalen og satset tungt på investeringssiden, sier Thorup.

T-banen som ble åpnet for 16 år siden, var viktig for videreutviklingen av Nydalen som arbeidssted og bosted.

Bygget Nord-Europas største, private energisentral For å kunne skaffe energi til næringsbyggene i Nydalen, satset Avantor på fornybar energi i stor skala i 2003: Da bygget selskapet en energisentral til 100 millioner kroner basert på bergvarme.

Til sentralen er det anlagt 200 brønner som henter ut bergvarme fra fjellet. I 2014 ble sentralen utvidet med en ny sentral for pellets-fyring.

– Energien produsert fra vår energisentral er 70 prosent fornybar. Som alle investeringer, hadde også denne et risikoaspekt ved seg. Men det viste seg at å legge ressurser i bærekraft var en god investering, sier Øystein Thorup.

Avantors energisentral hadde i sin tid status som Nord-Europas største, privateide.

– Energisentralen var nybrottsarbeid, også fordi bærekraftige energiløsninger ikke var et viktig satsingsområde for mange aktører da. Varmepumpesystemet i energisentralen kan gi både kjøling og varme til næringsbyggene våre, sier Øystein Thorup.

I 2008 ble Avantor den første, private eiendomsvirksomheten i Norge som fikk ISO14001-sertifiseringen for miljøledelse.

– Jeg tenker vi alle har et samfunnsansvar som bedrifter og som enkeltpersoner. Derfor prøver vi å tenke bærekraft i alt vi gjør, også fordi bærekraft har vist seg å være lønnsomt. Det gir i tillegg en konkurransefordel. Avantor var med på å starte opp Grønn Byggallianse (GBA), som er aktivt inne i arbeidet med utviklingen av BREEAM Nor-sertifiseringene, sier Thorup.

– BYUTVIKLING

Nydalen i dag: Hva skal utvikles fremover?

Nydalen er i kommuneplanen for Oslo, fremhevet som et område for fortetting og urban utvikling. Avantor planlegger derfor flere boliger og flere næringsbygg, forteller Øystein Thorup.

– Vi har store ambisjoner for Nydalen, og jobber for å få bygget flere privatboliger, slik at det blir en mer riktig sammensetning av boliger og næringsbygg. Nydalen er del av Oslo kommunes knutepunktstrategi med tanke på fortetting.

Området tåler flere bygg om det skapes

N o 3 2019

gode byrom mellom dem - med grøntarealer som del av disse arealene, sier Thorup. I Nydalen bor det nå totalt 4000 mennesker, og blant disse er det en høyere andel unge mennesker (i alderen 19 til 34) enn i andre deler av Oslo.

– Det er ganske naturlig, siden en av Norges største utdanningsinstitusjoner ligger her. Nydalen har et godt utviklet servicetilbud, og har alt av det man normalt etterspør av et urbant område.

Storo-senteret ligger like ved, sier Øystein Thorup.

N o 3 2019

BYUTVIKLING –

113

Øystein Thorup sier Avantor for øyeblikket har et større nærings- og boligbygg under planlegging: I løpet av sommeren regner de med å få regulert Gullhaug Torg 2A. – Trolig kan det bli blant Norges mest miljøvennlige og bærekraftige bygg, og landets første med naturlig klimatisering.

Tanken er å bruke naturlig ventilasjon på en helt ny måte, der vi kan unngå de store, tunge, ventilasjonssystemene som koster mye penger og krever mye vedlikehold, sier han. /

– Jeg tenker vi alle har et samfunnsansvar som bedrifter og som enkeltpersoner. Derfor prøver vi å tenke bærekraft i alt vi gjør, også fordi bærekraft har vist seg å være lønnsomt.

