Fremtidens Byggenæring 3 utgave 2020

N o 3 2020

3

fremtidensbygg.no

Det er ikke noe som heter miljøvennlig produkt 26

Det har blitt et problem for bransjen at vi ikke tenker nytt 44

66

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Bygget skal gi og ikke ta fra området det plasseres i

You complete me Altibox-familien består av små og store partnere i hele vårt langstrakte land. Slik er vi tett på kundene våre lokalt, samtidig som vi står knallsterkt sammen nasjonalt. Kanskje det er derfor vi nylig feiret 10 år på rad med landets mest fornøyde kunder*?

I et boligfelt, borettslag eller sameie vil vi dekke alle behov. Noen ønsker kun lynraskt nett, andre ønsker ‘hele pakka’. Vi ser ingen grunn til at alle må ha samme løsning.

Les mer på altibox.no/nybygg *EPSI 2019

EPSI 2019

10 år med Norg es mest forn øyde kunder!

Vi dekker alle dine adgangsbehov

Når man kommer inn eller forlater en bygning eller et rom, bruker folk ofte vår produkter og løsninger for å gjøre det. Fra dørløsninger til låssystemer, tilpassede adgangs­ systemer og fleksible romløsninger.

Vi utvikler sikre, pålitelige adgangs­ løsninger for bygninger og rom og tilbyr deg moderne løsninger, skreddersydde til dine individuelle

krav og sikkerhetskonsepter. Besøk bit.ly/dormakaba-losninger eller kontakt oss for mer informasjon!

T: 32 20 23 20 firmapost.no@dormakaba.com www.dormakaba.no

4

– INNHOLD

N o 3 2020

59

26

66 06 Leder: Veien mot en

bærekraftig byggenæring 08 Salg opp, oppstart henger igjen

Mens 2019 var et foreløpig bunnår for salg og igangsetting av nye boliger, så har 2020 bedret seg til tross for koronasituasjonen.

13

BIM og bærekraft: – Vi må lære av vannkraften

For å øke bærekraft i byggenæringen, må vi utnytte potensialet i digitale verktøy. Det krever at vi lærer av historien, og blir flinkere til å tenke nytt, mener BIM-ekspert.

20 Bærekraftig byggenæring:

Logistikken sørger for bedre

miljøprofil i byggeprosjekter

Som landets største aktør innen salg

og distribusjon av byggevarer,

trelast og interiør satser Optimera

på å bidra til en bærekraftig byggenæring.

26 Kunnskapen er der – men

byggherre kan bli bedre på

å stille krav

Norconsults bærekraftdirektør synes kundene bør stille større krav.

36 Materialbruk: – Vi må tørre

å ta en Amundsen

Vi må tørre å strekke oss litt lenger,

mener sivilarkitekt Einar Bjarki Malmquist.

44 Anders Solaas, «spillende

trener» hos Cushman

Solaas, en engasjert leder med

«can do attitude» trives best med

å være operativ. Han oppfordrer til å

tenke stort og å utfordre oppgåtte sannheter.

53 Parallell: Tar Løren til en ny tid

Parallell er det første WELLpresertifiserte kontorbygget i Norge.

59 Energi fra isproduksjon

varmer opp en av verdens

mest energieffektive ishaller

Nye Jordal Amfi vil forbruke 60 prosent mindre strøm enn gamle Jordal Amfi.

66 Profilen: Bransjens kompass

på bærekraft

Arne Førland-Larsen (60) ble interessert i energisparing og miljø 30 år før det ble trendy i bransjen.

77 Skapte digitalt verktøy for

bedre samarbeid på bygge prosjekter

Jan Tore Grindheim fra Bømlo utviklet Fonn for å tilby BAEnæringen en brukervennlig og prisgunstig løsning.

N o 3 2020

INNHOLD –

5

44 83 Slik fikk de skole, kulturhus

og bibliotek under samme tak

Hvordan skapte de et flerbrukshus på 27.000 kvadratmeter som kombinerer bibliotek, videregående skole, kulturhus og tannklinikk?

91

OBOS og bærekraft: «vi må ta kraftig ansvar»

OBOS jobber bredt med bærekraft, men det handler ikke bare om bygg – bomiljø og sosial bærekraft er viktige faktorer. Og eksisterende byggmasse må med.

99 K2: En kunnskapspark 2.0

Lykken er læring i åpent landskap.

Med drøssevis av ladepunkter, selvsagt. Ikke rart elevene trives i det nye bygget på campus Kronstad i Bergen.

104 Bedre bestilling gir

grønnere bygg

Byggevareprodusenter sitter med kompetanse som ikke blir benyttet til felles beste i tilstrekkelig grad, mener seniorforsker hos Norsus.

109 Byggrenhold: Støvelse gjør mester

Med TEK17 og Breeam er skikkelig industrielt renhold blitt et krav, også under bygging.

115 Strengere miljøkrav vil gjøre

bransjen mer bærekraftig

Direktør i EBA, Kari Sandberg,

sier bransjen ønsker å ta ansvar på bærekraft.

123 Bærekraft: Gode idéer går

rundt i ring

Byggenæringen er på rett vei, men dagens gimmik må bli morgendagens standard. Fremtiden bør komme så fort som mulig, synes «bærekraftseventyrere» ved NHH.

129 Greenhub: Rask respons

på sparkesykkel

Bravida leverer tekniske tjenester via elektriske sparkesykler.

135 Stor interesse for å bidra

til BREEAM-NOR 2021

Når BREEAM-NOR 2021 nå begynner

å ta form, inviteres sektoren til neste runde.

137 Nordisk gjennombrudd for

svanemerket renovering

Etter langt forarbeid kom endelig gjennombruddet for svanemerket renovering på Island og i Danmark.

Når følger Norge etter?

6

– LEDER

N o 3 2020

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Lars Holm Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg

Veien mot en bærekraftig byggenæring

REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Julia Naglestad/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Hvordan kan et av Norges største næringer utvikles på en bærekraftig måte? I denne utgivelsen av Fremtidens Byggenæring har vi fokusert på gode løsninger som fører til en bærekraftig og lønnsom næring.

For å øke bærekraft i byggenæringen, må vi utnytte potensialet i digitale verktøy.

Det krever at vi lærer av historien, og blir flinkere til å tenke nytt, mener BIMeksperten.

Det er vilje der ute, når det gjelder bærekraft og miljøvennlige løsninger.

Men pirker vi i overordnede kommunale krav, er det mye som kan gjøres bedre, mener sivilarkitekt Malmquist.

Bygg som ikke er planlagt for behovene langt frem i tid er uheldig i miljøperspektiv, og det er også kostbart på sikt.

En sirkulærøkonomisk planlegging designer bort svinn før bygget er oppført,

sier Arne Førland-Larsen, leder for Team Bærekraft hos LINK Arkitektur.

Vi spurte Anders Solaas, CEO i Cushman, hvordan Cushman jobber med å påvirke til større fokus på bærekraft.

Er grønne bygg mer attraktive?

Byggevareprodusenter sitter med kompetanse som ikke blir benyttet til felles beste i tilstrekkelig grad, mener seniorforsker hos Norsus. For å bedre bestillerkompetansen hos byggherrer, jobber seniorforskeren og sentrale aktører med en veileder for NS 3720.

Vi håper at temaene, prosjektene og problemstillingene som vi har tatt for oss i denne omgang er interessante for våre lesere.

God lesing! / Adm. dir.

Reza Shojaei

NORSK BETONGDAG 2020 28. - 29. oktober

Velg om du vil delta på hotellet eller digitalt Clarion Hotel Oslo/ Konferanseplattformen Hopin

Meld deg på i dag på www.betong.net

Investerer tungt i Drammen Drammen er et satsningsområde for Bane NOR Eiendom. I mange år fremover skal vi gjennom mange og store eiendomsprosjekter bidra til den positive byutviklingen.

«Markedet kan forvente flere investeringer fra vår side i byens mest attraktive kontorområde ved jernbanestasjonen og elvebredden.»

Utviklingsdirektør Morten Austestad

Bane NOR Eiendom har flere ferdigstilte, igangsatte og planlagte Det gamle godsområdet Nybyen skal transformeres til prosjekter i byen. Kontorbygget Drammen stasjon Business en attraktiv bydel med over 1000 boliger og tilhørende Center og Quality Hotel River Station ligger rett ved næringsarealer. stasjonen og elven, og ble ferdigstilte ved årsskiftet 2019/2020.

Drammen Helsepark ligger rett ved det nye sykehuset, som er under bygging, og vil omfatte undervisningsI boligprosjektet Proffen Hageby, som omfatter flere hundre institusjoner, pasient-/sykehotell, helsehus med legevakt boliger, har mange allerede flyttet inn. Neste utbyggingstrinn på 65 leiligheter ble lansert sommeren 2020. og ulike helserelaterte virksomheter.

Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

Les mer på banenoreiendom.no

8

– BOLIGBYGGING

N o 3 2020

TEKST LARS HOLM FOTO BOLIGPRODUSENTENE

Salg opp, oppstart henger igjen Mens 2019 var et foreløpig bunnår for salg og igangsetting av nye boliger, så har 2020 bedret seg til tross for koronasituasjonen. Boligprodusentene ser likevel fremover og satser på grønn boligbygging.

Salgstallene for nye boliger viser at markedet er i klar oppgang. Salget i august 2020 var 40 prosent høyere enn i august 2019. Samtidig viser tallene at igangsetting i august i år ikke holder følge, den er hittil i år det laveste som er registrert siden 2010.

– Det stemmer at salgstallene viser at markedet etter sommeren er i klar bedring, sier Per Jæger, Administrerende direktør i Boligprodusentene.

– Samtidig viser tallene at igangsetting bare var 22 prosent høyere enn i fjor, men da må en også huske at fjoråret var et all - time bunnår.

Tilrettelegging for nye prosjekt Hittil i år er imidlertid saken en helt annen.

Hele 2020 sett under ett så er salget 14 prosent lavere enn samme periode i fjor, mens igangsetting av nye boliger er 13 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor.

– Her ser vi helt klart effekten av koronakrisen, men det er nok ikke hele forklaringen, sier Jæger.

– Vi må tilføre markedet nye boligprosjekter, og dette gjøres best ved at kommunene bidrar med nye reguleringsplaner i pressområdene. Gjennom raskere reguleringsprosesser vil flere boliger kunne tilføres markedet, og dermed motvirke en høy prisvekst, slik at flere får råd til å kjøpe egen bolig. >>

N o 3 2020

BOLIGBYGGING –

9

Foto: iStockphoto

10

– BOLIGBYGGING

Sammenheng mellom planområdene Boligprodusentene er opptatt av at reguleringsprosesser skjer systematisk og kostnadseffektivt.

– Det er viktig at en ser utbygging av infrastruktur i sammenheng med mulighetene for å regulere flere områder til bolig, påpeker Jæger.

– Når det for eksempel skal bygges en ny jernbane eller t-banelinje så vil det være naturlig å etablere nye boligområder langs disse, slik at flere kan bruke kollektive transportmidler til og fra hjemmet sitt.

Folk må kunne etablere seg på bygda Boligprodusentene ser også at salg og igangsetting av eneboliger er synkende, og dette gjelder først og fremst i strøk utenfor pressområdene i byene.

– Ute i distriktene trengs det varme hender for å serve den voksende gruppen eldre, dermed må vi tilrettelegge for at unge mennesker kan etablere seg på bygda, sier Jæger.

– Dette gjøres best ved at kommunene i større grad legger til rette for boligbygging. Videre kan staten med lempninger i boliglånsforskriften bidra til at flere bygger bolig uten de rigide kravene til egenkapital som det opereres med nå.

Mer energieffektive bygg Boligprodusentene jobber for at boligbransjen skal bli så bærekraftig som mulig.

Bygg blir stadig mer energieffektive, og det er de siste årene gjort store forbedringer på hvor mye energi man bruker til oppvarming.

– Bransjen har tatt innover seg nye regler hele tiden, og har gjort gode investeringer for å følge opp, sier Jæger.

– Håndverkere tetter husene veldig godt, og leverandørindustrien har oversteget våre forventninger og laget gode produkter som sørger for god

N o 3 2020

tetting. Det er som kjent ikke nødvendigvis tykkelsen på veggene som avgjør hvor energieffektivt et bygg er, men i hvor stor grad man får stoppet luftlekkasjer.

Dokumentasjon av alle elementer Leverandørindustrien er en nøkkel for å effektivisere bærekraftig utvikling innen boligbyggebransjen. Dette gjennom god dokumentasjon og gode logistikkløsninger.

– Leverandører og grossister som skal levere varer til byggeprosjekter må deklarere informasjon om de aktuelle produktene, forklarer Jæger.

– Vi forutsetter at når noe er CE-merket så er kravene i henhold til den standarden oppfylt. Dokumentasjon skal følge varen, det vil si informasjon om egenskaper og for eksempel isolasjonsverdier, og hvilke standarder disse angis i, for her kan det være forskjelligheter. Hele byggenæringen er her avhengig av at vi klarer å samordne felles språk og varestandarder på tvers av landegrenser, systemer og programvare.

PDT / PDS er eksempel på dette, der standardiseringen i ‘product data template’ sørger for at vi får ut riktig ‘product data sheet’ hver gang et produkt handles. Vi skal kunne dokumentere byggets karbonavtrykk i hele levetiden, og dette må byggevarehandelen kunne være med på.

Boligkonferansen 2020 for mer samhandling Boligprodusentene satser på dette, og i oktober arrangerer de Boligkonferansen 2020, med tittelen «Fra grønnvasking til grønt fundament».

– Her vil vi legge på plass noen avgjørende byggesteiner for en mer bærekraftig boligbransje. Der vil vi fokusere på hvordan nye verktøy og samarbeid i verdikjeden vil bidra til reduksjon av klimagassutslipp, avslutter Jæger. /

– Vi må tilføre markedet nye boligprosjekter, og dette gjøres best ved at kommunene bidrar med nye reguleringsplaner i pressområdene.

Per Jæger

N o 3 2020

BOLIGBYGGING –

11

CASE: 1

Per Jæger

ERFARNE ARKITEKTER GIKK OVER TIL ARCHICAD Gründerne i nyetablerte Studio Gorilla har bakgrunn fra flere store arkitektkontor i Norge, og har lang erfaring med bruk av BIM-verktøy.

tudio Gorilla er et tverrfaglig arkitektkontor som arbeider med arkitektur, landskapsarkitektur og grafisk design. De har erfaring fra arbeid med stedsutvikling og regulering, strategisk rådgivning og prosjektutvikling, interiør beste prosjektet.

Bibbi Irminger Thomassen, Håkon Berger, Eva Nordgård og Hanna Haukøya Storemyr er partnere i Studio Gorilla. Mari-Anne Bjørningstad

er i dag, er Studio Gorilla helt avhengige av grundig prosess med nøye vurderinger og Archicad. kollegaer i bransjen og pris var utslagsgivende for valget av Archicad som BIM-verktøy, forteller Thomassen.

Alle på kontoret jobber nå i Archicad, noe som

enkeltstående eller single lisenser er både kostbart og ressurskrevende å administrere. Her

prosjektet. Vi bruker Archicad i prosjektering av både arkitektur og landskap i en og samme modell. Slik blir vi mer fleksible med tanke på

sammenliknet med mer rigide

ønsker oss.

Stor designfrihet

mennesker og natur, i byer og steder. Prosjektene våre skal ha betydning utover seg selv, og vise omtanke for sine omgivelser, sier gründerne. vurderinger som må gjøres ved valg av BIM -

dokumentasjon fra BIM-modellen.

-

-

Thomassen mener at Archicad kommer langt bedre ut prismessig enn konkurrerende BIM-pro-

Å bytte til Archicad var enklere enn vi nødvendig funksjonalitet, gir verktøyet stor frihet i trodde designfasen.

- Med Archicad er det du som har kontroll på programmet, og ikke programmet som har kontroll på deg, sier Berger. må gå på kompromiss med design, presisjon eller

BIM-verktøy.

Grunnkurset ga oss en solid innføring i programmet og vi kom raskt i gang med å prosjektere. Som

behøvd hjelp for å komme oss videre, forteller det gir gode, virkelighetsnære representasjoner av Thomassen. prosjekt og idé. Med Archicad får du et BIM-verkStudio Gorilla har i løpet av få måneder sendt inn rammesøknad for sine første prosjekter tegnet i Forutsigbare kostnader og fleksible Archicad. lisensordninger

Viktigheten av samhandling og kommunikasjon samhandling mellom fagene i de forskjellige faser av et prosjekt – og ikke minst i samhandling og kommunikasjon med oppdragsgivere og kunder, forteller Håkon Berger.

priset enn andre konkurrerende løsninger. Man

Irminger Thomassen.

Archicad er verdensledende innen åpenBIM, som gjør det mulig å kommunisere med alle involverte i prosjektet. Økt fleksibilitet, ved at det hver aktør kunden selv kan velge om de vil kjøpe, leie eller

kjøre Archicad parallelt med andre BIM-verktøy.

Ta kontakt for en uforpliktende prat med oss på e-post kontakt@graphisoft.no . telefon 21 55 58 00 eller på Annonse fra:

gjør at flere brukere kan dele på et mindre antall lisenser.

NORGE Nordic BIM Group

N o 3 2020

BIM –

13

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

BIM og bærekraft: – Vi må lære av vannkraften For å øke bærekraft i byggenæringen, må vi utnytte potensialet i digitale verktøy. Det krever at vi lærer av historien, og blir flinkere til å tenke nytt, mener BIM-ekspert.

– Det er ikke viktig å ha 3D eller BIM, det viktige er hvordan du bruker teknologien. Nye verktøyet brukt på en gammeldags måte gir lite effekt, sier seniorrådgiver i multiBIM Lars Chr. Christensen.

Bygg- og anleggsnæringen blir ofte omtalt som 40-prosentnæringen: Vi bruker 40 prosent av ressursene i verden.

Vi produserer 40 prosent av avfallet, og vi forbruker 40 prosent av energien, forklarer Christensen. Dette er altså en næring som er nødt til å ta ansvar og jobbe kontinuerlig med nye måter å gjøre ting på, for å etterlate et minst mulig miljøavtrykk.

– Det holder ikke å bare bruke moderne digitale verktøy og tenke som vi alltid har gjort. Det gir liten effekt.

Gammel vane vond å vende Skal byggenæringen bli grønn, er det viktig også å tenke nytt. Da må det mer til enn å satse på digitalisering og utvikling av ny teknologi alene, mener Christensen.

– Tankesett er kjernen i de utfordringene vi står overfor. Vi ser ikke nye muligheter raskt nok. Teknologi historien har mange eksempler på det: I den industrielle revolusjonen utnyttet de vannkraft og kreftene fra vannhjulet ble distribuert mekanisk med brede bånd, som krevde høye bygg for å gi effektiv kraftoverføringen. På 1900-tallet kom elektromotoren, som ikke var en sentralisert kraftkilde. Med en ledning, kunne de få kraftkilder der det var behov. Likevel fortsatte de å bygge høye fabrikkbygninger, som muliggjorde effektiv mekanisk kraftoverføring som det ikke var behov for, og som dessuten var et logistikkmessig mareritt. >> Lars Chr. Christensen

14

– BIM

N o 3 2020

– Miljøhensyn er ikke lenger bare et krav, det er noe som lønner seg.

Samtidig blir det ikke mindre miljøfokus fremover. Bygger vi noe i dag uten å tenke spesielt på miljø, vil vi slite med å leie ut lokalene om noen tiår.

Lars Chr. Christensen

N o 3 2020

BIM –

15

16

– BIM

N o 3 2020

– Graah ved Nedre Vøien Spinderi i Akerselva bygget tidlig en for den tiden moderne og flat fabrikk – i 1913.

Lars Chr. Christensen

N o 3 2020

BIM –

– Det tok nesten tretti år før de klarte å endre tankesettet til å utnytte elektromotoren på dens premisser og speile det i bygningsutforming. Henry Ford forstod dette. I 1905 fikk han bygget store, flate bilfabrikker med elektromotorer som lokale kraftkilder og effektiv logistikk.

Graah ved Nedre Vøien Spinderi i Akerselva bygget også en ny flat fabrikk – i 1913.

Ser mer fleksibilitet – Rådgivingsselskapet McKinsey har en endringsledelse metodikk - «Beyond performance 2.0». Der slår de fast at det er lett å bestemme seg for at vi nå skal bli gode på digitalisering og bærekraft.

Men dersom den «organisatoriske helsen» i bedriften ikke er til stede, kan vi skyte en hvit pil etter effekter av dette. Og en av de viktigste faktorene i organisatorisk helse er evnen til å kunne se tankesettene som påvirker vår adferd og endre dem.

– Så hva er dagens «høye fabrikkbygninger»?

– Vi regner med at 50 prosent av byggene vi bruker i 2050 er allerede bygget. Tidligere tenkte vi i for liten grad på fleksibilitet i bygg. Bygg som ble bygd på femti- og sekstitallet hadde ikke mange tekniske installasjoner og etasjehøyden var da begrenset. Det skaper problemer i dag, når nybygg med masse teknikk og plass behov over himling skal fungere sammen med eldre bygg. Med tanke på fleksible organisasjonsformer, kreves det også smarte og fleksible løsninger.

– Det er allerede i ferd med å skje et skifte i markedet. Fleksibilitet ble tidligere

17

sett på som en ren kostnad. Så enkelt er det ikke lenger. Det ligger et potensiale i bygningsmessig fleksibilitet, selv om vi alltid vil ha en alternativkost. Du må tenke smartere omkring fleksibilitet idag, hvis du skal bygge noe med levetid på 30 – 40 år. Endringene kommer raskt, både de som er ventet og de som ikke er det. For eksempel hjemmekontor og digitale møter gjør at behovet for kontorplasser er kraftig redusert i 2019, kanskje på permanent basis. Økt gjenbruk En annen trend som gir mer bærekraft er økt bruk av pre-fabrikasjon. Dette innebærer planlegging av produksjon i et kontrollert miljø – i en fabrikk – som muliggjør gunstig produksjon på en helt annen måte enn hva som er mulig ute på en byggeplass, fortsetter Christensen.

– «Pre-fabrikkantene» er blant de som er kommet lengst innen digitalisering.

Digitale modeller og god informasjonsflyt muliggjør løsningsoptimalisering og reduksjon av material svinn til et minimum.