Øystein Thorup

WHEN RADIATORS ARE MORE THAN HEATING

HUDEVAD LIGNUM

SKJULT FRA DET BLOTTE ØYE

Praktisk talt usynlig varmekilde Lett å rengjøre Varmestråling for optimal komfort og effektivitet Raskere reaksjonstid (rask til varme og kjølig) Lavt vanninnhold Enkel å installere 2,00 mm stålplate (> standard 1,25 mm) Testet i henhold til EN442-2 Mer enn 3000 stykker installert i Maersk Tower, København

Maersk Tower, fakultet for helse og medisin, Københavns Universitet

Hudevad Lignum er en innovativ, diskret, hygienisk stålradiator - designet for å gi usynlig oppvarming med vannbasert system. Denne radiatoren kan bygges helt inn i andre bygningselementer som gulv eller vindusramme.

Hudevad Radiator Design - Skreddersydde radiatorer laget i Danmark.

Designet og laget av Hudevad Radiator Design i Danmark

Lyngson er en av de ledende aktørerne i det norske markedet innen radiatorer, konvektorer og varmetak for vannbåren varme. Lyngson er innovative i sitt område med et fokus på å tilpasse varmen etter rommets former og estetikk.

Lyngson er eksklusiv distributør av Hudevad sine produkter i Norge.

N o 3 2019

«GRØNNERE» BETONG –

115

TEKST JØRN WAD FOTO SINTEF BYGGFORSK

Betong må bli mer miljøvennlig – Vi er opptatt av at betong skal bli mer miljøvennlig, og jobber intenst med forskjellige løsninger på dette. Siden betongproduksjon gir en så stor andel av miljøgassutslippene, vil det kunne være store miljøgevinster å hente om man finner gode løsninger.

Sjefforsker Harald Justnes hos SINTEF Byggforsk har solid kjennskap til betongproduksjon og dens innflytelse på miljøet, og er levende opptatt av de bidrag en fremtidig reduksjon av utslipp i forbindelse med betongproduksjon kan bli.

Enormt fjell – Om vi ser på CO2-utslipp, så er energiproduksjon verstingen. Det er derfor man har satset så mye på å få til reduksjoner der. Nummer to er transport, og på tredjeplass – alene – kommer sementproduksjon.

– Hva er det ved sementproduksjon som gjør at det slippes ut så enorme mengder CO2?

– Først og fremst mengden. Det brukes enorme mengder betong (sement + vann + stein/sand) rundt i verden, og sementproduksjonen er deretter. Faktisk produseres det betongvolumer i verden som til sammen er like store som Mount Everest! Altså et enormt fjell av betong hvert eneste år. Halvparten av all denne betongen blir produsert i Kina.

– Og prosessen kan det gjøres lite med?

– Vel, utgangspunktet for sement er jo klinkerproduksjon, og denne produseres ved høy varme 1450°C). Så males denne klinkeren sammen med gips og eventuelle klinker erstatninger (f. eks. flygeaske fra kullfyrte energiverk) og blir til det vi kjenner som sement. CO2-utslippene kommer delvis fra brennstoffet (40%) og delvis fra spalting av kalkstein i råstoffet (60%). En av de løsningene man nå ser på, er å til en viss grad bruke aktivert blåleire >> Harald Justnes

116

– «GRØNNERE» BETONG

N o 3 2019

– Vi er opptatt av at betong skal bli mer miljøvennlig, og jobber intenst med forskjellige løsninger på dette.

Øystein Thorup

N o 3 2019

som klinkererstatning. Det er jo en ressurs det finnes nok av i verden, og den har en stor fordel: Man trenger ikke varme den opp til mer enn 800 grader celcius for å aktivere den! Altså vil behovet for energibruk falle drastisk ved dette grepet, slår han fast Dessuten kan man oppnå en slik temperatur ved bruk av biobrennstoff og i prinsippet ha nullutslipp av CO2, og legger til at alle nå ser i den retningen, og mener at dette er fremtiden.

Aluminium – Finnes det andre løsninger i horisonten?