Det sikrer også effektiv produksjon.

– Men det er ikke nok, nå snakker vi om sirkulær økonomi – gjenbruk av hele bygningsdeler som for eksempel dører og vegger. Vi kan rive et bygg, og ta vare på noe av det. I sirkulærøkonomien bygger vi på en måte som gjør at det lar seg gjenbruke. En fabrikkhall kan kanskje demonteres om tretti år, når den ikke lenger er ideell for det som da skal produseres der. Vi kan altså gjenbruke hele eller deler av eksisterende bygg. >>

18

– Standardisering er viktig for å kunne bruke ulike produkter på tvers, men digitalisering muliggjør at vi nå kan få tilgang til mer informasjon om produktene slik at vi kan forenkle og øke gjenbruk ytterligere.

– Det har skjedd mye på miljø de siste 10 årene. I starten var arkitektene og ingeniørene kanskje litt utrent, i dag er de dyktigere til å tenke grønt og energieffektivt uten at ting blir så mye dyrere og de dyktigste kan til og med gjøre det billigere. Miljøhensyn er ikke lenger bare et krav, det er noe som lønner seg.

– BIM

Samtidig blir det ikke mindre miljøfokus fremover. Bygger vi noe i dag uten å tenke spesielt på miljø, vil vi slite med å leie ut lokalene om noen tiår.

– Digitale modeller og simulering muliggjør enda bedre ytelse med mindre ressursbruk og avfall. Energioptimalisering med BIM og løsningssimulering gjør at vi kan se effekten på byggets energiregnskap og gjøre smarte valg. Den viktigste energien er den vi ikke har brukt. /

N o3 2020

Byggebransjens nye favorittverktøy for samhandling Streaming av BIM

Papir- og tegningsløs byggeplass

Avvik, dokumentasjon og sjekklister Søk, filtrer og grupper etter behov

Effektiv fargekoding Ubegrensede filstørrelser

Klippeplan og måleverktøy

By Rendra AS JDM Technology Group

20

– MILJØ

N o 3 2020

TEKST LARS HOLM FOTO OPTIMERA

Bærekraftig byggenæring:

Logistikken sørger for bedre miljøprofil i byggeprosjekter Som landets største aktør innen salg og distribusjon av byggevarer, trelast og interiør satser Optimera på å bidra til en bærekraftig byggenæring. Gjennom effektive logistikkløsninger, krav til god dokumentasjon og miljøsertifiserte produkter gis et kraftfullt bidrag til målet om reduserte miljøutslipp.

Byggenæringen har et stadig bredere fokus på at bygging skal skje bærekraftig klima- og miljømessig, dette omfatter både anleggsutførelsen og i byggets levetid. Offentlige byggherrer har tråkket opp løypa, og holdningene sprer seg nå utover i hele byggenæringen.

– De statlige og offentlige byggherrene stiller i økende grad høye krav i henhold til prinsippene om sirkulærøkonomi og reduserte CO2-ekvivalenter, sier Thomas Schøyen, Salgsdirektør Proff & Montér I Optimera AS. – Kravene omfatter innemiljø, bruk av helsefarlige produkter og at dette blir dokumentert elektronisk med EPD (Environmental Product Declaration).

Materialer og produkter skal ha spesifikasjoner som tilfredsstiller kravene til utslipp og bærekraft.

– De store entreprenørene har kommet langt, de måles ofte på graden av miljøsertifisering og miljøvennlig utførelse under anbudsprosesser, tillegger Odd Treffen, Direktør for Forretningsutvikling i Optimera.

– Her er BREEAM-NOR et viktig verktøy for å synliggjøre og dokumentere innsatsen som gjøres. Lønnsomhetsmessig så viser undersøkelser at større næringsbygg med en solid miljøsertifisering har en større annenhåndsverdi.

Resirkuleringsstrategier stadig viktigere Byggenæringen har de siste årene jobbet hardt og målrettet for å bli mer bærekraftig, og har tatt i bruk virkemidler over hele organisasjonsspekteret for å få til dette.

– På produktsiden gjelder kildesortering og resirkulering, sier Schøyen.

– Optimera har avtaler med Norsk Gjenvinning, der vi avhender på forsvarlig måte. Vi utfordrer imidlertid trelastprodusentene, de har nemlig ingen resirkuleringsteknologi som sørger for god gjenvinning av trematerialer. Vi mener at trelastprodusentene må strukturere opp både strategi og teknologi for resirkulering i Norge. Gipsprodusentene har for eksempel kommet svært langt – der gips brukes på nytt i nye produkter.

Så utslippsfri logistikk som mulig Optimera har fokus på å bidra til å redusere CO2-utslippene i hvert prosjekt de er involvert i.

– På mange byggeplasser er 15-20 transportører innom hver dag, sier Schøyen.

– De skal typisk levere varer til de forskjellige fagene. Derfor er også grønn logistikk viktig. Oslo Kommune har for eksempel proklamert at alle byggeplasser skal være fossilfrie. >>

N o 3 2020

MILJØ –

21

22

– MILJØ

– Vi i Optimera har sett at disse kravene kom til å komme og dermed valgt å bygge om deler av kranbilflåten vår til biodrivstoff, samt at bilflåten vår består av biler med Euroklasse 6-teknologi, forteller Treffen.

– Vi elektrifiserer også kranene på bilene våre der det er behov, slik at vi unngår tomgangskjøring. Er det omfattende arbeid slik at bilen blir stående en stund kan vi også koble kranen til byggestrøm.

– Avgjørende for å få ned CO2 er samlevering av varer til byggeplass, noe vi har etablert rutiner for, legger Schøyen til.

– Når vi leverer varer kan vi også ta med avfall på returen og bringe det til avfallsmottak som vi samarbeider med.

N o 3 2020

Miljøprofil i varekjøp Byggenæringen stilles ovenfor stadig høyere krav til at materialer og produkter skal ha spesifikasjoner som tilfredsstiller kravene til utslipp og bærekraft.

– Her ligger ansvaret ofte hos byggmester, men de overlater det gjerne til oss, sier Schøyen.

– De store entreprenørene har kommet langt, de måles ofte på graden av miljøsertifisering under anbudsprosesser.

Alle satser på å følge normene som er fastslått i BREEAM-NOR. – Vi har utviklet en webløsning mot alle proffkunder, hvor vi kan filtrere kundens varekjøp på de forskjellige miljøkriteriene, sier Treffen.

N o 3 2020

MILJØ –

23

– Vi etablerer en miljøprofil for hver kunde som sikrer at varer er korrekte i henhold til miljøprofilen, og kunden kan velge det produktet som gir minst miljøavtrykk.

Tøffere krav til produsentene Digitalisering av prosessene i byggenæringen er bærekraftmessig viktig for å sikre at informasjonen følger produktene sømløst gjennom verdikjeden.

– Vårt bidrag er på logistikk, dokumentasjon og miljøsertifisering. Der stiller vi krav til produsentene, de skal forsyne alle produkter med EPD-informasjon, og denne skal følge produktet til byggeplassen.

På den måten er vi både produkt- og informasjonsdistributør, avslutter Schøyen. /

Foto: Franck Dunouau

– De store entreprenørene har kommet langt, de måles ofte på graden av miljøsertifisering og miljøvennlig utførelse under anbudsprosesser.

Odd Treffen

BÌrekraftig produktdesign og sirkulÌr økonomi har lenge vÌrt hjertesaker for oss i Tarkett, og som en av verdens største gulvprodusenter har vi et sÌrskilt ansvar for ü drive virksomheten vür pü en langsiktig og bÌrekraftig müte. Å bidra til overgangen fra lineÌr til sirkulÌr økonomi, og jobbe mülrettet med og legge til rette for praktiske løsninger er nødvendig om vi skal overleve i fremtiden, og vi er pü god vei.

I første halvdel av 2020 – gjennom merkelige og tøffe tider for hele bransjen, bidro Tarketts kunder i Norge til at det ble samlet inn hele 54,7 tonn vinylkapp for materialgjenvinning. Det var en milepÌl. Per juli hadde dette redusert CO2-avtrykket med mer enn 100 tonn!

I Norge har Tarkett jobbet med innsamling og gjenvinning av vinylgulv i over 10 ür. De siste ürene er ordningen utvidet til ogsü ü gjelde utrevne vinylgulv, samt linoleumskapp. Nü har Tarkett üpnet enda et nytt system, denne gang for gjenvinning av teppefliser. Å lansere et nytt gjenvinningssystem av denne dimensjonen er bevis pü at vi i Tarkett mener alvor med vürt ønske om en sirkulÌr økonomi i praksis, sier Dag Duberg, nordisk bÌrekraftsjef Tarkett.

Ved Tarketts anlegg i Waalwijk, Nederland, finnes det nü en ny teknikk pü plass som gjør det mulig ü materialgjenvinne teppefliser med PA6-garn.

Dette er utviklingsarbeid som har foregĂĽtt i tett samarbeid med den italienske fiberprodusenten Aquafil.

Man har nü lykkes ü løse de tekniske utfordringene med ü separere garnet fra resten av teppeflisen, samtidig som den høye kvaliteten pü materialet bevares. For ü kunne gjenvinne garnet er det en forutsetning at man opprettholder en renhetsgrad pü over 95%. Aquafil kan deretter produsere ECONYLŽ-garn, som bestür av 100 % gjenvunnet materiale, som igjen kan benyttes i produksjon av f.eks nye teppefliser fra

Tarkett. I tillegg kan baksiden av teppeflisene gjort med EcoBase, gjenvinnes 100 % til ny tilsvarende bakside. EcoBase er designet og utviklet for gjenvinning, og har vÌrt pü markedet i flere ür allerede. Tarkett vil vÌre med ü drive overgangen til et klimanøytralt samfunn. Utvidelse av systemene for gulvgjenvinning i Norden til ogsü ü omfatte teppefliser, er et betydelig steg mot ü realisere en sirkulÌr økonomi for gulv, og vi er stolte over ü fü vÌre en pioner pü dette omrüdet, sier Dag Duberg.

Det nye innsamlingssystemet med ReStart for teppeflis innebĂŚrer en potensiell reduksjon av klimagassutslipp pĂĽ flere tusen tonn CO2 ĂĽrlig bare i Norge. Det er beregnet ut i fra at omtrent halvparten av de 600.000 kvm med teppeflis som selges i Norge per ĂĽr har PA6-garn, og materialgjenvinnes. PA6 er en vanlig nylonkvalitet, og for hver kvadratmeter med slike teppeflis som materialgjenvinnes, reduseres klimaavtrykket med ca 6 kg CO2. For teppefliser med EcoBase-bakside forbedres reduksjonen til 8 kg CO2.

For Tarkett er det viktig ĂĽ se muligheter i avfallet, eller rettere sagt; utvikle og designe avfall.

Materialgjenvinning og en reell overgang til sirkulÌr økonomi er viktige løsninger for ü klare skape verdi, med redusert bruk av ressurser.

Gjenvinning hjelper oss med ĂĽ bevare jomfruelige naturressurser, og utnytte overskuddsressursene.

At Tarkett hündterer avfallet gratis, og i tillegg gjør det om til en verdifull ressurs er en god og praktisk løsning. Ikke minst er det en eksisterende løsning som kan tas i bruk umiddelbart pü prosjekter. I tillegg bidrar denne løsningen til at bedrifter tilegner prosjektene sine ulike sertifiseringspoeng for grønne bygg, og den fremmer bÌrekraftsmülene til flere av bedriftene.

La oss jobbe sammen for ü redusere avfallsmengden, og øke andel materialgjenvinning.

Les mer om ReStart for teppeflis pĂĽ vĂĽre nettsider www.tarkett.no, eller kontakt oss for ytterligere informasjon.

26

Janicke Poulsen Garmann

– BÆREKRAFT

N o 3 2020

N o 3 2020

BÆREKRAFT –

27

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS FREMTIDENS BYGGENÆRING

Kunnskapen er der – men byggherre kan bli bedre på å stille krav De fleste selskaper har nå en miljøstrategi. Det speiles ikke alltid i deres tilbudsforespørsler og leverandører velges gjerne ikke basert på bærekraft. Norconsults bærekraftdirektør synes kundene bør stille større krav.

28

– BÆREKRAFT

N o 3 2020

N o 3 2020

BÆREKRAFT –

29

Bærekraft er et strategisk satsningsområde for Norconsult og en viktig del av selskapets rådgivning. Men selv med økt fokus er det umulig å oppnå 100 % bærekraft i prosjektene i dag.

Dermed er selskapet opptatt av å bevege seg i en retning der bærekraft får stadig mer plass, og å passe på at de ikke grønnvasker.

– Den største påvirkningen vår er gjennom rådene vi gir til kundene, sier Janicke Poulsen Garmann, konserndirektør Norge/Regioner og konsernansvarlig for bærekraft i Norconsult.

– Det er kundene som bestemmer til slutt. Vi jobber mye med hvordan vi kan gi kundene gode råd.

Selskapet bruker mye tid på intern opplæring og på å skape engasjement for bærekraft innen de forskjellige fagene.

Ifølge Garmann er det mange i konsernet som er opptatt av og jobber med bærekraft innenfor sine områder.

Bygg og eiendom står for rundt 35 % av Norconsults virksomhet. For å fokusere satsingen på bærekraft her har Norconsult blant annet ansatt arkitekt Ellen Heier som bærekraftansvarlig for bygg og eiendom fra 9. september. Heier har lang erfaring fra flere store arkitektselskaper, inkludert Snøhetta hvor hun jobbet med flere Powerhouse-prosjekter. Hun har hatt spesifikt fokus på bærekraftig arkitektur i snart ti år og er sertifisert i BREEAM AP.

av fremtidens behov, sier Garmann, og understreker at både miljø, sosial bærekraft og økonomi må til for å skape bærekraftig arkitektur.

Arkitektene har blant annet en viktig jobb innen områdeutvikling, og i det å skape balanse. Ikke bare skal det være pent, man må bygge varig og fleksibelt så byggene kan brukes lenge og man slipper å rive eller bygge om. Man må også tenke mobilitet og tilgjengelighet og ivareta behovet for grøntområder. Her mener Garmann det er viktig å tenke tverrfaglig tidlig i prosjekter.

Bærekraft handler også om å sløse minst mulig, og om hvordan få mest mulig utav minst mulig ressurser. Man må spørre hva man virkelig trenger og om det holder med å bygge om istedenfor å bygge nytt.

– Det vi designer nå skal vare i lang fremtid. Det er viktig å tenke varig arkitektur; hvilke behov vil de ha, de som kommer etter oss, sier hun.

Bærekraftig arkitektur – Bærekraft handler om at vi får dekket våre behov uten at det går på bekostning

Alle produkter har miljøeffekt Man må også tenke over materialbruk og innsatsfaktorer.

– Det er ikke noe som heter miljøvennlig produkt, opplyser Garmann, som tidligere har jobbet for Svanemerket.

– Det er miljøeffekter med alle produkter.

Og et materiale vil ikke alltid være bedre enn et annet. Tre er veldig i vinden, men det er ikke dermed sagt at det er best i alle situasjoner. Andre materialer kan gi bedre varighet, bedre fleksibilitet, eller lavere total miljøbelastning, sier hun.

– Det vi designer nå skal vare i lang fremtid. Det er viktig å tenke varig arkitektur; hvilke behov vil de ha, de som kommer etter oss.

Janicke Poulsen Garmann

30

– BÆREKRAFT

N o 3 2020

– Vår jobb er å ha kunnskap om, og gi gode råd om det å tenke varighet i bygg, og hva som er bra for de som skal bruke det.

Janicke Poulsen Garmann

N o 3 2020

BÆREKRAFT –

31

32

– BÆREKRAFT

– Vår jobb er å ha kunnskap om, og gi gode råd om det å tenke varighet i bygg, og hva som er bra for de som skal bruke det. Det er også økonomisk bærekraftig.

Men det å tenke at man skal bruke minst mulig betyr ikke at man ikke skal bruke noe, da dekker vi ikke dagens behov.

Garmann nevner eksempler på prosjekter med høye miljøambisjoner som inkluderer Norconsults og Nordic – Office of Architectures egne kontorer i Kongensgate i Oslo, hvor de innredet kontorer i et 100 år gammelt bygg. Et annet er MAX-bygget i Trondheim, som skulle rives for å bygge nytt. Her ble kunden påvirket til å rehabilitere og å ha høye miljøambisjoner. Resultatet er et bygg som oppnådde BREEAM Outstanding.

Et tredje eksempel er Orkdal Folkehelsesenter hvor flere fag samarbeidet om et folkehelseprosjekt. Her ble det lagt vekt på å redusere materialproduksjon og energi og å utnytte spillvarme og lokal energi. Resultatet ble et folkehelsesenter som kan produsere mer energi enn det bruker.

Hvem er det vi designer for?

Vi spurte om norske arkitekter satser nok på miljø og bærekraft.

– Både ja og nei. Jeg vil i hvert fall ikke si nei. Men vi kan alltid bli bedre.

Kunnskapen er der, svarer Garmann, som mener man er blitt flinkere, man har fått til bedre samspill, at nye kontraktsformer hjelper, og at man får brukt kunnskapen bedre.

– Byggherre kan bli bedre til å stille krav. Der har det også skortet litt. I en periode har det vært mye fokus på kost, sier hun, og selvtilliten til å utfordre kunder kan bli litt bedre.

N o 3 2020

– Kompetanse, det har vi, understreker Garmann, som tror det kan bli spennende diskusjoner rundt hva som utgjør fremtidens estetikk.

– Hvem er det egentlig vi designer for?

Hvordan vil de tenke rundt bærekraft og hvordan ønsker de at samfunn og bygg skal se ut som om 20-30 år, i 2050?

Stort potensial Satsing på grønn eiendom er noe Garmann tror blir enda viktigere fremover.

– Bank og forsikring er opptatt av grønne bygg, og leietakere er opptatt av det, sier hun, noe som kan gi bedre betingelser gjennom at bygg med høy miljøstandard kan få bedre lånebetingelser og høyere leieinntekter, og at kjøpere kan være villige til å betale mer.

– Bygg og eiendom står for 40 % av energibruken og 40 % av CO2-utslippene globalt. Det er klart det påvirker klima.

Men her er det er også et stort potensial til forbedring. Det handler om å redusere bundet energi, energi brukt i produksjon av materialer, og energibehov i bruksfasen, fortsetter Garmann, som minner om at bygg også påvirkes av klima.

Sirkulærøkonomi er også et viktig begrep. Det handler om å sløse mindre, og å sørge for gjenbruk og at det man bygger i dag vil være relevant i fremtiden.

Bestillere må stille krav – Klima har drevet bærekraftarbeidet, selv om bærekraft er så mye mer enn klima, fastslår Garmann, som tror vi er kommet inn i den grønne revolusjonen.

– At man tar tak i det mest vesentlige, det blir kjempeviktig fremover. Og at de store bestillerne stiller krav. Vi er klare til å hjelpe dem, forsikrer hun.

N o3 2020

BÆREKRAFT –

33

34

– BÆREKRAFT

– Hvis vi ser på hjemmesidene til kundene, har de en miljøstrategi nesten alle sammen. Men ser vi det igjen i tilbudsforespørslene? Nei, ofte ikke. Det er få som velger leverandør basert på bærekraft. Men det er muligheter for å foreslå løsninger og påvirke etter at vi har kommet inn i prosjekter. Det er ganske mange kunder som har begynt å stille krav, men det er ikke alle. Jeg skulle ønske det var flere, understreker Garmann.

– Vi ser også eksempler på at digitalisering og bærekraft går hånd i hånd. Bruk av digitale verktøy gjør det

N o 3 2020

lettere å optimalisere og å få oversikt over effekter.

Garmann erkjenner at dilemmaer vil oppstå underveis.

– Det må man løse fra gang til gang.

Er arkitekter villige til å kompromisse på estetikk for å ta hensyn til miljø? Det kan jo legge litt begrensninger, påpeker hun.

– Det må vi bli flinkere til å diskutere.

Jeg tror det handler om å tørre å ta den diskusjonen med kunden og hverandre i et prosjekt, så kan det hende vi finner løsninger hvor man kompromisser litt på begge sider. /

– Bærekraft handler om at vi får dekket våre behov uten at det går på bekostning av fremtidens behov.

Janicke Poulsen Garmann

Fliser - inspirert av naturen

Grøverksgatan - Gøteborg 2020, Entreprenør: Veidekke. Rustikotta fasade, Red Flamed 22x40cm

Modena er en ledende leverandør av flis, naturstein, terrazzo, basseng og fasade. Vi tilbyr et unikt sortiment av høy kvalitet.

Med teknisk kompetanse, øye for detaljer og fokus på bærekraftig utvikling leverer Modena solide og komplette løsninger til prosjektmarkedet.

modenaprosjekt.no

NYHET: Vi har åpnet nytt Modena Studio i Sandnes!

36

– MATERIALBRUK

N o 3 2020

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

Materialbruk: – Vi må tørre å ta en Amundsen Da Amundsen slo Scott til Sydpolen, spilte kunnskap om tre en avgjørende rolle.

Vi må tørre å strekke oss litt lenger, mener sivilarkitekt Einar Bjarki Malmquist.

– Byggherrer bør ha ambisjoner om bærekraft, men samtidig er det viktig at de er villige til å utforske muligheter.

Det blir for enkelt å bare be om et bygg i massivtre. I et dyktig team kan vi ta ut det beste i en totalløsning, og samtidig forsøke noe som kan være hakket mer bærekraftig, sier Einar Bjarki Malmquist.

Sivilarkitekt Malmquist leder innovasjonsavdelingen hos Ola Roald Arkitektur.

– Hvem vi jobber med er avgjørende, både på rådgiversiden og blant håndverkere. Det er viktig å jobbe med noen som er så gode at vi har mulighet til å strekke oss. Dessverre er det ofte slik at en kommune har forhåndsbestilt rådgivere, som ikke nødvendigvis vil være med på å prøve løsninger vi mener er optimale.

Vi skulle særlig hatt flere fremoverlente rådgivere innen VVS. Dyktige rådgivere utgjør en stor forskjell i kvaliteten på prosjektet.

Leter etter gode team Roald Amundsen fikk laget tresleder som veide kun en tredjedel av Scotts sleder den antarktiske sommeren 1911-12.

Trekunnskapen til Olav Bjaaland, som lagde sledene til Amundsen, ble avgjørende. Bjaalands sleder veide bare 24 kilo, mot 75 for Scotts sleder, ifølge Wikipedia.

Løsningen gav store konkuransefortrinn. Det kan vi fortsatt dra lærdom av, mener Malmquist.

– Ofte er vi prisgitt en spesiell interesse hos byggherre, at det kommer en bestilling fra noen som ønsker seg noe ekstra. De gamle mesterne som bygget >>

Ulsmåg skole i Bergen. Arkitekt: Ola Roald Arkitektur. Foto: Ola Roald Arkitektur

N o 3 2020

MATERIALBRUK –

37

Einar Bjarki Malmquist

38

– MATERIALBRUK

stavkirker feilet sikkert, iblant. Det må vi få lov til, også i dag. Vi må teste ut ting.

Ofte handler det om at vi må ville det nok, når det kommer til stykket. Det henger tett sammen med tilgang til ressurser, valg av materialer, samt en byggherre med virkelig vilje. Da kan vi få til mye.

Det er vilje der ute, når det gjelder bærekraft og miljøvennlige løsninger.

Men pirker vi i overordnede kommunale krav, er det mye som kan gjøres bedre, mener Malmquist.

– Ser vi på kriteriene - hva det er som blir vektlagt - er det sjelden krav om et dyktig team. La oss si at du her en rammeavtale med en kommune. De har da kanskje allerede rådgivere de har en avtale med. Det er ikke sikkert disse har riktig kompetanse for et gitt prosjekt. Med et riktig team kan vi kna konseptet fra begynnelsen av, og luke ut mest mulig risiko. Resten har vi kontroll på, gjerne med tiltak som gjør at vi løser eventuelle utfordringer. I slike tilfeller har vi en prosessforståelse, og en kompetanse i teamet, som gjør at vi vet at vi kommer i mål.

Alle gode ting er tre – Massivtre er materialet Ola Roald Arkitektur har mest innsikt i, og oftest det materialet vi ser størst fordeler med.

Vi jobber mye med skoleprosjekter, samt barnehager og ulike boligprosjekter.

Massivtre er miljøvennlig. Tre egner seg også helt utmerket til industriproduksjon.

I en fabrikk har vi gjerne de dyktigste håndverkerne, og får høyere kvalitet.

Indistriproduksjon forenkler logistikken, og antall arbeidere på byggeplassen. Det blir også mindre avfall. Vi får et materiale som lett lar seg bearbeide videre på stedet i ettertid – for eksempel et hull i veggen – så lenge konstruksjonen tillater det.

N o 3 2020

– Videre handler dette om opplevelsen av tre, i tillegg til bærekraft og de industrielle spørsmålene. Med tre kan vi lettere unngå miljøgifter, og tre gir bedre inneklima. Særlig hvis vi unngår etterbehandling i større grad. Det er noe eget med tre. Det er en lunhet i det, som gir en god stemning. Det ligger en egen ro over tremateriale.

– Selv om vi i dag vet veldig mye om massivtre som byggemateriale, mangler vi ennå noe for å kunne komme med forskningsbaserte påstander i alle sammenhenger. All erfaring tilsier imidlertid at fuktighetsnivået blir bedre ved bruk av tre som termisk masse.

Det er også noen psykologiaspekter rundt massivtre som gir store fordeler. Det pågår en del forskning nå, blant annet tilknyttet Ydalir skole i Elverum, som vi har tegnet, som skal avklare om tre virkelig har disse gode effektene på elevene.

Må tenke helhetlig Materialvalg bør skje med tanke på det totale resultatet. Tre har et godt rykte som et miljøvennlig materiale, men det er ikke alltid best. Tegl kan være et godt alternativ, når vi trenger en robust og langlevd overflate.

– I en totalløsning handler det om hva vi reduserer av klimaavtrykk, og dermed også hva vi kan høste av energi. Energitilførsel har endret miljøregnskapet i flere av våre prosjekter, noen ganger er det ikke nødvendig med så mye isolasjon i veggene som først antatt. Generelt brukes det også store arealer på tekniske anlegg.

Vi kan i mange tilfeller redusere det med naturlig ventilasjon. I dag kan vi måle ting bedre, blant annet CO2-nivå. Vi kan styre ting digitalt; åpne og lukke vinduer basert på slike målinger. Da kan vi spare areal.

Byggherre må imidlertid være på hugget, med riktige rådgivere rundt bordet. >>

– Byggherrer bør ha ambisjoner om bærekraft, men samtidig er det viktig at de er villige til å utforske muligheter. Det blir for enkelt å bare be om et bygg i massivtre.

Einar Bjarki Malmquist

N o 3 2020

MATERIALBRUK –

39

Ydalir skole i Elverum. Skolens hjerte. Arkitekt: Ola Roald Arkitektur. Konstruksjoner av massivtre og limtre. Ydalir skole og barnehage er et av første så kalte ZEN områder, Zero Emission Neighbourhood i Norge. Foto: Ola Roald Arkitektur.

40

– MATERIALBRUK

N o 3 2020

Ydalir skole i Elverum. Arkitekt: Ola Roald Arkitektur. Utstrakt bruk av massivtre, eksponert innvendig, med utvendige fasadelementer med trekledning, i varierende dimensjoner. Ydalir skole og barnehage er et av første så kalte ZEN områder, Zero Emission Neighbourhood i Norge. Foto: Ola Roald Arkitektur.

N o 3 2020

MATERIALBRUK –

41

– Materialvalg bør skje med tanke på det totale resultatet. Tre har et godt rykte som et miljøvennlig materiale, men det er ikke alltid best. Tegl kan være et alternativ.

Einar Bjarki Malmquist

42

– MATERIALBRUK

N o 3 2020

– Noen kommuner går ut veldig høyt om bærekraft, men de vil ikke diskutere naturlig ventilasjon. Da får vi ikke en helhet som kunne gitt et bedre resultat totalt. Noen ser dette, for eksempel i kontorbygg. Byggherren ser at en slik løsning vil kunne gi dem mer areale for pengene. Da blir det også økonomisk bærekraft. Det koker ned til at bestiller forstår hva som er spesifikt for tomten, og hvilken energiproduksjon som kan skje i det fremtidige bygget. Til slutt spørs det hvordan vi drifter optimalt, og det spørsmålet må være med fra begynnelsen.

– Vi må unngå å bygge for mye. Karpe Diem synger noe sånt som at «...og sola skinner inn i store slott som ingen bor i».

Forbruk av areal er enormt i Norge.

Vi snakker om et luksuriøst forhold til plass. Særlig over generasjoner. Når livet endrer seg, bør boligen kunne ta det oppi seg. Vi bør ikke bygge mer enn vi trenger, men vi må også bygge fleksibelt nok.

Vi må kunne bruke plassen til flere ting.

Tomme hytter, hus, kontorer eller auditorier er bortkastet plass. Vi bør ikke tillate oss å lage arealer vi ikke egentlig bruker, sier Malmquist. /

Varig Arkitektur

Norconsult har Norges største landsdekkende arkitektmiljø, med små og store arkitektklynger over hele landet. Vi er over 300 arkitekter som ser lokale behov, og som kobler våre ambisjoner og idealer som arkitekter med Norconsults ledende kompetanse innen ingeniørfagene.

norconsult.no/arkitektur

N o 3 2020

MATERIALBRUK –

For oss er Varig Arkitektur solid, fremtidsrettet og universelt. Vår tverrfaglige og helhetlige tilnærming sikrer kvalitet, innovasjon og bærekraftige valg i alt vi gjør.

43

44

Anders Solaas

– EIENDOM OG BÆREKRAFT

N o 3 2020

N o 3 2020

EIENDOM OG BÆREKRAFT –

45

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO EIRIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Anders Solaas, «spillende trener» hos Cushman Solaas, en engasjert leder med «can do attitude» trives best med å være operativ.

Han oppfordrer til å tenke stort og å utfordre oppgåtte sannheter.

– Mange tenker energibruk, men bærekraft er så mye mer. Det handler også om ressurser, om ressursbruk.

Anders Solaas

46

– EIENDOM OG BÆREKRAFT

N o 3 2020

N o 3 2020

EIENDOM OG BÆREKRAFT –

47

Anders Solaas er CEO og partner i Cushman & Wakefield Realkapital, hvor han har vært siden oktober 2018.

Dit kom han etter åtte år i Entra, senest som leder for eiendom og utleie, tidligere som direktør for kunde og marked. Før det hadde han ledende roller både innen eiendom og finans hos Hafslund. Karrieren startet innen finans som medeier i Pluss-fondene.

Solaas har økonomiutdannelse fra Tyskland og Sverige.

Vi spurte ham hvordan Cushman jobber med å påvirke til større fokus på bærekraft: – Vår styrke er jo at vi er desidert de største på leietakerrådgivning. Vi er et stort selskap med internasjonal tilknytning, det er mye vi kan bidra med så folk kan tenke annerledes, svarer Solaas.

– Jeg tror det er et veldig viktig punkt at jeg har sittet på flere sider, som gårdeier, leietaker og nå på rådgiversiden.

Jeg har mye større forståelse for fokus hos de ulike partene, det er veldig gunstig når jeg sitter som rådgiver, sier han.

Cushman har også lansert en egen bærekraftspesifikasjon, «CWR Bærekraft» som er fordelaktig både for leietakere og gårdeiere. Selskapet foretar også investorundersøkelser hvor de inkluderer bærekraftspørsmål. Realkapital-gruppen er dessuten Miljøfyrtårn-sertifisert.

verdi og at store gårdeiere i Oslo sentrum nå krever ordentlig miljøstandard på sine bygg.

– Mange tenker energibruk, men bærekraft er så mye mer. Det handler også om ressurser, om ressursbruk. Det har blitt et problem for bransjen at vi ikke tenker nytt, hevder han, og viser til vanen med å rive ut og bytte alt til nytt.

Han synes heller ikke lover og regler er tilrettelagt.

– Men det skjer ting, det er en prosess i gang nå. Her må vi være på hele tiden.

Alle ledd i verdikjeden må bidra så man får fokus på det.

– Hva skal til?

– Gårdeiere må tørre å si nei til unødig oppussing. Og man må tørre å sette i gang med grep. Hvis ikke blir man hengende etter.

Solaas ser ikke samme behov for grønne leieavtaler som før. Standardene begynner å bli såpass bra at det blir viktigere med spesifikasjoner som tar hensyn til bærekraft. Han ser imidlertid en viss risiko forbundet med regelverk fra EU når store gårdeiere bare skal kjøpe miljøbygg.

– Hovedtyngden av byggmassen er jo eldre bygg. Derfor er vi så opptatt av ombruk, ikke bare av å bygge nytt, understreker han.

– Vi har et meget kompetent miljø.

Dette må vi være flinke til å utnytte og komme opp med bedre løsninger.

Samtidig må vi ha fokus på hvordan kan vi levere best mulig produkt til våre kunder, sier han om Cushman. >>

Må tørre å si nei – Er grønne bygg attraktive?

– Ja, definitivt, understreker Solaas, og viser til at miljøvennlige bygg får høyere

48

– EIENDOM OG BÆREKRAFT

– Og vi må tørre å si fra, vi må ha såpass integritet at vi kan si «dette tror vi ikke er så lurt», ellers er vi ikke gode rådgivere.

Må sette større krav til hverandre – Hvor viktig er det å sikre fleksibilitet over tid?

– Når man bygger nytt bygg nå, når bedrifter flytter inn, vil behovene ha endret seg etter fem år. Blant annet derfor er det viktig at man allerede fra begynnelsen av tenker hvordan man enklest mulig kan bygge om og bruke eksisterende elementer. Kanskje det koster litt mer i dag, men når man gjør ombygging så sparer man på det. Det bør ligge i ethvert nytt prosjekt.

– Hva med lønnsomhet?

– Kanskje var det litt høyere investering før. Men det har jevnet seg ut. Jeg vil påstå at når man bygger miljøbygg nå så er det ikke dyrere.

Nå er det så mange kunder som krever det. Per i dag, enten man bygger nytt eller ved rehabilitering, da tenker du miljøbygg eller så tenker jeg at du bommer.

Hva ser du som utfordringer og muligheter fremover?

– Det å finne balansen mellom kortsiktig tankegang til noe som er bestandig, er en utfordring.

Og vi må begynne å se på krav, på lovgivning, vi må utfordre entreprenører, vi må tørre å si nei. Og at alle leddene setter større krav til hverandre, det er en av de største mulighetene og utfordringene i bransjen.

Og når selskaper jakter på de gode hodene, ser han bærekraft som et konkurransefortrinn.

– Hva er planen i Cushman fremover?

– Vi har klare målsetninger. Vi ønsker å være det ledende meglerhuset i Norge.

Når alle sier: «Vi må i alle fall spørre Cushman», da er vi der vi ønsker å være.

N o 3 2020

Har funnet sin hylle – Noen momenter fra karrieren du har lyst å dele?

– Jeg har vært veldig heldig. Jeg har fått være med på veldig mye. Jeg har vært med på prosjekter andre kanskje ikke hadde turt å tenke på en gang. Når man får det til å lykkes, ser man at alt er jo mulig.

Og foruten å være med på å sette bærekraft på dagsordenen, har Solaas også vært med på å skape økt kundefokus i bransjen.

– Har det vært noen skjellsettende begivenheter underveis?

Etter lang tid i Entras konsernledelse, kjente han at han begynte å snu litt på kortene, selv om det var spennende.

– Da tenkte jeg: «Du er 55 år, skal du gjøre noe, må du gjøre det nå». Nå har jeg definitivt funnet min hylle. Jeg koser meg glugg i hjel.

– Dine tanker rundt ledelse og hvordan motivere de rundt deg?

– Alle mennesker trenger å bli sett, også ledere. Det må vi aldre glemme.

Det å inkludere, gi ansvar og frihet, da får du motiverte og flinke medarbeidere. Det er overraskende hvor mye som bor i mennesker. Men det er mange som ikke får slippe til. Å se dem blomstre er fantastisk.

Jeg tror ved å vise at man ser dem, å være støttende, være flink å gi ros, men også tørre å si fra hvis noe ikke er bra, da får de mulighet til å bli bedre.

Man må også tåle feil. Hvis du ikke tåler feil, vil ingen utvikle seg. Man må hjelpe hverandre til å gjøre det bedre neste gang. Da blir vi bedre som selskap.

Og jeg blir ikke bedre enn de rundt meg, slår Solaas fast.

Videre er det viktig at en som leder er til å stole på. Og som leder mener han det er viktig å slippe fasaden og gi av seg selv – og ikke tro man er hevet over andre. >>

– Vi er et stort selskap med internasjonal tilknytning, det er mye vi kan bidra med så folk kan tenke annerledes.

Anders Solaas

N o 3 2020

EIENDOM OG BÆREKRAFT –

49

50

Må ha impulser – Hva slags egenskaper har du nytte av i jobben?

– En av de tingene som gir meg energi, er hvordan kan vi gjøre ting bedre, mer effektivt, litt sånn rastløshet, forteller Solaas.

– Når man klarer å endre på ting og ser det blir bedre, er det jo fantastisk.

Jeg har også lært at skal du få til endringer, må du tørre å tenke nytt og utfordre disse oppgåtte sannhetene. Det er ikke alltid jeg treffer, jeg drar det kanskje litt for langt noen ganger, erkjenner han.

– Jeg blir også veldig engasjert i ting, det kan jo ha sine sider. Men det må man være. Og man kan ikke gjøre noe halvveis, man må gjøre det skikkelig.

– Hva trives du best med i arbeidet?

– Det å være der ute i markedet, å være operativ er uten vil det jeg trives best med, understreker Solaas, som tror han hadde gått på veggen ellers.

– Jeg må vite, ta pulsen, jeg må ha impulser, det tror jeg er veldig viktig.

Jeg fikk en «hederspris» nylig av en av våre kunder: «Du er ikke administrerende direktør, men spillende trener».

Og jeg liker dette med å jobbe og tenke på tvers sammen med andre, man lærer alltid noe.

– Er det noe du brenner for i arbeidet utenom bærekraft?

– Det å ha kundefokus fremst i det du gjør. Å være gode rådgivere betyr at det ikke er én avdeling som jobber mot kunden, men at vi bruker den brede kompetansen vi har som selskap. Å bruke kompetanse på tvers, det er et krav for oss, å sparre og dra inn ulike elementer.

– Hva er mest utfordrende i jobben?

– Jeg er opptatt av at når vi leverer, skal det være kvalitet fra A til Å, understeker han.

– Det å hele tiden passe på at vi klarer å leverer den kvaliteten vi ønsker, kan innimellom bli sent og bli mye.

Lader opp på seiltur med familien – Finner du balanse mellom jobb og fritid?

– Ja jeg gjør det, svarer Solaas.

– Men jeg er nok litt for opptatt av å se på telefonen. Det er noe med å være tilstede men ikke til stede, det er noe jeg jobber med hele tiden, innrømmer han.

– EIENDOM OG BÆREKRAFT

N o 3 2020

N o 3 2020

EIENDOM OG BÆREKRAFT –

– Jeg har alltid engasjert meg i mine barn. Jeg har vært trener og lagleder for mine gutter i fotball og bandy, fortsetter han.

– Jeg kan komme i dress og tar på bobledress utenpå. Når jeg kommer ut på isen – hodet kobler bort. Det er utrolig deilig.

– Hvordan slapper du av og lader opp?

– I sommerferien i fire uker er vi på seiltur. Den følelsen – vi har ingen avtaler, det er ingenting du må rekke, du kan gjøre akkurat det du vil. Du kan legge bort telefonen. Jeg har stått fem timer bak roret, og jeg har ikke sett på telefonen én gang.

Og i helgene, å komme seg ut av huset, å komme seg ut på seiltur sammen med familien. Da slapper jeg av og lader opp.

51

Solaas bor sammen med familien på Stabekk i Osloområdet, men er født og oppvokst ved sjøen i Bærum. De har to gutter og en jente på 19, 21 og 28, og en datter på 5 år pluss to barnebarn.

– Jeg ble pappa og bestefar samme år.

Det må jeg også innrømme, det å få en liten datter er jo også en energiboost i seg selv.

– Er det noe du vil tilføye?

– Vi må tørre å tenke stort først. Hvis man begynner med å tenke lite, så bli det ikke større. Hvis man gjorde regnestykket på Excel først, da hadde man ikke turt å begynne. Excel kommer inn i bildet etter hvert. «Gud skapte ikke verden med Excel», pleier jeg å si. /

– Vi må tørre å si fra, vi må ha såpass integritet at vi kan si «dette tror vi ikke er så lurt», ellers er vi ikke gode rådgivere.

Anders Solaas

PARALLELL Med Parallell bygget på Løren i Oslo har byggherre Skanska CDN tilrettelagt for over 19.000 kvm topp moderne næringslokaler.

Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus. Med gjennomtenkte løsninger og gode lysforhold byr Parallell på et bedre og friskere arbeidsmiljø.

Well Core Gold-sertifiseringen sikrer i tillegg at bygget har oppnådd BREEAM-NOR Excellent utmerkelsen.

Vi ønsker å takke alle samarbeidspartnere, entreprenører, leverandører, og ikke minst tålmodige naboer.

Foto: Trond Joelson

ARCASA arkitekter as

N o 3 2020

PARALLELL –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Parallell: Tar Løren til en ny tid Parallell er det første WELL-presertifiserte kontorbygget i Norge. Det innebærer økt fokus på trivsel og bedre arbeidsmiljø. Denne høsten flytter de første leietakerne inn.

Løren er ikke lenger et et sjarmløst industriområde nordøst i Oslo.

Ei heller er Økern lenger et bråkete kryss langs Ringveien, som du tidligere passerte på vei til et annet sted. Området er i ferd med å bli en moderne bydel, som på mange måter allerede har faset inn den nye, grønne hovedstaden – der sykkel og kollektivtrafikk tar større plass på bilens bekostning.

Det nye kontorbygget Parallell er blitt et signalbygg på Løren, mener prosjektdirektør i Skanska, Region Oslo Næring, Petter Hesselroth: – Det er et signalbygg i området. Dette blir en helt ny bydel. Dette er spennende allerede, men det blir enda bedre.

Dessuten er det ikke mange minuttene til sentrum heller, med t-banen.

Bygger en ny bydel Det 19 000 m2-store kontorbygget sto ferdig før sommeren. Hesselroth er spent på responsen. De spesielle omstendighetene i Covid-året 2020 er én ting, og i tillegg er bygget tilpasset en ny tid, med mindre bilkjøring.

– Vi har nettopp fått inn de første leietakerne. Det er ikke langt til sentrum, og vi legger opp til at de fleste kommer til fots, på sykkel, eller via kollektivtrafikk.

Hesselroth er stolt av det de har fått til på Løren.

– Parallell står på den gamle parkeringsplassen til Coop, og fungerer som en støyskjerm mot Ring 3. Videre har vi laget et torg mellom bygget og boligblokkene som ligger bak, til glede for de som bor i området. Vi har også sørget for bedre gangadkomst mot Økern-senteret. >>

53

54

– PARALLELL

N o 3 2020

– Det er et signalbygg i en helt ny bydel. Dette er spennende allerede, men det blir enda bedre. Dessuten er det ikke mange minuttene til sentrum heller, med t-banen.

Petter Hesselroth

Petter Hesselroth

N o 3 2020

PARALLELL –

55

Både logistikk og statiske forhold har vært krevende for Skanska og Region Oslo Næring.

– Parallell er et høyt, slankt bygg, og det har vært krevende å få det til å fungere optimalt. Det har dessuten vært mye byggearbeid i området, med flere anleggsplasser gående samtidig. Trafikken opp Lørenveien har vært enorm. Vi løste det bra, gjennom samarbeid oss entreprenører imellom. Vi fikk få klager på støy, og tar det som et tegn på at dette har gått bra.

Trekker folk til trappene Prosjektet har fått WELL Core Goldpresertifisering. Det er en standard basert på medisinsk forskning og innebærer en helhetlig tankegang om hvordan mennesker påvirkes av det byggede miljøene de oppholder seg i, sier prosjektsjef Karin Lund i Skanska Commercial Development Norway.

– Målet er å skape arbeidsplasser hvor mennesker trives, har det bra og har forutsetningene for å yte sitt beste. Det handler eksempelvis om at trappen er innbydende, godt med dagslys og om å ta naturelementer som planter inn i bygget, forklarer Lund.