– Ja, vi arbeider som sagt med å utarbeide flere mulige løsninger for å senke det samlede klimagassutslippet. En av dem er å bruke aluminium i stedet for stål i armeringen av betongen. Selv om aluminium i utgangspunktet har et 35% høyere klimagassutslipp enn stål, vil vi ved å bruke skrapmetall kunne kompensere for dette, og dermed få et svært så positivt klimaregnskap likevel.

– Men hvor skal man få tak i de mengdene med skrapmetall som det her vil være snakk om?

– Motorblokker! Det produseres jo store mengder bilmotorer i aluminium, som havner på skraphaugen etterhvert. Disse blir i dag ikke utnyttet som ressurs, så det finnes god tilgang på dem. Dersom man altså maler opp disse og bruker dem som armering i betong, er det gode effekter å hente, forklarer Justnes.

– Hvor store gevinster er det snakk om?

– Det er vanskelig å kvantifisere, men vi tenker at det vil være betydelige gevinster å hente av flere grunner: Det første er nå at man gjenbruker ressurser, og det andre er aluminiumens egenskaper: På grunn av at den ikke ruster, kan vi bruke en helt annen betongtetthet, altså vanlig porøs betong, selv i utsatte områder, som kaianlegg og lignende. I dag brukes betong med høy tetthet, som er dyr å produsere, og har et høyt klimagassutslipp (høy sementmengde) for å kunne overleve i et såpass tøft miljø, og man får mye høyere fasthet enn man trenger for konstruksjonen. Man trenger minst 65% klinker i sementen for å beskytte stålarmeringen, mens med aluminiumsarmering kan man klare seg med 45% klinker i sementen eller mindre

«GRØNNERE» BETONG –

(minimumsmengden klinker avgjøres av hastigheten av fasthetsutviklingen). Kan man bruke vanlig betong med kun den fasthet man trenger (ca 80% av markedet er dekket av C30 betong med tanke på fasthet) og armering basert på ikke-korrosiv armering av resirkulert materiale, er det mye å hente. Om vi så føyer til at disse betongelementene vil ha en god del lenger levetid enn de stålarmerte variantene, begynner vi virkelig å snakke om betydelige positive effekter, sier en fornøyd Justnes.

Jobber med saken – Dermed er fremtiden lysere på betongfronten?

– Det kan se slik ut ja, smiler Justnes.

Men han understreker at det fortsatt står igjen en del arbeide, og at man arbeider i laboratoriene på SINTEF Byggforsk med dette: Det er nemlig utfordringer i forhold til strekkfastheten på skrap-aluminiumen når den skal brukes i nettopp kaianlegg og andre plasser der man trenger sterke byggematerialer. Dette har man derfor tenkt kan løses ved å legere litt med magnesium, og dermed oppnå strekkfasthet som til og med kan være sterkere enn det man finner i stål, alt etter legeringens beskaffenhet.

Arbeidet er en del av et prosjekt som kalles ”Durable Aluminum Reinforced Environmentally-friendly Concrete Construction” som gir akronymet DARE2C ved å bruke forbokstavene i det lange navnet og kan leses ”dare-too-see” siden det handler om å ”tørre å se” nye muligheter for fremtiden.

Prosjektet er et samarbeid med Industripartnerne Hydro, Norcem og veidekke, samt NTNU ved at studenter involveres da mange av dem synes dette konseptet er spennende.

En annen aktivitet i prosjektet er å se på anvendelsen av rødslam (biprodukt fra alumina produksjon) i sement og betong.

Sement/betong-industrien er en av de få med en slik størrelse at de har potensiale til å håndtere de store mengdene rødslam i verden. En av utfordringene er den høye mengden alkalier i rødslammet, og vi jobbe for tiden med å få ned alkali-nivået slik at rødslammet blir mer anvendbart i denne industrien. /

117

DET GRØNNE NASJONALMUSEET • Forbildeprosjekt i FutureBuilt • Klimafotavtrykket ned med 50 prosent sammenlignet med dagens byggepraksis • Energieffektivitet tilsvarende passivhusnivå • Varmepumpe med sjøvann som energikilde for oppvarming og kjøling • Strenge krav til materialvalg: lavt klimagassutslipp og miljødeklarasjoner (EPD) • Tilrettelagt for gående og syklende, uten parkeringsplasser for personbiler

Arkitekt: Kleihues + Schuwerk

statsbygg.no/pnn

N o 3 2019

STANDARDISERING –

119

TEKST JØRN WAD FOTO STANDARD NORGE

Det gjelder å være enda smartere – Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som alle kan forholde seg til. Derfor arrangerer vi et frokostseminar i mai som tar opp disse problemstillingene.