– Vi har lagt opp til kunstopplevelser i trappene, legger Hesselroth til.

– I utgangspunktet var det Breeamsertifisering som lå til grunn. Mye er likt, men vi tar det litt lenger når det gjelder hensyn og tilrettelegging for brukere av bygget. Det har altså vært helt avgjørende å få prosjektert inn gode løsninger, uten at det har kostet så veldig mye ekstra.

Slår et slag for trappene Arkitektkontoret Arcasa har gjort reguleringen på hele området opp til Lørenvangen, forteller partner og prosjekteier hos Arcasa, Anne Cathrine Lund. Videre har de gjennomført første trinn i den boligutbyggingen i området, samt bistått i gjennomføringen av Parallell-byggingen. >>

56

– WELL er ikke sertifisert i Norge tidligere. Det påvirker også konseptet og byggeprosessen. Det er for eksempel vindu fra gulv til tak, det er når det gjelder dagslys ingen «røde soner» i planen.

Videre for det vært viktig for oss å legge til rette for gode adgangsmuligheter or fysiske utfordringer, gjennom blant annet gode trappeløp.

– Det har vært morsomt å jobbe med hovedinngang og trappene. Det er gøy å få folk til å bruke trapp i stedet for heis.

Du kommer inn i et stort, åpent rom som er veldig innbydende. Vi har lagt vekt på at trappen skal synes. Det er for eksempel ikke dører fra resepsjonen og inn i trapperommet, slik det har vært vanlig.

Dørene går inn til heisen, sier Lund.

Mykere preg – Fasadene på bygget er også veldig spennende. Vi har skapt fantastiske skyggevirkninger og endring av kvaliteter ut fra lysstyrken. Fargekombinasjonene, spillet i de forskjellige nyansene, samt glass fra gulv til tak og vinduer som gir skyggevirkninger, gir et veldig spennende uttrykk i en ellers ganske grå masse av bygg rundt.

– PARALLELL

– Videre har vi jobbet med utformingen: Fine rekkverk, en trapp som er god å gå i.

Vi har brukt gode materialer og unngått et hvitt, kaldt lys der. Dette er viktig for å få folk i aktivitet. Vi tror folk har det bedre, dersom de beveger seg mer, også når de er på jobb.

– Løren-området har vært i en rivende utvikling de siste årene. Det er skapt et belte av både næringsbygg og boliger.

Området er derfor blitt veldig mye mykere enn det industrielle preget som var der før. Hele området har fått en ny karakter, forteller Lund hos Arcasa.

– Vi har jobbet med å øke antall etasjer i Parallell-bygget fra 12 til 16 etasjer, slik at Økern torg ikke lenger er så dominerende som det har vært i området. /

N o 3 2020

P A R A L L E L L B R E A M

e x c e l l e n t

o g

W E L L

s e r t i f i s e r t

A RCASA

arki t e kt e r a s

Nye Jordal Amfi 25.September i år sto Nye Jordal Amfi åpen for allmenheten.

Med et bruksarealet på 11 500 kvadratmeter og med plass til 5500 publikummere er Nye Jordal Amfi en fremtidsrettet ishall med over 100 år idrettshistorie fortsatt sittende i veggene.

Hallen vil med sine topp moderne løsninger som solcellepaneler, grønt tak, passivhusstandard og over 30 energi-brønner redusere energiforbruket til en tredel av tidligere forbruk.

Foto: Erik Burås / Studio B13

N o 3 2020

NYE JORDAL AMFI –

59

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Energi fra isproduksjon varmer opp en av verdens mest energieffektive ishaller Nye Jordal Amfi vil forbruke 60 prosent mindre strøm enn gamle Jordal Amfi.

Bygget benytter overskuddsvarme fra isproduksjon til oppvarming. Et innovativt ventilasjonssystem forhindrer at publikum påvirker temperaturen ute på hockeybanen for mye.

Oslo kommune, ved Kultur- og idrettsbygg (KID), er bestillere av nye Jordal Amfi, som åpnet i slutten av september har en kostnadsramme på 694 millioner kroner. Den nye ishallen for bredde- og eliteidrett har et bruttoareal på 14 500 kvadratmeter (iberegnet tribuneområdet), går over fire etasjer, og har 22 tribunerader med plass til 5500 publikummere. Ishallen i Bydel Gamle Oslo er en av Norges 49 ishaller.

– Det har vært et uttalt mål at hallen viderefører og styrker det gamle amfiets rolle i norsk is-idrett. I formgivningsprosessen har det derfor vært tett dialog mellom oss, arkitekt og antikvariske myndigheter, for å sikre at de gode kvalitetene ved den gamle arenaen bringes videre. I planleggingsfasen av arenaen har miljøhensyn og energieffektivitet vært høyt prioritert. For selv om nye Jordal Amfi er betraktelig større enn den gamle hallen, vil den nye hallen klare seg med et mye lavere energiforbruk.

Overskuddsvarmen fra isproduksjonen blir lagret i egne energibrønner, som senere kan brukes til oppvarming.

Taket er dekket av et stort solcellepanel og sedumplanter. Sedumtaket vil både isolere bygget og absorbere regnvann, sier assisterende prosjektleder for Kultur og Idrettsbygg (KID), Kristina Bødal.

Over 6000 kvadratmeter større: 60 prosent lavere strømforbruk Den nye ishallen med passivhusstandard, vil kun ha 1/3 av strømforbruket til gamle >>

60

Jordal Amfi. Nytt forbruk er estimert til rundt 1,5 millioner kilowattimer i året.

Til sammenligning forbrukte gamle Jordal Amfi 4,5 millioner kilowattimer i året, som er rundt 60 prosent høyere energiforbruk.

– Islegging er veldig energikrevende, og skaper et stort overskudd av varme.

All overskuddsvarme fra nedkjølingen som ikke blir brukt, lagres i en energibrønnpark under kunstgressbanen ved siden av bygget. På taket er det bygget et solcelleanlegg på 687 kvadratmeter. I forprosjektet var produksjonen herfra estimert til å kunne dekke rundt 15 prosent av energibehovet, mens vi nå har endt opp med 7 prosent, sier Karsten Haugen, NCCs prosjektleder for nye Jordal Amfi.

Ventilasjonsanlegget sikrer at publikumsmassene ikke påvirker temperaturen ute på den islagte hockeybanen for mye.

Enova har bidratt med 22 millioner kroner til de mange ulike energieffektiviserende tiltakene på bygget.

– I et bygg som nye Jordal Amfi vil flere rom kreve oppvarming, samtidig som andre rom vil ha behov for mye lavere temperaturer, sier han.

Med sine rundt 14 500 kvadratmeter i bruttoareal, er nybygget vesentlig større enn gamle Jordal Amfi, som hadde et bruttoareal på cirka 8290 kvadratmeter.

– Vi har lagt stor vekt på at bygget skulle ha tilnærmet likt fotavtrykk til det gamle. Rundt 1000 flere mennesker får derfor plass i et mye mer kompakt bygg, som likevel har en enorm romfølelse, uten å beslaglegge mye mer plass i terrenget, sier han.

Glass skaper dynamikk: Bygget smelter sammen med landskapet Arkitektene fra Hille Melbye forteller det var en spennende utfordring å prosjektere en kompakt og funksjonell publikumsarena der de fleste arealene ligger godt under bakken, med kravene til energieffektivitet som ble lagt til grunn. Dessuten var det viktig å gi Nye Jordal Amfi flere arkitektoniske assosiasjoner til Gamle Jordal Amfi (tegnet av Frode Rinnan og Olav Tveten). Ny ishall måtte respektere sin forgjenger gjennom form og uttrykk.

– Byantikvaren ønsket i utgangspunktet å bevare det gamle amfiet på grunn av sitt arkitektoniske særpreg. Det hadde bratte og intime tribuner inspirert av antikkens teater, samt en asymmetrisk og stedstilpasset form i det skrå terrenget, sier sivilarkitekt Robin Rakke. >>

– NYE JORDAL AMFI

N o 3 2020

N o 3 2020

Vil du jobbe med spennende prosjekter? kontakt oss!

Stema har vĂŚrt byggeleder pĂĽ nye Jordal amfi for Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

stemaradgivning.no

62

– NYE JORDAL AMFI

N o 3 2020

Alle etasjer av bygget skal nærmest smelte sammen med nivåene i landskapet rundt. Taksløret bølger i takt med fallet i terrenget og gir følelsen av en mindre massiv konstruksjon, til tross for det store bygningsvolumet.

– Samtidig kaster ishallen minst mulig skygge på parken. I sydvest gjør taket et brått byks for å gjenspeile buen over det

N o 3 2020

gamle scenehuset. Det er kledd i sinkplater for å gi arenaen en visuelt lett og reflekterende avslutning mot himmelen, tilføyer sivilarkitekt Magnus Sandberg Johansen.

Den asymmetriske tribunen følger landskapet, og gjenspeiler noe av det gamle amfiet. Nå er tribunene delt opp i en nedre og en øvre tribune for å øke

NYE JORDAL AMFI –

63

tilgjengelighet og imøtekomme funksjonskrav.

– Buet kontra fasettert tribuneform skaper mer likeverdige sitteplasser uavhengig om man sitter på en langside, i en sving eller på en kortside, sier Sandberg Johansen.

En reflekterende glassfasade under taket skaper dynamikk ved å speile

parkomgivelsene. Fordi bygget ligger i en park hvor det ferdes mye mennesker, har det vært viktig med transparente strekk i fasaden.

– Aktivitet kan sees gjennom fasadene, og bidrar til å skape trygghet i parkområdet på kveldstid. Fra turvei og plassrom på nordsiden av arenaen, kan man se gjennom fasaden og inn i selve amfi- >>

– I et bygg som nye Jordal Amfi vil flere rom kreve oppvarming, samtidig som andre rom vil ha behov for mye lavere temperaturer.

Karsten Haugen

64

– NYE JORDAL AMFI

rommet. Under elitekamper vil blendingsgardiner trekkes ned over den transparente fasaden, og vil fungere som et omvendt sceneteppe, sier Robin Rakke.

Ingen standardoppskrift: Måtte tenke helt nytt om arenabygging Både NCC og Hille Mellbye skrinla alle standardiserte oppskrifter for oppbygning av et arenabygg. De fleste arenaer og stadioner i verden står på flatmark, og har ofte mye plass rundt seg. Nye Jordal Amfi ligger på en trang tomt og er godt «dyttet» inn i en forholdsvis bratt skråning.

De fleste rom er plassbygde – de er skreddersydde til den bølgende, ovale konstruksjonen. Rommene ble også tilpasset de høye energieffektiviseringskravene.

N o 3 2020

– Vi har prosjektert med over 50 veggtyper for å tilfredsstille brann-, klima-, konstruksjon-, akustikk- og generelle brukskrav. En annen utfordring har vært å gi nok rom til alt av teknikk som fyller denne kompakte maskinen av et byggverk. Nøkkelen for å løse dette har vært et tett BIM-samarbeid med de ulike tekniske rådgiverne, sier Magnus Sandberg Johansen.

Store deler av publikumsarealene ligger langt under bakkenivå, og designerne måtte derfor skape god logistikk for effektiv og trygg publikumsflyt.

– Normalt sett ligger vrimleområder ytterst mot fasaden, og med kiosker og toaletter inn mot hallrommet. På Jordal er det motsatt. Rømningssimuleringer har vært et nyttig verktøy for å få bekreftet at løsningene for publikumsflyt inn og ut av arenaen fungerer, tilføyer Robin Rakke.

Innen 2025 skal alle bygg- og anleggsprosjekter i regi Oslo kommune være fossilfrie, og har siden 2017 stilt krav til fossilfri byggeplass. NCC har på prosjektet kun brukt anleggsmaskiner som forbrukte biodiesel eller strøm. De store parkarealene og oppgravingen av Hovinbekken, er egne prosjekter i regi av Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten. /

Smart infrastruktur for Elbil-lading

WAGO 16mm2 Flatkabel - infrastruktur for Elbil-lading Fordeler med WAGO flatkabel:

• Kostnadsbesparende installasjon og svært rimelig ettermontering av nye ladepunkt • Systemet er kompatibelt med flere typer elbil-ladere.

• Senere tilkobling av elbil-lader gjøres raskt og enkelt ved å montere ny avtappingsmodul på flatkabelen Les mer her:

Kontakt oss eller din lokale elektroinstallatør for mer informasjon: Tlf: 22 30 94 50 Mail: winsta.no@wago.com

TAR LEDELSEN NÅR NORGE BYGGES

Vi er stolte over å ha vært med på å bygge den nye storstua Jordal Amfi.

HRP har levert prosjektledelse, byggeledelse og SHA-ansvarlig.

Med vår kompetanse ledes kompliserte byggeprosjekter trygt gjennom alle faser. Fra tidlig fase og inn i driftsfasen.

hrprosjekt.no +47 46 80 55 55 post@hrprosjekt.no

Utredning - analyse - kalkyler - prosjektering arkitekter - prosjektledelse - byggeledelse – SHA bærekraftsanalyser - sikkerhetsrådgiving

66

– PROFILEN

N o 3 2020

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

Bransjens kompass på bærekraft Arne Førland-Larsen (60) ble interessert i energisparing og miljø 30 år før det ble trendy i bransjen. Sivilingeniøren står også bak LINK Kompass, som skal hjelpe BAE-næringen med å skape mer bærekraftige bygg.

Mellom 1980 og 1985 studerte han til sivilingeniør med fordypning i energiøkonomi og inneklima ved Ålborg Universitetssenter i Danmark.

– Litt flåsete sagt så ville jeg nok frelse verden, for jeg ble tidlig opptatt av miljø og energisparing. I Danmark var energisparing stort på 1980-tallet, i kjølvannet av energikrisen med stopp på olje fra Midtøsten i 1973. Materialbruk og inneklima kom inn noe senere, og jeg arbeidet mye med dette på 90-tallet. Likevel tok det lang tid før flere av metodene ble kommersialiserte, og offentlig og privat næringsliv anerkjente dem. Norge var flinkere på riktig materialbruk før danskene, mens energiøkonomisering ikke var sentralt her i landet før rundt 2007.

Materialfokuset var ikke i sirkulærøkonomisk perspektiv - det viktigste var å velge materialer med få miljøgifter og lav emisjon. Særlig Grønn Byggallianse og FutureBuilt gir jeg æren for at bransjen for 10 år siden ble mer opptatt av miljøvennlige bygg og bedre bruk av materialer.

Få virksomheter hadde det da med i sine forretningsmodeller. Nå implementeres ofte et minimum av krav til materialer i bedrifters strategier, sier Arne FørlandLarsen, leder for Team Bærekraft hos LINK Arkitektur.

ZEB- Flexible Lab: Designet verdens første nullutslippsbygg I løpet av yrkeskarrieren har han vært energi- og miljørådgiver på prosjekter som Korpåsen omsorgsboliger Asker (FutureBuilt-bygg, nesten nullenergi og bygningsintegrert ventilasjon), rehabiliteringen av

Den tidligere amerikanske ambassade, Fyrstikkbakken (FutureBuilt-bygg, nesten nullenergi), Mesterfjellet skole (hybrid ventilasjon), Romsdal videregående skole i Molde (forenklede tekniske systemer og hybrid ventilasjon), Skatteetaten i Oslo (første passivhus-rehabiliterte kontorbygg i Norge). Og sist, men ikke minst: ZEBFlexible Lab i Trondheim (forskningslaboratorier for ventilasjon og nullutslippsbygg).

ZAB Flexible Lab i Trondheim, som stod klart høsten 2020, blir et kontorbygg hvor NTNU og SINTEF i samarbeid med Veidekke og LINK Arkitektur, tester ut ny nullutslippsteknologi. I tillegg blir det et av verdens første nullutslippsbygg. Arne Førlands arbeidsgiver har stått for arkitektur, landskapsarkitektur og arbeidsplassutforming. Men også for klimaregnskapet, energikonseptet og forslag til design av de fremtidsrettede ventilasjonsprinsippene.

– Med dokumentert klimaregnskap blir det et av verdens mest ambisiøse bygg i på klimagassreduksjon og er banebrytende, sier han.

Arne Førland-Larsen har vært dosent på Aarhus School of Engineering i en deltidsstilling, parallelt med andre arbeidsoppdrag. Her har han bidratt med utviklingsarbeid og undervist i integrert design av bærekraftige og energieffektive bygg. Han har dessuten skrevet en rekke veiledere for bærekraftig design av bygg.

– Min rolle nå for LINK Arkitektur er å få bærekraft ut i våre prosjekter og det er et bredt og spennende arbeidsområde.

Sirkulærøkonomi jobber vi aktivt med nå, >>

N o3 2020

PROFILEN –

67

Arne Førland-Larsen

68

– PROFILEN

N o 3 2020

N o 3 2020

PROFILEN –

69

ved blant å annet hjelpe arkitektene med å implementere sirkulær tankegang i designet, sier han.

såpebehandling). De har flettet sete av papirmateriale, som enkelt kan byttes ut.

De har godt design, som gir tidløshet og lang levetid. De kan vedlikeholdes ved å bruke lokal serviceindustri. De produseres lokalt og fraktes ikke halve kloden rundt, sier han engasjert.

– Men når bærekraft er så åpenbart nyttig på flere nivåer: Hvorfor ble ikke byggebransjen interessert i det tidligere?

– Det er et veldig stort spørsmål, uten et entydig og enkelt svar. Overordnet har bransjen planlagt altfor lineært og ikke sirkulært. Blant annet har man designet uten å ha helhetlige tanker om betydningen av materialer som kostbar ressurs. For få faggrupper har vært involvert, og de har i mange tilfeller ikke snakket nok sammen.

Det har ikke vært rasjonalisert på materialer, ei heller designet for ombruk.

For 20-30 år siden ble bygg ofte designet for behovene akkurat der og da. Men bygg som ikke er planlagt for behovene langt frem i tid er uheldig i miljøperspektiv, og det er også kostbart på sikt. En sirkulærøkonomisk planlegging designer bort svinn før bygget er oppført, sier han.

Historien om Wegner-stolene: Et lynkurs i bærekraftig design Lenge planla Førland-Larsen å bli økonom, men interessen for bygninger, energi, miljø og bærekraft ble for stor. Han fikk tidlig se hva godt håndverk hadde å si for kvalitet og varighet. Faren, Kristian Førland-Larsen, var møbelsnekker og ingeniør, og en ung Arne var ofte innom snekkeriet allerede som 3-åring. Han fikk sin første arbeidserfaring som 12-åring her i farens firma, Welløv og Ottesen AS i Randers.

– Her lærte jeg å sette pris på kvalitet, holdbarhet og funksjonell design. Mange danske designmøbler er konstruerte for å fungere lenge: Estetisk og funksjonelt sett, sier han.

Da Arne Førland-Larsen flyttet hjemmefra som 19-åring, fikk han fem Wegner-stoler av sin far og mor Inger Førland-Larsen. Arne Førland- Larsen kan avsløre at han aldri har trengt å kjøpe andre spisestuestoler.

– Stolene er et godt bilde på hvordan bærekraftig og miljøvennlig design bør være. De er laget av lokale, bærekraftige materialer. De er fleksible og kan brukes ved spisebordet, sofabordet og arbeidsbordet. De patinerer vakkert. De har lang levetid. De har enkle sammenføyninger som enkelt kan vedlikeholdes. De avgir ingen gasser, og vedlikehold er enkelt og billig uten bruk av sterke kjemikalier (kun

Ombruk av bygg gir store klimagasskutt Han minner om at så mye som 50 prosent av klimagassutslipp kan reduseres ved ombruk av bygg, og ved å bygge med klimagassreduksjon som mål. Før 80-tallet var materialene mye dyrere og arbeidskraften var billigere.

– Da brukte prosjekterende mer tid på å optimalisere byggene for akkurat den funksjonen som trengtes umiddelbart. >>

– Min rolle nå for LINK Arkitektur er å få bærekraft ut i våre prosjekter og det er et bredt og spennende arbeidsområde.

Arne Førland-Larsen

70

– PROFILEN

N o 3 2020

N o 3 2020

PROFILEN –

71

– Alt som er del av organismen, alt som er del av bygget, skal fungere godt sammen.

Arne Førland-Larsen

72

– PROFILEN

Senere fikk bransjen tilgang på altfor rimelige materialer, arbeidslønnen ble dyrere, og det var mulig å «sløse» uten at det hadde store økonomiske konsekvenser, presiserer han.

– Har det vært for lite innovasjon og kreativitet i BAE-næringen i Norge?

– Både ja og nei. Det kunne så klart ha vært mer innovasjon og kreativitet.

I Norge er det ofte en del motvilje mot å forsøke andre løsninger enn de man alltid har brukt. Dette er etter min erfaring særlig gjeldende i Norge, men med sammensatte årsaker. Noen av årsakene er rettslig ansvarsrett, gjeldende garantiordninger, ensidig bruk av preaksepterte løsninger, mangel på nysgjerrighet, og nok også litt «bekvemmelighet» - det er det enkleste, sier han.

Alle bygg er i tillegg avhengige av hvordan bestillere tenker om byggenes fremtidige rolle, i kombinasjon med lovgivning som motiverer til endring.

– Det er heldigvis en gradvis transformasjon på gang. Både private og offentlige bestillere tenker mer på bærekraft og miljø. Bevisstheten rundt miljø har blitt så mye sterkere, og FNs bærekraftmål har kommet høyt opp på forretningsagendaen til flere virksomheter.

Vi kan ikke «tvinge» bestillere til å ta riktige miljøvalg – men det trenger vi ofte ikke heller. Vi ser at bestiller er mer motiverte når bærekraft både lønner seg og er i vinden i samfunnet. EU, norske myndigheter og finansnæringen stiller også større krav til hvordan bygg skal utformes nå, sier Førland-Larsen.

Arne har vært, og er fortsatt, ansvarlig for utviklingen av LINKs eget bærekraftkompass; LINK Kompass (lansert i 2017).

Det brukes som et verktøy for å finne bærekraftige løsninger som omfatter

N o 3 2020

energibruk, miljøvennlighet, økonomi og sosial ansvarlighet.

– Det er et dialogverktøy som kan brukes til en rask screening for kundene, ofte som en kort workshop, tilpasset ambisjonsnivået til de vi jobber sammen med. Vi bruker det internt i konkurranser og ut til kunder, og holder på å implementere det som innledende verktøy for alle våre prosjekter, sier han.

– Er det en fasit? Hvordan designes bærekraftige bygg?

Arne Førland-Larsen forteller at estetikken alltid er en viktig byggkvalitet, fordi estetikk sikrer lang levetid. Bygget må også tilpasses stedet og konteksten for å være varig.

– Lang levetid er en av grunnpilarene i bærekraftig design. Bygget skal gi og ikke ta fra området det plasseres i. Kun slik bidrar bygget til sosial bærekraft og tar hensyn til samfunnet og menneskene rundt det. Til sist er det viktig at funksjonen følger byggets utforming. Bærekrafthensyn i bygget må være en naturlig del av byggets design – det må ikke fremstå kunstig påklistret, sier han.

Han mener et bygg må uttrykke bærekraften umiddelbart, gjennom alt fra samlet gjennomgående design-idé og konsept, til detaljeringen. Han beskriver et moderne og funksjonelt bygg som en velfungerende, «levende organisme».

– Alt som er del av organismen, alt som er del av bygget, skal fungere godt sammen. Ja, som en koordinert helhet av bygg og tekniske systemer. Spesifikt må designet følge funksjonen, og designet må utvikles i en integrert designprosess.

Konsepter og løsninger må vurderes, testes og velges i prosjektets tidlige faser.

Tidlige vurderinger må avdekke hva som bør brukes og ikke. Designvalg må testes, >>

N o 3 2020

PROFILEN –

73

74

– PROFILEN

Noo3 2020 N

N o 3 2020

PROFILEN –

75

velges og spikres i tidligfase for å unngå kompliserende og fordyrende omkamper i de neste byggefasene, sier han.

Design og valg av materialer må være basert på sirkulær og ikke lineær tankegang: Sistnevnte fører kun til bruk og kast.

– Alt i et bygg må være kortreist, uten miljøgifter, ha lave klimagassutslipp, ingen bruk av knappe ressurser, designet og produsert så lokalt som mulig og designet for å kunne vare lenge og vedlikeholdes.

Så må vi tenke ombruk av eksisterende bygg der det er mulig. LINK Arkitekturs kontor Kirkegata 4 i Oslo, er et eksempel på et funksjonelt og fleksibelt kontorareal i et eksisterende bygg. Bygget kan levere på vesentlige kvaliteter og krav, som angitt i Grønn Byggalianse og Enova’s nye «Veileder for bærekraftige leiearealer», sier Arne Førland-Larsen.

Byggenæringen står for rundt 40 prosent av forbruket av Norges energi, og forbruker rundt 40 prosent av materialene.

Materialbruk og energibruk gir klimagassutslipp og de må vi kutte ned på umiddelbart, mener Arne Førland-Larsen.

– Her er bærekraftig arkitektur et virkemiddel. Vi må videre ombruke så mange eksisterende bygg som mulig, for det gir klimakutt i dag. Når vi ikke kan ombruke, må vi bygge nytt med lavest mulige klimagassutslipp i den totale livssyklusen, sier han. /

– Bygg som ikke er planlagt for behovene langt frem i tid er uheldig i miljøperspektiv, og det er også kostbart på sikt. En sirkulærøkonomisk planlegging designer bort svinn før bygget er oppført.

Arne Førland-Larsen

«Bærekraftig nabolag med miljøvennlige boliger som folk har lyst og råd til å bo i»

Dolvik B4, Bergen

LINK Arkitektur står for arbeidet med områdeutvikling og ny helhetsplan.

— Kjetil Helland, Daglig Leder BoBy AS

linkarkitektur.com

N o 3 2020

DIGITALISERING –

77

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO VISUAL FONN

Skapte digitalt verktøy for bedre samarbeid på byggeprosjekter Jan Tore Grindheim fra Bømlo utviklet Fonn for å tilby BAE-næringen en brukervennlig og prisgunstig løsning. Målet er å få bedre oversikt og spare tid, men også å unngå misforståelser og kostbare feil.

Det digitale samhandlingsverktøyet skal passe for alle typer firmaer i bransjen.

78

– DIGITALISERING

N o 3 2020

– Tanken om å bryte ned barrierene mellom fagene og firmaene som arbeider på byggeprosjekter ga meg ideen om å skape en felles prosjektstyrings- og samhandlingsplattform.

Jan Tore Grindheim

Jan Tore Grindheim

N o 3 2020

DIGITALISERING –

Det norskutviklede, skybaserte systemet Fonn (tidligere kjent som Byggemappen), ble utviklet i 2017 og lansert i 2018.

– Fonn holder oversikten over alt på et prosjekt: Fra håndtering av dokumenter og tegninger, kommunikasjon mellom de involverte faggruppene, saker, avviks- og oppgavehåndtering til skjemautfylling, sjekklister, befaringsplaner og fremdriftsplaner. Er noe feil melder man enkelt fra ved å knipse et bilde, notere direkte på bildet, og legge feilmeldingen inn i systemet. Dette gir lav terskel for å melde fra om avvik. Brukervennlighet er helt sentralt, og enhver bruker ser bare det personen trenger å se, sier gründer og daglig leder, sier gründer Jan Tore Grindheim.

79

I Norge bruker blant annet BoligPartner, Hedalm Anebyhus og Telehus Fonn. I USA er Brinkman Construction og Roche Constructors brukere av systemet, og Dapatchi og Broadwing er blant de største kundene i Storbritannia. 80 prosent av kundemassen er fra Norge, men over 88 prosent av nysalg er fra utlandet.

Rorbru-frustrasjoner: Misforståelser gir mange feil Jan Tore Grindheim fikk ideen til Fonn da han i 2015 bygget seg rorbu på Bømlo, helt vest i havgapet i Sunnhordland.

– Blant annet måtte dusjen på badet tas opp igjen tre ganger. Rett og slett fordi den enkle beskjeden om størrelsen på dusjveggene aldri nådde frem til rørleggeren. Min opplevelse av bransjen er ikke unik: All informasjon om et byggeprosjekt må nesten alltid gjennom en lang kjede av personer og faggrupper. Det kan skape misforståelser og føre til at informasjon forsvinner helt. Min egen opplevelse med hva bransjen sliter med, ga meg et ønske om å skape et verktøy som kunne forenkle, sier han.

I 15 år arbeidet han med store prosjekter i olje- og gassnæringen, der effektivitet og kvalitet alltid var et overordnet mål.

Slik ble det kastet bort minst mulig tid og minst mulig penger.

– Derfor var jeg egentlig litt forbløffet over hvor mye tid og ressurser som sløses bort på grunn av lite effektiv og lite oversiktlig deling av informasjon på et byggeprosjekt, tilføyer han.

Etter å ha gjennomført en markedsundersøkelse fant Jan Tore Grindheim ut at «slik er det bare i byggenæringen».

– Tanken om å bryte ned barrierene mellom fagene og firmaene som arbeider på byggeprosjekter ga meg ideen om å skape en felles prosjektstyrings- og samhandlingsplattform. Gjennom støtte fra venner, familie, engleinvestorer og Innovasjon Norge startet utviklingen av Fonn i starten av 2017, sier han.

Foto: iStockphoto

Taper store summer og taper mye tid Han forteller at bygg- og anleggsbransjen er blant de minst digitale bransjene både i Norge og internasjonalt.

– Byggenæringen er kronisk underdigitalisert, og et fåtall har digitalisert prosjektgjennomføringen sin. I følge McKinsey er 18 prosent av omsetningen tapt kun på grunn av feil- og mangler i byggeprosjekter. Men digitalisering i seg selv kan ikke være det eneste målet, mener salgs- og markedssjef i Fonn, Daniel Skotheim. >>

80

– DIGITALISERING

Han presiserer at et digitalt verktøy skal utvikle et selskap, ikke innvikle.

– Det må være brukervennlig for at det skal være interessant å ta i bruk. Fonn har en full integrert BIM- løsning, men kan benyttes både med og uten digital tvilling, sier Skotheim.

For selv om BIM er et nyttig visualiserings- og planleggingsverktøy, er det et tungt verktøy å ta med seg ut i felt.

– Det er også veldig mange andre viktige oppgaver som må håndteres på et prosjekt, sier han.

Skotheim nevner den store byggebransje-undersøkelsen til McKinsey fra 2017. Den avslører at kun 1/3 av en håndverkers arbeidsdag er produktiv og effektiv.

– Dette fordi resten av tiden brukes på transport, flytting av materialer, søking og håndtering av informasjon og utbedring av feil og mangler. Alle byggeprosjekter er avhengig av tilgang på riktig informasjon og ikke minst oppdatert informasjon, sier Skotheim.

Hadde møte med Astrup: Vil gjøre bransjen mer bærekraftig Daniel Skotheim og Jan Tore Grindheim sier Fonn kan gjøre bransjen enda mer bærekraftig, fordi færre feil og misforståelser under byggeprosesser gir bedre gjennomføring i alle ledd. Resultatet blir mindre avfall, bedre avfallshåndtering og bedre materialhåndtering.

– Fonn er sertifisert som grønn norsk eksport gjennom Innovasjon Norges «The Explorer». Her bidrar vi til å oppfylle FNs bærekraftmål punkt 9 innen industri, innovasjon og infrastruktur. Men også punkt 12, som går på ansvarlig forbruk og produksjon, sier Grindheim.

I starten av oktober hadde Grindheim og Skotheim et møte med kommunalog moderniseringsminister Nikolai Astrup, om bærekraft og modernisering av BAE-næringen. De to ville gjerne snakke mer med Astrup om hvordan bedre samhandling og bruk av digital teknologi kan være med på å oppfylle bærekraftsmålene.

N o 3 2020

Daniel Skotheim

– Det ble et veldig godt møte om det sterke Proptech-miljøet i Norge, og hvordan det kan promoteres bedre internasjonalt. Et viktig poeng vi diskuterte var hvorfor det er viktig å ivareta den store delen av byggenæringen som ikke bygger store prosjekter. Disse selskapene trenger også systemer for digitalisering og effektivisering. Vi snakket også om offentlige anbud, der det nå blir startet et program som gjør det enklere for oppstartsbedrifter å kunne være tilbydere i slike, tradisjonelt, tunge prosesser, og det er med i statsbudsjettet, sier Jan Tore Grindheim.

De to sier norsk byggenæring har mye kompetanse og er i verdensklasse på sine ulike fagfelt. Med bedre digitale verktøy som gir oversikt tror de næringen enklere vil få til kostnadsbesparelser og bedre kunnskapsdeling på byggeprosjekter: Da blir det enklere å oppskalere.

– Bygg-, eiendoms- og anleggsbransjen har et enormt potensial: De kan skape nye eksportvarer for Norge. Noen av de fremste systemene innenfor digitalisering av byggenæringen er fra Norge. Spacemaker, BIMsync Catenda, Airthings og vårt eget firma, har allerede tatt betydelige markedsandeler, både nasjonalt og internasjonalt, sier Daniel Skotheim. /

Rom for en ny hverdag!

Mange barnehager, skoler og bedrifter står nå foran en ny og utfordrende hverdag.

Hvordan sikre nok plass på allerede hardt pressede arealer? Og hvordan være mest mulig tilpasningsdyktig i en krevende situasjon?

- Dessverre er virkeligheten slik at ikke alle bedrifter, barnehager eller skoler har tilstrekkelig areal til å gjennomføre normal drift etter de nye reglene. Men det finnes gode, kostnadseffektive og ekstremt fleksible løsninger på disse utfordringene, sier Runar Heistad, administrerende direktør i Expandia Norge - nordens største leverandør av midlertidige lokaler.

Med fleksible pakkeløsninger fra Expandia løses akutte behov på en forsvarlig, rask og rimelig måte. Kunden får tid til å planlegge mer langsiktig og fornuftig, og mulighet til å hele tiden tilpasse seg situasjonen i samfunnet forøvrig.

Flytt inn på 30 dager Expandia tilbyr moderne og fleksible modulære bygg for barnehager, skoler og bedrifter, som er innflyttingsklare på bare 30 dager. Modulene kan leveres i opptil tre etasjer, og i ulike skreddersydde varianter i høy kvalitet, til en fornuftig pris.

- Med ferdigbygde moduler fra Expandia er nye lokaler raskt på plass, og man sikrer både arbeidsmiljø, økonomi og konkurransekraft, sier Heistad.

Smidig og smart Expandia tar hånd om alt fra byggemelding, el, VVS og montasje, til løpende vedlikehold, forsikringer og service.

- Barnehager, skoler og bedrifter står foran en annerledes hverdag. Vi i Expandia jobber for at nettopp din hverdag skal bli litt enklere og bedre, avslutter Heistad.

Og det kan du lese mer om på expandia.no

Åsane VGS Det nye bygget til Åsane Videregående Skole skal ikke bare fungere som en topp moderne skole, men også kulturhus, bibliotek og tannklinikk.

Med sine 27 000 kvadratmeter har bygget kapasitet til å huse 1700 elever, om lag 500 personer i kultursalen, og en multisal (blackbox) med 150 sitteplasser. Bygget har også høye miljøambisjoner og kan skilte med både energiklasse A, passivhus standard, og ikke minst BREEAM Excellent-klassifisering.

Ved hjelp av et godt samarbeid fra alle entreprenører, rådgivere og andre dyktige fagfolk sto bygget klart til skolestart 19. August 2020.

Foto: Pål Hoff

Industriporter siden 1961

N o 3 2020

ÅSANE VIDEREGÅENDE SKOLE- OG KULTURHUS –

83

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO PÅL HOFF

Slik fikk de skole, kulturhus og bibliotek under samme tak Hvordan skapte de et flerbrukshus på 27.000 kvadratmeter som kombinerer bibliotek, videregående skole, kulturhus og tannklinikk? Og hvordan fikk de til 93 prosent gjenvinningsgrad på alt byggavfall? Vi snakket med menneskene bak Åsane videregående skole- og kulturhus, om veien frem til mål.

Arkitektene forteller det var en stor utfordring å få til et godt samspill mellom de mange funksjonene i et enormt bygg: Et bygg som skal inkludere og passe for alle de 41.629 beboerne i Bergensbydelen Åsane. «Hjørnesteinen» rommer yrkesskole, kulturhus, bibliotek, kafé og offentlig tannklinikk med 11 behandlingsrom. Siden alle funksjonene er like viktige, må de enkelt identifiseres, synliggjøres og være lett tilgjengelige.

– Bygget er svært kompakt med kompliserte konstruksjoner, lyd og akustiske forhold som blir utfordrende når verksteder, kultursaler, bibliotek og undervisning skal ligge side om side.

Som arkitekter tar vi alltid utgangspunkt i stedet og tomten. Harmoni og variasjon i form og uttrykk, gir en god relasjon mellom menneskene og stedet, sier Marlies Lekven, sivilarkitekt og partner for HLM Arkitektur i Bergen. Hun har vært prosjektleder for arkitektarbeidet.

Totalentreprenør er Contructa Entreprenør, Vestland fylkeskommune og Bergen Kommune (kulturdelen) er bestillere, mens HLM Arkitektur og b + b ARKITEKTER er designere. Renovasjonsselskapet Ragn-Sells håndterte alt byggavfallet. Flerbrukshuset til rundt 880 millioner kroner, åpnet i midten av august 2020.

Funksjonelt, men ikke upersonlig: Skapte varme med mye bruk av tre Med mange ulike og komplekse funksjoner var det utfordrende å ivareta den enkelte >>

84

funksjons behov og samtidig få til en god helhet, forteller Marlies Lekven og hennes samarbeidspartner på designet; Aina Lille-Langøy hos b + b ARKITEKTER. – Særlig i kulturdelen er organisering av ulike funksjoner avgjørende for funksjonell bruk. Dette er spesielt viktig ved store kulturarrangementer, der mange rom brukes samtidig til samme formål. Vi jobbet også iherdig med å få inn en human skala i en bygning som er svært stor, sier Aina Lille-Langøy, sivilarkitekt og partner hos b + b ARKITEKTER. For å skape en lun og vennlig atmosfære ble det derfor lagt stor vekt på bruk av tre.

– Tre som materiale skaper en varm tone og en menneskelighet i interiørene.

Her skal det være godt å være, samtidig som det er en effektiv og funksjonell bygning, sier hun.

Lille-Langøy sier det var viktig at bygningens form også gjenspeilet flerbruksfunksjonene.

– Et overordnet hovedgrep for å uttrykke fellesskapet, var å skape et stort, felles indre torg. Vi var opptatt av at bygget skulle være inkluderende og inviterende for de ulike brukergruppene.

Derfor valgte vi å legge den mest inkluderende funksjonen av alle, nemlig biblioteket, på husets mest eksponerte hjørne ut mot Åsanes mest sentrale byrom. Huset er organisert slik at ulike brukergrupper møtes, i torget, i amfiet, på broene, i kantinen og i biblioteket.

Siktlinjer gjør at man fra torget kan se alle elevenes aktivitet oppover i etasjene – og inn i verkstedene, sier Lille-Langøy.

En bydel med store kjøpesentre og mye biltrafikk Åsane som bydel har lenge vært preget av store kjøpesentre, mye biltrafikk og mange parkeringsplasser.

– Endelig får vi en ny møteplass som urbaniserer og skaper liv på bakkeplan for Åsanes over 41.000 innbyggere. Et bygg for mennesker i alle aldersgrupper, der du treffer eldre pensjonister, skoleelever, barnehagebarn og kunstnere i en herlig blanding. Et bygg som fremmer trygghet, sikkerhet og inkludering.

Hjørnesteinen skal fylles med kunnskap, læring, håndverk og kultur. Et bygg som lever fra morgen til kveld, alle dager, sier Marlies Lekven.

Hun sier kulturhuset fronter byen vakkert, med ornamentikk i gull, og store glassfasader som gir innsyn. Hovedinngangen kobler innvendig torg med et fremtidig utvendig torg. Rett utenfor er det bygget en spesiell sykkelparkering kledd i grønt. Verkstedene til yrkesfagene har fått bestandig teglfasade. Skolen i 3.

– ÅSANE VIDEREGÅENDE SKOLE- OG KULTURHUS

og 4. etasje har vedlikeholdsfri trefasade.

Kantinen og kafé har glassfasader mot det grønne i syd.

– Det er skapt atkomstplass og uteplasser med ulik karakter, aktivitetstilbud og kunst. Bygget tar miljøutfordringene på alvor, og er oppført som BREEAM Excellent, baserer seg på atkomst med kollektivtransport og tilbyr mange sykkelparkeringer både innendørs og utendørs, sier Marlies Lekven.

Fikk til 93 prosent sorteringsgrad under bygging Ifølge Ole Vidar Moberg hos Ragn-Sells, var det mulig å få til 93 prosent sorteringsgrad gjennom god planlegging mellom dem og kunden, slik at kontainere i riktige størrelser, til de rette fraksjonene, ble plassert på rett plass.

– Rapportene vi lagde for Constructa på gjenvinnings- og sorteringsgraden, ga viktig informasjon om hva overskytende materialer gikk til, og som bidrar til en grønnere industri, med mindre svinn, sier Moberg, som er salgssjef for Ragn-Sells Region Vest. >>

N o 3 2020

N o 3 2020

ÅSANE VIDEREGÅENDE SKOLE- OG KULTURHUS –

85

– Rapportene vi lagde for Constructa på gjenvinnings- og sorteringsgraden, ga viktig informasjon om hva overskytende materialer gikk til, og som bidrar til en grønnere industri, med mindre svinn.

Ole Vidar Moberg

86

– ÅSANE VIDEREGÅENDE SKOLE- OG KULTURHUS

N o 3 2020

– Bygget tar miljøutfordringene på alvor, og er oppført som BREEAM Excellent, baserer seg på atkomst med kollektivtransport og tilbyr mange sykkelparkeringer både innendørs og utendørs.

Marlies Lekven

N o 3 2020

ÅSANE VIDEREGÅENDE SKOLE- OG KULTURHUS –

87

God logistikk rundt tømming og bytting ga høy sorteringsgrad og mer kontroll på avfallsfraksjonene. Han sier mange tenker at avfallsbransjen hovedsakelig håndterer «søppel».

– Men egentlig bør man ikke kalle avfall for søppel, for avfall er ressurser. Det gir mange nye råvarer og bør inngå i et sirkulært kretsløp. De viktigste fraksjonene å sortere på større byggeprosjekter er trevirke, papp, jern og metaller, forurensede masser, gips, mineralull-isolasjon og blandet avfall til sortering. Alt dette gjenvinnes enten som energi eller går tilbake til næringskjeden, sier han.

BIM gjorde det enklere å planlegge og visualisere Prosjektleder Erik Sohlberg i Constructa Entreprenør, forteller at BIM ble benyttet i forprosjektet, prosjekteringen, planleggingen og under bygging.

– BIM har vært et godt verktøy i planleggingen av prosjektet, samtidig som det gir et bedre innblikk og visuell forståelse av bygget for byggherren og brukerne. Med mange kompliserte elementer og nødvendigheter, var bruk av BIM viktig for fremdriftsplanleggingen av prosjektet. Dette ble tatt videre til >>

– Tre som materiale skaper en varm tone og en menneskelighet i interiørene.

Aina Lille-Langøy

88

– ÅSANE VIDEREGÅENDE SKOLE- OG KULTURHUS

N o 3 2020

4D-simulering hvor vi koblet 3D-modellen med fremdriftsplanen. Visualiseringseffekten ved bruk av BIM er nyttig for alle parter i prosjektet. Modellen ble også benyttet som arbeidsunderlag for de tekniske fagene, sier Sohlberg.

En av de største utfordringene for entreprenøren under bygging, var å skaffe ulik tilkomst på flere deler av tomten, siden eksisterende skole var i bruk da prosjektet startet. Løsningen ble en god fremdriftsplanlegging og styring med tett oppfølging.

– I tillegg har flere spesialleveranser for de ulike brukerne skapt ekstra logistikk.

Det klarte vi holde kontroll på med tett dialog med brukere og leverandører.

Kombinasjonen av lokaler for både skole og kulturliv, innebar blant annet strenge krav til lyd og akustikk. Gode detaljer og kontroll med utførelse var viktig for å ivareta kravene, sier Sohlberg.