Marit Sæter

Kommunikasjonsdirektør Marit Sæter i Standard Norge sier med dette at byer og kommuner trenger å bli enda smartere: Nemlig ved å innse at man bør arbeide med et felles standardisert sett med dataplattformer som alle kan koble seg på. En slik arbeidsform vil gi svært mange synergier, og overraskende nok har langt fra alle kommuner som ønsker å utvikle smarte systemer for sitt område, valgt å gjøre akkurat dette.

Egne løsninger – Hvorfor tror du at dette skjer?

– Det er ikke så godt å si. Vi må imidlertid innrømme at vi gjerne skulle hatt en bedre kommunikasjon med flere kommuner og Kommunenes Sentralforbund (KS) om dette. For oss er det ganske så selvinnlysende at det ville vært enda smartere om alle kunne enes om å bruke de internasjonale og nasjonale standardene som allerede er utarbeidet, og som vil bety at alle hadde hatt systemer som snakker sammen. Vi ønsker også mer involvering fra flere kommuner i arbeidet med å utvikle nye standarder på området.

– Kan du si litt om hvorfor dette er viktig?

– Ja, og dette kommer vi som sagt også til å ta opp på vårt seminar, som vi arrangerer i samarbeid med Integra, ITS Norge og BuildingSMART Norge. Vi kommer til å få høre daglig leder i SmartCity Bærum, Unni Larsen, fortelle om hvilke ambisjoner Bærum har på dette feltet. Så kommer tre bedrifter til å fortelle om hvilke løsninger de kan bidra med, og deretter er det administrerende direktør

120

– STANDARDISERING

N o 3 2019

– Det ville vært enda smartere om alle kunne enes om å bruke de internasjonale og nasjonale standardene som allerede er utarbeidet, og som vil bety at alle hadde hatt systemer som snakker sammen.

Marit Sæter

Jacob Mehus sin tur. Han kommer til å fortelle nettopp om verdien av felles standarder for det smarte samfunnet, sier hun. Deretter får de fremmøtte muligheter til å stille spørsmål digitalt, og det vil forhåpentlig bli en spennende meningsutveksling og informasjonsdeling.

– Med økt mobilitet der folk beveger seg mellom kommuner og systemer er det helt nødvendig at systemene kommuniserer og felles standarder er nødvendig for å få til dette i praksis.

Dette skaper forutsigbarhet og forenkler hverdagen for innbyggerne.

Innovasjon – Kan det ikke være slik at lokale løsninger må kunne variere noe?

– De kan variere svært mye når det gjelder hvilke tjenester og konkrete lokale løsninger man ønsker seg. Men dette er ofte tjenester som ikke finnes enda, og som altså krever større eller mindre grad av innovasjon for å kunne settes ut i livet.

Og her er vi ved selve poenget: Dersom alle bruker samme standarder for grunnstrukturen i sitt smarte data-arbeid, vil alle for det første kunne lære av hverandre, dele erfaringer og ikke minst ha det samme grunnlaget for innovasjon. Det vil være store gevinster å hente på dette, og samtidig enkelt å utvikle lokale løsninger som for sluttbrukerne kan fremstå som ganske så forskjellig.

– Det er altså en misforståelse å tro at man trenger å utvikle helt egne og proprietære systemer for å gjøre en god jobb på dette feltet?