Prosjektleder hos Vestland fylkeskommune, Gunnar Hemre Ringheim, sier den nye storstua kommer til å gi Åsane et betydelig løft på flere måter.

– Vi tror det nye flerbrukshuset vil gi glede til veldig mange mennesker, på grunn av de mange ulike funksjonene samlet i et bygg, sier han. /

– Vi var opptatt av at bygget skulle være inkluderende og inviterende for de ulike brukergruppene.

Lille-Langøy

B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r

Ikke alt fra 60- og 70-tallet var like bra Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt.

Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning. Se ruteretur.no

Fortum Oslo Varme – en viktig bidragsyter for å nå klimamålene

Fremtiden er nå Oslo er en moderne by i sterk vekst, og med økt byggeaktivitet følger nye utfordringer. Byggherrer, utbyggere og leietakere stiller stadig høyere krav til energien som tilføres byggene, og til byggenes energiforbruk.

Utslippsfrie byggeplasser Byggvarme basert på fjernvarme er enkelt, forutsigbart, miljøvennlig og konkurransedyktig. Det er et godt klimaog miljøtiltak, som i tillegg har svært positiv effekt på den lokale luftkvaliteten.

Fortum Oslo Varme produserer og distribuerer fornybar fjernvarme og kjøling i Oslo-regionen. Et viktig prinsipp med fjernvarme er å benytte lokale energikilder. Vi bruker energi som allerede eksisterer, som for eksempel spillvarme fra avfallsforbrenning og overskuddsvarme fra byens kloakk. Fortum Oslo Varme har som mål å ikke benytte fossile energikilder under normale driftsforhold, og vi brukte ikke fossil fyringsolje i 2019.

Karbonfangst (CCS) Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud kan bli verdens første i sitt slag med fullskala karbonfangst. Ved realisering skal vi fange 400 000 tonn CO2 fra anleggets utslipp per år.

Kjøling Moderne bygg krever mindre tilført varme, mens kjølebehovet øker. I dag tilbyr vi en lokal kjøleløsning.

Ved hjelp av tilpassede ventilasjonsaggregater kan vi produsere komfortkjøling av fjernvarme. Denne metoden passer godt til blant annet næringsbygg, hotell- og handelsbygg. Fortum Oslo Varme er en aktiv utvikler av kjølenettverk i flere områder av Oslo.

Fortum Oslo Varme utvikler og tilbyr ressurseffektive løsninger innen oppvarming og kjøling. Vi kan bidra til at Oslo blir en grønnere og bedre by for oss alle sammen.

Les mer på fortum.no

Join the change

N o 3 2020

BOLIGBYGGING OG BÆREKRAFT –

91

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

OBOS og bærekraft: «vi må ta kraftig ansvar» OBOS jobber bredt med bærekraft, men det handler ikke bare om bygg – bomiljø og sosial bærekraft er viktige faktorer. Og eksisterende byggmasse må med.

Daniel Kjørberg Siraj

Vi spurte konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS om selskapets arbeid med bærekraft og hvordan OBOS har gjort bebyggelsen mer bærekraftig og fremtidsrettet.

– Vi jobber med dette på et veldig bredt felt, svarer Siraj.

– Vi har gjort strategivalg, forteller han, og fra 2015 har miljø og klima vært helt sentralt i konsernstrategien.

OBOS har jobbet systematisk over lang tid med bærekraft, og konsernsjefen understreker viktigheten av en bred strategi. Både små og store steg har vært nødvendig. For eksempel bestemte OBOS for ti år siden at de alltid skulle ligge et steg foran myndighetenes krav. Nå skulle de ikke lenger bygge det de måtte, alle prosjekter skulle ha et element som gikk et steg lenger.

Videre har OBOS i dag BREEAMsertifisering på alle næringsbygg.

På boligsiden har imidlertid arbeidet vært litt mindre systematisk, men det har vært jobbet med pilotering siden 80-tallet.

OBOS bygget for eksempel det første passivhuset i Oslo. Alle boligprosjekter rapporterer i dag på sin miljøhandlingsplan og fra 2019 ble BREEAM sertifisering innført for alle kommende boligprosjekter.

Men det handler ikke bare om selve byggene. Et bredere perspektiv som omfatter tiltak på bygget, byggets planer og omgivelsene rundt, anses som nødvendig. Konsernsjefen forteller at helhetlig planlegging og en veldig tydelig planstrategi har vært viktig. OBOS satser dessuten på knutepunktstrategi og å bygge kollektivnært. >>

92

– BOLIGBYGGING OG BÆREKRAFT

– Vi vil heller investere penger i kollektivnære punkt. Vi har planlagt kollektivt fra dag én.

Sosial bærekraft – Vi har enda høyere ambisjoner. Det går litt tilbake til røttene OBOS kom fra. Derfor satser vi på bærekraft så bredt, fortsetter Siraj.

– Vi jobber også med den sosiale bærekraften. Vi klarer ikke bygge bærekraftig samfunn bare ved å lage bærekraftige bygg, vi må også bygge bærekraftige samfunn der mennesker trives, understreker han, dermed er også satsing på bomiljø nødvendig.

– Hvis den sosiale bærekraften svikter, så har du ikke bærekraft. Derfor jobber vi mye med inngangsbilletten til boligmarkedet, forteller han, og da må det innoveres.

– Har vi nok tid?

– Vi må trykke på. Vi har som ambisjon at det vi bygger av boliger og næringsbygg skal være klimanøytrale i 2026.

Vi skal nå definere hvordan vi skal klare det.

Vi må ta kraftig ansvar, gjøre det på en skikkelig måte. Vi må steppe opp, vi kan ikke vente. Myndighetene, de kan legge press på oss. Men skal vi vinne, må vi ville det selv istedenfor å dyttes inn i et sett med regler, hevder Siraj.

Endring styrt av regler skrevet av byråkrater, har etter hans mening ikke alltid brukerperspektiv.

– Vi må sørge for at det er funksjonelt, understreker han.

For eksempel mener han «superinstallasjoner» er OK på næringsbygg med systemer for teknisk drift. Men i boligprosjekter må det sørges for gode løsninger som er lettvint å bruke.

N o 3 2020

Klimaansvar – Vi har alle sammen et ansvar. Det begynner med meg som forbruker, hva jeg etterspør, sier Siraj.

– Vi også som boligbyggere og byutviklere, vi kan ikke alltid respondere på etterspørsel.

Foreløpig er ikke etterspørselen på boligmarkedet så sterk og betalingsviljen er liten. Derfor mener han det faller på utbyggerne å sørge for en viss bærekraftstandard.

– Hva skal til for å komme i mål?

– Vi tror ikke Norge kommer i mål med klimaløsninger uten å ta med eksisterende boligmasse for å klare klimaløftet, fortsetter Siraj.

– Men vi kommer ikke dit bare med rapportering. Det må store offentlige incentiver til for å løse noe som skal monne for eksisterende byggmasse.

Vi kan ikke vente at privatpersoner skal investere. Og jeg tror ikke myndighetskrav er veien å gå, understreker han.

Det har tross alt med klimaansvar å gjøre. Konsernsjefen etterlyser omstillingsstøtte og overgangsordninger for boligeiere på lik linje med næringslivet.

Her mener han det også kan være fantastiske muligheter for næringsutvikling.

– Men da må det virkemidler til, ellers tror jeg initiativene dør.

Hva med lønnsomhet?

– På næringsbygg har det vært en lønnsom investering. Sparer du energi så er penger spart, fastslår Siraj.

Gode miljøprestasjoner er nødvendig i forbindelse med investering, men på boligsiden har det ikke skiftet ennå.

– Jeg tror det kommer, det er bare spørsmål om tid. Noen ting er jo bare >>

– Vi må ta kraftig ansvar, gjøre det på en skikkelig måte. Vi må steppe opp, vi kan ikke vente. Myndighetene, de kan legge press på oss.

Daniel Kjørberg Siraj

N o 3 2020

BOLIGBYGGING OG BÆREKRAFT –

93

94

– BOLIGBYGGING OG BÆREKRAFT

N o 3 2020

N o 3 2020

BOLIGBYGGING OG BÆREKRAFT –

95

rett å gjøre. Det er jo et verdispørsmål og for å ta vare på kloden. Samtidig er vi jo opptatt av at det skal være lønnsomt.

Sertifisering, derimot, mener han kan bli for byråkratisk. I et prosjekt krevdes bygging av lokal energiproduksjon for å få poeng, selv om det var sjøvarme tilgjengelig.

– Da gjør vi ikke kloke og rasjonelle valg, mener han.

– Har dere noen spennende prosjekter på trappene?

– Vi jobber jo med veldig mange spennende konsepter. Det største er Construction City, forteller Siraj.

På Ulven i Oslo bygger de et cluster for bygg og anlegg som skal ligge langt foran på bærekraft. Næringsbygget på 75 000 kvadratmeter skal romme 5000 arbeidsplasser og det skal blant annet brukes en høy andel gjenbruksmaterialer.

– Både bygget i seg selv og innholdet skal støtte bærekraft, sier han, ikke minst ved å samle næringen og gjennom kompetanseutveksling.

Et annet prosjekt er et sirkulært plusshus på Ammerud i Oslo.

– Det blir et spektakulært hus. Men hverdagsbygg er like viktig, understreker Siraj. >>

– Vi tror ikke Norge kommer i mål med klimaløsninger uten å ta med eksisterende boligmasse for å klare klimaløftet.

Daniel Kjørberg Siraj

96

– BOLIGBYGGING OG BÆREKRAFT

OBOS ser da også på hvordan øke bruken av tre som bygningsmateriale og tar sikte på å være størst på tre i Skandinavia.

Bransjen er villig – Egentlig tror jeg bransjen er på god vei og vil veldig mye. Jeg ser medarbeiderne våre er veldig motiverte. Det vi må finne er gode måter å kombinere lønnsomhet med bærekraft. Da må vi jobbe mer systematisk.

Vi må ta det litt steg for steg, for forutsetningene er forskjellige, sier Siraj, og det trengs metodikk for å identifisere gode tiltak.

OBOS har for eksempel utviklet en modell for å hjelpe boligselskaper med kartlegging. Når nå-status er kartlagt, kan man definere tiltak.

– Egentlig er jeg optimist, det er en bransje som ikke lenger stritter imot men ønsker å gå foran.

– Hvordan ser det ut fremover?

– Jeg tror den neste store fronten ikke går på energi, den neste store challenge er på materialsiden, svarer konsernsjefen.

N o 3 2020

Her samarbeider OBOS med Entra for å stimulere til etterspørsel av bærekraftige materialer.

– Vi prøver å bidra til etterspørsel av riktig materialtypologi. Det er også noe vi skal finne ut i Construction City, pluss hvordan man kan ombruke bygg.

Det er sikkert ikke alt som er revet som behøvde rives, sier Siraj, som mener det blir uholdbart å fortsette med å bygge om hele tiden.

– Vi må se på hvordan vi kan bruke om.

Hvordan etterspør vi areal, hvor mye endringer skal vi gjøre, er nødvendige spørsmål han mener må stilles.

Han ser det også som nødvendig å bygge tett og høyt for å redusere arealbruken.

– Det er ganske kontroversielt.

Jeg tror myndighetene må ta litt konsekvens av de ambisjonene de har. Så er det noe som må ofres. Noe kommer jo til å gå utover komfort og hvordan det ser ut, sier han.

– Det er alltid et kompromiss å gjøre.

Der må vi være bevisst. /

Nittedals Taktorv - fra grå til grønn by ®

Grønne tak i urbane miljøer skaper nye anvendbare flater til både rekreasjon og biologisk mangfold og i tillegg fanger vegetasjonen opp vann, svevestøv og miljøgifter.

K2 Høgskulen på Vestlandet hadde 4. september offisiell åpning. Da overrekte Statsbygg symbolsk nøkkel til HVL via Statsråd Henrik Asheim.

Bygget blir Vestlandets mest moderne undervisningsbygg med et klart miljøfokus.

K2 kan blant annet by på totalt syv lesesaler, fire auditorium, kafé, læringslab, simulatorrom og minikjøkken for studentene.

Bygget er et nullutslippsbygg som totalt skal redusere klimagassutslippet med 30 prosent sammenlignet med tilsvarende bygg.

Statsbygg ønsker å takke alle samarbeidspartnere, entreprenører og leverandører for et flott prosjekt!

Foto: Lars Christian Gomnæs

N o 3 2020

K2-BYGGET –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO L2 ARKITEKTER

K2: En kunnskapspark 2.0 Lykken er læring i åpent landskap. Med drøssevis av ladepunkter, selvsagt. Ikke rart elevene trives i det nye bygget på campus Kronstad i Bergen.

I høst fikk elever og lærere ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) «enda et praktbygg på campusen», ifølge høyskolen. Etter fem års planlegging og to års bygging «er K2 blitt Vestlandets mest moderne undervisningsbygg».

– Studentene mener seg litt bortskjemt.

De føler seg heldige, som får mulighet til å studere i bygget. De synes det er trivelig å oppholde seg der. Det er hyggelig å høre, innrømmer prosjektleder i Statsbygg Lars Christian Gomnæs.

Moderne og mobilt Fleksibilitet har vært et gjennomgangstema, med lettvegger og stort rom for endringer med tanke på fremtidig bruk og behov. Videre er ingenting skumlere blant elevene enn et flatt batteri, selvsagt.

– Det skal være lett å lade mobil eller laptop, hvor enn du oppholder deg i bygget. Vi har også valgt møbleringsløsninger som gjør at du ikke trenger å sitte i en lesesal eller i et stillerom. Du kan lese og studere i løsere områder, og likevel få gjort det du skal, sier Gomnæs.

K2 er også tilrettelagt for ulike typer undervisningsformer.

– Du kan enkelt streame forelesninger i et auditorium til studentene som sitter hjemme, eller benytte det som et vanlig auditorium med opp til 200 sitteplasser.

Det er et moderne bygg, som gir brukerne det de trenger for å kunne «leke seg litt» for å si det sånn.

Brukerne har fått et læringslaboratorie, som gir store muligheter «når det gjelder å utvikle ny undervisning eller nye, digitale arbeidsmåter», ifølge HVL. K2 har også et kursareal for etter- og videreutdanningsvirksomheten, samt et språklaboratorium for døvetolkutdanningen.

Studentene har også fått minikjøkken i hver etasje. >>

99

100

– K2-BYGGET

En helhetlig campus – I anbudet sa vi at K2 tydelig skulle høre til et sammenhengende campus. De prosjekterende måtte altså ta hensyn til K1.

L2 Arkitekter vant konkurransen, sammen med Kruse Smith Entreprenør.

– De var de eneste som viste prinsippskisser i sammenheng med eksisterende campus, forteller Gomnæs.

Prosjektleder Audun Nygard hos Kruse Smith mener de etablerte et velfungerende og godt samarbeid med Statsbygg, L2 Arkitekter, HVL og leverandørene Sweco og Lark. Fokus har hele tiden vært å skape det best mulige prosjektet, innenfor rammene.

N o 3 2020

– Tidlig involvering av brukergruppene og byggherre ble iverksatt for å identifisere hvordan prosjektet effektivt og innenfor økonomiske rammer best kunne innfri kravene til bygget, og med det sikre best totalverdi for prosjektet. Digitalisering av prosjektgjennomføringen (iPG) ga bedre oversikt og flyt i prosjektet, og alle involverte hadde god oversikt over fremdriftsplaner og endringer, sier Nygard. iPG (integrert Prosjektgjennomføring) er et digitalisert fremdriftsstyringssystem som omfatter alle fagdisipliner og som gjelder hele byggefasen. Løsningen er utviklet av Kruse Smith.

Kruse Smith benyttet BIM sync under hele prosessen. De testet også ut en ny

Foto: Lars Christian Gomnæs

– Det skal være lett å lade mobil eller laptop, hvor enn du oppholder deg i bygget.

Vi har også valgt møbleringsløsninger som gjør at du ikke trenger å sitte i en lesesal eller i et stillerom. Du kan lese og studere i løsere områder, og likevel få gjort det du skal.

Lars Christian Gomnæs

N o 3 2020

K2-BYGGET –

101

løsning for borring for innfestinger, med svært høy presisjon. Et høytytende ventilasjonssystem gir god energiutnyttelse, som gjør at det er selvforsynt fra taket og drifter seg selv.

– Akustikken er perfekt avdempet gjennom bruk av duktaplater i rekkverkene.

I tillegg er det brukt buer og svinger for å unngå harde flater med lydrefleks, forteller Nygard.

Statsbygg hadde også andre føringer, forteller Gomnæs: – Blant annet ønsket høyskolen at bygget skulle miljøsertifiseres i henhold til Breeam Excellent. Denne sertifisering er temmelig inngripende. Det var nok en betydelig utfordring for de prosjekterende. >>

Foto: L2 Arkitekter

Foto: Svein Rune Hansen

Foto: Lars Christian Gomnæs

102

Ledig og luftig Utfordringen gikk blant andre til Michael Ross hos L2 Arkitekter: – Det var viktig for oss å gjøre Kronstadplassen – eller campus foran K1 – ferdig.

Da ble det viktig at byggene «snakker samme språk», når det gjelder arealer og utforming i eksisterende anlegg. Vi måtte ta hensyn til materialbruk i K1, men samtidig skulle K2 ha et litt annet preg.

K2 skulle ikke være noen kopi. Vi ønsket blant annet å løfte fasadene ved inngangen. Der etablerte vi en café, som forsterker bruken av plassen.

Atriet gir en «wow»-faktor, mener Gomnes hos Statsbygg: – Når du kommer inn, ser du først et stort, åpent atrium. Det strekker seg opp alle fem etasjene. Der har arkitektene virkelig fått lov til å boltre seg. Det er mange flotte detaljer der, og mye trevirke.

I tillegg er det en grønn oase på den ene siden, med trær. Hele området blir svært luftig, for i tillegg til etasjene oppover har du over atriet et glasstak som sørger for naturlig dagslys hele veien ned i bygget.

En «ekstrem» utfordring Ross forteller at det også handler om overlappende funksjoner.

– Atriet gir luftsirkulasjon, men fungerer også som møteplass og læringsarena.

– K2-BYGGET

N o 3 2020

Atmosfæren er litt spesiell, med buede former og utstrakt bruk av treverk.

Stemningen der er veldig rolig og behagelig. Med overlappende funksjoner kan vi redusere areal som går med til kommunikasjon til et minimum. Målet er at alt areal skal brukes, og gjerne til flere ting.

– Hovedgrepet er veldig enkelt: Det var en gitt tomt, hvor vi skulle ha et så kompakt volum som mulig. Det gir et veldig godt utgangspunkt for energieffektivisering. Da skapte vi atriet, som gir et så stort fellesrom som mulig. Vi har ellers benyttet mye treverk inne, og store glassfelt i fasadene. Arbeidsplassene og læringsstedene ut mot fasadene har få bindinger. Vi bruker lettvegger, som enkelt kan fjernes. Alle faste installasjoner er satt i betongkjerner, slik at energibruken blir lavest mulig ved fremtidige ombygginger eller rehabilitering.

– Da Statsbygg lanserte dette prosjektet, kom de med mange strenge krav.

Byggherrer ønsker ofte å ha noe de kan skryte av i etterkant. De skal ha oppnådd noe, om det så er en streng miljøstandard eller andre ting. Utfordringene havner hos totalentreprenører og de prosjekterende, som oss arkitekter og de tekniske disiplinene. I så måte har K2 vært helt ekstremt, med alle disse kravene og samtidig begrensede muligheter. /

Vedlagt bilde er teamet fra venstre til høyre: Karin Hylin, Liliane Blankenburg, Michael Ross, Ivar Lunde (partner). Foto: L2 Arkiteter

– Byggherrer ønsker ofte noe de kan skryte av. Utfordringene havner hos totalentreprenører og de prosjekterende. I så måte har K2 vært helt ekstremt.

Michael Ross

Aleca, Themse

Solheimslien borettslag, Bergen

VARIG

MILJØVENNLIG Fasader for fremtiden Boligblokker utsettes for stor slitasje og røff bruk – både fra folk og omgivelser – det må fasaden tåle. Stenis vedlikeholdsfrie fasadeplater er miljøvennlige kvalitetsprodukter med ekstrem styrke og hele 60 års garanti. Bærekraftige, robuste og varige produkter lønner seg. steni.no

104

– BÆREKRAFTIGE BYGGEMATERIALER

N o 3 2020

– Det er potensielt store miljøgevinster i å gi produsentene lov til å jobbe innovativt. Ofte trenger bestiller hjelp til å ta de riktige beslutningene.

Anne Rønning

Anne Rønning

N o 3 2020

BÆREKRAFTIGE BYGGEMATERIALER –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO NORSUS

Bedre bestilling gir grønnere bygg Byggevareprodusenter sitter med kompetanse som ikke blir benyttet til felles beste i tilstrekkelig grad, mener seniorforsker hos Norsus.

– Gode bestillinger fra byggherre er viktig. Det samme er kompetanse hos entreprenør. Vi bør kunne regne dette som lavthengende frukt, forteller seniorforsker Anne Rønning hos Norsk institutt for bærekraftsforskning AS, tidligere Østfoldforskning AS, Norsus.

– I dag tar bestiller ofte en beslutning på et materiale fremfor et annet, uten egentlig å se det store bildet. Det er viktig at vi også får frem den kompetansen materialprodusenten faktisk sitter med, inn i de totale miljøvurderingene av et bygg. Kvalitet, egenskaper, ytelse og ikke minst samspillet mellom ulike materialer bidrar alle i den samlede miljøprofilen.

Varsler ny veileder for bestillere For å bedre bestillerkompetansen hos byggherrer, jobber Rønning og sentrale aktører med en veileder for NS 3720 (Metode for klimagassberegninger for bygg). Formålet er å rettlede byggherrer som ønsker å anvende standarden til beregninger av klimagasser. Beregningene bør være en del av beslutningsgrunnlaget i planlegging av byggeprosjekter. Det gjør det også enklere å få dokumentert klimagassutslippet når bygget er ferdigstilt.

– Hvis bestiller ber om en kjeller eller fasade med minst mulig samlet miljøbelastning, ville sammensetningen av materialer kanskje vært en annen enn om det i en tidligfase blir valgt et materiale som i seg selv har et lavt CO2-utslipp. Med andre ord: Bestiller du en bjelke, får du en bjelke med et gitt CO2-fotavtrykk. Bestiller du en funksjon, kan du få en løsning som er både økonomisk og miljømessig enda bedre.