– Ja, det er det ingen tvil om. Jeg vil nesten si tvert om: Man gjør en langt bedre jobb dersom man vedtar å bruke vedtatte internasjonale og nasjonale standarder, slik at alle har det samme utgangspunktet. Framtidens byer krever smart infrastruktur og sømløs integrasjon mellom systemer. Det vil jo for eksempel være utenkelig å slippe førerløse biler ut på veien som ikke interagerer med andre trafikanter, trafikkskilting, rutetabeller eller kartinformasjon, for å si det slik.

Tilgjengelig – Men er disse standardiserte plattformene tilgjengelig per i dag?

– Ja, en god del er det, og her skal man være klar over at Norge er langt framme.

Det er vi på flere standardiseringsområder, for eksempel når det gjelder BIM (Bygg) og ITS (Transport). Nå kommer det norske (NS) og internasjonale standarder nær sagt på løpende bånd på felter som er viktige for smarte byer og kommuner. I regi av Standard Norge, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN utvikler vi åpne standarder som alle kan bruke. Og alle typer virksomheter – både store og små selskaper, offentlige og private – kan bidra i det arbeidet som ligger foran oss. Det er nemlig en stor oppgave å utvikle smarte og bærekraftige samfunn som er gode å leve i. Da mener vi det er viktig å satse standardisert, ganske enkelt. Standardene utgjør selve grunnmuren i det smarte samfunnet. Ved å bruke de samme standardene blir dessuten byene, kommunene og tettstedene en form for åpne markedsplasser der alle leverandører, små og store, internasjonale og lokale, kan utvikle innovative løsninger til beste for innbyggerne. Da kan vi fokusere på de oppgavene vi faktisk ønsker å få løst for å gi innbyggerne de tilbudene vi ønsker at det skal få, understreker hun. /

N o 3 2019

STANDARDISERING –

121

122

– AVFALLSFRIE BYGGEPLASSER

N o 3 2019

TEKST JØRN WAD FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

Ta grep som virkelig gir resultater – Avfallsfrie byggeplasser handler om bærekraft - og det handler om industrialisering.

Det er å skifte tankesett fra å forbedre litt, til å ta grep som virkelig gir resultater.

Det er John R. Moen som forteller dette til Fremtidens Byggenæring.

– Hva er avfallsfrie byggeplasser?

– Avfallsfrie byggeplasser handler ikke om en generell avfallsreduksjon.

Det handler derimot om å først velge ut et enkelt produkt hos produsentene, der en skal utvikle en presis produksjon som gir null eller tilnærmet null avfall, både på byggeplassen og ute hos produsentene som leverer til byggeplass. Kompetansen fra dette første produktet nyttes senere for å utvikle en avfallsfri produksjon inn mot andre produkt hos produsentene.

– Hva skiller dette tiltaket fra mange andre tiltak?

– 11 av de største byggherrene i Norge har her definert et krav om avfallsfrie byggeplasser på sine prosjekter innen 2022. Det som er spesielt med dette tiltaket er at en her etablerer et tydelig krav som en hel bransje vil måtte innrette seg etter. Det fører til at en får mange som drar i samme retting, noe som vil utvikle ny kompetanse i bransjen, ikke minst innen industrialisering og digitale løsninger.

Godt mottatt – Hvordan blir tiltaket mottatt i bransjen?

– Vi har inntrykk av at avfallsfrie byggeplasser har vært oppe som tema i ledelsen hos de fleste produsenter i bransjen, med forståelse av at dette er noe de må ta inn i produksjon. Vi har også inntrykk av at prosessen med først å definere krav fra bestillere og deretter en utvikling hos produsentene med støtte fra

virkemiddelapparatet, er en god måte for å legge til rette for en utvikling.

– Ser du noen som kan vanskeliggjøre utvikling av avfallsfrie byggeplasser?

– Bransjen søker kostnadsreduksjon gjennom innkjøp og prefabrikasjon i lavkostland. En slik utflagging av produksjonen vil kunne vanskeliggjøre avfallsfrie byggeplasser. På den annen side så har norske produsenter her en gylden mulighet til å styrke sin posisjon med nye konkurransefortrinn gjennom å posisjonere seg med avfallsfri produksjon.

– Hva er veien videre?

– Vi har nettopp avholdt en dialogkonferanse den 08.april, der de 11 byggherrene fremsatte sine krav. Den 08. mai skal vi gjennomføre en innsiktworkshop som er rettet inn mot produsentene. Vår forventing til denne workshopen er at den resulterer i et antall utviklingsprosjekter hos disse produsentene. Den 06. juni tar vi med virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge blant annet) for å avklare hvordan produsenter kan få støtte til disse utviklingsprosjektene.

– Hvor lang tid tar det før dette brer om seg?

– Dette er det vanskelig å svare på, men avfallsfrie byggeplasser har i løpet av 18 måneder gått fra en første artikkel om temaet, via et regionalt prosjekt i Sandnes og Stavanger, til å bli den største satsningen innen bærekraft utvikling i byggebransjen på nasjonalt nivå. Ser vi ett og et halvt år til frem i tid, så forventer jeg at vi allerede ser endringer hos flere produsenter i bransjen, sier Moen avslutningsvis. >>

N o3 2019

AVFALLSFRIE BYGGEPLASSER –

123

124

– AVFALLSFRIE BYGGEPLASSER

N o 3 2019

– Vi har inntrykk av at avfallsfrie byggeplasser har vært oppe som tema i ledelsen hos de fleste produsenter i bransjen, med forståelse av at dette er noe de må ta inn i produksjon.

John R. Moen

John R Moen skrev første gang om avfallsfrie byggeplasser i 2017, og har videre løftet initiativet til regionalt og nasjonalt nivå.

Sandnes Eiendomsselskap KF og Stavanger kommune utlyste den første anskaffelsen av avfallsfrie byggeplasser basert på eksisterende teknologi. Nasjonalt program for leverandørutvikling og John R. Moen leder «Avfallsfrie Byggeplasser – et nasjonalt initiativ som 11 byggherrer stiller seg bak. Fellesinitiativet for avfallsfrie byggeplasser følger samme oppskrift/fremgangsmåte for utslippsfrie byggeplasser.

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget!

Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering.

Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon.

Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

www.con-form.no

126

– KNUTEPUNKTSTRATEGI

N o 3 2019

TEKST JØRN WAD FOTO BOLIGPRODUSENTENE

Problemfylt med manglende konsekvenstenking – Det er problemfylt at politikerne har såpass manglende konsekvenstenkning. Faktisk ser det ikke ut til at de greier å følge sine egne vedtatte strategier heller, og det er bekymringsverdig.

Hvor mange boliger som ikke blir bygget på grunn av dette, er imidlertid vanskelig å fastslå.

Per Jæger, som er administrerende direktør hos Boligprodusentene, er tydelig i sin tale – i motsetning til det han mener politikerne er. Og han ønsker seg både at politikerne blir mer tydelige, og at de samtidig viser at de er i stand til å følge opp sine egne strategier.

Knutepunkt – Hva sikter du rent konkret til da?

– Jeg snakker om den såkalte knutepunktstrategien, nemlig at man skal ta sikte på å bygge sterkere i sentrale strøk.

Dette er vel og bra, dersom man hadde vært i stand til å følge opp dette fra politisk hold. Men dette skjer dessverre i alt for liten grad. På noen områder virker det på meg som om de er redde for å bruke den vedtatte strategien. Dette gjelder spesielt i sentrale strøk. Mens man til gjengjeld bruker strategien der det er mer grisgrendt. Dette betyr i praksis at det ikke blir bygget noen av stedene – eller i alle fall alt for lite, slår Jæger fast.

– Hva kommer dette av tror du?