Seniorforsker Rønning deltar aktivt i utviklingen av internasjonale standarder for miljøvurderinger, og hun sitter som nasjonal ekspert i flere komiteer i både ISO og CEN. Siden 2012 har hun vært convenor i ISO for arbeidsgruppen for Bærekraftig i bygg og anleggssektoren, og hun er godkjent verifikator av miljødeklarasjoner (EPD) for EPD-Norge.

BIM gir bedre bestillinger – Det er potensielt store miljøgevinster i å gi produsentene lov til å jobbe innovativt.

Kanskje koker dette ned til å være et kommunikasjonsproblem. Ofte trenger bestiller hjelp til å ta de riktige beslutningene. Bruk av BIM og andre digitale verktøy kan også være til stor nytte. Det kan hjelpe arkitekter og rådgivere til å koble design og miljøinformasjon sammen.

Det går imidlertid riktig vei, mener Rønning, som har jobbet med og i byggenæringen over drøyt 25 år. Hun merker en tydelig mentalitetsendring: – Tidligere var miljøhensyn noe aktørene måtte gjøre. Nå ser aktørene uten tvil viktigheten av bærekraft og sirkulær økonomi. Det har vært en tydelig kunnskapsbygging de senere år. Dette gjelder i alle deler av næringen, fra arkitekter til leverandører, entreprenører, rådgivere, eiendomsutviklere og byggherrer. Slik var det ikke da jeg begynte.

Statsbygg begynte å stille strengere krav for drøyt femten år siden. Det innebar et viktig veiskille. Senere er det kommet flere viktige drivere, som for eksempel ulike sertifiseringsordninger. Breeam er én av dem. >>

105

106

– BÆREKRAFTIGE BYGGEMATERIALER

N o 3 2020

Grønt er både bedre og billigere – I dag har vi et apparat som etterspør grønne produkter, og det er en vilje der ute til å tenke miljø. Det kommer på toppen av politisk vilje, og krav til miljøstandarder i bygg og på anleggsplasser.

Jeg sier ikke at vi er i mål, men viljen er stor i næringen. Ofte kan vi si at miljø og økonomi går hånd i hånd, for ressurser på avveie er dårlig økonomi. Det er ofte slik at hvis du reduserer miljøbelastningen, reduserer du samtidig dine kostnader.

Foto: iStockphoto

– Bestiller du en bjelke, får du en bjelke med et gitt CO2-fotavtrykk. Bestiller du en funksjon, kan du få en løsning som er både økonomisk og miljømessig enda bedre.

Anne Rønning

N o 3 2020

BÆREKRAFTIGE BYGGEMATERIALER –

107

– Lavere levetidskostnad er et fornuftig valg. Hvis materialer og produkter kommer med lenger levetid og mindre miljøavtrykk, vil det være aksept for en noe høyere byggekostnad - hvis dette gir en bedre totaløkonomi.

– Byggevareprodusentene er opptatt av sirkulærøkonomi og gjenbruk. Det blir produsert stadig mer modulbaserte materialer og produkter, som lar seg ombruke. Fremveksten av sirklærøkonomi som begrep, presser frem en annen type innovasjon i næringen. Det resulterer i nye produkter, eller bedre versjoner av eksisterende produkter.

– Vi må også huske på at langt de fleste byggene vi har i fremtiden er allerede ferdigstilt. Veldig mye av det byggenæringen skal gjøre fremover vil bli utført på allerede eksisterende bygningsmasse.

Det gir nye utfordringer, og et større behov for de gode løsningene innen ombruk og rehabilitering. En av utfordringene er at bygget skal understøtte det som blir kjernevirksomheten i det som er en fabrikk, en skole eller noe annet. Men det er ikke gitt at denne kjernevirksomheten vil være den samme gjennom byggets totale levetid.

– Vi må altså reise bygg som er så tilpasningsdyktige at de lett kan endre funksjon eller bygges om - for eksempel grunnet nye leietakeres behov. Ombygging skaper behov for nye materialer og skaper mer avfall. Dette er gir også miljøbelastninger. Ofte glemmer vi dette når vi skal vurdere hvor bærekraftige byggene våre er. /

BEST PÅ RÅBYGG!

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget!

Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktig bruk gir miljøgevinst.

Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering.

Con-Form byggesystem er bærekraftig, fleksibelt og fremdriftsbesparende med sin fordelaktige kombinasjon av plasstøpte konstruksjoner og fabrikkproduksjon.

Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667

www.con-form.no

N o 3 2020

BYGGRENHOLD –

109

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Byggrenhold: Støvelse gjør mester Med TEK17 og Breeam er skikkelig industrielt renhold blitt et krav, også under bygging.

Det merker de godt i næringen, blant andre hos Maid 4 You.

– Vi trenger ikke lenger selge inn byggrenhold i særlig grad. Det er blitt et langt større fokus på dette i næringen de siste fire – fem årene. Årsaken er at svært mye nå bygges etter Byggteknisk forskrift (TEK17), eller Breeam-Nor – Norges mest utbredte miljøsertifisering. Der er kravene til renhold tydelig beskrevet: Både hvordan og i hvilken grad bygg skal holdes rent, også i byggeperioden, forteller driftsjef for byggrenhold hos Maid 4 You, Skule Rønning.

– Profesjonelt renhold er viktig.

I prosjekter for det ikke er sørget for renhold og dokumentasjon under bygging, risikerer de å måtte gjøre ting på nytt: Ned med vegger, opp med sjakter, bare fordi de ikke på en riktig måte har fått dokumentert at det faktisk er rent der.

Vi dokumenterer jo det vi gjør.

Rent, tørt bygg – Forskjellen fra hvordan det var i næringen bare for noen år siden er stor. Tidligere vasket vi bare, og så var det rent – sånn visuelt. Men i et bygg er det mange hulrom. Det er hulrom over himling. Det er sjakter, og det er hulrom i vegger. Alt dette må være dokumentert rent, før det blir lukket. Innervegger, yttervegger, himling – alt. Dette er det blitt langt mer fokus på dette i byggenæringen. Likevel er det fortsatt noen aktører der ute som blir overrasket over hvor stor rengjøringsdelen blir i et byggeprosjekt.

Maid 4 You leverer det driftsjef Rønning kaller RTB: – Vi leverer rent, tørt bygg. Byggene skal være rene og ryddige, i hele >> Skule Rønning

110

– BYGGRENHOLD

N o 3 2020

N o 3 2020

BYGGRENHOLD –

111

byggeperioden. Det gjør at kvaliteten ikke forringes, og at arbeidsmiljøet er bra for alle de som skal jobbe der. Dette gjelder alle typer bygg; Leiligheter, kontorbygg, lager eller hva det skulle være.

Renhold på bygg under oppføring starter gjerne når det ikke lenger er «åpent».

– Vi er med i byggeprosessen stort sett fra det øyeblikket prosjekter går inn i «gul sone» - altså at bygget er tett. Litt i forkant av dette stadiet, kommer entreprenørene til oss. Iblant er vi også involvert litt tidligere, med folk som rydder ute.

Det kan dreie seg om flytting eller fjerning av gjerder, eller oppheng av belysning.

Vi sørger for å fjerne alt unødig støv.

Vi rydder etter andre, får ut alt søppel og alt annet som ikke skal være der, forteller Rønning.

– Noen steder ser det bra ut når vi kommer på befaring. Andre steder ser det ikke så bra ut. Uansett tilbyr vi en pakke, som gjør at de har ting på stell så snart bygget er tett. Vi sørger for at bygget er dokumentert rent og ryddig etter håndbok og standarder.

Tidligere brukte de litt andre materialer i bygg, og asbest er jo alltid et problem.

Det er ikke mye av det der ute, så det er ikke lenger noe vi støter på til vanlig.

Men det er ikke alltid slik at renholdet har vært godt nok i gamle bygg. Det kan dreie seg om gamle vinduskarmer eller steder hvor det har vært vanskelig å komme til.

Det kan gjøre jobben mer utfordrende for oss.

– Helse, miljø og sikkerhet henger veldig høyt i næringen. Det er jo også en del av RTB-filosofien: De som jobber på en byggeplass har krav på et støvfritt arbeidsmiljø.

Viktig med HMS – Det mest kompliserte er som regel himling. Det innbærer arbeid i høyden. Det kan være en utfordring. Det er alltid mer risiko der oppe, i for eksempel luftekanaler og sjakter. Dette må ikke bare være rent, men også dokumenteres før lukking. Det blir blant annet tatt prøver med støvdetektor, i henhold til krav.

– Rehabiliteringsprosjekter kommer med litt andre utfordringer, i tillegg.

Inne i «alle» større prosjekter – RTB-biten er ofte en mye større post enn selve byggrenhold-kontrakten. Dette har med hvor lang byggeperioden blir.

På Nasjonalmuseet har vi for eksempel nå jobbet i snart tre og et halvt år. Det er halvannet år på overtid. Etter hvert som bygget står ferdig, skal det holdes rent hele tiden. Når det blir store områder, løper det også mange timer.

– I «gul sone», før selve byggrenholder er gjort, rengjør vi alle fellesområder.

Dette er et ansvar som gjerne ligger hos entreprenøren, og de leier gjerne inn oss til det. Da støvsuger vi. Vi holder bygget støvfritt, og vi suger opp vann, dersom det er vått. Vanligvis gjør vi det to til tre ganger i uken. Etter byggrenholdet skal det ikke være mer støv når noen arbeider der. Selvfølgelig forekommer det, men da skal de som jobber der rydde etter seg selv. Det gjør de sjelden. De hyrer heller oss inn for å gjøre det for dem. >>

– Helse, miljø og sikkerhet henger veldig høyt i næringen.

Det er jo også en del av vår filosofi: De som jobber på en byggeplass har krav på et støvfritt arbeidsmiljø.

Skule Rønning

112

Tar alle typer prosjekt – Våre tjenester er mest interessant i forbindelse med de større byggeprosjektene, som Munchmuseet, Nasjonalmuseet, Nye Jordal Amfi og Deichmanske nye hovedbibliotek. Vi er stort sett inne i alle de store prosjektene. Vi er også så vidt i gang på nye Drammen sykehus.

Men de tar alle typer oppdrag.

– Vi utfører daglig oppdrag for de 10 største entreprenørene i landet.

Hovedsaklig gjelder det store bygg, og større leilighetskomplekser. Vi har renhold i hundrevis av leiligheter årlig, hovedsaklig for de større entreprenørene, blant andre JM, Betonmast, NCC, HENT og AF Gruppen. Vi har i dag 125 faste ansatte i vår avdeling for byggrenhold. Vi har mange ansatte, og bra kapasitet og kan stille med mye mannskap på kort tid når det kreves.

Med TEK17 og miljøsertifiseringer er altså renhold blitt et krav. Likevel; også i dette markedet gjelder det å levere kvalitet, og bygge opp et konkurransedyktig renommé.

– BYGGRENHOLD

– Vi har vært i denne bransjen i 14 år, men det er først de siste 7-8 årene vi har fått et godt fotfeste. Vi har et godt rykte som leverandør, spesielt på større og mer krevende prosjekter. Vi leverer det vi sier vi skal levere, og det vet alle de store entreprenørene. Renhold er ofte en av de minste kontraktene i et ellers stort byggeprosjekt. Samtidig er det en viktig jobb. Vi er de aller siste som er inne, før overtagelse for byggherre eller kunde. Entreprenør må ha tillit til oss.

De betaler for den tryggheten, for kunnskapen vår, og de flinke folkene som jobber her. /

N o 3 2020

N o 3 2020

BYGGRENHOLD –

113

– Renhold er ofte en av de minste kontraktene i et ellers stort byggeprosjekt. Samtidig er det en viktig jobb.

Skule Rønning

Trenger du et dekorativt, lyddempende designgulv?

Det innovative systemet MasterTop 1327-20db fra BASF er det eneste selvutjevnende PU-gulvet i verden som kan redusere trinnlyd med 20 dB. MasterTop 1327 gir stor fleksibilitet med hensyn til design og stort fargeutvalg - det igjen gir arkitekter en stor frihet for å kunne tilpasse sin design. Det slitesterke gulvet har høy gangkomfort og er velegnet til skoler, sykehus, kontorer m.m. Mastertop-produktene kan brukes i sertifiseringsordningene for bæredyktig bygg som BREEAM, DGNB og LEED. www.master-builders-solutions.com - Tlf.: +47 901 14 710

Vår referanse i Rotterdam (Nederland): Floating Pavillion

N o 3 2020

BÆREKRAFT –

115

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Strengere miljøkrav vil gjøre bransjen mer bærekraftig Direktør i EBA, Kari Sandberg, sier bransjen ønsker å ta ansvar på bærekraft. Hun mener lovpålagte klimakrav, i tillegg til flere motiverende insentiver fra myndighetene, kan gjøre bransjen enda bedre.

– Entreprenørene er godt rustet til å ivareta klimaforpliktelsene Norge har.

Medlemmene våre har vist at de kan levere godt på bygg og anlegg, og til høyere standarder enn myndighetsforskriftene krever. Medlemsbedriftene våre innen bygg- og eiendom har vært spydspisser på flere klimavennlige bygg de siste årene. Akkurat nå er EBA i gang med å utvikle en EPD-generator, som vi ønsker skal bli en faktabasert og troverdig oversikt over miljøprestasjonene til et bygg. Slik standardisering skaper forutsigbarhet og sikrer en viktig tredjepartskontroll. Vi er også med i en komité i Standard Norge, der veileder for standard for klimagassberegning, NS 3720, nå er i støpeskjeen. EBA har også utviklet en enkel miljøkravspesifikasjon som passer for enkle og mindre bygg, sier Kari Sandberg til Fremtidens Byggenæring.

Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) har 660 medlemsbedrifter.

Samlet omsetter medlemmene for 112 milliarder kroner i året. Bygg-, anleggs-, og eiendomsbransjen i Norge totalt, har en årsomsetning på rundt 350 milliarder kroner.

Strengere regelverk og motiverende insentiver Hun sier EBA ønsker at myndighetene får et strengere klimaregelverk, spesielt ønsker de nasjonale krav om klimabudsjett og CO2-regnskap for hvert eneste større bygg- og anleggsprosjekt i Norge.

– I regelverket for anskaffelser står det at man «kan» stille miljøkrav, men dette bør endres til «skal». Dessuten bør >> Kari Sandberg

116

myndighetene som bestillere kreve et nivå av BREEAM-NOR og CEEQUAL (anleggsbransjens svar på BREEAM. Red. merk.).

Bygg- og anleggsnæringen står for store CO2-utslipp globalt. I Norge forårsaket aktiviteter i bygg- og anleggsnæringen rundt 15 prosent av de norske utslippene i 2017, ifølge en BNL-rapport fra Asplan Viak. Krav til maksimale CO2 utslipp må skjerpes gradvis, sier EBA-direktøren.

– BÆREKRAFT

Kun slik vil spesielt de mindre aktørene får mulighet til å enklere omstille seg.

– Kommer det miljøkrav vil bransjen kunne levere, men det bør være mer romslighet i starten. Slik sørger vi for at så mange som mulig av foretakene kan imøtekomme dem. For å sikre god nok konkurranse på anbud, er det viktig å få flere med på konkurranser og kontrakter, sier hun.

N o 3 2020

På transport- og logistikk arbeider bransjen med å bytte ut flere maskiner og kjøretøy med modeller som går på fossilfri diesel, eller er helt utslippsfrie: – Her skjer utviklingen raskt, og spesielt når de miljøvennlige alternativene etterspørres mer og mer. Det må være god dialog med bransjen når kundene stiller krav, for næringen trenger forutsigbarhet. Utfordringen er fortsatt >>

N o 3 2020

BÆREKRAFT –

117

– Utfordringen med å få til ombruk på byggeprosjekter, er at man er avhengig av at det rives eller rehabiliteres et gammelt bygg med materialer som kan ombrukes i det nye.

Kari Sandberg

118

– BÆREKRAFT

N o 3 2020

N o 3 2020

BÆREKRAFT –

119

at noen maskiner har litt lang nedetid, og det finnes ikke sammenlignbare, effektive alternativer, sier Kari Sandberg.

God kommunikasjon øker effektiviteten og skaper bedre samarbeid. Men god kommunikasjon har også en annen, positiv bieffekt: Færre feil og mer bærekraft i prosjekter.

– I dag bruker mange av de større aktørene også visualiseringsverktøy og andre digitale verktøy som gjør samarbeidet enklere og bedre. Prosjekter med god tillit, godt samarbeid og kommunikasjon blir bedre på alle måter – også på bærekraft. Et bygg skal ikke kun fungere for bestilleren, det skal fungere for samfunnet, sier hun.

– Alle vet at rehabilitering er mer miljøvennlig enn å bygge nytt, og derfor må dette bli enda mer lønnsomt. Andre aktuelle insentiver kan være lavere dokumentavgifter og lavere byggesaksgebyrer. Vi anbefaler uansett alltid kundene å gjøre en behovs- og mulighetsanalyse for rehabilitering, på hvert enkelt prosjekt, sier Kari Sandberg.

Sirkulærøkonomi-tankegang på bygg- og anleggsprosjekter har kun nylig kommet sterkere inn. God kildesortering og materialgjenvinning er viktig, men ikke minst må byggherrene tenke optimal ressursbruk og planlegge for dette både på nybygg og eksisterende bygg og anlegg.

– Utfordringen med å få til ombruk på byggeprosjekter, er at man er avhengig av at det rives eller rehabiliteres et gammelt bygg med materialer som kan ombrukes i det nye. Logistikken blir viktig.

Rehabilitering og ombruk i stor skala har vært gjort av noen ambisiøse byggherrer i Oslo sentrum, blant annet av ENTRA. Et godt samarbeid mellom byggherre og entreprenør var her et av suksesskriteriene. Ombruk av materialer på mest mulig effektiv, lovlig og miljøvennlig vis, er krevende og ganske kostbart i Norge akkurat nå: EBA mener det viktigste akkurat nå er å sikre at vi dokumenterer digitalt alle materialer og løsninger som går inn i nye bygg og anlegg slik at fremtiden kan bli mer sirkulær, sier Sandberg.

For at materialgjenvinning, rehabilitering og ombruk skal fungere best mulig må alle involverte faggrupper på et prosjekt virkelig sette sirkulærøkonomi høyt på agendaen: Helt fra start. >>

Må bli mer lønnsomt å rehabilitere Det oppstår store mengder avfall fra bygg- og anleggsaktiviteter. Hele 24 prosent av de norske avfallsmengdene er knyttet til dette. De årlige mengdene varierer med aktiviteten i næringen.

– Det er et mål for næringen å minimere avfallet og sørge for høyest mulig materialgjenvinning og forsvarlig håndtering av det farlige avfallet. Her trengs drahjelp og insentiver for avfallsminimering og gjenvinning i form av krav i regelverk og ambisiøse byggherrer.

Av hensyn til klimagassutslipp og bedre ressursutnyttelse bør man prioritere rehabilitering fremfor rivning og nybygging, sier Kari Sandberg.

Hun mener gode insentiver fra myndighetene kan være hurtigere saksbehandlingstid av rammesøknader for rehabiliteringsprosjekter.

– Det er et mål for næringen å minimere avfallet og sørge for høyest mulig materialgjenvinning og forsvarlig håndtering av det farlige avfallet.

Kari Sandberg

120

– BÆREKRAFT

Avfall fra byggeaktivitet øker i Norge •

•

SSB-tall viser at 144, 6 prosent mer avfall fra byggeaktivitet i Norge ble deponert i 2018 enn i 2013.

313 171 tonn mer avfall fra rivning, nybygging og rehabilitering ble levert inn til deponering i 2018 (507 205 tonn), sammenlignet med året 2013 (207 371 tonn).

Avfall fra rivning og nybygging har økt mest siden 2004.

N o3 2020

N o3 2020

BÆREKRAFT –

121

– Arkitektene må interessere seg for å designe sirkulært. Det er viktig at entreprenørene kommer tidlig inn når bygg planlegges, slik at miljøvennlige materialvalg kan tas helt i startfasen.

Kari Sandberg

– Blant annet må arkitektene interessere seg for å designe sirkulært.

Dessuten er det viktig at entreprenørene kommer tidlig inn når bygg planlegges, slik at miljøvennlige materialvalg kan tas helt i startfasen, sier Kari Sandberg.

Verden er kun rundt 8,6 prosent sirkulær, viser tall fra Circular Norway.

Bygg- og anleggssektoren er en av

sektorene som har størst potensiale for å bli mer sirkulære, ifølge Deloittes rapport for Klima- og miljødepartementet (KLD).

– Rapporten er utarbeidet i anledning KLDs lansering av strategi for sirkulær økonomi i Norge i slutten av 2020. På sikt er målet at vi skal ha tilnærmet avfallsfrie byggeplasser, hvor alt ombrukes eller

gjenvinnes. En enkel metode for å bygge mer bærekraftig er å bruke byggevarer som i stor grad består av resirkulerte materialer. Om bestiller har tatt alle valg på løsninger og materialer når entreprenørene kommer inn, uten å prosjektere for ombruk, blir det utfordringer på å bygge sirkulærøkonomisk, sier Kari Sandberg. /

Permanent fallsikring NĂĽr sikkerhet og brukervennlighet er viktig

Les mer om vĂĽre bransjeledende systemer pĂĽ www.sfsintec.biz/no | +47 67 92 14 40 | no.info@sfsintec.biz

N o 3 2020

BÆREKRAFT –

123

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO NHH

Bærekraft: Gode idéer går rundt i ring Byggenæringen er på rett vei, men dagens gimmik må bli morgendagens standard. Fremtiden bør komme så fort som mulig, synes «bærekraftseventyrere» ved NHH.

Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen

124

– BÆREKRAFT

– Behovet for å bli mer sirkulære er noe byggenæringen har til felles med mange andre. Det vil ta tid på å få dette på plass som en naturlig del av virksomheten, på samme måte som i bil- eller tekstilbransjen. Sirkulærøkonomi skal ikke være en gimmik, som det i dag ofte er.

Løsningene må komme med minst like god kvalitet som i dag, og de må være like funksjonelle som de løsningene vi allerede har. Det blir også viktig å kunne konkurrere på pris.