– Nei, det er denne litt rare sammenblandingen av strategier: Når strategien sier at man ikke skal bygge særlig mye i distriktene, følger man dette. Mens når den samme strategien legger opp til en økt boligbygging i sentrene, så følger man det ikke opp. Dette får som konsekvens at man får en langt lavere boligbygging enn man naturlig burde hatt – og som det er behov for.

Lang tid – Dermed er det bare for politikerne å endre sin praksis?

– Problemet er jo at det er i ferd med å bli for sent. Vi vet at det tar fra frem til ti år fra man begynner å arbeide med et tomteområde og til folk kan flytte inn der.

Utfordringene vi nå ser på, er at behovet for nye boliger vil øke i sentrale strøk de nærmeste tre til fem årene. Dermed er knutepunktstrategien ganske god, om man da altså hadde fulgt den. Når man ikke gjør det, får vi en underdekning på boligbygging som skaper et økt prispress.

Altså at de boligene som tross alt er tilgjengelige, blir priset høyere enn de ville vært, dersom man hadde fulgt opp den nevnte strategien, og dermed sørget for at det var nok boliger tilgjengelig. Dette er en manglende konsekvenstenking som jeg ikke forstår meg helt på, sier Jæger ettertenksomt.

– Kan du nevne et slikt område?

– Ja, for eksempel ser vi dette klart i bydel Gamle Oslo. Her burde man ha kommet mye lengre med sin planlegging av nye boliger. Man skulle tro at det ville ha preget samfunnsdebatten betydelig at vi kan peke på flere slike områder. Men det gjør det av en eller annen grunn ikke.

Jeg mener at vi er nødt til å begynne å diskutere dette, for det virker som vi er i ferd med å få en slags holdning om at det er mulig man bør bygge flere boliger – men ikke i min bakgård. >>

N o 3 2019

KNUTEPUNKTSTRATEGI –

127

Per Jæger

128

– KNUTEPUNKTSTRATEGI

Slike holdninger vil uten tvil kunne føre til et økt prispress som følge av boligproblemene som oppstår.

Distriktene – Kan ikke folk bosette seg i distriktene, og slik sett unngå de økte boligprisene?

– Ser man på bygging av infrastruktur, legges det jo i alle fall delvis opp til dette i tiden som kommer. Men vi ser liten flytting fra stor byer og ut i distriktene. Flyttestrømmen går i stedet motsatt vei. Og isteden for en økt boligbygging som følge av bygging av stasjoner på Sollihøgda eller Åsland – slik man kanskje kunne ha tenkt seg hadde vært logisk, så bygges det ikke stasjoner på de nevnte stedene.

Dette er bare ett av mange eksempler jeg kunne ha pekt på når det gjelder den manglende konsekvenstenkningen jeg er i opposisjon til, understreker Jæger.

N o 3 2019

– Hva må gjøres etter din mening?

– Vel, vi må i alle fall begynne å diskutere dette. Problemstillingene om en viss overordnet tenking på dette feltet – en tenking som tar mål av seg til å løse de oppgavene som ligger foran oss på boligsektoren i de nærmeste 10-15 årene, må på dagsorden. I dagens situasjon, der vi altså i alle fall delvis har vedtatte strategier som ikke følges opp, og som i alle fall til en viss grad strider mot hverandre, er vi i ferd med å legge grunnlaget for en kombinasjon av boligmangel og derpå følgende prisvekst som ikke er ønskelig. Jeg er rimelig sikker på at dersom man spør politikerne om dette, vil alle som en være enige med meg på det punktet. Dermed står det bare igjen å få gjort noe med det, sier en offensiv Per Jæger hos Boligprodusentene AS. /

– Ser man på bygging av infrastruktur, legges det jo i alle fall delvis opp til dette i tiden som kommer. Men vi ser liten flytting fra stor byer og ut i distriktene. Flyttestrømmen går i stedet motsatt vei.

Per Jæger

Fra TrioVing til ASSA ABLOY Opening Solutions Norway

TrioVing har vært en del av ASSA ABLOYgruppen i mer enn 20 år og har hatt ASSA ABLOY som en del av logonavnet vårt i mer enn 10 år. Å gå hele veien å skifte til et ASSA ABLOY-navn er ikke mer enn en naturlig del av denne utviklingen.

Omstillingen fra mekaniske til elektroniske sikkerhetsløsninger har gått raskt, som for eksempel i denne offline H100 Aperio, hvor all elektronikken sitter i dørvrideren.

Vi har vært den foretrukne leverandør av lås-, beslag- og sikkerhetsløsninger i alle sammenhenger – alt fra private boliger til store, offentlige signalbygg. Med god grunn er vi stolte av historien vår og skal selvsagt ta den med oss videre. Men tidene endrer seg.

De siste årene har ASSA ABLOY flere ganger vært på Forbes liste over verdens 100 mest innovative selskaper. Som en bedrift i ASSA ABLOY-konsernet, er vi med andre ord “i godt selskap” – nå får vi enda bedre anledning til å bruke det for alt det er verdt!

www.assaabloyopeningsolutions.no

130

– SISTE ORDET

FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Ledere må måles på miljø Børsnoterte selskap og dagens ledere måles i liten grad på fagre ord i strategien om reduserte klimagassutslipp og økt ressurseffektivitet.

Det er mange som tror at grønne bygg vil være lønnsomt i et langsiktig perspektiv. Banker og investorer varsler gunstigere finansielle betingelser og vi kan spore en gryende interesse blant kunder for grønne produkter og bygg.

Men hvordan skal selskapene kunne ta omleggingskostnader til det grønne skiftet i en virkelighet som primært måler dem på kortsiktig økonomisk inntjening? Et fåtall selskaper med visjonære eiere og solide finanser i ryggen kan kanskje få det til.

Men de fleste, og ikke minst de små, sliter med å regne hjem kostnader til å kurse sine ansatte, investere i nytt mer miljøvennlig utstyr og våge å ta risikoen ved å teste ut nye løsninger.

Kun en av fire nordmenn tror at vi klarer å nasjonale klimamål om 95% klimakutt innen 2050. Dette kommer fram i en undersøkelse som Enova gjennomførte sist år. Samtidig svarer de fleste i undersøkelsen at de mener klimamålet er viktig og at de selv er villige til å endre adferd. Denne avmakten kan skyldes at vi er i en brytningstid der gamle suksesskriterier fortsatt dominerer, selv om individene ser at vi må endre oss.

Jeg tror løsningen ligger i at alle må måle og rapportere miljøytelse på linje med økonomisk rapportering. «What you measure is what you get». I Grønn Bygg-allianse har vi jobbet fram en mal for miljørapportering for bygg, basert på indikatorer som allerede brukes av noen av byggeierne. Miljørapportering bør bli obligatorisk og et krav fra banker, investorer, forsikringsselskap, eiere og myndigheter.

Både byggeiere, entreprenører og produsenter bør avkreves miljøregnskap.

Lederne må måles på dette. Og økonomisk inntjening bør kun ses på som en suksess så lenge den er forening med lave miljøbelastninger. / Katharina Bramslev Daglig leder Grønn Byggallianse

N o 3 2019

LEDVANCE.NO

GODE TIDER FOR FANTASTISK BELYSNING. BANEBRYTENDE LED LØSNINGER.

OSRAM SubstiTUBE® T8 LED LYSRØR FRA LEDVANCE Utvalget av SubstiTUBE® T8 EM og T8 Connected har flere fordeler – glass design, høy effektivitet opptil 165 lm/W, splinter beskyttelseshylse og en levetid på opptil 60,000 timer – spesielt godt egnet til garasjer, lager and produksjonsanlegg. Energibesparelse: Opptil 50 SubstiTUBE® T8 Connected kan slås på og av trådløst via ZigBee ved hjelp av en sensor. Kan benyttes sammen med den robuste (IK08) LEDVANCE Damp Proof armaturet med IP65.

Produktlisenstaker av varemerket OSRAM innen generell belysning

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no