Lars Jacob Tynes Pedersen er førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Han er mer folkelig sagt en slags «bærekraftseventyrer», sammen med kollega Sveinung Jørgensen. De er med andre ord blant landets fremste forskere på sirkulære og bærekraftige forretningsmodeller, samt at de sitter i styrer og diver egne foretak innen ombruk, samt gir råd og lederopplæring innen bærekraft, sirkulærøkonomi og forretningsmodellinnovasjon.

– Vi tilhører den kretsen av forskere som jobber veldig ekstrovert: Vi har et veldig tett samarbeid med næringslivet.

Forskningen vår dreier seg i stor grad om forretningsmodeller. Den type innovasjon krever at vi har fingeren på pulsen der ute.

Vi liker å sitte i styrer, og vi liker å gi råd, samt å sparre med næringslivsledere.

Vi sier ikke at dette er den eneste riktige måten, men dette er en måte å jobbe på som vi mener fungerer best i vår egen forskning.

N o 3 2020

Mye bra i byggenæringen Pedersen leder forskningsenteret Centre for Sustainable Business ved NHH, sammen med kollega og førsteamanuensis Sveinung Jørgensen: – Vi får ingen bærekraftig utvikling, uten bærekraftig forretningsutvikling. Det handler videre ikke bare om forretning og næringsliv; dette inkluderer også frivillige organisasjoner og offentlig virksomhet.

Men målet er alltid det samme: Hvordan demper vi negative konsekvenser, og hvordan øker vi de positive? Alt dette må inn i virksomhetenes strategier og forretningsmodeller. Vi ønsker å forstå kunder, eiere og investormiljøer.

Byggenæringen forsyner seg grovt av ressursene, lager mye avfall, og forbruker store mengder energi. Det er slike utfordringer Jørgensen & Pedersen elsker å jobbe med.

– Vi har hatt gleden av å sparre en god del med byggenæringen de siste årene.

Det er nok mye av årsaken til at vi har endt opp i oppstartsbedriften Nordic Circles, i samarbeid med arkitekter og andre som ønsker å levere grønnere materialer til byggenæringen, sier Pedersen.

– Vi har merket oss at næringen konsekvent omtaler seg selv som veldig konservativ, men vi blir slått av hvor mye spennende innovasjon som eksisterer i næringen. For oss virker det som om det er et veldig stort strekk i laget, mellom de som i størst grad har omfavnet grønne og sirkulære løsninger, gjenbruk, >>

– Vi tilhører den kretsen av forskere som jobber veldig ekstrovert: Vi har et veldig tett samarbeid med næringslivet. Dette er en måte å jobbe på som fungerer for oss.

Lars Jacob Tynes Pedersen

N o 3 2020

BÆREKRAFT –

125

Foto: iStockphoto

126

– BÆREKRAFT

modulære bygg og Smart hus-teknologi, og de som ennå står i startgropen. Det er veldig mange aktører i næringen som er kommet langt.

Mer enn «objektporno» – I byggenæringen er du på den ene siden presset på pris og kostnad. På den andre siden har du omfattende krav og reguleringer. Jeg forstår at mange aktører opplever dette som svært krevende.

Nettopp derfor ser vi at mye av innovasjonsaktiviteten «kommer inn fra siden».

Det kan være krav fra byggherre eller ny teknologi fra leverandører.

Sveinung har mange eksempler på nye, innovative forretningsmodeller i næringen: – Lendager i Danmark tar ikke bare ned gamle mursteiner, men lager nye, modulære enheter av dem. De har bygget opp et stort lager med vinduer. Dette tegner de inn i nye prosjekter, med eleganse. Det er altså ikke bare er resirkulering av «noe gammelt» de kan skryte av – objektporno – men at det er noe som har en skikkelig estetisk verdi i seg selv. De skaper et helt nytt uttrykk.

Vi ønsker å gjøre noe av det samme med stål i Nordic Circles.

– Ombruk er fortsatt på et pilotstadie, selv om vi ser flere spennende prosjekter.

Vi befinner oss på et tidlig tidspunkt i det som nok blir et voksende marked for gjenbruksprosjekter. Vi skal ikke se bort fra at det i ganske nær fremtid ser anbud hvor byggherre favoriserer tilbud som i en aller annen grad baserer seg på ombruk, sier Lars.

Arealer bør brukes på nye måter Sveinung mener det er plass til mange nye løsninger i næringen: – BOB i Bergen tilbyr en sosial modell der du eier gjennom å leie, et tilbud for de som tjener godt nok, men ikke har egenkapital. De kan leie i en periode, og den husleien blir da egenkapital. Det gjør at de på sikt kan ta over og eie leiligheten.

En annen god idé er utleie av fasader, altså på en måte «konvolutten» rundt bygget.

Dette kan du leie, med solcellepaneler og det hele. Slike smarte forretningsmodeller trenger vi mer av. Det gjelder alt fra strømstyring til gjenbruk av materialer og bygge modulært. Det eksisterer altså ingen enkeltstående løsning for hele denne kjeden.

Foto: iStockphoto

N o 3 2020

N o 3 2020

BÆREKRAFT –

127

– Smarte forretningsmodeller trenger vi mer av. Alt fra strømstyring til gjenbruk av materialer og bygge modulært. Det eksisterer ingen enkeltstående løsning for dennekjeden.

Sveinung Jørgensen

– Vi har inngått et samarbeid med et selskap som heter Willder, og de driver blant annet med noe som heter «kommersielt drevne fellesarealer».

Dette er en løsning for eksempel i bygårder der det er krav om forretningsvirksomhet i første etasje. Dette er ofte vanskelig, fordi det av ulike grunner ikke er mulig å drive en café der med overskudd. Idéen er å tilby ulike tjenester for folk. Det kan være et tilbud om ekstra soverom, for eksempel drevet kommersielt av en aktør som Olav Thon eller andre.

Det kan være utleie til kinodrift, eller

hobbyrom i kjelleren – driftet og utstyrt av for eksempel Jernia eller andre i den næringen.

– Dette løser problemet med at fellesarealer gjerne blir nedslitt over tid, dersom det ikke er kommersielle tjester bygget rundt det. Jeg tror denne type innovasjon må til, og det bør bygges inn i forretningsmodellene til disse borettslagene eller felleseiene hvor slike krav eksisterer. I sum gjør det attraktivt å bo mindre, men samtidig ha tilgang til mye mer. Du får tilgang til sosiale fellesskap, selv om det blir gjort kommersielt. /

Klassifiserte ståleller tredører?

Med en pålitelig partner finner du den rette.

Vi vet at dette med klassifisering av dører kan være vanskelig.

Kravene til brann-, lyd- og sikkerhetsdører varierer fra miljø til miljø. Spør oss hvis du er usikker. Vi er Skandinavias ledende produsent av klassifiserte stål- og tredører. Med kunnskapen vår sikrer du at det blir brukt rett dør i hvert tilfelle. Det gjør jobben din litt enklere. Og tryggere.

Les mer på daloc.no

N o 3 2020

MILJØ –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO BRAVIDA

Greenhub: Rask respons på sparkesykkel Bravida leverer tekniske tjenester via elektriske sparkesykler. Responstiden er raskere, og kostnaden for kundene går ned.

129

130

Dag Vidar Kvernbråten

– MILJØ

N o 3 2020

N o 3 2020

MILJØ –

I oktober lanserte installasjonsog serviceselskapet Bravida konseptet GreenHub, som gir miljøvennlige servicetjenester til kunder i sentrum av Oslo.

I tillegg til miljøeffekten får kundene raskere responstid og bistand fra et tverrfaglig team, forteller regiondirektør for service i Oslo hos Bravida, Dag Vidar Kvernbråten.

– GreenHub er en del av utviklingen i Oslo spesielt, med de utfordringene vi har her i byen med færre parkeringsmuligheter, vanskeligere tilkomst, utgifter til bomring og mye reisetid. Målet er å redusere disse ulempene, og bedre responstiden for våre kunder. I tillegg vil dette også redusere utslipp av CO2, i forbindelse med transport til og fra.

Ser muligheter i en «ny» by Kvernbråten forteller at GreenHub handler om å se mulighetene i markedet, fremfor begrensingene.

– I Oslo snakker vi i dag om bilfrie soner. Det blir redusert fremkommelighet med bil. Det gjør at vi synes Greenhubkonseptet passer godt inn akkurat nå.

Miljø og bærekraft blir stadig viktigere.

Vi ønsker å være en del av den positive utviklingen i den forbindelse. Vi har spurt oss selv hvordan vi kan gjøre denne utviklingen til noe positivt.

– GreenHub tilbyr de tjenster vi også ellers tilbyr i Bravida. Det betyr tjenester innen alle tekniske fag, alt som gir bygninger liv. Forskjellen er at vi gjør det i nærhet til kunden. Dette handler om hvordan vi bruker våre ressurser. Det er i vår næring et underskudd på faglærte ressurser. Da vil vi gjerne få mest ut av de ressursene vi har. Hvis 15 teknikere bruker en halvtime hver til og fra grossisten hver eneste dag - fordi de skal hente deler

131

- utgjør det fort 20 til 25 prosent av disse faglærte folkenes arbeidsdag. De bruker all denne tiden på å sitte i kø, og passere bomringer. Dette er i tillegg tid kundene betaler for. Det er mye bedre å bruke så mye som mulig av denne tiden ute hos kunden, der vi skaper verdier.

Tekniker på sykkel Alle som jobber i GreenHub vil bruke elektriske sparkesykler eller lastesykler.

Slik reduserer de både oppdragstid og utslipp.

– Det begynner å bli godt med alternative transportmidler. Vi har kjøpt inn ti sparkesykler, og fem sykler. I tillegg har vi bestilt tre lastesykler. Sparkesyklene er i drift, særlig på korte oppdrag – der vi ikke trenger så mye mer enn hva du får med deg i sekken. Videre har vi noen sykler med en verktøykasse foran. Der kan teknikeren laste opp inntil 150 kilo. Disse syklene er godt egnet på oppdrag hvor vi trenger litt mer materiell og verktøy, sier Kvernbråten.

I løpet av november kommer også lastesyklene på plass, som kan frakte inntil 500 kilo.

– Dette er sykler tilsvarende typen som også Posten bruker, hvor du kan ha med enda mer verktøy og utstyr. Det er viktig for eksempel for våre kjøleteknikere, som vanligvis har behov for litt mer verktøy enn hva en elektriker har på små oppdrag.

– Til vanlig går takstameteret fra det øyeblikket teknikeren setter seg i bilen.

Så skal teknikeren gjennom bomringer, og finne en parkeringsplass. Etterpå må han eller hun finne frem til kundens lokasjon.

Med GreenHub har vi i snitt en responstid på 12 minutter. Det betyr at vi vil være på plass før en eventuell konkurrent har fått parkert bilen. >>

– I Oslo snakker vi om bilfrie soner. Vi ønsker å være en del av den positive utviklingen i den forbindelse. Vi har spurt oss selv hvordan vi kan gjøre denne utviklingen til noe positivt.

Dag Vidar Kvernbråten

132

– MILJØ

Stor stas - internt og eksternt Kvernbråten forteller at ledelsen var litt engstelige i starten av prosjektet for at de ansatte ikke nødvendigvis ville være så begeistret for å gi slipp på servicebilen.

Slik er det imidlertid ikke blitt. GreenHub vekker interesse og begeistring.

– De ansatte liker dette. Vi har hatt folk både internt og eksternt, som har søkt seg til vårt nye miljøvennlige kontor for tekniske tjenester. De ønsker å jobbe der.

Det er blitt en magnet. Det drar folk til seg.

Ansatte har bedt om å få bytte arbeidssted til GreenHub, og vi har også mottatt søknader eksternt.

GreenHub kommer også miljøet til gode.

– Vi har regnet oss frem til et redusert utslipp på drøyt 20 tonn CO2 årlig, fordelt på de 15 teknikerne som jobber her. Nå jobber vi med grønnere varetransport og leveranse av materiell. Der er vi ikke helt i mål ennå, men vi jobber med våre grossister for å sørge for bærekraft også der. Tidligere i år kjøpte vi et selskap som heter Energibygg. De driver blant annet med rådgivning, og kan bistå med energikartlegging, energibehov og andre ting. Sammen med de tekniske løsningene våre, mener vi at vi er godt skodd for å hjelpe våre kunder til å bli mer miljøvennlige. Målet er å redusere energibehovet – også der ute hos kundene.

– Oppkjøpet av Energibygg gjør at vi kan tilby våre kunder en bærekraftig og miljøvennlig pakke. Vi gjør allerede vår del - gjennom å redusere utslipp, energibruk og avfall på byggeplassene. Samtidig kan vi gjøre mer i bygg, sammen med våre kunder. Det er definitivt der vi ser det største potensialet. Skal byggenæringen nå nullutslipp i 2030, er vi nødt til å gjøre investeringer i allerede eksisterende byggemasse. I tillegg må nye bygg reises på en smart og miljøvennlig måte. Med Energibygg kan vi tilby en totalpakke.

N o 3 2020

N o 3 2020

Flere GreenHubs på vei – Vi håper på åpning av en ny hub i Oslo allerede i løpet av neste år. Det er bare innen ring 1 drøyt 6 millioner kvadratmeter næringseiendom. Det er med andre ord definitivt plass til flere GreenHubs i hovedstaden. Vi har fått en positiv respons i markedet, og vi er i dialog med flere kunder allerede. Detaljene er ikke klare ennå, men det er spennende konsepter. /

MILJØ –

133

Gram Dampsperre Fornybart råstoff Gram Dampsperre er produsert med fornybart råstoff som gir et redusert 2

CO utslipp Gram Dampsperre produseres med heftekant for raskere montering og er aldrings- og UV bestandig.

Luft-, fukt- og dampsperre.

Gram Dampsperre er teknisk godkjent av Sintef og har samme egenskaper som tradisjonelle dampsperrer.

Råvare basert på Sukkerrør

Part of

tommen.no

N o 3 2020

BREEAM-NOR 2021 –

135

TEKST REDAKSJONEN FOTO GRØNN BYGGALLIANSE

Stor interesse for å bidra til BREEAM-NOR 2021 I en fersk rapport samler Grønn Byggallianse innspill fra over 500 aktører fra bygg- og eiendomssektoren, til neste versjon av BREEAM-NOR, Norges mest brukte miljøsertifiseringssystem for bygg. Når BREEAM-NOR 2021 nå begynner å ta form, inviteres sektoren til neste runde.

BREEAM har fått godt fotfeste i Norge og er landets mest brukte miljøsertifisering for bygg. BREEAM-NORmanualen er et verktøy for å bygge og dokumentere god kvalitet med fokus på miljø og bærekraft.

Gjeldende BREEAM-NOR-manual ble lansert i 2016 og har siden gjennomgått to mindre revisjoner. Nå utvikles en ny versjon for å kunne ta inn endringer i kunnskapsgrunnlaget, lovkrav og markedsutvikling.

Interessen for bærekraftige bygg har eksplodert de siste årene. BREEAM-NOR, verktøyet for å bygge og dokumentere god kvalitet med vekt på bærekraft, har fått godt fotfeste i Norge.

Ny og oppdatert versjon av verktøyet skal være ferdig november 2021. Byggog eiendomssektoren er invitert til å medvirke tett i utviklingen og det har de gjort. Ønsker å bevare den helhetlige tilnærmingen Over 500 personer fra hele verdikjeden har bidratt.

Innspills- og analyserundene har vist at BREEAM-NOR oppleves som et robust verktøy, med en helhetlig tilnærming til sentrale sider ved bærekraft. Verktøyet gir en sikkerhet for faktisk kvalitet, og er anerkjent av både eiendoms- og finansnæringen.

Innspillene viser også at sunt inneklima og lave klimagassutslipp oppfattes som to viktige kvaliteter innen bærekraft.

Mange mener dokumentasjonskravene er krevende, men samtidig blir tydelige og absolutte dokumentasjonskrav løftet >> Viel Sørensen

136

– BREEAM-NOR 2021

N o 3 2020

frem som en av styrkene til BREEAM-NOR. En annen utfordring mange påpeker er ulik tolkning av kravene og vanskelig teknisk språk.

– Dette blir viktige avveininger i videre arbeid. Den britiske BREEAM-manualen fra 2018 har gjort mange forenklinger som vi kan bruke som inspirasjon, sier leder for BREEAM i Grønn Byggallianse, Viel Sørensen.

Inviterer til referansegrupper Sørensen leder arbeidet med ny BREEAMNOR 2021, i tett samarbeid med BRE, som eier ordningen. Hun forteller om sterkt engasjement for å forme BREEAM-NOR. – Det gleder oss at sektoren tar eierskap og ønsker et ambisiøst verktøy for å bygge mer bærekraftig, sier hun.

Grønn Byggallianse inviterer nå sektoren til neste runde, der vi etablerer referansegrupper for hvert av kapitlene i manualen. Gruppene vil gi innspill til blant annet krav, nivå og dokumentasjon.

Arbeidet starter opp 11. november, og innebærer månedlige møter frem til april. Deretter blir det åpen høring om den nye versjonen. /

Målene for nye BREEAM-NOR •

• •

BREEAM-NOR 2021 skal gjenspeile gjeldende «beste praksis» i Norge og være en driver for nytenkning i planlegging og bygging for miljø og økt bærekraft.

Nasjonale tilpasninger skal være godt gjennomarbeidet.

Utviklingsprosessen skal sikre bred forankring og engasjement.

A R K I T E K T U R AV H Ø Y K VA L I T E T M E D VA R I G E L Ø S N I N G E R Annonse, print, Fremtidens byggenæring, oktober 2020, Stein Halvorsen Arkitekter AS.indd 1

STEIN HA LVORSEN ARKITEKTER A S

www.steinhalvorsenarkitekter.no

25.09.2020 12:42:37

N o 3 2020

MILJØ –

TEKST REDAKSJONEN FOTO GRØNN BYGGALLIANSE

Nordisk gjennombrudd for svanemerket renovering Etter langt forarbeid kom endelig gjennombruddet for svanemerket renovering på Island og i Danmark. Når følger Norge etter?

Endelig er det klart for de første svanemerkede renoveringsprosjektene.

Byggeaktører på Island og i Danmark var i spurtoppgjør og krysset målstreken helt på likt: På Island fikk Retir godkjent sin første svanemerkede renovering av et kontorbygg, mens danske Arbeidspensjonskassen PKA (med entreprenøren RG2) fikk lisens for renovering av et boligbygg.

– Opp gjennom årene har vi fått mye erfaring med Svanemerket på nybygg.

Svanemerket er et kraftig verktøy for å drive lønnsomt, for når man er i forkant og godt forberedt, sparer man penger.

Samtidig er det jo en uavhengig merkeordning, noe som i seg selv er en viktig kvalitet. Derfor er vi både glade for og stolte av å være med på et av de første svanemerkede renoveringsprosjektene i Norden, sier Jan Hedin, eier av RG2.

Oppskrift for redusert miljøbelastning Svanemerket, som er det offisielle miljømerket i hele Norden, stiller strenge og helhetlige krav til renoveringsprosjekter. Dette gir både lavt energiforbruk og godt inneklima i det nyrenoverte bygget. Svanemerket sikrer at alt avfall blir riktig håndtert og at nye byggevarer lever opp til strenge miljø- og helsekrav. Svanemerkets krav legger også stor vekt på gjenbruk av byggematerialer.

– Vi må både redusere klimabelastningen vår og redusere mengden ressurser vi bruker, både for å stagge endringene og for å holde oss innenfor planetens tålegrenser. Skal vi lykkes med dette må vi få opp takten på renovering, >>

137

138

– MILJØ

N o 3 2020

En svanemerket renovering garanterer at bygget:

ikke bare bygge nytt. Svanemerkets krav til renovering gir entreprenører og andre en oppskrift på hvordan konkrete prosjekter kan få til akkurat dette. Nå håper vi at norske aktører i byggebransjen følger etter sine nordiske kolleger, sier fungerende direktør i Miljømerking Norge, Anne-Grethe Henriksen. /

• •

•

•

•

Er like energieffektivt som et nybygg Har et godt innemiljø og lave emisjoner av farlige kjemikalier Har blitt miljøkartlagt og helseog miljøfarlige stoffer og farlig avfall har blitt håndtert korrekt Byggprodukter, materialer og kjemiske produkter oppfyller strenge miljø- og helsekrav Renoveringen har fremmet gjenbruk av byggprodukter og materialer

Svanemerket renovering versus andre renoveringer • Mer omfattende tilstandsanalyse og miljøkartlegging. Svanemerket krever kjemisk analyse av flere stoffer enn det som er vanlig i ordinære miljøkartlegginger, i tillegg til at grenseverdiene for uønskede stoffer er lavere enn myndighetskravene.

• Det skal lages en plan for hva som skal bevares og gjenbrukes av bygningsdeler/materialer.

• Svanemerket utfører 3. partskontroll av tilstandsanalysen, miljø saneringsrapporten, fuktkart leggingen, avfallsplanen og sluttrapport for gjennomført sanering.

• Kompetansekrav til miljøkart leggeren, fukt- og innemiljøsak kyndig.

– Svanemerket er et kraftig verktøy for å drive lønnsomt, for når man er i forkant og godt forberedt, sparer man penger.

Anne-Grethe Henriksen

M A N G F O L D

O G

07 Media As, Oslo

K V A L I T E T

G O D T

S A M A R B E I D

RIMEX® Rustbestandige fasader for fremtiden

Ideelle fasadeplater med dynamiske og levende farger Astrup AS leverer rustbestandige metallplater fra Rimex Metals Ltd. (UK). RIMEX® produserer dekorplater til fasader, offentlige rom, næringsmiddel, kjøledisker, storkjøkken, heiser, interiør m.m.

State o the Ar f t

Kontakt oss for mer informasjon og pristilbud!

Astrup AS: Tel: 22 79 15 00, Postboks 8 Haugenstua, N-0915 Oslo, Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo, E-post: astrup@astrup.no Salgskontor: Oslo 22 79 15 00, Skien 48 99 88 95, Stavanger 51 32 51 80 Bergen 55 50 61 80, Ålesund 70 15 36 60, Trondheim 92 67 96 05

Heisløsninger tilpasset både bygg og behov!

For mer informasjon ta kontakt på 21 97 97 50, send en mail til ordre.home.no@thyssenkrupp.com eller besøk oss på www.tk-encasa.no.

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no